id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_9133e42c17fcfe0e435cdcfc49cc154a42b17195_11 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.921 | ECON 4245 – Lecture 2 – Autumn 2007 – Henrik Borchgrevink Myers and Majluf (1984) which you're only supposed to know chapter 1 and 2 of. Their idea, as presented in Harris and Raviv p. 307 is as follows: (also presented in a similar fashion in Gibbons "A primer in Game Theory" page 205-207) (and parallel to Daniel and Titman (1995)) Firm insiders (manager) knows more than outsiders (outside investors). a hidden information problem about - the value of the firm (assets in place), and/or - the value of a new project (we will study this one) This, we will see leads to The Pecking Order hypothesis of capital, namely: Internal funds is better than Debt which is better than Equity Why? we use a signaling game model to explain: Using game theory, having both uncertainty and a time sequence, using the solution concept Perfect Bayesian Equilibrium. That is, both strategies and revised beliefs are in equilibrium. (A player's action typically affects other players' payoff and beliefs.) |
maalfrid_cd57c791489802a7eec84357ae9fa8b9fb2c4ba3_4 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.912 | Sammendragstabeller 1951-1955 og 1956-1960. XVIII. Døde etter kjønn, alder og de viktigste årsaker i 1951-1955 226 XIX. Døde etter kjønn, alder og de viktigste årsaker i 1956-1960 227 XX. Dødsfall etter dødsårsak blant barn i første leveår. Fylker. 1956-1960 228 XXI. Dødsfall av ondartede svulster etter lokalisasjon i 1951-1955 230 XXII. Dødeligheten av ondartede svulster etter lokalisasjon i 1951—1955 231 XXIII. Dødsfall av ondartede svulster etter lokalisasjon i 1956-1960 232 XXIV. Dødeligheten av ondartede svulster etter lokalisasjon i 1956-1960 233 XXV. Dødsfall av hjerte- og karsykdommer etter diagnosegrupper i 1951—1955.. . 234 XXVI. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer etter diagnosegrupper i 1951-1955 235 XXVII. Dødsfall av hjerte- og karsykdommer etter diagnosegrupper i 1956-1960... 236 XXVIII. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer etter diagnosegrupper i 1956-1960 237 XXIX. Dødsfall av astma og sykdommer i åndedrettsorganene i 1951-1955 238 XXX. Dødsfall av astma og sykdommer i åndedrettsorganene i 1956—1960 239 XXXI. XXXII. Dødsfall ved ulykker etter de omkomnes kjønn, alder og sivilstand. Riket. XXXIII. Selvmord etter kjønn, alder og sivilstand. Riket. 1946-1960 242 XXXIV. Selvmord etter dødsmåten. Menn, kvinner, riket, bygder og byer. |
maalfrid_1c94d16bce581776b66227752f222a39837570c3_0 | maalfrid_ptil | 2,021 | no | 0.801 | Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Hovedgruppe Oppgaveleder T-3 Trond Jan Øglend Deltakere i revisjonslaget Dato JEJ, TJO 01.07. Vi førte tilsyn med OKEA vedrørende ansvar, kompetanse drift og vedlikehold av kommunikasjonssystemer den 18. til 20. mai 2020. Tilsynet var opprinnelig planlagt utført som en revisjon i OKEA sine lokaler i Kristiansund og offshore på Draugen. Grunnet restriksjoner i forbindelse med Covid-19 måtte dette tilsynet utgå. Revidert tilsyn ble gjennomført på video ved bruk av digitale samhandlingsverktøy. Tilsynet var bra tilrettelagt fra OKEA sin side. Tilsynsaktiviteten til Ptil er forankret i Arbeids- og sosialdepartementets tildelingsbrev til Petroleumstilsynet, kapittel 3.1 om at risikoen for storulykker i petroleumssektoren skal reduseres. Oppfølgingen skal være systemorientert, risikobasert og komme i tillegg til næringens egen oppfølging. Kommunikasjonssystemer er en viktig risikoreduserende faktor ved ulykker og hendelser, og en integrert del av den daglige driften. Det er derfor viktig å ha robuste tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger som sikrer nødvendig intern og ekstern kommunikasjon til enhver tid. |
maalfrid_2e0a3b543c7b0c2084ae3b81f80e1547308e46d2_533 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.157 | 114 I 115 I 116 I 117 I 118 J 119 1 120 121 Funksjonærer (forts.) 7. Embetsmenn og høyere funksj.. (forts.) 8. Lærere, underordnede Antall skattytere Antatt formue Antatt Inntekt Skattbar inntekti Samlet komm. formuesog inntektsskatt Gjennomsnittlig Antatt inntekt Skattbar inntekt Komm. form.- #og innt.sskatt Kr. Kr. Kr. Kr. Bindal 849 33 54 700 228 Brønnøy 390 29 102 900 133, 205 109 773 19 622 &mina 694 28 24 060 107 350 83 319 14 677 Velfjord..... . .. 1 189 25 46 250 100 125 81 436 14.223 Vega 2 448 32 92 000 97 150 73 304 13 195 Vevelstad 9 14 100 28 250 20 598 3 661 Brønnøy d 1 020 156 333 950 583 971 459 894 81 606 Tjøtta 899 40 150 300 149 875 116 005 20 902 Stamnes 1 177 76 170 900 435 900 353 382 64 422 Leirfjord 22 94 500 84 175 62 471 11 310 Alstahaug 30 102 200 131 325 104 025 18 613 Hersiy 1 517 40 88 400 130 300 97 709 17 453 Nordvik 18 22 950 56 414 . .43 767 7 752 Vefsn 1 370 38 120 800 174 625 131 215 23 446 Grane 56 109 500 274 750 223 910 38 501 Drevja 24 12 200 115 775 93 455 15 936 Hattfjelldal 927 17 34 500 76 875 59 820 10 603 —Alstahaug d. • • • 1 180 361 906 250 1 630 014Í 285 759 228 938 Nesna 1 136 38 140 500 168 800 132 676 23 906 Donnes 25 66 740 82 999 60 805 10 908 Hemnes 851 37 302 700 246 895 215 655 39 648 Sør-Rana 906 25 53 150 107 985 87 630 15 548 Elsfjord 18 15 450 82 675 68 995 12 135 Korgen 21 25 300 104 067 81 537 14 370 Nord-Rana 1 132 89 162 800 485 625 414 577 73 436 Lurøy 820 52 144 850 170 589 135 404 24 275 Træna 11 11 900 31 888 24 322 4 294 Rødøy 721 38 115 700 131 630 100 542 17 909 Meløy 2 076 126 361 500 606 787 497 527 81 570 Rana d 1 247 480 1 400 590 2 219 94011 819 6701 317 999 Bodin 1. 200 131 668 900 576 160 445 343 78 347 Gildeskål 940 95 373 000 382 250 311 739 56 688 Beiarn 245 28 143 300 92 050 62 395 11 764 Skjerstad 389 31 163 700 148 435 118 440 21 381 Fauske 2 365 166 376 200 912 150 744 375 120 936 Mulig tilleggsinntekt ikke tatt med. |
maalfrid_95561f93bd35fd3bca3a718a6ebbcde5fa1bb7e8_0 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.513 | Er overskudd av energi et problem? Nils Kristian Nakstad, adm. direktør Enova Norges energidager13. |
maalfrid_f3dd5bf32446fa6eec7718dd6fac9bc4f9ffc05a_76 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.271 | The average number of live-born children born to a woman passing through the child-bearing period exposed at each age to the existing fer- # lilly but not exposed to mortality. Total of one-year age-specific fertility rates 15-4g years. Source: t'405 Population Statistics 1996 Volume Ill. More information: Division for Population and Education Statistics. IO Total fertility rate. County Whole country østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sør-Trøndclag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Population 53 Total fertility rate1. County Çoiin1 1971-/5 1976-8G 1991-e5 1986-90 1991-95 1992 1993 '994 '995 1996 The whole country. .. 2.24 1.77 1.68 1.82 1.88 1.88 1.86 1.87 1.87 1.89 Østfold ,.,....,,. 213 1.68 1.54 1.66 1.72 1 74 1.77 1.65 1.72 1.75 Akershus 2.06 1.61 1.54 1.78 1.82 1.84 1.81 1.78 1.82 1.81 Oslo 1.67 1.43 138 1.63 1.71 1.70 1.69 1 71 1.72 1.71 Hedmark 2.08 1.57 1.52 1.65 1.75 1.77 1.75 1.61 1.73 1.75 Oppland 2.19 1 62 1,53 1.65 1.72 1.79 1.70 1.68 1.69 1.66 Buskerud 2.11 1.63 1.59 1.72 1.74 1.72 1.69 1.75 1.74 1.75 Vestfold 2.13 1.67 1.5] 1.76 1.78 1.82 1.75 1.77 1.77 1.78 Telemark 2.18 1 73 1.66 1.78 1.77 1.80 1.72 1 76 1.77 1.80 Aust-Agder 2.47 2.00 1.86 1.87 1.89 1.87 1.87 1.81 1.85 1.93 Vest-Agder 2.52 2.10 1.92 1.98 2.02 2.05 2.00 1.98 2.00 2.07 Rogaland 2.54 2.13 1.98 2.07 2.13 2.17 2.09 2.13 2.09 2.11 Hordaland 2.43 1.92 1.83 1.98 202 1.99 2.00 2.03 1.99 2.03 Sogn og Fordane 2.69 2.12 1 97 2.04 2.11 2.12 2.04 2.20 2.05 2.21 Møre og Romsdal 2.48 1.95 188 1.95 1.97 1.93 1.9] 1.93 1.95 2.03 Sø-Trøndelag 2.37 1.78 1.67 1.82 1.90 1.88 1.88 1.92 1.83 1 93 Nord-Trøndelag 2.51 1.93 1.83 1.94 2.00 1.97 2.02 2.03 2.00 2.11 Nordland 2.45 1.93 1.80 1.90 1.97 1.99 1 93 1.98 2.01 1.98 Troms 2.54 1.85 1.77 1.87 2.00 2.00 1.94 2.02 2.02 1.93 Finnmark 2.73 1.86 1.80 1 93 2.06 2.08 2.06 2.02 2.13 205 Statistical Yearbook of Norway 1997 77 o 0.5 1. |
maalfrid_8881d8e0f272d38a4eadc6322b04e28c6ef03c23_12 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.94 | Hovedmål Instituttet bedriver forskning av høy kvalitet, samfunnsrelevans og påvirkning Instituttet bidrar aktivt med formidling av forskningsbasert kunnskap på de områder instituttet har faglig kompetanse, både nasjonalt og internasjonalt Instituttet har tett kontakt med offentlig forvaltning, næringsliv og andre institusjoner som nyttiggjør seg vår fagkompetanse og våre forskningsresultater. I tett samarbeid med Senter for økonomisk forskning (SØF) formidler instituttet forskningsbasert kunnskap direkte til relevante beslutningstakere i samfunnet Instituttet deltar aktivt i samfunnsdebatten og bidrar til at forskningsbasert kunnskap blir formidlet til allmenheten Evaluering Ved evaluering vil instituttet se på registrerte mediebidrag, deltakelse i regjeringsoppnevnte ekspertutvalg og andre eksterne ekspertgrupper, forskningsbaserte innspill og politikkanbefalinger direkte til beslutningstakere, og andre typer impact. Tiltak Instituttet skal oppmuntre og tilrettelegge for at ansatte kan delta i regjeringsoppnevnte utvalg og andre ekspertgrupper. Instituttet verdsetter at ansatte deltar på konferanser og seminarer der hensikten er å formidle og utveksle forskningsbasert kunnskap. Instituttet skal utnytte og videreutvikle samarbeidet med Senter for økonomisk forskning (SØF) for å synliggjøre og formidle våre forskningsresultater. |
maalfrid_711d225175a7c6a1ad1001152a1df5db9c881034_6 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | no | 0.855 | for dyrehelse, folkehelse og miljø. Alle tilsetningsstoffer som er forslått for fornyet godkjenning tilfredsstiller disse kravene, og det er positivt at tilsetningsstoffer som er i bruk kan fortsett brukes. Tilsetningsstoffer godkjent uten tidsbegrensing etter gammelt regelverk (direktiv 70/524/EEC) kan være på markedet forutsatt at de ble søkt regodkjent innen 1. november 2010 ellers trekkes fra markedet. EFSA vurderer om tilsetningsstoffene fortsatt er trygge for dyrehelse, folkehelse og miljø. Det er positivt at tilsetningsstoffer som er i bruk og godt kjent i markedet fortsatt kan brukes når det de er trygge. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- # Når forordningene foreligger som EU-forordninger og er publisert på Official Journal, må de først innlemmes i EØS-avtalen og deretter fastsettes i forskrift for å være gjeldende rett i Norge. For disse rettsaktene kan dette ventes vinteren 2021, og norske virksomheter vil dermed få samme bestemmelser på fôrområdet ikke lenge etter EU-landene. Svaret må merkes med saksnr. 2020/143627 Høringsfrist: 05.10. |
maalfrid_6cb90fa8fed9ef217e9d08d963d3fd7621db4958_26 | maalfrid_forsvarsbygg | 2,021 | no | 0.848 | Skyte- og øvingsfeltet har en mindre bestand av hjortevilt. Dette gjelder spesielt elg hvor det er mye gode beiter på de mange hogstflatene med lauvsuksesjoner. Elgbestanden er i dag noe lavere enn tidligere. Det er også en liten bestand av rådyr i skyte- og øvingsfeltet. Rådyrene trekker ut av området om vinteren. Elgen er mer stabil i området vinterstid, da den har godt furu- og lauvbeite (Solvang og Gaarder 2004). Spor av streifende gaupe (VU) ses av og til i området (Jan Solhaug og Runar Lande pers.medd, Gregersen 2009), senest i 2012. Det er fast tilhold av bever i Villingbuvatnet, Tuvetjern og i flere av de andre småvannene rundt Hengsvannet. Hare og rev har gode bestander, og spor etter mår registreres jevnlig (Jan Solhaug pers.medd.). Figur 9: Fiskeørna bruker vannene i skyte- og øvingsfeltet under næringssøk. Bildet viser fiskeørna i et tre ute på en liten øy i Mevann. Innen skyte- og øvingsfeltet finnes mange vannforekomster, alt fra små pytter til store innsjøer. Et par små tjern ble undersøkt i 2013 med tanke på salamander uten noen positive funn. Fra tidligere er det kjent småsalamander fra tre dammer nordøst for Ormetjern og disse er nå kartlagt som naturtypelokalitet (lokalitet 285). Det er ikke utenkelig at også flere ferskvannsforekomster i området kan inneholde salamandre, bl.a. noen dammer og tjern langt nord, men disse ligger samtidig nokså høyt i terrenget (500–600 m.o.h.). |
maalfrid_775b9d9139343ac9c88568bdec61b7bb9704a1ba_29 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.838 | Er noen av plantene avhengig av beiting og seterdrift for å vokse her? Hvilke faktorer forårsaker de endringene vi er vitne til i dag? Seterområdene i Erdalen (ca. 450–650 moh.) og Sunndalen (ca. 350–650 moh.) og tilhørende dalsider har areal på henholdsvis ca. 5,6 km og 6,5 km. Begge dalførene er omtrent ni kilometer lange, og de er preget av nærheten til Jostedalsbreen og fjellmassivet rundt breen. Innerst i Erdalen ligger fjellet Strynekåpa (1530 moh.) med to sidedaler som strekker seg på hver side opp mot Jostedalsbreen (figur 3.1, 3.6). De mange elveløpene i dalen samles etter hvert i Erdalselva, som renner ut i Oppstrynvatnet. Sunndalen går inn til Sygneskarsfjellet (1692 moh.), med Sygneskarsbreen og Sikilbreen. Disse hører også til Jostedalsbreen. Elva i dalbunnen kalles Sunndøla. Mellom Erdalen og Sunndalen ligger et fjellmassiv med breer og topper opp til 1892 moh. Langs mesteparten av Erdalen er det jevnlig rasaktivitet i de bratte dalsidene. Særlig på vestsida ligger det flere store rasvifter som utgjør markerte landskapselement (figur 3.7). I flatere partier i øvre del av dalen danner elva en aktiv sandur som preger dalbunnen. Nærheten til Jostedalsbreen, sammen med topografien, gir svært varierende klimatiske forhold i dalførene, noe som igjen påvirker vegetasjonen. I Erdalen er det lauvskog dominert av bjørk, or og rogn. Verken alm eller furu er observert i øvre del av dalen. Skoggrensa varierer kraftig – avhengig av eksposisjon, ras og beiting. I de sørvendte skråningene ovenfor stølene varierer skoggrensa mellom 700 og 900 moh. Sunndalen er et trangere og brattere dalføre enn Erdalen, og er også preget av rasaktivitet i fjellsidene. Her vokser lauvskog med alm, hassel, or og bjørk i de nedre delene av dalføret, mens blandingsskog med mye furu dominerer øvre del (figur 3.8). Den nærmeste klimastasjonen til undersøkelsesområdet ligger i Oppstryn, 201 moh. Her er middeltemperaturen 13,5 og –1,0 C i henholdsvis juli (varmeste) og januar (kaldeste måned), og årsnedbøren er 1137 mm. Klimaet varierer med høyden og gir stølsområdene i Erdalen og Sunndalen lavere temperatur og mer nedbør enn stasjonen i Oppstryn. |
maalfrid_d1faa453595b041f28e5697266baa2691503a5a1_3 | maalfrid_uio | 2,021 | pt | 0.985 | 4. É usada a dupla negação se um pronome ou quantificador negativo aparece depois do verbo: Não veio nenhuma pessoa. mas: Nenhuma pessoa veio. As estruturas com a dupla negação são mais habituais. 5. O quantificador todo é usado sempre com o artigo definido (o outro determinante) que vem entre todo e o nome: Os miúdos comeram todo o bolo. Os miúdos comeram todo este bolo. Todo pode também aparecer depois do nome e tem, neste caso, um valor mais enfático: Os miúdos comeram o bolo todo. Quando todo é pronome, deve sempre aparecer na frase outro pronome átono a que todo se refere: Os miúdos comeram-no todo. |
maalfrid_bb6e10e62bef17df6fd77dab3195996dea343ec0_1 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.627 | http://www.nasjonalparkstyre.no Eli Grete Nisja Side av Med hilsen Eli Grete Nisja nasjonalparkforvalter 1 Særutskrift - Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om oppføring av grillhytte på fritidseiendom gnr 131 bnr 250 i Kjurrudalen - søker: Hanne Braathen og Stein Holm - Os kommune Os kommune Rytrøa 14 2550 OS I ØSTERDALEN Hedmark fylkeskommune Pb. |
maalfrid_83f70e3ef24a9d8afbd5330f79641af89c3d23d8_354 | maalfrid_hvl | 2,021 | no | 0.679 | regelverk/revidertesupplerende-retningslinjerfor-bacheloroppgaven-vedahs.pdf http://www.hib.no/siteasset s/dokumenterregelverk/tekniskeretningslinjer-foroppgaveskriving-ved-ahs- .pdf http://www.hib.no/siteasset s/dokumenterregelverk/retningslinjermasteroppgavenbokmal.pdf Noko som må avklarast (også uavhengig av forskrifta) er kva rutine HVL skal ha for tilgjengeleggjering/publiseri ng av Bacheloroppgåver. Her er det ulik – og uklar- # rutine ved HiB i dag. Skal desse tilgjengeleggjerast (for nye studentar) i det heile- og evt. korleis? På masteroppgåver er rutinen for tilgjengeleggjering ved HiB slik i dag: http://www.hib.no/bibliotek /for-studenter/gjor-dinmasteroppgave-tilgjengeligfor-andre/ § 9-12 Innlevering av hjemmeeksamen, mappevurdering og tilsvarende (3) Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Skal ein skrive i forskrifta at hovudregelen for heimeeksamen og oppgåver er digital innlevering? Kven blir antall eksemplar fastsatt av? Ved digital innlevering som på HiB i dag blir det levert eitt eksemplar. Skal det være opp til kvar enkelt faglærar om dei evt. også vil krevje fleire eksemplar (på papir)- og kvar dei skal leverast? Kva er rutine ved HsH og HiSF? |
maalfrid_527f56039c404bd56415d11d5f442d90bbf2cf55_10 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.862 | Norges forskningsråd tok i 2004 initiativ til en grundig fagevaluering av de viktigste institusjonene som tilbyr ingeniørutdanning på masternivå i Norge: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Stavanger (UiS) Høgskolen i Narvik (HiN) Fagevalueringen ble gjennomført av tre paneler med til sammen 23 professorer fra kollegauniversiteter i Europa og Nord-Amerika. Evalueringsgruppen vurderte alle relevante faggrupper ved de fire institusjonene og fremmet en rekke forslag til forbedringer. Lederen og en person til fra hvert panel utgjorde en hovedkomité som oppsummerte panelenes arbeid i en sammendragsrapport [1] som inneholder hovedfunn og hovedanbefalinger. For å følge opp evalueringen, nedsatte Norges forskningsråd et bredt sammensatt Fagplanutvalg for å gå gjennom anbefalingene fra evalueringsgruppen og fremme forslag til tiltak. |
maalfrid_712e83629d770b9ca9d6f06ee257c41069f0c644_11 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.644 | GRUPPE 1 - Vi mangler klar prioritering av kollektiv, gående og syklende og opplever ofte kø, kork og kaos i sentrum. Lokaltrafikken er årsaken. Bysentrum er dødt med få nye boliger. Det er mye kebab og pizza, lite sushi og kaffe. - Byen er jugendby med et rikt kulturliv, gågater og torg. Byen er langstrakt med et godt potensial for å utvikle næring og boliger. Det er god nærhet til marka og et godt idretts- # miljø. - Hønenfossen; vi må se på mulighetene for å ta elva til- # bake. GRUPPE 2 - Bilen er førstevalget, kollek- # tivtransport er lite attraktivt og lite brukt. Det er mange parke- # ringsplasser i sentrum, for lett å parkere. Alt skjer langs en akse nord-sør, alt "tvinges" inn i aksen. - Bra kulturliv og sportsaktivi- # teter. Hønefoss er en attraktiv handelsby med kjøpesenter i sentrum. Bra restaurant- og spisetilbud. GRUPPE 3 - Sentrum rommer alt: Kultur – arbeid – service – stadion – handel – servering – boliger. Trafikkaos morgen og etter- # middag. Tydelig bilmentalitet, mangelfull gang- og sykkel- # veg, interntrafikken skaper kø. Manglende markedsføring av kollektivtilbud og mangel- # fullt ringsvegsystem. - Elva og Gladtvedt gir mulig- # heter for mer båtliv. - Hønefoss er et knutepunkt: Rv7, E16, Fv35 og Bergens- # banen. - Det er lite midler til samferdsel i regionen og usikkerhet rundt uavklarte samferdselsprosjekter. GRUPPE 4 - Utilstrekkelig kollektivtilbud, mangel på pendlerparkering, mangelfullt ringvegsystem og gang- og sykkelvegnett. - Dårlig promotering av turist- # attraksjoner. - Gode kulturtilbud og handels- # tilbud og gode sentrumsnære skoletilbud. GRUPPE 5 - Norges nest største jugendby og et historisk knutepunkt for veg og bane. - Typisk bilby, her er bilisten som trafikant prioritert. Det er for mange parkeringsplasser per bytur. Hønefoss er en kom- # pakt by med et uklart sentrum og samtidig en industriby med spredt næringsvirksomhet. - Det er et rikt kulturliv med godt tilrettelagt sentrumsnært idretts- og rekreasjonstilbud. |
maalfrid_684187de78381b26a596240e4b5aea8329ded5c7_10 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.928 | Norway, Greenland, East Arctic Russia and West Arctic Russia. The East Arctic Russian region covers the petroleum provinces from the Sakha region and eastwards, i.e. from the Laptev Sea to the Russian part of the Chukchi Sea. We do not distinguish between single fields within the field categories. We assume perfect competition and endogenous prices in the 16 regional gas markets. For gas FRISBEE distinguishes between three field stages within each field category, i.e. fields in production, undeveloped fields and undiscovered fields. Supply from developed fields in the model is determined so that marginal operating costs equal producer prices net of gross taxes. Operating costs are increasing functions of production, but are generally low unless production is close to the fields' production capacity; then they increase rapidly. The cost functions are calibrated based on data on production costs in different locations. Gas companies may invest in new fields and in reserve extensions of developed fields. Investments decisions are driven by expected net present values (NPV), which are calculated for each field category in each region. Expected NPV depends on expected price (the average over last six years), a pre-specified required rate of return (10 per cent in real terms), unit operating and capital costs, and net and gross tax rates. Unit capital costs are convex in the short term, and increase when the pool of undeveloped reserves available for new fields declines and when the recovery rate rises in the case of reserve extension. Investments first target the most profitable areas and gradually shift to more remote and costly areas, leading to a geographically spread of the global gas production. New gas discoveries are modelled in a simpler way than investments in already discovered fields. The amount of discoveries generally depends on expected prices and the amount of undiscovered resources in each region. It is based on data from USGS (2000), with a partly update in USGS (2012). The undiscovered gas resources for the arctic provinces are from the special regional study reported in USGS (2008). The expected unconventional shale gas resources are updated with data from EIA (2013). For arctic regions the time lag from investment decision to maximum plateau production is generally 50-100 per cent longer than in comparable fields within the non-arctic regions of the corresponding arctic state (Lindholt and Glomsrød, 2012). |
maalfrid_b97fa706378f5010b401b91b530e47bc36566840_32 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.479 | ugifte voksne kvinder. enkemænd uten barn. 66 97 221 432 108 108 101 47 48 46 25 16 23 76 83 12 64 20 172' Samlet antal hovedpersoner som understøttedes i vedk. fattigdistrikter. Av disse understøttedes mot erstatning fra sine hjemstavnsdistrikter eller av Staten. Antal hovedpersoner for hvem der av vedkommende fattigdistrikter utbetaltes erstatning til andre kommuner. Antal fattige som saaledes faldt vedkommende fattigdistrikter til byrde. (Rubr. 1 3-±2.) Enslige forældrelose egte barn. moderlose uegte barn. ugifte voksne mænd. 4 19 5 34 12 9 61 17 11 344 3 11 9 9 5 7 6 21 3 17 5 18 24 13 16 2 7 1 1. |
maalfrid_6133363ac3c56fbcb3db1ec78b847790666f8cc6_25 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.753 | 418803‐RIGm‐RAP‐001 11. oktober 2017 / 00 Side 26 av 37 benyttes som eksempel for vurdering av erosjonssikring (28). Ved 30 % pådrag er det modellert en bunnstrøm på 1,5 m/s. Ved høyt pådrag er modellert bunnstrømmen på like under 2 m/s. Ved slike strømhastigheter viser modelleringene at minste d50 som motstår erosjon er henholdsvis 7 og 14 mm. I forbindelse med tildekking av forurensede sedimenter i Bangavågen, Stavanger, har NGI beregnet at erosjonssikringslaget må bestå av masser med d50 = 30 mm (inkludert usikkerhetsfaktor på 1,5) ved en dimensjonerende strømhastighet på 1,5 m/s (26). Basert på dette kan eksempelvis fraksjon 0/64 mm eller lignende fraksjoner ha akseptabel erosjonsmotstand. Hjulstrøms diagram viser at partikler med korndiameter på 64 mm kan motstå erosjon opp til ca. 3 m/s, se Figur 5‐4. Erosjonslaget må ha en mektighet på minimum 10 cm. Fraksjon 0/64 vil inneholde forholdsvis lite finstoff, og bruk av kun denne fraksjonen vil medføre risiko for utvasking av underliggende sedimenter. Tildekkingslaget i ytre del av Pollen må derfor bygges opp av to fraksjoner. Den nederste fraksjonen, som skal ivareta filterfunksjonen, kan bestå av finere sand/grus, eksempelvis 0/4, 0/8, 0/16 eller 0/32. For et tildekkingslag bygget opp av et filterlag og et erosjonssikringslag vil relasjonen d15(erosjonssikringslag) < 5*d85(filterlag) (nærmere beskrevet i avsnitt 5.1) hindre utvasking av finstoff fra filterlaget. Dyr som lever i sedimentene kan føre med seg forurensede sedimenter opp til overflaten og dermed bidra til å spre miljøgifter. Det biologisk aktive laget strekker seg normalt ikke dypere enn 10 cm (17), og bioturbasjonslaget prosjekteres derfor til 10 cm. |
maalfrid_42d0c94989e71a63bc59e109c1d8574e6cd5d47e_11 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.295 | (11) (21) 20190098 (22) 2019.02.25 (24) 2019.02.25 (43) 2019.08.25 (15) 2019.08.30 (45) 2019.09.23 (18) 2024.02.25 (73) SVEN ERLING RIISER, VISTERGRENDA 64, 1719 GREÅKER, Norge (54) Bøyle til stikk- eller veggkontakt for å hindre varmgang (51) 13-03 (72) SVEN ERLING RIISER, VISTERGRENDA 64, 1719 GREÅKER (50) Designet er i farger. (55) 1.1 1.2 1. |
maalfrid_888bf5292e2dcfc72e0227923175edf27c780aba_154 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.914 | of their year exclusively to the hunt, sailing long distances, remaning at sea throughout this extended period. Such an effort would not be tenable without any financial reward beyond cost recovery. Thus, the requirement that even subsidies allow only for cost recovery is further tailored to the reality of the EU seal hunt, to the exclusion of the Norwegian seal hunt. 450. By introducing two conditions, the "non-systematic" sale condition and the "nonprofit" condition, into the Sustainable Resource Management Requirements, the European Union has tailored the Sustainable Resource Management Requirements to the realities of the seal hunt in the European Union, while making seal products from Norway ineligible, despite Norway's strong commitment to sustainable resource management. Thus, whereas within the European Union seal hunting and the marketing of the products of seal hunting are permitted to "carry on as before", market access is now denied to the products of the Norwegian seal hunt. In this way, the European Union denies to Norwegian products an opportunity to compete, which alters fundamentally the conditions of competition between Norwegian products and like products originating in the European Union that are permitted to be placed on the market. 451. Accordingly, through the "non-systematic" sale condition and the "non-profit" condition, the EU Seal Regime violates Article III:4 of the GATT 1994. 452. The EU Seal Regime constitutes a quantitative restriction on the importation of seal products, prohibited by Article XI:1 of the GATT 1994 and Article 4.2 of the Agreement on Agriculture. To recall the discussion of the measure at issue in section II.C above, the EU Seal Regime introduces a patchwork of requirements for importation of seal products into the EU. The seal products permitted to be placed on the market are restricted to seal products meeting the Indigenous Communities, Sustainable Resource Management or Personal Use Requirements. 709 European Parliament Debates, Exhibit JE-12, p. 72. 710 Basic Seal Regulation, Exhibit JE-1, Article 3(1). |
maalfrid_7fc3b438b24b8f4b52a81a1129eb1b03cc197578_3 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.867 | Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Gol kommune i perioden 10.10.17 – 22.03.18. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet. Gol kommune ble valgt ut til tilsynet som en følge av at Fylkesmannen gjennomførte et tilsyn med tjenester til mennesker med utviklingshemming i 2012, som senere har blitt fulgt opp og som vi ikke har funnet grunnlag for å avslutte. I samråd med Statens helsetilsyn, ble det derfor besluttet å gjennomføre et nytt tilsyn etter metode for landsomfattende tilsyn for 2016 samt utvalgte deler av det som gjelder reglene om bruk av tvang overfor mennesker med utviklingslingshemming. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter lov om statlige tilsyn med helse- og omsorgtjenesten § 2 jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3. Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om: hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes. En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser. Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet. er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring. Gol kommune har 31.12.17 4 608 innbyggere (SSB). Kommunen meldte inn 31.10.2017 at det var i alt 24 personer som omfattes av tilsynet. Fylkesmannen har gjennom tilsynet sett på tjenester til 21 av disse. Tjenester til mennesker med utviklingshemming er organisert under kommunalsjef for Helse- # og omsorg som også er overordnet faglig ansvarlig for kapittel 9. Tjenester til utviklingshemmede ledes av avdelingsleder utviklingshemmede som ble konstituert i stillingen i november 2017, før hun ble fast ansatt som avdelingsleder i januar 2018. Hun var også på tidspunkt for tilsynet, delegert myndighet for tildeling av tjenester til mennesker med utviklingshemming. Under henne er det to områdeledere. Den ene har ansvar for medisiner og ansvar for ansatte som yter tjenester til 14 av beboerne i Helsetunvegen. Den andre har ansvar for ansatte som jobber hos én beboer i Helsetunvegen, ansatte som jobber hos mennesker med utviklingshemming som bor i Kristenbråten og ansatte som jobber i frittstående boliger. Det skal være to fagkonsulenter, men en av disse har sluttet og den andre har permisjon. |
maalfrid_c596149a4d6cc0d8a1ce5ab0a32ead0773e338cf_61 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.663 | er fjorden forbundet med Innhavet gjennom et trangt og grunt sund (1.5 m). I sørøst har Innhavet forbindelse med Sagfjorden gjennom et annet smalt og grunt sund. Det andre delområdet ligger nordvest på Hamarøy. Området ytterst ved Tranøy er åpent og eksponert mot Vestfjorden i vest og nord. Innover mot sørvest er det pollsystemer med Hamsundpollen innerst. Denne har et største dyp på 25 m med et terskeldyp på 0.5-2 m. Innen dette området er det til sammen en stor variasjon i strandtyper. Det tredje delområdet ligger nordøst for Hamarøy. Tannøya danner grense i nord med terskler på hver side med dybder mindre enn 25 m. I bassengene innenfor er største dyp på 108 m i Tannøybassenget og 104 m i Presteidvika. Innerst er det en smal forbindelse inn til en poll i sør. Det har vært gjort få vitenskapelige undersøkelser av dette området og kunnskapen er derfor begrenset. Vurdert ut fra de geologiske og geomorfologiske forholdene synes dette området meget interessant med en særdeles stor spennvidde i naturforhold og marine habitater. Dette gjelder de strømrike gruntområdene i sørvest, de beskyttede gruntområdene inn mot myr- og englandskapet på Hamarøy, dypbassenget i Kaldvågfjorden og det sterkt avgrensete Innhavet. Det nordvestlige og det nordøstlige delområdet har utvilsomt kvaliteter. Det er imidlertid uklart i hvor stor grad det er overlapping i naturforholdene med det en finner i det sørlige og største delområdet. I det nordøstlige området er det havbruksaktiviteter og planer om videre utvikling av disse aktivitetene. Utvalget foreslår at området avgrenses til delområdet i sør (Kaldvågfjorden og Innhavet) og at de todelområdene i nordvest (Tranøyområdet og Hamsundpollen) og nordøst (Tannøybasenget og Presteidvika) tas ut av planen. Navnet for området bør endres til Kaldvågfjorden-Innhavet. Området ligger innenfor det prioriterte marinarkeologiske området, PRIMAT 5087. Rossfjordstraumen Rossfjordvatnet er en sterkt avgrenset fjordarm like nord for Målselvdeltaet i Malangen i Troms. To mindre elever renner ut i Rossfjordvatnet. Rossfjordvatnet er forbundet med fjorden utenfor gjennom Rossfjordstraumen som er et 3-4 km langt tidevannsområde. Ved lavvann renner det en strøm ut av Rossfjordvatnet og ut gjennom Rossfjordstraumen. Når sjøen flør blir tidevannsområdet i Rossfjordstraumen satt under vann, og i en kortere periode ved høyvann reverserer strømmen og renner inn i Rossfjordvatnet. Rossfjordvatnet er ca. 60 m dypt. Pga. de spesielle forholdene i Rossfjordstraumen og nærheten til Målselva er saltholdigheten i bassenget bare rundt 20. Saltholdigheten i overflatelaget er fra helt ferskt til noen få promille. Rossfjordvatnet er derfor et meget særpreget brakkvannssystem og nærmest en meromiktisk innsjø. Bassenget er anoksisk med sulfid i vannet opp til 12-15 m dyp. Det lever en egen sildestamme i Rossfjordvatnet i brakkvannet over det sulfidholdige bassengvannet. Denne sildestammen er genetisk distinkt. |
wikipedia_download_nno_1643 Brown_39906 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.738 | '''1643 Brown''' er ein hovudbelteasteroide. Han blei oppdaga den 4. september 1951 av Karl Wilhelm Reinmuth ifrå Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. * '' 1643 Brown - baneparametrar hjå JPL Solar System Dynamics'' |
maalfrid_76d8dca0dc41424a5318d1a333d586efe7ad3f7c_18 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.767 | Kan jobbe metodisk og langsiktig, individuelt og i samarbeid med andre Kan kommunisere eget arbeid skriftlig og muntlig på en god måte Kan anlegge et selvstendig og kritisk blikk på eget og andres arbeid, og kan skape og gjenkjenne velbegrunnet argumentasjon for egen faglig posisjon Språkteknologi spiller en stadig voksende rolle i samfunnet vi lever i. Applikasjoner hvor språkteknologi utgjør de største delene, har blitt allemannseie, som i Google Translate og Apple's SIRI. Samtidig er språkteknologi en viktig komponent i mange andre applikasjoner, som i søketeknologi; ulike typer informasjonssystemer, for eksempel i helsesektoren; utvikling av nettapplikasjoner; ulike typer mobile applikasjoner; analyse av data og brukeratferd på internett; etterretning; samfunnsforskning, osv. I utviklingen av denne typen applikasjoner trengs kompetanse både innen informatikk og de språkene vi mennesker snakker og skriver. Særlig trengs kompetanse innen metoder og teknikker for behandling av språklige data informatisk. For å utvikle og vedlikeholde systemer med språklige komponenter trengs personer som har en tverrfaglig kompetanse med kunnskaper om språk og kunnskaper og ferdigheter i informatikk, generelt, og språkteknologi spesielt. En kandidat med bachelorgrad i Informatikk: Språkteknologi… forstår de grunnleggende prinsippene for elektronisk databehandling, algoritmer og programmering har kunnskaper om menneskers språk og deres oppbygning kjenner mulighetene for å få datamaskiner til å forstå menneskers språk kan programmere behersker sentrale algoritmer i språkteknologi og kan programmere og anvende dem kan se en problemstilling fra et tverrfaglig perspektiv forstår datateknologiens og språkteknologiens muligheter, farer og begrensninger <samordnes med andre IFI-program> Du velger enten å studere et språk nærmere eller du studerer lingvistikk (=allmenn språkvitenskap) Hvis du velger å studere et enkeltspråk vil du… få bedre praktiske ferdigheter i språket. |
maalfrid_d952c233ec137ee55b879c91c027da4294ac0723_22 | maalfrid_udi | 2,021 | no | 0.889 | I første halvår 2019 søkte 982 personer om beskyttelse i Norge. De høyest representerte nasjonalitetene var: Syria (226) Tyrkia (128) Eritrea (80) I første halvår 2019 sendte UDI 258 anmodninger til utlandet, dvs. ca. 26 % i forhold til ankomstene i samme periode. Flest anmodninger ble sendt til: Hellas (113) Tyskland (21) Sverige (21) Nasjonalitetene som var høyest representert i de sendte anmodningene: Tyrkia (88) Syria (32) Irak (22) Av totalt 258 anmodninger sendt til utlandet har vi mottatt 131 (51 %) aksepter og 102 (40 %) avslag. 25 (9 %) var fortsatt til behandling per 30.06.2019. I første halvår 2019 fattet UDI 139 vedtak etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, (ikke inkludert henleggelser). Dette utgjør ca. 10 % av Asylavdelingens totale produksjon av vedtak i samme periode. I første halvår 2019 fattet UDI 0 EMA-vedtak etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b. Dette tallet omfatter kun de vedtakene hvor det legges til grunn at søkeren faktisk er enslig mindreårig. Disse vedtakene utgjør ca. 0 % av asylavdelingens totale produksjon av EMA- vedtak i samme periode, og ca. 0 % av alle Dublin-vedtak. I første halvår 2019 ble det gjennomført 166 uttransporter hvor det forelå avslag etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b. |
maalfrid_b2dd3d7f69d5d98575b2796d26cddfec973b33c0_2 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.644 | Med forbehold om endringer i programmet. Forsidefoto: «Flokk» Sør-Fron av Gitte Dæhlin (foto : OFK/KLK) |
maalfrid_fbc9eba715cd41c3b80062c3e5d46a24a95711a9_19 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.617 | Praktisk, klinisk eksamen Eksamenstid x 2 Eksamenstid x 2 Skriftlig eksamen (digitalisert) 1,5 1,5 pr besvarelse/antall senorer* Modifisert OSCE/stasjonseksamen Eksamenstid x 2 Mappe evaluering Ikke avklart Mentorordning Ikke avklart Prosjektoppgave (18 stp) 10 Journalretting 20 min / journal * Dagens normer for masterveiledning er avhengig av det antall studiepoeng oppgaven gir og om den er laboratoriebasert eller ikke. Evensen-utvalget foreslo en forenkling ved å gi 2 timer pr uke. Det vil gi 80 timer for en masteroppgave på 60 studiepoeng og 40 timer for en masteroppgave på 30 studiepoeng. Alle timene godskrives undervisning. Dekanatet vil foreslå prinsippet om at normer for masterveiledningen er avhengig av antall studiepoeng oppgaven gir, og foreslår at 1 studiepoeng gir en time veiledning. Forslaget blir da som følgende: |
wikipedia_download_nbo_Illinois_6468 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.871 | '''Illinois''' (uttales ) er en delstat i Midtvesten i USA, med tilnavnet ''Praire State'' (prærie-staten). Den grenser mot Michigansjøen i nordøst, Indiana i øst, Kentucky i sørøst, Missouri i sørvest, Iowa i nordvest og mot Wisconsin i nord. Hovedstaden er Springfield, og den største byen er Chicago. Illinois er delt i tre distinkte deler. Området rundt Chicago ligger ved Michigansjøen og er tett befolket. Området er også sterkt industrialisert. Den sentrale delen av staten består av flat prærie og er tynnere befolket. Hovednæringsveien i denne delen av staten er landbruk. Hovedstaden Springfield ligger i det sentrale Illinois. Den sydlige delen av Illinois ligger i møtepunktet Mississippi og Ohioelven. Denne delen av staten kalles Little Egypt. Her er landskapet mer variert og klimaet varmere. Tidligere var dette bomullsland, i nyere tid utvinnes olje og kull. De første europeerne i området var de franske oppdagerne Jacques Marquette og Louis Joliet i 1673. Illinois ble derfor underlagt Frankrike, helt til det ble avstått til Storbritannia i 1763. I 1778 gjorde Virginia krav på Illinois, et krav de gav opp i 1783. Illinois ble da innlemmet i Nordvestterritoriet. I 1818 ble Illinois USAs 21. stat. Området hadde på denne tiden innbyggere. President Abraham Lincoln var fra illinois og bodde her mesteparten av livet. Under den amerikanske borgerkrigen var Illinois en viktig stat på Unionens side, og staten bidro med soldater. Etter at Michigansjøen fikk kanalforbindelse gjennom først Illinois and Michigan Canal i 1848, og deretter utvidet gjennom Chicago Sanitary and Ship Canal i 1900 til Mississippielven, vokste Chicago sterkt. Byen ble etter hvert et jernbaneknutepunkt og ble kjent for sin kjøttindustri. Fra 1870 til 1900 vokste Chicago fra til 1,7 millioner innbyggere. Pr. 2010 har Illinois et innbyggertall på . To tredjedeler av disse bor i Chicagoområdet og 43 % i Cook County alene. De største etniske gruppene i Illinois er tyskættede (19,6 %), afroamerikanere (15,1 %), irskættede (12,2 %), meksikanskættede (9,2 %) og polskættede (7,5 %). 80 % av innbyggerne i Illinois er kristne. 50 % tilhører forskjellige protestantiske trossamfunn, og 30 % er katolikker. De fleste katolikkene er konsentrert i Chicagoområdet. Rundt Chicago bor det også en del jøder. * Phillip "Phil" |
maalfrid_0eaf5437dd0b105636767b08619c19336ccd2cc5_0 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | no | 0.704 | Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 RAP: 65/2000 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 23. oktober 2000 Alle tidsangivelser i denne rapport er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. Luftfartøy -type og reg.: Lancair 320, LN-SHA -fabr. år: 1998 -motor: Lycoming O-320 Dato og tidspunkt: 4. juli 2000, kl. 2214 Hendelsessted: Bergen lufthavn Flesland, rullebane 35 Type hendelse: Luftfartsulykke, avkjøring på siden av banen under landing Type flyging: Privat Værforhold: Vindstille. Sikt: Mer enn 10 km. Ingen skyer. Temperatur: 15 C. QNH 1007 hPa Lysforhold: Dagslys Flygeforhold: VMC Reiseplan: Ingen Antall om bord: 1 Personskader: Ingen Skader på luftfartøy: Propellblad og høyre vinge og balanseror skadet Andre skader 2 stk. banelys overkjørt Fartøysjefen -kjønn/alder: Mann, 65 år -sertifikat: PPL-A -flygererfaring: 459 timer total flygetid hvorav 11:10 på aktuell type Informasjonskilder: Fartøysjefens "Rapport om Luftfartsulykke/-hendelse (NE-0382), utdrag fra vaktjournal Flesland kontrolltårn, og HSLs egne undersøkelser. Dette er et luftfartøy som kommer inn under bestemmelsene i BSL 5-2 "Amatørbygging av luftfartøy". Luftdyktighetsbevis utstedes i eksperiment klassen. Flyet er i prøveflygings- # perioden på 50 timer for godkjenning. Havarikommisjonen for sivil luftfart har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre flysikkerheten. Formålet med undersøkelsene er å identifisere feil eller mangler som kan svekke flysikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådinger . Det er ikke kommisjonens oppgave å fordele skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet enn forebyggende flysikkerhetsarbeid bør unngås. |
maalfrid_db07a72da235b4cf86b0391b2346a84341be0e4e_406 | maalfrid_fhi | 2,021 | eu | 0.312 | 2 0.21 85 0.50 ND 4 0.32 88 0.10 ND 5 0.20 ND 90 0.26 6 0.24 91 0.28 7 0.017 92 0.15 9 0.27 93 0.34 12 0.26 94 0.080 14 0.23 97 0.35 16 0.30 99 0.25 18 0.24 100 0.24 19 0.15 101 0.26 20 0.23 102 0.25 21 0.52 105 0.52 Outlier,ND 27 0.38 107 0.25 28 0.24 111 0.26 29 0.22 113 0.22 31 0.20 114 2.3 Outlier 32 0.28 115 0.25 33 0.23 117 0.24 34 0.23 118 0.30 37 0.25 119 0.24 40 0.19 120 0.27 41 0.20 42 0.41 44 0.27 45 0.30 53 0.60 Outlier 54 0.29 55 0.28 58 0.26 59 0.10 ND 60 1.0 Outlier,ND 61 0.25 64 0.35 66 0.27 67 0.24 Consensus median, pg/g 0.25 68 0.20 Median all values pg/g 0.26 70 0.19 Consensus mean, pg/g 0.25 73 0.26 ND Standard deviation, pg/g 0.083 74 0.62 Outlier,ND Relative standard deviation, % 33 77 3.0 Outlier,ND No. of values reported 67 80 0.30 No. of values removed 8 81 0.29 No. of reported non-detects 11 82 1.0 Outlier,ND 83 1. |
maalfrid_ab5088c44db99c5767ccb58fdad76477379d0547_7 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.833 | Kjeller Vindteknikk AS har på oppdrag fra NVE gjennomført en kartlegging av vindforholdene i Norge. Kartene er basert på modellberegninger og viser forventet årsmiddelvind i tre ulike høyder i én kilometer oppløsning. Det er også laget kart som viser et mulig omfang av ising og terrengkompleksitet (RIX-verdier). Vindkartet for det aktuelle området viser at årsmiddelvinden i 80 meters høyde er forventet å ligge mellom 8,5 og 9,5 m/s, med hovedvekt på vindhastigheter i intervallet 8,5-9,0 m/s. Antall brukstimer/fullasttimer er forventet å være over 3000 timer årlig. Av konsesjonssøknaden går det frem at tiltakshaver har foretatt vindmålinger i ett punkt i planområdet siden mars 2011. Disse vindmålingene er benyttet som grunnlag for å belyse hvordan vindressursene er fordelt i planområdet. Beregningene viser at gjennomsnittlig årsmiddelvind i det aktuelle området er 8,6 meter per sekund, og årlig energiproduksjon er anslått å ligge mellom 391,3 - 427,5 GWh. Fremherskende vindretninger er sør og sørvest. I e-post av 12.9.2012 oppdaterer tiltakshaver sine anslag for produksjon og gjennomsnittlig vindhastighet på bakgrunn av nye målinger. Tiltakshaver opplyser at gjennomsnittlig vindhastighet nå er estimert til 8,7 meter per sekund i 80 meters høyde, noe som øker produksjonsestimatene til 425,3 - 462,9 GWh. NVE konstaterer at de nasjonale vindkartene stemmer godt med søkers anslag for vindressurser i det aktuelle området. Tiltakshaver har beregnet investeringskostnadene ved en full utbygging til å bli 1 685 millioner kroner, eller 11,2 millioner kroner per MW. Drifts- og vedlikeholdskostnadene antas å bli 13-14 øre/kWh. NVEs vurdering av de økonomiske forutsetningene for Dalsbotnfjellet vindkraftverk tar utgangspunkt i vindforhold, infrastrukturkostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. På bakgrunn av NVEs vindkart over Norge (årsmiddelvind, RIX-verdier og ising), tiltakshavers beskrivelse, NVEs erfaringer og andre opplysninger vurderer NVE planområdet som godt egnet til vindkraftproduksjon. Infrastruktur- og nettkostnadene er relativt store, men NVE har vektlagt at vindressursen er meget god. Av søknaden går det frem at det er usikkerhet knyttet til turbulensforholdene i planområdet, og tiltakshaver opplyser at det vil bli gjennomført turbulensmålinger og -beregninger i planområdet før endelig plassering av vindturbiner. NVEs RIX-kart viser at tiltaket er lokalisert i et område med høye RIX-verdier, hovedsakelig verdier fra 20-40 %, noe som kan medføre produksjonstap og økt slitasje på vindturbinene. NVE vil derfor understreke viktigheten av optimal detaljplassering av vindturbinene for å redusere produksjonstap som følge av turbulens. Produksjonen vil føres på en 132 kV kraftledning fra vindkraftverket til Brosviksåta vindkraftverk og videre på en felles 132 kV kraftledning til Frøyset i Masfjorden kommune med transformering mot 420 kV kraftledning Modalen- Mongstad. Dette er en kostbar løsning som forutsetter mellom 200-300 MW for å sikre en samfunnsmessig rasjonell nettilknytning. Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane påpeker at vanskelige klimatiske forhold om vinteren, med mye snø og uvær, kan gi utfordringer knyttet til ising og drift av vindkraftverket. NVEs isingskart viser at planområdet er utsatt for lett til middels ising gjennom året, i intervallet 100-500 timer årlig, med hovedvekt på 200-300 timer årlig. NVE anslår at produksjonstapet som følge av ising kan bli i størrelsesorden fire til syv prosent. |
maalfrid_318d978d4cf318d95148e8a69bdc5a6089929289_301 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | it | 0.209 | Side 8 (33) |
maalfrid_d07cd2738e69a63aec4e5969e43f5d53cb33219d_93 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.679 | 1) Ett fordypningsemne med tilhørende fordypningsprosjekt skal velges etter valgt hovedprofil. 2) Ett ikke-teknologisk emne skal velges. Det skal velges fritt fra NTNUs tilbud. Se side 278 for definisjon for hva som kan godkjennes som ikke-teknologisk emne i sivilingeniørstudiet. Det tas ikke hensyn til emnene ved time- og eksamensplanleggingen. 3) Studenter som velger hovedprofil 2 skal ta et teknologisk emne i 9. semester istedenfor et ikke-teknologisk emne. Studieretninger: ID - Industriell datateknikk Hovedprofiler: 1 Tilpassede datasystemer 2 Medisinsk kybernetikk 3 Fiskeri og havbrukskybernetikk RT - Reguleringsteknikk Hovedprofil: Reguleringsteknikk *) Inntil 10 studenter kan gis anledning til å gjennomføre 5. årskurs ved UniK, Kjeller. Det er her mulig å ta fordypningsemne/ fordypningsprosjekt som tilsvarer studieretning Industriell datateknikk: hovedprofil 1 - Tilpassede datasystemer, eller studieretning Reguleringsteknikk. |
maalfrid_c9d7973e38d270cfd4af7d262967be174ae4f049_25 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.903 | DFØ: Veileder: Resultatsmåling – mål- og resultatsstyring i staten, s. 6. Innbyggerundersøkelsen 2017, www.difi. En annen indikasjon på om kommunikasjonspolitikken virker, er å undersøke om målene oppnås: • får innbyggerne korrekt og klar informasjon om rettigheter, plikter og muligheter? • Har innbyggerne tilgang til informasjon om statens virksomhet? • Inviterer statlige virksomheter innbyggerne til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester? Årsakssammenhengen mellom kommunikasjonspolitikkens eksistens og effekten av den er omfattende og kompleksLangt flere faktorer enn kommunikasjonspolitikken alene avgjør i hvilken grad disse målene nås. Vi synes likevel at det er relevant å se på forskningsresultater som kan gi oss en pekepinn på statusen på områder der kommunikasjonspolitikken skal være normgivende. Innbyggerundersøkelsen undersøker ikke hvorvidt offentlig informasjon fra både stat og kommune er korrekt, men stiller spørsmål om hvor lett eller vanskelig det er å forstå informasjon på det offentliges nettsider, hva som blir sagt på telefonen/i møter med de ansatte, brev/e-post fra tjenesten, hvordan skjemaer fra virksomhetene skal fylles ut, informasjon om regler knyttet til tjenestene og informasjon om tjenestenes tilbud på nettsidene. 42 prosent av innbyggerne er enige i at offentlige brev, brosjyrer og lignende er enkle å forstå. 35 prosent er enige i at det offentliges skjemaer er forståelige og enkle å fylle ut, mens enda flere – 36 prosent – er uenige. 27 prosent er enige i at det offentliges vedtak i enkeltsaker er lette å forstå, men også her er 36 prosent uenige. Flere er uenige i at det offentlige legger vekt på å lage lover og forskrifter som har et klart og forståelig språk (41 prosent) enn de er som er enige (30 prosent). På forholdene knyttet til innbyggernes vurderinger av om det offentlige kommuniserer med et klart og forståelig språk, er det små forskjeller siden 2010. Difi konkluderer i Innbyggerundersøkelsen 2017 med at det offentlige kan bli bedre til å kommunisere med innbyggerne. Resultatene tydet på at innbyggerne fortsatt ikke registrerer effekter av det statlige klarspråkarbeidet. Innbyggerundersøkelsen i 2017 viste at brukerne mener at det er lett eller delvis lett å finne informasjon om det offentlige tjenestetilbudet for de ulike nettjenestene. Brukerne av omsorgsbolig, politiet, legevakt, fastlege, Skatteetaten, Statens vegvesen og folkebibliotek gir litt høyere skår enn i 2015. Brukere av 14 tjenester gir lavere skår enn ved forrige undersøkelse. Difi søkte gjennom 171 årsrapporter, og intervjuet noen virksomheter. To av målsettingene med rapporten var å kartlegge innsatsen som statlige virksomheter gjør for å styrke brukerrettingen, og finne ut hvilke metoder og verktøy som er tatt i bruk, og til hva. Et hovedfunn i rapporten er at nesten alle virksomheter kartlegger hvordan brukerne Virker kommunikasjonspolitikken? |
firdafolkeblad_null_null_19620628_57_50_1_MODSMD_ARTICLE25 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.301 | KM for gjenter og gutar 15-18 år. Resultatlista for KM for gutar Øog gjenter som gjekk i Floro laur dag Øog sundag, vart svært lang. Sjolv om vi berre tek med medal jevinnarane, må vi dele lista over fleire nr. Her kjem fyrste delen: 1. Gullmedalje Øog tcretsxnester, 2. Solv med.. 3. Bronse 1 . GUTAR: 15 ar. — 100 ni. 1. Olav Handal. Balestrand 12.7 2. M-.iunar Korsvoll. Bygstad 12.8 Torbj. Kristiansen. Forde 12.8 Per Midtkandal. Vadheim 12.8 E. Dincsoyr. Hoyanger 12.8 16 år. 1. Endre Fet. Sogndal 12.2 2. Sverre Falch. Holmedal 12.3 Reidar Fauske. Bygstad 12.3 Jan Loen. Forde 12.3 Kjeli Skjeldestad. Sogndal 12.3 17 år. 1. Jon Midtbo. Floro 11.5 2. Arne Barsnes, Sogndal 12.0 3. Tore Skram. Maloy 12.1 18 ar. 1. Ottar Midtkandal. Vadheim 11.1 2. Odd Bjordal. Dale i Sfj. 12.2 3. Trond Haukeland. Systrond 11.5 GJENTEK : 15 år. 1. Jorunn Solvang, Nordalsfjord 14.6 2. Norunn Dj-pevik. Tambarskjelvar 15.0 16 år. 1. Sicrid Eikevik. Svelgen 14.0 2. Margret Fjellestad. Vereide 15.1 3. Jorunn Gloppestad. Vereide 15.2 GITAR : 15 år. — 400 m. LE. Dingsoyr. Hovane: 58.1 2. Olav Hanclal. Balestrand 58.6 3. Torbj. Kristiansen. Forde 59.7 16 år. 1. Jan Loen. Forde 56.3 2. Endre Feet. Sogndal 57.8 3. Reidar Fauske. Bygstad 58.4 17 år. 1. Jon Midtbo. Floro 55.7 2. Tore Skram. Måloy 56.8 3. Rasmus Ommedal. Hyen 59.2 18 år. 1. Odd Bjordal. Dale i Sfj. 55.1 2. Svein Kandal. Markane 55.2 3. Oddvar Heilevang. Forde 56.8 16 ar. — 800 ni. 1. Jan Loen. Forde 8.05.4 2. Leif Nydal. Haukedalen 2.17.2 s-> røre Falch, Holmedal 2.17.2 17 ar. 1. Olav Solheim. Breim 2,09.1 2. Tore Skram. Maloy 2.11.4 3. Rasmus Ommedal. Hyen 2.17.8 18 ar. 1. Magnar Halse. Balestrand 2.14.3 I Svein Kandal. Markane - is.o 3. Kiell Knevelsrud. Eid 17 ar. — 1500 ra. 1. Olav Solheim. Breim 4.25.4 2. Tore Skram. Maloy 4,40,4 3. Rasmus Ommedal. Hyen 4.40.i> U Ar. 1 Magnus Mo, Forde. ljtt.9 2. Nils Hansen. Holmedal 1.33.1 3 Svein Kandal. Markano 4.57.9 IS ar. — 3000 m. 1 MagnUS MO, Korde 9.41.0 i NUs Hansen. Holmedal 9.48.4 3. Svein Kand.il. Markene L 0.46.6 GJENTEK : 18 Ar. — 200 ni. 1. Helga Vmgelven. Svelgen 34. |
wikipedia_download_nno_A Thousand Shadows_130812 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.693 | «'''A Thousand Shadows'''» (stundom skrive «'''1000 Shadows'''») er ein song av den amerikanske rockegruppa The Seeds, skriven av vokalisten Sky Saxon, klaverspelaren Daryl Hooper og gitaristen Jan Savage. Songen var produsert av Saxon under pseudonymet Marcus Tybalt, og kom ut på singel i 1967. Singelen nådde 72. plassen på den amerikanske ''Billboard'' Hot 100-lista. The Seeds spelte første gongen «A Thousand Shadows» under ein konsert i mars 1967 på klubben Daisy i Beverly Hills i California. I juni kom songen ut som den første singelen frå det tredje albumet deira, ''Future''. Singelen låg fire veker på ''Billboard'' Hot 100 og nådde 72. plassen. Han nådde òg 86. plassen på ''Cash Box'' Top 100-lista. *''Denne artikkelen bygger på «A Thousand Shadows» frå , den 30. april 2018.'' |
maalfrid_caa14a6bd581ced568147b73c8d64c18211d4144_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.703 | En 6 uker gammel baby er sammen med mor på helsestasjonskontroll. Mor sier babyen sover veldig mye og ikke ser ut til å være interessert i blikkontakt. Moren ser sliten og mimikkfattig ut. Når du spør hvordan hun har det, sier hun med tårer i øynene at det var mye tyngre å bli mor enn hun hadde trodd. Moren håndterer babyen forsiktig, men snakker ikke med babyen. Babyen er rolig - nærmest passiv, lager ikke mye lyder. Kontakte barnevernet 000025fc0ce58e076b En 65 år gammel mann henvender seg til fastlegen fordi han har følt seg sliten i et halvt år. Han har også vært forstoppet, hatt håravfall og vektøkning. Som mannens fastlege mistenker du hypothyreose. FT4 (Fritt Thyroxin-4) FT3 (Fritt Thyroxin-3) TBG (Thyroxin-Bindende Globulin) TSH (Thyreoidea Stimulerende Hormon) 000025fc0ce58e076b En 39 år gammel mann søker lege fordi han opplever anfall med hodepine, hjertebank og svimmelhet. Anfallene kan vare fra noen få minutter til flere timer og den siste tiden har de opptrådt nesten daglig. Han fikk diagnosen hypertensjon 29 år gammel og startet behandling med antihypertensiva og bruker amlodipin (kalsiumblokker) i monoterapi med moderat effekt. Han er normalvektig og er tidligere røyker. Rutineprøver viser normal kreatinin og også normal kalium. Renin og aldosteron i morgenprøve 000025fc0ce58e076b En 45 år gammel mann kommer til deg som fastlege og klager over nedsatt seksuallyst, nedsatt ereksjonsevne, trøtthet og nedsatt energinivå. Han mistenker at han kan ha testosteronmangel. Du finner det følgende: Prøve Aktuell verdi Referanseverdi Luteiniserende hormon (LH) 0,8 IE/L 0,8-7,6 Folikkelstimulerende hormon (FSH) 0,8 IE/L 0,7-11,1 Testosteron 6,0 nmol/L 6,7-31,9 Seksualhormonbindende globulin (SHBG) |
maalfrid_f10eafec578100c536d836dd2ee25f4612cc243d_87 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.228 | Sysselmannen på Svalbard. http://www.sysselmannen.svalbard.no/ . Sysselmannen på Svalbard. http://www.sysselmannen.svalbard.no/ eller http://www.miljo.npolar.no/mosj/default.htm. Felte svalbardrein I alt Ordinær jakt Forskningsfellinger m.m. 1983 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 117 .. 1984 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 127 .. 1985 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 126 .. 1986 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 129 .. 1987 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 134 .. 1988 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 105 .. 1989 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 120 .. 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 107 .. 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 155 .. 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 176 .. 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 190 .. 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 152 42 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 173 54 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 172 52 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 152 54 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 166 53 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 173 58 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 174 41 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 170 61 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 150 46 Søknader Felte svalbardrein Søknader om fellingstillatelse for ordinær jakt Tildelte fellingstillatelser for ordinær jakt I alt Fellingsprosent Hunndyr Hanndyr Ikke kjønnsbestemt Kalver 1983 . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 148 117 79 - - - - 1984 . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 177 127 72 - - - - 1985 . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 224 126 56 - - - - 1986 . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 302 129 43 - - - 16 1987 . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 296 134 45 - - - 25 1988 . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 178 105 59 54 50 1 15 1989 . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 212 120 57 59 59 2 28 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 222 107 48 47 55 5 23 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 285 155 54 67 88 - 14 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 288 176 61 70 106 - 37 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 302 190 63 89 94 7 32 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 305 152 50 59 90 3 23 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 300 173 58 86 86 1 20 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 284 172 61 87 84 1 15 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 214 152 71 68 80 4 35 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 267 166 62 67 96 3 33 1999 . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 290 173 60 69 101 3 30 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 292 174 60 87 86 1 21 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 302 170 56 78 87 5 44 2002 . . . . . . . . . . . . . . . . . |
maalfrid_6c6ede8c32c80f0fcab23a3e3da81f874b5b5e49_54 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.349 | (51) (11) 312120 (21) 1996 4995 (22) 1996.11.22 (41) 1997.01.21 (30) 1994.05.26, US, 249430 1995.03.13, US, 402680 (86) 1995.05.25 (86) PCT/US95/06648 (85) 1996.11.22 (24) 1995.05.25 (45) 2002.03.18 (73) Schlumberger Technology BV, Carnegrelaan 12, NL-2517 KM Haag, NL (72) Oliver C. Mullins, Ridgefield, CT, US Xu Wu, Danbury, CT, US Philip Rabbito, Milford, CT, US (74) Onsagers AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo (54) |
maalfrid_d4d01f3deccc48613bfb54a937fcda17f1b594ee_25 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.867 | En omfattende oversikt over relevante forskningsaktiviteter er gitt i vedlegg A. Det er mange pågående forskningsaktiviteter i inn- og utland av interesse for SAMRISK. For et nytt norsk program er det viktig å avklare: 1.viktige emner der forskningsaktiviteten er underkritisk og kunnskapsmangelen stor, samt emner som er sentrale for å kunne drive akademisk utdanning innenfor fagområdene på høyt internasjonalt nivå, 2.emner som blir og kan forventes å bli godt ivaretatt utenfor SAMRISK, 3.emner som egner for å bli overført fra sektorspesifikke programmer til SAMRISK, fordi forskningsproblemet er sektorovergripende eller sektoruavhengig, 4.emner der norsk forskningskompetanse bør styrkes for å kunne konkurrere om EU-prosjekter og andre internasjonale programmer. På 1990-tallet ble det nesten ikke gjennomført offentlig finansiert sikkerhetsrelatert forskning. Det var mest utrednings- og konsulentoppdrag fra private og offentlige bestillere. Den kompetansen som var bygget opp spesielt på store petroleumsrelaterte sikkerhetsprogrammer på 1980-tallet, begynte å forvitre. De siste årene har vi fått tre sektororienterte programmer: HMS Petroleum, RISIT og IKT SoS. Disse har 1-3 år igjen før de avsluttes. Det er behov for forskningsbasert grunnleggende og generell sikkerhetsrelatert kunnskap om metoder, menneskelige, organisatoriske og institusjonelle forhold for at sikkerhetsutdanningen på alle nivåer skal kunne holde seg oppdatert og ivaretas på en faglig forsvarlig måte. Det er eksempelvis en stor utfordring å videreutvikle metoder og datagrunnlag for risiko- og pålitelighetsanalyser fra ulykkesforskningen til å fungere i forhold til tilsiktende hendelser. "Skippertak"- programmer og enkeltprosjekter som kommer og går gir ikke den nødvendige kontinuitet for effektiv kunnskapsproduksjon og formidling. Den grunnleggende kunnskap innen disiplinorienterte studier i matematikk, realfag, samfunnsfag og humaniora som sikkerhetsforskningen må bygge på, forventes ivaretatt utenfor dette programmet. Det samme gjelder ren teknologisk forskning som utvikling av sensorer, ren medisinsk forskning, osv. Men samtidig er deres anvendelse i sikkerhets- og beredskapssystemer mulige temaer for dette programmet. Helt sektorspesifikke problemstillinger inngår heller ikke, med mindre de kan inngå i sammenliknende studier mellom sektorer. |
wikipedia_download_nbo_Enoplometopus occidentalis_360781 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.645 | '''''Enoplometopus occidentalis''''' er en art av revhummere i slekten ''Enoplometopus'' (familie Enoplometopidae) i ordenen Reptantia innenfor den store gruppen tifotkrepser. Dette er en type hummer som på engelsk kalles «reef lobster». Slekten er trolig synonym med ''Hoplometopus'', i alle fall for identifiserte arter hittil. ''Enoplometopus occidentalis'' er en av i alt ca 21 anerkjente arter (2013). Arten lever i Indiahavet, i Rødehavet og særlig ved øya Réunion. |
maalfrid_3c9d99a49dba72faaac5b4797234e656619bf4c7_1 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.882 | bistand som ikke er personlig stell og egenomsorg, vil det ikke være adgang til å kreve egenandel. I tilfeller der de velferdsteknologiske innretningene er ment å dekke pasient/brukers behov for f.eks. helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand som ikke er personlig stell eller egenomsorg, må det gjøres en vurdering av hvor stor andel av innretningens funksjonalitet som knytter seg til hvert av disse behovene. Vurderingen vil måtte være konkret i den enkelte sak, og må gjøres på bakgrunn av vanlige prinsipper for beregning av egenandel for praktisk bistand der en person mottar hjemmetjenester som dekker flere ulike behov. Det presiseres at dersom innretningen ikke benyttes for å dekke brukerens behov for tjenester, men for å effektivisere tjenesteytingen eller bedre kommunens ressursutnyttelse mer generelt, for eksempel innføring av nøkkelfrie låser eller nye systemer for administrering av tjenestene el., kan det ikke kreves at pasient/bruker betaler for dette. I henvendelsen reises det videre spørsmål om det kan kreves egenandel for «teknologisk infrastruktur» i forbindelse med innføring og bruk av velferdsteknologi. Dersom det skal være adgang til å kreve egenandel for «teknologisk infrastruktur» må denne være nært knyttet til brukers behov for praktisk bistand. Dette vil måtte avgjøres etter de samme prinsipper som beskrevet ovenfor. Et eksempel kan være der det er behov for å sende datatrafikk til kommunen sentralt. For at det skal være adgang til å kreve egenandel i slike tilfeller må det velferdsteknologiske hjelpemiddelet kreve tekniske løsninger som bæres av bruker selv eller som befinner seg i brukers hjem. Kommunens behov for teknisk infrastruktur utenfor brukers hjem faller utenfor det som det etter egenandelsforskriften § 8 kan kreves egenandel for, da slik infrastruktur ikke er nært nok knyttet til hva som må anses som praktisk bistand. Der tekniske løsninger er nødvendig i brukers hjem for å dekke brukers behov for praktisk bistand som ikke er personlig stell eller egenomsorg, vil dette være en del av det det kan kreves egenbetaling for. Det må her gjøres en samlet vurdering av hvilke behov de aktuelle tekniske løsningene dekker hos brukeren selv, og eventuelt hos andre, og eventuell egenandel kan bare kreves for den andelen av de tekniske løsningene som knytter seg direkte til slik bistand til den enkelte bruker. Det kan ikke beregnes egenandel for tekniske løsninger i den utstrekning den brukes til å dekke andre behov hos brukeren selv, hos kommunen eller hos andre. Ta gjerne kontakt dersom noe er uklart eller om dere skulle ha ytterligere behov for å drøfte problemstillingen. Vennlig hilsen Kristin Mehre e.f. |
wikipedia_download_nbo_I Can't Stand the Rain_257849 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.96 | '''«I Can't Stand the Rain»''' er en sang skrevet av Ann Peebles, Don Bryant, Bernard Miller som ble spilt inn og gitt ut på singel i 1973 av Ann Peebles. Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på albumet ''Private Dancer'' i 1984. Sangen ble også gitt ut på singel i 1985. Singelen kom på 2.-plass i Frankrike, 6.-plass i Østerrike, 9.-plass i Tyskland, 15.-plass Sveits, 20.-plass i Irland og 57.-plass i Storbritannia. Hun spilte den inn live og ga den ut på albumet ''Tina Live in Europe'' i 1988. I 2009 spilte hun spilte den inn igjen live og ga den ut på DVD/CD-setet ''Tina Live''. Sangen har også blitt spilt inn av flere andre artister, blant andre; Seal. |
maalfrid_97a83b3cbddc18d8a6dc152ad29b4bfbad2e0325_11 | maalfrid_nokut | 2,021 | en | 0.928 | For blended online students, be clear in their recruitment material when and how much attendance at campus is required. § 7-1 (4) For programs including professional training, there must be adequate agreements regulating material issues of importance to the students. The application describes an optional placement year between year 2 and 3, and states that this is administered by TU and therefore falls under their rules and regulations. An optional placement year is fairly common in the UK system, and the proposed arrangement is commendable. However, on page 85 in the application it says, placement is assessed as part of the student's degree and must meet academic requirements. Thus, it is not evident if the placement year is optional or not. It is also unclear, if the placement year is optional, how students that choose not to take this extra year will obtain the same learning outcomes as those that does. No, the criterion is not fulfilled. NUC must: Clearly define if the placement year is optional or not If the placement year is obligatory, adequate agreements must be provided If the placement year is optional, NUC must justify that the students' achievement of the overall learning outcomes is not dependant on this. § 7-2 (1) The program must have an appropriate title. «Bachelor in Computer Science» is an appropriate name for the program of study. However, the Norwegian name "Bachelor i Informasjonsvitenskap" is not appropriate. "Informasjonsvitenskap" usually indicates computer science towards social science, while this application describes a core computer science program, which in Norwegian should be called "Bachelor i Informatikk". No, the study program's name is not sufficiently descriptive NUC must: Change the Norwegian name to "Bachelor i Informatikk". |
maalfrid_674140b434e6e85a9035dad7fd7f6fff86199148_13 | maalfrid_sykkelbynettverket | 2,021 | da | 0.892 | At elcyklister kører "mere forsigtigt", kan skyldes deres generelt højere alder. Hertil bør ligges, at elcyklister har tendens til at køre defensivt i trafikken og er mere parate til at bremse op, da den efterfølgende acceleration kræver færre kræfter end på traditionelle cykler. (Johnson & Rose, 2014; Saleh, 2014) I et hollandsk feltstudie fandt man (Vlakveld et al., 2015), at gennemsnitshastigheden for ældre cyklister (ca. 70 år) på elcykel er ca. den samme som gennemsnitshastigheden for midaldrende cyklister (omkring 40 år) på traditionelle cykler. Både ældre og midaldrende kørte langsommere i komplekse trafiksituationer i forhold til simple. I simple trafiksituationer øgede ældre deres fart med 3,6 km/t på elcykel i forhold til den traditionelle, mens de kun kørte 1,7 km/t hurtigere i komplekse. Midaldrende cyklister øgede generelt deres fart med 2,6 km/t (Vlakveld et al., 2015). |
wikipedia_download_nbo_Calrice di Durisio_311449 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.809 | '''Calrice di Durisio''' var en italiensk lege og kirurg som levde i det 15. århundre. Hun var utdannet ved universitetet i Salerno og tilhørte mindretallet av kvinnelige studenter i hennes periode. Hun spesialiserte seg på sykdommer i øyet. |
maalfrid_df9530310670a0069a8ccbf04f4609ffb909be58_31 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.789 | * mva og transaksjonskostander kan påløpe. Kilde: Energimyndigheten * Kostnadene for norske husholdningskunder er basert på data fra kraftleverandører i Norge (inkl. mva). Kilde: |
maalfrid_c4e980cb43f773f8d556ef7dfcc14251b5e77e37_11 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.862 | Ettersom majoriteten av de vedtakene som påklages avgjøres internt i forvaltningen, er det relevant å se på noen grunnleggende forskjeller mellom denne interne behandlingen av avgjørelsene, kontra domstolsbehandling. I utgangspunktet skal disse ulike overprøvingsformene fungere suksessivt. Men på grunn av innholdet i mange forvaltningssaker, samt en høy terskel for å benytte advokater og rettsapparatet, vil mange av forvaltningens saksområder sjelden eller aldri bli prøvd for domstolene. Hovedforskjellene mellom domstolenes og forvaltningens overprøvelse, er: Både forvaltningens og domstolenes overprøving skal bidra til økt rettsikkerhet for borgeren, men den vesentlige forskjellen er at forvaltningen foretar en egenkontroll mens domstolene representerer en "uavhengig tredjepartskontroll". Den interne overprøvingen foregår altså innenfor det samme forvaltningssystemet som er ansvarlig for førsteinstansvedtaket. Resultatet av en slik intern overprøving vil derfor aldri være noe annet enn forvaltningens egen oppfatning av hvordan regelverket og sakens fakta er å forstå. Domstolene skal behandle saken uten tilknytning til noen av partene, og er altså uavhengig av så vel den private parten som av forvaltningen. Ved domstolsprøving er forvaltningen og borgeren begge definert som "likeverdige parter", det vil si med domstolen som en nøytral megler og dommer. I den interne klagesaksbehandlingen i forvaltningen, er det bare den eller de private borgerne (brukerne, næringsaktørene med videre) saken angår, som er definert som part. Forvaltningen må således selv vurdere parten(e)s anførsler, revurdere rettsanvendelsen og fatte endelig vedtak. Denne formen for partsrelasjon forhindrer reell kontradiksjon og forutsetter at forvaltningen evner å ivareta objektivitet "på vegne av" parten i sine egne vurderinger av sakens opplysninger og de rettslige rammene. 11 Det vil si – mer eller mindre det samme forvaltningsapparatet, alt etter hvordan klageinstansens forhold til departementet er organisert. |
maalfrid_bdd1e33f48080aa7b9d3f9b32252743c21d45c17_2 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.738 | Utarbeiding av hovudplan for skogsvegar i alle kommunane langs kysten er forankra i Kystskogmeldinga frå 2008. Meldinga er vedtatt av ni fylkeskommunar frå Rogaland til Finnmark og legg opp til ei dobling av verdiskapinga i skogbruksnæringa frå dagens nivå på kring 17 mrd kr til om lag 40 mrd kr innan 2020. For å nå verdiskapingsmålet er utbygging av ein rasjonell infrastruktur sentralt. I Rogaland er Kystskogmeldinga følgt opp gjennom "Handlingsplan for skogbruket i Rogaland" (2009) og "Regionalplan for landbruk" (2011). Manglande skogsbilvegar er ein av dei største flaskehalsane for å utnytte skogressursane langs kysten. Kysten og Suldalkommune har ein vesentleg dårlegare skogbilvegdekning samanlikna med innlandsskogbruket - sjå figur under. I tillegg har vi klimatiske og naturgitte forhold som stiller større krav til vegdekning for å drive eit rasjonelt og økonomisk skogbruk. Eit overordna mål er å kome opp på minst same nivå som innlandsskogbruket for å kunne ta ut verdiskapingspotensialet. Utarbeiding av eit større infrastrukturprogram for kysten er også eit konkret tiltak som ligg inne i Kystskogmeldinga. Hovudplan for skogsvegar er grunnlaget for infrastrukturprogrammet. Kystregion Innlandet Norge Suldal Kroatia Østerrike iser forskjellen på skogsbilveg i Noreg i dag (meter veg per hektar) i Suldal kommune samanlikna med kystregionen, innlandet, Norge og andre land. |
maalfrid_1d77cbc458a039dcfd71b9984d2a79377b959d13_392 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.649 | Ar. Ar. Ar. 45 638 23 689 10 965 9 817 14 965 2 ca. 24 000 (?) ca. 97 580 (?) 1891 1892 1893 1894 1895 51 52 44 62 53 5 6 5 8 9 13 369 7 670 14106 20183 4 736 105 074 ? 60 064 1891-1895 33 262 Nedenes Amt. 5 Slaa- og Meiemaskiner : Radsaamaskiner : Herre der. 1 Januar 1891. 31 December 1895. 1 Januar 1891. 31 December 1895. Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Valle 1 8 1 3 2 6 6 3 3 (?) 13 20 Sætersdalen Fogderi 2 I 3 Nedenes Amt 232 170 Om Udskiftningens Fremme i Femaaret indeholdes Oplysning i nedenstaaende Tabel over afsluttede (Underudskiftnings-)Forretninger : Antal Antal Indmark Udmark Udmark skiftet efter A a r . opmaalt og opmaalt og Skjøn Forretninger. Lodeiere. kartlagt. kartlagt. uden Kart. I de 5 Aar, nærværende Beretning omfatter, gav Ho ho st en i 1891 i Almindelighed et Middelsaars, derimod i 1892 et godt og tildels endog et rigt Udbytte, i 1893 naaede den ikke et almindeligt Aars, men gav i 1894 og 1895 igjen et godt Resultat. K o r n h o st en gav i 1891 gjennemsnitlig antagelig et Middelsaars Udbytte, i 1892, 1893 og 1894 et noget bedre Resultat og karakteriseres som et godt Middelsaars, i 1895 gav den et Middelsaars Udbytte, iallefald kvantitativt ikke derunder, men Kornet var for det meste af mindre god Kvalitet. P o t et e s h Ø s t en bedre til i 1892, ansættes i 1893 til et godt Middelsaars, var i 1894 gjennemgaaende ikke heldig, og naaede i 1895 Middelsaaret og derover, ihvorvel Kvaliteten siges at have været mindre god. |
maalfrid_ec858ee3c98991ade07e9a191e302e663b737a77_6 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | no | 0.855 | saker å gjøre. Men Norviks væremåte og det at han var en svært lettliva og likande kar, betydde veldig mye for oss. Pluss at han selvfølgelig evna å vri samtalen inn på skattepolitikk og litt av hvert annet med dem han prata med. Mens han malte og samtalte med mannen på husveggen, tok han del i mannens problemer og syn på det ene og det andre. Det ble det åpenbart stemmer av. Grete Brochmann: Det må jo ha vært noe politisk i tillegg som gjorde at dere fikk så stor oppslutning etter hvert. Jeg går jo ut fra at også i Harstad hadde Høyre tidligere vært et parti for folk som var høyere opp i systemene sånn som i landet for øvrig. For eksempel er jo ikke din egen bakgrunn noen typisk Høyre-bakgrunn, så i tillegg til at det var mange karismatiske mennesker som gjorde sånne stunts som det der, så må det jo ha vært også noe i politikken som gjorde at dere klarte å rekruttere så pass mye, og hva var det? Leif Arne Heløe: Nei, jeg tror at i alle slike lokalsamfunn er det en politisk ambivalens som gjør at spiller du kortene dine riktig, så kan du dra folk med deg, men ikke hvor som helst. For å ta det tradisjonelle synet: Man syntes man var forplikta til å stemme Arbeiderpartiet hvis man var arbeidsmann og jobba på Kaarbøs mekaniske verksted eller, eller hvis du var sjauer på kaia, så skulle du stemme på kommunistene. Hvis du ga deg ut for å være intellektuell, så hjalp det i bybildet å stemme Venstre, og hadde du penger, så stemte du Høyre. I Harstad, som mange andre steder, var det regelen. Men det var ikke bare slik. Mora mi stemte alltid Høyre bestandig. Ho var ikke aktiv, men ho var Høyre-menneske og hadde for så vidt alltid hatt det i seg også fra sin mor. Mens min morfar var formann i Samorganisasjonen i Harstad i sin tid omkring første verdenskrig. Min far stemte Arbeiderpartiet. Han var født ute i Bjarkøy, på et småbruk. Faren var fisker, i sin tid skipper på egen skøyte. Min far startet sin yrkeskarriere som arbeidskar i gruven på Meløyvær. Senere havna han på Svalbard, tjente ganske gode penger og reiste inn til byen og kjøpte en drosjeforretning. Det var på 1920-tallet. Så ble han drosjeeier og sjåfør. Hele hans gruvearbeiderbakgrunn tilsa jo at han hadde ikke mage til å stemme på noe annet enn Arbeiderpartiet. Mora mi var atskillig mer verdikonservativ. Partivalg angår jo også verdier og kristentru – i tillegg til syn på hvem du synes bør styre landet, hvordan de skal styre, om de er skikka for oppgaven, om de har utdanning og så videre. Det var grunnlaget for hennes politiske holdning. Så jeg vakla litt imellom partiene. I en periode på gymnaset hadde vi en lektor som var kommunist. Han het Bassøe og ble senere lektor i Moss. |
maalfrid_ccbb925f7b57b227df5658738a1203cb2c2c6c92_118 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.928 | I dette kapitlet skal vi drøfte spørsmål knyttet til skolen som arena for å motvirke fattigdom og marginalisering blant barn og unge i oppvekstårene, og som arena for å motvirke fattigdomsrisiko i overgangen fra ung til voksen. Det finnes omfattende barnehage- og skoleforskning, her har vi avgrenset oss til forskning som har spesiell relevans for spørsmålene om marginalisering og muligheter til inkludering for barn med risiko for fattigdom. Barnehage og skole er særlig viktige institusjoner fordi de er så altomfattende. De omfatter alle (eller nesten alle) barn hver dag i store deler av deres våkne tid. 87 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år gikk i barnehage i 2009, og alle barn skal gå i skolen fra 6 til de er 16 år. Disse arenaene gir mulighet for inkludering, deltakelse og vennskap, for mestring og tilegnelse av kunnskap. På den annen side kan barnehage og skole også være arenaer som forsterker marginaliseringsprosesser gjennom synliggjøring og markering av ulikhet i sosioøkonomisk status og kunnskapsnivå. Innholdet i barnehage og skole har derfor stor betydning for barn og unges levekår og livskvalitet i oppvekstårene. Siden så å si alle norske barn tilbringer en stor del av sitt liv i barnehage og skole gir disse arenaene den beste muligheten til å nå fram til alle barn og unge med tiltak for å motvirke marginalisering som følge av ulikheter i bakgrunn, og for å ivareta barns spesielle behov. I tillegg er grunn- og videregående skole en viktig arena for å motvirke fattigdom og marginalisering i voksen alder, fordi utdanning har betydning som grunnlag for å ta videre utdanning, for sosialt fellesskap som voksne, og for å komme i lønnet arbeid (Nordahl 2009). I dagens samfunn finnes det få alternativer til å kompensere for manglende utdanning, og utdanning er sentralt for å overkomme problemer med sysselsetting, for eksempel som følge av uførhet (Frønes og Strømme 2010). I dagens samfunn er det få hindre for å få utdanning og til å velge livskarriere. Det er imidlertid fortsatt slik at elevers hjemmebakgrunn og sosioøkonomisk status har konsekvenser for fordeling av utdanningsressurser og muligheter til å utnytte dem. |
maalfrid_fa35ebbd686a7b0fac38d6e0e5906b435b145a1e_0 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.784 | Java 8 introduserer såkalte lambda-uttrykk som kan være svært nyttige til å forenkle kode og utføre funksjonell programmering i Java. Bruk av lambda fører ofte til mye mindre kode, og få for-løkker. For å kunne skjønne lambda-uttrykk bør vi først nevne litt om . Funksjonelle grensesnitt Definisjonen av funksjonelle grensesnitt er i utgangspunktet enkel: Det er nemlig grensesnitt som har (abstrakt) metode definert. Her er et eksempel på dette: Grensesnittet over er et funksjonelt grensesnitt, for det har bare én metode, nemlig . Metoden tar to argumenter, utfører en operasjon på disse, og returnerer resultatet. Forskjellige implementasjoner kan være for eksempel addisjon eller multiplikasjon. I tillegg til å bare ha én metode er det også et krav til, nemlig at objektet som implementerer grensesnittet har dette som sin primære funksjon, og ikke primært er noe annet. Hvis ikke gir det ikke noe mening å lage dem med lambda-uttrykk. Mer om det . Vi kan ta i bruk dette grensesnittet på den tradisjonelle måten ved å opprette en egen klasse som implementerer , og deretter opprette en instans av denne klassen, som vi kaller fra. Men dette blir utrolig tungvint for å bruke en så enkel metode som . For å slippe dette lar Java oss definere et objekt som implementerer grensesnittet direkte, ved at man definerer metoden(e) til grensesnittet i initaliseringen av objektet (se venstre kolonne under). Merk at dette fungerer også for grensesnitt med flere metoder. Denne direkte implementasjonen sparer oss mye kode, men det er fortsatt ganske tungvint. Lambda-uttrykk lar oss gjøre dette mye enklere. Høyre kolonne viser hvordan man kan gjøre nøyaktig det samme, på én linje. Lambda-uttrykk Den direkte implementasjonen over er på seks linjer, men det er kun linje fire som er interessant: Hva er det skal returnere? Resten av linjene er unødvendige, for vi vet dem fra før av – det samme står i definisjonen av grensesnittet. Vi vet at en implementasjon av må ha en metode som heter , den må være public, den må ta to doubles som argumenter, og returnere en double. (- >) lar oss forenkle dette. Til venstre for pila står argumentene (dersom det er flere, eller ingen, må de omsluttes med parentes og separeres med komma), og til høyre for pila står hva som skal returneres. Merk at dette fungerer kun for funksjonelle grensesnitt, for ellers vil ikke lambda-operatoren vite hvilken metode som skal implementeres. Innebygde funksjonelle grensesnitt i Java 8 For å kunne utnytte kraften i lambda til det fulle, er de oftest brukte funksjonelle grensesnittene implementert i Java, så man slipper å definere dem selv. Vi skal snakke litt om grensesnittene og : -grensesnittet har metoden , som tar inn et objekt av hvilken som helst type (det vil si ) som argument, og returnerer en . -grensesnittet har metoden , som tar inn et objekt av hvilken som helst type (det vil si ) som argument, og returnerer ingenting ( ). |
maalfrid_88c73476150cb60d147d36185cac1593cb072037_22 | maalfrid_ceres | 2,021 | no | 0.907 | FSAT-16-043-2 Tertialrapport 1. Status for fremdrift i henhold til plan: (grønt) Kommentar: Arbeidet går etter planen. FSATs bidrag til effektivisering, standardisering og digitalisering av studieadministrative arbeidsprosesser i UH-sektoren inkluderer produksjonssetting av saksflytsystem for FS.Systemet er en «søm» mellom FS og de institusjonelle arkiv- og saksbehandlingssystemer, og vil særlig bidra til å lette arbeidet med godkjenning og innpassing av ekstern utdanning. Det er gjennomført en analyse av gevinstrealisering for systemet. Systemet vil sørge for betydelige kostnadsbesparelser og økt datakvalitet som følge av desentral datafangst. Flere av prosessene som administreres gjennom FS er nærmest fulldigitalisert. Dette gjelder f eks opptak. For noen av prosessene mangler det funksjonalitet for en enklere kommunikasjon med studenter og lærere, før konklusjoner i en sak er på plass. For slik funksjonalitet er det beskrevet et enkelt, selvstendig saksflytverktøy som kan fungere på tvers av modulene i FS. Med dette vil f eks godkjenningsprosessen kunne fulldigitaliseres, fra studenten søker i Studentweb, til f eks ekstern utdanning er innpasset i utdanningsplan. I 2015 ble kravspesifisering av saksflytsystem initiert, bl. a. som del av Fagpersonweb. Utviklingsarbeidet er planlagt for andre halvdel av 2016 og er ikke startet i 1. tertial. Utrulling av Studentweb ble ferdigstilt i 1. tertial, og gammel versjon av Studentweb er tatt ut av produksjon. Dermed er den største WO applikasjonen for FS ikke lenger i bruk, og det gjenstår nå kun én applikasjon (gammel EpN) som fortsatt kjører på denne plattformen. I 1. tertial er det i Studentweb arbeidet med nye moduler for bestilling (i første omgang for semesterkvittering) og søking om godkjenning og innpassing. Denne søknadsmodulen er en viktig brikke i digitalisering av prosessene rundt godkjenning. Ny Søknadsweb er i 1. tertial tatt i bruk ved alle institusjoner, og den gamle applikasjonen er tatt ut av produksjon. Det har ut over dette kun vært gjennomført mindre vedlikehold av applikasjonen. App for studentbevis/semesterkvittering ble overtatt av FSAT i 2015, og tilbudt til alle institusjoner. 75 % av institusjonene har tatt denne i bruk i 2015. I 1. tertial har FSAT inngått kontrakt med Computas for vedlikehold og videreutvikling av Studentbevisappen. Oppstartsmøte med Computas var 4. mai. Utvikling av appen skal være ferdig 1 juli, og tilgjengeliggjøres deretter for brukerne. Ny versjon av denne appen vil få en nye annen arkitektur enn den opprinnelige, og vil bl. a. baseres på innlogging via den nye Dataporten-tjenesten. Appen vil også utvikles for Windows phone. |
maalfrid_7039e787984eafa9d2a553c3233e9937fbb2a191_64 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.881 | Selv om det ikke kreves bruk av ansvarlige foretak på byggetiltak som følger av plan- og bygningsloven § 20-2 og byggesaksforskriftens kapittel 3, kan tiltakshaver etter denne bestemmelsen kreve å få bruke ansvarlige foretak. I så fall må hele byggetiltaket belegges med ansvarsretter for funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende og utførende. Kommunen kan ikke nekte å behandle søknader om ansvarsretter, selv om loven ikke krever bruk av ansvarlige foretak. Bestemmelsen er hjemlet i pbl. § 21-4 om kommunens søknadsbehandling og er en videreføring av tidligere SAK § 21 andre ledd om tiltakshavers adgang til å kreve ansvarsrett i de tidligere meldingssakene. Reglene om uavhengig kontroll kommer forøvrig til anvendelse også på tiltak etter pbl. § 20-2. Det er mulig for tiltakshaver å gjøre bruk av ansvarsrettssystemet hvor dette er ønskelig selv om tiltaket kan forestås av tiltakshaver etter pbl. § 20-2. Bruk av ansvarlige foretak vil være et viktig bidrag til kvalitativt bedre bygg. Dersom tiltakshaver velger å gjøre bruk av ansvarlige foretak, er det en forutsetning at hele tiltaket belegges med ansvarsrett. 01.07.11. Ingress lagt inn. Mange ønsker å være selvbyggere. Stortinget har fastslått at det er lov å være selvbygger i Norge. § 6-8 åpner for personlig ansvarsrett for den som ønsker å bygge til eget bruk. Det er kommunen som avgjør om det skal gis godkjenning som selvbygger. Vilkårene er for det første at det dreier seg om bolig- eller fritidsbygning (helårsbolig, fritidsbolig og garasje, uthus, påbygg, tilbygg o.l.). Eiendom til annet formål (f.eks. næringsvirksomhet) faller utenfor. |
maalfrid_97273821ca989c8e5053c1d9d2b43ac2629739cf_4 | maalfrid_nokut | 2,021 | en | 0.962 | paper on quality in education signals a clear and continued expectation from the government, of further engagement and responsibility for educational quality in higher education institutions. Among other things, it is expected that innovative educational approaches should be an integral part of the teacher role. In our original study (forthcoming) we used both quantitative and qualitative methods to answer our research questions. The quantitative methods included regression analysis and examination of bivariate correlations in our survey data. For our qualitative analysis, we conducted a number of interviews with teaching staff from seven academic groups from four separate universities. Quantitative analysis of the data from the teacher survey helped us to examine potential factors connected to the teacher's assessment of their time resources. These statistical analyses helped sharpen our research questions, and assisted us in developing a plan for the qualitative interviews. The primary purpose of the interviews was to uncover the reason(s) for the negative view on time-resources, and to what extent this could be linked to factors that are critical to educational quality. Due to the constraints in the scope of this paper, however, we only present and discuss the data from the qualitative interviews. For our interviews, we selected informants from four (randomly picked) institutions and five different subject fields. We chose the different subject fields based on the proportion of time that the informants on average spent on teaching and academic supervision, out of the total time spent on all activities as a member of the scientific staff. The interviews were conducted in groups (divided by their affiliated study programmes) and using a prepared interview guide. Two representatives from NOKUT conducted the interviews. We interviewed 27 informants in total, of which all had experience from teaching. The 27 informants included 15 professors, 8 associate professors, 2 researchers, 1 postdoctoral fellow and 1 assistant professor. What lies behind the teaching staff's negative assessment of time-resources allocated to teaching and academic supervision? Our research indicates that the main underlying factor is the experience of time constraints. Behind this feeling of time pressure, we have found several other potential underlying causes. These can be grouped into three main categories: . Below we discuss each of these three in turn. A number of the factors brought up during the interviews are attributed to the role of teachers as such, as well as the manner in which they approach the task of teaching. Three factors in particular are highlighted across the interviews – we discuss each of these in turn below. The first factor relates to the observation that teaching and academic supervision are potentially "endless" tasks. A recurring point across different interviews was that there was never adequate time to complete teaching-related tasks. Teaching and academic supervision are tasks which have no clear "end-point" and which require a considerable time investment, making it difficult for teachers to limit the amount of time 5 Det Kongelige Kunnskapsdepartement (2017) |
maalfrid_b6079848d10e14079945f2f131a541c0abaed4aa_80 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.947 | For an industry to be recognized and dealt with as such, the distinction between what is natural, what is accidental and what is intentional must in the first instance be clearly made. This of course does not imply that one should reject the first two in order to concentrate on the intentional. A stone artefact cannot be dissociated from its geological and archaeological context. All the events it bears the mark of (including those subsequent to its discard) are important for fitting both artefact and events into the network of data that we are trying to interpret. The significance of an artefact will be the greater for its showing mingled traces of geological and human actions; more than any other, a tool with multiple patinas will have an interesting history. On some archaeological sites, the systematic re-use of tools from earlier levels to make new ones provokes thought not only as to the importance of certain blanks, but also as to whether a tool belongs to one archaeological level or another. For the following reasons, it is necessary to go through the process of reading a stone object before attempting to study the lithic assemblage it belongs to. From the perspective of technological study, a stone object, be it a tool or a waste product, is part of a technical operation, all elements of which are interdépendant. Moreover, in such a perspective, the reading of an object brings into play the raw material used, as well as the technical actions and the knowledge, which together work towards the conception of the tool, in the broader sense of the term (tool, weapon, tool component...). It is therefore essential to have an in-depth understanding of the basic document, in the present case each lithic object of an assemblage, in order to enrich subsequent inferences. |
maalfrid_6c1e25a4ffbd5a2775493abfa2f11003a0a1e48f_53 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.996 | 49* On a porté sous cette rubrique le nombre des établissements qui, au cours de rannée, ont employé la force motrice• mécanique, soit qu'ils la produisent eux-mérnes, qu'ils la louent ou qu'ils en produisent une partie et louent le reste. Les établissements qui, dans le courant de l'année, n'ont pas employé la force motrice mécanique, ne sont pas compris dans cette rubrique, par ex. les scieries qui pendant l'année n'ont effectué que du travail de chantier. On trouve dans cette rubrique les données de la force motrice mécanique en chevaux de force effectifs, soit quelle est louée ou produite par les établissements meines. La force qui est employé pour l'électrolyse et la fusion électrique est donnée en chevaux de force effectifs (loués ou produitS par les établissements meines). A cette rubrique figure le nombre moyen des personnes assurées. Pour déterminer ce nombre on a pratiqué la méme méthode qu'a.vant, ayant donné le nombre moyen d'ouvriers pendant la durée de l'exploitation et non le nombre d'ouvriers qui urant cette exploitation ont été employés dans l'établissement. On obtient ce nombre en divisant le nombre d'années de ;travail par la durée de l'ex .ploitation. Cette méthode cliff-6re un peu de celle qui est employée en Autriche et en . Allemagne. Dans ces deux pays, on entend par nombre d'ouvriers les individus occupés dans l'établissement pendant sa période d'activité nor. - male dans l'année en question. Il sen suit que les chiffres norvégiens sont un peu faibles comparés aux chiffres allemands et autrichiens. journée de travail = 10 heures de travail Le nombre des années de travail s'obtient en divisant les journées de travail par 300. Dans ces rubriques on trouvera les salaires totaux paYés et les salaires moyens pour les ouvriers adultes (hommes et femmes séparés), nous donne un aperÇu de la situation réelle en 1915 par communes. Les coniiennent le meine que les rubriques correspondentes dans le tableau 1. Nous renvoyons au tableau à la page 35*. Par chevaux de force, nous entendons des chevaux Lorsque, dans les communications faites à l'Office, il est question de chevaux nominaux, nous les convertissons en chevaux effectifs en les multipliant par un facteur moyen égal à 2.5. Dans certains cas, les chiffres qui nous sont communiqués sont en chevaux-vapeur et nous les transformons en chevaux effectifs en les multipliant par 4/5. |
maalfrid_b99e95761263230b44cae5f87fce39828db02e81_48 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.1 | Nr Kommune Bruttoinvesteringer i 1000 kroner Årskostnader i 1000 kroner Gebyrinntekter i 1000 kroner Dekningsgrad i prosent Antall abonnenter Årskostnader per abonnent i kroner 1702 Steinkjer 34 504 18 275 15 998 88 6 202 2 947 1703 Namsos 19 235 14 511 13 981 96 5 000 2 902 1711 Meråker 4 000 3 316 2 776 84 719 4 610 1714 Stjørdal 4 313 14 440 10 348 72 6 100 2 367 1717 Frosta 0 1 443 1 266 88 631 2 287 1718 Leksvik 1 834 2 641 2 136 81 1 138 2 321 1719 Levanger 10 500 26 075 12 542 48 6 864 3 799 1721 Verdal 22 993 12 227 11 163 91 4 387 2 787 1723 Mosvik 0 275 384 140 103 2 662 1724 Verran 690 2 475 2 419 98 933 2 652 1725 Namdalseid 1 537 1 677 1 414 84 373 4 492 1729 Inderøy 1 565 5 801 5 076 88 3 762 1 542 1736 Snåsa 0 2 737 1 993 73 900 3 041 1738 Lierne 0 1 410 556 39 220 6 409 1739 Røyrvik 0 503 223 44 147 3 430 1740 Namsskogan 1 221 1 842 568 31 251 7 349 1742 Grong 520 3 002 2 440 81 800 3 753 1743 Høylandet 0 981 467 48 363 2 701 1744 Overhalla 900 4 108 2 702 66 1 017 4 041 1748 Fosnes 211 956 195 20 125 7 649 1749 Flatanger 149 536 353 66 265 2 023 1750 Vikna 708 1 707 1 333 78 1 206 1 416 1751 Nærøy 586 2 045 2 067 101 1 117 1 832 1755 Leka 1 719 794 507 64 145 5 491 1804 Bodø .. 27 996 27 237 97 .. .. 1805 Narvik 9 595 15 484 20 326 131 6 217 2 491 1811 Bindal 200 703 585 83 343 2 047 1812 Sømna 54 446 589 132 505 883 1813 Brønnøy 2 028 4 098 5 173 126 2 307 1 777 1815 Vega 0 1 909 705 37 251 7 606 1816 Vevelstad 0 199 111 56 117 1 699 1818 Herøy 0 518 257 50 230 2 256 1820 Alstahaug 9 670 4 968 3 963 80 2 167 2 293 1822 Leirfjord .. .. .. .. .. .. 1824 Vefsn 10 380 10 122 9 450 93 5 840 1 733 1825 Grane 556 3 380 2 253 67 458 7 379 1826 Hattfjelldal 0 818 280 34 250 3 274 1827 Dønna 150 382 237 62 .. .. 1828 Nesna 145 1 077 1 482 138 457 2 359 1832 Hemnes 1 233 3 577 3 056 85 1 417 2 525 1833 Rana 8 898 11 168 11 906 107 8 213 1 360 1834 Lurøy 250 548 395 72 404 1 356 1835 Træna 0 218 219 100 147 1 488 1836 Rødøy 0 241 102 42 128 1 875 1837 Meløy 1 063 4 407 2 401 54 2 283 1 930 1838 Gildeskål 0 798 1 049 131 408 1 954 1839 Beiarn 18 955 320 34 220 4 345 1840 Saltdal 3 873 5 693 2 557 45 1 529 3 724 1841 Fauske 40 233 12 464 .. .. 2 810 4 436 1842 Skjerstad 65 778 316 41 167 4 670 1845 Sørfold 0 738 773 105 452 1 633 1848 Steigen .. .. 148 .. 169 .. 1849 Hamarøy 0 813 420 52 392 2 076 1850 Tysfjord 0 838 1 001 119 697 1 203 1851 Lødingen 300 1 214 1 275 105 833 1 457 1852 Tjeldsund 0 727 681 94 235 3 093 1853 Evenes 0 855 763 89 496 1 723 1854 Ballangen 2 216 1 754 872 50 620 2 829 1856 Røst 0 313 163 52 85 3 670 1857 Værøy 196 .. 241 .. 272 .. |
maalfrid_978281a9b918c363729216eb2a57803a6667e0dc_11 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.954 | The strong schistosity in the pelitic rocks of the Svensby Forrnation is axial planar to intraformational or rootless fold closures, defined by quartz veins or siliceous beds, and these folds are taken to represent D1 minor structures. Similar structures are visible in the green schists of the Kjosen Formation. These isolated, early fold closures are believed to result from a period of intense isoclinal folding during which sedimentary bedding was severely attenuated parallel to the present axial planar schistosity. Another structure of D1 age is a persistent northwesterly mineral lineation. This lineation is displayed in the Kjosen Formation by alignment of hornblende crystals. Randall 197) reported that in the high grade schists from south eastern Lyngen, both kyanite and diopside are oriented in a northwesterly direction. No such mineral lineation occurs in the Western Metasediments but pebbles are frequently oriented and probably elongated in a north westerly direction. These lineations fit in well with the regional orientation of early lineations from north Norway, as described by Hooper (1968). Minor folds which deform the D1 structures are abundantly exposed in the schistose rocks of Lyngen. These folds plunge gently to the north-north east or south-southwest and in the Kjosen Formation axial surfaces dip at about 45° to the west (Fig. 4). A third deformation, coaxial to D2, has affected the Western Metasediments and flexed D2 axial surfaces to yield the variable dips now observed. The Da axial surfaces generally dip steeply to the west but this dip tends to approach the vertical, or even steeply east, as the Lyngen gabbro is approached. No Da folds have been identified within the Lyngen gabbro or Kjosen Formation. The Lyngen gabbro is internally deformed but its structure appears to have no resemblance to that found in the adjacent schists. Large overfolds have been recognized in the gabbro from south Lyngen by Randall (1959) but only one minor overfold has been seen in the northern part of the gabbro. However, numerous low angle thrusts occur throughout the gabbro. The layering of the gabbro in north Lyngen varies in strike from southeast to southwest, with the north-south strikes more common to the west; dips are steep to vertical. The northwest strikes are found along prominent val leys, also with northwest trend, such as Reindalen or in the area of the bay of Strupen. A zone of melange, up to km thick, is found at the base of the gabbro in the Strupen, Reindalen and Vaggåsen areas. Several factors have to be taken into account when considering the age of emplacement of the Lyngen gabbro. |
maalfrid_1c5c2ee216afe9ff206d7a4fcb1ebaede20c0447_5 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.83 | Trafikk og jus TLB120 Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. Trafikk og Jus skal gi en grunnleggende innføring i trafikklovgivningen, samt gi en innføring i juridisk metode og anvendelse av rettskilder. I tillegg til kunnskap om rettsreglenes innhold, skal studentene lære å anvende regelinnholdet ved praktisk oppgaveløsning. Faget skal gi studentene nødvendig innsikt i hvordan man skal tenke når rettsreglene skal anvendes i en gitt situasjon, samt hvordan man anvende og forklare rettsreglene i praktisk undervisning. Tema: Alminnelig rettslære Vegtrafikkrett Erstatningsrett, forsikring og bilansvar Ingen kostnader utover semester avgift og pensumlitteratur. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om det juridiske regelverk som gjelder for vegtrafikken. Studentene skal utvikle forståelse for hvordan rettsreglene i samfunnet fungerer rettssosiologisk. På dette grunnlaget skal studentene kunne opparbeide seg innsikt i sammenhenger i samfunnspolitiske ønsker og rettsreglenes utforming.Studentene skal få grunnleggende kjennskap til eksisterende regler innenfor trafikk og danne grunnlag for at studentene selv skal kunne fortolke nye rettsregler som blir vedtatt. Studentene skal også kunne se sammenhengen mellom forskjellige rettsregler for trafikk innenfor ulike særområder, samt ha forståelse av bakgrunnen for de forskjellige regler. Undervisningen legges opp som forelesninger, gruppe- og prosjektarbeid, og med nettstøtte. Norges Lover Vegtrafikklovgivningen Cappelen samt Nord universitets særutskrift av straffeloven. |
maalfrid_61736eb10e2afb9f62a6184be26dbd5a435ff6e4_15 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.708 | Varigheten er beregnet av alle påbegynte sykefraværstilfeller i 2. kvartal 2010, det vil si at alle har hatt mulighet til å gå ut sykepengeperioden som varer i ett år. Som vi ser av tabell 2 var ca 60 prosent av alle tilfellene under 16 dager. Legger vi til de med varighet opp til 8 uker, har over 80 prosent av alle påbegynte sykefraværstilfeller blitt avsluttet innen 2 måneder. Kilde: NAV Det er stor variasjon mellom fylkene i lengden på sykefraværstilfellene. Oslo har den korteste varigheten med gjennomsnittlig 31 dager, deretter følger Rogaland med 34 dager og Hordaland med 36. Aust-Agder har de lengste sykefraværstilfellene med en gjennomsnittlig varighet på 49 dager, deretter følger Nord-Trøndelag (48) og Hedmark (48). |
firdafolkeblad_null_null_19400507_35_36_1_MODSMD_ARTICLE5 | newspaper_ocr | 1,940 | nn | 0.731 | har det, som ded fleste skjønar, vore vanskeleg med no ein må nads tid snart. Det har ikkje vore lett å koma fram i telefonen, Øog jamvel om ein kunne det, så var det ikkje lett å veta om mel dingane var litande. No veka har det slett ikkje vore let tare. For å orientera lesarane har me difor lote halde oss til radio meldingar dei siste par gongene. På det viset kann me få eit lite oversyn over stoda, om det ikkje akkurat er fullnøgjande. Vente leg vert det noko betre når det ordnar seg att med post- Qg tele fonsamband. |
ruijankaiku_null_null_20020607_8_4_1_MODSMD_ARTICLE61 | newspaper_ocr | 2,002 | fi | 0.959 | LAHTI Sukututkimuksesta on tullut yhå useamman suomalai sen harrastus, joka kiinnostaa ja innostaa myos nuoria. Kiinnostus esi-isiin on herånnyt paitsi suo malaisten keskuudessa, ulkosuo malaiset etenkin amerikansuoma laiset ovat viime vuosien aikana innokkaasti alkaneet etsiå kau kaisia sukulaisiaan ja juuriaan Suomesta. Oman suvun selvittåminen voi viedå useankin kuukauden ja sukututkimusta harrastavalta vaa ditaankin pitkajånnitteisyyttå, tarkkuutta ja keskittymiskykyå, mutta eniten kuitenkin innostusta. Sukututkimuksen suosiosta ker too myos, ettå alan kurssit ovat hy vin kysyttyjå ja tåyttyvåt ilta toisensajålkeen. laisia tietoja. Ne kertovat henkilon syntymåajan lisåksi mm. mahdol lisista rokotuksista, lukutaidosta ja ehtoollisella kaynnistå. - Silloin kun mitåån rekiste reitå ei vielå ollut, oli pappien tehtåvånå kirjata muistiin seu rakuntalaisten tietoja. Nåitå tie toja loytyy kirkon historiankir joista, joissa on luetteloita syn tyneistå, kastetuista, vihityistå, kuolleista, haudatuista ja muutta neista. Historiankirjat ovat mie lenkiintoista luettavaa, ne kerto vat paitsi henkilon syntymåajan myoskin kuolinsyyn, onko avio ton lapsi ja millaisessa asemassa perheesså oli. Vuodesta 1634 låh tien pidettiin henkikirjoja kai kista veroa maksavista ja esimer kiksi tilalliset, jotka halusivat pie nemmån verotuksen ilmoittivat mm. anopin loiselåjåksi ja tamå tiesi huomattavaa verohuojen nusta, kertoo Helena Pakarinen. - Sukujuuriaan tutkivalle, joka ei jostain syystå loydå esivanhem piensa syntymåaikaa, on hyvånå apuna mormoonien yllåpitåmå IGI-kortisto, joka loytyy useista kirjastoista. Tåstå kortistosta loytyy tietoja kastetuista maa kunnittain vuoteen 1850-luvulle asti. Alkuperåiset tiedot ovat Amerikassa Salt Lake Citysså mormoonikirkon tutkijakammi oissa. Ulkomailla asuvan kannattaa tutkimuksensa aivan alkuvai heessa ottaa yhteyttå Siirto laisuusinstituuttiin. Sieltå loytyy mm. ulkomaille muuttaneiden ja siellå kuolleiden henkiloiden kir jeita ja postikortteja, jotka on kaikki talletettu. Mm. Hangosta, josta matkustajalaivat lahtivåt Amerikkaan, loytyvat sinne muuttaneiden nimet, passinume rot, matkan pååmaårå. Lisåksi luetteloista selviåå oliko lippu ostettu Suomesta vai oliko se ns, prepaid-lippu, jonkajoku sukulai nen on låhettånyt Amerikasta. tiedostosta loytyy noin 270 seu rakunnan historiantiedot. Avuksi voi myos pyytåa ammattitutki joita, mutta ihan ilmaista se ei oie. Ammattitutkijat laskuttavat 150 mk tunnilta, johon lisåksi tulevat kaikki kulut. Kannattaa muistaa myos se, ettå sukuselvitys kirkko herranvirastosta tai våestorekiste ristå on maksullista. Viranomaiset laskuttavat 130 mk per tunti. Kansallisarkisto, maakunta-arkis tot ja kirjastot perivat mikrofil meistå ja korteista ornat kaukopal velumaksunsa eli ihan halpa har rastus sukututkimus ei oie mutta antoisaa ja palkitsevaa. Sukututkimus on myos «vaa rallinen» harrastus, kuten asiaa harrastava Marja-Leena Oksanen sanoo. - Se vie kaiken ajan ja siihen uppoutuu tåysin, kaikki muu tah too jåådå toissijaiseksi. - Siirtolaisuusinstituutti on erit tåin hyva paikka tietojen keraå miseksi. Pohjoismaissa kuten Norjassa asuvien suomalaisten, jotka haluavat tutustua juuriinsa kannattaa kaåntyå myos Suomen Sukututkimusseuran publeen. Lisåksi Oulun maakuntakirjas tolla on laajat mikrofilmikokoel mat, joita voi kaukolainata koti paikkakunnan kirjastoon, sanoo Helena Pakarinen. Sukututkimuksesta kiinnostu neille on talla hetkellå saatavissa korkeatasoisia oppaita, joista saa tutkimukseen liittyvåå perustie toa. Mittavia mikrofilmikokoel mia on eri maakuntakirjastoissa, niitå katselemalla saa ensikoske tuksen sukututkimukseen. Tårkeitå osoitteita: Kansallisarkisto, Rauhankatu 17,00171 Helsinki puh. |
hardanger_null_null_19850904_73_67_1_MODSMD_ARTICLE8 | newspaper_ocr | 1,985 | nn | 0.716 | Johan L. Haugen på Herand har seld båten «Fjord clipper». Det vil igjen seia at det ikkje lenger fins eit liknande tilbod om turar på fjorden for turistar som kjem til Indre Hardanger. Denne sommaren gjekk bå ten sin siste sesong i turistruta frå Ulvik til Utne, Lofthus, Kinsarvik og attende til Ulvik. Det er denne ruta han har køyrde i mesteparten av dei 25 år han har drive slik trafikk på fjorden. —Nei, eg vart lei av trafik ken. Marknaden har minka. stane til bussar. Det vert rime legare for selskapa. 1. august vart båten seld til Stord, Der skal båten brukast i trafikken mellom fastland og boreplatt formane i Digranessundet ved Stord, seier Haugen. Han skal no ta til i nytt arbeid. Han skal stå for féringa av laks ved eit oppdrettsanlegg ved Herandsholmen. Johan L. Haugen avsluttar førebels skysstrafikken etter 25 år i bransjen, 12 av desse åra med «Fjordclipper». Det er med litt vemot: —Nei, eg trur ikkje folk langs fjorden likar dette, men det er ikkje anna å gjera. Det vert for kostbart å driva. Mel lom anna er assuransen for høg. Marknaden er stadig minkande. Andre får overta om dei finn det mogeleg. |
maalfrid_2cc01f734a0419fd1b16b1bf5b5670b061b7e3cf_1 | maalfrid_hiof | 2,021 | de | 0.999 | ‒Was gibt es auf dem Bild konkret zu sehen? ‒Wie viele Fische gibt es? ‒Wo befinden sich die Fische? ‒Was ist mit dem einen Fisch passiert? ‒Welche Assoziationen könnte man zum Farbgebrauch des Cartoons bekommen? ‒Was könnte das Tema des Cartoons sein? |
maalfrid_1e5884b296487a596ce12f93987f5bfc32190186_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.157 | 4.2.47 48 Vartdalsfjorden: Alstranda NR ............................................................. 81 4.2.48 49 Flø: Ytreflødalen .................................................................................. 83 5 RØDLISTEDE ARTER .............................................................................................. 84 5.1 RØDLISTA ........................................................................................................... 84 5.2 RØDLISTEDE ARTER I ULSTEIN ............................................................................ 84 5.2.1 Pattedyr ......................................................................................................... 84 5.2.2 Fugler ............................................................................................................ 84 5.2.3 Karplanter ...................................................................................................... 84 5.2.4 Sopp ............................................................................................................... 86 5.2.5 Lav................................................................................................................. 87 6 KILDER ..................................................................................................................... 89 6.1 SITERT LITTERATUR ............................................................................................ 89 6.2 GENERELL NATURLITTERATUR OM ULSTEIN ....................................................... 90 6.3 MUNTLIGE KILDER ........................................................................................... 107 6.4 INTERNETTRESSURSER...................................................................................... 107 7 VEDLEGG 1 ............................................................................................................ 108 7.1 LOKALITETSKART ULSTEIN NORD .................................................................... 108 7.2 LOKALITETSKART ULSTEIN MIDT ..................................................................... 108 7.3 LOKALITETSKART ULSTEIN SØR ....................................................................... 109 8 VEDLEGG 2 ............................................................................................................. 110 8.1 KARPLANTER I ULSTEIN PR 01.08.2007 ............................................................. 110 8.2 FUGLER OBSERVERT I ULSTEIN ......................................................................... |
maalfrid_7b14ce4c4cd07c18367c0a0143fdce36f022e30b_236 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.831 | I kommuneplanen for Ringebu står det at: "Ringebu skal drive merkevarebygging gjennom videreutvikling til en bosettingskommune og reiselivsdestinasjon". Ringebu (Vålebru) er kommunens administrasjonssenter og profileres som "landsby". Langsiktig og helhetlig satsing på stedsutvikling ga i 2011 Ringebu den nasjonale Bymiljøprisen. I 2003 startet en gruppe næringsdrivere og private aktører med det de kalte "brosteinsaksjon" i sentrum. Dette var en aksjon for å samle private midler til å få startet en sentrumsforskjønning. De arrangerte brosteinfrokost, solgte brosteinaksjer på gata, søkte midler og samlet inn bidrag fra næringsdrivende i sentrum. Totalt samlet de inn 450 000 NOK. Dette ble starten på sentrumsforskjønningsprosjektet som ble politisk vedtatt i 2007. Det første målet var å få fjernet den sammenlappede asfalten i gågata og ersatta den med brostein for å gjøre et bilfritt området til et koseligere og mer brukt "oppholdsrom". I tillegg ønsket innsyn og et blikkfang fra E-6 slik at flere ville stoppe i Ringebu. Det gamle kommunehuset, parkeringsplassen, parken og gågata ble tatt i en omgang og stod ferdig i 2007. Beplantning og belysning ble ivaretatt på en god måte eks. så er de særegne furuer i sentrum belyst slik at de blir blikkfang i mørket og belysningen oppover gågata slår lyset ned slik at husene som ligger langs gågata ikke får "lyskastere" inn i beboelsesrommene som ligger i 2.etg. Det er etablert gatemøbler som benker, søppelkasser, torgboder som står i stil med gatas utseende. Det er også valgt en ny beplantning både i gågata, parken og som avgrensning til parkeringsplassen ved Kaupanger/gamle kommunehuset. Fritidsbefolkningen gir uttrykk for at de setter pris på den sentrumssatsingen som Ringebu har hatt over flere år, med vekt på gode møteplasser for ulike målgrupper, særegne kvartalsmessige og bygningsmessige kvaliteter, kultur- og identitetsbaserte arrangement og nisjeforretninger. Hytter som satsingsområde i Ringebu, og da særlig utbyggingen i Kvitfjell, er forankret i plandokumenter på fylkes- og kommunenivå. Planene og informantene peker på at det er mange hensyn som møtes og må avveies i forhold til videre satsing på turisme og hyttebygging. I Fylkesplanen for Oppland står det bl.a.: "Det er viktig å styre utviklingen til områder som allerede er berørt av inngrep, slik at det i størst mulig grad unngås fysiske inngrep i naturområdene. Bruk og vern av naturområdene er spesielt aktuelt i forhold til turisme og reiseliv. Opplevelsene knyttet til natur- og kulturlandskap er en stor del av grunnlaget for turismen. Det er viktig at bruken skjer slik at disse verdiene ikke forringes. Konsentrasjon av inngrep bør skje der det allerede er foretatt utbygging. Balanse mellom gamle og nye næringer er også en del av dette bildet." Hensynet til villreinen är en utfordring for eventuell videre utvikling i enkelte deler av kommunen, og den nye fylkesdelplanen for Rondane og Sølnkletten har vært en lang prosess som antakelig vil havne i Miljøverndepartementet for avgjørelse. Dette får stor betydning for Ringebus kommuneplan og for muligheter til spredt hyttebebyggelse. Å være en stor hyttekommune gir økt press på en del kommunale tjenester, særlig på plan- # og byggesaksbehandling. |
maalfrid_9099ff9bd3654a8d652b514a459ca7f1a5fddf5e_11 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.87 | Prinsipper for læring, utvikling og danning 2.4 «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis». |
maalfrid_4562814e59b33cb22d126a7969b0f5942e295d6e_43 | maalfrid_helfo | 2,021 | no | 0.304 | Art Nr Stomacare 303, 22,5 Ø72, venstre Stomacare 303, 22,5 Ø72, venstre Stomacare 303, 22,5 Ø72, høyre Stomacare 303, 22,5 Ø72, høyre Stomacare 303, 22,5 Ø72, høyre Stomacare 303, 22,5 Ø72, venstre Stomacare 303, 22,5 Ø72, høyre Stomacare 302, 22,5 Ø60, venstre Stomacare 302, 22,5 Ø60, venstre HH Støtte/Brokkbelte HH Stomibelte m/lomme 120cm HH Stomibelte m/lomme 110 cm HH Stomibelte m/lomme 100 cm HH Stomibelte m/lomme 90 cm HH Stomibelte m/lomme 80 cm HH Stomibelte m/lomme 70 cm HH Brokk/Støttebelte 130 cm HH Brokk/Støttebelte 120 cm H 23 HH Brokk/Støttebelte 110 cm H 23 HH Brokk/Støttebelte 100 cm H 23 HH Brokk/Støttebelte 90 cm H 23 HH Brokk/Støttebelte 80 cm H 23 HH Brokk/støttebelte 70 cm H 23 HH Brokk/Støttebelte 60 cm. Nettopris 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 453.13 453.13 453.13 453.13 390.63 390.63 453.13 453.13 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 703.13 703.13 703.13 703.13 703.13 703.13 703.13 Maks Ref Pris CAM CAM CAM CAM CAM CAM CAM CAM CAM HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH HEH NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA NCA Lev/ Utgår salgsdt Maks Ref Pris Pakn 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 796.88 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 453.13 453.13 453.13 453.13 390.63 390.63 453.13 453.13 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 390.63 703.13 703.13 703.13 703.13 703.13 703.13 703. |
maalfrid_24c4ad787b0b13c1c66fe2fd52c217a4c8420522_352 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.85 | 363 Mer effektiv bygningslovgivning II Kapittel 20 Det offentlige har gjennom reglene i plan- og bygningsloven gått ganske langt i å stille krav til nye byggverk, jf. for eksempel kravene til utforming/estetikk i § 74 nr. 2. Det stilles imidlertid ikke ofte krav etter at ferdigattest er gitt. Da kan i utgangspunktet byggverk forfalle, uten at det offentlige griper inn. Det er eiers ansvar å vedlikeholde sitt bygg, og har han ikke evne eller vilje til å vedlikeholde bygget, er det først hvis det er fare for liv og helse at det offentlige kan gripe inn. Todelingen i § 89 kommer ikke klart frem slik bestemmelsen er formulert. En bedre systematisering av ordlyden eller en deling i to paragrafer vil tydeliggjøre at bestemmelsen dekker to ulike situasjoner. Hvor vidt det er behov for en utvidelse av vilkårene for pålegg om vedlikehold i forhold til de som er nevnt i dag (fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom og at byggverket ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene) er mer tvilsomt. Etter det utvalget kjenner til er bestemmelsen lite brukt. Det kan være behov for en tydeligere ansvarsplassering i en bygnings driftsfase, fordi det er mange ulike eier- og driftsformer. En løsning kan være at pålegg kan rettes til eier eller den ansvarlige, som kan være leietaker, fester eller andre. En slik endring vil være i tråd med ansvarsreformen vedtatt 1995. I § 89 andre ledd er forskriftshjemmelen for å kreve utbedring av bestående byggverk og installasjoner ikke benyttet. Det er angitt relativt stramme kriterier for forskriften – for når pålegg skal kunne gis. Hjemmelen for å gi pålegg om utbedring er begrenset til bestemte typer bygg. Aktuelle bygninger kan være skoler, barnehager, andre offentlige eller private bygninger som er åpne for allmennheten etc. Utvalget ser at det kan være behov for å utarbeide forskrift til § 89 andre ledd. Det kan tenkes flere mulige avgrensninger av en slik forskriftshjemmel, alt etter hvor viktig byggets kvalitet må anses å være i forhold til kostnadene som pålegges eier. En mulig løsning vil være å angi hvilke typer bygg som bør være aktuelle for et pålegg om utbedring. Utvalget hadde ingen særskilt omtale av § 89 i første delutredning. I alt 11 høringsinstanser har uttalt seg til temaet eksisterende bebyggelse. Oslo kommune er enig med utvalget i at det bør vurderes å gå lengre i å stille krav til bestående byggverk enn de krav som stilles i dag, slik at også en tilnærming til brannvernlovgivningen oppnås. Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen mener at hjemmelen for å gi pålegg om vedlikehold og utbedring bør utvides til å gjelde alle bygninger og kulturmiljøer som omfattes av offentlige planer for vern av kulturminneverdier og at vernebestemmelsen i § 92 tredje ledd bør styrkes. Norges handikapforbund og Sosial- og helsedirektoratet mener plan- og bygningsloven må stille tydelige krav til tilgjengelighet i bestående bygg. Brannfaglig fellesorganisasjon mener loven må sikre at alle faser i bygget blir sett på under ett – både bygge- og driftsfasen. Statens strålevern mener det er klare sammenhenger mellom eksponering for radon og forekomst av lungekreft. De uttaler at med de konsentrasjonene vi har i den norske boligmassen er det beregnet at radon i inneluft er årsak til mellom 5-15 % av alle tilfeller av lungekreft i befolkningen og at undersøkelser tyder på at radonnivåene i våre boliger har økt betydelig over de siste 30 årene. Statens strålevern anbefaler at det gjennomføres tekniske tiltak for å redusere konsentrasjonene i eksisterende bygg ved nivåer over 200 Bq/m3 og at radonkonsentrasjonen i framtidige bygg ikke overstiger dette nivå. Spørsmålet om myndighetenes behov for innflytelse på utbedring og vedlikehold av eksisterende byggverk er langt på vei et politisk spørsmål; hvor langt er det ønskelig å gå i å pålegge private økonomiske forpliktelser når de selv ikke ønsker å gjøre noe med sine bygninger. Det kan virke lite gjennomtenkt at man har fått regelendringer for å plassere ansvaret på rett sted i oppføringsfasen, for å sikre god kvalitet på byggverk som oppføres, mens det ikke er særlig fokus på driftsfasen hvor byggverk kan stå og forfalle uten at noen griper inn. Man kan velge å gi eiendomsbesittere (enten de er private eller offentlige) et tydelig og omfattende ansvar overfor det offentlige (dvs. de kommunale bygningsmyndighetene), eller akseptere at standarden styres mer etter eiers evne og vilje til investeringer. Dette siste står som nevnt i en viss kontrast til kvalitetskravene man forsøker å nå gjennom ansvarssystemet. Etter dagens regler er det opp til eier om han ønsker å vedlikeholde eller utbedre sin bygning, så sant den ikke er til fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom eller virker skjemmende. Etter det utvalget er kjent med, benytter kommunene sjelden påleggshjemmelen i gjeldende lov § 89 første ledd for å kreve vedlikehold. |
maalfrid_746ad3e2adad50c3a56674cf074164e5c80fddc2_9 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.949 | high albites has been drawn in the vicinity of °C, following McConnell and McKie The upper limit of this transformation intersects the opposite boundary of the field at a considerably lower point, indicating the fact that the more An-rich of the peristerite phases achieves random Al/Si distribution with far greater ease than the Ab phase (Schneider The lower limit of the transformation is not shown, because it is assumed that the structures An20_30 are partially disordered with respect to Al/Si (as An22 is known to be) and thus fall between the transformation boundaries. The inclusion of a two-phase region above the transformation is based on evidence that although the initial peristerite phases have attained their in distinguishable high-temperature geometries, they can still be seen microscopically in specimens heated between and for as long as days (Ribbe and Van Cott ). Schiller retention when geometrical homogeneity has been reached further demonstrates that the optical heterogeneity seen by phase-contrast and dark-field techniques results from the coexistence of high albite and a high An-rich phase in these specimens. The statements made under and above are analogous to Laves' explanation of the heat treatment of cryptoperthites which consist of exsolved, highly ordered albite and K-rich areas of "'common orthoclase' in which a consider able degree of disorder is still prevalent." It is to be emphasized that the phase changes shown here are non-reversible and that this diagram does not purport to represent the equilibrinm that is gained by natural specimens in the course of geologic ages. The subsolidus in Figure differs from that in in that the solvus is placed lower on the diagram; therefore, no two-phase field is shown at high temperatures. This diagram, in fact, only shows what is presumed to have happened during the formation of natura! albite and oligoclases, because specimens of intermediate or high thermal state are rare or absent in nature with the possible exception of those mentioned below. Brown b) has assumed that ordering within crystals in the peristerite range occurs unmixing; but to the present author this is somewhat contradictory, because unmixing begins during and occurs simultaneously with the ordering process, the unmixed state representing a much lower energy state than the proposed "ordered" solid solution crystal of the same average composition. |
maalfrid_45b53665eb74645ca7307835536b82e03d62e406_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.203 | REL1321 Lav(<200moh.) Elv Moderat kalkrik (Ca > 4 - 20 mg/l, Alk 0.2-1 mekv/l) Østlandet Humøse (30-90 mg Pt/L, TOC 5-15 mg/L) 8 Klare (STS < 10 mg/L (uorganisk andel minst 80%) |
altaposten_null_null_20050225_37_47_1_MODSMD_ARTICLE51 | newspaper_ocr | 2,005 | no | 0.669 | HENRIK, 1 AR Gratulerer så mye med din før ste bursdag, Mlle venn! Vi ønsker deg en fin dag. Vi er kjempeglad i deg. Mange klem mer fra Sander, mamma og pappa. GURO HAMMARI, 7 AR Vi gratulerer den alltid blide minstejenta vår med 7-årsda gen 25.2. En forsinket burs dagshilsen til vår gitarspillende storebror Torbjørn, som ble 14 år 22.2. Stor klem til begge fra Karianne, Kaisa, pappa og mamma. Vi hilser samtidig til Kypros-gjengen. Nedtellinga er startet! HENRIK, 1 AR Gratulerer så mye med 1-årsda gen din i dag, 25. mars! Vi ønsker deg en kjempefin dag. Bursdagsklemmer fra bestefar og onkel Kai Ivan. LENE CECILIE, 16 AR Vi vil gratulere Lene Cecilie med 16-årsdagen i dag. Masse klemmer fra bestemor og tante Heidi. LENE CECILIE JANSEN, 16 AR I DAG Tenk at jenta vår er blitt stor. Om noen dager har du scooter lappen, og da står Polarisen klar. Du drar på tur uten mor og far. Gratulerer med dagen din. Hilsen mamma, pappa, Marita, Stian og Nicko. 7 AR Vi hilser til Amund Brendgen, som fyller 5 år i dag. Håper dagen blir topp. Klem fra Jeanette, Kenneth, Kim-Tore, Caroline, mamma, pappa, bestefar Hugo og Inger. 20 AR Venninna vår, Stine Hætta, fylte 20 år onsdag 23.2. Vi som kom mer til Trondheim gleder oss til å feire dagen din med deg. Vi er veldig glad i deg, og savner deg masse. Klem fra jentene dine. WENCHE SMAVIK, 60 AR 24.2. En kvinne som det er futt i, er ung, om hun er 60. Hun sliter for andre fra morgen til kveld, og tenker nok minst på seg seiv. Hun er slank i kropp og glad til sinns. Dette gjelder gårdagens jubilant. Vi gratulerer masse med dagen. Klem fra dine venner. NOAH, 3 AR Vår egen «Karlsson på taket» fyller 3 år i dag, 25. februar. Vi gratulerer og ønsker deg en fin dag. Stor klem fra mamma, pappa og lillesøster Oda. PETTER, 11 AR Gratulerer så mye med dagen, som var 24.2.! Stor klem fra mamma, pappa, Brede og Berit. Fam. Pettersen hilser også. MATS JØRGEN MASVIK, 16 AR Broren vår fyller 16 år - gratule rer med dagen, Mats Jørgen! Masse klemmer fra storesøster og lillesøster. Pappa og mamma hilser også med ønske om en fin dag. 30 AR, 25. FEBRUAR Denne dama fyller 30 år. Ja, tenk så fort som tiden går. . . Vi herved gratulerer. . . og vi vet du protesterer. . . Men du gav oss ett hint, da du sa du ble sint. . . Hipp, hipp, hipp, hurra og tralalalalala fra dine venner og alle du kjenner. Klem! AMUND, 5 AR 25.2. Hei, Amund, og gratulerer med dagen! Du har feiret noen bursdager siden dette bildet ble tatt. Stor klem fra mor, Frits og Løven. 50 AR Vår kjære kollega, Herdis Gaup Aamot i Kautokeino, fyller 50 år fredag 25.2. Gratulerer så mye med dagen. Ønskes av kollegaene ved Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark. |
maalfrid_b3eec11c5f14524af2f3771bff3cc8b4a9460b94_16 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.231 | (51) (87) EP2916816 (86) 13774204.5 (86) 2013.10.10 (87) 2015.09.16 (80) 2019.03.27 (30) 2012.10.12, EP, 12188344 2012.10.15, US, 201261713671 P (86) 2013.10.10 (86) PCT/EP2013/071169 (73) Omya International AG, Baslerstrasse 424665 Oftringen, CH-Sveits (72) GERARD, Daniel E., Rheinfelderstrasse 12CH-4058 Basel, CH-Sveits SCHOELKOPF, Joachim, Dyshofweg 35727 Oberkulm, CH-Sveits GANE, Patrick A. C., Studenweg 8CH-4852 Rothrist, CH- Sveits STIRNIMANN, Tanja, Rotfarbstrasse 11CH-4800 Zofingen, CH-Sveits ALLES, Rainer, Riehenstrasse 232CH-4058 Basel, CH- Sveits PUCHKOV, Maxim, Hauptstrasse 21aCH-4148 Pfeffingen, CH-Sveits HUWYLER, Jörg, In der Schappe 91CH-4144 Arlesheim, CH-Sveits (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (54) FAST DISINTEGRATING SOLID DOSAGE FORM FORMULATION COMPRISING FUNCTIONALIZED CALCIUM CARBONATE AND METHOD OF THEIR MANUFACTURE (51) (87) EP2968114 (86) 14716676.3 (86) 2014.03.10 (87) 2016.01.20 (80) 2019.06.12 (30) 2013.03.11, US, 201313792926 (86) 2014.03.10 (86) PCT/US2014/022646 (73) Niconovum USA, Inc., 401 North Main StreetWinston- Salem, North Carolina 27101, US-USA (72) REDDICK, Edwin Matthew, 2878 Sawan CourtClemmons, North Carolina 27012, US-USA ARMSTRONG, Stephen Taylor, 5549 Long Walk DriveKernersville, North Carolina 27284, US-USA (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP3072505 (86) 16169138.1 (86) 2012.01.18 (87) 2016.09.28 (80) 2019.06.12 (30) 2011.01.26, EP, 11152210 2011.01.26, US, 201161436207 P (73) Ferring B.V., Polaris Avenue 1442132 JX Hoofddorp, NL- Nederland (72) Grenier, Arnaud, 6, rue des Bergers68440 Steinbrunn le Haut, FR-Frankrike Carrara, Dario N., Storchenweg 34104 Oberwil, CH-Sveits (74) OSLO PATENTKONTOR AS, Postboks 7007 M, 0306 OSLO, Norge (54) TESTOSTERONE FORMULATIONS (51) (87) EP2533761 (86) 11705486.6 (86) 2011.02.11 (87) 2012.12.19 (80) 2019.03.27 (30) 2010.02.11, US, 303447 P 2010.12.23, US, 426610 P (86) 2011.02.11 (86) PCT/EP2011/052024 (73) Ablynx N.V., Technologiepark 219052 Ghent-Zwijnaarde, BE-Belgia (72) DEPLA, Erik, Burgstraat 58B-9070 Destelbergen, BE- Belgia SERGI, Mauro, Salurner Strasse 38c Top1A-6330 Kufstein, AT-Østerrike CASTEELS, Peter, Lindekouter 20B-9420 Erpe-Mere, BE- Belgia (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) |
maalfrid_20fcf25e64358579bd7732295aefef909bec8200_4 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.969 | Folkehelseinstituttet (FHI), tidligere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, gjennomførte i 2016 en nasjonal undersøkelse for å måle pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Undersøkelsen var bestilt av Helsedirektoratet. Bestillingen er forankret formelt i det nasjonale kvalitetsindikatorprosjektet. FHI har utarbeidet nasjonale kvalitetsindikatorer for helseforetak (HF), regionale helseforetak (RHF) og nasjonalt, forutsatt tilfredsstillende datagrunnlag og metodekvalitet. Første gang Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten gjennomførte en lignende undersøkelse var i 2005. I 2014 ble tilsvarende undersøkelse gjennomført, da med et revidert skjema og ny metode for datainnsamling. I 2014 deltok 25 prosent av landets institusjoner trukket tilfeldig innenfor hver helseregion. I 2016 ble alle landets døgninstitusjoner inkludert. Begrepet «institusjon» kan være noe uklart. Dette kan være frittstående institusjoner, men også poster og avdelinger. I vår rapportering bruker vi «institusjon» som det laveste nivået i organiseringen, og det er på dette nivået vi har samlet inn data. Antall institusjoner som deltok i undersøkelsen var 280. Resultatene fra 2016 sammenlignes ikke med resultatene for 2014 av ulike grunner. Blant annet var undersøkelsen i 2014 en utprøving av metode og datainnsamlingsopplegg og kun 25 prosent av institusjonene ble trukket tilfeldig innenfor hver region for å gjøre undersøkelsen mest mulig landsrepresentativ. I 2014 ble det heller ikke produsert indikatorer, noe som vanskeliggjør en mulig sammenligning. Denne rapporten presenterer resultatene for Haugaland DPS, Psykoseposten. Resultatene er i hovedsak beskrivende statistikk på 40 enkeltspørsmål fra spørreskjemaet. Helsedirektoratet starter etter planen implementeringen av de første pakkeforløpene innen psykisk helsevern i 2018. Fem av spørsmålene (30, 31, 38, 39, 40) |
maalfrid_87482e2bb351480ae250b4dc3f12dc85c3e23967_28 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.878 | Temarapport havnespor Larvik Side: Dok.nr: Rev: Dato: 29 av 36 ICP-36-A-25766 03A 12.12. Nærhet til veg, høydeforskjell. Bil kjører utfor vegen Elveveien og havner i spor. Sammenstøt tog – objekt. Hendelsen kan i ytterste konsekvens medføre sammenstøt mellom tog og bil. Det er krav til kjøpesterkt rekkverk, det bør vurderes nærmere om det kreves tiltak utover gjeldende regelverk. Utover disse identifiserte farene innenfor avgrensningen av prosjektet, nevnes risiko for sammenstøt mellom tog og bil samt påkjørsel av myke trafikanter på eksisterende spor der banen krysser i plan over Storgata i en av armene mot rundkjøringen mellom Elveveien (rv. 40) og Storgata. Planoverganger er generelt jernbanens største sikkerhetsproblem, og representerer om lag 1/3 av dødsrisikoen knyttet til jernbanetrafikk. Krysset Elveveien/Storgata inngår ikke i tiltaket ny havnesportilknytning. Planovergangen ligger på eksisterende havnespor og det forutsettes at forhold knyttet til planovergangen behandles i dagens arbeid med gjenåpning av havnesporet. RAM vurdering Det er ikke kjent om det er spesielle RAM mål eller krav til havnesporet. Med svært begrenset trafikk (to tog i døgnet), er det også naturlig å tro at det vil være mulig å opprettholde høy pålitelighet, regularitet og at det også er tid til å gjennomføre vedlikehold på havnesporet uten at dette får konsekvenser for planlagt trafikk. Det er identifisert noen forhold som kan ha betydning for pålitelighet, regularitet og vedlikeholdbarhet: Flom. Som nevnt i kapittel 3.6 ligger banen under flomnivået for 200-års flom, dette gjelder også undergangen under Hoffs gate. I tillegg til at banen må stenges ved flom må det forventes reparasjonsarbeider og opprydding i etterkant av en slik hendelse. Dette gjelder også den eksisterende delen av havnesporet som også ligger under flom og stormflonivået. Vedlikehold tunnel. Tunnel er generelt mer vedlikeholdskrevende enn åpen linje. Havnesportilknytningen vil medføre behov for flere sporveksler i tunnel, også i Byskogtunnelen. Dette gir økt behov for vedlikehold som krever sportilgang. Godstog vil måtte kjøre motstrøms i retning Porsgrunn. Dette er kapasitetskrevende, se kapittel 2.3. Utenfor avgrensningen til prosjektet, nevnes igjen plankryssingen som vist i Figur 3-16. Kø eller andre hendelser på vegen, kan medføre at togene ikke kan kjøre forbi og blir forsinket. |
altaposten_null_null_19990621_31_137_1_MODSMD_ARTICLE23 | newspaper_ocr | 1,999 | no | 0.766 | Norges minste sirkus åpner i kveld teltdø rene nede på Alta gårdsletta. Dresserte geiter, eksotiske fu gler og prisbelønte bester er noen av stik kordene i førestilling en til sirkus Zorba. - Vi markedsfører oss som Nor ges minste sirkus, men det betyr ikke at programmet står tilbake for andre sirkus, sier direktør Thor Gujord mens teltene stiger opp på Altagårdsletta. Vunnet pris I det Hile og intime teltet skal ar ti ster og dyr fremføre helt nye nummer som aldri skal ha blitt vist før i Norge. tebukker og eksotiske fugler som gjør helt spesielle ting. I tillegg kjører vi et hestenummer som har vunnet priser på sirkusfestivaler i Polen, reklamerer Gujord om sir kus Zorbas severdighetcr. Alta sist. Men i år prioriterer de Finnmark som skal tråles land og strand rundt før de setter kursen sørover igjen. De vel 30 personene og 22 dyrene skal fremføre sine kunster på Elvebak ken måndag og tirsdag før de drar avgarde til Hammerfest. grad oppadgående ifølge Gujord. - Vi merker at interesser» er sti gende. Folk vil oppleve sirkus «live» isteden for å se det på tv el ler lignende. Først og fremst er sirkuset et tilbud til familien, men alle kan ha glede av førestillingen, mener Gujord. SKUMMELT ESEL: Dorthea Oppheim (4), Elin Norum (7), Andrea Oppheim (7), Tuva Rødberg (5), Line Johansen Moen (7) og Anders Norum (6) syntes at eselet var litt skummel, men redselen gikk fort over et ter noen beroligende ordfra sirkusdirektør Thor Gujord. I kveld kan smårollingene oppleve spektakulære nummer og dresserte dyr når sirkus Zorba åpner dørene. |
maalfrid_f01e268545bdc29620fc568523fedcfd452f7a6a_172 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.817 | 173 På liv og død Vedlegg 1 par tilleggsargumenter i forhold til finansiering og det holdningsskapende aspektet knyttet til alvorlig sykdom, død og behandling. Helhetlig familieperspektiv og pårørendeomsorg – «To know better, but let the family decide». Barnepalliasjonens utøvelse i et barnehospice er et godt eksempel på pasientens helsetjeneste i forhold til dagens tjenester for barn og unge. Dette fordi tjenestene tar utgangspunkt i, og er individuelt tilpasset til, hele familiens behov der fokuset på omsorg er vel så viktig som den medisinske behandlingen. Med andre ord rett hjelp til rett tid, fra spesialisert personell i trygge og verdige omgivelser når du trenger det – alle nødvendige tjenester samlet under ett tak 24 timer i døgnet. Dette handler samtidig om forebyggende helse og livsmestring for hele familien (eksempel bereavement-support). Mange familier lever med barn og unge med livsstruende og livsbegrensende tilstander over lengre tid. Det betyr at familiene trenger et «fristed/hvilested» underveis. Den ekstrautfordringen det er å leve med krevende omsorgsansvar og oppgaver over år, krever noe ekstra av alle i familien også søsken. Barnehospice vil da kunne tilby og representere kompetanse i et miljø som er innrettet på alvorlig syke barn og familier, og representerer derfor den rammen disse familiene trenger for å leve med sine særskilte utfordringer. Dette gir fornyet energi til å fortsette på en god måte i sine egne liv hjemme. Det fellesskapet som disse familiene kan skape på tvers mellom ulike familier og personell på disse stedene, blir grunnmuren som bærer dem gjennom utfordringer over flere år. Påvirke samfunnets holdninger knyttet til døden og overbehandling: Barnehospice vil kunne være et viktig bidrag til at døden får en mer naturlig plass i samfunnet. Dette fordi barnehospice er tydelig på sitt oppdrag, sin filosofi, fysiske lokasjon og innhold av tjenester. Barnehospice har med sin profil gjennom 45 år i store deler av verden skapt oppmerksomhet, samfunnsengasjement og goodwill. Dette konkret gjennom medieomtale, organisert frivillighet og fundraising. Barnehospice blir i stor grad finansiert av privat sektor i andre land: Det er dokumentert at barnehospice internasjonalt, både etablering og drift, delvis finansieres av det private gjennom innsamlede midler. Barnehospice har i Storbritannia vist seg å få mye mere støtte en voksenhospice, der 59 % av midlene gis gjennom funding og kun 15 % gjennom det offentlige. Selv om barnehospice sikkert vil kunne få betydelig støtte fra private innsamlede midler også i Norge er det viktig med offentlig finansiering. En verdig død for barn og unge skal ikke være avhengig av innsamlede midler. Disse må gjerne komme i tillegg, bidra til å heve kvaliteten i virksomheten, men den grunnleggende virksomheten må finansieres av offentlig midler. I mange land er barnehospice en høyst integrert modell innenfor barnepalliasjon. Dette blant annet i land som det bør være naturlig for Norge å sammenligne seg med; Tyskland, Irland, New Zealand, Storbritannia, Sverige og Danmark. Med dette som bakgrunn, samt barnehospice sitt tydelige fokus og merverdi på familieperspektivet og pårørendeomsorg, er det fristende å stille seg spørsmålet: Hvorfor bør vi ikke ha barnehospice som organisatorisk modell i Norge? – Det skal være reelle valgmuligheter for ønsket sted å dø. Det må legges til rette for at barnehospice må være en del av det palliative tilbudet til alvorlig syke og døende barn og unge også i Norge. – Med barnehospice i denne sammenheng menes en egen selvstendig institusjon, den skal ikke være en del av et sykehus, et sykehjem eller lignende institusjoner. Barnehospice skal samarbeide nært med hele den øvrige helsetjenesten. Barnehospice står ikke i motsetning til god barnepalliasjon i helsetjenesten forøvrig, men kommer i tillegg. – Et barnehospice vil også bidra til å utvikle et fravær og manglende frivillighet innen barnepalliasjon. – Et barnehospice bidrar og vil være et egnet sted for organisert og strukturert likemannsarbeid. – Barnepalliasjon må være integrert i alle deler av helsetjenesten. Og tjenestene må tilby kontinuitet i omsorgen og være tilgjengelige døgnet rundt, enten hjemme, på sykehus, i hocpice eller i andre institusjoner som avlastningsboliger eller barneboliger. |
maalfrid_957b677aa6f06d1e8f9108549c381cdafe8cfd4d_15 | maalfrid_khio | 2,021 | no | 0.535 | Kunsthøgskolen i Oslo skal utdanne utøvande og skapande kunstnarar og designarar, drive kunstnarisk utviklingsarbeid og forsking på høgt internasjonalt nivå og formidle kunnskap om KHiOs aktivitetar, verksemd og verdiar. Målet er å vere leiande innanfor utdanning av skapande og utøvande kunstnarar og designarar. KHiO skal både vere ein arena for nytenking og forvaltning av fagtradisjonar, og bidra til framtidig kunnskaps- og samfunnsutvikling. Internasjonalt samarbeid skal vere ein føresetnad for kvalitet både i utdanninga og i forskinga. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er landets største statlige utdanningsinstitusjon for kunstnarar og designarar. KHiO er ein sterkt spesialisert institusjon som tilbyr utdanningar på bachelor- og masternivå innanfor fagfelta biletkunst, kunst og handverk, design, dans, teater og opera. KHiO har også eit eige program for stipendiatar. Studieprogam på bachelornivå (inkl. PPU og årsstudium) 13 Studieprogram på masternivå 8 Tal søkjarar per studieplass 8,9 Gjennomføring jamført avtalt utdanningsplan (%) 98,2 Kandidatar 208 Stipendiatar i stilling 21 Tal studentar per fagleg tilsett 5,98 Del av fagtilsette som er professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor (%) 76,2 Løyving frå Kunnskapsdepartementet (millionar kr.) 334,808 Bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet (millionar kr.)* 0,960 EU-midlar til undervisning o.a. (millionar kr.) 0,758 Avsetjingar til reinvestering og vedlikehald (millionar kr.) 7,638 *Utanom tilskot frå NFR, RFF og EU Balletthøgskolen Design Kunst og håndverk Kunstakademiet Operahøgskolen Teaterhøgskolen 16 II. |
maalfrid_5b063307442675d94f3da43bfd9fd6c4aaa0a554_20 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.708 | Klasse:28 Toys for domestic pets. Klasse:30 Confectionery, confectionery items, snacks; ices, ice-creams. Klasse:31 Foodstuffs for animals, bones for chewing, animal litter, in particular cat litter and litter for small animals; hay, straw litter; plants for indoor aquaria. Klasse:32 Lemonades; fruit drinks and fruit juices; mineral water; aerated waters; preparations for nonalcoholic beverages; non-alcoholic beverages (included in this class). Klasse:35 Pet shop management; retail trading in filtering apparatus for indoor aquaria, indoor aquarium heaters, lighting fixtures for indoor aquaria, leashes, collars, sand, in particular sand for nesting boxes, gravel, in particular for indoor aquaria, dog baskets, cat baskets, cushions, dog and cat kennels, boxes used for transporting dogs and cats, cupboards for indoor aquaria, decorative articles for indoor aquaria (included in class 20), porringers, cleaning and upkeep items for animals, in particular combs and brushes for animals, cages for small animals, in particular bird-cages, cat litter trays (the aforementioned goods included in class 21), toys for domestic pets, confectionery, confectionery items, snacks, ices, ice¬creams, foodstuffs for animals, bones for chewing, animal litter, in particular cat litter and litter for small animals; hay, straw litter; plants for indoor aquaria, beverages, especially non-alcoholic beverages, lemonades, fruit drinks and fruit juices, mineral water, aerated waters, preparations for non-alcoholic beverages, non-alcoholic beverages (included in class 32). Klasse:37 Construction of markets for products intended for animals. 2009.07.13 (450) 30/09, 2009.07.20 (111) (151) 2006.03.24 (180) 2016.03.24 (891) 2007.02.15 (210) 200800727 (220) 2008.01.24 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) TAKADA Kenzo, 8 rue Sedaine, 75011 PARIS, FR (511) Klasse:18 Leather and imitation leather, animal skins and hides and imitations of animal skins and hides; goods of leather and of imitation leather namely: luggage, briefcases, suitcases, skins and hides, trunks, backpacks, boxes intended for toiletry articles, umbrellas, parasols, metal clasps for bags, walking sticks, metal end-pieces for walking sticks, travel suitcases, travel sets namely matching luggage sets for travel, attaché cases, key cases, harness for animals, whips, saddlery articles. 2009.07.15 (450) 30/09, 2009.07. (111) (151) 2006.07.07 (180) 2016.07.07 (210) 200614829 (220) 2006.12.21 (300) 2006.02.01 AT AM 743/2006 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (591) Green-yellow. (730) Michael Steinwender, Gaswerkgasse 14 Top 15, 5020 SALZBURG, AT (740) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) Klasse:25 Clothing, headgear, T-shirts, pullovers, sweatshirts, woolly hats, caps, jackets, windcheaters, rain jackets, headbands, braces. 2009.07.15 (450) 30/09, 2009.07.20 (111) (151) 2006.12.06 (180) 2016.12.06 (891) 2007.08.02 (210) 200711461 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Vipp A/S, Snorresgade 22, 2300 KØBENHAVN S, DK (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) Klasse:11 Apparatus for lighting, namely luminaries, appartus for heating, steam generating, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes. Klasse:21 Household or kitchen utensils and containers (not of precious metal or coated therewith); brush-making materials; steelwool; unworked or semi-worked glass (except glass used in building); glassware, porcelain and earthenware not included in other classes, buckets, toilet brushes; soap dispensers; laundry baskets, toilet paper holders, soap containers, holders for shaving brushes, storage containers, paper towel dispensers. Klasse:24 Textiles, table covers, towels of textile, table mats (not of paper) and table cloths (not of paper). 2009.07.13 (450) 30/09, 2009.07. |
maalfrid_dac2b9b0449622aa51293c507a75bde060e7c7ab_3 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.192 | 3.1 Oppsummering ............................................................................................................ 2 3.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) .......................... 2 3.3 Læringsutbytte (§ 3-2) ................................................................................................. 6 3.4 Utdanningens innhold og oppbygning (§3-3) .............................................................. 6 3.5 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (§ 3-4) ..................................................... 9 3.6 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (§ 3-5) .................................................................. 11 3.7 Eksamen og sensur (§ 3-6) ........................................................................................ 13 3.8 Infrastruktur (§ 3-7) ................................................................................................... 14 3.9 Konklusjon etter sakkyndig vurdering ...................................................................... |
maalfrid_03cf0eee3c490f8a12900cf370cb1e0873b64053_11 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.876 | Varetransport - varedistribusjon Behov/ønsker (fra verkstedet): Felles omlastingsplass(er) – over på mindre kjøretøy Samordnet varedistribusjon ut fra felles distribusjonsplass/omlastingsplass i sentrum Begrensede ekspansjonsmuligheter for ytterligere næringsutvikling på øya Bedre planlegging areal/transport Tromsøysundtunnelen (bedre utnyttelse), Tverrforbindelsen (stigning), Sandnessundbrua (kapasitet) |
maalfrid_1ff5825702efe0dfa6ac4b2e951478dabac35819_27 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.983 | ble skilt ut fra SND sommeren 2002, og videre privatisert og solgt til Four Season Ventures IV AS høsten 2003. ble omdannet fra forvaltningsorgan til selskap. ble omdannet fra stiftelse til selskap som følge av at Riksrevisjonen i sin rapport «Bruk av stiftelser i statlig forvaltning» hadde reist tvil om UNIS tilfredsstilte stiftelseslovens krav til selvstendighet. Det er følgende endringer fra 2004: ble skilt ut fra Kystverket fra 2005. Selskapet omfatter den tidligere produksjonsvirksomheten i Kystverket. Baneservice blir et aksjeselskap fra 2005. Fram til 2005 ble Jernbaneverkets egenproduksjon av jernbanetekniske entrepriser og vedlikeholdstjenester organisert i hhv. forretningsenheten BaneService og driftsenheten Jernbaneverket Drift (tidligere forretningsenheten BaneProduksjon). ble omorganisert fra statsforetak til aksjeselskap 1. oktober 2004. Staten eier fortsatt alle aksjene i selskapet. ble fra 1. januar 2004 omorganisert fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. .Norsk Romsenter Eiendom AS (NRSE) var fram til 2004 100 % eid av stiftelsen Norsk Romsenter. Ved omdanningen av Norsk Romsenter til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter i 2004, overtok staten v/NHD stiftelsens aksjer i selskapet. Statens eierinteresser i selskapet ivaretas av Norsk Romsenter. ble omgjort til statlig aksjeselskap fra 1. september 2005, i sin helhet eid av staten med Fiskeri- og kystdepartementet som forvalter av eierskapet. ble fra 1.11.2005 etablert som heleid statsaksjeselskap under Fiskeri- og kystdepartementet. ble fra 1. juli 2007 omorganisert fra aksjeselskap til forvaltningsorgan som inngår i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008. Når det gjelder de deleide selskapene (majoritet), så har det skjedd følgende endringer siden 2004: På ekstraordinær generalforsamling i Raufoss ASA i januar 2004 ble det enstemmig vedtatt å oppløse selskapet senest med virkning fra 1. juli 2004. All løpende virksomhet ble avhendet til andre eiere: Raufoss Chassis Technology til ny eier; Neuman Aluminium, Østerrike. Raufoss United - ny eier ble Kongsberg Automotive (Kongsberg Automotive AS (KA) - ble stiftet 24. |
maalfrid_ad88d566b1ee753d40b10531cce2e3e375377899_15 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.909 | This reaction is considerably less rapid at any given temperature than the alkali feldspar cation exchange reaction, pro ba bly because complete reorganization of the feldspar structure is required due to the radically different Al/Si ratios on the two sides of the equation. Pure albite is in equilibrium with pure NaCl solution, pure anorthite p lus quartz with pure CaCl2 solution, and intermediate plagioclases with solutions having intermediate mCajmNa ratios. In order for the reaction to go from left to right, excess Si02 must be present in the system. In the absence of excess Si02, pure anorthite or any intermediate plagioclase can coexist with 2 molar alkali chloride solution (no CaCI2 present) at 700 and 2000 bars total pressure for an indefinite period with no apparent exchange reaction taking place between anorthite in the crystal and NaCl and KCl in the fluid phase. This is also consistent with observations of Wyart and Sabatier (1958). Only a few preliminary cation exchange experiments have been carried out in the ternary feldspar system. These experiments show, however, that the mK/mNa ratio in the vapor coexisting with two feld spars increases as the anorthite-content of the plagioclase phase in creases. This is shown in a schematic way in Figure (5) |
maalfrid_25fa0714123e931777343231e953aa12caea9c17_230 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.247 | 1 Consumer price index. 2 Consumer price index adjusted for tax changes. 3 Consumer price index excluding energy products. 4 Consumer price index adjusted for tax-changes and excluding energy products. Consumer price index, Statistics Norway. http://www.ssb.no/kpi_en/ 1For international comparison of development in consumer prices. Eurostat. http://www.ec.europa.eu/eurostat/ and http://www.ssb.no/hkpi_en 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Euro-zone . . . . . . . . . . . . . 89.7 91.8 93.9 95.8 97.9 100.0 102.2 104.4 107.8 108.1 109.8 112.8 EU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90.2 92.2 94.1 96.0 97.9 100.0 102.2 104.6 108.4 109.5 111.8 115.2 EEA . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90.2 92.2 94.1 96.0 97.9 100.0 102.2 104.6 108.4 109.5 111.8 115.3 Belgium. . . . . . . . . . . . . . . 90.7 92.9 94.3 95.8 97.5 100.0 102.3 104.2 108.9 108.9 111.4 115.3 Denmark . . . . . . . . . . . . . . 91.2 93.3 95.6 97.5 98.3 100.0 101.8 103.5 107.3 108.4 110.8 113.8 Germany . . . . . . . . . . . . . . 92.4 94.1 95.4 96.4 98.1 100.0 101.8 104.1 107.0 107.2 108.4 111.1 Greece. . . . . . . . . . . . . . . . 84.2 87.3 90.7 93.8 96.6 100.0 103.3 106.4 110.9 112.4 117.7 121.4 Spain. . . . . . . . . . . . . . . . . 85.5 87.9 91.0 93.9 96.7 100.0 103.6 106.5 110.9 110.6 112.9 116.4 France . . . . . . . . . . . . . . . . 90.5 92.1 93.9 95.9 98.1 100.0 101.9 103.6 106.8 106.9 108.8 111.3 Ireland. . . . . . . . . . . . . . . . 84.5 87.8 92.0 95.7 97.9 100.0 102.7 105.6 108.9 107.1 105.4 106.6 Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88.6 90.7 93.1 95.7 97.8 100.0 102.2 104.3 108.0 108.8 110.6 113.8 Luxembourg . . . . . . . . . . . 87.1 89.2 91.0 93.4 96.4 100.0 103.0 105.7 110.0 110.0 113.1 117.3 Netherlands. . . . . . . . . . . . 87.1 91.5 95.1 97.2 98.5 100.0 101.7 103.3 105.5 106.6 107.6 110.2 Austria. . . . . . . . . . . . . . . . 91.2 93.3 94.8 96.1 97.9 100.0 101.7 103.9 107.3 107.7 109.5 113.4 Portugal. . . . . . . . . . . . . . . 85.5 89.2 92.5 95.5 97.9 100.0 103.4 105.5 108.3 107.4 108.9 112.7 Finland . . . . . . . . . . . . . . . 93.4 95.9 97.8 99.1 99.2 100.0 101.3 102.9 106.9 108.7 110.5 114.2 Sweden . . . . . . . . . . . . . . . 91.7 94.1 95.9 98.2 99.2 100.0 101.5 103.2 106.7 108.7 110.8 112.3 United Kingdom . . . . . . . . 93.1 94.2 95.4 96.7 98.0 100.0 102.3 104.7 108.5 110.8 114.5 119.6 Iceland. . . . . . . . . . . . . . . . 84.7 90.3 95.1 96.4 98.6 100.0 104.7 108.5 122.3 142.2 152.8 159. |
maalfrid_9550f19e4791babe1aa9f5c9be4378999199d850_8 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.81 | 25 Har du følt deg trygg ved institusjonen? 10 4.3 4. Har institusjonen tilrettelagt for kontakt med andre pasienter på en tilfredsstillende måte? 10 3.5 4 27 Har aktivitetstilbudet ved institusjonen vært tilfredsstillende? 10 2.5 3. Har institusjonen tilrettelagt for at du kan være fysisk aktiv (f.eks. gå tur, jogge, trene)? 10 3.1 4 29 Har måltidene ved institusjonen vært tilfredsstillende? 10 3.6 4.1 30 Har du vært tilfreds med muligheten for privatliv? 10 3.1 3. |
maalfrid_9a0618d194676c38514be740f12de263418988c3_41 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.274 | Herreder (Communes rurales). Antal Breve (nombre de lettres) 1884. Haalandsdalen Fuse . . Strandvig. Samnanger Os . . Lepso*) Fane Nesthun Stolmen . Bagholmen Bakkesund Glæsvcer . Sund . Field . Arne . . Gjerstad . Hans . . Fuse . . Os. Fane . --- • • . Sund . . --- • • • Fjeld . . Haus . 3 7 (Lettres expédiées des différents bureaux de poste). Nstanstalter, Fogderier og Amter (Bureaux de poste, souspréfectures rurales, préfectures). Postanstalter, Fogde- Tier og Amter (Bureaux de poste, souspréfectures rurales, préfectures). Herreder (Communes rurales). AntalBreve (nombre de lettres) 1884. 98, 1 Brudvig . . Hosanger . Hammer. Vaxdal . . Brudvig . Dale • . •• Stamnms . • • Modalen . Hosanger Seeim . flammer. Salhus . . . Valestrandsfoss.* Alversund Heilo . . Manger . Bovaagen Ostreim . Lindaas . Lygre . . Myking . Masfjorden Solheim . Risnæs *). Skjergehavn Evindvig Evindvig. Nora. - • • • Sulen Utvær Busk()Askevold Lervig Ladvig . Brække Ladvig Bjordal • Vadem Espe . Ullensvang. Naa • Lofthus Berven Grimo. Utne Ringøen Vinms - • • EidfjordUlvig . . Ulvig . Graven • • • - • . • Herandsbygden . Jondal Jondal . . . Noreimsund . . Vigor. Østensø . . - • Vossestranden . Vossestr, Voss . . . J Voss . Evanger . . J Bolstadoren . J 1 ,7 7 ,8 2 ,0 5 ,5 4 ,3 1,5 1 ,5 3 ,2 4, 5 6, 2 1 ' 5 ,7 2 ,9 25 ,6 - • • • Alversund - • • Herlo . . Manger . -- • • • Lindaas . ----- • • . Alasfjorden . |
maalfrid_54a7f59b4729b3c7009eba20c721432f1058cb86_62 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.695 | Reservedeler mv. Bensin og oljer Bilforsikring, verkstedrep. mv. Forsikring Verkstedrep. Parkering, bompenger, bilutleie mv. K: SSB, seksjon 460 I: Detaljomsetningsindeksen N:SNN52.IVR.U P: Måned K: SSB, seksjon 230 I: Petroleumsstatistikken, volumindeks N: KONS.BENSIN.VL.M P: Måned Følger produksjonen i skadeforsikring N: BPROD4.SKADEFORSIKR.VR.Q P: Kvartal Følger produksjonen i bilverkstedene N: X2352 Trend N: KOH.NR61525.VL.Q.FORE K: Oslo sporveier I: Trafikkinntekter E: Mill kr N:BPROD5.OSP.INNT.VR.M P: Måned Trend N: KOH.NR6155.ATRANSP.VL.Q.FORE K: SSB, seksjon 440 I: Hurtigruta E:Antall passasjerer N:KONS.HURTIGRUTA.VL.M P: Måned Følger produksjonen i flytransport innenlands X2362B K: SSB, seksjon 440 I: Luftfartsstatistikk, charterreiser E: Antall passasjerer N: BPROD5.CHART.VL.M P: Måned K: Oslo sporveier I: Trafikkinntekter E: Mill kr N:BPROD5.OSP.INNT.VR.M P: |
maalfrid_68f8cd7b6f3d5881ac17562e642b24a4db3bda73_16 | maalfrid_polarhistorie | 2,021 | no | 0.844 | I diskusjonen som fulgte Sverdrup og Scheis presentasjoner er det lite annet å lese enn hyllest etter hyllest av arbeidet til ekspedisjonen. Sir Arthur M ´Clintock sa at Storbritannia ikke lengre kunne se mot disse områdene for å øke imperiets områder, da Sverdrup hadde oppdaget det meste. Admiral Sir Vesey Hamilton kalte Sverdrup "… The Captain Cook of arctic exploration." Admiral Markham sa at han gjerne skulle sett et gammelt kart ved siden av det Sverdrup presenterte så alle kunne se hvor enorme områder som tidligere var hvite som nå var kartlagt. Disse tekstene viser hvor betydningsfulle de geografiske oppdagelsene var for samtidens geografer. I tillegg kommer de andre viktige vitenskaplige resultatene, deriblandt de geologiske og glaciale oppdagelsene Schei skisserte i sin presentasjon for Royal Geographical Society. At ekspedisjonens arbeid virket imponerende, da som nå, kommer tydelig frem også av den svenske polarforskeren Alfred Gabriel Nathorsts omtale i det geografiske tidskriftet Ymer. I de siste to årtier har vitenskapshistorikere begynt å se nærmere på polarforskningens egenart. I hvilken grad måtte det man lærte ved universitetene og under feltarbeid i mindre problematiske miljøer justeres og omlæres for å kunne få pålitelige observasjoner fra Arktis og Antarktis? Kunne instrumenter bygget for mildere klima, og rutiner for å anvende disse, overføres til ekstreme arktiske forhold? Fantes de nødvendige instrumentene i det hele tatt? David N. Livingstone skriver om feltarbeid at; "Local conditions pose local problems needing local solutions". I tillegg kommer den generelle vanskeligheten med å komme seg til områdene og ikke minst det å oppholde seg der over tid. Einar Arne Drivenes og Harald Dag Jølle sammenlikner "Frams" første ekspedisjon med måneferdene når man tar i betraktning tidens teknologi. Den andre ekspedisjonen med "Fram" er et mesterstykke i feltarbeid, der polar "know how" møter vitenskaplig praksis i et av verdens mest ugjestmilde strøk. 41 Leopold M'Clintock et al., "Summary of Geological Results: Discussion," 22, no. 1 (1903): 65. 42 Ibid., 66. 43 Per Schei, "Summary of Geological Results," ibid. 44 Alfred Gabriel Nathorst, "Sverdrups polarexpedition 1898-1902," 1902, no. 22 (1903): 529-34. 45 David N. Livingstone, , Science.culture (Chicago: University of Chicago Press, 2003), 45. 46Einar Arne Drivenes og Harald Dag Jølle i , 1. |
maalfrid_82b469f63d368a0b538b4f0600d282342860562d_75 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.86 | § 1-3. Definisjoner 44 Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 et aksjeselskap, mottok tilskudd fra et statsforetak samt hhv. kommuner og fylkeskommune, som sammen eide selskapet. Selskapet var registrert i avgiftsmanntallet for administrative tjenester og fremleie av næringslokaler. Det var flere næringshager omkring i landet, og formålet var bl.a. å være et kontaktforum for små bedrifter med kunnskapsrelatert virksomhet. Programmet var utarbeidet av statsforetaket og finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Ifølge kontrakten mellom selskapet og statsforetaket, hvor statsforetakets honorarplikt fremgikk, var honoraret gjort betinget av en rekke «måleparametere», herunder krav om eiersammensetning, størrelsen på stønad fra andre, utførte aktiviteter, utleiegrad, deltakelse i statsforetakets evalueringsprosesser, samt fremleggelse av informasjon og erfaringsmateriale om driften, statusrapporter og budsjett/ regnskap. Direktoratet fant – selv om utbetalingen var knyttet til disse «måleparametrene» og tilskuddsgiver hadde nytte av det leverte materialet og selskapets bidrag i evalueringsprosessen – at dette ikke kunne ses som noen gjenytelse for tilskuddet. Selskapets bidrag på dette punkt måtte heller ses som oppfyllelse av betingelser oppstilt for at tilskuddsgiver skulle holde seg oppdatert, herunder om bruken av midlene. Skattedirektoratet uttalte i brev av 26. oktober 1993 at et elverks levering av «gratis» strøm til kommunen måtte anses omsatt dersom elverkets inntektstap ble dekket ved budsjettmessige overføringer. Budsjettildelingen kunne med andre ord anses som vederlag for levering av en avgiftspliktig vare. I KMVA 4350 av 30. mars 2001, ble det lagt til grunn at kommunens maskinstasjon (tidligere lov § 11 første ledd) som utførte avgiftspliktige tjenester for andre enheter i kommunen, måtte sies å motta vederlag når budsjettene til disse enhetene ble belastet for de kostnader som medgikk. Skattedirektoratet har også i brev av 22. november 2002 til et fylkesskattekontor uttalt at kommunale enheter som inngår konkrete gjensidig bebyrdende avtaler om tjenesteyting og hvor tjenesteyter får betalt ved at den som mottar tjenesten avstår budsjettmidler, omsetter tjeneste mot vederlag. Som en del av delprivatiseringen av Statoil ble Petoro AS stiftet for å forvalte statens deltakelse i petroleumsvirksomheten. Selskapet opptrer utad i eget navn og treffer disposisjoner overfor tredjemenn og andre beslutninger som inngår i forretningsdriften. Petoro AS drives på grunnlag av bevilgninger fra staten. Inntekter og utgifter knyttet til statens deltakerandeler er underlagt statens bevilgningssystem. Rammene for selskapets totale virksomhet vil i praksis bli trukket opp gjennom beslutninger knyttet til statsbudsjettet. Finansdepartementet uttalte i brev av 15. januar 2002 til selskapet: «Offentlige overføringer anses som vederlag for en tjeneste kun hvis det offentlige mottar en konkret gjenytelse. I foreliggende tilfelle mottar selskapet bevilgninger fra staten. Midlene går til drift av selskapet og til dekning av driftskostnader, investeringer og andre utgifter som belaster eller gjelder forvaltningen av deltakerandelene. Motstykket til at staten bevilger penger til selskapet er at staten mottar tjenester som går ut på forvaltningen av engasjementet i petroleumsvirksomheten. Etter Finansdepartementets mening foreligger det her en slik kobling mellom den statlige bevilgning og motytelsen at det foreligger avgiftspliktig omsetning fra selskapet.» Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond (Fovf) sine utgifter til forvaltning av Opplysningsvesenets fond (Ovf) blir dekket via bevilgninger over statsbudsjettet. Ovf innbetaler til staten et beløp som tilsvarer utgiftene knyttet til driften av Fovf. I brev av 4. oktober 2004 kom Finansdepartementet til at det ikke forelå avgiftspliktig omsetning mellom Fovf og Ovf. Departementet la vekt på den nære rettslige sammenhengen mellom forvaltningsorganet og fondet, og fant det lite naturlig å anse at det forelå omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. |
maalfrid_da5e8c022ece585087bf21517f85d3226f4a8d14_64 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.699 | § 5-1 Skattebegrensning Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80 pst. av alminnelig inntekt, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av nettoformue over kr 1 000 000 kan likevel ikke nedsettes under 0,6 pst. av den overskytende formue. Skatt som nevnt under § 4-1 kan ikke nedsettes etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke skatt etter § 4-1 annet ledd for skattepliktige som ikke omfattes av petroleumsskatteloven. § 5-2 Avgrensning av skatter og inntekter Under samlede skatter etter § 5-1 regnes: – Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt, – inntekts- og formuesskatt til kommunen og inntektsskatt til fylkeskommunen. Følgende skatter og inntekter tas ikke i betraktning ved anvendelsen av dette kapittel: – Tillegg etter ligningsloven kap. 10, – skattetillegg etter skatteloven § 44 ellevte ledd, – særskatt etter § 4-2, – skattefradrag etter lov av 10. desember 1976 nr. 90 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, og – inntekt som beskattes etter særskilt sats i henhold til lov av 9. juni 1961 nr. 16 om skatt av slik inntekt. § 5-3 Ektefeller Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i § 5-1 for inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven § 16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen. § 5-4 Anvendelsesområde Bestemmelsene under § 5-1 til § 5-3 gjelder bare for skattepliktige i klasse 1 og 2, som går inn under § 2-1 og § 4-1. Bestemmelsene gjelder også dødsbo. § 5-5 Fordeling mellom skattekreditorene Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelse etter § 5-1 i sin helhet belastes staten. § 6-1 Tonnasjeskatt Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser: Kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter kr 36 pr dag pr 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter kr 24 pr dag pr 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter kr 12 pr dag pr 1 000 nettotonn. § 7-1 Skattested for forskuddsutskrivingen Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf skatteloven § 24. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 18. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 21. For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 23 første og sjette ledd, § 24 siste ledd eller petroleumsskatteloven § 6 nr 2, utskrive skatten. Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven §§ 8 nr 4 og 18 nr 4. Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo. § 7-2 Skattested for ligningen Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20, 21, 23 og 24 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Ved utligning av skatt for skattepliktig etter petroleumsskatteloven, gjelder § 6 i denne loven. I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 femte ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og åttende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl. Et rederiselskaps inntekt av rederivirksomhet blir ved utligningen av denne inntektsskatt til staten å ansette under ett i den kommune hvor selskapet har sitt kontor eller hvor bestyrelsen foregår, jf skatteloven § 20 tredje ledd. |
maalfrid_0fddf4ceaa7037309d18f116e66c50a78e198939_69 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.819 | Når det reises etter § 16-50 mot en kjøper for skatt og merverdiavgift en næringsdrivende har unndratt, er det en særregel om partsinnsyn i skattebetalingsforskriften § 16-50-6. Bakgrunnen for denne særregelen er at kjøper er avhengig av innsyn i de opplysninger som danner grunnlag for ansvarskravet for å kunne ivareta sin rett til kontradiksjon. Kjøper gis derfor rett til innsyn i saksdokumenter som angår den næringsdrivende. Taushetsplikten går i slike tilfeller over på den som mottar opplysningene. For utfyllende behandling, se . Skattedirektoratet har i en klagesak avgjort at en ikke har rett til innsyn i Skatteetatens innkreving mot de andre solidarskyldnerne. Direktoratet anser at hver innfordringssak mot en solidarskyldner er en egen sak, og at det derfor ikke kan gis partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18. Taushetsplikten begrenser også retten til innsyn etter offentleglova § 3, da innsyn i innkrevingssaken ville gitt tilgang til opplysninger om skyldnerens økonomiske situasjon, noe som regnes som "personlige forhold", og som omfattes av taushetsplikten. For en nærmere omtale av reglene om taushetsplikt som følger av skatteforvaltningsloven og tolloven vises det til kapittel 3 om taushetsplikt og Tolletatens kapittel 12-1 om taushetsplikt. Det gjelder et generelt forbud mot offentliggjøring av restanselister eller utdrag av disse. Forbudet gjelder alle skatte- og avgiftskrav. Dette omfatter både utlegging av skatterestanselister med merknadsrubrikk til offentlig gjennomsyn og offentliggjøring av disse lister i massemedia eller på internett. Begrunnelsen for regelen er at det ikke fremgår direkte av forvaltningsloven at taushetsplikten også omfatter økonomiske forhold, i motsetning til taushetspliktsbestemmelsene i skatteforvaltningsloven og tolloven. Det ville ellers vært usikkert hvorvidt opplysninger om navngitte skyldneres restanser også ville vært omfattet av taushetsplikten etter forvaltningsloven. I praksis vil bestemmelsen likevel ikke ha betydning på de områdene hvor taushetsplikten følger av skatteforvaltningsloven eller tolloven, da denne type opplysninger allerede omfattes av taushetsplikten etter disse lovene. I begrepet "Restanselister eller utdrag av slike lister" kan det ligge en rekke elementer. Det kan være alt fra statistikk over tiltaksbruk og totale restanser, samt restanseutvikling innen fylke, kommune eller region, til angivelse av restanser med navngitte skyldnere. Reelle hensyn tilsier at det i hovedsak bare er restanselister som tilkjennegir skyldnere som er vernet for offentligheten etter § 3-2 annet ledd, enten dette gjøres med navn, organisasjonsnummer, personnummer eller på annen måte. Vernet bør også strekke seg til lister som ikke navngir enkeltpersoner eller virksomheter, men som likevel er egnet til å identifisere en skyldner. For eksempel kan et slikt hensyn gjøre seg gjeldende i en kommune med få innbyggere. Både stor rikdom og fattigdom blir mer synlig og kjent i Kapittel 3. Saksbehandling 74 Skattebetalingshåndboken 5. |
maalfrid_99d18ebb257f46fe755b9684900ea0e0339b9b71_124 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.162 | 1Reviderte tall i samsvar med den internasjonale klassifikasjon av 1965. 2Årsgjennomsnitt for femårsperioden. Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/dodsarsak/ . 1Reviderte tall i samsvar med den internasjonale klassifikasjon av 1965. 2Årsgjennomsnitt for femårsperioden. Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/dodsarsak/ . År Alle aldere Alder - 29 30 - 39 40 - 49 50 - 59 60 - 69 70 - 79 80 - 1971 - 1975. . . . . . . . . . . 204 10 24 72 226 588 1 240 2 054 1976 - 1980. . . . . . . . . . . 226 8 23 67 232 616 1 356 2 306 1981 - 1985. . . . . . . . . . . 247 7 21 66 239 653 1 414 2 460 1986 - 1990. . . . . . . . . . . 255 6 18 66 240 673 1 419 2 556 1991 - 1995. . . . . . . . . . . 257 5 16 62 226 666 1 420 2 678 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . 252 6 20 66 215 663 1 421 2 518 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . 254 5 22 58 237 669 1 412 2 553 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . 253 6 16 61 239 637 1 427 2 587 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . 260 7 16 61 213 693 1 440 2 714 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . 258 5 11 68 236 695 1 349 2 760 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . 259 4 18 62 215 638 1 464 2 758 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . 260 5 11 53 208 666 1 544 2 608 1971 - 1975. . . . . . . . . . . 172 6 31 98 214 399 732 1 186 1976 - 1980. . . . . . . . . . . 189 6 27 86 227 419 758 1 296 1981 - 1985. . . . . . . . . . . 201 5 27 88 221 426 759 1 331 1986 - 1990. . . . . . . . . . . 210 4 24 88 229 432 780 1 317 1991 - 1995. . . . . . . . . . . 212 3 25 89 212 452 760 1 315 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . 213 4 29 84 202 460 808 1 266 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . 206 3 30 90 209 445 722 1 272 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . 204 4 23 84 210 429 750 1 232 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . 215 5 24 89 207 465 767 1 347 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . 219 4 23 96 225 454 794 1 349 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . 217 4 23 87 213 471 763 1 369 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . 226 4 27 93 235 478 794 1 392 År Alle aldere Alder - 39 40 - 49 50 - 59 60 - 69 70 - 79 80 - 1971 - 1975. . . . . . . . . . . 554 7 139 458 1 315 3 542 8 688 1976 - 1980. . . . . . . . . . . 540 6 127 454 1 246 3 252 7 834 1981 - 1985. . . . . . . . . . . 550 7 107 432 1 190 3 168 7 724 1986 - 1990. . . . . . . . . . . 542 7 93 373 1 143 3 025 7 654 1991 - 1995. . . . . . . . . . . 483 6 72 257 939 2 624 7 228 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . 533 7 86 332 1 052 2 976 7 737 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . 504 6 73 290 1 055 2 767 7 282 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . 498 5 79 288 954 2 732 7 394 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . 492 5 74 252 927 2 725 7 372 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . 455 7 67 229 866 2 455 6 913 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . 465 5 68 240 886 2 437 7 170 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . 445 6 64 205 753 2 357 7 143 1971 - 1975. . . . . . . . . . . 462 3 36 129 534 2 273 7 640 1976 - 1980. . . . . . . . . . . 449 3 30 115 472 1 931 6 740 1981 - 1985. . . . . . . . . . . 463 3 23 104 405 1 728 6 365 1986 - 1990. . . . . . . . . . . 477 3 23 94 391 1 584 6 140 1991 - 1995. . . . . . . . . . . 462 3 19 71 334 1 358 5 856 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . 487 3 22 84 361 1 592 6 152 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . 473 3 15 72 369 1 497 5 941 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . 468 2 19 84 357 1 396 5 908 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . 476 3 19 71 329 1 384 6 073 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . 445 3 21 69 304 1 251 5 691 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . 447 3 19 61 308 1 254 5 678 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . |
maalfrid_0b10e4f8b012213df34715e8e5f032cbd6a19bf0_2 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.795 | Gitt at Fylkesmannen og de som utfører behandlingen gjør avbøtende tiltak som beskrevet, mener kommunen at de positive fordelene ved å gjennomføre tiltaket veier opp for ulempene. Lars Staxrud: Grynningen er nederste tjern i et vassdrag av 4 tjern. Selv om det bare er påvist Suter i Grynningen ved prøvefiske, er ikke det å betrakte som bevis for at det ikke finnes Suter i de andre tjernene. Grynningen er et tjern som gjennom tidene har vært brukt til rekreasjon, fiske og ikke minst bading. En rotenon behandling vil for lang tid ødelegge muligheten for fiske, rekreasjon og bading. Grynningen har et rikt fugleliv med flere sjeldne andearter og knoppsvane som jeg er redd ikke vil trives i Grynningen etter en rotenonbehandling. Bjørn Staxrud: Hvis vannet blir behandlet med Rotenon vil all fisk dø, hva med all fisk som flyter opp og skal fjernes? Grynningen er omkranset av siv rund om hele vannet, hva med fisken som flyter opp inne i sivet? Denne får ingen plukket opp, hva med forurensing og lukt av død fisk som blir her i lang tid? Eivind og Katrine Scharffenberg: Vi anser det som helsemessig uforsvarlig å bruke gift i et vann som Grunningen, ettersom dette vil renne ut i Randsfjorden rett nord for inntak til drikkevann. Strømningsretningen i Randsfjorden vil medføre at giften ledes mot drikkevannsinntaket, som gjelder for ca 3000 husstander. Vi stiller oss derfor svært kritisk og uforstående til planene om å bruke rotenon i Grunningen. Anonym: Jeg kan bekrefte gjennom egne fangster at suteren er langt mere utbredt enn det som antas av fylkesmannen for Oppland. Jeg vet at suteren med sikkerhet har etablert seg i Randsfjorden samt en god del vassdrag og tjen i både Gran, Lunner, Jevnaker og Nittedal kommune. Jeg er på ingen måte tilhenger av introduksjon av fremmede arter i Norsk natur og mener at det ikke er noe menneskes rett at tukle med naturen, men mener at rotenonbehandling er et enda større overgrep på naturen og at den slags tiltak ikke bør vurderes med mindre det er påvist introdusert sykdom og virus som er til stor fare for etablerte arter. Arnfinn Rakbjørg: Synes dette er et stort tiltak, når det ikke ble funnet suter ved siste prøvefisking. May Britt Rakbjørg: Jeg synes dette er et for stort tiltak når de ikke fant suter ved siste prøvefisking i fjor sommer. Vi får vann fra Randsfjorden, men vannledningene våre ligger nede i Grunningen. Spredning av fremmede arter blir stadig en større trussel mot naturens mangfold. I ferskvannsøkosystemer regnes introduksjon og spredning av fremmede arter som den største trusselen. Noen arter finnes naturlig i en region av landet og er blitt spredd til nye områder der de gjør skade på andre arter og økosystemer. Det er nødvendig å sette inn forebyggende tiltak mot ytterligere spredning av fremmede ferskvannsorganismer og utryddingstiltak der dette er vurdert som nødvendig. Dette gjelder særlig for populasjoner med potensial for ytterligere spredning. Tiltak mot fremmede skadelige organismer i Norge er viktig for å nå målet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet. FN-konvensjonen om biologisk mangfold (Convention on Biological Diversity) |
maalfrid_f5ebf27ac986596a55d868db256942327c0457f3_2 | maalfrid_uia | 2,021 | no | 0.856 | attraksjonens målsetting i praksis. (Innovasjon Norge, 2011, s. 12) En SWOT-analyse som ser nærmere på Kilden kan se på den manglende medieoppmerksomhet og det for lave billettsalget som en noe som går inn under svakhet eller trusler. I og med at dette er noe man ønsker å gjøre noe med, så er det best å karakterisere det som en svakhet, slik at det går under det indre hos organisasjonen, og ikke de ytre truslene som det er vanskelig å gjøre noe med. For å se hva som kan endres fra hvordan det foreløpig drives, så kan det være interessant å inkludere som et begrep for å se nærmere på problemene. er de ulike konkurransemidlene som kombineres for å skape en større mulighet for å treffe mottaker i.(Framnes, Pettersen, & Thjømøe, 2012, ss. 46-48) De fire P-ene som inngår i er place, product, price og promotion. I servicerelaterte organisasjoner, slik som Kilden er, vil en femte P legges til som står for people, og være viktig for å påpeke hvor kundene kommer fra. Her kan man se på billettsalget i forhold til om prisen er noe kundene vil betale, om produktet (konserten eller forestillingen) er ønsket og har relevant publikum i området, og om promoteringen til de enkelte arrangementene har vært god nok. I Kavaratzis (2005) refererer han til en videreføring av den generelle til en som passer bedre for markedsføring av sted. Her benyttes det fire strategier, design som ser på stedets karakter, infrastruktur som tar for seg stedet som satte omgivelser, de grunnleggende tjenestene som stedet kan bidra med, og attraksjonene som bidrar til stedets underholdnings- # og fritidsaspekt. (Kavaratzis, 2005, s. 331) Attraksjoner som Kilden er viktige for det kulturelle aspektet i Kristiansand og på Sørlandet. Det nevnes i den gitte oppgaven at billettsalget hos Kilden ikke går godt nok. Noe av det første man bør se på er hva som menes med at det ikke er godt nok, hvor ligger den magiske linjen Kilden skal ligge over, og hvor stort er gapet fra den nåværende situasjonen. Er problemet i antall billetter eller i inntektene som billettene bringer inn? Videre bør man se på demografien til de solgte billetter om mulig, og se på de ulike segmentene som bruker Kilden. |
maalfrid_f82f1b0de2d3d7e37864a28b06c6d46d2597bdaa_15 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.967 | Your competitors are wondrously clever and gloriously prepared. You need to be too. Some rehearse with professional actors. Some are almost ... smooth. The panel is hoping, as a person, as an independent super-promising researcher, as a team builder. Demonstrate independence. Be clever, be prepared, be yourself. |
maalfrid_29c2ef582441d2fb222b395613b3dab3f15dc367_10 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.773 | 0,5 % måles mellom opptalt faktisk beholdning på lager, opp mot regnskapsmessig beholdning. Muligheten for å justere manko mot overskudd gjelder imidlertid kun innenfor den enkelte skattleggingsperiode. Én gang i året – ved årsslutt, eller virksomhetens årsoppgjør – skal regnskapet være korrekt, det vil si at årets samlede udokumenterte differanse skal legges til grunn. Dette innebærer at eventuell manko som påvises på dette tidspunktet ikke kan justeres mot eventuelt overskudd, men skal avgiftsberegnes i tråd med hovedregelen i § 2-1 første ledd bokstav a. Avgiftsberegningen skal skje innen den 18. januar i det påfølgende året, eller den 18. i måneden etter årsoppgjør ved avvikende regnskapsår. |
friheten_null_null_19460112_5_10_1_MODSMD_ARTICLE100 | newspaper_ocr | 1,946 | no | 0.809 | troppene, en fra idrettslagene, ung doms- og kvinneorganisasj onene som deltok i frihetskampen! Gi ordet til representanter for det jevne folket! Vi nærer ingen tvil om deres me ning. |
maalfrid_c1e5d0a14bf3a757c1df97e3ebc384f0f9660bce_95 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.8 | . • For å ha 50% sjanse til å klare 2 gradersmålet må: - klimagassutslippene reduseres med 50-85% innen 2050. - og toppen være nådd innen 2015 • Biobrensel gir et momentant CO2 utslipp som er vesentlig større enn brenning av naturgass. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.