| { | |
| "paper_id": "W77-0107", | |
| "header": { | |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", | |
| "date_generated": "2023-01-19T06:06:49.229617Z" | |
| }, | |
| "title": "NY0RD-RE6ISTRERIN6 I DATABASE", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Kolbj\u00f8rn", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Heggstad", | |
| "suffix": "", | |
| "affiliation": {}, | |
| "email": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "Harald", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Solev\u00e5g", | |
| "suffix": "", | |
| "affiliation": {}, | |
| "email": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": "", | |
| "venue": null, | |
| "identifiers": {}, | |
| "abstract": "", | |
| "pdf_parse": { | |
| "paper_id": "W77-0107", | |
| "_pdf_hash": "", | |
| "abstract": [], | |
| "body_text": [ | |
| { | |
| "text": "Norsk spr\u00e5kr\u00e5d og Norsk Leksikografisk Institutt, Universitetet i Oslo, arbeider begge med innsamling av materiale for \u00e5 belyse nyordstilfanget i norsk. Materia!et er primaert et Leksikalsk utvalg: ord og fraseologi med betydninger og bruksm\u00e5ter som f\u00f8r ikke er registrert i det hele tatt, eller som ikke ansees registrert i ti!strekke!ig bredde og dybde. De nevnte institusjonene har knyttet ti! seg et nett av kontaktmenn rundt omkring i landet, som har ti! oppgave \u00e5 ekserpere i aviser, tidsskrifter, laereb\u00f8ker o.! og sende dem inn ti! Spr\u00e5kr\u00e5det e!!er NLI, som s\u00e5 tegger ti! rette dataene, lemmatiserer oppstagsordene og klassifiserer dem grammatisk. Deretter blir materialet gjort maskinti!gjengelig og databehand!et ved Nordisk institutt, PDS, Universitetet i Bergen.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Innledning", | |
| "sec_num": "1." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Tidligere blei nyord-ekserptene skrevet ut p\u00e5 kartotek kort og ordnet alfabetisk i et tradisjonelt arkiv. Denne arbeidsgangen hadde vesentlige u!emper, b\u00e5de med hensyn ti! arbeidsmengden og ti!gangen ti! data.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Innledning", | |
| "sec_num": "1." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "I 1969 blei det etablert et samarbeid med Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, som tok p\u00e5 seg 8 utarbeide et datamaskinelt opplegg for nyord-registrering.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Innledning", | |
| "sec_num": "1." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Prosjektet baserer seg p\u00e5 en \"manuet!\" utplukking av !eksika!ske enheter som deretter blir registrert og databehandlet. Se!v om en i dag gj\u00f8r store tekstsamlinger maskin ti!gjenge!ig for databehandling, ville en automatisk registrering fra de samlede datamengder en arbeider med i dette prosjektet vare urealistisk, b\u00e5de p\u00e5 grunn av datast\u00f8rrelsen og de kompliserte s\u00f8kerutiner.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Prosjektbeskrivelse", | |
| "sec_num": "2." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Medarbeiderne som ekserperer data markerer direkte i kiIdene 1) det aktuelle ordet/uttrykket som ska! tjene som oppslag, 2) og hvor stor kontekst som ska! vare med i hvert enkelt titfette.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ekserpering", | |
| "sec_num": "2.1" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "I samme kontekst kan en markere flere ord/uttrykk, slik at samme kontekst skal kunne brukes til \u00e5 belyse flere oppslag. I det n\u00e5verende punche-opplegg skrives konteksten inn med en markering direkte satt til kontekstformen av oppslags ordet som f\u00f8rer ti! at riktig oppslagsform blir generert. Den spr\u00e5klige klassifisering av oppslagsordet btir ogs\u00e5 satt til kontekstformen* Dersom det er flere ekserpter fra samme kilde, oppgis bare kontekstopplysningene (kilde, forfatter osv.) ved f\u00f8rste ekserpt. Seinere oppgis bare forandringer, f.eks. ny sideangivctae osv.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ekserpering", | |
| "sec_num": "2.1" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Siden prosjektet startet i 1969, har flere ulike program system vart i bruk, b\u00e5de program spesielt utviklet ved PDS, og et generelt informasjonssystem (IBH*a dokuments\u00f8kesystem STAIRS).", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Databehandling", | |
| "sec_num": "2.4" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Av krav en m\u00e5 stille ti! et leksikalsk dstaarkiv av denne type, er at det m\u00e5 vare Lett \u00e5 oppdatere, og at det finnes effektive s\u00f8kemetoder. Videre m\u00e5 det vare mulig \u00e5 f\u00e5 data presentert i et form\u00e5lstjenlig format. Med i et full stendig opplegg h\u00f8rer ogs\u00e5 rutiner for innlesing og korrigering av data* N\u00e5r det gjelder interaktiv s\u00f8king i databasen som n\u00e5 er under utvikling, har f\u00f8lgende blitt prioritert: a) s\u00f8king etter et bestemt lemma for \u00e5 finne belegg eller andre opplysninger under dette. b) s\u00f8king etter alle !emma med en bestemt klassifisering (f.eks. ordktasse, sammensetningstype) etterman viss kombinasjon av klassificeringar (jf. 2 %). Fullstendige utlistinger i forskjellige s o r t e r i^e r elter andre st\u00f8rre systematiske utvalg fra dstabasen vil bli mulig ved hjelp av at sett med brukerprogrammer. Data kan tas ut p\u00e5 papir elter p\u00e5 mikrokort.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Databehandling", | |
| "sec_num": "2.4" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1977 3.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "41", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Hva er hensikten med \u00e5 bruke et database-system? For \u00e5 besvare dette ska! vi f\u00f8rst kort resymere den tradisjone!!e m\u00e5ten 8 programmere p\u00e5, som ka!!es den programorienterte metoden.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Database", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "N\u00e5r programmereren f\u00e5r seg forelagt en oppgave, har han en tendens ti! f\u00f8rst \u00e5 begynne med \u00e5 utarbeide programlogikken, for deretter 8 tilpasse dataene ti! programmet. Dette vi! utvilsomt resultere i effektive program, men datastrukturen vi! bli n\u00f8ye knyttet ti! programmet, slik at n\u00e5r behovet for \u00e5 utvide systemet med flere program oppst\u00e5rog det skjer a!!tid -, s\u00e5 kan det b!i prob!ematisk \u00e5 f\u00e5 dataene ti! \u00e5 passe ti! det nye programmet. L\u00f8sningen er som oftest 8 forandre data-strukturen, men det medf\u00f8rer at dataene m\u00e5 !agres f!ere ganger og ti! de!s u\u00f8konomisk. F.eks. vi! ordlister og konkordanser kreve mangedobbel !agerp!ass i forho!d ti! teksten de er basert p\u00e5. Endelig har vi prob!emet med korreksjoner og oppdateringer: n\u00e5r dataene er lagret flere ganger m\u00e5 de selvsagt korrigeres p\u00e5 samt!ige steder. Og korreksjonen av en konkordans er ve! for de f!este av oss en !ite fristende oppgave.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Database", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En mu!ig t\u00f8sning p\u00e5 slike problem er \u00e5 bygge p\u00e5 databasemetoder. Her legger man hovedvekten p\u00e5 data-og !agringsst rukturen.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Database", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Man fors\u00f8ker \u00e5 strukturere dataene p\u00e5 en slik m\u00e5te at man a) Unng\u00e5r dobbe!!agring. Dette innebaerer ikke bare \u00f8konomisering med tagerptass, men forenkter ogs\u00e5 data-administrasjonen. b) Forenkler oppdateringsmulighetene. c) Forenkler programforandringer/-utvide!ser.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Database", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Litt forenktet kan man si at med den programorienterte metode er programmene m\u00e5tet, mens dataene er midlet. Med database-metoden er det omvendt, her er dataene m\u00e5tet, mens programmene er mid!et.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Database", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Vi ska! ikke g\u00e5 noe sar!ig inn p\u00e5 hvorfor vi va!gte DMS 1100, men \u00e9n grunn er jo inn!ysende: DMS 1100 er imp!ementert p\u00e5 v\u00e5rt dataan!egg. I stedet vi! vi kort skissere alternativene: a) \"Hjemmelsget\" system. Hed \"hjemmelaget\" Et annet moment er st\u00f8rretsen. NYORD-prosjektet omfatter for tida ca. 25 mi!!, tegn, derfor er det viktig at man lagrer dette s\u00e5 komprimert som mulig. Et dokument, i v\u00e5rt ti!fe!!e en kontekst, kan innehotde flere ekserperte ord. Dette tilsier at p.gr.a. opp-!ysninger som ska! med om hvert enkelt n\u00f8kkelord, m\u00e5 et dokument gjentas tike mange ganger som vi har ekserperte ord fra det aktue!!e dokument.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Hvorfor DMS 1100?", | |
| "sec_num": "3.1" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "pMS 1100 er Univac*s CODASYL-basesystem, og best\u00e5r av 3 spr\u00e5k: U ti! i.tx _ L a n g u a g e som b ru k e s t i ! f o r s k j e ! ! i g e h j e ! p ef u n k s jo n e r : p a c k , dump e t c .", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "3,2 DMS 1100", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Vi ska! ikke g\u00e5 noe inn p\u00e5 den datatekniske siden av DMS 1100, men he!!er konsentrere oss om konstruksjonen av databasen. Det f\u00f8tgende har derfor f\u00f8rst og fremst sammenheng med DDL.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "3,2 DMS 1100", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "F\u00f8r vi ser nzrmere p\u00e5 v\u00e5rt opplegg, ska! vi kort forktare noen begreper:", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "sec_num": "43" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Ee\u00e5tllXeS betegner sam!ingen av dataelementer av en gitt type, og blir anskueliggjort med et rektangel. Eoat-fgrekomst betegner selve dataelementet av en gitt type, og anskueliggj\u00f8res med en sirkel. Dvs. post-type er betegnelsen p\u00e5 en samling post-fore komster.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "sec_num": "43" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "L99i&!lS-12C!!!!S0!lSD9SC mellom post-typer representeres grafisk med pil. La oss belyse dette med et eksempel: Typediagrammet skal forst\u00e5es slik:", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "sec_num": "43" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Post-typen Qrdk^agsg ersamlingen av ordklasser, de enkelte ordklasser (f.eks. verb, substantiv etc.) blir post-forekomster.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "sec_num": "43" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "P\u00e5 samme m\u00e5te med post-typen Lemma, som er et samlenavn p\u00e5 en rekke ord (lemma) og de enkelte Lemmaene b!ir postforekomster av post-typen Lemma. Pi!a -som indikerer den togiske sammenhengen me!!om post-typene -betyr at temmaene grupperes under sine respektive ordktasser. Dette kan best anskuetiggj\u00f8res med det ti!h\u00f8rende forekomst- kt. 4 og 5 er f\u00f8rst og fremst datateknisk interessant og dessuten maskinavhengig, atik at det ikke ska! tas opp her. La oss he!!er se !itt p\u00e5 pkt. 2 og 3 anvendt p\u00e5 v\u00e5r database (se ved!agte typediagram).", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "sec_num": "43" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Postene er: GRAM: Denne post-typen inneholder de grammatikalske 2-bokstavers kodene. Post-typen inneholder derfor 29 x 29 post-forekomster. LEMMA: Inneholder !emma-formen av de ekserperte ord med frekvenser, samt de grammatikalske kodene til h\u00f8rende dette temma. TYPE: Post-typen har som forekomster kontekstformen av de ekserperte ord med frekvens. KONTEKST: Under denne post-typen tagres kontekstene. KILDE: Denne post-typen inneholder kilde-henvisninger til tekstene (navn, nummer/dato, side/ spalte).", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "sec_num": "43" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Stofftype. MHL: Bokm\u00e5l eller nynorsk. FORFATTER: Forfatternavnet eller blank hvis forfatter ikke er oppgitt.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "GENRE:", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "De \u00f8vrige post-typene inneholder ingen direkte spr\u00e5klig informasjon, men brukes ti! struktureringen av dataene.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "GENRE:", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Av type-diagrammet ser vi at kontekst-formene er gruppert under sine respektive lemma. Forekomstene av Tokenpost-typen er gruppert b\u00e5de under Type-post og Kontekst-post. Postene innehotder ingen bruker-informasjon, men virker som en kopling for en \"mange-ti!-mange\"-forbinde!se: flere ord kan vare ekserpert i samme kontekst, et ord kan vare ekserpert i f!ere kontekster. Det samme forhotdet har vi me!!om Lemma-post og Gram-post.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "GENRE:", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "45", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1977", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| } | |
| ], | |
| "back_matter": [ | |
| { | |
| "text": "To perspektivanalyser for utviklingen av Bergens regionen er nettopp fu!!f\u00f8rt. Den ene ana!ysen er ioilitfl av Generalptanutvalget og tar for seg utviklingen av sysse!setting og naringsliv i Bergen. , TU,1975/25,22/1,Art. ", | |
| "cite_spans": [ | |
| { | |
| "start": 201, | |
| "end": 221, | |
| "text": "TU,1975/25,22/1,Art.", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "annex", | |
| "sec_num": null | |
| } | |
| ], | |
| "bib_entries": {}, | |
| "ref_entries": { | |
| "FIGREF0": { | |
| "text": "a ta _D gfin i,ti.oQ _Lan gu age (DDL) som b ru k e s f o r \u00e5 d e f in e r e d a ta b a s e n . (DHL) som brukes ti! !asting, s \u00f8 k in g og o p p d a t e r in g .", | |
| "num": null, | |
| "uris": null, | |
| "type_str": "figure" | |
| } | |
| } | |
| } | |
| } |