Benjamin Aw
Add updated pkl file v3
6fa4bc9
{
"paper_id": "W77-0110",
"header": {
"generated_with": "S2ORC 1.0.0",
"date_generated": "2023-01-19T06:06:50.360052Z"
},
"title": "Marina Mundt Bergen FUNCTION VORDS IN H\u00c4KONAR SACA Med Mario Peis noe mer utf\u00f8rlige definisjon av begrepet function words i bakhode kommer jeg i f\u00f8rste omgang til & kon sentrere meg om de fire av Daniel Steible anf\u00f8rte kategorier: Preposisjoner, konjunksjoner, korrelativer, negasjoner. Man f\u00e5r da likevel mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re. Det materiale man finner i en norr\u00f8n tekst, lar seg nemlig ikke behendig putte inn i de fire esker vi blir tilbudt. En systematisk behandling av dette utvalget vanskeliggj\u00f8res ved at det foreligger formal kongruens av noen h\u00f8yfrekvente preposisjoner med konjunksjoner, til dels ogs\u00e5 med andre ordklasser. G\u00e5r man igjennom en KWIC-index for & kunne skille homograf-komponentene fra hverandre, finner man f.eks. at man ved til f&r med ikke mindre enn fem komponenter \u00e5 gj\u00f8re",
"authors": [],
"year": "",
"venue": null,
"identifiers": {},
"abstract": "",
"pdf_parse": {
"paper_id": "W77-0110",
"_pdf_hash": "",
"abstract": [],
"body_text": [
{
"text": "Ved samtlige preposisjoner og en del konjunksjoner m\u00e5 vi regne med tvillingsformer som er adverbier. Tar vi med alle negasjonene, ser vi at det i tre av v\u00e5re fire esker finnes noe som henviser oss til gruppen adverb, rettere sagt, til gruppen \"rene\" adverb. Jeg anser det som rimelig at dette faktum f\u00e5r konsekvenser for det arbeid jeg holder.p\u00e5 med.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "H\u00e5konar saga H\u00e5konarsonar h\u00f8rer inn under genren kongesaga. Den ble til 1263-6$. En kritisk utgave av eldre datum ble lagt til grunn, da jeg fikk punchet teksten, sammen med en del andre sagatekster, for vel ti \u00e5r siden. Jeg hadde i mellomtiden rikelig anledning til \u00e5 komme til bake til H^konar saga <g dens saerpreg, under arbeidet med en diplomatarisk utgave av en bestemt versjon av samme saga. Etter at jeg s\u00e5ledes hadde vaert opptatt av H\u00e5konar sagas spr\u00e5kdrakt i lengre tid og under vekslende synsvinkler,kom min interesse, s\u00e5 langt som den ang\u00e5r ordforr\u00e5det, til \u00e5 bli konsentrert om gruppen function words.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Function words -det er stort sett de samme som i norsk grammatikk g\u00e5r under navnet \"lukkede ordklasser\".Det gjelder ogs\u00e5 for function words som i f\u00f8rste omgang faller inn under de fire \u00e5pne ordklasser (verb, subst., adj., adv.). Dette kommer tydelig fram i Olav Naes' fremstilling, hvor han anf\u00f8rer de modale hjelpeverb som \"lukket\" underklasse til verbene eller de nektende adverbier som lukket under klasse til adverbiene. For ikke \u00e5 vanskeliggj\u00f8re kommuni kasjonen med diskusjonsdeltakere fra nabolandene un\u00f8dig, tror jeg likevel det er lurest i det f\u00f8lgende \u00e5 unng\u00e5 betegnelsen \"lukkede ordklasser\".",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Mine hittil tentative overveielser i tilknytning til gruppen function words i norr\u00f8nt har sitt utspring i interessen for to problemstillinger. Den ene vedr\u00f8rer attribusjonssp\u00f8rsm\u00e5let. I den utstrekning det arbeides med ordfrekvenser p\u00e5 dette omr\u00e5det, har utviklingen i den senere tid g\u00e5tt i retning av \u00e5 bruke stadig flere function words som diskriminatorer enn meningsbaerende gloser/ordkombinasjoner.^ Den andre problemstillingen jeg er opptatt av, er m\u00e5lbarheten av stilistiske meritte* eller unoter. Jeg unng\u00e5r her bevisst \"evaluering\",for jeg har litun tro p\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let god/d\u00e5rlig stil kan be svares *^d hjelp av frekvensunders\u00f8kelser, bortsett fra at dc h;'lt elendige tekster kanskje ville skille seg ut: Til det er det for stort spillerom mellom reseptorene 2 ) n.h.t. hva de anser som \"godt\".",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Dessuten er det mange m\u00e5ter \u00e5 vaere god p\u00e5. Men det vil som oftest vaere mulig \u00e5 oppn\u00e5 enighet om en teksts karakterisering som t\u00f8rr eller spennende, stiv eller tilnaermet hverdagstale, om det er Selv om jeg ville sette pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kjennskap til eventuelle f\u00f6rs\u00f6k med formordene i de moderne skandinaviske spr\u00e5k, m\u00e5 det sies med en gang, at man ikke kunne vonte seg \u00e5 treffe liknende forhold i en norrdn tekst. Det skyldes hovedsakelig to grunner. Preposisjonene har etter hvert f\u00e5tt et langt st%rre virkeomr\u00e5de enn f%r, fordi de i dag brukes til \u00e5 indisere en rekke forhold som tidligere ble uttrykt ved obllkve kasus alene. En annen grunn er at man finner en annen gruppering av de adverbiale konjunksjoner i en norr\u00f8n tekst enn hva som er tilfelle i n\u00e5tidens skan dinaviske spr\u00e5k.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Det ligger 1 sakens natur at function words er ord som ikke gj\u00f8r mye av seg. Slike \"fargel\u00f8se\" ord, spesielt de unnvaerlige, er dessverre mindre konsistent enn andre,hvor man har med h\u00e5ndskrifter fra middelalderen \u00e5 gj\u00f8re. For Hdkonar saga -som for de fleste norr\u00f8ne tekster -betyr det: Det antall belegg vi finner i en (annenh\u00e5nds-)avskrift eller i en kritisk utgave som er laget p\u00e5 grunnlag av to/tre slike avskrifter, kan ikke tas for god fisk bestandig. S\u00e5 her gjelder i h\u00f8yeste grad: No variable is entirely safe. Investigate. -Det kanskje beste eksempel jeg kan anf\u00f8re i den forbindelse, er \"ok\", ok topper ranglisten ved alle islendingesagaer som jeg har tall for. Den relative frekvens ligger noe h\u00f8yere i H\u00e5konar saga enn i Knytlinga, men den stemmer godt overens med det en finner i Heimskringla.S\u00e5 den er det lite \u00e5 gj\u00f8re med. Med anvendelsen av \"ok\" i teksten, forekomster soa de vurderte soa overfl\u00f8dige. Son illustrasjon av skrivernes behandling av gjc tok jeg vare p& et eks. fra Sth.perg.no 8, bl.42v20: ....ut. ok Vdru beir becar drepnir. Mistanken om at ikke var med i den opprinnelige teksten, blir bekreftet, n\u00e5r man ser p\u00e5 andre avskrifter av samme saga.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "For ikke bare \u00e5 oppholde meg ved negative resultater: N\u00e5r man omsider kommer fram til negasjonene, vil man der bl.a. finne noe, hvor H\u00e5konar saga tydelig skiller seg ut blant (konge-)sagaer som det er naturlig \u00e5 sammenlikne med. Vi kommer da i siste avdeling til aldri? aldriel. Heimskringla har 109 belegg p\u00e5 228 000 ord, Knytlinga har 29 p\u00e5 48 ?00 ord. I forhold til det er belegg-antallet i H\u00e5konar saga p\u00e5fallende lite:25 p\u00e5 99 000 ord Hvorfor er det slik? C\u00e5r forfatteren av veien for \u00e5 bruke sterke ord? En slik tanke har nok i f\u00f8rste omgang ikke mer for seg enn den gjengse oppfatning at utstrakt bruk av polysyndese gj\u00f8r en tekst kjedelig. Men sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 jo bli, hvor mange andre avvik kan vi konstatere som f\u00f8rer til samme indikasjon, og -minst like viktig -om vi greier \u00e5 finne noe som peker i motsatt retning.",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Proceedings of NODALIDA 1977",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "78",
"sec_num": null
},
{
"text": "Function words in H\u00e1konar saga Marina Mundt Proceedings of NODALIDA 1977, pages 75-78",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
},
{
"text": "Proceedings of NODALIDA 1977",
"cite_spans": [],
"ref_spans": [],
"eq_spans": [],
"section": "",
"sec_num": null
}
],
"back_matter": [],
"bib_entries": {},
"ref_entries": {
"TABREF1": {
"html": null,
"num": null,
"text": "d.v.s. hvor og hvordan det brukes, vil man heller ikke kunne stille opp meget, dette mest p.g.a. overleveringssituasjonen.",
"content": "<table><tr><td>Skrivere i middelalderen kunne nemlig etter forgodtbefinnende</td><td/></tr><tr><td>slenge p\u00e5 et par \"ok\", likeledes kunne de utelate et par</td><td/></tr><tr><td>77</td><td/></tr><tr><td>Proceedings of NODALIDA 1977</td><td>77</td></tr></table>",
"type_str": "table"
}
}
}
}