| { | |
| "paper_id": "W81-0110", | |
| "header": { | |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", | |
| "date_generated": "2023-01-19T04:33:30.992742Z" | |
| }, | |
| "title": "", | |
| "authors": [], | |
| "year": "", | |
| "venue": null, | |
| "identifiers": {}, | |
| "abstract": "", | |
| "pdf_parse": { | |
| "paper_id": "W81-0110", | |
| "_pdf_hash": "", | |
| "abstract": [], | |
| "body_text": [ | |
| { | |
| "text": "A VAERE ELLER A HA, DET ER SP\u00d8RSMALET", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Tore Ainble Regnesentret Trondheim", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Naturlig spr\u00e5k brukes vanligvis n\u00e4r mennesker kommuniserer med hverandre, og er velegnet til dette form\u00e5l.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "MYKE SYSTEMER", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "I moderne tid kommer stadig flere mennesker 1 kontakt med datamaskiner, enten de liker det eller ikke, og m\u00e5ten kommunikasjonen foreg\u00e5r vil vaere viktig for effektiviteten og trivselen til de som har med dem \u00e5 gj\u00f8re.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "MYKE SYSTEMER", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "For spesialoppgaver som skal utf\u00f8res av en fast stab som har f\u00e5tt oppl8erinq, vil spesielle styrespr\u00e5k vaere tilstrekkelig og i noen tilfeller \u00e5 foretrekke.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "MYKE SYSTEMER", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "(Det har bl.a. vaert hevdet at opplaering i slike styrespr\u00e5k gir ut\u00f8verne en slags yrkes identitet .)", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "MYKE SYSTEMER", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En utvikling i retning av naturlig spr\u00e5k vil v ae r e \u00f8nskelig i situasjoner der a) bruken er sporadisk b) brukerne har kontakt med flere datamaskiner, f.eks. via datanett c) brukerne mangler oppl2erlng 1 spesielle systemer Hittil har situasjonen ofte vaert den at et datasystem er utviklet for \u00e5 utf\u00f8re en oppgave. Til slutt har man laget et bruker grensesnitt for \u00e5 ta seg en kommunikasjon med brukerne. Et slikt brukergrensesnitt vil ofte utgj\u00f8re en mindre del av det totale system.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "MYKE SYSTEMER", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Etter som kravene til brukervennlighet stiger (f.eks. via arbeidsmilj\u00f8loven) vil vi kunne komme i den situasjon at en vesentlig del av et datasystem utgj\u00f8res av brukergrensesnitt.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "MYKE SYSTEMER", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "For \u00e5 m\u00f8te utfordringer fra brukerne og gj\u00f8re det lettere \u00e5 lage brukergrensesnitt, har Regnesentret ved Universitetet i Trondheim (RUNIT) startet et forskningsprosjekt \"Mjuke System\" med st\u00f8tte fra NTNF. Form\u00e5let er \u00e5 lage et generelt bruker grensesnitt som kan tilpasses EDB-systemer etter behov.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Myke systemer", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Elementer i et slikt mykt system vil vaere naturlig spr\u00e5k og menyer (dvs. ja/nei-sp\u00f8rsm\u00e5l eller nummererte alternativer). 3) ordstillingsregler (syntaks) 4) betydningsregler (semantikk) 1) Ordforr\u00e5d kan begrenses til opplisting av godkjente ord, eller eventuelt eksklusjon av forbudte ord. For eksempel kan ordene AT og A forbys fordi de gir opphav til for abstrakte setninger. En annen restriksjon er \u00e5 begrense bruk av verb. Dette kommer vi tilbake til.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Myke systemer", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Restriksjoner p\u00e5 ordforr\u00e5det kan formildes noe ved \u00e5 innlede en dialog n\u00e5r et ukjent ord p\u00e5treffes.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Myke systemer", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "2) N\u00e5r det gjelder b\u00f8ynigsregler, s\u00e5 b\u00f8r strategien vaere at dersom systemet finner en b\u00f8yningsfeil som ikke forandrer meningen i setningen, s\u00e5 skal den godtas. V\u00e5r erfaring hittil er at vi kommer langt ved bare \u00e5 analysere ordstammene, og finne meningen ved hjelp av konteksten.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Myke systemer", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "3) Ordstillingsregler Det b^r vaere akseptabelt at man i utgangspunktet forlanger grammatikalsk riktig ordstilling, siden alle brukere b\u00f8r forutsettes \u00e5 kunne det.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1981", | |
| "sec_num": "76" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Betydningsregler eller semantikk er vanskelig \u00e5 formali sere. Gode feilmeldinger kan allkevel gi en pekepinn om hvor misforst\u00e5elsen er.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "4) Betydningsregler", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Datamaskiner som brukes til datalagring har tradisjonelt store mengder ensartede data. Situasjoner vil endre seg etter hvert som vi er i stand til \u00e5 mestre mer komplekse informasjons strukturer. Vi kan alikevel forutsi noe om arten av informa sjon som vil bli lagret:", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "VERBFRITT SPRAK", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "-informasjon som er uavhengig av tid og sted og hvem som fortalte det, alts\u00e5 ikke \"Han er 14 uker gammel\"", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "VERBFRITT SPRAK", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "\"Halvard er f\u00f8dt 13/7-1981\".", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "VERBFRITT SPRAK", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "opprinnelige informasjon 1 motsetning til avledet informa sjon Alts\u00e5, ikke \"Per er eldre enn P\u00e5l\" men \"Per er f\u00f8dt i 1975\" \"P\u00e5l er f\u00f8dt i 1976\"", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "VERBFRITT SPRAK", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Mange fenomener kan beskrives ved tilstander og endringer i tilstander. Vi kommuniserer vanligvis ikke alt vi ser og h\u00f8rer, bare det som er n\u00f8dvendig for at tilh\u00f8reren skal kunne oppdatere sin kunnskapsbase. Som oftest uttrykker vi informa sjonen indirekte, slik at det som vi \u00f8nsker \u00e5 meddele er en logisk f\u00f8lge av det som blir sagt, og det som er kjent allerede.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "VERBFRITT SPRAK", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Meget grovt sagt bruker vi ofte verb til \u00e5 uttrykke endringer i tilstander, mens vi bruker substantiver og adjektiver til \u00e5 beskrive tilstander. Om vi eliminerer bruk av andre verb enn HA og VAERE, s\u00e5 vil vi fokusere p\u00e5 beskrivelsene av fakta og Id\u00e9en med verbfritt spr\u00e5k er ikke ny. Den er funnet i (1) som behandler gjennomf\u00f8rbarheten av \u00e5 bruke engelsk som kommando og sp\u00f8rrespr\u00e5k i industrielle applikasjoner. Ved protokollfors\u00f8k har de funnet at sp\u00f8rsm\u00e5l og kommandoer ble formulert eller kunne lett reformuleres med setninger som bare benyttet verbene BE, HAVE og DO.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "VERBFRITT SPRAK", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "SOFTRAN er et dialogsystem basert p\u00e5 verbfrltt norsk, med predefinert informasjon om operativsystemet SINTRAN (2). Dessuten er det laget tilkopling til selve operativsystemet. SOFTRAN har en leksikalsk preprosessor (3) som er skrevet 1 PASCAL (4). Resten av systemet er skrevet i PROLOG (5).", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "SOFTRAN -DIALOGSYSTEM FOR OPERATIVSYSTEMER", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Beskrivelsen av sp\u00f8rresystemet representerer tilstanden pr. dags dato, og vil gi en del informasjon om angrepsm\u00e5te og forvent ninger, men er ikke representativ for ytelse til det tiltenkt ferdige system. Resultatene m\u00e5 ses i relasjon til at prosjektet er i en startfase.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "SOFTRAN -DIALOGSYSTEM FOR OPERATIVSYSTEMER", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Alle ord som brukes m\u00e5 i prinsippet vaere kjent med stamme og b\u00f8yninger dersom de skal kunne brukes fritt. Hvis ikke kan man definere synonymer selv (p\u00e5 norsk).", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "SOFTRAN -DIALOGSYSTEM FOR OPERATIVSYSTEMER", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Alle endelser biir fjernet innledningsvis. Dette virker kanskje brutalt, men virker i praksis.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "SOFTRAN -DIALOGSYSTEM FOR OPERATIVSYSTEMER", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Det har to gunstige effekter:", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "SOFTRAN -DIALOGSYSTEM FOR OPERATIVSYSTEMER", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Systemet er ettergivende over uvesentlige grammati kalske feil, f.eks.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "1)", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "2) Implisitte p\u00e5stander om antall svar biir ignorert, f.eks.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "HVILKE TERMINAL ER TILKOPLET", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "n\u00e5r svaret-er mer enn \u00e9n fil.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "HVILKEN FIL HAR JEG?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En tredje forenkling er \u00e5 sl\u00e5 sammen ord (f.eks. TIL, AV, FRA, PA, f o r , i . Jfr. det engelske ordet OF.)", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "HVILKEN FIL HAR JEG?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Filosofien bak disse forenklingene er at den informasjon som derved forsvinner og som ikke lar seg rekonstruere av sammen hengen er un\u00f8dvendig \u00e5 bry seg om.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "HVILKEN FIL HAR JEG?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Syntaksanalysen foreu\u00e5r etter en noe annen oppdeling enn den vanlige (substantiv, verb etc. og kan leses slik For alle X', Y'-, Z', er det en tekst i formatet ENTITET mellom X' og Z' dersom det er en tekst i formatet KLASSE fra X' til Y' og en tekst i formatet NAVN fra Y' til Z'.,", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ordklasser", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Siden vi ikke bare skal analysere, men ogs\u00e5 viderebehandle 'tekster, lager vi en produksjon med et resultatfelt (etter \"=\") Vi bygger opp en struktur som internt er en trestruktur, men som eksternt kan presenteres med et parentes-uttrykk.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ordklasser", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Eksempel:", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ordklasser", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "ENTITET(X',Z ')= EN(M',N'): ", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ordklasser", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "KLASSE(X',Y')=M', NAVN(Y',Z')=N'.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Ordklasser", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Semantikk vil si betydningen av setningene, og vil alltid vaere avhengig av hvilken verden vi snakker om.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Semantisk nett", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "(I forbindelse med datamaskiner er det ofte adekvat \u00e5 snakke om mlkroverden.) Det er flere filosofiske syn p\u00e5 hva egentlig menint^ er. VI vil innta den pragmatiske holdning at et ord aldri har mening i og for seg, men bare i forbindelse med de relasjoner ordet har til andre ord. Disse forbindelser eller relasjoner kan vi ofte fremstilt grafisk i s\u00e5kalte semantiske nett (9). Sem antisk nett er ikke noen stringent formalisme, men en nota sjonsform som kan ha mange varianter.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Semantisk nett", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Grunnelementene i et semantisk nett er navngitte noder og piler der nodene repre senterer entiteter og klasser, mens pilene representerer attributter og egenskaper. Uttrykker at TORE er et medlem av klassen av forskere.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Semantisk nett", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "2) ER uttrykke subklasse -forhold mellom to klasser, f.eks.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Semantisk nett", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Flg. 6 som uttrykker at alle forskere er ansatt.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "ER FORSKER ANSATT", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "3) ER?", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "ER FORSKER ANSATT", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "uttrykker at medlemmer av en klasse kan ha en egenskap (men uten verdi) Eksempel:", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "ER FORSKER ANSATT", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "ANSATT SJEF Uttrykker at alle ansatte har telefon, og at for hver ansatt har telefon er verdi (telefonnummer). Dersom en slik verdi mangler, er det adekvate svaret \"UKJENT\".", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "ER FORSKER ANSATT", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Uttrykke at noen medlemmer av en klasse kan ha en verdiavhengig egenskap HAR?", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "ANSATT TERMINAL Fig. 9 HAR? uttrykker ogs\u00e5 ofte det vi forst\u00e5r med et eier-forhold. Dersom en slik verdi mangler, er det adekvate svaret \"INGEN\".", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [ | |
| { | |
| "start": 16, | |
| "end": 22, | |
| "text": "Fig. 9", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Det semantiske nettet er p\u00e5 flere niv\u00e5er samtidig, b\u00e5de generelt og spesielt, og brukes b\u00e5de til \u00e5 kontrollere semantikk og til \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "F\u00f8lgende regler gjelder 1) Dersom en entitetsklasse har et attributt eller en egen skap, s\u00e5 arves denne av alle entiteter som tilh\u00f8rer entitetsklassen.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "2) En entitet (eller entitetsklasse) kan binde en verdi til et attributt dersom attributtet tilh\u00f8rer den omfattende klasse.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "3) En egenskap kan bindes til sann eller usann dersom egen skapen er definert for klassen. Restrik sjoner p\u00e5 bruk av verb er derfor i verste fall bare uttrykk for en midlertidig begrensning.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Vi tar et viktig steg n\u00e5r og hvis denne restriksjonen blir opphevet, for da \u00e5pner vi for sp\u00f8rsm\u00e5l av h\u00f8yere kompleksitet som datamaskinen neppe vil klare \u00e5 forst\u00e5 fullt ut. Restrik sjonene som omfattes av datamaskinens kapasitet vil da bli meget vanskelige \u00e5 formulere.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En dag kan vi ha den situasjon at vi har muligheter for \u00e5 oversette sp\u00f8rsm\u00e5l med verb til verbfrie sp\u00f8rsm\u00e5l, men vi lar det vaere av hensyn til konsekvensene for forventningene til systemet.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "V\u00e5r m\u00e5lgruppe er i f\u00f8rste omgang brukere som er takknemlige for \u00e5 kunne uttrykke seg p\u00e5 sitt morsm\u00e5l, selv om spr\u00e5ket er p\u00e5lagt restriksjoner. Vi h\u00e5per \u00e5 finne et spr\u00e5klig kompromiss mellom det vi er i stand til \u00e5 implementere p\u00e5 dagens maskiner, og det brukerne er villig til \u00e5 innrette seg etter. ", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "5) HAR?", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1981", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| } | |
| ], | |
| "back_matter": [], | |
| "bib_entries": {}, | |
| "ref_entries": { | |
| "FIGREF0": { | |
| "type_str": "figure", | |
| "text": "", | |
| "num": null, | |
| "uris": null | |
| }, | |
| "FIGREF1": { | |
| "type_str": "figure", | |
| "text": "ir foresl\u00e5tt som et alternativ til ATN (7).Den illustreres best ved et eksempelEn tekst i formatet ENTITET kan best\u00e5 av en tekst i for matet KLASSE fulgt av en tekst i formatet NAVN figur 1 er mellomrommene mellom ordene markert med variable (X', Y', Z')-I PROLOG lar denne syntaksdefinisjonen uttrykke ved ENTITET(X',Z'):KLASSE(X',Y*),NAVN(Y',Z').", | |
| "num": null, | |
| "uris": null | |
| }, | |
| "FIGREF2": { | |
| "type_str": "figure", | |
| "text": "Fig. 2", | |
| "num": null, | |
| "uris": null | |
| }, | |
| "FIGREF3": { | |
| "type_str": "figure", | |
| "text": "For \u00e5 f\u00e5 til slike opplysninger, m\u00e5 vi utvide begrepsapparatet med noen spesielle relasjoner, som gis spesiell betydning.", | |
| "num": null, | |
| "uris": null | |
| }, | |
| "FIGREF4": { | |
| "type_str": "figure", | |
| "text": "Fig. 8", | |
| "num": null, | |
| "uris": null | |
| }, | |
| "FIGREF5": { | |
| "type_str": "figure", | |
| "text": "sommer kom jeg over en avisoverskrift som jeg overlater til leserne \u00e5 analysere: Tre dommere og vekk med Norge 89 Proceedings of NODALIDA 1981", | |
| "num": null, | |
| "uris": null | |
| }, | |
| "TABREF1": { | |
| "type_str": "table", | |
| "num": null, | |
| "content": "<table><tr><td colspan=\"2\">Eksempler p\u00e5 verbfrie omformuleringer (tatt fra innbydelses-</td></tr><tr><td colspan=\"2\">skjema til denne kongressen):</td></tr><tr><td>Med verb</td><td>Uten verb</td></tr><tr><td>Hva heter du?</td><td>Hvilket navn har du?</td></tr><tr><td>Hvor bor du?</td><td>Hvilken adresse har du?</td></tr><tr><td>Hva skal foredraget</td><td>Hva er tittelen p\u00e5</td></tr><tr><td>ditt hete?</td><td>foredraget ditt?</td></tr><tr><td>Hvor lang tid trenger</td><td>Hva er tiden til foredraget?</td></tr><tr><td>foredraget?</td><td/></tr><tr><td colspan=\"2\">Ut fra disse betraktninger har vi satt som et m\u00e5l \u00e5 f\u00f8rst lage</td></tr><tr><td colspan=\"2\">en spr\u00e5klig og betydningsmessig komplett system for \u00e5 forst\u00e5</td></tr><tr><td colspan=\"2\">samtaler, dvs. opplysninger og sp\u00f8rsm\u00e5l 1 et verbfrltt spr\u00e5k.</td></tr><tr><td colspan=\"2\">Dette system skal vaere forutsetningsfritt, og kunne tilegne</td></tr><tr><td>seg kunnskap p\u00e5 norsk.</td><td>(Et blankt system vil ha den bisarre</td></tr><tr><td colspan=\"2\">egenskap \u00e5 kunne snakke norsk uten \u00e5 vite noe.)</td></tr><tr><td colspan=\"2\">Et lite eksempel som er kj\u00f8rt, vil illustrere hovedid\u00e9en. En</td></tr><tr><td colspan=\"2\">liten gutt jeg kjenner ble meget imponert og forn\u00f8yd da vi (B)</td></tr><tr><td colspan=\"2\">kj\u00f8rte f\u00f8lgende sesjon p\u00e5 datamaskin (S).</td></tr><tr><td colspan=\"2\">B: ALLE GUTTER ER PERSONER</td></tr><tr><td>S: OK</td><td/></tr><tr><td colspan=\"2\">B: NOEN GUTTER ER SNILLE</td></tr><tr><td>S: OK</td><td/></tr><tr><td colspan=\"2\">B: NOEN GUTTER ER SLEMME</td></tr><tr><td>S: OK</td><td/></tr><tr><td colspan=\"2\">B: JAN MAGNUS ER EN GUTT</td></tr><tr><td>S: OK</td><td/></tr><tr><td colspan=\"2\">B: JAN MAGNUS ER SNILL</td></tr><tr><td>S: OK</td><td/></tr><tr><td>B: HVEM ER SNILLE?</td><td/></tr><tr><td>S : JAN MAGNUS</td><td/></tr><tr><td colspan=\"2\">Bl ER JAN MAGNUS SNILL?</td></tr><tr><td>S: JA</td><td/></tr></table>", | |
| "html": null, | |
| "text": "77Proceedings of NODALIDA 1981 tilstander, og dette er nettopp hensikten med restriksjonen. Den samme restriksjon m\u00f8ter de som skal forfatte skjema som noen skal fylle ut. De m\u00e5 ofte \"awerbisere\" informasjonen." | |
| }, | |
| "TABREF4": { | |
| "type_str": "table", | |
| "num": null, | |
| "content": "<table><tr><td colspan=\"3\">For \u00e5 demonstrere hvordan systemet virker, skal vi g\u00e5 8. KONKLUSJON</td></tr><tr><td colspan=\"2\">Igjennom med et eksempel:</td></tr><tr><td colspan=\"2\">HVILKE SYMBOLSKE FILER HAR JEG?</td></tr><tr><td colspan=\"3\">som biir oversatt av leksikalanalysatoren til</td></tr><tr><td colspan=\"2\">(HVILKE SYMBOLSK FIL HA JEG ? NIL)</td></tr><tr><td colspan=\"3\">Syntaksanalysatoren vet at FIL er et klassenavn, mens SYMBOLSK</td></tr><tr><td colspan=\"3\">er et adjektiv og JEG er en entitet. Den produserer derfor</td></tr><tr><td colspan=\"2\">f\u00f8lgende semantiske tre</td></tr><tr><td colspan=\"3\">(HVILKE BADE (SYMBOLSK, FIL) HAS-AV JEG)</td></tr><tr><td colspan=\"2\">Den semantiske analysen g\u00e5r som f\u00f8lger:</td></tr><tr><td colspan=\"2\">1) BADE (SYMBOLSK, FIL)</td></tr><tr><td colspan=\"3\">Det kontrolleres at adjektivet SYMBOLSK er definert</td></tr><tr><td colspan=\"3\">for klassen FIL. VI kan n\u00e5 se bort fra adjektivet,</td></tr><tr><td colspan=\"2\">og st\u00e5r Igjen med</td></tr><tr><td colspan=\"2\">HVILKE FIL HAS-AV JEG</td></tr><tr><td colspan=\"3\">2) Systemet unders\u00f8ker hvilke klasser som har eller kan ha</td></tr><tr><td colspan=\"3\">en FIL, og det finner \u00e9n klasse BRUKER.</td></tr><tr><td colspan=\"3\">3) Det kontrolleres at entiteten JEG tilh\u00f8rer klassen</td></tr><tr><td>BRUKER.</td><td colspan=\"2\">(At JEG er synonym med en bruker ASTRAL finnes</td></tr><tr><td colspan=\"2\">f\u00f8rst etterp\u00e5.)</td></tr><tr><td colspan=\"2\">7. SVARFINNING</td></tr><tr><td colspan=\"3\">Svargenerering er basert p\u00e5 logikk og mengdelaere. Eksemplet</td></tr><tr><td colspan=\"2\">svarer til mengden</td></tr><tr><td colspan=\"2\">{x'|5y'(x' er en fil & Hvordan defineres semantisk nett X ' er symbolsk &</td></tr><tr><td colspan=\"3\">y ' er eier til x ' & Et semantisk nett kan dekomponeres i sine enkelte relasjoner, og hver av disse kan uttrykkes med en enkel setning 1 naturlig y ' er brukernavn til JEG)}</td></tr><tr><td colspan=\"3\">spr\u00e5k. system. Svar p\u00e5 slike uttrykk lar seg naturlig formulere i PROLOG. Sammensetningen til et nett kan gj\u00f8res av et program</td></tr><tr><td colspan=\"3\">Man kan ikke uttrykke all informasjon 1 et semantisk nett, til</td></tr><tr><td colspan=\"2\">det er formalismen for grov.</td><td>D</td></tr><tr><td colspan=\"3\">erfor m\u00e5 vi knytte en rekke pragmatiske betingelser til det</td></tr><tr><td colspan=\"3\">semantiske nettet i form av logikk-programmer (5).</td></tr><tr><td colspan=\"2\">Proceedings of NODALIDA 1981 Proceedings of NODALIDA 1981</td><td>85 88</td></tr></table>", | |
| "html": null, | |
| "text": "En komplett analyse av verbfrie setninger er en n\u00f8dvendig del av et hvert program for naturlig spr\u00e5kprosesserlng." | |
| } | |
| } | |
| } | |
| } |