| { | |
| "paper_id": "W81-0123", | |
| "header": { | |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", | |
| "date_generated": "2023-01-19T04:33:32.242288Z" | |
| }, | |
| "title": "Knut Kleve og Espen Smith Ore Universitetet i Oslo \"PATTERN RECOGNITION\" I PAPYRUSFORSKNING", | |
| "authors": [], | |
| "year": "", | |
| "venue": null, | |
| "identifiers": {}, | |
| "abstract": "", | |
| "pdf_parse": { | |
| "paper_id": "W81-0123", | |
| "_pdf_hash": "", | |
| "abstract": [], | |
| "body_text": [ | |
| { | |
| "text": "Problemet er \u00e5 rekonstruere bokstaver som det bare finnes blekkrester igjen av p\u00e5 papyrusunderlaget.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Rekonstruksjon ved hjelp av fotografiske metoder har vist seg nyttel\u00f8s. Der hvor det ikke er blekk, er skriften totalt forsvunnet, uten \u00e5 etterlate seg spor. Rekonstruksjon ved hjelp av EDB-metoder gjenst\u00e5r.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Et bokstavfragment kan sammenlignes med modeller av full stendige bokstaver (jfr. flg. 1). Hvis de forskjellige bokstaver alltid hadde vaert likt skrevet, ville saken vaere enkel. Opplysninger om de fullstendige modeller kunne lagres p\u00e5 en slik m\u00e5te at de og fragmentene uten videre kunne seimmenlignes p\u00e5 en datamaskin. Bokstaver er figurer som kan beskrives i en s\u00e5 finmasket todimensjonal matrise som det er \u00f8nskelig eller praktisk mulig \u00e5 bruke.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Bokstavene i papyrene er imidlertid h\u00e5ndskrevne og varierer i st\u00f8rrelse, sentrering i bildet, helningsvinkel osv. Derfor er det ikke nok \u00e5 bruke et program som bare ser etter om en figur (fragmentet) kan vaere en del av \u00e9n av en gitt mengde st\u00f8rre figurer (modellbokstavene). Man m\u00e5 statistisk avgj\u00f8re hva som er de mest typiske kjennetegn ved bokstavene i en papyrustekst og pr\u00f8ve \u00e5 finne tilsvarende kjennetegn i det aktuelle bokstavfragmentet.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Slike statistiske gjennomsnittsbokstaver kan brukes til \u00e5 sammenligne bokstavene som figurer. Det m\u00e5 da legges inn et slingringsmonn n\u00e5r det skal avgj\u00f8res om figurer er like (jfr. sammenligning av \"fuzzy sets\").", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Det er mest sannsynlig at den endelige avgj\u00f8relse etter sammenligningen av fragment og modeller m\u00e5 tas av et men neske. Tegnene kan lett variere s\u00e5 meget at det ikke vil vaere mulig for maskinen \u00e5 avgj\u00f8re hvilken bokstav frag mentet er en del av (jfr. fig 2) . men man kan tenke seg et program som svarer med et utvalg av mulige bokstaver etter at fragmentet er sammenlignet med listen av modeller. Deretter kan man selv sammenligne fragmentet med de alter nativer maskinen har gitt. Utmatingen av (rekonstruerte) bokstaver kan skje grovt med en tegnmatrise p\u00e5 en linjeskriver, eller man kan f\u00e5 det tegnet p\u00e5 en plotter. ", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [ | |
| { | |
| "start": 252, | |
| "end": 258, | |
| "text": "fig 2)", | |
| "ref_id": "FIGREF2" | |
| } | |
| ], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "t ' / /\u2022\u00bb ' ' \" V * 0 / a J \u2022 -------. \u2022 \u00bb \u2022 I \u2022 5 \u2022 I ' I * \u00bb\u25a0x", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1981", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| } | |
| ], | |
| "back_matter": [], | |
| "bib_entries": {}, | |
| "ref_entries": { | |
| "FIGREF0": { | |
| "text": "Sammenligningen kan foreg\u00e5 p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Ved hjelp av en grafisk terminal legger man bilder av fragmentet og de forskjellige modellene over hverandre, og benytter even-\"Pattern Recognition\" i papyrusforskning Knut Kleve Proceedings of NODALIDA 1981, pages 191-193 tuelt ogs\u00e5 et program som kan forst\u00f8rre, forminske og vri bildene. Input/output Innlesningen av bokstavene og fragmentene kan foreg\u00e5 p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter: Man kan selv tegne et rutenett over et (forst\u00f8rret) foto grafi av tegnet. Man kan la maskinen lese inn tegnet direkte fra et foto grafi ved hjelp av optisk leseutstyr.Man kan bruke et digitaliseringsbord hvor man tegner over et bilde av tegnet i \u00f8nsket st\u00f8rrelse med en magnet-penn som s\u00f8rger for at bildet blir lagret med den n\u00f8yaktighet vi \u00f8nsker.", | |
| "num": null, | |
| "uris": null, | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "FIGREF1": { | |
| "text": ". a: fragmentet, b og c: sammenligning med modeller som ikke passer, d: fragmentet er en del av denne modellen.", | |
| "num": null, | |
| "uris": null, | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "FIGREF2": { | |
| "text": "Her er det st\u00f8rre likhet mellom modellbokstaven (prikket linje) A og bokstaven R enn mellom modell-A og skrevet A.193Proceedings of NODALIDA 1981", | |
| "num": null, | |
| "uris": null, | |
| "type_str": "figure" | |
| } | |
| } | |
| } | |
| } |