| { | |
| "paper_id": "W87-0114", | |
| "header": { | |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", | |
| "date_generated": "2023-01-19T06:44:36.893159Z" | |
| }, | |
| "title": "", | |
| "authors": [], | |
| "year": "", | |
| "venue": null, | |
| "identifiers": {}, | |
| "abstract": "", | |
| "pdf_parse": { | |
| "paper_id": "W87-0114", | |
| "_pdf_hash": "", | |
| "abstract": [], | |
| "body_text": [ | |
| { | |
| "text": "Gjenfinning av dokumenter er basert p\u00e5 ordene i dokumentene, og i prinsippet kan alle ord anvendes som s\u00f8keord. Dette gir muligheten til \u00e5 stille fleksible sokeargumenter, og det finnes ingen grenser for hva man kan soke p\u00e5. Resultatet vil avhenge av hvilke dokumenter som inneholder disse s\u00f8ke ordene.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Samtidig stiller denne form for teksts\u00f8king store krav til valget av s\u00f8keord. Skal man finne fram til et relevant dokument, m\u00e5 s\u00f8keordene finnes blant de ordene forfatteren har brukt til \u00e5 uttrykke det aktuelle s\u00f8kebegrepet. Dette byr ofte p\u00e5 problemer fordi et begrep kan uttrykkes ved ulike ord.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Dagens informasjonssokesystemer er ikke i stand til \u00e5 likestille ord som innholdsmessig gir uttrykk for det samme i et dokument. Selv ikke ord som er b\u00f8yd eller avledet av samme rot, biir forbundet med hverandre. S\u00f8ker man f eks. p\u00e5 ordet mord, finner man ikke de relevante dokumentene hvor bare formen mordet er brukt.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Enkelte systemer gir riktignok muligheten til \u00e5 kalle opp en synonymtesaurus ved formuleringen av sokeargumentet som kan hjelpe brukeren til \u00e5 finne syno nyme sokeuttrykk. Her kan man definere ulike semantiske relasjoner mellom ord -og man kan ogs\u00e5 likestille ord med felles rot. Grunnen til at denne type hjelpemiddel likevel er lite brukt, er kostnaden forbundet med etabler ing og vedlikehold av dem. De fleste databaser vokser over tid, og skal en tesaurus vaere ajour med databasen, m\u00e5 den oppdateres n\u00e5r databasen oppdaters. For mange er dette en naermest uoverkommelig oppgave.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Det eneste hjelpemiddelet som er vanlig i dagens informasjonssokesystemer. er trunkering. Dette er en primitiv liten algoritme som gjor det enkelt \u00e5 utvide sokeargumentet med alle ord som innledes (ev. avsluttes) med en gitt Bruk av spr\u00e5 kbaserte hjelpemidler i informasjonss\u00f8king Tove Fjeldvig, Anne Golden Proceedings of NODALIDA 1987, pages 217-228 tegnstreng. Ved \u00e5 triinkere et sokeord vil man kunne f\u00e5 fanget opp ord som er boyd, avledet eller sammensatt av s\u00f8keordet. Man vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 med en del ikke-relevante ord, men dette trenger n\u00f8dvendigvis ikke p\u00e5virke sokekvaliteten. Undersokeiser viser at problemet med trunkering er heller at mange brukere ikke gjor benytter seg av den. Enten glemmer de \u00e5 trim kere. eller s\u00e5 har de ikke forst\u00e5tt hvor viktig det er (jfr. Fjeldvig 1987:43-52) .", | |
| "cite_spans": [ | |
| { | |
| "start": 779, | |
| "end": 799, | |
| "text": "Fjeldvig 1987:43-52)", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Vi har derfor stor tro p\u00e5 at en tilforing av nye hjelpemidler i dagens informasjonssokesystemer som kan bist\u00e5 brukeren i formuleringen av sokeargumentet, vil kunne oke sokekvaliteten for mange. GJenfinningsgraden* vil kunne oke som en f\u00f8lge av at sokeargumentet biir supplert med flere adekvate sokeord. Likeledes vil presisjonen^ kunne oke som folge av en bedre ranger ing av de funne dokumenter.*2 . Utvikling av spr\u00e5kbaserte h jelpem idler for tekstsoking For \u00e5 bote p\u00e5 denne mangelen, ble det i 1980 satt i gang et prosjekt ved Institutt for Rettsinformatikk. Universitetet i O slo. som bl.a. hadde til form\u00e5l \u00e5 utvikle metoder for automatisk rotlemmatisering og for automatisk gjenkjenning og splitting av sammensatte ord.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Metoden for automatisk rotlemmatisering skulle s\u00f8rge for \u00e5 likestille ord som var boyd eller avledet av samme rot. Et slikt hjelpemiddel vil stille bruk eren helt fritt til \u00e5 velge formen p\u00e5 sokeordet, for systemet vil s\u00f8rge for at alle boynings-og avledningsformer kommer med.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te skulle metoden for automatisk splitting av sammensatte ord ta h\u00e5nd om de sammensatte s\u00f8keordene og supplere disse med et uttrykk som ogs\u00e5 dekket eventuelle omskrivinger av disse, f.eks, knivtrussel vil bli splittet i kniv og trussel som vil dekke omskrivingen \"trussel med kniv\". I tillegg onsket vi \u00e5 se naermere p\u00e5 muligheten for automatisk (h\u00f8yre)trunkering. Ofte vil dette kunne vaere et bedre alternativ enn auto matisk rotlemmatisering, bl.a. fordi en trunkering ogs\u00e5 fanger opp ord som er sammensatt av s\u00f8keordet, f.eks, mord\"^ (hvor \u2666 er brukt om trunkeringssymbol) dekker ordene mordv\u00e5pen, mordoffer og mordkveld.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "1. Gjennnningsgraclen (eng. recall) er et uttrykk for hvor stor andel av de relevante dokumentene som er funnet i et s\u00f8k.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "2. Presisjonen er ct uttrykk for hvor stor andel av de funne dokumentene som er relevanie.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "3. Form\u00e5let med en rangering er presentere forst for brukeren de dokumentene som har st\u00f8rst sannsynlighet for \u00e5 vaere relevante, l slike tilfeller vil rangeringskriteriet ofte vaere basert pa den totale s\u00f8keordfrekvensen. Dette bygger |)\u00e5 en hypotese om at jo Uere ganger et ord er nevnt i teksten, jo st\u00f8rre sjanse er det for at ordet retlekterer innholdet i teksten. Hvis man her utelater aktuelle sokeord, f.eks, angir mord som s\u00f8keord, men ikke mordet, vil man kunne fa plassert et dokument som inneholder ordet mord tre ganger foran ett som inneholder tnord to ganger og mordet 20 ganger.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Det var en forutsetning at metodene skulle baseres p\u00e5 et sett med regler -og ikke en forh\u00e5ndsdefinert ordbok. Dette er viktig, fordi de fleste institu sjoner som anskaffer et informasjonss\u00f8kesystem av denne type, har store -og ofte voksende -databaser. Med en regelbasert metode mener vi her en metode som er basert p\u00e5 et sett med regler som inneholder generell informasjon om ordenes boynings-og avlednings-muligheter. Dette vil vaere en spr\u00e5kavhengig metode, men den vil ikke vaere avhengig av den enkelte database.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "sec_num": "218" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Metoden for automatisk rotlemmatisering grupperer alle ord som tilh\u00f8rer samme rotlemma ved \u00e5 gi disse ordene en felles oppslagsform. Oppslagsformen kommer fram ved at de enkelte grafordenc sammenliknes bakfra med de ulike bokstavstrenger p\u00e5 en regelliste. Hvis grafordet helt eller delvis over lapper bokstavstrengen og alle eventuelle betingelsene oppfylles, utf\u00f8res visse ordrer. Den vanligste ordren er at de bokstavene som utgj\u00f8r en endelse, skal strykes, men den kan ogs\u00e5 vaere at ordet skal behandles p\u00e5 nytt, eller at visse bokstaver skal legges til.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk rotlem m atisering", | |
| "sec_num": "3." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Oppgavene man st\u00e5r ovenfor ved rotlemmatisering av norske graford, kan fores tilbake til f\u00f8lgende tre punkter, identifisere b\u00f8yningsendelser, eks. -en i arven, identifisere avledningsendelser, eks. -ing i arving, sammenf\u00f8re rotter som er realisert som ulike rotformer, eks. far og fedre.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk rotlem m atisering", | |
| "sec_num": "3." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Eksempler: Grafordene sykkel, sykkelen, syklene blir behandlet fordi strengene KKEL, ELEN. og ENE finnes p\u00e5 regellista. Alle disse strengene stiller som betingelse at det st\u00e5r noe foran strengen. Ordrene er forskjel lige for disse reglene: ENE -fjern 3 tegn KKEL -fjern 4 tegn, legg til tegnet L ELEN -fjern 2 tegn, s\u00e5 ny behandling Denne behandlingen forer til at alle sykkel, sykkelen, syklene f\u00e5r oppslags formen SYKL.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk rotlem m atisering", | |
| "sec_num": "3." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En utf\u00f8rlig beskrivelse av metode for automatisk rotlemmatisering er gitt i Fjeldvig/Golden 1986 og Fjeldvig 1987:65-98.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk rotlem m atisering", | |
| "sec_num": "3." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Regellista gir en oversikt over b\u00f8yningsendelsene og avledningsendelsene, dvs. de bundne morfemene i norsk. I tillegg gir den en oversikt over strenger som blir sammendratt ved b\u00f8yning og en del ord som har uregelmessig b\u00f8yning s\u00e5 sant disse ordene kan avgrenses til lukkede grupper. Tilsammen er det 684 regler p\u00e5 regellista.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "R eg len e", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": ", Et rotlemma er en samling av alle orcl som kan Ibres tilbake til samme rot uten at betydningen til ordet blir endret. Oltesi er alts\u00e5 et rotlemma det samme som en stamme uten avledningsendelser. I noen tilfeller har imidlertid avledningsendelsene f\u00f8rt til at den nye stammen er blitt leksikalisert, dvs tatt en spesiell betydning i forhold til grimnordet. Da utgj\u00f8r den nye stammen et eget rotlemma.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "R eg len e", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "R esultat Metoden ble testet p\u00e5 et tekstkorpus som var satt sammen av tekster fra juridisk materiale og skoleb\u00f8ker i fysikk, geografi og historie. Tekst korpuset inneholdt ca 1/2 millioner lopende ord og i overkant av 23000 graford. Resultatet viste at 97.7 % av alle grafordene fikk en oppslagsform som forte til at det kom i riktig rotlemma.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "sec_num": "219" | |
| }, | |
| { | |
| "text": "2.3 % av alle grafordene ble ikke samlet i ett og bare ett entydig rotlemma. Det var tre feiltyper som var mulige. Feiltype a) besto i at grafordene som egentlig tilh\u00f8rte samme rotlemma, ble delt i to eller flere grupper. Det var 1.4% av grafordene som ble feilplassert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Hvis ett av disse grafordene ble valgt som s\u00f8keord, ville ikke s\u00f8keargumentet bli utvidet med alle de andre b\u00f8ynings-og avledningsformene til ordet. Denne feilen kan alts\u00e5 fore til at man ikke finner alle de relevante dokumentene, dvs. gjenfinningsgraden kan alts\u00e5 bli d\u00e5rligere.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "F e ile n e s betydning f o r inform asjonss\u00f8king", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Feiltype b) besto i at grafordene som tilh\u00f8rte ulike rotlemmaer, ble sl\u00e5tt sammen til ett rotlemma. Det var 0,8% av grafordene som ble feilplassert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Hvis ett av disse grafordene ble brukt som s\u00f8keord, ville s\u00f8keargumentet bli urv'idet med alle b\u00f8ynings-og avledningsformene til ordet, men ogs\u00e5 andre irrelevante ord. Denne feilen kan alts\u00e5 f\u00f8re til at man finner flere irrelevante dokumenter, dvs. presisjonen blir d\u00e5rligere.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "F e ile n e s betydning f o r inform asjonss\u00f8king", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Feiltype c) besto i at grafordene som egentlig tilh\u00f8rte samme rotlemma for delte seg p\u00e5 flere grupper som ogs\u00e5 inneholdt andre rotlemma. Det var 0,2% av grafordene som ble feilplassert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Hvis ett av disse grafordene ble brukt som s\u00f8keord, vil ikke s\u00f8keargumentet bli utvidet med alle b\u00f8ynings-og avledningsendelsene til ordet, men derimot kan det bli utvidet med andre irrelevante s\u00f8keord. B\u00e5de gjenfinningsgraden og presisjonen kan alts\u00e5 bli d\u00e5rligere.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "F e ile n e s betydning f o r inform asjonss\u00f8king", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Den automatiske trunkeringen ble utviklet som et alternativ til den auto matiske rotlemmatiseringen. Dette er et nyttig alternativ i tilfeller hvor dokumentbasen ikke er tilgjengelig for bearbeiding for soking. Egentlig dreier ikke dette seg om en egen metode, men snarere en annen anvendelse av rotlemmatiseringen i informasjonss\u00f8king. Systemet st\u00e5r selv for trunkeringen ved f\u00f8rst \u00e5 rotlemmatisere s\u00f8keordet og s\u00e5 trunkere b\u00e5de oppslagsformen og s\u00f8keordet. I de fleste tilfeller er oppslagsformen identisk med grunnformen, slik som oppslagsformen arv. I tilfeller hvor det forekommer ulike rotformer innen et paradigme, har vi gitt rotlemmaet den synkoperte rotformen som opp slagsform, f.eks vil det rotlemmaet som regel (rotform: reget) og regler (rotform: regi) tilh\u00f8rer, ha oppslagsformen regi. Den automatiske trunker inger vil imidlertid sorger for at begge rotformene blir trunkert. Denne metoden skiller forst ut de enstavede usammensatte ordene (dvs. ord med en stavelse i roten), for s\u00e5 \u00e5 identifisere de ulike morfemene i de rest erende ordene.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk trunkering", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Et hvert norsk graford (O) \\W passe inn i formelen (1):", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk trunkering", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "( I prinsippet best\u00e5r oppgaven i f\u00f8rst \u00e5 finne fram til alle mulige morfemgrenser ut fra formel (2), for s\u00e5 \u00e5 redusere dette losningsforslaget ut fra formel (1). Deretter rangeres de ulike forslagene.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk trunkering", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En mer utf\u00f6rlig beskrivelse av denne metode er gitt Fjeldvig/Golden 1987. N\u00e5r det gjaldt splittingen, ble den testet p\u00e5 et tilfeldig utvalg p\u00e5 160 graford. Her ga metoden alternative losninger som ble rangert. For 144 av de sammensatte grafordene (90% ) kom den riktige l\u00f8sningen p\u00e5 I. plass. I 6 tilfeller kom den riktige losningen p\u00e5 delt 1. plass, i 6 tilfeller p\u00e5 2. plass, i 1 tilfelle p\u00e5 3. plass, i 2 tilfeller p\u00e5 4. plass og i I tilfelle p\u00e5 5. plass. I 97,5% kom alts\u00e5 den riktige l\u00f8sningen p\u00e5 2. plass eller bedre.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Kort om m etoden for automatisk trunkering", | |
| "sec_num": "4." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "I v\u00e5rt lille eksperimentmateriale ble alltid den riktige sammensetningsgrenscn funnet, selv om denne l\u00f8sningen i 10% av tilfellene ble rangert lavere enn andre uriktige forslag. Selv om disse ordene ble brukt som s\u00f8keord, vil ikke dette fore til noe problem, siden \u00e9n feil deling vil gi ord som ikke eksisterer i norsk. Man kan da f\u00f8rst unders\u00f8ke om den delingen man f\u00e5r, inneholder ord som forekommer i databasen. Hvis de ikke gj\u00f8r det, kan man la systemet g\u00e5 videre med neste forslag og unders\u00f8ke om man f\u00e5r til slag her p\u00e5 de enkelte leddene. Hvor mange forslagene man skal unders\u00f8ke, er et sporsm\u00e5l om hvor store ressurser man er villig til \u00e5 bruke. I f\u00f8lge v\u00e5r unders\u00f8kelse vil det vaere rimelig \u00e5 stoppe etter de 2-3 f\u00f8rste forslagene, fordi den riktige losningen finnes som oftest bl.a. disse.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "F e ile n e s betydning f o r teksts\u00f8king", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Som et ledd i arbeidet med disse metodene, ble det gjennomf\u00f8rt flere forsok med form\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke hvilken effekt de vil ha p\u00e5 s\u00f8keresultatet. Ett av dem gikk ut p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke hvor mange flere dokumenter som ble funnet n\u00e5r man sokte p\u00e5 alle b\u00f8yning-og avledningsformer til et ord i stedet for bare grunnformen til ordet. (Det er grunnformen som oftest bli anvendt i sokeargumentet.) Fors\u00f8ket omfatte 121 s\u00f8keord, og sokingen var rettet mot en juridisk database som omfattet ca. 14-15000 sammendrag av h\u00f8yesteretts avgj\u00f8relser (\u00e9n av L O V D A T A 's databaser). Resultatet viste en gjennomsnittlig \u00f8kning i antall funne dokumenter p\u00e5 hele 215% .", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Forsok m ed m etodene i tekstsoking", | |
| "sec_num": "6." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Et annet forsok var rettet mot sammensatte s\u00f8keord, og tok sikte p\u00e5 \u00e5 under s\u00f8ke i hvor stor grad man var i stand til \u00e5 fange opp omskrivinger av de sammensatte s\u00f8keordene ved \u00e5 soke p\u00e5 uttrykk som besto av en kombinasjon av de enkelte leddene i det sammensatt ordet (eller b\u00f8ynings-og avlednings former av disse). Dette fors\u00f8ket omfattet 54 sammensatte ord, og resultatet viste at i 49 av disse tilfellene ble omskrivinger fanget opp. Det ble stilt som krav at de enkelte (usammensatte) ordene skulle forekomme i samme setning.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Forsok m ed m etodene i tekstsoking", | |
| "sec_num": "6." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Disse undersokelsene viser at b\u00e5de metode for automatisk rotlemmatisering og metode for automatisk splitting av sammensatte ord vil kunne bidrar til mer fullstendige s\u00f8keargumenter. Derimot gir de ikke informasjon om den endelige effekten av disse metodene p\u00e5 s\u00f8keresultatet da dette vil avhenge av b\u00e5de 222 Proceedings of NODALIDA 1987 brukerens informasjonsbehov, den totale mengden med s\u00f8keord og sokestrategien. samt den aktuelle databasen. Det er samspillet mellom disse faktorene som er bestemmende for s\u00f8kekvaliteten.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Forsok m ed m etodene i tekstsoking", | |
| "sec_num": "6." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "For derfor \u00e5 f\u00e5 naermere innsikt i effekten av bruk av disse metodene p\u00e5 s\u00f8ke resultatet. ble det gjennomf\u00f8rt en serie med kontrollerte fors\u00f8k i teksts\u00f8king. Lignende fors\u00f8k med automatisk rotlemmatisering har vaert gjennomf\u00f8rt tidligere for engelsk (Salton 1968 ) og tysk (Niedermair/ Tluirmair/Biitler 1984) . og begge ga positive resultatet.", | |
| "cite_spans": [ | |
| { | |
| "start": 250, | |
| "end": 262, | |
| "text": "(Salton 1968", | |
| "ref_id": "BIBREF11" | |
| }, | |
| { | |
| "start": 273, | |
| "end": 309, | |
| "text": "(Niedermair/ Tluirmair/Biitler 1984)", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Forsok m ed m etodene i tekstsoking", | |
| "sec_num": "6." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Et kontrollert fors\u00f8k i tekstsoking g\u00e5r i korte trekk ut p\u00e5 at man med utgangspunkt i en gitt dokumentsamling og et sett med sp\u00f8rsm\u00e5l, sammenligner resultatet av en maskinell s\u00f8king med resultatet av en manuell gjennomlesing av hele dokumentsamlingen. Resultatet uttrykkes ofte ved bruk av effektivitetsm\u00e5lene g;jenfinningsgraden (G) og presisjon (P). Ved \u00e5 dele inn resultatlista i rangsett -noe som forutsetter en s\u00f8kestrategi som rangerer de funne dokumentene -kan resultatet av et s\u00f8k presenteres i en GP-kurve. P\u00e5 bakgrunn av de individuelle GP-kurvene kan man s\u00e5 beregne en gjennom snittlig GP-kurve som gir uttrykk for s\u00f8kekvaliteten for dette sokesettet. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re flere slike fors\u00f8k for ulike typer s\u00f8keargiimenter (eller sokestrategier). vil man ved \u00e5 sammenligne de gjennomsnittlige GP-kurvene kunne si noe om hvilke type sokeargumenter som gir best resultat. Man vil s\u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en naermere unders\u00f8kelse av de enkelte s\u00f8k for \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvorfor resultatet er som det er.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "B e s k r i v e l s e a v e t k o n tr o lle r t f o r s \u00f8 k", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "V\u00e5re fors\u00f8k var basert p\u00e5 et eksperimentmateriale som omfattet ca. 1300 sammendrag av domsavgj\u00f8relser i familie-, skifte-og arverett.^ Det ble utformet 22 sp\u00f8rsm\u00e5l av varierende kompleksitet og lengde. En mer utf\u00f8rlig beskrivelse av eksperimentniaterialet og fors\u00f8kene er gitt i FJeldvig 1987:171-200.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "B e s k r i v e l s e a v e t k o n tr o lle r t f o r s \u00f8 k", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Den manuelle gjennomlesingen av dokumentsamlingen ble foretatt av de samme personene som hadde stilt sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvert sp\u00f8rsm\u00e5l ble behandlet for seg. og de relevante dokumentene ble notert p\u00e5 en liste. Denne listen kalles ofte fasiten til sp\u00f8rsm\u00e5let.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "B e s k r i v e l s e a v e t k o n tr o lle r t f o r s \u00f8 k", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "For hvert sp\u00f8rsm\u00e5l ble det konstruert et s\u00f8keargument som bare omfattet ord som forekom I sp\u00f8rsm\u00e5let. Det var gjennomsnittlig 5 s\u00f8keord pr. s\u00f8keargument. Ved s\u00f8king ble alle dokumenter som inneholdt minst ett av disse s\u00f8keordene, valgt ut. Deretter ble de funne dokumentene rangert ut fra hvor mange ulike s\u00f8keord de inneholdt.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "B e s k r i v e l s e a v e t k o n tr o lle r t f o r s \u00f8 k", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Det f\u00f8rste fors\u00f8ket ble gjennomf\u00f8rt med sokeargumenter som bare inneholdt grunnformen til s\u00f8keordene. Den gjennomsnittlige GP-kurven som dette ga. er representert ved den heltrukne kurven i fig. I . Denne kurven gir alts\u00e5 ut trykk for de s\u00f8keresultatene vi fikk uten \u00e5 ta i bruk noen av v\u00e5re metoder. Deretter erstattet vi hvert sokeord med en gruppe med ord som inneholdt alle de b\u00f8ynings-og avledningsformene til dette ordet som forekom i databasen. Sokeargumentet i eksempelet ovenfor omfattet n\u00e5 f\u00f8lgende ord: (barn, barns, barnet, barnets, bama, barnas) (handicap, handicapet. handicapede, hat^dicapedes) (oppfostringsbidrag, oppjostringsbidraget, oppfostringsbidragets) Rangeringen av de funne dokumentene ble n\u00e5 foretatt p\u00e5 bakgrunn av hvor mange slike grupper som var representert i dokumentet. Resultatet er representert ved den stipplete kurven i fig. 1 . Sammenligner vi n\u00e4 disse to kurvene, ser vi at vi har oppn\u00e5dd et betydelig bedre resultat med bruk av metoden for automatisk rotlemmatisering. En sammenligning av resultatene for hvert enkelt sok viste ogs\u00e5 en forbedring av sokekvaliteten i over halvparten av tilfellene. Den gjennomsnittlige \u00f6kningen i gjenfinningsgraden var p\u00e5 hele 24% . 225 Proceedings of NODALIDA 1987 viser helt klart at den automatisk trunkering absolutt er et aktuelt hjelpe middel ved tekstsoking. Forskjellen mellom disse to kurvene er helt marginal, og det er vanskelig \u00e5 si om den ene kurven er bedre enn den andre.", | |
| "cite_spans": [ | |
| { | |
| "start": 514, | |
| "end": 675, | |
| "text": "(barn, barns, barnet, barnets, bama, barnas) (handicap, handicapet. handicapede, hat^dicapedes) (oppfostringsbidrag, oppjostringsbidraget, oppfostringsbidragets)", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "ref_spans": [ | |
| { | |
| "start": 190, | |
| "end": 196, | |
| "text": "fig. I", | |
| "ref_id": null | |
| }, | |
| { | |
| "start": 857, | |
| "end": 863, | |
| "text": "fig. 1", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "B e s k r i v e l s e a v e t k o n tr o lle r t f o r s \u00f8 k", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En naermere unders\u00f6kte av de enkelte sokene viste at den automatiske trunk eringen i et par av tilfellene hadde fort til at flere relevante dokumenter. De fleste resultatlistene inneholdt n\u00e5 flere irrelevante dokumenter, men disse dokumentene havnet som oftest lenger ned p\u00e5 lista fordi de inneholdt relativt f\u00e5 sokeord.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "B e s k r i v e l s e a v e t k o n tr o lle r t f o r s \u00f8 k", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "1 neste forsok ble i tillegg alle sammensatte sokeord splittet og supplert med et uttrykk som inneholdt de enkelte leddene i det sammensatte ordet. f.eks, ordet oppfostringsbidrag ble supplert med uttrykket ioppfosire, opp fost rer, oppfostret, oppfostring, oppfostringen) SETN {bidra, bidrar, bidratt, bidraget, bidragets, bidragene, bidragene) Operatoren SETN. ogs\u00e5 kalt setningsoperatoren. stiller som krav at ett av ordene i den f\u00f8rste parantesen m\u00e5 forekomme i samme setning som ett av ordene i den andre parantesen.", | |
| "cite_spans": [ | |
| { | |
| "start": 273, | |
| "end": 345, | |
| "text": "SETN {bidra, bidrar, bidratt, bidraget, bidragets, bidragene, bidragene)", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "A u to m a tisk g je n k jen n in g o g sp littin g a v sa m m en sa tte so k e o r d .", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Resultatet av dette fors\u00f8ket er gjengitt ved den prikkete kurven i fig. 3 . Den stipplete kurven er den samme som i flg. 2, dvs. resultatet uten at de sammensatte s\u00f8keordene er behandlet.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [ | |
| { | |
| "start": 67, | |
| "end": 73, | |
| "text": "fig. 3", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "A u to m a tisk g je n k jen n in g o g sp littin g a v sa m m en sa tte so k e o r d .", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Gj en f i nn i ngsgrad dtn gj.snitt. GP-kurv\u00abn fsr utvidslstn av s\u00f8lcearguflcntene", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Effekten av \u00e5 splitte de sammensatte s\u00f8keordene", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Som det fremg\u00e5r av figuren, ga denne utvidelsen av sokeargumentet Mte utslag p\u00e5 det gjennomsnittlige s\u00f8keresultatet. Den forte ikke til at det ble funnet flere relevante dokumenter, fordi de fleste relevante dokumentene var alt funnet p\u00e5 bakgrunn av de ovrige sokeordene. Rangeringen ble bedre i noen av tilfellene, men i de fleste tilfellene var \u00f8kning i antall s\u00f8keord i de rele vante dokumentene for liten til \u00e5 kunne endre rekkef\u00f8lgen i resultatlista.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Jevnt over forte denne utvidelsen til at det ble funnet flere irrelevante dokumenter. Dette liadde heller ikke saerlig innflytelse p\u00e5 resultatet fordi disse dokumentene inneholdt relativt f\u00e5 s\u00f8keord og ble derfor plassert i de bakerste rangsett.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "En naermere unders\u00f8kelse av hvert enkelt s\u00f8k viste imidlertid at denne behandlingen av de sammensatte s\u00f8keordene i ca. halparten av tilfellene hadde fort til at sokeargumentet n\u00e5 inneholdt sokeuttrykk som fanget opp omskriv inger av de sammensatte s\u00f8keordene. I de resterende tilfellene utgjorde de sammensatte ordene typiske juridiske faguttrykk (f.eks, ektepakt og halvpart) eller leksikaliserte ord (f.eks, pleiedatter og l\u00f8nnsbringende). Det var en langt h\u00f8yere andel av denne type ord enn det vi hadde oppn\u00e5dd i andre sammen henger. Likevel er det sjelden at en splitting av denne type ord vil f\u00e5 negativ effekt p\u00e5 s\u00f8keresultatet, fordi de enkelte usammensatte ordene ikke vil forekomme i samme setning.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Resultatene av disse fors\u00f8kene viser helt klart at b\u00e5de metoden for auto matisk rotlemmatisering og metoden for automatisk trunkering gir en betydelig forbedring av s\u00f8kekvaliteten. Hvilke av de to fremgangsm\u00e5tene man bor satse p\u00e5, vil avhenge av ulike hensyn b\u00e5de av systenimessig og ressursmessig art.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Konklusjon", | |
| "sec_num": "7." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Fors\u00f8ket med automatisk splitting av sammensatte ord viste at dette hadde liten innflytelse p\u00e5 s\u00f8kekvaliteten. Likevel har vi tro ogs\u00e5 p\u00e5 en slik metode i informasjonss\u00f8king, fordi fors\u00f8ket tross alt viste at vi p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r utvidet s\u00f8keargumentene med adekvate s\u00f8keutti7kk. At resultatet ikke ble bedre i dette fors\u00f8ket, mener vi skyldes ulike egenskaper ved eksperiment-materialet.", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Konklusjon", | |
| "sec_num": "7." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Tatt i betraktning at svaert mange brukere (typisk u\u00f8vde og sporadiske brukere) verken trunkerer s\u00f8keordene eller p\u00e5 annen m\u00e5te sorger for \u00e5 f\u00e5 med de ulike boynings-og avledningsformene til sokeordene (jfr. Fjeldvig 1987:53-52) , anser vi disse metodene for \u00e5 vaere et vesentlig bidrag til l\u00f8sningen av synonymproblemet i teksts\u00f8king.", | |
| "cite_spans": [ | |
| { | |
| "start": 208, | |
| "end": 228, | |
| "text": "Fjeldvig 1987:53-52)", | |
| "ref_id": null | |
| } | |
| ], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "Konklusjon", | |
| "sec_num": "7." | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "227", | |
| "sec_num": null | |
| }, | |
| { | |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "cite_spans": [], | |
| "ref_spans": [], | |
| "eq_spans": [], | |
| "section": "", | |
| "sec_num": null | |
| } | |
| ], | |
| "back_matter": [], | |
| "bib_entries": { | |
| "BIBREF0": { | |
| "ref_id": "b0", | |
| "title": "Automatisk rotlemmatiseriit^ -et lingvistisk hjelpemiddel Jbr tekstsoking", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Tove", | |
| "middle": [ | |
| "/" | |
| ], | |
| "last": "Fjeldvig", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Golden", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Anne", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1984, | |
| "venue": "CompLex", | |
| "volume": "9", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Fjeldvig, Tove/Golden. Anne (1984) Automatisk rotlemmatiseriit^ -et lingvistisk hjelpemiddel Jbr tekstsoking. CompLex 9/84, Universitetsforlaget. Oslo.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF1": { | |
| "ref_id": "b1", | |
| "title": "Tekstsoking -teori, metoder og systemer", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Tove", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Fjeldvig", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1986, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "FJeldvig, Tove (1986) Tekstsoking -teori, metoder og systemer. Universitetsforlaget. Oslo.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF2": { | |
| "ref_id": "b2", | |
| "title": "Automatisk splitting av sammensatte ordet lingvistisk hjelpemiddel for tekstsoking", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Tove", | |
| "middle": [ | |
| "/" | |
| ], | |
| "last": "Fjeldvig", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Golden", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Anne", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1986, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "73--82", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "FJeldvig, Tove/Golden. Anne (1986) 'Automatisk splitting av sammensatte ord - et lingvistisk hjelpemiddel for tekstsoking\"; Karlsson 1986:73-82.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF3": { | |
| "ref_id": "b3", | |
| "title": "Utvikling av spr\u00e5kbaserte metoder, Universitetsforlaget. CompLex nr. 13/87", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Tove", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Fjeldvig", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1987, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "FJeldvig, Tove (1987) Effektivisering av teksts\u00f8kesystemer. Utvikling av spr\u00e5kbaserte metoder, Universitetsforlaget. CompLex nr. 13/87. Oslo.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF4": { | |
| "ref_id": "b4", | |
| "title": "Automatisk lemmatisering utan stamlexikon -N\u00e5gra synspunkter tio \u00e5r efter\u00e5t", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "R", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Gavare", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Olf", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1979, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "123--131", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Gavare, R olf (1979) \"Automatisk lemmatisering utan stamlexikon -N\u00e5gra synspunkter tio \u00e5r efter\u00e5t\". Maegaard 1979: 123-131.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF5": { | |
| "ref_id": "b5", | |
| "title": "Automatisk lemmatisering -En modell for uppr\u00e4ttande av b\u00f6yningsserier i ett frekvenslexikon", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Steffan", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Hellberg", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1971, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Hellberg, Steffan (1971) \"Automatisk lemmatisering -En modell for uppr\u00e4ttande av b\u00f6yningsserier i ett frekvenslexikon\". Spr\u00e5kdata. G\u00f8teborg.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF6": { | |
| "ref_id": "b6", | |
| "title": "Papers from the 5th Scandinaviat^i Conference o f Computation and Linguistics", | |
| "authors": [], | |
| "year": 1986, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Karlsson, Fred (ed) (1986) Papers from the 5th Scandinaviat^i Conference o f Computation and Linguistics. University o f Helsinki, Department o f General Linguistics.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF7": { | |
| "ref_id": "b7", | |
| "title": "En algoritme f\u00f6r deling av sammensatte ord i svenskan", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "Gunnel", | |
| "middle": [], | |
| "last": "K\u00e4llgren", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1985, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "K\u00e4llgren, Gunnel (1985) En algoritme f\u00f6r deling av sammensatte ord i svenskan. Institutionen f\u00f6r lingvistik. Stockholms Universitet. Stockholm.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF8": { | |
| "ref_id": "b8", | |
| "title": "Nordiske datalingvistikdage i K\u00f8benhavn 6.-JO. oktober 1979. Foredrag. Institut for anvendt og matematisk lingvistik", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Maegaard", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Bente", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1979, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Maegaard. Bente (1979) Nordiske datalingvistikdage i K\u00f8benhavn 6.-JO. oktober 1979. Foredrag. Institut for anvendt og matematisk lingvistik, K\u00f8benhavns Universitet 1979. K\u00f8benhavn.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF9": { | |
| "ref_id": "b9", | |
| "title": "Synneve KJuus Munthe (1972) Sammensatte ord. En kvantitativ unders\u00f8kelse av norsk litteratur og sakprosa. Hovedfagsoppgave ved Nordisk institutt", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Munthe", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": null, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Munthe. Synneve KJuus Munthe (1972) Sammensatte ord. En kvantitativ unders\u00f8kelse av norsk litteratur og sakprosa. Hovedfagsoppgave ved Nordisk institutt. Universitetet i Bergen og Oslo.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF10": { | |
| "ref_id": "b10", | |
| "title": "M AR S -a retrieval tool on the basis o f morphological analysis", | |
| "authors": [], | |
| "year": 1984, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "369--382", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Niedermair. G .T./Thurm air G./Biittel I. (1984) \"M AR S -a retrieval tool on the basis o f morphological analysis\", van Rijsbergen 1984:369-382.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF11": { | |
| "ref_id": "b11", | |
| "title": "Automatic Information Organization and Retrieval. M cGraw-Hill computer series", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Salton", | |
| "suffix": "" | |
| }, | |
| { | |
| "first": "", | |
| "middle": [], | |
| "last": "Gerard", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1968, | |
| "venue": "", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "Salton. Gerard (1968) Automatic Information Organization and Retrieval. M cGraw-Hill computer series.", | |
| "links": null | |
| }, | |
| "BIBREF12": { | |
| "ref_id": "b12", | |
| "title": "Research and Development in Information Retrieval", | |
| "authors": [ | |
| { | |
| "first": "C", | |
| "middle": [ | |
| "J" | |
| ], | |
| "last": "Van Rijsbergen", | |
| "suffix": "" | |
| } | |
| ], | |
| "year": 1984, | |
| "venue": "Proceedings o f the third Joint BCS ans ACM symposium King' s College. Cambridge 2.6", | |
| "volume": "", | |
| "issue": "", | |
| "pages": "", | |
| "other_ids": {}, | |
| "num": null, | |
| "urls": [], | |
| "raw_text": "van Rijsbergen C.J. (1984) Research and Development in Information Retrieval. Proceedings o f the third Joint BCS ans ACM symposium King' s College. Cambridge 2.6 July 1984. British Computer Society Workshop Series.", | |
| "links": null | |
| } | |
| }, | |
| "ref_entries": { | |
| "FIGREF0": { | |
| "uris": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "En naermere beskrivelse av metode for automatisk trunkering er gitt i Fjeldvig 1987:149-170.220Proceedings of NODALIDA 1987 5. Kort om m etoden for automatisk gjenkjenning og splitting av sammensatte ord.", | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "FIGREF1": { | |
| "uris": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "1) O: pre* rol avl* ((E/S) pre* rot avl*)* b\u00f8yn* hvor pre* st\u00e5r for 0. 1 eller flere prefikser rot st\u00e5r for rot avl* st\u00e5r for 0. I eller flere avledningsendelser (E/S) st\u00e5r for mulig fuge-E eller fuge-S b\u00f8yn* st\u00e5r for 0. I eller flere b\u00f8yningsendelser ( ) '*' st\u00e5r for 0,1 eller flere forekomster av det som st\u00e5r inni parantesen Stavelsesstrukturen i norsk kan beskrives ved hjelp av formel (2) som viser strukturen i enhver morf (M): (2) M: ini vok (med vok)* ftn hvor ini betyr initialkluster dvs. 0, I eller flere konsonanter som fore kommer initialt i morfen med betyr medialkluster dvs. 0. I eller flere konsonanter som fore kommer medialt i morfen fin betyr finalkluster dvs. 0. 1 eller flere konsonanter som forekommer finalt i morfenDe bundne morfemene, dvs prefiksene, avledningsendelsene og b\u00f8yningsendelsene finnes bare i et begrenset antall, og det er svaert sjelden at det kommer nye medlemmer inn i disse gruppene slik at vi kan regne dem for lukkede. Disse morfene har vi derfor oversikt over. Det samme gjelder de ulike konsonantklustrene.", | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "FIGREF2": { | |
| "uris": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "Eksemi^cl: Ett av v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l l\u00f8d omtrent som f\u00f8lger: Har et barns handicap betydning for oppfosiringsbidragets st\u00f8rrelse? S\u00f8keargumentet besto i dette tilfellet av f\u00f8lgende ord:5. Totalt antall ord var ca. 190 000 og antall ulike graford ca. 11 000.", | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "FIGREF3": { | |
| "uris": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "Effekten av \u00e5 utvide sokeargumentene med b\u00f8ynings-og avl edn ii igsformer Gj en f i nn i ngsgrad -------den gj.snitt. GP-kurven f\u00f8r utvidelsen av s\u00f8keargumentene ----den gj.snitt. GP-kurven ved bruk av automatisk rotlemmatisering 224 Proceedings of NODALIDA 1987", | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "FIGREF4": { | |
| "uris": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "P\u00e5 lignende m\u00e5te ble det gjennomfort et kontrollert fors\u00f8k med automatisk trunkering. Her ble hvert (opprinnelig) sokeord automatisk trunkert. ved den prikkete linjen i fig. 2. nedenfor. De to \u00f8vrige kurvene i Figuren er de samme som i Fig. I . f^ig' 2 Sammenligning av resultatet ved automatisk trunkering og automatisk rotlemmatisering Gj en f i nn i ngrad den gj.snitt. GP-kurven f\u00f8r utvidelsen av En sammenligning av kurven for automatisk trunkering med den vi Fikk ved eksplisitt \u00e5 supplere sokeargumentet med alle boynings-og avledningsformer.", | |
| "type_str": "figure" | |
| }, | |
| "TABREF0": { | |
| "html": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "SPRAKBASERTE HJELPEMIDLER I IN FORM ASJONSS\u00d8KING 1. Dagens inform asjonssokesystem er Med et informasjonss\u00f8kesystem sikter vi her til et system som kan h\u00e5ndtere uformaterte. tekstlige dokumenter. At det ogs\u00e5 kan h\u00e5ndtere strukturert, feltorganisert informasjon, er mindre interessant for denne sammenhengen.", | |
| "content": "<table><tr><td>Tove Fjeldvig</td></tr><tr><td>Statens Datasentral A/S</td></tr><tr><td>Oslo.</td></tr><tr><td>Anne Golden</td></tr><tr><td>Institutt for norsk som fremmedspr\u00e5k</td></tr><tr><td>Universitetet i Oslo</td></tr><tr><td>BRUK A V</td></tr></table>", | |
| "type_str": "table" | |
| }, | |
| "TABREF1": { | |
| "html": null, | |
| "num": null, | |
| "text": "ResultatFor \u00e5 teste hvor vellykket metoden var n\u00e5r det gjaldt \u00e5 kjenne igjen sammen setninger. ble et tilfeldig utvalg p\u00e5 1019 graford testet. 149 av disse var sammensatte. 1018 av grafordene ble riktig vurdert. Den ene feilen var et usammensatt graford som ble behandlet som et sammensatt. Resultatet var alts\u00e5 tilnaermet lik 100% riktig.", | |
| "content": "<table><tr><td>Fjeldvig 1987:99-148 og</td><td/></tr><tr><td>Regiene</td><td/></tr><tr><td>Ved utviklingen av denne metoden tok vi utgangspunktet i den samme oversikten</td><td/></tr><tr><td>over de bundne morfemene som vi brukte til metoden for automatisk rotlemmat-</td><td/></tr><tr><td>isering. Men informasjonen, betingelsene, og kravene er annerledes p\u00e5 denne</td><td/></tr><tr><td>regellista. I tillegg gj\u00f8r vi bruk av en liste over de ulike konsonant-</td><td/></tr><tr><td>klustrene og deres plasseringsmuligheter i en morf. Framgangsm\u00e5ten g\u00e5r ut p\u00e5</td><td/></tr><tr><td>\u00e5 sammenlikne bokstavstrengene i grafordet med disse regellistene.</td><td/></tr><tr><td>Proceedings of NODALIDA 1987</td><td>221</td></tr></table>", | |
| "type_str": "table" | |
| } | |
| } | |
| } | |
| } |