id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_4cb2cee422dd4be8569f02751b88a0bf69ae3535_459
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.631
|
12. ...oppdagelse av ny, sann innsikt JJ: Du må forklare meg hva du mener med den første - " ". JT: Jeg tenker på slike utsagn som indirekte først og fremst forteller om forskerens egen fortreffelighet, evt. manglende fortreffelighet hos andre. JJ: Javel. Jo, i eller ville jeg vel neddempe hvor fortreffelig jeg selv er. Men i et faginternt tidsskrift handler det om å dele ut ørefiker - forutsatt, selvsagt, at du er villig til å få noen ørefiker tilbake. Å skrive i slike kanaler er slagsmål. Dette medfører samtidig at det stilles særlig strenge krav til vederheftighet. Jeg har ikke så mye erfaring med virkelig, det er nok et flott ideal, men i nesten alle situasjoner når flere skriver om samme emne, vil vi ryke inn i noen personer som vi menneskelig sett ikke liker. Og gjør jeg det, har jeg personlig vanskelig for å drøfte avbalansert. Også når jeg skriver mer bredt, mer fageksternt, vil det nok dukke opp ord som leseren kanskje ikke forstår innholdet av, men hvor jeg får sendt en liten hilsen til en kollega. Nei, jeg tror ikke jeg kan leve opp til et ideal om den avbalanserte drøfting. Jeg er ingen stor teoretiker. Dermed vil jeg også dempe ned de så mye som mulig. Derimot vil jeg gjerne servere, slik du bruker uttrykket: altså slike sammenlikninger før-nå om f.eks. etniske eller kjønnsmessige motsetninger som jeg har sett fungere godt pedagogisk. At vitenskap er , går jo nettopp fram når vi serverer den gode historie. Det må vi absolutt gjøre. bør det være plass til, også i fagekstern formidling. Når det derimot gjelder kvantitativ drøfting, så vet jeg ikke riktig. Min egen forskning har utviklet seg fra dominerende kvantitativ til . Jeg vil selv helst ikke bringe tabeller i mine tekster, bl.a.
|
maalfrid_d4fbac1dc249160e2a5675594c150bac9d55dade_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.757
|
Konsumprisene økte med 3,6 pst. 2016 KPI-JAE steg med 3,0 pst Utvalget anslår veksten i KPI til om lag 2 prosent fra 2016 til 2017. KPI-JAE kan øke litt mindre Usikkerhet særlig knyttet til valutakurs og energipriser Kommer tilbake med en ny vurdering midt i mars Vekst i konsumpriser, KPI og KPI-JAE.
|
maalfrid_cfe98dcd5865f76b96a52d7d2f69a7fa4f6ab7c4_43
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.935
|
The Government's Ownership Policy services sector. Through its assignment-based activities, KITH endeavours to spread the results of its standardisation work and to make the expertise it has built up available to organizations in the health and social services sector. The Norwegian Investment Fund for Developing Countries (Norfund) was established in 1997. Norfund's task is to contribute investment capital and to furnish loans and guarantees for the development of profitable and sustainable businesses in countries that otherwise do not have access to commercial financing because of the high risk involved. The fund shall operate in accordance with the fundamental principles of Norwegian development policy. The fund's capital comes from annual allocations in the national budget. In the long-term, the aim is that Norfund shall be financed through its current capital income and the returns on its investments. Norfund owns the investment management company Aureos Capital Ltd together with British Actis, and Statkraft Norfund Power Invest AS (SN Power) together with Statkraft. The purpose of the state's ownership of Norsk Eiendomsinformasjon AS is to ensure that important public tasks relating to the operation, maintenance and system development of the Land Register are carried out in an adequate and secure manner. The Land Register shall ensure rights relating to real property, including registration of deeds in connection with property transactions. Operation, maintenance and system development of the Land Register, along with dissemination of land register information, must be carried out in as expedient and correct a manner as possible so as to maintain and further the development of the quality and credibility of the Land Register. Norsk Eiendomsinformasjon's activities benefit society by ensuring good access for private and public users to the information in the Land Register without this placing a burden on public resources. Norsk Eiendomsinformasjon AS is also key in the development of solutions for electronic submission of documents to the Land Register. The purpose of the state's ownership of Norsk Rikskringkasting AS (NRK) is to ensure good public broadcasting that meets needs of a social, democratic and cultural nature. It is enshrined in Chapter 6 of the Broadcasting Act that the state shall own all the shares in NRK AS and that the object of the company is to engage in public broadcasting and activities related thereto.
|
maalfrid_747a40fbdc8dd34e9a44b16bb9f267a506905304_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.901
|
Arbeidsdelingen mellom nivå 1 og nivå 2 er av stor interesse for fakultetet. Fakultetets syn er at tjenester som er gjennomgående, transaksjonelle, og kan standardiseres, samt spesial kompetanse bør ligge på nivå 1. Disse kan være: Lønn (fast og variabel), reiseregninger Arkiv/dokumentsenter/informasjonsforvaltning EU-rådgivning, økonomi, budsjett, rapportering og oppfølging Juridisk bistand, innkjøp Inn/utreise håndtering/politikk Internasjonalt kontor Sykemeldinger/refusjon/svangerskapsperm som i dag Systemeier på system og prosesser, nivå 1 tar avgjørelser og innfører prosesser/system som skal følges IT drift av administrative klienter, førstelinje support Drift av bygninger, vaktmestertjenester og adgangsrettigheter HMS - avd Innkjøp, rammeavtaler Kurs og kompetanseheving av ansatte, e-læring Det å flytte tjenester fra nivå 2 til nivå 1 vil kunne være effektiviserende og frigi ressurser spesielt der de ansatte bruker deler av sin tid på å utføre disse tjenestene. Det må være kort vei fra bruker til der tjenesten løses, ikke nødvendigvis i geografisk nærhet, men tjenestene må ha høy tilgjengelighet. De må også ha gode verktøy for å løse sine oppgaver på vegne av hele NTNU. En slik flytting av tjenester vil kunne gi mulighet for større spesialisering og konsentrasjon av oppgavene som løses på nivå 2 eller høyere. Det vil kunne føre til mer rendyrking av de stillingene som tidligere dekket flere tjenester i sin arbeidstid, og gi mulighet for kompetanseutvikling som et resultat av den frigitte tiden.
|
maalfrid_604ee6739bb16e1b18fb9f9c86ec4af1a458cf22_18
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.846
|
flere kartlegginger før de kommer til kommunen, er det viktig å forklare hvorfor man kartlegger denne gangen. Kommunen må fortelle hva kartleggingen skal brukes til, og hvem som har tilgang til opplysningene (regler om taushetsplikt). Hensikten er først og framst å få et målrettet og individuelt tilrettelagt kvalifiseringsløp som fører fram til ordinært arbeid eller utdanning. Kommunen bør i kartleggingen benytte seg av eventuell tidligere utarbeidet kartleggingsinformasjon. Dette kan for eksempel være kartleggingsinformasjon utarbeidet av asylmottak, informasjon deltakeren har registrert i elektronisk verktøy for selvregistrering av kompetanse og tidligere karriereveiledning deltakeren har fått. Det anbefales at følgende faktorer er med i kartleggingen: Familie-, bo- og livssituasjon Språk: Lese- og skriveferdigheter på eget morsmål Muntlig og skriftlig ferdighetsnivå i norsk Tidligere deltakelse i norskopplæring, jf. Tidligere deltakelse i 50 timer samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 Digital kompetanse Gjennomført skole/utdanning i hjemlandet eller andre land Gjennomført skole/utdanning i Norge Arbeidserfaring i hjemlandet og/eller andre land Arbeidserfaring i Norge Medbrakt dokumentasjon på tidligere skolegang og arbeidserfaringer Muligheter for å skaffe dokumentasjon/attester fra hjemlandet eller andre land Referanser Eventuelle tillitsverv og deltakelse i frivillige organisasjoner Uformell kompetanse og interesser Framtidsplaner og yrkesønsker Hvilke tanker deltakeren har vedrørende egen kvalifisering For opplæringen i norsk og samfunnskunnskap vises det til kravene om kartlegging i forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere under kapittelet «Kartlegging ved inntak». Ferdighetstester i norsk og eventuelle frammedspråk kan også inngå i kartleggingen. Slike tester gir et bilde av hvilke forutsetninger deltakeren har for å lære norsk. Ved å sjekke hvor fort deltakeren skriver en kort tekst på norsk kan man for eksempel få et inntrykk av lese- og skriveferdighetene. I den grad sosiale eller helsemessige forhold kan påvirke deltakelsen i programmet bør dette også kartlegges. Dersom helse viser seg å være en sentral faktor for den enkeltes mulighet til å delta kan det være hensiktsmessig å innkalle helsepersonell til en kartleggingssamtale. Kommunen må følge reglene for taushetsplikt ved innhenting av opplysninger om deltakeren. Det vises i den forbindelse til introduksjonsloven § 25 om behandling av personopplysninger og reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel III. Det følger av forarbeidene til introduksjonsloven (Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) punkt 12.8.2.2) at det ikke har vært hensiktsmessig å detaljregulere hva som skal kartlegges eller hvordan dette skal gjøres. Dette siden kartleggingsmetodene er ulike og kan endres over tid. Kartleggingen skal også kunne tilpasses introduksjonsprogrammets individuelle målsetning og lokale forutsetninger.
|
maalfrid_8675b8182a9e125e13db50ab1c29b13c562b3053_28
|
maalfrid_dfo
| 2,021 |
no
|
0.691
|
Riksrevisjonen undersøkjer korleis statlege midlar blir nytta, rapporterer om eventuelle brot på Stortingets vedtak og føresetnader for bruken og tilrår endringar som bør setjast i verk. Rapporten frå Riksrevisjonen, Dokument 1, blir send over til Stortinget kvar haust. Nedanfor har vi teke med eit avgrensa utval av kommentarar og tilrådingar i rapporten frå Riksrevisjonen. Utvalet er funn frå Dokument 1 for budsjettåret 2018 som er av gjennomgåande karakter, eller som vi meiner er relevante for forvaltinga av økonomiregelverket. I revisjonsåret 2018 har Riksrevisjonen revidert totalt 227 årsrekneskapar lagde fram av departement, underliggjande verksemder og andre som er rekneskapspliktige til staten. Dei fann feil ved tre av dei. Riksrevisjonen skriv i rapporten (s. 24) at dei er «positiv til utviklingen av SRS-rammeverket, men har tidligere pekt på at det er viktig at standardene så langt som mulig bygger på anerkjente prinsipper for periodiserte regnskaper. Den finansielle revisjonen for 2018 viser at sammenlignbare transaksjoner blir behandlet og rapportert ulikt. Videre har Riksrevisjonen gjennom flere år observert at Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i utstrakt grad gir unntak fra ett eller flere krav i SRS-standardene for virksomheter som søker om dette. Riksrevisjonen påpeker betydningen av at tilpasningene som gjøres, og valgmulighetene som gis, ikke reduserer informasjonsverdien av regnskapene. Regnskap av høy kvalitet er et viktig virkemiddel for å sikre tilliten til bruken av offentlige midler. SRS skal anvendes i statlige virksomheter og departementer. Disse standardene forvaltes og tolkes av DFØ og Finansdepartementet.
|
maalfrid_1d1eeb399f06a9d0f00b814c13e3faf9d8d42a11_20
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.733
|
I 1820 forklarte ulikhet innad i land 87% av verdens ulikhet. I 1992 forklarte ulikhet innad i land bare 40% av verdens ulikhet (), resten tilskrives ulikhet mellom land. Weil-boka fokuserer p˚a forskjeller mellom land, men Weil understreker ogs˚a viktigheten av ulikhet innad i land.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19621025_34_244_1_MODSMD_ARTICLE117
|
newspaper_ocr
| 1,962 |
sv
|
0.767
|
14.00 Horisont. 14.40 I^iniatvrtradgard. 18.00 ?a Krvss med Mathilde. (Nors kunderhållning for barn och ungdom). 9.30 Aktuellt. 19.
|
maalfrid_339a381c25af44ca22413a53ae21af762501fb64_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.739
|
2. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 utgjør en ytre landegrense så lenge bestem bokstav a), skal fordeles mellom medlemsstamelsene i artikkel 1 i protokoll 10 til tiltre tene på følgende måte: delsesakten av 2003 får anvendelse, a) 70 % i forhold til lengden av de ytre grenser, b) med «ytre sjøgrenser» menes den ytre beregnet på grunnlag vektfaktorer for grensen av medlemsstatens territorialfar hvert enkelt avsnitt fastsatt i samsvar med vann som angitt i artikkel 4 til 16 i De for artikkel 15 nr. 3 bokstav a) og ente nasjoners havrettskonvensjon, men b) 30 % i forhold til arbeidsbelastningen på de likevel slik at definisjonen svarer til den ytre landegrenser, beregnet i samsvar med ytre grensen for et område med høy trus nr. 7 bokstav a). selgrad, i tilfeller der det er nødvendig med 3. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 regelmessige operasjoner over store bokstav b), skal fordeles mellom medlemsstaavstander for å hindre ulovlig innvandring tene på følgende måte: eller ulovlig innreise. Dette skal fastsettes a) 70 % i forhold til lengden av de ytre grenser, samtidig som det tas hensyn til driftsmes beregnet på grunnlag vektfaktorer for sige data for de siste to årene fra den aktu hvert enkelt avsnitt fastsatt i samsvar med elle medlemsstat. Denne definisjonen av artikkel 15 nr. 3 bokstav b) og «ytre sjøgrenser» skal utelukkende anven b) 30 % i forhold til arbeidsbelastningen på de des med henblikk på dette vedtak og i sam ytre sjøgrenser, beregnet i samsvar med nr. svar med folkeretten. 7 bokstav a). 7. Arbeidsbelastningen skal beregnes på grunn 4. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 lag av gjennomsnittstall for de to siste årene for bokstav c), skal fordeles mellom medlemsstafølgende faktorer: tene på grunnlag av arbeidsbelastningen på a) på de ytre landegrensene og på de ytre sjø lufthavnene som fastsatt i nr. 7 bokstav b). grensene: 5. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 i. antall personer som passerer den ytre bokstav d), skal fordeles mellom medlemsstagrensen på godkjente grenseover tene på følgende måte: gangssteder, a) 50 % i forhold til antall konsulære kontorer ii. antall borgere fra tredjestater som er for medlemsstatene i statene oppført på lisnektet innreise ved den ytre grensen, ten i vedlegg I til rådsforordning (EF) nr. iii. antall borgere fra tredjestater som er på 539/2001 av 15. mars 2001 om opprettelse grepet etter å ha passert den ytre gren av en liste over tredjestater hvis borgere må sen ulovlig, herunder antall personer være i besittelse av visum ved passering av som er pågrepet på sjøen, de ytre grenser, og tredjestater hvis borb) i lufthavner: gere er unntatt fra denne plikten, og i. antall personer som passerer den ytre b) 50 % i forhold til arbeidsbelastningen i for- # grensen på godkjente grenseover bindelse med forvaltningen av visumpoligangssteder, tikken ved medlemsstatenes konsulære ii. antall borgere fra tredjestater som er kontorer i statene oppført på listen i vednektet innreise ved den ytre grensen, legg I til forordning (EF) nr. 539/2001, som c) på konsulære kontorer: fastsatt i samsvar med nr. 7 bokstav c) i antall visumsøknader. denne artikkel. Arbeidsbelastningen for 2007 skal be 6. Med henblikk på den årlige fordelingen av regnes utelukkende på grunnlag av tallene midler i henhold til artikkel 1 bokstav a) og b) fra 2005. gjelder følgende: 8. Vektingen nevnt i nr. 2 og 3 skal bestemmes av a) linjen mellom områdene nevnt i artikkel 1 i byrået i samsvar med artikkel 15. rådsforordning (EF) nr. 866/2004 av 29. 9. Med hensyn til lengden på de ytre landegren april 2004 om en ordning i henhold til artikser nevnt i nr. 2 bokstav a), skal det ved bereg kel 2 i protokoll nr. 10 til tiltredelsesakten, ning av den årlige fordelingen av midler ikke men ikke sjøgrensen nord for nevnte linje, tas hensyn til midlertidige ytre grenser.
|
maalfrid_1fbcaa68823d59a968c284b1bf83855990e45539_9
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.934
|
implies that must be a linear polynomial + +. Second, observe that = == 0 implies that() = 0 for all = 1. Thus we have that = 0 implies that is a linear polynomial which is zero at every parameter point . Clearly then, if there are at least three points which do not lie on a straight line, would have to be zero and therefore all the coefficients would also have to be zero. Since, due to our parameterization method, the parameter points can never all be collinear, we deduce that is indeed nonsingular and the minimizer of (10) is unique. In order to compute the elements of the matrix in (12), we have used the Cox de Boor algorithm for the evaluation of B-splines and their derivatives, and the algorithm in [4] for the exact evaluation of inner products of B- splines. When building, it is very important not to compute each element of independently, for this can be terribly costly when is large. The simple trick is to instead process each parameter point in turn and compute the tensor-product B-splines whose supports contain it, applying the Cox de Boor algorithm just once. For each new pair (), all non-zero products ()()()() are added to the current value of. The matrices and and are clearly sparse. If the B-splines and have orders and respectively, then = 0 if either or. The non-zero elements of are shown in Figure 2 for the case when = = 10 and the spline() is bicubic ( = = 4). As illustrated by the figure, the matrix has blocks, each of which has size, and is banded with bandwidth 2 1. If is viewed as an block matrix then it has bandwidth 2 1. The real bandwidth of however is (2 1). We have chosen to use the conjugate gradient method to solve each of the two components of (10), which capitalizes on the sparse form of. The number of non-zero elements of in any row is at most (2 1)(2 1) and is independent of and. For example, in Figure 2, the maximum number of non-zeros per row is 49. The final point about the least squares is the choice of the smoothing parameter in (7). This can be used to vary the emphasis of the approximation between error minimization and smoothing. However, it is useful in practice to a have a good default value.
|
maalfrid_179d40f21ddc990a6f24c4f05fd0e8817c5da7ae_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.852
|
Vi ser at samfunnsutviklingen går i denne retning, men vurderer likevel at narkotiske midler kan føre til store skader, ikke minst i forhold til barn og unge. Ved å la selv mindre narkotikaforbrytelser synliggjøres på en politiattest, vil dette kunne bidra til å markere et "nei" - standpunkt i forhold til misbruk av narkotiske midler. Selv om det kanskje er "vanlig" at foreldre og lærere bruker cannabis, betyr ikke det at det er mindre skadelig enn før. Ei heller om andre ansatte med omsorg for barn og unge gjør det. I undervisning om narkotika, gjennomgåes gjerne hvilke konsekvenser det vil ha om en får en narkotikaforbrytelse på "rullebladet". Det vil gi våre framtidige yrkesfaglærere et "godt kort på hånden", om de kan si at selv mindre slike forbrytelser vil synes på politiattesten, og hvilke konsekvenser dette igjen kan ha å si for framtidig yrkesvalg. Vi savner forskning i forhold til hvilke konsekvenser for eksempel cannabisbruk har for omsorg for barn og unge. Særlig er dette viktig når samfunnsutviklingen fører til at omsorg for barn og unge i stor grad overlates til andre aktører enn foreldrene. Dette handler ikke bare om å dekke barn og unges grunnleggende behov for mat og klær, men i aller høyeste grad også om å være i stand til se barn og unges psykiske behov, være i stand til å kommunisere på en måte som responderer deres uttrykk. Spørsmålet i denne sammenheng blir hvorvidt en forbrytelse skal kunne synliggjøres 2 år etter at den fant sted. Vi mangler også forskning på gjentakelsesfaren i slike saker. Det er ikke lett å få sikre data på hvorvidt voksne misbruker narkotika i mindre grad. I forhold til narkotika misbruk, synes en 2 års grense ikke å være svært streng i forhold til politiattestens formål. Selv om det strafferettslige rusmisbruket skjedde for noe tid tilbake, kan en ikke være sikker på om misbruket vil gjenta seg eller ikke. Som utvalget peker på, barn og unge har rett til voksne som er egnet til å ha omsorg for dem. De har også rett til lærere som er rusfri og egnet til pedagogisk virksomhet. Vi ser det som en stor risiko ved eventuelt å la personvernet og resosialiseringshensynet til den som har forbrutt seg, veie tyngre enn vern av barn og unge. Det er ingen menneskerett å bli lærer, vernepleier eller sykepleier. Vi viser her til bestemmelsene om skikkethetsvurdering hjemlet i universitets- og høgskoleloven av 2005 § 4-10 sjette ledd med forskrift. En utvidet lovgivning i forhold til politiattestens innhold, vil kunne være en støtte i vurdering av skikkethet gjennom hele utdanningen frem mot disse yrkestitler. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet, og ved tvil om en students skikkethet, kan reglene om særskilt skikkethet tre i kraft. Det kan igjen bli aktuelt å innhente politiattest. Selv om vurderingen vil omhandle det som skjer i utdanningen og i praksisfeltet, vil også en kommende læreres, vernepleieres og sykepleieres omgang med narkotika utenfor utdanningsinstitusjonen, kunne ha betydning for vedkommendes skikkethet. Vi anser det også som særlig viktig at bruk og besittelse av narkotika vises på politiattesten til de som skal utdanne seg til sykepleiere, da de vil ha mye med håndtering av medisiner å gjøre. Flere studenter har også gitt uttrykk for at det er rart de ikke må levere attest underveis i studiet. Når man har kommet inn, er det greitt både med overgrep og rusing. Man må bare sørge for at det ikke synes. For øvrig undrer vi oss noe over at ett av kriteriene for særskilt skikkethetsvurdering for helse- og sosialfagutdanningene, (forskriftens § 4 pkt. d), er at "studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis", mens lærerutdanningen ikke har dette vurderingskriteriet. Selv om helsepersonell kan ha lettere tilgang til medikamenter, vil konsekvensen ved misbruk av rusmidler kunne være svært alvorlig for begge yrkesgrupper.
|
maalfrid_d724a5c2a01aeb0d7df3c5f847a00d0af58b207e_79
|
maalfrid_husbanken
| 2,021 |
no
|
0.493
|
Bengtsson, B. (2006) Varför så olika? Nordisk bostadspolitik i jämförande historiskt ljus Malmö: Egalité. Burca, G.D. (2005) Beyond the charter: How enlargement has enlarged the human rights policy of the EU. in Schutter, O.D. & Deakin, S. red.: Social rights and market forces: Is the open coordination of employment and social policies the future of social Europe? Bruylant Christophersen, J. & Denizou, K. (2010) Ikke så dyrt likevel. Konsekvenser av tek 10 for arealbruk i småboliger. Oslo Byggforsk, S. Foucault, M. (1971) Madness and civilization : A history of insanity in the age of reason. London: Tavistock Publications. Foucault, M. (2003) The birth of the clinic : An archaeology of medical perception. London: Routledge. Grue, L. & Gulbrandsen, L. (2006) Boligmassens tilgjengelighet og funksjonshemmedes boforhold. I Gulbrandsen, L. ed. Bolig og levekår i Norge 2004. En artikkelsamling. NOVA Rapport 3/6, Oslo, s. 57–72. Gulbrandsen, L. (2006) Full deltakelse for alle? Delrapport bolig. I Dokumentasjonssenteret ed. Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001–2006. Oslo Sosial- og helsedirektoratet Habermas, J. (1993) Justification and application : Remarks on discourse ethics. Cambridge: Polity Press. Habermas, J. (1996) Contributions to a discourse theory of law and democracy. Cambridge: Polity Press. Halvorsen, R. (2002) The paradox of self-organisation among disadvantaged people: A study of marginal citizenship Trondheim: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Halvorsen, R. & Hvinden, B. (2011) Andre lands modeller for å fremme sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne. NOVA Rapport 14/11, Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Husbanken (2004) Bygg for alle. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder Knudtzon, L.a.P.M. (2011) Universell utforming relatert til sosial og økonomisk bærekraft.
|
maalfrid_5db0ac29e8e5dcd5b1f4e17996b98514c454b54e_23
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.372
|
k a r t o g r a f i s k e og v e g e t a s j o n s ~ k o l o g i s k e kompetanse samles, og a t d e t s k j e r e n k o n t i n u e r l i g f a g l i g a k t i v i t e t i miljØet. E r f a r i n g e r fra andre produks j o n s m i l j Øer innen k a r t s e k t o r e n g i r ingen b e r e t t i g e t f r y k t f o r at en s k a l o v e r s e behovet f o r s o l i d kompetanse p% k a r t l e g g i n g s t e m a e t . Det en derimot på k o r t s i k t kan f r y k t e e r a t e t produksjons- # miljØ f o r v e g e t a s j o n s k a r t f å r r e l a t i v begrensede r e s s u r s e r , og at d e t t e v i l være begrensende f o r den f a g l i g e u t v i k l i n g i alle l e d d av produksjonsprosessen. S t i l l t o v e r f o r s l i k e problemer e r d e t v i k t i g at a l l e b i d r a r t i l k o n s t r u k t i v e e n d r i n g e r og i k k e f o r f a l l e r t i l e n d e s t r u k t i v s u t r i n g over at forholdene i k k e e r t i l f r e d s s t i l l e n d e . Som de f l e s t e v i l være k j e n t med f o r e s l å r Norsk Kartplan 2 J o r d r e g i s t e r i n s t i t u t t e t som s e n t r a l i n s t i t u s j o n f o r v e g e t a s jons- # k a r t l e g g i n g i Norge. D e t t e h a r f a l t n a t u r l i g f o r d i J R 1 e r den e n e s t e p r o d u k s j o n s e t a t som i s æ r l i g g r a d h a r e n g a s j e r t s e g i v e g e t a s j o n s k a r t legging. J R 1 h a r d e r f o r a l l e r e d e e t v i s s t m i l j f o r d e t t e a r b e i d e t . Dessuten så en h e r m u l i g h e t e r t i l s k a f f e r e s s u r s e r t i l e t s l a g k r a f t i g program f o r s y s t e m a t i s k vegeta- # s j o n s k a r t l e g g i n g . Samt i d i g som e n a v s l u t t e r r e g i s t r e r i n g e n e f o r 10-års v e r n a v a s s d r a g ved J R 1 g%r f p r s t e g a n g s - k a r t l e g g i n g av Økonomisk k a r t v e r k (ØK) mot s l u t t e n . Det b l i r h e r f r i g j o r t b e t y d e l i g e p e r s o n a l r e s s u r s e r . Landbruksdepartementet h a r n e d s a t t e t u t v a l g f o r u t r e d e JRIs v i d e r e a k t i v i t e t , men konklusjonene h e r f r a e r ennå i k k e k l a r e . Men e n m å nok a l l e r e d e n å være f o r b e r e d t p% a t i k k e a l l e d e Ønskene som formuleres i Norsk Kartplan 2 v i l r e a l i s e r e s . F r a skogbrukets s i d e er d e t reist krav om en ny b o n i t e t s k a r t l e g g i n g f o r ØK e t t e r H 40 systemet. En v e s e n t l i g d e l av d e f r i g j o r t e p e r s o n a l r e s s u r s e n e v i l s a n n s y n l i g v i s s e t t e s i n n h e r . D e t t e b e t y r l i k e v e l i k k e a t a l l v e g e t a s j o n s k a r t l e g g i n g v i l f a l l e b o r t . For d e t f Ø r s t e h a r J R 1 e t f a s t p e r s o n e l l f o r v e g e t a s j o n s k a r t l e g g i n g som v i l f o r t s e t t e s i n a k t i v i t e t . D e t e r v i d e r e y t r e t Ønske f r a M i l j Øverndepartementet om a t e n s a m t i d i g med b o n i t e r i n g e n f o r e t a r e n grov f o r ØK. D e t t e begrunnes d e l v i s u t i f r a hensynet t i l f l e r b r u k s i n t e r e s s e n e i skog, d e l v i s u t i f r a a t d e t v i l f o r l e n g e bruksverdien av b o n i t e t s k a r t e n e .
|
maalfrid_535de193f0ba3633e1f0f63ab408ccc1a8b3babe_76
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.471
|
Arbeidsmarked. 44 Labour market. Gjennomsnitt Average Nr. Næringsgrupper Jordbruk Agriculture and live-stock production Skogbruk, jakt Forestry and hunting Fiske, hvalfangst Fishing, whaling Bergverksdrift Mining and quarrying Industri: Manufacturing: Næringsm.ind. (ekskl. hermetikkind.) Food ind., excl. canning Fisketilvirking Fish processing Drikkevare- #og tobakksindustri Beverage ind., tobacco mantuf. Fiske- og kjøtthermetikkindustri Canning of fish and meat Tekstilindustri Manuf. of textiles Skotøyindustri Manuf. of footwear Annen bekledningsindustri Other clothing industry Sagbruk og høvlerier Sawmills and planing mills Treindustri Manufactures of wood and cork Møbel- og innredningsindustri Manufact. of furniture and fixtures . . Treforedlingsindustri Paper and paper products Grafisk industri, forlag m. v. Printing, publishing and allied ind.. . • • Lærindustri Manuf. of leather and leather products Gummivareindustri Manuf. of rubber products Olje- og fettindustri Manuf. of vegetable and animal oils and fats . • • Kjemisk grunnindustri Manuf. of basic ind. chemicals, incl. fertilizers Kjemisk ind. ellers, kull og mineraloljeforedl. Manuf. of misc. chemical products, products of petroleum and coal Jord- #og steinvareindustri Manuf. of non-metallic mineral products Primær jern- og metallindustri Basic metal industries Jern- #og metallvareindustri Manuf. of metal products, except machinery and transport equipment Maskinindustri (ikke elektr. og for transport) Manuf. of machinery, except electrical machinery Annen transportm.industri enn skipsindustri Manuf. of transport equipment excl. ship building Elektroteknisk industri Manuf. of electrical machinery, appar. etc.. . Skipsindustri Ship building and repairing Diverse industri Miscellaneous manufacturing Industri i alt Manufacturing, total Byggevirksomhet i alt Building construction, total Anleggsvirksomhet i alt Other construction, total Kraft- #og vannforsyning Electricity, gas and water supply Varehandel: agenturvirks., engroshandel, kommisjonshandel Wholesale and commission trade, agents Varehandel: detalj Retail trade Finansinstitusjoner, eiendomsdrift Financial institutions and real estate Sjøtransport' Water transport Annen samferdsel' Other transport and communications Off. administrasjon Government administration Forsvar (bef. og sivilt pers.) Military defence (except conscripts) . . . Undervisning Educational services Helse- #og veterinærvesen Medical and veterinary services Annen off. og priv. K il de : Arbeidsdirektoratet. Source: The Directorate of Labour. Ny lov om syketrygd trådte i kraft 2. juli 1956. For â få sammenliknbarhet har en korrigert tidligere tall. Nordmenn pà norske skip i utenriks fart og fast ansatte ved Norges Statsbaner er tatt med. The new Health Insurance Act came into force July 2, 1956. In order to obtain comparable data, the earlier figures are revised.
|
maalfrid_691b22a7bf603efe395f8946aa9cb5c87e8c5fa1_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.791
|
viser medianinntekten per forbruksenhet for hele befolkningen i perioden 1996- 2014 etter EU-skalaen, i både løpende og faste kroner. Personer med en inntekt under ulike avstander til medianinntekten defineres som å tilhøre lavinntektsgruppen. Lavinntektsgrensen settes vanligvis til 50 eller 60 prosent av medianinntekten. Dette er en metode som ofte benyttes i internasjonale studier, for eksempel av OECD (2011), Eurostat (1998) og analyser som benytter Luxembourg Income Study (LIS), for eksempel Atkinson, Rainwater og Smeeding (1995). I motsetning til en absolutt tilnærming vil en relativ tilnærming føre til at dersom det generelle inntektsnivået i befolkningen øker, må også husholdningsinntektene til personene nederst i fordelingen øke tilsvarende for at det ikke skal bli flere med lav inntekt. Men også en relativ tilnærming reiser flere begrepsmessige problemer. En innvending som ofte nevnes, er at dette vel så mye er et mål for inntektsfordeling heller enn for lavinntekt eller fattigdom, og at valg av relativ avstand til det generelle inntektsnivået (f.eks. 50 prosent) er høyst vilkårlig (Pedersen og Smith 1998, Bradshaw 2000, Aaberge og Atkinson 2013). I denne rapporten vil det hovedsakelig bli benyttet en relativ tilnærming til definisjonen av lavinntekt. Ettersom datagrunnlaget er inntekt, og ikke forbruk, har vi ingen muligheter til å konstruere lavinntektsgrenser basert på budsjettandeler. Vi har videre valgt å benytte medianen, heller enn gjennomsnittet, som mål på det generelle inntektsnivået. Selv om gjennomsnittet gjerne er lettere å forholde seg til for folk flest, er medianen et mer robust mål ettersom den i mindre grad blir påvirket av få observasjoner med svært høye eller lave inntekter. I rapporten brukes lavinntektsgrensen som i dag benyttes av EU, det vil si at lavinntektsgrensen settes lik 60 prosent av medianinntekten for alle personer, etter å ha korrigert for ulikheter i husholdningsstørrelse ved hjelp av EU-skalaen. I tabell 2.3 presenteres årlige lavinntektsgrenser for ulike typer husholdninger i 2014, og der lavinntektsgrensene beregnes til henholdsvis 50 og 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet, etter EU-skalaen. Som vist i tabellen gir det vesentlig utslag på lavinntektsgrensen om det er 50 prosent eller 60 prosent av medianinntekten som settes som grense. Ved bruk av 60 prosent blir lavinntektsgrensen 20 prosent høyere. For eksempel er lavinntektsgrensen for en enslig person 172 800 kroner når 50 prosent benyttes, mens lavinntektsgrensen ved bruk av 60 prosent 207 400 kroner.
|
wikipedia_download_nbo_NN1954_422406
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.977
|
'''NN1954''' er et nasjonalt norsk høydedatum. Navnet er en forkortelse for '''Normalnull 1954.''' Et høydedatum er et referansesystem for å angi nøyaktig hvor mange meter over havet et punkt ligger. NN1954 er knyttet til et fastmerke ved Tregde vannstandsmåler nær Mandal. Dette fastmerket er fundamentalpunktet for NN1954. Høyden på fastmerket er basert på en utjevning som ble gjort i 1954 av middelvannstandsberegningene for Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. Beregningene var basert på målinger som var gjort over perioder på 18–53 år. Fastmerket er laget av messing og er festet til en søyle av labradoritt. Søylen står på halvøya Bjørholmen ca. 500 m sør for Tregde sentrum og ca. 80 m nord for selve vannstandsmåleren. Fastmerket har høyde 11,205 m i NN1954. Høydesystemet ble realisert ved å lage et nett med høydefastmerker langs veger og jernbane. Avstanden mellom fastmerkene er ca. 1 km. Høyden ble bestemt med presisjonsnivellement mellom fastmerkene. Opprinnelig ble NN1954 bare brukt for Sør-Norge, mens Nord-Norge hadde et annet datum, NNN1957. Disse to systemene ble knyttet sammen i 1974 med en utjevning langs strekningen Fauske–Narvik. Betegnelsen NNN1957 gikk ut av bruk fra 1. januar 1996 uten at man endret på høydene. Noen kommuner, blant annet Oslo og Trondheim, hadde egne høydesystemer. NN1954 ble brukt uten korreksjon for landhevning i over 60 år, og noen steder er forskjellen mellom NN1954 og egentlig høyde over geoiden 30–40 cm. Landhevningen varier i ulike deler av landet, en ønsker å kvitte seg med de lokale høydesystemene, og det er vanskelig å bruke NN1954 sammen med satellittbaserte systemer som GPS. Et nytt høydesystem NN2000 blir derfor innført i tidsrommet 2011–2017.
|
maalfrid_e33bf8025b49946109f6384e63e380190043f6a6_0
|
maalfrid_inn
| 2,021 |
no
|
0.92
|
1 / 16 1. 2. 3. 4. Det ettårige påbygningsstudiet Ledelse, organisasjon og personalfag er et flerfaglig studium på heltid, som skal gi studentene kunnskaper, analytiske ferdigheter og holdninger, som gjør dem i stand til å ivareta sentrale lederoppgaver i organisasjoner under omstilling. Studentene skal gjennom studiet utvikle evnen til å forstå og diagnostisere organisasjonsog personalproblemer, og kunne utvikle og sette i verk hensiktsmessig tiltak. Studiet er teoribasert, men det legges vekt på å relatere teorien til praktiske erfaringer og eksempler fra arbeidslivet. Studiet er delt inn i fire 15 studiepoengsemner: Emnet tar opp tema fra generell psykologi, men også teori, forskning og arbeidsmetoder spesielt rettet inn mot organisasjoner og jobbsituasjoner i arbeidslivet (se emnebeskrivelse). Emnet tar opp sentrale temaer innenfor fagområdet ledelse av menneskelige ressurser i ulike typer av moderne organisasjoner (se emnebeskrivelse). Studieemnet skal gi innsikt i rettsregler som er gjeldende i arbeidsforhold, samt en oversikt over samfunnsinstitusjoner, som er av betydning for arbeidslivet og partsforholdene i arbeidslivet (se emnebeskrivelse) Emnet skal gi innsikt i, og forståelse av, fenomenet organisasjonsendringer og ledelse av endringsprosesser i formelle organisasjoner (se emnebeskrivelse) Studiet kvalifiserer til et bredt spekter av oppgaver, knyttet til ulike ledelses-, organisasjons- og personaloppgaver, innen i bedrifter i det private næringsliv, i offentlige institusjoner og virksomheter innen kommunal og statlig sektor, samt frivillige organisasjoner, innen idrett, kultur, humanitære, religiøse og politiske organisasjoner. Arbeidsoppgavene kan for eksempel være organisasjonsutvikling, og strategisk personalarbeid, arbeidsoppgaver knyttet til arbeidsmiljø, konfliktløsning, samt oppgaver knyttet til partsrelasjoner og de arbeidsrettslige sider ved ansettelsesforhold. Studiet gir en solid faglig basis for utøvelsen av ulike ledelses-, organisasjons- og personaloppgaver.
|
maalfrid_fe9f34e57f56a6e85feaaf33a76f9fe6366e13d3_48
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.124
|
__ Kul,'erI'trd""ng L V:lIldnng,hllld". Kommu ...
|
maalfrid_f7bad3984165f0d82dff8da39f0598f13393e80e_11
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.885
|
avdelingen. Prosjektgruppa samlet og systematiserte resultatene fra dette arbeidet, og avdelingsdirektøren fastsatte så innholdet i avdelingens styringskort. Implementeringen (f.o.m. 2005) startet med opplæring av prosjektgruppa og BMS-koordinatorene i rapporteringsverktøyet "Strategic Project Manager", som er et produkt signert SAS Institute AS. Opplæringskurset gikk over to påfølgende dager i januar 2005. Verktøyet ble så installert i SSB. Etter at kurset var gjennomført, gikk det noe tid før innholdet i avdelingens styringskort var ferdig spesifisert og verktøyet teknisk sett var på lufta. Tilbakemeldingene tilsier at det var lite gunstig at det ble en såpass lang pause fra kurset ble holdt til BMS-koordinatorene tok del i en rapporteringsrutine. I startfasen av implementeringen hadde prosjektgruppa egne tilbakemeldingsmøter med koordinatorene. Etter hvert som rapporteringsrutinene ble etablert, ble denne dialogen begrenset til to- # veis kommunikasjon mellom koordinatorene og superbrukeren av verktøyet (Kari Thorsen), som på sin side kommuniserte med driftsansvarlig (Bjørn Vestli). Det er p.t. en del begrensninger i denne versjonen av verktøyet, og ikke alle utfordringer har latt seg løse. Blant annet er det ikke mulig å legge inn styringsparametere og tiltak på samme sted. Man må opprette to parallelle "miljø", og sy dette sammen til ett felles brukergrensesnitt. Verktøyet ligger åpnet, slik at alle medarbeiderne har fullt innsyn både i oppnådde resultater og i grunnlagsnotatene, som forteller litt om hva som ligger bak tallene (kommentarer, årsak til avvik etc.). Som kommentarer til rapporteringen har BMS-koodinatorene gitt uttrykk for at det er mangelfull definisjon av enkelte styringsparametere, slik at det er uklart hvordan en skal telle. Ett eksempel på definisjonsproblemer er tilknyttet oppdrag som både startes og avsluttes i samme måned - korte konsulentoppdrag, samt datafangst og prosessering av korttidsstatistikk, som løper jamt og trutt. Det har dessuten vært uklart når man skal rapportere status, er det når sluttleveransen skjer eller underveis i produksjonsprosessen. Det er vedtatt at for større prosjekter rapporteres status i forhold til milepælsplanen, for alle andre: Ved leveranse til kunden. Ledergruppa i avdelingen har i denne perioden avsatt ett avdelingsmøte i måneden for tolkning og dialog rundt resultatene. Denne dialogen har vært nokså lukket innad i avdelingsledelsen. Seksjonslederne har fått i oppgave å vise hvor styringsinformasjonen ligger, og tilbakeføre resultatdialogen til seksjonene. Det ligger et forbedringspotensial i tilbakeføring av resultatdialogen fra avdelingsledernivå. Avdeling for IT og datafangst har definert at virksomhetslederne og prosjektlederne tilhører avdelingsledelsen. Avdelingen må jobbe med å bygge opp en kultur for bedre utveksling mellom avdelingsledelsen (AM) og arbeidslederne (virksomhetslederne og prosjektlederne). Virksomhetslederne bør dessuten styrkes med hensyn til lederkompetanse. En erfaring vi har gjort oss så langt, er at veikartet ikke stemmer helt overens med terrenget, slik at det kan være behov for små justeringer i det strategiske kartet. Det ligger dessuten hele tiden en utfordring i å få til en god link mellom strategisk og operativt målenivå.
|
maalfrid_2a3c3204c4aa6345ec94cc408e8feb84efb2248f_73
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021 |
no
|
0.385
|
drøvtyggere til å få i seg de nødvendige mengder av disse vitaminene gjennom sine fôrrasjoner. ID-numre eller funksjonsgrupper Stoff Beskrivelse, bruksvilkår E1 Jern Jernoksid Jern(II)karbonat Jern(II)sulfat, heptahydrat Jern(II) 3b301 3b302 3b303 3b304 3b305 Kobolt(II)acetattetrahydrat Kobolt(II)karbonat Kobolt(II)karbonathydroksid(2:3)monohydrat Overtrukket granulert kobolt(II)karbonat Kobolt(II) 3b409 Dikobberkloridtrihydroksid (TBCC) E5 Mangan Mangan(II)oksid Mangan(II)sulfat, monohydrat Mangan(II) E6 Sink 3b609 Sinkoksid Sinksulfatmonohydrat Sinksulfatheptahydrat Sinkkloridhydroksidmonohydrat (TBZC)
|
maalfrid_1522e2183154c852e3b3cdfd655cbe0b4262090c_16
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.137
|
Kobbedalselva 26 37 11 6 - - 80 3 7 7 - - - Forfjordelva 61 54 11 23 - - 149 - 14 7 - - 2 Kongsvikelva 12 26 6 2 - - 46 - 18 - - - - Elvegårdselva 69 115 32 39 26 13 294 21 56 30 1 - - Rånaelva 4 31 17 16 10 6 84 - 51 71 8 - - Kjeldelva 169 143 27 20 - - 359 1 18 9 - - - Forså 44 57 14 10 - - 125 3 2 1 - - - Gjerdalselva 10 27 5 3 - - 45 2 20 19 16 - 1 Laksåga (Nordfj.) 12 40 8 8 1 - 69 11 106 153 38 4 - Lakselva-Valnesfj 15 25 23 18 9 8 98 1 56 24 4 - - Futelva 89 109 23 17 1 - 239 - 3 3 - - - Valneselva 19 30 22 6 - - 77 - 6 8 1 - - Lakselva-Misvær 25 53 40 23 14 8 163 2 231 51 3 - - Saltdalselva 15 128 121 114 94 47 519 8 1011 491 576 233 26 Beiarelva 51 230 125 122 86 39 653 29 2676 484 245 33 2 Reipå 123 109 40 26 1 1 300 - 493 75 - 1 - Spildervassd. 44 46 17 18 7 9 141 - 148 220 26 - - Gjervalelva 7 11 3 1 - - 22 6 140 16 - - - Sauselva 12 14 1 - - - 27 - 39 17 - - - Storelva-Tosbotn 12 38 6 4 2 0 62 8 165 60 18 2 - Urvollelva 1 4 3 - - - 8 - 124 57 13 - - Åelva/Åbjøra* Kobbedalselva 1,6 76 49 83 37 Forfjordelva 1,6 117 73 135 72 -- Kongsvikelva 1,7 120 69 42 18 Elvegårdselva 4,0 172 43 497 127 -- Rånaelva 3,0 91 30 154 31 -- Kjeldelva 1,8 364 207 395 196 -- Forså 1,5 58 39 122 58 - -- # -- # Gjerdalselva - 234 - 35 15 Laksåga-Nordfj. 3,0 203 68 58 21 -- Lakselva-Valnesfj 2,7 298 109 164 47 -- # -- # -- # Futelva 1,7 88 52 249 113 Valneselva 2,1 32 15 82 41 Lakselva-Misvær 2,4 196 83 321 79 Saltdalselva 5,0 2385 477 1408 230 Beiarelva 5,0 1704 341 1371 268 -- Reipå 1,8 111 62 364 164 -- # Spildervassdr.
|
maalfrid_bd675ce26693213a8688dee7eb676e0d02672c4c_324
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.453
|
Pci CD tu) 7ft rc) Cl co a) GO CO di CO riIL". CD ett o5 ti o5 ti c5 od ci cr; od 00 0 C) c0 C7) o ir)cso ti o in co co cz N oo co Lc) a) co ri c) L'.■ C.0 CCH to c)-) c- ti c.1) cs) co co c- lc) CD od c5 od Cl toNCl cI4iCNNtotototoICN c) lc) oo to ClH in CO oo in .T-1 Lc.) Cl C) c) • cp c.o cr3 a)
|
maalfrid_5f9ea91e3aa6a2232676987b5f72c9121d4b3ce2_59
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.896
|
Forsvaret viser til at områder egnet for lavflyging blir stadig innskrenket. Forsvaret ønsker derfor i utgangspunktet at det ikke innføres restriksjoner mot lavflyging også i dette området. Forsvaret ser imidlertid at hensynet til villreinen kan medføre nødvendig forbud mot lavflyging, men ber om at et slikt forbud vurderes kun i de områder og perioder av året hvor dette er nødvendig. Videre ble det i innspillet formidlet at Forsvaret fortsatt ønsker å benytte fjellområdene ved Hjerkinn til overlevelsestrening vinterstid, samt en avtale om å kunne benytte en eller begge setrene i Vesllie i den forbindelse: Ifølge Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås er Forsvarets bruk av området av en begrenset karakter (Bentdal, pers.med.). Etter at skytefeltet ble avviklet har HVSKS stort sett brukt terrenget til vinterøvelser. Det dreier seg i hovedsak om trening av utenlandske offiserer fra NATO og fra Partnership for peace (PFP) programmet. HVSKS sine egne vinterkurs arrangeres fortrinnsvis i Joramo bygdealmenning (Fokstugu landskapsvernområde) og andre mindre sårbare områder. Områder i skytefeltet er imidlertid viktig som reserveområde når det ikke er brukbare forhold i primærområdene. Vinterøvelsene samkjøres stort sett, og totalt er det snakk om 20-40 elever som deles inn i mindre grupper på 9-10 personer. Det er i all hovedsak snakk om ferdsel på ski gjennom Grisungdalen, opp mot Einøvlingen, langs Vålåsjøhøe og videre sørvestover inn i Joramo bygdealmenning. Den mest aktuelle perioden er fra januar til medio mars, 2-3 uker pr. sesong hvorav 7-8 dager innenfor utredningsområdet. Overnatting foregår i telt eller snøhuler. Bygningene i Vesllie benyttes ikke. Det er ikke gjennomført vinterøvelse for PFP-nasjoner og NATO i perioden 2014-2016 på grunn av økonomiske prioriteringer. For 2017 er det planer om å gjenoppta aktivitetene. Forsvarets vinterskole har brukt terrenget til vintertrening av samme karakter som HVSKS. Trening av NATO offiserer utføres av både vinterskolen og HVSKS som støtte til NATO's kompetansesenter for vinteroperasjoner. (Det brukes et fåtall snøskutere og bandvogner under vinterøvelsene – se kap. 3.2.8.) Telemark Bataljon har gjennomført fotmarsj med avdelinger fra Hjerkinn og ned til Dombås, primært i den østre randsonen av området. HVSKS ser ikke for seg en omfattende bruk av området i framtiden, men påpeker at tilgangen til begrenset bruk er viktig for HVSKS sin eksistens. Dombås Røde kors hjelpekorps har hatt tilnærmet årlige vinterøvelser i skytefeltet den siste 10- årsperioden, med 3-12 snøskutere og 3-20 personer. Ny øvingsplan for årene 2015-2019 er for første gang samordnet og felles for Lesja, Brennhaug og Dombås Røde kors hjelpekorps. Denne samordningen av øvingsaktiviteten har redusert behovet for motorferdsel betydelig. Dombås Røde kors har ansvaret for gjennomføring av én stor vinterøvelse i løpet av perioden. Øvingsområdet for denne vinterøvelsen er flyttet fra skytefeltet til et område i Reinheimen, øst for Slådalsvegen, der konflikten med villrein er vesentlig mindre. Øvingsplanen for 2015-2019 legger opp til én kjentmannstur med bruk av snøskutere i perioden som berører utredningsområdet («Dovrefjell NP øst»). Traseen for denne kjentmannsturen ble drøftet og justert i felles møte mellom Dombås Røde kors, sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre og Fylkesmannen i november 2014. Turen ble gjennomført lørdag 28. februar – søndag 1. mars 2015, med noen avvik fra den fastsatte traseen pga. vær- og snøforhold. I tillegg skulle det etter øvingsplanen gjennomføres en kjentmannstur på barmark opp på Snøhetta 9. juni 2015. Turen på Snøhetta ble imidlertid ikke gjennomført på grunn av svært sein vår og for mye snø i området. Østlandsforskning utredet temaet friluftsliv under planleggingen av tilbakeføringen av skytefeltet til sivile formål (Vorkinn og Flygind, 2003). Denne rapporten hadde hovedfokus på to av de viktigste brukerne av området; Brukere av Snøheimvegen (som da var åpen for vanlig biltrafikk i perioden 1.
|
wikipedia_download_nbo_Terje Teslo_120251
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.825
|
'''Terje Teslo''' (født 9. mai 1950) var ordfører i Eidsvoll kommune i Akershus for Senterpartiet fra 1999 til 2003 og fra 2007 til 2011. Han driver gården Ovri på Minnesund. * 1987–1991 Vararepresentant til kommunestyret.
|
maalfrid_40e6f56a6136295d1e4b36cf981140675887c37d_101
|
maalfrid_husbanken
| 2,021 |
no
|
0.955
|
Det skulle i etterkant vise seg at Husbankens topp år ble 1975 med hele 33.915 husbankfinansierte boliger, som var av de 43.500 igangsatte boligene totalt for 1975.
|
maalfrid_5fae48ecd4b7879f35acc5c1d256722c1aef42b3_12
|
maalfrid_politihogskolen
| 2,021 |
no
|
0.817
|
Rettstekniske hensyn taler derfor etter vårt syn for å sette en felles foreldelsesfrist på fem år for fullbyrdingen både av samfunnsstraff og ungdomsstraff, uavhengig av lengden på den subsidiære fengselsstraffen. Vi er enig i at det gis hjemmel for avhenting og pågripelse på samme måte som ved samfunnsstraff. Vi er også enig i at straffeprosessloven § 222 c om oppholdsforbud utvides til å gjelde ungdom over 15 år, og at politiloven § 13 endres for å gi politiet adgang til å gripe inn også overfor ungdom over 15 år. Vi deler ønsket om å begrense bruken av varetekt for unge lovbrytere. Oppholdspåbud på bopel med elektronisk kontroll kan i så måte være egnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at fengsling av personer under 18 år bare skal skje når det er tvingende nødvendig, jf. straffeprosessloven § 184 annet ledd annet punktum (Keiserud mfl., 2020, s. 693 og 741). Det bør sies noe i motivene om terskelen skal være lavere for å beslutte oppholdspåbud enn for å fengsle den siktede. Vi noterer oss at departementet i forslaget til straffeprosessloven § 188 nytt annet ledd (i notatet s. 124 benevnt som tredje ledd) ønsker å fastsette at det i så fall må innhentes samtykke fra «siktede og eventuelle myndige samboende personer, og lovbruddet som ligger til grunn for siktelsen ikke er begått mot disse». Departementet bemerker videre: «Ettersom siktede er mindreårig, kreves det samtykke fra den som har foreldreansvaret for vedkommende og som er myndig, jf. vergemålsloven § 16. Det foreslås også et vilkår om at det straffbare forholdet ikke er begått mot personer siktede bor sammen med. Dette innebærer at oppholdspåbudet ikke kan gjelde samme bopel som fornærmedes bopel.» Selv om vi er enige i at det legges opp til å kunne bruke oppholdspåbud med elektronisk kontroll for å redusere bruken av varetekt overfor unge lovbrytere, mener vi at regelen ikke bør vedtas slik som den foreslås. For det første vil bemerke at det ikke er samsvar mellom forslaget til lovtekst og bemerkningen i motivene. Etter forslaget til ordlyd er det ikke noe forbud mot at den siktede utstår «varetekt» i hjemmet til en mindreårig fornærmet. Det bør klargjøres i lovteksten. For det andre savner vi et i departementets drøftelse. Etter Barnekonvensjonen artikkel 4 er forstått det slik at «oppfyllelse av barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 krever en kontinuerlig prosess av konsekvensutredninger (for å forutsi virkningen av et lovforslag, en politikk eller en budsjettbevilgning som berører barn eller barns muligheter til å nyte godt av sine rettigheter)» (FNs Barnekomité, 2003 punkt IV; NOU 2019: 23, s. 59). Reglene om unge lovbrytere skal ivareta barnets beste, men prinsippet gjelder også barn som ikke er mistenkt for å ha brutt straffeloven. Departementet drøfter hensynet til den siktedes rettigheter etter barnekonvensjonen inngående, men har ikke nevnt hensynet til som bor i hjemmet. Etter ordlyden i departementets utkast er det ikke noe vilkår at andre mindreårige som bor i hjemmet, skal høres. Etter Grunnloven § 104 skal barn bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Mens en 18-åring som bor i husstanden kan nekte at hjemmet brukes som et varetektssurrogat, gis ikke et mindre barn noen rettigheter etter departementets utkast.
|
firdafolkeblad_null_null_19490428_44_33_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,949 |
nn
|
0.661
|
syter sjølve for radio til folkeskulen. Det har ei tid vore tala om å kosta radio til folkeskulen i Hol medal. Og no ein kveld hadde skuleborni sett opp eit stort pro gram for å samla pengar til dette. Det var song, sketsjar, tablå, opp lesing Øog anna. Gjennom ljosbiletmaskina, som tidlegare er kosta på same måten, fekk ein sjå korleis dei nye teik narar i skulen tenkte seg ymse kjende personar i bygdi. Det var ogso teikna fleire hus. Men det som folk gav mest gaum på, var «stova med gåren» av Åge. Ved loddsalet kom det inn nok pengar til føremålet.
|
maalfrid_9a2deb5ed92d575143b5536980c6600c90b4548d_186
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.181
|
Land og varekode Mengde Verdi tonn 1000kr. Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000 kr. Land og varekode Mengde Verdi tonn 1000kr. 2914 130227 296 513 Uorg., kjem. grunnstoff m.v.1 875 2804 290 • • 149 2804 800607 1 326 2813 510887 193 2819 100120 197 514 Andre uorg. kjemikalier 3 792 5 284 531 Kulltjærefarger og indigo6 98 533 Farger, Maling, fernisser• • 1 143 3209 500205 930 3209 701 1 169 541 Medisinske og farm. prod. 6 2938 000 2 2944 900 1 3004 909 3 554 Såpe, rense- #og polérmidler 27 79 571 Sprengstoffer5 81 655 581 Plast, regen. cellulose m.v. 1 384 4 530 3901 250 22 152 656 3902 710165 451 3906 500 5 104 657 599 Andre kjemiske produkter 3 079 1 988 661 3501 100276 948 3805 000234 127 662 3806 0001 510 461 3810 100525 104 663 3819 930193 100 611 Lær 6 223 4102 079 5 156 613 Pelsskinn, beredte 36 4 740 4302 006 35 4 672 665 621 Halvfabrikater 666 av gummi4 51 629 Andre gummivarer 207 1 980 671 4011 330167 1 519 4011 340 16 134 4014 300 6 150 631 Finér m.v.. . 190 4415 219• 108 184 632 Andre varer av tre . . 368 4423 100199 288 641 Papir og papp 96 540 102 327 4801 11155 643 49 309 672 4801 1917 742 8 272 4801 1992 049 3 623 673 4801 2102 907 5 459 4801 250440 1 076 4801 3014 136 4 872 4801 3024 867 8 236 4801 4011 608 2 324 4801 402532 904 674 4801 405453 1 052 1 505 224 534 1 009 1 836 5 285 359 2 770 100 189 897 1 191 5311 601 5607 301 Spesialart. av tekstilfibrer 5904 060 Andre tekstilvarer 6201 040 Golvtepper, linoleum o. 1. Brent kalk, sement m.v. Teglverksprodukter o. 1. Andre varer, ikke-met. min. 6804 202 6807 200 6816 909 Glassvarer Pottemakerarb., porselen o. I. 15 125 Råjern, speiljern m.v. 7301 100 7302 100 7302 200 7302 300 7302 401 7302 402 7302 900 Jern og stål: primær form 18 31 Jern, stål: stenger, prof. m.v. 2 067 1 829 7310 119155 156 7310 211151 118 7311 058489 395 7311 0601 197 1 059 Universalstål o. a. plater 193 162 7313 150180 135 675 Bånd av jern el. el. stål119 48 678 Ror av jern el. stål 684 734 7318 069675 710 679 Andre ubearb. 7903 200 76 176 689 Andre uedle m etaller 10 881 46 861 691 Ferdige konstruksjoner 46 757 7608 900 42 710 692 Metallbeholdere 50 330 693 Trådvarer, unnt. elektriske16 112 695 Hånd- og maskinv erk tøy 39 512 8202 110 33 333 696 Kniver, bestikk, sakser o. 1.4 220 697 Husholdningsart. 8303 000 96 237 711 Primærkraftmask., ikke elektr. 8406 999 53 299 4801 408838 4801 409107 4801 500597 4801 701970 4801 7031 705 4801 7045 404 4801 706225 4803 0021 610 4803 003 34 4809 110 95 4809 1901 971 4809 2002 025 642 Varer av papir, papp m.v . 71 376 10 111 104 735 90 528 7 773 3 818 13 275 12 083 46 543 32 711 33 517 34 830 2 190 3 799 1 219 1 912 217 1 373 kg. 2 stk.
|
maalfrid_677ab85d8a2fccc1ac951cb9adbe62ee1c442fc7_372
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.805
|
Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. Åpen grunnlendt kalkmark inn mot xerofil kalkfuruskog i Hvindenhaugens sørskråning, med spredt forekomst av dragehode. Foto: Bjørn Harald Larsen.
|
maalfrid_13238f1ac5dbd1250c3612fbd3998ffffc0478b4_4
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
en
|
0.836
|
Connection to Halden via route for alternative 2* (light red)
|
maalfrid_2699c5e8b1161756964205c001542e4a6a2d7b82_85
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.865
|
sterk sammenheng mellom ulikhet i inntekt og prevalensen av psykisk lidelse i befolkningen på tvers av land (345). Den britiske epidemiologen Wilkinson hevder at store sosioøkonomiske forskjeller skaper psykososiale forhold og sosiale relasjoner som er usunne for alle grupper (345). I forskningslitteraturen er det lansert et stort antall forklaringer på hvordan lav sosioøkonomisk status kan ha konsekvenser for barn og ungdoms utvikling og psykiske helse. Listen over det som kalles medierende faktorer omfatter blant annet depresjon hos foreldrene, konflikt mellom foreldrene, foreldrestress, lav grad av sosial støtte fra foreldrene, uheldig oppdragelsespraksis (parenting), mer begrensede sosiale ressurser i familien og mer fysisk sykdom (346-349). Bøe og medarbeidere har vist at søvnproblemer er vanligere blant barn fra familier med middels eller lavere inntekter enn hos barn fra familier med god inntekt, og de mener at dette sannsynligvis bidrar til å skape sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse (350). Sosioøkonomisk status er et sammensatt begrep. Mest vanlig er det å benytte utdanning og familieinntekt som indikatorer. I noen studier brukes foreldrenes yrke eller bosted som indikator. I studier blant ungdom brukes noen ganger skalaer der det rapporteres om hvilke goder som er tilgjengelige i familien, for eksempel om familien har bil, om barnet har eget soverom og lignende (351). Når ungdommene nærmer seg voksen alder, er det aktuelt å bruke indikatorer som sier noe om deres sannsynlige framtidige plassering i samfunnet, for eksempel hvilke planer de har om høyere utdannelse. Selv om andel av befolkningen som har fullført videregående utdanning gradvis øker, øker også andelen fattige i Norge. Definert ut fra EUs fattigdomsgrense (de som tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten) gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015. Inntektsforskjellene i Norge øker. I 2015 bodde 98 200 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, 6 100 flere enn i 2014. Av disse kom 53 prosent fra innvandrerfamilier. Økt innvandring står for mye av veksten, men det har også vært en økning i antall barn i lavinntektsfamilier i husholdninger uten innvandrerbakgrunn (352). Tiltak for å redusere sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse kan være universelle, selektive eller indiserte, begreper det er gjort rede for tidligere i denne rapporten. Den mest direkte evidensen for at universelle tiltak har en utjevnende effekt på tvers av sosioøkonomiske grupper, ville en ha dersom det eksisterte studier der en gjennomfører de samme tiltakene på tvers av grupper og registrerer at effektene er positive og sterkere for eksempel blant de med kortvarig utdannelse. Slike studier burde dessuten vært presentert i metaanalyser eller systematiske kunnskapsoppsummeringer. Et eksempel som ikke spesifikt handler om psykisk helse, men om påvirkning av helserelatert atferd, finnes i Moore og medarbeideres kunnskapsoppsummering fra 2015. De konkluderer forsiktig med at det er universelle intervensjoner som omfatter endringer i omgivelsene (alene eller i kombinasjon med opplysningstiltak) som trolig gir de sterkeste positive effektene blant de med lavest sosioøkonomisk plassering (353). Slike metaanalyser og systematiske kunnskapsoppsummeringer av universelle tiltak med indikatorer på psykisk helse som utfallsmål har vi ikke klart å finne. Det finnes heller ikke mange enkeltstudier som belyser slike sammenhenger.
|
maalfrid_d9e5958c24341fc34cb741c63edf9cb8c01a613f_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.874
|
5/7 sammenfallende med Bardu, Ibestad og Lenvik kommuners uttalelser til Salangen kommunes klage. Departementet er av den oppfatning at politimesterens redegjørelse viser at Salangen kommune har hatt rimelig anledning til å legge frem sitt syn og at kravene til en transparent prosess er ivaretatt. Departementet finner videre at Salangen kommune er orientert og gitt mulighet for tilbakemelding på de foreslåtte prosessene. I sitt brev til Politidirektoratet av 14. februar 2017 gir politimesteren i Troms politidistrikt en omfattende redegjørelse for prosessen. Salangen kommune var representert da politimesteren orienterte om nærpolitireformen og den forestående prosessen på Fylkesmannens januarmøte/KS` strategikonferanse den 13. januar 2016. Det er videre opplyst at Sør-Troms regionråd 26. februar 2016 pekte ut ordførerne i Harstad og Ibestad som styringsgruppemedlemmer, og at deres mandat igjen ble bekreftet av Salangen kommune 10. mai 2016. Videre er det opplyst at Salangen kommune ikke på noe tidspunkt har henvendt seg til politiet og anmodet om deltakelse i styringsgruppen. Politimesteren anfører videre at det etter anmodning fra ordføreren i Salangen 3. mars 2016 ble gjennomført et møte med delprosjektleder og ordførerne i Salangen, Lavangen og Gratangen. Det ble her orientert om reformen og plan for lokal involvering. Videre la styringsgruppen 16. juni 2016 fram en plan for involvering av lokalsamfunnene. Salangen kommune ble anmodet om innspill til styringsgruppemøte 3. oktober 2016, og møtereferatene er sendt ut fortløpende. Ordføreren i Salangen har også vært innkalt til styringsgruppemøte den 30. oktober 2016. Politimesteren har videre fremholdt at delprosjektlederen møtte i Salangen kommunestyre 12. september 2016 og at ordføreren i Salangen var til stede da politimesteren deltok i felles politirådsmøte for de sju kommunene Balsfjord, Målselv, Bardu, Ibestad, Salangen, Lavangen og Gratangen 22. november 2016. Videre er det opplyst at ordføreren i Salangen deltok under høringskonferansen 29. november 2016. Salangen kommune anfører videre i sin klage at tidspress i prosessen har vært hemmende. Departementet slutter seg imidlertid til Politidirektoratets vurdering av at Troms politidistrikts prosess har gitt nødvendig tid til dialog og involvering. Kommunen reiser i klagen innsigelser til at oppgaver er fjernet fra tjenestestedene, og at dette er en dreining i motsatt retning av et nærpoliti. Politimesteren anfører at hovedtyngden av Salangens innbyggere vil få kortere reisetid enn 30 minutter til Setermoen, og departementet legger til grunn at Bardu lensmannskontor på en god måte både vil håndtere publikumshenvendelser og utføre polititjenesten.
|
maalfrid_de5524f0731fe9ed216634b7ca3bf9bd56e3571a_40
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.942
|
elasticities are set equal to zero. In the same manner, short-term elasticities below –1 are set equal to –1, whereas long-term elasticities below –2 are set equal to –2. In order to compare the derived elasticities in the E3ME model with the elasticities based on the SEEM model and Franzen and Sterner (1995) (henceforth termed SEEM&FS), the SEEM&FS elasticities for our three sectors are weighted to obtain national elasticities. As our three sectors do not include power generation, which E3ME does, there is a small inconsistency in this comparison. Next, we construct adjustment factors based on the difference between E3ME and SEEM&FS. The adjustment factors are set equal to half the difference between E3ME and SEEM&FS, though the factors are restricted to be in the range of –33 per cent to 50 per cent. These factors are then applied to the SEEM&FS elasticities for our three sectors (household, industry and transport). The derived short-run elasticities lie in the interval (–0.08; –0.54). The weighted household (industry) short-run elasticities for coal, oil, natural gas and electricity are – 0.19 (–0.19), –0.21 (–0.21), –0.22 (–0.27) and –0.32 (–0.20), respectively. For oil used in transport, the weighted short-run elasticity is –0.19. The weighted short-run elasticity (aggregated over fuels, sectors and countries) is –0.23. The long-term elasticities lie in the interval (–0.14; –1.84). The weighted household (industry) long-run elasticities for coal, oil, natural gas and electricity are –0.72 (–0.86), –0.89 (–1.03), –0.68 (–1.12) and –0.64 (–0.99), respectively. The weighted long-run elasticity is –0.73 for oil used in transport. The overall weighted long-run elasticity (aggregated over fuels, sectors and countries) is –0.86. Estimates of cross-price elasticities vary significantly in the literature. Brubakk et al. (1995) find short-run elasticities mostly between 0.00 and 0.07 (averaging about 0.02), and long-run elasticities mostly between 0.01 and 0.5 (averaging about 0.1). As we do not detect any particular pattern, we choose to employ equal elasticities across fuels and countries. However, we assume that cross-price elasticities in industry are higher than in households, as firms are assumed to have a larger degree of flexibility in their choice of fuel. We choose 0.025 and 0.05 as the short-run cross-price elasticities for households and industry respectively, and 0.1 and 0.2 as the corresponding long-run cross-price elasticities. In the transport sector, there is only demand for oil and therefore no need for cross-price elasticities. The sources used to find estimates for direct price elasticities are also used to find estimates for income elasticities for coal, oil, natural gas and electricity for household, industry and transport (only oil). Moreover, the procedures for combining and comparing the data sources are also identical. The following formula was used to compute the income elasticities for fuel ( 3. Because the long-run direct price elasticities are about four times larger than the short-run elasticities, we use this factor also for the cross-price elasticities.
|
maalfrid_5237f0bbd8014b5151ba646124d89a504c5a8e16_4
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.363
|
To doser rubellavaksine Nei 0 Antistoffer > 10 IU/ml Nei 0 En dose rubellavaksine Nei 1 dose MMR Ikke vaksinert / usikker vaksinasjonsstatus Ja > 10 IU/ml: 0 > 5 IU/ml < 10 IU/ml: 1 dose MMR < 5 IU/ml: *Barlinn R et al «Immunitet mot rubella (røde hunder) - en litteraturgjennomgang med anbefalinger» FHI 2016. Report No.: ISBN 978-82-8082-5.
|
maalfrid_4f1fbd6d239497f98be38dd643526214335655d8_120
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
ca
|
0.068
|
1988-89 85 1126 440 686 2583 1597 986 1989-90 84 1049 398 651 2427 1510 917 1990-91 80 1099 412 687 2270 1401 869 1991-92 75 .. .. .. 1980 1226 754 1992-93 1993-94 1987-88 900 18185 13293 4892 200476 99274 101202 1988-89 883 18343 13248 5095 209065 103370 105695 1989-90 854 19146 13663 5483 223989 109801 114188 1990-91 843 20647 14584 6063 237053 116971 120082 1991-92 831 20982 14612 6370 243558 122091 121467 1992-93 778 20729 14371 6358 243797 122217 121580 1993-94 771 21780 14964 6816 240506 121989 118517 1989-90 . . . . 18297 14083 4214 1990-91 . . . . 16572 12385 4187 1991-92 . . . . 15919 11587 4332 1992-93 , . . . . 16634 12276 4358 1993-94 . . . .
|
wikipedia_download_nbo_Jorge Carlos Fonseca_299776
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.937
|
'''Jorge Carlos de Almeida Fonseca''' (født 20. oktober 1950) er en kappverdisk jurist og politiker for høyrepartiet Movimento para a Democracia (MpD). Han ble 9. september 2011 president i Kapp Verde. Fonseca er utdannet jurist. Han har arbeidet som advokat, vært sjef for immigrasjonsetaten og departementsråd i utenriksdepartementet, samt vært tilknyttet universiteter i Lisboa og Macao. I Kapp Verde ledet han ''Instituto Superior de Ciências Jurídicas e Sociais'', der han også er professor. Fonseca var blant grunnleggerne av partiet Movimento para a Democracia. Fra 1991 til 1993 var han utenriksminister. Han forsøkte å vinne presidentvalget i 2001, uten å vinne tilstrekkelig støtte blant velgerne. I presidentvalget i 2011 sikret han seg 54,2 % av stemmene. Han ble dermed Kapp Verdes fjerde president. Fonseca styrte med et parlament der det rivaliserende partiet Partido Africano da Independência de Cabo Verde (PAICV) hadde flertall. Han ble gjenvalgt i presidentvalget i 2016 da han fikk 74 % av stemmene. Partiet hans, Movimento para a Democracia, fikk flertall ved parlamentsvalget samme år.
|
maalfrid_c3b4324a0798fc45e1ed9ab5288b2766fb26d900_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
da
|
0.193
|
1.1 Innledning . .. .... . .. . .. . . . . .. .. . .... . .. . . . .. . . 4 1.2 Om Åsatrufellesskapet Bifrost .. . . .. . . . . . .. . .. . . . . . . . . . 4 1.3 Om Nordisk Paganistforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 1.4 Om Gudinne 2000 .. . .. . .. . . .. . . . .. .. . . . ....... . . 5 2.1 Introduksjon ... .. . . . . .. . . .. . .. ........ . . . . .. . . 7 2.2 Prinsipielle problemer . .. . .. . . .. . ..... . . .. . . .. . . . .. 7 2.2.1 Skeiv maktfordeling . .. . . .. . . ..... . . .. . . . .. . .. 8 2.2.2 Gravferdsforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.2.3 Kristen formålsparagraf . . . .. . .... .. .. . . ...... . . 9 2.2.4 Nasjonens "kristne" verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 3.1 Fortsatt statskirkeordning . . .. . . . . .... . . . . . .. . . . . . . . . 11 3.2 Lovforankret folkekirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 3.3 Fristilt folkekirke ... . .. . .. . . .. .... . .. .. . .. . . . . .. . 12 3.4 Gravferdsforvaltning .. . . . .. . . .. . .. .. . . . .. . . . . . .... 12 3.5 Finansiering av trossamfunn og religiøs virksomhet . . . . . . . . . . . . . 12 3.6 Statens verdiforankring/verdiparagraf . . .. .. . . . .. . . .. .. ... 12 4.1 Fullstendig avvikling av statskirkeordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 4.2 Livssynsnøytral forvaltning av gravplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 4.3 Like vilkår for tilskudd til trossamfunn . .. . .. . . . .. . . . . .. . . . 13 4.4 Skille mellom religiøse og juridiske oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 4.5 Hovedkonklusjon/sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_671ec8a8db4a38af6688c42d2f2b7767b601601e_63
|
maalfrid_inn
| 2,021 |
no
|
0.817
|
UTKAST B KT/ADVOKATFIRMAET THALLAUG 250418 15697/272266 Side 7 av 9 8.1 ØF garanterer per tidspunktet for Overtakelsesdato at: a) ØF har nødvendig myndighet og kompetanse til å signere og gjennomføre denne Avtalen og til å utføre sine forpliktelser under denne. b) ØF har eiendomsrett til alle de eiendeler som overdras som del av Virksomheten. c) ØF er ikke kjent med at noen av de eiendeler eller rettigheter som overdras som del av Virksomheten er beheftet med pant, vesentlige bruksrettigheter, forkjøpsrett eller andre privatrettslige heftelser, utover det som er opplyst av ØF forut for signering av Avtalen. d) inneholder en liste over alle vesentlige avtaler som etter ØFs oppfatning er nødvendige for å drive Virksomheten videre på i det vesentlig samme måte som ved signering av Avtalen. Avtalene er ikke sagt opp, og ØF har ikke mottatt vesentlige reklamasjoner og/eller meldinger om oppsigelse eller heving av Avtalene. e) Virksomheten er dekket av de forsikringer som er nødvendige eller i samsvar med alminnelig praksis for Virksomheten, og slike forsikringer dekker de forsikringer som er pliktige i henhold til lovgivning eller inngåtte avtaler. Forfalt forsikringspremie er betalt. Det foreligger ingen vesentlige risikoaspekter ved Virksomheten som ikke er dekket av forsikringene beskrevet ovenfor. Det foreligger ikke uoppgjorte forsikringssaker knyttet til Virksomheten, og ØF kjenner ikke til forhold som vil føre til slike saker. f) Med Virksomheten overdras alle offentlige tillatelser og godkjennelser som er nødvendig for Virksomheten. 9.1 ØF er ansvarlig for ethvert økonomisk tap som HINN påføres som følge av brudd på ØFs forpliktelser etter denne Avtale eller mangler etter kjøpsloven § 19. 10.1 ØF og Stiftelsen Østlandsforskning plikter å arbeide for at alle gjenværende verdier i ØF og Stiftelsen Østlandsforskning (ved ev. avvikling), i sin helhet skal tilfalle og overføres til HINN.
|
altaposten_null_null_20000929_32_224_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 2,000 |
no
|
0.552
|
FREDAG 16.03: FREDAGSMAGASINET, Ett skrått blikk på uka som gikk - og et vakent øye med helga. Med Finnmarksnytt, servise, oppslags tavle, ukas gjest og musikk. 18.03: 2 MIN. FINNMARKSNTYTT LØRDAG 08.05: 3 MIN. FINNMARKS NYTT. 09.03: 2 MIN. FINNMARKS HYTT 10.03: 3 MIN. FINNMARKS NYTT. 11.03: NORDAFØRR LØRDAG. Nordnorsk samsending med repor tasjer, nyheter, musikk og konkur ranse. 12.03: 3. MIN. FINNMARKS NYTT. MÅNDAG 06.03: GOMORN FINNMARK! 3. min. Finnmarksnytt. Avisrunden. service, reportasjer og musikk. 07.03: FINNMARKSNYTT 25 min. nyheter. Service og pro graminformasj on. 07.40: 3.MIN. FINNMARKS NYTT 08.05: ÅTTE-TIL-NITIMEN 3 min. Finnmarksnytt. Service, konkurranse, reportasjer og gjester. 09.03:2 MIN. FINNMARKSNYTT 10.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 11.03: NORDAFØRR Nordnorsk samsending med nyhe ter, reportasjer, musikk og konkur ranse. 13.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 14.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 15.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 16.03: GOD ETTERMIDDAG, Finnmark! 6 min. Finnmarksnytt. Dagens aktualiteter og musikk. 16.33: FINNMARKSNYTT. 3. min. nyheter. 16.36: GOD ETTERMIDAG FINNMRK forts. Med aktualiteter, reportasjer og musikk. 17.03: «HALLO FINNMARK» 18.03: 2 MIN.
|
wikipedia_download_nno_Sigbjørn Bernhoft Osa_8283
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.649
|
'''Sigbjørn Bernhoft Osa''' (), fødd i Ulvik i Hardanger, var ein norsk musikar og statsstipendiat i folkemusikk og busett på Voss. Han var son til kunstmålaren Lars Osa og bror til journalisten Theodor Bernhoft Osa. Sigbjørn spela både fiolin og hardingfele og var den mest kjende utøvaren på det sistnemnde instrumentet i det 20. hundreåret. Osa vart fødd i Ulvik, men familien budde i nokre år i Valle i Setesdal før dei flytte til Voss. Faren Lars Osa spela fele, og det viste seg snart at sonen hadde talent. Bernhoft Osa flytte til Oslo for å få fiolinutdanning av Bjarne Brustad som 16-åring. I 1920 til 1930 var han elev på ein orkesterskule i Bergen, og i 1931 - 32 fortsette han fiolinstudia sine i Berlin. og debuterte som fiolinist i Oslo i 1937. Like etter andre verdskrigen fekk han stilling som fiolinist i det som skulle verta Kringkastingsorkesteret, samtidig med at han spelte i fleire andre orkester. Etter kvart byrja Bernhoft Osa å satsa for fullt på hardingfele. Han gjorde ei rekkje innspelingar på grammofon både som solist og med orkester og heldt mange konsertar og turnear både i Noreg, Europa og USA. Som ein av dei første folkemusikarane i Noreg let han musikken sin få samklang med moderne musikalske uttrykksformer, som t.d. i samarbeidet sitt med popgruppa ''«Saft»'' frå Bergen. Han hadde ei rekkje framføringar både i radio og fjernsyn, og var elles ein etterspurd foredragshaldar. Osa hadde i ei årrekkje tillitsverv i Voss Spelemannslag og i Landslaget for spelemenn. Osa var initiativtakar til, og musikalsk leiar for Ole Bull Akademiet på Voss, som gjev undervisning i norsk folkemusikk. Han vart elles utnemnd til æresborgar av staten Washington i 1968, fekk Norsk kulturråds ærespris i 1976, Spellemannsprisen sin heiderspris og Torkjell Haugerud-prisen med gullmedalje. Sigbjørn Bernhoft Osa var far til skodespelaren Liv Bernhoft Osa. * ''Hardingfela'', (1952) * ''Spelmannsliv'', (1979) i samarbeid med Jostein Mæland. * Utdjupande artikkel om Osa på nettsidene til Store Norske Leksikon. Forfattar: Bjørn Aksdal.
|
wikipedia_download_nbo_Giesbertia_475326
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.647
|
'''''Giesbertia''''' er en slekt av biller som tilhører den artsrike underfamilien Cerambycinae i familien trebukker (Cerambycidae). En nokså stor, avlang, matt svart trebukk, dekkvingenes ytterkant rustrød. Antennene er tynne, kortere enn kroppen. Pronotum er bredere enn langt, med en tann bak midten på hver side. Dekkvingene er litt avsmalnende bakover. Beina er middels lange, lårene nokså slanke. ********* ''Giesbertia rugosa''
|
maalfrid_dedee6547104a331b67a2e36f43e534cefd2400a_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.81
|
Med sitt omfattende faglige virke, teoretiske innsikt og analytiske evner bidro han til å stake ut kursen for gjenreisingen av Norge etter krigen og legge premissene for videreutvikling av landet. Boka "Hva krigen kostet Norge" er for lengst en klassiker i så måte. Ideen unnfanget Aukrust under et gulsottangrep, men med mye strev og møye ble den etter hvert ferdig i samarbeid med Petter Jakob Bjerve. Men det var på Orkdal Landsgymnas det begynte. - Hvorfor ville du egentlig bli sosialøkonom, Aukrust? - Det måtte bare bli slik. Jeg var nok i min ungdom et såkalt lyst hode. "Bror min leste bøker frivillig" skrev broder Kjell en gang. Med foreldre som var villige til å bekoste en fullverdig utdanning, og med en god artium i 1935 fra præceteristfabrikken Orkdal Landsgymnas, sto de fleste studieveiene åpne. Jeg vurderte lenge medisin, kjemiingeniørstudiet, realfag eller jus. Far - Lars O. Aukrust - landbruksskolebestyreren og bondepartipolitikeren med røtter fra Lom, håpet nok at jeg skulle velge Norges Landbrukshøgskole. Far satt på Stortinget i perioden 1933 til 1935. Som medlem av Universitets- og fagskolekomiteen fikk han "lov om økonomisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo" til behandling. Proposisjonen om denne loven leste jeg i påskeferien året før jeg tok artium. Dermed var valget gjort. Siktemål og fagkrets for det nye studiet var midt i blinken for en gymnasiast med samfunnsengasjement og gryende politisk interesse. Jeg fikk følge av Petter Jakob Bjerve og senere også Ole Arnstad, klassekamerat av meg og sambygding av Bjerve. - Du har aldri angret på ditt faglige veivalg? - Nei, jeg ville gjøre nytte for meg i samfunnet og som sosialøkonom og senere forskningssjef i Byrået håper jeg kanskje å ha bidratt med mitt, sier Aukrust. Odd Aukrusts merittliste er lang som et godt år, og bare noe av det viktigste blir det plass til i denne sammenhengen.
|
friheten_null_null_19490503_9_101_1_MODSMD_ARTICLE40
|
newspaper_ocr
| 1,949 |
no
|
0.758
|
I en handballkamp i eli teserien på Grorud i går beseiret O.H.K. Grorud B—6. (Fra NTB's korrespon dent). En avis i Gøteborg fikk natt til søndag besøk av en 16-åring som ville seige fotografier av et par større branner den samme kvelden. Avisen var inte ressert og kunne nesten omgående avsløre gutten som anstifter av begge brannene. Den samlede brannskaden dreier seg om 200 000 kroner. Et ungt norsk ektepar mistet hele sitt utstyr og inventar til noen tusen kroensr verdi. De hadde ikke assurert.
|
maalfrid_29a8edcd17db7f4cc99abb59234bafe149430bf3_25
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.908
|
hvor vognene er ved begynnelsen av dagen (gitt ved vektoren), til kunnskap om hvor de er ved slutten av dagen (gitt ved vektoren =). Legg merke til at i begge eksemplene bruker vi den samme matrisen uansett hvilken input-vektor vi har — det er slik gjenbruk som ofte gjør matriser nyttige. Vi kan illustrere situasjonen med diagrammet nedenfor; en-matrise transformerer vektorer itil vektorer = i: = I mange situasjoner m˚a vi foreta flere transformasjoner etter hverandre. Neste diagram viser en slik situasjon; først transformerestil = ved hjelp av matrisen, og deretter transformerestil = =()ved hjelp av matrisen: = =() Det er naturlig ˚a spørre om det finnes en matrise som tar oss direkte fra til uten ˚a g˚a veien om, dvs. slik at =. Neste diagram viser hvordan en slik vil fungere: Det viser seg at det eksisterer en slik matrise, og vi skal n˚a finne den. Før vi begynner kan det være greit ˚a bestemme dimensjonene til de tre matrisene v˚are, og. Vi ser at transformerer vektorer itil vektorer i, og det betyr at er en-matrise. Tilsvarende transformerer vektorer itil vektorer i, og det betyr at er en-matrise. Den ukjente matrisen skal transformere vektorer itil vektorer i, og m˚a derfor være en-matrise. som v˚ar ukjente matrise. Ser vi p˚a den-te raden i denne ligningen, f˚ar vi = + + + . og setter vi = + + + inn i dette uttrykket, ser vi at den-te komponenten til er gitt ved = + + + =( + + +)+ +( + + +) + +( + + +) Samler vi alle-ledd for seg, alle-ledd for seg osv, f˚ar vi: = ( + + +) + + ( + + +) + + ( + + +) P˚a den annen side:
|
maalfrid_32857bf13d4878c9580d9e47f4adc629a8c90a79_54
|
maalfrid_ehelse
| 2,021 |
no
|
0.917
|
Felles journalløsning vil bruke felles kodeverk og terminologi, herunder SNOMED CT/ICNP. Arbeidet knyttet til oversettelse og mapping i det nasjonale prosjektet for Felles språk gjenbrukes i felles journalløsning. Grensesnittet følges opp gjennom dialog og samarbeid med det nasjonale prosjektet for Felles språk. Ved behov kan det opprettes felles leveranseplaner og avtaler for oppfølging av avhengigheter. Felles journalløsning vil være tett integrert med kjernejournal. Så langt mulig vil all informasjon i kjernejournal gjøres tilgjengelig i arbeidsflaten i journalløsningen for helsepersonell ved bruk av API-er. Grensesnittet følges opp gjennom dialog og avtaler med Norsk Helsenett SF. Felles journalløsning må være koblet til e-reseptkjeden. Dette er tenkt gjort ved å koble journalløsningen til den sentrale forskrivningsmodulen som er under utvikling. Grensesnittet følges opp gjennom porteføljestyringen i sektor og gjennom avtaler og felles planer på prosjektnivå. Felles journalløsning må kobles mot meldingsplattformen og helsenettet for å ha sikker kommunikasjon med aktører som ikke jobber i felles journalløsning. Grensesnittet følges opp gjennom dialog og avtaler med Norsk Helsenett SF. Helsenorge.no skal fungere som felles inngangsport for innbyggertjenester i helsesektoren. Felles journalløsning må tilgjengeliggjøre innbyggertjenester på helsenorge.no. Grensesnittet følges opp gjennom dialog og avtaler med Norsk Helsenett SF. For å sikre effektive arbeidsprosesser i kommunen er det viktig at felles journalløsning er koblet mot andre administrative løsninger i kommunene. Disse løsningene kan varierer fra kommune til kommune og integrasjonene vil måtte implementeres og testes i forbindelse med at journalløsningen innføres i en kommune. Grensesnittene følges opp gjennom innføringsprosjektene. Felles journalløsning vil være avhengig av normerende produkter som helsefaglige retningslinjer, veiledere osv. Disse bør være tilgjengelig for helsepersonell som jobber i felles journalløsning, og det er derfor et grensesnitt mellom publiseringsløsninger for disse normerende produktene og felles journalløsning. Grensesnittene følges opp gjennom dialog med de ulike helsemyndighetene, og integrasjon med deres åpne grensesnitt der dette finnes.
|
wikipedia_download_nno_Hersketeknikk_57984
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
no
|
0.51
|
«Fordømming same kva du gjer». '''Hersketeknikk''' er ei nemning for metodar ein person eller ei gruppe kan bruka for å audmjuka, «psyka ned» og herska over andre personar eller grupper. Hersketeknikkar kan bli utøvde gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon. Dei blir brukte på alle arenaer der menneske utøver makt: i familieliv, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv. Omgrepet blei først lansert i 1945 av psykolog og filosof Ingjald Nissen i boka ''Psykopatenes diktatur''. Sosialpsykolog og tidlegare SV-leiar Berit Ås populariserte omgrepet i 1981 i boka ''Kvinner i alle land … Håndbok i frigjøring''. Her reduserte ho Nissens opphavelege ni teknikkar til fem og hevda at desse berre var noko menn kunne gjere mot kvinner. Sidan den tid har omgrepet «hersketeknikk» vore ein del av det norske allmenspråket, og det har også blitt kjent i ei rekkje andre land. Ås såg omgrepet i eit kjønnspolitisk og samfunnsmessig perspektiv. Seinare har tydinga blitt utvida - og etter nokre si meining utvatna - til å gjelda psykososial maktutøving på ei rekkje område. Ein kan også seia at forståinga av hersketeknikkane har blitt individualisert. Berit Ås og 70-talsfeministane såg på hersketeknikkane som ein del av eit djuptgripande undertrykkingsforhold. Svaret var ein felles frigjeringskamp. I dag blir hersketeknikkane ofte oppfatta som eit problem mellom einskildpersonar og med individuelle løysingar. Mellom anna i arbeidslivet vert herkseteknikkar nytta for å få gjennomført makt og å opprette hierarki. (Illistrasjonsbilete) Filosof Nina Karin Monsen har peika på at Ingjald Nissen var tidleg ute med å analysera ulike hersketeknikkar. Ho kritiserer Berit Ås for lenge å ha underslått Nissen sine bøker om dette emnet. Monsen har oppsummert dei hersketeknikkane Nissen lanserte på denne måten: I ''Psykopatenes diktatur'' nemner Nissen spesielt: # Ein er alltid i kamphumør og kampform. Individet brukar sin energi på reelle og innbilte konkurransar. # Ein spelar på kjensler, suggererer andre og intrigerer. Ein held sår opne. # Ein forbyr omtale av ømtålege spørsmål. Slik lammar ein andre sin intelligens. I ''Menneskelige oppgaver og utveier'' frå 1966 nemner Nissen: # Ein står fram full av forventningar til andre, skaffar seg beundring, blir elska, og får dermed ei sentral rolle. # Når ei forventning blir tilfredsstilt, framkallar ein straks ei ny forventning, og ein skapar uvisse om ein blir nøgd. # Ein framkallar skuldkjensle hos sine medmenneske. # Den herskesjuke aktiverer andre sine kjensler av usikkerheit, underlegenheit og mindreverd. Ein styrer andre i den retninga ein ønskjer. # Ein bringar andre inn i eigne konfliktar og kampar. Denne teknikken kan brukast på fire måtar: A. Ein brukar andre sin energi i eigne interesser og trøyttar dei ut. B. Ein skrur opp forventningane til andre sin innsats. C. Ein går til åtak på den svakaste i krinsen og andre blir tvinga inn i kampen igjen. D. Ein forstørrar alle feil og manglar hos andre slik at dei veks til enorme karakterfeil. # Ein sørgjer for at andre blir psykisk avhengige av ein sjølv. Det kan gjerast på tre måtar: A. Ein lyttar seg fram til kva andre verkeleg vil høyra og seier det. B. Ein tilgir andre og hjelper dei med skuld- og skamkjensler og samvitskvaler. C. Ein skaper takksemd hos andre ved å arbeida hard med dei, og deretter halda opp. Berit Ås reduserte Nissens hersketeknikkar til fem som ho hevda berre menn tok i bruk for å halda kvinner nede: # ''Usynleggjering.'' Føregår ved at personar blir oversett, bortgløymde, forbigått eller «overkøyrde». # ''Latterleggjering.'' Føregår ved at innsatsen din blir håna, ledd av eller samanlikna med dyreoppførsel. # ''Å halda tilbake informasjon.'' Føregår når menn som ein sjølvsagt ting informerer andre menn, medan kvinnene ikkje får tilsvarande informasjon om viktige ting på arbeidsplassen eller i det politiske livet. # ''Fordømming same kva du gjer.'' Anten er du for passiv, eller så er du for pågåande. Blir også kalla dobbeltstraff. # ''Å påføra skuld og skam.'' Føregår ved latterleggjering, audmjuking, blottstilling og ærekrenking. Hilde Sandvik og Jon Risdal forsøkte i 2007 i boka ''Hersketeknikk. En slags håndbok.'' å skildra ni «hersketypar» som ein kan møta på arbeidsplassen: * ''Gledesdreparen'': Du foreslår ting, men alt er gale med ideane dine. Gledesdreparen brukar unnskyldningar som: «Vi har ikkje pengar», «du er veldig ny her», eller «dette har vi prøvd før». Og gledesdreparen har ingen alternative forslag heller. * ''Helgenen'': Oftast ei kvinne. Ho har jobba på arbeidsplassen i alle år og kjenner alle kodar og alt sladder. Ho jobbar heile tida, ofte overtid. Kanskje oppdagar ho feil og manglar ved arbeidet ditt, og «må» gjera heilt «nødvendige» endringar på overtid. Då seier ho at ho ikkje berre må gjera sin eigen jobb, men din også. * ''Bølla'': Ofte ein mann. Han slengjer rund seg med ukvemsord og er ofte vulgær og plump. Han kan gjera pussige brå ting, som å reisa seg frå møtet og slengja med stolen. Nokre gonger trugar han, og han brukar splitt-og-hersk-teknikkar for å kontrollera andre. * ''Flørtaren'': Han har eit godt auga til damene, og slik kjem han seg unna. Men han kan gå frå å vera ein herleg flørt til å bli ein trakasserar. Eit døme kan vera at han rosar arbeidet ditt, for så å rosa utsjånaden din på ein uønskt seksuell måte. * ''Draken'': Ei kvinne. Ho liknar på bølla, men er meir subtil. Ho er diskré i kroppsspråket, men flink til å bruka blikket. Nokre gonger legg ho ut diskré sladder. Ho er vanskeleg å ta igjen på, fordi alt er veldig subtilt. * ''Den kokette'': Den kokette kvinna spelar ofte på femininitet. Ho kjem ofte for seint, men har alltid ei unnskyldning. På denne måten held ho andre i grepet sitt, andre som må venta til ho er på plass. Eit døme på den kokette mannen kan vera ein litt eldre medarbeidar som nektar å læra seg ny teknologi, og som brukar alderen som unnskyldning. * ''Den glade'': Han smiler og ler heile tida, og det gjer at han er vanskeleg å kritisera. Ofte bagatelliserer han. Han kan også overvurdera ting, og set gjerne i gang prosjekt utan å ha verkelegheitssans. * ''Verdsmeisteren'': Nokre gonger kalla ein besserwisser. Denne personen har sett alt, veit alt og har gjort alt. Brukar ofte innleiingar som «det er jo...» og «som vi veit...» Verdsmeisteren tar ofte poenga dine etter at du har sagt dei og klarar på eit vis å vri det til at dei er hans. * ''Kontrolløren'': Han er svært opptatt av detaljar. Om du forsøkjer å argumentera med han og ikkje klarar å ramsa opp all statistikken, fell argumentet ditt. Omgrepet ''hersketeknikk'' hadde vore brukt av fleire forskarar før Berit Ås tok det i bruk i 1981. Ein av desse var filosofen og psykologen Ingjald Nissen, som alt i 1945 analyserte ulike hersketeknikkar i verket ''Psykopatenes diktatur''. Likevel var det Berit Ås og andre feministar sin innsats som gjorde omgrepet til ein del av allmenspråket og utvikla det til ein reiskap i kvinnekampen. Berit Ås fekk ein æresdoktorgrad i Danmark for arbeidet sitt. Eit undervisningsmateriale om hersketeknikkar er omsett til tolv språk. At ho ikkje «fann opp» omgrepet, har ho sjølv kommentert slik: «Riktignok har jeg videreutviklet og nyttiggjort meg teoriene, og arbeidet rundt i verden i mer enn 30 år med hvordan de kan avsløres, men lansert begrepet har jeg altså ikke...Jeg er opptatt av hvordan personer og organisasjoner kan motarbeide dem og frigjøre seg fra teknikkenes ødeleggende virkninger – på enkeltmenneskers helse og på truede demokratiske prinsipper». * Ingjald Nissen, 1945: ''Psykopatenes diktatur''. * Berit Ås, 1981: ''Kvinner i alle land … Håndbok i frigjøring''. * Hilde Sandvik og Jon Risdal, 2007: ''Hersketeknikk. En slags håndbok''. * Intervju med Berit Ås i ''Grenseløst'' på ''Radio Nova'' * http://www.prosa.no/artikkel.asp? * http://www.dagsavisen.no/innenriks/article504165. * http://www.klassekampen. * http://www.aftenposten.no/jobb/article1722504. * http://www.spartacus.no/index.php? * Nina Karin Monsen kritiserer Berit Ås i ''Morgenbladet''.
|
maalfrid_0b2f2950ed31ee2d6007f9bece9fe90722548a23_4
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.87
|
Fire av ti elever i videregående skole svarer at de er interessert i politikk. To av ti elever svarer at de diskuterer politikk både hjemme, med jevnaldrende og med lærere på skolen. Nær åtte av ti elever diskuterer politikk i en av disse situasjonene. En svært stor del av de norske elevene følger med på fjernsynsnyheter og leser avisnyheter av og til eller ofte. 12% av elevene i videregående skole er eller har vært medlem av en politisk ungdomsorganisasjon. Mange elever er aktive i idrett eller er med i idrettslag og får der viktige erfaringer med samhandling og plikter. Nesten fire av fem norske elever svarer at de har samlet inn penger til et godt formål, langt flere enn i noen andre land. Ni av ti elever svarer at de vil stemme ved Stortingsvalg når de blir voksne. Åtte av ti elever svarer at de vil skaffe seg informasjon om kandidatene før de stemmer. Relativt få elever regner med å melde seg inn i et politisk parti, og enda færre vil stille som kandidat til kommunevalg. Fire av ti elever svarer at de regner med å delta i fredelige protestmarsjer eller møter. To av ti elever svarer at de vil samle underskrifter på et opprop. Vi har funnet en norsk elev med gode kunnskaper og ferdigheter, en elev som identifiserer seg med demokratiske normer, verdier og oppfatninger. Eleven har høye krav til en samfunnsborger og forsvarer en omfattende velferdsstat. Han og hun, særlig hun, er sterkt likestillingsorienterte og støttende overfor innvandreres rettigheter i samfunnslivet. Eleven tenker oftest prinsipielt om politiske spørsmål. Gjennomsnittseleven uttrykker relativt sterk tillit til myndigheter og politiske institusjoner – bortsett fra de politiske partiene, men framstår likevel ikke som ukritisk. Eleven viser stor vilje til å stemme, men ser ellers ikke seg selv som særlig aktiv deltaker i det representative demokrati. Samtidig er den norske gjennomsnittseleven noe mer orientert mot en mer direkte deltakelse i demokratisk virksomhet. I skolen opplever eleven et klasseromsklima som er åpent for uenighet og diskusjon. Eleven synes i tillegg at samarbeid er svært viktig og at medbestemmelse er betydningsfullt.
|
maalfrid_1977309b055948933dedccb31c79bdb09c0a4658_152
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.808
|
and water piping equipment, warm water devices, storage water heaters and continuous flow water heaters; kitchen sinks; heat pumps; deodorising apparatus, not for personal use; parts of all aforementioned goods included in this class. 2008.09.30 (450) 41/08, 2008.10.06 (111) (151) 2007.11.06 (180) 2017.11.06 (210) 200806171 (220) 2008.05.22 (300) 2007.05.07 EM 5878616 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Sun Microsystems Inc, 4150 Network Circle, CA95054, SANTA CLARA, US (511) 9 Scientific, nautical, surveying, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signaling, checking (supervision), life-saving and teaching apparatus and instruments; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; automatic vending machines and mechanisms for coinoperated apparatus; cash registers; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; magnetic data carriers; recording discs; calculating machines; data processing equipment and computers; computer hardware; computer software; computer peripherals; computer software and firmware for the management, transmission and storage of data and information; consumer electronic devices, namely, electronic door openers, electric locks, electronic motion sensitive switches, burglar alarms, fire alarms, smoke detectors, dictation machines, radios incorporating clocks, video cassette recorders and players, video tape recorders and players, digital video recorders and players, photographic projectors, stereo tuners, stereo amplifiers, stereo receivers, microphones, audio mixers, microscopes, telescopes, compasses, radar detectors, radon detectors, scales, multimedia players, multimedia recorders, stereos, speakers, audio and video recorders and players, compact disc players, MP3 recorders and players, laser disc recorders and players, calculators, handheld computers, digital cameras, radio pagers, personal digital assistants, telephones, mobile telephones, web telephones, telephone answering machines, televisions, television monitors, television set-top boxes, thermostats, video cameras, video monitors, video game players, namely, hand-held game consoles for use with televisions, interactive video games of virtual reality comprised of computer hardware and software, video game machines for use with televisions, video output game machines for use with televisions, computer game equipment containing memory devices, namely, discs, voice messaging systems comprised of computer hardware and software for use in operating voice mail and voice messaging, cable, satellite and terrestrial digital set-top boxes; and instructional manuals in electronic format sold with the aforementioned goods. 41 Education; providing of training; entertainment; sporting and cultural activities; providing conferences and seminars in the field of computers, computer hardware, computer software, and information technology. 42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research services; computer consultation services; design and development of computer hardware and software; computer programming; providing online information and news in the field of computers, computer hardware, computer software, and technology. 2008.09.30 (450) 41/08, 2008.10.06 (111) (151) 2007.11.03 (180) 2017.11.03 (210) 200806172 (220) 2008.05.22 (300) 2007.05.10 GB 2455115 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Altro Ltd, Works Road, Letchworth Garden City, SG61NW, LETCHWORTH, HERTFORDSHIRE, GB (511) 19 Non-metallic building materials; non-metallic building materials for use in the construction and surfacing of floors, walls, ceilings and stairs; floors; surfacings for floors, walls and stairs; cements and powder polymers; underlayment screed; cladding and panelling for buildings, walls and for ceilings; plastic coatings included in this class; sheets of polyvinyl chloride and polypropylene; panels, sections and tiles, all being non-metallic; coatings for buildings being of epoxy and polyurethane resins; coving; coving systems; parts and fittings for all the aforesaid goods. 27 Materials for covering floors, walls and stairs; parts and fittings for all the aforesaid goods. 2008.09.29 (450) 41/08, 2008.10.
|
maalfrid_f84db5b72a8f1f097a6dae1a42c4aa471acf3b8e_12
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.842
|
Vurdere om økonomikonsulentene skal fortsette å være tilknyttet ett institutt. Ser fordeler med ett kontaktpunkt, men da må økonomiseksjonen bli bedre på kompetansedeling. (For å sikre likebehandling). Videreutvikle samhandlingen internt i seksjonen. Organisering i team på 2 hvor en har hovedansvar og den andre har skyggeansvar. Gi instituttledelsen bedre grunnlagsmateriale og bedre verktøy for strategisk ledelse Alle instituttene bør få strategisk verktøy slik at de kan vurdere med jevne mellomrom (hvert år/annethvert år). Ledelsen må involveres ved oppstart av store prosjekter Ledelsen må få tilgang til budsjetteringsverktøy Gi den enkelte prosjektleder/forsker/forskningskonsulent bedre grunnlagsmateriale slik at de opplever å ha kontroll Strukturendring for rapportering av drift nødvendig. Generelt behov for mer skriftlig informasjon/ dokumentasjon. Eksempler på tiltak: Ha et skriftlig utgangspunkt i forkant av møter. Sende informasjon etter hvert møte. Sende jevnlig (hvert tertial) rapporter om forbruk. Rapportene må være enkel å forstå. (evt gi opplæring i å ta ut rapporter) Rutiner for oppretting av tiltak for nyansatte. Melding når tiltak blir fjernet. Kommunikasjon Jobbe kollektivt i seksjonen med rutiner og maler. Ta utgangspunkt i best praksis. F.eks. lage epost maler. Jevnlige møter mellom kontorsjefene og seksjonsleder Faste, regelmessige møter mellom fane og økonomi Ledelse Seksjonsleder må ta tydeligere ansvar og grep for å arbeide med utvikling og kompetanseheving innad i seksjonen Økonomifunksjonen må arbeide kollektivt med å bruke sine styrker Økonomi- og bilagskonsulentene må følges opp basert på tilbakemeldinger om forbedringspunkter fra instituttene. Vedlegg: Intervjuguide og Spørreskjemaer til UiO sentralt Saksnotat fakultets styremøte 10.12.2010 og 23.9.
|
maalfrid_10e8dc946a97403c658eded62ccf42902c4488dc_29
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021 |
no
|
0.674
|
Etablere satsinga "Bli med". Satsinga er retta mot heilt inaktive FFO FFO utarbeide forprosjekt som tek opp inkludering/integrering og utvikle leiarkurs for å få fleire kompetente leiarar som legg til rette for grunnleggande friluftsopplevingar. Prøve ut konsept i fleire kommunar. Prøve ut konsept i fleire kommunar. Nye tiltak. Kommunane. Lag og organisasjonar, fylkeskommunen. 9.1.10 og 9.1.11 Fylkeskommunen og kommunane Det skal i snitt byggast 10 km med gang og sykkelveg årleg. Det skal i snitt byggast 10 km med gang og sykkelveg årleg. Det skal i snitt byggast 10 km med gang og sykkelveg årleg. Det skal i snitt byggast 10 km med gang og sykkelveg årleg. Kommunane. Lag og organisasjonar 9.1.9 og 9.1.13 10.1 Fylkeskommunen og kommunane Ein "sykkelby" avtale vert etablert. Ein "sykkelby" avtale vert etablert. 9.1.9 og 9.1.13 10.1 Etablere frisklivssentralar i alle kommunar. Kommunane 25 % av kommunane har frisklivssentral. 50 % av kommunane har etablert Frisklivssentral. Alle kommunar frisklivssentral. HISF, lag og organisasjonar 9.1.8 og 9.1.9 10.5.1, 10.7.4 Kommunane Arrangere fire regionale møter om innhald i frisklivssentralar. Arrangere fire regionale møter om innhald i frisklivssentralar. Arrangere fire regionale møter om innhald i frisklivssentralar. HISF, fylkeskommunen, lag og organisasjonar 9.1.8 og 9.1.9 10.5.1, 10.7.4 Alle bebuarar i institusjon/ offentleg butilbod skal ha høve til å vere tilstrekkeleg aktiv Helse Førde og kommunar Forankre treningsterapi som metode i psykisk helsevern og styrke både kunnskap og ressursar i oppfølging av pasientar etter utskriving. Forankre treningsterapi som metode i psykisk helsevern og styrke både kunnskap og ressursar i oppfølging av pasientar etter utskriving. Forankre treningsterapi som metode i psykisk helsevern og styrke både kunnskap og ressursar i oppfølging av pasientar etter utskriving. Forankre treningsterapi som metode i psykisk helsevern og styrke både kunnskap og ressursar i oppfølging av pasientar etter utskriving. 9.1.9 og 9.1.10 10.1, 10.5 Innført i 75 % av barneskulane Innført i 100 % av barneskulane HISF, Fylkeskommunen 9.1.9 og 9.1.12 Innført i 40 % av ungdomskulane Innført i 50 % av ungdomskulane KS, Høgskulen i SFJ Fylkeskommunen 9.1.9 og 9.1.12 Kommunane Etablere fysak SFO som eit pilotprosjekt saman med HISF, kommunane og lokale idrettslag i regi av Sogn og Fjordane idrettskrins Etablere fysak SFO som eit pilotprosjekt saman med HISF, kommunane og lokale idrettslag i regi av Sogn og Fjordane idrettskrins Etablere fysak SFO som eit pilotprosjekt saman med HISF, kommunane og lokale idrettslag i regi av Sogn og Fjordane idrettskrins Etablere fysak SFO som eit pilotprosjekt saman med HISF, kommunane og lokale idrettslag i regi av Sogn og Fjordane idrettskrins HISF, Frivillige organisasjonar 9.1.9 og 9.1.12 10.4.2 Fylkeskommunen 2 skular er med på pilotprosjekt i vidaregåande opplæring. 4 skular er med på pilotprosjekt i vidaregåande opplæring. HISF 9.1.12 10.4.4 Gratis, regelmessig tilbod om "Open Hall" for eigenorganisert aktivitet til barn og unge. Kommunane, idrettskrinsen Kartlegge om tilbodet "open hall" er etablert i kommunane. Innføre faste helgar i skuleåret som har "open hall" i utvalde kommunar. Alle kommunar har innført open hall minst ein gong i månaden. Alle kommunar har innført open hall minst ein gong i månaden. 9.1.1 og 9.1.9 10.3.1, Alle sentra har turløyper med startpunkt i sentrum Kommunane Kartlegging av turløyper. Merking og gradering av 10 turløyper med utgangspunkt i sentrum. Merking og gradering av 10 turløyper med utgangspunkt i sentrum. 9.1.4. 42410,00 10.4.
|
maalfrid_904302ace419be72510e5da82532f2732b7e464e_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.808
|
MANDAT «I en tid med mange og raske endringer i norsk økonomi er det særlig viktig med god evne til omstilling og innovasjon. Da må kapitalmarkedet virke godt, slik at kapitalsøkere effektivt kobles med kapitaleiere som ønsker å investere sin kapital.
|
maalfrid_69d3540aa7f8ac02855f90df8bbd185ca88aec8c_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.495
|
16-19 år 372 263 77 20 12 31,3 7,9 2,7 0,3 20-24 år 680 147 157 83 293 17,5 16,1 11,2 6,8 25-39 år 2 182 180 276 283 1 443 21,4 28,2 38,2 33,6 40-54 år 2 410 110 250 224 1 826 13,1 25,6 30,3 42,5 55-66 år 1 080 90 171 121 698 10,7 17,5 16,4 16,3 67-74 år 129 51 47 9 22 6,1 4,8 1,2 0,5 Menn 3 668 357 371 278 2 662 42,4 37,9 37,6 62,0 16-19 år 186 126 37 15 8 15,0 3,8 2,0 0,2 20-24 år 382 72 70 41 199 8,6 7,2 5,5 4,6 25-39 år 1 184 64 88 108 924 7,6 9,0 14,6 21,5 40-54 år 1 256 36 80 69 1 071 4,3 8,2 9,3 24,9 55-66 år 593 37 69 39 448 4,4 7,1 5,3 10,4 67-74 år 67 22 27 6 12 2,6 2,8 0,8 0,3 Kvinner 3 185 484 607 462 1 632 57,6 62,1 62,4 38,0 16-19 år 186 137 40 5 4 16,3 4,1 0,7 0,1 20-24 år 298 75 87 42 94 8,9 8,9 5,7 2,2 25-39 år 998 116 188 175 519 13,8 19,2 23,6 12,1 40-54 år 1 154 74 170 155 755 8,8 17,4 20,9 17,6 55-66 år 487 53 102 82 250 6,3 10,4 11,1 5,8 67-74 år 62 29 20 3 10 3,4 2,0 0,4 0,2 Privathusholdninger 6 850 841 978 740 4 291 100,0 100,0 100,0 99,9 Enfamiliehusholdninger 6 567 802 939 706 4 120 95,4 96,0 95,4 95,9 Aleneboende 944 98 126 81 639 11,7 12,9 10,9 14,9 Par uten hjemmeboende barn 1 392 128 214 150 900 15,2 21,9 20,3 21,0 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 967 95 123 137 612 11,3 12,6 18,5 14,3 Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 1 504 207 193 158 946 24,6 19,7 21,4 22,0 Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) 72 10 22 11 29 1,2 2,2 1,5 0,7 Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) 200 42 30 16 112 5,0 3,1 2,2 2,6 Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)
|
maalfrid_839119efc3965e9b572c62df7b0a3a41131dfd73_137
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.535
|
Møse, Erik. Oslo, 2002 Nygard-Sture, Trond og Kari Pedersen. I: Bergens Tidende. 20. September 2006. OHCHR [a] Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights. 6.desember 2006. www.ohchr.org/english/countries/ratification/11.htm OHCHR [b] Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights. 2006. http://www.ohchr.org/english/bodies/crc/comments.htm OHCHR [c] Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights. 15.september 2006. http://www.unhchr.ch/huricane/huricane.nsf/view01/FE2762EE9BF89DBEC125 71EB0067EB99?opendocument Ofstad, Kari og Randi Skar. Oslo, 2004 Grøsland, Anne Margrete. Oslo, 1993 Sandberg, Kirsten. Oslo, 2003 Sandberg, Kirsten. Oslo, 2005. (Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål; nr 3/2005) Scheie, Martine. Oslo, 2005 Smith, Lucy. Oslo, 2004. (Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål; nr 3-4/2004) Barnekonvensjonen FNs konvensjon om barnets rettigheter, 20. november 1989. EMK Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Roma 1950. SP FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, 16. desember 1966. ØSK FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 16. desember 1966.
|
maalfrid_fb8e9c0e0e0f6e0ebdfbb2bd30c28ec7772d2244_7
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.957
|
As simple starting point suppose is an autoregressive model of order one, then = = + = + for where are independent N(0 1). Given the past our best guess for = with known is =. Moreover, if is also known = = = N(0 1) which is a pivot. Resulting in the simple confidence distribution construction: ()
|
maalfrid_a84ddd2dd95d99edf7b81a0232a72ff38221eb4e_4
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021 |
no
|
0.844
|
Økonomiske analyser 4/2012 figur 8. Enda høyere vil denne andelen bli dersom innvandringen framover blir som forutsatt i hovedalternativet (MMMM) eller i de to andre alternativene (MMML og MMMH, ikke vist i figuren). Figuren viser også at sentraliseringstakten (kurvens bratthet) var på topp i 2007 og siden har gått litt ned (se figur 8). Dette skyldes både variasjon i det innenlandske flyttemønsteret og fordelingen av inn- og utvandringen på ulike kommunetyper. Siden 2007 har det vært en liten økning av andelen i innvandringen som har gått til de minst sentrale kommunene og en liten nedgang av andelen til de mest sentrale kommunene. Det samme gjelder nettoinnvandringen. Selv om innvandringen virker sentraliserende på bosettingsmønsteret, er denne effekten altså blitt litt mindre de siste årene. Som allerede nevnt, er det stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivningene. Resultatene er helt avhengige av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Endrer vi på noen forutsetninger, kan resultatet bli nokså annerledes. Det viser den store avstanden mellom høy- og lavalternativet i våre framskrivninger. En annen måte å illustrere usikkerheten på, er å sammenligne SSBs framskrivninger av det norske folketallet med hvilke tall for Norge som kommer fram i internasjonale organisasjoners befolkningsframskrivinger. FN framskriver folkemengden i alle land i verden, og EUs statistikkbyrå Eurostat lager framskrivninger for de fleste europeiske land. Som vist i figur 9, forventer de internasjonale organisasjonene en lavere folkevekst i Norge enn SSB gjør. Avstanden mellom SSBs og FNs hovedalternativ for Norge er på over 600 000 personer i 2050. Det tilsvarer dagens folketall i Oslo, og sier noe om hvor usikre slike beregninger er. I tillegg til mellom-, høy- og lavalternativet er det laget flere andre alternativer med ulike kombinasjoner av fruktbarhet, dødelighet og nettoinnvandring. På www. ssb.no/folkfram finnes tall for disse alternativene, og ved å bruke Statistikkbanken er det mulig å hente ut en rekke detaljerte tabeller med framskrivninger etter blant annet geografisk nivå, aldersgrupper og innvandringskategorier. Der finnes også oversikt over forutsetningene som ligger til grunn for beregningene. 1 Forskjellen skyldes vesentlig at FN regner med betydelig lavere nettoinnvandring enn SSB, særlig i begynnelsen av framskrivningsperioden. For eksempel antar FN at nettoinnvandringen til Norge i 2010-2015 er 15 000 per år, mens SSB antar 44 000. For 2045-2050 er FNs anslag 11 000 og SSBs anslag 14 000. For fruktbarheten antar FN at SFT etter hvert vil øke til 2,09 barn per kvinne, som for andre lavfruktbarhetsland, mens SSB antar at SFT vil stabiliseres på 1,89. For levealderen er anslagene svært like, spesielt for kvinner: FN antar at levealderen for menn vil øke til 88,1 år (SSB 89,5 år) og for kvinner til 92,4 år (SSB 92,5 år). Kilde: http://esa.un.org/unpd/ wpp/unpp/panel_indicators.htm.
|
maalfrid_78b538744a9a45cb206823cc218583eadfba38c0_6
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.341
|
Av - og nedskriving 4 093 7 341 4 500 -2 841 6 000 10 500 Kostnader vedr. 2010 2011 2012 2013 Regnskap (HiÅ) Regnskap (HiÅ) Regnskap (HiÅ) Regnskap (HiÅ) Resultatgrad (res./inntekt) 3% 1% 6% 9% Personalkostnadsgrad 90% 89% 90% 89% Driftskostnadsgrad (eksl. husleie) Svein Arnesen den 21.okt.
|
maalfrid_d49013eb342ef914c122378d92f6578fdc53c1c8_152
|
maalfrid_bufdir
| 2,021 |
en
|
0.323
|
Frekvens Prosent Meg 164 34% Barnets andre forelder 86 18% Begge ca.
|
maalfrid_bdfeef81fa14fc86682418e8c711427ca0a094aa_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.347
|
• Rapport 5/99 Forandringene i Skageraks kystsone -en utvikling i balanse? LEWEY NR.: Mil!evemsvd(;!itloet-: '8/ ..
|
maalfrid_b9b2240393af06d95e4399bb1a1cc0c79c2c1639_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.91
|
6 2020–2021 Midlertidig lov om endringer i straffegjennomføringsloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19) Fengsel innebærer at mange mennesker bor eller arbeider under samme tak, med begrensede muligheter til å trekke seg tilbake fra kontakt med andre. Staten har ansvar for at det er forsvarlige forhold for innsatte, ansatte og andre som oppholder seg i fengsel. Med hjemmel i koronaloven ble det ved kgl. res. 27. mars 2020 gitt en midlertidig forskrift om straffegjennomføring for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19. Forskriften inneholdt bestemmelser om besøk i fengsel, gjennomføring av straff med elektronisk kontroll utenfor fengsel, prøveløslatelse fra fengselsstraff med vilkår om elektroniske kontrolltiltak, og straffavbrudd. På grunnlag av Prop. 111 L (2019–2020) og Innst. 287 L (2019–2020) vedtok Stortinget videre i lov 26. mai 2020 nr. 49 et kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven, med midlertidige regler om besøk i fengsel (§ 45 a), prøveløslatelse med vilkår om elektroniske kontrolltiltak (§ 45 b) og straffavbrudd (§ 45 c). I henhold til lovvedtaket ble nevnte kapittel 3 A opphevet 1. november 2020. Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019, og kan medføre sykdommen covid-19. Den 30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av sykdommen covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og 11. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av sykdommen covid-19 utgjør en pandemi. Regjeringens strategi er å håndtere koronapandemien slik at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav, og at antall pasienter er håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Til grunn for håndteringen av pandemien ligger blant annet regjeringens langsiktige strategi og plan for håndteringen av covid-19 av 7. mai 2020 og beredskapsplanen for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien av 10. juni 2020. Norge fikk kontroll over smittespredningen i april 2020. Dette gjorde det mulig med en kontrollert og gradvis avvikling av flere av de mest inngripende smitteverntiltakene. Med bedre kontroll over epidemien og et lavere antall smittede, ble fokus dreid fra tiltak som gjaldt alle, til en målrettet innsats for å finne og isolere de smittede, teste personer med mistenkt covid-19-infeksjon, spore opp deres smittekontakter og sette disse i karantene. Andre lokale tiltak kan vurderes ved utbrudd lokalt, for eksempel å redusere antall personer som kan delta på arrangement, munnbind på kollektivtrafikk mv. Tiltakene skal være målrettede, lokale og tidsavgrenset. Fra slutten av juli 2020 steg smittetallene på nytt. Andelen positive holder seg stabilt lav og tyder på at testaktiviteten er høy og sannsynligvis tilstrekkelig. Den økte smitten ble møtt med ulike tiltak, primært på lokalt nivå, men det ble også innført enkelte landsdekkende tiltak. I slutten av oktober 2020 var det en ny større økning i smitte. Med en slik utvikling i smitte uten at smitten igjen tas ned, vil dette gi store utfordringer for helsetjenesten. Regjeringen iversatte derfor nye nasjonale tiltak i slutten av oktober og i begynnelsen av november. Evnen til å gjennomføre smitteverntiltakene og særlig til å ivareta TISK (teste, isolere, smittesporing og karantenere) er avgjørende for å beholde pandemien under kontroll. Utvikling av vaksine og tilbud om immunisering av befolkningen vil være et viktig tiltak for å redusere smittespredningen og alvorlig sykdom og død. Det antas at Norge vil motta vaksine i løpet av 2021, men antall doser og grad av beskyttelse er fortsatt usikkert. Sammenlignet med situasjonen i mars er helse- og omsorgstjenesten bedre forberedt på å håndtere pandemien på grunn av mer kunnskap og en bedre ressurssituasjon. Per 5. november 2020 var det totalt 38 ansatte i kriminalomsorgen (fengslene og friomsorgskontorene) og 12 innsatte i fengsel som har fått påvist koronasmitte. Den 23. oktober 2020 sendte Justis- og beredskapsdepartementet på høring forslag til nye midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19. Høringen ble sendt til:
|
maalfrid_cdfbc98f55f41098b2974c43e7076f71b0c6be28_12
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.357
|
51 Alder 7 32 6,06 31 54 Hvor gammel var du da du fikk et rusproblem?
|
maalfrid_e3eeb8fdc6aea6fc25b10a92ea26eedf431052bb_51
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
en
|
0.956
|
3 segment model: The boundary layer development over the surface of a broad-crested weir is complex. It's characteristics change with stage, especially in the shallow flow region. In our case, this phenomenon will cause a distinct shift in the stage–discharge relationship at approximately = 116, according to Fig. 5-9 in Jain (2001). Thus, there is reason to expect an interaction between the flows in the two sections. There is thus reason to consider a third and intermediate segment describing a transition zone between the V-notch and the rectangular section. A three-segment model with an intermediate segment was therefore also considered. Here we applied the default prior for the exponent in the middle segment, , and it was assumed that would be found in the range (10 10) with 95% probability. The reason for the wideness in this prior distribution is that the first segment in the relationship is of large curvature. The cease-to-flow parameter in the third segment was modified by having a(10 (005)) as a prior distribution, since greater confidence about the hydraulic conditions could now be attributed to that rectangular segment. Otherwise the prior distribution was the same as for the two-segment model. 4 segment model: For completeness, a four-segment rating curve was also included in the modelling. In the four segment model, a lower segment was considered in order to detect possible anomalies in the performance of the V-notch. Here we used a default prior for and, and 95% probability intervals of (01 06) and (01 01) for and, respectively. Using equal prior probability for each model, the three segment model had the largest posterior probability with( = 3) 70%. However, the two segment model also had a relatively large probability, with( = 2) 25%. The other two models had very small posterior probability. Fig. 9 shows the resulting rating curve, while Table 2 summarises the parameter estimates of the three-segment model. Looking at Fig. 9, one sees that the rating curve describes the data fairly well. The regional prior gave a posterior distribution of that was centred around 009 (see Table 1), which is outside the at-site prior 95% credibility interval. This means that the data was somewhat surprising according to the prior. Also the estimate for the noise term was higher, but this is not so surprising. Often, using strong prior information will emphasise this at the cost of the information found in the data. Thus a high precision prior distribution can be expected to yield higher values for the estimate of. A hydraulically based prior with more uncertainty could have been made, but doing so based on perceived prior-data conflict would entail prior-data feedback. One would also expect this rating curve to perform better in the extrapolated area than the rating curve obtained using the regional prior distribution, since the former is based on additional at-site hydraulic knowledge. Outside the range of the data, only sitespecific prior knowledge can help in estimating a reasonable rating curve. The essentials of a successful application of a Bayesian perspective are the wise utilisation of all prior knowledge, especially with small datasets.
|
maalfrid_56de33aa24d19efa61f68900fd323482c31f082e_3
|
maalfrid_sdir
| 2,021 |
en
|
0.928
|
I:\CIRC\MEPC\01\792.doc etc. When hauling out and applying an anti-fouling coating system, you need to make sure that you change the positions of blocks or slings to ensure these areas are also coated. Some niche areas are not protected by an anti-fouling coating system, e.g. anodes. You can minimize biofouling associated with these anodes if they are flush-fitted, or a rubber backing pad is inserted between the anode and the hull, or the gap is caulked. Otherwise, you need to ensure that the hull under the anode and its strap has an anti-fouling coating system suitable for low water flow. If your anodes are attached by recessed bolts, then the recesses should be caulked. If your craft is equipped with a Marine Growth Prevention System (MGPS) (for example, injections of chemicals in internal seawater systems), it is important that you regularly check correct operation of the MGPS in accordance with the manufacturer's instructions. It is important that you regularly assess the need for cleaning and the condition of the anti-fouling coating system. Where it is safe to do so, in-water inspections of your craft may be appropriate: - at the beginning and end of a planned period of inactivity; - before and after a significant change to the craft's operating profile; or - following damage to, or failure of, the anti-fouling system. Where craft can be readily hauled out it is always preferable to clean the hull and niche areas out of the water where the waste can be effectively captured for proper disposal in accordance with local requirements. When cleaning your craft it is important that you consider the following precautions: - haul your craft out of the water to clean it at least once a year; - always follow the manufacturer's instructions when applying and maintaining your anti-fouling coating system; - use cleaning methods and facilities that capture biological, chemical and physical debris; and - coordinate cleaning or maintenance of the anti-fouling coating system, hull and niche areas with voyage or trip planning to ensure that the craft starts significant journeys as clean as practical. Checking, cleaning and drying gear and equipment such as anchors, chains, nets, bait wells, and sports equipment after each trip is also an effective way to avoid accidental transfer of invasive aquatic species between water bodies. In-water cleaning can be suitable for removing light fouling (e.g. the slime layer) with gentle techniques that minimize both the release of toxic substances from the anti-fouling and the degradation of the anti-fouling coating system. Before undertaking any in-water cleaning, check with the local authorities for regulations regarding the in-water cleaning of boat hulls and/or the discharge of chemicals into the water column. If possible, use appropriate technology that captures biological, chemical and physical debris so that it can be disposed of to an appropriate onshore facility. When cleaning an area coated with a biocidal anti-fouling coating system, use cleaning techniques that minimize the release of biocide into the environment. In-water scrubbing of large and distinct biofouling (e.g. barnacles, tubeworms or fronds of algae) generates waste or debris that may create a pulse of biocide that could harm the local environment.
|
maalfrid_41672c8702aa3b2192b1a4bd0b19f91587916ecf_1
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
no
|
0.892
|
2015). I forbindelse med Fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet 2016; Utdanningsdirektoratet, 2018a) ser vi behov for å diskutere slike forhold i kunst og håndverksfaget i norsk skole. Spørsmål om kjønn og likestilling har betydning både for fagets bidrag til elevers kompetanseutvikling, deres danning og når det gjelder fagets samfunnsmessige relevans. I denne artikkelen belyser vi følgende problemstilling: Håpet er at vi kan bidra til diskusjon og større kunnskap og bevissthet i arbeidet med å skape og opprettholde et fag som gir læring, mestring og trivsel for alle elever. I norsk offentlig politikk er likestilling mellom kjønnene et tydelig ideal, og en del av skolens samfunnsoppdrag. Målet for likestillingsarbeidet er «... ikke å gjøre jenter og gutter eller menn og kvinner like, men å arbeide for at begges ønsker og muligheter får like stor vekt» (Bø, 2015). Likestilling mellom kjønnene innebærer å ha like rettigheter, like muligheter, og å være ansett som likeverdige deltagere og bidragsytere i samfunnet (Bø, 2010). Ifølge Opplæringsloven skal «Eleven (....) få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller» (Opplæringsloven, 1998, §22-1). Dette peker mot at skolens bidrag til den generelle danning og identitetsutvikling hos elevene kan tenkes å ha en korrigerende funksjon i forhold til tradisjonelle samfunnsmessige strukturer angående kjønnsroller og likestilling. Likestillingsloven har støttet dette. Formålet med likestillingsloven av 2013 var «å fremme likestilling uavhengig av kjønn» og «offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene» (Likestillingsloven, 2013, §12). Videre slo loven fast at «i skoler og andre undervisningsinstitusjoner skal læremidlene bygge på likestilling uavhengig av kjønn» (§16). Fra 2018 ble Likestillingsloven erstattet av Likestillings- og diskrimineringsloven. Denne slår sammen fire lover om ulike diskrimineringsgrunnlag og er blitt mer generell (Ikdahl, 2018), og skolen som arena for likestillingsarbeid er ikke særlig nevnt. Spørsmål om likestilling er i stadig endring, og er knyttet til ulike samfunnsaktuelle problemstillinger og bekymringer: «Det vi på et visst tidspunkt oppfatter som feminint eller maskulint eller som typisk for jenter og gutter, kan endre seg over tid» (Nielsen & Henningsen, 2018, s. 19). Siden 1970-tallet har det vært arbeidet med å styrke skolens bidrag til likestilling i samfunnet. Likevel kan det se ut som likestilling har en utydelig plass i skolen. Internasjonalt har forskning og debatter fra 1970- og 1980-tallet hatt jenters problemer som underliggende tema (Bakken, Borg, Hegna & Backe-Hansen, 2008). Denne typen bekymringer har blant annet tatt opp at gutter dominerte og at jenter ikke slapp til i skolen. Først på 1990-tallet har guttenes problemer blitt tematisert (Borgen & Lødding, 2009; Markussen, Frøseth, Lødding & Sandberg, 2008; Smette & Hegna, 2010). Nå dreier det seg blant annet om gutters lavere karaktersnitt på skolen, at jentene dominerer høyere utdanning, og at utdannings- og yrkesvalgene er kjønnsstereotypiske. Dette har også vært grunnlaget for utallige debatter om hvordan kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter i skolen kan forklares og forstås (Bredesen, 2004; Haug, 2004; Johnsen, 1999; Nordahl, 2007; Øia, 2011). Det har blitt reist spørsmål om lærerens kjønn har innvirkning på elevenes trivsel og prestasjoner på skolen (Nordahl, 2007; Dee, 2005). Spørsmålet har gjerne blitt aktualisert av gutters relativt svake skoleprestasjoner, samtidig som læreryrket er kvinnedominert. Forskningen viser imidlertid til at statistiske forskjeller mellom gutter og jenter i opplæringen må forstås som mer generelle paradoksale forhold angående kjønn, klasse, sosial bakgrunn og likestilling i samfunnet. En har ikke klart å påvise enkle svar om årsak-virkningsforhold (Bakken et al., 2008; Støren, Waagene, Arnesen & Hovdhaugen, 2010; Backe-Hansen, Walhovd, & Huang, 2014; Nielsen & Henningsen, 2018; Wollscheid, Hjetland, Rogde & Skjelbred, 2018). Disse forholdene er imidlertid stadig kilde til samfunnsmessige bekymringer og debatt.
|
maalfrid_5ca26bf8f571ffc1ee144379043bc4be3a976365_8
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.591
|
bebyggelse. I kraftstasjonen vil det bli installert en Peltonturbin på 3,4 MW. Maksimal slukeevne vil være 0,9 m/s. Generatoren får en ytelse på ca. 3,6 MVA og en antatt spenning på 6,6 kV. Generatorspenningen transformeres opp til 22 kV via en transformator med samme ytelse som generator. Nettilknytning Kraftverket vil kobles til eksisterende 22 kV nett i Teigdalen like ved gården Sevaldstad. Det er to 22 kV kraftledninger som går forbi planlagt kraftverk, den ene ledningen er produksjonsledning fra Oksebotn kraftverk og eies av BKK produksjon. Den andre ledningen er for lokalforsyning i Teigdalområdet og eies av områdekonsesjonær for kommunen, Voss Energi AS. Begge ledningene har utgangspunkt i Evanger transformatorstasjon. Det er installert ny transformator i Evanger med kapasitet til å ta imot effekt fra Togrovi kraftverk. Tilkobling fra kraftverket til kraftledningen vil være en 22 kV jordkabel som følger eksisterende veinett. Veier Det vil bygges en ca. 50 m lang vei fra Teigdalsveien til kraftstasjonen. Utover dette vil det ikke være behov for veier. Arbeid ved inntak og sammenkoblingspunkt for borehull vil skje veiløst, og transport vil skje med helikopter. Massetak og deponi Det vil tas ut ca. 850 m masser fra borehullet. Det vil være behov for et midlertidig deponi for utsprengte masser under anleggsfasen, men massene vil fortløpende fraktes ut nede i Teigdalen og bli brukt til stedlige formål. Det er ikke behov for massetak. Midlertidige deponier vil bli benyttet i forbindelse med anleggsarbeidet, og dette vil bli beskrevet i detalj i miljøplanen i forkant av utbyggingen. Arealbruk Permanent arealbehov vil være ca. 2 daa, mens det i anleggsperioden vil være et arealbeslag på ca. 7 daa. Kommuneplan Tiltaksområdet er i kommuneplanens arealdel lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområde. Verneplan for vassdrag Vassdraget er ikke vernet. Nasjonale laksevassdrag Vossovassdraget, som Teigdalselva og Togrovi er sideelver til, er nasjonalt laksevassdrag. Anadrom fisk kan trolig vandre opp i Togrovis nedre del.
|
maalfrid_64ed8235ef990381cec587629ca75fa544b965b4_13
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.371
|
Atomer betraktet som kuler • I struktursammenheng kan metallatomer og ioner ofte betraktes som kuler • Lavest gitterenergi ofte ved tetteste pakking av atomene/kulene – Metaller: Deling av elektroner – Ioniske stoffer:
|
wikipedia_download_nno_Bakk på skip_135980
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.738
|
Fil:QE2 bow.jpg|mini|Bakken på cruiseskipet RMS «Queen Elizabeth 2». '''Bakk''' eller '''bakkdekk''' er ei nemning på eit fremre overbygg (dekk) på eit skip som strekkjer seg frå forstamna og akterover. På seglskip er bakken føre fokkemasta. Bakken på seglskip var som regel opphalds- og sovekvarter for underordna mannskap. Uttrykket «å segla føre masta» inneber å ha fartstid som underordna sjømann. Den svenske visa ''Han hade seglat för om masten'' er innspelt på plate både av Harry Brandelius og Fred Åkerström med 40 års mellomrom. Bakken vernar mot vatn på dekk og på moderne skip blir overbygget som regel brukt til lager og lettare hjelpemaskineri som t.d. ankerspel. «Å slå bakk» er eit uttrykk som blir brukt om å bremsa eller bakke skipet ved hjelp av propellen. «Bakk» er òg ei nemning på eit djupt fat, opphavleg laga i tre, som vart brukt til å servere mat om bord i skip. I nyare tid vart matbakkar laga i rustfritt stål i ei rekkje storleikar og format og nemninga blir brukt åleine og i ei rekkje samanstillingar som potetbakk, suppebakk, sausebakk osb. Desse bakkane vart brukte til oppbevaring av varme matretter som var ferdiglaga i kjelar, panner og gryter i byssa fram til og under servering frå varmediskar eller vassbad. I marinen er mannskapet delt inn i bakklag (bakkar) på 8 à 10 mann. Kvar bakk har ein formann, bakkformann, som held orden innan laget. Medlemmene i ein bakk henta før mat og vaska opp etter tur, og blei då sagt å ha bakkstørn. Offiseren som har spesielt tilsyn med eit eller flere bakklag blir kalla bakksoffiser. *''Denne artikkelen bygger på «Bakk (skip)» frå , den 4. mai 2019.''
|
maalfrid_fd2c81f655e682ebf379ff3d2298b0da9d03f9c1_72
|
maalfrid_uia
| 2,021 |
en
|
0.935
|
which workplace union representatives are provided with the knowledge or competencies to act as effective participants in change by their unions or employers is often unclear. European work organisation researchers consistently call for the systemic transformation of workplaces through HPWP that focus on sustained innovation rather than target-driven programme approaches (European Foundation 1998; Totterdill . 2002; Teague 2005). Indeed, historically through to the present day, several programmes such as those in France, Germany and Norway have been directly or indirectly influenced by socio-technical systems theory, which emphasises the need for system-wide change rather than partial or ad hoc initiatives. Moreover, HPWP emphasises approaches to work organisation that achieve convergence between high levels of organisational performance and a high quality of working life (European Foundation 1998; Totterdill . 2002). However, it is unlikely that many workplace projects across the various programmes have led to systemic change. Long-term involvement with individual workplaces is more characteristic of the research-oriented programmes, which are necessarily limited to cases with the potential to generate new knowledge. Other programmes provide short diagnoses of organisational practice, which are sometimes followed up with a limited number of subsidised consultancy days: the gains from these interventions can be tangible and worthwhile, but the company itself would need to drive a more holistic transformation beyond the project period (as in the Finnish programme, which provides continuing opportunities for knowledge sharing and peer support). Public programmes are also liable to be strongly influenced by politics and by broader policy priorities. In France, for example, the Anact network prioritises actions which reflect national policy goals relating to issues such as musculoskeletal disorders, stress and ageing. On the one hand, focusing on such topical issues may provide a more effective means of seizing a company's attention than preaching the virtues of systemic transformation. On the other hand, there is the danger that a continuous refocusing on transient issues may distract from the need for systemic transformation of work processes. Programmes may be successful in meeting their own targets but remain relatively unknown amongst actors in wider public policy. In the case of innovation policy, for example, support for the creation of new prototypes or products, or for the introduction of new technological systems, often neglects the social and organisational processes involved in their effective use. This lack of organisational or anthropocentric perspective can generate obstacles throughout the development and implementation stages and may result in failure to realise the full potential of technological innovation (Brödner 2002). Likewise, regional development strategies in much of Europe attempt to tackle issues of employment and competitiveness through labour market, management development and infrastructure projects without opening the "black box" of the workplace, thereby ignoring the organisational factors which lead to job creation and business success (Fricke & Totterdill 2004; Totterdill & Hague 2004).
|
maalfrid_b1cf51ddc43974ce52ede411125ef64b8c369f61_16
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.601
|
– Forskjellige metoder har vært anvendt i rettspraksis. – Utgangspunkt i Sak 27/76 United Brands, premiss 250: «charging a price which is excessive because it has no reasonable relation to the economic value of the product supplied would be such an abuse». Domstolen la til grunn at der det var mulig å vurdere forholdet mellom salgspris og kostnader, kunne det foretas en objektiv vurdering av hvorvidt det forelå en overpris. Dette hadde Kommisjonen ikke gjort og Domstolen uttalte at: «The questions therefore to be determined are whether the difference between the costs actually incurred and the price actually charged is excessive, and, i[f] the answer to this question is in the affirmative, whether a price has been imposed which is either unfair in itself or when compared to competing products», jf. premiss 251. – Det kan være svært vanskelig eller tilnærmet umulig å vurdere kostnader. I slike tilfeller må andre modeller benyttes i vurderingen. • Andre foretaks priser, jf. 75/75/EEC General Motors (Kommisjonen), sak 26/75 General Motors (Domstolen): sammenliknet med andre foretaks priser • Ulike tjenester , jf. 2001/892/EC, Deutsche Post: prisene for innlandspost og for internasjonal post. • Andre geografiske områder, jf. sak 30/87 Bodson. • Andre medlemsstater, jf. sak 95/87 Sacem II, forenede saker 110/88, 241/88 og 242/88 Sacem III og sak C-351/12 OSA. • Sektorlovgivning, jf. Sak 66/86 Ahmed Saeed.
|
maalfrid_c5fd26a5d49dc38ad2f3a0eb9cdc0850bc982c63_12
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.828
|
kosthold fysisk aktivitet røyking søvn For nærmere kartlegging, se . tidligere og nåværende belastende livshendelser som mobbing, vold, overgrep eller andre traumeerfaringer og om hendelsene kan ha sammenheng med pasientens helsetilstand ( . ved mistanke om voldsutsatthet eller ved avdekking av pågående vold, se . inkludert tidligere og nåværende somatiske sykdommer tenner og munnhule ernæringsstatus, inkludert ev. vektendringer ev. risikofaktorer som høyt blodsukker, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, økt livvidde. Ved risikofaktorer, se somatisk undersøkelse og blodprøver Somatisk status bør som hovedregel avklares hos fastlege. oppdatert legemiddelliste, inkl. ev. legemiddelallergi, må foreligge pasientens erfaring med nåværende og eventuell tidligere legemiddelbruk vurdering av ev. nåværende legemiddelbehandling mot indikasjon, effekt, bivirkninger ved bruk av antipsykotika, se (under «Planlegging av behandling») En differensialdiagnostisk vurdering innebærer kartlegging og utredning av hvordan symptomene kan forstås for å utelukke andre sykdommer/lidelser som årsak, og for å inkludere samtidige sykdommer/lidelser i videre utredning og behandling. Spesialist i psykiatri/psykologi bør vurdere om pasienten fyller kriteriene for flere samtidige lidelser/tilstander, enten psykiske eller rusrelaterte lidelser. Samtidige sykdommer vil kunne ha innvirkning på pasientenes behandling og prognose og skal tas hensyn til i planlegging av behandling. Rusmiddelrelaterte tilstander samt bivirkninger av legemidler, er spesielt viktige å vurdere.
|
maalfrid_5635f291cf29ef52b2976fec88c110b2aa8b0493_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.731
|
Vi setter inn og får. og da den alternative hypotesen er at, er det naturlig å forkaste dersom, der er slik at signifikansnivået på testen er.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19570209_30_34_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 1,957 |
no
|
0.706
|
Jesus brukte mange lignelser for å gjøre Guds rike nært og virkelig for oss mennesker. I vårt lille ord nytter han to Ifgnélser. Begge ér bilder på noe som i seg seiv et lite og übetydelig, men i dette lille ligger en indre sterk kraft skjult. Derfor skal en aldri dømme et ter det ytre, hvor stort det ruver, men se på den indre kraft som måtte være til stede. Du står en dag og beundrer den høye fjell topp spm raker opp mot himme len. Du er imponert over dens velde. Betrakt så et bitte lite frø. Det ikke. Men 1 dette lille frø ligger en skjult livsspire. Det har liv i seg. Fjellet blir alltid fjell, men det lille frø kan bli til et storp tre som kan gi frukt i sin tid. På samme måte med surdei gen (gjæren). Den har livsspirer i seg i de mangfoldige gjærsopper som utvikler seg når den eltes inn i meldeigen. Derfor kan den gj en nomtrenge og gjennomsyre hele deigen. Bildét om frøet og surdeigen bruker Jesus om Guds rike. Guds rike kom med Jesus Kri stus. Hans komme til jord og hans vandring mellom mennesker var i sannhet ringe og lite glorverdig. Stallen, krybben, korset, kan disse stadier på Jesu livsvei ytre sett vitne om noe stort og kongelig? Nei, visst ikke. Men han kom med Livet fra Gud. Ja, Han var Livet Mne ord er Ånd og Liv, kunne han si. Derfor utgikk det fra ham en åndsmakt så sterk at verden ikke har sett maken hverken før eller siden. Oå ut og gjør alle folkeslag til dislpler, lød ordren til de elleve, da han forlot dem. Hans frelses gjerning gjalt alle mennesker, den hele verden. For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne. Begynnelsen var ringe. Men livsfrøet var lagt i j orden og treet begynte å vokse. Nå har det sine grener over den ganske jord. Og surdeigskraften holder på å gjennomsyre folke verdenen. Ennå er det langt igjen før hele folkeverdenen er gjen nomsyret. Men Jesu Kristi ånds makt har dog på en stille måte vært med å forandre seder og skikker, ja endog i ikke kristne land anerkjennes de kristne prin sipper for rett, rettferdighet og kjærlighet som høyverdige ide aler, som det ideal som det arbei des mot. Vi Kan tale om kristendommens breddevlrknlng som gjør seg gjel dande i sosiale reformer og 1 hu man lovgivnlng. prinsipper som det internasjonale Røde Kors arbeider etter, så har de jo sine røtter i kristendom mens kjærlighetsbud. sen var ringe. Forakt derfor aldri den ringe begynnelse. Små dropar mange Små korn av sand Gjer det store havet Og det vide land. Derfor skal vi være frimodige. Gud ga oss ikke motløshets Ånd. Den indre kraft er virksom også i dag. Amen.
|
maalfrid_2f90f62c44d281d6f9ec4e30e8aaef38f12a81df_248
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.856
|
251 2003–2004 Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) og om lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) d) håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og e) påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette ad gangen for nye konkurrenter. Dersom Konkur ransetilsynet krever det, skal det organ som fo restår tiltaket, svare Konkurransetilsynet innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant annet redegjøres for hvordan de konkurranse messige hensyn vil bli ivaretatt. § 10 Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak Enhver avtale mellom foretak, enhver beslut ning truffet av sammenslutninger av foretak og en hver form for samordnet opptreden som har til for mål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i a) å fastsette på direkte eller indirekte måte inn kjøps- eller utsalgspriser eller andre forret ningsvilkår, b) å begrense eller kontrollere produksjon, avset ning, teknisk utvikling eller investeringer, c) å dele opp markeder eller forsyningskilder, d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen, e) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontrakts gjenstanden. Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning. Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptre den, som bidrar til å bedre produksjonen eller for delingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten a) å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke kon kurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder. Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefri tak ikke skal være anvendelig overfor bestemte fo retak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd. § 11 Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Et eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt. Slik utilbørlig utnyttelse kan særlig bestå i a) å påtvinge, direkte eller indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller andre urimeli ge forretningsvilkår, b) å begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne, c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen, d) å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontrakts gjenstanden. § 12 Pålegg om å bringe en ulovlig atferd til opphør mv. Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger av foretak som overtrer forbu dene i §§ 10 eller 11, å bringe overtredelsen til opp hør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nød vendig for å bringe overtredelsen til opphør. Struk turelle tiltak kan bare pålegges dersom det ikke fin nes like effektive atferdsregulerende tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket. Pålegg etter første ledd kan gis selv om Kon kurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr mot fo retaket etter § 29 eller anmelder overtredelsen. Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmodning om å gi pålegg etter første ledd. Avslag kan påklages til departementet. Konkurransetilsynet kan dersom det er a) rimelig grunn til å anta at §§ 10 og 11 er over trådt og b) fare for at konkurransen utsettes for varig og uopprettelig skade, treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom den vedta ket retter seg mot, påføres skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold til de hensyn vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes for et begrenset tidsrom, men kan forlenges dersom fa ren for konkurransen består.
|
maalfrid_e806ed81390319bcfc95eb4985ef64573a82976b_9
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
no
|
0.756
|
som kan brukes på gården som kan sikre melk på samme måte som pasteurisering. Derfor mener vi at opplæring av produsenten ikke kan på noen måte sikre at upasteurisert melk er trygg. Det bør klargjøres hvem som har ansvar for eventuell sykdom eller dødsfall forårsaket av konsum av rå melk eller rå fløte. I henhold til Matloven (§ 5 og 16) plasseres ansvaret tydelig hos produsent, dette bør gå tydelig frem av forskriften. Vitenskapelige studier har ikke vist at det skjer en helsemessig forringelse av melken etter pasteurisering, og at melkens næringsverdi ikke endres som følge av pasteurisering. Forslaget til ny forskrift vil derfor fjerne det beste smitteforebyggende tiltaket man kjenner til for melkeprodukter og for ivareta folkehelsen.
|
maalfrid_52e484d2f24e8cd194b4b3e7f2d53da85a970156_20
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.948
|
Bachelor Masters PhD Sub total Bachelor Masters PhD Sub total Education and Training 1 6 2 9 1 1 10 Health 5 1 6 2 1 3 9 Natural Resource Management 1 2 3 1 4 5 8 Democratic and Economic Governance 1 1 1 Humanities, Culture, Media and Communcation 1 1 3 2 5 6 Capacity Development in South Sudan 1 1 2 1 2 3 5 Grand Total 2 14 5 21 7 10 1 18 39 TABLE 2: NUMBER OF ACADEMIC PROGRAMMES UNDER DEVELOPMENT. Enrollment, graduates and scholarships During 2013–2015, NORHED projects reported to have enrolled 5638 students of whom 44 per cent are female students across the six subprogramme areas. Students enrolled in the bachelor degree programme make up 27 per cent of enrolment in programmes associated with NORHED projects, 40 per cent in master's degree programmes, 27 per cent in specialist training in health and six per cent in PhD degree programmes. A total of 646 students are supported by NORHED scholarships to pursue their studies, of whom 48 per cent are female students. The proportion of female students receiving NORHED scholarship support (48 per cent) is higher than the overall level of female enrolment (44 per cent). At the level of PhD studies, 45 per cent of females receive scholarships while overall female enrolment is 35 per cent. These figures show that the various affirmative initiatives undertaken by NORHED projects promote recruit ment of female students and reduce the inherent gender imbalance in the academic institutions. At the programme level, this is in line with NORHED's objective of enhancing gender equality. The provision of scholarships under the NORHED programme is focused only on providing support to academic staff with the objective of capacity building at partner institutions. The scholarship support is given to academic staff in various forms depending on the design and organization of the projects and the academic programmes established by the projects. Some students receive a full scholarship covering tuition fees, living expenses, field research and travel expenses. Other students receive partial support covering any of these expenses or other types of support such as providing laptop computers. Several PhD students are enrolled at NORHED partner Norwegian universities while others are enrolled at institutions in LMICs. The duration of their stay in Norway is often limited to the period necessary for attending academic courses and thesis writing. PhD students are expected to carry out their field research in NORHED partner LMICs. Students' access to laboratories, scientific publications and other library materials facilitated by Norwegian partner institutions is deemed as a valuable contribution to their training, while students also receive close supervision during their stay in Norway.
|
firdafolkeblad_null_null_19601117_55_94_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,960 |
nn
|
0.645
|
Von om bru over til Helgøye. Det er kome i orden med fri grunn til bru/veganlegget til Helgøy i Bru. som kommunalt tiltak med stats stønad. I fyrste omgang gjeld det te berre bru av di vegen ikkje kan takast opp no på grunn av den oppsette prioritetslista. Sjølve brua er kostnadsrekna til 17 000 kroner over grunnane, men oppsitjarane vil heller ha brua lenger ute der det er ein del dju pare. Meininga er då at det skal skytast ut fyllmasse som ein kan bruke til anlegget. I heradsstyret var det som nemnt sterk tvil om korleis ein skulle fremje dette prosjektet. Odd Kvamsås trudde det ville gå best om ein freista ta det opp som kommunalt anlegg med statsstø nad, Øog etter lengre drøftingar vart det samrøystes vedteke at ordføraren får fullmakt til å røkja etter om korleis det stelte seg med å få den opp som gards- Øog grendeveg Øog dermed få stønad frå landbruksselskapet. A få ar beidet i gang for sysselsetjings midlar kan dg kome på tale ved sida av å fremje prosjektet som eit kommunalt anlegg.
|
wikipedia_download_nno_OpenOffice.org Base_8129
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
no
|
0.512
|
'''OpenOffice.org Base''' er databaseprogrammet i kontorsystemet OpenOffice.org. Med Base kan du lage databaser, handtere spørjingar og rapportar for å spore opp tilgjengeleg databaseinformasjon.
|
maalfrid_2d72fafe5c69795dc2f1331b03324a8570c5922c_79
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021 |
no
|
0.685
|
5384 Torangsvåg 30.09. Austevoll Melaks ASsender med dette vårt høyringsvar til den regionale kystsoneplanen. Austevoll Melaks ASstiller oss bak føremålet og hovudmålet med planen: «Føremålet med planarbeidet er å sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone i Sunnhordlandsregionen og Ytre Hardanger. Planen skal sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa som ei stor og viktig næring i regionen, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal.» Hovudmål : «Kystsona i Sunnhordland ogytre Hardanger skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av arealog naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv. Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging ogforvaltning i kystsona». Austevoll Melaks kan ikkje sjå at planen legg opp til særlig auke i arealbruk for tradisjonelle opne merdar ettersom dei nye områda som er avsett til akvakultur i utgangspunktet er tenkt til havgåande eller lukka anlegg. Dette er motstridande til det som er hovudmålet med planen, nemlig at næringa skal vera lønnsam og konkurransedyktig i framtida , og motstridande med det politikarane seier - at havbruk skal vera med å sikre Norges inntekter og overta etter oljenæringa. Grunnen til at Noreg er i førarsete når det gjeld oppdrett av laks og aure , er at vi har ein kyst som er skjerma og som egnar seg svært godt til oppdrett i opne merdar. Det må setjast av større områder for oppdrett med tradisjonell oppdrettsteknologi, teknologiutvikliga vil gradvis føre til at ein kan ta i bruk meir eksponerte lokalitetar. . I dag har norsk oppdrettsnæring eit stort fortrinn føre andre nasjonar som vil produsera laks og aure , slik vi produserer i opne merder. Ikkje minst økonomisk - vi produserer billig og dette er vår force. Vimå ta med oss at det er folka i Europa og ellers i verda som kjøper og betalar for fisken vår og så snart det blir økonomisk forsvarleg så vil de produsera fisken sin sjølv - laks enten på land eller i havet.
|
maalfrid_915c9a290f387ad05cd7a06567f79b76d343c427_290
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.434
|
C. No. Norv6ge, de la Suède et du Danemark 1883-84). Résultats financiers de l'exploitation, 30 34 Indtægter. Recette 4.; Pf? 72, Stim. l'otal. E ■••-i Francs. Francs. Udgifter. Dépenses. , ...; 2 t.0 46' , ...;.,... o ,...., - ....., -,,,, ,,, " v.---,i ,..) --, ,., ..E ...., ,a, 1.) Francs. : Pour cent. Produit net. 'rotai, c'4 p. Francs. Francs. Francs. Pour cent. 76.7 64.7 71.1 7 8.3 79.0 66.0 97. 1 70.0 93.0 90.0 45.5 I 613 647 I 184 1 73 I 050 486 861 264 71'1 963 449 954 168 775 256 710 I 932 297 6 455 9 706 5.1 19820 4.3 5 45 2 4.3 6 312 4.3 6 322 4.3 979 47 4 245 4.4 3,9 2 469 5.8 28 416 4.3 7.4 7.8 6,4 5. 25 621 246 1 052 542 15 478 0.98 2.92 4.57 1,16 1.96 0.84 7.27 ,27 Soi 957 3 857 034 263 092 7 660 062 9 616 962 12 378 5.6 7 936 6.1 3 813 5.6 19 742 4.2 8 987 4.1 7,0 5 6 5.8 9.0 8. 4 561 175 7 487 537 60.8 36.8 63,5 59,5 77. 4 854 3.65 5 017 4.13 7 987 4.62 ggo 1.83 4 950 6 277 4 26 7 4 985 4 o66 7 5 24 II 756 6 997 marqués e concernent seulement la section Kr.ania,-Fredrikshald, 2)7 km.). -1..des recettes et les dépenses du trafic du bateaux a vapeur sur le route Fredrikshavn-Goteborg non compris)
|
maalfrid_f0d2956ed65b2f119e754d1af8c3d42a8c9e4557_850
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.884
|
§ 19-3. Avgiftslempning 824 Merverdiavgiftshåndboken 7. utgave 2011 Skatteloven har ingen tilsvarende, generell bestemmelse om skattelempning ved utilsiktede forhold. Fritakshjemler på avgrensede områder finnes imidlertid i sktl. §§ 11-21 og 11-22 om omdanning. Om bestemmelser tilsvarende § 19-3 annet ledd på skatteområdet, se nedenfor. Tidligere lov § 70 kunne benyttes både til å gi fritak i enkelttilfeller og til å innrømme særskilte ordninger gjeldende flere. Praksisen med å treffe vedtak som etter sitt innhold er å anse som forskrifter, var problematisk av flere grunner. Vedtakene kunne være lite tilgjengelige fordi det ikke var noen alminnelig høring før vedtak ble truffet. De ble i begrenset grad kunngjort i Lovdata. En videreføring av hjemmelen til å treffe vedtak av forskrifts innhold, ville også gjøre det vanskelig å gi den nye merverdiavgiftsforskriften negativ troverdighet. Behovet for en hjemmel til raskt å kunne gi generelle avgiftsfritak mv. i tilfeller som utilsiktet omfattes av merverdiavgiftsplikt, var dessuten størst etter vedtakelsen av tidligere merverdiavgiftslov. Et slikt behov er i mindre grad til stede i dag. På denne bakgrunn er kompetansen i den nye bestemmelsen i § 19-3 første ledd uttrykkelig begrenset til å gi avgiftslempning i form av enkeltvedtak. Avgiftslempning av forskrifts karakter må heretter gis ved formell lov- eller forskriftsendring. Lempningsadgangen i den nye bestemmelsen er videre begrenset til å treffe enkeltvedtak om unntak fra merverdiavgiftsloven, om fritak for merverdiavgift og om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel. I førstnevnte tilfelle fritas virksomheten fra registrerings- og avgiftsplikt, men merverdiavgiften på anskaffelser vil innebære en kostnad for virksomheten og inngå i prisfastsettingen for dens produkter. I de to siste tilfellene beholder virksomheten fradragsretten for inngående avgift, slik at omsetningen blir helt renset for merverdiavgift. Fritaksbestemmelsen i tidligere § 70 kunne også benyttes til å dispensere fra andre deler av merverdiavgiftsregelverket, eksempelvis til å unnta kostnader fra beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift eller ved å gi refusjon av inngående merverdiavgift. Denne muligheten til å lempe fra andre deler av regelverket, er ikke lenger til stede etter § 19-3 første ledd. Det er imidlertid gitt nye forskriftshjemler i lovens § 4-2 tredje ledd (hjemmel til å gi forskrift om at nærmere bestemte kostnader ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget) og § 10-3 (hjemmel til å gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om refusjon av merverdiavgift til internasjonale organisasjoner og samarbeidsprosjekter) på disse områdene. Vedtak om avgiftslempning kan treffes når det foreligger «særlige forhold». Bestemmelsen skal, etter et prinsipielt standpunkt departementet har inntatt, ikke benyttes til å tilgodese formål som ligger utenfor merverdiavgiftsloven. Den skal således ikke benyttes til å tilgodese f.eks. sosiale, kulturelle, næringspolitiske eller humanitære formål. Slike formål bør støttes på andre måter enn indirekte gjennom fritak fra avgiftsplikt. I høringsnotatet til ny merverdiavgiftslov ble det foreslått å endre ordlyden slik at departementet bare kunne lempe dersom avgiftsplikten «framstår som en utilsiktet virkning av merverdiavgiftsloven». Begrunnelsen for forslaget var at det da ville komme tydeligere frem av loven at lempningsbestemmelsen bare skal løse eventuelle avgiftsmessige uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Siden forvaltningspraksis er fast og det var få høringsinnspill til dette punktet, fant departementet det likevel ikke hensiktsmessig å endre begrepsbruken i bestemmelsen i tilknytning til denne tekniske revisjonen. Ved Finansdepartementets delegasjonsvedtak av 23. september 2009 er Skattedirektoratet gitt fullmakt til å treffe avgjørelser etter merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd. I delegasjonsvedtaket er det uttalt at delegasjonen ikke innebærer noen endring av den delegasjonspraksis som har vært ført under tidligere lov § 70, dvs.
|
maalfrid_cbf51811aa972d3b2a04dfec987a32c6d48f0642_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.835
|
Side 3 Institusjoner som har fått akkreditert flere doktorgradsstudier, og særlig institusjoner som kan opprette slike studier selv, har mulighetene til å organisere faglig beslektede studier i et større doktorgradsprogram hvis dette fremmer kvaliteten ved institusjonens doktorgradsutdanning. Det betyr at NOKUT ved en revidering av akkrediteringer kun skal trekke tilbake akkrediteringen av de studier som ikke holder mål innenfor et slikt program. a)Utkast til forskriftstekst Nytt § 3-1 femte ledd skal lyde (endring i kursiv): NOKUT fastsetter i forskrift de standarder og kriterier som skal legges til grunn for akkreditering av studier, herunder forholdet mellom desentralisert virksomhet og virksomheten forøvrig, og stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. NOKUT kan fastsette ett sett med standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier og ett sett med standarder og kriterier for revidering av akkrediterte doktorgradsstudier. NOKUT skal påse at standardene er i tråd med internasjonale standarder som Norge er forpliktet til å følge. b)Utkast til merknad (ny tekst er i kursiv) Bestemmelsens femte ledd gir NOKUT myndighet til å fastsette standarder og kriterier som skal legges til grunn for akkreditering av studier. NOKUT skal også fastsette akkrediteringsstandarder og -kriterier for "forholdet mellom desentralisert virksomhet og virksomheten for øvrig". I denne sammenheng omfatter dette både "tradisjonell", stedbunden utdanning ved institusjonens hovedsete og ulike former for fleksible studier, fjernundervisning og utdanning som tilbys andre steder (desentraliserte studier). Det gjelder samme standard for likeverdige studietilbud uavhengig av undervisningssted og hvordan undervisningsopplegg er organisert, dvs. at alle studier, også desentraliserte, må underlegges samme vurdering, men det innebærer ikke at et desentralisert studiested vurderes som en separat enhet uavhengig av hovedsetet. Det forutsettes at NOKUT vurderer spesielt hvilke krav som skal stilles til ulike studieformer og studieorganisering. NOKUT kan utarbeide kriterier og standarder som er tilpasset henholdsvis akkreditering av nye doktorgradsstudier og revidering av doktorgradsstudier, som enten er akkreditert av NOKUT eller opprettet i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3-3. De kriterier og standarder som legges til grunn ved akkreditering av nye doktorgradsstudier må være egnet til å dokumentere det faglige potensialet ved det planlagte doktorgradsstudiet. Kriteriene og standardene for revidering må være egnet til å dokumentere den faktiske kvaliteten med hensyn til aktivitet og produksjon på det etablerte doktorgradsstudiet.
|
maalfrid_5b419cdb68f671f7c8f46cd517879b87180078a5_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.787
|
I denne rapporten benytter vi data for 2018 til å gruppere kommunene etter bundne kostnader og frie disponible inntekter. Vi vil imidlertid gruppere kommunene basert på den nye kommunestrukturen som gjelder i 2020. For dette formålet er det nødvendig å beregne bundne kostnader og frie disponible inntekter for de kommunene som er blitt slått sammen i 2020. Når en gruppe av nabokommuner slår seg sammen til en ny felleskommune, kan de totale bundne kostnadene og de totale frie disponible inntektene som gruppen disponerer over bli endret som en konsekvens av sammenslåingen. Dette skyldes at noen komponenter av kostnadene og/eller inntektene ikke er nøytrale overfor sammenslåing. Anta at de bundne kostnadene til kommunene består av komponenter, og at de frie disponible inntektene i tillegg inkluderer inntektskomponenter. La være komponent av de frie disponible inntektene til kommune , der verdien av komponenten er målt i kroner per innbygger. Anta at sammenslåingsgruppe er en gruppe av nabokommuner som er aktuelle for sammenslåing. Innbyggertallet i kommune er gitt ved , og er totalt antall innbyggere i kommunegruppe . Vi definerer følgende gjennomsnitt for gruppe i tilstanden uten sammenslåing: ( 3.3) der er verdien av komponent målt per innbygger i gruppe . For å beregne gruppens gjennomsnitt per innbygger blir hver kommunes verdi per innbygger vektet med kommunens andel av innbyggerne. . Komponent av kommunenes bundne kostnader eller inntekter er dersom enhver sammenslåingsgruppe vil få en verdi per innbygger i sammenslått tilstand som er lik gruppens gjennomsnitt i tilstanden uten sammenslåing. Denne definisjonen krever en kontrafaktisk sammenlikning som gjør at antakelser om strukturnøytralitet vanskelig lar seg verifisere. På ethvert tidspunkt kan vi bare observere én av de to tilstandene for gruppe , enten sammenslått eller ikke sammenslått. I den grad sammenslåinger fører til atferdsendringer kan det antas at ingen komponenter av kommunenes inntekter og bundne kostnader fullt ut tilfredsstiller betingelsen for strukturnøytralitet. For eksempel kan en sammenslått kommune velge satser og grunnlag for eiendomsskatten som avviker fra situasjonen uten sammenslåing. Det ligger imidlertid utenfor rammen til denne rapporten å analysere slike atferdsendringer. Vi vil i stedet behandle kommunenes totale inntekter som strukturnøytrale. Siden alle kommunene benytter lovens maksimale skattesatser, synes dette å være en rimelig forutsetning for kommunale skatter på formue, inntekter og naturressurser. Det kan imidlertid tenkes at skattegrunnlagene blir påvirket hvis hushold eller bedrifter responderer på sammenslåinger. Enkelte komponenter av statlige rammetilskudd til kommunene er ikke strukturnøytrale, men på grunn av ulike overgangs- og kompensasjonsordninger (blant annet inndelingstilskudd) vil mesteparten av tilskuddene være tilnærmet strukturnøytrale på kort sikt. Vi benytter samme metoder som Langørgen, Aaberge og Åserud (2002) for å ta hensyn til manglende strukturnøytralitet for enkelte av variablene som påvirker kommunenes bundne kostnader.
|
maalfrid_2ce7d4986beb77c4bf38bcc6fd371f016a20c2ee_105
|
maalfrid_hivolda
| 2,021 |
no
|
0.736
|
Hei! Vil du være med i en undersøkelse som handler om hvordan det er å vokse opp med to ulike kulturer? Jeg, Rebekka Havnegjerde Maude, arbeider med en masteroppgave i faget Kulturmøte ved Høgskulen i Volda. I forbindelse med masteroppgaven min ønsker jeg å finne ut hvordan det er for muslimske jenter å vokse opp med to kulturer – den norske kulturen og den kulturen foreldrene representerer fra sitt hjemland. Er dette noe som erfares som belastende, eller som en berikelse og styrke? Grunnen til at nettopp du blir spurt om å delta i denne undersøkelsen, er at du er muslimsk jente, at du bor i [tettsted på Vestlandet], at du er i alderen 16-21 år, og at du er oppvokst i Norge med foreldre fra en «ikke-vestlig» kultur. Dette gjør at du er svært interessant for min studie. - Du vil være med på et intervju med meg som varer i ca. 1-2 timer. - Intervjuet vil bli tatt opp på lydbånd. Etter at intervjuet er ferdig, vil jeg skrive ned alt jeg har tatt opp. Jeg vil slette det muntlige materialet etter at oppgaven er ferdig, som er i november 2015. - Jeg er bare interessert i dine opplevelser og tanker, så det finnes ingen riktige eller gale svar. Om det er noe du synes er vanskelig å snakke om, trenger du ikke snakke om det. - Jeg vil sammen med deg avtale tid og sted for intervjuet. - Du vil kunne bli kontaktet igjen etter intervjuet dersom det er noe jeg lurer på eller er usikker på om jeg har forstått riktig. Spørsmålene jeg vil stille deg i intervjuet vil bl.a. omhandle hvilket forhold du har til familien din, til norske venner og jevnaldrende, og til den norske skolen. Jeg vil også stille deg noen spørsmål om hva islam betyr for deg og om du noen gang har opplevd at du må forsvare det at du er muslim. Dersom du er under 18 år, vil jeg trenge samtykke fra foreldrene dine om det er greit for dem at du deltar i undersøkelsen. Foreldrene dine vil da få et eget informasjonsskriv fra meg, og en svarslipp som de skriver under på dersom de tillater at du deltar i undersøkelsen. Foreldrene dine kan be om å få se spørsmålene på forhånd dersom de ønsker det.
|
maalfrid_5d3b6d7db4a2e238e8216f1d66da5e8dad49b23b_94
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.853
|
Tall i 1000 kroner 31.08.2014 31.12.2014 Referanse Direkte innbetalinger fra NFR + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater + innbetalinger fra NFR via andre Sum innbetalinger (brutto) fra NFR Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 13) - utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (-) Sum innbetalinger (netto) Direkte innbetalinger fra RFF + innbetalinger fra RFF via andre statlige etater + innbetalinger fra RFF via andre Sum innbetalinger (brutto) Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 24) - utbetaling av tilskudd fra RFF til andre (-) Sum innbetalinger (netto) Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) Sum innbetalinger (netto) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 10) Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 11) Innbetalinger direkte fra RFF (linje 21) Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 22) Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 32) Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 33) Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater Sum innbetalinger fra andre statlige etater Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld og for de institusjoner som ønsker å spesifisere disse tildelingene, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige etater (linje 46) skal være lik linje KS.6 i kontantstrømoppstillingen.
|
maalfrid_efd8db5e570a78cedbe56917098d8cd244cc6d09_119
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
fr
|
0.854
|
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Sverige 4,9 4,2 2,4 4,0 3,9 4,3 3,8 3,6 2,9 3,0 Tyskland 1,2 -1,7 1,8 6,5 2,4 2,4 2,7 0,6 0,6 1,6 Storbritannia 5,9 7,0 4,7 3,6 5,7 4,5 6,1 4,0 4,3 4,0 Danmark 5,0 3,7 5,7 3,4 4,1 4,2 3,5 3,5 2,4 2,0 USA 2,5 1,8 2,0 4,0 4,4 5,3 4,1 2,9 3,0 0,1 Nederland 4,0 4,2 4,7 4,5 6,0 5,5 3,8 1,9 3,1 0,7 Frankrike 2,7 2,3 2,6 4,8 3,8 3,1 2,4 2,2 3,0 2,8 Italia 3,6 0,5 2,1 2,4 3,8 4,6 5,2 5,8 2,7 2,5 Finland 1,9 -0,2 5,8 4,7 4,5 3,4 3,0 4,0 2,0 4,4 Kina Japan 3,3 0,4 0,7 1,7 -0,5 -0,8 0,9 0,8 -0,1 -0,9 Polen 14,0 10,0 6,5 6,8 2,9 1,9 2,8 3,8 5,9 Belgia 2,0 3,0 2,0 4,9 1,7 3,8 1,9 2,9 2,5 2,5 Sør-Korea 13,1 6,1 10,3 6,4 6,8 10,3 5,3 7,2 5,4 7,6 Irland 3,6 5,9 6,5 7,0 10,0 5,9 4,3 4,3 6,4 6,5 Spania 4,8 0,9 4,4 3,1 5,3 4,8 4,9 3,7 3,8 4,2 Sveits 0,2 0,8 0,2 1,3 2,7 1,8 1,1 0,5 1,1 1,1 Hong Kong 5,1 0,4 -0,4 1,9 5,6 -1,4 -2,3 -0,6 2,4 2,2 Østerrike 1,7 2,2 2,5 1,9 2,9 2,5 2,7 1,7 3,4 2,8 Singapore 3,6 3,1 -4,2 5,8 0,0 -4,1 4,4 0,2 -3,9 11,7 Portugal 9,5 4,2 1,6 2,4 5,2 4,2 2,5 2,5 4,3 4,2 Russland Canada 0,3 1,4 1,2 2,4 2,9 4,7 4,1 3,7 2,2 0,4 Tyrkia Tsjekkia 10,6 9,1 11,7 7,9 2,4 5,3 6,2 5,2 3,2 5,9 Norges handelspartnere 3,8 2,7 3,3 4,3 4,0 3,8 3,6 2,9 2,6 2,7 Memo: Norge 4,0 7,9 4,6 3,0 6,4 5,4 3,9 5,9 2,8 4,3 1 For noen land er det er usikkert i hvilken grad tallene inkluderer pensjonskostnader. Kilder: BLS og Beregningsutvalget.
|
maalfrid_a4ae9303370a9d21f1a059bdbcbd18b8dc98a8e9_29
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021 |
no
|
0.933
|
I 2015, 2016 og 2017 ble det påvist spor av sprengstoff i vannprøver tatt fra august til november fra brønn 2 (1,3,5,7-tetranitro-oktahydro, HMX), G-2 (RDX) og Storranden tjernet (trinitrobenzen). Deteksjonsgrensen for stoffene er 0,1 µg per liter. For 2017 var de påviste konsentrasjonene hhv 0,3 µg/l for HMX (B-2), 0,5 µg/l for RDX (G-2) og 0,2 µg/l trinitrobenzen. Brønn-2 og grunnvannsutsiget (G-2) har en god vanngjennomstrømning hele året. For full oversikt over de 14 analyserte sprengstoff parameterne se vedlegg 3, tabell 5. Det ble påvist spormengder av sprengstoff i B-2 både i 2015, 2016 og 2017. Storranden området har tidligere vært brukt til demolering av blindgjengere, deponering av husholdningsavfall og blindgjengere som av ulike årsaker ikke ble demolert. Det nye deponiet ble for øvrig ferdigstilt i år 2013. Grunnvannet står normalt i brønnen ca. en meter under bakkenivå. Grunnvannet sto høyest i brønnen i maimålingen, deretter sank grunnvannstanden noe utover høsten (Figur 16 og bilde 6). Det er for tidlig å uttale seg om årsak til funn av lave sprengstoffkonsentrasjoner. Det vi ser er at vi får utslag på sprengstoff på forskjellige steder, på ulike tider av året. Videre overvåking vil kunne gi svar om årsakssammenheng og om det ev er noe mønster i funnene. Konsentrasjonene er for øvrig så lave at det ikke er farlig hverken for mennesker eller vannlevende organismer. Resultatene for overflatevann i vannforekomstene er rapportert iht. klassifisering av Miljøkvalitetsstandarder (ref. tabell 1). Grunnvann er rapportert iht. drikkevannforskriften. Resultatene i årsrapporten blir for andre gang presentert med gjennomsnittskonsentrasjoner (første gang i 2016). Dette er gjort fordi flere av de nye tilstandklassene for vann (miljøkvalitetsstandarder) bruker årlig gjennomsnittsmåling (AA-EQS). Når det gjelder deteksjonsgrenser for analyser av vannprøver i fra Hjerkinn SØF, har deteksjonsgrensene (eller grenser for sikre analyser) blitt noe høyere enn da NIVA analyserte prøvene (vedlegg 2, tabell 4). Konsentrasjonene av metaller og andre næringsstoffer i Hjerkinn SØF er allikevel så lave per dags dato at den nåværende deteksjonsgrensen er dekkende i forhold til vannovervåkingen. Ulempen med noe høyere deteksjonsgrenser er at det ikke blir like lett å se små endringer (trender) for enkelte metaller. Det er ingen synlig påvirkning av næringsstoffer følge av jordforbedringstiltak med beplantning fra hverken HFK-sletta (Grisungbekken) eller Storranden (grunnvannsig) i 2016 eller 2017. Det var en liten økning i kobber i Grisungbekken nedstrøms HFK-sletta i 2016. Det kan ha vært et resultat av gravearbeider på Sletta der det ble gjenfylt to tidligere dreneringsgrøfter.
|
maalfrid_d88fd4194531baf48eca5655884f1aaa56e35e87_41
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.731
|
Utvidelsen av Eldåbu er fra DNT Oslo og Omegns side knyttet til flytting av Gråhøgdbu, lenger sør. Det har i mange år vært jobbet med å flytte Gråhøgdbu lenger fram på Venabygdsfjellet, og samtidig få lagt T-stien mellom Eldåbu-Gråhøgdbu- Jammerdalsbua lenger fram i fjellet. DNT Oslo og Omegn ønsker også å utvide sikringshyta på Jammerdalsbu med et rom for hyttevakt, men dette er utenfor verneområde. Denne saka gjelder derfor bare utvidelse av Eldåbu, som må sees i sammenheng med DNT's vilkår for å gjennomføre den ønskede flyttinga av Gråhøgdbua. Planene om å flytte Gråhøgdbu er nå konkretisert, og tomt er funnet i nærheten av øvrig bebyggelse på Venabygdsfjellet, nær Forrestadsætra. Sommerruta fra Eldåbu flyttes fra Ramshøgda til like over skoggrensa sørover til «nye Gråhøgdbu». Også sørover til Jammerdalsbu vil T-stien bli trukket lenger fram i fjellet, dvs. vekk fra villreinens leveområder. Samla sett vil disse tiltakene være fordelaktig for villreinen. Villreinnemnda har lagt fram følgende figur som viser villreinens arealbruk: () Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Turisthytta som ønskes utvidet ligger i Sone 1 – Nasjonalt villreinområde i Regionalplanen for Rondane Sølnkletten, som er definert som spesielt viktige områder for villrein.
|
maalfrid_f4bf525a771541373fadf753bf12ff1c5a45bf28_7
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
en
|
0.838
|
Sex ratio of Dissostichus mawsoni (upper graph) and D eleginoides (down) by size. The red line shows the 1:1 proportion. Following the Conservation Measure 22-07 "Interim measure for bottom fishing activities subject to Conservation Measure 22-06 encountering potential vulnerable marine ecosystems in the Convention Area": A VME indicator unit' means either one litre of those VME indicator organisms that can be placed in a 10-litre container, or one kilogram of those VME indicator organisms that do not fit into a 10-litre container. A line segment' means a 1 000-hook section of line or a 1200 m section of line, whichever is the shorter A 'Risk Area' means an area where 10 or more VME indicator units are recovered within a single line segment.
|
maalfrid_2740bf4381fba8cff99650bb5ff68fbdc307553d_258
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.674
|
Kapittel 14 259 Førsteinstansdomstolene i fremtiden hensiktsmessig domssognstruktur for fylket og tilgjengelighet for publikum, går departementet utfra en helhetsvurdering inn for at domstolen på Nesbyen opprettholdes, selv om den får en mindre størrelse og bemanning enn det som utfra faglige og administrative hensyn finnes hensiktsmessig. Domstolen på Nesbyen kan videreføres i eksisterende lokaler. Området Drammen-Hokksund-Kongsberg er i dag betjent av tre domstoler. Reisetiden domstolene imellom er svært kort og tilgjengeligheten er god. Blant stedene Drammen, Hokksund og Kongsberg fremtrer Hokksund som det eneste uten en tydelig senterdannelse. En overføring av de tre mest folkerike kommunene til andre domstoler synes ikke å gi vesentlig dårligere regional tilhørighet for publikum. Ingen av kommunene vil få en økning i reisetiden på mer enn vel 20 minutter, noe som må anses for akseptabelt. Departementet er av den oppfatning at en deling av domstolen på Hokksund mellom domstolene i Drammen, Kongsberg og på Hønefoss vil gi en bedret tilgjengelighet for store deler av publikum og en mer hensiktsmessig størrelse og bemanning på domstolene innen hele fylket. Nedre Eiker kommune overføres til domstolen i Drammen, Øvre Eiker kommune til domstolen på Kongsberg som på sin side avgir Nore og Uvdal kommune til domstolen på Nesbyen. Kommunene Sigdal og Modum overføres til domstolen på Hønefoss. Forslaget til ny domsognsstruktur innebærer at domstolen på Nesbyen vil ha en minimumsbemanning med to dommere og to funksjonærer. Domstolen på Kongsberg vil med sine tre dommerårsverk ligge i grensesonen for den anbefalte minstestørrelse på fire dommerårsverk. For blant annet å bedre publikums tilgjengelighet til domstolen, foreslår departementet at Svelvik og Sande, som begge er pendlingskommuner til Drammen, overføres til domstolen i Drammen, jf kapittel 14.13 om domstolstrukturen i Vestfold. Departementet foreslår videre at Jevnaker kommune, som i dag sogner til domstolen på Brandbu, overføres domstolen på Hønefoss. Jevnaker regnes i dag som pendlingskommune til Ringerike og en slik overføring vil også gi publikum kortere reisetid enn i dag, jf. for øvrig kapittel 14.17. Departementet foreslår at fylket betjenes av fire domstoler lokalisert til Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Nesbyen. Domstolen på Kongsberg kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler, mens det må leies nye lokaler i Hønefoss. Forslaget til domstolstruktur fremstår som et rimeligere alternativ enn Strukturutvalgets forslag, ved at innsparing i leie og drift for hele fylket er anslått til ca. 0,3 mill kr i året samt at det er behov for ca 2 mill. kr i engangsutgifter. Eventuell tomgangsleie for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete kommer i tillegg. Domstol Kommuner i domssognet Lokalisering Dommerårsverk* Funksjonærårsverk* Drammen tingrett**
|
maalfrid_f7893515775d2746b96bfaf088eaa367c8df4f40_139
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.399
|
37052000 1988 2006 Mikrofilm, eksponert og fremkalt Kg 882‐60 37059010 1988 ‐‐‐‐ Røntgenfilm og ‐plater, eksponert og fremkalt Kg 882‐60 37059090 1988 2006 Fotografiske plater og film, eksponert og fremkalt, unnt kinematografisk, mikrofilm, til offset reproduksjon og røntgen Kg 882‐60 37059090 2007 ‐‐‐‐ Fotografiske plater og film, eksponert og fremkalt, unnt kinematografisk, røntgen og for offset reproduksjon Kg 882‐60 37061000 1988 2000 Kinematografisk film, eksponert og fremkalt, med, uten el kun med lydspor, bredde min 35 mm Kg 883‐10 37061000 2001 ‐‐‐‐ Kinematografisk film, eksponert og fremkalt, med, uten el kun med lydspor, bredde min 35 mm Kg,meter 883‐10 37069000 1988 2000 Kinematografisk film, eksponert og fremkalt, med, uten el kun med lydspor, bredde u 35 mm Kg 883‐90 37069000 2001 ‐‐‐‐ Kinematografisk film, eksponert og fremkalt, med, uten el kun med lydspor, bredde u 35 mm Kg,meter 883‐90 37071000 1988 ‐‐‐‐ Lysfølsomme emulsjoner til fotografisk bruk Kg 882‐10 37079000 1988 2006 Andre kjemiske preparater til fotografisk bruk (ikke klebemidler), unnt lysfølsomme emulsjoner Kg 882‐10 37079000 2007 ‐‐‐‐ Andre kjemiske preparater til fotografisk bruk (ikke klebemidler), unnt lysfølsomme emulsjoner Kg 882‐10 38011000 1988 ‐‐‐‐ Kunstig grafitt Kg 598‐61 38012000 1988 ‐‐‐‐ Kolloidal eller halvkolloidal grafitt Kg 598‐61 38013000 1988 ‐‐‐‐ Karbonholdige elektrodemasser og liknende masser til foring av ovner Kg 598‐61 38019000 1988 ‐‐‐‐ Karbonholdige pastaer, unnt til elektroder og foring av ovner Kg 598‐61 38021000 1988 ‐‐‐‐ Aktivkull Kg 598‐64 38029000 1988 ‐‐‐‐ Naturlige mineralske produkter, aktiverte, heru animalsk kull (også brukt) Kg 598‐65 38030001 1988 ‐‐‐‐ Tallolje, rå Kg 598‐11 38030009 1988 ‐‐‐‐ Tallolje, raffinert Kg 598‐11 38040000 1988 ‐‐‐‐ Avlut fra tremassefabrikasjon, også konsentrert/avsukret/kjemisk behandlet, heru ligninsulfonater, unnt rå/raff tallolje Kg 598‐12 38051000 1988 ‐‐‐‐ Balsam‐, tre‐, eller sulfatterpentinolje Kg 598‐13 38052000 1988 2006 Pine‐oil Kg 598‐13 38059000 1988 2006 Rå dipenten, rå paracymen, samt terpentinoljer utvunnet av bartrær, unnt "pine oil", balsam‐, tre‐ og sulfatterpentin Kg 598‐13 38059000 2007 ‐‐‐‐ Rå dipenten, rå paracymen, samt terpentinoljer utvunnet av bartrær, unnt balsam‐, tre‐ og sulfatterpentin Kg 598‐13 38061000 1988 1991 Kolofonium og harpikssyrer Kg 598‐14 38061000 1992 ‐‐‐‐ Kolofonium og harpikssyrer Kg 598‐14 38062000 1988 ‐‐‐‐ Salter fra kolofonium eller harpikssyrer Kg 598‐14 38063000 1988 ‐‐‐‐ Esterharpikser Kg 598‐14 38069000 1992 ‐‐‐‐ Harpiksessens, harpiksoljer; naturharpikser modifisert ved smelting Kg 598‐14 38069001 1988 1991 Harpikssyrer Kg 598‐14 38069009 1988 1991 Harpiksessens, harpiksoljer; naturharpikser modifisert ved smelting, ikke harpikssyrer Kg 598‐14 38070001 1988 ‐‐‐‐ Tretjære Kg 598‐18 38070002 1988 ‐‐‐‐ Talloljebek Kg 598‐18 38070009 1988 ‐‐‐‐ Tretjæreoljer, trekreosot, rå metanol, vegetabilsk bek, bryggeribek o.l. preparater på basis av kolofonium m.m.
|
wikipedia_download_nbo_Crunchyroll_432226
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.918
|
'''Crunchyroll''' er en amerikansk nettside og internasjonalt nettsamfunn fokusert rundt videostrømning av østasiatisk media, blant annet anime, manga, drama og musikk. Det ble grunnlagt i 2006 av en gruppe avgangselever fra University of California, Berkeley. Crunchyrolls nettside har over 20 millioner medlemmer. Crunchyroll er eid av Otter Media (som igjen eies av AT&T og The Chernin Group) og TV Tokyo. Crunchyroll-nettsiden har over 200 animeshow, over 200 asiatiske dramaer, i tillegg til 50 mangaer, selv om ikke alt innholdet er tilgjengelig verden over på grunn av lisensbegrensninger.
|
maalfrid_6046aa31fe6f2cda239225c650eb64670c924a3c_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.9
|
Dialogen med sentrale troppe- og politibidragsytende land skjer løpende i FN i New York, blant annet i FNs spesialkomité for fredsbevarende operasjoner (C34). Se også punkt 2.3.3. Kvinner, fred og sikkerhet tas også opp i bilaterale konsultasjoner. Det er viktig for Norge å søke allianser med land i sør for å få økt gjennomslagskraft. (tidsramme 2011–2013) Norge bidrar gjennom Training for Peace-programmet (TfP) til at kjønnsperspektivet er en del av opplæringen som gis til afrikanske politistyrker som skal delta i internasjonale fredsoperasjoner. Utreiseforberedende kurs for polititjenestefolk som blir arrangert av partnerorganisasjonene, er basert på opplæringsmoduler og materiale utarbeidet av FN. Kursene inneholder blant annet egne moduler om kvinner, fred og sikkerhet, FNs etiske retningslinjer og beskyttelse av barn. Politidirektoratet har en rådgivende rolle overfor aktørene når det gjelder opplæring av politi og har også opprettet et system for utveksling av afrikanske og nordiske instruktører til kurs. I 2012 har Norge finansiert to utreiseforberedende kurs i regi av Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). På det første kurset var syv av 46 politioffiserer som skulle utstasjoneres til FNs og Den afrikanske unions (AU) fredsbevarende operasjon i Darfur (UNAMID), kvinner. På det andre kurset var ti av 59 deltakere som skulle utstasjoneres til AUs fredsbevarende operasjon i Somalia (AMISOM), kvinner. KAIPTC jobber for å øke kvinneandelen i sine kurs og for å styrke vektleggingen av kvinner, fred og sikkerhet i kursene. Organisasjonene har blant annet en egen Gender Research Unit som nå utvikler et opplæringsprogram om seksualisert vold i konflikt for uniformert personell i AUs fredsstøtte- # operasjoner. Politidirektoratet støttet kjøreopplæringskurs ved KAIPTC for 100 kvinnelige politioffiserer som måtte ha kurset for å kunne delta i FN-operasjoner. Den østafrikanske beredskapsstyrken (EASF) gjennomførte i 2012 politiopplæringskurs for 118 politioffiserer, hvorav 37 prosent var kvinner. 33 prosent av EASFs instruktører er også kvinner, og det er minst én kvinnelig instruktør på hvert kurs. Alle opplæringsaktiviteter blir gjennomført med bistand fra en norsk politirådgiver. Norge finansierer i tillegg en kvinnelig politioberstløytnant fra Sudan i EASFs sekretariat i Nairobi. Til tross for at medlemslandene anmodes om 50 prosent kvinnelig deltakelse, rapporteres det fortsatt om utfordringer med å få påmeldt mange nok kvinner til kursene. Norge har videre støttet opplæring av sivilt politi til FN-operasjoner i Afrika gjennom Institute for Security Studies (ISS) i Sør-Afrika. I 2012 har 228 politioffiserer fått opplæring forut for utstasjonering. Av disse er 37 prosent kvinner. Dette er en økning fra 31 prosent i 2011.
|
maalfrid_4d61e108706a2991118e79cfe11831dc75070a5b_180
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.913
|
Roshan Hewapathirana, Department of Informatics, University of Oslo, Norway Open Innovation is the use of purposive inflow and outflow of knowledge to accelerate internal innovation and to expand the markets for external use of innovation. Open innovation is often conflated with open source methodologies those empower local knowledge. Health information systems are becoming an integral part of health reform agendas throughout the world. Due to technological and financial limitations, free and open source software is increasingly being considered for health information systems development. Although open source health information system contributes to local innovation, its generic design may demand further customization as required by specific business needs of health programmes. The customization and implementation of open source health information systems in developing country context demands the participation of various health sector and nonhealth sector stakeholders. In initial phases of implementations the governance of this organizational network is mostly informal and requires sensitive approach for it to evolve. This longitudinal case study was empirically positioned on three open source health information systems implementations in the Sri Lankan state health sector for four years duration. It tries to contribute to the open innovation discourse by analysing the network governance of the open source implementation networks in health information systems strengthening efforts.
|
maalfrid_1d9653f56e2c4a3f839f7427df31f18e442e261b_35
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.931
|
forgetful functor going the other way. We now go through the definitions of, and so that we can apply them. Write for the counit of. Note that given a-coalgebra with augmentation such that, we can decompose as, where Coker. We now describe. Let be a cocommutative component-coalgebra with augmentation ,. as the quotient of using the quotient map: given by and for. The following additional structure then makes an allowable-coalgebra. The counit is determined by sending zero dimensional nonzero elements in to. The coproduct on is determined by the coproduct of and the diagonal Cartan formula, that is, it is determined by the coalgebra structure on. The augmentation is determined by. The left-action is determined by quotient maps, and on the action is determined by. Then there is: Given an allowable-coalgebra with augmentation, define as an -algebra by: a basis for such that each basis element has a well defined dimension.
|
maalfrid_7858bda9de4765734cf98e951f7b065d15571695_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.568
|
Forskinga skal gjennom høg kunnskapsproduksjon bidra til å nå dei overordna landbruks- og matpolitiske måla – matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk, jf. Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- # og matpolitikken og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk er viktige bakteppe for landbruks- og matforskinga, og prioriteringane sektoren gjer på forskingsområdet. Klimaendringane påverkar dei biologiske produksjonssystema som landbruket er ein del av. I 2050 vil det truleg vere 9 mrd. menneske på jorda. FN sin organisasjon for mat og landbruk (FAO) legg til grunn at matproduksjonen må auke med 70 pst. innan då for å sikre mat til alle. I følgje Statistisk sentralbyrå (SSB) vil det i 2030 vere éin million fleire innbyggjarar i Noreg enn det er i dag. Regjeringa har i Meld. St. 9 (2011–2012) sett som mål at den landbaserte matproduksjonen skal auke i takt med etterspørselen frå den veksande befolkninga i Noreg. Befolkningsvekst og klimaendringar inneber store utfordringar, men også betydelege moglegheiter for sektoren. Kunnskap blir viktig for å møte utfordringane og realisere potensiala. Sektoren har eit godt utgangspunkt gjennom lange tradisjonar for samarbeid mellom styresmakter, næringsaktørar og kunnskapsmiljø om kunnskapsutvikling og forskings- og utviklingsarbeid. Samstundes er det viktig med eit omfattande samspel mellom landbruket og andre sektorar i arbeidet med å fremje forsking og innovasjon. Dette vil leggje grunnlaget for synergiar mellom landbruks- og matnæringane og andre næringar gjennom utveksling av kunnskap, teknologi og idear. Landbruks- og matdepartementet vil leggje vekt på god samordning av midlar til forsking frå statsbudsjettet og midlar frå Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt. Departementets løyvingar til forsking må også sjåast i samanheng med dei ulike innovasjonsverkemidla i sektoren, jf. nærare omtale under kat. 15.30. Landbruket rår over eit betydeleg ressursgrunnlag som gjev potensial for økonomisk vekst innanfor ei rekkje næringar og innanfor heile verdikjeda, frå primærleddet til forbrukarane. Framover blir det særleg viktig å utvikle kunnskap om biologiske samanhengar og sikre optimal bruk av dei omfattande biologiske ressursane i sektoren. Auka kunnskap om alt frå grunnleggjande agronomi til bruk av bioteknologi i sortsutvikling og avlsarbeid vil danne grunnlag for ein meir ressurseffektiv, berekraftig og lønnsam matproduksjon. Vidare vil ny kunnskap om alternativ utnytting av fornybare biologiske ressursar leggje til rette for ny næringsverksemd og framtidig vekst i primærnæringa. Landbruks- og matforskinga skal støtte opp under ein berekraftig bioøkonomi der dei biobaserte næringane og tilhøyrande industriar står sentralt. Innovasjon Noreg sin bioøkonomisatsing og deira bioraffineringsprogram vil også vere sentralt for å leggje til rette for næringsutvikling på dette området, jf. nærare omtale under kap. 1149. Etablering av kunnskapsklynger er eit viktig verkemiddel for kompetanse og kunnskapsutvikling. Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark utgjer, saman med miljøet på Ås, tre viktige miljø for landbruks- og matforsking i (i 1 000 kr) Kap. Nemning Rekneskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 Pst. endr. 13/14 1137 Forsking og innovasjon 409 514 425 898 448 104 5,2 Sum kategori 15.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19640207_36_32_1_MODSMD_ARTICLE131
|
newspaper_ocr
| 1,964 |
no
|
0.899
|
Ungdom fra Sarpsborg fengslet for 20 mudr. En eldre dame forteller til Halden Arbeiderblad at hun klokka halv tre i natt så en merkelig lysende gjenstand over himmelen. Hun løp av sted etter kikkerten, men det var umulig 5 oppdage noen detaljer. Gjenstanden var frynset i kantene og liknet nærmest på en manet. dømt til fengsel i ett ar og åtte måneder. Dommen omfattet og så en tidligere betinget dom av sagt av Sarpsborg Forhørsrett. Høyesterett anførte at lag mannsretten hadde kjent dom felte skyldig i et voldtektsfor søk, to grove tyverier, et tyveri, to brukstyverier av motorvogn samt motorvognkj øring i på virket tilstand og uten å ha gyldig førerkort. Sarpsborg For hørsrett hadde i februar 1963 dømt ham bl. a. for tre bruks tyverier av motorvogn og tre tyverier. ' Etter oppdagelsen av de straffbare handlinger han etterhånden hadde gjort seg skyldig i, ble Kan gjenta tte ganger satt i varetektsfengsel, men innlot seg igjen oa nye forbrytelser kort etter løslatelsen uten tanke på de straffbare handlinger som allerede var un der etterforskning. Uansett domfeltes unge alder fant høyesterett under disse omstendigheter at både gene ralpreventive og spesialpreven tive hensyn Ker utelukket an vendelse av betinget straff. Halden formannskap bevil get i går 500 kroner som dl drag til innsamlingen til for del for de etterlatte etter «Nysjø»-katastrofen.
|
maalfrid_7612e5ff6859d269bb57866df3da81c2adac937a_43
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.871
|
Dagens 14-15-åringer synes ikke å være særlig sky, selv om mødrene til hver tredje ungdom sier at han/hun noen ganger er ganske engstelig, mer enn sine jevnaldrende. Mødrene tegner et lignende bilde av ungdommens emosjonalitet. Figur 6 viser at knapt én av tre blir karakterisert ved høye eller middels emosjonalitetsskårer på noen av spørsmålene. Mødrenes beskrivelser av hvor emosjonelle og sky ungdommene er, er særlig interessant når vi sammenligner disse med beskrivelsene de ga av ungdommenes symptomer på angst og depresjon. Ikke overraskende finner vi klare sammenhenger mellom symptomer på angst og temperaments messig skyhet og emosjonalitet, mens symptomer på depresjon er nær knyttet til temperaments trekket emosjonalitet. Mødre flest synes at deres 14-15-åring har god utholdenhet. Tre av fire ungdommer fullfører oppgaver de har begynt med før de begynner på noe nytt, og halvparten gir sjelden opp selv om han/hun arbeider med en vanskelig oppgave. Likevel beskrives vel 10 prosent som lite utholdende. Bildet blir mer blandet når vi ser på mødrenes beskrivelser av ungdommenes fleksibilitet. Figur 7 viser at to av tre ungdommer sier fra med én gang når de ikke er fornøyde, mens vel halvparten av mødrene forteller at det ikke alltid skal mye til for å gjøre deres ungdom sint. Mens 13 prosent av ungdommene regnes for å være temmelig temperamentsfulle og hissige, er det ytterligere 20 prosent som er slik noen ganger. Også her synes beskrivelsene å stemme godt med vanlige oppfatninger av typiske trekk ved ungdom. Emosjonalitet – Mødrenes beskrivelse – prosent. 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stemmer godt Både/og Stemmer dårlig Blir ofte lei seg Blir ofte frustrert Vanlige hendelser plager og bekymrer han/henne Blir lett følelsesmessig opprørt Emosjonalitet 57 29 14 80 17 3 62 31 7 71 25 5 Stemmer godt Både/og Stemmer dårlig 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Stemmer godt Både/og Stemmer dårlig Sier fra med en gang når han/hun ikke fornøyd Han/hun regnes for å være temperamentsfull og hissig Det er mange ting som irriterer ham/henne Det skal lite til for å gjøre ham/henne sint 26 45 29 57 32 11 68 20 13 6 30 64 Fleksibilitet Stemmer godt Både/og Stemmer dårlig Fleksibilitet – Mødrenes beskrivelse – prosent.
|
maalfrid_1862a6d884d014a568388152a8c51c230361b312_49
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
nn
|
0.542
|
På landsbasis var 80 prosent av dreneringstilskotet knytt til eige areal og 20 prosent til leigd areal. Dette er den same fordelinga som åra før. I 2017 utgjorde leigejord 45 prosent av det totale jordbruksarealet i drift. Dette kan tyde på at leigejorda ikkje vert stelt like bra som eiga jord. Det blei gitt tilskot til 38 400 dekar systematisk grøfting, 6 100 dekar profilering og 1 000 dekar omgraving i 2018. Det var mest systematisk grøfting i Akershus, mest profilering i Nordland og mest omgraving i Møre og Romsdal. I tillegg blei det gitt tilskot til 255 000 meter avskjeringsgrøfting og 468 000 meter anna (usystematisk) grøfting. Det var mest avskjeringsgrøfting i Trøndelag og mest usystematisk grøfting i Rogaland.
|
maalfrid_29744bdd60886abc12dcaf5b35804ce80500055a_47
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
en
|
0.948
|
Scandinavian ice sheet follows approximately the overall variations in the ice volume on Greenland and the regional as well as the global ice volumes during the LGM interval, then the ice volumes during LGM 1 was roughly the same as during LGM 2 and, consequently, the ice in the west was probably thickest during LGM 1. Erratic boulders occurring in terrain with older landforms, such as autochthonous block fields or pre-Late Weichselian deglacial formations are observed by many geologists, including the present authors both in the northern, central and southern parts of Norway. This indicates ice cover and glacial transportation to these fields, but the age of the associated glaciations are in most cases not known. This may soon be changed, because several successful attempts at exposure dating of such boulders have recently been performed in similar settings both in Norway and other places (e.g., Sweden, Canada), and some of these have given late-glacial or early Holocene ages, which indicate a Late Weichselian age for the ice cover and transportation (e.g., Dahl and Linge 2006, Stroeven et al. 2006, Davis et al. 2006). Regional geological mapping indicates total glacial cover for the inland of Nordland and Troms in North Norway, where block fields occur even below the elevation of the Younger Dryas ice surface (Bargel 2003, Sveian et al. 2005). Cold-based ice must also have covered block fields at the Varanger Peninsula in Finnmark, since moraine mounds and glaciofluvial (meltwater) lateral channels are recorded in the block fields, but the age of these mounds and channels, and therefore also the ice cover, is not known (Sollid et al. 1973, Fjellanger et al. 2006). Drumlins, and less common flutings, and striations in very few cases (all representing a sliding warm-based ice), are also recorded within some of the low-lying block fields in Finnmark (Svensson 1967, Malmström and Palmér 1984, Olsen et al. 1996b). This indicates a slightly allochthonous character (glacial input) of parts of these block fields. Lateral moraines, c. 550 m a.s.l. in the Gullesfjord area (on Hinnøya) and at Grytøya and Senja in Troms, that are older than the D Substage and also probably older than the Flesen event (Figure 11) (Vorren and Plassen 2002, Sveian 2004), are supposed to correlate with the LGM, which ended on Andøya and at the shelf edge further north. The ice-surface gradient resulting from this correlation is c. 6–9 m km, and assuming a similar gradient (c. 10 m km in the fjord region and slightly less) further inland several possible LGM nunatak areas are recog nised (Figure 18), both in high-relief alpine landscapes in fjord areas like Lyngen, but also in some (more) moderate-relief areas along the coast. The vertical dimensions and timing of the LGM of the Fenno scandian ice sheet in the region northern Andøya to Skånland in northern Norway have been evaluated by Nesje et al. (2007) based on mapping of block fields, weathering boundaries, marginal moraines, and surface exposure dating based on in situ cosmogenic Be. They concluded that the LGM ice sheet did not cover the northern tip of Andøya and the adjacent mountain plateaux. Since Nesje et al. (2007) considered the LGM ice thickness only for the period after the significant ice-margin retreat during the Andøya–Trofors interstadial at 22.5–24 ka, their conclusion is valid only for the LGM 2 and not valid for the entire LGM interval, and cold-based ice may well have covered the block fields and the mountain plateaux during LGM 1. In the area around the present glacier Svartisen in the fjord region of Nordland, North Norway, cosmogenic exposure dating of bedrock (Linge et al. 2007) indicate no erosion during the last glaciation in areas with block fields almost at the same Figure 16. The distribution of summits, with and without block fields are plotted in a NW–SE cross section across inner Nordfjord (see Figure 15). The altitude of the Younger Dryas moraines is also shown. Modified from Mangerud (2004), updated from Brook et al. (1996). The lower boundary of the blockfields is originally assumed to represent the LGM limit, but the present authors assume that the LGM ice sheet may have covered most or all the block fields during LGM 1 (c. 26–27 cal ka, i.e., 22–23 C ka) with cold-based ice.
|
maalfrid_f3ce0a41e0ed449c6669acf0042900642b22ad17_3
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.123
|
5.1 Kategorier: ...................................................................................................... 28 5.2 Beskrivelse av kategoriene: ............................................................................ 29 5.2.1 Ideologi ..................................................................................................... 29 5.2.2 Honnørord ................................................................................................ 30 5.2.3 Juridisk ..................................................................................................... 31 5.2.4. Betingelser for inkludering ...................................................................... 32 5.2.5 Tilrettelegging ........................................................................................... 35 5.2.6 Resultater ................................................................................................. 37 5.2.7 Opplevelse................................................................................................ 37 5.3 Hva legger de ulike gruppene i begrepet inkludering? .................................... 39 6. DRØFTING ........................................................................................................... 40 6.1 Ideologi ........................................................................................................... 40 6.1.1 Likeverd, fellesskap og tilpasning ............................................................. 41 6. 2. Honnørord ..................................................................................................... 41 6.3 Juridisk ............................................................................................................ 42 6.4 Betingelser for inkludering ............................................................................... 43 6.4.1 Egenskaper ved undervisningen/læreren ................................................. 43 6.4.2 Samarbeid /informasjon ............................................................................ 44 6.4.3 Ressurser ................................................................................................. 45 6.4.4 Holdninger ................................................................................................ 46 6.5 Tilrettelegging.................................................................................................. 47 6.5.1 Didaktisk/metodisk .................................................................................... 47 6.5.2 Organisering ............................................................................................. 48 6.5.3 Bruke adekvate hjelpemidler .................................................................... 49 6.5.4 Kommunikasjon/samhandling ................................................................... 49 6.6 Resultater ........................................................................................................ 50 6.7 Opplevelse ...................................................................................................... 50 6.8 Oppsummering og videre arbeid med inkludering i skolen .............................. 51 7. HYPOTESER FOR VIDERE UNDERSØKELSE .................................................. 53 REFERANSER ......................................................................................................... 54 VEDLEGG .............................................................................................................
|
maalfrid_bdc5c546635353630149ca8a996be4d44f7ed4b7_191
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.673
|
20.06.2017 kl. 8:00 – 09: 17/01808-3 Utlysing av to midlertidige stillinger som stipendiat, st. nr. 17/01908-2 Utlysning av åremålsstilling som prodekan for forskning og utvikling, st.nr. 30074005 - FLU - Bodø, Ny behandling - # Unntatt etter offentlighetsloven Offl §13 jfr Fvl §13.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.