id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_3c32d7732e7f8efd456f275fa68d8c26955c16f9_17
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.905
|
Land Restitution in Transnational Justice as an individual act of redress', we must be aware of other practices where collective rights over land and property are exercised, such as in indigenous communities, peasant societies and/or ethnic minorities. Although not necessarily unattractive for individual landholders, the protection of individual rights may be contrary to the collective rights of communities. This said, one must not take for granted that all forms of traditional or customary law practices regarding confl ict resolution on land tenure disputes are respectful of property rights and rights of possession; in fact, the opposite might by the case. While restitution is still considered a preferred form of remedy for victims of arbitrary displacement, there are cases where the return and restitution to the land of origin of victims will not be possible, that is, when the loss of land and property cannot be reversed. These may be the case of land and property used for infrastructural or industrial development, or in ways incompatible with a reversal of the situation, such as mining projects or dams. A restitution program ought therefore to explore alternative forms of remedy such as individual or collective relocation into new areas or property; monetary compensation for the actual value of the property lost; or amnesties over property claims valid for specifi c time periods and places. Principle 21 of the Pinheiro Principles indicates that compensation is 'only to be used when the remedy of restitution is not factually possible', preferred by the victims instead of restitution, or in combination with restitution. Alternatives to restitution are likely to be a highly contested issue. It is therefore important to consider the processes and mechanisms leading to the choice of options and identifi cation of victim-benefi ciaries eligible for alternative measures. According to Buyse, compensation benefi ts were not fully considered as a viable 40 Williams (n 6) 11. 41 This was the case with the formalization process in post-confl ict Peru, initiated in the late 1990s, where the large majority of peasant communities with collective rights to land opted for individual titling. See H Wiig and D O Fuentes, 'Closing the Gender Land gap: The Effects of Land-Titling for Women in Peru' (2009) Norwegian Institute for Urban and Regional Research Working Paper 2009:120 <http://iloapp.nibrinternational.no/blog/perulandgender?ShowFile&doc =1260791102.pdf> accessed 22 September 2010. 42 This is well substantiated in a recent study from post-confl ict Liberia, where the existence of alternative systems of confl ict resolution reduce security of tenure and foster conditions for continuous land encroachment. See A Corriveau-Bourque, 'Confusions and Palava: The Logic of Land Encroachment in Lofa Country, Liberia' (2010) Norwegian Refugee Council Report <http:// www.nrc.no/?did=9481900>.
|
maalfrid_6dbf32a13fdb60d2771e21c47de740fecbc51f86_34
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.928
|
▪ In ClassAr, a number of additional values are attested for and related items. Those that with all likelihood depend on [v1] 'tooth; to sharpen' are: 'spearhead, iron head, to pierce with a spear'. ▪ 'ploughshare, iron thing with which the ground is ploughed up'. ▪ , vb. I, 'to tend well, pasture, render fat (camels, cattle); to send to the pasturage, make run quickly' (from in the fig. meaning of '[portion of] herbage upon which camels pasture', i.e. which they can "polish, smoothen, make even" with their teeth?). ▪ , vb. I, 'to throw down on the face' (dependence on 'tooth' is more evident in the corresponding vb. III, as in 'he [the stallion-camel] bit the she-camel with the fore-part of the mouth'). ▪ , vb. I, 'to form, fashion, shape, make long; to plaster (pottery with clay)' (extended meaning, based on 'to sharpen, whet', hence 'to give a form, shape'; cf. also , vb. II, 'to polish, make smooth, make beautiful'). ▪ '(handsome long) face' (explained in ClassAr dictionaries as 'the polished, smoothened one', a face that looks as if it was beautifully polished). – For more values and the whole picture, cf. disambiguation entry → SNː (SNN). ▪ The explanation, put forward by ClassAr lexicographers (see above, section CONCISE), of [v2] 'age' as depending on [v1] 'tooth' because the length of the teeth indicates the age does not sound very convincing. Compared to this etymology, the idea, quoted in Nişanyan's , of 'custom, habit' going back to the Arab tribes' custom/habit of sharpening young boys' teeth at a certain age, looks as if there could be some truth to it. If so, it can serve as a semantic link not only between 'custom, habit' and 'tooth', but also between 'age' and 'tooth'. – Further research needed. ▪ Kogan 2015: 316 rejects a relation, as suggested by Tropper 2000, between Ar 'to grow old, old age' and Ug 'to be(come) old, wear out', /yaṯanu/ 'old, rancid', Hbr 'to grow old,' 'old' (< protCan *'to wear out, grow old'), »albeit semantically attractive«, because of »irregular phonological correspondence«. ▪ The value given as 'coarse flower, seconds' by Wehr/Cowan 1979 is said to mean 'bran' in Badawi/Hinds 1986 and listed as a completely separate item, distinguished from all other values ('tooth', 'age', 'custom, habit; sunna'). It is not clear whether it belongs to the notion of '(advanced) age' (coarse flower = old flower?; cf. also 'bran bread (prescribed for diabetics)':
|
maalfrid_da166cfb5ddb8b684c4bcbf26389d1cb60ebccf0_26
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.827
|
Som merking av vinterruter brukes kvisting. Den er særlig viktig før de store utfartene i vinter- og påskeferien. Det brukes kvist av lauvtrevirke i lengde 1,5 – 2,5 m. Det må brukes lang kvist i kupert terreng for å unngå nedføyking. Kvisten bør hogges sommeren før den skal brukes, slik at den er tørr og lett uten å være sprø. Den skal ikke være en enkelt stokk, men må ha noen forgreninger i toppen. Den må ikke være så myk at den legger seg ned når snøen driver. Kvisting skjer som regel fra scooter. Når løypa legges, må den som kvister ta hensyn til at det er skiløpere som skal bruke løypa. avstanden mellom kvistene må ikke være mer enn ca. 30 m. I svinger og nær skavler må den være mindre. Der hytter ligger over tregrensen, må kvistingen gå fra dør til dør. I tillegg til kvistingen må det skiltes der kvistingen starter og i alle stideler/ løypekryss. Skiltene bør festes på staker. Permanent vinterstaking over tregrensen er et naturinngrep som ikke bør brukes. Et unntak er ruter på norsk side av riksgrensen, som går direkte over i det statlige, svenske ledsystemet. På disse rutene kan det av sikkerhetsgrunner være aktuelt å stake frem til nærmeste norske turisthytte. Traseen for fastmerking bør legges mest mulig naturvennlig. Lengden på stakene må tilpasses snødybden. avstanden mellom stakene bør være 30 – 40 m, og tilpasses terrengforholdene. Det må gis nøyaktig informasjon om kvistede ruter. Den som kvister må selv sette opp oppslag med nøyaktig kart over den kvistede ruten, eller sørge for at andre gjør dette. Det må informeres om i hvilket tidsrom rutene er kvistet. Informasjonen skal også gis til den organisasjonen (sentralt og lokalt) som har ansvaret for merkingen. Dersom merkingen ikke kan utføres til fastsatt tid, må vedkommende sekretariat og hyttene langs ruten varsles omgående. Turruter/løyper for vinterbruk på ski er enten store hovedløyper, scooterpreparerte løyper eller upreparerte løyper. Selv om mange turistforeninger og turlag har store skogstrekninger innenfor sitt område, er det bare et lite fåtall som rydder og merker slike turruter/løyper i skog. I byskogene og skogområder rundt tettsteder, turist- og skisentra er det som regel andre (kommuner, idrettslag, turistbedrifter og lignende), som rydder og merker skiløyper, med sin egen standard for merking og skilting, for hovedløyper ofte også med omfattende terrengarbeid sommerstid. Preparering av hovedløypene foretas med store løypemaskiner med sporsettere, i andre løyper brukes snøscooter med eller uten sporsettere. (Norges Skiforbund og Skiforeningen kan her gi informasjon.) Det som eventuelt er aktuelt for turistforeninger og turlag, er enklere turruter/løyper, enten scooterpreparerte løyper eller upreparerte løyper. Scooterpreparerte løyper/ruter prepareres med å kjøre dem opp med scooter, ev. med sporsetter, eller en gang imellom ved å markere og tråkke sporet med å kjøre det opp med snøscooter. Det enkleste er å ikke preparere løypene, slik at turgåerne selv må gå opp løypa. For å fastlegge traseen for en skiløype, må den gås opp på ski. Dette for å tilpasse den både til terrenget, vegetasjonen og snøforholdene. Uansett om en løype er preparert eller ikke, må den merkes. både ryddingen og merkingen må gås over så ofte som nødvendig, ofte blir dette minst hvert 3. år. Dette også for å fange opp endringer etter hugst, veibygging, hyttebygging, løypeutvidelser og lignende. Merkingen må gås over og eventuelt også suppleres innen sesongstart. Det merkes på trær, på samme måte og med de samme merketypene som for sommerrutene. Dersom ikke andre tradisjoner er nedfelt, merkes også vinterrutene gjennom skog med blå farge. Det brukes utendørs olje/alkydmaling, kode 10.40 b. Merkene settes 1,8 – 2 m over bakken, eller høyere der snødybden tilsier det.
|
maalfrid_bad01012efe4ccfaa1d715276e471e845026624a_6
|
maalfrid_politiet
| 2,021 |
no
|
0.885
|
Figur 3.3 viser fordelingen av driftsutgiftene i etaten fordelt på 5 utgiftsgrupper i 2014. Den største gruppen er personell som utgjør nesten tre fjerdedeler av de totale drifts utgiftene. Videre utgjør materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA) henholdsvis 12 prosent og 10 prosent. Den fjerde største gruppen er tjenester som stod for 5 prosent av de totale driftsutgiftene i 2014. I hver av de 5 utgiftsgruppene er det 12 underposter som står for mesteparten av utgiftene. Under personell står lønn og arbeidsgiveravgift for 94 prosent av de totale utgiftene. Andelen som går til husleie av EBAutgiftene er på 80 prosent. Utgiftene til IKT, som blir drøftet videre i kapittel 5.4, er en stor underpost både for materiell og tjenester. Det er særlig særorganene som står for disse IKTutgiftene. For politi distriktene er det transportkostnader, inkludert bil, som er den store materielle utgiften. Utgifter til tjenester i politidistriktene brukes primært på tolke og legetjenester. En mer detaljert gjennomgang av disse underpostene gis i kapittel 5. I 2014 var de totale regnskapsførte utgiftene i politi og lensmannsetaten 14,4 mrd. kroner, en økning på 7 prosent fra 2013 og på 73 prosent fra 2005. Figur 3.1 viser de totale regnskapsførte utgiftene i politi og lensmannsetaten fra 2005 til 2014. Som det fremgår av figuren er det en svært liten andel av de samlede utgiftene som ikke er definert som driftsutgifter. Spesielle driftsutgifter er utgifter knyttet til asylsaker og andre utlendingssaker. Føringene på denne posten tilhører nesten utelukkende Politiets utlendingsenhet. Som det frem går av figuren har utgiftene til dette økt de senere år. Denne postens andel av de totale utgiftene har hatt en svak økning i løpet av perioden, fra 1,4 prosent i 2009 til 1,9 prosent i 2014. Det er driftsutgifter som brukes videre i analysen. Målt i 2014kroner har driftsutgiftene i politi og lensmanns etaten økt fra 9,7 mrd. kroner i 2005 til 14 mrd. kroner i 2014, en økning på 44 prosent, se figur 3.2. Politidistrik tene har i løpet av perioden hatt en realvekst i driftsutgifter på 35 prosent, mens særorganene i samme periode har hatt en realvekst på hele 82 prosent. Oversikten viser at hoved delen av utgiftene brukes i politidistriktene, men særorganenes andel har økt fra 19 prosent i 2005 til 25 prosent i 2014. Dersom de spesielle driftsutgiftene også medregnes, som i all hovedsak er ført på Politiets utlendingsenhet, vil dette for sterke økningen i særorganenes andel av de totale utgiftene i etaten.
|
maalfrid_d225a7bd36a88bc9d71fb3de9201ad8c4b468da2_16
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
en
|
0.595
|
Experience: 80 year slag cement >50 y 70% slag Cs same as Portland DCl lower, n(time)
|
maalfrid_185825d535a9de82ace2e3bb328286f5bc106869_50
|
maalfrid_politiet
| 2,021 |
no
|
0.771
|
registrert 4 008 unike personer (86 prosent menn) som hadde en gjennomsnittsalder ved gjerningstidspunktet på 34 år. Det er per andre tertial 2018 registrert 5 183 forhold med fornærmede (som har fødselsnummer), hvorav 4 927 unike personer med en gjennomsnittsalder på 36 år. 56 prosent er menn. I forbindelse med innføring av den nye straffeloven er det opprettet nye koder under trusler og det er nå særskilte koder for særlig utsatte yrkesgrupper, herunder helsepersonell, transportarbeider, og personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. Per andre tertial 2018 var det registrert 524 anmeldelser vedrørende trusler mot politi, 132 trusler mot helsepersonell, 379 trusler mot annen offentlig tjenestemann, 16 trusler mot transportarbeider og 9 trusler mot personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. Det påpekes at enkelte trusler som var rettet mot ovennevnte yrkesgrupper kan ha blitt registrert med en annen statistikk-kode. Tallene i dette avsnittet er også med i kategorien under; grupper med særskilt vern. Enkelte grupper har et særskilt vern mot vold og trusler, jf. straffeloven §§ 155 og 286. I tillegg er det straffbart å hindre eller forulempe en offentlig tjenestemann i forbindelse med vedkommendes tjenesteutførelse, jf. straffeloven § 156. Straffeloven §§ 155 og 156 verner personer som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling, som eksempelvis saksbehandlere i statlig og kommunal sektor, politi, ansatte i fengselsvesenet, dommere og oppsynspersonell. Helsepersonell, transportarbeidere og lærere er gitt et særskilt vern mot vold utøvet for å påvirke deres yrkesutøvelse i straffeloven § 286. Hvilke statistikkgrupper som inngår i denne kategorien er angitt i vedlegg 2. Siden disse statistikkgruppene innbefatter både grupper fra kriminalitetstype vold og kriminalitetstype annen er ikke andel av kriminalitetstype oppgitt i tabell 7.27. Tabell 7.26 Grupper med særskilt vern, per 2. tertial 2014-18**
|
friheten_null_null_19601102_20_255_1_MODSMD_ARTICLE70
|
newspaper_ocr
| 1,960 |
no
|
0.514
|
Den amerikanske marine vil foreta de første pøvene med atomraketter av typen Polaris a-2 i november, opplyser det amerikanske forsvarsdeparte ment. Raketten blir skutt ut under vann. Den første Polaris raketten «a-1» gikk 1920 kilo meter, mens den nye ventes å ville gå 2400 kilometer. Det er planlagt en tredje polaris-rakett «a-3« som skal gå 4000 kilometer.
|
maalfrid_4219d04892a11bd14cf57f737ccdc2a38201ba75_131
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.733
|
om at mottakende virksomhets intern kontroll system fungerer og sikrer den registrertes personvern i tilstrekkelig grad. Faren for at samfunns hensynet svekkes ved horisontalt samarbeid kan møtes med ulike strategier. En strategi, som kan være aktuell der grunnlaget for tillit mellom de samhandlende virksomhetene er relativt lavt, er eksterne tredjeparts sertifi seringsordninger. Metodisk sett vil dette ligne et eksternt statlig tilsyn, sertifi sering av virksomhet er som regel basert på en systemrevisjon med virksomhetens egne kontrollprosesser. En viktig forskjell er at en positiv bekreftelse kan skaffes, henges opp på veggen, eller forevises samarbeidsparter. Med statlig tilsyn vil det være vanskelig å få en periodisk oppdatert bekreftelse på at samfunns hensynet ivaretas. Fravær av pålegg og kritiske merknader har begrenset verdi som dokumentasjon av etterlevelse. En annen strategi for å hindre at horisontalt samarbeid svekker samfunnshensynet er å utforme reguleringen mer detaljert. Større detaljnivå har som kostnad at virksom hetenes handlingsrom innskrenkes. En beslektet strategi er at virksomhetene innen en bransje kan velge en selvpålagt reduksjon av fl eksibiliteten gjennom tekniske standarder eller bransje normer, der de forplikter seg til felles standarder for aksept av risiko. Et eksempel på dette er bransjenormen for informasjonssikkerhet for alle virksomheter som vil kobler seg til Norsk helsenett. En tredje strategi, som ville være å bevege seg noe mer bort fra idealtypen risikobasert intern kontroll, er å legge om reguleringen slik at den baseres på virksomhets eksterne risiko vurderinger. Også denne strategien reduserer innslaget av selvregulering. 297 Personopplysnings forskriften § 2-15, pålegger riktignok at det foreligger avtale om sikkerhets tiltakene med de aktørene som er involvert i den elektroniske kommunikasjonen av opplysning ene. Bestemmelsen i første ledd: «Den behandlings ansvarlige skal bare overføre personopplys ninger elektronisk til den som tilfredsstiller kravene i forskriften her», sikrer strengt tatt bare at mottakende virksomhet skal ha gjennomført tilsvarende intern kontrollprosesser, den gir ingen garanti for at beslutninger om mål, aksept av risiko eller risikoreduserende tiltak faktisk gir et harmonisert sikkerhets nivå som resultat. 298 Sikkerhetsnormen. En fyldigere presentasjon av denne normen følger nedenfor i kapittel 6.2.4.2. Det felles, harmoniserte nivået for akseptabel risiko er likevel ikke mer detaljert enn at det fremdeles overlater betydelig operasjonalisering og fastlegging av risikoreduserende tiltak til den enkelte virksomhet. 299 Dette ville være beslektet med utviklingen innenfor hensynet samfunnssikkerhet, og innebære en omlegging til en annen og mindre autonom variant av internkontrollprinsippet, jf. trendene beskrevet i kapitlene 4.2.3 og 4.2.4. Antakelig innebærer dette en større omlegging av reguleringen enn de øvrige strategiene.
|
maalfrid_24af7533796a06151c45572a6d9093111ca7eefc_15
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.793
|
Det skal skrives fem refleksjonsnotater, hver knyttet til ulike øvelser o.l. I tillegg skal det være et oppsummeringsnotat med en overordnet konklusjon over hva du har lært. Refleksjonsnotatene skal være et redskap for å bidra til ytterligere læring og refleksjon rundt det som gjøres i klassen. Du skal bruke egne erfaringer og trekke ut de viktigste læringspoengene. Dette skal også kobles til relevant teori. Hvert notat skal være på cirka 900 ord. Selve oppsummeringsnotatet kan være på ca 500 ord. Innholdet mer skjematisk kan stilles opp på følgende måte: Hva ble resultatet? (helt kort) Hvilken læring kan trekkes ut av øvelsen? Hvorfor ble resultatet som det ble? Hva kunne du gjort annerledes? Hva gjorde du bra? Hvordan var konfliktnivået i starten? Hvordan var konfliktnivået mot slutten? Hvordan var startfasen/motparten/samspillet/klima/mekleren osv.? Hva sier teorien om de forskjellige læringspoenger? Punktene over er kun ment som en hjelp til notatene. Inkluder det som dere finner hensiktsmessig. (For notatet om etikk, jf. nedenfor, vil selvsagt ikke alle spørsmålene passe.) Det viktigste er å fokusere på det sentrale i øvelsene og det som dere har lært. Endelig skal det også være en oppsummering der dere drøfter hva som overordnet har vært den viktigste læringen for dere. For å få godkjent skal teori fra kurset (muntlig undervisning, lærebok og kompendium) være relatert til de ulike læringspoenger. Det skal skrives følgende refleksjonsnotater: 1), mandag 22.09. Fokuser særlig på Role Reversal Exercise og øvelsene knyttet til analyse av konflikt og konflikteskalering. 3) (begge delene av øvelsen) 4) (de etiske dilemmaene, etikkdiskusjon knyttet til oil prizing-øvelsen, samt etiske problemstillinger knyttet til rettsmekling) 5)(både første del – diskusjon av juridisk riktig løsning og selve meklingsrollespillet). Endelig innlevering er 31. oktober 2008 kl. 14.00 på Kark. Det anbefales imidlertid sterkt å notere ned de viktigste erfaringer umiddelbart etter øvelsen. Lykke til!
|
maalfrid_739d8684a95c3b36080a52af79df5a72151db216_49
|
maalfrid_miljopakken
| 2,021 |
no
|
0.808
|
Vurderingene gir en entydig konklusjon om at en tofeltsløsning med høyresvingefelt er den løsningen som gir best måloppnåelse. Løsningen gir god framkommeligheten. Det vil imidlertid være behov for å analysere nærmere lengden på høyresvingefeltet for å kunne redusere vegarealet uten å redusere bussfremkommeligheten. Alternativet har også potensial til ytterligere nedbygging og byromsutvikling når eller dersom, biltrafikken sluses til andre gater eller av andre årsaker reduseres. En fornying av dagens trefeltsløsning og tofeltsløsning gir ikke nødvendig måloppnåelse og anbefales derfor ikke. Viktige mål som gode forhold for gående, Kongens gate som paradegate og tilrettelegging for et urbant og attraktivt bo- og bymiljø oppnås ikke med en trefeltsløsning.
|
maalfrid_0eebbf4901f3e02df05ed3288d6aa939f06651d4_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.8
|
Eidsberg, Østfold og Statsbudsjett 2018 Vi bor i verdens beste land (kilde: FN) og Norges beste fylke (kilde: oss selv) Eidsberg er på offensiven, skal bygge «Mysen som Østlandets mest attraktive småby» og vi skal bygge ny kommune i Indre Østfold Fornøyde innbyggere (fått egen Mysenlov), grei økonomi, med store levekårsutfordringer og 79,5 % av landsnitt i skatteinntekter Likevel greit overskudd de siste årene (og stor andel gjelda på selvkost – etter store VA-utbygginger)
|
maalfrid_accf1fcc59c30c6b2bcc8aee900c216bb813e9d7_47
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
de
|
0.965
|
. SA EE?As.''
|
hardanger_null_null_19551229_43_102_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,955 |
nn
|
0.543
|
i Ullensvang- prestegjeld til Det , Norske Misjonsselskap. Ullensvang kyrkja joledag kr. 415, Kinsarvik kyrkja joledag kr. 463, Utne kyrkja andre dag jol kr. 184. Tilsaman kr. 1062. Takk til alle som gav. Peng ane er. levert kasseraren i sokne rådet til vidaresending. Soknepresten. '
|
maalfrid_c2f4921ecb481da0f19eec38b55310df6a0195b0_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.852
|
11 2004–2005 Merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004 – Saker vedrørende økonomistyring og riks revisjonsoppfølging. – De totale reiseutgiftene i Forsvaret anses for høye. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal lage nye retningslinjer for reisevirk somheten i Forsvaret. Hensikten vil være å iverksette tiltak for å redusere reiseutgiftene. I tillegg er alle enheter underlagt forsvarssjefen pålagt å redusere reiseutgiftene til et mini mum. Departementet vil i sin etatsstyring følge opp dette temaet spesielt. – På bakgrunn av revidert Reglement for økono mistyring i staten er Forsvarsdepartementets retningslinjer til etatene vedrørende etatssty ring og departementets økonomiinstruks til etatene revidert. Disse retningslinjene gjelder for alle departementets underliggende etater, herunder Forsvarets militære organisasjon, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Forsvars staben ga 30. desember 2004 ut nye oppdaterte retningslinjer for økonomiforvaltning for For svarets militære organisasjon. Målgruppen for retningslinjene er budsjett- og resultatansvar lige sjefer, samt alle ansatte som har en rolle innenfor økonomiforvaltning i Forsvarets mili tære organisasjon. Forsvarsdepartementets nye økonomiinstruks til etatene trådte i kraft 11. mars 2005. Målgruppen er etatssjefene. Forsvarstaben vil utgi rettelser og tillegg til etatens retningslinjer for økonomiforvaltning basert på disse. En oppdatering planlegges i løpet av 2005. Departementets nye retningslin jer for etatsstyring ble oversendt underlagte etater 9. mars 2005. Formålet med retningslin jene for etatsstyring er dels å beskrive styrings dialogen mellom departementet og underlig gende etater, dels å beskrive etatenes roller og ansvar i gjennomføringen av styringsdialogen. – Forsvarsdepartementet har gjennomgått og oppdatert Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF). Regelverket ble iversatt 1. september 2004, og målgruppen er alt personell i Forsva ret som jobber med anskaffelser. – Gjennom et eget prosjekt i regi av Program Golf, er det i løpet av 2004 lagt til rette for fire nye integrerte plan- og styringsprosesser. Pro sessene omfatter rullerende 4 års planlegging, årlig planlegging, oppdragsplanlegging, samt mål- og resultatoppfølging. For 2005 har depar tementet utarbeidet en samlet strategisk virk somhetsplan for forsvarssektoren. Hensikten er å klargjøre og legge til rette for helhetlig og enhetlig styring av den samlede virksomheten i forsvarssektoren. – Ny økonomisjef i Forsvarets militære organisa sjon ble utnevnt 21. januar 2005 i en nyoppret tet stilling i Forsvarsstaben. Det vil etter drøf tinger med personellorganisasjonene bli eta blert en egen personell-, økonomiog styringsstab i Forsvarsstaben medio 2005. Inntil denne er på plass vil sjef personell og drift være fungerende økonomisjef. Økonomisjefen vil rapportere direkte til sjef Forsvarstab. Per sonell-, økonomi-, og styringsstaben skal blant annet ivareta det overordnede ansvaret i For svarets militære organisasjon med hensyn til regnskapsrapportering og regnskapsoppføl ging, samt personell og organisasjonsfor valt ning. Dette vil i sum gi bedre økonomistyring i Forsvarets militære organisasjon, herunder økt forutsigbarhet i personell- og økonomifor valtningen og bedre prognoser for regnskaps forbruket. – Det ble i januar 2005 utarbeidet en egen sty ringsportal på Forsvarets intranett. Dette er en nettside med lenker som gir alle som er invol vert i virksomhetsstyring, en enkel tilgang til aktuelle systemer og relevant informasjon, herunder tilgang til kontoplan, virksomhetsplan og iverksettingsbrev, samt verktøy for planleg ging og oppfølging. Den primære målgruppen er linjeledere innenfor virksomhetsstyring, sje fer for driftsenhetene i Forsvaret og underlagte sjefer med budsjett- og resultatansvar samt konsern- og virksomhetskontrollere. I tillegg er attestanter og anvisere samt personal- og organisasjonsmedarbeidere viktige målgrup per. Hensikten er å bedre informasjonstilgan gen og dermed prognosegrunnlaget for alt berørt personell. – Det er iverksatt endrede rutiner knyttet til vur dering og dokumentasjon av forvaltningskom petanse og evne til økonomistyring for perso nell i Forsvaret. Evne til økonomistyring vil heretter få innvirkning på videre karriere i For svaret. Skjema for tjenesteuttalelse vil tilpas ses, slik at forvaltningskompetanse og evne til økonomistyring fremgår.
|
wikipedia_download_nbo_Phung Hang_134296
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.957
|
'''Phùng Ngọc Hang''' (født 12. november 1981 på Hamar sykehus, oppvokst i Brumunddal) er en norsk-vietnamesisk musikkartist, kjent som sanger i gruppen Cape. Hun har senere vært soloartist under artistnavnet '''Phùng'''. Hun har vært programleder i spørrelekprogrammet Superkviss i TV-kanalen NRK Super. I 2001 var Hang med i TV3-serien ''Popstars'' som en del av en kvintett. De dannet gruppen Cape og turnerte i Norge. Hang har senere forsøkt å få til en solo-karrière uten å lykkes helt. Hun deltok i Melodi Grand Prix 2006 med artistnavnet Phung med sangen «Shut Up And Kiss Me», men kom ikke videre fra semifinale nummer 3. Tor Endresen og Christine Guldbrandsen gikk begge videre fra semifinalen på hjemmebane den 27. januar i Bergen. Hang ble med i organisasjonen MOT tidlig på 2000-tallet, og arbeidet aktivt i forebyggende arbeid mot mobbing. Fra januar 2008 er hun programleder i musikkprogrammet ''Så gøy'' på NRK Super, et program bygget på lek med musikk, lyd og dans. Hangs besteforeldre var fra Kina, men flyttet senere til Vietnam. Familien flyktet fra Sør-Vietnam etter Vietnamkrigen. De kom til Norge og Oslo tidlig på 1970-tallet og flyttet til Brumunddal i 1978 for å komme bort fra fordommer og bråk. Her ble Phung født som den yngste av åtte søsken. I Brumunddal møtte familien ytterligere fordommer og rasisme. Åtte år gammel ble Phung mobbet og trakassert på skolen, og voksne som visste om det maktet ikke å ta tak i problemene. Huset til familien ble angrepet med stein. Det ble satt opp et plankegjerde foran huset, for å forebygge steinkasting. Familien fjernet plankene etter en tid, og kort etter ble en ny stein kastet gjennom vinduet i huset. Hangs far, Ang Ngai Hang, ville konfrontere gjerningsmannen, men ble møtt av en større guttegjeng som slo ham helseløs. Først da våknet bygdefolket i Brumunddal. Innvandringsmotstander Arne Myrdal hadde flere ganger vært i bygda hvor han hadde mange tilhørere. Under hans neste besøk ble han møtt av 5 000 mennesker som fredelig stilte seg med ryggen til ham. Dette ble et vendepunkt i livet til den norskvietnamesiske familien. I november 2005 var Phung Hang med i TV-serien ''Fremmed i Europa'' på NRK1. Hun reiste på denne tiden rundt i Norge og fortalte om sine opplevelser som norskvietnameser, og ble portrettert i NRK-programmet.
|
maalfrid_a6cd916694034e77c770e6594e01a13198dd6a26_5
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.974
|
Because systematic teaching of academic writing has not been part of the Norwegian university tradition until very recently, process writing strategies are new to most of our students. We have very good experience with transferring the feedback structure from writing workshops to the groups. This means that the students who are in focus each time, distribute a draft (max. 3 pages) to the group on email together with an explanation of the context as well as questions for the group and formulation of specific problems for discussion. The latter has proved very useful, as trying to formulate what the problem is, often constitute half of the solution. At the same time it makes it easier for the reader to give focused feedback. The students are encouraged to choose problems and examples that are common to other students. In the project planning phase the formulation and narrowing of research questions is a recurrent problem as well as theoretical basis, in the data collection phase students share field experiences and later on questions of analysis and interpretation are common ground. And every time writing itself is centre stage, with peers and supervisors providing feedback and advice. The feedback and discussion sessions follow well known strategies: the student's short oral presentation of key aspects of the written draft is followed by a round of comments from every group member; the student in focus refrain from defending his or her own text, but determines the topics of the free discussion after the round of comments.In one of the groups students started to tape the session and they found it so useful to listen to the tape afterwards that this has become a routine in the group.The initial fear of some members that their 'stupid' comments were recorded, soon waned. Students themselves underline that they learnt a lot, not only from listening to the comments from others, but also from listening to how they themselves talked about their own project, answered questions and clarified for the group "what I actually meant". The interplay of writing and talk seems to be very productive in this setting also. Consensus among students about strategies, training and metacommuication Some clear findings emerged from the survey and the interviews regarding student views of the practical organization and group strategies. There was consensus about the importance of the good planning, structure, continuity and mutual obligation for the quality of the group work and their motivation and learning. Students also agreed that systematic training in useful feedback strategies and group behaviour was vital for the groups in order to function well. "Giving students the tools to succeed" had been high on our priority list this year, because last time we had taken for granted that students were familiar with such strategies and were critiqued for not being thorough and systematic enough in our training for the tasks we gave them. Training in response giving, for instance, was practical, but was given a theoretical basis. Students commented that "training in response strategies was necessary in order to break old feedback patterns and help us find a balance between free dialogue and systematic and prepared feedback" (Interview 'Anne' 2003). Meta-communication and reflection was another element of success of the supervision groups brought up by the students. By ending each session with a round of reflection on what each participant had experienced as positive, negative, useful or a waste of time, students and teachers alike became more tuned in to each others' needs. This was also a space for emotional and personal comments after an often strenuous and problem focused session. Many useful suggestions for improvement came up, and because these were either supported or rejected by the group right away, collective recollection saw to it that they followed up. 4 Torlaug L. Hoel has called this the classical feedback strategy (Hoel 2000). 5 At the Writing Centre ("Formidlingssentreret") at the University of Copenhagen master students have been encouraged to tape their own project conversation with a centre person who mainly listens.
|
maalfrid_93f19ce8add670b4cefdbf032fded664ff35b8e8_28
|
maalfrid_kartverket
| 2,021 |
no
|
0.669
|
eller stereotypene «Leaf»,«Union» og «CodeList», der dette er aktuelt. forskyver påfølgende kapittelnummer , flytte 10.2.11 til kapittel 13. Ta med FeatureType og ApplicationSchema som stereotyper i Krav 15. 140. Arkite ktum 10.2.11 Anbefaling SOSI/objektdiagram Under modelleringsprosessen er det anbefalt å lage objektdiagrammer for å teste om mulighetene for instansieringen av klassene er bra nok. Når en modell er ferdigmodellert er det nyttig å lage og vise et eksemplarisk objektdiagram for å formidle hvordan man tenker seg at klassene skal instansieres. Dette er arbeidskrevende og kan erstattes med eksempler laget på enklere måter Anbefalingen ønskes fjernet Foreslår fortsatt anbefaling , men setter inn et "dersom man ikke lager slike Ny anbefaling: instanseksempler i et enda mer kjent format, eksempelvis GML" 141. 11.1 Tredje avsnitt Te Setningen 'Ved bruk av andre modelleringsspråk enn UML må brukeren selv sørge for mapping til UML, eller ønsket implementasjonsplattform' reiser spørsmålet om hvorfor? Den minner om Requirement 2 i ISO 19103, og der er målet konformitet med ISO-standarden. Utdyp og/eller vurder om dette bør være krav i 10.2. Setningen fjernes.
|
wikipedia_download_nbo_Marc Meiling_498579
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.604
|
'''Marc Meiling''' (født 22. mars 1962) er en tysk judoka. Han representerte Vest-Tyskland under Sommer-OL 1988 i Seoul, der tok sølv i halv tungvekt.
|
maalfrid_a22f2969e1a5d3bc2b13b9c731e49f7b333f897a_20
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.9
|
6.Slik det står nå kan det virke som vi skal implementere alle FNs bærekrafts-mål som de er. Ikke alle er operasjonaliserbare og noen er gjensidig utelukkende. Hvilke bærekrafts-mål er det norske samfunnet forpliktet på å jobbe mot, hvordan, hvilke forskningsutfordringer stiller disse? Mer generelt, uavhengig av innretningen av det norske samfunnet, hvilke bærekraftsmål er relevante for norsk forskning, hvorfor og hvordan? 7.Rolleforståelse. Det ligger mye politikk til grunn for strategien, men det kan virke som Forskningsrådet har tatt en politisk føring. - Eksempel - "Sterke konkurransedyktige helsenæringer" 8.Under Hav og finansiering av havforskning: mener man her privat kapital? Hvis man mener at privat i større grad skal kanaliseres gjennom NFR, bør dette klargjøres og skrives. Av annen finansiering som det kan siktes til her, er basisbevilgninger til havforskende institusjoner som HI og NP, for eksempel. I tillegg er formuleringen "For å lykkes må en større andel av de nasjonale forskningsmidlene tildeles gjennom åpen konkurranse" noe uheldig – den synes å forutsette at vi i dag ikke har en fungerende havforskning.
|
maalfrid_d008282212965c258dbafe37cc0b99b4cc1087a3_198
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.806
|
Kapittel 23 199 Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Den gjennomsnittlige veksten i frie inntekter fra 1998 til 99 var 3,4 prosent. Sør-Trøndelag var den eneste fylkeskommunen med en negativ utvikling i de frie inntektene fra 1998 til 1999. Korrigert for oppgaveendringer hadde fylkeskommunene i perioden 1990- 99 en vekst i de frie inntektene på 3,4 prosent. På 90-tallet hadde Akershus fylkeskommune den høyeste nominelle veksten i frie inntekter med 4,2 prosent. Lavest vekst i frie inntekter hadde Troms fylkeskommune med 2,2 prosent. I hele perioden 1985-99 var den årlige gjennomsnittlige veksten i de frie inntektene 4,5 prosent. Sett under ett var det relativt små variasjoner i veksten mellom fylkeskommunene. Fra 1998 til 99 hadde kommunene en gjennomsnittlig vekst på 4,2 prosent. Differansen mellom kommunene i Nord-Trøndelag som hadde høyest vekst (7,2 prosent) og Akershus som hadde lavest (2,2) var 5 prosentpoeng. Fra 1990 til 99 hadde kommunene en årlig vekst i de frie inntektene på 3,3 prosent. Forskjellen i vekst kommunene i mellom var små i denne perioden. Fra 1995 til 99 var den årlige gjennomsnittlige veksten 4,2 prosent.
|
wikipedia_download_nbo_DragonFly BSD_399553
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.97
|
'''DragonFly BSD''' er et fritt og åpent Unix-lignende operativsystem som ble skapt som en fork av FreeBSD 4.8. Matthev Dillion, en utvikler for Amiga på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet og en utvikler av FreeBSD fra 1994 til 2003, begynte å arbeide med DragonFly BSD i juni 2003 og kunngjorde det på en mailingliste 16. juli 2003. Første versjon ble lansert 12. juli 2004. Siste versjon er 4.6.1 og ble lansert 17. oktober 2016.
|
wikipedia_download_nbo_Tirupati (by)_293188
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.89
|
'''Tirupati''' (telugu: ) er en stor pilegrimsby i distriktet Chittoor og den syvende største byen i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Den ligger ved foten av Østlige Ghats, 550 km sør for delstatshovedstaden Hyderabad, 250 km øst for Bangalore og 150 km nord for Chennai. Byen hadde 228 202 innbyggere ved folketellingen i 2001. Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på . Tirupati er kjent for Tirumala Venkateswara-tempelet som er dedikert til Venkateswara. Tempelet ligger ca. 10 km nordvest for Tirupati i Tirumalaåsene i en høyde på 853 moh. Tempelet er et av de viktigste pilegrimsmålene for hinduer i India og blir besøkt av millioner av pilegrimer hvert år, noe som gjør det til et av de travleste pilegrimsstedene i verden. I selve byen Tirupati finnes det også en rekke templer, men byen er først og fremst kjent for sine treleker, kobber og messinggjenstander. Byen er også et viktig økonomisk og pedagogisk knutepunkt for de sørlige delene av Andhra Pradesh.
|
maalfrid_3d904497c9c9fc17b25290d3c816e04a7b368dfa_70
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
en
|
0.906
|
rainfall and evaporation pattern permeability of surfacing depth of water table relative to the pavement structure type of subgrade material relative permeability of pavement layers (permeability/no-permeability inversion) pavement configuration whether shoulders will be sealed or not The various sources of moisture infiltration into a pavement are illustrated in Figure 5.15. Moisture movements of any of the types illustrated in Figure 5.15 are controlled not only by the availability of moisture from the various sources but also by the permeability of the pavement, subgrade and surrounding materials. The permeability of the material will control the rate at which moisture moves through the material. The relative permeability of adjacent materials may also govern moisture conditions. A significant decrease in permeability with depth or across boundaries between materials (i.e. permeability inversion) can lead to saturation of the materials in the vicinity of the permeability inversion. It is essential for good internal drainage that permeability inversion does not occur. This is achieved by ensuring that the permeability of the pavement and subgrade layers are at least equal or are increasing with depth. For example, the permeability of the base must be less than or equal to the permeability of the subbase in a three-layered system. To achieve this, it is necessary to measure or assess the permeability of the pavement and subgrade layers. A permeability inversion exists when the permeability of the pavement and subgrade layers decreases with depth. Under infiltration of rainwater, there is potential for moisture accumulation at the interface of the layers. The creation of a perched water table could lead to shoulder saturation and rapid lateral wetting under the seal may occur. This may lead to base or subbase saturation in the outer wheeltrack and result in catastrophic failure of the base layer when trafficked. A permeability inversion often occurs at the interface between the subbase and subgrade since many subgrades consist of cohesive fine-grained materials. Under these circumstances, a more conservative design approach is required that specifically caters for these conditions.
|
maalfrid_a40f34865d58b9ab356641f226281dee565f28ff_148
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.7
|
Som i de andre regionene gikk liggedagsratene for utskrivningsklare pasienter betydelig ned etter innføringen av samhandlingsreformen. Helse Nord følger også mønsteret vi har sett i de andre regionene, med en økning i liggedagsratene siste år. I 2014 var det 22,5 liggedager for utskrivningsklare pasienter per 1 000 innbyggere i Helse Nord, en økning på 8,1 liggedager sammenlignet med 2013. Økningen er spesielt stor i Storby i Helse Nord, som hadde 65 liggedager for utskrivningsklare pasienter per 1 000 innbyggere i 2014. Vi finner tilsvarende mønster for den eldre delen av befolkningen (80 år og eldre). Data fra Norsk pasientregister. 1) Data for 2014 er beregnet på grunnlag av innrapportert aktivitet per 2. tertial 2014, med en antagelse om at 2/3 av aktiviteten kom i denne perioden. Figur 13.6 viser liggedager for utskrivningsklare pasienter per 1 000 innbyggere etter kommunestørrelse for befolkningsgruppen som er 80 år og eldre. De minste kommunene har gjennomgående lavere liggedagsrater for utskrivningsklare pasienter enn større kommuner. I gruppen av kommuner med 1-1 999 innbyggere var det 71 liggedager per 1 000 innbyggere for utskrivningsklare pasienter i 2014, mens det i gruppen av kommuner med 100 000 eller flere innbyggere var 284 liggedager per 1 000 innbyggere. Felles for alle kommunegruppene er at pasienter i Helse Vest med 16,4 liggedager per 1 000 innbyggere i 2014. Alle kommunegruppene har en økning i pasientraten for utskrivningsklare pasienter siste år. Vi finner tilsvarende mønster for befolkningsgruppen som er 80 år og eldre. Helse Midt-Norge skiller seg ut med en relativt lav oppholdsrate for pasienter som er meldt utskrivningsklare og tatt imot av kommunen samme dag, sammenlignet med de andre regionene. Fra 2011 til 2012 økte nivået av slike opphold fra 0,1 til 2,5 per 1 000 innbyggere. Etter dette har regionen hatt en tilnærmet stabil oppholdsrate for pasienter som er meldt utskrivningsklare og tatt imot av kommunen samme dag. Alle kommunegruppene i Helse Midt-Norge har betydelig lavere oppholdsrater enn landsgjennomsnittet for pasienter som meldes utskrivningsklare og tas imot av kommunen samme dag. Sammenlignet med de andre regionene har Helse Midt-Norge den høyeste liggedagsraten for utskrivningsklare pasienter gjennom hele perioden etter innføringen av samhandlingsreformen. Liggedagsraten for utskrivningsklare pasienter er nesten 60 prosent høyere enn landsgjennomsnittet i Helse Midt-Norge. I 2014 var det 23,6 liggedager for utskrivningsklare pasienter per 1 000 innbyggere i regionen, en økning på 4 liggedager sammenlignet med 2013. Den største økningen kom i Storby i Helse Midt-Norge. Denne kommunegruppen har også den høyeste liggedagsraten i regionen med 45 liggedager for utskrivningsklare pasienter per 1 000 innbyggere. Helse Nord har i likhet med Helse Midt-Norge en relativt lav oppholdsrate for pasienter som er meldt utskrivningsklare og tatt imot av kommunen samme dag. Til forskjell fra Helse Midt-Norge har imidlertid regionen en økning i denne oppholdsraten siste år (fra 2,8 i 2013 til 5,9 i 2014). Økningen er størst i kommuner med over 20 000 innbyggere. Denne kommunegruppen har også den høyeste oppholdsraten for pasienter som meldes utskrivningsklare og tas imot av kommunen samme dag i regionen.
|
maalfrid_44832edd031c1cf2371cc199217cfb122eb85745_84
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.794
|
Kapasitetskurven gir sammenhengen mellom vannføring, vannstand i magasinet og lukeåpning. Når man skal beregne kapasitetskurven velger man en lukeåpning, og beregner vannføring som funksjon av vannstanden for et rimelig utvalg av vannstander, og tegner sammenhengen opp på et diagram. I dette eksemplet lager vi en kapasitetskurve for en glideluke plassert på dammens vannside: lukestørrelse:
|
maalfrid_d9035fb93553357a4b55e7dbc6bc835102bfd486_122
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.28
|
Folkemengde pr. Flatan- Otteroy ger Nærøy 1643 1882 2171 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I. Ulgifter i alt 159 666 54 968 105 988 94 299 106 110 Derav: 1. Fylkesskatt 28 860 8 156 15 948 11 722 18 739 2. Komm.-styre, regnskapsv. og skattelign. 4 634 2 182 3 970 2 938 6 119 3. Retts- #og politivesen 90 57 55 284 190 4. Veivesen 8 265 686 14 816 2 773 3 430 5. Derav: Anlegg av bygdeveier . . 958 8 723 1 850 140 6. » tusk. til anl. av hoved- og bygdev. 100 300 240 7. Sundhetsvesenet 2 735 5 021 6 444 5 032 8 704 8. Derav: Forpleining av sinnssyke • • 2 234 1 841 3 388 1 706 3 622 9. Kirken 4 211 2 223 4 027 4 948 4 223 10. Folkeskolen 19 911 17 781 19 548 21 345 37 057 11. Andre skoler 441 1 302 987 40 12. Fattigvesenet 52 547 13 205 20 561 20 391 17 401 13. Underskudd på elektrisitetsverket . 14. Renter av lån 17 954 991 080 3 206 15. Avdrag på lån 120 190 1 746 16. Utlån og avsetninger 17. Landbruksvesen 5 699 984 2 069 1 590 1 717 18. Syketrygd 6 294 1 917 3 780 3 929 1 811 19. Alders-, uforhets- #og morstrygd • • II. Inntekter i alt 159 152 55 669 98 160 94 393 106 622 Derav: 1. Innbet. eiend., formues- og inntektssk. 127 345 28 653 49 532 47 217 55 272 2. Avgifter i alt 1 002 500 1 208 837 442 3. Derav: Hundeavgift 5501 123 465 235 4. Utlånte og avsatte bells') 345 5. Renter av forsent betalt skatt . 268 174 2121 100 6. Andre renter 327 511 127 310 7. Overskudd på elektrisitetsverket • • 8. Statstilskudd i alt 16 176, 15 212 34 661 35 092 26 872 9. Derav til folkeskolen 6 438 i 6 226 9 142 11 196 13 293 10. » » veivesenet 5 4466 000 3 284 4 808 11. » balansering av budgettet . 3 8881 8 986 6 551 6 534 8 771 12. Fylkestilskudd til folkeskolen . • • 325 1 6 016 925 14 753 13. » veivesenet . . • • 934 540 120 14. Refusjoner vedk. fattigvesenet . . 7 256 958 2 295 1 539 1 103 15. s» sinnssyke . . • . 1 479 4201 1 279 1 703 2 493 16. Lånemidler Utlignet og innbetalt skatt, skatte-! restanser og kassebeholdning. 1. Utlignet eiend., formues- og inntektssk. 125 394 30 873 57 151 50 614 50 988 2. Herav blev nedsatt eller eftergitt . . 1 594 186 1 177 566 221 3. Arets utligning netto (1±2) . . 123 800 30 687 55 974 50 048 50 767 4. Innbetalt på årets utligning . . . 72 793 17 845 32 650 29 431 19 168 5. i pct. av årets utligning . . 58.1 57.8 57.1 58.2 37.6 6. på skatterestanser . . . . 54 602 9 800 16 882 17 786 37 103 7. i pct. av årets utligning . . 43.5 31.7 29.6 35.1 72.8 8. » skatt i alt (4+6, jfr. II,1 1) . 127 395 27 645 49 532 47 217 56 271 9. » i pct. av årets utligning . 101.6 89.5 86.7 93.3 110.4 10. Skatterestanser ved årets begynnelse ! 159 433 35 101 92 466 47 393 171 563 11. Avskrevet på skatterestanser . . . 5 528 3 883 6 788 7 460 59 988 12. Gamle skatterest. pr. 30/6 36, 10+ (6+11)' 99 303 21 418 68 796 22 147 74 472 13. Skatterestanser for året (3+4) . • . 1 51 007 12 842 23 324 20 617 31 599 14. Skatterestanser i alt pr. 30/6 36 (12+13) 1 150 310 34 260 92 120 42 764 106 071 15. Restanser på fylkesskatt pr. "Jo 36 . . 37 454 4 913 4 089 28 534 47 182 16. Kassebeholdning pr. 30/6 36 . . . . 3 687 9 233 6 744 - 9 702 41 1 42 Vikna Leka 3820 1200 Kr. Kr. 208 357 35 836 19 861 10 350 607 3 790 772 12 366 4 759 5 725 71 615 44 40 617 6 824 4 446 4 342 1 950 207 123 36 767 71 478' 1 736 8 1 301 51 180 23 471 7 024 8 557 23 926 320 1 589 2 477 3 740 85 314 332 84 982 20 122 23.1 51 264 60.6 71 386 83. 14 034 4 076 2 198 7 760 7 025 92 142 1 387 23 809 2 431 21 378 8 548 35.9 2 73) 11.5 11 278 47.4 65 320 8 959 53 631 12 830 66 461 15 782 1) Se note 1, side 58.
|
maalfrid_70594ce46f50852b03775f43b304c6353f2ca1d0_10
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.791
|
Arbeidsrettet rehabilitering (dag) 63 221 Arbeidsrettet rehabilitering (dag) - sykmeldt arbeidstaker 108 30 Arbeidsrettet rehabilitering (døgn) * * Arbeidsrettet rehabilitering (døgn)
|
maalfrid_44316900ceaa0107ab48426595bb8323698bc56d_22
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
sv
|
0.999
|
Ordförrådet är alltså en av flera viktiga faktorer för den främmandespråkliga läsprocessen, likaså att läsaren kan bortse från att förstå allt i texten. Hur bekant innehållet är för läsaren är också en faktor som har stor påverkan på läsprocessen samt att det finns ett intresse eller en motivation att läsa den trots de språkhinder som finns. Läsupplevelser i undervisningen En slutsats som kan dras av genomgången av forskning om främmandespråklig läsning är att det krävs en viss förberedelse för att positiva läsupplevelser vid litteraturläsning i språkundervisningen ska vara möjliga. Det gäller framför allt ordförråd och lässtrategier, men också stöttning av omvärldskunskaper som förutsätts i texten. Den viktigaste och kanske svåraste uppgiften är dock att skapa och bibehålla en inre motivation till läsningen av den litterära texten, vilket måste ses som en förutsättning för positiva läsupplevelser. För det sker något när man tar in en litterär text i ett sammanhang, som så uttalat är inriktat på lärande, dvs. en nytta med litteraturen som ligger utanför själva textens räckvidd, när litteraturen blir ett medel och inte ett mål. Vad är det som egentligen händer? Texten förändras inte, men läsaren och läsarens fokus ändras från att vara inriktad på just texten och dess egenvärde och upplevelsen under läsningen till den nytta man kan ha efter läsningen. Om vi översätter Rosenblatts två förhållningssätt, den erfarenhetsorienterade och den informationsorienterade läsningen, till undervisningssituationen, kan man se att det är lätt att det är själva undervisningen runt läsningen som tar över som det som läsningen går ut på, lite tillspetsat kan man säga att uppgifterna ligger i vägen för upplevelsen. De flesta lärare som arbetar med litterära texter gör det för att de själva brinner för upplevelserna som läsningen kan ge, men av olika anledningar är det svårt att hålla sig från att ge uppgifter. En av anledningarna kan vara att uppgifter tjänar till att strukturera undervisning. Uppgifter är också en undervisningskonvention som lärare och elever är vana vid, vilket gör det svårt att bryta mot den (Marx Åberg 2009:81). De kan också mycket väl vara katalysatorer för läsupplevelser istället för hinder för dem (Marx Åberg 2009). Även utan uppgifter tenderar litterär läsning dock att bli avkrävd ett syfte utanför sig själv just för att den äger rum i undervisningen.
|
maalfrid_26f9fc7b806d435e3157bf82722229fb1d5f9b53_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.864
|
samfunnsområder hvor digital geografisk informasjon i dag utnyttes lite, vil det komme nye brukere som etterspør andre data og detaljeringsgrader, men som også bringer nye data inn i infrastrukturen. Disse behovene og forventningene til datainnhold vil sette infrastrukturen under press. Det vil også være behov for innsats for å heve dataenes kvalitet. Gode kartdata om natur er avgjørende når store og små tiltak i naturen skal planlegges og realiseres. For å lykkes må vi ha gode kart over hvor det finnes ulike naturverdier. Regjeringen følger opp Stortingets anmodning om å styrke arbeidet med naturkartlegging og etablering av et økologisk grunnkart for Norge. Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å lede og koordinere arbeidet, som skjer i nært samarbeid med Artsdatabanken og berørte myndigheter. Det økologiske grunnkartet er ikke ett spesifikt kart, men en samling kartdata med blant annet stedfestet informasjon om naturtyper, arter og landskapstyper. Slike kartdata finnes hos miljøforvaltningen, vitenskapsmiljøene og ulike sektormyndigheter. Summen av disse kartdataene skal sammen utgjøre et økologisk grunnkart for Norge og gi grunnlaget for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur. De utvalgte kartlagene skal sammenstilles og gjøres lett tilgjengelig som karttjenester i henhold til krav i geodataloven. Det skal også lages en brukervennlig og oppdatert innsynsløsning. Som del av dette pågår det arbeid med etablering av rutiner for dataflyt fra ulike myndigheter og tilhørende tjenester for det økologiske grunnkartet. Det er ofte forbundet med store kostnader å samle inn og forvalte data. Dette betyr at en gjennom samarbeid må få mest mulig ut av den samlede innsatsen. Statlige etater har et egendefinert behov for spesifikke data innenfor sine ansvarsområder og styrer egne investeringer etter det. Kommunene etablerer data for å utøve sin rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver, for eksempel i form av kommuneplaner, detaljerte tekniske kart og vannledningsnett. Det finnes velfungerende samarbeid for koordinert etablering, forvaltning og vedlikehold av detaljerte data gjennom samarbeidsstrukturer som Geovekst og Nasjonalt program for omløpsfotografering. Innenfor marin kartlegging er Mareano programmet et tilsvarende eksempel. Samarbeid er både samfunnsøkonomisk fornuftig og nødvendig. I tillegg bidrar en rekke internasjonale programmer innen miljø- og ressursovervåking med store nye datamengder. Det er forventet at internasjonale fellesinitiativ får en større 6 Geovekst er et samarbeid om felles finansiering, etablering og vedlikehold av basis geodata. Se forklaring side 28 7 Nasjonalt program for omløpsfotografering startet flyfotografering i 2006. Det foreligger i dag ortofoto med bakkeoppløsning 50 cm eller bedre for hele landet, Målsettingen er å gjenta fotograferingen i regelmessige intervaller på 5-10 år, avhengig av område. Programmet er inne i sin andre omløpsrunde. 8 Mareano-programmet er et tversektorielt samarbeid om kartlegging av norske hav- og fjordområder. Blant noen av aktivitetene er kartlegging av dybde, bunntopografi og miljøforhold.
|
maalfrid_295add5ae4f4c5cae29239b1cec3ca17c3c0008b_2
|
maalfrid_datatilsynet
| 2,021 |
no
|
0.897
|
risikovurdering angrepsflater output fra verktøy designanalyse (Er det avvik i forhold planlagte og gjeldende designkrav?) kodeanalyse (Er manuell og statisk analyse i.h.t. avdekkede fokusområder, er funn i henhold til toleransenivå?) verktøy og tredjepartskomponenter (Er det kun benyttet godkjente verktøy og tredjepartskomponenter i utviklingsløpet?) dynamiske tester, penetrasjonstester eller sårbarhetsanalyser (Er funn i henhold til definert toleransenivå?) Programvaren skal godkjennes forut for produksjonssetting for å sikre at personvern- og sikkerhetskrav er ivaretatt. Godkjenning skal gjøres av en leder som har ansvar/myndighet til dette. All relevant data i hele utviklingsløpet skal arkiveres, dette inkluderer alle spesifikasjoner, kildekode, binærkode, private symbols, vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA), risikovurderinger, dokumentasjon, beredskapsplaner, lisenser og tjenestevilkår for tredjeparts programvare. Slik arkivering er viktig for å utføre supportoppgaver, bistår med å redusere langsiktige kostnader knyttet til forvaltning og vedlikehold, muliggjør tilbakerulling til tidligere versjon. Eksempelvis kan arkivering gjøres i Escrow. Basert på resultatene etter full sikkerhetsgjennomgang beslutter leder (med slik ansvar/myndighet) at programvaren kan settes i produksjon. (Personer som ikke har ansvar kan gi anbefaling om produksjonssetting). Det stilles krav til hendelseshåndtering og kontinuitet. En plan for hendelseshåndtering kan bidra til at alvorlige hendelser håndteres og beskyttes mot negative konsekvenser ved feil eller uhell, jf. artikkel 32, 33 og 34. Endelig sikkerhetsgjennomgang av programvaren skal forankres ved/i internkontroll, jf. artikkel 30 og 32. Produksjonssettingen skal godkjennes, og arkivering av aktivitetene gjort i utviklingsløpet, jf. artikkel 30 og 32.
|
maalfrid_fbc685246ad320cf18d7da27c9af71aff45af3e7_94
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.956
|
Kvinner Menn * Inndeling i utdanning bygger pd mer detaljert inndeling, jf, note til figur 6. Lav utdanning tilsvarer utdanningsgruppe I og II, W .), utdanning III og IV og under utdanning V og VI. Kilde:
|
maalfrid_e56ae6923f46b234f4da7cf13c2f031734bd8793_68
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.11
|
Anlegg navn anlegg Rensenr. metode 1995 1994 Vann- Fosfor Vann- Fosfor mengde m3/dgn inn 19/år ut kg/år inn mg/1 ut mg/I mengde m3/dqn inn kg/år ut kg/år 39 650 20 46.3 1.47 9.85 7.4 .. •• .• .. 22 68 4 9.32 0.43 23 76 4 5 16 7.64 0.23 2 14 1 327 1248 18 11.42 0.17 293 941 9 26 135 13.48 0.07 36 144 9 28 .. 9.31 0.1 9 23 •. •. •, .. 6 12 .• 5.87 0.17 5 7 21 121 2 13.3 0.27 4 53 2 365 1188 10 9.04 0.08 442 1160 15 55 119 5.81 0.04 67 108 2 •• •• .• .• •• •• .. .. 1286 2797 51 6.39 0.12 1377 1201 70 454 672 18 4.25 0.12 394 869 18 12 19 2 5.39 0.65 13 28 1 1186 85 68 1.55 0.11 56 56 4 24 121 1 13.04 0.1 16 31 .. .• •• .• .. .. .. .• .• •. .. .• .. 168 583 82 13.1 0.67 142 1031 333 34 46 1 3.71 0.12 44 207 1 965 2615 29 7.38 0.09 1088 2852 34 109 337 17 8.7 0.42 107 417 22 41 614 2 29.2 0.17 35 183 3 .• .• .• .. •. 135 332 11 6.8 0.23 157 331 18 113 276 2 6.45 0.05 119 206 3 •• 051412 SPITERSTULEN TUR1S 3) Bio 051413 LE1RVASSBU FJELLST 1) Sla 051414 KROSSBU TURISTSTAS 5) lnf 051415 BØVERTUN TURISTSTA 5) San 051416 BRIMI FJELLSTUGU 5) Inf 051417 GALDESAND4) Sim 051418 ROISHEIM 2) Sek 051453 FOSSBERGOM4) Ett 051454 GARMO 4) Ett 051462 LEIRMO 4) Ett 051500 LEMONSJØEN FJELLST 5) Inf 051501 BESSTROND SÆTER 5) kit 051 502 HOLUNGSØY CAMPING 9) Ukj 051 503 MAURVANGEN HYTTEGF 5) Int 051504 GJENDESHEIM TURIST 5) Int 051 505 HINDSÆTER FJELLSTU 5) Int 051506 TESSANDEN CAMPING 5) Int 051507 SKOGBYGDA4) Sim 051510 BESSHEIM3) Bio 051545 VÅGAMO 4) Ett 051560 LALM 4) Ett 051600 SLANGEN SETER 5) Int 051601 SIKKILSDAL FJELLST 5) Int 051602 SKABU BAKLIA HYTTE 5) Int 051603 BØYGEN CAMPING 5) Int 051604 BJØRGEBU 1) Sla 051663 VINSTRA RENSEANLEG 4) Ett 051664 KVAM RENSEANLEGG 4) Ett 051665 VINSTRA KRAFTSELSK 4) Ett 051666 SKABU RA 4) Ett 051700 VARPHAUGEN CAMPING 5) Int 051701 FAUKSTAD 2) Pri 051702 VESTSIDEN CAMPING 5) Int 051703 BJØRNHOLLIA 5) Int 051704 HAMMERSETER CAMPIN 5) Int 051705 ØIHUSVIKEN CAMPING 1) Sla 051706 SANDBAKKEN CAMPING 5) Int 051707 SMUKSJÆSETER TURIS 5) Int 051708 RONDVASSBUI TURIST 1) Sla 051709 SJOA UNGDOMSHERBEF 5) Inf 051710 BRAGELIEN CAMPING 5) Int 051711 BERGHEIM CAMPING 5) Int 051720 NORD-SEL4) Sim 051755 RONDANE HOYFJELLSH 2) Pri 051765 OTTA 4) Ett 051766 BJØLSTADMO RA 4) Ett 051767 HØVRINGEN RA 4) Ett 051768 BJØRNHOLLIA TURIST 5) Int 051900 FAGERHØY FJELLSKOL 5) Int 051901 DALSETER HØYFJELLS 5) Int 051902 ESPEDALEN FJELLSTU 5) Int 051903 RUTEN FJELLSTUE 5) Int 051904 LAUASEN FJELLSTUE 5) Int 051956 HUNDORP 4) Sim 051957 BREIVEGEN4) Ett 052000 SKJEGGESTAD CAMPIN 5) kit 052001 SMIDESANG CAMPING 5) Int 052002 SKJERDINGEN HOYFJE 5) Inf 5.26 0. 7.44 0. 7.28 0. 4.91 0. 2.84 0. 6.23 0. 3.62 0. 5.18 0.15 • i 10.98 0. 9.28 0. 6.77 0. 10.93 0. 8.72 0.19 •. 6.08 0. 5.11 0.07 inn ut mg/I mg/1 .• •. .. . 8.96 0. 6.83 0. 9.3 0. 11.6 0. 10.35 0.13 .. - .
|
maalfrid_051d41c3df59a97b38a5e092bb02dd28640ca621_42
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
en
|
0.943
|
Table 6.10 provides data on households' perceptions regarding the impacts of land certification on household tenure security and household demand for actions of improving tenure security. Indicating the positive role land certificates play in enhancing household tenure security, results from 2005/06 show that a majority of our sample respondents stated that they believe land certificates enhance the chances of getting compensation during times of land expropriation (81 percent), increase the tenure security of women (92 percent), and reduce disputes related to inheritance (85 percent). Similarly, 65 percent of respondents in 2005/06 perceived land certificates to have a positive effect in reducing disputes related to encroachment of parcel boundaries. Table 6.11 reports results of summary statistics of key variables of interest across the five survey periods based on households' status of participation in the land tenancy market. As shown, across the survey periods (that stretched for more than a decade), results show that a greater and greater proportion of female-headed households managed to join the supply side of the tenancy market by leasing out their land. The proportion of female-headed landlord households increased from only 32 percent in 1997/98 to 56 percent in the 2009/10. Similarly, older groups of heads of household (who otherwise are less able to cultivate their own farm) have managed to lease out their land (become landlords) as the average age of landlord households jumped from nearly 47 years in 1997/98 to 57 in the 2009/10 survey period. More important, perhaps as evidence of the transferability effects of the land certification program, an increasing number of land-scarce households managed to access more land via the tenancy market. This is shown by the per capital landholding of tenant farm households reducing from 1.22 tsimdi in 1997/98 to 0.84 tsimdi in 2009/2010.
|
maalfrid_952d1b22f73b6a882a030a5da01dc59d4098d185_23
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.899
|
Som vi kan se av tabellen, har de fleste distriktene (gule og røde) hatt en reell innskrenkning i handlingsrommet når man ser på tildeling korrigert for øremerkinger og politiårsverk, eller når man korrigerer for øremerkinger og totalt antall ansatte. Dette til tross for at det har vært en betydelig økning i tildelinger over statsbudsjettet. Det er derfor grunn til å tro at det ikke nødvendigvis er likeverdige muligheter i oppgaveløsningen i distriktene i dag som tidligere, samtidig som det også er grunn til å tro at det har skjedd en omfordeling mellom distriktene. Årsakene til dette kan være flere, men det ser ut til at en kombinasjon av øremerkinger og krav til økt bemanning bidrar til et stramt budsjett for etaten samlet sett. Med mindre budsjettene øker for å kompensere for flere ansatte fremover, vil kravet om bemanningsøkninger i utgangspunktet føre til en reell reduksjon i tildelte midler. Som vi ser av tabellen og som vi så av figuren i forrige avsnitt er det en noe mindre reduksjon når man kontrollerer for totalt antall ansatte. Dette er fordi det er relative endringer fra 2011 vi ser på og det har vært en større økning i antall politiansatte enn totalt ansatte i perioden. Likevel er det viktig å huske at flere av særoppgavene er finansiert via øremerkede midler, og at disse midlene er justert for i budsjettildelingen, i tillegg kan flere av politioppgavene også ligge under de øremerkede midlene. Det er likevel hovedsakelig de «normale» polititjenesteoppgavene som mest sannsynlig er og kan bli rammet av denne reduksjonen, med mindre deler av det øremerkede budsjettet eller andre deler av budsjettet brukes til å dekke inn disse oppgavene. Dersom vi vurderer endringen i fordelingen av midlene til de ulike distriktene de siste årene, ser vi at det reelt sett har skjedd omdisponering mellom distriktene ved at noen distrikter har hatt større prosentvis økning enn andre distrikter når man korrigerer for øremerkinger eller deler på eksempelvis antall politiansatte eller totalt antall ansatte. Det vil si at budsjettfordelingsmodellen kan påvirke de ulike distriktene ulikt grunnet store øremerkinger, ulike tjenesteoppgaver og ulikt antall politiansatte og totalt ansatte. Likeverdige muligheter for oppgaveløsning i distriktene tilsier at budsjettildelingen følger arbeidsmengden og behovet i de respektive distriktene. Analysen viser at det i perioden har skjedd en prioritering mellom distriktene ved tildeling av friske midler og nye årsverk.
|
maalfrid_4ae0f15403fb75b4f958bc643c94e79809891105_41
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.767
|
Side 42 av 124 apotek er registrert (per september 2016). Det er også noen virksomheter som er registrert etter forskriften om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek § 10a. Det vil bli en separat liste over slike virksomheter på Legemiddelverkets nettsider. De nevnte kravene gjennomfører deler av EUs forfalskningsdirektiv (direktiv 2011/62/EU som endret legemiddeldirektivet blant annet ved å tilføye en ny artikkel 85c, jf. også Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 699/2014). For å bekjempe ulovlige nettapotek, som ofte selger falske legemidler, har europeiske legemiddelmyndigheter innført nasjonale registreringsordninger for lovlige nettapotek samt utarbeidet en felleseuropeisk nettapotek-logo. Logoen består av et hvitt kors på grønn, stripete bakgrunn. I tillegg skal landet der selskapet er registrert fremgå i form av et flagg på venstre side av symbolet. I Norge er registreringsordning iverksatt, mens den felleseuropeiske logoen innføres først etter at gjennomføringsforordningen er innlemmet i EØS-avtalen. I EU trådte ordningen i kraft 1. juli 2015. Se også punkt 5.4. E-handelsloven stiller en rekke krav til netthandel, som også gjelder ved salg av legemidler over internett. Selskaper i EØS-området som driver e-handel, skal som utgangspunkt følge reguleringen i landet der selskapet er etablert, uansett om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere i et annet EØS-land, jf. lovens §§ 4 til 6. E-handelsloven må sees i sammenheng med spesialreguleringen av fjernsalg i legemiddelregelverket, jf. ovenfor og legemiddeldirektivet artikkel 85c som er nærmere omtalt i punkt 5.4. Angrerettloven gjelder ikke ved kjøp av legemidler, jf. lovens § 22 bokstav f. En av tollmyndighetenes oppgaver er å «føre kontroll med vareførselen til og fra tollområdet, og med at gjeldende lovbestemmelser om vareførselen overholdes», jf. tolloven § 1-5 første ledd bokstav c. Legemidler som importeres i strid med legemiddelloven § 13 med forskrifter, kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres, jf. legemiddelloven § 13a. Importforskriften § 3-2a inneholder nærmere regler om tilbakehold, beslagleggelse og destruksjon av legemidler ved 86 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/62/EU av 8. juni 2011 som endrer direktiv 2001/83 om innføring av et fellesskapsregelverk for legemidler for mennesker, når det gjelder å hindre at forfalskede legemidler kommer inn i den lovlige forsyningskjeden 87 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 699/2014 av 24. juni 2014 om utformingen av en felles logo til identifikasjon av personer som tilbyr fjernsalg av legemidler til offentligheten, og de tekniske, elektroniske og kryptografiske krav til kontroll av dets ekthet. 88 EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning ble oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 1. september 2016. 89 Lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven). 90 Lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) (gjennomføring av direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter). 91 Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).
|
maalfrid_76cbc18c98bf95c0a4e99f193834db5cedd1cc69_16
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.617
|
Kemal Zulovic Årlig innsamling av markedsdata Utgående internt produsert, 201800956-21 Tilbakemelding - Revidert rapportering for 2018 - Forskjeller i kilometertall for offentlig persontransport U Journaldato: 14.01.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 14.01.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 008 Markedskunnskap Kemal Zulovic Årlig innsamling av markedsdata Inngående eksternt produsert, 201800956-22 Tilbakemelding - Revidert rapportering for 2018 - Forskjeller i kilometertall for offentlig persontransport U Journaldato: 17.01.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.01.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 008 Markedskunnskap Kemal Zulovic Årlig innsamling av markedsdata Utgående internt produsert, 201800956-23 Tilbakemelding - Revidert rapportering for 2018 - Forskjeller i kilometertall for offentlig persontransport - 17.01.2020 U Journaldato: 17.01.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.01.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 008 Markedskunnskap Kemal Zulovic Årlig innsamling av markedsdata Inngående eksternt produsert, 201800956-24 Tilbakemelding fra Statens jernbane tilsynet - Revidert rapportering for 2018 - # Forskjeller i kilometertall for offentlig persontransport U Journaldato: 20.01.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.01.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 008 Markedskunnskap Jotne Rail Solutions Rammeavtale for kjøp av konsulenter til persontogtjenester (fase 2 og 3) - Jotne Rail Solutions AS Utgående internt produsert, 18/00982-3 Prisjustering iht. rammeavtale - Rammeavtale for kjøp av konsulenter til persontogtjenester (fase 2 og 3) - Jotne Rail Solutions AS U Journaldato: 06.01.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 02.01.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 145 Administrasjon Kongsvinger kommune Konseptvalgutredning - KVU - for Kongsvingerbanen Inngående eksternt produsert, 201800998-29 Spørsmål rundt samordning av KVU Hovedbanen og KVU Kongsvingerbanen U Journaldato: 21.01.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 13.01.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_04edaa3697225bb4d5a3c10f3a95805f25dd13ac_5
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.48
|
2.1. Structural Business Statistics .................................................................................... 7 2.2. Balance of Payments (BOP) ..................................................................................... 6.1. Selected units and data ........................................................................................... 10 6.2. The largest units reporting production abroad in PRODCOM ................................. 11 6.3. Units with no remaining manufacturing production in Norway ................................. 13 6.4. National units providing services on a global market............................................... 7.1. Analysing microdata – summing up......................................................................... 14 7.2. Implementation of new principals in the main revision 2014 - conclusion ............... 15 7.3. Which extra information is needed? Final remarks .................................................
|
maalfrid_441c58dde91036255f1a6d5069be20efda38bb86_24
|
maalfrid_khrono
| 2,021 |
no
|
0.852
|
25 Innst. 258 L – 2017–2018 § 95 Bortfall av pålegg Et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted faller bort uten opphevelse a) når en fastsatt tid for pålegget er løpt ut b) når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet, og fristen oversittes, eller c) når saksøkeren gir avkall på sin rett etter pålegget. Frist som nevnt i første ledd bokstav b kan på begjæring forlenges. Forlengelse kan bare gis dersom begjæringen kommer inn innen utløpet av fristen. Forlengelse kan etter samme regler gis på ny. Enhver av de saksøkte kan kreve at retten treffer avgjørelse om at pålegget er falt bort etter første ledd. Bestemmelsene i § 94 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. § 96 Sakskostnader I sak om begjæring om pålegg kan en tjenesteyter bare ilegges ansvar for saksøkerens sakskostnader etter tvisteloven kapittel 20 i ankesak der tjenesteyteren har anket. For øvrig gjelder bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven kapittel 20. § 97 Erstatning ved opphevelse og bortfall av pålegg Dersom et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted er opphevet eller bortfalt, og det viser seg at det ikke var grunnlag for saksøkerens begjæring da pålegget ble besluttet, plikter saksøkeren å erstatte den skade saksøkte har lidt som følge av pålegget og ved de skritt som har vært nødvendige for å avverge pålegget eller å få det opphevet. Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende for Oslo tingrett i sak om opphevelse eller bortfall av pålegget, eller ved ordinært søksmål. § 98 Forholdet til tvisteloven Tvisteloven kapittel 1 til 3, §§ 4-1 og 4-7, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt §§ 16-1, 16-2, 16-8, 16-10 og §§ 16-15 til 16-19, kapittel 18, kapittel 19 unntatt §§ 19-11, 19-12 og § 19-13 første og andre ledd og kapittel 20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om pålegg så langt de passer og ikke annet følger av §§ 86 til 98 i denne loven. § 99 Forbud mot omgåelse mv. av effektive tekniske beskyttelsessystemer Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som en rettighetshaver eller den rettighetshaveren har gitt samtykke, benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk. Det er videre forbudt å a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere b) produsere eller innføre for distribusjon til allmennheten c) reklamere for salg eller utleie av d) besitte for ervervsmessige formål, eller e) tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse. Denne paragrafen skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr. For tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i stedet § 101. Bestemmelsene i første ledd skal ikke være til hinder for eksemplarfremstilling etter § 49. § 100 Adgangen til bruk av verk når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt Rettighetshavere skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk, uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan gjøre bruk av verket, herunder fremstille nye eksemplar, i henhold til §§ 32 til 34, 40, 43, 45, 48, 49, 55, 56, og 58. Dersom en rettighetshaver etter begjæring fra en berettiget etter bestemmelsene ovenfor ikke gir tilgang som nevnt i første ledd, kan rettighetshaveren etter begjæring fra den berettigede pålegges å gi slike opplysninger eller annen bistand som er nødvendig for å muliggjøre bruk av verket i samsvar med formålet. Begjæringen rettes til en nemnd opprettet av departementet etter forskrift som departementet kan gi. Nemnda kan i tillegg til pålegg som nevnt, bestemme at berettiget etter de nevnte bestemmelsene uten hinder av § 99 kan omgå anvendte tekniske beskyttelsessystemer dersom rettighetshaver ikke overholder den fristen nemnda setter for å etterkomme pålegget. Eksemplar av verk som faller inn under lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument, skal likevel alltid utstyres med nødvendig informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling, er mulig. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke der vernet verk på avtalte vilkår ved overføring stilles til rådighet for allmennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for datamaskinprogram. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at enkelte arkiv, bibliotek og museer automatisk får avlevert nødvendig informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling, skal være mulig.
|
maalfrid_17601327624094278dd4a2b3c35373d9ffb1828c_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.79
|
stat-kirke-spørsmålet? Med det opplegg som er valgt, legges det opp til en prinsippavgjørelse i stat-kirke-spørsmålet, før en nyordning for Den norske kirke er tegnet konkret ut. Jeg er blitt i tvil om hvor heldig det egentlig er, men innser jo samtidig at her er det lagt et løp som nå må følges, selv om det kan få betydning for konsensusspørsmålet. Jeg ser heller ikke bort i fra at det er sider ved den nye uttegning av forholdet mellom stat og kirke som ville ha tjent på at arbeidet med den nye kirkeordning hadde kommet lenger enn det som i dag er tilfelle. Uansett understreker dette behovet for å ha fullt fokus på det kirkelige reformarbeid, parallelt med stat-kirkeprosessen. Det handler ikke minst om kirkens organisering, spørsmålet om en enhetlig kirkelig økonomi, samordning av arbeidsgiveransvaret og valgordningene i kirken. Dette reformarbeidet er kommet godt i gang, men må føres videre med fornyet kraft, uavhengig av den beslutning som nå blir tatt i stat-kirkespørsmålet. Et spørsmål som vies overraskende liten oppmerksomhet i Gjønnesutvalgets utredning, er Kongens rolle. Et eget underavsnitt er viet grunnlovens §4 om Kongens bekjennelsesplikt, jfr. kap.5.7.4. Men saken er etter min mening ikke viet den oppmerksomhet den faktisk fortjener. Kongens rolle som kirkemedlem har både personlige, konstitusjonelle og kulturelle aspekter. Det oppbrudd som utvalget her legger opp til, er et oppbrudd fra en historie som ikke bare omfatter statskirkeordningens 500 år, men folkekirkens tusenårige historie i landet vårt. Også i spørsmålet om Kongens rolle er det derfor utilstrekkelig å anlegge statskirkeordningen som perspektiv. Dette er et tema som må løftes fram med den tyngde som dette tema faktisk fortjener, når spørsmålet om forholdet mellom stat og kirke skal utredes. Vårt unge monarki er tuftet på gammel historisk grunn. Slik sett går det en linje fra dagens monarki og tilbake til våre kristningskonger, med Olav Trygvasson og Olav Haraldsson som de fremste. De hadde begge skjellsettende betydning for kirken i landet vårt. Begge hadde rikssamlingen og innføringen av kristendommen som sine fanesaker. Med Olav Haraldsson ble kristenretten innført, den som gradvis bidro til en humanisering av samfunnet. Gjennom Hellig Olav, Norges evige konge, fikk vårt folk en veiviser til Kristus. Slik sett er folkekirkens historie også en historie om forholdet mellom konge og folk og kirke. Det er en historie som altså går tusen år tilbake i tid. Men samtidig skrives det nye kapitler på denne historie i vår egen tid, med det nære forholdet som i dag eksisterer mellom konge, folk og kirke. Dette er ikke anledningen til å reise spørsmålet om Kongens rolle i en framtidig kirkeordning. Mitt anliggende er å påpeke nødvendigheten av at dette spørsmål far en behandling som får den oppmerksomhet som saken faktisk fortjener, forankret i den viktige del av norsk kirkehistorie som handler om forholdet mellom konge, folk og kirke gjennom tusen år. Gjennom de siste ti-år har Den norske kirke gjennomlevd betydelige endringer. Slik sett har statskirkeordningen vist seg ganske fleksibel.
|
maalfrid_820a3ae0daa94f2e77d79de2595332f2d64d9aba_0
|
maalfrid_nlr
| 2,021 |
no
|
0.938
|
ÅSHILD T. Rundballer som transporteres ferdig plastpakket er utsatt for skader. Hull i plasten kan gi luftlekkasjer og mugning, med betydelig kassasjon av surfôr som resultat. I 2003 ble 144 rundballer, fordelt på tre ulike graspartier (fuktig ungt, fuktig gammelt, og sterkt fortørka gammelt gras), presset og pakket med Vicon RF 130 Balepack. I tillegg ble 12 baller pakket stasjonært ved lagerplassen. Ulike innpakkingsmetoder, transportmetoder og tidspunkter for transport ble undersøkt. De nye pakkemetodene som legger en større andel av plasten på ballenes krumme sideflate i forhold til tradisjonelt pakkemønster kan gi bedre total beskyttelse mot luftlekkasjer og mugning. Dette forutsetter at metodene videreutvikles og at det nyttes tilstrekkelig mengde plast totalt. Transport av upakkede baller med påfølgende innpakking ved lagerplassen ga den tryggeste lagringen og minst mugg i ballene. Transport med ruller, eventuelt kombinert med lessing og transport på henger, var den mest skånsomme transportmetoden for plastpakkede rundballer. Transport med klype ga mer mugg i ballene. Transport på henger lesset med klype fungerte ikke på fuktig gras, og ble ikke prøvd på fortørka materiale. Balle som skal transporteres upakket Transport med ruller Transport på henger lesset med ruller Transport med klype Transport med spyd Spydhullene ble tapet umiddelbart Tape som løsner og faller av Transport med spyd, med påfølgende taping av spydhullene, ga katastrofalt dårlig resultat. Tapen som ble brukt til å tette spydhullene ble ødelagt av vind og regn, og beskyttet ballene mot luft bare i kort tid. Særlig ille var dette for fuktige baller som endret form i lagringstida. Transport umiddelbart etter pressing var bedre enn transport 5 døgn seinere når de plastpakkede rundballene var fuktige og ikke formstabile. Formstabile plastpakkede rundballer av sterkt fortørka gras derimot, ble mindre angrepet av mugg når transporten ble gjennomført 5 døgn etter pressing sammenlikna med umiddelbar transport til lagerplass.
|
maalfrid_f720291caab7cbff2bc7a8ed90a194a0316de724_107
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
en
|
0.927
|
The first experiment with ice from station PS81/486 showed very low DMSP levels DMS could not be detected. In the second experiment (PS81/488) DMS could only be detected after spiking the experimental bottles with DMSP. The third and fourth (PS81/500 and Heli20130720) experiment both showed an increase in the DMS and a decrease in the DMSP concentration either with or without the external supply of DMSP. Nevertheless, no clear differences between the light and dark treatments in experiment 3, as well as treatments with nutrient additions in experiment 4 could be seen. Methane concentrations in the headspace were equal to air concentrations. The complete dataset will be correlated with respect to the physical and biogeochemical parameters as well as species information from bacteria and microalgae determined from the sea ice in close vicinity from the same stations. Methane concentrations determined directly from the headspace of melted ice core sections were in the range of air concentrations. was found at basically all stations (Fig. 6.20 and 6.21) and a large part of the assembly was alive. Further onshore studies will provide information on distribution pattern and abundances of within the cores. Geochemical analyses of the foraminifer tests will indicate, if anomalies in oxygen isotope or Mg/Ca element ratios suggest formation of chambers within the sea ice. The individuals of the culture experiments will be further investigated onshore in the laboratory. The staining agent added to the culture medium will reveal if chambers have formed during the culture experiments, and thus indicating if formation of new chambers is possible under conditions similar to those in sea ice.
|
maalfrid_2bb6d4e29589b2cd5ef9f1a957188e359ab8f339_17
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021 |
no
|
0.923
|
I løpet av 2002 var det flere reportasjer i media om at Rohypnol forskrevet av leger ble omsatt på det illegale markedet. Det vakte særlig oppsikt da det ble påstått at pensjonister spedde på pensjonen ved å videreselge medisiner de hadde fått forskrevet av lege. Det ble gitt inntrykk av at denne typen lekkasje av Rohypnol var omfattende. Som tilsynsmyndighet ønsker Helsetilsynet å ha kunnskap om forskrivning av medikamenter som ender på det illegale markedet, inklusive indikasjoner på omfanget. Via Helsetilsynet i fylkene ble det derfor i løpet av høsten 2002 innhentet informasjon om hvorvidt politiet har data som viser slik lekkasje. Fra Kriminalpolitisentralen ble det innhentet ytterligere informasjon om situasjonen på landsbasis. Det virksomme stoffet i Rohypnol er flunitrazepam. Virkestoffet er beroligende, søvndyssende og vanedannende. Medikamentet er ettertraktet i rusmiljøer fordi det forsterker virkningen av ulike rusmidler. Flunitrazepam forskrives av leger enten som Rohypnol, som produseres i utlandet, eller som Flunipam, som lages i Norge. Misbruket av flunitrazepam er sterkt økende. Politiets beslagstall viser en dramatisk stigning, og er en indikator på omsetningen. I 2002 ble det beslaglagt over en million Rohypnol-tabletter i Norge, fordelt på 6000 beslag. Langt den største andelen av tablettene stammer fra illegal import av store kvanta fra Øst-Europa. I samme tidsrom ble det foretatt omtrent 600 beslag av norskprodusert Flunipam. Det er grunn til å anta at alle disse tablettene er forskrevet av leger på legalt vis. Disse beslagene er oftest i vanlige brukerstørrelser; det vil si mindre enn ti tabletter per beslag. De fleste tablettene er ikke emballert når politiet beslaglegger dem. Med dagens rutiner kan ikke politiet med sikkerhet avgjøre hvor de beslaglagte tablettene kommer fra. Beslagene sendes til Kriminalpolitisentralen, som analyserer og destruerer dem. Dette blir grunnlaget for politiets landsdekkende oversikter. Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange av beslagene som totalt sett stammer fra legers forskrivning. Antall tabletter som er legalt forskrevet av leger her i landet utgjør antakelig bare en brøkdel av den totale mengde beslaglagt virkestoff. Helsetilsynet ser likevel alvorlig på at legalt forskrevne legemidler havner blant rusmisbrukere. Helsetilsynet tilrådde derfor sammen med Statens legemiddelverk at forskrivningsrutinene for flunitrazepam ble innskjerpet ved at det ble overført fra reseptgruppe B til reseptgruppe A. Dette ble gjennomført fra nyttår 2003 og innebærer strengere kontroll, samt at det blir lettere å spore forskrivning tilbake til den enkelte lege. Legemiddelverket mener at den ulovlige omsetningen av Rohypnol ikke er en tilstrekkelig grunn til å trekke tilbake den eksisterende markedsføringstillatelsen for Rohypnol. Årsaken er at man mener at det ikke foreligger mangler ved selve legemidlets kvalitet, sikkerhet og effekt, eller brudd på markedsførers plikter i forhold til produktet. Et eventuelt forbud mot salg av Rohypnol har derfor ikke hjemmel i legemiddellovgivningen.
|
solabladet_null_null_20150813_25_28_1_MODSMD_ARTICLE152
|
newspaper_ocr
| 2,015 |
no
|
0.734
|
Vilde Tuxen følger i Espen Valheims fotspor og flytter til Bergen for å satse videre på stupingen. regionen for stuperne. STUP: Hun er ikke den første og blir ikke den siste som flytter fra Sola og regionen rundt for å satse på idretten, og i denne forbindelse stup. For stuperne i denne regionen har ikke fasi litetene de trenger for å utvikle seg. Det gjelder både tilgang på ti meter samt halltid. -1 Bergen har de AdO arena som er apen fra 06:00 om morge nen til 21:00 om kvelden. Da har vi i tillegg gratis adgang og kan komme og gå når vi vil. Men her hjemme har hallene vært stengt mer eller mindre siden 17. mai og er fortsatt ikke åpne, sier Helge Tuxen, far til Vilde. Bare i Sola kommune er det tre svømmehaller, men bare en av dem, Dysjalandshallen, har stupebrett. Familien Tuxen, som er medlem i Randabergstuperne, har treningstid i hallen, men det er ikke nok. Vilde er helt i verdenstoppen på ti meter for junior, og mister mangfoldige timer trening ukentlig fordi de for eksempel ikke får tilgang på hall for morgentrening. - Vi har holdt på i 15 år i Randaberghallen for å få mor gentrening og for første gang i fjor fikk vi det endelig til.
|
maalfrid_e66cffcac3c66876b065e61c497f04b32198f48d_0
|
maalfrid_imdi
| 2,021 |
id
|
0.075
|
Muraho, Ku nshuro ya mbere, mwebwe muli mu introduction program mutumiwe kwitabira ibarura. Turizera ko muli buryitabire mukavuga icyo mutekereza! Iri barura rirakoreshwa na Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kugirango IMDi ndetse na komini utuyemo, babashe kubagezaho program ya introduction nziza, bagusabye kubamenyesha icyo uyitekerezaho nk'umuntu witabira iyi program. Ni ngombwa ko wisanzura, ukavugisha ukuri mu bisubizo byawe, kugira ngo tubashe kumenya uburyo twayihindura ikamera neza kurushaho. Nk'urugero hali aho uza kubazwa niba wishimiye amasomo witabira, niba wishimira kuba uli muli program, kandi ukaba wanabazwa niba hali ibyo ubona bitagenda neza muli program. Ntabwo ali itegeko kwitabira iri barura. Ubikorane ubushake, kandi bitwara umwanya ungana n'iminota 30 kugirango usubize ibibazo byose. Nta zina ryawe utanga muli ri barura, bivuze yuko ntawe ushobora kugira icyo akubaza ku bisubizo watanze. Ibisubizo uzatanga bizigwa n'abakozi bashinzwe iri barura bo muli IMDi ndetse na bamwe mu bashakashatsi bazaba batoranyijwe kugirango bakire ibisubizo byawe. Nta muntu wo muli komine nangwa undi uwariwe wese uzashobora kubona ibya wasubije. Uramutse ufite ikibazo cyerekeranye n'iri barura, cyangwa ikindi kibazo cya tekinike, baza kuli IMDi kuli e-post: . Ku butumwa wandikeho: ibarura.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19560414_85_28_1_MODSMD_ARTICLE19
|
newspaper_ocr
| 1,956 |
nn
|
0.81
|
Laget har ei netto e Hyllestad branntrygdelag har hal de årsmøte, styrt av formannen, Olav H. Kolgrov. Av årsmeldinga gjekk det fram at det ikkje har vore brann i året som gjekk. Eit lynned slag i Dale gjorde skade for kr. 177.68, men når Samtrygd har teke sin del, vart det att berre kr. 53,68 på Hyllestad branntrygdelag. Rek neskapen synte at laget har ei net to eige på 77.000 kroner. Overskotet var om lag 4.000 kroner, Øog det vart vedteke å leggja dette til midelen. Det låg fore søknad frå sokne prest Bruknapp om forskottering til vegen Øen —Hyllestad. Etter noko ordskifte vart det samrøystes 'Ved teke å- gå inn med 5.000 kr. Forman nen fekk fullmakt til å ordna med teikninga. Martin Handal Øog Finn Jensen Øen sto for tur til å gå ut or sty ret. Øen sa frå seg attval, Øog i hans 'i stad vart vald Kristoffer Nordbo. Handal vart attvald, Øog desse er da med i styret : Olav Kolgrov.
|
maalfrid_350f51c5f42f627b986242bfda55d92ea614e809_170
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.866
|
Spørsmålet om privat håndhevelse fikk begrenset oppmerksomhet ved utarbeidelsen av rådsforordning (EF) nr.1/2003/ODA protokoll 4 kapittel II. Forordningen ryddet imidlertid av veien den usikkerhet som på grunn av meldingssystemet og dispensasjonsordningen hadde knyttet seg til anvendelsen av TEUV artikkel 101/EØS-avtalen artikkel 53 for nasjonale domstoler. Samtidig lovfestet forordningen prinsippene fra Masterfoodsdommen om forholdet mellom nasjonale domstolers kompetanse og overvåkningsorganenes kompetanse, jf. forordningen artikkel 16/ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 16. Videre ble det gitt regler om overvåkningsorganenes innleggsrett for nasjonale domstoler. På dette tidspunktet hadde EU-domstolen fastslått at overtredelser av EUs konkurranseregler ga opphav til erstatningsansvar. Tilsvarende vil gjelde for overtredelser av EØS-avtalen artikkel 53 og 53. Parallelt med utarbeidelsen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003 reviderte Kommisjonen sin kunngjøring om samarbeid med nasjonale domstoler. Denne er av mer koordinerende karakter, og representerer ingen egentlig tilretteleggelse for privat håndhevelse. Kommisjonen publiserte imidlertid en grønnbok om temaet i 2005, som ble fulgt opp av en hvitbok i 2008. Disse dokumentene inneholder flere initiativer som tar sikte på å lette muligheten for privat håndhevelse av EUs konkurranseregler. Dette gjelder bl.a. tilretteleggelse for gruppesøksmål, harmonisering av skyldkravet, sikre skadelidte tilgang til konkurransemyndighetenes bevismateriale, harmonisering av foreldelsesregler, etablere bindende virkning av vedtak fra nasjonale konkurransemyndigheter, regulering av saksomkostninger, regulering av passing-on (innføring av en gjendrivelig presumpsjon for at overpriser er overført til indirekte kunder) og utforming av veiledninger for erstatningsutmåling. Etter dette har Kommisjonen i 2011 gjennomført en høring av et arbeidsdokument om gruppesøksmål. Det er også utarbeidet utkast til veiledning om erstatningsutmåling, som også har vært på høring i 2011. Det følger av dette at privat håndhevelse av konkurransereglene, i første rekke gjennom erstatningssøksmål, har fått betydelig fokus i EU, og at en økning i antallet private søksmål anses som ønskelig. Kommisjonen har i arbeidsprogrammet for 2012 signalisert at den tar sikte på å fremlegge forslag til nytt regelverk om erstatningssøksmål i 2012. Kommisjonen mener at regelverksforslaget bl.a. bør inneholde bestemmelser om tilgang til bevis og beskyttelse av lempningsprogram i forbindelse med erstatningssøksmål, bindende virkning av nasjonale konkurransemyndigheters vedtak som bevis for overtredelse av atferdsbestemmelsene i sivile søksmål, bestemmelser om saksøkte kan påberope seg overføring av overpris («passing-on defence») og bestemmelser om søksmålsinteresse, særlig med hensyn til gruppesøksmål. Utvalget understreker at arbeidsprogrammet ikke er bindende for Kommisjonen, verken med hensyn til om det vil bli vedtatt et regelverksforslag eller innholdet i et slikt forslag.
|
wikipedia_download_nbo_Kingsbury undergrunnsstasjon_138434
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.689
|
'''Kingsbury undergrunnsstasjon''' er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger på Jubilee-linjen.
|
maalfrid_4348a1b2b2c38c6870dd292bfe4b67f16f33f0ce_106
|
maalfrid_himolde
| 2,021 |
no
|
0.749
|
Kurset er ei utdjuping av emna i INNFØRING I SAM FUNNSFAG I slik dette vart gjennomført vårsemesteret 1978, mellom anna med større vekt på teoretiske, analytiske og merodiske sider ved faget.
|
nordlandsavis_null_null_19600930_67_73_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,960 |
no
|
0.741
|
Forslag om navne endring for Helgeland Horn musikkforbund. Forbundet innkalt til årsmøte i Mo i helgen. Helgeland Hornmusikkforbund har innkalt til årsmøte i Mo førstkom rnende helg. Av saker som skal opp til behandling ei forandring av kretsforbundets navn. Det er flere hornmusikkforbund rundt om i lan det som har forandret navnet Ul kretsforbund, da en er kommet til at det bor være et forbund, nemlig Norges Musikkorps Forbund. Etter all sannsynlighet vil derfor Helge land Hornmusikkforbund etter års møtet hete Helgeland Musikkrels. En annen ting som kommer opp til behandling på årsmøtet er in struktørsaken. Det er søkt Norges Musikkorps Forbund om en instruk tør til distriktet Øog det er all sann synlighet for at Helgeland kan fa on instruktør til hosten 1961. Dessuten skal markering av formenn Øog diri genter opp til behandling foruten de vanlige årsmøtesaker. Av arsmeldingen som er sendt ut til korpsene går det fram at det er 435 aktive hornblåsere pa Helgeland De fordeler seg med 186 mann på amatørkorpsene Øog 249 gutter Øog jenter i skolekorpsene.
|
maalfrid_c0542c00b5ce3268d3712a41ee95ab676d986dff_23
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.84
|
Ifølge EU-SILC er to av tre unge lavinntektshusholdninger (definert ved 60 prosent av medianen) i Norge skoleelever eller studenter. Nesten 80 prosent av disse tok opp studielån i 2003. Imidlertid utgjør studielånene regnet som gjennomsnitt for alle unge lavinntektshusholdninger, bare om lag 33 000 kroner. Regelmessig hjelp fra foreldre utgjør i gjennomsnitt for samme gruppe om lag 3 000 kroner i året. Samlet vil disse to kildene til forbruk bare gi litt mindre enn halvparten av merforbruket i unge lavinntektshusholdninger. Det betyr at det mest sannsynlig finnes andre viktige forklaringer. Manglende samsvar mellom arbeidssituasjonen i den to uker lange regnskapsperioden for forbruksundersøkelsen, og i inntektsåret, kan muligens gi noe av forklaringen på det store merforbruket i lavinntektsgruppen. Tabell 6 viser at merforbruket er størst i husholdninger med personer som var sysselsatt på intervjutidspunktet, og særlig der det er minst to sysselsatte. En person regnes som sysselsatt hvis han/hun vanligvis har inntektsgivende arbeid i minst en time i uken rundt intervjutidspunktet.
|
altaposten_null_null_20151208_47_236_1_MODSMD_ARTICLE21
|
newspaper_ocr
| 2,015 |
no
|
0.656
|
UØNSKET: Maria og andre tiggere er uønsket inne på kjøpesenteret og må sitte ute i all slags vær. (Foto: Bjarne Krogstad) jakke og med pledd under seg blir det veldig kaldt å sitte ute så lenge. Det er vanskelig å få frem hvorfor hun ikke sitter et annet sted. - Jo, det er veldig, veldig kaldt her, konstaterer Maria. Hun forteller at dette gjør hun hver dag. Før hun går hun tilba ke til bilen sin for å sove. - Vil du ikke heller sitte inne? - Nei, jeg sitter bare her. -Men fryser du ikke? med ledelsen ved Amfi Alta og Sentrum syd (som huser blant annet Rema 1000 og Jysk). Hos begge senterne får vi opplyst at de har strenge instrukser for hvem som kan stå inne og hva de anser som «tigging». de kan få å stå i gangpassasjen over mot politiet og Amfi, sier Roar Johansen, driftsleder for Sentrum syd. Han forklarer at det må fore ligge en formell avtale før noen eventuelt kan stå inne i senteret for å samle inn penger eller sei ge varer. ellers vil være påtrengende for våre kunder. Normalt sett så tar vi betalt for at folk skal få stå inne og seige varer, sier Johan sen. Driftsleder ved Amfi Alta, Ove Thomassen, forteller at de følger de samme kjørereglene. - Vi er ikke så glade i tigging. Dette er på bakgrunn av at vi har fått en del henvendelser fra kunder som har blitt presset av aggressive grupper til å kjøpe blant annet roser, forteller han. - Ellers forholder vi oss til kom munens bestemmelser om tig ging og bortviser de som er uøn sket, avslutter Thomassen. NULLTOLERANSE: Ledelsen ved Amfi Alta og Sentrun syd ønsker ikke påtrengende tiggere inne på senteret. (Foto: Bjarne Krogstad)
|
maalfrid_2e9f2adeb9b8abbdf8e7f5cd6bb07c6e16a94c3e_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.818
|
Nylig har det også kommet snabbspår i andre bransjer, for lastebilsjåfører, malere, teknikere og ingeniører i eiendomsbransjen og tjenestemenn innenfor byggsektoren (byggingeniører). Det pågår videre trepartssamtaler i flere bransjer med sikte på å opprette flere avtaler, så det vil trolig bli lansert nye snabbspår for flere yrkesgrupper framover. Det er for tidlig å si noe om virkningen av disse avtalene, forhandlinger tar tid og mye av arbeidet er fortsatt under planlegging. Den store innvandringen av flyktninger de siste årene stiller Sverige overfor store utfordringer. Dette har ført til en ny debatt om hvordan arbeidsmarkedet skal innrettes for å legge til rette for at flere kan komme i arbeid. To uavhengige råd har anbefalt større lønnsspredning for å få flere innvandrere med svake kvalifikasjoner i arbeid. peker på at integrasjonspolitikken har store svakheter og at det derfor er behov for ny politikk. Rådet hevder at den lave sysselsettingen blant utenlandsfødte ikke skyldes at de ikke søker etter arbeid, yrkesdeltakelsen blant utenlandsfødte er nesten like høy som for svenskfødte. Det er imidlertid behov for nye typer jobber med lavere lønner og lave kvalifikasjonskrav. Subsidierte ansettelser har hittil ikke vært tilstrekkelig effektive. Systemet bør forenkles, men også kompletteres med lavere lønninger, ifølge Rådet. Det understrekes imidlertid at dette ikke er en mirakelmedisin, det må suppleres med andre tiltak og konkretiseres og avgrenses nærmere. Rådet foreslår at det opprettes en ekspertkommisjon som får i oppdrag å analysere hvordan innvandrere bedre kan integreres i arbeidsmarkedet. la nylig fram en rapport som analyserer og diskuterer den relative lønnsfordelingen i Sverige, som et innspill til lønnsforhandlingene mellom partene i 2016. Innspillene har ført til en diskusjon i Sverige om behovet for mer fleksible lønninger for å få flere innvandrere i jobb, både mellom fagøkonomer og andre. Svensk LO har kommet med en egen rapport som " ". OECD kom nylig med en rapport som vurderer svensk integreringspolitikk, hvor det også – blant flere andre forslag – anbefales å fremme etterspørselen etter migrantenes kompetanse gjennom å strømlinjeføre lønnstilskuddsordningene og å videreutvikle og promotere de 5 Se mer om snabbspår her: 6 Se f.eks artikkel i Dagens Nyheter 13. februar 2016 7 Se pressemelding fra Finanspolitiska rådet her: Presentasjon med mer konkrete forslag her: 8 Arbetsmarknadsekonomiske rådet 2016: () 9 Se f.eks debatt mellom økonomer ved KTH (Kungliga Tekniska högskolan) og Finanspolitiske rådet i Dagens Nyheter her: 10 LO 2016: . ()
|
maalfrid_310cedb632b417e5f5ec86fe38799148b2f49258_53
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
nn
|
0.66
|
Som hovudregel vil det ikkje bli gjeve dispensasjon frå verneforskrifta til nye byggverk i område der det ikkje er bygningar frå før. I urørte område og vernesone kan ikkje dette påreknast i det heile. Det kan kome ønskje om istandsetjing av eldre husvære, stølar og naust i samband med landbruksturisme. Vurderinga her vil vere dei same som for byggverk/konstruksjonar i samband med beiting av bufe, dvs. eit løyve til nye bygningar sit langt inne og vil berre bli gjeve i område der er liknande bygningar frå før, t.d. stølsområde. Det er gjeve løyve til bygging av fe-stengsel i Storådalen og Veslådalen. Krav som må stillast til slike stengsel er at dei skal vere minst mogleg skjemmande i terrenget og at dei skal byggast naturvenlege og ha ei tradisjonell utforming. Vidare at dei skal haldast godt vedlike når dei er i bruk. Det må og stillast krav om opprydding når bruk ikkje lenger er aktuelt. Ein føresetnad for bygging av slike gjerde er at dei ikkje stengjer for vanleg ferdsel. Gjerde rundt gamle setrer og setervollar som ikkje lenger er i bruk, og som blir vurdert til ikkje å ha nokon kulturell verdi,skal fjernast. Fylkesmennene kjenner ikkje til noko forhold som tilseier at det er aktuelt å forby beiting i nokon del av verneområda. Løyve til bygging av jordbruksveg for utnytting av beiteområda i Utladalen (p. III 1.2. i gamal verneforskrift for nasjonalparken) er det ikkje lenger høve til å gje. Dette vart avklart gjennom Miljødepartementet si handsaming av dette i 1985. Punktet er difor teke ut av framlegget til ny verneforskrift. Dei indre områda i Utladalen, området Vettismorki - Vormeli - Skogadalsbøen - # Guridalen, er ein av få fjelldalar med skog i Sør-Noreg som ikkje er tilgjengeleg med bil/traktor. Mangfaldet i området er særleg stort. For å halde viktige kulturlandskap i hevd er det naudsynt med beiting. Skjøtsel i verneområda bør baserast på skjøtselsplanar. Då kan det vere aktuelt å nytte forvaltningsmidlar til kulturlandskapstiltak som beiting og slått. Etter framlegg til verneforskrift for nasjonalparken, § 3.2.3 (NP), kan fylkesmannen gi løyve til hogst av ved til brensel for hyttene skje etter utvising frå forvaltningsstyresmakta. Dette bør, dersom det gjeld større uttak av ved, skje etter ein særskilt plan. I nasjonalparken bør noko av bjørkeskogen stå urørt både for å ha referanseområde og av omsyn til det biologiske mangfaldet. I landskapsvernområdet er hogst av ved til eigen bruk og til hytter tillate når dette vert gjort som plukkhogst, men urskogprega furuskog og holde tre og stammer som er eigna som buplass for fugla må likevel ikkje fellast (framlegg ny verneforskrift § 3.2.3) Tamreindrift Det er teke omsyn til utøving av tamreindrift ved at det i verneforskriftene for nasjonalparken i §3.5.5 står at forvaltningsstyresmakta kan leggje om eller krevja fjerna merking av stiar og løyper dersom tilhøva til m.a. tamreindrifta tilseier det. Vidare er tamreindrifta innarbeidd i framlegget til nye verneforskrifter § 3.6.3b. ved at det kan gjevast løyve til motorferdsel i samband med tamreindrift. Aktuelle anlegg i samband med tamreindrift er sperregjerde og gjetarhytter. For slike innretningar bør dei same retningslinene gjelde som for landbruket elles. Plastband skal som hovudregel ikkje nyttast som stengsel. Dersom det likevel er naudsynt, skal det brukast i svært korte periodar. Det synest å vere eit sikkert beitegrunnlag for det reintalet som beiter innanfor nasjonalparken i dag, og ein god balanse mellom tamreindrifta og friluftslivet. Det er difor ikkje store konfliktar mellom desse. Omfanget av tamreindrifta i området er som følgjer:
|
maalfrid_6b0dceb67e2cc54d19785338d8cbdb9bf194270d_29
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
no
|
0.506
|
1) Revisjon av merkeregisteret har medført endringar i tidlegare publisert statistikk for 2004 1) Revision of the register of vessels has resulted in changes compared to earlier published statistics for the year 2004.
|
maalfrid_ba250db1eaaabd09b9bc5c134f5e33acf66aef78_262
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.64
|
Borehull V1A 26.3.2020 Mewa E6 RV N: 1604257 Ø: Grus, Stein, Fyllmasse Bærelag, subbus. Kommentar: Nederste halvmeter, fra 1,5m har noe leirinnhold.
|
maalfrid_9efc2750e847a4962518755f69893963b9855d91_412
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.796
|
420 Kapittel 30 Advokaten i samfunnet mektiger. Medarbeidere som har særlige bevillinger, som for eksempel eiendomsmeklere og revisorer, kan ikke utad på vegne av foretaket utøve slik virksomhet som bevillingen omfatter. Bestemmelsen medfører en endring av gjeldende rett, hvor advokatselskap kan drive tilleggsvirksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten og hvor andre enn advokater kan utøve annen virksomhet som ikke er underlagt bevillingsordninger eller lignende for advokatselskapet. Se for øvrig merknadene til første ledd. Advokatforetaket kan ha medarbeidere som utfører støttefunksjoner, administrative funksjoner og lignende. Bestemmelsen er ikke ment å gripe inn i advokatforetakenes organisering av eller omfanget av støttefunksjoner som ikke har noen direkte sammenheng med innholdet i advokatvirksomheten, slik som blant annet administrative, praktiske, tekniske funksjoner. En medarbeider i administrasjonen eller en sekretær kan for eksempel yte virksomhet utad når dette ligger innenfor den alminnelige utøvelsen av støttefunksjonen. Til fjerde ledd Advokatforetaket vil generelt ha plikt til å følge reglene for advokatvirksomhet, herunder både til å oppfylle rammevilkår og til å følge regler for god advokatskikk. Advokatforetaket har blant annet ansvar for at reglene for regnskap, revisjon og arkiv følges, og har ansvar for å utpeke oppdragsansvarlig advokat i advokatoppdragene. Advokatforetaket hefter overfor disiplinærmyndighetene, jf. § 69 femte ledd. Til første ledd Advokatforetak skal være organisert som enkeltpersonforetak eller som et foretak. Bestemmelsen er ment å videreføre hovedregelen i gjeldende rett, men loven har en annen struktur når det gjelder reglene om organisering av advokatvirksomhet. Advokatforetak kan drives i alle foretaksformer. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Det er en forutsetning at foretaksformen ikke kommer i konflikt med kravet om advokaters uavhengighet. Det gjelder særregler for advokatforetak, blant annet for adgangen til eierskap, styreverv, ansvar og foretaksnavn. For øvrig kommer de alminnelige selskapsrettslige regler for den aktuelle selskapsformen til anvendelse. Mer eller mindre formalisert samarbeid mellom advokater i kontorfellesskap er ikke en selskapsdannelse, og er ikke å anse som et advokatforetak i lovens forstand. Utgangspunktet for kontorfellesskap er at virksomheten drives for hver advokats egen regning og risiko i enkeltpersonforetak. Det er heller ikke noe i veien for at et advokatforetak og en eller flere advokater som driver som enkeltpersonforetak, slår seg sammen i et kontorfellesskap. Til andre ledd Bare advokater som utøver yrkesaktivitet i advokatforetaket, kan være eiere. Bestemmelsen er en videreføring av de overordnede prinsippene for eierregulering etter gjeldende rett, men med den endring at ikke alle personer som utøver yrkesaktivitet i foretaket, kan være eiere. Endringen er ment å sikre at advokatvirksomheten drives i tråd med de grunnleggende prinsippene for advokatvirksomhet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 16, om at advokatforetak skal ha til formål å drive advokatvirksomhet, og at andre medarbeidere bare kan opptre som hjelpere, og ikke drive virksomhet utad. Advokater som er eiere, må utøve yrkesaktivitet i foretaket. Vilkåret skal ivareta et grunnleggende utgangspunkt om at den som er eier, skal utøve virksomheten i foretaket, herunder ha direkte befatning med og stå til ansvar overfor advokatforetakets klienter. Vilkåret om at advokaten må utøve en vesentlig del av sin virksomhet i foretaket er ikke videreført fra gjeldende rett. Utkastet stiller ikke krav til hvor omfattende yrkesaktiviteten i selskapet må være, men den må ikke være så ubetydelig at formålet med bestemmelsen ikke oppnås, nemlig at eierne selv har befatning med og står direkte ansvarlig overfor advokatforetakets klienter. Aktiviteten må ikke være så liten at advokaten i realiteten er en passiv eier. Vilkåret om at advokatene som er eiere må utøve yrkesaktivitet i foretaket, er ikke til hinder for at eiere utøver yrkesaktivitet utenfor selskapet, som for eksempel undervisningsoppdrag, arbeid med juridisk litteratur eller arbeid med verv i forbindelse med offentlige utvalg eller lignende, og heller ikke slik at denne virksomheten i perioder har et stort omfang. I hvilken grad advokatene kan utøve annen form for yrkesaktivitet enn advokatvirksomhet, begrenses av kravet til advokatens uavhengighet i § 22.
|
maalfrid_8f3906f8a72cbd4bea869a84abb18cee435a0abd_19
|
maalfrid_samordnaopptak
| 2,021 |
no
|
0.753
|
IT og informasjonssystemer, årsstudium, UiA Å 70 Journalistikk, HiO B 52 Journalistikk, UiN B 74 Kommunikasjon, UiA B 70 Kommunikasjon og medier, MHG B 63 Kommunikasjon, årsstudium, UiA Å 70 Mediedesign, HiG B 45 Mediefag, Rena, HiHm Å 46 Mediefag, årsstudium, UiA Å 70 Mediekunnskap, HVO Å 60 Medier og kommunikasjon, HiO B 52 Medievitenskap, UiB B 72 Medievitenskap, UiO B 76 Medievitenskap, årsstudium, UiB Å 72 Medievitenskap, årsstudium, UiO Å 76 Nye medier, UiB B 72 Pedagogikk, UiB B 72 PR, kommunikasjon og media, HVO B 60 Anvendt datateknologi, HiO B 52 Business og IT, UiN B 74 Datasikkerhet, UiT B 80 Datateknologi, UiB B 72 Datavitenskap, UiB B 72 Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, UiO B 76 Drift av nettverk og datasystemer, HiG B 45 Dynamisk webdesign, Hønefoss, HiBu B 43 Elektronikk og datateknologi, UiO B 76 Geografiske informasjonssystemer (GIS), års, fleks, HiG Å 45 Geografiske informasjonssystemer (GIS), årsstudium, HiG Å 45 Geomatikk: kart, satellitter og 3D-mod., master, UMB M 69 Geomatikk: kart, satellitter og 3D-modellering, UMB B 69 IKT i læring, årsstudium, HiVe Å 59 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, UiB B 72 Informasjonsbehandling, HiM Å 49 Informasjonsbehandling, årsstudium, UiN Å 74 Informasjonsbehandling årsstudium, Bø, HiT Å 57 Informasjonsbehandling årsstudium, Porsgrunn, HiT Å 57 Informasjonssikkerhet, HiG B 45 Informasjonssystemer, Bø, HiT B 57 Informasjonssystemer, Halden, HiØ B 61 Informasjonssystemer og IT-ledelse, HiVe B 59 Informasjonsteknologi, HiB B 42 Informasjonsteknologi, HiO B 52 Informasjonsteknologi, UiS M 79 Informasjonsteknologi, årsstudium, Mo i Rana, HiNe Å 51 Informatikk, NTNU B 66 Informatikk, UiT B 80 Informatikk, Bø, HiT B 57 Informatikk: design, bruk og interaksjon, UiO B 76 Informatikk -design/utvikl. av IT-systemer, Halden, HiØ B 61 Informatikk, master, UiT M 80 Informatikk med spes. i drift av datasystemer, HiST B 56 Informatikk med spes. i info.behandling, HiST B 56 Informatikk: nanoelektronikk og robotikk, UiO B 76 Informatikk: programmering og nettverk, UiO B 76 Informatikk: språk og kommunikasjon, UiO B 76 Informatikk: tekniske og naturvitenskaplige anv., UiO B 76 Informatikk, årsstudium, NTNU Å 66 Informatikk-matematikk-økonomi, UiB B 72 Ingeniør, data, HiO B 52 Ingeniør, data, HiÅ B 62 Ingeniør, data, Halden, HiØ B 61 Ingeniør, datateknikk , HiVe B 59 Ingeniør, informatikk og automatisering, HiT B 57 IT og informasjonssystemer, UiA B 70 IT og informasjonssystemer, Hønefoss, HiBu B 43 IT og informasjonssystemer, 1-årig, Hønefoss, HiBu Å 43 IT og logistikk, HiM B 49 IT-støttet bedriftsutvikling, HiST B 56 Lektorutdanning i realfag, NTNU M 66 Medie- og informasjonsteknologi, årsstudium, HiG Å 45 Programvareutvikling, HiG B 45 Realfag, årsstudium, UiO Å 76 Bygg, UiS B 79 Byutvikling og urban design, UiS M 79 Data, UiS B 79 Data/IT, HiN M 50 Elektro, UiS B 79 Elektroteknikk, HiN M 50 Industriell økonomi, UiS M 79 Industriell økonomi og tekn.ledelse, Grimstad, UiA M 70 Informasjons- og kom.
|
maalfrid_a0e9444faab0dbb2f291e920aaccc56486ebeb40_1
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021 |
no
|
0.783
|
StimuLITE sittepute kan enten håndvaskes eller vaskes i maskin, avhengig av størrelsen på din vaskemaskin. Hvis du velger maskinvask, følg instruksjonene nedenfor! Maskinvask (30°- 40°) finvask, tørketromles tørr/lav varme 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Rehabshopen er ikke ansvarlig for skader som oppstår ved vask eller tørking! Samtlige StimuLITE sitteputer er branntestet og godkjente i henhold til NSEN 1021, samt CE-merket. Trekkets flammebeskyttelse er et tynt strekktøy i kevlar (samme materiale som brannmenn har i sine underklær), som er festet under trekkets overside. Trekkets tøy består av porøst polyestermateriale som slipper gjennom væske ogg luft. 2 års garanti gjelder for StimuLITE sitteputer. Garan-tien inkluderer skader som er avhengig av produksjon eller materialfeil. Garantien dekker ikke normal håndtering og slitasjeskader, eller skader som har oppstått i forbindelse med vasking og tørking da vaskeråd ikke har medfulgt. StimuLITE sitteputer er produsert for å forebygge trykksår. Når det gjelder Slimline sittepute (lav profil), skal personer uten følelse eller som har høy risiko for å få trykksår overveie å anskaffe StimuLITE Countoured eller StimuLITE Classic sittepute. Hvis du oppdager ubehag med sitteputen eller rødhet på huden: Avbryt bruken og ta kontakt med din lege eller terapeut. StimuLITE sitteputer er beregnet til rullestoler. - Rund bunn for hengekøyesete. - Standard bunn for plant sete. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. For lengre holdbarhet på sitteputen vask og tørk den i en vaskepose. For å unngå at sitteputen og trekket skal farge av, bør de vaskes separat. Fest sammen borrelåsen. Bruk små mengder finvaskemiddel uten blekemiddel. Etter vask legger du på trekket med trekkjeden bakover mot den runde baksiden og åpner cellene oppad. Det kan brukes virkonløsning for å rengjøre StimuLITE-produkter for MRSA-bakterien. Ved behov kan StimuLITE-produktene vaskes ved 60°, i ca. 30 min. Jo oftere du vasker puten, desto bedre er det for Putens form og egenskaper. Puten og trekket kan tørketromles. Putens kjerne er utstyrt med artikkelnummer, og det er også dynetrekket, og de stemmer overens med hverandre. Når produktet er forbrukt, leveres det inn til plastresirkulering. Plasser puten med de åpne cellene oppover og den rundede siden bakover med uttak for ryggstøtterørene. Spesielle tilpasninger (bekärning bredde, dybde, churning av fordypningen for rullstolsrör, eller stubbe) av grundputen kan gjøres ved hjelp av en varm kniv. Det er ikke anbefalt å beskjære StimuLITE pad på toppen, fordi det reduserer trykkutjevnings evne til pute. Rehabshop er ikke ansvarlig for sår som følge av feil beskjæring. Borrelåsen på trekket plasseres under Puten, slik at trekkjeden kommer bak. StimuLITE sittdynor är gjorda av thermoplastisk polyurethanplast (cellplast). Trekket består av Cordura og polyester. Brukervekt– ca 130 kg Inkontinensinlegg hvit side opp! Plasseres under puten på innsiden av trekket. GØRAN SJØDÉN's REHABSHOP NORGE AS Henrik Ibsens gt 90 0255 OSLO tel +47 40 55 37 40 Fax +47 22 83 70 11 www.rehabshop.com info@rehabshop.
|
wikipedia_download_nbo_Cha Dong-min_312795
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.957
|
'''Cha Dong-min''' (født 24. august 1986 i Seoul) er en sørkoreansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse +80 kilo. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 1 i verdenskvalifiseringen. Han er regjerende olympisk mester fra Sommer-OL 2008.
|
maalfrid_8ad3d5a13e017d9bce7c4691805e4fe37c0f1c0f_38
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.858
|
Austbøheia er et av kystlyngheiområdene innenfor det utvalgte kulturlandskapet på Rennesøy. Her har villsauene til Morten Ringdal beitet året rundt i mange år. Noe av området måtte i år brennes for å fornye lyngen og for å holde buskas nede. Austbøheia på totalt 750 daa ligger midt på Rennesøy. Villsaueier Morten Ringdal hadde vært klar for å brenne lyngheia lenge. Værmeldingene for Rennesøy torsdag 12. april viste lite vind med stabil vindretning. Godt vær de siste dagene hadde tørka overflaten på lyng og einer. Det var passe med fuktighet i jorda. Forholdene var perfekte for brenning! Morten kontaktet landbrukskontoret. Haugaland lyngbrannreserve ledet av ildsjelen Ove Stumo stilte på kort varsel. De viste på en fortreffelig måte hvordan en kontrollert lyngbrann skal utføres overfor bønder, landbrukskontor og det lokale og det regionale brannvesenet. Vegetasjonen ble satt i brann med gassbrennere. De startet først med å etablere branngater på strategiske steder rundt området som skulle brennes. Folkene med motoriserte løvblåsere sørget fortløpende for at flammene ikke spredte seg utover det planlagt brannområdet. Drone ble brukt kontinuerlig for å ha et overblikk over brenninga. Med walkietalkie dirigerte Ove Stumo sine tropper strategisk rundt i brenneområdet. 300 daa ble brent denne gangen. Kompetansen til Haugaland lyngbrannreserve er viktig å få del i når gammel tradisjon med lyngbrenning skal videreføres. Jordbrukssjef Geir Helge Rygg var aktiv med løvblåseren under brenninga. Foto: May Linn Garborg En avgrenset kontrollert lyngheibrenning. Foto: Nono Dimby Haugaland lyngbrannreserve og villsaueier Morten planlegger brenning av kystlynghei. Foto:
|
maalfrid_779cf8cfafb6295340df744204e4a41440c2d048_0
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
da
|
0.12
|
+32.5 +28.
|
wikipedia_download_nbo_The Pit_139295
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.903
|
'''''The pit''''' er en kanadisk grøsser fra 1981 regissert av Lew Lehman. Filmen handler om en 12 år gammel gutt som oppdager et stort hull i skogen bebodd av kjøttetende monstre. Ved hjelp av disse kvitter han seg med dem som forakter og plager ham. Hovedrollen spilles av Sammy Snyders. Filmen er også kjent under tittelen ''Teddy''. 12 år gamle Jamie Benjamin er en spesiell gutt bosatt i en amerikansk småby. Både klassekameratene og flere av naboene trakasserer ham fordi de synes han er rar. Hans eneste venn er en teddybjørn som han kommuniserer med – og som kommunisere med ham, og gir ham råd. En dag han er ute å tusler alene i skogen kommer han over noe helt ekstraordinært: Et stort hull i jorden hvor det lever fryktinngytende apelignende vesener. Han begynner å mate disse skapningene med kjøtt fra den lokale slakteren, men etterhvert går han tom for penger. Teddybjørnen «forteller» ham deretter at han kan kvitte seg med sine fiender ved å kaste dem ned i hullet til disse skapningene. En etter en rydder han sine plageånder av veien, men en dag går han for langt. ''The pit'' ble innspilt i Beaver Dam, Wisconsin høsten 1979, men ble ikke utgitt før 1981. Den ble satt opp på norske kinoer i 1982 under tittelen ''Døden i avgrunnen''. Den hadde ordinær premiere den 18. juni, men ble satt opp som nattkino allerede den 14. mai i Oslo. Den fikk dårlig omtale av ''Aftenpostens'' filmanmelder Per Haddal. VG gav den terningkast tre. Den ble utgitt på video av CCV (Club Consult Video) allerede sommeren 1982 under originaltittelen. En bokversjon skrevet av John Gault ble utgitt i 1980 under tittelen ''Teddy''. * Sammy Snyders .... * Jeannie Elias .... Sandy O' * Sonja Smits .... Mrs. *Laura Press .... Mrs. *Richard Alden .... Mr. * Laura Hollingsworth .... * John Auten .... * Paul Grisham .... * Wendy Schmidt .... *Allison Tye .... * Cinemachine (et lengre intervju med manusforfatter. Mange bilder)
|
maalfrid_714c99ec24e01dc043fbde174eca0300c6b69f01_76
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.828
|
Lærer10: Ja, jeg tenker en del på at når jeg gjennomfører noen prøver i klassen, så er det best for elevene at jeg ikke gir dem noen karakter, helst ikke gir dem noen poengsum, men snakke med dem. Snakke med hver enkelt om hvordan det gikk og hvilket forbedringspotensial... om hva de bør jobbe med og sånn... Det tror jeg er veldig riktig og veldig sunt. Lærer10: Men jeg ser at jeg har en bunke med prøver som jeg veldig gjerne skulle snakket med dem om, men det er vanskelig å gjennomføre det når du samtidig har undervisning. Når de er så små, ... det er vanskelig i matematikk å få dem til å jobbe, og ... fungere sånn mer sosialt i så stor grad at du kan sette deg ned med hver enkelt i kanskje tre minutter og snakke litt om den sida som gjelder læring... så jeg kjenner at noen ting som er veldig riktig kan være veldig vanskelig å gjennomføre. Lærer1: Alle skulle satse på de sosiale. De ble vi enige om på team. Da kunne vi diskutere - det var veldig enkelt å snakke om det etterpå - for alle hadde gjort det. Alle hadde prøvd det ut. Det synes jeg var veldig interessant. Lærer2: Jeg opplever det veldig faglig. Jeg kjenner også på det som Lærer1 sier, at vi har brukt alt for mye tid på noe som vi har brukt veldig lite i ettertid. Men jeg tror læringsutbytte for oss som lærere er der. For meg er det kjempeinteressant å diskutere det med andre som opplever og kjenner på det samme. Jeg synes det har vært faglig og målrettet, men en må kanskje følge det opp, og ikke la det ligge, men gå videre med det vi har jobbet med. Lærer4: Vi har også tatt kapittel for kapittel og diskutert det sammen. Lærer2: Det har jo vært veldig konkret og tydelig. Lærer1: Men det kan kanskje ha noe med det du sa i en annen sammenheng, det med å være forberedt. Lærer2: Jeg har snakket med flere lærere som uttrykker seg positivt etter teamsamlinger, om det at vi samler oss om noe felles, og at vi gjør det likt på skolene, at undervisningen blir mer lik, mer ensartet. Det er en god ting. Lærer3: Det med å ha lekser på teamene, lese gjennom noen kapitler, og at det også følges opp gangen etterpå, tror jeg er viktig. Lærer1: Vi hadde noe i vår - det Lærer2 nevnte med noen smilemunner og noe sånn - vi laget kriterier til noe forskjellig, noe i norsk. De som var fordelt på fag synes jeg var tidkrevende og lite matnyttige. Vi fant ut at det var vanskelig å lage kriterier - og du kan godt si at det var nyttig - men jeg følte det ikke slik. Lærer5: Alle lærerne som har vært inne har kommet med forslag til læringsmål. Det er en ting som jeg opplever som positivt Lærer6: Vi ble enige om at vi skulle øve på sosiale mål. Alle klassene. Da skulle vi lage en "bevare eller forbedre-plakat". Vår klasse har seks sosiale mål som vi går igjennom hver dag... Hvis de får dem bra til, kommer de på "bevare", hvis vi føler at det er noe som vi ikke har fått til, må vi "forbedre", da setter vi dem (de sosiale målene) over der... Vi har ikke bestemt oss for hvor lenge vi skal gjøre det. Jeg synes det var et bra tiltak som egentlig har funket. Lærer9: Vi jobber også med det som vi er blitt enige om på teamet, med den tavla med "bevare og forbedre". Lærer8: hvis vi skal si hvordan vi har jobbet med vurdering for læring i høst, så er det mest den plakaten (sosiale mål i klassen), tenker jeg. Nå kom jeg inn og ble med (fra august), men ellers synes jeg når jeg leser i den boka, og vi har samlinger teamvis, så får en noen ideer av og til, både av det en leser og av det en hører de andre gjør. Lærer8: Vurdering for læring var litt ukjent for meg, for jeg jobbet jo ikke her i fjor. Nå ble jeg satt inn til å lede disse samlingene, så da følger jeg egentlig bare boka. Det er et kapittel i boka som er utgangspunkt for teamsamlingen. Så går vi gjennom det og drøfter litt. Jeg synes det er interessant når de andre lærerne forteller om sine tanker og erfaringer med ting som de har prøvd. Det er noe av det som jeg synes er mest givende, som lærer, at en kan dele litt ting og besøke klasserommene til hverandre, ... Lærer9: Jeg synes også det er veldig lærerikt å gå på samlingene. Det at du må forberede deg til noe og komme med noen innspill selv og høre hva de andre gjør i klassene. Jeg synes det er veldig bra når vi har et slikt område som alle skal gjennomføre. Så kan vi møtes igjen og snakke om hvilken opplevelse har du? Da blir du litt flinkere til å gjøre de tingene, enn bare å lese det...
|
maalfrid_00da8088d7b6aabf1010e935882f2207ffcc7cd2_8
|
maalfrid_inn
| 2,021 |
no
|
0.728
|
• Det viktigste som må nevnes når det gjelder erfaringer er at dette har svært positive bieffekter laaaangt utover PLIVO. • Nødetatene treffes og øver sammen! • Det er IKKE en PLIVO-øvelse om ikke alle tre etater er tilstede. • Ser og lærer viktigheten av felles situasjonsforståelse. • Viktig med gode og ærlige evalueringer.
|
maalfrid_0a86992846412eaac20cf819dd7fb0f7df758fc2_43
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.755
|
Det er flere med høy gjeldsbelastning blant inntektsfattige innvandrere enn blant innvandrere som ikke er inntektsfattige. Andelen med høy gjeldsrentebelastning viser derimot det motsatte bildet. Det samme gjelder for flyktninger. Datagrunnlaget kan ikke si noe om mulige årsaker til dette tilsynelatende motstridende bildet, men en mulig årsak kan være at det blant de med svært dårlig betalingsevne er flere med gjeldsordninger som innebærer lettelser i tilbakebetaling av gjeld. En annen mulig årsak kan være innslag av studenter i lavinntektsgruppen som fører opp studiegjeld, men hvor det ikke er begynt å påløpe renter ennå. Hvis vi studerer inntektssammensetningen (tabell 6.7) til ikke-vestlige innvandrerhusholdninger over og under lavinntektsgrensen, ser vi at de som befinner seg i lavinntektsgruppen har en klart lavere andel av samlet husholdningsinntekt fra arbeid og mer i form av stønader, sammenlignet med dem som ikke har lavinntekt. Blant de inntektsfattige husholdningene med en ikkevestlig hovedinntektstaker, utgjør ulike overføringer godt over halvparten (59 prosent) av den totale husholdningsinntekten, mens yrkesinntekten har en andel på 40 prosent. Den desidert viktigste overføringen er økonomisk sosialhjelp som gjennomsnittlig utgjør nesten en firedel av samlet inntekt. I husholdninger med lavinntekt hvor hovedinntektstaker er flyktning er avhengigheten av overføringer enda større - 73 prosent av samlet inntekt. Her utgjør økonomisk sosialhjelp mer enn en tredel av den samlede inntekten. Blant hele befolkningen i alderen 25-65 år som befinner seg under lavinntektsgrensen utgjør sosialhjelpen i gjennomsnitt 8 prosent av samlet inntekt. Ulike ytelser fra folketrygden og barnetrygd er etter sosialhjelp de mest vanlige overføringene for ikkevestlige innvandrerhusholdninger i lavinntektsgruppen med andeler av samlet inntekt på henholdsvis 11 og 7 prosent i 2002. Mens yrkesinntekten har en andel på omlag 40 prosent blant de inntektsfattige innvandrerhusholdningene, så utgjør denne tre firedeler av samlet inntekt blant tilsvarende husholdninger over lavinntektsgrensen. Overføringer har en andel på i underkant av 25 prosent. Ytelser fra folketrygden peker seg ut som den viktige overføringen med en andel på 7 prosent, mens andre typer overføringer som barnetrygd og sosialhjelp har en gjennomsnittlig mindre inntektsmessig betydning for disse husholdningene (3-4 prosent av samlet inntekt). Tallene for 2002 viser at det ikke har skjedd noen endringer i inntektssammensetningen når vi sammenligner ikke-vestlige innvandrere i alt med året før. Dette gjelder både for innvandrere med og og uten lavinntekt. For gruppen flyktninger kan det derimot se ut som om avhengigheten av overføringer har økt for lavinntektsgruppen samtidig som yrkesinntektens betydning har blitt redusert. Dette kan henge sammen med demografiske endringer i flyktningegruppen ved at den nå inneholder flere nyankomne fra Irak og Somalia, i tillegg til at det generelle konjunkturbildet i 2002 gjør det enda vanskeligere for denne gruppen innvandrere å få en inntreden på arbeidsmarkedet.
|
solabladet_null_null_20170928_27_35_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.77
|
Er kirken verdt pengene? Den ffemtidige skjebnen for Tananger kapell er- ikke satt i stein, men fehesrådet kvier seg for å be om millioner til utbe dringer. - Jeg er i tvil om det er rett prioritering av fellesskapets mid ler å bruke mange millioner på et bygg som ikke lenger er i kir kelig bruk, avslutter Torgersen.
|
wikipedia_download_nbo_Terje Scott_229513
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.937
|
'''Terje Scott''' (født 16. juni 1951) er en norsk musiker og trommeslager. Han er best kjent som tidligere trommeslager i det norske dansebandet Ole Ivars fra 1971 og 1972 til 1982. Han deltok på 10 av dansebandets plater. Scott forlot dansebandet i 1982 og ble erstattet av Arild Engh. Senere har han vært medlem i en rekke norske band. * ''Akersgata swimmingpool/Gjøre noe av ingenting'' (1972) * Epos: ''Barbaren i Oslo/Opprop'' (1972) * EMI: ''Stjerne 73'' (1973)
|
maalfrid_cee453dc5705b66a235040412d63109adc8bb241_142
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
sv
|
0.395
|
odlade smolten som sätts ut nedströms Forshaga kraftverk Vänern (Norrgård et al. 2014 a, Norrgård 2014; opublicerat mtrl), vilket är högre än i denna studie då bara ca 20 % nådde Vänern. De tidigare studiernas variation (15-100%) för odlad smolt kan bero på hur fisken varit matad (Lans et al. 2011, Bergman et al. 2013, Norrgård et al. 2014 b) där fisk som fått mindre mat eller mindre fet mat haft högre vandringsframgång. Den odlade fisken i denna studie hade fötts upp på en födoregim rekommenderad av fodertillverkaren. Vad gäller skillnaden i vandringsframgång mellan vild och odlad fisk kan den bero på att vild smolt är bättre på att undfly predatorer än vad odlad smolt är (Einum och Fleming 2001). Studier av predationstrycket i nedre Klarälven visar att det finns en relation mellan gäddförekomst och smoltförluster, men även utsättningstid i relation till förekomst av alternativa byten som t.ex. lekande nors och nejonöga kan påverka vandringsframgången för den odlade fisken (Norrgård et al. 2014 a). Adams NS, Rondorf DW, Evans SD, Kelly JE. 1998. Effects of surgically and gastrically implanted radio transmitters on growth and feeding behavior of juvenile Chinook salmon. Transactions of the American Fisheries Society 127: 128-136. Bergman E, Piccolo JJ, and Greenberg L. 2013. Raising brown trout (Salmo trutta) with less food – effects on smolt development and fin damage. Aquaculture research, 44:1002-1006. doi:10.1111/j.1365-2109.2011.03086.x Birt TP, Green JM. 1986. Parr–smolt transformation in female and sexually mature male anadromous and non-anadromous Atlantic salmon, Salmo salar. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 43: 680–686. Calles O, Degerman E, Wickström H, Christiansson J, Gustafsson S, Näslund I. 2013. Anordningar för upp- och nedströmspassage av fisk vid vattenanläggningar – Underlag till vägledning om lämpliga försiktighetsmått och bästa möjliga teknik för vattenkraft. Havs- # och vattenmyndighetens rapport, 114 s. Castro-Santos T, Haro A. 2003. Quantifying migratory delay: a new application of survival analysis methods. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 60: 986–996. Connors KB, Scruton D, Brown JA, McKinley RS. 2002. The effects of surgically implanted dummy radio transmitters on the behaviour of wild Atlantic salmon smolts. Hydrobiologia 483: 231-237. Einum S, Fleming IA. 2001. Implications of Stocking: Ecological Interactions Between Wild and Released Salmonids. Nordic Journal of Freshwater Research 75:56-70. Fulton TW. 1904. The rate of growth of fishes. Fisheries Board of Scotland, Annual Report 22 (part 3): 141–241. Jepsen N, Schreck C, Clements S, Thorstad EB. 2005. A brief discussion on the 2% tag/bodymass rule of tumb. Aquatic telemetry: advances and applications. Proceedings from the Fifth Conference of Fish Telemetry held in Europe. Ustica, Italy, 9-13 June 2003. Spedicato MT, Lembo G, Marmulla G (eds). Rome, FAO/COISPA 295p. Lans L, Greenberg LA, Hultman J, Calles O, Schmitz M, Bergman E. 2011. The effects of ration size on migration by hatchery-reared Atlantic salmon and brown trout. Ecology of freshwater fish 20:548-557. Norrgård JR. 2014. Migration and quality of landlocked Atlantic salmon smolt - Implications for conservation and management. Karlstad Universlty Studies. Doktorsavhandling. Norrgård J, Greenberg L, Piccolo JJ, Schmitz M, Bergman E. 2013. Multiplicative loss of landlocked Atlantic Salmon Salmo salar L. smolts during downstream migration through multiple dams. Regulated Rivers and Applications, 29:1306-1317, doi: 10.1002/rra.2616 Norrgård JR, Ludvigsson A, Bergman E. 2014 a. Predation by northern pike Esox lucius on hatchery-released Atlantic salmon Salmo salar and brown trout Salmo trutta smolts in the River Klarälven, Sweden. Manuscript. Norrgård JR, Schmitz M, Bergman E, Greenberg L. 2014 b. Effects of feeding regimes and early maturation on migratory behavior of landlocked hatchery-reared Atlantic salmon Salmo salar smolts. Manuscript Under revision, J Fish Biology. Olsson IC, Greenberg LA, Eklöv AG. 2001. Effect of an artificial pond on migrating brown trout smolts. North American Jopurnal of Fisheries Management 21:498-506. Olsson IC, Eklöv A, Degerman E. 2009. Effekter av våtmarker och kraftverk på havsöringsmolt (Salmo trutta L.) och ål (Anguilla anguilla L.). Rapport Länsstyrelsen i Skåne Län, nr 36, 61s. Pollock KH, Winterstein SR, Bunck CM, Curtis PD. 1989. Survival analysis in telemetry studies: the staggered entry design. Journal of Wildlife Management 53: 7-15. Serrano I, Rivinoja P, Karlsson L, Larsson S. 2009. Riverine and early marine survival of stocked salmon smolts, Salmo salar L., descending the Testebo River, Sweden. Fisheries Management and Ecology 16: 386-394. Sigholt T, Staurnes M, Jakobsen HJ, Åsgård T. 1995. Effects of continuous light and short-day photoperiod on smolting, seawater survival and growth in Atlantic salmon (Salmo salar). Aquaculture 130: 373–388.
|
maalfrid_2c3e7e38d3cecdcce8191cab5ef13d62d40c7256_17
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.866
|
Z:\11850 E18VK E1\05 Fagområder\02 Rapporter\X_512 Bygge- og anleggsstøy - E103 E18 Strand - # Ramstadsletta\X512_ Bygge- og anleggsstøy - E103 Strand-Ramstadsletta.docx Figur 8 viser støynivå fra tunnelventilasjon i anleggsfasen med, og uten støydemping. Turkis farge viser støynivå fra tunnelvifter uten støydemping, grønn farge viser støynivå fra tunnelvifter med støydemping. Støyberegningen viser at støydempet tunnelventilasjonen ikke gir overskridelser av grenseverdien utenfor anleggsområdet på dag og kveld. Med tunnelventilasjon som ikke er støydempet forventes det overskridelser utenfor anleggsgrensen hele døgnet. På nattestid vil støydempet tunnelventilasjonen gi støy over grenseverdien til de nærmeste boligene med fri sikt til tunnelviftene.
|
maalfrid_dd001613e61a4b9c23a5a420c55cfa6716e1307d_54
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.748
|
Figur 6‐4 viser samhørende verdier av strømfart og –retning; øverst dagens situasjon og nederst med utfylling. Lokaliteten er i dette tilfelle den horisontale del av støttefyllingen som kommer til å ligge på 30 m dyp (dybde etter utfylling). Punktene er benevnt UF1‐UF5 på de forutgående kartfremstillinge‐ ne av strømfart. Punkt UF1 ligger lengst nord og punkt UF5 lengst sør. Formålet med denne frem‐ stillingen er ikke å belyse det noen påvirkning, men undersøke påvirkningens . Så tett på ut‐ fyllingen er det innlysende at påvirkningen vil være betydelig. Når man sammenligner dagens situasjon (øverst) med utfylling (nederst), ser man at de tre nordligste punktene UF1‐UF3 opplever økt strømfart, fra rundt 1‐2 cm/s til fra 4 til 10 cm/s. Dessuten dreier retningen fra rundt sørlig til mer mot østlig. De to sørligste punktene, UF4‐UF5, derimot opplever en reduksjon av strømfarten med en faktor 3. Det skyldes at det i noen grad danner seg en strømskygge rett nedstrøms for fyllingen. Ved punkt UF4 (gul) dreier for øvrig retning motsatt tre nordligste punktene: fra rundt ØNØ (60 gr) til sørlig (190 gr). Sammenfattende ser man at farten i de fem punktene under ett ligger innen samme intervallet som før utfylling; det er mer snakk om bytting punktene i mellom. Den største forekommende farten (i punkt UF5) er dog redusert med en faktor 3. De fem punktene ligger nær støttefyllingens østlige kant. Sjøbunnen vest for de fem punktene består altså også av ny støttefylling (20 m vanndybde). De beskrevne strømningsmessige konsekvensene vurderes derfor å være uproblematiske.
|
maalfrid_9bdde5687e83c755dfe502010dad8c6fa9ce1e9f_21
|
maalfrid_husbanken
| 2,021 |
no
|
0.846
|
I Norge har Statsbygg utarbeidet et kartleggingsverktøy som kalles "bygg for alle". Kartleggingsverktøyet er brukt i forhold til kartlegging av 530 bygg. Det er utarbeidet ut fra ulike sjekkpunkt/besøksmål for hvert bygg. Det identifiseres utbedringsbehov ved de ulike sjekkpunkt/besøksmål. Disse utbedringstiltak innarbeides deretter i vedlikeholdsplaner. Kartleggingsverktøyet er webbasert. Etter en slik registrering, utarbeides rapport for hvert bygg. Registreringer blir oppdatert når tiltak gjennomføres. Denne registreringsmetoden ble tatt i bruk i 2007. Følgende sjekkpunkt/besøksmål er fremhevet: - Inngang: adkomst, kontrast, glassfelt, døråpning, åpningskraft. - Forbindelseslinjer: Kontraster mellom vegg, dørblad og glasssfelt, innventar, dørkraft - Heis: Størrelse, manøverknapper, håndtak, og brytere plasseres, lydsignal. - Trapper: håndlister på begge sider, kontrast/taktil markering på trinn. - Ramper: Håndlister på begge sider, stigning, hvileplan. - Parkering: Skilting, antall og størrelser - HC-toalett: størrelse, plassering av utstyr, sikkerhet - Skilting: Størrelse, tydelighet og synlighet, taktil - Belysning: Svak belysning, varierende lyststyrke fra punkt til punkt. - Kontraster: Svake/manglende kontraster mellom vegg/dørblad, merking - Alarmanlegg: alarmanlegg som kun er utstyrt med lydsignal - Teleslyngeanlegg - Inneklima: ventilasjon, vegetasjon - Ledelinjer, ute og inne Statsbygg legger vekt på vesentlige forutsetninger for gjennomføring av universell utforming i byggeprosjekt. Styrende dokumenter som prosjekteringsanvisninger og ytelsesbeskrivelser må være godkjent med hensyn til universell utforming. Det bør utarbeides sjekklister for universell utforming til bruk i byggeprogrammering og som vedlegg til byggeprogrammene, hevdes det. Videre må universell utforming være forankret i handlingsplaner. Statsbygg viser til utfordringer i tiden fremover. Det handler om økt bevissthet, riktig holdning, behovsramme og kunnskap i alle ledd. De ser for seg en nasjonal og internasjonal standardisering av universell utforming. Dette vil bidra til en forutsigbar og effektiv hverdag for alle aktører, dvs. i alle livssyklusledd for byggverk. Kartleggingsverktøy som brukes i dette studiet bygger på prosjekteringsverktøy for publikumsbygg, "Veileder publikumsbygg" utarbeidet av Trondheim kommune.
|
maalfrid_380517795e36367cdccd5402a6772ddbfbd7aa09_41
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.823
|
Vedlegg e) er positivtil at Regjeringen legger opp til en vekst i realinntektene i kommunesektoren neste år, og at veksten i større grad enn de to siste årene kommer som frie inntekter. Regjeringen har slik sett tatt hensyn til signalene fra kommunesektoren, men vil peke på at opplegget ikke er i samsvar med mange av de forventningene som er skapt, og at endringene i inntektssystemet gir store omfordelingsvirkninger mellom kommunene. erbekymretfor at mange folkerike kommuner får ingen eller meget beskjeden vekst i de frie inntektene neste år. Dette representerer en utfordring for velferdstilbudet til store innbyggergrupper. viser til at de frie inntektene i kommuneopplegget for 2009 skal ta høyde for følgende: Økonomiske rammer som gjør det mulig å oppnå et netto driftsresultat for kommunesektoren på over 3 prosent i 2009 Kompensasjon for økte tjenestebehov som følge av befolkningsvekst Fullfinansiering av statlig initierte velferdssatsinger og reformer Gi rom for en opptrapping av innsatsen på vedlikehold av kommunal bygningsmasse og infrastruktur legger til grunn at disse utfordringene krever en vekst i de frie inntektene på minimum 6 mrd. kroner fra 2008 til 2009. I tillegg må kommunesektoren håndtere økte pensjonsutgifter, rentekostnader og et kostnadsmessig etterslep fra 2008, pga lønns- og prisvekst. KS har også dokumentert at barnehagereformen er underfinansiert med 750 millioner kroner og krever at dette kompenseres. peker derfor på at det fortsatt er behov for betydelig effektivisering og kostnadsreduserende tiltak i sektoren neste år. registrerer at Regjeringen legger opp til flere tiltak for å styrke utdanningssektoren neste år, og er positive til (videreført) timetallsutvidelse, økt fysisk aktivitet og økt satsing på videreutdanning og styrket lærerutdanning. er likevel kritisk til at denne satsingen enten skjer i form av øremerkede tiltak eller legges utenfor kommunenes myndighet. ser positivt på de mulighetene som ligger i en samhandlingsreform innen helse og omsorg, men vil advare mot ytterligere statliggjøring av helsetilbudet. Forskyvning av oppgaver fra 2.- til 1.linjetjenestene må kompenseres er fornøyd med at budsjettet har flere gode tiltak for å løse fattigdomsutfordringene. Videreutvikling av kvalifiseringsprogrammet, utvidelse av ungdomsgarantien for gruppen 20 til 24 år og utvidelsen av bostøtteordningen er viktige tiltak. vil likevel peke på at en generelt god kommuneøkonomi er av avgjørende betydning for grupper med økonomiske utfordringer, og ser behovet for en ytterligere styrking av kommuneøkonomen i lys av dette.
|
maalfrid_c7173f8b3e61853c4f4fa2dfe3d254290c8a668f_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
pl
|
0.288
|
Indikator Faktor 1 Faktor 2 Faktor 3 Faktor 4 1. Barnehage -0,04 0,20 0,16 0,34 2. Kommunestyre 0,18 0,12 0,03 -0,05 3. Utdanning 0,61 -0,13 0,61 0,06 4. Arbeidsstyrke 0,05 0,60 0,01 0,19 5. Inntekter 0,10 0,84 -0,14 0,07 6. Deltid 0,35 0,80 0,04 -0,11 7. Pappapermisjon 0,15 -0,04 -0,06 0,44 8. Næring 0,98 0,21 -0,05 0,09 9. Offentlig sektor 0,52 0,48 0,26 0,00 10. Privat sektor 0,80 -0,26 0,07 0,18 11. Lederyrker -0,11 0,33 0,01 -0,02 12. Indikator Faktor 1 Faktor 2 Faktor 3 Faktor 4 1. Barnehage 0,00 0,02 0,05 2. Kommunestyre 0,01 0,00 0,00 0,01 3. Utdanning 0,13 0,02 0,01 4. Arbeidsstyrke 0,00 0,00 0,08 5. Inntekter 0,00 0,04 0,01 6. Deltid 0,05 0,00 0,03 7. Pappapermisjon 0,01 0,00 0,01 8. Næring 0,01 0,01 0,02 9. Offentlig sektor 0,10 0,09 0,13 0,00 10. Privat sektor 0,02 0,01 0,08 11. Lederyrker 0,00 0,05 0,00 0,00 12.
|
maalfrid_227826430292ab46dacf8c664d728013d57ed43d_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.918
|
where 1( ) inf : ( ) F t x F x t is the left inverse of F. Thus, the Lorenz curve L(u) shows the share of total income received by the poorest 100 u per cent of the population. Note that F can either be a discrete or a continuous distribution function. Although the former is what we actually observe, the latter often allows simpler derivation of theoretical results and is a valid large sample approximation. Below F will be assumed to be a continuous distribution function. Under the restriction of equal mean incomes the problem of ranking Lorenz curves formally corresponds to the problem of choosing between uncertain prospects. This relationship has been utilized by e.g. Atkinson (1970) to characterize the criterion of non-intersecting Lorenz curves in the case of distributions with equal mean incomes. This was motivated by the fact that in cases of equal mean incomes the criterion of non-intersecting Lorenz curves is equivalent to second-degree stochastic dominance, which means that the criterion of non-intersecting Lorenz curves obeys the Pigou-Dalton principle of transfers. To perform inequality comparisons with Lorenz curves we can deal with distributions with equal means, or alternatively simply abandon the assumption of equal means and consider distributions of relative incomes. The latter approach normally forms the basis of empirical studies of income inequality and will be used in this paper. Let denote the family of Lorenz curves, and let a social planner's ranking of members of be represented by a preference ordering , which will be assumed to satisfy the following basic axioms: (Order). is a transitive and complete ordering on . (Dominance). Let L , L 1 2 L (u) 1 2 for all u 0,1 then L L . 1 2 (Continuity). For each L , the sets L : L L * * and L : L L * * are closed (w.r.t. L1-norm). Given the above continuity and dominance assumptions for the ordering , Aaberge (2001) (Independence). Let L1, L2 and L3 be members of and let 0,1 . Then 1 2 L L implies 1 3 2 3 (1 ) (1 ) 10 See e.g. Smith's (1979) discussion of necessities and Sen's (1992) discussion of relative deprivation.
|
maalfrid_1e6bb75e73dac24568fc2194caa5793f63b7fc4a_153
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
de
|
0.861
|
2028.09.09 2028.10.09 2028.07.22 2028.08.18 2028.10.07 2028.10.08 2028.10.07 2028.10.10 2028.10.08 2028.10.07 2028.10.09 2028.10.10 2028.10.03 2028.10.08 2028.08.21 2028.10.06 2028.06.23 2028.10.06 2028.10.09 2028.10.06 2028.10.08 2028.09.30 2028.10.08 2028.09.26 2028.09.05 2028.10.06 2028.10.10 2028.10.01 2028.10.08 2028.09.12 2028.09.19 2028.10.08 2028.10.10 2028.09.30 2028.10.06 2028.09.11 2028.10.10 2028.10.08 2028.10.08 2028.10.08 2028.10.08 2028.10.03 2028.10.08 2028.10.
|
maalfrid_e8b27a22b7a9093368530ba2f7c45bae75aed4cf_46
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.854
|
Foto: Stigen gard i Aurlandsfjorden. Aurland Naturverkstad. Tolking og formidling av natur- og kulturverdier (interpretasjon) har utviklet seg til et eget fagområde. Det samme har interpretasjonsplanlegging; altså planlegging av formidling av disse ressursene. Det er viktig å være bevisst hvorfor du skal formidle? hva du skal formidle? hvem du skal formidle til?
|
maalfrid_a828bbc45f026e64c9ccfeeaacea1a12bb0ea6ad_116
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.096
|
1 2 3 4 5 No.Byer. AntalAntagen Antagen Skatbar Eiendoms- Skatydere. Formue. Indtægt. Indtægt.skat. Kr. Kr. Kr. Kr. 34 Kristiansand 2 794 14 378 000 4 202 970 789 623 65 190 35 Mandal 801 3 187 000 895 340 320 570 026 36 Farsund 619 2 009 600 621 265 208 835 1 083 37 Flekkefjord 456 2 870 700 493 100 210 560 2 400 38 Sogndal 130 185 317 72 013 16 423300 39 Egersund 824 2 013 900 720 330 231 615 2 263 40 Sandnes 431 1 835 600 398 690 164 737 2 027 41 Stavanger 4 770 21 588 000 5 986 COO 2 454 629 87 235 42 Skudeneshavn 307 805 520 192 850 46 896 1 462 43 Kopervik • 150 448 600 138 948 47 162913 44 Haugesund 1 378 4 597 900 1 278 765 463 399 9 060 45 Bergen 9 484 85 744 200 17 974 940 9 848 759 458 595 46 Florø 173 293 000 142 970 35 274 47 Aalesund 2 283 7 259 400 2 600 595 1 075 219 - 48 Molde 449 1 547 100 520 210 218 360 4 017 49 Kristiansund '2 365 12 541 6C0 3 336 980 1 367 265 19 362 50 Trondhjem 4 809 33 735 OCO 9 049 300 4 563 760 220 000 51 Levanger 256 1 109 000 276 500 117 715 '2 348 52 Stenkjeer 626 1 376 700 488 960 170 623 1 957 53 Namsos 435 1 209 200 462 510 186 850 4 008 54 Mosjøen 434 634 650 269 135 80 435 - 55 Bodo 967 2 203 000 1 002 560 435 311 - 56 Tromso 1 389 4 386 500 1 711 900 742 200 9 809 57 Hammerfest 636 1 307 000 671 350 329 265 4 107 58 Vadsø 490 1 211 200 542 500 259 035- 59 Vardo 909 1 458 000 873 650 430 520- Tilsammen 1895 1 109 933 648 806 397 163 449 837 78 033 393 I 2 771 278 _____ 1894 106 984 626 566 462 158 202 678 75 834 799 2 637 848 — 1893 107 295 627 971 946 156 912 607 '
|
maalfrid_e9e2bf00091f1ca30e31ce844314fa52b9cf692d_0
|
maalfrid_difi
| 2,021 |
no
|
0.468
|
Kort introduksjon til anskaffelsesregelverket Oppdragsgivere Juridisk seniorrådgiver, Ingrid B. Kolderup, DIFI Oslo 4.
|
maalfrid_153230d22644183aa330fa9aad4f6e6bfd8bdce5_83
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.964
|
year for herself and her three children. Another widow in Chikwaka, who sold roasted mealies to bus travellers, realized only 3 tins of maize from 1.5 acres of land, since she had been unable to purchase fertilizer and the absence of cattle meant no organic manure. This is why we suggested earlier that the lower end of the socio-economic spectrum of our sample in Marirangwe reached somewhere halfway down the corresponding spectrum in Chikwaka. It may be of interest to explore the upper ranges of the spectrum, and to note that there were entrepreneur and diversifiers among the suppliers and ex-suppliers in Chikwaka as well as in Marirangwe. The relative similarity between the entrepreneurs in both places could be explained by our earlier suggestion that it is not so much landholding size as access to capital which is responsible for socio-economic differentiation in Marirangwe (and Chikwaka). That the Chikwaka entrepreneur is no second rate version of the Marirangwe entrepreneur is illustrated by the fact that after a visit to one Chikwaka entrepreneur, our (urban based, London educated) research assistant was impressed enough to wish that he might enjoy a similar lifestyle when he reached the entrepreneur's age. We have already mentioned in 6.2 how some of the most advantaged members in Chikwaka expressed a desire that the milk centre be run on more commercial and less developmental lines, explicitly citing Marirangwe as an exemplar. Although our sample in the Honde Valley did not seem to include any entrepreneurs, certainly one or two of the more diversified households (for example one that derived income from teaching, farming, poultry, vegetables and sale of knitted articles) appeared to compare favourably with diversifiers in Marirangwe. Having related some of the sample households in Marirangwe to those in Chikwaka and the Honde Valley, we can now discuss where Marirangwe fits in the overall developmental context of the DDP. From this point of view, it is a pity that we were not able to include another small scale commercial farming area in our study, and we would request that our findings from Marirangwe not be generalized automatically to other areas. There appears to be some ambivalence, both within the DDP and among donor agencies, towards projects in areas like Marirangwe. After our fieldwork we found this attitude quite understandable, given the relatively privileged position of those in Marirangwe compared to many (but not all) in Chikwaka and the Valley. Members of the DDP project at Marirangwe have a somewhat different perspective. "We are the people in the middle whom no one wants to help. The large scale commercial farmers don't need help from anybody, they are well enough off. The people in the communal areas are badly off, but the government and the foreign donors are very keen to assist them. We are in the middle, perhaps at an advantage when compared to the communal areas, but certainly disadvantaged when put next to the large scale farmers. We have our needs and handicaps too, but no one pays attention to us." Having spent a few days with the milk suppliers of Marirangwe, let me present some justification for their inclusion in dairy development programmes, probably covering some of the same considerations which led the DDP to set up a pilot project there, but perhaps offering one or two additional points: (1) If the DDP works only in communal areas, there is a danger tha t small scale commercial areas will indeed fall between two stools, as "the people in the middle". The Dairy Marketing Board will continue to procure milk from large scale commercial farmers, and if the DDP confines its activities to communal areas, small scale commercial farmers will either be bypassed or a third agency will have to be set up for them! At present it is hard to visualize how exactly in the future the functioning of the DMB and the DDP are to be organically integrated. If at this point dairy development in the small scale and the communal areas are not co-ordinated, the future problem will be to fuse not just two but three worlds of dairy development. (2) In the same way that the entrepreneurs or the most successful diversifier of Marirangwe provide a model, with which to some extent those less fortunate can identify, and which stimulates attempts at emulation, the Marirangwe project as a whole seems to have some demonstration effect for DDP projects elsewhere in Zimbabwe, with a "We can do it too" message. It has functioned successfully for almost four years now, with milk flowing through it to the DMB and income in the reverse direction.
|
maalfrid_bbcafaf5cb6fd7320de3bf4ffdaabaad2afa4277_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.876
|
Dette notatet er ment som et kort sammendrag av de 3 presentasjonen som ble gitt, samt av dialogen / diskusjonen i etterkant. Det å fra dette er mye enklere, enn å bygge alt nytt! Ref. Norske Skog Union papirfabrikk i Skien, mye kompetanse forsvinner og vannes ut, og grunnlaget for videre knoppskyting forsvinner når store fabrikkanlegg nedlegges. Kun 33% av tømmerstokken (trelast) har et lokalt marked i Norge. Problem nå: Nå vi en svært stor andel av det grønne gullet (massevirke) til en lav pris. Vi avvirker stabilt, men tilveksten øker, dvs. råstoffbasen øker. Når begynner skogen å bli gammel og råtten. Vi . Skog 22 er et viktig innspill til bioøkonomistrategien Vi må også berge sagbrukene, de er nøkkelen til å få ut massevirke. Svenskene danner klynger ifht. å benytte hele tømmerstokken og får bedre økonomi ut av skogen. Borregaard er de eneste som får til dette i Norge, og det er viktig å bevare og danne flere basert på skog, felles interesser for å jobbe sammen, bl.a. om restprodukter. (Krav om økt innblanding av biodrivstoff fra regjeringen.) Millioner av grunner til å utvikle ! (Miljøvennlig energikilde som erstatter fossile produkter som olje & kull, redusert utslipp av klimagasser, biprodukter som bio-olje og biodrivstoff, styrker skogindustrien, skaper lokale verdier og lokale, nye arbeidsplasser av lokale råstoffer). Samarbeid med Eyde nettverket, Saint Gobain, Elkem, Alcoa, Eyde, AT Skog, Teknova er med, Eramet er på vent, siden de er noe mer komplekse teknisk sett. Biokarbon kan gi en grønn smelteverksindustri i Norge – ikke kull som i Kina…. Strenge krav til Biokarbon - Biokarbon er ikke det samme som biokull/biopellets! 60% av trestokken blir oljer og drivstoff, etter at biokarbon er tatt ut. Energien til å smelte metall brukes til å tørke tømmeret. Motivasjon: Smelteverksindustrien betaler CO2 avgifter, og ser for seg at disse vil øke. Gi gode på nye industrielle produkter. Gi god gjennom f.eks. Miljøteknologiordningen (IN). Etablere nasjonale stabile markeder og rammebetingelser gjennom tekniske krav, utvikling av standarder, skatter- og avgifter samt som skaper grunnlag for innovativ, lønnsom, ny bærekraftig produksjon. Det offentlige utgjør et stort marked som virker lite innstilt på å bidra til innovasjon og utvikling i norsk næringsliv! (AT Skog har brukt 1,5 år på å levere fjernvarme til Telemark Sentralsykehus! Fossilt er billigste alternativ og derfor fortsetter de med det!) Gi statlige til landbasert industribygging på fossile produkter Sikre et for biodrivstoff Gi for å erstatte fossilt karbon med biokarbon Bidra til utvikling av eksisterende industrimiljø og etablering av samarbeid med nye. Bidra til med aktivitetsfremmende tiltak.
|
maalfrid_ae14e880bfe49901e5888436c1a464f8ddb493f5_228
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
no
|
0.842
|
Rektor vurderer at det mest relevante for en revisjonsgjennomgang av ABE-arbeidet er å få råd om hvordan NMBUs framtidige arbeid kan legges opp, men at dette gjøres med basis i en nåtidsanalyse. Rektor registrerer at sentrale myndigheter har et spesielt fokus på digitalisering i ABE-arbeidet, og stiller store forventninger. Dette området bør få vesentlig vekt. Når det gjelder de to revisjonsrapportene som er omtalt i denne saken, vurderes disse som godt begrunnet og dokumenterte, og påviser relevante forhold for forbedring av styring, forvaltning og kontroll. Det er etablert oppfølgingssystemer for revisjonsrapportene, det er plassert ansvar og utarbeidet oppfølgingsmatriser. Det er noen gjennomgående trekk i materialet som utfordrer NMBU; Et klarere ansvar for koordinering, gjennom alle nivåer, fra den sentrale ledelsen. I dette ligger både veiledning, prosedyre- og rutineutvikling og kontroll. Behov for kompetanseoppbygging, spesielt på fakultetsnivået. Dette er forhold rektor spesielt vil vektlegge i den administrative utviklingsprosess som er startet opp ifm med ny administrativ organisering. Rektor vil rapportere oppfølging av internrevisjonsrapportene på vanlig måte i tertialrapportene.
|
maalfrid_78f7fb0ea161a4b2169aed2e68a993dcd1101c05_33
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.243
|
500 000 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 Ozonering/ biofilter Ionebytter Membranfilter Lufting Kullfilter Vannglass UV Sandfilter Marmorfilter Koagulering/filtrering Dos. av andre alkalier Dos.
|
wikipedia_download_nno_Fylkesveg 325 i Møre og Romsdal_56792
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.965
|
'''Fylkesveg 325 i Møre og Romsdal''' går mellom Øye og Åmot i Surnadal kommune. Vegen er 20,9 km lang. *Arm frå Mogstad til Honnstad (0,7 km) ** Korsbrua (ca. 90 m) *Arm frå Moen til Røv (0,6 km) ** Røvbrua (ca. 75 m) * Dønnem bru (65 m)
|
maalfrid_bc4b168d1a843fa450cec13c24c6d8c0e7a44f4a_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.731
|
angioplastikk, med eller uten stent), for å oppnå et optimalt resultat. "Røykeben" har blitt et begrep som folk flest forstår og bruker. Imidlertid finnes det pasienter med claudicatio intermittens som aldri har røkt. Alvorlighetsgraden av arteriell insuffisiens i underekstremiteten kan deles inn i 4 stadier: 1.Claudicatio intermittens ("intermitterende halting") betyr at pasienten får iskemiske smerter i benet under gange. Dette er det hyppigste symptom hos pasienter med PAS og utdypes nærmere senere. 2.Hvilesmerter. Det er et alvorlig tegn dersom pasienter har iskemiske smerter i hvile. Smertene kommer ofte om natten når pasienten ligger i sengen og blodperfusjonstrykket i foten blir lavere. Symptomlindring oppnås ved å henge benet utover sengekanten, eller å stå opp og gå litt frem og tilbake. Plagene må ikke forveksles med kuldefornemmelse eller såkalte "restless legs " (bevegelsestrang, fornemmelse av kriblinger, som maur i leggen"). Det siste forekommer oftere hos kvinner og genesen er ukjent. Neuropatiske hvilesmerter hos diabetikere er ofte kombinert med sensorisk dysfunksjon. 3.Sår. Iskemisk sårdannelse finnes fortrinnsvis på tærne, hælen og andre steder på foten som er utsatt for trykk. Diabetiske sår har en multifaktoriell patogenese. "Den diabetiske fot" er et eget begrep og behandlingen krever samarbeid mellom endokrinolog, kirurg og fotterapeut. Sår hos diabetikere er ikke alltid smertefulle, fordi mange også har nedsatt sensibilitet pga. diabetisk neuropati. Venøse sår er vanligvis lokalisert på innsiden av leggen ovenfor mediale malleol fordi der finnes de fleste insuffisiente perforantvener som kan være årsak til hudforandringene ved dyp venøs insuffisiens. 4.Gangren (koldbrann) er svart nekrotisk vev og debuterer vanligvis på tærne. Tørt gangren er ikke alltid smertefullt. Det kan "mumifisere", tørke helt inn, og føre til autoamputasjon (dvs. at den gangrenøse tåen til slutt faller av). Fuktig gangren er derimot smertefullt og et tegn på infeksjon (symptomer: rubor, calor, dolor, ødem). Dette kan spre seg raskt og krever derfor hurtig behandling med sårrevisjon og adekvate antibiotika for i unngå en større amputasjon. Stadium 2, 3 og 4 kalles samlet for "kritisk iskemi". I motsetning til pasienter med claudicatio intermittens (CI) er gruppen med kritisk iskemi truet av amputasjon dersom effektiv behandling ikke iverksettes.
|
maalfrid_d0c34a8b745c1966563397e4fd3aa1bbffefe642_4
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.623
|
konsensus var den vanlege måten å fatte vedtak på, var det vanskeleg å endre status quo. (Stort pluss for dei som får noko fornuftig ut av tredje del, f.eks. ved å trekke inn korleis institusjonane fungerte før Lisboa). Liberal intergovernmentalisme er ei vidareutvikling av intergovernmentalisme. Hovudidé: at prosessar på nasjonalt og europeisk nivå saman kan forklare europeisk integrasjon. Utgangspunktet er at statar er hovudaktørar i det internasjonale systemet, og at dei er rasjonelt nyttemaksimerande. Det betyr at dei vil samarbeide dersom dei vurderer det slik at dei har eigeninteresse av det, og la det vera dersom dei ikkje har fordelar av samarbeid. Europeisk integrasjon er eit resultat av forhandlingar mellom statar, basert på rasjonell eigeninteresse, og både takta på og omfanget av samarbeidet er derfor avhengig av preferansar på medlemsstatsnivå. Både framgang og tilbakeslag i den europeiske kan forklarast med utgangspunkt i rasjonell eigeninteresse. 1.statar definerer preferansane sine. 2.statar forhandlar fram avtalar. Utfallet av forhandlingane er avhengig av den relative forhandlingsmakta til aktørane. 3.institusjonar sikrar at avtalen blir etterlevd også i framtida. Liberal intergovernmentalisme og austutvidinga Dette er eit småspørsmål, og det er ikkje forventa lange svar. Kjernepunktet er om ein teori som legg vekt på forhandlingar mellom nyttemaksimerande aktørar kan forklare at EU sa ja til å sleppe inn dei postkommunistiske landa, gitt at drivers var i mindretal, og forholdet mellom søkjarlanda og EU var svært asymmetrisk. Schimmelfennig meiner at denne tilnærminga kan forklare nasjonale preferansar (pkt 1 over), og at resultatet i første omgang vart Europaavtalar med skjerming av sensitive sektorar, men ikkje kvifor EU starta medlemskapsforhandlingar med postkommunistiske land. Han forklarer i staden austutvidinga gjennom – ein modell som føreset at aktørane er normstyrte. Land som fyller kriteria for medlemskap – deler verdiane og normene som EU står for – bør dermed få bli medlem. Mekanismen er retorisk handling, og forklaringa på utvidinga er at «drivers» sette opp ei retorisk felle som hindra bremseklossane i å gå offentleg imot utvidinga.
|
solabladet_null_null_20160121_25_3_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 2,016 |
no
|
0.791
|
Astrid Knudsen, HMSK-leder i det som var Otic AS, Arild Sivertsen fagerformann i opprinnelige K. Lund Offshore Løft og Bjarte Fosse fra Fours AS, ser frem til å samles i ett selskap. Fosse skal være konsern sjef for nyetablerte Kolos. vokse både nasjonalt og interna sjonalt. Kolos skal bli en komplett leverandør av tjenester knyttet til løfteoperasjoner og løfteutstyr. De skal levere ingeniørtjenester, produksjon, inspeksjon og serti fisering, opplæring og rådgiving. Kolos vil ha to hovedbaser, en på Sola og en på Frekhaug utenfor Bergen. kontorer i Tananger, Ågotnes og på Mongstad. Det nye selskapet sikter seg inn mot blant annet fiskeribransjen og vindmølleindustrien, samt kraft og energi. - Både mat og strøm må vi ha, uavhengig av oljeprisen, og dette er stabile bransjer med et profesjonelt fokus på effektiv og sikker drift som vi har tro på, sier Fosse. På Frekhaug er nye, spesial tilpassede lokaler under bygging, og lokalene skal etter planen være klare for innflytting i løpet av våren. på i underkant av 30 dollar fatet, og seiv om ekspertene snakker om lysere tider i 2017, er det for mange en lang tidshorisont og vanskelig å stole på akkurat nå. Seiv har Fosse over 20 års erfaring fra oljebransjen, og han har tro på at vi vil se en oppgang fra dagens tilstand. Nøyaktig når vi kan håpe på bedre tider, vil han imidlertid ikke spå. En ting er han sikkert på - oljeindustrien i Norge må bli mer effektiv og kostnadene må ned. - I dag bruker vi for mye tid på hvert prosjekt, og det omfat tende dokumentasjonskravet må reduseres. Dette tror jeg er vel så mye roten til problemet som for høy timepris, sier Fosse. Han mener en del endringer som dette er kommet for å bli. Likevel ser han lyst på fremtiden for Kolos, nettopp fordi de viser evne til å omstille seg og tenke alternativt. Og seiv om satsingen nå skjer 1 motbakke, har Fosse tro på at dette skal gå bra. Målet er å nå 2 00 millioner i omsetning i 2 016. - Vi har samlet høy kom petanse og en rekke engasjerte folk. Jeg er imponert over våre medarbeideres innstilling og endringsvilje, så jeg er trygg på at vi skal få dette opp og fr em på en utmerket måte, sier Fosse.
|
maalfrid_17f6939f7d20bcd9d003ee5f5fba61c527982566_22
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.923
|
Formålet med ordningen for frivillig førtidsslakting er å forebygge overproduksjon og tilpasse produksjonen av egg til etterspørselen i det norske markedet. Formålet er også å redusere kostnadene ved markedsregulering ved bl.a. å begrense reguleringseksporten. Førtidsslaktingen var tidligere sterkt knyttet opp mot kontraktordningen for produksjon av konsumegg. Denne ordningen ble avviklet fra uke 16 i 1997. Produsentene som var med på kontraktordningen for konsumegg måtte forplikte seg til å delta i førtidsslakting av høner. Før avviklingen av kontraktordningen for produksjon av konsumegg ble alternative tiltak drøftet av sekretariatet for Omsetningsrådet og representanter for næringen. På bakgrunn av en felles forståelse av at det eksisterer få effektive virkemidler for å bli kvitt et overskudd av egg i markedet, ble en form for frivillig førtidsslakting videreført. Ordningen med frivillig førtidsslakting er årlig blitt gjennomført som et ordinært tiltak i perioden 1997 – 2001. Frivillig førtidsslakting har blitt brukt i et større omfang enn antatt etter at tiltaket ble videreført da ordningen for kontraktproduksjon av konsumegg ble vedtatt avviklet ved jordbruksoppgjøret i 1995. Ved videreføringen av førtidsslaktingen i form av en frivillig ordning understreket arbeidsutvalget i Omsetningsrådet i møtet 28.11.1996 at det var behov for en mer restriktiv bruk av virkemiddelet. Dette skulle skje ved en vurdering av markedssituasjonen ved hver aktuell periode for førtidsslakting. I tillegg skulle riktig nivå på kompensasjonssatsen gjennomgås. Arbeidsutvalget godkjente 26.10.2001 at markedstilgangen av egg i 2002 kunne reduseres med inntil 800 tonn, men i inneværende år har det ikke vært behov for å iverksette ordningen. Overproduksjonen er for tiden snudd til en knapphet på egg. Reduksjonen i eggproduksjonen er en følge av avgang av eggprodusenter. For egg kommer det nye regler som forbyr tradisjonell burdrift fra 2012. Dette skaper en usikkerhet særlig hos produsenter hvor de nye kravene gjør det nødvendig med investeringer. Bakgrunnen for at førtidsslakting blir brukt i perioder med tilnærmet markedsbalanse er for å kunne dekke etterspørselstopper ved påske og jul. Tidligere kunne disse etterspørselstoppene delvis dekkes ved å bygge opp lagre. Etter at holdbarhetstiden for egg fra 02.05.2000, er redusert fra 48 dager til 28 dager fra leggedato som en følge av tilpasning til EUs regelverk, er ikke lagring et like anvendelig tiltak. Prior Norge og Fjørfebransjens landsforening sendte SNT en felles søknad om å få godkjent en utvidet holdbarhetstid på 4 dager for påsken 2002.
|
maalfrid_d564f81b2f17306ee4e37fa2123b919884447b29_111
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.339
|
Vedlegg 4 112 Embetsutnemningar m.m. 1. juli 2000 - 30. juni 2001 Nedrebø, Tore, avdelingsdirektør* q-1.019 Neple, Harald, avdelingsdirektør* q-1.003 Nesse, Tom, oberst f-2.042 Nilsen, Anne Karin, underdirektør* m-1.015 Nilsen, Arne, underdirektør* g-1.009 g-1.024 Nilsen, Ingmar Nestor, avdelingsdirektør* g-1.003 g-1.011 Nilsen, Kjetil, politimeister g-2.051 Nissen, Dag, ambassadør* q-2.098 Nodeland, Stein Erik, oberst f-2.035 Nogva, Jogeir, statsadvokat g-2.047 Norbakk, Karl Magnus, sorenskrivar g-2.074 Nordang, Inge Per Øie, ministerråd* q-2.071 Nordgaard, Katja Christina, ministerråd* q-2.017 Nordgård, Ketil, underdirektør* h-1.010 Nordlund, Anders, underdirektør* k-1.002 Nordsletten, Øyvind, ambassadør* q-2.011 Norheim, Gisle, avdelingsdirektør f-1.
|
maalfrid_c692ec7245b8bfa3bfcdd38c39651fffe0307361_30
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.912
|
The speeimens described by Rickards ( 1 970) have a complete median septurn, whereas no median septurn has been seen in the Danish and the Swedish material. Elles Wood ( 1 907) entioned some degree of varia tion and further investigations are needed for distine tion of possible stratigraphic and geographie variants. The rhabdosome is small, the maxlmum length be ing l cm. The width at the level of th 1 1 is 0.5 mm and from th5 1 to the distal end of the rhabdosome the width is 1 .3 mm. The thecae are of orthograptid type. The ventrai walls are inclined at about 30° to the rhabdosome and the overlap is one half to one third of the thecal length. The apertures are situated at right angles to the axis of the rhabdosome. They are ventrally everted and have a pair of long apertural spines, up to l mm in length. The exact position of the spines cannot be ascertained. The thecae number 7 in the proximal 5 mm.
|
wikipedia_download_nbo_45. fly- og luftforsvarsarmé_483292
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
sv
|
0.248
|
'''45. armija VVS i PVO''' (''45-я армия ВВС и ПВО''; - 45. fly- og luftforsvararmé). Det er en fly- og luftforsvarsstab på operasjonelt nivå i OSK Nord med hovedkvarter i Severomorsk. Arméen ble etablert i desember 2015 i forbindelse med omorganisering av forsvaret, og en del av Russlands marineflyvåpen, men støttes også faglig av Russlands luftforsvar. * Hovedkvarter og stab, FPN 06351 i Severomorsk-2 (flybase) eller Safonovo. * 1. luftforsvarsdivisjon (russisk:1-я дивизия ПВО) * 3. luftforsvarsdivisjon (russisk:3-я дивизия ПВО) * 98. kombinerte flyregiment (russisk: 98-й отдельный гвардейский смешанный авиационный Висленский Краснознамённый, ордена Кутузова полк), FPN 75385 (Montsjegorsk (flybase): 12 SU-24M (Fencer), 12 SU-24MR (Fencer) * 174. jagerflyregiment (russisk:174-й истребители авиационный полк (Montsjegorsk (flybase)): 20 MiG-31BM (Foxhound) * 100. hangarskipbaserte jagerflyregiment (russisk:100-й отдельный корабельный истребительный авиационный полк), FPN 61287 Severomorsk-3 (flybase), MiG-29K (Fulcrum), MiG-29KUB (Fulcrum) * 279. hangarskipbaserte jagerflyregiment (russisk: 279-й отдельный корабельный истребительный авиационный Смоленский Краснознаменный полк имени дважды Героя Советского Союза Б. Ф. Сафонова), FPN 98613 Severomorsk-3 (flybase), SU-33 (Flanker-D), SU-30SM (Flanker-C) og SU-25UTG (Frogfoot) * 403. kombinerte transportflyregiment (russisk:403-й отдельный смешанный авиационный полк, FPN 49324 Severomorsk-1 med Il-38 (May), Il-20RT (Coot), IL-22M (Coot), An-12 (Cub), An-26 (Curl), Tu-134 (Crusty) * 830. anti ubåt helikopterregiment (830-й отдельный корабельный противолодочный вертолетный полк), FPN 87268 Severomorsk-1, med Ka-27 (Helix), Ka-29 (Helix) og Ka-31 (Helix) * 73. langtrekkende anti ubåt eskadrille (russisk:73-я противолодочный авиационный эскадрилья дальнего действия), FPN 39163 Kipelovo (flybase), Tu-142MR (Bear F/J), Tu-142MK (Bear F/J) *Droneregiment Severomorsk (russisk: полк БПЛА) Severomorsk-1 med den stasjonære Forpost og mobile Orlan-10 droner. * 89. selvstendige eskadrille (russisk:89-е отдельное авиационное звено) i Talagi lufthavn): Styrken kan sammenlignes med en tropp i hæren og består av 2 x An-26 (Curl) og 2 x Mi-8MTV-5 (Hip C)
|
wikipedia_download_nbo_Haike van Stralen_447510
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.723
|
'''Haike van Stralen''' (født 22. april 1983) er en nederlandsk svømmer. Hun representerte Nederland under Sommer-OL 2004 i Athen, der hun deltok i stafettene.
|
maalfrid_76d3cc254a95fa409b226bdc99e2b0a85d156cf9_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
it
|
0.327
|
http://piazza.
|
maalfrid_6a2d118fd7faaee6c8cdd9995536f79beb3453fe_23
|
maalfrid_ehelse
| 2,021 |
no
|
0.614
|
@2003 HIS 80316:2004 [1] Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten. HIS 80315:2004. [2] Elektronisk pasientjournal standard: Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring. KITH, 2001 [3] EPJ standardisering: Dokumentasjon av forskrivning og administrasjon av legemidler - Kravspesifikasjon og teknisk standard. KITH Rapport 08/03 [4] Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000. [5] Forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen av 8. juni 2001, endret desember 2001 [6] Veileder for Individuell plan.2001. Sosial- og helsedepartementet 2001 [7] Helsetilsynets forslag til veileder for saksbehandling (desember 2001) [8] Helsetilsynets forslag til veileder for dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenestene (desember 2001) [9] Noark-4 Norsk arkivsystem. Riksarkivaren 1999. [10]Elektronisk samhandling i pleie- og omsorgstjenesten. NST-rapport 07-2002, Nasjonalt senter for telemedisin 2002. [11]Kravspesifikasjon til IPLOS-versjon av IT-basert dokumentasjonssystem, versjon 1.03 Sosial- og helsedirektoratet 2002 [12]IPLOS Teknisk kravspesifikasjon, versjon 1. [13]Kravspesifikasjon for elektronisk journal i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. HIS 1104-1:2001 [14]Henvisning til undersøkelse eller behandling. Blankett I-0908 B fra Sosial- og helsedepartementet [15]Generell melding for forespørsel om og overføring av journalinformasjon (EPJ). KITH rapport 08/02.
|
maalfrid_94f61fb1360cdce1e8541ce6332af2975a6874e4_737
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.867
|
742 Kapittel 57 Ny opplæringslov være behov for mer opplæringstid sammen med klassen jo yngre elevene er. I videregående opplæring vil tilbudsstrukturen og inndelingen i ulike programfag, begrense hvor mye opplæringstid man kan få til i klassen. Første avsnitt andre setning presiserer at så lenge kravet i første setning er oppfylt, så kan elevene få opplæring i andre grupper enn i klassen. Første avsnitttredje setning regulerer hvordan grupper og klasser skal settes sammen. Kravet om at inndelingen skal bidra til at skolen blir en møteplass der elevene utvikler respekt og toleranse for hverandre, innebærer at elevene som hovedregel må deles inn i grupper på tvers av ulike karakteristikker som for eksempel kjønn, sosial og økonomisk bakgrunn, etnisitet og religion. Det innebærer også at det må ses til at inndelinger etter nøytrale kriterier som for eksempel bosted ikke faktisk innebærer skjevfordeling av elever etter kjønn, sosial og økonomisk bakgrunn, etnisitet og religion. Bestemmelsen stiller krav til resultatet av inndelingen, ikke bare inndelingskriterier. Andre avsnitt regulerer hvor store gruppene og klassene kan være. Hva som er pedagogisk forsvarlig, er en skjønnsmessig vurdering som må gjøres med grunnlag i faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring. Økonomiske hensyn kan dermed ikke brukes som argument for å lage større grupper enn det som er pedagogisk forsvarlig. Så lenge gruppen ikke er større enn det som er pedagogisk forsvarlig, kan kommunen og fylkeskommunen derimot legge vekt på andre momenter, som økonomi, ressurssituasjon, bygningsmessige betingelser mv. Hvor stor gruppe som vil være trygt, vil avhenge av blant annet elevenes alder og ferdighetsnivå, den ansattes kompetanse og den konkrete risikosituasjonen. I vurderingen av gruppestørrelse på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole vil kunnskap og erfaring fra de ulike bransjene sammenholdt med skolens erfaringer med elever i den aktuelle aldersgruppen, være relevant beslutningsgrunnlag. Tredje avsnitt er et unntak fra første avsnitt tredje setning ved at det åpner for at elevene på visse vilkår kan deles inn etter faglig nivå. Avsnittet omfatter enhver form for inndeling i grupper hvor utvelgelsen av elevene er gjort med utgangspunkt i elevenes faglige nivå. Det omfatter både tilfeller hvor alle elevene i en klasse eller på et trinn deles inn etter faglig nivå, og tilfeller hvor bare noen av elevene er gruppert sammen ut fra faglig nivå. At elevene er i en egen gruppe, innebærer at opplæringen skjer isolert fra øvrige grupper, ofte i et annet rom. Tredje avsnitt første setning fastsetter vilkår for når elevene kan deles inn i grupper etter faglig nivå. Adgangen til å dele inn etter faglig nivå vil bare gjelde for den delen av opplæringen der nødvendighetskravet er oppfylt. Nødvendighetskravet betyr ikke at nivådeling må være nødvendig for alle elevene. Poenget er at nivådeling er nødvendig for noen, og at denne inndelingen samtidig vil være egnet til å gi alle et forsvarlig utbytte av opplæringen. Nødvendig betyr ikke at noe må være absolutt påkrevd, men det er ment å være en høyere terskel enn at inndelingen bare framstår som hensiktsmessig. Kriteriet «forsvarleg utbytte av opplæringa» må relateres til målene for opplæringen og hva som er realistisk for den enkelte elev sammenlignet med andre elever. Videre må man vurdere hvordan organiseringen påvirker mulighetene til å realisere opplæringens brede samfunnsmandat, som er gitt i lovens formålsparagraf og i læreplanverkets ulike deler. Forsvarleg utbytte av opplæringa er en minimumsstandard. Den gir ikke elevene rett til et optimalt utbytte, men opplæringen skal som et minimum stimulere til faglig utvikling. Vurderingen av hva som er nødvendig for at elevene skal få forsvarlig utbytte av opplæringen, er en skjønnsmessig vurdering som skal gjøres med utgangspunkt i faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring. Tredje avsnitt andre setning innebærer at inndeling i grupper etter faglig nivå bare kan gjøres i særskilte og begrensede deler av opplæringen. Med «særskilde» menes at det må være en bestemt faglig del av opplæringen, og at behovet for nivådeling må være knyttet til denne delen. Med «avgrensa» menes at elevene bare skal være i slike grupper i en begrenset del av tiden. Hvor stor del av tiden elevene kan være i nivådelte grupper, må vurderes konkret. I denne vurderingen må det tas hensyn til elevenes muligheter for forsvarlig utbytte, at hovedregelen skal være mangfoldig fellesskap, og at elevene skal være så mye av tiden i klassen at de kan få sosial tilhørighet. Ettersom elevene skal være i klassen mer enn i særskilte og begrensede deler av opplæringen, vil det ikke være tillatt å dele inn elever i klasser etter nivå. Tredje avsnitt tredje setning innebærer for det første at behovet for inndelingen etter faglig nivå skal vurderes jevnlig.
|
maalfrid_1969c6d0ca8677d5be334ed4321937f7ffa13da6_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.814
|
Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåt O'
|
maalfrid_80e11fd8ae3397b2c8a9a218aac67f948a09d7c7_133
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.816
|
Figur v2-12 Kart: Verdiskaping fra produksjon av storfekjøtt med ammekyr, bruttoprodukt, mill.
|
hardanger_null_null_19801112_68_87_1_MODSMD_ARTICLE34
|
newspaper_ocr
| 1,980 |
nn
|
0.611
|
I juli 1978 gjorde formannska pet vedtak om at dersom Øy stese Trykkeri fekk kjøpa tom ta som låg opp til trykkeriet, skulle eigaren, Gerd Høgenæs, få tomt i Tolomarka i byte. avgifter som vert pålagde og godta dei vilkår som vert ved tekne. Likevel slik at ho vert friteken for eventuell bygge frist. Gerd Høgenes vil no ikkje god kjenna at heradet skal ha fyr .sterett til å kjøpa übebygd tomt. Ho strekar under at det ikkje kvilde noko liknande hef te på den tomta ho overlet trykkeriet. Formannskepet går samrøystes inn for å fråfalla kravet om forkjøpsrett.
|
hardanger_null_null_19881203_76_91_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,988 |
nn
|
0.944
|
Det vil verta frå fire prosent dyrare å ha born i barnehage i Odda frå nyttår dersom kom munestyret følgjer tilrådingane frå barnehagenemnda og for mannskapet. Då saka vart hand sama i hovudutval for helsevern og sosial omsorg (barnehagenemnda), var det framlegg om ein auke på 6,3 til 6,9 prosent, men Dan Daniel sen (Ap) kom med framlegg om ein auke på fire prosent. Sam son Røyrvik (Sv) gjekk inn for at det ikkje skulle vera nokon auke i det heile. Han vart ned røysta med åtte mot ei røyst. Fleirtalet røysta for Danielsen sitt framlegg.
|
friheten_null_null_19710913_30_38_1_MODSMD_ARTICLE91
|
newspaper_ocr
| 1,971 |
no
|
0.822
|
I et foredrag høsten 1963 pekte forfatteren av "Storbyutvikling og arbeidsreiser", Tor Fr. Ras mussen, på den funksjonelle sam menhengen mellom trafikkmeng de og bostedenes beliggenhet i forhold til arbeidsstedene. Han hevdet at man ofte trolig kunne slippé å bygge motorveier hvis man i stedet tenkte seg en omdis ponering av arealbruken med en bedre balanse mellom bostede nes og arbeidsstedenes beliggen het. I den etterfølgende diskusjon opplyste en av møtedeltakerne at da norske kommuneingeniører i de første etterkrigsårene kom til U.S.A. med det formål å lære amerikanske problemer å kjen ne, var det. ut fra den tankegang at dagens problemer i byene i U.S.A. var morgendagens proble mer i Europa. De lærte da at bil trafikken nærm est var å sam menligne med en naturkraft. Oppgåvene for veiingeniørene ble da å bygge mange og brede veier, seiv om dette medførte ra sering av mange bydeler eller endog hele byer . Det er tydelig at disse "mor gendagens problemer" nå er kom met til oss.
|
maalfrid_a76d3dab0f80ab9a16c0ffd86502c4f5bec5e98e_56
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.803
|
over bergoverflaten. Når rapport foreligger fra alle utførte boringer bør det vurderes om det er behov for ytterliger, spesielt kan dette være aktuelt i påhuggsområdene. Utover dette er det antatt at det kan bli behov for kjerneboring for å bestemme bergmassekvaliteten i området ved Bangeløkka påhugget. Det er kritisk å få god informasjon om bergmassen i området der det skal etableres betongkulvert delvis i berg under Frydenhaug bru samtidig som brufundamentene skal ivaretas. Det anbefales også å analysere resultater fra kjerneboringene (legge inn resultatene i en 3D-modell) som er utført ved Bangeløkka i 1993 for å få en oversikt over sprekkesoner og bergartsfordeling. Grundigere utredning og vurdering av setningsfare ved Bangeløkka (under tettbebygd område). Det samme bør vurderes for det bebygde området mellom profil nr. 3200 og 3700 samt i østre deler av tunnelen mot Bjørkelia. I gangsetting av et måleprogram for grunnvannstand og måling av setninger (fast punkt på utsatte hus) må utføres i god tid før bygging starter. Dette for å få med seg naturlige svingninger i grunnvannsstanden over årstidene. Det må lages en plan for tilstandsvurdering og vibrasjonsmålinger av bygninger og infrastruktur (eksempelvis jernbane, bruer og støttemurer) som ligger innenfor 100 m fra sprengningssted. Det må også vurderes om det er behov for vibrasjonsmålinger i bygninger som ligger utenfor influensområdet, som er satt til 100 m fra angitt posisjon til senterlinje i tunnel. Tilstandsvurderinger og montering av vibrasjonsmålinger må utføres i god tid før bygging starter opp. Følgende undersøkelser og tiltak foreslås i byggefasen: Måling av innlekkasje under driving skal utføres, og sonderboring utføres under områder med fare for setninger samt i forkant av svakhetssoner. Det må bestemmes maksimum tillatt innlekkasje i sonderhull (l/min) samt antall sonderhull som må bores for å avklare behov for injeksjon. Undersøkelser av materialkvalitet for tunnelmasser dersom det foreligger ønske om å gjenbruke steinmassene. Kontroll av vannkvalitet ved eksisterende brønner i nærområdet. Som beskrevet i kapittel 7 er prosjektet definert i geoteknisk kategori 3. Dette innebærer i tillegg til uavhengig kontroll av foreliggende rapport også uavhengig kontroll i drivefasen. I byggefasen bør det utnevnes en ansvarlig ingeniørgeolog. Denne personen må ha relevant erfaring og utdanning, i tillegg til minimum 3 års relevant erfaring fra tunnelanlegg. Videre bør byggherren ha minimum tre kontrollingeniører til å følge entreprenørens skiftordning slik at det for hver salve kan gjennomføres byggherrens halvtime med geologisk kartlegging, beregning av Q-verdier og beslutninger knyttet til permanent sikringsomfang. Kontrollingeniørene må som et minimum ha gjennomført etter- og videreutdanningskurs innen ingeniørgeologi ved NTNU eller tilsvarende. Ansvarlig ingeniørgeolog skal godkjenne kontrollingeniørenes kompetanse.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.