id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
altaposten_null_null_20030830_35_199_1_MODSMD_ARTICLE61
|
newspaper_ocr
| 2,003 |
no
|
0.442
|
LØRDAG 08.05: 2 MIN. FINNMARKS NYTT. 09.03: 2 MIN. FINNMARKS HYTT 10.03:2 MIN. FINNMARKS NYTT 11.03: NORDAFØRR LØRDAG. Nordnorsk samsending med repor tasjer, nyheter, musikk og konkur ranse. , 12.03: 3. * MIN. FINNMARKS NYTT. MÅNDAG 06.03: GOMORN FINNMARK! 3. min. Finnmarksnytt. Avisrun den, service, reportasjer og mu sikk. 07.03: FINNMARKSNYTT 25 min. nyheter. Service og pro graminformasjon. 07.40: 3.MIN. FINNMARKS NYTr 08.05: ÅTTE-TIL-NITIMEN 3 min. Finnmarksnytt. Service, konkurranse, reportasjer og gjester. 09.03:2 MIN. FINNMARKSNYTT 10.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 11.03: NORDAFØRR Nordnorsk samsending med nyhe ter, reportasjer, musikk og konkur ranse. 13.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 14.03: 2 MLN. FINNMARKSNYTT 15.03: 2 MIN. FINNMARKSNYTT 16.03: GOD ETTERMIDDAG, Finnmark! 6 min. Finnmarksnytt. Dagens aktualiteter og musikk. 16.33: FINNMARKSNYTT. 3. min. nyheter. 16.36: GOD ETTERMIDAG FINNMRK forts. Med aktualiteter, reportasjer og musikk.
|
maalfrid_47c8fa865218c98e1dbed8a67179ad3dc0262856_103
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.692
|
Schnitzer, M. and S. U. Khan (1972). Humic substances in the environment. New York, Dekker. Senesi, N., T. Miano, et al. (1991). Fluorescence spectroscopy as a means of distinguishing fulvic and humic acids from dissolved and sedimentary aquatic sources and terrestrial sources Humic Substances in the Aquatic and Terrestrial Environment. B. Allard, H. Borén and A. Grimvall, Springer Berlin / Heidelberg. 63-73. Serkiz, S. M. and E. M. Perdue (1990). "Isolation of dissolved organic matter from the suwannee river using reverse osmosis." Water Research (7): 911-916. Solheimslid, S. O. (2010). Denitrification and Nitrification Characteristics in a Nitrogen Saturated Subtropical Forest in Southwest China. M.Sc, Norwegian University of Life Sciences. Steelink, C. (1985). Implications of Elemental Characteristics of Humic Substances. Humic Substances in Soil, Sediment, and Water G. R. Aiken, McKnight, D. M., Wershaw, R. L., McCarthy, P. NY, United States of America, John Wiley & Sons, Inc457-476. Stevenson, F. J. (1982). Structural Basis of Humic Substances. Humus Chemistry: Genesis, Composition, Reactions, John Wiley & Sons, Inc.259. Stevenson, F. J. (1994). Humus chemistry: genesis, composition, reactions. New York, Wiley. Stevenson, J. F. (1985). Geochemistry of Soil Humic Substances. Humic substances in soil, sediment, and water. G. R. Aiken, McKnight, D. M., Wershaw, R. L., McCarthy, P. NY, United Stated of America, John Wiley & Sons, Inc.13-52. Swift, R. S. (1985). Fractionation of Soil Humic Substances. Humic Substances in Soil, Sediment and Water. G. R. Aiken, McKnight, D. M., Wershaw, R. L., McCarthy, P. NY, United Stated of America, John Wiley & Sons, Inc.387-408. Sørbotten, L. E. (2011). Hill slope unsaturated flowpaths and soil moisture variability in a forested catchment in Southwest China. Ms.C, The Norwegian University of Life Sciences. Thurman, E. M. (1985). Organic geochemistry of natural waters. Dordrecht, Nijhoff. Tipping, E., H. T. Corbishley, et al. (2009). "Quantification of natural DOM from UV absorption at two wavelengths." Environ. Chem. (Copyright (C) 2012 American Chemical Society (ACS). All Rights Reserved.): 472-476. Torn, M. S., C. W. Swantson, et al. (2009). Storage and Turnover of Organic Matter in Soil. Biophysico-Chamical Processes Involving Natural Nonliving Organic Matter in Environmen. N. Senesi, Xing, B., Huang, P. M. United States of America, John Wiley & Sons, Inc219-272. van Spanning, R. J. M., D. J. Richardson, et al. (2007). Introduction to the Biochemistry and Molecular Biology of Denitrification. Biology of the Nitrogen Cycle. H. Bothe, S. J. Ferguson and W. E. Newton. The Netherlands, Elsevier1-3. VanLoon, G. W. and S. J. Duffy (2005). Environmental chemistry: a global perspective. Oxford, Oxford University Press. Vitousek, P. M., J. D. Aber, et al. (1997). "Human alteration of the global nitrogen cycle: Sources and Consequences." Ecological Applications (3): 737-750. Vogt, R. D. and E. T. Gjessing (2008). Correlation between Optical and Chemical properties of DNOM. International Meeting of the International Humic Substances Society, Moscow-Saint Petersburg, Russia, Department of Chemistry, Lomonosov Moscow State University, Russia. Vogt, R. D., E. T. Gjessing, et al. (2001). Natural organic matter in the nordic countries, Nordtest Report .
|
maalfrid_3b7ddb6fb530a372590476e24b6efb8ba555803d_929
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.693
|
§ 18-4. Endring av vedtak uten klage 908 Merverdiavgiftshåndboken 12. utgave 2016 18-4 § 18-4. – Lov 19.06.2009 nr. 58: Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. nr. 120 (2008–2009) – Lov 10.12.2010 nr. 71: Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 og Innst. 4 L (2010–2011). Ny § 18-3, nåværende § 18-3 blir ny § 18-4, endring av overskriften til kapittel 18 i loven og endring i § 18-4 første ledd – Lov 24.06.2011 nr. 27: Prop. 117 L (2010–2011) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. (ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet) og Innst. 431 L (2010–2011) – Ot.prp. nr. 17 (1968–69) Om lov om alminnelig omsetningsavgift og særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven) og Innst. O. XVII (1968–69) – Ot.prp. nr. 32 (1972–73) – Ot.prp. nr. 65 (1995–96) og Innst. O. nr. 82 (1995–96) Om lov om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift – Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) I forarbeidene til tidligere § 56 står det i Ot.prp. nr. 17 (1968–69) følgende på s. 61 om forslaget (i proposisjonen tidligere § 58): «Paragrafen inneholder reglene om endring av vedtak om fastsettelse etter tidligere lov § 57. En har funnet det ønskelig uttrykkelig å fastslå at vedtak kan endres også til ugunst for den det er rettet mot, når nye opplysninger er kommet til.
|
maalfrid_2fa5103c7ec89f40c36bd160cb5445b86a2a26d8_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.656
|
Internkontrollforskrifta § 5 punkt 6, 7 og 8 Produktkontrollova § 3a 2a Det er ikkje utført miljørisikovurderingar for å førebyggje at anlegget gir uakseptabel forureining av resipienten. 2b Verksemda sine risikovurderingar av forureiningsfare og effektar av kjemikaliebruk i resipienten er ikkje konkrete, dokumenterte og / eller anleggs- / lokalitetsspesifikke. 2c Verksemda har i si risikovurdering ikkje sett kriterium for kva som er akseptabel forureining frå verksemda for å sikre ein tilfredsstillande tilstand i resipienten. 2d Tilrådingar og konklusjonar i risikovurderinga er ikkje følgt opp og lukka og/eller det er ikkje laga ein tidfesta handslingsplan for oppfølginga. 2e Verksemda si risikovurdering er ikkje oppdatert. 2f Verksemda har ikkje ein beredskapsplan som omtalar dei hendingane som er omtalt i risikovurderinga for ytre miljø, til dømes massedød, akutte utslepp av diesel/olje og andre kjemikal. 2g Verksemda har ikkje ei prosedyre for sitt arbeid med risikovurderingar. 2h Verksemda manglar dokumentert rutine for substitusjon av lusemidla og andre kjemikal/legemiddel. Verksemda har utarbeidd ei skriftleg risikovurdering for ytre miljø. Til 2c) For å kunne vurdere risikoen er det avgjerande at verksemda har sett konkrete kriterium for kva som er akseptabel forureining etter gjeldande regelverk, eigne miljømål og for å sikre ein god tilstand i resipienten. Til 2d) Miljørisikovurderinga skal gjelde for anlegget på lokaliteten. Ho må munne ut i handlingsplanar og konkrete rutinar som skal følgjast, og desse skal vere skriftlege. Alle handlingsplanar og planar for tiltak skal ha tidsfristar og skal seie kven som er ansvarleg for at dei blir gjennomførde.
|
maalfrid_832914a0ded176aca5ebb5be1305bd7168a79ce1_25
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.911
|
we understand intuitively that the OLS estimator 1 is consistent: The stationary (finite variance) series cannot depend on the infinite variance variable1. 1 1 1 1 1 (16) has a normal limiting distribution in this case (when indeed 1). In fact, we suspect that the distribution collapses around 0, since approaches 1 at a rate faster than .
|
maalfrid_fa085cca65e9fe6dc3ba3f9899c61c708ac3b745_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.759
|
30 2019–2020 Finansmarkedsmeldingen 2020 disponibel inntekt. Husholdningenes gjeldsbelastning har dermed stabilisert seg, men er på et høyt nivå, se figur 2.4. I 3. kvartal 2019 utgjorde husholdningenes gjeld om lag 230 pst. av den disponible inntekten. Andelen av inntekten som går til å betjene renter og normale avdrag (gjeldsbetjeningsgraden), er høy og over nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og den internasjonale finanskrisen i 2008–2009. For husholdninger som har tilpasset seg med særlig høy gjeld, kan selv små endringer i renten føre til at de må redusere på forbruket. Innstrammingen av pengepolitikken som startet i september 2018, og den påfølgende økningen i boliglånsrentene, førte til at husholdningenes rentebelastning økte noe. Utbruddet av koronaviruset har satt en kraftig brems på norsk økonomi, og innstrammingen av pengepolitikken ble reversert i slutten av mars måned. Norges Bank har redusert styringsrenten i to omganger med til sammen 1,25 prosentpoeng. Styringsrenten er nå 0,25 pst. Dette har gitt lavere boliglånsrenter som isolert sett minsker rentebelastningen. Samtidig vil mange husholdninger oppleve et midlertidig markant inntektsfall. For de husholdningene som blir rammet av inntektsfall, kan gjeldsbetjeningsgraden øke vesentlig. 23. mars presiserte departementet at bankene har anledning til å gi rente- og avdragsutsettelse innenfor boliglånsforskriftens rammer, se også avsnitt 2.4.4. Usikret gjeld (forbrukslån) utgjør i underkant av 4 pst. av husholdningenes samlede gjeld. Samtidig står renteutgiftene på forbrukslån for om lag 13 pst. av husholdningenes samlede renteutgifter. Regjeringen har de siste årene gjennomført flere tiltak for at markedet for forbrukslån skal fungere bedre, se avsnitt 4.5. Veksten i usikret gjeld til norske husholdninger har bremset opp etter flere år med sterk vekst. Nedgangen var særlig tydelig i 2019. Fra utgangen av 2018 til utgangen av 2019 har utlånene i Norge blitt redusert med 2,6 pst., se figur 2.5. Flertallet av de største norske forbrukslånsbankene hadde negativ tolvmånedersvekst i Norge ved utgangen av 2019. Dersom det justeres for salg av porteføljer i 2019, var den samlede årsveksten 1,6 pst. Bankene solgte porteføljer av misligholdte forbrukslån for 6,7 mrd. kroner i 2019, mot 8 mrd. kroner året før. Boligprisene utviklet seg nokså moderat gjennom 2019. I de to første månedene av 2020 tok veksten seg opp, før prisene falt i mars, se figur 2.6. Prisfallet i mars må ses i sammenheng med utbruddet av koronaviruset. På landsbasis var prisene 1,5 pst. høyere i mars i år enn på samme tid året før. I Oslo var prisene 2,9 pst. høyere i mars i år enn mars i fjor. I Bergen og Trondheim var tolvmånedersveksten hhv. 1,1 pst. og 0,3 pst., mens boligprisene i Stavanger i mars falt med 2,8 pst. fra mars året før, se figur 2.6.
|
nordlandsavis_null_null_19590623_66_48_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,959 |
no
|
0.657
|
Hva er homogeni sert melk? Homogenisering har gitt grunnla get for en ny melketype. Den har nå vært på Oslo-marke det de siste årene Øog blir stadig mer populær. Den har særlig sine forde ler til barn som reagerer på fløte avsetningen på den vanlige flaske melken. Foruten til vanlig helmelk anvendes homogeniseringen også i produksjon av kefirmelk, sterilisert fløte, sjokolademelk, rømme, smelte cst, normannaost, kondensert melk Øog iskrem. Men hva er det så som foregår når melken homogeniseres ? Fettet i melken har form av små kuler. I en kubikcentimeter melk er det ca. 2000 millioner små fettkuler. De største har en diameter på \'o tu sendedels milimeter. Når melken i en homogenisator blir presset gjennom en meget trang pas sasje kan den få en fart på over 1000 meter i sekundet. Det trenges et trykk pa 200 kg. pr. kvadratcentime ter for å oppnå denne farten som er større enn den en riflekule har ved munningen. På mindre enn 1/10 000 av et sekund er passasjen passert, Øog melken er blitt homogenisert. Den enkelte lille fettkule er splittet opp i mer enn 1000 nye kuler. 1/10 av de ikke-homogeniserte ku lenes diameter. Ved homogenisering får melken en fyldigere smak. De nydannede små fettkulene flyter ikke opp, Øog det blir derfor ikke fløteavsetning. Ho mogenisert melk virker også anner ledes enn vanlig melk i fordøyelsen. Når De drikker et lite glass homo genisert melk, får De melkefettet servert i form av 400 000 000 000000 fettkuler. Det er 4000 ganger så mange fettkuler som det er stjerner på melkeveien. Homogeniseret melk er imidlertid mer ømtålig for lyspåvirkning enn annen melk. ÆRUG KJØPER SØKTES Den engelske kontraspionasje sat te i gang en stor undersøkelses blant lunksjonæiene innen hærens for valtning for å finne den som på en auksjon forleden fikk tilslaget på et skrivebord, i hvis skuffer det lå strengt hemmelig-stemplede planer over h-bombens framstilling, produk sjonstallet for a-bomber Øog detaljer te skisser over Harwell atomsent rets innretning. Den ærlige kjøper meldte seg heldigvis snart, Øog doku mentene er nå hvor de burde ha vært.
|
maalfrid_0fb423575f19bfd4f4ae39581728899150ca3c80_41
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.656
|
overdrevne kjøtt-trang, og endelig kan spise en normal kjøttmiddag igjen. Kylling kanskje? Fastetiden skal være en tid for refleksjon og ettertanke. Korsvanding, egenrefleksjon, solidaritet, studier, fromhetsliv, osv. Har jeg tenkt. Ideelt sett. I motsetning til de store høytidene sliter refleksjonen og ettertanken med manglende fridager og et høyt arbeidstempo, også knyttet opp til Emmaus' virksomhet i fasten. Nå oppleves det for meg som om verden har hurtigspolt til midtfasten. Hvor ble det av tiden til å lese relevant faglitteratur eller oppbyggelig litteratur, tiden til å reflektere over lesninger og erfaringer fra fastetiden? Tiden til å skrive? Noen ting må med andre ord revurderes underveis. Med så mye annet dreier refleksjonen seg for min del veldig ofte om en virkelighetsorientering. Øvelsen i å gi slipp på romantiske forestillinger om hva fastetiden skal bli og være. I min barndom var romjulen en evighet, med utallige familiefester og morsomme aktiviteter. Jeg sliter ennå med denne forestillingen om at romjulen varer evig, som en idyll i langsom kino. Skuffelsen er nesten like stor hvert år, over manglende tid til å lande i idyllen Men min øvelse dreier seg om mer enn å gi slipp på romantiske forestillinger. Med fare for å høres from ut, den dreier seg også om å oppdage og verdsette alle de erfaringer og refleksjoner jeg faktisk gjør meg i fasten. De jeg ikke alltid ser i jaget etter forestillingen om hva min fastepraksis skal være. «Hverdagspraksis» er kanskje et dekkende uttrykk. Tidsaspektet er en del av denne virkelighetsorientering. Jeg fyller min dagbok med betydelige hendelser som kan loggføres, kategoriseres og etterprøves. En moderne, nærmest bedriftsorientert holdning til tid og erfaringer, med effektivitet og målbare resultater som et ideal. Menneskelig effektivitet. I fastetiden er det for meg blitt viktig å målbære hverdagen og maset som en del av en praksis. Dette er fromhet, dette å se og erfare menneskene og hendelsene rundt meg. Kanskje til og med å sette dem og meg selv inn i en ramme hvor idealet er menneskelig godhet, og ikke menneskelig effektivitet. (Inspirert av innledningen til boken , red. av P.F. Bradshaw og L.A. Hoffman. University of Notre Dame Press, 1999) Eg har akseptert mitt nye fredagsritual i von om at det er dette som er med på gjere kjensla av å avstå godteri og andre tinga elles i veka lett. Men eg kan ikkje endre på at det er sundag som er festdag i den kristne tradisjonen, og dermed fri frå faste. Det er med andre ord eit pragmatisk val, gjort for å lette fasta for eigen del. Eg har sjølvsagt hatt lengre diskusjonar med meg sjølv om kvifor eg ikkje berre kan ete godteri på heilagdagen, men registrerer at trongen til dei tinga eg avstår frå ikkje har meldt seg då. Det kan jo ha noko med at i familien si vekerytme er helgeritualet knytt til fredag ettermiddag og kveld. Det er interessant i seg sjølv den store helgekjensla er knytt til bestemte ritual i familien og ikkje knytt til det å gå inn i kyrkjefellesskapet.
|
maalfrid_ef8e1125a18b653c674e6dc0bbd7939db1eab798_8
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.824
|
også hardt rammet ved bussulykken i 1948, da flere av næringsutøverne omkom. I tillegg førte de omfattende vassdragsreguleringer til driftsmessige problem som også førte til endringer i driftsmønstret. De driftsmessige endringer førte også til et redusert reintall og flyttingene til vinterbeitene vest for Snåsaheia opphørte. En del nyttet Steinfjellet, mens andre nyttet Havdal til helårsbeite. Steinfjellgruppen tok opp igjen flyttingen til vinterbeitene vest for Snåsaheia i 1968, mens Steinfjellet ble nyttet til vår/sommer/høstbeiter. Bruken av Havdal som helårsbeite avtok i siste del av 1970-årene, slik at hele distriktet drev i en driftsgruppe hele året. Etter hvert økte reintallet og det ble nødvendig med ny beitebruk og derved også en ny organisering i to driftsgrupper på barmark. Dette startet i 1982, mens endringene fortsatte fram til midten av 1990-tallet. En del utøvere fortsatte å nytte Steinfjellet som tidligere(Steinfjellgruppen), mens de øvrige nyttet Jåma- og Dærga-fjellene og etter hvert også østre del av Børgefjell(Jåma/Dærga-gruppen). Steinfjellgruppen tok i bruk vestre del av Børgefjell. Bruken av Børgefjell var nødvendig ut fra beitebehov, men var mulig som følge av sperregjerdet mot Sverige som ble bygd etter norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Dette gjerdet førte til at sammenblanding med svensk rein ble redusert til et minimum. Etter oppdeling i to grupper nytter Steinfjellgruppen den nordlige delen av vinterbeitet, mens Jåma/Dærgagruppen nytter den sydlige delen av området. Fordeling av beitene internt er ikke basert på noen form for offentlige vedak eller inngripen. Det har hele tiden vært reineiernes egen sak hvordan beitene skal fordeles mellom grupper eller sesonger. Sesongbeitene vil kunne endres over tid. Det kan være over et lengre perspektiv slik som de endringene som er beskrevet foran. Det kan også være beskrevet over kortere tidsrom som spesielle beiteforhold. Det kan f.eks. skyldes forsinkede vårbeiter som fører til at flyttingene må stoppe opp i Havdalsfjellene, eller kan skyldes dårlige vinterbeiter lengre vest, Da kan en nytte reserve vinterbeiter i andre områder. Selv om disse områdene bare nyttes enkelte år er de særlig viktige fordi det ikke fins noe annet alternativt beite. Hartkjølen grenser mot Jingevaerie sameby i Sverige og har alltid vært vanskelig å nytte pga faren for sammenblanding. En reineier fra distriktet utnytter i dag disse beitene og reinen er for en stor del sammenblandet med Jingevaerie samebys rein.
|
maalfrid_441609dd5ad6791cfcc1e8118992009f61afcda8_194
|
maalfrid_hi
| 2,021 |
en
|
0.89
|
Very abundant and widely distributed in the Barents Sea. Based on Russian data total stock biomass varied from 70 000 to 200 000 tonnes and increased over the past years. Frequent bycatch in the trawl fishery. Russia fishes up to 5 000 tonnes per year.
|
maalfrid_4fa2f3771421b3d80e35bab0522a62efb3d007ef_20
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021 |
no
|
0.927
|
Under klargjøringen og bremseprøven av toget på Alnabru var bakre lokomotiv ikke virksomt. Etter at bremsene ble løst i forbindelse med bremseprøven, ble togets ML åpnet. Dette er vanlig prosedyre, men i dette tilfellet resulterte det i at bremsene tilsatte igjen. Det oppstod samtidig en stor luftlekkasje bak i toget, og fører ble kort etter bedt om å stenge ML. Dette gjorde at luftlekkasjen opphørte, og bremsene løste igjen. Utskriften fra togets registreringsenhet viste at HL-trykket var nede i 2,8 bar på det laveste mens ML var åpen. Havarikommisjonen mener dette skyldtes Traxxlokomotivenes førerbremseanlegg. Dette er programmert slik at det automatisk senker trykket i HL om HB-trykket synker ned mot 2 bar. Etter hva Havarikommisjonen kjenner til ble årsaken til luftlekkasjen i ML aldri klarlagt, men den antas å ha vært på en annen vogn enn den som tjuvbremset. Feilen kan skyldes et slange- eller rørbrudd i ML, eller en defekt stengekran mellom ML og R. Ifølge CargoNet har det vært et kvalitetsproblem med den gamle typen stengekran, og de er fortløpende blitt byttet ut med en type av bedre kvalitet. Det påvirket ikke togets bremsefunksjon at ML ble stengt. Havarikommisjonen mener at klargjøringen av toget og bremseprøven ble gjennomført i henhold til gjeldende prosedyrer. Samtidig mener Havarikommisjonen at om togets første bremseprøve hadde blitt underkjent på grunn av uregelmessighetene ved løsingen, kunne dette kanskje ha avdekket tjuvbremsen. Når det oppstår så store avvik i forbindelse med en kontroll som det gjorde her, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å gjennomføre en ny tilsetting og løsing. Det er uvisst når feilen i styreventilen oppstod, men den kan ha oppstått i forbindelse med avslutningen av bremseprøven. Etter at bremseprøven var gjennomført ble toget godkjent og meldt klart til avgang. Rett etter avgang, på Grefsenlinjen, foretok fører en prøvebremsing og stoppet toget. Dette var for å foreta den obligatoriske prøvebremsingen, og å heve strømavtakeren på det bakre lokomotivet. Toget bremset deretter ved innkjørhovedsignalet ved Grefsen stasjon. Havarikommisjonen har ikke klart å fastslå når tjuvbremsen oppstod. Dette kan ha vært ved første bremsing på Grefsenlinjen, eller ved nedbremsingen før Grefsen stasjon. Togekspeditøren på Grefsen stasjon registrerte ikke noen feil ved toget da det passerte stasjonen. Det ble heller ikke observert tjuvbrems på overvåkingsvideoen fra Grefsen stasjon som viser toget da det passerte stasjonen. Dette kan skyldes at toget holdt lav hastighet over stasjonen, noe som vil gi liten varmeutvikling fra bremsene. En tjuvbrems vil i tillegg være litt vanskeligere å oppdage i sollys. For fører vil det være vanskelig å oppdage en tjuvbrems i det tunge toget. Med to lokomotiver hadde toget stor trekkraft, og det var fire aksler som bremset. Samtidig er en tjuvbremsen generelt vanskelig å se i sollys, om fører kontrollerer toget gjennom lokomotivets speil eller monitorer. Havarikommisjonen mener førers prøvebremsing etter avgang fra Alnabru ble gjennomført i henhold til gjeldende prosedyrer, og mener det ikke er forhold ved framføringen av toget som har påvirket hendelsen. En tjuvbrems kan forårsakes av overlading i styreventilens A-kammer. KE-styreventiler er beskyttet mot overlading, men denne beskyttelsen kan feile. Overlading kan skyldes et langt og kraftig løsestøt, eller om et førerbremseanlegg periodevis gir et høyere HL-trykk enn 5,0 bar samtidig som en styreventil feiler.
|
maalfrid_a19c517c32c6b7d89a82fbaa7b07c9c6137abaff_82
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.838
|
89 2002–2003 Om lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. Forvaltningsselskapenes mulighet etter forslaget til å kombinere fondsforvaltning med individuell por teføljeforvaltning, vil etter det departementet kan se gi rom for å hente ut kostnadsgevinster gjennom en samordning av forvaltningsmiljøer. For investo rer som etterspør individuell porteføljeforvaltning innebærer forslaget økt konkurranse på leveran dørsiden. Videre vil investorer som etterspør begge tjenesteslag kunne holde seg til én tilbyder. Endringene i plasseringsreglene for verdipapirfond antas å legge til rette for en effektivisering av porteføljen i verdipapirfond i form av et bedret forhold mellom avkastning og risiko. Den foreslåtte avviklingen av månedlig rapporte ring til Kredittilsynet av egenhandel vil redusere ressursbruken i tilsynet, som under dagens ord ning mottar mer enn 1500 rapporter hvert år. For slaget om krav om lydbåndopptak og opplysnings plikt overfor Kredittilsynet vil etter departementets vurdering bidra til å effektivisere tilsynsarbeidet og redusere kostnadene forbundet med tilsyn. Installa sjon av opptaksutstyr mv. vil innebære kostnader for verdipapirforetakene. Hvor mye disse kostnade ne vil utgjøre er avhengig av i hvor stor grad fore takene i dag benytter seg av frivillig opptak av tele fonsamtaler. Internettilbyderne kan også få økt sine kostnader noe som følge av økt etterspørsel fra Kredittilsynet etter informasjon om identiteten bak dynamiske IP-nummer, jf. omtale under punkt 17.1. Etter departementets syn vil lovforslaget for det ve sentligste innebære en forenkling både for reviso rer som omfattes av loven og for Kredittilsynet som tilsynsmyndighet. Forslaget antas derfor å bidra noe til å effektivisere Kredittilsynets ressursbruk og samtidig lette revisorenes oppgaveplikt.
|
maalfrid_cee6770a05d68577784883ae00df2f81f0d509fb_184
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.135
|
2. A. Samandrag 17m/or, 11111 , 10 Il 12 Tur- Av desse mylna by skilt ' Varm- Plateturkor luft- (heisar) hus Tarkor Utan Med som Tilturkor turkor eller ' turkealt turkor Vin-kverua Bruk , Ii dor Bruk Tur- _ Bk Brok Bruk _ kor Bruk Turkone var innsette Same F y I: e, Mylnor Valselnyinor Andre mylnor Kvernar Kallkvernar . . Groypekvernar Andre kvernar Mylnor. . " . Valsemylnor . Andre .i:nylnor Kvernar Kallkvernar . Groypekvernar .Andre kvernar 25 26 32 22 ; 22 23 8 14 1 9 3 13 14 2 11 7' 9 9 6 3 3 3 24 81 10 8 ! 2 1 1 3 5 2 1 1 ' 6 1 3 5 i 1 3 2 3 1 3 1 1. Vindor 6 7 Mylnor Valsernylnor . Andre mylnor . Kvernar . Kallkvernar . . .Andre kvernar Mylnor Valsemylnor . Andre iii yl . Kvernar . . Kallkvernar . . Groypekvernar Andre kvernar Mylnor ..... Valsemylnor Andre mylnor Kvernar Kallkvernar . . 14 32 25 3 4 46 2 29 43 2 12 ' 7 2 3 18 ' 2 10 16 ..._ i . 1. —2 — 1 2 2 11 ! 6 2 3 16 2 9 11 , 12 20 , 18 1 1 2819 27 it 10 , 8 1 !I 11 ------ 9 10 1 10 10 17 -- 10 17 : 54 ' 39 '10 5 115 1 53 11. il s 3 --- 40 40. 8 4 3 1 16 1 7 15 3 35 27 4 4 ' 2 - 2 4 2 4 _ 9 9 —17 i 9 17 23 64 47 9 8 109 I i 2 27 26 , 1 -- 661 — — 2 2 I , 11 2 25 21 1 '55 21 37 21 8 8 43 19 28 16 5 ! 7 1 33 2 3 7 1 6 1 2 !
|
maalfrid_36b1f1304d514003bfe0984bede3e5dcf5230f6b_51
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.734
|
Vassbunn er ei frodig evje lengst sør i Bergsjø, som ellers har få grunne våtmarker. Den består av vannareal med øyer, sumpområde, gråor-heggeskog og innslag av varmekjære treslag. Vassbunn har en bred økologisk funksjon som naturtype og som hekke- og oppholdsområde for et større antall fuglearter. Vassbunn har vært en del av fuglefredningsområdet i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø siden 1954. Verneforslaget er på 127 dekar. I øst er det inkludert et areal med dyrka mark. Dette ble fylt ut på 70-tallet og ligger inn i våtmarka. Verneforskriften tillater bruk av arealet til jordbruksformål. Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt våtmarksområde med stor verdi for biologisk mangfold. Vassbunn har stor betydning som hekkeområde for våtmarksfugler og andre fugler tilknyttet naturtypen. Reservatet består av evjer, bukter og viker med mudderbanker og øyer. Vassbunn er registrert som mudderbanke, men lokaliteten kunne også vært kategorisert som evjer, bukter og viker med innslag av rik sumpskog og gråor-heggeskog. I Vassbunn er registrert elvesnelle, gulldusk og bukkeblad. Et stort antall fugler hekker her. Opptil seks par knoppsvaner har hekket her, og i tillegg flere andre våtmarksfugler. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37. Arealet er delvis LNF-område og delvis friområde, det meste er satt av til bevaring naturmiljø. I sør grenser reservatforslaget til forretningsareal. Sørvest i reservatet ligger det et jorde på et areal som ble fylt ut i våtmarka på 1970-tallet. Et uthus ligger i kanten av dette, inkludert i verneforslaget. En høyspentledning går over verneforslaget. Reservatet er avgrenset mot en kommunal vei i øst, forretningsareal i sør, boligfelt og høyspentlinje i vest. Modum kommune mener avgrensning og bestemmelser harmonerer godt og har ingen merknader til forslaget. JFF-Buskerud mener det ikke bør være forbud mot skytevåpen og jaktforbud i Vassbunn. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget. Fylkesmannen ønsker ikke å endre bestemmelsen for jakt, se under Forskrifter generelt. I vest er det inkludert et areal med dyrka mark som er fylt ut i våtmarka på 70-tallet. Dette arealet er tatt med i høringsforslaget fordi det går inn i våtmarka, og uønsket aktivitet her vil kunne påvirke verneverdiene negativt. Ordinær landbruksdrift vil ikke være i strid med verneverdiene, og Fylkesmannen tilrår at det tas inn følgende punkt i forskriften § 4 nr. 8: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for "Ordinær landbruksdrift på dyrket mark avmerket på vernekartet."
|
maalfrid_cfb16211aecd96cdf9351809171393c562e976f7_181
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.518
|
Sygdomme og reil ,L4 Almorm lugt, brunstlugt . . 8 4 Abes(byld,). . . . . . 11 A vmagring . 12' Bedervet eller sletbehandlet, skiddent . 9' 2 Ileniqud 2 1 Benskjorhet 1 Beskadigelse, ydre 5' 1 3 Brysthet',undelse,traumatisk . S'I - D -av anden :°ttsak 1 1,nkhindebetændelse, traumat. -.---av anden arsak 43/4 1 Borsygdom . . , . 21'2; Diarrhoi' . . . . 1 Fødselsbesvær . 9 1 Gulsot 1 Iljernelidelser 1 - lljertesækbetTudelse, traumat. 7' Jurbet2endelse . 1.4 Kalvningsfeber. . . 3 Ledsygdom . . . . . 4I. 2 1 Mangelfuld avblodning. . . . 2 Mavesygdom. .- . - , 2 1 Navlefirebetamdelse Nyresygdom. , Nodslagtning 3 Overdrift Rachitis. . . 1 Rodsyke -;vulster 4 Tinter Tuberkulose . Ialt 116 1/2 14 ;•- ,.. --.- rzL ,-.. ... a.) 'i', c, g'.. i 16 1. Dyrlæge Brekke har indsendt folgende tabeller (Drammen). Årsaker til 2den kl. stempling pa stationen.
|
maalfrid_41ebb38668e4ffc686270273ec655e4b8b855452_19
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.721
|
Studentane skal gjennom : Rettshistorie og komparativ rett opparbeida seg evner til å bruka kunnskapen slik at dei kan (I) forklara og diskutera korleis ein rettskultur er sett saman av dei rettskulturelle faktorane Vidare å (II) verta i stand til å forklara og diskutera karakteren av desse rettskulturelle faktorane i den norske, engelske, franske og tyske rettskulturen. Og (III) å kunna forklara og diskutera både historiske og no pågåande endringar i desse rettskulturelle faktorane, og relatera desse endringane til retten sine ulike nivå.
|
maalfrid_df837d6f1d3f7ed8c46e82c3e84f2bc9636da4d5_4
|
maalfrid_hi
| 2,021 |
no
|
0.935
|
Den tyske ubåten U-864 ble 9. februar 1945 torpedert og senket vest av Fedje av den britiske ubåten HMS «Venturer». Ubåten var på vei til Japan med en last krigsutstyr, og det er estimert at 67 tonn metallisk kvikksølv var lagret i jernflasker i kjølen. Vraket av ubåten og den farlige lasten ble liggende på rundt 150 meters dyp om lag tre kilometer vest av Fedje, og ble funnet igjen først i 2003. Analyser utført i 2003, verifisert gjennom en større kartlegging i 2005 (Uriansrud m.fl. 2005), viste at sedimentet ved vraket inneholdt høye konsentrasjoner av kvikksølv. Dette bekreftet at det var kvikksølv i lasten og at en del av flaskene med kvikksølv ble ødelagt under torpederingen slik at kvikksølv ble spredd til sedimentet og miljøet. En ny kartlegging ved vraket i 2013 bekreftet de høye kvikksølvnivåene i sedimentene (Solhjell and Lunne 2013). De høyeste kvikksølvkonsentrasjonene i sedimentet er funnet nærmest vraket, innenfor en radius på ca. 100 m, og nivåene avtar gradvis med økende avstand fra vraket. Uorganisk kvikksølv er mindre giftig enn organisk kvikksølv og blir i mindre grad tatt opp i biota. Den vanligste organiske formen er av kvikksølv er metylkvikksølv som kan oppstå ved metylering. Et forsøk har vist at det er liten grad av metylering i sediment fra vrakområdet på grunn av lite organisk materiale (Kystverket 2015). For å kunne vurdere i hvilken grad kvikksølv fra ubåtvraket og sedimentet rundt påvirker sjømattryggheten har NIFES årlig siden 2004 overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krabbe fra området (Måge m.fl. 2006; Måge m.fl. 2007; Frantzen m.fl. 2008; Frantzen m.fl. 2010; Frantzen m.fl. 2011; Frantzen m.fl. 2012; Haldorsen m.fl. 2013; Frantzen and Måge 2016; Frantzen m.fl. 2018 Frantzen m.fl. 2014; Frantzen and Maage 2015; Frantzen m.fl. 2019a,b). Kvikksølvanalysene har hvert år siden 2009 blitt utført på prøver av brosme () og taskekrabbe ( ). Overvåkningen viser at det er noe forhøyede nivåer av kvikksølv i brunmat av taskekrabbe fanget i vrakområdet, men ikke i klokjøtt av krabbe og muskel av brosme. Dette skyldes sannsynligvis at kvikksølvet i sedimentet i liten grad er metylkvikksølv, som er den formen som tas lettest opp i muskelvev (Bloom 1992). Metallisk kvikksølv fra sedimentet kan likevel inntas og være i fordøyelseskjertelen til krabben før det eventuelt skilles ut. I 2014 ble de kokte krabbeprøvene analysert for metylkvikksølv, og disse analysene viste at 100 % av kvikksølvet i klokjøttet var i form av metylkvikksølv, men at det i brunmat var lavere andel metylkvikksølv ved vraket og nord for vraket (Frantzen og Måge, 2015). At kvikksølv i brunmat av krabbene stammer fra vraket og sedimentet rundt ble bekreftet ved analyse for stabile kvikksølvisotoper, gjennomført i et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Gent (Rua-Ibarz m.fl. 2016). Her ble det funnet at brunmat av krabbene fisket nærmest vraket hadde en sammensetning av kvikksølvisotoper mer lik metallisk kvikksølv fra vraket og sedimentet enn de krabbene som var fisket fire nautiske mil nord og fire nautiske mil sør for vraket. Muskel av brosme inneholder nesten bare metylkvikksølv, mens lever av brosme også inneholder uorganisk kvikksølv i ulik grad, og det er vanlig å finne høyere andel uorganisk kvikksølv i lever i områder forurenset av kvikksølv. Undersøkelser fra 2015 viste at lever av brosme fisket nær de forurensede sedimentene rundt ubåtvraket hadde nivåer av uorganisk kvikksølv som tilsvarer andre, mindre forurensede områder (Frantzen and Måge 2016). Lever og filet av brosme prøvetatt i 2015 ble også analysert for stabile kvikksølvisotoper, og dette arbeidet viste at brosme fra området ved U-864 ikke har annerledes isotopsammensetning enn brosme prøvetatt andre steder langs kysten av Vestlandet eller i Skagerrak (Rua-Ibarz m.fl. 2019). Disse resultatene støtter de tidligere antakelsene om at brosme i svært liten grad akkumulerer det metalliske kvikksølvet i sedimentet rundt ubåtvraket, hverken i filet eller lever. I 2017 og 2018 ble krabbe opparbeidet både på den vanlige måten med koking og uten koking. Resultatene tydet på at hepatopankreas av krabber som ikke var kokt (og ikke frysetørket) hadde høyere nivå av totalkvikksølv, men ikke av metylkvikksølv, enn brunmat av krabber som var kokt. Dette kunne igjen tyde på at koking medfører tap av uorganisk/metallisk kvikksølv fra hepatopankreas, og vi har derfor fortsatt med å ta prøver av rå krabber i tillegg til de kokte for å undersøke hvor mye kvikksølv som faktisk er i krabbene før de blir kokt. I 2019 tok vi prøver av krabbe og brosme ved vraket samt fire nautiske mil sør og nord for vraket. Filet av brosme, samt klokjøtt og brunmat av kokte krabber og klokjøtt og hepatopankreas av rå krabber ble analysert for totalkvikksølv.
|
maalfrid_10669edf01e912f6bd5b2db39a2bb53dc46fc255_79
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.855
|
toppen av inntektsfordelingen, og påvirker i stor grad utviklingen i den målte ulikheten. De nye skattereglene for inntektsåret 2006 gjorde det mindre gunstig å ta ut utbytte, med den følge at utbyttene ble kraftig redusert og at fordelingen dermed ble jevnere. Gini-koeffisienten falt da til 0,24, det laveste nivået siden 2001. Fra 2006 til 2007 økte Gini-koeffisienten svakt igjen, mens den det påfølgende året gikk noe ned. Mens Gini-koeffisienten vokste relativt jevnt fra 1986 fram til de nye skattereglene trådte i kraft i 2006, viser den andre indikatoren – P90/P10 – en mindre endring. Dette målet påvirkes i mindre grad av ekstremverdier i begge ender av fordelingen (Kirkeberg mfl. 2007). I 2008 hadde en person med høyere husholdningsinntekt enn 90 prosent av befolkningen omtrent 2,8 ganger høyere inntekt enn en person som hadde høyere husholdningsinntekt enn 10 prosent av befolkningen. Indikatoren har endret seg relativt lite siden 1986, men en jevn endring fra 2,6 til 2,8 har funnet sted. For å gi et mer fullstendig bilde av situasjonen og utviklingen kan man supplere fordelingsindikatorer med informasjon om hvorvidt det er endringer i toppen eller bunnen av fordelingen som forklarer endringer i ulikheten. Siden 1990-tallet har ulikheten økt først og fremst på grunn av at personene i den høyeste inntektsklassen disponerer en stadig større andel av totalinntekten. Mens de 10 prosent med høyest inntekter disponerte 18,1 prosent av all inntekt i 1990, var denne andelen økt til 20,8 prosent i 2008. De 50 prosentene med lavest inntekter disponerte 35,4 prosent av all inntekt i 1990, mens denne andelen var redusert til 34,1 prosent i 2008. Realinntektsøkningen som fant sted på 1990-tallet, har imidlertid også kommet de som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, til gode. Samtidig var perioden på slutten av 1990-tallet kjennetegnet av at andelen personer i lavinntektsgruppen ble noe redusert. Imidlertid har realinntektsøkningen for de nederst i inntektsfordelingen vært relativt beskjeden for perioden 2000-2004, mens den har fortsatt å øke for dem som ligger øverst i inntektsfordelingen. I 2004 hadde personene i den laveste femtedelen av befolkningen en inntekt per forbruksenhet som var om lag 32 prosent høyere enn tilsvarende gruppe hadde i 1990. Dette i motsetning til den rikeste femtedelen som økte sine inntekter med nesten 69 prosent i forhold til 1990 (Kirkeberg mfl. 2007). Figur 7.4 viser realveksten i husholdningenes inntekter i de siste årene. Utviklingen for de ulike inntektsgruppene er betydelig forskjellig i de fire periodene figuren viser. I perioden 2004-2005 hadde høyinntektsgruppene en relativt høyere realinntektsvekst enn de laveste inntektsgruppene. Fra 2005 til 2006 var bildet nærmest omvendt. De med høyest inntekt hadde til og med en nedgang i inntekt, noe som henger sammen med de nye aksjereglene (se omtale ovenfor). For 2006- 2007 er bildet igjen at de med høyest inntekt samtidig har den høyeste realøkningen. Imidlertid var ikke forskjellene mellom høyinntekts- og lavinntektsgrupper like stor som i perioden 2004-2005. Realveksten for alle grupper – også de nederst i fordelingen – var betydelig fra 2006 til 2007. Fra 2007-2008 var det de midterste gruppene som hadde de høyeste realinntektsøkningene, mens både den tidelen med høyest og den tiendedelen med lavest inntekt hadde en relativt sett lavere økning i sin realinntekt.
|
maalfrid_6a78f591670989d4996335557f8d5b1c40eea8bf_8
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.759
|
MACRO NATIONAL LANDSCAPE est cover LANDSCAPE & Fore FOREST STAND Stage 1: Stage 2: Stage 3: Stage 4: FOREST g Undisturbed/ little disturbed forests g Forest frontiers; high deforestation/ extraction rates. Stage 3: Forest mosaics with stabilised cover; (low or zero net deforestation)
|
maalfrid_ab0b23219284395cb75905ba86a12b1c9409e8d0_19
|
maalfrid_kystverket
| 2,021 |
no
|
0.873
|
Områdene som omgir Svalbard er ikke åpnet for leting etter petroleum. Det er tidligere boret etter petroleum på land, senest i 1990 uten at det ble gjort drivverdige funn. I helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (St.meld. nr. 8 (2005-2006)) er polarfronten, iskanten og havområdene rundt Svalbard definert som særlig verdifulle og sårbare områder. Barentshavet har flere interessante områder med lovende bergstruktur for olje- og gassfunn, spesielt østover. Aktivitet i Nordområdene har fått andre perspektiv ettersom det er oppnådd enighet mellom norske og russiske forhandlingsdelegasjoner om trekkingen av en grenselinje i Barentshavet og polhavet. Russerne har påvist betydelige olje- og gassfelt også opp mot grenselinjen, og det er optimisme med tanke på olje-/gassfunn også på norsk side. Figuren viser funn og identifiserte strukturer i det som tidligere ble betegnet som "omstridt område" i Barentshavet. Blå stiplet linje viser russisk forslag til delelinje, den grønne er det norske forslaget, mens den røde linjen er delelinjen som Norge og Russland ble enige om i 2010. Kilde: 28. april 2010 Figuren på neste side er hentet fra "Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja", som er det området Oljedirektoratet har evaluert i forbindelse med oppdateringen av forvaltningsplanen. Det hevdes i denne rapporten at 21% av forventede ressurser ventes å være i Nordland VII og 20% i Troms II.
|
ruijankaiku_null_null_19971121_3_22_1_MODSMD_ARTICLE99
|
newspaper_ocr
| 1,997 |
fi
|
0.952
|
Strom yrittåå tietenkin etsiå oheismateriaaliksi muita tekstejå, mutta niitå ei oie niin helposti saatavilla. Selkokielisiå kirjoja on myos yritetty hakea, mutta Strom ei oie loytånyt Piritan ikåluOkalle sopivia kirjoja. Berntsen on ottanut yhteytta Tromssan låa nin kouluviraston suomen kielen konsulenttiin. Tårna on tietoinen ongelmas ta, ja yrittåå laatia listan peruskouluun so pivasta norjanopetuksen oheismate riaalista. Arnoyhamnin koulussa ei kukaan koulun nykyisistå tyontekijoistå tiedå olleen suo menkielisiå oppilaita. 12-vuotias Piritta Poykko tuli koulun 7. luokan oppilaaksi syyskuussa, kun hånen vanhempansa muut tivat Arnoyalle. Koulu sai kaksi viikkoa ai kaa suunnitella uuden, norjan kieltå taitamattoman oppilaan koulunkåyntiå. Arnoyhamnin koulun rehtori Carl Johan Berntsen oli aluksi hieman ymmållåån mi tå piti tehdå. Mista loytyisi tarvittavat opettajavoimat sekå norjan kielen oppi materiaali? Myos åidinkielenopetus kuului jårjeståå. Arnoyhamn sijaitsee Arnoyan saarella Pohjois-Tromssassa ja se kuuluu Kieruan kuntaan. Kieruan ylåasteella on bosnialaisia oppilaita, ja sieltå saatiin kuulla, ettå vieras kielisten oppilaitten norjanopetuksessa on kåytetty kirjaa «Ny i Norge». Se hankittiin myos Arnoyhamnin kouluuun, oheismateriaaleineen kaikkineen. Saatiin kuulla myos, ettå kirja ei oikein toimi ylåasteella, ja Arnoyhamnin koulus sa huomattiin pian, ettå vielå huonommin se sopii ala-asteelle. - «Ny i Norge» on tehty aikuisia vatten! rehtori Carl Johan Berntsen sanoo. - Lisaksi vaikuttaa silta kuin oppikirja olisi tehty ainoastaan kolmannesta maail masta, lahinnå islamilaisista maista tulevil le. Muuttaahan tanne muitakin ihmisiå, jot ka eivåt osaa norjaa, Berntsen huomauttaa. Piritan norjankielen erityisopettaja Elisa beth Strom on samaa mielta. - Kirjan maailma on aikuisten maailma. Kirjan henkilot keskustelevat siitå kuka on naimisissa ja montako lasta heillå on. - On våarin etta lapsille ei oie tarjota norjan kielen oppikirjoja, jotka on tehty lap sia varten, Carl Johan Berntsen sanoo.
|
maalfrid_1441c57b5e30f5a6266b03d63356de3553951d00_0
|
maalfrid_politiet
| 2,021 |
no
|
0.66
|
Tilsyn med privat eller offentlig område, jf. § 2 a. Kontrolltjeneste, jf. § 2 b. Verditransport, jf. § 2 c. Ledsagertjeneste, jf. § 2 d. Motta og behandle alarmsignaler fra overfalls- eller innbruddsalarmanlegg, eller utrykning på bakgrunn av slike signaler etter avtale, jf. § 2 e. Opplæring, jf. § 2 f Vekterutdanning: Begrenset ordensvakt: Verditransporttjeneste: Ledsagertjeneste:
|
maalfrid_4c4b712d52917748bb851e3cf0d826ecc26d9e99_448
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021 |
no
|
0.789
|
To caser: Norsk Litteraturfestival og Litteratursymposiet For å belyse hvordan ulike festivaler bidrar til litteraturoffentligheten, har vi valgt å ta for oss to festivaler som har mottatt støtte fra Kulturrådet i en årrekke og i dag er viktige, men likevel ulike typer tilskuddsmottakere. Den ene er Norsk Litteraturfestival (NL) på Lillehammer, som ble etablert i 1994 og er den største norske litteraturfestivalen og landets største formidlingsarena for litteratur, også for barn og unge. Den andre er Litteratursymposiet (LS) i Odda som har eksistert siden 2005 og sakte, men sikkert har vokst fra å være en liten utkantfestival til i dag å være den fjerde største i landet. Både NL og LS er breddefestivaler, rettet mot flere nisjer, og med mange og ulike programposter rettet mot ulike publikumssegmenter. Dette er festivaler som setter sitt preg på sine respektive lokalsamfunn, som henholdsvis er en norsk småby med cirka 30 000 innbyggere og et tettsted med cirka 6000. Festivalene går av stabelen over henholdsvis en uke i mai og fem dager i oktober hvert år, og tiltrekker seg publikummere både lokalt og fra andre steder i landet, med ulik tilknytning til den litterære offentligheten. Her foregår aktiviteter både på dagtid og kveldstid, i etablerte kulturinstitusjoner og på arenaer der det vanligvis ikke arrangeres litteraturarrangementer. Mye foregår utendørs, i parker, gater og på torg, og festivalene er også tilgjengelige, i ulik grad og på ulike måter, i den digitale offentligheten. Begge festivalene er uttrykk for hvordan fremveksten av litteraturfestivaler i Norge de siste tiårene henger sammen med lokalpolitikk og samfunnsplanlegging. Begge ble initiert som ledd i lokale omstillingsprosesser der litteratur skulle gi stedet ny kulturell identitet. Lillehammer hadde fått økt nasjonal status etter OL i 1994, og ville vokse videre som kulturby (Martinsen, 2012) gjennom å satse på den tilknytningen stedet har til Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson – to norske litterære størrelser som begge har mottatt Nobelprisen i litteratur. Litteratur- 219 Bjørnson og Undset har tilknytning til Lillehammer primært gjennom de to dikterhjemmene Aulestad og Bjerkebæk. Dikterhjemmene eies i dag av staten ved Kulturdepartementet, og forvaltes av Stiftelsen Lillehammer Museum.
|
maalfrid_1ff55f113e5c33649418978d6bf5afe44317e0a1_142
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.272
|
Samlet areal ed opprettelsen Dekar Tallet PA bruk Areal ved opprettelsen. Dekar Dyrket jord Natureng Barskog Lauvskog Myr udyrket Annet areal Samlet areal god dårligere lore og Romsd.: nntil 20 . . . . 28 67,0 151,0 10,0 48,0 68,0 209,0 553,0 20,1- 50 . . . 383 1 319,9 2 240,2 435,0 150,0 866,1 3 664,3 4 929,5 13 605,0 50,1- 100 . . . 220 919,2 3 179,1 866,0 797,9 2 054,0 3 560,5 5 298,1 16 674,8 00,1- 200. . . . 208 911,3 3 489,5 2 990,0 2 618,5 5 368,0 7 168,0 8 863,2 31 408,5 00,1- 500. . . . 122 729,4 3 295,0 4 629,0 3 323,0 7 779,0 8 830,7 5 426,8 34 012,9 00-1000 • • • • 4 16,0 231,0 375,0 125,0 567,0 360,0 717,0 2 391,0 ver 1000 . . . 1 30,0 10,0 10,0 12,0 1 138,0 1 200,0 966 3 962,8 12 585,8 9 335,0 7 024,4 16692,1 23 663,5 26 581,6 99 845,2 or- #Trøndelag: nntil 20. . . . 7 7,0 25,0 20,0 22,0 57,0 2,0 133,0 20,1- 50 . . . . 145 492,0 758,9 598,0 200,0 817,0 1 705,3 891,8 5 463,0 50,1- 100. . . . 178 529,5 1 850,5 2 032,0 1 330,5 1 662,5 4 076,0 2 008,0 13 489,0 00,1- 200. . . . 155 428,3 3 047,0 4 538,3 3 904,0 3 087,5 4 123,4 3 641,5 22 770,0 00,1- 500 . . . . 101 299,1 3 998,0 7 406,0 6 310,0 6 643,4 4 507,0 3 235,0 32 398,5 00-1000 . . . . 21 56,0 530,0 2 700,0 4 681,0 2 216,0 2 206,0 2 771,0 15 160,0 ,ver 1000 . . . 8 47,0 530,0 2 710,0 2 419,0 1 770,0 2 370,0 1 385,0 11 231,0 615 1 858,9 10 739,4 20 004,3 18 866,5 16 196,4 19 044,7 13 934,3 100 644,5 T Trøndelag: nntil 20. . . . 4 17,5 5,0 20,0 6,0 29,0 77,5 20,1- 50. . . . 127 517,6 148,3 901,7 302,4 686,1 969,7 1 209,8 4 735,6 50,1- 100 . . . . 176 637,0 217,0 4 435,0 1 598,5 2 061,0 2 897,8 2 173,5 14 019,8 00,1- 200. . . . 141 449,5 123,0 4 928,0 2 202,5 2 350,0 6 617,5 3 833,5 20 504,0 00,1- 500 . . . . 117 441,2 395,0 13 236,0 5 854,0 3 040,0 7 747,8 6 584,0 37 298,0 ,00,1-1000 . . . . 36 220,7 244,0 6 554,0 3 371,0 3 736,0 5 251,0 6 663,3 26 040,0 ■ver 1000 . . . 28 107,0 38,0 9 440,0 9 101,0 15 223,0 13 387,0 16 943,0 64 239,0 629 2 390,5 1 170,3 39 494,7 22 429,4 27 116,1 36 876,8 37 436,1 166 913,9 Jordland: nntil 20 . . . . 13 29,0 38,0 100,0 85,0 252,0 20,1- 50 . . . . 558 1 006,7 1 357,0 247,0 152,0 2 168,0 9 582,0 6 128,1 20 640,8 50,1- 100. . . . 440 1 012,8 1 554,5 2 010,6 958,7 8 260,1 11 988,8 7 992,9 33 778,4 00,1- 200 . . . . 376 1 558,0 1 612,2 3 865,0 2 765,0 21 436,3 16 515,0 8 158,0 55 909,5 :00,1-500 . . . . 287 1 061,3 3 438,0 7 055,4 6 671,0 52 132,4 13 574,5 9 370,0 93 302,6 ,00 -1000. . . . 87 324,7 1 365,0 4 590,0 6 919,0 40 549,8 9 402,5 4 879,0 68 030,0 ver 1000 . . . 42 158,5 569,0 3 735,0 3 190,0 50 258,5 9 081,0 4 697,0 71 689,0 1 803 5 151,0 9 933,7 21 503,0 20 655,7 174 805,1 70 243,8 41 310,0 343 602,3 r:roms: nntil 20. . . . 2 6,0 19,0 15,0 40,0 20,1- 50 . . . 195 404,1 1 053,6 16,0 10,0 3 381,3 1 122,0 1 228,7 7 215,7 50,1- 100 . . . . 340 805,0 1 626,5 45,0 122,0 17 843,8 2 828,5 4 059,0 27 329,8 00,1- 200 • • • • 519 1 369,5 2 620,0 483,0 360,0 53 795,0 9 339,5 16 129,5 84 096,5 00,1- 500. . . . 443 1 357,8 2 884,0 2 084,0 1 107,0 105 591,2 14 384,0 16 746,0 144 154,0 ,00 -1000. . . . 118 410,0 1 243,0 3 463,0 521,0 61 479,0 6 785,0 9 615,0 83 516,0 ver 1000 . . . 40 169,6 701,4 1 545,0 1 200,0 48 381,0 3 721,0 7 481,0 63 199,0 1 657 4 522,0 10 128,5 7 636,0 3 320,0 290 490,3 38 195,0 55 259,2 409 551,0 rinnma,rk: nntil 20 . . . . 1 1,0 4,0 15,0 20,0) 20,1- 50 . . . . 165 259,2 230,6 145,0 47,0 3 267,0 1 439,0 1 265,4 6 653,2 50,1- 100 . . . . 186 461,0 326,0 277,0 65,0 7 963,0 2 469,0 2 080,0 13 641,0 00,1- 200 . . . . 51 67,0 110,0 25,0 10,0 4 609,0 1 034,0 2 051,0 7 906,0 00,1- 500 . . . . 6 5,0 200,0 588,0 707,0 233,0 1 733,0 , 00 -1000. . . . 3 15,0 5,0 10,0 905,0 590,0 80,0 1 605,0, ver 1000 . . .
|
maalfrid_c05ec6370515f0de11a4ec25c4a202d71594ab34_69
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.79
|
Fakultetsstyret og instituttledere har vært informert om Universitetsstyrets behandling om styringsform ved UiB og at sak om styringsform på fakultetet ville bli behandlet i høst. Styring og ledelse har også vært tema på instituttlederseminar. Neste valgperiode ved UiB er fra 1. august 2013, og eventuelle ønsker fra fakultetet om endringer i styringsform må legges frem for Universitetsstyret. Frist for eventuell oversending er 1.november. Fakultetsstyret behandlet saken på styremøtet 13.09.12 (sak 79/12), og gjorde følgende vedtak: Styret ved Det psykologiske fakultet slutter seg til et opplegg for høring om valgt eller ansatt faglig ledelse ved fakultetet som en oppfølging av universitetsstyresaken om styring og ledelse. Det vises til saksfremlegg til dette møtet for mer utfyllende beskrivelse av bakgrunn, regler for fakultetsorgan, instituttorgan mm. Saken ble etter fakultetsstyremøtet sendt ut på høring til institutter, sekretariat og studentutvalg. I brevet ba en høringsinstansene også om å gi sine vurderinger knyttet til gode rekrutteringsprosesser til de faglige lederstillingene, samt gi kommentarer til hvorvidt en ser det som ønskelig å anbefale at instituttledere ikke innehar flere andre verv i styrende organer for å unngå dobbeltverv. Brev og innkomne høringsuttalelser er vedlagt saken. I henhold til UiBs valgreglement (se vedlegg under sak vedr revisjon av valgreglement) skal det fremmes forslag til instituttleder og stedfortreder fra ansatte eller studenter ved instituttet. Forslaget må være underskrevet av minst tre stemmeberettigede tilsatte ved instituttet eller studenter. Det har de siste valgperiodene ikke vært fremmet mer enn ett forslag på instituttleder eller dekanat, slik at det ikke har vært avholdt ordinært valg. Valg av dekan er hovedmodell for rekrutteringsform ved UiB og ansettelse av dekan en alternativ modell. Mandatene er litt forskjellige for de to rekrutteringsformene. Ved valgt dekan er universitetsdirektør den nærmeste overordnede for fakultetsdirektør. Ved tilsatt dekan vil det være universitetsledelsen som ivaretar ansettelsesprosess, og tilsetting skjer i Universitetsstyret. Fakultetet vil da ha enhetlig ledelse ved at dekan har både 17.10.2012 2012/9855 Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 105/12 24.10.
|
maalfrid_03fb09f134ed7f2afb874b3507ea2ddefaa3a918_21
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.819
|
I resultatene fra spørreundersøkelsen ser vi at mens mange respondenter sier det er lett å gjøre avtaler med veileder, og at man får rask respons, så er det kun halvparten som sier at de får grundig oppfølging av veileder. Særlig gjelder dette veileders rolle som pådriver i forhold til normert progresjon. Sett på bakgrunn av den nylig innførte endringen i tilsetting av blir dette enda mer prekært. Det er vesentlig at veilederne er klar over sitt ansvar for å sikre at ph.d.- kandidatene er i stand til å fullføre avhandlingsprosjektet innen normert tid som gjør det mulig å oppnå et fjerde års gjennomføringsstipend. Veileders innsats vil også være helt vesentlig for at man skal kunne gjennomføre til foreslåtte endringer i opplæringsdelen. Det blir viktig å lage et godt opplegg for implementering av endringene slik at man får veilederne med på laget. Dette må styres fra ledelseshold. I enkelte tilfeller kan det være en utfordring å samkjøre veiledningen når man har to veiledere, ikke minst når den ene veilederen er ekstern. Det er svært varierende i hvilken grad det i dag er kontakt mellom veilederne. Det kan være hensiktsmessig med større grad av kontakt veilederne i mellom for å sikre en viss felles forståelse. Dette vil også være en fordel for ph.d.-kandidatene som da vil oppleve et mer samkjørt veilederkorps. Ser vi bort fra seniorprofessorer og prof. II-stillinger vil TF pr. januar 2017 ha 26 vitenskapelig ansatte som kan brukes som ph.d.-veiledere. Dette inkluderer de vitenskapelige stillingene som overføres fra PTS, noe som bidrar til å styrke veiledningskapasiteten ved TF. Det har vært en utfordring at den ledige kapasitet som finnes i forhold til veiledning ikke er innen de fagfelt hvor etterspørselen er størst. Forskere innen enkelte fagfelt har stort press på seg. Komiteen anbefaler en maksimumsgrense på normalt tre fulltids ph.d.-kandidater til veiledning per vitenskapelig ansatt. Samtidig innser vi dilemmaet i forhold til muligheten for ekspansjon på områder med størst etterspørsel. I særskilte tilfelle kan det være ønskelig for en veileder å overstige maksimumsgrensen i den hensikt å bygge opp et større forskningsmiljø, for eksempel innenfor et prosjekt. TF praktiserer som nevnt ingen generell regel om å ha to veiledere. Medveileder oppnevnes imidlertid alltid dersom man har et tverrfaglig prosjekt hvor kandidat og hovedveileder ser at det er et behov for det. Ettersom vi ser en økende grad av tverrfaglige prosjekter blir det viktig å finne en ressurseffektiv måte å organisere dette på. Her bør fakultetet se nærmere på inngåelse av mulige avtaler om samarbeid med andre institusjoner om veiledning. Utstrakt bruk av honorarutbetalinger til eksterne veiledere vil få økonomiske konsekvenser.
|
maalfrid_24e28959a4529555e37281f412fad5b2f9bb55f8_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
da
|
0.36
|
Strandtistel. Foto: Norman Hagen Gul hornvalmue. Foto Torstein Kiil Marrisp. Foto: Biofokus. Knollsoleie. Foto: Bård Haugsrud Nikkebrønsle. Foto: Artsdatab. Sodaurt. Færehøymol Foto: Bård Haugsrud Vårsalat. Foto: Karna Maj Jordbærkløver. Foto:
|
maalfrid_7b3fdeb9e68a1d59341397e2fffbde60d199a296_86
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.754
|
Økende internasjonal økonomisk integrasjon, samt raske endringer i kunnskap, teknologi og markeder, gjør at norsk næringsliv møter stadig sterkere konkurranse internasjonalt. Skal Norge lykkes med å opprettholde og øke verdiskapingen, stilles det høye krav til økonomiens evne til omstilling og innovasjon og til vår evne til å utnytte våre fortrinn. Trygghet gjør det mulig å våge å omstille oss når verden rundt oss forandres. Kombinasjonen av trygghet, kompetanse og åpenhet har gjort Norge til et av de landene i verden med best konkurranseevne. (i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag 2007 Pst. endr. 06/07 920 Norges forskningsråd 896 000 1 066 000 1 081 000 1,4 922 Romvirksomhet 301 900 310 800 469 400 51,0 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 26 157 26 500 27 500 3,8 927 Språkteknologisenter 25 000 929 Norsk Designråd 16 900 25 000 25 000 0,0 934 Internasjonaliseringstiltak 81 898 37 000 39 800 7,6 937 Svalbard Reiseliv AS 2 000 2 000 2 000 0,0 938 Omstillingstiltak 7 000 10 500 1 000 -90,5 2421 Innovasjon Norge 36 703 296 31 275 500 34 317 700 9,7 2426 SIVA SF 65 000 130 000 381 000 193,1 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 0,0 Sum kategori 17.20 38 125 151 32 883 300 36 344 400 10,5 (i 1 000 kr) Post-gr. Betegnelse Regnskap 2005 Saldert budsjett 2006 Forslag 2007 Pst. endr. 06/07 01-29 Driftsutgifter 2 000 11 000 450,0 50-59 Overføringer til andre statsregnskaper 1 269 714 1 235 100 1 227 000 -0,7 70-89 Overføringer til andre 1 059 806 1 396 200 1 556 400 11,5 90-99 Lånetransaksjoner 35 795 631 30 250 000 33 550 000 10,9 Sum kategori 17.
|
maalfrid_d8a07b7551859450bf9dcf574fd68202a0c829d7_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.923
|
2011–2012 13 Norwegian Climate Policy greater in the Arctic, where the expected temperature increase will still be substantial. Increased efforts to reduce emissions of short-lived climate forcers in the short and medium terms, along with a strong reduction in emissions of long-lived greenhouse gases such as CO2, will be crucial. The energy sector is responsible for about 2/3 of the total global emissions. Increased access to low-emission and emission-free energy is key to the world succeeding in both reducing poverty and global emissions of greenhouse gases in the next decades. The UN Secretary-General has launched a global initiative for sustainable energy (Sustainable Energy for all, SE4ALL). To achieve the goal of energy access for everyone, the private sector must be mobilised to invest in renewable energy in developing countries. From the Norwegian side, NORFUND will be a key tool in contributing to commercial investments in renewable energy in poor countries. The Government will strengthen NORFUND in the years toward 2020. The Government will: • Work for a broad, ambitious climate agreement in line with the two-degree target, which lays down concrete emission reduction obligations for both developed countries and major developing countries. Within an overall increase in development aid, the Government will: • Following an evaluation, consider expanding the climate and forest initiative beyond NOK 3 billion annually, as part of a multi-national payment mechanism for verified emission reductions, if other countries also increase their contributions. • Step up the work to increase commercial investments in renewable energy in poor countries, in part by reinforcing NORFUND. • Contribute to reducing emissions of short-lived climate forcers through stronger international efforts.
|
maalfrid_a492709e96f4cc7eee23aaa7f6d5997d2be48f21_217
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.771
|
Beliggende: Innkjørsel til Ordo Kartreferanse: Se baksiden Innehaver av erklæring nr. 7-1-9003 i Båtsfjord kommune gis rett til føre opp et vegskilt ved innkjørselen fra Fv891 ned til Ordovannet på Finnmarkseiendommen gnr/bnr 3/1 i Berlevåg kommune som vist på baksiden av denne erklæring. 1.Det forutsettes at det aktuelle arealet ligger på Finnmarkseiendommen. Det er erklæringsinnehavers ansvar å avklare forholdet til private eiendommer og eventuelle andre rettighetshavere som måtte bli berørt av tiltaket. 2.Forholdet til annet lovverk er det innehavers ansvar å avklare. Tilsvarende er det innehaverens ansvar å etterleve relevante lovbestemmelser og etterkomme eventuelle pålegg fra offentlige myndigheter. 3.Denne erklæring er ikke til hinder for at mulig søkere på Finnmarkseiendommen kan gis utmål eller andre rettigheter i området. 4.Tiltaket må skje på en slik måte at det ikke etterlater seg unødvendige sår i naturen. 5.Erklæringen gjelder i 10 år med mulighet for forlengelse. Erklæringen kan trekkes tilbake dersom FeFo etter en konkret vurdering finner grunnlag for det. I så fall skal det gis et forhåndsvarsel på 6 måneder. 6.Innehaver plikter å underrette FeFo dersom det ikke lenger er behov for å ha erklæringen. 7.Når tiltaket opphører må området ryddes og alle unødvendige spor etter tiltaket fjernes. Innehaver er ansvarlig for at dette er gjort senest 6 måneder etter at erklæringen opphører. 8.Erklæringen kan ikke tinglyses som heftelse på bnr 1. 9.Det betales ikke engangserstatning for denne påtegningen.
|
maalfrid_0d20dcaad32851a7131b448a20b6e569df5b369c_2
|
maalfrid_kartverket
| 2,021 |
no
|
0.809
|
Plan- og bygningsloven § 20-5: Garasje eller annet uthus inntil 50 kvm på allerede bebygd tomt Minimum 1,0 m til nabogrensen, eller annen bygning Bygget kan bare ha en etasje og ikke ha kjeller Maksimal mønehøyde er 4,0 meter Maksimal gesimshøyde er 3,0 meter Kan ikke benyttes til beboelse Tilbygg inntil 15 kvm (BRA og BYA) Kan ikke inneholde rom til varig opphold eller beboelse Må plasseres minst 4,0 m fra nabogrense Eks. på tilbygg som er unntatt søknadsplikt er veranda, terrasse og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.
|
maalfrid_c5db24762ea7164704ae7fba6c895fc95bcfc759_35
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.708
|
Jernbanesektoren | Handlingsprogram 2018–2029 2.5.1 Innføring og prioritering Gjennom Nasjonal signalplan har Bane NOR utarbeidet en strategi for innføring av ERTMS. Innføringen samkjøres med øvrig utvikling av jernbaneinfrastrukturen. Det betyr at infrastrukturtiltak må planlegges slik at sporplaner er fastlagt i god tid før ERTMS iverksettes på strekningen. Bane NOR sine planer for fornyelse av og investering i nye signalanlegg er sammenstilt i Nasjonal signalplan. Planen angir rekkefølge og tidspunkt for etablering av systemet (inkludert sidebaner), som illustrert i Figur 3. Planen vil bli endret som en konsekvens av endret framdrift på enkelte store prosjekter i handlingsprogrammet. Banestrekninger prioriteres med utgangspunkt i behovet for fornyelse. Kritiske anlegg med hensyn til levetid fornyes først. Deretter prioriteres behov for fjernstyring og signalanlegg til nye investeringsprosjekter. Dette koordineres med ombygging av togmateriell. Planen gir oversikt over utbyggingsrekkefølge med tidspunkt for ferdigstillelse, og om det skal etableres ERTMS eller om dagens signalteknologi fortsatt skal benyttes (signal- # anlegg klasse B med hastighetsovervåkingssystem). ERTMS skal innføres på alle banestrekninger, men der nye jernbaneanlegg skal tas i bruk før ERTMS er innført, må disse først bygges med klasse B-anlegg. Bane NOR skal legge opp til at det bygges færrest mulig midlertidige anlegg. Så lenge infrastrukturens gamle sikringsanlegg fremdeles er i bruk, er det også behov for kompetanse til drift- og vedlikehold av denne anleggsmassen. Ombordutrustning på tog som skal trafikkere disse strekningene må installeres med både ERTMS-ombordssystem og en overføringsenhet, slik at togmateriellet kan kjøre både på gammelt og nytt system. Det forutsettes i NTP 2018-2029 at det skal benyttes om lag 20 mrd. kr til innføring av ERTMS i planperioden som gir et snitt på cirka 1,65 mrd. kr per år. European Rail Traffic Management System Formålet med ERTMS er å bidra til en mer konkurransedyktig jernbane i Europa ved å forenkle transport av personer og varer over landegrenser. Tog med ERTMS-utrustning kan benyttes i alle land hvor ERTMS-infrastruktur er innført, dersom toget for øvrig passer til landets infrastruktur.
|
maalfrid_6d19f123650bb352a96152313d29e7b313475497_0
|
maalfrid_kystverket
| 2,021 |
no
|
0.619
|
Grunnstøting 2 50,00 Fartøy i drift 3 0,00 Øvrige skipshendelser 1 0,00 Offshore 1 0,00 Drivende gjenstand 4 0,00 Observert mulig akutt forurensning på sjø (ukjent kilde) 5 120,00 Landtransport 1 15,00 Industri 3 8.
|
maalfrid_ec170ee781d82936c813cf3ecef75f8ec5fd2094_7
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.876
|
Universitetet i Bergen (UiB) og Simula Research Laboratory (Simula) er enige om å opprette et forskningssenter innenfor informasjons- og kommunikasjonssikkerhet. Senteret, «Forskningssenteret for informasjons- og kommunikasjonssikkerhet AS (Simula@UiB)» (i det videre omtalt som selskapet), skal bli et internasjonalt ledende forskningssenter innen sikre IKT-infrastrukturer. Simula@UiB tar utgangspunkt i et etablert samarbeid mellom UiB og Simula og kommer fra gruppen for kryptografi, informasjonsteori og datasikkerhet ved Selmersenteret ved UiB. Simula@UiB etableres som et aksjeselskap eid av UiB og Simula, med eierandeler på henholdsvis 49 prosent og 51 prosent. Simula@UiB skal ha organisasjonsmodell tilsvarende Simulas, som understøtter en styrt fagstrategi. Simula@UiB vil samarbeide tett med det eksisterende Robuste Nett senteret ved Simula som særlig prioriterer forskning innen robusthet, kvalitet og ytelse i ekom-infrastrukturer. Sammen vil de to sentrene danne en nasjonal ressurs med internasjonalt ledende kompetanse innen «safety and security». I tillegg til selskapets akademiske formål, er målet å bygge opp under norsk operativt sikkerhetsarbeid gjennom å tilby rådgivning, samarbeid og høykompetent arbeidskraft til reguleringsmyndigheter, telekomoperatører, andre sikkerhetsaktører og næringslivet generelt. Simula@UiB skal evalueres på samme måte og i samme takt som Simula, dvs. hvert femte år. Denne avtalen trer i kraft på datoen for stiftelsen av aksjeselskapet Simula@UiB. Avtalen gjennomgås i forbindelse med evalueringer av Simula@UiB. Avtalen kan sies opp av en av partene med ett års varsel. Avtalen opphører automatisk ved opphør av Simula@UiB, jfr. vedtektenes § 10. Partene vil bidra til å styrke langsiktige samarbeidsrelasjoner til problemeiere i industri og offentlig sektor. I denne sammenheng vil partene sammen bidra til å øke utdanningskapasiteten og kandidatproduksjonen innen kryptologi. Simula forplikter seg til det følgende: 1. å nominere to medlemmer til styret for Simula@UiB;
|
maalfrid_af832b828753c7fd965b0bd766ea3d6c0954d6c7_131
|
maalfrid_ehelse
| 2,021 |
no
|
0.664
|
[1] Elektronisk pasientjournal standard: Arkitektur, arkivering og tilgangsstyring. KITH 2001. [2] Norsk helsearkiv - siste stopp for pasientjournalene. [3] Standard for arkivavlevering av elektronisk pasientjournal. Riksarkivaren. Denne standarden er under arbeid og vil bli publisert på når den er vedtatt. [4] EPJ standard del 1: Introduksjon til EPJ standard.HIS 80505:2015 [5] EPJ standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting. Funksjonelle krav og teknisk standard.HIS 80506 Høringsutkast 2015 [6] EPJ standard del 3: Journalarkitektur og generelt om journalinnhold.HIS 80507:2015 [7] EPJ standard del 4: Personer, organisasjon mv. Funksjonelle krav og teknisk standard.HIS 80508:2015 [8] EPJ standard del 6: Overordnede funksjonelle krav. HIS 80510:2015 [9] Utarbeidelse av EPJ standarder og kravspesifikasjoner. [10] ISO/IEC 11404:2007 Language-independent Datatypes. Se [11] W3C XML Schema Definition Language (XSD) 1.1 Part 2: Datatypes. W3C Recommendation 5 April 2012. [12] Arkivterminologi bokmål. Arkivverket. Se [13] ISO/IEC 14721:2012 Open Archival Standard (OAIS) [14] Pasientjournalen. Innhold, gruppering og arkivering av pasientdokumentasjon i somatiske sykehus. Statens helsetilsyn utredningsserie 3-94 [15] Store norske leksikon () [16] Identifikatorer for personer - Syntaks for fødselsnummer, hjelpenummer mv. . [17] Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp () av 20. juni 2014 [18] Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger () av 20. juni 2014 [19] Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. () av 2. juli 1999 [20] Lov om arkiv () av 4. desember 1992 [21] Lov om helsepersonell m.v. () av 2.
|
nordlandsavis_null_null_19580708_65_52_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,958 |
no
|
0.78
|
Heggblomsten skiftet fra kvit farge til rød. Hos Johan Sørøy på Austbø har en blomstrende hegg begynt å opp føre seg helt uvanlig. Det har den forøvrig gjort helt siden blomstrin gen tok til, lenge før St. Hans, for teller Helg. Blad. Nå er tiden så langt framskredet at blomstringen normalt skulle være avviklet. Men i stedet for å felle blomsterprakten har blomstene begynt å skifte farge fra kvitt til rødt. Fargeskiftet var gjort unna på 3 —4 døgn Øog rødfar gen går i rosa Øog henimot dyprødt. En annen hegg i nærheten har opp ført seg helt normalt med produk sjon av kvite blomster med påfolg ende avfelling. Kan noen av leserne gi forklaring på denne botaniske merkverdighet på Austbø.
|
maalfrid_4d336b215c8ad89e3ab72c45602131370e3182e1_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.893
|
Type of trade-offs • – Allocation rules: prosesses that compete for resourses within individuals. • – Within the population; includes physiological trade-offs • – Between populations, species, genera, families: the same as "line-specific" effects.
|
maalfrid_a9ae0b1f7a38336011c3daeac707eae767a6df3e_135
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.814
|
137 Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren Kapittel 10 det som skal utbetales etter tredje ledd også kan unntas fra tidsfristen. Dette gjelder innskudd i filial etablert i annen EØS-stat, og må sees i sammenheng med direktivets hovedregel om at det er vertsstatens garantiordning som skal besørge og prosessere utbetalingene på vegne av den norske innskuddsgarantiordningen. I en slik situasjon vil det kunne forekomme forsinkelser og behov for avklaringer før utbetalingene finner sted. Tredje ledd gjelder altså utbetalinger av innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom filial etablert i annen EØS-stat. Bestemmelsen bygger på direktivet artikkel 14 nr. 2 og må sees i sammenheng med utkastet §§ 19-1 annet ledd og 19-2 første ledd. Utbetaling gjennom vertsstatens eller filialens hjemstats garantiordning er en endring fra tidligere regler i finansforetaksloven § 19-10 tredje og fjerde ledd. Første punktum slår dermed fast at garantiordningen skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom sin filial etablert i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er etablert etter oppdrag fra og på vegne av (den norske) garantiordningen. Innskudd mottatt i vertsstatens valuta forutsettes tilbakebetalt i samme valuta, med mindre det er omregnet til norske kroner tidligere, jf. også utkastet § 19-7 tredje ledd og bemerkningene til denne bestemmelsen foran. I tilfelle skal innskudd i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen på beregningsdagen, jf. annet punktum og direktivet artikkel 6 nr. 4 tredje ledd. I samsvar med direktivet artikkel 14 nr. 2 skal garantiordningen stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen i den stat filialen er etablert (vertstatens garantiordning) og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader, jf. tredje punktum. I dette ligger også at vertsstatens garantiordning ikke står ansvarlig for de handlinger som utføres i tråd med den norske garantiordningens instruksjoner, se direktivet artikkel 14 nr. 2. Fjerde ledd omhandler innskudd i filial her i riket av kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor eller utenfor EØS-området. Som følge av videreføringen av det norske garantinivået på to millioner kroner, er det i lovutkastet § 19-2 annet ledd lagt opp til at filialer av kredittinstitusjoner innenfor EØS-området kan bli medlem av den norske innskuddsgarantiordningen dersom garantiordningen i hjemstaten ikke gir like god dekning. Dette fungerer således som en slags komplettering til det fullharmoniserte garantinivået for EØS-statene, ettersom det – så vidt Banklovkommisjonen bekjent – ikke finnes andre medlemsstater som oppfyller vilkåret i direktivet artikkel 19 nr. 4 i forhold til videreføring av et høyere garantinivå. Det samme vil etter omstendighetene gjelde for filialer av kredittinstitusjoner utenfor EØS-området, jf. utkastet § 19-2 tredje ledd. I samsvar med dette utgangspunktet er det fastslått at det ved utbetaling av garanterte innskudd som er mottatt av filial her i riket av utenlandsk kredittinstitusjon som er medlem av garantiordningen etter lovutkastet § 19-2 annet eller tredje ledd, skal gjøres fradrag for den del av innskuddene som er dekket av garantiordning for bankinnskudd i medlemsforetakets hjemstat. Bestemmelsen representerer således en indirekte videreføring av «topping up»-prinsippet, jf. finansforetaksloven § 19-2 første ledd. I forhold til filialer av kredittinstitusjoner innenfor EØS-området, skal imidlertid den norske garantiordningen foreta den samlede utbetalingen, jf. utkastet § 19-2 første ledd og direktivet artikkel 14 nr. 2, sml. motsetningsvis tredje ledd. I femte ledd er det fastslått at utbetaling kan utsettes i påvente av rettskraftig dom dersom en innskyter eller person med interesse knyttet til en innskuddskonto er under straffeforfølgning for overtredelse av lovgivningen om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, jf. særlig lov av 6. mars 2009 nr. 11. Endelig er det i sjette ledd lagt opp til at garantiordningen kan unnlate å foreta utbetaling av garanterte innskudd dersom det ikke har vært endringer i kredittsaldoen i løpet av de siste 24 måneder, forutsatt at verdien av innskuddet er lavere enn de kostnader som må antas å påløpe ved utbetaling. Betydningen av «endringer» må være den at det ikke har vært tatt ut eller skutt inn penger. Bestemmelsen er en utbygging av regelen om utsatt betaling i annet ledd bokstav d) for slike uberørte konti, se også bemerkningene til denne bestemmelsen foran. Paragrafen markerer at det er et prinsipielt skille mellom innskuddsgarantifondet og krisefondet. Bakgrunnen for dette er at det vil gjelde ulike og innbyrdes uavhengige regelsett om bidrag til, beregningen og størrelsen av bidrag, og bruk av midler i hvert av de to fondene, jf. utkastet §§ 19- 10 og 19-11 og §§ 20-65, 20-66 og 20-67, se også avsnitt 6.2.5 foran. I et mer snevert perspektiv angir paragrafen de overordnede regler om innskuddsgarantiordningens bakenforliggende forhold, og gjennomfører innskuddsgarantidirektivet artikkel 10 nr. 1, 4 og 9, samt artikkel 12.
|
maalfrid_ff6e53efafd1ba97e94a50aa439fe551aa81c9bb_26
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.959
|
There is a difference between a variable being endogenous in a statistical system like (21)-(23) and being endogenous in a of the statistical system. is for the parameters in (20) because we do not gain anything in terms of efficiency by estimating (20) jointly with the marginal equation (22). Again, this is a consequence of the conditioning, which also gives 0 0 so is exogenous in the econometric sense that is used in most textbooks (sometimes referred to as the condition of .)
|
wikipedia_download_nbo_Vestre Aker kammerkor_116598
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.835
|
'''Vestre Aker kammerkor (VAK)''' er et kor med rundt 40 medlemmer, som holder til i Oslo. VAK er tilknyttet ''Vestre Aker kirke'', hvor koret jevnlig deltar på gudstjenester. Koret ble stiftet i 1993 og dirigeres av ''Karstein Sigurd Ærø (f. 1961)'', som også er kantor i Vestre Aker kirke. Siden starten i 1993 har koret fremført en rekke kirkemusikalske verk, og mange av de store klassikerne. Blant annet H-mollmessen, Johannespasjonen, Juleoratoriet og flere kantater av Bach. Av andre større verker koret har satt opp kan nevnes Mozarts store c-mollmesse, samt «Requiem» av komponister som ''Mozart'', ''Brahms'', ''Fauré'' og ''Duruflé''. Koret synger også komposisjoner og arrangementer laget av dirigenten Karstein S. Ærø. I 2002 urfremførte koret ''Karstein S. Ærøs Juleoratorium'' til gode kritikker. Ærø spesialskrev dette til VAK og verket ble spilt inn på CD i 2003, i Vestre Aker kirke, med ''Svein Tindberg'' som forteller. VAK har også gitt ut CD-en ''Norske Folketonebearbeidelser''. Denne ble innspilt i Vestre Aker kirke i 1996. Flere av verkene koret har framført de siste årene har vært i samarbeid med musikere fra ''Oslo-Filharmonien.'' Koret har også et langvarig samarbeid med sopransolisten Tone Elisabeth Braaten. VAK setter også opp konserter med "lettere" repertoar, og er kjent for sine julekonserter som arrangeres i Vestre Aker kirke under navnet "''Hellige Natt''", første gang i 2004. I 2010 utgav koret en CD med samme navn med flere av sangene som har stått på repertoaret på disse konsertene. Innspillingen ble gjort i Vestre Aker kirke i mai 2010 med Bjørn Andor Drage (BAD Music) som produsent. I februar 2012 deltok Vestre Aker kammekor på tre framføringer av Mahlers 8. symfoni i Oslo Konserthus. Her deltok Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Filharmoniske Kor, Grex Vocalis, Oslo Domkor, Kammerkoret Nova og Sølvguttene. Dirigent var Jukka-Pekka Saraste. Totalt var det ca. 450 utøvere på podiet på disse konsertene. * VGs anmeldelse av Karstein Ærøs Juleoratorium, desember 2003 (CD)
|
maalfrid_935571bc4b85b3cb23a1949775476567142c81c8_26
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.699
|
Alle prosjektene i Beiarnpakka berører Saltfjellet reinbeitedistrikt i større eller mindre grad. Se tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Beiteland I og flyttvei er markert mørkeblå, beiteland II er farget lyseblå, mens hvit betyr at verdiene ikke berøres. Siste kolonne summerer opp hvordan allerede konsesjonsgitte kraftverk eller positive innstillinger til OED berører de samme verdiene som berøres av Beiarnpakka. Ut ifra tabell 1 framgår det at alle typer årstidsbeiter blir berørt av småkraftsøknadene i Beiarn. Spesielt Galtåga og Savåga har områder som kan brukes hele året, selv om vår og tidlig sommer er de viktigste tidspunktene for reinbeitedistriktet. Vårbeite I og kalvingslandet som blir berørt av disse to prosjektene ligger i et område som generelt både er lite utbygd og med lite menneskelig ferdsel. Galtåga og Savåga ligger i tillegg i nærheten av en flyttvei. Gamåga ligger litt mer midt i mellom to sentrale kalvingsområder, og blir også brukt i kalvingsperioden. Både Galtåga, Savåga og Gamåga er områder som blir tidlig bart og tidlig grønt. Derfor er områdene spesielt godt egnet i kalvings- og pregingsperioden. Mårberget ligger i et område som er et viktig sommer- og høstbeite. Bruforsen ligger i ytterkanten av et viktig sommerbeite I land i dalbunnen av Beiardalen, mens inntaksdammen kan få et vannspeil som strekker seg bort mot en trekklei reinen benytter for å krysse Beiarelva. Fra høringsuttalelser, konsultasjoner og reindriftsrapporten har vi oppsummert verdiene for de ulike prosjektene i tabell 1. Galtåga, Savåga, Gamåga og Mårberget kraftverk er gitt stor verdi for reindriften, mens Bruforsen, Høgforsen og Heståga-Troåga kraftverk har mindre verdi. Samlet belastning på Saltfjellet reinbeitedistrikt Innenfor Saltfjellet reinbeitedistrikt finnes til sammen 31 små og store vannkraftverk, som allerede er bygget ut: Arstadfossen (1,0 MW), Dragefossen (3,3 MW), Dversetelva (3,7 MW), Evenset (0,1 MW), Forså (12 MW), Fykanvannet (2,4 MW), Glomfjord (20 MW), Govddesåga (26,8 MW), Kjeldåga (0,5 MW), Kvannvatn (4,0 MW), Langvatn (5,4 MW), Lysvatn (4,1 MW), Muoidejohka (5,5 MW), Neverdalsåga (2,1 MW), Nordlandselva (2,0 MW), Oldereid (15 MW), Reinskar (9,6 MW), Sagelva 1 (0,6 MW), Sagelva 2 (0,4 MW), Sakrisåga (1,0 MW), Sjøfossen (3,6 MW), Skromma (2,3 MW), Steinåga (5,4 MW), Storrøvatnet (0,6 MW), Strandjordselva (0,8 MW), Sundsfjord (96 MW), Svartevatn (0,8 MW), Svartisen (600 MW), Tapstad (0,1 MW), Tørrbekken (0,7 MW) og Ørtvatn kraftverk (4,3 MW).
|
maalfrid_6153ace2b10da7305e1177124e5920508b465a40_55
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.623
|
Prøvemottak: 22.03.2016-18.04.2016 Analyseperiode: 22.03. Temperatur: Referanse: A040950 Bybane (resterende prøver) <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 19 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU:
|
wikipedia_download_nbo_Lal Pir oljekraftverk_240360
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.895
|
'''Lal Pir oljekraftverk ''' er et oljekraftverk i Pakistan. Det har en installert produksjonskapasitet på 326 MW. Anlegget ble påbegynt omkring 1989, og stod ferdig i andre halvdel av 1990-tallet. Brenselkilden er olje. Operatørselskapet er AES Power Corp, som selger kraften under 30-års-avtaler med det statlige duopol-selskapet WAPDA. * AES Corporation - «Pakistan».
|
maalfrid_10d8382d4cead021a2422fe143cd22825fe4dfed_24
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.544
|
Løyvinga skalgå til ekstraordinært vedlikehald av hyblar/husvære. (i 1 000 kr) Post Nemning Rekneskap 2003 Saldert budsjett2004 Forslag 2005 01 Inntekter 3 908 3 740 3 440 Sum kap 3020 3 908 3 740 3 440 Kapitlet korresponderer med kap. 0020. Inntek tene refererer seg til inntekter frå statlege selskap og etatar som Telenor, Posten, Avinor, Norsk Polarinstitutt ogsjukehuset. Alle desse deltek i bustadpoolen som vart oppretta i 2001. Kap. materiell og utstyr,pluss inntekter frå overnattin gar på Statsbyggriggen. Reduksjonen på kapitlet skuldast i hovudsak tap av inntekt på bakgrunn av sal av «Blåhuset» til Telenor Svalbard, og tap av inntekter fordi enkelte bustader står tomme. (i 1 000 kr) Post Nemning Rekneskap 2003 Saldert budsjett2004 Forslag 2005 01 Driftsutgifter 1 877 2 200 2 155 Sum kap 0022 1 877 2 200 2 155 Forslaget til løyving skal gå til lønns og drifts midlar for likningskontoret i Longyearbyen. Konto ret har to tilsette i åremål. Løyvinga skal òg dekkje utgifter til likningsnemnda ogoverlikningsnemnda for Svalbard, og utgifter til fagleg og administrativ bistand og oppfølging frå Troms fylkesskattekon tor. Reduksjonen i løyvinga i 2005 skuldast i stor grad at det i 2004 vart gitt ekstra midlar til dekking av utgifter ved tilsetjing av ny likningssjef, og flytte utgifter knytte til dette. Mål og resultatstyring av likningskontoret skjer innafor det ordinære mål ogresultatstyrings systemet som til eikvar tid er fastsett for liknings forvaltninga på Svalbard.
|
maalfrid_e86d169ff8d1a24d5823ff45a7fbf59b14dd4c38_89
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.21
|
1Antall personer etter familietype kan avvike minimalt fra antall bosatte personer (folkemengden). Dette skyldes misforhold mellom familie- og bostedsopplysninger i grunnlagsregisteret. Registrerte partnerskap er inkludert. Annen familietype omfatter personer som ikke er i samliv (voksne og barn), samboere uten barn, mødre og fedre som bor alene med barn, samt personer i samboerpar med særkullsbarn. Familiestatistikk, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/familie/ . 1Tallene for aldersgruppene 20-24, 25-29, 30-34, 35-39 og 40-44 år gjelder personer henholdsvis 23, 28, 33, 38 og 43 år. Samboertall, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/samboer/ . Østfold. . . . . . . . . . . . . . . 256 664 46 614 103 076 18 184 88 790 Akershus . . . . . . . . . . . . . 488 615 75 944 222 146 40 428 150 097 Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . 521 909 69 976 167 096 31 703 253 134 Hedmark . . . . . . . . . . . . . 188 321 33 486 70 336 18 865 65 634 Oppland. . . . . . . . . . . . . . 183 689 31 480 72 955 18 418 60 836 Buskerud . . . . . . . . . . . . . 242 335 40 734 98 965 19 330 83 306 Vestfold . . . . . . . . . . . . . . 219 479 37 764 89 871 14 621 77 223 Telemark . . . . . . . . . . . . . 166 122 28 302 67 410 12 543 57 867 Aust-Agder . . . . . . . . . . . 103 368 16 280 48 152 5 938 32 998 Vest-Agder. . . . . . . . . . . . 160 131 25 390 77 996 7 361 49 384 Rogaland . . . . . . . . . . . . . 388 853 57 074 195 363 22 785 113 631 Hordaland . . . . . . . . . . . . 445 054 66 682 194 541 39 185 144 646 Sogn og Fjordane. . . . . . . 107 222 14 576 50 820 11 336 30 490 Møre og Romsdal . . . . . . 244 571 37 734 110 458 23 669 72 710 Sør-Trøndelag . . . . . . . . . 270 262 40 332 102 273 32 391 95 266 Nord-Trøndelag . . . . . . . . 127 974 21 134 50 762 16 741 39 337 Nordland . . . . . . . . . . . . . 237 057 36 700 86 936 30 505 82 916 Troms. . . . . . . . . . . . . . . . 152 626 20 066 57 970 18 238 56 352 Finnmark Finnmárku . . . . 73 205 9 056 26 817 8 683 28 649 Alder Kvinner Menn Samboere Gifte Samboere Gifte 1977 1988 1994 2002 1977 1988 1994 2002 1988 1994 2002 1988 1994 2002 20 - 24. . . . . . . . 12 34 31 35 45 20 9 5 : 18 27 : 3 4 25 - 29. . . . . . . . 5 24 35 39 81 53 35 29 28 37 37 43 22 14 30 - 34. . . . . . . . 2 12 22 31 87 71 60 50 : 27 33 : 48 37 35 - 39. . . . . . . . 2 6 12 22 86 79 68 56 : 14 27 : 68 48 40 - 44. . . . . . . . 1 7 11 16 87 80 70 63 7 12 15 80 75 61 45 - 49. . . . . . . . : : 9 12 : : 73 69 : 9 14 : 78 70 50 - 54. . . . . . . . : : 7 11 : : 74 69 : 8 11 : 82 69 55 - 59. . . . . . . . : : 1 6 : : 71 75 : 7 10 : 77 77 60 - 69. . . . . . . . : : 3 5 : : 66 60 : 4 7 : 80 76 70 - 79. . . . . . . . : : 0 1 : : 42 51 : 2 2 : 77 75 Antall spurte . . .
|
firdafolkeblad_null_null_19660414_61_29_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,966 |
nn
|
0.893
|
Ungdomshus på Værlandet. Vidar Ungdomslag, Værlandet, har søkt Askvoll kommune om eit tilskot på kr. 15 000 til reising av eit ungdomshus. Dersom det ik kje kan gjevast eit slikt beinveg es tilskot er laget nøgd med ac': det vert gjeve trygd for lån av ein liknande sum, Øog at kommunen tek på seg renter Øog avdrag.
|
wikipedia_download_nbo_San Clemente_79732
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.8
|
'''San Clemente''' '''San Clemente''' er en basilika i Roma oppført til paven og martyren Clemens Is ære. Kirken har tre etasjer på samme sted. Den underste er en insulae fra første århundre som skal ha tilhørt T. Flavius Clemens og som skal ha blitt brukt som et Romersk tempel. Over denne er en kristen kirken fra det fjerde århundre. Den nåværende er bygget før år 1100 over kirken fra der fjerde århundre. Kirken antas å ha vært innviet første halvdel av 1100-tallet (1125). San Clemente er bygd på historisk grunn, under den finner vi restene av en oldkristen treskipet basilika fra slutten av 300-tallet, og under den igjen rester av et kompleks av romerske bygninger. Disse bygningene var bygd i ulike nivåer og hadde forskjellige funksjoner. I 1084 ble området brannskadet av Robert Guiscard, noe som førte til at en ny kirke måtte bygges på området, den nye overkirken, San Clemente. Kirken er en basilika med midtskip og sideskip. Midtskipet fortsetter vi langs en akse. Gulvets ornamentere midtparti skiller seg fra gulvflatene for øvrig, og går som en løper gjennom kirkerommet der det ender ved alteret. Alteret er overbygd av et ciborium. Over ciboriet finner vi apsidemosaikken. Den er omgitt av en triumfbue som ender under et nyinnsatt kassettetak. Kirerommet har et kapell viet til Katarina av Alexandria med fresker fra 1428-1431 som viser scener fra helgenens liv utført av Masolino da Panicale, muligens assistert av Masaccio. * Hjort, Øystein; ''Ecclesia Christi, Ecclesia Virens : mosaikkerne i San Clemente i Rom''. – København 1990. Avhandling (doktorgrad) – Københavns Universitet, 1991. * Oakeshott,W; ''The Mosaics of Rome from the third to the fourteenth centuries'' * Webb, Matilda; ''The churches and caracombs of early christian Rome'' * Artikkel: Kunsthistorie.
|
maalfrid_66d9721d8eaaa22bda2c01d3c69a7a9c2b93afc6_14
|
maalfrid_naturfag
| 2,021 |
no
|
0.77
|
Kari er forelsket i en gutt som er rød/grønn fargeblind. Vi kaller han Jose. Faren til Kari er ikke fargeblind, og selv har hun helt normalt fargesyn. Moren hennes er derimot rød/grønn fargeblind. I naturfagboken leser Kari at denne fargesynsdefekten skyldes et kjønnsbundet recessivt allel (en genvariant), som i gjennomsnitt finnes på ett av 16 x-kromosom blant folk i Norge. c)Sammen prøver Kari og du å finne ut hva de arvelige grunnene er til at Jose er fargeblind og Kari ikke, og om jentebarna eller guttebarna hun kanskje får sammen med Jose vil bli fargeblinde. Vis hvordan du kan finne ut av dette, og gi grunner for det du gjør. d)Moren til Kari har aldri hørt om andre kvinner som er fargeblinde, og lurer på hvor vanlig det kan være i Norge. Vis hvordan du kan finne ut dette fra opplysningene du har fått i denne oppgaven. Kari vet fra naturfaget i første klasse at genet for den sjeldne blødersykdommen er recessivt og kjønnsbundet på samme måte som genet for å bli fargeblind. Sammen gjør Kari og du dette tankeeksperimentet: Hvordan ville det gå med barna hennes dersom faren til Kari var blødersyk, og hun hadde arvet genet for sykdommen fra han, men ikke var blødersyk selv? Hun tenker seg at verken moren hennes, eller Jose har blødergenet, men at alt ellers er som i oppgave c og d. e)Ville jentebarna eller guttebarna hun får sammen med Jose kunne bli både blødersyke og fargeblinde på samme tid? Vis med krysningsskjema hvordan du kan finne ut dette, og forklar nøye det du gjør og hvorfor du gjør det.
|
maalfrid_d9fe4ad14b505b4310a6aab41e2eec125d3d3f5e_40
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.685
|
42 Kapittel 5 Nye prospektregler aksepteres av prospektmyndigheten i hver aktuell vertsstat, eller på et språk som er alminnelig akseptert i den internasjonale finansverdenen. Prospektmyndigheten i hver aktuell vertsstat skal kunne kreve at sammendraget er tilgjengelig i sitt offisielle språk, eller i et annet språk som aksepteres av prospektmyndigheten i den aktuelle EØS- staten, men skal ikke kunne kreve oversettelse av andre deler av prospektet. For grunnprospekter skal endelige vilkår og sammendrag utarbeides i samme språk som det godkjente grunnprospektet. Det gjelder også særlige krav til prospekt som gjelder opptak til notering på regulert marked for ikke-aksjerelaterte verdipapirer i flere EØS-stater. Her kan prospektet utarbeides enten på et språk akseptert av både hjemstaten og vertsstaten, eller på et språk som er alminnelig akseptert i internasjonal finansverden dersom verdipapirene bare skal handles på regulert marked som kun profesjonelle investorer har tilgang til, eller verdipapirene har en pålydende verdi på minst 100 000 euro. Prospektforordningen artikkel 27 viderefører i stor grad kravene til språk etter gjeldende rett, jf. verdipapirhandelloven § 7-17. Prospektforordningen legger opp til at EØS-prospekt skal utarbeides på et språk som prospektmyndigheten aksepterer, likevel slik at et prospekt som skal benyttes grensekryssende etter utsteders valg kan utarbeides på et språk som er alminnelig akseptert i den internasjonale finansverdenen. Krav til språk ved grensekryssende bruk av EØS-prospekt, er ikke regulert i verdipapirhandelloven i dag. Ettersom det vanlige er å benytte engelsk som prospektspråk ved grensekryssende tilbud, antar utvalget at de nye reglene ikke innebærer noen vesentlig endring. Ettersom det følger direkte av prospektforordningen at prospektmyndigheten skal beslutte hvilke språk som skal aksepteres, er det etter utvalgets vurdering ikke behov for å foreslå særskilt regulering eller ytterligere hjemmel i loven om fastsettelse av språk. Utvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 7-17 oppheves fordi den vil erstattes av forordningen artikkel 27.
|
maalfrid_8e4275b58e75f8df565ccece1fa02c173ba1ddeb_35
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.966
|
et minimum av andre årsaker. Dessuten vet vi at det en kun noen få i Norge med svært store formuer, mange av disse er bosatt nettopp i Oslo og er med på å trekke opp formuesgjennomsnittet. 3. 3.6.1.1 Utdanning Andelen med høy utdanning i vårt utvalg er svært høy. Det er høyest i Sentrum Vest der andelen høyt utdannede er meget høy sett i forhold til resten av Oslo. Det kan ha vært tilfeller av at intervjuerne registrerte en nåværende studiesituasjon som avsluttet utdanning. Intervjupersonen har for eksempel vært student ved universitetet, og dermed blitt registrert som en som har høyere utdanning. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at andelen i vårt utvalg med høyere utdanning er høyere enn det er i resten av Oslo. En annen grunn til at vårt utvalg har svært høy utdanning kan være at det var flere i denne gruppen som ville la seg intervjue. De med høyere utdanning kan ha hatt bedre forutsetning for å sette en slik undersøkelse inn i en større sammenheng, og dermed synes at det var interessant å være med. Alder kan også ha hatt en betydning i forhold til det høye utdanningsnivået. Gjennomsnittsalderen for folk over 20 år i Oslo er 46,3 år, i vårt utvalg var det 44,1 år der hele utvalget er over 20 år. Dermed er vår alderssammensetning litt skjev. Noe av skjevheten i utdanning kan forklares med at vi har et noe yngre utvalg enn gjennomsnittet av Oslos befolkning. Det har blitt vanligere å ta høyere utdanning de siste tiårene. Likevel er ikke alderssammensetningen mye lavere enn snittet i Oslo. Derfor vil dette bare forklare en liten del av skjevheten. 3.6.1.2 Alder Gjennomsnittlig alder i vårt utvalg er noe lavere enn det er for Oslo generelt. Dette kan være fordi eldre er mer skeptiske til å åpne døra for fremmede enn det yngre mennesker er. Aldersforskjellen kan, som nevnt over, også ha en sammenheng med utdanning. Yngre mennesker har gjerne høyere utdanning enn det eldre har. 3.6.1.3 Yrke Bare to i vårt utvalg har oppgitt at de er selvstendig næringsdrivende. Vi antar at det reelle tallet er høyere. Det var intervjupersoner som oppga at de hadde inntekt fra arbeid, som senere i intervjuet viste seg å være selvstendig næringsdrivende. Det virker sannsynlig at det er flere som er selvstendig næringsdrivende enn de som har oppgitt å være det. Disse har oppgitt at de har inntekt gjennom arbeid i stedet. Vi ser ikke dette som noe stort problem, da dette ikke medfører noe skille i forhold til om man får fri rettshjelp.
|
maalfrid_d0ac2991e7938d1681cb5da938f0356d372d7160_428
|
maalfrid_toll
| 2,021 |
no
|
0.73
|
- radiomottakere for kringkasting som ikke virker uten ytre strømkilde, av det slag som brukes i motorkjøretøyer: .2100 - - kombinert med apparater for opptak eller gjengivelse av lyd .......................................................................... 0 kg,stk .2900 - - ellers............................................................................ 0 kg,stk - andre: .9100 - - kombinert med apparater for opptak eller gjengivelse av lyd........................................................................... 0 kg,stk .9200 - - ikke kombinert med apparater for opptak eller gjengivelse av lyd, men kombinert med et ur.................... 0 kg,stk .9900 - - ellers............................................................................ 0 kg,stk - monitorer med katodestrålerør: .4200 - - som kan koples direkte til, og som er beregnet til bruk i forbindelse med en automatisk databehandlingsmaskin som hører under posisjon 84.71...................... 0 kg,stk .4900 - - andre............................................................................ 0 kg,stk - andre monitorer: - - som kan koples direkte til, og som er beregnet til bruk i forbindelse med en automatisk databehandlingsmaskin som hører under posisjon 84.71: .5201 - - - med skjermstørrelse høyst 15".................................. 0 kg,stk .5202 - - - med skjermstørrelse over 15", men høyst 20".......... 0 kg,stk .5203 - - - med skjermstørrelse over 20", men høyst 25".......... 0 kg,stk .5204 - - - med skjermstørrelse over 25".................................... 0 kg,stk - - andre: .5901 - - - med skjermstørrelse høyst 20".................................. 0 kg,stk .5904 - - - med skjermstørrelse over 20", men høyst 25".......... 0 kg,stk .5905 - - - med skjermstørrelse over 25".................................... 0 kg,stk - projektorer: .6200 - - som kan koples direkte til, og som er beregnet til bruk i forbindelse med en automatisk databehandlingsmaskin som hører under posisjon 84.71...................... 0 kg,stk .6900 - - andre............................................................................ 0 kg,stk - fjernsynsmottakere, også med innebygde radiomottakere for kringkasting eller med apparater for opptak eller gjengivelse av lyd eller videosignaler: .7100 - - ikke bestemt for innebygget bildeskjerm.................... 0 kg,stk - - andre, for farger: - - - LCD fjernsynsmottakere (fjernsynsmottakere med flytende krystallanvisere): .7214 - - - - med skjermstørrelse høyst 27"................................ 0 kg,stk .7215 - - - - med skjermstørrelse over 27", men høyst 39"........ 0 kg,stk .7216 - - - - med skjermstørrelse over 39", men høyst 54"........ 0 kg,stk .7218 - - - - ellers........................................................................ 0 kg,stk - - - plasma fjernsynsmottakere: .7221 - - - - med skjermstørrelse høyst 39"................................ 0 kg,stk .7229 - - - - ellers........................................................................ 0 kg,stk - - - andre: .7294 - - - - med skjermstørrelse høyst 27"................................ 0 kg,stk .7295 - - - - med skjermstørrelse over 27", men høyst 39"........ 0 kg,stk .7296 - - - - med skjermstørrelse over 39", men høyst 54"........ 0 kg,stk .7298 - - - - ellers........................................................................ 0 kg,stk .7300 - - andre, ensfargede (monokrome)..................................
|
maalfrid_9ef0002a53f187b32a71598297ba233f23557520_43
|
maalfrid_folketrygdfondet
| 2,021 |
no
|
0.786
|
gjengitt på årlig basis ved å multiplisere med 12. Tallene for regresjons- # analysene er beregnet med utgangs- # punkt i kapitalverdimodellen (CAPM). Risiko er her målt på to ulike måter, som standardavvik og med utgangs- # punkt i CAPM. Med unntak av den nordiske renteporteføljen er det et gjennomgående trekk at standardavviket for porteføljene til SPN er lavere enn for de respektive referanseporte- # føljer. Ved kapitalverdimodellen esti- # meres porteføljens beta. En beta på 1 innebærer at porteføljen har samme risikonivå som referanseporteføljen. For totalporteføljen, den norske rente- # porteføljen og den norske aksjeporteføljen er beta signifikant mindre enn markedsbetaen på 1. Det betyr at Folketrygdfondet i forvaltningen av SPN har tatt mindre risiko enn risikonivået til referanseporteføljene. Lavere risiko for SPNs porteføljer enn for referanseporteføljen, både målt ved standardavvik og beta, medfører at risikojustert meravkastning, målt som M og alfa, er høyere enn ujustert meravkastning. Alfa er den delen av avkastningen som ikke er forklart ved at beta er ulik markedsbetaen på 1. For den norske aksjeporteføljen er alfa 1,68 på årsbasis. Den gjennomsnittlige merav- # kastningen (utregnet som 12 * månedlig meravkastning) på 1,05 prosent kan deles opp i en risikojustert meravkastning på 1,68 prosentpoeng og en negativ komponent på 0,63 prosentpoeng som følge av at beta har vært lavere enn 1. Mens beta fra regresjonen var signifikant mindre enn 1, er ikke alfakomponenten for den norske aksjeporteføljen signifikant større enn 0. Det gjør at dekomponeringen av avkastningen i avsnittet over ikke kan brukes som et statistisk bevis på at forvaltningen av den norske aksjeporteføljen har vært bedre enn slavisk å følge referanseporteføljen. Figuren nedenfor indikerer at det er når avkastningen på børsen er negativ at det oppnås meravkastning for den norske aksjeporteføljen. Ved å dele opp de 120 månedene i to datasett, hvor avkastningen til referanseporte- # føljen er hhv. negativ og positiv hver for seg, kan disse effektene studeres nærmere. Vi har 49 måneder med nedgang og 71 måneder med oppgang for Oslo Børs. Betaen, som var 0,92 for hele datasettet, er 0,89 i oppgangsmånedene og 0,99 i nedgangsmånedene. Mens betaen fortsatt er signifikant mindre enn 1 i oppgangsmånedene, er den altså nær 1 i nedgangsmånedene.
|
maalfrid_0334e6c7ff4bd7c13b4f9f9c9f8cd809a200813d_15
|
maalfrid_kriminalitetsforebygging
| 2,021 |
en
|
0.955
|
Like globalization and urbanization, 'digitalization' has already changed the world. The rapid proliferation of information and communications technology (ICT) is an unstoppable force, touching virtually every sphere of modern life, from economies to societies to cultures … and shaping everyday life. Childhood is no exception. From the moment hundreds of millions of children enter the world, they are steeped in a steady stream of digital communication and connection – from the way their medical care is managed and delivered to the online pictures of their first precious moments. As children grow, the capacity of digitalization to shape their life experiences grows with them, offering seemingly limitless opportunities to learn and to socialize, to be counted and to be heard. Especially for children living in remote locations, or those held back by poverty, exclusion and emergencies that force them to flee their homes, digital technology and innovation can open a door to a better future, offering greater access to learning, communities of interest, markets and services, and other benefits that can help them fulfil their potential, in turn breaking cycles of disadvantage. But millions of children do not enjoy that access, or their access is intermittent or of inferior quality – and they are most often the children who are already most deprived. This only compounds their deprivation, effectively denying them the skills and knowledge that could help them fulfil their potential and helping break intergenerational cycles of disadvantage and poverty. Digital technology and interactivity also pose significant risks to children's safety, privacy and well-being, magnifying threats and harms that many children already face offline and making already-vulnerable children even more vulnerable. Even as ICT has made it easier to share knowledge and collaborate, so, too, has it made it easier to produce, distribute and share sexually explicit material and other illegal content that exploits and abuses children. Such technology has opened new channels for the trafficking of children and new means of concealing those transactions from law enforcement. It has also made it far easier for children to access inappropriate and potentially harmful content – and, more shockingly, to produce such content themselves.
|
maalfrid_bdea8832dba6f13734f6cc32d5ee70e3748db734_53
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.474
|
Nr. 1 Liss M. Andreassen og Hans-Christian Udnæs: Snøfordeling gjennom en smeltesesong (20 s.) Nr. 2 Thomas Skaugen: Disaggregation of precipitation (25 s.) Nr. 3 Hans-Christian Udnæs: Hydrologiske simuleringer med meteorologiske prognoser (25 s.) Nr.4 Herve Colleuille: Filefjell - Kyrkjestølane (073.Z) Grunnvannsundersøkelser. Årsrapport 2000 (31 s.) Nr. 5 Herve Colleuille: Skurdevikåi tilsigsfelt (015.NDZ) Grunnvannsundersøkelser. Årsrapport 2000 (32 s.) Nr. 6 Randi Pytte Asvall: Vanntemperatur og isforhold i Stjørdalselva. Virkninger av Meråkerutbyggingen (58 s.) Nr. 7 Even Gillebo, Tor Simon Pedersen: Prognose for grunnvannstand, Brunesmoen, Modum kommune, Buskerud (012.D6Z) (20 s.) Nr. 8 Herve Colleuille, Lars-Egil Haugen, Hans-Christian Udnæs, Knut Møen: Infiltrasjonsprosesser i frossen jord på Gardermoen. Analyse av markvann-, grunnvann-, tele- og snøobservasjoner (72 Nr. 9 Øystein Aars: Vannutvekslingen i Skjomen, Nordland (51 s.)
|
maalfrid_dabb76a218537e8c2b9bfc365e1deb288d55d1e5_23
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.814
|
Arkitektfagleg ytelsesbeskrivelse:
|
maalfrid_d985edb7e62ce6105401de2e050fb557d841fe96_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.228
|
1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø ............................ 3 2. Gjennomføring av tilsynet .................................................................................... 4 3. Kontrollområde for tilsynet ................................................................................... 4 3.1 Forebyggende arbeid ........................................................................................ 4 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen .......................................................... 6 3.3 Brukermedvirkning ........................................................................................... 8 4. Pålegg om retting ................................................................................................ 9 Vedlegg 1 Rettslige krav .........................................................................................
|
maalfrid_49aa5f730ba78c70f835fffb47631b08b759a57e_15
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.86
|
samfunnsmessige hensyn, slik figuren viser. Regjeringens mål for en ny kommunereform, se www.regjeringen.no: 1) Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø gir mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses bo- og arbeidsmarkedsregionene. 3) Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Reformperioden er antatt å vare fram til 1. januar 2018, jf. tidsplanen fra regjeringen. Inndelingslova regulerer det formelle rundt kommunesammenslåing. Kommunestyrene fatter vedtak og sender søknad om sammenslåing via fylkesmannen til departementet. Regjeringen, dvs. Kongen i statsråd, gjør vedtak om kommunesammenslåing når kommunene saken gjelder er enige. Dersom en av de involverte kommunene er mot sammenslåing, legges saken fram for Stortinget. Etter vedtak om sammenslåing har fylkesmannen en sentral rolle med å følge opp gjennomføringen av sammenslåinga.
|
maalfrid_4cfbb5ce575cc1d1b67e4829e2ed9e6279ba4734_3
|
maalfrid_ks
| 2,021 |
no
|
0.69
|
I henhold til SFS 2213 kan det avtales fast overtid for undervisning. Dette er mulig fordi undervisning ut over lærerens årsramme for undervisning ikke er overtid i arbeidsmiljølovens forstand. Fast overtid avtales ved behov for en kortere eller lengre periode ved at det inngås avtale med læreren om et visst antall undervisningstimer ut over årsrammen for undervisning. Det antallet undervisningstimer som overstiger 100 % beskjeftigelse, utbetales time for time ut fra formelen i HTA kap.1 pkt. 12.4, tillagt 50 %. I henhold til SFS 2213 skal lærerne ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag/uke. Oversikten skal også vise når det er planlagt at læreren skal ha undervisning, samt regelmessige møter. Det er de undervisningstimene læreren faktisk skal avholde som skal framkomme på lærerens oversikt/plan – ikke elevenes undervisningstimer. I den forbindelse vises det til den såkalte «Vestfolddommen» fra 2006, der Arbeidsretten slo fast at det ikke er noen tariffmessig sammenheng mellom elevenes undervisningstimer og lærernes arbeidsplaner. Slike planer er ikke ment å være detaljerte eller uttømmende oversikter over lærernes aktiviteter, men skal først og fremst skape en forutsigbarhet for lærerne om når den planfestede arbeidstiden på skolen begynner og slutter den enkelte dag. Det er ikke intensjonen at den planfestede arbeidstiden på skolen skal «fylles opp» med oppgaver, møter o.l. De fleste av lærernes oppgaver verken kan, skal eller bør, tidfestes og nedfelles i en plan. Siden planen ikke skal være en uttømmende oversikt, vil ikke ekstra møter eller andre tilleggsaktiviteter innenfor de ytre rammene for den planfestede arbeidstiden på skolen, utløse noen form for ekstra godtgjøring – selv om dette ikke står på oversikten/planen i utgangspunktet. Oversiktene/planene bør til enhver tid tilpasses skolens aktiviteter, og kan endres dersom det ikke har vært mulig å forutse aktiviteter og undervisningsbehov i opprinnelig oversikt/plan. Arbeidsplanen skal foreligge før skoleårets start.
|
maalfrid_b9447a23eecd924e3d463d46839f4865aeceef65_52
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.87
|
synscortex i bakhodelappen (). Kartet i synscortex tilsvarer det romlige kartet i netthinnen. Impulser fra høyre del fra begge øyne føres til høyre hjernehalvdel og de fra venstre del av øyet føres til venstre hjernehalvdel. Synssystemet forsterker kontraster ved kanter, grenser og konturer. Deler av assosiasjonssenteret i storehjernen deltar i tolkningen av synsinntrykkene. () med slimhud på innsiden er hudfolder som beskytter øyeeplet. Hos pattedyr er det øvre stort og bevegelig sammenlignet med nedre øyelokk. Over menneskeøyet er det bestående av hår lagt slik at det skal lede regnvann og svette vekk fra øyet. Hos eldre menn kan hårene i øyebrynene bli lange og buskete. På øyelokkene er det følehår (). Ved berøring av følehårene lukker øyelokkene seg i refleks. Unge kvinner føler seg mer seksuelt attraktive hvis de har lange sensuelle øyevipper. I hvert fall presenteres det slik i reklamen. Øyevippene og øyebryn blir også farget med øyesminke, mascara (l. - maske), og huden rundt øynene kan bli dekket av øyeskygge i ymse farger (kosmetisk ansiktsmaling med kulturelt og biologisk opphav). Flere pattedyr har en seig bruskaktig som beveger seg over øyeoverflaten når øyet trekkes tilbake i øyehulen, spesielt utviklet hos hovdyr. Hos mennesket ses restene av blinkhinnen i øyekroken. Det finnes () som produserer tårer. Tårene kommer ut gjennom åpninger i øvre øyelokk og holder øyet fuktig. Tårene går ut gjennom et øvre og nedre tårepunkt i øyekroken, samles i en tårekanal hvor tårene ledes inn i nesehulen. Tårepunktene kan ses som forhøyninger under øvre og nedre øyelokk nærmest nesen. Kanten på øyelokket har et fettlag som hindrer tårene å renne ned langs kinnet, unntatt ved gråt hos menneske hvor det renner over og nesen blir oversvømt av tårer. Den er rudimentær hos primatene. Med vår vilje kan vi rette øynene mot en bestemt gjenstand, men koordineringen av de to øyebevegelsene skjer ved refleks. Ved normalt syn fokuseres lysstrålene på netthinnen (retina). Krumming av linsen øker for å kunne se klart og skarpt på nært hold. Ved (myopi) fokuseres lysstrålene før netthinnen (retina) når man ser på objekter som ligger langt unna. Dette skyldes et lengre øye (bulbus) og kan korrigeres med en spredelinse (konkav linse). En konkav linse kan brukes som forminskelsesglass. (hypermetropi) skyldes at strålene blir fokusert bak retina når man ser på objekter nær inntil øyet. Bildet av det man ser på dannes bak netthinnen. Øyet er for kort, og dette kan korrigeres med en samlelinse (konveks linse). Samlelinsen gjør at bildet treffer netthinnen. Hvis en langsynt ikke bruker briller må akkomodasjonen av linsen skje kontinuerlig, noe som er slitsomt og kan gi hodepine. En konkav linse kan brukes som forstørrelsesglass. skyldes at strålene ikke foksuseres jevnt på netthinnen (retina) fordi hornhinne () ikke er jevnet krummet i alle retninger. Hos eldre mennesker mister linsen evnen til å endre form ()
|
maalfrid_6881f256a8499fa43ae4c3b061eea19756d3a3c5_20
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.808
|
Som idealist ser det som sin misjon her i livet å informere og dele alle sine gode idéer og mange filosofiske vinklinger på livet ikke bare med redaksjonen, men også våre lesere... Han har også skrevet mange knakende gode artikler, faglig tunge og på nynorsk naturligvis -som den nynorskens ridder han er. trår til når vi trenger journalister til å intervjue. Han har ikke vært med i bladet så lenge, men har allerede markert seg som en ivrig skribent. er veteranen i redaksjonen, men han har ikke kastet inn håndkleet av den grunn. Han imponerer stadig med gode artikler, og tar alltid i et tak eller to i kulissene med både grafikk, layout, eller som her når han underholder med musikk. koser seg i redaktørstolen med ansvaret for å lede verdens beste studentblad-redaksjon. Layout, foto, intervjuer og å skrive artikler er det han hovedsakelig pusler med i tillegg til å bestemme når det skal spises pizza. tjenestegjør for tiden som IT- ansvarlig i Observator. Han er sjef for internettsidene vi snart skal lansere i tillegg til å være ansvarlig for spalten "6 i heisen". n t es. orbjørn, Hans Olav, Pål, Marius, Maria, Tonje og Thomas. rvator er spennende. Og flere er på vei inn i redaksjonen. mpel?
|
wikipedia_download_nbo_Kaderparti_41769
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.856
|
'''Kaderpartiet''' er et parti som er oppbygd i samsvar med den marxist-leninistiske partimodellen, slik den ble utformet av Lenin. Medlemmene i kaderpartiet omtales som kadre, derav navnet. Det kommunistiske kaderpartiet ble av Lenin omtalt som «et parti av ny type». Kaderpartiet styres etter prinsippet om demokratisk sentralisme. Det vil si at motsetninger og uenigheter holdes internt slik at partiet kan holde en felles front utad. Medlemmene står fritt til å diskutere partiets standpunkter internt, men det forventes full lojalitet når diskusjonen er avsluttet og vedtaket fattet. Fraksjonering innad i partiet er forbudt og danner grunnlag for eksklusjon. I frontorganisasjoner som kaderpartiet prioriterer er det påbudt at partimedlemmene organiserer seg i èn felles fraksjon. Prinsippet om demokratisk sentralisme blir påstått å være arbeiderklassens organisasjonsform. Når flertallet i klubben har stemt for streik, aksepteres det ikke at mindretallet trosser flertallet og tyr til streikebryteri. Medlemmer opptas individuelt etter søknad. Som medlem i et kaderparti er man pliktig å betale kontingent og å delta aktivt i partiet og de frontorganisasjoner som partiet prioriterer. Kontingenten utregnes på grunnlag av inntekt. Passivt medlemskap godtas kun for syke og eldre. Mange kommunistpartier som har fulgt prinsippene om demokratisk sentralisme har i praksis endt med å bare være sentralistiske. Systemet er ment å gi partiet sterkere enhet og dermed større slagkraft, men det har ofte ført til at nødvendige debatter ikke har blitt tatt og på lengre sikt resultert i store skred av utmeldinger og avskallinger. En viss grad av demokratisk sentralisme finner en i de fleste organiserte grupperinger, men det er bare kommunistpartiene som har systematisert og institusjonalisert ordningen. Prinsippet med fraksjonsforbud viser seg ofte i praksis å føre til uformelle og skjulte fraksjoner og nettverk, siden folk har forskjellige måter å definere fraksjonering på. Disse kan misbrukes i skjulte maktkamper innad i organisasjonen. Partier og organisasjoner som praktiserer demokratisk sentralisme er blant annet Arbeidernes Kommunistparti, Norges Kommunistiske Parti, Tjen folket, Rød Ungdom og ML-gruppa Revolusjon.
|
maalfrid_e4a4d3d4ef7c83e7c68ae6ffa242237a33ede6d8_35
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.781
|
Revidert september 01 MARIO-2001 36 Data for gjennomsnittsdosering; eksakte tall vil foreligge i MARiTs årsrapport, men anslagsvis ligger gjennomsnittsdosering på 110-120 mg (fra 50-170) 6.3.5Utvikling av søkerliste/venteliste – ressurser i forhold til behov. Hvor er flaskehalsene? Det er betydelig pågang. MARiT har valgt å søknadsbehandle løpende. Dette innebærer at vi nå har mange som står på venteliste for oppstart. I dag ligger flaskehalsen for oppstart på 3 nivåer: Etterlevelse av tiltaksplaner fra kommunen mht bolig, og konkretisert oppfølging fra sosialkontor, primærlege kan være en flaskehals. Potten til medikamentkostnader. MARiT fikk i 2000 kr. 1 900 000,- øremerket til dette. Dette holder for ca. 75 personer. Utvidelser innebærer at denne potten må økes (Det er søkt om midler for inntil 175 personer i 2001). Driftsutgifter til MAR-stillinger. MARiT har planlagt en betydelig utvidelse innenfor dagens stillingsbudsjett. Det forutsettes imidlertid en viss økning i stillingsbudsjettet dersom den skisserte utvidelsen til 175 plasser skal realiseres. 6.3.6Erfaring med desentralisering/sentralisering Dette er mye brukte begreper som kan tillegges både likt og ulikt. MARiT har en sentralisert modell i den forstand at metadonforskrivning i hovedsak skjer fra senterlege. Dette sikrer at det alltid vil være to leger rundt hver bruker; senterlege og primærlege. Dette fungerer i hovedsak positivt slik vi vurderer det. Intensjonen er å involvere primærlegen gradvis mer inn, slik at forskrivningsansvaret kan overtas når tiden er moden. Ellers arbeidet MARiT ut fra en modell hvor konsulentene har et hovedansvar for å sikre godtfungerende ansvarsgrupper rundt den enkelte bruker. Dette er slik vi vurderer det en meget krevende og viktig oppgave – og et suksesskriterie i rehabiliteringen. 6.3.7Tanker/meninger om skadereduksjon Problemet i dag er at mange innenfor fagfeltet ikke har tro på at MAR kan bidra til å oppnå rusfrihet slik intensjonen er, og dermed i større grad for eksempel vektlegger at behandlingen virker overdoseforebyggende. Dette bidrar til at metadonbehandling innenfor en ramme med aktiv rehabilitering og tydelige krav, allerede etter noen få år i Norge står i fare for å utvikle seg til noe ganske annet. Dersom dette skjer som en villet politikk ut fra grundig evaluering og lengre tids utprøving, hadde det vært forståelig. Dersom det skjer fordi man i liten grad har fokusert på faglige modeller for rehabilitering og manglende evaluering, er dette sterkt beklagelig. 6.3.7.1Tanker/meninger om lavterskel Generelt synes den omsorgsbaserte oppfølgingen av stoffmisbrukere i Norge ennå å stå på et tidlig stadium. Dette er en oppfølging i den enkelte kommune som sikrer gode boforhold, respektfull og kunnskapsorientert oppfølging ut fra den enkeltes forutsetning og behov. Dette krever også en holdningsendring, også blant helse- og sosialpersonell, hvor man tar på alvor at stoffmisbrukere er sårbare mennesker og ikke farlige eller manipulerende "narkomane".
|
maalfrid_92c8378e3159adb3eda514a920ab029bd7b7c173_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
oc
|
0.151
|
971 177 741 384 392 87 370 25 024 18 777 777 931 2 740 16E 972 193 184 356 578 87 148 25 281 18 914 803 757 2 728 93E 973 186 226 359 182 87 294 27 296 17 941 788 335 2 725 79t 974 156 968 323 931 82 950 26 022 17 341 658 626 2 637 61t 975 175 520 329 789 82 510 10 829 18 330 475 112 2 716 48e 976 238 118 445 518 79 186 13 716 18 962 367 588 2 685 924 977 223 887 464 798 77 198 16 478 20 631 308 338 2 314 00C 978* 171 333 330 420 74 866 18 204 21 436 296 784 2 150 009 'an.-sept. -anuar 7 791 14 603 5 112 1 409 1 441 40 012 182 61C rebruar 31 436 58 074 5 850 1 334 1 649 34 569 202 148 lars 24 942 81 023 7 217 1 386 2 189 37 447 226 66t pril 11 604 57 003 5 456 1 198 1 502 25 126 224 847 lai 11 420 47 180 6 225 1 246 1 652 24 740 214 99t -uni 7 461 32 529 7 044 1 731 2 125 33 547 207 348 uli 2 862 7 654 5 120 403 349 11 155 177 052 ugust 34 074 46 080 6 936 1 406 1 763 23 204 218 932 leptember 28 388 40 129 6 959 1 784 2 030 13 355 178 28E )ktober 39 053 48 447 6 638 1 785 2 145 21 117 168 792 4-ovember 20 295 23 356 7 053 1 715 2 310 22 711 167 04t ) -anuar 2 206 5 663 4 879 1 568 1 825 32 912 162 93C rebruar 16 649 30 601 5 514 1 491 1 958 23 997 130 939 [ars 14 775 39 696 6 328 1 611 1 755 20 834 176 097 pril 12 610 44 066 7 317 1 846 2 053 35 495 183 832, tai 9 833 52 478 5 310 1 184 1 795 25 997 173 99L: r uni 6 054 23 036 6 571 2 033 2 010 36 902 170 409 ruli 2 943 5 289 5 523 314 323 14 000 205 452 uaust 7 581 13 540 6 630 1 707 1 728 16 063 186 08E ;er7tember 39 300 44 628 6 790 1 661 2 132 25 220 183 544 )ktober 41 817 48 025 6 651 1 912 2 198 26 229 182 634 iovember 12 031 14 095 7 374 1 881 2 266 23 135 190 752 )
|
maalfrid_17fd41c692847ae62e1847ee35c8cf5fcad7930d_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.914
|
2 1 1 2 2 1 1 ) 1( 1 ) 1( ) 1 )( 1( ) ( ) 1( ) n n n g n z z g r r L r (see appendix for calculations). This expression is positive when 1 g (i.e. when s ). Hence, a zero tax rate on capital income is not optimal. By treating the capital income tax rate as an exogenous parameter, and employing the envelope theorem on the Lagrangian of the government maximization problem, it follows that imposing a positive marginal tax on capital income is welfare enhancing. The intuition is that the welfare cost of introducing a marginal distortion in intertemporal consumption must be smaller than the welfare gain of reducing the infra-marginal distortion in choice of occupation created by a tuition subsidy rate lower than the labor income tax rate. Capital income taxation generates a revenue loss as a result of financial loans held by individuals. Hence, the result holds despite of this negative tax revenue effect. The case for a positive tax on capital income is strengthened by this result, as the argument in favor of a tax on capital income given by Jacobs and Bovenberg (2005) holds in the presence of occupational choices that determine the skill-formation in an economy where wage rates balance supply and demand for labor skill-types. The result also supports the conclusion in Erosa and Gervais (2002), which demonstrates that optimal capital taxes are positive if leisure and consumption are more compliments later in life than they are earlier in life. Another strand of literature finds that capital income should be taxed as it contributes to correct an incomplete capital and/ or insurance market (see Aiyagari, 1995 and Golosov, Kocherlakota and Tsyvinski, 2003). The subsequent marginal cost of public funds, defined as 1 (1 ) (1 ) 1 (1 ) , where is the Lagrangian parameter for the government budget constraint, and 1 (1 ) (1 ) 1 (1 ) r r is the marginal utility of present value income, equals unity when the capital income tax rate is zero. The second task is to investigate whether the capital income tax rate should be increased to the level where production efficiency in labor skill-types is implemented. This question is equivalent to the question of whether general equilibrium effects of occupation-specific wage rates should be exploited to raise revenue. When the production efficient allocation of individuals between occupations, given by (13), is implemented into the first order conditions for a maximum, the derivative of the Lagrangian with respect to the capital income tax rate becomes:
|
maalfrid_1e33f584d299f6504f9fe18f9b9cee423dd19d21_148
|
maalfrid_himolde
| 2,021 |
no
|
0.825
|
Studentene skal få praktisk innføring i drift av nettverkstjenester og sikring av disse, samt kunnskap om de grunnleggende protokollene som brukes av nettverkstjenester. Studenten skal også få en forståelse av hvordan operativsystemet virker. • Operativsystemer generelt (med GNU/Linux som eksempel) • Nettverkstjenester (hjemmesider, e-post, fildeling, innlogging, katalogsystemer, adressering ...) • Sikring av nettverkstjenester (IPS, IDS, brannmur, overvåkning ...) • Skripting og automatisering av driftsoppgaver. De praktiske øvelsene (i drift av nettverkstjenester) blir vanligvis gjort på Linux-maskiner. Mads E. Eilertsen og Arne Bjørn Mikalsen: Linux tjenestedrift. TISIP, 2003 Kurset vil gi praktisk kunnskap om programmering slik at en kan utvikle egne enkeltstående (monolittiske) program. Det viktigste vil være bygging av program og logikk, med vekt på å forstå variabler og tilordning, datatyper (tall, strenger, tabeller, hash, objekt), typekasting og sammenligning, logiske uttrykk (enkel boolsk algebra) og valg, gjentagelser (løkker), modularisering (prosedyrer, funksjoner, klasser og metoder; overføring av parameter) og rekursjon. Enklere algoritmer for sortering, fletting og søking beskrives. Teknikker i hendelsesstyrt kjøring blir belyst. Utover det rent programmeringstekniske, gis enkel opplæring i av data (fra brukere, filer og eksterne kilder), av data (i grafiske og tekstlige former), samt . Kurset gir ikke opplæring i overordnede metoder for å lage større programsystem. David Schneider: An introduction to Programming.
|
maalfrid_72ade4448104527b320daa0638181ba65d5a2c67_131
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.298
|
Mengdeenhet. Juni. 1923. 1922. I Januar —juni. 1923. 1922.
|
wikipedia_download_nbo_Tonga under Sommer-OL 1996_245355
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.862
|
'''Tonga under Sommer-OL 1996'''. Fem sportsutøvere, fire menn og en kvinne fra Tonga deltok i tre sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var fjerde gangen som Tonga deltok i et sommer-OL. De kom på delt 61.-plass med en sølvmedalje, det var Togos første olympiske medalje. Bokseren Paea Wolfgramm var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Tonga '''Tonga under OL 1996 i Atlanta'''
|
maalfrid_60210b54db1f77a613b0f667968837e1727ce4ef_145
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.158
|
8z Fragtgods. Marchandises. Tilsammén. Total. Fragtgods. Petite vitesse. Afg. Partis. Ank. Arrivés. Afg. Partis. Ank. Arrivés. Jernbaner 1904-0 épenses et le personnel des stations. 4 17 Trafic. Dépenses. Lønninger og Beklædning. Dépenses du personnel. Husleie, Opvarmning, Belysning, Renhold og Inventar. Loyer, chauffage, éclairage, nettoyage et inventaire. Kontorudgifter. Nécessaire des comptoirs. Employés. E E 1-4 Sum b Total. Antal Ton. Tonnes. Kroner. Antal. Nombre. ,93 636 46 413 416.3. 768.08 i 257.3. 63.60 429.07 I 641.24 038.53 5 793.2. 865.54 654.6. 5 073.05 2,0 845.65 520.41 7 684.83 818.22 477. 5 567 2330 4 913 902 3 263 18 604 925 I 595 3 185 489 7 54 1 357 532 8 653 896 I 305 3 798 5 676 5 3 822 7 181 I 671 I 3 43 8 225 441 2) 322 399 980 48 600 322 9 I 345 261 779 917 8 771 4 367 86 9 156 962 4 095 5 189 775 56 311 864 9 537 14 570 523 528 868 5 489 429 I 416 I 955 573 7 3 346 7 167 I 700 297 974 Egnelidg. 372. 3 337 5 461. 757 3205. 8 687 4 0 1 4.53 330 3 227.00 3 057. 3 2638o 434. 18 089 8 945 19 366.4. 5 40 3 313. 55 683 19 745. 938 197. 5 3 121. 5 231 6 519 3896. 13 291 6 935 4882. 3 685 3 302 3 37 8. 6 885 7 o69 7 679.34 I 607 I 671 246. 34'' 715 451. 221 173 293 269 201 265.05 7 3 711,81 3 690.80 14 245.57 5 000.79 3 875.76 4 1 65.57 438.9. 26 181. 7. 3 29 8 .97 3 534.3. 3 830.81 3 3099.24 35 365.83 3 058.83 6 313.0. 3 784.00 3 875.83 4 818.68 5 746.66 4 026..9 3 236.65 79 2 5 3 333.03 259 011.60 1) 416 470.70 62 712.53 Andel med Hovedbanen 16 677.92 3 5 29.41 228.67 263.58 335.85 10.50 56..7 131. 449.54 65.97 73.. 3 4 5 6 7 8 9 17 18 19 34 35 36 37 . 38 39 40 ,ed Stationen (fælles for Hoved-, Smaalens-saint Kr.ania--Gjøvikbanen).
|
maalfrid_5dfecef184c62e31dd49efd9f6173c0000998ac8_13
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.661
|
- store fakultetsviser forskjeller i forhold til hvorvidt fordelingene av de vitenskapeliges undervisningsressurser er lagt på bachelor-, master- eller PhD-nivå. For UiB som helhet er det bare ubetydelige endringer over tid.
|
hardanger_null_null_19711016_59_80_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,971 |
nn
|
0.726
|
Ordet fritt: Sjølvutsletting-eller sjølvberging? Svart-kvit-synet lyt stundom takast i bruk for å klårgjera saker og tilhøve — som t.d. når vi vert stilt i ein valsituasjon. I dette tilfellet gjeld det kva standpunkt vi tek m.o.t. korleis vi ønskjer framtida skal vera for borna og borneborna våre (osf) og oss sjølve med, dersom vi ikkje alt er oldingar. gja tilhøva til rettes for det som skal koma, det som skal gro meir i pakt med grunnlovene i all-naturen. Vi har ikkje lenger utflukt i orda om at vi ikkje visste. No VEIT vi. — Like fullt må vi fram leis rekna med den menneske lege eigenskapen som heiter dum skap — som enno stikk hovudet sitt fram her og der. Normann Kirkeeide starta sist laurdag 9/10 ein serie i «BT» det er verdt (og verdfullt) å følgja med i. Vest-Tyskland. Og no ikkje: «Det te vedgår ikkje meg», — for i hog grad gjer det så. (Liner vert dregne til våre eigne tilhøve, og alt denne første gongen er Odda nemnd). Kronikken i same avisa om handlar forskarane Polak og Galtung sine utsegn m.o.t. fram tidsutsikter — som i det vesent lege konkluderar med at notids mennesket i lagnadstung grad vantar ei positiv framtidstru. Lagnadstung avdi dette er foi fallsteikn for ein kultur. der i Europa og Amerika. Uleve lege vilkår tvingar tusenvis av folk på flukt. Avkrokane her i nord får visseleg før eller seinare føling med dei. Det avgjerande spørsmålet vert då om vi — som burde ha lært — har noko anna og betre å bjoda dei? Har vi gjort oss opp noko fast meining om og bilete av korleis vår framtid skal ovra seg — korleis jorda, vatnet og himmelen skal vera — korleis folk og fe og anna levande trivst og veks osb.? ger sør i Europa, nemleg å stog ga ei vond utvikling (kan henda ikkje så mykje konkret enno, men i hugen er vi alle vortne vakne, aktive og så kritiske at det er jamgodt med ei «positiv framtidstru»). På lengre sikt må vi nok likevel bu oss på å betala og ofra meir (individuellt som kollektivt) for å koma fram til varige og betre tilhøve enn dei noverande. storbedriftane. Det er sjølvsagt ei mengd løysingar på desse sak ene om ein først konsentrerar seg om problema ei tid, og ein lyt vel rekna med skifting av arbeidsplassar, endra lønstilhøve m.m. Men kven gjer ikkje det om det (trass alt) fører til auka trivsel og sunnare livsførsel? Utspelet her vert som i andre saker i det seinaste, frå arbeidar ane og innbyggjarane elles si side og ein skal ikkje venta å få medvind frå bedriftsleiarane — som «står i det med begge beina» og faktisk er representantar for sjølvutslettinga. -L.
|
maalfrid_3d63aa6345fc0a0096bb2e2074d1ce2b6e4a820e_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.807
|
Svar: Det må være et statlig ansvar å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Dette bør grunnlovfestes. fl Bør fortsette X Bør avvikles. Vi er ikke redde for folkekirkens bredde, men er usikre på kirkas framtidige økonomi og tjenesteyting på landsplan.
|
maalfrid_638b587a809943e00a207c5676f4441e2d3e7529_8
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.839
|
19 Har du følt deg trygg ved institusjonen? 82 4.2 2 0 12 41 44 4.2 20 Har aktivitetstilbudet ved institusjonen vært tilfredsstillende? 77 3.6 4 10 26 39 21 3.6 21 Har måltidene ved institusjonen vært tilfredsstillende? 78 3.8 5 3 28 37 27 3.9 22 Har du vært tilfreds med muligheten for privatliv?
|
wikipedia_download_nbo_Kalsiumnitrat_53473
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.76
|
Mursalpeter (spontant dannede krystaller av kalsiumnitrat). '''Kalsiumnitrat''' eller '''kalksalpeter''', Ca(NO3)2, er den mest vanlige typen kunstgjødsel. Det kombineres gjerne med andre typer gjødsel, for eksempel salter av fosfat. Yara produserer store mengder kalsiumnitrat som selges under det uregistrerte varemerke ''Kalksalpeter™''. '''Mursalpeter''' er kalsiumnitrat som dannes spontant i naturen på steder hvor organiske, nitrogenholdige stoffer råtner i nærheten av kalk. Den dannede ammoniakk omdannes bakterielt til salpetersyre, som går i forbindelse med kalken og danner kalksalpeter. Kalsiumnitrat dannes også på veggene i grotte, stall og fjøs der det er varme og tørre murvegger. Norgesalpeter var første kjemisk forbindelse som ble brukt til produksjon av nitrogen-gjødsel i Norge. Produksjonen med bruk av Birkeland-Eyde-metoden begynte ved Notodden i 1905. Mesteparten av kalsiumnitratet produseres nå i Porsgrunn. Kalsiumnitrat produseres ved å behandle kalkstein med salpetersyre, etterfulgt av nøytralisering med ammoniakk: :CaCO3 + 2 HNO3 → Ca(NO3) Kalsiumnitrat er også et biprodukt ved Oddaprosessen for ekstraksjon av kalsiumfosfat: Slik som nitrater av jordalkaliemetall (i tillegg til LiNO3), dekomponerer kalsiumnitrat ved oppvarming og det frigis nitrogendioksid: :2 Ca(NO3)
|
maalfrid_41d48e02a00ba682dd68d3788ae734fd95f2a2ef_24
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.883
|
kransalger (tab. 14). Likevel så forholdene for kransalger generelt ut til å være bedre enn i 2017, og flere innsjøer havnet nå i beste kategori. Hovedårsaken til dette var lavere nitrogenverdier. I mange av innsjøene var disse bare på ca. halvparten av det som ble registrert i fjor. Nitrogensalter er lett løselige i vann, og det er nærliggende å tro at årsaken til denne forskjellen var lav avrenning i store deler av sesongen pga. tørt og varmt vær. Det er derfor behov for registreringer over flere år før vi kan se om resultatene fra 2018 er starten på en positiv trend. Tabell 14. Klassifisering av økologisk tilstand og vekstvilkår for kransalger i kalksjøer på Hadeland i 2018. Innsjøene er rangert etter økologisk tilstand, hvor nEQR-verdier også er oppgitt. Av innsjøene i denne undersøkelsen fant Mjelde (2016) store forekomster av vasspest (Elodea canadensis) i Kårstadtjernet, Nedre Falangtjern, Sverigetjernet og i Storetjernet. Dette kan redusere mulighetene til å utvikle gode bestander av kransalger. De to første av disse innsjøene er allerede vurdert til å ha «dårlige» vekstvilkår for kransalger, men tilstedeværelsen av vasspest i to siste gjør at forholdene der muligens er dårligere enn det de henholdsvis «betenkelige» og «gode» vekstvilkårene indikerte.
|
maalfrid_f0ca1bba277ce604105e11cf73066f1d6c033101_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.802
|
Fredensborgveien som er regulert til bevaring. Konseptene med utvidelse mot nord utgår i grovsilingen basert på argumentasjonen over. Lite effektiv løsning, spredte arealer gir utfordringer for sikkerhet (lite oversiktlige og spredte arealer). Stor grad av berørt nabobebyggelse med ukontrollerbare funksjoner og virksomheter. Stor grad av stengte av gater, blokkerer tilkomst øst/vest og nord/sør i byen, store utfordringer knyttet til omlegging av kollektiv trasé. Mye erverv av eiendom for regjeringsformål. Spredt løsning, selv om den er innenfor det defi nerte området, gir utfordringer i forhold til effektiv samhandling og krav om forbindelse med kulvert. konseptet berører bygninger i Akersgata og Fredensborgveien som er regulert til bevaring. Konseptet med fl ytting av dagens kjerneområde og reetablering i nordlig del av utredningsområdet utgår i grovsilingen basert på argumentasjonen over. Lite effektiv løsning. Ikke kompakt løsning, men relativt oversiktlig. Stor grad av stengning av gater. Eventuell bruk av G-blokk, H-blokk medfører også stengning av Høyesterettsplass og tilkomst for Høyesterett. Det er vurdert mulighet for å utvide passasje gjennom eksisterende kvartal for å kunne holde Grensen åpen, anses som mulig å løse. Grubbegata kan holdes åpen i de konseptene som ligger vest for Akersgata. Stor grad av berørt nabobebyggelse med ukontrollerbare funksjoner og virksomheter. Konseptet berører bygninger i Akersgata som er regulert til bevaring. Konseptet med utvidelse av dagens regjeringskvartal i vest utgår i grovsilingen basert på argumentasjonen over. Effektiv løsning med muligheter for samhandling. Ikke kompakt løsning, men relativt oversiktlig. Akersgata holdes åpen ved sikring av 20 meters sikkerhetssone mot gaten. Gode muligheter for god kollektivdekning i området. G-blokk blir ikke benyttet til regjeringsformål og kan danne tilfredsstillende sikkerhetssone mot Høyesterettsplass. Dette medfører at Høyesterettsplass kan holdes oppe med tilkomst til Høyesterett fra Akersgata. Møllergata holdes oppe. Konseptet berører bevaringsinteresser i brannstasjonen som står på byantikvarens gule liste. Stor grad av erverv av eiendom til regjeringsformål. Begrenset mulighet for effektiv samhandling. Spredt lokalisering gir utfordringer med hensyn til sikkerhet. Veldig stor grad av berørt nabobebyggelse, deler med ukontrollerbare funksjoner og virksomheter. Stengning av veldig mange gater, blokkerer forbindelser i byen øst/ vest og nord/syd. Store utfordringer for kollektivtrase og kollektivdekning i området. Konseptet berører bevaringsinteresser i brannstasjonen som står på byantikvarens gule liste. Konseptene med store arealer i vest, i tillegg til kjerneområdet og utgår i grovsilingen basert på argumentasjonen over. Begrenset mulighet for effektiv samhandling. Spredt lokalisering gir utfordringer med hensyn til sikkerhet. Veldig stor grad av berørt nabobebyggelse, deler med ukontrollerbare funksjoner og virksomheter. Stengning av mange gater, blokkerer forbindelser i byen øst/vest og nord/ syd. Store utfordringer for kollektivtrase og kollektivdekning i området. Konseptet berører bygninger i Akersgata som er regulert til bevaring samt brannstasjonen som står på byantikvarens gule liste. Konseptet med bruk av arealer i øst og vest uten H-blokk, G-blokk og Y-blokk utgår i grovsilingen basert på argumentasjonen over. Effektiv løsning, kompakte og oversiktlige sikkerhetssoner. Stor grad av berørt nabobebyggelse, deler med ukontrollerbare funksjoner og virksomheter. Stor grad av stengning av gater, Møllergata kan holdes åpen. Krysset Ring 1 kan holdes åpent. Konseptet berører ikke bevaringsinteresser utover dagens regjeringskvartal. Reetablering i nordlige del av utredningsområdet anses som en dårlig løsning på grunn av stor grad av berørt nabobebyggelse, lite tilrettelagte arealer for effektiv samhandling, fl ere satellitter og stengning av mange gater som medfører store utfordringer for kollektivdekning i området. Det anses også som utfordrende å etablere store, adskilte arealer i øst og vest uten bruk av sentralområdet med H-blokk, G-blokk og Y-blokk. Spesielt skyldes dette stengning av mange gater og at kommunikasjonen øst/vest og nord/sør i byen sperres. Utvidelse på østfl anken gir stor fl eksibilitet i forhold til trinnvis utbygging (brannstasjonen, OBOS osv.). Disse konseptene er også gunstig med tanke på liten grad av stengning av gater, og at Akersgata kan åpnes. Utvidelse på vestfl anken begrenses til kvartal 5 og 6.
|
maalfrid_4fcd4e63d2bd653d063c6153f5723fdae3c5919c_25
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.953
|
Where does economic growth come from? We think of increases in output at given levels of input through increase in 'technological knowledge'
|
wikipedia_download_nno_Tuj_38219
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.828
|
'''Tuj''' (russisk Туй) er ei elv i Omsk oblast i Russland og ei av sideelvane til Irtysj. Ho er 507 km lang og har eit nedslagsfelt på 8490 km².
|
maalfrid_c50c6f1dbf7d33da84c11ef2115e220149dea818_599
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.641
|
— 79 — saa Maate har man i de senere aar opnaadd rent forbausende resultater ved to titrimetriske metoder, tiacetmetoden og svovlsyrlingmetoden, hvor 1 cm. 2 av den til endereaktion forbrukte titrervæske motsvarer henholdsvis 0,0536 og 0,075 mg. arsen. Disse metoder er i Sverige indført som officielle metoder siden iste februar 1907, og nu iaar er det bestemt, at analyser, som er utført efter de gamle speilmetoder, ikke har retslig gyldighet, og at dette skal staa anført paa selve analysebeviset. Metoden har den hele tid været anvendt ved Medicinalstyrelsens kemikers laboratorium. Analysen koster der 2 kr. pr. stykke. Enhver helseraadsordforer og andre, som paa embeds vegne forlanger arsenbestemmelser utfort, burde altid kræve, at disse virkelige kvantitative analysemetoder skulde anvendes. Metodens detaljer er gjengit i en redegjørelse 00qn kvantitativ bestemmelse av smaa mængder arsen», som jeg offentliggjorde i K<Pharmacia» h. 7 for 1909. Der hersker tilvisse en del fordom mot disse nye titrermetoder, likesom det ogsaa indvendes, at de er besværlige. Dette beror paa manglende erfaring. Jeg bar gjentagne ganger latt aldeles uøvede folk utføre arsenbestemmelser efter tiacetmetoden, og altid med helt ut tilfredsstillende resultat. Samtlige har fundet, at metoden er delikat, og har været overrasket over dens noiagtighet. Man maa selvfølgelig ved denne metode som ved alle andre metoder fra tid til anden utføre blindbestemmelser pa a reagensernes renhet og desuten ogsaa forvisse sig om, at man gjenfinder tilsatte smaa arsenmængder. Hertil anbefaler det sig at anvende 200 cm '2 trækpapir fugtet med en arsenikoplosning av kjendt styrke. Tilslut skal jeg i forbindelse med denne omtale av den kvantitative arsenbestemmelse nævne en feilkilde, som saavidt mig bekjendt ikke er nævnt den foreliggende litteratur og i de særdeles indgaaende og avgjørende forundersøkelser, som er foretat i Sverige (væsentligst av C. Th. Mörner og K. Sondén). Ved til tilberedningen av den fortyndede tiacetsyre at anvende en 5-6 aar gammel koncentrert tiacetsyre, som hadde staat i en iskasse det meste av tiden, viste det sig, at jeg kun fandt en brøkdel (ca. 1/4) av den notorisk tilstedeværende arsenmængde. Syren utskilte ved fortyndingen uforholdsmæssig meget svovl; den filtrerte fortyndede syre hadde imidlertid fremdeles en meget sterk lugt, og blev anvendt i den mangedobbelte mængde, av hvad forskriften angir, uten at det lykkedes at faa alt fældet. Det synes saaledes, som om den koncentrerte tiacetsyre med tiden undergaar molekylære omleiringer, som gjor, at den ikke længer fælder arsensyren, en feilkilde som det imidlertid er let at undgaa. Arsensporsmaalet har heldigvis ikke i de senere aar været aktuelt hos os. I vort naboland Sverige har der, navnlig siden 1912, været fort en bitter strid om muligheten for kroniske arsenforgiftninger gjennem arsenholdig oljemaling. Det er navnlig det i motsætning til det schlesiske sterkt arsenholdige hollandske zinkhvitt, som man har villet anse som aarsaken til en række sygdomstilfælde. Imidlertid er der fra autoritativt hold baade i Sverige og i utlandet indvendt, at det overhovedet ikke er arsenforgiftninger, men andre sygdomsbilleder foranlediget dels ved mangelfulde centralopvarmningsanlæg, dels ved indaanding av terpenol fra oljefarven En av de vanskeligheter, som har gjort, at man ikke hittil har fant klarhet over, om der gjennem oljemaling virkelig kan fremkaldes kronisk arsenikforgiftning, er, at ogsaa de titrimetriske metoder svigter, naar det gjeelder at bestemme de smaa arsenmængder, som ved kronisk arsenforgiftning utsondres gjennem sved og urin. Av en række i slutten av 1909 og i begyndelsen av 1910 indkjøpte haarvand viste et av utenlandsk oprindelse (<,Melrose» fra Reeve & Comp , 35 Barclay Street, New-York, 114 Southampton Row, London. 20 Rue Etienne Marcel, Paris) sig at være sterkt blyholdig, mens de indenlandske var blyfri.
|
maalfrid_c413fecfe275b741d64ca3c634f704213dc1942b_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.225
|
SU 1. Norske måneden Tonnasje tonnasje Tonnasje tørrlasti altl) tonnasjel tonnasjel) tonn tonn I ALT 1 21 2 718 601 12,9 21 2 718 601 20,6 -- - Juli 23 2 730 896 13,0 23 2 730 896 20,7 -- 21 2 334 884 11,1 20 2 331 060 17,7 1 3 824 0,0 . . . . . . . Januar 29 2 818 085 13,0 25 2 748 009 20,4 4 70 076 0,9 37 3 517 768 16,2 31 3 381 413 25,1 6 136 355 1,7 44 4 395 807 20,3 36 4 087 754 30,1 8 308 053 3,4 ... . Juni 11 905 523 4,2 9 898 028 6,7 2 7 495 0,1 13 1 129 5,2 10 1 110 290 8,2 3 19 014 0,2 14 1 428 901 6,6 12 1 421 406 10,5 2 7 495 0,1 16 1 683 313 7,8 14 1 675 818 12,7 2 7 495 0,1 16 1 683 313 7,8 14 1 675 818 12,7 2 7 495 0,1 16 1 790 671 8,3 15 1 787 000 13,5 1 3 671 0,0 Tørrlastskip Sentralbyrås kvartalsstatistikk størrelse.
|
wikipedia_download_nbo_Okpai gasskraftverk_239944
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.934
|
'''Okpai gasskraftverk''' er et varmekraftverk i Nigerdeltaet i det sørøstre Nigeria. Det har en installert produksjonskapasitet på 385-480 MW, fordelt på én pluss én gassturbiner med kogenerasjon. Anlegget ble bygget ut fra 2001 med ferdigstillelse i 2005. Brenselkilden er naturgass, og utstyret ble levert av Alstom, Saipem, m.fl. I august 2009 var produksjonseffekten på 281 MW, på grunn av gassmangel. * Business Day: «Disruption of gas supply to Egbin lowers power supply », 14. august 2009. * IndustCards – «Gas Turbine and Combined-Cycle Power Plants in Nigeria».
|
wikipedia_download_nno_Isabel Blanco_125837
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.706
|
'''Isabel Blanco''' () er ein norsk handballspelar frå Bergen. Ho vart europameister med Noreg i 2004 og 2008. Blanco var linjespelar. Blanco var i yngre år medlem av høvesvis Vadmyra, Kjøkkelvik og Nordnes IL. Etter ein sesong i spanske Mislata melde ho seg inn i Tertnes IL, der ho i 2000 var med på å spele laget til finalen i EHF-cupen. Sommaren 2000 gjekk turen atter utanlands, og dei neste elleve åra var ho aktiv på danske handballag. Dei fyrste fire åra spelte ho på Ikast. Deretter var ho Aalborg-spelar 2004-06, noko som gav henne dansk seriesølv i 2005 og -bronse i 2006. Sidan gjorde ho atter teneste i Ikast/Midtjylland fram til sommaren 2011. Frå 2011 til ho vart mor i 2015, spelte Blanco på Larvik Håndballklubb. Med Larvik vann ho fire strake NM-gull i perioden 2011-14 og vart seriemeister 2012-14. Vinteren 2016 spelte ho på Molde Håndballklubb i botnen av den norske toppserien, før ho hausten 2016 byrja som spelande trenar i Halden HK. Allereie i februar 2017 gjekk Halden-klubben konkurs og trekte laget frå seriesystemet. Blanco debuterte på det norske landslaget 23. oktober 2004 mot Tyskland, og vart få veker seinare teken ut til den norske troppa som i desember 2004 vann Handball-EM 2004. Året etter deltok ho i handball-VM, men måtte vente tre år på den neste meisterskapsturneringa. Under EM 2008 vann ho sitt andre EM-gull. Dei neste åra nådde ho ikkje opp i valet av linjespelarar til landslaget, Heidi Løke og Marit Frafjord hadde klippekort på dei plassane. Blanco fekk likevel eit siste meisterskap, Handball-VM 2013. Den 18. desember 2013 mot Serbia spelte ho sin 86. og siste landskamp, i alt stod ho for 165 skåringar til Noreg. *EM 2004:
|
maalfrid_29663a4f895fac79af577426b1639bcf6333e7e7_26
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
en
|
0.357
|
1. "Depression (Emotion)"/ 2. Atypical Depression/ 3. exp Affective Disorders/ 4. Sadness/ 5. (depression or depressive or depressed or melancholia or dysphoria or despair or despondency).tw. 6. (seasonal affective disorder$ or seasonal mood disorder$).tw. 7. (dysthymic disorder$ or dysthymia).tw. 8. (sadness or low mood or melancholy).tw. 9. (bipolar adj2 (disorder$ or illness or psychos?s)).tw. 10. (manic disorder or mania or manic state).tw. 11. exp Anxiety/ 12. exp Anxiety Disorders/ 13. exp Fear/ 14. (nervousness or anxiety or anxiousness or angst or apprehension or fear or panic).tw. 15. (obsessive compulsive disorder$ or obsessive compulsive neuros?s or compulsive neuros?s or obsessive neuros?s).tw. 16. (phobic disorder$ or phobic neuros?s or phobia$).tw. 17. (stress disorder$ or posttraumatic neuros?s or post traumatic neuros?s).tw. 18. or/1-17 19. Support Groups/ 20. ((self help or selfhelp) adj2 (group$ or organi?ation$ or therap$ or interven$ or treatment$ or instruct$)).tw. 21. (support adj2 group$).tw. 22. therapeutic social club$.tw. 23. (peer$1 adj (support$ or interaction$ or group$)).tw. 24. (self support or self organi?ation).tw. 25. mutual support.tw. 26. mutual aid group$.tw. 27. adjustment group$.tw. 28. therapeutic communit$.tw. 29. or/19-28 30. 18 and 29 31. methodology/ 32. data collection/ 33. empirical methods/ 34. Experimental methods/ 35.
|
wikipedia_download_nbo_Linda Lampenius_113420
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.906
|
'''Linda Lampenius''' (født 26. februar 1970 i Helsingfors) er en finsk fiolinist og fotomodell. Internasjonalt kjent som '''Linda Brava''' mens hun i Norden bruker sitt riktige navn. Lampenius begynte å spille fiolin i femårsalderen. Hennes første fiolinlærer var den kjente Géza Szilvay. I 1987 begynte hun å studere ved Sibelius-akademiets ungdomsutdanning og fortsatte ved hovedakademiet tre år senere. Fra 1978–1993 hadde Lampenius turnert i Japan, Storbritannia og de fleste europeiske land som konsertmester eller medlem i forskjellige orkester. Fra 1994–1996 spilte hun i Finska nationaloperan. Hun har utgitt to soloalbum, det første, ''Linda Lampenius'', kom ut i 1997 og har sterke trekk av populærmusikk, mens ''Linda Brava'' som kom ut i 1999 er mer klassisk musikk. Foruten sin musikk er Linda Lampenius kjent for å ha en modellkarriere, og hun har vært modell for Björn Borg Underwear. I 1998 var hun covergirl for aprilnummeret av Playboy, som gikk under temaet sex og musikk. I 1996 ble hun valgt inn i Helsingfors kommunestyre, og hun har senere fått tittelen «Finlands turistambassadør i Sverige», hvor hun flyttet høsten 2003, etter å ha truffet ishockeyspilleren Johan Davidsson under innspillingen av TV-programmet Fortet. Forholdet tok slutt våren 2005. * ''Linda Brava'' * ''Linda Lampenius''
|
maalfrid_bf779bffd31b575b82ea7c81d4666026964b39d3_148
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.67
|
75. : Ja, da har du jo egentlig vært inne på hva du ville gjort med informasjonen, så da må jeg nesten spørre om er det noe du savner av informasjon? 76. :…………… Nei, nei, her er oppgitt hva som er årsaken, milde temperaturer og sterk vind. Her står det noe om tidsintervallet, her står det noe om snødekket og dybde. Det er bedre at det er kort og presist enn langt og tvetydig. Så sånn umiddelbart så ser jeg ikke det. 77. : Nei, nei, men den er grei. Bare avslutningsvis bare noen få kjappe spørsmål her. På hvilken digital plattform blir varselet vanligvis brukt hos dere? 78. : Nei vi har noe som kalles varsling 24, som vi kan benytte. Da blir det sendt ut som SMS-varsel og så har vi den varslingstypen som jeg nevnte der bestemte personer får det. Og så kan det være hjemmeside. 79. : Mhm, ok, ja. Når du leser varselet, i hvilken rekkefølge går du igjennom det? Hva ser du på først og så går du videre på? 80. : Jeg synes det er ganske fint å ha kartvedlegg som viser hvor dette her er. Så jeg hiver bort et blikk ganske fort på kartet.. jeg leser selvsagt overskriften først for å få med meg hva dette her gjelder. Så prøver jeg å danne meg et best mulig bilde av det..altså tidsintervallet er korte og vi må reagere fort så da blir det kjapt og kort og konsist. For å få iverksatt tiltak. 81. : Eh hvor lett er det å finne frem på nettsiden? 82. : Det synes jeg er greit, jeg har ikke noe…det synes jeg er greit. 83. : Ja eh er det noe informasjon som skiller seg ut i varselet? 84. : Sånn generelt eller det siste der du tenkte på? 85. : Nei generelt ja. 86. : …..Nei altså grunnen til at jeg abonnerer på varsom er nå rett og slett for å være oppdatert og ser nå at det er råd å få eller informasjon fra andre som gir meg noe mer å bygge på enn det som er her. Nei jeg har ikke.. 87. : Nei den er grei. Er det noen elementer i varselet du anser som overflødige? 88. : Nei. 89. : Nei. Eh hvor vidt er du kjent med de ulike faregradene? 90. : jhaaa..jeg vet nå hva de står for, men hva som skiller og hva som går under de forskjellige det kan nå være litt mer…og det er jo kanskje det som ofte er utfordrende dere og, når dere skal sette disse faregradene. Så… 91. : Ja, mhm. Hvordan synes du de eventuelle konsekvensene i de forskjellige faregradene kommuniseres i varselet? Er det tydelig eller utydelig på hva som kan skje når du for eksempel får en faregrad 4 på snøskred da? 92. : Nei det er tydelig, du får det med fargebruk, det får du ved tallkode og du får det i teksten, så den er grei. 93. : Mhm, er det enkelt å bruke varselet? 94. : Ja, det er enkelt i den forstand om at det inneholder opplysninger som på en måte jeg er ute etter for å bedømme enkelte tiltak ute lokalt. Så det vil jeg si. 95. : Er det noe varselet evenutelt kunne kommunisert bedre? 96. : Nei.. no har jeg stort sett. La meg si jeg er bruker av varselet i den forstand at jeg leser informasjonen, men jeg vet ikke om noen informasjonskanal slik at vi kan stille spørsmål. 97. : Nei det tror jeg ikke 98. : Nei men hvis det er aktuelt å stile flere spørsmål så kan man eventuelt kontakte NVE eller metrologisk eller andre, men jeg vet ikke om det er noe poeng i. Det var bare noe jeg kom på i farten. 99. : Nei, men det var det, tusen takk for at du stilte.
|
maalfrid_ac5990733542eecd95e3c4ec2b347352814398d7_36
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.907
|
NORAD RESULT REPORT 2016 // FACTS AND FIGURES 35 The Parliament has expressed that the objective of the support to civil society is to "contribute to strengthening civil society in developing countries and its ability and capacity to promote democratisation, realisation of human rights and the reduction of poverty". This part presents a selection of results related to the abovementioned objective.
|
maalfrid_cf67d6ee054f5896294345a6b5c2ad5ea4572275_15
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.97
|
in settings as Botkyrka where priorities are dependent on distance to school measures). Especially, it would likely lead to overestimation of the preference for proximity. This problem should be emphasized in studies with access only to top choices, but is less severe in our case. The rank ordered application lists allow us to observe the substitution pattern, and as everyone is required to list a second and third choice it is possible to infer how other school attributes are valued relative to proximity.We run a number of robustness checks suggesting that this is not a concern in our case. Table shows that restricting our estimation sample to households which have not changed their residential location since their child was born, reasoning that these households are unlikely to have chosen their residential location based on the location of a specific primary school, does not impact the estimates much. We also estimate the model excluding top choices, which yields very similar estimates except for a drop of the coefficient on siblings which is expected as most households with a sibling list that school as their top choice implying that we effectively exclude schools where a sibling is enrolled from the choice set. Importantly, the coefficients on the distance-related coefficients are very similar. We concluded in the previous section that school performance is not an important determinant of school choice. Previous literature suggests that this may be due to parents lacking information on, rather than not valuing, school performance. For example, () show an increasing share of low income families in North Carolina choosing a better performing school when provided with information on school test scores. Before we use the estimated school preferences for counterfactual analysis, we investigate whether information on each school's average test score changes the applications in favor of high performing schools. To test this, we designed a randomized experiment within the same school choice program in 2016. All of the 1307 children expected to start primary school in 2016 were randomly selected to a treatment or control group. The treatment group was provided with information about the performance of all grade K schools in Botkyrka, at the same time as the municipality informed all households about the school choice program. We have access to the same data sets as described in Section for this cohort. We exclude the 159 children for whom we do not later observe any school choices.In addition, we observe school choices for 26 children who were never assigned a control or treatment group. These are not part of the analysis either and are likely children of households that had not yet moved to Botkyrka when we conducted our randomization. In the end, our sample consists of 1148 children, 580 of whom belong to the treatment group and 568 to the control group. Summary statistics for these primary school starters are shown in Table. Households in the treatment group received a letter from us with school performance information. More specifically, for each school, we calculated the average pass rate on the standardized tests in grade three in Swedish, mathematics and English and took the average over the years 2012 to 2014.In addition, we provided a measure of how each school performed in relation to how it was expected to perform given its student composition. This measure was constructed by first estimating the following regression on the full population of primary schools in Sweden separately for each year 2012 to 2014:
|
maalfrid_bfe6ef4b38a98a21de6798b14964ae93bfbe9adb_8
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.774
|
Ansatte 35 Laboratoriebehov Lærings- og fysikklab: 206 kvm. Lager til lab ca 20 kvm. 3. års bachelorstudenter 0 Studentareal/identitetsareal Det er foreløpig antydet at 9. etasje i sentralbygg 1 kan være et aktuelt areal for den største delen av IALs ansatte. Når det gjelder arealer til lærings- og fysikklab har det vært vurdert å omgjøre eksisterende datasaler i elektrobygget til dette formålet. Endelig konklusjon på en eventuell omgjøring av datasaler er ikke foretatt. Som beskrevet tidligere i notatet er organiseringen av IALs fremtidige organisering et arbeid som pågår. Konklusjonene fra dette arbeidet vil ha innvirkning på arealbehovet for IE, og IEs disponering av arealer. IALs fremtidige organisering er ikke avklart. Instituttets fremtidige organisering Instituttet forestår i dag undervisning på tvers av flere fakultet. De er i alt fem administrativt ansatte med kontorplass på Kalvskinnet som er tilknyttet utdanningsseksjonen på fakultetet. Vi mener det skal være mulig å samlokalisere disse med utdanningsseksjonen på Gløshaugen. Dette forutsetter bygging av to nye kontorer i Elektro A, 3. etasje. Det er ikke foretatt noen økonomiske vurderinger knyttet til samlokalisering, hverken når det gjelder flytting av laboratorier eller arbeidsplasser. Det er heller ikke foretatt beregninger av ombygging. Vi ser imidlertid at det nok vil bli betydelige kostnader knyttet til dette, uten at vi kan konkretisere dette noe nærmere nå.
|
maalfrid_33ca89f5b5d39b3fe910b2222e6cf38aee8e39f4_3
|
maalfrid_naturfag
| 2,021 |
no
|
0.416
|
Livet i havet - vårt ansvar Risør havn, Risør i Aust-Agder Verneområdet er innenfor gjeldende posisjoner: 9°13,948' Ø 58°42,773' N 9°14,128' Ø 58°42,625' N 9°14,749' Ø 58°42,974' N 9°14,867' Ø 58°43,297' N 9°14,862' Ø 58°43,383' N 9°14,832' Ø 58°43,496' N 9°14,670' Ø 58°43,534'
|
maalfrid_0432468e8ff29f0b13553366e437010aac595b8c_0
|
maalfrid_yr
| 2,021 |
en
|
0.847
|
Served by Weather forecast for Mettun Meteogram 11 Dec. 22:00 – 14 Dec. 00:00 9-day forecast 11 Dec. – 19 Dec. Fri. 11 Dec. 0% 43 Sat. 12 Dec. 20% 42 Sun. 13 Dec. 80% 71 Mon. 14 Dec. 5% 84 Tue. 15 Dec. 5% 32 Wed. 16 Dec. 20% 32 Thur. 17 Dec. 20% 43 Fri. 18 Dec. 20% 43 Sat. 19 Dec. 20% 43 Saturday 12 Dec. Sunday 13 Dec.
|
maalfrid_f073a18c683edc4ddafc58a537365101ee497f06_50
|
maalfrid_hivolda
| 2,021 |
no
|
0.495
|
Familie svigerforeldre, sosiale nettverk Utfordrande natur Trygge bu-område (lite kriminalitet, oversiktleg miljø) Landleg men likevel sentralt, (kort veg til Oslo, Vigra) Nære gode kulturtilbod (Jugendfest, Aafk, Arbeideren osv.) Mange flydestinasjonar ut i Europa Stor dugnadsånd (hjelper du til får du hjelp tilbake) God tilgang til natur Litt sosial kontroll, ikkje alle er «fremmede», kjenner naboen Mykje innan rekkevidde (by, flyplass, sjø) Bra kinotilbod. Treningssenter (utval, tilbod) God infrastruktur (vegar, skule, barnehage, eldreomsorg) Mange arbeidsplassar men for få barnehagar Fin utsikt, gode naturopplevingar Miljø (mindre stress, lettere kontakt med naboen, trygge omgjevnadar) Kort avstand til daglege gjeremål Eliteseriefotball Entusiasme/ fellesskap Relativt nær ein by Kort veg til alle tilbod God økonomi i regionen/kommune/fylk e som gjev lett tilgang til tilskot til diverse Sjøen (fiske, badestrender etc.) Gode utdanningstilbod (FiA, HiAIs, HiVolda, HiMolde) Rikt kulturtilbod (festivalar) Parkering Mange parkeringsplasser, ingen bøter Ok bustadprisar Mange oppmerka turstiar. Korte avstandar sjø, fjell Mindre kontakt med eigen etnisk gruppe, gjer at ein må involvere seg i samfunnslivet, skaffe jobb etc.. Eige kulturhus + mange arrangørar av diverse tilbod Lite kriminalitet (samstundes lite politi – positivt)
|
maalfrid_134a2cc82ef7ea8b204bf185bf9b4b424a7f798e_1
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
en
|
0.1
|
Sammendrag .......................................................................................................................................... 2 1 Innledning ........................................................................................................................................... 3 2 Bakgrunn for planforslaget .................................................................................................................. 3 2. 1 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering ................................................................................. 4 2.2 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ..................................................................... 4 3 planprosess og medvirkning ................................................................................................................ 4 4 Rammer og premisser for planarbeidet ............................................................................................... 4 5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet .............................................................................. 5 5.1 Beliggenhet....................................................................................................................................... 5 5.2 Dagens og tilstøtende arealbruk ....................................................................................................... 5 5.3 Trafikkforhold .................................................................................................................................. 5 5.4 Teknisk infrastruktur ........................................................................................................................ 5 5.5 Landskapsbilde ................................................................................................................................. 6 5.6 Nærmiljø/friluftsliv ........................................................................................................................... 7 5.7 Naturmangfold ................................................................................................................................. 7 5.8 Kulturmiljø ....................................................................................................................................... 8 5.9 Naturressurser .................................................................................................................................. 8 5.10 Reindrift ......................................................................................................................................... 8 5.11 Andre naturressurser ...................................................................................................................... 9 5.12 Grunnforhold .................................................................................................................................. 9 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering ........................................................................................... 10 6.1 Planlagt arealbruk ........................................................................................................................... 10 6.2 Tekniske forutsetninger .................................................................................................................. 10 6.3 Fravik fra vegnormal ....................................................................................................................... 12 6.4 TS- revisjon .................................................................................................................................... 12 6.5 Nærmere beskrivelse av planstrekningen ....................................................................................... 12 7. Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger ........................................................................ 14 7.1 Framkommelighet........................................................................................................................... 15 7.2 Tiltak på avlastet veg ...................................................................................................................... 15 7.3 Vann- og avløp ............................................................................................................................... 15 7.4 Naboer............................................................................................................................................ 15 7.5 Byggegrenser .................................................................................................................................. 15 7.6 Kollektivtrafikk ............................................................................................................................... 15 7.7 Gang- og sykkeltrafikk ................................................................................................................... 15 7.8 Landskapsbilde ............................................................................................................................... 15 7.9 Nærmiljø/friluftsliv ......................................................................................................................... 16 7.10 Naturmangfold ............................................................................................................................. 17 7.11 Kulturmiljø .................................................................................................................................... 18 7.12 Naturressurser .............................................................................................................................. 19 7.13. Reindrift....................................................................................................................................... 19 7.14 Massehåndtering .......................................................................................................................... 20 7.15 Grunnforhold ................................................................................................................................ 21 7.16 Skred- og drivsnøforhold ............................................................................................................. 21 7.17 Elkraft ........................................................................................................................................... 21 7.18 ROS analyse .................................................................................................................................. 21 8 Gjennomføring av forslag til plan ....................................................................................................... 22 8.1 Fremdrift og finansiering - utbyggingsrekkefølge .......................................................................... 22 8.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden ................................................................................................. 22 8.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen .............................. 22 9 Oversikt over innspill i forbindelse med varsel om reguleringsplanstart. ........................................... 23 10 Grunneierliste .................................................................................................................................. 24 11 Vedlegg ........................................................................................................................................... 25 12 Kildehenvisning ...............................................................................................................................
|
maalfrid_a50c4ba29f6460790aeb3ac9880b081287deb6d4_68
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.938
|
Ønsket om å nå ut til flest mulig elever er noe som står sentralt i The TIP. At noen av informantene fra bedriftene indirekte kun snakker om Edvard Munch-elevene, gjør at det kan virke som at de til en viss grad "glemmer" Kongshavn-elevene. For eksempel sier en av informantene at det er nyttig for elevene å lære om tekstilbransjen, fordi de selv skal inn i den. Det kan tenkes at for veldig mange av samfunnsøkonomi- og entreprenørskapselevene er dette ikke en realitet. En informant forteller også at den eneste utfordringen med å være med i The TIP har vært det økonomiske aspektet. Informanten forteller at de selvsagt er positive til slike samarbeid, men at de er forsiktige når det gjelder å skulle betale for ting som har med undervisning i skolen å gjøre. Med dette mener de at bedrifter ikke skal "betale seg inn" i skoleverket, og tror at både forbrukermyndigheter og media ville vært like kritiske som dem selv. Skolen skal i følge informanten være en reklamefri sone. De betalte for elevenes besøk i India, men det blir i følge informanten noe annet, da de da er gjester hos bedriften. Som vi har sett er det varierende hvor mye kontakt selv føler at de har fått med arbeidslivet. Hvis vi imidlertid ser på forholdet mellom og arbeidslivet, virker det som at det har blitt etablert en økt kontakt og et tettere samarbeid. Vi har blant annet fått vite at det oppleves som lettere å ta kontakt med bedriftene for ansatte i skolen, fordi det har blitt etablert en kultur for det. I tillegg til dette ønsker man å benytte seg av bedriftene for utplassering, noe som igjen kan skape en mer langvarig kontakt for enkeltpersoner opp mot arbeidslivet. Vi anser det også som positivt at bedriftene selv gjør seg opp noen tanker rundt å ikke skulle "betale seg inn" i skolen, og vi tror at dette kan bidra til en større troverdighet og legitimitet for prosjektet.
|
maalfrid_bdb786ccdddb7d78670805927526ed1d45090033_40
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.898
|
Kompetanseheving og -spredning er et viktig mål både internt og i grendene. I nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune ble det i juni 2013 gjennomført «utviklingsverksted» i Åsnes. Kommunens rolle og evne som utviklingsaktør var tema. Synliggjøring, egenrefleksjon og oppfølging var stikkord. Metoden ved etablering av grenderådene kalles «framtidsverksted», der hensikten er å la mennesker som normalt ikke er med i viktige beslutningsprosesser få komme til orde. Metoden er et anerkjent demokratisk verktøy for «nedenfra-prosesser» med forankring i deltakernes hverdagserfaringer. Flere av virksomhetslederne deltok som «gode hjelpere» ved bordene under prosessen. Varaordfører ledet framtidsverkstedene, mens prosjektleder ledet de påfølgende grendemøtene der valg av styre, arbeidsformer og struktur stod på agendaen. Etter det har styremøter og grenderåd vært ledet av styrelederne. Tiltaksgruppene la fram status i grendemøter og ellers når de eller styret ønsker det. Alle grenderådsstyrene er tilbudt gratis deltakelse på økonomikurs hos Solør Næringshage, hvorav en person gjennomførte. Høsten 2015 arrangeres Facebook-kurs for de som ønsker det i grendestyrene. I samarbeid med Åsnes Opplæringssenter er det gjennomført to grunnleggende og ett videregående norskopplæringskurs for arbeidsinnvandrere bosatt i Åsnes, som normalt ikke har rett på dette. Totalt gjennomførte 39 av 40 personergrunnkurset og 15 påbyggingskurset. Bedre norskkunnskaper har bidratt til at flere kom seg i arbeid, fikk bedre/mer jobb, samt at det muliggjorde familiegjenforening. Over to semestre i 2015 har prosjektleder gjennomført lederutviklingsprogrammet «Ledelse av tverrfaglige prosesser» i regi av Høyskolen i Lillehammer og Lederskap AS (30 stp.) Deltakelse i det nasjonale landsbynettverket bygger på frivillighet og raushet. Formålet er å inspirere og utfordre hverandre, utveksle kompetanse og erfaringer som kan skape synergier og merverdi, være døråpnere for hverandre og utvikle landsbyen som begrep. Landsbynettverket møte en gang årlig. Faglige bidragsytere har vært Distriktssenteret (t.o.m. 2013), egne kommuner, fylkeskommuner, lokalt næringsliv og andre med interesse for lokalsamfunnsutvikling. Landsbynettverkets samling i 2014 ble gjennomført i Landsbyen Flisa 4. og 5. september. Tidligere har Dokka og Ringebu gjennomført tilsvarende arrangementer, mens samlingen i 2015 ble lagt til Brandbu. Randaberg på Jæren, som kaller seg «den grønne landsbyen», inngår også i nasjonalt landsbynettverk. Nærheten til oljehovedstaden Stavanger gir på mange måter Randaberg helt andre utfordringer enn Flisa, men veksten i regionen legger enormt press på de frodige jordbruksområdene rundt landsbyen. I steds- og mulighetsanalysen av Flisa påpekes viktigheten av å ivareta og samtidig ta i bruk de grønnestrukturene i og rundt Flisa sentrum. Med folkehelse og medvirkning som viktige læringsperspektiver i kulturbasert stedsutvikling, valgte vi høsten 2015 å delta på nettverkssamlingen i Landsbyen Brandbu og «den grønne landsbyen Randaberg» sin landsbykonferanse. Innenfor Hedmark fylkeskommunes LUK-nettverk i Hedmark ble det også gjennomført regionale nettverkssamlinger kun for de fire LUK-kommunene i Glåmdalen; Eidskog, Flisa, Kongsvinger og Nord-Odal. Hedmark fylkeskommune gjennomført et heldags utviklingsverksted for nettverket, samt at strategisk stab hele veien har vært viktige og gode ressurser for prosjektledelsen i Landsbyen Flisa.
|
maalfrid_d1b393e9846debb41fd92f223e093d7e75e16d1a_43
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.855
|
kroner og det foreslås en økning på 8 mill. kroner i 2017. Samlet sett foreslås det en vekst til Fagmiljøer og talenter på 103 mill. kroner i 2017. Forskningsrådets investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer styrker kvalitet og effektivitet i norsk forskning og bygger opp under de nasjonale prioriteringene. Finansieringsordningen bidrar i stor grad til faglig kvalitet og strategisk fokusering i institusjonene, økt samhandling, arbeidsdeling og konsentrasjon i forskningen der Norge har sterke forskningsmiljøer. Forskningsrådet stiller klare krav om samarbeid og arbeidsdeling mellom ulike forskningsinstitusjoner og mellom forskningsinstitusjoner og aktører fra industri, forvaltning eller helseforetak for å kunne motta bevilgning. Gjennom finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur bidrar Forskningsrådet også til etableringer av nasjonale infrastrukturer for Norges deltakelse i prosjekter i ESFRI Roadmap. Mange av de felleseuropeiske forskningsinfrastrukturene er distribuerte og helt sentrale for forskning inn mot de største samfunnsutfordringene som helse, klima, miljø, hav, mat og energi. Norsk deltakelse i de distribuerte ESFRI-infrastrukturene har størst strategisk betydning der vi allerede har forskningsinfrastrukturer som kan samordnes og videreutvikles i samarbeid med andre europeiske land. Dette gir norsk forskning tilgang til infrastrukturer i verdensklasse som vi alene ikke vil ha mulighet for å realisere. Norges deltakelse krever oppgradering og videreutvikling av de relevante norske forskningsinfrastrukturene. Behovet for investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer som kan delta i ESFRI-samarbeidet er meget stort innenfor alle de nasjonalt prioriterte områdene. Deltakelsen i forskningsinfrastrukturene i ESFRI Roadmap utvikler også nye relasjoner og nettverk som vil øke den norske deltakelsen i søknader om forskningsmidler i Horisont 2020. Videre bidrar Forskningsrådets investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer til bedre tilgang til forskningsdata som styrker kvaliteten på forskningen og legger til rette for mer tverrfaglig forskning. Målsettingen om åpen tilgang til forskningsdata er viktig for kunnskaps- og næringsutviklingen og for økt kvalitet i forskningen ved at forskerne kan benytte data de ellers ikke ville hatt tilgang til og for lettere å kunne kombinere data fra flere fagområder. Behovene omfatter videreutvikling, samordning og tilgjengeliggjøring av nasjonale databaser og e-infrastruktur i et internasjonalt samarbeid, som en viktig forutsetning for å utvikle systemer for åpen tilgang til forskningsdata. Gjennom finansieringsordningen bidrar Forskningsrådet dessuten til videreutvikling av den generiske e-infrastrukturen for lagring og tilgjengeliggjøring av offentlig finansierte forskningsdata og sikring av viktige norske dataserier. Regjeringens økte rammer for den nasjonale satsingen på forskningsinfrastruktur gir et betraktelig bedre utgangspunkt for å bidra til målsettingen om økt tilgang til forskningsdata fra offentlig finansiert forskning. Moderne forskningsinfrastruktur er helt avgjørende for å bygge verdensledende forskningsmiljøer, øke rekruttering til forskning, styrke internasjonalt samarbeid og øke Norges deltakelse i EUs forskningsprogrammer. Det foreslås en økning på 140 mill. kroner for 2017 og 135 mill. kroner for 2018 over Kunnskapsdepartementets post 54, slik at den samlede økningen i fireårsperioden blir på totalt 400 mill. kroner i tråd med Regjeringens Langtidsplan.
|
maalfrid_e642da8c72b0237ac9020caa3cba122e12a04d6e_60
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021 |
en
|
0.992
|
Petter: Oh dear, bills, bills, bills! I just can't see how I will be able to pay them all! Kari: Yes, it has really mounted up. But of course you have just bought yourself new skiis and boots, and that was quite expensive. Petter: Yes, but I really did need new equipment. The ones I had were really old. And I do appreciate quality. Kari: Well yes, but you knew that we had a lot of bills to pay this month. Surely it's more important to pay your bills than to look good on the ski track? Not that you seem to do much skiing anyway. Petter: You're right of course. But I couldn't resist the temptation and used the credit card. What do we do now??? Discuss Petter and Kari's situation. What can they do to prevent themselves from getting into a situation like this again?
|
maalfrid_4c38aa677b0282050d171debccf583b4b78ba6ec_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.951
|
samiske kulturinstitusjonenes behov når det gjelder sentrale kulturpolitiske løft eller satsninger. Dette er noe som bør løses gjennom konsultasjoner mellom Sametinget og departementet, samt gjennom å aktivt involvere samiske kulturinstitusjoner når regjeringen planlegger nye kulturpolitiske satsninger. Sametinget er opptatt av å legge til rette for et mangfold av idrettsaktiviteter for den samiske befolkningen. På bakgrunn av dette la Sametingsrådet i 2015 frem en redegjørelse om samisk idrett. Redegjørelsen ble behandlet i Sametingets plenum i september. Sametinget er med på å finansiere driften og aktiviteten til samiske idrettsorganisasjoner og foreninger. Idrett har en viktig rolle i det samiske samfunnet både som en identitetsskapende, triv selsskapende og helsefremmende aktivitet. Samiske idrettsor ganisasjonene skal gjøres i stand til å utvikle et idrett stilbud både på bredde- og toppnivå. Det er viktig at man har arenaer for fysisk aktivitet som bidrar til sam hørighet spesielt mellom samiske barn og unge og der samisk tilhørighet, samisk bakgrunn og samisk kultur og språk inngår på en grunnleg gende og naturlig måte. De samiske idrettsorganisasjonene organiserer mange ulike idrettsaktiviteter. Flere av disse idrettsaktivitetene, slik som for eksempel reinkappkjøring og lassokasting, har tatt med seg elementer fra den tradisjonelle samiske kulturen, og danner i dag basis for idrett på høyt nivå og på mosjonsnivå. Idretten er derfor viktig som kulturbærer av tradisjonelle samiske aktiviteter som ellers ville stått i fare for å bli borte. Sametinget ser en positiv utvikling der samiske idrettsutøvere får muligheter til idrettslig og kulturell samkvem med utøvere fra andre land. Samisk ungdom deltar annet hvert år i Arctic Winter Games som i 2016 arrangeres på Grønland. I dette arrangementet deltar unge fra andre arktiske områder, og samisk ungdom får på den måten muligheten til å knytte bånd til annen arktisk ungdom og urfolksungdom. Sametinget ser behovet som samisk idrett har for flere kulturelt tilpassede idrettsarenaer og anlegg, særlig gjelder dette tradisjonelle samiske idrettsgrener slik som reinkappkjøring som i lengre tid har hatt behov for tilpassede idrettsanlegg. Målet for Sametingets arbeid med samiske medier er å bygge opp og utvikle samiske medier som bidrag til samfunnsengasjement. Sametinget er opptatt av at det finnes et mangfold av aviser, publikasjoner og andre medier som er med på å utvikle det samiske samfunnet, og som er med på å legge til rette for opplysning og formidling, og til meningsutvekslinger og samfunnsdebatt.
|
maalfrid_5f694b28b653b76132be9c004f8d65deccbf30eb_126
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.187
|
Timber floating. År Year 1956 1957 1958 1959 I960 1961 1962 1963 Fløtt antall stokker Number of logs floated 1000 stk. 36 752 40 649 36 925 32 373 33 045 29 997 26 339 23 102 Fløtt kvantum Volume floated 1000 m 3 922 4 253 3 865 3 349 3 434 3 134 2 808 2 462 Av dette fløting i grensevassdrag Of which floated in boundary rivers ut fra Norge out of Nortoay 1000 m 252 262 246 240 200 198 171 148 inn i Norge into Norway 1000 m* 119 111 116 83 93 95 114 140 Fløtingsutgifter Floating costs I alt Total Mill. kr. 32,4 35,6 34,6 31,7 31,7 30,6 30,1 27,8 Pr. m Kr. 8,24 8,35 8,89 9,70 9,08 9,97 10,62 11,33 I alt anvendt arbeidstid Total hours worked 1000 timer 3 743 3 835 3 509 3 346 2 955 2 680 2 293 1 951 Arbeidslønn Wages 1000 kr. 21 707 22 780 21 996 20 173 18 992 18 836 18 946 16 599 K i l d e : NOS Skogstatistikk. Source: NOS Forestry Statistics. N o t e . Note: Uten transittfløting. Without transit floating. Forest and brushland fires. Ar Year 1956. 1957. 1958. 1959. 1960. 1961. 1962. 1963. Carelessness 199 164 232 504 429 158 172 161 Jernbaner Railways 11 14 10 40 17 4 4 18 Elektr. Lyng-og bråtebrenn. Eeatherand bushburn. 1 248 Brannskade Damage 1000 kr. 299,7 93,6 189,6 932,8 383,4 171,8 39,0 96,6 Slokkingskostnader i alt Total fire fighting costs 1000 kT. 260,9 111,9 218,1 1 220,2 314,6 306,9 278,0 415,4 K i l d e : NOS Skogstatistikk. Source: NOS Forestry Statistics. N o t e . Note: Fra 1961 produktiv skogmark. Beginning 1961 productive forest land. Game felled, and bounties paid for predators killed. År Year 1956... 1957... 1958... 1959... 1960... 1961... 1962... 1963.. Red deer 1 048 1 134 1 123 1 322 1 479 1 726 1 604 2 014 Rådyr Roe deer 2 661 2 900 4 879 5 948 6 066 5 617 6 119 6 257 Betalte rovviltpremier (stk.) Number of bounties paid Jerv Wolverenes 13 15 27 19 21 * 90 57 Rev Foxes 26 179 25 186 26 227 28 284 29 728 26 742 31 832 34 371 Mink Mink 2 526 2 073 2 699 3 227 3 588 5 362 7 687 9 893 Ørn Eagles 195 182 209 198 205 221 184 168 Hønsehauk Goshawks 2 223 2 398 2 586 2 516 1 792 1 402 1 704 1 413 K i l d e : NOS Skogstatistikk. Source: NOS Forestry Statistics. N o t e r . Notes: * Hertil 7 jerv og 2 gauper uten utbetalt premie i 1961. 1963: 3 ulver wolves, 1 bjørn bear.
|
maalfrid_2f63cce8bb93accaa72e0c8e13738ab916e83064_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.79
|
Kapittel 5 39 Om lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. Etter kommunelovens kapittel 11 kan all kommunal og fylkeskommunal virksomhet organiseres som kommunalt foretak. Modellen er utarbeidet ut fra behov som er erfart innen kommunale virksomhetsområder gjennom en årrekke. Bestemmelsene om kommunalt foretak ble fremmet i Ot.prp. nr. 53 (1997-98) og er ikke trått i kraft ennå. Det foreligger derfor ingen erfaringer med hvordan modellen vil fungerer i praksis. Utvalgets endringsforslag er kun begrunnet med behov som er erfart innenfor sykehussektoren. Dessuten forutsetter utvalgets endringsforslag at det fremmes forslag om en generell lov om kommunalt selskap. Departementet mener at den begrunnelsen som ligger til grunn for utvalgets forslag om endring i kommunelovens kapittel 11, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å følge opp forslaget, spesielt ikke når det foreslås en sykehusspesifikk selskapslov. Departementet kan ikke se at de behov som er avdekket når det gjelder sykehusvirksomhet, tilsier at det foreslås både en tilknytningsform som åpner for organisering av sykehus som sykehusselskap som er eget rettssubjekt, og en foretaksform som ikke er eget rettssubjekt, men med mer selskapsbasert styring enn nåværende kommunalt foretak. Departementet forslår derfor ikke noen endring i kommunelovens bestemmelser om kommunalt foretak. Utvalget har ikke klargjort hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde dersom fylkestinget bestemmer at det selv skal være selskapsmøte. Departementet mener at det er grunn til å klargjøre at når fylkesting behandler saker om sykehusselskap i kraft av å være fylkestinget, gjelder som vanlig kommunelovens saksbehandlingsregler. Men når fylkestinget opptrer som selskapsmøte, gjelder de saksbehandlingsreglene som følger av forslaget til sykehusselskapslov. Se lovforslaget § 3 tredje ledd. Om eierstyring av sykehusselskap gjennom vedtekter uttaler utvalget blant annet: «Gjennom sin overordnede myndighet i selskapsmøtet vil fylkeskommunen kunne gi instrukser og sette rammer for styrets ledelse av selskapet. Den overordnede myndigheten kan brukes til å fastsette mål og krav til sykehusdriften, og til å kontrollere at dette blir ivaretatt. Vedtektene og særlig formålsbestemmelsen vil være et virkemiddel i denne sammenheng. Det er forutsatt at fylkestinget selv fastsetter selskapsvedtekter (jf. lovutkast §§ 6 og 7) og endringer i vedtekter (jf. lovutkast § 8). Sykehusets grunnleggende forpliktelser bør fastsettes i vedtektene.
|
maalfrid_2fc8129338d8240e0118fa62aa919d24ccada1bb_34
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
en
|
0.98
|
When it comes to the results regarding new knowledge relevant for business and the private sector, the picture is a little more mixed, but still overwhelmingly positive: 35% Strongly agreed and a further 40% Agreed, with about 15% Disagreeing and a similar percentage Not knowing. When it comes to the gender and ethnic minorities dimensions of the programme, the situation is a little less clear. When it comes to promoting the , this seems to have been taken seriously by many of the projects, though the starting point was quite different across sectors. In agriculture, there were examples of women making up a majority of the student population and academic staff, so increasing that ratio was not meaningful. In the engineering fields this was more of an issue, but where several projects clearly were taking the challenge seriously by giving female candidates special consideration for sponsored MSc degrees and study visits to Norway. The consequences at academic staff level will take time to work its way through the system: the number of full professorships are often stable so a female candidate can only be promoted to full professor when the current titleholder retires.
|
maalfrid_63793e4b6647da2e1f7ba24d5d32f5c7486045d9_56
|
maalfrid_sjt
| 2,021 |
en
|
0.714
|
Company rule Company rule Company rule Company rule Company rule Loading – RS/INF requirements Company rule Company rule Exceptional loads Company rule Company rule Dangerous goods/RID Working instructions Working instructions Working instructions – i.e. responsibility of loaders etc Working instructions – i.e. speed etc Working instructions – i.e. speed etc Working instructions – i.e. arrangements Working instructions – i.e. speed etc Working instructions – i.e. speed etc Working instructions – i.e. specific train prep/loading etc UIC leaflet CSM on SMS 5.1.3 (d)
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.