id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_343ae0f04664e6d4fdcdb1a1af745152874f6472_2 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | ru | 0.961 | Предварительная статистика (согласно выгрузочным и заключительным квитанциям, полученным от кооперативов по сбыту рыбы; все объемы указаны в целых тоннах) 29.10.2019 г. Tресковый трал 21 527 25 497 29 358 -3 861 22 787 Трал для сайды 5 603 6 636 191 3 239 3 397 1 817 Ограниченный североморский трал 1 693 1 793 38 2 960 -1 167 2 170 Пелагич. Мор. суда с трад. оруд. лова 7 399 1 372 Прочие суда с трад. |
maalfrid_777c3431ea5f6da10799599e8e12545756aefdb1_28 | maalfrid_nb | 2,021 | no | 0.201 | konungr Bb, l. mgl. Bc, d, e; Ee; Gk; fra a: skal han heila Ba, k. fa Bh; Gl, m; 14; 37; skepia Gc; senda Gr. þeim Gm; mgl. Ed, f; Gf, p. mgl. Ea (tilf. Ea var.), c; 5. sina Gm. hæila oktilf. Ee. hæila Bh; mgl. Ba, k. mgl. Ba, k, l. þeir Gm. briotom Bc, h; gera Gm. fra gerom: briotom orð vor ok æiða Bb. við konung tilf. Ea, b, c, e; 5. hafum ver Ef. uarom tilf. Ba, k; Fd; Gk; 343. gort Ba, c, m; D; Ea, b, c, d, e; Fd, f; Ga, b, c, d, e, f (rettet fra skoteð), h, n, p, t; 5; 14; 313; 343. mgl. Fc; Gd, s, t. mgl. Bl; Ea, e; Fb; 5. a Gd, e, m, p, s; 37; vndir Gn. mgl. Ba, b, c, d, e, h, k, l, m; D; Ea, b, c, d, e, f; Fb, d, e, f; Gd, e, f, h, i, k, l, m, n, p, q, r, s, t; 5; 14; 37; 343. fra ikonungs: i miskunn konungs Ga, b, c; 313. svara Fc; 343. mgl. 343. þa Fc. at logvm Gt; mgl. Bm; Ge, f, h, i, k, l, m, n, p, q, r; 14; 37; 313; 343. fra firir: a D. fra at: þui Gt; fra er: sem at (með Bb; fra sem: mgl. Fd) lagum eigu (firirtilf. Bb, c) at suara Ba, b, c, d, e, h, k, l; Ea, b, c, d, e, f; Fb, c, d, e, f; Ga, b, c; 5; 313. Her seggir (fra Her: mgl. Bk) ef hers er von i lanð uart. þa skulum ver uita uord leta (mgl. Bk) reida ok halda (fraok: mgl. Bk) Ba, k; Um hær orfuar Bb; Her sægir vm vita vord Bc; Her sæghir vm vita vorðu huersu halda skall Bd; Her sægir vm uita uorðu oc vita oc vm varðhus. ok vm varðviti er æigi hælz Be; Um vita vord Bh; Ga, b, c; vm vitaword Capitulum iiij D; Her segir (fra Her: mgl. Ec; 5) vm vita vorð i ufriði hværsu (hann tilf. 5) hallda skal Ea, c; 5; Vm uita uordu huærso hallda skal oc huat uið liggr Eb; Um uardhald i lande uaro Ed; Her sægir huarsu uita ord skal hallda .iiij. Ee; Nv er hers von i land vart Fb; Um vita vorð at gera Fc; Um vita gerð. ok vita vardu Fe; Her sægir um uita uorð (huersu halda skaltilf. Gp) Gd, p; Capitulum quintum Ge; Um vita vorðu ok vm uita gerd ef her kømr Gf; Um vita vord Gh, i, m, q, r, s, t; Her segir vm vita vordu oc uard hus oc uard uiti er ei hældr Gk; Huorso vita vord skal halldaz Gl; Um vita uorð ok varðviti ef fellr Gn; vm uita vorðv 14; 313; Vm varð halld 37; Vm vita vordu oc vm þæir sæktt er vid liggr 343; mgl. Bl, m; Ef; Fd, f. En D; Ga, b, c. fra ef: er hers Ba, c, d, e, h, k; Gd, e, f, k, m, s; 14; 313. a Eb. |
maalfrid_8b58b7a5ee9c975853b179ea1e42fdc2f8f4bae4_18 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.902 | 41.85 6.13 27.97 2.56 5.39 9.55 19.58 30.65 38.05 54.03 36.42 41.68 82.98 98.29 84.03 93. Additional evidence on substitutability, although not so clear cut, can be provided by the following table 2. There I have calculated hours of home and market work for a subsample of individuals in five wage groups. It can be clearly noted, that women substitute between time in the market and in home production as the wage varies. For men, however, the substitutability seems less evident. Consequently, the assumption of perfect substitutability of home for market goods seems not only to arise from the necessity to assure identification and thus create issues of estimation and interpretation, but seems also to be backed by empirical data, especially in the case of females. Another restriction of the model is, that it originally describes only a single person household, while later models emphasized the role of household production with two or more individuals. 11 The wage groups in 1999 NOK were: 91.81 119.40 139.09 160.42 178.26 102.80 121.04 140.54 160.69 198.65 14.75 18.46 18.17 21.65 26.34 39.20 44.99 35.77 36.66 38.01 28.28 21.50 23.03 18.47 17.31 5.20 4.25 5.82 5.98 6.08 43.03 39.95 41.19 40.11 43.64 44.40 49.24 41.59 42.64 44. |
lovdata_cd_6020 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.379 | I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, §8, jfr. §10 og §21, §22 og §23, er øya Skydskjær med omkringliggnede skjær og sjøarealer i avstand av ca. 50 m fra land fredet som naturreservat ved kgl.res. av 2. oktober 1981 under betegnelsen «Skydskjær naturresevat». |
maalfrid_251ab200f9f835a224ea1f071ef28ab708d3d299_12 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.654 | (111) (151) 2008.01.18 (210) 200710855 (220) 2007.09.14 (300) Ingen (540) (546) (730) Norsk Fjellsportforum, Postboks 7 Sentrum, 0101 OSLO, NO (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 25 Klær, fottøy, hodeplagg; fjellanorakker, fjellstøvler, hansker (bekledning) skistøvler, sportsstøvler. 28 Gymnastikk- og sportsartikler; klatreseletøy, ski, skibindinger, skistaver. 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter; brekurs, klatrekurs, treningsleirtjenester, utleie av klatreutstyr, utleie av sportsutstyr (unntatt kjøretøyer). (450) 05/08, 2008.01.28 (111) (151) 2008.01.18 (210) 200614752 (220) 2006.12.14 (300) Ingen (540) (546) (730) Gresvig AS, Sagveien 25, 1814 ASKIM, NO (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 28 Vintersportsartikler. (450) 05/08, 2008.01. (111) (151) 2008.01.18 (210) 200709932 (220) 2007.08.28 (300) Ingen (540) (541) (730) DJ Beat Records Scandinavia AS, Nedre gate 5, 0551 OSLO, NO (740) Rolf Dag Bjørge Krogsvold, Fossveien 5, 0551 OSLO, NO (511) 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner; brannslukningsapparater. 35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester. 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter. (450)05/08, 2008.01.28 (111) (151) 2008.01.18 (210) 200712846 (220) 2007.10.23 (300) Ingen (540) (546) (730) Bernt Stellander, Skollenborgveien 64, 3619 Skollenborg, NO (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (511) 25 Hansker; klær; hodeplagg; fottøy. 28 Golfkøller, golfballer; golfhansker; golfbagger, med og uten hjul; spill og leketøy; gymnastikk- og sportsartikler; golfutstyr, deler og tilbehør til golfutstyr, herunder golfkølleskaft. (450)05/08, 2008.01. |
maalfrid_557b692044d6829cb13e4793a398b40c99998dc0_12 | maalfrid_artsdatabanken | 2,021 | en | 0.926 | The portion of the global population within the area being studied, which may comprise one or more subpopulations. Process by which immigrating propagules result in a lower extinction risk for the target population. An area where the local reproduction of a taxon is lower than local mortality. The term is normally used for a subpopulation experiencing immigration from a source where the local reproduction is higher than the local mortality (see Pulliam 1988). Geographically or otherwise distinct groups in the (global) population between which there is little demographic or genetic exchange (typically one successful migrant individual or gamete per year or less; IUCN 2001, 2012); a subpopulation may or may not be restricted to a region. A species or infraspecific entity whose extinction risk is being assessed. A taxon that is currently found only occasionally within the boundaries of a region (see Visitor). A taxon that does not reproduce within a region but regularly occurs within its boundaries either now or during some period of the last century. Regions have several options on how to decide the boundaries between visitors and vagrants, e.g. using a preset percentage of the global population found in the region or predictability of occurrence. A population within its natural range in which the individuals are the result of natural reproduction (i.e. not the result of human-mediated release or translocation); if a population is the result of a benign introduction that is now or has previously been successful (i.e. self-sustaining), the population is considered wild. |
maalfrid_1fd4ce192a97109b057e6daa8ff173ba748777f5_56 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.557 | fylka. Førebelse tal frå andre femårsperiode viser ein auke i grøfter og kanalar for Østfold. Hedmark er fylket som har flest gardsdammar,med om lag 1 000 dammar. Østfold har meir enn 700 og Sør-Trøndelag om lag 600 gardsdammar. Tala frå den andre femårsperioden viser ein liten auke på det sørlege Austlandet. I løpet av første femårsperiode var det stor nedgang i lengda på vegetasjonslinjer i kulturlandskapet. Dette kan ha fleire årsaker, som til dømes at jordet på den eine sia av vegetasjonslinja gror att, at kantsonene blir breiare og omdefinert til areal eller at vegetasjonslinja blir rydda og dyrka opp. For flatbygdene på Austlandet og i Trøndelag er det berekna ein netto reduksjon på 20 prosent, medan reduksjonen er 18 prosent for resten av landet. Bare halvparten av vegetasjonslinjene på flatbygdene var uendra i løpet av femårsperioden. Førebelse tal frå andre femårsperiode viser noko mindre nedgang. Stigar er ferdselsårer som ikkje har preg av veg og som må være tydeleg og samanhengande. På nasjonalt nivå er berekna ein reduksjon på 2 prosent. Det er stor variasjon i endringar mellom fylka. Oslo og Akershus hadde størst fråfall av stigar i femårsperioden med 14 prosent, medan flest nye stigar er tråkke opp eller komme til syne i Buskerud. Steingjerde er mest framtredande i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane samanlikna med dei andre fylka. Rogaland har mest steingjerde med nærmare 5 kilometer steingjerder per 1 000 dekar jordbruksareal. På landsbasis er det ein svak nedgang i tal kilometer steingjerder og det same gjeld for Rogaland, medan det er berekna ein auke for Hordaland. På landsbasis blei talet på åkerholmar på fulldyrka areal i første femårsperiode redusert med litt over 2 prosent, medan Nordland, Akershus, Oppland og Vestfold hadde ein auke på om lag 5 prosent. Om lag 9 prosent av åkerholmar forsvann i løpet av femårsperioden. Samstundes blei det etablert nye åkerholmar ved at delar av kantsoner og vegetasjonslinjer blei fjerna. Talet på bygningar i jordbrukets kulturlandskap aukar. |
maalfrid_3e4a445cdf2adea22bd8ee205dcbfeb72c4ea3a7_8 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.734 | Opptak til masterstudiet i odontologi krever generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg stilles det krav om 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ. Realfagskravene stilles på grunn av at undervisningen i sentrale emner krever et visst realfaglig nivå for å få utbytte av undervisningen. Er beskrevet innledningsvis. Examen philosophicum, medisinsk nomenklatur, medisinsk statistikk, biologiske basalfag, tverrfaglig innføringskurs, oral biologi. Kroppens bygning og funksjon (fysiologi og anatomi), oral biologi, assistansekurs for periodontalkirurgi, generell patologi og immunologi, propedeutikk/biomaterialer, odontologiske biomaterialer. Integrert klinisk innføringskurs, propedeutikk/biomaterialer, endodonti, oral farmakologi, kariologi, oral mikrobiologi, odontologisk røntgendiagnostikk, periodonti, protetikk, odontofobi. Allmennodontologi, kjeveortopedi, kjeve- og slimhinnelidelser, oral kirurgi og oral medisin, pedodonti, samfunnsodontologi, praksisstudiet, integrert masteroppgave. Allmennodontologi, kjeve- og slimhinnelidelser, oralkirurgi og oral medisin, pedodonti, rettsodontologi, samfunnsodontologi praksisstudiet, integrert masteroppgave. Undervisningsformene i de ulike fag og fagblokker varierer ut fra faglige vurderinger om best mulig læringsutbytte for studentene sett i sammenheng med tilgjengelige ressurser. Læringsmetoder og pedagogiske verktøy er nærmere beskrevet under de enkelte emnebeskrivelser i studieplanen. Fagområdene legger opp pensum i forhold til beskrevne mål for emnene. Pensum vil bestå av faglitteratur, forelesninger og seminarer, utdelt undervisningsmateriale m.m. Master i odontologi inneholder undervisningsprogram i prekliniske fag (1. og 2. studieår), parakliniske fag (2.-5. studieår) og kliniske fag (3.-5. studieår). Progresjon, nivå og integrasjon på undervisningen er faglig begrunnet. Studiet er lagt opp slik at studentene i første del av studiet tilegner seg grunnleggende medisinsk og odontologisk kunnskap gjennom teoretisk undervisning og laboratoriearbeid. |
maalfrid_3448cf25dd87e83d83825129750190fce197407d_73 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.327 | 3 000 67 460 149 444 689 467 2 631 12 209 141 220 570 932 651 158 845 027 834 370 1.45 1 210 865 665 39 311 51 221 703 989 973 871 57 744 136 799 28 331 40 449 744 760 0.83 617 266 665 122 942 106 379 611 518 501 518 42 354 2.17 91 763 665 21 806 56 843 9 510 13 694 3 3 419 030 1.38 578 856 3 57 500 72 142 34 265 55 137 35 000 35 169 91 621 109 835 116 781 170 655 80 939 128 740 70 575 0.67 47 454 29 44 691 31 848 12 645 109 0.29 3 724 118 665 9 309 575 2 660 222 315 000 90 423 12 390 31 693 65 000 22 418 2 909 969 898 285 3 175 13 598 3 556 712 0.32 1 125 490 665 2 701 302 661 435 382 620 119 667 472 475 343 178 296 31.55 9 338 780 152 113 3. Metalloksyder (forts.) . 10. Italia 18. Storbritannia og Nord-Irland 20. Sverige 22. Vest-Tyskland 200. Sambandsstatene Etskali (kaustisk kali) i fast form 2. Belgia og Luxembourg 7. Frankrike 20. Sverige 22. Vest-Tyskland Kalilut 7. Frankrike 20. Sverige Andre hydroksyder 18. Storbritannia og Nord-Irland 22. Vest-Tyskland Salmiakkspiritus Hjortetakksalt Andre ammoniumforbindelser 2. Belgia og Luxembourg 12. Nederland 13. Polen 18. Storbritannia og Nord-Irland 22. Vest-Tyskland 200. Sambandsstatene Klorkalk (bleikepulver) 18. Storbritannia og Nord-Irland Klorkalsium, kalsiumklorid 2. Belgia og Luxembourg 12. Nederland 18. Storbritannia og Nord-Irland 20. Sverige 22. Vest-Tyskland 200. Sambandsstatene Klormagnesium, magnesiumklorid • • 7. Frankrike 22. Vest-Tyskland 200. Sambandsstatene Tinn s alt (stannoklorid) Andre klormetaller 2. Belgia og Luxembourg 7. Frankrike 18. Storbritannia og Nord-Irland 20. Sverige 22. |
maalfrid_1fb8621275e7f67e9e5b1a78cb52d900613fd755_147 | maalfrid_khrono | 2,021 | no | 0.705 | Sattinger, M. (1993). Assignment models of the distribution of earnings. Journal of economic literature, 31(2), 831-880. Schei, A.,Trædal, T. (2020, 20.mai). Uvanlig allianse krever nytt finansierings-system Frp, Sp og Ap enige om ekstra krav til kompetansereformen. Khrono. Hentet fra https://khrono.no/uvanligallianse-krever-nytt-finansieringssystem/490349 Spence, M. (1974). Competitive and optimal responses to signals: An analysis of efficiency and distribution. Journal of Economic theory, 7(3), 296-332. Støren, L. A. (2004). Unemployment experiences during early career of immigrant and non‐immigrant graduates. Journal of Education and Work, 17(1), 71-93. Støren, L. A. (2005). Arbeidsledighet blant innvandrere med høyere utdanning. Søkelys på arbeidsmarkedet, 22(1), 51-64. Støren, L. A. (2006). Innvandrere med høyere utdanning-hvordan er deres møte med det norske arbeidsmarkedet?. I: Grøgaard, JB og Støren, L A.(red), Kunnskapssamfunnet tar form. Utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur. Oslo: Cappelens Akademisk Forlag. Støren, L. A. (2008). Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant nyutdannede vestlige og ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning. Søkelys på arbeidslivet, 25(1), 99-117. Støren, Liv Anne og Nesje, Kjersti (2018)Kandidatundersøkelsen 2017 - # Nyutdannede masteres møte med arbeidslivet og vurdering av relevans, studiekvalitet og læringsutbytte NIFU rapport 2018:22 Støren, L.A., Nesje, K., Skjelbred, S-E., Frølich, N. (2020, 28.mai). Nifu: Bør «relevant jobb etter studiet» inngå i finansieringssystemet? Khrono. Hentet fra https://khrono.no/nifu-bor-relevant-jobb-etter-studiet-innga-ifinansieringssystemet/492350 Støren, Liv Anne, Næss, Terje, Reiling, Rune, Wiers-Jensen, Jannecke (2014) Får nyutdannede med høyere grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå? Utviklingstrekk 1995–2013, NIFU Rapport 2014:53 Støren, Liv Anne, Salvanes, Kari Vea, Reymert, Ingvild, Arnesen, Clara Åse og Wiers-Jenssen, Jannecke (2016) Kandidatundersøkelsen 2015 - I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen? NIFU rapport 2016:17 Støren, L. A., & Wiers-Jenssen, J. (2010). Foreign diploma versus immigrant background: determinants of labour market success or failure?. Journal of Studies in International Education, 14(1), 29-49. Støren, Liv Anne og Wiers-Jenssen Jannecke (2016). Transition from higher education to work: are master graduates increasingly over-educated for their jobs? Tertiary Education and Management 22 (2) |
maalfrid_d41560c87aeb6818a935f3cfdac86875661b7547_355 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.822 | Kapittel 22 Skred og skredsikring Figur 22.22 Isnedfall på veg. Fv. 572 Bruravik, Hordaland. (Foto: Harald Norem) Nedfallet av is skjer vanligvis i mildværsperioder eller om våren når isen i skjæringene begynner å smelte. Iskjøving og isras ser man ofte på steder der det også er hyppig nedfall av stein, tunnelmunninger er gjerne spesielt utsatte områder. Erfaringer viser at kritisk helning på svaberg for nedfall av is er 30-40 grader. Isras har i motsetning til de fleste andre skredtyper kort utløpsdistanse på horisontalt terreng. Vanlige utløpsdistanser ligger ofte på 3-6 m, en sjelden gang opp mot 15 m. Men skredene kan ha stor tyngde og føre til alvorlige ulykker. Trafikanter som oppholder seg i lengre perioder på for eksempel gangveier eller bussholdeplasser vil kunne være utsatt for isnedfall. Ekstra utsatt er mannskaper som har ansvaret for opprydding av skredmassene. Issikringsnett blir brukt for å armere og binde isen fast i skjæringen for å hindre nedfall på vegen (se figur 22.23). Nettene blir festet til fjellet med wire og avstandsbolter. Slike nett blir også brukt til å fange opp blokkutglidninger og steinsprang i skråninger og blir da kalt for steinsprangnett. |
maalfrid_5da5d76bf9d3c956aa8d828bdbaca4e71b0bec9d_11 | maalfrid_kunstkultursenteret | 2,021 | no | 0.495 | 1.7.2019 Utskrift: Fuglebolig https://www.naturfag.no/uopplegg/utskrift.html?tid=1389838 12/13 Fuglebolig: fagord og uttrykk Publisert Tuesday 31. : fuglers aktivitet med å parre seg, bygge rede, legge egg og ruge disse fram til klekking samt oppaling av unger : fugler som holder til på samme sted eller i samme område hele året fugler som forflytter fra nordlige eller sydlige breddegrader om sommeren (i hekketiden) bruksareal eller -flateinnhold : ytterveggene danner husets fasader, utseende endevegg på hus med skråtak (5-kantet) : Et "kremmerhus" er ei kjegle. Dersom vi klipper opp ei kjegle og bretter den ut, består den som oftest av en sirkel (grunnflata) og en sirkelsektor. Grunnflata i en kjegle kan ha forskjellig form. Er det en sirkel kalles kjeglen sirkulær, er det en ellipse kalles den elliptisk. Kjegler kan også være skjeve. : En romfigur som er satt sammen av seks kvadrater. : En romfigur som begrenses av et bestemt antall plane flater. I et rettvinklet prisme er alle sideflater rektangler. De fleste eskene vi ser rundt oss er rette prismer. Dersom alle kantene i et prisme er like lange, får vi en kube. Grunnflaten bestemmer navnet til prismet, og det fins en identisk flate på toppen. Dersom vinklene i et prisme ikke er rette, har vi et skjevt prisme. : En sylinder er en romfigur som består av to sirkler med samme radius og en krum flate som binder sammen sirklene i sirkelperiferien på alle punkter. |
hardanger_null_null_19620127_50_8_1_MODSMD_ARTICLE9 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.68 | Ungdomsaksjon i Neder land gir Guinea sunnare kost. |
maalfrid_7e50bdab1ddd12add69766ea3143654ac2907abd_71 | maalfrid_ssb | 2,021 | ca | 0.128 | Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 219 20 464 000 6 049 000 9 000 96 477 214 384 900 311 761 960 65 224 000 28 327 600 221 500* 382 579 1 636 135 22 150 2 040 864 1 986 25 671 000 11 646 700 102 900 126 647 588 073 10 290 725 010 2 277 39 924 000 12 921 700 13 700 184 001 447 200 1 370 632 571 1 942 26 597 000 9 823 400 - 126 666 312 709 - 439 375 1 618 22 710 000 8 526 900 58 300 119 440 304 617 5 830 429 887 2 890 30 658 000 16 080 000 4 100 172 252 668 595 410 841 257 1 437 24 853 000 6 990 200 9 900 191 812 270 878 990 463 680 2 438 40 780 000 13 501 100 . |
maalfrid_dfd162a0a6eb076aa5fee96d9b8ee5d7a360429e_65 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.808 | U01 F2 Prosjektorganisasjon Prosjektorganisasjonens innvirkning på prosjektets kostnader. Inkludert er også kontraktsstrategi. Virker på alle budsjettposter. U02 F4 Marked Bru – stål Effekt av internasjonale konjunkturer som virker på pris for stål og for kabler/stag for bru samt entreprenørmarkedet. U03 F6 Marked Betongarbeider bru ‐ veg og tunnel Effekt av nasjonale konjunkturer som virker på betongarbeid for bru og for arbeider med veg og tunnel. U04 F7 Gjennomføringstid Gjennomføringstidens innvirkning på prosjektets kostnader. U05 F5 Ny teknologi, teknologisk utvikling Effekt av å kunne ta i bruk ny teknologi for å redusere tid og/eller kostnader. Virker på alle kostnader til veg, bru og tunnel. Det er kun tatt inn oppside (besparelser) da nedsiden (overskridelser) fanges opp av U6. U06 F10, 11 Nye lover, forskrifter eller retningslinjer Nye lover, forskrifter, håndbøker og vegnormaler fra SVV som kan påvirke prosjektets kostnader. U07 F9 Nye krav fra prosjektinteressenter Tar bl.a. inn F9 fra SVVs analyse på hensyn til estetikk og miljø. Denne usikkerhetsfaktoren tar videre inn alle nye krav fra interessenter som kan påvirke kostnadene i prosjektet. U08 F13 Geologi Endrede geologiske forhold i forhold til det som ligger til grunn for grunnkalkylen. U09 F14 Geoteknikk Endrede geotekniske forhold for veg i forhold til det som ligger til grunn for grunnkalkylen, herunder rasproblematikk. U10 F12 Vindlast på bru Lokale effekter på brustedet som gir endret nivå på vindlaster, som virker på brua, i forhold til det som er benyttet i forprosjektet. U11 F15 Uspesifisert Usikkerhet som konsekvens av detaljeringsgrad i forprosjekt unntatt bruelementer. U12 F15 Uspesifisert bru Usikkerhet som konsekvens av detaljeringsgrad i forprosjekt, bruelementer. U13 F14 Grunnforhold – Hengebru uten tårn Usikkerhetsfaktor kun knyttet opp mot Alternativ 4 Hengebru uten tårn. Den tar hensyn til usikkerhet i grunnforhold (geologi) i forbindelse med innfesting av bærekabler i fjell. |
maalfrid_cccec4187f3d56ed8c913fb578ed85d1060f9ebc_22 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.964 | elections. The brand new PMDB had 40% of the seats in chamber in 1982, with 168 out of 420 seats. The party had the same share in the Electoral College in 1985 presidential elections (180 of 686 seats) but Tancredo was able to manage a tremendous win, with 70% of the votes. These electoral results reinforced the majoritarian trajectory the PMDB would trail in the following years. The newborn Brazilian party system did not have yet felt the impact of electoral rules over time, so legislature fragmentation was low. There was a de facto two-party system (since PMDB and PDS combined for 92% of the seats). Thus, like a big party would do in a majoritarian system, the ambition to control the executive, at that point, was the most viable track for the PMDB. According to our theoretical framework discussed earlier, in a given state of the world, majoritarian or median legislator, parties will observe the nature (elections) to decide on which path they will go. The PMDB followed its initial destiny and galvanized the opposing forces to dictatorship under Tancredo's umbrella. It is very clear that political opportunity structures shape party's emergence, evolution and strategy (Strom 1990), however critical junctures can reshuffle the expectations in a way that parties will have to rethink their strategies. Those unexpected facts jointly conform party evolution altogether with the political opportunity structures. The shocking death of Tancredo Neves in the night eve of his inauguration generated huge disappointment and raised doubts about the capacity of the new civilian government to be able to deliver such a comprehensive agenda under the leadership of the Vice-president, José Sarney. Sarney was a political figure with a very different profile and prestige. |
wikipedia_download_nno_Rameffekt_100926 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.565 | '''Rameffekt''' er ei trykkstiging føre lekamar som rører seg gjennom atmosfæren. Den maksimalt oppnåelege rameffekten svarar til hastigheitshøgda til lufta relativt til lekamen, òg kalla ''stagnasjonstrykket''. For fartar større enn lydhastigheita (overlydsfart) der PR er trykkauken til rameffekten, P0 er atmosfæretrykket, M0 er Machtalet til farten, og γ er adiabatkonstanten til lufta. Ved ramjetmotorar og jetmotorar er det viktig å utnytte rameffekten mest mogleg effektivt for kompresjonen av lufta. Ein utformar difor luftinntaket av motoren tilsvarande. * Rameffekt. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Henta 2. november 2013 frå http://snl.no/rameffekt. |
maalfrid_24e9dc89a21be474480e09dcb0965868e97ff57e_18 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.482 | Oppdrag: 19429 Tinn, Dålån - Skredfarekartlegging Runningen, Veset, Haugen og Våtveit Rapport: Faresoner for skred Dokument nr.: 19429-02-1. Dato: 2020-04-14 Tinn kommune 19/33 Figur 6: Sporlogg og veipunkter fra befaring for vestre del av det vurderte området. For forklaring, se Tabell 2. |
maalfrid_aaafe3f6d9772e9ea357dfa360601eaad258d0ed_122 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.214 | (111) (210) 200407046 (540) (546) Masterfoods AS, Hovfaret 13, 0275 OSLO, NO Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO Innsigelsen er trukket. (111) (210) 200407046 (540) (546) Mars UK Ltd, 3D Dundee Road, SL14LG SLOUGH, BERKSHIRE, GB Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO Innsigelsen er trukket. (111) (210) 200712104 (540) (541) (730) Hags Aneby AB, Box 133, 57823 ANEBY, SE Håg AS, Sundveien, 7374 RØROS, NO Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO Innsigelsen er trukket. (111) (210) 200809201 (540) (546) (730) ISS A/S, Bredgade 30, 1260 KØBENHAVN K, DK Compass Group Nederland BV, Laarderhoogtweg 11, 1101DZ AMSTERDAM, NL Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO Innsigelsen er trukket. |
maalfrid_d7c9ba4bf2e43f0f1d2a2503a299846a71361596_2 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.838 | 8.Underskrift Ved å undertegne dette skjemaet bekrefter jeg at alle opplysninger gitt i skjemaet er fullstendige og korrekte, samt at alle dokumenter vedlagt søknaden er originaler eller bekreftet kopi av original. |
maalfrid_6ba25e4241377dbff96681114d26e29f4db60264_17 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.77 | Side av Som innstilt med noen endringer, enstemmig. Endring av innstilt: Veranda i syd godkjennes i sin helhet. Som vedtatt – foruten krav om riving av kaldrøykeri tilføyd som vilkår. Begrunnelse Styret vurderer ikke at fjerning av veranda i syd som går utover tak vil ha vesentlig betydning på bygningens helhetlige påvirkning på landskapet, og kommer til at denne kan opprettholdes. Nytt vilkår om at samtlige plattinger males slik at de går i ett med terrenget. Kaldrøykeri fjernes og gjenoppføres ikke. Vedtak om pålegg om fjerning justeres tilsvarende. Søknad om oppføring av platting oppført etter 2006 avslås jamfør verneforskriftens § 3 punkt 1.3a). Vilkår: - Hytta og forøvrige bygg skal ha en utforming som den er bygd, glir inn i terrenget med grå/ mørk shingel på tak. Vinduskarmer og vindskier på hytta og forøvrige bygg skal gis en farge som passer inn i landskapet herunder grå/mørk (ikke hvit). - Følgende tiltak skal gjøres for å redusere det helhetlige avtrykket av samla areal med bygninger og plattinger på eiendommen til et mer «normalisert nivå», fremfor å rive deler av hytte eller bod/ badstu, herunder; Opprinnelig bod (4 m2) hvor drivhus (revet etter pålegg) stod, gjenoppføres ikke Vindmølle med dagens vindmøllefundament, vindmøllefundament for forrige mølle samt vindmøllekasse 4,4 m2 fjernes, gjenoppføres ikke. Platting på vestside av hytte som er oppført etter 2006 fjernes – 8,7 m2 Platt på 1,75 x 9 m beholdes. Platt på 18,3 m2 mellom hytte og badstu fjernes, gåplatt på 4,2 m2 opprettholdes (bygd for 2006). Samtlige plattinger males slik at de går i et med terrenget. Veranda i syd godkjennes i sin helhet. Kaldrøykeri fjernes, og gjenoppføres ikke Begrunnelse Saken sees som et spesielt og isolert tilfelle og økning i areal på ny hytte sees i forhold til en rekke historiske feil i saksbehandlingen. |
maalfrid_d7b035e66341e77aac6576af85cf237526f87ac4_12 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.884 | 22. Vi forplikter oss til å gjennomgå eksisterende rekrutteringsmekanismer for å garantere at de er rettferdige og etiske, og å beskytte alle migrantarbeidere mot alle former for utnyttelse og misbruk for å garantere anstendig arbeid og maksimere migrantenes sosioøkonomiske bidrag til opprinnelses- og bestemmelseslandet. For å gjennomføre denne forpliktelsen vil vi kunne trekke på følgende tiltak: a) fremme undertegning, ratifikasjon, tiltredelse og gjennomføring av relevante internasjonale dokumenter angående internasjonal arbeidsmigrasjon, arbeidsrettigheter, anstendig arbeid og tvangsarbeid b) bygge på arbeidet fra eksisterende bilaterale, subregionale og regionale plattformer som har overvunnet hindringer og identifisert beste praksis innen arbeidsmobilitet, ved å legge til rette for tverregional dialog for å dele denne kunnskapen, og for å fremme full respekt for menneskerettighetene og arbeidstakerrettene til migrantarbeidere på alle kompetansenivåer, herunder migranter som er ansatt i private hjem c) forbedre forskrifter for offentlige og private rekrutteringsbyråer så de overholder internasjonale retningslinjer og beste praksis, forby rekrutterere og arbeidsgivere å kreve eller skyve rekrutteringsgebyrer eller tilknyttede kostnader over på migrantarbeidere, for å hindre gjeldsslaveri, utnyttelse og tvangsarbeid, herunder ved å etablere obligatoriske, gjennomførbare mekanismer for effektiv regulering og overvåking av rekrutteringsindustrien d) etablere partnerskap med alle aktuelle aktører, herunder arbeidsgivere, migrantarbeideres organisasjoner og fagforeninger, for å sikre at migrantarbeidere får skriftlige kontrakter og blir gjort kjent med bestemmelsene i disse, bestemmelsene om internasjonal arbeidsrekruttering og sysselsetting i bestemmelseslandet, deres rettigheter og forpliktelser, og om hvordan de kan få adgang til effektive klage- # og oppreisningsmekanismer, på et språk de forstår e) vedta og gjennomføre nasjonale lover som sanksjonerer menneskerettighets- og arbeiderrettsbrudd, særlig i tilfeller av tvangsarbeid og barnearbeid, og samarbeide med privat sektor, herunder arbeidsgivere, rekrutterere, underentreprenører og leverandører, for å bygge partnerskap som fremmer vilkår for anstendig arbeid, hindrer misbruk og utnyttelse og sikrer at rollene og ansvaret i rekrutterings- og ansettelsesprosessene er klart angitt og således gjør forsyningskjeden mer transparent f) styrke håndhevelsen av rettferdig og etisk rekruttering og anstendige standarder og prinsipper i arbeidslivet ved å gi arbeidstilsyn og andre myndigheter bedre muligheter for å overvåke rekrutterere, arbeidsgivere og tjenesteytere i alle sektorer, slik at den internasjonale menneskeretts- og arbeidslovgivningen blir overholdt og kan hindre alle former for utnyttelse, slaveri, trelldom og tvangs-, plikt- eller barnearbeid g) |
maalfrid_39da596e99f0dc85030d3d70f368500c59da0a8c_192 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.403 | Kol. 18 b). Til de i denne kol. opførte utgifter kommer følgende tillæg ved hver bane: Sum (kol. 18). Erstatning til reisende eller trafikanter. Andre utgifter. Tilsammen (jfr. tabel III, kol. 53). Kroner. Smaalensbanen Kristiania--Gjøvikbanen Kongsvingerbanen Solørbanen Sum Andel i fællesstationer: Kristiania Lillestrøm Charlottenberg Kristiania distrikt Kristiania-Drammenbanen Drammen-Skienbanen Drammen-.Randsfjordbanen Drammen distrikt Eidsvold-Dombaasbanen Hamar-Grundsetbanen Grundset-Aamotbanen Støren -Aamotbanen Trondhjem-Størenbanen Merakerbanen Hell-Sunnanbanen Andel i fællesstationer: Eidsvold Storlien Hamar og Trondhjem distrikter. . . Jæderbanen Egersund-Flekkefjordbanen Stavanger distrikt Bergen distrikt Kristianssand distrikt Ofotbanen Andel i fællesstationer : Riksgränsen Narvik distrikt Arendal distrikt Statsbanerne Hovedbanen Tilsammen 667 628.39 378 726.00 237 650.11 117 970.27 I 401 974.77 978 770.73 6 900.60 28 199.90 415 846.00 888 743.19 599 723.60 5 1 9 490.57 957.36 492 345.44 349 023.77 138 924.87 I 835 108.68 8 007.99 28 896.44 I 872 013.11 1 34 4 1 3.01 39 122.59 173 535.60 858 086.81 98 372.44 44 330.80 54 599.49 198 930.29 82 059.01 7 706 800.62 I 154 047.06 8 86o 847.68 Sum II 869.08 9 9 11 .74 679 497.47 388 637.74 240 552.65 118 573. 684 399.40 687 100.15 2)! 663 471.48 9 300.00 28 199.90 3 128 23 2.43 9.85 543.76 207 104.92 6 765.99 "3 870.91 28 025.28 949.45 34.3 1 983.76 34 735.95 9 308.22 3 085.76 525.02 5 142.83 3 307.49 5 590.37 I 065.59 28 025.28 640. ■•• 689 492.16 381 550.45 I 071 042. 54 599.49 198 940. 1 4 82 602.77 8 503 397.70 I 542 363.50 10 045 761. 959.54 373 594.45 354 61 4. 1 4 1 39 990.46 I 863 133.9-6 IO 39 156.90 1 74 5 1 9.36 892 822.76 99 013. 8 679.50 6 098.08 16 879.20 Administration, kontorhold og regnskapsførsel kr. I 691.71, vognskiftning kr. 402 280.53 7 drift av havnebanen kr. 31 719.19, vedlikehold av stilverker kr. 8 873.42, vedlikehold av bygninger og stationspladser kr. 205 047.22, tilskud til pensions og understøttelseskasserne kr. 30 631.12, hestehold med tilbehør kr. 837.66 samt tilfældige utgifter kr. 3 619.90. Herav Smaalensbanens andel kr. 95 0 714.55 og Gjøvikbanens andel kr. 712 756. |
maalfrid_75eeba9261b1a445b9f4283848306f6f418877c4_6 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.648 | En viktig endring i 2019 er at det er satt av betydelige midler til optimaliseringspotter på ulike porteføljeområder. Midlene vil bli knyttet opp mot programmer og aktiviteter i etterkant av søknadsbehandlingen som et ledd i den samlede porteføljestyringen. Disse optimaliseringspotte vil brukes mot ulike hovedaktivitetsområder. Midlene er i Årets budsjett 2019 lagt på Andre frittstående prosjekter. De vil i plasseres på relevant hovedaktivitet i Revidert budsjett 2019 i løpet av året. Følgen av denne omleggingen er at det er større økning på flere hovedaktiviteter enn det endringen i Årets budsjett gir uttrykk for. Det er i omtalen nedenfor antydet hvor optimaliseringspottene vil kunne komme til å bli brukt. Tabell 3.1. Budsjett 2019 fordelt på virkemidler og hovedaktiviteter, 1000 kroner. får en samlet vekst på 18 mill. kroner. Økningen er særlig knyttet til BIONÆR, FORKOMMUNE, Transport 2025 og særlig MAROFF. Det vil i tillegg bli tilført økte midler gjennom optimaliseringspotten for omstilling (44 mill. kroner), særlig mot BIA. videreføres omtrent på sammen nivå. Det er en viss reduksjon i bevilgningen til ROMFORSK og SAMKUL. Innenfor de er det en betydelig samlet økning på 89 mill. kroner. Økningen er først og fremst knyttet til satsingen FINNUT, INDNOR, MARINFORSK, NORGLOBAL2, VAM, UTENRIKS og SAMRISK2, mens det er en reduksjon i GLOBVAC. har samlet en nominell reduksjon, men optimaliseringspotten på muliggjørende og industrielle teknologier (65 mill. kroner) vil brukes mot disse programmene. Utenom disse midlene kom det en viss vekst til ENERGIX og PETROMAKS2, mens det var en reduksjon knyttet til BIOTEK2021 og NANO2021. Årets Revidert Årets Endring Pst økt budsjett budsjett budsjett Årets bud. Årets bud 2018 2018 2019 2018-19 2018-19 Programmer 4 306 649 4 372 410 4 400 172 93 522 2 % Brukerstyrte innovasjonsprogr 1 246 029 1 219 756 1 264 342 18 313 1 % Grunnforskningsprogrammer 124 438 124 438 115 508 -8 930 -7 % Handlingsrettede programmer 1 118 831 1 165 593 1 208 143 89 312 8 % Store programmer 1 817 351 1 862 624 1 812 179 -5 173 0 % Frittstående prosjekter 1 212 067 1 262 114 1 475 528 263 461 22 % Fri prosjektstøtte 973 218 981 278 963 718 -9 500 -1 % Internasjonal prosjektstøtte 26 713 57 114 57 403 30 690 115 % Andre frittstående prosjekter 212 136 223 722 454 407 242 271 114 % Infrastruktur og inst. tiltak 3 317 306 3 324 193 3 338 416 21 110 1 % Basisbevilgninger 1 505 230 1 504 874 1 550 338 45 108 3 % Strategisk institusjonsstøtte 285 564 294 426 275 912 -9 652 -3 % SFF/SFI/FME 774 107 774 107 758 650 -15 457 -2 % Vitenskapelig utstyr, datab., saml 742 332 742 152 745 249 2 917 0 % Andre infrastrukturtiltak 10 073 8 634 8 267 -1 806 -18 % Nettverkstiltak 663 555 679 135 677 418 13 863 2 % Systemtiltak 306 142 306 175 323 435 17 293 6 % Nasjonale stimuleringstiltak,møteplass 34 500 34 500 34 500 0 0 % Internasjonale nettverkstiltak 322 913 338 460 319 483 -3 430 -1 % Diverse FoU-relaterte aktiviteter 123 573 119 787 115 855 -7 718 -6 % Informasjon/formdling/publisering 79 737 78 737 78 627 -1 110 -1 % Planlegging/utredn. |
maalfrid_1e65aa9b276cd734b7a070f8e4d10cd862725b40_45 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.849 | En førsteversjon av applikasjon til estimering av kloridkonsentrasjoner og gradienter, samt sannsynlighet for dannelse av gradienter er laget. Applikasjonen kjøres i EXCEL og krever ingen tilleggsinstalleringer enn basis EXCEL. Applikasjonen kan estimere innsjøkonsentrasjoner enkeltvis (se ) eller mange innsjøer om gangen i tabellform. Screen-dump avExcel-fila som estimerer kloridkonsentrasjoner og gradienter (samt konfidensintervall) ved innsjøspesifikke input. |
maalfrid_062b2fca0e8857711a2751e9a743f8e6ef9da7da_2 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.708 | stillingen. Den kompetansen som etterspørres, vil være relevant for andre deler av instituttets virksomhet dersom oppdragsmengden på EKVA skulle reduseres. Forslag til vedtak: Styret vedtok å utlyse en fast stilling som forsker (SKO1109) ved EKVA, og godkjente det fremlagte forslaget til utlysningstekst. Stillingen er en av våre 3 interne postdoktorstillinger. Vedlagt forslag til utlysningstekst Forslag til vedtak: Styret t vedtok å utlyse en midlertidig stilling som postdoktor (SKO1352), og godkjente det fremlagte forslaget til utlysningstekst. Vedlagt notat fra personal v/fakultetet, framdriftsrapport og epost fra Glenn Ole Hellekjær. Forslag til vedtak: Styret anbefaler at Inger Olsbus søknad om forlengelse av hennes midlertidige tilsetting i stilling som stipendiat (SKO1017) til og med 31.07.2015, innvilges. |
maalfrid_15acac9cf8943161bda3000a82bf72deb8819989_173 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.663 | Nr. 122 Hotellstatistikk 1964 Hotel statistics 123 Undervisningsstatistikk 1964-65 II Folkehøgskolar Educational statistics II Folk high schools - 124 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 Wage statistics for workers in public construction activity - 125 Jaktstatistikk 1964 Hunting statistics - 126 Stortingsvalget 1961 II Oversikt Storting elections II General survey - 127 Barnevernsstatistikk 1963 Child welfare statistics - 128 Undervisningsstatistikk 1964-65 IV Fagog yrkesskoler Educational statistics IV Vocational schools - 129 Undervisningsstatistikk 1964-65 III Høgre allmennskoler Educational statistics III Secondary schools - 130 Finansinstitusjoner Regnskapstall 1964 Financial institutions Summary of accounts - 131 Veitrafikkulykker 1964 Road traffic accidents - 132 Dødelighetsforholdene i fylkene i årene omkring 1960 Mortality rates in counties - 133 Undervisningsstatistikk 1964-65 I Folke- #og framhaldsskoler Educational statistics I Primary and continuation schools 134 Stortingsvalget 1965 I Hovedtabeller Storting elections I Main tables - 135 Rutebilstatistikk 1964 Scheduled road transport Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. |
wikipedia_download_nbo_Pediatrics_353248 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.915 | '''''Pediatrics''''' er et akademisk tidsskrift innen pediatri som utgis av American Academy of Pediatrics. I 2014 hadde det en impact factor på 5,473 og var det nest høyest rangerte tidsskriftet i pediatri. I Norsk vitenskapsindeks regnes det som et nivå 2-tidsskrift, dvs. det høyeste kvalitetsnivået. |
maalfrid_947658c6e5f4f31925af0fab80db42047602f37e_13 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.885 | + utforming = 1 + vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg = 2 + grenseverdier/krav til forurensning og miljøkvalite = 3 + funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer = 4 + antall boliger, boligstørrelse, tilgjengelighet, mm = 5 + sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer = 6 + trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser = 7 + krav om tilrettelegging for vannbåren varme = 8 + retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak = 9 + krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak = 10 + krav om detaljregulering = 11 + krav om nærmere undersøkelser, overvåking og klargjøring av virkninger = 12 + krav om fordeling av arealverdier og kostnader = 13 + hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal = 14 + midlertidig bygge- og anleggsområde (utgått) + Båndlegging for regulering etter pbl. = 710 + Båndlegging etter lov om naturvern = 720 + Båndlegging etter lov om kulturminner = 730 + Båndlegging etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markalova) = 735 + Båndlegging etter andre lover = 740 + Båndlegging i forhold til avkjøringsklasser etter vegloven = 750 + Båndlegging - generalisert (utgått) = 700 + Båndlegging i henhold til reguleringsbestemmelser § 12-7 (utgått) + Reguleringsplan skal fortsatt gjelde = 910 + Reguleringsplan skal fortsatt gjelde - generalisert (utgått) + Krav om felles planlegging = 810 + Omforminig = 820 + Fornyelse = 830 + Krav om felles planlegging, omforming og fornyelse - generalisert (utgått) + Nedslagsfelt drikkevann = 110 + Område for grunnvannsforsyning = 120 + Byggeforbud rundt veg, bane og flyplass = 130 + Frisikt = 140 + Andre sikringssoner = 190 + Rød sone iht. T-1442 = 210 + Gul sone iht. T-1442 = 220 + Grønn sone iht. + saksår: Integer + sakssekvensnummer: |
maalfrid_e0dadeafed4dcc2f86fb696aa043acb22fbafa77_2 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.237 | Table 2: Estimated cumulative number of infections, 2020-04-17 Region Total Symptomatic No. confirmed Fraction reported Min. fraction Norway 45991 (38384; 54305) 28168 (23675; 33109) 6891 15% 13% Agder 2810 (2014; 3803) 1720 (1237; 2315) 277 10% 7% Innlandet 2337 (1593; 3291) 1420 (967; 1975) 405 17% 12% Møre og Romsdal 910 (592; 1299) 563 (365; 801) 118 13% 9% Nordland 739 (445; 1145) 453 (268; 715) 107 14% 9% Oslo 10634 (8788; 12646) 6472 (5365; 7656) 2066 19% 16% Rogaland 6145 (4692; 7841) 3764 (2886; 4768) 387 6% 5% Troms og Finnmark 1375 (701; 2539) 835 (432; 1540) 209 15% 8% Trøndelag 2051 (1440; 2821) 1259 (878; 1729) 410 20% 15% Vestfold og Telemark 3753 (2565; 5574) 2287 (1574; 3368) 258 7% 5% Vestland 4921 (3592; 6569) 3004 (2177; 3992) 767 16% 12% Viken 10314 (8338; 12686) 6392 (5179; 7821) 1887 18% 15% Fraction reported=Number confirmed/number predicted; |
maalfrid_1402a4822e09cb0ea4e881f99fe81210ee1a68bf_11 | maalfrid_toll | 2,021 | no | 0.781 | Valg av geografisk lokalisering av divisjonsledelsene handler om hvor lederne av de to fagdivisjonene skal ha sitt daglige arbeidssted. Det betyr på ingen måte at alle funksjoner og oppgaver innen en fagdivisjon skal samlokaliseres til dette stedet. Det betyr heller ikke at alle ledere på nivået under divisjonsdirektør (det som tilsvarer avdelingsnivået i dagens regioner) skal samlokaliseres med divisjonsdirektøren. Vår vurdering er at valg av lokalisering for divisjonsledelsene er en viktig styringsmessig beslutning der etatens behov må veie svært tungt. Beslutning om lokalisering av divisjonsledelse har i seg selv liten betydning for hvilke oppgaver og funksjoner som vil være ved de øvrige lokasjonene i etaten. Det legges til grunn at Tolletaten også fremover vil ha landsdekkende tilstedeværelse. Hvor ledelsen for de ulike nasjonale fagenhetene skal lokaliseres er planlagt utredet i neste fase i omorganiseringen. For å kunne drive effektiv og god styring av fagdivisjonene, bør sentrale funksjoner knyttet til administrasjon, virksomhetsstyring og faglig styring i divisjonene samlokaliseres med divisjonens leder. Vi legger derfor til grunn at styrings-, utviklings- og støttefunksjoner i hovedsak samlokaliseres med divisjonsdirektøren. Imidlertid kan det være behov for at administrative ressurser i divisjonene også er plassert flere steder i landet. Fra et rent styringsmessig ståsted for tolldirektøren, kunne ledelsen for fagdivisjonene vært samlokalisert med direktoratet. Hovedregelen i retningslinjene for lokalisering legger opp til lokalisering utenfor Oslo. Vi har derfor lagt til grunn at de to divisjonsledelsene ikke lokaliseres på samme sted som direktoratet. Det er et selvstendig poeng at de to divisjonene og direktoratet, som styringsmessig vil utgjøre de tre tyngdepunktene i etaten, lokaliseres på ulike steder. For en geografisk spredt etat mener vi det er fornuftig at tolldirektørens ledergruppe også har noe geografisk spredning. Fordelen med geografisk spredning er at etaten får en bred kompetanse flere steder i landet, samtidig som det kan være med på å styrke Tolletaten som en attraktiv arbeidsplass med karrieremuligheter på ulike steder i landet. I dag er det Oslo, Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø som er regiontollsteder. Lokaliseringen av dagens regiontollsteder ble besluttet i forbindelse med distriktsutviklingsprosessen for 15 år siden. Det er naturlig å ta utgangspunkt i dagens regiontollsteder, men likevel vurdere om beslutningene den gang fremdeles er det mest hensiktsmessige for etaten. For tollregionene Nord, Midt, Vest og Sør er tollstedene i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen og Kristiansand lokalisert i regionenes tyngdepunkter og vurderes derfor som det naturlige alternativet i hver region. Svinesund og Mosseområdet er vurdert som alternativ lokaliseringer til Fredrikstad. Drammen, Kongsvinger og Mosseområdet er vurdert som alternative lokaliseringer utenfor Oslos bo- og arbeidsmarkedsregion, som ikke er aktuell på grunn av føringer i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. |
maalfrid_ddafe8fb76dfd8c0f306badcfbd366e595548a30_19 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.84 | 04 Hedmark 4,0 3,9 05 Oppland 3,9 3,8 06 Buskerud 5,3 3,2 07 Vestfold 4,8 5,5 08 Telemark 3,5 2,4 09 Aust-Agder 2,2 2,9 10 Vest-Agder 3,4 3,7 11 Rogaland 8,6 9,0 12 Hordaland 9,7 8,9 14 Sogn og Fjordane 2,2 0,9 15 Møre og Romsdal 5,1 6,2 16 Sør-Trøndelag 6,0 7,4 17 Nord-Trøndelag 2,7 2,0 18 Nordland 4,8 4,3 19 Troms 3,2 4,7 20 Finnmark 1,5 1,2 Totalt 100,0 100,0 Kilde: TNS Gallup Utvalget synes gjennomgående å ha noe høyere utdanning enn befolkningen for øvrig. Mens andelen med universitets- og høgskoleutdanning i befolkningen fra 16 år og over er 27,3 prosent, er andelen i utvalget bestående av personer fra 18 til 87 år 52,3 prosent. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne disse tallene på grunn av ulike definisjoner av utdanningsnivået. Dessuten tenderer ifølge TNS Gallup respondenter i slike undersøkelser erfaringsmessig til å overrapportere eget utdanningsnivå, særlig når det gjelder korte utdanninger ut over videregående skole. Ut fra det foregående anser vi samlet sett at utvalget er rimelig representativt når det gjelder viktige kjennetegn. TNS Gallup har imidlertid foretatt en vekting av respondentene etter fylke, kjønn, alder og utdanning, for å kunne gi et best mulig uttrykk for populasjonen, som er alle husholdningene i Norge. Ved beregningene av normaliserte avbruddskostnader senere i rapporten, har vi benyttet disse vektene til å estimere gjennomsnitt for alle husholdninger, for de ulike scenarioene. Vi har kontrollert dataene og gjort en del korreksjoner av åpenbare feil (bl. a. feiltasting, feil bruk av tegn osv). Problemet med feil svar oppstår ofte ved spørsmål der man gir respondenten muligheten til å svare "annet" og forklare sitt svar med tekst. I de tilfeller der det frie tekstsvaret hører til under ett av de foreslåtte svaralternativene, er dette rettet. Det er uvisst hvorfor enkelte respondenter svarer "annet" når ett av svaralternativene passer, men det kan tenkes at respondenten ikke kjenner seg igjen i formuleringen, ønsker å legge til mer informasjon eller leser svaralternativene for fort og dermed går glipp av innholdet. I tillegg til å rette feilsvar, analyseres svarene under "annet" for å se etter fellestrekk. Dersom mange av svarene omhandler det samme, kan det være grunn til å tro at naturlige svaralternativer er utelukket. 2 http://www.ssb.no/utniv/arkiv/tab-2010-06-25-01.html |
maalfrid_499f1385b848bdb52cbaa4a83f9ed76c67fcef18_3 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | da | 0.867 | Den Europæiske Unions Tidende L 174/4 DA 3 .6 .2020 (16) Selv om antibiotika bør anvendes med forsigtighed, bør indhold af antibiotika i sædfortyndingsmidler, navnlig med henblik på eventuel international handel, være i overensstemmelse med bestemmelserne i artikel 4 .6 .7 i Verdensorganisationen for Dyresundheds (OIE) sundhedskodeks for terrestriske dyr, 2017-udgaven () . I henhold til direktiv 88/407/EØF skal der til tyresæd tilsættes antibiotika, der er effektive mod campylobactere, leptospirer og mycoplasmer, og i henhold til direktiv 90/429/EØF skal der til ornesæd tilsættes antibiotika, der er effektive mod leptospirer, mens direktiv 92/65/EØF indeholder bestemmelser om frivillig anvendelse af antibiotika . Denne forordning bør videreføre de regler for anvendelse af antibiotika, der er fastsat i direktiv 88/407/EØF, 90/429/EØF og 92/65/EØF, samt de regler, der anbefales af OIE . Hvis der tilsættes antibiotika til sæd, skal oplysninger om det eller de virksomme stoffer og deres koncentration angives i det ledsagende sundhedscertifikat . (17) I henhold til artikel 101, stk . 1, i forordning (EU) 2016/429 skal den enkelte kompetente myndighed oprette og ajourføre registre over registrerede avlsmaterialevirksomheder og godkendte avlsmaterialevirksomheder, som bør stilles til rådighed for Kommissionen og for medlemsstaternes kompetente myndigheder . Desuden skal registret over godkendte avlsmaterialevirksomheder stilles til rådighed for offentligheden . Det bør derfor i denne forordning fastsættes, hvilke detaljerede oplysninger der bør indgå i registrene, og at registret over de godkendte avlsmaterialevirksomheder skal være offentligt tilgængeligt . (18) Da sæd, oocytter og embryoner kan opbevares i lang tid, er det nødvendigt ved denne forordning at fastsætte særlige regler for opbevaring og flytning af avlsmateriale indsamlet af godkendte avlsmaterialevirksomheder, der indstiller deres aktivitet . Oplysninger om sådant avlsmaterialevirksomheder bør opbevares i registret over den pågældende medlemsstats godkendte avlsmaterialevirksomheder, og datoen for, hvornår den ophørte aktivitet, bør medtages . Desuden bør datoen for inddragelse af godkendelsen angives i dette register . Det bør også fastsættes, hvor længe oplysningerne om sådanne avlsmaterialevirksomheder skal opbevares i det pågældende register . (19) Desuden bør der ved denne forordning også fastsættes regler for at sikre, at operatører af godkendte avlsmaterialevirksomheder, som indstiller deres aktivitet, inden datoen for inddragelse af godkendelsen af avlsmaterialevirksomheden, flytter sæd, oocytter eller embryoner, der er indsamlet eller produceret og opbevaret på de pågældende avlsmaterialevirksomheder, til videre opbevaring på en avlsmaterialeopbevaringsstation eller til avlsformål til en virksomhed, hvor der holdes kvæg, svin, får, geder eller dyr af hestefamilien, eller med henblik på sikker bortskaffelse eller anvendelse som animalske biprodukter i overensstemmelse med artikel 13 i Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr . 1069/2009 () . (20) Ved artikel 121 i forordning (EU) 2016/429 er der fastsat sporbarhedskrav for avlsmateriale af kvæg, får, geder, svin og dyr af hestefamilien, og der bør ved nærværende forordning fastsættes nærmere regler for mærkningen af sådant avlsmateriale . Det nuværende system for mærkning af strå og andre pakninger af avlsmateriale er veletableret . Der bør i den forbindelse også tages hensyn til anbefalingerne fra International Committee for Animal Recording (ICAR) () . (21) Indsamling og forarbejdning af sæd fra får og geder har også særlige karakteristika . Visse sædopsamlingsstationer fryser sæd i pellets, mens andre anbringer frisk eller kølet sæd i en kort periode i beholdere som f .eks . rør . Mærkning enkeltvis af sådanne pellets og rør er tidskrævende og besværlig . For at muliggøre flytning til andre medlemsstater af sæd fra får og geder, samtidig med at sporbarheden sikres, bør der kunne foretages gruppeidentificering af pellets af frossen sæd eller rør eller strå med frisk eller kølet sæd . Det er derfor nødvendigt, at der ved denne forordning fastsættes regler for mærkning af samlepakninger, som f .eks . bægre, hvor pellets af frossen sæd er anbragt, eller rør eller strå med frisk eller kølet sæd fra får og geder er anbragt . (22) De sporbarhedskrav for avlsmateriale af kvæg, får, geder, svin og dyr af hestefamilien, der er fastsat i denne forordning, skal suppleres med bestemmelserne om tekniske krav til og specifikationer for mærkning af strå og andre pakninger, som bliver fastsat i Kommissionens gennemførelsesforordning, der vedtages i overensstemmelse med artikel 123 i forordning (EU) 2016/429 . () http://www .oie .int/index .php?id=169&L=0&htmfile=chapitre_coll_semen .htm . () Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr . 1069/2009 af 21 . oktober 2009 om sundhedsbestemmelser for animalske biprodukter og afledte produkter, som ikke er bestemt til konsum, og om ophævelse af forordning (EF) nr . 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 af 14 .11 .2009, s . 1) . () https://www .icar . |
altaposten_null_null_20160601_48_101_1_MODSMD_ARTICLE20 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.687 | MODERAT PÅ PRIS: - Målet er Me å tjene penger nå som Mathiselva åpnerfor laksefiske, men å få folk ut på tur, sier Arne Pettersen, her sammen med Arnt Roger Isaksen, begge fra Kåfjord jeger- og fiskerforening. Mathiselva har laks, sjøørret og røye. Sjørøye også, men den erfredet. (Foto: Arne Hauge) line over den v: , smålakselva vest for byen. Kåfjord jeger- og fiskerforening har lagt ned uen delig mange dugnadstimer for å lykkes, sier foreningsleder Arne Pettersen. - I brevet gir Direktoratet for naturforvaltning oss endelig lov til å seige fiskekort. Vi har prøvd å få det til også tidligere, men bestanden har vært for liten. Nå er bestanden stor nok, sier Pet tersen, som i fjor talte 210 blan kinger av rette sorten forbi telle apparatet og inn på oversiden av demningen. Pettersen, som har styret med seg på et moderat prisnivå. - Vår fremste hensikt er å få folk ut på tur. Vi syns ikke kost naden skal være til hinder for fisketur, sier lederen. fiske eksklusivt fra brua og opp til Lillevann, muligens også an net sportsfiskeredskap derfrå og opp. Det blir ingen døgnfred ning å la Altaelva, og sesongen varer fra 1. juni til 31. august. -1 år rekker vi ikke 1. juni, men vannet er uansett for kaldt. Lak sen pleier å sige på fra 1. juli om trent, sier Pettersen. Vil du fiske laks? Da må du vite forskjell på hunnfisk og hann fisk. - All hunnfisk skal settes pent tilbake. Det er kun hannfisk man får ta, og maksimalt en per døgn. Hver fisker får bare ta tre laks i sesongen, sier Pettersen. tablert og bra oppsyn, prat til å kleppe tak i luguber buisniss, og deres 10 elvevakter blir ekstra på hugget nå i år som det igjen er tillått å svinge laksestanga. - Vi har jobbet så hardt i så mange år, så elva og laksen pas ser vi på, døgnet rundt. Det blir også en midtveisvurdering i sommer. Tas det for mye laks, kan det bli stengt for fiske resten av sesongen, sier lederen. Foruten laks har Mathiselva sjøørret og fin stedegen røye. Den har også sjørøye, men den er fredet. - Nå må jeg til trykkeriet og av tale trykking av fiskekort, sier Arne Pettersen. Jagerflyet Olsen skulle opp med var et Aero L-29 Viper. - Jeg fikk nokså god briefing på flyplassen før vi dro opp - tips og råd, for det er ganske store G-krefter i sving, 6G på det mes te. Med en gang de tar av, og går rett opp, kjenner man «oi 000». Det var ganske heftig og kjentes godt, men en stor opplevelse. Helt rått og utrolig artig, sier han. Etter en halv time med full trøkk, akrobatikk og to «rolls», utført av Olsen seiv, var det hele over. Trodde han. SUKSESS FOR KÅFJORD JFF: Foreningen har strevd i alle år for å bringe glade lakser tilbake i Mathiselva. Endelig har strevet båret frukt. Blanke, fine... Herfrå dugnads arbeid sommeren 2015. (Foto: Arne Hauge) |
maalfrid_6494edb90e1113caa042d5724862efc93b985682_34 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.691 | (111) (151) 1988.11.26 (180) 2008.11.26 (891) 2006.07.18 (210) 200705265 (220) 2007.05.10 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Wilhelm Rutenbeck GmbH & Co, Niederworth 1-10, 58579, SCHALKSMÜHLE, DE (511) 9 Apparatus and instruments for communications and telecommunications technology, electronic components for communications and telecommunications technology, electric cables, electric wires, conductors andalso connection fittings and installation equipment therefor, namely straining clamps for electric lines; hooks for straining clamps, contact boxes and connection boxes, distribution bars, junction boxes, mounted or built-in boxes switches, electric distribution panels, boxes and cabinets; machinereadable programmed data media. 42 Computer program development, specifically of control and work programs for telecommunication installations and apparatus. 2007.10.05 (450) 42/07, 2007.10. (111) (151) 1990.06.19 (180) 2010.06.19 (891) 2007.03.12 (210) 200703898 (220) 2007.04.05 (300) 1990.01.29 BX 471 792 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Bruphil's société anonyme, Parc de l'Alliance, Avenue du Japon 35, 1420, BRAINE-L'ALLEUD, BE (511) 3 Soaps; perfumery, essential oils, cosmetics, hair lotions. 14 Precious metals and alloys thereof; jewellery. 16 Paper, cardboard and paper or cardboard articles, namely packaging containers, packaging pouches; stationery; adhesives for stationery or household purposes; paintbrushes; office requisites, namely non-electric office apparatus and utensils; plastic materials for packaging (not included in other classes); playing cards; printed matter, particularly pamphlets, periodicals; printing blocks. 18 Leather and imitation leather, goods made thereof, namely handbags and cases not adapted to the goods for which they are intended, as well as small leather goods not included in other classes, particularly purses, wallets, key cases; animal skins and hides; trunks and suitcases; umbrellas, parasols and walking sticks; whips, harness and saddlery. 25 Clothing, footwear, headgear. 2007.10.09 (450) 42/07, 2007.10.15 (111) (151) 1995.11.14 (180) 2015.11.14 (891) 2006.11.03 (210) 200704163 (220) 2007.04.12 (300) 1995.07.26 IT FI95C/801 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Simoun-Trading E Marketing LDA, Rua des Murças 88, 3°, 9000, FUNCHAL, PT (511) 24 Textile products, namely textile fabrics, curtains, blinds, household linen, table and bed linen; bed and table covers. 25 Clothing, footwear, headgear. 2007.10.09 (450) 42/07, 2007.10. |
maalfrid_515bf0a08faa7eb95e7589ac099311eba0317659_4 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.913 | Det var i perioden før EU-utvidelsen 1. mai 2004 med 10 nye medlemsland mot øst og i Middelhavet stor interesse og mye usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser denne utvidelsen ville kunne få Norge, både i form av endringer i art og omfang av strømmene av personer fra disse landene til Norge, den effekten på arbeidsmarkedet i Norge de kunne få i form av øket arbeidsledighet, lønnspress og annet, og deres bruk av norske velferdsordninger. Det var lenge før utvidelsen antatt at disse nye medlemmene også ville bli medlemmer av EØS, slik at denne utvidelsen ville få konsekvenser også for Norge. Framover mot utvidelsen var det stadig flere europeiske land som fant det nødvendig å innføre noen former for særlige tiltak eller overgangsordninger som kunne gjøre det mulig å begrense den frie retten til bevegelse som arbeidskraften fra de nye medlemslandene ellers ville hatt, i fall konsekvensene særlig for landets arbeidsmarked skulle bli uholdbart store. Norske myndigheters holdninger syntes lenge å være at dersom det skjedde en utvidelse, skulle de nye medlemslandenes borgere nyte de samme rettigheter som de som tilhører de tidligere 15 medlemslandene. Fra mange hold, særlig fra partene i arbeidslivet sin side, var en opptatt av de konsekvensene en tilstrømning kunne få i form av sosial dumping, øket konkurranse og øket arbeidsledighet, og press på arbeidsforholdene i enkelte næringer. Det ble de siste månedene før utvidelsen stadig flere av de tidligere medlemslandene som planla ulike former for overgangsordninger, og fra norsk side ble det argumentert med at vi ikke kunne være en "øy" med fri bevegelse omgitt av et hav med restriksjoner. Rett før utvidelsen ble det derfor vedtatt et sett med overgangsordninger for innvandrere og arbeidstakere fra de nye EØS-medlemmene, med unntak av Kypros og Malta. Kypros og Malta ville ha fulle rettigheter fra tidspunktet for utvidelsen, og ville ikke komme inn under overgangsordningene. Overgangsordningene kunne tre i kraft ved dokumentert behov, og kan virke i inntil sju år etter utvidelsen. Det betyr blant annet at dersom det kan dokumenteres at det blir for store negative effekter av utvidelsen, vil vi ha muligheter til å innføre begrensninger i den fri bevegelsen, men ikke for lenger tid enn sju år fra utvidelsen. Ett av argumentene for overgangsordningene var at også Sverige hadde planer om det, og at det å være mer liberal enn vårt naboland kunne medføre betydelig større innvandring til Norge. Nå viste det seg at Sverige til slutt ikke vedtok noen overgangsordninger, slik at de har færre begrensninger enn Norge. Overgangsregler finnes av to typer: "Nasjonale overgangsregler. I de to første årene etter utvidelsen kan de nåværende EU/EØS-landene benytte nasjonale bestemmelser til å regulere adgangen til arbeidsmarkedet for borgere av de nye EU-landene. Denne perioden kan utvides med tre år uten at det stilles nærmere vilkår for Norge som EØS-land. De nasjonale bestemmelsene kan forlenges med ytterligere to år, fram til sju år etter utvidelsen. Dette forutsetter imidlertid at det kan konstateres eller er fare for alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet, jf. betingelsene for bruk av beskyttelsesmekanismer nedenfor. I løpet av overgangsperioden kan medlemslandene når som helst, også fra første dag, innføre ordinære EU/EØS-regler om fri bevegelighet for arbeidstakere. Beskyttelsesmekanismer. Hvis de nåværende EØS-medlemslandene ved utvidelsen eller i løpet av de første sju årene åpner arbeidsmarkedet fullt ut for borgere i de nye medlemslandene i tråd med EU/EØS-reglene, kan det i løpet av denne perioden anvendes en beskyttelsesmekanisme. |
maalfrid_c10905adc30ba62280a001118f6b56dc6fe1f724_23 | maalfrid_toll | 2,021 | no | 0.754 | (c) varer, under tilsyn fra tollmyndigheten, overføres fra ett transportmiddel til et annet transportmiddel; (d) overhengende fare gjør det nødvendig å losse det forseglede transportmiddelet helt eller delvis; (e) det oppstår en hendelse eller ulykke som kan innvirke på den hovedansvarlige for prosedyrens eller transportørens evne til å overholde sine forpliktelser; (f) et av elementene som utgjør ett enkelt transportmiddel som referert til i artikkel 24(2), endres. Når tollmyndigheter i landet der transportmiddelet befinner seg, anser at vedkommende fellestransittering kan fortsette, skal de etter at de har iverksatt de nødvendige tiltak, attestere påføringene fra transportøren i følgedokumentet. 2. Hvis en hendelse nevnt i punkt 1(c) oppstår, skal ikke tollmyndighetene kreve fremlegging av varene og følgedokumentet med nødvendige påføringer, hvis varene er overført fra et transportmiddel som ikke er forseglet. 3. Hvis det oppstår en hendelse som nevnt i punkt 1(f), kan transportøren, etter å ha utført de nødvendige påføringene i følgedokumentet, fortsette transitteringen når én eller flere vogner kobles fra et sett sammenkoblede jernbanevogner på grunn av tekniske problemer. 4. Hvis en hendelse nevnt i punkt 1(f) oppstår, der trekkvognen til et veikjøretøy endres uten at hengerne eller semitrailerne dens endres, skal ikke tollmyndigheten kreve fremlegging av varene og følgedokumentet med nødvendige påføringer. 5. I tilfellene nevnt i punktene 2, 3 og 4 er transportøren fritatt fra å fremlegge varene og følgedokumentet med nødvendige påføringer for tollmyndigheten nevnt i punkt 1. 6. Relevant informasjon i følgedokumentet vedrørende hendelsene nevnt i punkt 1 skal registreres i det elektroniske transitteringssystemet av tollmyndighetene ved transitteringstollstedet eller ved bestemmelsestollstedet, i henhold til det som er relevant. 1. Når varer underlagt felles transitteringsprosedyre ankommer til bestemmelsestollstedet, skal følgende legges frem ved det tollstedet: (a) varene; (b) følgedokumentet; (c) all informasjon bestemmelsestollstedet anmoder om; |
wikipedia_download_nbo_Kim Mi-kyung_312869 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.957 | '''Kim Mi-kyung''' (født 11. juli 1987 i Seoul) er en sørkoreansk taekwondoutøver som konkurrerer i klasse -67 kilo. Hun vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012, etter å ha kvalifisert seg til lekene ved å ha blitt nummer 2 i verdenskvalifiseringen. |
maalfrid_ddedc18a56ede1887c9ebb63b4216a6d190506c6_19 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.611 | 01.04.14. Foretatt presiseringer om solenergianlegg i bokstav b nr. 2. 11.11.13. Foretatt presiseringer om antenner i mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4. 01.10.13. Foretatt presiseringer i veiledning om terrasse i innledning. 01.07.13. Lagt til veiledning om unntak for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4 grunnet forskriftsendring. 11.04.13. Forskriftsforslag om unntak for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4 er utsatt. Veiledning til forslaget tatt ut. 01.04.13. Lagt til veiledning om unntak for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4 grunnet forskriftsendring. Presisering i veiledning til bokstav b nr. 2 av krav for vanninstallasjoner. Lagt til veiledning om terrasse i innledning. |
hardanger_null_null_19891220_77_95_1_MODSMD_ARTICLE10 | newspaper_ocr | 1,989 | nn | 0.791 | Kultursekretær Gudmund To reid i Jondal har skrive brev til Fylkeskonservatoren der han ber om eit besøk i Hellebrotet på Solesnes. Toreid skriv at viss det vert noko av dei nye plana ne i Hellebrotet, kan dette-føra til at verdifulle kulturminne går tapt. Framleis finst det produk sjonsutstyr, smier og vegar frå drifta i Hellebrotet rundt århun dresk*iftet. Kultursekretæren ønskjer rettleiing frå Fylkes konservatoren når det gjeld vern og ei eventuell restaure ring. |
maalfrid_8de306ba58960db654fbcf6bd52fc3248f0d28a9_12 | maalfrid_naturfag | 2,021 | no | 0.861 | forskningsprosjekt), forskningsrapport og en læringslogg ("Hva lærte du av forsøket?"). En typisk forskningsrapport derimot har som formål å argumentere for en påstand med støtte i innsamlede data, noe som sjeldent er et tydelig fokus og læringsmål for journalskriving. Sjangrer er ikke statiske størrelser med strengt definerte krav til form og innhold. Sjangrer endres over tid gjennom bruk og kan justeres og tilpasses brukerens formål. Det er likevel visse trekk som er typiske for de ulike sjangrene, nettopp fordi de brukes for ulike kommunikasjonsformål. I tillegg innebærer bruk av et fags sjangrer realisering av grunnleggende ferdigheter nettopp på fagets egne premisser. Hvordan kan vi trene elevene på deltakelse gjennom lesing, skriving og samtale i naturvitenskapelige sjangrer? En mulighet er å la elevene møte ulike sjangrer gjennom å benytte autentiske tekster i undervisningen. Med autentiske tekster tenker jeg på tekster med naturvitenskaplig innhold som ikke er skrevet spesielt for bruk i skolen. Dette er med andre ord tekster som forekommer i media, på Internett, på arbeidsplasser, i offentlig forvaltning og i forskningsmiljøer. En utfordring er selvsagt å finne tekster som har et faglig nivå som er tilgjenglig for elevene. Det trenger ikke å være tekster som kommer i tillegg til læreboken. Vi kan lete etter tekster der elevene skal bearbeide lærestoffet nettopp gjennom arbeid med autentiske tekster. I et prosjekt knyttet til Rå ungdomsskole utenfor Bergen arbeider vi sammen med Statoil for å vinne erfaringer med bruk av bl.a. autentiske tekster fra bedriften som læringsressurser. Den nye naturfagplanen sier at elevene skal gjøre undersøkelser og skrive rapporter. Da kan elevene skrive rapporter etter mal fra naturvitenskapelig forskningsrapport. I tillegg kan elevene lese hverandres rapporter og arrangere en diskusjon der de kritisk vurderer hverandres konklusjoner og metoder. På den måten kan de bli kjent med sjangeren kritisk diskusjon og lære om naturvitenskap som argumentasjonsfellesskap. Rapportene kan gjøres tilgjengelige for medelever (for at de skal kunne vurderes kritisk av andre) for eksempel på skolens studiestøttesystem, nettsider eller i en skoleavis på avis.skolenettet.no. Da kan rapportene vurderes kritisk av andre og elevene får et konkret utgangspunkt for å diskutere viktigheten av publisering i naturvitenskapene. Elevene kan også lage utredninger i aktuelle sosiovitenskapelige saker som skal publiseres. Gjennom slik publisering får elevene bruke en sjanger naturlig i forhold til potensielle lesere. Bruk av digitale verktøy som hyperlinker og multimodalitet samt regning kan komme inn i tekstene der det er naturlig. Det er selvfølgelig ikke aktuelt å la sjangerlæring og autentiske tekster være i fokus i all naturfagundervisning. I lys av naturfagets allmenndannende formål, samt kompetansemålene i de nye læreplanene, bør det likevel være aktuelt å gi noe rom for opplæring til deltakelse knyttet til naturvitenskapelige sjangrer. I møte med en innholdsrik læreplan kan det være viktig å se på muligheten for at elevene kan lære naturfaglig teori gjennom å arbeide i ulike sjangrer. Tenk ikke at elevene først må forstå teorien, og så må de trene på anvendelse i ulike skriftlige og muntlige sjangrer. De nye læreplanene legger opp til lokalt læreplanarbeid med lokal aktualitet. Dette innebærer en mulighet for å bruke autentiske tekster og be elevene skrive og samtale i forhold til disse sakene. Vektlegging av grunnleggende ferdigheter gjennom naturvitenskapelige sjangrer kan derfor bidra til å nå det høyt verdsatte målet om å gjøre naturfaget meningsfylt og relevant. |
altaposten_null_null_20161122_48_225_1_MODSMD_ARTICLE164 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.48 | Mathilde 6 år 22. nov. Tenk at du e blitt skolejente. Håper du får en flott dag med familie og venner. Vi e veldig gla i dæ, vennen. Gratulerer så mye med dagen. Hilsen bestemor Synnøve og bestefar Kjell. |
maalfrid_f94c81087219dd1ecd833d92aa91bbf38d15254c_15 | maalfrid_unit | 2,021 | no | 0.873 | 4 prosesser: 1. Styre, råd og utvalg 2. Vurdere ekstern utdanning 3. Begjæring om innsyn 4. |
altaposten_null_null_20121215_44_293_1_MODSMD_ARTICLE52 | newspaper_ocr | 2,012 | no | 0.712 | NYTT SYKEHUSKART: Lege og tidligere stortingspolitikar Olav Gunnar Ballo har blitt en viktig rådgiverfor Alta Ap i sykehussaken. |
maalfrid_da039fdb5f6f417e4cd3409947e744a65b357c82_11 | maalfrid_sinn | 2,021 | no | 0.73 | Beløp vises i tusen kr Resultat før skattekostnad 8 853 2 370 Årlig inntektsføring av statstilskudd 2 -5 048 -4 318 Inntektsføring MU tilskudd -80 -105 Ordinære avskrivninger 2 17 283 13 456 Verdiendring fondsandel -76 -180 Endring i varelager, kundefordringer og leverandørgjeld 1 267 -14 101 Forskjeller i pensjonsmidler/-forpliktelser 5 -630 1 555 Endring vedlikeholdsfond 7 0 -1 291 Endring i andre tidsavgrensningsposter -5 940 -2 286 Tap ved realisasjon aksjer 152 0 Annet -104 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 15 679 -4 901 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 2 -3 658 -3 580 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak 3 -24 578 0 Innbetalinger endringer kortsiktig markedsplasseringer 2 783 0 Innbetaling ved virksomhetsoverdragelse 0 11 799 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -25 453 8 219 Innbetaling ved opptak av IOC tilskudd 0 5 000 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -26 900 -42 382 Innbetaling statstilskudd studentboliger 21 360 0 Tilgang bank fra SiH 1 10 939 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 5 399 -37 382 Netto endring i likvider i året -4 375 -34 065 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 64 485 98 550 Kontanter og bankinnskudd per. 31. |
maalfrid_d5eeab52a953f4ea8a46773d28bdab529c2f1bf9_23 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.625 | Fagnotat luftforurensning Seut–Rolvsøy Side: Dok.nr: Rev: Dato: 24 av 30 ICP-16-A-25026 01A 08.10. Veistrekninger som inngår i beregningene er vist i Figur 23. Trafikktall er tatt fra NVDB (SVV, 2015) og framskrevet i prosjektarbeid (Overordnet transportanalyse: Seut-Rolvsøy, ICP-16-A-25014). Det er lagt til grunn en tungtransportandel på 1-5% på veiene. |
maalfrid_915dcf44c18589aea4d569b377486817f4f68a81_173 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.98 | presented results one can expect, i.e., mixed results showing some parts accessible while some other parts inaccessible, while evaluating accessibility of digital resources. Here, we tried to adopt a different approach that allows exploring the whole scenario in current digital library environments from a broader perspective. The following section explains the methodology used in the research. The study adopted exploratory research design as its main purpose was to understand the state of the art as much as possible, identify developments that favor universal design, and highlight challenges that need to be tackled. The exploratory design was favored because of the flexibility it provides for tackling problems which are not much explored in previous research [21]. The idea was to find libraries with well-developed digital services, which would provide a good case for identifying and discussing issues that determine inclusiveness in digital services. The scope of the study was limited to libraries in Oslo and four libraries with relatively developed digital services such as the University of Oslo (UiO) library, Oslo and Akershus University College (HiOA) library, the National Library of Norway, and Helsebiblioteket.no (which is an electronic health library) were included in the study. The selection of the libraries was judgmental primarily based on the scale of their digital services. However, the fact that they represent different types of libraries (academic, national, and special) could be taken as a plus. Semi-structured in-depth interviews were made with the personnel running the services. The questions were related to the research questions presented at the start of this paper. The study included a total of eight respondents. Four of them were interviewed in pairs, three individuals were interviewed individually and one other respondent chose to communicate via email. Demonstration of the digital services was made in some of the sessions. The responses were categorized into themes for analysis to finally provide answers for the research questions. The respondents were first asked to enumerate what they refer as digital services available through their libraries. Though it might not be an exhaustive list, the following were those raised during the discussions. Access to electronic resources including ebooks and subscribed electronic journals constitute the biggest share of digital services in the two academic (UiO and HiOA) and one special libraries. Access to institutional repositories was among the digital services mentioned. |
wikipedia_download_nno_Al Qadeimah_121049 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.823 | '''Al Qadeimah''' (arabisk: القضيمة ) er ein by ved kysten av Raudehavet i Saudi-Arabia. Han høyrer til Mekka-regionen og ligg 44 kilometer nord for Jidda. I lag med Thual vert det utbygd eit stort økonomisk byprosjekt på staden, King Abdullah University of Science and Technology (KAUST). Utafor kysten av Qadeimah ligg fleire øyar som er den private eigedomen til kong Fahd. *''Denne artikkelen bygger på «Al Qadimah» frå , den 26. mai 2016.'' |
maalfrid_1ae36bf5545c441b94fae3380946f3f41875d90f_79 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | fi | 0.305 | Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriála mii sáhttá addit relevánta dieđuid nugo Andresen maiddái lea čujuhan Sámi logut muitalit 2 (2009). Boraspiredilálašvuohta sáhttá leat stuora váikkuhus dasa mo sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu. Eanet vákšun ja eanet máhttu boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit boraspiriid vahágahttima sávzzain ja bohccuin muhtun guovlluin. Oažžut čielgasa norgga boraspirepolitihkas, hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástaleaddji bargu. Boraspireportálas lea gal jo ollu diehtu. Muhto dakkár politihkka- ja hálddašansuorggis mas lea stuora almmolaš beroštupmi, livčče sávahahtti resursasiidu mas erenoamáš áššáiguoskevaš statistihkat ja eará lohkomateriálat deattuhuvvojit. Dát guoská maiddái Finnmárkkuopmodahkii. FeFo rolla hálddašeaddjin ja fámu geavaheaddjin čuovvu maiddái almmolaš beroštupmi. Buot čoavddaloguid, bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit álkes ja oinnolaš vuogi mielde neahttasiidduineaset. Unnimusmearri lea dán áššis beare unnán. Dán áiggi lea almmuheapmi neahttasiidduin main čielgasit oaidná dieđuid, erenoamáš dehálaš gulahallanvuohki ja galggašii leat váldovuoruheapmi juohke institušuvnnas dahje organisašuvnnas mat guoskkahit almmolašvuođa beroštumiid. |
firdafolkeblad_null_null_19820816_77_60_1_MODSMD_ARTICLE25 | newspaper_ocr | 1,982 | nn | 0.475 | Skavøya er ei lita øy i fjordgapet ved Måløy. Der bur pensjonisten Ola Skavøy åleine i sitt vesle kon gerike. Færingen er einaste sam bandet til fastlandet for Ola, som reiser til Måløy eit par gonger i ve ka for å handle Øog slå av ein prat med kjentfolk. Harald Kolseth har vitja Ola Skavøy, Øog samtalen får vi høyre i distriktsprogrammet onsdag etter middag. |
maalfrid_88351f8d428b0898f527672f64047458fb652083_5 | maalfrid_legemiddelverket | 2,021 | en | 0.884 | In the Norwegian Regulations on Medicinal Products ("legemiddelforskriften") §14‐5 second and third paragraphs, it states: «Pre‐approved reimbursement can only be granted if the use of resources is reasonable in relation to the benefit of the medicine, taking into account the severity of the condition. For extremely severe conditions, a higher level of resource use in relation to the benefit will be accepted than for lesser severe condtions. A pharmaceutical which does not satisfy the requirements of the second section can, nonetheless, in particular cases be granted pre‐approved reimbursement if the medicine is aimed at very small patient groups with extremely severe conditions where the expected benefit of the medicine is considerable. The use of resources must, however, be acceptable in relation to the benefit.» In the consultation paper for the Norwegian Regulations on Medicinal Products a set of guiding principles are described for defining which pharmaceuticals are covered by this arrangement (the text is translated by Norwegian Medicines Agency, and hence not an official translated version): «In the Ministry's opinion, it is not useful to set absolute conditions for evaluating whether the requirements for "very small patient groups ", "extremely severe conditions " or "considerable expected benefit ", cf. the suggestion for § 14‐5 third paragraph, is fulfilled. There should, however, be indicative criteria for decision‐making.» The Norwegian Medicines Agency must, in the health technology assessment, consider whether the pharmaceutical qualifies for this arrangement according to these indicative criteria, and must, in addition, evaluate the pharmaceutical against the three main prioritisation criteria: benefit, use of resources and severity. If the medicine qualifies for the arrangement according to the indicative criteria, then a lower level of documentation and a higher level of resource use than normal may be considered acceptable, cf. the Priority‐setting White Paper (Prioriteringsmeldingen) [2] and the Norwegian Regulations on Medicinal Products ("legemiddelforskriften") §14‐5 third paragraph. Tandvårds‐ och läkemedelsförmånsverket (TLV) in Sweden and the National Institute for Health and Care Excellence (NICE) in England have comparable criteria for evaluating and deciding on public financing of medicines for very small patient groups with severe conditions [6, 7]. The three guiding criteria for deciding whether a pharmaceutical is intended for treating a very small patient group with an extremely severe condition are as follows, cf. consultation paper for the Norwegian Regulations on Medicinal Products[1]: Very small patient group: |
maalfrid_04d1b6e34aa7b31e6ec61da63216d3085e26b6b4_12 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.63 | Informasjonen om verneverdige områder og objekter i Taumevassdraget er samlet i en tabell og vist på kart (kapittel 9). Objektenes verdi framgår av kartene. I tillegg finnes det kartfestede områder med sårbare opplysninger om arter hos &lkesmann og kommune som er unntatt offentlighet og derfor ikke er med i denne rapporten. Taurnevassdraget er et mindre sidevassdrag til Siravassdraget. Siravassdraget har sitt utspring i Sirdals-Setesdalsheiene og munner ut i sjøen ved Åna-sira på grensen mellom Rogaland og Vest- Agder. Taumevassdraget ligger øverst i Sirdalen, i en relativt liten men vid dal som ligger som en kile mellom Svartevatnmagasinet og Rosskreppfjorden. Nedbørsfeltet dekker et areal på 60 km" og ligger i sin helhet i Sirdal kommune i Vest-Agder. Beliggenheten til vassdraget er vist i figur 1. Taumevassdraget er gitt nummer 026.LZ i Vassdragsregisteret (www.nve.no) og objekt nummer av de vernede vassdragene. Vassdraget med nedslagsfelt dekkes av kartbladene 13-2 Lysekammen og 141 3-3 Rosskreppfjorden. P; |
maalfrid_cb16f345303d12ed4b80d252b03ecf85649abf87_9 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.754 | Studenter må oppfylle gjeldene opptakskrav ved tilhørende studieprogram. Forelesninger, kollokvier Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger og film. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike aktivitetene. Eksamen må besvares i grupper på 2-3 studenter. Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringsystem. Oppgave - gruppe, karakterregel A-E, Beste A, Ikke bestått F EX120Ev1 Examen Philosophicum - 7.5 studiepoeng. EX124Ev1 Exam Philosophicum - Novo - 7.5 studiepoeng. |
maalfrid_94446dc501ff50ea74dff4efe6dd97e45eda8019_5 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.471 | VI Molde 80,98 pct., Kristiansund 78,27 pet. I Sør- og Nord-Trøndelag fylker: Trondheim 82,68 pct, Levanger 84,48 pct. I Nordland, Troms og Finnmark fylker: Bodø 80,12 pct., Narvik 73,50 pct., Tromsø 71,80 pct., Hammerfest 83,32 pct, Vadsø 82,74 pct., Vardø 82,33 pct. Ved valget i 1927 var deltagelsen i kjøpstadsvalgdistriktene størst i kjøpstædene og i Akershus og Østfold med 83,27 pct., i Oslo med 81,91 pct. og i Buskerud med 81,65 pct. og minst i kjøpstædene i Telemark og Aust-Agder med 68,60 pct. av de stemmeberettigede. Med hensyn til kvinnenes valgdeltagelse i landdistriktene står Rogaland høiest med 78,06 pct., dernæst Vest-Agder med 76,83 pct., minst deltagelse viste kvinnene i Troms fylke med 59,58 pct. I k j ø p s t a d s v a l g d i s t r i k t e n e var kvinnenes deltagelse størst i Vestfold med 83,67 pct., dernæst i Buskerud med 83,64 pct., og i Oslo og i Hedmark og Opland med henholdsvis 83,54 pct. og 83,49 pct., og minst i Nordland, Troms og Finnmark fylker med 72,81 pct. Forhåndsstemmegivning. Ved Stortingets beslutning av 8 mars 1929 blev grunnlovens § 60 forandret således at den nu lyder: «Hvorvidt og under hvilke Former de stemmeberettigede kunne afgive sine Stemmesedler uden personligt Fremmøde paa Valgthingene bestemmes ved Lov». I henhold til denne grunnlovsbestemmelse har valgloven av 1930 ophevet forfallsinstitusjonen og innført adgangen til forhåndsavstemning en viss tid før valget idet velgeren ved personlig fremmøte hos en offentlig stemmemottager erklærer, at han vil være hindret fra å møte på valgtinget enten ved fravær fra v a l g s o g n e t i den for stemmegivningen bestemte tid eller ved offentlige gjøremål i n n e n valgsognet. I de foreliggende tabeller er der som i loven kun skjelnet med utensogns og inneusogns fraværende velgere (en sondring som forøvrig ikke gir et sikkert holdepunkt) og der er ikke som tidligere særskilt gitt opgave over «utenriksværende». Mens ved stortingsvalget i 1927 i det hele var innsendt 62 547 forfallsanmeldelser blev der i 1930 ved denne nye ordning avgitt ialt 22 891 forhåndsstemmegivninger. Herav i landdistriktene 13 951 ; av disse er igjen 8 919 utensogns og 3 301 avgitt av kvinner. I kjøpstadsvalgdistriktene blev der avgitt ialt 8 940 — herav utensogns 5 511 og fra kvinner 2 602. Av de avgitte forhåndsstemmer blev ialt 3 002 forkastet. Godkjente og forkastede stemmer. Av de i hele riket avgitte 1 202 101 stemmer blev 1 194 755 godkjent. Av de forkastede stemmer, tilsammen 7 346, faller 4 582 på landdistriktene og 2 764 på kjøpstadsvalgdistriktene. I 1927 forkastedes 11 211. |
maalfrid_5a36c986b4eee25f9b21af3cb857e6144e0f92ad_9 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.923 | Det var 23 avvik på 2.-tegnsnivå. Størsteparten av avvikene var på svulst- og hjertekarkapittelet (hhv 4 og 16). Når det gjelder svulster, består avvikene av kodeforskjeller mellom Norge og ACME. Norge koder ikke, som ACME, C97 som er en samlekode for flere svulster hos samme person. Norge bruker også C80 og oppfatter den som relevant kode, mens ACME forstår det annerledes. Når det gjelder avvik innenfor hjerte- og karsystemet har ACME ved 7 av tilfellene valgt å godta sekvensen, mens Norge gjerne har valgt diagnosen som står på 1a (ofte en akutt hjertekode som infarkt). Ved noen andre tilfeller er det Norge som godtar sekvens (5). En annen måte å se dette på er å undersøke om kodeavvikene ville havnet i forskjellige kodegrupper innenfor hjerte- og karsystemet, eller om avviket var innenfor samme gruppe etter ICD-10s inndeling. Kun 2 av tilfellene havner innenfor samme gruppe. 10 av recordene som ACME vurderte annerledes, ble av Norge kodet på gruppen "Andre typer hjertesykdommer". Hos ACME ble de underliggende dødsårsaker vurdert til flere andre grupper innenfor kapittelet, som hjernesykdommer, sykdommer i arteriene og i lungekretsløpet. Det var 7 avvik på 3.-tegnsnivå. 5 var fra hjerte- og karsystemet, hvor endringen i koden var innenfor diagnosene ischemiske hjertesykdommer (ICD-10 I20-I25). Det var i alt 21 avvik på 4.-siffernivå. 7 av avvikene gjelder KOLS. Flesteparten av avvikene her skyldes at Norge trekker KOLS og pneumoni sammen til J440 når det står i sekvens i del I. Det gjør ikke ACME (vedlegg 1: eksempel 4). Når det gjelder diabetes mellitus er det 6 avvik. Norge har som regel at 4.-siffer 6 blir brukt når det er en sekvens hvor diabetes mellitus har forårsaket hjerte- og karsykdommer (i sekvens med f. eks. atherosclerose og hjertesvikt). Slik koder ikke ACME (vedlegg 1: eksempel 5). En av de viktigste grunnene til å benytte ACME er sammenligning internasjonalt. Eurostat anbefaler at landene sammenligner seg internasjonalt etter den europeiske forkortede lista. Nedenfor er det fortatt en sammenligning mellom hvordan Norges og ACMEs koding ville blitt ved bruk av europeiske forkortede lista (vedlegg 2 ). De forskjellene som er beskrevet tidligere, viser seg også i tabellen. Norge har færre dødsfall av svulster enn det ACME har. |
maalfrid_c537bb360f9b3c7688e6bfd789e4a97e9a31df37_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.459 | Samferdselsdepartementet er oppdragsgivar for denne anskaffinga og vil vere kontraktspart i forhold til den tilbyder som vinn konkurransen. Vinnaren får tildelt einerett, jf. nedanfor. Luftfartstilsynet er lisensutstedande myndigheit for norske luftfartsselskap og tilsynsmyndighet. Luftfartstilsynet vil i konkurransefasen for denne anskaffinga ha ei rolle som rådgjevar for Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet inviterer til open anbodskonkurranse om regionale ruteflygingar på flyrutene som angitt i punkt 1.4 for perioden 1. april 2016 til 31. mars 2020. Hovudregelen er at det er fri rett til å etablere flyruter i EØS. Som det går fram nedanfor er gjennomføringa av anbodskonkurransen derfor betinga av at ingen vel å betene rutene utan anbodskontrakt og einerett. Kunngjeringa av anbodskonkurransen skjer etter reglane i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet, (i det følgjande kalla «Forordninga») jf. vedlegg 7 og forskrift av 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS,(i det følgjande kalla «lufttransportforskrifta»)jf. vedlegg 6. Formålet med denne invitasjonen er å innhente anbod som kan brukast som grunnlag for tildeling av einerett til å betene ei flyrute i samsvar med lufttransportforskrifta § 11, jf. Forordninga artikkel 16 nr. 10 og artikkel 17. Har ikkje noko luftfartsselskap starta, eller dokumentert overfor Samferdselsdepartementet at det frå 1. april 2016 vil starte vedvarande ruteflygingar i samsvar med dei pålagte forpliktingane til offentleg tenesteyting for ruteområdet som er spesifisert i vedlegg 1, vil Samferdselsdepartementet tildele einerett til å trafikkere det aktuelle ruteområdet. |
altaposten_null_null_20130103_45_2_1_MODSMD_ARTICLE26 | newspaper_ocr | 2,013 | no | 0.812 | Her er politikeren som kan gi Alta en Høyre/Ap-regjering. - Skulle vi komme i en situasjon hvor KrF kommer på vippen, vil vi ta stilling til de alternativene som foreligger. Det jeg kan si i dag er at en konstellasjon mellom Ap og Høyre virker spennende, og kan kanskje også gi Alta kommune en mer stabil og forutsigbar styring, sier leder i KrF og partiets eneste kommunestyrerepresentant, Knut Klevstad. Det borgerlige firepartistyret i Alta synes å være i full oppløs ning, hvor ordførerpartiet Høyre nærmest ikke snakker sammen med sine samarbeidspartnere Venstre, Kystpartiet og Frp. I tillegg sliter Høyre internt med «sykehusfraksjonen» be stående av Arnt Ivar Pedersen og Raymond Londal. Det hevdes også at Nils Ferdinand Arnesen, Høyre-representanten som i siste valg fikk fjerde mest stemmer av samtlige kommunestyrerepre sentanter, er en del av denne frak sjonen. I det politiske miljøet spekuleres det høylydt i at sammenbruddet på borgerlig side kan bli stad festet offisielt. Både ordfører og varaordfører er valgt for fire år. Det er imidlertid mulig å sette sammen hovedutvalgene på nytt. Det kan bety at frikjøp knytt et til hovedutvalg blir stokket om og fordelt på nytt, og at man ved det også får inn en ny politisk ledelse. En slik løsning krever flertall i kommunestyret, noe som kan medvirke til at Høyre frir til Ap. |
maalfrid_996dd9f25bd12bc61adc8051cbf615d4bd0000f3_167 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.649 | Innvandreres demografi og levekår Statistisk sentralbyrå 167 A1. Innvandrere, etter landbakgrunn. Absolutte tall. 1. januar 2014 ................................................................................... 155 A2. Norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Absolutte tall. 1. januar 2014 .............................................. 155 A3. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Absolutte tall. 1. januar 2014 ...................... 156 B1. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Hele landet ................................................. 157 B2. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Oslo ........................................................... 157 B3. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Groruddalen ............................................... 157 B4. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Bjerke ......................................................... 158 B5. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Grorud ........................................................ 158 B6. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Stovner ...................................................... 158 B7. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Alna ............................................................ 159 B8. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Søndre Nordstrand .................................... 159 B9. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Gamle Oslo ................................................ 159 B10. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Grünerløkka ............................................... 160 B11. Bosatte per 1. januar 2014, etter innvandrerbakgrunn og alder. Prosent. Tøyen ........................................................ 160 B 12. Antall innvandrere, etter alder og landbakgrunn. Hele landet. 1. januar 2014.............................................................. 160 B13. Antall innvandrere, etter landbakgrunn og alder. Oslo. 1.januar 2014 ......................................................................... 161 B14. Norskfødte med innvandrerforeldre, etter alder og landbakgrunn. Hele landet. 1. januar 2014 ................................... 161 B15.Norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og alder. Oslo. 1. januar 2014 .............................................. |
maalfrid_a5456b334dda9f0dc6322df713ca50bcf0455cc1_294 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.529 | 1 Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med tilbudet barnet har mottatt ved poliklinikken? 125 69 12 22 66 2 Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med hvordan poliklinikken har behandlet deg som foresatt? 125 73 8 19 73 15 Har du fått informasjon om bivirkninger av medisiner som barnet har begynt å bruke på poliklinikken? 64 68 13 20 66 16 Opplever du at behandlerne samarbeider godt om utredning/behandling av barnet? Opplever du at poliklinikken samarbeider godt med andre involverte instanser (f.eks skole, PP-tjeneste, fastlege, barnevern, helsestasjon, barnehage)? 105 54 27 31 41 18 Alt i alt hvilket utbytte har barnet hatt av tilbudet ved poliklinikken? 122 60 16 36 49 19 Alt i alt hvilket utbytte har du som foresatt hatt av tilbudet ved poliklinikken? |
maalfrid_5912ac131cd7a77cfc5b64567acd7602274ec28a_11 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.808 | 30% 50% 70% 90% Chart 1.11b Projected output gap in the baseline scenario with probability distribution. Percent. 2008 Q1 − 2016 Q4 1) The output gap measures the percentage deviation between mainland GDP and projected potential mainland GDP. Source: |
maalfrid_902b9f8bee3749e15b66244d84636ce4f86726c9_68 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.275 | SIL MELDT DØDSARSAK KOMMENTAR ............ ,\' K'nt.u::c::t\litd?lER Berg, Karin Moe, Frank 1 2 I Ramstad, Anne Marie 1 Ulv? I Ruud, 1 Gaupe? I Ruud, 4? IWormstrand FIi!'l::lhAth 1 .1 STANGE I Hushagen, Arne 1 I Rødsjø Johan 2 2 2 ? ISkjøthaug, 2 l Nord-Odal I Even 1 I Ukjent Skiøthaua?) 1 .1 ISmAr!!'lt::lCj Bjørn i l IVibe, Turid .1 I Ukjent (Ola Kolstad?) I Pålerud Reidar 2 Rovvilt IGRUE IAmundsen, Lars 1 I Gjedtjernet, Ann Merete Furuberg 2 Bjørn ISkasberg, Eivind 1 ISnapa Odd 2 Bjørn lÅSNES ILie, Ole O. .1 IVÅLER 11::1;j,,:ahagen, ITRYSIL IBergli, Bjarne 2 Bjørn I Borthen, Odd H 7 4 lEnger, Tor M. 10veraård Edith 1 1 Bjørn IÅMOT IVeiten Inaer Lise 1 1 STOR-ELVDAL IAndreassen Rønnaug F 2 Bjørn? I AndreCl;j::;ell, Rønnaua F 2 128 Rendalen I Brænd, Anton 3 Jerv Alvdal I Brænd, Kyrre 1 Jerv I KIII!'lt::lr!, Ole Petter 1 Jerv I Kveberg, Lars 2? I Rønningen 1 Bjørn 10ltlilUClI'.I'.tli Bjarne 1 Bjørn 10ItlIlUClI'.M::II, Bjarne 1 1 Tangen. Bjørn 2 3 1 I Dtll!:j::;tllll, Helge Arne 1 Jerv I Irr! Jo 2 Ørn I Hagen, Gisle 7 3 Bjørn I Hanestad, Sæming 1 Iln!:jtlUII!:jI;jel Frode 1 I In!:leull!:jl;jel Frode ! ISkancke, Jakob Erik Bjørn Erlinq M, 2 Bjørn ENGERDAL I Rønninq, Daa 4 Ul,,? TOLGA I Eide, Lars 1 Jerv ITrøeng, Ola 2 ITYNSET I Bjørsagård, Arne 1 .J.El.rv. Inl'll!'lAnn Elia Borgny 1 1 Rusten 1 10tllllllllll\Jsen, Erling Birger 1 10tHlllllingsen, Erling Birger 2 Bjørn? Tollan Ola 1 Bjørn IVangen, Eail 1 Ulv IALVDAL Dalåsen Per Flaten, H, 1 1 Jerv Neslund Brynjulf 1 IFOLLDAL Botten, Sigmund 1 ElIV Eide, Egil 1 I Eide, Harald 3 .tJ.I\I'l Sletten Eirik ISlåen, Jostein 1 1 Gaupe? los IJordet, H. |
maalfrid_3ff4869c21ebe6b9e9adbecdb8858dd5dd26a84b_25 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.885 | som hovedformål å kvalifisere elevene for opptak til høyere utdanning i kunstfag. Dette er skoler som tilbyr yrkesrettet undervisning, men som ikke har godkjenning etter noen av de andre utdannings- # lovene. Eksempler på slike skoler er Norsk Yrkesdykkerskole og Handelsinstituttet i Bergen. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Ordningen administreres av VOX og gir tilskudd til virksomheter som ønsker å arrangere opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. 36 509 personer deltok på BKA-kurs til og med utlysningen i 2013. Det finnes eksempel på prøveprosjekter for innsatte i fengsel som pga. manglende arbeidslivstilknytning faller utenfor BKA. F.eks. har AOF i samarbeid med Ila fengsel organisert et prøveprosjekt for innsatte rettet særskilt mot dem med svak basiskompetanse som ikke får nyttiggjort seg de ordinære tilbudene. Introduksjonsloven regulerer rett og plikt til opplæring for innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. De som er omfattet av regelverket og fikk første oppholds- # tillatelse før 2012, har plikt til 300 timer. De som fikk opphold etter 1. januar 2012, må ta 600 timer. Kommunen er ansvarlig for opplæringen. Fra og med september 2013 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Resultatet av prøvene oppgis med henvisning til de tre laveste nivåene (av seks) i det felles europeiske rammeverket for språk som er utviklet av Europarådet: nivå A1 – Nybegynner, nivå A2 – Litt øvet, nivå B1 – Mellomnivå. Norskprøven utvides til å gjelde nivå B2 (det fjerde nivået) i desember 2015. Dette er minimumskrav for opptak til høyere utdanning. Prøven i samfunnskunnskap er en digital flervalgsprøve som kandidatene skal av- # legge på et språk de forstår godt. Regjeringen har foreslått krav om å bestå denne for å få innvilget norsk statsborgerskap, men foreløpig er dette ikke et krav. Vox administrerer ordningen. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO-kurs) er korte arbeidsrettede kurs som vanligvis har en varighet på inntil ti måneder. I enkelte tilfeller kan AMO-kurs forlenges med inntil seks måneder. AMO-kurs vil ofte inneholde en blanding av teoretisk og praktisk opplæring. For å kunne søke på et AMO-kurs må man være over 19 år og ha gjennomført norskprøve 2, eller ha nivå i norsk tilsvarende A2, samt være arbeidssøkende. Et lovregulert yrke er et yrke der det i lov eller forskrift, direkte eller indirekte, kreves minimumskvalifikasjoner for å benytte yrkestittel og/eller utøve yrket. Alle yrker som lovreguleres i Norge, blir gjennom EØS-avtalen automatisk omfattet av et direktiv for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Der det ikke er egne sektor- # eller bransjedirektiv, gjelder direktiv 2005/36/EF, samt det såkalte moderniseringsdirektivet. NOKUT er norsk kontakt- # punkt for disse direktivene, og på NOKUTs hjemmesider gis det informasjon om regulerte yrker i Norge. For mange lovregulerte yrker er det sammensatte kompetansekrav, ofte en kombinasjon av utdanninger som fører til kvalifikasjoner som er lagt inn i NKR, annen regulert opplæring som ikke er lagt inn i NKR og/eller ikke-formell opplæring. I helsevesenet er f.eks. |
altaposten_null_null_19980105_30_3_1_MODSMD_ARTICLE39 | newspaper_ocr | 1,998 | no | 0.815 | En mann i 30-årene ble søndag morgen pågrepet i Kjølle- med husbråk. Ett av skuddene traff tjenestebilen fra Le fjord, etter at han skjøt to skudd mot politiet i forbindelse besby lensmannskontor. Det var ved 04-tiden søndag mor gen at jourhavende i Vadsø politi distrikt ga tillatelse til bevæp ning, etter melding om en kraftig krangel mellom mannen og hans samboer i et bolighus i Kjølle fjord. ren at hun var truet med et hagle gevær. Da politiet kom til stedet skjøt mannen to ganger, trolig med den samme naglen. Ingen tjenestemenn ble skadet, men et prosjektil gjorde mindre skader på tjenestebilen. mann Gina Rolfsen Røvik ved Lebesby lensmannskontor til NTB. Etter skuddepisoden trakk politiet seg tilbake, men hadde kontakt med mannen via telefon. mannen hagla ut av vinduet, og en tjenestemann kunne deretter gå inn i huset og pågripe den berusede mannen. Samboe ren ble ikke skadet under krange len. søndag formiddag i arrest på lensmannskontoret. Det vil seine re bli tatt stilling til om han skal fremstilles for varetekt. (NTB) |
maalfrid_040a4bfbf04a4dd25a4291d514e20ac3d26fde13_8 | maalfrid_spk | 2,021 | no | 0.931 | • pensjon. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sa at høringsnotat ville komme til høsten. • og senere ble vedtatt. Reglene sier hvordan offentlig tjenestepensjon skal samordnes med den nye folketrygden, som kom i 2011. • årskull født i 1959 og senere. Dette skjedde samme dag som de nye samordningsreglene ble vedtatt, fordi det dermed eksisterte et regelverk som kalkulatoren ikke tok hensyn til. Vi mente at informasjonen kalkulatoren ga, ble så feil at det ville være direkte feilinformasjon å holde den åpen. Kalkulatoren vil bli åpnet for noen grupper i januar 2019 og for flere utover året. • GDPR, i kraft. • • boliglån. Vi antar det er en virkning av tariffoppgjøret i mai, som medførte en økning av lånerammen fra 1,7 til 2 millioner kroner. • å dekke historisk begrunnede pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialhelsetjenester og statlige barneverntjenester. • ny offentlig tjenestepensjon ut på høring. • sin utredning til Justis- og beredskaps departementet. Utvalget anbefaler blant annet at vi får en ny lov om IKT-sikkerhet for samfunnskritisk virksomhet og offentlig forvaltning. • internt i SPK hadde vi en varslingsøvelse som en del av det kontinuerlige beredskapsarbeidet. xxx De to viktigste hendelsene i 2018 dreide seg om regelverk: • Nye samordningsregler for årskullene født fra 1954 og yngre ble vedtatt i juni. • Regelverket for ny offentlig tjenestepensjon ble sendt ut på høring i oktober. |
maalfrid_4768b16cfa1deced8929894e3de3957d024d1e47_45 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | en | 0.883 | To compare the results of different gravity surveys the measured data have to be tied to a world-wide accepted reference system. This system is represented by the International Gravity Standardization Net IGSN71 [, 1974]. The IGSN71 was established in 1971 by the International Union of Geodesy and Geophysics (IUGG) as a set of world-wide distributed locations with known absolute gravity values better than a few tenths of mGal. According to the recommendations of the IUGG, every gravity survey, marine or land, should be related to the datum and the scale of the IGSN71. Therefore, gravity measurements on land have to be carried out to connect the gravity measurements at sea with the IGSN71. In this report we partly rely in some gravity connections performed for cruise BGR13- 2 (PANORAMA-1) in 2013 [, 2013]. Therefore, we keep all designations of their reference stations (01-04, see below) and extend their list of gravity stations (A-C) by two additional stations D and E. The following were used: 01: Bremerhaven, AWI building, Room 0082 981356.720 mGal (IGSN71) 02: Tromsø University Museum, Seismograph Room, Bolt R (69°38.08'N, 18°54.76'E, 27.30 m above MSL) 982552.140 mGal (IGSN71) 03: Tromsø University Museum, Main Entrance, Bolt Q (69°38.09'N, 18°54.84'E, 29.61 m above MSL) 982551.448 mGal (IGSN71) 04: Longyearbyen airport, Old Terminal Building, near entrance (78°14.7'N, 15°29.9'E) 982962.784 mGal (IGSN71) The used for gravity connections in this report are: A: Bremerhaven, outside Kaiserdock II at Lloyd shipyard B: Tromsø, Breivika pier, 15 m from the south-western end of pier position No. 20 C: Longyearbyen, 45 m from the southeastern end of the main pier D: Bremerhaven, Verbindungshafen, Lloyd-Werft (53°34.01'N/08°33.33'E), 85 m from the southern end of the pier. E: Tromsø, berthing at Terminalgata (69°40.61'N/18°59.12'E), 45 m from the south-western end of pier near the 4. bollard. We used two different LaCoste&Romberg model G gravity meter instruments (LCR G666 owned by BGR and LCR G367 owned by OGS) for the gravity connections in Bremerhaven before the cruise (D) and only LCR G367 for the gravity connections in Tromsø (E). |
maalfrid_6242b7fc7ec6968483d518855f4c979c08364eee_12 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.519 | . 1 rom 1,3 1,2 6,3 - - - 0,9 . Med eige kjøkken 1,1 1,0 6,3 - - - 0,9 . Utan eige kjøkken 0,2 0,2 - - - - - . 2 rom 4,3 3,3 6,3 - 50,0 20,8 2,5 . Med eige kjøkken 4,0 3,3 - - 50,0 16,7 2,3 . Utan eige kjøkken 0,3 - 6,3 - - 4,2 0,2 . 3 rom 14,2 12,7 18,8 57,1 - 37,5 10,0 . 4 rom 20,3 20,1 31,3 14,3 25,0 16,7 19,3 . 5 rom 23,3 24,5 12,5 - 25,0 8,3 24,0 . 6 rom 18,3 18,9 18,8 14,3 - 8,3 21,1 . 7 rom 10,0 10,8 - 14,3 - - 12,1 . 8 rom eller fleire 8,3 8,5 6,3 - - 8,3 10,1 . |
maalfrid_8468946c5bb38f373f0bc9dc92a83d63a786b0c1_280 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.885 | musikk. Disse potensielle motsetningene har i forbausende liten grad vært fremme i debattene om nettmusikken. Som i nettaviskapittelet har vi i dette kapittelet sett at informantene mine har stilt spørsmål ved teleselskapenes rolle i forhold til å få til et levedyktig, kommersielt innholdstjenestetilbud på Internett. I MODEs tilfelle gikk Telenor tungt inn på eiersiden og presset sterkt på for å utvikle en internasjonal tjeneste. I lys av den senere utviklingen er det lett å se at dette hastverket ikke var til fordel for prosjektet. Løvdal i Boxman var klar i sin oppfatning av teleselskapene: "Oppi dette her har du teleoperatørene, og teleoperatørene er de som vinner uansett på dette her, for de har jo linjene. Pokker ta dem!". Dagfinn Bach gikk enda lenger, når han, som vi så på s. 268, spekulerte på om teleselskapene med overlegg hadde lekket mp3-algoritmen ut i internettverdenen for å drive opp trafikken på linjene. På det nevnte rettighetsseminaret til TONO refererte jeg Bachs "konspirasjonsteori" og spurte TONO-representantene om musikkbransjen hadde noen refleksjoner rundt teleselskapenes rolle på dette feltet. "Konspirasjonsteorien" avstedkom betydelig humring fra salen og panelet, men utover det hadde ikke forsamlingen noen videre kommentarer. De store IT- og elektronikkselskapene må sies å tale med to tunger når vi ser på deres roller i nettmusikksonen. De utvikler f.eks. like gjerne spillere for krypterte filformater som for mp3, eller like gjerne soneformaterte dvd-spillere som sonefrie dvd-spillere. Et stort og respektabelt selskap som Microsoft ser betydningen av å holde seg inne med musikkindustrien, samtidig som de har interesse av at brukerne benytter selskapet sin programvare for medieavspilling. Denne potensielt doble rollen håndterer selskapet ved å legge inn advarsler i programvaren, der brukeren må bekrefte at han eller hun vet at nedlastning og kopiering kan være ulovlig, og gir på den måten Microsoft ryggdekning – før de får fortsette uten videre hinder. Uten å gå mer i detaljer kan man tenke seg at musikkindustrien neppe er spesielt glade for denne typen dobbelthet. Bowrey og Rimmer er noen av de som mistenker at den internasjonale musikkindustriens neste korstog vil bli rettet mot disse industriene: "Copyright owners have been targetting hackers on purpose [...] The long term strategy for copyright owners is to win favourable interpretations of the DMCA, which they can later assert against more formidable opponent – such as the computer software and consumer electronics industries" (2002: 20). Siden 2003 har store IT-selskaper som Apple og Microsoft vist stigende interesse for det potensielt lukrative markedet som musikkdistribusjon på Internett kan komme til å utgjøre. Microsoft har varslet at de sannsynligvis høsten 2004 vil lansere en innholdstjeneste 42 Digital Millenium Copyright Act, amerikansk lovgiving for opphavsrett i digitale medier. |
maalfrid_ebbfbe572f0c9558a7466cc1f02305cc0a28f002_29 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.938 | 2. Institutions, Organisations and International Development 29 Observed changes in partnership relations Tlie 1993 survey concluded that Northern NGOs can no longer aim to fashion their Southern partners in their own image. To test Norwegian perceptions on this issue, the NGOs were asked whether they have perceived changes in the way their partners operate during the period of cooperation. An overwhelming proportion answered in the affirmative. Eighty-seven percent had noticing one or more changes, although many respondents also indicated that CB assessments are difficult to aggregate or generalise, and that results vary greatly depending on the country, organisation, and local conditions. Table 2.3: Changes in partnership relations observed by Norwegian NGOs human rights issues increased only moderately, if at all, in the eyes of Norwegian NGOs. Changes observed More trust (table 19) Better dialogue (table 19) Broader partnership focus (table 19) Very big 13% 18% 11 % Big 50% 39% 54% Moderate 34% 41 % 30% Little effect or no answer 3% 2% 5% Observed changes in counterpart awareness with respect to specific issues The observed impact of the CB measures on the Southern partners» awareness or sensitivity to various issues was less pronounced. In the majority of cases, awareness of the importance of environmental, gender, and Table 2.4: Changes observed in partner's awareness of issues Issue Environment (table 19) Gender (table 19) Human rights (table 19) Very big 2% 15% 5% Big 11 % 26% 35% Moderate 55% 44% 35% Little effect or no answer 32% 15% 25% Strengthening counterpart organisations INTRACs findings showed NGOs had a limited understanding of what OD entails - deep organisational change which builds the capacity for self-managing change. While most Norwegian NGOs say they engage in capacity building, not all of these appear to focus on strengthening the organisations of their partners as opposed, say, to training individual staff in counterpart organisations. Almost 45 percent of responding NGOs could not point to a policy aimed at strengthening counterpartorganisations, although some may of course do this in the absence of an explicit policy. Of the NGOs with such a policy, about half adopted it before the NORAD NGO Division's 1991 guidelines first stated strengthening of local organisations was a priority for its support of Norwegian NGOs. Graph 2.1: |
maalfrid_9637b661388e21bb343dd8aa642c8f8fe536de9c_9 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.967 | The work by the CEAI has already led to the recommendable achievement of the CEA governments now being much more actively engaged regarding the sustainable management of natural resources; particularly in the tuna and timber trade sector and regarding certain governance aspects there is quite a noticeable change in attitude. This has in turn resulted in improved regional governance of, and regional cooperation regarding the management of these shared resources, thereby having set the stage for significant outcomes and impacts. If this at the end will result though in having (sustainably) mitigated the actual threats remains to be seen for which reason, as was realistically expected within a first five-year phase of a 15-year large regional programme, only a limited number of have been achieved during Phase 1. In the view of the consultant this should not be seen as under-performance, rather as a sign of what is to come and for which the stage has been set (for example the application of SEAs) assuming though that WWF will ensure continuity and consistency of the CEAI approach as per the request of partners concerned. Examples of outcomes and impacts achieved already are: areas secured under SFM/PFM, income being generated from sustainable timber harvesting for several communities in Tunduru and Kilwa Districts, increasing government income from timber trade; three of the four tuna species are being fished sustainably, economic benefits from tuna fisheries to the government are increasing, the actual implementation of Tuna fishery management plans. To the opinion of the consultant the programme has adopted a strong style by applying adaptation across all five components of WWF's Project and Programme Management Standards (PPMS) cycle, and if and when needed which is very much in line with how the PPMS is intended to be used. This can be evidenced for example by how well the CEAI has been addressing recommendations from reviews, that the programme managed to "work around" the challenges in TCO and MCO, applying flexibly the programme's geographical boundaries, developing and testing new tools, accommodating specific donor requirements and ongoing organisational changes in WWF. The programme has a well articulated (M&E) plan which complies with the WWF PPMS. It was developed in good consultation and coordination with the COs. The CEAI supported the consolidation of M&E capacity in the COs, which proofed to be helpful in tracking progress of targets set, and is clearly recognized and appreciated by CO staff interviewed. However, the M&E plan would have benefitted from more accurate formulation of some of the objectives and indicators (also to reflect better the cause-effect relationship included in the ToCs), and the more timely collection of some of the baseline data. Given a first phase of five years within a 15-year programme the CEAI's reflections had to be necessarily more on outputs and processes than on outcomes and impacts. Semi-annual and annual monitoring reports are based on the WWF Priority Programme Technical Progress Report template and are highly readable and of good quality, focusing on the key issues. Reporting requirements for both WWF International and government donors were harmonized and its structure improved. From interviews with staff and partners the consultant concludes that it is plausible to attribute achievements to WWF / CEAI. An internal framework was developed. While it is clear from the CEAI (semi-)annual reports and M&E plan that most of the tools have been applied, that is not the case regarding the proposed best practice approaches and methods for learning. According to the consultant this may be a consequence of, as it appears, limited linkages between the KM framework, the communication strategy and the partnership strategy. The (semi-)annual reports included since 2013 separate sections on lessons learned and on risks and assumptions together with proposed approaches how best to address those risks. Learning with partners has been undertaken through different means such as training, joint field visits and assessments. All have contributed to a strong learning culture within the CEAI and WWF. To the opinion of the consultant the has been very good. |
wikipedia_download_nbo_Liste over sørkoreanske filmer fra 1962_312468 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.503 | '''Liste over sørkoreanske filmer fra 1962''' er en kronologisk liste over filmer som ble lansert i Sør-Korea i 1962. '''''A Bonanza''''' '''''Farewell to the Duman River''''' '''''Freely Given''''' '''''Maengjin-sa's Happy Day''''' '''''The Memorial Gate for Virtuous Women''''' Beste film ved Grand Bell Awards, deltok ved den 13. '''''There Are No Bad Men''''' '''''Park Mun-su: Secret Agent''''' '''''When Acacias Bloom''''' |
maalfrid_8a857b7440ee6652cc421fe2a49d6ca2d1adf4cb_28 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.766 | side 30 av43 Hos Semcos virksomhet vil det kunne være drift alle dager i både dagperioden og kveldsperioden (kl.07-23). Gjennom hele døgnet vil riggene være i driftsmodus og båten for dykkeoperasjoner vil være operativ. Vedlegg C1-C5 viser støysonenes utbredelse for Semcos virksomhet ved ulike driftsperioder. Ut fra vedleggene kan man se at støysonene vil ha størst utbredelse på søndager, hvor man har en skjerpelse av grenseverdiene. Da vil det være opptil 255 boliger, 71 fritidsbygg og en skole som vil kunne havne i gul støysone, mens det vil være 24 boliger og 20 fritidsbygg som vil kunne få en eller flere fasader i rød støysone. Innendørs lydnivå for boliger som havner i gul støysone fra virksomheten til Semco, vil mest sannsynlig etterkomme grenseverdiene i NS 8175:2012 da utvendig fasadenivå for disse er under eller lik 58 dB. Både boliger og fritidsbygg som havner i gul/rød støysone kan ha krav til skjerming av en tilhørende lokal uteplass iht. T-1442. Det bemerkes at det er riggene som er de dimensjonerende støykildene. Vedlegg C1 viser gjennomsnittlig støynivå gjennom døgnet, LDEN. Da har man en vekting av støy i kvelds- og nattperioden. Ut fra vedlegg C1 kan man se at den gule støysonen vil kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 670 meter fra planavgrensningen. Den gule støysonen vil blant annet kunne nå frem til bebyggelse på Nordre Smørøskjeholmen, Båtvika, Myravika og Langøyna. Den røde støysonen ligger for det meste innenfor planavgrensningen og ingen støyfølsom bebyggelse vil havne i rød støysone. Vedlegg C2 viser gjennomsnittlig støynivå gjennom kveldsperioden (kl. 19-23). Ut fra vedlegg C2 kan man se at støysonene vil kunne få nesten like stor utbredelse som ved betraktning av LDEN i vedlegg C1. Den gule støysonen vil fortsatt kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 670 meter fra planavgrensningen. Den gule støysonen vil blant annet kunne nå frem til bebyggelse på Nordre Smørøskjeholmen, Båtvika, Myravika og Langøyna. Den røde støysonen ligger for det meste innenfor planavgrensningen og ingen støyfølsom bebyggelse ligger i rød støysone. Vedlegg C3 viser gjennomsnittlig støynivå gjennom nattperioden (kl. 23-07). Ut fra vedlegg C3 kan man se at den gule støysonen vil kunne strekke seg lenger enn ved betraktning av LDEN i vedlegg C1. Den gule støysonen vil kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 1050 meter fra planavgrensningen. Den gule støysonen vil kunne nå frem til flere områder med bebyggelse sør for fv.562. Den røde støysonen vil strekke seg opptil 190 meter utenfor planavgrensningen i vest og opptil 135 meter utenfor planavgrensningen i øst. Ut fra vedlegg C4 kan man se at støysonene vil kunne ha en lignende utbredelse som ved betraktning av Lnight i vedlegg C3. Den gule støysonen vil kunne omfatte støyfølsom bebyggelse i en avstand på opptil 1150 meter utenfor planavgrensningen. Den gule støysonen vil kunne nå frem til flere områder med støyfølsom bebyggelse sør for fv.562, samt boligbebyggelse på Kobbhaugen, øst for planområdet. Den røde støysonen vil strekke seg opptil 220 meter utenfor planavgrensningen i vest og opptil 215 meter utenfor planavgrensningen i øst. Det bemerkes at det ikke vil være en endring av støynivået på lørdager, sammenlignet med hverdagene, men driften ved Semcos virksomhet blir rammet av skjerpede grenseverdier for industristøy på lørdager. |
hardanger_null_null_19840728_72_58_1_MODSMD_ARTICLE13 | newspaper_ocr | 1,984 | nn | 0.606 | Bladet kan i dag syna eit bile te av eit heller uvanleg syskin lag oppvakse i Sørfjorden. Det er etterkomarane av Inge bjørg og Isak Opedal på Lia garden i den vakre Opedals bygda i Ullensvang. Dei fød de, fostra og førde fram fem friske flinke og fagre døtre og ni sterke staute søner. Det eine bilete med foreldra i framgrunnen er teke for snart 43 år sidan, 23 august 1941, det andre syner syskinflokken 7. juli 1984. Denne dagen hadde minste barnet Ingolv som nyleg run da femti år, bede saman alle sine syskin med ektemakar til samkome på Hotell Ullens vang. For skuld sjukdom var diverre ein av dei fjortan frå verande. kring i Sørfjorden. Å møtast til festleg samver i heimlege grender var difor ei kjærko men og minnerik oppleving for alle. Her rådde gleda, godt humør og stor stemning grunnen frå fyrste stund. Naturleg nok krinsa drøset seg om liv og lagnad på Lid garden i farne tider i storm og stilla, i sol og regn, i helg og høgtid. Her var det alltid plik ter og arbeid både for små og store, i fjoset, floren, frukt hagen, på åker og eng og sist men ikkje minst med styr og stell i det store hushaldet. Frå heile flokken gjekk tan kande attende til ljose, lukke lege barne- og ungdomsår med takk til mor og far for den gode verdfulle fysiske og åndelege nista dei fekk med på livsferda. Stor takk fortener verskap og medarbeidarar ved Hotell Ul lensvang, som stod for den praktiske tilskipinga med vakkert blomsterprydd fest bord, god mat og drikke, fra mifrå fin servering og med den tradisjonsrike stilfulle sa len «Komponisten» som råma kring ein hyggeleg og ugløy mande familiefest. |
maalfrid_cf15ba38d883374e0373fbc83acb5c3882b76d74_42 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.825 | fleste valgte å opprettholde sine avtaler også etter energiloven. Da Statnett i 1993 beordret utkobling i BKK- og SKL-området var det mange gartnerier som protesterte mot utkoblingen, og Statnett valgte å unnta gartneriene fra utkoblingen. Enkelte gartnerier valgte etter dette å endre sine overføringsavtaler eller å skaffe seg alternative energikilder. Omfanget er ikke kjent, men det er grunn for å tro at det fremdeles er anlegg som har UKO-avtale. Vekstlysanlegg bør sidestilles med andre anlegg som ikke har reservemuligheter. Disse anleggene representerer ikke den samme fleksibilitet som fleksikjeler og bør derfor heller ikke gis mulighet for å inngå avtale om redusert overføringstariff på samme grunnlag som de fleksible kjelkundene. Ingen konsekvenser av betyding for nettselskapene, men nettselskapene vil få færre klager fra gartnerikundene ved utkobling. Overføringskostnadene vil øke for gartneriene, men samtidig vil risikoen for utkobling forsvinne. Det bør stilles spesifikke krav til utstyr og prosedyrer for måling og varsling av utkoblbart forbruk. Praksis har vært at alt forbruk med UKO-avtale har separat måling. Det har ikke vært satt bestemte tekniske krav til varslingsutstyr eller kommunikasjonsprosedyrer. NVE har så langt lagt til grunn at nettselskapene skal bidra til å etablere varslingsrutiner som sikrer at utkoblingen faktisk blir gjennomført når utkoblingsordren blir sendt. Uten tilstrekkelig sikre utkoblingssystemer vil ikke kjelkundene bli eksponert for den risiko som overføringsvilkår og tariffer bygger på. For at en avtale om utkoblbar overføring ikke skal være illusorisk er det avgjørende at det etableres melde- og utkoblingssystemer som sikrer at en utkobling faktisk blir gjennomført når nettselskap/systemansvarlig ber om det. Uten tilstrekkelig sikre varslingssystemer kan ordningen med å tilby utkoblbar overføring komme i konflikt med forskriftens krav om ikke-diskriminering. Den sikreste måten å oppnå at utkoblingen skjer når nettselskapet gir ordre om det, er å etablere en ordning der nettselskap/systemansvarlig kan fjernfrakoble (og eventuelt tilkoble) kjelene. Et minstekrav bør uansett være at alle fleksikjeler har installert timeregistrerende målerutstyr. Dette åpner for at nettselskapet i ettertid kan avdekke om de utvalgte kjelene har vært frakoblet i det aktuelle tidsrommet eller ikke, og eventuelt iverksette økonomiske eller andre sanksjoner mot de kunder som ikke har fulgt utkoblingsordren. |
maalfrid_e9deb0ba6660091bee464c97823c00fefa61af2b_27 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | en | 0.531 | Page 29 of 31 Report No.: Address: Floor 1-A, Baisha Technology Park, No.3011, Shahexi Road, Nanshan District, Shenzhen, China 518055 Tel: +86-755-26582862 Fax: +86-755-61673854 Http://www.stt-lab.org Fig. 15 Fig. |
maalfrid_a3a5dbc3ce28494701432d0681cf0ec5e1301598_11 | maalfrid_met | 2,021 | no | 0.799 | Figur 7 og 8 viser kart med henholdsvis maksimal middelvind og maksimale vindkast under ekstremværet Lena. Kart med maksimal 10 minutters middelvind i m/s i løpet av 9. og 10. august 2014. Vindobservasjoner svakere enn liten storm er i fargen mørke grå, mens vindobservasjoner på liten, full og sterk storm er i henholdsvis fargene grønn, blå og lilla. |
maalfrid_58e80f3ddba1828f92954740b179b3cf811b1eb4_152 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.682 | Vi forventer at hele beslutnings- og planprosessen blir gjenstand for en nøye og kritisk evaluering i Stortinget selv om Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke skulle godkjenne planbeskrivelsen. En slik evalueringsprosess er nødvendig for å kvalitetssikre senere beslutninger innen samferdselsplanlegging. MiljøRett §112 mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må underkjenne planbeskrivelsen for FRE16, og at FRE16 blir endelig avlyst ut fra manglende lovmessig grunnlag, sviktende forarbeid, forventet negativ effekt innen samfunnssikkerhet (flom, ferskvann og matproduksjon), meget stor usikkerhet rundt kostnadsdrivende grunnforhold, meget dårlig samfunnsøkonomi og store irreversible fragmenterende naturinngrep i naturreservat, matjord og internasjonalt vernet våtmark. Regjeringen og Stortinget må i fellesskap finne en mer lønnsom og miljøvennlig korridor for Ringeriksbanen og finne en ny korridor for E16 fra Kroksund til Hønefoss som skissert i tidligere planer. Det var jernbanens stive struktur som bestemte traseen for E16 fra Kroksund til Hønefoss. Oppgradert standard for E16 fra Sandvika til Rørvik må kunne igangsettes umiddelbart. 2. Ringeriksbanen har ingen godkjent KVU utført etter retningslinjer fra Finansdepartementet. NTP 2014-2023 bekrefter dette (side 64) Sitat – Vi savner en grundig behovs- og kostnadsanalyse for valgte togkorridor sammenlignet med andre korridorer. Det bekreftes i brev fra Samferdselsdepartementet sommeren 2017 at ingen godkjent KVU finnes (vedlegg 1). Stortingets transport- og kommunikasjonskomite har angivelig godkjent et konseptvalg ut fra meget sparsommelige kriterier - valg av hastighet og antall spor i samme trasé Sandvikalinjen - som på ingen måte lever opp til Finansdepartementets retningslinjer for KVU. Ingen utførlige sammenligninger er med andre ord gjort av de ulike reelle korridorvalgene for dobbeltsporet jernbane over Åsa, Nittedal og Kroksundkryssingen. |
maalfrid_71923c6fb0676e514d2432669477f4b754616458_368 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.115 | Tegningsnr. Oppdragsnr. Kontrollert Dato Målestokk Rev. Status Fag Original format Godkjent Konstr./Tegnet NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT REGIONAL KARTLEGGING AV KVIKKLEIRE FOR VESTLANDET DELOMRÅDE A7 - ÅNDALSNES GRUNNUNDERSØKELSER 10203549 VEDLEGG C1-A7-40 1:200 19.09. |
maalfrid_0ab8c9daace6e76aea36f1beadc836853fa8aa65_10 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.704 | Sivilingeniør Magnus Komperød ved HiØ har forsvart sin doktorgradsavhandling om produksjon av silisium til solcellepanel ved HiT. Høgskolen i Østfold har uteksaminert 111 nye ingeniører. Mange av dem har blitt kontaktet av flere arbeidsgivere, før de nå går ut på arbeidsmarkedet. HiØs Akademi for scenekunst går inn i en av studieårets aller travleste uker. Nå er det klart for premiere på årets avgangsforestilling Neste uke venter Nationaltheatret. |
solabladet_null_null_20170622_27_25_1_MODSMD_ARTICLE388 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.57 | - Hvor er soveposen din? - Soveposen? Jeg har ikke sovepose. - Du har ikke sovepose? Også foreslo du å dra på telttur? Hva er galt med deg? - Med meg? Du sa jo at du hadde boden full av utstyr. Det er ikke jeg som gikk i speideren til jeg var 25. inn.se. at det er for seint å sette en deig. Inspirasjonen til utflukten kom ffa et familie album fra tidlig 80-tallet. Det så jo riktig trivelig ut med middag i fluktstolene utenfor kombicampen. Og alle sier jo at små barn ikke trenger å reise langt. Kunne campinglivet være noe for oss? -Jeg er gira, sa ekspedisjonslederen, da jeg luftet ideen om telttur. Mine assosiasjoner til telttur er nemlig ikke bare roser i kinnene og kumbaya rundt bålet. Jeg tenker også på forsvunnede teltplugger, ødelagte soveposeglidelåser, dårlig stemning, sand i sokkene og flamberte pølser som er kalde inni. Og litt på hjemmelaget ferskenvin. |
maalfrid_e76b9563185c9f676cfb66c3df97a216bfbaaf0c_274 | maalfrid_uia | 2,021 | no | 0.906 | Nettverk for profesjonsrettet forskning (Pronett) ved Universitetet i Agder er nå inne i sitt fjerde år. Nettverket er et konkret uttrykk for at universitetet har satt profesjonsrettet forskning på dagsorden. Som et universitet med en rekke profesjonsutdanninger, har UiA mulighet for å utvikle spennende arenaer for samarbeid på tvers av fakulteter og utdanninger, også i samspill med eksterne regionale aktører. Som en tverrfakultær satsing er det imidlertid alltid en fare for å bli noe usynlig. Med denne rapporten ønsker vi å bøte noe på det ved å presentere de aktivitetene som nettverket har vært involvert i det siste året, og samtidig skape et grunnlag for å diskutere fremtidig organisering og videre satsning på profesjonsrettet forskning. |
maalfrid_fb0d9a32c583b88cbb05913dc3eb1431b0a4b4cd_15 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.879 | GLP fokuserer på samspillet mellom mennesker, biota og naturressurser i akvatiske og terrestriske økosystemer. Det legges vekt på studiet av endringer i koblingen menneske og miljø på lokalt og regionalt plan, og endringer i arealbruk og forvaltning på globalt nivå som igjen påvirker ressursbruk på lokalt og regionalt nivå. Målet med GLP er å modellere og forstå sammenhengene mellom beslutningsprosesser, økosystemtjenester og globale miljøendringer som del av en bredere innsats for forståelsen av miljøendringer og påfølgende sosiale, økonomiske, og politiske konsekvenser. Dekning i norske programmer og forskningsmiljøer Tematikken har relevans i flere av de store programmene som Miljø 2015 og NORKLIMA, og har relevans for flere norske forskningsmiljøer. Forskere og institusjoner som er interessert i forskningsfeltet anbefales å kontakte IPO ved Tobias Langanke for ytterligere informasjon om kontakter, workshops osv., og oppfordres til å abonnere på det månedlige nyhetsbrevet fra GLP: Eksisterende prosjekter med relevant tematikk oppfordres til å søke om "endorsement"; en kort søknad som kan gjøre videre samarbeid lettere og kan knytte prosjektet til GLP. Dr. Tobias Langanke, Executive Officer Department of Geography, Geocenter Copenhagen Oster Voldgade 10 1350 Copenhagen, Denmark Phone: (45) 3532 2508 Email: IT-prosjektet er et internasjonalt tverrfaglig forskningsinitiativ med mål om å forstå komplekse sammenhenger mellom miljø og samfunn, identifisere drivkraft for endringer og undersøke strategier som vil føre til redusert belastning for miljøet på globalt nivå. Forskning under IT-programmet er basert på antakelsen om at viktige endringer i produksjon og forbruk vil være nødvendig for å møte behov og ambisjoner hos en voksende verdensbefolkning med bærekraftig utnyttelse av miljøressurser. Forskningsfokus for IT er energi og materialstrømmer, mat, byer, informasjon og kommunikasjon og samfunnsstyring og endringsprosesser. Dekning i norske programmer og forskningsmiljøer Noe tematikk under IT kan muligens dekkes under programmer som RENERGI, Miljø 2015 og ett program i CLIMIT (Programme on Power Generation with Carbon Capture and Storage). Av relevante norske forskningsmiljøer kan spesielt NTNUs Program for Industriell Økologi nevnes, der følgende IT-relaterte prosjekter fremheves: Emissions embodied in trade (IT og Global Carbon Project), og Governance of global supply chains under differentiated environmental policies, with the aim of increasing resource efficiency (IT og IIASA). |
maalfrid_47de85e32322082c75e2b7ed0ff9fd0ccd48370d_146 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.786 | F16 F1601 A Naturtypelokaliteten er registrert og lagt inn av NINA v/ T.E. Brandrud i 2003-2004, og oppdatert i 2016. Det er foretatt feltarbeid her ved flere anledninger v/ T.E. Brandrud og E. Bendiksen. Lokaliteten ligger nær Dalsvika, mellom Igelsrud og Bjertnes, nær Igelsrud NR. Forekomsten utgjør en brem langs Randsfjorden, der silurkalk/sandsteinsryggen fra Tømmerås-Igelsrud stikker ut i fjorden. Helt nede i sjøkanten er det eksponerte kalk/skiferberg, og skråningen over er tildels bratt. Berggrunnen består av leirskifer og kalkrik sandstein fra eldre silur (etasje 8c). Lokaliteten består av eldre, moserik kalkgran(-furu)skog med noe hassel, samt aller nederst også elementer av ekstremtørr kalkfuruskog i kantskogen mot Randsfjorden. Undervegetasjonen er stedvis meget rik, med mye vårerteknapp, skogvikke og blåveis, og ofte dominans av snerprørkvein. Det er målt svært høye pH verdier i jordsmonnet her (pH ca 6 i humus). Helt nederst mot Randsfjorden er det en smal brem med urterik kalkfuruskog-kantkratt på nesten nakne, ureglemessige kalk/skifersvaberg (lagene står på kant og vaskes av bølgene). Her er det en del busksjikt (trollhegg, rosebusker), og en tørrberg/tørr kalkfuruskogsflora med bl.a. melbær, lyse lavarter, mye teiebær, tiriltunge, hvitmaure, blåknapp, samt innslag av bakkefiol. Lokaliteten har en artsrik karplanteflora i kantskogen og på kalkbergene mot Randsfjorden, med innslag av sjeldnere arter som bakkefiol. Her er også et potensiale for sjeldne/rødlistede kalkbergmoser (ikke nærmere kartlagt). Det er registrert 6 rødlistede kalkskogsopper her, særlig helt nederst mot Randsfjorden, i overgangsonen der humuslaget er tynt (men ikke helt manglende); kopperrød slørsopp (Cortinarius cupreorufus NT), barstrøslørsopp (C. fraudulosus coll. NT), stor bananslørsopp (C. mussivus NT), fiolgubbe (Gomphus clavatus NT), blek korallsopp (Ramaria pallida NT), og blodflekkkorallsopp (Ramaria sanguinea NT). Registrerings-innsatsen har vært begrenset her, er det sannsynlig at det finnes flere kalkbarskogsopper her (bør undersøkes nærmere). Vi anslår det reelle tallet av rødlistesopper å være minst 10 arter, trolig nærmere 15. Tidligere er den sterkt truete arten uventet slørsopp (Cortinarius inexspectatus EN funnet litt lengre opp i lia, men dette partiet ble hogd omkring år 2000, og er ikke inkludert i foreliggende lokalitet. Bestandet består av eldre, fleraldret skog, med en del eldre furu, og tildels noe yngre gran. Området er trolig tidligere beiteskog, antagelig med en noe mer åpen struktur. I de seinere tiår har det skjedd en fortetning med økende granmengde. Kantskogen mot Randsfjorden holder seg mer åpen pga. bølgeerosjon og tidvis tørkestress. Lokaliteten har verdier knyttet til moserik kalkgran(furu)skog (rødlistet som VU), til urterik kantskog (fragmenter av kalkfuruskog) mot Randsfjorden, samt til forekomst av rødlistede kalksopper. Disse elementene dekker imidlertid relativt små arealer. I 2003-2004 ble lokaliteten gitt verdi Svært viktig (A). |
maalfrid_6a0ee048c18db171916337145b27649d1752b4d5_263 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.947 | practice. The Committee recommends that such issues be clarified on the basis of thorough proceedings in individual cases. The Committee is of the view that the general criminal standard of proof should also be applied to circumstances as mentioned in Section 56 of the Criminal Procedure Act on punishment reduction. This is in conformity with long-standing case law. The Supreme Court stated, in the ruling published on p. 634 onwards of the 1960 volume of the Norsk Retstidende court reporter, that any doubt as to whether the perpetrator had suffered «a severe transient disturbance of consciousness» would have to be for his benefit. This standard of proof would also appear to have been applied in subsequent rulings. A substantive standard of proof is implied by the wording «Everyone has the right to be presumed innocent until proved guilty according to law» in Article 96, second paragraph, of the Constitution; cf. 10.2.2.3. The Committee sees no reason for further codification of the general criminal standard of proof. There is no tradition for such codification, and the lawmaker saw no reason for codifying this when enacting the Penal Code of 2005 either. The criminal standard of proof is generally known and adequately entrenched in Norwegian law as it is; cf. 10.2.2.1. A separate question is whether it is nonetheless necessary to take the step of codification to ensure implementation of the views expressed by the Committee. The issue arises because the current practice of a lowered standard of proof is based on the ruling published on p. 173 onwards of the 1979 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court and must be considered established case law. However, the Committee is of the view that the source of law situation does not necessitate codification. It may be asked whether the general standard of proof – which as mentioned will in the view of the Committee apply the same threshold in respect of all conditions for criminal liability – is not already implied by Article 96 of the Constitution after the presumption of innocence was incorporated into the said Article. As emphasised by the Committee above, the standard of proof will only apply to uncertainty concerning facts. As far as legal uncertainty is concerned, the court shall choose the alternative best supported by the available sources of law. We have a long tradition of applying the general standard of proof in case of factual uncertainty, primarily in case of doubt as to facts of relevance to the matter of guilt or innocence. This important distinction between factual and legal uncertainty, which may also give rise to delineation challenges as far as the issue of criminal insanity is concerned, is addressed neither in the Supreme Court ruling from 1979, nor in those theoretical contributions that have briefly touched on the matter. This significantly reduces the weight of these sources of law. In other words, it is only in case of doubt as to the facts that the accused shall be given the benefit of any reasonable doubt, and it must be appropriate to apply this identically in respect of all conditions for criminal liability in accordance with general principles of criminal law. 622 Ruling published on p. 634 onwards of the 1960 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court, on p. 637. 623 See the ruling published on p. 864 onwards of the 1985 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court, on p. 867. From another field, see the ruling published on p. 1945 onwards of the 1998 volume of the Norsk Retstidende court reporter for the Supreme Court. See also Strandbakken (2003), pp. 471–472. |
maalfrid_e31a31dc13e6d7bd69b95104fdb6083b15d9ca8e_13 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.91 | Kapittel 2 14 Et mindre og bedre statlig eierskap Kilde: Oslo Børs, for 1997-2001 er tallene prisjustert av Nærings- og handelsdepartementet. Figur 2.3 viser markedsverdiene ved Oslo Børs i perioden 1991-2001 samt antall noterte selskaper på børsen. Den samlede markedsverdien ved Oslo Børs har økt fra vel 100 mrd kroner i 1991 til 757 mrd kroner ved utgangen av 2001. Ved utgangen av 2001 var det notert 111 selskaper på hovedlisten, 79 selskaper på SMB-listen, og 22 grunnfondsbevis – totalt 212 selskaper. Av de 212 selskapene var 186 definert som norske selskaper, mens 26 var utenlandske. Til sammenligning var 116 selskaper notert på Oslo Børs i 1991. Antall selskaper notert på Oslo Børs økte jevnt inntil for to år siden. I 1997 ble hele 56 nye selskap registrert , mens 11 selskaper ble tatt av børs. Kilde: |
maalfrid_d0f043f70505df90aec7228dc5812903cd834438_23 | maalfrid_traumebevisst | 2,021 | no | 0.756 | Tenk tilbake på siste uke på jobb. Kan du komme på noen eksempler/situasjoner der du har opplevd arbeidsglede. Ta utgangspunkt i arbeidsgledefaktorene. Reflekter over påstanden " Min arbeidsglede; mitt ansvar". |
maalfrid_bac0f9214e3ca664a02bdc448f8aed5635d21037_6 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | no | 0.82 | Denne hendelsen har flere likhetstrekk med hendelsen på Molykkja stasjon 31.10.2006, som havarikommisjonen har beskrevet i JB rapport 2007/13. Etter hendelsen på Molykkja ble det gitt en tilråding (JB nr. 2007/30T) som foreslo å etablere en egen, selvstendig prosedyre for evakuering. I NSB AS sine "Trafikksikkerhetsbestemmelser for togpersonalet i NSB AS (TS)" fra april 2007, er det et eget kapittel som omhandler avstigning uavhengig av årsak. Kapittel 7.31 beskriver hvordan av og påstigning utenfor plattform når reisende må krysse spor skal gjennomføres. Havarikommisjonen har i tidligere rapporter omtalt mangelfull kommunikasjon mellom togleder og togpersonalet. Dette gjelder Katterat (nr 2009/10), Stjørdal (nr 2009/06), Sjoa (nr 2008/02) og Molykkja (nr 2007/13). Føreren av godstoget fikk beskjed av togleder om å "ta det pent" gjennom Strømmen stasjon, uten at årsaken til dette kom klart frem. Det er ingen hastighetsbegreper som heter "å ta det pent". At godstoget holdt lav hastighet og dermed klarte å stoppe raskt, avverget faren for påkjøring av passasjerer. Antall passasjerer om bord, og antall som skulle av på Strømmen var ikke kjent da man valgte å evakuere passasjerene. Det man visste på avstigningstidspunktet var at toget var ganske fullt da dette var et lokaltog i rushtiden. Dersom det er mange passasjerer som skal evakueres vil tiden avstigningen ta øke, noe som også øker risikoen for ulykker dersom sporet ikke er sperret. Å gå i jernbanespor er krevende ettersom pukken består av småstein, samt at det er ca 85-90 cm opp til plattformkanten fra spor 1. Dersom man har med seg bagasje og/eller er dårlig til beins, er det ekstra utfordrende å gå i sporet, samt å komme seg opp på plattformen. Hendelsen oppstod fordi togleder forvekslet persontog 1507, og bakenforliggende godstog 5935. I samtale med havarikommisjonen har togleder forklart at han prøvde å ligge i forkant med oppgavene, og ville sende godstoget igjennom Strømmen stasjon i spor 2 som er et gjennomkjøringsspor. Ettersom han forvekslet togene så han at det han trodde var godstoget ikke hadde togvei igjennom Strømmen stasjon, og endret dette manuelt. Dette medførte at persontog 1507 kom inn i spor 2 som ikke har plattformer på noen av sidene. Havarikommisjonen har ikke funnet noen klar årsak til at den erfarne toglederen tok feil av togene. Han fulgte normal turnus, og har forklart at han hadde både sovet og spist normalt i perioden. Togleder har forklart at det ikke var noe unormalt stressende den dagen, men at det skjedde en del på Lillestrøm og at han hadde det i tankene. I samtalene med Havarikommisjonen har togleder forklart at han ble "litt satt ut" |
wikipedia_download_nbo_Kanjut Sar_369277 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.878 | '''Kanjut Sar''' er et fjell som ligger i fjellkjeden Hispar Muztagh, som er en del av Karakorum, i provinsen Gilgit-Baltistan i det nordøstlige Pakistan. Fjellet har en høyde på 7 760 meter over havet og er dermed det ellevte høyeste fjellet i Pakistan og det 26. høyeste fjellet i verden. Kanjut Sar består av to topper, kalt henholdsvis Kanjut Sar I (7 760 moh.) og Kanjut Sar II (6 831 moh.). Sistnevnte ligger sørøst for hovedtoppen. Denne delen av Karakoram ble besøkt flere ganger av kartografer og oppdagelsesreisende på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet, først av William Martin Conway i 1892, så av Bullock-Workman i 1903 og 1908, av Eric Shipton i 1939 og 1940, av Ardito Desio i 1954 og til slutt av Kinji Imanishi i 1955. Kanjut Sar ligger i den østlige delen av Hispar Muztagh, nord for Hisparbreen og sør for Shimshaldalen. Ved foten av fjellets vestvegg ligger den nordøstlige delen av Yutmarubreen, som går sammen med andre omkringliggende breer for å danne Yutmarubreen som deretter flyter sørover til Hisparbreen. Sørveggen er akkumulasjonsområde for Khani Basa-breen, som også munner ut i Hisparbreen. Nord-nordøstryggen på Kanjut Sar strekker seg i retning Shimshaldalen og skiller Yukshin Gardan-breen, som har sitt akkumulasjonsområde under nordveggen på Kanjut Sar, fra Khurdopinbreen som ligger på østsiden av fjellet. Nabofjellene til Kanjut Sar er Yutmaru Sar og Yukshin Gardan Sar i nord og Pumari Chhish og Kunyang Chhish tvers over Yutmarubreen i vest. Kanjut Sar II er en sekundær topp med en høyde på 6 831 meter som ligger i sørøst, mellom Khani Basi-breen og Khurdopinbreen. Nærmere bestemt ligger den på en forlengelse av sørøstryggen på Kanjut Sar I. Siden det er en sadel i 5 800 meters høyde mellom de to toppene, har Kanjut Sar II en primærfaktor på 1 031 meter og blir regnet som et selvstendig fjell. Kanjut Sar er blitt besteget bare to ganger. Kanjut Sar I ble første gang besteget i 1959 av Camillo Pellissier, medlem av en italiensk ekspedisjon bestående av elleve klatrere under ledelse av Guido Monzino. Ekspedisjonen hadde sin baseleir på Khani Basa-breen, og fulgte heller en rute langs sørryggen via den øvre delen av Khurdopinbreen fremfor den mer krevende sørveggen. Pellissier og hans klatrepartner Bich la 19. juli ut på den siste etappen mot toppen fra leir 6 på 7 060 meters høyde. Bich ble syk underveis og måtte avbryte toppforsøket, men Pellissier valgte å fortsette opp til toppen. En japansk ekspedisjon lyktes i 1981 med førstebestigningen via vestveggen ovenfor Yutmarubreen. Etter å ha satt opp tre leire i stor høyde, kunne de tre taulagene på fire personer fortsette turen oppover mot toppen, som de nådde mellom 4. og 6. august. Det til nå eneste forsøket på å klatre opp sørveggen ble gjort i 1985 av en gruppe ledet av Toni Spirig. De prøvde å klatre i ren alpinstil, men ble hindret da et snøskred tok med seg teltene som hadde blitt slått opp av gruppen i en leir på 5 700 meter. Heldigvis kom ingen fysisk til skade. Gruppen fant igjen nok av utstyret som lå begravd i snøen til å kunne klatre ned, men støtte på problemer underveis siden uteskoene var borte. I 2010 forsøkte en russisk-amerikansk ekspedisjon å følge østryggen helt til toppen av Kanjut Sar, men måtte snu på 7 450 meter på grunn av uvær. Den enkleste ruten til topps innebærer teknisk klatring på snø og is. * Kanjut Sar − peakbagger. * Kanjut Sar − peakware. * Nærbilde av Kanjut Sar I − flickr. * Kanjut Sar sett fra Khani Basa-breen (bilde) − razetti. * Bilder fra en russisk ekspedisjon i 2010 − echidna.rutgers. |
ruijankaiku_null_null_19960809_2_15_1_MODSMD_ARTICLE31 | newspaper_ocr | 1,996 | fi | 0.912 | tv lievittaå Unkarissa on tietysti mietitty, pi taåko sen puuttua tai koettaa vai kuttaa unkarilaisvåhemmistojen ti lanteeseen naapurimaissa. Onko oikein ja voidaanko edes vaikuttaa «toisen maan sisaisiin asioihin». Edellinen pååministeri Jozsef Antall (dem. foram) sanoi vuonna 1990, etta han haluaa olla 15 mil joonan unkarilaisen pååministeri. Signaali oli selvå: hån ei halua jåt tåå nåkemåttå ulkounkarilaisten ongelmia. Naapurimaat ottivat lau sunnon pahasta ja se jakoi myos unkarilaiset kahtia. Naapurit ovat pelånneet, ettå Un kari haluaa alueensa takaisin. Uusi pååministeri Gyula Horn (sos.) Paikannimet Keresztesin mukaan Slovakia, nuori valtio, jopa våarentåå histo riaa. Tasta kertoo mm. suhtautumi nen unkarilaisiin paikannimiin. Kaupunki, joka on Norjassa opit tu tuntemaan Bratislavana, on un karilaiselta nimeltåån Pozsony (saksaksi Pressburg). Se oli Unka rin påakaupunki vuosina 1526 - 1784. Slovakinkielinen nimi on kaikkein uusin, keksitty vuonna 1919. Unkarilaisissa lehdisså kirjoite taan nykyisin reippaasti Pozsony. Slovakit ovat protestoineet tasta. - Slovakian ja yhtå lailla Roma niar» otteissa on paljon lapsellisuuksia, Keresztes sanoo. ■» Tåmåhån olisi sama kuin ettå Ruotsi maaraisi, ettå suomalaisten lehtien on kirjoitettava Stockholm eika Helsinki. Tai mikå pahempaa, ettå Ruijan Kaiku ei saisi kåyttaa Norjan suomenkielisiå paikan nimiå. Keresztes arvelee, ettå jos Slova kia on pyrkimåsså EU:hun, sen pi tåå kylla ruveta kåyttåytymåån sivistyneemmin myos unkarilaista våhemmistoåån kohtaan. |
wikipedia_download_nbo_Magnus Moriarty_189054 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | en | 0.271 | '''Magnus Gommerud Nielsen''', med artistnavnet '''Magnus Moriarty''', (født 16. oktober 1981) er en norsk sanger, multiinstrumentalist og låtskriver. Som soloartist debuterte han i 2002 med albumet ''Drive fast slow right left''. Flere album har kommet siden, og albumet ''Perhaps Interior Heart Politeness'' (2008) fikk høyeste terningkast i Dagbladet. Soloplatene blir utgitt av det Oslo-baserte selskapet Metronomicon Audio. Magnus Moriarty har også deltatt i en rekke andre band, blant annet Now We've Got Members, og han har medvirket på album med band som The Samuel Jackson Five, Lukestar og Thulsa Doom. * ''Drive fast slow right left'' (2002) * ''...And the hippos were boiled in their tanks...'' (2003) * ''Crash Into Denver Now'' (2004) * ''Sky-Fi Beatitude'' (2005) * ''Did U Order a Radar?'' (2006) * ''Perhaps Interior Heart Politeness'' (2008) * ''Kodachromerockopera'' (2011) * ''In Search of the Archetype'' (2015) * ''U R On A Radar'' (2004) * ''Sad Surf No's 1, 2 & 3'' (2005) * ''A Great Waster of Time'' (2011) * ''Easy Over'' (2015) * ''Earscapism'' (2015) ===Now We' *''Curious Yellow'' (2001) *''Le Jardin'' (2003) *''Tiny Disasters On/Off (or) There Is No Sound in Space, There Is No Wind on the Moon'' (2004) *''There Is Just Another Kind of Now'' (2007) *''Repulsive Force'' (2009) *''Teleologies'' (2012) *''Unchronological Rhythm/Mysterious Paths'' (2011) *''NWGM'' (2016) *''Ailanthus'' (2007) *''Astroid Antics'' (2006) *''Emerald Mind Games Part One'' (2012) *''Emerald Mind Games Part Two'' (2012) *''Jetsetnjet'' (2006) *''Hypercolor'' (2018) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 1.0'' (2002) * Cyrano: ''You Sensualize My Soul'' (2003) * The Samuel Jackson Five: ''Same, Same, But Different'' (2004) * Cyrano: ''I Cannot Smell It'' (2005) * Jawohl Recordings: ''Lyd fra et veikryss 2'' (2005) * Retronomicon: ''Retronomicon 1'' (2005) * The Samuel Jackson Five: ''Easily Misunderstood'' (2005) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 2.0'' (2005) * Micronomicon: ''Merry Floppydiscmas'' (2005) * Center of the Universe: ''Anachronisma'' (2006) * Marius Ergo: ''Reclaim the Mall!'' (2006) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 3.0'' (2006) * Micronomicon: ''Sherry Nihilistmas'' (2006) * Snöras: ''Heart of Weakness'' (2006) * Snuten: ''We Never Learn'' (2007) * Lower Than Lo-Fi, But Higher: ''No Need for Ladders'' (2007) * Lukestar: ''Lake Toba'' (2008) * Snöras: ''Plague Waters'' (2008) * The Samuel Jackson Five: ''Goodbye Melody Mountain'' (2008) * Spoon Train Audio: ''Oslo!'' (2008) * Snöras: ''Plague Waters/H.O.W.'' (2009) * Marius Ergo: ''Mountaineering'' (2009) * Kaospilot: ''Shadows'' (2009) * Center of the Universe: ''Apokryfa'' (2009) * Fysisk Format: ''Bransjevelter 4'' (2010) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 4.0'' (2010) * Goodfight: ''Goodfight'' (2010) * The Samuel Jackson Five: ''The Samuel Jackson Five Collection'' (2010) * Lukestar: ''Taiga'' (2011) * You Are Here/Jacob Robbins: ''Mr. Special'' (2011) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 5.0'' (2011) * Micronomicon: ''Great Beardmas'' (2011) * The Samuel Jackson Five: ''Ten Crept In'' (2012) * The Samuel Jackson Five: ''The Samuel Jackson Five'' (2012) * The Samuel Jackson Five: ''Mid-Fi Winter Wonderland EP'' (2012) * Hanny: ''Uncanny Twilight'' (2013) * Truls Heggero: ''TRVLS'' (2013) * The Samuel Jackson Five: ''Seasons In the Hum'' (2014) * Micronomicon: ''So Six Units Ago – Micronomicons Sommerkassett'' (2015) * Mt. Mélodie: ''The Sea of Trees'' (2016) * Metronomicon Audio: ''Metronomicon Compilation 7.0 & 8.0'' (2016) * Bransjevelter: ''Bransjevelter 10'' (2016) * Mt. Mélodie: ''Burn Down This City/One Step Forward Two Steps Back'' (2017) |
maalfrid_7f8fa08b3629949916e539a46089b063cba2b8d9_5 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.963 | Some of the greatest challenges to reconciling urban development with environmental considerations are found in the cities. The white paper no. 26 (2006- 2007) The government's environmental policy and the state of the environment in Norway has also added to the importance of the urban environment with a comprehensive description of the land use and transport policy. This report contains selected indicators and statistics that describe the urban environmental status and development in 13 of the largest cities or urban settlements in Norway. The "Cities of the Future"-programme started in 2008, and is based on an agreement between the cities, the private sector and the state, led by the Ministry of the Environment. These cities are Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim and Tromsø. "Cities of the Future" had close to 1.8 million inhabitants (as of 1 January 2012), which is equivalent to more than 1/3 of the population in Norway. In 2011 the population growth in these municipalities was about 46 per cent of the total population growth. contains indicators related to the density of land use and construction activities within urban settlements. The urban area per inhabitant decreased all together in the "Cities of the Future" from 2000 to 2012. During the period 2005-2010, the density in the "Cities of the Future" has increased, which means that a larger share of new buildings were built in already established urban settlements in this period. But for 2011 the density has for some reason decreased. Too high density of built-up areas may be at the expense of access to playgrounds, recreational areas or touring grounds. Indicators on the population's access to these areas show that in 2011there is less access to these areas in the "Cities of the Future" compared to all urban settlements. During the period 2003-2011 playground and recreational areas seem to decline in size within the "Cities of the Future". Within transport, the focus is on the degree to which inhabitants choose to use environmentally-friendly transportation instead of cars. The use of environmentallyfriendly transportation among the "Cities of the Future" shows a slight growth in the period 2001-2009. The length of foot paths and cycle paths increased as well in the "Cities of the Future" from 2001 to 2011. The length of foot paths and cycle paths per 1 000 inhabitants was also longer in the "Cities of the Future" than in the country as a whole. Car density as well as the mileage driven in private cars among the "Cities of the Future" has increased during the period 2005-2011, although the mileage driven in private cars has been reduced during the period 2008-2011. impacts health and welfare. All "Cities of the Future" exceeded the limit for concentrations of particles (PM10) in 2011. For NO2, only one city did not exceed the permitted limit in the same year. to these stores, together with distances from home to kindergartens and schools, can indicate whether a local authority has made provisions for environmental transportation. The main centre's share of commodity trade (2006-2011) have had a negative development, while the share of residents who live less than 500 metres from a commodity trade store (2003-2012) have had a positive development. The share of children who live a short distance away from their kindergarten or school has increased (2003-2012) among the "Cities of the Future" as for the country as whole. Indicators for include the local authorities' collection and treatment of household waste, as well as the volume that goes to material recovery and incineration (2007-2011). An increased share of waste from the household now goes to environmental treatment. Companies that are certified under ISO14001 or as so-called Eco-lighthouse (Miljøfyrtårn) companies also increased in number during the period 2010 to 2012. |
maalfrid_2216a12e21d9ebbf61f8d751eff4305b8d3f51ca_65 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.634 | Kole3 Synes du informasjonen om høyt kolesterol og hjerteinfarkt var skremmende? Var den meget skremmende, nokså skremmende, lite skremmende eller ikke skremmende i det hele tatt? Meget skremmende Nokså skremmende Lite skremmende Ikke skremmende i det hele tatt Kole4 Har selv fått påvist høyt kolesterol i blodet? Ja Nei Usikker Kole5 Har du selv hatt hjerteinfarkt? Ja Nei Usikker Kole6 Har det vært tilfeller av hjertesykdom i din familie? Ja Nei Usikker OM PREVENSJON/REPRODUKTIV HELSE - TIL KVINNER 18-49 ÅR FØLGENDE SPØRSMÅL DREIER SEG OM PREVENSJONSBRUK, OG KAN AV NOEN IO OPPFATTES SOM SENSITIVE. IO HAR DERFOR MULIGHETEN TIL Å FYLLE UT DISSE SPØRSMÅLENE SELV. GI IO BESKJED OM AT DETTE ER SVÆRT ENKELT OG AT NØDVENDIG INSTRUKS KOMMER PÅ SKJERMEN. HVIS IO LIKEVEL NEKTER, SPØR OM HUN KAN SENDE INN SVARENE PÅ ET POSTALT SKJEMA ISTEDET. HVORDAN BLIR SVARENE GITT? IO TASTER INN, Info1a INTERVJUER TASTER INN, Kvin1 IO SENDER POSTALT SKJEMA B1 Info1a Spørsmålene du skal svare på kommer opp på skjermen her. Det du skal gjøre er å taste inn svaret, ved å skrive tallet som står foran det alternativet du synes passer best. For at det ikke skal være mulig etterpå å se hva du har svart, lagres tallkodene i denne skjemadelen på en slik måte at de ikke synes på skjermen, etter at siste spørsmål er besvart. INFO1b FOR AT DET IKKE SKAL VÆRE MULIG Å SE HVA IO HAR SVART, LAGRES TALL-KODENE I DENNE SKJEMADELEN PÅ EN SLIK MÅTE AT DE IKKE SYNES PÅ SKJERMEN ETTER AT SISTE SPØRSMÅL ER BESVART. Kopi Nå er du ferdig med å fylle ut denne delen av skjemaet. Ved å svare 1 for KLAR kopieres tall-kodene på denne delen av skjemaet til en egen datafil. OBS! Du kan ikke lenger endre dem! Tall-kodene på skjermen blankes ved neste spørsmål Blank Ved å svare 1 for KLAR her blankes tall-kodene på skjermen. OBS! Du kan ikke få dem tilbake! |
bruvik_null_null_19570524_6_20_1_MODSMD_ARTICLE15 | newspaper_ocr | 1,957 | no | 0.487 | Det nyttar å strida for det norske målet. Nyleg var det ein stor og gle deleg debatt i Noregs Storting. Tingmennene handsama skule budsjettet (tingkvinnene la seg heller lite bort i ordskiftet), og kom då inn på lærebokspørs malet. Då kom fleire av repre sentantane fram med klagemål mot forlaga som gjev ut lære boker. Forlaga tek mest berre forretningsomsyn, og syner lite godvilje når det gjeld å gje ut læreboker på nynorsk. Dette har gått utover alle skular. Elevane har vorte tvungne til i å bruka lærebøker på bokmål, fordi det var uråd å få dei på nynorsk. Jamstelling mellom nynorsk og bokmål vedtok Stor tinget i 1885 etter framlegg frå riksstyret Johan Sverdrup. Men for ei iamstel i J 1 i n g ! Dei som ville søkja meir utdaning, laut ga over til bok målet, for lærebøkene var på dette målet. No har vi med god grunn lov å tru at forlaga vil syta for at ■ skulane far lærebøker på ny norsk, og sameleis handbøker og hjelpeboker til opplæringa. Sume talarar i ordskiftet mein te Staten fekk gje ut dei bøker som ikkje forlaga såg seg syn med a skaffa skulane. Riksråd Bergersen lova å føra tinging med dei private forlaga, og han trudde dei ville gå med på ei ordning som stetta alle rimelege krav. Nynorsken skal ikkje fin na seg i husmannskår. Den gamle, trauste stortingsman nen frå Telemark, Versto (a) get for ei historisk hending. ■ Lat oss vona at han får rett i det! Det nyttar å arbeida for det norske målet. Difor bort med motløysa og likesæla! Bruvik mållag ser det som si oppgåve å arbeida for at nynorsken får det rom og den rett han har krav på i bygd og by, og serlege i vår kommune. I bygdestyrin ga og i skuleverket har nynor sken rådd grunnen til dessar. Så spørst det om snobbeskap og fåkunne skal få vinna inn gang og framgang mellom born og ungdom. Det får tida visa. Men vi vil stå vakt om det nor ske målet,, Bokmålet er av dansk opphav. Stortingsmann Versto minna ved eit anna høve om at jamvel kong Håkon had de sagt det. Folk med fine «for nemmelser» likar ikkje å høyra slik tale. Men det er då sant. Vi har nyleg høgtida 1. og 17. mai. Lat oss hugsa at mål reisinga høyrer nøye med til vår nasjonale og sosiale frigje ring, og den har vore eit sterkt tildriv i kulturell og sosial framgang for det norske folk. Så må ikkje vi som arbeider for det norske målet kiva om småting og verta bokstavtrelar. Det er større ting som står på spel enn ymse sideformer og skrivemåtar. Sven Moren og Olav Duun skriv betre norsk enn den beste «vestmålmann» kan makta. Og så lyfter vi i flokk og fylgje fram vårt nor ske mål. A. E. |
maalfrid_493163031fe80177397d23466aeba3da47142a36_43 | maalfrid_hivolda | 2,021 | nn | 0.665 | Gjennom intervju og spørjeskjema har ein også spurd dei involverte om kva for endringar dei ut frå eigne erfaringar ser for seg i ordninga. Ikkje alle brukarar har hatt konkrete forslag til endringar i ordninga. I mange tilfeller er dei nøgde med slik ordninga verkar i dag. Andre har ikkje reflektert over korleis ein kan gjere ting annleis. Både brukarar og tilsette har likevel ønskje om endringar. Dei tilsette saknar ein brei diskusjon om kva Møremusikarane skal vere.Dei ser mange utfordringar i arbeidet sitt framover, og mange av dei botnar i spørsmål om kva ordninga skal vere, kven Møremusikarane er til for, og kva for prioriteringar ein skal gjere. Utan ein klar retning med tanke på "kven, kva, kvifor", er ordninga ikkje ein fullt ut tilfredsstillande arbeidsplass for musikarane. På den måte kan rekrutteringspotensialet verte mindre. Både fast tilsette og frilansarar stiller seg spørsmål som: -Skal ordninga sikre dei store, tunge prosjekta i dei faste institusjonane, eller vert det på den måten altfor lite timar att til dei små og lokale prosjekta? -Er det rimelig at enkelte musikarar i dei faste gruppene brukar mange timar på store prosjekt, som i neste omgang gjer at ein ikkje har timar att til fellesprosjekt i gruppa? -Skal ein ta omsyn til kva for prosjekt musikarane sjølve finn motiverande? -Er publikum sine ønskjer med tanke på kva type eigenproduksjonar Møremusikarane framfører, tatt vare på? -Er publikum sine ønskjer relevante, eller skal ein gjennom kvalitet og type produksjonar ta heilt andre omsyn? -Kva med spreiing av tilbodet ut over dei fire lokalsamfunna som i dag nyt godt av Møremusikarane? Desse spørsmåla stilte ein seg allereie i Framlegg til plan for Møremusikarane i 1989 (Bach 1989). At enkelte av dei same spørsmåla vert stilte framleis, tyder på at det er på tide med ein debatt kring målsettingane for Møremusikarane. Målsettingane vart nedfelt i 1990, da ordninga vart oppretta. Sidan har korkje ordninga eller endringar i musikklivet i fylket vore gjenstand for vurdering. |
maalfrid_9804c946d90a02f48515084d1a4bc24d1da9d69e_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.672 | Ragna Alstadheim*, Norges Bank, 10.12 2013 Kommentarene reflekterer ikke nødvendigvis Norges Banks syn. Dette er personlige synspunkter. De kan ikke refereres til som Norges Banks syn. |
maalfrid_74f1d564c3e106b265d8e96cb7d643ca62168ef9_66 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.452 | SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne TBA160 - Bygningsplanlegging I med DAK - 2019 N, 19/04437-8 Ny sensur etter klage TBA160 H19 Offl § 26 første ledd Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 23.03.2020, Tatt til etterretning REALTEK - Fakultet for realfag og teknologi /Betina Slagnes Avskjermet TBA160 - Bygningsplanlegging I med DAK - 2019 U, 19/04437-9 Svar - Klage på karakter TBA160 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne THT330 - Vegteknologi - 2019 N, 19/04450-6 Ny sensur etter klage THT330 H19 Offl § 26 første ledd Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 23.03.2020, Tatt til etterretning REALTEK - Fakultet for realfag og teknologi /Betina Slagnes Avskjermet THT330 - Vegteknologi - 2019 U, 19/04450-7 Svar - Klage på karakter THT330 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 11.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne Avskjermet Studentmappe - Avskjermet I, 19/04602-5 Oppdatert dokumentasjon - Søknad om tilrettelegging ved studier og eksamen Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 10.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.02.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 26.02.2020, Tatt til etterretning SAT - Studieadministrative tjenester /Inger Ihle Vatne Avskjermet Studentmappe - Avskjermet I, 19/04753-1 Kontrakt mellom student(er) og veilder(e), inkludert prosjekt- og fremdriftsplan for gradsoppgaver Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 10.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 04.06.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 09.06. |
maalfrid_4e525a86e99cc40c4562f6e8367eef6d92461739_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.925 | De øvrige utgiftene får man best oversikt over ved å se på tiltaksbudsjettet (se vedlegg). I årets budsjett er det brukt noe andre tiltak enn tidligere år. Enkelte poster har fått nye tiltaksnummer og -navn som er mer forklarende enn de som ble brukt tidligere. Andre poster har blitt slått sammen med andre tiltak som har vært delvis overlappende. Det har også kommet til noen nye tiltak. Vedlagt finner dere en oversikt over de mest sentrale tiltakene med en forklaring av hva de dekker og hvilke tiltaksnummer som tidligere har blitt brukt. Utgiftene til de ulike tiltakene tar utgangspunkt i 2013-budsjettet og er deretter justert ut fra hva de reelle utgiftene har vært de siste årene. For de tiltakene som har blitt slått sammen, har midlene fra begge postene i utgangspunktet blitt videreført. Under blir enkelte sentrale tiltak omtalt. Forbruket av forskningsmidler, fordelt på driftsmidler til fast vitenskapelig ansatte, småforsk og instituttets forskningspott, har de siste årene ligget på 1-1,5 millioner. I det foreløpige budsjettet er det satt av følgende: Åpen forskningspott: 300 000 kr Forskningsseminarer/fagseminarer: 100 000 kr Småforskmidler: 673 000 kr (tildelt fra fakultetet) Driftsmidler til fast vitenskapelig ansatte: 460 000 kr (15 000 kr per årsverk) I tillegg er det satt 20 000 kr til formidling og utadrettet virksomhet. Instituttet har fått tildelt 370 800 kr fra fakultetet til forskerutdanning. På grunn av forventet økt aktivitet i tiden fremover, er det lagt til midler fra instituttet, slik at den totale summen er 460 000 kr. Midlene disponeres av forskergruppene. Midlene til undervisning er økt med omkring 200 000 kr til 500 000 kr i semesteret. Utgiftene har i 2010- 2012 i gjennomsnitt vært i underkant av 500 000 kr. Til utgifter i forbindelse med eksamen, er det satt av i overkant av 1 million, som tilsvarer tallet fra 2013 budsjettet og gjennomsnittsforbruket. |
wikipedia_download_nno_Porto Torres_135638 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.92 | '''Porto Torres''' (sardisk ''Posthudòrra, Portu Tùrre, Poltu Tùrri'') er ein kommune i Italia som ligg i provinsen Sassari i regionen Sardinia. Han har 22 306 innbyggjarar. Kommunen dekkjer eit område på 104.41 km² og ligg i ei høgd på 5 meter over havet. |
maalfrid_f099b03ffc2310488c61dbd6ec158ff4e67d6db5_9 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.877 | økonomiske regnskapet, sammen med utvalgte fysiske størrelser, som ligger til grunn for analysene, og resultatene kan dermed fremstilles og presenteres i alle dimensjoner som det økonomiske regnskapet kan. Det ble i 2019 gjennomført flere digitale møter mellom miljørådgiverne ved ulike UH-institusjoner og BOTT- universitetene for å utveksle råd og erfaringer på miljøområdet og gi råd om miljørapportering og -indikatorer for sektoren. Flere andre universitet har i løpet av året kartlagt sine klimafotavtrykk på liknende måte som NTNU. Park rapporterer følgende aktiviteter med relevans for miljørapporten i 2019: Utvider stadig felt med gressareal under og rundt treklynger som klippes kun 1-2 ggr pr år for å få opp antall arter Gjennomført - Ikke holde gressarealene ugressfrie - blomstring av løvetann, hvitkløver og føllblom m.fl. tiltrekker seg pollinerende insekter Kontinuerlig - Økt beplantning av blomstrende stauder, busker og trær skaper økt insektmangfold og bær som tiltrekker seg fugler Bruker kun mekanisk bekjempelse av ugress. Utvidet bruk av 'Heatweeder' og andre mekaniske hjelpemidler til å fjerne ugress, framfor kjemiske ugressmidler Avventer planting av trær til vi ser hvor det kommer nye bygg (Campusutbyggingen). Starter utplanting felte/manglende trær høsten 2020. Der det er mulig, lar vi stammene stå «på rot». Fortsatt lar vi felte trær ligge der det er mulig for å øke insekt-, fugl- og annet relevant dyreliv NTNU har også 2 bikuber plassert på taket av et av sine bygg, driftet av ekstern leverandør. Disse produserer noe honning som har blitt gitt bort i ulike (miljø)sammenhenger. Konkretisert plan for biologisk mangfold på uteområder ikke utarbeidet enda. ORGANISERING AV MILJØARBEIDET Ved innføring av ny utviklingsplan for miljø inn går også en oppdatering av organisering og ansvar i miljøarbeidet. Her gjengis status per 2019. NTNU Eiendom v/ miljørådgiver har det overordnede ansvaret for rapportering i henhold til miljømålene til NTNU. Oppfølgingen av miljøtiltak skjer i de ulike delene av driftsorganisasjonen (Campusservice, Økonomiavdelingen og evt fakultetene/instituttene) som er relevant for de enkelte målsettingene. Arbeidet koordineres av miljørådgiver. Det er et uttalt mål å samarbeide med fagmiljøene ved NTNU i eget miljøarbeid, og det er i 2019 gjennomført flere prosjektarbeid med relevans for miljøarbeidet, spesielt på energiområdet. Driftsorganisasjonen formulerer aktivt problemstillinger det er interessant å analysere og jobbe med gjennom studentoppgaver, og gjør tilgjengelig data. NTNU er med i ulike miljørelaterte nasjonale og internasjonale samarbeidsfora, herunder: |
maalfrid_6892c30b64c2c3f0c6b9aee52cc17f9b113d38c4_46 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.786 | Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid Lagmannsrettene Tingrettene Mål i måneder Mål i måneder Sivile saker 6 6 Straffesaker 3 3 Straffesaker (enedommersaker) 1 I lovs form er det dessuten for visse sakstyper gitt anvisninger for saksavviklingstiden, blant annet i tilfeller med unge lovbryteren, og hvor til talte er undergitt varetekt. Dette er omtalt nær mereunder pkt 4.2.1. Justisdepartementethar i 2004 samarbeidet med Domstoladministrasjonen om revidering og utvik ling av retningslinjene for Domstoladministrasjo nen. Dette vil fortsette også i 2005. På bakgrunn av Domstoladministrasjonens vurderinger av og redegjørelse for hovedutfordrin ger og overordnede mål for virksomheten samt hensynet til justissektoren som helhet, foreslår departementet følgendegenerelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2005: –Domstoladministrasjonen skal følge opp Stor tingets og regjeringens målsettinger for dom stolene, særskilt punktet om forsvarlig og effek tiv saksavvikling og punktet om å sikre god utnyttelse av tildelte ressurser –Det er Domstoladministrasjonens ansvar å legge til rette for en god og balansert rekrutte ring til domstolene, kompetanseutvikling og profesjonell ledelse i domstolene –Domstoladministrasjonen skal ivareta domsto lenes rolle i kontakt med politi/påtalemyndig het, kriminalomsorg og andre aktører som har betydning for effektivsaksavvikling, for å sikre god saksflyt og ressursutnyttelse –Domstolene er representertav Domstoladmi nistrasjonen i avklaringen av IKTstrategiske spørsmål som har felles interesse med politi/ påtalemyndighet, kriminalomsorg og andre aktører –Domstoladministrasjonen skal forberede gjen nomføringen av og delta i forberedelsen av større lovrevisjoner som i stor grad angår dom stolene. Dette gjelder spesielt ved vurderingen av de praktiske, administrative og ressursmes sige konsekvensene av lovendringer. Gjennom sin sentrale rolle i straffesaksbehandlin gen har også domstolene en viktig rolle i bekjem pelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. Også i denne sammenhenger det viktig med rask beram ming ogeffektiv og rettssikker gjennomføring av straffesakene. Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennom snittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstidenpå 9,5 måneder i 2003, det samme somi 2002. Den gjennomsnittlige saksavviklingstidenfor anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 5,5 måneder i 2002, og har blitt redusert til 4,2 måneder i 2003. Antallet innkomne sivile saker har blitt redu sert med over 10%, fra 791 saker i 2002 til 709 saker i 2003. Straffesakene har hatt enøkning på 6%, fra 854saker i 2002til 905 saker i 2003. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskom pleksiteten har økt de senere år. I lagmannsrettene hardet vært en vesentlig økningi antall innkomne meddomsrettssaker og lagrettesaker,samt antall behandlede lagrettesa ker.Beholdningen av saker er i liten grad endret. Dette tyder på en økning i produktiviteten fra 2002 til 2003 i straffesaker. Antallet innkomne sivile ankesaker er økt noe, mens antallet behandlede saker er redusert med 3,5%. Resultatet er en økning av beholdningen på 4,2%. |
maalfrid_1a91e783b8a3527e94ebca411c3632fab83442dc_223 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.096 | r. Norske utvandrere., Utvandrede utlendinger over norske havner. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge ph bestak. Svensker. Andre. 1925. 1926.1927. 1925. '1926.1927.1925.1926.1927. 1925. 11926. 11927. . 640 386 569 23 6 13 2 3 5 69 73 127 . 495 822 2 2 0 18 28 16 1 5 5 74 172 185 . 1 104 1 245 930 50 12 9 9 18 6 195 298 229 . 816 1 177 39 16 29 5 4 7 188 257 306 . 560 815 253 70 37 32 7 5 5 151 170 240 . 204 410 g 626 24 29 11 2 4 1 98 70 146 . 380 7621 24 38 1 9 98 241 . 673 904 ; 42 30 2 4 412 475 •. 546 1 784 19 12 2 5 393 327 . 857 1 114 I 19 29 7 7 337 441 . 352 535 11 8 10 7 80 109 . 348 372 7 2 3 1 49 32 . 1925. 1926. 1927. 1925. 1926. 1927. 1925. 1926. 1927. 2 676 2 861 2 425 1 432 1 568 1 350 1 244 1 293 1 075 2net 4 4 324 022 3 4 969 117 3 918 2 2 538 410 2 2 383 584 2 279 1 1 786' 1 612 1 586 533 1 639 5 270 4 889 2 954 2 706 2 316 2 183 16 292 15 836 9 334 9 241 6 958 6 595 I 12 724 12 808 11 934 9 343 9 446 8 988 3 381 3 362 2 946 14 776 14 229 13 611 10 984 10 772 10 379 3 792 3 457 3 232 14 156 13 828 10 7581 10 585 3 398 3 243 13 598 13 827 1 10 373 10 456 3 225 3 371 55 254 54 692 41 458 41 259 13 796 13 433 8 124 7 964 9 385 5 604 5 528 6 662 2 520 2 436 2 723 7 729 7 443 7 415 5 429 5 279 5 235 2 300 2 164 2 180 7 020 6 632 4 940 4 652 2 080 1 980 7 355 7 554 5 047 037 2 308 2 517 30 228 29 593 21 020 20 496 9 208 9 097 I 064007 46 788446 26 51 49 96 35 35 499183 52 3142 46 1 48 96 21 1 9292 . |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.