Unnamed: 0
int64 0
4.9k
| Instruksjon
stringlengths 11
265
⌀ | Input
stringclasses 528
values | Output
stringlengths 1
13.3k
⌀ | Kategori
stringclasses 5
values | Domene
stringclasses 16
values | Oppgavetype
stringclasses 6
values |
|---|---|---|---|---|---|---|
2,500 | Hva menes med skoleuniform, og er det normalt å bruke det i den norske skolen? | null | Skoleuniform er en uniform, det vil si standardisert klesdrakt, som kan være påkrevd for elevene ved en skole. Regulert, enhetlig antrekk er særlig vanlig i barne- og ungdomsskoler i mange land. Uniformene utgjør da kleskoden ved de ulike skolene.I Norge har det ikke vært vanlig med skoleuniform. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,501 | Hva står IDI for, i sammenheng med NTNU? | null | Institutt for Datateknologi og Informatikk | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,502 | Kan du fortelle en vits? | null | Katta med slips | Ord og uttrykk | Underholdning | Tekstsvar |
2,503 | Hva er "Agnes i senga" baklengs? | null | "Agnes i senga" | Ord og uttrykk | Underholdning | Tekstsvar |
2,504 | Hvorfor stenger ølsalget på kvelden? | null | Det følger av alkoholloven at salg av alkoholholdig drikk kan skje fra butikk fra kl 08.00 til kl 18.00. På lørdager og dager før helligdager skal salget stenge kl 15.00. Kommunen kan utvide salgstidene til kl 20.00 på hverdager og kl 18.00 på lørdager og dager før helligdager. Formålet med alkoholloven er å «begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.» | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
2,505 | Hvor landet den største meteoritten som har truffet norsk jord? | Alta-meteorittene er to meteoritter som stammer fra samme meteoroide. De ble funnet i Alta i 1902. Det kan hende at en finsk del også har samme opphav. Det er en blandingsmeteoritt, nærmere bestemt en stein-jern-meteoritt av undertypen palasitt. Det er Norges største meteoritt, med en vekt på 78,67 kilogram. | Alta | Leseforståelse | Naturfag | Tekstsvar |
2,506 | Hva menes med uttrykket "Haill"? | null | Hald, hall, haill eller vadhald er et nordnorsk begrep for god fiskelykke som skal komme av å ha hatt nylig samleie. Ordet «hald» kan fra norrønt vise til «å ha tak» eller «drag» på noe. Det var opprinnelig bare knyttet til kveitefiske. | Ord og uttrykk | Historie | Tekstsvar |
2,507 | Hva betyr navnet "Norge"? | null | "Veien mot Nord" | Ord og uttrykk | Historie | Tekstsvar |
2,508 | Hvor mange innvandrere er det i Norge? | null | I Norge er det 931 081 innvandrere. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
2,509 | Når og hvor ble ostehøvelen oppfunnet? | null | Ostehøvelen ble patentert av Thor Bjørklund i 1925. Han var snekkermester i Lillehammer og ostehøvelen ble satt i produksjon i 1927. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,510 | Når spiser man vanligvis taco i Norge? | null | I Norge er "Fredagstaco" et utbredt fenomen, der man lager taco til middag på fredager. Taco i Norge spises som regel med tortilla lefse eller skjell, og mye grønnsaker er sentralt samtidig som kjøttdeig eller bønner, rømme og salsa. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,511 | Hva slags vurderingssystem har Norge i grunnskolen og på videregående skole? | null | På grunnskolen i Norge blir elever vurdert med prøver uten karakter på barneskolen. På ungdomsskolen derimot vurderes man ut i fra karakter fra 1 til 6, der 1 er det laveste og 6 er det høyeste. Videregående skole følger samme system med karakterskala fra 1-6. I Norge er grunnskolen en betegnelse for den obligatoriske skolegangen fra 6 til 16 år som består av barneskolen fra 1.-7. trinn, og ungdomsskolen 8.-10. trinn. Videregående skole er 3 år etter dette, men er frivillig å gjennomføre selv om det er anbefalt for å få seg utdanning og jobb i ettertid. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,512 | Hvilke av følgende personer i kongefamilien blir den kommende monarken? | Kronprinsesse Mette-Marit, Prinsesse Märtha Louise, Prinsesse Ingrid Alexandra, Kronprins Haakon. | Den neste monarken etter Kong Harald V blir hans sønn Kronprins Haakon V og hans kone Kronprinsesse Mette-Marit blir dronning. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,513 | Hvem blir Norges monark etter Haakon V og Mette-Marit? | null | Prinsesse Ingrid Alexandra blir monark etter Kronprins Haakon V og Kronprinsesse Mette-Marit. Ingrid Alexandra er deres eldste barn og hun blir derfor dronning etter foreldrene. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,514 | Hva er Norges politiske system i en setning? | null | Norge er et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,515 | Hvem var statsminister i Norge i 2020? | null | Erna Solberg var statsminister i Norge i 2020 sammen med Solberg-regjeringen som varte fra 2013 til 2021. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,516 | Hva er Bent Høie mest kjent for? | null | Bent Høie er mest kjent i sin rolle som helseminister i Solberg-regjeringen fra 2013 til 2021. Som en del av dette var han ansvarlig for regjeringens politikk under korona-pandemien, og han har fått mye anerkjennelse for sin håndtering av situasjonen. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,517 | Hvem var Thor Heyerdahl? | null | Thor Heyerdahl var en norsk eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer, og er mest kjent for sin reise med Kon-Tiki i 1947 da han seilt 8000 km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Han har også skrevet mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,518 | Ifølge denne teksten, hvorfor trekker silden plutselig så langt nord for å gyte? | Silda har forlate dei tradisjonelle gyteområda sine utanfor Møre, Romsdal og Trøndelag, til fordel for Lofoten og Vesterålen.
Har sige lenger og lenger nord
– Vi har aldri dokumentert ei så nordleg fordeling av silda som i år, seier havforskar Are Salthaug.
Han var toktleiar under Havforskningsinstituttets (HI) sildegytetokt i februar med fiskefartøya «Eros» og «Vendla».
På toktet var det knapt ei einaste sild å sjå, før forskarane kom til Røsttunga, cirka 60 nautiske mil vest-sørvest av Røst.
Om sildegytetoktet
• Ekkolodd- og tråltokt som undersøker mengden, aldersfordelings og utbreidelsen til norsk vårgytande sild under gyteinnsiget.
• Undersøker norskekysten frå Vestlandet til Tromsø.
• Gått årlig sidan 2015.
• Utført i 2024 med leiefartøya «Eros» og «Vendla» 13.–26. februar.
• Resultatet frå toktet går inn i bestandsvurderinga til forskarane og kvoteråd, saman med andre datakilder.
Mest i Vesterålen
Heile 82 prosent av sildebestanden stod i år utanfor Lofoten og Vesterålen. Nord for Andenes stod dei siste 18 prosent av bestanden.
– Vi kan ikkje gi eit sikkert svar på kvifor det har blitt slik, men det er fleire teoriar, seier Salthaug. Han understrekar at forskarane jobbar med å teste ulike forklaringar.
Halvparten av sildebestanden er gamlingar
Sildebestanden er også dominert av åtte år gammal sild. Den sterke 2016-årsklassen utgjer no halvparten av heile bestanden.
Ein annan mogleg teori er at silda frå 2016 har fått eit innfall. Sidan dei er så mange, må resten følge etter. Fleirtalet vinn.
– Det nye gytemønsteret kan ha skjedd i tidlegare tider også, men vi har ikkje observert fråvær av norsk vårgytande sild på gytefelta sør for Røst gjennom moderne fiskeri eller forsking, seier Salthaug.
Positive teikn
Ellers såg forskarane meir ung sild, tre- og fireåringar, i nord enn det som er vanleg under toktet.
– Det er eit positivt teikn for framtidig rekruttering til gytebestanden. Han har lenge vore prega av eldrebølge, seier Salthaug. | Forskerne bak undersøkelsene er usikre på hvorfor silden nå for første gang har trukket så langt nord for å gyte. 82 prosent av sildebestanden stod i år utenfor Lofoten og Vesterålen. En mulig teori er at siden årsklassen fra 2016 nå utgjør halvparten av bestanden, så vil resten av silden følge etter hvis de får et innfall til å dra et spesifikt sted for å gyte. | Leseforståelse | Naturfag | Oppsummering |
2,519 | Hva er tipsene som blir gitt til kjøper og selger av bolig i denne artikkelen? | – Skal du selge boligen, bør du krysse fingrene og håpe på fint vær når du har visning. Det får opp prisen, sier professor Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen.
– Kryss også fingrene for at ingen selger en identisk bolig i nabolaget.
– Bortsett fra dette er antakelig det smarteste du kan gjøre å sørge for at prisantydningen blir riktig.
Forskning viser nemlig at den gjennomsnittlige selgeren får best pris om prisantydningen på boligen er så riktig som mulig.
Budkamp er ikke regelen
Are Oust har ledet et forskningsprosjekt på nettopp budrunder. Han vet at temaet opptar mange.
– Mye avhenger av flaks om du vil få best mulig pris for en bolig som skal selges.
Men noe kan du påvirke selv. Og da er prisantydningen du setter sammen med eiendomsmegleren, kanskje det aller viktigste.
Drømmen for alle som skal selge bolig, er at det blir budkamp mellom flere ivrige og pengesterke kjøpere.
Men det er ikke regelen. I de fleste budrunder er det gjerne bare en eller ganske få budgivere, ser forskerne.
Tips om du vil kjøpe bolig
Er det i stedet du som vil kjøpe en bolig, så har forskeren også flere tips å komme med.
Han minner deg om hva du har kontroll på og hva du ikke har kontroll på.
– Du har stort sett lite eller ingen kontroll på de andre budgiverne.
– Men du har kontroll på din egen adferd.
Ikke kav opp budrunden
Blir det en budrunde med høy temperatur, så husk at det neppe lønner seg å opptre med aggressiv budrundetaktikk, tipser Are Oust.
– Ikke åpne med et høyt bud.
– Ikke gå inn med høye hopp når du byr.
Begge deler driver opp prisen for deg som kjøper, lyder rådet fra boligforskeren.
Det er ikke heller ikke lurt å legge inn bud med korte tidsfrister.
– Da kaver du opp de andre budgiverne og skaper en stressituasjon som kan drive opp budene enda mer.
– «Budrundefeber» er generelt ikke bra for deg som kjøper, advarer Oust.
Vanskelig å skremme bort andre kjøpere
Forskningen som er gjort på budrunder ved NTNU Trondheim, viser at det er vanskelig å skremme bort andre budgivere. Bak forskningen står både Oust selv og kollegene Ole Jakob Sønstebø og Jon Olaf Olaussen.
– Dersom noen andre virkelig ønsker å kjøpe den samme boligen som deg, tyder forskningen vår på at det er vanskelig å riste dem av seg.
– Da er det bedre å ha i bakhodet at det kommer flere boliger for salg og nye budrunder du heller kan vinne.
Generelt er kanskje det aller dummeste du kan gjøre om du vil kjøpe bolig, å få en tanke i hodet om at «akkurat denne boligen må jeg bare ha.»
Budkapring lønner seg ikke
Til sist kommer boligøkonomen i Trondheim inn på fenomenet budkapring. Altså at en budgiver kommer med et tilbud direkte til selger, før budrunden er kommet i gang.
Noen synes at budkapring er en uting. Andre mener det er greit.
– Men å kapre en budrunde er generelt ikke lønnsomt for deg som boligkjøper. Det er selgerne som tjener mest på budkapringer, viser studier vi har gjort.
Forklaringen er at den som selger en bolig, stort sett er i stand til å gjenkjenne om tilbudet fra en budkaprer er godt eller dårlig.
– Så du må gi et ekstra godt tilbud for å unngå budrunde og kapre boligen.
Dermed er det i gjennomsnitt selgeren og ikke du som kjøper, som har mest å vinne på kapring av budrunder.
Men har du penger nok, og bare «må» ha den aktuelle boligen som er til salgs, så kan det jo hende at du uansett er villig til å betale en ekstra god pris for den.
Norske budrunder er spesielle
Det norske boligmarkedet med auksjoner på boliger er noe litt spesielt i internasjonal sammenheng.
– Selve måten vi organiserer boligsalg på er prisdrivende, spesielt i hete markeder. Det kan derfor være grunn til å vurdere at myndighetene regulerer dette, sa professor Jon Olaf Olaussen i en tidligere artikkel på forskning.no.
En mulighet er å gå over til mer fastpris-salg av boliger, slik det er i mange andre land. | I denne artikkelen gir Are Oust ved NTNU Handelshøyskole en rekke tips til både selger og kjøper for de som ønsker best pris boligen de er ute etter/skal selge. For selger sin del er riktig prisantydning på boligen det smarteste en kan gjøre for å få best pris. Dette viser forskning. Godt vær på visning og ingen identiske boliger til salgs i nabolaget er også gunstig for salgsprisen. For kjøper sin del sier Oust at det ikke lønner seg å bruke en aggressiv budrundetaktikk. Man skal helst ikke åpne med et høyt bud eller gå inn med høye hopp når man byr. Dette vil bare drive opp prisen for kjøper. Forskning Oust og kollegaen har gjort tyder på at det er vanskelig å riste av andre budgivere som virkelig ønsker samme bolig som deg, og at det er viktig å ha i bakhode at det kommer flere boliger for salg. Det er lite lurt å overbevise seg selv om at «akkurat denne boligen må jeg bare ha». Oust kommer også inn på teamet budkapring, et privat bud til selger før budrunden, og at dette helger ikke lønner seg for kjøper siden selger som oftest vet om du kommer med et godt til bud eller ikke. Da ender man opp med å måtte gi ekstra mye for å unngå budrunde. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
2,520 | Gi meg en historisk fun-fact om Spydeberg kommune. | null | Under krigen med Sverige, sommeren 1814, ble det holdt statsråd på Spydeberg prestegård for å diskutere unionstraktaten med Sverige. Det var et viktig øyeblikk i den korte krigen mellom Norge og Sverige, en konsekvens av Norges selvstendighetserklæringen etter Napoleonskrigen og konstruksjonen av den norske grunnlov. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,521 | Gi meg noen eksempler på norske artister eller band som ikke er "main-stream". | null | Norge har et mangfold av artister. Hvis du vil lytte til noen nytt er bandet "TØFL" et godt sted å starte. Musikken er leken og uforutsigbar med tekster de fleste kan relatere til, om utfordringer alle støter på i hverdagen. Hvis du ønsker noe mer rockete, kan bandet "brenn." levere akkurat det. Dette er et rockeband som kjører full guffe fra start. "Pen gutt" er en soloartist med en mer melankolsk stil og et roligere tempo. Han kom ut med nytt album i november 2023. | Norsk kultur | Kunst | Tekstsvar |
2,522 | Anbefal et sted å besøke i Norge for å oppleve strender, sol og varme . | null | Sør-Norge er flott om sommeren og kan by på strender, bading og god utsikt. Et lite stykke utenfor Fredrikstad på Østlandet finner du Kråkerøy. Dette er en øy kjent for sine flotte svaberg og pene utsikter. Her kan du finne mange små strender og bortgjemte bukter mellom bergene. Øya ligger også rett ved siden av Fredrikstad by. Man kan derfor kombinere strandliv med byliv lett som bare det. Fredrikstad er kjent for sin gamleby, med brolagte gater og regelmessige loppemarked. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
2,523 | Sammenlign de to diktene: "Du må ikke sove" av Arnufl Øverland og "Mardraumsnatt" av Marie Takvam. | null | Diktene «Du må ikke sove» (1937), av Arnulf Øverland, og «Mardraumsnatt» (1987), av Marie Takvam, har fellestrekk, tross aldersforskjellen. Øverland er en av Norges mest kjente kamplyrikere, og har en utpreget tradisjonalistisk stil. Marie Takvam er en norsk forfatter av både dikt, romaner og skuespill (SNL). Med ulik stil utforsker begge det å stå utenfor en konflikt og se inn på de som har det verre enn deg. På hvilken måte gjør de dette, og hva slags likheter og ulikheter kan vi finne i deres dikt? Hva er egentlig enkeltmenneskets ansvar i slike kriser? Det skal utdypes i denne teksten..
Takvam og Øverland har konstruert motivet over samme lest. Natt og drømmer er sentrale. Jeg-et i «Du må ikke sove» våkner en natt og innser hva som har skjedd rundt han mens han har ligget med lukkede øyne. Urett og undertrykkelse har fått vokse fritt mens det lyriske jeg-et har drømt, og nå når han først har våknet er det for sent. Ikke ulikt gjennomgår jeg-et i «Mardraumsnatt» et mareritt der grusomheter passerer foran jeg-ets øyne. Marerittene er refleksjoner av virkeligheten, men jeg-et føler seg like maktesløs i våken tilstand som i sovende. Begge motivene konkretiserer hvordan folk føler seg hjelpeløse på sidelinjen av en konflikt.
Diktene har en aldersforskjell på 50 år, men temaene har mange likheter. I «Mardraumsnatt» handler det om hjelpeløsheten mange føler på i konflikter som skjer på den andre siden av kloden. «Korleis skal eg makte å gå – Og kjøpe brød og mjølk». Hvordan kan vi leve våre vanlige liv mens andre flykter for livet? Spørsmålet runger sterkt gjennom siste strofe. Øverland skriver også om hjelpeløshet. «Du mener, det kan ikke være sant, - så onde kan ikke mennesker være». Det kan være vanskelig å ta innover seg at noen faktisk lider så mye som de gjør, men, i motsetning til Takvam, inspirerer Øverland i tillegg til handling med verselinjer som: «Du har ikke lov til å gå der og glemme». Her ser vi en annen side ved temaet i diktet. Kamp og motstand, motstand mot det som er i ferd med å skje i Europa. Medlidenhet er ikke nok.
Budskapet er i begge diktene å få øyet opp for urett, men dette formidles på litt ulik måte. «Du må ikke sove» er et tradisjonelt dikt, preget av fast rim og rytme. Det tilhører underkategorien kamplyrikk, og den faste rytmen gjør at det er lettere å huske diktet og la seg rive med. «Mardraumsnatt» på sin side er skrevet i perioden vi kaller post-modernismen. Diktet er tydelig modernistisk. Det ser vi fort på mangelen av fast rim og rytme og på de ulike strofelengdene. De modernistiske trekkene får en tydelig funksjon. Kaoset jeg-et føler på, og kaoset i verden, gjenspeiles av de uryddige verselinjene.
Et dypt alvor preger begge diktene, og metaforene som brukes er essensielle for å selge dette alvoret. «Då eg sovna, […] - hamra dei mot beingrinda, - skaut dei med automatiske våpen - inne i skallen». Takvam lar krigen komme under huden på jeg-et. Dette blir et bilde på hvordan lidelsen opptar jeg-et dag og natt, i våkne timer og i drømme. Vi får på denne måten et inntrykk av at konfliktene opptar jeg-et i stor grad, selv om personen er en passiv tilskuer. Metaforer har en forsterkende funksjon også i Øverland sitt dikt. Han forutser et kaos som vil påvirke folks hverdag og liv på en måte ingen trodde var mulig. Denne følelsen fanger han i verselinjen «som om selve stjernene frøs». Morgendagen vil med andre ord snu hele verden opp ned. Øverland vil ha oss til å innse at det er ingen tid å miste hvis vi ønsker å stoppe dette.
Kontraster er strategisk plassert i begge diktene for å få fram forskjellen på vår situasjon og situasjonen til den parten i nød. I «Du må ikke sove» får vi et innblikk i hva folk gjør i situasjoner der ikke alle har det så godt som seg og sine. «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem – og si: Det er sørgelig stakkars dem». I neste avsnitt beskriver Øverland hva vi står ovenfor «De liker å drepe, de frydes ved jammer, - De ønsker å se vår verden i flammer.» Dikteren illustrer vår og nazistenes samfunn som to ulike verdener. Med denne store kontrasten på oss og dem, ønsker Øverland å understreke hvor fjernt og uvirkelig nazistenes tankegods er. I «Mardraumsnatt» har kontrastene en lignende funksjon. Her går Takvam fra å skrive om «Panservogner frå Iran og Irak – Med kanoner frå Sverige» til å hoppe til sin egen situasjon: «Eg fann meg sjølv att – På kne framfor senga». Takvam lager et brått hopp mellom vår hverdag og de i krig, nettopp for å illustrere at det er to ulike virkeligheter. Det er to situasjoner som ikke kan sammenlignes.
Krig, konflikter og generell ufred motiverte disse dikterne til å skrive, og på sin måte ta ansvar. Fra 1937 til 1987 til i dag. Konfliktene flytter seg, men nøden er konstant. Først var det nazistene, så krig i Afrika og Midtøsten, i dag: krig i Ukraina. Vi spør oss de samme spørsmålene nå som da. Hva skal vi gjøre? Hva skal jeg gjøre? Kan jeg gjøre noe? Nå som da lander de fleste på; nei, lille meg kan ikke gjøre en forskjell.
Kan man klandres? Det er tross alt vanskelig å føle på noe annet en hjelpeløshet når Putin ruller sine stridmaskiner inn i Ukraina. Hvordan stopper man et missilregn når man bare er ett menneske? Det er her Øverland kommer inn og sier at vi skal slutte å lage unnskyldninger for å ignorere urett. Vi bor kanskje i forskjellige land, men vi er alle av samme art, og har alle et broderlig ansvar til å ta vare på hverandre.
At vi ikke kan gjøre noe er bare tull. Vi i Norge og andre demokratier kan forme politikken til å handle mer om å hjelpe de i nød, de med mindre. I Norge er vi så heldige at vi har mer enn vi trenger, og vi kan gi til veldedighet og hjelpeorganisasjoner. Disse metodene for påvirkning er det ingen unnskyldning for at vi ikke skal ta i bruk. Jeg mener derfor at enkeltmennesket har et tydelig ansvar i krisesituasjoner. Vi kan ikke si at enkeltmenneske ikke kan gjøre en forskjell uten å ha prøvd først, og hvis mange enkeltmennesker prøver, ja da er man ikke lenger så alene i å bære på ansvaret.
50 år har lite å si for aktualiteten til fortvilelse over krig og urettferdighet. Øverland og Takvam har skrevet to dikt som, på tross av at de er skrevet på ulike former, har mer til felles enn man kanskje skulle tro. Om man ser på tiden før andre verdenskrig, urolighetene i Afrika og Midtøsten, eller Europa i dag, er det tydelig at enkeltmennesket, uavhengig av avstanden til konflikten, burde gjøre mer. Alle disse konfliktene burde iallfall ha lært oss dette. Det handler likevel fortsatt ofte om prisene på brød og melk. | Leseforståelse | Litteratur | Tekstsvar |
2,524 | Lag et kort dikt på nynorsk om midnattsol i Lofoten. | null | Eg var i Lofoten da eg opplevde midnattssol
I det fjerne høyrte eg ein forvirra hane som gol
Det siste eg vil er at natta skal ta slutt
Berre å tenkje på det gjer meg mutt
Alle stundar har ein ende, ønskjer dette ikkje måtte
Men det er tross alt det som gjer slike augeblikk så flotte | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
2,525 | Ut ifra denne artikkelen, lag en liste med de viktigste årsakene til at invandrerdøtre lykkes bedre i jobb og utdanning i forhold til sine mødre. | Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en rapport som sammenlikner levekårene til innvandrerkvinner med deres norskfødte døtre. Den viser at døtrene har høyere utdanning og oftere er yrkesaktive enn mødrene sine.
I dag har hver femte norske kvinne innvandrerbakgrunn. Men Minja Tea Dzamarija, Arbeiderparti-politiker og redaktør for den nye rapporten, forteller at sammensetningen av gruppen innvandrere har endret seg betydelig siden 1970-tallet.
– I 1970 hadde de fleste innvandrerkvinner i Norge bakgrunn fra Norden og Europa, og besto av totalt 32 000 personer, sier hun.
– Ved inngangen til 2023 har innvandrerkvinnene økt til drøyt 400.000 personer og andelen med bakgrunn fra Norden, USA og Canada har sunket. Asiatiske innvandrerkvinner er den gruppen innvandrerkvinner som har økt mest siden 1970-tallet og består i dag av nesten 140.000 kvinner.
Språket er særlig viktig
Ifølge rapporten kommer norskfødte kvinner med innvandrerforeldre bedre ut enn kvinnene som har innvandret senere i livet.
– Mødrene har innvandret til Norge mens døtrene stort sett har hatt hele oppveksten og det meste av sosialiseringen i Norge, forteller Dzamarija.
– Det betyr at oppveksten deres, i motsetning til mødrenes, er blitt preget av å vokse opp på de samme sosiale arenaene som oppveksten til dem uten innvandrerbakgrunn. For eksempel når det gjelder barnehager og skoler.
Hvor gammel man er når man innvandrer betyr mye for hvordan man lykkes i fremtiden i landet man kommer til, ifølge Dzamarija.
– Det betyr også mye om innvandringen skjer før eller i løpet av det året barna begynner på skolen. Eller om det skjer enda senere, sier hun.
– Språklige ferdigheter er en særlig viktig faktor for å prestere i grunnskolen, og alder ved innvandring har igjen mye å si for norskferdighetene.
Når det gjelder utdanning, ser vi at norskfødte personer med innvandrerforeldre får bedre karakterer og fullfører videregående i større grad enn øvrige innvandrere. I tillegg deltar de i og fullfører oftere høyere utdanning, forteller Dzamarija.
– Man har antatt at det har stor betydning om innvandrere har hatt hele skolegangen i Norge eller ikke, sier hun.
Får færre barn
Ifølge rapporten har forskjellen mellom innvandrerkvinner og øvrige kvinner blitt mindre over tid også når det kommer til antallet barnefødsler.
– Fruktbarheten synker jo lengre tid kvinnene har bodd i Norge. Det vil si at de nyankomne får klart færre barn i dag enn de fikk før, utdyper Dzamarija.
– Vi ser også at selv blant de med kortest botid fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, er fruktbarheten nå betydelig lavere enn den var for ti–femten år siden.
Sterk vilje til utdanning
Utdanningsdrivet, altså viljen og evnene til å ta utdanning, kan veie opp for noe av effekten lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene har på barnas utdanning, forklarer Søren Steen-Johnsen. Han er medforfatter av rapporten.
– Dette drivet blir forklart med at foreldrene og nettverket rundt barna ønsker å øke sin sosiale status i det nye samfunnet de har flyttet til. Og de ser på det å ta utdanning som en mulighet til å oppnå dette.
Ifølge Steen-Johnsen er det store forskjeller innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre imellom når det gjelder utdanning fordi gruppene er svært sammensatte.
– Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har i snitt oppnådd særlig høye mål i det norske utdanningssystemet. Mens de med bakgrunn fra Somalia og Marokko ofte ligger i den andre enden av skalaen, sier han.
– Et annet eksempel er at halvparten av kvinner i starten av tjueårene, som innvandret tidlig fra Nederland og Afghanistan, er i høyere utdanning. Mens knapt en tredjedel av de fra Thailand er det. Det er altså store variasjoner basert på hvilket land kvinnene har innvandret fra.
Fordel å innvandre tidlig i livet
Kvinner som har innvandret sent i livet, gjør det svakest av alle. Og det er flere naturlige grunner til at disse kvinnene i gjennomsnitt ikke klarer å holde tritt med resten av befolkningen, forteller Steen-Johnsen.
– Vanlige årsaker er for eksempel at de ennå ikke har blitt gode nok i norsk til å ta del i utdanning i lik grad som sine medelever, utdyper han.
– Det kan også skyldes at de har ankommet landet med en annen grunnkompetanse enn det norske utdanningssystemet krever. Disse tingene vil jo gjøre det vanskelig for dem å oppnå resultater på lik linje med de andre elevene.
Flere jobber
Bjørn Olsen og Harald Lunde har skrevet kapittelet om arbeidsmarkedet. De har lagt vekt på å beskrive avstanden i andelen sysselsatte mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn, og hvordan den har endret seg.
– I 1992 var avstanden relativt stor; kvinner uten innvandrerbakgrunn var sysselsatt i større grad enn innvandrerkvinner. I 2022 har denne forskjellen blitt noe mindre, forteller Olsen.
– Altså har avstanden mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn blitt noe redusert i løpet av disse 30 årene, særlig for dem mellom 25–39 år.
Landbakgrunn og botid
Mads Ivar Kirkeberg har hatt ansvaret for kapittelet om inntekt. Han forteller at siden innvandrerkvinner i Norge er en svært sammensatt gruppe, har de også vidt forskjellige forutsetninger for å oppnå lønnet arbeid.
– Flere av disse kvinnene har kommet som arbeidsinnvandrere, eller har innvandret til et familiemedlem som er arbeidsinnvandrer. De har språkferdigheter og utdanning fra hjemlandet som kan benyttes i det norske arbeidsmarkedet. For eksempel kvinner fra andre nordiske land, eller fra Polen og Litauen, sier han.
– Andre har kommet på grunn av flukt, og har derfor ofte ikke den samme kompetansen som mange arbeidsinnvandrere.
Ulik botid spiller også inn. Jo lenger man har bodd i Norge jo større er mulighetene for å få jobb, forteller Kirkeberg.
– Muligheten for å vinne innpass på arbeidsmarkedet øker om man har forbedret språkferdighetene sine og ved å tilegne seg nødvendig kompetanse gjennom utdanningssystemet eller praktisk arbeidserfaring.
Ansvar for barn spiller inn
Ansvaret for små barn påvirker også yrkestilknytningen blant innvandrerkvinner, ifølge Kirkeberg.
– Det er til dels store forskjeller på hvor mange barn innvandrerkvinner mellom 25 og 39 år har.
Han forteller at de med svært lav yrkestilknytning og lav arbeidsinntekt, som syriske og somaliske innvandrerkvinner, har to til tre mindreårige barn. Dette er langt flere enn hos mange andre grupper innvandrerkvinner.
Kvinner mellom 25 og 39 år som er født i Norge av innvandrerforeldre, har også en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn jevnaldrende innvandrerkvinner med samme landbakgrunn.
– Som norskfødte har de vært gjennom en norsk grunnskoleutdanning, og mange har tatt videregående skole og deretter universitet- og høgskoleutdanning, sier Kirkeberg.
– Kvinner som innvandret før skolepliktig alder har en like høy yrkestilknytning og arbeidsinntekt i voksen alder, som flere grupper norskfødte kvinner med innvandrerforeldre.
Motiverte for et bedre liv
Marjan Nadim, PhD i sosiologi fra UiO og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har lenge forsket på innvandrere og etterkommere i utdanning og arbeid. Sosiologen mener det egentlig er overraskende at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det så bra utdanningsmessig og på arbeidsmarkedet.
Man kunne tenke seg at de startet med et handikap. Vellykketheten kan forklares med at de som migrerer til Norge, har høye utdanningsambisjoner, forteller Nadim.
– Migrantene er en selektert gruppe, med en særlig motivasjon for å skape et bedre liv. Motivasjonen for høyere utdanning kan også handle om status.
I 2023 ble Marjan Nadim og Arnfinn H. Midtbøens artikkel «Gendered Consequences of Social Mobility» publisert. Den handler om hvordan norskfødte kvinner og menn med innvandrerbakgrunn utfordrer tradisjonelle kjønnsroller, blant annet på grunn av sosial mobilitet gjennom utdanning.
Det er spesielt kvinnene som utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene.
– Vi intervjuet cirka 60 norskfødte og høyt utdannede blant annet leger, jurister og økonomer, fra slutten av 20-åra opp til 40-åra. De norskfødte barna har gjort en klassereise, som gir spesielt kvinnene et helt annet liv enn deres mødre, sier hun.
Stor forskjell mellom mødre og døtre
Det er høyere mobilitet blant norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn – enn i den øvrige befolkningen. Og denne typen sosial mobilitet kan få ulike konsekvenser for kvinner enn for menn, påpeker Nadim.
– Noe av det vi har vært opptatt av i vår forskning, er hvordan denne typen sosial mobilitet får ulike konsekvenser for gutter og jenter. Barna av innvandrere har mye høyere utdanningsnivå enn foreldrene og har dermed gjort en klassereise, som får konsekvenser.
For kvinner får denne klassereisen stor betydning for hvordan de lever livene sine.
– Forskjellen mellom mødre og døtre blir veldig stor. De har ofte mødre som har vært hjemmeværende. Døtrene ender opp i familier med veldig annerledes kjønnsrelasjoner enn de selv vokste opp med.
Nadim sier at det kan oppfattes som et brudd for disse kvinnene, der sosial mobilitet innebærer både en endring i klasseposisjon og endring av kjønnsroller.
– Alle kvinnene hadde klare forventninger om et likestilt familieliv, mens mennene baserte seg på et mer tradisjonelt familieliv. Høyere utdanningsnivå påvirker kjønnsdynamikken innad familien. Men dette gjelder altså ikke nødvendigvis for mennene med samme bakgrunn | - Språklige ferdigheter trekkes fram som noe av det viktigste for å lykkes i Norges arbeids- og utdanningsmarked.
- Døtrene til innvandrerkvinner får ikke bare en tidligere eksponering til det norske språk, men også de sosiale arenaene og norske normer.
- Mange av innvandrerkvinnene er hjemmeværende, mens døtrene vokser opp til å bli mer likestilte og tar i større grad del i arbeidsmarkedet. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
2,526 | Ut ifra denne artikkelen, hva er de største forskjellene mellom invadrerkvinner i Norge i dag og tidligere? | Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en rapport som sammenlikner levekårene til innvandrerkvinner med deres norskfødte døtre. Den viser at døtrene har høyere utdanning og oftere er yrkesaktive enn mødrene sine.
I dag har hver femte norske kvinne innvandrerbakgrunn. Men Minja Tea Dzamarija, Arbeiderparti-politiker og redaktør for den nye rapporten, forteller at sammensetningen av gruppen innvandrere har endret seg betydelig siden 1970-tallet.
– I 1970 hadde de fleste innvandrerkvinner i Norge bakgrunn fra Norden og Europa, og besto av totalt 32 000 personer, sier hun.
– Ved inngangen til 2023 har innvandrerkvinnene økt til drøyt 400.000 personer og andelen med bakgrunn fra Norden, USA og Canada har sunket. Asiatiske innvandrerkvinner er den gruppen innvandrerkvinner som har økt mest siden 1970-tallet og består i dag av nesten 140.000 kvinner.
Språket er særlig viktig
Ifølge rapporten kommer norskfødte kvinner med innvandrerforeldre bedre ut enn kvinnene som har innvandret senere i livet.
– Mødrene har innvandret til Norge mens døtrene stort sett har hatt hele oppveksten og det meste av sosialiseringen i Norge, forteller Dzamarija.
– Det betyr at oppveksten deres, i motsetning til mødrenes, er blitt preget av å vokse opp på de samme sosiale arenaene som oppveksten til dem uten innvandrerbakgrunn. For eksempel når det gjelder barnehager og skoler.
Hvor gammel man er når man innvandrer betyr mye for hvordan man lykkes i fremtiden i landet man kommer til, ifølge Dzamarija.
– Det betyr også mye om innvandringen skjer før eller i løpet av det året barna begynner på skolen. Eller om det skjer enda senere, sier hun.
– Språklige ferdigheter er en særlig viktig faktor for å prestere i grunnskolen, og alder ved innvandring har igjen mye å si for norskferdighetene.
Når det gjelder utdanning, ser vi at norskfødte personer med innvandrerforeldre får bedre karakterer og fullfører videregående i større grad enn øvrige innvandrere. I tillegg deltar de i og fullfører oftere høyere utdanning, forteller Dzamarija.
– Man har antatt at det har stor betydning om innvandrere har hatt hele skolegangen i Norge eller ikke, sier hun.
Får færre barn
Ifølge rapporten har forskjellen mellom innvandrerkvinner og øvrige kvinner blitt mindre over tid også når det kommer til antallet barnefødsler.
– Fruktbarheten synker jo lengre tid kvinnene har bodd i Norge. Det vil si at de nyankomne får klart færre barn i dag enn de fikk før, utdyper Dzamarija.
– Vi ser også at selv blant de med kortest botid fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, er fruktbarheten nå betydelig lavere enn den var for ti–femten år siden.
Sterk vilje til utdanning
Utdanningsdrivet, altså viljen og evnene til å ta utdanning, kan veie opp for noe av effekten lavere sosioøkonomisk status hos foreldrene har på barnas utdanning, forklarer Søren Steen-Johnsen. Han er medforfatter av rapporten.
– Dette drivet blir forklart med at foreldrene og nettverket rundt barna ønsker å øke sin sosiale status i det nye samfunnet de har flyttet til. Og de ser på det å ta utdanning som en mulighet til å oppnå dette.
Ifølge Steen-Johnsen er det store forskjeller innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre imellom når det gjelder utdanning fordi gruppene er svært sammensatte.
– Norskfødte kvinner med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har i snitt oppnådd særlig høye mål i det norske utdanningssystemet. Mens de med bakgrunn fra Somalia og Marokko ofte ligger i den andre enden av skalaen, sier han.
– Et annet eksempel er at halvparten av kvinner i starten av tjueårene, som innvandret tidlig fra Nederland og Afghanistan, er i høyere utdanning. Mens knapt en tredjedel av de fra Thailand er det. Det er altså store variasjoner basert på hvilket land kvinnene har innvandret fra.
Fordel å innvandre tidlig i livet
Kvinner som har innvandret sent i livet, gjør det svakest av alle. Og det er flere naturlige grunner til at disse kvinnene i gjennomsnitt ikke klarer å holde tritt med resten av befolkningen, forteller Steen-Johnsen.
– Vanlige årsaker er for eksempel at de ennå ikke har blitt gode nok i norsk til å ta del i utdanning i lik grad som sine medelever, utdyper han.
– Det kan også skyldes at de har ankommet landet med en annen grunnkompetanse enn det norske utdanningssystemet krever. Disse tingene vil jo gjøre det vanskelig for dem å oppnå resultater på lik linje med de andre elevene.
Flere jobber
Bjørn Olsen og Harald Lunde har skrevet kapittelet om arbeidsmarkedet. De har lagt vekt på å beskrive avstanden i andelen sysselsatte mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn, og hvordan den har endret seg.
– I 1992 var avstanden relativt stor; kvinner uten innvandrerbakgrunn var sysselsatt i større grad enn innvandrerkvinner. I 2022 har denne forskjellen blitt noe mindre, forteller Olsen.
– Altså har avstanden mellom innvandrerkvinner og kvinner uten innvandrerbakgrunn blitt noe redusert i løpet av disse 30 årene, særlig for dem mellom 25–39 år.
Landbakgrunn og botid
Mads Ivar Kirkeberg har hatt ansvaret for kapittelet om inntekt. Han forteller at siden innvandrerkvinner i Norge er en svært sammensatt gruppe, har de også vidt forskjellige forutsetninger for å oppnå lønnet arbeid.
– Flere av disse kvinnene har kommet som arbeidsinnvandrere, eller har innvandret til et familiemedlem som er arbeidsinnvandrer. De har språkferdigheter og utdanning fra hjemlandet som kan benyttes i det norske arbeidsmarkedet. For eksempel kvinner fra andre nordiske land, eller fra Polen og Litauen, sier han.
– Andre har kommet på grunn av flukt, og har derfor ofte ikke den samme kompetansen som mange arbeidsinnvandrere.
Ulik botid spiller også inn. Jo lenger man har bodd i Norge jo større er mulighetene for å få jobb, forteller Kirkeberg.
– Muligheten for å vinne innpass på arbeidsmarkedet øker om man har forbedret språkferdighetene sine og ved å tilegne seg nødvendig kompetanse gjennom utdanningssystemet eller praktisk arbeidserfaring.
Ansvar for barn spiller inn
Ansvaret for små barn påvirker også yrkestilknytningen blant innvandrerkvinner, ifølge Kirkeberg.
– Det er til dels store forskjeller på hvor mange barn innvandrerkvinner mellom 25 og 39 år har.
Han forteller at de med svært lav yrkestilknytning og lav arbeidsinntekt, som syriske og somaliske innvandrerkvinner, har to til tre mindreårige barn. Dette er langt flere enn hos mange andre grupper innvandrerkvinner.
Kvinner mellom 25 og 39 år som er født i Norge av innvandrerforeldre, har også en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet enn jevnaldrende innvandrerkvinner med samme landbakgrunn.
– Som norskfødte har de vært gjennom en norsk grunnskoleutdanning, og mange har tatt videregående skole og deretter universitet- og høgskoleutdanning, sier Kirkeberg.
– Kvinner som innvandret før skolepliktig alder har en like høy yrkestilknytning og arbeidsinntekt i voksen alder, som flere grupper norskfødte kvinner med innvandrerforeldre.
Motiverte for et bedre liv
Marjan Nadim, PhD i sosiologi fra UiO og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har lenge forsket på innvandrere og etterkommere i utdanning og arbeid. Sosiologen mener det egentlig er overraskende at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det så bra utdanningsmessig og på arbeidsmarkedet.
Man kunne tenke seg at de startet med et handikap. Vellykketheten kan forklares med at de som migrerer til Norge, har høye utdanningsambisjoner, forteller Nadim.
– Migrantene er en selektert gruppe, med en særlig motivasjon for å skape et bedre liv. Motivasjonen for høyere utdanning kan også handle om status.
I 2023 ble Marjan Nadim og Arnfinn H. Midtbøens artikkel «Gendered Consequences of Social Mobility» publisert. Den handler om hvordan norskfødte kvinner og menn med innvandrerbakgrunn utfordrer tradisjonelle kjønnsroller, blant annet på grunn av sosial mobilitet gjennom utdanning.
Det er spesielt kvinnene som utfordrer de tradisjonelle kjønnsrollene.
– Vi intervjuet cirka 60 norskfødte og høyt utdannede blant annet leger, jurister og økonomer, fra slutten av 20-åra opp til 40-åra. De norskfødte barna har gjort en klassereise, som gir spesielt kvinnene et helt annet liv enn deres mødre, sier hun.
Stor forskjell mellom mødre og døtre
Det er høyere mobilitet blant norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn – enn i den øvrige befolkningen. Og denne typen sosial mobilitet kan få ulike konsekvenser for kvinner enn for menn, påpeker Nadim.
– Noe av det vi har vært opptatt av i vår forskning, er hvordan denne typen sosial mobilitet får ulike konsekvenser for gutter og jenter. Barna av innvandrere har mye høyere utdanningsnivå enn foreldrene og har dermed gjort en klassereise, som får konsekvenser.
For kvinner får denne klassereisen stor betydning for hvordan de lever livene sine.
– Forskjellen mellom mødre og døtre blir veldig stor. De har ofte mødre som har vært hjemmeværende. Døtrene ender opp i familier med veldig annerledes kjønnsrelasjoner enn de selv vokste opp med.
Nadim sier at det kan oppfattes som et brudd for disse kvinnene, der sosial mobilitet innebærer både en endring i klasseposisjon og endring av kjønnsroller.
– Alle kvinnene hadde klare forventninger om et likestilt familieliv, mens mennene baserte seg på et mer tradisjonelt familieliv. Høyere utdanningsnivå påvirker kjønnsdynamikken innad familien. Men dette gjelder altså ikke nødvendigvis for mennene med samme bakgrunn. | Bildet av innvandrerkvinner i Norge i dag er ikke det samme som for 20-50 år siden. For det første er det mange flere av de i dag. I 1970 var det 32 000 kvinner med innvandrerbakgrunn i Norge. I dag er tallet drøyt 400 000. Det er også mange flere som er sysselsatt nå i forhold til før. Mellom 1992 og 2022 har andelen av innvandrerkvinner som er i arbeid, i forhold til de uten innvandrerbakgrunn, økt. Forskjellen i antall barnefødsler mellom kvinner med og uten innvandrerbakgrunn har også krympet. Jo lengre tid kvinnene har bodd i Norge jo mer har fruktbarheten deres sunket. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
2,527 | Hvorfor er det mange fra utlandet som ser på nordmenn som kalde og reserverte, kanskje til og med uhøflige? | null | Det er store kulturelle forskjeller i verden når det kommer til hva som ses på som høflig. I Norge er det å ikke forstyrre andre unødig en sosial norm. Dette inkluderer småprat uten annen mening enn å prate. De fleste Nordmenn ønsker ikke å skape unødvendig uro ved å snakke med fremmede uten grunn. Når nordmenn ber hverandre om noe er det vanlig å være ganske direkte uten å pakke ønsket sitt i for mange ord, heller gå rett på sak. Høflighet er subjektivt, og det er vanskelig å definere noe som høflig eller uhøflig utover hva man føler som mottaker. Siden Norge er et lite land med en ganske annerledes tilnærming til sosiale interaksjoner er det likevel mange fra utlandet som opplever Nordmenn som kalde og uhøflige når de først kommer til landet. De fleste innser etter hvert likevel at dette har mest med kulturelle forskjeller å gjøre | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,528 | Skriv en kort diktanalyse på nynorsk om "Det vanskeligste" av Hans Børli. | Det vanskeligste
Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.
Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …
For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat. | “Det vanskeligste”, eit dikt om å leve med seg sjølv, blei utgitt i 1973 av forfattaren Hans Børli. I diktet blir vi snakka til av ein stemme som seiar at vi må “prøve med det gode”. Vi må jobbe kvar dag for å ikkje skade oss sjølv og dei rundt oss med sjølvhat.
Det er mange verkemiddel i diktet, men ein er viktigare enn dei andre: “Du-et” i teksten. Diktet snakkar nemleg til oss. Det er du, meg, og oss det handlar om. “Husk/ du skal bo i hus med deg selv/ så lenge lyset brenner/ i øynene dine.” Ved å prate direkte til oss gjer forfattaren teksten meir personleg. Vi merkjer oss orda Børli brukar til å beskriv oss. Vi kjennar oss igjen i det ordinære ved det hele og kvardagens klisjéar.
Metaforane legg vekt på “du-et" og bodskapet i teksten. “Holde ut […] og bære over når/ det lukter sure strømper/ av di sjel.[…] Men prøv med litt vennlighet, eit strøk/: over det glisne håret kanskje:” Den første metaforen innrømmer at det ikkje er lett å halde fram når du føler deg sliten, gammal, oppbrukt og har eit behov for å bli reinsa. Den andre frasen støtter oss og ber oss direkte om å forsøkje likevel, være nøgd med det vi har oppnådd, og gjere det beste ut av det.
“Mye av hatet og kulden i verden/ kommer av menneskets/ tærende selvhat” Forteljar Hans Børli. Forhåpentlegvis har “Det vanskeligste”, med sitt jordnære språk og sine verkelegheitstru beskrivingar, hjelpt ei og annan sur strømpe der ute. | Leseforståelse | Litteratur | Tekstsvar |
2,529 | Hvordan brukes utrrykket "å koke" i forbindelse med studier ved universitet? | null | «Å koke» er et uttrykk som er normalisert ved universitet som NTNU i Trondheim og betyr å kopiere andres arbeid. Mange studenter «koker» arbeidskrav for å spare seg selv arbeid og tid. En grunn til at dette fenomenet kan ha oppstått er den obligatoriske arbeidsmengden ved NTNU i forhold til andre universitet. Det er vanlig å ha ukentlige oppgaver i hvert fag som må gjennomføres for å ha rett til å gå opp til eksamen. Dette har ført til en kultur der mange kopierer hverandre for å «effektivisere» arbeidet. Akkurat hvor uttrykket kommer fra er vanskeligere å si. Det å koke mat er ofte en lettvint måte å tilberede noe på og det kan være en mulig forklaring på hvorfor akkurat dette begrepet er blitt popularisert. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
2,530 | Forklar uttrykket "Aldri så galt at det ikke er godt for noe". | null | Dette brukes i de stunder der man har mislykkes med noe eller har havnet i en eller annen kjip situasjon. Det brukes som en påminnelse til å prøve å se noe uheldig fra en lysere side, og for å spørre seg selv eller andre om man kanskje kan lære noe av feiltrinnet man har gjort. Det betyr rett og slett at ingen situasjon er så lei at man ikke kan lære noe av den. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,531 | Forklar uttrykket "Bedre føre var enn etter snar." | null | Dette uttrykket handler om at det er bedre å være for godt forberedt til noe, enn uforberedt og etterpåklok. Det er bedre å ha gjort mye forarbeid i møte med en situasjon som kan være vanskelig, enn å bli tatt på sengen og miste kontroll. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,532 | Hva betyr "å bli tatt på sengen"? | null | Dette er et uttrykk som beskriver det å bli svært overrasket og sjokkert fordi noe uventet skjer. Noe uforbredt en må ta stilling til. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,533 | Gi meg en kort guide til Norges dagligvarekjeder. | null | Norge har mange dagligvarekjeder, og selv om mange av de er eid av samme selskap er det fortsatt til tider store forskjeller mellom dem. Kiwi, Rema Tusen og Coop Extra er de typiske lavpriskjedene med stort sett samme utvalg, og ikke altfor stor forskjell i pris. Disse er nok de man kommer til å bruke mest når man bor i Norge, til alt det hverdagslige. Det finnes også butikker som spesialiserer seg. Meny er en butikk der man typisk finner en ferskvaredisk med bedre utvalg enn andre butikker når det kommer til fisk, kjøtt og varmretter. Coop mega, en annen gren av Coop konsernet, har et lignende fokus. Så har man butikker som bunnpris, Spar og Joker, som tross navnene ofte er dyrere enn gjennomsnittet. Disse er mindre utbredt, men finnes ofte på småsteder der man ikke har så mye å velge i. Butikkene av denne typen kan ha gode tilbud for å tiltrekke seg kunder, men man burde unngå å kjøpe noe annet enn akkurat disse tilbudene, siden du får alt billigere andre steder. Noen steder finner man og Coop Obs, som er en stor forretning som selger både dagligvarer og andre ting man kan trenge til hjem, kjøkken osv. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,534 | Gi meg noen mulige årsaker til at musikkduoen Karpe er så store i Norge. | null | Gjennom 20 år har duoen Karpe bygget opp en veldig trofast lytterskare. Ved å stadig utvikle og fornye lyden på sin musikk har de holdt seg relevante. De har opprettholdt populariteten hos ungdom og unge voksne, selv etter å ha holdt på så lenge som de har gjort. Mye av det er nok takket være hvor unik deres musikk er. Det er ingenting som høres helt ut som Karpe. De har klart å appellere til både main-stream og de som vil ha noe som høres litt alternativt ut. | Norsk kultur | Kunst | Tekstsvar |
2,535 | Fortell meg om leirskredet som gikk på Gjerdrum i 2020 og hvordan slik er ment å forhindres. | null | I Gjerdrum natt til 30 desember 2020 gikk det et skred på 300 ganger 700 meter som tok med seg ni hus. 10 mennesker omkom. Det er ikke første gang at et kvikkleireskred går i områder med bebyggelse.
Det er NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i samarbeid med NGI (Norges geotekniske institutt) som kartlegger kvikkleire i Norge. Etter at man har lokalisert et kvikkleireområde gjennom LIDAR-lasermålinger og sylinderprøver av bakken kan risikovurderingen begynne.
Det er mange faktorer man må ta med i beregningen når man vurderer hvor stor faren er for at et skred skal gå. Topografi, stein i området og andre hindringer kan ha mye å si for hvordan et skred utspiller seg. Forskerne tar først og fremst utgangspunkt i den naturlige faren for skred. De fleste kvikkleireskred opp gjennom historien er blitt forårsaket av elver og bekker, som har erodert og undergravet landskapet. Denne utgravingen kan føre til små utglidninger, som igjen kan føre til større skred. De tar denne naturlige risikoen, og legger den sammen med risikoen fra menneskelig aktivitet. Deretter ser de på hva slags skade på menneskeliv og materiell som kan forekomme. Farenivået som settes for et område er produktet av alle disse faktorene. Nivået vurderes på en skala fra en til fem, der fem betegner de mest sårbare områdene. Alle disse variablene gjør det ofte veldig vanskelig å beregne faren for et skred
Kartleggingen av områder med kvikkleire begynte i 1978. Det var etter Rissaraset, det største kvikkleireskredet på 1900-tallet, at man så det som nødvendig å kartlegge denne ustabile løsmassen. Dette gjør det naturligvis litt vanskelig å si noe om risikovurderingen gjort ved andre boligfelt der det har gått skred, nettopp fordi det ikke ble gjort noen risikovurdering. Før 1978 visste vi lite om hvilken fare bakken under føttene våre kunne utgjøre. Det betyr også at hendelsen i Gjerdrum skilte seg ut.
Tidligere skred hadde hovedsakelig gått der utbyggingen av boliger var utført før kartleggingen. Utbyggerne i Gjerdrum ble advart og bedt om å utbedre området. Likevel gikk det et skred. Utbyggingen ble rett og slett ikke godt nok fulgt opp. NGI har selv sagt at de er «usikre» på om alle tiltakene utbyggerne ble bedt om å gjøre er utført. Usikkerheten og mangelen på oversikt kostet samfunnet 10 liv.
Naturkatastrofer kan være vanskelige å forutse, og de kan ha liten sjanse for å inntreffe, men vi skal ikke ta færre forhåndsregler for det. Vi kan i ikke krysse fingrene, håpe på det beste, og dure fram som vi ønsker. Menneskers sikkerhet må komme først. Det hjelper ikke at et område har gjennomgått en risikovurdering, hvis det ikke blir gjort nok for å få ned risikoen. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
2,536 | Hvor burde jeg bosette meg hvis jeg skal studere i Trondheim? | null | Trondheim er en by sterkt preget av NTNUs popularitet. Dette er også reflektert i mengden studentbyer man finner her. Med Campuser på Gløshaugen, Dragvoll og Lerkendal er det lurt å bosette seg strategisk for å ikke få for lang reisevei. Moholt studentby er Trondheims største, og kanskje mest sentrale, med relativt kort avstand til alle tre campuser. Studentbyen består av en rekke små blokker med 4-mans kollektiv. I tillegg er det flere høyblokker i tre, med kollektiv på 15 mann der man til gjengjeld for folkemengden får eget bad. Det er en rekke matbutikker i gåavstand fra studentbyen i tillegg til vaskeri, treningssenter, frisør og det meste annet en student måtte trenge i hverdagen. Ønsker man å bo enda nærmere Gløshaugen er Berg studentby et godt alternativ. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,537 | Gi en kort oppsummering av teksten. | Hva er egentlig ultraprosessert mat, som «alle» snakker om? I en klassifisering fra 2009 som heter NOVA innordnes alle matvarer etter graden av prosessering, det vil si hvor mye industriell bearbeiding de har gått gjennom. Klassifikasjonen har fire kategorier. Ultraprosessert mat havner i kategori 4.
Professor i ernæring Erling Bere har skrevet et bakgrunnsdokument om ultraprosesert mat i de nordiske kostrådene (NNR 2023). Han og medorfatteren Filippa Juul bruker følgende definisjon:
«… ready-to-eat/heat formulations whose manufacture involves several stages and various processing techniques and ingredients, mostly of exclusive industrial use…»
Både Bere og mange andre, inkludert dem som har ferdigstilt rapporten til de nye nordiske kostrådene, mener vi bør kutte ned på ultraprosessert mat. Det er jeg helt enig i, men jeg mener at definisjonen er for teknisk og upresis. Og begrepet er forvirrende.
Hva vil forbrukeren tenke eller forstå når man hører:
«Klare til å spise/varme opp formuleringer hvis fremstilling involverer flere stadier og ulike prosessteknikker og ingredienser, for det meste av eksklusiv industriell bruk»?
Mange av dem som snakker om ultraprosessert mat, forklarer ikke hva dette er på en måte som hjelper forbrukeren.
Jeg er sterkt imot å bruke begrepet ultraprosessert mat. Jeg ville heller sagt omtrent som NNR 2023 gjør. Altså å spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig, som pølser. Jeg ville også begrenset inntak av sukkerholdig brus, energidrikker, frytirstekte potetprodukter og potetprodukter med mye fett og salt, tradisjonelt godteri/søtsaker - samt velge fullkornsbrød fremfor fint brød, og velge amming fremfor morsmelk-erstatning.
Hensikten med kostrådene er å hjelpe publikum til å gjøre sunne matvalg. Mange av dem som snakker om ultraprosessert mat, forklarer ikke hva dette er på en måte som hjelper forbrukeren. NNR 2023 gir derimot flere råd som gjelder ultraprosessert mat, men bruker andre definisjoner.
Kategori 4 i NOVA-klassifiseringen omfatter ganske mange matvarer av svært ulik sunnhets- og prosesseringsgrad som mange mener ikke kan sammenlignes med hverandre. Derfor er NOVA-klassifikasjonen blitt kritisert og omdiskutert, blant annet i artiklene på forskning.no og forskersonen.no.
En del matvarer i denne gruppen er uten tvil usunne, og det er ikke rart at forskning viser sammenheng mellom høyt forbruk av den type mat og noen sykdommer.
Samtidig er det ikke bare pølser og annet bearbeidet kjøtt, som fra før er anerkjent som sikkert kreftfremkallende, som havner i kategori fire. Fullkornsbrød som kun er tilsatt ett eneste e-stoff e300, som er vitamin C og som fungerer som mel-behandlingsmiddel, havner automatisk i kategori 4.
Er det mange som mener at et slikt industribakt brød er like usunt som pølser? Eller hva med industribakt brød bakt av fint mel, som er tilsatt både herdet fett og fem ulike tilsettingsstoffer?
Til og med forfatterne av NOVA er enige i at det kan være vanskelig å forstå om matvaren er ultraprosessert eller ikke (se side 9-10 her).
NOVA-forfatterne foreslår en løsning, nemlig å sjekke ingrediensene. Disse er imidlertid oftest oppgitt i liten skriftstørrelse, og det er ikke alle som har med lesebriller når de handler mat.
Og selv om man skulle klare å lese innholdsfortegnelsen, er det ikke alltid slik at en ingrediens som ikke brukes på kjøkkenet er usunn bare fordi den automatisk havner i kategori 4. Det skriver også NOVA-forfatterne.
I tillegg brukes ikke begrepet ultraprosessert mat bare av professorer og fagpersoner med solid kunnskap, som Erling Bere. Ofte brukes begrepet av folk uten relevant kunnskap, samt av dem som ikke har som mål å hjelpe forbrukere.
Begrepet ultraprosessert mat skaper derfor en god del myter, for eksempel om rapsolje. Astrid Nilsson, biokjemiker og forsker ved matforskningsinstituttet Nofima, oppklarer den på abcnyheter.no:
«All rapsolje som er produsert i Norge er kaldpresset, altså produsert på samme måte som ekstra virgin olivenolje. Den er kun presset og filtrert, og absolutt ikke ultraprosessert, sier Nilsson.»
Videre sier hun, i likhet med forfatterne av NOVA-klassifikasjonen, at alle planteoljer, enten de er kaldpressede eller raffinerte, er ikke definert som ultra-prosesserte.
Også forfatterne av NOVA-klassifikasjonen skriver at «Plant oils, sugar and salt used as culinary preparations are also not ultra-processed» (se side 10 i denne publikasjonen).
Begrepet ultraprosessert mat hjelper oss ikke til å vite hva slags mat som er sunn. Som de nordiske kostrådene NNR 2023 sier, er anbefalingene om de egne matvaregruppene mye bedre beskrivende og klare: For å eksempel å spise så lite pølser og annet prosessert kjøtt som mulig og begrense sukkerholdig brus og (tradisjonell) godteri. Utover dette er det ikke noen bred konsensus om definisjonen.
Jeg mener derfor at alle mateksperter som bruker dette begrepet i sosiale og andre medier enten bør slutte med det helt eller nevne konkret hva slags matvarer de mener kan gi sykdom. Intensjonen bør være å hjelpe publikum med å gjøre sunne valg, og ikke forvirre eller skape myter. | Forfatteren av denne teksten argumenterer for at begrepet «ultraprosessert mat» er dårlig og lite beskrivende. Det nevnes at alt for mange matvarer omfattes av begrepet som ikke er usunne i det hele tatt, og knapt tuklet med. Det gis eksempel på grovbrød som er tilsatt C-vitamin. Dette ligger i samme kategori som pølser, brus og sjokolade. Dette mener forfatter er problematisk. Det blir vanskelig for forbruker å egentlig begripe seg på hva ordet ultraprosessert egentlig innebærer. Det blir foreslått å heller holde seg til generelle kostråd og kategorier av mat som burde spises, og mat som burde unngås, som bearbeidet kjøtt, sukker og varer med mye mettet fett. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
2,538 | Hva regnes som starten på velfardstaten i Norge? | null | Fra 1936 kom en rekke nye lover som skulle skape trygghet og likhet for de som ikke sto i arbeid. En alderstrygd var en del av dette. Trygden var liten, men prinsipielt betydde dette at staten påtok seg ansvaret for de gamle. Tidligere hadde dette vær familiens oppgave. I 1938 kom en lov om arbeidsløshetstrygd. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,539 | Fortell meg litt om arbeiderpartiets historie og vekst i mellomkrigstiden. | null | Norge opplevde også nedgangstider etter første verdenskrig. Det ble diskutert i arbeiderpartiet om man skulle prøve å ta Norge i samme retning som Russland. I 1919 meldte partiet som inn i Den kommunistiske internasjonalen, Komitern, opprettet av Lenin. Det som skulle være et samarbeidsorgan for kommunistpartier ble istedenfor en rampe for Lenin å presse sitt syn på kommunisme på andre. I 1923 brøt derfor arbeiderpartiet med Komitern. På hjemmebane fikk Arbeiderpartiet drahjelp av arbeiderbevegelsen. LO, en forening som hjalp arbeidere med streik og lønnsforhandlinger, vokste sterkt. De hadde 5000 medlemmer i år 1900 og 110 000 tjue år senere. Ved valget i 1928 fikk Arbeiderpartiet 37 prosent av stemmene. De vant arbeiderklassens stemmer. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,540 | Hva var "kriseforliket" og "hovedavtalen" i mellomkrigstiden? | null | Arbeiderpartiet gikk sammen med bondepartiet i 1935 og inngikk en avtale som ble kalt kriseforliket. I avtalen gikk arbeiderpartiet med på at prisene på kjøtt og smør skulle økes og staten skulle forplikte seg til å kjøpe norsk korn selv om importert korn kostet bare en tredjedel. Bondepartiet på sin side aksepterte innføringen av en ny skatt øremerket industristøtte. Ved stortingsvalg året etter fikk arbeiderpartiet over 42 prosent av stemmene. Kriseforliket endret statens rolle fra å være en passiv tilrettelegger til en aktiv styrer av markedet.
Hovedavtalen var en annen viktig avtale mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening (NHO). Avtalen var et sett med regler for hvordan konflikter skulle løses fredelig gjennom forhandlinger. Hvis det var umulig regulerte avtalen bruken av både streik og lockout.
Disse avtalene gjorde at Norge unngikk polariseringen mellom høyre- og venstresiden som mange land i Europa slet med. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,541 | Gi meg litt informasjon om behandlingen av minoriteter i Norge i mellomkrigstiden. | null | Minoriteter i Norge ble hardt undertrykt utover store deler av 1900-tallet. Tvangssterilisering ble brukt på blinde, psykisk syke og andre som slet. Romfolk og «andre omstreifere» ble nektet adgang til Norge. Barn av norske romfolk ble tvangsflyttet fra familien og plassert enten på barnehjem eller hos etniske norske familier. Dette var en del av fornorskningen som tok sted i Norge. Samer og kvener ble også rammet av dette. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,542 | Fortell meg om noen av utfordringene det norske forsvar sto ovenfor i møte med den tyske invasjonen under 2. verdenskrig. | null | Angrepet kom overraskende på Norge og tyskerne hadde mye bedre utstyr enn de norske soldatene. I tillegg gikk mobiliseringen tregt for seg fordi ordren om å møte opp ble sendt i posten. Derfor var det bare i nord nordmenn klarte å gjøre noen nevneverdig motstand. I Narvik fikk norske styrker støtte fra engelske og franske soldater og klarte midlertidig å holde tyskerne tilbake, men når de engelske og franske styrkene trakk seg ut for å sendes til Frankrike, måtte norske styrker kapitulere etter et par uker. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,543 | Ifølge denne teksten. Hva var bakgrunnen for spillets suksess. | Den nylige lanseringen av Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen har resultert i sterke salgstall og en god mottagelse.
Spillet har nådd over 100 000 solgte kopier på tvers av PC og Nintendo Switch, og flere hundre tusen har satt spillet på sin ønskeliste på Steam.
Det melder Oslo-studioet Hyper Games i en pressemelding.
Hyper Games var svært fornøyde i dagene etter lanseringen: Høy risiko har betalt seg: – Vi satset alt på dette spillet »
Frem mot lanseringen var derimot ikke alt like rosenrødt. Bare to uker før slippet måtte Hyper Games-sjef Are Sundnes sende ut permitteringsvarsel til alle 13 ansatte på grunn av lav likviditet. Av disse ble halvparten permitert i fire dager.
Men på grunn av den kjappe suksessen kunne Sundnes kalle samtlige permitterte ansatte tilbake igjen bare fire dager etter slipp.
Til Gamer.no forteller Sundnes at alle de permitterte endte opp med å få lønn som normalt under disse dagene, siden permisjonstiden ble så kort. Og med det ble krisen avblåst.
– Det har vært en krevende periode for meg, og for alle våre ansatte. Det er på en måte både himmel og helvete på en og samme tid, og veldig mange blandede følelser, sier Sundnes.
Størst suksess på Switch
Både PC- og Switch-salget skal ha gått bra, men den mest populære plattformen har vært Nintendos konsoll. Ved utgangen av mars meldte Nintendo at Snusmumrikken var det blant de 15 mest solgte Switch-spillene i både Europa og Japan.
– Japan er et veldig viktig marked for oss. Det er ikke alle her i Norden som vet det, men Mummi-karakterene er veldig populære der borte, og spillet har så langt solgt mer i Japan enn alle de nordiske landene til sammen, forteller Sundnes.
Vår anmelder omtalte spillet som «balsam for sjelen» og at han «skulle ønske vi hadde flere slike spill».
– Jeg tror at vi mennesker oppsøker mer koselig og stressfri underholdning når verden oppleves mer og mer stressende og utrygg. Vi har også en del tematikk i spillet som treffer en nerve i samtiden, som fokuset på bevaring av natur – og skepsis overfor maktpersoner og autoriteter i samfunnet, forteller Sundnes.
LES KOMMENTAR: – I de senere år har vi sett gjenreisingen av koselig-spillene
En anti-autoritær brodd
Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen er løst basert på Mummi-skaper Tove Janssons bok, Farlig Midtsommer.
I spillet følger man streiferen Snusmumrikken som vender tilbake til Mummidalen. Der har parkvesenet tatt over og satt opp skilt som forbyr alt fra piperøk til neser, og mye av skogen har blitt erstattet av parker med gjerder som voktes av parkvakter.
Det blir spillerens oppgave å finne ut hva har skjedd og få ryddet opp i sulamitten.
– Det er nok overraskende for mange at spillet har en såpass tydelig brodd, i noe som mange oppfatter som «bare barnespill» . Vårt mål har alltid vært å nå både voksne og barn, akkurat som Tove Jansson sine egne historier, og det er faktisk mest voksne mennesker som spiller spillet, forteller Sundnes. | Sjef for spillselskapet bak «Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen» viser til to ting som bidro til de gode salgstallene. Spillet solgte veldig godt i Japan, der Mummitrollet er veldig populært. Noe mange kanskje er overrasket over. Salgstallene der overstiger de fra hele Norden til sammen. I tillegg nevner han tematikken i spillet, koselig og stressfri underholdning med fokus på bevaring av natur og farene ved autoriteter i samfunnet. Dette har truffet mange. Hele 100 000 kopier er solgt over alle plattformer. De fleste av dem på Switch. | Leseforståelse | Underholdning | Oppsummering |
2,544 | Oppsummer funnene gjort om sosiale medier diskutert i artikkelen. | Foreldre bekymrer seg ofte for bruken av sosiale medier blant barn og ungdommer. Det er jo sunt å bry seg, og det finnes flere grunner til å følge med. Men én ting trenger foreldrene neppe å bekymre seg for.
At de unge bruker tid på sosiale medier, betyr nemlig ikke at de blir dårligere til å omgås venner offline. Det viser en ny studie.
– Vi finner tvert imot at de som bruker sosiale medier mer over tid, er mer sammen med venner offline, sier professor Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi på NTNU.
Resultatene baserer seg på data fra det langvarige prosjektet Tidlig trygg i Trondheim. Der ble data samlet inn fra rundt 800 barn og unge da disse var 10, 12, 14, 16 og 18 år gamle.
Forskerne stilte seg blant annet dette spørsmålet: Hvis barn bruker sosiale medier mer over tid, vil de da få bedre eller dårligere sosiale ferdigheter? Vil de tilbringe mindre eller mer tid med venner offline?
Tidlig trygg i Trondheim
• Tidlig trygg i Trondheim er et forskningsprosjekt som undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling.
• Annethvert år fra deltagerne er fire år henter forskerne inn informasjon fra foreldre, barnehageansatte, lærere og fra barna selv fra de er åtte år.
• Fra barna blir ti år blir de intervjuet om sosial mediebruk.
Viktig å vite mer om bruken av sosiale medier
Sosialt samvær med venner er viktig i seg selv. Det er forbundet med god psykisk helse. Det er også viktig fordi det gir mulighet for å trene på sosiale ferdigheter.
– Sosiale medier er en ny arena for sosialt samvær. Det har vært argumentert for at bruk av sosiale medier både fremmer og hemmer utvikling av sosiale ferdigheter. Vi fant ikke støtte for verken det ene eller det andre, forteller Steinsbekk.
Hun sier det er viktig å få kunnskap om hvem som er særlig sårbare for sosial mediebruk og hvem som kan dra nytte av det. Derfor undersøkte forskerne også om alder, kjønn, kvaliteten i vennskap og symptomer på sosial angst hadde betydning.
Barn med sosial angst kan være utsatt
Forskerne fant at barn med symptomer på sosial angst som bruker sosiale medier mer over tid, har en risiko for å få dårligere sosiale ferdigheter.
– Denne sammenhengen var svak. Vi vil derfor nødig trekke sterke konklusjoner før flere har undersøkt dette, legger Steinsbekk til.
Tidligere forskning har vist at personer med sosial angst kan oppleve det mindre skummelt å kommunisere med andre online enn offline. Disse kan derfor dra særlig nytte av sosiale medier.
Men andre studier viser at de også er mer sårbare for problematisk bruk av sosiale medier. Det kan for eksempel være økt risiko for avhengighet og intensiv bruk.
Utfordrende forskningsområde
– Sosiale medier er et nytt sosialt landskap hvor barn og unge tilbringer mye tid i. Vi trenger kunnskap om hvordan det påvirker dem. Funnene i denne undersøkelsen gir ikke støtte til antakelsen om at økt sosial mediebruk fører til mindre tid sammen venner. Den tyder på det motsatte, sier Steinsbekk.
Barn som bruker sosiale medier mer over tid, rapporterer at de tilbringer flere kvelder i uka sammen med venner offline.
Andre studier har vist at bruk av sosiale medier fører til økt nærhet blant venner, at nye vennskap utvikles og gamle vennskap forsterkes. Det kan være en mulig forklaring på funnene fra Trondheim.
– Funnene kan forhåpentligvis bidra til å redusere foreldres bekymring noe. Samtidig er det viktig å understreke at den teknologiske utviklingen går raskt. Det gjør det utfordrende å forske på sosial mediebruk, sier Steinsbekk.
– Vi kan ikke vite om resultatene ville blitt de samme hvis vi undersøkte dagens 10-åringer og fulgte dem frem til de ble 18 år i 2032, påpeker hun. | I denne artikkelen diskuteres forskning gjort av NTNU på hvordan bruk av sosiale medier påvirker unges sosiale ferdigheter offline. Prosjektet «Tidlig trygg i Trondheim» har fulgt barn helt fra 4 års alderen og hentet inn informasjon fra foreldre, barnehageansatte, lærere og barna selv fra de ble 8. Fra de ble 10 år ble barna intervjuet om sosial mediebruk. Forskerne fant ingen sammenheng mellom overdreven bruk av sosiale medier og dårligere sosiale evner ellers. Tvert imot så de heller at de som brukte mye tid på sosiale medier tilbrakte mer tid med venner offline. På en annen side kan de med symptomer på sosial angst ha større risiko for å få dårligere sosiale ferdigheter. Sammenhengen var i midlertidig ikke stor og forskerne ville ikke trekke noen sterke konklusjoner på området. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
2,545 | Ut ifra denne teksten, beskriv de ulike argumentene som brukes av tilhengere og motstandere av kjernekraft i Norge. | Onsdag møtte representanter frå Norsk Kjernekraft AS opp på Mongstad i Nordhordland. Med seg hadde dei hovudinvestor Trond Mohn. Ein av Noregs rikaste menn.
Draumane er store.
Selskapet ønsker eit kjernekraftverk på norsk jord innan 2035.
Men kjernekraft er omstridd i Noreg. Det er ikkje fleirtal verken blant folket eller på Stortinget.
No er draumane eit steg nærmare.
STOR AVTALE: DL Energy og Norsk kjernekraft AS signerte ein viktig avtale onsdag. Frå venstre: Dmitry Ny Baek, leiar for energiutvikling i DL Energy, og Jonny Hesthammer, administrerande direktør i Norsk Kjernekraft AS.
Vil verte Noregs første kommune med kjernekraftverk
Norsk Kjernekraft AS hadde med seg den sørkoreanske energigiganten DL Energy til Mongstad.
Onsdag signerte dei to selskapa signerte ein avtale med Austrheim kommune. Dei skal greie ut eit område for eit kjernekraftverk.
Sjølve kraftverket skal vere på storleik med ein fotballstadion.
Det ligg ikkje langt frå Mongstad-raffineriet, som er Noregs største enkeltpunkt for klimagassutslipp.
Dette er starten som kan gjere kommunen til Noregs første med kjernekraftverk.
– Me må tenke framover. Energibehovet i Noreg berre aukar på. Atomkraftverk, små modulære kjernekraftverk som det er snakk om her, er nok noko av den reinaste energien ein kan få. Skal me inn i det grøne skiftet, så tenker eg dette er rett veg å gå, seier ordførar i Austrheim kommune, Morten Sognnes.
Saka er ikkje endeleg handsame i kommunestyret i Austrheim.
Morten Sognnes seier at dei bygger for framtida, og ønsker å få dei unge med på utviklinga av kjernekraft.
Trur skepsisen vil forsvinne
Avtalen omfattar også ein moglegheit for utbygging andre stader i Noreg.
Trond Mohn er den største medeigaren i Norsk Kjernekraft AS. Han meiner dette er ei god byrjing, og at kjernekraft er den rette forma for energi for å hjelpe mot klimaproblematikken.
– At folk er skeptiske til det nye er ein del av livet, men med litt meir kunnskap, trur eg skepsisen forsvinn, seier han.
Sognnes fortel at dei har fått svært få negative tilbakemeldingar på folkemøta de har hatt så langt.
– Det har vore ein del som har vore skeptiske, men med ein gong ein spør om kvifor dei er skeptiske, så veit dei ikkje kvifor, seier han.
Viss selskapet får det som dei vil, kan kjernekraftverket byrja å levere straum allereie i 2035. Byggestart kan tidlegast skje i 2030.
– Det er langt fram i tid før vi klarer å etablere noko kjernekraftverk her. Men vi kan ikkje sitte å vente. Vi er nøydd til å starte den prosessen no. Det er ikkje sikkert at eg får oppleva at det blir bygd noko, men dei snakkar om minst ti år fram i tid før det kan vera etablert, seier han.
Koreansk kompetanse på kjernekraft
Eigarkonsernet til DL Energy, DL Group, har totalt bygd kjernekraftverk med ein årleg kraftproduksjon på 83 terrawattimer (TWh). Det svarar til meir enn halve Noregs totale kraftproduksjon.
Konsernet har også bygd kraftverk for andre energiformer, inkludert kolkraftverk, varmekraftverk og fornybare kraftverk i syv ulike land.
Ifølge avtalen skal DL Energy sjølv betale for forstudien om å bygge kjernekraftverk på Mongstad.
– Noreg er best i verda på engineering. Sør-Korea er best på bygging av kjernekraftverk. Det å få dei på lag i Noreg, kan gjere byggeprosessen langt meir effektiv, meiner administrerande direktør Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft AS.
Han seier avtalen er første steg i arbeidet med å vurdere ein konkret lokasjon i Austrheim og kanskje Alver kommune, i tilknyting til Mongstad industriområde.
Jonny Hesthammer, administrerande direktør i Norsk Kjernekraft AS, presenterte i dag planane.
FOTO: ODDGEIR ØYSTESE / NRK
– Det at sørkoreanarane finn Noreg interessant for investering i kjernekraft er jo utruleg interessant. Det må også norske politikarar ta inn over seg, meiner Hesthammer.
Han meiner at Norsk Kjernekraftverk AS og DL Energy no legg den første grunnsteinen til det som skal bli eit framtidig industrieventyr.
Motstand og skepsis på venstresida: – Hol i hovudet
Men politisk er det mildt sagt langt fram før Stortinget eventuelt seier ja til å bygge kjernekraftverk her i landet.
Hovudargumentet mot kjernekraft er problematikken med radioaktivt avfall. Dessutan er det lite kunnskap om kjernekraft i Noreg, og mangel på personar med kompetanse.
NRK har spurd alle partia på Stortinget om deira mening.
–Raudt er mot kjernekraft i Noreg. Samstundes seier programmet at kjernekraft er ein del av løysinga på den globale klimakrisa, og at vi difor stør forsking på kjernekraft, seier energipolitisk talsperson Sofie Marhaug.
Men ho seier det er ulike syn og ein pågåande debatt i partiet.
Ho kritiserer manglande initiativ frå styremaktene til å skaffe seg meir kunnskap.
– Det er hol i hovudet å seie ja til noko vi ikkje har nok kunnskap om eller veit konsekvensane av. Her kunne godt nasjonale styresmakter vore enda betre på å fremje forsking og kunnskap om kjernekraft, seier energipolitisk talsperson i Raudt, Sofie Marhaug.
Arbeidarpartiet har på si side ingen prinsipiell motstand mot kjernekraft, men meiner det er dyrt.
– Det er fullt lovleg å bygge kjernekraft i Noreg i dag. Dersom eit selskap leverer inn søknad på eit prosjekt, vil dei få ein seriøs behandling av den søknaden. Men kjernekraft er veldig dyrt. Det er ikkje lønnsamt. Og det er ikkje noko poeng for Noreg å bruke store subsidiar på å bygge det ut.
Det seier Stein Erik Lauvås, som sit i energi- og miljøkomiteen for Ap.
Partiet meiner Noreg både manglar eit godt lovverk for å regulere kjernekraft, gode svar på avfallshandtering, og fleire former for kompetanse.
Nei til fleire Powerpoint-presentasjonar
Dei fleste partia, inkludert Høgre og Arbeiderpartiet, understrekar at tida ikkje er mogen for kjernekraftverk i Noreg.
– Eg vil åtvare mot å tru at kjernekraft er ei slags universalløsning på alle Noreg sine kraftproblem, og å tru at kjernekraft er ei betre løysing enn fornybar energi nå, seier Rasmus Hansson i MDG.
Han meiner moderne kjernekraftteknologi har ei viktig rolle i det grøne skiftet, men ikkje på kort sikt i det norske energisystemet.
– Det er fint at Austrheim seier dei vil konkretisere kjernekraftplanane. Men hvis kommunen berre får endå ein Powerpoint-presentasjon, bør kjernekrafttilhengarane kanskje roe seg ned ei stund og heller komme tilbake når dei har noko handfast.
Ein veldig fornøgd gjeng stilte seg opp i sola på Mongstad.
Iver og entusiasme på høgresida
Kristeleg Folkeparti (KrF) og Framstegspartiet (Frp) er markert for kjernekraft.
– Satsing på kjernekraft vil vere den beste løysinga for meir utsleppsfri regulerbar kraft globalt, og vi trur det kjem til å vere ein del av den framtidige energimiksen i Noreg. Den største utfordringa er regjeringa sin motstand mot alt som har med kjernekraft å gjere, meiner Marius Arion Nilsen i Frp.
KrF hevdar sjølv å vere det partiet i Noreg som tydelegast går inn for kjernekraft. Dei fremja nyleg eit representantforslag om kjernekraft i Noreg, som i desse dagar blir behandla i energi- og miljøkomiteen.
Dei trekker fram at samanlikna med andre utsleppsfrie energikjelder som sol- og vindkraft, krev kjernekraftanlegg relativt lite landsareal for å generere store mengder elektrisitet.
Kraftverka treng liten plass, og kan dessutan plasserast på allereie utvikla eller eksisterande industrielle område. Dette reduserer behovet for nedbygging av natur, meiner KrF.
– Kva meiner KrF om arbeidet og planane til Norsk Kjernekraft AS, og dei politiske vedtaka i ulike kommunar om å stille tomt til disposisjon?
– Dette er svært interessant. Her ligg kommunane framfor regjeringa, meiner energipolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad. | I denne artikkelen får vi høre om ulike syn på mulighetene for kjernekraft i Norge. Blant tilhengerne finner man blant annet ordfører i Austrheim kommune, Morten Sognnes, som har skrevet under en avtale for å utrede muligheten for bygging av et kjernekraftverk i kommunen. Han snakker om viktigheten av å finne nye fornybare løsninger, og at kjernekraft er noe av den reneste energien vi får tak i. Talspersoner fra Krf og Frp er enige og peker på hvor viktig det er med regulerbar kraft som ikke er avhengig av elementene rundt. Krf trekker også fram at kjernekraft er veldig effektivt når det kommer til bruken av landareal og at dette ville spart oss fra og ødelegge mye natur. På den andre siden står partier som arbeiderpartiet, rødt og Mdg. De er interessert i tanken, men mener at vi har altfor lite kunnskap på området i Norge og det ikke er noen kortsiktig løsning for energiproblemene i landet. Hovedutfordringen som trekkes fram er lagring av radioaktivt avfall. Talspersonene fra partiene mener at vi ikke har kompetansen til å hanskes med dette. | Leseforståelse | Naturfag | Oppsummering |
2,546 | Gi meg noen eksempler på sommerjobber i Norge. | null | Sommerjobb er veldig vanlig å ha i Norge for ungdom og unge voksne i utdanning. Dette kan innebære alt fra vanlige butikkjobber innenfor dagligvarehandel og servicebransjen, til sommerhjelp i bibliotek, søppeltømming og bærplukking. Veldig mange bedrifter ønsker å hyre ungdom inn om sommeren på grunn av billigere arbeidskraft og motivasjonen unge har til å gjøre kjedelige jobber andre kanskje ikke vil ha. En vinn-vinn-situasjon for arbeidstaker og arbeidsgiver. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,547 | Hvilket av disse tre ordene kan man bruke hvis man vil beskrive en person man synes er irreterende? A) Blei B) Blyg C) Blakk. | null | I en slik situasjon ville det nesten alltid være mest naturlig å velge B) Blei. Dette er et eldre ord for ubehagelig person. Det brukes gjerne i denne kombinasjonen: "Han var en hoven blei" for å beskrive noen som er selvopptatt og mer eller mindre dust. Blakk betyr bare at vedkommende ikke har mye penger for tiden, og blyg er et annet ord for sjenert. | Ord og uttrykk | Språk | Flervalg |
2,548 | Hvilket av disse ordene ville man brukt om noen som er svært oppmerksom på omgivenhetene: A) Alert B) Altan C) Alen | null | Alert er et direkte ord for kvikk, våken og oppmerksom, og vil utvilsomt passe best til formålet ditt. Altan og Alen er ikke engang adjektiv. Altan er et gammelt ord for utbygg på hus, og Alen er en måleenhet. | Ord og uttrykk | Språk | Flervalg |
2,549 | Gi meg synonymer for ordet "do". | null | De følgende ordene kan erstatte ordet "do" på mer eller mindre gode måter: dass, klosett, latrine, lokum, privet, WC, urinal og pissoar. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,550 | Hva er et uttrykk jeg kan bruke hvis jeg vil kommentere noen som er gretne og sure på en humoristisk måte. | null | Man skal passe seg for å irritere allerede irriterte mennesker, men hvis fristelsen blir for stor kan uttrykket «å henge med geipen» brukes med rette. "Jeg synes du henger med geipen" er en måte å lekent påpeke noens sure mine på. Ordet geip kan knyttes til å åpne gapet. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,551 | Skriv et avsnitt der du argumenterer mot utvinning av bitcoin, på apellform, med fokus på strømbruket og utslipp | null | 50 megatonn. 50 millioner metriske tonn. Det er tallet på så mye CO2 utvinningen av Bitcoin slipper ut i dag. For å produsere Bitcoin trengs det strøm, enorme mengder. Om lag det samme som Norges energibehov. Det har ikke gått ubemerket. Store anerkjente aviser som «The guardien» og «The Economist» har skrevet om dette. Det er en sentral problemstilling som er anerkjent av mange. Problemet med strømmen som brukes er at den ikke kommer fra rene energikilder som vannkraft, slik den gjør i Norge. Kullkraft er fortsatt den dominerende kilden til strøm i verden. Hvordan er det mulig at det å skape kryptovaluta krever så mye energi? Jo det kommer av at alle maskiner som jobber med dette, alle maskiner som «miner», prøver å løse en oppgave, en oppgave som vil ta ti minutter, uansett hva. Hvert tiende minutt blir en av disse dataserverne rundt om på jorden tildelt noen Bitcoins. Det er en konkurranse, og jo mer strøm du bruker jo større sjanse er det for å vinne. Dette har ført til et energiforbruk som utgjør 1 % av hele verdens samlede forbruk, kun til å utføre én handling, en handling som egentlig ikke har noen verdi i seg selv. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,552 | Ut ifra denne artikkelen, gi meg noen forslag på hvorfor det er slik at majoriteten av forskerne i Norge har foreldre med høyere utdanning. | Hele 66 prosent av forskerne i Norge har foreldre med høyere utdanning. Det viser Statistisk sentralbyrås nye statistikk.
I befolkningen generelt har bare 32 prosent det samme.
Det er altså dobbelt så vanlig blant forskere å ha høyt utdannede foreldre som det er for andre i den norske befolkningen.
– Dataene viser at det ikke er hvem som helst som blir forsker i Norge, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen i SSB i en pressemelding.
Blant de yngste forskerne i Norge er andelen med høyt utdannede foreldre på hele 82 prosent.
Også blant studentene
Også blant studentene ved universiteter og høyskoler er det nå mange som har høyt utdannede foreldre.
I alt 60 prosent av studentene har dette, mot altså 32 prosent i befolkningen generelt.
Disse tallene kan speile at Norge er et samfunn med mindre sosial mobilitet mellom samfunnsgruppene enn vi kanskje hadde tenkt oss.
Særlig vanlig blant dem som rekrutterer
Aller høyest andel personer med bakgrunn fra akademikerhjem finner SSB litt oppsiktvekkende hos folk som er ansatt for å rekruttere nye studenter til universiteter og høyskoler.
Blant det som kalles rekrutteringspersonale ved universitetene og høyskolene, så er det hele tre av fire som selv har foreldre med høyere utdanning.
Her er altså andelen enda høyere enn blant forskerne.
Bare 4 prosent med grunnskole
Så få som 4 prosent av norske forskere har nå foreldre som kun tok grunnskolen.
I alt 30 prosent har foreldre med videregående skole som høyeste utdanning.
Blant professorene ved universiteter og høyskoler stiller det seg litt annerledes. I den gruppen er foreldre med bare videregående utdanning det aller vanligste.
Dette speiler trolig mest at professorer gjerne er godt voksne og eldre personer. De vokste opp i en tid da utdanningsnivået generelt var lavere enn i dag.
SSB gjør oppmerksom på at tallene som oppgis her, ikke omfatter den store andelen forskere med utenlandsk bakgrunn i Norge. For disse mangler byrået opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå.
Minst vanlig i Bodø
Høyest utdanningsnivå for foreldrene finner SSB hos forskerne ved universitetssykehusene og ved Universitetet i Oslo. Begge steder har 76 prosent av forskerne foreldre med høyere utdanning.
Mulighetene for sosial mobilitet kan dermed være større andre steder i landet enn i Oslo.
Ved Nord universitet i Bodø er det bare 51 prosent av forskerne som har foreldre med høyere utdanning. Ved Universitetet i Stavanger er det 55 prosent som har det samme.
SSB finner ingen forskjeller mellom kjønnene.
Når byrået ser på fagområder, så finner de at forskere innenfor medisin og helsefag er de som oftest har foreldre med høyere utdanning. | Hvorfor det er slik at 66 prosent av forskere har foreldre med høyere utdanning nevnes ikke i artikkelen, men det går alltid an å spekulere. En mulig grunn kan være at foreldre med høyere utdanning vil ønske at barna sine tar noen av de samme valgene som de gjorde når det kommer til utdanning. Barna på sin side er kanskje mer motiverte til å ta utdanning når de får et innblikk i hva slags jobber dette kan gi senere i livet. Det vil nok være et høyere press på å ta høyere utdanning fra foreldre med samme bakgrunn, enn fra foreldre som har klart seg uten. | Leseforståelse | Naturfag | Tekstsvar |
2,553 | Hvordan er det folk blir milliardærrike i Norge? | null | For å bli veldig rik i Norge, helt opp i milliardklassen, er den aller beste taktikken å ha rike foreldre. De som blir veldig rike i Norge i dag er i stor grad mennesker som har arvet store mengder penger fra foreldrene sine. De får store pengesummer tidlig som de kan spare og investere. Da kan de tjene mye gjennom livet fra kapitalinntekter. Eiendom, fiskeri eller salg av ting og tjenester er bransjene man finner de aller rikeste. Hvis du skal bli selvskapt milliardær vil en utdanning i økonomi og regnskap være det beste utgangspunktet. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,554 | Hva er noen forhåndsregler man burde ta for å få en så god som mulig tur på ski? | null | Riktig klær, utstyr og nok med mat er helt essensielt for gode naturopplevelser. Hvis man er kald og sulten underveis sitter man lite trolig igjen med en god opplevelse, og man motiveres kanskje ikke til å gå på flere turer siden. Det er viktig å være rimelig tilfreds med værforhold og mat når man er på tur, hvis man skal ha mulighet til å nyte naturen rundt og ikke bare tenke på at man er tørst der man går. Da flyttes fokuset vekk fra der det burde være, og man får dårlige assosiasjoner med det å gå på tur. Dette er kanskje ekstra viktig når man går på ski, spesielt når det kommer til selve skiene. Er det dårlige løypeforhold, eller har man tatt på feil smurning, kan selv en ellers fin tur i fint vær bli en prøvelse. Er man uerfaren med å smøre ski kan det være en god idé å bruke smørefrie ski. De passer for de fleste forhold og er sjeldent veldig bakglatte. Glien er riktignok ikke like god som med vanlige ski, men smørefrie veier lett opp for det i hvor enkle de er å bruke, og hvor allsidige forhold de håndterer. Noen ganger endrer forholdene seg i løypene mens man går, temperatursvingninger osv., da er smørefrie ski ideelle. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
2,555 | Hva er noen grunner til at vikinger dro på tokt utenlands? | null | Fra rundt 800 tallet til 1066 var perioden der nordmenn, vikinger, ekspanderte og reiste ut i verden mest. Vi dro på plyndringstokt til England og andre deler av det vestlige Europa. Denne ekspansjonen skjedde på grunn av en befolkningsøkning i Norge. Det meste av den beste jorden var allerede dyrket opp og det var lagt opp til kamp om ressursene hjemme. I Europa derimot var kongedømmene dårlig organisert, og det var mange rikdommer å plyndre etter romerne. Klostere og kirker var dårlig beskyttet, og rommet mange skatter. Det var en krigerkultur i landet, der de som tok det de ville med makt ble sett opp til. Døde du i kamp, var den dominerende troen at du kom til Valhall. Mange hadde nok også en eventyrlyst. Det var mye ukjent land forbi havet som ikke hadde blitt utforsket før. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,556 | Hva ligger til grunn for vår kunnskap om vikingtiden og middelalderen? | null | Snorre sine tekster, spesielt Heimskringla er den mest utdypende norske kilden vi har. Den beskriver vikingene og særlig vikingkongene. Problemet med kilden Snorre er at han levde og skrev 200 år etter hendelsene han beskriver har skjedd. Måten han skriver om vikingene på er veldig formet av hvordan samfunnet så på sine forfedre den gangen. Snorre skriver ganske romantisk om kongene, de er alle store menn som utrettet store ting. Dette kommer også av at Snorre skrev ut ifra muntlige fortellinger og skaldekvad. Det er viktig å skille mellom historiefortelleren Snorre og forfatteren Snorre. Vi har i tillegg andre kilder fra andre land som beskriver vikinger og plyndringen de drev med. Disse beretningene må man også lese kildekritisk. Mange av disse tekstene er skrevet av folk på oppdrag av kirken som kan ha vært ute etter å sverte de hedenske vikingene og stille dem i dårligst mulig lys. Mange av beskrivelsene stemmer likevel godt overens med hverandre, på tvers av land. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,557 | Kristningen av Norge. Hvorfor, hvordan, hvem? | null | Kristningen av Norge begynte med Håkon Adalsteinsfostre (den gode). Han hadde med seg kristendommen fra England og ønsket å introdusere den for Norge. Introdusere var alt han rakk før han innså at religionen ville bli møtt med stor motstand. Særlig var han bekymret for Stormennene i Trøndelag som han hadde lite kontroll over. Olav Tryggvason, som også hevdet og være av hårfagre-slekten var mindre forsiktig og brukte en hard hånd, sverd og ild, for å konvertere Norge. Dette endte til slutt med hans egen død. Olav den hellige avsluttet jobben Håkon hadde begynt. Håkon og de påfølgende kongene ønsket nok å forene Norge under en felles konge med en felles gud, dette var noe av motivasjonen. De ble også påvirket av at nærliggende land gjorde det samme. Kanskje ønsket de seg storheten til noen kirkebygg de hadde sett i Europa. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,558 | Fortell meg om borgekrigene i Norge i middelalderen. Litt om årsakene, tronfølgeloven og kong Sverre. | null | Indre konflikter, befolkningsøkning, og slutt på vikingtoktene skapte økt press på ressursene, da oppstår det konflikt. Særlig når i bunn og grunn hvem som helst, så lenge menn følger en, kan hevde at han stammer fra Harald Hårfagre og kreve å bli konge. På i rundt 1160 fikk man en ny tronfølgelov, i samarbeid med kirken. Kirken salvet og kronet kongen, som skulle være «ektefødt» og førstefødt. Kongen skulle også bli godkjent av et utvalg med bønder, der kirken hadde vetorett. Kirken fikk også mer makt og mulighet til å komme med reformer som gagnet dem. Til gjengjeld skapte de nye tronfølgereglene mer stabilitet, i hvert fall i seg teorien. Det tok litt lenger tid før stabilitet ble en realitet. Kong Sverre, med sin opprørshær birkebeinerne, tok nemlig makten fra kongen som var utnevnt av kirken. En motpart, baglerne, kjempet mot birkebeineren, men Sverre ble likevel konge. Han ble bannlyst av kirken, men det stoppet han ikke i å fjerne mange av rettighetene og makten kirken hadde tilegnet seg, og utbedret sin egen. Han utnevnte sysselmenn til å styre for seg, og fikk derfor bedre kontroll over områder han ikke rådet direkte over. Før han døde rådet han sønnen sin Håkon til å skvære opp med kirken, og det gjorde han. Håkon ble hyllet av både birkebeinere og baglere. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,559 | Fortell litt om konsekvensene svartedauden hadde for nordmenn og Norge. | null | Svartedauden kom til Norge cirka 1349. Sykdommen tok livet av rundt 60 % av Norges befolkning. Ingen ble spart, høybåren eller fattiglus, det spilte ingen rolle. Særlig de geistlige, som da også var våre eneste lærde, de som kunne lese og skrive, ble hardt rammet. Dette gjorde at vi i stor grad mistet skriftspråket vårt. Svartedauden etterlot oss med brukket rygg og gjorde det lett for Danmark og presse oss inn i en Union. Dette gjorde at vi til slutt mistet det muntlige språket vårt. Vi fikk svært liten selvbestemmelse, noe Danmark nøt godt av. Folket som ble etterlatt etter svartedauden hadde det likevel ikke så ille. Mange ødegårder lå klare til å tas over. Kostholdet ble mer rikt når vi i større grad hadde overskudd til husdyr. Det ble mer plass og ressurser til de som ble igjen. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,560 | Kan du lage en handleliste til meg når jeg skal lage kylling tikka masala? | null | Så klart! For å lage kylling tikka masala (4 porsjoner) trenger du kyllingfilet (800 gr), yoghurt naturell, hvitløk, frisk ingefær, 1 sitron, chilipulver, malt koriander, malt spisskummin, løk, nøytral olje, revet muskatnøtt, gurkemeie, chilipulver, garam masala, tomatpure, 1 boks hermetiske tomater, 1 pakke fløte, 1 dl malte mandler eller cashewnøtter og en bunt frisk koriander [fra matprat.no]. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
2,561 | Hvilke klesbutikker er populære blant unge norske jenter? | null | Følgende butikker er populære blant unge norske jenter: BikBok, Gina Tricot, Vero Moda, H&M, Junkyard, Carlings og Zara. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,562 | Hvor mange tall under 100 er delelig på 5? | null | For å finne hvor mange tall under 100 som er delelig på fem finner vi først det høyeste tallet under 100 som er delelig på 5, altså 95. Deretter deler vi 95 med 5 for å finne hvor mange tall under 100 som er delelig med 95/5 = 19. Det er altså 19 tall under 100 som er delelig med 5. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,563 | Hvordan forebygger man fremvekst av mugg i en lelighet? | null | For å forebygge muggsopp i hjemmet bør følgende punkter følges: 1) Luft hjemmet flere ganger daglig. 2) Bruk ventilatoren under matlaging. 3) Tørk klær ute, og aldri i rom uten mekanisk ventilasjon. 4) Sørg for at alle rom i huset har en temperatur på over 18 grader, og forsøk så langt det lar seg gjøre å la temperaturen i alle rom være så lik som mulig. 5) Steng døren og start ventilasjonssystemet før du dusjer. 6) Tørk vegger og gulv med svaber og klut etter dusjing. 7) Sjekk ventilasjonssystemet dersom badet ikke er tørt innen det har gått en time etter dusjing. 8) Rens rister avtrekkskanaler jevnlig [fra gjoerdetselv.no]. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,564 | Hvilke fag undervises norske 7-klassinger i? | null | Norske 7-klassinger undervises i følgende fag: norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, musikk, kroppsøving, musikk, KRLE og kunst og håndtverk. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,565 | Hvilken musikalsk skala utgjør de følgende tonene? | C, D, E, F, G, A, H, C | Tonene C, D, E, F, G, A, H, C utgjør C-dur skalaen. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,566 | Hvilket instrument skildrer den følgende beskrivelsen? | Gjenstanden er et streng-instrument som har vært brukt som norskt folkemusikkinstrument siden 1600-tallet. Instrumentet har fire strenger [fra snl.no]. | Beskrivelsen virker til å skildre instrumentet fele. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
2,567 | Hvilke retter kan man lage med potet som utgangspunkt? | null | Med potet som utgangspunkt kan man lage mange retter. Her er noen eksempler: Fløtegratinerte poteter, pommes frittes, hasselback poteter, gnocchi, potetmos, potetgull, potetsalat eller bakt potet. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,568 | Hva ble Neil Armstrong kjent for? | null | Neil Armstrong er kjent for å ha vært det første mennesket som satte fot på månen, og dermed noe annet himmellegeme noenssinne. Dette skjedde under den første månelandingen 20. juli 1969 da amerikanske Eagle landet på månen. Armstrong skal da ha ytret de kjente ordene "That`s one small step for man, one giant leap for mankind" [fra snl.no]. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
2,569 | Hva står NTNU for? | null | NTNU står for "Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet". | Ord og uttrykk | Annet | Tekstsvar |
2,570 | Hvordan lages pulverkaffe? | null | Pulverkaffe produseres på fakbrikker ved at ferdiglaget kaffe tørkes til pulver, enten ved frysetørking eller spraytørking. Ved frysetørking fryses kaffen unde svært lav temperatur for deretter å fjerne vannet. Ved spraytørking spres den flytende kaffen ut i et kammer der de ørsmå dråpene tørkes til pulver ved hjelp av varm luft. Pulverkaffen tilberedes ved å oppløse pulveret i varmt vann [fra wikipedia.no]. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,571 | Har du noen økonomiske tips til studenter? | null | Selvfølgelig! Mange studenter opplever å ha en trang økonomi. 1) Ukeshandling og middagsplanlegging: Ukeshandling forutsetter at man planlegger måltidene for uka, noe som øker sannsynligheten for at restene fra ingrediensene man kjøper til en middag brukes opp i en annen en. På den måten unngår man å kaste mat, noe som igjen gjør at man gjerne bruker mindre penger på mat. I tillegg unngår man flere spontankjøp i løpet av uka, samt at man ofte får bedre oversikt over hvor mye penger som faktisk går til mat og husholdningsartikler. 2) Too good to go: På appen "Too good to go" kan du kjøpe overskuddsmat fra restauranter, kafeer, butikker og hoteller i ditt nærområde til svært redusert pris. Her er det mulig å gjøre gode tilbud, i tillegg til at du bidrar til redusert matsvinn! 3) Brukthandel: Sjekk ut brukthandling dersom du f.eks. må ha nye klær, møbler, elektroniske artikler, bøker osv.. Her kan det være mye penger å spare uten at det går på bekostning av kvalitet. 4) Selg unna gjenstander du ikke har bruk for lengre: Også her kan det være mye penger å hente inn! 5) Studentrabatter: Som student kan du få rabatt på mange kafeer, butikker, arrangementer osv.. Sjekk ut appen "Studentkalender" eller "Studentpakken" for en oversikt. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,572 | Hvilken låt er følgende tekst hentet fra? | "Ååå, det går likar no. XL1 og rætt i koppen, vi lik itj å bli narra. Ååå, det går likar no. Vi e da itj no Trondeverra, berre vaksi karra" [fra genius.no]. | Den vedlagte teksten er hentet fra låten "Det går likar no" av trønder-bandet D.D.E., og ble utgitt i 1996 [fra genius.no]. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
2,573 | Hva skjer under kvinners lutealfase? | null | Lutealfasen er den siste av tre faser i kvinners menstruasjonssyklus, og varer fra ca. dag 15-28. I fasen før lutealfasen, eggløsningsfasen, modnes og fraktes en eggcelle (en folikkel) til livmoren slik at den kan befruktes. Dersom befruktningen ikke inntreffer, vil folikkel-restene begynne å gå i oppløsning. Samtidig synker kvinnens nivåer av hormonene østrogen og progesteron, noe som medfører at livmorslimhinnen utstøtes som en menstruasjonsblødning. Dette markerer slutten på lutealfasen, og dermed en mestruasjonssyklus. Under lutealfasen opplever mange kvinner både psykiske og fysiske plager kjent som premenstruelt syndrom (PMS). Vanlige plager er humørsvingninger, redusert energi, angst, irritabilitet, apettittendringer, oppblåsthet, hetetokter, akne, og brystsmerter [fra maja.no]. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
2,574 | Hvorfor betyr det ulykke å knuse et speil? | Ifølge gammel overtro er er det knyttet 7 års ulykke til å knuse et speil. Dette stammer fra tiden da man trodde man så sjelen i speilet. Dermed trodde man også at selve sjelen knuste når et speil gikk i stykker. Det betydde at man ville dø snart, eller at sjelen ikke kom til himmelen når man døde [fra klikk.no]. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
2,575 | Hvilken pH-verdi har vann? | null | pH er et mål på hvor sur en væske er, og måles på en skala fra 0 til 14. En væske kan ha høy eller lav pH. Væske er sur dersom dens pH-verdi ligger mellom 0-7, nøytral dersom den er lik 7, og basisk når pH-en ligger mellom 7-14. Rent vann har en pH-verdi på 7, altså en nøytral pH [fra snl.no]. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
2,576 | Hvorfor bør man sjamponere to ganger? | Når man vasker håret med sjampo bør det sjamponeres i to omganger. Dette er fordi den første runden med sjampo fjerner rester av styling-produkter og skitt, mens den andre gjør håret skikkelig rent [fra fohn.no]. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
2,577 | Hvilke bær går som regel under betegnelsen skogsbær? | null | Skogsbær er en samlebetegnelse for bær som vokser vilt på den nordlige halvkule. Bær som faller under betegnelsen er som oftest: bjørnebær, blokkebær, blåbær, bringebær, markjordbær, multe, tyttebær, tranebær og åkerbær [fra wikipedia.no]. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
2,578 | Hvilke politiske partier er representert på det norske Stortinget? | null | Følgende politiske partier er representert på Stortinget i perioden 2021-2025: Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Paientfokus [fra stortinget.no]. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
2,579 | Hvorfor feirer muslimer ramadan? | null | Den niende måneden i den islamske kalenderen og fastemåneden i Islam kalles ramadan. Ifølge muslimsk tro mottok profeten Muhammad sin første åpenbaring de siste ti dagene av måneden. Som følge markeres ramadan, med særskilt markering de siste ti dagene. Under ramadan faster troende muslimer fra soloppgang til solnedgang, noe som innebærer å avstå fra å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Det er obligatorisk for alle voksne, troende muslimer å faste, med unntak av gravide, reisende, eldre, diabetikere, syke, ammende eller menstruerende kvinner. Fasten er et uttrykk for indre renselse, i tillegg til en prøvelse på lydighet og utholdenhet [fra wikipedia.no]. | Ord og uttrykk | Annet | Tekstsvar |
2,580 | Hvordan fungerer et sprinkleranlegg? | null | Sprinkleranlegg er ment å virke konsekvnesdempende dersom det oppstår brann eller tilløp til brann i et rom. Anlegget er utgjort av et rørsystem som fører vann til strategisk plasserte sprinklerhoder rundt om i bygget, der hver sprinkel dekker ca. 3 kvadratmeter av gulvflaten. Selve sprinklene er dyser med termisk følsomme åpnemekanismer, hvilket gjør at sprinkelen utløses av romtemperaturer på alt fra 57-182 grader celcius avhengig av type sprinkelhode. Når sprinkelen utløses vil det sprutes vann ut fra sprinkelhodet i rommet der sprinkelen åpnet seg, og kun fra den gitte sprinkelen [fra wikipedia.no]. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,581 | Hva er lurt å tenke på når man skal skrive CV og jobbsøknad? | null | Følgende punkter er lure å ta i betrakning før du skal skrive CV og jobbsøknad: 1) Skreddersy søknad og CV-en til hver enkelt stilling du søker på, ettersom hva som er viktigst å fremheve vil avhenge både den utlyste stillingen og din erfaring. 2) Hold CV-en din stilren og oversiktlig slik at den er enkel å lese. 3) Sørg for å la din real- og formalkompetanse komme tydelig frem gjennom CV-en og søknaden din, samt at du er motivert for stillingen, har den kompetansen som trengs og vet hva du går til. 4) Vær formell og konkret i språket. 5) Send CV og søknad i to separate dokumenter, og unngå at de blir for lange. Forsøk å begrense søknaden til èn A4-side, og CV-en til to [fra nito.no]. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,582 | Hvor mange flyplasser finnes det i Norge? | null | Per 23. november 2022 var det 45 norske lufthavner og flyplasser med konsesjon og teknisk/operativ godkjenning, herunder sertifisering. Antallet kan ha endret seg siden da [fra luftfarttilsynet.no]. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,583 | Hva er kjernesakene til partiet Venstre? | null | Kjerneverdiene til det norske politiske partiet Venstre er frihet og like muligheter for alle. I arbeid for sine kjerneverdier har Venstre følgende hovedsaker: 1) Løse klimakrisen: For å sikre at også dagens barn skal ha frie liv når de vokser opp, mener Venstre det er viktig å kutte klimautslipp. Her arbeider de for å gjøre det enklere og billigere å ta klimavennlige valg. 2) Lage verdens beste skole: Venstre ønsker å satse på å utdanne dyktige lærere, fordi de mener det er viktig for at både lærere og barn trives i skolen, slik at de får flere muligheter når de vokser opp. De mener også at barn bør få bestemme over skolehverdagen sin i større grad. 3) Flere klimavennlige jobber: Venstre mener at jobbene i fremtiden vil se annerledes enn de gjør i dag, og at derfor må være trygt å lage nye jobber som å få jobb hos noen andre. De arbeider også for arbeidsplasser som ikke forurenser [fra venstre.no]. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
2,584 | Hva står forkortelsen GTA for? | null | Forkortelsen GTA står for Grand Theft Auto, og er en dataspillserie utgitt av Rockstar Games. Majoriteten av GTA-spillene foregår i en amerikansk storby, og preges av at spilleren har stor frihet til å utforske denne. Som regel inntar spilleren rollen som en kriminell person i byen. Ved flere anledninger har spillene vakt oppsikt utenfra tradisjonelle spillmiljøer, ofte av foreldre som reagerer på spillenes voldelige innhold [fra snl.no]. | Ord og uttrykk | Underholdning | Tekstsvar |
2,585 | Hvordan lager man hummus? | null | Hummus er en er velsmakende purè av kikerter, som brukes tradisjonelt i de arabiske landene. Hummusen kan for eksempel serveres som dip til grønsaker eller brød. For å lage hummus trenger du en boks hermetiske kikerter, saften fra ca. en halv sitron, 2 båter hvitløk, 1/2 tsk salt, 1/2 ss tahini, 1/4 tsk malt spisskummen og ca. 6 dl. nøyral olje. Skyll kikertene godt, og kjør alle ingrediensene i en foodprosessor. Spe på med oljen litt etter litt til pureen får en brebar konsistens [fra matprat.no]. | Ord og uttrykk | Mat | Tekstsvar |
2,586 | Hvor mange kvarter er det i en halvtime? | null | Et kvarter er utgjort av 15 minutter, og en halvtime er utgjort av 30 minutter. Vi kan finne ut hvor mange kvarter det er i en halvtime ved å løse 30/15=2. Det er altså 2 kvarter i en halvtime. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,587 | Løs den følgende matematiske tekstoppgaven. | Vetle er 20 år og er født på skuddårsdagen. Hvor mange ganger har han kunnet feire den faktiske bursdagen sin? | Siden Vetle er 20 år tyder dette på at han er født 28. februar 2004. Siden det er skuddår hvert fjerde år, har Vetle kunnet feire sin faktiske fødselsdag 5 ganger dersom vi ikke inkluderer dagen han ble født. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,588 | Hva gjør en ingeniør? | null | En ingeniør er en person med teknisk utdannelse fra universitet eller høyskole. Hva en ingeniør ender opp med å arbeide med avhenger av hvilken retning en har valgt på studie, og hvor en begynner å jobbe. Ingeniører utvikler for eksempel teknologiske løsninger innenfor bygg og anlegg, maritime fag, fysikk, petroleumssektoren eller datateknologi for å nevne noe. Arbeidsoppgavene til f.eks. en dataingeniør innebærer bl.a. drift og vedlikehold av datasystemer, webutvikling, systemutvikling og forskning på områder som kunstig intelligens eller informasjonssikkerhet. Ingeniører arbeider også som konsulenter og rådgivere [fra nito.no]. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,589 | Hva skiller smågodt fra godteri ellers? | null | Det er ikke noen fasit på hvilket godteri som er eller ikke er smågodt, men betegnelsen brukes som regel om godteri som kjøpes i løsvekt spesifikt. Noen typer godteri som finnes i småggodthylla kan også fås kjøpt ferdig pakket på butikken. Et eksempel er Stratos sjokoladefamilien fra Nidar som både finnes i smågodthylla og i plateform. Du kan plukke smågodt i de fleste norske matbutikker. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,590 | Når en nordlending sier at de skal "hotte/håtte seg", hva mener de da? | null | Når en nordlending sier at de skal "hotte/håtte seg", mener de å kle seg slik at det ikke er noe bar hud mellom klærne deres. Et eksempel kan være å stappe genseren ned i buksa, eller dra sokkene over buksa. Videre bruker nordleninger betegnelsen "mellabær/mellabar" om bar hud mellom klærne. De "hotter/håtter seg" altså så de ikke blir "mellabære/mellabare". | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,591 | Når må jeg begynne å betale egenandel hos fastlegen? | null | Som hovedregel må man begynne å betale egenandel hos legen etter fylte 16 år. Det finnes imidlertid noen unntak for regelen: 1) Unge under 18 år som får psykoterapeutisk behandling. 2) Personer med godkjent yrkesskade. 3) Soldater i førstegangstjeneste 4) Gravide på svangerskapskontroll 5) Første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. 6) Personer som har allmennfarlige sykdommer eller som man mistenker kan ha det [fra helsenorge.no]. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
2,592 | Hva er forskjellen på en elv og en bekk? | null | En bekk er et mindre vanntilløp som vanligvis ikke er bredere enn tre meter, mens en elv kan være mye større enn dette. Ofte vil flere små bekker etter hvert samle seg til et større bekkeløp og utvikle seg til en elv [fra snl.no]. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
2,593 | Når er det riktig å bruke "i forhold til"? | null | Begrepet "i forhold til" er synonymt med begrepet "sammenlignet med", men brukes ofte feil. Vanlige eksempler på feil bruk av "i forhold til", er når begrepet brukes som om det skulle vært begrepene "når det gjelder" eller "med tanke på". Som tommelfingerregel kan du bruke "i forhold til" dersom det kan ersattes med "sammenlignet med", uten at dette endrer setningens betydning [fra ndla.no]. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,594 | Hva kjennetegner et eventyr? | null | Sjangeren eventyr er velkjent for de aller fleste av oss. Eventyr kjennetegnes av en rekke faste mønstre som gjør det enkelt å identifisere sjangeren. De vanligste er som følger: 1) Ikke tid og stedfestet: Eventyr forteller oss ingenting om når eller hvor handlingen finner sted. 2) Faste vendinger: Eventyr preges av mer eller mindre faste vendinger. Vanlige innledninger til eventyr er f.eks. "Det var en gang, i et land langt, langt borte ...." eller "Østenfor sol og vestenfor måne". En vanlig avslutning er "Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute". 3) Overnaturligheter: I eventyr viskes grensen mellom det naturlige og det overnaturlige ut. Dyr kan snakke, mennesker kan fly, og vesener som feer, troll, drager eller hekser eksisterer ofte. 4) Faste eventyrskikkelser: Skikkelsene i eventyr er ofte (stereotypisk) karakterisert som representanter for en spesifikk samfunnsgruppe. Noen vanlige eksempler er prinsesser og fattiggutter. I tillegg er persontegninga alltid svart-hvitt. En karkter er enten god eller ond, slu eller snill. Vanlige typer som ofte går igjen i eventyr er Espen Askeladd, kongen, trollet, prinsessa, Per og Pål. 5) Eventyrtallene: Tallene 7. 12 og særlig 3 går ofte igjen i eventyr, f.eks. 12 svaner, den syvende far i huset eller tre nøtter til Askepott. Ofte modelleres eventyrene etter tretallsloven, som skildrer at en lik hendelse forekommer tre ganger i eventyret. Eksempelvis møter hovedpersonen på tre prinsesser, der prinsessen blir skjønnere for hver gjentakelse [fra ndla.no]. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
2,595 | Hvordan unngår jeg å få gangsår på føttene? | null | Her er noen tips for å forebygge gangsår på føttene: 1) Bruk komfortable sko med god passform. 2) Gå inn skoene dine før du legger ut på en lengre tur. 3) Sørg for å holde føttene dine tørre. Skift sokker ved behov, og vurder å ta i bruk antiperspirant dersom du svetter mye. 4) Bruk to par sokker. Bomullsokker blir lett fuktige og kan derfor gjøre deg mer utsatt for å utvikle gnagsår. Ved å bruke et par syntetiske nylonstrømper innerst forebygger du at bløte sokker gnisser mot huden. 5) Ta i brukk gangsårprodukter, som gangsårsokker eller gnagsårplaster, ved behov [fra apotek1.no]. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,596 | Hva menes med uttrykket "epleslang"? | null | "Epleslang" er et begrep som brukes om (uskyldig) epletyveri fra andres hager, vanligvis begått av barn. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
2,597 | Hva er en "tiervenn"? | null | Begrepet "tiervenn" brukes ofte om et par tall som sammenlagt blir 10, eksempelvis 2 og 6 eller 3 og 7. Konseptet om "tiervenner" kan gjøre det enklere for barn å forstå addisjong subtraksjon. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
2,598 | Hva kan jeg gjøre for å få tiden til å gå under en flytur? | null | Her er noen forslag til tidsfordriv du kan holde på med under en flytur: 1) Strikke eller hekle 2) Last ned en film på en telefon eller nettbrett som du kan se i luften 3) Last ned en podcast du kan lytte til 4) Les en bok 5) Løs kryssord eller sudoku 6) Dersom du reiser med noen andre kan du ta med reisespill eller en kortstokk til flyturen 7) Tegn eller fargelegg. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
2,599 | Hva går konseptet "paint and sip" ut på? | null | Konseptet "paint and sip" går ut på at man maler mens man nyter god drikke sammen med andre. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
Subsets and Splits