id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_b4a3f8a693e33a1b7be1dc7f073aadea26893c33_30
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
oc
|
0.179
|
1962.... 1963.... 1964.... 1965.... 1966.... 1967*... 1968*. . . 28 665 29 343 26 008 29 248 30 124 30 691 35 208 30 742 2 388 2 432 2 211 2 474 2 577 2 634 3 156 2 675 538 664 584 817 704 848 801 656 343 256 246 327 328 323 421 318 741 786 844 899 867 928 1 017 887 412 372 312 316 311 266 345 579 26 301 27 775 24 916 25 346 27 445 28 715 32 502 29 193 2 098 2 202 2 050 2 086 2 269 2 388 2 847 2 528 743 792 721 743 802 902 903 736 504 364 318 281 387 434 506 407 Jan. .... 1 638 130 65 17 51 16 26 959 2 235 899 398 Feb. .... 1 262 115 19 21 32 12 26 719 2 221 869 397 Mars ... 1 665 136 68 12 57 15 25 887 2 147 903 389 April ... 1 813 148 47 11 53 17 25 477 2 108 892 387 Mai .... 3 304 289 64 29 49 21 26 653 2 203 908 396 Juni .... 4 037 337 70 29 70 25 28 500 2 347 898 397 Juli .... 2 493 223 201 29 75 25 29 206 2 415 1 046 763 316 91 31 80 28 30 891 2 546 1 032 422 Sept. ... 3 208 288 82 65 97 32 31 588 2 618 1 041 475 Okt. .... 3 008 264 81 39 133 25 31 623 2 637 1 031 472 Nov. ... 2 660 236 77 49 132 24 31 443 2 635 1 012 484 Des. .. . . 1 293 205 Mai . . . .
|
maalfrid_e93c09dfb748134c7f9cba4f439742d47c6eca9e_176
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.832
|
FM viser til gjeldende regelverk (oppll. § 2- 1, 13- 1og dennes forarbeider for å utrede kommunens ansvar nærmere. Skolen ved rektor går ikke veien om opplæringslovens § 2- 1 gir barn og unge en rett og plikt til grunnskoleopplæring. Ut i fra forarbeidene (ot.prp. nr. 46 (1997- 1998) heter det i merknaden til oppll.
|
maalfrid_bb3cba99b0f52e9955c4f19832b506a9976b3726_39
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.697
|
A, Kledning Antagelig ikke original, trolig uhøvlet. Grønskegrodd. Opprinnelig gjærede hjørner, nå hjørnekasser Grønskeangrep (algevekst) Ingen mulighet for å tørke opp Fukt. Grunnet uhøvlet overflate?
|
maalfrid_048a8ea82801416ec5c5ee728bfaabff839c53d2_43
|
maalfrid_difi
| 2,021 |
no
|
0.805
|
På bakgrunn av funn fra kartleggingen og vurderinger i kapittel 5, gir Statskonsult forslag til tiltak som vi mener embetet bør gi prioritet nå. Vi viser også til vedlegg 1 som gir en mer utfyllende liste over utfordringer og nærmere spesifisering av tiltak. Statskonsult er av den oppfatning at mange av tiltakene kan gjennomføres uten at det vil krever ekstra ressurser. Andre tiltak vil imidlertid ikke kunne gjennomføres uten at Oslo statsadvokatembeter får tilført økte ressurser. Statskonsult anbefaler embetet å: Få på plass et styringssystem som sikrer ledelsen den nødvendige styringsinformasjon. Rendyrke og samle administrative funksjoner. Administrative oppgaver bør utføres av embetsleder og administrasjonssjef. Avdelingsledere bør først og fremst være faglige ledere. Opprette en akuttenhet som tar hastesakene. En kan veksle på hvem som jobber der, og la den enkelte jobbe i enheten en viss tid av gangen. Lage rutiner for forhåndsberamming av saker i de saker der dette er formålstjenlig. Innføre en vaktordning for administrativt personale (gjelder både skrivetjenesten og berammings- og stevnekontoret). Vurdere og justere dagens system for fordeling av saker. Etablere et system som sikrer en bedre oversikt over den enkeltes arbeidsbelastning. Åpne for en mer individuell behandling av statsadvokatene med henblikk på arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning. Utvikle en policy som sikrer faglig utvikling internt i embetet. Utvikle fagledelsen av politiet gjennom å differensiere inspeksjoner og oppfølging med henblikk på politidistriktenes spesielle utfordringer og sikre større fokus på den "nye" faglederrollen. Dokumentere og analyserer utviklingen i embetet med utgangspunkt i indikatorer som bl.a. sier noe om saksbehandling, arbeidsbelastning, fagledelse av politiet, utviklingsbehov. Avklare behov og dokumentere og synliggjøre kostnader knyttet til mangler ved dagens IT-systemer.
|
maalfrid_aea13a72dfe26b56936dbcfe869915e26072aca0_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.375
|
inntekt nntektskogbruk nærfiske o fiske inger 1 kr 54,8 73,0 45,5 14,8 Østfold 40 17,9 25 48,4 68,9 39,8 20,6 8,5 Akershus Buskerud Oslo Hedmark 62 25,2 6 50,2 58,5 48,7 4,8 5,0 0,1 Oppland Vestfold 24 35,2 38 52,8 63,3 47,4 3,8 9,7 2,4 Telemark 10 26,3 8 58,0 75,5 59,2 3,6 12,7 - Aust-Agder 29 29,1 50 48,8 53,2 45,2 1,0 6,6 0,4 Vest-Agder . 75 24,8 26 49,3 69,2 45,0 12,9 10,9 0,5 Rogaland 212 19,2 24 57,1 84,3 38,3 33,6 12,0 0,4 Hordaland 346 30,5 44 53,7 77,5 38,8 23,9 14,2 0,5 Sogn og Fjordane .. . 222 26,6 38 50,0 68,2 43,2 12,5 12,3 0,2 Møre og Romsdal 1 188 55,6 41 68,4 84,7 62,5 11,3 10,7 0,2 Sør-Trøndelag 197 24,7 25 41,7 52,5 35,6 8,1 8,7 0,1 Nord-Trøndelag 119 23,9 33 47,5 66,5 37,5 16,4 12,0 0,6 Nordland 1 205 25,1 21 47,7 67,5 37,4 16,4 13,5 0,2 Troms 885 29,0 24 52,7 70,3 42,2 14,3 13,5 0,3 Finnmark 572 25,6 18 54,5 71,7 45,1 11,6 14,9 0,1 Alder Under 20 år 721 21,0 - 20 - 29 år 1 991 27,1 5 30 - 39 " 1 104 42,1 27 40 - 49 " 657 42,6 58 50 - 59 " 472 41,7 83 60 - 69 "
|
maalfrid_27c0fbde78e588fe78ab7b7435c8eff9b4a90152_23
|
maalfrid_vkm
| 2,021 |
en
|
0.87
|
Racine et al. (2010) Overweight/obese children 6-10 years USA 28 25 3 g/day (1:1 c9,t11 and t10,c12 isomers) Change in body fat and BMI 7 months No significant difference in adverse effects or blood biomarkers (LDL, liver enzymes, insulin, glucose) between CLAs and placebo. HDL decreased significantly in CLA group compared to controls. Tholstrup et al. (2008) Postmenopausal (about 55-65 years), healthy women Denmark CLA mixtu re: 24 and CLA milk: 24 26 5.5 g /day Biomarkers of risk 4 months Increased levels of risk markers for cardiovascular disease in those given the CLA mixture, but not in those given CLA milk Gaullier et al. (2007) Healthy volunteers, men and women, BMI 28-32 kg/m, 18- 65 years Norway 42 41 3.4 g/day Body composition 6 months No significant difference in adverse effects between CLAs and placebo Iwata et al. (2007) Healthy volunteers, men, BMI 25-35 kg/m, aged 25-60 years Japan 20x2 20 3.4 and 6.8 g/day Short term safety 3 months Adverse effects were present in 30% of the placebo, 60% in the low and 70% in the high CLA (data not shown in paper). These effects were timelimited and consisted mostly of headache, fever, diarrhea, cough, abdominal distension Laso et al. (2007) Healthy volunteers, men and women, BMI 25-35 kg/m, 35- 65 years Spain 42 41 3.0 g/day Body composition 3 months No significant difference in adverse effects between CLAs and placebo Watras et al. (2007) Healthy women aged 18-44 years, BMI between 25 and 30 kg/m USA 22 18 3.2 g/day Weight gain 6 months No significant difference in adverse effects or biomarkers of lipid-, carbohydrate metabolism and liver function between CLAs and placebo Pinkoski et al. (2006) Healthy volunteers, men and women, mean age 23-27 Canada 38 38 5 g/day Body composition 7 weeks No significant difference in adverse effects between CLAs and placebo Larsen et al. (2006) Healthy volunteers, BMI <28 kg/m, aged 18-65 years, men and women Denmark 51 50 3.4 g/day Body composition 1 year No significant difference in adverse effects or indexes of insulin resistance between CLAs and placebo Taylor et al. (2006) Healthy volunteers, BMI <27 kg/m, men aged 35-60 years UK 21 19 4.
|
maalfrid_b5ed9e710fbf335bd1ad0572d3c1650916e32cc9_22
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
sv
|
0.993
|
arbetsmarknaden i Bergenområdet. På lång sikt kan detta innebära ett problem, i synnerhet om inte gruppen långsiktigt expanderar. 3.Svårigheter att sprida sin forskning internationellt. Citeringsanalysen visade att gruppens arbeten ännu inte citeras i särskilt stor utsträckning. Gruppe for trygdeøkonomi har nu varit verksam i drygt tretton år. Under den första tiden har en stor del av resurserna gått åt till finansiering av doktorandstudier. Nu består gruppen av betydligt mer seniora och meriterade forskare. Det är därför rimligt att vänta sig att produktionen, i olika avseenden, fortsätter att vara på den höga nivå som den varit de allra senaste åren, eller att den ökar ytterligare. Vi anser också att man ytterligare bör öka ambitionsnivån vad gäller publiceringen av de vetenskapliga arbetena. Man har helt klart inom gruppen tillgång till unika data och besitter sammantaget en hög kompetens för att analysera dem. I ett längre perspektiv bör man kunna publicera en större andel av arbetena på den nivå som beskrivits under kategori A. Vi bedömer att fokuseringen på mikrodata är mycket rimlig. Rent allmänt har den nationalekonomiska vetenskapen nu blivit så omfattande att alla forskningsmiljöer behöver en tydlig specialisering för att kunna bilda en kritisk massa till en kreativ forskningsmiljö. Även de internationella kontakter som gruppen har är i detta sammanhang mycket värdefulla. Detta gäller i första hand gruppen runt James Heckman på Chicagouniversitetet, men också kontakterna med Maarten Lindeboom från universitetet i Amsterdam. Den potentiella nackdelen med fokuseringen på analys av mikrodata är givetvis att man tappar kunskapen om makro och hur utformningen av t ex pensionssystem påverkar samhällsekonomin. Det är tänkbart att Norges centrala statsförvaltning anser att det är av vikt att en sådan typ av forskning och/eller undervisning upprätthålls inom landets gränser, vilket vad vi förstår borde innebära att Norges forskningsråd får i uppgift att särskilt finansiera denna typ av forskning. Bortsett från sådana överväganden torde ändå inte förlusten av detta forskningsområde vara särskilt stort. Det är också oklart för oss vad Bernd Raffelhüschen har bidragit med till gruppen under senare år. Det har inte framgått om han undervisat eller handlett på institutionen i Bergen. Hans forskning förefaller på senare år mer inriktats på tyska förhållanden och publiceringar i internationella tidsskrifter har blivit alltmer sällsynta. Därför förefaller det för oss rimligt att samarbetet med Raffelhüschen nu omprövas. En uppgift som är mycket angelägen är för gruppen att i högre utsträckning än tidigare dra till sig juniora forskare och doktorander. Genomströmningstiden för doktorander inom gruppen bör minskas. Eftersom de fyra tjänster som gruppen förfogar över är tillsatta är det av stor vikt att gruppen söker utöka sina resurser. Den mest naturliga vore att man just satsade på en större omfattning av externt finansierade doktorander inom gruppen. Detta är en mycket viktig del av den utvecklingsfas som gruppen nu genomgår. Kunskaper från studier baserade på mikrodata inom socialförsäkringssektorn har stor policyrelevans.
|
maalfrid_a652c971ceb21b12b915272e9687c7e6f7540749_137
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.858
|
kulturinstitusjoner. Bruken av lokale kulturmidler og næringsfond har også fokus på å skape lokal attraktivitet. Evenes har et oppdatert planverk med kommuneplanens samfunnsdel (revidert utkast skal til ettersyn til høsten), arealdel samt kommuneplanens handlingsdel hvor økonomiplan og budsjett er integrert. Bortsett fra stilling som planlegger som deles med Tjeldsund, har vi ikke egne ressurser avsatt til formålet. Vi opplever derfor at samfunns- og næringsutvikling taper i konkurranse med drift. Vi har god tilgang på byggeklare tomter, men mangler likevel boliger. Arbeidet med samfunnsutvikling foregår stort sett gjennom ordfører og dedikerte prosjekter med eksterne prosjektledere. I tillegg setter vi vår lit til det frivillige arbeid ved å bidra økonomisk til lag og foreninger samt ulike arrangementer. Kapasiteten for samfunnsutvikling er på fast basis meget begrenset og veldig personavhengig i og med at vi ikke har ansatte på området. Kommunen har ikke kjøpt konsulenttjenester på dette området i 2014. Når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting er det i hovedsak de store offentlige arbeidsplassene vi legger fokus på. Det er de som skaffer arbeid til de små. Fremover nå vil det være økt aktivitet ved Norges Brannskole og Forsvaret i Ramsund. Hvor vi ender er for tidlig å si. Ordfører er næringssjef i Tjeldsund kommune. Mye blir ad hoc. Gjennom ordfører holder kommunen kontakt med de store bedriftene som Forsvaret, Norges Brannskole og Sigma Nord. Utover dette forsøker vi å nyttiggjøre oss Ofoten regionråd og Friluftsrådet. Boligmarkedet i kommunen er labert med lave priser, men vi ser positive endringer. Fritidsmarkedet er stort med stor pågang på de rette stedene. I Skånland er arbeidet med samfunnsutvikling organisert i rådmannens stab med næringssjef samt prosjektleder næring. Øvrig planlegging gjennomføres i stab og linje. Kommunen har ikke egen kommuneplanlegger, og samfunnsdel er ikke utarbeidet. Arealdelen i planfunksjon er etablert i driftsenhet for tekniske tjenester. Ressurser til planarbeid håndterer kommunens planstrategi. Ved en kommunesammenslåing vil kapasiteten kunne økes ved alle alternativer. Det som fremfor alt vil være viktig, vil bli å samorganisere ressurser til plan, utvikling og næring, slik at mål og retning om utvikling og vekst underbygges, og ikke opereres atskilt slik tilfelle i kommunene er i dag. Skånland har kjøpt konsulenttjenester til reguleringsplanarbeid/-prosess gjennom rammeavtale med Norconsult.
|
maalfrid_23391ac82af51fbe76bbad31d09815e7b9107d5a_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.27
|
No 18/10 Hans Jarle Kind, Tore Nilssen, Lars Sørgard No 17/10 Vladimir Krivonozhko, Finn R. Førsund and Andrey V. Lychev No 16/10 Halvor Mehlum and Karl Moene No 15/10 Nils-Henrik M von der Fehr No 14/10 Simen Gaure No 13/10 Michael Hoel No 12/10 Michael Hoel No 11/10 Øystein Børsum No 10/10 Øystein Børsum No 09/10 Derek J. Clark and Tore Nilssen No 08/10 Jo Thori Lind Previous issues of the memo-series are available in a PDF® format at:
|
hardanger_null_null_19831008_71_79_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,983 |
no
|
0.477
|
de og naidningsskapan de er eit stort spørsmål; men det skapar i alle hø ve interesse. Det var rusmiddel problema som var tema på planleggingsdagen på Jondal skule. hjå elevane mobiliserast sterkare enn før. Det var den såkalla ANT undervisninga (ANT står for alkohol - narkotika - tobakk) som var temaet, der ANT konsulent Ove Skjoldal frå skuledirektørens kontor var førelesar. Tidlegare har denne undervisninga altså vore bas sert på kunnskapar om stoff og korleis dei verkar. I dag er denne undervisninga utvikla til meir å arbeida med hald ning til rusgifter. No skal ele vane mellom anna ved hjelp av korte filmsekvenser verta presenterte for ulike vanlege situasjonar som elevane kan koma opp i. Poenget med det te er at elevane skal drøfta korleis dei skal handla i dei ulike situasjonane. måten kan eleven få tenkt gjennom korleis dei skal handla når dei sjølve står i sli ke situasjonar. Undervisninga skal og leg gja større vekt på å få mobili sert ansvaret hjå elevane. Ungdomen må sjølve utløysa mothaldningar mot rusmid del. Det som er viktig er ikkje kva lærarane seier om desse tinga, men kva elevane seier til kvarandre, men undervis ninga om rusmiddel skal vek kja elevane til ansvar. Over heile året Til no har ANT undervisninga i ungdomssku len i Jondal, og delvis og i barneskulane, vore integrert i ulike fag gjennom ein tre ve kers periode om hausten. delast meir over heile året. Små rusmidtielproblem i Jondal Noko av bakgrunnen for denne planleggingsdagen, var å retta søkelyset på undervis ningsopplegget som i dag vert ført når det gjeld det førebyg gjande arbeidet på ANT området. Rektor Mette Vagle hadde til planleggingsdagen skrive ei utgreiing om temaet, der ho og kjem inn på at rsumiddel-bruk blant ungdo men i Jondal ikkje er stort i dag. Men ho spør og om me kan rekna med at dette for holdet kan vara ved. Ein ting vart i alle høve slått fast på planleggingsdagen: ANT kunnskap er viktig, og skulen står svært sentralt i å gje den ne kunnskapen til elevane.
|
maalfrid_71085b2f7392689455162936740b4646cb37be8a_15
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
da
|
0.606
|
• FUNNKe • FIKS – Ett felles røntgensystem 1. oktober 2016 – Én felles journal 24. oktober 2016 • Beslutningsstøtte • Prosesstøtte • Min pasientjournal • Mine behandlingsvalg • Elektronisk kurve- og medikasjonsløsning • PING!
|
maalfrid_8e2daac131a0fae8de15783c6a0fc700d1ed977c_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.863
|
Regjeringen vil føre en offensiv miljø og ressurs politikkbasert påmålet om en bærekraftig utvik ling (jf. Semerklæringen). En bærekraftig utvik ling er et felles ansvar innenfor alle sektorer. Pro blemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil påflere måter berøre departementets fagområder. Produksjon og forbrukhar konsekvenser for mil jøet. Begrepet bærekraftig forbruk tar opp i seg hen synet til både natur,ressursgrunnlag, helse, etikk og rettferdig fordeling. Utfordringen knyttet til for bruk handler dels om å tilpasse forbruksmønsteret – men også det samlederessursforbruket i sam funnet – til det som naturen kan tåle. Ressurs ogforbruksnivå henger nært sammen med inntektsnivået i samfunnet – og påvirkes føl gelig i liten grad av de tradisjonelle virkemidlene i forbrukerpolitikken. Strategien blir derfor å for søke å redusere miljøbelastningen ved å påvirke forbrukets sammensetning i en slik retning at den normaleforbruksnormen representerer enbære kraftig praksis. Forbruksområdene som viser seg å ha størst innvirkning på miljøet er matvarer, trans port og bolig/energi. Regjeringen vil sikre allemannsretten og allmenn hetens adgang til naturområder og strandsonen, og sikre naturområder for friluftsliv (jf. Semerklæ ringen). Det bor nå flere barn og unge i byer og tettsteder enn på landet. Dette gjør at planlegging, tilrettelegging og sikring av arealer til utemiljø i boligområder og sikring av natur nær byer og tett steder er viktigere enn noen gang. Tilgang til strandsonen ogut oginnmark gjennom alle mannsretten er grunnleggende vilkår for at alle barn og unge fritt skal få benytte naturen. Barn og unge representerer fremtiden. De har ofte syns punkter som kan være verdifulle for utviklingen av lokalsamfunn rundt om i landet. Interesser og holdninger formes i ung alder. Det gjelder også interessen ogengasjementet for kulturminner og kulturminnearbeid. Aktiviteter ute i et godt nær miljø og i naturen for fremtidens naturforvaltere gir bedre helse, økt livskvalitet og miljøengasje ment. Det er derfor viktig at en i planlegging og utbygging tar nødvendige hensyn for å sikre barn og unge gode og varierte oppvekstmiljøer, jf. krav til Plan og bygningsloven. Erfaringer fra kommuner somhar involvert barn og unge i planlegging viser at barn er svært opptatt av miljøspørsmål, forbedringer i lekeområ der slik at de kan drive med mer uteaktiviteter og muligheter for friluftsliv. Det er et stort behov for å samle erfaringer fra kommuner som har jobbet systematisk med å innhente barn og ungdoms synspunkter når det gjelder tilretteleggingavdet fysiske miljøet, tilbud og aktiviteter. Barnehagen er en viktig arena for barns livsutfol delse, læring og utvikling. Barnehagen skal bistå hjemmene med en oppdragelse som bygger på grunnleggende verdier og holdninger i samfunnet. Barna skal møte utfordringer samtidig som deres sikkerhet og helse skalivaretas. Kommunene har ansvar for å føre tilsyn med barnehagene. Det er en utfordring at lover, forskrifter og retningslinjer på barnehagefeltet blir fulgt opp i praksis. Et mål i forbrukerpolitikken er å bidra til et bære kraftig forbruksmønster gjennom informasjon, kunnskapsformidling og holdningspåvirkning. Informasjon om miljømessige, etiske og sosiale aspekter knyttet til varer og tjenester gir forbru kerne muligheter til å velge produkter som utgjør minst mulig belastning for miljøet. På den måten kan bevisste og aktive forbrukere gjennom etter spørselen påvirke næringsdrivendetili størregrad å legge etikk og bærekraftshensyn til grunn for investeringer og produksjon.
|
maalfrid_af46b2b6dc90b6005d5d22bce397482f3bded316_11
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.937
|
UN Charter Article 4 1.Membership in the United Nations is open to all other which accept the obligations contained in the present Charter and, in the judgment of the Organization, are able and willing to carry out these obligations. 2.The admission of any such state to membership in the United Nations will be effected by a decision of the General Assembly upon the recommendation of the Security Council. See ICJ Advisory Opinion on the Conditions of Admission of a State to Membership in the United Nations (1948)
|
maalfrid_c34fdd837874a9082c908b939ac8bba5ca188e88_67
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.383
|
2030 2016 1,20 22,0 4,0 : Skattefaktor : Bygging av alternativ B, uten kryss 1 år : Levetid % : Mva for investering år : Analyseperiode % Kalkulasjonsrente: : Sammenligningsår : 3,0 2,0 / / TA1 Alt B, endeforankret, tunnelløsning Os 43 539 996 år 5,0 2030 2016 43 539 996 Sum, ikke diskontert (inkl mva) 43 539 996 Sum, diskontert (inkl mva) 51 458 132 ----------------- Sum, diskontert (ekskl mva)
|
maalfrid_6c54e6b824cef3c4f0c885a52d076d305b67c081_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.993
|
In 2010 tresholds were adjusted to international standards.
|
maalfrid_da6f4572bf93fe5e397d518fe10b7810cc94ac24_137
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.615
|
NIBR-rapport 2002:24 SSBs folketelling 2001 Steinkjer kommune 2001. Administrativ organisering i Steinkjer kommune fra 2002-11-26 Steinkjer kommune 1999-2002. Delrapport for Modellkommuneforsøket i Steinkjer 010699-010800 Steinkjer kommune 1999-2002. Delrapport 2 fra Modellkommuneforsøket i Steinkjer 010800-010901 Steinkjer kommune 2002. Sluttrapport 010799-010702. Modellkommuneforsøket i Steinkjer. Fra motstand mot endring til forandringsiver Strategisk kompetanseutvikling, Statskonsult: 2001 Sørum – Hva og hvordan. Kort historikk og informasjon. Sørum kommune, 2001 Vedtak i Sørum kommunestyre 05.02 1998. http:/www.sorum.kommune.no, 10.06 2002 Telemarksforskning (2002): "Evaluering av Modellkommuneforsøket. Midtveis i prosjektet", i Porsgrunn kommune, Temamelding for Modellkommuneforsøket/ Effektiv drift 2000-2001 Årsberetning for 2001. Sørum kommune, 2001 Hjemmesider på Internett:
|
maalfrid_7e98b9d3e74613396c2f8c3706548e762480959b_149
|
maalfrid_imdi
| 2,021 |
no
|
0.839
|
«Én har det som jobb, han er verge for ca. 45 stykker Det fungerer dårlig, ungdommene opplever ham som lite tilgjengelig.» «De har mange. Og er ikke så på ballen. Men det er individuelle forskjeller.» «Man skulle tro at smidigheten ble størst hos de som hadde mange vergeoppdrag, men vi opplevde det motsatte. Én verge hadde bare vergeoppdrag som givende inntekt og hadde mange ungdommer. Man måtte forsikre seg om at man snakket om samme ungdom, og vi opplevde forbindelsen nærmest som forretningsmessig.» «Vergen må ha kapasitet til å sette seg inn i den enkeltes situasjon. Flere av våre ungdommer hadde aldri møtt sin verge før de kom til oss.» Både verger og kommunerepresentanter kan mene at det er viktig å begrense antall vergeoppdrag som vergene har samtidig. Noen kommuner melder samtidig at de er godt fornøyd med at det bare finnes én verge som bistår alle ungdommene: Det å ha en felles verge lettet arbeidet mye. Hun ble kjent med tiltaket vårt, kunne komme både anmeldt og uanmeldt, snakke med en i gruppen om nødvendig. Også andre kommuner mener samarbeidet blir enklere med få verger: «Ved å ha færre og kompetente verger vil også samarbeidet fungere bedre.» I en del kommuner har det vist seg å være vanskelig å rekruttere verger. Vergeoppgaven blir ivaretatt av noen få personer. En ulempe med en slik ordning med én eller få «kommunale» verger er noe som kom fram i et intervju med en ungdom. Han erfarte å ha dårlig kommunikasjon med den tildelte vergen, og flere enn ham hadde dette, men det var umulig å få opprettet en ny fordi denne var en del av kommunens begrensede «vergeteam». Også i et annet tilfelle har vi sett at begrenset rekruttering og dermed tilgang på verger har vært uheldig. I dette tilfellet var vergene de samme som (tidligere) var ansatt i botilbudet. I slike tilfeller kan det reises spørsmål ved om vergene er tilstrekkelig bevisst sine ulike «hatter», for eksempel når de har fått tilgang til taushetsbelagt informasjon, eller om de opptrer tilstrekkelig nøytralt og systemkritisk til å ivareta barnets interesser. Vi finner tilfeller av at vergene i liten grad er støttespillere for beboere som har konflikt med botiltak, når det foreligger en slik sammen blanding av roller. På den andre siden kan verger med forankring i kommunens bosettingsarbeid være personer som kan ha opparbeidet seg tillit, og som har innsikt i organisering av kommunale tjenestetilbud og barnets situasjon og dermed har et godt utgangspunkt for å bistå ungdommen.
|
maalfrid_b9b80cfd0dadb8bdeb375ff029ab08cb8e685409_103
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
en
|
0.655
|
Chart 5.14 Stock of unsold existing homes at month-end. Number of homes Sources: Eiendomsverdi, Finn.
|
maalfrid_47086064e5f2305a22d2215b99a3ec73aca108d6_14
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.2
|
(51) (21) 20062052 (22) 2006.05.08 (30) Ingen (24) 2006.05.08 (71) Norsk Miljøkraft AS , Postboks 5215, Tromsdalen, 9020 TROMSDALEN, NO (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Kjell Mortensen, Postboks 4056, TROMSØ, 9279, NO (54) Fremgangsmåte og anordning for styring av effekt til en utrustning for å motvirke isdannelse eller fjerning av snø/is på en konstruksjonsdel (51) (21) 20061993 (22) 2006.05.04 (30) 2003.11.07, IT, MI03A2148 (86) 2004.11.04 (86) PCT/EP04/12577 (24) 2004.11.04 (71) Nuovo Pignone Holding SpA , Via Felice Matteucci, 2, 50127 FIRENZE, IT (74) JK Thorsens Patentbureau AS , Postboks 9276 Grønland, 0134 OSLO, NO (72) Franco Sarri, Via Burchietti 29, SCANDICCI, 50018, IT (54) Flertrinns sentrifugalkompressor (51) (21) 20062047 (22) 2006.05.08 (30) 2003.10.22, US, 10/690,920 (86) 2004.10.15 (86) PCT/US04/34411 (24) 2004.10.15 (71) Frank's International Inc , Suite 300, 11700 Old Katy Road, TX77079 HOUSTON, US (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Donald Mosing, 131 Wembly Drive, LAFAYETTE, LA70403, US David L Sipos, 206 Greenhaven Drive, LAFAYETTE, LA70508, US Jeremy R Angelle, 107 Harvest Drive, LAFAYETTE, LA70508, US (54) (51) (21) 20062033 (22) 2006.05.05 (30) 2003.10.06, GB, 0323370 (86) 2004.09.30 (86) PCT/GB04/04163 (24) 2004.09.30 (71) EC Power A/S , Samsøvej 25, 8384 HINNERUP, DK (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Bjarne Bogner, Stenbjergsvej 4, RØNDE, 8410, DK Jens Andersen, Holger Drachmanns vej 3, ÅRHUS, 8000, DK Søren Abildgaard, Skæringsvangen 36, EGÅ, 8250, DK (54) Varmeoverføringssystem (51) (21) 20062025 (22) 2006.05.05 (30) Ingen (24) 2006.05.05 (71) Optoplan AS , Postboks 1963 Moholtan, 7448 TRONDHEIM, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS , Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (72) Arne Berg, Vipeveien 10, KATTEM, 7082, NO Hilde Nakstad, Lagmann Lindboesvei 25, TRONDHEIM, 7020, NO Erlend Rønnekleiv, Sigurd Jorsalfarsvei 23 B, TRONDHEIM, 7052, NO Ole Henrik Waagaard, Sigrid Johansenveg 12, TRONDHEIM, 7025, NO (54) Seismikksensorsystem (51) (21) 20062027 (22) 2006.05.05 (30) Ingen (24) 2006.05.05 (71) Optoplan AS , Postboks 1963 Moholtan, 7448 TRONDHEIM, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS , Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (72) Arne Berg, Vipeveien 10, KATTEM, 7082, NO Jon Thomas Kringlebotn, Jacob B Bulls vei 8, TRONDHEIM, 7024, NO Hilde Nakstad, Lagmann Lindboesvei 25, TRONDHEIM, 7020, NO Erlend Rønnekleiv, Sigurd Jorsalfarsvei 23 B, TRONDHEIM, 7052, NO Ole Henrik Waagaard, Sigrid Johansenveg 12, TRONDHEIM, 7025, NO Roar Furuhaug, Njardarvollen 3A, TRONDHEIM, 7032, NO (54)
|
maalfrid_2b56e191719576dbcf6fb7ad7005214e5abfe276_16
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.909
|
Midlere flom og flommer med gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år skal beregnes for Nea ved utløpet i Selbusjøen, Nidelva ved Øvre Leirfoss og ved utløpet i fjorden, samt for Selbusjøen. På grunn av reguleringene er midlere flom i Nea redusert med 290 m/s i forhold til naturlig tilstand. Se tabell 3. Selv om relativt små flommer blir redusert i stor grad, vil ikke nødvendigvis de mest ekstreme flommene bli så mye redusert. Ut fra den 20 år lange dataserien etter regulering kan man anslå flomstørrelser ved gjentaksintervall på kanskje 30-40 år med god nøyaktighet, men etter hvert vil reguleringens flomdempende effekt avta, slik at den beregnede flomfrekvenskurven neppe kan gjelde for store gjentaksintervall. Sannsynligvis vil frekvenskurven etter hvert stige brattere slik at flomverdiene nærmer seg de som gjelder for uregulert tilstand. Hvis man sammenligner de største observerte flommene ved 123.49 Stokke etter regulering med det samtidige tilsiget, beregnet slik at det er kompensert for effekten av vannmagasineringen i vassdraget, finner man at dempningen av vårflommer har vært opp mot 300 m/s. Den største høstflommen ble ikke særlig dempet, da var magasinene sannsynligvis godt oppfylte når flommen kom. Det er utført en flomberegning for damsikkerhetsformål for blant annet Hegset dam, som ligger et stykke oppstrøms målestasjonen Stokke [Pål Svendsen, 1990]. Døgnmidlet for flom med gjentaksintervall 1000 år ble beregnet til ca. 950 m/s. Ved Stokke vil denne flommen ha øket til anslagsvis ca. 1100 m/s. Det antas at denne verdi er representativ for flommer etter regulering. I figur 9 og tabell 6 er flomverdiene før og etter regulering presentert sammen med anslåtte verdier som viser hvordan reguleringseffekten antas å avta. Flomverdiene er døgnmidler.
|
maalfrid_55fe5bc244398eee43be0c6796e79de53e52c0dc_29
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.891
|
Det var ikke foreslått endringer når det gjelder referansepris på kraft i høringsforslaget. Energi Norge mener en mulig forbedring av dagens løsning kan være å bruke månedsveid områdepris basert på kvadratet av selskapenes brutto forbruk + 0,3 øre/kWh (handelskostnader og kostnader i regulerkraftmarkedet). NTE Nett påpeker at for nettselskap med mye innmating av produksjon i nettet, vil en andel av tapskostnadene være ute av kontroll. I år med mye nedbør vil dette generere ekstra mye tap, når ekstra mye produksjon skal transporteres. NTE Nett ber NVE vurdere om dette bør kompenseres for i reguleringsmodellen. Generelt øker tapet med økende kraftforbruk, fordi mer strøm går i kraftlinjen. Man kan likevel ikke trekke en parallell mellom økt forbruk og økt nettap hos alle nettselskap i distribusjonsnettet. I overføringsnettet er det flere forhold som har innvirkning på om nettapet øker eller reduseres, blant annet hvor i nettet forbruksøkningen kommer i forhold til innmatingen. NVE mener derfor det vil være feil å bruke volumvekter basert på kvadratet av forbruket. Et slikt forhold gjelder kun for en isolert linje. I dagens referansepris er det inkludert et påslag på 0,8 øre/MWh for å ta hensyn til slike forhold. NVE tolker innspillet fra NTE Nett som at selskapet etterlyser at forholdet tas hensyn til i de sammenlignende analysene i kostnadsnorm-modellene. I regional- og sentralnettsmodellen holdes nettapet utenfor analysene, slik at selskapene får sine nettapskostnader (referansepris x energitap) dekket hvert år. NVE har i tillegg foretatt analyser for å undersøke om selskap med mye produksjon i regionalnettet har systematisk høyere kostnader enn andre regionalnettselskap. NVE har ikke funnet noen sammenheng her, og mener derfor at den eksisterende modellen tar hensyn til slike eventuelle forskjeller. I distribusjonsnettet derimot, mener NVE det er riktig å inkludere nettapskostnader i de sammenlignende analysene, på linje med drifts- og vedlikeholdskostnader og KILE.
|
maalfrid_ba0c7d6a43dc368a86703ad6bfa57ced2a95fa5c_5
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.925
|
processing and analysis of the samples (method and laboratory responsible for the analysis), the coring permit suffices for all the stages of transporting and processing the samples taken, and no further approval is required by the Directorate of Conservation of Ancient and Modern Monuments, according to the circular of the Ministry of Culture and Sports, protocol number ΥΠΠΟΑ/ΓΔΑΠΚ/ΔΣΑΝΜ/Φ77/217149/ 140435/2243/9.6.2017. Continuing projects For approval to extend a continuing research program, for up to five years, in accordance with Article 36, para. 11 of Law 3028/2002, the application must include, in addition to that outlined above in section A.a. of the present circular, the following: Report of the activities and results of the previous season, accompanied by plans and photographs, which must provide a composite picture of the field research and its contribution to the enrichment of archaeological data in the wider region. The progress of the study and publication of the results from previous years and a relevant schedule for the next research period. Copies of the research publications must be submitted to the appropriate Ephorates of Antiquities and to the Directorate of Prehistoric and Classical Antiquities and/or the Directorate of Byzantine and Post- Byzantine Antiquities where appropriate. Correlation on a digital orthophotomap (topographical map) of the area to be studied in relation to the area already excavated/studied. Submission of a study or technical report for the consolidation and conservation of the ancient remains already uncovered. A prerequisite for considering an application is the care demonstrated for antiquities that have been uncovered, which is the responsibility of the excavator or the excavating organization. Detailed studies which are concerned with conservation, consolidation and reconstruction ()
|
maalfrid_b4452fa918c938bd375cb32b40f3b836ff382b07_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.477
|
Kandidaten skal svara på éin av dei følgjande to oppgåver: Anten: Gjer kort greie for dei sentrale trekk ved Kant sin estetiske teori som har hatt mest å seia for den etterfølgjande kunstteoretiske diskusjonen. Vel dinest ein av filosofane på pensum og vis korleis kunstteorien hans er avhengig av Kant. Eller: Gjer kort greie den fundamentale skilnaden i synet på modernismen som kjem fram i diskusjonen mellom Adorno og Lukács. Klårgjer denne debatten ved å trekkja inn minst ein annan av kunstfilosofane på pensum.
|
maalfrid_61025ec00ddbf3bdddb7f43bd125ad0f8ac9241d_14
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
en
|
0.965
|
our instrumentation. However, their interpretation lacks the fine resolution at shallow depth, which can be obtained with GEOMAR's EM systems. Based on the previous findings, the research program for this year's cruise POS535 at Loki's Castle was defined as follows: Measurement of profile(s) with the MARTEMIS coil system in combination with stationary OBEM receivers (→ Coil2Dipole) across Loki's Castle in order to investigate if high concentrations of minerals can be found at shallow depth, measurement with a deeper reaching EM configuration for the same problem, additionally also for the identification of possible fluid migration pathways, gravity coring in order to gather sample material as well as pore fluid samples. Due to the strike direction of the structure and the existence of the previous CSEM measurements of our Norwegian colleagues it was decided to base our experiments along the same profile in order to facilitate potential future comparisons of results from measurements with different depths of penetration. About 40km to the WSW of Loki's castle, additional occurrences of SMS (mostly Pyrite) were dredged and brought up from about 2600m water depth from a site named Mohn's Treasure (Pedersen & Bjerkgård, 2016; see Fig. 4a). No seawater anomalies were recorded here, thus the material presumably originates from an extinct field. Further investigations during the MarMine cruise did not find the hydrothermal venting of Mohn's Treasure to be very pronounced (Ludvigsen et al., 2016). A small mineralized area was observed, but only covered a few meters along oxidized basalt outcrops comprising minor pyrites and distinctive features. Since it possibly formed by diffuse discharges, it was concluded that mass-wasting events may have played a major role in displacing and burying the overall massive sulfide deposits and its associated extinct vent field. Even though this pointed to a location somewhere uphill on the ridge (S.L. Ellefmø, personal communication), there were also other results from magnetic measurements giving indications that the main area of mineralizations may indeed be further down the slope (A. Lim, personal communication). Due to the fact that the length of winch cable was limited to 2600m during the cruise, it was uncertain if the main site of mineralization could be reached with the EM systems. Therefore, it was decided to dedicate only a limited amount of time for investigations at Mohn's Treasure by running a single profile along the ridge hoping to pass the hidden site of mineralization with the available length of the winch cable.
|
maalfrid_507a1a51c2f3199be5a2502deb0cdca4bb795eca_26
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.856
|
Varsom.no er din kilde til varsling av naturfarer i Norge. Det langsiktige målet for www.varsom.no er å samle varslingen av naturfarer på et sted slik at du kan få en enkel og oversiktlig presentasjon av gjeldende farenivåer knyttet til NVEs, og andres, varsling av naturfarer. I tillegg vil det bli aktuelt å presentere relevant bakgrunns- og sanntidsdata knyttet til varslingsfunksjonene. Det ligger i dag varsler om snøskred, flomfare, jordskredfare og istykkelser på varsom.no.
|
nordlandsavis_null_null_19760203_83_8_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,976 |
no
|
0.657
|
!':• Hemnesberget er man na i gang med »>t båtbygger kurs med !'» deltakere som kommer Ira Bodø-regionen i nord (il Porsgrunn i sør. Del var i :»U omlag ''(> søkcre, men det var ikke plass ior flere enn 1> kursdeltakere, si<M- arbeidsformidler Gjerstad ved Arbeidskontoret for Vefsn lil Nordlands \\;s. l' disponible lii å begynne m;>d for <!e praktiske arbeidsopp gåvene kurset er lagi 05)1» {il, har man lagt liovedvckten ;iv teorien j>;< startfasen. Forøvrig har rei i Vefsn sått i gang kurs hver dag i januar. Måndag blir det forovrig oppstart på ikke Imindre enn 5 voksenopplæi?- ingskurs med i alt 54 deltak ere, sier Gjerstad. Man legger ellers ti; at ar beidsformidlingen i Vefsn ikke har formidlet noen ti! skreise songen i Lofoten. Ellers har det vært ønskelig med noen I flore arbeidstilbud for de le ; dige rundt om i distriktet.
|
wikipedia_download_nbo_Tummas Símunarson_143389
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.682
|
'''Tummas Símunarson''' (død 1608) lagmann på Færøyene fra 1601 til 1608. Tummas Símunarson var færøying. Fra 1584 var han forpakter av et større gårdsbruk i Kaldbak. Lite er ellers kjent om Tormóðsson fra historien.
|
maalfrid_1d6125763c6a092f34ba4c201b40672c21b1b3f2_35
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.558
|
SU 2.3 Tabell 2. Inntekts- og kostnadsregnskap etter næringshovedgruppe. Utvalgte poster. Mill.kr. Detaljhandel. 1979 NEringshovedgruppe Forbruk av Husinnkjøpte Ordi-Resultat Drifts- #råvarer, rare Drifts- #før årsarbeids- tomte- driftsinnhalvfortjeavresul- oppgjørsgiverkosttekter fabrikata neste avgift og nader2 disposiog hanningersjoner varme delsvarer Detaljhandel i 64 173 48 315 15 148 7 246 1 320 2 102 719 3 253 2 860 Varehushandel 4 053 3 011 976 557 88 130 55 143 101 Detaljhandel med nærings- og nytelsesmidlerl) 24 392 19 223 4 807 2 430 382 628 291 1 169 1 031 Herav: Landhandel 8 026 6 505 1 434 733 97. 153 95 356 312 Kolonialvarehandel 12 115 9 575 2 408 1 197 213 371 149 498 423 Detaljhandel med bekledningspg tekstilvarer 7 344 4 941 2 344 1 149 238 299 74 493 462 - Detaljhandel med møbler og innbo 5 224 3 699 1 480 663 186 251 59 233 167 Detaljhandel med jern- og fargevarer, glass, steintøy og sportsartikler 3 385 2 453 906 447 71 119 31 199 167 Detaljhandel med ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- #og sølvvarer 1 414 739 310 55 118 23 200 201 Detaljhandel med motorkjøretøyer og bensin 13 262 10 799 2 358 1 093 202 373 135 418 312 Detaljhandel ellers 4 348 2 766 1 548 595 97 184 52 407 392 1) Ikke medregnet A/S Vinmonopolet. driftskostnader" refererer til posten med samme betegnelse i tabell 1. Tabell 3. Inntekts- og kostnadsregnskap etter eierforhold 1) og næringshovedgruppe. Utvalgte poster i prosent av salgsinntekter. Detaljhandel. Lønn oa leie Drifts- #råvarer, - 'nære Drifts- #før årsarbeids- tomte- driftsi avresul- # tekter fabrikata neste oppgjørsnnhalv-- giverkost-2) skriv- # disposilys og nader . o rungersjoner g han- # varme delsvarer A. eierforhold" er 2) Se note 2 i tabell 2.
|
wikipedia_download_nbo_Sularevet_80697
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.902
|
'''Sularevet''' er et av verdens største kjente dypvanns kaldtvannskorallrevkompleks. Selv om revet lenge har vært kjent av forskere og fiskere, ble det ikke dokumentert før Statoil startet arbeidet med rørledningstraseen for ilandføring av gass fra Haltenbanken. Selskapet oppdaget da Sularevet på 280-300 meters dyp nord for Frøya. Revet er 13 kilometer langt, opp til 35 meter høyt og 700 meter bredt og består av mange nærliggende korallbanker bygd opp av steinkorallen Lophelia pertusa. Revet ligger i en forsenkning (Sularyggen) mellom Frøyabanken i sørvest og Haltenbanken i nordøst, ved ca. 64°N og 8°Ø. De eldste delene er over år gamle. Sularevet ble beskyttet mot bunntråling i mars 1999. Området har status som internasjonalt sted og blir ikke forvaltet av noen norsk kommune. Fram til 2002 var dette det største ''Lopheila''-revet en visste om i verden, før en oppdaget Røstrevet som er 10 ganger større. * Korallrev:
|
maalfrid_5cfe38c0af1c792b43cc8fe937eb1d620c563124_88
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.886
|
Om skatteplikt for utbytte fra selskap hjemmehørende i utlandet til norsk aksjonær, se emnet , . Om unngåelse av dobbeltbeskatning i slike tilfeller, se emnet , og . Om utlendingers aksjeutbytte fra norske selskaper, se emnet . Norske aksjeselskaper skal sende oppgave over aksjonærene mv. (Aksjonærregisteroppgaven) (RF-1086) til skattekontoret. Ved endring av verdi og inntekt av aksje etter at ligning i første instans er avsluttet, gjelder vanlige regler om endring av ligning, se emnet og emnet . Om skatteplikt for gevinst/fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, se emnet og emnet .
|
maalfrid_0d700198b2b882e4a9f503ce97d6827d20c196e7_12
|
maalfrid_dsa
| 2,021 |
no
|
0.62
|
Østerås (hovudkontor, Statens strålevern) 59 55' N, 10 33' Ø 1980 (ny i 2009) Stavanger (Sola flystasjon) 58 52' N, 05 37' Ø 2002 Ørland (Ørland flystasjon) 63 42' N, 09 36' Ø 2017 Skibotn (ved Lyngenfjorden) 69 22' N, 20 17' Ø 1990 Viksjøfjell (Forsvaret sin stasjon i Kirkenes) 69 36' N, 30 44' Ø 1995 Svanhovd (Statens strålevern) 69 28' N, 30 03' Ø 1993 (ny i 2015) Statens strålevern har i dag to nedbørsamlarar. Den eine er plassert på taket på hovudkontoret på Østerås og den andre på Svanhovd i Sør-Varanger, Finnmark. Samlarane har vore i drift i heile 2017. Nedbør vert fanga opp gjennom ei enkel innretning som samlar både våt og tørr deposisjon gjennom ei trakt av syrefritt stål. Det som blir fanga opp blir deretter ført gjennom eit filter som består av ionebyttemasse for å få eit effektivt opptak av radionuklidar. Ionebyttemassen blir bytta kvar månad og analysert ved Strålevernet sine laboratorium.
|
altaposten_null_null_20170913_49_154_1_MODSMD_ARTICLE41
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.945
|
Alta-ordføreren gleder seg over at historisk mange altaværinger har brukt stemmeretten i år, og at at det gir en valgdeltakelse som gjør Alta til en av de beste kommunene i Finnmark i opp slutning. - Hva som har fått altafolk til urnene? har bidratt sterkt til at flere har stemt i Alta enn ved tidligere valg. Forhåndsstemmelokalet på Alta sentrum ble en suksess og svært mange har benyttet seg av tilbudet.
|
wikipedia_download_nbo_West Potomac Park_94468
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.757
|
Fil:Washington_C_D.C._Tidal_Basin_cherry_trees. '''West Potomac Park''' er en park i Washington D.C. tilknyttet det amerikanske nasjonalparksystem. Den ligger ved National Mall, og omfatter parkområdet som strekker seg sørover mot Potomacelven fra vannspeilet mellom Lincolnmonumentet og området rundt Washingtonmonumentet. I parken ligger en rekke nasjonale minnesmerker: Korean War Veterans Memorial, Jefferson Memorial og Franklin Delano Roosevelt Memorial, og omkranser Tidal Basin, en kunstig vik av Potomac som ble anlagt på 1800-tallet og knytter elven til nordenden av Washington Channel. Storparten av Washingtons berømte sakura (japanske kirsebærstrær) omkranser Tidal Basin og er hovedattraksjonen under National Cherry Blossom Festival fra 31. mars til 15. april hvert år, og hortokulturister klarer som regel å behandle trærne slik at de alle fleste av dem har sin korte vårblomstring innenfor denne perioden.
|
maalfrid_e722b1bd15f31f53d460326acf96c99c510a100f_11
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.787
|
4.Scenarier for utvikling Flertallet av kommunene vil få befolkningsnedgang. 226 av de 422 kommunene i landet hadde befolkningsnedgang allerede i 2018. 189 kommuner fikk vekst. For sju kommer var folketallet uendret. Flertallet av kommunen har altså befolkningsnedgang siste år. Av de 106 minst sentrale kommunene hadde 27 av kommunene vekst. For mange distriktskommuner vil det etter hvert bli lite realistisk med befolkningsvekst. Mange distriktskommuner vil altså ikke ha realistiske muligheter til å stoppe nedgangen. Til høyre har vi vist scenarier for tre kommuner som kan illustrere dette. De har alle et «høy-scenario» hvor vi har lagt inn at kommunen skal ha attraktivitet for bosted tilsvarende 0,7 percentilen (verdi som er bedre enn 70 prosent av kommunene i den siste tiårsperioden) samtidig som at attraktiviteten for næringsliv skal ligge på samme nivå. Verdiene er målt opp mot alle kommuners faktiske attraktivitet (differansen mellom faktisk og forventet vekst) de siste ti årene. Det betyr at sannsynligheten for å få en utvikling på eller høyere enn dette scenariet er 9 prosent. Det regner vi som grensen for realistiske ambisjoner for en kommune. For mange kommuner, særlig i distriktene, vil det bli nedgang i folketallet selv med en slik ambisiøs målsetting. Et annet forhold, som vi ikke vil gå inn på her, er at SSBs befolkningsframskrivinger på kommunenivå er (for oss) uforståelig optimistiske for de fleste distriktskommuner. Vi tror at metoden som SSB bruker for befolkningsframskrivinger grovt undervurderer sentraliseringen. SSBs framskriving (hovedalternativet) viste nedgang i 153 kommuner i 2018. Fasit ble altså 226. Framskrivingene til SSB undervurderte altså sentraliseringen allerede i det første året, det vil si i 2018. Figur 15 Scenarier for Åsnes, basert på SSBs hovedscenario for nasjonal innvandring og fruktbarhet, men med nettoflytting basert på Telemarksforsking attraktivitetsmodell. SSBs framskriving for folketallet i Åsnes er også vist i figuren. Figur 16: Scenarier for Tinn, samt SSBs framskriving. Figur 17: Scenarier for Snåsa, samt SSBs framskriving.
|
maalfrid_405a6a8e6a4723e6ac89a567d030dcb7aafe32a4_22
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.5
|
Komplett tiltaksliste med tidsperspektiv og ansvarleg instans er lista opp i vedlegg nr.7 Med eit vernevedtak oppstår det behov for å føre kontroll med at verneforskriftene og eventuelle løyve og dispensasjonsvedtak vert etterlevd. Statens Naturoppsyn ( SNO ) har ansvar for oppsyn i verneområda i Noreg. Ei av oppgåvene til SNO er å sørgje for at vernereglane for området vert følgd. I tillegg har SNO ein god og tett dialog med fylkesmannen og vil bli orientert dersom det er gitt dispensasjonar frå verneforskrifta til ulike tiltak inne i reservatet. Heimel til å foreta oppsyn finn vi i § 63 i NML. SNO har oppsynsmynde i medhald av lov av 21. juni 1996 om statleg naturoppsyn, og politimynde etter miljølovene; friluftslova, naturmangfaldlova, motorferdslelova, kulturminnelova, viltlova, lakse- og innlandsfiskelova og delar av forureiningslova. I tillegg til kontrolloppgåvene etter desse lovene, skal oppsynet drive rettleiing og informasjon, skjøtsel, tilrettelegging, registrering og dokumentasjon. Mange av desse tiltaka i blir gjort i samråd med fylkesmannen, og enkelte av tiltaka er nærare presentert i denne forvaltingsplanen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal er som forvaltingsstyresmakt bestillar av oppsynstenester hos SNO. er forvaltningsstyresmakt for Batnfjordsøra naturreservat. Eventuelle søknader om dispensasjon frå verneforskrifta skal sendast direkte til fylkesmannen. Naturvernloven frå 1970 blei oppheva da naturmangfaldloven (NML) vart vedtatt 19. juni 2009. I denne samanheng er eigne overgangsreglar i NML § 77 klår på at verneforskrifter vedtatt etter naturvernlova fortsett gjeld. Store delar av naturvernloven er vidareført i kap. 5 i naturmangfaldloven. Sjølv om hovudtrekka i naturvernloven er vidareført, er det gjort nokre endringar. Det er viktig her å merke seg at prinsippa i NML kap. II om alminnelege reglar om berekraftig bruk og § 48, dispensasjon frå vernevedtak, gir føringar som skal nyttast ved sida av forskriftene til det enkelte verneområdet. Forskrifta for verneområdet går normalt føre anna lovverk og forskrifter. Med få unntak vil verneføresegnene innehalde strengare reglar som gjeld bruk og tiltak enn anna lovverk. Enkeltvedtak skal tolkast i lys av det spesifikke verneformålet. Tvil om rettslege rammer i ei verneforskrift bør til dømes tyde at forskrifta fortolkast innskrenkande. Eventuelle søknader om løyve/dispensasjon skal òg vegast opp mot dei alminnelege reglane for berekraftig bruk i NML sitt kap. II i tillegg til NML sin § 48.
|
solabladet_null_null_20090528_19_33_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 2,009 |
no
|
0.585
|
Midt på Sandesletta skal gateterminalen ligge, og denne skal opparbeides som et byrom. Kvalvik og Morten Kaada, vil ha Sandesletta som en grønn akse, en all menning, som forbinder sentrum med boliger.
|
wikipedia_download_nbo_Art Basel_221237
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.883
|
'''Art Basel''' er en internasjonal messe for samtidskunst som arrangeres hver sommer i den sveitsiske byen Basel. Art Basel regnes som verdens viktigste kunstmesse for gallerier som viser samtidskunst, og utstillingen har blitt omtalt som «kunstverdenens olympiade». Hovedmessen i Basel i Sveits består av tre forskjellige deler gallerier kan søke på; '''Hovedmessen''', '''Art Feature'''; hvor 20 gallerier uten plass på hovedmessen hvert år presenterer ett definert prosjekt med én eller flere kunstnere, '''Art Statements'''; hvor gallerier viser solopresentasjoner av normalt yngre kunstnere. Videre er det en fjerde seksjon av Art Basel: '''Art Unlimited''' hvor gallerier kan søke for å vise større prosjekter, etter at de har fått plass på en av de tre tidligere nevnte seksjonene. '''Art Unlimited''' og '''Art Statements''' befinner seg i en stor hall ved siden av rotunden hvor hovedmessen avholdes. Den første utstillingen ble arrangert i 1970. Siden 2002, og i takt med det ekspanderende kunstmarkedet, har Art Basel utvidet til en årlig, tilsvarende messe i Miami Beach i Florida, kalt '''Art Basel Miami Beach'''. Denne avholdes i desember, mens den opprinnelige messen vanligvis gjennomføres i løpet av juni måned hvert år. Våren 2013 åpnet den første '''Art Basel Hong Kong''', ved at Art Basel tok over den allerede eksisterende kunstmessen Art Hong Kong. Det kreves svært høye kvalifikasjoner for deltakelse på messen, og bare et utvalg av verdens ledende gallerier får innpass. Til nå er det bare Galleri Riis, STANDARD (OSLO) og det ikke lenger eksisterende Galleri Wang av norske gallerier som har vært representert på hoveddelen av Art Basel. I tillegg har den norske galleristen Atle Gerhardsen, med det berlinbaserte Gallerie Gerhardsen Gerner, vært representert på både hovedutstillingene i Basel og i Miami Beach i flere år. I 2011 deltok det Stavangerbaserte Galleri Opdahl for første gang i seksjonen Art Feature, samtidig fikk STANDARD (OSLO) for første gang innpass med ordinær bås på hoveddelen av messen, etter å tidligere ha deltatt på Statements med Matias Faldbakken (2007) og Art Feature (2009, 2010). I 2012 deltok galleriet LAUTOM contemporary på seksjonen Statements med et soloprosjekt med kunstneren Ane Mette Hol, og den norske kunstneren Martin Skauen deltok også i 2012 på Statements med det engelske galleriet Laura Bartlett Gallery. * Artikkel om Art Basel 08 i bladet ''Billedkunst'' * Intervju med Marc Spiegler, direktør ved Art Basel (kunstkritikk.no)
|
maalfrid_3f88705c22383f90db48819be5be018c0b88c14c_163
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
no
|
0.875
|
Er det større grad av prestasjonskultur i en forskningsavdeling som presterer godt enn i en som presterer mindre godt? (bl.a. presentert på Folkehelseinstituttet i 2013). Komme i gang øvelse - gruppen løser en utfordring sammen etterfulgt av diskusjon om rollene man tok. Legge til rette for personlig vinklinger og bevissthet på hva. Et kommunikasjonsforedrag med innføring i aksept, avvisning, intensjon og effekt. Foredrag om ulike typer hersketeknikker, hvordan man kjenner dem igjen og håndterer dem. Hver enkelt deltaker blir utsatt for rollespill med etterfølgende diskusjoner. Har jobbet som: Kommunikasjonssjef i Den Norske Turistforening Kommunikasjonssjef i Skiforeningen Konsulent i Apeland informasjon Informasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet Aksjonsleder i TV-aksjonen 2006 Bred erfaring fra kommunikasjonsarbeid fra en rekke organisasjoner og private bedrifter. Har også flere styreverv, blant annet i Sparebankstiftelsen DNB. Har jobbet som: Prosjektleder Læringssenteret Tveten Gård (Frafallsprosjekt videregående skole) Prosjektleder i utviklingsprogrammet Veivalg Landslagstrener i bordtennis Sportssjef Norges Toppidrettsgymnas Webredaktør i Statoil Produktsjef i Statoil Har jobbet i mange år med å utvikle prestasjonsgrupper av idrettsutøvere, men også med å bygge opp ungdom som sliter. Har også erfaring fra privat næringsliv som produktsjef og webredaktør. Gard holder foredrag om mellommenneskelig kommunikasjon. Han skrev sin masteroppgave om prestasjonskultur i forskningsmiljøer.
|
altaposten_null_null_20180622_50_71_1_MODSMD_ARTICLE66
|
newspaper_ocr
| 2,018 |
no
|
0.748
|
av landets energipolitikk, må nok ge, skal ende ien situasjon med snarest starte arbeidet på grunn- kraftmangel og skyhøye kraftpriser planet i egne partier om fornuften til husstander og industri, skal vinne.
|
maalfrid_1915dc57031dce12c40d2a20632afcbef8fac1a7_333
|
maalfrid_arbeidsretten
| 2,021 |
no
|
0.838
|
– 312 – (28) Rett til erstatning etter overenskomsten forutsetter at skaden er godkjent som yrkesskade og at det er truffet vedtak om uførepensjon med yrkesskadefordeler for den skaden kommunen hefter for. Trygdens vedtak om uførepensjon med yrkesskadefordel er et nødvendig og tilstrekkelig bevis for å ta stilling til dette. Kommunen skal legge vedtaket til grunn og kan ikke trekke inn andre bevis eller foreta en selvstendig vurdering av årsaksspørsmålet. Dette gir en klar regel. Dersom kommunen i noen tilfeller skal ha plikt til å bygge på dokumentasjon ut over vedtaket, vil det svekke hensynet til en enkel og effektiv behandling av yrkesskadesaken og reise en rekke tvilsspørsmål. En slik forståelse av overenskomsten strider mot tolkningen som er lagt til grunn i ARD 2005 side 116. (29) Påstanden om at kommunen er forpliktet til å betale erstatning til A må avvises. Vilkårene for pådømmelse etter arbeidstvistloven § 34 er at erstatningskravet får sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i tolkningstvisten. Selv om trygdens vedtak skal legges til grunn, gjenstår det en rekke faktiske spørsmål som må avgjøres av de alminnelige domstoler. Vilkårene for pådømmelse i Arbeidsretten er da ikke oppfylt. (30) Under enhver omstendighet foreligger det ikke et vedtak som gir krav på erstatning. Vedtaket har fastsatt skadetidspunktet til 7. september 1994. Oslo kommune hefter ikke for den skaden. (31) Selv om det er adgang til å trekke inn andre bevis i vurderingen, er det ingen holdepunkter for at yrkesskaden fra 1998 har medvirket til uførheten. En generell henvisning til yrkesskadene gir ikke uttrykk for at NAV har vurdert alle fire som nødvendige årsaksfaktorer. Grunnlagsdokumentene for trygdens vedtak taler også mot at alle ulykkene har ført til uførhet. Spesialisterklæringen viser til alle ulykkene, blant annet en hendelse 8. juni 2000 da A ble klort i ansiktet. NAVs presisering i brevet til NSF 29. mars 2011 har begrenset bevisverdi. Det er skrevet to år etter at vedtaket ble truffet og besvarer et ledende spørsmål fra NSF. Legejournalen fra 1998 og manglende brosymptomer taler mot at yrkesskaden har ført til arbeidsuførheten. Dette tilsier at skaden fra 1998 var bagatellmessig og iallfall ikke er årsak til 25 % av skaden. (32) Det er nedlagt slik endret påstand: «1. Til påstandens punkt 1: Oslo kommune frifinnes. 2. Til påstandens punkt 2: Kravet avvises, subsidiært:
|
maalfrid_733ff8bccd666ed81a5a28a9c84ffff77e1d517b_7
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.766
|
Politisk islam og sivilsamfunnet • Mobilisering i sivilsamfunnet: byggingen av en rekke nye institusjoner (ofte som svar på den postkoloniale statens utilstrekkelighet). • Skoler, finansinstitusjoner, moskeer, sykehus, fagforeninger, barnehager, velferdssentre m.m. • Spørsmålet om demokratisering og politisk deltagelse: – Hvilke metoder? – Deltagelse i systemet: resultater og reaksjoner.
|
maalfrid_810336d91b30c96966096086d43e868842998a06_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.796
|
Side: 6/7 En stor del av den registrerte naturtypelokaliteten med gammel kystfuruskog (lokalitet 3 i nevnte notat), verdisatt med en sterk B-verdi, vil gå tapt ved at den blir omdisponert til veier, parkeringsplasser og boligtomter. Fylkesmannen kan ikke se at lokaliteten på noen måte er hensyntatt i plasseringen av de ulike boligfeltene eller ved plassering av veier og parkeringsplasser, da planforslagets delfelt BKS2-10, BKS13 og BKS14 i hovedsak ligger innenfor naturtypens avgrensning. Det fremgår av rapporten utarbeidet av Biofokus at store deler av naturtypen består av svært gamle storvokste furutrær, inntil 250 år gamle, med flere funn av rødlistearter og signalarter knyttet til skogsmiljøer som er avhengige av lang kontinuitet. I Agder er det få kjente registreringer av regionalt viktig kystfuruskog av denne størrelsen. Naturmangfoldloven § 4 – forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer - slår fast at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Planforslaget omfatter ikke noen faglig analyse av hvorvidt planforslaget påvirker muligheten til å nå forvaltningsmålet for gammel kystfuruskog. Etter Fylkesmannens vurdering er det imidlertid en mulig risiko for dette, og vi anser derfor at føre-var prinsippet jf. nml. §9 må vektlegges i saken. Planområdet omfatter store deler av en registrert naturtypelokalitet av typen lågurt-eikeskog med verdi B (lokalitet nr. 2 i fagnotat), som tilsvarer regional verdi. Innenfor lokaliteten finnes også flere grove og/eller hule eiker, hvor av 3 er kartfestet. Slike trær har generelt sett stor verdi for naturmangfold. Siden de aktuelle eiketrærne i dag står i produktiv skogsmark er de ikke omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper, men ved en eventuell fristilling vil de bli omfattet av forskriften. På flere av disse trærne er det registrerte forekomster av rødlistearten kastanjelundlav. Kastanjelundlav er kjent fra 51 lokaliteter i Norge, og er rødlistet som sårbar (VU) på grunn av liten populasjon og pågående populasjonsreduksjon. Brunflekket kjukemøll har status som sterkt trua (EN) og har en strengt kystbunden og sørlig utbredelse. Arten er tidligere kun kjent fra 15 lokaliteter i Norge, hvor av alle befinner seg langs Sørlandskysten og ved Ytre Oslofjord. Arten er oppført som sterkt truet på den nasjonale rødlista, med kraftig fragmentering av leveområder og pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat som årsak til artens rødlistestatus. Selve funnet er gjort like utenfor planområdet, men Fylkesmannen legger til grunn at planområdet utgjør en vesentlig del av artens økologiske funksjonsområde. Naturmangfoldloven § 5 – forvaltningsmål for arter – slår fast at arter og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet skal også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av ivaretas. Planforslaget omfatter ikke noen faglig analyse av hvorvidt planforslaget påvirker muligheten til å nå forvaltningsmålet for de aktuelle rødlisteartene. Etter Fylkesmannens vurdering er det imidlertid en mulig risiko for dette, og vi anser derfor at føre-var prinsippet jf. nml §9 må vektlegges i saken.
|
maalfrid_0dfbf0e47be6312f0c190974a0b727e40e62a44b_5
|
maalfrid_nibio
| 2,021 |
no
|
0.659
|
– 7 – Hvis ikke soppens vertsplanter står så nær hverandre at sopphyfene kan vokse over på naboplanta, spres soppen ved noe som minner om frø, såkalte sporer. Sporer er små og kan spres med vind og vann, eller de kan feste seg til redskaper eller dyr, for eksempel insekter. Soppene har ulike krav til temperatur, men trives generelt ved høy luftfuktighet. Sopper kan overvintre som hyfer eller sporehus i eller på dødt organisk materiale eller ved at de danner ulike hvilestrukturer. Slike hvilestrukturer kan være sklerotier (tjukkvegga mycelklump) eller tjukkvegga sporer (klamydosporer, hvilesporer). Bakterier er encella organismer som er så små at det kreves mikroskop for å se dem. Noen bakterier kan skade kulturplanter. Bakterier lever av stoffer som lekker ut av plantecellene. Denne utskillelsen kan bakteriene selv påvirke, men vil da skade planta. Bakterier trenger inn i planta gjennom sår eller naturlige åpninger. Infeksjonen skjer lettest hvis det er en vannfilm på planta eller hvis luftfuktigheten er høy. Mellom planter kan bakterier spres med dyr (insekter og fugler), vegetativ formering (f.eks. settepoteter) og redskaper. Bakterier kan gi symptomer som: • Råte • Svulstdannelse • Visning • Bladflekker Utfra synlige symptomer kan en anta hvilken bakterie en plante er smittet av, men en sikker diagnose må stilles ved laboratorietester. Virus består av nukleinsyre (arvestoff), enten som DNA eller RNA, med en beskyttende proteinkappe rundt. Plantevirus er ekstremt små og de er avhengige av å formere seg inne i en vertsplantes celler. En virusart kan ha få eller mange mulige vertsplanter. Noen vertsplanter kan være infisert uten å skades eller vise symptomer, mens andre får tydelige symptomer og skade. Plantevirus kan gi følgende symptomer: • Fargeforandring (mosaikk, nerveklaring, gulfarging, rødfarging, ringflekker) • Nekroser (dødt vev) • Redusert vekst (dvergvekst, busking) • Vekstforstyrrelser (utvekster, sprekking av bark eller frukt) Symptomer kan gi en god pekepinn på om det er et virus som er årsak til en sjukdom eller skade, men for å stille en sikker diagnose er man oftest avhengig av et laboratorium som har kompetanse og utstyr for plante - virusdiagnostikk.
|
maalfrid_12970dd33c88b65658449634f21426d46dde8728_27
|
maalfrid_nokut
| 2,021 |
en
|
0.937
|
Developing statistical literacy with students and teachers in the secondary mathematics classroom. 27 We also have some indication of the success of schools and teachers in teaching the mathematics and statistics curriculum. (Ministry of Education, 2005) we have an analysis of a large sample of New Zealand 15 year olds performance in the second cycle of PISA testing which had a special focus on mathematical literacy. PISA results compare results within and between 41 countries, the majority of who are in the Organisation for Economic Cooperation and Development [OECD]. The New Zealand student mean score in mathematics placed New Zealand within the group of second highest performing countries for each subject area, along with countries such as Australia, Canada and Japan. In the 2003 PISA study mathematical literacy is described using four scales – and . New Zealand students showed stronger performance on the scale than on the other three scales, whereas they showed the weakest performance on the scale. The researchers state that the "relative performance of countries in the four mathematics content areas provides an insight into potential strengths and weaknesses of each country's intended curricula and the effectiveness with which these curricula are delivered" (Ministry of Education, 2005, p4). Significantly, the PISA researchers also found that New Zealand had one of the widest distributions of achievement in mathematics or within-country variations for student performance in mathematics (Ministry of Education, 2005). The PISA researchers go on to assert that educational programmes, schools and teachers may not be appropriately addressing the wide range of student knowledge and skills that exists within the New Zealand education system" (Ministry of Education, 2005, p4). Although this is not a comment on the efficacy of statistics teaching but of wider mathematics teaching in New Zealand, it does give an indication of the 8 PISA assesses the mathematical literacy of students using a test consisting of questions derived from four scales – quantity [Number], uncertainty [Statistics and Probability], shape and space [Geometry] and change and relationships [Algebra]. Interestingly the study gives an example on page 7 from the uncertainty scale that would be an excellent example of a statistical literacy task.
|
maalfrid_9390217e86863feaf73a9c42024667b865ac60db_17
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.784
|
Fangvekstar er vekstar som blir sådd for å samle opp næringsstoff og redusere jorderosjonen etter at hovudveksten er hausta. Fangveksten kan haustast ved slått eller beiting under føresetnad av at dette ikkje fører til vesentleg dårlegare effekt pga. køyreskadar eller betydelege skadar etter hard beiting og tråkk. Vilkår: Fangveksten må etablerast så tidleg i sesongen at den er godt etablert til hausten. Arealet skal ikkje jordarbeidast, sprøytast eller gjødslast om hausten, og før 1. mars neste år. Krava gjeld ikkje ved etablering av fangveksten. Frøblandinga skal innehalde maksimalt 15 % belgvekstar, og skal ikkje vere lik hovudveksten det året det sås, eller året etter. Attlegg til eng er ikkje å sjå på som fangvekst i denne samanhengen.
|
maalfrid_f99c209bd8f83172f0c6795e21e3c98ee9f8e12e_11
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.882
|
Det er beregnet at det er 15,6 % av vannet som slipper forbi inntaket og nedover i Kvanndalselva i et gjennomsnittlig år. Tilsig nedover elva vil øke den prosentvise restvannføringen nedover, men hydrologiske kurver fra konsesjonssøknaden viser at særlig øvre og midtre deler vil få betydelig nedsatt vannføring i perioder med middels til høy vannføring. Man må ta høyde for at dette kan påvirke livet i selve elva og i flommarksmiljøer negativt. Det er ikke registrert særlig fuktige skogmiljøer langs elva i Kvanndalen og det er derfor tvilsomt om redusert vannføring vil påvirke andre skogarealer enn flommarksskog negativt i særlig grad. Vurderingen av påvirkning inkluderer også påvirkning på verdier som ikke er påvist, men som etter stor sannsynlighet forekommer i dalen. Dette øker imidlertid ikke den anslåtte graden av påvirkning i særlig grad, siden vi antar at de uoppdagede verdiene som finnes tilhører de samme naturtypene vi allerede har påvist. Det er påvist sju ulike rødlistearter som er vurdert å være svært avhengig av vannføringen i elva for å leve her. Tre av disse artene er vurdert som sårbare på rødlista og alle disse artene vil trolig bli påvirket negativt dersom utbyggingsplanene blir realisert. Alle disse artene forekommer nesten alltid sparsomt på sine lokaliteter, og er avhengig av sine spesielle mikrosnisjer for å kunne leve i et område. Alle disse artene er funnet i midtre og øvre deler av dalen, og to av dem rett nedenfor det planlagte inntaket. Med det som finnes av kunnskap om disse artene i dag vurderes det som svært sannsynlig at disse artene vil få reduserte bestander ved en utbygging. Siden de opptrer sparsomt er det heller ikke usannsynlig at én eller flere av artene kan forsvinne fra vassdraget. Vurderingen inneholder også anslått påvirkning på mangfold som ikke er påvist, men som med stor sannsynlighet forekommer i området. Dette øker imidlertid ikke den anslåtte graden av påvirkning i særlig grad, siden vi antar at de uoppdagede artene finnes i samme miljø som vi allerede har påvist berørte arter.
|
maalfrid_11b2d63c2d00f3c28270860d19b8c27073567883_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.795
|
23* Antal. 1890. 1900. Husmænd 33 469 30 191 Fiskere 16 529 18 988 Jordbrugsarbeidere 13 772 10 761 Haandværkere og Haandværksarbeidere 10 894 16 355 Bergværks- og Fabrikarbeidere 4 803 7 917 Forandringerne i ovennævnte Klasser al Jordbrugere kan i det Hele karakteriseres som en Formindskelse af Jordbrugsarbeidernes Antal (hertil regnet ogsaa Husmænd) og en Forøgelse al de øvrige Klasser, hvis Hovederhverv ikke er knyttet til Jordbruget. Forøvrigt henvises angaaende det heromhandlede Forhold for Rigets Landdistrikter overhovedet til Tabel 3 C samt for Amterne til Tabel 3 A, B og D. Det samlede Antal Gaardbrugere var ved de siden 1825 afholdte Folketællinger : Antal Gaardbrugere Aar. (Selveiere, Leilændinge og Forpagtere). 27 November 1825 90 385 291835 103 192 31 December 1845 . . 3 December 1900 120 350 Det maa ved disse Opgaver erindres, at det i adskillige Tilfælde og navnlig, hvor Jordbrug er farenet med Fiskeri, kan være meget tvilsomt, hvorvidt Vedkommendes Næringsvei rettest bor ansees som Jordbrug eller ikke, og Sporgsmaalet er ogsaa bleven lost paa en noget forskjellig Maade ved de forskjellige Tællinger. Antallet af Gaardbrugere har i det Hele taget været stigende, vistnok udviser Tællingerne, at det i tre af Perioderne er gaaet lidt tilbage, men dette ansees for de to ældstes -Vedkommende at have sin Grund i Forandringer i Henseende til Klassifikationsmaaden. Procentvis udgjorde den gjennemsnitlige aarlige Tilvækst (eller Formindskelse): 1825--1835 gjennemsnitlig + 1.42 pCt. aarlig, 1836 — 1845 4- 0.04 1846-1855 4- 1.01 1856-1865 0.04 1866-1875 -I- #0.21 1876-1890 + 0.42 1890-1900 0.
|
maalfrid_bc8d4870ce96004388db29017b64d3234d83cd11_56
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.89
|
If is equal to zero, must therefore also be equal to zero (although the inverse is not true). This fact also follows from (5.12) by noticing that is a positive definite quadratic form, and therefore 0 . By an argument similar to that used in establishing (5.10) we obtain the formulae (5.14) 1 1 1 11 1 1 11 1 1 1 1 ..... 1 ...... ... .... ˆ ˆ .................... .................... ... ... / 1 1 1 11 1 1 11 1 1 1 0 ... 0 ... ... ... and .................... .................... ... ... that is (5.15) ˆ ˆ where = (1. . .) is an arbitrary vector. Since is arbitrary, we must further have (5.16) ˆ ˆ ( ) 0 Incidentally, (5.16) shows that we always have ˆ ˆ 0 and similarly for any subset of subscripts (1 ) picked from the set 1,2 . . . Now, a regression with coefficients of the form (5.8) 0 Σ [ ] where 0 ≠ 0 is considered as an arbitrary fixed constant (not to be determined by the minimizing conditions). This leads to the equation in (5.17)
|
wikipedia_download_nbo_Kunståret 1161_248666
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.713
|
'''Kunståret 1161''' er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1161. Fil:WinchesterBibleJeremiah(cover).GIF|thumb|300px|Ukjent kunstner: Detalj fra ''Gud snakker til Jeremias'' i Winchester-bibelen, England, Winchester, ca. Ma Yuan: Lærd med tjener på terrasse.
|
maalfrid_df9cbc7962f6ed100522dd9b81f4c4d19f000843_94
|
maalfrid_naturfag
| 2,021 |
nn
|
0.539
|
Leif Wedøe er ein engasjert pensjonert fysiker som er opptatt av at fysikkfaget og vitskapen skal nå ut til folket. Wedøe har etter han blei pensjonist skrive to bøker om fysikken i daglegdagse fenomen, "Hvorfor faller ikke skyene ned?" og "Hvor fort går bølgene?". No kjem ei ny bok frå Wedøe: "Glimt fra eksperimentets historie". Det er først og fremst sentrale eksperiment av eldre dato som er tatt med i boka, og kvart av dei er satt inn i den historiske samanhengen dei står i. Det faglege innhaldet blir forklart og kvifor desse eksperimenta var så avgjerande i si tid. Nokre av dei er så kompliserte at dei krev meir forklaring, og dei har tilleggsforklaring bak i boka. Alle eksperimenta er bygd på andre sin kunnskap, og det er alltid ein eller fleire personar som får ære for arbeidet. Det er ikkje alltid at æra blir gjeven til rett person, og dette aspektet er og tatt med saman med spennande opplysningar om dei vitebegjærlege forskarane. Det er eksperiment innan naturvitskapen som dominerer i boka, men fleire eksperiment innan psykologien er og med. I tillegg er det døme på språklege og økonomiske forsøk. Dei fleste eksperimenta spring ut i frå ein hypotese som ein ynskjer å testa ut, i tillegg til at dei er bygd på andre sine eksperiment. Det er fleire døme på det, bl.a. eksperimenta til Galilei, Santorini og eksperimentet som omhandlar åtferd til fangar og fangevaktarar dvs. "The Stanford Prison Experiment". Det er fleire årsaker til at eit eksperiment blir kjent, og det er ikkje alltid like ærefullt. Wedøe har tatt med "Verdens mest berømte mislykkede eksperiment", pseudovitskap, som ga seg ut for å vera vitskap, og kald fusjon. Nokre eksperiment vart gjort på feil grunnlag, men dei har likevel treft borti noko. Eksperimentet "Verden er liten" om nettverksbygging viser det. Ein sjeldan gong kan små tilfeldigheitar få store konsekvensar. Då gjeld det at personen som oppdagar det skjønar potensialet i det dei ser. Oppdaginga av penicillinet og radioaktiviteten er slike hendingar. Nokre eksperiment er ofte blitt omtalt i klasserom verda rundt, men dei har sannsynlegvis aldri blitt gjennomført. Etter alt sannsyn slepte ikkje Galilei to kuler frå det skeive tårnet i Pisa. Det kan ha vore eit tankeeksperiment frå undervisninga hans. Tankeeksperiment er kjent for dei fleste av oss, men dei har og ein solid plass i historia. Maxwell, Newton, Aspect og Einstein sine høyrer med til dei mest berømte. Det siste eksperimentet som er tatt med er ikkje ringare enn "Verdens vakreste eksperiment" kåra av tidsskriftet Physics World. Det er Youngs dobbeltspalteeksperiment med elektron, og ord som openbaring, enkelt og elegant blei brukt for å skildra det, sjå bilete til høgre. Den gode historia er eit anerkjent didaktisk verkemiddel. Boka til Wedøe inneheld 36 gode historier som ein kan bruke til krydre undervisinga. Dei kan bidra til å vekke interessa for noko som for enkelte elevar er tørt og kjedeleg, og det kan bidra til å gjera faget meir spennande for både lærar og elev.
|
maalfrid_c10ee44fb2ddc8c56f8af516c07e9fa1157109b2_41
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.979
|
the value of political monitoring, difficulties working in post-Soviet countries, and measuring outcomes in such contexts. 5.4 FROM THE PERSPECTIVE OF STAKE- HOLDERS, TO WHAT EXTENT ARE REVIEWS TIMELY, AND PRESENT RELEVANT AND REALISTIC RECOMMENDATIONS? In this section, we examine what factors are considered in assessing if a review is timely or not and the extent to which stakeholders perceived reviews to be timely. We then consider the extent to which stakeholders perceived that the recommendations from the reviews were relevant and realistic and how this influenced their use. The section draws on data collected from the surveys (online and email) and the key informant interviews for the five review case studies. 38 References to review numbers relate to their code number assigned in the Mapping Study. The numbers are listed in Annex 5. 5.4.1 Timeliness The extent to which a review is considered to be timely was linked to factors which influence the use of the review. Reviews were considered timely when the timing of conducting the review contributed to its use. There were several factors mentioned of how timeliness influences use including: • Extent to which the review was timed to be able to influence decisions on future funding (review 122), the next phase of a project (review 155) or policy decisions (review 155). • Extent to which the review team was able to access information needed to conduct the review (review 184). It was reported by members of the Norwegian aid administration that use was not confined to just them but was also considered in terms of other stakeholders such as government, policy makers or implementing partners. For example, the Nepal review (155) was perceived to be timely, in part, because the timing aligned with when the government was reviewing its energy policy and the government was thus able to use the review. The Pakistan review (184) was potentially timely for cofunders and implementing agencies, who were the intended users of the review, rather than the Norwegian aid administration. Reviews were generally considered to be timely: although the sample size was small, 71% of respondents (n=24) to the online survey reported that reviews were timely in relation to their intended use and three out of the five case study reviews (reviews 16, 155, 122) were considered to have been timely. For example, the project review of ProVert Integrated Green Education Programme in Madagascar (review 122) was considered favourably because it was conducted when decisions were being made about the next funding period. The Mid-Term Review of the National Rural and Renewable Energy Programme in Nepal (review 155) was used to influence changes in an ongoing programme and it was conducted at the 39 Question 4.1 – To what extent are mid-term, end-term review or evaluations timely in relation to their intended use? On a scale of 1 to 4, with 1 being 'no, not at all' and 4 being 'Yes, very much so', 71% of respondents responded with a rating of 3. It is worth noting that no one gave a rating of 'Yes, very much so'.
|
maalfrid_0c6d63382c2cfe350f1252912f9960330361cf2e_23
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.905
|
Regjeringen har i forslag til ny langtidsplan, Prop. 62S (2019-2020) foreslått å prioritere noen midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur på Andøya etter at basen er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte luftstyrker. Prioriteringen av hvilken infrastruktur som skal vedlikeholdes må gjøres av Forsvaret i dialog med Forsvarsbygg. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for etterbruk av fasiliteter på Andøya flystasjon, ny langtidsplan endrer ikke på dette. I beredskapssammenheng vil Forsvaret trekke på samfunnets samlede ressurser innenfor rammen av totalforsvaret. Dette innebærer også planer for bruk av lufthavner som Forsvaret ikke bruker til daglig. Dette har vært en del av norsk forsvarsplanlegging i mange tiår. I revidert nasjonalbudsjett 2019 fremgår det at Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker. Dette skal søkes kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift og annen kommersiell næringsvirksomhet på en hensiktsmessig måte. Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle berørte aktører. Når det gjelder Bodø, er planleggingen knyttet til ny by, ny flyplass-prosjektet godt i gang, og Forsvarsdepartementet har vært tydelig på at Forsvarets behov ikke skal stå i veien for byutviklingen i Bodø. I tillegg er det etablert en helhetlig eiendomsstrategi for Forsvarets områder som avvikles på Andøya flystasjon. Dette arbeidet ble gjort i tett dialog med Andøy kommune. Vedtaket om å legge ned Andøya ligger fast. Regjeringen har i forslag til ny langtidsplan, Prop. 62S (2019-2020) foreslått å prioritere noen midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur på Andøya etter at basen er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker. Prioriteringen av hvilken infrastruktur som skal vedlikeholdes gjøres av Forsvaret i dialog med Forsvarsbygg. Ved Stortingets behandling av Prop. 151 S (2015-2016) ble det lagt til grunn at Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020, med en rullebanelengde som gjør det mulig for Andøya Test Center å basere sin drift på at store fly fortsatt kan lande på Andøya.
|
maalfrid_90e3e7684484e5eff8254a50acfd4f709e6fb5de_12
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.521
|
dette speglar endringar i sluttkompetansen. Delen elevar utan grunnskolepoeng og delen utan vurdering til standpunkt i ulike fag er stabil. Fleire får fag- og sveinebrev, og dette er ein positiv trend vi har sett over fleire år. Talet oppnådde fag- og sveinebrev har auka med 26 prosent sidan 2012. I løpet av 2018–19 blei det tatt 29 000 fag- og sveineprøvar. Totalt fekk 94 prosent av dei som tok prøvane, karakteren bestått eller bestått mykje godt. Dette utgjer 27 200 fag- og sveinebrev. Å få fleire til å gjennomføre vidaregåande opplæring har vore eit prioritert område over tid. Målet er at ni av ti gjennomfører vidaregåande opplæring innan 2030. Den positive utviklinga dei seinare åra held fram, og i år òg har fleire gjennomført vidaregåande opplæring. 75,3 prosent av elevane som starta i Vg1 hausten 2013, har fullført og bestått. Det er den høgaste delen sidan målingane starta for 19 år sidan, og ein auke på 0,2 prosentpoeng frå året før. Gruppa som ikkje fullfører, er samansett, men resultat frå grunnskolen er den viktigaste enkeltfaktoren når det gjeld å føresjå kven som ikkje gjennomfører vidaregåande opplæring, men engasjement og opplevinga av å høyre til er òg ein sentral faktor. Å få fleire til å gjennomføre vidaregåande opplæring er eit område som framleis får mye merksemd. Oppfølginga av Meld. St. 6 (2019–2020) , og nye læreplanar som mellom anna legg vekt på progresjon, vil kunne bidra til at fleire gjennomfører vidaregåande opplæring. Utan fullført og bestått vidaregåande opplæring risikerer unge å møte betydelege problem med å få til ei stabil tilknyting til arbeidslivet. Det er derfor viktig at vi held fram med tidleg og målretta innsats overfor denne gruppa. Sjå elles omtalen om tiltak retta mot utsette barn og unge. Delen som fullfører og består, er over 84 prosent for alle dei tre studieførebuande utdanningsprogramma, mens det er større variasjonar mellom dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Dei store forskjellane mellom dei studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogramma heng blant anna saman med at elevar som vel studieførebuande, i gjennomsnitt har betre resultat frå grunnskolen enn dei som vel yrkesfag. Det er òg store forskjellar mellom utdanningsprogramma på yrkesfag. For dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er ytterpunkta markerte med ein 44,3 prosent fullføringsdel på restaurant- og matfag og 67,2 prosent på elektrofag. Fylkeskommunane har gjort eit stort arbeid med å auke tilgangen til læreplassar. Samtidig veit vi at mange yrkesfagelevar avbryt den utdanninga dei har starta på, i overgangen frå skole til læreplass. Med bakgrunn i dette gjorde vi i 2019 ein analyse av kva som er dei største hindringane for at fleire søkjarar får læreplass. Vi kom fram til følgjande overordna hindringar for at fleire søkjarar får læreplass:
|
maalfrid_188f84b4becc2377d877d38324099b20d0b67afb_7
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.944
|
216 I.HARTZ ET AL. ned by a higher prevalence of mental health symptoms in this group at baseline. Mental health problems are the main reason for being granted a disability pension in Norway, in young people in particular. Thus, mental health problems were the strongest predictor of incident and long-term BZD use, and almost half of all 40+45 year old disability pensioners in our study were registered as receivers of a disability pension. Still, however, adjustment for various confounders, including self-perceived health and self-reported presence of mental health problems at baseline, revealed an independent effect of disability pension on the initiation and thereby long-term use of benzodiazepines 3-4 years later. Our study supports that initiation and longterm use of BZDs may be attributed to the DP situation which itself may bring about a number of psychological problems as a result of exclusion from the social and personal advantages associated with being a part of the workforce. Drug treatment with benzodiazepines may be initiated to relieve these symptoms. Our evaluation of disability pension as a risk-factor of benzodiazepine use must, however, be interpreted with caution. Even if many potential confounders associated with prescription of benzodiazepines were registered and adjusted for in our analysis, all possible confounders may not have been taken into account. Our observations of an independent effect of disability pension on the initiation and long-term use of BZDs, however, are in agreement with a previous study evaluating incident benzodiazepine-taking behaviour over a 20 year span. Because of concerns related to the potential sideeffects, such as impaired cognitive function and psychomotor skills, and addiction problems, benzodiazepines are only recommended for short-term use over a few weeks. Still 50-60 per cent of those disability pensioners who retrieved a BZD prescription in 2004 continued to retrieve BZD prescriptions throughout the period 2004-2007. Parallel continuation rates were observed over a 20-year period in a previous study; more than half of those on disability pensions continued to receive benzodiazepine prescriptions 20 years later, a span covering a large part of the potential active workforce period. Our findings add to observations in other studies on long-term use; having once entered a cohort of benzodiazepine users, the probability of still being part of that cohort in the following years is consistently high in different populations. Thus, in this context, high initiation rates among the youngest disability pensioners observed in our study may perhaps be most worrisome. Once started, larger proportions will most likely continue to use BZDs throughout their potential work-force period. One could argue that one annual prescription over a 4 year period is neither an outcome for long-term use, nor an addictive use pattern. However, the observed annual increase in amount of benzodiazepines dispensed over this 4-year period indicates more than sporadic use, among the youngest disability pensioners (40+45 years) in particular. In 2004 half of the youngest disability pensioners were dispensed an annual amount of benzodiazepines corresponding to the use of a daily dose every week (median 50 daily doses), increasing to retrieval of a daily dose every second day in 2007 (median 205 daily doses). A corresponding amount, a dose every second day, was observed in the previous study evaluating continued use of benzodiazepines over a 20-year period. In addition, and relevant to the discussion of unfavourable use of potentially addictive drugs, baseline level (2000-2001) of use of all other potentially addictive substances, such as z-hypnotics, opioids and carisoprodol had increased 3-4 years later in disability pensioners, irrespective of age and gender. Parallel, as revealed in our previous study, the majority of those who were still dispensed benzodiazepines 20 years later, were also dispensed opioids; half of all men and 3 out of four women. 15- 20% retrieved benzodiazepines combined with both opioids and carisoprodol. Guidelines emphasize that combined use with other potentially addictive drugs, such as opioids and carisoprodol, is especially problematic. These recommendations are being violated when continued and combined use of benzodiazepines exists to the extent observed in our present and previous studies. Unfavourable use may be of particular concern in disability pensioners, as it may add yet another potential problem to the deterioration of people's daily functioning, help consolidate the disability situation. As in previous studies, in the present study we chose to focus on use of traditional benzodiazepines, with its well known potential of causing addiction problems and other negative effects interfering with people's daily functioning. Thus, we excluded prescriptions on benzodiazepine-like hypnotics from our analysis. In Norway benzodiazepine-like hypnotics, zhypnotics, are now recommended as first-choice hypnotics for short-term use in severe insomnia. These substances, zopiclone in particular, are the most commonly used hypnotics in Norway. Hence, 85-90% of all individuals who retrieved at least one prescription on a hypnotic in Oslo, Hedmark and Oppland were users of benzodiazepine-like hypnotics in 2007. Recent literature, however, adds to the growing evidence that these substances have a similar potential for negative effects as traditional benzodiazepines. Still we wanted torestrict our analysis to the prescription of the traditional benzodiazepines, which constitutes a better documented marker of an addictive use pattern. This study is prospective with information from nationwide registers on exposure (disability pension status) and outcome (BZDs) variables. However, our study-population is attendants in health surveys, in which attendance rates at 50-60% may imply a risk of selection bias. Unfortunately we do not have information on all non-attendants in our study. However, an evaluation of the non-attendees in the Oslo Health Survey (HUBRO) was performed;
|
maalfrid_004fbd6dc94b692eefac9b74098cf2b51d81c7bb_482
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.344
|
85171000 1992 1995 Telefonapparater Kg,stk 764-11 85171010 1988 1991 Telefonapparater, høyttalende Kg,stk 764-11 85171090 1988 1991 Telefonapparater, unnt høyttalende Kg,stk 764-11 85171100 1996 ---- # Linjetelefonapparater med trådløse mikrotelefoner Kg,stk 764-11 85171200 2007 ---- # Telefoner for cellenettverk (f.eks. mobiltelefoner) eller andre trådløse nettverk Kg,stk 764-11 85171800 2007 ---- # Andre telefonapparater enn linjetelefonapparater med trådløse mikrotelefoner og telefoner for cellenettverk. Kg,stk 764-11 85171900 1996 2006 Telefonapparater, bildetelefoner, ikke linjetelefonapparater med trådløse mikrotelefoner Kg,stk 764-11 85172000 1988 1995 Fjernskrivere Kg,stk 764-13 85172100 1996 2006 Faksimileapparater (telefaksapparater) Kg,stk 764-19 85172200 1996 2006 Fjernskrivere Kg,stk 764-13 85173001 1992 2006 Sentralbord Kg,stk 764-15 85173002 1992 2006 Telefonsentraler Kg,stk 764-15 85173009 1992 2006 Telefoniske eller telegrafiske velgere, unnt sentralbord og telefonsentraler Kg,stk 764-15 85173010 1988 1991 Sentraler til høyttalende telefonapparater Kg,stk 764-15 85173091 1988 1991 Sentralbord Kg,stk 764-15 85173092 1988 1991 Telefonsentraler Kg,stk 764-15 85173099 1988 1991 Telefoniske eller telegrafiske velgere, unnt sentraler til høyttalende telefoner, sentralbord el telefonsentraler Kg,stk 764-15 85174000 1988 1995 Apparater for bærefrekvenssystemer, unnt telefonapp, fjernskrivere og telefoniske/telegrafiske velgere Kg,stk 764-17 85175000 1996 2006 Apparater for bærefrekvenssystemer el digitale linjesystem, unnt telefon-, telefaks-, fjernskriverapp og sentralbord o.l.
|
maalfrid_efb4ec5182d365ec137789fc6831741bad662a74_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.88
|
Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Bergsjø og Berglund i A (advokat Fridtjof Feydt) (1) Saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om mishandling i nære relasjoner. (2) Ved tiltalebeslutning fra Statsadvokatene i Oslo 9. januar 2017 ble A, født 00.00.1979, satt under tiltale for blant annet overtredelse av straffeloven 1902 § 219 første ledd og straffeloven 2005 § 282 – mishandling i nære relasjoner, jf. tiltalen post I. (3) Oslo tingrett avsa dom 24. januar 2017. Tingretten fant ikke grunnlag for domfellelse for mishandling i nære relasjoner, men domfelte for én enkeltstående overtredelse av straffeloven 1902 § 228 første ledd. Domsslutningen lød slik:
|
maalfrid_053aac9e2aade02f69cf27828f2eb8bc7ab91ccc_17
|
maalfrid_bibliotekutvikling
| 2,021 |
no
|
0.733
|
Tabellen nedenfor viser bruk av databasene fordelt på de ulike bibliotektyper i 2012. NB 55 061 - Universitetsbibliotek 5 612 568 + 2 663 639 = 7 192 238 3 060 773 Vitenskapelige høgskolebibliotek 786 213 + 548 434 = 569 437 2 544 856 Høgskolebibliotek, offentlige 1 640 178 + 1 926 039 = 1 192 283 368 490 Høgskolebibliotek, private 173 155 + 28 817 = 30 481 88 000 Helsebibliotek 136 637 + 184 215 = 1 778 19 000 Off. I 2012 ble det gjennomført totalt søk (8 796 289 (fulltekst) + 5 800 189 (andre)) i de 3 449 databasene. Antall viste poster (andre) var 6 274 028 og antall nedlastninger (fulltekst) var på 9 362 521. Nasjonalbiblioteket er utelatt i oversikten over antall søk og viste poster. Universitetsbibliotekene står for for 8,3 millioner av det totale antall søk og 7, 2 millioner av de totale 9,4 millionene nedlastede dokumenter. Det tilsvarer nesten 60 prosent av antall søk og over 75 prosent av de nedlastede dokumentene. Antall Viste poster domineres av Universitetsbibliotekene og de vitenskapelige høgskolebibliotekene.
|
maalfrid_917545bd755becbd93e45d4ef34db6a4a4e91a71_1
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021 |
no
|
0.66
|
Papirbrevet er snart historie – den statlege kvardagen er blitt elektronisk. Då er det viktig å hugse på at begge målformene skal følgje med i utviklinga, for måljamstilling gjeld ikkje berre papir. Når dei gamle papirskjemaa blir lagde inn i elektroniske portalar, skal såleis både nynorsk- og bokmålsversjonen kome med samtidig. Det same gjeld brevmalar og annan publikumsretta tekst. Er du i tvil om det elektroniske dokumentet du sit med, skal vere på både bokmål og nynorsk? Svaret er enkelt: Dersom det fell inn under mållova i papirutgåve, så skal det det. 3366 statsansatte har deltatt i undersøkelsen «Språkarbeid i staten 2012», som Ipsos MMI har gjort på oppdrag fra Språkrådet i høst. Nesten alle som har svart, mener at det er viktig å forbedre språket i statlige tekster. Samtidig mener ni av ti at de selv skriver godt. Undersøkelsen viser også at statsansatte i liten grad kjenner til de språklige kravene som stilles i statlige styringsdokumenter. Og bare en tredel av de spurte mener at de har tilstrekkelig kompetanse i begge målformer. Mer informasjon om undersøkelsen finnes på Språkrådets nettsted. Språkåret skal gjennom arrangement i heile landet gje språkmangfaldet i Noreg eit løft, vere ein handfast reiskap for å følgje opp språk meldinga Mål og meining og byggje opp nye møteplassar for ulike grupper av språk brukarar. Utgangspunktet for Språkåret 2013 er 200-årsjubileet for Ivar Aasen og 100-års jubileet for Det Norske Teatret. Myndigheterna har ordet beskriver hvordan svenske myndigheter arbeider med språkforbedring, og hvordan klarspråksrådene fungerer. Forfatterne sammenligner det offentliges tekster i dag med tekstene for ti år siden, og de diskuterer dagens og framtidas klarspråksarbeid og klarspråksforskning. Tematikken kan enkelt overføres til norske forhold. Boka er utgitt av Språkrådet i Sverige og kan bestilles på www.norsteds.se. Den amerikanske jussprofessoren Joe Kimble har samlet 50 undersøkelser som viser de økonomiske gevinstene ved klarspråk i boka Writing for Dollars, Writing to Please: The Case for Plain Language in Business, Government and Law (Carolina Academic Press, USA). Boka presenterer også 40 eksempler på klarspråksarbeid fra utvalgte land, blant dem det norske klarspråksarbeidet og prosjektet «Klart språk i staten».
|
haldenarbeiderblad_null_null_19571130_29_278_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 1,957 |
no
|
0.715
|
skal betjene dette utstyret. Skogs arbeiderne ina lære a bruks ma teriellet riktig og a vedlikeholde utstyret på forsvarlig måte. Dess uten må de lære nødvendige sik ringstiltak mot ulykker. Den 68 ar gamle grev Arvid Wachtmeister som er pensjonert byråsekretær, nar nettopp tatt doktorgraden på en avhandling om indianernes forestilling orn sjelevandring, forteller Dagens Nyheter. Dette med 8js1svan6rin3sn har jeg hatt som hobby mens jeg arbeidde i KaininarKollsssi et, fortelier doktoranden. Ost er et gammelt ungdomsarbeid som jeg ble licentist pH. i 1915. Ns. nar jeg fullført det. I følge indianerbøkene går krigerens sjel til de evige jakt marker, hvordan stemmer dette med forestillingene om sjele vandring? Det hender at 6st i en og samme stamme forekommer da de oviFS jaktmarker og forestil linger om sjelevandring.
|
maalfrid_f6ce46cff138c0f5920a376da0a5fd2b2f3b62c6_23
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.853
|
For Ullersmo landsfengsel var det en omfattende drøfting, men bare i forhold til fremtidig kapasitetsutvidelse (eventuelt reduksjon). Fleksibilitet var her definert som et selvstendig effektmål. I utredningen om Arkivverket var fleksibilitet et hovedspørsmål. Det handlet om arealer og knyttet som nevnt til fremtidig digitalisering, og dermed behov for oppbevaring av papirdokumenter For Vikingtidsmuseet gikk en ikke dypere inn i dette, fleksibilitet var bare svært sparsomt omtalt i forbindelse med realopsjoner og lokalisering av institusjonen. I Anlegg for livsvitenskap var fleksibilitet et sentralt spørsmål i forbindelse med konseptvalget og fremtidig bruk av bygget, men ikke når det gjaldt byggearealet. I Regjeringskvartalet var dette et gjennomgående tema, ettersom de fysiske rammene for prosjektet er stramme i forhold til å legge til rette for effektiv virksomhet hos et meget stort antall ansatte midt i sentrum av Oslo, det gjelder både areal, utforming og høyde på byggene. I de fleste prosjektene var formålet med fleksibilitet (les arealøkning) eksplisitt begrunnet, det gjelder først og fremst forventet kapasitetsøkning, det vil si antall besøkende i museene, studenter ved universitetene, ansatte i offentlig forvaltning, og innsatte i fengselet. Anslagene er usikre og kan dels tolkes som beslutningsfleksibilitet, at en legger inn et uspesifisert behov som må konkretiseres på et senere tidspunkt i prosjektet. Som vi var inne på tidligere kan det være et strategisk grep fra brukersiden for å etablere et forpliktende grunnlag for kostnadsdrivende investeringer på et tidspunkt da det ikke er mulig å være konkrete i alternativene eller å gjøre meningsfulle kost/nytte vurderinger. Veterinærhøyskolen la til grunn at en forventet en økning i antall studenter i årene som kommer og et fremtidig kapasitetsbehov i 2026 For Nasjonalmuseet dreide det seg om arealer for magasin (som det ikke ville være plass til på Tullinløkka) men også utstillingsarealer. At dette blir ivaretatt i det større bygget som nå er under bygging er det rimelig å anta. Når det gjelder Ullersmo landsfengsel dreier det seg om fremtidig kapasitetsendring.
|
maalfrid_7c31d72da3b9f89fdf709bed247619f8f9e405b6_35
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021 |
no
|
0.787
|
Fylkesmannen skal foreta prøvingen av saken ut fra hva som er en riktig avgjørelse på vedtakstidspunktet for avgjørelse av klagen. Dette følger av setningen jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Det betyr at Fylkesmannen ikke primært skal prøve hva som var rett av helse- eller omsorgstjenesten å gjøre da den traff sin avgjørelse, men har plikt til å prøve hvordan saken skal bedømmes ut fra de eventuelt nye faktiske forholdene som foreligger på det tidspunktet prøvingen skjer. Fylkesmannen må ta hensyn til mulige endrede faktiske forhold uansett om helse- og omsorgstjenesten selv har vurdert disse. Det er med andre ord ikke tale om en overprøving av førsteinstansvedtaket, men om en fullstendig ny prøving av forholdene på avgjørelsestidspunktet. Ett unntak fra dette er klage på omsorgslønn. Som angitt i pkt. 6.5.6. skal medhold i dette spørsmål som hovedregel medføre at omsorgslønn skal betales fra søknadstidspunktet til kommunen. I denne type saker skal det derfor både tas standpunkt til hva vedkommende hadde krav på ved søknadstidspunktet og hva vedkommende har krav på videre fremover i tid. Fylkesmannens plikt til å klarlegge faktum i en klagesak er en funksjon av plikten og retten til å prøve klagen. Dette innebærer at Fylkesmannen har selvstendig plikt til å opplyse saken: jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd og § 17. Ut fra hvilke forhold som skal prøves i de enkelte sakene må Fylkesmannen vurdere hvor langt utredningsplikten går. Hva en forsvarlig utredning innebærer vil variere fra en sakstype til en annen. Se vedlegg 2 som gir en skjematisk oversikt over kartleggingskriterier i sak om nødvendige omsorgstjenester fra kommunen. Selv om det allerede foreligger mange opplysninger gjennom førsteinstansens behandling, må Fylkesmannen vurdere om det er behov for ytterligere opplysninger ut fra sitt selvstendige ansvar for at saken er godt nok opplyst. Hva som er relevante fakta, avhenger av hvilke kriterier loven har som vilkår for at pasient eller bruker skal ha en rettighet, og innholdet i og omfanget av denne rettigheten. Er klagesaken mangelfullt utredet av den instansen/helsetjenesten som har forberedt saken, må Fylkesmannen sette i verk tiltak som gjør at saken blir tilstrekkelig opplyst. Fylkesmannen må derfor på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen vurdere om det er behov for å skaffe ytterligere informasjon for å opplyse saken. Plikten til å opplyse saken, gjør at Fylkesmannen må sørge for mer enn at et minimum er kartlagt. For å kunne treffe en faglig riktig avgjørelse, må det gjøres en god saksforberedelse hvor kjernen er at alle relevante opplysninger må foreligge, jf. ovennevnte pkt. om at klageinstansen har plikt til å foreta en fullstendig ny prøving.
|
maalfrid_863d125030a3957a6df1ded1080edb17cb52854e_50
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.846
|
ken åpningshilsen eller adressat. Det kan snarere se ut til å være en preken eller et slags foredrag. I ettertid kan det selvsagt likevel ha blitt sendt til noen som brev. i brevet preges av stadige henvisninger og utlegninger av gammeltestamentlig tekst. Mange forbinder brevet med Melkisedek, og ikke uten grunn. Han framstår som en sentral skikkelse, et sammenligningsgrunnlag og forbilde for Jesu rolle nå. til brevet er ikke kjent, men det ville nå være rart om de ikke var noen jødekristne. At de står på grensen til å miste troen virker også rimelig ut i fra brevets prosjekt. Mange av opplysningene over finnes på Wikipedias side om Hebreerbrevet, men stemmer også godt med det jeg har sett på av kommentar- og innledningslitteratur. Jeg tar opplysningene med her som kort repetisjon for alle med like dårlig hukommelse som meg selv. Teksten framstod for meg som ganske uleselig og ugjennomtrengelig ved første gjennomlesning. Vi går rett inn i kapittel 2, uten fersklest kontakt (jeg ved første lesning, menigheten når den hører teksten lest) med viktige forutsetninger i foregående kapittel. Derfor: Skal teksten leses tror jeg den må følges av en preken med godt integrert og presentert eksegetisk arbeid. En eksegetisk ekskurs i prekenen kan dessuten bli morsomt og lærerikt hvis det ikke overdrives. Første lesning og høring av teksten byr til tross for fremmedheten likevel på en gjenkjennelse for bibelkjente, og kanskje også for mindre bibelkjente. Forskjellen mellom de bibelkjente og -ukjente vil være at de har forskjellige muligheter for å sette navn på gjenkjennelsen. «Hva er da et menneske, siden du kommer det i hu». Mange har hørt det før, noen vil kanskje foreslå at det er Ibsen, andre vet godt at det er Salme 8. Gjenkjennelsen og ettertanken omkring hva det er man hører kan i seg selv gi stort frafall i den videre lyttingen. Det er flere faktorer som kan bidra til at teksten går inn det ene øret og fort ut igjen. Hvis man lytter videre, tross undringen over hva det er man har hørt før, vil nok de fleste få med seg at det er noe med «å legge under», og kanskje også at engler nevnes. Både engler og underlegging er lansert i kapittel 1, og bør derfor løftes fram derfra som grunnlag for å tolke teksten. Teksten trenger sin kontekst – Hebreerbrevet som helhet og det første kapittelet i det. Sum så langt: Dette er en tekst som er vanskelig å høre. Tilhørerne trenger hjelp. Hebreerbrevet får sies å være tilstrekkelig presentert over. I det første kapittelet står omtrent følgende å lese: 1,1-3: Sterk trosbekjennelse til sønnen, og innplassering av ham i åpenbaringsrekkefølgen. Han er arving «over alle ting». Vers 3b knytter an til himmelfarten. 1,4-14: Argumentasjon for at Sønnen er større enn englene. Støtte i en rekke vers fra Salmenes bok, til sist fra Salme 110, som er lesetekst på Kristi himmelfartsdag, og som i kristne kretser gjerne ble knyttet til Jesus i samlesning med Salme 8 (som altså dukker opp i Hebreerbevets kapittel 2). 2 1-4: Englers ord holdes opp mot «det vi har hørt» (v. 1), det som først ble forkynt av Herren (v. 3). Englers ord er gyldige, og disse nye ordene er enda mer gyldige. Her trekkes Gud inn som garant i v.
|
maalfrid_e7c5811c00890bd2aff209517b1c206e1598c3d1_142
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.439
|
PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING STATISTISK SENTRALBYRÅ I JULI OG HITTIL I I serien Norges offisielle statistikk Familiestatistikk 1977 Sidetall 93 kr 11,00 Helsestatistikk 1976 Sidetall 113 kr 13,00 Fiskeristatistikk 1973-1974 Sidetall 179 kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Sidetall 197 kr 13,00 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. oktober 1976 Sidetall 107 Statistisk fylkeshefte 1977 Vestfold Sidetall 199 kr 13,00 Kredittmarkedstatistikk Finansielle sektorbalanser 1972-1977 Sidetall 141 I serien Statistiske Utviklingen i giftermål og dødsfall 1911-1976 Sidetall 117 kr 13,00 I serien Artikler fra Statistisk Sentralbyrå samiske befolkning i Nord-Norge Sidetall 139 kr 13,00 107) PUBLIKASJONER STATISTISK SENTRALBYRÅ Statistisk månedshefte. Årsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Årsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Statistisk ukehefte. Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte3,00 Kvartalshefte private og offentlige banker. Årsabonnement kr 18,00 Pr. hefte "
|
maalfrid_8d2beb050fb4b8f2fc1ad3a7deb84273b202b882_14
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.876
|
Spørsmål 7. Føler du at du får brukt din kompetanse godt, i stillingen din slik den er utformet i dag? Kommentarfelt ang. kompetanseutvikling - er det noen tema du synes vi bør prioritere fremover? Prosjektøkonomi og lederstøtte. Dette spørsmålet var vanskelig. Spørsmålet gir ulike svar ut ifra om en mener kompetanseutvikling for at vi kan gjøre jobben vår bedre eller menes hva vi som ansatte vil ha kompetanseutvikling på. Rebudsjettering og oppfølgning av noen av BOA-prosjektene er noe av det jeg oppfatter som mest komplisert. Viktig med karriere utvikling, det skaper en ekstra motivasjon samt en positiv lønnsutvikling. Det er instituttet som bør avgjøre om en gjør en god jobb eller ikke, det er instituttet som har kjennskap til kompetanse, lojalitet til arbeidsplassen. Det er instituttet som er "arbeidsgiveren" og bør vurdere hvor det trengs kompetanseutvikling Engelsk kurs for økonomer Da det ikke var plass til alle som søkte på kurs som ble tilbudt vedr. sammenheng mellom interne føringer GL-BOA, ønsker jeg at det kommer opp nye kurs innen dette. Hvordan tenke prognoser. Gjerne mer tid til å jobbe med PA og kompetanseutvikling. I en travel hverdag er det første som nedprioriteres kompetanseutvikling. Ønsker mer kompetanse innen prosjektøkonomi og håndtering av prosjekter. Ønsker å jobbe med dette, men pga. instituttets arbeidsinndeling gis en ikke mulighet til hverken kompetanseutvikling eller å jobbe med prosjektøkonomi tross uttrykt ønske om dette (i flere medarbeidersamtaler) Mange tidligere kurs etc. er foreldete fordi jeg ikke har fått benyttet kompetansen. Med gode rutinebeskrivelser og mulig arbeidserfaringsutveksling/mentorordning finnes det mulighet for kompetanseheving for arbeid som prosjektøkonom, dersom arbeidsgiver legger til rette for dette. Kompetanseheving er både i arbeidsgiver og arbeidstakers interesse vil jeg tro. Excel-kurs som bygger videre på det vi lærte sist, slik at man kan bil enda bedre. Når det gjelder "bruk av kompetanse" ellers: Selv om "alle" kan føre bilag ser jeg likevel at det ville vært nyttig om jeg selv hadde hatt tid til å gjøre dette for alle mine prosjekter, da dette gir en langt bedre oversikt over prosjektøkonomien, i tillegg til at det fører til mindre feilføringer, og letter rapporteringsarbeidet. Jeg trives veldig godt i et instituttmiljø, og føler jeg får brukt min kompetanse godt. BOA søknader EU prosjekt Jeg bruker mye ressurser på tekniske oppgaver og føler at jeg gir ikke full kapasitet til ledelsesrollen Relativt god kompetanseutvikling i starten, men etter hvert har det blitt mindre kompetanseutvikling (stagnerer litt). Bør fokusere på å lære "alle" opp i "alt", slik at det ikke blir sånn at noen økonomikonsulenter tar noe, mens andre tar noe (arbeidsfordeling). Da blir det plutselig veldig ensidig - selv om det kanskje føles mest lettvint. Økonomikursene ved UiB blir veldig generelle, og det er ikke nødvendigvis enkelt å se hvordan kurset skal brukes i jobben. Jeg savner mer spesifikke kurs, f.eks. angående budsjettering, der jeg kan ta med meg erfaring fra kurset inn i jobben. Det samme gjelder budsjettering av prosjekter som det skal sendes inn søknad på.
|
maalfrid_e2a9e4e20c584c09a5169e2b2f940f4391664cf3_82
|
maalfrid_pkh
| 2,021 |
no
|
0.706
|
KAPITTEL ÅRSREGNSKAP (1 000 kr) Resultat før skattekostnad 495 654 207 379 Permanente forskjeller: Gaver Representasjon etc. 125 86 Renter iliknet skatt 1 -1 Andel fra datterselskap etter egenkapitalmetoden -124 290 -158 837 Verdiøkning fra selskapsporteføljen -865 155 -297 031 Netto real. gev./tap aksjer EU/EØS fra selskapsporteføljen -11 054 -10 711 Aksjeutbytte EU/EØS fra selskapsporteføljen -48 951 -31 704 + 3 % av utbytte aksjer EU/EØS 1 469 951 Sum permanente forskjeller -1 047 856 -497 249 Endring av midlertidige forskjeller 257 362 6 988 Overført til/fra underskudd til fremføring 294 841 282 881 Betalbar formuesskatt 2 707 1 092 Skattekorreksjon tidligere år -2 759 Kildeskatt 653 9 446 Betalbar inntektsskatt Årets skattekostnad 602 10 538 Finansielle anleggsmidler – hold til forfall obl. Utsatt skattefordel balanseføres ikke, da det er usikkert om pensjonskassen kan nyttiggjøre seg dette. Regnskapsføringen er i samsvar med god regnskapsskikk i Norge. Formueskatt er beregnet med 0.
|
maalfrid_8cf725fe146d48be6e42d873b346854784753148_28
|
maalfrid_hivolda
| 2,021 |
nn
|
0.688
|
6.3.4Endre innhaldet Med å endre ei fil meinast at ein opnar ei fil, endrar innhaldet i den opna versjonen og til slutt erstattar innhaldet i den gamle fila med den nye versjonen. 6.3.4.1Endre ei fil: arbeidet tek tid Når arbeidet du skal gjere på fila tek tid løner det seg å først kopiere fila til den maskina du sit ved for å arbeide med fila, og deretter leggje fila på plass i Fronter slik at andre kan ta del i det du har gjort (…dei kan ikkje sjå endringane før fila er lasta inn i Fronter att). Dette er særskilt aktuelt om du skal gjere større endringar som tek tid. Du nyttar prosedyren som er omtalt over (6.3.3) for å lage ein kopi av fila på di datamaskin, etter du er ferdig nyttar du prosedyren under (6.3.5) for å plassere den endra fila i Fronter. Til slutt kan du slette den fila som låg i Fronter frå før (6.3.11). 6.3.4.2Endre fil: Arbeidet går fort Når endringa ikkje tek så lang tid er det praktisk å nytte ein prosedyre som er enklare, men som gjer at du må vere tilkopla Internett medan du gjer endringane dine. Prosedyren er då at fila du vil endre opnast i eit eigna program, du endrar fila, lukkar den og den vert så automatisk lasta opp att i Fronter. For å starte ein slik prosess klikkar du på "nedoverpila" framfor ikonet til fila. Det vil då sprette opp ein meny der du kan velje "Endre fil". Når du har gjort dette vil det programmet som er kopla til fila starte opp, og du kan endre på innhaldet. Når du er ferdig lukkar du programmet, og den nye versjonen vert lasta opp i Fronter, og erstattar den fila som ligg der frå før. Du må passe på å ikkje lukke Fronter/Internett Explorer medan du jobbar med fila di. Du kan kople ned tilkoplinga til Internett medan du jobbar, men du må hugse å kople den opp att før du lukkar fila du jobbar med. Om noko skulle gå gale i prosessen og du ikkje klarar å få endringane dine på plass i Fronter finnast det ein kopi av fila på harddisken din. 6.3.5Leggje ny fil i Fronter Dersom du har ei fil som du ønskjer å plassere i Fronter må du gjere det som kallast "å laste opp". Dette betyr i praksis at du kopierar ei fil frå di datamaskin og inn i Fronter. Du er i arkivet og i den mappa du vil legge fila, vel "Last opp fil", som du finn i overkant av arkivet. Du får deretter fram eit nytt vindauge og vel "Bla gjennom..". Då opnast eit nytt vindauge der du kan finne fila du ønskjer å laste opp. Merk denne og klikk "Opne". Deretter skriv du inn ein tittel på fila. Dette kan vere noko heilt anna enn sjølve filnamnet. Du bør legge til ein liten omtale over kva fila inneheld. Dette er spesielt nyttig om du vil at ein skal kunne søke etter fila seinare. Klikk til slutt på "Lagre" nede i høgre hjørne. Det kan ta noko tid før fila er lasta opp i Fronter. Tida avheng av kva tilkopling du har til Internett og kva fila inneheld.
|
altaposten_null_null_20091019_41_242_1_MODSMD_ARTICLE11
|
newspaper_ocr
| 2,009 |
no
|
0.736
|
Harald Lindseth er et typisk A menneske og var tidlig oppe i dag og nøt morgens ro før arbeidsdagen startet. Han job ber som bas hos Ulf Kivijervi AS og som oppgave og blant annet tilrettelegge arbeidet for andre arbeiderne. - Det er deilig med en stille og rolig morgenstund, fordi det er viktig å nyte morgenen, kon staterer han smilende. I dag jobber basen på Coop Elvebakken. Der blir de ut denne uken og etter det venter nye og store utfordringer. Da går blant annet ferden videre til flyplassen hvor de skal være med å bygge ut et overnattings lokale for flyplassansatte. - Ellers regner jeg med at det blir en tur på hobby rommet i kveld, eller det som kjerringen kaller «furtebua», ler han og legger til at der er det julegåver som står på planen. Men det er etter at han har vært og hjulpet en kompis med å sette inn noen dører. - Jeg koser meg på hobbyrom met, og har i mange år laget julegåver der til familien, fort setter han. Og når ikke Lindseth er på jobb eller snekrer hjemme på hobbyrommet, er han glad i å være på hytten i 80110 eller på jakt. - Jeg var på jakttur senest i helgen, men vi skjøt ikke noe fugl. Vi kom over noen kull, men de var så små at vi lot dem være. Så egentlig blir det ikke jaktturer for tiden, men mer trening av den engelske sette ren. Jeg tror ikke det er feil for valtning av rypa som gjør at det er lav bestand nå, men at det er noen form for sykdom som utraderer den. Det er bare i noen områder det er lite fugl, andre steder har vi sett store grupper med nærmere 10 fugler, sier den entusiastiske jegeren til slutt.
|
maalfrid_a6b4cb38fcc21a68169e5011f289311040767e25_83
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.909
|
Source: Ministry of Finance historical time period as far as the level of the risk estimates is concerned. Figure 3.6a shows clear indications of skew ness to the right, which is confirmed by the statis tical tests. This suggests that the historical simu lations may generate Value-at-Risk estimates that are more positive than is justified. Extremely poor outcomes have not been registered during the historical period. Figure 3.6b confirms this impression, and shows that the historical simula tions generate considerably higher maximum values than one would normally have expected. For low values there is, on the other hand, a rea sonable degree of consistency between returns under the normality assumption and historical simulated returns. The hypothesis of normally distributed rates of return can be rejected on the basis of the findings from statistical tests. The empirical cumulative probability distribu tions of returns on the overall Fund and on the equity and bond portfolios are presented in Fig ure 3.6c. Pct. Equal weights 15.9 Decay factor of 0.97 19.0 Decay factor of 0.94 20.2 Source: Source: Ministry of Finance and Dimson, Marsh and Staunton culated at about -23 pct., and the maximum annual return at about 90 pct. The variance of the equity portfolio is considerably higher, whilst the vari ance of the bond portfolio is considerably lower. The skewness to the right in the return distribu tion is clearly illustrated in the chart. The Value-at-Risk estimates in Table 3.6 are computed under the assumption that the expec ted return in a given year equals 6,5 pct. The Table shows that one would, under the said assumption, expect to lose 21 pct. or more of the value of the portfolio in one out of every one hundred years (99 pct. Value-at-Risk), 14 pct. or more of the value in five out of every one hun dred years, and 10 pct. or more of the value in one out of every ten years (90 pct. Value-at- Risk). Expected return = 6.5 pct. Historical simulation Worst outcome -25.8 99 pct. VaR -21.7 95 pct. VaR -13.7 90 pct. VaR -10.5 84 pct. VaR -3.7 Source:
|
friheten_null_null_20160303_74_5_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 2,016 |
no
|
0.922
|
gikk tidlig i spann med arbeidskjøpemes organisasjon Norsk Industri uten å ha informert LO om forslaget om en «hybrid»- pensjon bestående av en ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning. Dette soloutspillet ble sterkt kritisert tirsdag den 23. februar på LOs representantskapsmøte av bl.a. Handels og Kontors medlem Mona Bjørn: «Jeg synes det er spesielt at et av LOs største forbund før hovedoppgjøret går ut sammen med Norsk Industri med en anbefalt pensjonsmodell uten å ha diskutert det i dette forumet. Det toppes med at man skal ha forbundsvis oppgjør. For å si det forsiktig; Tilliten er tynnslitt.» Hennes forslag om å sikre et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjonskapital «gjennom brede kollektive ordninger» fikk flertall. Dette mot LO-sekretariatets forslag og LO-leder Gerd Kristiansens sterke advarsel. Uten å ta stilling til de spesifikke lønnskrav det skal forhandles om er det generelle og prinsipielle forhold som må være en bærebjelke for framtidas pensjoner som må fram på bordet denne gang. Under forhandlingene i 2014 ble pensjonsspørsmålet utsatt. Vi mener at den saken må inn i lønnsforhandlingane denne gang. Pensjon er ikke annet enn lønn som skal utbetales i framtiden. Det er forholdet mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert ordning som må videre avklares. Arbeidstakere som har byttet tjenestepensjon de siste ti årene, fra ytelse til innskudd, er kommet dårligere ut enn de som ikke byttet. Mange arbeidstagere er blitt lurt over på innskuddsordninger, med løfter om økonomiske resultater som det ikke var dekning for. I dag ville de valgt annerledes. Dette må finansbransjens såkalte pensjonsrådgivere, som har solgt inn disse ordningene, og arbeidsgiverne, ta et felles ansvar for. Det er den klare meldingen til sjeføkonom og medlem av den offentlig oppnevnte Banklovkommisjonen, Erik Orskaug. Han har også en annen klar melding å komme med: «Arbeidsgiverne tjener og arbeidstagerne taper på overgangen fra den tradisjonelle, ytelsesbaserte tjenestepensjonen til innskuddsordningen. Alle som har gått over på innskuddspensjon etter 2002 har hatt en samlet avkastning som har vært lavere enn lønnsveksten, uansett når de gikk over til innskudd. Avkastningen på innskuddspensjonen har også vært lavere enn inflasjonen for fem av de siste ti årene. holder følge med lønnsutviklingen. pensjonsordningen. Her avgjør avkastningen i kapitalmarkedet, i form av fortjeneste på aksjer og rentepapirer, hvor stor din pensjon blir. realavkastning, slik det har vært i fem av de siste ti årene, blir resultatet også negativt for arbeidstagerne. Det gjør ikke saken bedre at satsene for hva arbeidsgiver må skyte inn til innskuddspensjonen er så lave at de i utgangspunktet gjør denne ordningen dårligere enn ytelsespensjonen. Det spares rett og slett ikke nok penger. pensjonskapital være veldig god på slutten for å komme på nivå med den gamle, gode ytelsesordningen. ytelse til innskudd, så får du en fripolise for den gamle ytelsesordningen. Den blir bare regulert opp med 2,5 prosent årlig, mens ytelsespensjonen reguleres i takt med lønnsutviklingen, som nå ligger rundt 4,5 prosent. Du får med andre ord et dobbelt tap ved å gå fra ytelse til innskudd,. Innskuddspensjonen er blitt oversolgt. Kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finansnæringens Fellesorganisasjon sier at enkelte aktører, både i hans næring, blant partene i arbeidslivet og hos myndighetene tidligere kan ha vært for optimistiske til aksjemarkedet og avkastningsmulighetene for innskuddspensjon. Og med både en finanskrise og en statsgjeldskrise på nakken, er det ikke overraskende at avkastningen har vært dårlig, sier han og tilføyer: « Det som kjennetegner innskuddspensjonene er at det er risiko knyttet til hva ytelsene blir. Den risikoen bæres av de ansatte seiv. De ytelsesbaserte ordningene i privat sektor er spesielt under press. Her er det arbeidsgiver og pensjonsleverandør som tar risikoen knyttet til å dekke en ytelse som andel av sluttlønn. Økt levealder i befolkningen, lavt rentenivå og nye kapitalkrav overfor forsikringsselskapene bidrar til økt press mot ytelsespensjonene. Samtidig gjør økt og høyere pensjonsregning for arbeidsgiver det fristende for mange bedrifter å vurdere andre løsninger, i form innskuddsbaserte løsninger De fleste er ansatt i offentlige sektor som nyter godt av gode, ytelsesbaserte tjenestepensjoner kan bli en fremtidig pensjonsadel, mens det blir magrere pensjoner i det private. Den hybridordningen som Fellesforbundet går inn, sammen med en sterk arbeidskjøper organisasjon er nærmest et svik. Det er en gavepakke til banker og forsikringsselskap og skaper uklarheter for arbeidstakeren om hva han/hun ender opp med som pensjonist. Handels og Kontor står på «gammelordningen» og er solidarisk og best for alle uten storkapitalens spekulative medvirkning. Vi er stolte av dere.
|
wikipedia_download_nbo_Miki Kobayashi_369606
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.437
|
'''Miki Kobayashi''' (født 10. november 1987) er en japansk skiskytter. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hennes beste individuelle resultat var nummer 68 på normaldistansen.
|
maalfrid_ce044889a3db913d0d2c8990f47033ba92707c5e_22
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
no
|
0.807
|
Å oppnå attraktive markedsposisjoner har også en kostnad. Ny teknologi og kompetanse kan for eksempel være nødvendig å skaffe seg for å oppnå en bestemt markedsposisjon. Vi kan derfor også beskrive en bedrifts posisjon som en ressursposisjon ved å sammenligne en bedrifts ressurser, kompetanse og kunnskap med andre bedrifter. Ressursposisjoner definerer mulighetene en bedrift har for å kunne dekke ulike kundebehov og for å gjøre dette til en lav kostnad. I motsetning til en markedsposisjon sier en ressursposisjon noe om hvor effektiv eller verdifull en bedrifts ressurser og kompetanse er, hvor sjeldne disser ressursene er, og hvor vanskelige de er å imitere eller substituere for andre bedrifter. Tradisjonelt har ressursposisjoner blitt evaluert av bedrifter ved å vurdere styrker og svakheter, mens markedsposisjoner har blitt evaluert ved å vurdere muligheter og trusler . Dersom mange andre bedrifter har liknende posisjoner i markedet kan det gå ut over bedriftens lønnsomhet. Dersom mange andre bedrifter tilbyr produkter og tjenester som dekker de samme behovene hos kundene like godt vil det føre til lavere pris på produktene. Hvis kostnadene er lave nok kan bedrifter likevel oppnå god lønnsomhet i situasjoner der mange andre bedrifter leverer identiske eller liknende produkter og tjenester. Bedriftens kostnader kan derfor også sees på som en del av bedriftens posisjon. Ofte kan en bedrifts satsing på å produsere produkter av for eksempel høy kvalitet gå utover evnen til å produsere produkter til lav pris. Dette gjorde at Porter foreslo to (generelle) : En posisjon som differensieringsleder burde gi bedre lønnsomhet fordi bedriften får høyere priser for produktene sine. En posisjon som kostnadsleder burde gi bedre lønnsomhet fordi bedriften får lavere kostnader. Porters mente at disse to posisjonene er gjensidig utelukkende, og at det ikke er mulig å tilby differensierte produkter til en lav pris. Dette har det blitt argumentert mot i mange sammenhenger, ikke minst fordi mange bedrifter har oppnådd god lønnsomhet ved å kombinere for eksempel god kvalitet og gunstig pris (for eksempel IKEA).
|
maalfrid_4f04eb44994ecd473f1e77024b732d176faf6516_63
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.925
|
Kultursektoren og kulturnæringene gir viktige bidrag til næringsutvikling, økonomisk vekst, sysselsetting og kulturell utvikling. Kulturvarer og – tjenester er særegne bærere av identitet, verdier og mening som kan skape lokalt forankrede produkter, utvikle kreative talenter og inkludere lokalbefolkning i bidrag til lokal- # og nasjonal økonomi. Mangel på økonomisk støtte, tilrettelegging og vanskelige bedriftsøkonomiske betingelser, ikke minst når det gjelder markedstilgang og internasjonal eksport, er noen av utfordringene sektoren står overfor i utviklingsland. Kulturnæringer representerer en av de raskets voksende sektorer i den globale økonomien og representerer et viktig potensial for å bidra til handel, arbeidsplasser og økonomisk vekst i utviklingsland. Små investeringer i kulturnæringer kan ofte føre til positiv utvikling. For eksempel er det mange kvinner som er sysselsatt i arbeid knyttet til søm- og klesutforming. Investering i opplæring i mønsterkonstruksjon, design og sømteknikk, kan heve kvaliteten på klær i retning av moteprodukter, noe som kan bidra til økt etterspørsel og høyere inntekter. UNCTADs rapport om de kreative næringer (2010) peker også på at investering i kultursektoren ofte gir gode resultater i forhold til andre utviklingsmål som inkludering og samhold. Underpriviligerte eller marginaliserte grupper kan lett inkluderes i noen av disse næringene og dermed bidra til en mer rettferdig fordeling av ressurser. Kulturnæringer er viktige for økonomisk vekst i utviklingsland. UNCTAD understreker imidlertid at man fortsatt har begrenset statistikk, og følgelig kunnskap, om den kreative økonomien. Flere organisasjoner arbeider med å samle mer dokumentasjon om kulturnæringene og deres betydning for utvikling og vekst. Utviklingen i den globale økonomien viser at det er grunn til å gi kulturnæringenes betydning for utvikling økt oppmerksomhet, både med tanke på økonomisk vekst, sysselsetting og fattigdomsbekjempelse, og for å styrke kultursektoren i sør. – I større grad vektlegge næringsdimensjonen ved støtte til kultursektoren i sør, særlig med tanke på kvinners situasjon. Kultur bidrar til identitetsdannelse for enkeltmennesket, for grupper og for samfunn og kan stå sentralt i utviklingslands bestrebelser på å sikre utvikling som samfunn og stater. Kambodsja er et av verdens eksotiske reisemål og turistrømmen til landet øker stadig. Siem Reap provinsen som tar imot 1, 5 millioner turister hvert år, er fremdeles den nest fattigste provinsen i landet der 5 millioner av landets 14,8 mill. innbyggere lever på under en halv dollar dagen. Landet har en rik og mangfoldig håndverkstradisjon som er et uutnyttet potensial som inntektskilde og som kunne komme lokalbefolkningen til gode. Et utviklingsprogram for kulturnæringer som ble støttet med midler fra MDG Achievement Fund (se boks i avsnitt 8.1) ble satt i gang i fire provinser i nord- og øst Kambodsja. Målsettingen var å skape jobber, revitalisere kulturarven og bygge kapasitet i lokalbefolkningen. Programmet var et samarbeid mellom FN-organisasjoner og lokale organisasjoner som støttet urfolk og kunsthåndverkere fra Khmerfolket. Fra 2009 til 2011 ble over 800 tradisjonelle kunstnere skolert i design, entreprenørferdigheter, kvalitetskontroll og markedsføring. Dette høynet lokale kunstneres fagkunnskap samt kunnskap om priser og markedsmekanismer samtidig som lokale myndigheter fikk innsikt i kulturarvens potensial. Erfaringene fra programmet førte til at en dialog om næringsutvikling ble etablert både på lokalt- og nasjonalt nivå. Retningslinjer for et mer formalisert samarbeid mellom ulike parter på ulike nivåer for å få til økonomisk vekst ble drøftet og konkrete pilotprogrammer ble satt i gang i to provinser.
|
maalfrid_5de209686cf36ccbd0bd4ca7817c6108c9e41083_10
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.847
|
som kommer fram i dialogen, men de blir satt sammen i en beskrivelse (Smith 2005:159). Med institusjonell etnografi motarbeides det som kan synes å være en klassisk sosiologisk fristelse: å overdrive analyse av utsagn som har falt i en to timer kort intervjusamtale, der partene verken forut for eller etterpå holder dialogen gående. Jeg har heller ikke finlest intervjuutskriftene på jakt etter inkonsekvens eller måter å ordlegge seg som kan gi meg en anledning til finne for eksempel holdninger eller menneskesyn når informantene snakker om isolasjon som fenomen. For det andre ble jeg tidlig i analyseprosessen fristet til å bruke sitater for å analytiske poenger, eller synliggjøre mengden eller spredningen av bestemt erfaring blant informantene. Dette kan sees som uttrykk for mer tradisjonelle former for analyse innen kvalitativ sosiologisk metode – kanskje til og med en kvantitativ slagside. Selv om behovet for stadig å trekke fram sitater som en slags bevis dempet seg etter hvert, måtte jeg likevel hele tiden sjekke intervjuene for å holde meg selv i ørene i analysearbeidet (poengtert i Campbell & Gregor 2004:93). Intervjuutdrag kan selvsagt trekkes inn i analyseteksten. Ofte gjorde jeg det for å synliggjøre hvordan informantene resonnerte, fordi de beskrev spesielt godt eller der de uttrykte en ambivalens det var vanskelig å gjengi. For det tredje ble ikke intervjuutdragene merket med fiktive navn, kjønn eller annen informasjon som kan invitere til en individualiserende analyse av materialet. Det var for å opprettholde fokuset på det institusjonelle, ikke bare i intervjusamtalene, men også i analysen og skrivingen (se DeVault & McCoy 2006:41). Til å begynne med festet jeg meg ved de uttalelsene som jeg oppfattet som mest oppsiktsvekkende eller spesielle. Og forklaringene til de informantene som framsto som spesielt kunnskapsrike eller velartikulerte. Etter hvert endret dette seg. Jeg endte i stedet opp med å interessere meg for, og trekke ut sitater eller beskrivelser fra, deler av intervjuer som jeg tidligere i prosessen antok at inneholdt lite nytt eller overraskende. Noe av grunnen til det kan være at interessen min dreide seg mot det som ut fra intervjuene kan forstås som normalt, ukontroversielt eller utbredt. Ofte var det den daglige, velfungerende donten jeg fant interessant. Denne vridningen er nok også et resultat av orientering mot sammenhenger og relasjoner framfor årsakskjeder innen institusjonell etnografi. Innenfor institusjonell etnografi gis ikke tekstene forrang som realitet framfor den faktiske verden. Det er ikke tekstenes mening i seg, men tekstenes sosiale aspekter og hva de får folk til å gjøre, som først og fremst er sosiologisk interessant.
|
maalfrid_083a578b3eb53fbc15295d4a51f517aadf1b1f8a_0
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.791
|
I confirm that Mr/Ms ___________________________________ , born ____________ , carried out an Erasmus+ Staff Training at ________________________________ according to the pre-approved programme.
|
altaposten_null_null_20170418_49_73_1_MODSMD_ARTICLE198
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.82
|
Jan Anton Pedersen født 27.06.1956, døde fra oss etter et kort sykeleie på hammerfest sykehus 08.04. Så fort var allting over, Så tomt er alt forbi. Ha fred nå når du sover, alene her vi står. Lamiat (kone) Tony (sønn) May Brittf (søster) Samuel (svigerbror) Begraves fra Øksfjord kirke torsdag 20.04.2017 kl. 11.00.
|
wikipedia_download_nbo_Krakow (band)_308478
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
da
|
0.199
|
'''Krakow''' er et stoner metal-band fra Bergen. *2007: ''Dusty Roads'' (EP) *2009: ''Monolith'' (studioalbum) *2011: ''Molten Planet/Drifter'' (split-album m. Resonaut)
|
maalfrid_cd5f08f7e201f553a5dacda10c1aa59160d71394_50
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
en
|
0.145
|
2.0 % 3 V SAHM 1.25 µg/kg TS 3 T RATE 2.63 µg/kg TS 3 T RATE 9.
|
maalfrid_c5f34af2549975b7f33e81081b2f1b215d5bf567_13
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.299
|
Horverak, Ø. & Bye, E.K. (2007). Det norske drikkemønsteret. SIRUS-rapport nr 2/2007. Statens institutt for rusmiddelforskning. Rønningen, L. (red) (2016). Samdata spesialisthelsetjenesten 2015. Helsedirektoratet.
|
maalfrid_44eebaae3020d40c4acf2cac2b7e99551caf2694_22
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.77
|
Side: Dok.nr: Rev: Dato: 23 av 46 ICP-16-V-25050 00A 06.04.2018 Utløpsdistanse=1,5*Løsnedistanse I tillegg til den beregnede utløpsdistansen gjøres det en vurdering av sannsynlig utløpsområde basert på områdets topografi med forventning om at skredmassene vil følge forsenkninger/raviner/daler i terrenget og stoppes eller endre retning ved møte med stigende terreng. Løsneområder og utløpsområder er vist på vedlagte tegninger V21-1 og V22-1. Det vises til vedlagte tegninger V21-1 og V22-1 for oversikt over beliggenheten av avdekte faresoner. I det følgende presenteres evalueringen gjort før bestemmelse av faregrad. Faresonen ligger langs Veumbekken, nord for Merkurbanen. Løsneområdet begrenses av flatt terreng. Området består hovedsakelig av bekkelandskap med vegetasjon, og bebyggelse på sidene. Utløpsområdet går nedover bekken, og stopper ved fylling til eksisterende jernbane. Det er utført grunnundersøkelser i søndre del av sonen. Dybder til berg varierer mellom 10 og 31 m i borpunktene innenfor sonen. Sonderingene viser liten motstand/liten økning i motstand, noe som kan indikere sprøbruddmateriale. I borpunkt HS-1007, som ligger innenfor faresonen, er det påvist kvikkleire fra ca. 4 m under terreng. Tabell 5-2 viser utført evaluering av faregrad for sonen. Tidl. skredaktivitet 1 0 0 Det er ikke registrert skredaktivitet i området. Skråningshøyde 2 0 0 Terrenget stiger jevnt på begge sider av Veumbekken. Skråningshøyden varierer rundt ca. 6 meter OCR 2 2 4 Nærmeste prøveserie er SS-1007, og viser en OCR på rundt 1,4. Poretrykk +3/-3 2 6 Poretrykksmåler i SS-1007 viser et poreovertrykk på ca. 20 kPa. Kvikkleiremektighet 2 3 6 SS-1007 viser at kvikkleiremektigheten er ca. H/2. Konservativt velges >H/2. Sensitivitet 1 3 3 SS-1007 har høyeste sensitivitet på 170. Erosjon 3 2 6 Flyfoto fra 1947 er studert og sammenlignet med flyfoto fra 2017.Flyfoto kan indikere at Veumbekken har erodert noe. Inngrep +3/-3 0 0 Det er ikke registrert at det er utført terrenginngrep i området som har ført til forbedring eller forverring av stabiliteten. Sum poengverdi 25 Faregradsevalueringen gir en poengverdi på 25 og medfører at sonen plasseres i faregradsklasse «Middels» som omfatter soner med poengverdi fra 18 til 25 poeng. Faresonen ligger ved Frydenberg, øst for Veumveien. Løsneområdet avgrenses i overkant av berg i dagen og ikke-sensitiv leire. I underkant av løsneområdet er terrenget flatt. Sonen er i et tett bebygd område, og både løsne- og utløpsområdet krysser eksisterende jernbane og riksvei 110. Det er tatt opp prøveserier kun i den sørlige delen av faresonen. Prøveseriene viser ikke kvikkleire, men totalsonderinger som ligger lengre nord viser liten motstand og liten motstandsøkning i dybden. Det kan derfor ikke utelukkes at det er sprøbuddmateriale.
|
maalfrid_8a667bc6cc0ce8c5f0d04101cce88d7ba54726c2_19
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
no
|
0.458
|
Kvalitetskrava til masser for bruk i veg og betong gjeld for materiale som er produsert i knuse-/sikteverk og resultata avheng av kor godt materialet er behandla. Undersøkingar har vist at prøver tatt frå produksjon, kan gi avvik i analyseresultat i forhold til prøver som er tatt av naturgrus og knust i laboratorium. Mekanisk testing av prøver som er knust under kontrollerte forhold i laboratoriet gir ein meir nøytral vurdering av materialets eigentlige kvalitet enn prøver tatt frå produksjonen. Ulikt produksjonsutstyr og talet på knuse- og siktetrinn som massane har vore gjennom, kan gi store avvik for produksjonsprøver. Ved optimal knusing i knuseverk kan likevel analyseresultata av produksjonsprøver være samanliknelige med resultata for prøver knust i laboratoriet. For bruk som tilslag for vegformål har knust fjell i stadig større grad tatt over for naturgrus. For materialar som skal brukast som tilslag for vegformål i Noreg stilles det krav til ulike mekaniske eigenskapar, og fleire testmetodar blir brukt for å bestemme dette. I dag stilles det krav til fallprøven kor det blir berekna ein steinklasse basert på sprøheits- og flisigheitstalet. Sprøheitstalet uttrykkjer prøvematerialets motstandsevne mot slagpåkjenningar. Abrasjonsmetoden gir ein verdi for materialets abrasive kvalitetar, og det seier noko om vegdekkets motstandsevne mot piggdekkslitasje. For ein del bruksområdar stilles det i tillegg krav til slitasjemotstanden (Sa-verdien) som ikkje er ein testmetode i seg sjølv, men et produkt av sprøheitstalet og abrasjonsverdien (Sa = sprøhetstalet x abrasjonsverdien). Abrasjonsmetoden er lite brukbar for bruk på grusmateriale på grunn av materialets inhomogene karakter. Etter kvart vil kulemøllemetoden erstatte abrasjonsmetoden, men førebels stilles det ikkje krav til denne metoden og berre orienterande verdiar vert oppgitt. Også for Los Angelesmetoden, som korellerer godt med fallprøva sitt sprøheitstal, gis berre orienterande verdiar. Tabell 1 gir ein forenkla oversikt over norske krav til vegføremål. . Bruksområde Vegtype St.kl. Abr. Sa-verdi Mv LA Vegdekke Spesielt høgt trafikkert veg, ÅDT > 15000 " Høgt trafikkert veg, ÅDT 5000-15000 " Middels trafikkert veg, ÅDT 3000-5000 " " , ÅDT 1500-3000 " Lavt trafikkert veg, ÅDT < 1500 Bærelag Forsterkningslag 1 2 2 3 3 4 5 0,40 0,45 0,55 0,55 0,65 0,75 0,75 2,0 2,5 3,0 3,5 - - - 6,0 9,0 11,0 13,0 - - - 15 20 20 20 25 30 30 Krav til steinklasse (St.kl.), abrasjonsverdi (Abr.) og slitasjemotstand (Sa-verdi) avheng av bruksområde. For mølleverdi (Mv) og Los Angeles verdi (LA) stilles det førebels ikkje krav, men veiledande verdiar er oppgitt. Tabellen er forenkla og basert på vedlegg C.
|
maalfrid_a767d214eece9e4df6abceae6acaba08fa05f15d_29
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.84
|
Innsnevring av kjørebane fører til betydelig økning i spordannelse der det er høy trafikk og høy andel piggdekk. og annen optisk ledning som gir liten «vandring» i kjøremønster/plassering i vegbanen kombinert med høy andel pigg kombinert med høy andel piggdekk gir en merkbar økning i slitasje kombinert med høy andel piggdekk gir en merkbar økning i slitasje har en økt slitasje som et resultat av både piggdekkslitasje og deformasjon. Fv 862 over Tromsøbrua skulle i henhold til tabellen for normert dekkelevetid ha en levetid på 7 år. I praksis har den aldri vært lengre enn 2 år. Figuren viser historisk sporutvikling på Tromsøbrua som har en dekkebredde på 6,6 meter og en markert fysisk og optisk ledning av kjøremønsteret. Piggdekkandelen er på 88 %. Slitelag er Ska16 lagt på betong.
|
maalfrid_252380d08906c88459de01baa15263fd63da3320_30
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.946
|
2016–2017 31 Kultur for kvalitet i høyere utdanning økt, og den største økningen er blant studenter hvis foreldre har grunnskole eller videregående som høyeste utdanning. Det er fortsatt viktig å bidra til sosial utjevning gjennom å sikre at alle har like muligheter til å ta høyere utdanning, og at valg av utdanning styres av evner og ønsker og ikke av sosial bakgrunn. Gode rammer rundt studiene og ny teknologi gjør det stadig enklere å studere hvor man vil og når man vil. Fremtidens studentgruppe vil muligens bli enda mer sammensatt enn dagens. Variasjonen i alder, livssituasjon og bakgrunn, samt studentutvekslingen til og fra Norge, har i vesentlig grad bidratt til å berike studentmiljøene. En undersøkelse viser at mange ansatte opplever mangfoldet i studentmassen som utfordrende for undervisningen, mens studentene ikke ser negativt på å være del av en mangfoldig studentmasse. Mangfoldet utgjør en verdi som kan utnyttes for å forbedre utdanningen. I Bologna-prosessen har alle europeiske utdanningsministre blitt enige om at studentene som tas opp til, deltar i og fullfører høyere utdanning, i størst mulig grad skal gjenspeile befolkningen som helhet. For å sikre god tilgang til utdanning og arbeidskraft over hele landet må det legges til rette for at innbyggerne kan ta utdanning og videreutdanning gjennom hele livet. Norge ligger på gjennomsnittet i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) når det gjelder andelen med doktorgrad, men noe under gjennomsnittet når det gjelder andelen med mastergrad eller tilsvarende, jf. figur 2.3. På bachelornivå eller tilsvarende ligger Norge høyere enn gjennomsnittet for OECD. Dette viser at Norge ikke har en spesielt høyt utdannet befolkning, sammenholdt med landene vi gjerne sammenligner oss med. Den internasjonale PIAAC-undersøkelsen (The Programme for the International Assessment of Adult Competencies) som måler voksnes ferdigheter på arbeidsplassen, viser at ferdighetsnivået i den norske arbeidsstyrken ligger høyt sammenlignet med andre land. Dette gjelder imidlertid ikke for de yngste deltakerne i undersøkelsen (16–24 år). Denne gruppen utmerker seg ikke sammenlignet med andre deltakerland og oppnår dessuten lavere ferdighetsscore enn aldersgruppen 25–54 år. I EUs konkurransestrategi Europa 2020 gjelder ett av de fem hovedmålene for perioden frem til 2020 utdanning. Det er todelt: redusere frafallet i skolen til under ti prosent og øke andelen av befolkningen i aldersgruppen 30 til 34 år med fullført høyere utdanning til 40 prosent. Fra 2008 til 3 Ekren 2014 4 Bakken, Damen og Hauge 2016a 5 Først vedtatt i London-kommunikéet fra 2007 og vist til eller gjentatt i alle de etterfølgende kommunikeene i Bolognasamarbeidet/EHEA. Se også vedlegg 4. 6 OECD 2016c 7 Se kapittel 6.8 for omtale om PIAAC 8 Europa 2020 ble vedtatt 17. juni 2010 https://ec.europa.
|
maalfrid_414fbefeae3f50cdf6e8e02487b4e2a95bc3d02f_66
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.906
|
Det er generelt påtruffet relativt kort til berg, med antatte sandmasser. Det er i ett området påtruffet 6 meter med løsmasser, hvor det er tatt opp prøver som er klassifisert som siltig leire med sprøbruddskarakter (omrørt skjærstyrke under 2,0kPa.) For posisjon E4 ble det ikke boret 3 meter inn i berg, på grunn av skrått berg. Men observasjoner med ROV under boringen tyder på at det er skrått berg på 1,9 meters dybde. «I forbindelse meg reguleringsarbeider for Holmen ved Larsnes Mekaniske Verksted er det gjennomført grunnundersøkelser i sjø. Grunnundersøkelser er rapportert i rapport 19049-RIG01, (1). Det er gjennomført vurderinger av områdestabilitet og innledende vurderinger av prosjektering av tiltaket. Det er påtruffet sprøbruddsmateriale i sør. Det er for det videre reguleringsplanarbeidet forutsatt at fyllingen i sjøen ikke legges ut på området med leire med lav omrørt styrke. Med denne forutsetningen ivaretatt, vurderer ERA Geo stabiliteten til reguleringsplanen å være tilfredsstillende. NVE sine krav i veileder 7-2014 er ivaretatt, med hverken fare for å utløse eller bli truffet av skred. Det må gjøres geoteknisk detaljprosjektering av fyllingsarbeidene, og eventuelle konstruksjoner og kaier i neste fase. På grunn av skrått berg anbefales det å etablere fyllinger ved å fylle fra fyllingsfoten og innover. Fylling bør gjøres fra lekter eller lignende. I forbindelse meg reguleringsarbeider for Holmen ved Larsnes Mekaniske Verksted er det gjennomført grunnundersøkelser i sjø. Grunnundersøkelser er rapportert i rapport 19049-RIG01, (1). Det er gjennomført vurderinger av områdestabilitet og innledende vurderinger av prosjektering av tiltaket. Det er påtruffet sprøbruddsmateriale i sør. Det er for det videre reguleringsplanarbeidet forutsatt at fyllingen i sjøen ikke legges ut på området med leire med lav omrørt styrke. Med denne forutsetningen ivaretatt, vurderer ERA Geo stabiliteten til reguleringsplanen å være tilfredsstillende. NVE sine krav i veileder 7-2014 er ivaretatt, med hverken fare for å utløse eller bli truffet av skred. Det må gjøres geoteknisk detaljprosjektering av fyllingsarbeidene, og eventuelle konstruksjoner og kaier i neste fase. På grunn av skrått berg anbefales det å etablere fyllinger ved å fylle fra fyllingsfoten og innover. Fylling bør gjøres fra lekter eller lignende.
|
maalfrid_4b7a900f8e6be053544f2e2b7a10cad9d8eb3983_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.892
|
Av midlene skal 231,5 mill. kroner benyttes til Innovasjon Norges reiselivsarbeid og bidra til delmålene flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Videre skal 303,5 mill. kroner benyttes til Innovasjon Norges kompetansetjenester og annen profilering, og bidra til å få fram flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Innovasjon Norge skal bidra til en lønnsom utvikling i reiselivsnæringen, innenfor rammer som også ivaretar miljømessige og sosiale verdier. Midlene som stilles til disposisjon for Innovasjon Norges reiselivsarbeid skal benyttes til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom langsiktig merkevarebygging av Norge som reisemål. For å oppnå dette skal Innovasjon Norge profilere Norge som reisemål, gjennomføre operative markedstiltak og tilrettelegge for salg av norske reiselivsprodukter. Innovasjon Norges reiselivsarbeid skal støtte opp under regjeringens reiselivspolitikk, som gitt i Meld. St. 19 (2016-2017) Innovasjon Norge skal profilere Norge som helårlig reisemål. Formålet med profileringen er å skape internasjonal interesse for å oppleve Norge. Den operative markedsinnsatsen skal rettes mot de segmentene og markedene som antas å være mest bærekraftige på lang sikt. Innovasjon Norge skal koordinere sitt markedsarbeid med relevante norske og internasjonale reiselivsaktører. Det er opp til reiselivsnæringen å utnytte interessen som skapes for Norge som reisemål til egne salgsutløsende aktiviteter. Innovasjon Norge skal tilrettelegge for salg av norske reiselivsprodukter gjennom å stimulere til økt samarbeid og kompetanse i reiselivsnæringen. Innovasjon Norge skal samle og sammenstille statistikk, analyser og andre dokumenter som er relevante for reiselivsnæringen. Innovasjon Norge skal også videreutvikle markedsdata og aktivt formidle kunnskap om markeder og internasjonale trender til reiselivsnæringen. Innovasjon Norge skal fortsette sitt arbeid rettet mot markedet for møter, insentivreiser, kongresser og arrangementer (MICE-markedet). Som en del av dette skal Innovasjon Norge utarbeide en nasjonal arrangementsstrategi. Innovasjon Norge må koordinere reiselivsoppdraget på en effektiv måte og rapportere samlet om oppdraget til Nærings- og fiskeridepartementet. Rapporteringen skal gi en oversikt over Innovasjon Norges viktigste aktiviteter og selskapets vurdering av hvordan aktivitetene har bidratt til måloppnåelse. Videre skal Innovasjon Norge gi en oversikt over hvordan midlene har blitt disponert, og begrunne hvorfor selskapet har valgt å disponere midlene på en slik måte.
|
maalfrid_97fb73721c37eb6729b880009f974e8b96989d95_35
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.314
|
(51) A 61 K 031/4439 A 61 P 035/00 (21) 2002 2318 (22) 2002.05.15 (41) 2002.05.15 (30) 1999.11.22, US, 166886 1999.11.22, US, 166885 1999.11.22, US, 166814 1999.11.22, US, 166895 (86) 2000.11.20 (86) PCT/US00/31791 (85) 2002.05.15 (24) 2000.11.20 (71) SmithKline Beecham plc, New Horizons Court, 980 Great West Road, Brentford, Middlesex TW8 9GS, England, GB (72) Jerry L Adams, Wayne, PA, US Neil W Johnson, Downington, PA, US Jeffrey H Murray, Norristown, PA, US (74) Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Nye forbindelser (51) (21) 2002 2270 (22) 2002.05.13 (41) 2002.07.01 (30) 2000.09.14, US, 232568 2000.12.07, US, 251921 (86) 2001.09.12 (86) PCT/US01/28401 (85) 2002.05.13 (24) 2001.09.12 (71) Bristol-Myers Squibb Co, P O Box 4000, Princeton, NJ 08543-4000, US (72) John J Venit, North Brunswick, NJ 08902, US Mandar V Dali, Bridgewater, NJ 08807, US Manisha M Dali, Bridgewater, NJ 08807, US Yande Huang, Belle Mead, NJ 08502, US Charles E Dahlheim, Lawrenceville, NJ 08648, US Ravindra W Tejwani, Somerset, NJ 08873, US (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Kombretastatin A-4 fosfat legemiddelforløper mono- og diorganiske aminosalter, mono- og diaminosyresalter, og mono- og diaminosyreestersalter (51) (21) 2002 2279 (22) 2002.05.14 (41) 2002.05.14 (30) 1999.11.17, FR, 9914445 (86) 2000.11.15 (86) PCT/FR00/03174 (85) 2002.05.14 (24) 2000.11.15 (71) Fournier Industrie et Santé, 42, rue de Longvic, F-21300 Chenôve, FR (72) Véronique Barberousse, F-21121 Hauteville-les-Dijon, FR Benaissa Boubia, F-21850 Saint- Apollinaire, FR Soth Samreth, F-21121 Daix, FR (74) Bryn & Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Beta-D-5-tioxylose-derivater, fremstillingsmåte og terapeutisk anvendelse (51) (21) 2002 1967 (22) 2002.04.25 (41) 2002.06.26 (30) 1999.10.26, EP, 99402668 2000.03.01, US, 186260 (86) 2000.10.26 (86) PCT/EP00/10886 (85) 2002.04.25 (24) 2000.10.26 (71) Aventis Pharma SA, 20, avenue Raymond Aron, F-92160 Antony, FR (72) Patrice Denefle, F-94100 Saint-Maur, FR Marie-Françoise Rosier-Montus, F- 92160 Antony, FR Isabelle Arnould-Reguigne, F-94430 Chennevières, FR Catherine Prades, F-94320 Thiais, FR Laurent Naudin, F-91150 Etampes, FR Cendrine Lemoine, F-91310 Montlhery, FR Nicolas Duverger, F-75005 Paris, FR Michael Jaye, Glenside, PA 19038, US George H Searfoss III, Birdsboro, PA 19508, US Alan Remaley, Bethesda, MD 20892, US Bryan H Brewer, Potomac, MD 20854, US Michael Dean, Frederick, MD 21703, US (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54)
|
maalfrid_9d9ea6542b528100206162a1ec98ee4fd91693e2_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.875
|
De fleste er godt fornøyd med innholdet i KOSTRA. Mange sier det er det beste styringsverktøy kommunesektoren har hatt, med ensartet definering av mange ulike styringsdata. Bruken av KOSTRA-dataene har ikke fått så stor utbredelse ennå, men mange kommuner bruker dataene i årsrapport- og budsjettarbeidet. Det var kun én kommune som ikke brukte KOSTRA i det hele tatt. Brukergrupper og bruksområder er mange, og alle nivåer i KOSTRA samt en rekke indikatorer, benyttes. Derimot har ikke KOSTRA foreløpig hatt noen særlig påvirkning på prioriteringene. Funnene viser også et klart behov for økt kunnskap om nøkkeltall og statistikk. Økt fokus og prioritering internt, og økt opplæring, er de to viktigste måtene å øke nytteverdien på. Dernest kommer bedre definisjoner. Kommunenes svar på ulike spørsmål sammenlignes mot en undersøkelse som Statskonsult gjennomførte i 2001 blant de kommunene som rapporterte KOSTRA-data første gang i 1998. Oppsummert viser det seg at samme bruksprofil gjør seg gjeldende. Like mange brukte KOSTRA-data i budsjettarbeid nå, samt ga informasjon til andre. Det var litt mindre KOSTRA-bruk i planarbeid, men mer i saksframlegg enn ved forrige undersøkelse. Annen bruk har økt litt. Revisjonens bruk av KOSTRA er lav i begge undersøkelser. Relevansen av KOSTRA bestemmes i stor grad av hvordan brukerne oppfatter at KOSTRA "treffer" de respektives behov for rapportering og styringsinformasjon. Flere kommuner og fylkeskommuner har påpekt at denne evalueringen kom litt for tidlig, fordi det er første året alle har rapportert i henhold til KOSTRA. De fleste har hatt mer enn nok med å få implementert KOSTRA og mange har benyttet anledningen til å gjøre vesentlige endringer i den interne kontoplanen. Andre har i tillegg vært opptatt med omorganiseringer. Noen har ventet med å ta dataene i bruk til de kan stole mer på egne og andres data, og noen har ventet på at sammenlignbare kommuner og fylker skulle rapportere. Dette gjelder også for regional statsforvaltning og departementer. Konsulenten anser at økt bruk på alle nivåer er en nøkkelfaktor for at KOSTRA skal nå sine mål. Løsningene for hvordan dette kan og bør gjøres omhandler alt fra tilrettelegging av KOSTRAs websider mht. hva som publiseres og når, kunnskap om benchmarking, og til motivasjon. Viktigst er kanskje at data faktisk tas i bruk selv om kvaliteten ikke er tilfredsstillende til alle formål. De viktigste problemstillingene i KOSTRA som skisseres i dette kapitlet, kan oppsummeres i disse tre punktene: 1.
|
maalfrid_a3cd2a36c9e435e4899ad3cdc7f1a207c5b0847c_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.814
|
Side 4 Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger - 2009 • Andre endringer: Økning på 12,627 mill, kroner til styrking av basisbevilgningen. Økning på 36,342 mill. kroner i forbindelse med at Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) i 2009 blir universitetsmuseum knyttet til Universitetet i Stavanger. • Endret tilskudd til institusjonen gjennom undervisningskomponenten er basert på endring i avlagte studiepoeng og utvekslingsstudenter, jf. del 3 i Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2009 for universiteter og høyskoler. • Endret kostnadskategori innebærer ikke endring i samlet bevilgning, men kun endring i størrelsesforholdet mellom basisbevilgning og undervisningskomponenten. • Endret uttelling i den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler er basert på hvilke resultater institusjonen oppnår på indikatorene antall doktorgradskandidater, EU- midler, midler fra Norges forskningsråd (NFR) og publiseringspoeng, jf. del 3 i Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2009 for universiteter og høyskoler. • UiS tildeles 2 rekrutteringsstillinger og 1 postdoktorstillinger. I tillegg tildeles universitetet 4 stipendiatstillinger som skal brukes til å styrke den profesjonsfaglige forskningen og arbeidet med regional utvikling. Alle stillingene tildeles med ny sats på 800 000 kroner per stilling. Det legges til grunn at stillingene opprettes fra høsten 2009, med 1/3 budsjettvirkning i innføringsåret. Av beregningstekniske hensyn avrundes dette til 266 000 kroner pr stilling i 2009. Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2009, jf St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjettinnst.S.nr. 12 (2008-2009). Bevilgningen vil med dette bli stilt til disposisjon for institusjonen. Tabell 3 Midler på kap. 281 post 01 Formål Beløp (i kr 1 000) 10 studieplasser innen praktisk pedagogisk utdanning (halvårsvirkning) 325 Til styrking av integrasjonsprosessen mellom Arkeologisk museum i 1 000 stavanger og Universitetet i Stavanger 4 stipendiatstillinger 1 064 Nedenfor gis det en oversikt over bevilgninger til tematiske områder på kap. 281 post 01. Departementet vil komme tilbake til fordeling av disse midlene i løpet av 2009.
|
maalfrid_4495b071f88a717ece2b73913b10f646fb2c3228_5
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
en
|
0.162
|
Innhold Forord ......................................................................................................................................... 3 Sammendrag ............................................................................................................................... 5 Mål ............................................................................................................................................. 9 Oppdraget ................................................................................................................................. 10 Bakgrunn .................................................................................................................................. 13 Dagens ressurser ....................................................................................................................... 19 Utfordringer 2017 ..................................................................................................................... 23 Anbefalinger ............................................................................................................................. 27 Litteraturliste ............................................................................................................................ 28 Vedlegg ....................................................................................................................................
|
maalfrid_976f1eec12a9f4bff7effd1e16fd54fd171931c6_33
|
maalfrid_beccle
| 2,021 |
en
|
0.944
|
Furthermore, under Regulation 17 it was the Commission that decided whether an agreement or other coordination between undertakings was in accordance with Article 101. The implementation of Regulation 1/2003 involved a change from the notification procedure under Regulation 17, as the undertakings now must self-assess compliance with Article 101 TFEU. One could therefore argue that legal certainty and clarification of the law have become even more important for the undertakings after the abolishment of the notification procedure. Lastly, another disadvantage with commitment decision is the lack of deterrent effect. The Fine Guidelines in EU divide deterrence into two categories, namely specific deterrence and general deterrence. The Guidelines state that: Fines should have a sufficiently deterrent effect, not only in order to sanction the undertakings concerned (specific deterrence) but also in order to deter other undertakings from engaging in, or continuing, behaviour that is contrary to Articles 81 and 82 of the EC Treaty (general deterrence). Seeing that commitment decisions are not appropriate in cases where the Commission intends to impose a fine, the procedure does seemingly not provide for specific deterrence or general deterrence. Additionally, as commitment decisions are less likely to be challenged before the EU courts than infringement decisions, the undertakings also avoid significant litigation costs and the risk of follow-on damages is significantly reduced. The absence of a finding of an infringement in commitment decisions does also has a negative impact on private enforcement. A private action can be brought before a court without prior decision by a competition authority in a so called stand-alone action. However, antitrust damages actions are most frequently brought once a competition authority has found an infringement of EU competition rules in follow-on actions. As previously mentioned, aggrieved parties cannot use a commitment decision as a legal ground directly in a follow-on action, because there is not a binding infringement decision to rely on. Therefore the parties seeking damages need to initiate stand-alone actions before the national courts. Contrary to 148 Guidelines on the method of setting fines imposed pursuant to Article 23(2)(a) of Regulation No 1/2003 [2006] OJ C 210/2. 149 Commission, Impact Assessment Report, SWD[2013] 204 final p. 5.
|
maalfrid_c1ce3b6efae79cca39651f911f8f5bfaf6a58b9b_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.805
|
Vis at familiens forventede nytte av besøk i parken er gitt ved: (3) ) ( ) ( Vi skal i denne oppgaven anta at er en lineær funksjon av familiens kjørelengde til parken ( 1 ) og antall medlemmer i familien 2 ( ) , dvs. (4) 0 1 1 2 2 Som bakgrunn for regresjonsanalysen postulerer vi at ( ) , og analyserer først tilfellet der nyttefunksjonen er lineær. Vi skal derfor først studere regresjonsligningen: (5) 2 2 1 1 0 der . Restleddene skyld antar vi at Utskrift 1 viser resultatet av regresjonen (5). Kommenter og diskuter disse resultatene. (a)Estimer forventet nytte ) ( for en familie med følgende verdier på forklaringsvariablene: 4 30 2 1 . (b)Still opp et konfidensintervall for ) ( for denne familien når du får oppgitt at det estimerte standardavviket til estimeringsfeilen ) ˆ ( er lik 0.172. Velg konfidenskoeffisient for intervallet lik 0.95. Økonomer vil ofte hevde at den lineære nyttefunksjonen gitt ved (2) er for restriktiv. For å imøtekomme denne innvendingen, foreslår økonometrikeren nå å ta utgangspunkt i en kvadratisk nyttefunksjon og spesifiserer: (6) 2 ( ) Vis at forventet nytte nå vil være gitt ved: (7) 2 2 ( ) ( ) (1 )
|
wikipedia_download_nbo_Viktorija Borsjtsjenko_532953
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.762
|
'''Viktorija Oleksijivna Borsjtsjenko''' (; født 5. januar 1986 i Kherson) er en ukrainsk håndballspiller som spiller for den russiske klubben og det ukrainske landslaget.
|
maalfrid_ebd00f43eb2203a1102d1ff30725d8402e25ba2f_44
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.714
|
VEGETASJONSETABLERING OG LANDSKAPSPLEIE De lokalklimatiske forholdene tilsier at det skal være gode vilkår for reetablering av naturlig vegetasjon. Avdekningsmassene behandles med omhu og legges tilbake som toppdekke. Aktive tiltak som planting/tilsåing vil da ikke være like nødvendig. AVFALL OG FORURENSNING Alt anleggsarbeid forutsettes gjennomført slik at det ikke blir utslipp av forurensing eller at det blir liggende igjen avfall i anleggsområdene. Ytterlige avbøtende tiltak anses ikke nødvendig.
|
lovdata_cd_49158
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021 |
no
|
0.552
|
Forskrift om bortfall av taushetsplikt etter forvaltningslovens §13 i barnevernsaker.
|
maalfrid_04a7f711abb7722140243dc18bb4d1ccf18f5567_20
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.319
|
- Jenny Sandvig: - Lene Hamre Høyendahl: - Stine Gahre: - Øystein Block: - Øyvind Østerhagen: - Siv Jensen: - Thomas Malmer Berge: Saul, Matthew (Durham) (3.10.11-31.3.12) Kjeldgaard-Pedersen, Astrid (Aarhus) (3.10.11-31.7.12) Yamamoto, Lillian M. (UN University, Yokohama) (1.8.12-31.12.12) Yang, Hua (Shanghai Univ. of Political Science and Law)(1.9.12-31.8.13) Bjørge, Eirik École normale supérieure/Sciences Po (01.01-30.06) Eriksen, Christoffer Columbia University School of Law (01.09-31.12) Furuseth, Eivind Max Planck-instituttet i München (01.01–30.06) Halvorsen, Marit Senter for høyere studier (CAS), DNVA H13+V14 Langtvedt, Nils C. Columbia University School of Law (01.01–01.09) Michalsen, Dag Senter for høyere studier (CAS), DNVA H13+V14 Nordeide, Ragnar Université de Genève (01.01-31.12) Platjouw, Froukje Universitetet i Amsterdam (25.09-31.12) Sand, Inger-Johanne Institute of Advanced Legal Studies (01.10-31.12) Ugelvik, Synnøve Oxford University (01.01-20.06)
|
maalfrid_42280f9d1be7a147692912e32e443ca210f10564_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.869
|
Innspill til Energimeldingen fra Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse Rådgiver Erik A.
|
maalfrid_35825b49771f62b0ba72faf6876155320f90354a_719
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.838
|
Tabell 3-4 Vannutnyttelse i Mork Kraftverk Minstevassføringer og minste nyttbare vassføring Det er foreslått sluppet en minstevassføring om vinteren (1. oktober – 30. april) på 0,14 m 3/s og om sommeren (1. mai til 30. september) på 0,3 m 3/s. Minste nyttbare vassføring antas å bli ca. 1,3 m 3/s vinterstid og ca. 1,5 m 3/s om sommeren. Vassføringsvariasjon Variasjoner i naturlig vassføring i noen typiske år er vist i kapittel 6. Beregningene er basert på vannmerke 74.5 Nysetvatn da avløpsforholdene for dette vannmerket er vurdert å representere den berørte elvestrekningen best. Nedbørfeltet til vannmerket karakteriseres ved en høy andel snaufjell (87 %), en liten del sjøer og skog (6 % hver) og en liten andel breer (1 %). Vannmerket er uregulert. Vannstander. Neddemt og tørrlagte arealer Hvordan elvevannstandene vil bli etter utbygging sammenlignet med førsituasjonen vil vanskelig kunne gis noe mål for. Det er ikke gjort oppmålinger for å finne ut av dette. Inntaksområdet vil bli oppmålt i forbindelse med detaljprosjekteringen. Et foreløpig estimat er at det neddemte arealet ved høyeste nivå på vannspeilet vil ligge mellom 1 og 2 daa. Imidlertid vil minstevannføring og øvrig vassføring fra restfelt med mer sikre at elva ikke blir tørrlagt. Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket får ingen ordinære reguleringsmagasiner og kjøres i det vesentlige etter tilsigsforholdene ved inntaket. Blir tilløpet etter slipping av minstevassføring mindre enn det turbinen kan utnytte, er det forutsatt at alt vannet må slippes forbi. Inntaksmagasinet vil ikke kunne utnyttes til start/stopp-kjøring. Ordinær effektkjøring, for eksempel med dag/natt variasjoner, er ikke aktuelt. Flommer Overløpet over inntaksdammen vil bli utformet slik at naturlige flommer ikke øker. Flomberegninger vil bli gjennomført når utbygging eventuelt blir aktuelt. Flommene på utbyggingsstrekningen vil bli redusert med den vassføringen som går gjennom kraftstasjonen. 3.9 Produksjonsberegninger Produksjonen er beregnet ved hjelp av driftssimuleringer for perioden 1980-2005. Norconsults simuleringsmodell TOMAG er benyttet. Modellen simulerer driften av kraftverket detaljert med ett døgn som tidsoppløsning. Variasjonen i det uregulerte tilsiget til inntaket beskrives ved hjelp av variasjonen ved vannmerke Nysetvatn. Beregning av normaltilløpet er beskrevet i kapittel 3.8.1. Simuleringen starter 1. januar det første året og går fortløpende gjennom alle dager i alle år. For hver dag registreres tilløpet til inntaket. Først tappes eventuelt spesifisert minstevassføring forbi, deretter bestemmes turbinvassføringen ut fra den strategien som er valgt for magasindisponeringen dersom det er magasiner som kan manøvreres. Er det overløp, registreres dette. Hvis tilgjengelig vann for turbinen er mindre enn en spesifisert verdi, kan dette registreres som tap dersom man ikke kan regne med å "skvalpekjøre". For den aktuelle turbinvassføringen beregnes falltap i vannveg og inntak, og virkningsgrad kan hentes fra en innlest virkningsgradstabell. Deretter kan produksjonen beregnes ut fra beregnet netto fallhøyde og tilgjengelig vannmengde. Det er utført simuleringer med ulike slukeevner for kraftverket. Endelig valg er bestemt på bakgrunn av marginale effektkostnader og kriterier for verdi for innvunnet kraft ved slukeevneendring. For slukeevne 12 m 3/s og tilløp basert på avløpet i perioden 1961-90 er produksjonen beregnet som angitt i Tabell 3-5. Tabell 3-5 Estimert energiproduksjon Mork kraftverk Vannmengde til inntaket mill. m 3/år Andel % Turbinvann 104,5 71 Flomtap 30 Minstevannslipp 6,5 Vassføring under minste slukeevne 4,5 Delsum vannslipp 41,0 29 Sum (turbinvann + vannslipp)
|
maalfrid_f19c1e496f337851ec3f412efbabf6eba64c5b40_4
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.708
|
OPTIKOM - Drift til sjø Dag Fjeld NIBIO 2016- 2017 500 1 060 Forutsetter at søknaden beskriver koblingen mot problemstillingene i 'Infrastrukturprogrammet' hos Kystskogbruket og prosjektet 'Industriell verdikjede' hos NORSKOG og SilviNova. Bedre tynningsforslag basert på ressurskartlegging og sunnhetstilstand Tord Aasland BLOM 2016- 2017 150 300 Nei FASIT - Forbedret aptering, sortimentsporteføljer og informasjonsflyt på taubanedrifter Bruce Talbot NIBIO 2016 250 545 Nei Sammenheng mellom typer av velteplasser og mental arbeidsbelasting for tømmerbilsjåfører Giovanna O. Aalmo NIBIO 2016- 2017 200 390 Nei Effektivitet og ergonomisk analyse på ny løpekatt - # TL1000 Giovanna O.
|
digibok_2020042948012
|
books
| 1,833 |
da
|
0.849
|
Lidelse, Død og Begravelse. uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede.. Trykt hos Frederik T. Steen. Veed du ej, at derfra fik du saa mildt et Hje? at en Frelser derfra gik, svprængende din Bøje? Skyen, som i Hjet hang, kan du vist forjage. Armen, som i Kummer sank, Stjerner end kan tage. LæreEngleanbelsang kan endnu din Klage. og et evangeliskt Hil om din Læbe skrive. Øiet-natligFakkelvar-, Glorieglimt er vorden; Tænderne, som Eder skar, Sølverstrænges Orden; Mund, som huset Satan har, Tempel blev paa Jorden. og fra Herrens blaae Panlun Ti med Seiersfane. I mit lilte Skrift: «Fjvrten Paragrater Kirke- og Underviisningsvæsenet vedkommende» har jeg yttret de Formeninger, at den almeenbrugte Psalmebog i flere Henseender ikke er som den kunde og burde være, at adskillige af Sangene deri ere matte og intetsigende, og burde give Plads for andre af mere Fynd; – at Antallet paa de Psalmer, som høre til Højtiderne og Religionens vigtigste Gjenstande, ere, baade for sig selv og forholdsviis, for lidet, – at Bogen kunde og burde forøges og forbedres, deels ved at optage med Valg og forsigtig og skjønsom Ændring flere af Guldbergs Psalmer, deels ved at oversætte en Deel af den fortrinligere i Aaret 1819 authoriserede svenske Psalmebog; – ligesom jeg og i samme Skrift tilkjendegav, at reg agtede at gjøre et Forsøg i sidstnævnte Arbeide. ZDessyenstewsalnserxssometses—optagneidennesSamling-·«sere behandlede saaledes, at kun en Deel kan siges at være ordret oversatte; i andre er Originalen i Form og Tankeindhold saaledes forladt, at Behandlingen neppe kan kaldes en Omarbeidelse, end mindre Oversættelse. Af Guldbergs Psalmebog har jeg udtaget de til Passionen henhørende, der forekom mig at være de bedste, i det jeg ogsaa med dem har tilladt mig en Deel formentlig fornødne Forandringer og Udeladelser. For de Læseres Skyld, som det maatte behage, at sammenligne disse Sange med Originalerne for at bedømme Arbeidet, har jeg tilsat hvad Nummere de have i den Bog, hvoraf de ere tagne. . Efter den svenske Psalmebog. 1. Almindelige Betragtninger over Jesu Lidelse. Mel. Vaagn op og slaae paa dine Strænge. O Jesu, lær mig ret betænke din Lidelse og svare Død! Min hele Andagt ned sig sænke i Kjærlighedens Afgrunds Skjød! Ved Synet af de hellige Saar min Sjæl nyt Liv og Helse faaer. Oplad Forstand og Troen Øjet, at jeg din Kjærlighed maa see, da du, paa Korsets Træ ophøjet, forsmægted i din Sjæle - Vee, og som et Lam opoffret var, og alle Verdens Synder bar. det ingersdfatter og udtaler: jeg kan det af din Blodsved see. Den Bredes Ild, som trued mig, den lod du flamme over dig. Naar du, som var den Guds Enbaarne, i Himlen som paa Jorden størst, saa ydenyg bar din Krands af Torne, da seer jeg Usselheden først. af Hovmod, som sin Ære fandt i Glands og Pragt, i alskens Tant. OfalfkeVekkclUhvaddugivcl«,.-;.«.« førsvinder ofte som en Dunst. Guds Naade ene trofast bliver, men aldrig nogen Folkegunst. – ––» Først er han elsket og t, og saa til Skjændselsdøden dønr. En Iudas' Kys, en Peders Eder, en hyklersk Caiphazs' Morderklegt Herodes glatte fule Sæder, Pilati feige Menneskefrygt, – ait sander det; at ingen Mand paa Berden sig forlade kan... Hvorledes Avind dem fortrykker, som frygte Gud, det: seer. jeg: bedst. da du, saa reen i alle Stykker, v. af Verden dog: blev hadet møest dit stred jo med e:: DuvildecichViyrrhwuydcs som til Bedøvelse dn fik. Saa vil jeg med Foragt forskyde Vellystens søde Dvaledrik... De lege frækk« for dit Aasyn, og om din Kjøortel kaste'Lodd–tſttl Saa tit i plyndret Armods Paasyn Man deler Rov, gjengiver Spot. Nej! Lidende Ærbødighed! om Armods Smuler hellig Fred! OJ·est«l—,-fo.reen-ringePenges-»-'' dublevforraadtogned-rigtsolgt-.' En Ven, du havde elsket længe, gav dig i arge.Fienders Vold. Dit Blod mig skulde kjøbe fri fra Syndens tunge. Slaverie.. DuoverfaldensblgvafMangc,·.- af Ondskabs Svende bunden haardt, og liig en arm strafværdig Fange i Nattens Mulm du. slæbtes bort... at jeg, som var t Mørkets Baand, jeg løses kunde ved din Haand... at jeg, som ond og syndig var, jeg maatte nyde dit Forsvar. da man med knytted Haand dig slog, da Stores Had og Ringes Vrede fra Ret til Ret dig grusom drog. Fra mig paa dig den Straf blev vendt, jeg havde ved min Synd fortjent. Og du hudflænges, du afklædes for Sjæl, som saar og nøgen er. Og du bespottes, du forsmædes for Skammen, jeg i Hjertet bær. Derfor, naar Gud til Doms vil gaae, da skal jeg ei beskjæmmet staae. Fordømt du paa et Kors ophængtes, stødt udenfor Jerusalem. Du viste mig, som udestængtes fra Herrens Naade, Lykkens Hjem, at jeg for vist er Herren kjær, naar jeg mit Kors kun taalig bær. For evig jeg da vil opgive al Verden og dens Daarlighed. I Liv og Død jeg vil forblive hos dig, som for min Frelse leed; og have blot i dig min Fryd. Dit Kors, o Jesu, er min Ære; dit Soningsblod min største Skat. før lide med dig al Foragt, end at tilbede verdslig Pragt. selv da din Mund af Dødsens Smerte var lukket til, og uden Røst? Da Spydet aabnede dit Bryst, din Død var vis, og jeg forløst. Hjelp mig til Lys i denne Lære! Hjelp mig heri til stadig Tro Hjelp mig at leve dig til Ære, og faae den sande Sjæleroe. Forhjelp mig til en salig Død. Optag mig saa udi dit Skjød! samme som No. Herre Jesu, inderlig! Salighed jeg maa erhverve. Baand og Lænker, Angst og Vee: Priis og Ære: o. s. v.. Saa du knuser Mørkets Lænker, og dets Fanger Frihed.. skjænker. Zepterrøret i din Haand. maatte finde Gud. forsonet. ... Sjælen finder Roe deri. Du blev uden Skyld anklaget, at jeg maatte dømmes fri. Priis og Ære o. s. v. At jeg maatte trøstes atter, leed du det som ingen fatter. SelvduscenktepjgiNødem.. alt du leed med taaligt Mod. Selv du gav dig hen i Døden, for min Sag at gjøre god. Priis og Ære o. s. v.. Du, Guds Søn, af Smerter qvæles, at blandt Guds Børn jeg maa tælles. Ved din Ydenyghed du vildke. bøde for mit Overmod; –. ved din Død min Død formilde, saa den nu er sød og god... Skammen, som du vilde bær,.. den maa komme mig til Ære... for hvert Suk, for al din Smerte for din marterfulde Død... erlste Jord, i Naadens Under tilbed Hellighedens Gud! Sinai med Lyn og Dunder Golgatha med Fredens Bud raaber: Adam, ej forjet, samme Guddoms Majestæt Syndens strænge Dom forkynder, Trøst og Naade for en Synder. Samme Røst, som mildt forlader, hævder evig Dydens Sag, fordrer, at du Synden hader, og benytter Naadens Dag. Vejen følg, i Jesu Trin, den som gaaer til Livet ind. Styrke vil han selv dig give, Hjertets Tro og Haab oplive. Syndeskylden at bedække, Jesus steg fra Himlen ne. Ei at gjøre Laster kjække, s Livets Herre Døden leed. Had til alt som Uret er, Strid mod syndefuldt Begjær, Gud i Hjertets Reenhed lyde, det skal, frelste Sjæl, dig pryde. Ingen Hjertesaar saa ømme, som jo flye ved Jesu Røst. Kraft i Kamp med Kjød og Blod, himmelsk Fryd i jordisk.Kummer. Lys og Liv i Dødens Slummer. Dyre Kors, du Christnes Ære, Dybet af Guds Hemmelighed; Ved din Fod skal Hjertet lære Sandhed, ydenyg Kjærlighed... som i Jesu Øie brænder. Du som kom til Verdens Frelse, ogsaa mig en Frelser bliv! Syndens Død og Aandens Liv, alt er Naadekraft fra dig. See mit Hjerte aabner sig; sød Fortrøstning Angren sukker, Glædens Taare Sorgen slukker. Mel. Nu.vel an vær frisk tilmode. 1. O min Frelser, hvor din Smerte, din Forsonings bittre Død. Trøst og Kraft mod al min Nød. da du dybt i Qvaler laae, jeg med Tak beundre maa, hvor en hellig Gud allene: Ret og Naade kan forene. Naar for min Skyld Gud big døder seer jeg høgste Retfærdsdyd. Vee mig derfor, om jeg øder Naaden til en syndig Fryd»... Naar jeg fristes af Begjær til hvad ondt og Uret e dine Saar jeg mig paaminder, og fra Synd mig. skrækket finder. Naar med Gud du mig forsoner, seer jeg Herrens Naade fuld; den Retfærdige mig skaaner, er jeg dig kun tro og huld.. Ja, ved dig, som alt gjør godt, jeg Forladelse har faae... og, naar Døden mig forskrækker, du mig Livsens Krone rækker. Naar jeg saa.seer Naaden smile, naar jeg Retfærds Trudsler. men ei heller synde meer. O min Jesu, naar dit Blød viser Gud saa stræng og god, kan jeg ei mod Herren fegte, ej mit Hjertes Haab fornegte. Nadveren, forraades. din Kjærlighed at vise! evindelig lovprise. Du vandrer i dit høie Kald til Staden hen, hvis dybe Fald med Taarer du forkynder. Du raaber: tænk i Tide paa hvad til din Fred der gjøres maa; tro og omvend dig, Synder! Du nærmer dig til Stadens Dør; din Vei med Palmelsv bestrøer et Folk henrykt af Glæde. Da skingrede et Jubelraab: Velkommen Zions Trøst og Haab! Velsignet frem du træde! Men Hjertet kjender du, som Gud; tilsidst i Grusomheder. Du nu et Testamente gjør. Os Arme saa, i det du døer, i Naade du betænker. Til Qvægelse i al vor Nød, dit Legem gier du os i Brød, dit Blod i Viin du skjænker. Gid vi betænke maa din Død, naar til dit Minde, som du bød, vor Sjæl du vil bespise. Hvad Kraft din Død os har beskjært til alt hvad du har budt og lært, vor Vandel bør udvise. Du tvætter selv din Tjeners Fod, og bøjer dig saa mild og god, skjøndt stor i Magt og Ære. Al Jordens Hovmod knæle ned, og lære Sagtmod, Ydenyghed af dig, Guds Søn, vor Herre. Hvad mon vel min Lod blive skal, naar falske Judas' Svig og Fald din Sjæl saa. dybt bedrøver? Synd, jeg daglig øver. Ak, lad mig aldrig, Peder lig, forglemme og fornegte dig, men flye det, som kan friste. O, bed for mig og styrk min Troe, og lad min Sjæl faae al sin Roe af, Jesu, din Forening. Lad mig som du af Verden gaae, at jeg kan Saligheden faa. Herren i Forlening. Milde Menneskenes Ven! Livets Fryd og Dødens Smerte ændrer ej dit Guddomsbhjerte; stedse kjendes det igjen. For at lide Korsdøds Pine, gik du til Jerusalem. Da Med dig alle Dine; du forlod dog ikke dem. skjøndt du døer, dem overgive; du med dem foreent vil blive, ene dem til Broderhu. Derfor, da din Stund var inde, du dem til en Nadver bød, som til evig Tid er Minde om din Kjærlighed og Død. Og i Brødet, som du brød, og i Kalken, du dem rakte, Broderfølelsen du vakte, Kraften af din Aand du gjød. det du gav dem, var dit Hjerte, var dit Legeme og Blod. Jesu, du dig selv indgjød udi disse Himmelgaver, mellem dig og os du. haver sluttet Pagt i Liv og Død. Midler her Naturen gives at besøgt af Naaden blie, – her forenes og indlives Jord og Himmel, Gud og vi. Nu! Jeg følger dine Fjed, du som elskede og blødte. Hvor du leved, hvor du dødde, høit min Tro forkynde det! Du som i din sidste Smerte tænkte og saa huldt paa mig, jeg med dig udi mit Hjerte lever, døer, staaer op med dig. Gud! Hvortil dreves ei en Sjæl, som syndig Attraae førte! Mon nogen Afgrund gives vel, hvori den ei kan styrte? at til en grum uskyldig Død sin Frelser selv han sælger. Ja, rørte Sjæl, en billig Harm i dig mod Iudas bruser. Dog mærk, om ei i egen Barm du samme Falskhed huser. Med lige syndige Begjær, som Jesu Død forvoldte, ej mindre solgt af dig han er, end Judas hannem solgte. Betænk dog det, at ogsaa du har øget Jesa Smerte; og mærk, om ej du bær endnu Forræderen i Hjerte: O Gud, mod dig og mod dit Ord stort Letsind øvet bliver! Ja, mangen, ak, ved Naadens Bord dig falske Kysse give;.. og Mangen dig, som Herre, end med hyklet Fromhed priser; og Mangen hilser dig som Ven, og Troløshed dig viser. Fra saadan Svig og Skrømterie du, Jesu, mig bevare; og i min Svaghed stat mig bi mod Syndelystens Snare! Fra Lastens Vei afholde mig min Sjælehyrdes Naade! Skal jeg min egen Sjæl og dig for Støv og Tant forraade? og fængsles. No. 8. Nøo. Bud kristne Hjerte! Taaren rinde! See Lammet til Forsoning gaaer. Gethsemane, et Edens Minde, i skummel Nat tilsløret staaer. Derinde knæler Faldnes Ven, og sveder Blod og smægter hen. Alt Dødens Dom er fældt og skreven; al Bøn er en forgjæves Lyd; thi, see, Guds Hellige er bleven iklædt en blodig Offerpryd, og Herrens Christus er forladt af Gud og Mennesker i Nat. Saaledes, faldne Slægt, allene kan Jorden bære signet Frugt... Kun saa kan Himlens Høste, rene for Syndens Ugræs, blomstre smukt. forenes Gud og Mennesken. Naar han, forraadt forladt af Sine, for Verdens Skylder giver fuld Betaling med sin Død og Pine, og ej med Sølv og ej med Guld; saa straaler Naaden frem igjen, Gud er i Christo da vor Ven. - -5. - " O Kristen, vaag og kom at smage paa Forbundskalken i hans Blod! Du Verdens Lyster glad førsage for Jesu Christ din Hyrde god. Hør Ømhedsordet af hans Mund: Vaag dog med mig en liden Stund! See Stunden iler. Følg fornøiet din Frelser indtil Gravens Roe. Vær under Korset taalig bøjet, og bed og vær til Enden tro! hvo kan det ret beskrive? dig der med Gru omgive? sukker, bæver; op til ham, som Trøsten sender. den bittre Kalk, som du mig bød, der brænder med sin Afgrundsglød, den kunde fra mig gange; mig de Qvider; Fader, om det er din Villje. udi dit Hjerte flammer. En Himmelengel vover sig dig, knuste Orm i Støvet lig, at trøste i din Jammer. Ak hvad Smerte i dit Hjerte! Hvilken Pine! Alt for Synderne – for mine. at lide selv den Smerte. Med evig Gru og Ængstelse jeg skulde have smagt den Vee udi mit eget Hjerte. som de onde Sjæle truer? ifra saa stort Elende. din Kamp og Strid med Døden haard vil Faren fra mig vende. dig lovsjunge; som vil mig slig Naade vise. Dig være derfor Lov og Priis. mit Sind og Hjerte styrke, at jeg i mit Gethsemane i min Bekymrings Fristelse maa dig standhaftig dyrke! Dire elskte Venner vige, fra dig, Jesu, i din Nød. skjøndt for dem du leed din Død. du vil frelse ved din Qval, for en Verden, fuld af Laster Tant og Daarskab, dig forkaster. Hvo var den, som dig forraadte, da for ham din Taare flød – dig, som tørrede hans vaade Fod, og Brødet for ham brød? da jeg rørt stod op fra Bordet, hvor dit Blod besegler Ordet. Ej formaae de svage Venner vaage blot en Stund med dig, da i blodig Sved du kjender, Dødens Rædsler samle sig. Kan. da jeg for dig en Stund offre op en flygtig Blund? Røres jeg, det snart er over, og min Bedring bort jeg sover. Hvo var den, som svoer og sagde, han ej kjendte dig, sin Ven, brød den Eed, han nys aflagde, brød den trende Gange end? Ak,jegselvfornegted'dig, som saa ofte søgte mig. Ak, jeg selv har flere Gange Løftet brudt om Bod og Anger. Salig, hvo dig aldrig sviger, engang af din Godhed rørt, aldrig fra din Side viger, af en Verdens Tant forført! Salig, hvo, Johannes liig, under Hobens vilde Skrig følger dig med trofast Forsæt, og til Enden staaer ved Korset. Men den svage Overtræder med et Blik du reise kan, Peder som sit Fald begræder, hver, der elsker dig, som han. tag mig til dit Barn igjen! See mig Taare – see min Smerte! See, dig elsker dog mit Hjerte! for os, fra Gud adskilte, nu med Gud at gjenforene. Dit. Hjerte bær vor Bitterhed, at vore skulde have Fred. Priis være dig, o Jesu! Du saae din Skjebne, Lænker, Baand og Rædslerne af Br øve... bedrøvet var du i din Aand, bedrøvet indtil Døden. Dog, rørt af Verdens Synd og Nød, dig rører ej din Marterdød. At vi maa faae Velsignelse, du lader dig forbande. Du segner under Korsets Træ; Blod drypper af din Pande; og Vredens fulde Kalk fra Gud allene du tør tømme ud. Endskjøndt din Bøn kan sukke ned de Engles Legioner; Du vil dog tage Lænken paa, og taalig bort med Byrden gaae. Priis være dig, o Jesu! Men Gud, som ikke sparte dig, min Synd mig nu forlader. Mit Hjerte lever op i mig, forsonet med sin Fader. Mit Hjerte giver jeg dig hen. Det være dit, min bedste Ven, Min Salighed, min Jesu! 1v. See hvilket Menneske! See hvilket Menneske! hvad er han vorden, som steg med Himlens Salighed til Jorden? Guds Elskelige seer min Sjæl førskrækket med Saar bedækket! . Ej Søn af Menneske har maattet lide saa uforskyldt saa grændseløs en Qvide. Men see han bær al Verdens Synders Smerte paa helligt Hjerte. . See hvilket Menneske! For Sjæles Vinding han bærer Tornenaale i sin Tinding. Dog er hans Blik saa roligt, at han tykkes med Roser smykkes. Han staaer bespottet, nøgen, slagen blodig; Han taaler Haan og Svøbeslag taalmodig; For dem, som gjør ham disse Grusomheder han stille beder. Hvor skjønt, hvor høit, hvor stort. til alle Tider er Synet af den Hellige, som lider. For Mennesken Velsignelser han spreder i Evigheder. Op til sin Gud, op til det lyse Høie, hvortil han løfter Verden, seer hans Øje, Saa gaaer han trøstet Korsets Bane lige til Himmerige. ·.·. See hvilket Menneske! Af ham du lære, min Sjæl, langt meer end Jorden at begjære! Gjør vel i Jesu Navn, frygt ej for Nøden! Skjælv ej for Døden! ' Paa Jesum tro, følg ham, forlad ham ikke! I Haabet vend til Himlen Taalmodsblikke. Nat blier til Dag; paa Smertens Tjørn maa komme snart Glædens Blomme. o vantro Folk, paa dig og al din Slægt Jesu Kristi Uskyldsblod. Det kom, – det kom! Zions Mure faldt om; vidne, hvo den Herre var, som din Tornekrone bar, see, i hvem du stunget har. og vore Børn, velsignende, dit Blod, Mørkhedsmagterne til trods! Trøst og Taalmod udi Nød, haabefuld og rolig Død, hisset Hvile i dit Skjød. Mel. Nu kom her Bud fra Englechor. til Frelse for en Slægt, som vild og hadefuld dig smæder. Den Kjærlighed et Under er; dit Kors for dine Fjender. Du bar dit Kors; Da bar du og, med Verdens Skylder, mine. mig Dag for Dag besøger. Du bar dit Kors. Din Herlighed, som alle Himle priss,.-. din Magt, som ingen Grændser veed, du lagde af at vise. Alt hvad som er i Verden til, det vindes .vil ' af Kjærlighed, som lider. til Himmelmaalet finde. Jeg naaer mit Maal, det veed jeg vel, naar kun min S ja. din Kjærlighed har inde. Mel. O Gud efter dig mig forlænges. Din Synd du dog fortryde! for dig, fortabte Kjøn! See Høiden af al Smerte! at have dig til Døden kjær. Til dig sit Blik han strækker. Til Bedring han dig vækker og dig lyksaliggjør. Mod Gud dig ei forbittre. See her din Dom, og zittre, om frugtesløst han for dig døer. Gys, naar paa dine Laster du Angersblikket kaster, og op til Korset fly! hvor Jammer kun og Plage og Skjændsel venter dig paany Han led ej al sin Kummer. du skulde synke ned... Nej Jesu Sejerspragt er nedknuste Mørkhedsmagter, en frelst og oprejst Mennesk'hed. Dit Hoved, Jesu, bøjes; dit Værk er nu fuldbragt. Min Sjel derved ophøjes med dig og Gud i Pagt. Til Korset jeg dig følger, hvor os din Arm er strakt, hvor du din Høihed dølger, og døer udi Foragt. «Hvor var du grum i Aanden, Dybisjunkne Folk, o Vee! Han bød dig kjærlig Haanden. du slog den til et Træ. Du seer de Øjne lukte, den Tunge kold og stum, som græd for dig, og sukte: tro Evangelium! .3·- Du seer den Isse saaret, som Dyden straalte om. Den Fod er gjennemboret, som til din Redning kom. Hans Bryst, det helligsmme, tned Spyd opriver du; og Draaberne, som strømme, vil frelse dig endnua' See Solen Øjet lukker for denne Mørkhedsfærd; en Jord, hvor Jesus sukker, er ej dens Blikke værd. Dog, medens Folket gyser ved Jesu sidste Raab, en Naadestraale lyser, fornyer Verdens Haab. Forhænget sønderrives for Naadens Helligdom. Fri Indgang nu der gives for Angerstaaren from. Ej Nogen nu forskydes ifra Guds Faderbryst.. Det Blod, som her udgydes er hele Verdens Trøst. End skjælve Bjergets Sider, og Klippen selv er rørt. Dog Vantro blindt modstride: Beviis, Gud selv har ført. som glemmer saa sit Vek. Jeg vil hos dig forblive. og dig et Hjerte give, som evigt elsker dig. Naar, Jesu, du mig tager i Kjærlighedens Favn, jeg No og Lykke smager i en saa salig Havn. Mel. Jesus han er en Synderes Ven. aldrig nogens været har. katsrogsirakteki)vercetLec-,,· HaandogFodergjennemborekz Blegt og blodigt synker ned Hovedet af Torne saaret. Saa, som Jesu Smerte vat, aldrig nogens været har. nu min Aand i dine Hænde Saa, som Jesu Smerte var. aldrig nogens været har. Templets Dække splittes nu; Sol formørkes, Bjerge briste. Øje, Hjerte, hvad gjør du? Denne Stund er Jesu sidste. Saa, som Jesu Smerie var, aldrig nogens været har. Er din bedste Ven dig kjær. har du, Menneske, et Hjerte: tænk, hvi han korsfæstet e føl din Syndeskyld med Smerte. Saa, som Jesu Godhed var, aldrig nogens været har. O Jesu Christ, Immanue,. som paa dig tog vor Syndegjeld, som piint og plaget blev saa haardt, som maatte drage Korset bort! Dit store Værk fyldbyrdet er. Gud stræng og naadig see vi her. En hellig Gud for syndig Daad har Offer krævet, Offer faaet; en himmelsk Fader, naadig Gud til Børn igjen os kaaver ud. Men, ak, hvor svage ere vi, om, Herre, du ej staaer os bi! I Fristelse giv hellige Mod, i Striden Kræfter af dit Blod; giv Trøst af din Forsoningsdød i Livets og i Dødsens Nød. vil Jesu Ord paa Korset. Paa sit Kors med Veinodstaareſt see vi vore Sjæles Vent. Om end Rædfelsshttet sæarer. selo han trøster os igjen. Mens han selv er uden Ttkøst. fryder han os med sin Røst. Lad os dybt i Hjertet riste alle Jess Ord de sidste... Dig kan ingen Uret røre. til at hade – Nej, du bad: Ei de vide hvad de gjøre; Fader, Fader, dem forladt: naarminSyndkorsfæstekdigk Giv mig Højmod at forlade dem, som mig til Døden hade. Du forsikkred hin Misdæder, som befaled dig sin Sag, at i Paradisets Glæder samles med dig samme Dag. naar min sidste Time stunder, og paa al min Synd jeg grunder! hver Slags Straf paa Dig blev sat. Jesu Christ, maa du og klage: «Gud, hvi har du mig forladt?» Rædselstanken kom fra mig. Den Qval og paatog du dig. Mit Sind lettet er; Gud Fader selv en Synder ei forlader. Dine sidste Sukke kalde efter blot en Lædskedrik; men kun Æddike og Galde i din hede Tørst du fik. Hvilken Trøst i Dødens Stund giver Verden? – Galde kun. At dit store Hværv paa Jorden af dig, Menneske og Guae, nu er ganske fuldbragt vorden. fra dit Kors du raaber ud. Tør jeg døende sige: – Gud, jeg har fuldbragt hvert dit Bud? Liv jeg haaber, skjøndt uværdig; Jesus gjorde mig retfærdig... Himmelhøit tilsidst du taler, da du glad opgav din Aand: Gud, min Sjæl jeg anbefaler i din faderlige Haand! Lad mig smage al din Fred, naar mit Hoved synker ned! Før min Sjæl, naar Livet ender, i den samme Faders Hænder! Jesu Christ, dig evig Ære, som i hvert dit Lives Fjed, i Exempel som i Lære lod os see din Kjærlighed! Fra din Krybbe til din Grav du dig selv for os hengav. Lad os see dig i dit Rige, hver Dag meer op til dig stige. 1x. Taknemmeligheds-Sukke ved Jesu Kors. No. 20. No. W. Mel. Naar vi i største Nøden siaae. Vi takke dig, o Jesu god, som rinde lod dit dyre Blod. FraSatansMagtogMgelisi har du forløst os fuldt og vist. Bi bede dig, giv os din Aand; bryd sønder vore Synders Baant frels os ifra en evig Da. og stat os bi i al vor Nød. Bevar os vel fra Synd og Last. Naar Korset trykker, kom i Has: at hjælpe, styrke, støtte saa, at det for svart ej være maa. OJesu,duvor-Broderkjæk» vær du os altid, altid nær. Med alt dit Gode hos os bliv, og hjælp os til et evigt Liv. Mel. Frygt ej, min Sjæl, frygt aldrig meer. Dybt rørt og trøstet inderlig, min Sjæl lovpriser, Jesu, dig for alle dine Qvider. Du taalte dem jo og for mig; du kjæmper og du lider, og hart med Døden strider. Den Martyrkalk, du villig drak, med dyb Beundring, ydenyg Tak vil jeg til Døden mindes. og ej af Verden vindes. hengiven og taalmodig. Naar Samvidsnag fortære mig, tal i det knuste Hjerte, siig: «din Synd jeg jo forlod dig. Saa bliver jeg frimodig. Du, som gik om og gjorde vel, og kjærlig for min arme Sjæk lod dig til Korfet fæste. Hjælp mig at kunne saa, som du, opoffre mig med kjærlig Hu, skjøndt miskjendt, for min Næste, til mine Brødres Bedste. Og naar jeg da af Strid er træt, og i mit sidste Aandedræt. hvor frelste Aander vrimle. O Vee, o Vee! saa under Fødder trædes. Han døer, – da røres Klippen seir, og Stenene, de tale... Sjæl, er du meer end steenhaard? Skjæl: bliv opvakt af din Dvale. som Menneske der har aanded ud de ind i Hulen føre. Vi Syndere bør sligt ei see foruden Graad og Taare; vor Ondskab og Fordærvelse har lagt Guds Søn paa Baare. at Naade, Fred og Fryd ved han vi alle maatte nyde. Den Mund, som lærte Sandhed kun, med Spot og Spee blev slagen; ogkitendnuafsyndigMgm han blir forhaant, bedragen. Dog fattig drog du Livet hen; Vi bleve derved rige. som troende sig altid vel om Christi Død paaminder. Thi, saasom han, Gudenenneske, leed det han ei fortjente; Den nye Grav, man Herren gav, har helliget al Jorden; derved er og vor egen Grav en Himmelindgang vorden. Til Hvilested i allen Tid vort Hjerte vi dig give; skal vi faae Fred, o Jesu blid, maa du saa nær os blive. O Jesu Christ, vor Trøst i Nød Vi dig i Troen bede: o lad din marterfulde Død. os volde evig Glæde! Mel. Jesu, din Ihukommelse. O Jesu, alt er da fuldbragt, som om din Død var forudsagt. Alt hvad Profeter have spaaet, det har nu sin Fuldbyrden naaet. Din Fader hist du huld adlød til Døden, ja til Korsets Død. Et Offerblod du bragte Gud, som Synd og Sorrtig. sletter ud. Nu er dit Øje lukt i Blund, nu slumrer du en ktiden Stund. Men i din Død er Liv for os, og Død og Grav vi byde Trods. Sort er min Grav og mørk, men ej den kan formørke Haabet. Tak være dig, min Frelser kjær, som for os piint og dødet er; du lyste op den mørke Port. og Gravens Rædsler. spredte bort. saa gaaer jeg glad i Graven ned. Du, som besejred' Dødens Magt, har Fred omkring min Gravhøj lagt; og medens Støvet hviler. har Sjælen Fryd og Fred hos dig. Som du med Stjer snart opstaaer. jeg og engang af Graven gaaer, at synge dig. en evig Priis ' Mel. Kommer til mig, sagdøê Guds Søn. Da er forbi! Lov være Gud! Min Jesus nu har kjæmpet ud: hans Marter: er forleden... Ej vilde Jesu. Kjærlighed, førend han havde: vundet Fred til os, selv. nyde Freden. Saa hvil da, gode Hyrde, nu! du før ej havde Sted, hvor du dit Hoved hælde kunde. Det Fristed, som du ej iblandt dit eget Folk i. Livet fandt, dig haarde Klipper unde. Du stille Grav! du lune Bo! han selv har helliggjort din Ro. - I Livets Aftenskumrinn.. jeg som min Frelser slumrer ind med et i Gud fornøjet Sind fra Møje og Bekymring. Du tunge Søvn! du lange Nat! Min Jesus har dig Grændser sat. udaf mit Sovekammer. Mei. Frygt ej, min Sjæl, frygt aldrig meer. for Menneskenes Brøde: Til Ro den gode Hyrde gaaer, som gav sit Liv for sine Faar. Fra Qval og Strid og Møde han hviler hos de Døde. Du gik dog ei for evig hen; staae op og Frugter bære, og hele Verden nære. O Livets Fyrste, som steg ned i Dødes skumle Gjemmefsted, den Vei og jeg skal fare. i dine Frelstes Skare! Af den gamle Norske Psalmebog. Almindelige Betragtninger over Jesu Lidelse. No. 26. . No. .« 1. . O Jesu, prøv min Sjæl og see, hvorover jeg mig glæder, i det jeg tænker paa din Vee, din Kjærlighed, og græder... O Gud, for dig jeg falder ned; hvad Under af Barmhjertighed har du ej viist Fortabte! O himmelsendte Søn af Gud, med vor Natur beklædet! Som Offerlammet føres ud, gaaer du til Retterstedet.. Ha, se Forræderen er nær: Guds Vredes Time er nu der; at falde an; – du knælede og bad: min Fader, kan det skee, saa lad den Kalk gaae over! Du reiste dig i blodig Sved, omspændt af Lovens Flamme; men sank igjen til Jorden ned og atter bad det smame... som ingen Ende kjender. Du høster en Misdæders Løn, og har dog aldrig syndet. Om den retfærdige Guds Søn det var og saa forkyndet. og døde for dets Synder. «Korsfæst!» skreg mine Synder med. os alle Fred forkynder. DuTrælleikikkelsepaatog, og med det største Hjerte Bespottelse og Vold fordrog. Man seer dig fuld af Smerte; Forjættelsernes Alt man seer, og priser ej, men raser, leer, og med Foragt dig lønner. For Verdens Trøst og Tilflugt vil man selv sit Ansigt dække til; Dig spotte Pagtens Sønner. »Min Haand min Fod med Fryderaab «de grusomt gjennemstingé. »Liig vilde Løver, Ondes Hob «mig rasende omringe. «Jeg raaber: «Gud!» men spottes ud: »»hed kun, raab høit, saa kommer Gud. «i Dødens Støv; jeg har ei Form «af Menneske, men er en Orm «og Folkenes Vidunder. »Je·graabte,ogdusvarteej. «Ak, alle mig undfalde.. «Jeg bad om Lædskedrik, men nej, «man rakte mig kun Galde. « »Iegsmelterhen,somVox-somSnee. Du bøjede dit Hoved ned; det var fuldbragt; Du døde. sligt Offer for dens Brøde. Hvad er dog jeg, for hvem du leed? for slig en grundløs Naade! du over mig faaer raade. men end korsfæste dig ved Synd i Vantro og i Lasters Dynd, som om du Synden kroner. O Syndetræl, grib Troens Skjold, og frels dig, giv dig ham i Vold, som og er din Forsoner. Til Hellighed (saa har du sagt) Du Kraft mig vilde skjænke. I Fristelser jeg og har smagt, hvad Verden ei kan tænke. Lad mig i Bønnen blive ved, og kjæmpe for min Salighed i Salighedens Orden! Mig være Troen paa din Død en Stav i Fryd, en Skjerm i Nød, min sidste Trøst paa Jorden. Gaa frem, min Sjæl, i Christi Spor! Bliv et ydenygt Hjerte stor; som lyser for de Viseste, som leder de Eenfoldige, og evig er den samme! Bliv fri! Men Vee dig, Spotter, som tør snoe Dig løs fra alt. til Anger uden Ende. O Skræk! selv at ville Naadens Kilde sig tillukke! Over dig mag Engle sukke! «En Menneskeslægt, som Gud har skabt, foruden Jesu Død fortabt: ' er Læren, som du spotter. er en ynkelig Fritænker. Nei, med min ydenyge Forstand jeg tænke vil hvad tænkes kan, men Jesum troe og dyrke; jeg intet veed paa Jordens Kreds, som stiller Sjælen meer tilfreds, som giver større Styrke. Forløst!? O Trøst! I den Lære er Guds Ære. i Beundring for min Skaber. Jeg kjender ej far dig, min Sjæl, meer ædel Fryd i Vee og Vel end dette Naadens Under. Det er dit Lys i Tvivlens Nak; thj blev du nu af Gud forladt, saa gik Guds Sandhed under. Nej, nej! Frygt ej! Himlenfalder,—TidogAkder, alt henfarer; men Guds Ord med Gud vedvarer. Du skal igjennem Taarer see din Frelser, den Barmthjertige, at true alle Bølger. naar Christi Tro dig følger. Intet skrækker den Forløste. O kjære Jesu, hvad har du bedrevet, at over dig saa haard en Dom er skrevet? Hvad er din Skyld? For hvilke svare Brøder er det, du bøder? Du est hudstrøgen og med Torner kronet, i Ansigt slagen, spottet og forhaanet. Æddik og Galde dig paa Korset gives, og du aflives. ' Det er min Syndeskyld som foraarsager Dig, Herre Jesu, alle disse Plager. Det jeg forskyldte, vilde Du, o Herre, taalmodig bære. O store Under! See, Guds Søn de myrde! For sine Faar aflives Sjæles Hyrde! Ham lader den retvise Gud betale Gjelden for alle! Den Fromme døer, som stedse hellig vandred'; Den Onde lever, som mod Gud mishandled.. See Dødsens Barn er Syndens Sold undgangen; Dyden er fangen. .-" Jeg var aldeles fuld af Synd og Laster, som fra Guds Øjne Mennesket forkaster. Jeg derfor skulde lide Straf i Helved. Sjælen min skjælved.. Du saae min Nød og kjendte Redningsmaade; thi ved din Død fik jeg igjen Guds Naade. Maa jeg da ej af baade Sorg og Glæde derover græde? O, du Guds Søn, paa Almagts højre Sæde, hvordan kan jeg din Kjærlighed udqvæde? mindre betale. Dog er der noget, som dig vel behager; at Aanden Kjødets Lyst til Fange tager, at det paany ej tænder an det Tønder til gamle Synder. Men naar jeg ei mig selv kan overvinde, og Kjødets Lyster ei til Korset binde. Giv du mig da din Aand, som mig kan styrke, dig ret at dyrke. Jeg vil saa fro din Kjærlighed betragte, af Lyst til dig al Verden intet agte. Jeg vil saalænge, som jeg mig kan røre, din Villje gjøre. Jeg dig til Ære alt paa mig vil tage, og ej i Modgang eller Armod klage. Mig ej Forfølgelse, ej Dødens Smerte skal gaae til Hjerte. Dog vil du ej, min Gud, det slet foragte Du vil ei gjøre villigt Barn til skamme; men det annamme. Hvi er der stænket Drueblod omkring paa dine Klæder? Hvi røde Draaber om din Fod, som om du Persen træder? Bør du at døe paa Golgatha? Hvad maa jeg tænke, slutte fra en Skjebne saa ubillig? Jeg døer, du svarer, kaaret alt til Mægler, førend Adam faldt, – jeg døer for Brødre villig. Du aabenbares i vort Kjød, liig Adams Børn de svage; - men holder Loven, som vi brød. som Menneske dig Mennesket; det er Naturens Lov og Ret, som aldrig Gud ophæver. I dig og al Guds Fylde er, saa du den Styrke med dig bær, som vor Forløsning kræver. 3f. Hvad Styrke! skal elske Gud, som skues vred? Ha, var det ei Guds Søn som leed, saa gav Naturen efter. KanhanbehoveEngletrøst, saa kunde ingen os forløst, som kun har skabte Kræfter. End rører Morderhaand ham ej; da blot han sagde: det er jeg. som paa Messias falder. Han skjalv, – og i en angstfuld Bøn, som Menneske og som Guds Søn, tre Gange Gud paakalder. Hvor stort, da Gud med Almagtsrøst Udødelige skabte! Men større, at han har forløst til Liv igjen Fortabte: Kald Englechor, og du som saae den Bloddugg som paa Græsset laae, gjenlsse meer end skabe. I maatte vel tilbede der; men i Beundring, Engle, her I Eder evig tabe. Du traadte ned i Dødens Hjem, det rædselfulde sorte; men gik igjen, som Livet, frem igjennem brudte Porte. Midt i din aabne Grav vi see en aabnet Himmel skinnende, en meer end Englebolig, - en Morgenglands før Solen brød, en Gud, som lever og var død, en Verden frelst og rolig. Ved Graven kastede du ned den stolte Afgrunds Bue, saa Djævle gysede derved; du talte høit det Sejersord, som fryder helligt Englechor, og skrækker Ondskabs Daarer. De høre, men Omvendelse har ikke Sted i Helvede; der frugter ingen Taarer. Ufattelige Kjærlighed, og Viisdom uden Lige! Du har med Verden sluttet Fred, og gjort den til dit Rige. Jeg i min Døds den sorte Nat vil favne dig, som var forladt, og døe ved Naadestrømme; Du som for mig udgjød dit Blod, til min Retfærdighed opstod; hvo kan mig da fordøsmme? Aand fra Udødeligheds Land, se nu er Tiden omme! Ind i det Helligste der kan nu hver en Synder komme; Forhænget brustet er itu; Forsoningsfesten holdes nu for aabne Helligdomme. Naturen gjennemsprængte; da intet Fader taltes ud, men det ufattelige: «Gud. frem gjennem Qvaler trængte. Her er Guds Søn, Guds rette Lyst. Stig nu til Ærens Rige! Den Aand, som huses i mit Bryst, vil med til Himlen stige... O høje Guddoms Kjærlighed! Io meer jeg seer, jo mindre veed min glade Sjæl at sige. sinskju,lte-Dødninghæved--· og Klippen brast, og Dommen kom først fra Guds egen Helligdom, hvor Cherubimer svæved. Her er Guds dybe Viisdoms Raad og underligste Domme. Forløste, flyder hen i Graad og Glædes-Taarer fromme! Guds himmelhøje Kjærlighed er Lovsang i al Evighed, naar Tiderne er omme. Jesu Dødskamp i Gethsemane. ·'R0.«31. No Mel. Jesu, dine dybe Bunder. Jesu, du som blev forklaret, udraabt for Guds elskte Søn, Dig har Faderen ej sparet; mens du hardt med Døden strider, og dens Qvaler forud lider. Men hvad høre vi dig bede, Eneste, vi haabe paa? Da du beder Faderen, just idet Fordømmelsen allerhæftigst Anfald vover, at den Time maa gaae over. ? Nej! Du med din Fader taler kun til Styrke i din Nød, under Herrens Vredes Qvaler under en tredobbelt Død. Se, du skjælver, segner ned, ned for Guds Retfærdighed; – med et Abba for Guds Throne knæler.du, og vil forsone. Trende Gange ned du falder paa en blodbedugget Jord; – trende Gange du paakalder Faderen med samme Ord; men hengiven føjer til: Dog, min Fader, som du vil, skee det; jeg undslaaer mig ikke for den Malurtskalk at drikke! duskalleveimitßryst,—- leve der, naar Dødens Sved falder kold og hyppig ned. Har jeg dig, o Jesu Christe, Lad da kun mit Hjerte briste! No. 32. Ngøg Mel. Jesu, dine dybe Vunder. tændes Fakkelblus og Lamper, som skal lyse Ondskab frem. Jesus gaaer frivillig frem. saa den Hob af Mørkheds Slaver om med Sværd og Lamper raver. Styrter,lsomledeefter Jesum Christ af Nazareth! Bøje Eder, skabte Kræfter, for Almagtens Søn er let. Frække Skare, ja, fald ned! Intet uden Kjærlighed, som i Frelserhjertet brænder, binder disse stærke Hænder. Denne Kjærlighed, som lider, taler nu til Fjenden saa: Lede I om mig, saa vider, «jeg er her, lad disse gaae. søger han Betrængtes Fred; denne Frugt af al sin Pine vil han evig skjænke Sine. Søge I om ham, saa lader hans saa elskte Venner gaae. byde kan en Helvedhær ej at komme Sine nær. Saa er Jesus da en Herre til Gud Faders egen Ære. Kjære Jesu, naar jeg leder efter dig i Tvivlens Nat; naar mit Suk afmægtigt beder, lad min Sjæl da faae dig fat. Sig mit Hjerte: Her er jeg; saa skal Mørkhedsvaaben j mig den mindste Skade gjøre; thi din Frelsermagt er større. Troens Helt! hvor slog dit Hjerte, da du udi Skygger saae Christi Dag, som du begjærte, saae, hvor Isak bunden laae! Fædre! I som immerhen raabte: Bryd dog Himmelen! Han er kommen! Nu er omme hver en Spaadom om hans Komme. 2. Salvet med Guds Aand han traadte frem iblandt sit Pagtens Folk. Guddom, Herlighed og Naade. var hans høje Embeds Tolk. Skriften intet Vidne bær, som jo nævner, hvem han er. Dog Skriftkloge spørge dumme; er du den, som skulde komme. ved hans Døds og Lærdoms Kræfter. i det vidt udstrakte Øde sidste Afskeed med de Døde. Strøm guddommelige Glæde til en svag men villig Aand! Jesu, o, du har dit Sæde Selv hos Kraftens høire Haand. Send mig Kraft, naar jeg skal see Dig med Kraft i Skyern-, - Kraft, imens jeg her skal vente paa det Sted, du mig fortjente. hvor du er den svageste. træde sig saa stærk, han faldt – faldt, saasnart han lod sig lede fra at vaage og at bede. Stolte Selvtillid forfremmer Sjælens Tab, og falde maa. Peder Jesu Varsel glemmer: hvor jeg gaaer, kan du ej gaae, – iler imod Fristelser, . nægter Frelseren, og svær. Saa til Laster Laster strømme, naar vi Bønnen først forsømme. Hvo som kun sig selv vil dyrke, falder dybt, som Peder faldt. Stolte Støv, hvad er din Styrke? Stærk i eet, mon og i alt? Anraab Styrkens Aand om Kraft, som ej Kjød og Blod har havt! Saa skal du til Kampens Ende Styrke i din Svaghes kjende. Søn ved. Kraftens høire Side, Talsmand for os Syndere! Ræk os Haanden, naar vi glide! Leed os ej i Fristelsen... Lad os følge dine Fjed med en barnlig Lydighed; altid vaage, altid bede! Saa er altid Hjælp tilrede. Lad dit Korses bittre Fjender og din Døds Bespottere aldrig blive os til Hinder i din Efterfølgel se. Styrk os, indtil Engles Sang vidner ved vor Himmelgang: Ved det Bkod, som Gud har fundet løsningsværdigt, har de vundet. Medens Peder endnu taler, saa fuldkommes Herrens Ord: Hanen efter Midnat galer i det Øjeblik han svoer. JesusunderVredensDom vendte sig af Medynk om. Guddoms-Øjet mildt opleder Synderen. Han saae paa Peder. kunde skyldig Sjæl ei taale; ud han sønderknuset gik, – gik med Angrens tunge Fjed ud, og bitterligen gen. og med Troens Haand omarmer ham, sin døende Forbarmer. Naaden tugter; Mindet saarer; Sjælen væmmes ved sig selv; Øjet fælder bittre Taare... See her, sikkre Sjæl, og skjælv! og lad ingen Ting dig lede fra at vaage og at bede. vil. Christi Fremstillelse for den verdslige Ret. No. 36. Nø. 418. med et evigt Vidne kommer om hans Guddoms Majestæt; at han var for Sandhed fød; og fuldkommen Skaber værdig. Sandhed kunde han ej dølge; det imod hans Væsen streed. Døden seer han an som Fs ne... Store Vidne! selv tilstede... e i et evigt Guddoms-Raad?... Konge, som kan søndertreer.. Mørkheds Zepter, Dødens Braad! dig kun dig til Salighed... Lad og mig fra Dommen stige... dømte Konge, i dit Rige... for din Kongeværdighed. at du gik min Dom imøde, da du blev fordømt tildøde. Jorden laae i Synd forbandet. Hvad velsigner den igjen? Kjærlighed og intet andet Fred og Frelse bringer den. Saadan Kjærlighed som bad et forsonende: Forlad! – denne Kjærlighed som stræber frem paa martret Uskylds Læber. Alviis Gud kun dette ene Redningsmiddel kunde se. at en Gud og Mand alene kunde sone Syndere, – at den Enes Lydighed vilde skjænke Alle Fred... Paa hans Forbøn Jesu Fader fordums Fiender forlader. Lad mig, Jesu; ogsaa høre Bønnen du for hine bad. Tordner Loven for mit Øre, tal dit: Fader, o Forlad! Naar jeg ned i Graven seer, naar i Verden intet meer kan mit bange Hjerte røre, lad mig da din Forbøn høre. Mel. Nu vel an vær frisk tilmode. følte du hvert Suk og tænkte paa Marias Hjælp og Trøst. Ved dit Kors en Ven du saae, han som ved dit Hjerte laae. Denne Elskte; du din Moder anbefalte. Trofast Kjærlighed forvolder, at han tæller dine Saa. Døende du ham opholder under Korset, hvor han staaer. Mærk det, Sjæl, og følg du med! Bliv, som han, i Christi Fjed! Synk ej ned ved Korsets Qvaler Trøsten selv fra Korset taler. under Kors og Verdens Stød, – skal jeg Sorg og Modgang møde endnu mere før mim D@ 4.. o, jeg frygter aldrig meer; snart en Elsket, som han kjender, og ved ham sin Hjælp mig sender. Lad mig af Johannes lære ved dit Kors at holde ud! Giv mig Kraft, og lad mig være taalig, trøstig i min Gud! Du, som saae medlidende ned til dine Troende. see du og til mig, som nøje venter paa dit Miskundsøje. x. Christi tredie Ord. For sin Fiende opsendte Christus døende sin Bøn. døende for Fiender bede og formilde Himlens Vrede. I sin Angers mørke Tanker vover ogsaa han en Bøn, fæster Haabets sidste Anker paa den mægtige Guds Søn. Troende hans Sjæl sank ned udi Jesu Kjærlighed. Jesus saae hans Sjæl, og lukked Paradiset op for Sukket. Tunge Sukke ofte stige op fra dette Bryst af Nag. Tænk paa mig udi dit Rige! Tag dig kraftig an min Sag! Snart mit Hjerte briste vil. Lad mig see dit Naadessmil! Gjør min Sjæl tilsidst forvisset om et Sted i Paradiset! . » 1. H imlen idel Vrede blotter; – Alt er majestætisk Skræk... Taus er nu enhver Bespotter. Taus er den, som nys var fræk. Al Naturen synker ned. Ikke heller Jesus taler. Højest var dog nu hans Nød. Stille Taalmod lider Qvaler, Qvaler fra den anden Død. Taus imens Formørkelsen sorgindslører Himmelen. taus han er, til han har vundet, og en fuld Forløsning fundet. Men i dette tause Mørke blev Forsoningen fuldbragt. Mørket tabte da sin Styrke, og Fordømmelsen sin Magt. Dog nu bryder Jesus ud. «hvi forlod du mig, min Gud!» Sig forladt maa Jesus klage, at Gud kunde os antage. Adam ei for Døden gruer, da han troløs Pagten brød. Dog Retfærdigheden truer ligefuldt med samme Død. skal Guds Dom for Synden bære evig døe, dog evig være. Adam vægrede sig ikke ved det fulde Syndemaal. Derfor maa nu Jesus drikke Skjændselsdødens bittre Skaal. Men hans tørre Tunge maae ingen Lædskedraabe faae. tørstig Sjæl ved Sandheds Kilde. Ja, min Frelser, du har taget mod din Kalk fra Faderen. Du har drukket den, og smaget Døden og Fordømmelsen. Jeg skal drikke Livet selv af din Naades rige Elv. Fra din bittre Skaal vil svømme salige Vellysters Strømme. Han tog Æddiken, og smagte Verdens Synders bedske Frugt. Adams Haand ham Galden rakte, før han tog af Eden Flugt. nu er det forsonet alt. Han tog Æddiken og smagte, og Forsoningen fuldbragte.. Over Jordens Kreds gjenlyder Jesu Sejersraab: Fuldbragt! Himlens Englechor sig fryder over sluttet Fredens Pagt. Helvede, hvor er din Magt? Løsningsværket er fuldbragt. Ordet for Guds Trone stiger, tordner gjennem Mørkets Riger. Syndens Straf, dens Skam og Plage er nu baaret af Guds Lam. Der er intet meer tilbage; ingen Marter meer for ham. En fornærmet Majestæt har nu fordret al sin Ret; – Hellighed, som Loven kræved, har Forbandelsen ophævet. Staapr der intet meer tilbage? Nej det er fuldkommet alt. Jesus vil nu Afskeed tage. Han har alt paa Døden kaldt. Sidste Fiende, kom, men skjælv! Bryd hans Hjerte, fald saa selv! Sidste Gang du Verden skrækker. Jesu Bryst din Spydod brækker. Jesus døer, og Jorden ryster, frække Spotter flygter da. – Syndere med vilde Lyster bort fra helligt Golgatha! Bliv, o Troende, tilbed, her han levner dig sin Fred, idet han sin Aand nu sender i sin store Faders Hænder. Jesus ud af Kampen træder. Følg i Andagt med, min Aand! See Guds Englechor sig glæder i ham ved Guds højre Haand. ham, som vandt idet han døde. Nuerduforliget,Fader," med det faldne Adams Kjøn. din elskelige Søn. StøvetsSønne·rraabeud: vær højlovet, store Gud, for det Middel, du anvendte, for det Liv, din Søn fortjente!! Man vor Sol i Døden daler, gaaer Naturen frem i sort. Himlens strakte Bue taler; Solen gaaer bag Midnat bort. Verdenslyset, tændt af Gud, gaaer nu i sin Middag ud. Ved Forbandelsernes Torden skjulte den sig selv for Jorden. Verdenslysets Sandhedsstraale syntes qvalt i Mulm og Blod. Nat kun kort det vilde taale; Glorien snart gjenopstod. Mørket under Muld maa tye. Sjæl, du længes, du vil følge... Verdenslysets Himmelf lugte... hardigikkeindelukt.·-»--—- Det som Golgathsmørket maa under Gravens Høi forgaae. De soin Lysets Veje finde... skulle hist som Solen skinne. xvl. Forhænget i Templet. Helligdommen Gjenlyd giver: Det er alt fuldkommet nu. Himlen svarer ja, og river... Helligdommens Skjul itu... Falder bort Forbilleder! Viger Skygger; her er Solen... 2. . Skillerummets Mellemvæg. bragte for Guds sande Tro... Offeret, som evigt sonne..... Gravene aabnede. Almagt herliggjør hans sidste Stund, og hvad vi vandt i den. Jesus døer, og Grave briste, Døde stande op igjee.. Graven ej sit Bytte ejer. Livet vandt en evig Sejer. xvm.SandeligDenne-varet—retfærdigt Menneske og Guds Søn! No. 48. No. Gyldne Soel, som mørk er vorden, Jord, som føler Vredens Stød, Brudte Helligdommes Torden. vidne, at Guds Søn er død. Klippen. brast, og talte nu. Da bekjender, Hedning, du: Han er Gud! Naturen sukker, Døden Fængslerne oplukker. 2. Han den store Mand som døde, sandelig han var Guds Søn, skyldfri, hellig, uden Brøde. er han født af Adams Kjøn. Det, skjøndt Hedning, vidner du. raabe, rørt af mange Under, at Guds Søn i Døden blunder. dennekaadevildeSkarera" bæver ved hans sidste Raab. Gru og Rædsel Tanken slog; bange Hjerter Sukke drog; Gud de midt i Afmagt kjendte, og med Skræk fra Korset vendte. 4. Jesu! o du Miskunds-Under, - største iblandt Underene... Gjennem dine dybe Vunder kan jeg til dit Hjerte see, – see i dig den Kjærlighed, som af ingen Grændser veed. Sjælen seer det, Sjælen taber sig i dine Egenskaber.
|
maalfrid_83bd0bc1e00a9dd1dd8dfb93f7d7210cd1a67079_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
nn
|
0.669
|
Jordbruksteljinga Areal, husdyrhald m.v. i Finnmark Resultata for areal, husdyrhald, maskinar m.v. frå Jordbruksteljinga for Finnmark fylke føreligg' no frå Statistisk Sentralbyrå. Tabellane 1-6 viser ein del hovudtal for fylket. Tala fril teljinga er samanlikna med tilsvarande oppgåver frå i dei tilfelle tala kan jamforast. Ved tidlegare jordbruksteljingar vart det henta inn mindre detaljerte oppgåver for byane. Mange av oppgåvene for byane kan difor ikkje jamforast med tidlegare teljingar Dette gjeld t.d. brukstalet. Samla brukstal i landdistrikta i Finnmark er 16 prosent mindre enn i Tal bruk med inntil dekar jordbruksareal er redusert med 58 prosent. I hadde fylket relativt mange brukseiningar utan jordbruksareal (husdyrhald utan jordbruk). Det er serleg stor nedgang i talet på desse. Tal bruk med over dekar jordbruksareal er redusert med prosent. Nedgangen fell på bruk mellom dekar. Talet på større bruk har auka. Samla areal åker og hage har auka med 42 prosent. Engarealet til slått på fulldyrka jord syner prosent auke, medan det er 23 Prosent mindre slåttengareal på natureng og overflatedyrka jord enn i Kulturbeitearealet har auka relativt mykje. Jordbruksareal i alt er prosent større Det er gjeve opp at 800 dekar, eller arealet ved dei bruka som er med i teljinga, ligg som unytta eng. prosent av jordbruksarealet er oppgjeve som skikka til drift 4-hjuistraktor. Traktortalet er Det er 2 700 bruk som anten sjølv har traktor eller låner eller leiger traktor. Talet på hestar er redusert med 42 prosent sidan I fall prosent av hestane på aldersgruppa over 16 år. I 1959 var det 30 prosent. Tal storfe i alt er 19 prosent mindre enn i For mjølkekyr er reduksjonen 15 prosent. .Sauetalet er 41 prosent større enn i på vaksne hønsprosent storre. Talet på geiter or og svinetalet 70 prosent mindre.
|
maalfrid_89c120ead5425c7f54d4f51836fb818e7b33c325_122
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.83
|
104 9. (1883.) qf Bruttovægten for Garnfiskens og 6 pCt. for Linefiskens Vedkommende. Ifjor viste Veiningen af Affaldet 8 pCt. af Garnfisk og 14.2 pCt. af Linefisk. Sammenligning mellem .Ostlofoten og Vestlofoten viser, at: Linefisken i Østlofoten veier flækket 2.53 kg., i V estlofoten 2.35 kg.; altsaa 93 pCt. af Østlofotens. Lineleveren i Østlofoten veier 0.12 kg., i V estlofoten o. i i kg. ; altsaa 92 pCt. af Østlofotens. Linerognen i Østlofoten veier 0.31 kg,, i Vestlofoten 0.30 kg. ; altsaa 97 pCt. af Østlofotens. Differencen i Fiskens Vægt var ifjor kun 3 pCt. mod 7 pCt. iaar ; derimod viser Differencen i Mængden af Lever og Rogn sig betydeligt mindre iaar end forrige A ai-, nemlig resp. 8 pCt. og 3 pCt. mod 24 pCt. og 21 pCt. Gjennemsnitsprisen paa Linefisk var i Østlofoten Kr. 23.21, i Vestlofoten Kr. 22.42 eller 96.6 pCt. af Østlofotprisen. Fisken i Østlofoten betaltes altsaa 4.6 pCt. høiere end i Vestlofoten, hvis Vægten lægges til Grund for Beregningen af Prisen. Sammenlignes Fiskens Totalvægt og Længde for Øst- #og Vestlofoten, findes følgende: Garnfisk i Østlofoten 32.6", Vestlofoten 31.8" (2.5 pCt. kortere), Linefisk i — 31.9" 30.70" (4— ), Totalv. i Østl. 4.36 kg.4.03 kg. (7.5 pC . lettere). Forholdet viser sig omtrent som ifjor. Disse Tal og Beregninger kunne for det enkelte Aar vistnok ikke tillægges nogen synderlig Betydning, da Tilfældigheden her spiller for stor Rolle ; men fortsat gjennem et længere Tidsrum ville de ikke være uden Interesse f. Eks. med Hensyn til Prisernes Bestemmelse. — — 2. Skreifisket i -Oksnces Herred. Om dette har Lensmanden i eksnas under iste Mai 1883 afgivet folgende Indberetning : Den i Distriktet hjemmehørende Almue, der skulde deltage i Vinterfisket, var som sædvanligt tilstede i Fiskeværene straks over Nytaar men kunde for medelst stormfuldt Veir med Snekaver ingen Bedrift paa Søen foregaa før 9de Januar. Garnbrug, udsat mellem Jul og Nytaar, blev da først trukket med Fangst væsentlig Sei, der saavel som Bruget var meget bedoerv,pt. Omkring 9de og iode Januar ankom for det meste den fremmede Almue. Fangsten til omkring Midten af Januar var hovedsagelig Sei, dog gav Linefisket, hvormed den overveiende Del af Almuen iaar var beskjoeftiget, et tildels godt Udbytte, navnlig i de nordre Rorvær fra Nyksund til og med Langenaesvaer, hvor Almuen havde Anledning fra Sortlandssundet at forsyne sig med ferskt Sildagn. I den sidste Halvdel af Januar og navnlig ved Februar Maaneds Begyndelse var Udbyttet pr.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.