id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_ca0143a1adfa92c1804f80e7da83522cb85692a5_33
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
nn
|
0.177
|
Figur 46. Naturbasekart for dragøya.
|
maalfrid_dae2fb04217e79594d9b6ed21fc0089c08df7334_42
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.073
|
De mindre Skolekassers Udgifter i Aaret 1877. Kredsenes Udgifter i . titaret 1877. 1. 2. 3. 4. 5, 1 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 18. 1. 2. 3. I J'I. 5. 6. L eererlonninger. -.2'.7-:.., , ai tf,' pi= i'li f5 g1-4 'I? rt -c-8 c'',''r Pensio - ner. Lærerjord. .,. . ! t 1 :f: 1 ca i '7.-', 1 75-c .- pm ci, o tg) 1 41., -,we, cr--)tz- . ti 3: p! 71 ,-4 ,2 Ail Ecarts ,,,, 0 -00 U . 4 . '11 1;4, r! i gl 1 abin4 u ,9. ...., g g..t a a', -4 Renter . Oa r.i. cp .4 .-'61 -, Ialt ren Udgift.. Afdrag. Skolevæsenets Gjæld ;.,,... .2 '' a, "? cpe4 ai'; 6 71 SI phl 'D ,.1 .94 ,h1 e, 4 pow 04 ho '41 .,... 0 , Q'ti8- Andre "_ Vest "..,.. øjemed. c z, ,2 Tilsammen. - t-al tort$ 13 It -0,- ifedge Laan. , . Kr. Kr. Kr. Xi Kr.. Kr. Xi ' Rii Kr. Kr. 1Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Kr. Kr. Kr. i 1,5041 1,413 - '24 88 48 190 3,267 - 400 64 149 . 584 1,197 5761 306 - - 756 72 45 - 190 121 2,066 200 5,400 61 - - - - - 8641 432 - - 24 80 42 - 329 280 2,051 420 5,700 _ _ 1,1521 817 20 21 374 80 14 48 119 '24 2,669 70 2,097 - _ 288 1 173 - 128 8 - - 20 - 104 721 - - - - - - 868 .409 - -t 1,332 159 296 48 - 121 3,233 - 768 - .. .. _ 690 360 24 - 239 - 4 20 120 2101 1,667 2,000 83 - - - 619 396 32 52 - 29 22 99 2191 1,468 1O4i 1,876 - - - - 20,988 4,815 24 - 1,431 1,956 2,122 1,008 2,624 4,4961 39,464 2,960 50,320 52 - - - _ 1,198 482 - - - 480 119 - -1 2,279 - _ _ ... _ .. ... 1,920 1,440 - 80 • 1,054 - 301 150 - 491 5,436 - - _ _ _ _ 420 300 - - - 144 78 - - 108 1,050 - .. .. _ ... ... _ 1953 , 1,200 - - 192 361 198 363 592 308 1 5,167 718 12,576 92 300 360 - - - 70 - - 151 881 - .. .. .. ... ... .. 512 240 - 25 - 137 - 5001 1,414 - - - - - 480 240 - - 278 260 13 - 119 1,390 - - - - - - 468 2521 - - - - 34 - 176 930 - - - - - - 1 1 1 i 1 1 I 3,201 1,435 _ - i 205 1 521 212 . 34 5,139 315 650 - 152 - - - - 152 631 .1,528 848 - 64 - 1 281 - 58 2,522 - - - 240 18 - - 258 260- 928 348 - -1 121 1061 10 101 1,414 - - 742 - - - 742 160 1,751 938 - 66 7121 -1 - 219 9051 4,591 292 4,960 455 - 12 - - 12 - 400 280 - - - - - - -i - 680 - • - - - - - - - 1"843 912 20 - 11,65 96 o 80 - 421 4,542 - 5444 - - - - - - - 416 104 - 240 5 5 - - 82 852 - - - - - - - 288 216 - - - 27 - - - 531 - .. .. .. .. .. ... ... 1,728 -864 48 - 376 53 32 886 149 4436 912 19,348 - - - - - - 1,229 SOO - - 472 33 68 - 502 3,104 87 92 - - - - - - 860 500 - - 3,618 365 - - 204 5,547 - - - - - - - - 680 200 - - - -! - 24 - 186 1,090 - - 174 - - - - - 576 336 '32 120 130 - - 22 36 196 1,448 72 648 - - - - 400 200 - - - - - - - 600 - - - - - - - 960 452 - 190 519 13 - 61 469 2,664 195 1,174 - - - _ 240 160 • - 39 - 36 16 25 80 596 95] 535 - - - - - 472 200 - - - - 20 - - 280 972 -I - - - - - - I ! 2,424 1,061 56 - 992 62 513 - 1,261 306 6,675 937 2400 - - 1,441 .880 352 100 - 168 19 153 -' 218 117 2007 , 280 - - - - 416 1,060 456 - 44 119 - 84 - - 17 1,780 745 - 100 - 100 571 4,360 3,972 - 32 1,554 • 589 - 113 258- 192 11,070 927 - 927 400 200 - - - - - - - 600 - - - - - 4,592 2,016 152 - 3,326 131 100' '936 1,809 13,062 1,067 18,000 - - - 1,152 • 896 80 - 49 .102 24 123 94 2,520 140 2,320 51 - - - 2,245 1,123 144 - 2,538 94 40 134 208 6,526 2,160 - - - 1 320 862 20 168 236 12 149 32 72 4 2,875 79 800 - - - 174 388 200 - 10 340 - - - 224 1,162 - - - - 608 331 - 42 27 12 - 22 1,042 - - - 1211 i72933,892 784 2,495 20,871 4,324 5,731 2,621 8.
|
maalfrid_a91815bd183b78fdfda2cf42206542878ab465f1_58
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.691
|
4)Kvitkurle Pseudorchis albida (VU) er en sjelden og kravfull orkidé som i Sula er rapportert fra 2002 (Holtan & Grimstad 2002). Den er knyttet til rike naturbeitemarker og slåttemarker, men også kanter av rikmyr og rik fjellbjørkeskog. Funnet i Sula er i de øvre delene av naturreservatet i Raudnesvika, hvor det er baserike sig. 5)Alm Ulmus glabra (NT) vokser spredt i Sula, mest i rike og soleksponerte lier, eldre trær særlig i Raudnesvika. 14 rødlistede sopper er så langt kjent fra Sula. Ikke alle er levert offentlig herbarium, og mange av funnene fra 2006-2008 er enda ikke punsjet, slik at norsk mykoligisk database ikke er oppdatert. 1)Lurvesøtpigg Bankera fuligineoalba (NT) er funnet i granplantinger i Mauseidvåg. Dette er en granskogsart som har vandret inn på Vestlandet i etterkant av granplantingen. Et funn ved Oksavika i Sula er likevel fra rikt hasselkratt, noe som avviker fra det som er normalt. Funn i granplantinger vektlegges ikke ved verdisettingen, da dette er et kortvarig substrat uten betydning forvaltningsmessig sett. 2)Røykkøllesopp Clavaria fumosa (NT) er vanligvis assosiert med ugjødslet naturbeitemark eller slåttemark. Den vokser også i hasselskog. I Sula er det et funn fra hasselkrattene ovenfor Naustvika. 3)Halmgul køllesopp C. straminea (NT) har lignende økologi som røykkøllesopp, og er funnet i hasselkrattene nedenfor Hjellen. 4)Ametystkantarell Cantharellus amethysteus (NT) har sin nordgrense i Møre og Romsdal, og er knyttet til rike hasselkratt. I Sula er den funnet i hasselkrattene ved et boligområde på Sunde. 5)Svartnende kantarell Craterellus melanoxeros (NT) er karakteristisk for rike, gamle hasselkratt, og er en typisk "Vestlandsart". Den er funnet i de rike hasselskogene fra Raudnesvika til Solevågsfjellet. 6)Entoloma atrocoeruleum (NT) er en beitemarkssopp som er funnet i de rike hasselkrattene i Raudnesvika. 7)Skjellet rødskivesopp Entoloma tjallingiorum (NT) er i motsetning til de fleste rødskivesoppene knyttet til død ved i skog. I Sula er den funnet i de rike hasselkrattene i Naustvika. Nasjonalt sett er dette en meget sjelden og fåtallig art. 8)Gulfotvokssopp H. flavipes (NT) er bare funnet i slåttemarka ved Nøringset i 2003. 9)Musserongvokssopp H. fornicata (NT) bare funnet i slåttemarkene ved Nøringset og ved Hjellane. 10)Rødnende lutvokssopp H. ingrata (NT) er bare funnet i slåttemarka ved Nøringset i 2003.
|
maalfrid_3c4f60242fef5fcf1c54618b6518fefc7ff39f44_92
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.256
|
Derav beskjæftiget ved Gjennemsnitligt antal K. M. K. M. betjente. voksne arbeidere. born (under 16 år). K. Amt. År. Z-). tilsammen. (Ruhr. 4-9). Kristiania 7 Riget Smalenene . Akershus Kristiania . Hedemarken. . Kristians • • Buskerud . • • 4 Jarlsb. og Larvik. Bratsberg . . 1 4 IV (forts.). Sten- #og Jordarter. 39. Kridtfabriker. 40. Teglverk. 1897 1899 18n 1 897 '1898 8 4.
|
maalfrid_9ae839c4a4c37eab2d01a414c3be14626b4ec839_51
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.75
|
likvidtetsrisikoen i finansforetakene. Det nye kravet til NSFR vil da følge tas inn i norsk rett gjennom inkorporasjon av forordningen i norsk rett. Et generelt prinsipp både for NFSR og LCR er at valutafordelingen til finansieringen skal være konsistent med valutafordelingen til eiendelene. Da NSFR har en lengre tidshorisont enn LCR, og det derfor ikke er samme behov for raske tilpasninger, mener arbeidsgruppen det ikke er like stort behov for å begrense evt. valutamismatch i NSFR som det er i LCR. Gjeldende regler om store eksponeringer følger av CRR del 4 og CRR/CRD IV-forskriften del XII. Dersom et foretaks eksponering har en verdi som utgjør minst 10 prosent av tellende kapital, skal eksponeringen anses som en stor eksponering. Tellende kapital er summen av kjernekapital (Tier 1) og tilleggskapital (Tier 2), hvor tilleggskapitalen kun kan utgjøre en tredjedel av kjernekapital. For alle praktiske formål er foretaks tellende kapital i store eksponeringer-sammenheng lik ansvarlig kapital for kapitaldekningsberegningen. I gjeldende regelverk stilles det ikke et spesifikt krav til hvor raskt et foretak må redusere en eksponering som overskrider grensene. Det er heller ikke spesifisert hvor lenge et foretak kan ha eksponeringer i strid med kravene. Finanstilsynet kan imidlertid unnta eksponeringer fra forskriftens øvre grenser i en begrenset periode. CRR artikkel 400 (2) inneholder en rekke nasjonale valg. I Norge er enkelte nasjonale tilpasninger innført i CRR/CRD IV-forskriften § 44.Følgende eksponeringer er unntatt fra kravene: 90 prosent av eksponeringsbeløpet for obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene i CRR artikkel 129(1), (2) og (6), forutsatt at samlet eksponering med en motpart ikke overstiger 250 prosent av ansvarlig kapital. Dette gjelder ikke for unntatte, konserninterne eksponeringer. 80 prosent av eksponeringsbeløpet for norske kommuner og interkommunale selskaper. Eksponeringer mot regionale og lokale myndigheter i andre EØS-stater kan unntas etter regler bestemt av vedkommende nasjonale myndigheter. 100 prosent av eksponeringsbeløpet for datterselskaper og 80 prosent for øvrige finansforetak i samme konsern, forutsatt at foretakene er undergitt tilsyn på konsolidert grunnlag. 100 prosent av eksponeringsbeløpet dersom eksponeringen er mot et finansforetak som gjøres opp innen påfølgende virkedag, forutsatt at eksponeringen er notert i NOK, DKK eller SEK, og ikke inngår i motpartens ansvarlige kapital. CRR2 medfører i all hovedsak en innstramming av gjeldende regler. Kapitalmålet endres. Tellende kapital, som i praksis er ensbetydende med ansvarlig kapital etter norske regler, blir erstattet med kjernekapital. Kapitalmålet strammes dermed inn.
|
maalfrid_6fb23a90a16eb10acb71f4638e4ba09b452ccb4b_137
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.444
|
Til Storglomvat net Stor- Glomfjordutbyggingenf.-' ((;'"!
|
maalfrid_a492709e96f4cc7eee23aaa7f6d5997d2be48f21_248
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.771
|
Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/Várnjárgga álbmotmeahccestivra 16/2019 04.03.2019 Vedlegg: Søknad om tillatelse til oppføring av utedo 13.2.2019 Vedlegg 1 – 6 Som innstilt. Enstemmig. Varangerfjæras venneforening gis tillatelse til å bygge utedo jamfør punkt V i verneforskriften for Ytre Syltevika Naturreservat. Vilkår Søker skal innhente skriftlig tillatelse/ avklaring fra kulturmyndigheten for å avklare at eksakt posisjon på stedet man ønsker å sette opp utedoet, ikke Arkivsaksnr: 2019/2667-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 26.02.
|
altaposten_null_null_20070831_39_201_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 2,007 |
no
|
0.844
|
Oppdrettsnæringen fikk notert seg en ny norsk rekord i 2606 med 1,251 mill. fisk på ut på rømmen. En økning på hele 33,-8 % fra 2005." Alle vet at laks og ørret på rømmen er en miljøforurensing for våre laksevassdrag. Nå er det på tide å gjøre ah/or på å iverkset te umiddelbare miljøkrav til oppdrettsnæringen. En egen landsomfattende beredskaps enhet må snarest etableres og finansieres av oppdretterne. Det er en kjent sak at rømt oppdrettsfisk truer villaksen i våre lakseelver.. Laks og ørret på rømmen er en miljøfor urensing og må nå stoppes. En egen landsomfattende bered skapsenhet må etableres og finansieres av oppdretterne. I Finnmark kan en slik opp drettsenhet lokaliseres til Alta havn og med tilknytning til flyløft av utstyr fra den nærlig gende flyplassen En nylig oversikt fra Fiskeri direktoratet viser at oppdret terne enda ikke har greid å bremse på rømmingstilfel lene, da det er en kraftig økning fra 2005 til 2006 med hele 33,8%. Dersom ert slik utvikling fortsetter så er kata strofen et faktum for villak sens fremtid og for våre lakse førande vassdrag. I tillegg kommer «mørketallene» som er minst like høye som de offi sielle rønirningstilfellene. Mørketallene kan utledes fra Fiskeridirektoratets statistikk for 2005, som viser fordeling av tap/svinn av laks, hvor 2,9% (dvs. ca 714000 laks) er inn meldt som rømt, mens hele 10/7% (altså nærmere 2,7 mill. stk laks) har forsvunnet på uforklarlig vis! Her kan'man stille spørsmål om hvor mye av denne laksen er blant mør ketall som ikke fremkommer i rømmingsstatistikken? De høye rømmingstallene taler sitt tydelige språk, at fort satt har ikke de som kan, iverk satt mottiltak av dimensjon for å komme til livs med røm mingstilfellene. Det skulle ikke herske tvil om at det er den som har opp drettsfisk i fangenskap som har ansvar for å forebygge og forhindre rømrning Somme ren 2005 rømte ca 95.000 slakteferdig oppdrettslaks ut i Altafjorden. Gjenfangsten var heller minimal. Den kom seint i gang, lenge etter at fisken sluttet å gå i stim. Alt dette vit ner om konsekvensene av at oppdrettsberedskap og gjen fangst av rømt oppdrettsfisk ikke er etablert.
|
maalfrid_ca30706420111e716eb98fd9426af2dc66295473_93
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
de
|
0.194
|
1955. *60 B. Meldte tilfelle av epidemiske Å r c it X; c. o if4 1 23 4 5 6 78 , 9 10 11 12 13 706 199 246 11 12 . 1343 3 161 701 42 2415 1563 670 143 15 3 . 1311 11 112 477 51 1947 526 197 72 10 12 . 1204 5 134 306 32 1933 923 \ 172 7 17 - I 24 7 188 3 75 308 32 1648 - 51 13 8 9 5 • 31 - '1 - - . . 91 3 13 9 34 26 4 1 183 136 35 5 12 - 2 . 76 - 13 27 3 148 20 4 4 5 2 . 103 - 10 19 2 143 22 1 7 - - . 143 - 9 21 7 171 29 17 6 - 5 . 99 1 9 18 4 147 37 13 10 1 . 92 - 14 24 2 186 62 21 4 1 - . 136 - 9 27 2 210 77 37 10 - - . 93 1 4 24 1 165 91 48 3 - 1 . 105 11 33 1 160 47 12 1 2 1 103 12 24 1 153 21 14 1 1 - . 78 - 21 27 4 131 3 4 . - - - 2 - - 10 3 - 11 9 23 1 132 6 - - 42 - 5 21 6 99 3 - - - 4 - 8 27 1 128 18 — 12 - 22 1 6 39 2 154 34 ,1 - 1 •- 9 3 19 2 7 33 4 102 41 8 2 - 3 , 1 12 4 25 5 114 75 10 2 - 1 , 16 2 21 2 189 161 30 1 2 1 15 12 12 2 169 198 56 3 1 - - 16 2 19 - 151 197 42 1 3 - - - 12 - 6 33 3 166 124 18 — - 11 5 40 3 130 56 4 2 - - - 8 - 9 15 3 114 40 11 - - 1 - 13 - 11 21 3 123 29 2 - 3 3 8 17 4 100 21 51 - 2 - 1 - 15 5 23 2 129 10 1 8 1 10 16 3 123 11 1 - - - - 1 9 4 20 4 114 27 4 - 1 - 1 - 12 4 23 3 118 31 5 - - - '1 - 11 - 7 17 2 144 64 9 3 - 1 1 11 7 18 1 136 84 31 1 - - - - 15 - 6 17 1 178 76 8 1 1 - - - 14 - 4 14- 123 24 9 - - - - 9 12 15 2 137 17 6 1 - 5 11 21 1 129 1950 1951 1952 1953 . . . 1952: Januar .. Februar Mars April Mai . . . ..... Juni Juli . ..... . . August September .. Oktober November. . . Desember . Uoppg. mnd. 1953: Januar .. Februar Mars April . . . .. . . Mai Juni, Juli . . . . . ... August September .. Oktober November. Desember . .. 1954: Januar.. Februar Mars . . . . . . April Mai Juni Juli August September . Oktober* . . . . November* .. Desember*. Merk : Fra 1. januar 1953 er grunnlaget for oppgavene i rubr.
|
maalfrid_29528bbcca788c7692cc9c49da391087f0ed27bc_30
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.827
|
(1) Har du i løpet av de siste 6 månedene hørt eller lest noe om forandringer i norsk Økonomi? a) Ja b) Nei c) Vet ikke d) Ubesvart (2) Stort sett, hvor gunstig eller ugunstig var det du hørte om forandringer i norsk Økonomi? a) Stort sett meget gunstig b) Stort sett gunstig c) Hverken gunstig eller ugunstig d) Stort sett ugunstig e) Stort sett meget ugunstig (3) Hvor mye bedre eller dårligere totalt sett er den økonomiske situasjon for Norge i dag i forhold til for 12 måneder siden ? a) Meget bedre b) Litt bedre c) Den samme d) Litt dårligere e) Meget dårligere f) Vet ikke g) Ubesvart (4) Hvordan vil etter deres mening den generelle økonomiske situasjon utvikle seg i løpet av de neste 12 måneder ? a) Blir vesentlig forbedret b) Blir noe forbedret c) Blir omtrent som nå d) Blir noe forverret e) Blir vesentlig forverret f) Vet ikke g) Ubesvart (5) Hvor mye bedre eller dårligere tror du landets økonomiske situasjon vil bli i løpet av de neste 5 år ? a) Blir vesentlig forbedret b) Blir noe forbedret c) Blir omtrent som nå d) Blir noe forverret e) Blir vesentlig forverret f) Vet ikke g)
|
maalfrid_741bbe4ddcae8709a630c536a518346162bc332b_5
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.087
|
1865 1875 FOLKEMENGDE VED FOLKETELL 1 NGENE 1825 1835 1801 1815 0623 MODUM -5- ENDRINGENE i FOLKEMENGDEN FRA 1/ -1951 TIL 1/1-1960 FOLKETALL FØDTE PR. I/1 DØDE FLYTTING FOLKETALL INN UT PR. 31/12 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 11678 i 1809 11873 11852 11889 11879 11932 11983 12133 12072 207 97 184 117 207 132 210 113 228 111 191 116 173 136 198 108 167 129 567 5146 11809 532 535 11873 481 577 11852 481 541 11889 446 501 11879 411 433 11932 1440 426 11983 523 463 12133 446 545 12072 FOLKEMENGDEN ETTER ALDER CG EKTESKAPELIG STILLING I 1960 OG PROGNOSER OVER ALDERSFCRDELINGEN FRAM TIL 1980 ALDER 1 I.
|
maalfrid_a965da38c5843e43197221f0dc01cbbd1454c28c_102
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.765
|
Coastwise transport 1970. Transport for hire or reward and on own accountl) Petroleum and petroleum products Asphalt Tars from coal and natural gas Chemicals Lime, cement, other mineral articles Cement Brickworks products Lime Articles for constructions Metals Iron and steel Other metals Metal manufactures Machinery and transport equipment Wscellaneous manufactured articles Paper Furniture Other Special transactions . Total 1) See page 16. 2) See note 2 page 104.
|
wikipedia_download_nbo_Ella Nelson_397705
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.974
|
'''Ella Nelson''' (født 10. mai 1994) er en australsk friidrettsutøver som konkurrerer i sprintløp. Hun representerte landet sitt under VM i friidrett 2015 i Beijing, der hun ble slått ut i de innledende rundene på 200 meter.
|
maalfrid_c22a49812bde3cb2c162d475e111a460f4035154_7
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.61
|
laget for det meste av den foreliggende rapporten. Alle de da kjente lokalitetene ble total kal kert. Det framgår av Lunds innberetning (Lund 1937) at han var svært kristisk i sitt arbeid og bare kalkerte linjer som han var helt sikker på. Han brukte også elektrisk lys ved en del av undersØkelsene. Dette sies eksplisitt om Auran-ristningene, men det er uvisst om han også benyttet det andre steder. Lund har angitt både nordretning og ristningsbergets fallretning på sine kal keringer. Forfatteren har stått for en del undersØkelser de seineste årene. Det gjelder dels de få lokalitetene som er oppdaget etter 1937, og dels som kontroll av de eldre kalkeringene. Kontrollen viser at Lund en del tilfeller synes å ha vært vel kritisk, og at han med fordel kunne ha tatt med en del linjer som han var usi kker på. Kontrollen viser også at en del av hans kalkeringer er mangelfulle ved at hele figurer mangler. Dette synes imidlertid å være unntak, og der slike mangler er påvist, er forfatterens kalkeringer tatt med rapporten. Jeg har ikke målt nordretning og fallretning, men ristningsflatens orientering og fallvin kelen (jfr. Sogn nes 1981 b). Flere felt og lokaliteter er forØvrig i dag i en slik tilstand at eldre kal keringer i kke kan kontrolleres fØr det har funnet sted et omfattende arbeid med avtorving og rydding av skog. Til bygdeboka for StjØrdal utarbeidet lokalhistorikeren Jon Leirfall en overs i kt over det som den gang var kjent av helleristninger i kommunen. Dette er den eneste samlete oversi kten over StjØrdalsmaterialet, men dessverre inneholder den en del unØyaktigheter og feil. Disse vil bli korrigert under beskrivelsen av de enkelte lokalitetene. TERMI NOLOGI Det har gjennom årene vært brukt mange ulike betegnelser på de enkelte ristningene og ristningsflatene, som lokalitet, forekomst, ristning, felt, gruppe osv. Gjennom mine undersØkelser av helleristninger TrØndelag i seinere år, har jeg forsØkt konsekvent å holde meg til et entydig begrepsapparat (jfr. Sognnes 1981 a). Det viktigste begrepet er lokalitet, men også felt og gruppe blir brukt.
|
maalfrid_4b63d871193b01dad429f6b77d744bf1e1e80a02_33
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.882
|
Pasientraten for både tvangsmidler og skjerming var i perioden 2015 - 2018 høyere for region Vest enn for de andre regionene. Dette gjelder også for hver av tvangsmiddelformene, med unntak for kortvarig fastholding, se figur 4.2. Figuren illustrerer at det er regionale forskjeller i valg av type tvangsmiddel. Midt-Norge og Nord hadde relativt lave pasientrater for både tvangsmidler og skjerming i 2018, og hovedinntrykket er at dette lavere omfanget av tvangsmiddelbruk er et gjennomgående trekk for foretakene i disse regionene. Forskjeller mellom foretaksområdene er illustrert i figur 4.4 som viser relativt pasientratenivå for skjerming og hver av tvangsmidlene. Mye av tvangsmiddelbruken er knyttet til akuttavdelingene, og rapporterte tvangsmiddelvedtak gjelder nesten utelukkende opphold som startet som en akuttinnleggelse. Fra tidligere års analyser vet vi at pasientrate for tvangsmidler samvarierer med rate for akuttinnleggelser og at områder med høye rater for akuttinnleggelser også har flere tvangsmiddelepisoder og høyere pasientrater for tvangsmidler.
|
maalfrid_7ecb48fb568143f257b907af8ebd736fbf36bbd3_170
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.744
|
164* gjengjeld er det så blitt større deltagelse fra kvinnenes side innen andre og bedre betalte yrker. Denne omlegging av kvinnearbeidet har også fort med sig at det bare er i byene kvinnenes deltagelse i arbeidslivet er steget, mens den er gått tilbake i bygdene (se tabell side `25*). I oversiktstabellen i slutten av dette kapitel, side 172* flg., er gjengitt tallene for de livsstillinger hvor kvinnene spiller noen rolle. Man har der regnet med alle de grupper hvor antallet av kvinner i 1930 eller 1920 var 200 eller mere. Som man ser blir dette et forholdsvis lite antall livsstillinger. Vi skal gå gjennem denne tabell i detalj. Som vi for flere ganger har vært inne på, er opgavene for kvinnelige tjenere ved jordbruk og hjemmeværende døtre ved jordbruk meget usikre, da det er vanskelig å trekke det samme skille fra telling til telling mellem de tjenere og hjemmeværende barn som arbeider i huset og ved gårdsbruket. Efter tabellen skulde antallet av hjemmeværende døtre ved jordbruk og kvinnelige jordbrukstjenere være gått betydelig ned i 1930 sammenlignet med tidligere år. Som det imidlertid er påpekt under gjennemgåelsen av jordbruksbefolkningen, må vi her slå sammen de kvinner som arbeider i huset med dem som arbeider i jordbruket. Vi får da en nedgang for hjemmeværende døtre i bygder i alt fra 81 307 i 1920 til 76 981 i 1930, og for tjenestefolkene hos gårdbrukerne får vi så å si stillstand, idet tallene var 41 778 i 1920 og 41 726 i 1930. Antallet av kvinnelige gårdbrukere og andre selvstendige ved jordbruk er i 1930 noe høiere enn i 1920, nemlig 18 706 mot for ti år siden 14 879. IIusmennene er derimot gått tilbake fra 1 592 til 939. Videre er tallet på jordbruksarbeiderne utenom de egentlige jordbrukstjenere sunket fra 2 521 til 971; slår man sammen tallene for hele den kvinnelige arbeidskraft soin er knyttet til jordbruket eller deltar i husarbeidet hos gårdbrukere, får man en nedgang fra 127 295 i 1920 til 120 745 i 1930.. Også tallet på husmødre hos gårdbrukere og andre selvstendige i jordbruk er gått tilbake, fra 104 441 i 1920 til 100 924 i 1930. Under jordbruket finner vi videre at antallet av kvinnelige arbeidere ved gartnerivirksomhet er steget fra 265 i 1920 til 367 i 1930. De to erhvervsgrupper som spiller den største rollen for beskjeftigelse av kvinnene, er som før nevnt jordbruket og husarbeidet. I jordbruket har altså den kvinnelige arbeidskraft, iberegnet husarbeide hos jordbrukere, stått omtrent stille siden 1920. Derimot er husarbeide hos personer utenom jordbruket steget sterkt, med ca. 14 700, en sterk stigning viser også hjemmeværende barn hos andre enn gårdbrukere, som er gått op med ca. 26 000 siden 1920. Videre er antallet av husmødre i alt gått endel op. Se herom nærmere side 36*. Industrien viser siden 1920 en både absolutt og relativ nedgang med hensyn til beskjeftigelse av kvinner. Mellem 1910 og 1920 var det absolutt sett en stigning, men i relative tall en tilbakegang for kvinnene i industrien. Bevegelsen mellem 1920 og 1930 er ikke jevn for de forskjellige industrigrupper. Enkelte viser høiere tall for 1930 enn 1920, det er tilfellle med bergverksdriften (+ 17), stenbrudd- jord- og stenindustrien (- - 120), den elektrometallurgiske og elektrokjemiske industri (-1- 73), gass- og elektrisitetsverkene (+ 10), fettindustrien (+ 92)
|
wikipedia_download_nbo_Ingrid Austlid Rise_99886
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.851
|
'''Ingrid Austlid Rise''' (født 3. juni 1955 i Oppdal i Sør-Trøndelag) er en norsk gullsmed. Hun er formgiver ved Det Norske Myntverket, og har formgitt både 1-krone og 5-krone i serien av norske mynter som ble påbegynt i 1994. Ingrid Austlid Rise har utdannelse fra Elvebakken videregående skole i Oslo 1975-1978 hvor hun fullførte gullsmedlinje med svennebrev i gullarbeider. Deretter tok hun Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo fra 1978 til 1982 hvor hun tok diplomeksamen metall. Hun hadde også et år på Kunstakademiet i Beograd i 1982 hvor hun studerte skulptur med jugoslavisk statsstipend og stipend fra Grinifangers kulturfond. I 1983 fikk hun A.C. Houens legat. Rise har også hatt studieopphold i Paris, Storbritannia og Sveits. Rise startet karrieren som kunsthåndverker i 1983. Hun har hatt utsmykkingsoppdrag i Risør (Nordraakparken) og Lyngdal og er innkjøpt av Kungliga Myntkabinettet i Stockholm og British Museum i London. Hun har også deltatt en rekke ganger på den internasjonale medaljeutstillingen i regi av FIDEM siden 1987. Hun ble ansatt i myntverket i 1986, og har formgitt en rekke mynter og minnemynter. I tillegg til 1-krone og 5-krone har hun utformet blant annet kongeportrettet av Harald V på OL-myntene, 20 kr Niels Henrik Abel (2002), 20 kr Henrik Ibsen (advers 2006), 10 kr/200 kr Henrik Wergeland (advers 2008), 20 kr Akershus 900 år (1999), 50 kr frigjøringen (1995), 5 kr Posten 350 år (1997) og offisiell minnemynt i anledning prins Harry og Meghan Markles bryllup (revers 2018). Rises arbeider med norsk mynt har gitt henne flere priser, blant annet for OL-myntserien og den nye myntrekken. * Norske Kunsthåndverkeres informasjon om I.A.
|
altaposten_null_null_20180817_50_95_1_MODSMD_ARTICLE49
|
newspaper_ocr
| 2,018 |
no
|
0.819
|
Når all strømmen som skal inn til Skaidi trafostasjon kommer fra uli ke retninger, kan Statnett ikke bru ke et vanlig såkalt innstrekk-stativ for fem ulike ledninger, men må av plasshensyn benytte seg av såkalte monomaster, som avbildet her. I dag kommer det fem linjer til Skaidi, men det blir seks når 420ki loVoltsledningen fra Alta kommer på toppen. : — Nye Skaidi stasjon bygges på ek sisterende stasjonstomt, og areal til disposisjon er begrenset. unngå utfordringer både med vin kelen og avstanden til bygget. Det er ikke ofte monomaster benyttes til innstrekk, de er dyrere enn inn strekk-stativ, men i dette tilfellet var det løsningen på utfordringene, forklarer Statnetts prosjektleder for Balsfjord — Skaidi, Jacob Grønn.
|
maalfrid_5c26b0a4cce12257204bc3ff167b48eb06fd7797_35
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.854
|
egen tankegang. Flere lærere har underveis i utviklingsarbeidet vært opptatt av at for å kunne reflektere fritt, må man være trygge på hverandre – atmosfæren og klimaet i gruppa bør være preget av takhøyde. «Kan vi tenke kokebok som resultat av felles refleksjoner? Tør vi å kommentere hverandre da? Det er en forutsetning her». «Det å lytte til hverandre, få ideer fra hverandre og ikke minst hjelpe hverandre, det er viktige ting i vurderingsarbeidet. Men vi må finne vår måte å gjøre det på». «Vi diskuterer hele tiden. Akkurat nå er det med anatomien, og hva vi skal vektlegge der. Vi snakket i dag om «øya» og «brua» til Kari Smith». Samtidig poengterte flere at refleksjon krever en viss struktur og disponering av møtetiden. Og vilje til å reflektere sammen. «Vi er ikke flinke nok til å snakke om det etterpå». Dette har vært min utfordring også. Jeg må balansere forventningen om resultat (atferdsendring i klasserommet) med det å invitere til og bruke tid til refleksjoner. Etter et teammøte (november 2011) skrev jeg følgende i loggen: «Jeg synes samtalene dreier seg lite om å drøfte hvordan de gjør ting. Hvorfor deler de ikke erfaringer fra ting de har prøvd? Har jeg for mye fokus på det konkrete som skal gjøres dvs på hva?» I planleggingen av utviklingsprosjektet har jeg lagt opp til medvirkning og innflytelse. Lærerne har deltatt i prosessens alle faser. Det er et mål for meg at lærerne skulle oppleve et eieforhold til arbeidet – og at utviklingsarbeidet var «deres». De fleste lærerne opplever det også slik: «Innflytelsen – ja den har vært stor. Alt har jo vært opp til oss – vi har hatt all regi» «Vi har jo bestemt å jobbe med dette sjøl – vi vil det jo! Dette er vårres - vi som eier det!» Funn under dette forskerspørsmålet, viser at lærerne opplever innflytelsen som stor, og at de har et eieforhold til utviklingsarbeidet. Samtidig har jeg som leder fått tilbakemeldinger om at det har vært lite tid til temaet i teamene, og at det begrenser tiden til refleksjoner. Lærerne ønsket mer planlagt tid til samarbeid, slik at fokus kunne flyttes fra driftsoppgaver (hva) til refleksjoner over hvordan.
|
maalfrid_646c5d3e5f58a2ff3af02ed9ab72bc170797c747_35
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
no
|
0.405
|
Solgt mengde av laks kg 11 206 048 11 406 702 15 432 586 Solgt mengde av regnbueørret kg 1 041 158 1 280 579 1 951 639 Produksjon av fisk kg 14 729 806 14 094 344 19 374 878 Produksjon per årsverk kg 385 597 433 861 367 428 Antall årsverk 38,2 32,5 52,7 Fôrfaktor (økonomisk) 1,17 1,20 1,25 Salgspris per kilo solgt laks kr 26,10 21,53 22,55 Salgspris per kilo solgt regnbueørret kr 26,81 19,21 20,12 Salgspris per kilo solgt fisk (laks og regnbueørret) kr 26,16 21,30 22,28 Produksjonsverdi kr 347 674 159 290 782 988 419 451 929 Produksjonsverdi per årsverk kr 9 101 418 8 951 071 7 954 544 Kalk. rente på egenkapitalen kr 3 659 805 2 332 432 2 844 629 Kalk. avskrivninger (blandet prinsipp)
|
maalfrid_17f032820b9c37ef7c5a21926cf7a3d1064f0ed1_151
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.555
|
Forbrytelse mot straffeloven 13 178 15 819 18 797 20 696 20 080 21 690 22 712 23 495 22 534 22 534 23 679 24 090 24 701 26 869 29 170 31 775 27 454 27 436 30 678 30 381 Forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet - 7 - 5 1 3 - 47 11 11 2 7 - 3 8 2 2 2 2 1 Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode 12 1 - 2 3 3 10 11 - - 11 - 1 - 1 - - 1 - - Forbrytelse mot statsmaktene - - - 1 1 - - 11 - - 1 - - - - - - 1 - - Annet, forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet 12 1 - 1 2 3 10 - - - 10 - 1 - 1 - - - - - Forbrytelse mht. utøvelse av statsborgerlige rettigheter - - - - 1 - - 1 - - - - - - - - - - - - Forbrytelse i den offentlige tjeneste 3 10 5 10 6 13 31 20 20 20 17 12 14 13 13 8 10 12 10 6 Vinningsforbrytelse 1 2 - 2 - - 1 2 2 2 1 - 1 - - 1 1 - - - Brevbrudd (offentlig tjeneste) - 3 2 - - - 2 - 1 1 4 3 1 1 4 1 3 - 1 - Misbruk av myndighet - - - - - - - - 3 3 - 1 4 5 2 - 2 1 2 1 Annet, forbrytelse i den offentlige tjeneste 2 5 3 8 6 13 28 18 14 14 12 8 8 7 7 6 4 11 7 5 Forbrytelse mot den offentlige myndighet 174 206 274 269 314 378 338 323 354 354 336 323 352 335 398 424 429 431 451 475 Vold mot offentlig tjenestemann 144 174 218 218 241 316 271 246 307 307 292 288 321 302 360 382 376 378 392 414 Ulovlig påvirkning av offentlig tjenestemann 3 9 18 13 9 14 15 19 13 13 15 15 16 17 26 35 37 40 31 37 Motarbeiding av etterforskning, medvirkning til rømming 7 7 12 7 11 10 3 14 11 11 15 4 5 5 6 6 7 10 25 21 Annet, forbrytelse mot den offentlige myndighet 20 16 26 31 53 38 49 44 23 23 14 16 10 11 6 1 9 3 3 3 Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred 207 228 276 289 268 326 315 300 336 336 334 325 369 426 451 491 384 341 345 352 Opprør og oppløp mv. 1 3 2 5 - - - - - - - - 1 - - 1 - - - - Rasediskriminering - 2 1 - 4 4 3 1 2 2 6 2 3 4 2 6 6 4 2 - Oppfordring til straffbar handling mv. - - - 2 3 1 - - 2 2 4 - - 1 1 1 - 1 - - Brevbrudd (orden og fred)
|
maalfrid_984f735013d06ee7427c8d0d2a161b38f72a39a6_207
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
en
|
0.31
|
Side 34 (55) µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME 0.43 µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 H ANME µg/l 13 F ANME 0.
|
firdafolkeblad_null_null_19681230_63_99_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,968 |
no
|
0.344
|
samanlikna med mjolke mengda for 30 år sidan. Ei ku mjølkar i dag om lag dob belt so mykje som for 30 ar sidan. ; nedgangen i talet på kyr. Serleg i sterk har auken vore i dei siste tre ara. nemleg i gjennomsnitt 190 liter pr. ar. Øog i 1968 vert tru- Leg auken enda storre. Det er fyrst Øog fremst meir kraftfor bruk Øog overgang til storre Øog betre dyr som er årsaka.
|
maalfrid_7e7b9773c604f68c27c61807c1d506fc75f92e02_184
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.951
|
parameters, that is, is a pivot with a suitable distribution. The associated confidence distribution is 1obsobs. in terms of two independent samples, and distribution. The risk function hence becomes ,, E . Strong confidence distributions are those for which tight around zero. . Here andare independent standard normals and, independent of these, is a1,1. The crucial point here is not the accurate number on the right-hand side, but that there is a theory for comparing risks of confidences, and that this particular procedure is the best there is for normal data. Sufficiency, discussed in Section 2.3, is a basic concept in theoretical statistics. It is meant to convey the idea that a suitable summary of data is good enough in the sense of containing all essential and relevant information contained in the data. The present section investigates its use and role for confidence distributions, particularly with respect to concepts of optimality. A Rao–Blackwell type theorem is provided. It is probably more restrictive than necessary. The Neyman–Pearson type of result Theorem 5.10 is, however, as good as it can be. The sufficiency concept was basically developed in a formal fashion by Fisher (1920, 1922) (though Stigler (1973) was able to trace similar ideas back to Laplace), and in the words of Fisher (1922, p. 310), sufficiency means that "no other statistic which can be calculated from the same sample provides any additional information as to the value of the parameter". Its conceptually elegant definition is that a statistic computed from the basic sample is sufficient provided the conditional distribution of given does not depend on the parameters of the model being used; thus, givenobs, one is free to throw away the raw data, in that another and equally good datasetcan be created with precisely the same obs. Fisher also required his fiducial distributions to be based on sufficient statistics. His reason was solely logical: By definition the data are emptied of relevant information when the sufficient statistic is observed.
|
maalfrid_d53a87bf50f13b2ec930ef87e9d6edeb2dd2f523_50
|
maalfrid_sdir
| 2,021 |
en
|
0.934
|
At the Annual General Meeting hosted by the Marseille Port Authority, ICSW members unanimously agreed to open ICSW membership to individual shipping companies, ship owners, ship managers, P&I Clubs, port authorities, crewing agencies, and other commercial companies with an interest in the care of seafarers through the introduction of the 'Corporate Associate' membership category. • Access to ICSW support and worldwide membership network • Eligibility to participate in ICSW AGM • Eligibility to propose new projects/ activities • Access to members' area of ICSW, SHIP and ISS websites • Membership listing on ICSW website (ICSW Membership is prima facie proof that a member has an active role in the care of seafarers.) • Eligibility to cite 'Member of the ICSW' and place the ICSW logo on company stationery, publications, buildings, etc (subject to prior legal restrictions & advice) • Eligibility to place welfare-related news articles in ICSW Member's Monthly News • Entitlement to free sample copies of publications/products • Permission to reproduce ICSW publications and append the company logo thereto, free of copyright fees and charges • Discounts to additional orders of ICSW publications (cost minus 10% plus postage). • Free access to ICSW photograph library (with accreditation conditions) • Access to MS Outlook Seafarers Welfare address book • Eligibility to manage and implement relevant ICSW projects and recover an administration fee (based on ICSW project management procedures) • Access to ICSW marketing, networking and fundraising information and resources Mr. Bjørn Lødøen (ICSW Chairman) says this represents a significant step forward in the ICSW's development as a pivotal organisation coordinating the care of seafarers. The inclusion of commercial companies that have a genuine interest in the welfare of their employees in the ICSW is a welcome milestone. A number of companies who have worked with the ICSW in the Seafarers' Health Information Programme and other projects now have an opportunity to join the ICSW and give direct inputs to the direction & future development of this unique global charity, its products and services". Corporate Associate membership will be open from 1 April 2007. Interested parties and companies are requested to contact the ICSW Secretariat for further details. Delegates at the ICSW Annual General Meeting unanimously agreed to open membership to Corporations.
|
maalfrid_e9dc85ddd803457fcae77dbc2c25c6025132ca71_4
|
maalfrid_nokut
| 2,021 |
en
|
0.963
|
This is an application for a joint degree program from four institutions: The University College of Southeast Norway/HSN (previously HBV), UiT – The Arctic University of Norway (UiT), The Norwegian University of Science and Technology/NTNU (previously Ålesund University College), and the University College of Stord/Haugesund (HSH). As accredited university colleges, HSN and HSH do not have power of self-accreditation for educational provisions in the third cycle. UiT and NTNU as universities have self-accreditation rights and are therefore not official applicants to NOKUT. NOKUT only accredits HSN and HSH's part of the program. However UiT and NTNU have participated both in the development of the application and during the accreditation process for a joint degree. All institutions have quality assurance systems that have previously been evaluated and approved by NOKUT. The institutions applied for accreditation of a PhD program in Nautical Operations - Joint degree (180 ECTS) by the application deadline of November 1 2015. Norway has long traditions in seafaring, and maritime knowledge and expertise have been - and are - # important for the nation. The ship´s officer education has existed since the mid-1800s, and is offered in both the higher education and the vocational education sectors. In recent times, the maritime operational complexity has increased, partly as a result of petroleum sector activities. Examples include anchor handling, towed cable systems, positioning of vessels in close proximity to other installations, offshore loading, diving operations and the use of underwater vehicles. This calls for a strong interaction between people, technology and organizations. The ship´s officer education is a cornerstone of Norwegian maritime operational expertise, but the implementation of complex nautical operations requires a multidisciplinary approach and differentiated expertise, including research competence. The national cooperation project MARKOM2020 was established by the government in 2011 to raise maritime education to a higher level with the goal for Norway to be among the world leaders in maritime professions education. This PhD Programme realizes a key objective of these national efforts, since it is designed to recruit applicants who have an operational educational and professional background, as well as a relevant master's degree. The Programme is also suitable for other vocational education backgrounds that are relevant to nautical operations. NOKUT makes an administrative assessment to ensure that all basic conditions for accreditation are fulfilled as expressed in the Regulations concerning supervision of the educational quality in higher 1 A list of previously accredited study programs at HSN and HSH can be found at .
|
maalfrid_66da9b5dde34dc5f7cb54efc9b67651785e41571_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.732
|
Under tilskuddsordningen til viltformål på kap. 1140 post 71 er det i 2019 utbetalt 39,8 mill. kroner, hvorav 6,3 mill. kroner er utbetalt fra fylkesmennene og 8 mill. kroner fra fylkeskommunene. Per 31.12.19 er 8,5 mill. kroner av bevilgninga ikke benyttet. Av dette er 1,4 mill. kroner bundet i gitte tilsagn, hvorav 0,7 mill. kroner skal utbetales i 2020. Søknader om tilskudd fremmes elektronisk, og i 2019 ble det fremmet totalt 701 søknader om tilskudd. Utover dette har overføringene fra Viltfondet finansiert 3,281 mill. kroner av Miljødirektoratets driftskostnader knyttet til tilskuddsforvaltningen, utgiftsført på kap. 1420 post 01. I tillegg er 2,998 mill. kroner av driftstilskuddet til Norsk institutt for naturforskning (NINA), utgiftsført på kap. 1410 post 50, finansiert av overføringene. Dette skal finansiere deler av NINA sin forskning på viltressurser. Riksrevisjonen reviderer Viltfondet. Resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning innen 1. mai 2020. Denne vil bli publisert på Miljødirektoratets hjemmesider når den foreligger. Trondheim, 4.
|
maalfrid_7cf5a9dfdd51d815f14b9b07dbb4cae024a4867d_0
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.901
|
Antallledige i Oslo er personer. Det utgjør 7,1 % av arbeidsstyrken. Av disse var 12 707 kvinner og 15 659 menn. Antall ledige i Oslo er personer. Det utgjør 5,7 % av arbeidsstyrken. Av disse var 10 867 kvinner og 11 850 menn.
|
maalfrid_c0f76400dbd9d84fd1a9f2d2835c2b0b52a76e95_4
|
maalfrid_kystverket
| 2,021 |
no
|
0.94
|
Total avgift for et stort cruiseskip langs kysten i cirka ei uke blir i 2019 kr 417 219,-. Dersom fartøyet har anløpt 6 havner i løpet av seilaset, utgjør losavgiftene kr 69 536,50 pr havneanløp. På store deler av cruiset vil det være to loser om bord som veksler på å lose. Antall losingstimer pr døgn er satt til 15 timer, men vil variere avhengig av rute og liggetider.
|
maalfrid_a358f654dd3f7a9e1ae2744d436fee2a4cd4c70f_102
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.666
|
Statensvegvesen vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808 Arendal Hokksund 26.01.2017 Angående RV 35 Hokksund – Åmot Merket med 15/215548 Vi har fulgt med i Rv 35 med stor interesse. Da veivalget er av stor betydning for innbyggerne i Hokksund – Skotselv. Ut i fra dette er det ikke den minste tvil om at Vestalternativet er det eneste rette og vi støtter fult opp om forslaget til Herfindal og Rasmussen. Det vil praktisk talt ikke ta matjord og spare miljø og innbyggerne i sin helhet. Se til Kongsberg hvor vellykket det veivalget har vært som går oppigjennom skogen. Vi anmoder på det sterkeste om at trase som er skrinlagt blir tatt opp til en ny og sterkere vurdering.
|
maalfrid_69847d3317e34ddd2e991c1c5fe1e4e884571e80_189
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.3
|
Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2018 Kommune 0402 Kongsvinger 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0418 Nord-Odal 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue 0425 Åsnes 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0436 Tolga 0437 Tynset 0438 Alvdal 0439 Folldal 0441 Os 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0516 Nord-Fron 0517 Sel 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal Uttrekk forsøk statleg finansiering av omsorgstenestene Frivilligsentralar Overgangsordninga til kommunar som slår seg saman Sum saker med særskild fordeling 2018 (kol. 1 til 9) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)
|
maalfrid_fc9acff301fa3a2b90792c47e3b9b2b6f38bf6a4_18
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.774
|
Etter en sterk fokusering på å styre mot mindre bruk av overtid i 2013, øker antall overtidstimer i 2014 noe. Tallet ligger dog langt under det høye tallet vi så i 2012. Økningen i timetallet er på HiNT-nivå minimal, mens avdelingene har svært ulik utvikling. Utviklingen i antall utbetalte overtidstimer: 1) «Digital eksamen» utgjør 50% ny midlertidig stilling i studietjenesten 2) «Lærling» 100% ny lærling i IT-faget 3) «IKT-pedagogisk senter» 2 nye stillinger 4) «Studiehåndbok på engelsk» utgjør 20% ny midlertidig stilling ved studietjenesten 5) «Stipendiater landbruk» - 2 eksternt finansierte stipendiater landbruksfag 6) «Stipendiat bedriftsøkonomiske fag» 7) «Stipendiat psykisk helse» 8) «Kultur, helse og omsorg nasjonalt senter» -etablert med 1,6 årsverk 9) 10) «Namdalsprosjekter» overført 1 stilling (prosjekt) fra Helsefagsavdelingen til rektors stab 11) «Informasjonssikkerhet» (prosjekt) overført 1 stilling fra Økonomi, Organisasjon, Ledelse til rektors stab Disse 11 forhold gjenfinnes på avdelingsnivå i figuren som avslutter utredningen. De er merket med *(tall) i forhold til listen her i kapitlene. 37 ansatte (33 årsverk) har sluttet ved HiNT i løpet av 2014. Årsverk/turnover kan da settes til 7%. Avgangen (personer) kan grupperes slik: Tilgangen av tilsatte ved HiNT i 2014, målt ved årsskiftet, utgjøres netto av 41 nytilsatte (35 årsverk). I hovedgrupper ser bildet slik ut:
|
maalfrid_c88260eee99e7426078b44ad4a46ca2246f7fc9f_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.943
|
Hvilke typer metode kan vi bruke? "S dikk" Spørreskjemaundersøkelse "Soveposemetodikk"
|
maalfrid_7f05ee474ccd9675973ae623414cf2eb7255330f_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.879
|
For mange sitter det langt inne å benytte økonomiske støtteordninger, det krever overskudd, forståelse og tid til å orientere seg om hvilke muligheter som finnes, og hvordan de fungerer - og mange opplever det som et nederlag å blottlegge sin situasjon for andre. Vi ser også familier som opplever at de ikke kan benytte økonomiske støtteordninger, som ved familiegjenforening. Vi erfarer at for barn under 12 år er foreldres mulighet til å følge opp barna i deres aktiviteter av særlig betydning, og foreldre utgjør dermed den viktigste nøkkelen for å nå målet om deltakelse. Videre ser vi at det er avgjørende å komme i gang med aktivitet tidlig. Når en 16-åring drømmer om å spille fotball og er nybegynner, men havner på lag med gutta som har spilt sammen siden de var 6 år, blir det med den ene treninga. Veiledning til foreldre for å hjelpe barn med inn i fritidsaktivitet Gjennom prosjektet «Alle med – inn i aktivitet» har Frelsesarmeen funnet en bærekraftig modell for å gjøre fritidsaktiviteter tilgjengelig for barn og unge, og øker foreldres engasjement og deltakelse. Vi ser at prosjektet «Alle med – inn i aktivitet» spesielt lykkes på to nivå. På familienivå lykkes vi med å barn inn i fritidsaktivitet gjennom tett samarbeid og skreddersøm. Vi erfarer at det er en styrke at koordinatoren er ansatt i Frelsesarmeen. Familiene våger å fortelle hvordan livet egentlig er, uten å måtte vurdere om det har konsekvenser for øvrige stønader eller boligsøknad. På strukturnivå lykkes vi å med å styrke «infrastrukturen» mellom kommune og frivillighet, motivere til felles dugnad for inkludering ved at behovet synliggjøres og erfaringer deles, samtidig som det er kort vei når utfordringer oppstår. Vi anbefaler direkte veiledning til foreldre som et målrettet tiltak for å styrke foreldres engasjement, og bidra til at barn får delta i fritidsaktivitet. Frelsesarmeen bidrar gjerne ytterligere med vår erfaring inn i dette arbeidet. Kunnskap om foreldreperspektiv Som beskrivelsene av utfordringer over viser, sitter vi med kunnskap om hva foreldre opplever som barrierer for at barn kan delta i fritidsaktivitet. Vi erfarer at foreldre bruker en rekke ulike strategier for å gi barn mulighet til å delta i fritidsaktivitet, som å kun orientere seg om aktiviteter som er i gå/sykkelavstand eller alliere seg med naboen om kjøring dersom man ikke selv har bil. Foreldre forteller samtidig at det ikke alltid er så spennende aktivitetstilbud i nærområdet, og at det kjennes litt ugreit å stadig måtte få hjelp av andre. En gutt sluttet å delta på sin faste aktivitet etter at nabogutten hadde konfrontert han med at "du kjører alltid med oss". Vi opplever også at foreldre sitter med en rekke ulike mestrings- og løsningsstrategier for å lykkes. Eksempelvis opplever vi at en del foreldre ønsker mer uforpliktende tilbud fremfor faste aktiviteter, slik at de kan ta med barna når de har mulighet, men ikke forplikte seg. Videre ser vi at noen foreldre som ikke har bil, velger å kun orientere seg om aktiviteter som er i det umiddelbare nærområdet eller inngå allianser med andre på laget. Vi anbefaler en systematisert innhenting av kunnskap knyttet til foreldreperspektivet på barns fritidsaktiviteter. Frelsesarmeen ønsker svært gjerne å bidra med vårt nettverk og erfaring inn i dette arbeidet.
|
maalfrid_61fc6df93645fdef3be351bdfe40f6b252449190_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.666
|
Kjemiske parametere i sedimentet etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstand (TS) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (nTOC; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tildelt tilstand og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. 3,8 9200 26,6 II 1230 7,48 1200 27,0 I 4,7 I 3,5 6700 20,4 II 843 7,95 600 31,0 I 10,0 I 4,7 10000 17,4 I 1490 6,71 720 50,0 I 13,0 I Faunasammenligningen viste en nedgang i artsantall og økning i individantall ved to av stasjonene (UTH-1; UTH-3), og økning i arts og individantall ved en stasjon (UTH-2). Ellers var det en nedgang i tilstandsklassen for samtlige indekser ved UTH-1. Ved UTH-2 har indeksen for Shannon-Wiener (og samlet tilstandsverdi for stasjonen gått opp med en tilstandsklasse (Tabell 3.4.1.1).
|
maalfrid_c6b1520a0b4e1e86b2c3fbe98db27950f072c9d8_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.842
|
Forskrift om beredskapsplikt § 2d krever at ROS-analysen skal belyse utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner. Forskriften krever også vurdering av behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Denne tabellen belyser disse forholdene for hendelser som ligger «opp mot eller i rød faresone» mht sannsynlighet og konsekvenser for liv og helse.
|
altaposten_null_null_20130201_45_27_1_MODSMD_ARTICLE73
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.81
|
Skredekspert og Øytun-ansatt Bjørn Michaelsen oppjusterte skredfaren i Alta-området fra nivå to til tre. Han pekte overfor Altaposten på at det er svært skumle skred som kan utløses, ettersom de svake lagene ligger begravet, og skredene kan gå uten forvarsel. Michaelsen vil imidlertid ikke klandre Øytun-elevene for ski kjøringen. - Feilen de gjorde var at de var tre stykker i henget samtidig, dermed ble det vekt som av en snøscooter.
|
maalfrid_59b09d8ae00443edac15040fff3bca39dcde9d19_11
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.637
|
Stor var min overraskelse da jeg leste Aftenposten 23. desember i fjor. NTNU-professor Kollbein Bell og, nylig tiltrådt, rektor Eivind Hiis Hauge advarer byggebransjen mot nyutdannede sivilingeniører fra Bygg. At professorer er misfornøyd med studenters faglige nivå, er verken nytt eller revolusjonerende, og det var da heller ikke det som overrasket meg. Det som overrasker meg, var Hiis Hauges uttalelse: «Jeg ville ikke stolt på en byggkonstruksjon som var laget av en 3.9-kandidat.» Kan en student stå i konstruksjonsmekanikk og lage konstruksjoner som ikke står? Er ikke en ståkarakter en garanti for et minstekravet? Det er et problem for NTNU dersom studentene blir stadig dårligere. Men det er et langt større problem for både NTNU og Norge om NTNU firer på kravene for å gjennomføre en utdannelse. Bestått skal bety godt nok, det kravet må bestå uavhengig av om man stryker 80 prosent av kullet. Studenter, næringsliv og samfunnet må være trygge på at en student som har gjennomført et studium ved NTNU, har de nødvendige kunnskaper til å uttøve yrket sitt. Den som ikke kan konstruere en sikker byggkonstruksjon, skal ikke bli siv.ing. i bygg! Hvis Bells og Hiis Hauges oppfatning er gjeldende ved NTNU, har vi større problemer enn dårlige studenter. Kathrine Skretting skrev for en tid tilbake en kronikk i Adresseavisen hvor hun ønsket seg en mer «froskekyssende kultur» ved universitetet. Slik jeg forstod henne, ønsket hun at vi ble mer åpen overfor endringer, og at vi var villig til å eksperimentere med nye måter å gjøre ting på.Ved NTNU snakker vi stadig om at undervisningsformer og pensum kanskje bør endres for å tilpasses den nye tid, men gjør vi noe med det? Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt, representerer en radikal nyvinning innen sivilingeniørutdanningen, men benytter vi oss av det potensialet faget representerer? Vi vil nå i vårsemesteret 2002 avslutte implementeringen av den nye femårige sivilingeniørstudieplanen. En av de store målsettingene ved det nye studiet var at forelesningene skulle reduseres med 20 prosent, men alternative undervisningsformer har i meget liten grad blitt tatt i bruk. Ved for eksempel marinstudiet har totalt antall forelesninger i stedet økt med 20 prosent. Sivilingeniørstudiet er blitt ett halvt år lengre, og likevel mener de fleste faglærere at studentene lærer mindre enn i det gamle studiet. Dette må bety at virkningsgraden på undervisningen eller i alle fall læringen har gått ned. Kan det være slik at dagens studenter i større grad går trøtt av ensidig bruk av forelesning som eneste pedagogiske virkemiddel? Eksperter i team er obligatorisk i åttende semester i sivilingeniørstudiet. Siden faget kommer sent i studiet, hevder de fleste faglærere at faget bør være et fordypningsfag, for å ta igjen det forsømte innen disiplinene.Åttende semester skal derimot være et tverrfaglig semester hvor studentene får bredde ved å ta et fag fra en annen studieretning, og lærer å operere i faglig bredt sammensatte grupper gjennom Eksperter i team. Den nye tid som vi skal utdanne studentene for, ser ut til å være karakterisert ved at menneskelige relasjoner får større betydning. Man skal ikke lenger bare bygge broer av stål og betong, men man skal også bygge broer mellom mennesker og mellom mennesker og systemer. Målsettingen i Eksperter i team er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om gruppeprosesser og problemløsning i grupper. Gjennom arbeidet med et prosjekt skal studenten utvikle innsikt, holdninger og ferdigheter knyttet til samarbeid i en arbeidsgruppe der medlemmene av gruppen har ulikt faglig ståsted og ulik innfallsvinkel til problemforståelse og løsningsmetodikk. Holdninger og ferdigheter relatert til teamarbeid, læres ikke gjennom forelesninger, men må praktiseres. Derfor har de involverte faglærerne deltatt på kurs for å lære seg en annet måte å undervise på. Eksperter i team representerer en helt ny pedagogikk for mange faglærere, og er kanskje et element av den nye kulturen som Kathrine Skretting etterlyser. Faget innfører helt nye tema i sivilingeniørutdannelsen, som både studenter og næringsliv etterspør. Kan Eksperter i team bidra både til å motivere studentene for hele studiet slik at de blir bedre i sine fag samtidig som de tilegner seg gode relasjonelle holdninger og ferdigheter? Ved avslutningen av Eksperter i team gjør alle gruppene i hver landsby en presentasjon av sine resultater. Ved å sammenligne med en konferanse, så representerer det over 30 parallellsesjoner, og er dermed større enn de konferansene som NTNU normalt arrangerer. Alle konferanser har en bankett. Eksperter i teambanketten burde åpnes av rektor, og ha prisutdelinger for beste presentasjon, beste resultat og beste internettside. Mange landsbyer har eksterne oppdragsgivere som kanskje i tillegg ønsker å dele ut sine egne priser. Innbydelsene til hver enkelt sesjon eller landsbyavslutning burde legges ut på nett under NTNUs hovedside. Ved å eksponere studentene for utenverdenen på denne måten, vil man vekke konkurranseinstinktet i dem, hvilket er en utmerket måte å motivere på. La oss utnytte det potensialet som ligger i Eksperter i team for både markedsføring, rekruttering og motivering av studentene. Markedsfør Eksperter i team! Fire null, god som gull? IKT og læring er eit såkalla «fokusområde» under det femte tematiske satsingsområdet: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er det siste av dei fem tematiske satsingsområda som blei vedtekne av Kollegiet i 1999/2000, og fokusområdet IKT og læring har nok vore vanskelegast å organisere sidan dette på mange måtar er eit nytt forskingsfelt. Trass i ein del praktiske problem og til dels motstridande signal frå ulike miljø ved NTNU har det i 2001 vore mogleg å etablere Laboratoriet for IKT og læring (L@bIL) ved NTNU som eit velfungerande tverrfagleg forskarfellesskap som har potensial til å realisere fleire av NTNU sine offisielle satsingar og strategiar. Det kan vere interessant å merke seg at svært mykje av innsatsen i oppbyggingsprosessen så langt har komme frå engasjerte personar i fagmiljøa og i mindre grad frå universitetsleiinga. Det er dessutan òg viktig å vere klar over at t.d. den tilsvarande satsinga på InterMedia ved Universitetet i Oslo (og Bergen) har komme mykje lenger og verkar å vere mykje meir heilhjarta enn ved NTNU. Slike forhold vil fort kunne svekkje statusen og forventningane til NTNU som nasjonal teknisknaturvitskapleg IKT-høgborg. På oppdrag frå Kollegiet blei det våren 2001 levert ein rapport der fokusområdet IKT og læring ved NTNU var blitt kartlagt og problematisert. Rapporten har så langt ikkje blitt behandla på leiingsnivå eller ført til konkrete reaksjonar, sjølv om rapporten tek opp fleire viktige problemstillingar som burde avklarast for å ikkje bremse den vidare satsinga på IKT og læring ved NTNU. Bl.a. ville det vere svært viktig så snart som råd å bli einig om ein definisjon og ei praktisk organisering av fagfeltet IKT og læring. Som fokusområde innanfor dei strategiske satsingsområda blei det gjennom ulike offisielle dokument dei siste åra bygt opp visse forventningar til IKT og læring si stilling ved NTNU i framtida, og retorikken i samband med rektorvalet i fjor haust forsterka inntrykket av at NTNU faktisk meinte alvor når det gjaldt framtidig satsing på IKT og læring. Kollegiesakene 258/99 og 114/00 la vekt på at NTNU skulle bli internasjonalt leiande innanfor hovudprofilen, som bl.a. skulle bli styrka gjennom å peike ut tematiske satsingsområde. Desse områda skulle på sikt kunne bli såkalla «senter for framifrå forsking». I K-sak 114/00 sa ein om IKT og læring ved NTNU: «For øyeblikket er neppe dette området en kandidat til senter for fremragende forskning, men en framtidssatsing med sikte på å bruke NTNUs store bredde på et felt som vil få stor kunnskapsmessig og økonomisk betydning i framtida». Dette må forståast slik at NTNU tenkjer å satse aktivt på området for å få det opp på internasjonalt nivå. Det står også i notatet til K-saka at: «I forbindelse med universitetets budsjettprosess for 2001, bør de tematiske satsningene få prioritet. Ved tildeling av doktorgradsstipend, post.doc.stipend med mer som skjer gjennom året fra departementet, bør også de tematiske områdene få prioritet […] Universitetets ledelse må også ta hensyn til de utvalgte temaområder […]». Fokusområdet IKT og læring sende inn ein søknad på strategi- og omstillingsmiddel i 2001 og fekk avslag frå det førre rektoratet med grunngjevinga at ein ønskte å vente til nettbasert læring ved NTNU var betre etablert. Dette er mildt sagt ei svært merkeleg form for satsing og prioritering frå NTNU si side, spesielt sidan dei oppgåvene som ein ville kunne ha gjort vha. ei slik øyremerkt tildeling, ville ha støtta alle dei offisielle strategiane ved NTNU. I Budsjettforslaget for 2001 stod det t.d. at «NTNUs hovedprofil skaper en forventning om at dette universitetet er dyktig og ledende når det gjelder å utvikle og legge til rette for IKT- støttet undervisning og læremetoder». Spørsmålet er om NTNU ventar at dette skjer av seg sjølv, og om «tematiske satsingsområde» er område der ting har størst potensial for å skje av seg sjølv utan direkte støtte frå NTNU. Budsjettforslaget sa elles at: «For å møte de utfordringene dette gir, prioriterer NTNU å skape et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø innenfor utvikling av nye, fleksible læringsformer». Det er per i dag vanskeleg å sjå at NTNU prioriterer å satse på å bli leiande i Noreg innanfor IKT og læring. For 2002 er NTNU sitt budsjettforslag til fokusområdet IKT og læring på 350 000 kroner. Eit slikt beløp liknar verken på prioritering eller satsing. Vi har no fått eit nytt rektorpar som har brukt IKT som eitt av dei viktigaste tema i valkampen sin. NTNU har bl.a. blitt lovt ein såkalla viserektor for IKT og læring. Spørsmålet er om dette er ei ny satsing på eit administrativt nivå utan kontakt med grasrota, eller om NTNU no tenkjer å vise konkret at fagfeltet IKT og læring ved NTNU kan utviklast til å bli eit senter for framifrå forsking gjennom målretta satsing og prioritering. Fokusområdet IKT og læring står overfor mange utfordringar, men det er også stor optimisme og pågangsmot i fagmiljøet. Det er berre å håpe at strategidokument og lovnader blir følgde opp av den nye leiinga. Når kjem satsinga på IKT og læring?
|
maalfrid_f7434ee99eaeb42285269eab294ffc9f8348f7fc_71
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.81
|
Åpne barnehager er virksomheter med relativt få ansatte. Modus i svarene om hvor mange ansatte (personer) barnehagen har er 1 ansatt (36 prosent), tett fulgt av 2 ansatte (35 prosent). Dermed er det begrenset hvor mange yrkeskategorier 71 prosent av de åpne barnehagene kan ha i staben sin, om en tar som utgangspunkt at hver ansatt har en type utdanning. Kommentarfeltet antyder at ulike former for dobbeltkompetanse også forekommer. 142 av 146 barnehager som faktisk svarte på spørsmålet om kompetanse blant ansatte har personale med pedagogisk utdannelse blant sine ansatte. Hovedvekten ligger på førskolelærer/barnehagelærer (132 åpne barnehager), mens de øvrige har ansatte med andre typer pedagogisk utdanning. Innslaget av barnevernspedagoger er svært beskjedent, og kommer i tillegg til førskolepedagoger i de aller fleste tilfellene. I ni åpne barnehager utgjør den uspesifiserte kategorien «Annen pedagogisk utdanning» det pedagogikkfaglige innslaget blant ansatte. For de barnehagene som har mer enn en ansatt, er den vanligste bakgrunnen for ansatt nummer 2 (etter ansatt med pedagogisk utdanning) at en er ufaglært innen barnehagefaget.
|
maalfrid_597213dbbffd98a6049ca25e8655a313a21773ee_2
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
no
|
0.68
|
(konsumentteori —matematisk) Anta en konsument med følgende nyttefunksjon: U(x],x) = 3,5x1x2 som er kjent for å ha følgende førsteordens partielle deriverte: —au = 3,5x2, —au= 3,5x1. axl ax2 xler mengde av gode 1, og x2er mengde av gode 2. Konsumentens budsjettbetingelse er gitt ved p1x1 +p2x2 = der pi er prisen på gode 1,p2 er prisen på gode 2, og R er konsumentens inntekt. Anta at R = 300, pl= 1 og p2 =2. Regn ut konsumentens optimale forbruk av de to godene. Vis utregningene og forklar fremgangsmåten din. Prisen på gode 1 øker til pl = 2 (og prisen på gode 2 beveger seg ikke). Hva blir optimalt konsum av gode 1 nå? Vis utregningene og forklar fremgangsmåten din. Med hensyn til situasjonen i (b) hva skjer med optimalt konsum av gode 2? Forklar med begrunnelse. Anta at konsumentens inntekt øker til R= 600, prisen på gode 1 er pl = 2, og prisen på gode 2 er p2 = 4. Beregn mengden av gode 1 og gode 2 som maksimerer konsumentens nytte. Vis utregningene og forklar fremgangsmåten din. Med hensyn på utvikling fra (a) til (d) regn ut egenpriselastisiteten og krysspriselastisiteten av gode 1. Kategoriser elastisiteten (priselastic, prisnøytralt eller prisuelastisk). (Markedsform —monopol —grafisk) Anta et marked med markedsform monopol. Still opp et diagram som viser «mengde» på horisontal akse og «pris» på vertikal akse. Tegne inn en lineær etterspørselskurve, og en lineær tilbudskurve for markeds gode. Gjør rede for hva menes med konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd, og tegne dem inn i diagrammet. Vis i diagrammet og forklar verbalt hva som menes med dødvektstapet ved monopol.
|
maalfrid_76b881519a777d5a487f815dfa3ff2441ccb9750_40
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.718
|
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av nevroendokrine svulster i fordøyelsessystemet Sterotaktisk strålebehandling kan være aktuelt til enkelte som ikke er aktuellt for RF- behandling. Nevroendokrine levermetastaser har sin blodforsyning i all hovedsak fra arteria hepatica. Dette gjør at nevroendokrine levermetastaser som ikke er tilgjengelig for behandling med reseksjon eller radiofrekvens ablasjon, kan behandles med arteriell leverembolisering (TAE). Ved negativ SRI er leverembolisering aktuelt. Ellers anbefales PRRT før leverembolisering da dette tolereres bedre og har bedre dokumentert effekt. Dersom metastasene er lokalisert både i høyre og venstre leverlapp, gjøres emboliseringen sekvensielt med et tidsrom på 4–12 uker mellom hver embolisering, mye avhengig av pasientens kliniske tilstand. Effekt på hormonelle symptomer og redusert tumorstørrelse ses hos ca. 50 %, men tallene varierer mellom forskjellige studier (85). Det er ikke dokumentert at kjemoembolisering (TACE) har bedre effekt enn ren partikkelembolisering (86). Behandlingen er ressurskrevende, og pasientene kan bli svært medtatte med behov for hospitalisering, gjerne opptil flere uker. Radioembolisering med intrahepatisk infusjon av 90Y dekkede partikler (SIRT) kan også være aktuell behandling. Absolutt kontraindikasjon mot leveremoblisering er sentral portvenetrombose (ikke ved SIRT), mens lite gjenværende normalt levervev og nedsatt allmenntilstand, er relative kontraindikasjoner. Leverarterieembolisering anbefales kun utført i sykehus som har erfaring med denne behandlingen. Levertransplantasjon med kurativ hensikt kan vurderes i helt spesielle tilfeller. Pasienten må ikke ha fått påvist Ki-67 høyere enn 10 % på noen av sine svulster (fjernede eller gjenværende). Det må ikke foreligge ekstra-hepatisk sykdom (87). Basert på disse forutsetningene er det rapportert en 5-års overlevelse på over 90 %, og at over 80 % av de transplanterte pasientene er residivfrie etter fem år (87). Norske kriterier er i tillegg alder som regel ikke >65 år, stabil sykdom i ett år og minst ett år siden reseksjon av alt ekstrahepatisk svulstvev. Leverreseksjon bør foretrekkes framfor radiofrekvensablasjon når det er mulig (). Ved alvorlige endokrine symptomer bør tumorreduserende behandling av levermetastaser vurderes. () Leverarterieembolisering kan vurderes hvis det ikke foreligger portvenetrombose og kirurgi, eller RF-behandling er uaktuelt, og metastasene hovedsakelig er lokalisert til lever. Radiofrekvensablasjon er ikke anbefalt ved svulster >4 cm. () Til noen få utvalgte pasienter med høyt differensierte svulster og sykdom begrenset til lever, kan levertransplantasjon være aktuell behandling. ()
|
maalfrid_3b580f441f9bde0b831deb754494100c57f16118_0
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.425
|
Bestillingsdialogen 2012 Hausten 2011 søkte Stølsheimen verneområdestyre om midlar til tiltak i Stølsheimen landskapsvernområde på til saman kr. 410 000. Tildelinga frå Direktoratet for naturforvaltning var på kr. 300 000. I styremøte 2/2012, vedtok verneområdestyret fylgjande fordeling av tildelte midlar: Omsøkt Fordelt av styret Utbetring sti Stølsdammen til Solrenningane Kr 200 000 Kr 180 000 Skjøtsel av stølane Solrennngane, Ytstestølen, Hest Kr 60 000 Kr 40 000 Informasjon innfallsportar Kr 50 000 Kr 20 000 Tiltaksmidlar (tiltak etter søknad, i samsvar med forvaltningsplan)
|
maalfrid_596d539fc8a99ea1e9cc8fa67472b182390b2956_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
en
|
0.884
|
In below the paving temperatures for WMA are shown together with the requirements. The green bars show the values given by the contractor and blue markers respectively maximum, average and minimum temperature measured by infrared device of NIOH during the paving operation. The black markers show the requirements for minimum production temperature and paving temperature according to handbook 018. Six of the WMA pavements have an average paving temperature above the minimum paving temperature requirements for HMA and the remaining five have an average temperature below the minimum paving temperature requirements for HMA, ranging from 1 to 8 °C below.
|
wikipedia_download_nbo_Eberhard IV av Württemberg_147503
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.815
|
'''Eberhard IV''' (født 23. august 1388 i Stuttgart, død 2. juli 1419 i Wailbingen) var greve av Württemberg fra 1417 til 1419.
|
maalfrid_db5936c485672013fed83125bf6b26d542a0fbe9_175
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.775
|
Kapittel 12 Havnestrukturen i Oslofjord-regionen utviklingen i markedet og videre planlegging etter plan- og bygningsloven og Nasjonal transportplan. 2. Utvalget anbefaler at håndteringen av lo/lo og ro/ro skipet containergods i Oslo havn opprettholdes (avsnitt 12.3.2). 3. Utvalget anbefaler ikke full utbygging i samsvar med Oslo havnevesens utviklingsplan mot 2020. Den arealmessige kapasitet i de østlige deler av havnen bør begrenses til de utfyllinger Oslo havnevesen har foreslått for perioden fram til 2008/2010 (avsnitt 12.3.4). 4. Utvalget anbefaler ikke at det etableres noen ny havn utenom de eksisterende (avsnitt 12.3.5). Bakgrunnen for anbefalingene er en avveining av følgende forhold: – Økninger i transportarbeid på veg, med de økte utslipp og økte transportkostnader dette medfører, bør i størst mulig grad unngås. – Havneløsningene bør sikre næringslivet best mulige logistikkløsninger. – Det bør tilstrebes en rimelig fordeling av lokale miljøbelastninger som oppstår ved håndtering av enhetslaster i Oslo og de øvrige aktuelle kommuner. – Løsningene bør bidra til en geografisk sett jevn utvikling av næringsaktiviteter i regionen. – Utbygging av havnekapasitet bør skje med sikte på en optimal utnyttelse av de arealmessige og finansielle ressurser i havnene i regionen. – Det skal være mulig å gjennomføre deler av både Oslos og andre kommuners byutviklingsplaner. – Det må tas hensyn til kapasitetsbehov i henhold til sivil og militær beredskap. – Det må sikres et handlingsrom og fleksibilitet på lang sikt. Utvalget anbefaler at lo/lo og ro/ro aktivitetene i Oslo havn opprettholdes. Det tilbudet ferjene vil kunne representere i framtiden vil være svært begrenset i forhold til antatt etterspørsel etter sjøtransport for enhetslaster. Det anbefales derfor at det gis muligheter for en utvikling av kapasiteten i Oslo havn, som i hovedtrekk bør følge Oslo havns strategiplans forslag for perioden fram til 2009. Utvalget vurderer situasjonen med hensyn til samlet kapasitet i regionen omkring 2020 slik at trafikken vil kunne nærme seg de antatte kapasitetsgrenser dersom containerhåndteringen i Oslo havn gradvis avvikles etter 2010. De kapasitetsreserver som finnes i dag i Borg, Moss, Larvik, Grenland og Drammen vil omtrent balansere antatt etterspørsel omkring 2020, gitt den teknologi man disponerer i dag. Når en eventuell kapasitetsmangel vil kunne oppstå er avhengig av i hvilken grad havnene kan utvikles til moderne containerhavner og hvilken trafikkvekst man vil få i regionen.
|
altaposten_null_null_20180309_50_29_1_MODSMD_ARTICLE90
|
newspaper_ocr
| 2,018 |
no
|
0.863
|
Snøscooterfører William Ander sen var også en lydhør tilskuer un der seminaret. BLITT VOKSEN: Scooterkjører William Andersen medgikk at han hadde begynt å tenke mer på sikkerhet med årene. (Foto: Hanne Larsen)
|
maalfrid_fc5d55e6832b96b2a32867c94323243be7b4c86f_17
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.751
|
InterCity-prosjektet Fredrikstad-Sarpsborg Områdestabilitetsrapport for delstrekning Rolvsøy-Klavestad Side: Dok.nr: Rev: Dato: 18 av 57 ICP-16-A-25498 00A 21.08.2018 DELOMRÅDE 7 – VALLE – ROLVSØY Tabell 5-1 viser en oppsummering av gjennomgangen av prosedyren i henhold til avsnitt 4.5 i NVE-veileder [1]. En fullstendig vurdering gitt i kapittel 5.1 til 5.9. Tabell 5-1 Gjennomgang av prosedyre NVE 7/2014 Pkt. Overskrift Kommentar 1. Avklar hvor nøyaktig utredningen skal være Utredningen utføres for teknisk hovedplan. Utredning skal bekrefte eller avkrefte reell fare for områdeskred. 2. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense Hele området ligger under marin grense. 3. Avgrens områder med marine avsetninger Se kap. 5.3 og vedlagte tegninger V27-10 og V27-11. 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Området ligger ikke innenfor tidligere kartlagte faresoner 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred Se kap. 5.5. 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/ vurdering av grunnlag Utførte grunnundersøkelser ansees som tilstrekkelig. Se kap. 5.6. 7. Avgrens løsneområder nøyaktig Se vedlagte tegning V27-1 og kap 5.7. 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser Se vedlagte tegning V27-1 og kap. 5.8. 9. Avgrens og faregradsklassifiser faresoner Se kap. 5.9. 10. Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet. Utføres ikke på dette stadiet i prosjektet. 5.1 Avklar hvor nøyaktig utredning skal være Utredningen utføres for teknisk hovedplan. Krav til utredningen er at den skal bekrefte eller avkrefte reell fare for områdeskred. Videre er det bestemt i prosjektet at det skal tilstrebes en gjennomgang av NVEs prosedyre til og med punkt 9 «faregradsklassifisering». 5.2 Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense Hele området ligger under marin grense. 5.3 Avgrens områder med marine avsetninger Ved gjennomgang av kvartærgeologiske kart og utførte grunnundersøkelser er området for mulig utbredelse av sprøbruddmateriale skissert. Områdene er vist på vedlagte tegninger V27-10 og V27-11. Der det ikke er utført grunnundersøkelser, har vi støttet oss til de kvartærgeologiske kartene for å avgrense mulig område med sprøbruddmateriale. Der disse områdene har blitt svært store har vi valgt å avslutte avgrensingen av områdene når avstanden fra jernbanelinja er så stor at området ikke lenger er relevant for prosjektet. Alle relevante grunnundersøkelser i området er tatt med i vår vurdering av utbredelsen av kvikkleire/ sprøbruddmateriale. Rapporter fra utførte grunnundersøkelser er tilgjengelig via Bane NOR på e-Room [5]. Borpunktenes plassering er vist på overnevnte tegninger med egne fargekoder. Prøveserier der det er påvist sprøbruddmateriale er vist med rød farge, mens boringer med mulig sprøbruddmateriale (usikre boringer) er vist med oransje farge. Boringer med grønn farge angir borpunkt hvor det ikke er antatt sprøbruddmateriale. 5.4 Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Området ligger ikke innenfor tidligere kartlagt faresone iht. kart på skrednett.no [3].
|
maalfrid_821a847e109d183e9397415987aa13562af35d10_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.828
|
Rekruttering 2020 Fylkesmannen i Oslo og Viken oversender med dette informasjon om oppstart av nye tilbud i satsningen som omfatter alle de tre tilbudene Læringsmiljøprosjektet Samlingsbasert tilbud Nettbasert tilbud NOU 2015:2 «Å høre til» vurderte de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, og for å håndtere krenkelser i skolen. Regjeringen besluttet at de ville styrke kompetansen til de voksne i skolen, barnehagen og kommunen. Utdanningsdirektoratet utviklet en differensiert kompetansepakke for å styrke eiernes, barnehagenes og skolenes evne til å skape trygge miljøer for barn og unge, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Målet er å styrke regelverkskompetansen og den pedagogiske kompetansen i barnehager og skoler. Vi ønsker nå å rekruttere kandidater til de tre ulike tilbudene og oppfordrer til at dere melder interesse for et av tilbudene! For mer informasjon om Læringsmiljøprosjektet pulje 5 og Samlingsbasert tilbud pulje 5, hvor innhold, kriterier for deltakelse og søknadsprosess etc. er nærmere beskrevet, se vedleggene fra Utdanningsdirektoratet. Her vil dere også finne informasjon om finansiering. - Læringsmiljøprosjektet pulje 5 vil ha oppstart med en samling for eiere, styrere og rektorer den .
|
maalfrid_5cc816bc3c86f026c6ee64a542300f1672624c4b_67
|
maalfrid_skrivesenteret
| 2,021 |
no
|
0.854
|
interessant funn er at skolerelaterte funksjonsnedsettelser som ADHD og dysleksi forekommer i svært liten grad. Spørsmål i den sammenheng er om dette er bevisste valg fra utgiverne, eller om det er et resultat av manglende oppmerk- # somhet om fenomenene. I norsk sammenheng ser det ut til at studier vedrørende funksjonsnedsettelser eller nedsatt funksjonsnivå, framstilt i lærebøker, glimrer med sitt fravær. I en svensk studie av Reichenberg (2017) med kvantitativ og kvalitativ analyse av 30 lærebøker, viste resultatene blant annet at 13 av de 30 lærebøkene manglet representasjon av funksjonshemning eller personer med funksjonshemning. Videre var fysisk funksjons- # hemning i mye større grad enn psykisk utviklingshemming representert i bøkene. Mennesker med funksjonsnedsettelser i Norge utgjør trolig rundt 15 prosent av befolkningen (Molden & Tøssebro, 2009). Det vil derfor være viktig å synliggjøre denne elevgruppen i skolens undervisning, der lærebøkene utgjør et betydningsfullt innslag. Chang, K.K.Y., & Beigi, A.B. (2011). Addressing students with disabilities in school textbooks. Disability & Society, 26, 239-242. Doi: 10.1080/09687599.2011.544063. Kunnskapsdepartementet. (2013). Lærelyst – Tidlig innsats i skolen. Meld. St. 22 (2016 –2017). Molden, T.H., Wendelborg, C. & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. Reichenberg, M. (2017). The representations of type of disability, ethnicity and age and how these are associated with participation in textbooks. Journal of Special Education and Rehabilitation, 18, 72-90. Soriano, V. (red.) (2002): Overgang fra skole til arbeidsliv. Oppsummeringsrapport. European Agency for Development in Special Needs Education. Tøssebro, J. (2013). Hva er funksjonshemming. Universitetsforlaget. Oslo.
|
maalfrid_71667db3a9aac61987b40685a2369a964044c4e9_52
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.867
|
hva som anses ervervet og ervervstidspunktet for gjenlevende ektefelle ved den andre ektefelles død i tre årsperioden, se emne. For aksje eiet av selskap som deltakerlignes fastsettes ervervstidspunktet for hver enkelt deltaker. Oppreguleringsadgangen gjelder også for aksjer i Norsk Vekst AS, selv om aksjenes kostpris har vært nedskrevet med negativ saldo ved årsoppgjøret for 1988, forutsatt at aksjene ikke var eiet i næring. 10.2.2 Aksjer i næringsvirksomhet Inngangsverdien på aksjer kan ikke oppreguleres i medhold av overgangsreglene når aksjene var eid som ledd i annen næringsvirksomhet enn å kjøpe og selge aksjer. Derimot kan man oppregulere inngangsverdien på aksjer eiet i en næringsvirksomhet som går ut på å kjøpe og/eller selge aksjer. Om ligningsmyndighetenes frist til å vurdere om det forelå aksjer i næringsvirksomhet per 1. januar 1992, se Lignings-ABC 1993, s. 17 under «Aksjonærens opplysningsplikter i forhold til oppregulering». Aksjenes tilknytning til næringsvirksomheten må således normalt vurderes ut fra forholdene 1. januar 1992. Om hvilke aksjer som skal anses som aksjer i næring, se emne . 10.3.1 Norske børsnoterte aksjer For norske børsnoterte aksjer kan inngangsverdien settes til gjennomsnittet av kursnoteringene for hver enkelt handelsdag fra og med 1. november 1991 til og med 31. desember 1991. Dette omfatter aksjer som var kursnotert på Oslo børs ordinære liste. Ved manglende kursnotering skal aksjenes ligningsverdi 1. januar 1992 anvendes etter nærmere regler gitt i forskriften. Gjennomsnittsverdien av børsnoterte aksjer er fastsatt av Oslo Børs, se «Satser mv.» bak i boken. 10.3.2 Aksjer notert på utenlandsk børs Inngangsverdien for aksjer som er notert på utenlandsk børs kan settes til siste kursnoterte verdi frem til og med 31. desember 1991. Er en aksje notert både på norsk og utenlandsk børs, skal norsk børsnotering legges til grunn som oppregulert inngangsverdi. 10.3.3 Andeler i aksje- og obligasjonsfond For andeler i norske aksje- og obligasjonsfond kan inngangsverdien fastsettes til gjennomsnittet av netto andelsverdi for hver handelsdag i perioden 1. november 1991 til 31. desember 1991, se gul del i Lignings-ABC for 1993 side 931. 10.3.4 Grunnfondsbevis For børsnoterte grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittog hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak kan skattyter kreve at inngangsverdien per 1. januar 1992 settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991 for grunnfondsbevis notert på norsk børs, se «Satser mv.» bak i boken. For andre grunnfondsbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien per 31. desember 1991. 10.4.1 Generelt For ikke-børsnotert aksje (norsk og utenlandsk) kan skattyteren velge mellom følgende alternativer for oppregulering av aksjens inngangsverdi per 1. januar 1992: – aksjens andel av selskapets skattemessig formuesverdi – aksjens andel av selskapets regnskapsmessig egenkapital – verdi ved godkjent takst sendt til ligningskontoret innen 1. mai 1993. Aksjonær som ved realisasjon vil kreve oppregulering av inngangsverdien på ikke- Aksjer – realisasjon av aksjer mv.
|
maalfrid_bb0d27614f3b6d0946db2b3de764eab32f7a6324_5
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.361
|
8 Har du fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/ personalet? 58 3.8 3 5 22 45 24 3.9 9 Opplever du at behandlerne/ personalet har forstått din situasjon? 59 3.9 0 10 17 42 31 3.9 10 Har du fått fortalt behandlerne/ personalet det som er viktig om tilstanden din? 56 4.1 2 2 20 41 36 3.9 11 Opplever du at behandlerne/ personalet har samarbeidet godt med dine pårørende? 42 3.6 7 10 24 38 21 3.6 12 Opplever du at behandlerne/ personalet har forberedt deg på tiden etter utskrivning? 58 3.4 5 16 29 38 12 3.
|
maalfrid_6382d92ab4480ad1a8421c4a5f441d5b6db1f4b6_86
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.326
|
Tabell 3.8 (forts.). Yrkesaktive 16 og over med reisetid over 45 min. til arbeidsstedet etter bosteds- og arbeidsstedskommune. 25. - 31. oktober 1980 Bosted I andre fylker Yrkesaktive Av dette handelsdistriktene Arbeidssted I alt 123 Oslo h.d. 162 Jevnaker h.d. 172 Svelvik/ Sande h.d. 181 Horten/ Holmestrand h.d. 335 Indre Sogn h.d. I alt Av dette Innpendlere Fylket i alt 1769 553 42 299 115 6 7 388 4 361 0602 Drammen 685 202 2 253 60 2 2 852 1 913 0604 Kongsberg 234 21 6 27 841 475 0605 Ringerike 287 84 36 54 47 0615 Fla 2 29 9 0616 Nes 10 3 49 23 0617 Gol 25 5 3 126 70 0618 Hemsedal 1 15 7 0619 Al 7 3 90 32 0620 Hol 24 2 140 68 0621Sigdal 6 95 22 0622 KrOdsherad 5 5 34 19 0623 Modum 13 6 2 225 89 0624 Ovre Eiker 44 17 3 3 1 294 140 0625 Nedre Eiker 23 8 3 1 648 468 0627 Røyken 84 40 .
|
maalfrid_746e2f5e758e21931b0c1b63360a4266d1609d15_72
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.439
|
VISSE INFEKSJONSSYKDOMMER OG PARASITTSYKDOMMER . . . . . . . . . . . . . . . . 4,3 7,5 1,9 2,9 2,6 4,7 9,5 15,3 SVULSTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16,5 4,2 2,5 4,1 20,3 40,2 58,9 61,7 SYKDOMMER I BLOD OG BLODDANNENDE ORGANER OG VISSE TILSTANDER SOM ANGÅR IMMUNSYSTEMET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,0 0,6 0,2 0,5 0,2 1,7 3,7 7,3 ENDOKRINE SYKDOMMER, ERNÆRINGSSYKDOMMER OG METABOLSKE FORSTYRRELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 1,3 1,1 2,1 2,3 5,1 5,3 8,8 SYKDOMMER I NERVESYSTEMET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,4 3,5 2,9 4,8 7,6 6,4 7,8 9,6 SYKDOMMER I ØYET OG ØYETS OMGIVELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,6 2,6 0,5 0,7 3,1 6,3 21,8 38,6 SYKDOMMER I ØRET OG ØREBENSKNUTE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,9 2,9 0,6 0,3 0,5 1,0 1,2 0,8 SYKDOMMER I SIRKULASJONSSYSTEMET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24,8 0,1 0,5 3,2 25,6 64,9 109,8 134,1 Iskemiske hjertesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 - - 0,3 11,6 33,4 48,9 39,0 Hjernekarsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,2 - - 0,4 2,9 5,3 14,2 29,7 Andre sykdommer i sirkulasjonssystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,1 0,1 0,5 2,5 11,0 26,2 46,7 65,4 SYKDOMMER I ÅNDEDRETTSSYSTEMET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,5 26,4 4,9 7,1 9,5 19,1 35,1 54,4 Sykdommer i de øvre luftveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,4 18,4 3,6 4,9 2,6 1,7 0,9 0,8 Influensa og pneumoni. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,1 2,7 0,7 0,9 2,1 6,2 17,3 36,7 Kroniske sykdommer i nedre luftveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 2,8 0,3 0,3 2,2 5,8 8,4 7,0 Andre sykdommer i åndedrettsorganene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,7 2,5 0,4 0,9 2,6 5,4 8,6 9,9 SYKDOMMER I FORDØYELSESSYSTEMET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,3 7,7 3,6 8,1 10,5 17,5 27,6 45,9 Sykdommer i spiserør, magesekk og tolvfingertarm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 2,6 0,6 0,7 1,1 2,7 5,9 8,4 Sykdommer i blindtarmsvedheng. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,9 0,3 1,6 1,3 0,9 0,5 0,2 0,4 Brokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,6 2,1 0,1 0,3 1,5 4,1 4,5 4,8 Andre sykdommer i fordøyelsesorganene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,9 2,7 1,3 5,8 7,1 10,2 17,0 32,4 SYKDOMMER I HUD OG UNDERHUD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,0 1,5 0,8 2,3 1,5 2,4 3,1 5,7 SYKDOMMER I MUSKEL-SKJELETTSYSTEMET OG BINDEVEV . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,4 1,8 2,2 9,0 15,8 22,6 24,7 25,5 Leddlidelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,2 1,1 1,0 4,4 7,0 13,1 18,5 17,8 Rygglidelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 0,2 0,4 2,5 4,8 3,4 2,2 2,5 Andre sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev. . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,7 0,4 0,8 2,2 4,1 6,1 4,0 5,1 SYKDOMMER I URIN- OG KJØNNSORGANER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,6 2,9 1,7 6,7 11,1 18,3 27,8 28,7 Sykdommer i urinorganene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,0 2,0 0,5 3,2 5,5 9,9 14,8 18,8 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,6 0,8 0,6 0,3 0,7 4,3 7,8 6,6 Lidelser i bryst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 - 0,0 0,6 0,6 0,1 0,1 - Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,6 0,1 0,5 2,6 4,2 4,0 5,0 2,9 Andre forstyrrelser i urinveier og kjønnsorganer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 - - - 0,1 - 0,1 0,4 SVANGERSKAP, FØDSEL OG BARSELTID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,5 - 1,6 61,6 1,8 - - - Svangerskap med ufullendt utfall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,0 - 0,4 2,9 0,3 - - - Forløsning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,5 - 0,6 41,9 1,1 - - - Andre komplikasjoner og tilstander under svangerskap, fødsel og barseltid. . . . 5,0 - 0,6 16,7 0,3 - - - VISSE TILSTANDER SOM OPPSTÅR I PERINATALPERIODEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 10,6 - - - - - - MEDFØDTE MISDANNELSER, DEFORMITETER OG KROMOSOMAVVIK . . . . . . . . . 2,2 10,9 1,9 0,7 0,4 0,3 0,1 0,6 SYMPTOMER OG UBESTEMTE TILSTANDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,4 7,2 5,0 8,9 10,2 14,7 20,8 29,8 SKADER, FORGIFTNINGER OG VISSE ANDRE KONSEKVENSER AV YTRE ÅRSAKER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,0 10,7 11,1 15,2 14,4 22,3 30,6 61,9 ANDRE OG UOPPGITTE ÅRSAKER TIL SYKEHUSOPPHOLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_74beb37427c1f406dc6bd16a5ee82f3008b50bed_71
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.891
|
Kapittel 6 Helseopplysninger i arbeidslivet eren, i dette tilfellet rederiet og sikkerheten er en del av driften. Det ble også vist til at det i handelsflåten var det innført totalforbud mot besittelse av narkotika. Alle ansatte har et ansvar for sikkerheten om bord, og testingen omfattet samtlige fra kaptein og nedover. Testingen ble med formannens dobbeltstemme ansett rettmessig. I Danmark ble vedtatt 16. april 1996. Loven har til formål å sikre at opplysninger om arbeidstakeres helsetilstand, enten de stammer fra genetiske undersøkelser eller andre former for undersøkelser, ikke uten at det er nødvendig brukes for å begrense en arbeidstakers muligheter for å oppnå eller bevare en ansettelse. Loven regulerer bruken av helseopplysninger i arbeidslivet. Den fastsetter regler for når en arbeidsgiver forut for ansettelsen eller i arbeidsforholdet kan stille spørsmål om arbeidstakerens helsetilstand, eller forlange at arbeidstakerens helse undersøkes. Loven inneholder videre regler at arbeidstakeren i visse situasjoner selv skal opplyse om sin helsetilstand. Loven inneholder også regler om informasjon og samtykke i forbindelse med at det gjøres medisinske undersøkelser, bruk av sakkyndige og regler om taushetsplikt. Arbeidsgiveren har rett til å innhente opplysninger om en arbeidstaker lider av en sykdom som vil ha vesentlig betydning for arbeidstakerens arbeidsdyktighet for det aktuelle arbeidet. Med "det aktuelle arbeidet" forstås "alle de funksjoner arbeidsgiveren realistisk sett, ikke teoretisk, kan forutse at arbeidstakere vil komme til å bli beskjeftiget med i løpet av et overskuelig tidsrom'. Arbeidsgiveren skal klart definere hvilke sykdommer eller symptomer det ønskes opplysninger om. Det kan således ikke bes om en generell helseerklæring som gir opplysninger om helsetilstanden som er uten betydning for arbeidet. Arbeidstakeren skal før ansettelsen opplyse om han eller hun lider av en sykdom som vil ha vesentlig betydning for utførelsen av det aktuelle arbeidet. Arbeidstakeren vil derfor ha plikt til å opplyse om en kronisk sykdom som kan forventes å innebære et betydelig sykefravær. En arbeidsgiver kan tilby en arbeidstaker en undersøkelse av arbeidstakerens nåværende og fremtidige helsetilstand, dersom det er forhold i arbeidsmiljøet som gjør dette rimelig og hensiktsmessig. Det understrekes at dette er et tilbud arbeidstakeren kan velge å avslå. Opplysningene kan bare innhentes dersom de kan være av betydning for å forebygge sykdom eller til å forbedre arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren kan derfor ikke bare ansette arbeidstakere som er i stand til å håndtere et belastende arbeidsmiljø, som erstatning for å forbedre arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren kan også iverksette helseundersøkelser dersom det er av betydning for 1. forbrukeres eller andres helse og sikkerhet; 2. det ytre miljø; eller 3. andre samfunnsinteresser.
|
wikipedia_download_nbo_Italias Grand Prix 2012_323549
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.983
|
'''Italias Grand Prix 2012''' (offisielt navn: ''Formula 1 Gran Premio Santander d'Italia 2012'') er et Formel 1-løp som ble arrangert 9. september 2012 på Autodromo Nazionale di Monza i Italia. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2012 og sekstiførste gang at Italias Grand Prix ble kjørt på Monza. '''1.24,010''' '''1.24,175''' '''1.24,242''' * - Paul di Resta fikk en gridstraff på fem plasser for å ha foretatt et ikke-planlagt bytte av girkasse før løpet. * - Pastor Maldonado fikk to gridstraffer på fem plasser hver etter forrige løp, den første for tyvstart og den andre for å ha forårsaket et krasj med Timo Glock. * - Nico Hülkenberg fikk ikke satt en rundetid ettersom bilen hans stoppet ute på banen under den første kvalifiseringsomgangen. Hans deltakelse i løpet var derfor avhengig av en dispensasjon fra løpsledelsen, noe som også ble innvilget. * - Både Mark Webber, Nico Hülkenberg og Sebastian Vettel brøt løpet, men ble klassifisert ettersom de hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
|
maalfrid_67e5c77ebebb6e988ba2ce2e2318cc09ac15e622_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.516
|
Kapittel 1 2 Om lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) Kultur- og kyrkjedepartementet legg med dette fram forslag til lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven). Forslaga gjeld visse endringar i kyrkjelova §§ 14 og 15 som regulerer ansvar og oppgåver knytt til reiseutgiftene for prestane og utgifter til bustadtelefon for prestane. Lovforslaga har bakgrunn i St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral - om økonomien i Den norske kyrkja, jf. Innst. S. nr. 187 (2000-2001).
|
maalfrid_45118befae0ce1512885e08b1d363eda9787ebbd_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.807
|
42 2017–2018 Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) tere og kusiner er de fjerneste slektningene som tar arv. Dette spørsmålet drøftes på side 25–26 i utredningen. Arvelovutvalget foreslår av pedagogiske grunner en presisering i arveloven av adoptivbarns arverettslige stilling, jf. utvalgets forslag til § 5 første ledd. Professor dr. juris Thomas Eeg ved Universitetet i Bergen slutter seg i det vesentlige til Arvelovutvalgets forslag om å videreføre reglene om slektens arverett og uttaler: «Utvalget foreslår i hovedsak uendrete regler om slektningers arverett, dvs. med hensyn til hvilke slektsforhold som omfattes, og prioritering og innbyrdes fordeling mellom disse. Det er neppe grunn til å endre disse reglene, selv om norsk rett går lenger enn øvrige nordiske land ved at også arvelaters fettere og kusiner omfattes. Videre synes tiden overmoden for å fjerne særregelen i gjeldende arvelov § 2 tredje avsnitt andre setning.» Oslo byfogdembete er enig med Arvelovutvalget i at arv fortsatt bør fordeles etter linjer, ikke etter hoder, og er også enig i at det ikke bør gjøres endringer i legalarverettens grenser, herunder at man ikke utvider eller begrenser kretsen av arvinger i tredje arvegangsklasse. Oslo byfogdembete slutter seg videre til forslaget om å oppheve § 2 tredje ledd annet og tredje punktum og at § 2 for øvrig videreføres. Den Norske Advokatforening uttaler i forbindelse med høringen av Skiftelovutvalgets utredning at foreningen støtter en endring av nåværende § 2 tredje ledd annet punktum «idet det synes unaturlig å ha forskjellige regler avhengig av om arvelater var over eller under 18 år ved dødsfallet». Departementet følger i det vesentlig opp Arvelovutvalgets forslag. Dette innebærer at gjeldende arvelovs regler om slektens arverett etter loven langt på vei videreføres. Formålet med reglene er som nevnt å legge til rette for en fordeling av arven som i de fleste tilfeller oppfattes som fornuftig og rettferdig. Samfunnet er imidlertid mer sammensatt enn tidligere, og det kan være vanskeligere å ha en klar formening om hvilken fordeling av arven som vil være best i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen. Siktemålet må likevel fortsatt være at reglene fører til en fordeling av arven som er i samsvar med rettsfølelsen. Oppnår man dette, vil det for flertallet av arvelatere ikke være nødvendig å opprette testament for å sikre at arven fordeles på den måten man selv oppfatter som rettferdig. Videre er det et viktig formål med reglene at de så langt det er mulig, er enkle å forstå og enkle å bruke. Når departementet foreslår å videreføre regler om rett til arv for nær slekt, og da med den rekkefølgen som følger av de tre arvegangsklassene, er det på grunnlag av en antakelse om at det er en slik fordeling de fleste ville ha valgt selv. Båndet mellom barn og foreldre er vanligvis meget sterkt. Videre må det kunne antas at mange føler en forpliktelse til å bidra på tvers av generasjonene. Slike oppfatninger om samhørighet og forpliktelse kan være med på å begrunne legalarverettens utforming også for fremtiden. Det kan hevdes at man kan ha et vel så nært forhold til venner som til sine nærmeste slektninger, og at dette kanskje oftere er tilfellet i dag enn tidligere. Departementet kan likevel ikke se at dette kan gi grunnlag for en annen vurdering av slektens arverett. Departementet antar at de fleste fortsatt ser de nærmeste slektningene som sine naturlige arvinger. Og ønsker man at arven skal fordeles til andre enn slektningene, er det mulig å gjøre dette ved testament. Det ville dessuten gi meget uklare regler om loven skulle utpeke arvingene basert på et så skjønnsmessig kriterium som vennskap. Departementet foreslår regler om første arvegangsklasse som er i samsvar med Arvelovutvalgets forslag, jf. § 4 første og annet ledd i departementets lovforslag. Dette innebærer en videreføring av at arvelaterens barn er de nærmeste arvingene, og at det deretter er barnebarna, eventuelt oldebarna, som trer inn som arvinger. I § 5 foreslår departementet i likhet med Arvelovutvalget en videreføring av reglene om andre arvegangsklasse. Disse reglene innebærer at hvis arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger, går arven til arvelaterens foreldre, eventuelt deres livsarvinger. Foreldrene skal etter forslaget arve likt. Er en av foreldrene død uten å etterlate seg livsarvinger, er utgangspunktet både etter gjeldende lov og lovforslaget at hele arven går til den andre forelderen, jf. § 5 tredje ledd første punktum.
|
maalfrid_37aafb6585322288cbbcf7aa1643a634a4e0f23b_70
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.716
|
(111) (151) 2019.04.08 (180) 2029.04.08 (210) 201911942 (220) 2019.09.12 (540) (541) (730) Lankem Ltd, Charles Street, SK164SD DUNKINFIELD, CHESHIRE, Storbritannia (511) Klasse 1 Industrial chemicals. 2020.04.03 (450) 2020.04.14 (111) (151) 2019.07.18 (180) 2029.07.18 (210) 201911944 (220) 2019.09.12 (300) 2019.02.14, EM, 18022395 (540) (541) (730) Holded technologies S.L, C/ Provenza 275, 08037 BARCELONA, Spania (511) Klasse 9 Software; downloadable computer applications; mobile applications; office and business applications. Klasse 35 Accounting; management accounting; billing services; business management; personnel management; inventory management and control; sales promotion and management. 2020.04.03 (450) 2020.04.14 (111) (151) 2019.06.18 (180) 2029.06.18 (210) 201911946 (220) 2019.09.12 (540) (541) (730) LABORATOIRE CHAUVIN, 416 rue Samuel Morse, CS 99535, 34961 MONTPELLIER, Frankrike (511) Klasse 5 Pharmaceutical preparations and substances; ophthalmic pharmaceutical preparations and substances; eye drops (pharmaceutical preparations). 2020.04.03 (450) 2020.04. (111) (151) 2019.05.09 (180) 2029.05.09 (210) 201911950 (220) 2019.09.12 (300) 2018.11.30, DE, 30 2018 028 675 (540) (546) (730) Webasto SE, Kraillinger Strasse 5, 82131 GAUTING (STOCKDORF), Tyskland (511) Klasse 6 Goods of metal, not included in other classes, namely metal pipes, connectors for metal pipes, valves or slides of metal, excluding machine parts, metal cables, metal straps, metal supports, wire of metal, molded parts of metal, locks of metal, vehicle locks of metal, locks of metal (excluding electric), metal door handles, skylights of metal, metal window frames, ventilation grilles of metal for installation in windows, metal boxes, metal containers, closures of metal for containers; mounting stands; hose and pipe clamps; hinges; pot hooks of metal (excluding machine parts); guide tubes and guide rails; grids, pipes, hoses, metal pipes for ventilation and air-conditioning systems, sliding rails of metal. Klasse 7 Machinery for the production of electrical and electronic circuits; machines for metal processing; machines for plastic processing; machines for rubber processing; machines for the preparation of surfaces for electrical and electronic components; machines for the conditioning of surfaces for electrical and electronic circuitry; machine tools, couplings and transmission devices (other than for land vehicles); electric motors and internal combustion engines, electric drives, compressors, condensers; cranking, tilting, folding, turning, lifting and lowering mechanisms; machine parts, namely lids, covers, roof, roof lining and cover frames, housings, claddings, hoods, manifolds [parts of machines], flaps; nozzles as parts of machines; filters [engine parts]; glow plugs for diesel engines; valves [machine parts]; tank collectors [machine parts]; impulse dampers for pumps; silencers; blowers; fans for motors; pumps; atomizers [machines]; reformers, namely mechanical apparatus for generating hydrogen by means of electrolysis or electro-chemical conversion of fossile and biogene energy sources; power generation devices for vehicles; oil pans for automobiles; ignition coils [parts of engines]. Klasse 9 Apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulation, regulating or controlling electricity; drive cables for electrical controls; software; remote controls; transmitters and receivers for the remote control of vehicle components; measuring, testing and checking instruments and apparatus; wiringharnesses; electrical connections; fuses; relays; switches; pressure monitors; protective switches; thermostats; temperature limiters; sensors; voltage regulators and interference suppression units for airconditioning units; devices for generating electrical energy by means of solar cells, namely solar cells and solar collectors for electricity generation, in particular for land and water vehicles and for their components; electrical control systems for energy management; heating batteries; fuel cells; mains chargers; electronic charging modules;
|
maalfrid_6831df94fd475ddc0473fb7961a97052715822ff_68
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.524
|
verdibrev, aviser og postopkrevninger. 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Aviser (avsen dte innenriks) Postopkrevninger Nr. 851 107,8 12.
|
maalfrid_d9dfd6635f5b1e9d3aa53981a8a61839be7aae17_72
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
en
|
0.88
|
Pension and National Insurance Back payment Children' Pension and National Insurance Children'
|
maalfrid_5a87d52ccd5509cc4a40b6642c969fa8adc3150e_31
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.896
|
Resultatene fra de 16 prosjektene i DEMOSREG- programmet som omhandler demokrati, styring og planlegging har en klar relevans for politikkutforming, ikke minst ved at de bidrar til en økt forståelse av det norske styringssystemet. Prosjektene som omhandler governance og nettverksstyring har en indirekte relevans for politikkutformingen, ved at de gir en dypere forståelse av fenomenet governance. Resultatene fra disse prosjektene har i tillegg en direkte relevans, ved at flere diskuterer hvilke politikkområder som er egnet for ulike former for nettverksstyring eller partnerskap (her trekkes ofte områder som renovasjon, kraft, samferdsel frem), betingelser for politisk styring av slike nettverk eller partnerskap samt implikasjoner for demokrati og deltakelse. Analysene og funnene fra disse prosjektene bidrar til økt kunnskap om og forståelse av begrensningene ved denne typen styring, selv om den også kan bidra til å øke styringskapasiteten til politiske beslutningstakere og offentlig sektor generelt. Viktige problemstillinger knyttet til legitimitetsspørsmål og effektivitetsspørsmål er avdekket og diskutert, og disse diskusjonene representerer direkte innspill til pågående debatter omkring institusjonelt design av nettverk som politiske myndighet på alle nivåer må forholde seg til; som politisk forankring, pålagte krav om innsyn, gjennomsiktighet og kontroll, deltakelsesmuligheter for aktører som representerer innbyggere og lokalsamfunn etc. Medieoppslag om uryddige forhold, sammenblanding av roller og manglende tilsyn og kontroll av formelle og uformelle nettverksarrangement hvor kommuner og andre offentlige aktører er deltakere, viser at læringspotensialet er stort. Flere av prosjektene har i tillegg bidratt til økt forståelse av de rettslige rammene for det lokale selvstyret, og hvordan disse rammene virker inn på lokaldemokratiets virkemåte. Dette kan bidra til økt innsikt og bevissthet, både hos nasjonale og lokale myndigheter, om viktige betingelser for lokaldemokratiet. Forholdet mellom rettighetsfesting og lokalt handlingsrom, og forskjellen mellom små og større kommuner, bidrar også til å nyansere debatten om rettslige virkemidler. Denne kunnskapen kan få konsekvenser for politikkutforming og for institusjonelt design, for eksempel for hvilken måte man velger å gjennomføre nasjonal politikk på lokalt (gjennom lov, forskrift, nettverk, forhandling etc) og for hvordan man kan utforme alternative deltakelsesformer for å inkludere et bredest mulig lag av befolkningen, hvordan man utformer politiske institusjoner og offentlig politikk for å bidra til å bygge sosial kapital i kommuner og bydeler etc. Prosjektene har også avdekket store koordineringsutfordringer i en mer fragmentert offentlig sektor, ikke minst mellom offentlige aktører på ulike myndighetsnivåer. Denne innsikten kan gi viktige innspill til diskusjonen om fremtidig reorganisering av ulike deler av offentlig sektor, og for hvordan det offentliges samhandling med eksterne aktører (i privat sektor og sivilsamfunn) kan og bør organiseres (for eksempel i planprosesser). Sett under ett har de 16 prosjektene på en god måte belyst aspekter knyttet til vilkår, virkning og forutsetninger for det norske flernivådemokratiet, og har knyttet dette til internasjonal faglig debatt. Prosjektene har dermed gitt en innsikt som videre forskning med fordel kan bygge på.
|
maalfrid_4158af608a93d5be8f2492b1b23c5ebc58fee1ec_14
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021 |
no
|
0.95
|
Fig 4: Reaksjonene på alle andre forstyrrelser enn F-16 fordelte seg slik. Fig 5: Reaksjonene som bare omhandlet flybevegelser med F-16 fordeler seg ganske likt som det generelle bildet av forstyrrelser fra flybevegelser. Forstyrrelsene i form av støy fra F-16 forårsaket en eller annen form for reaksjon i 46% av flybevegelsene utført med denne flytypen. Landinger avgir vesentlig mindre støy enn flyavganger og passeringer. Det er derfor lite reaksjoner å måle hos fuglene i Grandefjæra i forbindelse med landinger.
|
maalfrid_33a1dfea2defa0db3479e4f1b1ce5ab8b2748cab_53
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.873
|
det første ferdighetsnivået. Svært få ligger på nivå 5, både totalt sett og i Norge. Finland har høyest andel på dette nivået. Ser man på nivå 4 og 5 sammen, ligger 12 prosent i OECD-landene på ett av disse. I Japan, som har størst andel av befolkningen på et av de to øverste nivåene er dette tallet 23 prosent, mens Finland er nummer to med 22 prosent. Norge ligger på 14 prosent. Italia og Spania har lavest andel av befolkningen på nivå 4 og 5, henholdsvis tre og fem prosent. Det vanligste nivået er nivå 3 i de fleste landene som har deltatt i undersøkelsen, noe som også er tilfelle i Norge. Totalt ligger over halvparten av befolkningen i de deltakende OECD-landene på nivå 3 eller høyere. 71,1 prosent av voksne i Japan er på nivå 3 eller høyere, sammenlignet med 29,7 prosent i Italia. I Norge ligger 57 prosent av befolkningen på ferdighetsnivå 3 eller høyere. Totalt sett ligger 16 prosent i OCED-landene lavere enn ferdighetsnivå 2 i lesing. Alle landene som har deltatt i undersøkelsen har en viss andel av voksenbefolkningen som har ferdigheter på nivå 1 eller lavere, og med unntak av Japan er denne andelen minst ti prosent av befolkningen. Japan har den klart laveste andelen av som skårer på laveste nivå, og bare 5 prosent av japanere har ferdigheter som ligger på nivå 1 eller lavere. I Finland, som har nest lavest andel, er tilsvarende tall 11 prosent. I Norge er det 12 prosent som har leserferdigheter som er lavere enn nivå 2. I landet med høyest andel på nivå 1 eller lavere, Italia, er tilsvarende tall 28 prosent. For å se på spredningen i leseferdigheter i de forskjellige landene, kan man dele ferdighetsskårene inn i prosentiler, og se på differansen mellom de med høyest ferdighetsnivå og de med lavest ferdighetsnivå. I tabell 7.10 har vi delt poengskåren i hvert land på 10. og 90. prosentil, noe som innebærer at vi ser på skåren til de 10 prosent svakeste de 10 prosent sterkeste.
|
maalfrid_e6abab15fab6d4435ba36bc01a864ff8db612aea_146
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
fr
|
0.252
|
1 89 53 90 2 100 54 82 3 95 55 105 4 104 57 106 5 99 58 120 6 111 59 109 7 96 61 91 8 66 62 102 9 104 63 100 10 105 64 105 11 103 65 116 12 33 Outlier 67 112 13 102 70 99 14 107 71 111 15 91 72 110 16 106 74 96 17 111 76 100 18 95 77 78 19 104 78 99 20 102 79 100 21 78 81 99 22 102 82 93 23 101 83 103 24 94 84 104 25 99 85 100 26 115 86 118 27 116 87 112 28 92 88 97 29 91 89 102 30 108 90 111 31 91 92 103 32 100 95 120 34 97 97 103 35 104 98 99 36 101 99 113 38 117 100 100 100 39 131 101 106 102 41 100 102 109 102 42 109 103 97 102 44 100 105 105 10 45 87 9.
|
maalfrid_67c53090ad8189c61ac3837230c4b9ad522ad6ae_27
|
maalfrid_aho
| 2,021 |
no
|
0.931
|
Utvalget foreslår å samle alle bestemmelser som gjelder ansettelse ved universiteter og høyskoler i ett kapittel i loven. Med unntak av enkelte justeringer viderefører lovforslaget gjeldende regulering av ansettelser. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre dagens regler om akkreditering av institusjoner og studietilbud, fullmakt for institusjonene til å opprette egne studietilbud, og reglene om NOKUTs virksomhet. Ut fra hensynet til lovens brukervennlighet, foreslår utvalget å omstrukturere og omformulere bestemmelsene på disse områdene noe. Reglene om institusjonenes vedtak om andre forhold enn karakterer, og klage over slike vedtak, er nøye vurdert av utvalget. Utvalget foreslår flere endringer i loven som skal bidra til forenkling og klargjøring. Dette medfører ikke vesentlige materielle endringer i dagens vedtaks- og klagesystem.
|
maalfrid_0b93984e82cb229eb9858282e494f704b3171a85_36
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.538
|
• Eksempel: en person finner narkotika på fortauet og blir pågrepet mens han er på vei til politistasjonen – Men også ved normkonlikter: Rt. 2013 s. 1442 – Plassen varierer fra straffebud til straffebud • Rt. 2008 s. 149 (leges taushetsplikt) • Rt. 1995 s. 1969 (polis o. STRASAK register): mindre plass • Rt. 2000 s. 646: ingen rettsstridsreservasjon i forhold til barmhjertighetsdrap • Rt. 1979 s. 1492 (forsvarshemmeligheter)
|
maalfrid_f5d2d112d6160c6632f5d9f8089cf345829be222_10
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
ca
|
0.193
|
Figur 3. Torskfångst i antal per timme per ICES ruta. Cirklarna representerar 2 (43F8) till 166 (44F9) fiskar per timme och ruta. Figure 3. Cod catches in numbers per hour per ICES square. The circles represent 2 (43F8) to 166 (44F9) fishes per hour and square.
|
maalfrid_5acbb025e94ce575ce598ae61ce6254089923dad_99
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.819
|
B. Naturbeitemark (økologisk gruppe K). Kort karakteristikk: Kan være svært artsrik, særlig i kombinasjon med slått Gfr. Høiland 1996). Ikke eller så og si ikke gjødslet med kunstgjødsel. Tilstand: Selv om arealet har gått sterkt tilbake er det fortsatt store arealer med +/- naturbeite i Hedmark. Det er flere ulike typer beitemark enn ulike typer slåttemark, noe som gjør det særlig påkrevd med en gjennomtenkt plan for å sikre det botaniske mangfoldet knyttet til beitemark. Hva må gjøres: Registrere og rangere fylkes mest verdifulle beiteområder. Utrede hvilke arter og miljøer som vil gå tapt ved ulike endringer av beitebruk, bl.a. ved nedlegging av skogsbeite og beita våtmarker. Hva kan gjøres: Restaurere beite på fukteng/våtmark i lavlandet, særlig i Solør-Odal og på Hedemarken. Restaurere og øke arealet med naturbeite på gamle setervoller i Sør- Østerdalen, Trysil-Engerdal og Nord-Østerdalen. (Det å hevde artsrik beitemark kan komme i konflikt med politiske føringer, f.eks. opprettholde/øke fuktmarksbeite i søndre del av fylket (mer storfe i lavlandet i forhold til fjellbygdene) og husdyrbeiting i kjerneog randområder for store rovdyr.) C. Tun-, gårdsog klosterflora (økologisk gruppe Log M). Kort karakteristikk: En økologisk heterogen, men meget spesialisert gruppe arter knyttet til gamle uryddige tun og gjødselkjellere, samt noen _gamle kloster/lege/ 11hekseplanter 11 (f.eks. gåsefot Asperugo procumbens, blåmelde Chenopodium glaucum, bulmeurt Hyoscyamus niger, malurt Artemisia absinthium, hundetunge Anchusa officinalis; sml. Høiland 1994). Tilstand: Nasjonalt er mange av artene innenfor dette elementet blitt svært sjeldne, men forsatt finnes gode populasjoner av noen av artene på Hedemarken og svært spredt ellers i fylket. Hva må gjøres: Registrere og beskrive gjenværende forekomster. Utarbeide en forvaltningsplan for hvordan elementet kan sikres gjennom en blanding av museal drift og fremtidig jord- og hagebruksdrift. Hva kan gjøres: Samarbeid med kulturhistoriske museer for å ta vare på dette elementet. D. Gamle åkerugras (økologisk gruppe L). Kort karakteristikk: Arter knyttet til gammeldags åkerbruk Gfr. Høiland 1993). Tilstand: Stort sett utdødd som følge av endrede bruksformer (bedre frørensing, mer kunstgjødsel, mer sprøyting, skifte av kulturplanter, f.eks. er ugras knyttet til lindyrkning helt borte). Hva må gjøres: Sammenstille den biologiske og kulturhistoriske kunnskapen om de gamle åkerugrasene, og utarbeide en plan for hvordan dette elementet kan sikres. Å oppfordre til dyrkning av ugras er ikke populært, men faktisk helt nødvendig for å ivareta denne interessante delen av biomangfoldet. Hva kan gjøres: Samarbeid med kulturhistoriske museer, hagebruksog jordbruksentusiaster for åta vare på dette elementet. E. Gamle kultivarer av nytteog hageplanter (ikke behandlet ellers i denne rapporten). Kort karakteristikk: Elementet har tradisjonelt ikke blitt behandlet som en del av vårt biologiske mangfold, noe det så desidert tilhører (sml. f.eks. Direktoratet for naturforvaltning 1992). Elementet omfatter utvalget av busker og stauder brukt i gamle bondegårdshager og storgårdshager, gamle frukttrær og bærbusker, kornsorter (f.eks. finnerug) og grønnsaker. Tilstand: Utvalget av nytteplanter og hagesortementet har endret seg svært mye fra rundt 1850 og til i dag. Mange av de gamle sortene har helt eller nesten blitt borte, men kunnskapen om omfanget av dette er svært dårlig kjent. Hva må gjøres: Registrere hva som finnes av gamle kultivarer. Utarbeide en forvaltingsplan for hvordan elementet kan sikres. Hva kan gjøres: Samarbeid med kulturhistoriske museer, hagebruksog jordbruksentusiaster for å ta vare på dette elementet. Genetiske/taksonomiske/kjemiske undersøkelser for å avdekke brukspotensiale i dag.
|
firdafolkeblad_null_null_19730927_68_72_1_MODSMD_ARTICLE2
|
newspaper_ocr
| 1,973 |
no
|
0.66
|
Heimehjelpa i Naustdal. I Helselaget i Naustdal kan ik kje lenger loyva noko til heime hjelpa. Formannskapet har difor rådt til at kommunen tek dei ut giftene som helselaget tidlegare har hatt.
|
maalfrid_3c4f6c3567756408986d049e205943a5f39d82b3_50
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.965
|
government have no direct influence over the NRC budget and expenditure. The local beneficiaries such as PTAs, teachers and pupils have no or very litttle idea about project costs. This may not build up the incentive for a demand-driven accountability (local PETS) from the beneficiaries. Further, the fact that both the budget and detailed Bills of Quantity are not shared with the local partners and beneficiaries, leaves room for speculation and gossip over what has been going on in the project. Some beneficiaries interviewed are not convinced that the type of doors used for school toilets (a sheet of iron on a very simple wooden frame), are the actual specifications provided in the project proposal. The omission of the local beneficiary's contribution in monetary terms has an implication on how the partners appreciate each other's role in the cooperation. Since their contribution has not been documented, local partners and even some project staff tend to value the partner who provides the cash part higher. We are of the opinion that this affects the sense of ownership and sustainability of project activities. The project has been successfully implemented with all deliverables achieved, as outlined in the project document. The opinion of stakeholders is that the school infrastructure constructed is of good quality and meets the needs of the beneficiaries (pupils and teachers). The classrooms and toilets have been conveniently designed to allow access for all, including those with disability and having separate toilets for boys and girls. The challenge remains on the dependency culture. Beneficiaries and leaders have not demonstrated initiative to sustain and maintain the facilities in case of damages (e.g. broken doors in Maper West school left unrepaired). The success of the project has on the one hand attracted more pupils to enroll in schools but in areas with high population density in suburban places such as Maper East, it has increased pressure on the few support facilities and learning materials. Children are squatting on the floors of overcrowded classrooms; books are not adequate and the few teachers are over-burdened. This has consequences for the quality of learning and is likely to create frustration among both beneficiaries and service providers. School infrastructure constructed in villages with a relatively low population density and with low enrollment rate such as Warahel, is underutilised and demands unnecessary efforts for maintenance. Resources used for the additional set of toilets built by UNICEF could have been used for provision of other utilities such as desks, tables and chairs or books. Currently, the toilets built by UNICEF are also used by pupils, but are poorly maintained (not cleaned). In our opinion, the design of the kitchen and store does not indicate good value for money. The kitchen floors are likely to break because of the heat when cooking with fire-wood directly on the floor, the health of the cooks is at risk because of poor ventilation and hygienic treatment of the food is not guaranteed. NRC has a comprehensive financial and management control system to alert and give warning of any losses, deviations or any other malpractices. Apart from a few operational and management capacity challenges, some of which have already been noted in the audit report and the NRC South Sudan management, the school construction project funds were appropriately received and used for project purposes. With the Agresso software, it has been easy to share information and take remedial action on discrepancies where necessary. Procurement of goods and services is an area which requires close attention by the management. It has been noted that corruption is major challenge in South Sudan, making procurement vulnerable to corrupt practices. However, NRC has developed strict control systems and rigorous check lists for procurement processes to help staff and management facilitate smooth and quick services that reduce the risk of corruption or malpractice.
|
maalfrid_a4c2a096df2f7b43184770e7977b3fb7872c7a24_42
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.898
|
Kryssløp 47 Boka fra 1941 dokumenterte langt på vei at Leontiefs hovedtanke var korrekt. Det lot seg gjøre A stille opp en empirisk fundert transaksjonstabell for et likevektssystem basert på sektorer (produksjon og husholdning) som aktører. Arbeidet fikk følger. US Bureau of Labor Statistics satte alt i 1941 i gang et større prosjekt med Leontief som konsulent for A konstruere en mer detaljert tabell til bruk i arbeidet med projeksjoner av sysselsetting etter krigen. En forsImingsenhet ble opprettet ved Harvard for å konstruere en lu-yssløpstabell for 1939. Men fortsatt manglet den operasjonelle Leontiefmodellen! Den kom først til syne i tre artikler av Leontief publisert i Quarterly Journal of Economics i 1944 og 1946 (Leontief, 1944, 1946a, 1946b). Her dukker de første virkningsberegninger opp, først i kvantumsmodellen og deretter i prismodellen. Fra 1944 av bruker Leontief 1939-tabellen som ble konstruert med 96 sektorer, men mest brukt i en aggregert form med 42 sektorer. Den var tilstrekkelig lik de to tidligere tabellene til at historiske tester av stabilitet over tid også lot seg gjennomføre. Nyere læreboksframstillinger i kryssløpsteori begynner gjerne med den enkle kvantumsmodellen og introduserer sammenhenger som lukker modellen - i første rekke konsumfunksjoner - #etter hvert. Leontiefs framstilling i disse første operasjonaliseringene er på sett og vis omvendt. Siden utgangspunktet var en tallfesting av et lukket likevektssystem, ma han begrunne at det kan ha praktisk nytteverdi i planlegging og forståelse av økonomiske sammenhenger å studere en partiell del av systemet separat og behandle sluttleveringene som uavhengige (eksogene) variable. Begrunnelsen er hovedsakelig at kryssløpsdelen er den mest pålitelige delen av likevektssystemet og minst utsatt for påvirkning av økonomisk-politiske virkemidler. Det meste av økonomisk-politiske virkemidler er knyttet til etterspørselsrelasjonene. Kryssløpslikningene tjener derfor til å avgrense mulighetsområdet for økonomisk politikk og det kan belyses ved hjelp av den åpne kryssløpsmodellen. På liknende måte som Frisch etter krigen ble ledet til å understreke betydning i forhold til et "on-looker viewpoint" ved analyse av økonomisk politikk, konkluderer Leontief med at "only a system containing one or more free, independent variables opens opportunities for comparative appraisal of alternative courses of purposeful action" (Leontief, 1951, p.148). Leontiefs tidlige bidrag gikk nok relativt upåaktet hen i akademiske miljøer. De kvantitative modellers tid var enda ikke kommet. Anvendelse av kryssløp fikk imidlertid tidlig stor utbredelse og oppmerksomhet etter 1941-boka på grunn av USAs inntreden i den annen verdenskrig. Etter hvert ble det i tillegg til Bureau of Labor Statistics flere forvaltningsorganer som ville se nærmere på det nye datagrunnlaget i arbeidet med krigs- og etterkrigsproblemer. Tidlig etter krigen foregikk det arbeid med kryssløpsanalyse en rekke steder innen offentlig forvaltning i USA, bl.a. innen alle de tre våpengrener.
|
nordlandsavis_null_null_19580603_65_42_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 1,958 |
no
|
0.671
|
Folk Iror at kjøpmennene tjener penger som gress. Men de har bare kr. 3,50 igjen for hver hundrelapp i omsetningen. 3,51. Det vil med andre ord si at et overskudd på 10 530 kroner i en ko lonialforretning med en årsomset liink på 300 000 kroner. Denne un dersøkelse er basert på regnskaper fra 413 forskjellige kolinialforret ninger. For landhandlerienes vedkommen de er situasjone ennå mindre gun stige. Der tar Staten sine 10 prosent Øog vareleverandørene 80,73 prosent. Omkostningene løper opp i 9,27 pst. eg landhandleren har bare kr. 2,88 igjen for hver hundrelapp i brutto omsetningen. Analysen er basert på regnskaper for 268 landhandlerier. De private landhandlerier Øog ko lonialforretninger her i Norge had de i fjor en samlet brutto-omsetning på 3 milliarder kroner, Øog var uten sammenligning den største bransje i detaljhandelen. Skulle man lesse den omsatte varemengde på lastebi ler, ville rekken bli 2200 km. lang, hvis hver bil låstet varer til en ver di av 11 000 kroner. Det er forrest en ikke sikkert at de klarte det, for di kolonialvarene efte ruver mer i mengde enn i pris. Det må eksistere et tillitsforhold mellom handelens folk Øog deres kunder, sa kjøpmann Røyri, som mente at kjøpmennene har gjort for lite for å møte den mistillitspropa ganda som ofte blir spredt om dem. Det er jo en gang slik at storpart en av ukelonnen går i kjøpmannens kassaapparat, Øog mange som ser varemengden i butikken tror faktisk at det er like flust om sedler i kjøp mannens private lommebok. Det er dessverre ikke tilfelle. Mistillitspro paganda, hvordan den nå enn måtte ytre seg, kan best løses ved saklig opplysning, Øog det er minst like vik tig at vi er klar over at i alt vi fore tar os overfor kundene skapes det lillit eller mistillit.
|
maalfrid_0987374ba2052d1bab7484cc833d540c64255bdc_49
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.727
|
Kart som viser beliggenheten til registrerte gytegroper i ulike deler av Nidelva på hele gytestrekningen i 2010, 2011 og 2012.
|
maalfrid_2cc5ef3bc0821d949e0b40eed8b74d960a1a0353_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.87
|
Dagens tema: Regnskap • Mange slags regnskap De viktigste oversiktene er:
|
wikipedia_download_nbo_Stephen Roche_24224
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.842
|
'''Stephen Roche''' (født 28. november 1959 i Dundrum nær Dublin) er en tidligere irsk syklist. Hans store sesong var i 1987, da han som den andre syklisten noensinne vant Tour de France, Giro d'Italia og VM i landeveisritt samme år. Denne trekløverprestasjonen sees på som den aller vanskeligste innen sykkelsporten og kalles på engelsk ''Triple Crown of Cycling''. Kun Roche og Eddy Merckx (1974) har vunnet alle disse løpene i ett og samme år. Roches sønn Nicolas og nevøen Daniel Martin er også profesjonelle syklister.
|
wikipedia_download_nbo_Marek Rodák_535030
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.816
|
'''Marek Rodák''' (født 13. desember 1996) er en slovakisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Fulham FC.
|
maalfrid_c5d32dce37dcff85561a0d583b8a0adad9478bda_34
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021 |
no
|
0.794
|
1Også kjent som subacromialt smertesyndrom (SAPS). 2BMJ 2019; 364: l294. DOI: https://doi.org/10.1136/bmj.l294. 3 Farfaras, S., Sernernt, N., Christensen L.R., Hallström, E.K., Kartus, J.T. Subacromial Decompression Yields a Better Clinical Outcome Than Therapy Alone, The American Journal of Sports Medicine 2018; 46(6): 1397–1407. DOI: 10.1177/0363546518755759. 4 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217. 5 Buys, S.S., Partridge, E., Black, A., Johnson. C.C., Lamerato, L., Isaacs, C. et al. Effect of screening on ovarian cancer mortality: the prostate, lung, colorectal and ovarian (PLCO) cancer screening randomized controlled trial. JAMA. 2011; 305(22): 2295–2303. Kilde: Dybdeundersøkelsen Det er få nasjonale faglige retningslinjer for fagområdene og diagnosegruppene som er inkludert i helseatlasene. 61 I ortopediatlaset har tre av helsetjenestene nasjonale retningslinjer (hoftebrudd, håndleddsbrudd og hjernerystelse). Videre finnes det nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag og for behandling av kols. For helsetjenestene som er omfattet av fødselshjelpatlaset, finnes det nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen, svangerskapsdiabetes og barselomsorgen. Innenfor retningslinjene er det rom for flere tolkninger av hva som er beste praksis overfor pasienter med såkalt inneklemming i skulderleddet. Det foreligger ingen nasjonale retningslinje for skulderoperasjoner, men tilstanden er omtalt i Helsedirektoratets prioriteringsveileder i ortopedi. Når det gjelder hva som skal til for at en pasient har rett til nødvendig helsehjelp for denne tilstanden, vektlegger prioriteringsveilederen smerte, funksjonstap, manglende effekt av konservativ behandling og at både fysisk undersøkelse og billeddiagnostikk viser at pasienten har denne tilstanden. Prioriteringsveilederen angir at aktuell helsehjelp kan være enten konservativ behandling (fysioterapeutveiledet trening eller kortisonbehandling) eller kirurgisk behandling i form av en acromionreseksjon, og den gir dermed rom for klinisk skjønn. De senere årene er det publisert flere studier som viser at pasienter med inneklemming i skulderleddet har like stor nytte av konservativ behandling som av operasjon, og at konservativ behandling dermed er å foretrekke både med tanke på risikoen som er forbundet med operative inngrep, og med tanke på ressursbruk. British Medical Journal publiserte i 2019 en større kunnskapsgjennomgang av 22 studier som har undersøkt effekten av kirurgisk og konservativ behandling av inneklemming i skulderleddet. Den konkluderte med at tilstanden ikke bør behandles kirurgisk i det hele tatt. Det finnes imidlertid også forskning som konkluderer med at kirurgisk behandling har bedre effekt en konservativ behandling. Forskningen gir dermed rom for at leger kan ha ulike tolkninger, innenfor rammene av prioriteringsveilederen i ortopedi, av hva som er til pasientens beste – og dermed av beste praksis. Når det gjelder innleggelse av barn, finnes det ikke én nasjonal retningslinje, siden innleggelser skjer ved mange ulike tilstander. er likevel sentral for innleggelser av barn på sykehus. Denne slår fast at barn «bare skal legges inn i helseinstitusjon når det er medisinsk nødvendig eller når det av andre grunner vil være best for barnet». Forskriften åpner for at også andre forhold enn medisinske kan gi grunnlag for en innleggelse, og den gir dermed rom for ulik praksis. Det foreligger ikke en generell retningslinje som beskriver i hvilke tilfeller ultralyd skal brukes og ikke ved gynekologiske undersøkelser. Ultralyd er et diagnostisk verktøy som gynekologen bruker til å undersøke de indre kjønnsorganene og bukhulen hos pasienter. Screening av eggstokker ved hjelp av ultralyd for å avdekke eggstokkreft er ikke anbefalt siden studier viser at det ikke reduserer dødeligheten ved eggstokkreft, og at det medfører komplikasjoner ved overbehandling av falske positive resultater. Samtidig gir ultralydundersøkelser legen betydelig informasjon om tilstanden i bukhulen og hos de indre kjønnsorganene som lege og pasient kan ha nytte av.
|
firdafolkeblad_null_null_19610508_56_37_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,961 |
nn
|
0.505
|
Bremanger Smelteverk har sokt kommunen om at det vert tilsett ein kommuneteknikar med bu stad i Svelgen. Det vert i søkna den vist til at utviklinga i Svel gen gar svært snøgt, — det skal -jast nyt: kraftverk pa Indre hus Øog forast opp ny smeiteomn i Sveigen, dermed vert eit nytt byggesteg realisert, Øog mykje ty der pa at det ikkje vert det siste. Til no har verksemda ogso teke seg av ei rad oppgåver som meir skulle vera samfundet si sak a ta seg av. Det vert i føreteljinga til kommunen peika pa at kommu nen vel rna koma sterkare Inn i : U tet Øog tyrst Øog fremst nar det cjeld dei tekniske oppgåver. Bre .zer Smelteverk tilbyd seg el les a betale lonsutleggt til tek .ren for I—2 år. Skal bu i Svelgen, Øog Bremanger Smelteverk tilbyd seg å lonc han eit ar eller to. Manger heradsstyre i Svelgen fre dag. Ingen av medlemene kravde ordet, Øog dette framlegget fra for mannskapet vart vedteke samrøy stes : 1. Slik tilhøva har utvikla seg i Bremanger kommune e; det tur vande a få tilsett ein kommune teknikar som kan taka seg av dei arbeidsoppgåver som naturleg høyrer til stillinga. Det vert di for oppretta stilling som kommu neteknikai i Bremanger kommu .. med bustad i Svelgen. 2. Ord føraren vert pålagd å fa utarbeidd Instruks for stillinga Øog fa lons utvalet si fråsegn om kva lons kJasse stillinga bor setjast i. Øog ~. leggja saka fram for formann skap Øog kommunestyre til endeleg avgjerd om lons- Øog arbeidsvilkår.
|
wikipedia_download_nbo_Forbrukerelektronikk_483501
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.867
|
Fil:Nokia_N900-2.jpg|høyre|miniatyr|Mobiltelefoner er typiske eksempel på forbrukerelektronikk. '''Forbrukerelektronikk''', eller '''hjemmeelektronikk''', er elektroniske produkt preget av private kjøpere. Typiske eksempler er mobiltelefoner og brunevarer, elektriske leker og så videre.
|
maalfrid_9bf0d1d2cad64fa28f124e33d57aff217d9c112a_13
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.972
|
3.1. Beskrivelse av det undersøkte feltet Flateavdekkingen ble påbegynt i sør, slik at det ble gravd i nordlig retning. Sør for det egentlige planområdet var undergrunnen nærmest steinfri og matjordlaget var nokså tynt. Det gikk derfor svært fort å avdekke dette partiet. I det man kom inn i planområdet endret undergrunnen karakter og det ble svært steinete. Her var der mye stein og også en del store jordfaste steiner i undergrunnen. Særlig gjaldt dette for området like vest for garasjen. Dette førte til at arbeidstempoet ble kraftig redusert i dette området. Videre nordover fra det høyest liggende partiet, og da særlig mot vest, ble undergrunnen igjen nærmest steinfri. I området nord-nordøst for det egentlige planområdet fantes mye stein og også enkelte rester av fossil åkerjord. I området sør for det egentlige planområdet dukket det opp seks runde nedgravninger bestående av gråbrun masse. Disse hadde en diameter på mellom 1–1,8 meter. En rask snitting viste at flere av disse nedgravningene inneholdt moderne glass og porselen. Det ble dermed raskt klart at disse ikke var automatisk freda kulturminner, men moderne avfallsgroper. Nord for det egentlige planområdet ble det funnet et område med det som kan være en rest av et eldre dyrkningslag. Dette laget var såpass tynt og fragmentert at det vanskelig lot seg avdekke i plan, men i profiler som ble satt igjen kunne man tydelig se en stripe med mørkere jord.
|
maalfrid_a532ea814f0550750c4170fe9456b05ae5fb5c71_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
fi
|
0.999
|
Pienten ja keskisuurten pohjoismaisten kaupunkien suhteen ehdotamme tarkan määritelmän sijaan käytännöllistä määritelmää siitä, mikä indikaattorin pitäisi olla. Tässä on voitava ottaa huomioon sekä pienet kaupungit, joilla on rajalliset resurssit seurata monenlaisia kestävyysnäkökohtia että kaupungit, joissa indikaattoreiden seuranta on sisällytetty niiden nykyiseen käytäntöön. Siksi meidän määritelmämme on, että Siksi olemme ehdottaneet indikaattoreita, joita voidaan mitata sekä määrällisesti että laadullisesti ja eri maantieteellisillä asteikoilla.
|
maalfrid_b577502a9a9837e6b6ede5a255d9428c90c79ad1_134
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.643
|
fakultetsstyret 15.6.2005 personar med innvandrarbakgrunn. Personar med innvandrarbakgrunn vert oppmoda om å søkje stillinga. Universitetet i Bergen nyttar utvida offentleg dokumentinnsyn ved tilsetjing i vitskaplege stillingar. Den som vert tilsett må rette seg etter retningslinene som til kvar tid gjeld for stillinga. Søknad, som inneheld fullstendig oversyn over utdanning og tidlegare verksemd, vedlagd kopiar av vitnemål og attestar, og vitskaplege arbeid med ei liste over desse (publikasjonsliste) (alt i 3 eksemplar/sortert i 3 like bunkar) skal sendast til , Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen, I tillegg ber vi om at søkjarane sender ein e-post til merkt . E-posten skal innehalda data som vil verte lagde inn i utvida søkjarliste: namn, kjønn, utdanning (gradar, institusjon, årstal) og yrkeserfaring (stillingstittel, arbeidsgivar, tilsetjingsperiode).
|
altaposten_null_null_20090522_41_115_1_MODSMD_ARTICLE80
|
newspaper_ocr
| 2,009 |
no
|
0.891
|
LOSET INN: Hans Fredrik Haukland i Redningskorpset ser til at alt går riktig for seg når båten legger til kai. TEKNISKE DETALJER:
|
maalfrid_a1a8c5885bfb1f6a9319f2c25068dc077948a775_85
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.721
|
På noe friskere mark i liene er det en sone med barblandingskog som lenger nede går over i rein granskog. Spredte furutrær står enkeltvis helt nede ved elva, og det er mulig at dette skyldes den nevnte skogbrannen. I granskogen har suksesjonen kommet langt nok til at bjørka på det nærmeste er utkonkurrert. Gadd og læger etter bjørk opptrer således hyppig. Granskogen er generelt godt sluttet og har grunnflater på rundt 20 m2/ha. Trærnes overhøyde er ca 20 m, men dimensjonene er beskjedne i og med at det er få trær som har stammediameter på over 25 cm. Granas utviklingsstadium er aldersfase, men lokalt inngår bestander med bledninger der foryngelsen er god. Det er bare et fåtall av grantrærne som er eldre enn 100 år. Et seintvoksende individ (med kjerneråte) ble anslått til 250 år, noe som er ekstremt mye i dette området. Området er dimensjonsawirket minst en gang, noe som kan sees på de grove og ofte sterkt nedbrutte.furustubbene. De aller eldste stubbene stammer muligens fra engelskbrukepoken. Øst for lokaliteten går det en skogsbilvei, og langsmed denne er det felter med flatehogst. Flatene strekker seg inn til det avgrensete området. - Kontrasten mellom den fattige, glisne furuskogen øverst i liene og den rike høyproduktive granskogen nærmest elva er ofte slående. Skogstrukturen er stedvis tydelig influert av brann. Floraen er artsrik og inneholder flere østlige innslag. Totalt sett er påvirkningsgraden liten innenfor det avgrensete området, men flatehogster støter inn mot grensa i øst. Den smale og avlange formen er en uheldig arrondering som påfører området en stor grad av kanteffekt. Lokaliteten er meget verneverdig (**). Kommune: Hattfjelldal Kart M 711: 192611 UTM: VN 525 658 Areal: 700 daa Dato: 4.7.87 Lok. nr. i Regionrapport for Midt-Norge: 93 Lokaliteten ligger i Vefsnmolia som er en østvendt li øverst i Vefsnas dalføre. Skogstubekken renner nordøstover denne dalsida og munner ut i Vefsna like nedenfor samløpet mellom Unkerelva og Susna. Hoveddalen er vid i denne delen med et relativt slakt, skrånende terreng der lokaliteten ligger i nivået mellom 390 og 600 m o.h. Berggrunnen består av en mørk, finbåndet kalkstein (Sigmond et al. 1984). Området har bra dekning av løsmasser som kan ha en viss terrasseaktig utforming. Skogstubekken har stedvis skåret seg dypt ned i avsetningene. Det undersøkte området ligger i naturgeografisk region nr. 34a, Skogen nord til Hattfjelldal i Nordland i Bar- og fjellbjørkskogområdet nord for Dovre til Vest-Jämtland, i den nordboreale skogsonen (Nordiska ministerrådet 1984, Dahl et al. 1986). oppdragsmelding 228 Skogvegetasjonen er relativt frodig med mye bregne- og urterik granskog. Småbregnetype gjør arealmessig mest av seg, og foruten bregnene fugletelg og hengeving er urter som maiblom og gullris nokså vanlige. Noen ganger er feltsjiktet dårlig utviklet, og bunnsjiktet kan da ha et jevnt dekke med etasjehusmose Stedvis komrrier det inn en del blåbær slik at skogen får karakter av blåbærsmåbregnetype. Dette gjelder særlig på høyereliggende nivåer der næringsforholdene i jorda synes å være dårligere enn lenger nede. Langs bekker og ellers på næringsrik jord er det partier med høgstaudegranskog. Viktige arter her er tyrihjelm turt mjødurt skogstorkenebb enghumleblom myskegras fjellminneblom gaukesyre kranskonvall ballblom vendelrot og fjellfiol I bunnsjiktet er storkransmose svært framtredende. Fjell-lok kan inngå i dette samfunnet, men den er her karakteristisk i fuktige sig og i bekkekanter. En del fjellarter står i åpne skrenter der bekker har gravd seg ned i løsmassene. Her finnes arter som setermjelt dvergsnelle og rynkevier Floraen ved Skogstubekken har generelt et østlig, nordborealt preg. Ved en foss som ligger i nivået 460 m o.h., finnes en lokalitet for stripefoldmose og dette er et suboseanisk innslag i området. - Granskogen vokser opp til ca 500 m o.h., og over dette nivået opptrer gran i gruppevis blanding med bjørk. Granbestandene kan være nokså åpne med en viss gruppestilt tresetting, men gjennomgående er skogen godt sluttet. En bestandsanalyse i en aldersfase av høgstaudegranskog med eksposisjon mot sørøst, helling 3° og beliggenhet 400 m o.h., viste en total grunnflate på 15 m2/ha som fordelte seg med 14 på gran og 1 på grangadd. Gjennomsnittlig brysthøydediameter var ca 45 cm og trehøyden 23 m. Noen andre bestandsobservasjoner viste totalt grunnflatesummer på 31 m2/ha, 10 og 26 m2/ha. Strukturen domineres av aldersfase, med stedvis innslag av oppløsning og bledning. Lokalt påtreffes vindfelt læger mens gadd er mer sjelden å se. Grana har vanskelig for å forynge seg, selv i skogens lysåpninger. Foryngelse kan forekomme på nedbrutt læger. Overhøyden på trærne ligger rundt 22-25 m, med en diameter i brysthøyde på 25-30 cm, men maksimalverdier når opp til 50-60 cm. Skogen har en forholdsvis stor aldersspredning på trærne, med en gjennomsnittsverdi på ca 130 år. Stubber med sotmerker vitner om skogbrann i området, og skogen som står her i dag, har helt sikkert kommet opp etter denne brannen. Spredte overstandere av furu har formodentlig tålt brannpåkjenningen, men disse trærne er for lengst awirket.
|
maalfrid_f4d256ae8944aa5e08622f86cc63fe96a823bab0_74
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
de
|
0.176
|
63 9 Rogalan 26 Tilsammen 1 40 83 66 5 4 904 832 1 736 649 831 III.
|
maalfrid_e786afca7cbada4be78ad944654f55dbb666182c_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.939
|
conditions, several salvagers said they would like the government or an NGO to support them by buying them the machinery needed to shred plastic so they could, in the hegemonic development parlance of the city, "add value" to their materials, moving up the commodity chain themselves instead of making money for traders and foreign investors. To officially recognize the salvagers would be to officially recognize that the municipality was breaking its own laws and exposing workers to the dangerous matter of the waste stream, potentially exposing the municipal government, in turn, to liability and responsibility. This uneasy relationship of nonrecognitionconstituted by mutual implication in illegality, pending displacement, and vague promises of relocationexemplifies the logic and practice of the para-site. The economy of salvage at Kiteezi is not adequately described as either formal or informal. It is, technically, illegal, but it is nonetheless central to the provision of both municipal and private waste collection services. Salvagers do not have bosses and enjoy much control over the rhythms of their work, but they have little control over the material conditions of that work or the prices they are paid. Their work requires little to no capital to enter but produces value captured by large-scale foreign investors. Plastic exporters and the municipal government benefit from this work without seeking to control it, profiting from the nonstandardization of modes of economic and ecological production (Tsing 2009). This economy generates shame and stigma but also incomes that sustain social reproduction in ways that can override moral and affective marginalization. In the words of a middle-aged salvager at Kiteezi, rejecting the idea that he should be ashamed of working in trash, "People can say what they want, but when they see what I have earned, they cannot say anything!" As Kiteezi Landfill approaches closure, the KCCA is soliciting investors looking to capture methane from the waste while seeking out new sites to enact as away. While storks will surely relocate to this new location, the future for salvagers is less certain. Nonetheless, two young men salvaging at Kiteezi identified with the birds, protesting their treatment by the municipal government by claiming that "the KCCA minds less about us, they look at us as those birds. They have never called to us to talk about any vital thing, which I think is improper." Storks offered a figure through which they could express their own sense of the impossibility of municipal recognition for their work and the unfairness of their silencing in the face of pending displacement. To be treated like a stork was to be ignored, barely tolerated, and deemed fundamentally incapable of exerting a moral obligation on others. As the waste frontier closes in Kiteezi, the patchy ecologies and economies it sustains move on. While municipal landfills are privileged as the state-sanctioned waste frontiers, they are not the only ones. Waste Frontiers Waste frontiers are a form of resource frontierthe resource in question is away itself. Resource frontiers, as Anna Tsing (2003) theorizes them, are material processes and cultural projects located at the edges (often, but not exclusively, geographical) of capitalism that constitute landscapes, environments, and materials as resource. Waste frontiers take place through the location and construction of new forms of away. They are multiscalar, opening new landscapes, environments, species, and bodies to toxicity and dumping. As resource frontiers, waste frontiers are critical sites for managing the crises of capitalism (Moore 2015:73).They are internalized-outsides and externalized-insides that temporally displace the limits of accumulation by locating new sources of value (unpaid work, untapped minerals, unexploited soils) and new sacrifice zones in which to dump negative values (industrial debris, toxic byproducts, greenhouse gases). If resource frontiers are typically conceptualized as modes of incorporation into capitalism, waste frontiers are modes of managing exclusion. In both cases, the temporality is "not yet" (Tsing 2003:5100), as frontiers are ephemeral and constantly shifting because naturalized resources, including away, are exhausted and dumps overflow. Jason Moore asserts that "the end of cheap garbage may loom larger than the end of cheap resources" (2015:305), arguing that climate change can be understood as a crisis of a closing waste frontier, the coming due of unpaid debts accrued over 2 centuries of dumping waste carbon into the atmosphere. The Pacific garbage patchfatal to the albatrosses of Midway Islandlikewise materializes the closing of the ocean as a waste frontier. Throughout the history of capitalism, the costs of wasting have been consistently externalized, relocated off the books of capitalist firms onto those of unevenly exposed publics and into the bodies and environments of indigenous, colonized, and racialized populations. However, it would be inaccurate to consider these simply as the end point of a linear process that follows the commodity chain pattern of extraction, manufacturing, distribution, consumption, and disposal. A linear view begins with resource frontiers seeking to appropriate value and leads on to exhaustion, devastation, and the emergence of wastelands. As Traci Voyles (2015) illustrates, however, settler colonial extractive frontiers often begin with the cultural project of wastelanding, the devaluation of lands and livelihoods as unproductive in order to pave the way for resource frontiers that culminate in the material wastelanding 9. In different ways, Moore and Tsing extend a genealogy of Marxist thought on frontier dynamics extending to Rosa Luxemburg's (2003) work on imperialism's centrality to capitalist modes of production, through David Harvey's (2004) argument that primitive accumulation is not an original sin no longer present in contemporary capitalism but an ongoing process of accumulation by dispossession, and J. K. Gibson-Graham's (2006) feminist geography of capitalism's constitutive dependencies on noncapitalist forms of social life (see also Gidwani and Wainwright [2014] on Kalyan Sanyal's theorization of the "capital-not-capital complex"). Waste frontiers reveal that these dynamics are present not only during exploration, extraction, and production where "not-yet" capitalist spaces are appropriated, but also during disposal, when "no-longer" capitalist spaces are produced.
|
lovdata_cd_7407
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021 |
no
|
0.497
|
Forskrift om påbud om innskrenket fart, Halden havnedistrikt, Østfold. Opprettingen av havnereglementet er godkjent av Kystdirektoratet 3. desember 1982 jfr. lov om havnevesenet av 14. juni 1933, §8b.
|
wikipedia_download_nbo_Stortingsvalget 2013 i Meløy_388841
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.965
|
'''Stortingsvalget 2013 i Meløy''' ble avholdt 9. september 2013 i Meløy kommune i Nordland. Det var stemmeberettigede velgere i Meløy. Av disse avga stemme. De godkjente stemmene fordelte seg slik på partiene:
|
maalfrid_a7f15900d7e66ba6d311696d3914774e6a431269_32
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.93
|
On refractive services significant progress has been registered upon the inauguration of the One Sight project piloted in this hospital. Within eight months of implementation not only have refractive services improved but prescription and uptake for glasses increased by 999% and 1729% respectively (figure 23). For that reason the project is now rollout to SZRECC in Kanifing, Bansang Hospital and Brikama Major Health Centre. Key Points to Note a)Dental OPD attendance reduced by 38.3% between 2012 and 2013; a.The proportion per dental condition remains the same as in 2012 even with reduction in the number of patients seen; b)A cumulative reduction by 20.6% in dental patients noted for the period 2011 to 2013; c)The uptake for refractive services increased by 999% (from 153 to 1681) between 2012 and 2013 (figure);
|
maalfrid_baf5257d556da9b9a23abd9a1d6ba0f26066087e_45
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.6
|
Forsikringsselskaper 1934 8) Forsikringsrådet godtar disse lån i et omfang som begrenses således : Et livsforsikringsselskaps andel i det enkelte lån må ikke overstige 2 0/0 av selskapets båndlagte forsikringsfond, og dets engagements i sådanne ihendehaverlån og i andre lån som Forsikringsrådet godtar til begrenset anvendelse, må tilsammen ikke overstige 10 Vo av nevnte forsikringsfond. den i foregående artikkel omtalte utredning har høiesterettsadvokat Per Rygh, efter opdrag fra Forsikringsrådet, også drøftet det praktiske arrangement.som bør brukes, når pantelån opdeles ved hjelp av partialobligasjoner, og advokaten har gitt utkast til komplett lånearrangement for tilfellet. — Forsikringsrådet har i en rundskrivelse gjort de norske livsforsikringsselskaper bekjent med utkastet og har meddelt, at de deri nedlagte prinsipper antas å by den ønskelige sikkerhet for å anvende sådanne lån til dekning av forsikringsfondet. Det foreslåtte arrangement ligger nær de tilsvarende engelske ordninger, med en «trustee» som kreditorenes tillitsmann og representant, og motsvarer i adskillig utstrekning de forutsetninger, som Forsikringsrådet i artikkel 21 opstiller i punktene 1)-6) for å godkjenne ihendehaverobligasjoner som er utstedt uten hjemmel i særskilt lov. For lånets godkjennelse til dekning av forsikringsfondet forutsettes vurdering efter offentlig takst og en lånegrense av 6/10, efter de vanlige krav i forsikrings-tilsynslovens § 80,5. Det bemerkes at pantedokumentet («pantobligasjonen») efter arrangementet kun fungerer som pantebrev, mens partialobligasjonene inneholder den egentlige skylderklwring. Efter det foreslåtte arrangement er det derefter ansett tilstrekkelig at bare partialobligasjonene forsynes med båndleggelsespåtegning til forsikringsfondet. Foruten Norsk Hydros ihendehaverobligasjoner av 1921 (som er utstedt efter I. 6/8 1897, § 1) og de tidligere særskilt godkjente dollarobligasjoner av 1927 har Rådet nu også godkjent selskapets ihendehaverobligasjoner av 1933 og 1935 som dekningsmidler for forsikringsfondet og sikkerhetsfondet i de norske livsforsikringsselskaper. For anvendelsen gjelder den begrensning at det enkelte livsforsikringsselskap kan anvende Norsk Hydros ihendehaverobligasjoner (av de nevnte 4 serier tilsammer)
|
maalfrid_f5ef6faf66e599efc285c6ade2d9e5aead30eb78_46
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.748
|
. I tillegg vart det registrert enkelte individ av arten og slekta . Ved prøvefiske i Småløyftevatnet vart det sett åtte botngarn (). Tre av botngarna vart sett saman i ei lenkje. Totalt vart det teke 29 aurar frå 10,4 – 31,6 cm (). Alderen på fiskane var frå to til sju år, med flest treåringar (). Aldersfordelinga var irregulær, med mellom anna få fireåringar. Gjennomsnittleg årlege tilvekst frå to til sju år var 3,8 cm per år, og det var ingen teikn til vekststagnasjon (). Av fangsten var seks fiskar kjønnsmogne, alle hannfiskar. Den minste kjønnsmogne fisken var ein tre år gamal hannfisk på 14,2 cm. Dei gjennomsnittlege verdiane av lengde, vekt, kfaktor, feittstatus og mageinnhald er vist i . Den gjennomsnittlege k-faktoren var 1,08. Fem fiskar hadde k-faktor mellom 0,9 og 1,0, medan to fiskar hadde k-faktor over 1,2. Av fangsten hadde 15 fiskar kvit kjøttfarge, 13 lys raud kjøttfarge og 1 raud kjøttfarge. Det vart registrert parasittar på ni av fiskane. Graden av parasittering var 1 på sju av fiskane og 2 på to av fiskane. Alle desse fiskane var infisert med bendelormen (auremark). . Lengdefordeling av fisk fanga med garn i Småløyftevatnet.
|
maalfrid_42116359dd0eafbc7e5accee7ed8db3e1df12f05_939
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
pl
|
0.485
|
§ 43 § 15-10 (2) § 44 (1) § 15-10 (3) og § 15-10 (4) 2. pkt. § 44 (2) 1. pkt. § 15-14 (1) § 44 (2) 2. pkt. § 15-14 (1) § 44 (3) § 11-4 § 44 a § 15-14 (3) § 45 § 2-1 (6), § 2-3 (5), § 3-12 (5) 1. pkt., § 3-13 (3) 1. pkt., § 4-8 (3), § 6-34, § 8-3 (3) 2. pkt., § 9-9, § 15-10 (4) 1. pkt. § 46 (1) 4. pkt. § 15-11(1) 4. pkt § 46 (1) 5. pkt. § 15-11(1) 5. pkt § 46 (1) 1. pkt. § 15-11 (1) 1. pkt. § 46 (1) 2. pkt. § 15-11 (1) 2. pkt. § 46 (1) 3. pkt. § 15-11 (1) 3. pkt. § 46 (1) 4. pkt § 15-11 (1) 4. pkt. § 46 (1) 5. pkt § 15-11 (1) 5. pkt. § 46 (2) 1. pkt. § 15-11 (2) 1. pkt. § 46 (2) 2. pkt. § 15-11 (2) 2. pkt. § 46 (3) 1. pkt. § 15-11 (3) § 46 (3) 2. pkt. § 15-11 (3) § 46 a 1. pkt. § 15-12 (1) § 46 a 2. pkt. § 15-12 (2) 1. pkt. § 46 a 3. pkt. § 15-12 (2) 2. pkt. § 46 a 4. pkt. § 15-12 (3) § 47 (1) 1. pkt. § 16-1 (1) 1. pkt. § 47 (1) 2. pkt. § 16-1 (1) 2. pkt. § 47 (1) 3. pkt. § 16-1 (1) 3. pkt. § 47 (2) 1. pkt. § 16-1 (2) 1. pkt. § 47 (2) 2. pkt. § 16-1 (2) 2. pkt. § 47 (2) 3. pkt. § 16-1 (2) 3. pkt. § 47 (3) § 16-1 (3) § 47 (4) § 16-1 (5) § 47 (5) § 16-1 (4) § 48 (1) 1. pkt. § 16-2 (1) 1. pkt. bokst. a-c § 48 (1) 2. pkt. § 16-2 (1) 2. pkt. § 48 (1) 3. pkt. § 16-2 (2) § 48 (2) 1. pkt. § 16-2 (3) 1. pkt. § 48 (2) 2. pkt. § 16-2 (3) 2. pkt. § 48 (3) § 16-2 (4) § 48 a § 16-3 § 49 (1) § 16-4 (1) § 49 (2) § 16-4 (2) Lovspeil 918 Merverdiavgiftshåndboken 6.
|
wikipedia_download_nbo_Arkitekturåret 1694_244381
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.748
|
'''Arkitekturåret 1694''' er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1694. * Byggingen av biblioteket i Trinity College i Cambridge av Christopher Wren fullføres (påbegynt i 1676). * Første kirkebygg på Årøya * 25. april – Richard Boyle, engelsk arkitekt og adelsmann (død 1753)
|
ruijankaiku_null_null_20040227_10_1_1_MODSMD_ARTICLE89
|
newspaper_ocr
| 2,004 |
no
|
0.682
|
- Målsetninga mi er at konto ret skal kunne yte god service for lokallagene og medlemmene. - Jeg har arbeidet både i frivil lige organisasjoner og administra sjon. Jeg syns arbeidsfeltet er spen nende og oppgåvene varierte. Jeg mener å ha spisskompetanse når det gjelder organisasjonsarbeid. Johnsen er utdanna biolog med fugler og planter som særinteres seområder. Han har vært lærer-i alt fra småskole til universitet og voksenopplæring for pensjonister. Han har arbeidet både på kommu nalt og fylkesnivå. Via biologisk feltarbeid gjennom mange år kjen ner han alle kommunene, bortsett fra to, i Troms og Finnmark. Sist var han daglig leder for 4 H og AOF. - Overkvalifisert, med andre ord? - Akkurat nå ønsket jeg meg en 60 prosent stilling, det passer vel dig bra i min livssituasjon. Jeg skal starte en egen virksomhet med planteskole. Penger er ikke det viktigste i livet, sier Johnsen.
|
maalfrid_612d7d3ab4e083d94b0d9790af694639ff12be85_45
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.76
|
SVR (forvaltingsstyremakten for verneområdene i Setesdal Vesthei) har registrert et par fasadeendringer ved driftehytte, Håheller. Etter vår vurdering er det blitt laget platting og hundehus som utgjør en fasadeendring (se vedlegg), som er søknadspliktig etter verneforskrift for landskapsvernområde. Det står også en campingvogn stasjonert like ved hytta, etter forskrift er plassering av campingvogner forbudt. Ber om en redegjørelse for fasadeendringer og plassering av campingvogn. Svar fra «heiesjef» i Nomeland og Brokke Driftehei, datert 5.juli.
|
maalfrid_5ed7b35b14212ce484771346463b7ae945c12b71_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.845
|
. © Per-Kaare Svendsen 2009 Page 6(7) Port of Rødby (Commission Decision of 21 December 1993, OJ 1994 L 26.02.1994, pp 52/57; IV/33.544 British Midland v Aer Lingus, (Commission Decision 92/213/EEC of 26 February 1992, OJ 1992 L 9610/04/1992, pp. 34–45. Large body of cases Dominance and Collective dominance, cf substantial test Relevant markets Commission's Recommendation of relevant markets and SMP Guidelines Merger task force may determine conditions for approval Proven to be a very powerful regulatory tool Key issues: Horizontal overlaps If the merging parties have competing operations in the same geographical markets this often results in a combined higher market share the elimination of a competitor Key concern: Telia/Telenor (1999). Undertaking: LLUB access requirement and Disposal of Cable business. MCI/WorldCom (1999): Undertaking: Disposal of internet related business Telia/Sonera (2002): Undertaking: Non-discriminatory access to networks France Télécom/Amena (2005): France Télécom/Mid Europa Partners/One (2007) T-Mobile Austria / Tele.ring (2006): Austrian subsidiary of T-Mobile (part of the Deutsche Telekom group) and its direct competitor tele.ring (controlled by US Western Wireless Corporation). This is considered a 'landmark' decision. Before the merger, tele.ring had exerted competitive pressure on the two largest Austrian operators, Mobilkom and T-Mobile Austria. The Commission required tele.ring to dispose of UMTS frequencies and mobile telephony sites to competitors with lower market shares. This enabled in Hi3G to expand its UMTS network all over Austria (Press Release: IP/06/535). Any product market (defined in each case) 18 (7) predefined markets Ex post (historical) (mergerreg. is forward looking) Ex ante (forward looking) "Dominance"
|
maalfrid_c5acf2c45f8f33a3ce52e70452e98d29ed82a3c7_10
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.164
|
(51) (11) (21) 20052201 (22) 2005.05.04 (30) 2002.10.18, GB, 0224316 (86) 2003.10.14 (86) PCT/EP2003/11388 (24) 2003.10.14 (41) 2005.05.27 (45) 2011.12.19 (73) Syngenta Participations AG, Schwarzwaldallee 215, 4058 BASEL, Sveits (CH) (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO (72) Hans Tobler, c/o Syngenta Participations AG, Scharzwaldallee 215, 4058 BASEL, Sveits (CH) Harald Walter, c/o Syngenta Participations AG, Scharzwaldallee 215, 4058 BASEL, Sveits (CH) Josef Ehrenfreund, c/o Syngenta Participations AG, Scharzwaldallee 215, 4058 BASEL, Sveits (CH) (54) (51) (11) (21) 20025354 (22) 2002.11.08 (30) 2000.05.10, US, 203426 (86) 2001.05.10 (86) PCT/US2001/15057 (85) 2002.11.08 (24) 2001.05.10 (41) 2003.01.10 (45) 2011.12.19 (73) Schering Corp, 2000 Galloping Hill Road, NJ07033- 0530 KENILWORTH, USA (US) (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO (72) Kevin W Moore, 251 Carolina Lane, CA94306 PALO ALTO, USA (US) Robert A Kastelein, 463 Summit Drive, CA94062 REDWOOD CITY, USA (US) Madaline Chirica, 1520 University Avenue, CA94301 PALO ALTO, USA (US) Christi L Parham, 2385 30th Avenue, CA94116 SAN FRANCISCO, USA (US) (54) Betydelig rent eller rekombinant antigenpolypeptid, isolert eller rekombinant nukleinsyre, ekspresjonsvektor, vertscelle, fremgangsmåte for fremstilling av et polypeptid, bindingsforbindelse, sett, fremgangsmåte for fremstilling av et antigen:
|
maalfrid_9458fa65d25ce597a91d4e46868bec46434ced22_47
|
maalfrid_digdir
| 2,021 |
no
|
0.823
|
Digitaliseringsdirektoratets Årsrapport 2019 Løsning for elektronisk signering, eSignering, ble lansert våren 2016, og antallet virksomheter som benytter denne løsningen økte markant i 2019 (91,7 prosent). Antall signerte dokument viser og en stor økning på 39,6 prosent. Det var også en sterk utvikling av oppslag i ELMA, som håndterte ca. 9,8 millioner oppslag per måned i 2019. Dette er et register med elektronisk kontaktinformasjon om virksomheter som kan motta forskjellige handelsdokumenter basert på standarden Elektronisk handelsformat (EHF) knyttet til forsendelse av fakturaer. I september 2019 ble Maskinporten lansert på det årlige brukerrådet for direktoratets fellesløsninger. Maskinporten sørger for sikker autentisering og tilgangskontroll mellom virksomheter. Den bekrefter identiteten til virksomheten og gir tilgang til data som offentlige virksomheter tilbyr. Denne tillitsmekanismen må være på plass for å få fart på datadeling og utvikling av nye tjenester. som igjen vil føre til økt digitalisering. Denne fellesløsningen gjør det enklere å dele data på tvers i offentlig forvaltning og vil føre til mer digitalisering og sammenhengende tjenester fra det offentlige og næringslivet. Maskinporten er et godt eksempel på hvordan løsningsnær innovasjon kan føre til nye produkter som dekker virksomhetenes behov knyttet til deres tjenesteutvikling. Alle løsningene ble driftet stabilt gjennom 2019, med en gjennomsnittlig oppetid på 99,9 prosent. Sikker og robust drift, forvaltning og videreutvikling av fellesløsnigene er en hovedprioritering for direktoratet. ID-porten har hatt stor vekst i utbredelse og bruk gjennom flere år, og er en virksomhetskritisk løsning for direktoratet og alle andre virksomheter som benytter den. Dette gjelder i økende grad også de andre nasjonale fellesløsningene etter hvert som de har blitt tatt i bruk av svært mange virksomheter. Eksempelvis er nå rundt 330 000 offentlige og private virksomheter knyttet til ELMA, som håndterte over 118 millioner oppslag gjennom løsningen i 2019. Direktoratet arbeider kontinuerlig med å forbedre, forenkle og automatisere forvaltning og drift av fellesløsningene for å håndtere den store veksten i bruk på en god og kostnadseffektiv måte. Som det framgår av figuren på s. 62, har vi lykkes med å kostnadsnivået til drift, forvaltning og utvikling stabilt samtidig som antallet fellesløsninger og bruken av dem har økt. I løpet av et år skjer det ulike hendelser i fellesløsningene. Disse håndteres etter gjeldende prosesser og prosedyrer. Direktoratet jobber systematisk og kontinuerlig med kvaliteten knyttet dette. Fellesløsningene blir forvaltet og utviklet etter god praksis og etablerte standarder. Blant annet baserer vi forvaltningen av fellesløsningene på ITIL (drift og forvaltning), TOGAF (arkitektur) og ISO (informasjonssikkerhet – ISO27002). Utviklingen blir gjort etter definerte prosesser, policyer og prosedyrer som ivaretar krav til kvalitet, sikkerhet og leveranser. Fellesløsningene blir tilpasset europeiske standarder med hovedfokus på EUs European Interoperability Framework (EIF). Et eksempel på dette er ID-porten som er integrert med eIDAS. Et annet eksempel er at eFormidling baserer seg på nasjonal referansearkitektur, som er i samsvar med EU sine anbefalinger innen meldingsutveksling. Fellesløsningene har generelt stor oppslutning og utbredelse i offentlig sektor. Løsninger som kontakt- og reservasjonsregisteret, eSignering, ID- porten og digital postkasse har hatt en svært god utvikling. I takt med teknologisk utvikling, digitalisering i offentlig sektor og økt bruk av digitale tjenester stilles det stadig nye krav til fellesløsningene. Fellesløsningene må samspille med virksomhetenes egne løsninger på en god og sømløs måte for brukerne. Godt samspill mellom aktører som tilbyr fellesløsninger er viktig og nødvendig. Her er det et klart forbedringspotensial. Teknologiutvikling og samarbeid på tvers av offentlig sektor vil øke takten i digitalisering og automatisering. Felles arkitektur, samordning av tjenester og standardisering er viktige elementer i dette samarbeidet. Operasjonalisering av direktoratets tverrgående digitaliseringsstrategi, koordinert av Digitaliseringsdirektoratet og Skate, vil bidra til en god utvikling på dette feltet.
|
maalfrid_4d448e413d69ac85b912617921c20a173e20c637_0
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.941
|
Newsletter No. 5, Vol. 2 — 23.10. SIU and RCN received 47 eligible applications. The CCBIO-Harvard project is one of 19 which will be supported. The project " ", aims through a cooperation between CCBIO and two world class departments from the Harvard Medical School and Harvard Kennedy School, to establish a long term partnership where excellent education is to be fully embedded in excellent research. Existing and new courses from CCBIO Research School will be developed to include lecturers from Harvard. All courses will be launched also on the Master level, ensuring full integration of students from the Medical Student Research Program and other Master level students. Congratulations to CCBIO's Donald Gullberg for chairing the successful CAFFEIN EU Network Meeting in Bergen (October 22-23). Keynote speaker professor Raghu Kalluri held an impressive frontline presentation focusing on the different and opposite roles of cancer associated fibroblasts, followed by CCBIO's professor Arne Østman. This week's CCBIO Seminar was an integrated part of the meeting, and Dr. Eric Sahai from «The Crick» presented his recent findings in a very stimulating way. The program was excellent, with poster presentations included. Good news: CCBIO has received funding from the INTPART program (The Research Council of Norway). This will increase the contact between CCBIO and strong research groups at Harvard. Reminders: On Monday October 26, The Norwegian Academy of Science and Letters is hosting a meeting in Bergen (Litteraturhuset) on future health priorities. The meeting will be chaired by Marion Solheim. CCBIO904 on November 4-6 is highly recommended. The next CCBIO Junior Scientist Symposium will be held November 26th. To those participating at Forskningsdagene 2015. You all did a great job! Please also take a look at «The House of CCBIO» at the end of this CCBIO Newsletter. Thanks to all of you. Best regards, Lars A. Akslen, Director Editor:
|
maalfrid_ce8a18d8a13965392973b934d95d0a74f04c6fbc_1
|
maalfrid_nhh
| 2,021 |
no
|
0.808
|
er professor og studiedekan ved juridisk fakultet, UiO, og professor II ved NHH. Hjelmeng arbeider primært med konkurranse- og EØS-rett, samt erstatningsrett. Han ledet utvalget som reviderte konkurranseloven i 2012 (NOU 2012:7) og utvalget som la frem forslag til lov om god handelsskikk (NOU 2013:6). Senere har han ledet to departementsoppnevnte arbeidsgrupper som hhv. har vurdert markedsbalanseringen i landbruket og konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Hjelmeng har publisert en rekke bøker og artikler innenfor konkurranserett, bl.a. i . Sammen med Nils-Henrik von der Fehr har han vært engasjert av NorgesGruppen til å vurdere rettslige og økonomiske aspekter ved innføringen av et forbud mot prisdiskriminering i norsk rett. er professor ved Norges Handelshøyskole. Hans spesialområde er næringsøkonomi, med særlig fokus på media, dagligvarer, telekommunikasjon og skattetilpasning i tosidige markeder. Kind har publisert en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter som , , , og . Kind har skrevet to rapporter om virkninger av et forbud mot prisdiskriminering sammen med professor Øystein Foros, NHH, og professor Greg Shaffer, University of Rochester, på oppdrag fra advokatfirmaet BAHR, som har Rema 1000 som klient. er seniorpartner i Oslo Economics. Han har vært rådgiver for en rekke dagligvareleverandører, organisasjoner, netthandelsaktører, dagligvarekjeder og myndigheter. Eksempler på saker fra dagligvaremarkedet er NG/ICA, ICA/Coop, Orkla/Rieber, Orkla/Cederroth, Adams Matkasse/Godt Levert og Insula/Apetit. Skaar har tidligere vært avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet og har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NHH. Han har også publisert artikler om konkurranseøkonomiske problemstillinger i er professor ved Norges Handelshøyskole og . For tiden er han ansatt i NHHs gaveprofessorat innenfor konkurranseøkonomi i dagligvaremarkedet, og leder NHHs FOOD-prosjekt finansiert av NorgesGruppen. Steen sitt spesialområde er empirisk næringsøkonomi, der han har analysert en rekke markeder.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.