id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_4be2f1455a478ce486a0679a87ba647652c61800_18
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.491
|
Oppdragsgiver Mont. dato Arendals vassdrags brukseierforening _"- Otteraaens Brukseierforening aergenshalvøens Kommunale Kraftselskap NTH-Institutt for vassbygging NVE - Statskraftverkene 12.11.73 21.10.73 8. 10. 73 23.9.76 10.10.74 2.9.75 14.9.74 Figur Prinsippskisse av Gandahls teledybdemåler. Indikatorvæsken er angitt med skravert felt. Detaljert beskrivelse i teksten.
|
maalfrid_f6a4696c92359d088bc3e6d448f075c9a6a70012_10
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.707
|
Verksted bylogistikk 18.
|
altaposten_null_null_20160202_48_22_1_MODSMD_ARTICLE108
|
newspaper_ocr
| 2,016 |
no
|
0.663
|
07.30 NRK nyheter 07.45 Politisk kvarter 08.00 NRK nyheter 08.15 Urix (r) 08.45 Jan i naturen (r) 09.00 NRK nyheter 09.10 Villmar kas voktere (r) 09.50 NRK nyheter 10.00 Munt lig spørretime Direktesending fra Stortinget. 11.00 NRK nyheter 11.10 Med hjartet på rette staden (r) 12.00 NRK nyheter 12.15 Smæsj (r) 12.55 30 svar (r) 13.00 NRK nyheter 13.10 Hygge i Stromso (r) 13.50 Filmavisen 1959 (r) 14.00 NRK nyheter 14.15 V-cup langrenn Klas sisk sprint, kvinner og menn. Direkte, fra Dram men. Rennstart kl 1430. 16.15 NRK nyheter 16.25 Best i verden (r) 16.55 Øyeblikk fra Norge Rundt (r) 17.00 NRK nyheter 17.15 Modelljenter (r) 17.30 Oddasat - nyheter på samisk 17.45 Tegnspråknytt 17.50 V-cup lang renn Høydepunkter fra dagens sprint. 18.45 Dlstrlktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19. (17) Norsk realityserie fra 2016. 20.25 Forbrukerlnspektørene (4) Grunderne. Forbrukerprogram. Vi møter skaperne bak klesmerket Onepiece som har lykkes i utlandet. 20.55 Dlstrlktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21 21. (5) Norsk dokumentarserie fra 2015. 23.05 Kveldsnytt 23.20 Vlkinglotto (r) 23.30 Mesternes mester (r) (5) Norsk underholdningsserie fra 2016. 00.30 Mammon (r) 01.20 Scott og Bailey (r) 02.05 Hotellenes hemmeligheter (r) 02.50 Smæsj (r) 03.25-04.30 Datoen (r)
|
maalfrid_eacd5c231808a914693cbf7ba2115a018cea8bf0_61
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
da
|
0.219
|
Højvang Laboratorier A/S - Industri Vest 8 - 4293 Dianalund - Tlf. 58 24 24 58 - Fax 58 24 10 06 Side 1 af 3 www.hmlab.dk Rekvirent: DMR Norge Sagsnavn: Norge Smedgata 32 Sagsbeh.: Poul Larsen 0274 Oslo, Norge Prøver modtaget: 11-11-2016 Analyse påbegyndt: 11-11-2016 Rapportdato: 28-11-2016 Rapport nr.: 1645-698 Antal prøver: 14 Opbevaring: På køl Bilag: 0 Lab. nr. 1645-698-01 1645-698-02 1645-698-03 1645-698-04 1645-698-05 Prøvetype Grundvand Grundvand Grundvand Grundvand Grundvand Emballage: ok ok ok ok ok Prøvetagning: Rekvirent Rekvirent Rekvirent Rekvirent Rekvirent Detek- Prøve ID D1-1 D1-2 D1-4 D2-1 D2-2 tions- Usikker- Parameter Enhed Metode grænse hed ¤ pH 6.2 6.9 6.6 7.4 7.3 DS 287:1978 +/- 0,2 Ledningsevne, 25°C 29,0 25,3 98,0 8,23 8,89 mS/m DS/EN 27888:2003 1 +/- 6 % Ledningsevne målt ved 19.6 19.0 18.8 18.8 19.1 °C Ilt 11,8 10,1 11,3 13,5 13,4 mg/l DS/EN 25814:2003 0,2 +/- 15 % NVOC 5,7 3,7 5,0 1,4 1,6 mg/l DS/EN 1484 0,1 +/- 15 % Inddampningsrest 200 140 710 34 68 mg/l DS 204:1980 (mod.) 10 +/- 10 % Glødetab, total 56 34 94 32 42 mg/l DS 204:1980 (mod.) 20 +/- 10 % Suspenderet stof 3,3 15 9,3 <2 <2 mg/l DS/EN 872:2005 2 +/- 10 % COD 27 8,1 16 8,1 14 mg/l DS/ISO 15705:2006 6 +/- 10 % BOD5, modificeret <1 <1 <1 <1 <1 mg/l DS/EN 1899-1:2003 1) 1 +/- 20 % Jern 1000 1300 1800 61 130 µg/l ISO 17294-2:2005 1) 1,5 +/- 20 % Jern, filt. 560 180 880 33 37 µg/l ISO 17294-2:2005 1) 1,5 +/- 20 % Chlorid 12 13 10 8,0 8,5 mg/l DS/EN ISO 10304-1:2009 0,5 +/- 6 % Nitrat 1,1 5,6 <0,1 <0,1 <0,1 mg/l DS/EN ISO 10304-1:2009 0,1 +/- 6 % Sulfat 22 34 360 2,7 5,0 mg/l DS/EN ISO 10304-1:2009 0,5 +/- 15 % Nitrit 3,7 3,8 5,5 0,42 0,44 mg/l DS/EN ISO 13395-1:1997 0,001 +/- 10 % Ammonium 0,093 0,043 0,22 0,010 0,023 mg/l Beregnet 1) 0,005 +/- 15 % Nitrogen,total 0,59 1,6 0,68 0,09 0,14 mg/l DS/EN ISO 11905-1:1998 1) 0,05 +/- 15 % Phosphor, total 0,048 0,015 0,017 0,020 0,17 mg/l DS/EN ISO 6878:2004 0,008 +/- 15 % Hydrogencarbonat 110 70 210 20 22 mg/l DS/EN ISO 9963-1:1996 2 +/- 15 % Sulfid <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 mg/l DS 278:
|
wikipedia_download_nbo_Sollomusjärvi_460209
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.56
|
'''Sollomusjärvi''' (enaresamisk: ''Šalloomjävri'', skoltesamisk: ''Solmusjäu'rr'') er en innsjø i Enare kommune i Finland. Den ligger 6 kilometer øst-sørøst for Sevettijärvi, og har utløp mot vest til Čoolmâsjuuhâ. Innsjøen er en del av Neidenvassdraget.
|
maalfrid_ffbc1b7154d9ea3ebb1acc9d36b9bc6fe0d524ac_7
|
maalfrid_kystverket
| 2,021 |
no
|
0.387
|
62 23.0511 006 33. 62 23.0497 006 33. 62 23.0502 006 33. 62 23.0510 006 33. 62 23.0473 006 33. 62 15.0529 005 29.5433 7,7 6,7 4,8 4,5 6,7 1 R 164,0 183,1 - Fra inn mot Kleiveskjær til 107m Ø av Kleiveboden LA 2 G 183,1 198,2 - Til klar Ø av Hidsboden og 354m SØ av Hidsboden stang 3 W 198,2 213,0 - Til klar NV av Hidsneset lykt og 200m NV av selve Hidsneset 4 R 213,0 228,9 - Til 93m SØ av Gjøskjæra 5 W 228,9 232,6 - Til 105m NV av Rya. 6 G 232,6 296,4 - Til 195m SV av Haugsbygda molo LA. 7 W 296,4 301,6 - Til godt klar NØ av Grønsvikneset. 8 R 301,6 331,7 - Til godt klar SV om Nupaholmene. 9 W 331,7 352,0 - Til klar Ø av Eiriken, og 125m Ø av Voreneset 10 G 352,0 92,3 - Til N av stengene i havnen, med uforsterket lys. 62 15.7666 005 29. 62 16.0037 005 28.4090 10,5 3,0 3,6 3,4 5,3 1 G 105,9 118,5 - Fra innpå land ved Langedrognes til klar SV av Flesene stang. 2 W 118,5 134,5 - Til klar m SV om Flesene stang. 3 R 134,5 230,7 - Til klar m SØ om Hidsboden stang. 62 14.0334 005 34.4547 7,0 5,7 1 1 R 0,0 360,0 - Rundtlysende. 62 13.8398 005 35. 62 13.6287 005 37. R G W Side 8 av 181 Antall fyr i rapporten: 11.12.
|
maalfrid_ba5245f9f2cce52990f4fd2d07c46abcba6ddff3_118
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.718
|
Programmet (2002-2006) skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet, samt å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Programmet samarbeider tett med om igangsetting av prosjekter. Programmet finansieres med midler fra FID, UFD, LD, MD, NHD og HD. FIDs bidrag til programmet er 1,0 mill. kroner av rammen til programmet. Det tas sikte på en total ramme på 4,7 mill. kroner i 2004. Programmet (2000-2004) er omtalt under avsnittet om ovenfor. Under resultatområdet er areal- og ressursforvaltning og kostnadseffektiv produksjon de viktigste forskningsmessige utfordringene rettet mot fiskeri- og havbruksnæringen innen dette programmet. I samfinansiering med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond startet programmet en 3-årig satsing på kystsoneplanlegging og -forvaltning med en ramme på vel 5 mill. kroner i 2003. For 2004 vil dette nivået bli opprettholdt innenfor en 0-vekst. Høyt kvalifisert personale er en forutsetning for å løse de utfordringene primærnæringene og den tilknyttede foredlingsindustri står overfor. Vedlikehold og videreutvikling av forskningskompetansen i fagmiljøer og forskergrupper innen fiskeri- og havbrukssektoren har derfor høy prioritet i Forskningsrådet. Forskerrekrutteringen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren finner sted innenfor rammene av forskningsprogrammene eller innenfor strategiske programmer. Erfaring tilsier at forskerrekruttering som en del av et større forskningsprosjekt eller strategisk program, gir langt bedre kvalitet i utdanningen for den enkelte stipendiat enn en tildeling av enkeltstående, frie stipend. Det å arbeide i et større miljø eller en forskergruppe er av stor verdi. Dette gjelder både doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater. Gjennom en prioritering av forskerrekrutteringen de siste årene er antallet forskerrekrutter som Forskningsrådet finansierer rettet mot fiskeri og havbruk økende. Antall doktorgradsstipend rettet mot fiskeri og havbruk var i 2000 78 årsverk, mens antallet var økt til hele 107 årsverk i 2002. Forskningsrådet har et plantall for antall doktorgradsstipendiater rettet mot fiskeri og havbruk på 100 årsverk for 2003. Reduksjonen i forhold til 2002 skyldes en vesentlig økning i stipendsatsene. I budsjettforslagets 0-vekst alternativ for 2004 er plantallet redusert ytterligere til 98 årsverk av samme årsak. I vekstalternativet for 2004 er plantallet økt til 110 årsverk. Tilsvarende plantall for postdoktorstipendiater rettet mot fiskeri og havbruk er 40 årsverk (2003), 38 årsverk (0-vekst 2004) og 50 årsverk (vekst 2004). Forskningsrådet vil gjennom dette bidra til å oppfylle Forskningsmeldingens mål om en økning i antallet rekrutteringsstillinger. Med bakgrunn i Forskningsrådets budsjettforslag for 2004 til UFD, vil noe av denne økningen i vekst kunne dekkes over UFDs bevilgning til forskerrekruttering innenfor fiskeri, havbruk og landbruk, men noe vil også måtte dekkes av FIDs ramme til Forskningsrådet. Forskningsrådet tildeler strategiske programmer til de instituttene det har basisbevilgningsansvar for (jfr. kap. 4.4 Instituttbevilgninger). Dessuten tildeles det strategiske programmer til andre forskningsinstitutter og til forskningsmiljøer ved universiteter og vitenskapelige høgskoler innenfor FIDs ansvarsområde. Formålet er å skape forskningsmiljøer av høy kvalitet gjennom målrettet grunnleggende forskning, anvendt forskning og kompetanseoppbygging. Forskerutdanning inngår i de aller fleste strategiske programmer som tildeles midler.
|
wikipedia_download_nno_Zdeněk Nehoda_126519
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.848
|
'''Zdeněk Nehoda''' () er ein tsjekkisk fotballspelar frå Hulín. Angrepsspelaren, som vanlegvis var høgreveng, vart europameister med Tsjekkoslovakia i 1976 og fekk EM-bronse i 1980. Han spelte 89 landskampar og skåra 31 mål i tida 1971-82. Nehoda spelte på TJ Gottwaldov frå 1969 til -71. Han gjekk då over til topplaget Dukla Praha, der han gjennom tolv sesongar var med å vinne tre seriemeisterskap og to cupmeisterskap. Frå 1984 var han etter tur aktiv i kortare eller lengre tid i vesttyske Darmstadt 98, belgiske Standard Liege, franske FC Grenoble og austerrikske Amaliendorf. Nehoda spelte 345 kampar og skåra 145 mål i den tsjekkoslovakiske toppserien. Nehoda debuterte for Tsjekkoslovakia i 1971, men det var i tida frå 1973 han var eit fast innslag i fyrsteellevaren på landslaget. Han skåra fleire mål då Tsjekkoslovakia tok seg til EM-finalen 1976. Under fotball-EM 1980 stod han for to av dei fem nettkjenningane til Tsjekkoslovakia, då laget vann bronsen etter å ha sigra over Italia i straffeskyting. Etter EM 1980 var han kaptein på landslaget til Tsjekkoslovakia rauk ut or VM i fotball 1982. Vel fem år seinare, 27. oktober 1987, spelte han 12 minuttar i ein vennskapskamp mot Polen. Dermed står han bokført med 90 landskampar, meir enn nokon anna tsjekkoslovak. Både i 1978 og 1979 vart Nehoda kåra til årets fotballspelar i Tsjekkoslovakia. *''Denne artikkelen bygger på «Zdeněk Nehoda» frå , den 14. mai 2017.''
|
maalfrid_a917771d7538b190a96e24d43edd990cf0d1cede_51
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.812
|
58 2012–2013 Kulturdepartementet sammen med Agder Teater og Opera Sør. Dette medfører at 56,2 mill. kroner er overført fra kap. 323 til kap. 324. Punktene i Kulturløftet, jf. Hovedinnledningen, angir kulturpolitikkens hovedretning og satsinger. Det viktigste punktet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014. Tilstandsvurderinger, utfordringer og strategier på kulturområdet er lagt fram i flere meldinger til Stortinget de senere årene: St.meld. nr. 8 (2007– 2008) Kulturell skulesekk for framtida, St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Kriterium for knutepunktstatus og vurdering av gjennomføring av knutepunktoppdraget, St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill. Et løft for rytmisk musikk, St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene, St.meld. nr. 35 (2007– 2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying, Meld. St. 20 (2009–2010) Omorganisering av ABM-utvikling, Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking og Meld. St. 23 (2011– 2012) Visuell kunst. Stortingets behandling av meldingene ligger til grunn for departementets arbeid på disse kulturpolitiske fagområdene. Ut over de nevnte stortingsmeldingene er det enkelte saksområder som omtales nærmere i det følgende. Prop. 1 S (2010–2011) la opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter og Norsk kulturråd som kollegium. Rådet tar beslutninger på et kunst- og kulturfaglig grunnlag. Norsk kulturråd fikk samtidig økte fullmakter over bevilgningene under Norsk kulturfond, postene 55 og 56 og kap. 320, post 74 . Et forslag til lov om Norsk kulturråd har vært på alminnelig høring, og det arbeides med øvrige endringer i regelverket for Kulturrådet. Det er fra 2011 gitt flerårige prosjekttilskudd under Norsk kulturfond. Tilskuddene er forutsatt opprettholdt til og med 2012 eller ut den perioden det er gitt tilsagn for. Fra og med 2013 har Norsk kulturråd fullmakt til å fordele midlene på det enkelte kapittel i henhold til kulturfaglig skjønn. Det kan fortsatt gis overordnede føringer og prioriteringer for de enkelte avsetninger på post 55 innen det enkelte kapittel. Rådet kan ikke foreta vesentlige endringer fra år til år uten at dette skjer som ledd i styringsdialogen med departementet. Tilskudd til drift under kap. 320, post 74 er fra 2011 forutsatt opprettholdt til og med 2012 eller ut den perioden det ble gitt tilsagn for. Fra og med 2013 har Norsk kulturråd som kollegialt organ fullmakt til å fordele tilskudd på bakgrunn av kunst- og kulturfaglig skjønn innenfor rammen av bevilgningen på posten og innenfor de overordnede føringer som er angitt av de politiske myndigheter. Gis det føringer til Kulturrådet om tilskudd til bestemte mottakere/ordninger forutsetter dette finansiering. Det forutsettes at Norsk kulturråd utvikler et system for dialog med tilskuddsmottakere om faglig utvikling samt med regionale myndigheter i tilfeller med 40/60-fordeling av støtten mellom stat og region. Arbeidet med utvikling av en felles søknadsportal og felles elektronisk behandling av søknader for bl.a. Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde ble påbegynt i 2009. Det arbeides med sikte på å innføre et helhetlig og gjennomgående elektronisk system for søknads- og saksbehandling og felles arkiv for Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend- og garantiinntekter i 2013. I 2014 er landets Grunnlov 200 år. Dette jubileet skal feires, og Stortingets presidentskap har utpekt en hovedkomité som bl.a. har formulert overordnede målsettinger for jubileet. Komiteen vil også ha ansvaret for noen av de sentrale arrangementene i jubileumsåret. For øvrig legges det til grunn et sektorprinsipp, dvs. at de ulike departementene har ansvar for å fremme jubileet innenfor sine respektive fagområder. Kulturdepartementets mest omfattende prosjekt knyttet til grunnlovsjubileet er rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen, som så langt det lar seg gjøre skal tilbakeføres til slik den framsto i 1814, både med hensyn til eksteriør og interiør. Kultursektoren vil ha en viktig rolle å spille i feiringen, og departementet er kjent med at mange virksomheter har satt i gang planlegging knyttet til jubileet. Kulturdepartementet styrker flere virksomheter innenfor ulike kulturformål og regioner for å legge til rette for et bredt spenn av jubileumsaktiviteter. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Prop. 111 S (2011–2012)
|
digibok_2015090806082
|
books
| 2,004 |
no
|
0.84
|
Omslag: Informasjonsavdelingar) Fafo Trykk: Lønnsnivået i privat sektor er gjennomgående høyere for høyt utdannede i privat sektor enn i offentlig sektor (NOU 2004:10 tabell 3.4). Offentlige ansatte har på den annen side ofte bedre sosiale ordninger, og da særlig tjenestepensjonsordning, enn det en finner blant flertallet av ansatte i privat sektor (jf. bl.a. Midtsundstad 2002b). Alle offendige ansatte har i utgangspunktet rett til en tjenestepensjon som sikrer 66 prosent av sluttlønna etter 30 års opptjening, i staten fastsatt ved lov og i kommunal sektor nedfelt i avtale mellom partene. I privat sektor er det den enkelte virksomhet som avgjør om arbeidstakerne skal tilbys en pensjonsordning som en del av ansettelsesforholdet. I privat sektor er dekningsgraden beregnet til noe under 50 prosent (Veland 2004 og Hippe, Bergan, Veland og Midtsundstad 2005), det vil si at om lag halvparten av arbeidstakerne ikke omfattes av noen form for pensjonsordning utover folketrygden. Ytelsesnivået i eksisterende ordninger i privat sektor varierer fra 60 til 70 prosent. Ulike innskuddsordninger ventes etablert i økende grad i privat sektor, spesielt i tilknytning til forslag om obligatorisk tjenestepensjon. I noen grad kan det forventes at innskuddsordninger vil erstatte ytelsesordninger i privat sektor, seiv om omfanget per i dag er begrenset (Veland 2004 og Hippe m.fl. 2005). De statsansatte har også rett til å ta ut full tjenestepensjon fra fylte 65 år, mens ansatte i privat sektor i de fleste tilfellet ikke har anledning til å ta ut full tjenestepensjon før ved fylte 67 år. Det finnes likevel enkelte unntak, seiv om lavere pensjonsalder er lite utbredt, da arbeidsgiver i slike tilfellet ikke vil ha rett til skattefrådrag for pensjonspremiene (jf. Lov om foretakspensjon). Tidligere undersøkelser viser at det er store forskjeller i dekningsgrad og ytelsesnivå mellom ulike arbeidstakergrupper i privat sektor, og at særlig høyinntekts- og høyutdanningsgruppene i svært mange tilfellet har vel så gode pensjonsordninger som sammenlignbare grupper i offentlig sektor (Pedersen 2000 og Midtsundstad 2002b). Spørsmålet er derfor i hvilket omfang pensjonsordningene kan sies å kompensere for lavere lønnsnivå i offentlig sektor. På denne bakgrunn ønskes det at lønnsbetingelsene for ansatte med ulikt utdanningsnivå i offendig og privat sektor blir kardagt og sammenlignet, når det er tatt hensyn til verdien av tjenestepensjonen. I dette prosjektet skal vi derfor: 1. Beskrive dekningsgrad og ytelsesnivå for tjenestepensjon i privat sektor for ulike bransjer og yrkes-/utdanningsgrupper med utgangspunkt i foreliggende undersøkelser og registerdata og sammenligne ytelsesnivåer mellom privat og offentlig sektor. 2. Kartlegge og beregne den lønnsmessige betydning tjenestepensjonene har for arbeidstakere på ulike utdanningsnivå i henholdsvis offentlig og privat sektor ved å se på årlig premie (dvs. innbetalingseffekten som lønnselement). For å beskrive dekningsgrad og de vanlige ytelsesnivåene for ulike utdanningsgrupper i privat sektor (pkt. 1), vil vi benytte data fra en tidligere Fafo- studie (Fløtten og Pedersen 1996). Dataene vil danne grunnlag for de forutsetninger om «vanlige» ytelsesnivåer, som legges til grunn i beregningene av premiekostnadene (pkt. 2). Ved beregning av den inntektsmessige betydningen av pensjonsordningene (pkt 2) tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnsnivå for de ulike utdanningsgruppene. Her vil vi benytte tilgjengelige data fra Teknisk Beregningsutvalg (NOU 2004:10). For å forenkle forutsetter vi at de ulike utdanningsgruppene har et lønnsnivå i hele opptjeningsperioden tilsvarende gjennomsnittet for gruppa i et gitt år. Seiv om inntekten vil variere for ulike utdanningsgrupper over yrkesløpet, da lavutdanningsgruppene normalt vil ha et jevnt lønnsnivå over yrkesløpet, mens høyutdanningsgruppene vil ha et økende lønnsnivå, antar vi at gjennomsnittstallene i stor grad fanger opp dette. Det beregnes så hva den årlige premiekostnaden (i 2004-kroner) vil være for de ulike utdanningsgruppene i privat sektor, gitt de mest vanlige ytelsesnivåene for alderspensjon (og uførepensjon). Tilsvarende vil vi beregne premiekostnadene for de ulike utdanningsgruppene i offendig sektor, gitt en 66 prosentordning (inkl. uførepensjon). Det er forskjeller i de offentlige og private ordningene som ideelt sett burde vært kvantifisert, men som enten er vanskelig å kvantifisere eller er for krevende i forhold til prosjektets rammer. Dette gjelder for det første betydningen av de ulike reguleringsregimene for løpende pensjoner i henholdsvis offentlig og privat sektor. offentlige ansatte mot framtidige endringer i folketrygden. Videre medfører overføringsavtalen i offendig sektor at offentlig ansatte er langt bedre sikret mot pensjonstap ved jobbskifte internt i offendig sektor, enn hva ansatte er ved jobbskifte innen privat sektor. Ved skifte av jobb fra offendig til privat sektor vil imidlertid også offentlig ansatte få redusert sine pensjoner, men tapet vil i stor grad avhenge av når jobbskifte(ne) skjer. Det er heller ikke mulig i denne sammenheng å beregne verdien av de offendige ansattes henholdsvis lov- og avtalefesting av sine pensjonsrettigheter, som gir dem et langt bedre vern mot eventuelle framtidige endringer i pensjonene, enn ansatte i privat sektor. Det vil heller ikke være mulig å tallfeste for eksempel betydningen av ulikhet i levealder for ulike utdanningsgrupper (jf. Midtsundstad og Dahl 2000). Dette vil også primært ha betydning for sammenligningen av utdanningsnivå og ikke så mye for forskjellene mellom offendig og privat sektor. Vi forholder oss til dagens regelverk. Det vil si at vi ikke tar hensyn til de forslag pensjonskommisjonen har lagt fram eller de endringer en eventuell lov om obligatorisk tjenestepensjon vil kunne medføre, annet enn at vi kort antyder hvordan disse endringene kan tenkes å påvirke den beregnede verdien av gruppenes pensjoner. Avtalt lønn er godtgjørelsen for det avtalte arbeid arbeidstakeren utfører for sin arbeidsgiven Lønna utbetales på avtalte tidspunktet, som normalt er én gang per måned. I tillegg til lønn og andre ytelser som er relatert til arbeidsforholdet, og som godtgjøres fordøpende (bonus, overtid, ulike frynsegodet m.m.), kan en arbeidstaker være omfattet av en tjenestepensjonsordning, en godtgjørelse som kan deflneres som utsatt lønn og kommer til utbetaling ved oppnådd pensjonsalder. Det kan derfor argumenteres for at de som har tjenestepensjon i sitt arbeidsforhold vil ha et ekstra lønnsgode i forhold til arbeidstakere som ikke har tjenestepensjon. Alle offendig ansatte og omtrent halvparten av arbeidstakerne i privat sektor har en slik ekstraytelse (Veland 2004 og Hippe m.fl. 2003). Når man sammenligner lønnsnivået mellom ulike grupper arbeidstakere, kan det derfor hevdes at det også bør tas hensyn til andre former for godtgjørelse for utført arbeid. Seiv om ytelser fra for eksempel en tjenestepensjonsordning ikke kommer til utbetaling før ved pensjoneringsalder, kan det argumenteres for at det ved sammenligning av lønnsnivå også bør tas hensyn dl verdien av slike framtidige ytelser (sparing). Vi har likevel i denne rapporten verken vurdert eller tatt stilling til om tjenestepensjon, og innbetalinger til denne, bør trekkes inn når arbeidslivets part er og teknisk beregningsutvalg sammenligner gruppers lønnsnivå og lønnsutvikling, men har kun foretatt et utvalg beregninger for å illustrere den lønnseffekten ulike pensjonsordninger kan ha for ulike utdanningsgrupper i henholdsvis privat og offendig sektor. Disse presenteres i kapittel 4. hemmede og lignende relativt mer i pensjon fira folketrygden sett i forhold til innbetaling, enn personer med høyere inntekt (over 6 G), I tillegg dekker folketrygden en del andre ytelser, som for eksempel uføretrygd, sykepenger, omsorgspoeng, fødselspenger og lønn under fødselspermisjon. I tillegg til folketrygd og tjenestepensjon 1 , kan det enkelte individ kjøpe spareprodukter i flnansmarkedet eller spare midler som kan tas ut for eksempel ved oppnådd pensjonsalder. Slike ytelser er imidlertid ikke direkte relatert til arbeidsforholdet. En person har derfor minst tre inntektskilder på pensjoneringstidspunktet (utover annen formue): 3. Individuell sparing (formue) Størrelsen på disse inntektene/ytelsene er en funksjon av antall år i arbeid, lønn i yrkesaktiv alder, antall opptjeningsår i tjenestepensjonsordning, antall spareår ved individuell sparing, sparebeløp og avkastning. Dette betyr at det vil være betydelige individuelle variasjoner med hensyn til hvor stor den samlede inntekten som pensjonist vil være i forhold til inntekten i yrkesaktiv alder. Alle mottar ytelse fra folketrygden; alle offendig ansatte, men bare halvparten av arbeidstakerne i privat sektor, har også tjenestepensjon. I tillegg har noen privat tilleggssparing eller store formuer. Her vil det være store variasjoner mellom enkeltindivider, men som oftest vil det være slik at andelen med individuell pensjonssparing og annen sparing vil være høyest blant høyinntektsgruppene. Det samme gjelder tilgjengelig formue ved pensjoneringstidspunktet (se bl.a. Midtsundstad 2002a). Generelt er det en negativ sammenheng mellom ytelse fra folketrygden og ytelse ffa en tjenestepensjonsordning, når vi måler dette i forhold til inntekt i yrkesaktiv alder. Pensjonsprosenten i folketrygden (dvs. ytelsen i prosent av inntekt som yrkesakdv) faller med økende inntekt, mens ytelsen fra en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning (se nedenfor) øker relativt sett med økende arbeidsinntekt. Ytelsesordninger, som er klart dominerende i Norge, vil dermed kompensere for manglende sammenheng mellom inntekt og ytelse fra folketrygden, og bidrar slik sett til å oppheve de omfordelingselementene som ligger innbakt i folketrygden. Et interessant spørsmål er hvordan de tre nevnte mulige inntektskildene for pensjonister fordeler seg i befolkningen, og i denne rapporten spesielt, hvilke arbeidstakergrupper som har tjenestepensjonsordning i arbeidsforholdet og hvilke som ikke har det? 1 Selvstendig næringsdrivende har ikke anledning til å tegne en LOF- eller LOI-ordning. Alternativet er å inngå en individuell pensjonsavtale (IPA) med et livsforsikringsselskap. yrkesgrupper og arbeidstakere med ulikt utdanningsnivå? Videre er det interessant å se i hvilken grad og på hvilken måte kvaliteten på pensjonsordningene i offentlig sektor skiller seg fra de private ordningene, samt hvor store forskjeller i kvalitet en finner mellom private ordninger? I denne rapporten fokuserer vi i første rekke på forskjellene mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger når det gjelder kvalitet, det vil si hvor gode de offendige ordningene er sammenlignet med de vanlige ytelsesordningene i privat sektor. Vi skal forsøke å kvantifisere den lønnsmessige betydningen tjenestepensjonene kan ha i et slikt sammenligningsperspektiv. Ved slike sammenligninger skal man likevel være klar over at det er mange grupper av arbeidstakere i privat sektor som ikke er omfattet av noen supplerende pensjonsordning. Vi tar derfor hensyn til dette i våre beregninger (jf. kapittel 4). Mange tjenestepensjonsordninger ble opprinnelig etablert for å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft, og for å stimulere de dyktigste og mest produktive arbeidstakerne til å bli i den samme bedriften hele yrkeskarrieren (Disney og Johnsen 2001). De sluttlønnsbaserte pensjonsordningene stimulerer de ansatte til å bli i samme bedrift til pensjoneringsalderen, fordi lønningene øker i realverdi gjennom regulære lønnsøkninger og forfremmelser. Denne typen ytelsesordning, som er den vanlige i Norge, kan derfor bidra til å dempe mobiliteten og fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, spesielt fordi opparbeidede rettigheter i private ordninger heller ikke kan overføres til ny pensjonsordning hos ny arbeidsgiver (kun fripolise — se nedenfor). Samtidig har mindre enn halvparten av arbeidstakerne i privat sektor tjenestepensjon i tilknyting til ansettelsesforholdet. De bedrifter som kan tilby pensjonsordning, har dermed en konkurransefordel med hensyn til rekruttering av arbeidskraft. Det har lenge vært antatt at jobbsikkerheten, det vil si sannsynligheten for å ikke miste jobben, har vært vesendig større i offentlig enn i privat sektor, og at dette har gjenspeiler seg i et lavere lønnsnivå for en del kategorier arbeidskraft. Ifølge økonomisk teori bestemmes lønn av forholdet mellom tilbudet av og etterspørsel etter arbeidskraft. Det kan ikke hevdes at det er helt og holdent slik i praksis, men det er heller ingen tvil om at bedrifter og virksomheter konkurrerer om den mest attraktive arbeidskraften, og at lønn og andre ytelser vil kunne være avgjørende for konkurransedyktigheten. Offentlig sektor må sies å ha gode pensjonsordninger, som på grunn av blant annet bruttogarantien (se avsnitt 2.3) vel må anses for å være både tryggere og bedre enn de aller fleste private pensjonsordninger. Et interessant spørsmål, som vi skal komme tilbake til i kapittel 4, er hvilken lønnsmessig betydning ulike tjenestepensjonsordninger har om en tar hensyn til den beregnede verdien av slike ordninger og deres kvalitet, og om denne, til en viss grad, kan «udigne» lønnsforskjeller mellom sammenlignbare grupper av arbeidstakere (utdanningsgrupper) i privat og offentlig sektor. 2 Den senere tids omstillinger i offentlig sektor, ikke minst fristilling av offentlig virksomhet, privatisering, outsourcing, omorganiseringer m.m. har bidratt til å svekke oppfatningen av det offendige som en trygg arbeidsplass, og samtidig bidratt til å «utvaske» det tidligere klare skillet mellom offendig og privat virksomhet. En del arbeidstakergrupper har også fatt redusert sine pensjonsrettigheter og ordninger som følge av slike omstillinger -se bl.a. Tjenestepensjoner i arbeidsforhold er regulert gjennom Lov om foretakspensjon (LOF) og Lov om innskuddspensjon (LOI), begge iverksatt i 2001. LOF regulerer de ytelsesbaserte pensjonsordningene, samt innskuddsordninger med forsikringselement i opptjeningstiden (engangsbetalt alderspensjon), mens LOI regulerer de fleste innskuddsbaserte ordningene. For begge ordningene omfatter loven pensjonsordning hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skattelovens § 6-46 og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning. Bedrifter kan opprette tjenestepensjonsordninger utenfor loven, men uten inntektsfradrag. Dette er eksempelvis vanlig for ledere med inntekter over inntektstaket i lovbestemmelsene nevnt over, det vil si 12G (ca 703 000 kroner i 2004). Tjenestepensjonssystemene i land som Danmark, Nederland og Sverige, har gjennom omfattende avtalebaserte ordninger ført til svært høy utbredelse av tjenestepensjonsordninger (83—91 prosent). I Norge er det en annen tradisjon, og den norske modellen er basert på tre hovedelementer: De offentlige tjenestepensjonene er regulert gjennom overføringsavtalen mellom Statens Pensjonskasse og de ulike kommunale ordningene. Avtalen innebæret at dersom en arbeidstaker har hatt ulike arbeidsgivere innen ofFendig sektor, har vedkommende rettigheter og far pensjonsytelse fra den ordningen han eller hun sist var medlem i. Dette vil gi offendig ansatte en høyere pensjonsytelse i forhold til om avtalen ikke hadde eksistert. Pensjonens størrelse står i et fastsatt forhold til en arbeidstakers slutdønn. Innen offentlig sektor, det vil si stat, fylkeskommuner og kommuner, er det normalt at pensjonen utgjør 66 prosent av sluttlønna, forutsatt full opptjening på 30 år og at en arbeider i staten fram til pensjonering. 6 Er opptjeningstiden lavere enn 30 år, reduseres pensjonen forholdsmessig. Er opptjeningstiden 20 år, utgjører pensjonen 20/30 av full pensjon. Utbetaling av tjenestepensjon samordnes med utbetaling fra folketrygden. Dette vil si at pensjonen fra folketrygden først beregnes og kommer til utbetaling, mens differansen mellom 66 prosent av slutdønn og folketrygdytelsen utbetales deretter. Pensjonsordningen er således en differanseordning. 3 Etter en arbeidsrettsdom ble det fastslått at dette også skal gjelde for pensjoner som forsikres i livselskapene. Arbeidsrettsdommen slår fast at HTA setter krav om at «den enkelte kommunes grensekostnader ved å ansette kvinner framfor menn eller eldre framfor yngre, reelt sett skal pulveriseres i en slik grad at det i praksis ikke er noe incitament i retning av diskriminering ut fra alder eller kjønn». «Pulverisering» av grensekostnader i denne sammenheng innebærer at endringer i arbeidsgivers pensjonspremie ved ansettelse en ny person ikke skal avhenge av kjønn eller alder i en slik grad at dette gir insentiver til å velge person ut fra kjønn eller alder i pensjonssammenheng (Econ, Fafo og Pensjon & Finans 2004). 4 Det er fastsatt i avtalen at alle premieelementer som kan utjevnes skal utjevnes på alle som er med i fellesskapet innen en pensjonsinnretning, og at fellesskapet skal bestå av alle kommuner og kommunale virksomheter, eller av alle fylkeskommuner som er med i pensjonsinnretningen. Seiv om ytelsesnivået i de offentlige ordningene er de samme, finansieres ordmngene forskjellig. Statens ordninger betales over statsbudsjettet via Statens Pensjonskasse uten særlig forhåndsfinansiering. Kommunale ordninger er derimot fondert enten i en pensjonskasse eller i et livselskap. I tillegg finnes ansatte i statseid virksomhet som har tilsvarende pensjonsrettigheter som i forvaltningen, men hvor ordningene er fonderte. Dette gjelder blant annet for ansatte i helseforetakene. De kommunale pensjonene forvaltes i dag enten gjennom egne kommunale pensjonskasser, som i for eksempel Oslo kommune, av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) eller av et av de private forsikringsselskapene Storebrand, eller Vital. 7 KLP forvaltet ved utgangen av 2003 pensjonene for 335 kommuner. Sytten kommuner har egne pensjonskasser, og 68 kommuner har flyttet sine pensjonsforpliktelser til private forsikringsselskapet (Hippe m.fl. 2005). Det kommunale pensjonsmarkedet har gjennomgått betydelige endringer det siste tiåret, etter at det ble åpnet for kjøp av pensjonsforsikringer i det private markedet. Det har også vært en diskusjon rundt organiseringen av Kommunal Landspensjonskasse (dvs. om det skal være organisert som aksjeselskap eller gjensidig selskap), og hvor arbeidstakernes innflytelse på pensjonsordningen og forvaltningen av pensjonskapitalen har vært ett av flere temaer (for en nærmere beskrivelse se blant annet Econ og Fafo 2004 eller Econ, Fafo og Pensjon & Finans 2004). Pensjonsordningene i offentlig sektor kjennetegnes som nevnt ved at de er bruttobaserte 66-prosent ytelsesordninger, det vil si at pensjonsytelsen tilsvaret 66 prosent av sluttlønn opp til 12G ved full opptjening, uavhengig av eventuelle nedskjæringer i framtidige folketrygdytelser. Dette betyr at stat og kommune vil kompensere for og dekke arbeidstakernes eventuelle reduserte ytelser fira folketrygden.. Denne kompensasjonen er 100 prosent dersom arbeidstakeren har arbeidet de siste 30 år før pensjonsalder, og dermed opptjent fulle rettigheter i pensjonsordningen. Full folketrygdytelse gis etter 40 års opptjening/yrkeskarriere, og reduseres forholdsmessig ved lavere opptjening. 7 Vital Forsikring ASA er Norges største privateide selskap innen livs- og pensjonsforsikring. Fusjonen mellom Gjensidige NORSpareforsikring og Vital Forsikring var formelt på plass 9. mars 2004. Det er nylig innført et nytt regelverk for tjenestepensjoner i privat sektor i Norge til erstatning for tjenestepensjoner etter skatteloven (TPES), henholdsvis Lov om foretakspensjon (LOF) og Lov om innskuddspensjoner i arbeidsforhold (LOI). Endringene fikk virkning fra 1,1.2001. Målet med lovendringene, og da særlig åpningen for innskuddspensjoner (LOI), var å øke utbredelsen av tjenestepensjoner i arbeidsmarkedet. Ved å gjøre premieutgifiene mer oversikdige og forutsigbare for arbeidsgiver forventet en at flere virksomheter ville etablere en ordning. De fleste private tjenestepensjonsordninger bygger på antakelser om ytelser fra folketrygden på et visst nivå. Pensjonsprosenten kan variere fra bedrift til bedrift, men stort sett tar en sikte på å gi en ytelse på mellom 60 og 70 prosent. Det mest vanlige er likevel å sikte mot en samlet pensjonsytelse, inkludert både folketrygd og tjenestepensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna. 9 1 ytelsesordninger er pensjonens størrelse fastsatt, mens premien vil kunne variere, avhengig av lønnsutvikling og avkastning på forvaltningskapitalen. Ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger har lenge vært enerådende i det private markedet. Som nevnt ble det først nylig åpnet for tjenestepensjonsprodukter der rentegaranti ikke er obligatorisk, det vil si innskuddspensjon og engangsbetalt alderspensjon. Etter Lov om innskuddspensjon, som trådte i kraft fra 2001, ble det forventet større interesse i privat sektor for denne typen ordninger. Det var da også en betydelig økning fra 2001 til 2003, men nivået er fortsatt beskjedent. 11 Mens mindretallet mente at det bør innføres et obligatorisk element ved siden av folketrygden, var flertallet av den oppfatning at etablering av tjenestepensjonsordning i virksomheter som i dag ikke har slik ordning, bør være frivillig og knyttet til LOF og LOI. Flertallet anbefaler at en ordning kan avtales mellom partene i virksomheten eller i den enkelte bransje, og uten statlig medvirkning. antallet arbeidstakere med ytelsesbaserte ordninger. Like interessant i denne sammenheng er kanskje ordningene utenfor LOI. Antallet er beskjedent i forhold til antallet ordninger innenfor LOI (13 prosent), men sparekapitalen er vesentlig høyere (30 prosent) (jf. tabell 2.1). Ordningene utenfor LOI omfatter i hovedsak ansatte som på grunn av høyt lønnsnivå ikke er en del av de kollektive ordningene, da inntekt over 12G ikke berettiger fradrag for premiekostnadene i henhold til LOI. Dette er primært personer i ulike typer lederstillinger. Tabell 2.1 Innskuddspensjon - antall ordninger, medlemmer og samlet kapital (mill. kr.). Livsforsikrings og fondsselskaper* * Det viser seg at FNH og Kredittilsynet har til dels betydelige avvik i statistikken, seiv om Kredittilsynets statistikk inkluderer noen få selskaper som ikke står tilsluttet FNH. Vi har i denne tabellen valgt å bruke FNHs statistikk. ** Brutto forfalte premier. 12 Overgangen fra ytelses- til innskuddsordning kan skje på to måter. Foretaket kan videreføre ytelsesordningen og samtidig opprette en innskuddsordning, som det så er valgfritt for arbeidstakerne å gå over til, eller foretaket kan velge å kun videreføre ordningen for arbeidstakere som alt er medlemmer av ordningen og har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder og etablere en innskuddsordning for de øvrige (jf. LOF § 13-6). I tillegg finnes det særskilte lukkebestemmelser ved sammenslåing av foretak. Tall fira Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Kredittilsynet bekrefter en slik tendens. For livselskaper og fondsselskaper ble i overkant av 160 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddspensjon i 2003. Samlet berørte dette om lag 8000 arbeidstakere. I pensjonskassemarkedet ble tre kasser lukket og gikk over til en innskuddsordning (Veland 2004). En slik overgang kan, for det første, skyldes lavere avkastning på fondsmidlene, som gir høyere premiekostnader i ytelsesordninger og dermed insentiver til overgang til innskuddsordninger. For det andre kan overgangen ha sammenheng med en forventet reduksjon i pensjonsytelsene fra folketrygden, noe som i seg seiv skaper insitamenter til å gå over fra ytelses- til innskuddsordning, gitt en forventet kostnadsvekst. Det samme gjelder endrede regnskapsregler for føring av underdekning i bedriftenes pensjonsforpliktelser (avsetning mot egenkapitalen når denne oppstår og ikke som tidligere, at denne underdekningen fordeles over tid). Signaler om en lovfestet obligatorisk tjenestepensjon kan også gi en slik «forskuddseffekt». I tillegg kan utvikling i risikoelementer knyttet til høyere levealder og uførhet redusere mulighetene for bonus, og dermed fremme overgang til innskuddsordninger. At omfanget ikke kan sies å være særlig høyt ennå kan, ifølge FNH, ha sammenheng med både konjunktursituasjonen og usikkerhet om hvilke produkter livselskapene kan seige i framtiden. 13 Det kan også ha sammenheng med sterk motstand fra arbeidstakersiden mot overgang til innskuddsordninger på grunn av usikkerheten i denne typen ordninger. Tariffavtale (kom) penseres for eventuelle reduserte ytelser fra folketrygden., mens det i privat sektor er arbeidsgiverne som bestemmer om en slik kompensasjon skal finne sted. Det er også reist spørsmål om den offendige bruttoordningen har et særskilt vern, jamfør vedlegg 5 i NOU 2004:1 — Pensjonskommisjonens innstilling. Ved endringen av pensjonsprosenten i folketrygden fra 45 prosent til 42 prosent i 1992, valgte imidlertid et flertall av bedriftene i det privat næringslivet å kompensere for ytelsesreduksjonen. Det er likevel ingen automatikk i at slik kompensasjon vil gis ved framtidige endringer i folketrygden, og problemstillingen blir høyaktuell i tilknytning til de forventede endringer i folketrygdmodellen (Modernisert Folketrygd). Pensjonsordningene i offentlig sektor er lovfestet (staten) eller avtalefestet (kommunesektoren). I privat sektor er de aller fleste pensjonsordningene etablert av den enkelte bedrift på frivillig basis, seiv om det eksisterer noen få tilfeller av avtaleregulerte pensjonsordninger. Arbeidsgiver har dermed full suverenitet og kan på selvstendig grunnlag endre eksisterende ordninger, eller beslutte å opprette en pensjonsordning, mens det i offendig sektor er en omfattende prosess som må gjennomføres for eventuelt å kunne endre eksisterende rettigheter (endre bl.a. loven om tjenestepensjoner for statsansatte og forhandlinger mellom partene i kommunal sektor). Pensjonsordninger for de statsansatte gjennom Statens Pensjonskasse flnansieres over statsbudsjettet etter pay-as-you-go-prinsippet (løpende finansiering), det vil si tilskudd fra staten, samt to prosent medlemsinnskudd, og det er slik sett ingen sammenheng mellom innbetaling og utbetaling for det enkelte medlem. Kommunale og private ordninger er fullfonderte, det vil si at innbetalte premier investeres i aktiva forvaltet av KLP eller private livselskaper. I de offendige ordninger betaler arbeidstaker to prosent av lønn i innskudd, mens arbeidstakerne i de aller fleste private ordninger ikke betaler eget premieinnskudd. Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mange som ikke har tjenestepensjonsordning, fordi det er frivillighet knyttet til etablering av ordninger, og de ikke er en del av det kollektive avtalesystemet. Det er videre gjort fa beregninger i Norge når det gjelder tjenestepensjonsdekning siden begynnelsen av 1990-tallet (jf. Hippe og Pedersen 1992). Pedersen (2000) beregnet dekningsgraden i ulike bransjer i private sektorer, basert på en representativ utvalgsundersøkelse fra 1996. I denne rapporten vil tallmaterialet fra denne utvalgsundersøkelse bli benyttet som et av grunnlagene for å beregne dekningsgraden i privat sektor. arbeidsforhold av kort varighet. I offentlig sektor vil tjenestepensjonsdekningen være tilnærmet 100 prosent. Beregningen viser at om lag 600 000 arbeidstakere i privat sektor per 31.12.02 ikke var medlem i noen tjenestepensjonsordning. Dette betyr at antallet ligger 34 — 40 prosent lavere enn de 900 000 - 1 000 000 som ofte er blitt referert i den offentlige debatten. Dekningsgraden er således 48 prosent, og viser at litt over halvparten av arbeidstakerne i privat sektor ikke har pensjonsordning i arbeidsforholdet. Det presiseres at arbeidstakere i offentlige foretak ikke er inkludert i tallene for privat sektor. Hippe m.fl. (2003) har revidert tallene i Veland (2004) og funnet at antall arbeidstakere som ikke er omfattet av en tjenestepensjonsordning siden 2002 kan nedjusteres fra 600 000 til om lag 560 000. Tabell 3.1 Arbeidstakere utenfor tjenestepensjonsordninger per 31.12.2002. Veland (2004). selvstendig næringsdrivende/enkeltmannsforetak. Vi har tatt utgangspunkt i problemstillingen som har vært framme i den offendige debatt, det vil si hvor mange arbeidstakere som ikke er dekket av tjenestepensjon i arbeidsforhold. Den høyeste dekningsgraden er, ikke overraskende, innen finanssektoren (93 prosent), mens den er klart lavest i varehandel og hotell og restaurant (29 prosent) og bygg og anlegg (40 prosent). Antall arbeidstakere uten tjenestepensjon i tabell 3.2 er ikke korrigert for gjeldende bestemmelser i LO F, det vil si arbeidstakere som kan ekskluderes fira en tjenestepensjonsordning med grunnlag i lovverket. Heller ikke bedrifter med 1-4 ansatte er med i tallene. For privat sektor som helhet er det totale antallet arbeidstakere uten tjenestepensjonsdekning beregnet i tabell 3.3. Dekningsgradene fra Pedersen (2000) er benyttet, og det er rimelig å anta at det ikke har skjedd de store endringene fra 1996 til 2002. Tabell 3.2 Dekningsgrad tjenestepensjon (TP) i private sektorer (1996) * Inkluderer forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift, undervisning, helse og sosiale tjenester og sosiale og personlige tjenester. Tabell 3.3 Arbeidstakere i privat sektor uten tjenestepensjonsdekning per 31.12.02.* Den samme undersøkelsen viste også at pensjonsordninger er mer vanlige i store bedrifter enn i små bedrifter. Det vi kan si så langt er at det synes å være en positiv sammenheng mellom høy tjenestepensjonsdekning og: I typisk kvinnedominerende og arbeidskraftintensive bransjer som nærings- og nytelsesmiddelindustrien, tekoindustrien og møbelindustrien har cirka 70 prosent tjenestepensjonsordning. En tredjedel av ordningene sikter mot en samlet ytelse, inklusive folketrygden, på mindre enn 61 prosent, og omtrent halvparten har en ytelsesordmng som gir mellom 61 og 66 prosent av slutdønna i pensjon. Kompensasjonsgraden i folketrygden er relativt høy for lavlønnede (se figur 3.1). For disse arbeidstakergruppene vil uttellingen i tjenestepensjonsordningen derfor være begrenset. I industrisektoren er det med andre ord de minst gunstige ordningene som dominerer, og bare en begrenset andel av ordningene sikrer 66 prosent eller mer av sluttlønna i pensjon. I finansnæringen, der utdanningsnivå og lønnsnivå er høyere enn i de andre bransjene, har nesten alle en pensjonsordning som gir en samlet ytelse på mer enn 66 prosent. Innen bygg og anlegg er utbredelsen av tjenestepensjonsordninger relativt lav, cirka 40 prosent har en ordning, og de fleste sikter mot en samlet ytelse på mellom 61 og 66 prosent. Det finnes imidlertid også der ordninger som har en samlet ytelse på mer enn 66 prosent. Det samme mønsteret gjenfinnes i varehandel og hotell og restaurant: Utbredelsen er lav (ca 30 prosent) Tabell 3.4 Utdanningsnivå, dekningsgrad og type ytelsesordning. Privat sektor. * Prosentvis fordeling på type ordning for de virksomheter som opplyste om type ordning. finnes ordninger innen alle ytelsesnivåer, men de aller fleste tar sikte på en ytelse mellom 61 og 66 prosent. Totalt sett viste undersøkelsen at det blant de 60 prosent av bedriftene som hadde tjenestepensjonsordning, hadde vel 26 prosent av dem en ordning som sikter mot en samlet ytelse på 60 prosent eller mindre, 33 prosent et ytelsesnivået på mellom 61 og 66 prosent, 18 prosent over 66 prosent, mens 23 prosent ikke oppga ytelsesprosenten. Av de 18 prosent som hadde høyere ytelse enn 66 prosent, hadde klart de fleste en ordning som sikrer arbeidstakerne 70 prosent av tidligere lønn. Som vi tidligere har vært inne på, kan pensjon betraktes som utsatt lønn. Seiv om det generelt ikke er slik at den enkelte arbeidstaker kan velge mellom å fa utbetalt pensjonsverdien (premien) som et tillegg til den ordinære lønna, vil den verdi eller den premie som innbetales til pensjonsordningen kunne betraktes som et lønnsgode. I et slikt perspektiv legger vi til grunn følgende relasjon: Premieberegningene er foretatt av Storebrand Livsforsikring v/Aktuarsystemer AS, og vi har lagt til grunn følgende forutsetninger: Det er enkelte forskjeller mellom de offentlige og private ordningene som ikke så enkelt lar seg kvantifisere, men som vil ha en viss verdi i et slikt sammenligningsperspektiv. Dette gjelder i første rekke bruttoordningen i offentlig sektor (se kapittel 2) Forutsetningen om 65 års pensjonsalder i offendig sektor mot 67 år i privat sektor, skyldes at offendig ansatte kan ta ut full tjenestepensjon fra fylte 65 år. I privat sektor er ikke dette mulig hvis arbeidsgiver ønsker å fa inntektsfradrag for premieinnbetalingene. Som vi senere skal komme tilbake til, har dette premiemessig betydning og gir isolert sett høyere «lønnsverdi» av pensjonsordningene for de offendig ansatte. Et annet forhold som vil kunne ha en viss betydning, er ulike reguleringsregimer knyttet til løpende pensjonsutbetalinger. I offentlig sektor G-reguleres pensjonene, mens pensjonene i privat sektor reguleres etter avkastningen og eventuelt reguleringstilskudd fra tidligere arbeidsgiver. Vi ser som nevnt bort fra dette i de beregningene som gjøres i denne rapporten. De ansatte i offentlig sektor betaler to prosent egenandel til pensjonsordninger, noe som ikke er vanlig i privat sektor. Vi tar hensyn til dette når vi senere skal beregne verdien av pensjonsordningene. Tabell 4.1 viser lønnsnivå i 2003 i ofFentlige og private sektor for de ulike utdanningsgruppene. Naturlig nok er det en generell sammenheng mellom lønnsnivå og utdanningslengde. Det er heller ikke overraskende at lønnsnivået i privat sektor er høyere enn i offentlig sektor, og denne forskjellen øker med utdanningslengden: Videregående utdanning 286 400 309 300 (+8, 0%) Høyskole/universitetsutdanning tom 4 år 326 500 424 800 (+30, 0%) Høyskole/universitetsutdanning mer enn 4 år 384 500 532 100 (+38,4 %) Tabell 4.1 Lønnsnivå per 01.09/01. 10.03 for utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor. De som har mer enn fire års høyskole/ universitetsutdanning i privat sektor, har i gjennomsnitt 38,4 prosent høyere lønn enn tilsvarende grupper i offendig sektor. For høyskole/universitetsutdanning til og med fire år er forskjellen 30 prosent, mens forskjellen er 8,9 prosent og 8,0 prosent for henholdsvis videregående utdanning og grunnskoleutdanning. I privat sektor er lønnsnivået klart høyest i finanssektoren for alle utdanningsnivå. Den laveste veide gjennomsnittslønna 17 finner vi i bygg og anlegg, men forskjellen er liten mellom denne sektoren og henholdsvis industri og varehandel. Dette gjelder også når vi ser på de enkelte utdanningsgruppene innen hver sektor. I Lov om Foretakspensjon (LOF) fra 2001, er det lagt inn en overgangsperiode på ti år, slik at den enkelte bedrift innenfor denne tidsperioden seiv kan bestemme tempoet i oppbyggingen av manglende premiereserve. Kravet om tilnærmet lineær premieinnbetaling vil således ikke tre i kraft fullt ut før i 2011.1 våre beregninger har vi sett bort fra dette, ved at vi har beregnet premiekostnader i en «normal» ordning med lineær opptjening. Vi kan derfor sammenligne premiekostnader eller pensjonsverdi, uavhengig av ulike tilpasning til kravet om lineær opptjening i overgangsperioden. Vi har også sett bort fra ulike reguleringsregimet og ulik lønnsvekst. Alle tall som presenteres er uttrykt i 2003-kroner. Disse forutsetningene har ingen betydning for våre konklusjoner, fordi det relative forholdet mellom pensjonsordningene ikke vil endre seg i særlig grad om vi tok hensyn til disse forholdene. Vi viser ellers til de forutsetninger som er lagt til grunn i beregningene og presentert innledningsvis i dette kapitlet. Vi skal foreta tre typer beregninger i dette kapitlet: 1. En beregning som viser den samlede lønnsverdien av lavere pensjonsalder og egenandel i offendig sektor sammenlignet med privat sektor for en 66 prosent ytelsesordning. 2. En beregning som viser lønnsverdien av pensjonsordningene for de ulike utdanningsgrupper i henholdsvis offentlig og privat sektor, målt ved variabelen pensjonslønn (se definisjon nedenfor). Vi beregner pensjonslønn både med og uten å ta hensyn til variasjoner i dekningsgrad innenfor de ulike utdanningsgruppene (dvs. hvor stor andel som har en tjenestepensjonsordning). 3. En beregning som viser lønnsverdien av pensjonsordningene for de ulike utdanningsgruppene på sektornivå, det vil si de utvalgte bransjene i privat sektor og offentlige sektoren Her tar vi hensyn til både variasjoner i dekningsgrad og type ordninger i privat sektor (jf. kapittel 3). Vi har ikke gode data som viser hvilke ytelsesnivå som er mest vanlige for de ulike utdanningsgruppene, men vi har likevel valgt å foreta enkelte beregninger knyttet til denne problemstillingen, basert på forenklede forutsetninger. For enkelhets skyld har vi foretatt beregningene kim for menn, seiv om lønnstallene som danner grunnlaget for beregninger av pensjonslønn er gjennomsnittstall for både kvinner og menn. Dette vil imidlertid ikke påvirke sammenligningen mellom offendig og privat sektor i særlig grad. Samme pensjonsnivå gir ikke samme premienivå i offendig og privat sektor, seiv om lønna skulle være den samme. Årsaken dl dette er at uføreraten er større i offentlig sektor og dermed medfører en høyere risikopremie. 19 Dette innebæret at arbeidsgivers kostnader for samme lønnsnivå er høyere i en offendig 66 prosentordning enn i en tilsvarende ordning i privat sektor. Videre betaler arbeidstakere i offendig sektor to prosent egenandel i pensjonsordningen, noe som ikke er vanlig i de private ordningene. Vi har derfor korrigert premiekostnadene i offendig sektor med denne egenandelen Dette er gjort gjermomgående i alle beregningene i rapporten. Videre er det som nevnt lagt til grunn 63 års pensjonsalder i offentlig og 67 års pensjonsalder i privat sektor. 18 Dette betyr at beregningene av pensjonsordningenes verdi ikke er 100% nøyaktige, men siden forskjellen mellom gjennomsnittslønn totalt og gjennomsnittslønn for menn er omtrent likt i offentlig og privat sektor samlct (under 1% avvik), vil sammenligningen av pensjonslønn mellom offendig og privat sektor være relativt upåvirket av dette. I sammenligningen mellom de ulike bransjene/sektorene, vil awikene være noe større, men fortsatt beskjedne. 19 Uføreraten er også årsaken til at premienivået for kvinner i offendig sektor er høyere enn for menn, mens den er marginalt høyere for menn i privat sektor enn for kvinner. 20 Riktignok har også nærmere 80 prosent av arbeidstakerne i privat sektor rett til å gå av 65 år gamle, men da med AFP, og ikke med tjenestepensjon. Da det er arbeidsgiver som betaler 60 prosent også av denne ytelsen for 64—66 åringene, vil det også ha en lønnsverdi for den enkelte. Ytelsesnivået er imidlertid langt lavere for de fleste enn ved en tjenestepensjon - folketrygd + AFP-tillegg (Midtsundstad 2004). Vi velger derfor å se bort fra AFP i denne sammenheng. vil derfor, alt annet likt, verdien av lønna når pensjonen er inkludert være omtrent den samme (marginalt høyere for den offendig ansatte - jf. figur 4.1). Verdien av pensjonsordningen for den enkelte er beregnet ved å fordele den samlede livsløpspremien (tabell 4.2) over maksimal opptjeningsperiode på 30 år, det vil si tilsvarende full opptjening av tjenestepensjon. Vi har dermed lagt pensjonsverdien til ordinær årslønn for å komme fram til det vi kaller pensjonslønn. Dersom vi tar utgangspunkt i det faktiske lønnsnivået i 2003, blir bildet noe annerledes, fordi lønnsnivået er høyere, og til dels betydelig høyere for høyt utdannet arbeidskraft i privat enn i offentlig sektor. Når pensjonslønna er tilnærmet lik for lik lønn, vil det være naturlig som følge av at pensjonslønna, og dermed lønnsdifferansen mellom privat og offentlig sektor, øker med utdanningsnivå. Dette innebæret at påstanden presentert innledningsvis om at det lave lønnsnivået i offentlig versus privat sektor kompenseres gjennom en god pensjonsordning, ikke holdet når vi sammenligner med utgangspunkt i samme ytelsesnivå, det vil si 66 prosentordning. Denne typen ordning er den klart mest vanlige i privat sektor, og gir dermed et godt sammenligningsgrunnlag, men som vi har vist tidligere, er det store variasjoner fra bransje til bransje i privat sektor, og innen den enkelte bransje hva gjelder ytelsesnivå. Vi skal derfor senere presentere beregninger hvor det tas hensyn til dekningsgrad. Figur 4.2. sammenligner lønn og pensjonslønn for de ulike utdanningsgruppene i privat og offentlig sektor. Figur 4.1 Lønn og pensjon offentlig og privat sektor i en 66%-ordning ved lik lønn. Korrigert for 2% egenandel i offentlig sektor. 65 års pensjonsalder i offentlig sektor og 67 års pensjonsalder i privat sektor. Tabell 4.2 Livsløpspremier i offentlig og privat sektor. Utdanningsgrupper. 66%-ordning. til offentlig sektor øker med økende inntekt. Med bakgrunn i ovennevnte konklusjon med hensyn til pensjonslønn gitt lik lønn, vil også pensjonslønna øke differansen i kroner mellom privat og offentlig sektor. Figur 4.2 Lønnsforskjeller offentlig og privat sektor - lønn og pensjonslønn. Korrigert for 2% egenandel i offentlig sektor. 66%-ordning. Menn. ten for tilsvarende utdanning i offendig sektor, det vil si fra 384 300 kroner til 410 318 kroner. Figur 4.3 viser den prosentvise veksten i lønn når vi tar hensyn til den årlige pensjonsverdien (uttrykt ved pensjonslønn), og viser klart lønnseffekten når inntekten stiger. Det synes dermed å være en rimelig klar konklusjon: når vi sammenligner privat og offendig sektor på utdanningsnivå, kompenserer ikke den offendige pensjonsordningen for lavere lønn enn i privat sektor. Lønnsforskjellen øker dermed når vi tar hensyn dl verdien av pensjonsordningen. Lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor øker noe , gitt samme pensjonsordning, og denne forskjellen øker med utdanningsnivået. Figurene 4.4 og 4.5 viser lønn, årlig premie (livsløpspremie fordelt på 30 år) og pensjonslønn for de enkelte utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor, når vi tar hensyn til variasjoner i dekningsgrad mellom utdanningsgruppene i privat sektor (Fløtten og Pedersen (1996). Sammenhengen mellom lønn og pensjonslønn mellom de ulike utdanningsgruppene er den samme som for privat og offendig sektor samlet, men et særtrekk i det offendige er at lønnsfordelingen mellom utdanningsgruppene er vesendig jevnere enn i privat sektor. Beregningene i a) forutsetter implisitt at alle arbeidstakere i privat sektor har tjenestepensjonsordning. Vi har tidligere vist at om lag halvparten (ca 560 000) Figur 4.3 Prosent vekst i lønn når det er korrigert for pensjonsverdien (pensjonslønn). Menn. har slik ordning. Når vi sammenligner pensjonslønn mellom offentlig og privat sektor, må vi ta hensyn til dette, og reduserer derfor pensjonsverdien med faktoren 1-DG i privat sektor, hvor DG = dekningsgrad, det vil si andel arbeidstakere i de ulike utdanningsgruppene som ikke har tjenestepensjonsordning). Figur 4.4 og figur 4.3 viser at lønnsforskjellene med en slik forutsetning reduseres betydelig for de to laveste utdanningsgruppene. I kroner øker pensjonslønna like mye for de som har utdanning inntil fire år på høyskole/universitet, mens lønnsforskjellen øker noe på høyeste utdanningsnivå. Forskjellen i pensjonslønn mellom offentlig og privat sektor øker med utdanningsnivået, når vi tar hensyn til variasjon i dekningsgrad mellom utdanningsgruppene. For de to laveste utdanningsgruppene (grunnskole og videregående utdanning) vil den offentlige pensjonsordningen i vesentlig grad oppveie forskjellen i lønnsnivå. For det nest høyeste utdanningsnivået (tom 4 års høyere utdanning) vil lønnsforskjellen også reduseres i noe grad når vi verdisetter pensjonsordningen. For det høyeste utdanningsnivået (mer enn 4 års høyskole/universitetsutdanning) vil lønnsforskjellen vare på tilnærmet samme nivå når vi tar hensyn til verdien av pensjonsordningen. Vi har til nå sett på forskjeller i lønn og pensjonslønn på utdanningsgrupper i offentlig og privat sektor. Figur 4.4 Lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor - lønn og pensjonslønn. Korrigert for 2% egenandel i offentlig sektor og dekningsgraden (DG) sektor. Menn. på bransjenivå i privat sektor. Vi skal derfor i dette avsnittet ta hensyn til variasjoner i type ordning i den enkelte bransje, samtidig som vi tar hensyn til dekningsgraden. På denne måten kan vi få en indikasjon på variasjoner også på utdanningsnivå, når vi relaterer konklusjonene til variasjoner i utdanningsnivå i bransjene. Samtidig kan vi også få svar på om det er forskjeller i pensjonslønn på aggregert nivå. For å beregne og sammenligne pensjonslønn på bakgrunn av dette, etablerer vi følgende beregningsgrunnlag: X = pensjonsordning = hhv. Formelen uttrykker at dekningsgrad * andel med pensjonsordning X * premie i ordningXsummert for hver type pensjonsordning i for eksempel industrisektoren, gir en justert pensjonsverdi der vi Kar tatt hensyn til dekningsgraden (dvs hvor mange arbeidstakere i for eksempel industrisektoren som har tjenestepensjon), samt premien i de typer pensjonsordninger som finnes i denne sektoren. pensjonsverdien/pensjonslønna med sektorenes sysselsettingsandeler for å finne pensjonslønn for offentlig og privat sektor samlet. Dette innebæret at korrigeringen vil gi et grunnlag for sammenligning mellom pensjonslønn mellom offentlig og privat sektor på aggregert nivå. Tabell 4.3 viser grunnlaget for og resultatet av disse beregningene. Pensjonslønn for den enkelte sektor er korrigert for dekningsgrad og den prosentvise fordelingen av type pensjonsordning, mens den samlede pensjonslønna i tillegg er korrigert for den enkelte sektors andel av den samlede sysselsettingen i de fire sektorene. Pensjonslønna for de offentlige sektorene er korrigert for egenandelen som de ansatte betaler til ordningen. Vi har tidligere konkludert at en 66 prosentordning i offendig og privat sektor gitt samme lønnsnivå, også gir tilnærmet samme pensjonslønn. Årsaken til dette er, som nevnt, at høyere premier i offentlig sektor som følge av lavere pensjonsalder og høyere uførerater, oppveies av fradraget for ansattes egenandel. Vi har også vist at en 66 prosentordning der vi tar hensyn til det faktiske lønnsnivået i de ulike offentlige og private sektorer, gir større lønnsforskjell mellom offendig og privat sektor enn når vi ser på den ordinære årslønna alene. Det skulle dermed bety at ordninger med lavere ytelser enn 66 prosent i privat sektor, vil redusere lønnsforskjellen mellom offendig og privat sektor, og gi motsatt effekt for bedre ordninger. Videre vil lønnsforskjellen reduseres når vi tar hensyn til dekningsgraden i privat sektor, det vil si at vi korrigerer pensjonslønna med andelen arbeidstakere som ikke har pensjonsordning i arbeidsforholdet. Figurene 4.6 — 4.10 viser resultatet av disse beregningene etter utdanningsnivå. Når vi korrigerer for dekningsgrad og type pensjonsordning, ser vi av figurene at lønnsnivået i skolesektoren, staten og kommunesektoren øker i forhold til de bransjene i privat sektor vi ser på, med unntak for finans. Denne sektoren har et betydelig høyere lønnsnivå enn de øvrige, og den høye dekningsgraden og de gode pensjonsordninger gjør at lønnsforskjellen øker når vi sammenligner pensjonslønn. Tabell 4.3 Dekningsgrad, type pensjonsordning og pensjonslønn. Offentlig og privat sektor. Menn. Figur 4.6 Lønn og pensjonslønn offentlig og privat sektor. Korrigert for egenandel i offentlig sektor, dekningsgrad og type ordning i privat sektor. 65 års pensjonsalder i offentlig og 67 års pensjonsalder i privat sektor. Menn. naturlig nok med utdanningsnivået; mens lønnsnivået øker fira 353 400 kroner (ordinær lønn) til 378 500 (pensjonslønn) Figur 4.7 Lønn og pensjonslønn. Korrigert for egenandel i offentlig, dekningsgrad og type ordning i privat sektor. 65 års pensjonsalder i offentlig og 67 års pensjonsalder i privat sektor. Figur 4.8 Lønn og pensjonslønn. Korrigert for egenandel i offentlig, dekningsgrad og type ordning i privat sektor. 65 års pensjonsalder i offentlig og 67 års pensjonsalder i privatsektor. Figur 4.9 Lønn og pensjonslønn. Korrigert for egenandel i offentlig sektor, dekningsgrad og type ordning i privat sektor. Figur 4.10 viser pensjonslønna samlet for de ulike utdanningsgruppene i henholdsvis privat og offentlig sektor. Vi har korrigert med utdanningsgruppenes andel av den samlede sysselsettingen i de ulike sektorene. De to øverste søylene i figuren viser samlet pensjonslønn for henholdsvis privat og offentlig sektor, der vi har vektet sektorenes pensjonslønn med sysselsettingsandelen (jf. tabell 4.3). Figur 4.10 viser at påstanden om at lav lønn i offentlig sektor relativt til privat sektor blir kompensert av en god pensjonsordning, faktisk kan sies å medføre riktighet på bransjenivå. Isolert sett er det betydelige lønnsforskjeller mellom privat og offentlig sektor, men våre beregninger viser at når det tas hensyn til at mange i privat sektor ikke har pensjonsordning, samt at ordningene i privat sektor varierer både mellom og innen bransjer, er den samlede verdien av tjenestepensjonsordninger vesendig høyere i offentlig sektor. Dette bidrar dermed til at lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor på bransjenivå/aggregert nivå nesten utlignes. Lav lønn i offentlig sektor relativt til privat sektor blir tilnærmet kompensert gjennom god tjenestepensjonsordning, når det sammenlignes på aggregert nivå. Den samlede pensjonslønna for de fire bransjene vi ser på i privat sektor er 341 808 kroner, mens den er 337 702 for offendig sektor samlet, det vil si en differanse på 1,2 prosent. Ser vi bort fira finanssektoren, som står ien særstilling hva angår lønnsnivå, har faktisk offentlig sektor cirka 3000 kroner (0,9 prosent) høyere pensjonslønn enn privat sektor. Det skal legges til i den forbindelsen at vi i denne sammenligningen ikke har tatt hensyn til variasjon i utdanningsnivå mellom offendig og privat sektor. Utdanningsnivået i offendig sektor er betydelig høyere enn privat i sektor, og kan forklare deler av dette resultatet. Vi har tidligere vist at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor i vesentlig grad opprettholdes for de høyeste utdanningsnivåene, mens forskjellene reduseres for de laveste utdanningsnivåene. Det er av denne grunn viktig å skille disse resultatene. Konklusjonen i c) gjelder for en generell sammenligning av pensjonslønn mellom privat og offentlig sektor på aggregert nivå når vi tar hensyn til både dekningsgrad og type ordninger i privat sektor, og ser bort fra det individuelle perspektivet (utdanningsgruppene). Vel så interessant er det å se på variasjon i pensjonslønn der vi ser bort fra dekningsgraden og bare ser på hvilket utslag variasjoner i type ordninger har på pensjonslønna. Dette betyr at vi kan sammenligne pensjonslønn i offendig sektor med tilsvarende for privat sektor, for de ordninger som faktisk eksisterer. Pensjonslønna i offendig sektor er beregnet til 337 702 kroner, og 341 808 kroner i privat sektor. Figur 4.11 viser at effekten av å utelate dekningsgraden i gjennomsnitt utgjør cirka 10 300 kroner i privat sektor. Det vil si at lønnsforskjellen mellom offendig og privat sektor øker med tilsvarende beløp, fra 4100 kroner (1,2 prosent) til 14 400 kroner (4,3 prosent) på årsbasis. Lønnsforskjellen mellom offentlig sektor og privat sektor der tjenestepensjonsordninger eksisterer (dvs. uten å korrigere for dekningsgrad) er 4,3%. Forskjellen når det tos hensyn til alle relevante faktorer, inkludert dekningsgrad, er 1,2%. Forskjellen i ordimer årslønn, dvs. uten å ta hensyn tilpensjonsverdien, er 4,6%. Figur 4.12 sammenstiller beregninger på aggregert nivå, det vil si offentlig og privat sektor samlet, mens figur 4.13 viser den prosentvise forskjellen. Vi ser at forskjellen i ordinær lønn mellom offendig og privat sektor er 4,6 prosent på aggregert nivå, og reduseres til 4,3 prosent når vi inkluderer verdien av pensjonsordningene, men uten å ta hensyn til dekningsgraden i privat sektor. Figur 4.13 Lønnsforskjellar i prosent. Menn. Figur 4.11 Pensjonslønn med og uten korreksjon for dekningsgrad (DG) i privat sektor. Menn. Figur 4.12 Lønnsforskjeller offentlig og privat sektor. Ordinær lønn, pensjonslønn korrigert for dekningsgrad og pensjonslønn uten korrigering for dekningsgrad. Menn. Figur 4.10 Pensjonslønn. Korrigert for egenandel i offentlig sektor, dekningsgrad og ulike typer ordninger i privat sektor. Veid med sysselsettingsandeler. Pensjonsalder 65 år i offentlig og 67 år i privat sektor. Menn. sammenligner med de ordningene som faktisk finnes i privat sektor. Når det tas hensyn til arbeidstakere som ikke har tjenestepensjon, det vil si at vi korrigerer for dekningsgraden, reduseres lønnsforskjellen til 1,2 prosent. Dersom verdien av pensjonsordningene vurderes i et helhedig perspektiv, noe som vil være det mest riktige å konkludere på grunnlag av, er det lønnsforskjellen på 1,2 prosent som gir det mest korrekte bildet. Når formålet er å sammenligne lønn og pensjonslønn for arbeidstakere i offentlig og privat sektor med samme utdanningsnivå, blir vår konklusjon at lønnsforskjellen mellom offendig og privat sektor ikke oppveies av en god pensjonsordning i offentlig sektor for de to høyeste utdanningsgruppene. Påstanden om at den lave lønna i offendig sektor relativt til privat sektor kompenseres av gode pensjonsordninger, synes i stor grad å være riktig på aggregert nivå. for de to høyeste utdanningsgruppene (høyskole og universitetsutdanning). For de to laveste utdanningsgruppene vil lønnsforskjellene reduseres betydelig, og skyldes i hovedsak lavere dekningsgrad og mindre sjenerøse ordninger. Våre beregninger er gjort med utgangspunkt i nåværende folketrygd. Folketrygden har en sosial fordelingsprofil ved at den overkompenserer lavere inntekter og underkompensere høyere inntekter. Den offendige bruttoordningen motvirker folketrygdens fordehngsprofil, fordi den kompenserer alle arbeidstakere likt i forhold til yrkesinntekten (opp til taket på 12G). Dersom folketrygden reformeres i tråd med pensjonskommisjonens forslag, vil den kunne føre til en annen fordelingsprofil, med en sterkere sammenheng mellom innbetaling og utbetaling og dermed en svekkelse av henholdsvis over- og underkompensasjonen i folketrygden (dvs. at de foreslåtte endringene kommer de høyeste inntektssjiktene til gode). Dette, sammen med en svekkelse av den offendige tjenestepensjonsordningen (bruttoprinsippet), kan isolert sett føre til at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor øker. Innføringen av en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) fører til at alle arbeidstakere vil bli dekket av en pensjonsordning i arbeidsforholdet. Regjeringen har utredet to alternadve OTP-modeller i Stortingsmelding nr 12 2004-2003 (Pensjonsmeldingen). Fafo og Econ (Ffippe m.fl. 2005) har utredet ytterligere to modellen Det er uklart hvilken modell Stortinget vil vedta, men uansett modell vil en OTP-ordning som gir alle i privat sektor tjenestepensjon, bidra til økte forskjeller mellom privat og offendig sektor. Dersom OTP-ordningen gir en sandet kompensasjon som ligger på nivå med dagens ordninger, vil forskjellene i lønns- og pensjonsytelser øke fra 1,2 prosent til 4,3 prosent. En arbeidstaicer mottar godtgjørelse for det arbeidet vedkommende utfører for sin arbeidsgiven Denne godtgjørelsen består av (minst) to lønnselementer: avtalt ordinær lønn og en eventuell pensjonsordning. Pensjon kan betraktes som utsatt lønn, da den først utbetales på pensjoneringstidspunktet. Lønnsnivået i privat sektor er betydelig høyere enn i offendig sektor for arbeidstakere med høy utdanning. For arbeidstakere med kortere og lengre utdanning på høyskole-/universitetsnivå er lønnsforskjellen mellom privat og offentlig sektor henholdsvis 30 prosent og 38,4 prosent per 2003. For de lavere utdanningsgruppene, det vil si grunnskole og videregående utdanning, er lønnsforskjellen henholdsvis 8,9 prosent og 8 prosent. En påstand som er blitt ffamsatt i den offendige debatten, er at den lave lønna i offendig sektor sammenlignet med privat sektor, blir kompensert av en god pensjonsordning. Det er fa, om noen, som vil bestride at pensjonsordningen er god for den enkelte arbeidstaker i offendig sektor. Bruttoordningen garanterer for eksempel en årlig pensjonsytelse tilsvarende 66 prosent av slutdønna, 21 uavhengig av eventuelle nedskjæringer i folketrygden (bruttogarantien). Dette betyr at en offendig ansatt vil få utbetalt 66 prosent av sluttlønn som yrkesaktiv i pensjon, seiv om ytelsen fra folketrygden skulle bli redusert, slik den ble i 1992 da pensjonsprosenten ble satt ned fra 43 prosent til 42 prosent. Overføringsavtalen mellom Statens Pensjonskasse og de ulike kommunale ordningene sikter også at opparbeidede pensjonsrettigheter kan videreføres ved jobbskifte innen offendig sektor, og fører til en høyere samlet pensjon enn om avtalen ikke hadde eksistert. 21 For inntekter opp til 12G. offentlige i hele sin yrkeskarriere, vil få høyere samlet pensjon enn en arbeidstaker som flytter mellom jobber i privat sektor. En annen forskjell mellom offentlig og privat sektor, er regulering av løpende pensjonsutbetalinger. I offendig sektor reguleres pensjonene etter grunnbeløpet i folketrygden (G) I offentlig sektor er det bare én type pensjonsordning, mens det i privat sektor finnes flere ulike ordninger. Utover om det er en ytelses- eller innskuddsordning, varierer ytelsesnivået i de ytelsesbaserte ordningene fra under 61 prosent til 70 prosent, mens den offendige bruttoordningen garanterer 66 prosent av slutdønna. I tillegg varierer dekningsgraden, det vil si hvor stor andel av arbeidstakerne som omfattes av en tjenestepensjonsordning. I offentlig sektor er alle arbeidstakere omfattet av pensjonsordningen, såfremt arbeidstiden overstiger 14 timer per uke. I privat sektor er det cirka 560 000 arbeidstakere som ikke har tjenestepensjonsordning, utover de som ekskluderes fra slike ordninger med bakgrunn i regelverkets bestemmelser. Når vi skal sammenligne pensjonslønn mellom offendig og privat sektor er det viktig å ta hensyn til både variasjonen i type ordninger og dekningsgrad i privat sektor. Samtidig vil vi understreke at det ikke er mulig, eller det vil være for krevende i forhold til ressursrammen, å kvantifisere alle aktuelle parametere. Dette gjelder blant annet verdien av overføringsavtalen, bruttoordningen i seg seiv, ulike reguleringsregimer og ulik lønnsvekst. I de sammenligninger som foretas i denne rapporten har vi derfor sett bort fra disse faktorene. Det er to grunnleggende forskjeller mellom offendig og privat sektor, som det likevel har vært viktig å ta hensyn til: for det første betaler de ansatte i offentlig sektor to prosent egenandel til pensjonsordningen, mens egenandel er uvanlig i privat sektor. Vi har derfor valgt å ta hensyn til egenandelen som de offendig ansatte betaler. Videre er det anledning til å ta ut full tjenestepensjon fra fylte 65 år i offendig sektor forutsatt 30 års opptjeningstid. I privat sektor er det ikke anledning til dette, såfremt arbeidsgiver skal få inntekstfradrag etter Lov om foretakspensjon. I beregningene har vi tatt hensyn til effekten av denne forskjellen i pensjonsalder. Beregningene er foretatt med utgangspunkt i fire bransjer i privat sektor: industri, bygg og anlegg, varehandel og finans, og tre offendige sektorer: skoleverket, staten og kommunesektoren. Årsaken til dette er at det kun er for disse det finnes gode lønnsdata på utdanningsgruppenivå. Det meste av den offendige sektoren er dekket av disse tre sektorene, mens de fire bransjene i privat sektor er en blanding av både høytlønnsbransjer og lavdønnsbransjer, og således kan sies å gi et representadvt bilde av de vesentlige inntektsgruppene i privat sektor. 1. Det individuelle nivå/utdanningsgrupper, det vil si forskjeller i lønn og pensjonslønn på utdanningsgrupper i offentlig og privat sektor. Når vi legger verdien av pensjonsordningen til den ordinære lønna, blir store deler av lønnsforskjellen mellom arbeidstakere med kun grunnskoleutdanning og videregående utdanning i henholdsvis offentlig og privat sektor utlignet. For arbeidstakere med mer enn fire års høyere utdanning opprettholdes lønnsforskjellen, mens forskjellen reduseres noe for arbeidstakere med opp td fire års høyere utdanning (se tabell 5.1). Dette betyr at lavere lønn i offentlig sektor ikke oppveies av tjenestepensjonsordningen for de to høyeste utdanningsgruppene. I denne konklusjonen er det tatt hensyn td variasjoner i dekningsgrad mellom utdanningsgruppene i privat sektor, samtidig som det er antatt, på bakgrunn av tidligere undersøkelser, at høyutdanningsgruppene ofte har like gode eller bedre ordninger enn i offentlig sektor, mens det motsatte er tdfellet for lavutdanningsgruppene. Tabell 5.1 Lønn og pensjonslønn i offentlig sektor som andel av lønn og pensjonslønn i privat sektor A) når en bare ser på lønn, B) når er ser på pensjonslønn og ikke tar hensyn til dekningsgrad og C) når en ser på pensjonslønn og tar hensyn til dekningsgrad. Vi finner den samme tendensen når vi sammenligner de ulike utdanningsgruppene på bransjenivå: lønnsforskjellene reduseres betydelig for arbeidstakere med grunnskole og videregående utdanning, men øker for de to høyeste utdanningsnivåene. Sammenligner vi tall for henholdsvis offendig sektor samlet og de bransjene vi har i privat sektor samlet, reduseres lønnsforskjellen fra 4,6 prosent til 1,2 prosent når det korrigeres for dekningsgrad og variasjoner i type ordninger i privat sektor. Følgende synes derfor å være en naturlig konklusjon med hensyn til den presenterte påstanden innledningsvis: Den offentlige tjenestepensjonsordningen kompenserer ikke for lav lønn sammenlignet med privat sektor for arbeidstakere med høy utdanning. Påstanden gjelder imidlertid til en viss grad for de laveste utdanningsgruppene. På bransjenivå finner vi samme tendens som for utdanningsgruppene alene. På aggregert nivå utlignes ikke lønnsforskjellene, men de reduseres betydelig. Det skyldes for en stor del at utdanningsnivået er betydelig høyere i offendig sektor enn i privat sektor. Til slutt skal det påpekes at våre beregninger er foretatt med utgangspunkt i nåværende folketrygd. En modernisert folketrygd, med en annen fordelingsprofil enn dagens system, vil, sammen med en eventuell svekkelse av bruttoordningen i offendig sektor, kunne øke lønns- og pensjonsforskjellene mellom offendig og privat sektor. Innføring av en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) vil, spesielt på aggregert nivå, også øke lønns- og pensjonsforskjellene, da dekningsgraden i privat sektor vil bli 100 prosent. En fjerner da effekten av ulik dekningsgrad på den samlede pensjonsverdien. Disney, Richard og Paul Johnsen, Paul (2001), Pension systems and retirement incomes across OECD Countries. UK: Fløtten, Tone og Axel West Pedersen (1996), Sikkerhetsordninger i det norske arbeidsmarkedet. Hippe, Jon M. og Axel West Pedersen (1988), For lang og tro tjeneste? Pensjoner i arbeidsmarkedet. Fafo-rapport 084 Hippe, Jon M. og Axel West Pedersen (1992), Når jobben betaler. En analyse av velferdsordninger i arbeidsmarkedet. Fafo-rapport 136 Hippe, Jon M., Rolf Bergan, Geir Veland og Tove Midtsundstad (2003), Obligatorisk tjenestepensjon. Midtsundstad, Tove og Espen Dahl (2000), Yrke ogforventet levealder. Fafo-notat 2000: Midtsundstad, Tove (2002a), AFP-pensjonisten: sliten - eller frisk og arbeidsfør ? En analyse av tidlig pensjonering og bruk av AFP i privat sektor. NOU 2004: 1, Modernisertfolketrygd. Bærekraftig pensjon for framtida. Pensjonskommisjonens innstilling. NOU 2004:10, Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2004. Rapport nr. Pedersen, Axel West (2000), Konkurranseutsetting og pensjon. En kvalitativ undersøkelse av pensjonsforholdene blant private bedrifter i tre utvalgte bransjer. Pedersen, Axel West (2000), The coverage with occupationalpensions in Norway Results from a survey of private sector companies. Fafo-paper 2000: Stokke, X, S. Evju og H.O. Frøland (2003), Det kollektive arbeidslivet. Organisasjoner, tariffavtaler, lønnsoppgjør og inntektspolitikk. Oslo: Veland, Geir (2004), Fomyelse av folketrygden. Det kompliserte samspillet mellom folketrygd og tjenestepensjon.
|
wikipedia_download_nno_Shabwah guvernement_121160
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.597
|
'''Shabwah''' (arabisk شبوة ''Šabwa'') er eit guvernement i Jemen. Det administrative senteret er Ataq. Under den jemenittiske borgarkrigen i 2015, vart provinsen ei slagmark. Slaget, som avrt kalla Shabwah-felttoget, enda den 15. august 2015, eter at styrkar som var lojale til regjeringa til Abd Rabbah Mansour Hadi slo Houthi-opprørarane. *''Denne artikkelen bygger på «Shabwah Governorate» frå , den 28. mai 2016.''
|
maalfrid_008552e4dfde23a24042822010f2af720ce62ef5_30
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
en
|
0.969
|
traded than government bonds, so that such a risk premium may perhaps seem to be on the high side. Although still below a hypothetical free market level the yield on credit bonds may have been closer to such a level than government bonds. The yield on private industrial bonds are mostly slightly above the credit bonds until the mid-1970s, when the reverse situation emerges. It must be borne mind that the former are 5 year bonds, which would require a lower yield than long-term bonds with 10 years to maturity or more, given the steeply upwards sloping yield curve in this period. 6. The period 1980 - 2003: The normalized bond markets Following the publication of the report of a public commission on monetary policy in 1980 (NOU 1980:4 (1980)), a general deregulation process of credit markets was initiated. The bond market was leading the way in this respect. The two main pillars of the tight regulation system, the strict control of new issues (with respect to both quantity and price) and the bond investment requirement that was enforced on financial intermediaries were both dismantled in several steps during the first years of the 1980s.The commercial and savings banks were permitted to float bond issues with increasingly longer maturities. By the end of the decade the bond market was essentially freed from the strict control measures that it had been subject to for the past fifty years - a belated return to normality. The monetary authorities' attitude to trading in the secondary markets changed radically as well. In 1984 Norges Bank began to operate as a market maker in the government bond market. The responsibility for quoting prices in the government bond market was transferred to a limited number of primary dealers in 1995.A further boost to market liquidity was introduced in 1991 by the decision to concentrate the government's borrowing to a few relatively large benchmark loans.These measures increased the liquidity of the Norwegian government bond market. Since the mid-1980s the Norwegian government's domestic borrowing requirement has been small as a consequence of the Treasury's strong financial position, so the size of the market is still modest by international standards. The liberalization of bond markets also created opportunities for a significant expansion of the activities of the private credit enterprises. The 1980s witnessed a plethora of new bond issues by these institutions and by private industrial companies. In the mid-1980s there are more than 200 different credit enterprise bond issues quoted in our sample and 70 to 100 private industrial issues. Most issues were rather small, which resulted in infrequent trading, with only bid prices being available. During the business cycle downturn starting in the late 1980s it turned out that the rapidly expanding loan portfolios of the private credit enterprises concealed a large number of bad loans, which even- 73See NOU 1989:1 (1989, pp. 76-82) for details. 74Winje (1995). 75Prøsch (1992, 1994). 76For a description of government bond markets in recent years see Søvik (1998) and Hein (2003).
|
maalfrid_da501e064222804b74d37899c3f91de41efcad88_91
|
maalfrid_aho
| 2,021 |
no
|
0.899
|
AHO Rapport og planer 2012 – 2013 Del 3 Planer for 2013 95 utgangspunkt i virksomhetsområdet økonomi og her utarbeide/oppdatere instrukser og definere hovedprosesser. Gjennomgangen av økonomiområdet skal kunne ha overføringsverdi til andre virksomhetsområder i institusjonene. På bakgrunn av erfaringene som gjøres i prosjektet, skal vurderes hvordan internkontrollsystemet kan tilpasses den enkelte høyskolen og utvikles videre, eventuelt gjennom en felles løsning for de fire. Arbeidet starter i våren 2013 og er beregnet å ta omlag fire måneder. Til gjennomføring av dette arbeidet gis prosjektgruppen konsulentstøtte Styringsparameter 5 - Felles innkjøpsstilling for AHO, NMH, NIH og Kunsthøgskolen etableres som et toårig prøveprosjekt. - Det skal inngås felles rammeavtaler for AHO, NMH, NIH og Kunsthøgskolen Tiltak 5: Det skal ansettes en felles innkjøpskoordinator for de fire institusjonene med oppdrag å bistå med innkjøpsfaglig kompetanse, opplæring og rådgiving, inngå felles rammeavtaler mm. Stillingen utlyses våren 2013. Utgiftene til stillingen over to år dekkes av SAK-midler så langt disse rekker, deretter må utgiftene dekkes av de fire høyskolene med 25 prosent på hver. Spørsmål om eventuell permanent felles innkjøpsordning tas opp når prøveprosjektet er omme og evaluert. Styringsparameter 6 Utredning om felles FoU-administrasjon, «internasjonalt kontor», verksteder og samarbeid om vaktmester- og resepsjonstjenester gjennomført i 2013. Risikovurderinger – virksomhetsmål 4 AHO vil i samsvar med risikovurderinger iverksette tiltak knyttet til virksomhetsmål 4 slik det framgår av følgende oversikt: RISIKOFAKTOR KONSEKVENS SANNSYNLIGHET VESENTLIGHET TILTAK SAK-samarbeidene lar seg ikke forankre lokalt i institusjonene. Stor (3) Middels (2) Stor (6) Tiltak for internprofilering av samarbeidene. Høyskolene finner det vanskelig å sette av tilstrekkelige ressurser til SAK- samarbeidet Stor (3) Middels (2) Stor (6) Fokus på forventet gevinst i form av økt kompetanse og kapasitet. Det avsettes kapsitet i arbeidsplan til medarbeidere som er engasjert i prosjektgrupper.
|
maalfrid_679ce21eff70ff4df378b65383d15fc2e71a4bcf_101
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.812
|
Personalets prosentvise fordeling etter tidligere næring. Tidligere næring I alt Menn Kvinner Jordbruk, skogbruk Fiske og fangst Industri, håndverk Forretningsvirksomhet Transportvirksomhet Hotell- og restaurantvirksomhet Husarbeid, hjemmeværende Skoleelev Ikke noe bestemt yrke Uoppgitt I alt j 100,0 I 100,0 I 100,0 f) Y rkeskombinasjoner og deltidsarbeid. Ifølge de innkomne oppgaver er det som vist i tabellen nedenfor 483 menn og 506 kvinner som ikke har arbeid i varehandelsbedrifter som eneste yrke. Personalet fordelt etter som arbeidet i bedriften er eneste yrke, hovedyrke eller biyrke. Pst.Pst.Pst. 1,42,20,4 0,81,10,1 6,38,43.0 49,449,948,7 5,07,80,4 0,20,10,3 10,53,122,3 11,210,312,7 2,43,21,2 12,813,910,9 Virksomhetsform Menn Kvinner Eneste yrke Hovedyrke Biyrke Eneste yrke Hovedyrke Biyrke Detaljhandel 3019 165 179 3213 200 191 Engroshandel 2260 16 29 632 6 10 Kombinert engros- og detaljhandel 3635 21 28 1735 28 48 Agentur- og kommisjonshandel 566 16 29 171 13 10 I alt 9480 218 265 5751 , 247 259 En kombinasjon av arbeid i varehandel med et annet yrke er mest almin.- nelig i landhandlerier både for menn og kvinner. Ellers ser det ut til at yrkeskombinasjon er mer alminnelig også i nærings- og nytelsesmiddelgruppen ellers enn i de andre bransjegrupper, men materialet er så lite at det er vanskelig å trekke noen bestemte slutninger. 415 menn og 535 kvinner har oppgitt at de ikke hadde full arbeidsuke i bedriften. Disse personer fordeler seg på arbeidstid som vist nedenfor. Personer med deltidsarbeid fordelt etter arbeidstidens varighet. Arbeidstid I alt 1 / 2 dag og under 1-2 ganger pr. uke ..
|
maalfrid_6313e53d3f9af85bb0b92ce0214765df6b86de1c_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.187
|
L. B. Smaalenene. L. B. B. Kristiania. L. B. Hedemarken. B. L. Buskerud. B. L. B. Jarlsb. ogLaurvik. L. Bratsberg. B. L. Nedenæs. B. L. B. Lister og Mandal. L. B . L. Søndre Bergenhus. B. Bergen. NordreBergenhus. L. ) 5 B. ) LB : SøndreTrondhjem. BL: NordreTrondhjem. Nordland. B. Troms0, Å Finmarke .n. Bygderne Byerne Ialt. Riget. Stavanger. Drammen. Kristianssand. Fredrikshald. Fredriksstad. Dødsboer og andre Boer. Skiftevæsen 1884. 47 28 20 5 126 10 1 34 15 16 2 -2 1 37 14 14 5 25 13 26 5 -1 1 32 25 33 7 -- 2 26 31 16 11 11 7 3 36 29 22 2 8 14 4 53 23 30 10 104 - 3 66 26 23 12 82 4 1 47 36 27 2 208 10 - 45 44 68 5 198 14 - 102 63 81 30 219 9 2 37 52 49 17 -- - - 74 56 29 2 21 2 2 47 45 54 11 8 11 5 - 43 22 31 2 21 - 1 37 71 91 19 -- 1 22 18 50 15 111 1 1 196 5 9 -1 1 t*, a, o G, g .1 'Cl. <4'4 Ialt.
|
maalfrid_6ae5c5bbc5d099234266227b3e1f3d1a433fedc5_427
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.788
|
Forelesninger. Regneøvinger og/eller laboratorieøvinger og/eller design av varmetekniske komponenter. For adgang til eksamen kreves 2/3 av øvingene godkjent. Forelesningsreferater og litteratur som angis under kurset. Skriftlig. Faglærer: Førsteamanuensis Olav Bolland Uketimer: Høst: 2F + 2Øu + 1Øs + 2D = 9Bt Tid: Høst: F fr 10-12 B-049 Ø ti 12-14 KJL143 Eksamen: 14.desember Hjelpemidler: B1 Øvinger: O Karakter: TE Emnet tar sikte på å gi studentene et teoretisk grunnlag samt designmetoder for varmetekniske separasjonsprosesser som destillasjon, tørking og inndamping. Kunnskaper tilsvarende emne 61140 Teknisk termodynamikk 2 og 61141 Varme- og massetransport (se studieplan for 1998/99). Teoretisk grunnlag innen massetransport og aktuelle designmetoder gjennomgås for varmetekniske separasjonsprosesser som destillasjon, tørking og inndamping. I tillegg til behandling av forskjellige komponenter fokuseres det også på de systemer hvor disse komponentene inngår. Forelesninger. Regneøvinger med veiledning. Kompendium. Skriftlig. Faglærer: Professor Otto K. Sønju Uketimer: Høst: 2F + 2Øu + 1Øs + 2D = 9Bt Tid: Høst: F to 15-17 H1 Ø on 17-19 H1 Eksamen: 13.januar Hjelpemidler: B1 Øvinger: O Karakter: TE Emnet tar sikte på å gi studentene kjennskap til prosjektering av offshore-anlegg og landbaserte industrianlegg. Ingen. Prosjekttyper. Inndeling i prosjektfaser. Planlegging og organisering av prosjekter. Eksempler på prosessanlegg. Produktkrav og designdata. Krav til dokumentasjon. Valg av hovedprosesser og hjelpesystemer. Dimensjonering av prosessutstyr som trykkbeholdere, varmevekslere, ventiler, separatorer og roterende maskineri. Dimensjonering av rørsystemer. Sikkerhets- og miljøforhold. Regelverk og myndighetskrav. Kostnadsestimering og investeringsanalyse. Forelesninger. Regneøvinger med veiledning. Kompendium. Skriftlig. Faglærer: Professor Otto K. Sønju Uketimer: Høst: 2F + 3Øu + 2D = 9Bt Tid: Høst: F to 15-17 KJL143 Ø on 16-19 KJL143 Eksamen: 13.januar Hjelpemidler: B2 Øvinger: O Karakter: TE Emnet tar sikte på å gi studentene kjennskap til fagområdet termiske strømningsmaskiner og dets mange anvendelsesområder. Kunnskaper tilsvarende emne 61140 Teknisk termodynamikk 2 og 61142 Strømningslære (se studieplan for 1998/99). Turbokompressorer, damp- og gassturbiner. Aksial- og radialmaskiner. Transoniske og supersoniske maskiner. Hoveddimensjoner. Kaskadeteori. Element- og strømlinjemetode. Grensesjiktanalyse.
|
maalfrid_cd0150502856aefa426244054108a4b709abc431_65
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.786
|
2013–2014 67 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 tebetalinger på 4 mill. kroner. Statens utestående er nå 55 mill. kroner inkludert påløpte renter. Nærings- og fiskeridepartementet har med bistand fra eksterne finansielle og juridiske rådgivere vært i dialog med selskapet om misligholdssituasjonen. Departementet har sammen med Secora AS og Torghatten ASA forhandlet fram et forslag til avtale om restrukturering av statens lån til Secora AS. Forslaget innebærer at Torghatten ASA kjøper statens utestående fordring på 55 mill. kroner for 35 mill. kroner. Etter Regjeringens vurdering er den foreslåtte avtalen den løsningen som best ivaretar statens verdier. Avtalen er også vurdert opp mot EØS- avtalens bestemmelser om ulovlig statsstøtte. Det foreslås at statens tap på hovedstol og renter, til sammen 20 mill. kroner, bevilges på kap. 950, post 71. Salget av fordringen og den foreslåtte utgiftsbevilgningen gir grunnlag for å inntektsføre lånets hovedstol samt de påløpte rentene. Hovedstolen på 50 mill. kroner foreslås inntektsført på kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, (Ny) post 90 Secora AS, salg av fordring og tap på lån. Renteinntektene på 5 mill. kroner bevilges på kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet, post 81 Renter på lån til Secora AS. På denne bakgrunn foreslås det bevilget 20 mill. kroner på kap. 950, post 71. Post 71 (Ny) Gebyrinntekter fra lån til SAS- konsernet Ved behandlingen av Prop. 38 S (2012–2013) ga Stortinget samtykke til at staten deltok i en trekkfasilitet som ble stilt til rådighet for SAS-konsernet fram til 31. mars 2015. Statens andel av rammen utgjorde 500,5 millioner svenske kroner ved full utnyttelse. SAS AB har ikke benyttet seg av låneadgangen, og 4. mars 2014 ble avtalen om trekkfasiliteten kansellert av selskapet. Samtidig betalte SAS AB gebyrinntekter til staten på 24,6 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning 24,6 mill. kroner på kap. 3950, post 71. Post 87 (Ny) Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008). Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen ved utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Per 28. februar 2014 utgjorde den urealiserte verdistigningen som dekkes av garantiavtalen 391,8 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 58,8 mill. kroner. Beløpet ble innbetalt til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2014, i samsvar med ovennevnte avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget, jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2013–2014). På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 58,8 mill. kroner på kap. 3950, post 87. Post 90 (Ny) Secora AS, salg av fordring og tap på lån Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner på kap. 3950, post 90. Det vises til nærmere omtale under kap. 950, post 71. Post 81 Renter på lån til Secora AS Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5650, post 81 med 1 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 950, post 71. Post 70 Tilskudd I Saldert budsjett 2014 er det bevilget 8,5 mill. kroner til etablering og drift av ny forskningsstasjon for Tsjekkia i Ny-Ålesund.
|
maalfrid_f5dac4d44eae651b5084ef76cdbbda8570e1e198_122
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.957
|
The Faculty should, if practically possible, ensure that students with approved absence from other types of assessment than in the final examination can be assessed during the semester and before any possible final examination in the course. 1. A student who has failed to pass the examination in a course has the right to repeat the examination and receive a new assessment. The course description or the supplementary regulations determine what areas have to be repeated after a student has failed to pass an examination. 2. The student has the right to complete a second period of practical work experience if he/she failed to pass the first period of practical work experience. 3. If the student has passed, he/she only has the right to re-take an examination once more in each course in order to improve his/her grade. If the student is registered for an examination and has not withdrawn his/her examination registration by the deadline decided by the Director of the Student and Academic Division, this is regarded as one attempt. The highest grade obtained is the one that counts. When the grade for a course is based on two or more assessments or tests, these have to be re-taken. This amendment comes into force from the start of the academic year 2008/2009. The new arrangement will be evaluated. A student may submit a new or revised Master's thesis once in cases where the thesis has not been awarded a passing grade. If the thesis has been given a passing grade, there is no opportunity for a new assessment in the same programme of study. In case of new assessment and re-sit examinations, the syllabus of the course at the time of the new assessment or the re-sit examination is to be valid. In cases of changes in the national framework plans, the Ministry may decide upon special arrangements. If there are significant changes in the syllabus, there is to be a possibility to be assessed according to the former syllabus for at least one year, but no more than two years after the introduction of the changes. 1. In order to give all students approximately the same working conditions when receiving assessment, students with particular requirements that have been sufficiently documented may apply for an adjusted form of assessment. Such an assessment does not imply any reduction in the general degree requirements. 2. The adjusted forms of assessment may be practically oriented in order to allow the use of special aids or extended time. In particular cases, types of assessment that differ from the normal one may also be accepted. 3. If the requirements of the student are permanent, the use of special aids may be allowed throughout his/her studies. 4. An application, including documentation, should be sent to the Division of Student and Academic Affairs before the registration deadline. The application is to be decided by the Rector. Applications for different forms of assessment from the one given in the course description are to be decided by the Rector in consultation with the Faculty. 5. Students with sudden acute requirements should as far as possible be given the same rights with regard to assessment as described above.
|
maalfrid_a4af0e33bb1f7c8bac07e4529ea438ae6f3a9a08_2
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.4
|
2.1 Tiltak for å senke Losna i flomsituasjoner ...................................... 7 2.2 Utdrag fra beregninger i Blasy og Øverland 2017 ........................ 10 2.2.1 Beskrivelse av tiltak 15 og tiltak 17 i Blasy og Øverland ............ 3.1 Datagrunnlag ................................................................................ 15 3.3 Hec-Ras .......................................................................................
|
maalfrid_fdb0453be27f7d5c46c8f7e59e97d0d1c4ab8d3b_100
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.91
|
100 Kapittel 8 Ny barnevernslov tjenesteloven § 7-1, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og psykisk helsevernloven § 4-1. Det er ved ny forskning dokumentert høy forekomst av psykiske lidelser både hos barn i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Et forskningsprosjekt om psykisk helse hos barn i barnevernsinstitusjoner ble gjennomført av NTNU/RKBU-Midt i perioden 2010–2015. Barna som ble kartlagt var i alderen 12–20 år, og bodde på barnevernsinstitusjoner spredt omkring i hele landet. Til sammen 400 barn fra hele landet deltok i studien. Det ble påvist høy forekomst av psykiske lidelser innen de tre siste måneder blant unge i barnevernsinstitusjoner (76 prosent). Undersøkelsen viste også at ungdommene hadde høy grad av samsykelighet mellom angst, depresjon og alvorlige atferdsforstyrrelser. Dette viste et bilde av ungdommer som hadde store og komplekse utfordringer, som kan være vanskelig å oppdage og behandle. Av disse oppga 38 prosent at de hadde fått noen form for psykiatrisk hjelp fra spesialisthelsetjenesten for lidelsene i løpet av den aktuelle perioden. En studie om psykisk helse til barn i fosterhjem viste at hvert andre fosterbarn i skolealder har en eller flere psykiske lidelser, og at det ofte er overlapp mellom ulike diagnoser blant barna som er syke. Studien var basert på diagnostiske intervjuer med fosterforeldre og barnas lærere og omfattet 279 norske fosterbarn mellom 6 og 12 år. Flatøutvalget behandlet i NOU 2009: 22 også samordning av tilbudet til barnevern og psykisk helsevern. Utvalget foreslo flere lovendringer for å bedre tilgangen til døgnbasert hjelp innen det psykiske helsevernet. Det ble bl.a. foreslått å lovfeste samarbeid mellom de regionale helseforetakene og Bufetat om institusjonsplassering, en plikt for helseforetakene til å fremskaffe institusjonsplass i de situasjoner hvor fylkesnemnda treffer vedtak om plassering i institusjon underlagt det psykiske helsevernet (sektorovergripende plasseringer), og et eget tvisteløsningsorgan for å løse uenighet mellom det psykiske helsevernet og barnevernstjenesten. Det ble også foreslått å opprette felles behandlingsinstitusjoner. Flatøutvalgets forslag om lovendringer er ikke fulgt opp. I stedet mente departementet at andre typer tiltak var hensiktsmessige for å sørge for at barn i barnevernet får nødvendig tilgang til psykisk helsehjelp, blant annet mer forpliktende samarbeid og mer forskning og kunnskapsutvikling. I 2012 la Helsetilsynet frem en kunnskapsoppsummering om barn med tiltak fra barnevernet og tjenester fra psykisk helsevern for barn og unge. Av rapporten fremgikk at det ikke fantes gode data verken om omfanget av psykiske vansker, problemer og lidelser hos barn med tiltak fra barnevernet, hva slags hjelp de trenger eller hva slags tilbud de får. Helsetilsynet anbefalte å prioritere videre kunnskapsutvikling. Det ble også påpekt at det var samarbeidsutfordringer. Barneombudet utga i 2015 rapporten Grenseløs omsorg, om tvang i psykisk helsevern og barnevern. Av rapporten fremgår at barneombudet også snakket med som trengte hjelp fra både psykisk helsevern og barnevern, og hvor tjenestene ofte ikke samarbeidet godt nok. Det fremholdes i rapporten som alvorlig når psykisk syke barn på barnevernsinstitusjoner utsettes for unødig tvang fordi de voksne mangler kompetanse. Barneombudet pekte på behov for lovendringer, og anbefalte blant annet at barnets behov og psykiske helse kartlegges grundig før plassering i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Det ble også anbefalt å opprette felles institusjoner for barn og unge med behov for både barnevern- og psykisk helseverntjenester. Erfaringer med etablering av felles institusjoner for psykisk helsevern og barnevern oppsummeres i rapport fra januar 2016. Her presenteres erfaringer fra fire prosjekter i Norge som har etablert, eller har hatt målsetting om etablering av 19 Kayed, Nanna S. m.f., Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner, NTNU/RKBU-Midt, 23.03.2015. 20 Lehmann S, Havik OE, Havik T, Heiervang ER. Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors. Child and adolescent psychiatry and mental health 2013 7:39. 21 Det var dissens i utvalget ang. forslaget om sektorovergripende plasseringer. 22 Prop. 106 L (2012–2013) s. 45. 23 Mytar og anekdotar eller realitetar? Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helsevern for barn og ung. nr 5/2012. Oslo: Helsetilsynet; 2012. (Rapport fra Helsetilsynet 5/2012). 24 Grenseløs omsorg – om bruk av tvang i psykisk helsevern og barnevern, fagrapport fra Barneombudet 2015. 25 Jim Lurie, Erfaringer med etablering av felles institusjoner for psykisk helsevern og barnevern, NTNU/RKBU, rapport 5/2016.
|
firdafolkeblad_null_null_19561112_51_88_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,956 |
no
|
0.544
|
til telefonliner pa Reksta. Etter framlegg fra formannska pet vedtok Kinn heradsstyre tors dag a loyva opptil kr. 7000 til kjop B.V materiell til telefonliner pa Reksta. Olav Færoyvik Øog T. G u n t v e i t gav utgreiingar om arbeidet. På indre Reksta har dei valt a betale innskot i staden for a yta gratisarbeid, opplyste Gun tveit. Øog han meinte at dette had de foremoner. Seim hadde bra roynsler nar det galdt gratisarbei det på Kinn. Hammerseth tykte staten slapp for lett. Hj. Reksten sa at Telegrafverket ikkje hadde ytt noko. Gregori u s s e n meinte at staten kom inn i biletet i Øog med at Telegrafver ket fråfall tilknytingsavgifta.
|
maalfrid_b0d9451107c0fe25b7f54e6464dd0a132cfb8874_60
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.731
|
selvmord. mord og drap. 1912. 53* dans les villes et deals la campagne. Bygderne. ved ulykikelige hændelser. Døde paa i iste bardøgn. selseng. 188 184 153 105 184 114 137 78 55 1 11 224 84 129 155 106 229 146 137 ved ulykkelige hændelser. 6 1 levende. ialt. 0-1 aar. 1 2 Av var der efter embedslægernes opgaver for riket 788 ; deres fordeling paa amter og lægedistrikter sees ogsaa av tabel I. Folgende kommuner fik i 1912 approbation paa eller tillæg til eller forandringer i disse : Ar em ark her r ed (Smaalenenes amt) 3dje januar. Haalan d he rred (Stavanger amt) 9de januar. Lek a h err ed for fiskeværene Sklinna og Horta (Nordre Trondhjems amt) 2den februar. Fl a a herred (Sondre Trondhj ems amt) 9de februar. Sande herreds fiskevær (Romsdals amt) 27de februar.
|
maalfrid_7c05f8698103166112d0001a492476643a8c2601_66
|
maalfrid_usn
| 2,021 |
no
|
0.675
|
si arbeidsgivere hvilke realkompetanser oppgavene reflekterer. Vi har derfor en relativt lang vei å gå før man når Cambridge sin visjon om at de digitale mappene vil kunne bli et verktøy for utvikling av studentens refleksjonsevne i et livslangt perspektiv. Høsten 2007 kommer meldinger om at universitetene må spare penger – og at innsparingen i stor grad tas fra undervisning. En erfaren person som Per Strømholm leser signalene slik at mappe som arbeidsform er på vei ut, i alle fall ved Universitetet i Oslo. Han skriver: "I dag ser vi at alle timene vi brukte på å diskutere mappenes innhold, var bortkastet tid; mappene har vist seg å være et pedagogisk blindspor. I den siste versjonen av fakultetets "Normer for undervisning, pensum og vurdering på emner ved HF" er mapper skjøvet helt ut i periferien; vi kan like gjerne fjerne hele ruklet." Det vil uansett være mange utfordringer og dilemmaer i tida framover med hensyn til hvordan digitale mapper vil bli brukt. Spenningen vil knytte seg til hvorvidt lærerne i høyere utdanning på en lett og forsvarlig måte kan oppnå bedre læring for sine studenter ved å heve mappepraksisen et nivå: fra 1.0 til 2.0, og hvorvidt de rådende teknologiske verktøy gjør dette til en mer håndterlig praksis. Anderson, Paul (2007) What is Web 2.0? Ideas, technologies and implications for education, JISC Technology and Standards Watch, Feb. 2007 Barret Helen. & Carney, Joanne (2005): Conflicting Paradigms and Competing Purposes in Electronic Portfolio Development. Submitted to Educational Assessment, for an issue focusing on Assessing Technology Competencies: an LEA Journal, http://electronicportfolios.org/portfolios/LEAJournal-BarrettCarney.pdf Brown, M (2007) Mashing up the Once and Future CMS. Educause Review. March/April (s.7-8) Cambridge, Darren (2002) The Future of Electronic Portfolio Technology http:// ncepr.org/ncepr/drupal/node/45 (sist besøkt. 8.8.07) Camic, Charles, Gorski, Philip S. & Trubek, David M.(2005) (eds.)Max Weber's Economy and society : a critical companion, Stanford, California. Stanford University Press Caruso, Judith B. and Kvavik, Robert B. (2005)ECAR Study of Students and Information Technology, 2005: Convenience, Connection, Control, and Learning http://connect.educause.edu/Library/ECAR/ECARStudyofStudentsandInf/41159 6 (http://www.fleksibel-laering.uio.no/konferanse07/program.html)
|
wikipedia_download_nbo_Liste over Nils Aas’ kunstneriske arbeider_62751
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.512
|
Fil:Sormarka 2.JPG|thumb|Fra Sørmarka. I forgrunnen: Nils Aas' statue av ''Arbeiderkvinnen'' '''Liste over Nils Aas' kunstneriske arbeider''' omfatter skulpturer i ulike format. Billedhuggeren Nils Aas (1933–2004) regnes som en av de ledende norske kunstere i sin generasjon. Lenkene i listen nedenfor, går til artikler om personen/emnet – ikke til artikler om det aktuelle kunstverket. *1972 – Haakon VII, Oslo. :''Se også artikkelen Haakon VII-statuen på 7. * 1970 – Pål Bang-Hansen, p.e. * 1972 – Ludvig Eikaas, p.e. ''(1974?) * 1973 – Kjell Bækkelund, p.e. * 1973 – Arnold Haukeland, bronse, p.e. * 1974 – Gunnar S. * 1978 – P.C. * 1979 – Ivar B. * 1984 – Jens Chr. Hauge, p.e. * 1968 – ''Mor og barn'' *1968 – ''elefant'' *1971 – ''Sjømerke'' (''Fugl Føniks'') *1978 – ''Veggrelieff'' *1979 – ''Knute'', utenfor OBOS, Oslo – inspirert av Möbius' *1980 – ''Bumerke'' *1982 – ''Elgen'' *1984 – ''Fuge'' *1986 – ''Blomsterhilsen'' *1993 – ''Arbeiderkvinnen''. * 1995 – ''En åpen hånd'' * 1996 – ''Kraft'' *1996 - ''Studenten i den gamle stad'' *2004 - ''Mannen med katten'' i Sigdal, etter Christian Skredsvigs maleri ''Idyll'' * 1964 - ''Torso'' (69x184x97 cm) * 1964 – ''Kvinnetorso'' (40x37x65 cm) * 1967 – ''Fontene'' * 1968 – ''Tyr'' (28x36x16 cm) * 1969 – Arnold Haukeland, miniatyr helfigur i ståltråd, p.e. *1972 – ''Båt'' *1972 – ''Kavaler'' *1973 – ''Tavle'' *1973 – ''Oppreisning'' *1976 – Minnesmerke over falne jugoslaver. *1976 – fontene med 4 medaljer/plaketter på Bornholm. *1977 – ''Vokster'' *1977 – ''Rune'' * 1987 – ''Feste'' * 1987 – ''Skinner'' *1988 – ''Flamme'' (også kalt ''Skole og samfunn'') *1991 – ''Dynamikk'' *1995 – ''Fiolinkongen'' * 1998 «''Informasjonsbauta'' * ''Grid'' (også kalt ''Kraftsentrum'') i Levanger rådhus. * ''Bønnekors'' * ''And'', Straumen (Inderøy) *1993 – Bruksmynter. *2001 – ''Havfrueprisen'' *''Jekta'' *''Reodorstatuetten'' * ''Sjakkbrettet'' og ''Tolv fortellinger''
|
maalfrid_caf2478293fea435823cf2d141cd44fcc6000386_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.908
|
2003; (1): 4-18 4 Arven fra Statens skjermbildefotografering (SSF)/ Statens helseundersøkelser (SHUS): En introduksjon til databanken Per G. Statens helseundersøkelser ble som nevnt i forordet per 1. januar 2002 fusjonert inn i Nasjonalt folkehelseinstitutt og sluttet derved å eksistere som egen institusjon. Personal og ansvar for diverse virksomheter ble fordelt på Folkehelseinstituttets forskjellige avdelinger innen Divisjon for administrasjon, Divisjon for smittevern og Divisjon for epidemiologi. Ansvaret for gjennomføring av pågående helseundersøkelser ble lagt til Divisjon for epidemiologi, avdeling for helseundersøkelser (EPUS) med støtte fra Divisjon for administrasjon, avdeling for drift (ADDR). Ansvar for gamle og nye SHUS/EPUS-relaterte data ble lagt til Divisjon for epidemiologi, avdeling for helsestatistikk. Som nevnt i forordet, beskrev Kjell Bjartveit i 1997 i grove trekk SSF/SHUS's historie fra starten i 1943 til 1997. Bjartveit sluttet sin artikkel med: "Ta vare på arvesølvet!" Sølvet han beskrev var nærmest et amalgam av fire komponenter. En av komponentene var: " ". Denne delen av "arvesølvet" er i økende grad blitt en nødvendighet for at lagrete data senere skal kunne brukes til statistikk og epidemiologisk forskning. Solide helsedata blir gjerne mer verdifulle etter som tiden går, ved at man kan følge tidstrender eller ved at man ved forskjellige oppfølgninger eller koblinger kan registrere hvordan det har gått med enkeltindivider og grupper. Problemet med aldersstegne data er imidlertid at de som har inngående kjennskap til dataene også eldes og etter hvert forsvinner. Da er det viktig som Bjartveit skriver at det finnes god dokumentasjon og at denne lar seg fremskaffe. Nå i elektronikkens tidsalder hvor Giga er på billigsalg, må det være en selvfølge at alle originaldata ligger trygt lagret. Hensikten med mitt bidrag både som gjesteredaktør og med denne artikkelen, er i første rekke å forsøke å bidra til at arven fra SSF/SHUS, som nevnt i forordet, i størst mulig grad blir gjort kjent for det epidemiologiske miljø. Jeg håper også at noen få tekniske opplysninger kan bidra til enklere og bedre tilgang og utnyttelse av disse materialene. Denne introduksjonen vil spesielt ta for seg data/materialer fra de store hjerte-karrelaterte helseundersøkelsene foretatt siden 1974. SSF/SHUS har imidlertid, som beskrevet av Bjartveit, vært involvert i en rekke andre programmer/ prosjekter. Det tekniske opplegget for filer og dokumentasjon vil i grove trekk ligne opplegget for hjertekarundersøkelsene. Etter at det 11-sifrete fødselsnummeret ble tatt i bruk i 1964-65 på grunnlag av folketellingen i 1960, har det vært en selvfølge at alle persondata i SSF/SHUS har inkludert fødselsnummer, i den grad personene det gjelder har fått tildelt et slikt nummer. Fødselsnummeret er som bekjent ordnet etter: fødselsdag, -måned, -år og personnummer, men på SHUS-filer som har vært brukt til invitasjon til helseundersøkelser, kan fødselsnummeret være formatert: år, mnd, dag, personnummer. Fødselsnummeret er unikt for en person, men det kan av forskjellige grunner bli forandret både en og flere ganger. Dersom man får tilgang til en gammel fil og skal matche denne mot en nylig oppdatert fil f.eks. over dødsårsaker, kan en del fødselsnummer ikke ha match på "dødefila" selv om personen er død, fordi personen har fått endret sitt fødselsnummer. (Personen er tilsynelatende blitt udødelig.) Gamle filer må derfor før matching til nye filer bli "kjørt" mot den såkalte Linkfilen hvorved man får byttet ut utgåtte fødselsnummer med de sist brukte. Utgåtte fødselsnummer er formelt legale og kommer ikke ut som feil ved kontroll med den vanlige fødselsnummeralgoritmen. Siden fødselsnummeret dessverre bare er på 11 siffer, ikke 13, må man som bekjent ty til en kombinasjon av år født (to siffer) og de tre første siffer i personnummeret (individnummeret) for å bestemme i hvilket århundre vedkommende ble født. Personer født 1900-1999 har alle individnummer 000-499. Personer født i 55-99 og med individnummer 500-749 er født i 1855-1899. Personer født 00-54 og med individnummer 500-999 er født i 2000-2054. Fra de senere år vil man på de originale SHUS-filene også finne et fylkesspesifikt løpenummer. Bare Folkehelseinstituttet skal kjenne koblingen til fødselsnummer. De fleste forskningsfiler er derfor bare utstyrt med løpenummer. Filer som inneholder data som er punchet fra dokumenter som spørreskjema eller registreringskort, vil inneholde spesielle nummer som angir hvor det enkelte originaldokumentet er (eller har vært) arkivert. Spørreskjemaer står i et fjernarkiv etter fylke og år. Dokumenter som er makulert skal være notert i en makuleringsprotokoll. Alle originalfiler fra SHUS foreligger som "flate" filer (ascii-format).
|
maalfrid_4d74fc722f03eae9aac605f693e1044bbb367b97_86
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.469
|
Gjet Espèce caprine) Svin (Espèce porcine) (Chiens) Hund Kat (Chats) Fjærfæ (Volailles) Andre dyr (Animaux (livers) ,---, a).., "---, (2)c. derav a, — ,.c. t-C''' ""E)41-4 5 z, derav • ca.),;-, ,--, a) 5 z: --- a) .., a.) ---, '7::r., 7.) E g., derav ,--,' ' Z Is.,: _ 6 1 _ - _ - 7 25 - , - _ - _ - - .. _ - , _ - _ - - - _ - 1 - - 44 9 - 8 - • - - _ - - - - - - - - 55 7 2 60 - - - - 1 - - - - - - 222 • 46 12 27 2 2 27 2 2 - - - - 7 1 - 3789 214 374 - 20 - 20 29 2 2 3 2 - - 135 ms le département de Kr is tia ns en 1914.
|
maalfrid_861ef64dc96dfe4f1b4d836e63dbbda4fd858889_110
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.886
|
midlertidige tapet på grunn av tidsforsinkelse og ikke minst øke sjansene for at kompensasjonstiltakene på sikt unngår at det blir netto tap av biologisk mangfold. Erfaring viser at i flere tilfeller kreves det en flerdobling av erstatningsarealene for å unngå netto tap. Dette indikerer at kompensasjonstiltakene er dårlig planlagt eller gjennomført. Store nok og sammenhengende områder: Kompensasjonsarealene må ta hensyn til krav til størrelsen på leveområder og krav til genutveksling mellom ulike populasjoner som er viktig for enkelte arters langsiktige overlevelse. Dersom ikke dette tas tilstrekkelig hensyn til risikerer man at investeringer i kompensasjonstiltak på lengre sikt har begrenset verdi. Før- og etterundersøkelser: Gode beskrivelser og undersøkelser av inngrepsarealene og erstatningsarealene er viktig. Ideelt sett dekker undersøkelser også referanseområder for å vurdere påvirkninger fra andre faktorer enn de som stammer fra inngrepene og kompensasjonstiltakene, for eksempel klimatiske variasjoner. Overvåking og tilpasninger: Overvåking underveis er viktig for å fange opp problemer og muligheter og muliggjør justeringer for å korrigere kompensasjonstiltakene og øker sjansene for suksess. Evaluering, kontroll og eventuelt sanksjoner: Det bør være systemer for uavhengig evaluering, kontroll av regulerende myndigheter og eventuelle sanksjoner ved brudd på kravene til kompensasjonen. Sikring av kompensasjonen: Kompensasjonslokaliteter og -tiltak må sikres på lang sikt slik at verken andre tiltak ødelegger kompensasjonslokalitetene eller manglende oppfølging og vedlikehold reduserer effektene av kompensasjonen. Kompensasjonen bør sikres så lenge utbyggingen resulterer i konsekvensene som det kompenseres for. Dette kan nødvendiggjøre tilstrekkelige økonomiske garantier. Lovverk og andre rammebetingelser er i varierende grad eksplisitte på hvordan kompensasjon skal planlegges, gjennomføres og følges opp. Uklarhet rundt rammebetingelsene synes å bidra til varierende praksis og at ulike aktører oppfatter kompensasjon ulikt. USA, North Carolina Våtmarker (gjennom kompensasjonsbanker) 74 % suksessrate, som var en kraftig økning fra beregnede suksessrater på 1990-tallet. Hill m.fl., 2013 USA, North Carolina Elver og bekker (gjennom kompensasjonsbanker) 75 % suksessrate, som var en kraftig økning fra beregnede suksessrater på 1990-tallet. Hill m.fl., 2013 Canada (nasjonalt) Kompensasjon for leveområder for fisk for å unngå netto tap av produksjonskapasitet. 25 % unngikk netto tap, 12 % oppnådde en positiv nettoeffekt og 63 % unngikk ikke et netto tap. Quigley og Harper, 2006b Flere Restaureringsprosjekter som tok sikte på å gjenskape opprinnelig økologisk tilstand i menneskepåvirkede områder. Mellom 1/3 og ½ av restaureringsprosjektene oppnådde suksess. Suksessraten var lavere om målet var å etablere nye kunstige habitater som skulle gjenskape en økologisk tilstand. Suding, 2011 Flere Restaureringsprosjekter. 20 % (17 av 87) var vellykkede, 61 % (53 av 87) var delvis vellykkede og 20 % (17 av 87) var helt mislykkede. Måloppnåelsen var høy (60 %) for økologiske funksjoner, struktur og sammensetning, mens den var meget lav (< 6 %)
|
maalfrid_95edb633d5f2acd81e776b05ccfa0aa9811caa3d_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.559
|
• Ferjefri E39 og andre nye samferdselsprosjekt skaper grunnlag for større funksjonelle regionar. • Det kan skapast ein bu- og arbeidsmarknadsregion med inntil 200 000 innbyggarar i aksen Kristiansund-Molde- Ålesund • Effekten av dette skal nyttast til å styrke eksisterande byar og tettstader – ikkje etablere nye. Frå 13 BA-regionar til 4 ABS-regionar … til éin Møreregion?
|
maalfrid_858305fefa79a2f4d0cca5ac1f360871b3ff799a_51
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.616
|
Akershus universitetssykehus HF Ringerike sykehus HF Helse Sunnmøre HF Ullevål universitetssykehus HF Rikshospitalet HF (2005-)
|
maalfrid_db1e14e0ece720b932ef464a8ae08839992e9825_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.814
|
dyr sommerstid. Slike åter vil både trekke rovvilt til områdene, og få dem til å stoppe opp under vandring. Fylkesmannen ser at det er behov for å få etablert systemer som sikrer at biologisk avfall fra fallvilt og jaktvirksomhet kommer under bedre kontroll. Her bør kommunene ta et større ansvar både for informasjon og tilrettelegging. Vi forutsetter at kommunene straks stanser utlevering av fallvilt til åte, og at kommunen medvirker til at jaktavfall ikke brukes på denne måten. Dette er avfall som bør leveres til destruksjon. Fylkesmannen ser at det er behov for en bedre samordning mellom forurensningsmyndigheter og Mattilsynet.
|
maalfrid_c26e9206368f0c1836e1d23c083f65c8c30a8d1e_0
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.558
|
Side 1 Innsending av høringsuttalelse NVE Innsendt dato: 16.02.2016 Referansenummer: TLDZBP Innsending av høringsuttalelse Saksopplysninger NVEs saksnr.: 201200282 Sakstittel IVAR IKS - Uttak av drikkevatn til 12 kommunar i Sør Rogaland Høringsuttalelse fra: Firma/organisasjon Firma/organisasjon Organisasjonsnummer * 985238197 Firma STAVANGER BONDELAG Adresse Refsnesveien 20 Postnummer 4020 Poststed STAVANGER Telefon 47304527 e-post [email protected] Kontaktperson Torgeir Kinn Kontakt telefon 47304527 Kontakt e-post torgeir.kinn@online.
|
firdafolkeblad_null_null_19490307_44_19_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 1,949 |
nn
|
0.923
|
Skypumpa jamna løda med jorda. Ei merkeleg hending på Karmøy. Hin sundagen bar det til ei merkeleg hending på Ferkingstad på Karmøy, vert det meldt til Dagen. I 20 tida gjekk det ei skypumpa over staden. Ei løda vart heilt jamna metl"jorda. Mannen i hu set stod nett ferdig Øog skulde gå i fjøsen då han høyrde braket. Bu skapen slapp merkeleg bra frå det. Dyra hadde ikkje fått noko mein av uheppa. Høyet Øog halmen var det ikkje noko att av, Øog eit lager med torv som stod nord om veggen, var flytt sør om løda. — Skypumpa vart etterfylgd av no kre svære hagl. Joe Louis gjev frå seg titelen utan kamp. » Det er ingen som har slege verdsmeisteren i tungvekt, Joe Louis. Men no seier han at han vil draga seg attende.
|
maalfrid_9d3db237603129513d3b31ce85301aeed035477a_2
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.827
|
Forskningen ved Det humanistiske fakultet er sterkt disiplinorientert, og de faglige prioriteringene følger i hovedsak utfordringene i disiplinene. Samtidig viser aktiviteten til forskergrupper og individuelle forskere ved fakultetet et omfattende samarbeid på tvers av disiplingrenser i så vel eksternt som internt finansierte forskningsprosjekter. En kunnskapsklynge innenfor middelalderforskning inngår som en del av UiBs strategi . Middelalderklyngen er fortsatt i etableringsfasen, og arbeidet med å knytte relevante eksterne aktører til klyngen fortsetter. En arbeidsgruppe nedsatt sommeren 2017 bidrar aktivt i prosessen med å skape konkrete fellesarenaer for kunnskaps- og idéutveksling. Miljøet er i 2017 styrket med en prosjektleder og flere stipendiatstillinger innenfor middelalderstudier. Lanseringen av Stortingsmeldingen om Humaniora i Norge og Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning (HUMEVAL) i 2017, har vært viktige for fakultetet. Oppfølging av såvel Stortingsmeldingen og HUMEVAL blir sentrale i 2018. Universitetsledelsen har oppnevnt en arbeidsgruppe med mandat til å lage en bredt anlagt handlingsplan for humaniora. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i løpet av våren 2018. En av de mest omtalte beskrivelsene i evalueringen var at det ved flere institusjoner er en tilbakelent holdning til strategi og ledelse for humanioraforskning. Fakultetsledelsen har derfor initiert en «forskningssatsing» i inneværende periode, og etablert en egen «verktøykasse» til dette formålet. Målsettingen er å identifisere og løfte både miljø og enkeltforskere slik at de i større grad skal kunne lykkes med å innhente eksterne prosjekter. Fakultetsledelsen vil arbeide for at det innføres flerårige forsknings- og publiseringsplaner for alle vitenskapelige ansatte. Flere institutt har allerede igangsatt tiltaket. Med utgangspunkt i HUMEVAL har Forskningsrådet initiert en oppfølgingspakke med to tiltak som skiller seg ut som spesielt viktige i 2018: støtte til forskergrupper og individuell forskerstøtte. Formålet med støtte til forskergrupper er å støtte opp om, og bidra til fakultetets egen satsing på sterke miljøer, blant annet gjennom støtte til nettverksarbeid og internasjonalisering slik at allerede sterke grupper kan løftes opp på et enda høyere nivå. Fakultetsledelsen vil i tillegg ha fokus på å systematisere og strukturere samtlige forskergrupper ved fakultetet som oppfølging av HUMEVAL, uavhengig om gruppene inngår i forskningsrådets tiltak. Forskningsrådets tiltak, individuell forskerstøtte gis i form av kortvarige forskningssabbater til 4 forskere, for å bidra til at disse får mulighet til å ferdigstille og utgi enkeltarbeider av høy kvalitet. Meldingen og evalueringen har vist og understreket behovet for infrastruktur i de humanistiske fagene. Språksamlingene ble i 2017 overført til UiB ved Universitetsbiblioteket, og arbeidet med samlingene koordineres av en egen styringsgruppe. En viktig del av porteføljen ved Språksamlingene består av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som UiB og Språkrådet er deleiere av gjennom en særskilt avtale. Ordbøkene distribueres gratis på nettet og i en nyutviklet app. Som en følge av dette driftsansvaret har Språkrådet fått midler over statsbudsjettet til en gjennomgripende innholdsrevisjon av begge ordbøkene. Det faglige arbeidet skal utføres ved UiB og administreres av HF/LLE. Som en oppfølging av det faglig-politiske ansvaret som fulgte med Språksamlingene er det videre tatt initiativ til digitalisering av Norsk Ordbok. Som et ledd i den tverrfaglige satsingen har SVT tatt initiativ til at senteret kan ha en beredskapsfunksjon ved hele UiB i forhold til ELSA (Ethical, Legal and Social Aspects of science and technology)/RRI (Responsible Research and Innovation). Forskningens samfunnsansvar, ELSA og RRI har blitt stadig viktigere forskningspolitiske prinsipper. SVT er allerede et sentralt element i UiBs forskningsbaserte beredskap på dette feltet. SKOKs mandat er å initiere, koordinere og gjennomføre kvinne- og kjønnsforskning innenfor ulike fagområder. «Kjønnsperspektiver i forskning»-prosjektet styrker senterets mulighet til å gjennomføre sitt mandat for hele universitetet, samt UiBs mulighet til å være et foregangsuniversitet når det gjelder integrering av kjønnsperspektiv i forskning innen sine satsningsområder. Fakultet nådde målsettingen om å få minst ett Senter for fremragende forskning. SapienCE hadde offisielle startdato 1. oktober 2017.
|
maalfrid_c3481691db7f09cfc41ca290ab54cad0ad2a059d_30
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.768
|
2.5 Retterbøter og skipaner Retterbøter var særlover gitt av kongen for å endre (bøte) på gjeldende rett. Ifølge landsloven og byloven hadde kongen adgang til dette. Fra slutten av 1200-tallet kom i tillegg "konungs skipan", forordninger som ikke direkte berørte gitte lovtekster. Fra 1280-1319, kong Erik II Magnussons og kong Håkon V Magnussons regjeringstid, er det bevart omkring 100 retterbøter. Etter 1319 forekommer retterbøter sjeldnere. Trykt i og i . 2.6 Diplomer Diplomer er brev og andre aktstykker fra middelalderen, mange med rettslig innhold. Det kan være dokumenter utstedt av kirkelige eller verdslige myndigheter, eller brev som bevitner rettigheter til eiendom, noen kommet i stand ved forlik eller dom. Diplomene er en sentral kilde til kunnskap om middelalderens samfunn. En innføring i diplomatikk gis i Lars Hamre. : førelesingar. - Oslo, 1972, og i Riksarkivets orientering om diplomer på deres nettsider, samt Riksarkivets håndbok. Håndboken finnes også som E-bok. De fleste diplomer som angikk Norge er utgitt i: : Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen. Christiania. 1849- . – b. - Fra b. 21 utgitt av Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum, v/ Norsk historisk kjeldeskrift-institutt.
|
maalfrid_392f6e79fdad10977a40b91a0c91f7060357cbfc_2
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
en
|
0.23
|
1. Introduction ..................................................................................................................................... 5 2. Geological setting & seismic crustal structure ............................................................................... 8 3. Methodology .................................................................................................................................. 10 3.1. Data source and processing ................................................................................................... 10 3.2. Receiver function calculation ................................................................................................ 11 3.3. H stacking calculation ......................................................................................................... 13 3.4. Inversion procedure ............................................................................................................... 13 3.4.1. Model parameterization ................................................................................................. 14 4. Results & discussion ...................................................................................................................... 16 4.1. H stacking results ................................................................................................................ 16 4.2. Poisson's ratios and the current lithological configuration ................................................... 21 4.3. 1D velocity model ................................................................................................................. 24 4.4. 2D/3D density models ........................................................................................................... 26 4.5. Comparison with previous models ........................................................................................ 31 5. Conclusions ................................................................................................................................... 35 6. Acknowledgments .......................................................................................................................... 36 7. References ..................................................................................................................................... 36 8. Appendices.....................................................................................................................................
|
maalfrid_6517b6f0ab3dc0e5f75f8dc9d23b6914ea9f953c_23
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.53
|
I medhald i naturmangfaldlova § 7 skal prinsippa i naturmangfaldlova §§ 8-12 leggast til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig mynde, og det skal gå fram av avgjerda korleis desse prinsippa er teke omsyn til og vektlagt i vurderinga av saka. Forvaltningsmåla i §§ 4 og 5 skal også trekkast inn i skjønnsutøvinga. Vi viser til vedlegg 2 med naturmangfaldlova. Prinsippa skal også brukast ved forvaltning av eksisterande verneområde, inkludert forvaltningsplanar. Etter § 8 i naturmangfaldlova skal offentlege avgjerder som påverkar naturmangfaldet så langt det er rimeleg, bygge på vitskapleg kunnskap om artane sin bestandssituasjon, utbreiinga av naturtypar og økologiske tilstand, samt effekten av påverknader. Vidare skal kunnskap som er basert på generasjonar sine erfaringar gjennom bruk av og samspel med naturen vektleggast. Det er opp gjennom åra gjennomført ulike naturfaglege undersøkingar i Tjørvågosen naturreservat, og det føreligg fleire rapportar som dokumenterer naturkvalitetane. Dette kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn i forvaltingsplanen. Kunnskap om historisk bruk er også lagt til grunn i planen, bl.a. i samband med vurdering av skjøtselstiltak. Ut frå dagens kunnskap, vil aktivitetane som vil kunne skje etter verneforskrifta, neppe ha nokon særleg negativ innverknad på artane og naturtypane som ein ønskjer å ta vare på gjennom vernet. Verneforskrifta er til hinder for aktivitetar som ein vurderer å kunne ha negativ innverknad på verneverdiane. Forvaltningsplanen er utarbeidet innafor ramma av de restriksjonar som er sett i verneforskrifta. Vi vurderer det slik at forvaltingsplanen og oppfølging av denne med stor sannsynlegheit vil føre til ei positiv utvikling for artane og naturtypane i området, jf. naturmangfaldlova §§ 4 og 5. Den føreliggande kunnskapen om artene sin bestandssituasjon, utbreiinga av naturtypane og økologisk tilstand i dette området, vurderer ein å stå i eit rimeleg forhold til forvaltingsplanen sin karakter, og retningslina om kunnskapsgrunnlaget i § 8 vert sett på som oppfylt. Føre-varprinsippet vert difor tillagt liten vekt i denne planen, jf. naturmangfaldloven § 9. Forvaltingsplanen gir nærare retningsliner for aktivitetar som er tillate i naturreservatet innafor ramma av verneforskrifta og naturmangfaldlova. Vurdering av den enkelte aktiviteten i forhold til samla belastning i verneområdet, vil være svært relevant ved vurderinga av søknader om dispensasjonar frå verneforskrifta. I samband med forvaltingsplanen er det utarbeidd nærare bevaringsmål for ulike naturkvalitetar som grunnlag for overvaking av naturtilstanden i området. Dette vil gje eit styrka grunnlag for å kunne vurdere samla belastning av ulike aktivitetar i området. Prinsippet i naturmangfaldloven § 10 om økosystemtilnærming og samla belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfaldloven § 11 om at kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar, får ikkje særleg verknad, ettersom verneforskrifta som forvaltningsplanen bygger på, legg vesentlege avgrensingar på kva tiltak som kan gjerast i området.
|
maalfrid_43a6612f46276369d677a8288cc68795ec67ad57_228
|
maalfrid_nb
| 2,021 |
no
|
0.874
|
arbeid og oppfordret til organisering i «historiske lag […] som velger et styre til at lede arbeidet» med å få skrevet bygdehistorien. «Komiteen for lokalhistorisk forskning av 27/3 – 1913» ble året etter en permanent komité for hele landet og skiftet navn til Landskomiteen for Lokalhistorie. Komiteen ble samtidig utvidet med tanke på å få i stand en landsorganisasjon for lokalhistoriske foreninger. Men da Vestlandske Historielags Fællesforening ble opprettet i 1916 og i 1918 begynte å holde kurs i «folkeminneforskning og bygdehistorie» (med hovedvekten på folkeminne), så det ut til den faghistoriske siden skulle bli utmanøvrert i spørsmålet om landsorganisasjon. På det konstituerende møtet i Kristiania 6. juli 1920 ble imidlertid formannen i Landskomiteen, professor i historie Oscar A. Johnsen, valgt til formann i Landsorganisasjonen til fremme av lokalhistorisk forskning. Oppgavene som landsorganisasjonens skulle løse, gjorde det klart at den skulle videreføre arbeidet til Landskomiteen. Organisasjonsmønsteret ble derimot som i den vestlandske fellesforeningen med kollektivt medlemskap, og på det første ordinære landsmøtet i Bergen, 19-20. august 1921 ble det dessuten, med 12 mot 11 stemmer, vedtatt at navnet skulle være «Landslaget for Bygde- og Byhistorie», ikke «Landslaget for lokalhistorie» som styret hadde foreslått. Som i Den Historiske Forening skulle formannen også være redaktør for foreningens tidsskrift. I det første nummeret av tidsskriftet skrev O. A. Johnsen i 1922 at «Heimen» var «et godt navn, fordi den lokalhistoriske forskning i vårt land vesentlig er en hjembygdsforskning og tidsskriftets oppgave må fremfor alt være å vekke og nære den kjærlighet til hjemmet og dets minner, som har været og er drivkraften i den lokalhistoriske bevegelse hos os». Samtidig skulle tidsskriftet holdes på et vitenskaplig nivå og «fortrinsvis indta avhandlinger av metodisk art». Det skulle ikke tilstrebe å være et magasin for lokalhistorie og folkeminner og heller ikke konkurrere med eldre historiske og kulturhistoriske tidsskrifter. Derimot skulle det være et bindeledd mellom de lokale historielagene og mellom lokalhistoriske granskere og «arkiver, biblioteker, museer, folkeminnesamlinger og vor historiske vitenskap idet hele». Lokalhistorie rommet altså helt fra starten en rekke typer virksomhet og ulike faglige tilnærminger som utgjorde til dels overlappende motsetninger og spenninger. Faglig sett mellom historie og kulturhistorie (folkeminne), som delvis falt sammen med en spenning mellom profesjonell og amatør og mellom Østlandet og Vestlandet – mellom sentrum og periferi.
|
maalfrid_ad741bdd723668219f687b3aee1daaac977b1695_73
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.084
|
'di CL) CO co al 10 CC) CO . mal.rel.suy .tuTusTAaap 4piçu apemq api aap "IvV. T • ct 0.) -ggotosi (1) .4a2v4do • •aAoadsasTa2v4 -do a4spIsIfl21s °matt , 4, .;g CO 0 —C) .;.-14-4 4. br .., i 75 7; 7;5 g AJD P !. c., o c:, lc) ,71.4 .utnIpuodps pou ' sgemspunjues alpuy •9.10. •.194,MS galmy .. •artaaSg •oulg PI TIP IPPuv ' ce •,-, E-1 slasimvaaeri Cs) ce 6 6 6 6 6 ral rt:1 rr:1 rc$ O-w 6 6 6 6 6 • r. L. , 7 .7... ...., E-4 .6 .i. s:1) g P-1 E I-4 .bc E 0,3 . Go (1) E Pq i- x a) • r. Pas ,. 83 -s, E-i . 4) ap.,-, oe ,. cfSkeS cti 4 ;
|
nordlandsavis_null_null_19650406_72_27_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,965 |
no
|
0.706
|
Hjerteinfarkten rammer ofte übe-. reknelig Øog kan ha ulike folger. — En '" propp i de blodårene som omkransei» ' hjertet, kan komme som lyn fra klar J himmel, eller det kan komme varsler på forhånd. For den ene kan det lede til en hurtig Øog smertefri dod. For en 1 annen kan den føre til langvarig inva -1 liditet, for en tredje bare påføre übe tydelige skader, som eventuelt kan for ' veksles med andre sykdommer eller J kanskje ikke en gang merkes. ' Verden over prøver leger å utforske» årsakene til hjerteinfarkt. Det ser ut for at forskjellige faktorer spiller inn. 1 Åreforkalkning er en hovedarsak til hjerte- Øog kardøden, Øog åreforkalknin gen begynner alt i barnealderen. Men " nesket kommer til verden uten å vise j tegn til åreforkalkning, men den Utvik ler seg ganske snart. Det finns forske re som gjennom omstendelige under sokelser har vist at alt i femårsalderen har bare en tredjedel av barna igjen de normale forkalkningsfrie blodårene i i kransen omkring hjertet. Og etter 15 års alderen blir denne «normalev til standen stadig mer sjelden. En engelsk forsker som har studert denne siden av saken inngående, G. R. Osborn ved universitetet i Sheffield, j har nyhg uttalt følgende: kring hjertet mellom årene 5 Øog 13, kan forskyves til omkring 20 års alde ren, så er det en sjanse for at proble met med den store hjertedøden på det nærmeste kan bli løst. Det blir framholdt at det størst© framskrittet for å minske hjertedoden ikke kommer til å bli gjort av leger som behandler voksne pasienter, men fra barnelegens side. For alt i barne årene Skiller de menneske ne som kan komme tii å dø av hjerteinfarkt, seg ut tra dem so;n kan komme til å do av andre årsaker. Men i dag har en ikke nådd sa langt at en med sikkerhet kan skille sauene fra geitene hva forkalk ningen i barneårene angar. Påstanden om at 20-åringer ofte har en utviklet åreforkalkning i hjertekareno, er be etyrket ved obduksjoner som i første rekke er gjort blant falne amerikan ske soldater i Koreakrigen.
|
wikipedia_download_nbo_Ingeborg Pfüller_522428
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.932
|
'''Ingeborg Pfüller''' (født 1. januar 1932) er en argentinsk tidligere friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte i kastøvelser som diskos og kulestøt på 1940-, 50- og 60-tallet. Hun ble fire ganger søramerikansk mester i kulestøt og diskos i perioden 1961 til 1963. Pfüller deltok i Søramerikansk mesterskap i friidrett 1949, og fikk der bronse i kulestøt, bak Ingeborg Mello og Zita Brandt. Hun deltok igjen under Panamerikanske leker 1951, og fikk der sølv i diskos og bronse i kulestøt. Under Søramerikansk mesterskap i friidrett 1952 fikk hun to medaljer; hun kom på andreplass i kulestøt og diskos, bak sin landskvinne Ingeborg Mello. Hun deltok i friidrett under Sommer-OL 1952, og kom der på sjuendeplass i diskos med 41,73 meter. Hun deltok også i kulestøt, og fikk der 15. beste resultat i kvalifiseringen, men kun 14 utøvere gikk til finalerunden. I 1955 deltok hun i Panamerikanske leker i Argentina, og vant der diskos. Hun fikk sølv i kulestøt og bronse i diskos under Iberoamerikanske leker 1960. Under Søramerikansk mesterskap i friidrett 1961 vant hun både diskos og kulestøt, og under Iberoamerikanske leker 1962 vant hun diskos og fikk hun sølv i kulestøt, bak Vera Trezoitko. Under Panamerikanske leker 1963 fikk hun sølv i diskos, bak canadiske Nancy McCredie. Hun deltok i sitt siste søramerikanske mesterskap i friidrett i 1963, og vant der kulestøt og diskos.
|
maalfrid_f1b98155e4087884068704a99928a7b5dd870ce4_46
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.453
|
Stålrøretblei sinturtrukketnoetilbakeforå sikreblottleggelseav prøvetakeren.Tilsluttble endenav stålrøretog plastrørettapetsammenfor å sikreat de ikkeskullebli neforstyrrelser av plasseringen.Detferdigeoppsetteter visti Figur5. 3 ogFigur5.4. PVC-plastrør Teflonslange Prenart sugekopp Pumpe Reagensrør Container - vegg Figur5.
|
maalfrid_df5a9e176dc210cfe81d1bc75692d7ca518f8e80_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.772
|
Fylkesmannen og Fylkeslegen ser det som viktig at denne rapporten også setter fokus på de resultater Handlingsplanen har bidratt til i kommunene. Vi vil derfor gi noen eksempler på enheter som er nybygd/renovert, og hvordan det indre liv fungerer både for dem som bor der, deres pårørende og de ansatte, samt nærmiljøet rundt. I denne sammenheng vil vi spesielt trekke frem Mortensnes omsorgssenter i Tromsø med 24 omsorgsboliger og 54 sykehjemsplasser. Det presiseres at alle navn og bilder som er gjengitt i rapporten er godkjent av dem som er omtalt. Åse Hemmingsen og hennes svigerdatter Unni Knobloch viser oss rommet Åse bor på i avdeling Bjerkely på sykehjemmet.
|
maalfrid_62f27ea41ac19c43e05be35429eabcc18da07dcc_8
|
maalfrid_miljopakken
| 2,021 |
no
|
0.72
|
Fra Bispegata til Studentersamfundet har vegen en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 21 200. ÅDT ved Samfundet er 14 700, og fra Høgskoleveien til Olav Kyrres gate er ÅDT 15 000. Mellom Olav Kyrres gate og Strindveien er ÅDT 21 710 (kilde: vegkart.no). Fartsgrense er 50 km/t på størsteparten av strekningen, 40 km/t fra Prinsen kino og inn til sentrum, og 60 km/t rett nord for jernbanelinja og sørover. De fleste sidegatene har fartsgrense 30 km/t. Det er fortau på begge sider av Elgeseter gate, Prinsens gate og Holtermanns veg. Hovedsykkelnett ligger i parallellgatene til Elgeseter gate, Klæbuvegen og Udbyesgate.
|
maalfrid_e49ca0067b7f56b259dc4872e0596e1743415e49_19
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
en
|
0.909
|
Line Potassium adjustment 34 to 48 449 541 13 66 72 65 73 69 70 71 Line average of the difference between FRAS-W and Kautokeino overlapping area Table 7. 273 - Potassium semi-automated corrections In a second step, manual adjustments were performed based on line average comparison with the adjacent lines and the visual look of the grid. The final step is to apply the same micro-leveling correction to the potassium count as applied to thorium using the same parameters. The very low uranium count level made the grid corrections challenging. In areas where the spectrometer was shielded by the full fuel tank, the count is almost null. A simple microleveling using the same parameters as thorium and potassium had a small improving effect. Line Potassium additional adjustment 13 34 20 35 to 48 10 65 71 15 449 5 Table 8.
|
maalfrid_5914ee9e2541181dd9fc243e288d3886e8190aa8_3
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.818
|
Antall smittetilfeller i Agder fylke har vært stabilt de siste ukene. Det er ingen kjente pågående utbrudd i Agder kommune. Antall smittetilfeller i Innlandet fylke har økt betydelig i uke 43 og 44. Økningen i antall tilfeller er stort sett tilknyttet pågående utbrudd i Gjøvik, Hamar, Østre Toten, Vestre Toten Elverum og Stange med over 100 tilfeller. Flere av tilfellene har tilknytning til det afrikanske miljøet i de affiserte byene, men noen av kommunene melder at utbruddet nå inkluderer en smittespredning i befolkningen generelt. I tillegg meldes om et utbrudd blant ansatte på og et større utbrudd med i Åsnes kommune. Antall smittetilfeller i Møre og Romsdal fylke har vært stabilt de siste ukene. Det observeres en økning i antall tilfeller for uke 43 i Ålesund, Ulstein og Giske kommune. Økningen skyldes smittetilfeller blant innkomne flyktninger og personer med fødeland Polen. Flere enkelttilfeller er rapportert fra ulike kommuner i Møre og Romsdal blant utenlandske arbeidere i de siste ukene (blant annet . Det har ført til at mange er i karantene, men har så langt ikke blitt koblet til større utbrudd. Et mindre utbrudd m knyttet et arbeidslag i bygg- og arbeidsbransjen er rapportert i Ålesund i uke 44. Mindre utbrudd knyttet til arbeidere ved ulike bedrifter/byggeplasser med videre spredning til nærkontakter er rapportert i uke 44 fra flere kommuner (Bodø, Fauske og Rana). Antall smittetilfeller i Oslo økte fra ca. 300 tilfeller i uke 42 til ca. 500 tilfeller i uke 43. Så langt i uke 44 er det blitt meldt om ca. 537 tilfeller. Økningen kan ikke tilskrives et stort utbrudd, men flere mindre klynger i alle bydeler. I tillegg meldes det om flere mindre utbrudd på ulike videregående skoler og et utbrudd tilknyttet et arrangement. Antall smittetilfeller i Troms og Finnmark har vært stabilt på et høyere nivå de siste tre ukene enn tidligere. Økningen har vært tilknyttet utbrudd i Tromsø i uke 41 og Hammerfest i uke 42-43.
|
maalfrid_5e660933f981134808d0326017e9e10e45b10b18_26
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.336
|
• – Men innsjøkalking som den utføres i dag er en utilfredsstillende strategi • hvis mål om biologisk mangfold skal nås før om 100 år (vannforskriften) – Har vi alternativ?
|
wikipedia_download_nbo_Pressestøtte_23942
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.898
|
'''Pressestøtte''' er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Formålet varierer, men som oftest er begrunnelsen knyttet til ønsket om å opprettholde et større utvalg av aviser. I 2017 tildelte Medietilsynet 313 millioner kroner i produksjonstilskudd til 157 aviser. Nær 11 millioner kroner ble fordelt til tre nasjonale ukemedier, mens de 148 øvrige avisene mottar på 302 millioner kroner. NRK mottar over 6,4 milliarder kroner støtte via statsbudsjettet etter at NRK-lisensen ble avviklet som finansieringsform. Bakgrunnen for pressestøtten var å motvirke den tiltagende avisdøden som en så stadig flere eksempler på særlig utover på 1960-tallet. Formålet med pressestøtten er derfor å sikre økonomien til aviser som ellers ikke ville ha klart seg. Pressestøtte gis til medium som har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten og inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Dessuten må avisen ha redaktør, ta betaling og selge minst halvparten av opplag gjennom abonnement. Tilskudd gis ikke til aviser som har som hovedformål å drive reklame eller markedsføring eller som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn. Regjeringen Borten opprettet i 1966 en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med NTB-redaktør Oddvar Hellerud som leder. Komiteens innstilling («Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse») ble levert året etter. Uttrykket «differensiert presse» har siden vært merkelappen på pressestøtten. At leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Bak lå også en holdning om at det var positivt med flere konkurrerende aviser. Bortens regjering la saken fram for Stortinget og det var bare Høyre som var motstander av forslaget da saken ble debattert i 14. januar 1969. En forutsetning lå til grunn og det var at staten ikke skulle stille krav til avisenes innhold. Rent objektive vilkår skulle ligge til grunn for tildelingen. Alt i 1969 ble den første pressestøtten betalt ut, tilsammen 3,7 millioner kroner. Beløpets størrelse steg imidlertid raskt. De første tankene om å få innført pressestøtte kom fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 %, mens høyrepressens andel var 19,5 %. Dette bildet ble ytterligere forskøvet de neste årene, dels fordi høyreavisene var mindre i volum og derfor fikk en lavere støtte. Flere høyreaviser gikk dessuten inn, mens arbeideravisene klarte å overleve, noe som også bidro til skjevfordelingen. Pressestøtten er todelt. Den direkte pressestøtten ble innført i 1969. Denne bevilges over statsbudsjettet. I utkastet til statsjudsjett for 2014 er beløpet forelått justert til 382 millioner kroner. Men det er den indirekte pressestøtten som er den største og viktigste. Denne er noe alle utgivere av papiraviser nyter godt av ettersom den gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser trykket på papir. Dersom aviser hadde betalt 25 % moms på dagens opplag ville dette tilsvart støtte på 1,7 milliarder kroner (i 2012) Men verdien av momsfritaket er ikke ukomplisert å beregne, siden 25% høyere avispris ville resultert i lavere salg som igjen ville ført til lavere momsinntekter. Dessuten er mange abonnenter av papiraviser momspliktige bedrifter som ville ha kunnet trekke fra avismomsutgifter hvis aviser var momsbelagt. Elektroniske aviser (og bøker) får ikke samme momsfritak som tilsvarende trykket på papir. I mars 2013 besluttet EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at foreslåtte endringer i pressestøtten ikke var ulovlig statsstøtte. I tillegg til produksjonstilskuddet omfatter den direkte pressestøtten tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier (avviklet i 2005) og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. I tillegg bevilges det øremerkede tilskudd til enkelte utvalgte publikasjoner som Stortinget har ansett som særlig støtteverdige. Mesteparten av den direkte pressestøtten går til landets nr. 2-aviser med opplag under 80 000 eksemplarer og lokalaviser med opplag under 6 000 eksemplarer. Salg av dagsaviser trykket på papir er fritatt for merverdiavgift (mva). Mens den direkte pressestøtten kanaliseres skjevt på mellom ulike dagsavisene, blir effekten av mva-fritaket proporsjonal med avisenes salgsinntekter fra papiraviser. Statens medieforvaltning utarbeidet i forbindelse med ''NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte'' i år 2000 en oversikt over avisene som mottok mest pressestøtte samlet sett i 1999. De ti avisene som mottar mest direkte og indirekte pressestøtte mottar tilsammen 60 prosent, mens de tre største avisene mottar 40 prosent av den samlede støtten på 1236 millioner kroner. Dette året utgjorde den direkte pressestøtten 222 millioner kroner. ''Dagens Næringsliv'' ''Bergensavisen'' ''Vårt Land'' * Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl: ''Norsk Mediehistorie'' * NOU 2010:
|
maalfrid_cce111d62966961969888e0d3594f3d88d372a3f_15
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.851
|
Vi har valgt å se noe nærmere på de to største diagnosegruppene. Dette er lidelser knyttet til muskel og skjelettsystemet og psykiske lidelser. De andre diagnosegruppene (med unntak av svangerskap/fødsel) slås for enkelhets skyld sammen til en gruppe. I tabell 5 ser vi på hvordan andelene i de ulike tilstandene utvikler seg over tid for de tre ulike hoveddiagnosekategoriene. Gruppen med diagnose "psykiske lidelser" skiller seg ut på flere måter. Før det første er personer med denne diagnosen overrepresentert på yrkesrettet- og annen attføring i hele perioden etter sykepengeforløpet. For det andre er det en lavere andel som mottar uførepensjon kort tid etter sykepengeperioden. Andelen med uførepensjon som hovedtilstand øker imidlertid utover i perioden, og etter 36 måneder er andelen med uførepensjon tilnærmet like stor for denne diagnosegruppen som for de andre. Det kan også se ut som om de med psykiske lidelser i mindre grad kommer seg helt ut av trygdtilstanden.
|
maalfrid_a5158d90cafd84cf1409ae8f70d1ba5e35df7001_1598
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.805
|
kompensasjonen, og hvilket subjekt som har forestått trekket. Ved lån i mange ledd (kjedelån) vil dette som regel forutsette at hele lånekjeden blir dokumentert. Godtgjøres det at den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen er hjemmehørende i Norge, skal eventuell innbetalt kildeskatt refunderes i sin helhet. Kompensasjon som etter låneavtale svares for renter som i låneperioden er utdelt på utlånte rentebærende verdipapirer, behandles skattemessig på samme måte som den avkastningen de erstatter, det vil si som renter på de underliggende utlånte verdipapirene. Som rentekompensasjon anses et beløp lik de rentene som faktisk er utdelt på de underliggende utlånte verdipapirene i låneperioden. Dersom innlåneren har mottatt renter, og avtalen ikke inneholder bestemmelser om rentekompensasjon, skal slik rentekompensasjon anses å være ytet innenfor rammen av eventuell betalt premie e.l., se sktl. § 6-40 syvende ledd, jf. § 10-11 tredje ledd tredje punktum. Skattesubjekt for rentekompensasjon er utlåneren, dvs. den som endelig mottar kompensasjonen (den virkelige rettighetshaver til kompensasjonen). Innlåneren har krav på fradrag for utbetalt rentekompensasjon på lik linje med gjeldsrenter, jf. sktl. § 6-40 syvende ledd første punktum. Mellomliggende innlånere/utlånere anses ikke å oppebære rentekompensasjonen, og den skal ikke skattlegges eller fradragsføres på deres hånd. 10.4.1 Generelt Kompensasjon etter en avtale om verdipapirlån for annen avkastning enn utbytte og renter, skal i utgangspunktet behandles som en ordinær kapital-/virksomhetsinntekt for den endelige mottakeren av kompensasjonen. For utrederen (innlåneren) skal kompensasjonen behandles som en ordinær kapitalkostnad. Mellomliggende utlånere/innlånere anses ikke å oppebære kompensasjonen. På samme måte som for utbytte- og rentekompensasjoner skal det ikke knytte seg noen skattemessige virkninger til kompensasjonen for mellomliggende utlånere/innlånere som bare overfører kompensasjonen til et bakenforliggende ledd i lånekjeden. 10.4.2 Særlig om fondsaksjer Til innfrielsen av lånet med identiske aksjer knytter det seg ingen skattemessige virkninger, se . Dette innebærer at en kompensasjon in natura (aksjer i samme selskap) for fondsaksjer utstedt i låneperioden ikke skal anses som skattepliktig inntekt for den endelige mottakeren av kompensasjonen. Videre må opprinnelige inngangsverdier, som utlåneren har på de utlånte (stam-)aksjene omfordeles på det samlede antallet aksjer som utlåneren får tilbake. Utlåneren stilles da i samme stilling som om fondsaksjene var mottatt direkte fra selskapet. Dersom utlåneren blir kompensert på annen måte enn aksjer (i samme selskap), må kompensasjonen behandles som vederlag for de utlånte aksjene fordi utlåneren da har avstått en eierandel i selskapet mot vederlag. Uavhengig av om kompensasjonen ytes in natura eller pengers verdi vil innlåneren ha rett til fradrag for kostnaden ved å yte denne. 10.4.3 Særlig om tegningsretter Når tegningsretter overføres in natura for å innfri forpliktelser etter en låneavtale, anses dette ikke som en del av forpliktelsen til å innfri lånet med identiske aksjer. Overføring av tegningsretter in natura anses derfor å utgjøre en skattepliktig overføring av verdier fra innlåneren til utlåneren. Det beløpet som legges til grunn ved beskatningen av tegningsretten, utgjør inngangsverdien for denne. En økonomisk kompensasjon for verdien av tegningsrettene beskattes i utgangspunktet som ordinær kapital-/virksomhetsinntekt på mottakerens hånd. Innlåneren gis Verdipapirlån og realisasjon av lånte verdipapirer (dekket shortsalg)
|
maalfrid_48598147672f02342e17c7084c00d52bd4955113_23
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.76
|
opphavet som bestemmes av fett-, karbohydrat- og proteininnholdet i avfallet. Det antas at biologisk behandling av 400 000 tonn våtorganisk avfall gir produksjon av 420 GWh elektrisitet. Det er vanskelig å anslå klimagasseffekten av at ett tonn våtorganisk avfall flyttes fra forbrenning eller kompostering til biogassproduksjon. Klimagasseffekten avhenger av hvor mye biogass som kan produseres av avfallet, dernest kommer en substitusjonseffekt ved at biogass kan erstatte andre energibærere i transportsektoren og til sist en viktig effekt ved at bioresten kan erstatte kunstgjødsel i jordbruket. Det er ikke noen nevneverdig forskjell i klimaeffekt mellom avfallsforbrenning og biogassproduksjon av våtorganisk avfall, da utslipp av CO2 fra forbrenning av det biologiske materialet regnes som klimanøytralt. Basert på utslippstall fra Østfoldforskning (Østfoldforskning 2008), vil vi ved å erstatte kompostering som behandlingsmetode med biogassproduksjon for 100 000 tonn våtorganisk avfall kunne redusere de årlige utslippene med 21 850 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I 2030 er potensialet noe større som følge av forventning om økte avfallsmengder. Det er da antatt en gradvis utbygging av behandlingskapasiteten mot 2020. Kostnader ved biologisk behandling vil knytte seg til behandlingskostnader, samt kostnader ved oppsamling, innsamling, eventuell sortering og transport. Behandlingskostnaden ved biogassproduksjon er 200 kroner høyere per tonn behandlet avfall, sammenlignet med kompostering. Dette utgjør totalt 20 millioner kroner for tiltaket. I følge Mepex Consult AS 2008 vil behandlingskostnaden ved biologisk behandling være 300 kroner lavere per tonn behandlet avfall sammenlignet med forbrenning. Dette tallet baseres på et gjennomsnitt av kostnaden ved forbrenning til varmeproduksjon og forbrenning til kraftvarmeproduksjon. Med de forutsetningene som er gjort om hvilket avfall som flyttes til produksjon av biogass, gir det en samlet redusert behandlingskostnad på 90 millioner kroner ved overføring av avfall fra forbrenning til biogassproduksjon. Behandlingskostnadene er anslått ut fra flere konkrete eksempler fra nye anlegg som etableres. Likevel vil de variere mye ut fra lokale forhold, og vi må regne med at det ikke er usannsynlig med en variasjon på minst +/- 150 kroner per tonn. Merkostnad for oppsamling, innsamling og eventuell sortering av de om lag 300 000 tonn våtorganisk avfall som ellers ville gått til forbrenning med og uten energiutnyttelse, kan i følge Mepex Consult AS 2008 komme opp i 800 kroner per tonn for matavfall fra husholdninger og enda høyere fra storhusholdninger. Basert på en vurdering av tømmefrekvens og mer effektiv innsamling er det lagt inn en merkostnad for tiltaket på 650 kroner per tonn, totalt 195 millioner kroner for 300 000 tonn våtorganisk avfall. Vi antar at økt kostnad for transport er inkludert i disse tallene. Tiltakskostnaden for å behandle 400 000 tonn våtorganisk avfall i lukkede bioreaktorer er beregnet til 1 400 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Grunnen til at tiltakskostnaden er relativt høy er at produksjon av biogass av dette avfallet gir liten direkte utslippsreduksjon i forhold til alternative disponeringsformer. Substitusjonseffekten av utslippsreduksjoner for energibærerne som erstattes er ikke inkludert i denne tiltakskostnaden. Den største klimanytten oppnås indirekte ved å oppgradere gassen til biodrivstoff, som det er forutsatt at kan erstatte fossil diesel i transportsektoren. I tillegg til denne substitusjonseffekten vil man få 1 Behandlingskostnaden inkluderer bare drifts- og kapitalkostnader ved anlegget. Tallet inkluderer ikke kostnader til oppsamling, innsamling, eventuell sortering, forbehandling og transport.
|
wikipedia_download_nbo_Til Molde_410218
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.928
|
«'''Til Molde'''» er et dikt av dikt av Bjørnstjerne Bjørnson skrevet i 1877, etter et besøk i byen. Det er skrevet to melodier til teksten. Den første ble skrevet av Christian Sinding i München i september 1884 (op. 16). Sindings verk er for blandet kor, baryton solo og orkester. Det ble uroppført av Cæciliaforeningen 5. februar 1887. En senere melodi er skrevet av Arne Svendsen (1910-1984).
|
maalfrid_4fe2b3cf4534783a99dd2755cb9c8393680412b5_15
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.367
|
U t s i k t mot SV og Lemendvatnet f r a Langlia (Lenglingen skimtes l e n g s t til hØyre). Foto: G. Vie. Figur 7. området nedenfor (SV) Langlia. Foto: G. Vie.
|
maalfrid_6d655489b58f3cbc5901dcf62fb9494979e193b9_107
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
el
|
0.208
|
7 9 6 8 7 7 8 11 * 8 4 6 5 * 5 6 4 * * 6 6 5 4 4 * 6 * 4 7 4 10 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 4 * * * 5 9 10 10 5 * 4 * 9 9 7 * 11 7 6 * 5 * 4 13 17 14 5 14 12 5 * 4 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 8 10 15 26 26 23 11 18 20 13 16 10 14 17 10 13 * * * * 17 34 8 12 * 5 30 * 4 * * 4 23 33 27 38 29 29 30 31 40 32 29 29 18 27 39 34 17 18 18 21 21 17 23 8 23 21 30 14 13 15 18 11 * * * * * 4 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 7 * 6 8 5 6 4 * 7 10 7 4 5 5 7 12 17 22 16 12 18 25 26 26 15 29 11 16 10 16 13 * * * 4 * * 5 * * 5 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 4 * * * * * * * * * * * * * * * 5 * * * * 4 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 4 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 6 * * 4 * 4 4 * * * * * 6 * * * * * * * * * * * 4 * * * * * * * * * * * * * * * * 4 * * * * * * * * * * * 6 * * * * * 4 * * * * * * * * * * * * * * * * 6 * * * * * * * * * * * * * * * 6 * * * * * * * * * * * * * * * * 4 9 5 7 11 9 10 10 8 14 5 7 7 8 10 10 7 4 * 4 8 15 15 * 4 * * * * * * * * 4 4 9 10 * 6 4 * * 5 * 4 5 * 5 * * * * * * 4 * * * * * * * * * * 6 6 10 * 5 * * 7 * 4 * * 6 * * 100 116 115 109 119 128 133 131 96 105 110 86 100 87 99 101 13 15 15 12 13 16 9 11 12 13 10 9 9 15 7 14 8 10 6 11 9 7 5 9 * 4 10 * 8 6 9 4 * * * * * * * * * * * * * * * * * 5 * 4 5 4 * * * * 4 * * 4 * 6 * * * * * * * * * * * * * * * *
|
maalfrid_dc42e6aa13cdba8693801ffc6dc921e1f1cf7683_200
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.844
|
203 Samhandling for sikkerhet Kapittel 10 hetsklarering etter sikkerhetsloven kapittel 6, jf. forskriften § 13 første ledd bokstav a. I tillegg må nevnte personell bestå bakgrunnssjekk for id-kort til lufthavn, jf. bestemmelsens bokstav c. For personell som skal ha tilgang til sikkerhetsbegrensede områder ved norske lufthavner, er det et krav om at disse underlegges en bakgrunnssjekk. Formålet med slik bakgrunnssjekk er å hindre at personer som kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten gis adgang til landingsplasser og luftfartsanlegg, eller godkjennes for sentrale posisjoner i luftfarten for øvrig. Bestemmelsene om bakgrunnssjekk skal også bidra til å sikre allmennhetens tillit til sivil luftfart, jf. forskriften § 37. Luftfartstilsynet foretar bakgrunnssjekk, jf. forskriften § 38 første ledd. Den gjelder for personellgrupper som: – skal ha id-kort som gir adgang til norsk lufthavn, – skal ha id-kort fra norsk flyselskap, – er utpekt som sikkerhetsgodkjent fraktleverandør som er ansvarlig for stedlig gjennomføring av sikkerhetsprogrammet, – er utpekt av en kjent avsender for flyfrakt som stedlig ansvarlig for håndhevelse og kontroll med gjennomføringen av sikkerhetskontrollen, – skal være instruktør, – skal være fraktkontrollant. Bestemmelsene om bakgrunnssjekk er basert på Kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010, som fastsetter de detaljerte bestemmelsene for gjennomføring av felles grunnleggende securitystandarder for sivil luftfart i EØS-området. Forordningens punkt 11.1.3 fastsetter hva en bakgrunnssjekk skal inneholde. En bakgrunnssjekk skal: – fastslå personens identitet på grunnlag av dokumentasjon, – omfatte strafferegistre i alle bostedsstater de siste fem år, – omfatte en oversikt over arbeid, utdanning og oppholdssted de siste fem år. Krav til dokumentasjon av identitet, samt utdannelse og ansettelsesforhold fremgår av forskriften § 39. Søker må fremlegge kopi av gyldig legitimasjon utstedt av offentlig myndighet hvor fødselsnummer og bilde fremgår. Videre må søker opplyse om utdannelse og ansettelsesforhold de siste fem år. Hvis det foreligger udokumenterte perioder på mer enn 28 dager, kan dette etter en helhetsvurdering medføre at søker får avslag på søknaden. Dersom de fremlagte opplysningene gir grunn til å anta at søker kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten, skal søknaden avslås. Etter forskriften § 40 stilles det krav om at det foretas en vandelskontroll på grunnlag av en uttømmende politiattest. Det er kun politiattester som er utstedt i Norge eller i et annet EØS-land som kan godtas, og attesten skal ikke være eldre enn 90 dager. Dersom søker innehar gyldig sikkerhetsklarering etter sikkerhetsloven, skal denne anses for å oppfylle krav til vandel etter forskriften. Id-kort skal imidlertid ikke utstedes med lengre gyldighet enn sikkerhetsklareringens varighet. Ny vandelskontroll skal gjennomføres minst hvert femte år. Forskriften gir i §§ 42-51 detaljerte bestemmelser om gjennomføringen av bakgrunnssjekk, herunder hvilke strafferettslige reaksjoner som skal medføre avslag, karantenetid ved rettskraftige avgjørelser et cetera. For å hindre eller beskytte fartøyet mot terrorhandlinger og piratvirksomhet, kan væpnet vakthold tas i bruk etter en risikovurdering og etter konsultasjon med skipsføreren, jf. sikkerhetsforskriften § 20 første ledd. Sikkerhetsforskriften er fastsatt med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Sikkerhetsforskriften stiller i § 20 annet ledd bokstav b nr. 4 krav til personkontroll av en særlig gruppe personell. Væpnede vakter må ha fylt 18 år, kunne identifisere seg samt fremlegge vandelsattest av nyere dato. Dersom vandelsattest ikke er mulig å fremskaffe burde annen lignende bekreftelse eller referanse innhentes. Jernbaneloven fastsetter i § 3 d nærmere krav til personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, samt behandling av opplysninger. Etter bestemmelsens første ledd første punktum må «fører av rullende materiell og annet per- 33 Forskrift 22. juni 2004 nr. 972 om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (sikkerhetsforskriften). 34 Lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven). 35 Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven).
|
maalfrid_3a72fd2c86565286f041bf4414cf3408a10f96a6_264
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.51
|
Fødte Døde ved selvmord. Lægedistrikter. ledødvende. fødte. 0-1 aar. i Iste døgn. paa barselseng. ved ulykkelige hmndelser. Riser stadsleegedistrikt . . Østre Nedenes Tvedestrand ladested Bygder Arendal stadslægedistrikt . . Vestre Nedenes Grimstad kjøbstad Lillesand ladested Bygder Birkenes A amli Evje Vegusdal • • • Bygland Valle Nedenes amt Derav i byer - bygder 37 ' 1 1 i 5 20 4 5 16 1) Tallene for Tveit herred, som tilhører Lister og Mandal amt, er medtat i summen for Nedenes amt. Fra Tvedestrand og Holt herred av Østre Nedenes distrikt berettes, at arbeidspriser og arbeidsindtægter hadde naaet eventyrlige heider, hvad der kom godt med under den herskende dyrtid Alt i alt er der tilflydt befolkningen en mængde penger. Rationeringssystemets indførelse har medført nogen vanskeligheter for den del av befolkningen, som med en gang matte omlægge sin levevis fra en saagodtsom udelukkende brødnæring til en mere eggehviterik kjøt- og fiskenæring. Fordoielsessygdomme som gastriter, diarrhoer, er derfor blit hyppigere i den sidste tid. ---- #Tilgangen paa levnetsmidler var jevnt god. Det er allikevel saa, at der allerede nu kan paavises en vegtforringels3 hos enkelte og en nedsættelse av arbeidsevnen hos mange, sAv under de relativt gode forhold hvorunder vi har levet. Som middel til at motarbeide mulig indtrædende underernæring anbefales utstrakt bruk av saltet fisk og da især saltet sild. (S. Erichsen). Fra Arendal bemerker stadslægen, at krigen medførte i 1917, at der maatte gjøres adskillige forandringer i den tilvante levemaate, og dyrtiden begyndte at gjøre sig gjældende paa alle omraader. Indskrænkningen i adgangen til sterkere berusende drikke medførte selvfølgelig, at drikfeeldigheten avtok i de bredere lag, men avstedkom ti1 . gjengjæld nydelsen av surrogater, et onde, som fra et medicinsk standpunkt neppe kan være at foretrække. (H. Roscher).
|
wikipedia_download_nbo_Etnologi_62705
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.921
|
'''Etnologi''' (fra gresk ''ethnos'', folk, og ''logia'', lære), er et humanistisk fag med de vestlige folkenes materielle, sosiale kultur som tema. Dette gjelder først og fremst i eldre tid, men nå også for vår egen tid. Tidligere ble denne vitenskapen kalt for ''folkelivsgransking''. Den som har æren av å ha etablert faget som vitenskapelig disiplin er professor Nils Lid, som tidligere var dosent i norske målfører. I 1940 ble Lid utnevnt til den første professor i etnologi i Norge. Med Nils Lid kom etymologi og den tyske Wörter und Sachen-forskingen til å stå sterkt i den første faglige orientering. Sammen med folkloristen Svale Solheim satte de igang et større prosjekt med innsamling via spørrelister. Disse ble publisert under tittelen Ord og sed, som i 1951 ble gjort om til tidsskriftet Norveg, og var et organ for etnologiske og folkloristiske studier. Rigmor Frimannslund Holmsen ble Norges første magister i etnologi 1941. Den disiplin faget i dag sorterer under ved Universitetet i Oslo har fått betegnelsen kulturhistorie, og ved Universitetet i Bergen kulturvitenskap. Begge steder innbefatter faget også folkloristikk. Norsk etnologi har særlig i tiden fra 1960 i høy grad hentet impulser fra svensk etnologi. To som gjennom 1960 og 70-tallet satte sitt preg på faget ved Universitetet i Oslo var professorene Hilmar Stigum og Knut Kolsrud. Ved Universitetet i Bergen var professor Brynjulf Alvers arbeid enestående, og hans forskning skilte seg på mange måter ut fra de rådende tendenser i Oslo. For Vestlandets del har nok Alver hatt størst innflytelse. Etnologi må ikke forveksles med etnografi, som er den tidligere betegnelsen på faget sosialantropologi. Faget (uavhengig av de skiftende navn) ble utviklet da industrialiseringen for alvor satte i gang på 1870-årene. Man syntes at det var viktig å redde minnene om en opprinnelig og ekte kulturarv som var i endring og forsvant. Derfor ble bondebefolkningen folkelivsgranskernes første studieobjekt. Granskerne forsøkte å samle informasjon fra så langt tilbake som mulig. Opplysninger som ble samlet ble katalogisert i ulike fag og man tegnet bl.a. kart over utbredelsen av ulike fenomener, f.eks. sagn og jordbruksredskaper. Innsamlingen var rettet mot materielle ting, og mye av denne forskningen foregikk ved museene. I Sverige ble etnologi tidligere enn i Norge et universitetsfag, og omfattet både det som i Norge skulle kalles folkeminnevitenskap og etnologi. De evolusjonistiske og diffusjonistiske aspektene ble utviklet i forskningen omkring temaet kulturområder i perioden 1920–1960, som førte til rene studier av innovasjonsforløp og spreding av nyheter, både i bondekulturen og i det tidlige industrielle samfunn. Den typiske avhandlingen i 1950-tallets svenske folkelivsgransking var en studie av et kulturelements spredning i tid, rom og sosialt miljø – et sagn, et jordbruksredskap, en festtradisjon. Fra og med 1960-tallet har folkelivsgranskingen vendt seg i retning forskning på kulturfenomener i samtiden. Dette er en av årsakene til at faget folklivsgransking i Sverige i 1972 endret navn till etnologi. Forskning på etniske grupper i Sverige begynner å interessere flere blant annet på grunn av den store innvandringen fra land som Finland. Etnologene på 1960-tallet interesserte seg ofte for spørsmål omkring skikker, samfunnsstruktur og sosial organisasjon. De vitenskapelige teoriene fra funksjonalismen vant innpass som perspektiv. Funksjonalismen la grunnlag for lokalsamfunnsstudier på 1960- og 70-tallet. Etterhvert kunne disse få en profil der forskeren var deltakende aktør. 1970-tallets avhandling var en studie av et lokalsamfunn med vekt på det sosiale livet. Da var det mange som ble påvirket av sosialantropologiens studier av oversiktlige småsamfunn og folkegrupper og man lette opp mer eller mindre eksotiske lokalsamfunn for å utforske dem med intervjuer og deltakende observasjon. Åke Dauns «Upp till kamp i Båtskärsnäs» (1969) dannet skole for framtidens etnologer. Lokalsamfunnet kunne være ei grend, et industrisamfunn, en fabrikk, et kontor, et villaområde eller en forstad. Når man på 1970-tallet valgte å studere lokalsamfunn, skjedde det nesten alltid med en problemstilling som gjaldt kulturelt fellesskap. På 1970-tallet ble den kulturanalytiske tradisjonen som fortsatt dominerer, utviklet, men på ulike teoretiske fundamenter. På 1970-tallet hadde etnologene i stor utstrekning sagt farvel til gjenstandsstudiene, selv om interessen for disse kom tilbake på slutten av tiåret, men i helt nye former, for eksempel ungdommens forbruksvaner. Etnologene begynte også å reflektere over sin egen rolle som forskere. Med inspirasjon fra feministisk kulturteori kom studiet av genus og identitet til å få stadig økt interesse på slutten av 1980-tallet. På 1980-tallet kan man si at det etnologiske synsfeltet ble utvidet ved innflytelse fra internasjonal kulturforskning innen ulike disipliner. ''Kulturanalyse'' frigjorde en annen måte å identifisere problemstillinger som forskingen kunne rettes mot. Den lokale avgrensningen mistet noe av sin betydning til fordel for historiske og kulturelle prosesser. Klassekultur, kulturell endring og kulturkonflikter ble nye dominerende tema for 1980-tallets forfattere av avhandlinger. Den typiske avhandlingen fra tidlig 1990-tallet handlet gjerne om en gruppes identitetsbygging og hvordan deres egenart ble utviklet. En stor del av dagens forskning innen etnologi dreier seg om dette. På Södertörns högskola i Huddinge finnes et etnologisk grunnkurs med denne problemstillingen i sentrum. * Ragnar Pedersen (etnolog) * Sven B.
|
maalfrid_0b4a040ff6abe61e252b7b0c15677f702b0ca734_15
|
maalfrid_khrono
| 2,021 |
no
|
0.861
|
OsloMet v/ Asbjørn Seim (DI-direktør) Olgunn Ransedokken (prosjektleder) Ved1egg:4 stk - Notat av g. januar 2019: Forhandle fornyet leieavtale på Kjeller - Notat fra Realia som mottatt fra OsloMet - Newsec vurdering av as-is leie for Kunnskapsveien 55 - Leietilbud til OsloMet datert i8. september 2018 Oslo, ,gg.januar zoig Forhandlinger om leieavtale på Kjeller - Kunnskapsveien 55 Vi viser til møter avholdt hos OsloMet 14.01.2019 og 25.01.2019 samt tidligere og påfølgende dialog. I møtet den i4.oi ble punktene ivedlagte notat samt forslag til tilleggsavtale til leiekontrakt som oversendt fra OsloMet i forkant av nevnte møte gjennomgått. Den z5.ox.zoxg ble det avholdt et oppfølgende møte. Dette notatet oppsummerer våre synspunkter/kommentarer samt fremmer et nytt tilbud som følge av forhandlingene. Hovedtanken for vårt tilbud, hva gjelder de kommersielle betingelsene, var følgende: Tilby OsloMet lokaler til meget l«onkurransedyktige betingelser, både sett opp mot markedsbetingelser samt for as-is lokalleie Tilby besparelser i inneværende kontraktsperiode for å gi OsloMet fleksibilitet til å benytte besparelser der OsloMet ser størst effel«t for sin virksomhet Tilby en løsning som det var mulig å beslutte raskt slik at eventuelle besparelser kunne iverksettes. Redegjørelsen under vil etter vårt syn vise at tilbudet er meget attral«tivt sammenlignet med det som bedømmes som markedsmessig as-is leie på NOK 1400 pr lcvm. Videre er det vårt syn at vi med god margin er innenfor det Realia legger frem som markedsmessig. Selv om vi stiller spørsmål ved Realias valgte referansepunkt og metodil«l«, søker redegjørelsen under å belyse vårt tilbud sett opp mot Realias vurdering. Konklusjonen er at tilbudet som oversendt med en årlig, redusert leie på MNOK 33 er bedre enn det som må anses som markedsleie. I møtet den i4.oi fremmet OsloMet blant annet følgende: I. Da er det vår vurdering at leietaker ikke skal betale markedspris, men noe under det. Vi ser for oss en redul«sjon på minimum 2 MNOK per år, til fratrekk på tilbudet som er på 33 MNOK. II. oppgradering bekostet av ut]eier må omfatte områder som temperatur/luft, belysning, lyd/akustikk og overflater. OsloMet sa at det er hyppige klager på kalde lokaler i vinterhalvåret. OsloMet ønsker derfor at dette må være et prioritert område for huseier å gjøre noe med. III. OsloMet ønsker at huseier sammen med SiO og OsloMet finner løsninger på dette som kan være attraktive for våre studenter, og at huseier bekoster dette. IV. OsloMet imøteser at huseier bel«oster at ca. 5o oi'o av P-plasser ute og inne tilrettelegges for el-ladning.
|
maalfrid_9a0b27916c5963fe0ba9e0220f000ec9da158ea0_68
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.827
|
Side av For å øke forutsigbarheten og gi bl.a. kommersielle aktører større muligheter, har nasjonalparkstyret tatt likevel tatt et initiativ til å få utarbeidet forslag til nye retningslinjer for organisert ferdsel i området Høvringen-Rondvassbu. Disse retningslinjene gir utvidede rammer for organisert ferdsel enn dagens forvaltningsplan og rokker ved den vedtatte besøksstrategien når det gjelder å flytte deler av trykket utenfor nasjonalparken. I arbeidet med retningslinjene er det likevel vurdert og gjort en avveiing mellom hvor og når den organiserte ferdselen kan foregå uten at det vil gå på bekostning av verneverdiene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er tilfredsstillende. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS- # merkeprosjektet 2009-2014 og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde (§ 8). Fjelltoppene, og spesielt 2000-meterstoppene, på begge sider av Rondvatnet er ansett for å være en av de største attraksjonene for mange av turistene som besøker Rondane nasjonalpark. Generelt sett er toppene øst for Rondvatnet mindre konfliktfylt med tanke på ferdsel og villreinen enn toppene vest for Rondvatnet. Forvaltningsmyndigheten har tidligere fjernet stimerking langs deler av turalternativene for å redusere den menneskelige ferdselen i områder som tilhører viktige trekkveier for villreinen i dette området Turalternativet til Fremre Gjetarbue/Høgloftet ligger i et område som kan være konfliktfylt i forhold til villreinens trekk øst – vest i Rondane. Områdene ved Illmannhøa er viktige trekkområder og størst potensiale for trekk her er i perioden fra villreinjakta, utover høsten, vinteren og våren.. På 1990-tallet ble merkingen av to stier knyttet til området Fremre Gjetarbue/Høgloftet fjernet av hensyn til villreinen. Forvaltningsplanen viser til at effekten av å fjerne denne merkingen har vært positivt for villreinen, som igjen har begynt å ta områdene i bruk igjen. Å legge til rette for organisert ferdsel her vil kunne åpne for mere ferdsel her. Området her har ifølge reiselivet selv kvaliteter knyttet til Rondanes historie og tradisjoner. Sekretariatet viser til at mye av tilsvarende formidlingsverdi kan en finne i området knyttet til Formokampen og at organiserte turer hit vil være et alternativ. Turen til Trolltind fører ferdsel nærmere botnene og er ifølge de foreslåtte retningslinjene ikke et turmål det vil være tilrådelig med mer ferdsel..Også til Trolltind var det en sti hvor merkingen er fjernet av hensyn til villrein. I tråd med retningslinjene kan organiserte turer til Storsmeden aksepteres. Organiserte turer til Midtronden og Digerronden er tatt inn i retningslinjene, men forutsetter at ruta følger merka si fra Dørålen eller Rondvassbu, ikke ruta som Rondaneguiden søker om langs Vidjedalflye. Turen til disse toppene bør tillates under forutsetning at de følger retningslinjene som legger til grunn at de to merka stiene på hver side følges så langt råd er, jf kartutsnitt under.
|
maalfrid_ca67707bf9c047dcc28c22378b8540d46c8eb0b9_21
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.977
|
Nedbørfeltet til bekken ved Sagstugua ble omtrent doblet på grunn av dreneringsveier med manglende kapasitet. På grunn av tette stikkrenner i Liagårdsveien ble vannet som skulle renne til nedbørfeltet tilhørende Brauta ført inn i bekken ved Sagstugua. Det har blitt anslått at dette førte til at bekkens dreneringsområde ble tilført vann fra et tilleggsområde tilsvarende 50 % av eksisterende dreneringsområde. Vannveier under flommen ved Fåvang i 2013 vises i Figur 29. Flere steder ved Liagårdsveien var stikkrenner delvis tettet av sedimenter (Figur 30). Stor deler av denne veien ble vasket bort under flommen, og det var erosjonssår flere steder i terrenget (Figur 31). Ved Sagstugua, som ligger nederst i feltet ved jernbanen og Losna ble det store ødeleggelser på både vei (Figur 32), eiendom (Figur 33 og Figur 34) og jernbane (Figur 35). Store vannmengder med høy sedimentasjonstransport flommet over eiendommen og traff jernbanen før det rant ut i Losna.
|
maalfrid_70e2ff49701b2c0d71787c50748ae231bd227467_176
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.878
|
Avtalene har ulikt oppsett for oppsigelse og bindingstid, men bærer preg av langsiktig samarbeid. Eksempler er oppsigelsesmulighet hvert femte år eller fem års oppsigelsestid. KPMG er også vist avtaler med kun tre måneders oppsigelsestid før utgangen av et kalenderår. Karantene eller konkurranseforbud er kun inntatt i et fåtall avtaler KPMG er forevist. Konkurranseforbudet på ett år gjelder i denne sammenheng ved vesentlig mislighold og er begrenset til salg av konkurrerende varer, på det sted hvor kjøpmann drev sin virksomhet og bare i den utstrekning forbudet er nødvendig for å beskytte kjedens praktiske kunnskap ("know-how"). Paraplykjedes forkjøpsrett ved en kjøpmanns tvungne eller frivillige avhendelse av driftselskap, butikk m.v. er regulert i enkelte av avtalene. Retten gjelder også i ett til to år etter avtalens utløp. Kjøpmenn har fortalt at oppsigelsestid er problematisk da kjeden i løpet av oppsigelsestiden kan sette opp en konkurrerende butikk i nærheten og prioritere denne fremfor kjøpmannens butikk. En butikkilde har uttalt at kjedene synes å prioritere egne butikker fremfor kjøpmannseide. Ved nyetablering i et attraktivt område vil kjeden prioritere egne butikker fremfor å støtte initiativ til en etablering av en egeneid butikk. Flere aktører har vist til Konkurransetilsynets oppgave innenfor matverdikjeden. Aktørenes utsagn gjelder tilsynets rolle og manglende synlighet. En oppfatning er at tilsynet tar i mot avtaler, men at deres gjennomgang av avtalene ikke fører til noen form for reaksjoner overfor de involverte aktørene.
|
maalfrid_cbb7d15ed900b8aeb06286d9b494b1337d4dee72_151
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021 |
no
|
0.279
|
Oterhals, Oddmund; Bråthen, Svein og Husdal, Jan: Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1209. Molde. Møreforsking Molde AS 61 s. Pris: 100,- # Rekdal, Jens; Larsen, Odd I.; Steinsland, Christian og Zhang, Wei: Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1208. Molde. Møreforsking Molde AS. Dugnas, Karolis og Oterhals, Oddmund: Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1207 KONFIDENSIELL. Molde. Møreforsking Molde AS. 53 s. Rekdal, Jens; Larsen, Odd I.; Stensland, Christian, Zhang, Wei og Tom N. Hamre: Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1206. Molde. Møreforsking Molde AS. Pris: 150,- # Bråthen, Svein; Halpern, Nigel and Williams, George: Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1205. Molde: Møreforsking Molde AS. 82 s. Pris: 100,- # Hervik, Arild; Bræin, Lasse og Bergem, Bjørn G.: Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1204. Molde: Møreforsking Molde AS. 129 s. Pris: 150,- # Rekdal, Jens; Larsen, Odd I.; Løkketangen, Arne og Hamre, Tom N. (2012): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1203. Molde: Møreforsking Molde AS. 176 s. Pris: 200,- # Bråthen, Svein; Saeed, Naima; Sunde, Øyvind; Husdal, Jan; Jensen, Arne and Sorkina, Edith (2012): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1202. Molde: Møreforsking Molde AS. 153 s. Pris: 150,- # Bråthen, Svein; Draagen, Lars; Eriksen, Knut S.; Husdal; Jan, Kurtzhals, Joakim H. og Thune-Larsen, Harald (2012): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1201. Molde: Møreforsking Molde AS. 125 s. Pris: 150,- # Kristoffersen, Steinar (2011): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1111. Molde: Møreforsking Molde AS. 32 s. Pris:
|
haldenarbeiderblad_null_null_19640331_36_73_1_MODSMD_ARTICLE42
|
newspaper_ocr
| 1,964 |
no
|
0.745
|
Østfoldlaget feiret med sitt med lemsmøte torsdag, i Oslo Sjømands forenings lokaler, 38 års virke. Den egentlige dato var 7. Mars, men for skjellige detaljer gjorde at feiringen ble utsatt til et vanlig medlems møte. Formannen mintes gamle minner, krigens nattloser og mange hygge lige sammenkomster på lagshytta. Lilly Gynther kunne også på møtet overrekke diplomer som æresmed lemmer til hele tire stykker. Disse lire var Johanne Lundgård (Sarps borg), Gudrun Gynther Ellefsen (Rakkestad), Erling Gynther Nllei sen (Fredrikstad) 03 Arne Moen (Tomter). 3 nye medlemmer i laget tyder på at flere Nar gjort en god start til a bli æresmedlem. Strands trio var pa plass 03 dan sen gikk lystig.
|
maalfrid_13e4d834bfeb00c318783e3020e06d160cbabeae_11
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021 |
en
|
0.835
|
1.6.7 Aircraft Flight Manual 1.6.7.1 The DA40-D Airplane Flight Manual, including revision 3 of 26 May 2003, contains several emergency procedures. The manual distinguishes, for instance, between the procedure for start of windmilling propellers and stationary propellers. The procedure for "Restarting the engine with stationary propeller" contains for example 10 items. 1.6.7.2 The checklist for "3.5.1 Emergency landing with engine off" states the following: 1.Select suitable landing area. If no level landing area is available, a landing on an upward slope should be sought. 2.Consider wind 3.Approach: If possible, fly along a short-cut rectangular circuit. On downwind leg of circuit the landing area should be inspected for obstacles from a suitable height. The degree of offset at each part of the circuit will allow the wind speed and direction to be assessed. 4.Airspeed……………………………….. 73 KIAS (1150 kg, 2535 lb.) 68 KIAS (1000 kg, 2205 lb.) 60 KIAS (850 kg, 1874 lb.) 5.Radio………………………………….. Advice ATC 6.Emergency fuel valve…………………. OFF 7.ENGINE MASTER…………………… check OFF when it is certain that the landing field will be reached: 8.Flaps…………………………………… LDG 9.Safety harnesses……………………….. tighten If sufficient time is remaining, the risk of fire in the event of collision with obstacles can be reduced as follows: ELECTRICAL MASTER………… OFF 10.Touchdown……………………………. with the lowest possible airspeed 1.6.7.3 The aircraft flight manual chapter "Abnormal Operating Procedures" (dated 1 June 2008) states the following under the heading "Low oil pressure": - Reduce power - Monitor oil temperature (OT) - Expect loss of oil with engine failure. Prepare for an emergency landing in accordance with 3.5.
|
maalfrid_96f48e1c9400288dfeeeeaa41883ec62f1a3aa21_67
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.105
|
2. . 3. 4. 5. 1 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. Skatter og Afger. (Fortsat). Sondre østerdalens Fogderi. 1 Storelvedalen 2 Aamot 3 Trysil 4 Elverum Spd. - - 838 Spd. - - - 332 Spd. 476 490 748 1,011 Spd. - - - Spd. - - 10 Spd. - - 140 800 Spd. - - - - Spd. 10 56 Spd. - 10 - 19 Spd. - - - - Spd. - - Spd. - - - - Spd. - - - - Spd. - 10 - - Spd. 333 8 356 - Spd. 834 518 1,254 3,066 Soloers Fogderi. • 1 Vaaler 1,862 2 Aasnæs 3,077 3 Hof 559 4 Grue 2,710 5 Brandvold 1,600 - 308 211 - - - - - - . - - - - - - - 30 - 120 33 100 7 4 4 - - 15 7 21 - - - - - - - - - 6 - - . - - - - - - - - - - - - - - - - - - 22 69 592 4 - 1,936 3,465 1,513 2,747 1,700 Vinger og Odalens Fogderi. 1 Vinger 2 Eidskog 3 Sondre Odalen 4 Nordre Odalen 842 800 1,469 1,182 326 636 423 319 - - - - - - - - - - - 500 - - - - 5 - 2 - - - 16 - 7 - - 101 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - . 80 80 28 36 1,760 1,516 1,938 1,547 Hedemarkens Fog deri. Ovre Thelemarkens Fogderi. 1 Tinn 2 Hofvin 3 Gran sherred*
|
firdafolkeblad_null_null_19820902_77_65_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 1,982 |
nn
|
0.762
|
Anne Grethe Jeppesen frå Flo rø, no Bærum, er saman med 8 an dre utteken av Norges Skytterfor bund til Europameisterskapen for damer Øog junior i Roma 13. — 20. september.
|
maalfrid_9337a35311a18746b1a88f9ebeaa3fc899cd2659_16
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.531
|
Hunter Management AS, Postboks 1769 Vika, 0122 Oslo, NO Torkildsen, Tennøe & Co ANS v/Harald Christensen, Bogstadveien 27 B, 0355 Oslo Bistand vedrørende drift eller ledelse av foretak. Rådgivning og forvaltning vedrørende merkevarer og immaterielle rettigheter. 2001.12. Stiftelsen Lovdata, Postboks 41 Sentrum, 0101 Oslo, NO Rettslige informasjonstjeneste. 2001.12. Lege 24 Interactive AS v/Therese Johansen, Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo, NO Advokatfirmaet Haavind Vislie DA v/Kristian Foss, Postboks 359 Sentrum, 0101 Oslo Medisinsk behandling. 2001.12. Subeen Vir Randhawa, Pasopvn. 5, 1279 Oslo, NO Vesker, lommebøker (skinn og imitasjon skinn produkter). Skinn og tekstil klær (herre, dame og barn), belter, hansker og sko. 2001.12.
|
maalfrid_d5c51451a9a05943f215da9a7643f9dd569ae243_50
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.717
|
Tilretteleggeren gis rett til å tilrettelegge og merke turstier som framgår av vedlagte kart. Kart over endelig merket trasé sendes grunneier så snart merkingen er fullført. Tilretteleggeren har rett til å legge gangbaner, gangbru og klopper der dette er nødvendig. Gangbru tillates bygd i en bredde på inntil 1 m. Tilretteleggeren har rett til å rydde stien ved å hogge greiner og fjerne kratt. Stien kan ryddes i inntil 2 m bredde mellom trestammene alt etter forholdene på stedet. Felte trær som er nyttbare skal tas vare på. Felling av bartrær som har større diameter enn 10 cm i brysthøyde, samt tilrettelegging utover det som er nevnt ovenfor, krever særskilt samtykke fra FeFo. Tilretteleggeren gis rett til å merke stien. Merkene kan f.eks. bestå av maling på trær, på staker/ påler som er satt ned i bakken eller steinvarder som merkes. Skilt og informasjonstavler kan settes opp der det er behov for slike. Der stien krysser gjerder som er nødvendige for dyrehold, skal tilretteleggeren sørge for at det etableres grind eller gjerdeklyver. Tilretteleggeren gis rett til og har ansvar for å vedlikeholde merkingen, stien og de innretninger som er anlagt som ledd i denne. Tilretteleggeren skal da følge samme regler som i pkt. 4 og 5. Tilrettelegger har ansvar for rydding av søppel.
|
maalfrid_c67b4a8f1b815b90eaa4274ca0b188b5a77eacf5_195
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.256
|
I 382 I 38 -2 2 071 I 361 710 Undervisning. Instruction publique. \'',.••••••■•.■■••■,,,•••••■••■•■■/ Bibliothèques. Bibliothèque de l' I alt. Total. Kjøp, abonn. Achats, abonn. Gaver. Dons. Bytte. Échange. Samlet tilvekst i bind. Augmentation totale en volumes. '933-34 '934-35 '933-34 '934-35 .933-34 '934-35 '933-34 1934-35 2 I2739 4 112 2 8 627 I alt. Total Norske avd. Section norvé g Utenl. avd. 3,4 11 731 1 3 653 4 8 078 3 877 819 3 058 3 420 495 2 925 2 250 I 031 I 219 I 782 I 782 Herav pliktavlevert bind. 2bind er tidsskrifter. a Herav pliktavlevert i 797 bind. 4 3 075 bind er tidsskrifter. 5 Biblioteket hadde i 1934-35 3 o66 løpende serier og uteniandske tidsskrifter. Hertil kommer 79.9 utenl. doktoravhandlinger som ikke katalogiseres. Spesialsamlingenes katalogiserte tilvekst [1933-34i O]. Håndskriftsamlingen: 83 (66) manuskriptnummer. Billedsamlingen : 25 (i 8) plancheverker. Kartsamlingen : 35 (39) norske og 20 (i 6) utenlandske kartverk. Musikksamlingen: 270 (132) innbundne bøker, 56 (76) innbundne notetrykk, (585) uinnbundne notetrykk, 69 musikkhåndskrifter og 429 avisbind. Bibliotekets størrelse pr. 3o juni 1935. 630 397 større bøker, 223 416 utenl. doktoravhandlinger, 23 248 avisbind, 4 473 håndskriftnr., 271 paleotyper, 2 575 plancheverker, s 079 norske og 2 535 utenl. karter, 2 258 innbundne og 5 330 uinnbundne notetrykk, notehåndskrifter, foruten samlingene av småskrifter og småtrykk. Opstillet på hylle optar bøkene ca. 22 18o løpende meter. Hertil kommer Norske avdelings samlinger av portretter, foruten raderinger og litografier utført av norske kunstnere, og samlingen av prospekter. Augmentation des collections speciales 1934-35 [1933-341 en ()]. Manuscrits: 83(66)numéros. Collection dinzages: 25 (i8) ouvrages. Collection de cartes: 35 (39) norvég. et cartes étrangères. C o de musique: livres reliés z 026 (661) volumes de musique et numéros de manuscrits, et 429 volumes de journaux. Grandeur de la bibliothèque 3016 1935. 630 397 volumes, 223 416 thèses étrangères, 23 248 volumes des journaux, 4 473 numéros de manuscrits, 271 numéros d'incunables, ouvrages d'images, JO79 norvé g. et cartes étrangères, 7 588 volumes de musique ï 825 numéros de manuscrits de musique, non compris les coll. de brochures et d'opuscules. Mis sur les rayons les livres prennent environ 1So mètres courants. Ajoutez (Z cela la collection des portraits de la Coll. norvég., la coll. de gravures et de lithographies par artistes norvég. et la coll. de prospects. Bibliothèques scientifiques et techniques 1935. Bibliotekenes art. Nature des bibliothèques. Mitan bibliotek. Nombre des bibi. Antall bind. Nombre des volumes. Universitetsbiblioteket. Bibliothèque de l' Université Høiere læreanstalter og skoler. .Éc oles d'enseignement supérieur et secondaire Universitetets institutter og samlinger. Les collections et les instituts de l' Université Andre vidensk. institusjoner, museer etc. Autres établ. scientifiques, musées, etc.. . . . Bibliotek knyttet til departementer og andre offentlige institusjoner. Ministères et établissements publics Militære bibliotek. Bibliothèques militaires Foreningsbibliotek. Bibliothèques de sociétés . Fengsels- og hospitalsbibliotek. Prisons et hôpitaux Tilsammen 1935. Total 1935 —3, — 1934. " 877 061 33 287 1 43 27 174 18 608 799 30 308 211 17 98 295 5 1 7 41 457 184 2 623 2 56o 786 Herav har 3 bibliotek over too tusen bind, 4 50 - 100 tusen, Io tusen, 19 tusen, 46 5- 10 tusen, 102 under 5 tusen. Bibl. populaires subventionnées par l'État 5933-34. '933— '934. Andre byer. Autres villes Antall av : Nombre des : Landdistr. Communes . Oslo. Bergen. Riket. Royaume Riket. Royaume. 1 932- 33 Bibliotek. Bibliothèques Do. m. opg. Comptes-rendus annuels Bind. Volumes Utlånte bind. 098 773 435 3 6 7 67 67 621 505 I 710 791 4 509 645 298 836 4 208 1 37 Statsstøttede skoleboksamlinger på landet 1933-34 : Av 5 950 skolekretser har 2 752 boksamling ; 2 129 som har avgitt opgave hadde tilsammen 269 701 bind, 900 050 utlån. Bibliothèques dé des communes rurales subventionnées par l'État 1933-34: Des 5 950 districts d'écoles 52 possèdent une bibliothèque, dont ont donné des renseignements : 269 7 01 volumes, 900 oso prêts. Det bemerkes at fra og med året 1924-25 har bibliotek i byer med mere enn 4000 innbyggere ikke fått statsbidrag.
|
maalfrid_310c8f10952899f311f736f4aba19409e340c085_140
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.671
|
Det gis fire kurer. Dosering beregnes ut fra pasientens kroppsoverflate. Prehydrering: 1-2 liter (avhengig av hydreringsgrad/nyrefunksjon) NaCl over 2 timer. Etoposid tilsettes i 500 ml NaCl og gis siste halvtime av prehydrering. Cisplatin gis i 1000 ml NaCl over 2 timer. Posthydrering 1000 ml NaCl over 1 time. Total infusjonstid 5 timer, total væske: 3,5-4,5 liter. Akynzeo anbefales for å unngå drikkebegrensende kvalme. Dag 2-3 gis etoposid i 500 ml NaCl med 500 ml NaCl skyll. Kreatinin måles dag 2-3 for å vurdere nyrefunksjon. Siden behandlingsmålet er kurativt etterstrebes optimal behandlingsintensitet. G-CSF anbefales ikke, pga manglende evidens for økt overlevelse, og betydelig økt toksisitetsrisiko ved bruk av vekstfaktor kombinert med kjemoradioterapi ved SCLC [162]. Om det tilkommer lave nøytrofile- og trombocyttverdier utsettes og eventuelt reduseres kur i henhold til følgende skjema: Dersom kur må utsettes mer enn en uke bør neste kur vurderes redusert med 20 %.
|
maalfrid_eade7a96b738dc761265707e6501fb1d37ba75c9_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.789
|
Main opportunities • Combining different tools in the management of natural and cultural resources – / / • Harmonizing the development of recreation and tourism and nature protection – Improving the of / sustainable visitor access • Enhancing the walkability in the city center of Pori – Projects for the South River Bank and upgrading the • CIRCWASTE-Finland project / ()
|
maalfrid_5a6dc69f5c2351f68e72e2313e332d81564e286d_24
|
maalfrid_nokut
| 2,021 |
no
|
0.921
|
Bachelorgradsstudiet i barnevern ved HiØ bygger ifølge studieplanen og egenrapporten på rammeplanen og er organisert i tverrfaglige emner. I tillegg til tre praksisperioder, hvor to har ett omfang på 15 studiepoeng og én har et omfang på ti studiepoeng, består utdanningen av åtte emner. Studiet starter med innføring i Barnevernspedagogen, faget, yrket og samfunnet (25 studiepoeng.). Studentene starter første praksisperiode allerede første semester med to til tre timer i uken hvor de er mentor for barn med minoritetsbakgrunn. Mentorordningen inngår i et praksisprosjekt kalt Nattergalen som støttes av Bufetat. I egenrapporten er det også oppgitt at studentene første året får en innføring i akademisk skriving og kritisk tenkning gjennom et nettbasert kurs. Komiteen ser det som en styrke at det legges vekt på innføring i yrket og akademisk skriving tidlig i studiet. Innslaget av vitenskapsteori og metode er imidlertid noe begrenset og kommer ikke før i femte semester. Dette er elementer som burde legges inn tidlig i utdanningen, slik at det sikres en progresjon i utvikling av forståelse og tilegnelse av kunnskap fra artikler og forskningsrapporter. Utdanningen utgjør en del av ABSV-utdanningene, som i tillegg til barnevernspedagogutdanningen inkluderer utdanningen i arbeids- og velferdsfag, sosialt arbeid og vernepleie, noe som innebærer at noen av emnene er felles for disse utdanningene. De felles emnene utgjør totalt 70 studiepoeng (hvorav 15 gjelder bachelorgradsoppgaven). Det er åpenbare gevinster ved å ha felles emner på den måten, for eksempel for å utvikle ferdigheter i samarbeid på tvers av profesjonen, noe som inngår i læringsutbyttet for utdanningene. Felles undervisning er jo også en måte å «økonomisere» utdanningene, men de sakkyndige vil understreke betydningen av at denne effektiviseringen ikke må lede til at det barnevernsfaglige får en underordnet rolle. De siste to tiårene har brakt ny kunnskap om barns utvikling, både i forhold til utviklingsmekanismer i ulike aldersfaser og samspillet mellom biologiske og sosiale faktorer, og ikke minst, i forhold til samspillet gjennom utviklingsprosessen. I tillegg er det kommet ny kunnskap om og nye perspektiver på barns utvikling og posisjon. Med basis i barnekonvensjonen understrekes barns rettigheter, og betydningen av barns perspektiv og stemme. Innenfor barnevern er barns perspektiv og rettigheter av grunnleggende betydning, både når det gjelder utøvelse av profesjonen i ulike situasjoner, i tillegg til forvaltnings- og rettspraksis. Det må sikres at disse perspektivene ikke forsvinner når det legges opp til mye felles undervisning. Komiteen ser det som sannsynlig at innhold og oppbygging av studiet gir et godt grunnlag for at studentene skal oppnå læringsutbyttet. Læringsutbyttene for de enkelte emnene er ikke delt inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette kan gjøre det noe utfordrende å vurdere progresjonen i studiet. Ved vårt besøk ved institusjonen ga HiØ imidlertid uttrykk for at de så behov for å arbeide videre med å se på helheten mellom emnene og studieprogrammet for å sikre progresjonen.
|
maalfrid_2f2a5f7cfae65efe149a456f9baf141d946b73fa_13
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.906
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Norsk forening for allmennmedisin å oppsummere tilgjengelig forskning om effekter på relevante utfall av å legge inn pasienter i lokale akutte døgnplasser i stedet for i sykehus. I bestillingen inngikk også spørsmålet om hvilke diagnoser som egner seg for bruk av akutt medisinsk døgntilbud og om det finnes forskning som kan avklare om store interkommunale medisinske døgntilbud egner seg bedre enn mindre enheter for å ivareta pasientene på best mulig måte. Prosjektgruppen ved Kunnskapssenteret har bestått av: Prosjektleder: seniorforsker Louise Forsetlund Prosjektmedarbeidere: Seniorforsker Hilde H. Holte Forskningsbibliotekar Gyri Hval Straumann Denne oversikten er ment å hjelpe beslutningstakere i helsetjenesten til å fatte velinformerte beslutninger som kan forbedre kvaliteten i helsetjenestene. I en aktuell beslutningssituasjon må forskningsbasert dokumentasjon ses i sammenheng med pasienters behov og verdier, egne kliniske erfaringer, ressurstilgang og eventuelle andre relevante forhold. Gro Jamtvedt Avdelingsdirektør Gunn E.
|
maalfrid_72dde78b6aafa9682559b2aa82dc69674a92c7e8_4
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.955
|
The Training for Peace programme is a good example of the capacity building role that the institutes can play in civilian aspects of peace-keeping, leading to regional knowledge bases and networks of personnel. The sustainability of the programme varies, however, if one speaks of the Norwegian institute (where it is small and where it is not linked to a clearly defined Ministry of Foreign Affairs policy) or of local partners (where there is good sustainability thanks to long range funding). In spite of a prominent role in the negotiations in Sri Lanka, the MFA has made only limited recourse to the four institutes to provide research and development services in relation to the conflict. Instead it has sought to meet the Ministry of Foreign Affairs' policy research needs by commissioning research on Sri Lanka outside of Norway, including considerable funding to Sri Lankan researchers. As regards gender in conflict and support to Security Council 1325, the influence of the institutes on the formulation of the Norwegian position has been well synchronised to support the process of formulation and implementation of the Resolution, but still needs to be developed in terms of its application in conflict situations. Research and development in conflict prevention and peacebuilding has created a dynamic and competitive literature, and a web of significant contacts for Norway, leading to some unique outcomes in terms of peace processes building on previous networks of contacts and access. However the research specialisms of the individual institutes, as well as individual research programmes and researchers within them, combined with short term, particular needs of the MFA, means that it is difficult to trace out a coherent and broad focus within Norwegian R&D on peacebuilding. This leads to a strong performance in terms of the relevance of the research produced to issues in particular conflict, but not to an efficient use of the research by the MFA, and it ascribes a low importance for local partners who turn out to be important elements of good performance. The conflict situations which Norway engages with involve ever more diverse forms of influence. The complex interaction between macro and micro dynamics creates environments in which broad strategic orientations may constrain initiatives on the ground, but also one where micro-level issues may come to generate strategic effects, mainly due to real time communication and media interest in conflicts. It coincides with increased pressures on the time and attention on MFA officials. In such an environment, research and development on CPPB is an asset which could be further developed. Interestingly, there is a mutual reluctance, on the part of the institutes as well as on the part of the Ministry of Foreign Affairs, to develop a framework either for research and development or for conflict prevention. Many respondents within the research institutes (and particularly PRIO) have identified the non-determination, informality and flexibility of the existing arrangements, as an advantage (citing in particular a bias in favour of competitive approach to capacity). Some have even said that eliminating this room for maneuver through an MFA defined theoretical and/or conceptual framework would be counterproductive for research as it would limit their independence. From the MFA's point of view it would constrain their ability to commission applied research linked to short term policy needs (some of which must occasionally remain confidential). It is for this reason that the evaluation does not argue for the development of a new structure to manage research and development in the area of conflict prevention and peacebuilding, but does push towards a better designed and more transparent setup that entails organised dialogues between the MFA and the research institutes on research funding agendas and the commissioning and utilisation of research. The Terms of Reference ask for advice on how to improve utility. The evaluation would recommend a change in the coordination regime, to better seize this important opportunity for the Norwegian model.
|
maalfrid_5e3b677d451633622d0c6d93a9f8f62fe623aa87_7
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.964
|
If goods have been bought and delivered for trial or otherwise with a 60 right of return, the buyer carries the risk under the rules of this chapter until the goods have been taken back by the seller. The foregoing provision notwithstanding, the buyer may return the goods under the Purchase Reconsideration Act of 24 March 1972 No. (1) The objects shall be in conformity with the requirements of kind, 63 quantity, quality, other properties and packaging which are provided by the contract. (2) Except as otherwise provided by the contract, the goods 64 shall: (a) be fit for the purposes for which goods of the same description 65 would ordinarily be used; (b) be fit for any particular purpose of which the seller knew or could 66 not be unaware at the time the contract was concluded, except where the circumstances show that the buyer did not rely, or that it was unreasonable for him to rely, on the seller's skill and judgement; (c) possess the qualities of goods which the seller has held out to 67 the buyer as a sample or model; (d) be contained or packaged in the customary or other proper man- 68 ner adequate to preserve and protect the goods. (3) In consumer sales the goods shall likewise be in conformity with 69 public law requirements imposed by the legislation or official resolutions pursuant to statute at the time the contract is concluded, unless the circumstances show that the buyer did not rely, or that it was unreasonable for him to rely, on the seller's skill and judgement. (4) (1) The rules of non-conformity apply also when the goods are not 72 in accordance with information which the seller, in his marketing or otherwise, has furnished about the goods, their properties or use and which may presumably have influenced the sale. (2) The rules of the preceding paragraph apply similarly when the 73 goods are not in accordance with information which any person other than the seller has furnished on the packaging of the goods, in advertising or other marketing on behalf of the seller or prior sales stages. In sales other than consumer sales this does not apply if the seller neither knew nor ought to have known that the information had been given. (3) The rules of the two preceding paragraphs do not apply when 74 the information was clearly rectified in due time. (1) Even where the goods are sold "as they are," or subject to a 76 similar general reservation, they lack conformity when (a)
|
maalfrid_ad671ccce4eaaac7e667fb2ad70d03249a0a59b3_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.925
|
for large data sets and also relies on prior distributions for all the parameters, which makes it less attractive to non-Bayesians than likelihood based methods. On the other hand, the quasi-likelihood function is constructed by means of the Kalman …lter by assuming that the actual volatility process is a Gaussian latent (state) variable. Our Gaussian quasilikelihood treats the optimal linear predictors of returns and squared returns as if they are conditional expectations, which they are not. We will investigate the consequences of this simpli…cation for statistical inference. We also provide software written as a user friendly R-package that interfaces e¢cient C++ code. The applied part of this paper analyzes exchange rate volatility, using daily data from 1.7.1989 until 15.12.2008 for the Euro/NOK and US Dollar/NOK exchange rates. There exists a large literature on exchange rate dynamics, especially regarding the role of purchasing parity and uncovered interest parity. While there is some evidence that economic fundamentals may govern the behavior of exchange rates in the very long run (see MacDonald, 1999), it is now generally accepted that exchange rates at daily (or intra-daily) frequencies cannot be explained by monetary economic theory. In fact, the well-known study by Meese and Rogo¤ (1983) demonstrates that a wide range of exchange rate models based on economic fundamentals were unable to outperform a simple random walk model. Later work in this area, however, point out that even if a random walk is a good approximation to the conditional mean process, there is strong evidence of heteroscedasticity in the errors, in the sense that large changes tend to be followed by large changes, and small by small, leading to consecutive periods with high volatility followed by periods of relative stability (see e.g. Diebold and Nerlove, 1989). Thus, the error terms may be uncorrelated, but not independent. Generally, the modelling of the volatility of a stochastic process, which is a second order property, is much more di¢cult than modelling the conditional mean (a …rst order property). This topic is far from resolved in the econometric literature. The rest of this paper is organized as follows: Section 2 presents the formal modelling framework, Section 3 describes the estimation method, while Section 4 discusses computational issues and presents the empirical application. Section 5 concludes. 1See http://folk.uio.no/skare/SV/ for software and user documentation ("How to get started").
|
maalfrid_4e7fb36b9872ec0232ae54adb5d3788369b23d66_2
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021 |
no
|
0.784
|
Send mail til [email protected] når dere ønsker at vi skal gjøre konverteringen. Vi utfører den etter avtale med dere, og gir beskjed når jobben er gjort. Hvis konverteringen var vellykket, skal alle stedene dere markerte være overført til det nye praksisstedbildet, på riktig plass i stedhierarkiet. Praksisstedene er nå klare til bruk! I stedet for den firedelte stedkoden i Sted samlebilde, blir praksisstedene identifisert via et enkelt felt for kode. Denne må være unik, men det finnes ingen faste regler for hvordan koden skal være. Når er sted konverteres, brukes både den gamle stedkoden og akronymet som utgangspunkt for å opprette ny kode. Denne koden ser kanskje ikke så veldig funksjonell ut, og kan endres etter behov (FS-rutine 200.009 Endring av koder). Men vår anbefaling er å ikke bruke mye tid på å endre på disse kodene, da praksissteder på sikt vil bli felleskoder. Da vil et eget kodeverk bli innført.
|
altaposten_null_null_20160205_48_25_1_MODSMD_ARTICLE298
|
newspaper_ocr
| 2,016 |
no
|
0.518
|
(5) Norsk humorprogram fra 2015. NRKs Ingrid Gjessing Linhave, Dag Otto Lauritzen og humorduoen Adam & Tore er klar for quiz konkurranse i Huskestue. Programleder: Kristian Ødegård, Dag Otto Lauritzen. 21.00 Nyhetene 21.
|
maalfrid_87003bc1b9890f249680af2d566efc05568532e9_3
|
maalfrid_energimerking
| 2,021 |
no
|
0.594
|
EUs Bygningsdirektiv Side 4 av 60 26582-RV-0002-E01 07.07.2005 (DP) 3 - Ettersyn kjelanlegg Vi har vurdert kostnadene for gjennomføring av inspeksjonene. Disse er estimert til: Lite anlegg: kr. 2.500,- # Middels anlegg: kr. 3.500,- # Stort anlegg: kr. 4.500,-. Vi har forutsatt at kjelanlegget har timeteller og oljemengdemåler, noe mange eksisterende anlegg ikke har. Dette innebærer at det i tillegg, forutsatt at dette gjennomføres i forbindelse med servicebesøk, eventuelt kommer en engangskostnad på: Timeteller: 500 kr pr. brenner + montering Oljemåler: 1.500 kr. pr. brenner + montering. Lite anlegg: kr. 5.000,- (bygg under 2.000 m) Middels anlegg: kr. 10.000,- (bygg mellom 2.000 og 5.000 m) Stort anlegg: kr. 15.000,- (bygg over 5.000 m). Vi har forutsatt at en ved gjennomføring av engangsinspeksjonen foretar beregning av driftsvirkningsgraden i varmesentralen. Dette innebærer at det bør installeres varmemåler, noe som vil medføre en kostnad inklusive montering på: 5.000 – 30.000,- kr.
|
maalfrid_62035c2610287757a167bf63e7280bcda9b8adc7_30
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.743
|
Tabell 6 viser hvordan populasjonen fordeler seg på intervaller innenfor den gamle skåren, og mellom virksomheter med presumptivt fullstendig eller feilaktig rapportering i den alternative risikoskåren. Vi ser at det er i intervallet0.2-0.3 og 0.3-0.4 det er endringer. I intervallet 0.2.-0.3 havner 37.4% i gruppen med virksomheter med presumptivt feilaktig rapportering med den nye risikoskåren. Dette er virksomheter hvor en av rolleinnehaverne har betalingsanmerknader eller skyldig proveny, men som altså havnet under grensa som var satt i pilotprosjektet. Videre ser vi at 84.1% av virksomhetene i nivå 0.3-0.4 havner under risikogrensa i den nye skåren. Dette er de som har hatt en risikoskåre som innebærer kombinasjon av inkonsistente registeropplysninger og omsetning innenfor flere avgiftssatser. Når ikke alle i dette intervallet "flyttes ned" skyldes det at andre av rolleinnehaverne i virksomheten kan ha hatt en risikoskåre som innbefatter faktoren betalingsanmerknader/skyldig proveny. I tabell 7 ser vi hvordan endringene er innenfor de tre ulike bransjene. 43.8% (475 virksomheter) av virksomhetene innenfor Engroshandel med klær, sports- og fritidsutstyr "flyttes ned" fra 0.3- 0.4 til presumptivt korrekt rapportering, mens 1.3% (14 virksomheter) "flyttes opp". Innenfor Godstransport på vei flyttes 19.1% (1134 virskomheter) ned, mens 43.5% (296 virksomheter) "flyttes opp". Innenfor rengjøring flyttes 129% (155 virksomheter) ned, mens 8.7% (105 virksomheter) flyttes opp.
|
maalfrid_02017d84a7d0adf577c3146d87c463b4a3a94275_8
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.196
|
(11) (21) 20090735 (22) 2009.02.16 (30) Ingen (24) 2009.02.16 (41) 2010.06.14 (45) 2010.06.14 (73) Inocean AS, Bryggegata 3, 0250 OSLO, NO (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Arnfinn Unum, Borgenveien 11, KOLBOTN, 1410, NO Lars Gunnar Vogt, Måsavegen 15B, SKI, 1406, NO Jonas Rekstad, Kjelsåsveien 111B, OSLO, 0491, NO Jon Erik Borgen, Åsryggen 12, OSLO, 1166, NO Karl Jørgen Strauman, Gunnar Schjelderups vei 11M, OSLO, 0485, NO (54) Uavhengig lagringstank for lagring av flytende gass (51) (11) (21) 20025485 (22) 2002.11.15 (30) 2000.05.17, US, 572129 (86) 2001.04.16 (86) PCT/US01/12480 (85) 2002.11.15 (24) 2001.04.16 (41) 2003.01.14 (45) 2010.06.14 (73) Megtec Systems Inc, 830 Prosper Road, WI54115- 0030 DEPERE, US (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) James T Cash, 621 Madison Street, HACKETTSTOWN, NJ07840, US (54) (11) (21) 20043327 (22) 2004.08.10 (30) 2003.08.16, DE, 10337642 (24) 2004.08.10 (41) 2005.02.17 (45) 2010.06.14 (73) Krauss-Maffei Wegmann GmbH & Co KG, August- Bode-Strasse 1, 34127 KASSEL, DE (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Andre Ewig, Lentzstrasse 25, HESSISCH LICHTENAU, 37235, DE (54) Modulær våpenstasjon (51) (11) (21) 20063846 (22) 2006.08.29 (30) Ingen (24) 2006.08.29 (41) (45) 2010.06.14 (73) Roxar Flow Measurement AS, Postboks 2364 Solheimsviken, 5824 BERGEN, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Stein-Arild Tjugum, Sverre Hjetlandsvei 15 A, LAKSEVÅG, 5161, NO (54)
|
maalfrid_6c938fed2e74381891a3f45248a5d79723a2965a_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.773
|
Mmingen fra 2. til 3. kvartal 2002 var på 2,1 prosent. Dette er en noe [avere prisstigning enn det var fra 1. til 2. kvartal i år. Vier informasjon og e-post: [email protected], tlf. Prisindeksen for byggteknisk Ronsulentvirksomhet bvgc.er pa kvartalsvise oppgaver fra om lag 375 konsulent-bedrifter. Utvalget er stratifisert etter antall sysselsatte, bedriftens alder og geografiske beliggenhet. Timeprisene som ligger til grunn for indeksen beregnes pä to forskjellige mater. For prosjekter med fast pris beregnes timeprisene ut fra timeforbruk og honorar i statistikk kvartalet. For prosjekter med timepris benyttes timeforbruk og timepris etter type medarbeider.
|
solabladet_null_null_20170601_27_22_1_MODSMD_ARTICLE85
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.618
|
10. juni varter pianist Evelyn Helgeland og musikerne Øystein Eldøy og Einar Arnøy opp med minikonsert. KONSERT: Tre musikere, alle med sterk tilknytning til Sola, spiller i Galleri Sisyfos lørdag 10. juni. Konserten har fått tittelen «Vandring i kunst til musikk». Evelyn Helgeland er pianist og byr på stykker av den ungarske komponisten Bela Bartok. Helgeland har sin bak grunn fra Stavanger Symfoni orkester, der hun var cellist i åtte år. Hun har også vært lærer, blant annet på Sola kulturskole. Bossa nova blir det også under minikonserten, i tillegg til et ukjent verk av avdøde Ove Hetland.
|
maalfrid_aee603bbc0efb189cd36099f27837b60f68ce078_134
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.328
|
15031-1513 15031. 15032 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 15112 1512 1519 15421. 15422 1544 1546 1547. 1548 H1 Kg Tonn Kg Kg — Tonn Kg Kg Tonn Kg statistisk nr. Varegrupper og varer Mengdeenhet Tran, i alt Herav: Dampmedisintran Råmedisintran Blank tran Brunblank tran Brun tran Håtran Kveiteolje m. v Seltran Bottlenose- og spermasettran Sildeolje Benfett Herdet fett Margarin Stearin m. v Fettsyrer 1610 Salpetersyre 1611 Svovelsyre 16311 Kalsiumkarbid 1677 Kasein (ostestoff) 16814 Fiskelim 17251. 17252 Kobberstoff og andre bunnstoffer 19011-19014 Dyrisk gjødning 1903 Kalksalpeter m. v 1904 Natriumnitrat 1905 Ammoniumnitrat 1906 Cyanamid (kalkkvelstoff) 1907 Ammoniumsulfat 2016 Maskinremmer av gummi, balata o.l. 2101 2103-2108.1 2112 f 2103 Herav: Kubb og cellulosetømmer 2104— Spirer, stikk, staker . . . 2105 Telegrafstolper 2106 Minetømmer 2107— Props 2108— Annen rund last 2112— Ospetømmer 21091-21105.1 2122. 2136f 2109 Herav. Sviller 21101 Bjelker, box 21102 Planker, battens, totom 21103 Bord 21104 Vrakbord 21105 Lekter 2122 Kassebord, høvlet og uhøvlet Ved, alle slags Hogd og rund last, i alt Skåret last, i alt Utforsel. 965 378 037 526 572 837 876 4. 060 535 593 707 857 151 553 1. 184 861 42 870 2 337 16 704 48 886 1 721 7 275 33. 139 107 26 000 3 926 12 146 45 352 971 9 459 22.
|
maalfrid_45e1fe7e903cde20a7461907988357fd164180e1_12
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.872
|
Innsats overfor yngre brukere av sosialhjelp er ikke nytt. Satsingen på unge innenfor Nav er gjort gjennom tre parallelle, men integrerte tilnærminger: ungdomsgarantier, økt koordinering mellom etater og virkemidler knyttet til arbeidslinjen. Helt siden 1979 har arbeidet overfor denne gruppen blitt støttet av et sett garanti ordninger. Disse har ikke vært lovfestede rettigheter, men politiske garantier, som også har fungert som målsettinger for Navs arbeid mot denne brukergruppen (se for eksempel Bragdø & Spjelkavik 2013). Så sent som i 2015 var det formulert tre garantiordninger for ungdom (Strand, Bråthen & Grønningsæter 2015): Den ene, ,sammenfalt i stor grad med målgruppen til oppfølgingstjenesten (OT) i fylkeskommunen, som jobbet med unge som falt utenfor videregående opplæring. Målet var ofte å få ungdommene tilbake i et utdanningsløp. Det vanligste tiltaket for å oppfylle denne garantien var å tilby en praksisplass. Den andre var rettet mot «[u]nge i alderen 20 til 24 år med vedtak om behov for situasjonsbestemt innsats», og disse «skal ha en godkjent aktivitetsplan innen en måned etter at de har fått et oppfølgingsvedtak fra Nav-kontoret». Den tredje var rettet mot den eldste gruppen, og sa at «90 prosent av gruppen unge med nedsatt arbeidsevne under 30 år skal til enhver tid ha en godkjent aktivitetsplan».Denne ungdomsgarantien var et ledd i en generell prioritering av brukere under 30 år i gruppen med nedsatt arbeidsevne. Denne garantien forlenget og utvidet garantien for de opp til 25 år, slik at den gjaldt alle under 30 år hvis de hadde nedsatt arbeidsevne. Nav har satt i gang en rekke utviklingstiltak knyttet til oppfølging av utsatt ungdom, der samarbeid og koordinering har vært sentralt. I en evaluerings rapport fra 15 prosjektområder finner Frøyland, Maximova-Mentzoni og Fossestøl (2016) at oppfølgingstjenesten, videregående skoler, arbeidsgivere, tiltaksleverandører og ulike kommunale instanser var sentrale samarbeidsaktører. Målgruppen var ungdom i alderen 14 til 25 år som stod i fare for å utvikle rusmiddel- eller atferdsproblemer, eller som stod i fare for å falle ut eller allerede hadde falt ut av videregående opplæring.
|
maalfrid_23d83b4bc3ce1d74ba427467d7310784fa0ab09c_41
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.547
|
Vegnummer: Hp Km Retn. FV 202 1 8,304 Avvik fra plan x Feil Merknad Meget alvorlig / drept Sett et kryss i de rutene som passer til venstre Bilde 2 (evt. kan skisse av tiltaket settes inn) Strakstiltak: x Mindre invest.tiltak: Liten Alvorlighetsgrad Konsekvens Sannsynlighet Beskrivelse av tiltak Middels (Kryss av i aktuell rute) Ref. til håndbok: N101 Påkjøringsfarlig mur/hus innenfor sikkerhetssonen. Bilde 1 Strekn. invest tiltak Fylle opp terreng mot mur. Situasjonsbeskrivelse:
|
maalfrid_6aa5b14ac1c4ca3c945427f3685fee9040bab4c3_1
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021 |
no
|
0.702
|
LUFTDYKTIGHETSPÅBUD ( MERK! For at angjeldende flymateriell skal v.re luftdyktig mi pibudet v.re utført til rett tid og notat om utførelsen fert inn i vedkommende journal med henvisning til denne LDPs nummer.
|
firdafolkeblad_null_null_19881010_83_75_1_MODSMD_ARTICLE37
|
newspaper_ocr
| 1,988 |
no
|
0.605
|
Dei er klart for ny utstilling i Sogn og Fjordane kunstnarsenter. Utstillarane denne gongen er blant dei fremste kunsthandverkarane i landet, og folk som vitjar utstillinga skulle ha alle høve til å glede seg over smykke og tekstilkunst på eit hogt nivå. Smykkekunstnar Ingjerd Hanevold, Oslo, er smyk kekunstnaren. Ho har ei lang rekke utstillingar i inn- og utland bak seg. Norsk smykkekunst har dei seinaste åra markert seg internasjonalt, og Ingjerd Hanevold er mellom dei som har gjort sitt til dette. Materialane ho nyttar i arbeidet sitt vil vel ikkje alle knytte saman med smykker. «Nye» materialar som aluminium og niobium er tatt i bruk ved sida av dei meir tradisjo nelle smykkematerialane sølv og gull. Formspråket er ei blanding av det strengt geometriske på den eine sida og det organiske, naturgjevne på den andre. Uvanlege smykker - men laga for å berast, og til glede for augo. Også Tone Saastad, Bergen, høy rer med blant dei fremste innan fa get sitt. Som tekstilkunstnar har no hatt ei rekkje separatutstillingar og utført fleire utsmykkingsoppgåver, m.a. ved Nordfjordeid Posthus. På utstillinga viser ho det ho sjølv kallar malte tekstilflater. Ikkje ma leri, men arbeider utført av ein kunsthandverkar med tekstilkunst naren si kjensle for ornament, over flate og detaljar. Dei malte flatene gjer at tankane går mot historie - tid, til noko som er kjent men sam stundes ukjent, ei rest av menneskje sine handlingar og utsegn gjennom tidene. Opninga av utstillinga fann stad fredag 7. oktober og siste dag for ut stillinga er 23. okt. Sogn og Fjorda ne kunstnarsenter vonar at folk nyt tar høvet til å vitje denne utstillinga der du kan gjere deg kjent med ar beida til to spandande kunsthand verkarar.
|
maalfrid_97a4108b4c6552d82e7ab2ee238f821aad32f083_21
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.881
|
SU 9.2 2.3. Måleenheter Varene i regnskapet er i fysiske enheter: fm - kubikkmeter fast mål for tower, brensel, sekundærvarer og trelast. tonn - #for sponplater, trefiberplater, tremasse, cellulose og papir og papp. Rundtømmeret er fort med bark tabellen, og bark utgjør ca. 10,5 prosent av den totale tilgangen. Trelasten er fort i virkelige (aktuelle) mål. Regnskapet for 1980 bygger i hovedsak på kilder fra Statistisk Sentrlbyrå: skogstatistikk, statistikk for utenrikshandelen, industristatistikk Produksjonen av sekundærvarer og trelast er ikke beregnet, slik de ble for 1979 (SU 50, 1981). I det foreløpige regnskapet for 1981 er produksjonen i skogindustrien hentet fra bransjehold, mens råvareinnsatsen er beregnet. Fordelingen av skogprodukter på sektorer utenom skogsektorene er beregnet ved hjelp av 'endringer i bruttoproduksjonsverdien fra 1980 til 1981 i disse næringene. Avvirkningen er i 1980 satt lik avvirkningen i hogstsesongen 1979/80, (endret fra 1979 i SU 50, 1981), og avvirkningen i 1981 er satt lik avvirkningen i hogstsesongen 1980/81. En beregnet uregistrert avvirkning til brensel kommer i tillegg. Tabellene Tabellene viser uttak, omforming og bruk av skog og skogindustrivarer. I de seks skogsektorene er vareinnsatsen, "INN", fort med negativt fortegn og produksjonen, "UT", med positivt fortegn. De regnskapsforte varere svarer stort sett til forskjellige trinn i bearbeidingskjeden. En ser f.eks. at sagtommer i hovedsak går til sagbruk og omformes til trelast og sekundærvarer. Sagbrukene produserer også halvfabrikata og ferdigvarer regnskapsfOres, takstoler og andre bygningselementer. Skurlastutbyttet er derfor større enn det som framgår av tabellene. Massevirket bearbeidelse treforedlingsindustrientil tremasse og cellulose, som omformes videre til papir og papp. -Import og lagernedgang er som positive tall, eksport og lageroppgang som negative tall. Ved A summere kolonnene loddrett kommer en fram til den innenlandske bruken av varene. I 1980 var den totale virkestilgangen fra skogbruket ca. 10,7 millmed bark. Av dette gikk et beregnet kvantum på 1,2 mill.m til brensel i husholdningene. Den norske primærtilgangen fordelte seg på sagtommer med 52 prosent, massevirke med 37 prosent og brensel med 11 prosent. Noe av sagtøm ble brukt på gårdene og ble derfor ikke solgt til industrien. Dette er registrert som brukt i sektoren Jordbruk og fiske. Utenrikshandelen viser for tømmer og flis et importoverskudd på 400 000 for trelast balanse og for treforedlingsindustrien et eksportoverskudd på nesten 1,1 mill. tonn. Utenom skogsektorene ble det i Norge brukt 2,6 mill.m trelast, 252 000 tonn sponplater, 106 000 tonn trefiberplater, små mengder tremasse og cellulose og 865 000 tonn papir og papp. En stor del av dette forbruket er beregnet og er relativt usikkert. Det gjelder swing for trelast og plater. Forbruket av ved til private husholdninger i alt er beregnet til 2 mill.m3 i 1980. Dette inkluderer 0,8 mill.m3 skogsavfall og skrapmaterialer som ikke har noen alternativ anvendelse i industrien. I 1981 økte celluloseproduksjonen med 24 prosent og trelastproduksjonen med 2 prosent i forhold til 1980. Plateproduksjonen gikk noe ned, og tremasseproduksjonen var uendret. Norsk primærtilgang av rundtommer økte sterkt, fra 10,8 til 12,1 mill.m . Forbruket av de enkelte produktene var omtrent som i 1980.
|
maalfrid_58f02b118b42286cd0801a8038aff8afc4a63cd5_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.924
|
3) XCi = xD i + m i 4) mi = m i (m i + xD i )= M i / xC i 5) xCi = au X i +Ci +J1 +G, 6) Xi = xD i + Ei 7) VA,=a,X, 8) C1 = b, (1—s)IVA, 9) Ji=c,[s•(IVA,+ (M, —E,)1 10) Ki=K°i(1-81)+J, 11) G,=G7 Equations 1-11 represent 11 (times i) equations to solve for the 11 (times i) variables XC, X, XD, K, VA The index i (j) relates to any single sector/good among the 33 sectors/goods in the 1995 I-0 matrix and will be omitted in comments for convenience. Labour (L) and capital (K) are proportional to output X in every sector as indicated by equations 1 and 2. We assume in the following that capital by sector (K) is the growth limiting factor. The growth of the capital stock is determined in the model. As for equation 1, it only determines the use of labour by sector, after the capital stock and output level by sector has been determined. Total demand of labour is here regarded as completely adaptive. However, there must be consistency in the sense that total use of labour in the economy must be less or equal to the total labour force. The amount of each good available for domestic final use (XC) is defined in eq. 3 as the sum of domestic produce sold at the domestic market (XD) plus the imported variety of the same type of good (M). We can think of XC as a composite good where imported and domestic produced contributions to supply are homogenous. Hence, the domestic market is indifferent to whether an extra unit provided is imported or home made. However, the import share mi (equation 4) in this mixed supply is assumed to be constant, or a policy variable like with case ??? foreign trade regulations (import licensing). Equation 5 states how total absorption XC of a good is used as intermediates in fixed proportions to receiving sectors' outputs, consumption by households (C)), gross investments (J) and government consumption (G). This equation balances the market of each good or service available to domestic final use.
|
maalfrid_3915f4b38e924d37af8579e668db01aa86b12f23_82
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.558
|
Norsk institutt for skog og landskap har i 2011 ført vidare dei nasjonale ressursundersøkingane. Desse undersøkingane gir viktige data om arealtilstand og utvikling på mange område, og dei er såleis eit viktig grunnlag for politikkutforminga. Dei nasjonale oppgåvene er knytte til kartlegging og overvaking av arealressursar, jordsmonn, utmarksbeite, kulturlandskap og skog. Instituttet har gjennom klimasenterfunksjonen gitt bidrag til Noreg si rapportering til Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Gjennom metode- og modellutvikling har instituttet auka kunnskapen om historisk og framtidig opptak av karbon i skogen i Noreg. Denne kunnskapen er mellom anna eit grunnlag for Noreg sitt arbeid i dei internasjonale klimaforhandlingane. Arealressurskarta ligg mellom anna til grunn for produksjon av tenesta Gardskart på internett (sjå omtale under avsnitt om geodatatenester). Dette detaljerte kartverket gir næringsdrivande og forvaltninga tilgang til arealinformasjon av høg kvalitet. Arealressurskarta blir nytta ved søknad om, og kontroll av, arealtilskott. Karta blir òg brukte til fleire oppgåver innanfor forvaltning og planlegging, og dei er kjelde til mange slag arealstatistikk. Kartbasen over markslag og arealforhold er ajourført for alt jordbruksareal. Vidare vedlikehald av arealressurskartet skjer i kommunane og ved instituttet. Jordsmonndata blir mellom anna nytta til å redusere erosjon, styrkje jordvernet, fremme nisjeprodukt og arbeide med klimatiltak. Om lag halvparten av jordbruksarealet er no kartlagt. Kartlegginga er i 2011 ført vidare med 45,3 km. Kart og informasjon er gjort tilgjengeleg på internett. Det er utvikla ein eigen jordindeks for å auke nytten av karta i jordvernsaker. Instituttet kartlegg ressursgrunnlaget for beite i utmark og driv rådgjeving kring beitebruk. Utmarksbeite er ein viktig del av fôrgrunnlaget i landbruket og ein viktig reiskap for skjøtsel av landskapet. I 2011 blei 491 km kartlagt. Denne informasjonen synleggjer beiteinteressene i utmarka og gir auka avkastning for beitebrukarane gjennom tilrettelegging for betre beitebruk. Informasjonen blir nytta for å finne løysingar i konfliktar kring arealbruk i utmark, til dømes når det gjeld rovdyr og hyttebygging. Kartleggingsprosjekta blir prioriterte etter tilgangen på medfinansiering frå beitebrukarane. Gjennom Landsskogtakseringa skaffar instituttet fram informasjon om tilstanden til og utviklinga av skogressursane i Noreg. Dei lange tidsseriane med informasjon frå Landsskogtakseringa står sentralt i arbeidet med politikkutvikling og berekraftig forvaltning av skogressursane. Landsskogtakseringa gir, saman med annan arealressursinformasjon frå instituttet, eit viktig grunnlag for rapporteringa om karbon i skog og anna som Noreg gjer under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Det er stor etterspørsel frå næringsorganisasjonane, regionane og større føretak etter informasjon om skogressursane, særleg knytt til satsinga på bioenergi, auka bruk av tre og for å vidareutvikle miljøomsyna i skogbruket. Overvakingsprogrammet for skogskadar (OPS) blei ført vidare i 2011. OPS er ein del av den generelle skogovervakinga i Noreg. Metodar og resultat frå OPS blir koordinert på europeisk nivå under FN-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar (LRTAP), og nytta i rapportering til FN. Instituttet arbeider òg med overvaking for å førebygge skogskadar knytt til klima, sopp- og insektangrep og anna, og har mellom anna sett på faren for at det blir ført nye artar inn til landet. Landbruket forvaltar mykje av den nasjonale kulturminneskatten. For å dokumentere og styrkje grunnlaget for kulturminnearbeidet i landbruket, rapporterer instituttet status for kulturminne i jordbrukslandskapet. Granskinga av status i seterlandskapet blei ført vidare i 2011, og etter tre år er nær halvparten av dette arbeidet no ferdig. Status og utvikling i jordbruket sitt kulturlandskap blir òg dokumentert gjennom det nasjonale programmet for overvaking og resultatkontroll. I 2011 blei det rapportert for Trøndelag og store delar av Vestlandet. Data frå overvakinga blir nytta i arbeidet med landskap, og i utvikling av verkemiddel i dei regionale miljøprogramma. Det er eit prioritert politisk mål å fremme næringsutvikling ved landbruk i heile landet. I dette arbeidet treng brukarane og forvaltninga på regionalt og lokalt nivå kunnskap om ressursane dei kan nytte og om dei miljømessige tålegrensene for auka næringsverksemd dei ulike områda. Arealrekneskap for utmark gir slik informasjon. I 2011 blei 136 nye område undersøkt. Til saman er om lag 80 pst. av landet no dekt i denne undersøkinga. Norsk institutt for skog og landskap har vore med i fleire internasjonale samarbeidsorgan som faginstans på vegne av Noreg.
|
maalfrid_6af6ac707d3e648cc57b502fcac611ec15fcac0b_2
|
maalfrid_dsb
| 2,021 |
no
|
0.096
|
1 Innledning ....................................................................................................................................... 1 1.1 Forord ................................................................................................................................... 1 1.2 Formål ................................................................................................................................... 1 1.3 Overordnede prinsipper ......................................................................................................... 2 1.4 Utvalg av innhold .................................................................................................................. 3 1.5 Definisjoner ........................................................................................................................... 3 2 Planlegging ...................................................................................................................................... 5 2.1 Etablere kunnskap om anlegget ............................................................................................ 6 3 Risikoanalyse ................................................................................................................................... 6 3.1 Identifikasjon av farer, uønskede hendelser og barrierer ........................................................ 6 3.2 Etablere topphendelser .......................................................................................................... 6 3.3 Analyse av hyppighet for topphendelser ................................................................................ 7 3.4 Analyse av lekkasje og spredning .........................................................................................11 3.5 Analyse av tenning ..............................................................................................................15 3.6 Analyse av eksplosjoner .......................................................................................................18 3.7 Analyse av branner ..............................................................................................................21 3.8 BLEVE og andre hendelser ...................................................................................................22 3.9 Etablere risikokonturer ........................................................................................................24 3.10Beskrivelse av usikkerheter ..................................................................................................34 4 Tålegrenser ....................................................................................................................................34 4.1 Betydningen av tålegrenser for risikokonturene ...................................................................34 4.2 Anbefalte tålegrenser ..........................................................................................................36 5 Konsekvensbaserte hensynssoner ..................................................................................................39 5.1 Hensynssoner basert på eksplosjonslaster ............................................................................39 5.2 Hensynssoner basert på brannlaster .....................................................................................40 6 Presentasjon av resultatene ............................................................................................................40 6.1 Kommunikasjon av små frekvenser ......................................................................................40 6.2 Resultater og mellomresultater ............................................................................................41 6.3 Hensynssoner og individuell risiko ........................................................................................44 7 Scenarier for beredskapshensyn .....................................................................................................44 8 Referanser ..................................................................................................................................... Rapportnr: 106535/R1 Rev: Sluttrapport A Side iii Dato: 18. oktober 2017 ©Lloyd'
|
firdafolkeblad_null_null_19700413_65_28_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,970 |
nn
|
0.566
|
! SUNNFJORD UNGDOMSLAG Styrar av teigen: Reiseinstruktor Gudrun Neraas ORD FOR DAGEN: Den rette tid til a slappe av pa er når ein ikkje har tid til det. (Ordtak) Bondeungdomslaget i Trond heim har teke konsekvensane av dette Øog sette hausten —69 ned ein komité som skulle ta seg av arbeidet med alders gruppa 15 til 18 ar. Tenåring ane har no sine faste motekvel dar også utanom lagsmota Øog har soleis fatt sitt eige særlag, kalla Ten - BUL. 55 mpter fast. Det er Norsk Tidend som har fått desse opplysningane frå Trondheim. ☆ Rimeleg ferietur ? Ein kort Øog rimeleg ferietur full av opplevingar kan du få om du slår deg med pa S.U. sin busstur til landsstemna i Nor egs Ungdomslag. Turen gar til Seljord i Telemark fyrste veka i juli. Bindande påmelding til Sunnfj. Ungdomslag, boks 104, 6801 Forde innan 15. mai. Meir om turen i neste teig. ☆ Samovingane er komne i gang. Leikovingane med tanke på Sunnfj .stemna Øog landsstemna er no komne i sving. Den fyr ste gjekk av stabelen i. Forde med tanke på indre strok. Den neste vert i Florø i nær fram tid. Sa vert det ei ved Dals fjorden ein stad, etter alt å dome i mai. Vi skal skrive meir om dette. ☆ Ei konkret arbeidsoppgåve. Mange lag tykkjer kanskje det er vanskeleg å finna arb.- oppgaver som dei kan makte a gjennomfore. Naturvernsaka kan alle ta del i. Den byr pa mange «hand faste» oppgåver som er lette a gripa fatt i. Det skulle vera akkurat rette tida pa aret til a ta opp denne saka no. Alle ser som ein opplagt ting at dei skal ta eit krafttak i sin eigen hage nar varen kjem, men korleis ser bygda/byen ut elles ? Korleis ser det ut rundt ungdomshuset, bedehuset, kyr kja, samfunnshuset eller sku len ? — Og stadar som vert enda meir forsømd — langs ve gar Øog i fjøra ? Her kan Øog bor ungdomslaga gjera ein innsats. Kall t. d. som finst på heimstaden dyk kar. Be også lærarane Øog re presentantane i kommunalt styre Øog stell om a møta fram. Styret i ungdomslaget står som vertskap for dette møtet. Legg fram dykkar idé om a ha «vår reingjering» i bygda. Saman kan de då planlegge arbeidet (dugnadskveldar o. 1.). Dette er ein fin mate å få aktivisert bade born Øog vaksne på. Frå alle lag, på tvers av alle inte resser Øog livssyn, kan vi her samlast om ei oppgåve som kjem alle til gode. Prøv dette — det kan sjølvsagt vera eit anna opplegg, grendamøte t.d. Bruk pressa ! Sett dykk som mål at bygda /byen skal vera rein innan 17. mai ! Treng de hjelp til opp legg, møteleiing eller andre ting, så kontakt Sunnfjord Ungdomlag. ☆ TIDSHJULET Sa er det over for denne gon gen Øog. Vi kan slappe av Øog så smått ta til å sortera minna fra paska 1970. Minna er man ge Øog ulike. Sume tenkjer kan skje pa ei broten ski — andre på ein broten fjellregel Øog en da andre pa eit avbrote paske eventyr.... Sume ser eit brunbarka fjes i spegelen — andre eit heller bleikt Øog atter andre berre skinnfiller. Det er i grunnen eit merke leg bilete vi har laga oss av påska. Kva anna tenkjer vi pa enn nyutsprungne bjørkekvis tar med paskekjuklingar oppi, mala påskeegg på frukostbor det, skiturar til fjells med ski dress etter absolutt siste mote Øog førsteklasses spesialutstyr pa føtene. Om vi aldri ein dag for heile vinteren har ski pa føtene, sa skal det skje i paska. Og då trenar vi ikkje pa flat mark nei, — dei store utfarts stadane er målet. Dei som ver keleg dyrkar skisporten Øog er «dus» med ski Øog snø må vel anten le eller grata når dei far sjå vår ynkelege person med eit utstyr som vi knapt kan montere på føtene. Det einaste i var framferd som er av det heilt store, er holene etter oss i kvar undabakke. Jaja, no er det som sagt over Øog vi kan med godt samvet pakke vekk «påskeutstyret» til neste ar. Og medan vi gjer det kjem det sigande .... mange gode Øog fine Øog morosame minne fra paska 1970. Sa had de det sin misjon likevel dette paskestrevet vart då !
|
wikipedia_download_nbo_Mont Gaston de Gerlache_413330
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.946
|
'''Mont Gaston de Gerlache''' er det sørligste fjellmassiv, 2 400 moh, i Dronning Fabiolafjella i Antarktis. Det ble oppdaget den 7. oktober 1960 av Belgica-ekspedisjonen, 1960, under ledelse av Guido Derom, og ble navnsatt av Derom etter Gaston de Gerlache de Gomery, Adrien de Gerlaches sønn og leder for Belgica-ekspedisjonen, 1897–99). Gaston ledet Belgica-ekspedisjonen, 1957–58 og gikk i land på Prinsesse Ragnhild Kyst og bygde Roi Baudouin-stasjonen for å utføre det vitenskapelige programmet under Det internasjonale geofysiske året.
|
maalfrid_407a95d4e021ff741d691d68466d68b7d73b65db_28
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.938
|
Side 29 av 31 - Tilstandsrapport for grunnskulen 2018 - 10. november 2019 Ein feil i Skoleporten gjer at overgangar frå grunnskule til VGO ikkje blir vist i mal for tilstandsrapport for offentlege skuleeigarar. Vi jobbar med å løysa problemet, og tilrår at ein inntil vidare hentar ut tala frå rapportbyggjaren i Skoleporten.
|
maalfrid_c2142ec507df317c13a274a3431a75cc44d1ed9e_55
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.813
|
(111) (151) 2014.01.16 (180) 2024.01.16 (210) 201403834 (220) 2014.04.03 (540) (546) (730) Grupo Garnica Plywood SA, Parque San Miguel, 10 Bajo, ES-26007 LOGROÑO, Spania (511) Klasse 19 Wood, veneer wood, wood for making household utensils, building timber, semi-processed wood, such as plywood paneling for parquet flooring, caravan floors, bowling alleys, manufacture of boxes and packaging in general, toy stores, furniture, wall coverings and partitions. Klasse 20 Furniture and frames of wood, goods of wood not included in other classes. Klasse 40 Treatment of materials, such as treatment and processing of poplar logs for obtaining wood planks and plywood panels. 2014.07.16 (450) 2014.07.21 (111) (151) 2014.02.10 (180) 2024.02.10 (210) 201403836 (220) 2014.04.03 (540) (541) (730) Royal Purple LLC, 1 Royal Purple Lane, US-TX77365 PORTER, USA (511) Klasse 4 Synthetic, para-synthetic and hydrocarbon lubricants for automobiles, namely, crankcase lubricants, gear oils and greases; and industrial uses, namely, lubricants for compressors, pumps, gas and steam turbines, gear boxes, motor bearings, gas and diesel engines, transmissions, bearings, gears, chains, and air tools. Klasse 7 Automobile and motorcycle filters, namely, oil filters. 2014.07.16 (450) 2014.07.21 (111) (151) 2013.10.31 (180) 2023.10.31 (210) 201403837 (220) 2014.04.03 (300) 2013.05.03, DE, 30 2013 003 018.4/11 (540) (541) (730) Kaeser Kompressoren SE, Carl-Kaeser-Straße 26, DE- 96450 COBURG, Tyskland (511) Klasse 7 Fittings for engine boilers; compressed air machines; compressed air motors; compressed air pumps; pressure reduction valves being parts of machines; pressure regulators being parts of machines; pressure valves being parts of machines; electric motors, other than for land vehicles; filters being parts of machines or motors; air blowers; blowing machines; taps being parts of machines or motors; compressors, including reciprocating compressors and screw compressors; parts of the aforesaid goods, namely central screw compressor units or central reciprocating compressor units; condenser installations; coolers for motors or compressors; de-oilers for separating oil from air; air filters for motors and/or compressors; air condensers; air machines; machines and mechanical apparatus for the treatment of condensate by means of purification and filtration; machines and apparatus for the generation of compressed air, vacuum and air flow, namely screw compressors or reciprocating compressors; motors, other than for land vehicles; regulators being parts of machines; automatic cleaners; suction blowers; regulating devices for compressors and/or vacuum pumps; safety accessories for compressors, namely safety valves, protective switches, pressure switches, regulating valves; operating devices for compressors and/or vacuum pumps; turbo compressors; environmental protection apparatus for motors and/or compressors, being parts of machines and motors; vacuum pumps being machines; fans for motors; valves being parts of machines; heat exchangers being parts of machines; catalytic converters for the adsorption of hydrocarbon vapors (gas catalytic converters); activated carbon absorbers and catalytic converters, being parts of machines; activated carbon filters for use in compressed air systems, being parts of machines; compressed air vessels being pressure boilers; compressed air main charging systems (regulating devices for the regulation of compressed air, being parts of machines); compressed air reservoirs being parts of machines; high pressure filters being parts of machines; condensate separators being parts of machines; heat exchangers being parts of machines. Klasse 9 Control and regulating devices for compressors, vacuum pumps, compressor blowers or air treatment apparatus and air treatment devices; compressed air main charging systems (control devices for the regulation of compressed air). Klasse 11 Air dryers; desiccant (adsorption) dryers; compressed air filters; compressed air coolers; compressed air dryers; filters being parts of installations; filter systems for air and gases; refrigeration dryers; condensate drains for compressed air applications being parts of refrigerating devices; refrigerating apparatus, refrigerating machines and refrigerating installations; refrigerating apparatus; air treatment apparatus and air treatment machines; filters for air conditioning; air filtering installations; air cooling devices; air purifying apparatus and air purifying machines; air purifying lamps having a germicidal effect; apparatus and devices for the sterilization of air; membrane dryers; regulating and safety accessories for gas devices (compressors); dust filters for use in compressed air installations; drying apparatus and drying installations; drying devices; compressed air reservoirs. 2014.07.16 (450) 2014.07.
|
maalfrid_0bb08eb33675f08e33ebeacbc34f631f7da5a3eb_197
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
no
|
0.896
|
Reisetorget ved Brumunddal stasjon er tosidig. Det er henvendt mot dagens sentrum ved Nygata, og mot Globusområdet på sør side av stasjonen. Sammenhengen mellom sidene består av undergang med trapp/rampe opp mot Nygata, med en bredde som gjør dette til en ny og viktig sammenheng. Utformingen gjør Brumunddal lettere å orientere seg i, og gir fokus på bevegelse i det fremtidige sentrum, der man også har sikt og nærhet til øvrige delområder i sør. Løsningen bidrar til økte stedlige kvaliteter. Funksjoner som billettsalg og informasjon er i hovedsak automatisert, og venterommet utgjøres av dagens stasjonsbygning i kombinasjon med arealer under tak ute på plattformen. Bemanning på stasjonen er redusert og den gamle stasjonsbygningen, som en gang var et viktig og representativt bygg, kan om ønskelig også benyttes til andre formål. Stasjonens utforming er vist med sykkelhotell mellom trapp/rampe til undergang, og ramper opp til plattform som del av park på nord side. På sørsiden vises trapp og ramper. Stasjonens publikumstjenester kan reduseres til billettautomat og informasjonstavle som diskret møblering, uten at stedet mister identitet som anlegg. Sykkelhotellet kan eventuelt fungere som kiosk og bygges slik at det danner klimaskjerm for heis som vertikalkommunikasjon mellom nivåene.
|
wikipedia_download_nno_Carrollfjorden_87606
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.855
|
'''Carrollfjorden''' er ein 74 km lang fjord på søraust langs kysten av Antarktis mellom Rydberg Peninsula og Smyley Island. Botnen av fjorden er delt i to armar av Case Island og grensar i aust til Stange isbrem. Han vart oppdaga under ein flytur 22. desember 1940 av medlemmar frå U.S. Antarctic Service (USAS) (1939-41), og kalla opp etter Arthur J. Carroll, sjefsfotograf på flyturane til USAS frå East Base.
|
maalfrid_ca415b9286dbea0d4b749386107af777509abfad_43
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.91
|
Human Resources Officer (Planning and Recruitment) : Seconded/Contracted Mission Support Staff – Management Level (MSML) EK 20268 Confirmed Vacancies: 1 Pending Vacancies: 0 Western Balkans Region (Kosovo) Sep 2015 : Mission Support Department/Human Resources Office/Human Resources Planning and Recruitment Unit : EU CONFIDENTIAL or equivalent Yes The Human Resources Officer (Planning and Recruitment) reports to the Chief of Human Resources - # Planning and Recruitment Unit. To assist in the preparations of Calls for Contributions for international staff and organise Calls for Applications for local staff; To coordinate extension request exercises for seconded eligible staff prior the launch of each regular Call for Contribution; To conduct reviews of job descriptions in direct consultation with line managers and other actors involved; To coordinate the selection process, including managing applications, vacancies, advising selection panels, collecting and analysing results and producing consolidated selection reports for endorsement; To participate as a member of selection panels as required; to communicate and coordinate with candidates, including on queries before or after applying, notifications of selection, interviews, etc.; To conduct the grading of international contracted personnel for the purpose of determining their remuneration as per the catalogue of positions and applicable procedures; To coordinate the deployment of selected candidates, redeployment and check-out of staff members with all involved stakeholders, including line managers and the Brussels Support Element; To take active part in implementing procedures deriving from staffing reviews, such as internal competitions for retention of staff, internal Calls for Applications, redeployments, etc; To advise and assist staff members concerning the human resources policies and procedures; To contribute to the development, implementation and follow-up on the human resources strategies, policies and procedures; To undertake any other related tasks as requested by the Chief Human Resources - Planning and Recruitment Unit.
|
maalfrid_e36296dd95d1228c784036b367d113f2ea5088ec_12
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.746
|
firergruppe! Med notasjon fra det asvnittet, la være speilingen gjennom-aksen og speilingen gjennom-aksen. Vis at ogkommuterer og at. Vis at er en gruppe (med symmetrisammensetning som gruppelov) som opptil navnsetting er identisk med Kleins firergruppe. Vis at er en gruppe under matrisemultiplikasjon (man har definitivt lov til å bruke at matrisemultiplikasjon er assosiativ). Hvor mange elementer har ? Vis at opptil navnsetting faller sammen med Kleins firergruppe. I en aksiomatisk teori pleier det alltid å være en del relativt enkle og intuitivt opplagte, men grunnleggende, ting som innledningsvis må etableres — så også i gruppeteorien. Det dreier seg om en del regler og egenskaper som vi er godt vant med fra tallenes verden, men som formelt sett må utledes av gruppeaksiomene. Vi innleder med entydighet av enhetselementet. Aksiomene sier kun at det skal finnes et enhetselement i en gruppe, så kunne det tenkes at det var flere, men slik er det altså ikke: Vi minner om at enhetselementet er definert ved at det tilfredstiller likhetene , for et vilkårlig element i. Vår oppgave er å vise at det bare finnes element som oppfyller denne betingelsen. Så anta ater et annet. tilfredstiller det da likhetene for enhver. Ved først å setteinn i likheten for så å sette inn i, finner vi. Vel så viktig som å vite at enhetselementet er entydig, er det å vite at den inverse til et element er entydig: Anta ater en potensiell "piratinvers" — altså et element som oppfyller . Ved ganske enkelt å multiplisere medfra venstre på begge sider av ligningen, får vi. Det gir, og vi er i mål. Man kan i enkelte tilfeller bruke dette resultatet til å vise formler for den inverse. Et eksempel på slik bruk er følgende, der vi etablerer setningen om den inverse til et produkt; den er lik det omvendte produkt av de inverse:
|
maalfrid_703bf3bdead645ea48e91a6d7a98650c295cc2d7_3
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.691
|
27. Fikk du inntrykk av at sykehusets utstyr var i god stand? 28. Fikk du inntrykk av at sykehuset for øvrig var i god stand? 29. Var rommet du lå på tilfredsstillende? 30. Var muligheten for ro og hvile tilfredsstillende? 31. Var maten tilfredsstillende? 32. Var renholdet tilfredsstillende? 25. Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset? 26. Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset? 21. Opplevde du at det var en fast gruppe pleiepersonale som tok hånd om deg? 22. Opplevde du at én lege hadde hovedansvaret for deg? 23. Opplevde du at sykehusets arbeid var godt organisert? 24. Opplevde du at viktig informasjon om deg hadde kommet fram til rette vedkommende?
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.