id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_4f2e3bb98253e77b95a0acd55aafac9b77db490a_45
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.827
|
Nivå1 Nivå 4 Nivå 3 Nivå2 Kvaliteten er preget av at skolen mangler felles planer, standarder, normer, rutiner og oppfatninger, og at hver enkelt leder jobber ut fra egne oppfatninger. Systemer og strukturer er ikke tydelig definert. Kvalitetsarbeidet er usystematisk og tilfeldig i de ulike læringsmiljø Kvaliteten er på et høyt nivå, og eksemplarisk for omverdenen. Systemer og strukturer er implementert, internalisert og institusjonalisert. Kvalitetsarbeidet er systemisk. Skolens planverk omfatter også felles standarder, normer og mål som er utviklet i lederteam og i åpne og involverende prosesser i personalet Systemer og strukturer er implementert men ikke internalisert i alle ledere og medarbeidere sin handlingsteori. Kvalitetsarbeidet er systematisk og målrettet og lederteamet sikrer, vurderer og utvikler ledelsesutøvelsen i fellesskap. Skolen har et planverk som beskriver felles grunnsyn, forståelse, standarder, rutiner språk og begreper. Skolen har ikke utviklet felles standarder og normer for ledelsesutøvelse for å sikre og vurdere kvalitet i læringsmiljøene. Systemer og strukturer er tydelig definert, men ikke implementert. Lite eller ingen systematikk i kvalitetssikring og kvalitetsvurdering i lederteamet.
|
maalfrid_a2dc237625f84f9756074e223efbe7f4911f523b_143
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.616
|
Annex A Amendments to the Commodity List as from 1 January 1999 Commodity no. cancelled New no. with the same contents New no. with new contents Previous no., new contents Quantity unit Remarks 0106.0094 0106.0099 kilogram, pieces. " Part of prev. 0106.0099 " " " " " 0511.9999 0511.9991 0511.9992 0511.9993 0511.9994 0511.9995 0511.9998 kilogram " " " " " " Part of prev. 0511.9999 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " 0701.9019 0701.9014 0701.9018 kilogram " " Part of prev. 0701.9019 " " " " " 0701.9020 0701.9021 0701.9029 kilogram " " Part of prev. 0701.9020 " " " " " 0804.5000 0804.5001 0804.5002 0804.5003 kilogram " " " Part of prev. 0804.5000 " " " " " " " " " " 1520.0001 1520.0010 kilogram " 1520.0009 1520.0090 kilogram " 1605.9000 1605.9001 1605.9009 kilogram " " Part of prev. 1605.9000 " " " " " 1904.1090 1904.1091 1904.1099 kilogram " " Part of prev. 1904.1090 " " " " " 2106.9042 2106.9043 2106.9044 kilogram " " Part of prev. 2106.9042 " " " " " 8471.6009 8471.6004 8471.6005 8471.6008 kilogram, pieces " " " Part of prev. 8471.6009 " " " " " " " " " " 8471.9000 8471.9001 8471.9009 kilogram, pieces " " Part of prev. 8471.9000 " " " " " 8472.9090 8472.9091 8472.9092 kilogram, pieces " " Part of prev. 8472.9090 " " " " "
|
maalfrid_093b59a405646b1fe09a050941b856ef5bb33dbd_106
|
maalfrid_ptil
| 2,021 |
no
|
0.824
|
Denne barrieren har som oppgave å hindre lekkasje/utslipp av HC. Denne barrieren er ikke med. En av grunnene til at denne er utelatt i pilotprosjektet, er at DFU1 (HC lekkasje) gir en indikator som i viss grad dekker behovet. En lekkasje må detekteres, enten manuelt eller automatisk, før det er mulig å gjøre noe med hydrokarbonmengden som lekker ut. Når en har detektert en lekkasje vil en kunne iverksette isolering av tennkilder. Gassdeteksjon med 'lav alarm' på et hvilket som helst sted på innretningen, skal isolere alle tennkilder med høy risiko, plassert i områder med naturlig ventilasjon (NORSOK S-001N). I tillegg vil en forsøke å hindre spredning av gass til uklassifiserte områder.
|
maalfrid_e749a14883ccdcf685dd34440e7f4f0939998e5e_17
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.997
|
VII. Skranker for utøvelse av skjønn Andre skjønnsskranker?
|
maalfrid_18cb84f63ece46de3cd8bf077fdb88c1f16b2072_41
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
nn
|
0.575
|
Langeland. Restar av den Trondhjemske postveg finn ein elles att gjennom byggjefeltet Farsund og vidare austover i Kusslia. Friluftslivområde definerast som " "(Handbok 140, Statens vegvesen 2005). Innanfor planområdet er det registrert fleire viktige regionale og lokale friluftsområde. Dette gjeld mellom anna friluftsområde som ligg vest for Langelandsvatnet som er avmerkt som regionalt viktig i Fylkesatlas Sogn og Fjordane. Dette området vert nytta til friluftsområde både sommar og vinter. Langeland Skistadion er lokalisert her, med 3 ein 5 km lysløype og med 10 og 20 km lang skisløyfe med oppkøyrde skispor. Området er og mykja nytta til orientering vår, sommar og haust. I tillegg er det ein parkeringsplass for ca 300 bilar. Det er hoppbakkar ved Kleiva på austsida av E39. Område ved Langelandsvatnet vert mykje nytta til bading om sommaren. Det vert i tillegg og drive med orientering i området rundt Bekkevatnet og Digernesvatnet. Lenger mot Førde er det friluftsområde på begge sider av E-39, Reset ved Halbrendstølane, Halbrendsnipa og Hafstadfjellet og Bekkjavatnet. Dette er eit viktig turområde sør for Førde. Området vert omtala som bymarka, det nære frilufts – og rekreasjonsområde for Førde - jfr. Kommuneplanen sin arealdel. Bymarka er Førde sitt nærområde for friluftsliv – nær byen men samstundes fri for motorisert støy. Det er etablert gangsti rundt heile vatnet med rasteplassar og gapahukar. Hunserasta i austenden av Bekkjavatnet er eit populært turmål. Frå her kan ein og gå stien til toppen av Hafstadfjellet. Det går fleire stiar til Halbrendsnipa, Førdsnipa, Viefjellet og Hafstadfjellet som alle er populære turmål i Førde. Det går merka stiar til desse toppane. Desse vert mest nytta til barmark og i mindre grad på ski. Området omkring Bekkjavatnet er utvikla og tilrettelagt og bruken av området aukar stadig, særleg bruken om sommaren. Det er i tillegg ein trase frå sentrum opp til Hafstadfjellet (705 m.o.h). Denne er dels svært godt tilrettelagt som sti og dels som trapper. Stien skal vere klar til bruk hausten 2012.Frå allesentrale bustområde i Førde er det god tilkomst til bustadnære turområde. Det er i svært liten grad naudsynt å krysse sterkt trafikkerte vegar for å kome til desse turområda. Nærare sentrum er det områda rundt Vie, ved Viefjellet og Førdsnipa som er viktige friluftsområde og populære turmål. Frå Viefjellet er det samband med Soleide og mot det nye bustadområdet på Farsund.
|
maalfrid_4df38eb4ea0a17445f39e09b2a3f25cab79a589a_34
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.826
|
Toppskatten til staten er viktig skattart når det gjelder ten innbrakte i 5,6 mrd kr til statskassen i 2000, og bidro til omkring 874 000 skattytere hadde minst 49,3 prosent marginalskatt på lønnsinntekt. Utformingen av toppskatten litt nærmere på utviklingen i hvor personer som betaler toppskatt og utviklingen i statens samlede skatteproveny fra denne skattarten. siste tilgjengelig statistikk er fra året 2000. 13. 1987 regjeringen fram stortingsmelding om reformarbeidet med personskattesystemet St.meld. nr 35 1 986-87, i personbeskatningen). Ifølge meldingen var det blant annet ønskelig skattesystemet ble lagt om i retning av å redusere verdien av fradragene ved skatteligningen, gjøre verdien av fradragene mer uavhengig av inntektens størrelse, og muliggjøre lavere skattesatser, særlig på nettoinntekten, ved å utvide skattegrunn- Toppskatten til staten, som ble innført i i 988, var omlegging i denne retning. Skatten ble opprinnelig utskrevet på samme grunnlag som helsedelen av medlemsavgiften til folketrygden (nå samlet personinntekt), og regnes dermed som av bruttobeskatningen idet det ikke gis fradrag utgifter til inntekts ervervelse lønnstakere og trygdede. i 988 var satsen 6 prosent på inntekt i 80 000 kr i skatteklasse i som er vanligste skattekiassen, mens grensen skatteklasse 2 var 225 000 kr. Ifølge skatte- 000 å unngå skatteskjerpelser som følge av nominelle inntektene øker tid, må innslagpunktene inntektsskattene justeres. med 9,5 prosent på inntekt i intervallet kr (242 000 252 000 kr i skatteklasse 2), og i 3 prosent særskilte bosatt i-Troms og Finnmark.) Dette året betalte 000 skattytere toppskatt, og utlignet toppskatt de 9,1 milliarder kr målt i 2000 figur i og 2. punktet 269 100 kr i skatteklasse i og 318 600 kr i skatteklasse 2, og satsen var i 3,5 prosent. Omleggingen førte til fort gang i 990-tallet med omkring 70 000 skattytere 800 kr og 830 000 kr i i (342 200 propå overskytende inntekt. Dette året 000 skattytere som betalte toppskatt, og antall toppsamlet marginalskatt lønn på 49,3 prosent, skattytere med inntekt 830 000 var marginalskatten 55,3 prosent. holdt uendret. 2002 er innslagspunktene henholdsvis 320 000 kr og 830 000 kr i skatteklasse i 300 0 2. Fra samfunnsøkonomisker det uheldig personer er avhenger imidlertid av hvor (etter skatt). Enkelte studier tyder på arbeidstilbudet høyinntektsgruppene er relativt lite følsomt.
|
maalfrid_74d1af8fb89cfe368bde440534187672cfcc4ecb_35
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.16
|
Tabell 19. Jordbruksareal i drift 1978 etter korleis det høver for traktordrift (etter hellingstilhøve) 1 ) 2). Tal for fylke/bruksstorleik Agricultural area in use 1978 by the suitability of using tractors (by angle of inclination)1)2). Figures for county/size of holding Fylke BrUksstotleikIkkje etter jordbruksareal I altGodt Dårleg hOveleg County TotalWell Bad Unfit Size of holding by for use agricultural area Dekar Decares HEILE LANDET Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane . . . MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark BRUKSSTORLEIK 5- 19,9 dekar decares 20- 49,9 dekar 50- 99,9 " 100-199,9 " 200 dekar og meir decares and more 8 695 912 7 522 524 539 251 634 137 100 87 6 7 689 909 663 093 12 985 13 831 100 96 2 2 764 573 714 309 24 704 25 560 100 93 3 3 910 288 889 797 13 370 7 121 100 98 1 1 815 878 685 912 81 770 48 196 100 84 10 6 457 787 410 986 25 014 21 787 100 90 5 5 413 458 402 675 5 256 5 527 100 97 1 1 230 510 189 994 22 752 17 764 100 82 10 8 99 320 87 834 5 835 5 651 100 88 6 6 152 572 119 195 13 485 19 892 100 78 9 13 673 385 557 687 38 197 77 501 100 83 6 12 414 950 222 173 67 072 125 705 100 54 16 30 430 308 250 234 68 469 111 605 100 58 16 26 518 365 422 029 51 096 45 240 100 81 10 9 623 930 537 358 49 984 36 588 100 86 8 6 731 468 686 996 23 469 21 003 100 94 3 3 460 904 410 895 15 181 34 828 100 89 3 8 236 607 201 794 19 398 15 415 100 85 8 7 71 700 69 563 1 214 923 100 97 2 1 209 567 153 023 22 101 34 443 100 73 11 16 1 149 302 856 800 118 948 173 554 100 75 10 15 2 289 875 1 856 044 201 111 232 720 100 81 9 10 2 666 538 2 395 427 137 151 133 960 100 90 5 5 2 380 630 2 261 230 59 940 59 460 100 95 3 2 1) Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2) Areal godt høveleg for traktordrift skal ha hellingsgrad 1:6 eller betre. Areal som høver dårleg for traktordrift har hellingsgrad 1:6 - 1:2,5. Areal som ikkje hver for traktordrift er brattare enn 1:2,5. 1) Holdings with at least 5 decares agricultural area in use. 2) Area well fitting for tractors have inclination 1:6 or better. Area bad fitting for tractors have inclination 1:6 - 1:2.5. Area not fitting for tractors are steeper than 1:2.5.
|
maalfrid_88e869b5e325f9e1d602ab2419e86a7ce07d95b2_68
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.915
|
Avveiningene vi gjør i denne konseptvalgutredningen må være i tråd med myndighetenes føringer for nettutvikling og i overenstemmelse med gjeldene lover og forskrifter. Absolutte og ufravikelige krav, såkalte skal-krav, avgrenser mulighetsrommet vi kan vurdere konsepter innenfor. Disse er typisk gitt av myndighetene gjennom lover og forskrifter. Slik sett legger de føringer for hvilke konsepter som blir tatt med i den videre vurderingen og hvilke forhold vi fokuserer på senere i analysen. Det er imidlertid viktig å poengtere at vi har mulighet til å søke fritak fra noen av kravene vi er underlagt. Vi beskriver også relevante bør-krav. Dette er i hovedsak føringer, standarder, krav eller retningslinjer vi bør overholde, men som ikke må etterfølges. Dette omfatter i hovedsak retningslinjer og krav Statnett selv har definert, eller som Statnett selv kan velge å fravike uten å søke myndighetene om tillatelse.
|
maalfrid_44ead526f93c5594702a6eea060d589bd202367f_22
|
maalfrid_udi
| 2,021 |
en
|
0.923
|
In, reports on social fraud can be made by an individual, company or an organisation through the dedicated hotline 'Point of Contact for Fair Competition'. It requires individual informants to provide their national identification number, which makes it difficult for TCNs irregularly residing in Belgium to file a report. Furthermore, the Labour Inspection of the Federal Public Service Employment, Labour and Social Dialogue has created a national contact point for illegally employed workers (including irregularly staying TCNs), where they can lodge a complaint against their employer. The confidentiality of the complaint is guaranteed by the Labour Inspectorate. Complaints lodged through this contact point can also lead to inspections. In , a specific e-mailbox for fighting against labour fraud has been established. Citizens can cooperate with labour inspectorate signalling a case of illegal employment without having to identify themselves. A growing number of signals from the public indicates an increase in social awareness. Moreover, in most Member States, the results of the are also used to target inspections. In , the is one of the criteria used to determine employers that will be inspected. Other examples of criteria include sectors known for an elevated risk of tax evasion (SE), location of the enterprise (DE) or general attitude of the employer towards the Labour Inspectorate during a previous inspection (i.e. willingness to cooperate)(BG). The blue box below provides an example of a methodology used to plan inspections. 63 All Member States except Luxembourg and the UK where information was not available 64 All Member States except Greece where no information was available. Inspections in , carried out by the Inspection Services, are mostly planned on the basis of a ,which helps identify possible targets. Several parameters are used in this framework: Statistics of the Labour Inspectorate on the most important infringements in the most vulnerable (high risk) sectors; Documents concerning some specific sectors (including checklists with labour related obligations in these sectors); Data-mining information provided by the National Social Security Office; Sectoral tripartite action plans for fair competition and tripartite collaboration agreements with social partners in certain sectors (e.g. construction, transport, cleaning, meat processing, surveillance, etc.). These action plans aim at combating national and cross border social fraud and social dumping; Annual national action plans on the fight against social fraud), approved by the Government and executed under the surveillance of the Social Information and Investigation Service; The Contact Point for Fair Competition (complaints and denunciations); The general circular letter (i.e. a set of instructions) of the highest College of Prosecutors with a priority list for prosecution of the most severe infringements) Labour exploitation of a group of TCNs is one of these top priorities. All participating Member States use . In addition, some Member States use other kinds of checks to identify this phenomenon. 65 e.g.
|
maalfrid_a7672d649eaa425a1a6bd1250329fd3b1d372540_52
|
maalfrid_nokut
| 2,021 |
no
|
0.788
|
I 2019 vil vi prioritere opp arbeidet med å sammenstille kunnskap om NOKUTs ulike godkjennings- # og vurderingsordninger. Vi vil blant annet oppsummere erfaringene etter over to års drift av godkjenningsordningen for fag- og yrkesopplæring, og fremme eventuelle forslag til justeringer i ordningen. Vi vil også se nærmere på hvordan vi kan undersøke effekten og relevansen av de ulike ordningene. Slik kunnskap er viktig, både ved beslutninger knyttet til utviklingen av hele godkjenningssystemet, og når vi skal videreutvikle de enkelte ordningene. Den norske regjeringen er i dialog med UNESCO for å se på muligheten for å innføre et globalt kvalifikasjonspass, som et moderne vurderings- og mobilitetsverktøy, spesialtilpasset flyktninger. Metodologien er utviklet av NOKUT og er implementert i Norge (NOKUTs kvalifikasjonsvurdering) og Europa (Europarådets European Qualifications Passport for Refugees), samt testet i Libanon og Tyrkia. Med forbehold om at prosjektet blir realisert, vil NOKUT bidra med erfaring og kapasitet i den videre utviklingen av konseptet. I tabellen under oppsummeres styringsparameterne med ambisjonsnivå. Styringsparameter 2.1 er et generelt fokusområde avledet av risikovurderingen omtalt i kapittel 5.2. De øvrige er utviklingstiltak (prosjekter). 2.1 Effektiv drift av godkjenningsordningene 1)Etablere system for måling av tidsbruk per søknad for alle godkjennings- og vurderingsordninger. 2)Måltall for saksbehandlingen – høyere utdanning (basert på et estimat på 7 000 søknader): a. Gjennomsnittlig opplevd saksbehandlingstid (fra søker sender inn søknad til vedtak): 60 dager b.Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (fra søknad er komplett og satt i behandling til vedtak): 15 dager c. Gjennomsnittlig tidsbruk per søknad reduseres med 10 % fra første kvartal 2019 til fjerde kvartal 2019. 3)Måltall for saksbehandlingen – fag- og yrkesopplæring (basert på et estimat på 1 050 søknader): a. I saker der det ikke foreligger presedens: under 100 dager b.I saker der det foreligger presedens: under 30 dager, inkludert verifisering c.Gjennomføre en mindre utvidelse av ordningen med nye land/kvalifikasjoner 4)Måltall for saksbehandlingen – fagskole: Se tiltak 2.3 2.2 Fortsette arbeidet med å digitalisere godkjenningsordningene 1)Implementere digital saksbehandling for godkjenningsordningene for utenlandsk fagskoleutdanning og utenlandsk fag- og yrkesopplæring. 2)Implementere integrasjon med Vitnemålsdatabasen for eksport av vedtak, forutsatt ny lovhjemmel. 3)
|
maalfrid_a8fb32046c2b162ecbe504e4c0af645faadcc81d_2
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
no
|
0.276
|
1. INNLEDNING ...................................................................................................................... 9 2. LOKALITET ......................................................................................................................... 9 3. MÅLEMETODER OG UTFØRELSE ................................................................................ 11 4. RESULTATER ................................................................................................................... 12 4.1 Målte parametre ............................................................................................................ 12 4.2 Resultater Alstein borehull ........................................................................................... 13 4.2.1 Temperatur og temperaturgradient, Alstein borehull ............................................ 14 4.2.2 Ledningsevne i vann, naturlig gamma, resistivitet, tilsynelatende porøsitet og lydhastighet, Alstein borehull ............................................................................................. 15 4.2.3 Optisk televiewer ................................................................................................... 17 4.2.4 Strømningsmåling ................................................................................................. 26 4.2.5 Borehullsavvik ...................................................................................................... 27 5. KONKLUSJON .................................................................................................................. 28 6. REFERANSER ................................................................................................................... 28 Figur 1. Kart som viser utsnitt av E-39 med planlagt tunneltrase for Rogfast under Boknafjorden. ................................................................................................................................ 9 Figur 2. Oversiktskart som viser beliggenheten av Alstein. ........................................................ 10 Figur 3. Bilde av Alstein med plassering av borehull. ................................................................ 10 Figur 4. Logging på Alstein nordvest for Randaberg. ................................................................ 13 Figur 5. Borehullet på Alstein er sikret med jernplate boltet til fjell. ......................................... 13 Figur 6. Temperatur og temperaturgradient i Alstein borehull. ................................................. 14 Figur 7. Alstein. Temperatur, ledningsevne i vann, naturlig gammastråling, resistivitet, tilsynelatende porøsitet og seismisk hastighet. Til høyre, forenklet geologisk logg. .................. 16 Figur 8. Rosediagram for beregnet strøk og fall til observert foliasjon i Alstein borehull. ....... 17 Figur 9. Sprekkestereogram av observerte sprekker i Alstein borehull. ..................................... 19 Figur 10. Rosediagram av strøkretning til observerte sprekker i Alstein borehull. ................... 20 Figur 11. Sprekkefrekvenshistogram for Alstein borehull, 0 -100 m. ......................................... 21 Figur 12. Sprekkefrekvenshistogram for Alstein borehull, 100 -200 m. ..................................... 22 Figur 13. Sprekkefrekvenshistogram for Alstein borehull, 200 -300 m. ..................................... 23 Figur 14. Sprekker ved 272 - 273 som gir nedgang i resistivitet og seismisk hastighet. ............ 24 Figur 15. OPTV bilde fra 61 – 63 m som viser sprekker med mulig innstrømning av salt grunnvann. ................................................................................................................................... 24 Figur 16. OPTV-bilder fra utvalgte nivåer i Alstein borehull. Venstre:9 – 14 m, gabbro med granittisk bånd, 10 – 11 m. Midten:195 - 200 m, gabbro med tynne sprekker. Høyre: 275 – 280 m, foliert granittisk gneis hvor fallretning snur 180 ved 277.5 m dyp. ..................................... 25 Figur 17. Strømningsmåling i Alstein borehull med mulig netto strøm oppover fra bunn til 272 m. ................................................................................................................................................. 26 Figur 18. Borehullsforløp Alstein borehull. Vertikalsnitt i borehullsretning ............................. 27 Figur 19. Borehullsforløp Alstein borehull. Horisontalprojeksjon. ............................................
|
maalfrid_8e9e054561278b09bf76e34bbbbff750504a0cd8_23
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.793
|
1. Attention understanding of power 2. Different forms of power, different actors who wield it 3. The power of various actors interacts in complex ways to produce outcomes 4. Power disparities serious, but not absolute or immutable Thank you Comments welcome: suerie.moon@graduateinstittue.
|
nordlandsavis_null_null_19540525_61_40_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 1,954 |
no
|
0.894
|
Sengeplasser for poliomyelitt syke vil oke med 200 i løpet av neste år. Oslo (NTB): I løpet av neste år får Norge så mange nye plasser for poliomyelitt-syke at ingen lenger skal behøve å vente på etterbehand ling, skriver Arbeiderbladet. Tallet på sengeplasser for slike syke vil da øke med 200. Når sentralinstituttet i Oslo blir ferdig om ett og et halvt års tid, vil man også kunne utdanne tilstrek kelig personell, slik at man står klar på alle fronter mot denne sykdom men.
|
maalfrid_c02453ef48fd5c6547db778d09c829480bd6594e_31
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
en
|
0.96
|
2. Revenues for cross-zonal capacity, 3. The provision of focal points for trade, 4. Pay-as-clear pricing, 5. The timing of trade, 6. Bid structures, 7. Transaction and staffing costs, and 8. Hedging quality. By gathering together multiple bids and offers across time, auction clearing processes allow competing bids for cross-border capacity to be contrasted and the most efficient bids selected. This may help support the overall efficiency of dispatch and capacity allocation. To give a concrete example, imagine that there are two bids for energy. One is very high – the consumer is desperate for power. The other is moderate. However, there is only sufficient cross-zonal capacity to clear one of these bids. In an auction, both bids will be contrasted and the bid with the highest willingness to pay cleared, as is efficient. In continuous trading, the first bid to be placed will be cleared. Imagine that the first bid is the moderate one, and that the high bid only arrives later. It is still possible for continuous trading to result in an efficient outcome, but only by a rather circuitous route. In this case the moderate bid will clear initially. In order to get the efficient outcome, the winning bidder will subsequently have to realise that it is in their interest to sell the power they have bought back into the intraday market for the higher price being offered by the high bidder. If this does not happen, then the auction would have delivered a more efficient outcome, and even if it does happen, the continuous solution implies higher trading and staffing costs as discussed further below. By allowing for the explicit pricing of cross-zonal capacity and for selection among mutually exclusive bids, simultaneously clearing may also make it easier to implement flow-based coupling. This should allow more capacity to be released for intraday trade, as discussed in section 3.3, and thereby support greater gains from trade. Flow-based coupling is more difficult to implement in a continuous trading setting because viable trades are cleared based only on the time they are received. There is no inherent selection among multiple possible options or weighing up of different potential trades. In contrast, this functionality can be added into an auction design. Finally, the use of auctions can help to limit the value of automated trading, since unlike in continuous trading, there is no value associated with reacting first in an auction. This, in turn, helps to limit the volumes of bids and offers placed through automated trading and can help improve system resilience by reducing the volume of bids and offers that must be processed. In general, the efficiency benefits associated with being able to optimise among many bids and offers are maximised when the auctions are large and pool together lots of bids and offers. This tends to argue in favour of a small number of consequently larger auctions. Very rapid and numerous auctions, in contrast, risk clearing suboptimal trades prematurely – a better match may have become available later and been cleared instead if we had waited for more bids and offers before clearing the auction. If there are many auctions, it will be important that market participants can place standing bids and offers that carry over into subsequent rounds, so that potentially valuable trades are not lost. Auctions allow us to identify the value of cross-zonal capacity in enabling trade and for us to take this value from the gains of trade and award it to the capacity owner. This creates a financial incentive, which is currently missing, to release capacity for intraday trade and to invest in measures that increase intraday cross-zonal capacity, for example by reducing the size of safety margins.
|
maalfrid_0dcf01e8126eed79d7647f63e496fb84f0d07e37_43
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.911
|
Figur 22 gir en oversikt over mengde spesialregulert produksjon i GWh og kostnad for spesialregulering i MNOK fordelt på årsak i perioden 2008 – 2017. Årsak til spesialregulering er delt inn i fire hovedtyper: intakt nett, revisjoner, feil/utfall og annet. Kostnader knyttet til spesialregulering avhenger av flere faktorer, deriblant hydrologiske forhold, prisnivå i døgnmarkedet, revisjoner og feil i nettet og på produksjonsanlegg. Spesialreguleringskostnadene i 2017 var forholdsvis lave, 110 MNOK. Revisjoner stod for omtrent to tredeler av spesialreguleringskostnadene i 2017, mens en fjerdedel skyldtes overlast ved intakt nett. En medvirkende årsak til lave spesialreguleringskostnader i 2017, er at det har vært lange perioder med redusert handelskapasitet ut fra både Sør-Norge og Nord-Norge. Redusert utvekslingskapasitet fører til en mindre forskjell mellom forbruk og produksjon i området. Dette fører gjerne til mindre transport av strøm og igjen mindre flaskehalser som må håndteres med spesialregulering. I Sør-Norge ble eksportkapasiteten redusert i sommerhalvåret for 420 kV- kabelen Sylling-Tegneby ble skiftet ut. Kapasiteten ut fra Nord- Norge ble redusert i en lenger periode på grunn av spenningsoppgradering fra 300 kV til 420 kV i nettet mellom Nord-Norge og Midt-Norge.
|
maalfrid_021434c01d21ed050b5f50980bd97217d686958d_26
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.612
|
Nordfjord Forsøksring 39 Sunnfjord " 26 Indre Sogn " 82 Ytre Sogn " 11 Ytre Fjordane "
|
maalfrid_5e8c1d43f2539d8603d2ba325f43042ef8b3f685_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.773
|
rotnål (NT), rynkeskinn (NT), gubbeskjegg (NT) og svartsonekjuke (NT) finnes på gamle grantrær og på død ved i området, og det er potensiale for flere arter knyttet til død ved og høy luftfuktighet på sikt. Kontinentale bekkekløfter er en rødlistet naturtype (NT). Det finnes en gammel bygning ved Stenbrottet med tilhørende traktorvei – det er tatt hensyn til disse i den foreslåtte forskriften. Den kommunale snøskuterløypa går rett øst for det foreslåtte reservatet, altså utenfor det foreslåtte reservatet. 3.Trya naturreservat omfatter ca. 895 dekar av Tryas østvendte bekkekløft på Glommas vestside, ca. 3 kilometer vest for Koppang i Stor-Elvdal kommune. Bekkekløften er meget bratt og utilgjengelig flere steder, og har nedstrøms Storfallet og i nedre deler stedvis form som en canyon med 20 meter loddrette bergvegger på begge sider. Skogen har varierende alder og er en blanding av ulike løv- og bartrær. Det er funnet mange rødlistearter av sopp og lav i området; gubbeskjegg (NT); kort trollskjegg (NT) sprikeskjegg (NT), trollsotbeger (VU), granseterlav (NT); trådragg (VU), rustdoggnål (NT); skyggeskjuke (VU), flekkhvitkjuke (NT), rosenkjuke (NT), skyggebrunpigg (VU), taigapiggskinn (NT), svartsonekjuke (NT), huldresølvpigg (VU) og rynkeskinn (NT). Rundt Storfallet inngår fragmenter av den rødlistede naturtypen fosseberg og fosse-eng (NT). Også kontinentale bekkekløfter er rødlistet (NT). I den foreslåtte forskriften er det tatt hensyn til eksisterende kraftlinje, stier og traktorveier i området. Bygningene langs elva er tatt ut fra verneforslaget. 4.Heimåsen naturreservat er ca. 790 dekar stort og ligger en drøy kilometer nord for det foreslåtte Trya naturreservat i Stor-Elvdal kommune. Heimåsen ble kartlagt samtidig som Trya, og finnes derfor i samme naturfaglige rapport. Vi valgte å skille ut dette området som et eget reservat, fordi det er mye inngrep mellom de to områdene og fordi at naturtypene er forskjellige. Heimåsen har gammel fjellgran-/furuskog som vokser i en østvendt liside ned fra toppen av Heimåsen. Det finnes også rikere søkk med gammel løvskog i området. Rødlisteartene gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT) og svartsonekjuke (NT) er registrert her. Vi har ikke kjennskap til noen bygninger, veier eller stier i området. 5.Ulbergkletten naturreservat er ca. 300 dekar stort og ligger ca. 2 kilometer øst for det foreslåtte Heimåsen naturreservat, også i Stor-Elvdal kommune. Området består av en sør- /sørvestvendt liskog. Her finnes det rikelig med død ved av ulik alder, og gammel skog av gran med innslag av en god del osp. Av rødlistearter er det funnet gubbeskjegg (NT), olivenlav (NT), rotnål (NT), grønnsko (NT), rosenkjuke (NT), korallpiggsopp (NT), sjokoladekjuke (VU), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT). Vi har ikke kjennskap til noen bygninger, veier eller stier i området. 6.Hestberget naturreservat er ca. 2185 dekar stort og ligger ved Gravberget i Våler kommune. Skogen er gammel og grandominert. Det finnes mange myrer i området og inntil disse er furu det vanligste treslaget. Av rødlistearter er det funnet gubbeskjegg (NT), lys brannstubbelav (VU), mørk brannstubbelav (VU), ulvelav (NT), svartsonekjuke (NT) og rynkeskinn (NT). Det finnes traktorveier og stier i området, i tillegg til at det går en kommunal snøskuterløype gjennom området på to steder. Disse er det tatt hensyn til i forslaget til verneforskrift. Vi har prøvd å grense ut alle eksisterende bygninger. 7.Gråkletten naturreservat øst for Evenstad i Stor-Elvdal kommune foreslås utvidet med ca. 870 dekar, slik at totalarealet blir ca. 5830 dekar. Utvidelsesområdet består i hovedsak av gammel granskog, stedvis med høy luft- og markfuktighet. Det er store arealer med myr i utvidelsesområdet, i tillegg til en elv og flere små bekker. Gubbeskjegg (NT) vokser rikelig i området.
|
maalfrid_1900c252a90186d9f3ba41848b952827fe5fc8ba_75
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
nn
|
0.471
|
Eit sentralt spørsmål ved kommunesamanslåing er korleis rammeoverføringane vil verte påverka av dei aktuelle kommunesamanslåingsalternativa. Vi har forklart nærare korleis dei tre sentrale faktorane i inntektssystemet blir påverka av kommunesamanslåing: Inntektsutjamning Utgiftsutjamning Inndelingstilskot Inndelingstilskotet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskot over ein periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter femten år. Tabell 22 Oppsummering av effektberekningar. I mill. kr og i prosent av brutto driftsinntekter. Alternativet med Voss, Vik og Aurland vil få ei endring i rammetilskotet sitt med 7,6 mill. kr, tilsvarande 0,5 prosent av brutto driftsinntekter, kvart år dei fyrste femten åra etter ei samanslåing. Den langsiktige effekten etter 20 år vil vera eit tilskotsnivå som ligg 12,6 mill. kr, tilsvarande 0,8 prosent av brutto driftsinntekter, pr. år under det ein får som enkeltkommunar. For at kommunesamanslåing skal vera økonomisk lønsamt, må kommunane innan 20 år ha realisert eit innsparingspotensial tilsvarande reduksjon i rammetilskot. Vi vil i avsnitt 6.6 sjå nærare på innsparingspotensialet til dette samanslåingsalternativet. 6.3Direkte støtte til kommunesamanslåingar I kommuneproposisjonen for 2015, er det ein eigen meldingsdel om kommunereforma. Her legg departementet opp til at alle kommunar som slår seg saman i reformperioden får dekka eingongskostnader ved samanslåinga etter en standardisert modell som vist i Tabell 23. Tabell 23 Modell for dekking av eingongskostnader i reformperioden. Tal i 1000 kroner. Til kommunar der det blir fatta nasjonale vedtak om samanslåing i reformperioden, vil det kunne bli delt ut reformstøtte frå staten. Utbetalinga blir gitt utan ytterligare søknad frå kommunane, og blir betalt ut på tidspunktet for samanslåinga.
|
maalfrid_fbc71ef19e0460fdce8daf28f2196551fc363925_95
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.491
|
A Global Overview of Wetland and Marine Protected Areas on the World Heritage List (september 1997) http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/wetlands/ Human Use of World Heritage Natural Sites (september 1997) http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/human/ Fossil Hominid Sites (1997) http://www.icomos.org/studies/hominid.htm The Urban Architectural Heritage of Latin America (1998) http://www.icomos.org/studies/latin-towns.htm Les Théâtres et les Amphithéâtres antiques (1999) http://www.icomos.org/studies/theatres.htm Railways as World Heritage Sites (1999) http://www.icomos.org/studies/railways.htm A Global Overview of Protected Areas on the World Heritage List of Particular Importance for Biodiversity (november 2000) http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/ Les villages ouvriers comme éléments du patrimoine de l'industrie (2001) http://www.icomos.org/studies/villages-ouvriers.htm A Global Strategy for Geological World Heritage (februar 2002) Rock-Art Sites of Southern Africa (2002)
|
maalfrid_37bd40d69aab9571f9d6bb00474f003fceb4bf69_2
|
maalfrid_spesialenheten
| 2,021 |
no
|
0.945
|
Side 3 Uti-ykning Ut fra informasjonen som ble mottatt i meldingene, besluttet operasjonsleder C å gi bevæpningstillatelse til patruljene som var på vei til oppdraget. Det var fint vær, lørdag og store folkemengder i sentrum. Kombinasjonen av at personen skrek på både norsk og engelsk, hadde våpen og oppsøkte store folkemengder gjorde at operasjonsleder tenkte at de kunne stå overfor en type terrorhandling. Det var en uavklart situasjon. På vei ut til oppdraget snakket politibetjentene A og B om at mannen, ut fra beskrivelsen i meldingene, kunne være X. Politibetjent A hadde ikke deltatt i oppdrag knyttet til X tidligere, men kjente til at han er psykiatrisk pasient som til tider fremstår ustabil. Politibetjent B hadde en gang bistått i et oppdrag der helsevesenet skulle foreta en psykiatrisk vurdering av X. Politibetjent B visste også at X ved en anledning hadde blitt stanset av politiet da han gikk rundt med øks. Politibetjentene A og B var iført politiets kjeledress og hadde ikke annet utstyr enn riggen med pepperspray, batong og pistol i hylster på hoften. Pistolen ble ladet før de kjørte fra stasjonen. De hadde lett vemevest under kjeledressen og ingen hjelm. De kjørte uniformert bil. Da de kom til området ved domkirken vinket flere personer til dem og pekte i den retning X hadde beveget seg. Menneskene virket engstelige og det er ikke vanlig at så mange personer bistår politiet med å peke ut retning. Patruljen traff melder, og fikk beskjed om at X hadde beveget seg i retning Valbergtåmet. De kunne høre brøling fra toppen ved tårnet. Politibetjent A løp til høyre og opp en trapp til gressplenen foran Valbergtåmet. Politibetjent B løp rett frem for eventuelt å kunne avskjære X, som tok til høyre ved Valberget og løp i retning Cafe Sting. Situasjonen på stedet På bakgrunn av forklaringer fra sivile vitner, X og politibetjentene A og B, legger Spesialenheten til grunn at det var svært folksomt utenfor Cafe Sting og mange familier i området. Da politibetjent A kom til toppen av bakken hørte han fortsatt brølingen, og fikk øye på X som beveget seg nedover like til høyre for Cafe Sting, i retning Kirkegaten. Han holdt en genstand i høyre hånd og veivet med denne over hodet, samtidig som han brølte. Da politibetjent A kom litt nærmere så han at X holdt en økselignende gjenstand i hånden. Politibetjent A hadde på det tidspunktet ikke trukket våpen. Han håpet at X skulle tenke at han måtte roe seg nå når politiet hadde kommet, og at han ville etterkomme politiets pålegg. Det var tettpakket med folk utenfor Cafe Sting, mye folk oppe rundt tårnet og mange barn i folkemengden. Politibetjent A ønsket derfor å få kontroll på X så raskt som mulig. Politibetjent A ropte "Bevæpnet politi" mens han fortsatt hadde våpenet i hylster. X snudde seg mot politibetjent A og beveget seg deretter raskere nedover, før han plutselig snudde og løp mot politibetjent A mens han brølte og hadde øksen hevet over hodet. Politibetjent A trakk da våpen og sa "Bevæpnet politi - stå i ro! Slipp det du har i hendene!" X fortsatte å løpe mot politibetjent A, men bremset litt ned. Politibetjent A vurderte om han skulle skyte fordi han var så nær X. Ifølge politibetjent A var øksen stor nok til å gjøre skade dersom X hugget etter ham, og var liten nok til at den lett kunne kastes og gjøre enorm skade. Ettersom det var såpass mye folk rett bak X, vurderte politibetjent A det som for risikabelt å skyte. Han trakk seg bakover for å skape større avstand og få en bredere vinkel. X kom stadig nærmere.
|
maalfrid_a7513c56277946bb80bacc23f2228382efbdda69_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.881
|
KONTAKTUTVALGET - INNSATTGRUPPEN (KU) ILA FENGSEL, FORVARINGS-OG SIKRINGSANSTALT rt Postboks 8005 Dep HØRING -- RAPPORT "ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG UTILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIGE SÆRREAKSJONER OG FORVARING" Viserre, tt.rt rt "tttt .rt.03.2009 der fristen for høringssvaret tt Innsattgruppen vil poengtere at den støtter seg til innsendt høringsuttalelse fra fangenes interesseorganisasjon KROM. Vi ønsker likevel å kommentere punktene i høringsbrevet og i tillegg si noe generelt om forvaringens innhold. Dette særlig fordi innsattgruppen ikke ble inkludert i forarbeidet knyttet til utredningsgruppens rapport. Innsattgruppen vil utdype sin fortvilelse over ikke å ha vært samarbeidspart i det innledende arbeid utredningsgruppen hadde i forbindelse med rapporten. Det var svært stor forhåpning og spenning blant de innsatte ved lia forut for rapporten og skuffelsen var til å føle og ta på når rapporten endelig forelå. Majoriteten av de innsatte følte at hele rapporten var "kjøpt og betalt", innsattgruppen finner også sammensetningen av utredningsgruppens medlemmer som svært betenkelig, dette da denne gruppen, etter de innsattes syn, ikke var uhildet i sittmandat til rapporten. De mannlige forvaringsdømte sitter fortrinnsvis hele forvaringsdommen ved Ila. Det er pr. dags dato vært overføring til åpen soning ved to tilfeller. Når man også ser på det forholdsvis store antallet løslatte forvaringsdømte blir denne formen for løslatelse, i mange av tilfellene, svært betenkelig. Man vet at soning under svært høy sikkerhet, som Ila representerer, er skadelig over tid. Dette medfører at den innsatte vil stå dårlig rustet til å. takle noen av de forutsetningene samfunnet krever i det daglige.
|
altaposten_null_null_20170601_49_102_1_MODSMD_ARTICLE134
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
da
|
0.238
|
Victims Unit (r) 02.25 CSI: NY (r) 03.15 CSI: Miami (r) 04.00 Cold Case (r) 05.35-06.00 Mitt fly tende hjem (r)
|
maalfrid_52b220683d2a141700974e0d7931cda6e8237dc9_53
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
no
|
0.673
|
Strekningen mellom Lillesand og Grimstad skifter mellom dagstrekninger og relativt korte tunneler og brokryssinger. Nidelva krysses med en 1 km lang bro som også strekker seg over 3 veger. Videre mot Tvedestrand passer linjen gjennom et relativt flatt landskap, hvor mer enn halvparten av linjen er lagt gjennom skjæringer og på fyllinger. Fra Arendal går linjen inn i landet, hvor linjen varierer mellom dagstrekninger, korte tunneler og brokryssinger Fra Tvedestrand til Brokelandsheia er det to lengre tunneler som passerer under Lundeheiane og Urdfjellet. Utenom dette er det partier med hyppige skifter mellom dagstrekninger, kortere tunneler og brokryssinger. Det er foreslått stasjoner nord for Lillesand og nordvest for Grimstad, i begge tilfeller i utkanten av dagens tettbebyggelse. Det er foreslått en ny stasjon for Arendal ved Stoa 4 km nord for Arendal sentrum. Dette er beskrevet som et fremtidig utviklingsområde. Det er vist en ny stasjon ved Brokelandsheia nær vegkrysingen mellom E18, Fv. 417 og Fv. 418. Stasjonen vil betjene både Risør og områdene lengre inn i landet. Sørlandsbanen har en eksisterende stasjon ved Skorstøl, 5 km sør for nye Brokelandsheia stasjon. Dette vil kunne være et mulig koblingspunkt mellom den eksisterende jernbanelinjen og den nye strekningen Grenlandsbanen.
|
maalfrid_53276869fb663000fdabfceb4caab75f9f80d44e_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.699
|
Faglig veiledning – "Årsmelding for barnehager per 15.12" Side 5 Her føres antall dager i uken da barnehagen til vanlig er åpen. Her føres antall måneder barna har et tilbud om barnehageplass. Det gjelder ogsånår barnehagen samarbeider med en annen barnehage om å ha et tilbud for barna.Barnehager som for eksempel har feriestengt i en måned om sommeren, skal skrive11 måneder. Antallet rundes av til nærmeste hele måned. At barnehagen er stengtromjulen og/eller påske telles ikke med. Det er ordinært tilbud som skal føres her. Perioden da barnehagene var stengt som følge av korona skal telles som åpent. Her føres om barnehagen har hatt stengt helt eller delvis i perioden. Hvis barnehagen en periode kun har hatt åpent for enkelte barn med foreldre i samfunnskritiske yrker eller utsatte barn regnes det som stengt. Noter antall ganger barnehagen har vært nedstengt, og totalt antall dager den har vært stengt. Hvis barnehagen en periode kun har hatt åpent for enkelte barn med foreldre i samfunnskritiske yrker eller utsatte barn regnes det som stengt. Har barnehagemyndigheten (kommunen) hatt tilsyn med barnehagen etter de siste 12 månedene? Det skal ikke rapporteres om tilsyn fra kommunelegen, brannvesenet, arbeidstilsyneteller lignende her. Dersom barnehagemyndigheten har hatt tilsyn etter de siste 12 månedene, oppgis det om tilsynet har vært skriftlig og/eller stedlig. Skriftlige tilsyn er tilsyn der undersøkelsene og vurderingene utelukkende basererseg på skriftlig dokumentasjon fra kommunen. Uttrykket stedlige tilsyn viser til tilsynder den skriftlige dokumentasjonen suppleres av intervjuer eller befaring. Det er mulig å krysse av for både skriftlig og stedlig tilsyn, men hvis det er et stedligtilsyn supplert av skriftlig dokumentasjon skal man kun krysse av for stedlig tilsyn. Fyll ut tabellen ved å angi det faktiske antallet barn som går i barnehagen per 15.12.Det betyr at det kun er barn som har tatt i bruk barnehageplassen eller som betalerfor barnehageplassen per 15.12 som skal føres (jf. dom fra Alstahaug tingrett). Antall barn fordeles etter barnas fødselsår og deres ukentlige oppholdstid påhenholdsvis "0-8 timer", "9-16 timer" osv. Ukentlig oppholdstid er den tiden barnetfår tildelt ved opptak, og som danner grunnlag for foreldrebetalingen. Kolonnen "6 årfødt 2012" er for barn med utsatt skolestart. OBS! Barn i åpne barnehager skal ikke føres i pkt. 4A. Disse føres for seg under pkt.4C.
|
maalfrid_410461d922a9779e5a5b23d50962f829c741d79d_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.699
|
En nordisk-europeisk arrestordre kan sendes som en internasjonal etterlysning i Schengen Information System (SIS II) og eventuelt Interpol med henblikk på pågripelse og overlevering, eller den kan sendes direkte til iverksettende myndighet, jf. arrestordreloven § 25. En sak om overlevering fra Norge til en medlemsstat i EU starter derfor enten med at norsk politi påtreffer en person som er etterlyst via Interpol og/eller SIS eller ved at norsk politi mottar en arrestordre direkte fra et EU-land. Politiet må straks etter pågripelse informere utferdigende myndighet - via Kripos eller direkte - om pågripelsen og etterspørre oversatt arrestordre, hvis det ikke foreligger allerede. Norge aksepterer arrestordre på norsk, dansk, svensk og engelsk. Oversatt arrestordre bør foreligge innen syv dager etter den ble etterspurt. Kravene som gjelder til utforming av og innholdet i en nordisk-europeisk arrestordre fremgår av DEL II punkt 3. Dersom arrestordren har vesentlige mangler, kan påtalemyndigheten avslå den uten nærmere saksbehandling, jf. arrestordreloven § 5 andre ledd. Det fremgår av forarbeidene at en vesentlig mangel typisk vil være at arrestordren ikke inneholder de opplysningene som kreves etter første ledd, eksempelvis dersom det ikke er gitt opplysninger om grunnlaget for arrestordren, jf. første ledd bokstav c, eller dersom straffen eller strafferammen ikke er oppgitt, jf. første ledd bokstav f. Vesentlige mangler innebærer at arrestordren ikke utgjør en arrestordre, jf. § 5 andre ledd. Forutsetningen for å avslå på dette grunnlaget er at den utferdigende staten først har fått en frist til å rette opp manglene. I anmodningen om retting må det opplyses om at arrestordren vil bli avslått dersom ikke manglene rettes innen fristen. Fristens lengde bør bero på mangelens omfang og om ettersøkte er pågrepet, og det bør settes en frist på 3 til 10 virkedager. Ettersom en arrestordre som lider av vesentlige mangler ikke utgjør en arrestordre, jf. § 5 andre ledd, gir den ikke selvstendig grunnlag for pågripelse og fengsling. Det kan imidlertid etterlysningen gjøre, se DEL II punkt 4.2.1 og 4.2.3. Avgjørelsen om å avslå arrestordren skal være skriftlig og begrunnet. Kompetansen til å avslå en arrestordre etter arrestordreloven § 5 andre ledd er lagt til statsadvokaten. Tidsfristene for å behandle en nordisk-europeisk arrestordre begynner ikke å løpe før påtalemyndigheten har mottatt de nødvendige opplysningene, jf. arrestordreloven § 14 fjerde ledd. En nordisk-europeisk arrestordre utstedt av et nordisk land, skal regnes som en nordisk arrestordre og behandles i tråd med reglene som gjelder for disse, jf. arrestordreloven § 4 bokstav c. Videre skal en registrering i SIS eller Interpol tilsvare en nordisk-europeisk arrestordre inntil oversatt arrestordre mottas, selv om etterlysningen ikke inneholder alle opplysninger som er nevnt i arrestordreloven § 5 første ledd, jf.
|
maalfrid_296f594cb01a1487a03d9344064c1889ac8db4ed_96
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.604
|
Groblad Gullris Hvit gåseblom Hvitkløver Knavel sp. Krypsoleie Linbendel Løvetann sp. Meldestokk Oksetunge Ryllik Rødkløver Småsyre Stankstorkenebb Stemorsblom Stormaure Sveve sp. Sølvmure Tunbalderbrå Tveskjeggveronika Ugressbalderbrå Vanlig arve Veitistel Åkerstemorsblom Åkersvinerot hos Per Runar Lia, Kongsberg kommune. Gbnr 82/5. 32V5462796600494 (25 m radius) – Sommerstadneset, Efteløt. Sandbank, og rødkløveråker der i 2018. Korn i 2019. Areal 0,2 dekar, noe gjengrodd, skrånende kant mot dyrka mark. I 2018 ryddet og tilsådd med stedegent frø. Glissent feltsjikt rundt. I 2019 fortsatt relativt tynt feltsjikt både i området og utenfor, men engartene sprer seg fint.
|
maalfrid_1546a68132b322ab36f81970a7a4d271c943057f_18
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.565
|
Prinsipper, Metoder, Modeller... organisering, forretningsprosesser, informasjonssystemer og infrastruktur (Langhorst et al 2009)
|
maalfrid_a5284c421ac88eff0f285dcd221f27061f9e45bf_111
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.789
|
116 2020–2021 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utprøving mer systematisk for å utvikle og ta i bruk innovative løsninger og omsette flere av de vellykkede forsøkene til varige løsninger. Meldingen vil legge grunnlaget for regjeringens videre arbeid med å øke innovasjonskapasiteten og innovasjonstakten i offentlig sektor og utvikle virkemidlene til støtte for innovasjon. Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor, StimuLab, under kap. 540, post 26 gir en nærmere omtale av hvordan offentlig forvaltning kan jobbe med innovasjon. Innbyggernes tillit til offentlig sektor må bygges over tid. Det er derfor en god investering å satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og tiltak, for eksempel på opplærings- og kompetansetiltak blant annet om god rolleforståelse og forvaltningens verdigrunnlag. Å utarbeide faglig gode beslutningsgrunnlag er en kjerneoppgave for forvaltningen og bidrar til å opprettholde tilliten til at vi har et godt styresett. Tillit bygges også ved å legge til rette for at det sivile samfunn og innbyggerne kan se til at offentlige ressurser brukes effektivt og at rettssikkerheten ivaretas. Tidlig involvering av det sivile samfunn i politikkutformingen kan bidra til dette og gjøre beslutningene bedre. Samtidig må det være åpenhet om hvem som er med på å påvirke offentlige beslutningsprosesser for at befolkningen skal kunne ha tillit til at beslutningene er til samfunnets beste. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Government Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Nærmere omtale av OGP er gitt under kap. 541, post 70. Klart språk er et virkemiddel for brukerretting og tillit, innovasjon og effektivisering. Regjeringen ønsker å stille tydeligere krav og sette arbeidet med klart språk og klart lovspråk i system. Et språkpolitisk krav om klart språk er foreslått i den nye språkloven, og forvaltningslovutvalget har foreslått at klart språk reguleres i forvaltningsloven. Digitaliseringsdirektoratet og KS har utviklet prinsipper for klart språk i digitale selvbetjeningsløsninger og følger opp arbeidet med disse. KS har mellom 2014/2015 og 2020 fått støtte til sin satsing på klart språk i kommunal sektor av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Over 200 kommuner har deltatt i aktiviteter av programmet innen 1. september 2020. Departementet arbeider også med tiltak for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige tjenester Regjeringens digitaliseringsstrategi – Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 skal understøtte arbeidet med digital transformasjon i offentlig sektor. Det vil si hvordan virksomhetene skal løse sine grunnleggende oppgaver ved hjelp av ny teknologi. Digitaliseringsdirektoratet publiserte våren 2020 første versjon av en handlingsplan som viser status for gjennomføring av tiltakene i digitaliseringsstrategien. Digitaliseringsstrategien fastsetter at staten skal legge til rette for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Strategien og tiltakene i denne omfatter derfor både statlig og kommunal sektor. Innholdet og oppfølging av tiltakene i strategien er forankret i en samarbeidsavtale mellom KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til statlige virksomheter om at digitaliseringstiltak som berører kommunal sektor skal drøftes med KS på et tidlig tidspunkt. Digitaliseringsstrategien inneholder tiltak som vil styrke kommunal påvirkning i statlige digitaliseringstiltak som berører kommuner og/eller fylkeskommuner. Flere av tiltakene i strategien skal gjennomføres i et samarbeid mellom staten og KS. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har etablert en finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter som vil gi innbyggerne bedre tjenester og en enklere hverdag, kalt Digifin, jf. nærmere omtale i programkategori 13.70. Digitaliseringsrådet ble opprettet i 2016 for å bidra til at statlige virksomheter lykkes med digitaliseringsprosjekter. Det er frivillig å bruke rådet. Fram til august 2020 har Digitaliseringsrådet behandlet 70 prosjekter og bistått vel 50 virksomheter med råd og veiledning. Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter bidrar til gjennomføring av flere digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Det vises til nærmere omtale under kap. 540, post 25. Felles IT-løsninger i offentlig sektor Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal benytte fellesløsninger for å utvikle brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester.
|
altaposten_null_null_20010421_33_90_1_MODSMD_ARTICLE62
|
newspaper_ocr
| 2,001 |
no
|
0.917
|
Sri Lanka strammer inn på visumkravene til utenlandske journalister, etter at en amerikansk reporter ble såret i en skuddveksling. Informasjonsdepartementet som utsteder akkreditering til journalister ber utenriksdepartementet være strengere med visum for utenlandske pressefolk.Det skjer etter at den amerikanske journalisten Marie Colvin ble truffet av granatsplinter da hun krysset frontlinjen mellom regjeringsstyrkene og den tamilske geriljaen nord i landet måndag. Colvin arbeider for britiske Sunday Times.
|
wikipedia_download_nbo_Konfliktåret 1794_284043
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.716
|
*24. mars – 16. november: Kościuszko-oppstanden var et polsk opprør mot de to forutgående delingene av Polen og den store den russiske innflytelsen i det gjenværende Polen-Litauen gjennom deres allierte i Targowica-konføderasjonen. Opprøret har navn etter lederen Tadeusz Kościuszko. *20. august: Slaget ved Fallen Timbers var det siste slaget i den nordvestlige indianerkrigen, som var en kamp mellom indianere og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. *Skrekkveldet (også simpelthen kalt '''Terroren''') var en periode i den franske revolusjon karakterisert av brutal undertrykkelse. I årene 1793 til 1794 gjennomførte den ytterliggående franske revolusjonslederen Maximilien de Robespierre et jernhardt diktatorisk styre. I alt ble over 50 000 mennesker henrettet i summariske prosesser.
|
maalfrid_52e54a6e444d8b6bb78e047c1b5f10bc3c9b2fc4_1
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
ko
|
0.153
|
s• ***** , . . 10 14 , ....
|
maalfrid_0479928d1adc47e7c2f2ed46cc4b967a8eec5d59_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.667
|
Ikke påbegynt Påbegynt Gjennomført/avklaret. Saks- og dokumentnr. i ePhorte: 2015/8212 Side : 3 av 8 Utarbeidet av: HMS-koordinator Dato : 22.06.2015 Utgave : Ann Kristin har dårlige lysforhold ved pulten, trenger ekstra lampe. Seksjonssjef Behov for mer bordlys/taklys/stålamper på rom 230. Se nedenfor! Seksjonssjef Ses sammen med neste punkt! Generelt dårlige lysforhold. Behov for en sjekk av lysrør i alle stålamper. -Funksjonstest EA drift 20/11: Kari har sendt bestilling til EA drift til å etterse om lampene fungerer eller skal skrus til på noen måte. 10/12: EA drift: Vi går over og sjekker lampene. -Utrede hvordan lysforholdene er HMS-koordinator kontakter BHT 20/11: Kari sendt henvendelse til BHT. Er det ikke foretatt en undersøkelse tidligere? Men på en dag med veldig godt vær ute og kanskje litt feilaktig resultat. Hva og hvem behøver hva? Anbefaling fra BHT på hvilken skrivebordslampe som evt bør kjøpes inn. Uke 49: Kari har fått tilbakemelding om at det foreligger en rapport fra BHT, uten at LUX er oppgitt. 10/12: EA drift: Lysmåling er utført. Rapport hos Bjørnar Isaksen, Sweco. -Supplere med nye lamper på skrivebord – kjøp av nye lamper på skrivebord eller nye rør – fakultetet. Seksjonsleder 20/11: Avvente punktet over. To lyskupler i landskapet rom 211 mangler. Ønske om å få på plass disse. EA drift 20/11: Kari etterlyst disse 2 kuplene. Hvorfor er de ikke på plass. 10/12: EA drift: De ligger på et kontor i 1 etg. Jeg vet ikke hvorfor de ikke er montert. Støy Er det mulig å henge opp støydemper på rom 230? Der er allerede oppheng oppe. HMS-koordinator kontakter EA sentralt 20/11: Kari sendt henvendelse til EA sentralt v/ Trine Faye-Lund. Inngripen i vegg må avklares med de. Kan man sette opp en skjerm/skap ved plassen nærmest døren til Eksamensseksjonen? Denne er veldig utsatt for støy. HMS-koordinator 20/11: Kari sjekker hvilken plass dette er. Skjermvegg er løst inventar som vi må bekoste selv. Det er ønsket støydempere på veggene i landskapet (tepper, bilder el). HMS-koordinator kontakter EA sentralt 20/11: Kari sendt henvendelse til EA sentralt v/ Trine Faye-Lund. Inngripen i vegg må avklares med de. Tilgjengelighet funksjonshemmede Ingen merknader Utstyr, maskiner, vedlikehold Sikringen går ofte i 2. etg. Dette skaper utfordringer når det er hektisk. EA drift 20/11: Kari meldt inn til EA drift (sammen med samme problem i 1. etasje.) 10/12: EA drift: Vi måler belastningen på kursen. Det er hull i gulvet og et sprukket vindu på rom 230. EA drift 20/11: Kari sendt bestilling til EA drift begge disse tingene i rom 230. 10/12: EA drift: Vi kommer og ser på dette. Skjevt gulv på plassen ved døren. Så skjevt at man får plager av å sitte der. Kan noe gjøres? EA drift 20/11: Kari sendt bestilling til EA for å se på dette sammen med punktet under. 10/12: EA drift: Gulvene får vi ikke gjort noe med nå.
|
maalfrid_6cf4e345c3bf72782cfe379a1647817df184ea00_14
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
en
|
0.879
|
The work is carried out by a team from NTNU (Ola Lædre, Olav Torp, Nils Olsson, Ali Hosseini, Bjørn Andersen) We have carried out a literature study and established a database with relevant papers and articles Interviews with relevant stakeholders and projects in: Sweden Finland Denmark Netherlands Great Britain Australia (via Derek Walker)
|
wikipedia_download_nbo_Stein Karlsen_25980
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.887
|
'''Stein Karlsen''' (født 1. september 1948) er en norsk tidligere fotballspiller som spilte for Hamarkameratene. I 1973 ble han toppscorer i toppdivisjonen med 17 mål. Han var Ham-Kams toppscorer fra 1971 til 1974. I serieåpningen i 1971 scoret Karlsen etter 49 sekunder mot Viking. Dette var det raskeste målet i toppserien til Kjell Roar Kaasa skåret etter 13 sekunder i 1998. I dag er det Ham-Kam spiller Tommy Øren som har rekorden. Øren scoret etter 11 sekunder hjemme mot Tromsø i 2006.
|
maalfrid_4ca88b39e3175b722e9750c8c9972820c43c3e22_223
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.945
|
Fellesprogrammet mellom de politiske partier etter siste verdenskrig satte ambisiøse mål for utdanningspolitikken: «Alle må uten omsyn til sine økonomiske kår eller hvor de bor i landet gis høve til en ordentlig utdanning, avpasset etter evner og anlegg». Da «Statens lånekasse for studerende ungdom» begynte sin virksomhet 1. november 1947, var dette således en del av den generelle gjenreisningspolitikken etter krigen. Målet var å gjøre det lettere for ungdom fra alle miljøer å studere ved universitet eller høgskole. Det var videre nødvendig å møte det voksende behov for kvalifisert arbeidskraft som måtte komme i etterkrigstiden. Siden starten har støtteordningen hatt en sterk vekst både i antall mottakere og i tildelt støtte. Som et resultat av innstilling fra Lån- og stipendkomiteen av 1962 kom St.meld nr 7 (1967-68) og senere Lov av 19. juni 1969 nr 49 om støtte til ungdom i videregående utdanning. Gjennom denne loven ble Lånekassens navn forandret til Statens lånekasse for utdanning og institusjonen ble sentralorgan for samtlige stønadsformer som omfattes av loven. I medhold av loven fastsatte departementet forskrifter om Lånekassen, dens organisasjon og virksomhet. Som et resultat av NOU 1979:34, St.meld nr 12 (1983-84) og Ot.prp nr 20 (1984-85), ble dagens støttesystem (prosentstipend-modellen) innført fra og med støtteåret 1985-86. I de siste årene har det igjen vært sett som hensiktsmessig å foreta en bred gjennomgang av utdanningsfinansieringen, og i 1991 oppnevnte regjeringen et utvalg til å gjøre dette. Utvalget har i to innstillinger, NOU 1992: 33 og NOU 1993: 13 begge med tittelen Leve og lære - om utdanningsfinansiering og studentvelferd, analysert en rekke spørsmål knyttet til dagens støttesystem. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i St.meld nr 14 (1993-94) foreslått en rekke endringer i støttesystemet, og meldingen ble behandlet av Stortinget i Innst. S nr 101 (1993-94). Oppfølgingen av disse spørsmålene er under fortsatt vurdering i departementet. I 1947 omfattet støtteordningen bare lånemidler, og det ble lånt ut 3,3 millioner kroner til 2200 låntakere. Antall utdanningssøkere ved universiteter, høgskoler og lærerskoler var på denne tiden 11500. I 1950 kom den første utvidelsen med blant annet to-årige tekniske skoler, og i de følgende år ble stadig nye utdanningsområder trukket inn. I 1957 omfattet låneordningen praktisk talt all postgymnasial utdanning. De alminnelige vilkår for å få lån i perioden 1947-68 ble fastsatt i løpet av de første årene og ble opprettholdt uten større endringer gjennom perioden. Antall utdanningssøkere i støtteberettiget utdanning i 1957 var om lag 27000, og de årlige utlån var kommet opp i nærmere 25 millioner kroner fordelt på 9000 låntakere. I den neste tiårs perioden, fram mot 1968, var omfanget av låneordningens virkeområder stort sett uendret, men antall utdanningssøkere ble mer enn fordoblet slik at det årlige antall lån og utlånsbeløp var jevnt stigende.
|
firdafolkeblad_null_null_19861201_81_88_1_MODSMD_ARTICLE38
|
newspaper_ocr
| 1,986 |
no
|
0.454
|
Toll på tollfrie varer, altfor høg utrekning av særavgifter og feil ut rekning av toll. Dette er nokre av re sultata etter ei stikkprøve som Forbruker-rapporten har gjort ved tre tollstader mellom Sverige og Noreg. Årsaka til kaoset er dei om fattande og dels uklåre tollføre segnene. Med bilen fullasta med varer kon takta medarbedidarane i Forbruker rapporten tollstadene ved Svine sund, Ørje og Eda ved Charlotten berg. Varene som skulle fortollast hadde ein verdi på meir enn 15.000 kroner. Dei omfatta kamera- og vi deoutstyr, elektriske hushaldnings maskiner, ein telefon, ei lampe og matvarer for nesten tusen kroner. Stikkprøva synte at toll og avgif ter vart vurdert ulikt på dei tre toll stadene. På Svinesund vart toll og avgifter for varene sett til nesten 4.800 kroner, medan tollarane ved Ørje sette summen nesten 900 kro ner lågare. På Eda tollstad vart sum men av toll og avgifter rekna til 4.400 kroner.
|
wikipedia_download_nbo_Cruiser Tank Challenger_76382
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.986
|
'''«Cruiser Tank Challenger»''' var en britisk stridsvogn utviklet under den andre verdenskrig for å kunne benytte den nye 17 punds kanonen. Chassiset tok utgangspunkt i stridsvognen Cromwell, men ble forstørret for å kunne ta et større tårn. Tårnet var utviklet spesielt for 17 punds-kanonen. Challenger ble produsert fra mars 1944, men bare 200 stridsvogner ble bygget da Sherman Firefly, som også var utstyrt med en 17 punds kanon, ble tilgjengelig kort tid etter. Challenger ble tatt i bruk av operative avdelinger fra slutten av 1944.
|
wikipedia_download_nbo_Charlottenburg-Nord_270271
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
da
|
0.368
|
'''Charlottenburg-Nord''' er et område (ortsteil) i Charlottenburg-Wilmersdorf, en av Berlins bydeler. Området består hovedsakelig av boligområder og småhager. I Charlottenburg-Nord ligger Grosssiedlung Siemensstadt som fra 2008 er på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Ortsteilen inneholder videre boligområdet Paul-Hertz-Siedlung, Jungfernheide folkepark og Plötzenseefengselet.
|
maalfrid_8b1bcb0bfeff007bf75341d25be9c6ad7c90ff8b_27
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.599
|
Med eit atterhald om at utvalet i Frivillig innsats-undersøkinga frå 2009 var yngre og høgare utdanna enn innvandrarbefolkninga generelt i Noreg, så synte undersøkinga at personar med bakgrunn frå Asia og Afrika (både innvandrarar og barn av innvandrarar) vart mindre representerte i det norske frivilliglivet enn nordmenn generelt (Eimhjellen et al. 2010, Wollebæk og Sivesind 2010). Dette vart knytt mellom anna til at denne gruppa generelt har ein lågare sosioøkonomisk status enn befolkninga generelt, og at personar med låg sosioøkonomisk status i mindre grad deltek i frivilliglivet (Wollebæk et al. 2010). Forskjellane mellom personar med innvandrarbakgrunn og nordmenn generelt vart større for medlemskap i frivillige organisasjonar (43 mot 70 prosent) enn for frivillig arbeid (36 mot 49 prosent) (Eimhjellen et al. 2010). Det vart også færre blant dei med innvandrarbakgrunn som hadde formelle verv i organisasjonane. Saman indikerte dette at personar med innvandrarbakgrunn si deltaking i frivilliglivet vart forholdsvis mindre jo meir formell deltakingsforma var. Dette er også støtta av organisasjonsundersøkingar (Christensen, Strømsnes og Wollebæk 2011). 2009-undersøkinga synte også at personar med innvandrarbakgrunn vart best representerte som frivillige og som medlemer innanfor religions- og livssynsorganisasjonar. Dei hadde også stor grad av deltaking i idrettsorganisasjonar, men hadde likevel ein liten prosentdel samanlikna med befolkninga elles. Dette samsvarer også med andre studiar og ser ut til å vere eit stabilt trekk ved innvandrarar si deltaking i norsk frivilligliv (Enjolras og Wollebæk 2010, Blom 1998, Blom og Henriksen 2008). 2009-undersøkinga synte også at sentrale barrierar for meir frivillig deltaking mellom anna var krevjande arbeidssituasjon, manglande interesse, helseproblem, og mangel på nettverk og kunnskap om korleis ein skulle kome seg inn i frivillig arbeid. Språkbarrierar har også synt seg å vere sentrale hindringar for meir deltaking i frivillige organisasjonar (Enjolras et al. 2010).
|
maalfrid_c809f074a886e7568d0a0767ef9907617e36c609_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.834
|
Prioritere de som har gode prosjekter med tanke på kreativitet, lønnsomhet og verdiskapning, uavhengig av alder, kjønn, regioner, tradisjonelt eller ikke. Ikke lage utredninger for utredningenes egen skyld. Ha klarere krav til at det må være målbare effekter etter at utredningene er gjort. Et godt UT – tiltak ville være at NLR, Mattilsynet, KSL, m fl gikk sammen om å lage et kompetanseprogram for landbrukeren som var et nasjonalt løpende tilbud i kursform, også gjerne webinar og nettbasert. Se tidligere innspill under Det er viktig at kursformene er litt nytenkende, og ikke bygger på samme gamle lest som de nå har gjort (etter min erfaring) i maaange år……. Det virker ikke, lag noe gøy som virker ! En generell høringsuttalelse til – mer ! Både hos fylkeskommunen, Innovasjon, kommunene og faglaga, da går alt så mye lettere ! Telefon: 61126453 Mob: +4741315981 Hovsbakken 1, 2860 HOV E-post:
|
maalfrid_29e5330aa8acd68a299337188e219d13224506c9_65
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.599
|
budgetaaret 1896-97 fandtes der følgende 8 statsunderstøttede industriog husflidsskoler: Den kvindelige industriskole i Kristiania, Lovise Aals private industriskole Kristiania, Den kvindelige industriskole paa Ebenezer, Søndeled pr. Risør, Anna Kretz's hudflids- #og industriskole i Bergen, Elen Ofstads kvindelige haandgjerningsskole i Trondhjem, Levanger husflidsskole, Kristiane Frisaks farve- og vævskole i Kristiania, Norsk husflidsskole (ingeniør Frolichs og hustrus, Liadalen ved Kristiania). budgetaarene 1897-98 og 1898-99 var der 7 statsunderstøttede industriog husflidsskoler, idet frøken Anna Kretz ved udgangen af skoleaaret 1896-97 nedlagde sin virksomhed som bestyrerinde af sin husflids- og industriskole i Bergen uden at der i disse budgetaar blev opfort noget bidrag til en saadan skole i Bergen. Skoler 1896 —97 1897-98 1898-99 Den kvindelige industriskole i Kristiania . Lovise Aals private industriskole Den kvindelige industriskole paa Ebenezer. • Anna Kreetz'
|
altaposten_null_null_20001129_32_276_1_MODSMD_ARTICLE49
|
newspaper_ocr
| 2,000 |
no
|
0.734
|
flf * Bråket i Oslo Fremskrittsparti har ikke ført til noen tilbakegang for partiet, viser en meningsmåling fra MMI.Frp får en oppslutning på 21,5 prosent i må lingen MMI har utført for NRK og Dagbladet. Dette er en liten tilbakegang i forhold til andre målinger for Oslo de siste månedene. fe —I I fortsetter å øke. Totalt har det vært et besøk på 8.324.584 i årets ti første måneder. Det er en økning på 3,36 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra FILM&KINO. fe- — ' t)agens rosa plastkort skal byttes innen 1. januar 2002 og 1,5 millioner bilførere må dermed få nytt sertifikat. Det nye førerkortet gjelder bare for biler med total vekt opp til 3.500 kilo, ifølge Vegdirektoratet.
|
maalfrid_d045a1a3dc3f1a4577a96d4850418226d4436aa9_145
|
maalfrid_sykehuspartner
| 2,021 |
no
|
0.728
|
Tiltak for å redusere risikoene ovenfor kan medføre økt pris. Klausuler/avtaler vedrørende pensjon, lokasjon og jobbsikkerhet kan påvirke pris men det er uklart i hvilken grad, jf. også kontraktens omfang og størrelse. Kravets art vil også ha betydning. Veiledningen forsøker å balansere det ovenstående ved å sikre en god prosess for berørte arbeidstakere. Men det er også tatt hensyn til at det ikke er rimelig at ny arbeidsgiver skal få omfattende begrensninger i sin styringsrett, som overdragende virksomhet ikke har. Utkast til veiledning vil bli drøftet med organisasjonene i uke 7 og veiledning vil besluttes i ledergruppa i uke 8. Vi har valgt å sende ut utkast til retningslinjer til styret, slik at styret får en bedre forståelse for utfordringer knyttet til virksomhetsoverdragelser og de konkrete HR krav som skal utarbeides. Vi vil i styremøte si mer om de innspill som kommer fra tillitsvalgte i drøfting av veiledning, og eventuelle endringer i endelig besluttet veiledning. Prosess vil bli som følger: Tema Uke Kommentar Uke 7 Drøfting "veiledning til bruk ved overføring av medarbeidere til annen virksomhet (virksomhetsoverdragelse)" Påregnes innspill som kan benyttes i utarbeidelse av konkrete HR krav ISFT Uke 8 Beslutning i Ledergruppa av veiledning Innspill i drøfting vurderes og endelig veiledning vedtas. Uke 8 UTKAST til HR-krav i ISFT – eksternt partnerskap På bakgrunn av tidligere prosesser, og innspill i drøftingsmøte knyttet til veiledning utarbeides et første utkast til HR krav i ISFT Uke 8 - Orienteringssak i styret: - Temasak i styret: Besluttet "veiledning",innspill fra HTV. Formålet med veiledningen er å ivareta balansen mellom de ulike hensyn som må ivaretas ved en eventuell virksomhetsoverdragelse. Dette er hensyn knyttet til ivaretakelse av berørte medarbeidere, operasjonell risiko, kostnadsmessige konsekvenser og omdømmekonsekvenser.
|
maalfrid_1df7d0bf3a0c77067877f89b8360de10c9c85a34_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.27
|
1:9 000 Målestokk: i A4 Ekvidistanse: 5 m Rutenett: WGS 1984 UTM sone 32 Kartgrunnlag: FKB/N50 Kilde:
|
maalfrid_7094e25f46e65a75e01570f026d25029fbd91779_70
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.847
|
2016–2017 71 Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Advokatforeningen mener at den skisserte seksjoneringsretten på en betenkelig måte griper inn i etablerte privatrettslige avtaler og ordninger. Advokatforeningen ser likevel at forslaget har fordeler, ved at den enkelte sameier gis mulighet til å ivareta og forvalte sin eierinteresse på en effektiv måte. Særlig er hensynet til at boenheten lovlig kan tjene som panteobjekt viktig når Advokatforeningen, til tross for sine prinsipielle betenkeligheter, stiller seg bak utvalgets forslag og begrunnelse. Advokatselskapet Bing Hodneland mener at «forslaget etterlater en rekke problemstillinger, fra praktiske sider knyttet til selve gjennomføringen og til de mer juridiske problemstillinger knyttet til eventualiteter en eventuell innføring av slik rettighet medfører». Også valget mellom lovhjemmel og forskriftsregulering må vurderes nøye. Bing Hodneland viser til utvalgets forslag om å tillate at rettigheter og ordninger i det ikke-seksjonerte sameiet videreføres, og påpeker at enkelte vil kunne søke å etablere et eierseksjonssameie gjennom denne seksjoneringsrettsbestemmelsen i stedet for på vanlig måte. Departementet må vurdere om det kan gis regler som hindrer dette. Advokatfirmaet peker videre på noen problemstillinger om sikkerhetsstillelse for forskudd til medhjelper. Boligmentoren og Frittstående Boligforvalteres Interesseorganisasjon støtter forslaget. Finans Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund støtter forslaget, men gjør oppmerksom på noen utfordringer med hensyn til overføring av eksisterende panterettigheter som ikke synes løst i utvalgets forslag. GeoForum støtter forslaget. Huseiernes Landsforbund (HL) opplyser at de av og til får henvendelser fra medlemmer «som har problemer med lån og videresalg av sin bolig fordi de ikke får gjennomført en ønsket seksjonering». HL støtter følgelig forslaget. Hwang Flater Analyse savner empiri om omfanget av de problemene utvalget beskriver. Hwang Flater Analyse mener departementet bør fastsette en lovgivningsstrategi som er tilpasset problemets omfang og antatte alvorlighetsgrad, samt vurdere om rettigheten bør være en mindretallsrettighet i stedet for individualrettighet. Hwang Flater Analyse mener at de administrative kostnadene knyttet til seksjoneringsprosessen, bør dekkes av den eller de som utøver seksjoneringsretten, og at det ikke bør være krav om å oppfylle standardkravene. KS støtter forslaget. Amanuensis Gert-Fredrik Malt mener det er positivt at utvalget foreslår regler om seksjoneringsrett. Departementet mener at de finansieringsproblemene som kan oppstå for den enkelte sameier i et boligsameie som ikke er seksjonert, er såpass store at det er behov for lovendringer som legger til rette for at boligsameier kan bli gjort om til eierseksjonssameier. Å løse problemene for de som ønsker seksjonering kan, slik departementet ser det, forsvare den beskjedne «tvangen» mulige seksjoneringsmotstandere blir utsatt for. I et større bilde er det et argument for å gi en rett til å kreve seksjonering at variantene av sameie i boliger blir færre, og boligmarkedet følgelig mer oversiktlig for forbrukerne. Også interessene til sameiere som ikke ønsker å seksjonere må ivaretas. Øvrige sameiere kan motsette seg å seksjonere fordi de mener det kan oppstå ulemper for dem når sameiet skal «transformeres» til et eierseksjonssameie. Utvalget redegjorde for hvilke ulemper øvrige sameiere kan ha mot å bli seksjonseier i et eierseksjonssameie fremfor å forbli sameier i et vanlig ikke-seksjonert sameie, se omtale av ulempene i punkt 10.3. Slik departementet ser det, er kostnadene knyttet til å oppgradere en bolig som ikke møter standardkravene en «beskyttelsesverdig» interesse fordi ikke alle har økonomi til å heve standarden. Departementet har derfor vurdert å gjøre unntak fra standardkravene når en sameier utøver sin rett til å kreve seksjonering mot andre sameieres vilje. Dersom loven åpner for å se bort fra standardkravene i de tilfellene en sameier bruker sin rett til å kreve seksjonering, vil ikke den standardhevingen standardkravene er ment å lede til, skje i disse boligene. Dette bidrar til å redusere verdien av å opprettholde standardkravene.
|
wikipedia_download_nbo_Kåre Hansen_356688
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.967
|
'''Kåre Hansen''' (født 30. januar 1909, død 7. desember 1974) var en norsk fagforeningsmann fra Oslo, i årene 1931 til 1934 leder for Arbeidernes Ungdomsfylking. Da han ble valgt til AUF-leder var han en relativt ukjent skikkelse utenfor organisasjonen. Han hadde imidlertid vært formann og sekretær i Oslo og Akershus distriktslag. Hansen var jern- og metallarbeider, jobbet som montør, og var en aktiv fagforeningsmann. Da han ble valgt til AUF-leder var han styremedlem i sin fagforening, og hadde akkurat returnert fra et 3-måneders kurs på den svenske LO-skolen. Fra 1938 satt han som medlem av hovedstyret i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Under okkupasjonen var han klubbformann ved Per Kures fabrikker i Oslo, og medlem av «Jern- og Met»s illegale forbundsstyre. Da LO-medlemmene i 1942 innledet en utmeldelsesaksjon i protest mot NS-inngripen i fagbevegelsen truet tyskerne med å skyte Hansen om ikke utmeldingene ble trukket tilbake. Han ble arrestert 17. juli 1942 og plassert på Møllergata 19. I desember ble han overført Grini som «fange nr. 5625». 15. februar året ble han sendt til Sachsenhausen i Tyskland og registret som «fange 61001». Han ble imidlertid via Tegel, Berlin sendt tilbake til Norge etter kort tid, og ankom hjemlandet 10. april 1943. Etter krigen ble han formann i Oslo og Akershus Samorganisasjon. Han var Samorg-leder i Oslo fra 1948 til 1956. I august 1950 talte han på Utøya da stedet ble overrakt som jubileumsgave fra fagbevegelsen til AUF.
|
maalfrid_40b8528ce0e6d5ebc3eab6931506e4cd2cce71e7_0
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.306
|
*0 * • OO O * • •*•• •• 0 0•4 4 .
|
maalfrid_689b2a29187e969eae5199c13b935d375a619489_57
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.668
|
Forskningsspørsmålene Hvordan er sammenhengen mellom rektors ledelsesutøvelse og lærernes bruk av IKT? Hvordan er sammenhengen mellom rektors tilrettelegging for bruk av IKT og lærernes bruk av IKT? Hvordan er sammenhengen mellom rektors egen bruk av IKT og lærernes bruk av IKT? Hvordan stilles det krav til at skolen (deg som rektor) skal bruke IKT, deriblant Fronter? Er det noen i overordnet kommuneledelse som setter mål for bruk av IKT i undervisningen? Hvordan startet innføringen av Fronter? Hvordan har du jobbet for at lærerne skal bruke Fronter? Gør du fortsatt noe for at lærerne skal bruke Fronter? (hvordan takler du de som ikke vil bruke det?) Hvordan jobber du for å støtte lærerne i IKT-arbeidet? (Ressurser; pc'er, timer til bruk, organisering) Hvordan er din deltakelse når planer skal lages? Er det nye måter dere vil bruke Fronter på fremover? Dersom noen har forslag til nye måter å bruke IKT(Fronter) hvordan håndterer du det? Har skolen nådd målene for bruk av IKT i skolen? Har dere en spesiell metode for implementering/utviklingsarbeid? Er det laget en egen plan for skolen? Evt. hvordan vil du at lærerne bruker denne planen? Hva tenkte du skulle til for at lærerne skulle bruke det i undervisningen? Hvordan er det teknisk lagt til rette for at lærerne skal kunne bruke Fronter? Hvordan er din rolle i forhold til IKT-ansvarlig? Hvordan er det tilrettelagt for at lærerne skal bruke IKT? Hvordan er ressursene brukt i skoleåret? IKT-ansvarlig? Hvor god kompetanse har lærerne? Hvordan jobber dere med kompetanseheving? Hvordan bruker du fronter selv? Hvor viktig er det for lærerne at rektor selv bruker IKT - når det stilles krav til lærerne at de må bruke det?
|
maalfrid_61cad979fad93a6a53c4f9c5464954fdd223ba65_393
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021 |
no
|
0.842
|
introduksjonsprogrammet samarbeider med NAV og norskopplæringen er viktig. Det er avgjørende å involvere NAV tidlig dersom man ønsker en sterk arbeidsretting av programmet. For å få bedre kunnskaper om hvilke forhold som innvirker på resultatoppnåelsen og hvilke tiltak som kan bedre resultatoppnåelsen, har IMDi fått iverksatt en undersøkelse som bl.a. skal belyse følgende problemstillinger: Hvilke strukturelle og organisatoriske forhold, og hvilke kjennetegn ved deltakerne, påvirker resultatoppnåelsen på kommunalt nivå? Hva er det som gjør at endringer i deltakernes sammensetning, og i organisatoriske og strukturelle forhold gir ulike utslag i ulike kommuner? På hvilke måter har etableringen av NAV påvirket resultatoppnåelsen på kommunalt nivå? Har NAV–reformen medført noen endringer i tiltakskjeden ovenfor deltagere i introduksjonsprogrammet i programperioden? Undersøkelsen skal etter planen offentliggjøres tidlig høsten 2011. Tilrettelegging, oppfølgning og medvirkning er en utfordring som vedvarer. Kommuner som har klare resultatmål, politisk vilje og lederforankring, er bedre til å tilrettelegge programmet og følge opp deltakerne. I kommunelederundersøkelsen for 2010 framkommer det at kun 17 prosent, en av seks kommuner, har satt resultatmål for introduksjonsordningen slik IMDi definerer det. Utover disse kommunene, var det11 prosent som svarer at kommunen deres har en annen tidsramme på resultatmålet. Til sammen er det 28 prosent av de kommunale lederne som oppgir at kommunen deres har satt et resultatmål på introduksjonsprogrammet. Kommuneundersøkelsen 2010 undersøkte også hvorvidt kommunene samarbeider med frivillige organisasjoner. 56 prosent, over halvparten av lederne, svarer at introduksjonsprogrammet deres samarbeider om aktiviteter med frivillige organisasjoner. Samarbeid med frivillige organisasjoner er mer utbredt i større kommuner sammenliknet med mindre. 74 prosent av kommunene med 15 000 innbyggere eller flere oppgir at de samarbeidet med frivillige organisasjoner om aktiviteter mot 46 prosent i kommuner med under 5000 innbyggere. Flesteparten av kommunene, 76 prosent, vurderer samarbeidet som godt. Fafo og ISF peker på muligheten for kommuner å samarbeide med frivillig sektor i utforming av tiltak for deltakere som er ute på svangerskapspermisjon. Barrierer for godkjenning og tilpasning av tidligere ervervet kompetanse utgjør trolig også en relevant begrensning for å oppnå gode resultater. Det er viktig at de som har medbrakt kompetanse fra utlandet får mulighet til å søke om godkjenning av utdannelsen i Norge. Denne prosessen bør starte tidlig slik at sannsynligheten for å få en jobb i tråd med sine kvalifikasjoner økes. OECD (2009) advarer mot en såkalt innlåsingseffekt i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet har normalt en varighet på inntil to år, men det er flere deltakere som sannsynligvis hadde klart å få seg jobb innen programtiden er utløpt, men som likevel kan bli værende i programmet de to årene. Her må en imidlertid veie ulike hensyn mot hverandre, å komme raskest mulig i arbeid eller kvalifisering med tanke på mer stabil arbeidsmarkedstilnytning på lang sikt. Kommunene må i samarbeid med deltakerne foreta skjønnsmessige vurderinger om hva som er mest hensiktsmessig for den enkelte. 907 Kavli (2010), se også Rambøll Management (2006) 908 Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet og IMDi har et resultatmål på at 55 prosent av deltakerne i introduksjonsordningen som avsluttet programmet skal gå direkte over i arbeid eller utdanning. 909 Djuve, Kavli og Hagelund (2011)
|
maalfrid_df28d67e0b7bd7d9b0bfcea4767772b364099dbf_6
|
maalfrid_ptil
| 2,021 |
no
|
0.934
|
Målet med barrierestyring er å koordinere aktiviteter for å etablere og opprettholde barrierer slik at de til opprettholder sin funksjon Vi ønsker å oppnå en god håndtering av feil, fare og ulykkessituasjoner – også der oppgaver må utføres av mennesker en systematisk utsjekk av hvilke oppgaver som må utføres av teknologi (design eller automatisering) og hva som må utføres av hvilke mennesker - for å sikre at barrierene til enhver tid fungerer at operasjonelle, organisatorisk og tekniske elementer at ytelseskrav knyttet til oppgaver er der det er nødvendig At barrierens funksjon, og eget ansvar og rolle ift. barrieren, at man ved av teknologi (utstyr eller systemer)
|
maalfrid_d7851c1d9577061b6a8406db5116fc96f7e346ae_13
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021 |
no
|
0.806
|
Arkivverket skal levere regelverk, metodikk og standarder som sikrer arkivdanning og bevaring. Det er vanskelig å se hvordan manglende etterlevelse i kommunal sektor blir fulgt opp av Arkivverket, f.eks. i form av tilsyn. Det er også vanskelig for Arkivverket å føre tilsyn med digitalt depot i kommunesektoren, ettersom det ikke er en forskriftsbestemmelse som regulerer digitalt depot. Forventninger til Riksarkivaren Være tydelig på hva Arkivverket står for og har tenkt å ta ansvar for. Få på plass krav til digitalt arkivdepot. Dette gjelder både teknologien, standardene og institusjonene som skal levere tjenester knyttet til digitalt arkivdepot (Arkivverket, KAI-er, KDRS osv.) Få klarhet rundt DIAS-prosjektet og videreføringen av det. Oppdater rammeverket for digital arkivdanning og digitalt depot.
|
maalfrid_fa3c714b75a7e67cb49e461069783a8f9621c1ed_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.782
|
ofte eneste mulige sluttbehandling av slikt avfall være deponering under betingelser som sikrer avfallet mot spredning til omgivelsene i et evighetsperspektiv. Organiske stoffer kan ved forbrenning ved høy temperatur omdannes til CO2, vann og ufarlige uorganiske salter. Mye organisk farlig avfall destrueres derfor i forbrenningsanlegg hvor energien i avfallet samtidig kan utnyttes. En annen mulig behandling av noen typer organisk avfall er ved biologisk nedbrytning. Også her omdannes det organiske avfallet til CO2, vann og uorganiske salter, eller det inngår som byggesteiner i dannelse av ufarlig biomasse. Ikke alle organiske stoffer lar seg bryte ned biologisk, og biologisk behandling er derfor ikke en aktuell behandlingsløsning for alle typer organisk farlig avfall. Organisk farlig avfall kan inneholde oljer, løsemidler eller andre typer kjemikalier som kan være interessante med tanke på gjenvinning. Dette vil i så fall ofte kunne gjøres ved ulike typer destillasjon eller annen selektiv utseparering av interessante stoffraksjoner. I dette kapitlet kommenteres enkelte kjente/tilgjengelige behandlingsmåter, først med utgangspunkt i behandlingsmåtenes plassering i avfallshierarkiet, og deretter spesifikt for noen av de største delstrømmene av farlig avfall. I tråd med mandatet har utvalget lagt hovedvekt på å omtale behandlingsteknikker for uorganisk farlig avfall. Hovedtyper av behandlingsmåter for farlig avfall gjennomgås i påfølgende avsnitt med utgangspunkt i avfallshierarkiet, se figur 3.1. Ikke alle behandlingsmåter er aktuelle for alle typer avfall. Dagens behandling av norsk farlig avfall domineres av behandlingsmåter langt nede i avfallshierarkiet, selv om det finnes eksempler på behandlingsløsninger også høyere oppe i hierarkiet. Det foreligger ikke tilgjengelig statistikk for andelen farlig avfall som elimineres gjennom systemer for avfallsreduksjon og ombruk. For øvrige nivåer i avfallshierarkiet har både SSB og InErgeo/Mepex utarbeidet behandlingsstatistikk for farlig avfall. Figur 5.1 viser SSB sin historiske behandlingsstatistikk for farlig avfall i Norge.
|
wikipedia_download_nno_Ode til gleda_131598
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.76
|
«Ode til gleda» skrive av Friedrich von Schiller. '''«Ode til gleda»''' (opphavleg tysk tittel ''An die Freude'') er eit dikt skrive i 1785 av den tyske diktaren Friedrich Schiller. Diktet er særleg kjent i tonesetjinga til Ludwig van Beethoven og brukt i hans 9. symfoni. I denne forma blei det teke i bruk av Europarådet og Den europeiske unionen som europeisk hymne med namnet '''Europahymnen'''. Fil:Friedrich_von_Schiller_Coloured_Drawing. Oden skildrar eit samfunnsideal der alle menneske har like rettar og lever saman i glede og vennskap. Schiller var ein ven av frimuraren Christian Gottfried Körner, som mellom 1812 og 1816 gav ut dei samla verka til Schiller. Körner bad han skriva ein ode som kunne brukast på bygningen til frimurarlosjen ''Zu den dreien Schwertern'' i Dresden. «An die Freude» vart skrive sommaren 1785 i Gohlis i nærleiken av Leipzig. Oden vart tidleg svært populær, blant anna blant studentar. Diktet er blant anna gjendikta til norsk av André Bjerke, utgjeven i hans '' Fremmede toner'' (1947), og av Terje Nordby, innspilt på Plata til Tramteatret ''Pelle Parafins Bøljeband'' (1984). I si vise «Crescendo i gågata» har Lillebjørn Nilsen lånt Beethoven sitt ''An die Freude''-tema forkledd til vals i 3/4 takt. Ludwig van Beethoven arbeidde i mange år med si tonesetting av oden, men vart først ferdig i slutten av 1823. Han brukte heile 1. og 2. strofe, og dessutan delar av 2. og 4. Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi føreslo i 1955 Beethoven sin versjon som europeisk hymne. I 1972 vart hymnen vedteken av Europarådet, og frå 1985 har songen òg vore hymne for Den europeiske unionen. Etter ønske frå Europarådet arrangerte Herbert von Karajan tre offisielle instrumentalversjonear, ein for klaver, ein for blåseinstrument og ein for orkester. Traktaten om ei forfatning for Europa slo òg fast at hymnen er hymne for Den europeiske unionen. Fil:Beethoven. Med Beethovens tillegg og endringar i kursiv. Tramteatret i NRK har laga ei omsetjing til norsk: :Under gledens vingefavn! * Offisiell informasjonsportal for EU: *''Denne artikkelen bygger på «Ode til gleden» frå , den 21. juni 2018.''
|
maalfrid_de9d8eac0cf39580c3fdc66a285cd40726bebaa5_176
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.838
|
Kristiania. 49 dagenes Antal var 323 682, Middelbelæg 887. Udgift pr. Sygedag Kr. 2.08. Indtægten var Kr. 469 098. 45. I Aaret 1901 udgjorde udgiften Kr. 748 713.37. Forpleiningsdagenes Antal var 222 523, Middelbelæg 609. Udgift pr. Sygedag Kr. 2.94. Indtægten var Kr. 103 412 63. Sygehusenes samlede Belæg har i Femaaret været : Patienter : A ar. Ialt behandlede. Deraf indkomne i Aaret. Forpleiningsdage. Gjennemsnitlig dagligt Being. 1901 5 002 4 430 222 523 609 1902 4 735 4 088 219 547 602 1903 6 646 6 031 285 949 783 1904 5 816 4 732 284 357 779. 1905 7 216 6 097 323 682 887 Udgift pr. Sygedag. Kr. 2.94 2.76 2.43 2.33 2.08 Det kommunale Sindssy gevæsens Overbestyrelse overflyttede fra 1 Januar 1905 fra Fattigstyret til Magistratens 2den Afdeling. Da det nye Asyl paa Dikemark i Asker var færdigt for Mandsafdelingens Vedkommende, flyttedes i Begyndelsen af Juli s. A. de i Asylet i Kristiania værende mandlige Patienter til Dikemark, medens det gamle. Asyl i Kristiania gik over til fremtidig udelukkende at være Asyl for K vinde r, autoriseret for 120 kvindelige Sindssyge (mod tidligere 76 Mænd og 44 Kvinder). Belægget ved de kommunale Sindssygeasyler har i Femaaret stillet sig saaledes : Aar. Patienter : Forpleiningsdage. Ialt behandlede. Deraf indkomne i Aaret. Herom er for Kristianias Vedkommende intet særligt at bemærke.
|
maalfrid_dc11e7cfc19c26f271cdb0abf7765da99a52ac10_17
|
maalfrid_nhh
| 2,021 |
en
|
0.914
|
Monotone Likelihood Ratio order (MLR) (Ormiston and Schlee (1993)). Notice that MLR is a subset of FSD. Strong Increase in Risk (Meyer and Ormiston (1985)): The excess return is a strong increase in risk with respect to if they have the same mean and if any probability mass taken out of some of the realizations of is transferred out of the support of this random variable. Simple Increase in Risk (Dionne and Gollier (1992)): Random variable is a simple increase in risk with respect to if they have the same mean and(()()) is nonnegative for all. Monotone Probability Ratio order (MPR) (Eeckhoudt and Gollier (1995), Athey (2002)): When the two random variables have the same support, we say that is dominated by in the sense of MPR if the cumulative probability ratio()() is nonincreasing. It can be shown that MPR is more general than MLR, but is still a subset of FSD The next result allows us to relax the conditions on, but at the cost of restricting the set of priors. = 1 1 To illustrate, because we know that MLR yields both first-degree stochastic dominance and central dominance, we directly obtain the following corollary. 0 ()
|
maalfrid_4bd5f7b0014c3cbeb7cc4ebe3e013778c0498b1e_50
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.902
|
dager. Barne- og ungdomsgarantien, andel tatt til behandling innen 65 dager. Antall barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser, og som er ordinært avviklet innen 65 virkedager i rapporteringsperioden, dividert på alle ordinært avviklede under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Ventetiden beregnes fra vurderingsdato til dato for ordinær avvikling (ventetid sluttdato).
|
solabladet_null_null_20090818_19_48_1_MODSMD_ARTICLE90
|
newspaper_ocr
| 2,009 |
no
|
0.79
|
samme gjorde Live Steinnes Luteberget. I gruppespillet tapte Sola mot Byåsen, men overbeviste med timålsseier mot Njård. Gjøvik/Vardal og seier mot Nordstrand. Et skår i gleden over de gode resultatene var skader på en del av spillerne. Mange kamper på kort tid tok på. Kun sistnevnte skal stå i fare for å måtte stå over når Sola deltar i Quality cup på hjemme bane til helga.
|
maalfrid_5f83e50ec018a9fd6859fd61bb9b72fb721434eb_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.974
|
Målet med undersøkelsen Todelt: Den skal bidra til å øke innbyggernes engasjement og oppmerksomhet om kommunereformen. Den skal gi innspill til de folkevalgte om hva det er innbyggerne i kommunene er opptatt av. Resultatene fra undersøkelsen skal bidra til å målrette og å sikre de gode prosessene i kommunene.
|
maalfrid_d237c26e2056bae15bfdbca59ae02b4869dedd4a_68
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.672
|
Dette utstyret kan være et godt supplement til falloddet, fordi det gir flere detaljer om styrkevariasjonene i de enkelte lagene nedover i vegkroppen. Figur 4.12 Fallodd – her måles bæreevnen over vegens tverrprofil (Foto: Statens vegvesen) Figur 4.13 Måleprinsipp fallodd; når falloddet slippes ned på vegoverflaten registreres vegoverflatens nedbøyninger i ulike avstander fra lastsentret, dette danner et «nedbøyningsbasseng» som kan fortelle mye om tilstanden i vegkonstruksjonen. Figur 4.14 DCP; utstyrsdetaljer (t.v.), i bruk (midten) og eksempel på måleresultater - synk som funksjon av dybde (t.h.)
|
maalfrid_8a76c69193c4de8e3918b75fd349757f8f093c80_97
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021 |
no
|
0.418
|
Sørlandet/Telemark: (steinomnsbakeri), Telemark Austlandet: (arbeidstakarorganisasjon), Oslo Klarspråksprisen er omtalt i kapittel 9 i denne rapporten. Prisen Årets nynorskkommune er omtalt i kapittel 9 i denne rapporten. Det er krevjande å halde oppe rådgivingstenesta og produsere mest mogleg innhald som er kvalitetssikra og relevant for dei ulike mottakargruppene. Den språklege kvaliteten på digitale læremiddel i grunnopplæringa bør vere noko Språkrådet følgjer opp. Det skal om kort tid gjerast endringar i læreplanverket for grunnopplæringa, noko som truleg vil føre til mange nye læremiddel i fleire fag. Språkrådet vil arbeide for å medverke til at språket i læremidla skal vere godt. Lønnum, E. (red.) (2015): . Bergen: Vigmostad & Bjørke. sjå St.meld. nr. 35 (2007–2008). NAViO (2017) = Norsk audiovisuell oversetterforening:. (august 2017). . (august 2017). Skjelbred, D., A. Mortensen-Buan, N. Askeland, J.O. Bakke og B. Aamotsbakken (2013): Språkrådets skrifter nr. 3. Oslo: Språkrådet. (august 2017). Skjelbred, D., N. Askeland, E. Maagerø og B. Aamotsbakken (2017): . Oslo: Universitetsforlaget. Språkrådet (2012): . (august 2017). Språkrådet (2017a): . Fastsette av Kultur- og kyrkjedepartementet 6. april 2017. (august 2017). Språkrådet (2017b): Datert 10.5.2017. (august 2017). St.meld. nr. 35 (2007–2008). Kultur- og kyrkjedepartementet. (august 2017). Kortversjon: (august 2017).
|
altaposten_null_null_20140926_45_216_1_MODSMD_ARTICLE32
|
newspaper_ocr
| 2,014 |
no
|
0.692
|
Bakgrunnen for det store mi nus på driften blir forklart med at Ymber ikke har betalt inn utbyttet som kommu nen skal få og at egenande len ved skifte av pensjonsle verandør fra DNB til KLP ikke er periodisert i regnskapet. Rådmannen skriver i saks framlegget til kommune styrets møte neste uke at Kautokeino kommuen er i en vanskelig situasjon øko nomisk. Sparetiltakene som tidligere er vedtatt av kom munestyret må derfor føl ges og kommunen kan ikke øke sine driftsutgifter eller lånekostander de neste fire årene. Steinar Karlstrøm har gitt opp kampen om å bli ordfører kandidat. Nominasjonskomiteens leder Bente Haug kunne like før mid natt torsdag kveld legge fram ko mitéens foreløpige listeforslag. Listas topp-fire-team er i tråd med det Altaposten har meldt ville komme. På toppen troner Monica Nielsen som ordfører kandidat og følges av partileder Bernt Berg som varaordfører kandidat. På tredjeplass finner vi overraskelsen og fornyelsen av partiet med Kristin Jensen Abrahamsen, mens Ole Steinar Østlyngen har fått 4. plassen. Nedtur for Ballo og Karlstrøm - Jeg har tidligere uttalt at jeg har vært kritisk til måten nomi nasjonskomitéen har jobbet på, ikke minst informasjonen og dialogen opp mot aktuelle topp kandidater i teamet komitéen har sagt at de ønsker å bygge. Når det er sagt, har det for meg vært enten eller. Når jeg ikke fikk tillit av nominasjonskomitéen med en av topplassene, var det naturlig og etter mitt ønske at jeg heller ikke er å finne i liste forslaget, sier den tidligere par tilederen. Han understreker at seiv om han er skuffet, er han på ingen måte «vonbroten» over liste forslaget. - Nå vil bedriften jeg leder få hele mitt fokus, og jeg vil også kunne bruke mer tid på de verv jeg har i næringslivet, sier Karl strøm, som har gjort stor suk sess med arbeidsmarkedsbedrif ten Aksis. Bedriften han leder har 45 årsverk og har over 250 personer i sin portefølje fordelt på syv ulike avdelinger. ryddig økonomi under Karl strøms ledelse. Tror ikke på omkamp Karlstrøm har ingen planer om seiv å stille seg i spissen for en omkamp. Han utelukker ikke en omkamp, men avviser at det i så fall vil være på hans initiativ. - Som jeg har sagt tidligere. Arbeiderpartiet har mange dyk tige politikere og det bærer også listeforslaget preg av. At jeg har blitt veid å funnet for lett har jeg ingen problemer med å aksepte re. Jeg er helt sikker på at de som er foreslått, sammen med resten av partiet, vil gjøre et godt valg. - Er du overrasket over at en potensiell stemmesanker som Olav Gunnar Ballo er satt uten for toppteamet? - Jeg tror det er best at jeg ikke kommenterer listeforslaget, ut over det jeg allerede har gjort. Nominasjonskomitéen har fore slått at de fem øverste kumule res. Den siste kumulerte plassen går til Hilde Søraa, tidligere va raordførar i partiet. På plassen bak finner yi Olav Gunnar Ballo. Får nominasjonskomitéen gjen nom forslaget, vil Ballo være utelukket fra toppteamet i par tiet, noe som fortoner seg som et bevisst valg. - Jeg har liten fartstid i Arbei derpartiet og har for egen del ingenting å klage på. Samtidig reagerer jeg på at andre sentra le politikere i partiet med lang fartstid, som har gjort en fan tastisk jobb over veldig mange år både for partiet og lokalsam funnet, ikke har blitt involvert og fått mulighet til å presentere sine ambisjoner og tanker over for nominasjonskomitéen. -Hvem tenker du da på? - Det er helt naturlig å trekke fram Steinar Karlstrøm som tid ligere partileder som har gjort en stor innsats, men lista er lang. Isaksen, Bjørn Einar Lyng, Lars Hapalahti og mange flere. Har de blitt kontakt et av komitéen? For egen del ble jeg forespeilet at nominasjonskomiteen skul le ta kontakt i august. Så langt har ikke det skjedd, og jeg har ikke hørt noe før jeg gjennom Altaposten får beskjed om at jeg er på 6. plass. Heller ikke Steinar Karlstrøm synes å ha fått en slik mulighet. Dette svekker tilliten til nominasjonskomitéen og hele prosessen. - Hva bør nå skje? - Partiet, det vil si styret og medlemsmøte, må ta eierska pet til prosessen tilbake. Det er ikke nominasjonskomitéen som bestemmer verken dato for no minasjonsmøte eller hvordan medlemsdemokratiet skal in volveres. Derfor må dette opp på medlemsmøtet. Her føler jeg meg trygg på at medlemsmøtet vil sikre både tid og mulighet for arbeiderlagene til å medvirke i nominasjonsprosessen.
|
wikipedia_download_nbo_Martín Torrijos_204515
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.873
|
'''Martín Erasto Torrijos Espino''' (født 18. juli 1963 fra Panama by) var Panamas president fra 1.september 2004 – 1. juli 2009. Han var kandidat ved presidentvalget i Panama 1999, men tapte til Mireya Moscoso, som ble landets første kvinnelige president. I 2004 ble han valgt president. Torrijos er sønn av Omar Torrijos, som var Panamas sosial reformator og militære de facto leder fra 1968 til 1981. Den yngre Torrijos studerte statsvitenskap og økonomi ved Texas A & M University, College Station, Texas i USA før han begynte ved krigsskolen i Panama.
|
maalfrid_f82a349095809b51d9f2e6aad56c47e4693ee3c1_34
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.594
|
Kommisjonsforordning (EF) nr. 267/2010 om anvendelsen av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren 01.04. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/104/EF om minstekrav til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) 23.10. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/38/EF om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i konserner som omfatter foretak i flere medlemsstater, med sikte på å informere og konsultere arbeidstakere 05.06.2011 *
|
maalfrid_ca10a76c31de2f9b5f765b0f9dccae012fe21ea1_13
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.935
|
This does not alter the fact that under certain circumstances there is probably less need to draft an area-oriented plan or programme. This might be the case if it can be presumed that no species listed on the Annexes to the Habitats and Birds Directive will occur on the land involved. Then the developer could make application of the existing grounds for exemption and more flexible tools for derogation in national nature conservation law. In other cases the draft of an area-oriented plan will not be useful from a practical point of view, or will be considered administrative overkill, for instance in view of the limited space on the parcel of land concerned. The available Dutch research advises a project-associated approach that grants exemptions in a nature-free situation. Developers are granted exemptions for the removal of temporary nature before they offer space for temporary nature. Both solution directions have up- and downsides. These will be listed below along with some recent case law regarding both solution directions. It will also appear that – in some cases – a combination of both approaches is possible. 1. An area-oriented programme-based approach to temporary nature? Until recently Flemish nature conservation law, as in most other European countries, did not contain a useful tool which allowed a plan-based approach to species conservation, let alone to temporary nature. . In this case the applicants claimed that the proposed compensatory measures were not in accordance with Art. 6 (4) of the Habitats Directive as they were of an ''. The Council of State was not convinced by this argument as the conditions under which these temporary compensatory measures could be altered were strictly defined. According to the Council of State these conditions sufficiently guaranteed that as soon as a compensation area was withdrawn, another compensation area had to be designated. Within the newly Flemish Species Protection Regulation the species protection programme is undoubtedly the most suitable tool to deal with temporary nature, especially in port and mining areas. A species protection programme is a programme aimed at obtaining a favourable status of conservation for one indigenous species or group of species in an area where the programme is in effect. It must be regarded as a cohesive collection of actions, based on an extensive scientific report. Amongst others, this report needs to contain the concrete conservation objectives for the species involved, as well as a description of the concrete measures that might be taken to contribute to a favourable status of conservation of the individual species or group of species within the Flemish Region. It is of great practical importance that species protection programmes can contain derogations from the prohibitive clauses regarding species protection 66 Belgian Council of State 9 January 2007, no. 166.439. . During the drafting of the programmes, a derogation from the provisions that might have an effect on the land where temporary nature will be provided can be given in advance. Based on the existing monitoring instruments it must be possible to predict with a certain degree of accuracy which species will be 67 Report to the Flemish Government, p. 50. 68 Art. 1, 11° Flemish Species Protection Regulation. 69 Art. 25 Flemish Species Protection Regulation. 70 Art. 26 Flemish Species Protection Regulation. 71 Section 2, sub-sections 1 – 4, Flemish Species Protection Regulation.
|
maalfrid_c0293d176759c38e5c98f3603c93056e4d8434e5_0
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.444
|
+47 32 85 07 71 Prosjekt nr.: 19117842-1_rev 1 Dato: 11.6.
|
maalfrid_a84f4393531902ce667d9cc921e5d1ae99d82827_68
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.854
|
Profilering av Noreg som reisemål gjer at fleire i inn- og utland oppdagar og føretrekker Noreg i den internasjonale konkurransen om turistane. Målretta marknadsføring kan også bidra til å tiltrekke oss utvalde turistsegment.
|
maalfrid_239e2d70ddb810856a7d8ae3b63d5f808c74d50b_7
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.713
|
Det tas sikte på å rullere delplanene for Hammerfest og Rypefjord i 2009-2011. Det forutsettes at delplanen, med veg som tema som skal utarbeides som følge av prosjektet, skal integreres i kommunedelplanene ved rullering. Utover det plangrunnlaget som er omtalt foran, foreligger det en rekke vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner innenfor utredningsområdet som i forskjellig grad vil bli berørt av Statens vegvesens planprosess: Baseområde 1 Endring Fiskerihavn Rfjord Felt IV Bebyggelse Felt VI Fuglenesdalen Friluft Jansvannet Krysset Blomstervegen Havnevegen Mellomvann-Radarvn Meridianområdet Nye reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Hammerfest sentrum datert 02.05.03 Område ved strandveien Opprinnelig plan SF(Stigen Fuglenes SørØstre Del) RV94 Del 1 Saragammen Sentrumsplan Stigen (reg endring Stigen Fuglenes SørØstre Del) Storsvingen.PDF Ytre Rypefjord.PDF Flere av disse planene er av eldre dato, men også nyere planer foreligger. Det vil bli vurdert senere i prosessen hvordan endringene skal håndteres i forhold til hver enkelt plan som blir berørt. Det er også satt i gang reguleringsarbeid i nye områder – fiskerihavna på Fuglenes og industriområdet i indre Rypefjord. Begge planene ligger i de områdene der det kan være aktuelt med tunnelinnslag. Det forutsettes at begge reguleringsplanene vil bli lagt på is inntil det er avklart hvilke konsekvenser evt.omkjøringsveg vil få for disse områdene Det pågår også et prosjekt som omfatter opprustning av Rv94 og kommunale veger i sentrum, som omfatter strekningen fra innkjøring til byen (Akkarfjordveien) til Storelva. Dette prosjektet må ses i sammenheng med omkjøringsvegen. Det kan bli aktuelt å justere byggeplanen ved Storelva som følge av de beslutningene som gjøres i forbindelse med planlegging av omkjøringsveg. Hammerfest er inne i en ekspansiv periode hvor det er stor etterspørsel etter attraktive arealer til bolig og næringsvirksomhet. Det vil derfor være en forutsetning at det legges ned "Bygge- og deleforbud" i forbindelse med at vegvesenet gjennomfører kommunedelplanen. Hensikten med "Bygge- og deleforbudet" er å sikre at arealer som på sikt vil være nødvendige for framtidig vegformål ikke blir bebygd mens planarbeidet pågår. Dette tiltaket anses nødvendig da det er stor knapphet på arealer, samtidig med at utbyggingspresset er høyt.
|
maalfrid_9c829faa5343147ac7beb902b5e5171fbcd4a71b_299
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.833
|
Vedlegg 3 Ny giv for nyskaping muligheter for intern diversifisering av prosjektrisiko ved at de kan være engasjert i mange FoU-prosjekter med usystematisk risiko. Det er også grunn til å tro at prosjekter og aktører som på grunn av privat informasjon om prosjektrisiko fremstår som marginale i det eksterne finansieringsmarkedet, i særlig grad vil bli skviset i en nedgangskonjunktur. Generelt vil det offentlige ikke ha informasjonsfordeler i forhold til det private kapitalmarkedet når det gjelder å overkomme problemer knyttet til privat prosjektinformasjon. Imidlertid kan det offentlige korrigere for systematisk diskriminering i det eksterne finansieringsmarkedet, f.eks på grunn av at private aktører i finansmarkedet kan agere konservativt ved at de prefererer veletablerte aktører og prosjekter der det ikke er altfor vanskelig å vurdere risikoen. Målrettet virkemiddelbruk vil da i denne sammenheng bestå i å finne frem til tiltak som i særlig grad retter seg mot nyetablerere og nyskapende prosjekter, og som kan virke motsyklisk ved at støttebehovet vil være størst i nedgangstider. Et ekstra moment her er at det særlig i en nedgangskonjunktur vil være viktig å støtte nyskaping og søking etter nye forretningsområder. Aktuelle tiltak som peker seg ut i denne sammenheng, er etableringsstøtte for FoU-virksomhet og støtte for å avhjelpe midlertidige likviditetsproblemer som skyldes forhold i det eksterne finansieringsmarkedet. Her kan det likevel være vanskelig å avgjøre hva som er midlertidig og hva som er permanent. En kunne også tenke seg støtteordninger for nyskapende prosjekter som har vanskelig for å oppnå ekstern finansiering på grunn av at det er vanskelig å vurdere risikoen. Generelle tiltak som retter seg både mot prosjekter som oppnår finansiering og risikoavlastning relativt problemfritt i markedet, så vel som mot nye prosjekter og aktører som har problemer med ekstern finansiering, har den svakheten at de ikke vil være tilstrekkelig målrettet mot de områder der markedet må antas å svikte. Innenfor en gitt budsjettramme for det offentlige blir da effekten av tiltakene mindre. Reelle eksterne virkninger er kunnskapslekkasjer som skriver seg fra en bedrifts FoU-virksomhet og som gjør andre bedrifters FoU-virksomhet mer produktiv. Avhengig av markedsforholdene er dette samfunnsøkonomisk verdiskaping som bedriften ikke blir fullt ut økonomisk kompensert for i markedet. I tillegg vil ofte patentbeskyttelsen for mange produkter være lett å omgå ved imitasjon eller utvikling av nære substitutter, slik at det også kan være vanskelig å innkassere som inntekt markedets verdsetting av patenterte nye produkter. Et eksempel på dette har vi i farmasøytisk industri der patentbeskyttet originalmedisin får konkurranse fra billigere synonympreparater med lik kjemisk struktur og medisinsk virkning. I slike tilfelle vil også patentbeskyttede produkter skape positive eksterne virkninger hos produsenter som imiterer patenterte produkter. Isolert sett er dette en fordel da en får en bedre utnyttelse av den kunnskapen som ligger under patentet. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av en imitasjonsstrategi består imidlertid for en stor del i at en undergraver lønnsomheten av originalproduktet. Når dette skjer mellom aktører som er lokalisert i samme land, vil denne profit-shifting komponenten i den private avkastningen ikke bidra til samfunnsøkonomisk verdiskaping på kort sikt.
|
maalfrid_5bc7912ca14e75fad7ad3937c3624e0801aabd4b_24
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
de
|
0.253
|
1 20.10. Oversiktsbilde ‐ Ø L. I. Åstveit 2 20.10. Oversiktsbilde ‐ Ø L. I. Åstveit 3 20.10. Oversiktsbilde ‐ Ø L. I. Åstveit 4 20.10. Oversiktsbilde ‐ Ø L. I. Åstveit 5 20.10. Oversiktsbilde ‐ SØ L. I. Åstveit 6 20.10. Oversiktsbilde ‐ SV L. I. Åstveit 7 20.10. Oversiktsbilde ‐ SV L. I. Åstveit 8 20.10. Oversiktsbilde ‐ NV L. I. Åstveit 9 20.10. Oversiktsbilde ‐ NV L. I. Åstveit 10 20.10. Oversiktsbilde ‐ NNV L. I. Åstveit 11 20.10. Oversiktsbilde ‐ V L. I. Åstveit 12 20.10. Oversiktsbilde ‐ V L. I. Åstveit 13 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 14 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 15 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 16 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 17 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 18 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 19 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 20 20.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 21 21.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 22 21.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 23 21.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 24 21.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 25 21.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 26 25.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 27 25.10. Arbeidsbilde ‐ ‐ L. I. Åstveit 28 26.10. S 1 Plan N S. Hatling 29 26.10. S 54 Plan N S. Hatling 30 26.10. S 2 Plan N S. Hatling 31 26.10. S 11 Plan N S. Hatling 32 26.10. S 3 Plan N S. Hatling 33 26.10. S 4 Plan N S. Hatling 34 26.10. S 6 Plan N S. Hatling 35 26.10. S 5 Plan N S. Hatling 36 26.10. S 7 Plan N S. Hatling 37 26.10. S 8 Plan N S. Hatling 38 26.10. S 12 Plan N S. Hatling 39 26.10. S 14 Plan N S. Hatling 40 26.10. S 16 Plan N S.
|
maalfrid_da99b24c08f0a3361d6600390abf2718d1de2b53_15
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.962
|
NNI-Rapport 540. Bestandstakseringer av hekkende fugler i 3 fjelldaler i Jostedalsbreen nasjonalpark, Erdalen, Bødalen og Sunndalen, Stryn, i 2019. 16 bekken fra Fonntjernet noe tidligere på morgen – sannsynligvis fugler trukket inn fra Oppstryn/ytre deler av Erdalen. Parallelt med en observasjonsøkt rettet inn mot åpen sandur ble 3 arter påvist i det nærliggende skogholtet ved observasjonspunktet (jfr. Fig. 10), dvs. , og, mens en art som sang fra småvokst bjørkekratt ved Fonnvatnet. I øvre deler av rasmarken var et par med aktivt, blant annet observert flere ganger mobbende av en som jaktet i rasmarkene. Vestre deler av sanduren er pt et åpent landskap, lite endret siden den første kartleggingen i 1984. Område F2 – se Fig. 4. Strandsnipe, fossekall og linerle ble påvist i området den 6. juni 2019. Foto: A. Håland. I 1984 ble et mindre linjeflatefelt taksert i dette åpne området (Håland 1984). Den gang ble 4 arter påvist og tilknyttet den åpne sanduren, nærmere bestemt vipe (2 par), strandsnipe (1 par), heipiplerke (3 par) og linerle (2 par). Ingen viper var å se i 2019, men 1 par med linerle ble påvist noe lengre nede langs hovedelven gjennom den åpne sanduren (se ovenfor). At viper ikke ble funnet i Erdalen i 2019 er i tråd med den store nedgangen den nasjonale og regionale vipebestanden har vist de siste 10-årene. Heipiplerke ble heller ikke registrert på F2-flaten 6. juni 2019, men tidspunktet, koblet med kanskje få individer, kan ha påvirket oppdagbarheten (sannsynligvis rugetid).
|
maalfrid_85d10513687cc10fbfb82dbca3a5f821790bdfe4_64
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.843
|
3.13.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det 90 km lange Dokkavassdraget (se kart) ligger i kommunene Gausdal og Nordre Land. Høyeste punkt i vassdragets 1.075 km store nedbørfelt ligger 1.414 moh. I vassdraget er det to kraftverk; Torpa kraftverk og Dokka kraftverk, to minikraftverk og et regulert magasin, Dokkfløyvatnet, som rommer 40 % (250 mill. m) av nedbørfeltets årlige avrenning på 618 mill. m. Vassdraget har sitt utspring i fjellområdene syd og sydvest for Espedalsvatn, som dreneres av elvene Revåa og Fjelldokka. Disse løper sammen i Dokkvatnet. Herfra renner elva Dokka ned i det regulerte Dokkfløyvatnet. Dit blir også elva Synna overført via en tunnel. Dokkfløyvatnet drenerer naturlig til elva Dokka, men nå blir driftsvannet til Torpa kraftverk ført i tunnel fra Dokkfløyvatn, via Torpa kraftverk, og ned i inntaksdammen for Dokka kraftverk. I Dokkaelva, rett nedstrøms samløpet med Kjøljua er det en inntaksdam der også vann fra feltet nedenfor Dokkfløyvatn føres i tunnel ned til Dokka kraftverk. Det er installert et minikraftverk som drives av minstevannslippet fra Kjøljua kraftverk. Fra Dokka kraftverk føres vannet ut i Randsfjorden ved Odnes. Ved Dokka sentrum går Dokkaelva sammen med det uregulerte Etnavassdraget, før den renner ut i Randsfjorden ca. 5 km nedenfor samløpet. Vassdraget er relativt lite berørt av menneskelig påvirkning foruten kraftutbyggingen. Vannkvaliteten er god, med pH mellom 6.8 og 7.1 (Løvik & Rognerud 2001). 3.13.2. REGULERINGENE Oppland Energi fikk ved kongelig resolusjon av 26. juli 1985 tillatelse til erverv og regulering for kraftutbygging av Dokkavassdraget. Magasineringen og kraftverkene ble satt i drift i 1989. Oversikt over reguleringsmagasin i Dokkavassdraget. Dokkfløyvatnet 735 39* 950 250 599 353 1985 * 39 m på det gamle Dokkfløyvatnet, men 65 m ved magasinets demning Oversikt over data for kraftverkene i Dokkavassdraget. Torpa 450 40 150 390 1.086 1985 Dokka 130 40 46 136 0.302 1985 Kjøljua kraftverk 28 28 0.9 4.4 0.06 1985 Grytfossen minikraftverk 52 2,8 1.125 0.111 * *
|
firdafolkeblad_null_null_19591102_54_85_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,959 |
nn
|
0.691
|
Ei melding fredag gjekk ut på at orkanen i Mexico hadde kosta over 1000 menneskeliv. * Bremanger heradsstyre har be de idrottslaga om å taka på seg innsamling til flyktningehjelpa. * Utariksminister Hallv. Lange er no på vitjing i Polen. * Det er fremja proposisjon om ei spareordning for ungdom. * Kyrkjetenaren i Eikefjord har sokt om lønsauke, Øog heradsstyret har sendt soknaden til soknerå det til fråsegn. * Riksstyret vil ha løyvt 1.6 mill. kr. til eit studentsenter på Blin dern. * NKUF vil reisa ein ungdoms skule i Hamarøy. * Fjaler skulestyre vil lata bar nelosjen Øog blandakoret i Holme dal bruka skulehuset utan veder lag. — Det skal verta svarplikt (utanom ekspedisjonstida) ved Bremanger telefonstasjon frå 1. januar.
|
friheten_null_null_19480317_8_65_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,948 |
no
|
0.616
|
ikke ført til større ulemper over det øvrige øst&nfjellske. med «Friheten» i formiddag.
|
maalfrid_de01129fb3c1831258bd384f3e29f92f7c144aa1_241
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.776
|
redusert vekst. Bladene blir blekgrønne og gule (klorose) og røttene kan dø av mangel på oksygen. Mange stueplanter mistrives hvis de får så mye vann at jorda i potta er konstant gjennomvåt. Røttene får oksygen i gassfase i en veldrenert jord med god struktur. Oversvømt jord med dårlig drenering og overskudd av nedbør eller flom gjør at luftporene i jorda fylles med vann. Ved høy temperatur forbrukes oksygen i jorda raskt. Kritisk oksygentrykk er grenseverdi for oksygenkonsentrasjon før respirasjonen reduseres. Oksygen brukes som terminal elektronakseptor i respirasjonen i mitokondriene. Ved fermentering er det et organisk stoff som overtar rollen som elektronakseptor. Fermentering gir 2 mol ATP per mol heksose respirert, sammenlignet med aerob respirasjon som gir 36 mol ATP per mol heksose respirert. Skader av anoksis og hypoksis skyldes bl.a. mangel på ATP. Anoksiske røtter absorberer ikke nok ioner til skuddet. Det skjer prematur aldring av gamle blad pga. reallokering av nitrogen, fosfor og kalium. Jorda er ved normal oksygenkonsentrasjon. Det kalles hvis oksygenkonsentrasjonen er så lav at ATP-produksjonen i røttene ved oksidativ fosforylering blir delvis hemmet. Ved (anaerob jord) hvor det ikke er oksygen tilstede lager røttene ATP bare via glykolysen. Plantene har forskjellig evne til å tåle oversvømt jord, og planter i våtmarksområder, marsklandskap og myr er tilpasset lite oksygen 1) Våtmarksplanter har omtrent alltid røttene i vanndekket jord. F.eks. takrør (Phragmites australis), kalmusrot (Acorus calamus), myrkongle (Calla palustris), bukkeblad (Menyanthes trifoliata), molte (Rubus chamaemorus) og ris (Oryza sativa). 2) Flomtolerante planter som tåler midlertidig, men ikke permanent oversvømmelse av jorda. F.eks.landbruksvekstene bygg (Hordeum vulgare), og mais (Zea mays) 3) Flomfølsomme planter. F.eks. tomat (Lycopersicon esculentum/Solanum lycopersicum). Våtmarksplanter har et sammenhengende gjennomluftingsvev () i rotbarken () som bringer oksygen ned til røttene. Mangrove har , røtter som vokser negativt gravitropisk og frakter oksygen. Planter som tåler korttidsoversvømmelse kan midlertidig tilpasse seg oversvømt jord ved å lage aerenkym ved celledød eller ved atskillelse av celler. Etylen gir desintegrasjon av celler i rotcortex via kalsium. Den delen av stengelen som er oversvømt kan svelle og danne med aerenkym. Korkporer (lenticeller) kan øke i størrelse (hypertrofi) for å øke lufttilgangen. Ved anaerobe forhold øker gjennomstrømningen av sukker via glykolysen () i røttene. Sukker kan komme fra nedbrytning av stivelse eller fra floemet. Ved fermentering lages ATP ved substratfosforylering og endeproduktene er enten eller (melkesyre). Andre endeprodukter ved hypoksis er - aminosmørsyre, succinat og alanin, som kan redusere mulige skader forårsaket av acidose. . Melkesyre gjør at pH synker i cytosol og cellene kan dø av hos flomfølsomme planter. Plantene har også forskjellig tåleevne for økende konsentrasjoner av etanol. Etanol er, i motsetning til laktose, uladet og kan diffundere gjennom membraner. Overgang fra aerob til anaerob metabolisme endrer uttrykket av flere gener. Det blir bl.a. økt eksepresjon for genet som lager . Lave konsentrasjoner av oksygen vil hos flomtolerante planter øke biosyntesen av plantehormonet . Det blir økt mengde av enzymene 1-aminosyklopropan-1- karboksylsyre (ACC) syntase og ACC oksidase som deltar i etylensyntesen. Siden oksygen er nødvendig for å omdanne den sykliske aminosyren ACC til etylen, noe som ikke kan skje ved oksygenmangel, kan ACC fraktes opp i skuddet og bli omdannet til etylen. Et resultat er . Hos vannliljer og ris gir etylen økt strekning. Anaerobe forhold rundt rundt røttene kan gi toksiske effekter av toverdig jern (Fe ). 2+ Planter som kan frakte oksygen til røttene har mulighet til å felle ut jernet som uskadelig 3 brunfarget treverdig jernoksid (Fe(OH) ). Anaerobe sulfatreduserende bakterier bruker sulfat som elektronakseptor og omdannes til illeluktene hydrogensulfid som kan virke som en respirasjonsgift. Butyrat og acetat kan akkumulere i jorda hvis det er nok organisk materiale og kan bidra til vondt lukt.
|
maalfrid_ceafe787fd99775c9bb65cb77433464d0a6988ed_45
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.742
|
Kapittel 4 Finansforetak m.v. 46 sielle system. Prinsippet om hjemlandstilsyn og hjemlandskontroll innebærer at institusjonens hjemland skal godkjenne og kontrollere institusjonens virksomhet. Hjemlandets kontroll omfatter både hovedselskapet, hovedselskapets filialer i andre medlemsland og grensekryssende virksomhet. Hjemlandet har også ansvar for solvensen på konsolidert grunnlag. Vertslandet skal likevel ha tilsyn med bl.a. filialens likviditet. Tilsyn med eventuelle datterselskaper ivaretas i utgangspunktet av myndighetene i det land hvor datterselskapet er etablert. Hjemlandstilsyn og hjemlandskontroll forutsetter gjensidig anerkjennelse av medlemslandenes tilsynsmyndigheter. Prinsippet om en enkelt tillatelse innebærer at en institusjon autorisert i et medlemsland uten ytterligere autorisasjon fritt kan etablere filialer og tilby grensekryssende tjenester i de øvrige medlemsland, se i kapittel 4.2.3 nedenfor. EU-lovgivningen sondrer mellom tre forskjellige måter som en kredittinstitusjon eller et forsikringsselskap kan tilby sine tjenester på i andre EU-land enn der hovedvirksomheten er etablert. Tjenesten kan tilbys gjennom datterselskap eller filial etablert i vertslandet eller ved grensekryssende virksomhet. Etter annet bankdirektiv og forsikringsdirektivene kan en kredittinstitusjon eller et forsikringsselskap etablert i en EU-stat fritt etablere og drive tilsvarende virksomhet i andre EU-stater. Hovedprinsippet er at en kredittinstitusjon eller et forsikringsselskap kun trenger én tillatelse for å drive virksomhet, og denne tillatelsen gjelder for virksomhet i alle medlemslandene. Bank- og forsikringsdirektivene må - også når det gjelder etablering - tolkes i lys av Romatraktatens bestemmelser. I EF-retten går det et skille mellom såkalt primæretablering og sekundæretablering. Ved primæretablering etableres et nytt forsikringsselskap/kredittinstitusjon, mens ved sekundæretablering oppretter et allerede eksisterende forsikringsselskap/kredittinstitusjon en form for permanent tilstedeværelse i en annen medlemsstat. I henhold til Romatraktaten artikkel 52, sammenholdt med artikkel 58, omfatter etableringsretten en rett for selskaper til å etablere «agenturer, filialer og datterselskaper» i en annen medlemsstat, altså sekundæretableringer. Bank- og forsikringsdirektivene liberaliserer imidlertid bare adgangen til å etablere agenturer og filialer. Dette innebærer at datterselskapene ikke får de samme rettighetene som filialene, og at de ikke omfattes av prinsippet om gjensidig anerkjennelse. Det går en grense mot de tilfeller hvor det ikke kan sies å foreligge en sekundæretablering i det hele tatt. Denne grensen representerer EUs skille mellom etableringsretten og retten til tjenesteytelser (grensekryssende virksomhet). Ved annet bankdirektiv og tredjegenerasjonsdirektivene for forsikring fikk det opprinnelige skillet mellom etablering og tjenesteytelser mindre betydning. Det gjenstår kun mindre forskjeller i reglene for filialers virksomhet og reglene om tjenesteytelser (grensekryssende virksomhet). Et datterselskap er en juridisk person og et eget rettssubjekt med de rettigheter og plikter som dette innebærer. Datterselskapet stiftes og drives i tråd med nasjonal lovgivning. Ved etablering av et datterselskap må det søkes om tillatelse av de aktuelle myndigheter i etableringslandet/vertslandet på ordinær måte. Tillatelse vil da bli gitt innenfor rammen av de aktuelle EF-direktiver og nasjonal lovgivning. Tilsynsansvaret med datterselskapets virksomhet ligger hos vertslandets myndigheter. Reglene om tilsyn på konsolidert basis medfører at datterselskaper indirekte kommer under tilsyn av myndighetene i morselskapets hjemland. Etter annet bankdirektiv art. 7 skal myndighetene i de land som er berørt av en slik etablering inngå nærmere avtale om tilsyn, gjensidig utveksling av opplysninger m.v.
|
wikipedia_download_nbo_The Amazing Race 18_433408
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.931
|
'''The Amazing Race 18''', også kjent som '''The Amazing Race: Unfinished Business''', er den attende sesongen av den amerikanske realityserien The Amazing Race. Den attende sesongen av The Amazing Race fulgte elleve lag med to personer, som tidligere hadde deltatt i The Amazing Race, i et kappløp rundt i verden. Søstrene LaKisha "Kisha" og Jennifer "Jen" Hoffman vant denne sesongen av The Amazing Race. Vindparken San Gorgonio Pass ved Palm Springs, var startstreken for den attende sesongen av The Amazing Race. Den attende sesongen av The Amazing Race strakk seg 64 000 km, gjennom ni land på fem kontinenter i løpet av 22 dager. Innspillingen begynte 20. november 2010 og ble avsluttet 12. desember 2010. Liechtenstein ble besøkt for første gang. I tillegg ble Australia besøkt for første gang, etter å ha sist blitt besøkt i den The Amazing Race 9. Et nytt element ble introdusert i denne sesongen; Automatisk U-Sving. Automatisk U-Sving ble gitt som straff til det siste laget som gjennomførte oppgaven ved startstreken, og måtte gjennomføre begge Veivalgsoppgavene ved sesongens første Veivalg. I tillegg ble det også introdusert en ny spillmekanikk; etapper uten obligatorisk hviletid mellom dem. I slutten av den første etappen i Sydney, Australia og Lijiang, Kina, fikk lagene vite sin plassering i etappen, men ble beordret til å dra videre mens de mottok deres neste ledetråd. Laget som kom på førsteplass i etappen, ville motta premie. Laget som endte på sisteplass i etappen, ville ikke gjennomføre Fartsdump i den påfølgende etappen. Denne sesongen fikk undertittelen «Unfinished Business» og bestod av elleve lag som tidligere hadde deltatt, fra den tolvte til den syttende sesongen, med en ny sjanse til vinne $1 000 000. Phil Keoghan beskrev lagene som lag "som var nære ved å vinne, men som av en og en annen grunn ikke helt nådde opp til krysse målstreken først i deres første forsøk". Lagenes tidligere erfaringer med The Amazing Race, tillot produsentene til å øke vanskelighetsgradene til de ulike oppgavene og utfordringer lagene ville støte på underveis. Den fullstendige listen over tilbakevendende deltakere (med plasseringen og deres "Unfinished Business" fra deres første sesong): * '''Fra sesong 12:''' ** Kent Kaliber og Vyxsin Fiala, goth-kjærester, 5.-plass; Kent & Vyxsin fikk en kommunikasjonssammenbrudd under etappen i Toscana grunnet deres manglende erfaring med å kjøre en bil men manuell girkasse. De sløste også vekk sin U-sving ved å feliaktig U-Svinge et lag som på det tidspunktet var foran dem. ** Ronald "Ron" og Christina Hsu, far og datter, 2.-plass; Under finaleetappen i Anchorage, lå Ron & Christina lenge i ledelsen, helt til Christina fikk problemer med å løse sesongens siste Veisperring og kostet dem kappløpet. * '''Fra sesong 14:''' ** Amanda Blackledge og Kris Klicka, forlovet (kjærester i sesong 14), 8.-plass; Amanda & Kris ble U-svingt av Margie & Luke under den fjerde etappen i Sibir, noe som førte til deres eliminering. ** Mel og Mike White, far og sønn, 6.-plass; Taxisjåføren til Mel & Mike kjørte dem til feil sted i Phuket, som førte til at de havnet langt bak de andre lagene. De klarte ikke å hente seg inn og ble eliminert. ** Kisha og Jen Hoffman, søstre, 4.-plass: På vei til Pit-Stop i Beijing, måtte Jen ta et akutt toalettbesøk etter å ha drukket fire flasker med vann under Veisperringen. I løpet av toalettbesøket, passerte Jamie & Cara dem, slik at Kisha & Jen ble det siste laget til Pit-Stop og ble eliminert. ** Margie og Luke Adams, mor og sønn, 3.-plass; Under finaleetappen, lå Margie & Luke lenge i ledelsen, helt til Luke fikk problemer med å løse sesongens siste Veisperring og kostet dem kappløpet. ** Jaime Edmondson og Cara Rosenthal, tidligere cheerleadere for NFL-laget Miami Dolphins, 2.-plass; Taxisjåføren til Jamie & Cara kjørte seg vill på vei til Veisperringsoppgaven under finaleetappen på Maui. Dette førte til at de mistet dyrebar tid og klarte ikke å hente seg inn igjen. * '''Fra sesong 15:''' ** Zev Glassenberg og Justin Kanew, bestevenner, 9.-plass; Etter å ha sjekket inn til Pit-Stop på førsteplass i den fjerde etappen i Phnom Penh, Kambodsja, oppdaget de at de hadde mistet Zev sitt pass. De klarte ikke å finne den før alle lagene hadde sjekket inn til Pit-Stop og ble eliminert. ** Herbert "Flight Time" Lang og Nathaniel "Big Easy" Lofton, lagkamerater i Harlem Globetrotters, 4.-plass; Big Easy klarte ikke å løse Kafka-Veisperringen i Praha og valgte å ta en tidsstraff på fire timer. Dette førte til deres eliminering. * '''Fra sesong 16:''' ** Jet og Cord McCoy, brødre og rodeo-cowboyer, 2.-plass; Underveis på flyturen fra Shanghai til San Francisco, klarte vinnerne Dan & Jordan å få oppgradert plassene sine fra economy til first class gratis, som førte til at de fikk en ledelse som Jet og Cord ikke klarte å hente inn. * '''Fra sesong 17:''' ** Gary og Mallory Erwin, far og datter, 6.-plass; Gary & Mallory kjørte seg vill i flere timer mens de forsøkte å finne stedet for Veisperringsoppgaven i Oman. De endte til slutt fem minutter bak det femte laget ved Pit-Stop og ble eliminert. Snapple gikk inn som sponsor denne sesongen, og introduserte «Snapple Real Facts» under reklamepausene. Under den sjette etappen i Kolkata, India, involverte flere av oppgavene Snapple sin iste med papaya- og mangosmak, som ble utviklet og oppkalt etter serien. Ford sponset også denne sesongen, med deres nye Ford Focus som premiebil denne sesongen. Følgende lag deltok i kappløpet, med deres relasjon på det tidspunktet innspillingen foregikk og annonsert av CBS. *En blå understreket lagplassering indikerer at laget kom sist i en ikke-elimineringsetappe, og måtte gjennomføre en Fartsdump i neste etappe. *En lilla ε ved lagplassering indikerer at laget valgte å bruke Fripasset til å hoppe over en oppgave. *En oransje ∪ ved lagplassering indikerer at laget var det siste laget til å fullføre oppgaven ved startstreken, og fikk automatisk U-Sving ved første Veivalg i kappløpet. * '''Etappe 1''' * '''Etappe 2''' * '''Etappe 3''' * '''Etappe 4''' * '''Etappe 5''' * '''Etappe 6''' — Et indisk middag for to med Bollywood-inspirert underholdning og ₹1 000 000 (over $20,000) * '''Etappe 7''' * '''Etappe 8''' * '''Etappe 10''' * '''Etappe 11''' === Etappe 1 (USA → Australia) Reisekartet for den attende sesongen av The Amazing Race. På Manly, besøkte lagene akvariet Oceanworld Manly for å gjennomføre sesongens første Veisperring. * Palm Springs, California , '''USA''' (San Gorgonio Pass Vindpark) (Startstreken) * 20px Los Angeles (Los Angeles internasjonale lufthavn) til Sydney, New South Wales , '''Australia''' (Sydney lufthavn) * 20px Mascot (Internasjonale lufthavn jernbanestasjon) til Sydney (Circular Quay jernbanestasjon) * 20px Sydney (Circular Quay Wharf) til Manly (Manly Wharf) * Manly (Oceanworld Manly) >VeisperringPit-Stop (Etappe 1)VeivalgU-svingPit-Stop (Etappe 2)VeisperringVeivalgPit-Stop (Etappe 3)VeisperringVeivalgPit-Stop (Etappe 4)VeivalgDobbel U-svingVeisperringPit-Stop (Etappe 5)VeisperringVeivalgPit-Stop (Etappe 6)VeisperringVeivalgPit-Stop (Etappe 7)VeivalgVeisperringPit-Stop (Etappe 8)Fartsdump (Gary & Mallory)VeisperringVeivalgDobbel U-svingPit-Stop (Etappe 9)VeivalgVeisperringPit-Stop (Etappe 10)VeisperringVeivalgPit-Stop (Etappe 11)VeisperringVeisperringPit-Stop (Etappe 12) I etappens første Veisperring, måtte et lagmedlem lære seg å operere en gaffeltruck for å flytte en båt til en tørrdokk uten å miste og ødelegge båten. Når flyttingen av båten var vellykket, ville de motta neste ledetråd. I etappens andre Veisperring, måtte lagmedlemmet som ikke gjorde den første Veisperringen bruke en nedsenkbar BOBdive til å lete i vannet ved hotellet etter en av flere flytende skattekister som inneholdt deres neste ledetråd mens de var omgitt av dansende og syngende havfruer. * Etter etappens andre Veisperring, mottok lagene en gåte som instruerte dem til å dra til en leirplass i nærheten av en milepæl på Big Pine Key ved å "trekke 4 fra 33"; milepæl 29. * Ved milepæl 29, måtte lagene gå over en grunn del av Mexicogolfen til Horseshoe Island, hvor de ville finne neste ledetråd ved øyens høyeste tre. Etter å ha funnet ledetråden, måtte lagene gå tilbake til Big Pine Key, hvor de ville dra med speedbåt til Galway Bay Mobile Home Park ved Marathon. * Ved Galway Bay Mobile Home Park, måtte lagene sette opp en campingvogn slik som den var avbildet i brosjyren for Galway Bay. Når campingvognen var riktig satt opp, med plen, basseng, plastflamingoer og bordoppsetting, ville Miss Rose gi dem deres siste ledetråd. * Ved den gamle Seven Mile Bridge, måtte lagene sykle trehjulssykler til målstreken ved Pigeon Key Historic District på Pigeon Key.
|
maalfrid_f45cb1d2738965f282be795150e432dfaa33d3e4_4
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
en
|
0.952
|
The evaluation committee shall evaluate the trial lectures and deem them satisfactory. If the evaluation committee finds the trial lectures satisfactory, the doctoral candidate shall hold a public defence of the doctoral degree thesis. The defence of the thesis shall be public. Normally there will be two ordinary opponents who shall be members of the evaluation committee and appointed by the committee itself. In special cases ordinary opponents who have not been members of the committee may be appointed. The proceedings in the public defence are chaired by the head of department who gives a brief account of the submission and evaluation of the thesis and the trial lectures as well as the evaluation these have received. Thereafter, the first ordinary opponent reviews the objective and the results of the scientific research. The first ordinary opponent opens the discussion, and the second ordinary opponent concludes the proceedings. Other persons present who wish to participate in the discussion must notify the chairperson of this during the defence and within the time limit determined by the chairperson and announced at the opening of the defence proceedings. After the defence, the evaluation committee submits a report to the department in which it gives an account of its evaluation of the trial lectures and the public defence of the thesis. In conclusion the report shall state whether the trial lectures and the defence of the thesis have overall been approved or not. The department takes the decision on the approval of the trial lectures and the defence of the thesis. If the trial lectures or the defence are not approved, new attempts may not be made until six months after the defence. If at all possible, these should be evaluated by the original evaluation committee. On the basis of the department's report stating that the thesis, trial lectures and public defence of the thesis have been approved, the rector confers the degree of Dr. Philos. on the candidate. Diplomas are issued by the institution on an ongoing basis in compliance with the national guidelines for the design of such certificates. The institution shall also issue certificate supplements in line with the prevailing guidelines for diploma supplements. Rejection of an application to have the thesis evaluated and a decision not to approve the thesis, trial lectures or the defence of the thesis may be appealed pursuant to the provisions of Section 28 ff of the Public Administration Act. A substantiated appeal must be submitted to the body that has made the decision, which can revoke or change the decision if it finds the appeal justified.
|
maalfrid_040e78af6e6a8edd6cdac43491cb044911178479_66
|
maalfrid_dsb
| 2,021 |
no
|
0.488
|
Kommunikasjon er viktig i alle delar av ei øving, i planlegginga, i gjennomføringa og ikkje minst i evalueringsfasen. Kommunikasjon handlar om å førebu organisasjonen, å forankre øvinga i organisasjonen og å kommunisere dei røynslene ein gjer seg etter øvinga. Så tidleg som mogleg i planlegginga av ei øving bør ein avgjere om kommunikasjonsarbeidet skal leggjast til ei eiga arbeidsgruppe, om arbeidet skal leggjast i linja eller om ein skal kjøpe eksterne tenester. For å avgjere dette må ein tidleg definere og avgrense oppgåvene. Ei kommunikasjonsplattform eller ein kommunikasjonsstrategi bør utarbeidast og leggjast i øvingsdirektivet. Dersom øvinga påverkar ålmenta, bør dei som eventuelt kan bli råka, få informasjon om sjølve øvinga og kven dei kan vende seg til dersom dei har spørsmål. Kommunikasjonskanalar kan vere lokalaviser, informasjonsbrev i posten eller eit informasjonsmøte. Storleiken på øvinga og i kva grad ein ser føre seg at ho påverkar omgjevnadene, vil vere avgjerande for kva kanalar ein vel. Prosjektleiar bør peike ut ein mediekontakt så tidleg som mogleg i planleggingsprosessen. Det er vanleg at ein av dei som er ansvarlege for øvinga, får ansvaret for å kommunisere ein samla bodskap om øvinga, medan dei øvde aktørane sjølv kommuniserer rundt sin eigen organisasjon. Som nemnt tidlegare, vil det vere føremålstenleg med ein felles kommunikasjonsstrategi og at alle kjenner til denne slik at bodskapen til media er heilskapleg. Prosjektleiar må gjerne informere publikum om øvinga nokre dagar før gjennomføring ved å sende ut ei pressemelding. Ved større øvingar kan interessa frå media vere stor. Dette må øvingsleiinga vere klar over når han/ho vel ein medieansvarleg. Han/ho blir kontaktperson for media og tek imot media når dei kjem til øvinga. Den medieansvarlege får dermed også oppgåva med å følgje media rundt på ein slik måte at dei ikkje forstyrrar øvinga. Om media ønskjer intervju, skal dette avklarast med medieansvarleg. Den medieansvarlege bør vere ein person som har røynsle med mediekontakt og har god kjennskap om dei overordna rammene for øvinga, slik som føremål, scenario og mål. Ein besøkjande deltek i eit organisert program, gjerne med ein eigen guide. Det er stort sett ved større øvingar at det er vanleg å invitere besøkjande. Prosjektleiinga avgjer tidleg i planprosessen om prosjektleiinga sjølv skal sende ut invitasjonar til dei besøkjande, eller om det er dei øvde verksemdene som inviterer besøkjande. Døme på besøkjande kan vere politikarar, leiarar eller representantar frå samarbeidande verksemder. Ein bør på eit tidleg tidspunkt i planleggingsprosessen gje éin i prosjektorganisasjonen ansvaret for besøksprogrammet, både når det gjeld planlegging, invitasjonar og gjennomføring. Innbydingane bør sendast ut i god tid, gjerne eit halvt år før øvinga. Eit eige program som skildrar innhaldet i besøket med praktiske detaljar, bør sendast dei besøkjande minst tre veker før øvinga. Eit besøksprogram skal ikkje innskrenke eller avgrense øvinga, men dei besøkjande skal kjenne seg velkomne og ivaretekne. Når ein planlegg eit besøksprogram, er det viktig at ein definerer kven som er målgruppa for besøket. Dersom det er fleire målgrupper og store skilnader mellom dei, vil det vere føremålstenleg å dele opp besøksprogrammet. På denne måten blir dei besøkjande vist ulike stader ut i frå det dei er interesserte i. Eksempelvis vil enkelte målgrupper vere mest interesserte i øvingsmetodikk, og andre vil ønskje å sjå nærare på korleis scenarioet utspeler seg.
|
hardanger_null_null_19590704_47_52_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,959 |
nn
|
0.551
|
Tunold Turisthotell er selt. Tunold Turisthotell i Strande barm er i desse dagar selt til Norsk Hotellkompani, og skal overtakast den 1. juli. Det er ikkje avgjort om hotellet skal drivast som eige selskap eller beinveges av Hotellkompaniet. Hotellet er nokså nytt, og har sen geplass til 36 gjester. Den noveran de eigar er Olav Thunold Gjerde.
|
altaposten_null_null_20010928_33_223_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 2,001 |
no
|
0.793
|
- De ansatte skal vite at vi vil engasjere oss i saken, med tanke på å opprettholde dagens drift på salgslaget. Salgslagets tilste deværelse er viktig for hele Finnmark, og for Alta spesielt, og kan ikke slippes uten kamp, mener ordfører Geir Ove Bak ken. Han frir til både landbruksnæ ringen og de tillitsvalgte og hå per de sammen kan danne en koalisjon som kan slåss for NNS-anleggets framtid. - I denne saken er det mange hensyn å ta. De ansattes jobber og frustrasjon er viktig å ta på alvor. Samtidig er landbruksnæ ringen en av de viktigste pri mærnæringene i Alta, og seiv i disse Snøhvit-tider må vi ikke glemme beina vi alltid har stått på i altasamfunnet. kere med på banen, sier Bakken. - Men har man noen mulighel til å snu NNS, noen sanksjons muligheter? - Nei, ikke direkte, men vi vil likevel ikke sitte på sidelinja og se på at 18 stillinger og et viktig tilbud til bøndene legges ned. - Fra mange hold presses bøn denes produksjonsapparat med krav om priskutt. Da er det vel ikke vanskelig å skjønne at NNS må kutte kostnader? - Vi kan selvfølgelig ikke mot sette oss rasjonalisering, men det er mange andre hensyn enn de økonomiske å ta, ikke minst dyrehensyn. Dyretransportene vil bli veldig lange dersom an legget i Alta legges ned. - Men er ikke presset mot salgslaget et resultat av at politi kere i lang tid har ropt etter bil ligere mat? - Ja, billigere mat har vært et press, det stemmer. nå ser ut til å gå gjennom sine siste krampetrekninger i Alta. ikke si at dette ikke skjer som en konsekvens av kravet om billi gere matvarer. Men vi lokalpoli tikere må likevel se hva vi kan gjøre i saken, mener Bakken. Det har fra NNS sin side vært pekt på at høye avgifter på slak teavfall er et problem. Det stil ler Bakken seg uforstående til. - Å behandle avfall fra dyr kan ikke være noe billigere andre steder, spesielt ikke når man la ger et skikkelig opplegg på Stengelsmoen. Da kan det nep pe gjøres billigere andre steder. - Tror du dette er et vikarieren de motiv fra NNS sin side? - Det sier jeg ikke, men det bør ikke være det. Generelt bør NNS ha større omtanke både for sine ansatte og dyrs velferd. Vi har stor forståelse for at de an satte er lei av usikkerheten rundt arbeidsplassene sine, og vil som sagt engasjere oss sterkt i saken, sier Bakken.
|
maalfrid_1049be6a84daeda780c34249b797bf8835b95f73_304
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.772
|
En vannstandsendring på 0,1-0,5 meter ved vanlige vannføringer vil trolig ikke endre landbruksarealene eller driften av disse vesentlig, da arealet som berøres er svært lite (tabell 5 og figur 21). Noe fuktigere jord kan imidlertid forventes i de områdene hvor terrenget er lite hellende, men økt vannstand vil like fullt ikke beslaglegge jordbruksarealene ved de vannføringer som medfører endret hydrologi (< 50 m/s). Kantsonen rundt selve Midtbøhølen er i stor grad preget av større helningsgrad (figur 22 og figur 23). Området rett nedstrøms Midtbøhølen der jordbruksarealene ligger nært elva og helningsgradienten er liten, vil jordsmonnet trolig kunne bli noe fuktigere i de helt elvenære områdene. Den beskjedne vannstandsøkningen vil trolig ikke medføre endrede vekstforhold, men det kan ikke utelukkes at den smale sonen med vegetasjon som ikke er dyrka mellom elva og jordbruksarealet vil vide seg noe ut (se figur 10). Like fullt må omfanget sies å være relativt beskjedent, og det kan ikke med sikkerhet sies om tiltaket vil medføre driftsulemper selv i dette delområdet. I konsekvensvurderingen forutsettes det at eksisterende dreneringsutløp tilpasses ny vannstand slik at disse blir liggende over vannspeilet ved normale vannføringer. Oppstrøms Midtbøhølen (fra Haugfossen) vil vannstanden være som i dag, og følgelig vil ikke disse områdene påvirkes av tiltaket. 3 Over denne vannføringen vil flomluken tas i bruk og vannføringen vil dermed tilpasses naturlige flomvannføringer.
|
wikipedia_download_nbo_Miyagi Stadium_109243
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.953
|
'''Miyagi Stadium''' (宮城スタジアム, ''Miyagi Sutajiamu'') er et fotballstadion i byen Rifu som ligger i Miyagi i Japan. Kapasiteten er på 49 133. Stadionet ble brukt under fotball-VM 2002 i Japan og Sør-Korea, da det ble spilt tre kamper her. *Åttendedelsfinale: 18. juni 2002:
|
wikipedia_download_nbo_Blue Gene_445061
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.838
|
'''Blue Gene''' er en navnet på tidligere generasjon superdatamaskiner fra IBM. Prosjektet omfatter de tre generajonene Blue Gene/L, Blue Gene/P og Blue Gene/Q. Disse systemene har ofte ledet rankingene TOP500 og Green500 som viser de aller kraftigste og mest energieffektive superdatamaskiner i verden. Blue Gene systemer har også hatt topp-posisjoner i rankingen Graph500. Prosjektet ble i 2009 tildelt National Medal of Technology and Innovation. I 2015 avsluttet IBM utviklingen av familien. Deres fokus har vært konsentrert om OpenPOWER Foundation for å videreutvikle Power-arkitekturen. * IBM Research: * Next generation supercomputers - Blue Gene/P overview (pdf)
|
maalfrid_96d832c4ebb3904547f86fc9b44c580b44a9f095_119
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.174
|
il 2 I 3 I 4 1 5 1 6 1 7 1 8 I. Aksjeselskaper og dermed likestilte innenlandske selskaper Utliknet skatt iberegnet Nr. Skattedistrikt co +. og domssogn Antatt Samlet antatt innt. tilleggsskatt (krisesk. m. v.) ca if +. cd formue (selskapsinntekt På formue På innt. På fonds- Tils. 0 pw -, rn innt.) innt. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 Ringsaker 14 1 283 000 99 200 56 800 2 566 12 440 4 061 19 067 2 Nes....... . . . . 2 221 000 4 000 4 000 442 502 286 1 230 3 Vang 12 907 000 82 000 33 700 1 814 10 282 2 409 14 505 4 Furnes. . . . . . . . . 3 284 000 26 200 10 400 568 3 285 744 4 597 Nord Hedmark d. 31 2 695 000 211 400 104 900 ' 5 390 26 509 7 500 39 399 5 Løten 1 22 000 — — 44 — — 44 6 Romedal 2 127 000 8 200 6 500 254 1 028 465 1 747 7 Stange. ..... . . 1 259 000 15 100 7 800 518 1 893 558 2 969 Sør Hedmark d. . 4 408 000 23 300 14 300 816 2 921 1 023 4 760 8 Sør Odal . . . 7 2 831 000 25 500 13 100 5 662 3 198 936 9 796 9 Nord-Odal 5 114 000 10 100 — 228 1 266 — 1 494 10 Eidskog 4 214 000 10 100 — 428 1 262 — 1 690 11 Vinger 4 318 000 24 100 43 497 636 3 022 3 110 6 768 Vinger og Odal d. 20 3 477 000 69 800 56 597 6 954 8 748 4 046 19 748 12 Brandval 3 300 1 500 — 414 107 521. 13 Grue. . . . 2 40 000 — 000 80 — 71 151 14 Hof — — _ _ _ — — 15 Asnes . . . . 1 142 000 4 400 — 284 552 — 836 16 Våler 4 123 000 6 200 2 800 246 777 200 1 223 Solord. 8 305 000 13 900 5 300 610 1 743 378 2 731 17 Elverum 19 1 058 000 20 500 10 800 2 116 2 571 772 5 459 18 Trysil 4 426 000 30 100 16 600 852 3 774 1 187 5 813 19 Amot 5 858 000 14 200 7 500 1 716 1 780 536 4 032 20 Stor-Elvdal 7 309 000 48 600 — 618 6 094 — 6 712 21 Sollia — — — — — — — — Sør Østerdal d. . . 35 2 651 000 113 400 34 900 5 302 14 219 2 495 22 016 22 Øvre Rendal . . . . 3 44 000 2 600 2 600 88 326 186 600 23 Ytre Rendal . . . . 1 — 1 600 — — 201 — 201 24 Alvdal 2 20 000 2 800 1 400 40 351 100 491 25 Folldal 3 72 000 — — 144 — — 144 26 Tynset 3 95 000 5 800 4 300 190 727 307 1 224 27 Tolga 1 48 000 — — 96 — — 96 28 Os — — _ _ — _ _ _ 29 Engerdal — — -- — — — — — 30 Kvikne — — — — — — — -- Nord østerdal d 13 279 000 12 800 8 300 558 1 605 593 2 756 1 Hamar 44 7 174 000 951 000 656 750 14 348 119 255 46 958 180 561 2 Kongsvinger 21 801 000 107 200 67 300 1 602 13 445 4 812 19 859 Inkl. 1 i utlandet bosatt aksjonær med antatt og skattbar inntekt kr. 300 og inntektsskatt kr. 73. tekt kr. 960, formuesskatt kr. 48 og inntektsskatt kr. 285. 3 Inkl. 1 i utlandet hjemmehørende aksjetektsskatt kr. 5832. Dessuten Trysil kommune med antatt formue kr.
|
maalfrid_9e3ab52ba412f09c86f76a2b263e1e06a276c4dd_120
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.215
|
Vedlegg forts. Harrvasstua, Hattfjelldal, 1974 Halesus I d 5d 7d 9d digitatus '
|
maalfrid_c537bb360f9b3c7688e6bfd789e4a97e9a31df37_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.557
|
Nummer Behov for kompensasjon, jf. post 26 i anbodsbudsjettet (i NOK 1000) 5 Kombinasjon av rute 3 og 4 (Anbydar som byr på kombinasjon (nummer 5), må òg by på rute 3 og 4 separat (nummer 3 og 4). Anbydar må òg skrive inn bod for desse. 6 Kombinasjon av rute 2, 3 og 4 (Anbydar som byr på kombinasjon (nummer 6), må òg by på rute 2, 3 og 4 separat (nummer 2, 3 og 4), og kombinasjon (nummer 5). Anbydar må òg skrive inn bod for desse. 10 Kombinasjon av rute 5, 6 og 7 (Anbydar som byr på kombinasjon (nummer 10), må òg by på rute 5, 6 og 7 separat (nummer 7, 8 og 9). Anbydar må òg skrive inn bod for desse.
|
wikipedia_download_nbo_Clancy Brown_282356
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.969
|
'''Clancy Brown''' (født 5. januar 1959 i Urbana, Ohio) er en amerikansk skuespiller. Brown er kjent for hans langvarige rolle på TV-serien ''Spongebob Squarepants'', for rollen som Byron Hadley i den prisbelønte filmen ''The Shawshank Redemption'', som figuren Justin Crowe i HBOs kritikerroste TV-serie ''Carnivale'', som sersjant Zim i Starship Troopers, samt for hans rolle som Kurgan i ''Highlander''. Han var Lex Luthor i ''Superman: The Animated Series''. Brown ble uteksaminert fra St. Albans School i Washington, DC, og ble tildelt et stipend til Northwestern University, hvor han ble medlem av Sigma Chi Fraternity. Han ble inspirert til å bli skuespiller av en nabo som viste ham Shakespeares verker. Brown spilte i flere uavhengige filmer, blant annet i ''The Burrowers'' fra 2008, som ble vist frem på Toronto Film Festival samme året, og som ble utgitt i USA på DVD i april 2009.
|
maalfrid_0890f41559ad0f67b2533f05295c492c9c002487_13
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.944
|
Feltarbeidet foregikk 24.10.16 – 01.11.16. Feltmannskapet besto av prosjektleder Asle Bruen Olsen, feltleder Yvonne Dahl og arkeolog Konrad Smiarowski. Digital innmåling, fotogrammetri og dokumentasjon basert på drone ble utført av forminneseksjonens GIS-ansvarlig, Thomas Bruen Olsen. Øvrig dokumentasjon i form av foto, tegning og prøveuttak ble utført av feltmannskap. Etterarbeidet besto av flottering av prøver, lister og rapportskriving. Rapport er skrevet av Yvonne Dahl med assistanse av Asle Bruen Olsen. Feltleder har digitaliserte tegningene. Innsanling og analyse av botaniske prøver og skriving av paleobotanisk rapport ble utført av Anette Overland ved De Naturhistoriske Samlinger, Universitetsmuseet i Bergen (vedlegg A). Undersøkelsen er basert på maskinell sjakting. Samtlige sjakter sto allerede åpne etter fylkets registrering. Det var kun behov for maskinell opprens og avdekking/flateavdekking av røys på id 222282. Gravemaskinfører var Ole Johnny Endestad, innleid av Sogn og Fjordane Nett.
|
maalfrid_00c0983c18418030327404c742616d7e402ef022_15
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.723
|
Indirekte konkurranse Indirekte fasilitering Forutsetninger for indirekte konkurranse: 1) artene bruker de samme ressursene 2)
|
maalfrid_53aa4da425f12461b31ffb9065118cc8d73c5c36_39
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.915
|
erfaringstall blir bestemmelsen kun en teoretisk øvelse. Hafslund Nett skriver videre at intensjonen bør være at de utredningsansvarlige tar med vurderingene i sitt prognosearbeid, men at en detaljert vurdering av forbrukerfleksibilitet for ulike kundegrupper under hvert utvekslingspunkt vil være arbeidskrevende i nettselskapenes planarbeid. Istad Nett skriver at vurdering av forbrukerfleksibilitet er et komplisert emne som kvalifiserer til forskningsprosjekter og at det er lite rasjonelt om hvert utredningsområde skal gjennomføre slike prosjekter. Det påpekes at man kan bruke forskningsresultater og erfaringer som kraftbransjen etter hvert opparbeider seg for å gjennomføre bestemmelsen. NVE er enig i Norsk Fjernvarmes innspill om at det er viktig å vurdere påvirkningen av termisk energi i nettplanleggingen, da dette i mange tilfeller kan ha betydning for dimensjonering av nettet. NVE mener at temaet dekkes ved at grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forbrukerfleksibilitet og utvikling av andre energibærere enn elektrisitet. Flere høringsinstanser mener at vurderingen av andre energibærere enn elektrisitet og forbrukerfleksibilitet er tema som er utfordrende å inkludere i nettplanleggingen. Det vises til bakgrunnen for forslaget, høringsdokument 4- 2012, hvor det er opplyst at forslaget kommer som følge av innføringen av AMS og forventningen om at økt forbrukerfleksibilitet i større grad vil påvirke nettplanleggingen. NVE forventer at etter hvert som bransjen opparbeider seg erfaring på dette området vil man få økt kunnskap om hvilket potensial som eksisterer i forbrukerfleksibilitet. Per i dag forventes det ikke at denne informasjonen er detaljert, men at det gjøres en overordnet vurdering slik at et potensial kan anslås. Dersom forskningsresultater på området kan tas i bruk anses dette som positivt. Forutsetningene for datamaterialet som er benyttet må oppgis. Den tilgjengelige informasjonen om forbrukerfleksibilitet og bruk av andre energibærere kan gjerne benyttes i scenarioanalyser. NVE ønsker at det gis en eksplisitt beskrivelse av de direkte virkningene forbrukerfleksibilitet og andre energibærere gir i analysene, slik at påvirkningen på behovet for nettinvesteringer synliggjøres. Per i dag vil dette nødvendigvis måtte gjøres på et overordnet nivå, mens man i fremtiden med mer kunnskap bør kunne øke detaljnivået. Opprinnelig forslag opprettholdes.
|
maalfrid_7322c7b40654d3341f6992031f36cf81110fb8b4_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.075
|
Entropi: S=155J/K 818kJ, 1.06V. 229kJ. T=8.510 K 135bar=133atm, 1500m. 2/3 av alle nitrogenatomene er i ammoniakk. T=9500K, P=1.6·10. 1 N U e 2 6 E e 20% P(N2)=2.5·10 P(H2)=2.2·10 , P(He)=1.5·10 . ln(1 ) F NkT e T=2.6·10K S=191JK, =-0.501eV Z1=2LkT/hc ( )/ 1 ( .)
|
maalfrid_77a5feb8408ba708556158612e1bf5ecd01cdb3c_0
|
maalfrid_yr
| 2,021 |
es
|
0.339
|
Ei teneste frå Vêrvarsel for Todokk Meteogram 11. des. kl. 23:00 – 14. des. kl. 00:00 Langtidsvarsel 11. des. – 19. des. Fr. 11. des. 80% 00 Lau. 12. des. 80% 10 Su. 13. des. 90% 10 Må. 14. des. 90% 20 Ty. 15. des. 60% 11 On. 16. des. 20% 10 To. 17. des. 60% 10 Fr. 18. des. 40% 11 Lau. 19. des. 50% 11 Laurdag 12. des. Sundag 13. des.
|
nordlandsavis_null_null_19490928_56_24_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 1,949 |
no
|
0.854
|
Tit denne underholdning som fi nansnemnda i gamleheimen hadde innbudt til lørdag kveld, var der samlet proppfullt hus. Blant »Visens Venner« var der bare kjente perosnligheter, som gjennom sangens toner gjorde sitt beste for å bringe humøret på topp. Et behagelig innslag var evemtyr fortelleren Julian Strøm som på sin mesterlige måte framførte even tyr Øog fortalte morsomme histori er så publikum rystet av latter. Strøms underholdning var en yp perlig avdeling for seg seiv. Ellers kunne der være flere av våre egne som var verd å nevne, men det får være nok å si at banksjef Christi ansens opplesning var festlig Øog alLsangen under Hans Skjærans le delse bidro til å få humøret opp. Det hadde dog ikke skadet om de forskjellige »venner« hadde funnet noen mindre kjente viser i sin fram føring, tvertimot. Programmet vir ket av den grunn tildels litt ensi dig Øog trettende. Men hovedsaken var vel mynt til gamleheimen, Øog der kom inn netto kr. 650, —. Kåre Nilssen, Ottar Toresen Øog Kåre Brattland forestod den musikalske underholdning. Br—.
|
maalfrid_76fe3ab819a0f07a75c24515a73b23fe170003e9_46
|
maalfrid_beccle
| 2,021 |
no
|
0.806
|
gjennom den faste avgiften dersom hun velger å betjene begge detaljistene. Nærmere bestemt vil hun kun være i stand til å trekke ut nyetablerers profitt, ettersom nyetablerers deltagerbetingelse er bindendende. Så lenge leverandøren velger å betjene begge detaljistene, vil leverandøren dermed ha insentiv til å øke enhetsprisen ytterligere for å få tilbake en del av den tapte profitten. Figur 5 illustrerer hvordan leverandørens valg av enhetsprisene varierer med ulike regelverk. Svarte kurver viser hvordan enhetsprisen endres med konkurransegraden i I-markedet under prisdiskriminering. Den røde og blå kurven viser tilsvarende når henholdsvis kontrakt () og () inngås. Punktlinjen viser utfallet under scenarioet studert i kapittel 5.1, hvor K er inaktiv. I tråd med diskusjonen i kapittel 5.2 viser de svarte kurvene, og , at enhetsprisen er høyere for en ny nettaktør, K, enn hans rival, J, når prisdiskriminering er tillatt, og etablering av en nettaktør utløser konkurranse i I-markedet. Sammenlignet med enhetsprisene under kontrakt () (den blå kurven) . Altså setter leverandøren høyere enhetspris til begge detaljistene når hun forbys å sette ulike enhetspriser og faste avgifter, enn når hun kan prisdiskriminere.
|
maalfrid_644a7eca805707bc38908a565a408f5384e3fb48_53
|
maalfrid_dsa
| 2,021 |
en
|
0.94
|
resources to address key issues. Approaches to assessment should therefore begin complex and be simplified as parameters and processes are justifiably excluded from assessments. Deborah Oughton (CERAD) presented. Radiation is complex in that it both causes cancer and is used in the treatment of cancer. The system for radiological protection has been developed separately from chemical risk assessment and management with the ICRP being the main driving force behind the current assessment approach for radiation. The ICRP is an independent organisation that has been in existence since 1927. With radiation being used in medicine, the protection framework initially focussed on deterministic risks arising from high exposures. Over the years however, the framework for protection has evolved to take account of the increasing areas where ionising radiation has been used and to take account of scientific developments, experience and ethical values. This has included recognitio0.n of health effects from radiation exposure such as leukaemia following exposure to radium paints and the exposure of populations as a result of weapons test fall out. Societal attitudes have also changed over time. There is a three stage philosophy for radiological protection, set out in ICRP 103: The Principle of Justification: Any decision that alters the radiation exposure situation should do more good than harm. The Principle of Optimisation of Protection: The likelihood of incurring exposure, the number of people exposed, and the magnitude of their individual doses should all be kept as low as reasonably achievable (ALARA), taking into account economic and societal factors. The Principle of Application of Dose Limits: The total dose to any individual from regulated sources in planned exposure situations other than medical exposure of patients should not exceed the appropriate limits specified by the Commission. Different criteria are in place depending upon whether the receptor is a worker (20 mSv per year over a 5 year period), a member of the public (1 mSv per year over a 5 year period from all nuclear practice sources) or a pregnant worker (1 mSv to the foetus). These criteria have been developed from a vast amount of data derived from epidemiological studies. The fundamental unit is a risk of detriment of 0.057 per Sv. There are challenges in communicating risk and people's perception of risk, particularly for radiation. For example, following the Fukushima accident the focus has primarily been on the nuclear incident, rather than the earthquake and resultant tsunami that killed tens of thousands and left nearly half a million people homeless. In addressing communication issues, risks can be placed in context using information on natural and medical exposures (e.g. Figure 13), but this does not necessarily help. There may however be opportunities to learn from the experience of the chemicals industry in addressing and communicating risks.
|
maalfrid_e6bd5cba1a27787e1017a952fe5ec6edf6d75e0e_182
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.815
|
der som er til utilbørlig skade for samisk materiell kulturutøvelse som foregår der. Den vil eksempelvis beskytte mot inngrep som i seg selv har slike konsekvenser at samer blir fratatt retten til materiell kulturutøvelse. Bestemmelsen gir imidlertid ikke noe absolutt vern mot at det gjennomføres (mindre vidtrekkende) tiltak i tradisjonelle samiske områder. Dette gjelder også om tiltakene får konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse. Artikkel 27 vil imidlertid ha betydning også for slike inngrep. Herunder vil det ha stor betydning for den konkrete vurderingen av om artikkel 27 er overholdt eller ikke, om de inngrepet eller tiltaket får betydning for har kunnet delta i beslutningsprosessene frem mot avgjørelsen av saker som særskilt angår dem. Det er derfor grunnlag for å innfortolke i artikkel 27 en deltakelsesrett for urfolket. Dette vil også harmonere med SP artikkel 1 og bestemmelsene om konsultasjoner og deltakelse i ILO-konvensjon nr. 169. Deltakelsesretten gjelder ikke bare ved store inngrep, men også ved tiltak som kan få konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse, men uten at tiltaket kan anses som en nektelse av retten til kulturutøvelse om det blir gjennomført. Spørsmålet om hvilken deltakelse som kreves, vil bero på de konkrete forholdene. På generelt grunnlag kan det imidlertid antas at artikkel 27 ikke bare foreskriver en rett for de samiske interessene som en planlagt beslutning kan få direkte betydning for, til å uttale seg før beslutningen treffes. De vil også ha rett til å delta i beslutningsprosessen og til å øve reell innflytelse på hvordan tiltaket skal gjennomføres slik at det får så små skadevirkninger som mulig for samisk materiell kulturutøvelse. Se foran i punkt 17.2.6 om hva som på dette punktet kan utledes av Apirana Mahuika mot New Zealand og Ilmari Länsman mot Finland. Det er også grunn til å tro at det av artikkel 27 kan utledes en plikt for statene til å utrede hvilke konsekvenser et planlagt tiltak i et samisk bruksområde vil ha for bruken av området før tiltaket tillates iverksett. Menneskerettskomiteens praksis viser at det kan ha betydning for vurderingen av om bestemmelsen er overholdt om den berørte urfolksgruppens tradisjonelle næringsutøvelse kan fortsette på en økonomisk bærekraftig måte i det området hvor inngrepet er gjennomført også etter at inngrepet er et faktum. Ut fra dette kan det i alle fall antas at utredning av tiltakets konse- 21. Se for eksempel Ilmari Länsman v. Finland (Communication No. 511/1992) para 9.5 til 9.7 og Apirana Mahuika v. New Zealand (Communication No. 547/1993), para. 9.6 til 9.8. kvenser kan være en nødvendig, men ikke uten videre en tilstrekkelig forutsetning for en å oppfylle forpliktelsene i artikkel 27. Staten vil etter artikkel 27 også måtte vektlegge hensynet til samisk kulturutøvelse. Dette vil være en forutsetning for å oppfylle bestemmelsens krav til å etablere et effektivt kulturvern. Vektleggingsplikten gjelder også dersom et inngrep eller tiltak begrenser kulturutøvelsen, men uten å utgjøre en «nektelse» av retten til kulturutøvelse, og vil for eksempel kunne innebære at det må sørges for at de inngrepene eller tiltakene som tillates, blir gjennomført på en måte som er til minst mulig skade for kulturutøvelsen. Se for eksempel Ilmari Länsman mot Finland. Menneskerettskomiteen fant her at artikkel 27 ikke var krenket, men understreker at fremtidig storskala gruvedrift i tvisteområdet vil kunne krenke klagernes rett til kulturutøvelse, og at statens myndigheter «is under a duty to bear this is mind when either extending existing contracts or granting new ones.» I Jouni E. Länsman mot Finland, hvor komiteen heller ikke fant noen krenkelse, fremheves det at myndighetene for fremtiden vil måtte ta hensyn til at ulike tiltak som ikke hver for seg er i strid med bestemmelsen, samlet sett kan underminere samisk kulturutøvelse. Denne vektleggingsplikten er for øvrig neppe begrenset til enkeltstående tillatelser, men gjelder mer generelt slik at den også kommer til anvendelse ved vedtak av arealplaner eller forskrifter om bruk av fornybare ressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Rettighetene etter artikkel 27 har et absolutt preg ved at statene ikke har noen skjønnsmargin ved vurderingen av bestemmelsens rekkevidde i enkeltsaker. Staten kan dermed ikke tolke artikkel 27 med henvisning til at den har bedre forutsetninger enn Menneskerettskomiteen for å vurdere virkningene av et tiltak innenfor statens grenser, jf. 22. Se for eksempel Äärelä and Näkkäläjärvi v. Finland (Communication No. 779/1997), para 7.6. Se også Ilmari Länsman v. Finland para. 9.8. 23. Se for eksempel Ann Gøril Johansen, Ett skritt fram og to tilbake, i Samer, makt og demokrati (Bjerkli og Selle, red) side 175, særlig på side 192 flg. 24. Ilmari Länsman v. Filand (Communication No. 511/1992) para. 9.8. 25. Jouni E. Länsman v. Finland (Communication No. 671/1995) para. 10.7. Se også Jouni E. Länsman v. Finland (Communcation No. 1023/2001) para. 10.2. 26. Se for eksempel Carsten Smith, Om samenes rett til naturressurser særlig ved fiskerireguleringar, i Lov og Rett 1990 side 507, særlig på side 516 flg.
|
maalfrid_d7c5850712f00ff6c9bc69624dbd888aac9db1af_51
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
sv
|
0.3
|
p:\2012\04\20120491\leveransedokumenter\rapport\20120491-08-r områdestabilitet akershus\rev. 3\vedlegg e.
|
maalfrid_09fb732e92088530c343377f9cd883dfb5044bfb_129
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.851
|
2. On the market, 31 December 1952 3. In hand, 31 December 1952 4. Issued in 1953 5. Purchase of own bonds in 1953 6. Total instalments in 1953 6b. Of which: for defacement of bonds purchased 7. Bearer bonds, total as on 31 December 1953 8. On the market, 31 December 1953 9. In hand, 31 December 1953 Tables 38 and 45. State banks and loan associations, etc. Loans, by industries. See Table 46. Tables 32-38. State banks. Their names. 1. Agricultural Properties Bank of Norway 2. Operating Credit Agency for Agriculture 3. Fishermen's Bank 4. The Housing Bank 5. The Mortgage Bank 6. The Manufacturing Bank 7. The Municipal Bank 8. Fishermen's Loan Fund 9. Farmers' Loan Fund 10. Students' Loan Fund 11. The Agriculture Small-Holding and Housing Bank Table 39-45. Loan associations, etc. Their names. 1. Farmers' Operating Credit Fund 2. Norwegian Town Loan Associations 3. Norwegian 2nd Priority Mortgage Association 4. Merchants' Loan Association 5. Norway's Mortgage Association for Industry 6. Norway's Loan Association for Agriculture and Forestry 7. Norway's 2nd Priority Land Mortgage Association 8. Norway's Mortgage Fund for Shipping 9. Norway's Mortgage Association for Shipping 10. Norway's 3rd Priority Mortgage Association for Housing 11. Norwegian Mortgage Bank for Shipping 12. Shipowners'
|
maalfrid_9aac51df3a8c23eb35448991350fe0cab7ce8981_5
|
maalfrid_met
| 2,021 |
no
|
0.875
|
Døgntemperatur og døgnnedbør April 2004 Nedbøren er målt kl. 07 normaltid og er falt i løpet av foregående 24 timer. Døgntemperaturen er middeltemperaturen for temperaturdøgnet (kl. 19-19). Med normalen menes her middel for perioden 1961-1990. Merk at skalaen for temperatur- og nedbøraksene varierer fra graf til graf. Ved bruk av diagrammene skal det gjøres oppmerksom på at de kommer fra Meteorologisk institutt.
|
maalfrid_ff4cd7883f19c2e0d93e20f6b0b73d07d7e870c3_44
|
maalfrid_naku
| 2,021 |
no
|
0.783
|
Kvalitetsutvikling i helsetjenesten er en kontinuerlig prosess, og skal bidra til at sykepleier utøver yrket forsvarlig (Kirkvold, 2016). Informasjon og opplæring om denne pasientgruppens spesielle behov er ifølge studier og empiri lite tilgjengelig for sykepleiere under utdanning og i praksisfeltet (Ailey et al., 2017; Appelgreen et al., 2018; Balogh et al., 2016; Bradbury-Jones et al., 2013; Howieson, 2015; McKenzie et al. 2012; NAKU, 2007; Ndengeyingoma & Ruel, 2016; Skorpen et al., 2016). I spesialisthelsetjenesten per i dag, er det ikke iverksatt særlige tiltak rettet mot pasienter med kognitive funksjonsnedsettelse, bortsett fra innen habiliteringstjenesten. Det finnes heller ingen formelle krav til at helsepersonell må ha kunnskap om psykisk utviklingshemming (NAKU, 2007). Sykepleiere skal forankre sin yrkesutøvelse på kunnskapsbasert praksis. Paradokset i dette tilfellet, som litteraturen påpeker, er at det mangler «best practice» - retningslinjer om somatisk helsehjelp til denne pasientgruppen (Applegreen et al., 2018; Balogh et al., 2016). Dette ser vi også blant annet i mangelen på systematiske oversikter. Søk i Helsebiblioteket BMJ database etter «best practice» resulterte bare i studie (Balogh et al., 2016) som konkludere med at det er for lite forskning på somatikk og psykisk utviklingshemming, og at man derfor mangler gode retningslinjer for helsehjelp til denne pasientgruppen. Konsekvensene er et fragmentert helsetilbud, der helhetlig pleie og omsorg er mer en tilfeldighet enn normen. Kandidatene hevder at ved innleggelser av disse pasientene, vil ikke sykepleieren nødvendigvis inneha nok kompetanse til å ivareta pasientens grunnleggende behov. Ei heller ha mulighet til å fremme en opplevelse av personlig kontroll. Helsehjelpen kan i ytterste konsekvens heller ikke påberope seg å være faglig forsvarlig. Kandidatene etterspør iverksettelse av kvalitetsforberedende tiltak overfor pasientgruppen i spesialisthelsetjenesten. Mange av tiltakene som er nevnt i oppgaven, mener kandidatene er overførbare til andre pasientgrupper med svekkede kognitive evner eller kommunikasjonsproblemer, som for eksempel ved demens eller afasi. Forslag til videre innsikt i problemstilling kan være ulike tiltak på systemnivå for å sikre pasientene god ivaretagelse.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.