id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_b52f5fcd76beef49b0f933fcb9a0a6e3fe079a11_4
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.812
|
Øvinger: En obligatorisk prosjektoppgave (litteraturstudium, eksperimentelt arbeid eller lign.) skal gjennomføres. Faglærer: Professor Jan Vincent Thue Uketimer: Vår: 2F- 14S = 16Bt/3,5Vt Øvinger: O Karakter: TEØ Emnet tar utgangspunkt i teorigrunnlaget for luft- og fukttransport i porøse materialer, hulrom og ved overflater mot luft, og behandler praktisk anvendelse av dette på reelle bygningskonstruksjoner og praktiske problemer. Herunder behandles bl.a. aktuelle påkjenninger og drivkrefter, samvirke mellom forskjellige transportmekanismer i massive og oppløste konstruksjoner, akkumulering og uttørking av fukt, flerdimensjonale forløp samt aktuelle materialparametre. Øvinger: En utredningsoppgave (for eksempel litteraturstudium, simuleringer, eksperimentelt arbeid el. lign.) skal gjennomføres. Pensumlitteratur: Oppgis ved kursstart. Faglærer: Professor Reidar Hugsted Professor II Per T. Eikeland Innbudte forelesere Uketimer: Høst: 2F- 14S = 16Bt/3,5Vt Øvinger: O Karakter: TEØ Emnet behandler økonomi- og tidsstyring av BA-prosjekter med bruk av trinnvisprinsippet og analyser av risiko og usikkerhet i forskjellige faser av prosjektutviklingen. Emnet omfatter: - Tidplanlegging under usikkerhet - Trinnvis kalkulasjon - Prosjektøkonomi - Beslutninger under usikkerhet - Prosjektorganisasjon og kontraktsformer - Alternative organisasjonsformer for BA-prosjekter Øvinger: Bruk av diverse dataprogrammer som beslutningsstøtte. Tidus, V-trinn, Bygginvest Risikini. En litteraturstudie over et spesialemne eventuelt supplert med innsamling og bearbeiding av data. Pensumlitteratur: K. Austeng, R. Hugsted: "Trinnvis kalkulasjon" O.J. Klakegg: "Trinnvisprosessen" O.J. Klakegg: "Tidplanlegging under usikkerhet" K. Austeng: "Praktisk risikoanalyse som beslutningsstøtte" Tilleggslitteratur etter avtale.
|
maalfrid_9150d74d9640448ae2122e28081a07b7339cf433_255
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.929
|
problemene kan da bli overført til andre banker. Risikoen for slike problemer er redusert ved at det er fastsatt en øvre grense for beløpet på transaksjoner som kan inngå i nettosystemer. Det er også avtalt mellom bankene når på dagen likviditetstransaksjonene legges til betaling. Det pågår kontinuerlig arbeid med sikte på oppmerksomhet omkring operasjonell risiko. Betalingssystemet er et nettverk av mange aktører og initiativet til aktivitet – det vil si betalinger – tas ikke av dem som bærer risikoen. Det kan gi for lav bevissthet om kostnader ved operasjonelle feil og konkursliknende situasjoner. Erfaringer er at risikoen for driftsavbrudd er spesielt stor ved endringer av datasystemer. Det har derfor vært sterkt fokus på sikkerhetsrutiner i forbindelse med slike systemendringer. For å redusere risikoen nær toppen av oppgjørspyramiden, har sentralbanker de siste tiårene tatt i bruk oppgjørssystem med sanntids bruttooppgjør (RTGS – real time gross settlement). Norges Bank gjorde dette mot slutten av 1990-tallet, og systemet åpner også for hyppige nettooppgjør slik at bankenes likviditet brukes effektivt. Slike systemer gir adgang til bedre risikohåndtering og det utnyttes blant annet i systemene for oppgjør av handel med valuta og verdipapir. Kontroll med risiko i betalingssystemet skjer i samspill mellom private aktører og myndighetene. Innen de offentlige myndighetene har fokus her vært på sentralbanken, men systemet for konsesjon og tilsyn som omtales nedenfor kan være like viktig. Lovregulering og andre former for offentlig inngripen bør normalt bare nyttes dersom forbedringen i samfunnsmessig effektivitet overstiger kostnadene ved slike inngrep. I forbindelse med den finansielle uroen gjennom året 2008 med avvikling av banker og meglerforetak med virksomhet i Norge, har det vært bruk for nødprosedyrer innen betalings- og oppgjørssystemene. Prosedyrene har fungert, og de særlige tiltak som er gjennomført har ikke ført til forsinkelser i kunders betalinger. Norges Bank er konsesjons- og tilsynsmyndighet for interbanksystemene. Ordningen ble innført da betalingssystemloven ble iverksatt i 2000. Hensikten med betalingssystemloven, som er et offentligrettslig regelverk, er blant annet å sikre at hensynet til finansiell stabilitet er ivaretatt, jf. lovens § 2-1. Interbanksystemer av betydning for finansiell stabilitet må ha konsesjon fra Norges Bank, jf. betalingssystemloven § 2-3 første ledd. Tildeling av konsesjon er blant annet basert på opplysninger om tiltak for å sikre den tekniske driften, herunder beredskap for driftsavbrudd dersom det ordinære systemet ikke fungerer. Norges Bank kan pålegge systemene en organisering som sikrer nødvendig driftsstabilitet, og kan ved behov kreve utvidet rapportering om avvikssituasjoner og intensivere oppfølgingen av det aktuelle interbanksystemet. Systemene er selv ansvarlige for å finne frem til tilfredsstillende løsninger, og konsesjonsordningen reduserer ikke aktørenes ansvar for egen drift. Norwegian Interbank Clearing System (NICS), Den norske Bank og Gjensidige NOR Sparebank ble innvilget konsesjon i 2001. De to siste konsesjonene ble i 2004 erstattet av en ny konsesjon etter fusjonen mellom selskapene til DnB NOR i desember 2003.
|
friheten_null_null_19601014_20_239_1_MODSMD_ARTICLE55
|
newspaper_ocr
| 1,960 |
no
|
0.598
|
meget stor sum den gang, men sammenlignet med hva man tid ligere hadde måtte betale for håndskrevne . bibler, var de 42 gylden den rene spottpris. I året 1074 fikk et abbedi et helt. gods i bylte for en håndskreven bibel som var skrevet av: i klosteret.
|
maalfrid_13c0df8a9de02c9f5984fa9ffbb230096cedeeb4_48
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021 |
no
|
0.77
|
52 Dokument 3:11 (2017–2018) Rapport Forsvarsmateriell har ansvaret for materiellanskaffelser og -forvaltning i forsvarssektoren, inkludert materiell til Heimevernet. Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg (EBA), og er totalleverandør av eiendomstjenester for Forsvaret, herunder grunnsikring av skjermingsverdige objekter. Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB), er en oppdragsfinansiert avdeling underlagt Forsvarsbygg, som er Nasjonal sikkerhetsmyndighet er underlagt Forsvarsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet har instruksjonsmyndighet overfor Nasjonal sikkerhetsmyndighet i saker innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har, i henhold til sikkerhetsloven med forskrift, overordnet tilsyns-, påleggs- og veiledningsmyndighet for virksomhetenes arbeid med skjermingsverdige objekter. Alle departementer har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor, og for å samordne samfunnssikkerhetsarbeidet med arbeidet i andre departementer og sektorer. Utformingen av norsk sikkerhetspolitikk legger til grunn et sikkerhetsbegrep som omfatter individets sikkerhet, samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Samfunnssikkerheten er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier, funksjoner og som setter liv og helse i fare.Slike hendelser kan bli utløst av naturen, være et utslag av teknisk eller menneskelig feil eller bevisste handlinger. Trusler mot individ- og samfunnssikkerheten, for eksempel i form av terroranslag og angrep i det digitale rom, kan i ytterste konsekvens utvikle seg til å true statssikkerheten. Dette viser behovet for tett sikkerhets- og beredskapssamarbeid på tvers av sektorene og behovet for sivil-militært samarbeid (totalforsvarskonseptet). Sikkerhets- og forsvarspolitikken skal ivareta statssikkerheten, det vil si statens eksistens, suverenitet, integritet samt sikre politisk handlefrihet. Også sivile samfunnssikkerhetsbehov skal ivaretas i alvorlige situasjoner, det vil si i situasjoner som ut fra trusselbildet er definert som en statssikkerhetssituasjon. Objektsikring, herunder både grunnsikring av skjermingsverdige objekter samt politiets og Forsvarets sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker, er en del av samfunns- og statssikkerheten. Grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret har betydning for den forebyggende samfunns- og statssikkerheten. Forsvaret sikrer mot militære trusler i krig (statssikkerhet), og politiet mot kriminelle trusler (samfunnssikkerhet). Politiets bruk av sikringsstyrker blir aktuelt ved trusler mot samfunnssikkerheten, for eksempel i form av terroranslag mot sivile eller militære objekter. Trusler mot samfunnssikkerheten kan i ytterste konsekvens utvikle seg til å 11) Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet. 12) (FD REBA) 13) Prop. 1 S (2017–2018) for Forsvarsdepartementet. 14) Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. 15) IVP LTP PET 5. desember 2017. 16) IVP LTP PET 5. desember 2017.
|
maalfrid_6a4fd224a453f1d6477181eee2ac2e4a778290aa_18
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.68
|
Situasjonsrapportene fra KBO var nyttige og ga et godt helhetsbilde over situasjonen på kraftsiden. Det var god kontakt mellom Sira-Kvina kraftselskap og Sirdal og Kvinesdal kommuner. Agder Energi Vannkraft må etablere en praksis med tett kommunekontakt og informasjonsutveksling ved vassdragsrelaterte hendelser. -Det er viktig at konsekvensene av stenging av en hovedgjennomfartsvei er kartlagt på forhånd og at det er klart hvem som skal informeres om stengingen og hvem det må koordineres med. -Nøyaktigheten i angivelse av hvor en vei er stengt må være så god som mulig slik at konsekvensene ift. framkommelighet og samfunnssikkerhet kan kartlegges nøyaktig.
|
maalfrid_e7bee149ffb55421a1efad763546963f543d4b34_30
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.855
|
35 2004–2005 Om opplæring innenfor kriminalomsorgen ha en rekke positive effekter, som for eksempel lavere kriminalitet, lavere arbeidsledighet og økt verdiskapning. For den enkelte kan utdanning være inngangsbilletten til økt deltakelse i sam funns- og arbeidsliv, og redusere tilbakefall for tid ligere innsatte. I St.meld. nr. 23 (1991–1992) «Om bekjempelse av kriminalitet» var kriminaliteten beregnet å kos te samfunnet 38 milliarder kroner i 1990. Selv om slike tall er beheftet med stor usikkerhet, er da gens tall rimeligvis langt høyere. Dersom utdan ning kan bidra til en vellykket rehabilitering for bare en liten andel, vil det likevel være en god investering økonomisk, gi bedret livskvalitet for gjerningsmenn og gi færre ofre. Det foreligger ikke nordiske forsøk som viser utdanningens be tydning, men i Sverige er det gjennomført rehabili teringsprosjekter mellom kriminalomsorgen, so siale myndigheter og arbeidsformidlingen, de så kalte KrAmi-prosjektene. Det er beregnet at dette prosjektet gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Undersøkelsen viser at for hver krone in vestert i KrAmi, får samfunnet tilbake mellom 13 og 18 kr. Utdannings- og forskningsdepartementet vil i samarbeid med Justisdepartementet vurdere nær mere innretning og omfang av opplæringen for å sikre at den er best mulig tilpasset de innsatte/ domfeltes rettigheter og behov. Herunder skal be hovet for rettighetsbasert opplæring identifiseres. Dette vil særlig være viktig for fengsler som ikke har opplæring og ved utvidelser av fengselskapasi teten. Fremtidige bevilgninger til dette formålet vil bli fastlagt i de ordinære budsjettprosessene. – Det er et mål at opplæringen i fengsel i større grad skal tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. – Den lokale skolen skal, så langt det er mulig, gi bevis for innholdet i den opplæringen elevene har deltatt i. – Den lokale skolen må sikre god bruk av lærer ressursene, både fra egen skole og andre sko ler, vurdere rulleringsordninger, hospiterings ordninger og ulike tidsavgrensinger. – Skole og fengsel skal prioritere unge i fengsel 17 Nyström m.fl. I svensk kriminalomsorg har de gått nye veier i oppfølgingsarbeidet og i det tverretatlige samarbeidet. Det er utviklet et samarbeid mel lom fengslene, sosiale myndigheter og ar beidsformidlingen, de såkalte KrAmi-prosjektene. Opplegget er basert på konsekvenspeda gogikk. Det er helt sentralt at deltakerne skaf fes varig arbeid, noe som faktisk har vist seg lett. Prosjektet tar et totalansvar for deltakerne og følger dem opp tett også i fritiden. Arbeids givere som tar inn deltakerne i prosjektet, mot tar subsidier de første månedene. Etter et halvt år kuttes all støtte. De aller fleste av del takerne beholder jobben også når arbeidsgi ver mister støtten. I en rapport fra Socialstyrel sen i Sverige (2002) er det samfunnsøkono miske resultatet av disse prosjektene evaluert. Sammenlignet med den tradisjonelle oppføl gingen av løslatte i regi av Kriminalomsorg i frihet scorer KrAmi-programmene høyere på nær sagt alle områder: Betydelig lavere til bakefall til kriminalitet, mindre rusmisbruk, og de aller fleste er i jobb etter fem år. Det viser seg at for hver krone investert i KrAmi, får samfunnet tilbake mellom 13 og 18 kr. Dis se oppsiktsvekkende resultatene har ført til at det har blitt startet sju nye prosjekter i Sverige. med tanke på motivasjon, tilpasset opplæring og helhetlige opplæringsplaner. – Gjennom strategiplan for språklige minoriteter skal det iverksettes tiltak for å bedre norskopp læringen for språklige minoriteter i norske fengsler. – Den lokale skolen og skoleeier må sørge for tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse ved skolen i fengsel, og opplæringen må orga niseres slik at retten til tilpasset opplæring iva retas, herunder spesialundervisning etter enkeltvedtak. – Departementet vil iverksette et pilotprosjekt om ulike lærevansker blant norske innsatte for utvikling av praksisområdet. – Skolen bør i større grad involveres i informa sjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. – Departementet vil sette i gang et pilotprosjekt med realkompetansevurdering av den enkelte innsatte. – Den lokale skolen bør legge vekt på god råd givning for å kunne gi hjelp til å utvikle planer for den enkelte.
|
nordlandsavis_null_null_19740104_81_1_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 1,974 |
no
|
0.876
|
Det har vært ganske anselige mengder med snø også i Leirvika. Da det så i jula kom mildvær Øog regn, førte det blant annet til at det ble problemer med vekten på en del tak. Taket på f jøsbygningen hos Roald Marhaug ga etter for vekten Øog raste ned, blir det opplyst til Nordlands Avis. Hele takflata Øog en av veggene raste sammen, Øog det vil trolig bli litt av en jobb om bygnin gen skal settes i stand igjen. Fjøs bygningen var ikke i bruk Øog det var hverken dyr eller avling i den. På gården hos Viggo Øyum ble taket på en eldre smie brukket ned av snøen. Smia var gammel, men har vært i bruk til for etpar år si den, etter det vi får opplyst. Før mildværet kom, var det målt en snødybde på 160 cm i Leirvika. Henies Sparebank gjenvalgte i forstanderskapsmøte nylig Ragnar Brun til formann Øog Katinka Pedersen som varaform mann for året 1974. Det ble også gjenvalg på uttredende i styret: Øystein Jensen Øog Johan Sjøgård. Kontrollkomité: Ådne Eliassen, Odd var Karlsen, Odd Larsen. Banksjefen ga en interessant in formasjon om foreliggende planer hva angår fusjon i bankvesenet i sin alminnelighet Øog da hva angår spa rebankene på Helgeland i særdeles het. For nærværende foreligger ikke Hemnes Sparebanks skjebne konkret. Bru over Bardalselva Leirfjord kommunestyre har ved tatt at kommunen skal dekke halv parten av inntil 75 000 kroner som er kostnadsoverslaget for ny bru over Bardalselva hos Kåre Jørgen sen. Beløpet dekkes over 1974-bud sjettet. Vei i forbindelse med brua må Jørgensen betale seiv.
|
maalfrid_bc83be7c6eda4a33034ad00ecf16bfb60d6ebed0_20
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.757
|
Side1av1 Innspill til UiBs høringssvar om endringer i universitets - og høyskoleloven Forskerforbundet ved UiB v/Steinar Vagstad 29.07.15 Forskerforbundet ved UiB viser til invitasjon til å komme med innspill til UiBs høringssvar om endringer i universitets- og høyskoleloven(referanse 2015/7430-ARR) og oversender med dette våre innspill. Våre kommentarer dreier segom forslaget om å innfør e en ny hovedmodell for ledelse,der rektor ansettesog departementet utpeker styreleder blant de eksterne styremedlemmene. Sammenlignet med dagensmodell med valgt rektor som ogsåer styrets leder vil forslaget innebære et stegi retning av en sektor med mindre grad av autonomi og mer sentralstyring fra departementet. Et stort flertall av universitetets ansatte verdsetter muligheten til selv å velgesin ledelse. En overgangtil mer departementsmakt vil økeden opplevde avstanden til ledelsen,og bidra til svekket motivasjon, engasjementog initiativ fra de ansattesside. Vi foreslår derfor at endring av hovedmodell for ledelsedroppes.
|
maalfrid_6423f5e30cd674f8f809cee2782af035683eda78_16
|
maalfrid_vkm
| 2,021 |
no
|
0.913
|
hvilke hensyn (Elvbakken og Rykkja 2006, 123). Helsehensynet ble først ble forankret i sunnhetsloven, og ikke lenge etter fikk landbrukshensynet mer innflytelse. Bakgrunnen var blant annet å tillegge kvalitetshensynet som en verdi ved matvarene, og da en sentral del av matkontrollen (Elvbakken og Rykkja 2006, 124). Lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer (1924) medførte derfor til en økt innflytelse fra landbruksfeltet. Det sammensatte og uoversiktlige lovverket på næringsmiddelområdet var et problem med en lang forhistorie (Asdal 2005, 57). Det pågikk diskusjoner lang tid i forkant av prosessene om behovet for å forenkle lovverket. Før Landbruksdepartementet skiftet navn til Landbruks- og matdepartementet, ble det flere år i forkant fremmet i en offentlig utredning at matpolitikk først og fremst var en oppgave for helsesektoren, og skulle dermed være forankret i helseforvaltningen. Politikkområdet hørte ikke hjemme i et «næringsdepartement», slik som Landbruksdepartementet (Asdal 2005, 57). Landbruksmyndighetene kom likevel etter hvert på banen, og andre interesser og verdier ble integrert som en del av matkontrollen. Det at matkontrollen både var en del helseforvaltningen og landbruksforvaltningen var ikke unikt for Norge. Inndelingen var også vanlig i europeisk sammenheng (Elvbakken og Rykkja 2006, 123). Veien mot et helhetlig lovverk på matområdet viser en økt interesse for hensynet til trygghet og helse. Næringslovutvalget som ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 2. februar 1990, nedsatte i 1994 et underutvalg som fikk i oppgave å vurdere muligheten for forenklinger i næringsmiddellovgivningen og en mer effektiv organisering av tilsynsvirksomheten (NOU:1996:10). Lovverket var komplekst og hadde uklare grenser mot andre lover, noe som ledet til lite samordning. Utredningen ble sentral i diskusjonene om matfeltet fram mot etableringen av én lov, «Matloven», og ett tilsyn, Mattilsynet (Asdal 2005, 55). Det ble pekt på flere grunner til et behov for et effektivt lovverk og tilsynsapparat. I april 1996 ble utredningen Effektiv matsikkerhet. en lov- ett departement – ett statlig tilsyn lagt frem (Elvbakken og Rykkja 2006). Matloven erstattet 13 tidligere særlover. De mest sentrale lovene var næringsmiddelloven, landbrukskvalitetsloven, fiskekvalitetsloven, kjøttproduksjonsloven og samordningsloven (NOU:1996:10; St.prp.nr.1 Tillegg nr.8 (2002- 2003)). I tillegg skulle Matloven også inneholde elementer fra en rekke lovendringene som hadde vokst frem i EU.
|
maalfrid_482a9d7d2ed0a57a05c59c464cd84257419dbda8_5
|
maalfrid_stami
| 2,021 |
no
|
0.846
|
eksponering knyttet til flere psykososiale og organisatoriske risikofaktorer på arbeidsplassen. Arbeidsskader er oftest en konsekvens av et komplekst samspill mellom en lang rekke faktorer på forskjellige nivåer. Man deler gjerne årsakene inn i utløsende og bakenforliggende årsaker. Dessuten snakker man om menneskelige, teknologiske og organisatoriske forhold. Størst effekt på sikkerheten oppnås ved å iverksette tekniske og organisatoriske tiltak. Fra forskningen vet man blant annet at risikoen for arbeidsskader er knyttet til nattskift og lange arbeidsdager (arbeidstid over 8 timer). Flere faktorer ved det psykososiale arbeidsmiljøet kan også ha betydning for forekomsten av arbeidsskader. I en studie fra STAMI ble det vist at emosjonelle krav, rollekonflikt og kombinasjonen av høye krav og lav kontroll gir økt risiko for arbeidsskader. Andre kjente faktorer som er knyttet til sikkerheten på jobb, er selvopplevd skaderisiko, feilhandlingskonsekvenser, alenearbeid og manglende opplæring. Store yrkesgrupper er i sitt daglige arbeid utsatt for arbeidsmiljøforhold som er assosiert med økt skaderisiko.
|
maalfrid_719b640211430e74b9d46d95373783e7a3909139_253
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.403
|
Heraf: Afsendt til Ankommet fra do. ts1 14 a.o `,', Roverud. Nor. Grinder. Kirkenær. Navnaaen. E. Antal Ton. (2 Decimaler). Brændevin paa Træer. Ank. Gjødning, alle Slags Afs. Ank. 288.20 55.20 71.90 89.60 3 Hø og Halm Afs. Ank. - - - - Jern og Staal ogArbeide deraf, Afs. 3.37 0.13 o.66 5.07 undtagen Spiger Ank. 18.66 8.77 '5.13 21.58 10.50 5 Kjød og Fleskalle Slags , Afs. Ank. 'Jo 0.46 1.49 9.77 5.16 2.88 6 Kornvarer og Mel, alle Slags. . . Afs. Ank. 636.35 108.65 276.33 525.32 162.04 , Kul (Sten-, Træ-), Cokes og Afs. - 1 Cinders Ank. moo 41.60 8 Malme, Erts og Kis a) 1.28 9 Melk Afs. Ank. 0.24 _ 9.62 _ - _ - _ _ _ _ - Mursten, Tagsten og Drainsrør . Ank. .. _ _ .. Poteter Afs. Ank. 2.35 3.35 2.26 3.14 2.65 1.95 1.38 Salt Afs. Ank. _ 3.60 1.85 37.98 6.28 53 Sild og Fisk Afs. Ank. 0.03 8.04 2.95 6.24 0.07 8.29 - 2.57 14 Smør og Ost Afs. Ank. 1.43 2.69 1.17 0.04 1.81 5.30 4.52 0.23 2.73 15 Spiger Ank. 4.04 Afs. 2.38 1.97 6.68 2.85 16 c. 3 (1 Planker Bord Lægter ogStav , Afs. Ank. 13.30 365.40 5 554. 1 004.10 17 ill li Tømmer, alle Slags, o og El AAfsk'. 578.4o I 450.20 546.80 63.1 0 88.8o E E',.' 18 Ell çxl Brænde og Baghun - 17.7o _ - 148.00 19 Træmasse Afs. Ank. - - - - - - Øl, alle Slags Afs. Ank. Øvrige Varer (Ilgods indbef.). . . Afs. Ank. 36.36 304.50 19.45 75.62 .,,, 40.98 508.23 62.15 281.63 65.75 Tilsammen Afs . Ank. 693.30 316.01 2 136.40 281.87 969.39 506.23 5 695.49 1216.29 277.38 388.
|
maalfrid_bc40a3d85ec4a24da36135cfef67016e044df5fc_1
|
maalfrid_nokut
| 2,021 |
no
|
0.868
|
NOKUTs arbeid med norsk utdanning NOKUT ønsker å ha mer oppmerksomhet på å gjøre «informasjon om kvaliteten i høyere utdanning lett tilgjengelig for en allmenn målgruppe» (side 7), og følger opp dette med følgende målformulering: «Formidle informasjon om kvalitetstilstanden til institusjoner, myndigheter og allmennheten på en mer brukervennlig måte gjennom egne og andre aktørers kanaler» (side 8). Dette er en prisverdig ambisjon, men oppmerksomheten på allmenheten må ikke gå på bekostning av kvaliteten på informasjonen til de brukerne som er avhengig av NOKUTs tjenester. I omtalen av norsk utdanning er det presisert i første strekpunkt at NOKUT bidrar til det overordnede målet ved å «forvalte et regelverk, osv.» Vi synes det er naturlig også å knytte bidraget fra NOKUT når det gjelder utenlandsk utdanning til en forvaltning av et regelverk i første strekpunkt. Virke vil understreke betydningen av «en bedre samordning av informasjon og søknadsbehandling på tvers av de ulike godkjennings- og autorisasjonsordningene» (side 9). Vi er derimot i tvil om det er riktig ressursbruk at NOKUT skal ta en selvpålagt rolle i å utrede samfunnsnytten av godkjenningsordningene. En slik utredning vil være omfattende og til dels kontroversiell, og vi mener arbeidet bør forankres og finansieres som en del av den nasjonale kompetansepolitikken. Vi synes hovedformålet er formulert på en god måte, at NOKUT skal være «et kompetent, relevant og effektivt forvaltningsorgan med god arbeidsdeling og samordning med andre forvaltningsorganer». Det ligger en utfordring i å klargjøre nærmere hva NOKUT mener med å være «relevant». I strategien skrives det at organisasjonen «må i større grad dokumentere og synliggjøre verdien av NOKUTs tjenester og innsats i samfunnet» (side 11). Som et myndighetsorgan for kvalitet i utdanning spiller NOKUT en viktig rolle i samfunnet, og vi mener relevansen i NOKUTs arbeid må relateres først og fremst til denne rollen. NOKUT inviterer til å komme med forslag til tematiske prioriteringer i tiden framover. Virke vil peke på to konkrete områder: - Læringsutbyttebeskrivelser. Alle utdanningsinstitusjoner har nå erfaring med å bruke læringsutbyttebeskrivelser, og mange har også vært involvert i utformingen av slike beskrivelser. Denne type beskrivelser tas nå også i bruk i arbeidslivet for å beskrive internopplæring og kompetansebygging. Virke mener læringsutbyttebeskrivelser er et viktig verktøy for kvalitet i utdanning og for kommunikasjon av kompetanse. Vi mener NOKUT bør ta et ansvar for et arbeid med kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsene og forståelsen av disse beskrivelsenes rolle for kvalitet. - Kunstfagskoler og kunsthøgskoler. Universitets- og høyskoleloven har en tydelig integrering av «kunstnerisk utviklingsarbeid» og «kunstneriske metoder og resultater», noe vi ikke finner i Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Virke mener det vil være nyttig både for skolene, myndighetene og arbeidslivet å få mer kunnskap om hvordan kvalitet vurderes og sikres i kunstutdanningene. Det mest interessante vil være om NOKUT kunne gjennomføre et tematisk prosjekt på denne type utdanninger både i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, men hvis en prioritering er nødvendig vil det være å se på kunstfagskolene.
|
altaposten_null_null_20090203_41_28_1_MODSMD_ARTICLE37
|
newspaper_ocr
| 2,009 |
no
|
0.81
|
Markedet for saltfisk i Europa har nærmest totalt sviktet. Nå ser fiske mottakene i Finnmark seg også nødt til å stenge. Unntakene er de som produserer filet. Forsølbruket stengte mottakene før helga. - Vi har stengt brukene både i Hammefest og i Bergsfjord. også stengt på Øksfjordanlegget, men det hadde ikke vært i drift ennå i år, sier økonomisjef Kjetil Johnsen. Han mener det er rundt 10 båter som har blitt rammet i Forsøl, men han tror de har fått levere til Aker Seafoods anlegg i Rypefjord. Ser mørkt ut Ifølge Johnsen ser situasjonen svært mørk ut. MELD FRA: Fiskeriminister Helga Pedersen oppfordrer næringa til å komme med forslag til tiltak etter hvert som krisa skrider frem. (arkivfoto) - Om det blir åpning kommer an på markedssituasjonen. Nå ser det meget mørkt ut. Vi har ikke signa ler om salg, forklarer Johnsen. Kun et par båter i Bergsfjord får lov til å levere. De fisker hovedsak lig etter sei, uer og hyse. - Blir det mye torsk i fangsten deres, må de også stoppe. Også flere andre fiskemottak har stengt eller vurderer stenging. anlegget i Kamøyvær. - Vi har vurdert stenging, men vi har ikke tatt noen avgjørelse ennå. Men salget går trått, sier Sten Johansen ved Stofi. Vi lyktes i dag ikke med å få kon takt med Kvalfjordbruket eller AkerSeafoods. Tidligere har de uttalt at de kan ta imot fisk ei stund til, fordi de pro duserer filet, og ikke er rammet av svikten i saltfiskmarkedet.
|
wikipedia_download_nbo_Sjakk-OL 1933_509838
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.609
|
'''Sjakk-OL 1933''' (sjakkolympiaden) ble arrangert i Folkestone i Storbritannia i 1933. Maróczy, Steiner L. Andersen, Enevoldsen, Gemzøe, Nielsen B., Nielsen J.
|
maalfrid_da49e178b200b5adcf0a3c23435660f42950fd10_5
|
maalfrid_kjonnsforskning
| 2,021 |
en
|
0.958
|
a relatively high degree of autonomy. The Ministry is responsible for issuing allocation letters, organising dialogues on overall governance, and reviewing annual reports submitted by the institutions. The independent research institutes utilise a wide variety of ownerships forms, from limited companies and private foundations to publicly-owned institutes organised under various ministries. Consequently, the Ministry of Education and Research does not exercise the same control over this sector. Some institutions of higher education have their own gender equality advisers or employees whose position includes gender equality as an area of responsibility. Several of the institutions have also appointed independent committees which are responsible for tasks such as developing action plans for gender equality and bringing attention to gender equality issues within the organisation. Additionally, some universities have prepared action plans specific to each faculty. Norway has a Gender Equality Act which requires all public and private employers to work in a systematic, active and targeted manner to achieve equality between women and men. The legislation also requires each institution to submit reports on the status of gender equality within its own organisation. All universities, university colleges and independent research institutes are obliged to comply with this provision. Norway's Act relating to universities and university colleges has incorporated some provisions from the Gender Equality Act as well. The Ministry of Education and Research follows up the legislation by, among other things, requiring institutions in the university and university college sector to prepare their own action plans for gender equality. The Norwegian Government has strengthened its focus on gender equality, in part by launching an incentive scheme to encourage the institutions to appoint women to permanent academic positions in mathematics, natural science and technology.
|
maalfrid_90bc1693490a868ae2053bb937ff4b6c11cb9b7e_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.952
|
at antall biler som faktisk blir trukket til utvalget kan avvike marginalt fra det forhåndsbestemte antallet. Etter denne metoden ble det trukket ut 2 504 biler til utvalgene i 1. og 4. kvartal og 2503 biler til utvalgene i 2. og 3. kvartal i 2008. I alt ble det altså trukket ut 10 014 biler til utvalget for undersøkelsen av transport med små godsbiler i 2008. SSB fikk ikke svar for rundt 8 prosent av bilene i utvalget, enten fordi skjemaene kom i retur fra Posten eller fordi eieren av bilene lot være å svare på undersøkelsen av andre årsaker. Rundt 67 prosent av bilene i utvalget var i vanlig bruk i rapporteringsuken, mens noe over 1 prosent var avskiltet. Rundt 7 prosent av bilene var solgt og rundt 17 prosent var ikke i bruk i rapporteringsuken. Denne fordelingen av svarene var omtrent den samme i alle de fire kvartalene i 2008 (se figur 6.1).
|
maalfrid_4ecc5aee745a6a9802ad97742a604f430a588b44_3
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.635
|
Hvorfor har vi behov for rettsteori, rettsfilosofi og rettssosiologi – "Retten"
|
wikipedia_download_nbo_Sivilforsvarets hederskors_26706
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.896
|
'''Sivilforsvarets hederskors''' er en medalje for personell i Sivilforsvaret, som tildeles for rådsnar innsats under farefulle forhold eller for spesiell fortjenstfull innsats. Medaljen ble innstiftet 6. november 2003 og er administrert av sjef Sivilforsvaret under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Den er den fremste av de fire etatsmedaljene i Sivilforsvaret, foran Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren og Sivilforsvarsmedaljen og er Norges 18. høyeste dekorasjon av 49. Medaljen benyttes på Sivilforsvarets uniform og er også godkjent for bruk på norsk militær uniform. Statuttene ble sist oppdatert den 16. september 2020. Hederskorset var per august 2020 utdelt kun to ganger: til kong Harald og til distriktssjef i Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Jørn Ove Myrvold. Sivilforsvarets hederskors kan tildeles norsk sivilforsvarspersonell, tjenestepliktige, tjenestemenn og øvrige ansatte i Sivilforsvaret som i tjenestesammenheng og under farefulle forhold har utvist personlig rådsnarhet og faglig dyktighet utover det som forventes. Det skal stilles særlig høye krav til enestående faglig utøvelse, særlig handling utover det som forventes/kreves eller at utøvelsen er særlig farefull og utført for å redde liv eller avverge alvorlig skade på liv, helse, miljø og materielle verdier. Hederskorset kan også tildeles for særdeles fortjentsfull stillingsutøvelse i sivilforsvarsetaten, dersom ikke høyere rangert norsk dekorasjon blir tildelt. Hederskorset kan i særlige tilfeller tildeles personer utenfor Sivilforsvaret, også utenlandske, som i kraft av sin stilling på en særdeles fortjenstfull måte har bistått Sivilforsvaret. Medaljen består av et blått malteserkors i emalje med en midtmedaljong i sølvfarget metall der Sivilforsvarets emblem er plassert. Sivilforsvarets emblem viser en løve som holder et skjold foran seg, det hele med en kongekrone over. På reversen er inskripsjonen: «honor et caritas» (''ære og barmhjertighet''). Båndet har fargene sølvgrått med to smale blå striper ved hver av kantene.
|
maalfrid_dbaacc4a2df4e7fe8d68bc27c27668b926adab84_174
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.536
|
Ugifte. Gifte. Før gifte. I alt. Pct. under 30 år. Største 5-års gruppe. Næststørste 5-års gruppe. Midtalderen. Pct. gifte og før gifte.
|
maalfrid_7f32a86f2a6106b24871309933b0dfed66a37924_13
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.599
|
Myra er dynamisk I tid: Samme myr kan bygges opp og brytes ned I rom: Dekning av myr i et landskap kan endres Sentrale underliggende økologiske faktorer: Klima (samspill mellom nedbør og temperatur)
|
maalfrid_569d477fc08d306702858fdfa4a4e7e060130373_13
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.668
|
Gammel furuskog langs den blåmerka stien gjennom området. Foto: Frode Løset, Sweco Norge AS Fra Drittjerndalen NØ i området med eldre, større hogster i Blekktjernlia. Foto:
|
maalfrid_57abe63b436e0f6fc3365318af667c9847499bb4_85
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.93
|
Tabell 1 viser fordeling av 1 123 studieplasser i helse- og sosialfag på de ulike studieprogrammene. Kolonnen omfatter utdanninger i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, bioingeniør og andre helserelaterte utdanninger som ikke krever særskilt høy finansiering, som for eksempel helseledelse, folkehelse og paramedisin. Vi viser her til innspillene fra institusjonene. Tabell 2 viser fordeling av 550 studieplasser i lærerutdanning på de ulike studieprogrammene. Kolonnen omfatter i hovedsak utdanninger i pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi viser her til innspillene fra institusjonene.
|
maalfrid_96fa29d7b147f4f4e074a35a884b998652e7016e_9
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.732
|
Figur 2 Gamle data (strek med påskrift) og nye data (observerte rådata) fra posisjon 25 i profil 4 som viser litt differensierte tolkninger. Her er det rimelig overensstemmelse om løst lagret sand de øverste 3-4 m, noe økende grovhet eller lagringstetthet videre nedover med merkbar lagdeling med løsere sandig silt, evt. med noe leirinnhold. I f.eks. ca. 13-15 m dybde er det et lag med jevnere kornstørrelse (sandig eller siltig) evt. uten leirinnhold. Posisjon 35 er et punkt hvor det er totalsondering og trykksondering. I posisjon BP 38 er det totalsondering, trykksondering og prøvetaking med representative prøver. Figur 3 Totalsondering til 20 m under sjøbunnen.
|
maalfrid_a280949d10f301b8a6090336413796c91909f2ac_12
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.664
|
I et større perspektiv er det først og fremst flom i Mjøsa som representerer den største risikofaktoren. Nærheten til et sårbart naturmiljø – Åkersvika naturreservat – er også viktig. Hendelser som er vurdert i henhold til sjekklista, men som er kvittert ut fordi de ikke er relevante i planområdet/planen, er beskrevet her. Planområdet eller tiltaket som planen åpner for er vurdert til ikke å berøre hendelser knyttet til steinskred, steinsprang, sørpeskred, tidevannsflom, vind, radongass eller terrengformasjoner med spesiell fare. Gjennom planprosessen og prosess med kompensasjonsplan for Åkersvika naturreservat er det avklart at det ikke skal etableres terskler som avbøtende tiltak i Åkersvika. Terskler er derfor ikke vurdert i den endelige ROS-analysen. Planområdet eller tiltaket berører ikke havn/kaianlegg, sykehus/-hjem eller andre institusjoner, forsvarsområder eller tilfluktsrom. Planområdet eller tiltaket berøres ikke av hendelser knyttet til støybelastning utenom vegen, kilder til akutt eller permanent forurensning, fare for elektromagnetisk stråling, ulykke med farlig gods til/fra planområdet, gruver, steintipper. Tiltaket er vurdert til å ikke være et terrormål i seg selv og det er ikke potensielle terrormål i nærheten.
|
maalfrid_32bc66e9bac3282a70927799c6a230cf25297e52_8
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021 |
no
|
0.834
|
ER stolen utstyrt med manuelt betjent rotasjon, kan denne roteres f.eks ved bruk av føttene, av sikkerhetsmessige grunner begrenset til maks 180grader sideveis. Stolens rotasjon er i utgangspunket låst. For å rotere stolen, trekkes hendelen på siden av stolen oppover. Rotasjonen låses når hendelen slippes. Stolens rotasjonshendel kan flyttes fra høyre til venstre side av stolen, og visa versa. Den kan også innstilles i ønsket vinkel. Stol kan ved nylevering også leveres med elektrisk betjent rotasjon. NB! Pass på at stolens nettkabel ikke kommer i klem Stolens nettkabel er sikkert festet på innsiden av sidepanelet slik at kabel ikke kommer i klem under stolen. Imidlertid, hvis kabelen får for mye slakk på utsiden av stolen, kan den komme i konflikt med stolens mekanisme når oppreisningsfunksjonen brukes. Benyttet veggkontakt bør derfor være på samme side av stolen, som der kabelen kommer ut. Hvis kabelen kommer ut fra høyre side på stolen, bør derfor benyttet veggkontakt også være på høyre side av stolen. VÆR SVÆRT AKTSOM DERSOM DETTE IKKE ER MULIG. Svingskiven muliggjør at stolen enkelt kan roteres ved hjelp av føttene opptil 180 grader sideveis. Svingfunksjonen låses av sikkerhetsmessige hensyn automatisk idet man begynner å løfte oppreisningsfunksjonen. Det anbefales derfor at stolen heves marginalt til den låses når man forlater stolen, da vil den også være låst når man skal sette seg igjen. Stolen kan således kun roteres i nedre stilling og er alltid låst og sikker når oppreisningsfunksjonen benyttes. Svingskivene kan alternativt leveres med mekanisk håndbetjent lås. NB! Påse ved oppreisning at betjeningspanelets kabel og evt stolens nettkabel ikke kommer i konflikt med stolens mekanisme.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19520103_21_2_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,952 |
no
|
0.603
|
Mens fabrikken ikke vil seige sine egne varer! A/S Norsk QarslntabriKK er en merkverdig bedrift. I septem ber 1948 da alle landets husmødre sto i kø for å få tak i noe å hen ge i vinduene la bedriften opp et lager på ca. 60 km. gardiner 03 ville etter disponent Holms utsagn ikke seige varene fordi man ventet prisreduksjon. I disse dager da gardiner vel ennå kan karakteriseres som en mangelvare gjentar noe liknende »eg. For tida har fabrikken ca. 50 km. gardiner på lager. I stedet for a seige unda lageret importerer bedriften halvferdig vare fra en sø sterbedrift i Sverige. Vi nar spurt disponent Holm om grunnen til dette. Svaret er: Vi venter nve prisbestemmelser! Etter set forløp bedriftens si ste «lagringsaksjon» tiKK trudde vi IKKe disponenten var nevne verdig interessert i å henge hat ten på prisbestemmelsene. Vi har imidlertid forelagt utta lelsen hans for direktør Evens m o i Prisdirektoratet. svar på sette, sier han. Imidler tid bør ikke den omtalte lagrin gen ha noen forbindelse mes prisbestemmelser. Evensmo kan fortelle at fra 1. januar blir det gjort gjeldende nve kalkulasjonssatser for en del tekstilvarer. Men dette pelser så vidt han kan huske ikke gardiner. Importen fra Sverige. Det som i første rekke har fått folk til 5. stusse over gardinfa- Forts.
|
altaposten_null_null_20131011_45_235_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.468
|
politisk enighet, sier Sjåstad. Han sier administrasjoen nå vil jobbe knallhardt med å finne mer ut om premissene i anbu det, som for eksempel rundt kai forholdene i Alta, med mer. Bå tene det er tenkt på passer ikke til kaiene, og omvendt. Samtidig har ikke kommunen råd til å ruste opp kaiene. Det er slike forhold man må gå gjen nom på nytt. Sju tilbydere - Administrasjonen har hatt møte med sju mulige tilbydere. Seiv om de er sterke konkur rent er, var signalene helt klare. Ingen av dem ville kunne levere anbud med de betingelsene som forelå, sier Sjåstad. Anskaffelsesutvalget har hatt en ramme på 92,5 millioner kro ner som utgangspunkt for sitt arbeid. enn dette, må en ny, politisk be handling til. - Hvor mange millioner må til for at vi skal kunne få båtrutene anskaffelsesutvalget har utar beidet? Er 100 millioner nok? - Det vet jeg ikke. Men jeg har stor tro på at vi fortsatt skal kun ne klare å holde oss til 92,5 milli oner, sier Sj åstad. -Da må noen ruter kuttes? - Nei, det tror jeg ikke.
|
wikipedia_download_nbo_Ciprian Tătărușanu_419092
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.819
|
'''Anton Ciprian Tătărușanu''' (født 9. februar 1986) er en rumensk fotballspiller som spiller for den italienske klubben AC Milan. 17. november 2010 fikk han sin første landskamp for mot .
|
wikipedia_download_nbo_Herbert Birchenough_311545
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.911
|
'''Herbert Birchenough''' (født 21. september 1874 i Haslington, England, død 28. februar 1942 i Newcastle-under-Lyme, England) var en engelsk fotballkeeper. Birchenough, som var født i Haslington, startet karrieren ved å spiller for lag i amatørligaen, som Haslington, Crewe Hornets, Nantwich Town, Sandbach St.Mary's og Audley, før han gikk til Burslem Port Vale i oktober 1897. Han etablerte seg raskt som førstevalg som keeper, og bidro til klubbens seier i Staffordshire Senior Cup i 1898. Port Vale gikk over fra Midland League til Football League Second Division i 1898/99-sesongen, og Birchenoughs innsats for laget i FA-cupseieren over Sheffield United var en betydelig faktor for klubbens innsats for gjenopptakelse i Football League. Etter 24 kamper i liga og cup i sesongen 1898-99, ble han i januar 1900 solgt til Glossop for £250, for å avhjelpe Port Vales finansielle situasjon. Glossop endte sist i Football League First Division, og hadde plasseringer på henholdsvis femte- og åttendeplass i ligaens andredivisjon de to etterfølgende sesongene. Birchenough gikk til Manchester United, hvor han spilte i 25 liga- og cupcamper i sesongen 1902-03. Han spilte senere for Crewe Alexandra i West Midlands Regional League. * Staffordshire Senior Cup (1):
|
maalfrid_624ed6e1ef18c642dfe6b2a0ee26112a0b78fbce_11
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.961
|
The broad strategic goals became "To contribute to peace building and reconstruction" and "underpin livelihood and broader economic recovery of communities in Northern Uganda". On such a basis, the workshop developed a programme purpose and a programme goal. The goals, objectives and indicators can be found in Annex 4. In Northern Uganda, 90 percent of the population (approx. 1.7 million people) was displaced by the conflict between the Lord's Resistance Army (LRA) and the Government of Uganda. Following the peace agreement in 2007, the security situation has improved motivating IDPs who have been living in camps to start returning to their homesteads. Almost 1.3 million people have now either returned, or are living in smaller settlements close to their land and have begun to resume productive activity. While 100% of the IDPs in Lango have left the camps, in Acholi there are many, remaining in the camps. These figures vary from district to district, in Amuru 36% are still in the camps, Kitgum 16%, Pader 12% and Gulu 9%. By July 2009, it was estimated that more than 850 000 people— almost 80% of the population in Acholiland—had left the camps and resettled in transit sites or in their areas of origin (UNOCHA, 2009). Not all households have made a complete break with the camps, as is a trend in the rest of the region, some households commute on a daily basis between their homes in the transit camps. The distance between a household's original home and the location of the camp is often just 5km to 10km. The figures are summarised in the table below. Source: July 2009, UNOCHA There are significant constraints to the successful return of IDP's. The situation in the return areas is critical - access to basic services is poor (health and education), infrastructure (roads and markets) is absent or weak and in many return locations the availability of safe water is minimal. People also lack start up capital for purchasing agricultural inputs and essential household items. The peace process and relative security in northern Uganda has led to significant changes in the aid environment, particularly a move towards recovery and development after years of emergency relief assistance. Humanitarian agencies began shifting their approaches towards recovery in 2006–07, but the scale of returns and basic service and infrastructure needs in return areas were far greater than humanitarian agencies had the capacity to meet. UNDP's office of the Resident and Humanitarian Coordinator in Uganda developed an Early Recovery Strategic Framework in 2007 with the aim of laying the foundations for a successful implementation of the government led Peace Recovery and Development Plan (PRDP). There has been little visible progress since the PRDP's official launch in 2007. There has been widespread confusion as to the procedure for the operationalisation of the framework, little 7Ellen Martin, Celia Petty and James Acidri, Livelihoods in crisis:
|
maalfrid_3e32a8a72cbb157bda72a41a0d5e4b2883dff41a_52
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.45
|
Rapporter ADRA: ADRA Norge (2009): "ADRA Norway Development Strategy and Policy framework ". ADRA Norge (2006): Baseline report fra ATJK, Etiopia. ADRA Norge (2007): Midterm evaluation report fra ATJK, Etiopia. ADRA Norge (2008): Endline evaluation report fra ATJK, Etiopia. ADRA Norge (2008): Midterm evaluation reports, Budi, Sudan. ADRA International (2008): Årsoppgave. ADRA Norge (2006-2009): Aktivitetsregnskap. ADRA Etiopia (2007-2008): Kvartalsrapporter til ADRA Norge. Årlige prosjektrapporter til Norad, samt årlige prosjektregnskaper fra: ATJK, Etiopia (2006-2008) Budi, Sudan (2007-2009) Um Jawasir, Sudan (2007-2009) Søknader til Norad Tilskuddsbrev fra Norad Norad-publiserte dokumenter: Norad (2008): "CARE Norway Organisational Review". Norad (2008): "Organisational Review of Strømme Foundation". Norad (2009): "Organisational Review Save the Children Norway". Norad (2009): "Prinsipper for Norads støtte til sivilt samfunn i Sør". Norad (2008): "Results Management in Norwegian Development Cooperation : A practical guide" Offentlige rapporter: Rattsø, Jørn m.fl. (2006): "Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet". Utredning fra utvalg oppnevnt av Utenriksdepartementet, overlevert 15. juni 2006. St.meld.nr.35 (2003-2004) "Felles kamp mot fattigdom". Bøker: Baum , Joel A.C (red.) (2002): The Blackwell companion to organizations. Malden, Mass.: Blackwell Business. Porter, Michael E. (1985): Competitive advantage: creating and sustaining superior performanc. New York: Free Press. Riddell, Roger C. (2007): Does foreign aid really work? Oxford: Oxford University Press. Stein-Erik Kruse (1999): How to assess NGO capacity. Oslo:Bistandsnemda. Tvedt, Terje (2009): Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt: den norske modellen. Oslo: Gyldendal akademisk.
|
maalfrid_7fd84cd36310ac51ecbdcab34c0846ab6423234b_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.635
|
48 2007–2008 Bak kulissene holdningstilbud og en dermed stadig større kon kurranse om publikums oppmerksomhet. Arbeidet med publikumsbygging, det vil si ar beidet med å opprettholde og øke publikumsopp slutningen og å nå frem til nye publikumsgrupper, må antas å bli enda viktigere og mer krevende for scenekunstinstitusjonene i årene framover. Kunn skap om publikum, både om det publikum man har og det man i tillegg søker å nå, vil kunne ha stor betydning for et slikt arbeid. Tabell 4.2 viser driftsrammene fordelt på fore stillinger og publikum. Driftsramme er her definert som virksomhetens samlede årsinntekt (driftstil skudd og egeninntekter), og brukes i denne sam menheng som et enkelt og sammenliknbart ut trykk for den økonomiske rammen som den enkel te virksomheten tilpasser sine kostnader til. Drifts rammen fordelt på forestillinger og publikum gir således uttrykk for kostnadene per forestilling og publikumsbesøk. Av tabellen går det fram at for 2006 kostet den enkelte forestilling 134 159 kroner og hver publikummer kostet 748 kroner i gjennom snitt for alle teatrene. I 2005 utgjorde driftsrammen fordelt på forestillingene og publikum henholdsvis 132 258 kroner og 770 kroner, mens i 2004 var belø pene 127 099 kroner og 674 kroner. Det er betydeli ge forskjeller mellom teatrene både når det gjelder kostnader fordelt på de enkelte forestillinger og kostnader per publikummer. Kostnadene per forestilling er gjennomgående høyere for de større tea trene som Den Nationale Scene, Det Norske Tea tret, Nationaltheatret, Rogaland Teater og Trønde lag Teater. Disse teaterinstitusjonene har også de klart største driftsrammene, jf. tabell 4.1. Håloga land Teater utgjør et unntak, og de særlig høye be løp for driftsrammen fordelt på forestillinger og pu blikum må ses i sammenheng med omstillingen av virksomheten i forbindelse med nytt teaterhus. Kostnaden per forestilling i 2006 varierer fra ca. 50 000 kroner til ca. 180 000 kroner (Hålogaland Te ater unntatt). Når det gjelder kostnader fordelt på publikum varierte disse mellom 279 kroner og 951 kroner, dersom Hålogaland Teater holdes utenfor. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å innlemme den type opplysninger som framgår av tabell 4.2 som en del av resultatrapporteringen til Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen. Driftsramme fordelt på forestillinger Driftsramme fordelt på publikum 2004 2005 2006 2004 2005 2006 Agder Teater 50 610 69 148 70 578 268 369 459 Den Nationale Scene 142 060 152 827 147 609 869 756 824 Det Norske Teatret 161 354 156 925 163 896 769 766 777 Haugesund Teater 50 115 65 371 50 253 413 470 279 Hedmark Teater 86 438 61 388 70 214 881 765 717 Hordaland Teater 56 152 41 650 41 487 438 323 268 Hålogaland Teater 169 601 169 673 374 656 1 222 1 350 1 495 Nationaltheatret 173 000 170 776 173 847 680 818 738 Nordland Teater 69 667 98 961 90 103 714 1 158 924 Riksteatret 141 695 174 529 180 627 660 867 951 Rogaland Teater 101 951 113 584 137 280 542 732 746 Sogn og Fjordane Teater 106 506 155 727 64 831 619 1 260 883 Teater Ibsen 166 096 111 647 95 647 933 931 935 Teatret Vårt 79 797 95 100 66 156 478 666 616 Trøndelag Teater 141 277 132 306 160 249 756 804 694 Middetall 127 099 132 258 134 159 674 770 748 1 Aktivitets- og publikumstallene for Riksteatret inkluderer prøvevisninger samt ordinære forestillinger i Oslo og oppsetninger som ble formidlet fra andre teatre/frie grupper. Da Riksteatret er en statsinstitusjon er det under kolonnen Driftsrammer benyttet utgiftsbevilgning i saldert budsjett. 2 Rogaland Teater har inntektsført 18,9 mill. kroner til ombygging av og investeringer i Turnhallen i 2006.
|
maalfrid_75b61c35f2fe2bf13c71c1160957f560424be888_1
|
maalfrid_forskningsetikk
| 2,021 |
no
|
0.726
|
Side 6, første setning i tredje avsnitt: Følgende setning blir uklar med tanke på hva som er sagt om forskeren sitt ansvar tidligere i punktet, og bør utgå: «Samtidig har forskere alltid et medansvar for forskningsetikken, også når de utfører oppdrag eller deltar i samarbeid med eksterne partnere». Side 6, siste setning i tredje avsnitt: «I noen situasjoner kan konflikten mellom de ulike rollene være så sterk at de ikke kan kombineres». Det er uheldig at ordet konflikt blir brukt her (er kanskje hentet fra engelsk?), framfor rolleblanding eller lignende. Side 6, Under Avgrensning og virkeområde fjerde avsnitt: Under Avgrensning og virkeområde fjerde avsnitt kan det gjerne legges til fotnote også her som viser til Forskningsetikkloven i forbindelse med at retningslinjene er rådgivende og veiledende. Side 10, Bra å flytte del A til starten av retningslinjene. Punkt A9 Deling av forskningsdata er imidlertid for unyansert med tanke på kvalitative data som er underlagt krav om personvern (e.g. GDPR). Vi foreslår å synliggjøre en kobling til B23 Lagring av forskningsmateriale, tilsvarende det som er gjort under B20 Anonymisering siste avsnitt. Side 10, overskrift punkt 1. «God henvisningsskikk»: Stilistisk: Dette er den eneste overskriften som har vurdering i seg (god), de andre er tematisk skildrende. Side 10, overskrift punkt 2: Tittelen på dette punktet var klarere i forrige versjon av retningslinjene: Kollegiale forpliktelser. Side 12, tredje avsnitt: Det er uheldig å bruke termene 'æresforfatterskap' og 'gjesteforfatterskap' uten å markere de med hermetegn, «såkalt», eller kursiv (som med salamisering og duplisering lenger ned på siden). Side 14, punkt 8: Formuleringen «løgnaktig gjengivelse av annen forskning» treffer dårligere enn den burde. Her bør det også komme fram at det gjelder bredere: også tendensiøs gjengivelse.
|
maalfrid_74bdeb3e923e4403055dfdd9fd0b8f5ae0a54ae6_137
|
maalfrid_kartverket
| 2,021 |
no
|
0.651
|
SOSI standard – generell objektkatalog Fagområde: Plan 4.3 Statens kartverk - desember 2010 «featureType» + arealplanID: NasjonalArealplanId + vedtaksdato: Date + posisjon: Punkt [0..1] + navn: CharacterString [0..1] + saksnummer: Saksnummer [0.. + dispensasjon: DispensasjonType + dispFra: CharacterString [0..
|
wikipedia_download_nbo_Rayan Cherki_505588
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.74
|
'''Mathis Rayan Cherki''' (født 17. august 2003) er en fransk fotballspiller som spiller for Olympique lyonnais.
|
maalfrid_a166357bbc6fcc60c409529655a9ef22b5949faf_24
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.932
|
The last section is related to "Visual impact – urban sensitivity and integration quality". As shown by the analyzed case studies (e.g. (Italy), (Switzerland ), (Italy), (Canada), Le Albere (Italy) and the (Germany)) the increased use of solar collectors in buildings is necessary but poses major challenges in existing built environments, especially where architectural quality is an issue.
|
altaposten_null_null_20120830_44_201_1_MODSMD_ARTICLE52
|
newspaper_ocr
| 2,012 |
no
|
0.929
|
Ferske tall fra regjeringens pro sjekt Ny Giv, som har som for mål å øke gjennomføringen i videregående opplæring, viser at flere enn før ligger an til å full føre videregående opplæring. Spesielt gledelig er det at flere gjennomfører yrkesfautdan ning enn tidligere. Undervis ning i mindre grupper og mer varierte undervisningsmetoder ser ut til å ha en positiv effekt.
|
maalfrid_68564268233a9a43017c7c06b0a42dfe4f457dc1_8
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.902
|
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i engelsk på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram når de kommuniserer og samhandler nyansert og presist med flyt og sammenheng muntlig og skriftlig, tilpasset formål, mottaker og situasjon. Videre viser og utvikler de kompetanse når de skaper ulike typer tekster og når de bruker kilder på en kritisk, hensiktsmessig og etterrettelig måte. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å ta i bruk varierte strategier og læringsressurser for å utvikle elevenes leseferdigheter og muntlige og skriftlige ferdigheter. Elevene skal få oppleve at det å prøve seg fram alene og sammen med andre er en del av det å lære et språk. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i engelsk. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke rådene for å utvikle leseferdigheter, skriveferdigheter og muntlige og digitale ferdigheter i faget. Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i engelsk ved avslutningen av opplæringen etter Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i kjente og ukjente situasjoner. Læreren skal sette én standpunktkarakter i engelsk basert på elevens samlede kompetanse i faget.
|
maalfrid_9f68938433c22aeea90772417b5030077cd7be0e_55
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
nn
|
0.631
|
I regi av Det juridiske fakultetsbibliotek vert det i august i haustsemesteret arrangert eit kjeldesøkkurs mynta på forskarlinjestudentane, tilsvarande modul 2 på Grunnlinjen på PhD-programmet i rettsvitskap. Arrangør får på førehand prosjektskissene til studentane, slik at kurset kan særleg tilpassast deira behov. I tillegg kjem eit EndNote-kurs som vert arrangert i regi av Universitetsbiblioteket, seksjon for humaniora. Dette er det same tilbodet som vert gjeve på PhD- programmet. Føremålet er å 1) gje ei innføring i grunnleggjande vitskapsdugleikar som gjer 2) at studentane kjem raskt i gang med masteroppgåve utan 3) unødvendig frustrasjon og dobbeltarbeid. I september i haustsemesteret vert det arrangert eit lite seminar basert på diskusjon mellom studentane, og med etablerte juristar frå akademia og praksis som deltakarar, om aktuelle juridiske grunnproblemstillingar.
|
maalfrid_5a53458cbeb227969bd62880a4b6112b89b4be48_4
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.458
|
08:30-10:15 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Kard. US Hjertemedisin Pål Johan Smith S304.006 AH K14 08:30-10:30 Kirurgi (KLIN-SMÅGR) Ortopedi: Terje Gunerius Terjesen, Olav Reikerås Ekspedisjonen ortopedisk avd RH K7 08:30-11:15 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Lungemedisin Are Martin Holm Basen lungeavdelingen sengepost RH K4 08:30-11:30 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Indremedisin Per Mathisen Ekspedisjonen nevr/med poliklin. RH K12 08:30-11:30 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Onkologi Anne Hansen Ree B102.004 AH K15 08:30-11:30 Kirurgi (KLIN-SMÅGR) Nevrokirurgi Karl-Fredrik Lindegaard Basen voksenposten nevrokir. avd RH K5 08:30-11:30 (GR) Avd.tjeneste K1-2, 13 09:30-11:15 Kirurgi (KLIN-SMÅGR) Kirurgi Knut Reidar Sanness Melhuus Oslo legevakt K6 09:30-11:15 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Kard. US Hjertemedisin Lars Gullestad Rom D1.3003 RH K9 09:30-11:30 Indremedisin (KLIN-SMÅGR) Geriatri: Anne Kristine Gulsvik Seksjon for hjerneslag, møterom US K8 12:30-13:15 Farmakologi og toksikologi / Anestesiologi (FOR) Behandling av kroniske smerter Tor Inge Tønnessen Aud 3 Blått RH K1-12 12:30-13:15 Anestesiologi / Farmakologi og toksikologi (FOR) Behandling av kroniske smerter (Fjernundervisning) Tor Inge Tønnessen S102.014 AH K13-15 13:30-14:15 Klinisk biokjemi og fysiologi (FOR) Bivirkninger av dopingmidler Kåre Inge Birkeland Aud 3 Blått RH K1-12 13:30-14:15 Klinisk biokjemi og fysiologi (FOR) Bivirkninger av dopingmidler (Fjernundervisning) Kåre Inge Birkeland S102.014 AH K13-15 14:30-16:15 Indremedisin (KLINIKK) Nefrologi Anders Hartmann Aud 3 Blått RH K1-12 14:30-16:15 Indremedisin (KLINIKK) Nefrologi Øyvind Størset S303.018 AH K13-15 08:30-11:15 studiedag ALLE 09:30-11:15 Kirurgi (KLIN-SMÅGR)
|
maalfrid_535de193f0ba3633e1f0f63ab408ccc1a8b3babe_327
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.313
|
Godkjente stemmer Valid votes Valgte representanter Representatives elected Kvinner I alt Females Total Kommuner hvor forholdstallsvalg ikke ble brukt2,3 Menn Males Folkemengde' Population Kommuner' 1 000 797 797 732 28 29 30 35 24 18 24 28 36 47 56 38 61 55 45 63 33 20 2 065 047 754 560 2 172 305 799 536 2 272 639 818 844 2 314 255 846 612 93 137 144 512 106 342 99 389 81 486 79 135 72 803 38 342 43 081 87 392 136 476 - 62 986 102 242 95 849 64 944 117 447 65 879 33 910 37 573 56 940 43 192 38 648 31 988 29 933 27 160 13 889 15 496 30 448 46 242 22 587 36 417 35 981 24 220 41 172 22 523 13 569 1 525 352 567 978 788 903 278 634 Local government election& Eligible voters, votes cast, etc. Stemmeberettigede Eligible voters Avgitte stemmer Votes cast År Y ear Fylker Counties I pst. av stemmeberett. country 1947 - 1951 - 1955 - 1959 1959 Bygder: Rural districts: Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder . . . Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rural districts, total Byer i alt Towns, total . .. 1 465 970 14 372 730 15 102 70 1 569 395 14 342 890 15 232 43 1 615 690 15 362 1 056 16 418 33 1 675 056 15 370 978 16 348 16 73 192 649 51 700 111 410 773 68 841 80 280 679 53 732 72 164 708 29 737 61 367 540 46 586 59 698 444 46 490 50 828 665 29 694 26 419 497 13 510 28 970 566 16 582 2 56 367 809 24 833 6 88 194 1 096 58 1 154 3 41 561 809 39 848 1 68 252 1 161 44 1 205 3 68 200 918 57 975 44 570 745 36 781 73 754 1 161 44 1 205 1 40 132 694 23 717 23 846 365 23 388 1 069 204 13 279 699 13 978 16 605 852 2 091 279 2 370 75,5 67,8 71,6 75,6 70,0 72,7 73,6 69,5 71,5 74,7 71,2 72,9 Menn Kvinner I alt Males Females Total Kilde: Se tabell 371. Source: See table Summariske oppgaver for tidligere år se Statistiske Oversikter 1948, tabell 227. Denberegnede folkemengde ved utgangen av årene. Estimated population at end of year. representation. Medregnet Kragerø by.
|
maalfrid_3e4a4e6d673092bd97f462b79682176d18fe871e_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.823
|
Trollheimen landskapsvernområde ble opprettet 11.12.1987 for "å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med fjell, skog, seterdaler og et rikt plante- og dyreliv". For ti år siden ble det utarbeidet en forvaltningsplan for landskapsvernområdet (Eklo & Ekker 2005). Denne utdyper verneverdiene en del, men nevner ingen konkrete kvaliteter for Gammelseterdalen eller Vindøldalen. I forbindelse med første runde med naturtypekartlegging i Surnadal kommune avgrenset Aune (2005) en naturtypelokalitet hver i Gammelseterdalen og Vindøldalen, begge to i form av naturtypen bjørkeskog med høystauder. Han baserte seg primært på opplysninger fra Gjærevoll (1980), samt Nordsteien (1980) og Vold (1981), men refererte også til Melby & Gaarder (2000). Beskrivelsene var svært kortfattede, uten konkrete opplysninger om hvilke naturverdier som forekommer. Blant annet fordi dette er et landskapsvernområde, så er det tillatt med en viss form for skogbruk. Eklo & Ekker (2005) oppsummerer dette slik: "Skogsdrift innenfor Trollheimen LVO er regulert av verneforskriften (punkt IV 1.1 a-d). såvel som skogbruksloven. Det er forbud mot alle inngrep som vesentlig endrer landskapets karakter, herunder bygging av veier, drenering, sprøyting mot løvtreoppslag, endring i treslagssammensetning, snauhogst over 5 daa, planting av annet enn norsk furu, felling av spesielle og dekorative trær." Noe spesifikt forbud mot hogst av biologisk spesielt verdifulle trær eller skogsmiljøer, ut over det skogbruksloven selv regulerer, er det med andre ord ikke. Forprosjektet med naturtypekartlegging (Gaarder 2014) viste på den andre siden at det i Vindøldalen er vesentlige verdier knyttet til gammel furuskog, noe som ikke har vært dokumentert tidligere. Som følge av kunnskapsmangel kan med andre ord skogbrukstiltak, som gjennomføres i samsvar med punkt IV i verneforskrifta, komme i konflikt med det overordnede verneformålet om å ta vare på det rike plante- og dyrelivet,. Det har dermed vært et klart behov for mer detaljerte og grundige kartlegginger av naturverdiene, særlig rettet mot skogsmiljøene. Formålet med dette prosjektet har derfor vært, i samsvar med oppdragsbeskrivelsen, å supplere og kvalitetssikre de tidligere naturtypekartleggingene som har vært gjennomført i disse to dalførene.
|
maalfrid_7903ca3bea57c4b191f0cc9ebbe7d3165ee461df_7
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
sv
|
0.929
|
Genom grä nsö verskridande samarbete stä rka regionens attraktivitet och konkurrenskraft Ekonomisk stark region med en attraktiv livsmiljö A. Ekonomisk tillväxt B. Mål: minst 15 % av deltagarna i programmet ska vara ungdomar! • ökad tillgänglighet till och inom regionen, dvs.
|
maalfrid_51bae32e284112fc71c9d0d9a2cee0aa11e72b4e_104
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.914
|
De organisatoriske endringene som følger av NAV-reformen, sammen med endringer i arbeidsmetoder og virkemidler i oppfølgingen av St.meld. nr. 9 (2005-2006), har medført og medfører ny arbeidsdeling, nye oppgaver og endringer i rutiner. Arbeids- og velferdsdirektoratet utformet i samarbeid med KS og tidligere Sosial- og helsedirektoratet en kompetanseplan for NAV-kontorene. Kompetanseplanen er en helhetlig plan som dekker både den statlige og kommunale delen av NAV-kontoret og tydeliggjør mål for kompetanse og hvilke tiltak som tilbys fra sentralt hold for å nå disse målene. I forbindelse med etableringen av NAV-kontor, ble det gjennomført kompetansekartlegging. Formålet var å få frem hvilke kompetanse kontoret som helhet manglet for betjene brukerne og for å få frem hvilke kompetansetiltak den enkelte medarbeider trengte for å ha tilstrekkelig kompetanse og trygghet til å fylle sin rolle i kontoret. Det er lederen på NAV-kontoret som har ansvar for at alle medarbeidere får relevant og nødvendig opplæring. Basert på de sentralt utviklede kompetanseplanene, er det blitt gjennomført opplæring av ansatte i forbindelse med etablering av NAV-kontorene. Kompetansepakken som ble gjennomført inneholdt blant annet grunnleggende opplæring innenfor bruk av IKT- verktøy, informasjon og tjenesteinnhold, rolleforståelse og kommunikasjon i ulike situasjoner. Både statlige og kommunalt ansatte medarbeidere har gjennomført opplæringen. I 2007 ble det gjennomført om lag 25 000 kompetansedagsverk, i 2008 ble det gjennomført om lag 19 000 kompetansedagsverk og i 2009 ble det gjennomført om lag 20 000 kompetansedagsverk knyttet til kompetansepakken for etablering av NAV-kontor. Den sentralt initierte opplæringen knyttet til etableringen av NAV-kontorene omfattet ikke fagopplæring, rutiner og mer praktiske gjøremål. Arbeidsforskingsinstituttets rapport " Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor", viser at i overkant av to av tre medarbeidere oppgir at de har fått nye arbeidsoppgaver etter etableringen av NAV-kontoret. En stor del av disse medarbeiderne oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring til å mestre nye oppgaver. Videre fremhever respondentene i undersøkelsen at læring av kollegaer i eget kontor og egentrening er den mest nyttige opplæringen. I Arbeids- og velferdsetaten er kompetansebyggingen dels et sentralt ansvar og dels et ansvar som ivaretas av fylkeskontor og den enkelte enhet. I forbindelse med etableringen av arbeids- og velferdsforvaltningen og iverksettingen av reformer, er det gjennomført sentralt initierte kompetanseprogrammer. De viktigste av disse er knyttet til etablering av NAV-kontor, pensjonsreformen, arbeid og psykisk helse, arbeidsevnevurderinger og arbeidsavklaringspenger. Videre ble det gjennomført sentralt initiert opplæring knyttet til etablering av forvaltningsenheter. Denne opplæringen er det redegjort for i kapittel 5. Samtidig har fylkesmannen i samarbeid med kommunene, på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet frem til mars 2008 og Arbeids- og velferdsdirektoratet fra samme tidspunkt, gjennomført sentralt initiert opplæring knyttet til innføringen av kvalifiseringsprogrammet.
|
maalfrid_24ed6e0fd481b45cf5bab2d4fc573d2265615794_1
|
maalfrid_klagenemndssekretariatet
| 2,021 |
no
|
0.914
|
ytterligere dokumentasjon, hadde de god anledning til å etterspørre dette i løpet av behandlingsperioden. (11)Hele tildelingsrunden må strykes, noe som innebærer at det må foretas en ny vurdering av samtlige prosjekt. Dette begrunnes med at det har deltatt en person i søknadsprosessen som har en sterk personlig tilknytning til andre søkere. Det er uhørt at vedkommende fikk detaljert innsyn i søkernes prosjekter, og dermed kunne påvirke konsulentens vurdering av søknadene. (12)Det at et prosjekt velges bort, betyr ikke at det er dårlig, men at andre prosjekter i samme runde vurderes som sterkere. Ettersom midlene alltid er begrenset må det prioriteres slik at man ender opp med de prosjektene som etter en helhetlig vurdering betraktes som sterkest i hver runde. Den viktigste årsaken til et avslag er alltid at andre prosjekt blir prioritert innenfor en begrenset tilskuddsramme. (13)Forskriftene åpner i stor grad for at filmkonsulenter skal anvende sitt filmfaglige skjønn ved behandlingen av søknader. Filmkonsulenten, som har vurdert søknadene, har lang erfaring fra roller som produsent, dokumentarkonsulent for Norsk filminstitutt, veileder for nordiske og internasjonale filmskapere, i tillegg til erfaring med flere internasjonalt anerkjente workshopsprogram. Hun er ansatt ved Midtnorsk Filmsenter i en 20 prosent stilling Vedkommende er i tillegg utøvende produsent i et selskap som produserer dokumentar- og fiksjonsfilmer i Oslo og København. Midtnorsk Filmsenter har stor tillit til filmkonsulentens kompetanse og vurderingsevne til å få frem de prosjektene hun mener er de riktige og viktigste til enhver tid. (14) Klagers søknad ble avslått med bakgrunn i en samlet vurdering etter detaljforskriften §§ 3-5 og 3-6. Andre prosjekter ble av filmkonsulenten vurdert som sterkere. Prosjektet Troillan nådde ikke opp på grunn av kunstneriske årsaker i denne søknadsrunden. Konsulentens begrunnelse kunne gjerne vært utdypet noe, men begrunnelsen står seg uansett. Midtnorsk Filmsenter fant ikke grunn til å overprøve konsulentens vurdering. (15)Saken gjelder avslag på søknad om produksjonstilskudd til dokumentarfilmen Troillan. (16)Midtnorsk Filmsenters vedtak er datert 6. november 2018. Etter klagers anmodning om begrunnelse, ble dette gitt 23. november 2018. Ny klagefrist var da tre uker fra denne dato. Vedtaket ble påklaget 7. desember 2018. Klagen er følgelig rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven §§ 29 og 30. (17)Midtnorsk Filmsenters behandling av klagers søknad er gjort etter forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon av 31. oktober 2016 (detaljforskriften), jf. forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk av 7. oktober 2016 (hovedforskriften). (18)Som grunnlag for klagen anføres at det i tildelingsprosessen har deltatt personer som har hatt en personlig interesse i å fremme andre søkeres prosjekt, og i å motarbeide klagers prosjekt. Anførselen er ikke nærmere begrunnet eller dokumentert. Klagenemnda finner derfor ikke grunnlag for at anførselen om inhabilitet kan føre fram.
|
maalfrid_0acbec54eeac91fcb7a601570b34ddb9125092ed_136
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.669
|
Required learning outcomes Kandidaten skal ved avslutta program ha føljande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse: Kunnskapar: Kandidaten -har brei generell kunnskap innanfor faget og djupnekunnskapar innanfor eit avgrensa område -har grunnleggjande kunnskap om dei sentrale problemstillingane og metodane innanfor fagområdet -kjenner normene for akademisk skriving : Kandidaten -kan arbeide sjølvstendig og langsiktig med problemløysing på grunnlag av faglege kunnskapar -kan setj seg inn i og vurdere kritisk teoriar, metodar og tolkingar innanfor fagområdet -kan skaffe seg og nytte kunnskap på nye områder innanfor faget -kan gjennomføre eit avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldande forskingsetiske normer Generell kompetanse:
|
maalfrid_64548885ba65d54d909dc3fc3d406fbc796031d3_170
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.236
|
(111) (210) 200513019 (450) 2006.07.03 (540) (546) (730) Optimum Nutrition Inc, 700 Commerce Street, IL60504 AURORA, US (750) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum,0104 OSLO, NO Optimum Nutrition , 600 North Commerce Street, IL AURORA, US Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO Innsigelsen er trukket.
|
maalfrid_00be6b7986f828ade51a2c80f4c57cb6e5166fd9_58
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.835
|
Fra (Minsk 1998): Fordi NaF er lite korrosivt har Na-formiat blitt prøvd på flyplasser siden midten av 1980-tallet. Bruken på flyplasser øker, men kostnaden har begrenset bruken på veg. Fra (Hamilton, Miner et al. 1989): NaF kan anbefales dersom tester av påvirkning på betong og miljøpåvirkning faller heldig ut. Fra (Palmer 1987): Er antagelig billigere i produksjon enn CMA fordi den kan lages på CO- gass. Fra (Johnston and Huft 1993): Blanding av NaAc og NaF gir et lavere eutektisk punkt (ned mot -40 gr) enn for hvert av stoffene NaA og NaF. NaA-NaF avisingsmatrialer er alternativer som kombinerer fordelene av lite korrosive, minimal miljø- og toksisk effekt, og avisingsegenskaper lignende som NaCl, men med ulempen høy kostnad og fortsatt bruk av et natriumsalt. Fra (COST 2008): NaF synes å være et aktuelt kjemikalie. Ingen negative effekter på grunnvann. Konduktiviteten bekymrer flyindustrien, men det bør ikke være noe hovedspørsmål for veger. Men en LCA (livssykelanalyse, utført av Gartiser i 2003) konkluderer med at energiforbruket ved produksjon av formiater er større enn ved bruk av kloridsalter i vinterdriften. Referansene inneholder ikke opplysninger om stoffets eventuelle hygroskopisitet. Lagerhåndtering må gjøres med "normale" forholdsregler. Støv fra natriumformiat skal ikke innåndes. Smelteeffekt er oppgitt å være omtrent som for NaCl. Det betyr at strølengde pr lass bør være omtrent likt med det som oppnås for NaCl siden densiteten er nesten like stor som for NaCl. Det er ikke rapportert om spesielle forhold knyttet til utspredning av natriumformiat. Smelteeffekt er oppgitt å være omtrent som for NaCl, men stoffet er virksomt til enda lavere temperaturer. I labforsøk viser NaF seg som det materialet av ikke-kloridene som har de beste smelteegenskapene. NaF er mer effektivt enn CMA og urea. Feltforsøk antyder imidlertid at effekten på tykk is er dårligere enn effekten fra NaCl når samme utspredningsmengder ble brukt. På rimfrost er det rapportert at effekten var likeverdig med effekten av NaCl. Bruksområde er ned til -11ºC. Det er ikke funnet omtaler av opptørkingsegenskapene og restvirkninger etter bruk av NaF.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19490909_78_66_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 1,949 |
no
|
0.825
|
Odelstingspresident Hambro har nå avsluttet sin foredrags turne i Nord-Norge Øog fremmo tet har overalt vært langt størr? enn de mest optimistiske bereg ninger. Ikke et eneste sted under hele turneen har lokalet vært stort nok til å rumme alle som ville hore Hambro. Tirsdag kveld talte han på ungdomslokalet på Sandnessjo en, hvor det var plass til ca. 350 mennesker. Nesten like mange sto imidlertid samlet utenfor Øog fulgte foredraget gjennom høyt taler. Det var det største poli tiske mote som noengang er blitt holdt i . Sandnessjøen. I Bronnoysund hvor Hambro talte onsdag ettermiddag, hadde det samlet seg en tilskuermengde >so.~- man ikke hadde sett maken til siden Otto B. Halvorsens da ger. På Berg i Sømma var vel 500 mennesker samlet da Høires fører kom dit for å holde sitt av sluttende foredrag i Nordland. lalt er det over 7000 mennesker som har hort odelstingspresi dent C. J. Hambro tale i Nord land fvlke.
|
maalfrid_b26c4b17ca9f51431dbf1be925eb43aea1f003fb_160
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.532
|
162 2020–2021 Ny saldering av statsbudsjettet 2020 171 FNs utviklingsarbeid 72 Andre tilskudd (FN), kan overføres 167 700 -22 500 - - 145 200 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette 70 Verdensbanken, kan overføres 1 086 000 97 703 - - 1 183 703 71 Regionale banker og fond, kan overføres 869 000 -30 000 - - 839 000 72 Strategisk samarbeid, kan overføres 139 000 77 000 - - 216 000 73 Gjeldslette, kan overføres 326 500 -46 015 - - 280 485 179 Flyktningtiltak i Norge 21 Spesielle driftsutgifter 718 575 -239 138 - - 479 437 Sum endringer Utenriksdepartementet -3 868 613 6 909 - 200 Kunnskapsdepartementet 1 Driftsutgifter 389 977 2 864 1 141 - 393 982 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 21 Spesielle driftsutgifter 216 285 9 200 - - 225 485 220 Utdanningsdirektoratet 1 Driftsutgifter 364 427 -7 214 1 075 - 358 288 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene 1 Driftsutgifter 15 913 - 35 - 15 948 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester 1 Driftsutgifter 136 065 10 090 361 - 146 516 1 000 kroner Kap.
|
maalfrid_1b8e039c352c74dc72b95bf3834d4a00b3d099be_275
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.567
|
Agaricales Mykorrhiza, forekomst på heivier i sanddyner og en del tilføyelser til vår liste angis etter K. Høiland (pers. medd.). • Honningsopp-arter Armillaria spp. er mer eller mindre vanlige på en rekke forvedete planter. De vokser på både død ved (saprofytt) og på levende bartrær og lauvtrær (parasitt), ofte med dødelig utgang. Slekta er sett på flere Salix under vårt feltarbeid, men oftest på skogselje. • Athelidium, på Salix. • Gulbrun eggrøyksopp Bovista aestivalis, med Salix. • Sølvglanssopp Chondrostereum purpureum, på selje, pil Salix. • Clitocybe orbiformis, på Salix. • Traktsopp-art Clitocybe sp., på grønnvier. • Muslingmelsopp Clitopilus hobsonii, på selje. • Coprinellus cf. callinus, på Salix. • Fjellslørsopp Cortinarius alpinus, i musøre-snøleier. Mykorrhiza. • Vierkanelslørsopp Cortinarius cinnamomeoluteus, med grønnvier og med vier. Mykorrhiza. • Mørkpuklet slørsopp Cortinarius decipiens, med selje. Mykorrhiza. • Lundslørsopp Cortinarius largus, med Salix. Mykorrhiza. • Polarslørsopp Cortinarius polaris, med dvergvier i høgfjell og i Arktis. Mykorrhiza (figur 6.3). • Branngul slørsopp Cortinarius saniosus, med vier. Mykorrhiza. • Brunfiolett slørsopp Cortinarius saturninus, med selje og heivier. Mykorrhiza. • Reinroseslørsopp Cortinarius subtorvus, blant reinrose og dvergvier i høgfjellet. Mykorrhiza. • Raspslørsopp Cortinarius trivialis, med selje og heivier. Mykorrhiza. • Rød sumpslørsopp Cortinarius uliginosus, med selje og vier på fuktig bunn. Mykorrhiza. • Sølvslørsopp Cortinarius urbicus, med selje. Mykorrhiza. • Glatt muslingsopp Crepidotus applanatus, på selje og Salix. • Småmuslingsopp Crepidotus epibryus, på blad av Salix. • Gulskivemuslingsopp Crepidotuslundellii, på selje, storvier og Salix. • Crepidotus luteolus, på Salix. • Vrangmuslingsopp Crepidotus variabilis, på Salix. • Oremuslingsopp Crepidotus versutus, på Salix. • Favnvedsopp Cylindrobasidium evolvens, på selje. • Okergul grynhatt Cystodermella amianthina, med heivier. • Rødbrun grynhatt Cystoderma granulosum, med heivier. • Stor skjellparasollsopp Echinoderma aspera, med selje. • Fjellrødspore Entoloma alpicola, med musøre, blant dvergviere, men også større viere. Mulig mykorrhiza. • Mørk rødspore Entoloma clypeatum, i musøre-snøleie. • Mørktannet rødspore Entolomma serrulatum, med heivier. • Skjellrødspore Entoloma tjallingiorum, med Salix. • Oreskjellsopp Flammula alnicola, på stubber og døde stammer av selje. Mykorrhiza. • Stor fnokkhatt Flammulaster limulatus,på Salix. • Flammulaster wieslandri, på ullvier. • Vintersopp Flammulina velutipes, på gullpil, selje, gråselje, setervier og vier. På levende eller nylig døde stammer. • Flatklokkehatt Galerina marginata, på selje og Salix.
|
maalfrid_f739384a4ff06d0aa38f46624a3c87d88ad96a7d_71
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.822
|
NNI-Rapport 264 Småkraftverk i Aldalselva, Samnanger kommune. Utredning av temaene biologisk mangfold og vassdragets miljøtilstand 72 Den foreslåtte regulering av Aldalselva vil, med basis i kjent, forskningsbasert kunnskap, få en del negative konsekvenser for biomangfoldet i økosystem Aldalselva. Redusert vannføring og mindre vanndekt areal vil av akvatiske insekter og andre virvelløse dyr tilstede i førtilstand, og mest sannsynlig vil noen arter forsvinne, mens nye arter kan komme til på elvestrekninger som beholder en del vann. Unntaket kan være den øvre delen av elven som har lite tilførsel av vann fra omgivelsene (lite restfelt), og med en annen elvemorfologi enn nede i dalen (jfr. foto fra denne strekning). Her kan tap av bunndyr bli stort (jfr. Bremnes 2010). I tillegg til endringer i populasjonsstørrelser på de ulike vassdragsavsnitt ("mindre samlet bunndyrproduksjon") vil også samfunnsstrukturen i bunndyrsamfunnet lett endres i et nytt vannføringsregime (noe arter ut, nye arter inn samt endring i dominansstrukturen i samfunnet). . Planlagt reguleringstiltak med inntak (blå) og sperredam (rød) i Fitjavatnet. Restfeltet nedenfor Fitjavatnet er 1,8 km, med blant annet 2 bekker som kommer inn øverst og sentralt i Aldalen. Fra samløpene øker restvannføringen i Aldalselva etter regulering relativt sett mye sett i forhold til den øvre del av elven ved Myrland.
|
maalfrid_129a4e91278d10a30fa853145be4a6691b14d66b_26
|
maalfrid_medietilsynet
| 2,021 |
no
|
0.916
|
foreldrene av og til eller sjelden. Analysen viser videre at det er fl ere foreldre til jenter enn gutter som mener barnet fotograferer og redigerer bilder, samt lager og redigerer fi lm. Det er blant foreldre til barn fra 13 år og eldre vi fi nner fl est som mener barnet gjør disse aktivitetene. Blant foreldre til jenter i alderen 13–14 år svarer 92 prosent at barnet fotograferer og redigerer bilder, og 94 prosent av foreldre til jenter i alderen 15–16 år. 88 prosent av foreldrene til jenter i alderen 13–14 år og 81 prosent av foreldrene til jenter i alderen 15–16 år svarer at barnet lager og redigerer fi lm/video. Det er relativt få foreldre som oppgir at barna deres redigerer blogger, lager nettsider eller egne programmer/apper/spill for datamaskin, nettbrett eller mobil. De som oppgir å gjøre disse aktivitetene gjør det sjeldent. Andelen øker noe med barnas alder, og det er fl ere gutter enn jenter som lager egne programmer/apper/spill for datamaskin, nettbrett eller mobil (ti mot fem prosent).
|
maalfrid_a652c971ceb21b12b915272e9687c7e6f7540749_329
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.854
|
Tjeldsund kommune mottok den 30. mai 2016 et innbyggerinitiativ fra Kongsvik krets. Dette initiativet som ønsker kommunesammenslåing mot Harstad, har det vært svært liten tid til å utrede. Dette er derfor bare en helt kort gjennomgang av enkelte konsekvenser som er vurdert i denne sammenheng. Innbyggerinitiativet er også sendt til Fylkesmannen i Nordland og Troms, samt til Kommunaldepartementet. Ihht. rundskriv til lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova), så er det ihht. § 5 Stortinget som gjør vedtak om deling av et fylke. Her vil det jo være en del at Tjeldsund kommune som ligger i Nordland fylke, og som ønsker seg over til Harstad kommune som ligger i Troms fylke. Ihht. § 8 som vedr. initiativrett, så ser det ut som om innbyggerinitiativet er ihht. formalkrav for dette, vedrørende hvem som kan ta initiativ fra innbyggerne. Ved saker som omfatter flere fylker, må fylkesmennene i de aktuelle fylkene komme frem til ei formålstjenlig ordning for hvordan saken skal forberedes. Tvilstilfeller kan tas opp med departementet, som også tar avgjørelse i saker om endring av fylkesgrenser. Vedtak om at det skal settes i gang ei utredning om sammenslåing/deling kan fremmes av kommunestyret, jf. § 9. Dept. kan på eget initiativ utrede spørsmål om grenseendring. Dept./fylkesmannen har plikt til å vurdere ei nærmere utredning av saken. Tjeldsund kommune, og Troms og Nordland fylkeskommune har også rett til å få uttale seg før det blir tatt en avgjørelse om å justere kommune- og fylkesgrenser. Dersom kommunen selv ønsker å utrede deling av kommunen, så trenger en ikke forhåndsgodkjenning fra departementet eller fylkesmannen. Ihht. § 10 så kan innbyggerhøring foretas gjennom folkeavstemning, opinionsundersøkelse, spørreundersøkelse, folkemøter eller på annen måte. I Tjeldsund kommune har vi hatt folkeavstemning, spørreundersøkelse, samt folkemøter. Ved folkeavstemningen som ble foretatt den 30. mai 2016, så ble Kongsvik krets telt opp for seg. Det viste seg at 59% av de som stemte i Kongsvik krets ønsket seg ei kommunesammenslåing mot Harstad. 24% av innbyggerne som stemte i Kongsvik krets ønsket en kommunesammenslåing mot ETS, og 17% av innbyggerne ønsket fremdeles at Tjeldsund består som egen kommune. § 11 vedrører dekning av utgifter ved utredningen. Det er Dept. som avgjør om hvordan utgiftene ved utredningen skal fordeles.
|
maalfrid_39183b0ea0704b7d0deb5b7ceddfb128b31cf5f3_59
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.208
|
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Prosentandel Internett-brukere totalt 7 10 18 27 35 35 42 Menn ............................................... 10 14 23 33 42 40 49 Kvinner ............................................ 3 7 12 21 27 30 34 9-15 år .......................................... 4 8 13 23 25 23 37 16-24 år .......................................... 10 16 27 38 48 46 58 25-44 år .......................................... 9 14 24 34 43 47 54 45-66 år .......................................... 5 8 13 21 31 30 35 67-79 år .......................................... 0 1 1 4 7 5 4 Ungdomsskole ................................. 3 5 9 15 20 20 26 Videregående skole ......................... 5 8 14 22 32 32 37 Universitet/høgskole I ...................... 11 18 24 34 53 42 61 Universitet/høgskole II+ ................... Menn ............................................... .. .. .. 23 27 28 39 Kvinner ............................................ .. .. .. 11 14 16 21 9-15 år .......................................... .. .. .. 10 10 10 19 16-24 år .......................................... .. .. .. 32 39 38 51 25-44 år .......................................... .. .. .. 23 26 29 42 45-66 år .......................................... .. .. .. 11 16 16 21 67-79 år .......................................... .. .. .. 1 3 2 1 Ungdomsskole ................................. .. .. .. 12 14 15 28 Videregående skole ......................... .. .. .. 16 19 21 25 Universitet/høgskole I ...................... .. .. .. 17 30 24 38 Universitet/høgskole II+ ................... .. .. ..
|
maalfrid_e25922a15c9d7684e7978a410aa419174ebe8999_32
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.484
|
34 2018–2019 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018 grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og bærekraftig vekst. Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning.» Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019: «Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging: 'Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:192 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen og Lars Haltbrekken om innføring av et produksjonsvederlag for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret innenfor territoriallinjen, jf. Innst. 338 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom nedsetting 7. september 2018 av eit partssamansett utval. Regjeringa vil deretter kome tilbake til Stortinget med eventuelle forslag om endringar i skattlegginga av havbruksnæringa.' I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i revisjonsloven gjennom å likestille praksis fra kommunal og privat revisjon når det gjelder godkjenning som statsautorisert og registrert revisor.» Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019: «Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging: 'Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. Innst. 369 L (2017–2018). Finansdepartementet vil behandle oppmodingsvedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2017: 15 Revisorloven – forslag til ny lov om revisjon og revisorer.' I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. «Stortinget ber regjeringa vurdere om utvida grunnlag for meirverdiavgift på finansielle tenester og avgift på margininntekter er ein modell som det framleis bør jobbast med å innføre eller ikkje. Vidare ber Stortinget regjeringa om å gi ei vurdering av forslaget om forhøgd selskapsskatt som vert betalt inn i terminar. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget med omtale av dette på eigna måte, seinast i statsbudsjettet for 2019.» Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019: «Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging: 'Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:190 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Heggø, Sigbjørn Gjelsvik, Kari Elisabeth Kaski og Kjell Ingolf Ropstad om provenynøytral omlegging av finansskatten der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna, jf. Innst. 365 (2017–2018). Saka er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019, kap. 32. Her orienterer departementet om at det ser det som lite føremålstenleg å utgreie vidare ein avgift på margininntekter. Departementet frarår vidare å leggje om finansskatten til ein rein overskotsskatt, betalt i terminar. Departementet foreslår å utgreie ein ny modell for å skatte meirverdien i finansiell tenesteyting og å utgreie konsekvensane av å utvide meirverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring.' I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. «Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget på eigna måte, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgivaravgift vert fjerna.
|
maalfrid_36fc53924f0dc7ad70724fb8ad119495d850620a_40
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021 |
no
|
0.664
|
mål og oppgåver er viktig for å få eit mest mogleg realistisk bilete av kva som let seg gjennomføre innafor ei avgrensa ressursramme. Vi meiner Karriere Sogn og Fjordane treng ei klarare avgrensing av kva som skal vere deira primære oppgåver og målgrupper. Særleg gjeld dette forholdet mellom førstelinetenesta og dei systemretta tenestene, men også innanfor desse to hovudområda meiner vi det er behov for prioritering av mål og oppgåver. Eit spørsmål ein bør ta stilling til i den samanheng, er om tenesta skal fortsette å vere ei generalistteneste; der det blir forventa at rettleiarane skal ha basiskompetanse på alle tenesteområde i sin region – eller om ein skal legge til rette for meir spesialisering og arbeidsdeling. Vi trur at dersom Karriere Sogn og Fjordane skal ha truverd som ressurssenter for skular og andre aktørar i rettleiingsfeltet på sikt, så må rettleiarane få høve til å utvikle meir spisskompetanse – elles trur vi verken kompetansen eller tidsressursen vil strekke til for å hjelpe andre som arbeider inn mot rettleiingsfeltet. Dette treng ikkje bety at tenesta må sentraliserast. Noko av dette kan kanskje bli løyst med arbeidsdeling mellom dei ulike karriererettleiarane, og eventuelt at andre instansar tek på seg noko meir av dette arbeidet. Vi spør t.d. om sakshandsaming treng å ligge til (alle) dei regionale kontora. Større grad av arbeidsdeling vil krevje meir koordinering.
|
maalfrid_9e5760a3271ec163bab8f5b7a648bdf251968472_50
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
sv
|
0.406
|
Stormflo på Bryggen i Bergen. Foto:
|
wikipedia_download_nbo_Breidvatn_35595
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.883
|
'''Breidvatn''' er en innsjø i Bykle kommune i Setesdal. Den har utløp mot sør til elva Otra. Hovedtilløpene er Bjålaupet, som kommer inn fra Sæsvatn i nord, og Kaldsåi fra vest. Breivatn er sammen med Sæsvatn regulert som magasin for kraftverkene videre nedover Otravassdraget.
|
maalfrid_dd62a83b450ab7686a722eb515135779c9d56946_12
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.938
|
In addition to investments in health, the health stock will depreciate due to the natural process of aging, with the depreciation rate set equal to (t), and 0 ) ( t for all t. Thus, the development in H is as follows: (9) ) ( ) ( )) ( ), ( ( ) Lifetime is stochastic, and the individual has subjective beliefs about future death risks (see Gjerde et al. (2001)). The individual is aware of how the probability of death is related to the objective health stock, and how he can influence the health stock through health investments. Death is defined by a utility equal to zero in all future periods. In addition to this, we consider a case where smoking has a direct effect on the death hazard, in that "hidden" death risk due to e.g. lung cancer and cardiovascular disease increases in the smoking stock, D. Thus, the death risk due to smoking is relatively irreversible. To model the death risk, we use the hazard rate approach (conditional probabilities). The individual's beliefs about the probability of the occurrence of death at an arbitrary instant of time are represented by a hazard function; h. As mentioned above, we assume that the hazard function is related to the objective health state (H) and the smoking stock (D), i.e., h = h(H(t),D(t)), such that hH' < 0 and hHH'' > 0; a given reduction in health has little impact on the probability of dying when the health stock is high, but has a high impact when the health stock is low. Also, hD' > 0 and hDD'' > 0. The hazard function is related to a survivor function, S, as follows (see Kiefer, 1988); (10) t ds s D s H h e t S 0 )) ( ), ( ( ) ( The survivor function is the probability of living at time t seen from the initial date. It is a function of all hazard functions from the initial time and until t. Now define (11) y(t) = -ln S(t)
|
maalfrid_7471967fc2e08e93139f6632ba25519b2f443079_44
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.572
|
Fangstmængde. 1000 Stkr. Fangstmængde. 1000 Stkr. Fangstmængde. 1000 Stkr. Herreder. Herreder. Herre(ler. 225 60 60 80 218 500 145 306 1 244 302 2 260 1 048 280 165 410 342 1 130 895 162 580 697 52 95 300 258 7 997 400 908 5 340 4 753 1 104 720 1 079 256 118 800 Skudenes Avaldsnes Fjeld Manger og Bremanger Selje Daviken Sande (Sondmor) Hero Ulstein Borgund Haram Frænen Aker() Sande (Romsdal) Bud Kvernes med Grip Edo Bjornor Freien Vikten Vega Hero Trænen Rode Vaagan (: Fiskevær. - Herred, hvori beliggende. 1000 Stkr. Skrei . Fiskevær. Herred, hvori beliggende. 1000 Stkr. Skrei. Fosnavaag Hero. 436 Lille Sande) Kvernes. 61 Sævik — 206 Haaholm og Gedo . . . . . — 39 Runde — 59 Stromsholm — 48 Kvalsvik — 90 Hestholm — 34 Kvalsund — 78 Teistklub — 42 Furkenholm og Valkvæd Borgund. 196 Veiholmen Edo. 217 Godo og Dyb — 119 Hopen—Stensosund . . . . — 74 Alnes — 129 Bratvoer med Andholmen — 177 Giske og Giskegjærde. . — in Koldholmen og Raak- Giskeodegaard og Staurholmene — 117 nes — 101 Dyrnes—Vestsmolen . . . — 151 Sondre Bjørnsund . . . . . . Frænen. 150 Lyngvær—Hallero — 61 Nordre Bjornsund— 130 Ringso—Spilvalen — 47 Sande Sande 88 Odden — 52 Hare — 92 AlmindingsværetBjørnor. 51 Huse — 140 Buffo — 34 Ona . - 90 Halten Freien. 260 Er ikke ind- Mausund og Bap— 70 Grip ordnet under 168 Sulen og Humlingvær. . . — 98 noget Herred. J Titeren — 90 Meldalsholm Kvernes. 59 Kya — 62 Oksenvaag — 32 SorgjæslingerneVikten.
|
maalfrid_c4fe3988678914294f2fc5ab9eb67e2e825f80eb_10
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.399
|
(11) (21) 20130008 (22) 2013.01.08 (24) 2013.01.08 (43) 2013.01.24 (15) 2013.05.31 (45) 2013.06.24 (18) 2018.01.08 (74) Zacco Sweden AB, Box 5581, SE-11485 STOCKHOLM, Sverige (73) Olle Sandberg, Gerdsrud, Bronäs, SE-46494 MELLERUD, Sverige (50) Designene er i farger. Registreringen gjelder samregistrering. (54) Transporttilhenger for transport av tømmer (51) 12-10 (72) Olle Sandberg, Gerdsrud, Bronäs, 46494 MELLERUD, Sverige (SE) (30) 2012.07.24, EM, 002078253 (50) Designen er i farger. (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1. (54) Tilbehør til transporttilhenger for transport av tømmer (51) 12-10 (72) Olle Sandberg, Gerdsrud, Bronäs, 46494 MELLERUD, Sverige (SE) (30) 2012.07.24, EM, 002078253 (50) Designen er i farger. (55) 2.1 2.2 2.
|
maalfrid_030a0ee02a78d2b06144ecb59d0cf609991c5986_43
|
maalfrid_arbeidstilsynet
| 2,021 |
no
|
0.903
|
H2-verdi (Det totale antallet registrerte skader i forhold til antall arbeidstimer) Prosjektenes SHA-planer (2-4 planer per prosjekt) Analyse av alle registrerte avvik og hendelser i prosjektene (byggeplassavvik og byggherreavvik) 6.3 Resultater Hvert prosjekt ble gitt en score (fra 0 til 1) på sikkerhetsresultatet (utfallet) og sikkerhetsstyringsfaktorene (Tabell 7) basert på vurderinger av de ulike datakildene (Tabell 8). Valget av antall verdier for utfallet og påvirkningsfaktorene var basert på kjennetegn ved hver faktor. For sikkerhetsresultat (SP) brukte vi et sett med seks verdier med verdiene (1,0), (0,8), (0,6) og så videre. Vi brukte verdiene 0 eller 1 for fem påvirkningsfaktorer og fire verdier for 11 faktorer. Halvparten av prosjektene ble vurdert å ha et relativt sterkt sikkerhetsresultat, mens den andre halvparten ble vurdert å ha et relativt svakt sikkerhetsresultat. Figur 20 viser den gjennomsnittlige scoren på de ulike sikkerhetsstyringsfaktorene fordelt på de to gruppene. Gjennomsnittscoren for sikkerhetsstyringsfaktorene (faktor 5–16 i Tabell 7) var 0,53 for alle prosjektene samlet sett, 0,77 for prosjektene med sterkt sikkerhetsresultat, og 0,30 for prosjektene med svakt sikkerhetsresultat. Disse resultatene indikerer en klar sammenheng mellom sikkerhetsstyring og sikkerhetsresultatet.
|
maalfrid_eb847740bf56443516ab362a019224da1c63cf62_29
|
maalfrid_nsm
| 2,021 |
no
|
0.759
|
VEILEDER TIL SIKKERHETSLOVEN KAPITTEL 8 OG BESTEMMELSER OM PERSONELLSIKKERHET I FORSKRIFTENE NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET | 30 Veiledning: Virksomhetens søknad om å få benytte adgangsklarering eller utvidet adgangsklarering som et sikkerhetstiltak skal sendes det aktuelle sektordepartement eller NSM, i samsvar med SL § 8-3 første ledd. NSM legger til grunn at en søknad om adgangsklarering som et minimum bør baseres på virksomhetens skadevurdering og vurdering av risiko. Søknaden skal inneholde en redegjørelse som beskriver hvorfor risikoen ikke kan reduseres tilstrekkelig gjennom andre sikkerhetstiltak. Det bør fremkomme hvilke andre sikkerhetstiltak som er vurdert, og hvorfor disse ikke er egnede eller tilstrekkelige som alternativ til innføring av adgangsklarering. I veiledningen til SL § 8-3, har NSM gitt eksempler på andre sikkerhetstiltak som bør vurderes før en virksomhet søker om å få benytte adgangsklarering. Bestemmelsen om adgangsklarering i SL § 8-3 regulerer selvstendige rettssubjekters rett til å klage på avgjørelse om krav til adgangsklarering. Veiledning: NSM legger til grunn at et vilkår som er satt for klarering etter SL § 8-6 blir iverksatt og fulgt i hele den perioden vilkåret gjelder for. Dersom den autorisasjonsansvarlige blir klar over at vilkåret ikke kan eller vil bli fulgt opp slik klareringsmyndigheten har forutsatt, legger NSM til grunn at autorisasjon ikke kan gis eller opprettholdes. Den autorisasjonsansvarlige må i disse tilfellene snarest orientere klareringsmyndigheten om dette. Dersom personen allerede innehar en autorisasjon, må prosedyrene som følger av VF § 74 følges. Det er nødvendig å se hen til flere andre bestemmelser i regelverket for å få en samlet oversikt over de faktiske vilkår og forutsetninger for å kunne autorisere en person. NSM mener det er hensiktsmessig å gi en samlet oversikt over de vilkår og forutsetninger som gjelder i tillegg til VF § 67: Det fremgår av første ledd at det er personer som skal få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon eller adgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur, som skal autoriseres. Det må altså foreligge et tjenstlig behov for autorisasjon. Autorisasjon gir ingen rett til tilgang til all informasjon gradert på et visst nivå eller adgang til alle skjermingsverdige objekter eller infrastruktur. Det er bare informasjon eller adgang som er relevant for personens arbeid som vedkommende gis tilgang til (need to know). Denne vurderingen av tjenstlig behov tilligger autorisasjonsansvarlig.
|
altaposten_null_null_20120216_44_40_1_MODSMD_ARTICLE85
|
newspaper_ocr
| 2,012 |
no
|
0.718
|
trasjonen, sier at hun ikke er ute etter å detaljregulere skolen. Noodt møtte i dag de to ansatte fra kulturskolen. -Blir dere beroliget? - Nei. Signalene som kommer er de ulike politikeme i utvalget sprikende. Jeg er ikke mye klokere, men desto mer sikker på at hovedutvalget kom mer til å gj øre en STOR bommert med å gå igjennom timeplaner på kultur skolen for å finne ut hvor de skal kutte. De har ikke peiling på hva de skal se etter. De to håper at det vil gå opp for inn byggeme i Alta hvilken ressurs kul turskolen er for Alta. -Vi tilbyr tjenester til kor og korps, og stiller opp på alle mulige arrange ment i privat og offentlig regi, sier Hege Andersson. Kampen stanser ikke med Facebook gruppa som heter Skam på politiker ne og kulturkuttet i Alta. - Vi skal samle en gruppe ressurs personer og planlegge flere reaksjo ner, sier de to til Altaposten i dag.
|
maalfrid_e7f16d06bceaa8750b8a1df83c13a99636bb97d0_73
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.814
|
kjem litt flaummarkskog med gråor (ca 25%). Gråor er dominerande treslag i kantsonene. På mudderbankene veks artar som vasshår-artar og dikeforglemmegei. I tillegg er dette eit område til fødesøk for våtmarksfugl og under vitjinga i oktober 2014 vart ca 20 grasender sett. Det vesle som er av skog er nok i aldersfase. Helst er det litt næringssig her, men ikkje så mykje. Øvst skjer ein landbruksveg over kroksjøen og den vesle dammen på oversida er ikkje inkludert (for påverka og liten). Kantsonane verkar derimot delvis naturlege. Ingen observert. Langs Surna finst det enno ein del miljø typisk for elveslettelandskap, men mykje har vorte forringa i nyare tid som følgje av vassdragsregulering, elveforbygning og andre inngrep. Med grunnlag i faktaark for kroksjøer mv frå hausten 2014 får lokaliteten låg vekt på variasjon, vegetasjonstypar, raudlisteartar og låg vekt på påverknad. Samla sett gjev dette berre verdien lokalt viktig - C. Det beste for miljøet er i hovudsak å la det ligge i fred, der særleg fysiske inngrep må reknast som negativt.
|
altaposten_null_null_20170410_49_71_1_MODSMD_ARTICLE48
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.74
|
Flytilbud og logistikk er nøkkelen for at Finnmark skal ta del i vintereventyret som har tatt helt løspå Svalbard og i Tromsø. og evne til å handtere volumøkningen - og om vi klarer åforénes om markeds føring og strategi. Spesielt Tromsø sliter nå med vokse merter, med et hotellbelegg i sesong på mellom 90 og 100 prosent. I kjent stil medfører økt etterspørsel at aktørene på tilbudssiden ikke alltid holder kvali teten, så masseturisme har sine sider og utfordringer. Det har Tromsø merket og Finnmark bør være offensiv for å sikre seg sin del av kaka. Under næringslivsdagen nylig kunne både Anja Christensen fra Innovasjon Norge ogfritt stående reiselivskonsulent Vegard Berge Ugle bakkenfra Alta konstatere at Finnmark ikke har tatt ut sitt store potensial innenfor reiseliv - og da spesielt vinterturisme. Kina-kjenner Gerhard Heiberg spår samtidig at oppmyknin gen mellom Norge og det mest folkerike landet i verden, kommer til å øke tilstrømningen nordover betraktelig. Problemet er kapasiteten på ulike områder. Uglebakken har erfaring som økonomsjefi Spitsbergen Travel. Svalbard kan på mange mater sammenlignes med Finnmark, men har en eksplosiv økning der vi står på stedet hvil. I likhet med øya Svalbard er vi svært så avhen gig avflyforbindelse. Kommunikasjonsmessig er vi så langt unna at vi gjerne kan oppfattes som en øy i denne sammenhengen. Derfor er det så viktig at hele Finnmark slutter opp om stamnettet og ser at dette handler om en struktur til felles beste. få kan matche, ihvertfall når det kommer til den helt store turiststrøm men, slik vi ser i Levi og andre nord finske byer og tettsteder. De harsatset langsiktig og ambisiøst på stordrift - og fått betalt med renter. Vi trorFinnmark haren annen type X-faktor og kan sikte seg inn mot godt betalte attraksjoner, som vi allerede har en del av. Hva er mer eksotisk for turistene enn å bli med på besøk til reinflokkerpå vinterbeite? Med denne type satsing kan det være like lønn somt med 12 som 20 «til bords». Det kan også bety at kvalitet på overnat ting, bespisning og opplevelser holder seg bedre. På Svalbard omsetter reiselivet for 6-700 millioner kroner. Finnmark blir en miniputt i forhold, til tross for alle muligheter og det faktum at dette er en arbeidsintensiv næring som gir stor sysselsettingseffekt. Det er på tide å komme opp med en kraftfull, samlet strategi for å være med på eventyret.
|
maalfrid_ec858ee3c98991ade07e9a191e302e663b737a77_62
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021 |
no
|
0.738
|
organer. Langt på vei er det en pseudodemokratisk måte å utøve makt på. Av de borgerlige har denne "turgåingen" vært mistenkeliggjort. I alle fall: Organisasjonene i Norge spiller en stor rolle og går gjerne utenom de offisielle kanalene og påvirker på den måten også lovgivningen. Og endelig har vi de internasjonale avtalene som vi inngår med EU og andre internasjonale organer – alt fra krummingen på bananer og til hvor lenge våre soldater skal være i Afghanistan, dertil forpliktelser vi har når det gjelder miljøpolitikken. Det er ikke så veldig mye for eksempel en kommune kan foreta seg innenfor sitt virkeområde, før den blir møtt av en rekke standarder på det ene og på det andre området som skal oppfylles. Dette gir mange innskrenkninger på det representative demokratiet når en kommune skal følge dette opp. Den har lite å gå på av lokalpolitisk slingringsmonn. Og da blir det til at det ikke er så interessant lenger å drive med lokalpolitikk for mange. Det som er interessant i nærmiljøet er ofte hva du kan gjøre av tiltak i nabolaget: "nå må det snart bli lys i gatelysene her", og "skal vi ikke legge is på banen så ungene får gå på skøyter", og barnehagene, hva med dem? – den typen spørsmål er det som hører nærdemokratiet til, og som jeg syns skulle komme mye mer i fokus. Det angår folks hverdag. De store samfunnsoppdragene når det gjelder velferd og skole har lokalpolitikerne liten innflytelse over. Men kjeft får de fra publikum. De store oppgavene som går på våre rettigheter som samfunnsindivider – å legge dem til kommunene eller å tro at de skal få bestemme over det - det trur jeg bare frustrerer politikken lokalt. De er for omfattende, lokalpolitikerne, kan ikke bestemme over det. På en annen side: hvem skulle da gjøre det? Jeg har ikke noe godt svar på det heller. Noen må gjøre det, og staten kan vanskelig opptre og styre i kommunene. I så fall må vi ha to kommuner, en folkevalgt kommune og en statskommune, og det ville jo være vel vidløftig. Tore Grønlie: Du har jo befunnet deg i det skjæringsfeltet der. Hvis vi ser litt bort fra statsrådstiden din, har du jo vært i et skjæringsfelt mellom primærkommuner og fylkeskommune, du var fylkesmann i veldig lang tid. Det er jo mange interessante ting vi kunne diskutere der som har å gjøre nettopp med forholdet mellom statsmyndighet og lokaldemokrati og den typen ting. En sak her er at du har tydeligvis ikke vært helt enig med partiet ditt med hensyn til avviklingen av fylkeskommunen. I alle fall innledningsvis var du en skeptiker til Høyres standpunkt når det gjaldt å avvikle, ikke bare fylkeskommunen, men mellomnivået, det folkevalgte mellomnivået.
|
maalfrid_3caf38cd762e4faacb117bab695436ab4df6ae66_0
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021 |
no
|
0.589
|
Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
|
maalfrid_8192259051217e40487b6e8a4c77701fd632a51a_198
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.471
|
1 Helseforetakenes FoUutgifter presenteres her etter kontantprinsippet i henhold til internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoUstatistikk. Kilde: NIFU/FoUstatistikk Tabell A.13.1 Løpende priser 2013 Faste 2010priser 2003 2009 Totalt Næringslivet Institutt sektoren Universitets og høgskole sektoren Per innbygger 2003 2009 2013 Fylke Mill. kr Mill. kr Mill. kr Mill. kr Mill. kr Mill. kr Kr Mill. kr Mill. kr Mill. kr Østfold 843 646 880 459 354 67 3 119 1 123 674 783 Akershus 3 615 5 939 6 455 3 678 2 031 746 11 397 4 818 6 205 5 750 Oslo 7 443 12 898 15 342 5 757 3 532 6 053 24 588 9 919 13 475 13 666 Hedmark 152 179 264 99 50 115 1 364 202 187 235 Oppland 466 466 717 410 188 119 3 828 621 486 638 Buskerud 1 188 1 222 1 923 1 803 52 68 7 150 1 584 1 277 1 713 Vestfold 743 1 043 1 516 1 222 204 90 6 348 990 1 090 1 350 Telemark 467 777 1 018 812 111 95 5 956 622 812 907 Agderfylkene 602 1 151 1 270 742 214 314 4 393 802 1 203 1 131 Rogaland 1 569 2 018 2 695 1 795 319 581 5 961 2 091 2 109 2 401 Hordaland 3 178 4 629 5 449 1 367 1 617 2 465 10 938 4 235 4 836 4 853 Sogn og Fjordane 251 277 314 195 64 55 2 886 334 289 279 Møre og Romsdal 665 871 959 695 146 118 3 697 886 910 854 SørTrøndelag 4 245 6 909 8 594 2 857 2 500 3 237 28 385 5 656 7 218 7 654 NordTrøndelag 229 245 250 106 87 57 1 857 305 256 222 Nordland 385 484 648 307 120 221 2 703 513 506 577 Troms 1 184 1 896 2 178 205 523 1 450 13 576 1 577 1 981 1 940 Finnmark 68 109 129 18 47 64 1 725 91 113 115 Svalbard 39 127 121 .. 32 89 .. 1 Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner er registrert i universitets og høgskolesektoren, øvrige helseforetsk i institutt sektoren. For de helseforetakene som har virksomhet i flere fylker vil all FoUaktivitet være registrert i fylket hvor hovedkontoret ligger. 2 Ved regionalisering beregnes det nye vekter for den delen av datamaterialet som trekkes ut som et sannsynlighetsutvalg. I altverdiene for de enkelte variablene (beregnet med nasjonale vekter) vil dermed avvike noe fra summene av fylker og region. FoUutgifter i næringslivet omfatter i denne tabellen foretak med 10+ sysselsatte for alle år. Kilde:
|
maalfrid_3685efafc8acff9f8ea02c1e2ae2c997156d7602_47
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.785
|
EØS-avtalen inneholder ingen plikt til å harmonisere norske skatte- og avgiftsregler med EUs forordninger og direktiver. Vi behøver derfor ikke ha felles skattesatser med EU, og vi bestemmer selv hvilke inntekter og transaksjoner vi vil inkludere i våre skatte- og avgiftsgrunnlag. Likevel setter EØS-avtalens generelle bestemmelser om plikt til å overholde de fire friheter og forbudet mot statsstøtte klare begrensninger på innholdet i de norske skattereglene. Ved at Norge overholder disse EØS-forpliktelsene også på skatteområdet, er vi med på å sikre norske personer og selskap deltakelse i det indre markedet på lik linje med personer og selskap i de øvrige EØS-statene. EFTAs overvåkningsorgan i Brussel (ESA) og EFTA-domstolen i Luxembourg har det overordnede kontrollansvaret for at EØS-avtalen overholdes. ESA kan ta opp saker om norske skatteregler på eget initiativ eller på bakgrunn av klager til ESA fra norske eller utenlandske personer og selskap som mener en norsk skatteregel er i strid med EØS- retten. I tillegg håndheves skattereglenes samsvar med EØS-retten gjennom enkeltsaker som blir brakt inn for norske domstoler. De fire friheter – retten til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer/etableringer – innebærer at vi i utgangspunktet ikke kan ha regler som behandler grenseoverskridende bevegelser og transaksjoner mellom Norge og andre EØS-stater strengere enn rent nasjonale bevegelser og transaksjoner. Slik forskjellsbehandling vil anses som et hinder for den frie bevegeligheten over landegrensene. På området for indirekte skatt innebærer reglene om fri bevegelse av varer og tjenester at disse må ilegges samme merverdiavgift på det norske markedet uavhengig av om varene er produsert, eller om tjenesteyter er etablert, i Norge eller i en annen EØS-stat. På området for direkte skatt er reglene om utbyttebeskatning et eksempel på at norsk skattelovgivning har blitt endret som følge av EØS-avtalen. Her medførte kapitalfriheten og etableringsfriheten at vi ikke kunne skattlegge aksjeutbytte betalt mellom Norge og andre EØS-stater strengere enn tilsvarende utbyttebetalinger mellom skattytere i Norge. I visse tilfeller kan Norge opprettholde eller innføre regler som i utgangspunktet innebærer et element av diskriminering, dersom det foreligger såkalte rettferdiggjørelsesgrunner. Det er særlig EU-domstolen som gjennom rettspraksis har utpenslet hvilke legitime hensyn som kan forsvare skatteregler som i utgangspunktet forskjellsbehandler nasjonale og grenseoverskridende bevegelser. På skatteområdet er det spesielt hensynet til å sikre balansert fordeling av skatteinntekter mellom statene og å motvirke skatteomgåelse som kan begrunne en restriktiv regel. Effektiv skatteinnkreving er også et relevant hensyn. Vilkåret er at den restriktive skatteregelen er egnet og nødvendig for å tilgodese det aktuelle hensynet, og ikke går lenger enn dette hensynet tilsier. Ut fra slike rettferdiggjørelsesgrunner har Norge for eksempel rett til å beskatte aksjeeiere som flytter ut av Norge for den del av aksjegevinsten som er opparbeidet mens skattyter var bosatt i Norge, til tross for at aksjen ikke blir realisert ved utflyttingen. Her utløses altså gevinstbeskatningen ved selve bevegelsen over landegrensen, mens en skattyter som kun flytter internt i Norge, først ville blitt gevinstbeskattet ved faktisk realisasjon. Grunnen til at denne forskjellsbehandlingen aksepteres EØS-rettslig, er hensynet til å sikre en balansert fordeling av skattegrunnlaget mellom EØS-statene og å motvirke omgåelse. Men selv om norske skattemyndigheter i slike tilfeller kan fastsette latent gevinst ved utflytting til en annen EØS-stat, kan de ikke automatisk kreve betaling av skatten på dette tidspunktet. Plikt til å betale den fastsatte skatten utsettes til aksjen faktisk realiseres. Dette sikrer at den restriktive skatteregelen ikke går lenger enn hensynet til riktig allokering/bekjempelse av tilpasninger tilsier. I den senere tid har EU vedtatt direktiver som ikke bare tillater, men også pålegger medlemsstatene å innføre skatteregler som i utgangspunktet er restriktive. Dette illustrerer at hensynet til fri flyt i visse tilfeller må vike for hensynet til å motvirke skatteomgåelse. Som nevnt krever ikke EØS-avtalen harmonisering av norske regler med disse skattedirektivene, men direktivenes innhold er viktige som indikasjon på hvor langt hensynet til de fire friheter anses å rekke når det er i konflikt med behovet for å bekjempe skattetilpasninger.
|
maalfrid_a8547bd3a0b6ee41bb7db06c9c01c766de4edff1_59
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
sv
|
0.996
|
tiska bombplan i samma bombplansflottilj. Oftast kom de från flygfält i Estland och flög på bombningsuppdrag till det inre Finland. Andra plan kom från öster och de flög bland annat till Helsingfors. Det finländska luftförsvaret var mycket effektivt och det hände att de fientliga flygplansformationerna kom i oordning och aldrig nådde sina mål. De vände då hemåt och fällde sina bomber på måfå eller mot mindre viktiga mål. Varje gång vi hörde det kännspaka dova sjungande ljudet av tungt lastade bombplan tog vår mor yngsta barnet Olof på armen och vi sprang till jordkällaren eller så gömde vi oss i ett stort utfallsdike nära hemmet. Vi barn var mycket rädda för flygplan ännu efter att kriget var över. Utom att fienderna kunde fälla bomber över oss var vi ängsliga för att de skulle skjuta från luften. Det gick rykten om att ett sovjetiskt stridsflygplan hade skjutit på soldater på permission som rört sig på vår byväg. Vi var också mycket illa berörda då vi såg eldsken på himlen över Borgå och Helsingfors i sydväst och Kotka i sydost då städerna satts i brand vid bombanfall. Det kanske mest skrämmande var att höra kanonbuller från fronten vid lämplig väderlek. Som jag nämnde gick frontlinjen i början av fortsättningskriget ett hundratal kilometer från vår by. Mitt kanske mest påtagliga krigsminne är från natten mellan den 10 och 11 augusti år 1941 då ett sovjetiskt bombplan med 11 mans besättning kraschlandade ett stycke in i Rudomskogen. Jag var nyss fyllda nio år och sov med den övriga familjen i vår sängkammare. Vi vaknade av det våldsamma skramlande ljudet från det skadskjutna planet. Sedan hörde vi en krasch och explosioner, som vi trodde var gevärsskott. Vi såg skyddskårister trampa förbi på cyklar. Vår teori var att det funnits sovjetiska fallskärmstrupper i flygplanet och att det var fullt krig mellan dem och skyddskåristerna eftersom vi hörde skott. Den natten lärde jag mig vad skräck innebär. Under nattens lopp blev det klarlagt att skotten vi hörde var ammunitionen i planet som exploderade i eldsvådan som hade uppstått då planet kraschlandade. I gryningen såg vi sedan hur män och pojkar från byn till fots lotsade tillfångatagna besättningsmän mot järnvägsstationen och handlanden Petterssons fångförvaringsrum. I mitt minne fastnade de stora tjocka filttossorna som fångarna hade på fötterna. Det var säkert ganska kallt inne i ett bombplan. Senare på dagen började folk vallfärda till olycksplatsen, så också vår familj. Mor tog ettåringen Olof 32 Lappträsk Krigsveteraner, s. 176-177. 33 Efter att fiendesoldaterna hade tagits till fånga passade EmilVirtanen från Ingermansby på att byta en flygares filttossor mot ett par pjäxor.Filttossorna fanns hos Virtanens i Ingermansby och användes som fotbeklädnader för julgubben tills malarna hade gjort sitt på 1980-talet. Skaften var av svart hundskin medan fotdelen bestod av filtad ull.
|
maalfrid_56fa88280bff943ecd1263a2131348bd4512cdb7_111
|
maalfrid_husbanken
| 2,021 |
no
|
0.299
|
19x148 Kebony Furu dobbelfals med midtspor. 365,00 23 mm utlek!ng 106,00 10 mm GUX, taped m/Siga eller !lsvarende 222,00 250 + 75 mm isolasjon Glava Extrem 33 Plate - # 48x198/48 c/c 600 stenderverk forskjøvet - # 48x73 c/c 600 utlek!ng 237,00 Dampsperre, taped m/Siga eller !lsvarende 20,00 13 mm gips/fermacell/panel 175,00 Silikatmaling 203,00 19x148 Kebony Furu dobbelfals med midtspor. 365,00 23 mm utlek!ng 106,00 10 mm GUX, taped m/Siga eller !lsvarende 222,00 200 + 50 mm isolasjon Glava Extrem 33 Plate 282,00 568,00 Dampsperre, taped m/Siga eller !lsvarende 20,00 48x48 c/c 600 utlek!ng 210,00 13 mm gips/fermacell/panel 175,00 Silikatmaling 203,00 19x148 Kebony Furu dobbelfals med midtspor. 365,00 23 mm utlek!ng 106,00 10 mm GUX, taped m/Siga eller !lsvarende 222,00 200 + 50 mm isolasjon Glava 38 Plate 190,00 568,00 Dampsperre, taped m/Siga eller !lsvarende 20,00 48x48 c/c 600 utlek!ng 210,00 13 mm gips/fermacell/panel 175,00 Silikatmaling 203,00 19x148 Kebony Furu dobbelfals med midtspor. 365,00 23 mm utlek!ng 106,00 10 mm GUX, taped m/Siga eller !lsvarende 222,00 48x98 c/c 600 stenderverk forskjøvet. Isolert sjikt 100 mm Glava Extrem 33 Plate. - # 100 mm isolasjon Glava Extrem 33 Plate - # 98x48 c/c 600 stenderverk forskjøvet. Isolert sjikt 100 mm Glava Extrem 33 Plate. - # Dampsperre, taped m/Siga eller !lsvarende 20,00 48x73 c/c 600 utlek!
|
maalfrid_978a168aa4dbc4af1db2dbb9e234325f4c195ebf_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.948
|
16 2013–2014 The Management of the Government Pension Fund in 2013 lation of tracking error was also changed to make the expected tracking error more responsive to changes in the active positions of the Bank, and less responsive to whether the markets in general are experiencing a period of high or low return volatility. These changes may, generally speaking, reduce the need for keeping well below the upper limit. The report noted that when the upper limit on tracking error was made less absolute, it was also appropriate to reduce the limit on expected tracking error. It was noted, moreover, that the decisive factor in determining the scope for active management is the overall restrictions on the risk in active management. It was therefore an important change that the Ministry required the Executive Board of Norges Bank to stipulate a number of supplementary risk targets in addition to expected tracking error, including limits on overlap between the actual portfolio of the Fund and the benchmark index, credit risk, liquidity risk, counterparty exposure, leverage, etc. The changes implied, inter alia, that the Bank could not use leveraging to increase the risk of the Fund in the same way as before. These changes to the framework governing the risk of the Fund were based, inter alia, on limits already adopted by the Bank in its internal regulations, cf. Report No. 10 (2009–2010) to the Storting. Report No. 10 (2009–2010) to the Storting also outlined a number of measures implemented to strengthen control and supervision of the management of the GPFG. The supervision function of the Supervisory Council of Norges Bank was reinforced. New audit arrangements were introduced for Norges Bank, and new regulations on risk management and internal control in the Bank were enacted, together with new regulations on annual financial statements, etc. The Ministry also adopted a new Mandate for the Management of the GPFG. A majority of the members of the Standing Committee on Finance and Economic Affairs noted, in connection with the Storting's deliberation of Report No. 10 (2009–2010) to the Storting, that the amendments made to the mandate of Norges Bank and the measures to strengthen the control and supervision of asset management are targeted measures intended to limit the risk in active management. In recent years, the Ministry has, against the background of the evaluation in 2009 and the recommendations from, inter alia, Professors Ang, Goetzmann and Schaefer, analysed and examined various aspects of the strategy of the Fund. It has examined, inter alia, whether the Fund can improve the ratio between risk and return by tilting the composition of the equity portfolio towards systematic risk factors, as well as what decisions should be delegated to the asset manager. Report No. 17 (2011–2012) to the Storting – The Management of the Government Pension Fund in 2011, discussed the changes to the fixed income benchmark index implemented in 2012. The Ministry noted that the use of market weights implies that the countries with the largest debts carry the most weight in the benchmark index. It was observed that the size of a country's economy, measured by its gross domestic product (GDP), provides a better measure of sovereign ability to pay. Hence, the fixed income benchmark index was changed to weigh the government bonds of the various countries on the basis of the GDP of such countries. It was noted, at the same time, that the size of a country's economy is not a precise measure of the ability or willingness to repay sovereign debt. The Ministry concluded that the mandate of Norges Bank shall require the management of government bonds to take differences in fiscal strength into account. Since fiscal strength cannot be measured precisely, Norges Bank is best placed to make such adjustments. Moreover, last year's report discussed an analysis commissioned by the Ministry from the index and analytics provider MSCI. The said analysis examined the effects of tilting the composition of large equity portfolios towards various systematic risk factors like value, size, momentum, liquidity and low volatility by way of simple rulebased strategies, cf. Report No. 27 (2012–2013) to the Storting – The Management of the Government Pension Fund in 2012. The Ministry concluded that any exploitation of systematic risk factors in asset management should take place within the scope of Norges Bank´s management framework. The Ministry noted that the Bank may design factor strategies based on the characteristics and advantages of the Fund, including the long time horizon and size of the Fund, and that the design of such strategies forms an important part of the management mission of the Bank. In its deliberation of the report, the Standing Committee on Finance and Economic Affairs unanimously endorsed the delegation of this type of decision to Norges Bank, cf. Recommendation No. 424 (2012–2013) to the Storting: "The Committee notes the Ministry of Finance's assessments regarding systematic risk factors in the equity portfolio. The Ministry concludes that "
|
maalfrid_46f0ca67750289a946f81859b8a23d0406b9bb1a_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
de
|
0.775
|
20.10.2016 inge@nordhaug.
|
altaposten_null_null_20120317_44_66_1_MODSMD_ARTICLE147
|
newspaper_ocr
| 2,012 |
no
|
0.894
|
Alta IF har i lenger tid vært på utkikk etter en spiss til å gjøre årets stall komplett. Til tross for at Ertsås har slitt med både ska de og kyssesyke lover han å være fit for fight når han nå kommer nordover. I følge trener Rune Berger innehar han de kvalite tene han ser etter i en spiss. - Han er en spiss med god erfa ring fra nivået. Han har god fart og kan være en god målscorer, og han kan være med på å utfyl le de andre spilleme. Fredag gikk første i junior-NM av stabelen. Alta-løpeme var i ilden og sanket gode plasseringer. I kvinner 18 år gikk Henriette Heit mann Mikkelsen (bildet) lokm klassisk og endte på en 12. plass. 1 17-årsklassen hadde Alta IF tre lø pere, her ble Karianne Marie Larsen beste av våre på en 45. plass. Klassen ble vunnet av stortalentet Lovise Heimdal fra Bardu IL. Altaposten nådde ikke målgang av junior herrene før lørdagsavisa gikk i trykken. For oppdateringer følge med på altaposten.no og les mer i mandagens pa pir- og PDF-utgave. I dag går løpeme felles start i fristil og på __ søndag avsluttes det hele med stafett.
|
maalfrid_9bc023cf767342efeee10123b88c2f26c4bfc8f6_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.792
|
Forordningen innebærer en rettsliggjøring av en rekke begreper som tidligere ikke har vært definert. Videre klargjøres Eurostats og de nasjonale statistikkbyråenes roller. Det følger av forordningen at retningslinjene for europeisk statistikk, Code of Practice, skal gjelder for all produksjon og publisering av europeisk statistikk. Forordningen innebærer også ny regulering av forskeres tilgang til konfidensielle data for forskningsformål. Essensen her er at forskere skal gis kontrollert tilgang til slike data dersom nasjonale myndigheter gir sitt samtykke. De nærmere reglene for slik tilgang skal reguleres i en kommisjonsforordning. Videre medfører forordningen en institusjonell forenkling ved at de tidligere komiteene SPC (Statistical Programme Committee) og konfidensialitetskomiteen (Committee on Statistical Confidenciality) slås sammen til en komité: ESS Committee. Merknader Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven. Forordningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Sakkyndige instansers merknader Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå som finner den EØS-relevant og akseptabel. (vedlegg XXI FIN gr2) (vedlegg XXI FIN gr2) Sammendrag av innhold Gjennom forordning (EF, Euratom) nr. 58/97 opprettes en felles ramme for fremstilling av statistikk som gjelder struktur, virksomhet, konkurranseevne og effektivitet hos foretakene i Fellesskapet. Av hensyn til tydelighet og effektivitet har forordningen blitt omarbeidet og flere bestemmelser har blitt endret. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2700/98 om definisjoner av variabler til bruk for utarbeidelse av statistikk over foretaksstrukturer og kommisjonsforordning (EF) nr. 2702/98 om det tekniske format for produksjon av statistikk over foretaksstrukturer endres for at ta høyde for disse endringer. Av hensyn til klarheten erstattes de av en ny forordning. Variablene til statistikken over foretaksstrukturer defineres slik at medlemsstatenes data blir sammenlignbare og harmonisert. I tillegg fastlegges det tekniske format og prosedyren for innberetning. Merknader Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslagene. Forordningene vil bli gjennomført i forskrift til statistikkloven. Administrative og økonomiske konsekvenser antas å være begrenset.
|
firdafolkeblad_null_null_19891109_84_82_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,989 |
nn
|
0.387
|
Om lag 95.000 passasjerar reiste med Hurtigruta i tredje kvartal i år. Dette er ein auke på vel 13 prosent i høve til same periode i fjor. Etter at passasjertalet har gått jamnt ned over kvart år sidan 1985, vil det i år truleg kome over resultatet for fjor året, då kring 250.000 reiste med Hurtigruta.
|
maalfrid_a774d084c1ebaeed34eaf8ec5ad40a490ca3b09a_122
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.622
|
Figur 6.1 Fordeling av elever på ulike nivåer i naturfag i 8. Figur 6.2 Fordeling av elever på ulike nivåer i naturfag i 4.
|
wikipedia_download_nbo_Bekzod Abdurakhmonov_433426
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.942
|
'''Bekzod Abdurakhmonov''' (født 15. mars 1990) er en usbekisk bryter som konkurrerer i fri stil. Han representerte Usbekistan under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, der han ble utslått i omspillet.
|
maalfrid_bbc71d5fd01348bd2c67c5d81eedd1da42ecd6ae_1
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
no
|
0.364
|
© 2020 Deloitte AS Page 2 of 14 Innhold 1. Vurdering av Norges Banks rammeverk for risikostyring og kontroll knyttet til fastsettelse og implementering av referanseporteføljen og interne referanseindekser for Statens pensjonsfond utland ....................................................................................... 3 2. Konklusjon og vurderinger .......................................................................................... 4 3. Norges Banks rammeverk for risikostyring og kontroll knyttet til fastsettelse og implementering av referanseporteføljen og interne referanseindekser .............................. 5 3.1 Bakgrunn og de overordnede prinsipper .................................................................. 5 3.1.1 Referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet ........................................ 6 3.1.2 Investeringsunivers ...................................................................................... 7 3.1.3 Risikorammer .............................................................................................. 7 3.1.4 Råd til Finansdepartementet ......................................................................... 7 3.2 Referanseporteføljen fastsatt av Norges Bank .......................................................... 8 3.3 Interne referanseindekser ..................................................................................... 9 3.4 Roller og ansvarsområder for referanseporteføljen og interne referanseindekser ......... 10 3.4.1 Endringer i referanseporteføljen ................................................................... 10 3.4.2 Endringer i de interne referanseindekser ........................................................ 11 3.5 Rapportering om referanseporteføljen .................................................................... 11 4. Vedlegg 1: Målekriterier, avgrensning av oppdraget og utført arbeid ............................... 13 4.1 Målekriterier ....................................................................................................... 13 4.2 Avgrensning av oppdraget.................................................................................... 13 4.3 Arbeid utført .......................................................................................................
|
maalfrid_b7cba4ab82942a7aee6639271d2371cb6975b0de_62
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.59
|
Emisoft. (2020). . Flåan, G. O. (2020, 28.mai 2020). Nytt prosjekt skal øke kapasiteten på Værnes. . Retrieved from Ford, R., Stephenson, J., & Doering, A. (2014). : Centre for Sustainability, University of Otago. Glover, A., Lewis, T., & Strengers, Y. (2019). Overcoming remoteness: the necessity of air travel in Australian universities. (4), 453-471. doi:10.1080/00049182.2019.1682319 Goffman, E. (1974). : Harvard University Press. Group, A. T. A. (2016). Aviation/Benefits beyond Borders: Global Summary. Gustafson, P. (2006). Work-related travel, gender and family obligations. (3), 513-530. doi:10.1177/0950017006066999 Gössling, S., & Peeters, P. (2007). 'It does not harm the environment!'An analysis of industry discourses on tourism, air travel and the environment. (4), 402-417. H yer, K. G., & Næss, P. (2001). Conference tourism: a problem for the environment, as well as for research? (6), 451-470. Higham, J., & Font, X. (2020). Decarbonising academia: confronting our climate hypocrisy. (1), 1-9. Holstad, G. (2019, 18.mars 2019). NTNU-ansatte reiste 1760 ganger rundt jorda i fjor: Kampanje skal få NTNU-ansatte til å fly mindre.. Retrieved from Hopkins, D., & Stephenson, J. (2014). Generation Y mobilities through the lens of energy cultures: a preliminary exploration of mobility cultures. (1), 88-91. Jungbluth, N., & Meili, C. (2018). Pilot-study for the analysis of the environmen-tal impacts of commodities traded in Switzerland. . Kharina, A., Rutherford, D., & Zeinali, M. (2016). Cost assessment of near and mid-term technologies to improve new aircraft fuel efficiency. . Kunnskapsdepartementet. (2009). (St.melding. nr. 30 (2008-2009)). Retrieved from Kunnskapsdepartementet. (2018). (Meld. St. 4 (2018-2019)). Retrieved from https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.
|
maalfrid_f2b134446768fa65ba728004643112f94f681d78_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
es
|
0.762
|
3.1. El convenio OIT No. 169 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 3.2. El Decenio Internacional de las Poblaciones Indígenas del Mundo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 3.3. Declaración sobre los derechos de los pueblos indígenas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 3.4. Foro Permanente para las Cuestiones Indígenas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 3.5. Relator Especial sobre la situación de los Derechos Humanos y las Libertades Fundamentales de los Indígenas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 4.1. Dinamarca . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 4.2 La Unión Europea. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 4.3. Canadá . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 4.4. El Programa de las Naciones Unidas para el Desarrollo (PNUD). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 4.5 El Banco Mundial. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 4.6 El Banco Interamericano de Desarrollo (BID). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 5.1. Trabajo por los pueblos indígenas basado en sus derechos. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 5.2. Apoyo específico e integrado para los pueblos indígenas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 5.3. Alcance y orientación del apoyo noruego para los pueblos indígenas . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 5.4. Cooperación canalizada a través de las ONG noruegas e internacionales . . . . . . . . . . . . . . 13 5.5. Cooperación canalizada a través de organizaciones internacionales. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 5.6. Apoyo directo a las organizaciones indígenas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 5.7. Apoyo canalizado a través de las embajadas de Noruega . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 5.8. Cooperación con organizaciones indígenas noruegas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 5.9. Foro para los pueblos indígenas en la cooperación al desarrollo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 5.10. Financiamiento canalizado a través de organizaciones multilaterales . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 5.11. Contribución noruega al trabajo internacional . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 6.1. Basando el trabajo en los derechos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 6.2. Enfoque integral y objetivo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 6.3. Selección de canales. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 6.4. Orientación geográfica. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 6.5. Orientación temática . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 6.6. Dando a conocer el trabajo de Noruega a favor de los pueblos indígenas . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_3ac134796a4fd80095714fb43a577d6d3f16331c_35
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.843
|
Det er viktig at tjenestene har etablert et samarbeid før saken sendes til fylkesnemnda. I dialogen mellom tjenestene må det avklares nærmere om institusjon under det psykiske helsevernet er det riktige tiltaket for barnet/ungdommen og hvilket tidsperspektiv oppholdet skal ha. Tjenestene bør være enige om at døgnbasert utredning og behandling innen psykisk helsevern er det riktige faglige tilbudet, selv om ungdommen har «alvorlige atferdsvansker» i barnevernlovens forstand. Et samarbeid i forkant er også viktig fordi "asylsuvereniteten" medfører at fylkesnemnda ikke kan overprøve en eventuell nektelse av inntak i institusjonen fra den faglige ansvarliges side. Det må derfor være avklart på forhånd. Videre kan ikke barnet/ungdommen flyttes til en annen institusjon når fylkesnemnda har truffet vedtak om plassering i en bestemt institusjon, selv om den helsefaglige utredning og behandling er ferdig, jf. barnevernloven § 4-24 siste ledd. Ved sektorovergripende plasseringer skal psykisk helsevernlovens kapittel 4 brukes som grunnlag for tiltak under oppholdet, jf. psykisk helsevernloven § 1-1 a. Dersom en institusjon i det psykiske helsevernet er ansvarlig for et opphold som skjer i medhold av barnevernloven, gjelder bestemmelsene i psykisk helsevernloven kapittel 4 for gjennomføringen av oppholdet. Dette gjelder ikke §§ 4-4, 4-5 andre ledd, 4-7 a andre ledd, 4-9 og 4-10. Konsekvensene av at det er psykisk helsevernloven som gjelder under oppholdet er at avgjørelsesmyndighet for slike tiltak vil ligge hos den faglig ansvarlige for vedtak etter psykisk helsevernloven § 1-4. Det er Kontrollkommisjonen vil være klageinstans for slike vedtak og ha ansvar for kontroll av den generelle velferden til barnet under oppholdet. Barn og unges rett til samvær med foreldre i helseinstitusjon reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven § 6-2, jf. forskrift 1. desember 2000 om barns opphold i helseinstitusjon. Barn og unge har som hovedregel rett til samvær med minst en av foreldrene under hele oppholdet i helseinstitusjon. Rett til samvær gjelder også for fosterforeldre eller andre som opptrer i foreldres sted. Retten til å ha en av foreldrene hos seg gjelder ikke dersom dette er utilrådelig av hensyn til barnet. Dette må vurderes ut fra barnets sykdomstilstand og barnets beste. Det kan for eksempel i mishandlingstilfeller være aktuelt å nekte foreldre å være til stede under undersøkelse og behandling. Dersom en av eller begge foreldrene er årsaken til barnets sykdom eller sterkt påvirker barnets helse, vil helsepersonellet måtte vurdere om det er tilrådelig at barnet har foreldrene hos seg under oppholdet. Videre fremgår det av bestemmelsen at retten til å ha en av foreldrene hos seg heller ikke gjelder dersom samværsretten er bortfalt etter reglene i barneloven eller barnevernloven. Hvorvidt dette er tilfelle må løses etter reglene i barneloven og barnevernloven. Dersom det er vedtatt omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-8 andre ledd eller § 4-12 eller det er truffet midlertidig akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 andre ledd, og det er vedtatt at foreldrene bare skal ha begrenset rett til samvær med barnet, er retten til samvær under oppholdet i helseinstitusjon tilsvarende begrenset. Utgangspunktet er imidlertid at barn og foreldre etter barnevernloven § 4-19 som hovedregel har rett til samvær med hverandre, også når barnet bor utenfor hjemmet som følge av vedtak etter barnevernloven, med mindre annet er bestemt. Dersom en av eller begge foreldrene ikke har rett til samvær med barnet etter reglene i barnevernloven, vil vedkommende heller ikke ha rett til samvær selv om barnet befinner seg i helseinstitusjon. Samværsretten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 6-2 vil uansett ikke strekke seg lenger enn den samværsrett som kan utøves utenfor helseinstitusjonen. Også for barn som er innlagt i institusjoner under det psykiske helsevern vil retten til å ha en av foreldrene hos seg gjelde. Denne rettigheten må imidlertid vurderes ut fra barnets sykdomstilstand. Dersom en av eller begge foreldrene er årsaken til barnets sykdom eller sterkt påvirker barnets helse, vil helsepersonellet måtte vurdere om det er tilrådelig at barnet har foreldrene hos seg under oppholdet.
|
maalfrid_f11a92ccd7a69bbce4bb42c1ef6d422e1ba5c5e0_210
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.792
|
dommer mv.) er regulert i skatteloven § 6-40 fjerde ledd, jf. § 4-53. Imidlertid er gjeldsrenter fradragsberettiget i offentlig eide skattepliktige selskaper, på samme måte som andre privateide selskaper. Forskjellene i behandlingen av gjeldsrenter kan utnyttes for å spare skatt. Dette kan typisk skje ved at offentlige aktører yter lån til datterselskaper. Det skattepliktige selskapet kan da fradragsføre gjeldsrenter, mens motsvarende renteinntekter på det offentliges hånd ikke blir beskattet. Forskjellsbehandlingen av gjeldsrenter gir dermed offentlige aktører insentiver til å yte datterselskap kapital i form av lån i stedet for egenkapital. Selv om avkastning på både gjeld og egenkapital er skattefri på mottakerens hånd, vil imidlertid fradraget for gjeldsrenter i datterselskapet føre til at den offentlige aktøren og datterselskapet samlet sett sparer skatt ved gjeldsfinansiering fremfor finansering med egenkapital. Det er uheldig at skattesystemet favoriserer slik gjelds finansiering. Når kommuner reduserer skattbart overskudd i sine selskap gjennom rentebetalinger, forskyves dessuten inntekter fra staten til den enkelte kommune. Fra og med inntektsåret 2014 er det innført en regel om begrensning av fradrag for renter mellom skattytere som er i interessefellesskap (interne renter), jf. skatteloven § 6-41. Bestemmelsen kan også få anvendelse i tilfeller hvor kommuner yter lån til kommunalt eide selskap. I Prop. 1 LS (2013– 2014) punkt 4.2.1 uttales det følgende om behovet for å la rentebegrensningsregelen få anvendelse i slike tilfeller: «At satsforskjeller kan utnyttes for å spare skatt, er også aktuelt innenlands, for eksempel i forbindelse med lån fra kommuner til kommunalt eide selskap. Kommunene er ikke skattepliktige for renteinntektene, mens selskapene har fradragsrett for rentekostnadene. I den grad kommuner reduserer skattbart overskudd i sine selskap gjennom uforholdsmessige rentebetalinger, forskyves inntekter fra staten til den enkelte kommune.» 498 Hvis en kommune yter lån eller leier ut lokaler til et selskap som driver økonomisk aktivitet, kan også denne aktiviteten i seg selv bli ansett å være økonomisk aktivitet (henholdsvis kredittforetak og utleie av næringslokaler). Rentebegrensningsregelen er i utgangspunktet et tiltak mot overskuddsflytting for å motvirke at flernasjonale selskaper krever uforholdsmessige høye rentefradrag i Norge, mens den tilhørende renteinntekten beskattes med en lavere sats i utlandet. Ettersom stat, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak ikke beskattes for renteinntekter oppstår lignende insentiver også internt i Norge. Rentebegrensningsregler bidrar til å begrense mulighetene for å plassere uforholdsmessige høye rentefradrag i offentlig eide selskaper, men løser imidlertid ikke problemet med at renteinntektene ikke blir beskattet hos mottakeren. For å fjerne insentivet til å finansiere offentlig eide selskaper med gjeld kan disse aktørene gjøres skattepliktige for kapitalinntekter. På den måten vil skattefordelen av å kunne trekke fra gjeldsrenter i virksomheten bli motsvart av en tilsvarende skatteplikt for renteinntekten hos mottaker. Dette vil bidra til større grad av likebehandling mellom private og offentlige investorer. I likhet med selskaper er kommuner i tillegg fritatt for skatt på utbytte og gevinster fra aksjeselskaper mv. gjennom den såkalte fritaksmetoden og det generelle skattefritaket. Kommuner betaler dermed ikke gevinst- eller utbytteskatt ved utdeling av utbytte fra selskaper eller realisasjon av aksjer. Fritaksmetoden skal hindre kjedebeskatning i selskapssektoren, det vil si at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjeder. Avkastning utover et skjermingsfradrag blir først skattlagt etter aksjonærmodellen når den blir utdelt til personlig aksjonær, enten gjennom utbytte eller gevinst ved realisasjon. For kommuner er imidlertid hensynet til å unngå kjedebeskatning ikke relevant fordi eier vil være endelig mottaker av gevinst og utbytte fra selskaper. Som omtalt i kapittel 3 kan det i noen grad oppstå konkurransevridninger mellom prosjekter eid av offentlige aktører og norske, personlige investorer når de offentlige aktørene ikke blir beskattet for gevinst og utbytte fra selskaper. Videre innebærer unntaket at offentlige investorer beholder en større andel av overskudd i prosjekter enn private aktører. Det gjelder også i utgangspunktet visse andre subjekter under fritaksmetoden, herunder staten, foreninger og stiftelser. For staten har unntaket i praksis lite å si fordi staten både ville være mottaker og skattyter under en eventuell utbytteskatt.
|
hardanger_null_null_19860129_74_8_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,986 |
nn
|
0.727
|
—Eg har sagt frå meg stil linga eg har ved Statens For skingsstasjon, Ullensvang. I juni kjem eg til å reisa til USA i denne utvekslingsordninga. Før den tid skal eg i helga 14. til 16. februar til Gøteborg på forkurs. Her vil me få meir inngåande opplysningar om kva dette går ut på. Det er lite eg veit om utvekslinga til no. Det som er klart er at eg skal flytta mellom fem, seks fami liar og gå inn som eit vanleg fullverdig medlem i familia ne. Hjå desse skal eg bu, mens er reiser rundt og vitjar 4H-klubbar i USA. I klubba ne skal eg fortelja om Noreg. Samstundes skal eg studera fruktdyrking i USA, fortel Jan Tjosås. Vanskeleg å koma med Det er ikkje mange som er heldige og får slik ein sjanse. Berre ein gong tidlegare har Hardanger-distriktet fått med ein representant. For nokre år sidan vart Torill Lutro, dotter til Anne og Olav Ar. Lutro. Derimot har mange ungdo mar frå ulike land vore i Har danger gjennom utveksling sordninga IFYE. Det er ikkje berre mellom Noreg og USA det er utveksling. i mange land og det er mellom alle 4H-land slik utveksling skjer. Etter det bladet kjenner til er det mange som søkjer til slik utveksling, men som tid legare nemnd er det berre fire som vert med kvar gong. røynsle frå 4H-arbeid her i Noreg. Elles har han ein del utdanning innan landbruket. —Du nemnde at du har sagt opp stillinga ved forsøks stasjonen? Flytta til Øystese —Uansett om eg hadde fått denne turen til USA, hadde eg kome til å seia opp stillinga. Eg skal flytta attende til Øy stese og overtaka heimegar den, seier den aktive 4H-aren. Når han kjem heim skal han fortelja om USA-turen i 4H-klubbane her til lands. Jan Tjosås skal no til USA.
|
altaposten_null_null_20170707_49_125_1_MODSMD_ARTICLE129
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.656
|
- Det er en forferdelig historie, medgir Ve bjørn Hillestad Lund og pappa Pål Einar Lund fra sofakroken hjemme i Bossekop. To uker etter at Vebjørn seiv kjempet for livet mot de nifse virvelstrømmene i Nedre Sierra i Alta leva.
|
maalfrid_f310701a36a7bfc6a33a87f8fad95818010233ac_3
|
maalfrid_une
| 2,021 |
no
|
0.833
|
betydning ut over den enkelte sak: UNE vil som hovedregel rette seg etter ombudsmannens rettsoppfatning. Det foreligger omfattende litteratur på utlendingsområdet, særlig fra asylretten. Fra norske forfattere nevnes blant annet: T. Einarsen: Retten til vern som flyktning (2000), T. Einarsen: Flyktningers rettsstilling i Norge (1997), Bunæs/Ottesen Kvigne/Vandvik (red.): Utlendingsrett (2004), V. Vevstad (Red.): Utlendingsloven, Kommentarutgave (2010) og Øyen (red): Lærebok i utlendingsrett (2018). Med reelle hensyn menes gjerne vurderinger knyttet til hva som er rimelig og fornuftig, dersom regelens ordlyd ikke gir et klart resultat i den aktuelle saken. Målet er å komme fram til et "riktig" resultat. Dette kan være hensynet til rettferdighet, rettssikkerhet, rimelighet, forutsigbarhet, likebehandling, kontrollhensyn og hensynet til konsekvens og harmoni i den enkelte lov og i rettssystemet. Formålet med loven og den enkelte rettsregel er ofte et sentralt hensyn. I utlendingsloven står følgende: § 1. Lovens formål Loven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med inn- og utreise, og utlendingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser. Loven skal legge til rette for lovlig bevegelse over landegrensene, og ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her, eller som søker en tillatelse etter loven. Loven skal gi grunnlag for vern for utlendinger som har krav på beskyttelse etter alminnelig folkerett eller internasjonale avtaler som Norge er bundet av. En rekke andre hensyn vil imidlertid være usaklige og derfor ulovlig å legge vekt på. Dette gjelder slike ting som fordommer, partipolitiske hensyn, partshensyn og egeninteresser. Og dessuten behovet for utenlandsk arbeidskraft, eller hensynet til å demme opp for uønsket konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft. Hvilke hensyn som er relevante vil avhenge av hvilke rammer som følger av den enkelte rettsregel, slik den tolkes i lys av forarbeider, formålet mv. Grensene for hva som er saklige hensyn kan i noen grad endre seg over tid. De vurderinger som har vært avgjørende for det enkelte nemndmedlem, må i alle tilfeller tåle å fremgå av begrunnelsen for et vedtak.
|
maalfrid_d96e08d2e62a0ff1d83d78000ed75a5662b58fc2_10
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.961
|
Én prosjektmedarbeider kvalitetsvurderte den inkluderte randomiserte kontrollerte studiene ved bruk av "Risk of Bias"-skjema. En annen prosjektmedarbeider gikk gjennom beskrivelsene for å sikre at vurderingene var akseptable og at all relevant informasjon var kommet med (vedlegg 2). Én prosjektmedarbeider beskrev de inkluderte studienes populasjon, sammenligningsbetingelser, utfall og hovedresultater. En annen prosjektmedarbeider gikk gjennom beskrivelsene for å sikre at all relevant informasjon var kommet med. Kvalitetsvurdering ble utført i henhold til Kunnskapssenterets sjekklister og er rapportert for hver enkelt studie (vedlegg 1,2). Én prosjektmedarbeider vurderte i hvilken grad vi kan stole på resultatene ved hjelp av verktøyet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) (12;13). Den samlete dokumentasjonen for hvert enkelt utfall ble vurdert på denne måten. En annen prosjektmedarbeider gikk gjennom vurderingene og kvalitetssikret dem (vedlegg 4).
|
maalfrid_948023295c2ba3916512631aff6aff7ad87cd43d_69
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.38
|
Gasse. En tegnefilm 09.40 Orientering. Et skolefjernsynsprogram 10.40 Et skolefjernsynsprogram Globus. Et skolefjernsynsprogram 17.55 Ettermiddagsnytt Det i Mat for venner. Et program Hans Espelid og En elevgruppe presenterer Davids 19. I objektivet. hus". onsdag april?
|
wikipedia_download_nbo_Rein Alexander_182015
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.657
|
'''Rein Alexander Hauge Korshamn''' (født 28. november 1971 i Bergen i Norge) er en norsk sanger og artist. Rein Alexander vokste opp i en musikalsk familie, hovedsakelig med sin mor og bror, i Oslo. Hans mor og far trakterer flere instrumenter, og hans bror er også en habil sanger. Hans far arbeidet blant annet som lærer ved Elverum folkehøgskule, politisk journalist i Oslo, og senere som kultursjef i Stryn kommune. Allerede i ung alder begynte Rein Alexander å synge, og han var i en rekke år med i NRKs guttekor, Sølvguttene. Som elleveåring fikk han en rolle i Den Norske Operas oppsetning av ''Tryllefløyten''. Han har vunnet flere internasjonale konkurranser og stipender, og han har sunget i flere sceneoppsetninger i Norge, Island og London. I 2003 vant han ''Kjempesjansen'' på NRK. Våren 2009 flyttet Rein Alexander tilbake til Oslo etter å ha bodd flere år på Sunnmøre, der han ætter fra, og en gård i Hagfors i Värmland i Sverige. Rein Alexander har gått på musikklinjer ved videregående skoler i Oslo og i New York, Toneheim Folkehøgskole, ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo og Musikkonservatoriet i Reykjavík på Island. I tyveårs alder ble det først konstatert at han hadde dysleksi. Fra 1996 til 2000 gikk han på Royal Academy of Music i London. Han tok så arbeid som fisker i Barentshavet, flyttet til Italia, og kom siden hjem og jobbet som sikkerhetsassistent i en hotellkjede i flere år. Etter det hadde han planer om å reise til Tyskland som operasanger, men etter han fikk hovedrollen i ''Les Misérables'' (''De elendige'') satt opp av Bømlo Musikallaug, ble planene forandret og han bestemte seg for å bli artist. Han har deltatt i flere programmer på TV, ikke minst da han slo gjennom som vinner av talentshowet ''Kjempesjansen'' på NRK i 2003. I 2020 var han blant favorittene til å vinne Melodi Grand Prix med låten «One Last Time», men nådde ikke gullfinalen. Han skal delta i Melodi Grand Prix 2021 med låten «Eyes Wide Open». I 2003 og 2004 hadde Rein Alexander hovedrollen som Jean Valjean i ''Les Misérables'' på Moster Amfi, og i 2006 var han Anatoly i musikalen ''Chess'' på Moster. Fra 2006 fremførte han enmannsmusikalen ''Terje Vigen'' med musikk av Kjell Ole Haune, rundt om i Norge. Han har også opptrådt som Anton Fugger i musikalen ''Which Witch''. Han sang rollen som Kristoffer Rustung i Henning Sommerros opera ''Olav Engelbrektsson'' sommeren 2014 på Stenvikholmen slott i Trondheim. Videre har han gjort rollen som Gaston i ''Skjønnheten og udyret'' i Oslo og Stavanger, Presten- i Hans Nilsen Hauge-musikalen- Det brenner en ild. Shere Kahn i ''Jungelboka'' på Chateau Neuf i Oslo 2017 og fortelleren i ''Toråsspelet'' på Torås fort på Tjøme sommeren 2019. * ''Rein Alexander'' (2004) * ''Der er et land'' (2005) * ''Terje Vigen av Henrik Ibsen'' (2005) * ''Song For You'' (2007) *End of time (2020) *''Nella Fantasia'' (2004) *''Sommernatt ved fjorden'' (2004) *''Vi skal ikkje sova bort sumarnatta'' (2005) *''We've Got Tonight'' (2007) *''The Loneliest Night of December'' (2008) *''Gi meg fri'' (2012) *''Vi kjæm med lys'' (2013) *''The Prayer'' (2013) *''Bare la meg gå'' (2014) *''Christine, Mads & Rein synger julen inn'' (2014) *''End of Time'' (2016) *''Det er jo vi'' (2017) *«One Last Time» (2020) *«Coronasommerklem» (2020) *«Eyes Wide Open» (2021) *''Max Reger: Gesänge für Männerchor, Op. 83'' (1994), med Reza Aghamir, Rein Alexander -solist. *''Everything Must Change'' (1997) *''Everything Must Change/You'll Never Walk Alone'' (1997) * Filmmusikk: ''Pocahontas – Fortellingen og sanger fra filmen'' (1995) * Underwater Productions: ''Underwater Sessions: Live fra Underwater Pub'' (2003) * Christine Guldbrandsen: ''Moments'' (2004) * Elverum Mannskor: ''Absolute Burgunder Vol. 1'' (2008) * Se og Hør/Collings Entertainment: ''Julens favoritter Vol. 2'' (2010) * Martin & Henrik Enger Holm: ''Høyr kor englar syng'' (2011) Utvalget av sanger er tilpasset stemmen hans, blant annet filmmusikk fra fem filmklassikere; ''Romeo og Julie'', ''Gudfaren'', ''Cinema Paradiso'', ''A Pure Formality'' og ''The Mission''. Rein har også tolket både Griegs «Jeg elsker deg» og Evert Taubes «Så skimrande var aldrig havet». På albumet ''Terje Vigen'' fremfører han hele diktet med musikk av Kjell-Ole Haune. Det siste albumet, ''Song For You'', er et romantisk album med en samling coverlåter. Rein skriver også egne sanger, tekst og musikk. Rein Alexander opptrer i offisielle og private tilstelninger, han samarbeider med korps, kor og orkestre, og har turnert landet rundt hvert år siden 2004 med sine julekonserter i kirker og kulturhus. I 2008 og 2009 dro han på juleturné sammen med Elisabeth Andreassen, og han deltok også på ''Julegallaen'' samme år med Kurt Nilsen, Wenche Myhre, Espen Lind og Raske menn. I 2011 og 2012 turnerte han med tenoren Mads Belden, så med sopranen Christine Guldbrandsen med følge i 2013 og 2014. Julen 2015 reiste Rein Alexander og Christine Guldbrandsen på turné alene. Så fulgte flere år med Anita Skorgan. I 2009 deltok han i ''Zebra Grand Prix'' på TV 2 Zebra, hvor han sammen med lagkamerat Anette Bøe kom på andreplass. I 2011 deltok han i ''Camp Senkveld'' på TV 2, hvor han var lagkamerat på Team Harald sammen med Henriette Bruusgaard, Vinni og Line Verndal og lagkaptein Harald Rønneberg. Han har deltatt i norske underholdningsprogrammer på tv og radio en rekke ganger. Han deltok i Melodi Grand Prix 2020 med låten «One Last Time».
|
maalfrid_f4293c2bfff523e09a16b18d1202e0e78ef4b219_23
|
maalfrid_ovf
| 2,021 |
no
|
0.843
|
Med den tette beliggenheten til Holt kirke på den gamle postveien mellom Kristansand og Christiania, har kirke og prestegård vært et naturlig samlingsted for mange mennes ker gjennom tidene . Også for unge gutter som ville ha lærerutdannelse . Den høyreiste bygningen på nærmere 500 kvadratmeter boligflate ble oppført av sogneprest Christian Dyrhuus i 1718 . En romslig bygning som i ettertid har vært kostbar å vedlikeholde og upraktisk å bo i for prest og familie . Vedlikeholdshistorien er arkivert og forteller om hånd verkere som har skiftet vinduer, etterisolert og avdelt store, kalde rom og modernisert . Men et rom, har sin helt egen historie og er blitt lite berørt: seminarrommet . Undervisningsrommet ser ut som det nettopp er forlatt for dagen – i en annen tid . Her står en veggfast gammel jernovn og pulter og kateter anno 1839 . Gjennom fire bly glassvinduer med 15 små ruter i hver grind, kan man se bort til nærmeste « nabo» Holt kirke . Arbeidsveien var kort for Andreas Faye . Gjennom 28 år var han sogneprest, seminarets lærer og rektor i tillegg var han folkeminnesamler, forfatter og lokalpolitiker . Faye hadde en solid posisjon i Arendals kulturelite og var nær venn med Jacob Aall på Nes jernverk . Det var nærliggende for regjeringen å velge Faye og Holt prestegård som lærerskole da Norge skulle opprette sine første «utdannelsesanstalter for lærere» . Blant elevene finner vi Arne Garborg som kom fra Jæren, og Jørgen Løvland, som senere ble både uten riks og statsminister, kom fra Setesdal . Til alle tider har prestefamilier på Holt prestegård blitt minnet om prestegårdens skolehistorie . Inngangen til seminarsalen og trappa til andre etasje er felles med bolig delen, og i museumsrommet har det vært mange omvisnin ger og foredrag . Våren 2015 er det roligere på prestegården enn det var på Fayes tid . Verken målfolk eller studenter er i huset, men håndverkere jobber for å sette i stand soverom i andre eta sje for en ny prestefamilie som skal flytte inn . Veggplater og lag fra 196070 tallet skal fjernes for å få håndhøvlet panel og bjelkelag fram i lyset . Nytt vaskerom og bad og kjøkkenseksjon og gulvvarme skal også installeres . Det er kostnadskrevende grep og spennende prosesser som skjer . Bygningen er fredet, og arbeidet skjer i nært samarbeid med fylkeskonservator . Opphevelse av prestenes boplikt skaper usikkerhet, og Holt prestegård går spennende tider i møte . De grepene som er gjort med bygningen i de siste årene har skapt store for bedringene på prestegården . I dag fremstår prestegården som er kulturhistorisk smykke på den sørlandske, gamle hovedvei . Like ved dagens E 18 . Forhåpentligvis ønsker fremtidens prester å bo i en prestegård som Holt, – hvor kunnskapen sitter i veggene . Opplysningsvesenets fonds arkiver er en viktig kilde til kunnskap om vårt samfunn gjennom mer enn 190 år . Arkivmaterialet utgjør et geografisk mangfold og innehol der store mengder informasjon av historisk, juridisk og kul turell verdi, både lokalt og nasjonalt . Arkivene gir informasjon om en mangfoldig eiendoms masse, med ulike typer embetsgårder, bygninger og eien dommer – som prestegårder, kapellangårder, klokkergår der, presteboliger, bispeboliger, setre, hytter, husmannsplasser, forpaktningsbruk, landbruksarealer, utmark, skoger, naturressurser og festetomter . Mange av de historiske seriene er i daglig administrativ bruk i Ovf, mens flere av de eldste arkivene er avlevert til Riksarkivet .
|
maalfrid_580802f47d8f6a84913ae2682198247e18d04ce8_66
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
no
|
0.875
|
Retningslinjene er vedtatt av Fellesstyret 19.12.13 med utgangspunkt i lov -2005-04-01-15 (univl.), og på grunnlag av Fellesstyrets vedtak i sak 09/2013, Styringsreglement for NMBU – endelig vedtak om utfyllende bestemmelser og fullmaktsfordeling. Hensikten med retningslinjene er å klargjøre USUs rolle, myndighet og ansvarsområder, og gi nærmere regler om USUs arbeid og saksbehandling. Prorektor (Leder) Instituttleder i samråd med dekan foreslår enten leder av instituttenes tilsvarende organer (undervisningsutvalg) eller en fast vitenskapelig ansatt, alle med personlige varamedlemmer. Dekanene i felleskap skal påse at sammensetning av utvalget oppfyller krav i likestillingsloven. 1 medlem fra tilsatte i teknisk og administrativ stilling og personlig varamedlem oppnevnt av administrasjonsdirektøren etter forslag fra enhetene og tjenestemannsorganisasjonene. Studiedirektør er utvalgets sekretær. Faglig leder for Programutvalget for veterinær- og dyrepleierutdanningen har møte- og talerett i USU.
|
maalfrid_35de9e8271b725f6edc15a8ecb8c43b28496e1ef_5
|
maalfrid_laudim
| 2,021 |
en
|
0.956
|
considered as a game defined by this milieu, rules to interact with it and an aim to reach: how to win. It is constructed or chosen by the teacher such that the knowledge to win will be the knowledge to be learnt and the prior knowledge of students may help them to play the game and interpret the feedback of the . These conditions can be expressed by three constraints on the (Salin 2002): (1) to provoke contradictions, difficulties for the students so that they have to adapt their knowledge; (2) to allow them to work autonomously; (3) to help them to learn some specific mathematical content (by learning to win the game). Thus, to learn, the student has to play the game (acting him/herself or in interaction with others), following the rules (and his/her own idea) and reflect on this action taking into account the feedback of the milieu, whether s/he won or lost. Black arrows: The teacher interacts with the milieu (to construct it before the class or to modify it during the class), eventually with the relation between the actor and the milieu to change the game (with an aim of devolution for instance) or on the students' knowledge (institutionalization for instance). Dotted arrows: The teacher takes information on the relationship between the student and the (adidactic) milieu, on the students' knowledge (in act or expressed). S/he will be able to use this information to modify the milieu or to give some help to some students. The students as learners consider the action on the milieu (arrows 1 and 2) and reflect on it as a way to produce new knowledge. These actions may be indirect or implicit (not easy to observe). Arrows with short lines and dots (at the bottom of Figure 2) represent constraints and objectives of the teacher, coming from the school institution or her/himself. Knowledge to teach is interpreted by the teacher from the curriculum and her/his own mathematical knowledge. We do not represent constraints on students, though they exist, coming for instance from their parents or from other students. The description above, of a didactical situation in TDS, gives a researcher means to observe and analyze a regular teaching class session constructed by a teacher without the help of the researcher because it gives questions to pose, in order to define these elements from the class session observed: the adidactical part of a didactical situation 6 is a metaphor – it has to be understood in a theoretical sense, as a model of the problem to be solved with related conditions. 7 and are two components of the game that the teacher has to play so that the student learns from the situation. In devolution, the teacher acts so that the student plays the game to win and not to please him/her. In institutionalization, the teacher's aim is to help the students recognise the knowledge gained in the game and to transform it into knowledge usable to solve other problems.
|
maalfrid_096eaecaf2c76c0c86ad05749292b41f249b4374_10
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.672
|
Refleksjon Beskriv hvordan du selv opplever endring (ta utgangspunkt i din discprofil) Beskriv hvordan en eller flere av dine medarbeidere vil reagere på endringen som du har beskrevet. Ta utgangspunkt i discprofil.
|
wikipedia_download_nbo_VM i landeveissykling 2011_295058
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.83
|
'''VM i landeveissykling 2011''' ble arrangert i København/Rudersdal, Danmark i perioden 19. til 25. september. Dette var den 78. utgaven av VM i landeveissykling. Temporittene ble avholdt i København og landeveisrittene i en trasé i Rudersdal Kommune. For første gang siden 2004 var VM for junior integrert i samme arrangement som eliterytterne. Castelfidardo i Loreto, Italia var også VM-kandidat. Ettersom Italia hadde arrangert VM i landeveissykling 2008 i Varese ble København/Rudersdal og Danmark valgt, og det var første gang siden 1956, at Danmark arrangerte VM. Dengang ble VM også avholdt i København. :''Søndag 25. september, 266 km'' De enkelte nasjonene fikk stille med følgende antall ryttere (antall på startlista i parentes): * 6: Colombia, Danmark, Iran (3), Kroatia, Luxembourg (5), Marokko, Polen, Portugal, Russland, Slovenia, Ukraina, Venezuela (5) * 4: Kasakhstan, '''Norge''' * 3: Argentina, Brasil, Bulgaria (0), Canada, Eritrea, Estland, Hviterussland, Irland, Japan, Kina, Litauen, New Zealand, Slovakia, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia (1) * 1: Algerie (0), Costa Rica (0), Cuba (0), Ecuador (0), Hellas, Latvia, Romania, Serbia, Ungarn, Uruguay (0) 5t 40' 27" :''Onsdag 21. september, 46,4 km'' Hver nasjon kan stille med to ryttere, i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre. 53' 43" :''Lørdag 24. september, 140 km'' De enkelte nasjonene får stille med følgende antall ryttere, i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre: 3t 21' 28" + 8' 52" :''Tirsdag 20. september, 27,8 km'' 37' 07.38" + 21.73" + 24.13" + 26.16" + 36.79" + 38.88" + 41.09" + 55.06" + 55.77" :''Fredag 23. september, 168 km'' De enkelte nasjonene fikk stille med følgende antall ryttere (født i 1989-1992 og ikke kontrakt med UCI ProTeam), i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre: * 5: Argentina, Australia, Belgia, Danmark, Frankrike, Hviterussland, Italia, Kasakhstan, Korea, Latvia, Nederland, '''Norge''' 3t 52' 16" :''Mandag 19. september, 35,2 km'' Hver nasjon kan stille med to ryttere (født i 1989-1992 og ikke kontrakt med UCI ProTeam), i tillegg til forsvarende verdensmester og regjerende «kontinent»-mestre. 42' 47" :''Lørdag 24. september, 126 km'' 2t 48' 58" Tormod H. 35' 07.68" + 20.79" + 32.91" + 39.01" + 39.61" + 46.65" + 48.04" + 49.08" + 49.64" + 1' 33.91" :''Fredag 23. september, 70 km'' 1t 46' 47" :''Mandag 19. september, 19,3 km'' 19' 18" + 14.93" + 43.95" + 45.87" + 46.34" + 50.78"
|
maalfrid_b3c68e6c5967c65cbdd15a22136e0f381c034b1c_27
|
maalfrid_kriminalomsorgen
| 2,021 |
no
|
0.785
|
kort subsidiær betinget dom, god oppførsel i ND, tilpasning og integrering i samfunnet, samt at et normalt soningsår er to tredjedels år. Det anvendte forskningsdesignet er relativt vanlig ved studier av terapeutiske intervensjoner overfor rusmiddelmisbrukere. I evalueringen av ND er det imidlertid problematisk fordi klientene befinner seg i ulike tiltak som del av programmet. Noen bor hjemme og går på skole eller er i arbeid, mens andre er i ulike grader av kontrollert miljø i hele eller deler av tiden. Kontrollert miljø er i EuroASI (spørsmål B8) definert som fengsel, rusmiddelinstitusjon, somatisk sykehus, psykiatrisk sykehus, avgiftning/avrusning eller annet kontrollert miljø. ND-dømte har ikke forrang med hensyn til behandling for rusmiddelproblemer. Over halvparten oppholdt seg imidlertid i kortere eller lengre tid i et skjermet miljø: Institusjon, fengsel, avrusning, sykehus eller annet. Tidligere prosjektleder E. Ødegård påpekt problem med at vi ikke vet hvor lenge de som var i ND hadde oppholdt seg i et kontrollert miljø: «Oppholdet i et kontrollert miljø kan ha strukket seg fra over alt fra en dag til hele perioden.» (Ødegård, 2010:3). Dette har innvirkning på utfallsvariabler som kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Sitter man i fengsel eller er på institusjon, vil muligheten for ny kriminalitet eller rusmiddelmisbruk være redusert. Hva de svarer på spørsmål om rusmiddelbruk, bosted, arbeid osv. siste 30 dager, vil være avhengig om de i denne tiden var i et kontrollert miljø. En eventuell registrert reduksjon kan i slike tilfeller vanskelig tilskrives behandlingsopplegg eller ND, men forklares ved at de er i eller har vært i kontrollerte miljø siste 30 dager før intervjuet. I løpet av tiden fra T1 til T3 var det liten endring andelen som befant seg i et kontrollert miljø. Som det framkommer av tabell 6 gjaldt dette omkring 40 % på alle de tre tidspunktene.
|
solabladet_null_null_20170622_27_25_1_MODSMD_ARTICLE50
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.74
|
- Hev veien, forslår Nora Nilsen (V) etter at 1. etasje i Ankerhagen endte opp med å ligge over 1,7 meter over bakkenivå.
|
maalfrid_e6434b92b7dddc047525a1b4e290bf14ef9329fb_17
|
maalfrid_hvl
| 2,021 |
en
|
0.896
|
Timperley, H. (2011). A background paper to inform the development of a national professional development framework for teachers and school leaders. Australian Institute for Teaching and School Leadership (AITSL), , 1-26.
|
altaposten_null_null_20030804_35_176_1_MODSMD_ARTICLE55
|
newspaper_ocr
| 2,003 |
no
|
0.317
|
Strømsgodset - Ørn-Horten 4-2 (2-2) Marienlyst stadion 1836 tilskuere Mål: 0-1 Even Eide Eriksen (32), 1- 1 Vegard Dokken (35), 1-2 Kjell An dré Thu (str. 36), 2-2 Rune Hagen (41), 3-2 Hagen (58), 4-2 Thomas Wæhler (79). Dommer: Øyvind Alapnes, Finns nes. Gult kort: Boureima Outtara, Rune Hagen, Svein Tore Brandshaug, Strømsgodset, Arnar Førsund, Ørn- Horten. Haugesund - Skeid 2-0 (0-0) Haugesund stadion 1850 tilskuere Mål: 1-0 Arild Andersen (74), 2-0 Tor Arne Andreassen (79). Dommer: Bjørn Gunnar Sælen, Arna-Bjørnar. Gult kort: Simon Koch, Haugesund. Stian Teting, Stig Kallestad, Tom Erik Breive, Skeid. Oslo Øst - Hødd 1-1 (0-0) 212 tilskuere Mål: 1-0 John Reidar Jensen (55), 1- 1 Dag Roar Ørsal (str.B3). Dommen Tor-Arne Fiskum, Boss mo & Yttern. Gult kort: Martin Lund, Oslo Øst, Georg Aursnes, Hødd. Fredrikstad - Raufoss 3-0 (1-0) Fredrikstad stadion 4289 tilskuere Mål: 1-0 Markus Ringberg (7), 2-0 Welton Melo (72), 3-0 Ringberg (90). Dommer: Pål Jakobsen, Egge. Gult kort: Roger Risholt, Fredrik stad, Mikael Ohrman, Christian Johnsen, Raufoss. Bærum - Hønefoss 1-2 (0-0) Nadderud stadion 455 tilskuere Mål: 0-1 Kenneth Kvalheim (71), 0- 2 Kvalheim (72), 1-2 Bjørnar Sund (74). Dommer: Roy Helge Olsen, Våg. Gult kort: Ingen gule kort. Mandalskameratene - Ham-Kam 1-6 (1-3) Idrettsparken stadion 3502 tilskuere Mål: 0-1 Espen Haug (3), 0-2 Svein ung Fjeldstad (19), 0-3 Petter Vaa gan Moen (28), 1-3 Tor Olve Fag nastøl (36), 1-4 Espen Olsen (64), 1- 5 Vaagan Moen (71), 1-6 Felix Ade mola (80). Dommer: Kim Rune Borgersen, Dram. Gult kort: Tor Olve Fagnastøl, Man dalskam. Sveinung Fjeldstad, Petter Vaagan Moen, Espen Haug, Ham- Kam. Sandefjord - Start 1-2 (1-0) Storstadion 1916 tilskuere Mål: 1-0 Jørgen Jalland(l), 1-1 Fre drik Strømstad (46), 1-2 Steinar Pe dersen (str.66). Dommer: Svein Oddvar Moen, Haugar. Gult kort: Jørgen Jalland og Erik Bi seth, Sandefjord, Tom Berhus, Start.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.