id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_e1c0adb0d7034147ab5f8511156f402381b6e7bc_8
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.88
|
Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt. Definisjon på større arrangement er om lag 30 deltakere. Er det flere deltakere må det søkes om dispensasjon, og da kan forvaltningsmyndigheten vurdere dette i henhold til § 7 pkt. d. Vedlikehold av eksisterende stier og veier Jf. § 4 f. Vedlikehold som rydding av kvist og fjerning av greiner og nedfall i stier og veier kan gjøres uten søknad. Vindfall som måtte bli liggende over stier kan kappes og legges til side, normalt vil dette bli gjort av grunneier eller oppsyn. Motorferdsel Motorferdsel er forbudt etter § 5 a. Det er noen generelle unntak i § 6 og det kan gis dispensasjon etter søknad etter bestemmelsene i § 7. Løyver kan gis for flere år, vanligvis opp til fem år. I tillegg gjelder lov om motorferdsel i utmark, det vil si at kommunen og grunneier må gi tillatelse til motorferdsel på vanlig måte. Bruk av sykkel, hest og ridning Friluftsloven åpner for sykling, ridning og annen bruk av hest på veger og stier i utmark. I høringsforslaget vil vi følge friluftslovens bestemmelser. Jf. bestemmelsen i § 5 b.
|
maalfrid_cc0326015b25f71df5a537f71833b3ab7d2d3891_15
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021 |
no
|
0.907
|
1.8.3 Friksjonsberegninger Ulykkesgruppa til Statens vegvesen foretok retardasjonsmålinger 1.8.4 Data fra værstasjoner på og utenfor brua etter ulykken i tidsrommet kl. 1630-1830. Statens vegvesen har opplyst at det ikke var tegn på at veien var strødd eller saltet. Målingene ble foretatt etter at det hadde vært en del trafikk på ulykkesstedet av ambulanser, brannvesen og politi. Mens friksjonen før og etter brua ble beregnet til 0,45 – 0,6, ble friksjonen på brua beregnet til 0,18 – 0,25. Imidlertid ble retardasjonsmåleren til Statens vegvesen kalibrert etter at målingene ble foretatt på ulykkesstedet. I følge Statens vegvesen var målingene i utgangspunktet for "snille", slik at korrigert friksjon på brua skal ha vært i området 0,15 – 0,21. Statens vegvesens værstasjon ved E16 på Langhuso ligger 390 moh. mellom Gudvangentunnelen og Flenjatunnelen i et dalføre åpent mot Aurlandsfjorden ca. 6,6 km fra ulykkespunktet ved Flåm. SHT har mottatt værdata for Langhuso for perioden 12-14. nov. 2007. Temperaturforholdene var innenfor området for salting i timene før ulykken skjedde, med en veibanetemperatur på i overkant -6 °C. Frysepunkttemperaturen sank til -6 °C på formiddagen den 12. nov., som er en åpenbar indikasjon på at det har vært saltet i denne perioden. Da frysepunktet for veibanen for det neste døgnet steg til -0,5 °C og forble der fram mot ulykkestidspunktet (se figur 14), viser det at det ikke har vært saltet ved Langhuso den 13. eller 14. nov før ulykken. På ulykkestidspunktet var lufttemperaturen på Langhuso -5,6 °C, duggpunktstemperatur 4 Bremseprøve utført med c-µ-trip retardasjonsmåler i VW Caravelle. Bilen hadde piggfrie vinterdekk med godt mønster. var -7,3 °C og relativ luftfuktighet hadde steget til 80 %. 5 Duggpunktstemperaturen er den temperaturen luften må avkjøles til før metning (duggdannelse) inntreffer. For flere meteorologiske definisjoner, se vedlegg A.
|
maalfrid_4a2f289cd1ee1b178f84b8569536b436d605a0fd_6
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
no
|
0.478
|
Stasjon Bakkenteigen - på Campus Vestfold Alternativ 1 - Bakkenteigen ligger lengst øst i planområdet og har en lengde på cirka 16 km. Traseen har lange dagstrekninger, totalt 3,2 km tunnel og en 2,1 km lang viadukt (bru over land) rett vest for Borreskåla. En variant av alternativ 1 er en trasé via tettstedet Nykirke. Alternativ 1: For alternativ 1 er det utredet to varianter i nord. En variant følger dagens jernbanespor i en nedsenket løsning gjennom tettstedet Nykirke, mens den andre går under E18, Kopstad og Sletterødåsen i fjelltunnel /betongkulvert. Begge variantene har felles trasé mellom Skoppum og Barkåker. Jordbruksområdet vest for Borreskåla krysses med en 2,1 km lang viadukt som vil være Norges lengste jernbanebru. Maksimal høyde på viadukten er 55-60 meter, målt mellom terreng og spor. Banen passerer på vestsiden av høgskoleområdet på Bakkenteigen. Det vil bli nødvendig med ombygging av deler av høgskolen og alternativet vil berøre randsonen av Adalstjern naturreservat. Gjennom jordbruksområdene i Adal går banen i dagstrekning fram til koblingssonen på Barkåker. Jernbanen krysser bekkefar og lokalveger med bru eller kulvert. Ved gården Huseklepp går banen i en kort betongtunnel.
|
maalfrid_b19b232abd49d089d6fdec69bfccfaf4a6e1a8a6_63
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
nn
|
0.577
|
På førehand hadde ein lite kunnskap omkring det biologiske mangfaldet i undersøkingsområdet. Eit søk på DN`s Naturbase viser ingen avgrensingar av naturtypelokalitetar. Utanom strandsnipe (), så viser Artsdatabanken sitt artskart ingen registreringar av raudlista dyr, planter, kryptogamar eller sopp innan utbyggingsområdet. Utanom desse og eigne registreringar, er det grunneigar Bjørn Olav Torvik som har gjeve opplysningar om dyrelivet i og omkring utbyggingsområdet. Dessutan har fylkesmannen si miljøvernavdeling ved Tore Larsen vore kontakta vedrørande artar som er skjerma for offentleg innsyn, men han hadde ingenting å melde. Også rådgjevar i avdeling for byggesak og arealforvaltning i Førde kommune Oddbjørn Sellevoll har kome med opplysningar om ymse lokale tilhøve. I følgje grunneigar, Bjørn Torvik som bur i Ervika, finst det ein bestand av bekkeaure i Ervikelva. Same kjelde kjende ikkje til at det nokon gong hadde vore observert anadrom fisk, ål eller elvemusling i elva. Ved dei naturfaglege undersøkingane 06.10.2012 såg ein at absolutt vandringshinder i Ervikelva, var eit om lag 50 meter langt svaberg heilt nede ved sjøen. I fylgje artsdatabankens Artskart er det ikkje registrert ål i dette vassdraget, men arten er registrert i fleire vassdrag noko lenger ut i Førdefjorden. Ved gjennomgang av databasen som Fylkesmannen i Nord-Trønderlag har oppretta i samband med handlingsplan for elvemusling, fann ein at det i Førde kommune ikkje er registrert noko vassdrag med kjend førekomst av elvemusling. I fylgje Kålås m. fl. (2010), er det berre påvist elvemusling i fire vassdrag i Sogn og Fjordane. Då det var heller høg vassføring under dei naturfaglege undersøkingane 06.10.2012, var det ikkje muleg å sikkert kunne konstatera om ål eller elvemusling finst i elva eller ikkje. I Rovbase er det registrert to sauekadaver der dyra er drepne av kongeørn ca 2 km frå influensområdet, og fleire andre elles innanfor Førde kommune. Kongeørna var raudlista fram til nov. 2010, men er no vurdert som livskraftig. Det er også registrert sau drepne av gaupe () i fleire av kommunane rundt. Ved eigne undersøkingar 24.10.2009 og 06.10.2012 vart dei terrestriske miljøa innanfor influensområdet undersøkt med tanke på karplanteflora, vegetasjonstypar, fugleliv, lav- og moseflora og naturtypar. Områda nedstraums inntaksstadane vart undersøkt, og då særleg med tanke på krevjande artar av mose og lav. I tillegg vartkarplantefloraen grundig undersøkt. Influensområdet vart elles undersøkt med omsyn til vegetasjon generelt og kravfulle artar spesielt. Under dei same undersøkingane vart dei akvatiske miljøa visuelt undersøkt innanfor influensområdet med tanke på botnsubstrat og vegetasjon i elva så langt det let seg gjera.
|
wikipedia_download_nno_Vsevolozjsk_41697
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.895
|
'''Vsevolozjsk''' (russisk Все́воложск) er ein by i Leningrad oblast i Russland med om lag 45 000 innbyggjarar. Han ligg på Det karelske neset, 24 km aust for Sankt Petersburg. Namnet på byen kjem frå industrimannen Vsevolozjskij. Vsevolozjsk fekk bystatus i 1963. Ford har ein bilmonteringsfabrikk i byen og dekkfabrikken Nokian Tyres.
|
maalfrid_c18c139a767481f1d7b7cf82468ffc27f1672582_38
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
no
|
0.906
|
I hvilken grad ulike operasjonelle mål bidrar til å stabilisere den økonomiske utviklingen avhenger blant annet av hvilke typer sjokk som inntreffer. Ved etterspørselssjokk vil det i mindre grad være noen konflikt mellom hensynet til stabilitet i inflasjonen og stabilitet i realøkonomien (og finansiell stabilitet). Da vil et inflasjonsmål være godt egnet. Ved tilbudssidesjokk, eller mer generelt sjokk som gir en konflikt mellom stabilitet i inflasjonen og stabilitet i realøkonomien, vil det være riktig å avvike fra inflasjonsmålet, dvs utøve fleksibel inflasjonsstyring. For å undersøke om et mål for veksten i nominelt BNP kan implisere en pengepolitikk som ligner fleksibel inflasjonsstyring, men med mindre avvik fra målet, har vi sett på virkningene av et tilbudssjokk – lavere lønnsvekst (økt konkurranse i arbeidsmarkedet). Vi ser på tre forskjellig rammeverk: streng inflasjonsstyring, fleksibel inflasjonsstyring og streng NBNP-styring. For å rendyrke spørsmålet om i hvilken grad stabilisering av NBNP ivaretar de hensynene man ønsker å ta under fleksibel inflasjonsstyring, fokuserer vi på «commitment»-løsningen. Et NBNP-mål vil da ikke gjøre pengepolitikken mer effektiv, men kun bedre etterprøvbarheten. Analysen er basert på Norges Banks makroøkonomiske modell, NEMO. Sjokket fører isolert sett til lavere inflasjon, men den samlede virkningen på inflasjonen, produksjonsgapet og boligprisene avhenger av hvordan pengepolitikken responderer på sjokket, noe som avhenger av det pengepolitiske rammeverket. Under streng inflasjonsstyring, vist ved den stiplede linjen i figur 1, vil det være optimalt å reagere relativt aggressivt for å stabilisere inflasjonen rundt målet. Fallet i inflasjonen blir derfor møtt med en markert reduksjon i styringsrenten slik at også realrenten faller. Som vist i figuren, vil en slik politikk bidra til at inflasjonen blir liggende nær målet gjennom simuleringsperioden. Samtidig ser vi at streng inflasjonsstyring i dette tilfellet øker variasjonen i produksjon og boligpriser. Under fleksibel inflasjonsstyring vil pengepolitikken søke å veie variasjon i inflasjonen opp mot variasjon i andre målvariable. De røde kurvene i figurene viser resultatet av optimal pengepolitikk når sentralbanken i tillegg til å styre inflasjonen også legger vekt på utviklingen i produksjon og finansielle forhold, i dette tilfellet oppsummert ved boligprisene. En rentereduksjon på linje med den stiplede kurven ville under fleksibel inflasjonsstyring gitt en 1 Denne analysen bygger på Brubakk og Røisland (2018).
|
maalfrid_bf87c26f9024f8279e724820a96c46a7175dc03a_25
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.496
|
2011–2012 27 Endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) Eit klårt fleirtal av høyringsinstansane som kommenterer framlegget, er i prinsippet positive til endringa. Nokre av instansane innvender at det vil vere problematisk med endring allereie frå 2011, fordi budsjett og økonomiplanar allereie er vedtekne. Ålesund kommune påpeikar at "det å lage regler slik at momsen skal redusere lånefinansieringen på den aktuelle investeringen som momsen kommer fra, det er en detaljstyring av finansieringer som ikke er ønskelig". Hordaland fylkeskommune meiner kompensasjonen framleis burde reknast fullt ut som frie inntekter i investeringsrekneskapen. Departementets vurdering etter tilbakemeldingane frå høyringsinstansane er at lova bør endrast. Departementet er likevel einig med dei høyringsinstansane som meiner iverksetjinga bør utsetjast, og tilrår difor at endringa ikkje tek til å gjelde før 1. januar 2014, det vil seie samstundes med at kompensasjonen av meirverdiavgift frå investeringar etter rekneskapsreglane skal førast fullt ut i investeringsrekneskapen. Departementet har også merka seg innvendinga frå Ålesund kommune. Departementet er einig i at lova ikkje bør regulere kvart einskilt låneopptak, men ho bør sikre at dei samla låneopptaka ikkje overstig dei samla nettoanskaffingane. Departementet har justert lovteksten frå høyringsnotatet for å klårgjere dette. Høvet til å ta opp likviditetslån er regulert i kommunelova § 50 nr. 5. Likviditetslån kan vere anten reine likviditetslån eller ein avtale om likviditetstrekkrettar (typisk kassekreditt). Eit slikt lån er ikkje knytt til noko anna føremål enn at kommunen skal ha tilgjengelege midlar til å gjere opp skulda si til rett tid. Kva som måtte vere bakgrunnen for likviditetsbehovet, har ingenting å seie for høvet til å ta opp lånet. Hovudregelen er at likviditetslånet skal vere gjort opp seinast når årsrekneskapen blir fastsett, jf. § 50 nr. 7 bokstav b. Unntaket er i dei tilfella driftsutgifter saknar finansiering når rekneskapen blir avslutta, altså ved rekneskapsmessige underskot. Etter kommunelova § 50 nr. 7 bokstav b kan tilbakebetalingstida for likviditetslånet i slike høve setjast like lang som inndekkingsperioden. Departementet føreslo i høyringsnotatet å fjerne regelen om oppgjer av likviditetslån og likviditetstrekkrettar. Departementets vurdering i høyringsnotatet var at denne regelen er overflødig i det regelverket som kommunesektoren er underlagd i dag, og at dette bør stå uregulert. I høyringsnotatet viste departementet til at økonomireglane i kommunelova skal sikre to hovudomsyn: økonomisk balanse og betalingsevne. Kravet om økonomisk balanse er det sentrale styringsinstrumentet for å regulere aktiviteten i kommunesektoren. Saman med krav om å dekkje inn eventuelle underskot i rekneskapen sikrar dette at utgiftene over ein viss periode ikkje overstig inntektene. I tillegg er aktiviteten regulert gjennom eit skilje mellom drift og investering, og reglar om kva for inntekter som kan finansiere visse aktivitetar. Til dømes kan ikkje lån brukast til å finansiere drifta i kommunane og fylkeskommunane, berre til investeringar. Saman avgrensar dette dei moglegheitene kommunane og fylkeskommunane har til å ta på seg forpliktingar dei ikkje har finansiell dekning for. Om ein kommune eller fylkeskommune ikkje kan oppfylle kravet om økonomisk balanse, vil regelverket krevje at dei dekkjer inn underskotet i form av innsparingar, noko som også inneber ei styrking av likviditeten. Departementet vurderte i høyringsnotatet det slik at balansekravet også regulerer likviditetsutviklinga til kommunane og fylkeskommunane på sikt. Over tid inneber kommunelova at utgiftene og utbetalingane ikkje vil kunne overstige inntektene og innbetalingane. Departementet peika i høyringsnotatet på at dersom kommunane og fylkeskommunane skal kunne utlikne mellombelse skilnader mellom inn- # og utbetalingar og alltid kunne dekkje dei løpande skyldnadene sine, må regelverket opne for at ein kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om trekkrettar. Dette er i dag sikra gjennom kommunelova § 50 nr. 5. Eit likviditetslån skil seg frå andre typar lån ved at det ikkje er knytt til konkrete kjøp. Det einaste føremålet det har, er å utlikne tidsforskyvingar mellom inn- og utbetalingane til kommunane og fylkeskommunane.
|
maalfrid_6851f70d24055c2151b95b051b0a276dfaec1498_6
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.892
|
Høyere andel på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver på barnetrinnet Høyere andel på mestringsnivå 1 og 2 på ungdomstrinnet Lavere standpunktkarakter i videregående opplæring enn det nasjonale snittet Lavere andel på det høyeste mestringsnivået på 5. og 8.
|
maalfrid_0ef7dc904bfbafa5cf6a5f310707f51bcc0d7f23_11
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.939
|
individuals with an elderly parent in treated municipalities, 0 for individuals with an elderly parent in control municipalities, is 1 in 1998-2000, 0 otherwise, and is 1 in and after 2001, 0 before 2001. is a set of control variables including year and municipality fixed effects, parent age and gender, dummies indicating whether parent and child are immigrants, child age, child education, child birth order and number of siblings. is an i.i.d. error term clustered at the municipality level. As in Baker et al. (2008) and Havnes and Mogstad (2011) we interpret and as the intention to treat effects, or the reduced form effects of the reform on outcomes on the short and long term respectively. The DinD specification identifies the treatment effect as the post-reform change in the labor supply and migration behavior of adult children with an elderly parent in the treatment municipalities relative to the post-reform change for a matched population in the control municipalities. This controls for unobserved differences in the determinants of labor supply across municipalities and across years. Since municipal fixed-effects are included, municipal characteristics that are correlated both with the pre-reform level of elder care coverage and with child outcomes do not bias our results. Appendix Table A1 provides a detailed comparison of the demographic, economic, fiscal, and political characteristics of treatment and control municipalities in 1997, the year before the reform. With the exception of the home-based care coverage rate, the average differences between these municipalities are small. Control municipality populations are slightly better-educated, more likely to be married, and more urban. Municipalities with higher care coverage rates do, however, have a higher share of socialist votes and are more likely to have a socialist mayor, suggesting that political factors may play a role in the divergence in social service provision. Per capita unrestricted budgets are about 15% higher in the control municipalities. Our key identifying assumption is that the change in labor market outcomes for sons and daughters before and after the elder care reform would have been the same in treatment or control municipalities in the absence of the reform–that is, that the low elder care coverage in treatment municipalities is not a proxy for other unobserved determinants of labor market trends.Figure 4 shows that trends in income, disposable unrestricted municipal resources, education levels, and employment rates are very similar in treatment and control municipalities, even before controlling for observables.
|
maalfrid_8c44c55e212b81494c846d1bec14b465adb445dc_72
|
maalfrid_uis
| 2,021 |
no
|
0.577
|
Ergonomisk arbeidsplassvurdering X, 20/12834-1 Ergonomisk arbeidsplassvurdering Offl § 3 Journaldato: 30.11.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.11.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: Institutt for barnehagelærerutdanning Avskjermet Fjerde gangs eksamen I, 20/12837-1 Søknad om fjerde gangs eksamen Offl § 13 jfr Fvl § 13.1 Journaldato: 30.11.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.11.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 30.11.2020, Sak avsluttet Norsk hotellhøgskole Avskjermet Fjerde gangs eksamen U, 20/12837-2 Vedtak om fjerde gangs eksamen Offl § 13 jfr Fvl § 13.1 Journaldato: 30.11.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.11.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Norsk hotellhøgskole Avskjermet Permisjon fra studium I, 20/12838-1 Søknad om permisjon fra Studium ved UiS Offl § 13 jfr Fvl § 13.1 Journaldato: 30.11.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.11.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 01.12.2020, Sak avsluttet Institutt for barnehagelærerutdanning Avskjermet Permisjon fra studium I, 20/12839-1 Søknad om permisjon fra Studium ved UiS Offl § 13 jfr Fvl § 13.1 Journaldato: 30.11.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.11.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 30.11.2020, Sak avsluttet Enhet for utdanningsadministrative tjenester Avskjermet Permisjon fra studium U, 20/12839-2 Vedtak om permisjon fra studium Offl § 13 jfr Fvl § 13.1 Journaldato: 30.11.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.11.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel:
|
altaposten_null_null_20111025_43_247_1_MODSMD_ARTICLE22
|
newspaper_ocr
| 2,011 |
no
|
0.821
|
TAR MAKTA: De borgerlige har stemmeflertall og kan gjøre som de vil i administrasjonsutvalget Rc ansatte og opposisjon sammen kan blokkere vedtak her. Anita Håkegård Pedersen (SV) de viktige sakene uansett går til kommunestyret for behandling. - Hvis de viktige sakene går til kommunestyret, hvorforerdetdaså viktig for dere å ta makta i utvalget? - Det er en del arbeidsgiverpolitis ke avgjørelser som tas her. Det er derfor greit for oss å ha flertallet. - Det sies at dere med dette går til krig mot de ansatte. Hva er din kom mentar til det? Varaordfører Ronny Berg (Frp) leg ger ikke skjul på at de borgerlige nå tar all makt i administrasjonsutval get. - Vi sikrer oss flertall for å kunne bruke dette om det blir nødvendig. Ønsket er selvfølgelig å komme til enighet i sakene som diskuteres, men vi kan ikke ha det slik at en uenighet blokkerer arbeidet. Det er få saker som det stemmes om, men vi ønsker ikke å bli nedstemt i de sakene det skulle stemmes om, der for er vi føre-var ved å endre sammensetningen, sier han til Altaposten. - Vi har ikke erklært krig mot noen. Det er opposisjonen og de til litsvalgte som har erklært krig. Fagorganisasjonene skaper usik kerhet blant de ansatte med måten de omtaler denne saken, sier Berg. - Det dere dermed gjør er at derehin drer de ansattes mulighet til å sam men med opposisjonen blokkere vedtak i administrasjonsutvalget. Er ikke dette å ta reell makt fra de ansatte? - De ansatte har fortsatt medbe stemmelsesrett, sier han. -Erdette en reell medbestemmelses rett? - Vi vil lytte til gode forslag, men går disse på tvers av hva vi mener er riktig, så er det noe annet.
|
maalfrid_3771ff0742e6b1b1bc8cdead7bcef728894c6c3a_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.773
|
19 Nye regler om markedsmisbruk – sanksjoner og straff Kapittel 2 c) handles på en OHF. Regulert marked, MHF og OHF er definert i henholdsvis punkt 21, 22 og 23 i MiFID II artikkel 4 nr. 1. Finansielle instrumenter som ikke handles på et regulert marked, MHF eller OHF kan brukes i forbindelse med markedsmisbruk. Virkeområdet i artikkel 2 dekker derfor også finansielle instrumenter hvis pris eller verdi er avhengig av eller påvirker prisen på eller verdien av et finansielt instrument som faller inn under (a) til (c) over. Bakgrunnen for å inkludere slike finansielle instrumenter er nærmere beskrevet i fortalen til MAR punkt 10: «It is possible that certain financial instruments which are not traded on a trading venue are used for market abuse. This includes financial instruments the price or value of which depends or has an effect on financial instruments traded on a trading venue, or the trading of which has an effect on the price or value of other financial instruments traded on a trading venue. Examples of where such instruments can be used for market abuse include inside information relating to a share or bond, which can be used to buy a derivative of that share or bond, or an index the value of which depends on that share or bond. Where a financial instrument is used as a reference price, an OTC-traded derivative can be used to benefit from manipulated prices, or be used to manipulate the price of a financial instrument traded on a trading venue. A further example is the planned issue of a new tranche of securities that do not otherwise fall within the scope of this Regulation, but where trading in those securities could affect the price or value of existing listed securities that fall within the scope of this Regulation. This Regulation also covers the situation where the price or value of an instrument traded on a trading venue depends on an OTC-traded instrument. The same principle should apply to spot commodity contracts the prices of which are based on that of a derivative and to the buying of spot commodity contracts to which financial instruments are referenced.» Som nevnt over anses utslippskvoter som finansielle instrumenter og faller inn under det saklige virkeområdet for MAR. MAR regulerer således også atferd eller transaksjoner, herunder bud, knyttet til auksjoner på en auksjonsplattform som er godkjent som et regulert markedet for utslippskvoter og andre auksjonerte produkter som er basert på utslippskvoter (MAR artikkel 2 nr. 1, annet ledd). Av hensyn til klarhet om hvilke finansielle instrumenter som faller innenfor anvendelsesområdet for MAR, fastsetter MAR artikkel 4 at markedsoperatører for regulerte markeder og markedsoperatører og verdipapirforetak som driver MHF-er og OHF-er skal melde fra til tilsynsmyndigheten for handelsplassen om ethvert finansielt instrument (i) de mottar søknad om opptak til handel på deres handelsplass om, (ii) som er vedtatt opptatt til handel, eller (iii) som er handlet for første gang. Det skal også sendes melding når det relevante finansielle instrumentet slutter å være opptatt til handel, med mindre det i den første meldingen var spesifisert når dette skulle skje. Etter artikkel 4 nr. 2 skal tilsynsmyndigheten formidle meldingene de mottar videre til ESMA uten forsinkelse. Meldingene skal oppfylle de nærmere spesifiserte innholdskrav som fremgår av MAR artikkel 4 nr. 3. ESMA skal offentliggjøre meldingene på en liste på nettsidene sine. Hvorvidt et finansielt instrument er oppført på listen påvirker likevel ikke anvendelsesområdet for MAR. Kommisjonsforordningene (EU) 2016/909 og (EU) 2016/378 fastsetter nærmere krav til format og prosedyrer for meldinger etter MAR artikkel 4. Artikkel 2 nr. 2 utvider anvendelsesområdet for artikkel 12 (definisjonen av markedsmanipulasjon) og 15 (forbudet mot markedsmanipulasjon) til også å gjelde for: a. varekontrakter i spot-markedet, som ikke er engros energiprodukter, hvor transaksjonene, ordren eller atferden har, eller er egnet til 1 Commission delegated regulation (EU) 2016/909 of 1 March 2016 supplementing Regulation (EU) No 596/2014 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards for the content of notifications to be submitted to competent authorities and the compilation, publication and maintenance of the list of notifications. 2 Commission implementing regulation (EU) 2016/378 of 11 March 2016 laying down implementing technical standards with regard to the timing, format and template of the submission of notifications to competent authorities according to Regulation (EU) No 596/2014 of the European Parliament and of the Council. 3 Disse produktene er definert i punkt 4 i artikkel 2 i forordning om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet (Nr. 1227/2011), også kalt REMIT.
|
maalfrid_d546f43f30248b6cba84daae758989b6e80fc1ef_11
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.808
|
Kompetanse i realfag, og kanskje matematikk spesielt, er viet stor oppmerksomhet både i organene innenfor skolens sfære og utenfor hos de som etterspør slik kompetanse de siste årene. Den norske TIMSS- rapporten: "Hva i all verden skjer i realfagene" dokumenterte svake resultater i realfag i den norske grunnskolen. En rekke tiltak er igangsatt for å endre dette bildet. Enkelte tiltak er rettet mot allmennlærerutdanningen, mens andre er rettet mot å heve kompetansen blant de som faktisk underviser i de ulike fagene i dag gjennom etter- og videreutdanningsprogram, samt økonomiske incentiver for å trekke flere til høyere utdanning i faget. Strategiplanen - Realfag, naturligvis - # er utarbeidet av Utdannings- og forskningsdepartementet med det formål å styrke kompetansen i realfag blant elever og lærere. Strategiplanen har en rekke tiltak. Under fokusområdet for lærerkompetanse og lærerutdanning finnes et konkret tiltak om styrking av den lokale etterutdanningen i matematikk på barnetrinnet. Målet for tiltaket er å øke lærerkompetansen for å sikre kvalitet i opplæringen, slik at antall lærere i grunnskolen med høy fagkompetanse (minst 60 studiepoeng i realfag) dobles innen 2007. Denne undersøkelsen fanger ikke opp effekten av de tiltakene som er igangsatt og ikke avsluttet på etterutdanningssiden da kun pedagogisk utdanning og fordypning i de fagene den enkelte underviser i på kartleggingstidspunktet er registrert. Derimot gir kartlegging blant annet svar på hvor stor andel lærere innen de ulike fagene som har fordypning i det aktuelle faget samt hvor mange studiepoeng denne fordypningen tilsvarer. I figur 2.1 ser vi at tre av fire norsklærere har fordypning i faget. Norskfaget, sammen med KRL og samfunnsfag, har lang historie i allmennlærerutdanningen i Norge. Det er derfor ikke uventet å finne mange lærere i dagens grunnskole med utdanning i nettopp disse fagene. Vi ser også at to av tre matematikklærere og natur- og miljøfaglærere har fordypning i faget. Ser vi på de praktisk-estetiske fagene - kroppsøving, musikk og kunst og håndverk - er andelen med fordypning noe under 60 prosent av alle som underviser i faget. Mens andelen med fordypning blant de som underviser i heimkunnskap ikke er mer enn 36 prosent. I tillegg til mangel på kompetanse i realfagene blant grunnskoleelevene har også språkfag fått stor oppmerksomhet de siste årene. Det er derfor litt overraskende å finne at under halvparten av de som underviser i faget har fordypning i faget. Vår interesse her slutter ikke med hvor mange som har fordypning i det enkelte faget. Av figur 2.2 kan vi lese hvor stor andel av de som underviser i faget som har solid fordypning i faget målt i studiepoeng. Figuren viser andelen som underviser i de enkelte fagene med minst 60 studiepoeng i fagene. Selv om kun halvparten av engelsklærerne har fordypning i faget, finner vi at nesten tre av ti har minst 60 studiepoeng i faget. Videre finner vi at en av fire lærere i henholdsvis norsk og samfunnsfag har tilsvarende kompetanse, mens dette bare er tilfellet for rundt 15 prosent av lærerne i realfagene - matematikk og natur og miljøfag.
|
maalfrid_6a87cc662c6bd1f32a2a304d3b1122f12a1bcb8b_2
|
maalfrid_difi
| 2,021 |
no
|
0.778
|
Statskonsult fikk i januar 1997 i oppdrag av Barne- og familiedepartementet (BFD) å evaluere tilskuddsordningen til krisetiltak. Med krisetiltak menes hjelpetiltak til personer som er eller har vært utsatt for mishandling, overgrep eller vold i hjemmet. Krisetiltak er ikke lovhjemlet og avhenger av budsjettvedtak i Stortinget hvert år. I 1997 er det bevilget vel 42 mill kroner over kap. 840 post 60, til 52 krisesentre, 17 incestsentre og 2 krisetelefoner. 4 av tiltakene er kommunale. De resterende tiltakene drives av frivillige organisasjoner. Prosjektet skulle evaluere forvaltning og utforming av eksisterende tilskuddsordning og vurdere alternative utforminger av tilskuddsordningen med sikte på en konkret anbefaling. Departementet ønsket særlig å få en vurdering av den geografiske fordelingen av tilbudet og konsekvenser av lav forutsigbarhet på budsjettsiden. Videre skulle prosjektet beskrive krisetiltakenes forhold til annet lov- og regelverk og vurdere forvaltnings- og kontrollrutiner hos kommune og fylkesmann. Evalueringen er basert på data/dokumenter fra departementet, intervjuer med et utvalg av krisetiltakene, kommuner, fylkesmenn og årsrapporter fra krisetiltakene. Staten yter tilskudd svarende til 50% av et krisetiltakenes totale budsjett, inklusive tilskudd fra kommuner, fylkeskommune m fl og eventuelle andre inntekter. Tilskuddsordningen er utformet som et øremerket tilskudd til kommuner. Krisetiltakets vertskommune har ansvar for å godkjenne tiltakets budsjett, fatte vedtak om kommunal støtte og sende søknad om statstilskudd via fylkesmannen til departementet. Tilskuddet utbetales via fylkesmannen til vertskommunen. Ved bortfall av kommunale eller andre tilskudd reduseres statstilskuddet tilsvarende. For mye utbetalt statstilskudd ett år trekkes fra statstilskuddet neste år. Utover å kunne avslå søknad om statsstøtte fra nye tiltak, har departementet små muligheter til å styre den geografiske fordelingen av tiltakene. Tiltakene sender hvert år årsrapport med statistikk over bruken av krisetiltakene til departementet. Målene for tilskuddsordningen er på et svært overordnet nivå. Statskonsult mener målene bør gjennomgås og konkretiseres. Det bør vurderes å lage egne mål for henholdsvis krisesentre og incestsentre. Hovedhensikten med ordningen er uklar. Det bør avklareres om hensikten med ordningen er å støtte selve tjenestetilbudet eller om hensikten er å utløse frivillig aktivitet. Forvaltningen av ordningen er i dag tungrodd. Statskonsult stiller bl a spørsmål ved fylkesmannens rolle. Forvaltningen av ordningen kan forenkles og effektiviseres gjennom å sentralisere forvaltningen til Barne- og familiedepartementet eller til étt fylkesmannsembete.
|
maalfrid_29c2b0cf0354d1971ef9bffb1960178ad6291069_5
|
maalfrid_hvl
| 2,021 |
en
|
0.644
|
https://quest.eb.com/search/186_1623727/1/186_1623727/cite https://quest.eb.com/search/186_1623752/1/186_1623752/cite https://quest.eb.com/search/104_2548528/1/104_2548528/cite https://quest.eb.com/search/186_1628239/1/186_1628239/cite https://quest.eb.com/search/186_1628238/1/186_1628238/cite https://quest.eb.com/search/139_1905745/1/139_1905745/cite https://quest.eb.
|
maalfrid_6ee2916ee06a136338ef004b47c4fe3bbc28e78d_25
|
maalfrid_politiet
| 2,021 |
no
|
0.893
|
I 2018 inngikk distriktet et samarbeid med A-krimsenteret i Oslo. Dette gjelder for Akershusdelen av distriktet. Vi vil i løpet av våren etablere en egen A-krim gruppe i Felles enhet for etterforskning og etterretning. Disse er tiltenkt å dekke hele distriktet og vil håndtere eventuelle A- krim saker fra senteret.
|
maalfrid_728c6b41a6f0c77b0ef2d49436ab223c9b6618f1_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
nn
|
0.643
|
Gjer greie for hovudtrekkja i New Public Management (NPM) tilnærminga. Relater NPM til sentrale kjenneteikn ved organiseringa og styringa av det norske helsevesenet. Drøft deretter korvidt konkurranse i helsesektorane er ein god idé. Trekk fram både fordelar og ulemper. Gjer greie for korleis helsetenestane i Noreg er finansiert, irekna ei beskriving av ulike typar finansieringsordningar og staten og kommunane sine roller i finansieringa. Få fram sentrale utviklingstrekk i måten å finansiere helsetenestane på dei siste 20 åra. Drøft til slutt korleis finansiering av helsetenestar kan analyserast gjennom ein Prinsipal-agent tilnærming. Svar på tre av følgjande spørsmål: a) Kva går den parlamentariske styringskjeda ut på? Korleis vil du plassere høvesvis etatsstyring og eigarstyring innafor ramma av ei parlamentarisk styringskjede? b) Gjer kort greie for EØS-avtala si betyding for den norske helsesektoren. Påpeik nokon moglege konsekvensar av avtala for norske helsetenestar. c) Gjer kort greie for hovudtrekk ved den norske velferdsstatsmodellen og vurder kort korleis helsetenestane inngår som del av denne modellen. d) Kva inneber tingar/utførar-modellen i offentleg verksemd? Vis gjennom dømer relevansen av denne modellen for det norske helsevesenet. e) Gje ei kort utgreiing av sjukehusreforma frå 2001/2002 som etablerte helseføretaka i Noreg. Korleis skilde føretaksorganiseringa seg frå tidligare organisering av sjukehusa?
|
maalfrid_bda5ccbe1477ced5c3b93b8a31dc2bdb4335c63d_218
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.935
|
Figurene 116, 117, 118 og 119 gir et godt bilde av hvor effektivt fisket i Varangerfjorden har vært og hvordan det har endret seg i løpet av 65 år. Figurene viser beliggenheten og antallet laksefiskeplasser som har vært registrert og i bruk. De eldste kystfiskerne har fortalt at på slutten av 1950-tallet og spesielt på 1960-tallet og fremdeles i begynnelsen av 1970-tallet lå fangstredskapene på de viktigste fiskeplassene noen hundre meter fra hverandre. På 1950-tallet og i begynnelsen av 1960-tallet var mesteparten av redskapene tradisjonelle kilenøter. Bruken av kilenot var tungt og kraftkrevende arbeid. Garnmaterialet som ble brukt i kilenot var hamp, som blir vasstrukken og tung å dra opp. For at hampen som garnmateriale skulle vare lenge, måtte garnet byttes nesten hver uke ut med et som hadde vært til tørk. Hamptråden var ganske tykk og hadde lett for å samle opp algevekster som hadde revet seg løs fra strendene. På slutten av 1950-tallet erstattet det nye garnmaterialet nylon hampen i garnene. I midten av 1960-tallet tok fiskerne i bruk krokgarn laget av nylon. Mellom figurene 116 og 119 er det en klar forskjell i antall redskaper på sør- og nordsiden av Varangerfjorden. Man kan se en stor forskjell i antall redskaper for 65 år siden og frem til 2013, særlig i nærheten av Bygøynes og i Kjøfjorden og Bøkfjorden. Det er tydelig at neidenlaksen var utsatt for et intenst fiske i nærheten av Neidenelvas munning helt til slutten av 1970-tallet. Disse fangstfeltene har vært forholdsvis skjermet mot sterke vinder, men utsatt for tidvise sterke havstrømmer. På 1970-tallet ble neidenlaksen gjenstand for et intenst fiske, da fiskesesongen startet mye tidligere enn i dag, og den ukentlige fisketiden var lengre enn i dag.
|
maalfrid_e2c0e4476b59f7ac0a56b99d52a9f4dff181e29b_88
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.59
|
Figur 30. Kart over Sannaelva og Skravlåga med el—fiskestasjoner(1-2) og boniterte områder (A—E) inntegnet.Målestokk 1: 50 000. )714er, er • nt- 2"!k $) 1f1C1 1..;
|
maalfrid_bf7a89f2fac5b990006216915df249ed3c3d70c4_192
|
maalfrid_uis
| 2,021 |
en
|
0.939
|
Measurements of the SSA of unflooded end pieces of these samples, left after cutting the cylindrical cores, and of the tested samples are given in. The specific surface areas were measured using the BET method. Section 1 represents the section closest to the inlet side, and section 6 represents the outlet section (see). There are two values shown for each mixed-wet sample in. The left column defines the SSA measurement of the pieces that had gone through initial cleaning only in the triaxial cell, and the right column displays the SSA measurements after the pieces were cleaned using Soxhlet extraction. The second Soxhlet cleaning increased specific surface area for all samples, which indicates that oils were left in the core. This was then reflected in the DW saturation tests for pore volume determination in. In the water-wet sample KA1, the SSA increased from 2.34 m/g at the flooded inlet section to 2.81 m/g at the middle, and then decreased to 1.65 and 1.29 m/g at the outlet sections of the sample, indicative of how the injected fluid reacts differently with the mineral phases along the length of the sample. The slices of the mixed-wet samples produced a large increase in the specific surface areas after the second cleaning. In all mixed-wet samples, the SSA measurements followed a similar trend to the one followed in the water-wet sample KA1, wherein the SSA increased from the inlet to the middle and then decreased toward the outlet of the samples (). This may further reveal how different mineral phases and how differently sized minerals react differently with the injected brine. Wettability plays a vital role in determining the flow characteristics in a reservoir. Core restoration procedures for the cleaned reservoir samples or water-wet outcrop samples, to establish the original wetting state of a reservoir, are not standardized. There are several procedures reported in the literature about how to establish the initial wetting state of reservoir samples.Simulating experimentally millions of years of interactions between the crude oil, formation water, and reservoir rock within a short restoration procedure will remain a daunting task. Before oil migrates and accumulates in the reservoir rock, the rock is presumed to be completely water-wet. However, when oil gets trapped in the reservoir rock, a new chemical equilibrium is established in reservoir. Reservoir cores are, unfortunately, rarely available for experimentation, so outcrop cores are used to mimic reservoir processes. Kansas outcrop chalk was used in this study. Water-wet Kansas outcrop chalk samples were flooded with an oil mixture to change the wetting state, simulating the interactions that took place when oil invaded the initially water-wet reservoir rock. To obtain the same initial conditions of the cores after the aging process, all of the mixed-wet samples were prepared with the same methodology that involved the flooding of same volumes of the same fluids in each direction, followed by aging at the same temperature and pressure conditions and for the same duration. This study is the first to visualize how the chemical reaction dynamics are in line with changes in the water-wet surface area with time. The wettability was determined using the chromatographic separation technique.The results obtained from the samples KA2KA4 gave initial wettability indices of 0.56, 0.59, and 0.59, respectively (). This shows that a mixed-wet state was obtained with great repeatability and gives credibility to the estimated evolution in water-wet surface area that was acquired at frequent intervals during the test (every 10 days of MgCl2 flow). For the water-wet sample KA1, the area obtained between the thiocyanate and sulfate curves remained the same after flooding NaCl brine as before the flooding, supporting the notion that Naand Clions are inert to weakly reactive to the mineral surfaces in chalk. This is in line with Madland et al. and Sachdeva et al.Later, when the same sample was flooded by MgCl2 brine, an increase in this area was observed with time (). The time-dependent chemical reactions between the brine and calcite minerals displayed in and are interpreted as (a) magnesium adsorption on available surface sites and (b) dissolution of calcite and precipitation of secondary magnesium-bearing minerals, where the effluent magnesium concentration never reaches the injected concentration and triggers mineralogical changes in the chalk framework. The same behavior has been reported in other similar experimental studies. The mixed-wet samples KA2KA4, which were also flooded by MgCl2 brine, showed similar results in both IC data and evolution of water-wet area, where the brine flow increased the water wetness of the cores, as the water-wet surface area increased after each 10 day MgCl2 flooding cycle (). The wettability index of samples KA3 and KA4 exceeded 1 after the second MgCl2 injection phase, implying that the available water-wet surface area in these samples exceeded the total mineral area available for the water-wet reference sample KA1. From the effluent analysis of these mixed-wet samples (), it is observed that calcium is produced and magnesium is retained in the samples throughout the injection period, in line with the continuous dissolution/precipitation processes taking place in water-saturated samples. Precipitated minerals have been documented to grow using field emission gun-scanning electron microscopy and energy-dispersive X-ray spectroscopy studies. The increase in water-wet area estimated from the tracer tests in all samples during MgCl2 brine injection does not necessarily imply that oil films adsorbed on the mineral surfaces are mobilized. These tracer tests measure the available water-wet adsorption area. Thus, this area will also change due to precipitation and growth of new minerals, e.g., magnesite or talc. Zimmermann et al.,Minde et al.,Andersen et al., and Wang et al.showed occurrence of magnesite crystals, and the absence of coccolith remains in outcrop chalk flooded by MgCl2 brine. Here, we are the first to do the same flow-test analysis of cores saturated by mixture of oil and water, and in the same test program to use 100% water-saturated tests for comparison. Our results indicate that the overall amount of SSA tested along sections acquired from the axis of the sample.
|
maalfrid_4ad69562edcbde3ed0d534c96df3e36d74753d1f_19
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.695
|
GBS er den vanligste årsaken til alvorlige infeksjoner hos nyfødte. Forskjellige strategier for å hindre alvorlig, systemisk GBS-infeksjon hos nyfødte foreligger, men det er ingen klar internasjonal konsensus om hvilken som er mest effektiv. Enkelte land anbefaler generell screening og antibiotikaprofylakse til alle bærere av bakterien, andre land inkludert Norge, baserer antibiotikaprofylakse i forbindelse med fødsel på en risikovurdering. Farene ved en slik strategi er at for få GBS-positive fødende får tilbud om profylakse fordi deres svangerskap er uten risikofaktorer. Risikofaktorer for å utvikle tidlig GBS-infeksjon omfatter bl. a. GBS-positiv vaginal dyrkning ved fødsel, (OR: 204), GBS-positiv rektovaginal dyrkning i uke 28 (OR: 9,64) eller uke 36 (OR: 26,7), vaginal hurtigtest ved fødsel positiv (OR: 15,4), fødselsvekt under 2500 gram (OR: 7,37), fødsel før 37 uker (OR: 4,83), fødsel før 28 uker (OR: 21,7), fostervannsavgang > 18 timer (OR: 7,28) eller intrapartum feber > 37,5°C (OR: 4,05). Risikoen kunne ikke estimeres for GBS-urinvegsinfeksjon i løpet av graviditeten eller ved preterm vannavgang, men disse tilstandene er assosiert med en svært høy risiko (Benitz et al. 1999). Vi har ikke identifisert systematiske oversikter som har vurdert nytten av risikobasert strategi med screeningsstrategi for å redusere neonatal alvorlig GBS-infeksjon. En slik vurdering var imidlertid grunnlaget for revidering av retningslinjer fra CDC i 2002. Før 2002 var anbefaling om risikobasert antibitikaprofylakse til GBS-positive gravide likestilt med antibiotikaprofylakse til alle GBS-positive. Ved revisjon av retningslinjene ble screening og antibiotikaprofylakse til alle GBS-positive gravide anbefalt. Grunnlaget for revisjonen var i hovedsak resultater fra en stor populasjonsbasert studie gjennomført i USA som sammenlignet screeningsstrategi med risikobasert strategi (Shrag et al 2002).
|
wikipedia_download_nbo_Morderen som forsvant_73188
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.973
|
'''''Morderen som forsvant''''' er en episode fra 1995 av den norske komiserien ''Fleksnes'', spilt av Rolv Wesenlund i hovedrollen, som ble vist på norsk fjernsyn NRK fra 1972 til 2002. Episoden ble opprinnelig innspilt i 1981. Episoden ble første gang sendt den 29. desember 1995. Dette er en Fleksnes fra en seriøs side. Han har alltid vært interessert i kultur og er blant annet en flittig bokleser, men ikke alle bøker har en slutt. Idet han er i ferd med å fullføre en spennende kriminalroman, oppdager han at den siste siden mangler. Dette er Fleksnes-episoden som «forsvant». I 1981 ble det i alt produsert 12 episoder. En av disse episodene ble aldri vist på TV ettersom originalbåndene ved en feiltagelse ble slettet før redigeringen var påbegynt. Det eneste som fortsatt var intakt, var noen VHS-kassetter. Det er fra dette arbeidsmaterialet at episoden nå har gjenoppstått og har blitt redigert til en ferdig Fleksnes-episode som først ble vist på TV i 1995. *Arne Thomas Olsen (bibliotekar) *Gunnar Haugan (Svein Olav Larsen, en ivrig bokleser) *Dan Fosse (Mann i universitetsbibliotekarkivet)
|
maalfrid_96d897c639df4c508b1677ec10aaf9582e82a6de_48
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.285
|
Brassey, Annie: En Sjöfärd omkring Jorden under elfaa måneder om bord å jakten Sunbeam. Öfversättning från engelskan af C. A. Swahn. (...), Oscar L. Lamms, Stockholm, 1881, KRO 0290 Brassey, Annie: Voyage d'une Famille autour du Monde à bord de son yacht 'le Sunbeam'. Raconté par la mère et traduit de l'anglais par J. Butler. Maurice Dreyfous, Paris., [s.d.], KRO 0285 ((second edition)) Brassey, Annie: A voyage in the 'Sunbeam' our home on the Ocean for eleven months. Longmans, Green & Co., London, 1878, KRO 4048 Brassey, Annie: A Voyage in the 'Sunbeam'. Our home on the ocean for eleven months. (...) Second edition. Longmans, Green & Co., London, 1878, KRO 0283 ((second edition)) Brassey, Annie: A Voyage in the 'Sunbeam'. Our home on the ocean for eleven months. (...) Sixth edition. Longmans, Green & Co., London, 1878, KRO 0284 ((sixth edition)) Brassey, Annie: A Voyage in the 'Sunbeam'. Our home on the ocean for eleven months. (...), Longmans, Green & Co., London, 1881, KRO 0289 Brassey, Annie: A voyage in the 'Sunbeam'. Our home on the ocean for eleven months. Longmans, Green & Co., London, 1878, KRO 4708 Brassey, Annie: A voyage in the Sunbeam, Longmans, Green & Co., London, [s.d.], duRietz: 125, KRO 4524 Brassey, Annie: A voyage in the Sunbeam, our home on the ocean for eleven months., Longmans, Green & Co., London, 1903, KRO 2390 Brassey, Annie: A voyage in the Sunbeam. Adapted for school and class reading., Longmans, Green & Co., London, 1888, KRO 2389 Brassey, Annie: A voyage in the Sunbeam. Our home on the ocean for eleven months., Longmans, Green & Co., London, 1878, KRO 3058 Brassey, Annie: A voyage in the Sunbeam. Our home on the ocean for eleven months., Longmans, Green & Co., London, 1880, KRO 3059 Brassey, Annie & Stuart-Wortley, H.: Tahiti. A series of photographs taken by Colonel Stuart Worthley. -With letterpress by Lady Brassey., Sampson Loww & Co., London, 1882, KRO 0291 Brassey, Earl: The Sunbeam R.Y.S. -Voyages and experiences in many waters, naval reserves and other matters, J. Murray, London, 1917, KRO 2380 Brault, M: La Reine Pomare (1822-1877), Les Contemporains, Paris, 1896, KRO 3063 Braz, M. le: Autour du monde à bord du croiseur Tourville, Je sers, Paris, 1930, KRO 3064 Bressler, A.: Marae un ahu auf den Gesellschaft-inseln., Brill, Leyden, [s.d.], KRO 3391 Breton, A: Océania. Avant-propos et poèmes inédits., A. Olive, Paris, [1948], KRO 2676 Bricaire de la Dixmerie, Nicolas: Il selvaggio di Taiti ai francesi con une lettera diretta al filosofo amico dei selvaggi, London, 1770, duRietz: 127, KRO 1957 Brigant, M. le: Observations fondamentales sur les langues anciennes et modernes; ou, Prospectus de l'ouvrage intitulé: La langue primitive conservée. Barrois l'ainé, Paris, 1787, KRO 2221 Brigham, William T.: An Index to the Islands of the Pacific Ocean. -A handbook to the Chart on the Walls of the Bernice Panahi Bishop Museum of Polynesian Ethnology and Natural History., Bernice P. Bernice P. Bishop Museum Press, Honolulu, 1900, duRietz: 129, KRO 0301 Brisson, Victor: Chant lyrique de Takaroa, in Bulletin de la Société des Etudes Océaniennes, 1927, No. 19, pp. 240-243., Imprimerie du Gouvernement, Papeete., 1927, duRietz: 1052, KRO 1040 Brisson, Victor: Légende de Hikueru., in Bulletin de la Société des Etudes Océaniennes, 1929, No. 30, pp. 256-257., Imprimerie du Gouvernement, Papeete, 1929, duRietz: 1052, KRO 0802 Brisson, Victor: Légende de Munanui di Hao, in Bulletin de la Société des Etudes Océaniennes, 1928, No.23, Imprimerie du Gouvernement, Papeete, 1928, duRietz:
|
maalfrid_aa516361b64107a9830a40d6c4ce2c42d77b6633_0
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.501
|
A. No. 1.Skolestatistik 1879, 1880. (Statistique de l'instruction publique, 2 volumes.) A. — 2.Fattigstatistik 1878 & 1879, 1880, 1881. (Statistique de l'assistance publique, 3 volumes.) B. — 1. Kriminalstatistiske Tabeller 1879, 1880, 1881. (Statistique de lajustice criminelle, 3 volumes.) B.— 2.Skiftevresenet 1878-1880, 1881. (Tableaux des successions et faillites, 2 volumes.) B. — 3. b) Rigets Strafarbeidsanstalter 1879, 1880 (lete Halvaar) & 1880/81, 1881/82, 1882/83. (Rapports sur les établissements pénitentiaires, 4 volumes.) C. 1. a) Bidrag til en norsk Befolkningsstatistik. Indledning til Tabeller indeholdende Resultaterne af Folketællingen i Norge i Januar 1876. (Etudes démographiques sur les résultats du recensement général du 31 décembre 1875, 1 volume.) C. — 1. b) Folkemængdens Bevægelse 1876-80 (I. Tabeller for hvert af Aarene 1876-80. II b. Sammendrag af Tabellerne for Aarene 1876-80), 1881, 1882. (Mouvement de la population, 8 volumes.) C. — 2. Femaarsberetninger om Amternes økonomiske Tilstand for 1876-1880. (Rapports quinquennaux sur l'état économique des préfectures, 2 volumes.) C.— 3 a. Norges Handel 1880, 1881, 1882, 1883. (Tableaux du commerce, 4 volumes.) C.— 3 b. Norges Skibsfart 1879, 1880, 1881, 1882, 1883. (Tableaux de la navigation, 5 volumes.) C.— 4. Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene 1878, 1879, 1880, 1881. (Rapport sur l'état sanitaire et médical, 4 volumes.) — 5 b. Sindssygeasylernes Virksomhed 1880, 1881, 1882, 1883. (Statistique des hospices d'aliénés, 4 volumes.) C. — 7. Norges almindelige Brandforsikrings-Indretning for Bygninger 1871-1878. (Statistique de l'institution générale des assurances des batiments contre l'incendie, 1 volume.) C. — 8. De offentlige Jernbaner (Beretning om de norske Jernbaners Drift) 1879/80, 1880/81, 1881/82, 1882/83, 1883/84. (Rapports annuels sur l'exploitation des chemins de fer norvé- giens, 5 volumes.) C. - 9. Norges Fiskerier 1879, 1880, 1881, 1882, 1883. (Grandes pêches maritimes, 5 volumes.) Le volume pour 1881 contient un résumé en anglais pour les années 1866 0, 1881. C. — ltl. Norges kommunale Finantser 1878, 1879, 1880. (Finances des communes, 3 volumes.) C.— 12. Norges Bergvterksdrift 1876-1879, 1880-1882. (Statistique des mines et usines, 2 volumes.) C. — 13. Norges Fabrikanlreg den late November 1879. (Renseignements statistiques sur les établissements industriels; 1 volume.) C. — 16. Uddrag af Aarsberetninger fra de forenede Rigors Konsuler for Aaret 1480, 1881, 1882, 1883. (Rapports consulaires, 4 volumes.) D. — 2. Norges Sparebanker 1876-1878, 1879, 1880, 1881 & 1882, 1883. (Statistique des caisses d'épargne, 5 volumes.) E. — 1. Rekruteringsstatistik for den norske Armee 1878-1880, 1881-1883. (Statistique du recrutement, 2 volumes.) F. — 1. Den norske Statstelegraf 1880, 1881, 1882, 1883. (Statistique des télégraphes de PEtat, 4 volumes.) F.— 2. Norges Postvæsen 1880, 1881, 1882, 1883. (Statistique postale, 4 volumes.) Fortsættelse: se Omslagets 3die Side.
|
maalfrid_aa153c3ba452adc5a790628e43f3841a61184cc8_58
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
en
|
0.938
|
An essential ingredient in CERAD is researcher training and education (MSc, PhD, PostDoc) to provide an attractive research environment, and to produce candidates that are internationally competitive within radioecology and ecotoxicology. All courses are given in English and most courses are run intensively to make access possible for students from all over Europe. To do this we are dependent on interactions with the wider radioecology community, through outreach to students, teachers, employers and employees, and other stakeholders outside our networks. Since radioecology is a multidisciplinary science, students in radioecology have a wide range of future carrier opportunities. The PhD education at NMBU and collaborating universities are programmes given to provide the European nuclear stakeholders their future workforce. Of particular concern to the stakeholders (EU Commission, authorities, industry and professionals) are the significant and persistent needs for post-graduates with skills in radiochemistry, radioecology, radioecotoxicity, environmental modelling, radiation protection including radiobiology and dosimetry. The PhD students can take several courses at NMBU to fulfil the theoretical part of their work (see table 4). So far five CERAD associated PhDs students have already defended their work (two in 2014, one in 2015, two in 2016), 15 students are currently working associated to CERAD and 2 positions are to be filled (Fig 35). Two totally new PhD positions will also be announced in 2017 along with new PostDoc positions. Thus, a total of 22 PhDs in 2016 and 24 PhD will be associated with CERAD in 2017. We can therfore expect that these students will finish their work and do their dissertations within the upcoming CERAD period. Until 2016, seven PostDoc's have been working within CERAD, all heavily involved in the research in the different research areas. The following five PhD students (3 male and 2 female) have successfully defended their work: •Mrdakovic Popic, J. (2014) "Environmental Impact of Radionuclides and Trace Elements in the Thorium Rich Fen Area in Norway" PhD Thesis, NMBU, (female). • Song, Y. (2014) "Transcriptional responses in Atrlantic salmon (Salmo salar) following single and combined exposure to depleted uranium and gamma radiation" PhD Thesis, NMBU (male). •Graupner, A. (2015) "Genotoxic Effects of Continous Chronic Low Dose Rate Gamma irradiation and Selenium Deficiency" PhD Thesis, UiO (female). •Alvarenga Castellanos, E. H. (2016) "Applicability of Natural Porous Materials and Lime with Conditioning and Sorption Properties for Wastewater Treatment" PhD Thesis, NMBU (male). • Strømme, C. B. (2016) "Phenology, growth and metabolism of two northern deciduous tree species in relation to temperature and light conditions" PhD thesis, NMBU (male). CERAD-NMBU also host The Radioecology Research School together with Stockholm University. The research school is an international networking forum aimed primarily at PhD students in radioecology and other relevant nuclear sciences. Most European PhD students are expected to take some accredited courses as part of their PhD training.
|
maalfrid_96d832c4ebb3904547f86fc9b44c580b44a9f095_17
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
uk
|
0.677
|
Fylker Reduksjonstabell 1 2 I 3 4 I 5 I 6 I 7 8 9 8.00 pst. eller mindre 8.01— 10.00 pst. 10.01— 12.00 pst. 12.01— 15.00 pst. 15.01— 17.00 pst. 17.01— 18.00 pst. 18.01— 20.00 pst. Over 20 pst. Tilsammen Pst. Østfold Bt. .i-- 40 — — — 1 — — — — 1 Særtabell 1 — — — — — — — 1 Lt. -s- 0 1 — — — — — — — 1 » -±20 — 1 1 2 3 — — — 7 » —30 — 2 3 2 4 2 2 — 15 » ±40 — 1 1 1 — 2 — — 5 2 4 5 6 7 4 2 — 30 Akershus. Særtabell — — — 2 1 — — — 3 Lt. +20 — — — — 1 — — — 1 » -± 0 — — — — 1 — — — 1 » ± 10 — — — 4 2 — — — 6 » ±20 — — 1 5 — — — — 6 » -:-30 — — 1 4 5 — — — 10 » ±40 — — — 1 1 — — — 2 » ±50 — — — — — 3 — — 3 — — 2 16 11 3 -- — 32 Hedmark. Lt. ± 20 — — — — — 1 — — 1 » -±30 — — — 2 2 2 — — 6 » -:- 40 — — — — 3 16 — —i9 » ±50 — — — — 1 3 — — 4 — — — 2 6 22 — — 30 Opland. Lt. ± 0 — — — — 1 — — — 1 » ± 10 — — — 1 — — — — 1 » -e-20 — — — — 1 1 — — 2 » ± 30 — — 1 3 6 1 1 — 12 » ± 40 — — — 2 2 12 — — 16 » ±50 — — — 1 — 2 — — 3 — — 1 7 10 16 1 — 35 Buskerud. Lt. d- 10 — — — — 1 — — — 1 » --s- 0 — — — — 1 — — — 1 » -', 10 — — 1 1 1 1 — — 4 » -:- 20 — — — 1 — 4 1 — 6 » —30 — — 1 2 1 3 4 — 11 » ±40 — — — — — 2 — — 2 — — 2 4 4 10 5 — 25 Vestfold. Bt. -s- 20 — — — 1 — — — — 1 Lt. -I- #15 — 1 — 1 — — — — 2 » ± 0 — 1 1 1 — — — — 3 » +. 10 — — — 1 — — — — 1 » ±20 — — 2 8 — — — — 10 » -:-.
|
maalfrid_bb21c257900cf0bd1c4686d133cbf69609400e39_14
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
sv
|
0.395
|
Virkning av et pengepolitisk sjokk i VAR- modeller (ulike estimeringsperioder) 0,2 0,4 0,6 0 8 16 24 32 40 Kvartaler Kvartaler Kilde:
|
maalfrid_c736dd2a375f04ab384de36bc60581ed553935d7_80
|
maalfrid_imdi
| 2,021 |
no
|
0.856
|
Majoriteten av prosjektlederne opplever at det er av interesse for Jobbsjansen. Det framgår likevel at rundt en tredjedel mener det er stor eller svært stor interesse blant andre offentlige instanser og i den administrative ledelsen. Den politiske ledelsen framstår som minst interessert av de tre aktørgruppene vi har spurt om. Potensialet for at Jobbsjansen skal ha en betydning for annet integreringsarbeid synes med andre ord å være til stede i en del kommuner. Sannsynligvis må prosjektene legge inn en innsats for å gjøre erfaringene fra Jobbsjansen relevant og interessant for andre enn de som jobber i prosjektet, men potensialet synes å være til stede i mange kommuner. Slik sett kan man se det som et positivt resultat, tatt i betraktning at Jobbsjansen er et begrenset prosjekt i de aller fleste kommuner. Videre ba vi prosjektlederne ta stilling til hvilken betydning Jobbsjansen har for arbeid, det vil si arbeidet Jobbsjanseprosjektet. Prosjektlederne ble bedt om å ta stilling til fire påstander; to påstander som handler om kommunenes øvrige arbeid med målgrupper, og to påstander som handler om kommunenes arbeid med og om . Figur 5.7 presenterer resultatene for de to første påstandene. Figuren viser at resultatene er ulike for de to påstandene. Et flertall av prosjektlederne mener Jobbsjansen har bidratt til å utvikle arbeidsmåter og tiltak overfor Jobbsjansens målgrupper. Det er færre som mener prosjektet har gitt kommunen som sådan mer kunnskap om arbeid overfor målgruppa; flertallet mener at prosjektet bare har bidratt til dette.
|
maalfrid_475b90425c15533e4b508110becd4ff8204dc6df_47
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.466
|
Dokumentasjon Kategori Utdanning Kategori C realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høgre grads nivå, faglærarutdanning i musikk, dans og drama. Kategori D humanistiske, samfunns- og idrettsvitskaplege fag på høgre grads nivå, femårige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høgre grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanningar (vidareutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsjukepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærarutdanning, faglærarutdanning i kunst- og handverksfag, allmennlærarutdanning med fordjuping i musikk, femårig integrert lærarutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning. Kategori E sjukepleiar-, vernepleiar-, barnevernspedagog-, allmennlærar-, førskolelærar-, yrkesfaglærar, journalist-, ingeniør- og dyrepleiarutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærarutdanning i praktisk estetiske fag og faglærarutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lågare grads nivå. Vidareutdanning i helsesøster, psykisk helse og teiknspråk. Kategori F humanistiske og samfunnsvitskaplege fag på lågare grads nivå, økonomi og administrasjon på lågare grads nivå, revisor-, sosionom- og bibliotekarutdanning, reiseliv og ex. phil. Studiepoeng Omfattar eksamensdata for eigenfinansierte studentar rekna om til 60- studiepoengseiningar og kun nye studiepoeng frå personar med studierett ved institusjonen. Studiepoeng ved gjentak og studiepoeng som privatistar tek, inngår ikkje i berekningsgrunnlaget. Studiepoeng som doktorgradsstipendiatar tek, inngår heller ikkje. Studiepoeng som utvekslingsstudentar frå institusjonen tek ved ein annan lærestad i utlandet, skal ikkje inngå i rapporteringa. Statlege institusjonar med ekstern finansiering av studieprogram skal stadfeste kor stor prosent som er finansiert over institusjonen si rammeløyving. Statlege og private institusjonar vil ikkje få resultatbasert utteljing for studiepoeng tekne i studieprogram som får fullfinansiering etter eigne avtalar eller vedtak. Dette gjeld for eksempel ved oppbygging av ei ny utdanning som får særskilde midlar over statsbudsjettet og studieprogram som fullt ut blir finansierte av offentlege oppdragsgivarar, som for eksempel Utdanningsdirektoratet. Ved anbodskonkurransar kan institusjonen ikkje legge til grunn i tilbodet til moglege oppdragsgivarar at det aktuelle studietilbodet vil få resultatbasert utteljing for studiepoeng. Sjå også dei gjeldande rapporteringskrava frå Kunnskapsdepartementet på nettsidene til DBH. Utvekslingsstudentar Omfattar alle inn- og utreisande utvekslingsstudentar med ein utvekslingsavtale eller eit utvekslingsprogram som varer tre månadar eller meir.
|
maalfrid_5c64ea49a03d28551bd3a0e8bc26be893f646d65_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.435
|
11 Ind- og utførsel. Toldtarifnr. Varegrupper og varer. Lommeur av guld - sølv . . - andet materiale Apotekervarer (ikke forut opført) Knapper ikke overtrukket, samt knappeformer Lamper av kobber etc. samt forniklet Lamper, andre . . Leket0i, alle slags • • Bøker eller dele derav : uindbundet - - -- andre . . Litografiske etc. arbeider, kobberstik etc. : i én eller to farver — i tre eller flere farver . . Elektrodekul og kulelektroder til industriel bruk Galvaniske elementer . Hester . . Hornkvæg . Kjøt . . Vildt Hermetik røkte sardiner . Kippered herrings anden . Laks, fersk . Makrel — . Kveite, fersk Aal fersk . Sild — . Anden fisk, fersk Rundfisk. Rotskjær Sei Tørfisk, ikke specifisert Klipfisk Mængdeenhet. Januar. Januar. 16 107 21 303 Stkr. Lopenr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Stkr. Kr. Kg. Kg.
|
wikipedia_download_nbo_Anker Jørgensens andre regjering_254751
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
da
|
0.477
|
'''Anker Jørgensens andre regjering''' var Danmarks regjering 13. februar 1975 – 30. Endringer: 8. september 1976, 26. januar 1977, 26. februar 1977, 1. oktober 1977 og 1. juli 1978. *Utenriksminister: Knud Børge Andersen (inntil 1. juli 1978) *Økonomiminister: *Minister for udenrigsøkonomi og for nordiske anliggender: Ivar Nørgaard (inntil 26. februar 1977) *Minister for skatter og avgifter: Svend Jakobsen (inntil 26. februar 1977) *Arbejdsminister: Erling Dinesen (inntil 8. september1976) deretter Erling Jensen (indtil 1. oktober 1977) *Justisminister: Orla Møller (inntil 1. oktober 1977) *Forsvarsminister: Orla Møller (inntil 1. oktober 1977) *Boligminister: Helge Nielsen (inntil 26. januar 1977) deretter Svend Jakobsen (inntil 26. februar 1977) *Miljøminister: Helge Nielsen (inntil 26. januar 1977) deretter Svend Jakobsen (inntil 26. februar1977) *Minister for offentlige arbeider: Niels Matthiasen (inntil 26. februar 1977) *Minister for kulturelle anliggender: *Handelsminister: Erling Johannes Jensen (inntil 8. september 1976) deretter Per Hækkerup (inntil 26. februar 1977) *Kirkeminister og minister for Grønland: *Fiskeriminister: Poul Dalsager (inntil 26. februar 1977) *Minister uten portefølje med særlig henblikk på utenrikspolitiske spørsmål: Lise Østergaard fra 26.
|
maalfrid_825bba264f1af84b2fb4163a6f633147a6985ceb_812
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.662
|
Uddraq af aarsberetning for 1903 fra vicekonsul Hugo von Stieglitz.
|
maalfrid_92aaf4b40828e80cac6e7109bd4f5d26d75c4234_18
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.958
|
(). Denne orkidéen vokser i refugiet i kanten i vest, og det ble observert 35 blomstrende individer i 2019 (figur 12). Refugiet i vest er i gjengroing, og er noe «rotete» på grunn av jordbearbeiding og hogstavfall, mens refugiet i øst er åpent, men i gjengroing. Se vedlegg 1 for artsliste. Engene ovenom vegen på Skoglia ble sist slått i 2017. Bildet er tatt mot nord. Foto: Anders Lyngstad 8.7.2019.
|
wikipedia_download_nbo_Sikfors (Piteå kommune)_156346
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.618
|
'''Sikfors''' er et småsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 var Sikfors regnet som et tettsted, og hadde da 211 innbyggere, men i 2010 var innbyggertallet sunket under 200, som er grensen for å regnes som tettsted i Sverige. Sikfors ligger ved Piteälven, som ofte angis som en av de gjenværende «uutbygde» elvene i Sverige. Dette er imidlertid ikke helt riktig, siden Sikfors har en demning ved ''Sikforsen''. Her er et moderne kraftverk sprengt inn i berggrunnen. ''Sikforsen'' har en fallhøyde på 14,7 meter. Sikfors heter ''Siikakoski'' på finsk/meänkieli. Tidligere var det jernbanestasjon her ved Piteåbanan, som passerer Piteälven på en bro ved kraftverksdammen. I 1999 vant Sikfors den svenske konkurransen ''Årets by'' (på norsk: «årets bygd»). Den dominerende bedriften i Sikfors er sagbruket ''Stenvalls Trä AB''. Roland Larsson, som var gissel hos FARC-geriljaen i Colombia fra 17. mai 2007 til 17. mars 2009, kommer fra Sikfors.
|
wikipedia_download_nbo_Lourdes (andre betydninger)_205719
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.491
|
'''Lourdes''' er en by i det sydlige Frankrike som er et katolsk pilegrimsmål. '''Lourdes''' kan også vise til: '''andre stedsnavn''' * Lourdes (São Paulo) * Lourdes (Norte de Santander) * Lourdes (Newfoundland and Labrador) * ''Lourdes'' * Lourdes (navn)
|
maalfrid_6b85759cf25a595cb051eb700f63e55ba2ffb824_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.314
|
1 Tallene er eksklusive: 50.2 Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer, 51.1 Agenturhandel og 52.7 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk. 2 Merverdiavgift er ikke inkludert. Mill. kr Prosent 52.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 357 9 404,9 7 702,8 1 702,2 18,1 52.21 Butikkhandel med frukt og grønnsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 171,6 130,2 41,4 24,2 52.22 Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 264,8 175,1 89,7 33,9 52.23 Butikkhandel med fisk og skalldyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 321,6 214,9 106,7 33,2 52.24 Butikkhandel med bakervarer, konditorvarer, sjokolade og drops 290 710,4 366,4 344,0 48,4 52.25 Butikkhandel med drikkevarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 6 991,3 6 172,0 819,3 11,7 52.26 Butikkhandel med tobakksvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 62,2 46,8 15,4 24,7 52.27 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ellers. . . . . . . . . . 524 883,0 597,4 285,6 32,3 52.3 Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 965 10 409,5 7 763,7 2 645,8 25,4 52.31 Butikkhandel med apotekvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 8 971,6 6 919,8 2 051,8 22,9 52.32 Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler. . . . . . . . . 102 463,5 295,2 168,3 36,3 52.33 Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler . . . . . . . . . . . . . . 577 974,3 548,7 425,7 43,7 52.4 Butikkhandel med andre nye varer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 497 86 285,8 54 287,3 31 998,5 37,1 52.41 Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 202 3 364,7 1 963,0 1 401,6 41,7 52.42 Butikkhandel med klær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 098 18 589,8 9 786,3 8 803,5 47,4 52.43 Butikkhandel med skotøy, reiseeffekter av lær og lærvarer. . . . . 701 3 473,0 1 932,0 1 541,0 44,4 52.44 Butikkhandel med belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møbler og innredningsartikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 599 11 522,4 7 646,5 3 875,9 33,6 52.45 Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio, fjernsyn, plater, kassetter og musikkinstrumenter . . . . . . . . . . . . . . . 1 411 10 669,4 8 017,1 2 652,3 24,9 52.46 Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og andre byggevarer. . . 1 564 13 860,8 9 871,5 3 989,3 28,8 52.47 Butikkhandel med bøker, papir, aviser og blader. . . . . . . . . . . . . 509 4 748,9 3 118,9 1 630,0 34,3 52.48 Butikkhandel ellers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 413 20 056,8 11 952,0 8 104,8 40,4 52.5 Butikkhandel med brukte varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 550 320,9 164,4 156,5 48,8 52.6 Detaljhandel utenom butikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 351 3 733,5 2 075,5 1 658,0 44,4 52.61 Postordrehandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 2 907,1 1 634,0 1 273,0 43,8 52.62 Torghandel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 118,0 76,1 41,9 35,5 52.63 Detaljhandel utenom butikk ellers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_2f1de6165aff77e64c901bc2cf78e80af5b96c6e_47
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.502
|
The word X-TRA is excluded from the legal protection Henkel KGaA, Henkelstrasse 67, D- 40191 Düsseldorf, DE Bergen Patentkontor AS, Postboks 1998, Nordnes, 5817 Bergen Washing and bleaching preparations for laundry use; spot/stain-removing agents for laundry. DE, 2000.02.11, 300 11 441. Sifa Chemicals AG, Industriestrasse 7, CH-4410 Liestal, CH Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 Oslo Pharmaceutical preparations for the treatment of central nervous system diseases.
|
maalfrid_4e664263cf9b6abaf48a88d9c51ac672a9c9d63c_47
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.637
|
Posten omfatter SDØEs andel av investeringer på norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i drift, under utbygging og prosjekt under vurdering. Det foreslås en bevilgning på 27 000 mill. kroner. De største investeringene omfatter Troll, Castberg, Sverdrup, Snorre, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Åsgard og Dvalin. Kontraktsmessige forpliktelser relatert til investeringer i nye og eksisterende felt beløp seg til 31 500 mill. kroner per 31. desember 2017. Beløpet er basert på innrapportering fra operatørene. (i mill. kr) Kap./post/Underpost Regnskap 2017 Saldert budsjett 2018 Forslag 2019 Kap. 2440 30 Investeringer 26 564 25 000 27 000 Sum kap. 2440 26 564 25 000 27 000 Kap. 5440 24.1 Driftsinntekter 145 043 130 200 163 500 24.2 Driftsutgifter -28 775 -26 300 -28 500 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter -1 432 -1 500 -2 100 24.4 Avskrivninger -24 648 -22 200 -22 100 24.5 Renter av statens kapital -3 568 -3 300 -2 900 24 Driftsresultat 86 620 76 900 107 900 30 Avskrivninger 24 648 22 200 22 100 80 Renter av statens kapital 3 581 3 300 2 900 85 Renter av mellomregnskapet -13 Sum kap. 5440 114 836 102 400 132 900 Kontantstrømmen til SDØE:
|
maalfrid_1c978a3a72390787146a84f26bb49f0a718f4ee0_12
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
nn
|
0.651
|
Naustet som sameiga søkjer om å føre opp skal vere 7,25 x 3,6 m i flatemål. Høgda vert 3,4 m oppe på møne. Reisverket skal vere tradisjonelt grindverk. Langveggane skal ha liggande kledning og endeveggane ståande kledning. Grunnmuren vert av stadeigen stein, og taket vert torvtak. Naustet skal ikkje beisast eller målast. Naustet skal ha opning utan dør fram mot vatnet lik den som er i dag. Det bør nemnast at Fitje sameige søkte om eit liknande tiltak i 2015. Då søkte dei om å bygge eit vesentleg større naust. Dei fekk då råd frå fylkeskommunen si kulturavdeling om å søke støtte frå kulturminnefondet til å restaurere det gamle naustet framfor å rive det, og heller bygge eit nytt naust i nærleiken til Tausebåten. Sameiga undersøkte mogelegheita for å søkje til kulturminnefondet, men slo det frå seg. I staden har dei kome fram til denne løysinga som dei no søkjer om. Ombygging av bygningar og oppføring av nye bygningar er i utgangspunktet forbode i landskapsvernområdet, men forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til dette jamfør verneforskrifta § 3 pkt 1.3 b) og d): Det er litt uklart kva for ein av desse føresegnene i verneforskrifta dette tiltaket fell under. Tiltaket vert likevel vurdert til å vere innanfor det som styresmakta har heimel til å gje løyve til etter ei heilskapleg vurdering av fleire føresegner. Styret har altso heimel i verneforskrifta til å gje løyve til det tiltaket som det her er søkt om, so lenge utvidinga er i tråd med tradisjonell byggeskikk. Søkjaren er sjølv ansvarleg for å få på plass naudsynte løyve frå andre instansar, til dømes byggeløyve frå kommunen, før arbeidet tek til. Forvaltninga ser positivt på at eigarar av bygningar i landskapsvernområdet vil halde bygningane sine i stand og bruke dei. Her er det og snakk om å sørgje for å ta vare på eit stykke kulturhistorie; som støylsjentene brukte då det var drift på Fitjestøylen. Denne gamle båten eig grunneigarane på Fitje i lag, og dei har nettopp restaurert den. Dei ynskjer no å ha den tilbake i Langedalen der dei tykkjer den høyrer heime.
|
maalfrid_ca3a67308c15992f42fb2069d48dfa377d91cd92_14
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
da
|
0.931
|
§ 30. Medmindre højere straf er forskyldt efter anden lovgivning, straffes med bøde den, der 1) overtræder § 3, stk. 2, § 6, stk. 1, § 7, stk. 1 og 2, § 8, stk. 2, § 13, stk. 1 og 2, § 14, stk. 1, § 17, § 18, § 24 og § 25, 2) tilsidesætter påbud i henhold til § 6, stk. 2, og § 10, stk. 3, 3) undlader at meddele oplysninger, som afkræves efter § 11, stk. 1, 4) afgiver urigtige eller vildledende oplysninger i en anmeldelse efter § 6, jfr. § 7, 5) i forhold, der i øvrigt er omfattet af loven, meddeler forbruger- # ombudsmanden urigtige eller vildledende oplysninger. Stk. 2. I forskrifter, der fastsættes i medfør af § 7, stk. 3, § 13, stk. 3, og § 26, kan der fastsættes straf i form af bøde for overtrædelse af bestemmelser i forskrifteme. Stk. 3. Er overtrædelsen begået af et aktieselskab, anpartsselskab, andelsselskab eller lignende, kan der pålægges selskabet som sådant bødeansvar. § 31. Borgerlig straffelovs 152 og 264 b finder tilsvarende anvendelse på særligt sagkyndige efter § 11, stk. 4, og deres medhjælpere. Hvad særligt sagkyndige og deres medhjælpere erfarer gennem deres virksomhed for forbrugerombudsmanden, skal betragtes som hemmelighed. § 32. Den, der driver virksomhed med betalingskort eller med virker hertil, kan ved dom for strafbart forhold frakendes retten til fortsat at drive den pågældende virksomhed eller til at drive den under visse former eller til at medvirke hertil, såfremt det udviste forhold begrunder nærliggende fare for misbrug ved udøvelse af virksom- # heden. Borgerlig straffelovs § 79, stk. 1, 3. pkt., og stk. 2-3, finder tilsvarende anvendelse. Stk. 2. Påstand om frakendelse efter stk. 1 nedlægges af anklage- # myndigheden efter anmodning fra forbrugerombudsmanden. Stk. 3. Den, der driver virksomhed, hvortil retten er frakendt ham i medfør af stk. 1, eller som i sin virksomhed lader nogen, som er frakendt retten hertil, medvirke ved virksomhed som nævnt i stk. 1, straffes med bøde, medmindre højere straf er forskyldt efter borgerlig straffelovs § 131. Drives virksomheden af et aktieselskab, anparts selskab, andelsselskab eller lignende, kan der pålægges selskabet som sådant bødeansvar.
|
firdafolkeblad_null_null_19800707_75_52_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,980 |
no
|
0.557
|
Florø-gutar på krinslagsamling. Frå fredag til i går var det krinslagsamling i fotball for små gutar i Innvik. FSK hadde 3 små gutar med på samlinga. Det var Øy vind Alsaker, Dag Rune Nygaard Øog Torstein Moe.
|
maalfrid_f54dbd121ec10392cf6e4dc5749c6bb5d098b822_35
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.589
|
Afrika 202 245 82,4 342 416 82,2 Asia (med Tyrkia) 536 631 84,9 793 946 83,8 Europa (unntatt Tyrkia) 1 001 1 115 89,8 1 192 1 368 87,1 Nord-Amerika 35 38 92,1 56 64 87,5 Oseania 3 6 50,0 9 10 90,0 Sør- og Mellom-Amerika 87 103 84,5 102 119 85,7 1 Tall for 2012 refererer til personer som fullførte en bachelor- eller mastergrad i Norge i 2007 og fortsatt var bosatt i Norge, mens tall for 2017 refererer til bosatte personer som fullførte en bachelor- eller mastergrad i Norge i 2012. 2 På grunn av overgang til nytt datagrunnlag for sysselsettingsstatistikken i 2015 ble det et brudd i tidsserien (se også delkapittel 1.1 Datagrunnlag). I 2015 lå det totale tallet på sysselsatte om lag 60 000 lavere enn det ville vært med gammel kilde. Endringer i sysselsettingstallene fra 2012 til 2017 må derfor tolkes med forsiktighet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Militære yrker og uoppgitt 3 2 1 306 240 66 Ledere 93 49 44 1 682 983 699 Akademiske yrker 1 436 806 630 20 262 13 814 6 448 Høyskoleyrker 579 370 209 6 436 4 982 1 454 Kontoryrker 91 68 23 1 330 1 072 258 Salgs- og serviceyrker 182 135 47 1 911 1 728 183 Bønder, fiskere mv. 3 - 3 49 41 8 Håndverkere 7 4 3 105 94 11 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 14 11 3 157 132 25 Renholdere, hjelpearbeidere mv. Militære yrker og uoppgitt 0,1 0,1 0,1 0,9 1,0 0,7 Ledere 3,8 3,4 4,5 5,2 4,2 7,6 Akademiske yrker 58,8 55,4 63,8 62,5 59,4 70,3 Høgskoleyrker 23,7 25,4 21,2 19,8 21,4 15,9 Kontoryrker 3,7 4,7 2,3 4,1 4,6 2,8 Salgs- og serviceyrker 7,5 9,3 4,8 5,9 7,4 2,0 Bønder, fiskere mv. 0,1 . 0,3 0,2 0,2 0,1 Håndverkere 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,1 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 0,6 0,8 0,3 0,5 0,6 0,3 Renholdere, hjelpearbeidere mv. 1,2 0,5 2,3 0,3 0,4 0,1 Uoppgitt 0,2 0,2 0,1 0,3 0,3 0,1 1 Tallene for 2017 refererer til personer som fullførte en bachelor- eller mastergrad i Norge i 2012 og fortsatt var bosatt i Norge. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
|
maalfrid_025f297642f20bb9eb3a657b5ec74a50f252e80b_20
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
en
|
0.906
|
properties of interest are estimated for the whole population. Remote sensing on the other hand measures properties of forests which are often less related to the parameters of interest, but is usually less expensive given the large area covered. Statistical models linking remote sensing data with properties measured at the sample plots allow the prediction of the properties of interest also in areas where only remote sensing data are available. The product of such predictions is a map of the forest properties of interest, covering the area wall-to-wall. Forest maps give an overview of the forest resources of an area and can therefore be used to support tactical planning of forest operations. Their main purpose, however, is the support of forest inventories, where forest maps are used as basis for estimates at stand level (McRoberts et al. 2014, Breidenbach et al. 2016, Magnussen & Breidenbach 2017). In the design phase of an forest inventory, available forest maps can be used to optimize the number and locations of field plots (Næsset 2014, McRoberts et al. 2014). However, remote sensing data covering the inventory area and a model relating the data to the response variable have to be available prior to the field campaign. Maltamo et al. (2011) showed that using a stratified sampling design the number of sample plots can be reduced without decreasing the accuracy of the linking model. Stratification, and the adjustment of sample size and plot size are methods to optimize field sampling according to the remote sensing data. After the field campaign post-stratification can be used to increase the precision of the estimate (McRoberts et al. 2012). The already measured sample plots are assigned to strata, which should be more homogeneous than the population as a whole. This approach is useful for forest inventories with a fixed design using equal probability sampling, as is often the case for NFIs. The model to create the map which serves as basis for the stratification can be fitted after the field campaign using the sample plot measurements as reference data. By weighting the within-strata measurements according to the strata sizes, estimates for the entire population, the whole area, can be derived, which should ideally be better than the unstratified estimated means and variances. Forest resource maps from remote sensing can also be used to improve field based estimates or to derive estimates for areas where no or too few sample plots are available. In general, two types of estimators have been used in forest inventories with auxiliary data from remote sensing: design-based and model-based estimators (McRoberts et al. 2014). Design-based estimators rely on probability samples for estimation and inference. Model-assisted estimators (Särndal et al. 1992) use models to improve the precision of estimates. One such design-based model-assisted estimator is the "survey regression" estimator (Rao 2003, p.136).
|
maalfrid_662308a6c8a0699416ec7bac57eec024543aeb28_48
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.833
|
tolkninger, og det er de som har utviklet størst bevissthet rundt kvalitetstenkning de siste årene (signifikant på 10 % -nivå). Disse forholdene bekreftes også av funnene om at skoleledere uten skolelederutdanning er den gruppen som høyest verdsetter et detaljert lovverk og lovverk med klare nasjonale føringer (signifikant på 10 % - nivå). Disse opplever videre i større grad at det er uklare og motstridende syn innad i ledelsen ved skolen, og de føler mer på at det er vanskelig å få forståelse for et kvalitetsarbeid internt i organisasjonen. Det er skoleledere med skolelederutdanning som i størst grad mener de har utviklet sin bevissthet på systematisk kvalitetstenkning, de er tryggere på å ta utfordringene som ligger i forventningene om utvikling av lokale løsninger, og de mener også i større grad at hele lederteamet er inkludert i arbeidet med å initiere et kvalitetsarbeid for skolen. Hvorfor er det da slik? Undersøkelsen gir ikke noe direkte svar på dette (i samsvar med at dette primært er en konstaterende undersøkelse, se avsnitt 2.3.). Men det er nærliggende å tenke at skolelederutdanning gjør skoleledere bedre i stand til å identifisere og analysere forventninger, prosesser og resultater i skolen. Da får de større forutsetninger for å se og akseptere motstridende oppfatninger i en organisasjon, både grunnleggende verdimessige syn og stillingtaken i bestemte saker. Dette gjør skolelederne bedre i stand til ikke å se på slike forhold primært som hindringer og barrierer i arbeidet med å utvikle skolen, men derimot som forutsetninger som løsninger og metoder må lages ut i fra. Kort sagt støtter undersøkelsen opp om oppfatningen av skolelederutdanning som en vesentlig styrke for å kunne utvikle kvalitet i skolen, bl.a. slik det kommer til syne i tidligere nevnte stortingsmeldinger. På denne bakgrunn er det imidlertid også grunn til å forvente et sterkt fokus på selve innholdet i skolelederutdanningen. Dette vil i stor grad være med på å definere skoleledernes fokus på kvalitet, og å utforme deres bevissthet og tankegang omkring arbeidet med kvalitetsspørsmål i skolen. Denne forståelsen kommer klart til syne hos Andreassen, Irgens og Skaalvik (2008), som uttrykker sterk bekymring for at skolelederutdanningen vil gjennomsyres av en managementtenkning for ledelse av skolen (med delegering, resultatoppnåelse og ansvar som stikkord), uten å ta hensyn til alle de mellommenneskelige prosesser som er vesentlige i skolehverdagen..
|
maalfrid_d009268df1142ed7c83c27b130506e76a361c734_37
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.607
|
Rinden Rygh, Tone Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Inngående eksternt produsert, 201901408-125 SV: Kongetoget U Journaldato: 22.04.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.03.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 Organisasjon Rinden Rygh, Tone Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Utgående internt produsert, 201901408-126 Tilbakemelding fra Jernbanedirektoratet - Kongetoget U Journaldato: 28.04.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 22.04.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 Organisasjon Øystein Gullaksen Trafikkavtale Vy Gjøvikbanen AS 2019-2024 (2020) Utgående internt produsert, 201901409-8 Informasjon om støtteordning for persontogtransporttjenester U Journaldato: 15.04.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 15.04.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 Anskaffelse og avtalestyring FLUXLOOP Anskaffelse av Utvikling og drift av statistisk modell for APC tall og dataflyt Utgående internt produsert, 201901489-22 Meddelelse om tildeling av kontrakt - Fluxloop AS Anskaffelse av Utvikling og drift av statistisk modell for APC tall og dataflyt U Journaldato: 16.04.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 15.04.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 145 Administrasjon [email protected] Anskaffelse av Utvikling og drift av statistisk modell for APC tall og dataflyt Inngående eksternt produsert, 201901489-23 Kunngjøring 199019 - oversettelse klar for godkjenning- Anskaffelse av Utvikling og drift av statistisk modell for APC tall og dataflyt U Journaldato: 20.04.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.04.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 145 Administrasjon [email protected] Anskaffelse av Utvikling og drift av statistisk modell for APC tall og dataflyt Inngående eksternt produsert, 201901489-24 20-190142-001 - Notice Received - TED kunngjøring - Anskaffelse av Utvikling og drift av statistisk modell for APC tall og dataflyt U Journaldato: 20.04.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.04.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_f1d7b511234e5adb64ff330b042562127041eb60_129
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.554
|
117 611 2 185 3 776 1 000 kr. 80 374 049 13 7 870 kg 1000 kr. 58 1 2 24210 • • stk. kg kg (forts.). Januar—mars Undergrupper og varer Mengde enhet Mengde Verdi Mars 1953 Mengde Verdi 01 Brennevin Råtobakk Tobakkvarer Huder og skinn, unnt. pelsskinn, uberedte Huder av hornkveg, rå Hestehuder, rå Kalveskinn, rå Kalveskinn, tørre Saueskinn, rå Saueskinn, tørre Geiteskinn, tørre Pelsskinn, uberedte Sølvrevskinn Blårevskinn Platinarevskinn Minkskinn Ekornskinn Skinn av sel og kobbe Oljefrø, -nøtter og -kjerner Rågummi, også synt. og reg Ved og trekull Ved, alle slags Timmer, kubb og annen rund last Minetømmer Props Telegrafstolper Annen rund last, spirer, stikk, staker o. 1 Skurlast og høvellast Skurlast av bartre Bjelker, box, av bartre Planker, battens, totom, av bartre Bord, av bartre Vrakbord av bartre Lekter —»— Hovellast av bartre Lauvtre, skåret eller høvlet Kork, ubearb. og korkavfall 25. 12 S 09 11 i> 09 12 00 11-15 12 13 14 15 20 00 s 11-40 S 12 21 S 22 Fast mål. Solid volume. 2 Beregnet tørrvekt. Converted to dry weight.
|
lovdata_cd_55515
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021 |
no
|
0.79
|
Forskrift om tilskudd av lengre varighet for personer med redusert arbeidsevne som følge av lidelser med variabelt forløp. Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 23. juni 2000 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) §12 og §13 og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §58A. Endret 20 des 2001 nr. 1544 (bl.a. hjemmel), 19 des 2003 nr. 1616, 12 aug 2005 nr. 892 (hjemmel). Formålet med tilskuddsordningen er å integrere personer med variabel og redusert yteevne i ordinært arbeidsliv ved å gi kompensasjon til arbeidsgivere som tilbyr personer i denne gruppen ordinære ansettelses- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. Ordningen retter seg mot personer som har variabel og redusert yteevne pga. lidelser med variable forløp, er uten utsikt til snarlig bedring, og som fortrinnsvis har gjennomført attføring etter folketrygdlovens kapittel 11. Etter spesiell vurdering kan andre som er tilstått attføringsytelser etter kapittel 11 også tas inn i tiltaket når det etter en avklaring ikke anses hensiktsmessig med andre typer tiltak. Tiltaksdeltaker skal utføre ordinære oppgaver i en privat eller offentlig virksomhet. Dersom det er behov for å prøve ut tiltaksdeltakers funksjonsevne kan deltakeren tilsettes midlertidig i inntil ett år, jf. arbeidsmiljøloven §58A bokstav c og forskrift av 11. november 1983 nr. 1608 til lov om statens tjenestemenn m.m. §5c. Deretter må deltakeren gis fast stilling. 0 Endret ved forskrifter 20 des 2001 nr. 1544 (i kraft 1 jan 2002), 19 des 2003 nr. 1616 (i kraft 1 jan 2004). Aetat skal sørge for nødvendig oppfølging av tiltaksdeltakeren. Deltakeren skal ha lønn i henhold til de avtaler som gjelder for virksomheten. 1. I de første seks månedene kan det gis inntil 75% refusjon av lønn og sosiale utgifter. 2. Det kan ytes inntil 40% refusjon av lønn og sosiale utgifter i ytterligere fire år og seks måneder. I særskilte tilfeller kan det i denne perioden ytes inntil 50% refusjon av lønn og sosiale utgifter. Aetat skal i sin vurdering bl.a. legge vekt på tiltaksdeltakers yteevne som skal være dokumentert, og på arbeidsgivers kostnader til oppfølging og tilrettelegging. Denne forskrift trer i kraft 27. juni 2000.
|
maalfrid_0762562016789eca8b7e09f341f4fc099fbeb174_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.362
|
Tabell 18. Registrerte tilfelle av smitteførende og ikke smitteførende tuberkulose. Registered cases of bacillary and non bacillary tuberculosis. Sykdomsform Disease Årlig gj.snitt Annual average 1958 1959 1946-1950 1951-1955 M. 1 I K.' J M. I K. M. I K. M. K. I. Tilfelle av smitteførende tuberkulose Bacillary tuberculosis Tuberkulose i: Andedrettsorganene Respiratory system 2 299 1 681 1 803 1 274 1 299 759 1 087 626 Tarmkanalen Intestines 1 3 2 2 — 2 1 2 Urin- og kjønnsorg. Genito-urinary system 74 41 103 63 118 71 100 66 Bein og ledd Bones and joints . . . . 33 19 23 11 14 14 28 14 Lymfekjertler Lymphatic system . . 7 9 6 8 6 6 7 11 Huden Skin and subcutaneous cellular tissue 2 5 2 5 1 6 3 8 -- -- — 2 416 1 758 1 939 1 363 1 438 858 1 226 727 I alt Total — Av disse nye tilfelle Of which new cases 2 051 1 485 1 407 971 885 511 782 430 II. Tilfelle av ikke smitteførende tuberkulose Non bacillary tuberculosis Infiltratio pulmonum 1 094 1 039 619 563 395 375 330 249 Hilus-adenitt 546 556 204 211 142 109 112 91 Plevritt Pleurisy 611 570 186 164 74 65 76 39 Tub. i sentralnervesystemet Central nervous system 27 26 11 10 7 4 2 3 » » bukhinnen peritoneum . . . . . . 6 16 2 8 — 2 — 5 » » kjønnsorganene genital organs 15 8 14 12 11 11 11 14 » » bein og ledd bones and joints 79 57 58 42 37 16 28 29 » » lymfekjertlene lymphatic system 13 20 12 17 14 16 8 22 Miliærtuberkulose Disseminated tuberculosis 17 17 8 5 3 4 3 1 -- 2 408 2 309 1 032 683 602 570 453 1 alt Total 1 114 — Av disse nye tilfelle Of which new Cases 2 280 2 179 977 876 566 505 454 369 III. Knuterosen Erythema nodosum 50 260 14 77 9 26 4 27 Males. 2 Females. 3 Av disse 1 tilfelle meldt tidligere. Of which I previously registered. Tabell 19 viser tilgang og avgang av smitteførende og ikke smitteførende tuberkulose i tuberkuloseregistrene siden 1946. Tilsvarende oppgaver for de enkelte legedistrikter i 1959 er gitt i tabell XVI.
|
maalfrid_2f6571db19d730ba9ce96fc2a4777d398c9e051c_4
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.825
|
Det blei med grunnlag i desse måla laga seks arbeidspakker (WP): 1)Bidra til etablering av næringshagar i alle Vest-Telemarkkommunane. 2)Etablere og utvikle ein effektiv samspillsarena mellom næringshagemiljøa i Vest- Telemark, for å auke økonomisk samspel og kompetanseutvikling. 3)Klargjere det enkelte næringshagemiljøs komparative fortrinn – spesialitetar og særtrekk. 4)Styrking av regionens bustadattraktivitet gjennom fokus på bukvalitet, behov og utviklingspotensiale i samspill mellom sentrum og omland. 5)Etablere Vest-Telemark utviklingsarena. 6)Utvikling av offentleg forvaltning og privat samarbeid i nettverk. Arbeidspakke 2 og 3 blei tidleg i prosjektet slått saman, med felles arbeidsgruppe og rapport. Prosjektet baserar seg på føringar og konklusjonar i Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark 1015-25 (Telemark fylkeskommune 2014). Vidare er det forankra i Vest-Telemarkrådet i vedtak av 27.10.14 der regionen ga mandat til å utvikle samfunnsanalyse for Vest-Telemark og klargjere for søknad om deltaking i ByR fase 2. I vedtak av 25.04.15 ga regionrådet tilslutning til prosjektsøknaden og innsending på vegne av regionen. Søknaden og eigenfinansieringa blei med ulike datoar fortløpande formelt godkjent ved kommunestyrevedtak i dei deltakande kommunane.
|
maalfrid_a0f8698b5f00ca87130b909e5d6b8324c4bf61b6_10
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.579
|
Miljødirektoratet Norconsult AS Bergen og Omland havnevesen Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest Bergen kommune v.
|
maalfrid_b9cb7e6ba536985b38ca6ccc52513df7949cb223_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.851
|
Nedenfor kommenteres forskriftsbestemmelsene. Det gis også begrepsforklaringer og eksempler på regelanvendelsen på utvalgte områder. Til enkelte paragrafer og ledd er det ikke vurdert å være behov for nærmere forklaringer. For en best mulig forståelse av innholdet, anbefales det å lese denne veilederen med partiloven og partilovforskriften lett tilgjengelig. Disse dokumentene kan finnes her: Første ledd Partier og partiledd som er underlagt partilovens regler etter § 1 tredje ledd, er regnskapspliktige etter partiloven § 18 og denne forskriften. Dette er i utgangspunktet hovedorganisasjoner, sentrale ungdomsorganisasjoner, fylkesorganisasjoner, fylkesungdomsorganisasjoner og kommunale organisasjoner. Annet ledd Unntaket følger av partiloven § 18 tredje ledd. Tredje ledd Forskriften dekker et stort spekter av partier og partiledd som kan være svært ulike mht organisering, drift og grad av økonomisk aktivitet. For partiledd som kun baserer seg på innsats fra frivillige, dvs. som ikke dekker lønn eller pensjonsytelser, vil reglene nevnt i tredje ledd ikke gjelde.
|
maalfrid_03d0311a5c5baed0887eae01074e6ae57108e3b8_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.909
|
.: 974 761 645 Postboks 4034 Parkgt 36 2306 Hamar 2317 Hamar : 62 55 10 00 62 55 10 31 7694.05.01675 : : Side 1 --- Se egen adresseliste 22.06.2016 2012/1637 Erica Neby, 62 55 11 65 432. Fylkesmannen i Hedmark sender herved et forslag til endring av verneforskriften for Lille Sølensjø naturreservat på høring. Det bes om at høringspartene sender eventuelle uttalelser til endringsforslaget til Fylkesmannen i Hedmark innen Lille Sølensjø naturreservat ble opprettet i forbindelse med verneplanen for våtmark 18. desember i 1981 med formål å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Det er tillatt med noe skogsdrift i reservatet etter nærmere retningslinjer som er presisert i gjeldende verneforskrift punkt VI. Den gjeldende forskriften for Lille Sølensjø naturreservat er vedlagt. Det ble i 2012 satt frem tilbud fra 13 grunneierne om vern av skogen i naturreservatet. Skogen i reservatet ble naturfaglig registrert i løpet av høsten 2012 og konkluderte med at området har lokale verneverdier ved å være et stort og relativt urørt område. Det er pekt ut ett større kjerneområde med gammel sandfuruskog og ett litt mindre kjerneområde med gammel furumyrskog som har regional verneverdi. Hele rapporten fra den naturfaglige registreringen finner du vedlagt. Vi gjør oppmerksom på at rapporten dekker et noe større areal enn kun eksisterende reservat. Basert på en kontroll og framskriving av eksisterende skoglige data fra området, ble det gjennomført forhandlinger med grunneierne og avtaler om vern av skogen i deler av reservatet ble signert i juni 2016. I løpet av forhandlingene ble arealet justert noe på grunn av at noen grunneiere trakk tilbake sitt tilbud om vern av skogen. Det totale arealet som nå foreslås fredet mot hogst i reservatet er ca. 13 800 dekar. Skogfredningsområdet fremgår av vedlagt kart.
|
maalfrid_f5a983dd940a4b7c650d20e725850be3be13eb34_8
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
no
|
0.944
|
Det kom inn 51 av 85 utsendte spørreskjema. Dette gir en svarprosent på 60. Dette tilsvarer ca. 60 % av den totale populasjonen av norske skoler som tilbyr utdanningsprogrammet restaurant- og matfag. I etterkant av den kvantitative undersøkelsen ble enkelte skoler tilfeldig oppringt for å få utdypet deler av datamaterialet. Informasjonen fra disse skolene er også anonymisert. 2.3 Analyse Basert på rådataene fra undersøkelsen er det gjennomført en univariat (enveis) analyse med vekt på presentasjon av frekvensfordeling og mål for sentraltendens (gjennomsnitt). Materialet fra telefonsamtalene benyttes for å utdype de kvantitative svarene på enkelte av spørsmålene.
|
maalfrid_c52fe80a81a6109be1a337f7e2f22bd5fda8a242_48
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.818
|
jobbe mot i ulike fag. Det er også relevant å trekke frem elevens utviklingsmuligheter i denne vurderingen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet og kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag skal derfor ligge til grunn for utredningen. Denne delen av utredningen må videre ses i sammenheng med elevens utbytte av opplæringen, eventuelle lærevansker og andre forhold som er viktige for opplæringen. Det er bare nødvendig å gjøre denne vurderingen i de fagene eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elevens utbytte av den ordinære opplæringen avhenger av den enkelte skole sin evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæring til sine elever. Kunnskap om elevens utvikling over tid er et viktig hensyn. Her er det aktuelt å trekke inn både elevens utbytte av opplæringen og årsaken til elevens behov. Problemstillinger som PP-tjenesten må ta stilling til er: Hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har eleven behov for, og kan tilpasningen og tilretteleggingen gjøres innenfor rammene av den ordinære opplæringen? Kan eleven få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen? Er den individuelle utviklingen og mestringen så begrenset at særskilte tilpasninger og tiltak bør settes i verk utover tiltak i ordinær opplæring? Hva må til for at elevens opplæringstilbud blir forsvarlig? PP-tjenesten må utrede hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Dette kravet tilsvarer kravet i § 5-1 annet ledd. I denne utredningen må funnene fra den øvrige utredningen legges til grunn. Det er viktig å utrede årsaken til at eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen slik at det kan vurderes hvilket tilbud eleven skal ha. Skolens dokumentasjon i henvisningen er et viktig grunnlag. I vurderingen av hva slags opplæringstilbud eleven skal ha, spiller likeverdsprinsippet en viktig rolle. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene for å nå de målene som er realistiske å sette, som andre elever har for å realisere sine mål i det ordinære opplæringstilbudet. I utredningen av hva som er et forsvarlig opplæringstilbud, må det være et helhetlig perspektiv på opplæringen og ikke bare fokus på hvilke ekstra ressurser som kan settes inn overfor eleven. I utredningen bør det ses nærmere på følgende:
|
maalfrid_9fb92e694b89a07a4e7b0d54bf76339dd6f0c4d5_7
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021 |
en
|
0.919
|
The incidence of mCRPC is assumed to be 1000 (using average number of prostate cancer deaths per year as an approximation of incidence). Assuming that 15% of these patients will be diagnosed in the nmCRPC state and 50% of these are at high-risk of progression, the annual number of eligible high-risk nmCRPC patients would be (1000×15%×50%) = 75 patients per year Uptake in the group of eligible patients is assumed to be If enzalutamide is not adopted for use in nmCRPC, all patients will be treated according to standard of care.
|
maalfrid_cfc171ce2aaf9db0b143472075099786607deac5_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.859
|
(2018 – 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til inngåelse av avtale av 4. september 2018 mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner Tilråding fra Utenriksdepartementet 10. april 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner, undertegnet i Stockholm 4. september 2018. Avtalen legger til rette for gjensidig bistand mellom de to lands spesielle innsatsenheter i situasjoner hvor det er alvorlig og direkte fysisk trussel mot person, eiendom, infrastruktur eller institusjoner, spesielt ved terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet. Dette kan for eksempel være i situasjoner hvor krisehåndteringen strekker ut i tid, eller det har oppstått flere situasjoner som må håndteres parallelt, og norsk politi selv ikke har tilstrekkelig ressurser til å håndtere disse. Det er allerede i dag et nært politisamarbeid mellom de nordiske land, basert på den nordiske politisamarbeidsavtalen og Schengen-samarbeidet, men eksisterende samarbeid dekker ikke denne type hendelser. Prüm-avtalen, selv om den formelt ikke har trådt i kraft, legger også til rette for et styrket samarbeid over landegrensene, spesielt i kampen mot terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet, men da ved utveksling av opplysninger mellom myndigheter som har ansvar for å forebygge og etterforske straffbare forhold. De spesielle innsatsenheter er definert til å være politiets nasjonale beredskapsressurser, som normalt vil være beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombetjenesten, krise- og gisselforhandlertjenesten samt taktisk og teknisk spaning. Tilsvarende gjelder for svensk side. Avtalen anses å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til inngåelse er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26 andre ledd. Avtalen i norsk tekst følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Artikkel 1 angir avtalens formål. Partene ønsker å sikre et effektivt samarbeid mellom Norges og Sveriges spesielle innsatsenheter i forbindelse med håndteringen av krisesituasjoner, når oppdraget kan gjennomføres på en bedre måte med et slikt samarbeid.
|
maalfrid_1f04e44d2d86e6cf8dd29a14546b798fc7ac2668_1
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
en
|
0.925
|
Shall cooperate and contribute actively to finding solutions in order to return to work as quickly as possible. Notify the employer of sickness absence. Indicate a time-frame. Participate in the preparation and implementation of the follow-up plan. Help find solutions that contribute to you returning to work if this is possible. Attend a dialogue meeting at the workplace unless a medical condition prevents this. Inform your employer if you want the sickleave certifier and/ or other support to attend the meeting. If you are not in work-related activity within 8 weeks, an extended medical certificate is required to document that there are compelling medical reasons that prevent activity. Attend the dialogue meeting, unless there are medical reasons that prevent this. You may request NAV to hold a Dialogue Meeting 2 at an earlier date. Help find solutions that enable you to return to work as soon as possible. Attend Dialogue Meeting 3 if you are summoned. You may request NAV to hold a Dialogue Meeting 3. Before the end of the sickness benefit period (52 weeks), you and your sick-leave certifier should consider whether assistance from NAV is required. It may also be necessary to apply for work assessment allowance (AAP). Shall motivate the employee to work full or part-time, if it is medically advisable. If a longer period of sick leave is required after the self- # certification period, a sickness certificate must be issued. Partial sick leave must be assessed on an ongoing basis. Continuously assess partial sick leave. Receive the follow-up plan. Attend the dialogue meeting if you are summoned. Notify if there are any extraordinary circumstances in your work situation, which mean that you cannot attend the meeting. Consider partial sick leave. If compelling medical reasons prevent the employee from being in work- # related activity, you must document this in a sickness certificate. Attend the Dialogue meeting, if you are summoned. You may request NAV to hold the Dialogue Meeting 2 at an earlier date. Attend Dialogue Meeting 3 if you are summoned. You may request NAV to hold a Dialogue Meeting 3. Assess whether the employee is still not fit for work with needs for other benefits from NAV. Provides support in the follow-up work. Pays sickness benefits. Has various work-related instruments. Will propose relevant instruments that may contribute to work- # related activity. Enterprises may receive assistance from NAV Workplace Centre on the basis of a documented dialogue between the parties in each enterprise. Assesses whether the activity requirement has been met and that the employee is still entitled to sickness benefit. Assesses whether there is a need for work-related follow-up from NAV. Holds a Dialogue Meeting within 26 weeks, unless it is clearly unnecessary. Assesses whether the sick-leave certifier should attend. Summons to an early Dialogue Meeting 2 if requested or if NAV finds this appropriate. Prepares the meeting so that there is progress in the follow-up. Summons to a Dialogue Meeting 3 if requested or if NAV finds this appropriate. Assesses as early as possible whether an employment scheme or work assessment allowance are necessary, at the latest before the maximum sickness benefit limit is reached.
|
maalfrid_310613c79bd3e8a3171c78c9e75f4f92695217b7_0
|
maalfrid_toll
| 2,021 |
no
|
0.69
|
TILLEGG 3 A TIL PROTOKOLL OM OPPRINNELSESREGLER VARESERTIFIKAT EUR.1 OG SØKNAD OM VARESERTIFIKAT EUR 1 Trykkingsinstrukser 1. Hvert formular skal være 210 x 297 mm. Det tillates dog en toleranse på høyst minus 5 mm eller pluss 8 mm mer i lengden. Papiret som skal benyttes skal være hvitt, trefritt, limt skrivepapir med en vekt på minst 25 g pr. m. Det skal være forsynt med et trykt, grønt guillochert bakgrunnsmønster, slik at enhver forfalskning foretatt med mekaniske eller kjemiske midler vil bli klart synlig. 2. Avtalepartenes kompetente myndigheter kan selv trykke formularene eller overlate trykkingen til trykkerier som har fått deres godkjennelse. I sistnevnte tilfelle, skal det på hvert varesertifikat EUR.1 finnes en henvisning til denne godkjennelse. Hvert formular skal være forsynt med trykkeriets navn og adresse, eller med et kjennetegn som gjør det mulig å identifisere trykkeriet. Det skal dessuten være forsynt med et serienummer, trykket eller ikke, slik at det kan identifiseres. .
|
maalfrid_15cb7160968abebf625dc99cdc14b2026571abec_3
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
en
|
0.956
|
straint binds. Thus transfers endogenously reduce loan-to-value and default rates, mitigating bank losses and relaxing their leverage constraint. This, in turn, allows them to lend more and at lower rates. The strength of this second effect depends both on borrower MPC and on how tight the leverage constraint is for banks: for this reason it is particularly strong when the economy is in a recession and the financial sector is undercapitalized. Bank recapitalizations operate mainly through this second channel: they raise current lending and lower the cost of funds, thus raising borrower disposable income. While their aggregate impact is weaker, since they are a less direct way of raising borrower disposable income, their redistributive consequences are less stark, as they also benefit savers who own the financial sector. This paper contributes to the evaluation of fiscal policy during the Great Recession, providing the first model-based comprehensive assessment of both conventional tools and financial sector interventions. () study conventional fiscal policy during this period, in the context of a New Keynesian model; I extend their analysis by including a financial sector. This allows me to study the impact of conventional policy through this sector, as well as non-conventional fiscal tools that are targeted at intermediaries. Since these interventions draw on the same fiscal resources as traditional tools (taxpayer dollars), it makes sense to evaluate them using the same set of criteria that account for the stabilizing effects of these policies on the macroeconomy. This approach has been pioneered by (), who argues that the effective amount of stimulus provided by fiscal policy tends to be severely underestimated due to the omission of programs such as credit guarantees, particularly during severe downturns. This work also contributes to the on-going debate about the effectiveness of the policy response to the Great Recession, especially in terms of its composition. (), for example, argue that the U.S. government devoted too many resources to supporting the financial sector at the onset of the financial crisis, while disregarding the situation of over indebted homeowners who were in the process of deleveraging. Several prominent policymakers have disagreed, defending the crucial role played by the financial sector in intermediating resources and ensuring that household deleveraging be undertaken in an orderly and controlled fashion (i.e.,). The model I develop contributes to formalizing and quantifying these arguments: I find that transfers to borrowers were very important in preventing the drop in household spending, but that financial sector support was also important and with different redistributive consequences. Several authors have explored the state dependence of fiscal multipliers for purchases and transfers in recent research: () study multipliers in recessions and expansions for the U.S., and find spending multipliers of about 0.5 in expansions and 1.5-2 dollars in recessions. () estimate smaller numbers, about 0.6 for the purchases multiplier, but they still find that spending multipliers tend to depend on the state of the economy. My model-based estimates are consistent with those found by these authors, and larger in 2 () perform a similar exercise, using a macroeconometric model.
|
maalfrid_00cadabef7996d72a601cebf8c16e6d22bb44513_25
|
maalfrid_vkm
| 2,021 |
en
|
0.953
|
should reach a minimum temperature of 56C throughout the wood including its core for 30 continuous minutes ("56/30"). MB should follow a specific scheme of concentration-time for a 24 hours treatment period and requirements for final concentrations dependent on the ambient air temperature. Removal of bark is stipulated to precede fumigation. Correctly performed HT and MB are highly efficient in killing PWN and its vector in wood. Kiln drying (KD) is a wood treatment performed in order to meet the technical quality requirement of less than 20% humidity on a dry weight basis, and does not necessarily involve temperatures, which would kill PWN. However, any method capable of meeting the temperature-time requirements of HT can, based on experimental evidence, be approved as a method for wood treatment against PWN and its vectors (FAO 2006). It should be noted that the HT treatment "56/30" according to Chinese research does not result in 100% kill of PWN. Chinese scientists suggest that eradication of PWN would require a temperature of 65C for more than 30 minutes (Qi . 2005). This may be one reason behind the interception of PWN in 1.2% of pallets inspected by the Chinese inspection service in Ningbo. Interceptions of PWN were made also in pallets accompanied by HT certificate, and in pallets arriving from countries where PWN is not known to occur (Gu 2006). Although not perfect, the present HT schedule of "56/30" definitely will much reduce the survival of PWN and effectively reduce the probability of introducing PWN with in-service WPM. With the present trade pattern the probability of entry of PWN into the PRA area is expected to be high. The relative probability of entry through each pathway is summarised in table 2. The probability of entry into an area depends on the probability of PWN to be associated with various pathways at origin, the efficacy of phytosanitary treatments and the volume of trade in various commodities. The total import of conifer wood to Norway in 2006 was 1 752 702 m. The largest volume of this was from Nordic countries, the Baltic States and other countries of Western Europe. An insignificant volume originated in areas where PWN is known to occur (Willumsen pers. comm.). Import of conifer plants for planting and untreated conifer wood, chips, waste and isolated bark to Norway from areas where PWN occurs is prohibited (Tab. 2). The importation of squared wood is allowed provided the material has been HT according to "56/30" and followed by a phytosanitary certificate (PC). Bonsai pine trees are kept under EU quarantine for 6 months before being exported to Norway under a PC. Green wood products may only be imported if accompanied by a PC. WPM imported as a commodity also requires a PC stating pest freedom. Today in-service WPM (including dunnage) can be imported to Norway provided the material is free from bark and grub holes from spp., and has been kiln dried. For WPM as a commodity HT and PC is required for import to Norway. Freedom of signs of activity is no guarantee for absence of PWN. Kiln-drying procedures, which do not meet the requirements for HT, are not efficient in eradicating PWN. The JIII-stage tolerates dehydration well, and can be extracted from what appears to be completely dry pallets (Schröder pers. comm.). The present Norwegian directive for WPM, therefore, does not necessarily reduce the probability of PWN being present in imported in-service WPM to a level lower than the level at the origin of the pathway. According to future Norwegian directives, which will be effective from January 1 2009, in-service WPM must be treated and marked in accordance with ISPM No.15 (FAO 2006).
|
maalfrid_70da90271f509a20b42b672beafdd9dab46bd906_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.526
|
Vi har her eksponentiell vekst siden veksten konstant i prosent pr. år. For eksponentiell vekst er doblingstiden Årlig utslipp om 50 år: Vi har her lineær vekst siden veksten er konstant i mengde pr. år. For lineær vekst er doblingstiden . Årlig utslipp om 50 år: . Ved eksponentiell vekst øker veksten regnet i mengde hvert år (fordi veksten er angitt i prosent av foregående års mengde). Ved lineær vekst er veksten regnet i mengde konstant hvert år. Legg merke til at først året er veksten den samme i oppgave 11 og i oppgave 7 (0.24 Gt). For eksponentiell vekst vil utslippet i mengde stige raskere enn for lineær vekst.
|
maalfrid_e69c898ba7120d735832e13b09228af7b8cf7bd0_15
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
en
|
0.957
|
Condition (14) implies that the net gains from correlated funding are higher when the likelihood of a funding shock,, is low. This is – as discussed before – because the cost of correlated funding arise due to the fact that project transfers in the event of a funding shock are no longer possible. We now assume that the regulator cannot control the funding choice of banks. The consequence is that the funding choices have to be privately optimal for banks at date 0. Speci…cally, at date 0 the regulator announces the policy rule and following this banks make funding choices. We constrain the analysis of the policy rule to step functions as in (9) with a threshold and we solve the model again backwards. Date 1 is unchanged. Banks continue to monitor if and only if capital requirements are su¢ciently high (). In addition, if one bank cannot raise funds but the other can, the latter bank takes over the project. In the second stage of date 0 banks choose their source of funding, taking as given the policy rule. We assume that banks play Nash – that is, each bank chooses the funding source that maximizes its expected pro…t taking as given the funding choice of the other bank. We focus on pure strategies. A bank's total expected pro…t depends both on the expected number of projects that can be undertaken as well as the expected pro…ts from undertaking a project.
|
maalfrid_85985b8621604edea0f9a154a9f13b48372408ad_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.8
|
Det var foretatt en rettspsykiatrisk undersøkelse av Peder Ås av to sakkyndige. De konkluderte med at Peder Ås på gjerningstiden hadde nedsatt bevissthet på grunn av alkoholrus. Dette ble ikke bestridt av aktor eller forsvarer. Forsvareren hevdet at Peder Ås måtte frifinnes for forsettlig drap, da han ikke var klar over at flasken var knust da han stakk den mot Lars Holm, og lovens forsettskrav var da ikke oppfylt. Dessuten handlet Peder Ås i nødverge. Aktor fremholdt at selv om Peder Ås hadde hatt nedsatt bevissthet da han handlet, var han på grunn av omstendighetene i dette tilfellet uansett ansvarlig iht. strl. § 233, første ledd for å ha drept Lars Holm. Aktor viste til straffeloven § 42 tredje ledd. Videre anførte aktor at dersom Peder Ås ikke kunne domfelles for forsettlig drap, skulle Ås under enhver omstendighet domfelles etter strl. § 229 tredje straffealternativ eller etter strl. § 228 andre ledd siste straffealternativ for legemskrenkelse med døden til følge. Til dette anførte forsvareren at Peder Ås måtte frifinnes for legemskrenkelse, både legemsbeskadigelse og legemsfornærmelse, ikke bare på grunn av nødverge, men også fordi det forelå samtykke til slagsmålet. Drøft og ta stilling til de spørsmål oppgaven reiser.
|
maalfrid_0bc0697a019e455ae06ec8cf7d0240f06b6db02f_17
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.811
|
tillegg vil samtalen bli tatt opp på lydbånd. Notatene vil bearbeides og brukes i en evalueringsrapport. Det er kun prosjektleder og prosjektmedarbeidere knyttet til prosjektet som har adgang til notater fra intervjuet. Det vil ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av studien når disse publiseres. Underveis vil notatene og lydbåndet oppbevares forsvarlig nedlåst. Etter rapporten er ferdig, vil notatene og lydbåndet slettes. Det er frivillig å delta i studien. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke ditt samtykke til å delta i studien. Dette vil ikke få noen konsekvenser for deg. Dersom du ønsker å delta, undertegner du samtykkeerklæringen på siste side og gir den til fysioterapeuten. Om du nå sier ja til å delta, kan du senere trekke tilbake ditt samtykke uten at det vil får noen konsekvenser for deg. Dersom du senere ønsker å trekke deg eller har spørsmål til studien, kan du kontakte Gro Askland Øyehaug eller Anna Eklöf-Flugstad (se nedenfor). Hvis du sier ja til å delta i prosjektet, har du rett til å få innsyn i hvilke notater som er registrert under intervjuet. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i notatene fra deg eller be om at dine uttalelser ikke blir notert eller slettes underveis eller i etterkant av intervjuet. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i en evalueringsrapport uten at den enkelte deltaker kan gjenkjennes. Vi forventer at prosjektet er ferdig høsten 2014. Du vil få tilgang til evalueringsrapporten. Om du har spørsmål i forbindelse med denne henvendelsen, eller ønsker å bli informert om resultatene fra undersøkelsen når de foreligger, kan du ta kontakt med oss på telefon eller pr. e-post. Med vennlig hilsen Gro Askland Øyehaug, fysioterapeut i hospitantstilling Anna Eklöf-Flugstad Tlf 95133452 Tlf 95814231 e-post: e-post: Avdeling for helsefag, Universitetet i Oslo Ski kommune Jeg er villig til å delta i studien. (Signert av prosjektdeltaker/elev, dato) (Navn trykte bokstaver)
|
haldenarbeiderblad_null_null_19630511_35_107_1_MODSMD_ARTICLE182
|
newspaper_ocr
| 1,963 |
no
|
0.998
|
Mannen ble tatt i Gøteborg og sendes til Oslo.
|
maalfrid_21bb1f77e3c72b177adce49d99023348f006d2ef_176
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.171
|
721 1. á. 100 pct. 2 3 667 1. it 100 pct. 3 18 205 1. it 100 pct. 4 19 955 1. it 100 pet.
|
maalfrid_c17683c2e0d7cf84dc7bb44cfb130c90de645c09_16
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021 |
en
|
0.957
|
Oil spot prices are now around USD 60 per barrel, down from USD 85 in early October. Since the September Monetary Policy Report, prices have declined by close to USD 20. The decline reflects record-high oil production in countries such as Saudi Arabia, Russia and the US, which combined account for 40% of global oil supply. OECD oil inventories have therefore increased (Chart 2.12). In addition, fears of a further decline in oil exports from Iran eased when the US unexpectedly exempted some countries from the sanctions on importing Iranian oil imposed at the beginning of November. Moreover, the International Energy Agency (IEA), the US Energy Information Administration and OPEC lowered their growth projections for global oil consumption on the back of weaker global economic prospects. Distant oil futures prices have fallen less than spot prices (Chart 1.3). This may be attributable to various factors. There is still considerable production uncertainty among a number of important oil-producing countries due to political tensions, at the same time as OPEC spare production capacity is low (Chart 2.13). In addition, investment in new non-OPEC oil production has been low in recent years. This could lead to oil supply shortages in the 2020s, as the IEA again signalled in the World Energy Outlook 2018 published at the beginning of November. OPEC and ten other countries (OPEC+) decided in December to cut oil production again from the beginning of 2019. This will likely curb a further increase in OECD oil inventories in 2019. Oil prices are assumed to move in line with futures prices (Chart 1.3). Futures prices indicate that prices will be a good USD 60 in 2021, which is lower than envisaged in the September Report. Oil prices may turn out to be higher or lower than anticipated. Lower oil supply could push up prices. In addition to production cuts by OPEC+, sanctions against Iranian oil exports may be increased. A further decline in oil production by, for example, Libya, Nigeria and Venezuela could depress global oil supply even further. Prices would then increase considerably as OPEC spare production capacity is already low. On the other hand, prices could fall if global growth turns out weaker than expected, especially for emerging market economies, as those countries have accounted for most of the increase in global oil consumption in recent years. Over time, demand growth may be restrained by increased energy efficiency gains and a shift towards renewables with a view to achieving the long-term climate objectives. European gas prices have declined since the September Report, partly reflecting lower Asian gas prices, ample liquefied gas supply to Europe and increased gas inventories. Coal and carbon prices have also edged lower. In addition, Russian gas exports to Europe have increased. 1 IEA(2018) "Crunching the numbers: are we heading for an oil supply shock?"
|
maalfrid_998552e188e4239bee691f7ceed55b4abdb5ee96_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.856
|
Fylkesmannen i Hedmark fører regnskap over skogfondmidlene og rentemidlene av skogfondet. Skogeierens skogfond skal brukes til tiltak som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene og til etablering og oppbygging av kvalitetsskog. Rapporten inneholder statistikk over de ulike tiltakene i skogbruket basert på skogfondregnskapet, noe som omfavner det meste av skogbruksaktiviteten i Hedmark. Rapportens tekstdel inneholder en beskrivelse og analyse av skogbrukets aktiviteter i Hedmark 2014 fra Fylkesmannens ståsted. Alle publikasjonene i rapportserien Hedmarksskogbruket i tall - skogfondregnskapet, finnes elektronisk fra 1982 og fram til i dag, og er samlet her: .
|
maalfrid_41f47c4bbbf4a981a18cd51e47599e1e7e953e2f_115
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.74
|
Statistisk Sentralbyrå Kontoret for intervjuundersøkelser Oslo-Dep., OSLO UNDERGITT Prosjekt nr. Stratum nr. nr. for gifte elever og studenter Opplysningene vil bare brukt til statistiske formal og bli behandlet strengt fortrolig. Etter at De er ferdig med A fylle ut skjemaet, vi her hvor lang tid utfyllingen tok: timer,min.
|
maalfrid_c76d0a75d370429c4746d18aea9ef327d4c8d82f_160
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.306
|
123 45 6 Personlege brukarar Bruket einaste yrke Menn Kvinner I alt Under 40 år 40-59 år 60 år og over VII. Dal- og fjellbygder Aust-Agder 1 386 455 57 195 203 55 Vest-Agder 825 245 32 125 88 38 I alt 2 211 700 89 320 291 93 Vestlandet 53 289 21 626 4 103 11 259 6 264 1 946 VIII. Skiferlandsk. ved Boknfj 872 529 105 295 129 27 IX. Jærens sletteland 4 331 3 186 719 1 837 630 112 X. Andre ytre bygder Rogaland 3 171 1 453 256 716 481 141 Hordaland og Bergen 9 385 2 537 415 1 312 810 328 Sogn og Fjordane 4 907 1 268 225 621 422 168 Møre og Romsdal 12 011 2 951 428 1 393 1 130 427 I alt 29 474 8 209 1 324 4 042 2 843 1 064 XI. Indre bygder Rogaland 3 204 1 735 343 889 503 113 Hordaland 5 635 2 646 531 1 414 701 203 Sogn og Fjordane 6 390 3 724 783 1 941 1 000 304 Møre og Romsdal 3 383 1 597 298 841 458 123 I alt 18 612 9 702 1 955 5 085 2 662 743 Trøndelag 22 630 10 107 1 952 5 563 2 592 861 XII. Kystbygder Sør-Trøndelag 2 279 513 72 255 186 82 Nord-Trøndelag 1 565 370 76 179 115 49 I alt 3 844 883 148 434 301 131 XIII. Ytre fjordbygder Sør-Trøndelag 1 769 878 161 475 242 77 Nord-Trøndelag 885 308 59 172 77 28 I alt 2 654 1 186 220 647 319 105 XIV. Bygder ved Trondheimsfj.
|
maalfrid_5253142249b03ff8f38ab4f01c2233926e2cbc4a_2
|
maalfrid_artsdatabanken
| 2,021 |
no
|
0.349
|
Jordal, JB. 2003. Fungaen i et spredningsområde med lerk i Tingvoll. Upubl. notat. Ressurssenteret i Tingvoll. 12 s. Knudsen, H. og Vesterholt, J. (eds.) 2008. Funga Nordica. Agaricoid, boletoid and cyphelloid genera. Nordsvamp. Copehagen. Norsk Soppdatabase, NSD, 2012. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, http//www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/. Sitert 20. april 2012.
|
hardanger_null_null_19900901_78_58_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 1,990 |
nn
|
0.734
|
Julitrafikken krov 45 men neskeliv i følgje tal frå Sta tistisk sentralbyrå. - I Hordaland omkom ein per son i juli. - 951 personar kom til skade i trafikk ulukker. Hittil i år er 193 personar drepne i trafikken, mot 215 i same tidsrom i fjor. Talet på skadde er 6351, i fjor var det 6567.
|
maalfrid_607e93146722654f162bdfa70b18ead8ea4a6389_534
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.831
|
fullmektigen kan kreve dette. Men det kan avtales at det ikke skal være en slik adgang til å kreve rettens fastsettelse. Utvalget har vurdert nøye om denne ordningen bør opprettholdes, og er kommet til at den ikke bør det. Her bemerkes for det første at bestemmelsen brukes i meget liten utstrekning. Men det avgjørende for utvalget har vært at det nå er etablert et klagesystem hvor en klient kan få fastsatt det salær han plikter å betale sin advokat. Disiplinærnemnda, eventuelt først den regionale disiplinærnemnd, kan nedsette et urimelig salær. Disiplinærnemnda – som for øvrig har et flertall medlemmer som ikke er advokater – vil generelt sett få meget god kompetanse i bedømmelse av salærkrav, og en slik nemnd vil på mange måter få et bedre grunnlag for overprøving enn det en domstol vil få. Domstolen vil nok kjenne deler av saken bedre, men det vil først og fremst være knyttet til behandlingen i retten. Utvalget ser den kontroll- og klageordning som er etablert gjennom Disiplinærnemnda som tilfredsstillende, og mener ut fra det at den regel vi i dag har i § 52, ikke bør beholdes. Deterpåfleremåterberøringspunkter mellom tvistelovens saksomkostningsregler og reglene for fri rettshjelp, rettshjelpsforsikring, rettshjelp fra organisasjoner, særlige grupper som gir rettshjelp mv. Utvalget vil komme tilbake til enkelte slike berøringspunkter i drøftelsene nedenfor. Som et eksempel på et slikt berøringspunkt, kan nevnes at konsekvensene for en part av ikke å få dekket sine utgifter som saksomkostninger, eller ved å bli pålagt å betale motpartens saksomkostninger, blir helt andre om parten får disse utgiftene dekket gjennom fri rettshjelp, rettshjelpsforsikring eller gjennom støtte fra fagorganisasjon mv. Kunnskap om rettshjelpsordninger er derfor viktig ved vurderingen av konsekvensene av ulike saksomkostningsregler.Men situasjonen viluansett væreat en rekke parter i søksmål vil falle utenfor rettshjelpsordninger, eller rettshjelpsordningene vil bare i begrenset utstrekning dekke deres omkostninger. I for sterk grad å fokusere på rettshjelpsordninger ved utformingen av saksomkostningsreglene, vil derfor kunne være å utforme regler som passer best for dem som allerede har støtte i prosessen gjennom fri sakførsel eller rettshjelpsforsikring eller på annen måte, og som derved blir særlig uheldig for dem som faller utenfor slike ordninger. Når utvalget er inne på rettshjelpsordninger mer generelt, er det grunn til å understreke det generelle og viktige forhold at tilgang til fri rettshjelp for mange er helt avgjørende for å kunne fremme – berettigete – krav for domstolene. Det faller utenfor dette utvalgs mandat og oppgave å gå gjennom regler og systemer for fri rettshjelp. Enkelte aspekter ved fri rettshjelp er imidlertid utvalget inne på noen steder i innstillingen. Genereltvilutvalgetleggetilattvistelovenvilkunnesikre en bedre, og i en del tilfeller rimeligere, behandlingavsivilerettstvister.Kostnadseffektivebehandlingsregler vil kunnebidra til åsenke søksmålsterskelen. Men selv med behandlingsregler utformet med hensynet til å begrense omkostningene for øye, vil et sivilt søksmål kunne bli meget omkostningskrevende for partene. Gode rettshjelpsordninger vil derfor fortsatt være helt nødvendig for å sikre den «vanlige kvinne og mann» tilgang til domstolene for løsning av rettstvister det er rimelig at blir løst med domstolenes hjelp. Når det gjelder ordninger med fri rettshjelp i dag, viser utvalget til St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp. Når det gjelder sammenhengen mellom tilgang til rettsapparatet og fri rettshjelp, er det også grunn til å nevne systemet med betinget salær – conditional fee, jf. ovenfor under II.20.3 Finansiering av søksmål ved conditional fee-avtaler vil kunne gi en tilgang til rettsapparatet til parter som ikke selv vil kunne finansiere søksmålet og som ikke vil kunne oppnå finansiering gjennom fri rettshjelp, rettshjelpsforsikring og liknende ordninger. I England har conditional fee langt på vei tatt over for fri sakførsel. Det er imidlertid grunn til å utvise forsiktighet med en overgang fra en ordning med fri sakførsel til et system med betinget salær. Betinget salær kan passe for visse søksmål. Det vil imidlertid også for sakstyper hvor systemet «passer», kunne lede til et skjevt utvalg av saker sett i forhold til de saker som fortjener domstolsbehandling. For visse sakstyper vil systemetklartikke passe.Det gjelder først og fremst de sakene der tvistegjenstanden er slik at parten ikke vil kunne dekke utgiftene til advokat selv om han skulle vinne. Ved en sammenlikning med det engelske systemet, er det for øvrig grunn til å være oppmerksom på at der hvor conditional fee har overtatt for fri sakførsel, hadde man tidligere et meget generøst system for fri sakførsel. Systemet kom kostnadsmessig helt ut av kontroll. Ordningen kunne rett og slett ikke opprettholdes. Forholdet ligger annerledes an i Norge.
|
maalfrid_7b85de1e703e2280f97932627f4bdb8071e4f73c_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.78
|
Besvar tre av fire oppgaver 1.Redegjør for psykodynamisk psykopatologiforståelse med utgangspunkt i begrepene konflikt og mangel (deficit)- og diskuter terapeutiske implikasjoner. 2.Beskriv og sammenlign to utvalgte tradisjoner innenfor familieterapi med hensyn til forståelse av psykologiske problemer og syn på hva som kan bidra til å skape endring. 3.Redegjør for prinsipper for endring innen kognitiv adferdsterapi. 4.Drøft betydningen av arbeidsalliansen for det terapeutiske resultat. Svar på tre av fire oppgåver 1.Gjer greie for psykodynamisk psykoparalogiforståing med utgangspunkt i omgrepa konflikt og mangel (deficit)- og diskuter terapeutiske implikasjonar. 2. Grei ut om og samanlikn to utvalde tradisjonar innanfor familieterapi med omsyn til forståing av psykologiske problem og syn på kva som kan bidra til å skape endring. 3.Gjer greie for prinsipp for endring innan kognitiv åtferdsterapi. 4.Drøft betydinga av arbeidsalliansen for det terapeutiske resultat.
|
maalfrid_58468e3e25e32eefc88bd1eae5191a639f1fb61d_39
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.528
|
Halsa. . . . . . . . . . . . . . . 3 100,0 52 100,0 - 17,3 65,8 17,7 31,0 17,2 Tustna. . . . . . . . . . . . . . 2 100,0 37 100,0 - 18,5 61,7 40,0 33,3 19,0 Smøla . . . . . . . . . . . . . . Trondheim . . . . . . . . . . 183 41,0 6 404 59,7 7,4 35,0 60,4 45,4 37,5 28,7 Hemne . . . . . . . . . . . . . 6 66,7 168 57,1 - 28,0 50,9 22,7 19,0 11,9 Snillfjord . . . . . . . . . . . . 3 100,0 56 100,0 - 18,7 74,3 2,7 46,7 3,3 Hitra . . . . . . . . . . . . . . . 6 100,0 197 100,0 - 32,8 73,9 27,2 49,5 11,9 Frøya. . . . . . . . . . . . . . . 8 87,5 178 93,3 6,7 22,3 61,9 33,2 41,7 20,4 Ørland. . . . . . . . . . . . . . 12 58,3 196 76,0 8,7 16,3 54,3 36,3 20,6 14,2 Agdenes . . . . . . . . . . . . 2 100,0 68 100,0 - 34,0 61,8 7,3 11,8 - Rissa . . . . . . . . . . . . . . . 8 62,5 275 84,4 - 34,4 60,6 13,2 29,4 6,6 Bjugn . . . . . . . . . . . . . . 6 83,3 167 86,2 - 27,8 59,2 24,1 33,3 12,0 Åfjord . . . . . . . . . . . . . . 5 80,0 148 75,7 - 29,6 67,1 13,0 32,4 2,7 Roan . . . . . . . . . . . . . . . 3 100,0 53 100,0 - 17,7 80,3 6,1 45,0 - Osen . . . . . . . . . . . . . . . 2 100,0 45 100,0 - 22,5 61,1 23,6 34,8 8,7 Oppdal . . . . . . . . . . . . . 11 27,3 317 49,2 - 28,8 74,2 25,4 46,1 19,4 Rennebu. . . . . . . . . . . . 5 100,0 120 100,0 - 24,0 75,5 19,5 45,8 13,6 Meldal. . . . . . . . . . . . . . 4 100,0 148 100,0 - 37,0 64,1 23,8 38,3 12,8 Orkdal. . . . . . . . . . . . . . 14 85,7 372 84,4 1,1 26,6 59,9 26,0 28,0 12,1 Røros. . . . . . . . . . . . . . . 10 70,0 299 83,3 - 29,9 76,9 45,7 51,8 26,3 Holtålen . . . . . . . . . . . . 2 100,0 104 100,0 - 52,0 80,6 22,5 73,2 14,3 Midtre Gauldal . . . . . . . 7 57,1 201 81,1 - 28,7 54,1 10,3 23,6 6,8 Melhus . . . . . . . . . . . . . 16 56,3 522 63,8 4,4 32,6 54,4 26,9 29,1 13,6 Skaun . . . . . . . . . . . . . . 7 85,7 216 90,7 - 30,9 49,9 20,1 8,3 2,4 Klæbu. . . . . . . . . . . . . . 8 75,0 259 81,5 - 32,4 62,1 46,3 30,7 20,0 Malvik. . . . . . . . . . . . . . 19 42,1 526 70,0 8,6 27,7 58,0 33,7 35,1 19,6 Selbu. . . . . . . . . . . . . . . 6 100,0 175 100,0 - 29,2 75,2 20,4 43,0 5,8 Tydal . . . . . . . . . . . . . . . Steinkjer . . . . . . . . . . . . 38 26,3 854 39,0 10,8 22,5 64,5 26,9 30,3 14,3 Namsos. . . . . . . . . . . . . 20 45,0 598 67,4 7,9 29,9 66,3 34,7 42,5 20,8 Meråker . . . . . . . . . . . . 4 100,0 104 100,0 - 26,0 64,3 30,6 55,7 24,6 Stjørdal . . . . . . . . . . . . . 25 52,0 833 67,1 17,2 33,3 60,7 29,1 37,3 17,7 Frosta . . . . . . . . . . . . . . 4 75,0 99 94,9 5,1 24,8 66,7 17,0 34,1 4,5 Leksvik. . . . . . . . . . . . . . 4 50,0 150 70,0 - 37,5 64,4 20,2 32,9 11,0 Levanger. . . . . . . . . . . . 27 40,7 802 45,3 9,2 29,7 62,4 28,7 30,2 16,1 Verdal . . . . . . . . . . . . . . 21 57,1 646 54,3 8,8 30,8 63,5 17,7 34,1 9,0 Mosvik . . . . . . . . . . . . . 1 100,0 47 100,0 - 47,0 88,7 60,4 69,6 39,1 Verran. . . . . . . . . . . . . . 4 50,0 98 46,9 - 24,5 63,4 35,9 31,3 25,0 Namdalseid. . . . . . . . . . 2 100,0 69 100,0 - 34,5 69,4 16,3 21,9 6,3 Inderøy . . . . . . . . . . . . . 11 54,5 223 59,6 4,9 20,3 56,0 22,6 15,4 6,3 Snåsa . . . . . . . . . . . . . . 8 50,0 129 87,6 20,9 16,1 75,3 27,6 50,0 16,7 Lierne . . . . . . . . . . . . . . 3 100,0 76 100,0 - 25,3 83,7 14,0 69,4 5,6 Røyrvik . . . . . . . . . . . . . 2 100,0 26 100,0 - 13,0 63,4 43,9 38,9 33,3 Namsskogan. . . . . . . . . 4 100,0 41 100,0 - 10,3 78,0 40,0 66,7 33,3 Grong . . . . . . . . . . . . . . 5 80,0 163 87,7 - 32,6 91,0 27,1 77,6 14,9 Høylandet . . . . . . . . . . . 2 100,0 55 100,0 - 27,5 76,4 22,2 50,0 11,5 Overhalla. . . . . . . . . . . . 4 75,0 161 88,2 - 40,3 67,4 28,5 31,1 17,8 Fosnes. . . . . . . . . . . . . . 2 100,0 33 100,0 - 16,5 69,6 15,2 40,9 4,5 Flatanger. . . . . . . . . . . . 2 100,0 52 100,0 - 26,0 65,8 13,9 46,2 15,4 Vikna. . . . . . . . . . . . . . . 11 27,3 197 40,1 18,8 17,9 65,7 38,7 37,4 20,9 Nærøy. . . . . . . . . . . . . . 10 40,0 248 48,4 8,1 24,8 62,6 14,6 35,3 8,3 Leka . . . . . . . . . . . . . . . 1 100,0 18 100,0 - 18,0 45,0 15,0 8,3 - Kommune Municipality Barnehager Kindergartens Barn i barnehage Children in kindergarten Dekningsgrad 1-5 år Percentage 1-5 years Dekningsgrad 1-2 år Percentage 1-2 years I alt Total Andel offenlige barnehager Proportion of public kindergartens I alt Total Andel i offentlige barnehager Proportion in public kindergartens Andel i familebarnehager Proportion in family day care centres Gjennomsnittlig antall barn per barnehage Average no.
|
maalfrid_de1ec802552b1dfc23c79a1ce143ca224881b4d6_56
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021 |
no
|
0.861
|
NIBR-rapport 2007:12 Ved valg av case har vi i tillegg til utgangspunktet som skissert ovenfor vurdert følgende kriterier: r. Vi har prioritert fortettingsprosjekter slik fortetting er definert, se kap.1, dvs betyr prosjekter i sentrale strøk, ved knutepunkter eller prosjekter som er ledd i byomdanning/bytransformasjon. Prosjekter der i alle fall en del av boligene er finansiert med Husbanklån. . Vi har valgt prosjekter som er ferdigstilt etter 2002. Det er begrunnet med at det kan se ut som tettheten øker kontinuerlig og vi ønsker å fange opp det nivået vi befinner oss på nå. På den andre siden kan det være viktig å velge prosjekter, der beboerne har hatt en viss botid, dvs ca ett år for dermed å kunne vurdere sol- og lysforhold både sommerstid og vinterstid. . Vi har valgt relativt store prosjekter med mer enn 150 boliger Et kriterie for valg av case kan være type utbygger. Orderud og Røe (2003) viste at det kan ha betydning for hvordan utbygger vektlegger bokvalitet, avhengig av om de realiserer et begrenset antall prosjekter eller om de er såkalte flergangsbyggere, dvs utbyggere som satser på boligmarkedet over tid. Det er også forskjell på utbyggere på den måten at noen har en klar rolle som boligforvaltere slik som boligbyggelagene (OBOS og USBL i Oslo) og andre som bygger for salg og deretter trekker seg ut. Noen av disse kan likevel ha større eller mindre engasjement i hvordan prosjektene lever sitt liv videre slik det fremgår av Isdahl (2004). Vi har valgt case der utbyggerne representerer større flergangsutbyggere. Prosjekter retter seg ofte mot bestemte typer målgrupper: barnefamilier, unge enslige, unge/eldre par osv. Vi ønsker å studere boligprosjekter som retter seg mot en relativt bred målgruppe. Samtidig har vi vurdert det som aktuelt å vurdere prosjekter for en bestemt målgruppe, for eksempel ungdom opp mot prosjekter med bredere målgruppe. Dette er begrunnet med at det vil kunne avdekke hvorvidt krav til spesialboliger vurderes annerledes og evt. hvordan enn krav til ordinære boliger.
|
maalfrid_e46c82bffee4f0ff2a5515154c83278cbb9ef8bd_30
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.89
|
I litteraturen er det noe forskjellig oppfatning av hvor mye strømbredden må innsnevres for at en bune skal gi gode resultater. I undersøkelser som refereres i Brookes et al. (1996b) fant en at i de fleste tilfellene måtte strømbredden innsnevres med 70 – 80 % for å gi gode resultater, mens Swales (1982b) oppnådde gode resultater med buner som stakk 1/3 til 1/2 over elvekanalen i en liten lavlandselv i England. Ved generell planlegging kan en regne med at det er tilstrekkelig at bunen dekker 50 % av kanalbredden, og at den nøyaktige tilpasningen ute i felt må avgjøres av stabiliteten på elvebredden, substratsammensetning, hvor godt pakket substratet er og av diverse hydrauliske karaktertrekk (Wesche 1985). Gabioner er mye brukt som fisketiltak i USA og har vist seg å være effektivt til å endre strømforholdene slik at gytegrus vedlikeholdes og dermed bidra til produktivt laksefiske. I House (1996) vises det at riktig bruk av gabioner skaper grusbanker med bedre gyteforhold enn i naturlige vassdrag. Bruk av gabioner til buner eller strømstyrere er imidlertid omstridt pga. estetiske forhold og fordi de er mer utsatte for skader og må repareres oftere enn buner av stein og tre.
|
maalfrid_637ed05569776ee5092ed70a90ad4db047821083_1
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.498
|
Delprosjekt DP5 Tilstandsutvikling på vegnettet • Even Sund, Vegdirektoratet,VOFF • Ivar Horvli, ViaNova Plan og Trafikk/NTNU • Geir Refsdal, Region Øst • Rabbira Garba Saba, Vegdirektoratet, Tek-T • Per Otto Aursand, Region Nord (sekretær)
|
wikipedia_download_nbo_Ferjesambandet Volda–Lauvstad_268804
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.695
|
'''Volda–Lauvstad''' er et ferjesamband på fylkesvei 652 som krysser Voldsfjorden i Volda kommune på Sunnmøre. Sambandet drives i perioden 2015–2019 av Norled og trafikkeres av ferja MF «Ørland». Den 7,5 km lange overfarten tar ca. 25 minutter, og det er 13–16 daglige avganger. I 2016 var årsdøgntrafikken 302 personbilenheter. Mellom 1945 og 1969 var også Leikong på Gurskøya i Sande anløpssted for dette sambandet. I dag har øya veiforbindelse via Dragsundbrua. Berkneset på østsiden av Voldsfjorden var også anløpssted mellom 1957 og 1969. MF «Frafjord» (reserve) Informasjonen er ikke komplett.
|
maalfrid_b0b2dfe12e1d7ff8ff9fafc37f175583cc8b5a65_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.876
|
Mandatets punkt a) viser til at «utvalget skal vurdere hensiktsmessigheten ved … periodisering på generell basis. Utvalget skal så gå grundigere til verks for utvalgte sektorer hvor flerårige budsjetter og nye elementer av periodisering er særlig aktuelt. Dette skal skje innenfor rammen av statlig kontantbaserte budsjetter/regnskaper og reglene for årlige budsjettvedtak.» I mandatet til utvalget er det også uttalt at «Utvalget skal vurdere om innføring av ny regnskapsstandard for EU (EPSAS) kan få betydning for offentlig budsjettering og regnskapsføring også i Norge.» Hensikten med dette kapitlet er blant annet å gi en generell og overordnet framstilling av: – budsjett og regnskap – formål og prinsipper – dagens budsjetterings- og regnskapsprinsipper – om periodisering og periodisert statsregnskap – utviklingen i statlig budsjetterings- og regnskapspraksis internasjonalt og i Norge – sentrale hensyn ved vurderinger av budsjettog regnskapsprinsipper – innføring av ny regnskapsstandard i EU (EPSAS), konsekvenser for Norge – sammenhengen mellom periodiserte regnskaper og statistiske standarder I kapitlet gis en generell omtale av periodisert statsbudsjett og statsregnskap, som et underlag for de mer konkrete diskusjonene og forslagene i de øvrige kapitlene, herunder gjennomgang av utvalgte sektorer. Regnskap på virksomhetsnivået i staten behandles i kapittel 9 Virksomhetsregnskap etter statlige regnskapsstandarder (SRS). Utvalgets vurderinger gis i avsnitt 4.9 og tilrådninger i avsnitt 4.10. Stortingets bevilgningsreglement er tatt inn som vedlegg 2 til kapittel 4. Regjeringens proposisjon om statsbudsjettet til Stortinget inneholder forslag til fullmakter og pålegg til forvaltningen, mens statsregnskapet er en stortingsmelding for å informere Stortinget. Forslag til statsbudsjett, vedtatt statsbudsjett og oppfølgingen av dette gjennom statsregnskapet er en sentral del av styringen av Norge. Når man skal vurdere hvordan budsjettsystemet skal fungere best mulig som styringsverktøy, vil man måtte avveie flere hensyn. Systemet bør være fleksibelt, men samtidig forutsigbart og stabilt. Det vil si at det bør, gjennom forutsigbarhet, fremme effektivitet, men samtidig håndtere politiske beslutninger og usikkerhet. Det skal ivareta helhetshensyn som finansiell bærekraft, men også sikre den framtidige driften av enkeltområdene på statsbudsjettet. Styringen av statens samlede aktivitet og økonomiske beslutninger er sammensatt og komplisert. Samtidig har det en verdi at statsbudsjett og statsregnskap er oversiktlig og sammenlignbart, både mellom budsjett og regnskap, men også mellom statlige virksomheter og over tid. Stortingets bevilgningsvedtak er knyttet til den enkelte utgifts- eller inntektspost under hvert kapittel. For statsbudsjettet som vedtaksdokument er det et styringsmessig valg hvor detaljert Stortinget skal gjøre sine vedtak. Detaljerte vedtak vil redusere forvaltningens fleksibilitet til å gjennomføre vedtakene. På 1990-tallet ble eksempelvis standard driftspostene «lønn og godtgjørelser» og «kjøp av varer og tjenester» i budsjettet slått sammen til en samlet driftspost under hvert budsjettkapittel/virksomhet. Budsjettets bevilgningsvedtak er derfor utformet på et mer aggregert nivå nå enn tidligere. I praksis vil det likevel være store forskjeller på detaljeringsnivå mellom ulike poster på statsbudsjettet.
|
maalfrid_dab04ed16bf0a1aa78c17a7efc3318be6baee9c0_19
|
maalfrid_ehelse
| 2,021 |
no
|
0.897
|
1. Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger 2. Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester 3.
|
maalfrid_bb1378c03bf93664b6eab7e5d7ecc1015050cd6c_21
|
maalfrid_custompublish
| 2,021 |
no
|
0.57
|
ut referat er det Samarbeidsutvalet som i størst grad gjer dette (vel 60 prosent, etterfølgt av skuleetaten i kommunen (vel 20 prosent). Til trass for at FAU mottek relativt få møtereferat ser det ut til at ein får relativt bra informasjon frå kommunen/skulen når det gjeld nye skulebygg/tilbygg, planarbeid på skulen, skulebudsjett og omorganisering. Lidén (1997) har og intervjua ein del FAU-representantar. Eit FAU kan mellom anna ha ansvar for grunnskulens veke, åpne møter med føredrag, og drift av fritidstiltak for elevane. Ho understrekar at FAUs bidrag til å skape interesse for og tilhørighet til skulen blant anna gjennom sosiale tilstellingar og dugnadsinnsats kan vere viktig som eit første steg for å skape foreldreengasjement. Men ho refererer og fleire representantar som stiller spørsmål ved kva rolle og innvirkning FAU til sjuande og sist har i skulesamfunnet. Medvirkninga handlar meir om småting enn om dei store tunge sakene. Ho peikar vidare på at det av nokre vert opplevd som eit problem at dei tema som vert definert som aktuelle eller relevante å ta opp er begrensa. Å ta opp vanskelege spørsmål ville gjerne kreve ei anna form enn den tradisjonelle, kanskje og uformelle kommunikasjonsmåtar, slik som bruk av meldingsbok i tovegs kommunikasjon. Foreldras arbeidsutval (FAU) hadde ifølge Nordahl (2000) i liten grad innvirkning på ressursbruken eller den pedagogiske aktiviteten. I hovedsak var deira ansvar knytta til arrangement og dugnader ved den einskilde skulen. Nordahl ser FAU som ein interesseorganisasjon for foreldra. Men dette er ein svak organisasjon fordi den er utan formell innflytelse og har svake verkemiddel for å gjere sin innflytelse gjeldande. FAU har ikkje beslutningsmyndigheit ifylgje opplæringslova. FAU er representert i samarbeidsutvalet, men når dette har lite reell makt, får heller ikkje denne påvirkningskanalen særleg betydning. Hovedsaka for FAU vert avgrensa til å medverke til å fremme foreldrene sine interesser, skape eit godt skulemiljø, skape godt samhald mellom foreldra og legge til rette for at elevane skal ha det godt og utvikle seg positivt. "Spørsmålet er", skriv han, "hvordan et utvalg som ikke er gitt noe makt og/eller ressurser skal kunne realisere denne type mål. Dette gjelder særlig om det er konfliktsituasjoner mellom skolens ledelse og foreldrene". Nå kan ein ikkje av dette slutte at FAU er heilt utan innvirkning. I ei spørjeundersøking vert 225 rektorar i dei fire største kommunane bedt om å gi ei vurdering av den generelle innflytelse som aktive einskildforeldre og FAU har vedrørande saker på eigen skule. Skalaen som dei vart bedne om å talfeste dette etter gjekk frå 1 = liten innvirkning til 3= stor innvirkning. FAU fekk ein gjennomsnittsskåre på ca. 2,5, mens aktive einskildforeldre fekk ein gjennomsnittsscore på ca. 2. Det var med andre ord relativt moderat forskjell mellom organiserte foreldre og enkeltståande foreldre. Det var vidare små forskjellar mellom byane, noko som fekk forskarane til å undrast på om innvirkninga kanskje meir er knytta til skulen som skule, enn til kva styringsmodell den einskilde byen hadde valgt. (Fimreite et. al., 2003). Kva desse vurderingane i praksis vil seie, og korleis foreldrerepresenantar ville ha vurdert sin innvirkning, kan det vere vanskeleg å vite utan å gå nøyare inn på det innhaldsmessige. Nordahl (2000) har og sett på korleis medlemmer i samarbeidsutval i åtte kommunar opplever dette. Dei opplever i hovudsak samarbeidsutvalet som eit sterkt formalisert organ utan reell innflytelse. Bare 14 prosent av medlemmene i samarbeidsutvalet vurderte utvalets beslutningar som sterkt forpliktande for skulen.
|
maalfrid_0900540646d45d99a379b91ab7d0112acdf28758_32
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.787
|
prioritere BULL i ABLU. Noe som kan tyde på at det ligger en faglig vurdering om å tilpasse ABLU ved å forsterke studentenes kunnskap og kompetanse innen BULL. Felles for de fleste organisatoriske endringene i ABLU er at de medfører færre valgmuligheter for ABLU-studenter enn studenter ved ordinær heltid; når det gjelder valg av forsterkning og fordypning. Studentenes reduserte muligheter til å velge forsterkning og fordypning kan tenkes å ha negativ innvirkning på deres opplevelse av eierskap til egen læringsbane (jfr. NOKUT, 2016). I noen tilfeller er det de studietilbudene som har gjort færrest endringer i ABLU, som også gir valgmuligheter på lik linje med heltid. Det er dog viktig å påpeke at en utforming av ABLU-studiet tilnærmet lik ordinær heltid, ikke kan sies å tilrettelegge utformingen av studieforløpet med hensyn til ABLU-studentenes arbeidssituasjon, forkunnskaper og yrkeserfaring. Det er også verdt å nevne at ett av studie-/programplanene i ABLU pålegger studentene ekstra obligatorisk emneovergripende kurs i skrive- og studieteknikk. Med tanke på at målgruppen for ABLU er personer med yrkeserfaring, så har trolig flere ABLU- studenter ikke tatt utdanning på flere år og deltakerundersøkelsen viser at knapt 40 prosent har høgere utdanning fra tidligere. Krav om kurs i skrive- og studieteknikk kan dermed tolkes som et konkret tiltak for å tilrettelegge studiet for målgruppen. Startkompetanse vil si den forkunnskapen og andre forutsetninger studentene har med seg ved studiestart (NOKUT, 2016). Tidligere kompetanse og erfaringer er sentralt grunnlag for ny læring, og kan si noe om nivået til studentene ved oppstart. Startkompetanse handler også om hvorvidt kompetansen er tilpasset utdanningen (NOKUT, 2016). I den sammenheng fokuseres det her på opptakskravene til ABLU. Opptakskrav vil kunne si noe om startkompetansen til studentene i form av tidligere kompetanse og erfaring, samt hvorvidt kravene bidrar til å treffe målgruppen for utdanningen. Det er flere opptakskrav til de ulike ABLU-tilbudene. Alle har krav om generell studiekompetanse (eller realkompetanse) og ansettelse i barnehage. Oppsummert innbefatter de ulike opptakskravene følgende: Generell studiekompetanser/realkompetanse Ansettelse i barnehage i hele studietiden (minimum 20%, 40 % eller 50%) Anbefaling om maksimal stillingsprosent To år relevant yrkeserfaring Prioritering av studenter med tre års yrkeserfaring Samarbeidsavtale mellom studiested og barnehageeier Kvalifisert personale i barnehagen Noen studiesteder krever flere av punktene, mens andre kun et par. Som nevnt krever alle tilbyderne at studenten er ansatt i en barnehage.
|
maalfrid_902e93b434a50d568036b8da52e11b1bce5c8e3e_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.898
|
Det mest påtakelige problemet i Danmark virket å være rekruttering og avgang. Ingen så ut til å anse innstegstrinnene for å bli sjåfør som høye nok. Det blir et svært lett yrke å ta del i. Både saker som har vært oppe med kriminelle sjåfører og ansvaret sjåførene har, indikerer at det er for enkelt. I den andre enden er det altfor vanskelig å ta fra noen kjøreseddelen og løyvet. Selv om fornying av løyver kan nektes og i visse tilfeller inndras, skjer det i færre enn 10 tilfeller årlig. Det er for lite, mener aktørene. Sakene går fort til domstol, som ikke ser likedan på sakene. Det ønskes mer kontrollmyndighet til sentralene for å sikre passasjerenes trygghet og servicens kvalitet. I Danmark kommer vi meget nær oppfattelsen av at å være taxieier er et karrieremål. Det er lett, men en tålmodighetsprøve, å komme inn i yrket. Men er man der, er det fritt og trygt. Det er akkurat hva mange ønsker seg. Og taxieier er kanskje det yrket som i størst grad tilfredsstiller disse basale ønskene. Det å være liten, selvstendig næringsdrivende med stadig tilsig av kunder er godt nok. Baksiden av dette er at målet er nådd og det foreligger ingen insentiver til utvikling av tjenesten og god oppførsel. Selv med bare halvparten av taxidekningen vi har i Norge og Sverige er ikke ventetid og tilgjengelighet et problem det snakkes om i Danmark. Vi hadde heller ingen opplevelse av det som et problem. I Danmark snakkes det noe åpnere om markedsteori og vanskene med å anvende den på taxibransjen. Blant annet er selv Konkurrencestyrelsen åpne for at noe regulering kanskje er veien å gå (se ovnfor "Bransjestrukturen" og under "innovasjonsparadokset"). De er også på det rene med at når ingen andre argumenter står igjen, vil de argumentere med at konkurranse i seg selv er et gode. Det er selve ideen med et Konkurransetilsyn. Forbrugerstyrelsen ønsker seg mer innovasjon i taxibransjen med avregulering. For eksempel segmentering. Ideen er at ved frislepp vil noen aktører finne seg nisjer å profilere seg gjennom. De kan til og med tenke seg en regulert innovasjon med innføring av prisklasser. Dette er ikke tilfellet i dag. Taxiforbundet ønsker det samme resultatet, men vil at det skal reguleres inn en rett for eierne til å ta betalt for tilleggstjenester. De mener det vil skape innovasjon. Taxibransjen er blant annet løsningen på de ustrukturerte og litt tilfeldig forekommende delene av transportbehovet. Det har ofte vært løst med at yrkesutøveren sikres inntekt mot en plikt til å kjøre ved behov. Dette er strengt regulert i Danmark i dag. Men på grunn av at det finnes flere typer løyve, er systemet i ferd med å undergraves. Ikke som i Sverige med mangel på regulering, men gjennom regulering. OTS er det enkleste og billigste løyvet, det gir rett til å legge inn anbud på flexiturer (offentlig kjøring), som på landet kan utgjøre 80 % av inntektsgrunnlaget. Man kan altså som eier få kjøre subsidiert "taxi" uten taxiløyve. Og da dør det regulære taxitilbudet.
|
maalfrid_6701a93f954a1d52e898f68e0d685eb523385b75_17
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.882
|
The last alternative is correct. If you do the computations with 64-bit floating-point numbers, you have full machine accuracy after just 4 iterations. If you do 7 iterations you actually have about 164 correct digits. Midpoint after 10 iterations: 3.1416015625. Approximation after 4 iterations: 3.14159265358979. Approximation after 4 iterations: 3.14159265358979. Newton's method and the secant method behave differently, since the second derivative is not bounded away from zero close to the zero. (xn1 xn) 2 xn. After 5 iterations we have the approximation 0.142857142857143 in which all the digits are correct (the fourth approximation has approximate error 610). The code can look as follows: An example where xn c for n 0 is f (x) (choose for example x0 1). 2 and have xn c for large n (in fact n 0). An example where the iterations jump around is in computing an approximation to a zero of f (x) sinx, for example with x0 4 (convergence to c).
|
maalfrid_16ac19d75ebf00cafea568b157a45615c1174210_18
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021 |
no
|
0.646
|
Veileder for Tilleggserklæringer på importsertifikater Singapore, Sri Lanka, St Kitts-Nevis, St Vincent og Grenadines, Sudan, Surinam, Taiwan, Thailand, Trinidad og Tobago, USA, Venezuela, Vietnam, Virgin Islands, Wallis and Futuna Islands. For oppdatert informasjon se: Armenia, Bhutan, Bolivia, Bulgaria, Canada, Danmark, England, Estland, Falklandsøyene, Finland, Færøyene, Georgia, Hellas, New Zealand, Hviterussland, India, Irland, Italia, Kina, Luxemburg, Montenegro, Nederland, Nepal, Peru, Polen, Romania, Russland, Skottland, Slovakia, Slovenia, Sveits, Sverige, Sør Afrika, Tsjekkia, Tunis, Tyrkia, Tyskland og Ukraina. For oppdatert informasjon se: Den demokratiske folkerepublikk Korea, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Italia, Japan, Kina, Kroatia, Malaysia, Myanmar, Sveits, Republikken Korea, Taiwan, Tyrkia, Vietnam For oppdatert informasjon se: Canada, Finland, Frankrike, Kina, Den demokratiske folkerepublikk Korea, Italia, Libanon, Montenegro, Republikken Korea, Russland, Sveits, Tyskland, United Kingdom, USA, Østerrike, For oppdatert informasjon se: , , , , , , , , spp , spp., , , , , , , , , spp., , spp.,, , spp., , , , , x , spp., , spp., , spp., unntatt , , , , , spp., , , , , spp.
|
maalfrid_f45349f1904c2e354e4f6e910926b84bdcc2ac7e_2
|
maalfrid_udi
| 2,021 |
en
|
0.548
|
EXECUTIVE SUMMARY ________________________________ 5 Key points to note ________________________________________5 1. Aim and scope of the study ______________________________5 2 Method and analysis ____________________________________6 3 Impacts of visa liberalisation on countries of destination _______6 3.1 Direct impacts of visa liberalisation ______________________6 3.1.1 Impacts on the tourism sector _______________________6 3.1.2 Impacts on administrative burdens on public authorities ___6 3.2 Indirect impacts of visa liberalisation _____________________7 3.2.1 Visa liberalisation and countries of destination labour markets ________________________________________7 3.2.2 Visa liberalisation and attracting international students ____7 3.2.3 Cooperation on return and migration policies with visa-free countries ____________________________________________7 4 Reported challenges and measures _________________________7 4.1 Increases in the number of asylum applications ____________7 4.2 Irregular stay and overstay _____________________________8 4.3 Illegal employment ____________________________________8 4.4 Facilitation of irregular migration, smuggling and trafficking in human beings ___________________________________________8 4.5 Security risks _________________________________________8 1. INTRODUCTION ___________________________________10 1.1. EU legal and policy framework _________________________11 1.2. Scope and limitations _________________________________13 1.3. Methodology ________________________________________14 2. IMPACTS OF VISA LIBERALISATION ON COUNTRIES OF DESTINATION _______________________________________15 2.1. Direct impacts of visa liberalisation______________________15 2.1.1. Impacts on the tourism sector ________________________15 2.1.2. Impacts on administrative burdens on public authorities __19 2.2. Indirect impacts of visa liberalisation ____________________21 2.2.1. Visa liberalisation and countries of destination labour market _______________________________________22 2.2.2. Visa liberalisation and attracting entrepreneurs _________25 2.2.3. Visa liberalisation and attracting international students ___27 2.2.4. Cooperation on return and migration policies with visa-free countries ___________________________________________29 3. CHALLENGES ENCOUNTERED BY COUNTRIES OF DESTINATION AND IMPLEMENTED MEASURES ___________35 3.1. Overview ___________________________________________35 3.2. Reported challenges __________________________________35 3.2.1. Responding to increases in the number of asylum applications _________________________________________40 3.2.2. Irregular stay and overstay _________________________48 3.2.3. Illegal employment ______________________________54 3.2.4. Facilitation of irregular migration, smuggling, trafficking in human beings and other challenges to the public order of countries of destination ________________________________________56 4.
|
maalfrid_c1a1c06244ff1fb75abcf840176f604f7ceb4e2d_76
|
maalfrid_hivolda
| 2,021 |
no
|
0.662
|
og det er derfor viktig at ein er tydeleg og poengterer «hva som er poenget med oppgaven, og hva formålet med teksten er, må altså komme tydelig frem – også i de kreative oppgavene» (ibid.). For det andre må vi passe på at elevane beherskar relevante norskfaglege sjangrar. Ho viser til artikkelen til Blikstad-Balas og Hertzberg i førre utgåve av Norsklæraren (nummer 1/2015), der dei argumenterte for at «god skriveopplæring ikke kommer utenom systematisk opplæring i sjangere – fordi eleven må forholde seg til tekstnormer og ha noen sjangere å velge mellom når oppgaven ikke stiller eksplisitte sjangerkrav» (s.31f).I tillegg til dette er det, ifølgje Blikstad-Balas, viktig at elevane får sjå spennet og mogelegheitene som ligg i kreativ tekst. Med det meiner ho at «Dette handler ikke bare om å modellere skrivingen av enkelte tekster, men om å vise hvordan ulike valg kan realiseres i ulike sjangere. En god måte å gjøre det på kan være at læreren viser frem ulike tekster i ulike sjangere skrevet til samme oppgaven» (s. 32). Sist, men ikkje minst, er det ifølgje Blikstad-Balas viktig at elevane lærer å planlegge skrivinga si – også når dei skal skrive kreativt. Dette kan ein til dømes gjere ved å arbeide med skriverammer, snakke om innhaldet i tekstane dei planlegg å skrive, skrive ned nokre moment dei vil ha med eller diskutere innleiingar og få kommentarar undervegs. Blikstad-Balas oppsummerer med at det «i bunn og grunn handler om å gi elevene erfaringer med ulike måter å skrive på, vise dem ulike skrivestrategier de selv kan bruke i egen skriving, og ikke minst få frem hvilke valg vi ta som forfattere når vi skal tilpasse tekstene til ulike formål» (s. 36). I artikkelen «Frå sjanger til teksttype i skriveopplæringa?», publisert i Norsklæreren nr. 2/2016, diskuterer Kjersti Rongen Breivega og Sunniva Petersen Johansen mellom anna omgrepet teksttype, og dreiinga frå sjanger til teksttype i skriveopplæringa. I artikkelen understrekar dei at dei er samde med Blikstad- Balas & Hertzberg (2015) i at sjanger no eigentleg er viktigare enn nokosinne. Ifølgje Breivega og Johansen er det nettopp sjangerførelegga elevane kjenner til og som vil gjere dei i stand til å skrive tekstar med dei formåla oppgåveteksten bed om. Det er kunnskapen dei har om sjanger som set elevane i stand til å operasjonalisere ulike teksttypar og samspelet mellom dei i eigne tekstar. Breivega og Johansen viser mellom anna til Utdanningsdirektoratet sine føringar på korleis læreplanen skulle tolkast: «Fordi sjangrer endrer seg over tid og kan variere mye, har læreplanen mer overordnede begreper for ulike typer tekster. […] Informative, argumenterende og resonnerende tekster er tekstyper som viser til hva som er formålet med teksten.» (s. 53). Dette kritiserer Breivega og Johansen, som konkluderer med at det er misvisande å knyte formålet ved tekstar til teksttypen, slik Utdanningsdirektoratet gjer.
|
maalfrid_a8d304f1b23366bf87e94320ce345c48e3f32b15_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.697
|
14 2012–2013 Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I første fase introduserer DEA en rekke forpliktelser for internettilbyderne. Disse skal, når de har mottatt en melding fra en rettighetshaver om en antatt opphavsrettskrenkelse foretatt på en bestemt IP-adresse, føre en liste over meldinger tilknyttet det samme abonnementet. Rettighetshaverne kan kreve å få utlevert en kopi av denne listen. Denne kopien skal være anonymisert, dvs. uten personidentifikasjon av internettabonnentene, men med de relevante IP-adresser påført og med en angivelse av hvor mange meldinger som kan knyttes til et bestemt abonnement. Datatilsynet i Storbritannia har akseptert at personopplysninger i form av IP-adresser kan utleveres på denne måten. Opplysninger om navn og adresse på en abonnent kan kun kreves utlevert på grunnlag av en rettslig kjennelse. Internettilbyderen har plikt til å sende et varsel til den abonnent de har mottatt melding om fra rettighetshavere. Internettilbyderne kan få bøter dersom de ikke sender ut brevene. I det opprinnelige lovforslaget skulle utgiftene til gjennomføring av brevutsendelsen dekkes av rettighetshaverne (75 %) og internettilbyderne (25 %). Staten skal ikke bidra til finansieringen. I rettssaken der to internettilbydere prøvde gyldigheten av hele DEA fikk tilbyderne medhold i at utgiftene til ordningen (qualifying costs) ikke skulle dekkes av dem. Britiske myndigheter har nå gått inn for å endre finansieringsordningen slik at rettighetshaverne skal dekke utgiftene. Mange av detaljene i den britiske brevordningen er overlatt til forhandlinger mellom rettighetshaverne og internettilbyderne, under tilsyn av den uavhengige myndigheten OFCOM (tilnærmet samme oppgaver som Medietilsynet og Post- og teletilsynet i Norge). Det skal utarbeides retningslinjer som skal fastsette kravene til innholdet i meldinger fra rettighetshaverne, herunder nødvendig bevismateriale, de opplysninger som internettilbyderne skal oppbevare, samt de krav som skal være oppfylt for at internettilbyderne skal sende en melding til internettabonnenter om en opphavsrettskrenkelse. Internettabonnentene vil også gis adgang til å klage sin sak inn for et uavhengig organ. OFCOM foreslo i juni 2012 regler til gjennomføring av DEA. OFCOM foreslår også at kostnadene ved ordningen i hovedsak bæres av rettighetshaverne. Iverksettelse av ordningen kan i følge OFCOM bli tidligst første halvår 2014. I den andre fasen av DEA skal OFCOM avgi en rapport til UK Secretary of State. Denne rapporten skal vurdere hvilken virkning ordningen har hatt på ulovlig fildeling. Secretary of State kan da be OFCOM om å vurdere om iverksettelse av fase II er nødvendig. Fase II skulle opprinnelig kunne omfatte bruk av tekniske tiltak, som bl.a. kan begrense en brukers hastighet på internettforbindelsen, blokkere adgang til visse typer materiale eller helt suspendere abonnentens internettilgang i en periode. Den britiske regjering varslet i august 2011 at de vedtatte reglene om blokkering av nettsider i DEA ved domstolsbehandling ikke vil bli iverksatt, fordi de antas å ikke kunne virke raskt nok til å oppnå formålet. Det vil bli vurdert andre tiltak mot nettsteder som i hovedsak inneholder opphavsrettskrenkende innhold. Før den andre fasen iverksettes, skal den første fasens retningslinjer ha vært i kraft i minst 12 måneder. OFCOM skal ha kommet med rapporten om det vil være hensiktsmessig å sette i verk tekniske tiltak, og Secretary of State må finne disse virkemidlene passende. I tillegg skal både House of Commons og House of Lords godkjenne iverksettelsen. Dessuten skal OFCOM utarbeide et eget regelverk for bruk av slike tekniske tiltak overfor internettabonnenter. I mai 2011 ble det lagt frem en rapport om immaterialrett og økonomisk vekst i Storbritannia: Digital Opportunity – A Review of Intellectual Property and Growth. (The Hargreaves Review). Regjeringen fulgte opp rapporten i august 2011 med dokumentet The Government Response to the Hargreaves Review of Intellectual Property and Growth. Britiske myndigheter har senere fulgt opp Hargreaves-rapporten med en rekke forslag til endringer i opphavsrettslovgivningen. Problemstillingene rundt opphavsrett i et digitalt samfunn er viktige for regjeringen. I regjeringens politiske plattform for 2009-2013 (Soria Moria II) 6 http://www.culture.gov.uk/images/publications/ Next-steps-for-implementation-of-the-Digital-Economy- Act.pdf 7 http://stakeholders.ofcom.org.uk/consultations/ infringement-notice/http://stakeholders.ofcom.org.uk/ consultations/infringement-implementation/ 8 http://www.culture.gov.uk/images/publications/ Next-steps-for-implementation-of-the-Digital-Economy- Act.pdf 9 http://www.ipo.gov.uk/ipreview-finalreport.pdf 10 http://www.ipo.gov.uk/ipresponse-full.pdf 11 http://www.ipo.gov.uk/types/hargreaves.
|
maalfrid_8885346b72cc77b783d59489614f59ec13217418_15
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
de
|
0.275
|
(51) (11) (21) 20050249 (22) 2005.01.17 (30) 2002.06.18, AT, A915/2002 (86) 2003.06.02 (86) PCT/AT2003/00161 (24) 2003.06.02 (41) 2005.01.17 (45) 2013.11.25 (73) ATB Automatisierungstechnik GmbH & Co KG, Linzerberg 20, 4210 GALLNEUKIRCHEN, Østerrike (AT) (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (72) Joachim Edtmair, Ludwig Schwarz Weg 9, 4210 GALLNEUKIRCHEN, Østerrike (AT) Wolfgang Bernhard, Linzerberg 20, 4210 GALLNEUKIRCHEN, Østerrike (AT) Robert Schedlberger, Marktplatz 26, 4283 BAD ZELL, Østerrike (AT) Arnold Schönleitner, St. Veit Gasse 28/1/2/5, 1130 WIEN, Østerrike (AT) (54)
|
maalfrid_d2dd1710a2697933634626fe1adf3265369b8b69_32
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
nn
|
0.58
|
er grundig skildra i den kombinerte fagrapporten og konsekvensutgreiinga for kulturminne og kulturmiljø i Breheimen. I Breheimen finst ei rekke kulturminne, frå så langt attende som steinalderen. Mange av kulturminna daterer seg fleire tusen år tilbake og dei er difor automatisk freda etter kulturminnelova. Vern etter naturmangfaldlova gjev ekstra gode tilhøve for å ta vare på områda kring kulturminne, slik at dei står fram i sitt opphavlege naturmiljø utan nedbygging i nærmiljøet. Såleis kan også framtidige generasjonar forstå kva for tyding kulturminna hadde for forfedrane våre. Det er gjort mange funn av lause kulturminne ved brear på Lomseggen. Dette gjeld Ånfonna, Lendbreen og Moldurbreen. Arkeologiske registreringar dei siste åra har vist at det ligg funn ved isen langs heile eggen frå Storivilen i aust til Hestbreen i vest. Det er òg gjort funn på Tverrfjellet. Funna er unike fordi organisk materiale som tre og tekstilar har vore konservert i isen gjennom lange tider, medan slike funn for lengst er gått tapt i låglandet. Dei eldste gjenstandar frå isen i Breheimen er omtrent 3300 år gamle. Hovudparten av funna er frå perioden 300-1300 e.Kr., og femner om mellom anna piler, bogar, skremepinnar, klede og sko. Det særmerkte med funna i Breheimen er at omfanget er så stort. Funna har dessutan stor klimahistorisk verdi. Dei brearkeologiske funna er svært sårbare, og med bakgrunn i klimaprognosane ventar ein at det vil smelte ut fleire gjenstandar i tida framover. Fleire stader i Breheimenområdet er det særleg verdfullt kulturlandskap. I hovudsak er dette område som er verna som landskapsvernområde. Breheimen nasjonalparkstyre vil særleg peike på følgjande område: Mørkridsdalen, Høydalen, Mysubytta og Vigdalen. Her er mange stølar, og eit uvanleg rikt biologisk mangfald dels skapt av mange generasjonar som har drive landbruk med stølsdrift, slått, styving og beiting. Sjå vedlegg 9 for oversikt over registrerte kulturminne i Breheimen. Det er eit mål å sikre verdifulle kulturminne i Breheimen, jf. formålet i § 2 i forskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområda. Breheimen nasjonalpark har ein 0-visjon for tap av kulturminne og kulturhistoriske kvalitetar innan 2020. Dagens bygningar og gamle kulturminne syner historisk bruk av områda, og målet er at desse skal bli tekne vare på, mellom anna for å gje besøkande eit innsyn i bruken av verneområda. Sikring av kulturminne skal skje i nært samarbeid med kulturminnestyremaktene. Forskrift for Breheimen nasjonalpark § 3 pkt. 4 I nasjonalparken skal kulturminne vernast mot skade og øydelegging.
|
altaposten_null_null_20131114_45_264_1_MODSMD_ARTICLE21
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.753
|
Bhikhu Parekh: Har multikulturalismen feilet i Europa? Apen forelesning med Bhikhu Parekh, som er en av vår tids fremste eksperter på immigrasjon, minoriteter og flerkultureli sameksistens. Parekh er professor i politisk filosofi ved University of Westminster. Han har mottatt en rekke æresbevisninger og har siden 2000 hatt sete i det britiske overhuset. Parekhs forelesning ved UiT Norges arktiske universitet er den fjerde i rekken av 1814- Fo t 0: University of Westminster forelesninger. Kjernen i en grunnlov er å sikre borgernes frihet, og i forelesningsserien gir internasjonalt ledende forskere historisk og aktuell innsikt i hvor vanskelig dette er. Serien er en del av Forskningsrådets opptakt til jubileumsåret i 2014. Forelesningen vises også på nett-tv. Internasjonalt seminar: Livssyn i framtidas Norge Tid: Torsdag 14.11. kl. 20.00-22.00 Sted: Tromsø bibliotek og byarkiv, plan 2 Kristne, muslimer og ateister side om side? Frokostpanel: Koloniserer PR-bransjen politikkens område? Tid: Fredag 15.11. kl. 09.00-10.30 Sted: B-1005, HSL-fakuitetet, UiT Høstens siste statsvitenskapeiige frokostseminar i serien «demokrati i praksis» tar opp PR-bransjens rolle og funksjon i demokratiet. Detgjennomføres som paneldebatt med journalist Rune Ytreberg, kommunikasjonsrådgiver Roger Solheim og professor Kjell Arne Røvik. Arrangementet er åpent for alle. I Apent seminar: «Det livssynsåpne samfunn - og våre offentlige institusjoner» Tid: Fredag 15.11. kl. 10.15-12.00 Sted: Aud, Nedre Lysthus (Fredssenteret), UiT Åpent seminar/debatt om livssynsteori og praksis i våre institusjoner.
|
maalfrid_dcd0257bf2619a50948f20eedb842662f4376e78_39
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.919
|
"Av og til norsk, og av og til et annet språk" og "Aldri norsk". Det er rimelig å anta at en i gruppene "Av og til norsk, og av og til et annet språk" og "Aldri norsk" finner elevene med minoritetsspråklig bakgrunn, og i på 4. trinn utgjør denne gruppen ca. 24 % og på 5. trinn ca. 19 %. Samtidig er det viktig å merke seg at gruppen som aldri snakker norsk hjemme, er svært liten; på 4. trinn ca. 2 % og på 5. trinn litt over 1 %. Vi snakker da om grupper som er så små at man i praksis ikke kan trekke noen konklusjoner. Tabellene 5.1 og 5.2 viser at bildet er det samme på 4. og på 5. trinn: jo mer norsk det snakkes hjemme, dess bedre er leseferdighetene. Dette gjelder uansett hvordan vi splitter opp lese- # ferdigheten. er store, og det er stort overlapp mellom gruppene, både innen trinnene og mellom trinnene. For eksempel vil det være elever i gruppen hvor det ikke snakkes norsk hjemme som har like gode leseferdigheter som elever i gruppene hvor norsk snakkes ofte/oftere. Her er det derfor behov for videre analyser.
|
maalfrid_cb6b092ea869ee07d4d43278e0bdf8f81ebd8a3d_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.895
|
Deretter vil jeg diskutere samfunnsøkonomiske uheldige virkninger av svart arbeid, som for eksempel reduserte offentlige inntekter. Til slutt ser jeg på arbeidstakerens tap av rettigheter som følge av svart arbeid, som for eksempel ingen utbetaling ved yrkesskade. I redegjør jeg først for datainnsamlingen, svarprosentene og utvalgsstørrelsene. Deretter beskrives svarfordelingen blant informantene og om det foreligger systematiske skjevheter mellom de som har tatt del i undersøkelsen og de som ikke har gjort det. I presenterer jeg resultatene fra spørreundersøkelsen i 1980, 1989, 2001 og 2003 i form av frekvenstabeller og ser nærmere på de tre hovedspørsmålene i oppgaven: Rapporterte svar i prosent av hele utvalget vil bli angitt i forbindelse med alle spørsmålene. På spørsmål 1 går jeg litt videre ved å skille mellom ulike kjennetegn ved de intervjuede. På denne måten kan jeg få en indikasjon på om noen "typer" informanter er mer aktive innen svart arbeid enn andre. I ser jeg nærmere på om det er noen sammenheng mellom utviklingen i arbeidsledighet og utviklingen i svart arbeid i den perioden jeg studerer. Jeg vil først se på tall for arbeidsledighet og svart arbeid noen gang (spørsmål 1). Dernest vil jeg se på sammenhengen mellom arbeidsledighet og svart arbeid siste 12 måneder (spørsmål 3) uten korrigering og når jeg skiller mellom kjønn, alder, utdanning og bransje. I presenteres den økonometriske teorien jeg skal benytte i estimeringen av svart arbeid. Her forklares noen enkle begreper som brukes til tolkning av regresjonsresultatene.
|
maalfrid_c82c4be0b95ebdeb4322af20c4cb824a2f25973b_36
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.64
|
kundelojalitetsprogram, håndtering av kundetrofasthet gjennom stimulerende eller salgsfremmende program; reklame, markedsføring og salgsfremmende tjenester. Klasse 41 Utdanningstjenester vedrørende kundetilfredsstillelse; utdanningskurs relatert til kundetjenester; undervisning/utdanning vedrørende datasystemer; undervisning/utdanning vedrørende dataprogramvare. Klasse 42 Kundetilpasset design av dataprogramvare; vertstjenester, skytjenester (SaaS) og utleie av software; plattform som en tjeneste (PAAS); design og utvikling av software; utleie av programvare; programmering av programvare for internetportaler, chatterom, chattelinjer og internettforum; rådgivning vedrørende datasoftware. (450) 2019.05.27 (111) (151) 2019.05.21 (210) 201817246 (220) 2018.12.19 (180) 2028.12.19 (540) (541) (730) The Clorox Company, 1221 Broadway, CA94612 OAKLAND, USA (740) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 3 Blekemidler og andre midler for klesvask; anti-statiske preparater til husholdningsbruk; vaskemidler; rengjøringsmidler; blekemiddel; såper; tørr-rens preparater; tørkemidler for oppvaskmaskiner; oppvaskmaskintabletter; vaskemaskintabletter; vaskemaskinpulver og -væske; flekkfjerner, kluter og servietter impregnert med rengjøringsmidler, rensemidler eller vaskemidler; rengjøringsmiddel for toalettskåler; luftforfriskningsmidler; midler og artikler til rengjøring, polering, flekkfjerning, skuring og sliping; rengjøringspreparater for industrielle, kommersielle, institusjonelle og medisinske fasiliteter; nemlig engangskluter og engangsservietter; engangsservietter impregnert med rense- og rengjøringskjemikalier, - preparater eller -midler; universalrengjøringspreparater. Klasse 5 Sanitære preparater; antiseptiske, hygieniske eller desinfiserende preparater og artikler; desinfeksjonsmidler; bakteriedrepende middel for generisk formål, universale gro-og spiredrepende midler (germicider), universale bakteriedrepende midler; universale desinfeksjonsmidler for bruk i industrielle, kommersielle, institusjonelle og medisinske fasiliteter; kluter og servietter impregnert med sanitære, bakteriedrepende, steriliserende, desinfiserende eller antiseptiske preparater; antiseptiske løsninger; antiseptiske flerfunksjonelle topiske løsninger; luftrensemidler; luktfjerningsmidler; luftdeodoriserende preparater; luktfjerner inkludert desinfeksjonsmiddel for toalettskåler; deodoranter for klær og tekstiler; antibakteriell såpe og håndvask; desinfeksjonsmiddel, desinfiserende vattpinner; deodoriserings- og luktfjerningsmidler. (450) 2019.05. (111) (151) 2019.05.21 (210) 201812545 (220) 2018.09.25 (180) 2028.09.25 (540) (546) (730) Lidén Weighing AB, Bilgatan 15, 44240 KUNGÄLV, Sverige (740) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 9 Vekter, lastceller, digitale indikatorer, skrivere, programvare, komponenter til vekter inkludert batterier. Klasse 35 Detaljhandelstjenester for elektriske og elektroniske apparater og instrumenter samt programvare. (450)2019.05.27 (111) (151) 2019.05.21 (210) 201906334 (220) 2019.05.08 (180) 2029.05.08 (540) (541) (730) FONDBERG AS, Henrik Ibsens gate 60C, 0255 OSLO, Norge (740) OSLO PATENTKONTOR AS, Postboks 7007 M, 0306 OSLO, Norge (511) Klasse 33 Viner. (450)2019.05.27 (111) (151) 2019.05.21 (210) 201906603 (220) 2019.05.13 (180) 2029.05.13 (540) (541) (730) BOBLEHUSET AS, Kydnaveien 5, 4310 HOMMERSÅK, Norge (511) Klasse 3 Kosmetikk og toalettartikler;Badesåper i flytende, fast eller gelé-form;Dusj- og badeskum (450)2019.05.
|
maalfrid_0e3f56533305684afa0b32f44589b5754b56618b_368
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.869
|
375 2006–2007 Om lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og lov om regulerte markeder (børsloven) større eiere at det unødig vil fordyre selskapso vertakelser og legge en demper på samfunnsø konomisk gunstig restrukturering. Det vises til at norsk finanslovgivning har inneholdt eierbe grensningsregler som har medført et praktisk forbud mot å eie mellom 10 og 90 prosent av aksjene i finansinstitusjoner uten at det kan sies å ha lagt noen demper på selskapsovertakelser eller restrukturering av bransjen. Også dagens regler om eierkontroll i finansinstitusjoner innebærer at aksjeeiere normalt ikke vil anses egnet som eier dersom de eier mellom 25 prosent og 67 prosent av aksjene i en finansinstitu sjon. Majoritetsaksjeeierne velger selv om de vil erverve små poster i intervallet, og kan derfor selv velge om og når de skal fremme et tilbud. Innebærer tilbudet at det betales en kon trollpremie utover markedskurs vil det typisk bli akseptert av så vidt mange at 50 prosent grensen passeres. Skulle aksjeeieren uforva rende komme til å erverve et fåtall aksjer har han alltid muligheten til å selge seg ned til det gamle nivået innen fire uker. Regelen foreslås utformet slik at det bare er erverv som øker stemmeandelen som utløser tilbudsplikt. Det innebærer at en majoritetseier kan delta i emisjoner i forhold til sin eierandel uten at det utløser tilbudsplikt. Det vises til min dretallets forslag til vphl. § 4-6 nytt første ledd (boks 17.2). Et spørsmål er om majoritetsaksjeeier som eier aksjer i intervallet og som har solgt seg ned, kan erverve aksjer opp til det opprinnelige nivået uten tilbudsplikt. Verdipapirhandelloven § 4-6 utløser tilbudsplikt ved et hvert etterføl gende erverv uten noen slik mulighet. Det fore slås at det samme skal gjelde ved gjentatt til budsplikt. Det foreslås videre at gjentatt tilbud splikt, i likhet med bestemmelsen om etterfølgende erverv, jf. vphl. § 4-6, inntrer ved erverv av noen som vedkommende aksjeeier er identifisert med.» FNH, Norges Fondsmeglerforbund, HSH, Justisde partementet, LO, NHO, Norges Bank og Sparebank foreningen støtter forslaget fra utvalgets flertall om gjentatt tilbudsplikt dersom en aksjonær som eier mer enn 1/3 av stemmene som følge av et tidligere tilbud kjøper seg ytterligere opp og passerer 50 pst av stemmene. Justisdepartementet uttaler: «Vi støtter flertallets forslag til § 4-6 nytt første ledd om at gjentatt tilbudsplikt inntrer når en aksjeeier blir eier av aksjer som representerer mer enn 50 % av stemmene i selskapet . Vi antar det kan føre for langt å oppstille ny tilbudsplikt ved hvert nytt erverv etter at tilbudspliktgren sen er passert, slik mindretallet foreslår. På gjennomføringsmøtet 21. oktober 2005 var det for øvrig bare Storbritannia som nevnte å ha en slik ordning. Vi støtter her flertallets begrun nelse slik denne fremkommer på s. 76-77. At ny tilbudsplikt bør inntre ved ethvert etterføl gende erverv i de tilfeller forslaget til § 4-6 annet ledd nevner, er vi derimot enige i.» FNH uttaler at de slutter seg til utvalgets vurde ringer. Fondsmeglerforbundet uttaler: «Ved passering av 50 pst går kontrollen defini tivt over på majoritetsaksjonærens hånd, og minoritetsaksjonærene får en ny mulighet til å vurdere situasjonen på nytt. Bestemmelsen om gjentatt tilbudsplikt kan også få som virkning at oppkjøper i første omgang fremmer et så vidt godt tilbud slik at risikoen for å måtte fremme et nytt tilbud blir liten. Således vil gjentatt til budsplikt øke minoritetsaksjonærenes mulig het for å få andel av den «reelle» kontrollpre mien allerede ved det første tilbudet.» NHO mener flertallets forslag vil gi minoritets eiere i norske selskaper betydelig bedre vern enn det som finnes etter dagens regler, og uttaler videre: «Når en eier overtar mer enn 50 prosent av aksjene i et selskap, settes denne både sel skapsrettslig og regnskapsmessig i en ny situa sjon, både i forhold til konsolideringsbestem melser og i forhold til formell kontroll rettslig gjennom aksjerettslige bestemmelser. NHO har i likhet med utvalgets flertall funnet at en tilbudspliktsbestemmelse som medfø rer at ethvert nytt erverv over første tilbuds pliktsterskel skulle utløse gjentatt tilbudsplikt opp til kontroll (50 prosent), vil være å gå altfor langt i forhold til en stor aksjonær og være en for stor hemsko for oppkjøp og overtakelser i næringslivet. NHO kan derfor ikke støtte mindretallets forslag om å etablere en gjentatt tilbudsplikt i Norge etter engelsk mønster (gjentatt tilbuds plikt ved ethvert nytt kjøp), og vil i tillegg vise til at man heller ikke har slike bestemmelser i de øvrige nordiske land.» Folketrygdfondet og Norske Finansanalytikeres Forening går inn for at det bør være flere nivåer for fornyet tilbudsplikt over 30 prosent for å gi bedre beskyttelse av minoritetsaksjonærene, og foreslår fornyet tilbudsplikt ved hver 5 prosentpoengs økning i eierandel fra 30 prosent og opp til 90 prosent.
|
maalfrid_e199def8d6524cbf2fe62f8d89277ac4ef2bced7_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.588
|
Finansdepartementet legg samstundes med denne meldinga fram eit lovforslag, der ein foreslår endringar i kapitaldekningsreglane. Etter gjel dande rett skal ein finansinstitusjon ha ein dek ningskapital som utgjer åtte prosent av eit vekta berekningsgrunnlag. I forslaget til nye kapitaldek ningsreglar vidarefører ein dagens minstekrav om åtte prosent kapitaldekning, men bereknings grunnlaget for dette kravet blir endra. Dei nye føre segnene endrar berekningsgrunnlaget for kre dittrisiko. I tillegg blir det innført eit eksplisitt krav til ansvarleg kapital for operasjonell risiko. Kapital kravet knytt til marknadsrisiko og regelverket om kva ein kan rekne med som ansvarleg kapital, blir i mindre grad påverka av endringane. Bakgrunnen for endringane som blir foreslått, er nye retningslinjer for berekning av kapitaldek ning frå Baselkomiteen og endringar i det konsoli derte bankdirektivet (2000/12/EC) og CAD-direk tivet (93/6/EEC) frå EU. Endringane i EU-direk tiva må takast inn i norsk regelverk som ein del av EØS-forpliktingane. Direktiva set såleis krav til korleis kapitaldekningsreglane i Noreg skal vere utforma. Direktiva gir minimumsreglar, og nasjo nale styresmakter kan ikkje fastsetje reglar som gir lempelegare krav enn det som følgjer av desse. Dei nye kapitaldekningsreglane vil gjelde for spa rebankar, forretningsbankar, finansieringsføretak, holdingselskap i finanskonsern, verdipapirføretak og forvaltningsselskap for verdipapirfond med løyve til å yte investeringstenesta aktiv forvaltning. Norske forsikringsselskap skal inntil vidare vere underlagde gjeldande reglar for berekning av krav til ansvarleg kapital, eventuelt med nokre justerin gar. Lovendringane departementet foreslår, legg til rette for implementering av nytt kapital dekningsregelverk frå EU i norsk lovgiving. Direk tiva inneheld ei rekkje val (unntak frå hovudre glane) ved gjennomføring i nasjonal lovgiving. Dette gir rom for nasjonale tilpassingar. I denne omgang tek departementet i liten grad stilling til dei nasjonale vala. Føresegna departementet fore slår, tek heller ikkje stilling til om ein på einskilde område skal fastsetje krav ut over minimumskrava frå EU. Nærmare krav vil bli fastsette i forskrift, og det vil i hovudsak bli teke stilling til behovet for nasjonale tilpassingar når ein skal fastsetje desse forskriftene. Dei nye reglane for berekning av kapitalkrav medfører viktige endringar samanlikna med gjel dande reglar for berekning av krav til ansvarleg kapital. Dei endra reglane skal vere meir fint målande for risiko, slik at kapitalkravet til kvar ein skild institusjon betre skal samsvare med underlig gjande risiko i institusjonen. Auka samsvar skal føre til betre risikostyring i institusjonane. Lovre glane som blir foreslått, opnar dessutan i langt større grad enn gjeldande reglar for bruk av insti tusjonane sine eigne interne risikostyringsmodel lar for berekning av krav til ansvarleg kapital. Ein legg såleis til rette for at institusjonane kan nytte ulike metodar for å berekne kapitaldekningskra vet. I endringsdirektiva som lovforslaget byggjer på, ligg ein intensjon om at finansinstitusjonar og verdipapirføretak skal få incentiv til å nytte meir avanserte metodar for risikostyring. Slike incentiv kjem i form av reduserte krav til ansvarleg kapital. Ut over dei minimumskrava til ansvarleg kapital som blir fastsette med utgangspunkt i dei nærmare berekningsmetodane regelverket fører opp, skal finansinstitusjonen sjølv ha oversikt over og vur dere risikoen ved verksemda, og kapitalbehovet knytt til verksemda. Tilsynsmyndigheita skal vur dere prosessane institusjonane gjennomfører for vurdering av kapitalbehov, og det er foreslått å utvide moglegheita til å stille kapitalkrav utover dei kalkulerte kapitalkrava. Vidare blir det innført krav om at institusjonen skal gjere opplysningar med relevans for kapitaldekningsberekninga offentleg tilgjengelege. Informasjonskrava skal medverke til å styrkje marknadsdisiplinen. Institusjonen skal kunne berekne kapitalkrav for kredittrisiko etter ein av to alternative metodar: standardmetoden eller internrating-metoden. Stan dardmetoden byggjer i stor grad på gjeldande regelverk. Internrating-metoden legg til grunn dei vurderingane institusjonane sjølve har av kredittri siko, og skil mellom grunnleggjande og avansert metode. Kapitalkravet for operasjonell risiko skil òg mellom enkle og meir sofistikerte metodar. Interne modellar kan berre nyttast til å fastsetje krav til ansvarleg kapital etter særskild godkjen ning frå Kredittilsynet.
|
maalfrid_55b9faedc82c672074a5986eae4c168e75e94ad4_51
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.797
|
Homo file Kilder: Holdninger til homofili er kartlagt i verdiundersOkelsene 1982-1996, både i hvilken grad homoseksualitet er en handling som kan rettferdiggjøres, og holdninger til homoseksuelle som nabo. Seksualvaneundersokeisen gjennomført 1997/98 kan si noe om livssituasjonen for homofile sammenlignet med de heterofile. Undersøkelsen inneholder spørsmål om psykisk helse, tilfredshet med livet, nettoinntekt for husholdninger, utdanningsnivå, yrkesstatus oa. Men usikkerheten vil være betydelig, både fordi gruppa er liten og på grunn av et stort frafall i denne undersøkelsen (svarprosent 37). Noen resultater: I følge seksualvaneundersØkelsene anslås tallet på homofile til 5 prosent av befolkningen, hvorav bare et mindretall praktiserer "ren" homofili (Langaas Paulsen 1993). Bostedsløse Kilder: Det pågår et omfattende forskningsprosjekt med støtte fra Norges Forskningsråd: "Marginaliseringsprosesser og bostedsløshet". I prosjektet inngår forskere fra NBI (Norges Byggforskningsinstitutt), Høgskolen i Lillehammer/Ostlandsforskning og Diakonhjemmets høgskolesenter. Ett av delprosjektene har kartlagt antallet bostedsløse og ulike aspekter ved deres livssituasjon (Ulfrstad 1997). Noen resultater: Antallet bostedsløse er anslått til i underkant av 6200, av disse har minst 24 prosent en psykisk sykdom med behov for behandling (Ulfrstad 1997). Rusmiddelavhengige og personer med alvorlige psykiske lidelser Kilder: Spørsmål om holdninger til disse gruppene finner en i Verdiundersøkelsene og i undersøkelsen Velferdsstatens gleder og byrder (eks. om en ikke ønsker narkomane, alkoholikere og følelsesmessig ustabile som naboer). SSBs statistikk for den psykiatriske delen av spesialisthelsetjenesten viser utviklingen i størrelser som antallet heldøgnsplasser, polikliniske konsultasjoner og årsverk. Ellers er kunnskapen om livssituasjonen for rusmiddelavhengige og personer med alvorlige psykiske lidelser begrenset. Det er gjort enkeltstående undersøkelser som forteller noe. For eksempel gjennomførte STA for noen år siden en undersøkelse ved 14 behandlingstiltak for stoffmisbrukere i Oslo, som bl.a. beskriver den personlige og sosiale bakgrunnen til klientene (Amer m.fl. 1995). En egen levekårsundersøkelse for institusjonsbefolkningen kan kanskje bidra med ny viten (se nedenfor og vedlegg 1). Det pågår et eget forskningsprosjekt om bostedsløse med psykiske lidelser ved Diakonhjemmets høgskolesenter (Elisabeth Brodtkorb).
|
maalfrid_5b3522d1ded09d884f954e3ceddc702b4550d3d5_8
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.971
|
the figures, they know our profit margins. Feeding, they say, counts for 60% of the cost of raising salmon. If you over-feed them, then you're throwing money into the ocean. And if you're not giving them enough, then they won't be growing as quickly as they should. And that will impact on the margins too. When you get down to it, it's all about money, of course. The salmon put the food on our tables, while we drop feed on their heads. But then again, there is more to feeding than cost. Because feeding is also a way of knowing how well they're doing. If they're eating less than they should it could be a sign that there's something wrong. You start to ask yourself: did I get the numbers right? (It's easy to miscount). Or has disease got into the pen? We've got estimates for the total weight of salmon in each pen, and we know how much they are likely to eat. But, of course, we could be wrong. On the other hand, if we've got the weights right, then perhaps there's something wrong with the salmon. And then you start to worry. So how do you know that you're giving them the right amount to eat? It is actually quite complicated. How can I give Vidar a sense of this? While we're clearing the table I ask him to follow me up onto the gantry when we're through. 'We're going to check the feeding', I explain. ' 'It won't take long'. 'But aren't they feeding already?' Vidar asks. Of course they are. We can hear when the feed lines come to life. There's a shrill ringing as the feed pellets blow down the line to the pens. And then, equally suddenly, there's a deafening silence when the quota has been reached, and the feed pump automatically turns itself off. But right now they're all on. But this doesn't stop us hand feeding, to check their appetite. I grab a scoop and a bucket, fill it with pellets. Then we climb the steep steps. Up here on the gantry, it's windy, and noisy too. Not a place for conversation. But we get a good overview of the pens. Now we're above pen number six. I fill the scoop, and with a casual movement of the wrist I flick the pellets at the surface of the water.
|
maalfrid_08a3bc7e7dc27d73c076671fbe0223c950b550ff_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.147
|
Spare- Samlet bankens Forvalt- Formue Decbr. Decbr. 1880. 1880. 9 Kr. 10 Kr. 77 697 538 932 23 961 205 897 20 243 205 598 10 055 88 069 5 955 54 218 33 126 164 120 20 041 49 437 56 375 237 626 25 141 140 125 4 223 29 938 19 512 81 400 39 888 222 865 20 057 170 642 55 756 334 685 16 565 128 256 23 021 84 239 451 616 2 736 03' Pantobligationer. Vexier og Vexelobligationer. Aktier og andre Værdipapirer. Faste Eiendomme og Inventarium. 11 Kr. 12 Kr. 481 042 13 Kr. 11 000 14 Kr. • 448 5 000 191 922 11 600 165 543 1 000 353 59 247 53 806 220 150 057 11 900 262 49 189 200 236 200 396 5 621 131 475 4 260 25 184 7 129 72 854 ••• 200 215 977 166 360 328 881 486 6 000 120 920 82 515 360 40 310 2 531 172 23 900 2 705 11 200 775 755 6 894 78 572 161 255 400 26 892 298 789 455 900 •••• 45 890 114 408 354 227 493 199 798 723 203 867 1 190 503 202 1 800 13 666 912 623 15 920 23 787 30 600 167 455 84 271 4 145 007 15 920 33 236 Indestaaende Banker. Kassebeholdning. 78 400 32 234 4 000 21 374 19 051 Kr. 329 79 Kr. 20 489 7 047 1 3 972 2 696 3 24 753 4 26 459 15 507 5 1 395 6 5 701 7 6 313 1 236 8 47 312 9 7 733 1 634 10 34 30826 11 17 977 16 152 12 1 895 13 160 591 80 014 Regnskabet:for-,1879 ( 13/3-31/12). 3) Efter Regnskabet for 1879.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.