id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_2835d6adc98074fc204c1891d58208e122205b77_151
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.642
|
Eksperiment for å avgjøre bildestyrke eller forestillingskraft (imageability) er ikke uvanlige. Ellis & Beaton (1993) brukte for eksempel i sin studie prosedyrene til Paivo, Yuille and Madigan fra 1968 . En oppsummering av instruksjonen der i forhold til ord var Any word which, in your estimation, arouses a mental image (i.e., a mental picture or sound, or other sensory experience) very quickly and easily should be given a high imagery rating; any word that arouses a mental image with difficulty or not at all should be given a low rating. Think of the nouns orand the verbs or or would probably arouse an image relatively easily and would be rated as high imagery; or would probably do so with difficulty and would be rated as low imagery […]. (Ellis & Beaton 1993:583). Tilsvarende instruksjonseksempler for setninger var "The dog chased the cat" og "The fact was known" (Ellis & Beaton 1993:588). Jeg brukte ikke slike eksempler for mine forsøkspersoner, men jeg hadde eksemplene i tankene da jeg satte opp mine egne forslag. Tabell 5.15: Bildestyrkevariabel: vurdering og tilordning av oppgaver. At noe ja ja ja utydelig hva som overføres ID Når to politikere sier at de vet ja ja/nei ja? utydelig hva som overføres ID .. dere skal rettighetene ungdom har ? nei? ? ID Å handa ja ? ja? utydelig hva som overføres ID At noen poenget ja nei? ? ID noen ja ja ja utydelig hva som overføres ID At Kari ? ja ja? ID 116 Paivio, Yuille and Madigan (1968): Concreteness, imagery, and meaningfulness values for 925 nouns :1-25.
|
nordlandsavis_null_null_19540615_61_46_1_MODSMD_ARTICLE34
|
newspaper_ocr
| 1,954 |
no
|
0.762
|
En amerikansk kvinnelig journalist opptok under musikkstevnet i Bodo et program på lydbund spilt av Sortland Musikkforening Øog Svalbard Musikkfor ening. Opptaket skal sammen med en skildring av Sortland Musikkforenings reise til Holland Øog musikk som hobby i gruvene på Svalbard, sendes ut over Norsk Rikskringkasting Øog over ameri kansk radio.
|
maalfrid_cda0ae095af9287be8bcbdd22bf8b1ec8dddeed7_257
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
cs
|
0.101
|
0211 Vestby ..... 100,00 0213 Ski 100,00 0214 ....... . . ....... 100,00 0215 Frogn ............. 3,46 1,01 0,80 0,48 0,27 0,37 0,18 2,77 1,20 0,85 0,34 0,18 0,81 . 4,15 0,69 0,94 0,53 0,21 0,27 . 5,29 1,30 0,61 0,28 0,31 0,72 . 4,40 0,93 2,29 0,48 1,14 0,32 . 3,39 2,40 0,79 0,53 0,29 0,45 . 4,63 1,13 0,88 0,50 0,41 0,32 . 4,61 0,74 0,99 0,43 0,28 0,28 . 1,37 0,35 0,20 0,29 0,13 0,34 . 2,00 0,78 0,57 0,43 0,15 0,35 . 2,66 0,62 0,62 0,38 0,10 0,44 . 2,25 0,96 0,79 0,52 . 0,25 0,30 . 2,06 0,57 0,57 0,53 0,23 0,14 . 3,03 1,04 0,79 0,64 0,14 0,32 . 2,59 0,95 0,84 0,44 0,12 0,43 . 3,80 0,71 0,80 0,71 0,24 0,55 . 1,70 0,71 0,71 0,40 0,27 0,36 . 2,53 0,90 0,52 0,56 0,15 0,40 . 1,50 0,66 0,33 0,26 0,08 0,25 . 1,83 0,69 0,34 0,41 0,09 0,06 . 3,54 0,61 0,41 0,31 . 0,07 0,61 . 4,35 0,58 0,32. 0,06 0,19 Tabell 2. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent. Kommune. 0301 Oslo .............. 100,00 36,60 8,33 27,42 3,55 4,39 7,16 3,43 1,80 5,14 0,46 . 0,24 0,03 1,45 Partiforkortelser: AP = Senterpartiet FP = Fedrelandspartiet, KKP = Akershus: Andre = Det Liberale Folkepartiet, Naturlovpartiet Oslo:
|
maalfrid_7d384f6ff4afa97de7ae021e1ed6d4475bc0367b_3
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021 |
no
|
0.844
|
Havarikommisjonen for sivil luftfart 4 ble påvirket av varmen fra koblingspunktet, slik at sikringen løste ut. Sikringen ville ikke ha løst ut hvis den samme varmegangen hadde oppstått i tilkoblingspunktet på forbrukersiden (line) av sikringen. I en slik situasjon kunne konsekvensene av hendelsen ha blitt langt alvorligere. Et annet forhold som var med på å begrense skadevirkningene ved denne hendelsen var at den varmeskadede ledningen ikke var benslet (festet) sammen med andre ledninger. Nærliggende ledninger ble følgelig ikke skadet og det oppstod ingen kortslutning (se bilde 1). Undersøkelsene hos DNV avdekket ikke noe som kunne forklare hvorfor det hadde oppstått varmegang i koblingspunktet. De grunnstoffene som ble funnet på kontaktflatene finnes enten i terminalene eller i ledningsisolasjonen. Sprekken i den selvlåsende mutteren har etter DNVs mening mest sannsynlig eksistert før hendelsen, da også sprekkoverflatene var dekket av oksidbelegg. HSL mener imidlertid at det ikke kan utelukkes at sprekken oppstod som en følge av overoppheting, men på et så tidlig tidspunkt at også sprekkoverflaten oksiderte. Selv om sprekken eksisterte før varmegangen oppstod, ville mutteren etter HSLs mening i stor grad opprettholde en selvlåsende effekt fordi den intakte seksjonen danner en C, og på den måten griper om skruen. Det lave tiltrekningsmomentet som ble funnet på den aktuelle skruen kan være påvirket av at kobberet i terminalen har blitt mykt (utglødet) under varmegangen. Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet hva som førte til varmegang i koblingspunktet. Lavt tiltrekkingsmoment på den aktuelle festeskruen er en aktuell forklaring. Dette kan under-bygges av de varierende tiltrekkingsmomentene som undersøkelsen hos SAS avdekket. HSL kan imidlertid ikke utelukke at forurensning, for eksempel fra ledningsisolasjon kan ha ligget mellom kontaktflatene. I begge tilfeller vil en i utgangspunktet dårlig elektrisk kontakt over tid føre til varmegang og oksidering av kontaktflatene, noe som vil øke motstanden og ytterligere føre til økt varmegang. HSL mener at det ikke er akseptabelt at Boeing bruker over ett år på å publisere verdier for de aktuelle tiltrekkingsmomentene. Besetningen håndterte den oppståtte situasjonen og nødlandingen på en ryddig og rasjonell måte. Flyet mistet ingen systemer eller funksjoner som var nødvendige for å gjennomføre innflygingen og landingen, og værforholdene var gode. Et eventuelt bortfall av flere systemer kunne ha skapt betydelige problemer under dårlige værforhold (IMC). På bakgrunn av hendelsen ga HSL 8. desember 1998 følgende midlertidige tilråding til Luftfartsverket: "På bakgrunn av disse opplysningene tilrår HSL at Luftfartsverket foretar en vurdering av situasjonen med hensyn til å sette i verk tiltak for å hindre at lignende situasjoner kan oppstå i SAS og internationalt".
|
maalfrid_18c14b70e513f79a319624521ff72725c078a1f2_97
|
maalfrid_inn
| 2,021 |
no
|
0.667
|
Åmund redegjorde. En rekke interne og eksterne styringsdokumenter ligger til grunn. Formålet er å operasjonalisere strategisk plan, ressursplanlegging og prioriteringer og satsninger. Frister: Konkrete bestillinger til avdelingene i neste møte. Gruppen jobber med de overordnede institusjonsperspektivet. syr sammen dokumentet. Langtidsplan 2019-2021. Svein (studie): Avslutning av første rapporteringsrunde i nytt system, forberedelser til NOKUT-tilsyn, nøkkeltall for studieprogram. Jan (eiendom): God prosess på studiestedsplaner (Rena, Elverum og Hamar), forhandling av kontrakter ved Hamar og Lillehammer, ulike nøkkeltall, utnytte areal på tvers av studiesteder. Marit (Digin): Implementering og operasjonalisering av digitaliseringsstrategi. Fakultetsinnspill, Strategisk Digin, link mot digitale campus/løsninger. Likeverdige tilbud mellom studiesteder. Christine (HR): Omstilling, årsverksutvikling, personalressurser, kompetanse alderssammensetting, bedre analyser på årsverksutvikling, internkontroll på egen avdeling, prosjekt på digitalisering av arbeidsprosesser, stipendiater i samråd med FoU/økonomi, kompetanseoversikt per studieprogram i samråd med studie. Håkon (økonomi): Bærekraftsanalyse, virksomhetsrapport løftes til neste år (studie, forskning og samfunn), internkontroll, bedre link mellom HR/økonomi på årsverksutvikling, langtidsplan, Hans Petter (rektors stab): Overordnede planer. Frister: forbereder utfordringsbilde ved HSV og forslag til parametere til beregning av studieprogram/portefølje til neste møte.
|
maalfrid_45e1fe7e903cde20a7461907988357fd164180e1_83
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.879
|
Aktivering krever av Nav-kontorene har et egnet aktivitetstiltak. Kommunale jobbteam er et lavterskeltiltak som Nav-kontorene mener kan passe dem som ikke kommer seg raskt i jobb eller arbeidspraksis og skal aktiviseres over tid mens de mottar sosialhjelp. Tre av kommunene har iverksatt kommunale jobbteam, men har litt ulik organisering og deltakergrupper. Hva er erfaringene fra å delta i disse? Gir dette dem erfaringer som forbereder dem til jobb og utdanning, eller blir det mer et oppbevaringssted for aktiviseringens skyld? I en kommune har jobbteam-arbeidet delt inn gruppene i to med hver sin arbeidsleder. I det ene teamet, som vi har snakket med, møter det om lag fem stykker jevnlig, selv om gruppen teller åtte til ti personer. I kontrast til den indre kjernen er det andre som ikke møter opp etter å ha vært innom noen ganger, og de som møter jevnlig, antar at disse forsvinner ut av Nav-systemet. Oppgavene til teamet er å utføre ulike vaktmesteroppdrag, og de har en arbeidsdag fra klokken ni til ca. klokken to. Hvor lenge ungdommene deltar, varierer. Mens én av deltakerne har vært der «av og på» i tre år og har prøvd seg i jobber i noen perioder, er det én som er helt fersk i teamet. Det vanlige er å være der noen måneder. Den indre kjernen i teamet trives godt sammen. Dagene er forskjellige; noen ganger vet de hva de skal gjøre, andre dager venter de på et oppdrag og tar det litt på sparket. «Det kommer an på hva som er planlagt og hva slags telefon sjefen får om hva som skal gjøres», sier en deltaker. (mann, 22) En annen vektlegger det å ha noe å møte opp til: (mann, 23 år) Den gode relasjonen til arbeidslederne, bruk av humor og en god tone dem imellom er viktig. Arbeidslederne blir viktige støttespillere i hverdagen. De lærer bort fagkunnskap når de gjør ulike praktiske oppdrag, formidler innsikt i hvordan samfunnet fungerer, gir råd og følger dem opp i ting de trenger hjelp til. Fordi kontakten er god, blir de viktige og stabile voksenpersoner for dem.
|
maalfrid_5c68278bf133b333fce62632bfb4539ea862da8f_82
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.782
|
530 90 0 0 Arbeidstilsynet, leieboerinnskudd • 531 30 0 0 Statens arbeidsmiljø institutt, nybygg 561 60 0 0 Kommunale sysselsettingstiltak, kommunalt tilskudd til vedlikehold 581 77 0 0 Bolig- og bomiljøtiltak, engangstilskudd boligsamvirke 581 79 0 0 Bolig- og bomiljøtiltak, FoU-samarb. 583 72 0 O Dekning av tap og underskudd i 1991 og første halvår 1992 . 583 73 0 Nedskrivning av statens kapital 584 70 0 0 Garantifond nye boliger 0 0 1542 74 Arbeidsmarkedstiltak, tilskudd 604 70 0 0 Sosialdepartementet, frivillige administrasjoner 0 0 611. 64 Barne- og ungdomsvern, Refusjon til kommunene for bamevemsutlifter 624 63 0 0 Tiltak for stoffmisbrukere, tilskudd til rusmiddeltiltak 624 64 0 0 Tiltak for stoffmisbrukere, rammetilskudd Tiltak for stoffmisbrukere, tilskudd til etterutdanning 641 21 0 0 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet, spesielle driftsutlifter 0 0 64 1 60 Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet. i sosialsektoren, tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 51 2661 70 Krigspensjon, tilskudd sivile 0 2661 71 Krigspensjon. etterlatte pensjon 11 0 0 '
|
maalfrid_be76dac71f21e6f6e1736c9aa12cdcf9eda4342d_12
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.885
|
Norsk Vind AS www.vindenergi.no [email protected] Besøksadresse: Ipark Prof. Olav Hanssens vei 7A Postadresse: Postboks 8034 4068 Stavanger Klage på vedtak om ekspropriasjon Klager stiller spørsmål ved to forhold knyttet til vedtak om ekspropriasjon 1) Om prosjektet dekkes av oreigningsloven § 2.1 2) Om tiltaket er tvilløst mer til gavn enn skade Begge disse forhold vurderes av NVE, som i sitt vedtak anfører at det foreligger grunnlag etter oreigningsloven § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de omsøkte anlegg. NVE har også etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
|
wikipedia_download_nbo_Nippur_130570
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.972
|
'''Nippur''' var en by og bystat i landet Sumer; ruinene befinner seg i dag i det sørlige Irak. Den var et viktig religiøst senter ettersom Enlil, gudenes konge og en av de viktigste av karakterene i sumersk mytologi, ble forbundet med den. De regentene som dannet større riker ble kronet i byen. Et stort antall gamle tekster har blitt funnet i byen.
|
maalfrid_f8a15d1f3fa35106333799c8ef43ddaaf2776ebc_30
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.791
|
Tabell 4-3. Vurdering av delområde 3 Det utvalgte kulturlandskapet Rygnestad og Flateland. Vurdering av delområde 3 – UKL Registreringskategorier Omtale Betydning for landskapsbildets karakter Topografiske hovedformer Landskapet strekker seg fra rv.9 og grenda Flateland i sørvest til grendene opp mot Rygnestadtunet i nordøst. Overordnet er Rygnestad og Flateland to forskjellige landskapsrom, som visuelt ikke er i kontakt med hverandre (se Figur 4-6). De to områdene kjennetegnes ved at de er dominert av et åpent kulturlandskap omkranset av fjell og åser. Terrenget i delområdet er mindre bratt enn områdene som ligger på motsatt side av dalen i vest. I rapport fra Riksantikvaren om Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse på Agder er Flateland beskrevet som følger: Gården Flateland har grense til Otra. Langs elva ligger den flate sletta som har gitt gården navn. Både elvesletta og det mer bølgete landskapet innenfor er dannet av en større breelvavsetning. Den eldre bebyggelsen er lagt til forhøyninger i terrenget og i liene. I området lengst nord på Flateland endrer landskapet karakter fra et åpent jordbrukslandskap til et mer lukka skog-/fjellandskap. Området ligger i nedkant av Åsstogsåsen. Svært viktig Romlige egenskaper Flateland utgjør et tydelig landskapsrom med sitt åpne kulturlandskap. Landskapet har flere eldre gårdsbruk, der husene danner fine tun. Gårdstunene ligger med god avstand, gjerne et godt stykke opp i liene. Dette skaper variasjoner i landskapet, som ellers består av mye kulturmark i form av beitemark eller dyrka mark. Det er god og vid utsikt fra de fleste steder i det utvalgte kulturlandskapet, siden arealene i stor grad er holdt nede og godt skjøttet. Fra øvre deler av området er det fin utsikt over til den andre siden av dalen. Arealene som ligger langs rv.9 utgjør et mer lokalt rom. Bebyggelsen ligger langs vegen, hagene øst for bebyggelsen og en delvis gjengrodd dreneringsgrøft (spesielt sør i området)
|
maalfrid_58610f46963e8be6efa37005ee70f8adb760b2b2_47
|
maalfrid_hvl
| 2,021 |
nn
|
0.802
|
Det framgår vidare at « 1. Det er styret som sjølv må avgjere om ein skal ha eit formelt innstillingsnivå før styret tilset i stillinga som rektor 2. Prosessen må gjennomførast på ein måte som sikrar den som vert tilsett legitimitet som både fagleg og administrativ leiar. Både studentar og tilsette skal verte høyrde i prosessen. Ein må legge til grunn at det gjennomgåande i dei tre fusjonerande høgskulane er semje om at ei tilsetjing i denne viktige stillinga vert gjort etter ein open konkurranse mellom gode kandidatar og at prosessen er så open som mogleg. Det ligg under interimsstyret sitt ansvarsområde å sjå til at den nye høgskulen vert etablert med naudsynt leiing og organ for styring. Styret skal i denne saka ta stilling til om ein ønskjer å gå vidare med tilsettingsprosessen slik han vart skildra av dei tre institusjonsstyre i juni, eller om det skal gjerast endringar. Endringar vil kunne føre til forseinkingar. Styret må òg ta stilling til om det skal lagast ei formell innstilling til styret, og kven som i so fall skal innstille (sjå uhl §10-1 (1)). Ei innstilling er eit formelt forslag frå eit innstillingsorgan andsynes det organet som skal treffe vedtak om kven som skal tilsetjast i den ledige stillinga. Forslaget bind ikkje styret sine valmoglegheiter av di regelen om ueinighet mellom innstillingsorganet og vedtaksorganet i tenestemannslovens § 4 ikkje gjeld tilsetjingar der styret har eksklusiv tilsetjingsmynde. Uavhengig av om ein vel å nemne opp eit formelt innstillingsorgan eller ikkje, må tilsette og studentar sikrast deltaking i prosessen – til dømes gjennom ein rådgjevande utval utan formell innstillingsmynde. Likeeins må ein sikre deltaking frå alle dei tre fusjonspartane. Dersom ein vel ein annan måte å involvere dei tilsette og studentane på enn gjennom eit formelt innstillingsorgan, til dømes ved å nytte ein rådgjevande utval, står styret noko friare til å treffe den endelege avgjerda. Eksempelvis er det ikkje uvanleg når det gjeld stillingar på dette nivået, at søkjarar meldar seg seint i prosessen. Dersom ein vurderer det slik at søkjarlista ikkje inneheldt så mange kvalifiserte kandidatar at det blir ein reell konkurranse, kan det vere aktuelt å søkje etter fleire kandidatar med dei rette kvalifikasjonane. Prosessen vert gjennomført med medverknad frå «Bedriftskompetanse», som er eit eksternt rekrutteringsfirma. Interimsstyret har 15 medlemer, og er ei for stor gruppe i høve til å delta i en tilsetjingsprosess. Ein tilrår difor at styret nemner opp eit rådgjevande innstillingsutval for tilsetting av rektor, med representasjon frå styret sjølv, samt tillitsvalde tilsette og studentar. Det rådgjevande innstillingsutvalet får i oppgåve å gjennomføre tilsettingsprosessen inn mot ei innstilling til vedtak i saka, i samarbeid med sekretær for interimstyret og ekstern konsulent.
|
maalfrid_7a8596dec31f24f46b59ca8646df8374f89c2d96_3
|
maalfrid_uia
| 2,021 |
no
|
0.849
|
Nasjonalt nettverk for samfunnsfaga UiA, Kristiansand 25. -26.
|
altaposten_null_null_20180601_50_62_2_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 2,018 |
no
|
0.583
|
Beldo forklarer at bakteppet for seminaret er MeToo-kampanjen som også har slått ut i akademia. - Vi kan se store mørketall om seksuell trakassering ved univer siteter og høgskoler i Norge. Av 270.000 studenter har 13.000 sagt at de har sett eller opplevd seksuell trakassering, så viser det at det er enorme mørketall. Grunnen til at så mange står frem nå, er kanskje fordi det har blitt mer akseptabelt å snakke om det. Man ser at slike saker tas på alvor og at institusjo nene tar det opp. Det tror jeg er en positiv ting. Til Altaposten sier rektor ved UiT, Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, at tallene Beldo viser til er meget urovekkende. - Det har kommet inn alvorlige meldinger og de jobber vi med. Men dette handler også om den generelle holdningen og kulturen i sektoren. - I vår bransje er det mange og store maktmisforhold.
|
maalfrid_c10403fc0144f1ae0459501cf5b88694274cb788_18
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
no
|
0.858
|
Posterpresentation at . Hensikten med denne oppgaven er å undersøke utbredelsen av fjellskred, ustabile fjellpartier og beslektede skråningsavsetninger i området mellom Tromsøysund, Ullsfjorden og Breivikeidet, kartlegge disse morfologisk og foreta strukturgeologiske målinger for å kunne forstå årsakssammenhengen blant ustabile fjellskråninger og berggrunnens karakter og relieff. Dette studie området egner seg godt ettersom det er nærme Tromsø og det har flere fjellskred og ustabile fjellsider i ulike himmelretninger og av ulik størrelse. Målet er å lage et kart over studieområdet med kategorisering av type, lokasjon, utbredelse osv. av fjellskred og ustabile fjellsider. Så langt har vi funnet 12 lokaliteter med ustabil fjellside eller fjellskredavsetninger. Fremgangsmåter for å løse problemstillingene i denne oppgaven vil være digitale hjelpemidler som orthofoto, Norgei3D, kart, samt feltarbeid ved utvalgte lokasjoner med fokus på strukturgeologi og geomorfologi. Så langt har vi begynt med feltarbeid, bl.a. helikoptertur med NGU, og kommet i gang med oversiktsarbeid og planlegging. Videre arbeid og plan fremover er å være ferdig med feltarbeid innen oktober og innen november være ferdig med kartlegging og mye av det praktiske for oppgaven. Vi vil jobbe i felt og gjøre mye av det praktiske sammen, men skrive hver vår individuelle oppgave. Fokuset med denne masteroppgaven er å sammenligne feltdata fra steinblokkers plassering og rekkevidde fra urfot med rekkeviddesannsynligheter fra steinsprangmodellen Rockyfor3d som i dag brukes i henhold til sikkerhetskravene for plan og bygningsloven i forhold til sikkerhet mot naturpåkjenninger http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-tilbyggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/7/3/ En annen oppgave er å skille steinsprang fra steinblokker knyttet til morene. Feltarbeid er blitt utført ved 9 lokaliteter i fylket Sogn og Fjordane, nærmere bestemt i Fortunsdalen og ved Fast turisthytte i Luster kommune, samt i Lærdalen og ved Eråksøyane i Lærdal kommune.
|
maalfrid_8ab8d83bf174ba22e3a456751766983c54105047_30
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.818
|
Opprydding og revegetering Tilsåing med frøblandinger som ikke har sin opprinnelse i inngrepsområdet, kan gi uønskede effekter for det biologiske mangfoldet, også om de har lik artssammensetning som i området. Det er derfor forutsatt at inngrep fra anleggsperioden ikke skal tilsåes med ordinære gressfrøblandinger, men bli revegetert av den naturlige flora på stedet. Dersom det gjøres riktig, forventes det at revegeteringen går forholdsvis raskt uten spesiell tilførsel av annen vekstmasse enn avdekningsmassene. Alle berørte områder vil arronderes med stedlige masser. Revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Årdalsvassdraget, Stølsåna og Lysevassdraget samt overføring av Årdalsvassdraget til Stølsåna i Hjelmeland og Forsand kommuner. Kongelig resolusjon 17.04.2015. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021.
|
maalfrid_2c655d7e66c5ded06971dfefab38f35cd7a3e64a_232
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.735
|
232 Vedlegg 1 Aksjelovgivning for økt verdiskaping Konsernforhold x x § 6 N N Dom om ugyldig beslutning x x asl. § 5-24, asal. § 5-24 J J Meldes som endring av det dommen gjelder, vedlagt dommen Revisor og endring av revisor x x § 6 § 3-7 asl. § 7-2, asal. § 7-2 J J Villighetserklæring fra revisor skal være i original Fravalg av revisjon x § 3-1 asl. § 7-6 J J Regnskapsfører x x § 6 J J* Villighetserklæring fra regnskapsfører skal være med original signatur. *Ikke vedlegg hvis regnskapsfører har signert meldingen Styrefullmakt utbytte x x asl. § 8-2, asal. § 8-2 J J Styrefullmakt erverv av aksjer x x asl. § 9-4, asal. § 9-4 J J Styrefullmakt kapitalforhøyelse x x asl. § 10-16, asal. § 10-16 J J Prospekt x x N N Iht. verdipapirhandelloven § 7-10. Kan sendes per post eller e-post, men ikke via Altinn. Kapitalforhøyelse x x § 15 asl. § 10-9, asal.
|
maalfrid_681383d15c68488bc132ed034a8462e3634db436_31
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021 |
no
|
0.859
|
Eisai har levert en helseøkonomisk analyse hvor lenvatinib (Lenvima) sammenlignes med både placebo og sorafenib (Nexavar). I analysen inngår beregninger av kostnader, leveår og kvalitetsjusterte leveår. Legemiddelverket mener at både BSC og sorafenib er relevante sammenligningsalternativ for å vurdere kostnadseffektiviteten av lenvatinib. Strukturen av modellen er illustrert i Figur 6.Modellen vurderer effekten av lenvatinib versus sorafenib og placebo. Modellen omfatter fire helsetilstander: Stabil/pre-progresjon helsetilstand ved behandlingsstart Respons helsetilstand for pasienter med kreftsvulster i løpet av progresjonsfri overlevelse Post-progresjon eller "Progressiv" helsetilstand Død Andelen av pasienter i hver helsetilstand ble beregnet på grunnlag av Kaplan-Meier overlevelsesfunksjon, parametrisk overlevelsesfunksjoner (eller begge) for respons, PFS og OS. Post- progresjon overlevelse ble antatt å være lik forskjellen mellom OS og PFS. Forventet respons, PFS og forventet OS ble beregnet som arealet under sine respektive overlevelseskurver.
|
maalfrid_49b09c8db80e3cde245dc6d202948584a2f1211e_73
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.949
|
1. When the data required in the act of birth cannot be regularly certified by the declarer, a line is drawn in the relevant part, except the cases of provisional remarks according to this law. 2. Following the confirmation of the data or the final decision the additional remark is made only in the fundamental register by indicating the source. 1. The act of birth is fully invalid when it is not compiled by the Civil Status Service, is not included in the relevant register and is not signed regularly. In other cases, the act of birth is partially invalid, inaccurate or fictitious. 2. No other content other than that of the act of birth can be confirmed without proving the full invalidity or the invalidity, the inaccuracy or the falsity in the disputed aspect of the relevant act. 3. The citizen, legal representative or the custodian and any other person who claims to have his right violated or deprived of certain juridical consequences, may raise the claims for invalidity, inaccuracy or falsity only with the court by filing a lawsuit against the Civil Status office where the act has been compiled and the declarer when he/she is not the accuser. 4. The recognition or the opposition to the fatherhood and the motherhood is made only in conformity with the criteria of the Family Code. The content of the act of birth, reflected in the fundamental register can be directly changed by the Service in the cases expressly described in this law in regard to the name, surname and provisional nationality, whereas, at the request of the relevant citizen, within 1 year after reaching the adulthood and after this with a court decision. 1. The fundamental register reflects the data as they are and to the extent they are in the act of birth, accompanied with the remark for the provisional data or the deficiencies. 2. When the date, hour, place of birth and sex are not indicated in the act of birth, the data is completed in the fundamental register on basis of medical report or documentary evidence. 3. When the date and place of birth cannot be identified, such are considered the time and place of the meeting of the declarer with the dead woman who has given birth or the time and place where the child was found. 4. When the act of birth has a temporary name, the sex, surname or nationality are not indicated, the remark can be written at any time if both parents make a joint declaration and sign, if there is a medical report or a court decision. When the child becomes adult, this right can be exercised only by him/her, except when he is stripped of his capacity to act or when this capacity has become limited. 1.
|
maalfrid_7b0ef2eb3a9d00295f336a20457960d9ac5faf5d_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.684
|
07.09. mand ag 12:15- 14:00 Diskusjon av Regjeringens digitaliseringsprogram Veiledning i 1. oblig. 21.09. mand ag 12:15- 14: Utlevering av oblig. 05.10 mand ag 12:15- 14:00 Diskusjon av semantiske teknologier. Presentasjon og gjennomgang av 1. 19.10 mand ag 12:15- 14:00 Diskusjon av begrepsbruk og definisjoner i lover Veiledning 2. 02.11 mand ag 12:15- 14:00 Presentasjon og gjennomgang 2. oblig.
|
altaposten_null_null_20130502_45_99_1_MODSMD_ARTICLE171
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.522
|
(13) Norsk underholdningsprogram. 23.20 Eurojackpot trekning 23.40 Golden Goal (13) Norsk underholdningsprogram. 00.10 Torsdag kveld fra Nydalen (r) 01.10 Kollektivet (r) 01. Am. komedie fra 2010. 03.35 Big Trouble in Little China Am. actionkomedie fra 1986. 05.15-05.43 Svindlertriks (r) triktsnyheter (r) 13.35 Fotoskolen Singapore (r) 14.00 Debatten (r) 15.00 Urix (r) 15.20 Jessica Flet cher (r) 16.05 Med hjartet på rette staden (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 Fotoskolen Singapore (r) Norsk artistportrett. 20.05 The Hollies - Look Through Any Window (r) (2) Musikkdokumentar i to deler. Perioden 1967-74. 21. 21.10 Verdens verste frisyrer (3) Da. reiseserie. Ole tar med seg sin berømte frisørvenn Hissen på en reise rundt i de amerikanske sørstatene. 21.30 Forbodstida (5) Am. dokumentarserie. I årene det var forbudt å seige, lage eller frakte alkohol til van lig forbruk, økte kriminaliteten og korrupsjonen. 22.25 Vår ære og vår makt (r) (2) I krig og kjærleik. Norsk dokumentarserie. 23.20 The Edge of Love Br. drama fra 2008. 01.05 Treme, New Orleans (r) (5) Am. dramaserie. 02.00 Oddasat (r) 02.15-05. 06.00 10 Things I Hate About You (r) 06.25 Scooby-Doo! Myste ry Incorporated (r) 06.50 Happy Endings (r) 07.15 Bingobanden USA (r) 07.40 Air Ways (r) 08.05 Grensevakten (r) 08.30 Den syvende himmel (r) 09.20 Real Housewives of Orange County (r) 10.10 Millionær søker kjæreste (r) 11.00 Will & Grace (r) 11.25 The War at Home (r) 11.50 Cou gar Town (r) 12.15 Friends (r) 13.15 Happy Endings (r) 13.45 America's Funniest Home Videos (r) 14.15 Den syvende himmel (r) 15.10 The War at Home (r) 15.40 Christine (r) 16.10 Cougar Town (r) 16.40 Friends (r) 17.40 Two and a Half Men (r) 19.30 Kongsvik videregå ende (r) 20.00 Blade Runner: Tiltalt for drap (r) 21.00 Typisk deg (r) (8) Norsk underholdningspro gram. En av fem nordmenn tror på gjenferd og iike mange tror på evig liv. 22.00 Anne-Kat (r) 23.00 Thomas Giertsen: Helt perfekt (r) 23. 00.30 Castle (r) 01.25 CSI: Miami (r) 02.25 The Air I Breathe Am. thriller fra 2007. 04.20-05.58 Smallville (r) 14.05 Top Model Sverige (r) 15.05 Masterchef USA (r) 16.00 Kongen av Queens (r) 16.30 NCIS (r) 17.25 Bones (r) 18.20 Luksusfellen Sverige (r) (7) Sv. livsstilsprogram. 19.30 Hele Norge baker (r) (8) Norsk realityserie. Det nær mer seg finale, og spenningen er til å ta og føle på. ! dag er det bryllupskake som står på menyen. 20.30 Go On (r) (15) Am. komiserie. Lauren advarer Ryan mot å date grup pemedlemmer. 21.00 Go On (r) (16) Am. komiserie. Terrell får et vikariat hos K-BAL. 21.30 Death at a Funeral Am. komedie fra 2010. I rol : lene: Chris Rock, Martin Law rence, Keith David, Danny Glover, Regina Hall. Regi: Neil Laßute. (15 år) 23. Am. thriller fra 1996. Regi Ron Howard. (15 år) 01.25 lee 03. Am. komedie fra 1991. 05.05 'Til Death (r) 05.25-06.00 'Til Death (r)
|
maalfrid_d58278d365189cf15011ce01c9102d33a4faaa4d_15
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.787
|
(111) (151) 2008.01.31 (210) 200714146 (220) 2007.11.20 (300) Ingen (540) (546) (730) Selvaag Gruppen AS, Postboks 544 Økern, 0512 OSLO, NO (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 2 Malinger, fernisser, lakker; rustbeskyttelsesmidler og treimpregneringsmidler, fargestoffer, beisemidler, ubearbeidet naturlig harpiks; bladmetaller og metallpulver for malere, dekoratører, trykkere og kunstnere. 6 Uedle metaller og legeringer av disse; bygningsmaterialer av metall; transportable hus av metall; materialer av metall for jernbanespor; ikkeelektriske kabler og - tråd av metall (uedelt); låsesmedarbeider og små gjenstander av metall (isenkramvarer); metallrør, sikkerhetsskap og - skrin; varer av uedelt metall (ikke opptatt i andre klasser); malmer; kunstgjenstander og monumenter av uedle metaller. 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner; brannslukningsapparater. 17 Kautsjuk, guttaperka, gummi, asbest, glimmer samt varer laget av disse materialer, ikke opptatt i andre klasser; ekstrudert plast som halvfabrikata; tetnings-, paknings- og isolasjonsmateriale; bøyelige rør (ikke av metall). 19 Bygningsmaterialer (ikke av metall); betong, byggeelementer av betong; forskalinger for betong, ikke av metall; byggepanel, ikke av metall; bygningsfliser, ikke av metall; bygningsstein; bygningsdører, dørfyllinger, dørkarmer og dørterskler, ikke av metall; glassruter for bygging; granitt, grus, kalkstein, leire, marmor, pukk, sement og skifer; isoleringsglass (bygging), ildfaste materialer; kanaler (ikke av metall) for klima- og ventilasjonsanlegg; kunstgjenstander og monumenter av stein, betong eller marmor; mosaikk for bygging; panel, ikke av metall; parkettgulv; persienner for utendørs bruk, ikke av metall eller tekstiler; planker (bygningstre); røkfangere for ildsteder, røkpiper for skorsteiner (ikke av metall); sponplater (for bygging); steinhuggerarbeider; stillaser, ikke av metall; stolper, ikke av metall; tak, ikke av metall; takbekledninger, ikke av metall; takpapp, takskifer; takrenner, ikke av metall; trapper, ikke av metall; trefiberplater; treplater for bygging, treverk; trådglass; veggbekledninger (både ytre og indre) for bygging, ikke av metall; vindusglass for bygging; vinduer, vindusrammer og vindusskodder, ikke av metall; vinylplater; stive rør (ikke av metall) for bygnings- og anleggsformål; asfalt, bek, tjære og bitumen; transportable hus (ikke av metall); monumenter (ikke av metall). 27 Tepper, ryer, matter, linoleum og annet gulvbelegg; tapeter (ikke av tekstilmateriale); kunstige gressplener. 35 Annonse og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester; bokføring og bokholderi; bedriftsledelse av hotelier; faglige konsultasjoner om forretninger; bistand ved kommersiell drift av borettslag; innsamling av informasjon til bruk i databaser; konsulentbistand i forretnings-saker; konsultasjoner i personellspørsmål; markedsstudier og - undersøkelser; Public Relation (PR-virksomhet); rasjonaliseringsekspertise; regnskapsanalyser; -førsel og - kontroll; økonomisk planlegging, økonomiske beregninger. 36 Forsikringsvirksomhet; finansiell virksomhet; monetær virksomhet; forretninger med fast eiendom; bestyrelse av fast eiendom; bestyrelse av leiegårder; boligformidling (leiligheter); eiendomsmeglervirksomhet for fast eiendom; eiendomsomsetning; finansanalyser, finansieringsvirksomhet, finansrådgivning; fondsinvestering, fondsopprettelse; forvaltning av formuer; forpaktning av fast eiendom; husleieinnkreving; kapitalinvesteringer; pantelån; taksering av fast eiendom. 37 Byggevirksomhet; reparasjonsvirksomhet; installasjonsvirksomhet; brolegging og veidekking; installasjon og reparasjon av heiser; kjøkkenmontering; malevirksomhet; murmestervirksomhet; rørleggervirksomhet; sandblåsing; taktekkingstjenester; tapetsering; installasjon og reparasjon av telefoner og tyverialarmer; utleie av bulldosere, byggekraner, bygningsmaskiner, gravemaskiner og rengjøringsmaskiner. 39 Transportvirksomhet; innpakning og lagrings av varer; organisering av reiser; distribusjon av elektrisk kraft; eskorte av reisende; lystbåttjenester; organisering av cruisefart; parkeringsplasstjenester; plassreservering (transport); reiseledervirksomhet; turistbesøk (sightseeing); turistbyråer (unntatt hotell- og pensjonatreservering); turoperatører; utleie av båter, kjøretøyer, lagerplass, parkeringsplasser, turistbusser og vogner; vanndistribusjon. 40 Bearbeiding av materialer; destruksjon, gjenvinning og resirkulasjon av søppel og avfall; produksjon av elektrisk kraft; tømmerarbeid. 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter; forlystelses- og fornøyelsesparker; drift av fritidsanlegg; drift av golfbaner; heleklubbvirksomhet; museumsdrift (utstilling, fremvisning); organisering av kulturelle arrangement (impresariotjenester); organisering av konferanser, kongresser og seminarer; opplevelsesparker; sceneoppførelser; drift av zoologiske hager. 43 Bevertning og tilbringing av mat og drikke; midlertidig innlosjering; drift av campingplasser;
|
maalfrid_b062e7cbb677f9bd1d1a94edf590308cfc4b1c05_20
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021 |
no
|
0.906
|
sen i medvirkningsprosjekter. «….er ein så oppteken av at institusjonsresultata skal oppfyllast at ein ikkje ser verdien av alternative (og av og til utilsikta) resultat av ein prosess? Slike prosessar kan vera like viktige og interessante som sjølve resultata – prosessar i seg sjølve kan vere eit «resultat».» Ett delprosjekt som ga mange konkrete resultater, var en workshop i digitale fortellinger. Ni innvandrere bosatt i Lillehammer-området ble invitert til å delta på en tredagers workshop. Resultatet ble ni ulike historier som fortalte om bryllupsskikker i Somalia, om møte med den norske fjellheimen, om ensomheten ved å flytte til en nytt land, tapet av daglig omgang med venner og familie og om møte med nye landskap og nye tradisjoner. Historiene ble alle fortalt på norsk og formidlet med humør og fortellerglede. Resultatet var ikke bare de ni historiene, men også nye vennskapsbånd og nye kontakter som kan gi hjelp og støtte i en ny hverdag. Fortellingene inngår i nettutstillingen. Et prosjekt som Arkivdokumentasjon av nyere innvandring til Oppland innbyr til å velge ulike metoder og strategier for å oppnå et resultat. Samspillet med de nye opplendingene og lokalsamfunnet har gitt institusjonen nye erfaringer og nye arkivvenner. 18 Brekke, Åshild Andrea: Jo fleire kokkar, jo betre søl. ABM-skrift nr 62, s. journalistene står vanligvis ikke i kø for å formidle nyheter fra arkivinstitusjonene. På det feltet kan nok institusjonene ha mye å lære fra andre aktører, som har en bevisst mediestrategi. Sammenlignet med andre arkivprosjekter i Opplandsarkivet avd. Maihaugens regi, har dette prosjektet fått mye medieomtale både lokalt og nasjonalt. Det har igjen ført til nye henvendelser fra enkeltpersoner og forskere som har ønsket å høre mer om prosjektet. Et foredrag i en forening har igjen ført til nye foredrag i andre foreninger. På den måten har snøballen rullet, og prosjektet har fått mye mer oppmerksomhet enn arkivarbeid vanligvis får. Aktiv bruk av internett og sosiale medier har også nådd ut til nye brukergrupper. Det vi kan lese ut av brukerstatistikken for våre nettsider er at arkivets nettutstillinger er svært godt besøkt, med godt over 9000 besøkende i 2010. Dette er et adskillig større antall enn de som har besøkt den fysiske utstillingen. Prosjektet har skapt ringvirkninger og ført til økt oppslutning om Opplandsarkivet, og har gitt verdifulle erfaringer til det videre arbeidet med innsamling, bevaring og formidling av arkiver. Prosjektet motiverer til fortsatt dokumentasjonsarbeid, da erfaringene tilsier at det er nødvendig med særskilte grep i arbeidet for å nå en målsetting om at arkivene skal være for alle, at de må inneholde materiale fra alle lag og grupperinger i samfunnet og at alle skal ha tilgang til sin del av historien.
|
solabladet_null_null_20171005_27_36_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.912
|
Venstre-leder i Sota, Stian Lie Hagen, mener bompenger ikke kan finansiere alle veitiltakene i SoLa. 2018 og 2023 på veinettet, og at det er urimelig at ikke noe av dette skal komme kommunene på Nord-Jæren til gode. - Sola kommune har mange viktige veiprosjekter og gang- og sykkelveiprosjekter på fylkesveier som trenger å bli bygget ut. Flere viktige prosjekter har vært ned prioritert i flere år. har kommunen meldt inn behov for trafikksikkerhetstiltak med utbedring og forbedring av gang og sykkelveier på Tjeltavegen, på Jåsund og på Ljosheim, påpeker Kjartan Alexander Lunde.
|
maalfrid_55601e6385580a3749d62db8df147b8a70d3c58f_52
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.825
|
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47. Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskriften trer i kraft straks.
|
bruvik_null_null_19640807_14_26_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,964 |
nn
|
0.747
|
Som kjent har ein del elevar frå Evanger og Bolstad gått på real skulen på Dale fordi togrutene ned over høver mykje betre for skule tid i enn togrutene til Voss. Etter at Evanger vart slått sam an med Voss har stoda for desse elevane vorte brigda, i og med at Voss har sin realskule. Skulestyret på Voss har difor tinga med styres maktene i Vaksdal om ei ordning slik at dei elevane frå Evanger og Bolstad som har meldt seg til real skulen på Dale får gå der. fortel at realskulen på Dale er vil jug til å ta mot elevane frå Evanger og Bolstad på like vilkår som ele vane frå Vaksdal kommune. Det gjeld både dei elevane frå Evanger og Bolstad som har gått der nede tidlegare og dei som har søkt om plass i fyrste klasse. Vilkåret som skulen har sett er at Voss yter re fusjon etter vanlege reglar. Rektor Meland kan fortelja at realskulen på Dale i komande sku leår vil få omlag 20 elevar som er heimehøyrande i Voss kommune.
|
maalfrid_ecca019a45fa925d75e55fd3813d1ae4b2eeec7a_49
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.75
|
2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 2.2.7 OVERSIKT OVER BIOLOGIEMNER Liste over avanserte emner (3000-nivå til bruk i mastergraden) finnes i kap 3.2.1. Emner primært opprettet til bruk i doktorgradsprogrammene (8000-nivå) finnes i PhD-studiehåndboken. Grunnleggende emner i bachelorgraden (1000 -nivå): BI1001 Celle- og Molekylærbiologi 15 SP - vår BI1002 Faunistikk og floristikk 15 SP - vår BI1003 Evolusjonsbiologi,økologi og etologi 15 SP - høst BI1004 Fysiologi 15 SP - høst Videregående emner i bachelorgraden (2000- nivå): BI2001 Biogeografi og biosystematikk 7,5 SP- vår BI2012 Cellebiologi 7,5 SP- vår BI2014 Molekylærbiologi 7,5 SP- høst BI2015 Molekylærbiologi, lab 7,5 SP- høst BI2017 Genetikk og evolusjonsbiologi I 7,5 SP- vår BI2020 Zoofysiologi 15 SP- høst BI2021 Planteøkofysiologi 7,5 SP - høst BI2022 Plantevekst og utvikling 7,5 SP - høst BI2023 Virveldyrenes anatomi og histologi 7,5 SP- høst BI2033 Populasjonsøkologi 7,5 SP- vår BI2034 Samfunnsøkologi 7,5 SP- høst BI2035 Ferskvannsøkologi 7,5 SP- høst BI2036 Marin biodiversitet 7,5 SP- høst BI2041 Human evolusjon og atferd 7,5 SP- høst BI2043 Biodiversitet og bevaringsbiologi I 7,5 SP- høst BI2044 Etologi 7,5 SP- vår BI2045 Kommunikasjon og reproduksjonsatferd 7,5 SP- vår BI2060 Marin økologi 7,5 SP- vår BI2061 Fysisk oseanografi og vannkjemi 7,5 SP - vår BI2062 Havbasert akvakultur 7,5 SP - vår BI2063 Landbasert akvakultur 7,5 SP - vår BI2071 Forurensningsbiologi 15 SP- vår TBI4110 Økotoksikologi og miljøressurser 7,5 SP -vår Emner som tilbys til andre studier ved NTNU: BI0001 Celle- og Molekylærbiologi, lab.kurs 7,5 SP - vår BI2050 Biologiske ressurser 7,5 SP- høst TBI4110 Økotoksikologi og miljøressurser 7,5 SP -vår 1. Emnene går hvert annet år 2. Emnet kan kun tas av biomatematikkstudenter som har bestått MOL4010 Molekylærbiologi for teknologer 3.
|
maalfrid_545d350be4a8b52aa5d7bcc8dc08b250d78fb9f5_2
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
no
|
0.761
|
PÅJAKTETTERDEMOKRATIBEGREPERIBARNEHAGEN 63 nordisk barnehageforskning 2011 4(2), 61–64 issn 1890-9167 www.nordiskbarnehageforskning.no De spørsmål som skolen heller burde analysere, er demokratiets ulike vilkår og problem. Det demokratiske oppdraget er ofte blitt assosiert med sosial kompetanse, skriver Roger Fjellström (2004). Barn skal lære seg å snakke i forsamlinger og samarbeide i grupper, de skal bidra til, omfatte og følge felles beslutninger. Faren er stor for at demokrati i barnehagen også reduseres til barns individualiserte valg, spørsmål om trivsel og sosial kompetanse. Anne-Trine Kjørholt (2005) belyser hvor sterk en liberal individualisering påvirker pedagogisk arbeid med barn som har til hensikt å gi barn rom for medvirkning i barnehagen. Flere forskere har påpekt risikoen med at medvirkning resulterer til instrumentelle metoder og at barn oppmuntres til å gjøre individuelle valg snarere enn at de oppmuntres til å virke sammen med andre. Retorikken omkring medvirkning er sterk, men spørsmålet er hva som er hva eller som kan være barnehagevirksomhetens bidrag til barns demokratiske dannelse (se eksempelvis Bae, 2009; Emilson, 2008; Johansson, 2007; Ødegaard, 2011; Østrem, 2007). Artiklene i dette temanummeret relaterer seg til ulike tenkere og pedagoger som blant andre Giert Biesta, John Dewey, Ian Hacking, Ellen Key, Greg Mannion og Chantal Mouffe. De står for litt ulike demokratiforståelser, men relasjonen mellom individ og fellesskap og de vilkår for demokrati som denne relasjonen konstituerer, utgjør likevel noen fellesnevnere. Artiklene har også metodiske fellesnevnere. De er alle kvalitative og drar på ulike måter veksler på antropologiske tilganger. Felles er også at de gir rike beskrivelser av det vi kan kalle demokratiske prosesser knyttet til hverdagslivet i barnehager. Forfatterne reiser spørsmål om demokratiets vilkår i barnehagen, hva som kan være demokratifremmende praksis. Ambisjonene har vært å utforske og bidra med ny innsikt om et klassisk tema, gjennom å jakte på ulike forståelser av demokrati i barnehagekonteksten. I den første artikkelen Demokrati som möjlighet i små barns liv och verksamhet, utforsker Birgitta Qvarsell hva demokrati kan handle om i barnehagens virksomhet. Utgangspunktet er Ellen Keys disputt med Friedrich Fröbel om man skal leve for barna eller om man skal la barna leve. Gjennom en rekke eksempler fra barns hverdag argumenterer Qvarsell deretter for en aktiv voksen, førskolelæreren som kulturarbeider. Forfatteren fremfører en tese om at både gjensidighet, vist gjennom barns hensynstaking og etiske innretning, og estetikk finnes i små barns demokratiske handlinger. Det demokratiske oppdraget, kan handle om betydningen av ulikheter, om å vise respekt for alles erfaringer. Frihet og solidaritet kan da kanskje forenes, mener Birgitta Qvarsell. I den andre artikkelen Uenighet som demokratisk praksis i måltidsfellesskapet på småbarnsavdeling, tar Berit Grindland utgangspunkt i analyser av forskningssamtaler med ansatte på småbarnsavdelinger om måltidet. Barns deltakelse i måltidsfellesskapet drøftes ut fra Chantal Mouffes perspektiver om radikalt demokrati. Her fremheves betydningen av at barn lærer å være demokratiske deltakere først og fremst gjennom å delta i praksiser i livet og ikke gjennom å bli undervist om dette. I forskningssamtalene fant hun en diskurs om utforskning. Forfatteren mener denne kan gi vilkår for uenighet som demokratisk praksis på en småbarnsavdeling. Uenighet i form av kopper som kantrer, katter som kommer på besøk og utradisjonelle måter å smøre pålegget på, kan ses som "vibrerende sammenstøt", noe som er nødvendig for demokratisk prosess. I den tredje artikkelen Barnefellesskap som demokratisk danningsarena: Kva kan gje høve til medverknad i leik i barnehagen? peker Liv Torunn Grindheim på at barns deltakelse i lek ikke er selvfølgelig, men en kompleks og motstridende arena for forhandlinger om medvirkning med ulike konsekvenser for det enkelte barn. Grindheim bygger studien på Wengers teori om praksisfellesskapet; medvirkning i leken i barnefellesskapet henger sammen med reifiserte mønster relatert til leker man har kontroll over, vennskap, hvem som starter leken, alder og ansiennitet i barnehagen. Forfatteren forklarer medvirkning som noe mer enn individuelle ferdigheter eller handlinger. Denne vinklingen gir perspektiver til å forstå hvilke erfaringer barn kan få som deltakere og borgere i barnefellesskapet i barnehagen. Det temaet som Turid T. Jansen og Kristin R. Tholin tar opp i den fjerde artikkelen, Demokratiske samtaler i barnehagen? handler om det å delta og samtale i prosjektarbeid kan gi barn demokratiske erfaringer. De stiller spørsmålet hvordan kan førskolelæreren skape vilkår for prosjektsamtaler som preges av demokratifremmende praksiser? Artikkelen bygger på Deweys perspektiv om demokrati som en livsform der samhandling gjennom kommunikasjon i et pluralistisk samfunn er vesentlig.
|
maalfrid_50c041cef7f409a962e0800186d5e8f57208a788_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.796
|
Vedlagt er regnskapsrapport pr. artsklasse og sortert på tiltak. Regnskapet for basisvirksomheten kommenteres i henhold til artsrapporten pr. april, opprinnelige budsjett og årsprognosen. Status basis langtidsbudsjettet (LTB), regnskap T1 2006, regnskap T1 2017 og EFV eksterne prosjekter kommenteres kort i tabellen nederst i notatet. Ibsen senteret har et mindreforbruk på ca. 3,2 mill. Det er ca. 0,6 mill. lavere enn det opprinnelige budsjett. har en merinntekt på ca. 51 000. Hovedårsaken er etterbetaling av stipendiatsmidler som startet i desember 2016 samt royalty inntekter fra forlaget Aschehoug & Co. Til tross for disse merinntektene, Senteret mangler fortsatt overførsel av 133 000 fra ILN til Ibsen. Dette er merkostnad (siste) i forbindelse med faglige prioriteringer tildeling 2015- 2018. Beløpet var budsjettert som inntekt i mars, men vil regnskapsføres i mai. viser et mindreforbruk på ca. 118 000. Det er forsinkelser i oppstart av vitenskapelig stilling og en bibliotekstilling (50 %) som er hovedårsak til mindreforbruket. og investeringer har et merforbruk på 650 000. Det er brukt mer på kjøkkeninnredning, omkostninger stipendiatrom og pc innkjøp enn budsjettert i samme periode. En lengre forskningsreise er kostnadsført i 2017, men midlene til reisen ble inntektsført i 2016. er justert og viser et antatt mindreforbruk i 2017 på ca. 3 mill. Det er ca. 1 mill. lavere enn det opprinnelige budsjett. Hovedårsaken er økning i kostnader og noe lavere inntekt i forhold til det opprinnelige budsjett. Tabellen nedenfor viser basisregnskapet for 1. tertial 2016 i forhold til regnskapet for 1. tertial 2017. Det viser en økning i mindreforbruket på ca. 1,4 mill. Videre vises årsbudsjett 2017 (ca. 4,6 mill.) og antatt årsprognose 2017 (ca. 3 mill.) De siste kolonner viser langtidsbudsjettet (LTB) prognose for årene 2018-2021 med et akkumulert resultat (mindreforbruk) på ca. 6,4 mill. Hovedårsaken til akkumulerte mindreforbruket er økning av nettobidrag fra eksterne prosjekter.
|
maalfrid_641552c8d52247cd8048888c7fa0020b2c77b766_72
|
maalfrid_medietilsynet
| 2,021 |
no
|
0.968
|
Til sammen 80 prosent av foreldrene til 5–8-åringene sjekker barnets TikTokprofil (40 prosent sjekker og 40 prosent sjekker ). Det er en større andel som sjekker barnets profil blant 9–10-åringene (til sammen 93 prosent) og 11–12-åringene (til sammen 81 prosent), men flertallet av foreldrene oppgir at de sjekker profilen (62 prosent for 9–10-åringene og 55 prosent for 11–12-åringene). Blant 13–14-åringene er det til sammen 57 prosent av foreldrene som sjekker barnets TikTok-profil (18 prosent sjekker og 39 prosent sjekker ). Nesten ingen (3 prosent) sjekker TikTok-profilen til barnet blant foreldrene til 15–16-åringene, men 26 prosent sjekker . Til sammen 91 prosent av foreldrene til 5–8-åringene sjekker barnets Snapchatbruker (73 prosent sjekker og 18 prosent sjekker ). Hyppigheten for hvor foreldrene sjekker Snapchat-brukeren minker med barnets alder; blant 9–10-åringene sjekker 32 prosent og 55 prosent , blant 11–12-åringene sjekker 29 prosent og 51 prosent , blant 13–14-åringene sjekker 14 prosent og 47 prosent . Blant foreldrene til 15–16-åringene er det relativt uvanlig å sjekke Snapchatbrukeren (6 prosent), men 42 prosent sjekker . For 17 åringene er det 4 prosent av foreldrene som sjekker og 28 prosent som sjekker .
|
maalfrid_b2deac93d9137fd8058c5c4d75ed0da4c39caa24_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.92
|
produserer figuren nedenfor: N˚a gjenst˚ar det ˚a komme tilbake til den opprinnelige variabelen. Vi vet at sinh = og kan dermed slutte at cosh = 1 + sinh = 1 +.
|
maalfrid_1b5720c984fe34b6d5d53a08ba28fcf189563298_139
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.511
|
Skjefstad, Nina (2007) i Marthinsen, Edgar og Nina Skjefstad (Red.) Universitetsforlaget: Oslo. Sosial- og helsedirektoratet (2005). "Invitasjonsbrev til kommunene om å søke midler til TIO". Sosial- og helsedirektoratet (2006). Sosial- og helsedirektoratet (2006). , Utlysning. Sosial- og Helsedirektoratet (2007). IS-1253. URL: Sosial- og helsedirektoratet (2007): Statistisk Sentralbyrå (2007): "Færre fekk økonomisk sosialhjelp". URL: Statistisk Sentralbyrå (2008). KOSTRA – Kommune-Stat-Rapportering. URL: St.meld. nr. 9 (2006-2007): URL: St.meld. nr. 40 (2002-2003). St.prp. nr. 1. (2006-2007). Vedlegg. Stiftelsen Bergensklinikkene (2005). Van der Wel, Kjetil (2005): Gruppe for inkluderende velferd (GIV) og Avdeling for sykepleierutdanning. Høyskolen i Oslo.
|
maalfrid_bd77b44d4e3ad0e54a3a577cd11aac6c09e94d70_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.757
|
Forsikring Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer — at jeg vil handle og dømme således som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller vennskap, verken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet. Sted og dato, Kim Holst-Larsen 2(_)
|
maalfrid_0229bfbe9d9e660f80db7d969f2b29a3055f0568_15
|
maalfrid_politiet
| 2,021 |
no
|
0.805
|
En siktet som er pågrepet, skal så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, jf. påtaleinstruksen § 9A-1 første ledd, jf straffeprosessloven § 98 første ledd. En siktet under 18 år er ofte for ung til å forstå hva han eller hun er siktet for, prosessen og konsekvensene, herunder straffen vedkommende risikerer. Mindreårige siktede bør således ikke frasi seg retten til en forsvarer. I et forslag fra 2013 til nytt EU-direktiv, som krevde obligatorisk tilgang til forsvarer for mindreårige mistenkte, skulle det ikke være lov å frasi seg denne retten. I det siste utkastet ble det endret til kun å gjelde i saker der det var snakk om frihetsberøvelse for den mindreårige. I følge EU-direktiv 2013/48 om blant annet tilgang til advokat i straffesaker, kommer det frem at man kun kan frasi seg retten til en forsvarer dersom dette skjer frivillig og utvetydig. I EMDs sak Zherdev v. Ukraine ble det uttalt at man i tillegg måtte inkludere beskyttelsestiltak når det gjaldt unge mistenkte. I Norge har det forekommet tilfeller der den unge mistenkte har fått beskjeder slik som "De andre mistenkte bruker ikke forsvarer. Den eneste forskjellen er at det tar mer tid." Slike uttalelser må ikke forekomme. Hva gjelder frivillighetskravet må det innfortolkes i dette at den avhørte må ha forstått hva det vil si at man frasier seg retten til en forsvarer før han gjør dette, herunder konsekvenser. For unge lovbrytere vil frivillighetskravet ofte ikke kunne oppfylles nettopp av denne grunn. Under hovedforhandling skal siktede ha forsvarer, foruten i saker som gjelder forelegg, inndragning eller vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd, og § 24 første ledd, jf § 31, jf straffeprosessloven § 96. Det er staten som oppnevner forsvarer der siktede "skal" ha slik, jf straffeprosessloven § 100 første ledd.
|
maalfrid_1ade53cf8ed6c836d86dda0ceeee5b15458e7401_15
|
maalfrid_nhn
| 2,021 |
no
|
0.882
|
Figuren viser felt for å oppgi AdmMate (Administrasjonsmåte) ved hjelp av kodeverk. Dette kodeverket er mangelfullt i forhold til behovene i magistrell forskrivning og må utvides. Doseringsregel gir mulighet for å angi hva legemidlet skal doseres etter (Vekt, overflate etc.) – her kan det også være relevant å utvide kodeverket. På samme tid er det naturlig å benytte merknadsfeltet til å angi verdier for pasienten. Til tross for at det er et tekstfelt så er det mulig å strukturere informasjon i feltet hvis det er krav om at parameteren skal være strukturert. I klassen Dosering er det også et felt for angivelse av mengde som skal tas og intervallet mengden skal tas i forhold til. Det er også mulig å oppgi Infusjonshastighet med volum per tidsenhet hvor tidsenhet er satt til sekund, minutt, time eller døgn. Modellen tilfredsstiller behovene som er identifisert for tilsvarende parametere i behovsanalysen.
|
maalfrid_97df4e5619a585eb8cba4a9192c25f10c00b98d7_52
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021 |
no
|
0.929
|
viser at 15 prosent av de innsatte har annet statsborgerskap enn norsk. Dette representerer en utfordring for bibliotekene når det gjelder bøker på andre språk. Av de 30 institusjonene med eget bibliotek, har 20 oppgitt at de har innsatte som ikke er norske, tre at de ikke har utenlandske innsatte, og sju har ikke besvart spørsmålet. 11 av bibliotekene i institusjonene med utenlandske innsatte hadde ikke bøker på andre språk enn norsk, men de fleste av disse låner inn dette. Dette gjelder alle bibliotekene med avtale om statlig finansiering. Tre av bibliotekene uten avtale, verken har eller låner inn bøker for fremmedspråklige, selv om de har utenlandske innsatte. I undersøkelsen er det spurt etter bokbestand, i tillegg har institusjonene svart på om de har andre medier i samlingene sine. Samtlige statlig finansierte bibliotek oppgir at de har lydbøker, språkkurs og tidsskrifts- # /avisabonnement, og syv oppgir at de har musikk. Når det gjelder fengsel uten avtale, ser vi at de i liten grad har andre medier enn bøker. To oppgir at de har lydbøker, og to oppgir at de har språkkurs. Undersøkelsen sier ikke noe om størrelsen på samlingene av andre medier. Den årlige fengselsbibliotekstatistikken som innhentes for de statlig finansierte bibliotekene, er mer detaljert. I 2003 utgjorde andre medier enn bøker i gjennomsnitt 6,6 prosent av den totale bestanden ved disse bibliotekene. Variasjonene er imidlertid store, og spenner fra 26 til 1 556 medier, dvs. fra 0,5 til 24,9 prosent av den totale mediebestanden. Ett av bibliotekene opplyser at innkjøp av lydbøker for lesesvake nå er utelukket innenfor mediebudsjettet. Svarene fra bibliotekene uten avtale viser at tilbudet av andre medier er svært lite i denne gruppen fengselsbibliotek. Det er stilt spørsmål om to poster når det gjelder utgiftene til fengselsbibliotek: lønn og sosiale utgifter, og utgifter til innkjøp av medier. Som nevnt over gjenspeiler ikke størrelsen på samlingene ved biblioteket uten videre kvaliteten på tilbudet. For at samlingene også skal ha en god kvalitet, kreves det en målrettet samlingsoppbygging med behovene til brukerne for øyet samt midler til å opprettholde samlingenes aktualitet. Mediebudsjettene til bibliotekene er viktig for å utfylle bildet som mediebestand tegner. Blant bibliotekene som har avtale om statlig finansiering, brukes det i gjennomsnitt 53 128 kr på medier. Det er imidlertid store variasjoner, og beløpene varierer fra 1 000 kr til 132 000 kr. I spørreskjemaet var det også mulig å komme med kommentarer. Noen av de som svarte, benyttet seg av denne muligheten. Av bibliotekene som har avtale med ABM- utvikling, oppgir seks institusjoner enten at de har vært nødt til å kutte i mediebudsjettene, eller at mediebudsjettene ikke er tilfredsstillende. Blant bibliotekene som ikke har avtale, brukes det i gjennomsnitt 5 406 kr på medier, dvs. 127 kr per soningsplass. Det er imidlertid store variasjoner mellom bibliotekene i denne gruppen, og åtte av dem har oppgitt null kroner til medier. Blant bibliotekene som har avtale, brukes det i gjennomsnitt 292 220 kr på lønn, mens det tilsvarende tallet for bibliotek uten avtale er 7 575.
|
maalfrid_3b7ddb6fb530a372590476e24b6efb8ba555803d_771
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.765
|
Merverdiavgiftshåndboken 12. utgave 2016 747 Merverdiavgiftsloven kapittel 13. Generelle saksbehandlingsregler 13-1 § 13-1. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 nr. 54 (forvaltningsloven) gjelder for virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, jf. lovens § 1. Merverdiavgiftsloven § 13-1 slår fast at forvaltningsloven gjelder med de begrensninger som er inntatt i loven. Det følger av mval. § 13-2 første ledd siste punktum at forvaltningsloven §§ 13 til 13 e om taushetsplikt ikke gjelder på merverdiavgiftslovens område. Taushetsreglene er regulert i merverdiavgiftsloven § 13-2 etter mønster av ligningsloven og tolloven. Det er ikke gjort unntak for forvaltningsloven § 13 f. Reglene om endring av vedtak uten klage i mval. § 18-4 gjør unntak fra fvl. § 35, hva gjelder skattekontorets og Skattedirektoratets endring av vedtak etter mval. §§ 18-1, 18-3, 21-2 og 21-3. I følge mval. § 19-1 første ledd er det Klagenemnda for merverdiavgift som avgjør klage på vedtak truffet i medhold av nærmere bestemmelser i merverdiavgiftsloven. Bestemmelsen gjør derfor unntak fra fvl. § 28 første ledd om klageinstans. Videre gjør § 19-2 første ledd unntak fra fvl. § 36 tredje ledd om sakskostnader. Hvor Klagenemnda for merverdiavgift har endret et vedtak til gunst for avgiftssubjektet, er det skattekontoret som skal avgjøre spørsmålet om tilkjenning av sakskostnader i første instans, ikke klagenemnda.
|
maalfrid_a9aae690c73725eaf4722c9a8fdf3f99d3bf7e13_28
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.804
|
opplysningsloven av 2000s regler. Så langt er det likevel ikke opplyst at noen har blitt bedt om å samtykke – eller har samtykket – til lagring ut over tre år. Personopplysningsloven av 2000 kommer til anvendelse på kravet til behandling av energiinformasjon ved AMS og Elhub, fordi energiinformasjonen er personopplysninger som behandles elektronisk. Det rettslige grunnlaget for behandlingen er den rettslige forpliktelsen som er pålagt strømselskapene og Elhub, som er fastsatt i forskrift med hjemmel i lov. De angitte hovedformålene er faktureringsformål, å skape grunnlag for økt oppmerksomhet om eget forbruk, antatt redusert elektrisitetsforbruk og endret forbruksmønster som følge av økt kunnskap og differensierte priser. Det legges til grunn at energiinformasjonen vil være tilstrekkelig og relevant for å oppnå formålene. De første vilkårene i personopplysningsloven av 2000 er følgelig overholdt. Også det generelle kravet til informasjonssikkerhet anses oppfylt ved de bestemmelser som er gitt. Behandlingen av energiinformasjonen oppfyller imidlertid ikke nødvendighetskriteriet som er tolket inn i kravet til korrekte og oppdaterte opplysninger. Så langvarig lagring som tre år – av så detaljert informasjon som forbruket per time – må anses å gå ut over det som kan regnes som nødvendig for oppfyllelse av formålene. Det lovhjemlede kravet til behandling av energiinformasjon på timesbasis i tre år er etter dette ikke i overensstemmelse med vilkårene for behandling av personopplysninger i personopplysningsloven av 2000. Samtykke kan være et mulig grunnlag for lengre lagringstid enn det som er lovlig etter nødvendighetskriteriet. Samtykkebasert behandlingstid ut over den direkte lovbaserte vil måtte innfri de krav og begrensninger som stilles til et gyldig samtykke.
|
maalfrid_53e818aa04c36a4e5bc97a11759b64ea12192477_27
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
nn
|
0.594
|
regime ved hjelp av fysisk makt eller materielle incentiv kan haldast saman i ein viss periode, men vil bryte saman om det ikkje vert moralsk godteke av samfunnsmedlemene. Ein kan seie at det italienske politiske systemet i den første republikken vaks ut av det sivile samfunn, men kollapsa då avstanden til det sivile samfunn vart for stor. Det italienske samfunnet var ikkje prega av ein sterk stat, men eit partitocrazia der partia hadde overteke for staten, og stadig freista å absorbere større delar av det sivile samfunnet. 17. november 1991 melde avisa La Repubblica om ein femårsplan for vidare regjeringssamsarbeid mellom DC og PSI. Alt var tilsynelatande ved det normale, og ingen politiske analytikarar spådde radikale endringar ved det politiske systemet. Dette viste seg å vere ei grov feilvurdering, og berre få månader seinare var store delar av partisystemet i total oppløysing. Dette skapte eit politisk tomrom. Nye parti vart lanserte, enkelte berre med nytt namn og modifiserte partiprogram, medan andre representerte heilt nye politiske alternativ. Som vist hadde det tidlegare Kommunistpartiet blitt endra til Partito Democratico della Sinistra (PDS), medan ein fraksjon av partiet hadde gått saman med Democrazia Proletaria (DP) og danna Rifondazione Communista (RC). Kristendemokratane freista òg å reformere seg, og tok tilbake sitt gamle namn Partito Populare Italiano (PPI), medan ein høgreorientert del danna Centro Cristiano Democratico (CCD). Ein tredje fraksjon danna partiet Cristiano Sociali (CS), medan enkelte tidlegare kristendemokratar gjekk over til det reformistiske Patto Segni (PS). PSI tok det originale namnet Partito Socialista nuovo PSI (PS), og ein fraksjon danna Rinascita Socialista (RS). Det fascistiske Movimento Sociale Italiano (MSI) tok offisielt avstand frå si fascistiske fortid, og endra namn til Alleanza Nazionale (AN) (Newell & Bull 1997). Endringane i det politiske landskapet opna for nye parti, og nye aktørar. Den mest profilerte av desse var utan tvil Silvio Berlusconi. Utan tidlegare politisk erfaring stilte han til val som leiar for Forza Italia(FI), eit parti som var stifta to månader før det nasjonale partivalet 27. og 28. mars 1994. Dette valet, som utan tvil er det mest studerte og omdiskuterte i nyare italiensk historie, markerte overgongen til den andre italienske republikken (Mazzoleni 1995). Den nye vallova av 1993 brukt for første gong, og det forma seg tre alliansar: Venstrealliansen I Progressisti (Framstegsalliansen) beståande av PDS, PRC, PS, AD, RS, CS, antikorrupsjonspartiet La Rete, 34 For meir om utviklinga av dei politiske partia frå 1991 til 2001 sjå vedlegg 1.
|
maalfrid_cdebddc4ea7b5d8e8a5a214aa3a412f422a565eb_114
|
maalfrid_hi
| 2,021 |
no
|
0.875
|
kartverk. Det er også behov for bedre kunnskap om samfunnenes evne til å komme seg igjen etter en påvirkning. Dessuten må det relative forholdet mellom bentisk og pelagisk produksjon undersøkes for å kunne si noe om effekten av tråling på den totale produksjonen i et område. Utvalgte lokaliteter bør omfatte områder med henholdsvis intensiv, middels og ingen tråleaktivitet. Myndighetene har allerede relativt god oversikt over hvor det er størst fiskeriaktivitet (Fig. 61). Det bør fokuseres på arter som ødelegges av trålen, som er større enn maskevidden i trålen og med en livssyklus som er lengre enn tiden mellom hver tråling. Sjøstjerner, sjøfjær, store muslinger og mosedyr kan være aktuelle dyregrupper for bløt- og blandingsbunn. For kontinentalskråningen og strømrike banker kan det bli aktuelt å overvåke komplekse hardbunnshabitater så som rørbyggende flerbørsteormer, skjellfelter, koraller og svamp. Koraller forventes å bli fredet etter hvert som de oppdages. Revene vil derfor ikke trenge samme overvåkningsintensitet som bunndyrshabitater i bruksområder for tråling og annen fysiske slitasje (petroleumsindustri). Et mål bør være å unngå mer enn 50 % reduksjon i biomasse per kvadratmeter i forhold til identifiserte "baseline" verdier. Fordi bentiske samfunn kan være svært dynamiske og oppvise naturlige svingninger som er større enn effekten av fiske må forandringer, som følge av fiskeriaktivitet, evalueres i forhold til naturlige svingninger. Det gjelder både i tid og rom. Samtidig er det viktig å kunne vurdere effekten av trålaktivitet og ha et mål for akseptert påvirkning. Jo større deler av området som tråles jo større er risikoen for en reduksjon i andelen av komplekse habitater og man risikerer en homogenisering av samfunnstyper som kan ha en effekt på større deler av økosystemet (biodiversitet + produksjon). Fiske med bunntrål etter rekke, lodde, torsk, sei og hyse i 1. kvartal 2001. Områdene er identifisert som antall posisjoner fra fartøyer med fart under 4.5 knop innenfor en rute på 1/101/10 grad (11X11 km) i løpet av tremånedersperioden. Lys grønn: 1-13 posisjoner pr. rute (lav aktivitet), Mørk grønn: 14-26 posisjoner pr. rute (middels aktivitet), Orange: 27-39 posisjoner pr. rute (stor aktivitet), Rød: over 39 posisjoner pr. rute (ekstra stor aktivitet) (Kilde: Fiskeridirektoratet).
|
wikipedia_download_nbo_Bergveien_498196
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.863
|
'''Bergveien''' eller Bergvegen''' kan henvise til følgende veier: * Bergveien (Alstahaug) * Bergveien (Askim) * Bergvegen (Aukra) * Bergveien (Ballangen) * Bergveien (Bardu) * Bergvegen (Bø i Telemark) * Bergvegen (Flå) * Bergveien (Færder) * Bergvegen (Grue) * Bergveien (Hadsel) * Bergvegen (Hamar) * Bergveien (Harstad) * Bergvegen (Inderøy) * Bergvegen (Karmøy) * Bergvegen (Kongsvinger) * Bergveien (Kristiansund) * Bergvegen (Lebesby) * Bergveien (Lenvik) * Bergvegen (Lesja) * Bergveien (Lyngen) * Bergvegen (Lødingen) * Bergvegen (Malvik) * Bergvegen (Melhus) * Bergveien (Meløy) * Bergvegen (Molde) * Bergveien (Narvik) * Bergveien (Nedre Eiker) * Bergveien (Nesodden) * Bergveien (Nesseby) * Bergvegen (Nærøy) * Bergvegen (Porsgrunn) * Bergveien (Rakkestad) * Bergveien (Randaberg) * Bergveien (Rauma) * Bergveien (Ringerike) * Bergvegen (Ringsaker) * Bergveien (Røyken) * Bergveien (Røyrvik) * Bergveien (Sandefjord) * Bergveien (Sarpsborg) * Bergveien (Skiptvet) * Bergveien (Sortland) * Bergvegen (Steinkjer) * Bergvegen (Sunndal) * Bergvegen (Sør-Odal) * Bergveien (Sør-Varanger) * Bergveien (Sørfold) * Bergveien (Sørum) * Bergvegen (Time) * Bergveien (Vadsø) * Bergvegen (Ålesund) * Bergveien (Ås) * Bergvegen (Østre Toten)
|
altaposten_null_null_20021028_34_249_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 2,002 |
no
|
0.886
|
Alta IFs tidligere storscorer Øystein Esjeholm ble i går sammen med Aale sund FK klar for Tippeligaen. - Det var helt vilt. Omtrent hele byen sto på hodet etter gårdagens seier, og festen i natt var utrolig ar tig. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse, sier en oppstemt Esje holm på telefon fra Ålesund. Stor opplevelse Seiv fulgte han oppgjøret på Kråmy ra fra sidelinjen sammen med rundt 9.000 andre fotballgale individer fra Ålesund «fe Omegn. på gleden over gårdagens opprykk til Tippeligaen. - Det var fort glemt, for å si det sånn. Opplevelsen med å ha over dobbelt så mange tilskuere som sta dion egentlig har plass til, var helt utrolig. Banketten og opprykksfes ten ut i de små nattetimer er noe av det desidert største jeg har vært med på, sier Esjeholm til Altaposten. P.S. Aalesund-trener Ivar Moten Normark var i storslag etter gårda gens overbevisende seier over San defjord. sene, er bare et par av stikkordene sindige Normark tar i bruk overfor Nettavisen. - Men dere trenger vel noen nye spillere? - Det vi trenger er spillere med erfa ring fra Tippeligaen. Men om det blir én, to eller tre får vi se på senere. Først får vi se hvor mye penger klubben har igjen etter å ha betalt ut bonusen til treneren, sier Normark glisende. FESTET I NATT: Øystein Esjeholm rykket i går sammen med sine lagka merater i Aalesund FK opp til Tippeligaen. Dermed ble det arrangert en seiersfest som Esjeholm beskriver som noe av det største han noensinne har vært med på. (Foto: Skaufel)
|
maalfrid_fab98bb8479b41b39f8adc449cd824222c11f71b_20
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.812
|
2012–2013 21 Endringer i medieeierskapsloven eksempel hvordan fusjonen vil påvirke mangfoldet av aktører og innholdet i mediet. Reguleringen har de senere årene blitt liberalisert ved at flere bestemmelser om medieeierskap er blitt opphevet. Reguleringen av medieeierskap i Storbritannia er for tiden under evaluering. Ofcom fikk høsten 2011 i oppdrag fra Secretary of State å utrede en rekke spørsmål knyttet til medieeierskap og pluralisme. Ofcoms vurderinger skal bidra til utredningen fra The Leveson Inquiry, som er et utvalg som ble nedsatt i kjølvannet av «News of the World»-saken sommeren 2011. The Leveson Inquiry leverte sin rapport i november 2012. Rapporten redegjør for vurderinger og anbefalinger på en rekke mediespørsmål, derunder mangfold og medieeierskap. Leveson-rapporten understreker blant annet behovet for mangfold i media, for å unngå at enkeltaktører får for stor innflytelse over de politiske prosessene. Rapporten viser til at de gjeldende reglene gir grunnlag for inngrep overfor fusjoner innenfor mediemarkedene dersom hensynet til mediemangfoldet tilsier det, men mener det også kan være behov for en inngrepsmulighet overfor organisk vekst i mediemarkedene som kan true mangfoldet. Rapporten tar derfor til orde for å følge utviklingen i mediemarkedene ved jevnlige «plurality reviews». I tråd med anbefalinger fra Ofcom, foreslår ikke Leveson-rapporten innføring av faste eierskapsgrenser i mediemarkedene, men foreslår at Ofcom i samarbeid med bransjen utreder metoder for å fastsette hvilke nivåer som vil kunne utgjøre en trussel mot mangfoldet. Rapporten anbefaler også at de grenser for innflytelse som gir grunn til bekymring i relasjon til mangfold i media bør være lavere, og trolig betydelig lavere, enn den grad av konsentrasjon som gir grunn til bekymring etter en konkurranserettlig vurdering. De tyske delstatene har egne medietilsyn, som har kompetanse til å regulere kringkasting (TV og radio). Siden 1997 har Tyskland hatt en egen uavhengig reguleringsmyndighet på nasjonalt nivå for eierskapskonsentrasjon i TV; Kommission zur Ermittlung der Konzentration im Mediebereich (KEK). KEK arbeider for meningsmangfold i nasjonalt kringkastede TV-programmer, og fungerer som beslutningsorgan og formidler for reguleringsmyndighetene på forbundsstatsnivå. Det følger av tysk rett om privatkringkasting at ingen kan kontrollere mer enn 30 prosent av landets seeroppslutning. Et erverv som vil bringe en aktør over denne grensen vil ikke tillates. I tillegg kan KEK pålegge private kringkastere som overskrider 30 prosent-terskelen ved organisk vekst, å overholde regler som forhindrer disse å utøve en «vorherrschende Meinungsmacht» (dominerende påvirkning på den offentlige mening). Slik påvirkning anses å foreligge dersom: – alle TV-kanaler som kontrolleres av ett selskap har en seeroppslutning på 30 prosent eller mer, eller – alle TV-kanaler som kontrolleres av ett selskap har en seeroppslutning på 25 prosent eller mer, samtidig som selskapet har en dominerende posisjon i et relevant og relatert marked (f.eks. radio, dagspresse, reklamevirksomhet, produksjon av TV-program), og en samlet vurdering av selskaps medieaktiviteter innenfor fjernsyn og relaterte markeder tyder på at selskapets påvirkning er sammenlignbar med en publikumsoppslutning på 30 prosent (i TV-markedet). Dersom et selskap oppnår en slik posisjon, vil KEK pålegge tiltak for å redusere publikumsoppslutningen, slik at selskapet kommer under terskelverdiene. Slike tiltak kan være å påby selskapet å tilby sendetid til uavhengige kringkastere, kreve eierandeler i selskapet overdratt, eller at aktøren påbys å selge selskaper som er aktive i relevante og relaterte markeder. I enkelte forbundsstater eksisterer det i tillegg multimedieeierskapsregler knyttet til dominerende stilling for aktører i dagspresse- og lokalkringkastingsmarkedene. I vurderingen av eiernes påvirkningsmuligheter på sine kringkastingskanaler, legger KEK vekt på aksjepostens størrelse samt stemmerettsbegrensninger, men også andre faktorer som har innflytelse på kringkasterens redaksjonelle beslutninger. Etter østerriksk lovgivning er dagspresse, fjernsyn og radio ansett som separate markeder og er regulert under ulike regelverk. Lov om privat radiokringkasting gjelder for virksomheter som formidler radiokanaler via bakkenettet, i kabelnettet og via satellitt. Lovens virkeområde er ikke utvidet til å omfatte radio som formidles via elektroniske kommunikasjonsnett (web-radio). Privat radiokringkasting i Østerrike forutsetter konsesjon.
|
maalfrid_ad4a302a5087c72e7e51d3236063b8ff08f94ada_24
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.241
|
(51) A 61 P 025/00 (21) 2001 2668 (22) 2001.05.30 (41) 2001.08.06 (30) 1998.12.04, EP, 98403037 (86) 1999.12.01 (86) PCT/EP99/10454 (85) 2001.05.30 (24) 1999.12.01 (71) Sanofi-Synthelabo, 174, avenue de France, F-75013 Paris, FR (72) Gérard Alaux, Beynes, FR Gareth Lewis, Dourdan, FR Frédéric Andre, Antony, FR (74) J.K. Thorsens Patentbureau AS, Postboks 9276 Grønland, 0134 Oslo (54) Doseringsformer med kontrollert frigivelse omfattende zolpidem eller et salt derav (51) A 61 K 031/42 (21) 2001 2965 (51) A 61 K 031/4375 (21) 2001 2732 (51) A 61 K 031/4433 (21) 2001 2976 (51) A 61 K 031/4523 (21) 2001 0522 (51) A 61 K 031/495 (21) 2001 2983 (51) A 61 K 031/495 (21) 2001 3001 (51) A 61 K 031/519 (21) 2001 2720 (51) A 61 K 031/519 (21) 2001 2725 (51) A 61 P 001/00 (21) 2001 2930 (22) 2001.06.13 (41) 1997.09.25 (30) 1995.03.30, US, 413505 (86) 1996.03.12 (86) PCT/US96/03383 (85) 1997.09.25 (62) 19974440 (24) 1996.03.12 (71) Mayo Foundation for Medical Education and Research, 200 First Street S.W., Rochester, MN 55905, US (72) William J. Sandborn, Rochester, MN, US (74) Onsagers AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo (54) Azatioprinsammensetninger for tykktarmsadministrering (51) A 61 K 031/549 (21) 2001 2966 (51) A 61 K 031/5513 (21) 2001 2984 (51) A 61 K 038/05 (21) 2001 2833 (51) A 61 K 009/48 A 61 K 047/10 A 61 K 009/08 (21) 2001 2932 (22) 2001.06.13 (41) 2001.06.13 (30) 1998.12.23, DE, 19859910 (86) 1999.12.23 (86) PCT/EP99/10358 (85) 2001.06.13 (24) 1999.12.23 (71) ratiopharm GmbH, D-89070 Ulm, DE (72) Wilfried Fischer, Neubiberg, DE (74) Onsagers AS, Postboks 265 Sentrum, 0103 Oslo (54)
|
maalfrid_2457af03dc265e9dfea998c4b10e5210c7b8852c_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.593
|
Norvald Mo Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 10.10.2013 02.10. Karanteneutvalet har vedteke at du, ved å gå frå embete som statssekretær i Arbeidsdepartementet til stilling som rådgjevar i Fellesforbundet, skal ha karantene i fire månader etter at du sluttar i embetet. Karanteneutvalet si grunngjeving er at det ligg føre ein heilt konkret samanheng mellom stillinga som statssekretær og stillinga som rådgjevar i Fellesforbundet. Karanteneutvalet legg til grunn at det vil kunne svekke tilliten til forvaltninga om du byrjar i stillinga rett etter at du sluttar i stillinga i Arbeidsdepartementet. Karantene betyr at du ikkje kan byrja i stillinga i Fellesforbundet før etter fire månader etter at du har slutta i embetet som statssekretær. Det er ikkje høve til å ha faglig kontakt med verksemda i denne tida. Karanteneutvalet minner om punkt 4 i retningslinjene om informasjonsplikt, karantene m.v. for politikarar som set krav om at politikaren, eit år etter å ha slutta i stillinga, har plikt til å informere om stillingar, verv og næringsverksemd m.v. som kan være problematisk i forhold til retningslinjene. Med helsing Terje Dyrstad (e.f.)
|
maalfrid_81365d8d7c8e593dda9929c278dc4ca314042fee_72
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.537
|
Mandat til prosjekt sykepleier i Nord N, 19/03334-3 Behov for endring i sammensetning av prosjektorganisasjon for Sykepleier i Nord U Journaldato: 17.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 16.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 29.06.2020, Tatt til etterretning FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Trine Holmvåg Sykehuset Namsos Studentmappe - Luna Abraham Solomon - 333140 - FSH - Namsos I, 19/03382-5 Praksisvurdering SPU257 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 17.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 17.06.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 19.06.2020, Tatt til orientering FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Camilla Buvarp Tiller Namsos bo- og velferdssenter Studentmappe - Svein-Are Johansen - 327723 - FSH Namsos I, 19/03383-3 Praksisvurdering SPU257 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 19.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 18.06.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 23.06. FLU - Studieplanarbeid - Faggruppe GLU - 2020/2021 Saksfremlegg/innstilling, 19/03421-8 FLU - Studieplanarbeid-BAENG og 3EN 2020/2021 U Journaldato: 17.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 412 FLU - Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag /Charlotta Maria Langejan FLU - Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag /Egil Solli FLU - Studieplanarbeid - Faggruppe GLU - 2020/2021 X, 19/03421-35 FLU - Dekanvedtak - Studieplanarbeid - endring i studiemodell MAGLU 1-7 og MAGLU 5-10 for kull 2018 og kull 2019 - studiested Nesna U Journaldato: 17.06.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.06.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_26735e09e656c8716c384dd12ec64e86fde8f4de_99
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.093
|
201 75 244 B. Tr. Tr. B. Mv. B. Hd. Hd. Gl. Tr. B. B. B. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Tr. Hd. Tr. Tr. Tr. M v. 642 440 1 111 150 184 7 610 69 9481 536'
|
maalfrid_b02a2707f086289950f25ecfb307e09d46e331e0_2
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.952
|
2. A RESULTS AND LEARNING CULTURE EXPLAINED It can be difficult to pin down exactly what is meant by a results and learning organisational culture. Organisational culture refers to "the way things happen" in an organisation: the accepted and expected behaviours and beliefs that become part of an organisation's principles, routines and values. Based on this understanding, a results and learning culture can encompass all of the behaviours, habits, rituals and routines that relate to objective-setting, evidence generation and knowledge sharing. In this brief we say that an organisation has a learning and results culture when collective norms and beliefs are conducive to supporting and encouraging staff to actively seek out and learn from robust evidence (monitoring and reporting data, evaluations and research) generated internally and by external actors, on what works and what does not and to take action based on this. Norms are informal rules of behaviour, while beliefs are assumptions about what will happen as a consequence of actions. A learning culture is essential for results-based management because not all aspects of this management strategy can be made explicit. Rules, regulations and guidelines can never fully ensure that an organisation learns and adapts based on results. Staff will always be faced with situations where they will have to make tradeoffs between requesting and using evidence for adaptation and pursuing other objectives or sticking to the agreed plan. This is where norms and beliefs about what matters in an organisation become crucial. Importantly, beliefs and norms do not need to be embodied in a written strategy or policy; rather they are based on staff's shared experiences in everyday working life. When norms and beliefs are in conflict with written policies and strategies, norms and beliefs often take precedence in guiding behaviour. To paraphrase Peter Drucker: "Culture eats strategy for breakfast". How a learning culture is formed is a product of a range of factors, including an organisation's history, the views and values of its founders and leaders, its strategy, the dominant management style and the national culture.
|
maalfrid_b879f394c61a33a27b5da8a7259db09191d29b26_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.823
|
5.4Krav til notoritet Ved utlevering av informasjon etter forslaget vil de alminnelige krav til beslutningskompetanse, skriftlighet og notoritet som følger av politiregisterloven og politiregisterforskriften komme til anvendelse. Etter politiregisterforskriften § 11-2 første ledd nr. 5 skal utlevering til offentlige organer i deres interesse besluttes av den behandlingsansvarlige. Krav til notoritet følger av politiregisterloven § 30 jf. § 27 femte ledd, og politiregisterforskriften § 21-7 jf. §§ 11-3 og 11-4 samt av samarbeidsinstruksen § 9. Opplysninger skal utleveres skriftlig, men kravet til skriftlighet kan fravikes dersom det av tidsmessige eller andre grunner anses hensiktsmessig, jf. politiregisterforskriften § 11-3 annet ledd annet punktum. Det skal nedtegnes hvilke opplysninger som utleveres, og nedtegningen skal minst inneholde opplysninger om hvem opplysningene er utlevert til, det rettslige grunnlaget for utleveringen, årsaken til utlevering, herunder om opplysningene ble utlevert etter anmodning eller av eget tiltak og hvilke opplysninger som er utlevert. En av E-tjenestens viktige oppgaver er å etablere og opprettholde etterretningssamarbeid med andre land, jf. E-loven § 3 annet ledd. Dette innebærer i stor grad å utlevere og motta informasjon. Det er derfor viktig å understreke at E- tjenesten ikke kan utlevere informasjon som de har mottatt fra PST med mindre PST på forhånd har samtykket, jf. samarbeidsinstruksen § 9 annet ledd. For øvrig vil E- tjenesten behandle opplysningene i tråd med tjenestens egne regelverk for behandling av personopplysninger, jf. punkt 2.5 ovenfor. 5.5Etterfølgende kontroll Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS- utvalget) fører kontroll med PST og E-tjenesten i samsvar med bestemmelsene gitt i og i medhold av lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven). Det følger av instruks 30. mai 1995 nr. 4295 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) (EOS- kontrollinstruksen) § 11 nr. 1 bokstav e at en del av tilsynsoppgaven for alle tjenestene er å påse at samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom tjenestene holdes innen rammen av de tjenstlige behov og gjeldende regelverk. Tjenestenes informasjonsutveksling med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere er et av områdene som kontrolleres særskilt av utvalget. EOS-utvalget har de senere år hatt særlig fokus på samarbeidet mellom PST og E-tjenesten, jf. EOS-utvalgets årsrapporter for 2012 og 2013. Utvalget har ikke kommet med kritikk mot tjenestene på bakgrunn av samarbeidet. Ettersom det ikke er innsyn hos PST, og det heller ikke gis underretning om at en person er eller har vært underlagt skjulte tvangsmidler i forebyggende øyemed, vil den enkelte ofte ikke vite om at han er registrert hos PST eller at opplysninger om han er utlevert andre. Den registrerte har således begrensede muligheter til å sikre seg mot urettmessig deling av informasjon.
|
altaposten_null_null_20101022_42_243_1_MODSMD_ARTICLE92
|
newspaper_ocr
| 2,010 |
no
|
0.849
|
Arkitekt Hans Eek mener det er en myte at passivhus er vesentlig dyrere enn standardhus. - Passivhus er lønnsomme fra dag en. Det er ingen grunn til å bygge noe annet enn passivhus, fastslo Eek under konferansen Passivhus Norden i 2008.
|
maalfrid_ce237b71525293ea89566184b0565d71d211704f_121
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
en
|
0.843
|
1997 (103) Germany To study the outcome after liver transplantation Liver failuretransplantation., Liver transplantation failure (elective procedures) Retrospective analysis of clinical records 1991-1996 (66 months) 87 patients included, 60 patients transplanted, Patients excluded that died while on waiting list In-hospital mortality and working status Low volume center, average 12 transplantation/year Age, sex, severity of illness by Child-Pugh-classification and Mayo Risk Score Case-mix score = III Descriptive statistics This small transplantation centers performs equally well as large liver transplantation centers 2000 (105) Europe Effect of experience on outcome from bone marrow transplantation for acute myeloid leukemia Acute myeloid leukemia in first complete remission Retrospective analysis clinical registry (13 european bone marrow transplanation centres) Jan 1987-Dec 31 1995 456 of 522 AML patients included in analysis 3 year leukemia free survival, relapse incidence, treatment related mortality 30- 81 (median 36) bone marrow transplantations for all indications in the study period High volume: > 352 Low volume: >352 Age of patient and donor, sex of patent and matching with donor, disease classification, time from diagnosis to first complete remission, time from first complete remission to transplantation, prophylaxis against graft versus host disease Case-mix score = III High volume centres have better results with regard to 3 year leukemia free survival and treatment related mortality but not relapse incidence. Authors are very guarded in their conclusions. Some unknown prognostic factor may be present.
|
maalfrid_c72b5bb03c621e30a1448175f74acf3b38b94807_19
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.913
|
asylsøker uten rett til opphold. Mannen kom alene til Norge som barn. På den ene siden kan det hevdes at han er utenfor målgruppa i og med at han ikke har noen rettigheter i Norge. På en annen side hadde han et omfattende og destruktivt rusmiddelmisbruk og hadde i løpet av kort tid utviklet svært dårlig psykisk helse. Han hadde ikke andre tilbud om hjelp. Mannen ble vurdert til å være særlig utsatt, og gikk etter en tid inn i gruppa klienter som det ble jobbet med. Det viser seg ofte vanskelig å fastslå når en har nok informasjon til å vite om en bruker skal vises til andre hjelpetiltak i stedet for å motta bistand på 24SJU. Dette er problemstillinger som har fulgt prosjektet helt fra starten. På det tidspunktet datainnsamlingen ble avsluttet, hadde denne prosessen endt opp i en tilnærmet felles oppfatning av hvordan målgruppa skal defineres, selv om en naturlig nok fortsatt diskuterer enkelttilfeller. Tatt i betraktning kompleksiteten i gruppa som oppsøker 24SJU, og de faglige utfordringene knyttet til kartlegging av brukernes problemomfang, lar det seg vanskelig gjøre å komme fram til en endelig definisjon/ forståelse av målgruppa som ekskluderer gråsoner. Som vi har vært inne på, har det ofte vært mange hjelpere inne i bildet for brukerne på 24SJU, uten at det har bidratt til bedring av livssituasjon. En av de ansatte sa det slik: «Min erfaring med den gruppa her, er at hvis de er på et møte, så sier de ofte at jeg vil det eller det, bare for at de føler at de må si det, de må ha en plan med livet sitt. Og så er det kanskje ikke det de er helt motiverte for, og så går det på dunken. I stedet for å bruke litt tid, at vi skal sjekke litt, hva er det som ville vært det beste tilbudet for deg. Men systemet utenfor oss er jo liksom bygd opp på timeavtaler og stress og mas og forventninger og krav om at de skal handle. Om folk skal ha bolig, så er du bare glad for å skaffe dem en bolig, om ikke den er tilpassa, så får det bare være som det er, ikke sant, så går det dårlig. (…) mange av dem har jo aldri bodd, nesten, eller så har de bodd på institusjoner… de har jo aldri bodd i en vanlig leilighet med de kravene det stiller – og da må de jo lære seg det. (…) Mange av dem er såpass skada, de er sykere enn det man kan få inntrykk av. Det tar lang, lang, lang, tid med de sykeste.» Det kan se ut til at en del av den hjelpen som tilbys personer i denne gruppa er vanskelig tilgjengelig til tross for iherdig innsats fra ulike hjelpetjenester. Noe kan henge sammen med at klient og fagperson har ulike oppfatninger om hva som er god hjelp, men det kan også ha å gjøre med at lista blir lagt for høyt for hva den det gjelder er i stand til å oppnå.
|
wikipedia_download_nbo_Lillkyro_196053
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.827
|
'''Lillkyro''' (finsk: ''Vähäkyrö'') er en tidligere kommune i landskapet Österbotten i Finland. Kommunen hadde cirka 4 700 innbyggere og et areal på 177,89 km² hvorav 2,11 km² er vann. Lillkyro var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Storkyro, Laihela, Korsholm og Vörå. Gjennom kommunen renner Kyro älv. Den 1. januar 2013 ble kommunen slått sammen med Vasa.
|
maalfrid_dacc8a9d6dd36cdae1b019ee690bc00dbd053e25_433
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.178
|
1 Sissel Urke 1965 2 Torleif T Dalseide 1959 3 Espen Jakobsen 1975 4 Eli Torpe-Rullestad 1967 5 Anne Solbjør Kaslegard 1974 6 Jens Petter Brandlie 1965 7 Anikken Jensen Teigen 1970 8 Embrik Bjerkhoel Ellingsgard 1997 9 Terese Helen Skarsgard 1984 10 Edvin Ræstad 1948 11 Lars Erling Olsen Tormodsgard 1997 12 Eilif Gundersen 1956 13 Anne Kari Olsen 1955 14 Thorleiv Rotneim 1952 15 Lars Brattåker Gjengedal 1974 16 Maria Høgetveit Berg 1941 Side Lister og kandidater 07.06.2019 08:40:
|
maalfrid_0d77d8ecb763656c38f1b4ca42ba4a5c7f18f4a1_8
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021 |
en
|
0.969
|
not appear logical in this case. Specifically why the crew did not perceive just how low they were, why they reacted the way they did when exposed to a wind shear, and why they ended up with different perceptions of what had actually happened. The AIBN has consulted the Aeromedical Institute of Norway (Flymedisinsk institutt, FMI) which has special expertise on the subject, in order to get a description of possible spatial disorientation involved, and the probability of them occurring. A preliminary report from FMI is enclosed as Appendix C. The report concluded as follows: Based on available data, a preliminary analysis shows that conditions were in place for PF to have experienced a somatogravic illusion, both in the phase before moving the stick forward (second 103199) and while the aircraft accelerated with the nose pointed down towards the sea (second 103200-103202). This can have influenced him to keeping the nose lower than what he would have done with good visual references. The First Officer's perception of the situation would probably be less influenced by the illusionary forces as he had greater focus on the instruments. To what extent this actually influenced the flight cannot be determined for certain, but the forces that can create such an illusion were present in the relevant period of time. The mechanisms are briefly described in the enclosed report from FMI. The Accident Investigation Board will discuss this issue in more detail in the further investigation. Challenging weather and wind conditions during operations at the Norwegian network of airports with short runways have been addressed in a number of previous AIBN reports, and are a key issue in this investigation as well. In this regard, it is also natural to point out the balance between regularity and safety in the short runway operations. AIBN also wishes to draw attention to concerning an aviation accident at Hammerfest Airport 1 May 2005, with Widerøe's DHC-8-103, LN-WIK. The report discusses wind conditions, regularity, and conditions associated with the short runway operations concept. In its further investigation of the incident in Svolvær, the AIBN will assess risk management and safety margins when circling in darkness without a visible horizon and visible contours on the ground. The risk of spatial disorientation during such operations, and the company's handling of this risk factor, will be given attention.
|
maalfrid_abb552808efad10ab05fef57185ed60b95a947ee_150
|
maalfrid_nih
| 2,021 |
no
|
0.703
|
Eivind Aadland Institutt for idrett Høgskulen i Sogn og Fjordane Pb 133 6856 SOGNDAL Vår dato: 02.05.2016 Vår ref: 48016 / 3 / HJP Deres dato: Deres ref: TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt 17.03.2016. Meldingen gjelder prosjektet: Personvernombudet har vurdert prosjektet, og finner at behandlingen av personopplysninger vil være regulert av § 7-27 i personopplysningsforskriften. Personvernombudet tilrår at prosjektet gjennomføres. Personvernombudets tilråding forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med opplysningene gitt i meldeskjemaet, korrespondanse med ombudet, ombudets kommentarer samt personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter. Behandlingen av personopplysninger kan settes i gang. Det gjøres oppmerksom på at det skal gis ny melding dersom behandlingen endres i forhold til de opplysninger som ligger til grunn for personvernombudets vurdering. Endringsmeldinger gis via et eget skjema, . Det skal også gis melding etter tre år dersom prosjektet fortsatt pågår. Meldinger skal skje skriftlig til ombudet. Personvernombudet har lagt ut opplysninger om prosjektet i en offentlig database, . Personvernombudet vil ved prosjektets avslutning, 31.12.2021, rette en henvendelse angående status for behandlingen av personopplysninger. Vennlig hilsen Kontaktperson: Hanne Johansen-Pekovic tlf: 55 58 31 18 Vedlegg:
|
maalfrid_af812b86158f93ddc597e41bb640443f18aab645_25
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.878
|
Sakene skal registreres fortløpende i NESTOR ved innkomst og saksavslutning. Ved utløpet av hvert tertial, og senest den 5. den påfølgende måned (5. mai, 5. september og 5. januar) må registreringene være ajour, slik at Helsetilsynet kan ta ut nasjonale statistikker. Embetene skal varsle Helsetilsynet om eventuelle avvik og om tiltak som settes i verk for å nå resultatkravet. En kortfattet redegjørelse på aktiviteter skal inngå i årsrapporten til KMD. Fylkesmannen skal ved behov bistå politiet med råd om etterforskning og oversende ferdig etterforskede saker til Statens helsetilsyn for vurdering av påtalebegjæring. Fylkesmannen skal oversende til Statens helsetilsyn saker embetet har fått kunnskap om og som er tilstrekkelig opplyst, for vurdering av om det skal begjæres påtale for brudd på lovens § 9 femte ledd. , punkt 6.6 (Internserien 2/2009) Fylkesmannen skal gjøre en vurdering av tilstand i eget fylke og formidle dette til kommunene og virksomhetene. Vurderingen kan publiseres i egen helse- og omsorgsmelding. Vurderingen skal bygge på tilsynserfaringer og kunnskap fra områdeovervåking. Vurderingen skal omhandle tema av vesentlig betydning for trygge helse- og omsorgstjenester, barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav. Vurderingen kan også omhandle de viktigste enkelttilsynene og funn. Fylkesmannen skal sørge for å ha god oversikt over og kunnskap om områder og problemstillinger, blant annet som ledd i planlegging av tilsyn. Kunnskapsinnhenting kan for eksempel skje gjennom kartlegging.
|
maalfrid_d53e830e63c7ce2701792ecef7e235ab06f888fe_0
|
maalfrid_bufdir
| 2,021 |
no
|
0.374
|
EM- barneliste m/Birk-ID inkl. beskrivelse EM- barneliste m/Birk-ID inkl. Fordele barn til rådgiver Fordele barn til rådgiver Få info. om barnet Få info. om barnet Bistå med mer info. Bistå med mer info. Vurdere/ grovsortere foreløpig match (1 hjem + 1 barn) Vurdere/ grovsortere foreløpig match (1 hjem + 1 barn) Forespørre kommunen ang. konkret match Forespørre kommunen ang. Bosettingsvedtak om kommune sendes til barnet Bosettingsvedtak om kommune sendes til barnet Ringer kommu nen Ringer kommu nen Sikre bosetting av enslige mindreårige flykninger innen 2 måneder i riktig fosterhjem (3*ja)
|
maalfrid_78def2dbc229f1a30cac1cb578ee7012d02a1c84_2
|
maalfrid_dibk
| 2,021 |
no
|
0.755
|
regObs 22 NRKs Norge Rundt-kartet 22 Citizen science 21 Interessegrupper 23 Egnethet for crowdsourcing for ulike data 23 Nødvendig kvalitetssikring 23 Oppsummering av antatte drivere og barrierer for å bidra med og motta data 24 Privatpersoner* Konsepter for innsamling av data 28 Tilgjengelige kanaler og eksponering for endringsmuligheter.
|
wikipedia_download_nbo_What's Up, Doc?_411385
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.622
|
'''''What's Up, Doc?''''' er en amerikansk screwballkomedie fra 1972, regissert av Peter Bogdanovich. Filmen er en hyllest til komediefilmene fra 1930-årene, med klare referanser til for eksempel ''Det ordner seg nok'' (1938). Den distrée musikkforskeren Howard Bannister (Ryan O'Neal) er i San Francisco for å ta i mot et viktig stipendium. Med seg på reisen har han sin hysteriske forlovede Eunice (Madeline Kahn), samt en tartanveske med sine musikalske funn. På det samme hotellet bor tre andre personer med like tartanvesker: den vandrende naturkatastrofen Judy Maxwell (Barbra Streisand, med klær i vesken), en rik gammel dame (Mabel Albertson, med juveler i vesken) og en spion (Michael Murphy, med hemmelige papirer i vesken). Når to tyver og en annen spion begynner å stjele veskene, oppstår det komplikasjoner. * Michael Murphy som Mr. * Philip Roth som Mr. * Mabel Albertson som Mrs.
|
wikipedia_download_nno_Svart messe_136604
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
no
|
0.524
|
Illustrasjon av svart messe, teikna av Jules Michelet. '''Svart messe''' er ifølgje (katolsk) litterær tradisjon eit ritual der satanistar dyrkar djevelen som ein guddom, forma som ei forvrenging av den katolske messa. Vekta i den litterære tradisjonen ligg på blasfemien og seksuelle innhaldet i den svarte messa. Svarte messer som realitet gjennom historia er omstridd. Det finst noko spekulasjon og skuldingar mot enkeltpersonar. Dokumentasjon er det lite av, men ritual inspirert av den litterære tradisjonen kan ha vorte utført i enkelte grupper også før det 20. hundreåret. I LaVeys satanisme er ei svart messe eit psykodrama forma for å hjelpe eit spesifikt individ med å kvitte seg med bestemte typar problem. I den tidlegaste fasen handla det ofte om oppgjer med religiøs oppseding, seinare mellom anna om oppgjør med rusidealet til motkulturen. Det sentrale var at ritualet kvar gong var designa for eitt enkelt menneske og eit konkret problem. Etter tidlig 1970-tal har dei stort sett forsvunne.
|
wikipedia_download_nno_Kraftverk i Aserbajdsjan_118571
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.685
|
'''Liste over kraftverk i Aserbajdsjan'''. *''Denne artikkelen bygger på «List of power stations in Azerbaijan» frå , den 12. januar 2015.''
|
maalfrid_7da05575eef809e33bf0d7ce8795b4cee677f907_5
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.375
|
PBL.§ 12-5 AREALFORMÅL Nr. 2 - SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR EUREF 89, UTM. Sone 32 0 10 20 30 40 50m Målestokk: 1:2000 i A3 Ekvidistanse: 1m Vertikalnivå 2 (på bakken) Kunngjering om oppstart av planarbeid Offentleg ettersyn frå 01.07.16 til 01.09.16 Planen utarbeidd av: Kommunestyre vedtak i Aurland kommune: SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Revisjon nr: E16 NÆRØYDALEN REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSFØRESEGNER FOR: Sak nr: Dato: Sign: PlanID: 2016004 Teikn. nr. Rev. nr. Sakshands. iremei SOSIversjon 4.5 PROFnr: 14E0016R_033 Dato: 10.06.2016 TEIKNFORKLARING PBL § 12 REGULERINGSPLAN 1. gongs handsaming i utvalet for plan og utvikling Tunnelopning (1253) Nr. 1 - BYGNINGAR OG ANLEGG Køyreveg (2011) Annan veggrunn - teknisk anlegg (2018) Annan veggrunn - grøntareal (2019) Fortau (2012) Busshaldeplass (2073) Næring (1300) Nr. 5 - LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL Nr. 6 - BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØYRANDE STRANDSONE LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk (5100) OMSYNSONER (§11-8, jf.§12-6) Bruk og vern av vassdrag (6001) R14 a.1 SIKRINGSONER Naturformål (5120) a.3 FARESONE c SONE MED ANGITTE SÆRLEGE OMSYN BESTEMMELSESOMRÅDE (PBL.§ 12-7) Bevaring naturmiljø (H560) Midlertidig anleggsområde (091) Planens begrensing (1201) Formålsgrense (1202) Grense for sikringssone (110) Grense for angitt omsynssone (560,570) Grense for bestemmelser (091) Regulert senterlinje (1221) Frisiktlinje (1222) Sikringsgjerde (Fanggjerde) (1235) Tunnel (1254) Grense for fareområde (320, 370) Hjortegjerde (1235) Omriss av eks. bygg som skal fjernast (1215) Eigedomsgrense (4011) Strandlinje sjø (1260) Naturvern (5300) Ras- og skredfare (H310) Høgspenningsanlegg (H370) Nr. 3 - GRØNTSTRUKTUR Turveg (3031) Målestokk: 1:2000 i A3 Bevaring kulturmiljø (H570) Omriss av eks. bygg som inngår i planen (1215) Sikringssone tunnel (H190) GTD L SVG SVT LNA SF SKH SKV LNA BN V H570_ H560_ H370_ # Flomfare (H320) H320_ H310_ H190_ A 11.07.13 089/16 20.10.16 A Justering etter off. ettersyn 07.10.16 iremei Kunngjering av godkjent plan 03.11.16 056/16 03.10.16 GTD o_SVG o_SVT L LNA1 L LNA4 LNA3 L L L GTD o_SVT V3 o_SVG f_SKV o_SVG L a_SKV o_SKV o_SVG f_SKV LNA2 LNA1 o_SVG 6x105m 6x105m 6x105m 6x105m FANGGJERDE FANGGJERDE (MELLOMBELS)
|
maalfrid_45ddbd2153ba5d39a538998cb2537eb1187209b9_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.896
|
Sentralt plassert i Bodø by ligger Rønvikjordene med vel 1100 mål dyrka jord. Store deler av arealene ligger under Bodin gård, som er eid av Nordland Fylkeskommune og bygd opp tidlig på 1900- tallet for å forsyne Nordland psykiatriske sykehus med mat, samt være et behandlingstilbud for pasientene. En mindre del av jordene eies av staten og utgjør Vågønes forskningsstasjon (Bioforsk), men forsøksvirksomheten er nå lagt ned. På Bodin gård drives det melkeproduksjon, og jorda er delvis lagt om til økologisk drift. Rønvikjordene er en del av Bodøs vugge, og således et historisk viktig kulturlandskap. Gjennom hele gårdsområdet renner Bodøelva; her ble de første kirkene bygget (og før det hedenske kultplasser), her ble lensmannsgården, prestegården og senere Nordland jordbruksskole anlagt. Langs hele Bodøelva går det i dag en mye brukt elvepark-sti, og Rønvikjordene sammen med elva utgjør et svært viktig trekkområde for fugler. Noe av jorda er av svært god kvalitet, mens mye er myrholdig, dog er disse blitt profilert og grøftet slik at dyrkingsforholdene er bedre. Til sammen utgjør Rønvikjordene et av Nord-Norges største bruk med store, sammenhengende landbruksarealer – midt i byen! Landbruket i Bodø kommune er relativt viktig i Nordlands-sammenheng, men utgjør for kommunen en liten næring. Kommunen har stort behov for nye arealer for ulike formål; skoler, eldrehjem, næringsarealer, bo-områder mv. Byen har allerede strukket seg langt mot øst, og både utfra et klimaperspektiv og byfortettingsperspektiv er det ønskelig å ta i bruk arealene til andre formål enn landbruk. Samtidig er det ut fra et jordvernsperspektiv vanskelig å akseptere at 1100 mål jord av god kvalitet på et offentlig eid bruk går tapt til utbyggingsformål. Rønvikjordene vil dessuten ha et stort potensial i nordnorsk målestokk for utvikling av bynært landbruk, videreforedling av melk og kjøtt, hestesenter, grønn omsorg, gård som terapisted, undervisning om natur, landbruk og mat for skolene. Hvordan vekte de ulike interessene? Hva ble gjort? Gjennom en mangeårig prosess mellom kommunen, fylkeskommunen og Fylkesmannen er det nå kommet til enighet om bruken av arealene. Vel 400 daa blir utbygget til veiformål, offentlige tjenesteformål og næringsarealer (100 daa).
|
maalfrid_dea680f96785af22ffec6b691e78ea382649485a_21
|
maalfrid_dibk
| 2,021 |
no
|
0.869
|
I klagesaksomgangen er det vist til flere referanseprosjekter utført i perioden 2016- 2019. Disse prosjektene er vurdert til tiltaksklasse 1 da alle i hovedsak gjelder utskifting av heiser. Kravet til praksis for tiltaksklasse 2 er med bakgrunn i det ovenstående ikke oppfylt. Krav til utdanning Utdanningskravet for foretak som søker sentral godkjenning for funksjonen kontrollerende i tiltaksklasse 3 er minimum utdanningsnivå tilsvarende sivilingeniørutdanning, jf. SAK10 §§ 11-2 og 11-3 og tilhørende veiledning. Relevant utdanning for dette godkjenningsområdet vil for eksempel være sivilingeniør/master i elektro eller maskin. Ved søknad om sentral godkjenning må det dokumenteres at den formelle utdanningen og praksis er relevant i forhold til det godkjenningsområdet det søkes godkjenning for. Det må derfor dokumenteres at en eller flere personer i foretakets faglige ledelse har relevant utdanning og praksis for ett eller flere omsøkte godkjenningsområder. Relevant utdanning og praksis for et godkjenningsområde skal som utgangspunkt være knyttet til samme person, jf. SAK10 § 11-1 veiledning til andre ledd. Foretakets faglige leder, jf. den vedlagte organisasjonsplanen, er Øystein Ueland. Det er derfor hans kvalifikasjoner som er aktuelt å vurdere. Han har ingeniørutdanning innen sterkstrøm fra 1987, og oppfyller dermed ikke kravet til utdanningsnivå. Foretaket påpeker i sin klage at summen av deres samlede kompetanse og erfaring må vurderes, og at faglig ledelse utgjør mer enn én person. Til dette vil direktoratet bemerke at vi ikke har anledning til å vurdere Kjetil André Bang Throndsen og Øystein Uelands utdanning og/eller praksis samlet. Throndsen har utdanning på nødvendig nivå, men da han ikke er faglig leder for godkjenningsområdet kan ikke hans kvalifikasjoner legges til grunn. I søknaden er det for øvrig heller ikke nevnt at han, i tillegg til bachelor, har mastergrad. Kravet til utdanningsnivå, med bakgrunn i ovenstående, er ikke oppfylt, jf. SAK10 §§ 11-2 og 11-3 med tilhørende veiledning. Krav til praksis Som følge av at kravet til utdanningsnivå ikke er oppfylt, er det ikke nødvendig å gå detaljert igjennom referanseprosjektene for å kunne avgjøre klagen. Direktoratet bemerker likevel kort at referanseprosjektene som foretaket har vist til i søknaden omhandler arbeider som omfattes av det påklagede godkjenningsområdet, men at det ikke har anledning til å la praksis veie opp for manglende utdanningsnivå. Tidligere godkjenning Direktoratet har merket seg at foretaket BMA HEISTEKNISK RÅDGIVNING AS tidligere har hatt sentral godkjenning for godkjenningsområdene ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 og prosjektering av løfteinnretninger i tiltaksklasse 3, frem til 29. juni 2016.
|
maalfrid_49cacfcf7080fc49c6de4dba183b3c28a5d2ca7e_105
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021 |
en
|
0.352
|
55 (freeze drying adj5 plasma).ti,ab. 17 56 53 or 54 or 55 203 57 5 or 9 or 19 or 29 or 45 or 48 or 52 or 56 5913 58 Acute Lung Injury/ 3415 59 exp Blood Transfusion/ 82068 60 58 and 59 336 61 trali.ti,ab. 550 62 transfusion related acute lung injur*.ti,ab. 699 63 60 or 61 or 62 875 64 transfusion transmissible infection*.ti,ab. 78 65 tti.ti,ab. 436 66 59 and 65 40 67 64 or 66 110 68 exp Anaphylaxis/ 16823 69 (anaphylax* or anaphylact*).ti,ab. 20579 70 68 or 69 26771 71 exp Hypersensitivity/ 283491 72 allergic reaction*.ti,ab. 13551 73 (allergy or allergies).ti,ab. 58852 74 71 or 72 or 73 305594 75 (ae or co or de).fs. 5037161 76 (safe or safety or side effect$ or undesirable effect$ or treatment emergent or tolerability or toxicity or adrs or (adverse adj2 (effect or effects or reaction or reactions or event or events or outcome or outcomes))).af.
|
maalfrid_63b9b6a46e98e1c73b699551e6354bcc5e52ec32_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.775
|
Detaldomsetningen i mai 1970 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 23, 1970) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var 19 prosent høyro i mai 1970 enn i samme måned året for. Indekstallene var 131 og 110 (gjennomsnittlig månedsomsetning i 1968 Sammenliknet med mai 1969 var det 17 prosent stigning i næringsog nytelsesmidler og 24 prosent stigning i tekstil- og bekledningsvarer. I gjennomsnitt for de 5 forste mancdene av året stog totalindeksen med 13 prosent fra 1969 til 1970. Indekstallet for nærings- #og nytelsesmidler steg 14 prosent og tallet for tekstil- #og bekledningsvarer 13 prosent. I samme tidsrom steg konsumprisindeksen 9 prosent. Totalindeks ................ Nærings- #og nytelsesmidler . Tekstil- og beklodningsvarer Jan.
|
maalfrid_ce0893f4d3f6f4e0108c70de58892d17be844ec4_59
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.58
|
92 Poståpnerier 18 93 Kristiansand S. 94 Hovedkontoret 95 Kr. S. - Lundsiden 96 Poståpnerier 45 . 97 Kristiansund N. . . 98 Hovedkontoret . 99 Kr. N . - #In nlandet . 100 Kr. N. - Nordlandet 101 Poståpnerier 115 102 Larvik 103 Poståpnerier 12 104 Levanger 105 Poståpnerier 7 106 Lillehammer . . 107 Poståpnerier 56 108 Lillesand . . . . 109 Poståpnerier 15 110 Lillestrøm . . . . 111 Poståpnerier 2 112 Lærdal 113 Mandal 114 Poståpnerier 22 115 Melbo 116 Poståpnerier 2 117 Mo 118 Poståpnerier 8 119 Molde 120 Poståpnerier 62 121 Mosjøen 122 Poståpnerier 10 123 Moss 124 Poståpnerier 8 125 Mysen 126 Poståpnerier 10 127 Måløy 128 Namsos 129 Poståpnerier 48 130 Narvik 131 Poståpnerier 24 132 Nesbyen . . . . 133 Poståpnerier 1 134 Nordfjordeid . .
|
maalfrid_9b1074e9fd12724a4c9829a70f5d8aaa35ed48ff_67
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.747
|
minimumsterskelen for nedverdigende behandling etter artikkel 3 ikke var overskredet, men at staten hadde krenket retten til privatliv. Krenkelsen utgjorde ikke en ansvarsgrunn etter nasjonal rett, og det var ikke mulig for klagerne å få erstatning eller annen form for reparasjon. EMD fant derfor at artikkel 13 var krenket. Dommen indikerer at artikkel 13 kan gi krav på erstatning ved integritetskrenkelser som faller utenfor anvendelsesområdet for artikkel 3. I motsetning til måten EMD gjerne formulerer domspremissene på ved krenkelser av artikkel 3, tok domstolen derimot ikke stilling til om erstatning burde vært tilkjent. viser at konvensjonsstatene ikke har en generell forpliktelse til å tilby erstatning ved integritetskrenkelser. Samtidig viser at terskelen for umenneskelig behandling i artikkel 3 ikke nødvendigvis er fullt ut bestemmende for når artikkel 13 hjemler krav om erstatning. I mangel på mer rettspraksis fra EMD lar den nedre grensen seg ikke fastsette eksakt. Når nasjonale myndigheter med overlegg har krenket retten til hjem gjennom ødeleggelse av eiendom eller ved å nekte klager å returnere til sitt hjem, vil klager ha krav på erstatning for ikke-økonomisk tap der det er «appropriate». Foruten å medføre en krenkelse av artikkel 8, har krenkelsen her en side mot både P1-1 og artikkel 3. Krenkelser av retten til rettergang innen rimelig tid i artikkel 6 kan også oppstå i saker som har betydning for klagers familieliv, som for eksempel samværsaker. Hvor lengden på saksbehandlingen har hatt en «clear impact» på klagerens familieliv, skal krenkelsen behandles etter artikkel 8, og ikke 235 Wainwright mot Storbritannia (2006) avsnitt 55. Den manglende adgangen til prøving beror på særegenheter ved britisk rett, som diskuteres nærmere i kapittel 3.8.5. 236 Menteş mfl. mot Tyrkia (1997) avsnitt 89. 237 F. eks. Bilgin mot Tyrkia (2000).
|
maalfrid_4a43f1c10818f09d4c9a8b3b8903a913d28785b0_85
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.611
|
Embassy of the Hashemite Kingdom of Jordan National Day: 25 May Telephone: 22 06 00 47, 22 50 37 39 Email: [email protected] Office hours: 09.00-15.00 Email: [email protected] Office hours: 09.30-13.30 Oslo H.E. Mr Janti Sa'deddeen Mamylla Ambassador Extraordinary and Plenipotentiary (07.09.2017) Mrs Servet Oslo Mr Saif "Ahmad Waqqas"
|
maalfrid_a51e290e6cb1f987e9b33a6a6fe6b31d204567d6_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.608
|
Side: 2/2 Fylkesmannen har myndighet til å regulere aktiviteten inne på eiendommen som kan medføre forurensning f.eks. støy, mengder avfall, utslipp til vann. Vår myndighet er hjemlet i forurensningsloven § 11 og 16. Fylkesmannen har sendt søknaden ut på offentlig høring og til berørte parter (basert på hjemmelshaver i matrikkelen) og kommunen, se vedlagt adresseliste. Den vil også kunngjøres i fylkesavisene TA og Varden. Søknaden med supplerende opplysninger er å finne på vår hjemmeside under høringer. Høringsfrist er 23.04.19 Med henvisning til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven varsles det herved om saken og vi ber om uttale til søknaden, jf. 36-3 med frist til 23.04.19. Høringsuttalelsene sendes til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Pb. 2076, 3103 Tønsberg eller [email protected] Vennligst merk saken med saks.nr 18/306 Med hilsen Ingvar Oland fagsjef Anne-Lene Lundsett senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Bjørn Rambekk Kilebygdvegen 88 B 3739 SKIEN Bente Stiansen Kilebygdvegen 84 3739 SKIEN Vold & Nenset Brug Pb. 103 3831 ULEFOSS Skien kommune Pb.
|
maalfrid_69fa1c7177582979413951cda112a2f878ca1c95_8
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021 |
no
|
0.729
|
Tilbyr man mer enn ett produkt eller mer enn én produktserie i samme delkontrakt skal dette være forskjellige produkter, se definisjon av produkt punkt 2.3. Det er ikke anledning til å bygge om et produkt ved hjelp av tilbehør og tilby dette under et annet navn/artikkelnummer, som om det var et nytt produkt, i den samme delkontrakt. Produkter det gis tilbud på skal være komplette og klare til bruk. Brukere har individuelle behov, men samtidig er det mulig å gruppere brukerne og deres behov på et overordnet nivå. En slik gruppering ligger til grunn for inndelingen av delkontraktene. Delkontraktene er bygget opp på følgende måte: Felt A beskriver om det skal tilbys produkt, produktserie eller begge. Felt B beskriver den aktuelle brukergruppen. Felt C beskriver krav til produkt. Felt D beskriver hvilke brukerbehov som inngår i evalueringen av tildelingskriteriet . De skisserte brukerbehovene omfatter både hva bruker selv har behov for og hva brukers hjelpere og NAV hjelpemiddelsentral har behov for. Felt E beskriver hvilke elementer som inngår i evalueringen av tildelingskriteriet . Alle etterspurte opplysninger om produktene fylles inn i bilag 2, under aktuelt ark. A) B) voksne som har risiko for å utvikle trykksår. Brukerne kan ha redusert mulighet til å endre stilling ved egen hjelp og kan i tillegg ha endret sensibilitet og smerter. Enkelte brukerne kan ha behov for smertelindring i terminalfasen.
|
maalfrid_0e34584ee20392a612e3fe22aeb9e21483d60c8c_91
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.921
|
Luftfartens utvikling KUNNSKAP Ha kunnskap om faktorer som påvirker luftfartstilbudet og etterspørselen etter flyrutetjenester. Ha kunnskap om den norske befolknings reisevaner med fly. Ha kunnskap om lufthavner og design og utvikling av disse FERDIGHETER Kunne redegjøre for grunnleggende tilbuds- og etterspørselsteori ved tjenesteproduksjon. Kunne drøfte drivkreftene i luftfartsutviklingen. Kunne redegjøre for lufthavnens funksjon og viktige forhold ved design og utvikling av lufthavner. GENERELL KOMPETANSE Ha grunnleggende innsikt i viktige tilbuds- og etterspørselsdrivere i luftfarten samt ha en grunnleggende forståelse for lufthavnens rolle i transportsystemet. Forelesninger og gruppearbeid. Forelesninger benyttes til teorigjennomgang og diskusjon av faglige problemstillinger. Det legges opp til aktiv studentmedvirkning. Skriftlig skoleeksamen (teller 60%), 4 timer. Gruppeoppgave (teller 40%). Oppgave gjøres tilgjengelig på første samling og innleveringsfrist settes til ca. 1 ½ uke før skriftlig skoleeksamen. Undervisnings- og læringsform: Gjennom forelesninger gjennomgås det sentrale fagstoffet. Sammen med jobbing med relevante oppgaver i grupper forventes dette å gi god læringseffekt og gjøre studentene godt forberedt til å avlegge eksamen. Vurderingsform: Vurderingen er splittet i en individuell del og en gruppeoppgave for å kunne teste både individuelle kunnskaper og ferdigheter i teamarbeid. Gruppeoppgaven gir også studentene en viss fordypning innenfor et tema.
|
altaposten_null_null_20101011_42_233_1_MODSMD_ARTICLE82
|
newspaper_ocr
| 2,010 |
no
|
0.861
|
Mens bare 30 av Altas rundt 800 bedrifter hadde rødt driftsresultat i 2008, måtte flere hundre bedrifter se røde tall i 2009. Altaposten har bare lykkes i å hente ut de 100 «ver ste», der nummer 100 har 172.000 kr i minus. Mellom o og 172.000 kr er det trolig svært mange, sannsynlig vis mellom 100 og 200 selskaper. Ærverdige Alta Bok og Papirhandel så rødt begge årene. - Vi putter inn mer aksjekapital og håper å snu den dårlige trenden fra 2008 og 2009 til positive tall i 2011, sier Bente Ingebrigtsen, daglig leder i 64 år gamle Alta Bok og Papirhandel AS. Bare skipsekspedisjonen er eldre enn Ingebrigtsen-familiens butikk i Bossekop. Siden krigen har de solgt bøker, gull og leker fra egne lokaler. Ingenting varer evig, men Bente Ingebrigtsen håper hun og resten av eierne og de ansatte skal klare å drive butikken videre. - Vi prøver å holde oss over vannet, blant annet ved å putte inn friske midler. Jeg har trua på at vi skal klare det. Ellers hadde vi ikke gjort det. Vi har mange trofaste kunder som helst handler i Bossekop, men er nok avhengig av at de handler enda mer og at enda flere handler hos oss, sier Ingebrigtsen. Bedriften er for tiden inne i et gene rasjonsskifte, som skal ende med at blant andre Bente kommer inn på eiersiden. 2009 var det første året uten Studentbokhandelen, som ble skilt ut som egen bedrift i 2008. Dermed falt omsetningen fra 19 til 15 millio ner kr. Også Roald Johansen Ingeniør forretning AS gikk på en liten smell i fjor, uten at dereis 2,7 millioner i minus på noen som helst måte kan sammenlignes med Alta Bok og Papirhandels dårlige resultat.
|
lovdata_cd_33884
|
lovdata_cd_norgeslover_2005
| 2,021 |
no
|
0.76
|
Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for enslige1 medlemmer2 som har vært familiepleiere, se §16-5, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt. 1 Jfr. §1, §2, §3, §4, §5 §16-4 og §16-10. Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad etter dette kapitlet at vedkommende var medlem1 i trygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte. Vilkåret i første ledd gjelder ikke en tidligere familiepleier som etter fylte 16 år har vært medlem1 i trygden med unntak av maksimum 5 år. Det er et vilkår at familiepleieren har vært medlem i minst ett år fram til han eller hun setter fram krav om ytelser. Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at familiepleieren var ugift1 (§1-5) i minst fem år under pleieforholdet, og er ugift1 når hun eller han setter fram krav om stønad. Det er et vilkår for rett til ytelser at familiepleieren i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående. Det er også et vilkår at den som ble pleid, mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem1 i trygden med et medlemskap som omfattet pensjonskapitlene. Pleieforholdet må i det vesentlige ha forhindret familiepleieren fra å forsørge seg selv ved annet arbeid. §16-6. Nedsatt inntektsevne m.m. Til en tidligere familiepleier som fyller vilkårene i §16-2, §16-3, §16-4, §16-5 §16-6, ytes det pensjon eller overgangsstønad. Den årlige ytelsen utgjør summen av grunnpensjonen og særtillegget, se §3-2 og §3-3. §16-8. Arbeidsinntekt m.m. Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet.1 Ytelsen reduseres med 40 pst. av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Til en tidligere familiepleier kan det ytes utdanningsstønad etter §15-12 og tilskott til flytting etter §15-13 for at vedkommende kan komme i arbeid. Ytelsene faller også bort når medlemmet gifter seg, se også §1-5.
|
maalfrid_0d10d675657e1763c8eef8094c0106ba67c049b5_20
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.725
|
Struktur- og distriktsprofilen i tilskuddsordningene er ivaretatt. Det samme gjelder eventuelle bunnfradrag og maksimale utbetalingsgrenser. Tilskudd er beregnet for hvert kalenderår med bakgrunn i sommer-omgangen (august) og vinter-omgangen (januar). De fleste vekster og husdyr i produksjonstilskuddsregistret følger samme kode i hele tidsperiode. Et unntak er sauehold, der det har vært endringer i definisjonen av dyr (f.eks. vinterfôret sau, sau > 1 år). Endringene reflekteres som regel i endringer i tilskuddssatsene. OECD publiserer hvert år en detaljert oversikt over jordbruksstøtten i organisasjonens medlemsland. Tabell 3 viser en sammenligning av OECDs tall og tall brukt i analysen for gjennomsnittet for hele perioden og tre av de siste årene (2014-2016). Det er generelt god sammenheng mellom OECDs tall og summen av de individuelle tilskuddene på søkernivå.
|
maalfrid_faafadffae50f523fafb3f98e176ca47b0279fa4_240
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.383
|
218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 215 216 217 Bodø Bodø radio Brønnøysund Fauske Rognan Hamarøy Mo Rana Hemnesberget Mosjøen Sandnessjøen Tonnes Ørnes Glomfjord Stasjonshaldstasj. i distriktet4 • • Trondheim Orlandet radio Stasjonshaldstasj. i distriktet4). 232 Andenes 233 Bardu 234 Sjøvegan 235 Bø Vesterålen 236 Finnsnes 237 Gibostad 238 Moen Målselv 239 Harstad 240 Harstad radio 241 Leknes Lofoten 242 Ballstad 243 Stamsund 244 Lødingen 245 Narvik 2461 Røst 247 . Sortland 248 Melbu 249 Sigerfjord 250 Stokmarknes 251 Svolvær 252 Henningsvær 253 Kabelvåg 254 Skrova 255 1 Sørvågen 256 Reine 257 Værøy 258 Tromso 259 Lyngseidet 260 Skjervøy 261 Tromso radio 262 Stasjonshaldstasj. i distriktet4 • • Heilårsarbeidarar 2) 9 10 2 838 6 587 31 318 2 921 3 4 136 11 541 4 6 356 1 648 3 138 416 1 289 380 2 130 12 107 292 852 3 6 98 18 313 150 319 1! 602 3981 6 565 238.
|
altaposten_null_null_20131011_45_235_1_MODSMD_ARTICLE161
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.73
|
Veteran Jostein Johansen er klar til innsats på Galleri Alta fredagskvelden. Da blir det mange kjente toner fra saga væringen.
|
maalfrid_871a6b52a5b51510beb8ce1f97d8b53f492a8513_38
|
maalfrid_dsa
| 2,021 |
en
|
0.918
|
Reactor section cutting must be performed by a company that has necessary capacity and facilities. Reactor section cutting includes the following main steps: reactor defueling; putting NPS into dock; cutting the sub into three sections – forward section, reactor section with reactor compartment and aft section; removing bulky equipment; preparing reactor section for temporary storage; cutting forward and aft sections into portions; putting the reactor section afloat, acceptance by the customer; recycling of the remaining products from submarine dismantlement; collecting, temporary storage and transfer of toxic industrial waste for disposal; ensuring reactor section survivability, preparation for its shipping to temporary storage site; implementing reactor section corrosion protection measures; ensuring reactor section radiation safety during its cutting and storage. The reactor section is cut and formed in accordance with Central Design Bureau (TsKB) documentation – TsKB is NPS designer company. This documentation has been developed using /1-9/. The reactor section may be shipped to its storage place using a floating transportation dock or other means of transportation such as lifting pontoons or a specially equipped barge. The floating storage period for reactor section should be 10 years at the minimum. After cutting, the structures of the forward and aft sections are removed from the dock. Dismantled structures are cut into pieces not larger than 800х500х500 mm in accordance with GOST 2787-1997. During recycling the metal is separated and sorted. The forward and aft section equipment recycling process includes: preliminary sorting of equipment during dismantlement; disassembly of equipment to extract/sort ferrous and non-ferrous metals; collecting and sorting of liquid and solid waste; sorting ferrous and non-ferrous scrap into different groups; cutting bulky parts to size; storing commercial scrap before shipping; selling the scrap. The electrical equipment recycling process includes: preparing secret equipment for recycling; dismantling and sorting the electrical equipment into two groups: with precious metals and alloys and without such metals; extracting components and assemblies containing precious metals and alloys; disassembly of electrical equipment; processing of components and assemblies containing precious metals, returning the remaining product to the recycling contractor; sorting the metal scrap and non-metal materials.
|
maalfrid_787e367963597f798a1e78c753171b8c5c54d20e_4
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.755
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har innhentet tariffer pr. 01.01.2003 fra "omsetningskonsesjonærene", dvs fra: Enheter som omsetter elektrisk energi eller som kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, må ha omsetningskonsesjon. Dette gjelder blant annet enheter som eier eller driver fordelings- eller overføringsnett. Jfr. forskrift til energiloven § 4 - 2, annet avsnitt. Hensikten med denne innhentingen er å sammenligne tariffene mellom ulike nett og for å kunne se hvordan tariffene har utviklet seg over tid. Det må påpekes at forskjellig praksis ved de enkelte netteiers bruk av bl.a. anleggsbidrag og tilknytningsavgifter kan påvirke kostnadsgrunnlaget og dermed sammenlignbarheten av de oppgitte tariffene. I dokumentet gjennomgås tariffene for distribusjonsnettet, dvs. uttak på nettnivå 3, 4 og 5. Disse nettnivåene refererer seg til følgende spenningsnivå: Nettnivå 3: Lokalt høyspentnett (spenningsnivå 1 - 22kV) Nettnivå 4: Nettstasjon (nedstransformering til < 1kV) Nettnivå 5: Lavspent fordelingsnett (spenningsnivå 1kV) En overføringstariff er en pris på transport av kraft gjennom hele elektrisitetsnettet fra markedet til uttakspunktet. Everkenes overføringstariffer er regulert av NVE henhold til bestemmelser gitt i forskriften til energiloven av 7. desember 1990 nr. 959 med endringer, sist endret 2. januar 2002 nr. l "om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling. av energi m.m." samt forskrift av Il. mars 1999 nr. 302, sist endret 17. desember 2001 nr. 1486 "om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer", jfr.§ 13 - 1, bokstav g): tariffene skal gi nettselskapet inntekter til dekning av kostnader innenfor tildelt inntektsramme, kostnader i overliggende nett, innbetalt eiendomsskatt og lovpålagt innbetaling til energi/ond. Tariffene kan inneholde følgende tariffledd: fastledd (med benevningen kr/kunde pr.år), effektledd (kr/kW pr. år) og energiledd (øre/kWh). For husholdningskunder benyttes vanligvis ikke effektledd. For at tariffene skal kunne sammenlignes er disse omregnet til ett beløp som kalles beregnet pris. Beregnet pris summerer tariffleddene i tariffen til øre/kWh-pris eller kr/kW -pris. Når det gjelder effektleddet, skal man være oppmerksom på at everkenekan ha ulike regler for måling og fastsetting av effektgrunnlaget. Dette gjør det problematisk å sammenligne everkenes tariffer. :
|
maalfrid_f82f67f4a3bcdf3aac08542255e32fe015f34636_11
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.846
|
Elevene ble bedt om å vurdere risiko for skade ved ulike bruksmønstre for cannabis ved spørsmålet: Naturlig nok mente de fleste at risikoen for skader øker jo oftere folk bruker stoffet. I 2019 var det således 20 prosent som sa at de antar det er stor risiko for skader hvis folk prøver cannabis én gang eller to, 25 prosent mente risikoen for skade var stor hvis folk røyker cannabis av og til, mens 54 prosent mente at risikoen for skader var stor ved regelmessig bruk (figur 5.1). Vi ser at det i perioden 1995-2019 har vært en betydelig reduksjon i andelen som oppgir at de tror det er stor skade forbundet med de ulike bruksmønstrene for cannabis, med størst reduksjon for risikoen knyttet til regelmessig bruk. Fra å ligge på et nokså stabilt nivå rundt 70 % etter årtusenskiftet og frem til 2015, er andelen signifikant redusert fra 69 % i 2015 til 54 % i 2019 (p<0,001). På disse spørsmålene har også andelen som svarer «vet ikke» økt. For eksempel svarte 4 prosent «vet ikke» i 1995, mens andelen var økt til 13 prosent i 2019 for spørsmålet om risiko ved det å røyke cannabis regelmessig. 3 Hva den enkelte forbinder med regelmessig bruk kan selvsagt variere, men disse formuleringene er valgt da de tilsvarer dem som benyttes i det internasjonale ESPAD-spørreskjemaet (Smoke cannabis regularly).
|
maalfrid_7551325fb5fb7b9cb99ac53860b7e25fb91d0055_10
|
maalfrid_klagenemndssekretariatet
| 2,021 |
no
|
0.821
|
(56)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 ved å gjøre endringer i stikkprøveutvalget. Ved den endelige tildelingsevalueringen gjenstod kun 29 av de opprinnelig 55 produktene på listen. (57)Endringen av hvilke produkter som skal inngå i prissammenligningen innebærer, på samme måte som valget av evalueringsmodell, en konkretisering av tildelingskriteriet . Lovligheten av endringene beror derfor på om vilkårene som er trukket frem av EU-domstolen i sak C-331/04 (ATI) er oppfylt. Disse vilkårene behandles nærmere nedenfor i avsnitt (76). (58)Endringene i utvalget skjedde etter tilbudene var åpnet. Dette innebærer en risiko for at endringene kan ha blitt , jf. EU-domstolens avgjørelse i sak C-331/04 (ATI) og sak C-226/09 Klagenemnda tok stilling til et liknende tilfelle i sak 2015/75, og uttalte at det ved konkretisering av tildelingskriteriet på dette tidspunktet vil være en iboende risiko for favorisering av en bestemt leverandør, og at det i slike tilfeller skal lite til før den etterfølgende konkretiseringen må anses for å ha virket diskriminerende. (59)Innklagede har forklart at det før tilbudsåpning var umulig å vite eksakt hvilke produkter som inngikk i tilbydernes øvrig sortiment. Ettersom prissammenligningen forutsatte at det var tilbudt sammenlignbare produkter, kunne dermed ikke justeringen av produktutvalget foretas før tilbudsåpning. Denne saken skiller seg derfor fra saksforholdet i sak C-6/15 som er under behandling i EU-domstolen. (60)Det ble av innklagede vurdert som sannsynlig at ikke alle produktene ville kunne sammenlignes, og innklagede plukket derfor ut flere produkter enn nødvendig. Begrunnelsen for at utvalget ble redusert fra 51 produktlinjer til 29 var dels at det ikke forelå sammenliknbare produkter hos tilbyderne, og dels at én eller flere av tilbyderne istedenfor hadde tilbudt produktet i etterspurt sortiment. (61)Innklagedes begrunnelse for reduksjon av produkter i stikkprøven fremstår som saklig og forsvarlig, og det er ikke holdepunkter for at reduksjonen kan ha virket diskriminerende. Klagers anførsel fører etter dette ikke frem. (62)Klager har også anført at stikkprøveutvalget, etter reduksjonen i antall produkter, ikke var representativt. (63)Innklagede har forklart at produktutvalget som lå til grunn for evalueringen av øvrig sortiment er hentet fra alle de tre varegruppene – , og . Innklagede mener at 29 produkter uansett var et tilstrekkelig utvalg, ut fra at leverandørene har fra 8000-15000 produkter i sitt sortiment, og viser til at klagenemnda i sak 2008/191 aksepterte et utvalg på 10 stikkprøver av 7000-10000 produkter. Klager har på sin side estimert at omtrent 40-50 % av leverandørenes sortiment er likt, og mener at det med et slikt utvalg merkevarer med rimelighet må forventes at innklagede kunne ha funnet flere sammenlignbare produkter. (64)Det forhold at prøvene utgjør en liten andel av det samlede vareantallet, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å underkjenne utvalget som ikke representativt, jf.
|
maalfrid_c3dc2fbec81adf69d7292adee8c2793d74b955f5_4
|
maalfrid_fordelingsutvalget
| 2,021 |
no
|
0.837
|
Dysleksi Norge (DN) gis tilskudd etter forskriften § 13 for tilskuddsåret 2018. DN får ikke bonuspoeng for kjønnsbalanse eller ungdomsrepresentasjon i styret siden det ikke er minimum 40 % av hvert kjønn eller mer enn 50 % under 27 år i sentralstyret, se forskriften § 16 tredje ledd bokstavene a) og b). DN får heller ikke bonuspoeng for andelen tellende medlemmer eller selvstendighet siden det ikke er minst 50 % tellende medlemmer i organisasjonen, se forskriften § 16 tredje ledd bokstavene c) og d). Europeisk Ungdom (EU) gis tilskudd etter forskriften § 13 for tilskuddsåret 2018. EU får bonuspoeng for kjønnsbalanse og ungdomsrepresentasjon i styret, andelen tellende medlemmer og selvstendighet, se forskriften § 16 tredje ledd bokstavene a), b), c) og d). Flerkulturell ungdomssenter i Norge (FUSIN) gis tilskudd etter forskriften § 14 for tilskuddsåret 2018. FUSIN får bonuspoeng for kjønnsbalanse og ungdomsrepresentasjon i styret, andelen tellende medlemmer og selvstendighet, se forskriften § 16 tredje ledd bokstavene a), b), c) og d). Fordelingsutvalget vil bemerke at FUSINs revisor ikke benevner årsresultatet for grunnlagsåret i sin revisjonsberetning. For Fordelingsutvalget er det ønskelig at FUSIN ber revisor om å gjøre dette fra og med revisjonsberetningen for årsregnskapet 2017. Frilynt Norge gis tilskudd etter forskriften § 13 for tilskuddsåret 2018. Frilynt Norge får bonuspoeng for kjønnsbalanse og ungdomsrepresentasjon i styret, andelen tellende medlemmer og selvstendighet, se forskriften § 16 tredje ledd bokstavene a), b), c) og d). Hekta - trosopplæring for ungdom (Hekta) gis tilskudd etter forskriften § 13 for tilskuddsåret 2018.
|
maalfrid_5791eba7d5c9654db3d61f3fcbc194e4a2753aee_3
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.933
|
called a process if (the property:) the probability distribution of all for all later dates + ∆, as seen from date , depends on only. For instance, if is a given number, knowledge of particularly high outcomes for and,or for and, will not affect the probability distribution of or or. Alternatively, we could think that the probability distribution of could depend on the whole history of's, or some part of it, say for some interval before. Not Markov.
|
maalfrid_23e6570bd7328b4feeb4db341f9cdbfbd2ecb5c0_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.918
|
Kapittel 5 30 Om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1998-99 og Norges OSSE-formannskap serbere og andre minoriteter. Kosovo har etter krigen vært preget av mangel på lov og orden og på fungerende sivile samfunnsstrukturer. Den 6. desember offentliggjorde OSSE to rapporter med dokumentasjon på menneskerettighetssituasjonen i Kosovo. Den ene rapporten omhandlet menneskerettighetsbrudd fra KVM begynte sitt arbeid i oktober 1998 og fram til sendelaget trakk seg ut i mars 1999. OSSE-personell foretok nærmere 3000 intervjuer med flyktninger i Albania og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia som hadde flyktet fra kamphandlingene i Kosovo. Den andre rapporten baserte seg på kartlegging gjort av OSSEs nye sendelag i Kosovo etter at mer enn 800.000 flyktninger returnerte til Kosovo under KFOR-beskyttelse og provinsen var satt under FN-administrasjon. Rapporten dekker perioden etter at OSSE gjenopptok sitt arbeid 1. juli 1999 og fram til slutten av oktober samme år. Fra formannskapets side la man vekt på at rapportene måtte være grundige og etterrettelige. Dokumentene er den mest omfattende og systematiske analysen av menneskerettighetene i Kosovo i denne perioden, og har senere blitt anvendt som den mest autoritative dokumentasjon av menneskerettighetssituasjonen i området. Dette var første gang OSSE offentliggjorde så omfattende rapporter om menneskerettighetssituasjonen i et land eller område. Suspensjon av et medlemsland er et instrument OSSE bare har benyttet en gang, da det tidligere Jugoslavia i 1992 ble utestengt fra deltakelse i OSSE. Senere ble samtlige nye stater som sprang ut av det tidligere Jugoslavia tatt opp som medlemmer av OSSE, mens FRJ ble holdt utenfor. Det norske formannskapet har - i likhet med tidligere formannskap - gitt uttrykk for at det er et siktemål å trekke FRJ inn igjen som deltaker i organisasjonens arbeid og i internasjonalt samarbeid for øvrig. En slik utvikling forutsetter imidlertid en demokratisk utvikling i Beograd. Gjennom det norske formannskapet måtte man imidlertid konstatere at myndighetene i Beograd - under president Milosevic - ikke utviklet seg i demokratisk, men snarere i mer autoritær retning. Montenegro utgjør sammen med Serbia Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ). Republikken med rundt 600.000 innbyggere har, under ledelse av nåværende president Milo Djukanovic og hans regjering, klart å holde en distanse til de autoritære myndighetene i Beograd, samtidig som føderasjonen er holdt sammen. Myndighetene i Montenegro har oppnådd sterk internasjonal støtte for sin reform- og demokratiorienterte politikk, men balansegangen i forhold til Serbia har ikke vært lett. Montenegro har mottatt et stort antall flyktninger og fordrevne personer fra krigene i Bosnia og Hercegovina og i Kosovo. Flyktninger og fordrevne utgjør i underkant av 10 prosent av Montenegros befolkning, og kostnadene i denne forbindelse utgjør en byrde på republikkens svake økonomi. OSSE har ikke noe sendelag i Montenegro. ODIHR har opprettet et kontor, med et lite antall internasjonale medlemmer.
|
maalfrid_fba800a1120fbeaf7f86df0dc3a860f8a43b3295_69
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.796
|
Det er lite kunnskap om veksten i blandingsbestand gjennom et helt omløp. Kunnskap om dette er imidlertid svært relevant i et endre klima. Det er også behov for regionalt tilpassede og mer detaljerte studier av hvordan vekstforholdene for normalt forekommende treslag endrer seg ved forventede klimaendringer. Dette gjelder spesielt granas vekstforhold langs den sørlige grensen for utbredelse. I slike områder kan det være aktuelt å teste ut ulike treslag og treslagsblandinger, med hensyn til risiko i et fremtidig endret klima. De produksjonsmessige konsekvensene av skifte til gran på typisk furumark er mangelfullt klarlagt. Med hensyn til råteskader er det behov for å utvikle kontrolltiltak og skogbehandlinger som reduserer fremtidige skader i råteutsatte bestand, og som samtidig tillater dyrking av treslag som er mottakelige for soppen. Det er en del motsetningsforhold både i teorien og i empiri når det gjelder sammenhengen mellom bestandstetthet, vind og faren for rotvelt og andre skader (kap. 3.4.3). Det er derfor et klart behov for mer kunnskap om bestandstetthet, stabilitet og skader i bestand av produksjonsskog. Det er et behov for å undersøke effekten av tynning på rotnetto der man inkluderer dimensjonsfordeling, virkeskvalitet, driftskostnader og tømmerpris i beregningene. Er tynning ulønnsomt på arealer med høye driftskostnader, og kan en senere og noe kraftigere avstandsregulering gjøre at bestandet kan stå frem til sluttavvirkning. Betydningen av endret klima i bestandsutviklingsmodeller – bør tynning utføres sjeldnere eller oftere, svakere eller sterkere, tidligere, senere eller ikke i det hele tatt? Hvilke arealer er best egnet for tynning, og hvilke har høyest risiko? Skaderisiko ved dagens tynningsmetoder Modernisering og samling av ulike tynningsmaler i et interaktivt webbasert program (jf. svensk modell). Pr. i dag har vi ikke norske gjødslingsmodeller som nøyaktig kan predikere effekten av gjødsling på skogproduksjonen ut fra bonitet, vegetasjonstype, høyde over havet eller andre kjennetegn ved voksestedet, ut over de faktorene som er nevnt i avsnitt 3.6.2. I rapporten til Miljødirektoratet mfl. (2014) trekkes det i tillegg fram en del områder relatert til miljøeffekter hvor vi mangler kunnskap. Det gjelder blant annet effekten på karbonlageret i jorda, og eventuell påvirkning på vannmiljø ved vanlige gjødslingsdoser. For å forutsi verdi og verdiutvikling for et spesifikt skogbestand er det nødvendig med inngående kunnskap om utfallet ved hogst. Spesielt viktig er sortimentsfordeling og prisberegning. Mye av den kunnskapen som benyttes i dag er gammel. Ny teknologi forenkler innsamling av informasjon om trær og hogstutfall og dette bør utnyttes for å oppdatere eksisterende kunnskap.
|
maalfrid_0166d32de3678d79f134b8176363cafac9b4336a_12
|
maalfrid_met
| 2,021 |
en
|
0.806
|
with testing other condensation schemes has so far not been succesful. It is important that the forecasters are aware of the cloud cover error when they interpret the temperature forecasts. More data are available from HIRLAM20. The forecast is run up to 60 hours. The long forecasts are not explicitly verified and should be interpreted with care. Verification of output of precipitating snow from the model has shown to provide valuable information about precipitation type. Homleid, M. and V. Ødegaard, 2000, A study of 2 meter temperature forecasts from NWP models at Norwegian synop stations. Research Report No. , met.no Rodriguez, E., B. Navascues, J.J. Ayuso, S. Jarvenoja, 2003, Analysis of surface variables and parameterization of surface processes in HIRLAM. PART I: Approach and verification by parallel runs, HIRLAM Technical Report No., Available from SMHI, S-601 Norrkoping, SWEDEN. Und´en, P., L.Rontu, H.Jarvinen, P. Lynch (ed.), 2002, HIRLAM-5 Scientific Documentation, Available from SMHI, S-601 Norrkoping, SWEDEN. Vignes, O., 1999, A parallel test of the HIRLAM 3D-Var data assimilation system and the operational DNMI system, Research Report No., met.no.
|
maalfrid_538e7913829754a9621c59310d6889ecf213e33f_45
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
no
|
0.744
|
Side: Dok.nr: Rev: Dato: 46 av 53 ICP-34-A-11043 00B 20.12.2017 Der deler av dagens jernbanespor skal fjernes, må omfang av evt. kreosotholdige jernbanesviller kartlegges og Bane NOR's prosedyrer for håndtering av dette følges. Videre må Bane NOR'S retningslinjer for håndtering av gammel ballastpukk følges. Ved fjerning av vegetasjonen vil det bli en del hogstavfall. Det skal derfor vurderes om dette kan komposteres og benyttes ved istandsetting av det midlertidige anlegget. Oppmaling, deponering og eventuelt levering til biobrenselanlegg kan også vurderes. Det er risiko for miljøskader ved feil behandling av farlig avfall og forsøpling ved feil behandling av vanlig avfall. Eksempelvis vil plast fra byggeavfall både kunne gi visuell forurensning samt skade på dyr som fortærer dette. I forbindelse med riving av bygninger og konstruksjoner er det risiko for at farlig avfall kommer på avveie dersom det ikke utføres miljøkartlegging av rivningsobjekter samt tilhørende oppfølging i utførelsesfasen. Dersom det påtreffes ikke kartlagte objekter i grunnen i forbindelse med grunnarbeider (eksempelvis nedgravde bilvrak og oljetanker) gir dette også risiko for farlig avfall på avveie dersom planer for håndtering av ukjente objekter ikke er fastsatt. Forsvarlig behandling av avfall Alt avfall skal behandles forskriftsmessig. Entreprenører pålegges å etablere en ordning med kildesortering og regelmessig søppeltømming. Entreprenør skal utarbeide avfallsplaner med krav til bl.a. rivingsog anleggsavfall samt plan for sortering for å sørge for en sorteringsgrad på minimum 80 %. Planene må også ivareta krav til 70 % ombruk eller materialgjenvinning av byggeavfall. Avfallsplan og sluttrapport oversendes Bane NOR byggherre. Entreprenør skal utarbeide miljøsaneringsrapporter for bygninger som skal rives. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene. Alt farlig avfall skal lagres forskriftmessig og leveres til godkjent mottak Leverandører må kunne dokumentere forskriftsmessig behandling av farlig avfall. All miljøsanering i anleggsfase skal gjennomføres iht. miljøkartleggingsrapporter med tilhørende avfallsplan. Krav innarbeides i kontrakter med entreprenørene.
|
maalfrid_039ab3e1d9f22ebb8c4a1ecd0eef1fdc1faed02e_775
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.858
|
§ 14-7. Sletting Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 751 Fjerde ledd er tatt med av informasjonshensyn, og angir at representantregistrering er det eneste alternativet for tilbydere som er slettet, men som fortsatt har avgiftspliktig virksomhet. Femte ledd angir hvilke vilkår som må være oppfylt for at en tilbyder som er blitt slettet på grunn av mislighold skal kunne registreres på nytt. Bakgrunnen for bestemmelsen er et ønske om at flest mulig er registrert og dermed betaler merverdiavgift. Skal slettingsvedtaket ha reelle konsekvenser, må det imidlertid kreves noe av tilbyderen før han skal kunne registreres på nytt. Vilkårene i bokstav a til c er kumulative. Etter bokstav a må tilbyderen etter slettingsvedtaket ha fulgt de pliktene som følger av merverdiavgiftsloven. Særlig praktisk er plikten til å registrere seg ved representant i Merverdiavgiftsregisteret, dersom tilbydere etter slettingsvedtaket har hatt merverdiavgiftpliktig virksomhet. I tillegg må det kunne antas etter bokstav b at tilbyderen ved ny registrering vil følge pliktene som følger av merverdiavgiftsloven. Holdepunkter for en slik antakelse bør ligge i det faktum at tilbyderen etter slettingsvedtaket har fulgt pliktene som følger av merverdiavgiftsloven, og således vist vilje til å følge pliktene. Endelig kreves det etter bokstav c at tilbyderen har oppfylt tidligere betalingsforpliktelser. Sjette ledd gir Finansdepartementet hjemmel i forskrift til å gi utfyllende regler om vilkårene for sletting og nyregistrering av tilbydere som er blitt slettet. Forskriftshjemmelen er pr. i dag ikke benyttet.
|
wikipedia_download_nno_Lysbeinlire_78769
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.567
|
'''Lysbeinlire''' (''Ardenna carneipes'') er ei stor, einsfarga mørkbrun lire i stormfuglfamilien. Lysbeinlirer har utbreiing i Stillehavet og i Indiahavet og hekkar i Australia, på øyar ved Nordøya på New Zealand og på øya Île Saint-Paul i Indiahavet. Fuglen har kroppslengd på 44 centimeter, og veg ca. 600 gram. Lysbeinlirer har namn etter farga på beina, nebbet er òg bleikt, men med mørk nebbspiss. Elles er desse fuglane mørk, sjokoladebrune i fjørdrakta. Store hekkekoloniar ligg på Lord Howe-øya aust for Australia, på øyar langs austkysten av Nordøya på New Zealand, ned til Cooksundet, på fastlandet av sørvestre Australia og på Île Saint-Paul. Utanom hekkesesongen, ca. april til seint i september, trekkjer dei spreitt over Indiahavet og Stillehavet og kan treffast utanfor Korea, Japan og Nord-Amerika. Dei hekkar i store koloniar og kan blande seg med storvengpetrellar (''Pterodroma macroptera''), grålirer og dverglirer i felles koloniar. På New Zealand føregår hekking frå slutten av november, rugetida på det eine egget er ca. 53 dagar og ungen kan flyge etter ca. 92 dagar i april eller mai. Lysbeinlirer et mest blekksprut og fisk og kan følgje kvalar, delfinar og fiskebåtar. Populasjonen er estimert til totalt over 650 000 individ (2004) og er stabil. * BirdLife International (2012) Species factsheet: '' Puffinus carneipes''. Henta frå http://www.birdlife.org den 30 mai 2012.
|
maalfrid_603e534541e9c47ee3aa21d1dd359db314d95786_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.8
|
Side 3 resultater og sikre nødvendig oppfølging og kontroll av den enkelte virksomhet innenfor en forsvarlig ressursbruk.
|
maalfrid_673117e5773a5d5feac8d23240228895b47591d9_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.236
|
Noen ulike binære representasjonsformer • Tekstdokumenter – Ren tekst , – Word-dokument – RTF :rich text format - PDF-format (Portable Document Format ) : . - Bilder : - GIF (Graphics Interchange Format) - JPEG (Joint Photographic Experts Group)
|
wikipedia_download_nbo_Yeonsangun av Joseon_315833
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.736
|
'''Yeonsangun av Joseon''' (født 24. oktober 1476, død 20. november 1506) var den tiende konge av Kongedømmet Joseon.
|
wikipedia_download_nbo_Lindesnes historielag_240724
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.822
|
'''Lindesnes historielag''' er en lokalhistorisk forening stiftet 20. mai 1980. Laget har rundt 300 medlemmer (2010) og har hvert år siden starten gitt ut heftet Glimt fra Lindesnes med en samling av lokalhistoriske artikler. Heftet har over 500 abonnenter. Lagets formål er å arbeide for at alt av historisk interesse innen lagets virkeområde blir tatt vare på og vernet om. Videre har laget som formål å vekke, øke og spre interesse for og kunnskap om kommunens historie.
|
maalfrid_05f6a9d29429185d0f5c3904586f8e1b364ca80b_3
|
maalfrid_samas
| 2,021 |
fi
|
0.587
|
Sámi allaskuvllas galget leat vuogádagat ja rutiinnat eksámena oktavuođas, ja sihkkarastit kvalitehta dain dieđuin mat raporterejuvvojit siskkáldasat ja olgguldasat. Ásahus galgá systematiseret ja analyseret čoavddaloguid mat gullet eksámenbohtosiidda. Dutkankvalitehta sisttisdoallá dutkiid dieđalaš doaimmaid Sámi allaskuvllas ja dan ulbmil lea sihkkarastit systemáhtalaš vuhtiiváldima allaskuvlla dutkangelbbolašvuođas. Guovddážis dán kvalitehtadimenšuvnnas leat dutkanbohtosat. Sámi allaskuvla galgá láhčit buori eavttuid dutkama álggaheapmái, čađaheapmái ja sihkkarastit dutkanbohtosiid almmuheami ja gaskkusteami servvodahkii. Sámi allaskuvla galgá maid bearráigeahččat ahte dutkanbohtosat bohtet ávkin Sámi allaskuvlla siskkáldas ovdáneapmái ja oahpahussii. Sámi allaskuvllas galget leat doarjjadoaimmat mat dorjot buori jođiheami, oktiiordnema ja raporterema ásahusa ollislaš dutkan- ja ovdánahttinbargguin. Ásahus galgá systematiseret ja analyseret čoavddaloguid ja doaimmaid mat gullet dutkamii. Sámi allaskuvla galgá fállat ođđaáigásaš vuođđostruktuvra, teknologiija ja bálvalusaid oahppo- ja dutkandoibmii. Sámi allaskuvllas galgá leat buorre ja beaktilis bargobiras mii joksá biddjojuvvon mihttomeriid. Geavaheddjiidguvllot- ja oassálastin, stabilitehta, beaktilvuohta ja bálvalankvalitehta leat dehálaš mihttomearit rámmakvalitehta buot osiide. Spiehkasteapmi lea kvalitehtamihtuid váilevaš olaheapmi. Spiehkasteamit leat maid dilálašvuođat ja dáhpáhusat mat hehttejit Sámi allaskuvlla doalahit ja buoridit kvalitehta. Sámi allaskuvlla bargiin ja studeanttain lea ovddasvástádus dieđihit spiehkastemiid, spiehkastatvuogádaga bokte mii lea ásahuvvon dan váste. Dutkan- ja oahppostivrras lea ovddasvástádus dán vuogádahkii, ja dát galget raporterejuvvo dutkan- ja oahppostivrii ja allaskuvlastivrii jahkásaččat.
|
maalfrid_030750cc7fa6159fe3b5bce7d83658ae6c107aef_150
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.814
|
I Forholdet med Hensyn til Værdien af norske og svenske Kronesedler, er der ikke indtraadt nogen Forandring. Medens danske Sedler i Sverige, og, hvad der er opgivet Generalkonsulatet, ogsaa, i Norge overalt tages til fuld paalydende Værdi, maa derimod norske og svenske Sedler vedvarende finde sig — her i Landet — at blive vurderede til under pari, ligesom at de heller ikke modtages overalt. Saaledes kan man t. Eks, ikke benytte dem som Betalingsmiddel i Nationalbanken i Kjøbenhavn, og heller ikke paa flere andre offentlige Steder. Høsten 1895. Det kan konstateres at Danmark i Aaret 1895 har indavlet en god Host. Udsaaningen af Hvede og Rug havde fundet Sted under gunstige Forhold, og begge Kornsorter stod ualmindelig lovende ved Vinterens Indtræden. Der opstod dog hurtig Anledning til Ængstelse, idet betydelige Snemasser dækkede Jorden inden denne endnu var frossen. Vintersæden fik derved et Knæk, som den ingensinde senere ret kunde forvinde. Iøvrigt forløb Vinteren og Foraaret under normale og gunstige Veirforhold. Endnu sau sent som midt i Juli kunde man gjøre sig Haab om en ualmindelig rig HOst især af Byg og Havre, men til al Ulykke indtraadte da en Regnperiode, som varede næsten i 4 Uger, og som utvivlsomt har anrettet megen Fortræd. De voksende Afgrøder trængte netop da til Varme og Solskin, og det ugunstige Veirlig har ganske sikkert afficeret ikke alene Kvantiteten men især Kvaliteten. Den sidste Halvdel af August bragte dog ualmindelig smukt og tørt Veir, og Indhøstningen forløb i alt Væsentligt under gunstige Forhold. Som Resultat tor man angive, at Udbyttet af Hvede har været lidt over og af Rug lidt under en Gjennemsnitshøst, medens Byg og navnlig Havre begge har givet en Del over en Gjennemsnitshøst, sau at alle Kornsorter tagne tilsammen har givet noget over en Gjennemsnitshøst. Dette alt i kvantitativ Henseende. Med Hensyn til Kvaliteten er Resultatet tilfredsstillende for Hvede, Rug og Havre, derimod lader Bygget meget tilbage at ønske. Dette ugunstige Udfald af Byggets Kvalitet kom som en stor Skuffelse, thi vel havde man næret nogen Ængstelse under den ovenberørte Regnperiode, men det blev dog almindelig antaget, at det senere fortrinlige Veirlig og de heldige Høstforhold vilde have udbedret og opveiet den mulig tilføjede Skade. Dette blev ikke Tilfældet. Det er især Farven som er utilfredsstillende, og tilmed i den Grad, at der i Danmark overhovedet ikke er indavlet et eneste Parti, som kan betegnes som virkeligt fint Byg. Kornene ere iøvrigt godt udviklede, og den væsentlige Egenskab, at Bygget skal være storkornet, er ganske godt naaet men det er dog Farven det lysegule milde Udseende — som skaber Afswtning, thi kun naar denne Betingelse er opfyldt, kan der være Tale om at kunne konkurrere i Udlandet og om at were med til at opnaa de høie Priser, som selv i det forløbne Aar ere betalte af engelske Bryggere og Maltgjørere for fint Byg. Det skal dog anføres, at Chancerne for Salg af Maltbyg i denne Sæson er en Del ringere end sædvanligt, fordi Hovedkonsumenten England imod al Sædvane selv har indavlet en saa fortrinlig Byghøst, at denne næsten uden Undtagelse har været anvendelig til Maltbrug.
|
maalfrid_8ed2e9989ffc3098c382cf8a5f9334a83d43ac6c_30
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
pl
|
1.0
|
Głodne dzieci jedzą szybko i połykają powietrze. Nadmiar powietrza szuka ujścia z żołądka. Mięsień zwieracza żołądka jest słaby w pierwszym roku życia, więc może się pojawić problem ulewania. Aby dziecko pozbyło się nadmiaru powietrza po posiłku, musi mu się dobrze odbić. Pomocne jest ułożenie dziecka tak, żeby górna część ciała leżała wyżej. W tym celu można nieco podnieść materac od strony głowy. Mleko matki przyczynia się do tworzenia korzystnej flory jelitowej i zapewnia dobre trawienie. Dzieci, karmione tylko piersią, w pierwszych tygodniach życia często się wypróżniają. Później większość dzieci wypróżnia się raz dziennie albo rzadziej. U niektórych dzieci przerwa między wypróżnieniami może wynosić 7 - 10 dni. Jeśli jednak dziecko prawidłowo rośnie i ma dobre samopoczucie, uważa się to za normalne. Dzieci karmione tylko piersią nie powinny dostawać nic poza mlekiem matki i witaminami, a więc żadnego soku ze śliwek, ekstraktu słodowego itp. Zaparcia występują częściej u dzieci, które dostają mleko modyfikowane. Można wtedy zmienić rodzaj mleka modyfikowanego albo wypróbować ekstrakt słodowy albo sok ze śliwek. Zadbaj o to, aby dziecko dużo piło, najlepiej wodę. Pełnoziarniste produkty zbożowe, owoce i warzywa zawierają dużo błonnika pokarmowego i powinny wchodzić w skład codziennej diety dziecka, które zaczyna przyjmować stałe pokarmy. Nadmiar białego pieczywa, ciastek, ciast i makaronu z białej mąki może powodować zaparcia. Biegunka to rzadkie i częste stolce, najczęściej wywołane infekcją bakteryjną albo wirusową w jelitach.
|
maalfrid_9edd88f496277c533de8485b517c5f32040897fe_11
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.952
|
works as a lawyer in Kluge Advokatfirma AS in Oslo. Her academic background includes a one year master thesis written at the Nordic Institute for Maritime Law, University of Oslo, regarding the law applicable to environmental claims under the Rome II regulation, and two stays at the Hague Academy of International law (2009, 2011). Linn works on assignments within financing, corporate law and private international law. She has particular expertise and experience with international contracts and cross-border transactions in the area between corporate law, mortgage/contract law and tax law, including setting up corporate and financial structures and drafting the documentation for the same. She has particular experience with financing of capital intensive assets, such as ships, ROVs and helicopters, and on project financing within the wind energy sector. She is experienced with financing provided by commercial banks, export finance agencies, NIB, EIB and loans provided to state owned entities and municipalities, and has long experience with international standard financing agreements such as LMA's standards, ISDA agreements and ISLA agreements. is a professor at Penn State Law, with a dual appointment as Professor of Ethics, Regulation, and the Rule of Law at Queen Mary, University of London, where she is also Co-Director of the Institute of Regulation & Ethics. Professor Rogers is a Reporter for the American Law Institute's Restatement of the U.S. Law (Third) of International Commercial Arbitration, a Member of the Court of Arbitration for the Jerusalem Arbitration Center (appointed by the ICC Palestine), and co-chair, together with William W. "Rusty" Park and Stavros Brekoulakis, of the ICCA-Queen Mary Task Force on Third-Party Funding in International Arbitration. She is the founder and CEO of Arbitrator Intelligence, a non-profit entity that aims at increasing transparency, fairness, and accountability in the arbitrator selection process. Her book, Ethics in International Arbitration, was recently published by Oxford University Press. , Partner in the law firm of White & Case LLP, Paris, France, his main areas of practice are international commercial arbitration and international construction. He has acted as counsel, arbitrator or independent expert in many international commercial arbitration cases under the rules of the principal international arbitration institutions or systems (e.g. ICC, LCIA, JCAA, UNCITRAL). He is the Legal Advisor of the FIDIC Contracts Committee (since 2000) and recipient of the Louis Prangey Award, FIDIC's highest accolade. He is a former Vice-President Emeritus, ICC International Court of Arbitration, and Associate Member, ICC Institute of World Business Law. He is also member of the New York and Paris Bars.
|
maalfrid_caa9a7421738e9eace4d0d4d375dde2db5053ea8_17
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.528
|
19 2004–2005 Om lov om skogbruk (skogbrukslova) Etter gjeldande lov skal skogeigaren betale inn ei skogavgift, som er ein tvungen fondsavsetnad. Plik ta til å setje av skogavgift gjeld ved alt sal av tøm mer og biobrensel. Siktemålet er å sikre nødvendi ge langsiktige investeringar i vedkommande skog. Avsetnaden gir skogeigaren eit betre grunnlag for å finansiere eit berekraftig skogbruk. Ordninga med skogavgift har vore eit berande element i bruken av verkemiddel i skogpolitikken. Pr. 1. januar 2003 hadde norske skogeigarar 700,2 millionar kroner ståande inne på skogavgiftskonti. Frå hogster i 2003 blei det innbetalt 189,9 millionar kroner i skogavgift, og 195,4 millionar kroner blei investert i ulike tiltak i skogen. Pr. 1. januar 2004 var det 694,7 millionar kroner inneståande på skog avgiftskonti. Reglane som gjeld skogavgift og kva for endringar departementet meiner det er behov for å gjere i dei er omtala under kapittel 6.7.1. Meldeplikt for skogbrukstiltak etter gjeldande lov har vore aktuelt i vernskog og i skog der det er fastsett forskrift etter § 17 b, eller når meldeplikt er inn ført etter § 19. Meldeplikt vil seie at ein skogeigar må melde frå til skogoppsynet før han skal hogge, eller gjennomføre andre tiltak som det er innført meldeplikt for. Praktiseringa av meldeplikta vil vere fastsett i forskrift, eller i vedtak frå eit skogoppsyns organ. Der vil det vere bestemt om skogeigaren må vente på eit svar, eller om arbeidet kan starte opp om ikkje skogoppsynet har reagert innan ei viss tid. Det er innført meldeplikt i all skog som er vern skog. Skogområda i Oslo og nærliggande kommu nar (Oslo-marka) er det mest kjende området med forskrift etter § 17b. Formålet med denne forskrifta er å sikre at skogbruket i Oslomarka er med på å ivareta og utvikle kvalitetar knytt til friluftsliv, na turmiljø, landskap, kulturminne og vassforsyning. Heimelen til å innføre meldeplikt i § 19 har berre vore nytta i nokre få tilfelle opp gjennom åra. I 1990 var Tønsberg den første kommunen som innførde meldeplikt for alle skogeigarar i kommunen. Mel deplikta blei innført for å sikre at reglane i skog brukslova blei følgde. Heimelen har seinare blitt nytta i enkelte område med særskilde miljøverdiar, m.a. nokre kystgranskogområde i Møre og Romsdal og dei to fylka i Trøndelag. Gjeldande skogbrukslov har fleire føresegner som gir heimel for skogoppsynet til å påleggje ein skogeigar å stoppe eller utføre tiltak i eigen skog. Den einaste av desse som har vore nytta meir enn i nokre få tilfelle er § 16, 4. ledd, som gir heimel til å stanse ein planlagd eller oppstarta hogst. Ein har opp gjennom åra hatt tilfelle der skogoppsynet har måtte gripe inn ved overdriven økonomisk utnyt ting av skogeigedommar, eller forsøk på å gjen nomføre reine avskogingar før ei odelsløysing eller eit tvangssal. I dei seinare åre har det også vore nokre vedtak der ein har pålagt å redusere hogster i område med viktige miljøverdiar. Heimlane til å påleggje skogkulturarbeid etter § 17, gjennomfø ring av tiltak etter skade på skog etter §§ 22 og 23 og pålegg om å opprette skogbruksplan etter § 30 har ikkje vore nytta mykje. I samband med kampen mot barkbillene på slutten av 1970-talet blei det gitt fleire pålegg etter § 28 om tiltak mot insekt- og soppangrep med vidare. Reglane som gjeld meldeplikt og kva for endringar departementet meiner det er behov for å gjere i dei er omtala under kapittel 6.5.2. Det er dei siste åra gitt rammer for tilskot til formål i skogbruket over statsbudsjettet og over jord bruksavtalen gjennom Landbrukets utviklingsfond. Tilskotsordningane gjeld i hovudsak langsiktige in vesteringstiltak i skogbruket som planlegging, skogkultur og bygging av skogsbilvegar. I tillegg er det gitt tilskot til langtransport på Vestlandet og i Nord-Noreg, til tiltak for å fremme foredling av tre virke, og til nokre andre tiltak i skogbruket. Sidan tidleg på 1990-talet er tilskota samla sett reduserte år for år. Verkemiddelbruken i skogpolitikken blei endra i 2003. Frå 2004 er tilskot til skogbruk i all hovud sak flytta frå jordbruksavtalen til ein annan post på statsbudsjettet. Med unntak av dei midla som er knytt til kompetansehevande tiltak blir det alt ve sentlege av midla fordelt frå departementet til fyl kesmennene og vidare til kommunane ut frå kom munevise tiltaksstrategiar. Tildelinga til kommuna ne er eit resultat av at kommunane gjennom kom munereforma er gitt større ansvar og fridom. I statsbudsjettet for 2004 blei det løyvd ei tilskots ramme på 137 millionar kroner til dei tradisjonelle skogbrukstiltaka. I tillegg blei det sett av 18 millio nar kroner til bioenergisatsing, og 39 millionar kro ner til verdiskapingstiltak (i hovudsak til Verdiska pingsprogrammet for bruk og foredling av trevir ke).
|
maalfrid_f00932dd238daa8f3886ed010026c96e9598c31f_64
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.801
|
8. Metode for innsamling av personopplysninger Kryss av for hvilke datainnsamlingsmetoder og datakilder som vil benyttes □ Spørreskjema ■ Personlig intervju □ Gruppeintervju □ Observasjon □ Psykologiske/pedagogiske tester □ Medisinske undersøkelser/tester □ Journaldata □ Registerdata □ Annen innsamlingsmetode Personopplysninger kan innhentes direkte fra den registrerte f.eks. gjennom spørreskjema, intervju, tester, og/eller ulike journaler (f.eks. elevmapper, NAV, PPT, sykehus) og/eller registre (f.eks. Statistisk sentralbyrå, sentrale helseregistre). Kommentar 9. Datamaterialets innhold Redegjør for hvilke opplysninger som samles inn Utdanning og kompetanse. Oppfatning av ledelse av voksenopplæringer, opplevelse av det daglige arbeidet i en voksenopplæring. Spørreskjema, intervju-/temaguide, observasjonsbeskrivelse m.m. sendes inn sammen med meldeskjemaet. NB! Vedleggene lastes opp til sist i meldeskjema, se punkt 16 Vedlegg. Samles det inn direkte personidentifiserende opplysninger? Ja ○ Nei ● Dersom det krysses av for ja her, se nærmere under punkt 11 Informasjonssikkerhet. Les mer om hva personopplysninger er Hvis ja, hvilke? Spesifiser hvilke NB! Selv om opplysningene er anonymiserte i oppgave/rapport, må det krysses av dersom direkte Samles det inn indirekte personidentifiserende opplysninger? Hvis ja, hvilke? bostedskommune eller arbeidsplass/skole kombinert med opplysninger som alder, kjønn, yrke, diagnose, etc. Kryss også av dersom ip-adresse registreres. Samles det inn sensitive personopplysninger? Hvis ja, hvilke? □ Rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning □ At en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling □ Helseforhold □ Seksuelle forhold □ Medlemskap i fagforeninger Samles det inn opplysninger om tredjeperson? Ja ○ Nei ● Med opplysninger om tredjeperson menes opplysninger som kan spores tilbake til personer som ikke inngår i utvalget. Eksempler på tredjeperson er kollega, elev, klient, familiemedlem. Hvis ja, hvem er tredjeperson og hvilke opplysninger registreres?
|
maalfrid_6fccf2d643139cbfe19eb8dcd5a8debf6818d233_2
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021 |
no
|
0.315
|
1. European Medicines Agency (hentet 30.01.20) 2. Lynparza. European Medicines Agency. (Hentet 10.01.2020). 3. Pressemelding; Astra Zeneca 07.09.2019. (hentet 17.01.2020) 4. Statens Legemiddelverk; Preparatomtale olaparib (Lynparza) (Hentet 10.01.2020). 5. Kreftregisteret (hentet 10. januar 2020) fra 6. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS-2358. Tilgjengelig fra: 7. . London: National Institute for Health and Care Excellence. Hentet 10. januar 2020, fra 8. Beslutningsforum for nye metoder, protokoll 15.06.2015, Sak 27-2015 og 28-2015 (hentet 10.januar 2020). 9. Beslutningsforum for nye metoder, protokoll 23.02.2015, Sak 9-2015 (hentet 12.01.2020) Dato for første publisering 14.02.2020 Siste oppdatering 14.02.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.