id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_ce12a4ab052b7acc3f24aae66dcaf8641091297e_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.899
|
Page 12 of 27 Proposal for a Regulation establishing, as part of the Internal Security Fund, the instrument for financial support for external borders and visa (). Proposal for a Regulation establishing, as part of the Internal Security Fund, the instrument for financial support for police cooperation, preventing and combating crime, and crisis management (). Selv om det legges opp til en enklere fondsstruktur med bare to fond, har altså Kommisjonen funnet det nødvendig å gi det rettslige grunnlaget i form av fire forordninger. Dette skyldes de ulike saksområdene som omfattes, har ulikt traktatmessige hjemmelsgrunnlag noe som bl.a. fører til ulike stemmeregler i Rådet. Kommisjonen anså de to siste forordningene (om de to delene av Indre sikkerhetsfondet - ISF) som videreføringer av Schengen-regelverket. Det betød at Kommisjonen ikke anså det horisontale regelverket som Schengen-relevant. Det danske formannskapet besluttet å opprette en ad hoc-arbeidsgruppe for å behandle alle fire rettsakter, men der ulike møter fokuserte på ulike rettsakter. Tidlig oppstod spørsmålet om hvor mye Norge og de andre assosierte landene skulle delta i. Norge og de assosierte landene gjorde det klart at de anså det horisontale regelverket som Schengen-relevant. Rådets rettslige tjeneste (CLS) ble bedt om en vurdering. I et notat av 27.2.2012 argumenterte CLS for at politidelen av ISF ikke skulle anses som Schengen-relevant, mens det horisontale skulle det. Som begrunnelse for det siste ble det anført at grensedelen av ISF (som alle anså som Schengen-relevant) bare kunne implementeres sammen med det horisontale instrumentet. Senere endret CLS sin holdning og kom til at det horisontale instrumentet likevel ikke var Schengen-relevant. Etter betydelig innsats fra Norge og de andre assosierte landene ble konklusjonen gitt i COREPER 18.4.2012. Det ble her slått fast at ISFs del om politisamarbeid ikke skal anses som Schengen-relevant. Det horisontale regelverket ble formelt ikke ansett som en videreføring av Schengen-regelverket og ikke Schengen-relevant. Rådet anser imidlertid at det er knyttet til Schengen-regelverket og de assosierte landene ble tillatt å delta i behandlingen av det i Rådet. I tillegg ble det besluttet at Rådet skal gå inn for å innføre følgende punkt i fortalen: "Insofar as its provisions lay down general rules which are necessary for enabling the implementation of other regulations which provide for its application and constitute a development of the Schengen acquis, this regulation is connected, to that extent, with the Schengen acquis" Første lesing av gjennomført og det arbeides med forslag til kompromisstekst. Mye av diskusjonen har vært relatert til fordelingen av midler; hvor mye skal tildeles de enkelte landene og hvor mye skal brukes til felles tiltak, hvor mye skal fordeles ved periodens start og hvor mye skal senere fordeles på grunnlag av midtveisevalueringer mv? Arbeidet med neste generasjon Schengen Informasjonssystem har fortsatt også våren 2012. Som tidligere rapportert fremforhandlet Kommisjonen i andre halvdel av 2010 en ny kontrakt for SIS II og presenterte et nytt dokument som i nærmere detalj beskriver tidsplanen for implementeringen av SIS II, samt de tilhørende finansielle kostnader. I den nye kontrakten er oppstart av SIS II satt til første kvartal av 2013. Kostnadssiden er på 34,95 millioner euro. Merkostnadene på vel 12 millioner euro skal benyttes til oppdatering/anskaffelse av hardware som følge av økningen i antall meldinger (70 millioner årlig) som man nå forutsetter at systemet skal kunne behandle. Prosjektet er nå inne i en større testfase både nasjonalt og sentralt. Blant annet ble Milepæltest 2 (M2) gjennomført i perioden 2. – 7. mai. I felles møte 26. juni konkluderte Kommisjonen, SIS II Global Programme Management Board og SIS II Task Force at testen hadde vært vellykket.
|
maalfrid_ea63f2664a93212a1a1378529f695cabf82fede2_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.949
|
Economic Survey 1/2009 Movements in prices for crude oil contributed to high petrol prices far into 2008. The subsequent fall in oil prices is bringing down overall consumer price infl ation in 2009, and CPI infl ation is now estimated at 1.4 per cent. Oil prices are expected to increase somewhat from the second half of this year. As a result, the CPI is expected to rise somewhat faster than the CPI-ATE in the years 2011-2012. Except in 2007, the balance of payments has shown a larger surplus each year since 2002. During these six years, the surplus has more than doubled, reaching NOK 465 billion in 2008 according to preliminary national accounts fi gures. This is an increase of over NOK 100 billion compared with 2007, and NOK 75 billion more than the surplus in 2006. The large and increasing surpluses can be mainly attributed to oil and gas exports, and to a stronger rise in prices for Norwegian export goods than in prices for import goods. Measured in Norwegian kroner, the oil price has more than doubled in the course of the six years. If oil and gas are excluded, the balance of trade shows a growing defi cit each year since 2002. The current account balance shadows developments in the balance of payments, but at a slightly lower level because the interest and transfers balance has shown a defi cit of between NOK 1 million and over NOK 17 billion annually since 2002. Preliminary estimates for 2008 show a defi cit of NOK 16 billion, so that the current account defi cit is estimated to be NOK 449 billion. This accounts for almost 18 per cent of GDP. Although a record-high current account surplus was recorded in 2008 for goods and services, developments through the last half of the year were less favourable. The trade surplus fell in each of the last two quarters of the year compared with the previous quarter, from a record-high level of NOK 129 billion in the second quarter to around NOK 102 billion in the fourth quarter. Much of this decline can be attributed to the fall in oil prices, but prices for other important export products also fell sharply. In the fourth quarter, a generally weak krone exchange rate had a positive eff ect on the value of total exports, thereby dampening the negative eff ect of falling prices on world markets. A clear growth in the volume of petroleum exports also contributed to the trade surplus remaining at a satisfactory level in the fourth quarter. The global economic downturn is expected to sharply reduce balance of trade surpluses in the years ahead. A deeper cyclical downturn abroad than in Norway, and an expected stronger krone will mean weaker developments in exports than in imports. We project almost a halving of the average oil price in Norwegian kroner in 2009 compared with 2008. Largely as a consequence of this, the trade surplus is projected to be more than halved compared with 2008. The projection of NOK 225 billion for 2009 is a little lower than the surplus in 2004. In 2010 increased imports are expected to further reduce the surplus, to approximately NOK 195 billion. This is lower than the surplus in 2003. The trade surplus is expected to increase again in the period 2010-2012, fi rst as a result of a rising oil price, and then also as a result of an improvement in the terms of trade for traditional goods, in pace with the cyclical recovery. In the course of the three years, the trade surplus is expected to grow from less than NOK 200 billion to almost 250 billion. Net interest and transfers is expected to remain negative through the projection period, in the area of NOK 8-10 billion. As a result the current account surplus will remain a little less than but otherwise shadow the movements of the trade surplus. The current account surplus for the year 2010-2012 is projected to be close to the levels in 2002-2004. The surplus as a share of GDP is projected to be well under 10 per cent each year of the projection period. These shares are the lowest by a good margin since the turn of the century, and illustrate the consequences of the pronounced global downturn on a small, open economy.
|
altaposten_null_null_20110118_43_14_1_MODSMD_ARTICLE140
|
newspaper_ocr
| 2,011 |
no
|
0.79
|
REAGERER: Daglig leder av Tappeluft Pictures, Kjetil Omberg, reagerer sterkt på anklagenefra Norsk filmforbund. Her sammen med Terje Strømstad som har vært produsent på alle de sistefilmenefra Tommy Wirkola og Stig Frode Henriksen. (Arkiv) - Det er rett og slett fordi regn skapet ikke er ferdig som gjør at han ikke har fått dette ennå. Vi gikk på en skikkelig smell når det gjaldt merverdiavgiften og dette forsinker alt kraftig. Også alle utbetalingene til filmarbeiderne. Men nå er det siste på plass, utbe talingene er begynt og vi kan endelig få sendt det til revisor, sier han. alt den kostet å produsere. 6,3 mil lioner kroner lå tidligere denne måneden i udekkede investor krav. Penger som likevel var lovet til filmarbeideme ble forsinket. Dette skyldes uforutsette moms utgifter, sier Omberg. - Der innrømmer vi at vi dreit oss ut og beklager det veldig, sier Omberg. Han tror tvisten med filmfor bundet lar seg løse. Altaposten lykkes ikke få kom mentarer fra Stig Frode Henrik sen før deadline.
|
maalfrid_3bd2e357d8b4b53ff69cafafc0fea09b73c94b82_119
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.691
|
i forhold til det dyrkingsareal som oppgavene fra de enkelte bruk som var med i jordbrukstellingen, viser. I T r ø n d e l a g s f y l k e n e er det ganske rikelig med dyrkingsjord, og den er forholdsvis jevnt fordelt på de naturlige jordbruksområdene innen fylkene. Mest er det dog i dal- og fjellbygdene og i bygdene ved Trondheimsfjorden. N o r d-N or g e har vel 1/3 av all dyrkingsjorda i landet. Som en god nr. 1 av fylkene kommer Nordland med henved 854 000 dekar til de enkelte bruk, og etter oppgavene til Landbruksdepartementet 538 bureisingsfelt med i alt 619 000 dekar dyrkingsareal. Særlig mye dyrkingsjord er det i kyststrøket. Bare på Andøya i Vesterålen var det f. eks. gitt opp 24 felt med i alt henved 138 000 dekar dyrkingsjord. I Troms fylke var det etter jordbrukstellingens oppgaver vel 608 000 dekar dyrkbart areal til brukene, og av bureisingsfelt 170 med 272 000 dekar. Mest hadde fjord- og dalbygdene og øyene. I Finnmark fylke var det vel tre ganger så mye dyrkingsjord etter oppgavene til Landbruksdepartementet som til de enkelte bruk. Det er staten som eier mesteparten av de store dyrkingsviddene i Finnmark. Mest av dyrkingsjord er det i kystbygdene og i fjord- og dalbygdene, men det er forholdsvis mye i innlandsbygdene også. Når en skal dømme om disse oppgavene over udyrket jord skikket for oppdyrking - det er jo i alt store arealer - må en huske på at det meste av dyrkingsjorda ligger langt mot nord eller høyt over havet hvor betingelsene ligger best til rette for fôravl og husdyrbruk. Det er minst av dyrkbar, udyrket jord i de beste jordbruksbygdene. Tabellen nedenfor viser i prosent fordelingen etter markslag av det arealet som ved de enkelte brukene var gitt opp som dyrkbart. Rikets bygder 19.3 18.7 15.6 25.1 21.3 100.0 Bygdene fylkesvis: Østfold 3.6 65.9 5.9 15.4 9.2 100.0 Akershus 9.4 69.0 5.5 6.1 10.0 100.0 Hedmark 13.0 58.6 6.1 11.8 10.5 100.0 Opland 34.6 30.3 11.3 8.8 15.0 100.0 Buskerud 37.4 27.8 12.7 8.2 13.9 100.0 Vestfold 4.1 65.1 14.2 5.8 10.8 100.0 Telemark 29.6 25.1 9.7 24.1 11.5 100.0 Aust-Agder 12.0 14.6 3.8 59.8 9.8 100.0 Vest-Agder 11.1 7.7 5.7 57.0 18.5 100.0 Rogaland 10.2 2.2 3.3 19.9 64.4 100.0 Hordaland 26.5 5.3 5.7 26.4 36.1 100.0 Sogn og Fjordane 55.3 6.1 8.8 15.3 14.5 100.0 Møre og Romsdal 32.5 6.4 9.0 26.0 26.1 100.0 Sør-Trøndelag 15.5 14.7 17.3 28.5 24.0 100.0 Nord-Trøndelag 4.6 30.7 14.3 33.5 16.9 100.0 Nordland 17.0 5.7 19.1 38.9 19.3 100.0 Troms 12.2 0.6 45.8 23.2 18.2 100.0 Finnmark 23.9 0.9 16.6 21.5 37.1 100.
|
altaposten_null_null_20170306_49_46_1_MODSMD_ARTICLE33
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.61
|
sier Ellila, som også er blitt mer miljøvennlig. - Man må ha noen søppelpo ser, men jeg er bevisst på at det ikke skal flyte over hjemme, sier hun. - Søsteren min har sydd det på skolen, så nå står vi og ven ter på at dem skal komme å dele dem ut, forklarer hun.
|
maalfrid_e3298288aa49bb2a9a33096b8ad750b5405d0ebb_81
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.631
|
I hvert fall i følge Kessler & Ustun, 2008, Wittchen et al.
|
maalfrid_42e5e375675534a4252eb2f5b693ea28e2d8d127_246
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.887
|
legemiddelnavnet ikke er blitt registrert. Hvis vi forutsetter at vedtakene med legemiddelnavn utgjør et representativt utvalg av alle vedtak kan vi anta at kun 48 % av personene som faktisk har fått bidrag til Aricept/Exelon er blitt registrert med legemiddelnavn. Ut fra dette kan vi anta at 3 055 personer hadde fått vedtak om utbetaling av bidrag til legemidler mot alzheimers demens pr 24. 10. Disse vedtakene gjaldt anslagsvis 6,5 mill. kroner. Av disse hadde kun 3,5 % fått bidrag til Exelon. Inkluderer vi personer som har fått skrevet Aricept feil kommer vi opp i 3 541 personer. Dette er imidlertid, som nevnt over, sannsynligvis et for høyt anslag. Gitt forutsetningene om en jevn tilgang av nye pasienter gjennom året og ingen avgang burde vi hatt 6 260 mottakere av bidrag pr. 24. 10 hvis vi skulle nå utgifter på 30 mill. kroner i år 2000. Vi har anslått at antallet ligger rundt 3 055. Dette tyder på at utgiftene vil bli betydelig lavere enn det som ble anslått da tiltaket ble vedtatt. Det var pr. 24.10 gjort vedtak om utbetaling av bidrag til legemidler for i alt 41,4 mill. kroner til 23 347 personer. Ser vi på utbetalinger som er registrert med legemiddelnavn er dette betydelig lavere. Det er 44 % av vedtatte beløp og 48 % av antall personer som har et legemiddelnavn registrert. Vi har valgt å anslå utgiftene til bidrag til legemidler mot alzheimers demens hittil i år basert på en enkel modell som tar hensyn til når pasientene fikk sitt første bidrag. Vi regner med en døgndose på 10 mg og at pasientene kjøper 98 pakninger. Dette gir den laveste prisen pr. døgndose, en årskostnad på 13 230 kroner og en kostnad for 4 pakninger på 14 209 kroner. Det er umulig å anslå helt nøyaktig hvor mye en pasient vil forbruke ut året eller hvor mange pakninger vedkommende vil kjøpe fordi vi ikke vet når vedkommende begynte å bruke legemidlet, bare når de fikk bidraget. Man kan lage et anslag både basert på forbruk og på antallet pakninger man rekker å kjøpe. På lang sikt vil det første være mest riktig, mens det vil kunne undervurdere kostnadene i år. Dette fordi det i år antakelig er ekstra mange som starter opp behandlingen noe som gjør at mange vil rekke å kjøpe en pakning mer enn de forbruker. Vi antar at pasienten forbruker legemidlet fra og med måneden vedkommende får vedtak om bidrag. Antall måneder med forbruk multipliseres med årskostnadene delt på 12. Folketrygdens andel finnes ved å trekke fra 1000 kroner og ta 2/3 av det resterende beløpet (jfr 10.6.1.1). Ut fra dette anslår vi at de rundt 3 055 pasienten pr. 24.10 har forbrukt legemidler for 23 mill. kroner og at dette har kostet folketrygden 13 mill. kroner. Vi har også laget et anslag for forbruk ut året. De 3055 pasientene vi hadde pr. 24.10 vil forbruke legemidler for ca 30 mill. kroner i 2000 noe som vil koste folketrygden 18 mill. kroner. Det vil antakelig komme til et par hundre nye pasienter ut året men disse vil kun øke utgiftene marginalt. Ut fra dette anslår vi utgiftene til 18 mill. kroner for 2000. Hvis utbetalingen av bidraget skjedde i januar, februar eller mars antar vi at pasienten rekker å kjøpe 4 pakninger i løpet av året, hvis utbetalingen skjedde i april, mai eller juni antar vi at pasienten rekker å kjøpe 3 pakninger osv. Folketrygdens andel finnes ved å trekke fra 1000 kroner og ta 2/3 av det resterende beløpet. Ut fra dette anslår vi at de rundt 3 055 pasienten pr 24.10 har kjøpt legemidler for 27 mill. kroner og at dette har kostet folketrygden 16 mill. kroner.
|
wikipedia_download_nno_Elva Furan_19162
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.847
|
'''Furan''' (òg skrive: ''Furens'') er ei lita elv sentralt i Frankrike (departementet Loire), og ei av sideelvane til Loire frå høgre. Ho renn gjennom byen Saint-Étienne og ut i Loire nær Andrézieux-Bouthéon. Andre byar langs elva er mellom anna:
|
wikipedia_download_nbo_Kunståret 1448_250442
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.694
|
'''Kunståret 1448''' er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1448. * 1445-1450: Veit Stoss – tysk gravør, kunstmaler og billedhugger i seingotikken (død 1533)
|
maalfrid_d6ea63b2ab0497e8c9d9836a81d8308cca8bede5_15
|
maalfrid_nlr
| 2,021 |
no
|
0.789
|
40cm dybde: 60 cm dybde:
|
wikipedia_download_nbo_Sebastian Marczak_358552
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.928
|
'''Sebastian Marczak''' (født 4. januar 1983) er en australsk padler som konkurrerer i kano flatvann. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der han ble utslått i semifinalen i C-1 200 meter.
|
maalfrid_2a191c9fdd8869a697f2e533d08dff6ae34b7b75_25
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
no
|
0.519
|
(Røye, Kveite, Piggvar, etc.) Finnmark og Troms .. 5 5 Nordland .. 16 13 Trøndelag .. 6 4 Møre og Romsdal .. 25 9 Sogn og Fjordane, Hordaland .. 23 10 Rogaland og øvrige fylker .. 10 7 2006 365 66 51 2005 381 72 58 2004 488 86 68 2003 469 56 50 1) Inkl. klekkeri- og yngeltillatelser 2) De fleste fylker er slått sammen til regioner. Dette skyldes at det var få selskap i drift i enkelte fylker i 2007. Finnmark og Troms 16 4 20 27 133 5 400 32 533 Nordland 21 2 23 23 195 1 870 25 065 Trøndelag 5 1 6 2 065 1 200 3 265 Møre og Romsdal 26 10 36 41 720 13 900 55 620 Sogn og Fjordane, Hordaland 23 26 49 31 820 39 930 71 750 Rogaland og øvrige fylker 9 7 16 3 483 2 767 6 250 2006 107 27 134 89 561 19 170 108 731 2005 110 17 127 82 465 16 146 98 611 2004 125 32 157 107 035 24 528 131 563 2003 71 0 71 52 139 0 52 139 2) De fleste fylker er slått sammen til regioner. Dette skyldes at det var få selskap i drift i enkelte fylker i 2007. 1) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk).
|
maalfrid_13e3d76e400cb50b09523b38c902d0e1bb69d6d5_0
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
no
|
0.811
|
1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren tilrå at reguleringsopplegget utformes i samarbeid med Norges Fiskarlag. Det vil særlig bli lagt vekt på at reguleringsopplegget i størst mulig grad skal ivareta mulighetene for å utnytte de disponible kvotene ved Grønland. For å legge til rette for størst mulig lønnsomhet i fisket og utnyttelse av de norske kvotene ved Grønland, er deltakelsen i fisket i stor grad regulert ved ulike rulleringsordninger. Disse er organisert og administrert av Fiskebåt og basert på enighet i næringen. 2 GENERELT De norske kvotene i Grønlands økonomiske sone er tildelt gjennom to separate kvoteavtaler. Tradisjonelt har Norge i årlige avtaler med EU fått tildelt kvoter av kveite og blåkveite for fiske i grønlandske farvann. Siden 1991 har Norge i tillegg hatt separate kvoteavtaler med Grønland. Kvotene har vært forbeholdt line- og trålfartøy. 740 740 798 -3 Uer Øst-Grønland 800 800 801 -1 Brosme Øst-Grønland 340 200 138 202 Skolest Øst- og Vest-Grønland 90 90 90 0 Kilde: Innmeldte fangster til Fiskeridirektoratets kvotekontroll per 15. oktober 2018 1Pelagisk uer kan fiskes i internasjonalt farvann slik at kvoten har blitt fisket i Irmingerhavet. I tillegg kommer norsk andel av kvote fra NEAFC på 289 tonn. På grunn at negativ balanse fra 2016 utgjorde stoppgrunnlaget for norske fartøy 795 tonn.
|
maalfrid_806b64403df4db5f2e08cb34614d8bb87aeaa39c_6
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021 |
no
|
0.884
|
Deres ref: — Vår ref: 2017/021610 — Dato: 7. desember 2017 Side 7 av 7 Med hilsen Friede Andersen seksjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Dokumenter som må ha signatur blir i tillegg sendt i papirversjon.
|
maalfrid_dd5599129e2e068265fbca15386f0baca75bf00e_7
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021 |
no
|
0.499
|
Bamble Bø Drangedal Fyresdal Hjartdal Kragerø Kviteseid Nissedal Nome Notodden Porsgrunn Sauherad Seljord Siljan Skien Tinn Tokke Vinje 13 av 18 kommuner (72 %)
|
maalfrid_4b1059624729b239b9c45b3ce0cef56c739f28d0_30
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.58
|
: Utformingar med mykje bjønnskjegg, blåtopp, rome og torvull er i hovudsak dominante. Av karplanter blei det elles notert bjønnskjegg, bukkeblad, duskull, frynsestorr, heiblåfjør, klokkelyng, kvitlyng, kystmyrklegg, lappvier, nykkesiv, rome, rundsoldogg, smalsoldogg, sveltstorr, særbustorr, torvull og trådstorr. Raudstilk ser ut til å vere hekkefugl. Nykkesiv er den einaste interessante arten, og bestandane på Ørskogfjellet utgjer ein vestleg utløpar i utbreiinga. : Myren har truleg vore ekstensivt beita tidlegare. Det er ikkje kjent trugsmål. : Ingen. : Det beste for dei biologiske verdiane i lokaliteten er å unngå fysiske inngrep. : Lokaliteten vurderast som lokalt viktig (C) fordi den har eit lite areal av ein prioritert naturtype, utan at det er grunnlag for å anta at her er spesielt sjeldsynte artar, vegetasjonstypar eller andre særlege element. LQ 957 376 : Ny Kulturlandskap D03 - B (viktig) Fysiske inngrep 11.06.2009, DH & AC : Omtalen er skriven av Dag Holtan 25.01.2010, basert på eige feltarbeid 11.06.2010 saman med Alexander Connor. Lokaliteten ligg nedafor og vest for Bakkesetra i Fremstedal, Skorgedalen. Vegetasjonsgeografisk ligg den i sørboreal vegetasjonssone og klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er hard og sur, med ulike gneisar. Grunna strøing med fin grus og sand om vinteren er her likevel god tilgang på mineralrik næring. Avgrensinga gjeld ei stripe på 3-4 m frå vegen. : På grunn av vegvesenet sin kantslått har lokaliteten i hovudsak lågurteng, og har grunna artsinventaret klare parallellar med natureng. : Av noterte karplanter kan nemnast brudespore (raudlista NT), grov nattfiol, harerug, heiblåfjør, kattefot, marinøkkel (NT), myrfiol, raudsvingel, skogmarihand, smalkjempe, småengkall, småsyre, tepperot, tiriltunge og vill-lin. Mest interessant er likevel funn av (ined.), som er funne på ei strekning over om lag 3 km i Skorgedalen. Planter er belagde ved Iowa State University, USA, og er førebels utgreidde av Donald R. Farrar. Dei skil seg både morfologisk og genetisk frå marinøkkel, men kan likevel vere ein variant eller ein underart av denne. : Området er blitt til gjennom skjøtsel med kantslått, og vil alltid vere i fare for attgroing. : Ingen. : Det beste for dei biologiske verdiane i lokaliteten er å fortsette med kantslått, helst i slutten av juli eller seinare, dette av omsyn til at plantane må få utvikle mogne frø eller sporar. : Lokaliteten vurderast som viktig (B) fordi den har ein god bestand av ein mogleg ny art for vitskapen.
|
maalfrid_11c85a8b19b5056764c7122f31777f8dc32fa170_10
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.906
|
Fig. 4.2. Oversiktskart over grunnvannsundersøkelser i Gaupne. Observasjonsprofil 3.
|
maalfrid_0a7282edbdfd052d2b063d3f4d636816be0753e5_16
|
maalfrid_miljopakken
| 2,021 |
no
|
0.784
|
Side 17 Planprogram for Elgeseter gate August 2018 Vår referanse 18/13094 Vår dato 10.08. Figur 9: Edda-parken vest for Studentersamfundet. Hentet fra trondheim.no (Grethe Fredriksen). Plan for utbygging av NTNUs campus Elgeseter bydel skal utvikles til Nordens mest attraktive og levende bycampus, slik at Trondheim fremstår som Nordens beste studieby. Planen for campus omfatter ca. 100 000 nye kvadratmeter undervisningsbygg, lokalisert fra Høgskoleveien til Strindvegen. I tillegg kommer nytt areal for relaterte funksjoner. Tiltaket vil medføre at over 14 000 nye personer vil reise inn og ut av området daglig. Aktuell prinsippskisse for campusplanen er vist i figuren nedenfor. Mulige nye utbyggingsområder er vist med mørk gul farge.
|
maalfrid_7ad190a258c4ea9e2b35784cded58bccee17259c_53
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
en
|
0.577
|
74. Pin TW. Effectiveness of static weight-bearing exercises in children with cerebral palsy. PEDIATR PHYS THER 2007;19(1):62-73. 75. Plante WA, Lobato D, Engel R. Review of group interventions for pediatric chronic conditions. J Pediatr Psychol 2001;26(7):435-53. 76. Pless M, Carlsson M. Effects of motor skill intervention on developmental coordination disorder: A meta-analysis. ADAPT PHYS ACTIVITY Q 2000;17(4):381-401. 77. Ram FSF, Robinson SM, Black PN. Effects of physical training in asthma: A systematic review. Br J Sports Med 2000;34(3):162-7. 78. Reading R. [Commentary on] Effectiveness of physical therapy interventions for children with cerebral palsy: a systematic review. CHILD CARE HEALTH DEV 2009;35(1):140-1. 79. Ritter M, Low KG. Effects of dance/movement therapy: A meta-analysis. The Arts in Psychotherapy 1996;23(3):249-60. 80. Rivilis I, Hay J, Carney J, Klentrou P. Physical activity and fitness in children with developmental coordination disorder: A systematic review. Research in Developmental Disabilities 2011;32:-894. 81. Rogers A, Furler B-L, Brinks S, Darrah J. A systematic review of the effectiveness of aerobic exercise interventions for children with cerebral palsy: An AACPDM evidence report. Dev Med Child Neurol 2008;50(11):808-14. 82. Rosimini C. Benefits of swim training for children and adolescents with asthma. J Am Acad Nurse Pract 2003;15(6):247-52. 83. Shields N, Dodd K. A systematic review on the effects of exercise programmes designed to improve strength for people with Down syndrome. Physical Therapy Reviews 2004;9(2):109-15. 84. Steultjens EM, Dekker J, Bouter LM, van de Nes JC, Lambregts BL, van den Ende CH. Occupational therapy for children with cerebral palsy: a systematic review. Clin Rehabil 2004;18:1-14. 85. Takken T, Hulzebos HJ, Blank AC, Tacken MHP, Helders PJM, Strengers JLM. Exercise prescription for patients with a Fontan circulation: Current evidence and future directions. Netherlands Heart Journal 2007;15(4):142-7. 86. Takken T, Van BM, Engelbert RH, Van Der Net J, Kuis W, Helders PJ. Exercise therapy in juvenile idiopathic arthritis. Cochrane database of systematic reviews (Online) 2008;(2):CD005954. 87. Tirosh E, Rabino S. Physiotherapy for children with cerebral palsy. Evidence for its efficacy. Am J Dis Child 1989;143(5):552-5. 88. van Doorn N. Exercise programs for children with cystic fibrosis: a systematic review of randomized controlled trials. Disability & Rehabilitation 2010;32(1):41-9. 89. Volman MJ, Bode PM, Pieterse FH, Lauteslager PE. Effects of early motor intervention in children with Down syndrome: a systematic review. Nederlands Tijdschrift voor Fysiotherapie 2009;119(2):55-62.
|
maalfrid_7c238e5d303ff3efcd4a18e5f4704589053e0a41_44
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.758
|
Ikke benyttet. Opprettet ved tilrettelegging av miniregisteret. Dersom kodeverdien = 1, jf. kodeliste, er forrige års registreringer nyttet. Dersom kodeverdien = 2 utbetalingsmåned satt til februar.
|
maalfrid_c5a38d11f7adac1380554408fd71f92343223820_60
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.851
|
På bakgrunn av våre funn og analyser foreslår vi følgende tiltak: Ved målinger av latente variabler, slik Hartmark gjør i sitt spørreskjema, bør det benyttes flere enn tre påstander. I litteraturen anbefales det et minimum på tre påstander, men helst fire-seks for å dekke mest mulig av konstruktet (Pedhazur og Schmelkin, 1991; Hinkin, 1998). Vi anerkjenner at flere påstander vil øke tiden det tar å svare på spørreskjemaet. Samtidig vil begrepsvaliditeten i måleinstrumentet økes ved å inkludere flere påstander. Dette vil øke begrepsvaliditeten i måleinstrumentet, noe som vil føre til at man med større sikkerhet måler det som er ment å måle. Vi ser at Cronbachs alpha-verdien øker når vi tar inn flere påstander i spørreskjemaet. En forutsetning er likevel at det en jevn kovarians mellom eksisterende påstander, for dersom kovariansen varierer mye mellom påstandene så er ikke Cronbachs alpha lenger et godt mål på reliabilitet. Som vist i analysen av spørreundersøkelsen er begrepsvaliditeten svak på flere av fokusområdene. Dette viser at påstandene ikke dekker begrepene i spørreskjemaet godt. Tilsvarende finner vi i den kvalitative analysen at informantene i stor grad ikke skiller mellom medvirkning og medbestemmelse, som er to separate fokusområder i spørreskjemaet. Vi kan tenke oss to fremgangsmåter for å gjøre en bedre operasjonalisering av begrepene som er definert i spørreskjemaet: Flere av påstandene Hartmark bruker i sin 360-graders ledertilbakemelding er svært like eller identiske med informasjon fra ledelsesplattformen. Vår anbefaling er derfor å konkretisere påstandene enda mer. Dette kan for eksempel gjøres ved en grundigere tekstanalyse av ledelsesplattformen. En grundig kartlegging av dokumentets mening og budskap vil gjøre det enklere å finne mer konkrete formuleringer og definisjoner egnet spørreskjemaet. Vi ser fra spørreundersøkelsen at ledere i større grad vektlegger samtlige påstander som viktig.
|
maalfrid_d69548fd1f3f31beaf46b444d68b3474fc9559bb_7
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
nn
|
0.777
|
Ved to netters prøvefiske i juli 2014 (27.7. – 29.7.) vart det i alt teke 92 aurar, eller 46 per garnserienatt. Lengdefordelinga i fangsten framgår av . Det vart teke fisk frå 13 til 36 cm, med eit stort tal rundt 15-16 cm, og relativt mange i lengdeklassa 31-36 cm. Årsklassane 2009 og 2010 var heilt dominerande i prøvefiskefangsten (). Dessutan var årsklasse 2006 langt meir tallrik enn dei næraste årsklassane (), og dette tyder på at denne årsklassen har vore sterk, men at den òg framleis er sterk. Eldste årsklasse var 1997. Årsklassane 1998 og 2000 manglar i fangsten, og desse har vore svake eller mangla heilt frå starten. Det kan vera eit dårleg signal for åra som kjem at årsklassane 2009 og 2010 ser ut til å vera tallrike, særleg fordi det truleg enno står ein del individ i desse årsklassane på elva, og desse vil koma ut i vatnet i åra som kjem.
|
maalfrid_aa9dfdb59228b5b08febf8e08fc42ef4defaa80c_31
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
en
|
0.917
|
The purpose of this Appendix is to provide a summary of the various methods available for the economie \aluation of environmental impacts. Over the past two or three decades many methods have been developed for valuation of nonmarket resources (resources that are not traded directly in any market). A great research effort led to ImprO\ements in the methods and they are now considered a part of the economic analyst's toolbox. Chapter 2 examines how economic valuation of environmental change fits in with the evaluation of cncrgy projects. Chapter 3 looks at the welfare economic basis for economic valuation and the cconomic value concept is more closely specified and discussed. Chapter 4 examines the most pertinent methods of \aluation of emironmental change whilc Chapter 5 is a brief of \\ays of using al ready estimated social costs of cnvironmcntal goods in new contexts. Production, transport and use of energy impact the natural environment and ha\'e consequences for the interests associated with it. Undcr the Planning and Building Act an impact study must be carried out be fore major projects can be endorsed. For hydro-electric power projects and transmission lines it is also necessary to go through alicensing process. The impact analysis is intended to illuminate all consequences of a project and to identify the impacted interest groups. Thc various consequences should be described qualitativcly and wherever possiblc also quantified in relcvant physical units. Based on the identification an evaluation can be made of the cconol11ic vallic that thc conscqllcnccs havc for cach grollp. A rational social cvaillation of projccts l11ust take into account all costs and all benefits, both for the individual proJect and for the development as a \\hole. Economic valuation of en\lronmental change quantifies in moneterms the economic value of the enviromnental impacts that implementation of a project will cause members of society. The natural environment produces a range of different goods and scniccs, and the environmental consequences of projects can bc seen as an impact on the production of these goods. For the goods that are traded in a market. the market price is a suitable basis for valuation of the consequcnces A f,'Teat many of the environmental goods and services that people enjoy are nonmarket goods and services. For these we must de fine other ways of estimating the value of a change. In order to make a complete analysis of hO\\ energy projects impact on welfare it is necessary to quantify the physlcal consequences that the projects may entail for the environment and to determine a price for the various el1\ironmental goods that are affected. Below we will discuss some of the available valuation methods that can the cconomic value of environmental changcs resulting from the implementation of projccts. Sequence for valuation of environmental consequences: I. QuahtatI\e descripuon 2. Quantitative descnpuon 3.
|
maalfrid_44128a3d380c4d91ba86573a5e1d48e83f4a49ec_182
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
pl
|
0.185
|
Husholdninger med utgift: Groupe de revenu: 1 200-1 500 Derav med utgift: Dont les groupes: Kristiania. I Kristiania. Husholdningsundersøkelse 1912/13. 103 groupes différents de revenu. Kroner - #Couronnes: 1200- 15O0- 1750- 2 000 - #I 2 500- 3 000 - 1200- 1750- 2500- 1906-19071912-1913 1 500 1 750 I 2 000 2 500 3 000 4 000 1 750 2 500 4 000 2,88 1,58 0,20 2,13 3,39 3,65 0,14 0,04 0,85 0,02 0,15 0,06 0,15 0,20 1 0,18' 0,07 1,37 7,79, 3,84 0,36 0,87 0,29 0.72 0,98 0,01 0,12 0,13 0,00 0,02 0,22 0,04 0,13 0,05 I 0,01 2,86 0,88 0,09 0,34 On 0,04 0,16 0,08 0,21 0,09 0,14 0,07 0,06 0,24 0,08 0,12 0,04 4,ot 3,16 1,37 1,33 0,11 0,04 2,49' 2,06 3,14 2,53 3,98 3,87 0,13, 0,16 0,06 0,13 0,61 0,68 0,02 0,01 0,19 006 0,02 0,26 0,17 0,10 0,07 1;27 9,/6 4,80 0,57 0,87 0,15 0,681 1,05, 0,00' 0,14 0,16 0,04 0,01 0,39 0,02 0,20 0,06 0,02 3,32 1,09 0,95! 0,11 0 131 0,36 0,291' 0,16 0,111 0,05 0,02' 0,16 0,13' 0,16 0,09; 0,24 0,181 0,14 0,09 0,15 0,191 0,02 0,061 0,02 0,041 0,19 0,161 0,21 0,151 0,1:3 0,1 0"05 003: 78 ' I 3 .. 3,73 3,57 2,80' 0,09 0,21 0,10; 0,72 0.85 1,02' 0,28 0,20 0,15' 7,89 1 7,30 6,54 0 °04 ,,4: :4:3' 0,40 0. 0,11 0,15' 0,03, 0,05; 0,15 0,15; 0,03 0,03', 0,03' 0,01 OM 0.001 0. 0,11 0,13' 0.13 0,101 0,10' 0,131 0,18! 0,09; On ) 0.22! 0,23; 0,12' 0,09 0,03 I 0.,13 1 0. 0,07 0,05 0,06' 0,1) 0,13' 0,071 0,07! 0,12 0.16' 0,041 0,05! 0,05 275: 3,91_1 0,15 1 On 0,; 65 0,0 9 0,17! 0,02! 0,26 1' 0 ,18 0,18 ' 0,07 1 1,29 8,52 4,38, 0,421 0,911 0,24 0,641 1,09! 0,02 0,09 1 0,15; 0,021 0,0*) 0,31 0,02' 0,15; 0,05 ' 0,01 0,12 0,31 0,13 0,03 0,14 0,14 0,12 0,10 On 0,22 0,10 0,11) 0,18 0,13 0,05 0,07 0,03 0,07 0,17 0,20 0,17 0,11 0.16 0,12 0,04 0,04 14,22 1 7,5o 3,131,13I 0,622,59 0,050,011 1,632,38 2,732,821 3,105,44' 0,140,35 On 0,20 0,950,50 On On 0,to 0,35 0,020,01 0,170,28 0,120,28 0,17 0,05 1,081,08 6,98 0,30 On 0,990,48, 0,320,34 0,38 On 0,621.57 0,010,00 0,050,06 On 0,13 0,00 0,030,07 0,240,16 0,040,01 0,150,26 0,030,01 0,000,01 On 1,44 0,120,06 0,390,66 0,100,14 0,02 0,130,05 0,10 On 0,07 0,050,00 0,190,16 0,060,05 0,060,04 0,470,12 0,070,10 0,120,06 0,050,00 0,02, 0,271 0,18 ' 0,22 1 0,08 1,29; 8, /8 4,16' 0,33 1 0,93 ' 0,30 : 1,11' 0,03 , 0,06 : 0,00 0,02 0,26 0,03 0,12 0,05 0,0.1 , 2,86 1 6,82 16,391 3,46 3,24, 1,34' 1,24' 0,071 0,12 2,20' 2,04 2,84 3,70' 0,11 0,07 0,79 0,021 0,17' 0,04 0,22 0,251 0,20' 0,08 1,26 1 7,84 4,12 0,40 0,921 0,36 ' 0,51; 0,79 0,01 0,09 0,12' 0,00 0,03 1 0,21 0,04 0,14 0,04 0,01 2,89 0,86 0,10 0,36 0,12 0,03 18,38 3,67 1,44 0,05 2,85 1,31 6,24 0,10 0,10 0,57 0,02 0,33 0,03 0,42 0,10 0,15 0,05 On /2,45 7,25 0,43 Lot 0,25 1,00 1.
|
maalfrid_0955dc8ba1197ffd04db9170ba795921548a62fd_47
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.713
|
Ferdselsveiens art Fareelementer Alle Kjøretoyer kjørte i hverandre C. Gårdsplass (fabrikktomt) . . . 13 4 d. Skinnegang 37 19 e. Annet 19 4 f. Uoppgitt 15 7 Plass m. rundkjøringsanlegg 18 14 u. rundkjøringsanlegg uoppgitt om rundkjøringsanlegg . . . 3. Ulykkessted uoppgitt Andre byer 1 187 663 1. Gate 1 136 646 a. Gate (u. fareelem.). 314 140 b. Gatekr., gatemøte 491 373 c. På bru og ved bru. 15 9 d. Under bru 2 C. Jernbanekryssing, bevoktet f. Jernbanekryssing, ubevoktet g. Utgang fra skole, kirke, fabrikk . . . . 17 h. Skinnegang i. 27 j. TJoppgitt 182 61 Gate med fri oversikt 768 375 mindre oversikt 260 196 ingen oversikt 40 34 uoppgitt om oversikt 68 41 2. Plass 51 17 a. Gatemote b. Utgang fra skole, kirke, fabrikk . 1 C. Gårdsplass (fabrikktomt) . . . 6 3 d. Skinnegang 1 e. Annet 8 1 f. TJoppgitt 25 5 Plass m. rundkjøringsanlegg 4 3 u.
|
maalfrid_41bda448a79a8bbb8d1b2e5c46abb4f4cfd246b2_14
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.857
|
Fakultetet fordeler strategiske stipendiat- og postdoktorstillinger som toppfinansiering og egenandeler inn mot forskningsprosjekter og sentre samt inn mot utdanningssatsinger og andre forskningssatsinger, i tillegg til at noen stillinger fordeles uten øremerking. Vedlegg 3.1 viser hvilke prosjekter som automatisk tildeles toppfinansiering fra fakultetet og/eller UiB. I 2018 har fakultetet samlet sett hatt noen utfordringer med å besette alle våre rekrutteringsstillinger. Dette er uheldig, og for å redusere risikoen for at det skal skje i 2019 også foreslås det å overbooke rekrutteringsstillingene med 5 årsverk. Fordeling av varige rammestillinger og stillinger tildelt for en periode vises i tabell 8. Det er 4,5 ufordelte rekrutteringsårsverk i 2019. Disse fordeles i tråd med prinsippene omtalt over. Alle rekrutteringsstillinger ved fakultetet tildeles i 2019 med en sats på kr 975 600. Satsen øker dermed med ca. kr 3 000 utover lønns- og priskompensasjon, noe som medfører at instituttenes rammer samlet sett øker med kr 252 000.
|
altaposten_null_null_20080603_40_125_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 2,008 |
no
|
0.578
|
Rune lurer på om en ærlig sjel har funnet slukboksen han mistet i Russeluft i forrige uke. Ta i så fall kontakt på 915 35 447, oppfordrer han. Fant plastjolle på Saltvikneset Arild Daniloff kan fortelle at han nylig fant ei plastjolle i fjæra på Saltvikneset. - Denne lå like over flomålet. Jolla er hvit, 8-10 fot lang og uten øvrige kjennemerker som jeg klarte å se, forklarer han. Han tenkte det kunne være noen som savnet jolla, og tok derfor vare på den. Nå ligger den sikret i Kåfjord. - Høres dette ut som at det kan være din jolle, så kan du ta kontakt med meg på 975 25 533, sier den ærlige finneren.
|
maalfrid_de0767738ae328a3e67d062359813bb0de6f6936_0
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.883
|
Dersom EUs mål er å få flere til å ta pappaperm, vil de trolig lykkes ved å kopiere Norges ordning. Ikke minst er det effektivt å få sjefen til å gå foran med et godt eksempel. at EU-kommisjonen vurderer en ny fødselspermisjonsordning for fedre. Bakgrunnen for oppgaven er at i de fleste europeiske land tar omtrent ingen fedre fødselspermisjon. Dette på tross av at de aller fleste land har fødselspermisjon som mor og far i noen grad kan dele mellom seg. Parene velger å la mor ta ut all permisjonen. Det er spesielt to forhold Kommisjonen er opptatt av ved utforming av den nye pappapermordningen. For det første må familiene få sterke økonomiske insentiver til å la far ta ut deler av permisjonsordningen. Hvis kostnaden ved å la far være borte fra jobben blir for store, for eksempel fordi far tjener mer enn mor, vil parene sannsynligvis fortsette å la mor ta ut permisjon. For det andre må eventuelle stigma knyttet til at far tar fødselspermisjon, brytes ned. For eksempel kan det være at arbeidsgiver eller kolleger ser ned på en fordi man velger å være hjemme, eller venner og familie ser ned på en fordi man gjør mors arbeid. kan brytes ned gjennom smitteeffekter ved at spesielle grupper av fedre, som er sannsynlige rollemodeller, begynner å ta permisjon. Slik kan de videreføre informasjon om hvordan firmaet reagerer når man tar permisjon og signalisere at det er greit å være hjemme med barn og dermed bidra til å endre normene. Noen av foregangslandene er Norge og Sverige der så mange som 80 prosent av fedre tar permisjon. Kommisjonen er derfor interessert i å se på erfaringer knyttet til Norges introduksjon av fedrekvoten i 1993. I en artikkel med Magne Mogstad og Gordon Dahl ser jeg på uttak av pappapermisjon rett etter reformen 1. april 1993 og særlig hvordan pappaperm deretter smittet til kolleger, familie, naboer og venner. Rett etter reformen hoppet andelen fedre som tar permisjon fra 3 prosent til 40 prosent og siden det har andelen fortsatt å stige. av reformen var derfor stor og det ser ut til at fire uker med eksklusiv fedrekvote og full lønnskompensasjon kan gi sterke nok insentiver til å få flere fedre til å ta permisjon. De økonomiske insentivene kan imidlertid ikke alene forklare hvorfor opptaket har fortsatt å øke mot dagens 80 prosent. Mye tyder på at smitteeffekter kan forklare store deler av økningen i årene etter reformen. For å se nærmere på disse effektene sammenligner vi først fedre som fikk barn i dagene før reformen trådte i kraft og dermed ikke hadde rett på fire uker pappaperm, med fedre som fikk barn i dagene etter reformen trådte i kraft og dermed hadde rett på fire uker. Siden det er tilfeldig om barnet er født i slutten av mars eller begynnelsen av april er alt annet enn rettigheten til pappaperm den samme. hvordan mannlige kolleger og brødre til de to gruppene fedre tar pappaperm når de på et senere tidspunkt får barn. Vi finner at fedre som hadde en mannlig kollega som fikk barn rett etter reformen, tar mer pappaperm. Av fedrene som hadde en mannlig kollega som fikk barn rett før reformen, tok 67 prosent fødselspermisjon, mens 78 prosent av fedrene som hadde en mannlig kollega som fikk barn rett etter reformen, tok fødsels- # permisjon. Vi finner også lignende effekter for brødre. Et annet naturlig spørsmål er om pappaperm også smitter i nabolag eller mellom far og svigerbror. Vi finner ingen smitteeffekter for disse gruppene. Man er typisk nærmere broren sin enn svigerbroren eller naboen. Man ser også oftere kollegene sine. Dette tyder på at sterke bånd og hyppig kontakt er viktig for smitteeffektene. er viktig, burde vi også se sterkere effekter for grupper i firmaene som har høyere sannsynlighet for å være venner. Vi finner sterkest effekter for dem som startet i firmaet på omtrent samme tidspunkt og dermed er mer sannsynlige venner. Vi finner også sterkere effekter i mindre firmaer, hvor man ofte jobber tettere sammen. I tillegg finner vi at mannlige sjefer er aller viktigst, smitteeffekten dobles hvis en kun ser på fedre som hadde en sjef som ble påvirket av reformen. Når sjefen tar permisjon, signaliserer han at det er greit at andre ansatte tar det. Smitteeffektene av fedrekvoten, spesielt blant brødre og kolleger, har vært meget viktig for å forklare at mange flere fedre i Norge i dag tar permisjon. Hvis EU-kommisjonens mål er å få fedre til å ta permisjon, kan de med stor sannsynlighet få suksess ved å kopiere den norske reformen. En mulighet er å spesielt fokusere på at viktige grupper som sjefen begynner å ta permisjon.
|
friheten_null_null_20171014_77_21_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.785
|
Vil Arbeiderpartiets grunnstøting føre til justering av Klassekampens politiske kurs? I en tosiders oppsummering av Ap-valget onsdag skreiv Mimir Kristjansson om det vi hadde snakket om i valgkampen; Gahrs Støres investeringer, Listhaugs soloraid og Solbergs «folkelighet». «Det vi ikke har snakket om er, er om Aps misere egentlig ikke skyldes Ap, men en større internasjonal trend som gjør at selve grunnlaget for de breie sosialdemokratiske massepartier smuldrer opp.» Det er godt sagt og treffer i alle fall det jeg holder som den mest grunnleggende årsak, nemlig at sosialdemokratiet, først det britiske fra valgskredet i 1945, og siden i land etter land, vokste i symbiose med den velferdsstaten de sjøl sto som designer og garantist for. Det som derimot er uklart er hvem Kristjansson mener med «vi». Er det den store offentlighet, er det Klassekampen, eller kanskje kommentariatet? Som en som har slengt litt malurt i dette begeret over lengre tid, hører jeg til det «vi» som uavlatelig har snakket om det han etterlyser. Siden jeg ga ut boka «Uro i Euroland» i 2014 har dette vært mitt hovedtema i skrift og tale: Norge er ikke en del av verden, vi lever i ei oljeboble som forsinker alle prosesser vi lenge har observert i EU, og som vil nå oss om litt. Et helt sentralt punkt er at «Ap'ene» i alle land har stått for en markedsliberalisme og kuttpolitikk i krisa etter 2008 som ikke skiller seg fra konservative liberalister i noe land. Sosialdemokratene har skrudd av alle antenner som skulle kunne fange opp folkelig misnøye og har godtatt globalismens politiske økonomi som finanselitene har anbefalt. De har ikke bare slukt, men aktivt igangsatt ytterligere tiltak som forsterker denne utviklinga, best illustrert ved handelsavtalene TTIP og TISA. Disse hemmelige forhandlingene, godkjent av Aps siste rødgrønne regjering, har med sin forkjørsrett til de multinasjonale konserner pekt nese til fagforeninger som har krevd innsyn. Frankrike og Belgia har bare presset sosialdemokratene enda hardere mellom møllesteinene, noe som i den belgiske delstaten Vallonia førte til en taktisk innrømmelse av at CETA avtalen (mellom EU og Canada) måtte justeres - for siden å godta avtalen. I land etter land har dette fallet manifestert seg, ikke som «en naturlov» (for å bruke Gahr Støres nærmest mystifiserende forklaring i et intervju i sommer på globaliserings- og markedsøkonomiens kraft), men som resultatet av politiske veivalg i det enkelte land. I Tyskland har SPD vært i storkoalisjon med de konservative og kaver nå på dypt vann med 22-24 % ei uke før valget. I årets valg i Frankrike (6,5%) og Nederland (5,4%) er sosialdemokratiet nærmest utradert, i sistnevnte både fordi de satt i storkoalisjon og var aktive pådrivere for en reform som har privatisert hele helsestellet til et privat marked for noen få forsikringsselskaper. Tross dette fortsetter Klassekampen ufortrødent å bruke betegnelsen «venstresida» om disse partiene i alminnelighet, og om den norske Ap-ledelsen i særdeleshet. Hvor mange ganger måtte Aps ledelse fornekte deres «prinsipielle» motstand mot profitt på velferd før KK-redaksjonen hørte at hanen gol? Avisa har hatt utmerket stoff om barnehageprofitørers pengemakt, men Ap har tviholdt på deres rett til å fortsette å profitere på våre skattepenger: Først Hadia Tajik «i løvens huie» på Trondheimskonferansen, dernest Trond Giske på Manifests konferanse og sist Gahr Støre som svar på SV landsmøtets utfordringer til en Ap-ledet regjering. Halve Norge ser at dette er rein og skjær høyrepolitikk. H, etter hvert glidende over på ulikheten mellom de to lagene H/FrP og A/SP/SV. I et bestillingsverk (30.08.) ble til og med en journalist satt til å forklare dette over to sider. Tittelen så ut som den var skrevet med påholden penn: «Med kvar sin kurs». Og stiloppgaven ble løst ved at journalisten måtte skrive til en fiktiv fagforeningsvenn, Eva, som skulle overbevises, litt sånn barneskirenn-aktig, om at hun måtte stemme Ap i stedet for noe mer høyredreid. Tenk om avisa heller kunne snudd på flisa og fordypet seg i spørsmålet om liv og lære i Arbeiderpartiet. Programmer og valgløfter er en ting, pragmatisk praksis en helt annen. Dette har jeg prøvd å sette søkelyset på i en kronikk (fvn.no 29.08.) og en bloggartikkel ved å vise hvordan Ap konsekvent unngår løfter om reversering av Solberg-regjeringas praktisk meningsløse og ideologisk baserte jernbanereform og konkurranseutsetting. Ansatte i den gamle Ap-bastionen NSB bringes til fortvilelse over dette spillet som outsourcer og river opp deres arbeidsplass i biter og reder grunnen for privatisering, for øvrig helt i tråd med det kommende EU direktivet «Jernbanepakke 4» som Ap neppe vil reservere seg fra. Det er regissørene bak denne dynamikken som nå begynner å bli avkledt. organisator» for snevre gruppeinteresser. breiest mulig kvalitetsavis, kritisk og usekterisk, åpen for mangfold og nye trender. Men Arbeiderpartiledelsens politiske veivalg kan ikke være en ledetråd for politisk innretning og journalistikk, slik vi har sett alt for mange eksempler på de seinere år i forsøket på å lage en venstresidedefinisjon som ikke har dekning virkeligheten. spennende sted å befinne seg i anno 2017. Valget i år bør ha lært oss at det vi nå trenger er en avis som lever opp til sitt navn og skaper journalistikk på den nye klassekampens og den tvingende nødvendige klimakampens grunn.
|
maalfrid_435356d1f0cd31d04ee34214e731430b7d703691_111
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.812
|
Bestemmelsen gir regler om hvordan habilitetsspørsmålet skal avgjøres. Første ledd gjelder alminnelig saksbehandling i skatteforvaltningen, mens annet ledd gir særregler for nemnder. Det som her er nevnt om hvem som avgjør spørsmålet om inhabilitet, gjelder bare saksbehandlingen og hvem innen skatteforvaltningen som har avgjørelsesmyndighet i habilitetssaken. Dersom det reises habilitetsinnsigelser i forbindelse med en rettssak, vil ikke vedkommende tjenestemanns/nemnds standpunkt være avgjørende. En saksbehandler . I de tilfellene saksbehandleren finner grunn til det, skal spørsmålet om inhabilitet forelegges nærmeste overordnede. Selv om den skattepliktige ikke har bedt om en vurdering av saksbehandlerens habilitet, bør saksbehandleren legge frem spørsmålet for sine overordnede dersom han/hun mener at det kan være tvil om dette. En slik avklaring kan bidra til at man unngår at det blir stilt spørsmål ved gyldigheten av avgjørelsen. Hvis den saken angår krever det, skal det samme gjøres dersom dette kan skje uten vesentlig tidsspille. Overordnet tjenestemann kan instruere underordnet i habilitetsspørsmål. § 4-2 Avgjørelse av habilitetsspørsmålet 78 Skatteforvaltningshåndboken 2.
|
maalfrid_1b63de546d206bf102410e207dd6e9b7dbfd3ed8_146
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.868
|
Figur 9.2 viser nivået av årsverk for helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon totalt, samt årsverk for leger, fysioterapeuter og sykepleiere som prosent av landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet tilsvarer 0-aksen (null prosent). Figuren viser betydelige regionale forskjeller. Kommuner i region Nord har et høyere nivå av årsverk enn kommuner i andre regioner. For helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon totalt, er nivået av årsverk per innbygger i region Nord omtrent 30 prosent høyere enn gjennomsnittet av landet. Dette kan skyldes at store reiseavstander i de tre nordligste fylkene fordrer flere legeårsverk per innbygger enn i mer sentrale strøk. Region Sør-Øst har et lavere nivå enn landsgjennomsnittet av både lege- og sykepleierårsverk, samt årsverk for helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon. Nivået av fysioterapeut-årsverk er noe høyere enn landsgjennomsnittet. I region Vest er det kun nivået av sykepleierårsverk som er høyere enn landsgjennomsnittet. De øvrige gruppene ligger under snittet for landet, og det er spesielt lavt nivå av fysioterapeutårsverk per innbygger. For Midt-Norge ligger nivået av legeårsverk omtrent på landsgjennomsnittet, mens sykepleierårsverk er over landsgjennomsnittet. Figur 9.2 viser betydelige regionale forskjeller i nivået av årsverk. Innad i regionene er det imidlertid betydelige forskjeller mellom små og store kommuner. Figur 9.3 viser nivået av årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjonstjenester per innbygger korrigert og ukorrigert for behov. Ukorrigerte rater for årsverk indikerer at de minste kommunene har det høyest nivået av årsverk per innbygger. Dette gjelder for alle regionene, selv om små kommuner med færre enn 5 000 innbyggere har et høyere nivå i Nord enn i de andre regionene. Det kan være mange årsaker til kommunal variasjon i helse- og omsorgstjenester.
|
maalfrid_61e0a28dbfbda7f164bf9d3f4fad5b85bdd3d1a1_71
|
maalfrid_arbeidstilsynet
| 2,021 |
no
|
0.655
|
For at et partssamarbeid skal fungere godt, må de ulike aktørene innenfor et område kunne samarbeide med hverandre på en konstruktiv måte. Ikke bare må tillitsvalgte og verneombud kunne samarbeide godt med ledelsen, men også med hverandre. I tillegg vil et godt partssamarbeid fordre at plasstillitsvalgte kan kommunisere med sin hovedtillitsvalgt på en grei måte. Det samme vil gjelde for verneombudet og hovedverneombudet. I figur 5.2 tar vi for oss hvordan tillitsvalgte og verneombud ser på samarbeidet med hverandre og ledelsen. Ledere vurderer jevnt over samarbeidet med tillitsvalgte og vernetjenesten som bra. Det er kun 4 prosent som sier seg helt eller delvis uenige i at de samarbeider godt med disse aktørgruppene (ikke vist). Ellers ser vi en tendens til at tillitsvalgte og verneombud vurderer samarbeidet med henholdsvis andre tillitsvalgte og andre verneombud som bedre enn samarbeidet med hverandre. Det er eksempelvis 85 prosent av de tillitsvalgte Når vi skiller ut hovedtillitsvalgte som egen gruppe, framgår det at disse vurderer samarbeidet med toppledelsen som bedre enn det øvrige tillitsvalgte gjør. Andelen som er helt eller delvis enig i at de samarbeider godt med toppledelsen, øker til 55 prosent, mens 21 prosent er helt eller delvis uenige.
|
wikipedia_download_nno_I Will av The Beatles_42104
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.803
|
«'''I Will'''» er ein song av The Beatles frå dobbeltalbumet ''The Beatles (White Album)'' frå 1968. Han er skriven av Paul McCartney, men på vanleg vis tilskriven Lennon/McCartney. «I Will» er ein av fleire liknande balladar McCartney har skrive. Den norske Beatles-eksperten Bård Ose meiner at han òg viser kor god McCartney er når han gjer det kort, i dette tilfellet på under to minutt. Han registrer òg at songen minnar påfallande, om enn tilfeldig, på songen «I'll Follow the Sun», som òg er skriven av McCartney. Songen er skriven med ei særskild kvinne i tankane; Linda Eastman, som han seinare vart gift med. Dette er den første av mange songar inspirert av eller som handlar om henne. Då han skreiv songen, var han framleis trulova med skodespelarinna Jane Asher. Som kjærleikserklæring har den komande fru McCartney lite å utsette: McCartney skreiv songen i India, som fleire av songane på ''Det kvite albumet'' vart. I fjernsynsdokumentaren av ''The Beatles Anthology'' vert McCartney, George Harrison og Ringo Starr vist medan dei slappar av på eit teppe i ein hage. Starr spør McCartney kva han skreiv medan han var i India, og han svarte «I Will». I Abbey Road Studios vart songen spelt inn mellom 16. og 17. september 1968 med McCartney på vokal, akustiske gitarar og med bassvokal. Harrison var ikkje i studio, men Lennon medverka med perkusjon og Starr på bongos, maracas og cymbalar. Innspelinga var ein av dei meir vellukka under innspelinga av albumet og stemninga var god, for dei tre Beatles-medlemmane startar òg å jamme, og McCartney improviserer fram ein song som var for god til å kastast: «Can you take me back where I came from, can you take me back». Han vart i staden nytta som ei forlenging av Lennon-songen «Cry Baby Cry» på same album. :Personell per Ian MacDonald. * ''Denne artikkelen bygger på «I Will» frå , den 9. februar 2009.''
|
maalfrid_64ac6d5945686ada9db1a45c5068f5d3f382a950_35
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.933
|
5. Innsigelse (appell) mot avgjørelsen som erklærer en dom for tvangskraftig skal inngis innen en måned etter at den er blitt forkynt. Har den part som fullbyrdelse begjæres overfor bosted i en annen konvensjonsstat enn den hvor avgjørelsen som erklærer en dom for tvangskraftig ble avsagt, skal fristen for å reise innsigelse (appell) være to måneder og løpe fra den dag avgjørelsen ble forkynt for ham personlig eller på hans faste oppholdssted. Det kan ikke gis fristutsettelse på grunn av avstanden. ARTIKKEL 44 Appellinstansens avgjørelse kan bare overprøves på den måte som er omhandlet i vedlegg IV. ARTIKKEL 45 1. Den domstol som en innsigelse (appell) er inngitt til etter artikkel 43 eller artikkel 44 skal avvise eller oppheve en avgjørelse som erklærer en dom for tvangskraftig utelukkende av en av de grunnene som er angitt i artiklene 34 og 35. Avgjørelsen skal treffes uten opphold. 2. Ikke i noe tilfelle kan den utenlandske dom etterprøves når det gjelder realiteten.
|
maalfrid_d891238fc8147532450fec9c77ddd25613dbbf97_115
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.963
|
Figuren viser andelen som svarte at de er svært fornøyde eller ganske fornøyde med tilværelsen etter alder og kjønn i Rogaland. Andelen fornøyde stiger jevnt med økende alder. Forskjellen mellom den eldste og yngste gruppen er omtrent 23 prosentpoeng blant kvinner og 21 prosentpoeng blant menn. Kjønnsforskjellene innad i aldersgruppene er minimale.
|
maalfrid_653c2f8d1ab0d626f2af78540c19802f34769560_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.597
|
29 Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer Kapittel 4 Kilde: 2018 2017 2016 %-vis endr. i kg 2017– 2018 %-vis endr. i kroner 2017– 2018 Volum (mill. kg) Avgiftsbeløp (mill. kroner) Volum (mill. kg) Avgiftsbeløp (mill. kroner) Volum (mill. kg) Avgiftsbeløp (mill. kroner)
|
maalfrid_bd8132f0f569271b41b730a332b1fd1d2fae4ecd_18
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.788
|
A0804 blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr B (viktig) 11.07.2012, JBJ <20 meter Innledning: Beskrivelsen er skrevet av John Bjarne Jordal 03.12.2012, basert på eget feltarbeid 11.07.2012, etter oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsida av veien på Fræneidet, østover til kommunegrensa mot Eide. Det er en av de større gjenværende åpne myrene på Fræneidet. Den grenser til skog, vei, dyrka mark og plantefelt. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis (www.ngu.no). Løsmassene består av morene (sand, grus og stein) med myrtorv på toppen. Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og dessuten i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2). Avgrensinga er basert på GPS-målinger og ortofoto og er trolig bedre enn 20 meter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er hovedsakelig fattig eller ombrotrof myr (nedbørsmyr <5%) i tillegg til et svakt innslag av rikmyr (<5%). Åpen myrflate er NT og kystnedbørsmyr er VU på rødlista for naturtyper. Vegetasjonen er fattig fastmattemyr (mye pors, blåtopp og bjørneskjegg), litt ombrotrof tuevegetasjon, og dessuten noe intermediær fastmattemyr og lausbotnmyr (bl.a. en del trådstarr, breimyrull flere steder). Vegetasjonen går gradvis over i myrskog i kantene. Det renner også en bekk gjennom området (starten på Moaelva). Av tre- og buskslag ble det notert bjørk, einer, furu, gråor og rogn (små og spredt forekommende). Artsmangfold: Av planter kan nevnes bl.a. bjørnebrodd, blåknapp, breimyrull, enghumleblom, grønnstarr, harerug, heiblåfjær, heisiv, hvitbladtistel, klokkelyng, krypsiv, kystmyrklegg, myrsnelle, myrøyentrøst, pors, rome, skogfiol, sløke, storblåfjær, storfrytle, sumphaukeskjegg, sumpmaure, svarttopp, særbustarr, teiebær og trådstarr. Bruk, tilstand og påvirkning: De fleste myrer i lavlandet på kysten er tidligere utnyttet til torvtekt, trolig gjelder det også denne myra. Et mindre område inntil myra i sørvest er oppdyrka. Fremmede arter: Det ble observert sitkagran i kanten. Skjøtsel og hensyn: Drenering og fysiske inngrep bør unngås. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en rest av et tidligere større og mer sammenhengende system av myr, det er fortsatt en del igjen i kommunen, men en god del er oppdyrket eller bebygd. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får verdi B (viktig) fordi det er en større kystmyr i sørboreal sone. (NY) MQ 1280 7253 Myr A08 kystmyr A0804 blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr B (viktig) 11.07.
|
maalfrid_696952e15015ecf51c6f3f4f41a9c2aefb545eab_19
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.671
|
Krieger, T., Feron, F., & Dorant, E. (2017). Developing a complex intervention programme for informal caregivers of stroke survivors: The Caregivers' Guide. , 31(1), 146-156. Utvikle et komplekst intervensjonsprogram for personer med omsorg for slagrammede. Kvalitativ/ kvantitativ (n-13/17) Tysk Meranius, M. S., & Josefsson, K. (2017). Health and social care management for older adults with multimorbidity: a multiperspective approach. 31(1), 96-103. Undersøke hvilke belastninger det innebærer å være pårørende til eldre multisyke eldre. Kvalitativ/ kvantitativ (n-105/?) Svensk Skatvedt, A., & Baklien, B. (2017). Pårørende til eldre hjemmeboende med psykiske helseproblemer- av de stilleste stille. I S. Tønnessen & B. L. Lind Kassah (red.) s. 151-169. Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester, Gyldendal akademiske, Oslo. Undersøke hvilke belastninger det innebærer å være pårørende til eldre passive personer med et nokså innholdsløst liv. Kvalitativ (n-5) Undersøke om det er kjønnsforskjeller knyttet til tilgjengeligheten til omsorgstjenester gitt over tid. Kvantitativ (n-25937) Norsk Johannessen, A., Engedal, K., & Thorsen, K. (2016). Family Carers of People with Young-Onset Dementia: Their Experiences with the Supporter Service. , 1(4), 28. Evaluere støttekontakttjenesten ved å undersøke hvordan primære familieomsorgspersoner opplever tjenesten. Kvalitativ (n-16) Norsk Lauvli Andersen, K., Strøm, A., Korneliussen, K., & Solveig Fagermoen, M. (2016). Pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt: «medarbeidere» i ukjent tjenesteterreng. 11(2). Å få kunnskap om hvilke erfaringer og oppfatninger pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt har når det gjelder behov for kunnskap, støtte og samarbeid med helsepersonell. Kvalitativ (n-19) Norsk Strandli, E. H. A., Skovdahl, K., Kirkevold, Ø., & Ormstad, H. (2016). Inn på tunet− et helsefremmende tilbud-En studie om ektefellers opplevelse med dagaktivitetstilbud for personer med demens. 2(03), 202-211. Å få kunnskap om ektefellers/samboeres opplevelser av Inn på tunet − et dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens. Kvalitativ (n-7)
|
maalfrid_f191c2a9abffd23723bc07b2cfebe26ed0ddf9ea_12
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
nn
|
0.397
|
2. KILENOTFISKE 2005 Rådgivende Biologer AS mottok hausten 2005 skjelprøvar frå til saman 933 fisk som var fanga ved kilenotfiske på 4 lokalitetar: Færestrand og Kalnes i Vågsøy kommune, Stavestrand i Askvoll kommune, og Djuvik (Vik i Sogn, ). Færestrand og Stavestrand ligg heilt ved kysten, medan Kalnes ligg ytst i Nordfjorden og Djuvik ligg nær Vik, relativt langt inne i Sognefjorden. Av totalt 933 skjelprøvar var det 880 laks, 41 sjøaure og 12 regnbogeaure. 2.1. Innslag av rømt oppdrettslaks Andelen rømt oppdrettslaks var i snitt 11,5 %, med variasjon mellom 6,5 % ved Kalnes og 13,6 % ved Færestrand (). Gjennomsnittleg andel rømt oppdrettslaks i kilenotfangstane (11,5 %) er litt høgare enn i elvefangstane (8,0 %; jfr. ). Hovudinnsiget av oppdrettslaks byrjar generelt 2-4 veker etter villaksen (). Utover ettersommaren minka fangstane av både villaks og rømt oppdrettslaks. Veke (dato) Samla fangst Oppdr. (n) Oppdr. (%) Samla fangst Oppdr. (n) Oppdr. (%) Samla fangst Oppdr. (n) Oppdr. (%) Samla fangst Oppdr. (n) Oppdr. (%) 22 (30/5-5/6) 2 0 0,0 17 0 0,0 16 0 0,0 23 (6-12/6) 14 0 0,0 10 0 0,0 28 5 17,9 24 (13-19/6) 16 0 0,0 12 1 8,3 58 3 5,2 5 1 20,0 25 (20-26/6) 12 3 25,0 28 2 7,1 62 3 4,8 9 1 11,1 26 (27/6-3/7) 12 0 0,0 37 0 0,0 69 3 4,3 11 2 18,2 27 (4-10/7) 64 7 10,9 60 2 3,3 47 8 17,0 13 2 15,4 28 (11-17/7) 48 5 10,4 37 2 5,4 45 14 31,1 14 2 14,3 29 (18-24/7) 28 6 21,4 31 8 25,8 14 7 50,0 7 0 0,0 30 (25-31/7) 8 3 37,5 8 0 0,0 6 2 33,3 8 0 0,0 31 (1-7/8)
|
maalfrid_3ac8994b24e0f961b13a8b6910d97e669cf11329_63
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.852
|
Alle har potensial for læring. Ikke alle kan nå de samme målene, men alle skal få et best mulig grunnlag for læring gjennom hele livet. Om manglende læring utelukker barn, unge og voksne fra å delta aktivt i utdanning, arbeidsliv og samfunn, viser det at utdanningssystemet ikke fungerer godt nok. Det rammer særlig de barn og unge som i utgangspunktet har behov for hjelp og støtte, og de som ikke har foreldre som kan kompensere for svakheter i utdanningssystemet. For at alle skal ha mulighet til å lykkes, er det nødvendig at hele utdanningssystemet forbedrer tilbudet til barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte. Barn som har god språkutvikling før skolestart, har bedre sosial utvikling og bedre leseutvikling i grunnskolen enn barn med forsinket språkutvikling. Gjennom et godt barnehagetilbud vil barn med problemer i språkutviklingen kunne fanges opp tidlig og få kvalifisert hjelp og støtte. I St.meld. nr 41 (2008–2009) foreslår departementet derfor å innføre krav om at barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage. Kunnskapsdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal gjennomgå verktøy som brukes i språkkartlegging og komme med anbefalinger om hvordan kvaliteten i arbeidet kan sikres. Forskning viser at jo tidligere barnet utvikler bevissthet om språk, desto bedre er det for deres lese- og skriveutvikling og for læring generelt. Leseutviklingen påvirker motivasjonen, som igjen påvirker læringen i de ulike fagene. Småbarnsalderen er derfor en viktig periode for utvikling av evnen til kommunikasjon, begrepsforståelse og ordforråd.
|
wikipedia_download_nbo_TV-året 2016_410470
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.699
|
'''TV-året 2016''' er en oversikt over hendelser, program og avdøde TV-personligheter i 2016. * 1.–11. februar – Rundt en million TV-seere i Norge mister 13 TV-kanaler - deriblant TVNorge, MAX, Discovery og Eurosport - etter at en avtale mellom Canal Digital og Telenor gikk ut, og det ikke ble oppnådd enighet om en ny avtale. * 11. februar – Styret i NRK vedtar å flytte fra hovedkontoret på Marienlyst. * 1. mars – TV 2 kommer med en pressemelding som forteller at Hotel Cæsar skal tas av TV-skjermen fra januar 2017. Serien vil videre bli vist på den streamingsbaserte tjenesten TV 2 Sumo. * 18. mars – Atle Pettersen overtok som programleder i ''Beat for beat'' etter Ivar Dyrhaug, som har ledet programmet siden 1999. * 2. desember – Den siste ''Nytt på nytt''-sendingen med Jon Almaas som programleder blir sendt. Almaas har ledet programmet siden 1999. * 16. februar – BBC Three starter overgangen til å kun bli en online-kanal. * 16. mars – Dansk TV2 åpner kontor i Syrias hovedstad Damaskus, og blir eneste vestlige TV-kanal med kontor i landet. * 31. mars – Latviske TV5 Riga legges ned av økonomiske årsaker. * 3. mai – Teleradio-Moldova starter sendinger på TV-kanalen Moldova 2. Fil:ESC2016 winner's press conference 27.jpg|miniatyr|Ukrainas bidrag «1944», fremført av Jamala, vant årets Eurovision Song Contest. *12.–21. februar – Vinter-OL for ungdom på Lillehammer. *10.–14. mai – Eurovision Song Contest 2016 i Stockholm, vunnet av Jamala fra Ukraina. *10. juni–10. juli – Europamesterskapet i fotball i Frankrike. *5.–21. august: Sommer-OL i Rio de Janeiro. *22. oktober – ABU TV Song Festival på Bali. *20. november – Junior Eurovision Song Contest 2016 i Valletta, vunnet av Mariam Mamadashvili fra Georgia. * 6. februar–12. mars – Melodifestivalen 2016 på SVT1. * 13. februar – Finale i Dansk Melodi Grand Prix på DR. * 27. februar – Melodi Grand Prix 2016 på NRK1 ble vunnet av Agnete Kristin Johnsen med melodien «Icebreaker». * 19. mars – Virtuos-finalen på NRK1 ble vunnet av fiolinisten Ludvig Gudim. * 7. mai – Sakte-TV: ''Saltstraumen minutt for minutt'', en 12 timer lang direktesending fra Saltstraumen i Nordland, vises på NRK2. * 14. mai – Finalen i NRKs kunnskapskonkurranse ''Klassequizen'' ble vunnet av laget fra Halmstad barne- og ungdomsskole i Østfold. * 3. juni – Idol-finalen på TV 2 ble vunnet av Marius Samuelsen. * 26. september – Den første TV-debatten mellom kandidatene Clinton og Trump før presidentvalget i 2016 ble fulgt av anslagsvis 81,4 millioner TV-seere på 11 TV-kanaler som kringkastet sendingen i USA, noe som gjør det til den mest sette TV-debatten i amerikansk TV-historie. TV-debatten ble også direktesendt blant annet på NRK 1, TV 2 og SVT1. * 15. desember – TV 2 sendte siste episode av ''Hotel Cæsar'' på lineært TV. Neste episode av såpeserien ble gjort tilgjengelig 2. januar 2017 på TV 2 Sumo. Norsk thrillerserie (sesong 2). Britisk dramaserie. ''Innesperret'' Islandsk krimserie (10 episoder). ''Ukens vinner'' Norsk underholdningsprogram. ''Torp'' Intervjuprogram med Ole Torp som programleder. ''Brøyt i vei'' Dokumentarserie (sesong 2). Direktesendt kriminaloppklaringsprogram (8 episoder). ''X-Files'' Amerikanske TV-serie (sesong 10). ''Veipatruljen'' Norsk dokusåpe (24 episoder). Skandinavisk dramaserie. ''Norske rednecks'' Norsk dokusåpe. Amerikansk thrillerserie. Norsk ungdomsdramaserie (sesong 2) ''Mythbusters'' Amerikansk dokumentarserie, sendt siden 2003. ''Superoppusserne'' Oppussningsprogram med Sigurd Sollien. ''Verdens beste pappa'' Norsk livsstilsserie. Medisinsk kunnskapslek med Kjetil Røthing Askeland. ''Fisken som bygde landet'' Dokumentarserie om løpebrødrene Ingebrigtsen. ''Livets mirakler'' Britisk dokumentarserie med David Attenborough. ''Mitt kjøkken ruler'' Norsk underholdningsserie med hobbykokker. ''Oslo S'' Dokumentarserie fra Oslo sentralstasjon. ''Naturligvis'' Livstilsserie. ''Kroppen din'' Norsk dokumentarserie med Line Jansrud. Dansk dramaserie, sendt første gang på DR i 2014. ''Jeg mot meg'' Norsk dokumentarserie om mennesker med psykiske utfordringer. ''Alle tiders måltid'' Norsk realityserie. ''Razehorse'' Dokumentarserie. Underholdningsprogram med Thomas Felberg. ''Quantico'' Amerikansk dramaserie. ''The Hollow Crown'' ''Migrapolis'' Flerkulturelt magasin, sendt første gang i 1997. ''David Attenboroughs drømmereise'' Britisk naturserie med David Attenborough. ''Criminal Minds: Beyond Borders'' Amerikansk krimserie. ''Ville veier'' Norsk underholdningsprogramserie. ''Verdens tøffeste fengsler'' Britisk dokumentarserie med Paul Connoly. ''Fuglefjellet Hornøya - minutt for minutt'' Naturprogram som følger hekkingen til sjøfugler på Hornøya.Sendt direkte på NRKs nett-TV fra 10. ''The Catch'' ''Skibladners seilas'' «Skibladners» seilinger på Mjøsa følges direkte i en uke. Dansk TV-serie. Norsk krigsdramaserie. Norsk ungdomsdramaserie (sesong 3) ''Puppets! Le grand show des marionnettes'' Fransk humor. ''War and Peace'' ''Bordertown'' Amerikansk animasjonsserie. ''For What It's Worth'' Britisk antikvitets-game show. ''Austin & Ally'' Amerikansk sitcom, sendt første gang i 2011. ''Kampen om tungvattnet'' Norsk dramaserie. ''Big Fix Alaska'' Amerikansk dokumentarserie. ''1916: The Irish Rebellion'' Irsk dokumentarserie om Påskeopprøret. ''Palme - sista timmarna'' Svensk dokumentarfilm i to deler. ''Springfloden'' Svensk thrillerserie. ''Gympaläraren'' Svensk realityserie. ''The Story of God with Morgan Freeman'' ''Ockupationen'' Norsk thrillerserie, sendt på TV 2 i 2015. ''Friktion'' Svensk utenriksmagasin. * 10. januar – Golden Globe. * 30. januar – Spellemannprisen 2015 i Oslo Spektrum. * 30. januar – Screen Actors Guild Award. * 13. mai – Gullruten i Grieghallen. Manusforfatter (''Coronation Street'') Skuespiller (CBC Television) Skuespiller (''Alle elsker Raymond'') Skuespiller (''The Wild Wild West'') Produsent og regissør (BBC)
|
maalfrid_ae3633b705f55c137060ef37393d8f179db7088d_8
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.981
|
I perioden april 2018 til desember 2018 ble det hentet vannprøver hver måned fra prøvepunkter som vist i tabell 1. Ved prøvetaking ble det registrert observasjoner av vannstand, værforhold og eventuelt andre forhold som kan påvirke resultatet. Vannprøvene ble, der det var mulig, hentet fra midten av bekken. I marine prøvepunkt ble det tatt en blandprøve fra 1-2 meters dyp og en prøve fra ca. 5 meter dyp. Prøvene fra 5 m ble kun analysert for klorofyll. Alle prøvene ble analysert for parameterne vist i vedlegg II. Vannprøvene ble kjørt med budbil til Eurofins for analyse, enten samme dag eller dagen etter. Prøver som ble sendt til analyse dagen etter prøvetaking ble mellomlagret på kjølerom. Metaller i ferskvann ble analysert på filtrerte prøver, metaller i saltvann ble analysert uten filtrering. Resultatene har blitt vurdert etter veileder M-608 (Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota) og Veileder 02:2018 Klassifisering (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2018). Resultatene er delt inn i tilstandsklasser og fargekodet som vist i figur 2. Grunnlagsdata er vist i vedlegg II. Det ble tatt sedimentprøver opp- og nedstrøms i Gjønnes-/Nadderudbekken. Norconsult har tatt ut sedimentprøver for de marine prøvepunktene (se rapport i vedlegg I). Det ble gjort forsøk på å ta ut sedimentprøver i Lysakerelva, men bekkebunnen besto av grov stein ved prøvepunktet LYS-O. Sedimentprøvene fra ferskvann ble hentet fra djupålen av bekken ved hjelp av en håndholdt grabb bundet til et tau. Sedimentprøvene ble tatt i kulper og roligstrømmende partier der partikler kan sedimentere, og samstemmer ikke nøyaktig med prøvepunkt for uttak av vannprøver. Analysert sediment var blandprøver av 8-15 grabbstikk, som ble blandet sammen i en bøtte. Andelen finstoff varierte i de ulike prøvene.
|
maalfrid_befcdd94840d8ee940766f3f42b75294074b0dab_115
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
de
|
0.115
|
Passiva Spesifikasjoner År og måned 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994" Juli September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Oktober November Desember Januar Februar Mars Mai Juni Juli September Oktober" November" Desember" Januar" Februar" Mars" April" Juni" Juli" September" Bankinnskudd fra publikuml Banksertifikater thendehaverobligasjonslån2 Lån i Norges Bank Aksjekapital Utlån til boligformål3,4 Valutalån Ansvarlig lånekapital i alt Nettogjeld til utlandet Ordinære vilkår Spesielle vilkår 82 273 1 306 1 431 2 273 22 729 6 714 1 349 9 047 93 712 1 682 1 293 2 773 26 589 11 612 1 626 11 339 104 942 3 263 1 825 3 546 31 759 17 215 2 175 13 243 128 066 6 940 563 4 205 39 090 25 126 3 434 21 068 141 499 468 7 453 3 723 5 453 47 873 25 819 5 561 35 709 143 872 926 27 023 42 825 6 456 60 291 43 027 7 346 44 358 120 308 51 034 17 999 31 955 39 232 7 713 69 986 50 998 9 143 68 983 132 546 50 069 6 381 38 728 39 517 8 122 77 354 55 027 12 812 72 593 150 047 51 783 10 263 43 067 27 636 9 239 84 969 70 412 13 377 78 141 156 946 54 343 8 654 44 106 32 814 8 347 80 168 75 096 12 250 71 439 164 102 53 490 5 910 38 446 33 036 11 086 85 832 68 499 12 932 35 381 182 743 64 492 864 57 307 29 244 8 650 92 992 64 175 16 726 -5 929 182 283 50 426 1 530 54 837 8 261 9 699 97 804 53 240 15 103 16 865 190 137 49 891 2 186 47 612 2 437 13 731 109 651 46 586 13 508 8 047 159 789 55 941 574 36 308 18 790 13 311 84 434 61 858 13 417 25 488 163 029 58 315 605 35 843 14 571 13 311 83 871 60 019 12 963 21 777 159 744 62 484 8 086 53 537 15 653 13 799 90 299 59 850 13 789 20 219 166 648 62 861 3 464 55 776 6 803 13 634 89 012 62 820 14 722 21 390 164 326 61 527 5 244 56 043 28 115 13 634 89 941 63 466 15 314 -305 182 743 64 492 864 57 307 29 244 8 650 92 992 64 175 16 726 -5 929 177 119 63 444 795 57 717 20 857 8 679 88 538 62 781 16 285 3 903 181 098 62 205 520 59 190 17 000 8 809 90 333 64 581 16 445 5 457 175 425 60 156 423 59 106 11 452 8 306 90 391 61 170 16 225 14 263 179 003 57 671 718 58 092 9 713 7 704 90 145 58 395 15 849 12 322 176 846 54 651 868 55 546 14 657 7 704 90 399 59 062 15 504 16 810 182 834 53 677 795 56 635 7 042 7 475 92 257 61 097 16 174 19 918 177 049 56 136 771 55 306 9 909 7 592 92 426 61 401 16 752 21 543 181 129 57 136 1 160 53 164 4 891 7 592 93 249 59 350 16 386 16 519 182 562 54 894 1 710 53 578 9 642 7 652 94 167 57 416 15 983 15 420 182 380 53 579 1 234 55 476 4 816 7 652 95 101 58 543 16 381 13 770 179 541 50 413 1 370 55 231 11 964 7 634 96 484 57 258 16 577 15 749 182 283 50 426 1 530 54 837 8 261 9 699 97 804 53 240 15 103 16 865 182 928 50 856 2 128 56 176 5 320 15 198 97 852 54 901 15 052 21 590 184 698 49 768 2 443 56 950 1 551 15 124 97 876 54 466 15 008 25 844 182 416 49 400 2 307 57 680 1 619 15 128 97 910 53 018 14 779 20 550 181 140 50 144 2 559 58 223 2 641 15 128 98 369 51 889 14 654 22 268 180 088 48 765 3 318 55 267 4 696 15 568 99 350 50 326 14 379 20 274 185 491 48 613 3 304 52 825 1 448 15 646 100 529 48 263 13 869 22 483 184 569 48 723 3 929 51 773 1 514 15 646 101 780 46 540 13 873 21 007 184 897 50 870 4 008 51 815 1 573 15 646 102 534 46 648 13 842 18 420 185 035 51 241 3 457 50 545 1 137 15 646 103 780 45 401 13 609 15 804 187 719 50 364 3 108 49 135 1 103 13 721 104 812 47 692 13 265 13 918 183 983 50 966 3 264 48 112 10 744 13 731 106 695 46 032 13 727 10 212 190 137 49 891 2 186 47 612 2 437 13 731 109 651 46 586 13 508 8 047 188 691 52 138 3 158 48 023 10 023 15 431 110 213 46 020 13 104 14 771 191 346 52 201 3 615 47 532 824 15 431 110 712 46 198 13 069 23 116 187 802 52 263 5 729 47 019 761 15 471 112 110 45 253 12 626 28 135 187 457 52 990 5 526 47 548 6 481 15 471 113 162 46 594 12 697 15 133 189 323 51 431 6 036 46 881 18 785 15 471 114 667 45 998 12 669 7 437 196 660 51 912 7 913 46 362 1 159 15 521 116 135 45 284 12 555 13 235 195 241 51 798 9 151 46 317 5 973 15 521 177 240 43 205 12 429 9 368 197 141 54 705 11 345 46 773 632 15 521 118 270 45 309 13 126 11 316 194 326 53 791 12 518 46 940 7 317 15 536 119 545 44 585 12 940 18 889 1 Foretak, kommuner og privatpersoner. 2 Medregnet ansvarlig lånekapital i form av ihendehaverobligasjonslån. 3 Tallene for august 1991 er for lave på grunn av feil i rapporteringen. 4 Tallene for mars 1992 til november 1992 er utlån for tapsavsetninger, og f.o.m. desember 1992 er tallene etter spesifiserte tapsavsetninger.
|
maalfrid_bd6b2ed1b89a8565fe7cbaa1dba9ac9ac04a7107_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.388
|
........................................ 5 3.1.3.4 Kulturminne ........................................ 17 3.1.4 Konsekvensar for samfunnet ............. 2.1 Utbygging og drift av Gjøa ............... 8 Vega og Vega sør................................. 2.1.1 Lokalisering av funnet, rettshavarar, 3.2.1 Utslepp til luft ...................................... reservar og produksjon ..................... 8 3.2.2 Utslepp til sjø ....................................... 2.1.2 Utbyggingsløysing ............................. 9 3.2.3 Arealbeslag og fysiske inngrep ......... 2.1.3 Kraft frå land ....................................... 10 3.2.3.1 Fiskeriverksemd ................................. 2.1.4 Drift og nedstenging .......................... 10 3.2.3.2 Korallar og kulturminne ..................... 2.1.5 Forretningsavtalar ............................. 10 3.2.4 Konsekvensar for samfunnet ............. 2.1.6 Økonomi for prosjektet ..................... 2.1.7 Framtidig utvikling og områdeplanleggjing ........................... 11 ..................................................... 2.2 Anlegg og drift av røyr frå Gjøa ....... 11 4. 2.2.1 Oljerøyret ............................................ 11 røyr frå Gjøa ......................................... 2.2.2 Gassrøyret ........................................... 11 4.1.1 Vurdering frå Gassco AS .................... 2.2.3 Røyra ................................................... 12 4.1. røyra .................................................... 12 4. 2.2.5 Kostnader ............................................ 12 Gjøa, Vega og Vega sør ....................... 2.3 Utbygging og drift av Vega og Vega 4.2. sør ........................................................ 13 departementet si vurdering ................ 2.3.1 Lokalisering av funn, rettshavarar, 4.2.2 Vurdering frå Oljedirektoratet .......... reservar og produksjon ..................... 13 4.2. 2.3.2 Utbyggingsløysing ............................. 13 vurdering ............................................. 2.3.3 Drift og nedstenging .......................... 13 4.2.3.1 Vurdering utbygging av Gjøa ............ 2.3.4 Økonomi for Vega og Vega sør ........ 14 4.2.3. 2.3.5 Framtidig utvikling og områdeplan- Vega sør ............................................... leggjing ................................................ 14 4.3 Konsekvensar for budsjettet for SDØE ................................................... .................. 15 4.4 Konklusjonar og vilkår ....................... 3.1 Konsekvensar for utbygging av Gjøafeltet.............................................. 15 3.1.1 Utslepp til luft ..................................... 15 .................................. 3.1.2 Utslepp til sjø ...................................... 3.1.3 Arealbeslag og fysiske inngrep ........ 17 3.1.3.1 Fiskeriverksemd ................................ 3.1.3.2 Akvakultur .......................................... 17 for utbygging av Gjøa ........................... 3.1.3.3 Korallar ............................................... 17 2 Høyring av konsekvensutgreiinga for utbygging av Vega og Vega sør ....
|
maalfrid_6a63f55fdfa6cbfd31906e4e23d88eeab0c7af35_47
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021 |
no
|
0.977
|
Vinduer: Ingen av vinduene antas å være eldre enn fra 1945. De eldste hadde tradisjonell utforming og så ut til å være av god kvalitet. Disse valgte man å restaurere, mens to vinduer med råteskader, antatt innsatt på 1970-tallet, ble skiftet ut med nye vinduer med tradisjonell utforming etter mønster av bygningens eldste vinduer. For overflatebehandling ble det valgt linoljemaling som ble anvendt historisk/ tradisjonelt. Fargevalg: Fargen på veggflater ble endret til en lysere farge på grunnlag av historiske spor under eksisterende moderne maling (fra lys gråblå til en mer gulhvit farge). Fargen på trekninger og kvadere ble beholdt i en gråfarge, men også denne ble justert ift historiske spor. Synliggjøring av historiske spor: Rester av to eldre, historiske åpninger i fasade mot vest/Vågen ble avdekket under arbeidet og synliggjort i pussflaten etter mønster av bl.a. Stallbygningen på Bergenhus for å fortelle om bygningens tidligere funksjoner/utforming. Det samme gjaldt spor av mindre åpninger i form av eldre sålebenker i skifer, antagelig tidligere cellevinduer i veggen mot øst. Det hvelvede rommet under huset ble også gjenåpnet for å vise bygningens tidligere funksjoner. Til sammen utgjorde en forsiktig tilbakeføring av bygningen, samtidig som man tok hensyn til Gerhard Fishers utforming av bygningen etter 2. verdenskrig som også har antikvarisk og historisk verdi. Evaluering av prosessen og resultatet Utførende firma hadde begrenset erfaring i forhold til utføring av pussarbeider med tradisjonelle kalkmaterialer, men gjennomgikk opplæring og viste stor interesse for oppgaven. I innledningsfasen ble det brukt for harde metoder for fjerning av sement puss slik at det oppsto en del skader i teglsteinsunderlaget. Metoden ble gjennomgått og justert med bedre resultat. Spesielle forhold eller funn gjort underveis Det hvelvede rommet under bygget ble oppdaget på slutten av 1970-tallet og var derfor kjent og avfotografert av arkeolog Ole Egil Eide gjennom et hull som ble slått i taket. Rommet er ikke inntegnet på eldre tegninger og må ha vært stengt i svært mange år, antagelig fra begynnelsen av 1900-tallet, da det nå ble åpnet. Etter åpningen ble det konstatert at rommet har vært anvendt som kalkkule (langtidslagring av lesket kalk) den siste tiden det var i bruk. Den eldre trappen med fint murte vanger ned til kjelleren var ikke kjent før prosjektet startet i 2011 og ble avdekket etter at eksisterende trapp ble fjernet. Rester av to antatte kummer med «vegger» av skiferheller ble avdekket på begge sider av eksisterende trapp mot øst. Sammen med funn av eldre trapp førte dette til utvidelse av graveområdet for drenering på denne siden av bygningen (tillatelse for graving i automatisk fredet grunn innhentet fra Riksantikvaren). Dreneringsarbeidene rundt bygningen avdekket også rester av en tidligere forbindelsesmur under bakken ved hjørnet mot nordvest. Dette antas med stor sikkerhet å være fundament til tidligere fløy/mellombygning mot Vågen som forbandt nåværende Artilleribygning med den tidligere Arsenalforvalterboligen som ble ødelagt av eksplosjonen på Vågen i 1944. Konklusjoner fra analyser av historisk materialbruk Før prosjektet startet har der vært tatt ut tre mørtelprøver for analyse, en fra det innerste laget med puss (A1), en fra det ytterste laget (A2), begge fra nordsiden i tillegg til en fra dekorbåndet, fasade mot sør (A3). De to siste prøvene som må antas å være fra pussutførelser etter 2. verdenskrig, inneholder begge spor av sementklinker-mineraler som er karakteristiske for Portlandcement. Prøve A1 fra det eldste pusslaget på nordsiden er imidlertid en ren kalkmørtel der bindemiddelet utgjør 60 % av volumet. Pussen er ikke karakterisert, men ut fra innslag av urenheter og delvis smeltede sandkorn tilsier at den har svakt hydrauliske egenskaper, kan hende at den har vært mørtellesket med sand blandet inn under lesking (vurdering Britt-Alise Hjelmeland) SEIR-materialanalyse AS. 15.09.2009. Vedlegg 1: Prosessdokumentasjon: Artilleribygningen Bergenhus festning (Fischerhuset):
|
maalfrid_bceacd99b726ea11e2f8a77c5f12faf27363f2a9_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.798
|
Det er velkjent at mannen i gjennomsnitt bruker å være noe eldre enn kvinnen når de gifter seg første gang. Figur 1 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter dette for perioden 1991 til 2009. I tillegg gir figuren inntrykk av at den gjennomsnittlige aldersdifferansen synes å ligge nokså stabilt på rundt 2-3 år. Til tross for inntrykket figuren gir er det ting som tyder på at den gjennomsnittlige aldersdifferansen kan ha økt noe den senere tiden sammenlignet med 90- tallet. Vi skal i denne oppgaven undersøke dette litt nærmere, og vi vil benytte tre forskjellige metodiske tilnærmelser til problemet. Datagrunnlaget for figur 1 er gitt i tabell 2. År Gj.snittlig alder menn Gj.snittlig alder kvinner Differanse ( i År Gj.snittlig alder menn Gj.snittlig alder kvinner Differanse ( i 2000 31.8 29.2 2.6 1991 29.0 26.4 2.6 2001 32.0 29.3 2.7 1992 29.2 26.6 2.6 2002 32.2 29.5 2.7 1993 29.4 26.9 2.5 2003 32.5 29.7 2.8 1994 29.8 27.2 2.6 2004 32.9 30.0 2.9 1995 30.0 27.6 2.4 2005 33.2 30.4 2.8 1996 30.5 28.0 2.5 2006 33.4 30.6 2.8 1997 30.6 28.3 2.3 2007 33.7 30.8 2.9 1998 31.1 28.6 2.5 2008 34.1 31.2 2.9 1999 31.6 28.9 2.7 2009 33.8 31.0 2.8 Gjennomsnitt ( x ) 2.52 Gjennomsnitt ( y ) 2.79 Standardavvik ( x 0.1202 Standardavvik ( y 0.
|
maalfrid_d922742fd0ad1888a374e79dc854d79e44926168_0
|
maalfrid_nbim
| 2,021 |
en
|
0.253
|
3.42 % 3.32 % 4.28 % 4.20 % 4.14 % 5.39 % 9.48 % 9.79 % 9.60 % 0.44 0.42 0.56 10.67 % 11.38 % 9.20 % -5.57 % -5.40 % -7.13 % 0.77 0.86 0. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Barclays Global Treasury-GDP Weighted by Country Barclays Global Treasury-GDP Weighted by Country (utviklede land) Barclays Global Treasury-GDP Weighted by Country (fremvoksende land)
|
maalfrid_bf3cae008bc2521ed53c9b1950a08414261015b7_1
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
no
|
0.601
|
0 ave 1. 27% (7%) Beskriv (gjerne med en skisse) hvordan et distribuert styringssystem er oppbygd. Forklar kort prinsippene slike systemer er bygd etter. Hva vil det si at man har redundans i slike systemer? Industri 4.0 er ofte benyttet som et begrep. Forklar kort hva dette dreier seg om. (5%) Forklar kort hva en feltbuss er, og hvorfor dette er en viktig del av industriell IT. Beskriv noen fordeler man kan oppnå med feltbusser. Hva er forklaringen på at det finnes så mange feltbusser? ( 7%) Anta at du har et akvarium med fisk som krever at temperaturen ligger jevnt på 30°C. Temperaturen i rommet akvariet står i vil alltid være lavere enn 30°C. Du skal lage et reguleringssystem som holder temperaturen i akvariet mest mulig lik ønsket verdi. Beskriv hva slags utstyr/enheter du vil trenge for å løse en slik oppgave. Tegn et blokkskjema som viser hvordan komponenter inngår for at reguleringssystemet skal virke etter hensikten. Forklar kort din løsning. Du vil test både av/på-regulering og PID-regulering. Hvordan vil en av/på regulering virke? Hvordan varierer pådraget, og hvordan vil temperaturen i vannet variere med av/på reguleringen? Tegn en skisse som viser et typisk forløp. Du vil så teste en PID-regulering. Hvordan vil en PID-regulering virke? Hvordan varierer pådraget, og hvordan vil temperaturen i vannet variere nå? Tegn en skisse som viser et typisk forløp. (8%) Gitt at du har en differensialligning for en modell som beskrevet nedenfor. x(t) er utgangen og u(t) er inngangen. Hva blir transferfunksjonen til dette systemet? (t) + 5X(t) + 4x(t) = u(t) Forklar hva en transferfunksjon beskriver? Hva blir X(s) gitt at u(t) er et enhetssprang? Forklar hvordan kan vi finne x(t) med Matlab? Forklar og skisser hvordan sprangresponser på I. og 2.ordens stabile systemer normalt vil være.
|
maalfrid_c0c050e060c1a2d95e3e62a5a908dd6bc06d0414_156
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.828
|
2011–2012 157 En helhetlig rusmiddelpolitikk SERAF /UiO finner liten grunn til forsøksprosjekt med heroinassistert behandling i Norge. Det foreslåtte prosjektet vil ikke gi ny kunnskap av en forskningsmessig kvalitet som innebærer generaliserbar kunnskap. Det er nær umulig å se målgruppen for et prosjekt før LAR er styrket kvalitativt og kvantitativt. Dette gjør at begrepet forsøksprosjekt egentlig er noe misvisende. Norsk Sykepleierforbund ønsker ikke at heroin skal tas i bruk som legemiddel i LAR. NSF mener det er riktigere å styrke det eksisterende LAR-tilbudet som mange steder i landet ikke er godt nok. De over 5 000 pasienter i LAR har rett til et verdig behandlingstilbud på linje med alle andre pasientgrupper. NSF mener at faglige og juridiske problemstillinger må belyses i langt større grad enn det er gjort i dag. Administrering av heroin reiser etiske og juridiske problemstillinger til sykepleiernes rolle og funksjon som er å yte grunnleggende helsehjelp og sykepleie. Diskusjon om grenser for helsehjelp inneholder mange dilemmaer hvor blant annet prinsippet om ikke å volde skade blir aktualisert. NSF mener at det må foreligge en bred anerkjent internasjonal erfaring og forskningsbasert kunnskap før det kan bli aktuelt å legitimere heroin som et legemiddel i Norge. Grand Rehabilitering reiser spørsmålet om hvem av de om lag 200 som «heroinbehandling» vil passe for? De som har gjort seg fortjent til: Narkomanes «Fortjenestemedalje for langt og trofast misbruk» av ulovlige rusmidler og kriminalitet? De som er «vanskelig å behandle»(hard to treat) vil antagelig ikke klare å overholde kravene som «heroinbehandling» stiller. En annen vanskeligstilt gruppe er de som er «vanskelig å nå»(hard to reach) som er til og fra mer eller mindre hele tiden. Flertallet i Rådet for sykepleieetikk er negative til forslaget, og fremhever at forslaget ikke er forenlig med de fire prinsipper for helsetjenesteetikk og sykepleiens grunnlag og menneskesyn. Rådets hovedsyn baseres også på at heroin inkludert i LAR er å krysse en terskel for et narkotikum som bør bestå. Kriminalomsorgen region nord støtter forslaget fra utvalgets mindretall; om at eksisterende LAR- tilbud må økes og utbygges slik at mulighetene som ligger i dagens substitusjonsbehandling utnyttes fullt ut uten at medikamentrepertoaret utvides med heroin. Prosenterets inntrykk er at det er store individuelle forskjeller på hvordan pasienter reagerer på, og nyttiggjør seg, forskjellige legemidler i LAR. I erkjennelsen av at det sannsynligvis finnes en mindre gruppe som vil nyttiggjøre seg legemiddelassistert behandling med heroin bedre enn andre legemiddeler, vil Prosenteret anbefale at det gjøres et forsøksprosjekt som flertallet anbefaler. For Prosenteret handler dette først og fremst om å utvide et behandlingsrepertoar og å skape mer fleksibilitet og individrettet behandling basert på faglige vurderinger. LAR-nett Norge tar sterkt avstand til at heroinprosjektet skal inkluderes i LAR behandlingen, men er samtidig positiv til et prosjekt med heroin for de tyngste brukerne utenfor LAR. Det anføres: Dette begrunner vi med at vi som er i LAR har kjempet lenge og hardt for å komme oss bort fra heroinen. Heroin i LAR vil være med på å stigmatisere LAR pasienter som gruppe ytterligere i samfunnet, dette skaper et bilde av at LAR pasienter fremdeles er tilknyttet heroin misbruk. Tilbakeføring til samfunnet er det vi kjemper for og tror på, ikke en ytterligere stigmatisering av oss som gruppe, som heroin i LAR vil føre til. Heroin behandling bør være et eget tilbud og ikke inkluderes i LAR behandlingen. Bergen kommune støtter mindretallets vurdering av viktigheten av å optimalisere bruk av metadon og buprenorfin, og å tilby bedre oppfølgingsopplegg og bedre behandlingsopplegg generelt. Det ses på som en reell risiko at utdeling av heroin kan være et alternativ som for tidlig avskjærer muligheten til å nå fram med substitusjonsbehandling. Bergen kommune ønsker derfor ikke at det åpnes opp for at behandling med heroin inkluderes i LAR. Foreningen for human narkotikapolitikk støtter flertallsinnstillingen fra Stoltenbergutvalget om at også heroin bør brukes som medisin. Foreningen er likevel uenig i at det er nødvendig å innføre dette som et tidsbegrenset forsøksprosjekt. Heroinassistert rehabilitering har allerede vært en del av rusomsorgstiltakene i flere europeiske land i flere år. Oslo kommune støtter ikke forslaget om et forsøksprosjekt der heroin inkluderes i LAR, men mener at tilstrekkelig behandlingstilbud av god kvalitet må etableres. En av de største utfordringene i dag er lange ventelister til LAR-behandling. LAR er en substitusjonsbehandling, og klientene i LAR er ikke i rus når de er korrekt medisinert. De kan delta i rusfrie behandlingsprogrammer, få tillatelse til å kjøre bil, mv. Utdeling av heroin er vesensforskjellig fra øvrig LAR-behandling ved at klientene oppnår rus.
|
maalfrid_90c3a636eac080a90620930c4bcbeab19e4926f4_19
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.932
|
Figur 9. Tilbakeberegnet lengde og årlig tilvekst for 62 aure fanget ved prøvefiske i Grunnvatnet den 16. august 1994. Auren hadde en svært bra kondisjon som økte sterkt med økende fiskelengde (tabell 8). Tabell 8. Lengde-vektforhold og beregnet kondisjonsfaktor for aure fanget ved prøvefiske i Grunnvatnet den 16. august 1994. N = ant. fisk og R = forklaringsgraden. Beregnet k-faktor ved Art N R ln a b 95% konf.int 15 cm 20 cm 25 cm 30 cm Aure 62 0,969 -13,443 3,392 3,235 - 3,549 1,04 1,16 1,26 1,36 Den første hannen ble kjønnsmoden ved alder 3+. Ved alder 4+ var 2 av de 3 hannene modne. De første hunnene ble også kjønnsmodne ved alder 3+. Ved alder 4+ og 5+ var bare 25 % av hunnene umodne. Auren fra Grunnvatnet hadde for det meste livnært seg på fisk, dvs. ørekyt (90 %), men også noe Pholyphemus pediculus, en littoral planktonkreps (10 %). Prøvefisket viste at Grunnvatnet hadde en god bestand av aure. Veksten var forholdsvis lav de to første årene, trolig på grunn av en tett ørekytbestand både i vatnet og i en del av tilløpselvene. Ørekyt kan være en sterk næringskonkurrent til småauren, og det forholdsvis lave innslaget av littorale krepsdyr som marflo og linsekreps i mageprøvene til auren tyder på at den er det i Grunnvatnet. Etterhvert som auren vokste til, økte imidlertid den årlige tilveksten kraftig og aurens kvalitet ble forbedret. Kondisjonsfaktoren var klart økende med økende fiskelengde, og ved lengde 30 cm var gjennomsnittlig kondisjonsfaktor 1,36, noe som er ekstremt høyt. Årsaken til den gode vekstøkningen og den enorme kondisjonen er at auren ble mindre knyttet til bunnen og ble i stand til å spise ørekyt og annen ikke bunnlevende næring. Vatnet har flere gytebekker som er godt egnet til gyting for auren.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19521205_21_283_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,952 |
no
|
0.473
|
I den største delen sv oppla get vårt i går fikk vi med lag mannsrettens dom over de to voldsmennene fra Torp 1 Idd. Stefan Pywaczevski be dømt til fengsel i 2 år oF 6 måneder, Jan 2arnenta til fengsel i 9 måne der. For begges vedkommende kommer 200 dager ntkoldt va retekt til fråtrekk. Thorvald sens erstatningskrav die ikke tatt til følge. Begge de dømte mister retten til H oppnå offentlig tjeneste eller delta i rikets krigsmakt for et tidsrom av 10 år.
|
maalfrid_7575534220ec6dbd709dd9d4a1f5601356c68037_29
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.929
|
The points from last figure are collected together in the production possibility frontier of South.
|
maalfrid_39efa9a15c6afeaf6cc55384f4b2d78afae124c3_35
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.571
|
2020 © Jan Ove Rein, The Scorpion Files Pandiborellius stat. n. and Pandinurus (Scorpionidae) with Description of Four New Species from Eritrea and Ethiopia, and Review of Pandinus Sensu Lato Taxonomy. Euscorpius. 2017(238):1-103. Kovarik, Lowe & Elmi, 2020 New sp. Somaliland Kovarik F, Lowe G, Elmi HSA. Scorpions of the Horn of Africa (Arachnida: Scorpiones). Part XXV. Description of Pandinurus awalei sp. n. and the male of Pandiborellius somalilandus (Kovařík, 2012), with remarks on recent synonymies (Scorpionidae: Pandininae). Euscorpius. 2020(322):1-21. Rossi, 2015 Synonymization New sp. Democratic Republic of the Congo Synonymized with (Pocock, 1890) Prendini L. Redefinition and systematic revision of the East African scorpion genus Pandinoides (Scorpiones: Scorpionidae) with critique of the taxonomy of Pandinus, sensu lato. Bulletin of the American Museum of Natural History. 2016(407):1-67. Rossi A: Sui sottogeneri di Pandinus Thorell, 1876 con revisione del genere Fet, 1997 stat. n.
|
maalfrid_dabca4cf09e859172829edb24158bd92abc88075_100
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.885
|
Forskning viser at det er nødvendig å gjennomføre studier med reelle brukere for å kunne vurdere om en løsning er brukervennlig og tilgjengelig for ulike grupper (Billi et al. 2010; Fuglerud og Dale 2011; Fuglerud 2009; Petrie, Hamilton, King og Pavan 2006; Rømen og Svanæs 2011; Tollefsen 2011). Videre er brukertesting hvor man observerer brukere som utfører konkrete oppgaver, i dette tilfellet et valg, en svært godt egnet metode for å få fram det som kan være alvorlige og kritiske problemer med en IKT-løsning (Brajnik 2008; Dumas og Redish 1999). Ved intervju alene risikerer man å gå glipp av viktige aspekter, ganske enkelt fordi informanten selv ikke er oppmerksom eller klar over hva som kan gå galt, eller ganske enkelt ikke husker det. Eksempler på aspekter som kan være vanskelig å avdekke uten observasjon, kan være at velgeren misforstår vesentlige elementer i brukergrensesnittet og velger annerledes enn de tror, at de ikke forstår når stemmen er avlevert og tror de har levert en stemme uten at de faktisk har gjort det, etc. Jo mindre kompetanse en bruker har, jo mindre kritisk vil informanten ofte være og jo færre spørsmålstegn vil informanten sette i forhold til det som skjer, fordi de ikke vet hva de kan forvente. Etter at deltakeren har fått prøve e-valgløsningen ble vedkommende intervjuet. Her ble det lagt vekt på få fram informantenes erfaringer, tanker og meninger både om e-valg og om den tradisjonelle valgordningen i valglokale. Observasjon og intervju ble gjennomført i deltakernes naturlige omgivelser (hjemme, på jobb, på studiested etc.). Det er flere grunner til at vi anser dette som en egnet metode for å studere tilgjengelighet til e-valg for funksjonshemmede. For det første, som beskrevet over påvirkes den reelle tilgjengeligheten til e-valgløsningen av ulike faktorer. I tillegg til tekniske faktorer (slik som kompatibilitet med IKT-hjelpemidler og grad av standardisering etc.) har aspekter ved brukskonteksten, hvilken informasjon man har fått, hvilken erfaring man har, hvilket IKT-utstyr man har, hvor brukervennlig løsningen er (dette påvirkes av faktorer som språkbruk, symboler, struktur, sekvens og navigasjonsmuligheter, etc.), også betydning for løsningens tilgjengelighet. For det andre finnes det svært mange forskjellige typer og versjoner av IKT-hjelpemidler, og hvert IKT-hjelpemiddel har gjerne mange innstillingsmuligheter som informanten har optimalisert for seg selv og sine behov. Det finnes for eksempel mange ulike typer skjermlesere i bruk, og tilsvarende brukes svært mange forskjellige varianter og oppsett i kombinasjon med lese- TV, mus, bryter, joystick, punktliste, talesyntese osv. Det vil som oftest være svært tidkrevende å oppnå de samme innstillinger på lånt utstyr som på eget utstyr.
|
maalfrid_a9d977097bd2a35a46ef3e4df5ed8e2e07bb0f71_12
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
da
|
0.184
|
Finnmark 467 2 106 4,51 1 008 874 0,87 Troms 379 940 2,48 942 435 0,46 Nordland 1 442 4 682 3,25 4 311 2 667 0,62 Nord-Trøndelag 0 0 0 0 0 0 Sør-Trøndelag 284 1 218 4,29 294 123 0,42 Møre og Romsdal 807 2 207 2,73 5 240 4 082 0,78 Sogn og Fjordane 1 769 6 584 3,72 4 112 2 318 0,56 Hordaland 2 005 7 828 3,90 9 094 9 776 1,08 Rogaland 17 71 4,12 73 56 0,76 Øvrige fylker 14 10 0,76 8 2 0,20 2005 4 641 15 691 3,38 20 418 19 522 0,96 2004 4 214 13 469 3,20 16 593 14 857 0,90 2003 6 718 19 620 2,92 16 210 13 763 0,85 2002 9 772 26 917 2,75 20 648 15 145 0,73 1) Inkl.
|
altaposten_null_null_20111125_43_274_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 2,011 |
no
|
0.884
|
Både Trine Noodt (V) og Arnt Ivar Pedersen (H) ga i vår sin uforbehold ne støtte til Sisa kultur senter. ut og uttrykte sin støtte til Sisa kultursenter. Nå er det de som seiv får jobben med å finne midler til Sisa. Statlige midler I vår var Noodt klar på at kommu nen burde bruke integrerings midler for å kjøpe tjenester fra Sisa: - Det er selvfølgelig flott at kom munen betaler for husleia, men her burde det vært lagt mer i pot ten slik at vi kan sikre det høye og gode aktivitetsnivået på Sisa. De øvrige politikere burde fulgt vårt forslag til budsjett og gitt Sisa en grunnstøtte, slik at de kunne dre vet videre og samtidig søkt på eks terne prosjektmidler. Nå må det drives på dugnad, og det går ikke i lengden, sa Trine Noodt i vår.
|
wikipedia_download_nbo_Pasifiseringen av Cuba_303062
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.981
|
Amerikansk karikatur utgitt i forbindelse med operasjonen. '''Pasifiseringen av Cuba''' var en større amerikansk militæroperasjon som begynte i september 1906 i forbindelse med et regimekollaps på Cuba. Da president Tomás Estrada Palmas regjering falt, beordret USAs president Theodore Roosevelt en invasjon av Cuba for å gjenopprette ro og orden på øya. Okkupasjonen skulle vare i nesten tre år. Målet med operasjonen var å forhindre utbruddet av en cubansk borgerkrig, å beskytte amerikanske økonomiske interesser, og å tilse at frie valg ble avholdt. Etter at José Miguel Gómez ble valgt i november 1908, ble Cuba ansett som stabilt nok til at USA kunne trekke seg ut, noe som var gjort innen februar 1909.
|
maalfrid_966fecf7f21faa1520c2d496bef93703d8010c20_170
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.836
|
170 2014–2015 Samferdselsdepartementet lengre tid. Dette kan være utløst av ras, villede handlinger, bortfall av energiforsyning, større branner, manglende togledelse på grunn av IKT- feil m.m. FoU-prosjektet NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred) er et fellesprosjekt mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen. Prosjektet ble etablert i 2012 og skal vare i fire år. Prosjektmålene er et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god varsling av flom- og rasfare. Et delprosjekt er beredskap og krisehåndtering som skal identifisere de overordnede (strategiske) områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene bør samarbeide om før, under og etter hendelser med ras/flom. Prosjektet skal tydeliggjøre roller og ansvar mellom etatene og overfor andre aktører som kommune, politi, fylkeskommune og fylkesmann Informasjonssikkerhet har de siste årene blitt et viktigere og mer krevende område. Jernbaneverket innfører et styringssystem for en helhetlig og systematisk håndtering av informasjonssikkerhet basert på ISO/EIC 27001-standarden. Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp Jernbaneverkets mangler og svakheter innenfor informasjonssikkerhet. Samferdselsdepartementet vil følge opp at Jernbaneverket prioriterer og gjennomfører nødvendige tiltak for bedre informasjonssikkerhet.
|
maalfrid_16a4263d88696aa41b13b9a021eb7d70944baca6_728
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.939
|
If evaluates as and as , MATLAB executes the one or more commands denoted here as . A expression has either a logical true or nonzero value. For nonscalar expressions, (for example, is matrix A less then matrix B), means that every element of the resulting matrix has a logical true or nonzero value. Expressions usually involve relational operations such as or . Simple expressions can be combined by logical operators (,,) into compound expressions such as . See for more information. , with a space between the and the , differs from , with no space. The former introduces a new, nested , which must have a matching . The latter is used in a linear sequence of conditional statements with only one terminating . The two segments shown below produce identical results. Exactly one of the four assignments to is executed, depending upon the values of the three logical expressions, , , and .
|
haldenarbeiderblad_null_null_19640925_36_223_1_MODSMD_ARTICLE37
|
newspaper_ocr
| 1,964 |
no
|
0.495
|
Kommunalminister J. Haug land nar pekt på en løbning. Han mener list offentlige skal ha forkjøpsrett til all eiendom som SSIFSS med visse unn tak. For byer og tettbebyggelse vil en slik ordning på lengere sikt fortone seg som en ren selvfølge. Den motstand en i das merker på borgerlig hold mot planer i denne retning, vil sikkert som så mye annet bor gerlig opposisjon forstumme et ter hvert som utviklingen går. Selve tointeprisene synes ik- K» a være så stort problem for Høyre. Aftenposten henviser til den eldgamle privatkapitalistis ke standardoppskrift, om at losningen, er ganske enkelt a drinks balanse i forholdet mel lom tilbud os etterspørsel av byggeklare tomter. Da vil det etter Aftenpostens syn dli tom ter nok os utveden er igjen den Gamle: man skal fjerne de «lorsldede skattelover» som i das nemmer det frivillige tom tsssHF. Det store flertall av det nor ske folk vil stille seg ganske uforstående til Høyres løsning av tomteproblemet. I årene som kommer ina vi øke boligbyggingen. Vi har i de se nere år bygd oa. 30.000 leiliFne ter pr. år. For å holde tritt med befolkningsutviklingen må vi snart opp i eb anball av 40.000 pr. ar. radikalt når det elder tomte politikken. Tomtespekulanter er ikke den hellige eiendomsrettens riddere, selv om de påstår det seiv og får støtte av Høyres presse. ATP-forslag ett enda steg nar inare ett forverkligande; folkpar tiets och centerns 16ften att inte medverka till en sådan utveckling ar bindande och villkorslosa. domt Kojern till isolering. Ha gerns Kampanj i ATP-frågan in for valet ter sig i denna inram ning som en fantastisk parentes. Man Kan tran den synspunkten utan skadeglådje valkoinna det svidande bakslag som reducerade hfigern til det minsta av de tre borgerliga riksdagspartierna. Noen annen regjering enn en sosialdemokratisk mindretallsre gjering synes imidlertid ikke a være mulig. Alternativet' en re gjering . av de konservative 03 Bondevenstre, som står hverandre meget nær er rykket nærmere ved dette vals. men noe regje ringsdyktig tiertall er . det ennu ikke tals om, seiv om koalisjonen er tilsagt støtte fra ve uavhen gige. Valgets opprnuntrende tale er imidlertid den betydelige frem sans tor Høyre desto mer kjærkommen fordi den uten tvil må skyldes et sterkt tilskudd av førstegangsvelgerne.
|
maalfrid_329db2eda29d5c303e671a68ff5d40daf3e9b381_15
|
maalfrid_difi
| 2,021 |
da
|
0.334
|
• Finansdepartementet • Nærings- og fiskeridepartementet. Kunnskapsdepartementet • Kommunal- og Moderniserings dep.
|
maalfrid_7fb1294952ab953b3a6dac2ad0d0decc11ecb69f_1
|
maalfrid_haldenfengsel
| 2,021 |
en
|
0.969
|
To create surroundings that provide varying sensory experiences over time To create a facility with a sufficient degree of security and good oversight The outdoor spaces are designed to create good meeting places and outdoor living areas, as well as creating the necessary distance and barriers for unwanted communications and visibility. Trees and terrain shape their own spaces within the facility and are important as natural contrasts to the large volume of buildings. The trees also perform an important function as vertical elements in an environment otherwise dominated by the horizontal lineage of the prison wall. The large natural area in the centre is, with one exception, untouched by all forms of technical intervention. The natural landscape around the buildings change with the seasons and creates and awareness of the passing of time. The natural forest vegetation is supplemented with some smaller planted areas containing bushes and perennials chosen to Halden Prison is built on the crest of a hill surrounded by woods. Typical of the site are the three elongated hills running north to south. The middle hill divides the site into two main levels with a difference in height of approx. 8-10 metres. The site is characterised by its existing pine woods with smooth rocks and heather forming its base. This was considered a valuable starting point for the development of a prison facility, alongside the requirements and limitations that apply to such a facility. The goal throughout the process has been to preserve and integrate the original landscape and vegetation into the prison facility. Topography and existing vegetation therefore forms the basis for the location of the buildings and design of outdoor spaces. The landscape - natural and processed - is incorporated as an important part of daily life in the prison. The overall objectives were: emphasise the changing of the seasons through foliage, flowering, fruit and autumn colours. The administration and welfare buildings are located on the flattest part of the site. The existing terrain and vegetation between the buildings has been retained as much as is possible. There has been an emphasis on creating good, varied outdoor spaces adjacent to the buildings. Some of the garden rooms are only visible from inside and are not accessible. This is why they are designed as small oases with extensive use of vegetation. The gardens by the visitor centre and family visiting room facilitate outdoor play and provide space for families. Their design and contents have been chosen taking into consideration that they should be a little different to other outdoor areas encountered by children. The fruit garden and kitchen garden are centrally located in the facility. The fruit garden contains different fruit trees, and the kitchen garden is set up to cultivate various plants. The sports park is adjacent to the activity centre and is set up for sporting activity and outdoor gatherings. The sports park is bordered by the wooded hill to the east. The outdoor area beside section C is designed in accordance with the principles of universal design, as the section includes two cells that are adapted for inmates with special needs. The project's intention and main initiative is based on two mutually dependent contradictions: hard and soft. Hard represents the deprivation of freedom that occurs during a sentence, while the soft represents the goal of rehabilitation. This is reflected in the main initiative and the position of the buildings. The division of the site in two has provided guidance for the facility's main focus and architectural differentiation. The bulk of the institution, the administrative functions and the highest-security units are gathered together in one system connected to the main gate and sports park on the lower, marshy level.
|
maalfrid_7d15bd50543f445be9ff291cc4bd93ef6060c11d_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.473
|
Side: 2/3 Hovudtema for tilsynet er bhl § 19 g Barn med nedsett funksjonsevne. Det er kommunen som etter § 19 g skal sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna tilrettelagt barnehagetilbod. Kommunen skal skrive vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbodet, jf. § 19 g andre ledd. Det er kommunen som er økonomisk ansvarleg for tilrettelegginga. For å sikre at plikta om kommunal tilrettelegging blir oppfylt, må forvaltningsrettslege krav vere innfridd, jf. forvaltningslova § 27. Tilsynet vil bli gjennomført med ei gjennomgang av innsendt dokumentasjon. Fylkesmannen har høve til å følgje opp dokumenttilsynet med eit stadleg tilsyn dersom det er grunn til det. Dersom vi avdekkjer lovbrot, vil Flora kommune få førehandsvarsel om vedtak etter forvaltningslova § 16, og få høve til å uttale seg i saka. Kommunen vil deretter få ein rimeleg frist til å rette det ulovlege forholdet før vi vedtek eit eventuelt pålegg om retting. Vi gjer merksam på at tilsynsrapportar er offentlege, jf. offentleglova § 3. Tilsynsrapporten vil bli publisert på Fylkesmannens nettstad. Tilsynet vert opna med dette varselet. Førebels tidsplan er: 26. august 2019: Frist for å sende dokumentasjon til Fylkesmannen 26. august – 23. september: gransking av innsendt dokumentasjon Veke 40/41: utsending av førebels rapport ved brot på regelverket eller endeleg rapport utan brot på regelverket Fylkesmannen tek atterhald om endringar i planen. Fylkesmannen pålegg med dette Flora kommune å sende inn den dokumentasjonen som går fram av dette brevet. Plikta til å sende inn slik informasjon følgjer av kommunelova § 60 c. Dokumentasjonen som skal sendast inn, kan berre vere unnateken frå det offentlege i den grad dette er heimla i offentleglova. Eventuelle innmeldingar om behov, sakkunnige vurderingar og enkeltvedtak er unntatt offentlegheit, og skal ikkje sendast som vedlegg, men må sendast med vanleg postgang eller som sikker melding til Fylkesmannen: https://www.fylkesmannen.no/nb/Skjemaer-og-tjenester/Melding-til-Fylkesmannen/ Vi ber om at følgjande blir sendt til Fylkesmannen, saman med ei innhaldsliste: Dei tre siste innmeldingane om behov for tilrettelegging i barnehagen etter bhl § 19 g Dei tre siste vedtaka etter bhl § 19 g Ei skriftleg orientering om kommunen sin rutine og praksis på området, t.d. informasjon til foreldre, innmelding av behov, krav om rapportering frå barnehagane om gjennomføring av vedtak ol. Ei kort skriftleg orientering om korleis kommunen informerer om rettane etter bhl § 19 g Ei kort utgreiing om enkelte barnehagar har blitt tildelt ekstra ressursar til arbeid med barn med utvida behov for tilpassing/tilrettelegging, og grunngjevinga for dette, jf. Basil rapporteringa Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova §§ 18 flg.
|
maalfrid_0c26d45aec19694697b375934bda783d740cea99_349
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.548
|
351 2002–2003 Om lov om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) og lov om burettslag (burettslagslova) gjeldande overfor ein tredjeperson, om ikkje laget godtgjer at tredjepersonen kjende til mangelen. (5) I saker mellom laget og styret eller einskilde styremedlemmer skal generalforsamlinga velje ein eller fleire personar til å representere laget i saka. Blir ikkje det gjort, kan tilseiing skje til kven som helst av andelseigarane. § 9-1 Revisor Eit burettslag skal ha ein eller fleire statsautori serte eller registrerte revisorar. § 9-2 Val av revisor Generalforsamlinga skal velje ein eller fleire re visorar, og kan velje ein eller fleire vararevisorar. § 9-3 Bortfall av oppdraget (1) Revisor gjer teneste fram til annan revisor er vald. (2) Fell oppdraget for revisor bort før tenestetida er ute, skal styret utan opphald syte for val av ny revisor. Det same gjeld dersom revisor ikkje lenger fyller vilkåra for å kunne veljast til revisor i laget. § 9-4 Nyval av revisor (1) Generalforsamlinga kan berre velje ny revisor når det er sagt i innkallinga at det vil bli gjort framlegg om nyval. Revisor har rett til å gjere greie for sitt syn på framlegget for generalforsamlinga. (2) Har generalforsamlinga forkasta framlegg om nyval av revisor, kan ein tiandedel av alle an delseigarar innan ein månad etter generalforsam linga krevje at tingretten ved orskurd oppnemner ein revisor i tillegg til andre revisorar i laget. Kravet skal takast til følgje dersom det har rimeleg grunn. (3) Tingretten fastset tenestetid og godtgjersle for revisor som retten har oppnemnt. Vil revisor slutte før tenestetida er ute, skal det bli gitt rimeleg førehandsvarsel til retten. § 9-5 Revisjonsmelding Revisor skal gi revisjonsmelding til generalfor samlinga for kvart rekneskapsår. Revisjonsmeldin ga skal vere styret i hende seinast to veker før den ordinære generalforsamlinga. § 9-6 Revisor er med i generalforsamlinga Revisor skal møte i generalforsamlinga når det skal behandlast saker som gjer dette nødvendig. Ut over dette har revisor rett til å møte i generalfor samlinga. § 10-1 Samanslåing av burettslag (1) Eit burettslag kan overdra eignedelar og skyldnader under eitt til eit anna burettslag mot at andelseigarane blir andelseigarar i det overtakande laget. Det kan fastsetjast at andelseigarar skal ha eit vederlag i pengar eller andre verdiar dersom utde ling kan skje etter § 3-3, og det trengst av omsyn til dei innbyrdes verditilhøva. (2) I lag der ein tredjeperson etter avtale eller vedtekter kan motsetje seg endring av vedtektsfø resegner som nemnde i § 7-12, er vedtak om over draging ikkje gyldig utan godkjenning frå tredje personen. Godkjenning kan ikkje nektast dersom tilsvarande vilkår eller forkjøpsrett blir tekne inn i vedtektene for det overtakande laget. § 10-2 Plan for samanslåinga og godkjenning av planen (1) Styra i laga skal utarbeide ein plan som minst viser namna på laga, framlegg til vedtektsen dringar i det overtakande laget, tidspunktet for sa manslåinga og eventuelt vederlag til andelseigarar. Siste årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmel ding for kvart av laga skal leggjast ved planen. (2) Planen skal godkjennast av generalforsamlingane med tilslutning frå minst to tredjedelar av alle andelseigarane i kvart lag. Vedtektsendringane i det overtakande laget må vedtakast med slikt fleir tal som er fastsett i lov eller vedtekter. § 10-3 Melding til Føretaksregisteret og kreditorvarsel (1) Seinast ein månad etter at samanslåinga er godkjend i laga, og vedtaket om samanslåing er gyl dig i det overdragande laget, skal vedtaket saman med planen etter § 10-2 meldast til Føretaksregiste ret av styret i kvart lag. Blir fristen overseten, fell vedtaka bort. (2) Føretaksregisteret skal kunngjere vedtaka om samanslåing og varsle kreditorane i laga om at eventuelle motsegner mot samanslåinga må mel dast til laget innan to månader frå siste kunngje ring. (3) Kunngjeringa skal setjast inn to gonger med minst ei vekes mellomrom i Norsk lysingsblad og i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kort form med tilvising til kunngjeringa i Norsk lysings blad. § 10-4 Motsegn frå kreditor (1)
|
maalfrid_c58d8bf0f9a5668619653647672e92849799cc06_25
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.985
|
Participants talked about their worries and concerns. The therapist helped them to explore them in more depth through questions and reflections. Participants talked about obstacles to adjusting and reaching their goals. The therapist encouraged the participant to think about ways to overcome such difficulties. As sessions progressed and adjustment difficulties were overcome, participants often became more accepting of their situation. Auton et al.
|
maalfrid_529a59f6e1888ccc1babfd57692f327d775fdbe9_80
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.892
|
og at det da som regel ikke vil være nødvendig med noen ytterligere redegjørelse. Førstvoterende påpekte deretter at det unntaksvis imidlertid finnes «et springende punkt», som kan beskrives og forklares, og mente at man sto overfor et slikt tilfelle i den foreliggende saken. Det ble vist til at fornærmedes forklaring var det sentrale bevis i den aktuelle saken. Førstvoterende påpekte at tingretten fant det «svært lite sannsynlig» at den faktumbeskrivelse fornærmedes forklaring baserte seg på, kunne være riktig, ettersom tingretten mente det ikke kunne ha vært mulig å foreta de påståtte overgrepene mens familiemedlemmer var til stede i samme rom. A ble i lagmannsretten dømt for disse forholdene. Høyesterett refererte deler av lagmannsrettens dom, hvor det blant annet gikk frem at «bevisbedømmelsen bygges i hovedsak på fornærmedes forklaring om overgrepene, med hensyn til tid og sted og art og omfang». Førstvoterende uttalte etter dette at frifinnelsen i tingretten med den konkrete begrunnelsen, skapte et springende punkt som lagmannsretten ikke hadde redegjort for. Denne mangelen på forklaring av et forhold som i tingrettens dom var fremhevet som helt sentralt i skyldvurderingen, måtte etter flertallets syn medføre at grunnlaget for domfellelsen ikke kunne sies å være etterprøvbart for domfelte og allmennheten. Flertallet viste til at den rettssikkerhetsgarantien som lå i at grunnlaget for en domfellelse må være etterprøvbart, talte for at dommen oppheves der det er vesentlige mangler ved etterprøvbarheten. Til dette kom at den manglende redegjørelsen i den foreliggende saken skapte tvil om det grunnleggende prinsipp at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, var riktig anvendt. Høyesteretts flertall konkluderte etter dette med at lagmannsrettens dom med ankeforhandling måtte oppheves. Høyesterettskjennelse om høyesterettsdommers habilitet Høyesterett avsa 3. april plenumskjennelse i en sak som gjaldt en høyesterettsdommers habilitet ved Høyesteretts behandling i plenum av to saker som dreide seg om hvorvidt den norske juryordningen er i samsvar med menneskerettighetene. 138 HR-2009-760-P.
|
maalfrid_54d638221eff342196c074867b8ac56b68e1edfc_79
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
nn
|
0.244
|
Offentleg administrasjon og forsvar 4 747 474 53 200 10 031 17 543 42 728 237 118 33 246 93 335 92 097 563 726 2,1 2,5 1,2 29a Av dette:
|
maalfrid_74684d3c5c46bc7967574410d4cf75b18e7730f0_293
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.841
|
Demand deposits' Domestic deposits from other than banks In Norwegian kroner 9 months' notice Of which: tax-free bank deposits Amount • Accounts Total Other In foreign currency Time deposits Savings deposits 6 months' notice 12 months' Source: NOS Credit Market Statistics. Note: Including tax accounts with banks and Postal Giro.
|
maalfrid_946ec6e06e5407565bb352c00b1b268f724e171d_17
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.671
|
Branntilsyn, mattilsyn, eltilsyn, universell utforming... Brukstillatelse, bruksendring, søknadsprosesser Regelverket kjennetegnes av vanskelig tilgjengelig vanskelig å finne frem i «systemene og irrgangene» passer dårlig til korte midlertidigheter KMD jobber med saken og har hatt fagseminar St.meld. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter:
|
altaposten_null_null_19990420_31_88_1_MODSMD_ARTICLE22
|
newspaper_ocr
| 1,999 |
no
|
0.868
|
- Meningsmålingen viser egentlig det vi visste fra tidligere, og som lignende undersøkelser ellers om i landet viser, sier talsmenn for dag ligvareforretningene i Alta, som presenterte undersøkelsen i formid dag. 58 prosent av de spurte svarte at de var for, mens 21 prosent svarte at de var mot ølomsetning i butikkene. 20 prosent av de spurte hadde ikke tatt standpunkt, eller at de ikke hadde noen mening om dette. 150 perso ner over 18 år deltok i undersøkel sen. Noe må skje - Vi håper undersøkelsen fører til en endret oppfatning blant Altas po litikere. Det er egentlig en rar situa sjon vi har her i Alta, hvor kommu nen har bestemt at det er bare i deler av kommunen folk kan få kjøpt pils i forretningene, mens de som bor i tettstedet forstått må til «monopo let» for å handle denne dagligvaren, sier Bjørn Haugsnes ved Rema Stormarked til Altaposten. - Det er tusenårsskifte om noen måneder og dette burde være en gi vet anledning også for Alta til å komme etter det som skjer i resten av landet, sier Haugsnes. Er flaut - Vi opplever det som svært flaut, særlig i sommerhalvaret, å stå og forsøke å forklare turister, norske som utenlandske, at det ikke er pils i forretningene. De forstår det ganske enkelt ikke. Politikerne burde ta seg en tur innom en av forretningene en sommerdag og svare på disse spøs måleme seiv, sier Asgeir Knutsen ved Rimi Bossekop. Det er alle dagligvareforretningene i Alta som står bak denne nye MMl undersøkelsen, og de er helt enig i kravet om at det nå er på tide med oppløsning av ølmonopolet i Alta. - Vi kan være uenig i mye, men i denne saken er vi helt enig, sier Knutsen. Alene igjen I dag er Alta og Kautokeino kom muner alene igjen i Finnmark med å opprettholde et ølmonopol. I alle andre kommuner, unntatt Gamvik hvor det er en spesiell ordning, sel ges nå øl over disk i alle forretning er. - Både overfor innbyggerne i Alta og alle de som besøker fylkets stør ste kommune og bosettningsområde burde det nå bli vedtatt å seige øl i forretningene. All erfaring viser at det ikke har oppstått noen proble mer i de kommunene som har bu tikksalg av øl. Også erfaringene fra butikkene i Altas utkanter som sle ger øl viser at det ikke har skjedd noe økt salg eller misbruk. Det er bare handlemønstret som er endret, sier talsmenn for dagligvareforret ningene i Alta. ALTA MÅ KOMME ETTER: - Et stort flertall av Altas voksne befolkning vil ha både pils og lettøl i butikkene. Nå må politikerne sørgefor at Alta kommer etter andre steder, sierfra venstre Svein Erik Moe fra Rimi Elvebakken, Ingrid Aune fra Bunnpris Elvebakken og Asgeir Knutsen fra Rimi Bossekop.
|
wikipedia_download_nbo_Erik Johansson (ishockeyspiller)_228357
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.851
|
'''Erik Johansson''' (født 29. september 1927, død 16. desember 1992) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1952 i Oslo. Johansson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey i vinter-OL 1952 i Oslo. Han var med på det svenske ishockeylaget som kom på tredjeplass i turneringen bak Canada og USA. Johansson ble verdensmester i ishockey 1953 og europamester tre ganger 1951, 1952 og 1953. Han spilte 142 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey i perioden 1946 til 1959. Han ble svensk mester i ishockey to ganger med Södertälje SK. Han spilte 17 sesonger for klubben 1944 til 1960 tilsammen 224 kamper og scoret 132 mål.
|
maalfrid_2bbb91792e76bba82fc45e8a413cdfe515b75ba8_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.732
|
Kristiania By. 29 ..y Samlet Antal Anlæg med Anlæg med Samlet drevne Damp. Anlæggets Art. Antal Anlæg. Opgave over Arbeidsstyrken. Arbeids- Anstyrke. tal. Størrelsen af den anvendte Dampkraft. VIII. Tilvirkning af Trævarer: Finerskjæreri Høvlerier Kassefabrik Persiennefabriker Møbelfabrik og mek. Snedkeri Trævarefabrik Trævare- og Persiennefabrik Pindestolfabrik . Guldlistefabriker Trætøffelfabriker Korkfabriker Tøndefabrik Børstefabriker 1 1 12 1 6 5 5 152 5 295 1 1 34 1 12 2 2 6 - - 1 1 18 1 8 1 1 66 1 12 1 1 26 - - 1 1 9 -- 2 2 62 1 15 3 3 11 -- 3 3 83 -- 1 1 34 1 6 4 4 44 1 3 1885 1880 1875 26 26 557 12 357 27 27 591 14 246 24 24 673 -- IX. Tilvirkning af Nærings- og Nydelsesmidler: Møllebrug Dampkjøkken Dropsfabriker Sukkerskjæreri Do. og Kaffebrænderi Kaffebrænderi Kaffetilsætningsfabrik Chokoladefabriker Maltchokoladefabrik Margarinsmørfabrik Ansjosforretninger Mineralvandfabriker Ølbryggerier ..
|
lovdata_cd_30641
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021 |
no
|
0.453
|
Endringene og de nye forskriftene trer i kraft 15. oktober 1982. (II 1982 s 578)
|
maalfrid_582ded9cb505533c73616f86efbd3b3a68127d39_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.761
|
2.Informasjon om avfallskoder. For den nye produksjonen skal avfall som leveres AS Batteriretur, deklareres. Det samme gjelder for farlig avfall som AS Batteriretur skal levere videre til bearbeiding i Norge. Vares som skal leveres ut av Norge skal derimot ikke deklareres. Råstoff til AS Batteriretur sin nye produksjon vil bli utrangere Litium-ion batterier til biler. Følgende Avfallskode og EAL kode skal benyttes: - - Farlige produkter etter behandling hos AS Batteriretur vil bli elektrolytt og Black Mass. For deklarering skal følgende avfallskoder og EAL-koder benyttes: Det bes herved om at denne informasjonen vedlegges AS Batteriretur sin innsendte søknad og at det tas kontakt vedrørende eventuelle uklarheter i søknaden.
|
maalfrid_835abca8d9b870e371d0423fda596d03bc9724ea_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.851
|
Figur 2: Ventelisteforløpet Statistikken inneholder disse indikatorene:
|
maalfrid_4591178e3dd21909fea6b0df3cfdece44b8cf8e0_32
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.599
|
Ved å kanalisere så mykje som mogleg av besøket i Dumdalen til dei lokale aktørane vil nasjonalparkstyret oppnå ein mykje betre kontroll over den samla ferdsla, samstundes tileigne seg erfaring og historikk gjennom rapportering frå aktørane. For å avgrense allmenn ferdsel føreslår Natur Opplevingar AS at det vert laga ein sti (rundløype) ved hjelp av ei klopp over Dumma nedanfor G2 slik at stiane på begge sider av elva vert bundne saman. Slik meiner dei ferdsla inn til G3 og grottene innanfor kan avgrensast. Ein syner til merkevara for Norges nasjonalparkar og meiner dette vil vere i tråd med dei føringar merkevara har i seg. Lom kommune viser til at føresegnene for G4, G5 og G6 bør endrast til: G4 og G5 (Øvre elvegrotte) har større bevaringsverdi enn G1-G3. Ved løyve til organisert ferdsel kan G4, G5 og G6 (Jotunhallen) ta grupper inntil 30 personar, dersom det ikkje er fleire enn 15 personar pr. leiar/ guide. Føresegnene for G7 (Spiralgrotta) bør endrast til: det kan etter søknad gjevast løyve til grupper på inntil 15 personar pluss guide/ leiar for forskings-, undervisnings- og opplevingsføremål. Fylkesmannen i Oppland peikar på at eit av formåla med vernet er å ta vare på grottene i området. Fylkesmannen i Oppland støttar dei retningslinjene som er foreslått for Dumdalsgrottene i høve til organisert ferdsel. Det er bra at planen er tydeleg på at vilkår i løyve kan fortløpande bli endra etter tilstanden i grottene. Bøverton Skysstasjonpeikar på at for turistnæringa er opplevinga av å kunne besøke grottene av stor verdi. Bøverton Skysstasjon meiner at å skulle stenge grottene vil vera eit drastisk inngrep i verksemda for dei næringane det vedkjem. Bøverton Skysstasjon går imot framlegget om å skulle stenge G7 Spiralgrotta for andre enn forskarar. Dei er positive til at det blir utarbeidt retningsliner for bruk, og at det blir gjeve opplæring til dei som driv med guida turar. Ein gruppestorleik på 5 personar meiner vi er for lågt, og trur at ein gruppestorliek på 20 personar pr. guide er meir tilpassa behovet for alle grottene G1-G9. Børverton Skysstasjon syner til at mennesker til alle tider har sett spor etter seg i naturen. Dette samspelet fasinerer når ein ser tilbake på korleis tidlegare generasjonar har ferdast i naturen. Ein slik fasinasjon kan gjelde alt frå helleristningar i stein til å høyre at folk og dyr søkte ly i G6 Jotunhallen der dei varma seg rundt bålet. Å skulle fjerne vår tid og generasjon frå naturen meiner Bøverton Skysstasjon er i brot med denne fasinasjon ein eller ønskjer å vise fram nettopp gjennom å skulle verne det vi i dag kallar fornminne. Bøverton Skysstasjon meiner at der forvaltningsplanen vel ordbruk som «dersom bruken held fram vil ho (G7) bli heilt øydelagd» så byggjer det på at ein ønskjer å skilje menneske og natur. Ei helleristning er ikkje å øydelegge ein stein, men viser oss korleis menneskjer i tidligare tider har nytta naturen. Bøverton Skysstasjon uttalar at i vår tid må ferdast ute likt våre forfedre og at det er ein naturleg del i kretsløpet at vi set vårt preg på bruken av naturen. Dei er for at ein kan etablere køyrereglar for denne bruken, men dei ønskjer ikkje at ein skal legge ned forbod mot å kunne bruke grottene.
|
wikipedia_download_nbo_Prøvetegn_280338
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.702
|
Et '''prøvetegn''' eller '''øvingstegn''' er en bokstav eller et tall i et partitur, kammermusikk eller orkestralt, og i alle enkeltstemmer, som markerer et passende sted å fortsette en øvelse etter en stans i øvelsen. I praksis, i en øvelsessituasjon, kalles prøvetegn for «bokstav» eller «tall». Man kan også kommunisere godt vha takttall, men særlig i lengre satser og musikkverk vil det ofte være mer oversiktlig og praktisk å bruke prøvetegn. Fra en side i partituret til Christoph Graupners Symfoni i D-dur, Nagel 75. Om dirigenten ønsker å fortsette øvelsen fra den andre takten vist her, kan han enten si «takt 21» eller «bokstav A».
|
maalfrid_727e16ca791b011ff5999e0c8ca9a20e89397fd4_5
|
maalfrid_traumebevisst
| 2,021 |
sv
|
0.479
|
• Fokus på en fordypning av traumeforståelsen med målsetting om et utvidet handlingsrepetoar .
|
maalfrid_10d9a4e04aeee5955c3bf01e66b4718bf0b80ec6_49
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.748
|
handlinger under ett - begrenset i tid, antall e.l. Etter omstendighetene kan det også være grunn til å overveie om et løyve bare skal kunne nyttes av søkeren selv eller også av nærstående eller andre som søkeren ønsker å gi anledning. Det bør videre overveies om tillatelser til løpende virksomhet skal tidsbegrenses eller gjelde inntil videre. Særlig med sikte på enkeltstående tiltak eller handlinger, kan det være grunn til å fastsette når tillatelsen senest må være benyttet. Det vil være en viss adgang til å omgjøre en tillatelse etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, særlig dersom det er skjedd vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for tillatelsen. Hvis omgjøringsadgangen ønskes klargjort eller utvidet, må det overveies særskilte lovbestemmelser om dette. Som eksempler vises til konsesjonsloven § 23 og forurensningsloven § 18. En tillatelse vil ikke frita for krav som er fastsatt i eller i medhold av andre lover uten at det er særskilt hjemmel for dette. 4.4.3 Særlig om løyveordninger for næringsvirksomhet Det bør nøye vurderes hvorvidt det er behov for en løyveordning som innebærer forhåndskontroll direkte rettet mot selve utøvingen av en næring eller et yrke. Formålet med ordningen vil stå sentralt i en slik vurdering og ha vesentlig betydning for hvordan ordningen eventuelt skal utformes. En løyveordning basert på en behovsvurdering vil i dag neppe være aktuell uten at det foreligger sterke grunner for en regulering, f.eks. å unngå overbelastning av naturressursene. Løyveordninger vil i dag være mest aktuelle for å sikre at utøveren har de nødvendige personlige eller økonomiske kvalifikasjoner. Det kan f.eks. gjelde:
|
maalfrid_45ed77d5494facd40b4f994e2b72452a138cf096_66
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.797
|
Elevene i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur skal ordinært i løpet av tre år ha 1 260 timer programfag. . 840 av de 1260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 16. . 420 av de 1260 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 16) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer. Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 15 (kolonne 12). Tabell 16 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.
|
maalfrid_b3f0bed251a43c216c26ad9dc89f6bcae7015d57_89
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.517
|
B. Matvarer (forts.) C. Drikkeog tobakk varer D.Lys og brensel E. Bekledfling F. Husleie forenings. G.Andre utgifter2 i) Kolonialvarer Annet a) Kull, koks, petroleum b) Gass og elektrisitet a) Me d fagforeningskontingent b) Uten fag.
|
solabladet_null_null_20150430_25_18_1_MODSMD_ARTICLE125
|
newspaper_ocr
| 2,015 |
no
|
0.793
|
I tillegg er han som ungdommer flest opptatt av kollektivtilbudet. Seiv bor han på Røyneberg og jobber på flyplassen i helgene. Han kan da velge mellom å ta buss i en time, sykle eller kjøre bil. - Alternativene er så dårlige at jeg endte opp med å kjøpe bil, og det er litt flaut for en miljø bevisst person som meg. Og jeg tenker at når jeg tar det letteste valget gjør nok mange andre det også, sier han.
|
maalfrid_83dfdc4ebc01bc82743282e761d281253456a75e_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.952
|
By and he Convention on Biological Diversity (CBD) commits its 196 nation parties to conserve biological diversity, use its components sustainably, and share fairly and equitably the benefits from the utilization of genetic resources. The last of these objectives was further codified in the Convention's Nagoya Protocol (NP), which came into effect in 2014. Although these aspirations are laudable, the NP and resulting national ambitions on Access and Benefit Sharing (ABS) of genetic resources have generated several national regulatory regimes fraught with unintended consequences (1). Anticipated benefits from the commercial use of genetic resources, especially those that might flow to local or indigenous communities because of regulated access to those resources, have largely been exaggerated and not yet realized. Instead, national regulations created in anticipation of commercial benefits, particularly in many countries that are rich in biodiversity, have curtailed biodiversity research by in-country scientists as well as international collaboration (1). This weakens the first and foremost objective of the CBD—conservation of biological diversity. We suggest ways that the Conference of the Parties (CoP) of the CBD may proactively engage scientists to create a regulatory environment conducive to advancing biodiversity science. The opportunity to ever know about many of the kinds of organisms with which we share this world is rapidly slipping through our fingers. Of the estimated 12 million species of eukaryotes on Earth, fewer than 2 million have been named. Current estimates are that 20% of the species on Earth are in danger of extinction, driven primarily by a range of human activities. Although biological resources had long been treated as a common heritage of humankind, the CBD reinforced the notion of sovereign rights of nation states over biological resources within their political boundaries and entrusted the nation parties to take measures to share benefits arising from the utilization of genetic resources. In most countries, particularly developing countries, the agendas of numerous pressure groups, many of them well-intended but not prioritizing science, get mixed up during the legislative process, while conservation biologists and taxonomists, a vanishingly small constituency, hold little leverage. Thus, the resulting national legislations vary greatly, from being extremely prohibitive of research, to a very few that are relatively enabling, such as Costa Rica and South Africa. The problem is particularly acute where there is a poor policy-science interface resulting from weak scientific institutions. In many developing nations, conservation approaches may be largely reduced to mere protectionism—preventing deforestation and prohibiting the destruction of fauna and flora. Given the magnitude of the threats, effective conservation also demands the scientific understanding of species, the anthropogenic and other disturbances they face, and the development of scientific conservation interventions. None of this is possible unless scientists have access to the resources they seek to study, and ability to share resources and expertise with other countries. No one country will ever have the expertise to identify all the plants, animals, fungi, and protists that it contains. The CBD inspired many biodiversity-rich nations to entertain unrealistic expectations regarding the commercial value of their native species. It is true that important medicines have been derived from plants, and less commonly, animals. However, a widely publicized example (2) that captured the public imagination and the attention of governments, estimating that "11 of the top 25 best-selling pharmaceutical products are entities derived from natural products," is misleading. These "natural products" are derived largely from ubiquitous organisms over which sovereign ownership or community interest could not be reasonably or practically asserted. Eight are derived from fungi common in soil or similar environments, and two are obtained from genetically engineered bacteria or ovarian cells (2). Additionally, high-throughput screening, combinatorial chemistry, synthetic biology, and other advanced methodologies have largely replaced the role of natural products in the discovery of new molecules for developing new drugs, rendering physical access to biological material less important than it has been in the past. Modern technologies, including CRISPR gene editing, are redefining the modalities of access and utilization of biological resources in ways that were not foreseeable during NP negotiations. Overall, examples of financially significant ABS agreements, a quarter-century after the CBD was signed, are scarce. Often-mentioned cases are marginal arrangements for the use of plant extracts for treatment of bone fractures as is traditional in the Cook Islands, the failed Merck-INBio initiative in Costa Rica, and the now discredited case of the "Indian ginseng." A survey of mostly megadiverse countries having functional ABS legislation showed that very few commercial ABS agreements (2.05 per year per country) have been concluded (3), suggesting lack of demand for genetic resources by potential users, as well as restrictive procedures for access, as factors for the poor performance.
|
maalfrid_f6db16c4e093f56e695bf7a8f3e33ba07eab6a70_46
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.114
|
19. Persons charged, by number of offences and number of accessories, age and sex. Numbers and per cent 1 Omfatter 5 siktede med uoppgitt kjønn og 8 siktede med uoppgitt alder. Including 5 persons charged with sex unknown and 8 persons with age unknown. 5-13 år years . . . . . . . . . 2 192 1 815 220 72 45 28 12 1 276 406 248 116 146 14-17 ". . . . . . . . . . . . . . . 7 883 5 236 1 229 556 419 219 224 5 737 1 063 615 252 216 18-20 ". . . . . . . . . . . . . . . 8 644 5 560 1 312 596 557 283 336 7 627 577 237 132 71 21-24 ". . . . . . . . . . . . . . . 9 513 6 358 1 305 607 500 307 436 8 610 552 212 96 43 25-29 ". . . . . . . . . . . . . . . 10 440 6 880 1 440 595 501 345 679 9 638 528 138 103 33 30-39 ". . . . . . . . . . . . . . . 15 449 10 242 1 947 947 836 545 932 14 429 609 149 203 59 40-59 ". . . . . . . . . . . . . . . 13 429 10 170 1 629 619 475 259 277 12 841 418 78 52 40 60- " . . . . . . . . . . . . . . . 3 015 2 642 257 73 26 14 3 2 955 50 8 1 1 Menn Males . . . . . . . . . . 59 069 40 208 7 972 3 536 2 994 1 770 2 589 52 582 3 628 1 507 834 518 Kvinner Females . . . . . . . 11 499 8 695 1 368 529 366 231 310 10 533 575 178 122 91 Prosent Per cent 5-13 år years . . . . . . . . . 100 83 10 3 2 1 1 58 19 11 5 7 14-17 ". . . . . . . . . . . . . . . 100 66 16 7 5 3 3 73 13 8 3 3 18-20 ". . . . . . . . . . . . . . . 100 64 15 7 6 3 4 88 7 3 2 1 21-24 ". . . . . . . . . . . . . . . 100 67 14 6 5 3 5 91 6 2 1 0 25-29 ". . . . . . . . . . . . . . . 100 66 14 6 5 3 7 92 5 1 1 0 30-39 ". . . . . . . . . . . . . . . 100 66 13 6 5 4 6 93 4 1 1 0 40-59 ". . . . . . . . . . . . . . . 100 76 12 5 4 2 2 96 3 1 0 0 60- " . . . . . . . . . . . . . . . 100 88 9 2 1 0 0 98 2 0 0 0 Menn Males . . . . . . . . . . . 100 68 13 6 5 3 4 89 6 3 1 1 Kvinner Females . . . . . . . .
|
wikipedia_download_nbo_Marcus Livius Drusus_165351
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.605
|
'''Marcus Livius Drusus''' kan vise til forskjellige politikere i den romerske republikk og i det romerske keiserriket: *Marcus Livius Drusus Claudianus – ovenståendes adopterte sønn, far til den romerske keiserinnen Livia Drusillas og følgelig den romerske keiser Augustus' svigerfar. *Marcus Livius Drusus (konsul 15 BC) – ovenståendes sønn, Livia Drusillas bror og Augustus' svigerbror.
|
maalfrid_6d16a38f505770d527e47a7857b287ea89c60c6b_19
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.754
|
22 2003–2004 Om lov om endringar i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) nisk post» i vid forstand i direktivet. «Både tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon (SMS og MMS) er omfattet», jf. sitat fra hø ringsnotatets s 5. Dette er en naturlig følge av at direktivet er ment å være teknologinøytralt, jf. fortalens pkt. 4 som angir dette som en av hovedårsakene til at direktiv 2002/58/EF erstatter direktiv 1997/ 66/EF. Dette stemmer også overens med direk tivets art. 2 bokstav h som angir at både tekst, stemmegjengivelse, lyd og bilde meldinger er omfattet. Videre nevner fortalens pkt. 40 til art. 13 nr. 1 spesifikt at SMS også omfattes av ord lyden «elektronisk post». Telenor finner at departementets bruk av termene «e-post» og «elektronisk post» i hø ringsnotatet er egnet til å skape uklarhet om omfanget av unntaksbestemmelsen, da det kan forstås slik at det kun er e-post som er omfattet av unntaksbestemmelsen. Unntaket skal gjelde alle kommunikasjons metoder som er omfattet av direktivets art. 2 bokstav h, da «elektronisk post» går igjen i både art. 13 nr. 1 og art. 13 nr. 2 i direktivet som det er definert i art. 2 bokstav h. Det gjøres heller ingen forskjell på dette verken i den engelske eller i den danske direktivteksten. Telenor ber derfor om at dette presiseres slik at det ikke er tvil om at unntaket gjelder for alle kommunika sjonsmetoder som omfattes av definisjonen i di rektivets art. 2 bokstav h. For så vidt angår spørsmålet om hva som kvalifiserer til et etablert kundeforhold, mener Telenor at fortolkningen utarbeidet til unntaket etter Personopplysningsloven § 26 femte ledd «løpende kundeforhold» her vil bli for snever. Under EU-debatten av direktivets art. 12, art. 13 og art. 16 hvor sondringen mellom nye og eksis terende kunder ble diskutert, ble det ikke satt kvalitative eller kvantitative krav til kundefor holdet utover det som fremgår av fortalens pkt. 41 «Within the context of an existing customer relationship...». Selve inngåelsen av en kjøpsav tale må derfor betraktes som tiltrekkelig for å oppfylle kravet om et etablert kundeforhold ved implementeringen av art. 13 i markedsføringslo ven § 2b. Dette støttes også av bruken av en tallsformen i direktivets art. 13. nr. 2. Videre må selskapsbedømmelsen som inn går i unntaksbestemmelsens bruk av «sine kunder» og «den næringsdrivende» ikke tolkes for innskrenkende. For eksempel vil det for Tele nors vedkommende skape problemer hvis son dringen her blir annerledes enn hva konsesjo nen til behandling av personopplysninger Tele nor har fått på konsernivå fra Datatilsynet, an gir. Om unntaksbestemmelsen kun er ment å dekke det enkelte selskap og ikke på tvers av selskaper innen et konsern, mener Telenor at dette vil være en betydelig og uhensiktsmessig begrensing i seg selv. Begrensningen som følger av kravet til «lig nende produkter og tjenester» anses derimot som tilstrekkelig for å ivareta de hensyn som her ønskes ivaretatt. Det er en vesentlig be grensning i kravet om at det er en naturlig sammenheng/tilknytning mellom tjenesten/produktet som ble kjøpt og det man ønsker å mar kedsføre på et senere tidspunkt. At denne be grensningen er tilstrekkelig støttes også av at begrensning i personvernlovgivningen i dag, i motsetning til tidligere lovgivning, er knyttet til formålsangivelse, dvs. om formålet med be handlingen er den samme kan data som hoved regel behandles. Slik Telenor ser det bør det derfor heller ikke her legges vesentlig eller av gjørende vekt på organisasjonsstrukturen i den aktuelle virksomheten. Vedrørende begrensningen «lignende pro dukter og tjenester» vil Telenor gjøre oppmerk som på at Kommisær Liikanen under den av sluttende behandlingen i EU brukte Amazon som et eksempel på «lignende produkter og tje nester» i og med at folk som har kjøpt bøker hos Amazon online også vil kunne forvente å få tilbud på CDer og liknende, mens tilbud på hvi tevarer vil falle utenfor det som kan betraktes som liknende produkter og tjenester for Ama zon sitt vedkommende. Sett i lys av dette finner Telenor at eksemplet på s. 9 i høringsnotatet virker for restriktivt. En vurdering av hva som utgjør «liknende produkter og tjenester» må og så skje i lyset av den konvergens som skjer in nen området hvor Telenor opererer. Telenor ser det videre som bærende for for ståelsen av unntaksbestemmelsen at kundens forventninger vektlegges, særlig da det også føl ger av forarbeidene til personopplysningsloven at det skal legges vesentlig vekt på kundens for ventninger i den skjønnsmessige vurderingen som vil måtte finne sted her. Det er her viktig å vektlegge kundens forventninger og Telenor inngår gjerne i en dialog med departementet for å diskutere dette nærmere. Telenor ønsker og så å vise til at Forbrugerombudsmanden i Dan mark er kommet med ytterligere veiledning om forståelsen av begrepene og videre har lagt til rette for at det skal være mulig å avklare før en utsendelse om den er lovlig, jf. Vedlegg «Orien tering fra Forbrugerombudsmannen: Ændring af markedsføringsloven af 17. juli 2003. Telenor ser med tilfredshet at departemen tet har tolket «gebyrfritt» i tråd med direktivets fortale pkt. 41: «free of charge, exept for any costs for the transmission of refusal». Fleire høringsinstansar peiker på at det er uklart kva kommunikasjonsmetodar det er lov å bruke et ter unntaksregelen i den foreslåtte § 2 b tredje ledd.
|
maalfrid_8f78ee8a66e9954b2d8ed8a50db087303b945c89_41
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.721
|
Ved sammenligning av prosjektgruppas forslag til kriterier presentert i 3.3 og de kriterier som i dag legges til grunn for flom- og erosjorissikringsanlegg (avsnitt 3.1), ser man at innføring av nye kriterier først og fremst bidrar til følgende endringer: * Ved innføres kriterier tilsvarende de som gjelder i Byggeforskriften. Dette medfører en betydelig høyning av sikkerhetsnivå fra NVEs nåværende praksis maks 100 års hendelse til 1000 års hendelse i sikkerhetsklasse 2 eller > 1000 års hendelse i sikkerhetsklasse 3. * Ved fare for høynes akseptabelt sikkerhetsnivå for tettsteder, større offentlige bygg, spesiell viktig infrastrukturog industriområder fra dagens praksis 100 års hendelse til > 200 års hendelse. I tillegg høynes akseptert sikkerhetsnivå for alIe boliger til 100 års hendelse. NVE har i prosjektarbeidet kartlagt behovet for både oppgradering av eksisterende flom- og erosjonssikringstiltak (kap. 4) og gjennomføring av nye flom- og erosjonssikringstiltak (kap. 5) som følge av at prosjektgruppas forslag til differensierte kriterier innføres. Ressursbehovet i de ulike kategoriene kan sammenfattes i nedenstående tabell: Sikkerhetsklasse: S1 S2 S3 M2 M3 100år 1000år >1000år 100år >200år Sum: Eksisterendetiltak[millkr]: 0 50 0 100 110 260 Nyetiltak[millkr]: 1 70 5 120 220 420 Sum[millkr]: 1 120 5 220 330 680 Kostnadsestimat ved innfiring av nye konsekvensklasser og sikkerhetsklasser på sikringstiltak. I ovennevnte sammenstilling er alle tiltak med nytte/kost forhold mindre enn 1 utelatt (dvs tiltak der kostnadene forbundet med flom- og erosjonssikring er åpenbart for høye sett i forhold til de verdier som beskyttes). Det må bemerkes at kostnadsoverslagene, nytte/kost analyser og risikovurderinger er foreløpige. En avgjørelse om man skal gjennomføre aktiv eller passiv flom- og erosjonssikring, lokale arealdisponeringer, samt natur- og miljøfaglige vurderinger, må danne grunnlag for om og evt hvordan det enkelte sikringstiltak skal utføres.
|
maalfrid_917a2b6eca7e2fa39ed512cb020aad23aabe92fe_161
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.534
|
Sogn og Fjordane Tabell og drepte eller skadde etter Politidistrikt og kommune. sykkel sykkel og Politidistrikt/ kommune Alle dødsulykker ker Ialt HELE LANDET Fylket i alt Politidistrikt Sogn Fjordane Kommune Gulen - Solund Hyllestad - Høyanger - Vik Balestrand Leikanger Sogndal - Aurland Lærdal - Årdal Askvoll Fjaler - Gaular Jølster Førde - Naustdal - Bremanger - Selje Eid - Hornindal - Gloppen Stryn Tabell Personer drept etter Politidistrikt og kommune.
|
wikipedia_download_nbo_John Quiller Rowett_274356
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.854
|
'''John Quiller Rowett''' (født 1876, død 1924) var en britisk forretningsmann som bygde seg opp en formue gjennom sitt virke i spritindustrien. I årene etter første verdenskrig donerte han betydelige midler til veldedige formål. Han hadde vært studiekamerat med polfareren Ernest Shackleton på Dulwich College og finansierte Shackletons siste antarktisekspedisjon, Shackleton-Rowett-ekspedisjonen 1921–22. Shackleton døde for øvrig av hjerteinfarkt på begynnelsen av ekspedisjonen. Etter Shackletons død kjøpte Rowettden 22 fot lange livbåten «James Caird» som Shackleton i 1916 hadde seilt fra Elefantøya til Sør-Georgia for å hente hjelp til sin skipbrudne besetning og donerte den til Dulwich College. Han var også med å stifte Rowett Research Institute, et forskningsinstitutt innen dyreernæring i Aberdeen som senere har inngått i University of Aberdeen. I 1924 tok han sitt eget liv etter å møtt på økonomisk nedgang.
|
public_report_2284
|
publicreports
| 2,021 |
no
|
0.825
|
Econ-rapport nr. 2008-124, Prosjekt nr. 54870 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-020-7 LEB/ TJK/ abe, GHA, 11. 1.3 Datainnsamling i 2008 .................................................................................. 2.1 Fra miljø og transport til et bredere 5pekter.................................................. 2.2 Organisering ay Gr0rudda155at5ingen......................................................... 3 HVA ER OMRÅDESATSING/ 0MRÅDELØFT................................................. 3.1 Hvorfor områdesatsinger/ 0mråde1øft?........................................................ 3.2 Erfaringer fra områdesatsinger ................................................................... 3.3 Føringer på områdesatsingen i Gr0rudda1en............................................... 3.3.2 Husbankens føringer på byde1ene........................................................... 3.5 Husbankens roller i områdesatsingen ......................................................... 4 DEN HELHETLIG OMRÅDESATSINGEN I GRORUDDALEN ..................... 4.1 Forutsetninger for realisering ay områdesatsingene ................................... 4.2 Områdesatsingen ide fire byde1ene............................................................ 5 ECON PÖYRYS OPPDRAG I 2008 .................................................................... 5.1 Nærmere om oppdraget .............................................................................. 5.1.1 Erfaringer dokumentert i formelle rapporteringer for år 2007 ............... 5.1.2 Avgresning ay oppdraget for følgeevalueringen i 2008 ......................... 5.2 Funn fra fø1geeva1ueringen......................................................................... 5.3 Drøfting ay de viktigste utf0rdringene........................................................ 6 VIKTIGSTE UTFORDRINGENE I TIDEN FREMOVER ................................. 6.1 Rammeverk for mulige forbedringer .......................................................... 6.2 Hvordan sikre nødvendig kompetanse for områdesatsingen? .................... 6.3 Hvordan sikre god forankring og dialog/ samhandling/ samarbeid mellom relevante aktører .................................................................................................... 6.3.1 Forankrings-og samhandlingsbehov i ulike faser ay arbeidet ............... 6.3.2 Forankrings-og samhandlingsbehov hos kommunale aktører og kommunen sentralt ................................................................................................ 6.4 Mulig f0rbedringer...................................................................................... De fire bydelene i Groruddalen har siden 2007 fått midler fra Husbanken til å gjennomføre helhetlig områdesatsinger i geografisk avgrenset pilotområde - ett i hver bydel. Bydelene skal gjennom målrettede tiltak bremse opp en negativ utvikling knyttet til levekår og fysisk miljø. Følgeevalueringen har funnet at områdesatsingene hittil har skapt betydelig entusiasme i nærmiljøene og en del tiltak er realisert. Bydelene har imidlertid hatt utfordringer med å involvere representanter for innvandrerbefolkningen og utvikle gode samarbeids-og samhandlingsrelasjoner med kommunale etater. Det at flere tiltak er på annen manns grunn, og ofte gir vedlikeholds-/ driftskostnader, gir også bydelene betydelige utfordringer. Vi anser at den formelle organisering av satsingen ikke er godt nok tilpasset områdesatsingens utfordringer og vi har identifisert et behov for bedre forankring og koordinering. Sistnevnte gjelder både kommunens etater og kommunen sentralt ( byrådsavdelingene). I januar 2007 inngikk Oslo Kommune og Staten en intensjonsavtale om et langsiktig samarbeid om å forbedre levekårene og miljøforholdene i Groruddalen. Ett av tiltakene er en helhetlig områdesatsing i hver av de fire bydelene som ligger i Groruddalen. Områdesatsingen har som mål å bremse opp en negativ utvikling i området, for å hindre en forverring av levekår, det fysiske miljøet og en segregering av befolkningen. Vinteren 2007 inngikk Husbanken og bydelene en avtale som ga rammer for satsingen frem til 2010. Husbanken står for hoveddelen av finansieringen, men bydelene skal være de sentrale driverne. Satsingen skal bygge på stedets egne krefter, være helhetlig og ha en profesjonell organisering, ledelse og styring. Fokuset må være positivt og satsingen skal være langsiktighet. Høsten 2007 fikk Econ Pöyry i oppdrag fra Husbanken å følgeevaluere den helhetlige områdesatsingen. Econ Pöyrys følgeevaluering løper parallelt med de ulike utviklingsprosessene og omfatte grunnlagsmaterialet for satsingene, organisering, prosesser og arbeidsmåter samt resultater som oppnås. Erfaringer og kunnskap som vinnes underveis, skal tilrettelegges og bringes inn i prosjektorganisasjonene. Evalueringen skal, i tillegg til å kunne påvirke kvaliteten på tiltak og prosesser, bidra til læring og økt handlingskompetanse i prosjektorganisasjonene. I 2008 fokusert vi på følgende spørsmål: Utfordringer knyttet til samhandling med andre aktører, ikke minst de kommunale/ statlige. − lokale interessentene næringsliv, sameier/ borettslag, interesseforeninger ( historielag/ idrettsforeninger/ etc.), befolkningen m. m. Områdesatsingen er et avgrenset tiltak innenfor Groruddalssatsingen. Vårt søkelys har vært rettet mot områdesatsingens aktører, formell organisering, samt dokumentasjon av selve satsingen. Det har dermed vært utenfor vårt mandat å fokusere på overordnede aspekter i Groruddalssatsingen. Følgeevalueringen er avtalt å vare frem til 2010. Econ Pöyry vil høsten 2009 og høsten 2010 gjennomføre ny målrettet datainnsamling og rapportering, etter samme opplegg som i 2008. Vi startet oppdraget i nov. 2007 og har frem til okt. 2008 hatt løpende gjennomgang av materiale fra satsingen, møter med oppdragsgiver og referansegruppen, møter med bydelenes prosjektledere, dybde/ gruppeintervjuer med sentrale aktører i Oslo kommune og arrangert en workshop. Fra våre intervjuer med bydelsdirektører og lokale prosjektledere har vi fått tilbakemelding om at områdesatsingen har skapt betydelig entusiasme i nærmiljøene. Bydelene har lykkes med å skape engasjement" nedenfra", både gjennom aktive prosesser som for eksempel gjennom stedsanalyser og de lokale prosjektgruppene. En del tiltak er allerede realisert og er synlig for befolkningen. Det har blitt utviklet møteplasser/ nærmiljøsentre, kommet lys på gangveier, plener har blitt klippet og arrangermenter er blitt avholdt. Det har også vært jobbet med forprosjekter/ studier på større tiltak. Noen ble realisert i 2008, mens andre har hatt lengre tidshorisont. De positive resultatene fra områdesatsingen dokumenteres imidlertid i liten grad i denne rapporten. Vi viser til annen dokumentasjon fra bydelene og Plankontoret. Bydelene har også fått til gode samarbeidsrelasjoner. En rekke ildsjeler fra områdene og representanter fra borettslag, interesseforeninger og næringsliv/ sentereiere har blitt engasjert. Når det gjelder bidrag fra kommunale aktører har bydelene imidlertid lykkes best i forhold til enkelttiltak og ikke med samarbeid på et mer institusjonelt nivå, noe vi anser vil være viktig å jobbe med i tiden fremover. Vi anser at den formelle organisering av Groruddalssatsingen ikke er godt nok tilpasset områdesatsingens utfordringer og vi har i vårt arbeid identifisert et behov for bedre forankring og koordinering av områdesatsingen. Sistnevnte gjelder både kommunens etater og kommunen sentralt ( byrådsavdelingene). Selv om bydelene er godt fornøyd med Husbanken, stiller vi spørsmål ved om det er tatt nok hensyn til Oslo kommunes organisering i de føringene som er gitt. Vi stiller også spørsmål ved om Plankontoret, som blant annet har en sekretariatsfunksjon for Groruddalssatsingen, bør ha en tydeligere pådriverrolle i områdesatsingen? Bydelen har i områdesatsingen fått en oppgave som ikke inngår i bydelens ordinære drift og som de mangler erfaring med fra før. Den nye rollen krever også ny kompetanse som det er usikkert om bydelene trenger når Husbankens midler opphører. Vi tenker her både på prosjektlederkompetanse, plan-og forvaltningskompetanse og anskaffelses-og kontraktstyringskompetanse. Vi har i arbeidet i 2008 avgrenset de viktigste utfordringene til følgende tre spørsmål; Hvordan sikre nødvendig kompetanse for områdesatsingen, hvordan sikre god forankring av områdesatsingen hos relevante aktører og hvordan forbedre samhandling/ samarbeid mellom relevante aktører? Løsningene kan være endringer av formell organisering av Groruddalssatsingen og/ eller områdesatsingen, endringer av hvilke aktører som er involvert, deres ansvar/ roller og/ eller endringer i samhandlings-/ samarbeidsrutiner. Det kan også være aktuelt å skape et bedre grunnlag for satsingen gjennom informasjons-/ kommunikasjonstiltak og/ eller kompetansetiltak. Nedenfor følger innspill på mulig forbedringer som vi anser bør vies størst oppmerksomhet i tiden som kommer: Avtalen for områdesatsingen for 2007 ble inngått mellom Husbanken og den enkelte bydelen. Avtaleteksten var forankret i byrådsavdelingen for byutvikling, men vår vurdering er at områdesatsingens manglende forankring i de kommunale etatene og kommunen sentralt til dels skyldes at dialogen i områdesatsingen primært går mellom Husbanken og bydelene. Vi vet at det for tiden arbeides med en ny avtale og anbefaler at den bør bestå av tre parter. I tillegg til Husbanken og bydel bør én instans fra kommunen sentralt inngå som avtalepart. Om dette bør være én byrådsavdeling eller en kommunal etat ( for eksempel leder av programgruppe 3) er vi mer usikre på. Det viktigste er å synliggjøre og binde opp resten av den kommunale forvaltningen når det gjelder områdesatsingen. Vi anser også at fire år, som er gjeldende avtale, er for kort tid. Internasjonale erfaringer tilsier en tidshorisont på 8-10 år fra oppstart til utfasing. Områdesatsingen mangler et koordinerende forum. Hvis man ser bort fra større justeringer av den formelle organiseringen av Groruddalssatsingen kan en løsning være å opprette et forum der de viktigste kommunale aktørene ( og evt. noen statlige) inngår. En mulighet kan være å utvide/ endre sammensetningen i programgruppe 3, men vi ser ikke bort ifra at det beste kan være å opprette et nytt forum. En mulig plassering kan være i linja rett under Samarbeidsutvalget for Groruddalen ( SUG). Husbanken gir i april sine tilsagn til handlingsplanene for innværende år, mens rammene og styringssignalene for de andre programområdene legges tidligere. Når det gjelder kommunens etater legges disse høsten før i forbindelse med budsjettet. Vi anser at en viktig grunn til manglende prioritering av områdesatsingene skyldes at tilsagnet fra Husbanken kommer for sent. Vi anser at det beste hadde vært om tilsagn fra Husbanken kom høsten før, for eksempel innen 1. oktober. I tillegg til at bydelene ville fått bedre muligheter til å planlegge implementering av tiltakene vil bydelene kunne forankre tiltakene i kommunen sentralt og berørte kommunale etater bedre. Dette ville igjen kunne få betydning for kommunens tildelingsbrev til etatene og etatenes egne budsjettprosesser. Forankring av enkelttiltak og selve handlingsplanen er viktig. Vi anser at bydelene i en tidlig fase av tiltaksutviklingen må vurdere behov for involvering av andre aktører. I den grad dette er nødvendig, enten i forhold til implementering og/ eller i forhold til fremtidig drift/ vedlikehold, må dette avklares før tiltaket inngår i handlingsplanen. En del tiltak i områdesatsingen har imidlertid vært definert som forprosjekt, og da inngår nettopp slike avklaringer i selve arbeidet. For større prosjekter kan et første trinn være å gjennomføre forprosjekter, der formålet er å avklare roller og ansvar med andre aktører, samt selge inn selve ideen hos berørte aktører. Så kan selve tiltaksbeskrivelsen komme året etter. Husbanken har satt 1. april som rapporteringsfrist når det gjelder rapportering for handlingsplanen for foregående år, mens kommunen bruker årsskiftet. Siden områdesatsingen styres fra bydelene er det naturlig at kommunen sentralt ønsker en rapportering, selv om områdesatsingen i utgangspunkt gjennomføres med statlig midler. I tillegg til rapporteringstidspunkt er også kravene til oppsett og hva som skal rapporteres noe ulikt. Blant annet er kommunen, og dermed Plankontoret, primært opptatt av en rapportering på tiltak og hvor pengene brukes, mens Husbanken i større grad er opptatt av rapportering på prosess. Vi er klar over at det i 2008 har vært en del justeringer av rapporteringskravene, men tror at det fortsatt er noe å hente med å se på disse. Vi er ikke kjente med hvilke krav som påligger Husbanken fra statlig nivå, men vi anser at en felles rapportering ved årsskiftet ville bidratt til å gjøre rapporteringen enklere. Vi tror også at en gjennomgang av rapporteringskrav og tydeliggjøring av de ufravikelige kravene, kunne bidratt på en positiv måte. Bydelene sitter i dag til dels med ulike kompetanse. Både fordi bydelene har hatt ulikt utgangspunkt når det gjelder egne ressurser og erfaringer, men også fordi områdesatsingene og tilliggende tiltak har varierte en del. Et annet aspekt er at for eksempel Gransdalen i Furuset bydel og Haugenstua i Stover bydel ligger i samme område, at overgripende planer og tiltak knyttet til for eksempel Trondheimsveien, Alna elva osv. berører flere av bydelene, osv. bedre samarbeid mellom bydelene. Erfaring vunnet et sted kan med fordel spres til de andre bydelene. En av hovedstrategiene i programområde 3" Bolig-by-og stedsutvikling" er en helhetlig områdesatsing i et geografisk avgrenset pilotområde i hver av de fire bydelene som ligger i Groruddalen. Satsingen har som mål å bremse opp en negativ utvikling i området, for å hindre en forverring av levekår, det fysiske miljøet og en segregering av befolkningen. Husbanken har på vegne av Kommunal og regionaldepartementet fått ansvar for å forvalte tilskuddsordningen som Regjeringen opprettet til den helhetlige områdesatsingen. Husbanken står for hoveddelen av finansieringen, men bydelene skal være de sentrale driverne i disse områdesatsingene. En samarbeidsavtale om gjennomføringen av satsingene er inngått mellom bydelene og Husbanken. Hver bydel etablerte i 2007 et prosjekt med en lokal prosjektleder og en lokal prosjektgruppe. Bydelene fikk hver 4,6 millioner til bruk for 2007. I tillegg til lønn til prosjektleder skulle midlene gå til utvikle grunnlagsmateriale for områdesatsingen ( inkludert en bredt anlagte stedsanalyse) og til konkrete tiltak. I tillegg fikk bydelene ekstra tildelinger fra Husbanken til enkelttiltak som ble løftet ut av den tildelte rammen. Det er innenfor bydelene utpekt følgende geografisk avgrensede pilotområder; Furuset/ Gransdalen i Bydel Alna, Veitvedt/ Sletteløkka i Bydel Bjerke, Romsås i Bydel Grorud og Haugenstua i Bydel Stovner. Områdene ble valgt ut i dialog mellom bydel og Husbanken ut ifra at de har betydelige utfordringer knyttet til levekår og miljøforhold. Områdesatsingen knyttes til følgende tre strategier: 3. Utvikling av lokal kunnskap og ledelseskapasitet for bærekraftig utvikling av delstrategi 1 og 2. Fra oppdraget startet i november 2007 og frem til oktober 2008 har vi hatt en løpende gjennomgang av materiale fra satsingen, møter med oppdragsgiver og referansegruppen, møter med bydelenes prosjektledere, dybde/ gruppeintervjuer med sentrale aktører i Oslo kommune og arrangert en workshop. Vi har også deltatt på en studietur til København. I tillegg har følgeevalueringen blitt presentert i diverse fora knyttet til Groruddalssatsingen. Nedenfor presenteres datainnsamlingen i 2008. Vi startet oppdraget i 2007 med en gjennomgang av relevante dokumenter fra satsingen, blant annet husbankens føringer på områdesatsinger generelt og konkrete dokumenter for områdesatsingen i bydelene. Noe dokumentasjon forelå ved oppstart, mens andre har kommet til i etterkant. Vi har også sett igjennom en rekke dokumenter om Groruddalssatsingen. I 2008 har vi sett på alle formelle dokumenter knyttet til områdesatsingen. Det innbefatter blant annet bydelenes handlingsplaner og tertialrapporter og Husbankens tildelingsbrev. Vi har også sett nærmere på dokumentasjon av enkelttiltak, men da begrenset til de mest sentrale tiltakene. Vi har i 2008 hatt flere møter med oppdragsgiver og referansegruppe. Referansegruppen har bestått av Tore Pran, Trygve Mollan og Morten Skjennem fra Husbanken, bydelsdirektør Helge Jagmann fra Bydel Grorud og Per-Øysten Lund fra Plankontoret for Groruddalen. I april 2008 hadde vi møter med bydelenes prosjektledere. Vi startet dagen med separate samtaler med hver av de fire prosjektlederne. Utgangspunktet var en intervjuguide som var forankret hos referansegruppe i forkant. Dagen ble avsluttet med ett totimers langt møte med de fire prosjektlederne samlet. Den viktigste datainnsamlingen har vært våre dybde-/ gruppeintervjuer. I tillegg til å ha intervjuet Plankontoret i mai 2008 intervjuet vi i august og september 2008 følgende sentrale aktører: Husbankens observatører i de lokale prosjektgruppene Plan og bygningsetaten ( PBE) ved Arne Bergsgard Samferdselsetaten ( SAM) Friluftsetaten ( FRI) Vann-og avløpsetaten ( VAV) ved Terje Nordeide Utdanningsetaten ( UDE) Byrådsavd. for velferd-og sosialetjenester ( VST) Byrådsavd. for byutvikling ( BYU) Byrådsavd. for miljø-og samferdsel ( MOS) I tillegg har vi gjennomført separate intervjuer med bydelsdirektørene. Workshopen ble arrangert 16. oktober 2008. I tillegg til tre personer fra Econ Pöyry deltok ansvarlige hos Husbanken, de fleste av Husbankens observatører, to fra hver bydel ( de lokale prosjektlederne, samt én til), to representanter fra Plankontoret og én representant fra henholdsvis Friluftsetaten, Plan-og bygningsetaten, Utdanningsetaten og Byrådsavdeling for byutvikling. Representanter fra de andre etatene/ instansene vi intervjuet i august/ september ble invitert, men deltok ikkel. Samferdselsetaten ga på forhånd tilbakemelding om at etaten ikke ville prioritere å delta på workshopen, mens VST ikke hadde mulighet til å stille med en representant på angitt tidspunkt. Miljøvernminister Helen Bjørnøy og byrådsleder Erling Lae inngikk den 11. januar 2007 en Intensjonsavtale mellom staten og Oslo kommune om Groruddalen. Det er med utgangspunkt i denne at Husbanken fikk forvaltningsansvar for midler til de bydelsvise områdesatsingene. Programområdet 3 Bolig-, by-og stedsutvikling har som mål å" styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre, næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger ( Handlingsprogram 2007 for programområde 3). Den helhetlige områdesatsingen, som er utgangspunktet for denne følgeevalueringen, er en av tre strategier innen programområde 3. De to andre strategiene i programområdet 3 er Boligutviklingsstrategi, utvikle et godt bomiljø og gode boliger i Groruddalen og Tematisk satsing for hele Groruddalen . Det administrativt sammensatte Samarbeidsutvalget for Groruddalen ( SUG ) koordinerer samarbeidet og forbereder de politiske møtene. Utvalget skal ivareta helhet og samspill mellom programmene, rapportere til Politisk møte, sørge for evaluering og formidling av erfaringer. Regjeringen og byrådet er i følge avtalen enige om å legge stor vekt på å bygge ut det lokale samarbeidet med bydeler og offentlige institusjoner, beboere, organisasjoner, borettslag og næringslivet. Plankontoret tilrettelegger for samarbeidet mellom statlige og kommunale aktører i Groruddalssatsingen. Plankontoret drives i forhold til gitte politiske retningslinjer fra Byrådsavdelingen for byutvikling og skal koordinere det faglige arbeidet mellom stat, kommune og de samarbeidende etatene, være en pådriver og initiativtaker for utviklingen i Groruddalsprosjektet og ha nær kontakt med interessegrupper i området. av de fire programområdene6. De saksforbereder, innkaller og dokumenterer blant annet fra SUG og programgruppene, og de er ansvarlig for årsrapporteringene. Det er Programgrupper for de respektive programmene. Disse gruppene består av deltakere fra bydeler, kommunale og statlige etater og boligsamvirket ( program 3) og utarbeider egne handlingsprogramer med konkrete tiltak, som godkjennes politisk. Programgruppene skal i følge avtalen søke å utvikle samarbeid og samfinansiering med borettslag, næringslivet og lokale interesser om større tiltak. Det skal tilstrebes en områderettet arbeidsform, der stedsutvikling, planlegging og gjennomføring av tiltak ses i sammenheng innenfor geografiske områder. Programgruppene skal rullere sine handlingsprogram årlig og rapportere til Samarbeidsutvalget og Politisk møte. vurdere og eventuelt foreslå metoder for forskning og evaluering, og å skape arenaer for informasjon og kunnskapsformidling. Programgruppe 3 består av representanter for Oslo kommune og staten. Oslo kommune representeres ved Plan-og bygningsetaten ( PBE), Eiendoms-og byfornyelsesetaten ( EBY) Byantikvaren ( BYA) samt Plankontoret for Groruddalen ( PKG) og bydel Bjerke. Staten vil være representert ved Kommunal-og regionaldepartementet ( KRD), Husbanken og Integrerings-og mangfolddirektoratet ( IMDi). Arbeids-og inkluderingsdepartementet ( AID) og representanter for privat sektor i Groruddalen, først og fremst boligbyggelagene v/ OBOS og USBL, inviteres med i programgruppa. Andre statlige og kommunale etater kan bidra etter behov. Hjemmesiden til Plankontoret. Med helhetlig områdesatsing i Groruddalen mener man satsinger som er rettet mot et geografisk avgrenset område. Områdesatsing er imidlertid ikke et entydig begrep. Det er eksempler på at områdesatsinger både kan være regioner, byer eller mindre områder, men som regel er det snakk om satsinger i urbane områder som er spesielt belastet med fysisk forfall og levekårsproblemer. Satsingene kalles også ofte for byutviklingsprosjekter eller revitaliseringsprogrammer. Med bakgrunn i blant annet dette har Husbanken i 2008 gått over til å kalle stasingen for områdeløft. 3.1 Hvorfor områdesatsinger/ områdeløft? I mange Europeiske og Amerikanske byer har man fått en økende segregering og sosial polarisering knyttet til geografiske områder. Områdesatsinger blir sett på som en mer kostnadseffektiv måte å nå utsatte målgrupper enn tradisjonelle universelle virkemidler. I tillegg tror man at boområders egenskaper påvirker livssituasjon og sosial mobilitet til innbyggerne, noe som kan brukes som en begrunnelse for å fokusere på forbedring i enkelte geografiske områder for å unngå en segregering. Måling av effekter av områdesatsingene kan være vanskelige, både fordi de ofte settes i gang flere år etter at satsingene begynte, men også fordi store deler av innbyggerne i området kan ha flyttet fra området før satsingen er over. Om man skal måle effekten en satsing har hatt på de opprinnelige innbyggerne kan dette være vanskeligere enn å måle effekten på selve området. Erfaringer fra områdesatsinger må ses i lys av nasjonale strukturer, nasjonal omfordeling og velferdspolitikk. Brofoss og Barstad ( 2006, i IMDI 2008) påpeker at erfaringer fra land som England og USA med mindre universelle velferdssystem ikke automatisk kan overføres til norske forhold. Erfaringer fra Sverige og Danmark er generelt mer overførbare til Norge, men også her må man være oppmerksom på at de norske drabantbyene er annerledes enn i Sverige og Danmark. Norske drabantbyer er preget av borettslagsmodeller, færre utleieboliger og mer variert boligstruktur, noe som gjør at erfaringer ikke nødvendigvis er overførbare. I Norge har det de siste 10-årene vært en rekke stedsutviklingsprosjekter. Eksempelsamlingen Gode Steder fra 1999 ser på 36 stedsutviklingsprosjekter i Norge og finner at gode prosjekter må ha bred deltakelse og lokal motivasjon. Den lokale motivasjonen må være bygd på en felle forståelse av kvaliteter, mål og utfordringer. Deltakelse må tas på alvor og prosessen må være åpen og mobiliserende. Felles forståelse er viktig og dette kan opparbeides gjennom en systematisk stedsanalyse. Samtidig bør fagkompetanse tas i bruk hvor det er behov og arbeidet bør forankres i formelle planprosesser. Man bør kombinere store prosjekter som tar lang tid med mindre prosjekter som tidlig får synlige resultater, slik at innbyggerne ser at det skjer noe. Samtidig trenger man en langsiktig planlegging for drift og vedlikehold og kreative prosesser for å finansiere prosjektene. Det er en rekke føringer på Groruddalssatsingen. Utover overordnede dokumenter om satsingen er de viktigste for selve områdesatsingen Statens føringer for bruk av midler fra Husbanken 7og Husbankens egne føringer på områdesatsingen. I forbindelse med Groruddalssatsingen ble det utarbeidet et dokument som gir "Overordnede føringer og utfordringer" på satsingen. I statens føringer på Husbanken står det følgendeB: Teksten i avsnittet er direkte avskrift av vedlegg 1 til Handlingsprogram for perioden 2007-2010 for Programområde 3. Husbanken har selv utarbeidet metodenotatet" Område-og stedsutvikling som satsingsområde for Husbanken". Husbanken legger i notatet vekt på 5 viktige erfaringer fra tidligere områdesatsinger. Satsingen må bygge på stedets egne krefter, satsingen må være helhetlig, det må være en profesjonell organisering, ledelse og styring, fokuset må være positivt og satsingen må ha langsiktighet. må ha et positivt fokus og se på utløste ressurser og mulighet samt vise resultater underveis for å vise at områdesatsingen har en effekt. I program og planfasen skal det lokale lederskapet tydeliggjøres og en prosjektorganisasjon skal utpekes. En mer grundig SWOT-analyse 10 av stedet skal gjennomføres, med fokus på sosiale, fysiske og kulturelle forhold og muligheter for medvirkning. Et handlingsprogram og konkretisering av prosjekter skal utvikles og godkjennes av kommunestyret og Husbanken skal ta stilling til videre tildeling av midler. Små synlige tiltak skal også gjennomføres. I gjennomføringsfasen er midler tildelt og arbeidet blir gjort i tråd med planene. Lokal organisering er valgt, prosjektleder er engasjert og satsingen gjennomføres med bred medvirking fra flere aktører og aktørgrupper. Man gjennomfører både prosjekter med raske resultater og mer langsiktige prosjekter. som ikke er gjennomførbare avsluttes. Nye prosjekter utvikles og handlingsplanene revideres årlig samt en grundigere gjennomgang annet hvert år. I utfasing skal man se på hvordan utviklingskompetasen i området og kommunene skal utvikles etter at de ekstraordinære midlene er borte og plan for videre arbeid under ordinær drift skal utvikles. Det skal også gjennomføres en sluttevaluering. Vinteren 2007 inngikk Husbanken og bydelene en avtale som ga rammer for satsingen. Avtalen var utarbeidet av partene i felleskap og formaliserte arbeidet knyttet til gjennomføring av den helhetlige områdesatsingen ( strategi 1 i programområde 3). Det ble imidlertid lagt vekt på at arbeidet skal skje i samarbeid med programområde 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Avtalen bygget på handlingsprogram for programområde 3; Bolig-, by-, stedsutvikling som ble vedtatt i januar 2007. Bydelene fikk det lokale ansvaret for gjennomføring av områdesatsingen. I føringene på satsingen ble det satt som en målsetning at i de valgte geografiske områdene skulle det gjennomføres et aktivt stedsutviklingsarbeid, basert på lokal forankring og eierskap. Hovedvekten av innsatsen skulle ligge på utvikling av fysisk og sosial infrastruktur og identitetsskapende prosjekter. Det ble gjort en strategisk avgrensing knyttet til utvikling av: I tillegg skulle bydelene engasjere lokale prosjektledere som skulle ha det operative ansvaret for områdesatsingen i sin bydel. Teksten i avsnittet er hentet fra Husbankens avtale med bydelene, men bearbeidet av Econ Pöyry. fullt ut av Husbanken, men subsidiering skal gradvis trappes ned, slik at de i 2010 lønnes 100 prosent innenfor bydelens rammer. Husbanken finansierer store deler av områdesatsingen gjennom årlige tildelinger til de fire bydelene. Tildelingene er basert på bydelens årlige handlingsplaner og prosjektbeskrivelser av enkelttiltak. I tildelingsbrevene gir Husbanken sine føringer på områdesatsingene. Utover dette har Husbanken roller som observatør, erfaringsformidler og saksbehandler. Husbankens rolle som erfaringsformidler innbærere en rekke tiltak. Høsten 2007 finansierte de en prosess-og ledelsesveileder som styringsgruppene fikk tilgang til i en begrenset periode. I tillegg ble deltakerne i de lokale prosjektgruppene invitert til å delta på et prosjektlederkurs. Kurset heter PLP-Utviklingsevne og eies av Innovasjon Norge. PLP er" erfaringsbasert og fokuserer på hva som må avklares og følges opp for best mulig å legge til rette for et vellykket resultat. Det er således ikke noe" unikt" eller" ekstraordinært" ved konseptet". Kurset ga" primært en gjennomgang av et begrepsapparat som er rettet mot å avklare og kommunisere mål, roller og ansvar i så vel linjeorganisasjon ( basisorganisasjon) som prosjektorganisasjon". I samarbeid med Plankontoret for Groruddalen og Inkluderings-og mangfoldsdirektoratet ( IMDI) har Husbanken også arrangert en rekke frokostseminarer med aktuelle temaet for de involverte i programområdene; 3 Bolig-, by-og stedsutvikling og 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. I tillegg arrangerer Husbanken temamøter og studieturer, sistnevnte har blant annet vært til Kvarterløftet i København. De nedfelte retningslinjene inngår i den avtalen som Husbanken har inngått med bydelene. I tillegg til at observatørene deltar i de prosjektgruppemøtene lokalt foregår det også bilateral samhandling mellom observatør og lokal prosjektleder/ bydel ved behov. De fire observatørene samles også regelmessig i internmøte hos Husbanken - i utgangspunktet hver 14 dag – for å diskutere utfordringer i den enkelte bydel, områdesatstingene og/ eller mer generelt om observatørrollen. I noen møter deltar også andre fra Husbanken, enten som diskusjonspartner og/ eller for å få nødvendige avklaringer på saker som må håndteres. I tillegg å forvalte midlene til områdesatsingen ivaretar også Husbanken sin tradisjonelle rolle ved å administrere og behandle søknader om tilskudd fra bomiljøfondet som Husbanken og Oslo kommune står sammen om. I tillegg behandles søknader om lån og tilskudd fra Husbankens ordinære virkemidler på vanlig måte hvis det kommer inn søknader om midler fra disse. Blant annet har Husbanken gitt kompetansetilskudd til videreutvikling av de boligsosiale handlingsplanene i bydelene. Områdesatsing har følgende kritiske momenter: Bydelsadministrasjonen har en sentral rolle. Bydelsdirektøren har, som øverste ansvarlige myndighet, undertegnet avtalen med Husbanken om satsingen. Også ansatte i andre deler av bydelsadministrasjonen kan ha stor betydning for om områdesatsingen blir vellykket. Ett aspekt er naturligvis økonomi, som i siste instans vedtas av bydelsutvalget, men også mulighetene til å forberede, implementere og måle konkrete tiltak innenfor områdesatsingen kan være avhengig av bistand fra ansatte i bydelen. De lokale prosjektlederne , som er ansatt av bydelene, har det operative ansvaret for områdesatsingen i sin bydel. Første året lønnes disse fullt ut av Husbanken, men subsidiering skal gradvis trappes ned, slik at de i 2010 lønnes 100 prosent innenfor bydelens rammer. Prosjektleders kompetanse og forståelse av satsingen, evne til å inspirere og trekke med relevante krefter, implementere tiltak og gjøre nødvendige justeringer underveis er av avgjørende betydning for en vellykket satsing. Både i arbeidet med de bredt anlagte stedsanalysene ( som allerede er gjennomført) og under arbeidet med å utvikle enkelttiltak trengs bistand fra eksterne aktører . Noen sitter allerede i den lokale prosjektgruppen, men for store deler av arbeidet innen områdesatsingen trengs samhandling med andre aktører. Noe samhandling kan være knyttet til å fremskaffe nye ideer, men det kan også være behov samhandling i forhold til konkretisering og/ eller implementering av konkrete tiltak. Noen tiltak kan også involvere samarbeid om økonomi ( investering vs. drift). Bydelene skal utarbeide årlige handlingsplaner der bydelens tiltak synliggjøres. Den første planen ble ferdigstilt i mai 2007, mens planene for 2008 forelå i april 2008. Det er blant annet med bakgrunn i de årlige handlingsplanene at Husbanken gir sin økonomiske støtte. Hver bydel har et satsingsområde som skal fungere som et pilotområde for områdesatsingene. Disse områdene er: 00.o 0 . /"VaiMwdrtMASM II '.' E.f-l.^.ikr fl) btJft rarmifjascnl« ■*■* En prosjektgruppe med egen prosjektleder for hvert av områdene ble etablert i 2007. Husbanken inngikk samarbeidsavtaler om gjennomføring av områdesatsingen med bydelene den 2. mars 2007 og handlingsplaner kom på plass i mai samme år. Husbanken bevilget 30 millioner til områdesatsingen. I 2008 ble ytterligere midler fordelt. Alna bydel fikk 4 millioner, Bjerke fikk 4,5 millioner, Grorud fikk 4,7 millioner, mens Stovner fikk 1,9 millioner. Årsaken til at Stovner fikk betydelig mindre enn de andre skyldes at en relativt stor andel av midlene for 2007 ble overført til 2008. I tillegg har Husbanken gitt ekstrastøtte til et par større tiltak. Bydel Bjerke har i sin områdesatsing i 2007 hatt som strategi å få til et samspill mellom sosiale, kulturelle og fysiske tiltak slik at de både bidrar til å bygge opp lokalt lederskap og engasjement og gir synlige fysiske resultater i området. Formelle og uformelle møteplasser som kan brukes på tvers av alder og kulturer er høyt prioritert. For å kunne gjennomføre disse prosjektene har lokal medvirkning og deltagelse vært viktig. Arrangementer som Veitvetuka og Kulturkafeen har bidratt til en gradvis oppbygging av aktivitet og engasjement i befolkningen. Det kan også nevnes at boligsameiene på Sletteløkka er i gang med å bygge opp egen kompetanse, lokale nettverk og felles møteplasser. Veitvetparken skal rustes opp og videreutvikles til et lokalt møtested på Veitvet. Parken skal romme alt fra fysisk aktivitet, rekreasjon og kultur. Utviklingen av parken skal ha sterk lokal forankring. Mange aktører, herunder borettslag, Veitvet skole, SFO, kulturkafé og idrettslag deltar i arbeidet med parken. Veitvet Senter er under oppbygging gjennom flere av aktivitetene og tiltakene i områdesatsingen. En god del av avviket som er beskrevet, skyldes bemanningssituasjonen i begynnelsen av prosjektperioden. I dag er det tre til fem personer som jobber med Groruddalssatsingen, og situasjonen er mye bedre. Det har også vært utfordringer knyttet til økonomi, anskaffelser, kontrakter og kontraktsforhandlinger. Dette har blitt bedre som følge av hjelp og kompetanseheving, samt at bydelen har ansatt en jurist som kan bistå. Ambisjonsnivået, spesielt på fremdrift har på enkelte områder vært for høyt. Dette henger sammen med problemstillingene ovenfor. Prosjektgruppen har hatt månedlige møter, samt et oppstartsseminar. Gruppa er sammensatt av ressurspersoner fra nærmiljøet, bydelsadministrasjonen samt to BU-politikere. I 2008 skal fokuset være på demokrati og deltakelse, og få økt demokratisk delaktighet i prosessene. En sentral strategi for å få til dette er å utvikle sosiale og fysiske møteplasser i nærmiljøet hvor folk kan treffes, som også er en del av de fysiske tiltakene. Oppgradering av parker og lekeplasser mellom blokkene, utvikling av park og aktivitetsområdet ved Veitvet skole, oppgradering og utvikling av Veitvet senter, samt utvikling av nye møteplasser på og ved Krigsskolens grunn. Arbeid med støyskjerming langs Trondheimsveien skal også ses på i forhold til Miljøtiltak, samt opprustning av holdeplasser og gjøre friområdene mer tilgjengelige. Omdømmebygging er også et sentralt tema i satsingen, både for å opprettholde og styrke et godt renommé. De tre første avsnittene er hentet direkte fra årsrapport 2007 for Programområde 3 ( men med noen små språklige justering av Econ Pöyry). Bydel Alna har i sin områdesatsing i 2007 prioriterte å gjennomføre synlige tiltak som har vært etterspurt av befolkningen i lang tid. Eksempler på dette er rydding og klipping av fellesområder, belysning ved gangvei, samt å etablere et nærmiljøsenter. Senteret er møteplass og lokaler for frivillighetssentral og lokale organisasjoner og grupper. Det har tatt lenger tid enn forventet å få prosjektorganisasjon og prosjektstyring på plass. Det har også tatt tid å etablere samarbeid med de ulike aktørene, men det er lagt et godt grunnlag for dette gjennom samarbeidsmøter med borettslag, organisasjoner og trossamfunn. Et samarbeidsprosjekt mellom borettslag, bydel og OBOS er planlagt og starter opp våren 2008. Prosjektgruppen har fungert siden mai 2007 og har på flere av møtene vært supplert med andre nøkkelpersoner i området, både ansatte i bydelen, borettslagsrepresentanter og representanter for ulike organisasjoner og grupper. Prosjektgruppen har kjøpt profesjonell hjelp for å bistå prosjektleder og prosjektgruppen med arbeidet med å få til en grundigere og bedre forankret handlingsplan for 2008. I 2008 har Furuset/ Gransdalen valgt å satse på fire strategier, T rygt og pent , Treffes og trives , Flinke folk og Godt rykte. Trygt og pent skal ruste opp og vedlikeholde fellesområdet og gi området en større opplevelse av trygghet og da særlig i form av bedring av trafikksituasjonen og belysning. Treffes og trives skal både hjelpe at eksisterende senter og møteplasser utvikler attraktive møteplasser og etablere nye og varige møteplasser, samt ta hensyn til nye fritidsvaner blant ungdommen. Flinke folk skal skolere og utvikle ledere og ressurspersoner i frivillig sektor og fritidslag . Godt rykte skal påvirke områdets omdømme og bevisst kommunisere positive og sannferdige budskap til målgruppene ved bruk av riksdekkende medier, og sikre tilstrekkelig informasjon om innholdet og resultat av satsingen til innbyggerne. Bydel Grorud fokuserte i 2007 på følgende:" Trygge, Aktive og Ryddige Romsås". Dette har vært riktige strategier innledningsvis. Flere av utviklingsområdene på Romsås har vært preget av uklare ansvars-og eierforhold, noe som har bidratt til stor kontrast mellom ryddige private område, og nedslitte og forsøplede offentlige arealer. Det første året av områdearbeidet har gått med til å kartlegge ansvars-og eiendomsforhold og etablere samarbeid med ansvarlige. Det er gjennomført aktiviteter som kulturfestival og ruskenasjoner for å videreutvikle lokalt samhold. Videre er omfattende medvirkningsprosesser igangsatt i forbindelse med den fysiske og sosiokulturelle stedsanalysen og fremtidsverksted om Romsås senter. Det har også vært lagt vekt på å få gjennomført synlig oppgradering som ikke krever mye planlegging. Planlegging og prosjektering av mer omfattende prosjekter er igangsatt for tiltak som ventes gjennomført i 2008. 13 De tre første avsnittene er hentet direkte fra årsrapport 2007 for Programområde 3 ( men med noen små språklige justeringer av Econ Pöyry). 14 De tre første avsnittene er hentet direkte fra årsrapport 2007 for Programområde 3 ( men med noen små språklige justeringer av Econ Pöyry). Prosessene som er igangsatt oppleves som positive av den lokale prosjektgruppa, som også har stor grad av medbestemmelse og innflytelse. Det er likevel en viss grad av utålmodighet etter synlige resultater lokalt. Romsås Senter har fått en langt høyere prioritering enn opprinnelig antatt i handlingsplanen. Dette på bakgrunn av medieoppslag i begynnelsen av august 2007. Prosjektleder har derfor benyttet mer tid på senteret og samarbeid med biblioteket og de øvrige offentlige og private aktørene enn planlagt da handlingsplanen ble utformet. Handlingsplanene for 2008 heter" Kunnskap i sentrum". Mer konkret skal det i 2008 arbeides med senter og næringsutvikling, gode møtesteder, gode bo-og oppvekstmiljø og å utvikle lokal ledelseskapasitet. Romsås senter skal utvikles til et kunnskapssenter for læring, kultur og fysisk aktivitet, Romsås skal ha et mangfold av aktive møteplasser for hele befolkningen og ungdom skal kunne utføre sine fritidsaktiviteter på Romsås. Det er også et mål om at styrer og deltakelse skal gjenspeile befolkningssammensetningen på Romsås. Bydel Stovner har i sin områdesatsing i 2007 vært opptatt av at nærområdet skal få et fysisk og sosialt løft på offentlig og private arenaer, gjennom samarbeid og sosiale aktiviteter. Det er opprettet bofellesskap på Haugenstua torg for Nærmiljøsentralen, Frivillighetssentralen og områdekoordinator. Det er også etablert en skatehall hvor arbeidet er utført gjennom dugnadsarbeid og ved hjelp av fagkompetanse. Dette har blitt et" døgnåpent" tilbud av byomfattende art så vel som for ungdom fra Groruddalen. Det gamle Samfunnshuset i området er midlertidig tatt i bruk og har fått navnet" Haugenstua Scene". Her har ungdommer sin møteplass samt at kvinner med innvandrerbakgrunn har fått treningslokaler. Bydel har hatt en velfungerende prosjektgruppe til å ivareta områdesatsingen det første året. På noen områder har medvirkningsprosessen gått tungt ( kun ett av tre borettslag har deltatt), mens på andre områder har de opplevd å etablere nye arenaer for samarbeid og aktivitet ( frivillige, ungdom og eldre). Prosjektgruppa er bredt sammensatt. Det innkalles observatører etter behov. Det har vært avholdt 4 møter i 2007 og ett oppstartsseminar. Ansvarliggjøring av det private næringsliv, skoler og andre offentlige institusjoner er avgjørende for å sikre videreføring av igangsatte tiltak. Arbeidet med medvirkningsprosesser og ansvarliggjøring av beboere på Haugenstua skal bidra til økt lokaldemokrati og fremme troen på muligheter for påvirkning og innflytelse. Det er avgjørende at arbeidet innen PG3, områdesatsing sees i sammenheng med de andre programområdene og utgjør en integrert del av et hele. I 2008 har prosjektgruppen lagt vekt på å finne gode måter å arbeide videre med de foreslåtte tiltakene fra Handlingsplanen 2007 som enten er utsatt, blitt noe forsinket i oppstarten eller er" flerårige". Man har bevisst ikke søkt etter mange nye tiltak. Prosjektgruppen har videre valgt å ikke mobilisere bredt under arbeidet med handlingsplanen for 2008 for å unngå at det skapes forventninger som ikke blir oppfylt. De tre første avsnittene er hentet direkte fra årsrapport 2007 for Programområde 3 ( men med noen små språklige justeringer av Econ Pöyry). planen, vil de legge stor vekt på å få innbyggerne og andre aktører med i gode medvirkningsprosesser og får et eierskap til resultatet. Basert på dialog med bydelene og referansegruppen avgrenset vi følgeevalueringen i 2008 til følgende spørsmål: Groruddalssatsingen er som beskrevet tidligere i denne rapporten svært omfattende. Selve områdesatsingen, som er grunnlaget for dette oppdraget, er én av tre strategier i ett av de fire programområdene. Områdesatsingen er dermed en del av en større helhet enn det som vies oppmerksomhet i denne rapporten. Vårt søkelys har vært rettet mot områdesatsingen, dens aktører, formell organisering, samt dokumentasjon av satsingen. Det har dermed vært utenfor vårt mandat å fokusere på overordnede diskusjoner rundt Groruddalssatsingen, hva som skjer i politiske møte, SUG, programgrupper mv. Kommunikasjonen mellom kommunen og Husbanken og kommunikasjon/ samhandling internt i kommunen - utover selve områdesatsingen – har også vært utenfor vårt mandat. I vårt arbeid har vi fokusert på de områdene som har forbedringspotensial. Underveis har vi avdekket en rekke eksempler på prosesser, samhandling og enkelttiltak som har vært vellykkede. Selv om disse har gitt grunnlag for refleksjoner og utvilkling av spørsmål underveis, har vi i vårt arbeid vært problemorientert. De positive resultatene fra områdesatsingen dokumenteres dermed ikke systematisk i denne rapporten. Vi viser til annen dokumentasjon fra bydelene og Plankontoret for en synliggjøring av vellykkede enkelttiltak. Bydelene har den sentrale ansvaret i områdesatsingen. Det er der de lokale prosjektlederne har sin arbeidsplass og det er fra bydelen de fleste tiltakene ledes. Noen tiltak er lagt i linjen, men det er også eksempler på at bydelene har engasjert eksterne for å realisere enkeltiltak. En del tiltak er allerede realisert og er synlig for befolkningen. Det har blitt gjennomført stedsanalyser, utviklet møteplasser/ nærmiljøsentre, kommet lys på gangveier, plener har blitt klippet og arrangermenter er blitt avholdt. Det har også vært jobbet med forprosjekter/ studier på større tiltak. Noen ble realisert i 2008, mens andre har hatt lengre tidshorisont. Bydelene har også fått til gode samarbeidsrelasjoner. En rekke ildsjeler fra områdene og representanter fra borettslag, interesserforeninger og næringsliv/ sentereiere har blitt engasjert. Når det gjelder bidrag fra kommunale aktører har bydelene imidlertid lykkes best i forhold til enkelttiltak og ikke med samarbeid på et mer institusjonelt nivå. I den grad man lykkes i forhold til enkelttiltak er det ofte personavhengig, for eksempel at aktuell saksbehandler i relevant etat synes det var et spennende tiltak og/ eller at tiltaket passet inn i arbeidsplaner som etaten allerede arbeidet ut ifra. En annen erfaring er at man lykkes bedre i situasjoner der man kan anvende allerede eksisterende relasjoner/ nettverk for eksempel med utgangspunkt i tidligere samarbeidserfaringer. I tre av bydelene har det vært utskiftinger av lokale prosjektledere siden oppstarten i 2007. I én av bydelene skjedde dette relativt raskt etter oppstart, mens to skifter kom i 2008. Det medførte blant annet at Stovner i om lag et halvt år leide inn en ekstern prosjektleder på deltid. Skifte av lokale prosjektledere gir områdesatsingen betydelige utfordringer. Bydelene har organisert sin områdesatsing ulikt. En årsak er at bydelenes organisering også varierer. En annet er imidlertid at bydelene har brukt tiden siden oppstarten i 2007 til å finne frem til" sin" organisering. Noe prøving og feiling har blitt gjort og erfaring har blitt høstet underveis. prosjektgrupper. Ikke minst knyttet til å involvere representanter for innvandrerbefolkningen. Sistnevnte utfordring er også dokumentert internasjonalt ( for eksempel fra kvarterløftene i København). Den største utfordringen hittil for bydelen har imidlertid vært å få til gode samarbeidog samhandlingsrelasjoner med andre aktører. Det rapporteres om både treg saksbehandling og en manglende prioritering av områdesatsingen. At områdesatsingen ikke prioriteres av relevante etater er til en viss grad korrekt ( noe vi kommer nærmere inn på i avsnitt 5.3). Vi kan imidlertid ikke se bort ifra at mange av tiltakene krever betydelig forvaltningsfaglig kompetanse. Denne kompetansen har bydelene til en viss grad manglet, hvilket kan ha medført at enkelte prosesser har tatt betydelige lengre tid enn nødvendig hvis man hadde brukt" korrekt" fremgangsmåte med en gang. To momenter som gjør at samarbeidet blir utfordrende knyttes til at mange av de fysiske tiltakene gjøres på annen manns grunn og/ eller at en del tiltak også har vedlikeholds-/ driftskostnader etter at de er realisert. I noen tilfeller er førstnevnte håndtert ved at aktuell etat overtar prosjektlederansvaret, men det er også eksempler der bydelen blir sittende med ansvaret. Det å sitte med et gjennomføreransvar der man ikke har myndighet er utfordrende. Husbankens støtte kan imidlertid kun gå til investering. I den grad tiltaket gir driftskostnader må disse dekkes av andre, for eksempel bydel, andre kommunale etater og/ eller interesseorganisasjoner/ borettslag/ næringsliv. Bydelene har et stramt budsjett og de kommunale etatene er i mange tilfeller avhengig av føringer/ bevilgninger fra byrådet/ bystyret for å ta på seg ett driftansvar. Et siste moment som trekkes frem er utfordringer knyttet til å forstå og anvende anskaffelses-og anbudsreglementet i Oslo kommune. En rekke tiltak krever anbudskonkurranser. Riktignok har bydelene en del kompetanse på dette området, men det er som regel innenfor helt andre felter enn de som er aktuelle i områdesatsingen. Spesielt tiltaksspesifikk kompetanse som danner grunnlag for anbudskriteriene har vært utfordrende for bydelene. Som beskrevet i avsnitt 2.2 er Groruddalssatsingen organisert i fire programområder etter sektor, blant annet avhengig av hvilket departement som bidrar med midler. Selve områdesatsingen er én av 3 strategier i programområde 3. De viktigste samarbeidspartnere i områdesatsingen er imidlertid ikke representert i programgruppen eller arbeidsgruppen i område 3, men representert i andre program-/ arbeidsgrupper. Selv om områdesatsingen er lagt til bydel er de i stor grad avhengig av bistand fra andre aktører, ikke minst andre etater i kommunene. tvers av den sektororganiseringen som preger Groruddalssatsingen og den organiseringen som også er valgt i Oslo kommune. Sentrale aktører for å realisere tiltak i områdesatsingen, for eksempel Samferdselsetaten og Friluftsetaten, leder sine egne programområder innen Groruddalssatsingen, henholdsvis område 1 og 2. Andre aktører, som er aktuelle for å realisere enkelttiltak i områdesatsingen, deltar også i programgruppene til 1 og 2. Man står derfor i en situasjon at aktørene må prioritere" egne" tiltak - i de andre programområdene - istedenfor tiltak i områdesatsingen. Programgruppe 3, som formelt sett er ansvarlig for områdesatsingen, ledes av Plan-og bygningsetaten. Etaten kan være en viktig aktør for enkelttiltak innen områdesatsingen, men har ikke gjennomføringsansvar ( slik som for eksempel Samferdselsetaten, Friluftsetaten, Idrettsetaten osv.). Verken Plan-og bygningsetaten eller programgruppen 3 er heller særlig involvert i områdesatsingen. De mottar riktignok bydelenes handlingsplaner og årsrapporter, men utover dette er dialogen om områdesatsingen primært mellom bydelene og Husbanken. Avtalen om områdesatsing ( for 2007) er inngått mellom Husbanken og den enkelte bydel. Kommunen sentralt deltok i forbindelse med utkast til avtalen mellom bydelene og Husbanken i 2007, men etter det har de i hovedsak kun forholdt seg til den formelle rapporteringen fra områdesatsingen ( i tillegg til at de deltar i SUG). Som vi har illustrert tidligere er det en forholdsvis komplisert organisering av Groruddalssatsingen. Det er mange aktører fra både kommunal og statlig side. I motsetning til satsingen i Oslo indre øst, der alle bevilgninger gikk inn i en fellespott før de ble fordelt til bydelene, er det i Groruddalssatsingen i betydelig større grad slik at den enkelte bidragsyter ønsker separat rapportering på" sine penger". I tillegg kan tidspunkt for rapportering varierer. For eksempel skal Husbanken ha rapportering pr. 1. april hvert år, mens kommunen anvender årsskiftet som sitt rapporteringskrav. Dette gir bydelene ekstra utfordringer når det gjelder rapportering. Som drøftet ovenfor gjennomføres områdesatsingen primært i en dialog mellom bydel og Husbanken. Selv om Husbanken sitter i SUG og bydelene er representert i de andre programområdene, kan det virke som områdesatsingen lider av en manglende koordinering. Det er riktignok mange formelle og uformelle møter - på kryss og tvers – mellom aktørene, men møtene har i liten grad områdesatsingen som sitt primære søkelys. I Oslo indre Øst satsingen hadde man en koordineringsgruppe der alle sentrale aktører var representert. Som vi beskrev ovenfor er områdesatsingen i liten grad integrert i resten av Groruddalssatsingen. Spørsmålet er om områdesatsingen savner et koordinerende forum der de viktigste aktørene deltar og der eventuelle problemer og utfordringer kan drøftes" løpende". Basert på intervjuet og gjennomgang av diverse dokumenter er også vårt inntrykk at områdesatsingen har en relativ svak forankring, både i de andre programområdene, kommunens etater, Byrådsavdelingene og Bystyret. Det er trolig mange forklaringer til dette. En viktig forklaring kan være selve begrepet Områdesatsing . For eksempel finner man på hjemmesiden til Groruddalssatsingen noe som kalles" Områdeprogrammene". Det står videre at: "Områdeprogrammene skal fastsette rammer og retningslinjer for den fysiske utviklingen innenfor bestemte og avgrensede områder i Groruddalen. Målet er at programmene skal sikre forutsigbarhet, effektiv planlegging og kvalitet slik at de samlet utgjør et politisk og faglig styringsdokument for praktisk gjennomføring. Fire områder i Groruddalen er valgt ut basert på mulighetene for byendring og behovet for arealavklaring. De fire områdene er Alfasetmorenen – Nyland, Alnabruområdet, Bredtvet og Grorud stasjonsområde". Overnevnte områdeprogram har i utgangspunkt ingen sammenheng med områdesatsingen, siden alle fire overnevnte områder ligger utenfor de geografiske områdene som bydelenes områdesatsinger ligger i. I årsmeldingen 2007 fra Groruddalssatsingen står det at: "Hver bydel har startet en områdesatsing i utbygde områder med utgangspunkt i program 3 og 4, der en ser fysiske forbedringstiltak og sosiale aktiviteter i sammenheng. Tiltak i program 1 og 2 kan også være viktige i denne områdesatsingen". (..)" I den videre Groruddalssatsingen bør det legges større vekt på områdebaserte arbeidsformer med sikte på helhet, faglig bredde og deltaking fra befolkning og næringslivet" De overnevnte eksemplene illustrerer at begrepet områdesatsing ikke er entydig, i hvertfall ikke for dem som ikke deltar daglig i satsingen. Dette har også vært medvirkende til at Husbanken i fremtiden ønsker å benytte begrepet områdeløft istedenfor områdesatsing . Om et konkret tiltak eller sak er knyttet til én bydels områdesatsing, eller om det for eksempel er knyttet til et av de andre programområdene ( men ligger geografisk i én av de fire områdene til bydelene), om det er knyttet til områdeprogrammet ( som ikke har noen kobling til bydelens områdesatsinger) eller om områdebegrepet brukes i en annen sammenheng - er det ikke åpenbart at alle involverte får med seg. I den enkelte henvendelse/ sak er dette heller ikke viktig, da søkelyset rettes mot problemløsning/ avklaring og ikke hvordan koblingen er til selve Groruddalssatsingen. En annen forklaring på svak forankring hos de andre programområdene, kommunens etater, Byrådsavdelingene og Bystyret kan være den manglende formelle forankring av områdesatsingen i Groruddalssatsingen. Som problematisert ovenfor er det ingen koordinerende fora for områdesatsingen og dialogen er primært mellom den enkelte bydel og Husbanken. Kommunen sentralt trekkes derfor i liten grad inn i arbeidet og diskusjonen rundt områdesatsingen. En siste forklaring på at områdesatsingen har svak forankring kan være at områdesatsingen er drevet ut fra et ønske om medvirkning" nedenfra". I de lokale prosjektgruppene sitter representanter fra det lokale miljøet, men ingen fra de kommunale aktørene som er viktige for å realisere tiltakene ( utover at representanter fra bydelen deltar). At ikke de relevante kommunale aktørene deltar kan til en viss grad skyldes ressursspørsmål, men den viktigste grunnen er nok at bydelene frykter at fagpersoner fra etatene ville lagt en demper på kreativiteten og arbeidet som gjøres i de lokale prosjektgruppene. Konsekvensen av sistnevnte kan imidlertid være at identifisering av tiltak for områdesatsingen, og prioritering av hvilke tiltak som inngår i den årlige handlingsplanen, gjøres uten en omfattende koordinering med relevante aktører. Selv om mulighetene for realisering må inngå som en premiss når bydelene velger tiltak kan en bydel ende opp med tiltak som andre aktører kan være svært kritiske til. Enten fordi de er faglig uenig i tiltaket og/ eller fordi at de ikke finner mulighet til å prioritere arbeidet innenfor egne ressurser. Det er også viktig å ha i bakhodet at de kommunale etatene og staten har en rekke planer og tiltak for Groruddalen. Det er viktig at ikke bydelens tiltak i områdesatsingen går på tvers av mer overordnede planer og føringer. Den svake forankringen av områdesatsingen er også tydelig når man ser på de kommunale styringsdokumentene. En evt. prioritering av områdesatsingen er for eksempel lite synlig i kommunale etater formelle styringsdokumenter. En sentral forklaring på dette er imidlertid at Husbankens tilslutning til tiltak i handlingsplanen skjer i april, mens kommunale etaters planer legges høsten før. Det å få endret en etats prioritering etter at budsjettet er vedtatt og planer er lagt, er en utfordring - om ikke rent sagt umulig - å få til i løpet samme år. Bydelene godt fornøyd med Husbanken, men er det tatt nok hensyn til Oslo kommunes organisering? Bydelene anser at Husbankens midler er helt avgjørende for en områdesatsing. Man kunne naturligvis gjort den samme satsingen med kommunale midler, men i en situasjon med knappe rammer og krav om effektivitet i bydelene, er det grunn til å tro at ekstra bevilgninger gir det ekstra momentum som skal til. I områdesatsingen viser også all erfaring at man må tenke langsiktig, og da er sentrale midler utenom ordinær ramme en viktig premiss for å lykkes. Generelt gir også bydelene Husbanken gode skussmål. Husbankens observatører i de lokale prosjektgruppene oppleves som svært positive og tilbudet fra Husbanken gjennom prosjektlederkurs, prosesstøtte, frokostseminar mv. oppleves som støttende. Områdesatsinger slik som områdesatsingene i Groruddalen, er nybrottsarbeid for Husbanken. I den grad Husbanken har erfaring med større satsinger har dette vært knyttet til andre kommuner enn Oslo. I forberedelsen av områdesatsingen har Husbanken nyttiggjort seg erfaringer fra utlandet, blant annet fra Kvarterløftet i København. Koordineringsutfordringer og forankringsarbeid på tvers av sektorer og etater er en utfordring ved oppstart av alle slike helhetlige områdesatsinger. Dette er ikke en spesiell utfordring i Oslo. Det at det ble gjort få tilpassinger til Oslos kommunes organisering har trolig gitt områdesatsingen ekstra utfordringer. I en" vanlig" kommune er all makt samlet i kommunestyret, mens rådmannen har det administrative ansvaret. En beslutning i kommunestyret/ rådmannen følger dermed linja ut til relevant instans. Oslo kommune har to forvaltningsnivåer med valgte representanter. Selv om Byrådet/ Bystyret har ansvar for hele kommunen er en rekke fullmakter og myndighet delegert til Bydelsutvalgene. I Oslo fungerer sitt parlamentariske styringssystem riktignok Byrådsavdelingene som rådmenn, men instruksjonsmyndigheten er svært begrenset når det gjelder bydelsadministrasjonene. Bydelene i Oslo er dermed relativt autonome enheter – hvilket betyr at de kan gjøre egne prioriteringer så lenge de er innenfor de rammer/ krav som er gitt av myndighetene og bystyret/ byrådet. I Husbankens avtale med bydelene er det i liten grad tatt høyde for denne todelingen. Avtalen er inngått direkte med bydelene, samtidig som de fleste tiltakene i områdesatsingen er helt avhengig av bistand fra andre kommunale etater, som bydelsutvalgene ikke har myndighet over. I realiseringen av enkelttiltak er bydelene dermed avhengig av tett dialog og samhandling med etater som bydelsavdelingene har det direkte ansvaret for. Siden også dialogen om områdesatsingen primært er mellom Husbanken og bydelene gir dette lite grunnlag for forankring hos kommunen sentralt. Siden kommunen sentralt heller ikke er involvert i enkelttiltak – i og med at dette i stor grad er lagt til den enkelte etat – har trolig den formelle organiseringen vært til hinder for en god forankring hos kommunene sentralt. Et annet moment som vi ønsker å trekke frem er Oslos størrelse og kompleksitet. I tillegg til overnevnte utfordringer knyttet til Oslos forvaltningsstruktur er Oslo Norges desidert største by, den er hovedstad og har særskilte utfordringer langs mange dimensjoner. Mange sterke aktører, både offentlig og private, har makt og penger til påvirke gjennomføringseffektivitet hvis de ser sine interesser truet og/ eller ønsker andre løsninger. De kan" trenere", bruke rettsapparatet, gjøre" byttehandler" osv. som bidrar til å påvirke både gjennomføringsevnen og - tiden for tiltakene i områdesatsingene. Et siste moment som vi ønsker å trekke frem er tidsperspektivet på områdesatsingen. Erfaringer, blant annet fra satsingene i København, er at det tar tid å få til forankringsog koordineringseffekter. Av den grunn har satsingene i København en tidshorisont på åtte år. Vi anser derfor at områdesatsingen i Groruddalen bør ha et tidsperspektiv utover de fire årene som er foreløpig ramme. Husbanken arbeider p. t. med en ny avtale for å utvide samarbeidet med bydelene/ Oslo kommune til syv år. Bør Plankontoret ha en pådriverrolle i områdesatsingen? Plankontoret for Groruddalen har fått i oppdrag å koordinere det løpende arbeidet og håndtere oppgaver som informasjon, rapportering og evaluering av Groruddalssatsingen ( Årsmelding 2007). Kontoret har høsten 2008 fire ansatte, selv om antall stillingshjemler er noe høyere. Siden Plankontoret er formelt en del av Byrådsavdelingen for byutvikling er det ikke naturlig – gitt kommunens forvaltningsorganisering – å gi kontoret et betydelig gjennomføringsansvar for områdesatsingen. Tilbakemeldingen fra våre intervjuer er også at Plankontoret er lite aktiv i forhold til områdesatsingen - utover å håndtere informasjon og rapportering. Gitt dagens rammer – både styringsmessig og økonomisk– er det trolig heller ikke grunnlag for at Plankontoret kan ta en annen og mer omfattende rolle i bydelenes områdesatsinger. Ifølge føringene til Plankontoret skal kontoret" være en pådriver og initiativtaker for utviklingen i Groruddalsprosjektet og ha nær kontakt med interessegrupper i området". En del informanter gir uttrykk for at Plankontoret kunne hatt en sterkere" pådriver" rolle i selve områdesatsingen. Både ved at de bidro til å etablere flere og/ eller tydeligere avklaringer som er aktuelle for gjennomføringen av områdesatsingen og/ eller ved at de kunne bidra med spiskompetanse. Vi tenker her for eksempel på kompetanse i regelverket for offentlig anskaffelser, samt plan og forvaltningsfaglig kompetanse. Også i forhold til realisering av enkelttiltak kunne Plankontoret – hvis de hadde hatt mer ressurser – bidratt med den spisskompetansen som er nødvendig. Bydelen har i områdesatsingen fått en oppgave som ikke inngår i bydelens ordinære drift og som de – i hvertfall til en viss grad - mangler kunnskap om / erfaring med fra før. I tillegg kan man stille spørsmål ved om de trenger den kompetansen og erfaringen de opparbeider når områdesatsingen opphører. Uten endringer i Oslo kommunens forvaltningsstruktur er det grunn til å tro at et evt. gjennomføringsansvar for tilsvarende tiltak vil tilfalle andre kommunale/ statlige aktører når midlene til Husbanken opphører om noen år. En annen utfordring er den svært store bredden i bydelenes tiltak. Fra små gressplener som skal klippes og lyspærer som skal skiftes, til store prosjekter på titalls millioner ( for eksempel Svarttjern på Romsås). I tillegg er tiltakene innen et bredt faglig spekter. Noen er rene fysiske tiltak, mens andre er sosialfaglig. Mange tiltak krever derfor betydelig spiss-/ fagkompetanse for å kunne bli ledet på en fornuftig måte. Bydelene har også hatt betydelige utfordringer knyttet til å sikre medvirkning lokalt. Selv om de lokale styringsgruppene i hovedsak har fungert godt har alle bydelene hatt utfordringer med å rekruttere og involvere innvandrere. Dette er en erfaring som også mange av borettslagene i Groruddalen deler. Selv om bydelene møtes ofte – både på bydelsdirektørnivå, på lokal prosjektledernivå og gjennom annet faglig samarbeid på tvers av bydelsgrensene, er det generelt lite samarbeid mellom bydelene når det gjelder konkret utfordringer i områdesatsingen. Vi ser ikke bort fra at man i større grad kunne ha opparbeidet spisskompetanse i én av bydelene som ha kommet alle fire bydelene tilnytte. Vi tenker her for eksempel på anskaffelsesprosesser og plan-og forvaltningsfaglig kompetanse. En stor utfordring for bydelene er at mange av tiltakene er på annen manns eiendom. For eksempel eier og drifter etater, borettslag eller statlige aktører en rekke av de områdene som skal rustes opp fysisk. Når det gjelder utviklingen av sentre, som gjøres i alle fire bydeler, må dette gjøres i tett dialog med eiere som både kan være private aktører og/ eller borettslag. Et siste dimensjon er at en del av tiltakene i områdesatsingen er investeringer som krever vedlikehold/ drift i fremtiden. Siden Husbankens tildelinger knyttes til ett år av gangen er det for det første umulig å sikre penger til videre drift via husbankens midler. I tillegg har Husbanken som policy at deres midler ikke skal gå til ordinær drift. I og med at en del at tiltakene er på annen manns eiendom gir kobling mellom investering og vedlikehold/ drift ekstra utfordringer. Bydelsutvalget har ingen myndighet ovenfor ansvarlig instans, samtidig som alle større investeringer av kommunale etater og bydeler skal vurderes av byrådet/ bystyret. Som vi har illustrert tidligere i denne rapporten omfatter områdesatsingen en rekke aktører innenfor et bredt spekter av temaer. Basert på våre funn og drøftinger i forrige kapittel har vi avgrenset de viktigste utfordringene til følgende tre spørsmål: 1. Hvordan sikre nødvendig kompetanse for områdesatsingen? Vi vil nedenfor drøfte hvilken kompetanse som er spesielt viktig for områdesatsingen og om den må ligge i bydelene eller om den kan/ bør ligge utenfor bydelene. Vi vil også drøfte hvilken kompetanse som bydelene svak på i dag ( kompetansegap) og mulig endringer for å håndtere kompetansegapet. 2. Hvordan sikre god forankring av områdesatsingen hos relevante aktører? Vi vil drøfte hos hvilke aktører må områdesatsingen forankres og hvorfor og hvordan skal områdesatsingen forankres hos disse. Vi har i vårt arbeid fokusert spesielt på kommunens etater og kommunen sentralt ( Byrådsavdelingene/ bystyret). 3. Hvordan forbedre samhandling/ samarbeid mellom relevante aktører? Vi vil også drøfte hvilke instanser/ aktører er spesielt viktig for å realisere enkelttiltak i områdesatsingen. I tillegg ser vi nærmere på hva som bidrar til god samhandling/ samarbeid og mulig forbedringer knyttet til dette. Overnevnte spørsmål dannet rammen for den workshopen som ble avholdt 17. oktober 2008. Vi vil utdype diskusjonen fra workshopen nedenfor. Skal det gjennomføres endringer for å håndtere eventuelle kompetansegap, mangel på forankring og/ eller dårlig samhandling/ samarbeid kan det gjøres langs flere dimensjoner. En illustrasjon av disse dimensjonene er i Figur 6.1: En mulig endring kan være å justere den formelle organiseringen av områdesatsingen. Man kan for eksempel vurdere å flytte områdesatsingen ut av programområdet 3 og opprette et nytt programområde. På den måten vil ikke områdesatsingen lenger være like koblet til den sektororganiseringen som preger Groruddalssatsingen i dag. Et annet alternativ kan være å slå sammen programområdene 3 og 4, fordi det i dag er klare berøringspunkter – ikke minst har bydelene en viktig rolle i begge programområdene. En siste løsning er å beholde dagens organisering, men gjøre endringer langs andre dimensjoner. En endring kan relateres til hvilke aktører som har formelle og uformell roller i områdesatsingen og evt. hvilke ansvar/ roller de skal ha. En mulighet kan være å endre sammensetningen i programområdet 3 – for eksempel trekke de viktigste kommunale aktørene, som Friluftsetaten, Samferdselsetaten, Idrettsetaten m. v. sterkere inn i programgruppearbeidet. Andre endringer kan være at en annen aktør enn Plan-og bygningsetaten overtar styringen av programområde 3 ( inkludert områdesatsingen) og/ eller at Plankontoret får en annen og mer aktiv rolle. Hadde Plankontoret fått økte ressurser kunne for eksempel noen av bydelenes ansvar i forhold til områdesatsingen blitt overført til kontoret. Endring av samhandlings-/ samarbeidsrutiner. I stedet for endringer av den formell organiseringen kan en løsning være å utarbeidet nye/ bedre samhandlings-/ samarbeidsrutiner. etater. Det kan også være aktuelt å videreutvikle rutiner knyttet til gjennomføring av enkelttiltak i områdesatsingen. For å sikre forankring og legge tilrette for god samhandlingen kan også informasjons-/ kommunikasjonstiltak være aktuelt. Det å skape møteplasser og utarbeide målrettede tiltak ovenfor de andre programgruppene og de viktigste kommunale etatene kan bidra positivt i forhold til å realisere områdesatsingen. Et eventuelt kompetansegap hos bydelene, som i dag har ansvaret for områdesatsingen, kan håndteres på rekke måter. En vei å gå er å gi bydelene økt kompetanse gjennom for eksempel kurs/ opplæring. En annen mulighet til å håndtere kompetansegapet er imidlertid å endre roller og ansvar, slik at bydelene ikke trenger å skaffe kompetansen selv, men basere seg på andres kompetanse. Bedre samhandlings/ samarbeidsrutiner kan bidra til å dekke et eventuelt kompetansegap og dermed bidra positivt i forhold til å realisere områdesatsingen. Som det overnevnte illustrerer er utfordringene og eventuelle løsninger vevd tett i sammen. Det er for eksempel ikke mulig å drøfte kompetansebehov isolert, uten å også reflektere over hvem som har kompetanse i dag og hvem skal skal/ bør ha relevante kompetanser i fremtiden. områdesatsingen? Områdesatsingen krever betydelig prosjektlederkompetanse, både i forhold til å koordinere områdesatsingen i bydelen og til gjennomføring av enkelttiltak. Vi tenker her på kompetanse innen for eksempel ledelse, styring og prosess. Som beskrevet tidligere har Husbanken bidratt med prosjektlederkurs, ved å ha egne observatører i de lokale prosjektgruppene og ved gi prosesstøtte ( som alle bydelene fikk i 2007). Det var i workshopen bred enighet om at bydelene trenger prosjektlederkompetanse. Deltakernes tilbakemelding på prosjektlederkurset har vært gode, men en utfordring har vært at den tilnærming og de begreper som deltakerne har lært å bruke i kurset ikke anvendes i resten av kommunen. Selv om kurset dermed har bidratt til at deltakerne har fått en felles ramme for prosjektledelse/ styring av områdesatsingen – noe som blir sett på som svært nyttig - skaper den utfordringer i dialogen med ansatte i andre deler av bydelene og kommunen ellers, som bruker andre begreper. En rekke aktører har ulike roller i forhold til Groruddalssatsingen og områdesatsingen. Oslo 2-nivå organisering og det at kommunen har en stor og relativt komplisert organisasjon, krever betydelig forståelse for hvordan de kommunale prosessene er – det vi kan kalle forvaltningsfaglig kompetanse. I tillegg krever en rekke tiltak plankompetanse. En utfordring som mange trakk frem i workshopen er at etatene" må kunne svare på spørsmål de ikke får". I det ligger det faktum at når man ikke vet, så klarer man ofte heller ikke å stille de riktige spørsmålene. Det å kommunisere til etatene på en slik måte at etatene forstår hvilke behov og avklaringer som er nødvendig anses som et suksesskriterium. Det holder imidlertid ikke med kommunikasjon. Skal man lykkes må etatenes saksbehandlere ha kunnskap og evne til å forstå de enkelte tiltakene, og basert på dialogen, komme med de riktige" spørsmålene og svar". Bydelene må bidra til å skape en slik bevissthet hos saksbehandlerne. Planfagligkompetanse har vært viktig for mange av tiltakene i områdesatsingene. Av den grunn har Plan-og bygningsetaten ( PBE) høsten 2008 fått tildelt et årsverk som skal være bydelens kontaktperson inn i etaten. Riktignok må de fleste henvendelsene behandles av andre saksbehandlere i etaten, ut fra aktuelt sakskompleks, men det var store forventninger om at den økte resursen skal bidra til en tettere og bedre dialog mellom PBE og bydelene. Som beskrevet tidligere har det de siste 10-årene vært en rekke tiltak og satsinger i Groruddalen. En del er realisert, mens andre legger føringer på utviklingen i fremtiden. Vi tenker for eksempel på kommunedelplan, Oslo pakke 3, Trondheimsveien ( som deler områdesatsingen i Bjerke geografisk i to), sykkeltrasen fra Lillestrøm til Oslo som går igjennom Haugenstua og Gransdalen, utvikling av Alna elva osv. Bydelene er representert i de andre programgruppene i Groruddalssatsingen, og får dermed oversikt over hva som skjer innenfor de andre programmene. som skal gjøres i de årlige handlingsplanene. Det ble i workshopen stilt spørsmål ved om denne dialog kanskje har et forbedringspotensial. Det ble i workshopen også drøftet om én instans burde ha ansvar for å identifisere og følge opp evt. planer og prosesser som er relevant for områdesatsingene. I den sammenheng ble Plankontoret nevnt som en aktuell instans. Plankontoret arbeider imidlertid for tiden med å utvikle et" område" på Groruddalssatsingens hjemmeside der aktørene kan legge ut informasjon, planer og lignende som er relevant for områdesatsingene. Det er dermed mulig at dette behovet blir dekket i nær fremtid. Områdesatsingen bygger på en ide om å bruke befolkningen og lokale aktører aktivt i å utvikle og gjennomføre tiltakene. Det å skape medvirkning og involvering er viktig for å nå målene for områdesatsingen, og det var med denne bakgrunn at Husbanken ønsket å gjøre avtale med bydelene – i motsetning til kommunen sentralt som ofte blir valgt av staten i andre forsøk/ tiltak. En viktig aktør lokalt er frivillig sektor. Det å forstå hvordan disse fungerer og trekke de inn på en konstruktiv og inkluderende måte er essensielt for å lykkes med områdesatsingen. Andre sentrale aktører er borettslagene og lokalt næringsliv – sistnevnte er ikke minst viktig fordi alle bydeler jobber med senterutvikling. En utfordring som bydelene har støtt på er å skape medvirkning fra innvandrerbefolkningen. En viktig aktør som kan bidra her er skolen. I Handlingsplanen for 2007 står det at" Den helhetlige områdesatsing gir gode muligheter for å oppnå lokal medvirking, se mange virkemidler i sammenheng og åpner for et organisert samarbeid om gjennomføring mellom de ulike programområdene, spesielt 3 og 4". I programområde 4 fokuseres det på dialog og deltakelse ved at bydelene skal ha en tilrettelegger-og pådriverolle i forhold til forenings-og kulturlivet, med et spesielt søkelys på innvandrerorganisasjoner og – miljøer. Også i satsingen på skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass, som er tiltak i programområde 4, er dette viktig. Utdanningsetaten sentralt har ansvaret for tiltaket og det er valgt ut en skole i hver bydel. Tre av disse ligger innenfor de geografiske områdene for områdesatsingen, mens den i bydel Stovner ligger på Rommen. Et tettere samarbeid med Utdanningsetaten og berørte skoler kan legge til rette for økt medvirkning, spesielt fra innvandrermiljøene. Et fruktbart samarbeid forutsetter imidlertid at begge parter viser forståelse for den andres ansvar og rolle. En involvering av skolene/ utdanningsetaten forutsetter i de fleste tilfeller at eventuelle aktiviteter tilpasses de sentrale føringer og prioriteringer som er gjort i forhold til skolens rolle som opplæringsarena. Oslo kommune har utarbeidet egne retningslinjer for anbudskonkurranser med utgangspunkt i regelverket for offentlig anskaffelser. fått et prosjektlederansvar som gir bydelene nye utfordringer, både i forhold til generell anskaffelseskompetanse og utpreget spisskompetanse i forhold til enkeltinnkjøp. Etter at avtaler om anskaffelser er gjort skal bydelene følge opp at oppdragstakerne leverer som avtalt. Kompetanse i kontraktsstyring og oppfølging er dermed også nødvendig for å sikre gode leveranser. Noe av den generelle anskaffelseskompetansen ligger i linjen i bydelene i dag, men ofte innenfor andre felter enn de som er aktuelle i områdesatsingen. Frem til i dag har bydelene dermed i forbindelse med at enkelttiltak i områdesatsingen ofte vært nødt til å bygge opp nødvendig kompetanse selv. Det er en svært stor bredde i bydelenes tiltak. De kan ha ulike målgrupper som for eksempel barn, ungdom, eldre, innvandrergrupper osv., involvere fysiske elementer som veier, sykkel og gangstier, idrett, parkområder, friområder, lekeplasser og bygninger og/ eller involvere ulike deler av bydelenes tjenesteapparat. Gjennomføring av enkelttiltak krever ofte særskilt kompetanse, som de lokale prosjektledene ikke besitter. kunnskap om og forståelse av offentlig sektor og hvilke utfordringer som disse" nye" ideene innebærer. Det kan være flere formål med at områdesatsingen skal forankres i kommunen sentralt og i etater. Det kan både være for å sikre ideutvikling, tiltaksutvikling, arbeidet med handlingsplanen og/ eller implementering enkelttiltak og prioritering fra berørte aktører. Forankring er også viktig for å legge tilrette for bedre dialog, samhandling og samarbeid mellom relevante aktører. En grunn til forankring er å sikre ideutvikling. Områdesatsingen retter søkelys på medvirkning fra befolkningen i de berørte områdene. Skal man lykkes må man skape eierforhold hos innbyggerne og lokale aktører, og man må ha en åpen og mobiliserende prosess som inkluderer disse. I dette arbeidet er forankring av områdesatsingen generelt viktig. Siden det i områdesatsingen fokuseres på medvirkning" nedenfra" er det ikke naturlig at verken kommunale etater eller kommunen sentralt har en aktiv rolle under ideutviklingen. I en rekke av tiltakene i områdesatsingen er man avhengig av bistand fra andre. Som problematisert tidligere er en del tiltak på annen manns grunn. En annen utfordring som bydelene har støtt på er at en del tiltak kan gi bydel og/ eller andre aktører driftskostnader i fremtiden. Dette illustrerer at man allerede under tiltaksutviklingen må gjøre vurderinger av behovet for bistand fra andre og hvor realistisk dette vil være. Trolig bør det også for en del tiltak foreligge intensjonsavtaler om hvordan overnevnte momenter er avklart, før det fattes en beslutning om at tiltaket skal inngå i handlingsplanene. En god forankring kan legge grunnlag for at dialogen og samhandlingen fungerer optimalt. at noe skjer. Med utgangspunkt i dette var Husbanken spesielt det første året opptatt av at bydelene skulle inkludere såkalte" gryteferdige" prosjekter. Det vil si tiltak som kunne realiseres raskt og som etter ferdigstillelse var synlige for befolkningen. De årlige handlingsplanene, som danner grunnlag for Husbankens tildeling, skal synliggjøre de tiltak som bydelen skal prioritere i sin områdestasing. En god handlingsplan forutsetter at bydelen har prioritert de" riktige" tiltak. De må være gjennomførbare og ha en realistisk vurdering av økonomi og tid. En god forankring og avklaring av ansvar og roller knyttet til gjennomføring og vedlikehold/ drift i fremtiden er nødvendig for å vurdere hvor realistisk enkelttiltakene er. I workshopen diskuterte man blant annet tiltak for å forankre handlingsplanen bedre hos relevante aktører. I tillegg til dialog underveis i forbindelse med tiltaksutvikling og prioritering av tiltak i handlingsplanen kan en løsning være at planene presenteres ovenfor berørte etater. Dette for å informere om konkrete tiltak og hvordan etatene kan ( og eventuelt må) bidra. En annen, men mer formell løsning, er å sende ut handlingsplanen ( eventuelt utkast) til berørte etater på høring. En slik tilnærming vil i større grad synliggjøre bydelenes forventninger, samtidig som etaten gjennom sin uttalelse gir tilbakemelding om hvordan de vurderer tiltakene og hva bydelene kan forvente av dem. Hva som er mest formålstjenelig var det i workshopen til dels betydelig uenighet om. En eventuell formell høringsrunde av handlingsplanene er trolig best egnet i forhold til å forankre mindre omfattende tiltak og tiltak som allerede er kjent for aktørene. Handlingsplanen består av en rekke tiltak, som har betydelig variasjon i omfang; både økonomiske, innholdsmessig og forvaltningsmessig. Noen tiltak er" gryteferdig" og krever lite involvering av andre etater, mens andre krever omfattende samhandling over flere år. Ikke minst for sistnevnte er det å selge inn selve ideen en jobb i seg selv. En slik" salgsjobb" bør gjøres gjennom bevisst påvirkning og dialog med en rekke aktører over en lengre periode. Hvis ikke aktørene kjenner til slike omfattende tiltak på forhånd frykter man at tiltakene lettere vil stoppes av sentrale aktører. Ikke fordi det er dårlige ideer, men fordi høringsinstansene vil ha for lite forkunnskap til å se tiltakets egentlige potensial. I tillegg er det naturligvis slik at en dialog i en tidlig fase bidrar til at tiltaket kan få en innretning som i større grad tilpasses eksisterende planer i etatene, noe som også bidrar til økt sannsynlighet for realisering. Man kan heller ikke se bort i fra at motstand fra fagetatene kan være godt begrunnet og forståelig ut fra de rammer og føringer som etatene er underlagt fra sentralt hold. At kommunale etater skal prioritere tiltak i områdesatsingen vil i mange tilfeller bety at konkrete saker må løftes ut av søknadsbunken og behandles raskere enn tilsvarende saker ville ha blitt behandlet hvis de hadde berørt tiltak som ligger utenfor de fire geografiske områdene. Selv om det er opp til de enkelte etatene å gjøre slike prioriteringer er det grunn til å tro at slike føringer i de fleste tilfeller må forankres i byrådet/ bystyret. Det er eksempler på at tiltak fra områdesatsingene prioriteres, men ikke som en generell policy hos etatene. Om dette ønskes må kommunen sentralt komme med sterkere føringer at dette skal være praksis. I mange tilfeller har imidlertid også gjennomføring av enkelttiltak ressursmessige konsekvenser for den enkelte etat. bruke tid til ren saksbehandling, som i tilfelle vil gå på bekostning av andre arbeidsoppgaver i etaten. Andre tiltak kan imidlertid også ha økonomiske konsekvenser i fremtiden, for eksempel drifts-og vedlikeholdsansvar. Sistnevnte krever ofte en beslutning i kommunen sentralt ( Byråd og/ eller bystyret). Som drøftingen ovenfor viser er forankring og dialog, samarbeid og samhandling viktig i alle faser av områdesatsingen. De ulike aktørene kan imidlertid ha ulike roller, og dermed bør også målsetningen og tilnærmingen i forankringen, og dialog, samarbeid og samhandling variere. Selv om man i workshopen avgrenset diskusjonen til kommunens etater og kommunen sentralt ( byrådsavdelingene), er det viktig å ha i bakhodet at det kan være vel så viktig å for eksempel forankre områdesatsingen og legge til rette for dialog, samarbeid og samhandling i egen bydelsadministrasjon, med bydelens innbyggere og med lokale aktører ( frivillige organisasjoner, næringsliv mv.). Dette berører vi imidlertid ikke nærmere i denne rapporten. Byrådsavdelingene vil ha en svært liten rolle i forhold til implementering av enkelttiltak i områdesatsingen, i og med at dette ansvaret er lagt til den enkelte etat. Som tidligere nevnt vil imidlertid etatenes prioriteringer avhengig av styringssignaler gjennom linja, dvs. fra overordnet byrådsavdeling. Bydelsadministrasjonene sorterer under Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, men denne byrådsavdelingen har i liten grad ansvaret for de sektorer som berøres av områdesatsingen. Vi finner imidlertid relevante etater i de fleste av byrådets syv byrådsavdelinger. Idrettsetaten sorter for eksempel under byrådsavdeling for næring og idrett; Friluftsetaten og Samferdselsetaten under byrådsavdeling for miljø og samferdsel; Eiendoms-og byfornyelsesetaten, Plan og bygningsetaten og Plankontoret er en del av byrådsavdeling for byutvikling, mens Utdanningsetaten sorterer under byrådsavdeling for kultur og utdanning. Budsjettprosessen og tilhørende dokumenter er de viktigste overordnede styringssignalene, utover eventuelle enkeltvedtak i bystyret/ byrådet knyttet til avgrensede saksområder. Skal områdesatsingen prioriteres foran andre oppgaver må dette i mange tilfeller nedfelles i styringsdokumenter fra byrådet og relevant byrådsavdeling. En gjennomgang av styringsdokumenter viser at det er visse føringer på Groruddalssatsingen generelt, men i liten grad eksplisitte føringer på selve områdesatsingen. I følge deltakere på workshopen er det i kommunens lederoppfølging, både ovenfor etatene og internt i etatene, også svært lite fokus på Grorudalssatsingen. Søkelyset rettes mot de oppgaver som følger etatenes" tradisjonelle" ansvarsområder, og de prioriteringer som er gjort av bystyret/ byråd, og ikke etatens bidrag til eventuelle sektorovergripende tiltak som følger av områdesatsingene. Et viktig moment som ble trukket frem er at områdesatsingen fokuserer på medvirkning og prosess, mens satsingene i de andre programområdene er tiltaksorientert og følger kommunens sektororganisering – i og med at enkelte etater har gjennomføringsansvar. På workshopen ble det derfor stilt spørsmål om hvor godt selv områdesatsingen og dens mer helhetlig tenkning ( som et" metaprosjekt") er forankret i byrådsavdelingene. ble også stilt spørsmål ved om byrådsavdelingene gir sterke nok signaler om at områdesatsingen skal prioriteres, og om det er god nok samhandling mellom byrådsavdelingene når det gjelder å legge til rette for områdesatsingen. Et annet tema som ble drøftet i workshopen er Plankontorets rolle, som i dag er direkte underlagt byrådsavdeling for byutvikling. Det ble både drøftet en annen organisatorisk plassering og dens geografiske lokalisering. Sistnevnte ble trukket frem fordi kontoret i dag er på Økern, som ligger sydligst i Groruddalen, men forholdsvis langt fra byrådsavdelingen. Spørsmålet er om kontoret med en plassering i rådhuset ville gitt områdesatsingen ( og Groruddalssatsingen) en sterkere kobling til byrådsavdelingene. Sistnevnte ble trukket frem blant annet fordi det er eksempler på at vedtak i Samarbeidsorganet for Groruddalssatsingen ( SUG) ikke blir fulgt opp på en adekvat måte ( for eksempel at man i SUG skal ha vedtatt at alle relevante kommunale etater skal ha utnevnt hver sin kontaktperson for områdesatsingen). Husbankens årlige tildelinger til områdesatsingen gjøres primært gjennom tildelingsbrev som tar utgangspunkt i de handlingsplaner som leveres Husbanken innen 31.3 hvert år. På dette tidspunkt er handlingsplanene i de tre andre programområdene ferdigstilt. Når Husbanken gir sin tilslutning i april betyr det at tiltakene innenfor de andre programområdene for inneværende år allerede er lagt. En eventuell koordinering av områdesatsingen med de andre programområdene er dermed utfordrende, ikke minst for tiltak som skal realiseres i løpet av samme tildelingsår. I workshopen ble det diskutert om ikke Plankontoret, som sitter som sekretariatet i alle fire programområdene, kan ta en slik rolle. Husbankens tilsagn gir også utfordringer i forhold til å gi områdesatsing prioritering hos berørte etater, siden etatenes budsjetter legges høsten før, basert på bystyrets og byrådets budsjettvedtak. Når bydelene skal gjennomføre sine tiltak i etterkant av Husbankens tildeling i april er tiltakene i mange tilfeller verken forankret innholdsmessig eller økonomisk hos kommunen sentralt eller etatene. I tillegg har prioriteringene for inneværende år allerede blitt lagt av berørte etater. Vi har i dette notatet belyst erfaringer fra områdesatsingen siden den startet i 2007. Noen utfordringer kan håndteres ved enkelte justeringer, mens andre krever en innsats og beslutninger fra flere aktører. Nedenfor følger innspill på mulig forbedringer som vi anser bør vies størst oppmerksomhet i tiden som kommer: Vi vet at det for tiden arbeides med en ny avtale og anbefaler at den bør bestå av tre parter. I tillegg til Husbanken og bydel bør én instans fra kommunen sentralt inngå som avtalepart. Om dette bør én byrådsavdeling eller en kommunal etat ( for eksempel leder av programgruppe 3) er vi mer usikre på. Det viktigste er å synliggjøre og binde opp resten av den kommunale forvaltningen når det gjelder områdesatsingen. Som drøftet tidligere mangler områdesatsingen et koordinerende forum. Hvis man ser bort fra større justeringer av den formelle organiseringen av Groruddalssatsingen kan en løsning være å opprette et forum der de viktigste kommunale aktørene ( og evt. noen statlige) inngår. En mulighet kan være å utvide/ endre sammensetningen i programgruppe 3, men vi ser ikke bort ifra at det beste kan være å opprettes et nytt forum. En mulig plassering kan være i linja rett under SUG. Som problematisert tidligere gir Husbanken i april sine tilsagn til handlingsplanene for innværende år, mens rammene og styringssignalene for de andre programområdene legges tidligere. Når det gjelder kommunens etater legges disse høsten før i forbindelse med budsjettet. Vi anser at en viktig grunn til manglende prioritering av områdesatsingene skyldes at tilsagnet fra Husbanken kommer for sent. Bydelene sitter i dag til dels med ulike kompetanse. Både fordi bydelene har hatt ulikt utgangspunkt når det gjelder egne ressurser og erfaringer, men også fordi områdesatsingene og tilliggende tiltak har varierte en del. Et annet aspekt er at for eksempel Gransdalen i Furuset bydel og Haugenstua i Stover bydel ligger i samme område, at overgripende planer og tiltak knyttet til for eksempel Trondheimsveien, Alna elva osv. berører flere av bydelene, osv. Vi anser at det her kan ligge potensial for et tettere og bedre samarbeid mellom bydelene. Erfaring vunnet et sted kan med fordel spres til de andre bydelene.
|
wikipedia_download_nbo_Hammer_17441
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.747
|
En '''hammer''' er et verktøy som brukes til å slå med, og på den måten påføre en kraft på et mål. Formålet med en hammer er oftest å feste, flytte eller deformere målet. Det fins mange typer hammere, med vidt forskjellige formål, størrelser og funksjon. De fleste av disse variantene har forskjellige navn, og de brukes i mange forskjellige yrkesgrupper og fagretninger. Egenskapen til en hammer er så livsviktig, at behovet for en hammer og dermed også selve hammeren, høyst sannsynlig stammer fra tiden før menneskets opprinnelse. En hammer består av to deler. Et hode (som oftest lagd av et hardt metall), og et skaft (eller håndtak). Skaftet er oftest lagd av metall, glassfiber eller tre. Hodet til en hammer er ofte todelt. Hver av disse to delene kan enten ha forskjellig form (det vanligste), eller de kan være like. Delen av hodet som slår kalles «banen» mens den motsatte siden kalles «pennen». *Blyhammer har et hode av bly. Bly er et relativt mykt materiale, og kan med forsiktig bruk unngå treffskader på målet. *Finérhammer Denne hammeren har en bred, rett og smal «finne» på den ene siden av hodet. Finérhammeren brukes til å stryke og slå fast bladfiner med. *Gummihammer har et hode av gummi. Denne brukes for å flytte, eller svakt deformere målet. Der målet ikke skal bli skadet av slagmerker. *Kulehammer har et hode som er formet som en halvkule, og brukes til å forme målet til en buet form. Kulehammer brukes også ofte til klinking. *Reflekshammer (brukes av leger). *Settslegge Steinhugger. *Skomakerhammer har et stort flatt hode, og et forholdsvis kort skaft. *Slegge har et stort tungt hode med et langt skaft. Med en slik hammer kan brukeren påføre stor kraft på målet, til knusing eller flytting av gjenstander. *Snekkerhammer eller ''klohammer'' brukes til å slå kraftige spiker inn i treverk. Den ene siden av hodet er også formet som en klo, til å trekke ut spiker med. Snekkerhammeren fås fra 200 til 500 gram (8 - 20 OZ) avhenger av arbeid og hva man foretrekker. *Urmakerhammer er en liten hammer som helt er konstruert av et umagnetisk materiale, for ikke å ødelegge fjærene i et ur. For tyngre bearbeiding er det utviklet en rekke maskinelle hammere. Først drevet av vannkraft, senere damp. Prinsippet til en hammer er å være en kraftforsterker. Med en relativt liten kraft, kan man påføre en stor kraft på et bestemt mål. Basisen for dette er momentet, som ligger i skaftets lengde og hodets tyngde, og den kinetiske energien som ligger i hammerens (hodets) bevegelse. Når man svinger en hammer opparbeider man en energi i hammerens hode (denne kraften kalles F). Hvor ''L'' er radiusen på «svinget» (brukerens armbevegelse samt skaftets lengde) og ''F'' er den påførte kraft lagd av armens musklatur og jordens gravitasjon. Når hodet treffer målet oppstår det to motstående krefter i treffpunktet. En kraft fra hodet og lineært inn i målet, og en motstående kraft fra målet og lineært inn i hammerens hode. Da målet normalt står stille i trefføyeblikket (vi forutsetter her at målet er hardt og solid), fører summen av disse to kreftene til at målet settes i bevegelse. Målet flyttes da en avstand ''l''. Av fysikkens lover vet vi at energien som oppstår i målet må være like stor som den kinetiske energien til hammeren. Grovt regnet blir stoppkreftene som oppstår i målet definert av forholdet mellom «svingets» lengde og lengden målet beveger seg: Hvor ''l'' og ''f'' er den påførte kraft som blir påført målet. Hvis vi går ut ifra at hammerens hode har så stor masse (les tyngde) i forhold til skaftet, at vi helt kan se bort fra skaftets masse, kan vi regne energien i hodet også på en annen måte. Slegger er et eksempel på en hammer med en tilnærmet effekt av dette. Som det kommer frem av avsnittet ''Kraftforsterkning'', er skaftet en viktig del av hammerens kraft. Jo lenger skaft, jo større moment og større kraft i trefføyeblikket. Men skaftets lengde kan også føre til dårligere treffsikkerhet, samt stort arbeidsvolum. En slegge, som har et langt skaft, krever fritt rom i et stort område rundt arbeidsstedet. Et annet element i skafters lengde, er at jo lenger skaftet er, jo mer kraft må brukeren legge i «svinget».
|
maalfrid_dc62e08a8f6d65505658cb9c4796a3faafc19ed1_29
|
maalfrid_udir
| 2,021 |
no
|
0.835
|
Det er samtidig små forskjeller i gjennomsnittlig aktiv bruk av internett når vi sammenligner de ulike fagene med hverandre, og når vi ser på de som bruker mellom 0 og 240 minutter, jf. tabell 4-1. Vi registrerer samtidig at elevene i «Internasjonal engelsk» bruker minst aktiv tid på internett, og elevene i «Politikk og menneskerettigheter» i snitt benytter mest tid. Gjennom intervjuene med elever og lærere i «Internasjonal engelsk» kommer det frem at eksamensoppgavene i stor grad lignet på oppgaver elevene har jobbet med gjennom året. Det er mulig å anta at det kan forklare hvorfor denne elevgruppen bruker mindre aktiv tid på internett under eksamen. Note: * Kommunikasjon og kultur 2 og 3 er slått sammen med hensyn til antall respondenter. Elever som har oppgitt å bruke mer enn 240 min er utelatt i beregningene.
|
maalfrid_d25941db33a7a1f5e9d5c9f59aa4e81278d55fd8_80
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021 |
no
|
0.849
|
FS-17-015-5-2 Fagpersonweb, men det vil være forholdsvis enkelt å implementere. Når det gjelder eksamensvakter, vil det trolig være enklere å utvikle en ny webapplikasjon til formålet enn å løse det i Fagpersonweb. CERES er imidlertid enig i at FS ikke skal være autoritativ kilde for disse opplysningene. Registrering av disse opplysningene bør håndteres av lønns- og personalsystemene. I den grad dette skal løses i FS, bør det gjøres via integrasjoner mot lønns- og personalsystemene. UiO mener det kan være tilstrekkelig om sensorveiledninger man skal gjøre tilgjengelig for studenter og andre etter at sensur har falt, kan legges på nettsiden/emnebeskrivelsen for emnet i form av en infotype i FS. Mulighet til å legge sensorveiledning i Fagpersonweb eller i digitalt eksamenssystem høres lurt ut. HVL ser på mulighet for opplasting og eventuell nedlastning av sensorveiledning i Fagpersonweb/Studentweb som noe en kan vurdere. Dette henger til en viss grad sammen med funksjonaliteten rundt mulighetene for sensurering via Fagpersonweb. HVL ser for seg en funksjonalitet hvor faglærer/sensor har mulighet til å laste opp sensorveiledning i Fagpersonweb i forbindelse med sensurinnlegging, og at denne igjen kan være mulig å laste ned for studentene via Studentweb (en funksjonalitet på resultatsiden, sammen med statistikk?). HiOA ser for seg at dette kan være nyttig, men ønsker gjerne en integrasjon med digitalt eksamenssystem for å forhindre at sensorveiledning må legges inn flere steder. Denne saken står også på agendaen til ekspertgruppe for digital vurdering. Dersom info-typer skal benyttes til dette formålet, og fagpersoner skal legge sensorveiledningen inn, bør den eksisterende løsningen for oppdatering av info-tekster i EpN benyttes. Svakheten her er at Info-typer foreløpig ikke kan knyttes til enkelteksamener, kun til emner. Alternativt kan det utvikles en egen løsning for opplasting og nedlastning av sensorveiledninger knyttet til den enkelte vurderingsenhet. Det krever utvikling i databasen (nytt felt for sensorveiledning) og i Studentweb for fremvisning av sensorveiledningen. Hvis vi skal kunne hente inn sensorveiledningene fra eksamenssystemene, må det utvikles integrasjoner mot disse systemene, og det krever trolig også utvikling hos leverandørene. Funksjonalitet for opplasting av sensorveiledning kan lages i Fagpersonweb eller EpN. Det bør trolig også lages et grensesnitt i FS- klienten slik at saksbehandlere kan få tilgang til å laste opp, administrere og eventuelt slette (feil)opplastede sensorveiledninger. Oppmøteregistrering er allerede tilgjengelig i Fagpersonweb.
|
maalfrid_d0c0136cd9290ccf1bdd0aea82cb8053bb65d258_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.868
|
Det er ulike årsaker til at personer i utvalget ikke deltar i undersøkelsen. I hovedtrekk deler vi slike årsaker opp i 2 hovedgrupperinger, frafalls- og avgangsårsaker. Frafallsårsaker omfatter de respondenter som ikke ønsker å være med i undersøkelsen (ulike former for nekting), de som av ulike årsaker ikke er i stand til å delta (sykdom, midlertidig bortreist), de som intervjuerne ikke får tak i og de som ikke kan intervjues på grunn av språkproblemer. 40 prosent av frafallet skyldes at respondenten ikke ønsket å delta, mens seks prosent av frafallet skyldes språkproblemer. Det øvrige frafallet skyldes at det ikke var mulig å organisere et intervju fordi respondenten enten var syk, bortreist eller fordi det ikke var mulig A få kontakt over telefon. Avgangsårsaker omfatter de som ikke lenger tilhører populasjonen for undersøkelsen. Det gjelder i hovedsak de som er døde, de som er fast bosatt på institusjon og de som har flyttet til utlandet. Avgangen bestod av 6 personer. 83 prosent av avgangen skyldes at respondenten hadde flyttet til utlandet. Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes blant de som svarte (nettoutvalget) enn blant de som ble forsøkt intervjuet(bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til et kjennemerke betyr ikke nødvendigvis at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. Omvendt innebærer godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttoutvalget for ett eller flere kjennemerker ingen garanti for at utvalget ikke er skjevt i forhold til andre kjennemerker. Vi kan også snakke om utvalgsskjevhet når fordelingen av et bestemt kjennemerke er annerledes i bruttoutvalget enn i populasjonen som undersøkelsen omfatter. Slik utvalgsskjevhet kan oppstå i utvalgstrekkingen, hvor tilfeldigheter kan føre til at fordelingen av enkelte kjennemerker i utvalget ikke er helt lik fordelingen i populasjonen (utvalgsvarians). I vurderingen av utvalgsskjevhet bør en knytte større oppmerksomhet til avvikene mellom nettoutvalget og bruttoutvalget enn mellom bruttoutvalget og populasjonen. Avvikene mellom bruttoutvalget og populasjonen skyldes tilfeldig utvalgsvarians, og en kan forvente at de personene som trekkes ut i hver befolkningsgruppe ikke skiller seg systematisk fra de som ikke trekkes ut.
|
maalfrid_5efaa4e45cfc00dab35066cbe25e27b3b4a84b15_43
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.957
|
with reference to an ideological context and hence the subsequent political fight. The individual who was classified as being "radicalised" or extremist, was previously viewed based on a wider social context, fundamental political conflicts, an ideology and a group. However, after 11 September 2001 and with the present use of term "the radicalised" among the broader public, "extremist" and/or "the radicalised" are often linked to a psychosocial and socioeconomically marginalised and individualised framework without reference to a broader national/international social context, conflict or struggle. These links are toned down, rejected or often disregarded (ibid: 40). It is not our claim that some of the participants in extremist groups are not marginalised and/or have psychosocial problems, but these background factors should not be singled out in the understanding of why the individual has become part of an extremist group. Terrorism and extremism are not an individualised phenomenon and need rather to be perceived as an outcome of a whole range of factors at individual level, society level and political/social level, which interact in highly complex ways (Boserup 2016, Christensen & Mørck 2017). There are many examples of former right-wing extremists who have left extremist groups, but who are unable to find employment because of their past (Bjørgo 1997, Olsen 2011, Christensen 2015). Such factors demonstrate how the attitudes of society at large also play a part in former extremists being able to establish an alternative life and reintegrate into society. By focussing the efforts for the individual based on the identification of circumstances he/she went into high-risk activism for, can provide an insight into conditions that potentially can motivate the individual's specific reintegration. Ambiguous goals such as "de-radicalisation" and changes in attitude can therefore be abandoned, while one instead seeks to identify specific actions, values and norms that can motivate a certain individual to change (Marsden 2017, p. 6 - # 7). As mentioned above, the four types of extremist actors (Nesser 2015, Bjørgo 2011) demonstrate that there are essential differences in terms of the individual's path towards involvement, reasons for involvement and role as a participant in the group. The initiatives should therefore examine the goals the individual has sought to achieve. What dreams and desires on the social, spiritual and political levels motivated the individual to become involved and what actions resulted in his/her membership in an extremist group (Bjørgo 2011, Marsden 2017:88). Identifying these factors can provide an insight into how preventive initiatives both inside and outside prisons can assist in redirecting the individual's motivation and thereby engage him/her in lawful activities. These may still have a religious/political objective, but can also involve other types of social relationships and a tolerant and non-violent form of religious practice that does not dehumanise, hate or fight against other people with other beliefs, convictions or lifestyles. It is also important to focus on the returnees who were involved with violence and crime and had serious social challenges before their departure. During and after serving time in prison, this target group must be supported in refuting an extremist agenda, but they also need help to manage the problems they had to begin with.
|
firdafolkeblad_null_null_19480729_43_53_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,948 |
no
|
0.506
|
i Førde 8. august. Bergen har sett opp laget sitt. H. C. Hansen mot er for Bergen. Som før nemnt skal friidrotis kampen mellom Bergen Øog Sogn Øog Fjordane haldast i FOrcie neste sundag, 8. august. Bergen melder at dei truleg kjem til å mota med dette laget : Spyd : Johs. Viken Øog Mag nus Tveit. Hogde : Svaar Øog En gan. ■ Lengde : Odd Larsen Øog K. Norgren. 400 m : H. C. Han sen Øog Dag Sandnes. 800 in. : Eidsheim Øog Johan Hansen. 1500 m : Birkeland Øog Finn Sy stad. 3000 m : Odd Rasdal Øog E. Nymark. 1000 m stafett : Orm berg, Norgren, Odd Larsen Øog Eidsheim. Sogn Øog Fjordane tek ut sitt lag etter krinsmeisterskapen i Sandane. I 1946 vann Bergen med 59 poeng. Sogn Øog Fjord ane hadde 40. Det skal verta interessant å sjå korleis det går i år. Sogn Øog Fjordane skulde vera noko betre no enn for 2 år sidan. Poengtalet er 5, 3, 2 Øog 1 for kvar* øving, stafetten 2 Øog 1.
|
maalfrid_265b85d2cdeda97a02e2b82835036914ddc675b0_14
|
maalfrid_toll
| 2,021 |
no
|
0.745
|
12-15 (Melissa officinalis): blomster, blad og skudd. (alle arter). (Asperula odorata): urter. (Veratrum album og Veratrum viride): røtter. (Ipomoea orizabensis): røtter. (Artemisia cina): blomster. (Dryopteris filix-mas): røtter. (Pogostemon patchouli): blad. (se mynte). (Datura stramonium): blad og skudd. (Podophyllum peltatum): røtter og rotstokker. (Chrysanthemum cinerariaefolium): blad, stengler og blomster. (Rheum officinale): røtter. (Krameria triandra): røtter. (Tanacetum vulgare): røtter, blad og frø. (digitalis) (Digiialis purpurea): blad og frø. (Strychnos nux-vomica): frø. : blomster. (Rosmarinus officinalis): urter, blomster og blad. (Bryonia dioica): røtter. (Schoenocaulon officinale): frø. (Rhamnus purshiana): bark. (Salvia officinalis): blad og blomster. : spon (hvit og gul). (Smilax): røtter." (Sassafras officinalis): bark, røtter og trevirke. (Polygala senega): røtter. (Cassia acutifolia og Cassia angustifolia): belger og blad. (Convolvulus scammonia): røtter. (Arnica montana): røtter, stilker, blad og blomster. : blomster. ("burdock") (Arctium lappa): frø og tørkede røtter. (Aconitum napellus): røtter og blad. (Urginea maritima, Urginea scilla): løk. (Strophanthus kombe): frø. (Sambucus nigra): blomster og bark. (Solanum nigrum). (Colchicum autumnale): knoller og frø. (Dipterix odorata): bønner. (Frangula): bark. (Erythraea centaurium): urter. (Papaver somniferum): frøkapsler (umodne, tørkede). : blad. (Symphytum officinale): røtter. (jernurt): blad og skudd. (Ruta graveolens): blad. De botaniske navn i foranstående liste, som er anført for å lette identifiseringen av plantene. Ved å anføre det botaniske navn på spesielle arter betyr ikke det nødvendigvis at ikke også andre arter av samme familie kan høre under denne posisjonen. Visse produkter under denne posisjonen som anses som narkotika i henhold til internasjonale avtaler, er oppført i den fortegnelse som avslutter kapittel 29.
|
maalfrid_4df7e4966f1b889332740e99f2400d82884d638e_106
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.712
|
Design and production: 07 Gruppen, Oslo Contents The Norwegian State's Ownership Report 2009 comprises 53 companies in which the State has an ownership stake and this stake is managed directly by the ministries. The report encompasses the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 The State's Ownership Report 2009 4 State ownership in 2009 6 Return and values 12 Key economic development figures 18 Key figures and other matters 24 Comments on social responsibility 30 State' Eksportfinans ASA 62 Electronic Chart Centre AS 63 Kommunalbanken AS 64 NSB AS 65 Posten Norge AS 66 Statkraft SF 67 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 68 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 69 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Baneservice AS 47 Entra Eiendom AS 48 Flytoget AS 49 Mesta AS 50 SAS AB 51 Secora AS 52 Avinor AS 72 Bjørnøen AS 73 Enova SF 74 Gassco AS 75 Gassnova SF 76 Innovation Norway (special-legislation company) 77 Itas amb AS 78 Kings Bay AS 79 Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS 80 Norfund (special-legislation company)
|
maalfrid_c12305f10a6db2399b19ca252f3796be581aa7a7_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.86
|
2010–2011 49 Lov om elsertifikater tifikater. Bestemmelsen om særskilt beregning og rapportering sikter særlig til biobrenselanlegg. For slike anlegg kan det være vanskelig å avgjøre hvor stor del av den totale produksjonen som kvalifiserer for rett til elsertifikater, da det i ett anlegg kan produseres elektrisk energi både basert på bioenergi og fossile energikilder. Pålegg om særskilt beregning og rapportering kan også være relevant i forbindelse med andre produksjonsanlegg som baserer produksjonen på en kombinasjon av ulike energikilder. Løpende rapportering til registeransvarlig er nødvendig for utstedelsen av korrekt antall elsertifikater for den andelen av produksjonen som kvalifiserer til rett til elsertifikater, jf. § 10. I tillegg kan det være aktuelt med særskilt rapportering til departementet for kontrollformål. Departementet kan også sette krav om særskilt beregning av den andelen av produksjonen som kvalifiserer for rett til elsertifikater for så vidt gjelder produksjonsøkning i eksisterende produksjonsanlegg som følge av opprustning og utvidelse. Pålegg etter andre ledd kan gis som enkeltvedtak eller i forskrift. Etter tredje ledd har departementet kompetanse til å gi nærmere forskrifter om måling og rapportering av produksjon av elektrisk energi. I forbindelse med ordningen med opprinnelsesgarantier har NVE laget retningslinjer med krav til rapportering av måleverdier og målenøyaktighet for produksjon som ikke innrapporteres av nettselskap. Det er aktuelt med tilsvarende krav for produsenter som ønsker å få utstedt elsertifikater på grunnlag av måledata fra målere i nett som ikke omfattes av bestemmelsene i avregningsforskriften. Etter første ledd skal registeransvarlig utstede elsertifikater ved å registrere disse i elsertifikatregisteret. Når anlegget har blitt godkjent, utsteder registeransvarlig fortløpende det antall elsertifikater som den elsertifikatberettigede (innehaveren av godkjent anlegg) har krav på, basert på målt og rapportert produksjon. Retten til å motta elsertifikater følger som en automatisk konsekvens av at anlegget er godkjent etter § 8. Dette følges opp gjennom løpende utstedelse av elsertifikater basert på faktisk målt og rapportert produksjon. Mange av elsertifikatsystemets funksjoner skal ivaretas mer eller mindre automatisk. De systemene som allerede benyttes for måling og rapportering av løpende produksjon av elektrisk energi til Statnett SF gjør at det ligger godt til rette for slik automatikk for produksjon som er tilkoblet konsesjonspliktig nett. Ettersom Statnett løpende får innrapportert måledata i takt med den produksjonen som finner sted, er det hensiktsmessig å legge til rette for at elsertifikatene også kan utstedes automatisk av registeransvarlig i forlengelsen av nevnte innrapportering. Dette er bakgrunnen for at det er registeransvarlig som utsteder de enkelte elsertifikatene. Den løpende utstedelsen av elsertifikater er ikke å betrakte som enkeltvedtak. Selve retten til elsertifikater følger av vedtaket om godkjenning av anlegget, og dette vedtaket gir innehaveren rett til å motta en fremtidig strøm av elsertifikater. For produksjonsanlegg som ikke tilknyttet et konsesjonspliktig nett er det nærliggende at departementet i forbindelse med anleggsgodkjenning etter § 8 pålegger anleggsinnehaver å rapportere produksjonen til registeransvarlig. Løpende utstedelse av elsertifikater vil skje på bakgrunn av slik rapportering. Etter annet ledd plikter registeransvarlig å registrere elsertifikatene på den elsertifikatberettigedes konto uten ugrunnet opphold etter at registeransvarlig mottok rapport om produksjonen. Det er ikke satt noen konkret frist i loven, og dette henger sammen med at tidspunktet for når tildelingen skjer bør være felles i et norsk-svensk marked. Med "rapport" menes rapportering i tråd med § 9, som i de fleste tilfeller forutsettes å foregå automatisk. Ordet "rapport" omfatter også manuell rapportering i de tilfellene dette er aktuelt. I tredje ledd fastsettes at elsertifikater kan utstedes for det enkelte produksjonsanlegg i en samlet periode på 15 år. Femtenårsperioden regnes fra den dato produksjonsanlegget første gang mottok elsertifikater etter idriftsettelse. I praksis skjer dette etter endt prøvekjøring eller testfase. For produksjonsøkninger regnes 15-årsperioden tilsvarende fra første utstedelse av elsertifikater etter produksjonsøkningens idriftsettelse, jf. annet punktum. I tredje punktum er det presisert at for anlegg satt i drift før lovens ikrafttredelse, det vil si anlegg som er omfattet av overgangsordningen, skal tiden mellom idriftsettelsen og lovens ikrafttredelse trekkes fra i 15-årsperioden. I fjerde ledd er konsekvensene av driftsavbrudd eller hendinger knyttet til overføring eller distribusjon av elektrisk energi regulert. Hvis et anlegg på grunn av slike forhold er forhindret fra å motta elsertifikater, kan perioden for utstedelse av elsertifikater justeres etter søknad, slik at samlet faktisk produksjon gis elsertifikater for 15 år.
|
maalfrid_4f564715c187d4d82e47bd55315396c2c5fac630_47
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.705
|
(111) (151) 2012.02.28 (180) 2022.02.28 (210) 201207969 (220) 2012.08.09 (300) 2012.02.09, DK, VA 2012 00479 (540) (546) Merket er et (730) Vitfoss A/S, Ulsnæs 34, DK-6300 GRASTEN, Danmark (511) Klasse:1 Chemicals used in agriculture, horticulture and forestry; manures. Klasse:5 Pharmaceutical and veterinary preparations; sanitary preparations for medical purposes; dietetic food and substances adapted for medical or veterinary use; dietary supplements for animals; plasters, materials for dressings; disinfectants; preparations for destroying vermin; fungicides, herbicides. Klasse:31 Grains and agricultural, horticultural and forestry products not included in other classes; live animals; fresh fruits and vegetables; seeds; natural plants and flowers; foodstuffs for animals; malt. 2012.12.03 (450) 2012.12.10 (111) (151) 2012.04.02 (180) 2022.04.02 (210) 201207971 (220) 2012.08.09 (540) (546) Merket er et (571) The mark consists of the words "SQUID GRIP" with a small squid figure between the letters "D" and "G". (730) Loko Industries, #4, 3085 Lakemont Dr., US-CA94582 SAN RAMON, USA (511) Klasse:9 Hand grips for hand-held video game controllers; hand grips for mobile phones and personal digital assistants (PDAs). 2012.12.03 (450) 2012.12. (111) (151) 2012.05.08 (180) 2022.05.08 (210) 201207974 (220) 2012.08.09 (300) 2012.04.27, EM, 010844595 (540) (546) Merket er et (730) Christian Wilhelmsson, c/o Fredersen Advokatbyrå AB, Turning Torso, SE-21115 MALMÖ, Sverige (511) Klasse:9 Data processing equipment and computers; computer programs (downloadable software and recorded software); computer games software; computer software for mobile telephones; animated films; animated cartoons; recorded films; video films; DVDs; tablet computers; holders adapted for tablet computers; holders adapted for mobile phones; cases for mobile phones; covers for mobile phones; mobile phone accessory charms; sunglasses; cases for glasses. Klasse:16 Paper, cardboard and goods made from these materials, not included in other classes; printed matter; photographs; stationery; adhesives for stationery or household purposes; artists' materials; paint brushes; office requisites (except furniture); instructional and teaching material (except apparatus); plastic materials for packaging (not included in other classes); books; magazines; children's books; children's comics; painting books; posters; greeting cards. Klasse:25 Clothing; footwear; headgear; clothing for children. Klasse:28 Games and playthings; gymnastic and sporting articles not included in other classes; decorations for Christmas trees; toys; soft toys; game cards. 2012.12.04 (450) 2012.12.10 (111) (151) 2012.04.25 (180) 2022.04.25 (210) 201207976 (220) 2012.08.09 (300) 2011.12.22, DE, 30 2011 069 148.7/07 (540) (541) Merket er et (730) KSB AG, Johann-Klein-Strasse 9, DE-67227 FRANKENTHAL, Tyskland (511) Klasse:7 Pumps included in this class; motors (not for land crafts); units consisting of pumps and motors. 2012.12.05 (450) 2012.12.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.