id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_5c94cd7c072c4e7a0b5a93a10d6ab67f0b92ecdc_25
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.673
|
Kalkillgsplalljor Hedmark _______________________ .....lSide 23 Tabell 6. T17 T11 T2 T13 T14 Ti T16 T6 T8 T10 T12 T4 T3 T15 T5 79.239 150 528 243.756 450 542 129.646 210 617 9.000 14 643 30.000 44 682 35.000 50 700 7.000 10 700 25.000 35 714 30.000 42 714 10.000 13 769 9.000 10 900 5.000 5 1000 5.000 5 1000 6.000 6 1000 45.309 40 1133 50.000 42 1190 25.000 21 1190 56.000 45 1244 10.000 8 1250 26.000 20 1300 30.000 1500 Vi regner båtkalking som det klart beste og billigste der dette er en aktuell metode å bruke. InnsjØene bør da være forholdsvis store, og ligge inntil bilvei. Vi regner effekten av helikopterkalking som klart bedre enn å spre kalken på isen. Tar vi hensyn dette blir ikke prisforskjellen uakseptabel, og vi regner derfor med økt bruk av helikopter. Tallene i tabell 7 er noe forskjellige fra tilsvarende tall i tabell 5. I tabell 7 ser vi at vi har 200 oppkalkete lokaliteter i Hedmark, mens vi har 179 i tabell 5. I tabell 7 har vi regnet en innsjø som deles av to kommuner som to lokaliteter. Dette er gjort for å få en så fullstendig kommuneoversikt som mulig. Det er selvfølgelig kun tatt med arealet som ligger innenfor kommunen. Totalt har vi 179 innsjØer som er kalket. I tabell 7 har vi også tatt med noen lokaliteter som påvirkes helt av ovenforliggende store innsjøer uten at disse er definert som egne kalkingsprosjekter. Tilsvarende blir derfor arealet i tabell 7 noe større enn tilsvarende tall i tabell 5. Totalt har vi kalket opp ca. 22 % av lokalitetene som ligger de forsuringsfØlsomme områdene. Totalt regner vi 6372 km2 av Hedmark som forsuringsfølsomt område (23 % av fylkets areal). Her ligger det 931 innsjØer med et totalt vannareal på 178 km• Dette betyr at 42 av fylkets innsjøer er forsuringspåvirket. Dette tilsvarer bare 16 % av det totale innsjøarealet.
|
maalfrid_d7e45295e4b02d373eb7a82463b37cb88680e204_71
|
maalfrid_spk
| 2,021 |
sv
|
0.161
|
611.01 0 17 000 000 17 000 000 612.01 0 8 746 000 000 8 746 000 000 612.22 0 7 400 000 7 400 000 612.70 0 97 000 000 97 000 000 613.01 0 987 000 000 987 000 000 613.70 0 11 000 000 11 000 000 614.01 0 92 000 000 92 000 000 614.70 0 2 000 000 2 000 000 614.90 0 35 900 000 000 35 900 000 000 615.01 0 91 000 000 91 000 000 616.01 0 162 000 000 162 000 000 3614.01 0 69 000 000 69 000 000 3614.90 0 10 600 000 000 10 600 000 000 3615.01 0 156 000 000 156 000 000 3616.01 0 91 000 000 91 000 000 5470.30 0 0 0 5607. 0611. Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell (Tabellen fortsetter på neste linje)
|
friheten_null_null_19590115_19_12_1_MODSMD_ARTICLE63
|
newspaper_ocr
| 1,959 |
no
|
0.541
|
Kasserske Vanja Hø vold og bankass. Harald Gunnar Karl sen, begge Oslo. Kontord. Karin Synnøve Asle sen og typograf Gunnar Kris tiansen, begge Oslo. Kontord. Anne-Marie Fred riksen, Bekkelaget og motorm. Arvid Hilmar Næss, Mangle rud. Sentralb.dame Turid Bjørg Ambretsen og montør Arne Jo han Skarheiu, begge Oslo. Reidun Synnøve Aronsen og sjåfør Valter Torstensen, begge Oslo.
|
maalfrid_2523e1a2fd95fc48bf37d3e19330fb16fe37219a_176
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.265
|
175 Handel 1926. Ferrosilicium (forts.). Kg. Kanada og Newfoundland 46 080 Nordamerika for øvrig 30 363 Meksiko 136 560 Brasilia 15 155 Argentina 10 295 Chili 458 110 alt Jernvarer, sm. Kg. Sverige 3 868 Danmark 2 938 Island 1 766 Nederlandene 2 500 Belgia 20 060 Storbritannia 6 100 Frankrike 1 600 Portugal og Madeira 2 434 Bulgaria 2 519 Egypten 3 950 Asia for øvrig 7 089 Vestafrika 1 078 Britisk Sydafrika 1 465 Sydamerika for øvrig 1 250 Andre land 2 815 I alt Jernvarer, spiker og trådstift. Kg. Danmark 47 776 Fcerøiene 1 344 Island 31 076 Svalbard 4 926 Finnland 4 535 Tyskland 3 730 Nederlandene 16 708 Storbritannia 11 779 Østafrika 1 777 Britisk Ostindia 2 977 176 Asia for øvrig 3 952 Meksiko 108 338 Kuba 83 640 Centralamerika 2 930 Vestindia for øvrig 1 840 Brasilia 5 527 Argentina 6 110 Chili 5 808 Sydamerika for øvrig 2 795 Andre land 4 440 I alt Redskap og verktoi. Kg. Sverige: pr. jernbane og landverts 307 sjøverts 790 Danmark 248 Kg. FTroiene 229 Island 9 098 Svalbard 1 061 Finnland 381 Russland 492 Portugal og Madeira 116 Egypten 1 196 Vestafrika 223 Britisk Sydafrika 102 Kina 13 140 Amerikas Forenede Stater 200 Argentina 4 972 Uruguay 915 Chili 608 Sydamerika for øvrig 150 Andre land 149 I alt Dampskib.Antall. r.-t. Sverige 13 19 853 Danmark 2 1 957 Estland 1 1 827 Lettland 1 2 255 Tyskland 3 5 936 Belgia 1 483 Storbritannia 1 3 868 Frankrike 2 8 616 Italia 5 9 858 Kina 5 8 771 Japan • 4 15 581 Amerikas Forenede Stater . . . 2 3 534 Sydamerika for øvrig 3 2 562 Chili 1 599 I alt Seilskib av stål eller jern. Antall. r.-t. Storbritannia 4 9 007 Frankrike 1 1 644 Italia 1 1 290 I alt Seilskib av tre. Antall. r.-t. Spania 1 223 Britisk Sydafrika 2 356 Argentina 2 558 I alt Motorskib av jern eller stål. Antall. r.-t.
|
maalfrid_11367da0df310962978d2b1bbf10f1c17d6bb50e_25
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.866
|
Archaeopteryx og de typiske theropod-dinosaurene fra jordas mellomalder, har nye funn av fuglefossiler fra kritt begynt å fylle ut gapet mellom Archaeopteryx og moderne fugler. Blant annet er tre arter (Ambiortus, Chaoyangia og Gansus), som stammer fra tidlig kritt, blitt avdekket i Mongolia og Kina. Disse hadde markerte brystbein og en kraftig kjøl for feste av flygemuskler. Fra sentrale Spania kommer et annet verdifullt funn. På 1990-tallet fant en her et nytt fossil som var det første beviset på at en fugl hadde utviklet en fullverdig aerodynamisk flukt. Denne fossilerte, finkestore fuglen hadde en helt fuksjonell lillevinge (alula). Denne lille fjærviften øker krumningen av vingen, og virker som flapsene på fly ved start og landing. Fuglen, som fikk navnet Eoalulavis hoyasi, levde for omlag 115 millioner år siden, ca. 30 millioner år etter Archaeopteryx, og hadde altså allerede under kritt vært meget manøvrerbar og i stand til å fly med lave hastigheter. De dyrene vi tradisjonelt kaller dinosaurene døde ut på overgangen mellom kritt og tertiær (også kalt K-T-grensen). Uansett om årsaken til denne masseutslettingen var massive vulkanutbrudd og retrett av grunne sjøområder eller et fatalt meteorittnedslag, så forsvant den dyregruppen som hadde rådd grunnen på jorda i nærmere 150 millioner år i løpet av dette tidsintervallet. Eller mer presist, de bakkelevende store dinosaurene forsvant, men deres mindre, fjærkledde, flygende etterkommere klarte seg sammen med blant andre en del primitive pattedyrgrupper som også hadde eksistert sammen med dinosaurene. Og nå sto mange nisjer ledige for de som hadde kommet seg gjennom ragnaroket på K-T-grensen. Det var nettopp dinosaurenes etterkommere, fuglene, som sto klar til å fylle dette tomrommet, og da spesielt nisjen til sine forfedre rovdinosaurene. Fram til så seint som for omlag 2 millioner år siden rådde fuglepredatorene grunnen i Sør-Amerika, da tok innvandrende rovpattedyr fra nord definitivt over også her. I løpet av denne tiden utviklet det seg noen helt groteske former som passer godt med navnet "the terror birds", f.eks. Andalgalornis i Sør- Amerika. På matseddelen til disse rovfuglene sto små, hestelignende pattedyr (Brachytherium) som levde på denne tiden. I Australia fantes det en periode bakkelevende fugler (innen familien Dromornithidae) som trolig veide så mye som 500 kg. Disse fuglene levde trolig hovedsakelig av åtsler, og de må ha vært de største rovdyra på to bein siden de kjøttetende dinosaurene. Men deres blomstringstid er et annet kapitel i jordas fantastiske utviklingshistorie; et kapittel vi ikke skal gå nærmere inn på i denne sammenhengen. I dag får vi nøye oss med å beundre Opisthocomus hoazin (hoatzinen) i Sør-Amerikas jungel for å drømme oss tilbake til dinosaurenes eller de store rovfuglenes tidsaldre. Kanskje er det like så bra at vi mennesker ikke var inne på deres arena.
|
maalfrid_0d48b6161c99110f54d70407bf4f000261fb9a79_107
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.663
|
Figur 9.10.7 Andel publikasjonspoeng på nivå 2 fordelt på kjønn og alder, 1.aman./prof. Figur 9.10.8 Publikasjonspoeng per årsverk, 1. Figur 9.10.9 Antall publikasjonspoeng sortert på alder, 1.aman. 0% 20% 40% 60% 80% 100% 28-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-76 Kvinner andel publikasjonspoeng på nivå 2 Menn andel publikasjonspoeng på nivå 2 -39 år 3 % 40-44 år 11 % 45-49 år 8 % 50-54 år 43 % 55-59 år 11 % 60-64 år 17 % 65 + år 7 % Datakilde: Eget datasett Datakilde: Eget datasett Datakilde:
|
maalfrid_454a6b1ea6766f663f1b981541f322eca6a1dd5d_78
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.768
|
2017–2018 81 Endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, strålevernloven og tobakksskadeloven mv. (overtredelsesgebyr mv.) på bestemmelsene bør kunne sanksjoneres på en hensiktsmessig måte. Overtredelsesgebyr vil for eksempel kunne være aktuelt i tilfeller med strålekilder på avveie, enkelte solariesaker og ulovlig import og besittelse av laserpekere. Videre mener departementet at overtredelsesgebyr vil kunne være aktuelt i tilfeller der godkjenning for anskaffelse og bruk ikke blir gitt og virksomheten likevel anskaffer eller bruker strålekilder. I slike tilfeller vil Strålevernet ofte ikke ha andre hensiktsmessige reaksjonsmidler tilgjengelige, og overtredelsesgebyr vil kunne være aktuelt. Departementet foreslår ikke særlige lovkrav til gjentakelse, grovhet eller andre forhold ved overtredelsenes art, da departementet mener slike krav i en del tilfeller vil svekke den funksjonen overtredelsesgebyr er ment å ha. Slike hensyn kan ses som del av en helhetsvurdering, og vurderingen av om en overtredelse skal sanksjoneres med overtredelsesgebyr, bør ses i sammenheng forvaltningsloven § 46 annet ledd som lister opp ulike forhold det kan tas hensyn til ved ileggelse av administrativ foretakssanksjon. I samsvar med høringsnotatet foreslår departementet at det gis forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om hensyn som det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, samt utmåling og betaling. I utarbeidelsen av slike forskriftsbestemmelser vil departementet vurdere nærmere presiseringer om hvilke hensyn som skal vektlegges i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges. I høringsnotatet ble det foreslått at overtredelsesgebyr kunne anvendes ved overtredelse av vilkår i en godkjenning med hjemmel i § 6 når det er fastsatt i forskrift eller i vedtaket at overtredelsen kan medføre slik sanksjon. Justis- og beredskapsdepartementet har i sitt innspill påpekt at prinsipielt bør adgangen til å benytte administrativ sanksjon mot overtredelser vurderes generelt og ikke i den enkelte sak, og er dermed skeptisk til at det i et vedtak kan fastsettes at overtredelsesgebyr kan anvendes ved brudd på vedtaket. Formuleringen var foreslått for å kunne gjøre tilpasninger til enkelttilfeller, og som også Justis- # og beredskapsdepartementet viser til, så vil en slik regulering kunne bidra til å unngå oversanksjonering. Innenfor strålevernlovens område gis gjerne nærmere regulering i faglig begrunnede vilkår i godkjenning, og av hensyn til folkehelse og strålevern er det viktig at disse følges. Departementet ser imidlertid at de nødvendige tilpasninger og konkrete vurderinger også kan ivaretas på en god måte når Strålevernet skal vurdere hvorvidt overtredelsesgebyr skal ilegges i det enkelte tilfelle. Departementet vil etter dette følge opp Justis- og beredskapsdepartementets innspill slik at dette følger direkte av loven, og ikke er opp til det enkelte vedtak, at brudd på vilkår i en godkjenning kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. For at lovteksten skal være klar, foreslår departementet en tilsvarende og dermed tydeligere formulering enn foreslått i høringsnotatet også når det gjelder overtredelsesgebyr for overtredelse av vedtak om pålegg. Etter dette foreslår departementet at høringsforslaget følges opp og at det kan ilegges overtredelsesgebyr for følgende bestemmelser i strålevernloven: – § 5, med krav til forsvarlighet – § 6, med krav om godkjenning og melding – § 7, med krav til opplæring, utdanning, og opplysningsplikt – § 8, med krav om vernetiltak – § 9, med krav om retur av strålekilder og hjemmel til forskrifter om radioaktivt avfall – § 12, med hjemmel til å gi utfyllende forskrifter – § 13, med krav om berettigelse og optimalisering – § 14, om opplysningsplikt – § 15, om planleggings- og informasjonsplikt – § 18, om tilsyn, og krav om adgang og opplysningsplikt – § 19, med hjemmel til pålegg om retting og stansing – § 19 a, med hjemmel til beslag og destruksjon av laserpekere – § 20, med hjemmel til å ilegge import- og omsetningsforbud Videre fastholder departementet forslaget om hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av forskriftsbestemmelser hjemlet i de nevnte lovbestemmelsene, for overtredelser av vedtak fattet av tilsynsmyndigheten med hjemmel i angitte bestemmelser, herunder pålegg hjemlet i §§ 18 til 20, og for overtredelse av vilkår i godkjenning gitt med hjemmel i § 6. Strålevernet har kunnskapen og i mange tilfeller er Strålevernet som fagmyndighet nærmere å foreta gode vurderinger av overtredelsen enn det politi og påtalemyndighet vil være ved en straffeforfølgning.
|
maalfrid_b488b0d10c8798324c148d2614ebb06284503a34_52
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021 |
no
|
0.884
|
For de små bibliotekene utgjør innkjøpsordningens bøker en betydelig andel av tilveksten. De opplever ordningen dels som nyttig for å sikre "større bredde i tilbudet", dels som bortkastet da mange titler ikke blir utlånt. En svarer at ordningen er viktig fordi "folk får jo bøker de ikke ville fått ellers." En annen svarer at den er uviktig fordi "en bok er en god bibliotekbok om den blir brukt og har mening i et lokalmiljø." Men alle de små bibliotekene opplever dobbeltkjøp som svært frustrerende, og de har ikke en krone å miste. Små bibliotek har begrensete budsjettmidler, og ventelister er kun vanlig på spesielt aktuelle og populære bøker. De kommenterer oftere enn de mellomstore bibliotekene at bøkene ikke er relevante i lokalmiljøet deres, og at de gjerne ville sett at innkjøpsordningen inkluderte mer "populære biografier", "håndbøker" og "temabøker". For å unngå at de bruker sitt begrensede budsjett på titler som likevel kommer, ønsker de raskest mulig informasjon om hvilke titler som blir kjøpt inn. Selv om boken først kom noe senere, kunne det å opprette tittelen som en post i databasen gjøre det mulig å ta opp reservasjoner fra låntakere. I både de store og mellomstore bibliotekene er det altså ganske vanlig at de allerede har kjøpt inn ny, norsk sakprosa av høy kvalitet. Og selv for titler det er garantert etterspørsel etter og ventelister på, kan kulturfondbøkene komme for sent. Så når for eksempel Frank Rossaviks biografi om Einar Førde kommer som kulturfondbok et halvt år etter at den er utgitt, er biblioteket på en måte "litt ferdig" med den. Ventelistene er falt, og presset er borte. Flere av våre informanter påpeker derfor at mange av kulturfondbøkene blir såkalte "hyllevarmere". Generelt hevdes det at brukerne av bibliotekene bryr seg mindre om hvilken litterær kvalitet eller sjanger en bok befinner seg innenfor. Enten det er biografier, dokumentarlitteratur eller essayistikk er det aktualitet, lokal tilhørighet, omtale og debatt i media som styrer bibliotekbrukernes etterspørsel. Spesielt det siste kriteriet dukker opp som viktigst i vår undersøkelse, og en kjent forfatter får ekstra oppmerksomhet. Lånere og brukere følger gjerne en forfatter, uavhengig av om kritikere og andre "forståsegpåere" kan mene at kvaliteten veksler i forfatterskapet. Spesielt interessant i vår undersøkelse er det at kriteriet "litterær kvalitet" kommer nederst på prioriteringslisten. Dette viser i et nøtteskall hvor stor avstand det er mellom produksjonssiden og distribusjonssiden i ordningen. Det er nesten motsatte oppfatninger av hvilke sakprosabøker som er viktige å lese. De sjangermessige prioriteringene og de uklarheter og spenninger som forøvrig finnes i ordningens vage formålsformuleringer, rammer altså først og fremst bibliotekene. Der forfattere og forlag får penger, får bibliotekene mest utfordringer og uønskede problemer. Så og si alle bibliotekene vi har snakket med oppgir at de gjør alle bøkene tilgjengelig for brukerne. Men hva det betyr i praksis er forskjellig. Som et minimum betyr det at de registrerer, katalogiserer og setter bøkene i hyllene. Nye bøker frontstilles eller settes i egne nyhetshyller eller stativ, og dette er i følge biblioteksjefene den viktigste formidlingsjobben i et bibliotek. Ikke alle bibliotekene har imidlertid kapasitet til å gjøre dette, og det er vel ingen hemmelighet at bokpakker enkelte steder blir stående uåpnet eller regelrett kastet. Men flere av våre informanter påpeker at faglitteratur, til forskjell fra skjønnlitteratur, faktisk blir brukt på biblioteket. Brukerne søker opplysning, finner frem til og bruker bibliotekets sakprosa, men gjerne uten å låne den.
|
maalfrid_ddb7fb24de37f8020c33e2270b27cd7e5a18f322_24
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021 |
no
|
0.612
|
er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. kommer etter temasetningen og den støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen utdyper, forklarer og gir eksempler. er den siste setningen i avsnittet. Den kan avslutte avsnittet. Den kan også peke over til neste avsnitt.
|
maalfrid_6e326b5aa095265992eeb75cf040417037422ea7_100
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.873
|
Christian Heinrich Grosch, avbildet 1860-1865. Ukj. fotograf. Eier: Oslo Museum Universitetsanleggets arkitekt, C. H. Grosch ble født i København i 1801, som sønn av arkitekt, kobberstikker og kunstmaler Heinrich August Grosch. I 1811 flyttet familien til Norge, og faren til Christian Heinrich ble ansatt av Den kongelige Tegneskole i 1818. I årene 1819–20 fikk Grosch sin første tegneundervisning av sin far og på tegneskolen. Der fikk han også teknisk undervisning. I 1820 mottok han et stipend fra Selskabet for Norges Vel til å ta tømmermannsutdannelse i København. Der gikk han i lære hos oldermann Henrik Thyberg, samtidig som han studerte ved Kunstakademiet. Ved siden av å bli undervist i bygningslære ved akademiet, arbeidet også Grosch hos den store danske arkitekten C. F. Hansen, som stod bak en rekke av hovedverkene i dansk arkitektur på begynnelsen av 1800-tallet. Grosch sine første arbeider i Christiania er tydelig påvirket av C. F. Hansen. Etter utdannelsen i København reiste Grosch tilbake til Christiania. Her gikk han i lære hos slottsintendant H. D. F. Linstow fra 1824 til 1827, og jobbet som tegner ved slottsbygget. Grosch var den første profesjonelle arkitekten med fast tilhold i Norge, og han dominerte innenfor arkitekturen i Norge fram til 1850-årene (Store norske leksikon). På begynnelsen av karrieren var det en rekke funksjoner som skulle etableres i den nye hovedstaden Christiania etter 1814. Dette var funksjoner som bank, børs, teater og ikke minst landets første universitet. Grosch var bevisst på at hans arbeider skulle være noe som også skulle ha verdi for fremtidige generasjoner. Arkitekturen hadde for ham både en politisk og kulturell betydning. Hans første oppdrag for den norske stat var Børsbygningen, som ble oppført i 1826-1828. Bygningen i empirestil av pusset tegl er tydelig påvirket av Grosch sitt samarbeid med C. F. Hansen i København. Et annet eksempel er Norges Banks bygning på Bankplassen i Oslo, oppført mellom 1826 og 1830.
|
maalfrid_e166f4cf56ea96c5ee4107d8971c9b45a2266d43_46
|
maalfrid_vetinst
| 2,021 |
no
|
0.751
|
Liggebås er bra for tunge raser Klauvskjæring og klauvhelse er viktig Tilpasse okse etter ku/kvige Hvilke forhold ved driftsbygningen/driftssystemet er du mest og minst fornøyd med? Synes arbeidsinnsatsen står i forhold til avkastningen Godt fornøyd med liggebåser Noen utfordringer med bygningsmassen, ville gjerne kommet til i liggebåsene i front Savner større mulighet til gruppering av dyr Savner drivgang Hvilke forhold ved driftsbygninger/driftssystemet mener du spesielt bør vektlegges ved framtidige løsninger? Gjødselhåndtering som fungerer bra Fangfront for alle dyr på samme tid Viktig å sette av nok plass til kalvene Viktig å ha en godt tilpasset kalvegjemme Viktig å ha god luftkvalitet, både for folk og dyr Hvilke forhold ved driftsbygningen/driftssystemet er du mest og minst fornøyd med? Strøing av halm, der halmball kjøres inn i en ende og rulles innover i fjøset Presser/ruller halm selv. Har problemer med at det kan suges inn vann under plasten, som fryser hvis kaldt God fornøyd med et fleksibelt og «billig» fjøs, som enkelt kan gjøres om til annet formål om man vil slutte med storfe Mye arbeid med talle – må pløye mer Hvilke forhold ved driftsbygninger/driftssystemet mener du spesielt bør vektlegges ved framtidige løsninger? Kastrater er enkelt Hvilke forhold ved driftsbygningen/driftssystemet er du mest og minst fornøyd med? Traktor-montert rundballekutter gjør det svært lettvint å fôre og strø Godt fornøyd med fôrutlegger og appetittfôrvogn Lettvinte arbeidsforhold i de to kjøttproduksjonsfjøsene Risiko ved at fôring og strøing er så lettvint er at en er for lite i fjøsene og dyra blir sky I det ombygde mjølkefjøset hender det at dyra skiter på fôrbrettet fordi det ikke er lagt inn et trinn opp mot fôrbrettet Hvilke forhold ved driftsbygninger/driftssystemet mener du spesielt bør vektlegges ved framtidige løsninger? Bygg litt om gangen! Ikke bygg to nye fjøs som skal fylles opp med en gang, det blir dyrt Viktig at drikkekar og skrapearealet i kaldfjøsa fungerer fint Vanntilførsel viktig hvis dyra er ute om vinteren.
|
maalfrid_d69e72e03d09f094d517162cf8399648abb8fa50_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
en
|
0.865
|
The REPORTs from the Office of the Finnmark County Governor, Department of Environmental Affairs presents results from different works under the governance of the mentioned department. The main aim is to document and to disseminate information on important environmental issues to a broader audience. We highlight that all authors/ contributors in this report are themselvs responsible for their own conclusions and evaluations. ISSN 0800-2118 Report no. 2-2013 is mainly published on the internet www.fmfi.no. Hard copies are produced after request. Printing/ layout: Fylkesmannen i Finnmark For more information concerning this publication contact: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ [email protected] The seminar was supported financially by the Office of the Finnmark County Governor, Bioforsk Soil and Environment, Svanhovd and Ministry of the Environmant Norway.
|
wikipedia_download_nbo_Vakttårnet – Forkynner av Jehovas Rike_64297
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.869
|
Et tidlig nummer av ''Vakttårnet'' '''''Vakttårnet – Forkynner av Jehovas rike''''' er et blad som utgis av Jehovas vitner gjennom Vakttårnets bibel- og traktatselskap. Bladet ble til da Charles Taze Russell og hans medarbeidere bestemte seg for å utgi et tidsskrift i 1879. Russell inngikk en avtale med utgiveren av et kristent tidsskrift som het ''The Last Trumpet'', som ikke lenger kunne ta hånd om utgivelsen av tidsskriftet sitt, og dermed fikk bladet ''Watch Tower'' overta Trumpets 5000 abonnenter. Bladet ble den første tiden kalt ''Zion's Watch Tower and Herald of Christ's Prescence''. Senere skiftet det navn til ''The Watch Tower and Herald of Christ's Prescence'', og i dag kalles det ''The Watchtower Announcing Jehovah's Kingdom'' (''Vakttårnet – Forkynner av Jehovas Rike''). Bladet kommer ut to ganger i måneden. Det inneholder artikler med et tydelig bibelsk teologisk og historisk preg. Det andre bladet som Jehovas vitner utgir, er ''Våkn opp!'' ''Vakttårnet'' blir trykket to ganger i måneden (inkludert punktskriftutgaver og videoutgaver på tegnspråk). Fra og med 1. januar 2008 har ''Vakttårnet'' forskjellig fokus i det første og det andre nummeret hver måned. Nummeret som blir utgitt den første dagen i hver måned, fokuserer på religiøse artikler som kan tilbys publikum utenfor Jehovas vitner. Nummeret som blir utgitt den femtende dagen i hver måned, inneholder studieartikler for menigheten og saker som angår organisasjonen internt. Dette nummeret distribueres til medlemmene og andre interesserte via de lokale menighetene, men det tilbys ikke aktivt til allmennheten, slik tilfellet er med det første nummeret. Hvert nummer av Vakttårnet inneholder følgende korte forord:
|
wikipedia_download_nbo_Danmark under VM i friidrett 1999_349295
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.818
|
'''Danmark''' deltok i VM i friidrett 1999 (utendørs) fra 20. til 29. august 1999 i Sevilla i Spania.
|
maalfrid_055396c522a64e0643038b977f3a561b03e24efa_26
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.901
|
miljøtekniske grunnundersøkelsene som ble gjennomført på Petersøya tyder på at det er liten risiko for at snøen forurenser grunnen der hvor snøen lagres anses dette også å gjelde på Tyrimyra. Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser for å verifisere om grunnen kan være forurenset, noe som kan lede til mobilisering av gammel grunnforurensning da smeltevannet infiltrerer i grunnen. Da dette området kun brukes til sporadisk snødeponering og lagring av snø i mindre mengder anses risikoen for denne økte mobiliseringen å være relativt liten. Dermed anses miljørisikoen å være akseptabel også på Tyrimyra dersom dette området kun benyttes til deponering av mindre mengder snø. Dersom det skal deponeres større mengder snø på Tyrimyra bør det gjennomføres grunnundersøkelser for å vurdere om økt infiltrasjon fra smeltevann kan medføre mobilisering av forurensninger i grunnen (fra andre kilder enn snø). Det antas at mesteparten av smeltevannet infiltrer i grunnen men at noe vann renner av som overflatevann til en bekk i den sørlige delen av området. Dersom dette området blir brukt til snødeponering kommende vinter anbefales at kommunen også her visuelt følger opp graden av overflateavrenning av smeltevannet. Det vil også her være utfordringer knyttet til å ta ut prøver av dette smeltevannet og det vil i tillegg foreligge en risiko for at smeltevannet vil påvirkes av evt. forurensninger som er i grunnen fra tidligere. Derfor er det også her anbefalt at det tas prøver av deponert snø, på samme måte som beskrevet for Petersøya. Basert på de observasjoner som blir gjort og prøvetaking av snø som blir gjennomført kommende sesong ved de to deponiene vil miljørisikoen ved snødeponeringen og evt. påvirkning på naturmangfold vurderes på nytt.
|
maalfrid_4f4efa58667103bf8518ce09bd8094a7cb4607b4_153
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.757
|
også arbeids- og tidsstudier med ytelsesvurdering." Tilsvarende gjelder innføring av jobbstempling med sikte på å fremme og effektivisere planlagt vedlikeholdsarbeid, jfr. ARD 1961 s. 90, og ARD 1971 s. 49 om tiltak som tar sikte på å gi et bedre grunnlag for planlegning av rasjonaliseringstiltak m.v. Spørsmålet er således ikke om arbeidsgiver kan iverksette kontrolltiltak, men hvilke begrensninger som forsåvidt gjelder, og om det gjelder noen krav til fremgangsmåten når kontrolltiltak blir innført. Dette spørsmål er imidlertid ikke begrenset til arbeidstidskontroll m.v., men omfatter alle kontrolltiltak som knytter seg til arbeidsforholdet, og behandles derfor i det påfølgende avsnitt 11.
|
maalfrid_45e302591f60007734fcbd560577c7ca72fe724e_0
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.75
|
UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Tidspunkt: 5. desember kl. 09:00-12:00 Møtested: Kollegierommet, Muséplassen 1 Til stede: Oddrun Samdal Svein Ivar Angell (HF), Harald Walderhaug (MN), Jan Oskar Engene var vara for Dag Elgesem (SV), Per-Einar Binder (PSY), Johanne Spjelkavik var settevara for Magne Strandberg (JUS), Steinar Hunskår (MED), Bente Irminger (KMD) Andreas Trohjell, Emma Bø, Stian Torset Cecilie Boge var vara forRobert Gray (Uped), Maria Carme Torras Calvo (UB) : Christen Soleim, Iren Igesund I Innkalling og dagsorden ble godkjent. Tilbakemelding fra UHR-konferansen 26. november, med særlig vekt på digitalisering (IKT-kompetanse i alle utdanninger) Utdanningsministeren har tatt initiativ til et møte med sektoren om digitalisering. Dette har høy prioritet. Oppfølging av sak om ex.phil. og ex.fac. – etablering av arbeidsgruppe Det er opprettet en arbeidsgruppe for ex.phil. Fuglesangrapporten tas med i arbeidet. Det blir vurdert som at det ikke er nødvendig å opprette en formell arbeidsgruppe for ex.fac.. Det blir istedenfor lagt opp til en dialog med fakultetene i aktuelle saker som skal behandles i Utdanningsutvalget. Handlingsplan for kvalitet i utdanning 2017-2022 definerer delmål og hovedaktiviteter innenfor fire innsatsområder. Handlingsplanen skal rulleres hvert år. Utvalget har lagt vekt på langsiktighet i arbeidet, slik at videreføring av aktiviteter som er satt i gang blir prioritert parallelt med at nye aktiviteter blir introdusert. I 2019 har et nytt system for kvalitetsarbeid, meritteringsordninger, mentorordninger og aktiv avmelding fra utveksling (forventet utveksling) blitt prioritert. Mentorprosjektet har fått 3-årig finansiering fra 2020. I den forbindelse vil en sentral ressurs videreføres.
|
maalfrid_6e8330e25efd5f9aebdc24b0a8a58f4626133578_0
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.922
|
Gjennomført i april/mai for Sandøy kommune 18. mai.
|
maalfrid_7ee979b20a62aa2d5f199f5290df2969e3e56958_4
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021 |
no
|
0.95
|
maskeåpninger. Vi har registrert fisk som rømmer, som sitter fast i notmaske, fisk med skader etter notmaske, samt fisk som ikke rømmer. I tillegg til rømningsfare har vi også sett på fiskevelferd ved å inkludere registrerte notskader på fisk. Vi har også vurdert de nåværende resultatene opp mot et tidligere forsøk som var utført ved Forskningsstasjonen Matre, (Hansen 2007). Metoden benyttet ved undersøkelsen i 2007 var at død laks i størrelsen 25 til 120 gram ble prøvd presset gjennom notmasken.
|
maalfrid_2535396444211a57dcb4cc5e7682e19e451a53b6_25
|
maalfrid_imdi
| 2,021 |
no
|
0.866
|
hvem asylsøker er (ID), reiserute og nasjonalitet. I noen situasjoner skjer det en utvidet registrering hos PU. Dette var tilfellet med mange asylsøkere fra Syria i 2016. I de tilfellene gjøres både den ordinære ankomstregistreringen og en mer utvidet samtale som resulterer i en skriftlig rapport som UDI baserer sitt asylvedtak på. I slike tilfeller gjennomføres altså det ikke eget asylintervju hos UDI. Tolkebehovet blir større i slike saker. Når det gjelder individuelle faktorer som påvirker lengden i asylintervjuet og asylsaksbehandlingen hos UDI, er hovedfaktoren landbakgrunn til asylsøker. Men landbakgrunn er egentlig bare et utrykk for informasjonsbehovet og de spørsmål som må innhentes og avklares. I noen få saker er det i realiteten hovedsakelig spørsmål om å fastsette ID og at det ikke er noen utelukkelsesgrunner for et positivt vedtak. Det var ifølge en informant i UDI tilfelle med mange asylsøknader fra Syria før PU overtok ansvaret for en utvidet registrering med disse søkerne. Det som videre kan påvirke tolkebehovet, er om asylsøker kommer med medfølgende barn. Da må man også kartlegge barnas situasjon. Andre momenter som kan påvirke lengden på asylintervjuet (informasjonsbehovet) er om søker er i sårbar situasjon, for eksempel kommer fra et land med kjønnslemlestelse, var utsatt for seksuelle overgrep eller tortur, osv. Tolkebehovet ved underrettelse av positivt vedtak hos politiet er særlig stort der søker får en begrenset tillatelse. Dersom søker ikke forstår innholdet i tillatelsen og konsekvensene av begrensningene, kan det svekke rettssikkerheten til asylsøkeren. Tolkebehovet ved underrettelse av negativt vedtak påvirkes av blant annet søkers språkkompetanse og om saken gjelder helseopplysninger eller ID- og troverdighetsspørsmål. Blant de offentlige virksomhetene med behov for tolk er det få som fører statistikk over antall oppdrag og tolketimer. En del av dette oppdraget har vært å estimere i gjennomsnitt hvor mange timer tolking en asylsøker har behov for i de ulike delene av asylprosessen. Estimatene er ikke faktiske tall om bruk, men anslag basert på vårt inntrykk etter den helhetlige datainnsamlingen. Estimatene indikerer hvor mange timer tolk en asylsøker har behov for. Estimatet er utarbeidet på bakgrunn av surveyer, kvalitative intervjuer, dokumentstudier og registerdata. Likevel er det begrenset tilfang av datamateriale på enkelte av treffpunktene, og estimatet er usikkert. Datatilfanget er illustrert til høyre i tabellen. Estimatene er utarbeidet med utgangspunkt i en vanlig sak. Merk at vi ikke har gått i detalj på estimater for enslige mindreårige asylsøkere fordi datamaterialet for disse er begrenset. Tabell 4 tar for seg omfanget av tolkebehov som oppstår når asylsøkeren er innkvartert på ankomstsenter og mottak. Vi anslår at asylsøkerne med vanlige saker og som får opphold i førsteinstans har behov for omkring 41 til 70 timer tolk i møte med de ulike delene av det offentlige Norge.
|
maalfrid_aa55d416b474d2e44bbfc83484733a3d0217105c_17
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
en
|
0.42
|
Macnaghten, P., Kearnes, M. B. & Wynne, B. (2005) Nanotechnologies, governance, and the public deliberation: What role for the social sciences? Science Communication, 27 (2), s. 268–291. Macoubrie, J. & Cobb, M. D. (2004) Public perception about nanotechnology: Risks, benefits and trust. Journal of Particle Research, 6, s. 395–405. Meyer, A. & Persson, O. (1998) Nanotechnology – interdisciplinary patterns of collaboration and difference in application. Scientometrics, 42, s. 195–205. Meyer, A. (2005) Nanotechnology in Sweden: Tracking patenting activity & links between nanotech firms and swedish science. Rapport till Kungl. Ingenjörsvetenskapsakadamien. Helsingfors: Knowledge Flows. Norges forskningsråd (2005) Nanoteknologier og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn. Oslo: Norges forskningsråd. Norges forskningsråd (2006) Nasjonal strategi for nanovitenskap og nanoteknologi. Oslo: Norges forskningsråd. Norges forskningsråd (2007) Nanoteknologi og nye materialer, nanovitenskap og integrasjon: Programplan 2007–2016. Oslo: Norges forskningsråd. NUTEK (2000) Internationella jämförelser för näringslivets tillväxt. Närings- och teknikutvecklingsverket, R 2000:17. Stockholm: NUTEK. Perez, E. & Sandgren, P. (2007) Nanoteknikens innovationssystem. Rapport nr VA2007:01. Stockholm: VINNOVA. Pinch, T. J. & Bijker, W. E. (1984) The social construction of facts and artefacts: Or how the sociology of science and the sociology of technology might benefit each other. Social Studies of Science,14, s. 399–441. Rieke, V. & Bachmann, G. (2004) German initiative for nanotechnology. Journal of Nanoparticle Research,6, s. 435–446. Rip, A. (2005) Technology assessment as part of the co-evolution of nanotechnology and society: The thrust of the TA program in NanoNed. Papper presenterat vid konferensen Nanotechnology in Science, Economy and Society, Marburg, 13–15 January, 2005. Rothstein, B. (1992) Den korporativa staten: intresseorganisationer och statsförvaltning i svensk politik. Stockholm: Allmänna förlag. Royal Society and Royal Academy of Engineering (2004) Nanoscience and nanotechnologies: opportunities and uncertainties. London: Royal Society and RAE. Schot, J. & Rip, A. (1997) The past and future of constructive technology assessment. Technology Forecasting & Social Change, 54 (2–3), s. 251–268. Schummer, J. (2007) Identifying ethical issues of nanotechnologies. I Nanotechnology: Science, ethics and politics, red. H. ten Have, s. 79–98. Paris: UNESCO Publishing. Smith, M. R. & Reber, S. C. (1989) Contextual contrasts: Recent trends in the history of technology. I In context: History and the history of technology, red. S. H. Cutcliffe & R. C. Post, s. 133–149. Bethlehem: Leigh University Press. Staudenmaier, J. M. (1985) Technology's storytellers. Cambridge, MA: MIT Press. Stephens, L. F. (2005) News narratives about nano S&T in major U.S. and non-U.S newspapers. Science Communication, 27 (2), s. 175–199. Sörlin, S. (red.) (2005) I den absoluta frontlinjen. En bok om forskningsstiftelserna, konkurrenskraften och politikens möjligheter. Nora: Bokförlaget Nya Doxa. Tekes (2000) Nanotechnology research programme 1997–1999. Rapport nr 11/2000. Helsingfors: National Technology Agency.
|
maalfrid_337a35efb71ac3126ea19bd427b4a3a504e354a0_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.466
|
Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................... 2 2. Målene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ......................................................... 2 3. Sammendrag ....................................................................................................................... 3 4. Overordnet mål for avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ......................................... 8 4.1 IA-avtalens mål ............................................................................................................ 8 4.2 Nærmere om utviklingen i sysselsettingen .................................................................. 9 4.3 Nærmere om utviklingen i de helserelaterte trygdeordningene ................................. 10 4.4 Oppsummering av utviklingen knyttet til IA-avtalens overordnede mål ................. 13 5. Sykefravær – delmål 1 ...................................................................................................... 14 5.1 Sykefraværsutviklingen siste år ................................................................................. 14 5.2 Utviklingstrekk i sykefraværet over tid ..................................................................... 18 5.3 Måloppnåelse for delmål 1 – redusere sykefraværet ................................................. 30 6. Sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne– delmål 2 ................................... 31 6.1 Innledning .................................................................................................................. 31 6.2 Tilnærminger til begrepet redusert funksjonsevne .................................................... 31 6.3 Utviklingen i sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne ................... 33 6.4 Måloppnåelse for delmål 2 – økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne ....................................................................................................................... 39 6.5 Drøfting av måloppnåelsen for delmål 2 ................................................................... 42 7. Yrkesaktivitet etter 50 år – delmål 3 ................................................................................ 44 7.1 Utviklingen i yrkesaktivitet etter 50 år ...................................................................... 44 7.2 Delmål 3 – økt yrkesdeltakelse for personer over 50 år ............................................ 49 Vedlegg 1 – Drøfting av mulige årsaker til nedgangen i sysselsettingsandelen etter 2008 ..... 53 Vedlegg 2 – Utviklingen i sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon ................. 54 Vedlegg 3 – Figurer ..................................................................................................................
|
maalfrid_2681dfa7bbb7a4779046f563f19866e0aee8a132_34
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.202
|
33 KRAFTTILGANGFRAMTlLzooo FYLKESSAMMENDRAG TELEMARK Wang etfier Vg vufderiw Prosjekitgpe lqP§.v-5% 18q lq%€_J'_._Z. Pg:/3 y- "* - o~<wN0I§_—13_2,oog- Q, 'Konsesjon gitt I 8 få: 1 Konsesjons¢ld: 'T3 'gs Forhanasmelat/Resk P' T Andre.(nokmeclellcons) 30 Sum li ] Å 'Z2! 30 8% å Q, Koiagori [Q0 gå Ka£.I/1]I(videreHrin3)i Q '37- C, ikke vurdert '\ SP fäq Oi PL' Andre1(-m3»\1o.voss<§r.\<ov«s) Sum[l1+ L20»: us 7.20 M Sum[t]+[?_] 301 25°) TM Prosjekier som kan 'H-e.msk3ndes l l l vita.. virkemicfler I SumLl [Z]v%:§E:nadx. 30' Z5'? 7.74 Todlevxe.GMSH'mícHere.
|
wikipedia_download_nno_Mellomjura_35799
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.578
|
'''Mellomjura''' (i geologi kalla '''midtre jura''', i Europa ofte kalla ''dogger'') er den andre av tre epokar i perioden jura. Han varte i perioden frå 176 til 161 millionar år sidan. Pangaea byrja å dele seg i Laurasia og Gondwana og Atlanterhavet oppstod. Tektonisk aktivitet aust i Laurasia ved at Kimmeria kolliderer med sørkysten av Laurasia lukkar Paleo-Tethys-havet fullstendig. Sjødyra blømde i løpet av denne epoken med dyr som ammonittar og toskjela skaldyr. Fiskeøgler er framleis vanlege, men er ikkje like mangfaldige som tidlegare, medan marine rovdyr som pliosaurar voks til same storleik som spekkhoggarar og større. Svaneøgler vart vanlege på denne tida og metriorhynchide krokodillar dukkar opp for første gong. På land utvikla nye dinosaurtypar seg, som cetiosaurus, brachiosaurus, megalosaurus og hypsilophodontar. Etterkomarar av therapsidar, cynodontar, treivst framleis ved sidan av dinosaurane, sjølv om dei stort sett var på storleik med mus. Ei gruppe cynodontar, trithelodontar, vart sjeldnare og døydde til slutt ut mot slutten av epoken. Tritylodontar var framleis vanlege. Det var i denne epoken at dei «verkelege» pattedyra utvikla seg. * ''Denne artikkelen bygger på «Middle Jurassic» frå , den 24. august 2008.''
|
maalfrid_c655789a742b2fc6e43db362bc75830bc12af635_17
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.836
|
vil Nils Lid vite om det er noen skikker som knyttes til juletiden? Han var opptatt av at », og mente at skikkene i jordbruksåret handlet om man behandlet «personifiseringen av i grøda» (Hylland, «Tro og skikk» 2013: 377). Ståles ytringer vitner om nettopp dette: «Det er helst «Julegeita,» og Tussene som holder seg til husene i juletiden. Nogen særlige skikker er der ikke, men Julegeita fikk gjerne «Auså å tranå.» Fortellingene i dagboka og tegningen av Julegeita kompletterer bilde av Ståle; han hadde en kreativ personlighet som bekrefter Sverres utsagn: «han var ein draumar», og kanskje enda en gang bekrefter det menneskets narrative egenskaper. Oppgavens hovedinteresse er å løfte frem to hjemmelsmenn og deres bidrag i det å fange folketroen. Ved å ta utgangspunkt i svarene de sendte inn til -redaksjonen har intensjonen vært å løfte fram det disse kildene kan fortelle om folketro, om informantene selv, og tiden de levde i. Laurids Eriksson og Ståle Lenne bidro i det overordnende prosjektet der målet var å skrive den store fortellingen om norsk kultur. Resultatene i oppgaven viser at hjemmelsmennene ikke bare var historieinteresserte, skrivekyndige informanter. I denne fortellingen trer begge frem som selvstendige aktører i historien; mennesker med egne strategier, egne forestillinger og handlingsrom. Ståle og Laurids benyttet seg av de mulighetene samfunnet gav dem i en tid da «pulsslagene i det norske samfunnet stadig gikk raskere (Snl, 07.06.18). I spørrelistesvarene finnes det spor av det levde livet. Analysen viser at selv om spørrelistemetoden hadde en streng struktur med ledende spørsmål, så trer mennesket frem med sine ulike kvaliteter og evne til å konstruere sin egen virkelighet. Spørrelistenes hensikt var å kartlegge folks forestillinger og skikker ved hjelp av svært ledende spørsmål. Laurids' og Ståles narrativer i svarene står i motsetning til agendaen hos forfatterne av spørrelistene. Svarene de gav forteller oss at mennesket har en iboende kraft til å konstruere livet sitt og danne mening gjennom narrativer. Ved å analysere fortellinger hos fortidens mennesker og skikkene de hadde, kan det gjøre oss bedre rustet til å forstå fremmede kulturer, de valgene mennesker gjør, og selv gjøre riktigere valg. Bakhtiansk dialogisme og mikrohistoriske perspektiver har løftet frem hjemmelsmennene og stemmene fra fortiden.
|
maalfrid_512ac6e36027d7e79eec39c940b66218c31952e8_47
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.156
|
33 (forts.). Volumindeks over lagerhold.1 1970 = 100 It. Industri a) I alt b) Lager av egne produkter c) Lager av råstoffer d) Prod. av næringsmidler e) Prod. av tobakksvarer Prod. av tekstilvarer g) Prod. av lær og lærog skinnvarer unntatt klær og skotoy h) Prod. av trevarer og treforedlingsprodukter i) Prod. av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummiog plastprodukter Vekt % 78,0 49,2 28,8 17,3 2,9 3,6 0,2 13,7 8,4 30.juni...... 97 99 94 103 98 100 103 96 93 30. sept. 106 104 108 110 98 98 92 115 98 3L des 105 104 109 101 112 103 101 98 108 1971. 31. mars . • • 110 115 102 112 105 105 99 105 108 30. 119 128 103 130 106 115 118 114 112 30. sept. 123 133 108 127 93 107 88 122 116 31. des... 123 133 105 106 98 116 118 115 117 1972. 31. mars . • • 123 136 100 121 95 106 116 114 30. juni... • • • 122 138 96 131 103 98 90 109 106 30.sept.... 115 127 96 122 105 93 76 110 109 31. des 113 121 99 104 96 99 86 102 111 mars . • • 108 118 90 106 114 94 90 99 103 30. juni107 117 92 104 108 93 89 98 111 30. sept. 105 115 89 110 96 94 95 95 97 31. des 103 111 90 96 114 93 98 89 103 31. mars 101 105 93 90 113 113 92 86 100 30. juni105 95 111 97 119 92 84 107 30. sept. 106 98 120 97 122 103 85 107 R. Industri (forts.) S. Engroshandel T. Råstoffer og halvfabrikata i alt U. Norsk-produserte varer i alt V. Imvarer i alt j) Prod. av kjemiske rivarer k) Prod. av mineralske produkter 1) Prod. av metaller m) Prod. av verkstedprodukter a) I alt b) For innenlandsk forbruk porterte c) For eksport Vekt % 4,0 1,1 19,6 9,8 22,0 84,3 61,5 45,2 19,3 35,5 30. juni92 112 90 103 95 95 95 97 93 99 30. sept. 96 83 104 102 107 107 106 103 114 105 31. des. 108 96 115 101 108 107 106 104 110 106 31. mars 110 105 123 105 106 110 113 106 131 101 30. juni110 94 124 114 103 117 123 111 152 102 30. sept. 120 70 150 103 111 124 129 110 174 106 31. des 123 76 164 101 110 123 128 111 170 104 31. mars 120 110 150 102 107 123 130 110 176 100 30. juni105 121 148 103 101 118 131 111 176 94 30. sept.... 109 88 136 94 113 116 124 109 158 99 31. des 114 95 144 95 108 113 118 110 137 100 31. mars 107 89 128 92 106 108 114 108 130 94 30. juni104 96 127 93 110 108 112 106 126 101 30. sept. 101 74 125 94 109 106 112 102 135 96 31. des 104 100 126 91 100 101 108 104 115 97 mars 30. juni105 114 109 103 108 104 104 97 118 109 30. sept.
|
maalfrid_0da5ca9fb6b76c1506bdb6d5834fdab538e29ac2_120
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.746
|
(111) (210) 200404991 (450) Nr 31/05 2005.08.01 2013.05.28 (540) (546) Merket er et (511) Klasse:6 Profiled aluminium; profiled stainless steel; fittings of metal for furniture; furniture fittings of metal; hardware of metal (small); locks (other than electric) of metal; signboards of metal; containers of metal; pipework of metal; building materials of metal. (730) Guangdong JMA Aluminium Profile Factory Co Ltd, Fengchi Industrial District, Dali, Nanhai, CN-528231 FOSHAN CITY, GUANGDONG PROVINCE , Kina Grupo JMA Altuna Agrupacion Europea de Interes Economico, Bidekurtzeta, 6, ES-20500 ARRASATE- MONDRAGON (GUIPÚZCOA) (111) (210) 200614496 (450) Nr 19/08 2008.05.05 2013.05.29 (540) (546) Merket er et (511) Klasse:3 Perfumery, essential oils, cosmetics, soaps, hair lotions. Klasse:9 Spectacles. Klasse:14 Horological and chronometric instruments; real and fake jewellery, precious stones; precious metals and their alloys and goods in precious metals or coated therewith, not included in other classes. Klasse:16 Paper, cardboard and goods made from these materials, not included in other classes; printed matter; bookbinding material; photographs; stationery; adhesives for stationery or household purposes; artists' materials; office requisites (except furniture); instructional and teaching material (except apparatus); plastic materials for packaging (not included in other classes); printers' type; printing blocks. Klasse:18 Leather and imitations of leather, and goods made of these materials (not included in other classes); animal skins; trunks and travelling bags, bags, holdalls, handbags, key cases, key cases of leather, wallets, purses, brief cases, paper holders, make-up bags, umbrellas, backpacks. (730) SGL SrL, Via Trani, 342, IT-76121 BARLETTA (BT)
|
maalfrid_ddc6660439dddcfd673026117e607b86c6ce2e0a_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.887
|
Ved ny plan- og bygningslov (pbl), lov av 27. juni 2008 nr.71, ble det i lovens kap.19 gitt nye dispensasjonsbestemmelser, som trådte i kraft 1. juli 2009. Vilkårene i pbl § 19-2 annet ledd erstatter det kompliserende og uklare vilkåret " " i plan- og bygningsloven av 1985 § 7 med en " "- se Ot. prp. nr. 32 (2007 - 2008). Bestemmelsen er utformet slik at det blir tydeligere hvilken avveining som må foretas, hva som skal tillegges vekt, og hvilke krav til interesseovervekt som må være oppfylt når en skal ta stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon. Dispensasjon innebærer at en tiltakhaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. Ved dispensasjon gis det tillatelse til i enkelttilfeller å fravike bestemmelser /planer gitt i medhold av plan- og bygningsloven til gunst for søker. Men lovens dispensasjonsbestemmelser gir ikke hjemmel til å fastsette generelle unntak fra lov eller plan. Dispensasjonen innbærer at tiltaket, til tross for at det er i strid med plan- og bygningslovgivningen, likevel er lovlig så langt dispensasjonen rekker. En dispensasjon i en plansak innebærer derfor kun et unntak fra planen i et enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon fra en reguleringsplan medfører altså ikke noen endring av reguleringsplanen.
|
maalfrid_dc194652b3b4f23081c5a7e868f7bcf32772e580_26
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
en
|
0.661
|
2018 . Production with Dan Safer. Photo:
|
maalfrid_15e851684d9e9ad95fd1343e808d153870877a3b_24
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.538
|
Praktiserende læge. Hvordan skal man utdanne den - for hans innsats i vlhe dagers samfunn? - La oss fll lesestoff for den - (K) ....... . - og psykiatrien. Den - (R) ............. . - læger. Lægeforeningen og de - (O) ... . -og en psykiatrisk avdeling. Samarbeid mellom - (O) ......................... . - og psykiatriske sykehus. Samarbeid mellom - (O) . . . . . .................. . Prednisolon. Agranulocytose og sepsis ener behandling med - Premature barn. Infeksjonssykdommer hos - (N) -Kan gammaglobulin beskytte - mot infeksjoner? (O) ......... . ............... . Prematures mentale og fysiske utvikling i skolealderen. (U) ........................... . Pre- og peroperativ cholangiografi. Verdien av Privatpraksis. Generell anestesi i - (O) .. .. . . Probenecid. Dimetoksyfenylpenicillin og - (E) Procain-injeksjoner ved funksjonsneuritter. (N) Professorer ved llrhundreskiftet. Strei flys over vllre- (O) ........ .. .. .... ............. . Profylaktiske tiltak overfor det akutte astmaanfall hos barn. (O) ..................... . Proklorperazin ved kroniske psykoser. (U) ... . Properdin. Bestemmelse av - (N) ... . ....... . Prostatabesvær. (B) ....................... . Prostatae. Cancer - Virchow-T roisiers gl andel som første tegn på - (N) ............... . Protatektomi. Retropubisk - (O) ........... . Proteinsecernerende tumor i ventrikelen. (U) .. Proteintap fra ventrikel og tarm. (O) ....... . Proteinuri. Stop-flow-forsøk med eksperimentell Pseudocarcinoid syndrom. (O) ............. . Psychiatry. A Synopsis of Contemporary - (B) -and Mental Health. Teaching of - (B) .. Psyke og soma. (K) ....................... . Psykiatri. Den psykologiske testmetode og dens relation til klinisk - (B) ................. . Psykiatrien. Barne- i ekspansjon. (R) ......... . -Den praktiserende læge og - (R) ..... . Psykiatrisk avdeling. Samarbeid mellom praktiserende Jæger og en - (O) ............... . - klientel. Forsøk med Librium pli. - - klinikkmateriale. Psykosomatiske synspunkter på astmasykdommen belyst ved et -sykehus. Attføringsproblemer i et - (O) . . Psykiatriske følgetilstander hos tidligere konsentrasjonsleirfanger. (O) ................... . -pasienter. Insulins virkning hos - bestemt ved blodanalyser. (N) ............ . ...... . - lnsulins virkning hos friske og hos - pasienter (N) ............................... . - 131 og thyreoideas funksjon hospasienter. -sykehus i fremtiden. De - (O) ......... . -sykehus. Samarbeid mellom praktiserende læger og- (O) ......................... . Psykofarmaca i behandlingen av sinnslidelser hos eldre. Hvilken verdi har -? (O) ....... .
|
maalfrid_db1cd9c8f224a97b1c9043ee6ab94999f89d2f7d_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.808
|
om klassifikasjon av transaksjoner, og dette klassifikasjonsproblem står i sentrum for svært mye av Stone's diskusjon. er. Det er imidlertid å merke at «en transaksjon» betyr noe annet for Stone enn det gjør for oss. «Transaksjoner» er for ham omtrent ensbetydende med «betalinger». Ordet «betalinger» skal dog ikke tas helt i samme betydning som det har i daglig tale. Stone tenker ikke på «actual payments», men snarere på hva vi kan kalle «payments due» eller <payables», og begrepet er slik definert at det i en viss utstrekning også omfatter »imputed payments». (Avskrivninger er et eksempel på en «imputed payment», i dette tilfelle fra en sektors «current account» til samme sektors «capital account».) 1) Det er slike (faktiske og fiktive) betalingsstrømmer som nasjonalregnskapet skal registrere. Tenkemåten har vi her forsøkt å karakterisere ved å betegne systemet som «a payment-flow approach». Formen på nasjonalregnskapet og også arten av de informasjoner det vil gi, blir med Stone's utgangspunkt åpenbart et spørsmål om hvilke sektorer en vil operere med, hvilke konti en vil fore for hver enkelt sektor og hvordan en vil gruppere og kontere de forskjellige transaksjoner mellom og innenfor sektorene. For Stone's diskusjon av disse spørsmål synes to hovedsynspunkter å stå i forgrunnen : Systemet må bygges opp slik at det gir informasjoner av betydning for økonomisk analyse og samtidig slik at en kommer fram til kontotyper og konteringsregler som har et motstykke i privat bokføring. Sektorinndelingen er hos Stone i alt vesentlig funksjonell, dvs. han bringer sammen i en sektor «accounting entities» som stort sett utfører ensartede økonomiske funksjoner. Grunnleggende er i så måte sondringen mellom produsenter (bedrifter) og konsumenter (husholdninger). Innenfor hver av disse to grupper kan en videre oppdeling skje på institusjonelt grunnlag. Den offentlige virksomhet er av en slik blandet karakter at den blir å behandle dels i produsentsektoren på like linje med private bedrifter, dels i konsumentsektoren som «public collective providers)) — en konstruksjon som har vunnet nesten universell tilslutning. Functions and criteria of a system of social accounting, A standardised system of national accounts:
|
maalfrid_b4b5b3c03fa10820e9649ae139bbbb921621c131_10
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.92
|
Uteoppholdsareal med krav til universell utforming skal i tillegg til å oppfylle kravene i første til fjerde ledd oppfylle følgende krav: a) Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,5 m x 1,5 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk. b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være merket og sikret. c) Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser. d) Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet. § 2-1 En søknad om utvinningsrett skal inneholde a) søkerens navn eller foretaksnavn b) søkerens postadresse; for juridiske personer også forretningsadresse/besøksadresse c) undersøkelsesarbeider som er foretatt og resultatene av disse d) forekomstens rikholdighet, størrelse og beskaffenhet skal dokumenteres e) Sikkerhetssystemet skal inneholde: a) plan for utdannelse av utøvere av hanggliding og paragliding og opprettholdelse av deres kunnskaper og ferdigheter, herunder utstedelse av kompetansebevis, b) materiellreglement, innbefattet krav til konstruksjon og vedlikehold av hangglidere, paraglidere og nødvendig tilleggsutstyr, c) operative bestemmelser for de forskjellige arter av hanggliding og paragliding, d) medisinske minstekrav til utøverne, e) system for rapportering av avvik fra pkt. a) t.o.m. d) ovenfor til organisasjon, og f) organisering som sikrer utvikling og etterlevelse av pkt. a) t.o.m. e) ovenfor.
|
maalfrid_39aaa710a10811db6a4c3844f8d2e7f0b0f66e02_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.941
|
In order to assure capacity in the room, we kindly ask you to register your attendance: [email protected]. Within the various student groups, representative student organisations – usually in the form of unions or councils - stand out because they represent interests of all students. All of these student organisations are similar in that their representatives participate in multilevel system of HE governance; they provide student services; and organize activities for students. Yet there are also signifcant diferences among them in terms of their organisation. Furthermore, the systems of student interest intermediation towards the national governments difer signifcantly among countries. The lecture will address how to conceptualise the organisation of student interests in cross-European perspective and explore the question of 'institutional change' in representative student organisations.
|
maalfrid_33550e24202250cd2d1129a2c85a56518a1dd7f9_61
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.796
|
i Il.· ho l, I, I. b) For å unngå å få nedbør med kort varighet (T) og relativt liten intensitet (I), setter man grense for dette. Det må da i løpet av Y minutter ha kommet minst Z mm nedbør for at det skal bli regnet som regn. Y og Z velges i programmet. Forslag til grenseverdier: 60 minutter Z 0,8 mm dvs. minst 0,8 mm nedbør" i løpet av 60 minutter etter at intensiteten I > X. (0,8 2,2 Ils x ha). Årsaken til denne grenseverdien er at det også kreves en viss mengde nedbør før man får avrenning. c) Dersom det er kort tid mellom perioder som etter a og b regnes som regn, vil avrenningen fra den ene perioden interferere med avrenningen fra den andre. Det kan f.eks. tenkes at ledningsnettet er delvis fylt opp av første regn når det neste kommer. Det er da ønskelig å regne begge perioder som ett og samme regn. V grense mellom to perioder som etter punkt a og b regnes som regn. V velges fritt i programmet. Forslag til grenseverdi: V 10 - 100 minutter, avhengig av konsentrasjonstiden i feltet. Det antas å være hensiktsmessig å sette V konsentrasjonstiden. Dersom det kommer nedbør som tilfredsstiller både a, b og c, får man utskrift av intensiteten (I) også i det mellomliggende intervall hvor intensiteten I X.
|
maalfrid_9bd8e63a964429853b7483811b14ab1103208f2b_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.965
|
The reduced wage rate and the weak labor market development moderate the increase in the labor supply. Without these adjustments, the labor supply growth would have been even stronger. Together with the employment growth, this implies that the overall unemployment rate is 0.5 percent higher in this calculation. The mainland economic activity is however raised by 1.7 percent in 2030 relative to the baseline scenario. The activity growth is primarily caused by higher consumption growth in addition to higher business sector production and investment. The interest rate reduction weakens the NOK against our trade partners' currencies. As a consequence, the competitiveness is further improved for the exposed sector. This contributes to increased employment in the manufacturing industry. As can be seen in Table 5.1.2 and Table 5.1.3, the employment in the construction industry is also raised through a higher level of investment compared to the baseline scenario. The employment level in the private service industries is also higher due to increased consumption. The overall employment increase is however not enough to employ all the additional people who are seeking a job. The unemployment rate is therefore higher than the original projections in the entire period. The level of activity is however also higher in this calculation. As the employment levels for the cyclically sensitive industries are higher when the labor immigration increases, the employment effects are relatively strong for the educational groups that are highly represented in these industries, i.e. persons with vocational education at upper secondary level in electronics, mechanics work and machinery, building and construction and other fields of science. Persons with economics and administration at the tertiary level and engineers also face higher demand for their competence. Moreover, the employment growth is relatively broadly based, leaving most fields of education affected to some degree. Even persons with specialization within health and education are employed in business activities, and thus employed in a higher extent than in the original projections. The exception, here as in the other calculations, is the fields of education with a particularly high representation in the public sector. This accounts especially for dentists and doctors at the highest level of education.
|
maalfrid_a2dcdcc61154e90016c3438d485638e74c113870_231
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
sv
|
0.257
|
årsverk i Telegrafverket i 1968. kringkastarane, støykontrollen utanom Telegrafstyret, bakkestasjonane og understasjonane med persoetter særregulativ. lik 280 utførte dagsverk. Montør-, lager- og verkstadarbeid m.m.4) Bodarbeid m.m. 6) Utført arbeid Automatteknisk arbeid (inkl. pussearbeid) i r. drift og vedlikehald av vedlikehald av lokalvedlikehald av riksinvesteringsarbeid utbering anna bodarbeid i alt av dette overtid stasjonane linene linene ni .m.9 1011 12 I 13 14 15 16 17 årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk årsverk . __ - - - 5,48- 24( - - - - 0,05 0,02 1,52- 241 0,53 1,39 1,14 1,14 - 12,75 0,24 248 - - - -- - 0,93 0,04 24Ç - 0,23 0,24 3,91 0,06 25€ - - - 4,26 0,21 251 10,70 12,09 9,27 1,50 11,26 5,70 4,09 152,83 10,41 252 - - - 64 7 0,04 253 - - 0,44 0,64 6,54- 254 - - -----[ 9,89 0,08 255 26,71 34,13 63,59 27,22 109,30 16,96 14,62 833,261 28,53 24,23 35,26 65,88 28,29 116,85 18,79 15,09 839,41 31,39 2,48 - 1,13± 2,291± 1,071- -i--- 7,55 --- 1,831+ 0,47 --; 6,15 ± 2,86 1,55 - - 18,85 0,10 256 - 1,99 4,54 3,39 9,92 1,31 25 17 - 2,89 20,60 32,18 - 55,67 0,88 258 3,31 3,95 3,91 1,46 3,85 0,62 1,29 46,83 4,07 259 4,57 1,83 2,65 0,67 2,63 3,27 1,22 65,43 2,92' 260 0,01 0,31 0,25 0,12 0,19 0,13 - 7,38 0,14 261 0,01 0,05 2,45 0,07 0,25 - 12,11 0,13 262 - - - - - 5,68 0,18 263 2,54 1,11 2,09 0,91 1,51 0,59 29,54 1,05 264 - 3,18 0,10 265 0,99 1,05 1,12 0,87 0,25 12,13, 0,65 266 - 0,631 - 267 - 0,30 0,91 0,68 - 0,79 0,42 8,27 0,27 268 3,93 1,37 2,93 0,59 2,45 1,99 0,43 31,15 1,17 269 3,06 1,47 2,48 1,28 1,80 1,64 0,68 44,02 1,56 270 2,10 1,47 1,59 0,80 1,54 0,56 24,26 0,74 271 - 0,43 0,46 0,02 0,09 1,10 - 10,01 0,73 272 - - - 1,40 0,02 273 0,57 0,68 0,23 0,90 1,00 13,18, 0,78 274 - - - 6,32 0,25 275 19,53 15,40 26,33 32,29 48,53 14,46 5,44 405,96 17,05 15,12 13,47 27,35 38,01 50,79 15,17 4,94 406,63 16,12 , 4,41 1,93 ± 1,02 ± 5,72 -2:- 2,26 -± 0,71 0,50 ± 0,671 0,93 889,39 583,07 1 212,37 404,82 2 066,14 238,49 186,33 12 782,94 610,97 815,40 585,67 1 217,91 415,26 2 077,08 258,03 190,41 12 700,93 611,23 73,99 ± 2,60 ± 5,54 ± 10,441+ 10,94 -;
|
maalfrid_831aa17ff6555f4c6ccbd78ef4f24616cb1e4d2c_3
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.901
|
FORORD Grunnvannskontoret hår forestått grunnvannsmålinger i Øvre Eidfjord fra desember 1969. UndersØkelsene er foretatt i forbindelse med Eidfjordutbyggingen som medfØrer regulering av' Bjoreio og i forbindelse med planene for utbygging av Veig . De fØrste undersØkelsene gikk fram til august 1971 og er behandlet i rapport nr 2/72 "Eidfjordverkene. GrunnvannsundersØkelser i Øvre og Nedre Eidfjord". Grunnvannsmålingene ble tatt opp 19Jen mars 1972 og de ble dessuten utvidet i mars 1976. I denne rapporten er måledataene dokumentert ved geolimnigrammer og korrelasjonsdiagrammer . Det er foretatt beregninger av vannstandens nivå under bakken og dens variasjonsnivå. Videre er det foretatt korrelasjons- og regresjonsberegninger mellom vannstander . Med grunnlag i de beregnete regulerte vannfØringer i Bjoreio og Veig , har en beregnet reguleringenes virkning på grunnvannstanden av Bjoreioreguleringen alene og den samlede virkning av både Bjoreio og Veig reguleringen . Observasjonene vil fortsette en tid etterat reguleringen av Bjoreio er foretatt slik at det vil være grunnlag for å kontrollere de beregningene som er gjort Rapporten er skrevet på oppdrag fra Statskraftverkene SBS.
|
maalfrid_bfd245eb6f6a1c3bdf812a33b2835c6d1265f547_80
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
pt
|
0.14
|
Aleneboende under 35 år Aleneboende 16-66 år Alle 16-66 år 2007 2007 2007 0 ........................................................................................ 49 39 21 1 ........................................................................................ 51 61 43 2+ 36 0 ........................................................................................ 42 38 22 1-6 ..................................................................................... 6 4 3 7-11 .................................................................................... 8 5 3 12+ ..................................................................................... 44 52 73 Gjennomsnittlig antall måneder ............................................. 6,2 6,9 12,4 0 ........................................................................................ 89 87 77 1-6 ..................................................................................... 4 2 3 7-11 .................................................................................... 1 1 2 12+ ..................................................................................... 6 8 18 Gjennomsnittlig antall måneder ............................................. 0,9 1,1 2,6 3 5 6 0 ........................................................................................ 93 95 95 1-6 ..................................................................................... 4 3 2 7-11 .................................................................................... 2 1 1 12+ ..................................................................................... 1 1 1 Gjennomsnittlig antall måneder ............................................. 0,4 0,3 0,3 0 ........................................................................................ 73 86 84 1+ ...................................................................................... 27 14 16 0 ........................................................................................ 98 89 87 1+ ...................................................................................... 2 11 13 Antall svar ........................................................................... 489 1011 4790 Kilde: EU-SILC.
|
maalfrid_d5dfc3d10c0f0abc85da1a5658fbc61fef3b1f4a_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
da
|
0.869
|
2001/14/EF Medlemsstaterne sikrer, at afgifts- og kapacitetstildelingsordninger for relevant jernbaneinfrastruktur overholder de i direktivet fastsatte principper, og giver således infrastrukturforvalteren mulighed for at markedsføre den disponible infrastrukturkapacitet og udnytte den så effektivt som muligt. 1. Efter høring af de berørte parter , herunder tilsynsorganet, jf. artikel 55, udarbejder og offentliggør infrastrukturforvalteren en netvejledning, der skal kunne anskaffes mod betaling af en afgift , som ikke må overstige udgivelsesomkostningerne. Netvejledningen offentliggøres på mindst to af Unionens officielle sprog. Netvejledningens indhold skal stilles gratis til rådighed i elektronisk format via Det Europæiske Jernbaneagenturs webportal.
|
maalfrid_5b4a9126e85bf3877fb0882a14057fcd70d4db68_461
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.742
|
Enkeltpersonforetak – beregnet personinntekt (foretaksmodellen) Lignings-ABC 2009 427 9.1.6 Fradrag i arbeidsgodtgjørelse i deltakerlignet selskap Negativ beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak kan trekkes fra i særskilt arbeidsgodtgjørelse fra deltakerlignet selskap, hvis vilkårene ovenfor er oppfylt, se FSFIN § 12-20-1, jf. § 10-42-3 bokstav c. 9.2.1 Generelt Skattyteren kan etter eget valg kreve at negativ personinntekt beregnet etter foretaksmodellen skal fremføres til fradrag et senere år i positiv personinntekt beregnet etter foretaksmodellen fra samme beregningsenhet i enkeltpersonforetaket. Dette gjelder også positiv beregnet personinntekt som tidfestes etter at virksomheten er opphørt, for eksempel inntektsføring fra gevinst- og tapskonto, se . Om utvidet adgang til fremføring av negativ beregnet personinntekt i visse tilfeller, se nedenfor. Negativ beregnet personinntekt beregnet etter delingsmodellen for enkeltpersonforetak for inntektsåret 2005, kan på samme måte som tidligere fremføres mot positiv personinntekt beregnet etter foretaksmodellen fra samme beregningsenhet i 2006 eller senere, se FIN i Utv. 2006/1126. Fremføringen må kreves/foretas det første år det er anledning til å gjøre det og helt ned til null eller så langt som det er mulig, selv om dette ikke får noe utslag i toppskatt og/eller trygdeavgifter. Unnlater skattyteren å kreve fremføring ved første anledning, mister han retten til å fremføre for et beløp tilsvarende den positive personinntekt som den negative personinntekt kunne vært fremført mot. F.eks. vil en skattyter som har 100 i negativ beregnet personinntekt i år 1 og 10 i positiv beregnet personinntekt i år 2 fortsatt kunne kreve å få fremført 90 i senere år med positiv beregnet personinntekt, uavhengig av om han i år 2 velger å fremføre negativ beregnet personinntekt eller ikke. Det er ikke noen tidsgrense for fremføringsadgangen. Om når krav om fremføring må fremmes, se . 9.2.2 Ektefeller Negativ personinntekt hos den ene av ektefellene, kan ikke fremføres til fradrag i den andre ektefellens positive personinntekt. Dette gjelder selv om ektefellene lignes felles. 9.2.3 Virksomheter med forskjellig trygdeavgiftssats Det kan forekomme at atskilte virksomheter som kunne ha gått inn i samme beregningsenhet, er avskåret fra dette fordi virksomhetene har forskjellige trygdeavgiftssatser. Se emnet . Negativ personinntekt fra tidligere år i en slik virksomhet kan etter skattyters valg, når det ikke er dekning for å fremføre den mot positiv personinntekt i samme beregningsenhet, fremføres til fradrag i positiv personinntekt beregnet etter foretaksmodellen i en annen beregningsenhet et senere år, når det bare er trygdeavgiftssatsene som hindrer at virksomhetene inngår i samme beregningsenhet. 9.2.4 Virksomheter innen primærnæringene Negativ beregnet personinntekt innen primærnæring fra en beregningsenhet, kan etter skattyterens valg i visse tilfelle fremføres til fradrag i positiv beregnet personinntekt fra annen beregningsenhet innen primærnæringene. Det er ikke et vilkår at den negative personinntekt er i samme primærnæring som den positive. Forutsetningen for slik fremføring er at vilkårene som nevnt under , er oppfylt, se FSFIN § 12-20-1, jf. FSFIN § 10-42-3. Som primærnæring regnes virksomhet innen jordbruk, skogbruk, reindrift, pelsdyroppdrett, fiske, sel og småhvalfangst, men ikke akvakultur (fiskeoppdrett mv.) eller salg av tare og tang, se emnet .
|
maalfrid_e4ac782aedd6594f7a088e1c077e3a4ca979b531_4
|
maalfrid_met
| 2,021 |
no
|
0.92
|
Månedstemperaturen på Svalbard var betydelig normalen.Svalbard lufthavn fikk–11,5 C (4,2 C over normalen), Ny-Ålesund fikk –11,9 C (2,3 C over), Bjørnøya fikk –4,2 C (3,4 C over) og Hopen fikk –7,7 C (6,0 C over). Månedstemperaturen på Jan Mayen var –3,2 C (2,9 C over). Høyeste maksimumstemperatur kom på Jan Mayen med3,3 C 19. mars. Svalbard lufthavn hadde den laveste minimumstemperaturen med –31,8 C 25. mars. Jan Mayen fikk med 53,0 mm (96 % av normalen) mest nedbør av de arktiske stasjonene etterfulgt av Hopen med 45,2 mm (110 %). Hopen målte størst døgnnedbør av de arktiske stasjonene med 11,5 mm 26. mars. Største vindhastighet på de maritime stasjonene denne måneden var 24,0 m/s (liten storm), målt på værskipet Polarfront den 16. med vindretning fra sørvest.De høyeste bølgene ble målt den 4. på Gullfaksfeltet med 9,3 m i signifikant bølgehøyde. Månedstemperaturen for mars på Ekofiskfeltet var6,0 ºC. I denne måleserien, som går tilbake til 1980 er det 4 år som har høyere marsverdi. Den høyeste er 7,6 ºC som ble målt i 1990. I måleserien fra værskipet Polarfront (66º N, 2º Ø), som går tilbake til 1949, er det 6 år med høyere marsverdi enn årets på 4,9 ºC. Den høyeste er 5,8 ºC målt både i 1960 og 1964. Månedsmiddelet for sjøtemperaturen på Ekofiskfeltet for mars mangler. For værskipet Polarfront er årets marsverdi på7,2 ºCden høyeste i serien sammen med målingen fra 1961.
|
maalfrid_d0f1e3c7708d6cfe1b14e89f1c668cb63c758995_30
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.807
|
Planlegging av behandling PET informasjon kan endre pasientbehandling. Det trekkes ingen konklusjon om betydningen av dette. Evaluering av behandlingsrespons Ingen studier hadde vurdert PET ved evaluering av behandlingsrespons. Påvisning av tilbakefall PET har bedre sensitivitet og spesifisitet enn CT og MRI for påvisning av tilbakefall hos pasienter med nasofaryngeal karsinom (nivå 2). For påvisning av tilbakefall eller gjenværende sykdom hos pasienter med skvamøst karsinom var sensitivitet 75 % og spesifisitet 82 % (nivå 2). Det er ikke mulig å konkludere om PET/CT er nyttig i vurdering av prognose hos pasienter med hode eller halskreft.Kunnskapssenterets notat fra 2006 (4) inkluderte to systematiske oversikter, og konkluderte at PET/CT kan ha nytte for å oppdage primærtumor hvis ukjent, vurdere involvering av regionale lymfeknuter og ved vurdering av tilbakefall eller resttumor etter behandling. KCE rapporten(2) inkluderte fem systematiske oversikter og 15 primærstudier om nytten av PET ved kolorektalkreft. Konklusjonen var følgende: Diagnostisering og stadieinndeling Det er ikke grunnlag for å konkludere om PET har bedre diagnostisk nøyaktighet enn CT ved primærdiagnostisering av kolorektalkreft. Planlegging av behandling: PET/CT har bedre diagnostisk nøyaktighet enn CT og MRI ved preoperativ evaluering ved primær kolorektalkreft og ved metastaser i lever (nivå 2). Det er ikke grunnlag for å vurdere nytten av PET ved planlegging av strålebehandling. Evaluering av behandlingsrespons Ved oppfølgning av respons på neoadjuvant behandling, skiller PET mellom de som responderer og de som ikke gjør det. Sensitivitet 74-100 % og spesifisitet 45-87 % (nivå 2). Påvisning av tilbakefall PET har god diagnostisk nøyaktighet for påvisning av tilbakefall (nivå 2). For påvisning av levermetastaser var sensitivitet 97 %, spesifisitet 83 %. For påvisning av fjernmetastaser var sensitivitet 91 %, spesifisitet 83 %. Det er ikke vist at den diagnostiske informasjonen påvirker prognose. Vi identifisert en RCT av høy kvalitet tabell 4 (se vedlegg 2).
|
maalfrid_08e8f6ae39c04ee0b4af4838deccf5551c86bcfc_151
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.331
|
2.4 2.5 2.6 2.7 (54) Climbing frames [play equipment] (51) 21-03 (72) Samantha Jeffrey, Eylauer Str.19, 10965 BERLIN, Tyskland (DE) (55) 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 (54) Climbing frames [play equipment] (51) 21-03 (72) Samantha Jeffrey, Eylauer Str.19, 10965 BERLIN, Tyskland (DE) (55) 4.1 4.2 4.
|
maalfrid_de6391faa3f196245e4cb2ce5e853d109414297f_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.693
|
For Enkel lagring: Oppetid på 95 % innenfor garantitid, målt kvartalsvis. For Skreddersøm må tjenestenivået avtales i hvert enkelt tilfelle. For Fil: Oppetid på 98 % innenfor garantitid, målt kvartalsvis. Minste volum angir hva som er nedre grense for hva som blir fakturert. Man kan altså benytte dette for mindre lagringsmengder, men blir da uansett fakturert for Minste volum. Prisen består av en startavgift samt en avgift pr. GB. Startavgiften skal dekke arbeidet med å klargjøre løsningen for bruk (legge inn filsystemer, brukere m.m). Pris pr GB avhenger av hvilket lagringsnivå man ønsker. Skreddersømløsninger prises spesielt i hvert enkelt tilfelle. Prisen for Fil består av en avgift pr. GB for tjenerfronten + en avgift pr. GB. Assistanse prises etter medgått tid til gjeldende satser.
|
maalfrid_508183674bd4627177a31ed1813e83e9595f1c75_36
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.193
|
FORBRUKSUTGIFT 40 523 7 325 12 707 17 435 24 901 37 025 52 536 67 977 101 693 0 9 341 3 198 4 537 5 456 7 485 9 587 11 591 12 393 17 882 00 942 496 546 576 818 903 1 197 1 255 1 535 01 2 395 584 948 1 105 1 672 2 497 2 992 3 077 5 813 02 750 213 486 410 660 718 934 1 030 1 357 03 1 546 691 868 1 035 1 332 1 625 1 872 2 011 2 423 04 Spisefett 406 208 216 256 365 427 490 525 625 05 1 441 380 578 918 1 122 1 447 1 808 2 071 2 767 06 319 129 115 177 289 325 434 333 615 07 285 134 172 225 213 322 306 397 444 08 .
|
maalfrid_632d66598cdb889ec9e24f656ad7f6c8bf43f957_40
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.878
|
Olives Arnaud (SarL), 45, route de Tarascon, F-13390 Fontvieille, FR Processed olives, flavored olives; processed olive puree called "tapenade"; vegetables which have been processed and preserved in vinegar, especially, gherkins, capers, onions, carrots, cucumbers, canned fruits, canned processed olives, olive oil. Polyganics BV, L. J. Zielstraweg 1, NL-9713 GX Groningen, NL Services rendered by chemists, physicists, medical practitioners and engineers; services rendered by medical, bacteriological and chemical laboratories; biological research; all aforesaid services rendered within the framework of the development of the products mentioned in class 5. Yamanouchi Europe BV, Elisabethhof 19, NL-2353 EW Leiderdorp, NL Scientific research in the field of urology.
|
maalfrid_200822a074b9e1b9394634cb6cbb4dde9859b543_63
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.776
|
66 2004–2005 A. Om lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. B. Om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart. C. Om lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. Regjeringen har gått inn for at havarikommisjonens oppgaver utvides til også å omfatte undersøkelse av ulykker i vegtrafikken og sjøulykker. Det vises til det som er sagt om bakgrunnen for dette i kapittel 3 foran og det som er sagt i kapittel 6 i Ot.prp. nr. 78 (2003–2004) om lov om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfart (sjøloven) og enkelte andre lover. En av målsetningene med denne proposisjonen er å sikre et mest mulig ensartet regelgrunnlag for den utvidede havarikommisjonens arbeid. Dermed er det også naturlig å spørre seg om en ikke bør vedta en felles lov for undersøkelse av ulykker og hendelser som omfatter både luftfart, jernbane, vegtrafikk og sjø. Noen av høringsinstansene har vært inne på de samme tankene. Samferdselsdepartementet har under utarbei delsen av proposisjonen erfart at selv de tre sekto rene som ligger under departementets eget an svarsområde foreløpig er så forskjellige at det er vanskelig å utarbeide en felles fremstilling som omfatter alle tre sektorer. Dette skyldes historiske forhold, graden av internasjonal regulering og faktis ke forskjeller i måten transportvirksomheten fore går på. Departementet mener det er nødvendig å høste erfaring med de endringene som foreslås i denne proposisjonen før det er aktuelt å foreslå en felles lov. Lovforslaget innebærer uansett en ve sentlig harmonisering av lovverket basert på erfa ringer fra de ulike sektorene. I det følgende kommenteres lovtekniske spørs mål som er spesielle for hvert av de tre lovforslage ne denne proposisjonen omfatter. Luftfartslovens kapittel XII har overskriften «Luft fartsulykker». Departementet foreslår å samle be stemmelsene som har med luftfartsulykker å gjøre i ett kapittel i større grad enn i dag. For å gjøre over skriften litt mer informativ, foreslås det å utvide den med henvisninger til noen av de viktigste temaene som behandles i kapitlet. De bestemmelsene som finnes i kapitlet i dag videreføres, men overskrifter, paragrafnummere ring og inndeling er endret. Samlet sett utvides ka pitlets omfang ganske kraftig. Departementet viser til merknadene i punkt 11.2. I mangel av en ideell systematikk er underkapit lene sortert etter en slags kronologi, med varsling, redningstjeneste og berging først, før en kommer til rapportering, undersøkelse og vern mot etterføl gende sanksjoner. For å lette havarikommisjonens bruk av regle ne, har departementet samlet de reglene dette or ganet skal bruke i ett underkapittel (kapittel F). Et ter utkastet skal loven regulere alle de viktigste prinsippene for havarikommisjonens arbeid. Flere av disse er hentet fra undersøkelsesforskriften, noen er nye, mens atter andre er endrede utgaver av gjeldende regler. Departementet har videre samlet de bestem melsene som er spesielt rettet mot Luftfartstilsynet (underkapittel G). I motsetning til det som gjelder for havarikommisjonen, regulerer disse bare en li ten del av Luftfartstilsynets samlede oppgaver. Fel les for bestemmelsene i underkapittel G er at de gjelder lagringen og bruken av opplysninger som Luftfartstilsynet har mottatt. Reglene om rapportering er felles for rapporte ring både til havarikommisjonen og til Luftfartstil synet. Derfor er disse samlet i et eget underkapittel (kapittel E), plassert foran spesialkapitelene for de to myndighetene. I motsetning til de fleste av de øv rige bestemmelsene i kapittel XII, er dette rene hjemmelsbestemmelser. Siden mange av de samme reglene og prinsip pene gjelder for både havarikommisjonen og Luft fartstilsynet er flere av bestemmelsene i underka pittel F og G nesten identiske. På en del punkter er det nyanseforskjeller som skyldes de to myndighe tenes ulike roller. Forbudet mot at staten anlegger sivilt søksmål og forbudet mot sanksjoner fra arbeidsgiver retter seg ikke mot noen bestemt myndighet, og er derfor plassert i et eget underkapittel. Reglene om redningstjenesten, berging og fjer ning av vrakrester, er praktisk talt identiske med dagens regler.
|
maalfrid_f0dc36c63182034d37fa75fcc648cbeb5e226c84_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.466
|
15 2008–2009 Om lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) EU-kommisjonen gav 23. november 2008 ei frå segn om ein handlingsplan for havbasert vind energi; «Offshore Wind Energy – Action needed to deliver on the Energy Policy Objectives for 2020 and beyond». Fråsegna var ein viktig del av EU kommisjonens andre strategiske energigjennom gang (Strategic Energy Review II). Heile denne pakken blir no handsama på ulike nivå i EU-syste met. Denne kan sjåast på som ein del av EUs opp følging av den framlagte energi- og klimapakken frå 23. januar 2008 der fornybardirektivet inngjekk, og er av dei tiltaka som blir gjort frå EU si side for å nå målet på 20 prosent del fornybar energi i 2020. I handlingsplanen for havbasert vindkraft er det vist til at dei nasjonale handlingsplanane som medlemslanda skal innrapportere under fornybar direktivet innan medio 2010 kan nyttast til å fremje havbasert vind. Fråsegna om handlingsplanen for havbasert vindenergi slår fast at vindkraft vil spele ei sentral rolle for å nå måla for den nye energipolitikken i Europa (COM(2007)1). Meir enn 40 pst. av ny kapasitet tilført nettet i EU i 2007 var vindkraft. Modellscenario frå Second Strategic Energy Review (COM(2008) 738) tyder på at vindkraft vil stå for meir enn ein tredel av all energiproduksjon basert på fornybare energikjelder i 2020 og nærare 40 pst. i 2030. Det aller meste av vindkraftproduk sjonen skjer i dag frå vindkraftanlegg på land. For at dei ambisiøse målsetjingane skal kunne la seg oppfylle må havbasert vindkraft takast i bruk i større grad. Vindkraft til havs er meir komplisert og kost nadskrevjande å installere og å halde ved like enn vindkraft på land. Samtidig peiker kommisjonen på at havbasert vindkraft har enkelte fordelar. Havba sert vindkraft har eit høgt produksjonspotensial, kan nytte større vindmøller, betre vindforhold og truleg ha mindre miljømessige ulemper. Havba sert vind blir omtalt som ein ny marknad under utvikling («emerging market»). Ei utnytting av for nybarpotensialet vil krevje gode og stabile ramme vilkår. Vedtaket av den tredje energimarknadspak ken i 2007 og energi- og klimapakken som vart pre sentert i januar 2008 vil i følgje Kommisjonen med verke til utvikling av havbasert vindkraft og forny bar energi generelt. Kommisjonen har identifisert fire hovudutfor dringar for at havbasert vindkraft kan medverke betydeleg til målsetjingane om betre forsynings tryggleik, reduserte utslepp av klimagassar og auka konkurransekraft. Desse er knytt til teknolo giske og industrielle utfordringar, manglande grenseoverskridande og strategisk planlegging, manglande informasjons- og kunnskapsdeling, samt balanseringa av varierande vindkraftproduk sjon og handtering av flaskehalsar i nettet. Kommisjonen meiner at det er lagt til rette for ein meir strategisk og koordinert prosess for å utvikle havbasert vindkraft gjennom bl.a. rapporte ringspliktene under fornybardirektivet. Her kan landa oppstille konkrete handlingar og mål for utviklinga. Gjennomføring av rammedirektivet for havstrategi er nemnt som eit høve for medlemssta tane til å vurdere samla påverknad på havmiljøet. For kraftoverføring har EU lagt til rette for ei meir koordinert utvikling innafor den indre marknaden for EU/EØS og også regionalt innan EU/EØS. Pågåande samarbeid mellom Tyskland, Sverige og Danmark for å utforske høvet til felles nettilknyting til tre havvindparkar på Kriegers Flak i Østersjøen er nemnt. Prosjektet er støtta av EU og vil gi verdi fulle erfaringar om korleis moglege samfunnsøko nomiske fordelar ved ei felles løysing for nye vind parkar og nettilknyting kan delast. Kommisjonen vil supplere annan innsats for å samle dei forskjel lige prosessane, styresmaktene og interessentane, for å utvikle ein «beste praksis» gjennom spesi fikke døme, og for å stimulere til liknande samar beidsprosjekt andre stader, først og fremst i Nord sjøen. Det blir peikt på at hovuddelen av befolkninga i Europa er positiv til å utvikle havbasert vindkraft produksjon på grunn av den potensielle betydinga den har for klimagassutslepp, lokale utslepp og for syningstryggleiken. Lokalt kan det likevel vere motstand mot enkeltprosjekt på grunn av at det kan førekomme visuell forureining, støy eller negative effektar for naturmangfaldet. Slike pro blem kan ein unngå ved utbygging lenger ut i havet der overvakningsprogram i eksisterande havvind parkar har vist at sjølv store vindkraftprosjekt kan byggjast utan vesentleg negativ effekt på natur mangfaldet eller levestader. Det blir likevel påpeikt at vindkraftanlegg ved uheldig lokalisering kan ha negativ påverknad på sårbare arter og levestader, og at moglege problem derfor bør kartleggjast på eit tidleg tidspunkt. Kommisjonen meiner at ein på dette området kan ha ei god forvaltning med bak grunn i dei systema for konsekvensutgreiingar EU-lovgivinga legg opp til. Kommisjonen vil likevel framskunde arbeidet sitt med retningslinjer for natur og vindparkar. Havbasert vindkraftutbygging i stor skala kan forårsake flaskehalsar i overføringssystemet.
|
maalfrid_4a29bac8091e8a7f6ebe51457e3ddb2c027880a2_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.879
|
Det er Miljødirektoratet som setter kvote for skadefelling av bjørn i region 8. Rovviltnemnda ønsker likevel å gi sin anmodning til direktoratet om kvote for skadefelling av bjørn i regionen på grunnlag av bestandssituasjon og skadebildet i regionen. Det skandinaviske bjørneprosjektet estimerte at det i 2017 var 1,8 ynglinger av bjørn i region 8. I 2017 ble det funnet DNA fra 44 individer av bjørn i regionen. I samarbeidsområdet med Nordland (samarbeidsavtale mellom rovviltnemndene i region 7 og 8, se forvaltningsplan for rovvilt i region 8 vedtatt 10.10.2013, side 90) har det ikke blitt samlet DNA fra bjørn de siste årene. I Troms ble det i 2018 dokumentert/antatt 71 sau drept av bjørn. I samarbeidsområdet i Nordland ble det ikke dokumentert tap til bjørn beitesesongen 2018. I Finnmark ble sju rein dokumentert/antatt drept av bjørn. Risikoen for tapssituasjoner til sau også i Finnmark er stor. Sekretariatet viser til at rovviltforliket er tydelig på at man skal ta ut bjørn utenfor binneområdene. Det er viktig å ha en kvote som gir handlingsrom for å ta ut skadevoldende bjørn i sommersesongen. Sekretariatet viser til at antallet registrerte individer av bjørn ligger forholdsvis stabilt og at skader forårsaket av bjørn forekommer årlig i Troms. I Finnmark er skadene fra bjørn mindre regelmessige, men erfaring viser at man enkelte år kan få svært omfattende skader på sau forårsaket av bjørn. På samme tid ligger man under bestandsmålet for bjørn i region 8 og det er dermed viktig at man i lys av dette gjør grundige vurderinger i forhold til den enkelte skadefellingssøknad. Sekretariatet anbefaler en skadefellingskvote på 4 bjørner i 2019. Rovviltnemnda viser til nylige innkomne tall på DNA-analyse av prøver samlet i Norge i 2018, disse viser at det er registrert 60 individer i region 8 siste år. Noe som er en oppgang fra henholdsvis 45 og 44 i 2016 og 2017. Nemnda viser til sekretariatets saksfremstilling, og vektlegger tilkomne opplysninger. På denne bakgrunn anmoder rovviltnemnda om at region 8 får en skadefellingskvote på seks – 6 – bjørner i region 8 og samarbeidsområdet med Nordland. Rovviltnemnda for region 8 anmoder Miljødirektoratet om å fatte skadefellingskvote på fire – 4 – bjørner i region 8 og samarbeidsområdet med Nordland for 2019.
|
maalfrid_088dace43d85f2180a7f9919fc2020179c6b4554_16
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.491
|
e) a) Mineralbrott og annen ekstrak- #alt tiv virksomhet c) alt Stein-, sand. og grusdrift Malm. B. Bergverksdrift C. Industri d) To . Produksjonsindeksen er beskrevet en artikkel Statistisk månedshefte nr. 6, 1965.
|
maalfrid_99b57e12939ec354f24b098520b9eb2c81a794d0_42
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.815
|
For å starte på emnet kreves bestått praksisopplæring 2. periode. GJENNOMFØRING AV PRAKSIS Det forutsettes at den enkelte student følger den vedtatte plan for praksis og setter seg inn i hvilke krav og forventninger som stilles. Det forutsettes også at studenten innretter seg etter gjeldende rutiner ved prosjektstedet. De ulike komponentene i praksisopplæringa; planlegging av prosjektet, refleksjon over prosjektleders/students relasjon til prosjektdeltakere og mellom prosjektdeltakere, gjennomføring av egne aktivitetsøkter (alene og sammen med medstudenter) og samarbeidstid og veiledning, utgjør en helhet som forutsetter nær kontakt og god dialog mellom partene. Sammen med forarbeid og etterarbeid, og møter på dag- og kveldstid knyttet til praksis, utgjør dette den obligatoriske praksisopplæringa. Det skal være nær sammenheng mellom det som skjer i prosjektarbeidet og i veiledningsøktene. SAMARBEIDSMØTER Det arrangeres et oppstartsmøte i forkant av hver praksisperiode. Her møtes studenter, prosjekteiere/praksislærere og faglærere. Hensikten med møtet er: - å gi praktisk informasjon om gjennomføringen av både veiledet og ikke-veiledet praksis i semesteret - å orientere om rammebetingelser og egenart - å knytte kontakt mellom de enkelte studentpartier og prosjekteiere. Hoveddelen av møtet blir brukt til dette siste punktet. På oppstartsmøtet knyttes hvert praksisparti til en faglærer fra Nord universitet, som fungerer som veileder og et bindeledd mellom Nord universitet og praksisarenaen. Praksislærer, studenter og veileder planlegger den videre veiledning og oppfølging. VEILEDNING I praksisperioden skal studenten ha 30 timer veiledning til sammen. Veiledningen skal gis både individuelt og i gruppe, og har til hensikt å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Veiledningen skjer kontinuerlig. Det skal gjennomføres en individuell midtevaluering og sluttevaluering i praksisperioden. OPPGAVEINNLEVERING Oppgaver om forventninger til praksis og egenevaluering skal skrives etter nærmere definerte punkter. Hensikten er å bevisstgjøre studenten om sin egen utvikling og gi en mulighet til å påvirke praksisopplæringa. Oppgave i profesjonsfaget vil ha gitt oppgavetekst. Alle tre skal leveres digitalt i læringsplattform til gitte frister. FRAMMØTE Praksis er obligatorisk for alle studenter, og inngår som en integrert del av alle fag i utdanninga. Det kreves 100 % deltakelse i praksis. Studenten må melde eventuelt fravær i praksisperioden direkte til rektor eller praksislærer, snarest mulig. Praksislærer gir melding om fravær til Nord universitet innen en uke etter siste praksisdag. Ved fravær må alle fraværsdager/-timer erstattes med ny praksis. Ny praksis tilbys bare til studenter med gyldig fravær. Gyldig fravær er sykdom eller sterke velferdsgrunner. Fravær over tre dager skal bekreftes ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig. Ved særlig stort fravær vurderer studieleder sammen med praksislærer og faglærer om hele praksisperioden skal tas på nytt. Tidspunkt for eventuell ny praksis avtales særskilt, men regelen er at den gjennomføres i samme semester slik at vanlig studieprogresjon er mulig. Studenter som er i praksis og skal delta i studentpolitisk arbeid, må følge retningslinjene for tilstedeværelse som er beskrevet i studieplan. I studier med krav om 100 % tilstedeværelse, må studenter gjøre avtale med praksislærer om å ta igjen restpraksis i undervisningsfri periode. Studenter som ikke kan delta i studentpolitisk arbeid på grunn av praksisgjennomføring, må melde fravær i sitt verv i god tid slik at vararepresentant kan overta oppgaven. RUTINER VED TVIL OM BESTÅTT PRAKSISOPPLÆRING: Hvis det er tvil om en student kan få bestått karakter i en praksisperiode, skal praksislærer ta kontakt med rektor eller den rektor delegerer praksisansvar til ved praksisskolen, og faglærer ved Nord universitet. I en individuell samtale, så tidlig som mulig i perioden, orienteres studenten om at praksis kan bli vurdert til ikke bestått. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra praksislærer og faglærer om hva som må forbedres i resterende del av praksisperioden. Skriftlig dokumentasjon på at samtalen er gjennomført skrives under av student, praksislærer og faglærer. Praksislærer oppbevarer dokumentet inntil studenten er ferdig med praksisperioden. Blir ikke forhold som er omtalt i samtalen tilstrekkelig forbedret, vil studenten få ikke bestått i praksis. Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.
|
maalfrid_c79f817f4dd7a8f8e86fbc94d9f16e2ac611bd0e_290
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.362
|
Kuropphold Patients at institutions for alcoholics Hjelp til familien Assistance to the family Hjelp til utskrevne pasienter Assistance to discharged patients Administrasjon Administration Andre utgifter Other expend. I alt Total Refusjon fra staten Refund by Centr. government Kommunenes nettoutgifter Net expend. of the municip. Kursteder Pr. 31/12 Institutions for alcoholics at end of year Effektive plasser pr. Effective places at end of year Innlagte pasienter Patients admitted Innlagt av edruelighetsnemndene Admitted by the boards Innlagt av private Admitted by private persons Innlagte Pasienter pasienter pr. 31/12 som trygde- Patients at kassene betaler for s of year Y ear Av disse : Of which : 1956 1957 1958 1959 1960 11 362 944 835 49 692 367 13 434 1 099 983 116 1 093 434 15 483 1 491 1 291 145 1 420 467 17 523 1 802 1 121 506 1 598 479 19 682 2 649 1 570 328 2 570 692 Ulovlige drikkelag Illegal compotetion Ulovlig skjenking m. v. serving Ulovlig Ulovlig fortæring omgang av brenne- #med denavin turert sprit Illegal Illegal use consumpof tion of denatured spirits spirits Reseptmisbruk 308 60 99 245 7 164 57 93 327 2 221 64 80 187 3 158 54 85 172 1 306 50 44 136 1 255 Alkoholforbruk m. v. Alcoholic beverages etc. Expenditure of the temperance boards. 1956-57 1 Regnskap : Account: 1957-58 1958-59 1959-60 Bevilget 1961 Granted Kilde : Se tabell 294. Source: See table 294. Patients at institutions for alcoholics. Kil de : Se tabell 294. Source: See table 294. Omfatter statens kursteder og offentlig godkjente private kursteder. Klinikker er ikke regnet med. Institutions for alcoholics owned by Central government and private institutions licensed by the government. Excl. clinics. 2 Patients whose board es paid by the health insurance. Fines and final sentences imposed for illegal distillation, smuggling, etc. of spirits. Hjemmebrenning Illegal distillation Smugling o. 1. 2 Smuggling etc. Ulovlig salg m. v. Illegal sale, etc. Sprit, br.vin Spirits Vin, øl, sats Wines, beer, and mixtures for distill. 1956 523 506 298 72 1957 578 396 308 58 1958 527 353 268 51 1959 550 465 239 27 1960 540 543 217 34 Kilde : Se tabell 294. Source: See table 294. For tidligere år se Statistiske Oversikter, tilleggsutgave 1958, 181. For previous years see Statistical Survey, supplement 1958, table 181. Straffelte for flere overtredelser samtidig er ført opp under hver overtredelse. Persons sentenced simultaneously for various offences are listed under each offence. 2 Ulovlig innførsel og straffbar forberedelse av innførsel, ulovlig sjøtransport, utlossing m. v. av sprit og brennevin (1. 5/4-27 §§ 47-52). Illegal imports and illegal preparations for imports, illegal seatransportation, unloading etc. of spirits.
|
maalfrid_c9814428deafd89d4356feb24969e248c1b84e6b_13
|
maalfrid_arbeidstilsynet
| 2,021 |
no
|
0.823
|
2.Arbeidstilsynets vurderinger og forslag Arbeidstilsynet vurderer at det er behov for en mer hensiktsmessig inndeling av opplæringskravene og ønsker samtidig å foreslå enkelte nødvendige presiseringer og tydeliggjøringer i gjeldende bestemmelser. Arbeidstilsynet foreslår en annen inndeling av kravene til opplæring basert på stillastype og høyde. Hovedskillene vil gå på om stillaset krever forankring eller ikke, og på om høyden på øverste stillasgulv er over eller under ni meter. Arbeidstilsynet har igjennom vår tilsynsvirksomhet avdekt en del manglende eller mangelfull forankring og de foreslåtte endringene vil bidra til å sikre at de arbeidstakerne som skal montere, demontere, endre eller kontrollere stillas som krever forankring har fått tilstrekkelig opplæring for dette. Det foreslås at § 17-2 omfatter rullestillas og frittstående stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter, at § 17-3 omfatter alle stillaser med øverste stillasgulv fra to meter og inntil ni meter og at § 17-4 omfatter alle stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter. Endringene vil gjenspeile seg i endringer i overskriften til de tre bestemmelsene. I tillegg foreslås det at bestemmelsene angir hvilken tilleggsopplæring som kreves, herunder for montering, demontering, endring og kontroll av trestillas, knektestillas, utkragende og hengende stillas samt inndekkede konstruksjoner. Opplæring etter forslaget § 17-4 vil dermed dekke alle stillas i alle høyder. Opplæring etter forslaget § 17-3 vil gi opplæring i alle stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil ni meter. For de arbeidstakerne som kun skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av rullestillas og frittstående stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter er det tilstrekkelig med opplæring i tråd med forslaget § 17-2. I tillegg angir bestemmelsene hvilken tilleggsopplæring som kreves, eksempelvis for montering, demontering, endring og kontroll av trestillas, knektestillas, utkragende og hengende stillas samt inndekkede konstruksjoner.
|
maalfrid_4eda275e045b4fcd83dad992ad7942e5e25ecf8b_34
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.317
|
Gjennomsnitt Standardavvik Minimum Maksimum Gjennomsnitt Standardavvik Minimum Maksimum Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen 13,09 5,69 0,00 43,48 10,67 4,98 0,00 41,47 Endring i restanser per 1000 i risikobefolkningen -0,68 3,77 -62,60 17,34 -0,68 3,77 -62,60 17,34 35-44-åringer per 100 18-66-åringer 22,48 1,96 14,29 30,72 22,40 1,99 14,70 34,08 45-54-åringer per 100 18-66-åringer 22,18 2,01 12,07 35,66 22,56 1,80 13,02 29,33 55-59-åringer per 100 18-66-åringer 9,29 1,75 2,64 23,13 9,17 1,79 3,70 18,13 60-66-åringer per 100 18-66-åringer 10,43 2,00 5,26 18,44 9,82 1,83 3,87 22,09 Kvinner 18-34 år i prosent av bef. 18-34 år 47,91 2,13 39,02 62,11 47,91 2,13 39,02 62,11 Prosent yrkesaktive 50 år og over 26,22 3,14 14,05 45,79 27,51 3,05 15,35 44,17 Prosent skilte i bef. 20-69 år 8,17 2,54 0,34 16,44 7,26 1,93 1,84 13,66 Prosent 16-59 år med høyeste utd. fra grunnskole 15,47 4,19 6,30 38,07 15,95 5,00 6,25 48,18 Prosent 16-59 år med høyeste utd. fra videregående 62,19 4,83 40,48 78,41 65,92 5,85 40,89 84,32 Medianinntekt målt i 10 000 2004-kroner 21,05 2,02 15,69 28,55 30,92 3,07 9,50 41,48 Gjennomsnittsinntekt målt i 10 000 2004-kroner 21,11 1,78 16,44 29,71 31,48 4,07 9,50 55,78 Median/gjennomsnittsinntekt i prosent 99,64 2,71 88,08 109,80 98,61 3,93 68,27 109,56 Eldre 80 år og over per 100 45-66-åringer 47,48 15,21 12,41 131,25 46,98 14,30 13,51 120,37 Barn 0-10 år per 100 18-49-åringer 72,22 7,86 50,61 111,43 66,69 6,95 46,04 92,34 Døde per 10 000 innb. i ald. 18-66 år, 3-års gl.gj.sn. 19,28 9,20 0,00 75,33 35,54 14,06 0,00 113,90 Prosent uføre av bef 18-66 år ved inngangen av året 11,98 3,42 2,39 25,13 9,07 2,86 2,33 19,30 Prosent uføre med gradert pensjon 29,78 7,18 6,78 100,00 17,26 6,77 0,00 60,00 Liggedager ved som. sykehus per 100 i bef. 95,68 17,90 39,00 192,64 95,68 17,90 39,00 192,64 Sykepengetilfeller (ekskl. stat) per 100 yrkesaktive 24,57 5,14 9,52 56,20 18,01 5,23 4,69 59,30 Varighet i dager av sykepengetilfeller (ekskl. stat) 60,32 10,95 20,53 109,29 60,14 11,66 14,11 122,73 Sosialhjelpstilfeller per 100 innbyggere over 17 år 3,74 1,45 0,00 12,72 3,74 1,45 0,00 12,72 Nordiske (ikke norske) statsborgere per 100 innb. 0,85 0,78 0,00 9,53 0,85 0,78 0,00 9,53 Ikke-vestlige statsborgere per 100 i innbyggere 1,17 0,88 0,00 7,69 1,17 0,88 0,00 7,69 Netto innflytting i kommunen i prosent av bef. -0,11 1,18 -8,08 7,46 -0,11 1,18 -8,08 7,46 Netto driftsresultat i prosent av bruttoinnt. i komm. 2,37 4,93 -26,67 72,66 2,37 4,93 -26,67 72,66 Kommunalt ansatte per 100 yrkesaktive 15,63 5,43 6,40 42,73 15,63 5,43 6,40 42,73 Kommunalt ansatte per 100 yrkesaktive i 2001 1,87 5,25 0 37,07 1,87 5,25 0 37,07 Kommunalt ansatte per 100 yrkesaktive i 2002 1,86 5,21 0 34,60 1,86 5,21 0 34,60 Kommunalt ansatte per 100 yrkesaktive i 2003 2,39 6,62 0 42,55 2,39 6,62 0 42,55 Kommunalt ansatte per 100 yrkesaktive i 2004 2,39 6,64 0 42,73 2,39 6,64 0 42,73 Ansatte i industri og bergverk per 100 yrkesaktive 11,17 8,47 0,00 67,79 11,17 8,47 0,00 67,79 Arbeidstakere per 100 yrkeaktive 92,62 4,60 69,04 102,80 82,02 8,23 41,61 97,32 Yrkesaktive per 100 innbyggere 18-66 år 79,84 4,95 63,13 110,35 87,96 4,62 73,76 127,00 - logaritmen til yrkesaktive per 100 innb, 18-66 år 4,38 0,06 4,15 4,70 4,48 0,05 4,30 4,84 Reg. ledige og personer på tiltak per 100 yrkesaktive 3,37 1,66 0,00 13,69 3,71 2,10 0,00 20,18 Reg. ledige og personer på tiltak per 100 yrkesaktive i nedgangskonjunktur 1,95 1,94 0 12,61 2,27 2,39 0 20,18 Nedgang i sysselsetting i ind. og bergverk på minst 30 prosent. Dummyvariabel 0,06 0,24 0 1 0,06 0,24 0 1 Nedleggelse av bedrift innen ind. og bergverk i regionen. Dummyvariabel 0,88 0,33 0 1 0,88 0,33 0 1 Nedgang i syss. i ind. og bergverk på minst 30 prosent i en komm. i regionen.
|
maalfrid_1014efdd67cba3c0af79981e344da8624b79a498_1
|
maalfrid_energimerking
| 2,021 |
no
|
0.636
|
Standarden omfatter tre alternativer for beregning av oppvarmings- og kjølebehov: –månedsberegning (stasjonær metode) etter NS-EN ISO 13790; –forenklet timeberegning (dynamisk metode) etter NS-EN ISO 13790; –detaljerte validerte beregningsprogrammer (dynamisk metode) etter NS-EN 15265. Valg av egnet beregningsmetode skal baseres på kriterier som reproduserbarhet i beregningen, nøyaktighet, hensiktsmessig detaljeringsgrad og tilgang på inndata for beregningen. Valget av beregningsmetode vil typisk avhenge av hvordan den aktuelle bygningen er tenkt eller brukes (kategorier av boliger eller yrkesbygg), bygningens og installasjonenes kompleksitet, om bygningen er ny eller eksisterende og formålet med energibehovsberegningen. Standarden inneholder fellesregler for grensebetingelser og inndata uavhengig av valgt beregningsmetode. Beregningene tar hensyn til dynamiske forhold som varmetilskudd og varmetap, temperaturstyring av klimasystemer, ventilasjonssystemer og solskjerming. For enkle bygninger uten kjølesystem og med normalt glassareal i klimaskjermen vil en månedsstasjonær beregningsmetode kunne gi resultater som er nøyaktig nok. Med enkle bygninger menes bygninger med liten grad av dynamiske påvirkninger. For komplekse bygninger med styringssystemer for klimainstallasjoner, store glassarealer i klimaskjermen med korresponderende stort soltilskudd, eller bygninger med stort og varierende internt varmetilskudd vil det være hensiktsmessig å benytte en dynamisk beregningsmetode.
|
maalfrid_66f543059d0081a82848dd65263834cd24b1c570_58
|
maalfrid_natursekken
| 2,021 |
no
|
0.712
|
(Utdanningsdirektoratet (2017) holdninger kan vektlegges der de er en del av den faglige kompetansen, for eksempel kunnskaper og holdninger knyttet til menneskerettigheter, demokrati og bærekraftig utvikling. (Kunnskapsdepartementet, 2016, Meld. St. 28. En fornyelse av Kunnskapsløftet)
|
maalfrid_40af790752b027dd9a3aaa334767281fd0d3d5da_127
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.858
|
132 2020–2021 Nærings- og fiskeridepartementet Det statseide selskapet Andøya Space Center AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskytning av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Ved Stortingets behandling av Innst. 360 S og Prop. 127 S (2019 – 2020) ble det gitt et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Space Norway AS er et statseid selskap med drift knyttet til sjøfiberkabelen til Svalbard, satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og Trollstasjonen i Antarktis, romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater, og etablering og drift av satellittkommunikasjon i nordområdene. Se nærmere omtale under kap. 922. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ble i 2019 omdannet til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF). FHF finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. Selskapet finansieres av en FoU-avgift på 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer. FHFs inntekter fra FoU-avgiften utgjorde 321,8 mill. kroner i 2019. Selskapet tar initiativ til og finansierer FoU- prosjekter med generell nytteverdi for hele eller deler av marin næring. Midlene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med næringen. Koronapandemien har så langt i 2020 ikke påvirket FHF i stor grad, og virksomhetens inntekter er i henhold til budsjett for perioden. Det er likevel usikkerhet knyttet til utviklingen i inntektsgrunnlaget videre i 2020. FHF har derfor innført en ekstraordinær sikringsmekanisme for å håndtere et eventuelt inntektsbortfall som følge av redusert verdi av norsk sjømateksport. Nærings- og fiskeridepartementets tildelinger til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø, og konsekvenser av næringsvirksomhet. God kunnskapsutvikling og rådgivning gir grunnlag for utvikling av gode regelverk og økt verdiskaping i næringen, jf. figur 4.7 under. Marin forvaltningsrettet forskning danner i tillegg et viktig kunnskapsgrunnlag for flere internasjonale prosesser, bl.a. det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi og FNs forskningstiår for hav. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet er forvaltningens viktigste rådgivere innen marin forvaltningsrettet forskning. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for god forvaltning og til bruk i nasjonal overvåking og beredskap, samt for næringsliv og samfunnet ellers. I tillegg kanaliseres en del av forskningsressursene gjennom Norges forskningsråd, jf. kap. 920, post 51, og gjennom Nofima, jf. kap. 928, post 72. Institusjonenes forskningsfartøy, forskningsstasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Det er nødvendig å ha god kapasitet for innhenting av marine data for forskning og forvaltning. Denne infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. Regjeringen foreslår at det settes i gang forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nybygg i Bergen. Et eventuelt nytt bygg skal legge til rette for kunnskapsutvikling og forvaltning for bærekraftig vekst i marin sektor.
|
maalfrid_1cf71e60db20427641721747e6d3b38704965633_156
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.833
|
and quadratic programming. A general macro programming arrangement with openings for specializations], Oslo, memo DE-UO, 11 pp. 1301 1961-05-13 A survey of types of economic forecasting and programming and a brief description of the Oslo Channel Model, Oslo, memo DE-UO, (60+12)pp=72 pp Stated on the front cover: "To Accademia Nazionale dei Lincei - this paper is respectfully dedicated as a token of gratitude". As regards the content this contribution and 1961-10-20 IDa (and 1962g IDb) are fairly similar. The present one contains more about the general mathematical problem of the Oslo Channel Model. IDa:768, 1304 IDb:172, 1309 1302 1961-06-28 Litt om desisjonsmodeller i regional planlegging [Some reflections on decision models in regional planning], Oslo, memo DE-UO, 3 pp. Published as article in Sosialøkonomen 1961f IDa. IDa:161, 1297 1303 1961-09-23 Five of the interventions of Ragnar Frisch at the Paris ISI Conference 1961 and at the Geneva Input-Output Conference 1961, Oslo, memo DE-UO, 12 pp. 1304 1961-10-20 Preface to the Oslo Channel Model - A survey of types of economic forecasting and programming, Oslo, memo DE-UO, 44 pp. The same as the printed publication 1962g IDa. Issued also as reprint No 15 from DE-UO. An in many ways similar contribution is 1961-05-13 IDb. IDa:172, 1309 IDb:763, 1301 1305 1962a Address delivered at the Britain-Commonwealth-EFTA Conference July 17, 1962, in Report of the conference: Britain should stay out, The Britain-Commenwealth-EFTA Conference, July 16-19, 1962, House of Commons, Westminster, London, S. W. I., The Forward Britain Movement, 102-107. The sole issue of the conference was to discuss whether Britain should join the European Common Market or stay out. In his address Frisch advocated his idea of organizing the economic interdependence between all nations by establishing a multilateral trade clearing agency, and gave a brief verbal sketch of how such an agency in his opinion should be based and put to work. For a more thorough presentation of the trade clearing idea, see e.g. Frisch 1963d IDa. Frisch's address to the conference was reproduced as Frisch 1962-07-20b IDb. See also Robinson 1962 IDc. Address for loan of the conference report: The British Library Document Supply Centre, Boston Spa, Wetherby, West Yorkshire, United Kingdom, LS23 7BQ. IDa:176, 1315 IDb:773, 1311 IDc:1933 1306 1962b Confidential report to His Excellency Abdel Latif El Boghady, Vicepresident of the United Arab Republic, from Professor Ragnar Frisch, Oslo, DE-uo, 34 pp. A report based on work done by Frisch during several visits to the National Planning Committee, Cairo, as a United Nations expert, and on extensive computations carried out on the Norwegian Defence Organization electroninc computer at Kjeller near Oslo under Frisch's supervision, using the Cairo data. It is refered to Frisch 1960g IDa and, without closer specifications, to several memoranda and current notes written for the National Planning Committee during Frisch's stays in Cairo. IDa:158, 1266 1307 1962e Note generali sulla pianificazione, in Caffe, F. (ed): Economisti moderni, Milan, Geranzi Editore, 202-235. Translation of 1960a IDa. IDa:152, 1262 1308 1962f La pianificazione economica ed il problema della crescita nei paesi in sviluppo, L'Industria, 1962, 5-?. The article is an Italian translation of Frisch 1961a IDa. An added note: M.Talamona: Note in margine al saggio di Ragnar Frisch, su alcuni problemi dellapianificazione, p 25. IDa:159, 1294 156 Scientific works classified by subjects:
|
maalfrid_ee2520e9132765a80b817408420d81b21ab8c9ed_21
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.76
|
Miljøpartiet De Grønne (MDG), Kvittinden utmarkslag, Senja turlag og flere grunneiere/privatpersoner ønsker at sjøkabel velges, de mener fordelene en sjøkabel gir vil forsvarer merkostnaden. De skriver at en luftledning vil være negativ for bygda, påvirke boliger og videre utvikling på eiendommer, medføre stråling, påvirke fritidsaktiviteter med mer. Senja kommune har i formannskapsmøte av 31. mars 2020 vedtatt at de primært ønsker at en sjøkabel blir valgt, men de stiller seg samtidig bak den omsøkte løsningen med luftledning. Kommunen påpeker viktigheten av tiltaket, og ønsker at ny kraftledning etableres raskt med tanke på forsyningssikkerheten til øya Senja og den pågående næringsutvikling på øya. MDG mener det er feil å konkludere med at det mest skånsomme alternativet er valgt på dette stadiet. Sjøkabel på hele strekningen ble skrinlagt av Troms Kraft Nett på grunn av høye investerings- og driftskostnader. Nåverdikostnaden lå på 142 millioner kroner for investering, og driftskostnadene på 40 millioner kroner gjennom analyseperioden på 30 år. Troms Kraft Nett skriver at de også har sett på andre sjøkabelalternativer direkte fra Finnfjordbotn til Silsand. Dette ga en kostnadsøkning på over 90 millioner kroner sammenliknet med omsøkt løsning. I tillegg skriver Troms Kraft Nett at ladeytelsen ville økt med 152,3 A, som resultere i at man trenger ekstra spole(r) i transformatorstasjonene. Det må være like mye spolekapasitet som ladeytelse i nettet, og det vil si at når ladeytelsen øker med 152,3 A trenger man spoleytelse tilsvarende 152,3 A. Dette vil også bidra til økte investeringskostnader. Videre skriver Troms Kraft Nett at de ikke ønsker å benytte sjøkabel på andre strekninger enn over Gisundet når det finnes løsninger som er realistiskes innenfor den tidsrammen de har å forholde seg til. Dette med bakgrunn i kraftledningens kritiske betydning for forsyningen til Senja, og den potensielt lange reparasjonstiden ved feil/skade på kabelen. NVE er enig i Troms Kraft Nett sin vurdering om bruk av sjøkabel, og vil ikke be om ytterligere utredninger av dette alternativet. 3.4.2 Vurdering av jordkabel Flere av innspillene har kommentert at dersom ikke sjøkabel velges bør kraftledningen bygges som jordkabel på hele eller deler av strekningen.
|
maalfrid_6cc7548ded499adf19d0f036a860beaf576dcab4_18
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021 |
no
|
0.778
|
Også fra kommunene var inntrykket at varslingen fungerte rimelig bra, men fra noen ble det også gitt uttrykk for at det kan være problemer i forbindelse med utskrivning av pasienter, og at det gis for sen beskjed. På spørsmålene om hvor ofte pasientene har med seg pleierapport og medisinliste ved utskrivning til sykehjem svarte de sykehusansatte i begge tilfeller 86% alltid, mens 7% svarte ofte. Ingen svarte av og til eller aldri (Tabell 3). Svarene her er nesten identiske mellom de ulike avdelingene og seksjonene, og mellom leger og sykepleiere. Sykehus Kommunehelsetjeneste Alle Sykepleier Lege Alle Sykepleier Lege Andre Pleierapport Antall % Antall % Alltid 24 86 % 13 11 18 60 % 11 7 Ofte 2 7 % 1 1 5 17 % 2 3 Av og til Aldri Vet ikke 7 23 % 3 4 Ikke svart 2 7 % 1 1 Totalt 28 100 % 15 13 30 100 % 13 13 4 Medisinliste Alltid 24 86 % 13 11 14 47 % 8 6 Ofte 2 7 % 1 1 8 27 % 4 4 Av og til 1 3 % 1 Aldri Vet ikke 7 23 % 3 4 Ikke svart 2 7 % 1 1 Totalt 28 7 % 15 13 30 100 % 13 13 4 Foreløpig epikrise Alltid 18 64 % 10 8 9 30 % 2 7 Ofte 4 14 % 2 2 5 17 % 2 3 Av og til 2 7 % 1 1 8 27 % 8 Aldri 1 4 % 1 1 3 % 1 Vet ikke 7 23 % 3 4 Ikke svart 3 11 % 1 2 Totalt 28 100 % 15 13 30 100 % 13 13 4 De kommuneansatte kunne imidlertid i mindre grad enn de sykehusansatte bekrefte at pasientene har med seg pleierapport ved utskrivning. Her var det 77 % som oppgav alltid og ofte på spørsmålet, og 23% vet ikke. Vetikke svarene kan kanskje skyldes at noen av de kommuneansatte ikke er så kjent med denne typen rutiner ut fra sitt mere administrative ståsted. Svært lik fordeling av svarene ser vi på spørsmålet om medisinliste.
|
maalfrid_ef1e9942646a9713a9fa6acf107c1f72d06351f2_161
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.877
|
Nore I og Nore II er de to øverste kraftverkene langs Numedalslågen. Kraftverkene har god magasinkapasitet, med magasiner i Halnefjorden på Hardangervidda, Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. Foruten magasinene består Nore I av dammer, inntak, vannveier, kraftstasjon og friluftsanlegg. Trykksjakt og trykktunnel erstattet rørene i dagen. Ved Halnefjorden er det en massiv betongdam med største høyde seks meter. Dammen var ferdig i 1953. Pålsbufjorden kunne reguleres fra 1927 ved en senkningstunnel. Pålsbudammen stod ferdig i 1946, og er en av landets største platedammer i betong. Største høyde er 20 meter, og lengden er bortimot 650 meter. Største høyde på den nevnte fyllingsdammen fra 1966 er 37 meter, kronelengden 320 meter, og bredden på toppen er sju meter. Det er vei over damkronen. Fra magasinet i Tunhovdfjorden ble det sprengt en tunnel fram til lukearrangement, fordelingskammer, ventilkammer og inntakene for de åtte turbinrørene. Tunnelen ble drevet fra tre tverrslag. Drivingen med en gjennomsnittlig inndrift på en meter per døgn vakte stor oppmerksomhet i samtiden. Rørene har en lengde på 980 meter og en diameter fra halvannen til bortimot to meter. De åtte aggregatene har horisontal oppstilling og en ytelse på 25 MW hver. Det ble valgt Peltonturbiner med to løpehjul og to dyser for hvert hjul. Med unntak av de to første, er turbinene levert av Kværner, en av dem i samarbeid med Myrens Verksted. De fire første generatorene ble levert av tyske AEG, de fire øvrige av NEBB. Turbiner og generatorer er oppgradert og omviklet. Aggregatene er fysisk store konstruksjoner. Med horisontal oppstilling medførte dette en lang og smal maskinhall. Lengden er 180 meter og bredden snaut 16 meter. Bygningens totale lengde er 220 meter. Fra turbinene er det et kort utløp til Rødbergdammen (Uvdalselva). Det kunstige magasinet er etablert ved at det er bygd en hvelvdam i betong i elveløpet og med gravitasjonsdammer på hver side. Dammen var ferdig i 1944. Kraftstasjonen for Nore II er oppført i betong. I kraftstasjonen er det to vertikale aggregater med Francis-turbiner. Kraftstasjonen er tegnet av arkitektene Lorentz Harbo Ree og Carl Buch. Den gjennomførte arkitektoniske utformingen viser den betydningen som datidens kraftanlegg ble tillagt. Stilen er nyklassisisme, som kan sies å være typisk for 1920-årenes arkitektur. Nore I representerer slutten på en tidlig epoke i kraftutbyggingen i Norge. Samtidig markerer kraftverket begynnelsen på et betydelig statlig engasjement i kraftforsyningen. Kraftverket var i noen år Norges største. Kraftstasjonsbygningen betegnes ofte som monumental. Arkitektenes forslag symboliserte en historisk linje fra gammel til ny vannkraftteknologi. Kraftstasjonen utgjør en helhet sammen med et gammelt mekanisk verksted, messa og "Byggelederboligen". Både kraftstasjonsbygningen og verkstedet har beholdt sitt opprinnelige preg. Kontrollrommet er ikke lenger operativt, men tatt vare på. Messebygningen ble pusset opp på 1990-tallet. Boliger, messebygning og infrastruktur er i ferd med å bli solgt. Teknisk er det verdt å merke seg turbinene, generatorene, tunneldrivingen, rørgaten og dammene. Både Pålsbudammen og den innbygde gravitasjonsdammen har en sentral plass i landets damhistorie. Spesielt ble sistnevnte viden kjent.
|
maalfrid_3f1c3e3734f0907cdbfb9094fe14dd9ad9968e7c_6
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.727
|
February 2010. The content had two interesting dimensions: a collective and an individual. The collective dimension was about future labour market evolutions, both quantitative and qualitative, and created instruments for a collective dialogue with worker representatives. The individual dimension was dedicated to strengthening career guidance and stronger individual assistance. A second agreement in the same group envisaged several joint challenges: integrity of people and of company life, improvement of living and working conditions and the safeguarding of health and safety. Once again national and European trade unions joined forces with the members of the EWC and had dialogue with management, but also with labour physicians and occupational health experts. Worker involvement is needed in order to tackle external challenges of adaptation to a world of change and to create internal and integrative consensus between the main actors. In the examples given the structural participation of workers becomes a crucial condition for success. And that is what sustainability and the Sustainable Company is all about: worker involvement as a cornerstone for the necessary strategic and long term changes of the work environment and the work organisation in equilibrium with environmental constraints and consumer interests. The fact that this path is strewn with thorns should be an argument to invest more in people, not to just worry about the improvement of the business environment and complain about administrative and regulatory burdens. Bertelsmann Stiftung and Hans Böckler Stiftung (1998) Mitbestimmung und neue Unternehmenskulturen, Güthersloh: Bertelsmann Verlag. Bruin, E. J. Cremers, J. Heijink, J. van der Hoek and H. van den Tillaart (2003) Scholing, begeleiding en ondersteuning van ondernemingsraden, GBIO-Katernen, The Hague: Reed Business. Burnham, J. (1941) The Managerial Revolution: What is Happening in the World, New York: John Day. Cremers, J. (2007) Medezeggenschap in beeld (Focus on co-decision), GBIO-Katernen, The Hague: Reed Business. Cremers, J. (2008) 'The Learning Works Council', Transfer, 14(3), 486-491. De Castro, G. (2008) 'Corporate Social Responsibility and restructuring in the EU: A historical overview of recent developments' in ILO (ed.) Governance, International Law & Corporate Social Responsibility, ILO Research Series 116, Geneva: ILO. EcoDa (2010) Corporate Governance Guideance and Principles for Unlisted Companies in Europe, Brussels: EcoDa. European Metalworkers' Federation (EMF) (2009) Joint press information with Thales, 11 June 2009, downloadable from Kim, J., J.P. MacDuffie and F.K. Pil (2010) 'Employee voice and organizational performance: Team versus representative influence', Human Relations, 63(3), 371-394. OECD (2000) Guidelines for Multinational Enterprises, Paris: OECD. Nerdinger, F. , P. Wilke (eds.) (2008) Erfolgsfaktor Beteiligungskultur, Ergebnisse aus dem Projekt TIM, Munich: Hampp Verlag. Oechsler, W. (2001) 'Unternehmenskultur und Human Resource management', in Erfolgsfaktor Unternehmenskultur, Bertelsmann Stiftung and Hans Böckler Stiftung (eds.), Band 1. Gütersloh: Bertelsmann Verlag, 81-101. Reppel, R. (2001) Unternehmenskultur und Mitbestimmung, in Erfolgsfaktor Unternehmenskultur, Bertelsmann Stiftung & Hans Böckler Stiftung, Band 1. Gütersloh: Bertelsmann Verlag, 103-128. Van der Meer, M. and E. Smit (eds.) (2010) Medezeggenschap en organisatieontwikkeling, Assen: van Gorcum.
|
maalfrid_3e3aa38988af5b9c503f732d0d7d7eb23944b3b7_5
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
no
|
0.774
|
Hvordan kan kartlegging av avhengigheter identifisere muligheter for bedre organisering av vekstselskaper? En casestudie i samarbeid med Pretec AS Temaet for denne masteroppgaven er organisering av virksomheter. De fleste selskaper vil fra tid til annen møte på organisatoriske utfordringer, og dette gjelder kanskje spesielt for selskaper i vekst. Når et selskap vokser og det ansettes flere medarbeidere, vil det på et tidspunkt bli nødvendig for bedriften å ta beslutninger knyttet til fremtidig organisering. Det kan være vanskelig å ta hensiktsmessige organisatoriske beslutninger fordi det tar tid og fordi bedriften ofte ikke har tilstrekkelig oversikt over dagens organisering. Det viser seg at ledere ofte ikke er klar over hvordan de ansatte samarbeider og er avhengige av hverandre i arbeidsprosesser, og derfor blir ikke dette tatt hensyn til i organisatoriske beslutninger. Av denne grunn er det behov for å undersøke hvordan gode analyser av bedrifter kan komme til nytte i arbeid med organisering av selskaper, og spesielt selskaper i vekst. Dette har ledet frem til oppgavens problemstilling: Hvordan kan kartlegging av avhengigheter bidra til å identifisere muligheter for bedre organisering av vekstselskaper? I oppgaven er det benyttet en kvalitativ og kvantitativ teoridrevet casestudie for å finne svar på problemstillingen. Oppgaven baserer seg på et samarbeid med vekstselskapet Pretec AS. I samarbeid med ansatte i Pretec er det gjennomført både dybdeintervju, spørreundersøkelse og en gruppediskusjon for å kaste lys over oppgavens problemstilling. Kartleggingen av avhengigheter har blitt gjennomført ved hjelp av Re:Config, et analyseverktøy som er brukt til innsamling og analyse av oppgavens datamateriale. Resultatet av oppgavens forskning viser at vekstselskapet Pretec opplever organisatoriske utfordringer knyttet til blant annet oppskalering av bedriften, økt kompleksitet og koordinering av ansatte. Disse faktorene, i tillegg til at vekstselskaper ofte er under tidspress og må ta beslutninger raskere enn selskaper som ikke vokser, er med på å gjøre det vanskelig å ta beslutninger om fremtidig organisering. Resultatene viser videre at en kartlegging av avhengigheter kan bidra til å synliggjøre organisatoriske utfordringer, og gi en god beskrivelse av hvordan organiseringen faktisk fungerer i praksis. På denne måten kan en kartlegging av avhengigheter identifisere muligheter for bedre organisering av et vekstselskap i fremtiden. The topic of this master thesis is the design of organizations. Most companies will face organizational challenges from time to time, and this may be more significant for fast growing firms. As a company grows and its workforce expands, the company will have to make decisions about future organizational design. It may be difficult to make appropriate decisions regarding organizational design. A reason for this is that the process is often time consuming and because the company often lacks sufficient overview of the current organization. It turns out that managers are often not aware of how employees work together and are interdependent in work processes, and therefore this is not taken into account in organizational decisions. Thus, it was interesting to see how a company, and especially a fast growing firm, could benefit from a thorough analysis of the company, regarding future decisions about organizational design. Based on this, the main approach in this master thesis is to answer: How can one identify opportunities for improvements in fast growing firms by mapping interdependencies? A qualitative and quantitative theory-driven case study has been used to find answers to this question. The thesis is based on a collaboration with a fast growing firm named Pretec AS. Employees in Pretec have been involved in both interviews, a survey and a group discussion in order to find answers to the question above. In the mapping of interdependencies, a software tool named Re:Config was used to collect and analyze data. The results of the research show that the fast growing firm Pretec are experiencing organizational challenges related to the upscaling of the company, increased complexity and coordination of employees. These factors, in addition to the fact that fast growing firms often experience time pressure and need to make decisions faster than non-growing companies, make decisions about future organizational design challenging. The results also indicate that a mapping of interdependencies can highlight organizational challenges and give a good description of how the organizational design functions within the workplace. In this way, one can identify opportunities for improvements in fast growing firms by mapping interdependencies.
|
maalfrid_fc439de4beb5ebe1dace50573e6cc9b44c92e71d_4
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.759
|
Grunnlag for anslag – RA1 Sammendrag 11752-33-01 31.10. SVV Region Vest har på oppdrag for SVV Region Midt utredet bruløsninger for alternativ linje for E39 over Romsdalsfjorden via Sekken. Denne linjen er foreslått som alternativ til den allerede vedtatte Møreaksen. Det understrekes imidlertid at det ikke er gjort omfattende vurderinger av konsekvenser for nærføringer og interessenter av foreslått løsning. Oppdraget består i å lage grunnlag for en ANSLAG-prosess som utføres i november 2019, og er tildelt Aas- Jakobsen og Multiconsult gjennom rammeavtale for SVV Region Midt innehavende av Aas-Jakobsen Trondheim. For kryssing i alternativ linje er forslått fire brukonstruksjoner RA1 – RA4. Denne rapporten inneholder grunnlag for ANSLAG for bru RA1; Flytebru over Romsdalsfjorden sør for Sekken. Som grunnlag for arbeidet er anvendt resultater og erfaringer fra E39 Konseptutvikling flytebru over Bjørnafjorden, fase 5, utført av AMC (Arbeidsfellesskapet Aas-Jakobsen – Multiconsult – Cowi) i 2019, justert for de lokale forhold, grunnlag og føringer aktuelt for kryssing av Romsdalsfjorden. Løsningen som er foreslått er en endeforankret flytebru i en horisontalkurve med radius på 3750 m. Lengde av brua fra landkar til landkar er 3000 m og det er valgt en senteravstand mellom flytepongtongene på 125m. Pongtongene og bruoverbygningen er i stål. For å gi brukonseptet mer robusthet er det valgt supplerende sideforankringer på 2 av pongtongene plassert ca. i 1/3 punkter. Dette valget er basert på utførte statiske og dynamiske analyser med og uten forankringer. Løsningen er uten ekspansjonsfuge. Studiet har resultert i en anbefalt løsning som er robust i forhold til potensielle risikoelementer. Valgt løsning består av kjente elementer fra bru- og offshorebransjen, og usikkerheten i bygge- og operasjonsfasen vurderes som lav. Hovedløsningen er basert på en 2 feltsveg med forbikjøringsfelt.
|
maalfrid_7fedbc204f5f22ffe4587dfbbff9f43064b0bf09_5
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.89
|
Styret opprettet en redaksjonskomite og gav Elisabeth Stenwig, Klaus Kristiansen og Gunvor Løge fullmakt til å skrive om retningslinjene for offentlighet i Domstoladministrasjonens styresaker etter de retningslinjer som fulgte av diskusjonen i styret. Retningslinjene vedtas ved sirkulasjon av forslag til retningslinje ut til styremedlemmene, og de trer i kraft og er virksomme i forkant av styremøtet 23. februar 2015. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- # I styremøte 29. september 2014 ble resultatet av spørreundersøkelsen om evaluering av styrets arbeidsform presentert og drøftet. I forlengelsen av dette foreslås konkrete tiltak og endringer i rutiner for å videreutvikle styrets arbeid. Det tas stilling til hvilke organer styret skal møte regelmessig og fremmes forslag på hvor styremøtene for 2015 skal avvikles. Som følge av nye retningslinjer for offentlighet i styresaker må gjeldende styreinstruks § 3 revideres. Forslag til ny ordlyd er som følger: § 3 Styrets møter er ikke offentlige. Domstoladministrasjonens styresaker offentliggjøres i tråd med retningslinjer for offentlighet i styresaker og gjøres tilgjengelig på Domstoladministrasjonens nettsider. Styret skal møtes 6 ganger i året inkludert studietur. Styrets møtesteder vedtas konkret fra år til år etter behov. Styrets primære møtested er i Domstoladministrasjonens lokaler i Trondheim, men det skal om mulig avholdes ett møte i Oslo og ett møte ute i en av landets domstoler hvert år. Styret i plenum skal ha årlige møter med Justiskomitéen og Den norske dommerforening, og møte med Innstillingsrådet for dommere hvert annet år. Andre interessenter møter styret etter behov. Tidligere avtalt styremøte 1.-2. juni utgår, men vil avholdes under planlagt studietur 15.-16. juni. Dersom det er mulig å få i stand et møte med Justiskomitéen i februar og dato passer for styremedlemmene blir styremøtet avholdt i Oslo på eventuell dato. Hvis dette ikke er mulig avholdes møtet på oppsatt dato i Trondheim. : 23. februar Trondheim 20. april Drammen tingrett i Drammen 15.-16. juni Studietur Nederland kombinert med styremøte 28. -29. september Trondheim – felles møte med vararepresentanter 9. november Trondheim 7.
|
maalfrid_b3001afb111df2d53c1d620b4475501d2b2b5ddd_30
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.819
|
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/11673-0 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 04.09. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 21/2018 13.09. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen tar rapport om status for tiltaksmidlene til orientering. Vurdering av tiltaket vedrørende Hyllingsdalsveien ved Grunnsundet og eventuell økonomisk støtte til dette vurderes etter befaringen 13.09. Det vises til sak 24/17 der verneområdestyret behandlet plan for tiltak for 2018 og tildelte midler fra Miljødirektoratet jf vedlegg 1 og 2. I tabellen på neste side er status for gjennomføring av tiltakene oppsummert. Det er foreløpig for tidlig å si noe om det blir restmidler igjen av årets tildeling.
|
maalfrid_b17b88cfd42e507f3bf525cafdbac146c4fef2b5_167
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.121
|
Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000kr. Land og Mengde Verdi varekode tonn 1000kr. 8459 391 352 8702 119 1 2 427 16 816 8459 808 632 869 8702 129 1 19 123 8459 809 il 6 047 1 483 8702 381 164 1 259 8459 959 7 125 8702 408 2 195 8459 990 9 391 8702 602 1 19 471 8460 400 3 114 8702 608 1 4 101 8461 100 298 2 742 8706 100 86 725 8461 300 61 1 352 8706 299 190 1 932 8461 408 37 662 8709 110 i 186 212 8461 801 1 121 8709 120 1 079 8462 100 11 306 8712 101 7(1367 293 8463 101 152 905 733 Andre kjøretøyer 285 8463 109 129 416 8712 296 13 189 8463 300 15 483 734 Luftfartøyer 493 8463 502 15 173 8803 000 493 8707 100 40 1 119 735 Skip og båter 7 551 22 Elektriske kraft- 6 8901 1891 106 7 500 mask. og brytere 3 198 812 Sanitær-, varme-, 8501 191 1 4 496 291 lysutstyr . 34 612 8501 491 1 6 067 116 8307 119 18 335 8501 911 18 101 821 Møbler 1 389 8519 100 788 789 9401 191 8 382 8519 209 3 241 9401 292 6 105 8519 310 1 428 9403 103 13 389 8519 511 19 302 9403 900 12 138 '23 Materiell for 831 Reiseeffekter, strømfordel. 19 233 vesker m. v. I 391 8523 409 9 132 4202 210 1 155 '24 Telekommullika- 4202 220 4 351 sjonsapparater . 3 797 4202 300 1. 109 8515 101 473 4202 911. 4 178 8515 109 1 13 778 4202 990 5 184 8515 701 1 10 529 841 Klær, hodeplagg 33 523 8515 992 6 926 6002 020 1 132 8515 993 1 560 6003 120 86 163 110 25 Elektriske hus- 6003 220 762 923 14 734 holdningsapp. 47 380 6003 2305 566 126 8415 112 1 53 473 21 342 6003 320 22 261 352 8415 118 1 125 111 6004 220 1 122 8415 142 1 1 110 398 6004 420 21 2 443 8415 310 1 6 091 4 177 6004 430 1 144 8440 100 1 29 940 21 262 6005 349 2 101 26 Elektriske app. 6005 360 2 121 til med. bruk 40 6005 420 2 261 29 Andre elektriske 6005 440 17 1 677 mask. og app. . 8 375 6005 460 68 6 816 8508 900 4 175 6005 470 4 411 8509 600 8 222 6005 490 2 174 8518 190 1 295 6102 101 10 818 226 8521 3002 435 274 6102 2054 290 130 8521 600 1- 1 007 311 2 013 6102 245 43 035 878 8522 301 3 211 6102 340 1 13 874 307 8524 2022 773 3 186 6102 499 12 157 327 9028 109 1 40 187 6106 110 1 181 9028 909 1 903 586 6106 120 5 695 31 Rull. materiell, 6106 130 2 296 jernb. o. 1. .. 2 219 6503 009 13 443 486 8609 2001 058 2 219 6504 909 98 151 277 32 Motorkjøretøyer .. 26 874 6505 909 46 918 284 8702 111 441 3 485 851 Fottøy 22 161 Land og varekode Mengde Verdi tonn 1000kr. 6401 209 2 113 310 1 213 6402 010 2 75 501 943 6402 021 2 547 828 15 801 6402 022 2 10 419 240 6402 031 2 33 266 1 156 6402 032 2 38 662 1 065 6402 041 2 14 461 565 6402 042 2 10 184 467 6402 080 2 27 275 415 6402 090 11 429 197 861Vitensk., med., opt. instrum. .. 8 100 9003 009 1 193 9004 109 1 182 9004 209 28 1 613 9008 200 1 369 176 9009 200 5 217 9014 901 0 113 9024 100 1 1 305 349 9024 200 8 382 123 9024 901 754 2 370 9024 909 1 16 993 1 892 9025 000 1 204 862 Fotogr., kinematogr. art. 6 247 863 Eksp. og fremkalt kinofilm 1 276 3707 900 1 276 864 Ur 509 9105 009 1 14 701 199 9106 000 3 613 254 891 Musikkinstr. v. .. 3 582 9202 900 1 3 860 550 9204 100 1 1 003 852 9207 900 1 173 317 9211 109 2 724 285 9212 900 41 1 384 892 Trykksaker 2 093 49'01 101 31 429 4901 200 63 965 4909 000 12 213 4911 908 23 340 893 Varer av plast 317 3907 490 23 122 3907 500 33 274 3907 909 44 637 894 Barnevogner, sportsart. m. v 2 191 8713 1031 274 150 9304 301 816 147 9304 302 279 178, 9701 000 28 195 9702 100 23 451 9702 900 6 105 9703 100 20 352 9703 900 10 175 9706 909 22 289 895 Kontorutstyr og -rekvisita 9803 200 1057 21.
|
maalfrid_d2a3478e6355afaad92aaa12d0c1b8ca63eb8e30_12
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.774
|
beskrev blant annet at han hadde store vansker med å holde seg i ro, at han kom i konflikt med medelever og at lekser og skolearbeid ikke ble gjort. Det ble anbefalt 455 timer med spesialundervisning. Også etter at han kom i fosterhjem har det vært store utfordringer. Han går nå på spesialskole. (75) Både fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten behandlet spørsmålet om samvær mellom grandtanten og gutten. Samtlige instanser var satt med psykologisk sakkyndige som meddommere og behandlet saken i sin fulle bredde med forklaring fra parter, vitner og sakkyndige. Samtlige instanser konkluderte enstemmig med at det var nødvendig å regulere samværet. Både tingretten og lagmannsretten bestemte at grandtanten ikke kan kontakte D på telefon/Skype eller via sosiale medier uten samtykke fra barnevernet. For Høyesterett er det, som nevnt, foreslått en betydelig økning i muligheten for slik kontakt. (76) D er, som nevnt, en særdeles sårbar gutt. Det er viktig at han ikke utsettes for lojalitetskonflikt. Han trenger, mer enn andre barn, ro og forutsigbarhet i hverdagen. Samtidig er det viktig at han beholder god kontakt med grandtanten, som han er sterkt knyttet til, og at han opprettholder båndene til sin biologiske familie og kjennskap til deres kultur og bakgrunn. Han sier selv at han ønsker mer kontakt med grandtanten. Jeg viker likevel tilbake for å fastsette mer samvær og kontakt enn det som nå anbefales av kommunen, og som er i tråd med anbefalingen fra den sakkyndige Thorseng. Jeg legger da avgjørende vekt på guttens særlige sårbarhet, behovet for ro og faren for en vanskelig lojalitetskonflikt om kontakten mellom ham og grandtanten blir for hyppig. Jeg har da også lagt vekt på at D selv kan kontakte grandtanten om han ønsker det, og at barnevernstjenesten kan samtykke til mer kontakt fra grandtantens side. (77) D har hatt lite kontakt med foreldrene under oppveksten. Grandtanten opplyste i desember 2015 – ett år før omsorgsovertakelsen – at gutten bare hadde møtt foreldrene noen få ganger, og at det var flere år siden han hadde sett dem sist. Foreldrene har flere ganger etter akuttplasseringen uteblitt fra samvær, uten å varsle om det på forhånd. Dette har vært sårt for D. (78) Guttens manglende kontakt med foreldrene gjennom årene gjør at det i overskuelig fremtid ikke er aktuelt med gjenforening i form av at han flytter til en av dem. Han kjenner dem svært lite, og de bor dessuten begge to utenfor Norge. Far opplyste som nevnt i barnefordelingssaken mellom ham og mor at han ved en eventuell tilbakeføring av gutten mener gutten bør bo hos grandtanten. (79) D har den seinere tida hatt samtaler med faren på Skype. Denne kontakten har vært positiv, og D ønsker at faren skal kunne ringe ham når faren vil. Kommunen har lagt ned påstand om at far skal kunne kontakte D på telefon fire ganger i året, i tillegg til at han kan ringe ham en gang ved juletider og til Ds bursdag. (80) Jeg har kommet til at det også for fars del bør settes begrensninger i kontakten. I tråd med kommunens påstand, gis far adgang til å ringe D til sammen seks ganger i året, i tillegg til de fysiske samværene som er fastsatt. Som ved min vurdering når det gjelder grandtanten, legger jeg vekt på at D er en gutt som er helt avhengig av forutsigbarhet, ro og faste rammer, og at den samlede kontakten foreløpig ikke bør være for omfattende.
|
maalfrid_96779c7eebbf432d1f9d6205ff3e0d31d06c0a1b_0
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
de
|
0.5
|
20091762-00-1-R 6. mai 2011 Rev.: 01, 6.
|
maalfrid_7ef0b57c06cc01548331d74064c157eb451dfae0_23
|
maalfrid_sdir
| 2,021 |
no
|
0.812
|
fra fluebindingskurs til husmorlagssam linger og konserter. Det er mange i Narvik som er glade i og bryr seg om sjømanns kirka. For noen år siden var det fare for at driften måtte legges ned. Da ble det dan net en venneforening som hvert år bidrar med midler til at huset kan driftes videre. Ofte får de ansatte på sjømannssenteret høre at sjøfolkene gleder seg til komme til Narvik. – Vi samarbeider med kommunen og kulturlivet for å gjøre besøket i byen til en positiv opplevelse. Vi blir tilbudt gratis deltakelse på konserter, kino og andre arrangement. Det setter vi stor pris på, sier Ratnasigham. Behovet for et velferdstilbud øker fra år til år. Fra 2014 til 2015 var det en økning på 62 prosent i antall sjøfolk som besøkte sjø mannssenteret. Dette viser viktigheten av å ha et slikt tilbud for sjøfolk på land. Managing director at the welfare centre, Anbu Ratnasingam, gives a warm welcome to visit ing seafarers every day. The centre is located in the former Swedish seamen's church in Nar vik, and the harbour offers free transport for seafarers wishing to visit the centre. "This is the only welfare service offering support and guidance to seafarers arriving in Narvik," says Ratnasingam. "We have internet and computers with Skype, TV, books and newspapers, a gaming room and a popular cafe. If anyone needs assistance or transport to a dental or medical appointment, we can help. We are also the only venue in Narvik that offers foreign currency exchange," he says. Anbu Ratnasingam is originally from Sri Lanka and arrived in Norway in 1997. SPILLEROM: I kjelleren er det et eget spillerom med biljard, bordtennis, dart og filmlerret. Sjøfolk får seg et etterlengtet avbrekk fra hverdagen om bord. In the basement in the church, there is a gaming room with a pool table, dart and a movie screen for watching movies or YouTube. The seafarers get a break from life on board. Photo:
|
maalfrid_8e51902e8dc2f33f49cf78421fc83506ad5caaf9_139
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.199
|
29.4 29.5 29.6 (54) Bag (51) 09-05 (72) Marco ZANCHIN, Via Guizze Alte, 94/l, 35010 Loreggia PADOVA, Italia (IT) Ronnie PALLARO, Via Borgo Padova, 110/a, 35012 Camposampiero PADOVA, Italia (IT) (55) 30.1 30.2 30.3 30.4 30.5 30.
|
wikipedia_download_nbo_Macbeth (Jo Nesbø)_530473
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.916
|
'''''Macbeth''''' er en roman av Jo Nesbø. Boka ble utgitt i april 2018. Boka bygger på skuespillet ''Macbeth'' av William Shakespeare. Handlingen foregår i et land som minner om Skottland, i en nedslitt by preget av korrupsjon og vanstyre.
|
friheten_null_null_19490126_10_21_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,949 |
no
|
0.738
|
PARIS: Arbeidernes internasjo nale enheten fare, heter det i en opp pell til verdens arbeiderklasse fra Den faglige verdensføderasjons éksekutiv byrå. Representantene for den britiske landsorganisasjonen og C.1.0. stilte føderasjonen overfor et ultimatum. De ville ikke diskutere, men krevde underkastelse under sin beslutning om å oppløse føderasjonen. Dette kunne flertallet i eksekutivbyrået ikke ak septere. - Fra første stund av har føderasjonen hatt til oppgave å forsvare arbeidernes rettigheter mot alle angrep, å bekjempe krigen ogverne om freden. I tre år har føderasjonen utført et stort arbeid. Den kunne ha gjort mer hvis den ikke varblitt hindret av de elementer som nå vil nedlegge føderasjonens virksom het for godt. Den engelske landsorganisasjonens ledere har ikke foreslått de grunnleg gende endringer som har foregått in nen verdenskrig. Den tid er forbi da nen verdenskrig. De ntid er forbi da en eneste landsorganisasjon kunne do minere og dirigere hele internasjonal en. Arbeidernes internasjonale enhet i føderasjonen bygger på frivillig sam arbeid mellom frie' fagforeninger. Eksekutivbyrået erklærer at føde rasjonen skal fortsette/ Den utelukker ingen organisasjon.
|
maalfrid_e2f22ec8bd58f5bfac7e2da76c7486398fb44730_1
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.225
|
nr 32 - 2003.08.04 Innholdsfortegnelse Nye patentsøknader ............................................................................................................. side 3 Allment tilgjengelige patentsøknader .................................................................................... » 27 Meddelte patenter B1 ........................................................................................................... » 54 Trukket, avslåtte og henlagte søknader som er allment tilgjengelige .................................. » 63 INID-koder .............................................................................................................................
|
maalfrid_f52cc5e6f4f14efe0569ee04b9a8058d90432b06_49
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.765
|
Prosjektet bør også vurdere om hele strekningen Simo – St. Croix bør bygges ut til fire felt, eller om delparseller kan utsettes eller til og med utgå. Se beskrivelse under tiltak som vurderes som aktuelle.
|
maalfrid_954eeb008c5172bc302d59940ead28efa8604ced_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.891
|
Editorial by Eric Monteiro, Neil Pollock and Robin Williams suggests that field of II studies has perhaps "come of age"? Growing array of studies including extended longitudinal studies (Ribes – how flexibility is achieved) Variety of outcomes, highlights: uneven challenges in different settings Examples of successful intervention strategies Generativity in Infrastructures (esp Grisot and Hanseth [2014])
|
maalfrid_6496f1079de01fb2081e840fda3490b2685cb174_11
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.87
|
En lærebok om evaluering på norsk, «Evaluering av prosjekter: Vurdering av suksess» (Knut Samset), ble publisert ved årsskiftet 2014/2015 og en annen lærebok, «Prosjekter i tidligfasen» (Knut Samset) kom i 2. opplag i 2015. Undervisning er ikke en oppgave som tilligger forskningsprogrammet direkte, vår oppgave innenfor universitetet er hovedsakelig avgrenset til forskning og utvikling av det faglige innholdet i undervisningen. Men som ansatte ved universitetet deltar også forskergruppen og programmets faste forskere i undervisning og veiledning av studenter på mastergrads- og doktorgradsnivå. I 2015 omfattet dette 22 forskjellige fag ved NTNU og NHH, og fire fag som ble gjennomført hos store industribedrifter, se vedlegg. Åtte studenter fullførte mastegradsstudiet med oppgaver innenfor Concept-programmets fagområde, hvor forskergruppens medlemmer har bistått med data og veiledning. Det viktigste utadrettete tiltaket når det gjelder internasjonal nettverksbygging er gjennomføringen av det internasjonale Concept symposiet hvert annet år der Finansdepartementet er vertskap. Concept har ansvaret for det faglige innholdet og den praktiske gjennomføringen av symposiet. I 2015 har en jobbet med å planlegge kommende arrangement som holdes i Stavanger i september 2016. En har nedsatt en programkomité med ressurspersoner fra inn- og utland og arbeidet med å utvikle det faglige programinnholdet. Tittelen denne gang vil være: «Governing the Front End of Major Projects - Advancing Efficient and Effective Investments» Concept-forskerne presenterer også jevnlig foredrag på andre internasjonale konferanser. I 2015 kan spesielt nevnes IRNOP 2015, AACEI International, og ITEA Annual Conference. Alle disse hadde peer review-ordning som innebærer at bare de faglig beste konferanseartiklene slipper igjennom. Sentrale temaer ved konferansepresentasjoner siste år har vært blant annet kostnadsestimering, etterevaluering av prosjekter, og forekomst og konsekvenser av perverse incentiver. Vi opplever generelt stor interesse fra internasjonale forskningsmiljøer for våre forskningsresultater. En annen sentral aktivitet i 2015 har vært den nevnte kartleggingen av fem andre lands regimer for overordnet styring av store investeringsprosjekter. Vi har knyttet nyttige kontakter med forskere og andre aktører i de aktuelle landene i denne prosessen.
|
maalfrid_89606438ef174713fe3f5dcc182053ecfa7ffe2d_61
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.785
|
• Avtaler mellom aksjeeier – bindende for dem som inngår den (normalt uoppsigelige)
|
solabladet_null_null_20111011_21_74_1_MODSMD_ARTICLE72
|
newspaper_ocr
| 2,011 |
no
|
0.962
|
Etter noen timer utenfor Vig del forflyttet Sjøleik seg ut til fiskegrunnene på Karlsmed, sørvest av Tjørholmene. Her fortsatte de med det samme skuespillet resten av dagen. Litt. nervøse ble de utpå ettermiddagen da det dukket opp to tyske korvetter. Igjen fikk de satt lettbåten på sjøen og med den fikk man på ny ut blåsene og tauverket, slik at tys kerne skulle forstå hvilke uskyl dige fiskere det var. De lå nå så langt vest på Karlsmed de kun ne.
|
maalfrid_f454d17c1eff08a78a80cf8c0ebf0e37f4a14946_1
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.956
|
(Statistique du recrutement pour l'année Appendice: Maladies pendant les exercices, etc.)
|
maalfrid_4f16eb3398ce2c38cbacfc8d850226bc6674f6f6_2
|
maalfrid_sdir
| 2,021 |
no
|
0.975
|
Dette var det første møtet i nyere tid der MSC kun hadde 5 møtedager. Det ble hektisk, men vi kom gjennom agendaen. Av viktige saker for Norge under møtet kan nevnes: Vedtakelse av bindende rapporteringssystem i Barentshavet (Barents SRS) Hvordan Polarkoden kan bli gjort obligatorisk Godkjenning av støykoden Rapporteringssystemet i Barentshavet ble godkjent uten kommentarer. Dette er et forslag Norge og Russland har samarbeidet om. Systemet trer i kraft 1. juni 2013. MSC 91 tiltrådte MEPCs råd om at Polarkoden gjøres bindende gjennom henvisninger i SOLAS og MARPOL. Dette er i tråd med Norges preferanse. Støykoden ble godkjent med mindre endringer. Endelig nummering av resolusjoner, sirkulære etc. blir klart når endelig rapport fra møtet foreligger fra IMO. Norge hadde ingen dokumenter til MSC 91. Agenda for MSC 91 ble godkjent og beslutningen om ikke å nedsette arbeidsgruppe på security og piratvirksomhet ble notert. Som sagt over er det uheldig at slike beslutninger ikke er sirkulert i forkant av møtene. Dette ble poengtert under diskusjonen rundt mulige arbeids- # og draftinggrupper for MSC 92. Formannen vil sende ut informasjon om endelig beslutning vedrørende arbeidsgrupper på MSC 92 i god tid før møtet. Komiteen ble orientert om utfallet av møter i øvrige komiteer. Norge støttet utfallet av MEPC 64 vedrørende godkjennelse av diverse retningslinjer og resolusjoner som også måtte godkjennes av MSC 91. Følgende ble godkjent: MSC-MEPC.1/Circ.xx "Interim guidelines for determining minimum propulsion power to maintain the manoeuvrability of ships in adverse conditions" Det ble understreket at disse ikke gjaldt for bulk- og tankskip med dødvekt under 20000 dwt. Resolusjon MEPC.225(64), "The 2012 amendments to the IBC Code". Utkast til Assembly resolusjon "Revised Guidelines on implementation of the ISM Code by Administrations".
|
maalfrid_45cd1bcab0c9b4ca019e1e9c24a9b7738dbcc97a_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.892
|
Arbeidsgruppen for nasjonal delprøve i medisin Rapport 2017 Nettversjon, 8.
|
maalfrid_3a3df89536c70b838fdc6c442466aef733decd35_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.901
|
The agreements which the Ministry of Transport and Communications enters into with the air carriers, shall be regulated by the contractual terms and conditions reproduced as Part III of this document. The air carriers are expected to have familiarised themselves with the complete contract conditions before submitting a tender, and not just the part of the contract conditions that are laid out in this condition of tender. The regulation on air transport services in the EEA, cf. Annex 4, applies to the agreements. The invitation to tender is published in the and . The address of the Ministry of Transport and Communications is: The Ministry of Transport and Communications P.O. Box 8010 Dep NO-0030 OSLO Norway Office address is: Akersgata 59, Oslo, Norway The contact persons in the Ministry of Transport and Communications are: Project Manager Heidi Karlsen, tel. +47 22 24 81 48, e-mail: Adviser Andreas Neumann, tel. +47 22 24 83 21, e-mail: Adviser Jens Veberg, tel. +47 22 24 82 64, e-mail: Those who are considering submitting a tender must register with the Ministry of Transport and Communications in order to receive possible supplementary information from the Ministry, and in order to receive the file containing the tender budget, cf. Annex 2. Supplementary information will not be published on the Internet or in any other way, unless explicitly said otherwise in the provisions below. If a carrier finds that the tender documents do not provide sufficient guidance, he ought to request supplementary information from the Ministry of Transport and Communication on the address referred in Section 1.6. If a request for supplementary information in connection with the tender documents is submitted in sufficient time before the deadline for the submission tenders (Section 5.2), the Ministry of Transport and Communications'
|
maalfrid_bdc5c546635353630149ca8a996be4d44f7ed4b7_218
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.609
|
Behandlet av Møtedato Saknr 1 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 2017 20.06.2017 188/17 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger vedtar å forlenge tilsettingen av Ellen Vestgøte i midlertidig 80 % stilling som høgskolelærer i sykepleie, st.nr. 30072281, FSH Namsos for perioden 01.07.2017 – 30.06.2018. Stillingen er et vikariat for Lena M. Sjöblom og Unni Kristiansen Midlertidig tilsetting hjemles i tjml. § 3. 2. bokstav c. Enstemmig vedtatt Tilsettingsutvalget for faglige stillinger vedtar å forlenge tilsettingen av Ellen Vestgøte i midlertidig 80 % stilling som høgskolelærer i sykepleie, st.nr. 30072281, FSH Namsos for perioden 01.07.2017 – 30.06.2018. Stillingen er et vikariat for Lena M. Sjöblom og Unni Kristiansen Midlertidig tilsetting hjemles i tjml. § 3. 2. bokstav c.
|
maalfrid_03648c4207b12a1b9d111d6db528dd76ac5760a9_7
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.933
|
Elon Fredrikstad oppbevarer EE-avfall på uegnet sted med fare for forurensning og har mangelfull sortering av EE-avfall. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 1-5 Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall. Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Under inspeksjonen ble det observert følgende: Våte esker med brukte lysstoffrør plassert nederst i bur som står ute, som har ført til at flere av disse lysstoffrørene har knust Knuste biter fra lysstoffrør i burene og asfalten rundt Lysstoffrør var ikke sortert ut fra øvrig avfall og ble oppbevart på et sted og på en måte som innebærer fare for forurensing ved at de kan knuses. Lysstoffrør er i tillegg til å være EE- avfall, også farlig avfall jf. avfallsforskriften § 11-2 og vedlegg 1, med bakgrunn i at det inneholder miljøfarlige stoffer som eks. kvikksølv, som kan medføre fare for forurensning ved at de knuses. Se bilde under. Ingen forhold ble anmerket under inspeksjonen.
|
maalfrid_50f9aa236bfea21813cf6a3f04803fa72bdc7d99_44
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.311
|
(54) Watch case with bracelet (51) 10-02 (72) Bertrand Robert, Chemin du Réche 8, 2520 LA NEUVEVILLE, Sveits (CH) Sébastien Perret, Rue du Temple 27A, 2014 BÔLE, Sveits (CH) (55) 5.1 5.
|
maalfrid_76a52fb03a80b11ffb9f99eb4bb80baf40dd19ba_4
|
maalfrid_ks
| 2,021 |
no
|
0.832
|
ut pensjon ved aldersgrensen. Blant de med særaldersgrense i KLP har et klart flertall aldersgrense på 65 år og de klart fleste av disse tar ut pensjon ved 65 år. Unntaket er sykepleiere, der flertallet tar ut pensjon ved 62 år. Kapittel 4 omhandler yrkesaktivitet i den eldre delen av befolkningen. Ett av hovedmålene med pensjonsreformen var å få flere til å stå lenger i arbeid. Yrkesaktiviteten blant eldre har steget jevnt de siste årene, også før pensjonsreformen. Andelen arbeidstakere i 2017 er høyere enn i 2010 for alle aldre i aldersgruppen 60–74 år. Økningen fra 2010 har vært spesielt stor for aldersgruppen 62–66 år, noe som kan indikere at pensjonsreformen har hatt betydning for utviklingen i yrkesaktiviteten for denne aldersgruppen. Fra 2016 til 2017 har det vært størst økning for 67- og 68-åringene, mens det for de andre aldrene har vært både små økninger og små nedganger i løpet av den samme perioden. Kapittel 5 omhandler inntektsutviklingen for den eldre befolkningen. For personer over 62 år har realveksten etter skatt vært over 30 prosent de siste ti årene, og veksten har vært klart sterkere blant de eldre enn i den yngre delen av befolkningen. Økningen i kjøpekraft har vært sterk både blant de med høy og lav inntekt, og særlig for de som kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig for ti år siden. God vekst for de med lav inntekt reflekterer trolig økningen i minstepensjonen i perioden. Selv om realveksten i inntekt i perioden 2006–2016 sett samlet har vært høy har den årlige veksten vært avtagende siden 2010 og den årlige realveksten var negativ i 2016. Både nivået og sammensetningen av inntekt endrer seg med økende alder etter 62 år. Samlet inntekt går klart ned med alder og mye av nedgangen skyldes at yrkesinntekten faller med alder. For personer under 67 år er yrkesinntekt den viktigste inntektskomponenten. For 67- åringene utgjør yrkesinntekt om lag en like stor andel av samlet inntekt som alderspensjon. For aldersgruppen 62–66 år er det yrkesinntekt som har bidratt mest til realveksten i samlet inntekt i perioden 2006–2016 og for aldersgruppene over 67 år er det alderspensjon som har bidratt mest til realveksten i samlet inntekt. Inntektssammensetningen varierer også med inntekt etter skatt. For aldersgruppen 62–67 år utgjør uføretrygd en vesentlig del av samlet inntekt for de laveste desilene mens yrkesinntekt utgjør en klart større andel for de høyeste desilene. For aldersgruppene over 67 år er alderspensjon den klart viktigste inntektskomponenten for alle inntektsgrupper, bortsett fra den rikeste desilen hvor kapitalinntekter utgjør om lag en like stor andel av samlet inntekt som alderspensjon. Aldersgruppen over 75 år har høyest andel med lavinntekt, men andelen har falt mye de siste ti årene. Andelen med lavinntekt i aldersgruppen 62–74 år har også gått ned, men har økt for aldersgruppen under 40 år.
|
maalfrid_78f4b54744eaee7f374643ae4ea887b236c99037_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.962
|
5også seg om en tjeneste.
|
wikipedia_download_nno_Oppkast_130201
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.769
|
'''Oppkast''' eller '''brekningar''' (latin ''vomitus'', gresk ''emesis'') er ein kroppsleg prosess der mageinnhald kjem opp i og ut gjennom munnen. Oppkast skjer ofte som ein ufrivillig refleks og kan vera ein reaksjon mot uheldig mageinnhald eller eit symptom på ulike lidingar. Refleksen er styrt av eit nervesenter, brekningssenteret, i den forlenga margen i hjernen. Han kan dempast eller framskyndast med vilje. Fil:49-aspetti di vita quotidiana, vomito,Taccuino Sanitatis, Ca.jpg|mini|venstre|Illustrasjon frå ein 1300-talsversjon av helsehandboka ''Tacuinum Sanitatis'' viser ein mann som kastar opp.
|
maalfrid_a631a6742b91ec628ba0f8dee902b0a1a00aaab1_38
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021 |
no
|
0.799
|
Fylkesnemndene mottar saker i henhold til barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Sakene sendes fra alle kommunene i landet, etter behov. Dette fører til at saksinngangen varierer fra år til år, og at det er variasjoner mellom de ulike nemndene. Figur 2 viser at totalt antall mottatte saker for fylkesnemndene som helhet har økt i perioden 2010–2013, mens det i 2014 er en mindre nedgang. Økningen i perioden er fra 4754 saker i 2010 til 5831 saker i 2014, eller 22,7 prosent. Antall mottatte saker er på det høyeste i 2013, med 5855 saker. En stor andel av sakene som mottas i fylkesnemndene, er saker i henhold til barnevernloven. I årene 2010 til 2014 utgjør andelen saker etter barnevernloven mellom 92 og 93 prosent av det totale antallet mottatte saker for fylkesnemndene som helhet. Den resterende andelen av mottatte saker er i stor grad saker etter helse- og omsorgstjenesteloven, siden det i svært begrenset grad har vært mottatt saker etter smittevernloven.
|
friheten_null_null_19550610_15_130_1_MODSMD_ARTICLE59
|
newspaper_ocr
| 1,955 |
no
|
0.504
|
Men det vil ta mange dager før posten er i normal gjenge igjen. Først kommende mån dag regner man med å være ajour. Det forutsetter faktisk at det arbeides for fullt døg net rundt.
|
smaalenenessocialdemokrat_null_null_19400626_35_120_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,940 |
no
|
0.915
|
til deler av Nordsjøen. Natten til 25. juni foretok ty ske kampavdelinger noen angreps flyvninger til Midt-England og bombarderte flyveplasser og an legg for flyveindustrien. Et britisk fly fløy om dagen mot Stavanger flyveplass Sola. Før det fikk kastet ned bomber ble det skutt ned av våre jagere. Britiske fly har fortsatt sine flyvninger til Nord- og Vest- Tyskland også i natt, uten å an rette noensomhelst skade på mili tære anlegg. Det lyktes vår krigs marines luftvernartilleri å skyte ned to engelske fly.
|
wikipedia_download_nbo_Manchester City FC i 2019–20_493184
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.265
|
Manchester City FC ledes av Pep Guardiola i sesongen 2018–19. 0-0 (2-3 str.) 52 (43+9) 50 (38+12) 52 (37+15) 52 (44+8) 34 (21+13) 53 (34+19)
|
maalfrid_16da8b4cc8b7bf238f3b5abdb47678ce277b5089_36
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.68
|
beslutningsstruktur), aktivitet (kurs, seminarer, veilederkurs, sosiale møteplasser o.l), omfang (kandidatgrunnlag) og finansieringsgrunnlag. Evalueringen bør ta for seg hvordan de ulike typene forskerskoler ved UiB fungerer i forhold til kvalitetskriteriene utarbeidet av Forskningsutvalget i 2003 (FUsak08/03). Evalueringen kan også innebære en revidering av kvalitetskriteriene for forskerskoler Arbeidsgruppen bør være en intern gruppe bestående av representanter fra de ulike typene forskerskoler vi har ved UiB; nettverksforskerskole, nasjonal forskerskole, tverrfaglig forskerskole og disiplinorientert forskerskole. I tillegg er det hensiktsmessig å ha med representanter fra den øvrige forskerutdanningen i form av leder for forskerutdanningsutvalg eller ph.d.‐utvalg. Forskningsavdelingen stiller ressurser til sekretær for arbeidsgruppen. Saken legges frem for utvalget med følgende Forskningsutvalget ber Universitetsledelsen fastsette mandat for, og oppnevne, en arbeidsgruppe som skal evaluere den nåværende forskerskoleordningen ved UiB. Evalueringen skal munne ut i en rapport med anbefalinger til eventuelle forbedringer og endringer av dagens ordning for forskerskoler ved UiB.
|
maalfrid_7f6f8822dce0a6ff0ff5c14c467aff424cee6c59_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.754
|
- 6 - # n) enkel montering av deler av artikler for å utgjøre en komplett artikkel eller demontering av produkter til deler; o) slakting av dyr; eller p) en kombinasjon av to eller flere behandlinger som er angitt under a) til o). 2. Alle behandlinger utført i en avtalepart på et gitt produkt skal vurderes samlet ved bestemmelse av hvorvidt den bearbeiding eller foredling som produktet har gjennomgått skal anses som utilstrekkelig i henhold til nr. 1. 1. Ved anvendelse av bestemmelsene i dette Vedlegget skal den kvalifiserende enhet være det bestemte produkt som gir produktet dets karakter ved bestemmelse av klassifisering i henhold til det Harmoniserte System. Det følger at: a) når et produkt bestående av en gruppe eller samling av artikler er klassifisert én enkelt posisjon, utgjør alt den kvalifiserende enhet; b) når en sending består av et antall like produkter som klassifiseres under samme posisjon, må hvert enkelt produkt vurderes hver for seg ved anvendelse av bestemmelsene i dette Vedlegget. 2. Når emballasjen klassifiseres sammen med produktet i samsvar med alminnelig fortolkningsregel 5 i Det harmoniserte system, skal den også tas med ved bestemmelse av opprinnelse. 3 Se fotnote 1.
|
altaposten_null_null_20140905_45_201_1_MODSMD_ARTICLE137
|
newspaper_ocr
| 2,014 |
no
|
0.912
|
Ungdommene fra Loppa gikk på med både mot og lyst da de dro på bre vandring i Lang fjordhamn. Annenhvert år drar alle ungdomskole elevenei Loppa kommune til Langfjord jøkelen for å ta isbreen nærmere i øye syn. Slik får ungdommene sett jøkelen minst to ganger, og kan dermed også spore endringer på breen, som stadig trekker seg mer og mer tilbake. - Her ser man virkelig klima endringene i praksis, poengterer lærer og brefører Anneli Vestre ved Høgtun skole.
|
maalfrid_402597801a36ab49baaf0285fbf2c087224f1ef8_151
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.96
|
A. Jansen & P. Nielsen • 87 ards and proprietary services, as for example a variety of security and billing solutions implemented by WISPs. This competition is still going on, in parallel with the operation of existing networks. As a basis for our further discussion of co-evolution and the various mechanisms of the installed base of UMTS and WLAN, table 2 briefly summarizes their primary properties and highlights the difference between them according to the framework described in figure 1 in section 2. We argue that these differences, both on the demand- and the supply-side will strongly influence their future evolution and thereby also their future interrelationship. In general, the platforms are strongly interrelated with their predecessors, respectively GSM and LAN. In the case of UMTS, the physical network including base stations and network management hardware and software has to be built from scratch, and in that respect will not be built on any existing network. However, UMTS operators will most likely utilize part of the existing installed bases of their infrastructure, as for example systems for accounting and customer management etc., as well as roaming with the existing GSM network in rural areas and interconnection with the fixed phone network. This installed base will of course be a valuable asset concerning the existing operators, however possibly bringing barriers for entrants in the market without such networks. The case of WLAN is quite different, as it has grown out of the data communication world, dominated by small and mostly independent networks and network providers. The WLAN network is comprised of a large number of small networks, developed and implemented in an uncoordinated manner. At the same time, they have one important part of the installed base in common, the backbone Internet. This implies that their installed base includes the service providers as well as the services and existing Internets users. The use of WLAN has developed over time, and in conjunction with the Internet. As the current WLAN (IEEE 802.11b) standard has become a de facto, the installed base of existing implementations requires backward compatibility for new and enhanced standards (as with for example IEEE 802.11a or IEEE 802.11g).
|
maalfrid_b20102b291d70366766bf0415d3471154a13a74f_0
|
maalfrid_dirmin
| 2,021 |
no
|
0.807
|
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til søknad om driftskonsesjon datert 19.12.2014 fra Arne Hernes AS med org.nr. 971 179 988. Søknaden har vært på høring i henhold til forvaltningsloven § 17. Arne Hernes AS med org.nr. 971 179 988, heretter kalt «Tiltakshaver», tildeles driftskonsesjon etter mineralloven § 43. Tiltakshaver gis driftskonsesjon for uttak av mineralske ressurser i Sneiåsen på eiendom med gnr./bnr. 49/1 i Meråker kommune. Mineralforekomsten tilhører kategorien grunneiers mineraler. Konsesjonsområdet har et areal på ca. 84 dekar og fremgår av kart i vedlegg 1. Område er avsatt til «Råstoffutvinning» i kommuneplanens arealdel. For området er det varslet oppstart av reguleringsplanarbeid den 18.03.2016. DMF gjør oppmerksom på at en driftskonsesjon gitt i medhold av mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealavklaring eller konsesjon etter annen lovgivning. Tiltakshaver er ansvarlig for å innhente andre nødvendige tillatelser. Konsesjonen gis med følgende vilkår: Driften skal til enhver tid skje i samsvar med driftsplan godkjent av DMF. Dersom Tiltakshaver ønsker å gjøre vesentlige avvik fra driftsplanen, skal dette på forhånd godkjennes av DMF. Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim + 47 73 90 46 00 [email protected] www.dirmin.no 7694.05.
|
maalfrid_58bce661da0b2cc8e4c8e2564596fb1422ba9063_35
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021 |
no
|
0.811
|
Frekvens av INR-monitorering Ved oppstart på warfarin kreves det hyppige kontroller av INR-nivå til pasienten når INR- verdier mellom 2 og 3. Søker endret noe på anslagene knyttet til INR-monitorering etter forespørsel fra Legemiddelverket. Dette skyldtes at Legemiddelverket gjorde beregninger for dette ifm. med refusjonsvurderingen av dabigatran. Det var nødvendig å tilpasse dette til modellen, og disse tilpasningene beskrives her. Beregningene beskrives i detalj i Appendiks B – INR-kontrollkostnader. I modellen antas det at det tar én syklus for å oppnå stabile verdier (29), og deretter kreves det regelmessige kontroller for å holde INR- verdiene mellom 2 og 3. Etter endringene er antallet like mange kontroller per syklus som i initieringsfasen. Legemiddelverket har anslått at gjennomsnittlig antall kontroller per AF-pasient som bruker warfarin i Norge er ca. 13 per år. Av disse er det antatt at 8 er ekstra som følge av warfarin-bruken, mens 5 av kontrollene gjøres på legebesøk som uansett ville blitt gjort uavhengig av warfarinbruk. Antall kontroller per syklus er derfor i modellen satt til 3,25 som tilsvarer 13 kontroller per år. Kostnader INR-monitorering Kostnadene ved INR-monitorering er justert etter forespørsel fra Legemiddelverket iht. beregningene gjort i forbindelse med refusjonsvurderingen av dabigatran (15). Her sammenliknet Legemiddelverket kostnadene for INR-kontroll fra forskjellige kilder og forskjellige beregningsmåter. Kildene var Bjørholt et al (30), Ivar Sønbø Kristiansen (31) og anslag basert på data fra HELFO. Legemiddelverket endte med å anslå kostnadene (uten reisekostnader) til å være 250 NOK i gjennomsnitt for INR-prøvetakst og konsultasjonstakst. Dette er den anslåtte kostnaden for hver av de åtte INR-kontrollene som gjennomføres uten at det er behov for øvrig legekonsultasjon, totalt blir dette 2 000 NOK. Videre var anslaget på kostnader for INR-prøver som gjøres samtidig med legekonsultasjoner som pasienten ville ha gjennomført uavhengig av INR- kontrollen. Det er benyttet Normaltariff for privat allmennpraksis 2010-2011 (32), INR-testing kode 710. Denne er på 69 NOK og gjelder for fem besøk og gir derfor en totalkostnad for disse fem besøkene på 345 NOK. Totalkostnaden for INR-kontroller per år anslås til å være 2 345 NOK. Dette er for 13 kontroller per år, og gjennomsnittkostnaden for INR-kontroller som benyttes i modellen blir derfor 180 NOK. Reisekostnadene er skilt ut som separate kostnader fordi de kun inkluderes i scenarioene som gjøres i samfunnsperspektiv. Disse omtales derfor nærmere under.
|
maalfrid_d10fba6b7c10fcf696a5dbbc753abc664a3fc678_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.789
|
Beitetrykket frå storfe er usikkert av di storfe har kortare beitesesong og mykje storfe tek fôr frå setervollar og innmarksareal i tillegg til utmark. Derfor er det valt å redusere storfetalet med 25 %. Litt ulik forvaltningspraksis er også med og gjer storfetala usikre. Produksjonstilskotet er knytt til heimkommunen til buskapen og fordelinga i forvaltningsområde er funne ved oppsummering av dyretal på alle gardsbruk med senterkoordinat i kvart område. Her kan det oppstå mange feil da beiting kan foregå i andre område enn der garden ligg. Nokre stader foregår det flytting av dyr over lange avstandar, særleg frå ulveområdet i Hedmark. Dyretalet gjev og eit dårleg uttrykk for husdyrbeiting i leveområdet til gaupa. Dette av di store snaufjellsareal er med her til dømes på Hardangervidda. Særleg i Buskerud blir no mykje sau flytta dit som tiltak for å redusere tap. I reindriftsområde kan beitetrykket vera høgt sjølv om husdyrtalet er lågt. Tala som er gjeve her kan derfor ha mange feilkjelder, men viser truleg dei grove linene i beiteutnyttinga av husdyr i dei ulike områda. Tabell 4.3 viser beitekapasitet tilgjengeleg for husdyr, samt kor mykje som vart nytta i 2015. Kolonne 4 viser kor stor del av beiteressursen som vart nytta i prosent av kapasitet.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.