id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_3bd50fc8662517a9e843c3868d0fc3b38a2c24bf_206
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.558
|
Innførsel Mengde 1000 kr. Utførsel Mengde 1000 kr. SITC tonn 194 2 758 4 96 723-10 » 164 2 203 0 0 # » 569 7 817 275 2 497 # 16 241 — — * » 713 9 349 265 3 710 » >> 134 4 199 12 323 51 878 70 498 5 520 1 690 18 2 490 0 3 729-96 » 3 172 11 772 — — 4 41 743 45 044 5 520 1 687 4 6 945 11 192 — — * » 1 458 9 505 30 193 » 998 6 959 9 98 723-21 * 71 567 0 7 » 367 1 225 20 87 » 23 754 0 1 * Varenr. -Vareslag 8523.300 — — ellers ............ . . . . . . . . uten mantel(kappe) av metall (uten forbindelsesdeler): —med en eller flere ledere uten kappe (mantel): 8523.401 — — lakkert eller anodisert, uten annen isolasjon 8523.404 — — ellers —med to eller flere ledere med felles kappe (mantel): 8523.405 — — med jern- #eller stålarmering 8523.409 — — ellers 8523.900 tråd, kabel, stenger, bånd o. med forbindelsesdeler 85.24Kullbørster, buelampekull, batterikull, kullelektroder og andre varer av kull til elektrisk bruk • • • • • • • 8524.100 kullbørster 8524.201 grafittelektroder 8524.202 kullelektroder 8524.900 andre 85.25Isolatorer, uansett materiale av keramisk materiale: 8525.110 — for høyspent strøm 8525.190 — for layspent strøm 8525.200 av glass 8525.900 ellers 85.26Isolasfonsdetaljer (unnt. isolatorer som hører under pos. 85.25) til elektriske maskiner, apparater eller elektrisk materiell, som bestar helt av isolerende materiale, bortsett fra mindre komponenter av metall som er istøpt utelukkende for sammenføyning av keramisk materiale: 8526.101 — for høyspent strøm 8526.108 — for layspent strøm 8526.200 av plast 8526.901 av glass 8526.909 av annet materiale 85.27Elektriske ledningsrør og forbindelsesdeler dertil, av uedelt metall fåret med isolerende materiale ..
|
maalfrid_dcc40860c2c5710cc8b58c15cab1bae3a38a3c86_13
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.827
|
på disse områdene, og det har vært nødvendig med en streng prioritering for å overholde tidsfrister. På de fleste områder har vi et nært samarbeid med andre fylkesmannsembeter og oppdragsgivere for å harmonisere saksbehandlingen. Innenfor oppvekstfeltet er tilsyn og klagesaker behandlet i tråd med krav. Vi har ikke oppfylt kravene til antall tilsynspoeng i 2018. I 2018 har det vært et stort merarbeid knyttet til klagesaker om elevers psykososiale skolemiljø. Vi har brukt mye tid til å gi veiledning, både til foreldre, skoleeiere, skoleledere og lærere. I 2018 har denne veiledning vært spesielt knyttet opp mot nytt regelverk i Opplæringslovens kap 9A. Samarbeid med andre fylker og med Utdanningsdirektoratet gir en enhetlig behandling av tilsyn og klagesaker. På landbruksområdet har kontrollarbeidet høy prioritet. Forvaltningskontroller og oppfølging av klagesaker gir en helhetlig oversikt og godt grunnlag for vår fokus på enhetlig forvaltningspraksis og likebehandling. Egen praksis avstemmes mot nasjonal praksis gjennom nasjonale samlinger og godt samarbeid med LMD, Landbruksdirektoratet og andre fylker. Kommunen er førstelinja for hovedtyngden av forvaltningsoppgavene på landbruksområdet. Kommunenes kompetanse og egen forståelse av rolle som kontrollmyndighet er derfor vesentlig for å ivareta rettsikkerheten. Kommunene har generelt hatt en positiv utvikling i sin forvaltningspraksis i de siste årene. Arbeidet med rettighetsklager har, til tross for manglende resultatoppnåelse, hatt høy prioritet og vi ser en bedring av saksbehandlingstid og restansesituasjon ved utgangen av året. I Hedmark mottar vi et høyt antall rettighetsklager til behandling, sammenlignet med f.eks Oppland, dette innebærer at vi benytter forholdsmessig mye av vår rådgiverkapasitet til behandling av rettighetsklager. Hovedvekten av våre planlagte tilsyn har vært samhandlingstilsyn rus/Sosiale tjenester. Vi har gjennomført ett risikobasert tilsyn med tilgjengelighet til sosiale tjenester. Kultur for læring er et omfattende initiativ fra Fylkesmannen. Gjennom målrettet innsats over flere år har vi oppnådd at skoleforbedringsarbeidet er helhetlig og har forankring og eierskap hos politisk og administrativ ledelse, alle skoler og barnehager i alle kommuner i Hedmark. I Hedmark ser vi også i 2018 at skoleresultatene utvikler seg positivt. Dette gjelder både faglige resultater og antall elever som fullfører og består videregående skole. Dette kommer som en følge av regionalt godt samarbeid basert på forskning og sammen med forskningsmiljøer. I tillegg arbeider Fylkeskommunen målrettet og godt. Det er avgjørende at utfordringer i det enkelte fylke får danne grunnlag for nasjonale tiltak eller satsinger. Det er slik vi opplever samarbeidet med Utdanningsdirektoratet i stadig større grad. Fylkesmann kommenterer samfunnssikkerhet i alle arealplaner og stiller krav om utarbeidelse av ROS - analyse; i samsvar med plan- og bygningsloven. Dette har medført sikkerhetstiltak mot flom, unngått utbygging i flomutsatte områder mm. Når det gjelder framtidsrettet samfunnsutvikling legger Fylkesmannen vekt på folkehelsetiltak og planlegging av grønne linjer, gang- og sykkelveier til offentlige formål vektlegges i våre innspill. VI ser også etter at barn- og unges interesser er ivaretatt i planarbeid. Fylkesmannen legger til grunn nasjonal jordvernstrategi i alle høringsuttalelser til arealplaner. Det stilles krav om arealregnskap i kommuneplaner for å synliggjøre utbyggingsbehov og planlagt bruk av dyrkbar og dyrka mark. Fylkesmannen fremmer innsigelser til bruken av dyrka og dyrkbar mark med mindre andre tunge samfunnsnyttige formål må prioriteres; infrastrukturutbygging, områdeutvikling som fremmer kompakte byer og tettsteder (f.eks. E6- utbygging, RV3-utbygging, tettstedsutvikling på Ridabu i Hamar). Videre kommenteres også alle planer med utgangspunkt i naturmangfoldsloven for å sikre biologisk mangfold og artsmangfoldet. Dette har medført at arealer går ut av planområder samt at det lages grundige KU i planer. Det samme gjelder også dispensasjonssøknader. Innenfor barnehage- og skoleområdet er det gitt informasjon og veiledning gjennom hele året. Vi har arbeidet godt med å få informasjonen helhetlig og målrettet, både til enkeltpersoner, enkeltkommuner, regioner og hele fylket. Organiseringen av sektor i fylket gjør at alle aktuelle parter informeres når det er hensiktsmessig. Fylkesmannen understøtter og følger opp kommunene gjennom årlige samfunnssikkerhet- og beredskapsmøter med kommunenes rådmenn og beredskapskoordinatorer, og gjennom vår rutinemessige tilsyns- og øvingsvirksomhet. Vi har, ved å benytte dialog og formidling via Nav-ledere, oppnådd økt forståelse for lovens 5 tjenester, den enkeltes rettigheter og kommunens plikter for å ivareta forsvarlige sosiale tjenester. Vi anser at dette forbedringsarbeidet har bidratt til økt kunnskap om sosialtjenesteloven. 14 / 38 Årsrapport for Hedmark 28.2.
|
maalfrid_7d31884e4c34b784e646c62d131af8311d0e428a_244
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.894
|
Bilag No. 16. C i r c u l æ r e . Fra Den K o n g e l i g e Norske R e g j e r i n g s Departement for det Indre. Ved Kongelig Besolution af 23de d. M. er det naadigst bestemt: (se Bilag No. 15, Indstillingen). Til Iagttagelse under Tællingen skal Departementet bemærke følgende: Sognepræsten bør snarest mulig efter Modtagelsen af nærværende Circulære beramme et Møde med vedkommende Lensmand (eller Lensmænd) dels til Gjennemgaaelse af Planen for Folketællingen, dels for at træffe Aftale angaaende Iværksættelsen af de forberedende Foranstaltninger, der i Sagens Anledning udkræves. Planen for Tællingen i Landdistrikterne er i Korthed følgende: 1. Præstegjeldet inddeles i forskjellige bestemt afgrændsede Tællingekredse, for hver enkelt af hvilke der antages en Tæller. 2. Tællingen forberedes paa den Maade, at der ved Hjælp af Skolebørn eller paa anden hensigtsmæssig Maade nogen Tid før Aarets XJdgang bliver omsendt Speciallister (Schema B) til de Bosteder, hvorhen de uden særskilt Udgift kunne henbringes, med Anmodning til Husfædre og andre Foresatte om inden 31te December at gjennemgaa de i Listen opførte Bubriker, for at de forskjellige Oplysninger, hvorom der spørges, kunne håves paa rede Haand, naar Tælleren kommer for at modtage og udfylde Listen. 3. Indsamlingen af de specielle Opgaver tåger sin Begyndelse Mandag den 8die Januar og foregaar paa den Maade, at Tælleren gaar omkring fra Hus til Hus og udfylder for hvert Bosted 1 Specialliste efter de paa selve Stedet af Beboerne modtagne Oplysninger. 4. Saasnart disse Originalopgaver ere blevne tilveiebragte, udarbeider Tælleren en summarisk Hovedliste (Schema C) over Antallet af beboede Huse og Folketallet i Kredsen, hvorefter samtlige Schemata indsendes til Revision af Tællingsbestyrerne, der i Forbindelse med et Generalsammendrag (Schema D) har at indsende samtlige Opgaver til dette Departement. Til nærmere Veiledning bemærkes følgende: A. Jurisdiction^ forhold. Da Tællingen i Kjøbstæderne og Ladestedern j l d V d k d d d Sid f L d i t i k t t i d b f t t Kjøbtd L d t d B. Om A n t a g e l s e af T æ l l e r e og Præstegj eldete I n d d e l i n g i T æ l l i n g s k r e d s e . Som Tællere blive fortrinsvis at benytte Skolelærerne hver for sit Distrikt. Det vil imidlertid i Begelen være hensigtsmæssigt, at der for enkelte Dele af Distriktet eller Kredsen antages andre for Tællingen skikkede Mænd. Som Tilfælde, i hvilke dette anbefales, skal man Bærskilt fremhæve afsidesliggende Grender, Øer eller andre Dele af Præstegjeldet, for hvilke en paa Stedet eller i Nærheden bosat Mand vilde kunne udføre Tællingen lettere end den maaske langt derfra bosatte Skolelærer. I de Skolekredse, hvor der er større Arbeiderboliger eller andre Bygninger og Bygningskomplexer, der indeslutte et større Antal Mennesker, saasom Fattighuse, Sindssygeasyler o. s. v., vil det ligeledes kunne være hensigtsmæssigt af saadanne at danne særskilte Tællingskredse, idet vedkommende Forstander eller Opsynsmand bør anmodes om at overtage Arbeidet. Overhovedet antager man, at Tællingen baade vilde vinde- i Nøiagtighed og kunne udføres i kortere Tid, dersom Tællingskreds enes Omfang kunde indskrænkes saameget, at hver Tæller f. Ex. ikke fik flere end omkring 50 Bosteder at gjøre Bede for, roen det er at formode, at det af Mangel paa skikkede Personer i mange Præstegjeld ikke vil være gjørligt at indrette sig saaledes. Forøvrigt vil der ved Tællingskredsenes Anordning saavidt muligt blive at tåge Hensyn til Tællernes Bekvemmelighed og til at Grændserne mellem dem indbyrdes blive optrukne paa en klar og med de naturlige Inddelingsgrunde stemmende Maade. Til Forebyggelse af Uklarhed i Henseende til Grændserne for hver Kreds bør enhver Tæller medgives de hans Kreds vedkommende Blade af Schema A*), efterat disse forinden ere blevne behandlede paa den Maade, der nærmere er omhandlet i 3die Passus af Anmærkningen til samme Schema. I de Præstegjeld, hvor der ved Aarsekiftet kan formodes at ville samle sig nogen betydeligere Fiskealmue, bør Tællingsbestyrelsen i Tide sikre sig et tilstrækkeligt Antal Extratællere, for at de midlertidigt i Præstegjeldet værende Fiskere kunne blive optalte, inden de forlade Stedet. *) Schema A indeholder en Fortegnelse over de matrikulerede Eiendomme, der i Afskrift er bleven tilstillet vedkommende Foged for af denne at føres åt jour og derefter senest inden 15de November at oversendes Lensmændene. Skulde enkelte saadanne Fortegnelser endnu ikke være modtagne fra Fogden, maa denne uophol&elig erindres om Indsendelsen, Irvorimod de øvrige Folketællingen vedkommende Foranstaltninger ikke af den Grund bør opsættes. — For at spare Tseilerne Tid, bør Lensmanden ved de Eiendomme, om hvilke han med Sikkerhed ved, at de ere ubeboede, anmserke dette paa Fortegnelsen.
|
wikipedia_download_nno_Barnehage_33990
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.379
|
Fil:Max Liebermann Kleinkinderschule in Amsterdam 1880.jpg|mini|''Kleinkinderschule in Amsterdam'' (1880) Fil:Barnehage på lasteplanet.jpg|mini|Barnehageungar på lastebilplan på den norske grunnlovsdagen. '''Barnehage''' (av tysk ''Kindergarten'') er ein institusjon der ungar under skulealder kan få omsorg, opplæring og sosial omgang på dagtid medan foreldra deira er opptekne med arbeid. Dei første barnehagane blei grunnlagde av den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782-1852). Dei er blitt særs utbreidde i mellom anna Noreg, der dei fleste ungar går i barnehage.
|
maalfrid_d2afa319cb7176bd0a4e2c197aa3a12e4d9d79a0_126
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.891
|
resulterte i at raten gikk opp fra 26 til 30 straffede per 1 000 innbyggere fra 1998 til 2002. Til sammenlikning økte nordmenns og vestlige innvandreres rater med bare noen desimaler og utgjorde i 2002 henholdsvis 14 og 11 straffede per 1 000. Økningen var først og fremst knyttet til menn i aldersgruppene under 25 år. Også av uregistrerte utlendinger finner vi betydelig flere straffede i 2002 enn i 1998. For straffede i alle befolkningsgrupper skjedde det en viss forgrovning av kriminaliteten i løpet av perioden, i den forstand at flere ble straffet for forbrytelser og færre for forseelser (tabell 16.13). Tydeligst kom dette til uttrykk for vestlige innvandrere, der andelen straffede for forbrytelser var 30 prosent i 1998 og 36 prosent fire år seinere. For nordmenn økte andelen fra 37 til 42 prosent. For ikkevestlige innvandrere var andelen straffede for forbrytelser gjennomgående høyere enn for noen av de andre befolkningsgruppene, men økningen var mindre; fra 41 prosent i 1998 til 44 prosent i 2002. Tabell 16.14 viser at ikke-vestlige innvandrere hovedsakelig økte sin andel innenfor volds- og seksualkriminalitet. Mens de i 1998 utgjorde henholdsvis 9 og 5 prosent av de straffede for lovbrudd innen disse hovedkategoriene, var andelene i 2002 henholdsvis 15 og 12 prosent. Også for øvrige lovbruddsgrupper økte innvandrere sin andel av de straffede, men betydelig mindre enn for volds- og seksualkriminalitet. Det var likevel økningen innen for de store gruppene trafikkriminalitet, vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet som først og fremst bidro til at ikke-vestlige innvandrere totalt sett økte sin andel av de straffede fra 6 til nær 10 prosent i løpet av perioden. For øvrige straffede sett under ett finner vi en vesentlig økning kun for narkotikakriminalitet, men langt nær så stor som for ikke-vestlige innvandrere.
|
maalfrid_abac99ff10649ec62ab7eb44389fb219e0b0c43d_7
|
maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet
| 2,021 |
no
|
0.925
|
Kommunikasjon mellom ansatte Hva kan ledelsen bidra med? Mot slutten av møtet blir vi enige om opp til tre hovedtiltak som kan forbedres for å gjøre enheten din tryggere for brukerne. Det er viktig at problemstillingene fremstilles så tydelig som mulig. Vi vil be personalet om å samtale med sine kollegaer i forkant av møtet og finne eksempler på uønskede hendelser som de har opplevd, og dele dette med oss på møtet. Eksempler på dette kan være brukere som ikke får medisinen sin i tide, observasjoner som ikke gjennomføres etc. Kort tid etter pasient- og brukersikkerhetsvisitten blir referat sendt ut til deltakerne på møtet, hvor de viktigste områdene som ble drøftet kommer frem og hvilke forbedringstiltak som skal igangsettes. Jeg vil personlig følge opp disse tiltakene og sørge for at problemene som tas opp, blir løst til det beste for alle parter i samarbeid med deg som linjeleder og andre aktuelle parter. Vi ser frem til å møte dere!
|
maalfrid_6cbf506ff24b96101f744bb4271e18672fc6d9f1_196
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.827
|
2011–2012 197 etter forvaltningsloven på dette området ville vært svært ressurskrevende og gå kraftig utover effektiviteten. Det kan også nevnes at det gjelder strengere regler om taushetsplikt i skattesaker enn etter forvaltningsloven. Ettersom opplysningspliktene i skatte- og avgiftssaker er omfattende, er det svært viktig at de opplysningspliktige kan stole på at de kan gi opplysningene uten fare for at de kommer på avveie. Det er også strengere regler om habilitet. En annen forskjell mellom forvaltningsloven og skatteforvaltningen knytter seg til klageorganene. Etter forvaltningsloven behandles klager av overordnet forvaltningsorgan, mens det er nemnder som er klageinstans i skatte- og avgiftssaker. I ligningsforvaltningen har man folkevalgte skatteklagenemnder. Ligningsmyndighetenes vedtak berører nesten alle borgere i Norge, i tillegg til selskaper og andre skattepliktige. Ligningsforvaltningen arbeider også under et sterkt tidspress. Hvert år skal ligningen til omtrent fire millioner skattytere ferdigstilles. Dette krever en rekke særskilte saksbehandlingsregler. På den annen side er det avgjørende at skattyterne har tillit til ligningsmyndighetenes behandling av dem. Dette er et sentralt premiss for å opprettholde den norske velferdsmodellen. Rettssikkerhet i ligningsforvaltningen er derfor særlig viktig. Etter departementets oppfatning sikrer gjeldende regelverk og Skatteetatens praksis en betryggende behandling av skattyterne. Det er likevel behov for regelmessig å se på regelverket og praktiseringen av dette, slik at kvaliteten på saksbehandlingen og rettssikkerheten er best mulig. Skatteetaten har fokus på kvalitet i alle deler av sitt arbeid. Hensynet til borgernes rettssikkerhet er svært sentralt. Brukerundersøkelser viser at de aller fleste skattytere er godt fornøyd med Skatteetatens servicenivå. Det arbeides likevel hele tiden med tiltak for å forbedre servicenivået gjennom forbedring av Skattetatens rutiner. Skatteetaten skal ha et bevisst og reflektert forhold til sin praksis og sine saksbehandlingsrutiner for å innrette disse på et vis som på beste måte forener hensynet til effektiv saksbehandling med hensynet til skattyters rettssikkerhet. Etaten må også ta initiativ til endringer når det blir avdekket behov for dette. Det er en utfordring at regelverket knyttet til skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Departementet tar derfor sikte på å gå gjennom forvaltningsreglene på Skatteetatens område, først og fremst skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, med sikte på å harmonisere disse. En slik gjennomgang vil omfatte temaer som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige, endring, kontrollbestemmelser, partsinnsyn, dekning av sakskostnader mv. Etter departementets oppfatning bør forvaltningsreglene for disse områdene samles i en egen skatteforvaltningslov. Dette vil sikre en hensiktsmessig tilnærming som gjør det mulig å behandle de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene på tvers av ulike skatte- og avgiftsarter. En slik bred gjennomgang er også viktig ut fra forenklingshensyn for næringslivet. Balansen mellom forenkling og rettssikkerhet må imidlertid ivaretas. Dette vil også gjøre regelverket mer oversiktlig og lettere å anvende både for skattyterne og Skatteetaten. Et slikt prosjekt er omfattende og vil først kunne gjennomføres på noe lengre sikt. Behovet for en slik gjennomgang er større på enkelte områder, og i første rekke er det ønskelig å se nærmere på kontrollreglene og klagereglene. Dette kan gjennomføres før den større gjennomgangen av forvaltningsreglene på Skatteetatens område. Som et ledd i oppfølging av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget er departementet allerede i gang med en bred gjennomgang av kontrollreglene på skatte- og avgiftsområdet. En viktig del av denne gjennomgangen er å se hen til personvern og rettsikkerhetsprinsippene. En viktig del av skattyternes rettssikkerhet er knyttet til retten til å klage. Etter departementets oppfatning bør derfor også klagereglene på skatte- og avgiftsområdet gjennomgås. Også denne gjennomgangen bør ta sikte på størst mulig grad av samordning på skatte- og avgiftsområdet. Gjennomgangen bør omfatte alle spørsmål knyttet til klagebehandlingen. Eventuelle harmoniserte bestemmelser om kontroll og klage vil kunne inkorporeres i en felles lov. Når kontroll- og klagereglene er gjennomgått med sikte på størst mulig grad av samordning, kan siste del av denne prosessen bestå i at man samler alle forvaltningsbestemmelsene for skatt og merverdiavgift i en egen skatteforvaltningslov. Regelgjennomgangene skissert ovenfor er omfattende og tidkrevende å gjennomføre. Det vil derfor også være nødvendig løpende å vurdere forbedringstiltak som kan gjennomføres på kortere sikt.
|
maalfrid_b77ee158c230fedd0aea7cda8bd50157e7220b28_15
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
no
|
0.903
|
Med bakgrunn i de funn som er gjort i evalueringen, vil vi peke på viktige forbedringsområder knyttet til gjennomføring av NMBUs Statsbyggprosjekter. Både departementet og universitetsstyret har vært klare i sin tale at Samlokaliseringsprosjektet skal være til nytte for hele universitetet. Evalueringen har vist at det internt i NMBU fortsatt er oppfatninger om at dette kun er et bygg for veterinærene. Universitet synes derfor å ha en utfordring i å skape større oppslutning om de overordnede målene med prosjektet. Det handler om å vise hvilke muligheter som ligger i samlokaliseringen, og hvordan dette kan styrke NMBUs omdømme og sikre oppfylling av universitetets samfunnsmål. Dette er forbedringer som ikke nødvendigvis kan løses gjennom organiseringen av Statsbyggprosjektene, men heller påhviler universitetsledelsen å ta tak i. Evalueringen har vist at prosjektene må styrkes med både kapasitet og kompetanse. Dette gjelder kompetanse i styring og gjennomføring av store byggeprosjekter samt drift av disse, ingeniørkompetanse innen VVS, elektro, byggfag, IKT, styringssystemer m.m. Det er også behov for logistikkompetanse og innkjøpskompetanse. Anslagene ligger i størrelsesorden 10 årsverk. I tillegg kommer utgifter knyttet til frikjøp av ressurser ved VetBio-instituttene tilsvarende 6 årsverk. Prosjektet kan også styrkes med kommunikasjonsfaglig kompetanse for øke innsikten i prosjektet for resten av Campus Ås. Mange beslutninger i SLP-prosjektet krever en faglig forankring. Dette er beslutninger som krever «rot i faglige overveielser» og strategier, og som vanskelig kan tas av nåværende prosjekteier uten tett samordning med fakultet for VetBio. Det at byggeprosjektet nå går over i en fase der Statsbygg vil kreve raskere beslutninger og tilbakemeldinger, taler for en sterkere faglig forankring av byggeprosjektet. Statsbygg er av samme oppfatning. NMBU synes å stå overfor store driftsmessige oppgaver i forbindelse med planlegging og gjennomføring av Statsbyggprosjektene. Dette er oppgaver som etter vår vurdering bør legges til økonomi- og eiendomsdirektøren. Sentrale oppgaver er å legge til rette for at effektmålene for samlokaliseringen kan tas ut, bl.a. gjennom effektiv bruk av arealer, lokaler og utstyr å ivareta viktige driftsoppgaver på Campus Ås i byggeperioden - byggeprosjektet setter store krav til Campus Ås i byggeperioden som det må være en midlertidig driftsorganisasjon for: rivingsprosjektet, infrastruktur i byggefasene og flytte prosjektet å ivareta universitetets behov for en effektiv og god drift av nybyggene, koordinert med resten av Campus Ås Det kreves god koordinering mellom byggeprosjektet og driftsprosjektet. Evalueringen har vist at det er behov for mer informasjon om byggeprosjektene, både internt ved NMBU, til samarbeidspartnere og til befolkingen på Ås. Manglende informasjon oppleves å være skadelidende for oppslutning om prosjektet.
|
maalfrid_2821ba5aaf7602183ebbe731eab4e63fe0e66430_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.922
|
(1) Dommer Saken gjelder straffutmåling for grovt bedrageri begått av en advokat i forbindelse med en eiendomsoverdragelse. Det er særlig spørsmål om det skal tillegges vekt at tapsfaren ikke ble realisert og at advokatbevillingen er tilbakekalt. (2) A ble 22. desember 2011 satt under tiltale for grovt bedrageri, jf. straffeloven § 270 første ledd nr. 1 og § 271. Grunnlaget var i tiltalen angitt slik:
|
maalfrid_9cc38d894c03eff4dab95cef8da308c85f5ae121_33
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.955
|
Uniform Rules Concerning the Contract for International Carriage of Goods by Rail (CIM) was not caused on their lines; such apportionment shall be in proportion to the kilometric distances contained in the tariffs. 2. In the case of the insolvency of any one of the railways, the 482 unpaid share due from it shall be apportioned among all the other railways which have taken part in the carriage, in proportion to the kilometric distances contained in the tariffs. 1. Article 60 shall apply where compensation is paid for exceeding 484 the transit period. If this has been caused by more than one railway, the compensation shall be apportioned between such railways in proportion to the length of the delay occurring on their respective lines. 2. The transit periods specified in Article 27 shall be apportioned 485 in the following manner: (a) where two railways have taken part in the carriage: 486 (i) the period for despatch shall be divided equally; 487 (ii) the period for transport shall be divided in proportion to the kilo- 488 metric distances contained in the tariffs; (b) where three or more railways have taken part in the car- 489 riage: (i) the period for despatch shall be divided equally between the 490 forwarding railway and the railway of destination; (ii) the period for transport shall be divided between all the railways: 491 -one-third in equal shares, -the remaining two-thirds in proportion to the kilometric distances contained in the tariffs. 3. Any additional periods to which a railway may be entitled shall 492 be allocated to that railway. 4. The interval between the time when the goods are handed over 493 to the railway and commencement of the period for despatch shall be allocated exclusively to the forwarding railway. 5. Such apportionment shall only apply if the total transit period 494 has been exceeded. 1. The validity of the payment made by the railway exercising one 496 of the rights of recourse under Articles 60 and 61 may not be disputed by the railway against which the right of recourse is exercised, when compensation has been determined by a court and when the latter railway duly served with notice, has been afforded an opportunity to intervene in the proceedings. The court seized of the main proceedings shall determine what time shall be allowed for such notification and for intervention in the proceedings. 2. A railway exercising its right of recourse must take proceedings 497 by one and the same action against all the railways concerned with which it has not reached a settlement, failing which it shall lose its right of recourse in the case of those against which it has not taken proceedings. 3. The court shall give its decision in one and the same judgment 498 on all recourse claims brought before it. 4. The railways against which such action has been brought shall 499 have no further right of recourse. 5. Recourse proceedings may not be joined with proceedings for 500 compensation taken by the person entitled on the basis of the contract of carriage.
|
altaposten_null_null_20011022_33_243_1_MODSMD_ARTICLE57
|
newspaper_ocr
| 2,001 |
no
|
0.982
|
14 mennesker omkom og 64 ble skadd etter å ha blitt tråkket ned under en konsert i Venezuela. Et skudd i luf ta skal ha utløst panikk og kaos under konserten, som ble arrangert av en fjernsynsstasjon i industribyen Va lencia, 100 kilometer sørvest for hovedstaden Caracas.
|
wikipedia_download_nbo_Tai (etnisk gruppe)_265966
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.887
|
Fil:Ethic Dong Liping Guizhou China.jpg|thumb|320px|Dong-kvinne og mann i Guizhou, Kina. Dong er blant de mange Tai-talende gruppene i Kina og Sørøst-Asia. '''Tai''' (kinesisk: 泰, pinyin: tài) er en av etnisitet i det sørlig Kina og Sørøst-Asia, som i geografisk utbredelse strekker seg fra Hainan til det østlige India, og fra det sørlige Sichuan til Laos, Thailand og deler av Vietnam. Tai-folket snakker språk innenfor tai-familien og deler en del sammenfallende tradisjoner og festivaler, deriblant Songkran.
|
maalfrid_95a926f43661d3b682a99df2eb75a08e1294ce1d_208
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.661
|
Antall nye avkom kan beregnes som summen for alle aldersklassene: Antall individer i neste aldersklasse blir: osv. for de videre aldersklassene. Patrick H. Leslie (1945) tok i bruk for å beskrive vekst av populasjoner med aldersstruktur. Hvis det er k aldersklasser er en Leslie-matrise L en kvadratisk k·k matrise. En Leslie-matrise med 6 aldersklasser blir: Fertilitetene for de forskjellige aldersklassene Fi står i første rad. Subdiagonalen inneholder overlevelsessannsynligheten Pi for aldersklassene. Diagonalen blir 0 siden individer kan ikke være i samme aldersklasse fra et år til det neste. Kolonner gir alder ved tid t og radene ved tid t+1. Nå kan man lett regne ut endring av antall individer i de forskjellige aldersklassene ved matriseregning: Vi kan gå tilbake til eksemplet foran, men hvor vi nå ser på aldersklasser, og starter med aldersklasse 1: x i b(x) l(x) Pi=l(i)/l(i-1) Fi=Pib(i) 0 0 0 1.0 0 0 1 1 0 0.5 0.5 0 2 2 2 0.3 0.67 1.2 3 3 3 0.2 0.5 2.0 4 4 1 0.1 0.5 0.5 5 5 0 0.
|
maalfrid_aabb998420a361c9f94049bf45bbd5e7b2c3c748_30
|
maalfrid_udi
| 2,021 |
en
|
0.95
|
may involve life-threatening danger to the desperate migrants. When many people are involved, the safety of the border guards may also be at stake. There is no need to interpret the Convention so widely, and just as in Hirsi Jamaa these negative incentive effects are not discussed. Judge Koskelo also argued that the majority overlooked "the legitimate need for States Parties to prevent and refuse, in particular, the entry into their jurisdiction of aliens aiming to cross their external borders with known hostile intentions or posing known threats to national security". As also hinted by Judge Koskelo, one may ask why so few migrants were able to access the Spanish border posts. She pointed out that it would be difficult for the Court to clarify the extent to which access to legal entry points existed de facto. In immigration cases there are often arguments related to rights concerning respect for private and family life (ECHR Article 8) and more recently the best interests of the child (Convention on the Rights of Children – OHCHR – Article 3). The best interests of the child principle is not an explicit part of the ECHR, but the Strasbourg Court has repeatedly stated that it wishes to uphold this standard, which has become an important aspect of human rights law in general. Unlike the Article 3 prohibition against torture and inhuman and degrading treatment, the protection of private and family life is not absolute. Infringements do not represent a violation if it is "in accordance with the law and is necessary in a democratic society in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the country, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others" (Article 8, paragraph 2). There may be a balancing of interests based on a principle of proportionality. In addition, depending on the case, the Court may allow the national authorities a certain margin of appreciation. Nor may the principle of the best interests of the child be characterised as absolute. In many or most cases dealing with deportation, expulsion, removal, or denial of entry the protection of family and private life and the best interests of the child are part of the argument. In the jurisprudence of the ECHR there is no clear guidance as to how to strike a balance between the interests of the individual concerned and the state representing the collective.
|
maalfrid_fb1be642bacae4b32e28153b2912ffb462d7d37c_6
|
maalfrid_vetinst
| 2,021 |
en
|
0.956
|
leading to both increased mortality and reduced quality at harvest. Ulcers are typically an autumn and winter problem. Winter ulcer is linked to the bacterium . Other bacteria such as spp. and () are commonlyidentified in association with winter ulcer. Both types of bacteria may be identified alone or in association with . In the course of the last two years, amoebic gill disease (AGD) has become a serious problem in Norwegian aquaculture. Both outbreaks of AGDand the distribution of have spread northerly in 2014 compared with 2013. It appears that both the amoeba and clinical disease arrived earlier and affected more localities over a larger geographic area than previously. Several other agents can also result in gill disease, which is one of the most significant causes of loss in salmon farming. These conditions are often multifactorial with many agents and different water quality parameters involved. The Norwegian Veterinary Institute has now developed a real-time PCR for detection of poxvirus, which may be utilised in investigations of gill disease. In addition to acute outbreaks in hatcheries in which poxvirus had been suspected, the virus has also been identified in association with chronic, multifactorial cases of gill disease (including AGD) encountered during the sea-phase. The salmon louse situation was characterised by relatively high louse numbers in the spring, continual high consumption of chemical therapeutants and widespread reduced susceptibility to the most commonly utilised chemical treatments. In total, the Norwegian Veterinary Institute has investigated approximately 2330 diagnostic cases involving farmed fish during 2014, in addition to cases involving surveillance programs, contract work and research. The caseload is dominated by salmon (approx. 1940 submissions) although samples are received from other fish species e.g. various wrasse species, lumpsucker, cod, halibut etc. Using a combination of clinical history, pathology and agent detection, the aim is to identify the cause of disease, not merely detection of any particular agent. It is important to differentiate between what the fish dies of and what the fish dies with. ISA 2 9 7 1 2 10 10 VHS 2 1 0 0 0 0 0 HSMI* 3 139 131 162 142 134 181* PD 3 75 88 89 137 99 142 Furunculosis 3 0 0 0 0 0 1 BKD 3 3 0 3 2 1 0 Systemic infection with in rainbow trout** 2** Crayfish plague (signal crayfish)
|
maalfrid_0386ea63d59837ce57249718bbec318222597b2c_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.929
|
8.2 Read all. 8.3 Read all. 8.4 Skip example D. (The text between example C and example D on bootstrap-simulation can be taken as .) 8.5 Skip example D. ( The last two paragraphs before example D can be taken as .) 8.5.1Skip example A. 8.5.2Skip the "proofs" of Lemma A and Theorem B. 8.5.3 Skip examples C, D and E, and the text between them on the bootstrap confidence intervals. (But note that some topics and special cases from the more applied chapters 10, 11, 13, and 14 will, as before in previous versions of the course, occur in examples and exercises.) For some of the topics the textbook is too thin and supplementary material will be supplied on the net when needed. This material is part of the curriculum and should be known – except sections marked as "optional reading" that will not be required for the exam. It is also important to study well all exercises given in the course.
|
maalfrid_88f6ea4098fc33504d6137e907f02aac06d9a468_36
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.836
|
1. Når USIT (DML mfl) har utarbeidet beslutningsgrunnlag og etablert prosjekt for «Fleksibelt digitalt læringsmiljø» som skal inkluderer noen eksisterende teknologier, utfase andre og implementerer nye. ( )
|
maalfrid_4c42a1f62685e5e7b7f35324b517b7c37a4d954d_147
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.757
|
148 Kapittel 8 Kapital i omstillingens tid Det samlede provenyet fra eiendomsskatten anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2017, hvorav drøyt halvparten kommer fra boliger og fritidsboliger. 366 kommuner skrev ut eiendomsskatt i 2017. Samlet sett medfører dette at det kan være store forskjeller i beskatningen av fast eiendom fra kommune til kommune, og at eiendomsskatten også kan oppleves som lite forutsigbar. Egen bolig eller fritidsbolig gir konsummuligheter over tid, som i økonomisk forstand regnes som en ikke-pengemessig inntekt. Frem til 2005 ble denne fordelen skattlagt. I dag er fordelen ved bruk av egen bolig skattefri. Konsum av boligtjenester er ilagt merverdiavgift ved oppføring av boligen, gjennom merverdiavgift på materialer og håndverkstjenester med mer. Gevinst ved salg av fast eiendom er i utgangspunktet skattepliktig som alminnelig inntekt. Salg av egen bolig (primærbolig) er likevel fritatt for skatt, hvis eieren har eid boligen mer enn ett år før salget og har brukt den som bolig i minst ett av de to siste årene. Tilsvarende er tap bare fradragsberettiget, dersom gevinsten ville vært skattepliktig. De fleste boliggevinster vil derfor være skattefrie. Tilsvarende regler gjelder for fritidsbolig, men der er eierkravet fem år, og brukskravet er fem av de siste åtte årene. Det gjelder også særlig gunstige regler for utleie av egen bolig. Til tross for den mangelfulle inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidsbolig, gis det ubegrenset fradrag for gjeldsrenter på boliglån. I tillegg er det rabatt i formuesskatten i verdsettelse av egen bolig og fritidseiendommer, se avsnitt 8.3.3 om formuesskatt. Ved tinglysing av hjemmelsoverdragelse av fast eiendom i grunnboken skal det betales dokumentavgift. Avgiften utgjør 2,5 prosent av omsetningsverdien. Dokumentavgiften omfatter alle typer eiendommer, altså bolig-, fritids- og næringseiendommer, med unntak av boretter i borettslag og aksjeleiligheter. Dokumentavgiften er fiskalt begrunnet og har ingen sammenheng med kostnadene ved tinglysingen av eiendom. Både Skaugeutvalget (NOU 2003: 9) og Skatteutvalget (NOU 2014: 13) mente fast eiendom er et godt skattegrunnlag, og at eiendomsskatten burde videreføres som en del av det norske skattesystemet. Dette begrunnes blant annet med at empiriske studier fra OECD tyder på at en tradisjonell selskapsskatt og personlige inntektsskatter har de største negative virkningene, mens eiendomsskatt og konsumskatter (avgifter) virker mindre hemmende på økonomisk vekst. Dette henger blant annet sammen med at fast eiendom regnes som immobilt, og at tilbudet av eiendom er lite elastisk. Utvalget slutter seg til disse vurderingene og mener det er gode grunner til å trappe ned favoriseringen av bolig og fritidseiendom. Utvalget vil særlig peke på at det er problematisk med til dels store forskjeller i utformingen av eiendomsskatt fra kommune til kommune, siden dette kan påvirke regionale investeringer og kapitaltilgang på tross av hensynet til kommunalt selvstyre på dette området. – Det bør gjennomføres en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming og større forutsigbarhet, og for å forhindre uheldig vridning i den regionale kapitaltilgangen. Det bør fastsettes nasjonale retningslinjer for å få en mest mulig konsistent verdsettelse av eiendommer på tvers av kommunegrensene. Det bør også vurderes å redusere kommunenes fleksibilitet i utformingen av eiendomsskatten, eventuelt om man skal gå over til en statlig eiendomsskatt. En stiftelse etableres ved at den som oppretter den, eller andre stiller en formuesverdi selvstendig til rådighet for et bestemt formål. Formålet kan være av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig eller økonomisk art. Det som skiller stiftelsesformen fra andre foretaksformer er at den ikke har eiere. Den eier seg selv. Stiftelser har derfor for eksempel ikke aksjeeiere eller medlemmer med forventning om økonomisk avkastning i form av utbytte eller lignende. Stiftelsens kapital og avkastningen av denne skal benyttes til å etterleve formålet, som kan være alt fra pengeutdelinger til allmennyttige formål til investeringer med sikte på økonomisk gevinst. Stiftelser reguleres av stiftelsesloven, og ifølge denne er styret stiftelsens øverste organ, og forvaltningen av stiftelsen hører under styret. Antallet stiftelser har i de siste årene vært synkende, fra om lag 9000 i 2007 til under 7000 i 2017. Med tanke på at det er over 500 000 foretak i Norge, er antallet stiftelser lite.
|
maalfrid_1a5ec808ebc19c56dd7ef739e5890e50e9762d52_0
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.544
|
a) En oversikt over kandidater som har fått tildelt doktorgrad ved universitetet i perioden 21.5.-7.7.2015 følger: Christian Autenried Ph.d. "Pseudo H-type algebras and sub- Riemannian cut locus". 21.5.2015 2012/1899 Angela Gligorova Ph.d. "Development and data analysis of a position detector for AE-GIS (Antimatter Experiment: Gravity, Interferometry, Spectroscopy)". 21.5.2015 2011/12679 Cecilie Smith Svanevik Ph.d. "Microbiological aspects of fish handling and processing in the Norwegian pelagic sector". 21.5.2015 2012/165 Erlend Moster Knudsen Ph.d. "Linking Northern High-Latitude Cryospheric Changes to Large- Scale Atmospheric Circulation". 21.5.2015 2011/14197 Vivian Astrup Felde Ph.d. "Quantifying modern pollen – vegetation – diversity relationships: an assessment of methods to reconstruct past terrestrial biodiversity". 21.5.2015 2011/11799 Svenn Tveit Ph.d. "Inversion of CSEM Data for Subsurface Structure Identification and Numerical Assessment of the Upstream Mobility Scheme". 21.5.2015 2011/12387 Mohammad Taghi Vafaei Ph.d. "Reactive transport modelling of hydrate phase transition dynamics in porous media". 2.5.2015 2009/13077 Silje Lund Sørland Ph.d. "Monsoon low-pressure systems – the precipitation response to atmospheric warming". 21.5.2015 2012/3725 Dennis Juma Matanda Ph.d. "Child Physical Growth and Care Practices in Kenya: Evidence from Demographic and Health Surveys". 21.5.2015 2011/4865 01.09.2015 2014/1638 Universitetsstyret 95/15 24.09.
|
maalfrid_847ad41f569d182d72815fe70ac744ccd9680147_250
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.857
|
Ansvarlig kontrollerende foretak skal kontrollere at prosjekteringen og utførelsen følger plan- og bygningsloven, forskriftene og byggetillatelsen. Kontrollforetaket skal være uavhengig av foretaket som utfører arbeidet. Bestemmelsen inneholder regler om hvilket ansvar ansvarlig kontrollerende har. For eksempel skal kontrollerende planlegge og gjennomføre kontroll av tiltaket, kontrollere at tiltaket er utført i henhold til regelverket og påse at eventuelle feil og mangler blir rettet. For omtale av kontroll, se . Ansvarlig kontrollerendes ansvar er bygget opp på samme måte som andre ansvarlige foretaks ansvar. Det er tiltakshaver som velger kontrollforetak, det kan brukes underkonsulenter, ansvaret kan deles opp, og de generelle kravene til ansvar gjelder, jf. bl.a. § 12-6. Det er imidlertid viktig å huske at det stilles krav til uavhengighet, jf. . Kontrollansvaret for øvrig fremgår av pbl. § 23-7 andre og tredje ledd. I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-7 har ansvarlig kontrollerende ansvar for a) å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll Kravet til kontrollplan er erstattet med et generelt krav om at kontrollen skal planlegges, og grunnlaget for planleggingen er de kvalitetssikringsrutiner som ligger til grunn for godkjenningen, jf. For ansvarlig kontrollerende skal disse rutinene først og fremst gjelde feilsøkingen, dvs. å avdekke avvik i prosjektering og utførelse. Kvalitetssikringsrutinene og planleggingen av kontrollen må i utgangspunktet omfatte både prosjektering og utførelse, samt grensesnitt mellom de forskjellige kontrollområdene, men kontrollansvaret kan – i likhet med annet ansvar – deles opp i spesialiserte funksjoner.
|
maalfrid_2c5e80b4a710cf8c358679f751fda810c9f658bb_16
|
maalfrid_uia
| 2,021 |
no
|
0.843
|
31 % (av 2276) har opplevd mobbing/trakassering månedlig eller oftere. 2 % har opplevd det daglig, og 13 % har opplevd det ukentlig. Som andel av totalen blant alle respondenter i undersøkelsen, så er det derfor ca. 4 % av utvalget som har opplevd mobbing og trakassering månedlig eller oftere gjennom det siste året.
|
maalfrid_a6faab597781f581a254277128ac03361b4d4730_100
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.705
|
A. Bygge- #og anleggsvirksomhet B. Håndverksbedrifter-fagarbeidere a) I alt b) Byggevirksomhet c) Anleggsvirksomhet a) I alt b) Tømrer,e, snekkere c) Blikkenslagere d) Rørleggere e) Malere f) Fagarb. (forts.) C. Håndverksbedrifter- hjelpearbeidere D. Entreg) h) a b) c) d) e) pren0r- Murere Elektromontører I alt2 Tømrerfaget Rørleggerfa get Murerfaget Elektrisk installasj on bedrifter (fagarb. og hjelpearb.) Etter oppgave fra medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening. Gjennomsnittsfortjeneste på tidlønn, akkord og overtid. 2 Tallene for hjelpearbeidere i alt omfatter flere grupper enn dem som er spesifisert her. 3 Fra og med 1. kvartal 1979 er offshorearbeidere i oljevirksomhet ikke medregnet.
|
wikipedia_download_nbo_Trollvasstinden (Volda)_335440
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
nn
|
0.424
|
'''Trollvasstinden''' er et fjell øst for Dalsfjorden i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke. Det har en høyde på meter over havet. Primærfaktoren på meter er blant de 100 største i Skandinavia.
|
maalfrid_ddf02c9f2f64bc97dce601ce3c617cc1937551e0_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.608
|
www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Inspirasjonssamling for nyutdannede barnehagelærer 26.
|
wikipedia_download_nbo_Dabbs Greer_282401
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.757
|
'''Dabbs Greer''' (født 2. april 1917 i Fairview, Missouri, død 28. april 2007) var en amerikansk skuespiller som hadde mange forskjellige biroller både i filmer og han var tilbakevennende roller i flere amerikanske TV-serier. Hans særegne stemme med en tydelig aksent fra de amerikanske sørstatene passet godt til filmer med tema fra det ville vesten. Han blir imidlertid trolig best husket da han spilte pastor Alden i TV-serien Huset på prærien. Greer var åtte år gammel da han begynte å opptre på barneteater. Han studerte ved Drury University, der han var medlem av Theta Kappa Nu. Han flyttet til Pasadena i 1943. Greer døde mens han var innlagt på Huntington Hospital i Pasadena, California etter å ha kjempet mot nyresvikt og hjertesykdom. Greer giftet seg aldri og hadde ingen barn.
|
maalfrid_75c511a23e7fc2dcdae6da6aa9efcbe73ae203e8_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.701
|
I samsvar med mandat fra Samferdselsdepartementet er utredningsarbeidet gjennomført med et bredt utredningsperspektiv og firetrinnsmetodikken på KVU-nivå. I henhold til Finansdepartementets veileder 9 , skal en KVU bygges opp i fire deler. Utredningens delrapporter og denne hovedrapporten bygger opp om inndelingen på følgende måte: Behovsanalysen omfatter vurdering av status og dagens situasjon for infrastruktur og drift på Alnabruterminalen (delrapport R01), interessentanalyse (delrapport R02), oppsummering av involveringsverksteder (delrapport R3 og R6), dokumentasjon av normative, interessegruppers-, etterspørselsbasert- og prosjektutløsende behov (delrapport R04) og vurdering av arealbehov (delrapport R14). Krav om overordnet kravdokument og strategidokument ivaretas gjennom mål og krav for utredningsarbeidet (delrapport R05), avledet fra mandat og behovsanalysen. Alternativanalysen består av mulighetsstudie for identifisering av mulige løsninger og påfølgende siling (delrapport R08) og konseptanalysen der gjenværende konsepter ble ytterligere detaljert (delrapport R13) 5 Den samfunnsøkonomiske analysen for konseptanalysen (opprinnelig R11) gjennomføres sammen med KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet og inngår ikke som egen rapport i Alnabru fase 2.
|
altaposten_null_null_20170807_49_138_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
no
|
0.91
|
Kate og Sigurd Pet tersen slappet av foran tv-skjermen da et kjempebrak fikk fram den store skjelven. - Vi trodde huset ble truffet av lynet. Det var et voldsomt smell, sier Kate til Altaposten, etter skrekkopplevelsen søndag kveld i halv ti tiden.
|
maalfrid_58e776da2c1813d4fc02ea0077411ef8bf4c6773_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.83
|
I vurdering av masteroppgaven i UTLED4090 bes sensorene å kommentere i hvilken grad: Studiens design og metode(r) 4. Funn drøftes kritisk i lys av tidligere forskning Problemstilling og forskningsspørsmål besvares Det pekes på svakheter og styrker, mulige implikasjoner for praksis og videre behov for forskning 5. Oppgaven er godt strukturert og det er god sammenheng mellom de ulike delene Språket er konsist og innenfor en akademisk sjanger Bruken av referanser i løpende tekst og i kildeliste, samt presentasjon av eventuelle figurer og tabeller. Vi anbefaler siste versjon av APA Sensorene bes ta hensyn til at dette er en oppgave på 30 studiepoeng. Det kan for eksempel ikke forventes en fullstendig gjennomgang av tidligere forskning på feltet eller anvendelse av et omfattende empirisk materiale, heller ikke på A-nivået. Analyse og diskusjon bør ha en sentral plass i oppgaven. Det sentrale er at kandidaten bidrar til fagfeltet med sin studie og at kandidaten behersker det forskningsmessige håndverket og evner å gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt i utdanningsledelse.
|
maalfrid_9da8a4a39151fe899cd21b446a0a02626b80596d_55
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.502
|
En fullstendig dokumentasjon med inndeling av nivå, fagfelt og øvrige koder, se Norsk standard for utdanningsgruppering (Statistisk sentralbyrå 2001): http://www.ssb.no/emner/04/90/nos_c617/nos_c617.pdf Opplysninger om inntekt fra Skatteetaten og NAV hentet fra inntektsregisteret. Inntekt kobles på alle husholdningsmedlemmer for å beregne både egen inntekt og husholdningens inntekt. I RUS2019 er det inntektsvariabler for 2018 som benyttes. Registervariabel: Variabelnavn på datafil: Opplysninger om bostedskommune er koblet på fra Folkeregisteret. Denne variabelen er deretter gruppert. Registervariabel: ( Variabelnavn på datafil:
|
maalfrid_6f52a690e0166ec6f76af905fa1e0cda0aa38547_49
|
maalfrid_nokut
| 2,021 |
no
|
0.956
|
vurdere om det er mulig å gjøre prosessen med oppretting av nye utdanninger mer tidsbesparende tydeliggjøre hvilke parter som skal være enige i om det skal opprettes en styringsgruppe vurdere nødvendigheten av styringsgruppe og referansegruppe i utviklingen av utdanningen vurdere om det er hensiktsmessig å etablere tre ulike prosedyrer for å sikre presisjonsnivået og innholdet i prosedyren:
|
maalfrid_2b3ce04edc36ff554925a9e1bfad2c42b655d186_53
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.456
|
53 Nr. 1 og 2. Innførsel fra og utførsel til forskjellige land fordelt procentvis. 1931. 1932. 1933. Innførsel. Utforsel av norske varer. Innførsel. Utforsel av norske varer. Innforsel. Utførsel av norske varer. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Belgia og Luxembourg , 2.92 3.64 3.29 3.49 3.20 3.48 Danmark . . 8.10 3.92 4.92 4.17 4.78 4.16 Finnland , . 0.21 0.81 0.45 0.75 0.55 1.48 Frankrike , 2.84 5.93 3.55 6.19 3.06 5.88 Island . 0.48 0.73 0.42 0.58 0.56 0.77 Italia . , 1.81 2.43 1.26 2.50 1.49 3.03 Nederland _ _ _ , 4.02 3.81 4.23 3.43 4.33 4.56 Polen og Danzig . 2.48 0.73 2.49 0.45 2.64 0.78 Portugal _ _ . _ . 0.64 1.15 0.70 1.58 0.78 1.31 Sovjet-Samveldet . 2.40 7.46 3.69 5.73 2.58 3.57 Spania . . . . 1.85 1.96 2.20 2.32 2.32 2.09 Storbritannia og Nord- Irland , 20.34 28.40 21.52 25.48 22.82 20.61 Sveits . 0.56 0.20 0.90 0.18 0.67 0.39 Sverige . . . 10.30 6.22 8.45 5.40 8.47 6.68 Tsjekkoslovakia. 1.15 0.26 1.32 0.31 0.84 0.41 Tyskland . . . . 23.03 11.47 21.34 11.97 20.88 12.49 De Forente Stater . 7.67 7.00 8.43 8.96 6.91 10.73 Canada . 1.22 0.43 1.51 0.31 2.37 0.38 Argentina . 2.68 0.64 3.38 1.23 3.49 1.03 Brasil . . . , 0.44 0.56 0.47 0.91 0.38 0.92 Britisk India . . , 1.38 1.37 0.63 1.42 0.92 1.15 Nederlandsk India , 0.35 0.37 0.58 0.27 0.50 0.21 Japan . 0.15 1.37 0.17 2.41 0.39 2.82 China . , 0.14 1.36 0.27 1.47 0.30 1.18 Australia . . 0.08 0.50 0.12 0.90 0.05 1.01 Andre land . . 2.76 6.98 3.71 7.59 4.72 8.88 I alt . 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 I Italia, Nederland, Polen og Danzig, Sverige, De Forente Stater og Japan. Utførselen til 'Tyskland viser også en liten opgang. Som folge av disse forskyvninger i innførselen og utforselen er balansen overfor enkelte land delvis betydelig endret. Mens det således i 1932 bare var et lite innførselsoverskudd overfor Storbritannia, er det et stort innførselsoverskudd i 1933. Overfor Sovjet-Samveldet er det fremdeles et utførselsoverskudd, men det er meget redusert i 1933. Innførselsoverskuddet overfor De Forente Stater er forvandlet til et utførselsoverskuad.
|
maalfrid_0d339ca4cd0e4eebc35d70561e63db60be28b194_18
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.781
|
1. Følgende møtedatoer fastsettes for Arbeidsutvalget for 1. halvår 2005: Tirsdag 8. februar Tirsdag 15. mars Fredag 29. april Torsdag 12. mai Onsdag 8. juni Torsdag 23. juni 2. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Følgende møtedatoer fastsettes for Omsetningsrådet for 1. halvår 2005: Fredag 29. april Onsdag 8. juni Torsdag 23. juni Forvaltningen knyttet til Omsetningsrådets virksomhet er relativt ressurskrevende med stor saksmengde og mange møter. Mange saker behandles også på alle tre nivåene, både i SLF som sekretariat, i arbeidsutvalget og i rådet, før endelig vedtak fattes. Videre er det også slik at både rådet og arbeidsutvalget behandler en del saker av relativt teknisk og rutinepreget art. Saksbehandlingen preges ellers av store mengder sakspapirer, og disse sendes ut til medlemmene pr. post. Etter SLFs vurdering er saksbehandling og beslutningsprosesser på området ikke optimal slik dette foregår i dag, og en anser at det vil være et potensial for effektivisering. I SLFs strategiske plan for 2002-2006 er effektivisering av forvaltningen ett av tre strategiske områder. SLF har valgt å løse sekretariatsoppgaven for Omsetningsrådet i tråd med statlig forvaltningspraksis og stiller de samme kravene til oppgaveutførelsen på dette området som til SLFs øvrige virksomhet. I lys av dette ønsker SLF å sette i gang et arbeid med å gjennomgå saksbehandlings- og beslutningsprosesser i Omsetningsrådet med tanke på å foreslå endringer som kan innebære en åpnere og mer effektiv forvaltning på området. En viktig ramme for dette arbeidet er at de endringer som foreslås skal kunne gjennomføres uten at omsetningsloven endres, og uten å rokke ved rådets rolle og funksjon som partsammensatt organ med ansvar for markedsreguleringen på angitte områder. SLF har valgt å organisere dette arbeidet i et prosjekt. I mandatet er det nedfelt følgende resultatmål:
|
government_nb_prp_id2511327
|
government_nb
| 2,021 |
no
|
0.857
|
Et statlig utbyggingsselskap for veg, Nye Veier AS (selskapet), ble etablert med virkning fra 1. januar 2016. Som varslet i Meld. St. 25 (2014–2015) er det behov for enkelte lov- og forskriftsendringer knyttet til opprettelsen av selskapet. Departementet har gjennomgått og vurdert om etableringen av utbyggingsselskapet gjør det nødvendig eller hensiktsmessig å foreta endringer i veglova med tilhørende forskrifter. I denne sammenheng har departementet også vurdert om det på enkelte områder kan være hensiktsmessig å gi utbyggingsselskapet en begrenset kompetanse til å utøve myndighet i tilknytning til utbygging, drift og vedlikehold av vegene. Samferdselsdepartementet har utarbeidet forslag til endringer i veglova og plan- og bygningsloven og forskrifter til disse lovene. Endringsforslagene er en konsekvens av regjeringens reformer innenfor vegsektoren og innebærer ikke ny politikk utover hva som tidligere er lagt fram. Veglova § 9 gir adgang til å tildele myndighet etter veglova. Utbyggingsselskapet er et operativt organ som skal bygge, drifte og vedlikeholde riksveger, og skal i utgangspunktet ikke være et myndighetsorgan med myndighet til å treffe enkeltvedtak eller gi forskrifter. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at selskapet på enkelte konkrete områder gis myndighet til å treffe enkeltvedtak, når dette bidrar til hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av selskapets oppgaver og for øvrig er forsvarlig. Departementet foreslår at det tas inn en generell bestemmelse i § 9 som gir Samferdselsdepartementet adgang til å legge myndighet etter veglova til et statlig utbyggingsselskap for veg. Myndigheten skal være begrenset til enkeltvedtak som gjelder utbygging, drift og vedlikehold av riksveger selskapet har ansvaret for. Departementet vil fortløpende vurdere innenfor hvilke konkrete områder utbyggingsselskapet skal få kompetanse til å treffe enkeltvedtak. Når utbyggingsselskapet gis kompetanse til å treffe enkeltvedtak etter § 9, må det fastsettes hvem som skal være klageorgan for selskapets vedtak. Departementet foreslår å endre veglova § 11 slik at Vegdirektoratet, som i dag er klageinstans for vedtak fattet av regionvegkontoret, også ivaretar denne rollen for selskapet. Utbyggingsselskapet skal være ansvarlig for utbygging, vedlikehold og drift av utvalgte riksvegstrekninger, og vil være den som bærer utgiftene for disse strekningene. Departementet mener at det derfor er nødvendig å endre veglova § 20 slik at utbyggingsselskapet bærer utgiftene for de strekningene selskapet har ansvaret for. Utbyggingsselskapet er et aksjeselskap, og kan derfor slås konkurs om det ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Siden avtalene selskapet vil ha med staten er spesielle og av stor samfunnsmessig betydning, mener departementet at staten ikke bør risikere at selskapets konkursbo trer inn og viderefører avtaleforholdet. Departementet foreslår en ny bestemmelse i veglova (§ 22) som fraviker dekningsloven § 7-3 om konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler, og hindrer at konkursboet trer inn i selskapets utbyggingsavtaler med staten og eventuell avtale om drift og vedlikehold. Bestemmelsen er parallell til veglova § 21 som gjelder avtaler mellom vegmyndighetene og et selskap som skal finansiere og stå for utbygging av en offentlig veg og stå for drift og vedlikehold av vegen i minst ti år etter den er åpnet for trafikk. Samferdselsdepartementet foreslår at utbyggingsselskapet gis myndighet etter plan- og bygningsloven § 3-7 til å varsle oppstart av planarbeid og utarbeide og fremme forslag til planprogram, kommunedelplan og reguleringsplan. Regjeringen la i Meld. St. 25 (2014–2015) fram forslag om å opprette et utbyggingsselskap for veg. Selskapet ble opprettet 4. mai 2015 og gitt navnet Nye Veier AS. Meldingen ble med grunnlag i Innst. 362 S behandlet i Stortinget 15. juni 2015. Stortinget ga sin tilslutning til regjeringens reformarbeid for vegsektoren. Utbyggingsselskapet skal stå for utbygging av utvalgte vegstrekninger i riksvegnettet som inngår i TEN-T-vegnettet (Trans-European Transport Network). Utbyggingsselskapet skal etter avtale også gis ansvar for drift og vedlikehold av de vegstrekningene selskapet har bygget ut. Stortingets vedtok 14. desember 2015 Prop. 31 L (2015–2016) om forslag til lov om overføring av offentlige og private rettsforhold fra Statens vegvesen til et statlig utbyggingsselskap for veg. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2016. Med dette var det formelle grunnlaget for å regulere overgangsspørsmål i tilknytning til overføring av private og offentlige rettsforhold fra Statens vegvesen til utbyggingsselskapet på plass. I Meld. St. 25 (2014–2015) er det i punkt 2.5.1 lagt til grunn at det er behov for enkelte endringer i veglova med forskrifter i forbindelse med at utbyggingsselskapet blir opprettet og får ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av enkelte riksvegstrekninger. I denne proposisjonen legger departementet fram forslag til endringer i veglova og plan- og bygningsloven. Som redegjort for i Meld. St. 25 (2014–2015) punkt 2.2.2, skal selskapet etter avtale med departementet ha ansvaret for utbygging av utvalgte vegstrekninger innenfor TEN-T-vegnettet (Trans-European Transport Network). Selskapet skal etter avtale med departementet også kunne gis ansvar for drift og vedlikehold av vegstrekninger selskapet har bygd ut. Statens vegvesen skal fortsatt ha ansvar for å bygge ut de deler av TEN-T-vegnettet som selskapet ikke får ansvar for. Statens vegvesen vil dessuten ha ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av all riksveg som ikke er en del av TEN-T-vegnettet. Statens vegvesen skal fortsatt være det sentrale myndighetsorganet innen vegsektoren. Utbyggingsselskapet må ha godkjenning og tillatelse fra offentlig myndighet for sin virksomhet, på linje med det andre utbyggere må ha. På enkelte områder kan det likevel være hensiktsmessig at selskapet gis offentlig myndighet og offentligrettslige oppgaver der dette står i nær sammenheng med selskapets ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av veger. Samferdselsdepartementet sendte 8. februar 2016 endringsforslag på høring, med frist for å gi innspill 21. mars 2016. Høringen ble offentliggjort på departementets hjemmesider og sendt direkte til følgende høringsinstanser: Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Næringslivets hovedorganisasjon, Spekter, Virke, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio, Akademikerne, Rådgivende ingeniørers forening og Maskinentreprenørenes forening hadde ikke merknader til høringen. Utbyggingsselskapet skal gis ansvaret for drift og vedlikehold av riksveger det har stått for utbyggingen av. Departementet foreslo i høringen at definisjonen av offentlig veg i veglova § 1 derfor måtte endres slik at den også omfatter veger som utbyggingsselskapet har drifts- og vedlikeholdsansvaret for. Departementet foreslo at § 1 første ledd første punktum i veglova ble endret slik: Vegdirektoratet støtter ikke endringsforslaget og legger til grunn at det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde riksvegnettet i Norge, bør ligge hos staten også etter at selskapet er etablert. Etter Vegdirektoratets vurdering er det ikke nødvendig å endre definisjonen av offentlig veg i veglova § 1 selv om staten etablerer et selskap til å stå for utbygging, drift og vedlikehold av deler av riksvegnettet. Selskapet er et gjennomføringsorgan, på lik linje med Statens vegvesen, som staten ønsker å bruke til å gjennomføre statlig politikk i vegsektoren. Med dette som utgangspunkt og at staten i langsiktig avtale fastlegger selskapets oppgaver, rammer og finansiering, er det etter Vegdirektoratets oppfatning ikke nødvendig å endre vegloven § 1. I Meld. St. 25 (2014–2015) punkt 2.4.1 første avsnitt heter det: «Regjeringen legger til grunn at det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde riksvegnettet i Norge ligger hos staten». Ved at staten har det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde alle riksveger i Norge vil selskapet i den sammenheng være et av statens virkemidler for bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. At selskapet er et virkemiddel for staten til å bygge ut, drifte og vedlikeholde deler av riksvegnettet, understrekes også av at selskapet får sine oppgaver, rammer og finansiering gjennom avtale med staten. Dette kan etter departementets nærmere vurdering tale for at selskapet likevel ikke skal angis i vegloven § 1. Departementet foreslår derfor at vegloven § 1 ikke endres i denne omgang, men legger opp til at det i arbeidet med selskapets samlede ansvar for drift og vedlikehold kan gjøres en fornyet vurdering av behovet for lovendring. Etter veglova § 9 er Vegdirektoratet den sentrale myndigheten for riksveger. Bestemmelsen gir stor adgang til å delegere myndighet fra sentralt hold til regionale og kommunale organer. Vegdirektoratet kan etter § 9 delegere myndighet til fylkeskommunen, regionvegkontor og kommunen. I tillegg til § 9 har veglova flere bestemmelser der myndigheten er lagt til vegmyndighetene, som i utgangspunktet er Vegdirektoratet for riksveger. Veglova inneholder også en rekke bestemmelser som direkte gir regionvegkontoret myndighet til å treffe vedtak som gjelder riksveger. Dette gjelder spesielt veglova kapittel V, som inneholder bestemmelser om blant annet byggverk, ledninger, vegetasjon, reklame og avkjørsler. Veglova inneholder i § 62 en generell hjemmel til å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven. Utbyggingsselskapet skal være et operativt organ som skal stå for utbygging, drift og vedlikehold av riksveger. Det ligger i dette at selskapet som utgangspunkt ikke skal være et myndighetsorgan med myndighet til å treffe enkeltvedtak eller gi forskrifter. Utgangspunktet bør imidlertid ikke være til hinder for at selskapet på enkelte konkrete områder gis vedtaksmyndighet direkte i lov eller forskrift når dette er hensiktsmessig for gjennomføringen av selskapets oppgaver og for øvrig er forsvarlig. Departementet har i dag ikke full oversikt over hvilke områder det kan være aktuelt å tildele utbyggingsselskapet myndighet på. For å unngå å gjøre lovendringer hver gang selskapet skal gis ny myndighet, foreslo departementet i høringsnotatet en generell bestemmelse som gir departementet mulighet til å legge myndighet til selskapet etter som erfaringen viser at dette kan være hensiktsmessig for at selskapet skal få løst sine oppgaver. Det ble i høringsnotatet lagt til grunn at utbyggingsselskapet bare skal få myndighet til å treffe enkeltvedtak, ikke vedta forskrifter. Selskapets myndighet skal være begrenset til enkeltvedtak som gjelder utbygging, drift og vedlikehold av veg selskapet har ansvar for. Det ble videre foreslått at departementet fortløpende vil vurdere innenfor hvilke områder utbyggingsselskapet skal få kompetanse til å treffe enkeltvedtak. Siden veglova § 9 allerede inneholder flere uttrykkelige bestemmelser om delegering, mente departementet at muligheten til å legge myndighet til selskapet også burde nedfelles i denne bestemmelsen. Departementet foreslo å ta hjemmelen inn i bestemmelsens første ledd, som nytt tredje punktum: Nåværende tredje punktum i første ledd blir nytt fjerde punktum i samme ledd. Nye Veier AS mener adgangen til å treffe enkeltvedtak er et skritt i riktig retning og vil gi selskapet styrket mulighet til å gjennomføre vegbygging raskt og effektivt. Vegdirektoratet påpeker at selskapet må ha godkjenning og tillatelser fra offentlig myndighet for sin virksomhet, herunder også når Statens vegvesen er myndighet. Dette er ikke til hinder for at selskapet på konkrete områder bør kunne gis myndighet direkte i lov eller forskrift, eller ved delegering av myndighet. Vegdirektoratet savner en omtale i høringsnotatet av når det kan være aktuelt med en delegering av myndighet. Den foreslåtte hjemmelen er aktuell både ved bygging av ny veg, men særlig i forbindelse med drift og vedlikehold av vegen i tilknytning til veglova kapittel V. Vegdirektoratet mener derfor at det er mer naturlig å vurdere behovet for eventuell delegering av myndighet spesielt i forhold til veglova kapittel V etter at et samlet opplegg for selskapets ansvar for drift og vedlikehold er fastsatt. I den grad Samferdselsdepartementet foreslår at selskapet allerede nå skal ha myndighet til å fatte enkeltvedtak slutter Vegdirektoratet seg til forslaget i høringsnotatet om ny delegeringshjemmel og forslaget til klagebestemmelse. Departementet mener i tråd med høringsforslaget at det kan være nødvendig å gi selskapet myndighet til å fatte enkeltvedtak før det endelige opplegget for drift og vedlikehold er fastsatt. Selskapet er allerede i gang med planlegging av flere prosjekter og det kan oppstå behov for å treffe enkeltvedtak allerede i denne fasen og i byggefasen. Departementet opprettholder derfor sitt forslag i høringsnotatet om en generell bestemmelse i § 9 som gir Samferdselsdepartementet adgang til å legge myndighet etter veglova til selskapet. Departementet er ansvarlig for at veglova med tilhørende forskrifter forvaltes på en forsvarlig måte. Klager etter veglova reguleres av veglova § 11, som i første ledd henviser til reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for enkeltvedtak er dermed som hovedregel nærmeste overordnede forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Etter veglova § 11 annet ledd er det et unntak fra dette, ved at fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter reglene om avkjørsel i veglova §§ 40 til 43. Klagebehandlingen følger for øvrig de alminnelige reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak om riksveger truffet av fylkeskommunen, regionvegkontoret eller kommunen etter delegert myndighet fra Vegdirektoratet etter veglova § 9 første ledd tredje punktum. Regionvegkontoret er klageinstans for vedtak truffet av kommunen etter delegert myndighet fra regionvegkontoret etter veglova § 9 første ledd fjerde punktum. Når utbyggingsselskapet får myndighet til å treffe enkeltvedtak, jf. forslaget til endring i veglova § 9, er det nødvendig å fastsette hvem som skal være klageorgan for utbyggingsselskapets vedtak. I høringsnotatet la departementet til grunn at klagebehandlingen i saker der utbyggingsselskapet gis vedtaksmyndighet legges til overordnet myndighet. Departementet mente det var naturlig at Vegdirektoratet, som i dag er klageinstans for vedtak som treffes av regionvegkontoret, også er klageinstans for utbyggingsselskapets vedtak. Det sikrer ensartet praksis og likebehandling av berørte parter. Videre ble det foreslått at Fylkesmannen fortsatt bør være klageinstans i avkjørselssaker for riksveger, jf. veglova § 11 annet ledd. Hvilket organ i den ordinære riksvegforvaltningen som skal være klageorgan for vedtak truffet av utbyggingsselskapet etter delegert myndighet, kan fastsettes i vedtaket om delegering eller fremgå direkte av loven. Departementet foreslo å innta bestemmelsen i loven, siden dette gir best informasjon om hvem som er klageinstans. Departementet foreslo i høringsnotatet følgende nytt § 11 annet ledd i veglova: Vegdirektoratet støtter forslaget om å gjøre Vegdirektoratet til klageinstans. Nye Veier AS har ingen innvendinger til at Vegdirektoratet blir klageinstans for enkeltvedtak som treffes av selskapet og som rettes mot tredjepart. For det tilfelle at det er Statens vegvesen som klager på selskapets enkeltvedtak, påpeker Nye Veier AS at det kan være prinsipielle betenkeligheter ved at Vegdirektoratet blir klageinstans. Departementet påpeker at Statens vegvesen/regionvegkontoret og Vegdirektoratet er ulike forvaltningsorganer. I en klage fra Statens vegvesen/regionvegkontoret på Nye Veier AS` enkeltvedtak vil derfor den alminnelige forvaltningsretten her som ellers i forvaltningen sette skranker for, og krav til, Vegdirektoratets klagebehandling. Departementet opprettholder derfor forslaget om å gjøre Vegdirektoratet til klageinstans for utbyggingsselskapets enkeltvedtak. Veglova § 20 regulerer hvem som bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av veger. Etter bestemmelsen bærer staten disse utgiftene for riksveger, mens fylkeskommunen og kommunen bærer disse utgiftene for henholdsvis fylkesveger og kommunale veger. Utbyggingsselskapet skal være ansvarlig for utbygging, vedlikehold og drift av utvalgte riksvegstrekninger, og vil være den som bærer utgiftene for disse strekningene. Departementet mente at dette burde synliggjøres i veglova og foreslo derfor i høringsnotatet at § 20 første ledd annet punktum ble endret slik: Vegdirektoratet mener at det ikke er nødvendig å endre veglova § 20. Det påpekes at selskapet er et virkemiddel som staten tar i bruk for å bygge, drifte og vedlikeholde deler av riksvegnettet, og at staten dekker utgifter til selskapet ved årlig bevilgning over statsbudsjettet på tilsvarende måte som staten dekker utgifter til Statens vegvesen. Dersom departementet likevel finner å ville opprettholde forslaget om endring av vegloven § 20 har Vegdirektoratet noen merknader og innspill til justering av forslaget. For riksvegene som selskapet gis ansvar for, er det lagt opp til at Statens vegvesen over sitt budsjett, dekker utgiftene til planlegging til og med godkjent kommunedelplan. Selskapet har med unntak for de to strekningene som selskapet etter meldingen også skal ha ansvar for kommunedelplan på, ansvaret fra og med oppstart av reguleringsplan. Vegdirektoratet påpeker at forslaget ikke tar opp i seg at utgiftene til planlegging er delt mellom Statens vegvesen og selskapet. Forslaget tar heller ikke opp i seg at utgiftene til drift vil være delt mellom selskapet og Statens vegvesen innenfor selskapets portefølje, jf. at det i meldingen er lagt opp til at Statens vegvesen har ansvar for den trafikkmessige drift på riksveg som inngår i selskapets portefølje. Slik § 20 første ledd er bygd opp mener Vegdirektoratet at man først bør regulere statens ansvar for utgifter til riksveg, deretter kommunesektorens ansvar for utgifter til fylkesveg og kommunal veg. Dette kan hensiktsmessig gjøres ved å dele den foreslåtte andre setningen i to. Ny andre setning vil da lyde: Nye Veier AS mener forslaget til endring av veglova § 20 er i tråd med føringene i Meld. St. 25 (2014–2015), men påpeker at selskapet kun vil være i stand til å påta seg en slik forpliktelse dersom staten gjennom avtale med selskapet forplikter seg til å dekke alle disse kostnadene. Siden selskapet foreløpig ikke er sikret slik kostnadsdekning, er det uklart om lovteksten kan utformes slik som foreslått. Nye Veier AS ber derfor departementet vurdere følgende endring av ordlyden i veglova § 20: Samferdselsdepartementet mener det er ønskelig å synliggjøre utbyggingsselskapets ansvar for vegutgifter. For strekninger som selskapet gis ansvar for dekker Statens vegvesen utgiftene til planlegging til og med godkjent kommunedelplan. Dette gjelder ikke strekningene hvor selskapet gjennom en forsøksordning er gitt ansvaret for kommunedelplanleggingen. Selskapet har ansvaret for vegutgifter til drift og vedlikehold av selskapets ferdig bygde veger. Statens vegvesen har imidlertid ansvaret for den trafikkmessige driften på riksveger som inngår i selskapets portefølje, og departementet forutsetter at utgifter knyttet til dette ansvaret dekkes av Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet mener Nye Veier AS` forslag med hensyn til kostnadsdekning kan føre til uklare konsekvenser, og tar derfor ikke endringsforslaget til følge. Samferdselsdepartementet foreslår i tråd med Vegdirektoratets innspill å regulere statens ansvar for riksveg først og deretter kommunesektorens ansvar for utgifter til fylkesveg og kommunal veg. Dette gjøres ved å dele den foreslåtte andre setningen i to. Nytt andre punktum vil da lyde: Veglova § 21 gjelder avtaler mellom vegmyndighetene og et selskap som skal finansiere og stå for utbygging av en offentlig veg og stå for drift og vedlikehold av vegen i minst ti år etter den er åpnet for trafikk. Bestemmelsen gjelder bare dersom det følger av avtalen at minst halvparten av selskapet sitt vederlag skal betales etter at vegen er åpnet for trafikk, og dette vederlaget skal betales i samsvar med avtalen fram til selskapets plikt til å drifte og vedlikeholde vegen tar slutt. For slike avtaler bestemmer tredje ledd at dersom det blir åpnet konkurs hos selskapet, har konkursboet ikke rett til å tre inn i en avtale som nevnt i paragrafen. Utbyggingsselskapet vil ikke være omfattet av veglova § 21, siden selskapet selv skal være økonomisk ansvarlig for drift og vedlikehold av vegen, og ikke vil få halvparten av noe vederlag betalt etter at vegen er åpnet for trafikk. Selskapet finansieres over statsbudsjettet etter avtaler med departementet på grunnlag av fullmakter departementet er gitt i samsvar med ordinære statsrettslige regler. Utbyggingsselskapet er et aksjeselskap, og kan derfor slås konkurs om det ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Departementet la i høringsnotatet til grunn at det derfor er behov for bestemmelser som fraviker dekningsloven § 7-3 om konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler og hindrer at konkursboet trer inn i selskapets utbyggingsavtaler med staten og eventuelt avtaler om drift og vedlikehold. Departementet foreslo følgende bestemmelse som ny § 22 i veglova: Vegdirektoratet etterlyser en begrunnelse for å fravike dekningslovens bestemmelser. Etableringen av selskapet reiser spørsmålet om forholdet til statens interesser fremstår med en slik tyngde at det i tilstrekkelig grad begrunner en begrensing i boets inntredelsesrett. En slik bestemmelse er et inngrep i den mulighet boet har på vegne av kreditorene til å sikre dekning for sine utestående krav. Dette vil kunne være en valgt mulighet for boet til å sikre seg midler til kreditorene ved for eksempel å holde vegen åpen for trafikk for på den måten å sikre seg vederlag etter avtalen med staten. En slik situasjon der selskapets konkursbo kan være ansvarlig for å oppfylle avtalen med staten kan berøre de offentlige interesser som utbyggingsselskapet skal ivareta ved å holde riksvegen åpen for trafikk. Departementet er enig med Vegdirektoratet om at den foreslåtte bestemmelsen begrenser kreditorenes dekningsmulighet. Dette vil imidlertid kreditorene være kjent med, og kan etter departementets vurdering ta det i betraktning når de yter kreditt til selskapet. Siden avtalene selskapet vil ha med staten er spesielle og av stor samfunnsmessig betydning, mener departementet at staten ikke bør risikere at selskapets konkursbo trer inn og viderefører avtaleforholdet. Departementet opprettholder derfor forslaget om ny § 22 i veglova. Kapitlet inneholder bestemmelser om byggverk, avkjørsler og gjerder samt bestemmelser om legging av kabler og ledninger med mer, og er utfylt i forskrifter. Bestemmelsene har tilknytning til utbygging, drift og vedlikehold av veger, og ivaretar også hensynet til trafikksikkerheten. I § 31 første, tredje og femte ledd gis vegmyndighetene kompetanse til å gi pålegg om å fjerne eller skjære ned trær, busker og annen plantevekst innenfor byggegrensene, og eventuelt sørge for at arbeidet blir gjort dersom eier eller rettighetshaver ikke etterkommer påbudet. Etter første ledd kan påbud gis i den grad det blir funnet nødvendig av hensyn til ferdsel eller vegvedlikeholdet. Etter femte ledd er regionvegkontoret kompetent myndighet til å gi slike pålegg for riksveger. Trafikksikkerhet er en overordnet prioritet i utbyggingsselskapets virksomhet. Men myndighetsutøvelse knyttet til trafikksikkerhet er en offentlig oppgave. Departementet påpekte imidlertid i høringsnotatet at for å legge til rette for effektiv gjennomføring av selskapets oppgaver, kan det likevel være hensiktsmessig at det får myndighet til å treffe enkeltvedtak som er knyttet til utbygging, drift og vedlikehold av sine veger. Departementet vurderte videre at vegmyndighetens kompetanse gitt i veglova § 31 er nært tilknyttet drift og vedlikehold og at det ville være hensiktsmessig for utbyggingsselskapet å ha denne myndigheten. Det ble i høringsnotatet derfor foreslått følgende endring i veglova § 31 femte ledd: Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn som følge av påbudet, og for utgifter med borttaking eller nedskjæring. Trærne, buskene og plantevekstene blir skåret ned i det offentliges interesse, og departementet la til grunn at staten vil betale vederlaget. Skjønnet vil foregå etter reglene i skjønnslova, jf. veglova § 60. Departementet la i høringsnotatet til grunn at arbeidsdelingen mellom utbyggingsselskapet og staten, og partsangivelsen for domstolene, vil bli den samme som ved eiendomserverv. Vegdirektoratet viser til endringen i veglova § 9 som gir departementet hjemmel til å delegere myndighet til selskapet for veg. Ved å innføre en såpass vid delegeringshjemmel i § 9 mener Vegdirektoratet at departementet vil kunne gi selskapet den myndighet etter bestemmelsene i blant annet i veglova kapittel V, så langt departementet finner det hensiktsmessig og forsvarlig. Vegdirektoratet mener at det derfor ikke er nødvendig å endre bestemmelser i veglova kapittel V slik departementet har foreslått. Vegdirektoratet viser også til Meld. St. 25 (2014–2015) hvor departementet varsler at det vil arbeide videre med et samlet opplegg for selskapets ansvar for drift og vedlikehold, og komme tilbake til Stortinget med dette i god tid før selskapet har bygd ferdig første vegstrekning. Etter Vegdirektoratets vurdering kan det være hensiktsmessig at departementet ikke fremmer forslag til endringer i veglova kapittel V før selskapets samlede ansvar for drift og vedlikehold er fastlagt. Vegdirektoratet påpeker at trafikksikkerhet vil være en grunnleggende forutsetning for det arbeidet selskapet skal gjøre innenfor både utbygging, drift og vedlikehold, men støtter høringsnotatets vurdering om at selskapet ikke skal overta myndighetsoppgaver som betyr mye for trafikksikkerheten. Vegdirektoratet støtter forslaget om at selskapet kan gis kompetanse etter § 31, men foreslår at dette skjer ved delegering. Det vises til departementets drøftelse i høringsnotatet om veglova § 31, hvor departementet la til grunn at staten skulle betale vederlag til eier eller rettighetshaver for trær, busker og plantevekster som blir skåret ned i det offentliges interesse. Etter en fornyet vurdering mener departementet at vederlag til eier eller rettighetshaver skal dekkes av utbyggingsselskapet. På bakgrunn av de overordnede hensyn som beskrives i kap. 3.6 og merknader fra høringsinstansene foreslår imidlertid ikke departementet lovendringer i veglova kapittel V i denne omgang. Departementet foreslår i stedet for å legge myndighet til utbyggingsselskapet med hjemmel i veglova § 9. I arbeidet med det endelige opplegget for utbyggingsselskapets ansvar for drift og vedlikehold vil departementet vurdere hvorvidt den nye bestemmelsen i veglova § 9 er tilstrekkelig som en permanent ordning eller om det er nødvendig med lovendringer. Nye Veier AS framhever at dagens vegnormaler, som er gitt i medhold av veglova § 13, i stor grad er skrevet for Statens vegvesen som organisasjon og at de må omarbeides for å tilpasses selskapets virksomhet. Alternativt foreslår Nye Veier AS at selskapet gis omfattende generelle fravik fra de delene av vegnormalene som beskriver arbeidsflyten i Statens vegvesens organisasjon. Nye Veier AS stiller også spørsmål ved om det er behov for å etablere et system for å kunne anke Vegdirektoratets avgjørelser i fraviksaker knyttet til vegnormalene. Samferdselsdepartementet viser til arbeidet Vegdirektoratet har satt i gang når det gjelder endring av vegnormalene. Inntil dette arbeidet er gjennomført legger Samferdselsdepartementet til grunn at utbyggingsselskapets behov for endring og tilpasninger i forhold til vegnormalene håndteres gjennom det fastlagte systemet for fravik fra fraviksystemet i vegnormalene, jf. forskrift om anlegg av offentlig veg. Samferdselsdepartementet vurderer at det ikke er behov for å etablere et system for å kunne anke Vegdirektoratets avgjørelse i fraviksaker knyttet til vegnormalene. I henhold til plan- og bygningsloven § 3-7 tredje ledd kan myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. Utarbeidelse av planer for de vegstrekningene selskapet har fått ansvar for å bygge ut er utbyggingsselskapets kjernevirksomhet. Viktige forhold knyttet til nasjonale og regionale interesser og hensyn forutsettes avklart på et overordnet nivå gjennom kommunedelplaner. Men i lys av intensjonen med utbyggingsselskapet, påpekte departementet i høringsnotatet at selskapet så langt som mulig skal stilles i samme posisjon som, og være mest mulig likestilt med Statens vegvesen innenfor planlegging og utbygging av veger som selskapet har ansvar for. Departementet mente derfor at det burde lovfestes mulighet til å tillegge selskapet samme myndighet til å utarbeide og fremme forslag til arealplaner som vegvesenet har i dag. Departementet la til grunn at utbyggingsselskapet vil ivareta hensynet til medvirkning, dialog, m.v. i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Departementet foreslo i høringsnotatet følgende forslag til endring av plan- og bygningslov § 3-7 tredje ledd: Klima- og miljødepartementet mener omtalen tilknyttet pbl. § 3-7 er upresis, og peker på at det ikke eksplisitt framgår at selskapets ansvar for planprogram og kommunedelplan er en forsøksordning som er begrenset til prosjektene E18 Dørdal – Tvedestrand og E18 Arendal – Grimstad. Klima- og miljødepartementet mener derfor forskriftshjemmelen for å delegere myndighet bare kan benyttes til å delegere ansvaret for kommunedelplan for disse to prosjektene, og at eventuelt senere ansvar vurderes etter at man har erfaringer fra forsøksordningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om at differensiering mellom selskapets ansvar for kommunedelplan og reguleringsplan beskrives tydeligere i proposisjonen enn det som er gjort i høringsnotatet. Departementet slutter seg for øvrig til forslaget om en forskriftshjemmel i pbl. § 3-7 som gir departementet rett til å legge myndighet etter bestemmelsen til selskapet. Departementet er enig i merknadene fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet og vil presisere at utbyggingsselskapets ansvar for planprogram og kommunedelplan er en forsøksordning som er begrenset til prosjektene E 18 Dørdal – Tvedestrand og E 18 Arendal – Grimstad. Forslagene til lovendringer må ses i sammenheng med at utbyggingsselskapet har fått enkelte oppgaver og plikter som i dag ligger hos Statens vegvesen. Oppgavene som flyttes har tilknytning til selskapets virksomhet med utbygging, drift og vedlikehold av veg og er en naturlig konsekvens av opprettelsen av selskapet. Departementet vurderer at de foreslåtte lovendringene ikke vil medføre statlige merutgifter, men eventuelle statlige merutgifter som følge av lovendringene dekkes innenfor Samferdselsdepartementets gjeldende budsjettrammer. Utbyggingsselskapet er forventet å gi en mer effektiv og helhetlig utbygging av vegnettet enn i dag. Etter Samferdselsdepartementets vurdering vil samfunnets gevinster knyttet til mer kostnadseffektiv og helhetlig utbygging klart overstige merkostnadene knyttet til opprettelsen av selskapet. Bestemmelsen gir adgang til å delegere myndighet fra sentralt hold til regionale og kommunale organer og åpner for at departementet gjennom forskrift kan legge myndighet til utbyggingsselskapet for veg. Utbyggingsselskapet skal bare kunne gis myndighet til å treffe enkeltvedtak som gjelder utbygging, drift og vedlikehold av veg selskapet har ansvar for. Departementet vil fortløpende vurdere innenfor hvilke konkrete områder utbyggingsselskapet skal få kompetanse til å treffe enkeltvedtak. Klagebehandlingen i saker der utbyggingsselskapet for veg gis vedtaksmyndighet legges til overordnet myndighet. Vegdirektoratet som i dag også er klageinstans for vedtak som treffes av regionvegkontoret, skal også være klageinstans for utbyggingsselskapets vedtak. Det sikrer ensartet praksis og likebehandling av berørte parter. Fylkesmannen vil som i dag være klageinstans i avkjørselssaker for riksveger, jf. veglova § 11. Utbyggingsselskapet skal være ansvarlig for utbygging, vedlikehold og drift av utvalgte riksvegstrekninger, og skal bære utgiftene for de oppgavene selskapet har ansvaret. Det vises her til ansvarsfordelingen mellom utbyggingsselskapet og Statens vegvesen i planleggingen og i drift- og vedlikeholdsfasen, slik dette er beskrevet i Meld. St. 25 (2014–2015). Utbyggingsselskapet er et aksjeselskap, og kan derfor slås konkurs dersom det ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Siden avtalene utbyggingsselskapet vil ha med staten er spesielle og av stor samfunnsmessig betydning, bør ikke staten risikere at selskapets konkursbo trer inn i og viderefører avtaleforholdet. Bestemmelsen fraviker derfor dekningsloven § 7-3 om konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler, og hindrer dermed at konkursboet trer inn i selskapets utbyggingsavtaler med staten og eventuelt avtaler om drift og vedlikehold. Utarbeidelse av planer for de vegstrekningene utbyggingsselskapet for veg har fått ansvar for å bygge ut vil være en del av selskapets kjernevirksomhet. Formålet med selskapet tilsier at det så langt som mulig skal stilles i samme posisjon som, og være mest mulig likestilt med Statens vegvesen i de deler av planleggingen og utbyggingen av veger som selskapet tillegges ansvar for. Utbyggingsselskapets ansvar for planprogram og kommunedelplan er en forsøksordning som er begrenset til prosjektene E18 Dørdal – Tvedestrand og E18 Arendal – Grimstad. Med denne begrensningen gis selskapet samme myndighet til å utarbeide og fremme forslag til arealplaner som vegvesenet har i dag. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i veglova og plan- og bygningsloven (tildeling av begrenset myndighet til et statlig utbyggingsselskap for veg). Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i veglova og plan- og bygningsloven (tildeling av begrenset myndighet til et statlig utbyggingsselskap for veg) i samsvar med et vedlagt forslag. Departementet kan gi forskrift om at styremakt som Vegdirektoratet eller regionvegkontoret har til å gjere enkeltvedtak som gjeld utbygging, drift og vedlikehald av bestemte riksvegar, skal leggjast til eit statleg utbyggingsselskap for veg. Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak gjort av eit statleg utbyggingsselskap for veg dersom ikkje anna følgjer av tredje ledd. Departementet kan i forskrift gi føresegner som fråvik føresegna i første punktum. Eit statleg utbyggingsselskap for veg ber desse utgiftene for riksvegar som selskapet har ansvaret for. Om det vert opna konkurs i eit statleg utbyggingsselskap for veg, har buet ikkje rett til å tre inn i selskapet sine avtaler med staten om utbygging, drift og vedlikehald av riksvegar. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Tilsvarende kan departementet i forskrift legge slik myndighet til et statlig utbyggingsselskap for veg. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet.
|
maalfrid_9907cad1e2313b90f27bcce7d23daa55932ae3ce_476
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.944
|
Vedlegg 1 UNI Storebrands behandling av Skandiainvesteringen 477 ønske å selge. Dette ble forsåvidt bekreftet ved det tilbud US fikk via Midland Montagu 28.01 og 12.02.92. Administrasjonen refererte forøvrig høsten 1991/ våren 1992 ved flere anledninger til interesse for Skandia/ deltagelse på eiersiden i Newco fra forskjellige, navngitte kontinentale storselskapers side (AGF, Allianz, Winterthur, UAP, Münchener Rück) Samlet syntes derfor forholdene å ligge vel til rette for den satsning Skandia-investeringen representerte og for at den også lot seg forsvare ut fra rent finansielle vurderinger. Det er blitt innvendt at den gjensidige avtale med Hafnia av nov.91 økte risikoen for US, idet selskapet deretter ikke sto fritt i disponeringen av Skandiaaksjene. Til dette er det å si at det i de aller fleste tilfeller ville være slik at US og Hafnia ville ha felles interesser av avhendelse hvis en Skandia-løsning ikke ble nådd. Samtidig var det slik at ved avtalen av nov-91 fikk man kontroll over en 50- 60% post i Skandia (avhengig av om Pohjola regnes med eller ei). En slik stor post ville være av spesiell interesse for strategiske kjøpere og avtalen ble derfor vurdert å øke muligheten for en gunstig "fall-back". Styret ba forøvrig gjentatte ganger etter nov-91 avtalen og utover i 1992 administrasjonen om å arbeide med fall-back alternativet. Det var styrets vurdering at "worst-case" tapet burde ligge innenfor 300-600 mkr. Dette er et stort beløp, men må samtidig ses både mot de potensielle gevinster og US' finansielle styrke, slik styret hadde grunnlag for å vurdere den høsten 1991. Når den antatte fall-back ikke materialiserte seg, og det økonomiske utfall av investeringen ble dårligere enn antatt som worst case, må dette ses i sammenheng med utviklingen i de internasjonale finansmarkeder våren/sommeren 1992. Som kjent kom det her et sammenbrudd som ga meget store utslag og som styret ikke med rimelighet kunne ha forutsett. Det var helt fra starten sommeren 1991 klart at en løsning av Skandia-saken slik US hadde satt seg som mål sannsynligvis ville kreve betydelige finansielle ressurser: Det ville både bli behov for å bruke av tilgjengelige midler i de operative selskaper, å foreta en viss opplåning og å hente inn ny egenkapital. Når det gjelder kapital fra de operative selskaper, ble denne i prinsippet fremskaffet ved at andre finansielle plasseringer ble tilsvarende redusert og svekket i utgangspunktet hverken soliditet eller likviditet i disse. Det var administrasjonen som foretok fordelingen av den totale Skandia-investering på datterselskapene, innenfor de rammer som lovmessige beskrankninger og forretningsmessige vurderinger tilsa. Styret ble orientert om utfallet og tok dette til etterretning (kfr. også spm. 12). Investeringen ble fordelt som følger: US A.S (Holding) 1.850 MKR US Skade A.S 1.100 " US Internasj. A.S 700 " US Liv A.S 1.100 " Sum 4.
|
maalfrid_3e97414c9523251201799f29bbdfe7a14ec72a8b_373
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.883
|
Vedlegg 5 Flatere skatt tiske produsenter. For den ekstra timen tilbudt arbeid, tjener konsumenten, gitt at timen blir kjøpt av bedriftene, . Dette beløpet vil han bruke til å kjøpe varer og tjenester. Vi får frem poenget ved å anta at han bruker hele beløpet på konsumvarer. Når vi tar hensyn til at en viss andel av konsumet importeres, blir det beløpet som norske produsenter mottar lik ( - #)( )/(+ ). Volumet av norsk produksjonen øker med ( - #)()/(+ ) siden økningen skjer uten at prisene har endret seg. For å finne ut hvor mye norske bedrifter må øke sysselsettingen med for å tilfredsstille økningen i produktetterspørsel, må vi dividere produksjonsøkningen med arbeidskraftens grenseprodukt. Siden produsentene har maksimert profitten under monopolistisk konkurranse, er sysselsettingen tilpasset slik at arbeidskraftens grenseprodukt = w(1 + ta)m/p. Vi ser bort fra næringsstøtte og andre forhold som også bidrar til forskjell mellom grensekostnad og produsentpris. Økningen i etterspørselen etter arbeidskraft blir dermed = ( - #)() /<(+ )(1 + )> = ( - #)()/<(+ )(1 + )> < 1. Med unntak av importlekkasjen, skyldes forskjellen mellom tilbuds- og etterspørselsøkningen prisvridninger generert av skatter og markedsmakt. Bidraget til ubalansen i arbeidsmarkedet fra disse kilene er nettopp et uttrykk for at det er mulig å kompensere nyttetapet av å redusere fritiden med 1 time uten at hele timen trengs i konsumproduksjonen. Vi har nå forklart hvorfor det initiale skiftet innebærer arbeidsledighet og dermed hvorfor L-kurven skifter nedover. Det gjenstår å begrunne hvorfor skiftene i L- og B-kurven er slik at reformen totalt gir en velferdsgevinst. Årsaken til dette er at skiftet i B-kurven gjenspeiler en gjenoppretting av handelsbalansen gjennom økt eksport. I tråd med modellen utvider vi resonnementet bak skiftet i L-kurven med et krav om at importen skal betales for gjennom økt eksport. For å finne den produksjonsøkningen som er nødvendig for å betale importen, må vi ta hensyn til at ulike former for importvern fører til at norske etterspørrere betaler et ekstra prispåslag utover verdensmarkedspris for importen. For enkelhets skyld kaller vi alle slike påslag som betales til utlandet for toll, som vi representerer med satsen . Kravet om handelsbalanse overfor utlandet innebærer at eksportverdien skal være lik importverdien ekskl. toll. Når verdensmarkedsprisene på både eksport og import er konstante, må innenlandske produsenter øke sin produksjon med = for å finansiere importen. Den samlede økningen i etterspørselen etter arbeidskraft blir = + =, der er en faktor for gjennomsnittlig prispåslag definert ved = 1<()//(1)>, dvs. en form for veid gjennomsnitt av mark-up faktoren og tollsatsen. Den positive forskjellen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft er et uttrykk for førsteordenseffekten på velferdsgevinsten av reformen som leder til mer arbeid, og førsteordenseffekten er en god tilnærming til den sanne effekten når reformen gir et initialt skift i arbeidstilbudet som er «lite». Den ledige tiden kan jo konsumenten bruke til å jobbe eller ta fri, og han vurderer de to alternativene som likeverdig. Det vi nå har gjort er ikke noe annet enn å vise at de resonnementene som ble presentert i avsnitt 1 og 2 omkring betingelser for velferdsgevinster, også dekker det som skjer i MSG-6. I MSG-6 er imidlertid forholdene mer kompliserte fordi flere aspekter ved norsk økonomi er inkludert.
|
maalfrid_3daea88b4b18398b7f149142eb0ab0858214749b_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
nn
|
0.678
|
seg å passa inn i "skjemaet". Serleg i den landsluten der eg høyrer heime og har fått vera med og arbeidt noko med desse ting, meiner eg Brøggers metode den dag i dag står som den beste. At so er, heng i hop med sjølve den kvartærgeologiske soga åt denne lands luten. Dei marine grensone ligg so mykje lågare på Agderkysten enn t. d. i Oslofeltet, jamvel i Austagder stort set berre halvparten so høgt, og i Vestagder mindre enn fjordeparten so høgt. Av dette fylgjer at rørslone av landplata på Agderkysten har gått i eit mykje seinare tempo enn på Austlandet, dei ulike kvartærgeologiske "nivå" har rykt nærare saman, skjelbankar som høyrer ulike tider eller ulike "nivå" til, er ofte blanda saman so det er uråd å hal da de i frå kvarandre. Det er hovudgrunnen til at det etter mitt skyn aldri vil lukkast å få gjenomført nokor detaljert inndeling av den kvartærgeologiske soga på Agder kysten. Ein ananan grunn er at de i ny a r e os i Il a s j o n a n e av landplata visstnok har vore større både absolutt og relativt på Sørlandet enn på Austlandet. Dermed har ulike "nivå" ikkje berre kome svært nær på einannan, men jamvel i stor mun gripe inn i og over einannan, so det måtte ei overlag grundig og detaljert gransking av utsøkte profil til um ein skulde ha nokor von um å greida dei ut frå kvarandre. Når eg nemner dette, er det langtifrå min tanke å fella nokon dom over andre kvartærgeologiske "system". inndeling av den kvartærgeologiske soga er visseleg framifrå reint kronologisk set, endå det truleg ofte har sine store vanskar å få passa inn systemet dei einskilde leiravsetningar og skjelbankar med sin skif med visse leidefossil, og uppstilte på grunnlag av eit eineståande trottigt studium og ein inngåande kjennskap til emnet sitt, det er visst ingen tvil um dei for Oslofeltet (og Trøndelag) markerer eit framsteg frå Brøggers inndeling. Men skal ein freista nytta Øyens inndeling i landsluter med meir avvikande kvartærgeologiske tilhøve (som t. d. Agderkysten), då kjem ein visstnok til kort, m. a. av dei grunnane som er nemnde ovanfor. Eg kann ogso peika på ein slik ting som at fl eire av de i molluskartene Øyen har kalla sine "nivå" up p etter, er sers sjeldsynte eller heilt ukjende sørlandske skjelbankar. er soleis aldri funnen fossil på Agder, og berre ein einaste stad. Som alt fl eire gonger nemnt, er det skjelbankar på A g d e r eg held meg til i dette arbeidet. Berre med eit einaste undantak: skje!
|
maalfrid_33250cb0dd08682168396fd9cfc146b668b3de16_76
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.872
|
concinna (Dolmen & Simonsen 1989, Dolmen 1995). Den er ellers kjent fra en dam på Kase, også på Jeløy. - I en av dammene langs veien finnes kjempestarr samt krysningen mellom kjempestarr og flaskestarr. Arten er rødlistet som sårbar (Størkersen 1992) og er en av to forekomster i fylket (Båtvik 1992a, Engan 1993a) . Arten ble forøvrig ikke funnet under en befaring i 1996. - Som en kuriositet kan nevnes at mellom veien og dammen i sør finnes betydelige mengder hønsehirse som ugras i hveteåkeren. Trolig finnes dette amerikanske ugras andre steder på gården også. - En fjerde dam finnes inne skogen nordvest for bebyggelsen. Her finnes hesterumpe, andemat og bekkeveronika. Karuss skal være utsatt her i ny tid (Bolghaug 1995) . Dammen inngår som en del av parken på Grønnli. Det finnes blant annet en bro med hvitt tregelender over dammen. Kulturhistorisk verdi: - Dagens hovedbygning er fra 1814 og ble restaurert i 1898. Stall, fjøs, låve, stabbur, hønsehus, forpakterbolig og ishus ble satt opp igjen etter en brann ca 1895 (Krohn 1942). Bygningsmassen er i dag imponerende og representerer en av de betydelige herregårdene fylket. - Langs veien inn mot herregården finnes rester etter stabbesteiner med metallskinner oppå. Allmenn tilstand/andre verdier/verdivurdering: - Grønnli herregård har mange elementer i storskalert utforming. Særlig alleene er spesielt sjeldne. Betydelige biologiske verdier er også knyttet til damsystemene, men disse mottar mye gjødsling fra omkringliggende dyrket mark og har dårlig vannkvalitet. Bolghaug (1995) har gitt dammene nest høyeste verneverdi (tre på en skala til fire) på grunn av tilstand og beliggenhet, men han observerte ingen spesielt interessante arter her. - Biologiske verdier er også knyttet enkelte sjeldne forekomster samt til særlig store dimensjoner av enkelttrær. Enkelte døde og døende trær, særlig i hagen, har også biolgisk verdi overfor vedboende organismer. - En restaureringsplan over gården ble utarbeidet i 1988. Her inngår blant annet en restaurering av stabbesteinsrekken langs veien mot gården. - Flere av husene trenger en opp-pussing, men arbeidet er tidkrevende da bygningsmassen er stor og underlagt restriksjoner fra Riksantikvaren om hvordan slike arbeider kan foregå. - Marka nord for det avgrensete areal er utlagt som treningsbane for golfintresserte. - Grønnli gård drives tradisjonelt med korn og kunstgjødsling i dag. Bare små arealer i nord benyttes til beite for hest. Flere av de tidligere åpne grøftene er lagt i rør blant annet den som på kartet går fra søndre dam i nordøst og sørvestover. - Bygningsmassen og alleene er såvidt storslåtte at arealet gis høy/middels verdi.
|
maalfrid_3c2966f5162253465bfacfa9136448c82f846681_0
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.849
|
Viser til høringsbrev av 20.06.2016 vedrørende søknaden fra Tveitelva Kraftverk AS om overføring av Reppaelva i Kvinnherad kommune, NVE saksnummer 201502347. Norges Jeger- og Fiskerforbund- # Hordaland (NJFF-Hordaland) fikk utsatt frist til 30.09.2016 på å sende inn merknader. Søker ønsker å overføre Reppaelva og lede vannet inn i eksisterende kraftverk i Tveitelva. Elvestrengen til Reppaelva er oppgitt til ca 1,5 km. Plasseringen av inntaket medfører at 2/3 av elvestrengen får fraført vannet. Inntaket er plassert slik at det øverste og mest visuelt tilgjengelige fossen ikke berøres. Kraftverket i Tveitelva er overdimensjonert basert på eksisterende konsesjon, sagt med andre ord er kraftverket dimensjonert for å nyttiggjøre seg av Reppaelva uten modifikasjoner. En overføring er ventet å bidra med 3GWh uregulerbar kraft. Minstevannsføringen er satt til beregnet 5 persentil både sommer og vinter (34 og 6 l/s). vurderes til middels negativ, og det fremheves at rørtraseen har potensial til å øke negative konsekvenser på det totale landskapsbilde i Nordrepollen. Totalt 8 rødlistearter er registrert. Karplanter (Ask og Alm). To fuglearter Fiskemåke og bergirisk. Samt fire lavarter, gul pærelav (NT) , (VU), (NT) og (VU). Lavartene er påvist i nedre deler av Reppaelva og det oppgis at ingen av lavartene er direkte vanntilknyttet. Samlet konsekvens for biologisk mangfold vurderes til middels negativt. Vi deler Fylkesmannens betraktning av søknadens manglende beskrivelse av friluftslivet i området. Kvinnherad kommune holder på å ferdigstille sin kartlegging av friluftsområder. Fylkeskoordinator Forum for natur og friluftsliv i Hordaland har kontaktet kommunen for å få informasjon om dette arbeidet, området som er kartlagt som friluftslivsområde inkluderer ikke Tveitaelva og Reppaelven. Jeger- og Fiskerforbundet påpeker at fiske også faller innunder betegnelsen friluftsliv. Grunnlaget for å bedrive denne delen av friluftslivet vil bli forringet ved en overføring av Reppaelva og er hovedargumentet i denne uttalen mot en utbygging. Vi viser også til NNI rapportens vurdering av konsekvenser av tiltaket for landskap og biologisk mangfold som begge vurderes som middels negative.
|
maalfrid_229a37f6c3434321ecd61fae90afb04d3f969db4_313
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.853
|
Side 314 av for å være omfattet av unntaket er noe annerledes. Unntaket omfatter dokumenter som organet selv har utarbeidet for saksforberedelsen, dokumenter som er utarbeidet for saksforberedelsen av oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig for organet, og dokumenter utarbeidet av organer som er over-, under- eller sideordnet det aktuelle organet. Selv om et dokument er unntatt etter bokstav a, har vedkommende etter tredje ledd likevel rett til å gjøre seg kjent med faktiske opplysninger mv., se nedenfor. Unntaket i bokstav b er inntatt på bakgrunn av hensynet til samarbeidet mellom Oljeskattekontoret og Oljeskattenemnda, da Oljeskattenemnda er skattemyndighet i første instans på petroleumsskatteområdet. Bokstav c om hensynet til kontrollarbeidet bygger på ligningsloven § 3-4 nr. 2 bokstav e, og gjelder både opplysninger om generelle kontrollrutiner mv. og opplysninger som gjelder den aktuelle saken som innsynsbegjæringen gjelder. Tredje ledd bestemmer at selv om et dokument er unntatt etter annet ledd bokstav a om interne dokumenter, har den som ber om innsyn likevel rett til å gjøre seg kjent med faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum, med visse unntak. Bestemmelsen svarer til forvaltningsloven § 18 c. Selv om det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, oppstiller fjerde ledd en plikt for skattemyndighetene til å vurdere merinnsyn. Bestemmelsen svarer til forvaltningsloven § 18 annet ledd. Etter femte ledd har den som ber om innsyn ikke krav på innsyn i opplysninger som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet. Bestemmelsen bygger på forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav b. Sjette ledd regulerer gjennomføringen av innsyn, og bygger på forvaltningsloven § 20 og ligningsloven § 3-4 nr. 3. Syvende ledd gir krav til avslag på begjæring om innsyn, og er utformet etter mønster av forvaltningsloven § 21 første ledd. Åttende ledd gir rett til å påklage avslag på krav om innsyn. Klagen følger reglene i lovens kapittel 13, likevel slik at klagefristen er tre uker. Bestemmelsen gir regler om beregning mv. av frister etter loven. Utfyllende regler om fristberegning mv. ved elektronisk kommunikasjon følger av forvaltningsloven § 15 a og eForvaltningsforskriften, jf. lovutkastet § 1-3 bokstav a.
|
wikipedia_download_nbo_Janusz Krężelok_231058
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.718
|
'''Janusz Krężelok''' (født 18. desember 1974 i Istebna) er en polsk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i langrenn 29. november 1995, og han har en verdenscupseier i sprint fristil fra Trondheim i 2004. Krężelok deltok i Vinter-OL 1998, 2002, 2006 og 2010.
|
maalfrid_f73fe5ae020b724bd557347acd6973bf8ef2846a_33
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.784
|
34 Kapittel 3 Varsling – verdier og vern miske investeringer (økonomiske forhold), destruktiv ledelse (psykososiale arbeidsmiljøforhold), feil med ventelister på sykehus (systemsvikt) og påstått juks med karaktersetting i skolen (bruker-/kunderelaterte forhold). Disse fire eksemplene dekker de fire hovedkategoriene av kritikkverdige forhold som det varsles mest om i Norge, jf. punkt 7.3. I eksemplene har Oslo Economics beskrevet virkningene av to forskjellige måter å håndtere et varsel på. Resultatene er oppsummert i figur 3.2. På bakgrunn av sin analyse har Oslo Economics kommet frem til et sett av kriterier som må være oppfylt for at et varsel skal gi mest mulig nytte og lavest mulige kostnader for samfunnet som helhet: 1. Arbeidstaker varsler – sier ifra om det kritikkverdige forholdet 2. Det aktuelle forholdet er faktisk kritikkverdig 3. Varselet tas til følge og det kritikkverdige forholdet bedres 4. Varselet behandles på lavest mulig nivå (kan påvirke både sannsynligheten for at det tas til følge og prosesskostnader) 5. Varsleren oppfattes å ha bidratt positivt til virksomheten/samfunnet og anerkjennes for det, slik at andre motiveres til varsling og andre kritikkverdige forhold avdekkes og forhindres. Omfanget av kritikkverdige forhold og varsel er usikkert. På grunnlag av svar på en spørreundersøkelse gjennomført av Fafo i 2016 (Trygstad og Ødegård) har vi laget et grovt estimat på at det i Norge varsles om mellom 50 000 og 160 000 opplevde kritikkverdige forhold årlig. Av disse varslene anslår vi at om lag 18 000 til 60 000 blir tatt til følge. At ikke flere varsel tas til følge kan blant annet skyldes at det ikke er i arbeidsgivers interesse å rette opp alle forholdene, samt at en del av forholdene det varsles om ikke faktisk er kritikkverdige. Vi kjenner ikke til hvor mange varslingssaker som dreier seg om faktisk kritikkverdige forhold. Feilvarsling er trolig mer utbredt i saker der det er uklart om forholdet er kritikkverdig, for eksempel varsel om destruktiv ledelse, enn i saker om klare lovbrudd, for eksempel varsel om korrupsjon. I figuren under gis en oversikt over det beregnede omfanget av kritikkverdige forhold og forhold det blir varslet om. Ifølge Oslo Economics illustrerer figur 3.3 hovedutfordringene ved varsling, men i tillegg det potensialet som ligger i å legge bedre til rette for varsling: Det er 25 000 til 140 000 kritikkverdige forhold det ikke blir varslet om, og det er 7 000 til 80 000 varsel som ikke tas til følge. Oslo Economics har sett på om det lar seg beregne i hvilket omfang varslingsreglene misbrukes. Misbruk kan tenkes for eksempel for å få gjennomslag for et faglig synspunkt, i interne maktkamper eller i forbindelse med nedbemanning eller oppsigelser på annet grunnlag. Oslo Economics viser til at de ikke har informasjon om i hvilket omfang det foregår misbruk, men at statistikk om oppsigelsessaker tyder på at misbruk, i hvert fall i den sammenhengen, er et begrenset problem. 7 Ibid. s. 31. 8 Ibid. s. 32. 9 Ibid. s. 34.
|
maalfrid_520e52d12feae2cda69ecdbceee4be04b8792c1f_38
|
maalfrid_kystverket
| 2,021 |
no
|
0.863
|
gjennomføring av tiltaket vil bløtbunnsfaunaen fjernes i utdypingsområdene og tildekkes i deponiområdene, men den vil reetableres naturlig i løpet av få år. I tillegg vil det kunne bli tilslamming i influensområdet i anleggsperioden. Etter farledsutbedringen er gjennomført vil det fortsatt være sedimentasjon fra Glomma slik det er i dag, men det vil være mindre forurensede sedimenter i utdypingsområdene. Ålegras: Det er ingen ålegrasenger på utdypingslokalitetene, men det er ålegrasenger i influensområdet. Utbredelse og verdi på ålegrasengene er i samsvar med tidligere undersøkelser. Ålegrasengene kan skades av økt sedimentasjon og redusert lystilgang, noe som naturlig varierer forholdsvis mye i influensområdet Faunaen som er på bladene holder påveksten nede. Engene viket friske, noe som viser at de takler den naturlige variasjonen uten synlige negative effekter. Engene virker å være godt tilpasset et dynamisk område med sesongbaserte endringer i sedimentasjon og turbiditet. Hvis mudre- og deponeringsarbeidene ikke forårsaker større sedimentasjon og mer turbide vannmasser enn det som naturlig kan forekomme i området, bør engene tåle påkjenningen uten nevneverdige negative effekter. Ålegrasengene er mest utsatt i tilvekstperioden (vår) og det bør tilstrebes at påvirkningen er minst i denne perioden. Fugleliv: Øra naturreservat er i naturbase verdisatt som et svært viktig (A) område for fugl. I farleden og deponiområdene forventes det ingen negative effekter på fugl. I anleggsperioden vil trafikken øke noe, men ikke slik at det har konsekvenser for områder med betydning for fuglers næringssøk, hekking, myting, overvintring eller rasting. Transport av utstyr og personell til og fra arbeidssted reduseres til et minimum. Koraller: Korallforekomsten ved Tisler er svært verdifull. Siden økologisk klassifisering av korallforekomster ikke er ferdig utviklet, er det vanskelig å vurdere om anleggsarbeidene vil føre til endring i økologisk tilstand. Modellering og beregninger av partikkelspredning fra anlegget tilsier at økt sedimentasjon høyst sannsynlig vil ligge innenfor normal årsvariasjon som følge av Glommas påvirkning. Ved stor partikkeltilførsel med Glomma kan den totale belastningen bli større enn den naturlige variasjonen. Det er viktig at en slik situasjon fanges opp av overvåkingen av operasjonen slik at tiltak kan settes i verk. Dette vil sikre forholdene for korallforekomsten. Det vil kunne bli noe tilslamming av korallene under gjennomføring av tiltaket. Hummer: Gjennomføring av tiltaket vil kunne medføre stressreaksjoner og fysisk skade, samt redusert habitat for hummeren. Alle tiltakene vil foregå i god avstand fra Kvernskjær hummerreservat. Hummer har ikke svømmeblære og er derfor mindre utsatt for påvirkning av sprenging. Med mindre hummerens habitater blir fjernet av utdypingen, forventes det ingen varige effekter på bestandsnivå. På individnivå vil enkelte individer kunne påvirkes av nærliggende sprenging eller tilslamming, men ved å ta i bruk for eksempel sekvensiell sprenging vil påvirkning kunne bli redusert. Hummer er en mobil art som vil kunne bevege seg bort fra områder med uønsket påvirkning. Ved å bore og sprenge noe utenfor teoretisk profil, slik at det oppstår en sterkt oppsprukket overflate, og la noe sprengstein bli liggende igjen på sjøbunnen, vil det etter gjennomført tiltak kunne etableres nye leveområder for hummer. Gyteområder: Gjennomføring av tiltaket vil kunne ha fysiologiske effekter på noen fiskearter. Det vil være liten risiko for tilslamming av gyteområder når arbeidene holdes innen fastsatte grenseverdier for turbiditet og spredning av partikler.
|
maalfrid_842faa8652a9c825094b0d087e556b61e5936a8d_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.821
|
Haagkonferansens konvensjon om internasjonal barnebortføring fra 1980 som har størst betydning. Konvensjonens hovedregel er at barn som er ulovlig bortført, skal tilbakeføres til bostedslandet. Per i dag gjelder konvensjonen mellom Norge og 80 andre land. Konvensjonen fastsetter at hver konvensjonsstat skal utpeke en sentralmyndighet som skal følge opp konvensjonen i det enkelte land. I Norge er dette Justis- og beredskapsdepartementets Sivilavdeling. Både med hensyn til regelverk og saksbehandling er det stor forskjell mellom de bortføringer som reguleres av Haagkonvensjonen 1980 og de som gjelder andre land. Dette grunnleggende skillet vil avspeiles på mange punkter i rapporten. For bortføringer til land som ikke er tilknyttet konvensjonen, er det Utenriksdepartementet som kan bistå gjenværende i Norge. Rapporten omfatter bortføringer både til og fra Norge. For bortføringer som omfattes av Haagkonvensjonen 1980, er regelverket det samme i begge tilfeller. Justis- og beredskapsdepartementet har rollen som sentralmyndighet for søknader både inn i og ut av landet, og bruker anslagsvis 90 % av tiden på bortføringer ut av Norge. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag er – på samme måte som norske myndigheters kompetanse – avgrenset til å gjelde saksbehandling og avgjørelser i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte 24. oktober 2012 en arbeidsgruppe for å gjennomgå regelverket og håndteringen av internasjonale barnebortføringssaker i Norge. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Torunn Elise Kvisberg, dommer, Sør-Gudbrandsdal tingrett (leder)
|
maalfrid_5fc200d6b1970b33d499be8360705be5d19d5498_137
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.959
|
The County Governors' recommendations indicate that they are concerned about the development in their own counties and that their county must be effective regionally and nationally. The County Governors argue that mergers help make the municipalities stronger so that they can attract residents, create and retain jobs and labour and provide a good development in all parts of the county. The County Governor of Sogn & Fjordane writes: The new regional strategy plan for Sogn & Fjordane also points out that regional expansion and stronger centres are needed to curb depopulation and to greater attractiveness for migration to the region. A development toward larger regional municipalities in the long term will support this objective. The County Governor of Telemark writes: The County Governor considers Grenland to be a regional centre. This is not only in Telemark, but also in a possible new regional organisation in Norway were a united Grenland may be seen as an important partner. The growth potential and development of the region is considered to be greater in a united rather than a fragmented Grenland. The municipalities reports, Skien, Porsgrunn and Bamble emerge as one community. The County Governor of Oppland writes: The County Governor wants strong generalist municipalities in Oppland, which provide good services to the inhabitants, are active community developers and at the same time are equipped to take on even more responsibility and tasks in the future. (…) The County Governor believes that larger and stronger specialist environments in the municipalities will have greater leeway and better conditions for developing services to benefit residents and the industry. Larger municipalities will also be an advantage in strengthening community development within areas such as business development, environmental management, emergency planning and planning. The County Governor of Aust and Vest Agder writes: Agder also has important regional challenges, cf. the joint regional plan Agder 2020. The region is struggling with poor indicators for equality, education and living conditions in the broader sense. Much of the development takes place in the so-called "Agder belt" along the coast between Mandal and Arendal, and it is an ongoing challenge to take care of inland communities and the areas furthest east and west. The county government sees establishment of new strong municipalities that can be drivers of development in all parts of Agder, as an important political initiative to meet these challenges. Several County Governors point out that the reform process has given the County Governors a deeper insight into the municipalities' strengths and weaknesses. The County Governor also points out that the processes have led to more dialogue and cooperation between the municipalities. At the same time, some County Governors believe that the discussions have only just begun, and therefore that there is a need to allow the processes to continue.
|
maalfrid_87aeb7d3ec69449de90887f41d65d8ca233f1afa_39
|
maalfrid_hivolda
| 2,021 |
no
|
0.837
|
Tips og råd: • Underveisvurdering kan være en åpen prosess hvis studentene er komfortable med det. Å bruke blogg i hverandrevurdering synliggjør eierskapet til teksten på en unik måte, samtidig som det gir grunnlag for at flere kan trekkes inn i tilbakemeldingsoppgaven. • Mange studenter reflekterer også over egen læring i bloggen sin. • Digitale fortellinger er en metode for refleksjon og læring. De kan være selvstendige arbeid, som skaper et eierforhold til og et metaperspektiv på egen kompetanse og kunnskapsnivå, og samtidig aktivere tidligere erfaring, kunnskap og kompetanse. • En nyttig vane kan være å la studentene oppsummere de viktigste punktene etter en læringsøkt. I et webinar kan det gjøres i test, poll eller snakkefeltet. I asynkron læring er spørsmål og svar, forumsinnlegg, Twitter eller læringsblogg gode verktøy. Vurdering av læring – sluttvurdering Vurdering av læring, sluttvurdering, skal ivareta en av de tre ovennevnte funksjonene vurdering har, nemlig å informere og sertifisere til videre utdanning og arbeid. Sluttvurdering har sterk innvirkning på studentenes læringsstrategier, arbeidsmåter og prioriteringer. For eksempel understreker Biggs og Tang sluttvurderingens styrende effekt på studentens læringsatferd. Studenter velger allerede tidlig i studieforløpet læringsatferd eller strategier etter hvilken type vurdering eller eksamen de har. Dette innebærer at når en skal legge til rette for at studentene oppnår læringsutbyttet, er det vesentlig å velge vurderingsformer som synliggjør om studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet eller kurset. Dersom læringsutbyttet sier at kandidaten "kan kommunisere muntlig og skriftlig" om fagfeltet sitt, men ikke har andre vurderingsformer enn skriftlig eksamen, er det stor mulighet for at studenten ikke legger vekt på å trene på muntlig framstilling eller dialog. Dersom studentens læringsutbytte skal være inngående kunnskap, som studenten kan analysere kritisk, bearbeide og anvende på nye områder på en etisk forsvarlig måte, vil dette kreve andre vurderingsformer enn om studenten bare skal tilegne seg relativt faktaorientert fagstoff som han eller hun skal kunne gjøre greie for. 32 Å framstille en arbeids- eller læringsprosess i fortellingsform ved hjelp av ulike digitale virkemidler 33. Biggs, John og Tang, Catherine (2007) Teaching for Quality Learning at University, 3. utg.
|
maalfrid_394ff79967f99a8bce5f16e75601379f9b73a590_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.752
|
2015 6.9% 6.5% 0.4% 2014 10.6% 8.6% 2.0% 2013 15.6% 16.6% (1.0%) 2012 12.1% 11.9% 0.2% 2011 (4.0%) (5.2%) 1.2% 2010 15.2% 14.7% 0.5% 2009 33.4% 35.7% (2.3%) 2008 (25.2%) (28.8%) 3.6% 2007 9.8% 7.3% 2.5% 2006 11.1% 10.0% 1.1% 10-year 7.5% 6.5% 1.0% Net value added equals total net return minus policy return.
|
maalfrid_d4dd0de9c98529a3a1d0c138a39af6e92efcb99b_38
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.315
|
(111) (151) 2004.03.03 (180) 2024.03.03 (891) 2014.01.03 (210) 201402047 (220) 2014.02.20 (540) (541) (730) Tpresso SA, Kreuzstrasse 26, CH-8008 ZÜRICH, Sveits (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (511) Klasse 11 Machines for the preparation of hot beverages, particularly machines for injecting hot water and pressurized steam for the preparation, from capsules, of non-medicinal teas and infusions. 2016.07.01 (450) 2016.07.11 (111) (151) 2005.12.28 (180) 2025.12.28 (891) 2016.01.11 (210) 201602675 (220) 2016.02.25 (540) (541) (730) MBG Holding GmbH, Oberes Feld 13, DE-33106 PADERBORN, Tyskland (511) Klasse 33 Alcoholic beverages (except beers), in particular "Prosecco". 2016.07.03 (450) 2016.07.11 (111) (151) 2006.03.09 (180) 2016.03.09 (891) 2015.12.21 (210) 201602677 (220) 2016.02.25 (540) (546) (561) Pi (566) Pi (730) Carl Zeiss AG, Carl-Zeiss-Strasse 22, DE-73447 OBERKOCHEN, Tyskland (511) Klasse 9 Software for process monitoring and quality management. 2016.07.04 (450) 2016.07.
|
maalfrid_e16295c88c967130ed4b9fc8a4489cc6b87cb55f_0
|
maalfrid_vea-fs
| 2,021 |
no
|
0.512
|
Retningslinje realkompetansevurdering , versjon 01.01.
|
maalfrid_cddb67844d55352b201ea51e58f7409d220cbb60_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.587
|
dette heftet gir Statistisk sentralbyrå eit samla oversyn over jordbruksstatistikken. Arealet av ulike vekstar og talet pd husdyr blir frå og med 1984 utrekna på grunnlag av opplysningar gitt på søknadsskjema for produksjonstillegg i jordbruket. For å få totaltal reknar SSB ut eit tillegg for dei bruka som ikkje søkjer. Heftet inneheld årleg statistikk over avlingane i jordbruk og hagebruk, kjøtkontroll, ulike investeringstiltak i jordbruket, inntekt og formue mv. Det er også med eit oversyn over prisar jordbruksprodukt og produksjonsmiddel. 1989 blei det halde fullstendig landbruksteljing og for dette året blei det difor ikkje halde utvalsteljing. Publikasjonen er utarbeidd av konsulent Anne Lovberget. This publication contains a comprehensive survey on agricultural statistics. Figures for area of various crops and of livestock are as from 1984 based on records from holders applying for governmental subsidies. For holders who are not entitled to subsidies or do not apply for it, the CBS makes estimates in order to obtain total counts. This volume contains the annual statistics on agricultural and horticultural yields, public meat inspection, investments with government subsidies, income and property, prices of agricultural products and means of production etc. A separate census of agriculture was held in 1989 and sample survey was therefore not conducted this year. Ms. Anne LOvberget has been responsible for the preparation of this publication. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger,Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 27.
|
maalfrid_bd0f336a8f00bf5b3d5d234a58481d37c40bd08f_144
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.621
|
Stoffer med magnetiske egenskaper forstyrrer kraften som virker mellom magneten og bindersen. Papir, plast og aluminium gir ingen effekt. Jernholdig metall forandrer eller "stopper" feltet. Eksempler på slike kan være en stålsaks, stållinjal, blikkbokser o.l. Man trenger ikke forklare så mye, men la elevene få erfaring med hvordan magneter fungerer. De burde også få erfare at magneter både tiltrekker og frastøter hverandre. Øvelsen demonstrerer hvordan magnetiske krefter virker på avstand, men blir brutt når man stikker et magnetisk materiale eller et materiale som kan magnetiseres i mellom. Magnetisme i mange sammenhenger blant annet i elektriske motorer. Til dette eksperimentet trengs en kraftig neodymmagnet, en skrue, et rundbatteri og en ledning, gjerne med tynne kordeler (lisse). Hold batteriet inne i hånda. La skruehodet feste seg til sentrum av magneten. La spissen til den nå magnetiske skruen feste seg til den negative polen på batteriet (underst). Hold ledningen borttil den positive polen på batteriet (øverst) og før den andre inntil siden av magneten. Husk å ta isolasjonen av endene på ledningen. Da vil du se at strømmen gir magneten et "spark", slik at den begynner å rotere.
|
wikipedia_download_nno_Gaor Bheinn_65126
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.892
|
'''Gaor Bheinn''', òg kjend som '''Gulvain''' eller '''Culvain''', er eit fjell i Skottland, nord for vegen vest for Fort William og sør for Loch Arkaig. Fjellet har ei høgd på 987 meter over havet. *''Denne artikkelen bygger på «Gaor Bheinn» frå , den 30. juni 2011.''
|
maalfrid_5988c1abe4b1d417dabff2158cac115304832ff7_76
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.894
|
79 Merverdiavgiftshåndboken 13. utgave 2017 driftstilbehør, varelager mv . abandonert av boet fem dager etter kon‑ kursåpning . Banken engasjerte seg i driften av anlegget før man fant en kjøper til fisken, og den beholdt salgssummen til dekning av sitt krav . Bankens aktivitet i anlegget kunne ikke anses som næringsvirksom‑ het, idet man bl .a . vektla at engasjementet bare hadde vart i 20 dager fra bankens inntreden i driften og til man fant en kjøper til fisken . I KMVA 2921 (dissens 4–1) fant man derimot at bankens engasjement i forbindelse med salg av smolt til ulike oppdrettsanlegg måtte ses som næring . Etter å ha konstatert at boets avtale med banken om «abando‑ nering» måtte innebære at banken var blitt eier av smolten, konkluderte klagenemnda med at bankens salg måtte anes å ha skjedd som ledd i næringsvirksomhet . Bankens engasjement hadde vart i ca . Hår og var omfattende, idet banken iht . avtalen med boet hadde overtatt anlegget og ansvaret for driftsutgifter (lønn, strøm, forsikringer mv .) . Banken måtte med dette sies å ha drevet debitors virksomhet videre . Et annet eksempel finnes i KMVA 3542 av 6 . januar 1998 (SKD) (dissens 3–2) . Panthaver – en bank – ble ansett avgiftspliktig for salg av fisk fra tre kon‑ kursrammede fiskeoppdrettsanlegg . Etter å ha konstatert at panthaver gjennom «abandoneringene» fra boenes side hadde fått eiendomsrett til fisken, fant man at varigheten og omfanget av bankens engasjementer, som bl .a . omfattet fôring av fisken og lønnsutbetalinger til ansatte, tilsa at det var tale om næringsvirksomhet . Engasjementene i anleggene hadde vart i hhv . seks, to og fem måneder . Overdragelse av abandonerte gjenstander til panthaver, skal anses som avgiftspliktig omsetning på konkursdebitors hånd . Beslutning om abandonering innebærer at de abandonerte gjenstander holdes uten‑ for bomassen og forblir debitors eiendom (Av 10/83 av 18 . mars 1983 nr . 7) . Ved fordeling av løsøre i et dødsbo gjennom «intern auksjon» skjer ingen omsetning i lovens forstand, jf . Finansdepartementets uttalelse i brev av 5 . oktober 1971 . Imidlertid uttaler Skattedirektoratet i brev av 8 . mai 1992 at det må beregnes avgift etter uttaksreglene dersom arvelater drev avgiftspliktig virksomhet og arvingene overtar driftsmid‑ ler ved intern dødsboauksjon . Se nærmere om dette under . Andelsinnskudd fra abonnenter til et vannverk anses som utgangs‑ punkt ikke som vederlag for vannleveranser fra verket . I et fellesskriv fra 1969 (U 3/69 av 5 . november 1969 nr . 1) legges således til grunn at innskudd som innbetales fra abonnenter til et slikt vannverk ikke er å anse som vederlag for vannleveransene fra verket til tross for at innskud‑ det er en forutsetning for at vann skal kunne leveres . Derimot ble den årlige avgift som abonnentene skulle betale til dekning av driftsutgifter ansett som merverdiavgiftspliktig vederlag for vannleveransene .
|
maalfrid_d5b7a66f583fce30e38b045e697fa7d03fe332a9_547
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.942
|
Kapittel 17 Ny aksjelovgivning 548 § 7-4. Melding til Foretaksregisteret (1) Generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon skal meldes til Foretaksregisteret. Aksjekapitalen anses forhøyet med det meldte beløp når kapitalforhøyelsen er registrert. § 7-5. Tildeling av aksjene (1) Skal kapitalforhøyelsen skje ved utstedelse av nye aksjer, skal de nye aksjene tildeles selskapets aksjeeiere i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. (2) Er det flere aksjeklasser i selskapet, skal aksjeeierne bare tildeles aksjer innen den aksjeklassen de fra før har aksjer i, dersom ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig kan første ledd ikke fravikes i vedtektene. § 7-6. Rettigheter etter nye aksjer (1) De nye aksjene gir rettigheter i selskapet fra registreringen etter § 7-4 når annet ikke er fastsatt i generalforsamlingens beslutning. (2) Rett til å møte på generalforsamlingen og andre rettigheter som tilkommer enhver aksjeeier inntrer senest ved registreringen.
|
maalfrid_b12642c9c9fe6018b83e1e8b4c8fd907dfaa3d9e_62
|
maalfrid_naturfag
| 2,021 |
no
|
0.879
|
Tekst: Petter Jordan, Universitetet i Bergen Registreringer kan dere gjøre på nettstedet www.miljolare.no.
|
maalfrid_5988c1abe4b1d417dabff2158cac115304832ff7_187
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.852
|
190 Merverdiavgiftshåndboken 13. utgave 2017 nesten . Bestemmelsen ble tatt inn i loven før merverdiavgiftsreformen 2001, og var begrunnet dels i teleoperatørenes vanskeligheter med å skille de ulike tjenestene avgiftsmessig (de såkalte teletorgtjenestene ble ikke levert av teleoperatørene selv, men av andre, betegnet som infor‑ masjonsleverandører) og dels begrunnet i tekniske og personvernmes‑ sige skranker med hensyn til å spesifisere de ulike telefonnumre som ringes opp av abonnentene . Se Ot .prp . nr . 82 (1992–93) . Etter merver‑ diavgiftsreformen, hvor mange såkalte teletorgtjenester er blitt avgifts‑ pliktige, har ikke lenger denne særlige avgiftsplikten samme betydning . Avgiftsplikten for tilbyder av den elektroniske kommunikasjonstjenes‑ ten (teleoperatøren) medfører ingen registrerings‑ og avgiftsplikt for den som egentlig yter den unntatte tjenesten . Elektroniske kommunikasjonstjenester (teletorgtjenester) blir ofte brukt i forbindelse med innsamlingsaksjoner eller lignende til veldedige formål . Innsamlingen skjer ved at abonnenten ringer et teletorgnummer med en særskilt kostnad som blir utbetalt til aksjonen . Med hjemmel i § 15‑1 niende ledd kan departementet etter søknad frita teleoperatøren fra plikten til å betale merverdiavgift for den del av vederlaget som gjel‑ der innsamlingen, og i stedet la avgiftsbeløpet tilfalle aksjonen .
|
maalfrid_6c01dfa40ecdf1e23fecee504111b03ce03400e3_43
|
maalfrid_kartverket
| 2,021 |
no
|
0.703
|
Se tilsvarende kode D-REF-INT 21 Se tilsvarende kode D-REF-INT 22 Se tilsvarende kode D-REF-INT 23 Se tilsvarende kode D-REF-INT 24 Se tilsvarende kode D-REF-INT 25 Se tilsvarende kode D-REF-INT 26 Se tilsvarende kode D-REF-INT 27 Se tilsvarende kode D-REF-INT 28 Se tilsvarende kode D-REF-INT 29 angivelse av minste og største differanse innen et datasett mellom dybde- og høyde- referanseflate. Dette vil for norske forhold si forskjell mellom sjøkartnull og middelvann (NN1954 eller NN54). Denne forskjellen er i tidevannstabeller angitt som harmonisk konstant Z0. SOSI-navn syntaksdefinisjon Egenskapsnavn .DEF ..VERT-DELTA * ...V-DELTA-MIN H3 vertikaltDeltaMinimum ...V-DELTA-MAX H3 vertikaltDeltaMaksimum Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik: ..VERT-DELTA <V-DELTA-MIN> <V-DELTA-MAX> maksimumsmverdi mellom midlere høyvannstand (MHV) og middelvann, angitt i cm. SOSI-navn syntaksdefinisjon .DEF ..V-DELTA-MAX H3 minimumsverdi mellom midlere høyvannstand (MHV) og middelvann, angitt i cm SOSI-navn syntaksdefinisjon .DEF .. Link til ekstern fil som inneholder metadata for et datasett. SOSI-navn syntaksdefinisjon .DEF .. Andre opplysninger som kan være bekvemme å ha i hodet på SOSI-fila kan legges inn som merknader. Merknader kan forøvrig komme hvor som helst i SOSI-fila hvis de er innledet med merknadstegnet "!". Kommentarer kan legges hvor som helst i fila, men fortrinnsvis i hodet. Kommentarer er det eneste i SOSI som må avsluttes med linjeskifttegn; alle andre steder oppfattes linjeskifttegn som vanlig skilletegn. Kommentarer er IKKE en del av det logiske datasettet, og vil derfor IKKE nødvendigvis bli tatt vare på ved maskinell behandling av ei SOSI-fil. Det er ikke anbefalt å bruke kommentarer, siden det er få filer som leses manuelt/få programmer som tolker kommentarene.
|
maalfrid_4160a7d72e8f4d6aaa05c0ed7b95755a7aeeb57e_5
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
en
|
0.934
|
170 The Potential of Positive Leadership for School Improvement: A Cross-Disciplinary Synthesis NJCIE 2018, Vol. 2(2–3) or excellence and takes into consideration how others view typical leaders. From a wide array of theoretical, qualitative and quantitative studies that attempt to assess what people look for in a leader, we found remarkable agreement on some principles that are (relatively) consistently expressed in leaders' work with others: : They focus on assets, including how to develop and improve both people and work settings (Fineman, 2006; Luthans, Luthans, & Luthans, 2004); : They have a moral imagination and behave in ways that are visibly value-based, drawing out and expressing a long-term perspective on doing the right things (Fineman, 2006; Hannah, Lester, & Vogelgesang, 2005); : They demonstrate caring, support and a growth-based orientation to all members (Burrello, Beitz, & Mann, 2016; Driscoll & McKee, 2007); : They see their work as fostering both the individual, group and organizational stakeholder good, and are able to balance those interests when they are poorly aligned (Liden, Wayne, Zhao, & Henderson, 2008; Reave, 2005). We emphasize that, although these dimensions are not fully congruent with the most frequently referenced model of positive leadership in the educational literature (Leithwood & Jantzi, 2000 and 2005), they are consistent on many dimensions. While the research on the importance of antecedent virtues and character are relatively thick in both business and other helping professions, they are thin in education, where the emphasis has been on leader behaviors (Leithwood and Jantzi, 2005). While we agree that actions are critical in any model of positive leadership, it is time to recognize that who leaders are in any organization makes a difference to the levels of commitment, trust, and motivation to cooperation, a conclusion substantiated by recent systematic analyses from other sectors (Derue, Nahrgang, Wellman & Humphrey, 2011; Ilies, Morgeson & Nahrgang, 2005). Research suggests that leaders whose behavior reflects the above values have positive impacts on individual members, teams, and organizational climate and culture. These do not occur because of magical thinking or invisible processes. Rather, empirical studies trace the effects of leaders to significant observed behaviors that are, for example, viewed as affirming and asset-based, developmental, and focused on the common good (van Dierendonck & Patterson, 2015; Zhu, May, & Avolio, 2004). At least one study suggests that there is a distinctive difference between a positive orientation that results in and efforts to avoid harm (Stahl & De Luque, 2014). What is important is that others see a leader's behavior as consistent with that person'
|
maalfrid_41ebcf133270f25fb9dc41158cdd890ad69590cd_49
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
da
|
0.938
|
storgård i ældre jernalder er ofte bygdens største gård i tidlig middelalder, og det er her de første kirker blev bygget. Vi har udgravet mere end tyve bosætninger med spor efter treskibede langhuse fra tidsrummet sen romertid og folkevandringstid i vort museumsområde som omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. På syv af disse lokaliteter har vi undersøgt gårdsanlæg som er langt større end hvad der er normalt. Den første som skal nævnes er gårdsanlægget fra Eide. Det ligger oppe bag Sandane i Gloppen kommune på plateauet der kaldes Mona. Denne jord har i dag spredt ejerskab, men hørte oprindelig til gården Eide. Bergen Museum gennemførte her i år 2000 en arkæologisk undersøgelse. Et felt på 1800 mblev udgravet og der blev afdækket et stort gårdsanlæg med to bygninger. Det var først et 43 meter langt og 7,5 meter bredt langhus. Det har været hovedbygningen hvor folk har været bosat og har haft produktionsområder. Parallelt overfor på den anden side af en gårdsplads lå en 24 meter lang og 7,5 meter bred staldbygning. Beregning af bås skillerum viser at stalden havde plads til op mod 50 større dyr. De var begge solide bygninger opført med vægge i træpanel falset i en sylstok. Hovedbygningen må have haft spåntag (samme type som kendes fra stavkirkerne), mens stalden har haft tørvetag lagt på næver. Bygningerne er blevet udskiftet en gang og viser spor efter udbedring, så gården har stået på samme sted i mere end et par hundrede år igennem sen romersk jernalder og tidlig folkevandringstid, det vil sige fra omkring 175 til 450 e.v.t. Denne gård blev omtalt i Årbok for Bergen Museum 2007-2008 og der kan man finde nærmere detaljer om gården og bosætningen langs Gloppefjorden. Det skal bemærkes at der syd for gårdstunet blev fundet en koncentration af kogegruber adskilt fra gårdspladsen ved et hegn. Kogegruber er anlæg for tilberedelse af kødmad og man kunne forvente at de så var et resultat af hverdagens aktivitet i husholdet. Vi har dog erfaret at som kogegruberne dukker op i koncentrationer ved de store gårde så bør de rettere forklares indenfor den førkristne kult. Det var her at de indviede måltider blev forberedt til de store religiøse fester og dermed viser de gårdens centrale funktion i kulten. I området rundt gården er der blevet fundet enkelte samtidige grave og en af disse træder markant frem. Nord for vort udgravningsfelt blev der i slutningen af det 19. århundrede fundet en meget rigt udstyret mandsgrav. Den gravlagte, kaldet Eidehøvdingen, var blevet bisat med et omfattende gravgods af våben, drikkekar, smykker og var iklædt en kostbar en klædning. Dateringen til rundt 450 e.Kr. viser at den begravede var samtidig med storgården og helt sikkert må have været bosat der. Der er ingen tvivl om at dette var en stormand og dermed kan vi sikkert kalde Eidegården for en stormandsgård. Gården Eide er da også kendt som en rig gård i historisk tid og den havde blandt andet egen kirke i tidlig middelalder. Den havde adgang til omfattende græsningsarealer og god jord for dyrkning af korn. Gården ligger på et trafikalt knudepunkt hvor den har kontrolleret handlen imellem baglandet og udskibning ved fjorden. Faktisk så løber den gamle færdselsåre ret forbi jernaldergården. Lokaliteten blev udgravet i 2009 efter et ønske om at udvide eksisterende kirkegård ret bag Loen kirke. Vi åbnede et felt på 1200 m og afdækkede blandt andet resterne af en stor bygning fra yngre romertid og begyndelsen af folkevandingstid. Desværre blev ikke hele bygningen frilagt, idet den fortsatte ind under den eksisterende kirkegård, men ud fra iagttagelser som man har gjort ved arbejdet i kirkegårdens jord og at dømme efter terrænet, så anslås bygningen at have målt 62 meter i længde og 7,8 meter i bredde. Bygningen har en anden udformning end langhuset fra Eide, men det er mest sandsynligt at dette også var et langhus uden stald og at denne skal kunne findes i området nord for vor udgravning. Der kendes ingen rige grave fra området som er samtidig med bygningen, men gården på hvis jord den ligger, er i historisk tid kendt som den rigeste gård i området og med den højeste skatteskyld. Den nuværende kirke er kun et par hundrede år gammel, men på samme sted har der ligget en trækirke fra middelalder. Vi ved at de første kirker på bygden ofte blev bygget af magtfulde og velhavende slægter og dette system hvor stormanden står som patron for kirken kendes beskrevet med de islandske gardr kirker fra tidlig middelalder. Det er et træk som genfindes ved flere af vore store gårde. Ved gården Hegrenes som ligger ved Ålhus på nordvest siden af Jølster vandet havde Bergen Museum endnu en undersøgelse i 2009. Her åbnede vi et areal på omkring 2000 m. Der blev fundet et 44 meter langt og 6,3 meter bredt treskibet langhus.
|
maalfrid_6d8d40c55eb7e42a6191749bfb2bb03475ff2b4e_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.93
|
Med bakgrunn i den nasjonale handlingsplanen for rynkerose 2013 ble den kartlagt i strandsonen sommeren 2015. Det ble registrert 110 rynkeroser langs Mjøsa og 9 utenfor strandsonen. I tillegg ble det registrert et stort antall andre svartelistede arter som bør inn i fylkets plan for bekjempelsestiltak mot fremmede arter. Totalt ble det registrert 1383 svartelistede planter. Formålet med oppdraget er å registrere forekomster av rynkerose (Rosa rugosa) langs Mjøsa i Hedmark. Ifølge den nasjonale handlingsplanen for rynkerose fra 2013, skal Fylkesmannen ha oversikt over forekomstene av rynkerose i sitt fylke og lage en enkel plan for prioriterte bekjempelsestiltak mot arten. Rynkerose er en fremmed art i den høyeste risikokategorien «SE» og er dermed med på norsk svarteliste 2012. Rynkerose vokser raskt og kan fortrenge hjemlige arter der den etablerer seg. Arten er vanlig langs havstrender og trives godt på sand, grus og stein, i tillegg til dypere jord. I Artsdatabankens risikovurdering av rynkerose påpekes det at strendene rundt Mjøsa har høy invasjonspotensiale, siden rynkerosefrøene, skudd og deler av jordstengelen kan spres med vannstrømmer til strandområdene. Rynkerose spres også med fugl, fra hager, fra grøntanlegg og fra beplantinger. Registreringer av rynkerose i Artskart viser en oversikt over hvor rynkerose finnes i Hedmark. Det er først og fremst i de søndre delene av fylket som arten er utbredd, og oftest i nærheten av tettsteder. Det er imidlertid flere funn av rynkerose langs Mjøsa som ikke ligger inne i Artskart og vi har grunn til å tro at det er flere forekomster her enn hva som har vært kjent hittil. Derfor ønsker vi nå å kartlegge rynkerose langs Mjøsa, med høyest fokus på tettsteder og befolkede strøk. Med tanke på tidsforbruket og tilgjengelig kapasitet, har vi valgt å kartlegge rynkerose i Stange og Hamar kommuner i 2015.
|
solabladet_null_null_20110927_21_70_1_MODSMD_ARTICLE95
|
newspaper_ocr
| 2,011 |
no
|
0.804
|
Berntsen fikk sjansen fra start og viste at han er et utrolig talent for fremtiden. Han herjet med Riskas forsvar og var arkitekten bak lagets femte og sjette mål. Først legger han inn foran mål der en Riska-spiller er uheldig og header ballen i eget nett. I neste trekk legger han inn igjen hvor Riska-forsvaret klarer rett i beina på Steinar Rassmusen som klinker til fra distanse.
|
maalfrid_35a38efd5553fe09d735d7816e7fff99395dec96_8
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021 |
no
|
0.8
|
4. «Sunnvasking» Sunnvasking er et begrep vi bruker på produkter som på ulike måter forsøker å appellere til forbrukere som er opptatt av sunnhet. 1. Usunne produkter markedsføres med høyt innhold av en sunn ingrediens eller næringsstoff. 2. Sammenlikning med egne produkter, ikke med gjennomsnittet av liknende produkter fra andre produsenter. 3. Vitaminberiking av produkter som ellers ikke er sunne, ofte med veldig lave mengder vitaminer. Dette fordyrer produktet uten å ha en biologisk effekt. Produktet er derfor trygt, men har altså ingen helsefremmende effekt av vitaminberikingen. (Eksempel, vedlegg I) 4. Poengtere at produktet ikke inneholder noe som mange forbrukere vil unngå, selv om disse ingrediensene heller ikke er med i andre tilsvarende produkter. 4.1. Produkter markedsføres med høyt innhold av en sunn ingrediens eller næringsstoff Sunnvasking er spesielt kritikkverdig når det skjer på produkter som må defineres som usunn mat og drikke. Her er gjeldende regelverk for dårlig. I 2006 ble det i EU bestemt at man skulle utforme ernæringsprofiler som for eksempel forhindret at mat tilsatt vitaminer og mineraler kunne markedsføres som sunne, dersom de inneholdt mer enn en viss menge sukker, salt, mettet fett og fett. Ifølge påstandsforordningen skulle ernæringsprofiler ha vært på plass i 2009. I april 2016 ble dette nedstemt i Europaparlamentet. Dette mener vi er beklagelig fordi et mangelfullt regelverk nå gir rom for sunnvasking av usunne produkter. Trenden er at forbrukere ønsker å spise sunn mat. At produktet oppfattes som sunt, vil altså kunne være viktig ved markedføringen av produktet. I markedsføringen fokuseres det ofte på lavt innhold av en ingrediens eller næringsstoff, uten å ta hensyn til at innholdet av andre usunne ingredienser kan være høyere enn i liknende produkter. Sunnvasking kan også være at et produkt merkes med «mindre sukker», men at det inneholder mer fett. Kims crisps supersprø bølgechips er merket med «60 % fullkorn» og «30 % mindre fett», men saltmengden i chipsen nevnes kke. Denne typen chips inneholder dobbelt så mye salt som Kims' egen paprikachips. Frokostblandingen Weetabix Weetos Choco beskrives som «En god fiberkilde», med «Lavt innhold av mettet fett». Men igjen utelates en annen ingrediens som det er mye av i produktet, i dette tilfellet sukker. I denne frokostblandingen finnes det hele 29 gram per 100 gram sukkerarter. Produktet er heller ikke spesielt lavere i innholdet av mettet fett enn liknende produkter på markedet.
|
maalfrid_4cabb9e931a14020164e22a1023c5bce198310cb_158
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
no
|
0.985
|
Lærere, ledelse, elever og andre involverte var engasjert og inspirert for samarbeid om felles utfordringer. Prosjektgruppa mente at problemstillingen ble besvart og målene nådd, men så forbedrings- og utviklingspotensialer, særlig innenfor dokumentasjon, veiledning på dokumentasjonen og kunnskapsdeling. Resultat av prosjektet var mer fornøyde elever og lærere. Elevene fikk relevant og meningsfull yrkesopplæring innenfor det de har valgt som PTF, lærernes kompetanse ble videreutviklet, digital kunnskapsdeling skapte nysgjerrighet og interesse for fagene. Etter presentasjon i nettverket for BAfag på Sanner hotell, fikk prosjektgruppa klare tilbakemeldinger om at ordningen måtte utvikles og videreføres. Det var også enighet om at dette måtte formaliseres mer ved at ressursskolen for BA måtte stå for gjennomføringen, og at dette skulle gjennomføres tidlig i skoleåret. Det var også enighet om at ressursgruppen skulle se på muligheter for også å gjennomføre dette på Vg2nivå. For å gjennomføre et slikt prosjekt må det bevilges penger. Siden dette er kompetansehevende for lærere, finnes det midler å søke på. De som arbeider på programområde BA i Osloskolen har fått inspirasjon og engasjement for egen arbeidspraksis og føler at ringvirkningene av dette prosjektet ble store. Samarbeidet strandet imidlertid, i alle fall foreløpig, på grunn av problemer med samordning av årsplaner mellom skolene, og manglende ressurser til videreføringen. Elevene velger yrke fritt og de som hadde valgt mur, betong og tømring ble fordelt på tre forskjellige skoler som hadde spisskompetanse innenfor yrkesfaget. Elevene hadde med seg lærere som også arbeidet praktisk sammen med elevene, og som dermed fikk "etterutdanning" innenfor et yrkesfag de ikke hadde nok kompetanse i med tanke på å kunne undervise på brede Vg1-kurs. Elevene fikk relevant opplæring som ble ledet av en dyktig fagperson, og lærerne utviklet kompetanse som skulle bidra med mer relevant opplæring på sine skoler. Matematikkundervisningen var integrert på en slik måte at de fikk yrkesrettet matematikk knyttet til det praktiske arbeidet. Ordningen ble vellykket blant annet fordi både lærere og elever hadde gjort et godt planleggingsarbeid i forkant av den praktiske gjennomføringen, og at alle ble fulgt opp på egne skoler i etterkant (dokumentasjon).
|
maalfrid_ecb55471501acb038f66d50fd559fa45d2ac97d1_2
|
maalfrid_hiof
| 2,021 |
en
|
0.943
|
As part of your answer, make reference to at least one theory or theoretical text we have discussed this semester (have a look at the questions in part one if you need ideas). If you wish to also draw connections to other literary texts we have studied, you are free to do so, but make sure that the bulk of your essay responds directly to the question. Two of the novels on our syllabus go back to recreate the earliest days of colonial encounter: Chinua Achebess Things Fall Apart from the perspective of the colonized, and Kate Grenville's The Secret River from the perspective of the colonizer. Why did the authors choose to do this, what techniques do the novels use to make their retelling of history appear authentic, and what do their novels achieve? In the novels Brick Lane, by Monica Ali, Potiki, by Patricia Grace, and The Vendor of Sweets, by R. K. Narayan. the act of storytelling is explored as a means of preserving and creating identities. With reference to at least two of these novels discuss the implications of storytelling in negotiating indigenous or diaspora identities. In 'A Note on Production', Derek Walcott describes Dream on Monkey Mountain like this: 'The play is a dream. one that exists as much in the given minds of its principal characters as in that of its writer, and as such, it is illogical. derivative, contradictory.' How are the desires of the principle characters reflected in the 'dream' of the play, and how is the dream resolved at the end of the play? Discuss in relation to at least one of the following: Stuart Hall's concept of diaspora identity, Derek Walcott's 'The Muse of History', or Fanon's 'The Fact of Blackness'. I have provided an extract from the play below to aid your discussions.
|
maalfrid_448ed9ea1d6c4153677a027a8efb951ef02cec38_16
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
da
|
0.548
|
Besøger borgerne (i hjemmet) Interview Observation/afprøvning/supervision Aftale om fremtidige rutiner Superviserer plejepersonalet i revision af rehabiliteringsplan (i computerrummet) Superviserer plejepersonalet i justering af disponeret tid (i computerrummet)
|
maalfrid_51c5af9c69c9d416e98631cc8ce464241284dd64_4
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.531
|
Forord Sammendrag……………………………………………………………………… …… 5 English summary………………………………………………………………………. 6 1. Bakgrunn……………………………………………………………………… 7 2. Metode………………………………………………………………………… 8 2.1. Søk og inklusjonskriterier………………………………………………. 8 2.2. Vurdering av litteratur………………………………………………… 9 3. Resultater……………………………………………………………………… 11 3.1. Beskrivelse av studiene…………………………………………….. 12 3.2. Resultater: Koklea-implantat sammenlignet med venteliste eller ingen behandling ………………………………………………….. 13 3.3. Resultater: Koklea-implantat sammenlignet med høreapparat ..…… 15 3.4. Resultater: Koklea-implantat hos voksne som nylig har blitt døv sammenlignet med voksne som har vært døve i lengre tid …………… 17 3.5. Resultater: Koklea-implantat i et øre sammenlignet med begge ørene…. 17 3.6. Resultater: Sammenligning av forskjellige koklea-implantater …..…… 17 3.7. Tilleggsinformasjon om komplikasjoner……………………………. 19 3.8. Tilleggsinformasjon om prediktive faktorer……………………………. 19 4. Etiske aspekter…………………………………………………………….. 20 5. Diskusjon……………………………………………………………………… 21 6 Konklusjon…………………………………………………………………… 23 7. Referanser……………………………………………………………………… 25 Vedlegg Vedlegg 1 Søkestrategier………………………………………………………… 27 Vedlegg 2 Fagfellevurdering av prosjektplanen ………………. 31 Vedlegg 3a Sjekkliste for systematiske oversikter til koklea-implantater hos voksne...…………………………………………………………… 32 Vedlegg 3b Sjekkliste for prospektive kontrollerte studier til koklea-implantater hos voksne ……….………………….………………………………… 34 Vedlegg 3c Sjekkliste for randomiserte kontrollerte studier til koklea-implantater hos voksne ……….………………….………………………………… 36 Vedlegg 4 Tabell over ekskluderte artikler…………………………………… 38 Vedlegg 4 Tabell over inkluderte prospektive kontrollerte studier…………… 39 Vedlegg 6 Kort introduksjon til GRADE………………………………………… 42 Vedlegg 7a GRADE fakta profil: Koklea-implantat sammenlignet med venteliste eller ingen behandling………………………………………..……... 45 Vedlegg 7b GRADE fakta profil: Koklea-implantat sammenlignet med høreapparat.
|
maalfrid_9c18768acd4aaba21d6fe122e6a1a8175595e3c8_21
|
maalfrid_dibk
| 2,021 |
en
|
0.956
|
The current Norwegian building codes, TEK 10 (FOR-2010-03-26-489), are performance-based. Performance-based regulations are formulated as legal text, open to interpretation and discretionary use. Representation of these regulations as computable objects is challenging. Prescriptive codes have their advantage in being formulated as rules, with binary and quantified measures to which technical solutions must comply, and consequently they are easier to represent as computable objects. Building codes in many countries around the world are shifting from prescriptive to performancebased. This allows industries as well as individual companies to take different approaches to achieve the required outcomes or performance targets. The shift is also due to economic and social reasons, to advances made in science and engineering and to the global harmonization of regulation systems. Performance-based codes are more flexible in permitting innovation. They permit the incorporation and use of the latest building research, data and models. Models can be used as tools for measuring the performance of any number of design alternatives. The optimum design meets the code objectives and at the same time the needs of both the designer and the user. A challenge in the area of performance-based as against prescriptive regulations is the part of the building application and permission process that deals with aesthetic issues. The building codes contain both the technical specifications of a building and the aesthetic elements. These are two very different perspectives which must be approached in different ways. The technical specifications are often uncomplicated to present using quantifiable measures and can be formulated in prescriptive terms, while the aesthetic aspects have inherent characteristics that require them to be evaluated differently. Traditionally legal documents are presented in a format that requires them to be interpreted manually. To enable automatic compliance-checking, the context and content of building regulations need to be defined in logical, readable ways so that they can be related to the BIM data being checked (Shih et al., 2012).
|
maalfrid_a48f4abfeadb95a81cdc95bfb595baecdc09fe10_437
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.104
|
Levering 1954 Deliveries . . . . Mill. kr. Koeffisient Coefficient Pct. 3 1 1 2 4 1 1 0,6 0,5 0,2 0,6 1,5 0,5 0,9 Levert til sektor Delivered to sector Levering 1954 Deliveries . . . . Mill. kr. Koeffisient Coefficient Pct. 1 3 1 1 2 4 1 0,5 0,5 0,5 0,4 0,3 0,7 0,7 2601 2510 2310 2410 2320 2130 2430 Levert til sektor Delivered to sector Levering 1954 Deliveries . . . . Mill. kr. Koeffisient Coefficient Pct. 2 1 10 6 13 2 1 0,7 0,5 3,5 1,1 1,8 2,9 0,3 2749 2722 2750 2721 2602 2739 2603 Levert til sektor Delivered to sector 2820 2900 3111 3000 3122 3121 3112 Levering 1954 Deliveries . . . . Mill. kr. Koeffisient Coefficient Pct. 2 1 1 3 28 0 3 0,6 0,9 0,7 6,1 7,1 0,1 0,9 Levert til sektor Delivered to sector Levering 1954 Deliveries . . . . Mill. kr. Koeffisient Coefficient Pct. Tabell 5110 B.Vareinnsats 1954. Produkter fra El.f orsyning. Used in production. Products from Electricity. 5110 El. forsyning. Electricity. Levert til sektor Delivered to sector Levering 1954 Deliveries . . . . Mill. kr. 216 14 1 11 8 2 1 Koeffisient Coefficient Pct.
|
maalfrid_494b9416d929d1f8625a0f1779300804b07bfb2b_0
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.954
|
It has been recognized for more than a decade that distribution patterns of benthic foraminifers are controlled by conservative and unconserva tive water mass properties (see, for example, Lutze 1980). In this study we intend to look at the distribution of benthic foraminifers in three fjord basins which are hydrographically compa rable to check if the individual species distribu tions follow water masses of similar properties in each area, and if the foraminiferal associations in all three fjords show similarities. For this pur pose we have chosen three southern Scandina vian fjord basins, because their hydrography is rather well known and because their foramini feral faunas have been studied intensively for several decades (Hoglund 1947, Risda\1964, and many others). They are the Oslofjord in south em Norway, the Gullmarfjord in south-western Sweden, and the eastern part of the Skagerrak through which the marine water masses pass on their way from the North Sea to both of the fjord basins, as well as to the Baltic Sea (Fig. la). The three areas of study are situated roughly within the same climatic zone, although their morpho logy, fresh water influx and range of water depths are quite different. The deepest part of the Skagerrak basin is filled with a stable water mass which originates from Atlantic water entering the basin along the southern margin of the Norwegian Channel (Lee 1980). Below 100 m both temperature and salin ity remain nearly constant throughout the year, around 6-7°C and 35 salinity (Fig. d).
|
maalfrid_6a57487e9d9941462fa2fd45e0d6150e02749db1_8
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.948
|
The last institutional arrangement is banks having sufficient thrust or confidence in the population. Banks then announce: Deposit your endowment in my bank, I (the bank) will undertake the required asset transformation by investing (lending) in the long‐term project, while offering demand deposits to all agents, each one to be allowed to withdraw units if she needs early liquidity (or are promised a short‐ run rate of interest), or allowed to withdraw at t = 2 (or being offered a higher rate of interest). In a competitive banking equilibrium, banks compete for deposits. If one bank should offer a deposit contract that differs from the efficient one, another bank will overturn this offer by offering one that is closer to the one that maximizes expected utility. With free entry in the banking industry, bank profits will be zero and equilibrium is characterized by each bank offering the efficient contract. Hence, introducing banks will implement the efficient allocation! Banks can bridge the gap or eliminate the mismatch between the maturity structure and the population's need for liquidity. A free‐entry banking equilibrium is characterized by banks offering a contract or consumption profile to agents so that: (If not the expected‐utility maximizing profile is offered, another bank will gain by offering the one that is preferred by depositors.) The zero‐profit condition says that what is left for late depositors is equal to the long‐term return from investment (lending), after having put aside, as liquid reserves, an amount equal to what early consumers are expected to withdraw; hence an amount is being lent out at t = 0, with a gross return equal to R.
|
maalfrid_2efbe2bf88268efa71b19c4d3929076ad02663d9_348
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.964
|
responsibility in an efficient and professional manner, BF has used considerable resources in building up competence with regard to the research institutions and the research system supporting the two sectors. Instruments in this respect have been evaluations and an internal BF competence-building project. ( ) The boundaries between the Bioproduction and Processing and the other Divisions were largely described in the White Paper prior to establishing the Research Council i 1993. The responsibilities of the two previous councils were to a large extent transferred to Bioproduction and Processing Division. Aquaculture and food processing research was consequently placed in one unit, solving previous co-operation problems. The establishment of the Environment and Development Division () was the most significant change compared to the old system. Both the Agricultural Research Council and the Fisheries Research Council had responsibility for co-financed programmes with funds from the National Committee for Environmental Research and the Ministry of Environment. When establishing the Research Council, the programmes were considered and responsibility for the activities was divided between the Environment and Development Division and BF. These programmes covered issues where both the Ministry of Environment and the sector ministries had a financial responsibility. On this background it was difficult to define stringent criteria for where to place the programmes. A pragmatic approach was chosen and most of the co-financed programmes were placed in the Environment and Development Division. The main principle, however, is that the Bioproduction and Processing Divisoin takes responsibility for environmental research directly related to the sector. The Environment and Development Division is responsible for the more general environmental research topics. Marine resource and environmental research is, however, organised in one programme in BF with financial contributions from the Environment and Development Division and the Science and Technology Division () . Furthermore, BF has continued, in argent with the Culture and Society Division ( ) a rather substantial activity within economical and social research related to business development and policy creation in the fisheries and agricultural sectors. The Culture and Society Division is responsible for the more general research related to the two sectors. With regard to the responsibility for wood processing (pulp) and the equipment sector for the food processing industry, it is shared in the way that the Industry and Energy Division is mainly responsible for this, however, where practicable in cooperation with BF. A co-operation with the Medicine and Health Division ( ) on food/health research has been established. A special coordinating committee for biotechnological research, with representatives from all divisions in the Research Council, was established in 1993. In 2001, a joint ethics programme for biotechnology (Ethics, Society and Biotechnology) was established. The programme is coordinated by KS, but co-funded by all divisions. In 2000, income from the Research Fund was distributed for the first time.
|
maalfrid_6d624f14a481aa21d1e4c6cf3d388f35499e2d2e_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.768
|
Departementet antar at de administrative konsekvensene av forslaget vil bli små. Det vil kunne oppstå bevismessige problemer i forbindelse med de foreslåtte unntakene for styremedlem og eier. På den annen side vil utformingen av dekningsloven § 9-3 første ledd sannsynligvis føre til færre klagesaker, noe som vil være ressursbesparende for både direktoratet og departementet. Det er usikkert hvilke økonomiske konsekvenser endringene i dekningsloven vil få i forhold til dagens regelverk. Departementet regner med at antallet avslag begrunnet med at arbeidstaker har vært eier, styremedlem eller daglig leder omtrent vil ligge på dagens nivå. Når det gjelder unntaket for nærstående er det grunn til å tro at regelendringen vil innebære at et større antall arbeidstakere vil få dekning enn det som følger av dagens regelverk. Tallene viser at Direktoratet for arbeidstilsynet i 2000 avslo ca. 60 krav med den begrunnelse at arbeidstakeren var nærstående til daglig leder eller person med minst 20 prosent eierandel i bedriften. Det samlede antallet som får avslag med denne begrunnelsen vil være noe høyere. En del krav blir ikke fremmet for Direktoratet for arbeidstilsynet fordi bostyrer informerer arbeidstakerene om at deres krav ikke er dekningsberettiget. Det er klart at endringen i dekningsloven vil innebære høyere utbetalinger over lønnsgarantiordningen. En beregning knyttet til fjorårets utbetalinger viser at et gjennomsnittlig krav fra arbeidstaker er på om lag kr 38 000. Dersom det på usikkert grunnlag legges til grunn at lønnsgarantidekning ytes til 70 flere enn i dag, vil det øke utgiftene med ca. kr 2 600 000. Departementet understreker at utgiftene til lønnsgarantidekning varierer sterkt fra år til år, avhengig av antallet konkurser og størrelsen på de virksomhetene som går konkurs. For arbeidstakere som har vært eier eller styremedlem vil det kun unntaksvis være aktuelt å gi lønnsgarantidekning. Departementet anslår at dekning vil gis i ca. tyve tilfeller pr. år, noe som innebærer en økning av utgiftene på rundt kr 800 000. De totale merutgiftene anslås således å bli i størrelsesorden inntil kr 4 000 000. De øvrige endringsforslagene vil bare medføre ubetydelige økonomiske konsekvenser.
|
maalfrid_d0a8e6b3aae59e42252e517adfb09093f1565580_7
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
es
|
0.16
|
Pimpinella saxifraga Plantago lanceolata Plantago major Platanthera bifolia Polygala vulgaris Polypodium vulgare Potentilla anserina Potentilla argentea Potentilla erecta Prunella vulgaris Ranunculus acris Ranunculus auricomus Ranunculus ficaria Rhodiola rosea Ribes nigrum Ribes rubrum Rubus saxatilis Rumex acetosa Rumex acetosella Rumex crispus Rumex longifolius Saxifraga cotyledon Sedum acre Sedum rupestre Sonchus arvensis Succisa pratensis Taraxacum spp.
|
maalfrid_d03cf0e3961c94285c3553407a18c667507f0e46_30
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.661
|
— o — basis for indekstallet. Utgangspunktet må heretter være den siste fredstid. Så mye kan komme til å forandre seg nå under krigen. Utgangspunktet 1914 er iallfall ikke lenger aktuelt.» Fra fagforeningshold er det også blitt rettet kritikk mot leveomkostningsindeksen. En finner således en del merknader til indeksen i «Konjunkturer, priser og fagorganisasjonens lonnspolitikk», utgitt av Arbeid ernes Faglige Landsorganisasjon 1938. Det heter her bl. a.: «. . . Det har weft reist megen diskusjon om og kritikk av leveomkostningsindeksen som lønnsregulator. Det er imidlertid klart at prinsipielt kan en aldri gå med på en slavisk lønnsregulering efter indeksen gjennem en hel konjunkturperiode, det betyr på stedet marsj. Er man først blitt hengende i en indeks, er all utsikt til forbedring av levestandarden borte — dette gjelder alle indekser og i enda sterkere grad leveomkostningsindeksen, fordi denne bygger på arbeidernes forbruk som selvfølgelig ikke kan were nogen bestemmende norm for hvad en skal ha i lønn. «Lønnen bestemmes ikke av forbruket, men av produksjonen. Men selv engrosprisindeksen som viser prisbevegelsen i produksjonen vilde være en bremse, hvis den blev lagt til grunn for en slik indeksregulering. I begge tilfeller vilde det bety på stedet marsj. Prisenes størrelse forteller jo ingenting om mulighetene for lønnsforhøielser. . . . «Indeksen er blitt som en ubønnhørlig mystisk makt som henger over lønnsforhandlingene og er ikke til å komme forbi. Noget av denne makt ligger i at man bruker ordet «i nd ek st al 1». Det vilde være bedre om vi brukte det norske ord f orholdst al 1, for de viser bare forholdet i prisene på et bestemt forbruk på forskjellige tidspunkter. . . . «Av all den kritikk som har vært reist mot indeksens beregningsgrunnlag, må vi fastholde denne at vi nu snart må komme bort fra sammenligningen med 1914, før krigen. . . . Vi bør snarest finne et annet år å sammenligne lønninger og leveomkostninger med enn 1914, som vi i sin tid måtte forlate 1876 og 1905 som sammenligningsår. Mange arbeidsgivere og konservativt innstilte mennesker tenker enda i sitt stille sinn: vi må komme tilbake til 1914, både m. h. t. priser og lønninger, for da var alle ting normale. «Vi anerkjenner selvfølgelig ikke det lønnsnivået som var i mange fag i 1914 for normalt. Vi kunde jo da spørre: var lønnsnivået i jern- og metallindustrien normalt, voksne mannlige fagarbeidere hadde der kr. 26,97 pr. uke, eller var lønningene mere normale hos typografene som hadde kr. 32 pr. uke. «Hele samfundets velstand har weft i vekst siden før krigen, det er uomtvistelig, det produseres mere av alle varer og kan produseres enda mere. Denne voksende velstand har alle krav på å få sin del av. Selv om målet var å holde tritt med denne utvikling, vilde det være dårlig politikk å folge en leveomkostningsindeks, som bygger på et fast forbruk på et tilbakelagt tidspunkt, automatisk op og ned. Og hvis målet er å få en større del av det voksende produksjonsutbytte, hvad der kan være påkrevet, så vil dette aldri lykkes, hvis en låser lønningene sammen med indeksen. «Leveomkostningsindeksen er et konjunkturmål som viser oss bevegelsene i detaljprisnivået, et ufullkomment mål, men det beste vi har til å konstatere om det blir dyrere eller billigere å leve. Det har vært tider hvor det har vært heldig at vi har hatt indeksregulering, til og med helautomatisk. I nedadgående tider har den vært en garanti for at den i de gode tider oparbeidede, forbedrede levestandard, i hvert fall ikke har gått ned — selv om pengelønnen er gått ned, og det nettop fordi den betyr på stedet marsj. I en nedgangsperiode kan det være fornuftig politikk å følge indeksen. «I 1927 fikk de fag som hadde automatisk indeksregulering 8,2 procent nedslag i lønningene, mens de fag som ikke hadde indeksregulering fikk sine lønninger satt ned med 15 procent ved voldgiftsdom; det var 6,8 procent mere enn indeksen var gått ned.» . . . En skal ikke her komme nærmere inn på disse merknader,l) men en nevner at i samband med framlegg om lønnsregulering på basis av leveomkostningene 1) Se ellers side 47 og følgende, likeens side 65-67.
|
maalfrid_c8dab8a05127542b10a35a9c0dc655a0c7c80d59_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
da
|
0.766
|
«Å være vanskeligstilt på boligmarkedet er ikke en isolert egenskap ved et hushold.
|
maalfrid_e74163ede37194b2b859301e639cd9c8bcaffd7c_61
|
maalfrid_nord
| 2,021 |
no
|
0.526
|
Utlysning av fast stilling som førstekonsulent/rådgiver (studieveileder) st.nr. 30084235 - FSV Levanger Saksfremlegg/innstilling, 19/02327-16 Ansettelse i fast stilling som rådgiver (studieveileder), st.nr. 30084235 – FSV - Levanger Offl § 25 Journaldato: 04.05.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 23.04.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: FSV - Fakultet for samfunnsvitenskap /Ada Kvikstad Mathisen Michelle Bærum Studentmappe - Michelle Bærum - 333107 - FSH Namsos I, 19/02395-10 Klage på formelle feil ved eksamen - SPU225 U Journaldato: 06.05.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 06.05.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 52 Besvart med utgående dokument FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Ole Evjen Avskjermet Utlysning av fast stilling som seniorkonsulent i studieadministrasjonen, st.nr. 30086452 og 30071033 - FSH Bodø U, 19/02411-43 Tilbud om stilling ved Nord universitet - 30086452 og 30071033 Offl § 25 første ledd Journaldato: 04.05.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 04.05.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Ann Karin Størvold Avskjermet Utlysning av fast stilling som seniorkonsulent i studieadministrasjonen, st.nr. 30086452 og 30071033 - FSH Bodø U, 19/02411-44 Tilbud om stilling ved Nord universitet - 30086452 og 30071033 Offl § 25 første ledd Journaldato: 04.05.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 04.05.2020 Saksbehandler: Personal Dok. dato: Arkivdel: FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Ann Karin Størvold Staup Helsehus Studentmappe - Mari Aaker Wanvik - 322168 - FSH I, 19/02415-2 Praksisvurdering SPU1551 Offl §13 jfr Fvl §13.1 Journaldato: 07.05.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 27.04.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap /Karianne Aunet FSH - Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Studentmappe - Marte Dahle - 340025 - FSH Namsos X, 19/02422-8 Endringsmelding - ved endring av undervisnings- eller vurderingsform U Journaldato: 04.05.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 30.03.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel:
|
wikipedia_download_nno_Anton Aure_38509
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.674
|
'''Anton Magnus Aure''' () var ein norsk lærar, målmann, redaktør, boksamlar og bibliograf. Han var fødd i Fræna i Romsdal. Han er mest kjend for å ha skrive dei tre fyrste banda av ''Nynorsk boklista'', ein bibliografi over litteratur på nynorsk. Han gjekk Møre folkehøgskule i Ørsta frå 1903 til 1904 og lærarskulen i Volda i perioden 1909–1911. Han var deretter lærar ymse stader på Vestlandet, Sørlandet og i Telemark. Ved sidan av skulearbeidet var han ein ivrig boksamlar og samla opplysningar til ein stor nynorsk bibliografi. I 1919 vart han statsstipendiat, og kunne arbeide i Universitetsbiblioteket. I 1924 døydde han etter ei lang tid med sjukdom, berre 40 år gammal. Han var gift to gonger, men begge hustruene døydde etter kort tid. I 1918 byrja Aure å gje ut eit nynorsk månadstidsskrift, ''Ung-Norig''. Kvart nummer vart gjerne innleidd med ei skildring av ein nynorskforfattar. Desse forfattaropplysningane var det Aure sjølv som skreiv. Fil:Ex libris Aure by Gerhard Munthe. Aure byrja å samle bøker omkring 1900. Han seier sjølv i ''Ungdom og bøker'' at han alt 16–17 år gammal sette seg føre å samle all nynorsk litteratur. Han var særleg oppteken av bygde- og folkelitteratur på nynorsk. Dette var eit område som var lite interessant for dei fleste andre samlarane. Han kom i kontakt med alle som utgav nynorsk litteratur i Noreg, og i sommarferiane drog han omkring og leitte etter bøker. Aure bygde dermed etter kvart opp ei stor boksamling med nynorsk litteratur, mellom 40 og 50 hyllemeter. Dessutan hadde han aviser, autografar og brev i samlinga si. Like før han døydde, gav han Det norske Samlaget forkjøpsrett til samlinga, og året etter at han var død, kjøpte Samlaget henne for kr 8 000, ein sum som dels var skaffa gjennom pengeinnsamling. Samlinga vart i 1925 deponert i Universitetsbiblioteket som «Norsk Boksamling, grunnlagd av Anton Aure». Stortinget bidrog med ei løyving på kr 5 000 til innbinding og konservering av samlinga. Ved sidan av boksamlinga byrja Aure som sagt å utarbeide ein bibliografi over nynorsk litteratur. Han tok då med alle nynorske trykksaker på meir enn fire sider. Rett nok var han ikkje den fyrste som starta på eit slikt arbeid – Ingjald Kjennerud og Idius Nybø hadde gjort det før han – men Aure sitt arbeid var meir fullstendig. Sjølv rakk han å gje ut to band av ''Nynorsk boklista''. Det fyrste bandet dekkjer perioden 1646–1915, og det andre 1916–1920. Til saman tok han med over 4 600 titlar i desse banda. Dei aller fleste titlane hadde han i si eiga boksamling. Han håpa at personsopplysningane han samla skulle leggje grunnlag for eit nynorsk forfattarleksikon. Aure døydde av tuberkulose i 1924. * ''Lauv og lyng. Smaae sogor og dikt''. (Molde 1908) * ''Ein bygdemaalsdiktar fraa Møre, i dansketidi''. (Ørsten 1915) * ''Nynorsk boklista''. (1916–42) * Biografi um forfatteren Kjetil A. Flatin ved Anton Aure. * . Nokre upplysningar um diktaren Hans Allum ved Anton Aure. * ''"Syn og segn" i 25 aar'' (1919) * ''Henrik Krohn. Ei stutt livsskildring'' (Oslo 1921) Serprent av "Den frilyndte ungdomen" V. * «Anton Aure» på Wikipedia på bokmål, innhenta 10. november 2008. * Munthe, Wilhelm: Nekrolog i ''Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen'', årgang XII (1925), s. 63–66. * Skard, Sigmund: «Norsk boksamling grunnlagd av Anton Aure». I ''Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen'', årgang XV (1928), s. 47–52. * Idar Stegane: «Anton Aure – den nynorsk bibliografen» i ''Romsdal Sogelag årsskrift 1984''.
|
maalfrid_7040b4d13b1f0148a63f32947b242eceb6f4746b_31
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
en
|
0.936
|
It's a matter of the staff facilitating learning and development at kindergarten based on second language perspectives. At some kindergartens bilingual assistants have told folktales in their mother tongues to the entire group of children, first without tangible objects and then with them. This makes it extremely clear to both children and adults who don't understand the language in which the tale is told how important it is to have access to tangible objects or visualisation as aids. The tangible objects can also form the basis for a conversation beyond just the here and now. A blue car taken out of a language bag can pose linguistic challenges to a child beyond being able to say the word "car", count four tyres and know the colour "blue". The child can discuss what people can do with cars with an adult, as well as where we can go, who can drive, relate experiences from car trips etc. In this way the child and the adult can have broadening conversations together, which provide new words and concepts and help to improve the child's language development. The chatterbox, language bags and boxes Kindergartens use both commercial materials and those they create themselves, as well as the things that ordinarily surround us, in their language stimulation efforts. Good deals of the commercial materials are based on Norwegian kindergarten education traditions that built on play, songs, rhymes, nonsense verses and folktales. The chatterbox, developed by Ihlen and Finnanger, is an example of language stimulation material that is widely used in kindergartens (www. snakkepakken.no). It is a basic package containing language stimulation materials that can help to strengthen children's language and conceptual development. The chatterbox and accompanying resource guide is an educational tool developed for both kindergarten and early primary school. Among the contents of the chatterbox are concretisation materials, which are also found in language boxes or language bags. Many kindergartens have created their own variants of the Chatterbox, language boxes or bags. What these materials have in common is the systematisation of tangible objects used in language stimulation efforts. Taking their inspiration from the Bjerke project Teach me Norwegian before I start school! and its leader Sigrunn Skretting, many kindergartens have developed their own collections of tangible objects associated with a folktale, book, theme, song or activity. Often the tangible objects are systematised in language boxes or language bags. Some kindergartens also systematise materials for language stimulation in separate language rooms. It's possible to use tangible objects as tools in language efforts in many ways. In 4 Language suitcases as an educational material and method are associated with Sigrunn Skretting, the project supervisor of Teach me Norwegian before I start school!. The suitcases systematise concretisation materials associated with a book or folk tale. 5 Language bags originated with Marie-Louise Nyberg's materials. Nyberg, M-L. 1998: Den magiske sprogpose. Sprogstimulering af tosprogede børn. Haases Pædagogiske Skrifter.
|
maalfrid_7858bda9de4765734cf98e951f7b065d15571695_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.613
|
12 2013–2014 Landbruks- og matdepartementet heile breidda i norsk landbruks- og matsektor, frå primærledd til industri. Den skal samtidig dekkje spennet frå volumproduksjon av mat og fiber til produksjon av andre varer og tenester basert på dei samla ressursane i landbruket. Norsk landbruk har gjennomgått store endringar, drive fram av endra rammevilkår, teknologisk utvikling og ny kunnskap. Alt tilseier at det også framover vil vere moglegheiter for vekst i sektoren som resultat av nye produkt og tenester, nye måtar å samhandle på, nye måtar å organisere næringsverksemd på m.m. Verdikjedene i landbruket er blant dei mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv, og omfattar alt frå forsking, produksjon av innsatsvarer, næringsmiddelindustri til forbrukar. Jordbruket sysselsette i 2011 om lag 49 400 årsverk. Matindustrien er den nest største industribransjen i Noreg. Inkludert fisk hadde matindustrien i 2012 ein brutto produksjonsverdi på om lag 161 mrd. kroner, og ei sysselsetjing på om lag 47 500 personar. Ein stor del av matindustrien er avhengig av norske råvarer i produksjonen. Skogbruk og trebasert industri sysselsette i 2011 om lag 24 600 personar. Trebasert industri hadde i 2011 ein brutto produksjonsverdi på om lag 41,9 mrd. kroner, og eksporterte for om lag 12 mrd. kroner. Førstehandsverdien av tømmeret som blei omsett var på om lag 3,1 mrd. kroner. Skog- og tresektoren står overfor store utfordringar. Låg økonomisk vekst som følgje av den globale finanskrisa, redusert konkurranseevne og lågare etterspørsel etter trykkpapir har ført til mindre etterspørsel etter trebaserte produkt, særleg papir og cellulose. Produksjonen på ei av dei største treforedlingsbedriftene i landet, Södra Cell Tofte AS, blei lagt ned i august 2013. Dette har ført til press på avsetning og pris på store mengder massevirke og auka transportkostnadar, med konsekvensar for lønsemd og konkurranseevne også til sagbruk og annan tremekanisk industri. Lønsam skogindustri i Noreg er viktig for verdiskapinga frå tømmer, for aktiviteten i skogen og bygdene, og for skogen sine positive energi- og klimabidrag. Regjeringa vil føre vidare arbeidet med å leggje til rette rammevilkår og satsing på omstilling og lønsam utvikling i sektoren. For å leggje til rette for styrkt konkurransekraft i skogsektoren, vil regjeringa setje ned eit utval som skal utarbeide ein strategi for forsking, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling – Skog22. Landbruks- og matsektoren har eit breitt samfunnsansvar, og spelar ei viktig rolle for folk og næringsliv over heile landet. Jordbruk, skogbruk, reindrift og andre aktivitetar basert på landbrukets ressursar er viktig for økonomisk aktivitet og for å halde oppe hovudtrekka i busetjingsmønsteret og å utvikle lokalsamfunna. Landbruket skal vere produsent både av råvarer og tenester og av ulike fellesgode, som matsikkerheit, busetjing, ulike miljøgode, kulturlandskap og karbonlager i skogen og jorda. Eit aktivt landbruk er også eit vilkår for å oppretthalde viktige verdiar, som trygg og lokal mat, vakre kulturlandskap, friluftsliv, jakt og fiske, hagestell og parkanlegg, reiselivsopplevingar og nærleik til sports- og kjæledyr. For å sikre god utnytting av ressursane, er det viktig å ta heile landet i bruk. Eit gjennomgåande utviklingstrekk er at forbrukarane ønskjer større utval av norske varer. For nokre varetypar gjev dette tilbakegang, mens for andre varetypar gjev dette vekst og nye moglegheiter. Maten er også knytt til kultur, historie og identitet, og er ein del av ein felles kulturarv. Det er til dømes aukande etterspørsel etter mat med lokal forankring, noko som kan gje høve for innovasjon og nyskaping i landbruks- og matsektoren. Det er difor viktig å stimulere til utvikling av matmangfald og matkultur og til god informasjon om dei produkta forbrukarane kjøper. Samfunnstryggleik og beredskap er eit viktig område innanfor landbruks- og matsektoren. Matpolitikken til regjeringa er basert på at maten skal vere trygg, og forvaltninga arbeider difor kontinuerleg for å vere budd på hendingar som kan utgjere eit trugsmål mot trygg mat og matsikkerheita. Det blir gjennomført tilsyn, kartlegging og overvaking i matproduksjonskjeda, og det blir jamleg gjennomført beredskapsøvingar i landbruks- og matsektoren.
|
maalfrid_d22c76eef93eee75cde75a73c04bca46b564e561_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
pt
|
0.977
|
Vindo a ganhar um crescente espaço político e social num cenário que se está modificando rapidamente, o que lhes promete uma voz crescente nos debates políticos, os povos indígenas das Américas estão se tornando atores importantes no processo político e na implementação de decisões que afetam suas vidas, culturas, meio social e, às vezes, sua própria sobrevivência. Ao mesmo tempo, a capacidade das instituições indígenas de assumirem esse novo papel continua enfraquecida, sobretudo devido a uma ausência significativa de recursos e às escassas perspectivas econô- micas. Para os doadores externos, o dilema decisivo reside na forma de fornecer recursos estratégicos que satisfaçam questões básicas identificadas pelos próprios povos indígenas, tais como questões de terras e o desenvolvimento de alternativas econômicas, sem atropelar as quase sempre enfraquecidas organizações existentes. De que forma poderão os doadores apoiar o crescimento considerando o impacto das atividades e a capacidade das organizações existentes em realizá-las, quando esses objetivos requerem estratégias diferentes e cronogramas distintos? Por um lado, são necessários projetos a curto prazo e orientados para objetivos específicos, por forma a responder a necessidades básicas; por outro, é necessario que se implementem programas a longo prazo, vocacionados para o acompanhamento de um desenvolvimento institucional. A Noruega é o único país no mundo que dispõe de uma estrutura administrativa, recurssos humanos e orçamento de ajuda externa vocacionado exclusivamente para o apoio dos povos indígenas nos países em vias de desenvolvimento. O PNPI tem lidado de modo criativo com esses desafios, focando em primeiro lugar no desenvolvimento institucional, aposta que permitiu em alguns casos às organizações, terem acesso a um maior numero de fundos por força de recursos oriundos de outros doadores, confiantes na capacidade da própria organização, fortalecida, em assumir o trabalho. A abordagem flexível do PNPI em relação ao acompanhamento permitiu ao Programa lidar com êxito, a necessidade de fazer face quer ao desenvolvimento institucional, quer à de um impacto imediato. O programa da Noruega vem complementar de boa forma o trabalho de algumas outras organizações, especialmente o das Agências multilaterais. As experi- ências de outros países e organizações, particularmente a resultante de uma política declarada da Dinamarca específicaemnte vocacionada para os povos indígenas, podem vir a inspirar o programa norueguês. A partir dos acertos e desacertos do PNPI, assim como das inovações identificadas fora do âmbito do programa, este livreto propõe uma abordagem integrada para o programa norueguês. Estão aqui resumidas, as ilações retiradas do trabalho inovador do Programa Norueguês para os Povos Indí- genas (PNPI), financiado pela Agência Norueguesa para a Cooperação e Desenvolvimento (NORAD), programa que vem apoiando desde 1983, inúmeras organizações indígenas em cinco países latino-americanos: Paraguai, Chile, Brasil, Guatemala e Peru. O que aprendeu o PNPI com os seus parceiros indígenas na América Latina? De que forma pode esta experiência auxiliar outros países doadores e Agências multilaterais envolvidos na região? De que modo o sistema de ajuda internacional como um todo, poderia apoiar melhor o trabalho dos próprios povos indígenas? Este livreto fornece algumas respostas a estas questões, baseadas nas conclusões de um estudo de campo sobre o PNPI em vários países, e realizado através do North- South Institute. Este breve relato está baseado numa avaliação que teve por objetivo envolver os parceiros locais do PNPI, particularmente as organizações indígenas que recebem apoio, tentando observar o PNPI deste ponto de vista. Assim, este livreto tem por objetivo partilhar os principais resultados da avaliação, como um meio de contribuir para o diálogo global sobre a forma demelhor apoiar os processos de autodeterminação indí- gena, assegurando a satisfação de necessidades básicas.
|
maalfrid_3a4f5f7990f452a22f2691019fdb48306be589c8_87
|
maalfrid_kartverket
| 2,021 |
nn
|
0.869
|
samanheng med 29. 1964 1, med endringar av 8. juni 1979). Etter § 9-4 kan ein søkje om å få til slektsnamn Denne paragrafen gjer det altså mogeleg å ta bruksnamn til slektsnamn når dei nemnde vilkåra er innfridde. Men det er framleis ikkje høve til å velje eit mindre vanleg (verna) slektsnamn som eigedomsnamn når det har tilknyting til eigedomen. Personregisteret i Statistisk sentralbyrå, eventuelt tinglysingsmakta, vil kunne opplyse om eit aktuelt namn er fritt eller ikkje. Av bruksnamn-paragrafen i delingslova går det altså fram at det nyttast namn på eigedomen, og at det er eigaren som skal avgjere namnet. Eigaren står likevel ikkje heilt fritt. I tillegg til avgrensinga i høve til verna slektsnamn skal skrivemåten av bruksnamn som fell saman med nedarva stadnamn, fastsetjast av Statens kartverk etter reglane i § 5, andre ledd i stadnamnlova. Den nye paragrafen i delingslova seier ikkje noko om at eit bruksnamn må høve på staden, slik den gamle paragrafen gjorde. Det er likevel grunn til å oppmode om at dette prinsippet blir følgd. Det nye namnet bør passe til terrengtilhøva og gli naturleg inn i det lokale namnemiljøet. Lova seier vidare at ikkje kan nyttast som bruksnamn, jamvel om det har vore vanleg i byar og tettstrok. Det heng m.a. saman med at adresseregisteret skal skiljast frå grunneigedomsregisteret. Framleis vil nok ein eigedom med namnet kunne ha t.d. som adresse, medan eigedomen kan ha adressa 176 Men «Lykkja 5» og «Lykkja 7» kan altså ikkje vere eigedomsnamn og adresse. Derimot kan ein eigedom ha berre som nemning, t.d. kan eigedomen «25,73» ha adressa «Lykkja 5», medan eigedomen «25,74» kan ha adressa «Lykkja 7» . Etter delingslova altså nye eigedomar namnsetjast, men kommunane står fritt når det gjeld å praktisere dette leddet. Somme kommunar ber eigaren melde i frå om namnet på eigedomen, andre gjer det ikkje. Ofte er det slik at nye byggje- og hyttefelt har eit fellesnamn, og at kvar eigedom eller tomt berre får påført bruksnummer i målebrevet. Men eigaren har alltid høve til å få eit særskilt namn på eigedomen tinglyst, sjølv om dette ikkje har så mykje å seie i praksis. Vel så viktig for kjennskapen til namnet er at det blir innarbeidd i andre samanhengar, t.d. ved privat skilting og som tillegg til den offisielle adressa. I telefonkatalogen er gards- og bruksnamn ofte oppførte i tillegg til den offisielle adressa. Om fastsetjing av skrivemåten av bruksnamn seier stadnamnlova i § 5: Det siste vil seie at den nedarva uttalen skal leggjast til grunn for skrivemåten, og at ein skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp. Men eigaren/festaren har rett til å uttale seg om skrivemåten av slike namn. Vedtaksorganet for slike namn er som regel Statens kartverk. Når det er reist namnesak på namn som er bruksnamn, skal kommunen gjere eigaren/festaren merksam på det saman med ei førebels tilråding frå namnekonsulentane.
|
maalfrid_5db76d15b744046f6094ec49042984db1cd26dee_1
|
maalfrid_dirmin
| 2,021 |
no
|
0.464
|
For å kunne redusere omfang og skader pga. uønska hendingar, slik som uhell, ulukker, driftsstans og katastrofer, er det ein føresetnad at risiko og sårbarhet vert kartlagt gjennom risiko- og sårbarhetanalyse (ROS-analyse). Grunnlag for å vurdere risiko- og sårbarhet av tiltaka i reguleringsplanen er utgreiingar slik det går fram av planomtalen og farekategoriar gitt i veileiar «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Ein enkel analyse av risiko- og sårbarhet er relevant tema i reguleringsplan der risikomatrisen bidrar til å påvise eventuelle avbøtande tiltak. ROS-analyse på dette nivået skal dekke det arealet planen gjeld for og korleis tiltaka i planen skal gjennomførast på ein trygg måte. Analysen skal også ta omsyn til tilgrensande areal som kan bli påverka av tiltaka i reguleringsplanen. For nærare detaljar om området og planen vert det vist til reguleringsplanen med planomtale. Innleiing ................................................................................................................................. 1 Analysemetode og begrepsavklaring ..................................................................................... 2 Kort skildring av tiltaka .......................................................................................................... 4 Avklare begrep ....................................................................................................................... 5 Uønska hendingar, konsekvensar og tiltak ............................................................................. 6 Risiko- og sårbarhetsanalysen ................................................................................................ 7 Oppsummering ....................................................................................................................... 7 Tilrådde tiltak for gjennomføring av masseuttaket ................................................................ 8 Konklusjon .............................................................................................................................
|
maalfrid_72deaa69ab20d6f709df90e613ab2ce9bf429f14_28
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.909
|
Funksjonsassistanse * * Inkluderingstilskudd * * Tilrettelegging 19 * Tilretteleggingstilskudd for arbeidssøker * *
|
maalfrid_438e9d724077e7674e6d7d749b8a4f51583f6567_31
|
maalfrid_ehelse
| 2,021 |
no
|
0.474
|
Audiologi sammenfatning Brev tillegg til utsendt epikrise (edi) Epikrise BUP (edi) Epikrise psykiatri (edi) Epikrise RUS (edi) Epikrise somatikk (edi) Epikrise somatikk FØD (edi) Epikrise tverrfaglig (edi) ERG Sammenfatning (edi) FYS Sammenfatning (edi) HAB Sammenfatning (edi) KEF Sammenfatning (edi) Nevropsykolog sammenfatning (edi) Psykolog sammenfatning (edi) Sosionom sammenfatning (edi) SPL Sammenfatning Tannlege sammenfatning (edi) Tverrfaglig sammenfatning (edi) Audiologinotat (edi) Dagpasientnotat (edi)… ERG Notat (edi) FYS Notat (edi) HAB førsteutredning (edi) HAB Poliklinisk notat (edi)... Idrettspedagog notat (edi) Jordmor notat (edi)... Jordmor poliklinisk notat Journalnotat (edi)... Journalnotat andre faggrupper (edi)... Journalnotat behandler (edi)… KEF Notat (edi) Logoped notat (edi) Logoped sammenfatning (edi) Nevropsykolog notat (edi) Operasjonsbeskrivelse dagkirurgi... (edi) Operasjonsbeskrivelse… Optiker notat (edi) Ortoptist notat (edi) Poliklinisk notat (edi)... Psykolog notat (edi) Sosionom notat (edi) SPL Poliklinisk notat (edi) Telefonnotat (edi) Tverrfaglig notat (edi)
|
maalfrid_0ca440f9dc58c86106b6bd6584e101d2c1a172cc_28
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.925
|
vi har funnet slike. Mulige mekanismer for de observerte effektene beskrives relativt detaljert. Dette gjøres for å kunne gi et solid fundament for å underbygge de observasjoner/funn som gjøres i epidemiologiske studier av snusbruk og helsepåvirkning. Kapittelet om innholdsstoffer baserer seg på gjennomgang av foreliggende evidens, primærstudier samt tidligere rapporter fra andre nasjonale helsemyndigheter, herunder det amerikanske Food and Drug Administration og US. Surgeon General. Effekter av snus i dyrestudier. I kapittel 4 gjennomgår vi studier der man har studert effekten av snus i dyremodeller. Det ble funnet få studier som ikke var finansiert av tobakksindustrien. Studiene vi tok med var i hovedsak konsentrert om effekter i munnhule, bukspyttkjertel og på immunsystemet. : Vi har utført et systematisk litteratursøk og inkludert studier som er publisert etter søket til FHI-rapporten 2014. Vi har samlet disse nye studiene sammen med de tidligere studiene slik at resultatene i denne rapporten (FHI-rapporten 2019) oppsummerer alle relevante studier. Kapitlene om helseeffekter av å bruke svensk snus er utført etter standard metode for systematiske oversikter. Vi har tatt med (inkludert) kontrollerte studier som omhandler mennesker og som har studert helseeffekter av å bruke svensk snus. Vi søkte etter og tok med systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier, ikke-randomiserte kontrollerte studier og kohortstudier. Vi tok ikke med studier eller oversikter som var utført av eller sponset av tobakksindustrien. Vi har beskrevet de studiene vi tok med, og vi har vurdert og presentert deres interne validitet (kvalitet/ risiko for skjevheter). Vi fant at det gjennomgående var enten kun én studie som hadde vurdert helseutfall, eller at samleanalyse allerede var gjennomført. Derfor ble det ikke relevant for oss å utføre egne metaanalyser. Vi har gradert og presentert vår tillit til effektestimatene. Vi presenterer resultatene etter følgende temaer: kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, diabetes, ikke-maligne effekter i munnhulen, andre helseeffekter og svangerskapsutfall. I kapittel 14 omtales status for snus som risikofaktor i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease, GBD). Snus ble vurdert for inklusjon i GBD 2016, men kunnskapsgrunnlaget ble ikke funnet tilstrekkelig til å gjøre beregninger av sykdomsbyrden av snus. Det ble ikke foretatt noen ny gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget i forkant av den foreløpig nyeste utgaven av sykdomsbyrdeberegningene, GBD 2017. Det foreligger dermed ikke resultater for snus i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet. : I kapittel 15 beskrives et overordnet rammeverk for vekting av negative og positive effekter av ulike bruksmønstre av snus for befolkningens helse. Rammeverket har en helse-økonomisk tilnærming, og forsøker å synliggjøre hvilke data vi tenger for å kunne vurdere de samlede helsekonsekvensene ved økt snusbruk blant ikke-røykere og blant personer som i utgangspunktet røyker.
|
maalfrid_3aecc3e3f04473d9724816f0ecb7db85ff04e559_95
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.962
|
The respondent (name of the foreign state) is requested either to deliver to the court a written reply in this case or to appear in person before the court to make a reply not later than eight weeks after this process has been served. If the reply is sent by mail, it must be posted no later than on the last day of the time limit. If a reply is not submitted, judgment (judgment by default) may be pronounced on the basis of the applicant's presentation of the case. A written reply should be submitted in at least ** identical copies. Any grounds the respondent may have for petitioning the court to dismiss the case must be specified in the reply. The respondent is requested to express its views on the applicant's claim in the reply. The respondent should also present any comments on the date, venue and notice of the main hearing and whether it is necessary to summon lay judges. Any evidence the respondent wishes to submit should be mentioned or submitted in the reply or as soon as there is an opportunity to do so. The court may pursuant to further provisions refuse to allow evidence to be submitted, inter alia if it is not presented as soon as there is an opportunity to do so. (Name of government office) (Title)
|
maalfrid_2854159a563bf100a785263b2d60e1072a0f03c5_30
|
maalfrid_bioteknologiradet
| 2,021 |
no
|
0.819
|
dyrkningsegenskaper tilpasset klimaendringer. Hva som er de mest hensiktsmessige kriteriene for inndeling/differensiering av GMO, må avklares i samarbeid med relevante faginstanser. Selve praktiseringen av differensiering av ulike GMO under dagens regelverk og gjennom veiledningsdokumenter kan tenkes utført på flere måter. Én tilnærming kan være forhåndsklassifisering av ulike typer GMO, der det er hensiktsmessig. Eksempelvis kan arter med påvist/sannsynlig spredningsrisiko, eller arter som ikke har sannsynlig spredningsrisiko, plasseres i egne kategorier med særlige krav. Et annet eksempel er genredigerte organismer der det ikke er satt inn fremmed DNA i arvestoffet. I disse organismene er det ikke noe innsatt gen som skal undersøkes, og disse kan derfor plasseres i en kategori med mindre omfattende krav enn for andre GMO. En annen mulighet kan være at det gjennom veiledningsdokumenter tydelig listes opp hvilke krav som må være oppfylt for at godkjenning skal kunne forventes. Dersom kravene er oppfylt, er med andre ord en godkjenning forventet. Det er også mulig å utvikle et system der det blir avholdt møter mellom utvikler og myndighet med veiledning om hvilke krav som vil være gjeldende for at en godkjenning skal gis. Alle disse tilnærmingene med forhåndsklassifisering/tydelige krav/veiledende forhåndsuttalelse vil kunne gi bedre forutsigbarhet og dermed mer hensiktsmessig ressursbruk for utvikler. Etter hvert som ny kunnskap og erfaring foreligger, vil det være viktig å revidere veiledningsdokumenter for risikovurderinger med tilhørende krav til informasjon. Et eksempel på et system med nivåinndelt differensiering er reglene for innesluttet bruk av genmodifiserte organismer. Her er det egne forskrifter for planter, dyr og mikroorganismer. Alle tre har en inndeling i nivåer, men etter ulike kriterier. Det som er differensiert, er hvor store tiltak som kreves for å hindre at organismene sprer seg utenfor laboratorier/veksthus/ dyrestaller. Det differensieres også på om det kreves godkjenning, eller om det er tilstrekkelig med melding. I forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte planter er det tre inneslutningsnivåer basert på evnen plantene har til å etablere seg utendørs, evnen til spredning og evnen til utslippavpollen. Brukeren skal gjøre en forhåndsvurdering av risiko for sykdom eller skade på mennesker, dyr, planter eller miljø, for utendørs etablering og spredning og i landbruksmessig sammenheng. Forhåndsvurderingen avgjør hvilke krav som stilles til inneslutningstiltak og inneslutningsnivå. Samfunnsmessige og etiske aspekter ved virksomheten skal også vurderes, med særlig vekt på formålet med virksomheten. I forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer er det fire nivåer eller klasser av inneslutningsnivå basert på risiko:1) ikke eller ubetydelig risiko, 2) liten risiko, 3) moderat risiko og 4) stor risiko. Klasse 1 og 2 krever med visse unntak bare melding, mens klasse 3 og 4 krever godkjenning. Brukeren skal gjøre en forhåndsvurdering av risiko for sykdom eller skade på mennesker, dyr, planter eller miljø og klassifisere virksomheten. Til hjelp i klassifiseringen kan man benytte seg av EU-direktiv 90/679/EØFoginternasjonaleellernasjonaleklassifiseringsordninger (WHO, NIH m.m.). Forhåndsvurderingen avgjør hvilke inneslutningstiltak og inneslutningsnivå som regnes som hensiktsmessig for å verne menneskers og dyrs helse og miljø. I noen tilfeller skal etiske og samfunnsmessige aspekter og hensyn til dyrevern vurderes. Det er krav til beredskapsplan, tilsyn, sikkerhetstiltak for avfallshåndtering m.m. for alle klasser. I forskrift om innesluttet bruk avgenmodifiserte dyr er det tre klassifiseringer med sikte på kravene til inneslutningstiltak:a)vertebrater(virveldyr),b)invertebrater(virvelløse dyr) og c) akvatiske dyr. Brukeren skal gjøre en forhåndsvurdering av risiko for sykdom/skade på mennesker, dyr, planter eller miljø. Forhåndsvurderingen avgjør hvilke krav som stilles til inneslutningstiltak. Søkeren skal særlig vurdere samfunnsmessige og etiske aspekter blant annet ved genmodifisering av virveldyr og framstilling og bruk av GM-dyr for omsetning eller bruk i næring og i noen tilfeller dyrevelferd. Formål og etiske aspekter utover dyrevern skal vurderes særskilt. Forsøk med vitenskapelige formål på GM-dyr, som er godkjent etter dyrevelferdsloven § 13, krever melding. All annen virksomhet krever godkjenning.
|
maalfrid_fa06fdb68bae58b40c4e329950c7ecec266b39bb_10
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021 |
en
|
0.245
|
Størrelse / Dimensions / Größe: L 80 x B/W 160 cm Nylon Master Åbent - Medium / Open / Offen [ HMI: 34302 ] 150kg 85C Størrelse / Dimensions / Größe: L 60 x B/W 30 x H 25 cm Master Comfort Rygkile - Lang / Back Wedge - # Long / Rückenkeil - Lang [ HMI: Master Turner Låsestropper / Locking Straps / Schließschlaufen [ HMI: 85234 ] 200kg 40C Størrelse / Dimensions / Größe: L 40-80 x B/W 3 cm Master Turner Reguleringsstropper / Adjustment Straps / Regulierungsgurte [ HMI: 81998 ] 200kg 40C Størrelse / Dimensions / Größe: L 70 x B/W 40 x H 30 cm Master Comfort Vaskekile - Medium / Washing Wedge / Waschkeil [ HMI: 45939 ] Størrelse / Dimensions / Größe: L 200 x B/W 205 cm Madrascover / Mattress cover / Matratzenbezug ILF Elastic - # [ HMI: 33256 ] 200kg 60C Størrelse / Dimensions / Größe: L 140 x B/W 5 cm Master Turner Trækstropper / Pull Straps / Zugband [ HMI: 84373 ] Størrelse / Dimensions / Größe: L 43 x B/W 25 x H 14 cm Master Comfort Mavekile - Kort / Stomach Wedge - Short / Bauchkeil - Kurz [ HMI: 34331 ] Størrelse / Dimensions / Größe: L 180 x B/W 9 cm Bed Grip Master - Soft [ HMI: 36414 ] 150kg 40C Størrelse / Dimensions / Größe: L 200 x B/W 80 x H 19 cm Madrascover / Matress cover / Matratzenbezug Exchange 3 - # [ HMI: 73522 ] 200kg 60C Størrelse / Dimensions / Größe: L 200 x B/W 80 x H 13 cm Madrascover / Mattress cover / Matratzenbezug Easy 2 - # [ HMI: 64120 ] 200kg 60C Tilkøb / Acquisitions / Akquisitionen Størrelse / Dimensions / Größe: L 40 x B/W 15 x H 5 cm [ HMI: 36382 ] Master Comfort Støttekile / Support Wedge / Stützkeile Fordele / Advantages / Vorteile 200kg Størrelse / Dimensions / Größe: L 200 x B/W 150 cm [ HMI: 80419 ] BASIC Vendelagen / Turn Sheet / Wendelaken 85C 200kg Størrelse / Dimensions / Größe: L 90 x B/W 150 cm BASIC Top / Oberteil [ HMI: 89397 ] 60C Størrelse / Dimensions / Größe: L 140 x B/W 150 cm BASIC Bund / Bottom / Unterteil [ HMI:
|
maalfrid_4f3d9e7dce9c9d56ca94f4071784e54da1e370c0_93
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.683
|
92 Kapittel 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 nadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 75 prosent i 2017, dette var noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013–2017. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 68 prosent i 2016, dette var også noe lavere enn gjennomsnittet for perioden 2013–2017. Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 51 prosent i 2017, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 56 prosent. I 2016 var andelene på henholdsvis 52 og 56 prosent. Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 4,0 prosent i 2017. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator, var på 1,5 prosent. Dette førte til en økning i disponibel realinntekt på 2,4 prosent, mot en nedgang på 1,7 prosent i 2016. Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2008–2017. Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt i 2017 med 1,7 prosentpoeng. I 2016 trakk lønn ned realinntekten med 0,9 prosentpoeng.
|
maalfrid_29871104924a0f40e9de12d16dcbf74da0647e05_158
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.132
|
18 19 p) rc 74., 4... a) ;CI... E ad ,--.. rci=ca. Material. Dimensioner. Tykkelse. a; P.c rCia) 2. 73cad ad t;) >ca -;.v a".) a) ';',P ,.o ,.0 6v. > E6 (1) f'i E--4 Herav reserp verede. 7:sbn6 .4 I -5 r• LT.
|
altaposten_null_null_20180314_50_31_1_MODSMD_ARTICLE27
|
newspaper_ocr
| 2,018 |
en
|
0.365
|
Liss-Merethe Hermansen vant over spenst. (Foto: Privat)
|
maalfrid_c9627f6b8b3fc44b2a5d8372a760f2070684775d_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
pt
|
0.125
|
År kvote andel av 2005-utslipp 2008 ............................................. 15,00 n.a. 2009 ............................................. 15,00 n.a. 2010 ............................................. 15,00 n.a. 2011 ............................................. 15,00 n.a. 2012 ............................................. 15,00 n.a. 2013 ............................................. 22,98 0,89 2014 ............................................. 22,59 0,88 2015 ............................................. 22,20 0,86 2016 ............................................. 21,82 0,85 2017 ............................................. 21,45 0,83 2018 ............................................. 21,08 0,82 2019 ............................................. 20,72 0,80 2020 ............................................. 20,37 0,79 2021 ............................................. 20,01 0,78 2022 ............................................. 19,66 0,76 2023 ............................................. 19,32 0,75 2024 ............................................. 18,99 0,74 2025 ............................................. 18,66 0,72 2026 ............................................. 18,33 0,71 2027 ............................................. 18,01 0,70 2028 ............................................. 17,70 0,69 2029 ............................................. 17,39 0,67 2030 ............................................. 17,09 0,66 2031 ............................................. 16,79 0,65 2032 ............................................. 16,50 0,64 2033 ............................................. 16,21 0,63 2034 ............................................. 15,93 0,62 2035 ............................................. 15,65 0,61 2036 ............................................. 15,38 0,60 2037 ............................................. 15,11 0,59 2038 ............................................. 14,85 0,58 2039 ............................................. 14,59 0,57 2040 ............................................. 14,34 0,56 2041 ............................................. 14,09 0,55 2042 ............................................. 13,84 0,54 2043 ............................................. 13,60 0,53 2044 ............................................. 13,37 0,52 2045 ............................................. 13,13 0,51 2046 ............................................. 12,90 0,50 2047 ............................................. 12,68 0,49 2048 ............................................. 12,46 0,48 2049 ............................................. 12,24 0,47 2050 .............................................
|
maalfrid_4dd56cda97fca3fe4b0f3559454f291639f8f60a_196
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.748
|
203 Skjult informasjon – åpen kontroll Kapittel 17 ning.Også bearbeiding av materialet er ressurs krevende. I Danmark har romavlytting vært tillatt siden 1985. Nationalt Efterforskningsstøttecenter (NEC) håndterer mellom 80 og 100 romavlyttinger hvert år. Hjemmelen for romavlytting finnes i retspleje loven § 780 første ledd nr. 2 som gir politiet adgang til «at aflytte andre samtale eller udtalelser ved hjælp af et apparat (anden avlytting)». Retsplejelo ven § 781 angir at mistanken må være rimelig og konkret, og at inngrepet må ha avgjørende betyd ning for etterforskingen av nærmere angitte lovo vertredelser. Kriminalitetskravet er angitt til lovo vertredelser med en strafferamme på seks år og høyere, samt konkrete straffebud knyttet blant annet til fangeflukt, spredning av barnepornografi, grov vold, hensynsløs atferd, trusler på livet, utpressing og grovt skattesvik. Det er likevel et vil kår at det gjelder en «forbrydelse, som har medført eller som kan medføre fare for menneskers liv eller velfærd eller for betydelige samfundsværdier». Metoden må heller ikke utgjøre et «uforholdsmæs sigt indgreb», jf. retsplejeloven § 782. Beslutning om bruk av romavlytting treffes av retten, se retsplejeloven §§ 783–785. Forholdet til eiere av telenett og teletjenester er regulert i § 786. Bestemmelse om utsatt underretning følger av § 788. Bruken av informasjon fra romavlytting regu leres i § 789. Regler om oppbevaring og sletting av informasjon innhentet ved romavlytting følger av § 791. I Sverige er det gitt egen lov om hemmelig rom avlytting (2007:978). Loven trådte i kraft 1. januar 2008 og er gitt for en tidsbegrenset periode, frem til 1. januar 2011. Etter § 2 kan romavlytting brukes ved etterforsking av saker med en minstestraff på fengsel i 4 år. I tillegg kan det brukes romavlytting dersom det kan antas at straffen vil overstige feng sel i 4 år og saken gjelder menneskehandel, vold tekt, grov seksuell tvang, voldtekt mot barn, grovt seksuelt overgrep mot barn, grov utnyttelse av barn for seksuell posering, grov hallikvirksomhet, grov utpressing, grov barnepornografi, grovt angrep på rettsvesenet, grov narkotikaforbrytelse, grov narkotikasmugling, samt forsøk eller straff bar forberedelse til slik handling dersom det kan antas at straffen vil overstige fengsel i 4 år. Beslutning om bruk av romavlytting treffes av retten, jf. romavlyttingsloven § 7, og kan bare skje etter en forholdsmessighetsvurderning når noen med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling som nevnt ovenfor, dersom inngrepet er av «synnerlig vikt för utredningen», jf. § 3. Metodekontrollutvalget har kommet til at de lov endringene som ble vedtatt i 2005, herunder reglene om romavlytting, har vært praktisert for lite og i for kort tid til at det er mulig å underlegge dem en reell og helhetlig evaluering, jf. punkt 9.2.3. I tillegg kommer at utvalget, som det fremgår av punkt 9.4.4, ikke har fått innsyn i saksdokumenter underlagt taushetsplikt i medhold av straffepro sessloven § 216i. Dette gjør at utvalget vil anbefale at det foretas en evaluering, med fullt innsyn, på et senere tidspunkt. For at en slik evaluering skal bli reell er det viktig at de forutsetninger som er beskrevet under kapittel 11.14.3 er til stede. Utvalget vil likevel understreke at dets forslag til forbedringer i kontrollsystemet også vil gjelde romavlytting. Det samme gjelder utvalgets vurde ringer av spørsmål som innsyn, oppbevaring og sletting av innsamlet materiale og bruk av over skuddsinformasjon mv. I tillegg har utvalget vurdert om det bør gjøres endringer i reglene om romavlytting basert på innspill og opplysninger som er kommet fra de aktø rene det har hatt kontakt med. I utvalgets møter med Riksadvokaten, Kripos og Oslo politidistrikt er det pekt på en del problemstillinger knyttet til romavlytting som metode. Utvalget har videre fått oversendt fra Riksadvokaten en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet og Riksadvokaten som skulle vurdere behovet for nærmere retningslinjer for politiets og påtalemyn dighetens bruk av romavlytting. Arbeidsgruppen avga sin rapport 8. desember 2006. Riksadvokaten forela i brev 27. juni 2007 rapporten for statsadvo katene til uttalelse og anmodet samtidig om at det ble innhentet uttalelse fra sjefen for Kripos og poli timestrene. Riksadvokaten har sammen med rap porten oversendt høringsbrevet og høringsuttalel 32 sene. 30 Ot.prp. nr. 60 (2004–2005) side 99. 31 32 Se politiets årstabeller som er tilgjengelige på politiets Materialet er av Riksadvokaten vurdert omfattet av taus hjemmeside: www.politi.dk. hetsplikt og er derfor unntatt offentlighet.
|
maalfrid_6598f08a5dc4fe2fcc1b12b7768c204bf2a9e2bc_1199
|
maalfrid_dsb
| 2,021 |
no
|
0.828
|
Del 6 Bestemmelser om konstruksjon og prøving av emballasje, mellomstore bulkcontainere (IBCer), storemballasje, tanker og bulkcontainere 6.8.2.1.22 6.8.2.1.23 Fabrikantens evne til å utføre sveisearbeider, skal verifiseres og bekreftes enten av vedkommende myndighet eller den instans som er utpekt av denne myndigheten, som utsteder typegodkjenningen. Et kvalitetssikringssystem for sveising skal benyttes av fabrikanten. Sveising skal utføres av kvalifiserte sveisere som bruker en kvalifisert sveiseprosedyre (inklusive eventuell nødvendig varmebehandling) hvis egnethet er dokumentert ved prøver. Ikke-destruktiv prøving skal foretas med røntgen eller ultralyd og må bekrefte at sveisekvaliteten er tilstrekkelig god i forhold til spenningene. Følgende undersøkelser skal foretas av sveiser utført i hver sveiseprossess anvendt av fabrikanten i samsvar med verdien for faktoren som benyttes ved bestemmelse av tankskallets tykkelse i 6.8.2.1.17: = 0,8: alle sveisestrenger skal så vidt mulig inspiseres visuelt fra begge sider og skal være gjenstand for ikke-destruktive stikkprøver. De ikke-destruktive prøvene skal inkludere alle T- forbindelsene og alle innstikk benyttet for å unngå sveisede knutepunkter. Totallengden av sveiser som skal undersøkes skal ikke være mindre enn: 10% av lengdene til alle langsgående sveiser, 10% av lengdene til alle tversgående sveiser, 10% av lengdene til alle tversgående sveiser i tankendene, og 10% av lengdene til alle radielle sveiser i tankendene. Tankskallets største kurveradius (m) 2 2- 3 2 -3 Tankens eller tankrommets volum (m) <5.0 <3.5 > 3.5 men < 5.0 Minimum tykkelse på skallet (i mm) Austenittisk rustfritt stål Ferritt-austenittisk rustfritt stål Annet stål Aluminium legering Ren aluminium på 99.80% 2.
|
maalfrid_9a7d267e0afd2faf92956b94a420f961987219eb_17
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.607
|
(450) 2014.02.24 (111) (151) 2014.02.14 (210) 201313439 (220) 2013.11.01 (180) 2023.11.01 (540) (546) (730) HALATO GOLF AS, Ramstadveien 180, 1480 SLATTUM, Norge (511) Klasse 25 Klær, fottøy, hodeplagg. Klasse 28 Sportsartikler; golfkøller, golfballer, golfkølleskaft, golfbager og etuier/overtrekk for golfkøller og golfkøllehoder. Klasse 41 Underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter. (450) 2014.02.24 (111) (151) 2014.02.14 (210) 201313185 (220) 2013.10.28 (180) 2023.10.28 (540) (541) (730) Sonja Ramberg, Åsenjordet 32, 3800 BØ I TELEMARK, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede og kokte frukter og grønnsaker; geleér, syltetøy, kompotter; egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett; preparerte nøtter, preparerte peanøtter, peanøttsmør, tørkede kokosnøtter; potetchips, potetskiver, potetbasert snacks. Klasse 30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup, gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, muskatnøtter, is; chips (kornprodukter), maisbasert snacks, brente mandler, popcorn, peanøtter (konditorvarer). Klasse 31 Jordbruks-, hagebruks- og skogbruksprodukter samt korn, ikke opptatt i andre klasser; levende dyr; friske frukter og grønnsaker; frø og såvarer, naturlige planter og blomster; næringsmidler til dyr; nøtter, peanøtter (frukt), kolanøtter, kokosnøtter, skall av kokosnøtter, peanøttmel og peanøttkaker for dyr. (450)2014.02.24 (111) (151) 2014.02.14 (210) 201313186 (220) 2013.10.28 (180) 2023.10.28 (540) (546) (730) Sonja Ramberg, Åsenjordet 32, 3800 BØ I TELEMARK, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede og kokte frukter og grønnsaker; geleér, syltetøy, kompotter; egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett; preparerte nøtter, preparerte peanøtter, peanøttsmør, tørkede kokosnøtter; potetchips, potetskiver, potetbasert snacks. Klasse 30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup, gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, muskatnøtter, is; chips (kornprodukter), maisbasert snacks, brente mandler, popcorn, peanøtter (konditorvarer). Klasse 31 Jordbruks-, hagebruks- og skogbruksprodukter samt korn, ikke opptatt i andre klasser; levende dyr; friske frukter og grønnsaker; frø og såvarer, naturlige planter og blomster; næringsmidler til dyr; nøtter, peanøtter (frukt), kolanøtter, kokosnøtter, skall av kokosnøtter, peanøttmel og peanøttkaker for dyr. (450)2014.02.24 (111) (151) 2014.02.14 (210) 201313240 (220) 2013.10.30 (180) 2023.10.30 (540) (541) (730) AKSNES AS, Åmdal, 6156 ØRSTA, Norge (511) Klasse 9 Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater og instrumenter for styring, fordeling, transformering, akkumulering, regulering eller kontroll av elektrisitet; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; grammofonplater; mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner. Klasse 35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester.
|
maalfrid_1ed1e03beeaea8ccee2eb2c6f10b8bc2e8dbcfbe_9
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.785
|
Fram til 14.06.2020 har Folkehelseinstituttet mottatt informasjon om totalt 249 599 konsultasjoner hos lege og legevakt for covid-19*. De som kontakter legen og får denne koden, har ikke nødvendigvis koronavirus, da de kliniske tegnene kan likne vanlig forkjølelse og influensa. I tillegg har pasientene som regel ikke et laboratorieverifisert prøvesvar ved konsultasjon. Dataene må tolkes med forsiktighet da endrede vaner i befolkningen som for eksempel legesøkning påvirker tallene. Det er forsinkelse i KUHR systemet da svært få leger som sender inn data i helger og på helligdager. Figurene vil kunne endre seg når vi får komplette data.
|
maalfrid_902affa36a6b713e005fae072c4834e0120b1389_26
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.917
|
Mye av forskningen om variasjoner i valgdeltakelse har tatt utgangspunkt i individets sosiale og økonomiske bakgrunn og forankring (Lipset 1960/1968). Her er begrepet «Politiske ressurser» sentralt. «Politiske ressurser» er alle former for egenskaper et individ kan gjøre bruk av for å få innflytelse i samfunnet (Dahl 1961). Ulike individuelle forhold påvirker valgdeltakelsen fordi de utgjør politiske resurser, eller innsatsfaktorer, som gjør enkeltpersoner bedre rustet og motivert til å stemme i valget (Lijphart 200:316-317). Også individets koplinger til grupper og organisasjoner spiller en sentral rolle ved at det bidrar til sosial og politisk integrasjon (Hernes og Martinussen 1980; Lijphart 200:316-317). (Aardal 2002:24). Studier av geografisk mobilitet innen en stat viser at folk som flytter til et nytt sted er mindre integrert i lokale nettverk sammenliknet med fastboende, noe som bidrar til lavere valgdeltakelse blant disse (Pettersen 1988). I analysen av innvandreres valgdeltakelse er dette relevant, både med hensyn til hvilke politiske ressursers innvandrere har med seg når de ankommer, og i hvilken grad de sosialt og politisk integreres i det norske demokratiet. En vil forvente at innvandrere som kommer fra land med jevnlige, frie valg vil ha lettere for å sette seg inn i politikken og delta i valgene i Norge. Det tar tid å sette seg inn i det politiske systemet i et nytt land, mange av innvandrerne kommer fra land hvor en ikke er vant til å ha frie valg, andre kommer fra land hvor valgdeltakelsen er lav. Mange av innvandrerne i Norge er arbeidsinnvandrere som har tenkt å være relativt kort her i landet og derfor ikke ønsker å sette seg inn i norsk politikk. Det er mange tegn som tyder på at hjemlandet preger valgatferden. De fleste som kommer fra land med relativt høyt politisk engasjement, tar i større grad del i det politiske liv i sitt nye land enn innvandrere som kommer fra land med relativt lavt politisk engasjement. Valgstatistikken fra kommunestyrevalget 2015 viser at 8 av 10 personer med universitetsutdanning stemte, mens kun 5 av 10 personer med grunnskoleutdanning stemte. Lengre skolegang kan neppe i seg selv forklare hele denne forskjellen, men en kan tenke seg at flere år på skolebenken gir flere sosiale og økonomiske ressurser i samfunnet, at personer med lang utdanning er bedre integrert i det etablerte samfunn og at personer med lengre utdanning har lettere for å innhente informasjon om valget. Videre er velgernes plassering i livsfasen av betydning. Bor man hjemme hos mor og far, har lært om valg og demokrati på skolen og deltatt i skolevalget, er valgdeltakelsen høyere enn når man har forlatt barndomshjemmet i begynnelsen av tyveårene. Valgstatistikken viser at valgdeltakelsen er høyere blant 18 og 19 åringene enn blant de mellom 20 og 24 år. Etter at man kommer inn i arbeidslivet, stifter familien osv. stiger valgdeltakelsen jevnt og trutt igjen. Valgdeltakelsen er høyest blant de som akkurat har gått av med pensjon. Fra og med 75 års alderen synker valgdeltakelsen igjen. En norm defineres gjerne som en regel eller forskrift om hvordan noen bør handle. Hvis det eksisterer en «borgerplikt», en moralsk forpliktelse til å stemme og medlemmene har internalisert denne normen, vil en som medlem bli utsatt for press for å følge den. Normer skiller seg fra verdier ved at det er noen sosiale sanksjoner knyttet til å bryte normen.
|
wikipedia_download_nbo_Femtogram_14168
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.51
|
'''Femtogram''' er en avledet SI-enhet for masse. Et femtogram er lik 10−15 gram.
|
maalfrid_765cb2a2644289d1cce44983f2be1c248402c3c5_52
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.966
|
that it would be better to sell the second working plot to the PT KSL than to hold the certificate but not know where the plot is located and thus be unable to work on the plot. 4.3.8The Riverbank Community at Katingan District The majority of the customary community in Katingan District live on the river banks, along the Katingan River and its subsidiaries. Among them are the communities of villages Mirah Kalanaman, Tumbang Marak, Tumbang Kalemei, Tumbang Hange, and Tumbang Pariyei, which is in the area of the Central Katingan Sub-district. The Mirah Kalanaman Village is the village located closest to the palm oil plantation companies, almost in-between them. The other three villages, Tumbang Marak, Tumbang Kalemei, and Tumbang Hange - are not located in the operation areas of the palm oil companies nor any other companies, although they are close. Tumbang Pariyei is the farthest away from the companies. Until the end of the 1990s, before big palm oil plantations were allowed to be established, , the community of the villages in the Central Katingan sub-district had depended on the forest and all it produced for food, drinks, clothing, medicines, and ritual necessities. Plants from the forest, such as various kinds of lichens, various tuber plants (walatung, singkat, paikat, manau, etc.), wild bamboo and various wild mushrooms – all of them grew without being planted. So were also various other plants, such as wild palm trees and various kinds of leaves from different of bushes in the forest and peat land. The villagers could easily obtain these plants by their gardens/farmland, and the forest. When they could not obtain them from the forest or their gardens themselves, they could buy it at low cost from children selling the plants. They could also hunt the various wild animals of the forest. Animals that they usually hunted include various kinds of birds (wild chickens, the kukulai owl, punai, peragam, belibis, bubut, the Kalimantan kuntul, serindit, buburak, bantiungan, etc.), the Kalimantan honey bear, lizards, bingkaruan, the big squirrel tangkarawak, etc. There were many fish and aquatic animals in the river that could be consumed and easily captured, such as the patin (Pangasius) fish, gabus or haruan (Snakehead) fish, saluang fish, lais fish, belida fish, shrimps, eels, freshwater clams (kijing), aquatic snails (haliling), etc. The villagers never thought of putting the fishes in captivity and farm them in pools, since the river provided an abundance of fish and freshwater animals. The Katingan River, which is 300 km long, is not only a source of food for the community but also a source of clean water and a means of transportation. Once they could just drink the water from the river and its subsidiaries streams and the smaller creeks passing through their plantations, without having to boil it first. The water was very clear then. The villagers also never experienced any problems with flooding. During the wet season, the water level did raise but it soon decreased after the rain stopped. The life of the community passed peacefully. They could perform and enjoy all of the local traditions without any disturbances. The fields, the river, and the forest constituted the cultural identity and the livelihood of the Dayaks. The social, economic, and political ties between villagers in the community was regulated and managed through customs.
|
maalfrid_c0a53c89220ec262b72645177961318b85890dee_93
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.791
|
Figur 2.1 PP-innovasjoner i næringslivet, etter type og periode ...................................... 9 Figur 2.2 PP-innovasjonsaktivitet i næringslivet, etter størrelsesgruppe og periode .... 10 Figur 2.3 PP-innovasjonsaktivitet i næringslivet, etter hovednæring og periode ........... 10 Figur 2.4 Foretak med produktinnovasjoner nye for markedet, etter hovednæring ....... 11 Figur 2.5 Innovasjonsaktivitet og foretakenes markedsorientering, etter hovednæring .................................................................................................. 12 Figur 2.6 PP-innovasjonsaktivitet og andel ansatte med høyere utdanning, etter hovednæring .................................................................................................. 13 Figur 2.7 Svært viktige formål med PP-innovasjonsaktivitetene ................................... 14 Figur 2.8 Samarbeidspartnere for produkt- og prosessinnovasjon................................ 16 Figur 2.9 Bruk av immaterielle rettigheter, foretak med og uten PP- innovasjonsaktivitet ........................................................................................ 17 Figur 2.10 Offentlig støtte til utvikling av PP-innovasjoner, etter hovednæring ............... 18 Figur 2.11 Foretak med innkjøpskontrakter fra offentlig sektor, med og uten innovasjon ...................................................................................................... 19 Figur 2.12 Typer av aktivitet for produkt- og prosessinnovasjon ..................................... 20 Figur 2.13 Typer av innovasjonsinvesteringer................................................................. 21 Figur 2.14 Omsetning fra produktinnovasjoner i referanseåret .......................................
|
maalfrid_5dd0c94eb0937c4d7ff78e3915a2e12966aa0a8e_17
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.913
|
En sentral målsetting med finansieringssystemet var å gi institusjonene fleksibilitet og incentiver til omstilling og kvalitet. Ved innføringen ble det etablert en utgangsposisjon for hver enkelt institusjon basert på den enkelte institusjons bevilgninger og resultater i årene før finansieringssystemet ble innført. Innføring av dagens modell medførte en økning i resultatelementene og en tilsvarende reduksjon i basisbevilgningen. Den samlede budsjettrammen for hver institusjon ble imidlertid holdt uendret, og det ble ikke omfordelt midler mellom institusjonene ved innføringen. Omleggingen skjedde således innenfor eksisterende budsjettramme og medførte ingen økning i den enkelte institusjonens budsjett og samlede budsjetter for sektoren som helhet. Våren 2014 satte Kunnskapsdepartementet ned en ekspertgruppe som skulle gjennomgå finansieringsmodellen med formål « Ekspertgruppen leverte sin innstilling i januar 2015. Innstillingen er senere behandlet som del av strukturmeldingen og i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget endringer i finansieringssystemet ved virkning fra 2017 (Innst. 12S (2015 - 2016) og Prop. 1S (2015 - 2016)). Endringene gjelder både komponentene for forskning, utdanning og basis. Finansieringsmodellens enkeltkomponenter Utdanningskomponenten er resultatbasert og gir uttelling etter avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. Komponenten har en såkalt åpen ramme. Det vil si at det fastsettes priser for ulike studiekategorier, og institusjonene får deretter direkte uttelling i sine tildelinger dersom studiepoengproduksjonen eller antall utvekslingsstudenter øker i forhold til resultatet året før. Målsettingen med utdanningsincentivene er å premiere institusjoner som gir « . Samtidig skal incentivene stimulere til økt internasjonal studentutveksling. En annen målsetting er at institusjonene skal kunne omstille sin kapasitet i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for arbeidskraft. Studiepoengmidlene i utdanningskomponenten er basert på faste satser uten noe tak for tildeling. For å fange opp grunnleggende forskjeller mellom undervisningstilbudene i sektoren er data for avlagte studiepoeng i undervisningskomponenten fordelt på 6 ulike utdanningskategorier. Det er fastsatt en fast pris pr. årsenhet (dvs. 60 studiepoeng) innenfor de ulike kategoriene i tråd med vektingen nedenfor. Produserte studiepoeng inndeles etter 6 studiekategorier (A - F) med vekt fra 1 til 4 og priser fra kroner 37.000 til kroner 149.000 (2016-nivå). Ved opprettelse av nye studieplasser bevilges 60% av inntekten for studieplassene. Resterende 40% tildeles som resultatinntekt basert på avlagte studiepoeng. Hver utvekslingsstudent, både innreisende og utreisende, gir en uttelling på 8.000 kroner. Dataene som ligger til grunn for tildelingen et bestemt budsjettår, er basert på studiepoengproduksjonen to år før budsjettåret. 3 Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Forslag fra ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 8.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.