Split (2)

train · ~5.39M rows (showing the first 1.32M)

id stringlengths 12 178	doc_type stringclasses 313 values	publish_year int64 1.82k 2.02k	lang_fasttext stringclasses 112 values	lang_fasttext_conf stringclasses 964 values	text stringlengths 4 1M
maalfrid_9c4edc545299889036ab64a9448164d961d16177_3	maalfrid_uia	2,021	no	0.805	Emnet starter med en ukesamling med obligatorisk undervisning på UiA sitt studiesenter Metochi på Lesvos, Hellas. Studentene gjennomfører to arbeidskrav og leverer en eksamensoppgave. Se nærmere informasjon i semesterplanen. Arbeidsformene er forelesninger, individuelt arbeid, arbeid i grupper, praktiske oppgaver, ekskursjoner og feltarbeid. Forventet arbeidsomfang er 270 timer. Vilkår for å gå opp til eksamen Godkjent obligatorisk deltakelse Bestått obligatoriske oppgaver, nærmere beskrevet i semesterplanen. Studentene kan velge mellom å utvikle en digital presentasjon eller skrive en oppgave om middelhavsmat og bærekraft. Rammer for eksamensoppgaven legges på Canvas. Eksamen kan utføres individuelt eller i grupper på 2-3 personer, og den bedømmes med gradert karakter. Studieprogramleder i samråd med studenttillitsvalgt fastsetter evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf. kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas. Deltakerne må betale utgiftene til reise og opphold.
maalfrid_12f4d589817163364787217143540aa5c57f1a2e_21	maalfrid_spesialenheten	2,021	no	0.954	• En polititjenesteperson ble 3. mars tiltalt for overtredelse av straffeloven § 228 første og annet ledd annet straffalternativ og straffeloven § 325 første ledd nr. 1. Tiltalte utøvde i sammenheng med en krevende pågripelse press mot overkroppen til personen som ble pågrepet. Den pågrepne lå på bakken i mageleie og hadde håndjern på ryggen. Han fikk i sammenheng med hendelsen pustestans og hjertestans som førte til hjerneskade. Hovedforhandling i tingretten ble avholdt i juni 2011 og tiltalte ble ved Aust-Telemark tingretts dom av 20. juni 2011 dømt til fengsel i 30 dager, som ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Ankeforhandling ble avholdt i Agder lagmannsrett i januar 2012. Tiltalte ble frifunnet. • En polititjenesteperson ble 16. mars tiltalt for overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, jf. § 232 og straffeloven § 325 første ledd nr. 3 for uprovosert å ha benyttet vold mot en arrestant. I grunnlaget for tiltalepostene er blant annet vist til at tiltalte inne i arresten tok tak med begge hender rundt halsen på arrestanten, brøt hodet hans bakover og slo ham med knyttet hånd i bakhodet. Tiltalen gjelder også bruk av vold overfor arrestanten etter at han var ført inn på en celle. Tiltalte presset her sitt kne mot arrestantens hals slik at arrestanten fikk pusteproblemer. Arrestanten var hele tiden påført håndjern og det var andre polititjenestepersoner til stede. Blant sakens beviser er bildeopptak som anses å vise den beskrevne maktbruken. Tiltalte ble ved Sunn møre tingretts dom av 1. september 2011 i hovedsak dømt i samsvar med tiltalen. Retten la til grunn at tiltalte hadde presset sitt kne mot øvre del av arrestantens rygg. Tiltalte ble dømt til en straff av fengsel i 30 dager og til å betale en bot på kr. 20000. Fengselsstraffen ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Påstand fra Spesialenheten om tap av stilling ble ikke tatt til følge. Spesialenheten har anket over straffutmålingen i saken og anken er tillatt fremmet. Ankeforhandling er berammet i februar 2012. • En sivilt ansatt ble 14. april 2011 tiltalt for underslag. Tiltalte, som hadde ansvar for velferdsmidler, oppgjør for brusautomat og solariumsdrift disponerte alene kontoen som midlene ble satt inn på. Fra 2004 til 2010 tok tiltalte ved gjentatte anledninger ut penger fra kontoen og disponerte til private formål. I perioden foretok tiltalte også innskudd på kontoen ved bruk av egne midler. Tiltalen gjelder underslag av ca. kr. 39 000. Tiltalte ble ved Oslo tingretts dom av 7. desember 2011 dømt til straff av fengsel i 36 dager. Fengselsstraffen ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Tiltalte ble dømt til å betale saksomkostninger med kr. 2 000. Dommen er rettskraftig. • En sivilt ansatt i politiet ble 30. desember 2011 tiltalt for ved 13 anledninger å ha brutt sin taushetsplikt, jf. straffeloven §121, og for å ha overtrådt en tjenesteplikt, jf. straffeloven § 324.
maalfrid_809354b6b5ce841008d8da5ed0457fc0f47ea09e_48	maalfrid_nyemetoder	2,021	no	0.792	Legemiddelverket endrer nyttevektene i modellen. Basert på vurderingen det er redegjort for over, endres nyttevektene til gjennomsnittelige verdier, tid-til-død nyttetapene eksluderes og det inkluderes aldersjustering av nyttevektene. Sistnevnte endring har firma selv inkludert i en ettersendt modell etter anmodning fra Legemiddelverket.
maalfrid_9dbf9f851f94a95a1a744c15fdeff1d6cafbe7c2_184	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.871	190 2014–2015 Utenriksdepartementet Norge har en pådriverrolle i FN på området menneskerettigheter og næringsliv og da spesielt oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter, og vi støtter internasjonale tiltak på dette fagfeltet. Menneskerettigheter vil også være en viktig del av samarbeidet med fokuslandene. Norge gjennomfører konsultasjoner og dialoger om menneskerettigheter med en rekke land både om internasjonale menneskerettighetsutfordringer og menneskerettighetssituasjonen i landet. Disse justeres etter behov og utvalget av land varierer også. Norge er en av de største frivillige giverne til FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og er en pådriver for å sikre Høykommissærens uavhengighet og tilgang på ressurser. I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig økende grad er gjenstand for politisering, er Høykommissærens innsats i utsatte land av stadig større betydning. Høykommissærens rolle som pådriver og talsperson for menneskerettighetene, som sekretariat for MR-rådet, konvensjonsorganene og Spesialrapportørene anses også som svært viktig for å sikre at menneskerettighetene gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan. Norge arbeider også for å integrere menneskerettighetene i øvrige deler av FNs arbeid. Arbeid for funksjonshemmedes rettigheter vil prioriteres særlig innen områder som kvinnesatsingen, utdanningsbistanden, helse og humanitær bistand. Regjeringens styrkede satsing på utdanning vil være et viktig bidrag til realiseringen av barns rettigheter verden over. Jo flere barn i skolen – jo større kunnskaper om hvilke rettigheter man har som barn, og jo bedre evne til å fremme og forsvare disse rettighetene. Andre viktige virkemidler er støtten til FNs Generalsekretærs spesialrepresentant for vold mot barn og FNs Generalsekretærs spesialrepresentant for barn i væpnet konflikt, samt til uavhengige organisasjoner som arbeider for gjennomføring av de to mandatene. Regjeringen vil bidra til en styrking av Barneombudets internasjonale virksomhet. Målet er å bidra til opprettelse av uavhengige menneskerettighetsinstitusjoner for barn i flere land. Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyttet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. Fravær av demokrati underminerer godt styresett og menneskerettigheter. I den norske innsatsen for demokratibygging og demokratifremme er International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) en sentral samarbeidspartner. Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform og politisk deltakelse. Dette inkluderer sivilt samfunn og politiske partier, samt kvinners medvirkning i beslutningsprosesser. Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter (NORDEM) ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) bidrar med norske eksperter til blant annet valgobservasjon, rådgivning for valgkommisjoner, opplæring i menneskerettigheter, oppbygging av rettsstat, arbeid med grunnlover og demokratibygging i bred forstand. Ekspertene sekunderes til blant annet OSSE, EU og FN ut fra regjeringens politiske prioriteringer av land og sektor. Den økonomiske krisen understreker betydningen av sysselsetting, og har satt arbeidstakerrettigheter, sosial dialog og ordninger for sosial beskyttelse under press. Innsats for å beskytte arbeidstakerrettigheter og bidra til anstendig arbeid i andre land er prioritert i oppfølgingen av den norske strategien for et anstendig arbeidsliv. I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, brukes midlene under denne posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge. Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land og regioner med svake eller manglende institusjoner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget av straffrihet – under sterkt press og uten beskyttelse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor står vi overfor mange risikofaktorer. – Styrke innsatsen for menneskerettighetsforkjempere. – Bidra til demokrati- og rettsstatsfremmende tiltak. – Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og uavhengige medier.
maalfrid_336cd643b993ec99b6cd553148230cea7fc520ea_36	maalfrid_sprakradet	2,021	no	0.842	utdanning" kun kort bemerker de språklige utfordringer både for norsk og engelsk som høyere utdanning står overfor. Det overordnede målet for masteropplæringen må være å bygge opp en høyest mulig faglig kompetanse og få størst mulig læringsutbytte. Gode språklige ferdigheter på norsk kan være viktig. Setter ferdigheter i norsk studentene bedre i stand til å uttrykke seg på fremmede språk eller ikke? Hvis det likevel er nødvendig å lære engelsk, representerer norsk (fag)språk en tilleggsbyrde som svekker utbyttet av studiet, eller er det tvert om slik at norsk styrker den faglige forståelsen og derigjennom læringsutbyttet? Hvor kompetente er egentlig studentene i engelsk? Språkfagene har en relativt svak stilling i den videregående skolen i Norge. Glenn Ole Hellekjær konkluderte i sin doktoravhandling fra 2005 med at to tredjedeler av elevene på dette trinnet ikke ville klare opptakskravene til et studium i et engelskspråklig land. Og mellom 30 og 40 prosent av studentene i Norge mente at de hadde vansker med å lese engelsk, det vil si hadde problemer med passiv bruk av språket. Hvordan ville studentene klare seg i sjangere som krever aktiv bruk, slike som for eksempel oppgaveskrivning og eksamener? Britisk-svenske John Airey oppsummerte praktiske erfaringer med studenter som skulle lære fysikk på engelsk i Sverige, slik i sin lisensiatgrad: "mitt møte med svenske studenter gjennom en-til-enveiledning overbeviste meg at i hvert fall for noen av dem ville det å lære faget på engelsk bety alvorlige problemer." Masterkandidater arbeider innenlands og utenfor forskningssystemet Andelen kandidater som tar arbeid i utlandet, utgjør 1,5 til 2,5 prosent av alle kandidatene som er utdannet i Norge. Dette gjelder for nyutdannede fra 2007 og 2008, men er også et stabilt mønster helt tilbake til 1990- tallet. 51 , 2009: 51. Det gjelder også for økonomiske fag, teknologi og matematikk- 52 Hellekjær, 2005: 4. 53Airey, 2009: vii (oversatt av VS). Aireys gransket førsteårsstudenter, så muligens vil de vanskene han beskriver, være overvunnet når studenten når mastergradsnivået. 54Arnesen, , lesedato 8.7.2009; en tabelle over sysselsatte kandidater etter den landsdelen kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksamen, ble ikke publisert. Opplysninger fra NIFU STEP, kandidatundersøkelsen, database 2007; ikke alle utdanninger, f.eks. har ikke medisin vært omfattet av undersøkelsen. Sysselsatte bosatt i utlandet er muligens underrepresentert blant dem som svarte. 55 Anon.Oslo 1998; Anon, 2001; Anon., 2002; Anon., 2004: tabell 13, s.55; Anon., 2006: tabell 13, s. 57.
maalfrid_f4b9b0332d20e224e317e33d56fb4478a3f6e976_5	maalfrid_fylkesmannen	2,021	nn	0.515	(SNO) har ansvar for oppsyn i naturreservata, og har i samråd med Fylkesmannen også teke på seg skjøtselsarbeid i verneområda så langt kapasiteten tillèt. Revisjon av forvaltingsplanen bør skje når tilhøva i reservatet krev det, med grunnlag i erfaringar og vurderingar av konsekvensar av forvaltings- og skjøtselstiltak i reservatet. Som generell rettesnor er det tilrådd at forvaltingsplanar blir reviderte minst kvart 10. år. 2.1 Registreringar I Sogn og Fjordane vart det ved kongelig resolusjon 28.5.1993 oppretta 57 sjøfuglreservat, fremja av Miljøverndepartementet. Det var gjort ei omfattande kartlegging av sjøfuglområda i Sogn og Fjordane før vernet (Godø 1982, 1983, 1984), med oppfølgjande teljingar etter fredinga (Godø 1994/1995, 2000). Teljingar over ein såpass lang periode har gitt oss eit godt innsyn i kva nivå hekkebestandane av ulike sjøfuglartar låg på ved fredingstidspunktet, og eit utgangspunkt for å vurdere kva som er naturlege variasjonar i hekkebestandane over tid. Frå 2004 har Fylkesmannen i samarbeid med Statens Naturoppsyn talt fugl i sjøfuglreservata kvar sommar, men alle reservata har ikkje vorte talde kvart år. Sjøfuglbestandane i Kvalsteinane naturreservat har vorte registrert i 2004, 2005, 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, men med noko ulik dekningsgrad da dette er eit stort og vêrhardt område. 2.2 Tilstand Hekkebestandane av sjøfugl i Sogn og Fjordane braut saman i løpet av 2003/2004, på same tid som sjøfuglbestandane elles rundt Nordsjøen. Svært få fuglar la egg, og av dei få ungane som vart ruga ut, kom nesten ingen på vengane. Den einaste faktoren som kan forklare hekkesvikt over så pass store geografiske område til same tid er næringsmangel. Årsaka til næringsmangelen kan vere samansett, men overfiske, kanskje i kombinasjon med auka havtemperatur, er nok den viktigaste forklaringa. Bestandane av havsil (tobis), som både er basisføde for mange sjøfuglartar og ein nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen, forsvann nærmast i 2004. Alle dei tre stormåsane, , og vart hardt ramma av samanbrotet i Nordsjøen i 2003/04. Bestandane har tatt seg sakte opp att, men framleis ligg nivået langt under det som vart registrert på 1990-talet. Mest dramatisk har tilbakegangen vore for gråmåse. har ein stabil, men svært liten hekkebestand på kysten. Det vil truleg ta svært lang tid før den eventuelt når tidlegare, langt høgare bestandsnivå. Hekkebestanden av i fylket er mindre enn ein tredel av bestanden i 1995, men ser no ut til å vere i svak auke. har vore nesten heilt borte frå kysten av Sogn og Fjordane etter ein rask nedgang som begynte for 10-15 år sidan. I 2007 vart terner for første gong i dette hundreåret funne hekkande ved den ytre kyststripa, men hekkebestandane er framleis små og flyktige, sjølv om potensialet for ny etablering er til stades i form av stadvis store terneflokkar.
government_nb_prp_id204623	government_nb	2,021	no	0.82	Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2001/2002 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2001. Reindriftsnæringen står overfor store utfordringer. Noen av disse utfordringene, som reduksjon i rovdyrtap og sikring av reindriftens arealer, går igjen i de fleste reindriftsområdene, mens andre viser betydelige regionale forskjeller, her vises det til tilpasning av reintallet til beiteressursen i deler av Finnmark. Med bakgrunn i dette, og Stortingets ønske om en gjennomgang av situasjonen i reindriften, jfr. Innst. S. nr. 216 (1999-2000), har Regjeringen valgt å gi en nærmere omtale både av statusen i reindriften og de nevnte utfordringene. På den bakgrunn har denne proposisjonen fått et noe større omfang enn de siste reindriftsavtale-proposisjonene. Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 83,0 mill kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløp er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets budsjett for 2001 under kap. 1151 (St.prp. nr. 1 (2000-2001)). Den 19. desember 2000 innledet partene i henhold til hovedavtalen forhandlinger om reindriftsavtale for 2001/2002, og kom til enighet om ny avtale i avsluttende forhandlingsmøte den 27. februar 2001. Avtalen gjelder for perioden 01. juli 2001 - 30. juni 2002. Det ble videre drøftet finansiering av tiltak mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt som er gjennomført i slaktesesongen 2000/2001, samt foreløpig finansiering for slaktesesongen 2001/2002. Det ble i forhandlingene om reindriftsavtalen for 2001/2002 lagt vekt på oppfølgingen av St. meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift. Kravet fra NRL til reindriftsavtalen 2001/2002 ble lagt fram 19. desember. Kravet inneholdt en rekke forslag til både nye og endrede tiltak på avtalen, men uten at det var beregnet noen samlet økonomisk ramme for dette. Et hovedpunkt i kravet var imidlertid at det etableres et verdiskapingsprogram for reindriften med en årlig ramme på 10 mill. kroner. For øvrig gjentok NRL sitt tidligere krav om kortsiktige tiltak for å løse den akutte økonomiske krisen på grunn av stor produksjonssvikt i reindriften i deler av Finnmark og Troms. Denne saken ble fremmet for Stortinget i egen sak gjennom St.prp. nr. 52 (2000-2001) Om tiltak mot kugalskap, tiltak overfor Q-meieriene og tiltak innenfor reindriftsnæringen.I forholdet til reindriften innebærer forslaget en bevilgning på 20 mill. kroner til ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder, med forslag om økning av bevilgningen på statsbudsjettet 2001, kapittel 1151. Reindriften bygger på to pilarer; næring og kultur. Det er avgjørende for den kulturelle betydningen reindriften har for det samiske folk at næringen bygger på et selvstendig økonomisk grunnlag, og at reindriften drives på en slik måte at reindriftsutøverne og den øvrig samiske befolkningen kan være stolte av næringen. Næringens betydning for samisk kultur tilsier også at staten har et ansvar for å legge til rette for at antallet utøvere kan holdes på et forsvarlig nivå innenfor det ressursgrunnlaget tåler. Siden beiteressursen er gitt, må det settes rammer for den enkelte utøver. Dette for å kunne opprettholde et økonomisk grunnlag for så mange reindriftsutøvere som mulig, samt skape trygghet i næringen ved å redusere konkurransen om ressursene. Rammene for bruk av beiteressursene, antall rein per distrikt, og eventuelt driftsenhet, forutsettes fastsatt av henholdsvis Reindriftsstyret og områdestyrene. Andre viktige momenter for å skape trygge rammevilkår er fastsettelse og overholdelse av beitetider, samt distriktsinndeling av fellesbeitene (vår/høst og vinterbeitene). Årets avtale forutsetter at de ovennevnte rammene fastsettes av forvaltningsorganene med hjemmel i reindriftsloven, og avtalens viktigste mål blir derfor å stimulere til størst mulig verdiskaping innenfor de gitte rammene, tilpasse antall driftsenheter til ressursgrunnlaget gjennom økonomiske virkemidler og bidra til inntektsfordeling. Med utgangspunkt i de nevnte forhold la Staten fram sitt tilbud den 26. januar 2001. Tilbudet hadde en total ramme på 98 mill. kroner. Partene avholdt deretter forhandlingsmøter 8.-9. og 27. februar der statens forhandlingsutvalg blant annet la fram forslag om en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Partene kom så fram til enighet om en reindriftsavtale for 2001/2002 i avsluttende forhandlingsmøte 27. februar 2001. Den inngåtte avtalen har en ordinær ramme på 103 mill. kroner. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Innenfor rammen ble det avsatt 7 mill. kroner til et eget Verdiskapingsprogram for reindriften over Reindriftens Utviklingsfond. Verdiskapingsprogrammet skal bidra til en økt verdiskaping for næringsutøverne bl.a. gjennom økt lokal foredling. Satsingsområder er en gjennomgang av regelverk som kan være til hinder for økt verdiskaping, mobilisering av nettverk, veiledning, motivering og kompetanseheving. Verdiskapingsprogrammet for reindrift vil omfatte alle sider ved reindriften som kan gi økt verdiskaping i næringen. Videre er det avsatt 12 mill. kroner over Reindriftens Utviklingsfond til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av antall driftsenheter og reintall. Innløsning av driftsenheter i områder med for lite beiteressurser i forhold til dagens reintall ansees å være et effektivt tiltak for å bedre vilkårene i næringen. Tiltaket skal anvendes målrettet mot områder med slike problemer. Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2001/2002, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene. Som utrykt vedlegg til proposisjonen følger Totalregnskap for reindriftsnæringen (av desember 2000) og Ressursregnskap for reindriftsnæringen (av januar 2001). Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og inntektsmuligheter som er tilstede. En bedre utnytting av verdiskapingspotensialet er sentralt i denne sammenheng. Her vises det til potensialet som ligger i et større produktmangfold basert på lokal kultur og tradisjon, lokal bearbeiding, utnyttelse av bi-produkter, samt en optimalisering av den biologiske produksjonen. I hvert av de seks reinbeiteområdene er det etablert lokale forvaltningskontor. Disse er underlagt Reindriftsforvaltningen i Alta og ligger i Karasjok, Kautokeino, Moen i Målselv, Rognan, Snåsa og Røros. Tamreinlagene sorterer under forvaltningskontoret på Røros. For hvert reinbeiteområde er det etablert områdestyrer som oppnevnes av de respektive fylkesting og Sametinget. Områdestyrene skal være faglig rådgiver og premissgiver overfor offentlig forvaltning og andre i saker som angår reindriften i vedkommende reinbeiteområde. Videre skal også områdestyrene utføre de oppgaver som er gitt i eller med hjemmel i Lov om reindrift. De lokale forvaltningskontorene ved reindriftsagronomene er sekretariat for områdestyrene. Hvert reinbeiteområde er videre delt inn i reinbeitedistrikt med egne styrer. Distriktsstyret velges av og blant reineiere/driftsenhetsinnehaverne, og det representerer reinbeitedistriktets interesser utad samtidig som det har myndighet innad. Slik er distriktsstyrene privatrettslige representanter for sine respektive distrikter samtidig som de forvalter deler av reindriftsavtalens og reindriftslovens virkemidler. Beiteressursen forvaltes som en kollektiv rett innen reinbeitedistriktene. Det er til sammen 83 reinbeitedistrikt innen det samiske reinbeiteområdet. Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven. Endringene gjorde det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et mer helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket, og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting, jfr Ot. prp. nr. 28 (1994-95) og Innst. S. nr. 233 (1995-96). Ved den revisjon av reindriftsloven som fant sted i 1996 ble bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen i liten grad viet oppmerksomhet. Ved dette revisjonsarbeidet konsentrerte man seg særlig om overtallighetsproblematikken i Finnmark, rettighetsforhold i sør-områdene og den samepolitiske utviklingen som tilsa at Sametinget fikk oppnevne medlemmer i reindriftsstyret og områdestyrene. Bestemmelsene i någjeldende reindriftslov vedrørende styring, forvaltning og interne forhold for øvrig er i det vesentlige identiske med den opprinnelige lovteksten fra 1978. På bakgrunn av de nevnte forhold nedsatte Landbruksdepartementet høsten 1998 et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen. Utvalget overleverte sin innstilling til Landbruksministeren 15. mars 2001. Utvalget viser i sin innstilling til at det er viktig å utarbeide regler som skaper større forutsigbarhet og rettssikkerhet for den enkelte reineier. Derfor er det foreslått regler som klarere enn i dag angir hvilke rettigheter og plikter den enkelte har. Det er lagt vekt på at reindriften er avhengig av de biologiske ressurser og at beitebruken må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Videre viser utvalget til at reindriften har en sterk tradisjonell forankring, og det sosiale og arbeidsmessige fellesskapet siidahar fått en viktig plass i lovforslaget. En siida innebærer at det eksisterer en reinflokk som holdes samlet ved gjeting/vokting og at det deltar en eller flere reindriftsfamilier med sine rein i fellesskapet. Utfordringen for utvalget har vært å lage regler som passer for de ulike siidaordningene som eksisterer, samtidig som reglene ikke må bli så løse at de i praksis mister sin rettslige betydning. Utvalget foreslår at dagens ordning med driftsenhet skal opphøre og erstattes med siidaandel. Det skal være én ansvarlig leder av siidaandelen. For å få til smidigere generasjonsoverganger, foreslås adgang til opprettelse av sideordnet rekrutteringsandel. Ved dette kan en person i neste generasjon sikres trygge arbeidsforhold inntil lederen av den ordinære siidaandelen avvikler. Utvalget vil opprettholde ordningen med reinbeitedistrikt og distriktsstyring. Distriktsstyret skal bare ha privatrettslige oppgaver, og det er klarere angitt hva distriktsstyret kan bestemme, slik at et mindretall i distriktet sikres bedre vern. En viktig oppgave for distriktsstyret vil etter forslaget være å utarbeide bruksregler, hvor særlige regler om beitebruk og reintall forutsettes å stå sentralt. Reglene om beitebruk skal bygge på den tradisjonelle bruk av arealene og fremme rasjonelle bruksordninger. Fastsettelse av øvre reintall forutsettes å skje med utgangspunkt i siidaens areal. Utvalget foreslår en forvaltningsmodell basert på at det etableres et nytt styre på fylkesnivå og at dette styret langt på vei gis samme oppgaver som dagens områdestyre. Fylkesreindriftsstyret vil ha en annen sammensetning enn dagens områdestyrer. Fylkesreindriftsstyret skal ha representanter valgt av reineierne selv, av Sametinget og fylkestinget. Reineierne skal være i flertall i styret. Fylkesmannen vil fungere som sekretariat for fylkesreindriftsstyret og vil også kunne bli tillagt avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker. Utvalget forutsetter at en overføring av forvaltningen til fylkesmannen medfører at alle ansatte plasseres hos vedkommende fylkesmann. Det er behov for distriktskontorer som ikke er i for lang avstand fra der reineiere bor eller utøver sin reindrift. Distriktskontorene skal være service- og veiledningskontorer, men ikke ha avgjørelsesmyndighet. Oppgavene på nasjonalt nivå foreslås ivaretatt av Statens reindriftsforvaltning under ledelse av Reindriftsstyret. Forslaget innebærer en videreføring av dagens Reindriftsstyre og Reindriftsforvaltningen i Alta. Reindriftsstyrets representanter oppnevnes av reineierne selv, Sametinget og departementet. Et flertall av medlemmene skal være reineiere. Reindriftsstyret med Statens reindriftsforvaltning vil være klageorgan for avgjørelser tatt av fylkesreindriftsstyret og fylkesmannen. Departementet vil fortsatt være overordnet organ for reindriftsforvaltningen med ansvar for reindriftslovgivningen og for at Regjeringens politiske målsettinger blir ivaretatt gjennom lov- og forskriftsarbeid. Departementet vil fortsatt ha myndighet til å instruere Reindriftsstyret i enkeltsaker, eventuelt selv treffe vedtak i kraft av overordnet organ i forvaltningslovens forstand. Utvalget mener at Sametinget må ha en sentral rolle i den nasjonale reindriftspolitikken, og som ledd i dette bør Sametinget delta i arbeidet med utarbeidelse av forskrifter i henhold til reindriftsloven. Utvalget har for øvrig foretatt en redaksjonell revisjon av hele loven. Spesielt reintallstilpasningen i Finnmark, men også reintalls- og inntektsfordeling, har stått sentralt når man har drøftet innretningen av de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen de senere år. På samme måte har produksjonsoptimalisering vært et fokusert delmål. Her kan det nevnes at kalveslaktetilskuddet er den eneste ordning over reindriftsavtalen som har vært med fra avtalens opprettelse. Ved inngåelsen av de første reindriftsavtalene og revisjonen av reindriftsloven, som pågikk samtidig i tidsrommet 1976-1978, måtte det utøves en stor grad av skjønn. I dag er forståelsen for de krefter og mekanismer som gjør seg gjeldende langt mer utviklet enn den gang. St. meld. nr. 28 (1991-92) - En bærekraftig reindrift og Stortingets behandling av denne (Innst. S. nr. 167 (1991-92)), satte reindriftspolitikken i et bærekraftsperspektiv; økologisk, økonomisk og kulturelt. Fra inngåelsen av den første reindriftsavtalen og fram til i dag har mange utfordringer funnet sin løsning innenfor avtaleinstituttet. Samtidig har mange nye problemstillinger dukket opp. For Finnmark er dagens hovedutfordring at lavbeiteressursene har utviklet seg i negativ retning, og slik gjort rammebetingelsene for næringen snevrere enn noen gang tidligere. Om dette skal kunne rettes opp kreves det forståelse for sammenhengene mellom de tiltak som settes inn for å nå de fastsatte politiske mål. De økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen har ikke hatt den ønskede effekt på reintallstilpasningen fordi dette er frivillige ordninger som den enkelte reindriftsutøver ut fra sine vurderinger og forutsetninger velger å følge eller ikke. I forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 2000/2001 ble avtalepartene enige om å trekke de forhold som berører reintallsreguleringer ut av forhandlingene. Disse forhold ble forutsatt fulgt opp gjennom reguleringer med hjemmel i reindriftsloven. Arbeidet med å bringe reintallet i balanse med beitegrunnlaget har høyeste prioritet, og er en oppfølging av vedtak III i Innst. S. nr. 216 (1999-2000) som gjelder fastsetting av øvre reintall per distrikt. Reindriftsforvaltningen er godt i gang med utredningsprosessen slik at Reindriftsstyret vil ha grunnlag for å fastsette rammevilkårene for distriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde i løpet av 2001 og for Øst-Finnmark i 2002. Områdestyret vil følge opp ved å fastsette øvre reintall per driftsenhet når øvre reintall per distrikt er fastsatt. Områdestyrenes inngripen i prosessen vil imidlertid bare være aktuell i de distrikt hvor man selv ikke kommer til enighet om reintallsfordelingen mellom driftsenhetene. Andre viktige momenter for å skape trygge rammevilkår er fastsettelse og overholdelse av beitetider, samt distriktsinndeling av fellesbeitene (vår/høst og vinterbeitene). Dette forutsettes gjennomført innen utgangen av mars 2002. Fastsettelse av rammebetingelser er og skal være en statlig oppgave i forhold til en næring, herunder reindrift. Her vises det til statens oppgave når det gjelder å få tilpasset reintallet til ressursgrunnlaget for deler av reinbeiteområdene i Finnmark. Videre skal Staten gjennom reindriftsavtalen legge til rette for størst mulig verdiskaping innenfor de gitte rammene, tilpasse antall driftsenheter til ressursene samt bidra til inntektsutjevning. Næringens oppgave blir da å utøve en reindrift som gir tilstrekkelig vederlag for arbeid og egenkapital innenfor de gitte rammebetingelsene og de muligheter som markedet gir. Økonomisk grunnlag for de som er og skal være i næringen anses for å være en forutsetning for å kunne nå de politiske målene. Bedre økonomi per driftsenhet vil kunne bidra til at flere familiemedlemmer kan delta i driften. Dette vil kunne ha positive effekter på bl.a. kvinnens deltagelse i driften og kunnskapsoverføringen mellom generasjoner. Færre driftsenheter vil ikke nødvendigvis medføre en sterk reduksjon av antall personer tilknyttet næringen, men derimot at flere i hver familie kan delta i driften. Totalregnskapet for reindriftsnæringen viser hovedtrekkene i utviklingen i næringen, og gir en oversikt over de økonomiske forholdene. Det vises til tabell 3.1 som viser hovedtallene for regnskapsårene 1996-1999 og foreløpig regnskap for 2000. Datamaterialet som benyttes er i hovedsak gruppert etter reinbeiteområder. Hoveddelen av datamaterialet er knyttet til kalenderår. Tallmaterialet som er hentet fra reineiernes melding om reindrift er knyttet opp mot driftsår. Et driftsår varer fra 1. april til 31. mars påfølgende år. Formelt sett består antall driftsenheter både av aktive og inaktive driftsenheter. Med aktive driftsenheter menes driftsenheter som i reineiernes melding om reindrift står oppført med rein i sluttstatus per 31. mars. Dette inkluderer også oppbygningsbruk og uoppgjorte dødsbo. Med inaktive driftsenheter menes enheter som står uten rein i sluttstatus, men som ikke er formelt avviklet. Reintallet per 1. januar varierer fra år til år, både på grunn av reelle endringer i reintallet og forskyvning av slaktetidspunkt. Ved å korrigere salgsinntektene med endringer i reinhjordverdien, framkommer næringens produksjonsverdi. Endringer i dyretallet verdsettes til full slakteverdi. Verdiøkningen inntektsføres, mens verdinedgang føres til fradrag. Bygging av fellesgjerder i Vest-Finnmark og ressursovervåkning gir til dels betydelige arbeidsinntekter for reindriftsutøverne. Da disse aktivitetene er direkte knyttet til reindriften, og dessuten vil påvirke reindriftsnæringen, finner man det riktig å ta med disse arbeidsinntektene. Driftsenhetenes totale kostnader beregnes på grunnlag av et utvalg av skatteregnskap. Antall regnskap utgjør nå 62 % av alle driftsenhetene. Driftskostnadene og avskrivninger for snøscooter og maskiner er korrigert for den andelen privat bruk som driftsenhetene oppgir i sine næringsoppgaver. Når det gjelder tilskudd med inntektsvirkning deles posten i ordinære- og ekstraordinære tilskudd. Posten ekstraordinære tilskudd har omfattet ulike ordninger over tid. I sammenligningsperioden gjelder dette bl.a. støtte til driftsenheter i Nord-Trøndelag og Nordland reinbeiteområder for å gjenopprette en ordinær driftssituasjon i distrikter som er rammet av ekstraordinære vanskelige driftsforhold og ekstraordinær støtte og ekstra kalvetilskudd til driftsenheter i Finnmark og Troms i forbindelse med «krisevinteren 1997». Etter Tsjernobyl-ulykken ble det satt i verk tiltak for å holde reindriftsutøverne skadesløse og for å kunne nytte en så stor del som mulig av reindriftens produkter som mat. For å få tatt ut slaktedyrene når bequerelnivået er lavest og før det er nødvendig å sette inn mer kostnadskrevende tiltak som fôring eller kassasjon, gis det kompensasjon for vekttap og merkostnader ved tidlig- og framskyndet slakting. Det gis også tilskudd til nedfôring av slaktedyr. Kostnader ved kassasjon av slakt inngår i verdien av kjøtt og biprodukter. Kostnader for reinbeitedistriktene og reineierne er inkludert i næringens totale kostander. Økt arbeidsforbruk og eventuelle inntektsvirkninger som følge av dette er inkludert, men ikke spesifisert. Reindriftsnæringens kapital domineres av en stor hovedpost, reinen. Statusverdi beregnes på grunnlag av totalt reintall per 31. mars. Andre aktiva slik som statusverdi på driftsbygninger, private reindriftsanlegg, maskinelle hjelpemidler og gjeld beregnes på grunnlag av det samme utvalget som kostnadsundersøkelsen. Tabell 3.1 . Sammendrag av reindriftens totalregnskap 1996-99 og foreløpig regnskap for 2000 (1000 kr). Sammendraget av reindriftens totalregnskap for perioden 1996-2000 er satt opp i tabell 3.1. På bakgrunn av den store usikkerheten som er knyttet til endringer i reinhjordverdien holdes denne verdien utenfor det foreløpige regnskapet for 2000. Sum inntekter ble redusert med 3,9 mill. kroner (-3,8%) fra 1998 til 1999. Endringene er i hovedsak et resultat av endringer i reinhjordverdien og kjøttinntektene. I 1998 var det en positiv endring i reinhjordverdien på 4,6 mill. kroner, mens det i 1999 var en negativ endring på 9,6 mill. koner. Verdien av produksjonen (kjøttinntekter korrigert for reinhjordverdien) ble redusert fra 67,6 mill. kroner til 63,1 mill. kroner i 1999 (-6,6%). Hvis en ser bort fra endringer i reinhjordverdien var økningen i sum inntekter fra 1998 til 1999 på 10,3 mill. kroner (+10,5%). Økningen kommer som en følge av positive endringer på samtlige inntektsposter utenom kjøre- og arbeidsinntekter. Økte kjøttinntekter på 9,7 mill. kroner fra 63 mill. kroner i 1998 til 72,7 mill. kroner i 1999 forklarer størstedelen av denne økningen. Økningen kommer i hovedsak som en følge av kvantumsøkning på 207 tonn. Den totale gjennomsnittsprisen økte med kr 0,26 kr per kg fra 44,72 i 1998 til 44,98 i 1999. Binæringsinntektene økte med 1 mill. kroner til 3,4 mill. kroner og kjøre- og arbeidsinntektene ble redusert med 0,4 mill. kroner til 2,4 mill. kroner. For de øvrige postene var det kun mindre endringer. Utbetalte statstilskudd ble redusert fra 68,9 mill. kroner i 1998 til 55,8 mill. kroner i 1999 (-19,1%). Den største nedgangen kom av ekstraordinære tilskudd, som ble redusert fra 14,9 mill. kroner i 1998 til 3,6 mill. kroner i 1999. Nivået av denne posten i 1998 var sterkt preget av utbetalinger av ekstraordinær skjønnsmessig støtte til driftsenheter i Troms og Finnmark etter krisevinteren 1997 (13,2 mill. kroner). De ordinære statstilskuddene ble redusert med 0,4 mill. kroner som følge av en reduksjon på samtlige poster utenom investeringer (+1,2 mill. kroner) og tilskudd til driftsenheter og tamreinlag (+1,7 mill. kroner). De største negative endringene kom på tapsforebyggende tiltak (-1,2 mill. kroner), pramming/transport (-1,1 mill. kroner) og distriktstilskudd (-1 mill. kroner). Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet ble redusert fra 3,7 mill. kroner til 3,6 mill. kroner, og tilskudd til binæringer ble redusert fra 4,2 mill. kroner til 3,8 mill. kroner. Andre tilskudd ble redusert med 0,8 mill. kroner som en følge av reduserte utbetalinger til avviklingslønn. Driftsenhetenes kostnader økte med 6,2 mill. kroner, mens felleskostnadene ble redusert med 4,8 mill. kroner og tamreinlagenes kostnader ble redusert med 1,2 mill. kroner. I sum gir dette kun mindre endring i de totale kostnadene (+0,3 mill. kroner) fra 82,1 mill. kroner i 1998 til 82,4 mill. kroner i 1999. Tabell 3.2 viser variasjon i lønnsomhet mellom de ulike reinbeiteområdene i 1999. Som tidligere år er lønnsomheten best i de sydligste reinbeiteområdene. Det er viktig å understreke at reinbeiteområdene med høyest vederlag til arbeid og egenkapital ikke har spesielt godt resultat, sett i forhold til andre yrkesgrupper. Tabell 3.2 . Totalregnskapet for 1999 etter reinbeiteområde (1000 kroner). Det var klare nivåforskjeller i resultatmålene mellom reinbeiteområdene sør for Troms, og de nordlige reinbeiteområdene med unntak av Polmak/Varanger. Vederlag til arbeid og egenkapital samlet for de sørlige reinbeiteområdene var på henholdsvis 275 961 kroner per driftsenhet og 205 165 kroner per årsverk. For de nordlige reinbeiteområdene (med unntak av Polmak/Varanger) viser tilsvarende beregninger 47 396 kroner per driftsenhet og 26 840 kroner per årsverk. Vest-Finnmark, Karasjok og Nord-Trøndelag hadde negativ endring i resultatmålene fra 1998 til 1999. For de øvrige områdene var endringene positive. Endringene i reinhjordverdien hadde stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene. Endringen framkom som følge av endringer i reintallet, og forskyvninger i slaktetidspunkt. Fra 1998 til 1999 utgjorde summen av endringene i reinhjordverdien følgende endringer i 1 000 kroner for de ulike reinbeiteområdene: Polmak/Varanger + 772, Karasjok - 1 756, Vest-Finnmark - 8 372, Troms + 1 123, Nordland + 150, Nord-Trøndelag + 242, Sør-Trøndelag/Hedmark + 2 451 og Tamreinlag + 398. Hvis en ser bort fra endringer i reinhjordverdien øker sum inntekter i samtlige reinbeiteområder unntatt Polmak/Varanger, Sør-Trøndelag/Hedmark og tamreinlagene. I reinbeiteområdene med økning i sum inntekter skyldtes økningen i hovedsak økte inntekter fra kjøttproduksjon. Reduksjon i inntektene i Polmak/Varanger og tamreinlagene kom som et resultat av nedgang i kjøttinntektene, mens for Sør-Trøndelag/Hedmarks vedkommende skyldtes en kombinasjon av reduserte kjøttinntekter og en nedgang i utbetalte erstatninger for rovdyrtap. De totale kostnadene økte i Karasjok, Vest-Finnmark og Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag hadde den prosentvise største kostnadsøkningen (+ 22%), mens kostnadene i tamreinlagene ble mest redusert (- 24%). I sum ga dette en økning i de totale kostnadene på 0,3% fra 1998 til 1999. Sum statstilskudd ble redusert i samtlige reinbeiteområder unntatt Polmak/Varanger, Nordland og Sør-Trøndelag/Hedmark. Hovedårsaken i nedgangen i Vest-Finnmark var en reduksjon på posten ekstraordinære tiltak. Økningen i Sør-Trøndelag/Hedmark forklares med en utbetaling av ekstraordinære tilskudd på 2,1 mill. kroner i 1999. Endringene i hovedpostene i totalregnskapet fra 1998 til 1999 gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene. Polmak/Varanger: Endringer i reinhjordverdien og reduserte kostnader ga en positiv utvikling i resultatmålene til tross for reduserte kjøttinntekter. Karasjok: Den negative endringen i resultatmålene skyldtes en reduksjon i statstilskuddene i hovedsak som følge av nedgang på posten ekstraordinære inntektsoverføringer. Totale kostnader økte samtidig som den negative endringen i reinhjordverdien var større enn økningen i kjøttverdien. Vest-Finnmark: Kjøttinntektene økte, men en negativ endring i reinhjordverdien, økte kostnader og reduserte inntektsoverføringer medførte en nedgang i resultatmålene. Troms: Resultatforbedringen kom som følge av økte kjøttinntekter, reduserte kostnader og en positiv endring i reinhjordverdien som oppveide reduksjoner i inntektsoverføringer og erstatninger for tap av dyr. Nordland: Det var kun mindre endringer i resultatmålene i dette området. Kjøttinntektene, inntektsoverføringer og erstatninger økte, mens det var en negativ endring i reinhjordverdien. Nord-Trøndelag: Den negative endringen i resultatmålene kom i hovedsak som følge av negativ endring i reinhjordverdien, bortfall av ekstraordinære overføringer og økte kostnader. Kjøttinntektene økte også i dette området. Sør-Trøndelag/Hedmark: Ekstarordinære overføringer og reduserte kostnader samt en positiv endring i reinhjordverdien bidro til en resultatforbedring i dette området. Tamreinlag: Positiv endring i reinhjordverdien og reduserte kostnader oppveide de negative endringene i kjøttinntekter og inntektsoverføringer. I sum var det en forbedring i resultatmålene. Det totale økonomiske resultatet for næringen samlet sett må fortsatt karakteriseres som svakt. Departementet vil peke på de store forskjellene i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. Den økonomiske og sosiale situasjonen for reineierne i store deler av de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er fortsatt meget vanskelig. Totalregnskapet viser at de økonomiske resultatene er svært dårlige. Det er få alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter, noe som forverrer situasjonen i regionen og skaper risiko for ny overetablering i næringen. Tabell 3.3, økonomiske nøkkeltall per driftsenhet i reinbeiteområdene, viser stor variasjon i totale inntekter. Gjennomsnittlige totale inntekter per driftsenhet i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde var hele 4 ganger høyere enn i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Det er både inntekter per rein i vårflokk og antall rein i vårflokk per driftsenhet som forklarer denne forskjellen. Områder med høyest totale inntekter per driftsenhet, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark, hadde både høy inntekt per rein og høyt gjennomsnittlig antall rein per driftsenhet. Polmak/Varanger hadde reintallet per driftsenhet på sammen nivå som disse to områdene, men betydelig lavere inntekt per rein. Karasjok og Vest-Finnmark, hadde omtrent samme gjennomsnittlige totale inntekt per driftsenhet. Karasjok hadde et betydelig lavere antall rein per driftsenhet enn Kautokeino, men til gjengjeld betydelig høyere inntekt per rein. Inntekt per rein i Karasjok var imidlertid lav i forhold til områder sør for Finnmark. Troms og Nordland hadde en høy inntekt per rein i vårflokk, men hadde lavere gjennomsnittlig reintall enn Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. Det var særlig Troms som hadde et lavt gjennomsnittlig antall rein per driftsenhet. Det var også betydelig variasjon i gjennomsnittlige totale tilskudd per driftsenhet mellom reinbeiteområdene. Det er mange grunner til dette, bl.a. ekstraordinære tilskudd, tilskudd til kostnader til tiltak mot radioaktivitet og at den andel av driftsenhetene som faktisk fikk tilskudd varierer mellom områdene. For reinbeiteområdene Karasjok, Vest-Finnmark og Troms skyldes det lave tilskuddsnivået i stor grad at det var kun henholdsvis 66, 43 og 65 % av driftsenhetene som søkte som fikk innvilget tilskudd i disse områdene. De viktigste årsakene til avslag var at driftsenhetene ikke oppnådde slaktekravet (produktivitetskrav/vektgrensekrav) (48%) og/eller hadde under 800 kg dokumentert slakteuttak (28%). Andre årsaker som mer enn 600 rein eller fastsatt øvre grense, ikke lovlig reindrift, mm utgjorde en liten andel (7%). Ser man på totale kostnader per driftsenhet, vist i tabell 3.3, så varierte også de mellom områdene, men i langt mindre grad enn inntektene. Totale kostnader per rein varierte imidlertid svært mye mellom områdene, og det er en klar sammenheng mellom gjennomsnittlig antall rein i driftsenheten og kostnader per rein. Det ser med andre ord ut til at kostnadene per driftsenhet i betydelig grad er uavhengig av antall rein. Vederlag til arbeid og egenkapital per driftsenhet er redegjort for i 3.1.3, og viser en dramatisk forskjell mellom områdene. Mens vederlaget var på i underkant av 400 000 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark, så var det om lag 1/10 av dette i Karasjok og Vest-Finnmark. Den store variasjonen skyldtes både forskjell i antall rein per driftsenhet og inntjening per rein, der forskjellen i inntjening per rein betyr mest. Dersom man legger til grunn vederlag for arbeid og egenkapital per rein for Sør-Trøndelag/Hedmark og samme antall rein som gjennomsnittet i Karasjok (242), så vil det beregnete vederlaget bli på i overkant av 200 000 kr. En forbedring i driftsenhetenes lønnsomhet i de områder med lavest lønnsomhet betinger først og fremst en forbedring i inntjening per rein, men også økt gjennomsnittlig antall rein per driftsenhet. Økning i antall rein per driftsenhet forutsetter en betydelig reduksjon i antall driftsenheter. Inntekter utenfor reindriften utgjør mer enn halvparten av totale inntekter per driftsenhet (summen av vederlag til arbeid og egenkapital og inntekter utenfor reindriften), og varierer fra 105 000 for Sør-Trøndelag/Hedmark til 196 000 for Polmak/Varanger. Andelen inntekter utenfor reindriften er vist i tabell 3.4. Andelen varierer fra år til år, og mellom områdene. Inntekt utenfra betyr mest for Karasjok og Vest-Finnmark, og minst for Sør-Trøndelag/Hedmark. For Karasjok og Vest-Finnmark er inntekt utenfor reindriften en vesentlig betingelse for å kunne forbli i næringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for inntekten utenfor næringen. Tabell 3.4 . Andel av inntekt utenfor næringen i forhold til summen av vederlag til arbeid og egenkapital og inntekter utenfor reindriften. Kjøtt og erstatninger er de viktigste postene for driftsenhetenes inntekter som vist i tabell 3.5. Erstatninger til tap av dyr på beite utgjør hoveddelen av totale erstatninger. Av erstatninger til tap av dyr på beite utgjorde erstatninger for rein drept av fredet rovvilt 98,3% i 1999. Disse inntektspostene vil derfor bli nærmere omtalt. Det totale slaktekvantumet, vist i tabell 3.6, har holdt seg relativt stabilt på rundt 2 000 tonn for driftsårene 1991/1992 til 1995/1996. Fra driftsåret 1995/1996 til driftsåret 1997/1998 var det en reduksjon på total slaktekvantum på 790 tonn. Siden 1997/1998 har det vært en svak økning i slaktekvantumet. Finnmark har hatt den største reduksjonen i slaktekvantumet. Reduksjonen skyldes store tap i forbindelse med den vanskelige vinteren 1996/1997, økte tap til rovdyr og redusert produktivitet. Produktiviteten, uttrykt som totalproduksjon per livrein og per areal, er vist i tabell 3.7. Totalproduksjon tar hensyn til slakteuttak og endring i reintall gjennom driftsåret og er et biologisk uttrykk for produktivitet. Produktiviteten varierer noe fra år til år, mellom områder og innen områder. Produktiviteten har vært noenlunde stabil for de fleste områder gjennom de siste 5 årene. For Kautokeino er imidlertid produktiviteten dramatisk redusert i løpet av denne perioden, både uttrykt som totalproduksjon per livrein og særlig per arealenhet. Dette skyldes i tillegg til redusert produktivitet per livrein, at antall rein er redusert i samme periode. Karasjok ligge stabilt lavt, mens Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark og i særdeleshet tamreinlagene ligger stabilt høyt. Det er også betydelige forskjeller innen områdene. I Øst-Finnmark har for eksempel flere av distriktene i Sør-Varanger produktivitet på linje med Sør-Trøndelag/Hedmark, og også i Vest-Finnmark er det distrikter med en totalproduksjon per livrein på over 10 kg. Årsaken til forskjellene mellom områdene ligger i ulike strategier med hensyn på flokkstruktur, slakteuttak, driftsform, tap av dyr på beite, beitebruk og beitebelegg. Tap av rein har økt betydelig i løpet av de siste 5-6 årene. Årsakssammenhengen er komplisert, men rovdyrtapenes andel av de totale tapene har vært økende de siste årene og er i dag den viktigste tapsposten. Andre årsaker til tap er sykdom, ulykker og andre tap (tidligtap av kalv, tap som følge av ugunstige vær- og beiteforhold, slitte beiter og tyveri). Det aller viktigste tiltaket for å redusere rovvilttap er reduksjon av antall rovdyr i reinbeiteområdene. Det er Miljøverndepartementet som har forvaltningsansvaret for rovvilt. Det er gjennomført en rekke endringer i rovviltpolitikken det siste året for å redusere tapene. Av tiltak som er gjennomført nevnes: Et tamreinfaglig utvalg skal revitaliseres for å skape et felles forum for å drøfte problemer og tiltak knyttet til reindrift og rovviltforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning (DN) utformer, sammen med Reindriftsforvaltninga i Alta (RFA), en ramme for dette samarbeidet og innkaller til et første møte i nær kontakt med Norske Reindriftsamere Landsforbund (NRL). Disse aktørene vil være de faste deltakerne i samarbeidsforumet. Tyveri av rein utgjør også en betydelig tapspost. I den forbindelse har avtalepartene under forhandlingene for avtalen for 2001/2002 blitt enig om at dette drøftes mellom NRL, Landbruksdepartementet og andre aktuelle myndigheter for å komme fram til egnete tiltak for å redusere problemet. De store tapene har også sammenheng med dyrenes ernæringsstatus gjennom vinteren som påvirkes av snø- og klimaforhold. I Karasjok og Vest-Finnmark er det også sammenheng med nedslitte beiter. Simlenes kalveproduksjon, både i form av kalvingsprosent og kalvenes overlevelse, er vist å henge nøye sammen med simlenes kondisjon om våren, samt at ernæringsstatus også har betydning for overlevelse av voksne rein. Antall familieenheter/driftsenheter i samisk reindrift økte fra om lag 420 i 1950 til rundt 670 enheter i 1990. Fra 1990 til 2000 er antall enheter redusert til 562 enheter. Reduksjonen har i hovedsak skjedd i Finnmark som en følge av omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark. Fra 1997 har det vært en svak økning i Finnmark. Økningen kan for en stor del forklares med at en del av de som var på omstillingslønn har gjenopptatt sine driftsenheter. Antall personer tilknyttet reindriftsnæringen økte fra 1 646 i 1950 til 2 813 i 1999, som er en økning på 70%. Dette er vist i tabell 3.8. Den største økningen har skjedd i Finnmark. Antall personer per driftsenhet har holdt seg på samme nivå fram til 1990, rundt 4 personer per driftsenhet. Fra 1990 har antall personer per driftsenhet økt i samtlige reinbeiteområder til et gjennomsnitt på 5. Reduksjonen i antall driftsenheter som har funnet sted i Finnmark i løpet av de siste 10 år, har ikke resultert i redusert antall personer tilknyttet næringen. I 1990 hadde 32,2% driftsenheter under 200 rein, 53,9% med mellom 200 og 600 rein, og 13,8% med over 600 rein. Tilsvarende tall for 1999 var hhv 42,5%, 52,3% og 5,2%. Antall rein per driftsenhet har de 10 siste årene vært relativt stabilt for alle områder unntatt Karasjok og Vest-Finmark som har hatt en betydelig nedgang siden driftsårene 1995/1996-1996/1997. Reduksjonen i antall rein i Finnmark skyldes reduksjon i både antall driftsenheter og gjennomsnittlig antall rein per driftsenhet. Det er relativt store forskjeller i gjennomsnittlig reintall per driftsenhet mellom områdene. For driftsåret 1999/2000 var gjennomsnittlig antall rein per driftsenhet på 412, 227, 285, 185, 250, 356 og 429 for henholdsvis Polmak/Varanger, Karasjok, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark ble etablert høsten 1993 med tilbakevirkende kraft for de som slaktet ned flokken sin etter 1. september 1992. Det overordnede målet var å legge forholdene til rette for utvikling av en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift i Finnmark. Virkemiddelet var å redusere reintallet gjennom å redusere antall driftsenheter. I tillegg skulle programmet styrke næringsliv og utdanningsmuligheter ved å integrere omstillere i det øvrige arbeidsmarkedet. Omstillingsprogrammet for Indre-Finnmark ble formelt avsluttet ved utgangen av 1998. Kravet for å motta omstillingslønn var i utgangspunktet avvikling av driftsenheheten. Senere ble det gitt adgang til å stille driftsenheten i bero, en «frysordning», noe som innebærer at omstillere kan gjenoppta driftsenheten selv eller overdra driftsenheten til en av livsarvingene når omstillingsperioden er over. Status for omstillingsprogrammet per 31.mars 2000 er vist i tabell 3.9. Det var 101 driftsenheter som gikk ut i omstilling. Det er ventet at mellom 60 og 70 vil gjenoppta driften, men det er usikkert hvor mange av disse som faktisk vil bli aktive driftsenheter. En av årsakene til at så vidt mange ønsker å gjenoppta driften er mangel på alternativ sysselsetting. For personer som var over 50 år da de gikk ut i omstilling er det etablert en ordning med forlenget omstillingslønn som gjelder fram til vedkommende går over på ordinær alderspensjon. Av de omstillingsenheter som er avviklet har 6 gått over på forlenget omstillingslønn, og av de 49 som går ut av omstilling i driftsåret 2000/01 er det 11 enheter som vil gå over på forlenget omstillingslønn. I reindriftsavtalen for 1998/99 ble det åpnet for å bruke midler fra Reindriftens Utviklingsfond (RUF) til innløsning av driftsenheter. Ved innløsning fraskriver innehaver av driftsenheten seg rettigheten som driftsenhetsinnehaver etter reindriftsloven, herunder retten til å overdra eller få overdratt driftsenhet. Innløsningsbeløpet ytes som en engangsutbetaling med kr 450 000,- per driftsenhet. Ordningen skal brukes målrettet i forhold til reintallstilpasning og ressursutnyttelse i distriktet. I driftsåret 1999/2000 ble det behandlet 32 søknader om innløsning, hvorav 30 var fra Finnmark. 22 driftsenheter fikk innvilget innløsning. For driftsåret 2000/2001 er det behandlet 17 nye søknader om innløsning, hvorav alle utenom én søknad var fra Finnmark. Av disse er 10 driftsenheter gitt tilsagn om innløsning. I Finnmark skjer vinterbeitingen i innlandet og sommerbeitingen ved kysten. Vår- og høstbeitingen skjer i hovedsak i en mellomliggende sone. I Troms skjer flyttingen oftest over korte avstander og innen samme distrikt. Reindriften i Nordland har et todelt flyttemønster. Her, i likhet med Troms, flytter noen distrikt på vinterbeite i Sverige, mens andre har sine vinterbeiter ved kysten. I Nord-Trøndelag har de fleste distrikt kystnære vinterbeiter, men det foregår også vinterbeiting i innlandet. Flyttingen i Sør-Trøndelag/Hedmark foregår i hovedsak fra barmarksbeiter i nord til vinterbeiter i sør. Tamreinlagene nytter generelt kystnære høyfjellsområder i nordvest som barmarksbeite og mer kontinentale og lavereliggende fjell- og skogsområder i sørøst som vinterbeite. Sammenholdes de enkelte områders bruttoareal med reintallet i vårflokken, finner man store forskjeller i dyretetthet mellom områdene - fra 0,4 rein/km2 i Troms og Nordland til 3 rein/km2 i Vest-Finnmark. Faktorer som temperatur, nedbør, topografi og berggrunn gir grunnlag for områdevis variasjon i vekst- og vegetasjonsforhold. I Troms, Nordland og Nord-Trøndelag setter vinterbeitekapasiteten klare skranker for dyretettheten. I Sør-Trøndelag/Hedmark er det en bedre balanse mellom sommer- og vinterbeitekapasitet, her er dyretettheten 1,6 rein/km2. Den høge dyretettheten i Vest-Finnmark på 3 rein/km2 uttrykker stor mistilpasning til beitegrunnlaget. Dyretettheten i Øst-Finnmark er til sammenligning 1,7 rein/km2 - tilnærmet lik den i Sør-Trøndelag/Hedmark. De reindriftspolitiske målene har siden St. meld. nr. 28 ( 1991-92) vært sammenfattet i begrepet «En bærekraftig reindrift». Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Innenfor deler av reindriftsområdene oppnås det i dag ikke tilfredsstillende resultater på de nevnte mål. Dette har flere årsaker, men en viktig årsak er en kontinuerlig reduksjon av reinbeitearealer. Realiteten er at inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har akselerert de siste tiårene. Dette har ført til varig reduksjon av arealer som reindriften har til rådighet og til økte forstyrrelser for reinflokkene. Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet kan være permanent tap av det beiteland som nedbygges eller oppdyrkes, samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier. Indirekte konsekvenser kan være midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland, merarbeid for reineier og stress for reinen. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktivitet er oftest større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av beiteområdene, noe som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende «friområder» og trekkleier. En slik fragmentering av reinbeiteland har vært, og er trolig en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag. På grunnlag av de nevnte forhold er det viktig å sikre reindriftens arealer. I dette arbeidet er det viktig å øke forståelsen og få aksept for reindriftens bruk av arealer. På den andre siden bidrar reindriften med inngrep og ferdsel som har innvirkning på arealinteresser, og da spesielt naturvern- og jakt- og friluftsinteressene. Lange sperregjerder, utstrakt barmarkskjøring og overbeiting medfører skader på jordsmonn, vegetasjon og fauna, og forringer naturmiljø og naturopplevelser for andre brukere. Sannsynligheten for at reindriften vinner forståelse for at det er nødvendig å begrense inngrep i reinbeiteland øker dersom reindriften også viser forståelse for andre arealinteresser ved sine inngrep og sin bruk av arealene. Det er viktig å bedre samordningen av reindriftens arealbruk med andre interesser. Plan- og bygningsloven er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Etter dagens plan- og bygningslov er reindriften høringsinstans og innsigelsesmyndighet til kommunens arealplaner, reguleringsplaner og andre arealsaker. Distriktsstyrene i berørte reinbeitedistrikt er høringsinstans, mens områdestyrene er innsigelsesmyndighet i arealplansaker og reguleringssaker. Reindriftsforvaltningens områdekontorer er faglig rådgiver for distriktsstyrene og områdestyrene i slike saker og saksbehandler for områdestyrene. Den 23. oktober 1998 ble Planlovutvalget oppnevnt i statsråd for å se på behovet for revisjon av planleggingsbestemmelsene i plan- og bygningsloven og tilgrensende lover og forskrifter. Et viktig siktemål med arbeidet er å fremme forslag til regelendringer slik at det blir lettere å ivareta viktige samfunnsinteresser, som bl.a. å sørge for bærekraftig utvikling, verdiskaping, sysselsetting, bedre levekår og tilstrekkelig tilgang på gode boliger. Mandatet sier at det bør være enkelt å praktisere loven, og at saksbehandlingsreglene bør gi effektiv planlegging. Utvalget skal legge vekt på å gjøre lovteksten lettere å lese for forskjellige brukere, og berørte som vil delta i planprosessene skal stille sterkere. Reglene bør dessuten sikre at miljø- og samfunnshensyn vurderes i all planlegging. Loven skal imidlertid ikke forandres så mye at det går på bekostning av dagens hovedstruktur eller bærende prinsipper, dvs. lokal, demokratisk planlegging, åpenhet og medvirkning. Regjeringen er av den mening at en sikring av reindriftens arealer er vesentlig for å nå de reindriftspolitiske målene. Etter initiativ fra Landbruksministeren og Kommunal- og regionalministeren vil planlovutvalget bli utvidet med en representant fra reindriften. En slik representasjon medfører at næringen selv kan ta aktivt del i det arbeidet som vil være av vesentlig betydning for utøvelsen av reindriften i framtiden, og med det bidra til å sikre bevaringen og utviklingen av samisk kultur. En grunnleggende forutsetning for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring er at beiteressursene ikke utnyttes i større grad enn det bæreevnen tillater. Dette er spesielt viktig for lav som er flerårige vekster, og som ved utbeiting vil ha behov for lang tid, 8-10 år, for å nå optimal produksjon igjen. Reintallet har holdt seg noenlunde stabilt i alle reinbeiteområder fram til slutten av 1970-årene. Da begynte reintallet å øke raskt i Finnmark, særlig Karasjok og Vest-Finnmark, med en topp i 1989. Etter 1989 er reintallet redusert betydelig. I de øvrige områder har reintallet holdt seg på samme nivå. Utvikling av reintall i Finnmark fra 1950 til 1999 er vist i figur 3.1. I perioden fra 1835 til 1950 varierte reintallet i Finnmark mellom 50 000 og 100 000 rein. Økningen i reintallet i Finnmark resulterte i en mistilpasning av reintall i forhold til beitegrunnlaget noe som har medført redusert produktivitet, lavere slaktevekter, lavere kalvingsprosent og økt dødelighet. På 70-tallet var produktiviteten på samme nivå i Finnmark og Sør-Trøndelag/Hedmark. Utover 80-tallet oppstod det forskjeller i produktivitetsutviklingen. Produktiviteten økte i Sør-Trøndelag/Hedmark, mens den ble betydelig redusert i Finnmark (figur 3.2). Det er variasjoner innenfor områdene. I Øst-Finnmark er for eksempel produktiviteten betydelig høyere i Polmak/Varanger enn i Karasjok. Årsaken til produktivitetssvikten er ikke entydig, men for høyt reintall i forhold til beitegrunnlag er, sammen med store rovdyrtap, en hovedforklaring. Figur 3.2 Utvikling av produktivitet (kg totalproduksjon per rein i vårflokk) i Sør-Trøndelag/Hedmark, Øst-Finnmark og Vest-Finnmark fra 1975 til 2000. Andel simler med lav vekt er høyere i Karasjok og Vest-Finnmark enn i de øvrige områder. Dette har stor betydning på produktiviteten da det i flere studier er vist at det er nøye sammenheng mellom kalveproduksjonen og simlenes vekt, både i form av antall fødsler per 100 simler og overlevelse av kalven de første ukene. Reindriftsforvaltningen og NORUT informasjonsteknologi har i samarbeid vist at beitebelegget, antall dyr per arealenhet, er den viktigste forklaringsfaktoren for reinens vekst- og vektutvikling gjennom barmarksperioden. Økologisk og økonomisk reintallstilpasning til sommerbeiteressursene kan derfor baseres på en direkte registrering av reinens egen kondisjon, vekst- og vektutvikling etter sommerbeiteperioden. Der reinen oppnår normal vektutvikling gjennom sommeren og normal kondisjon om høsten, er også reintallet i balanse med sommerbeieteressursene. Der reinen derimot ikke oppnår normal vekt og nødvendig kondisjon før vinteren, er det overbelegg, og reintallet må ned til et nivå der vitaliteten gjenvinnes. Reinens vinterbeite varierer med naturforhold og flyttemønster. I Finnmark og Rørosområdet er lav de aller viktigste beitevekster om vinteren, både kvalitativt og kvantitativt, mens i f.eks Nordland der vinterbeitene ligger i snøfattige kystnære strøk er lav av underordnet betydning. Lavmattens produksjonsevne bestemmes av mengde stående lavmasse. Når stående mengde reduseres, reduseres også den årlige tilveksten, som gjør at beitenes bæreevne reduseres akselererende ved et for stort beitetrykk. Ved svært slitte beiter skal det kun et fåtall beitedyr for å holde lavmassen nede. I motsetning til grønnbeite, som stort sett har normal vekst året etter hard beiting, vil lavproduksjonen forbli liten i flere år framover. På grønnbeitene er dyrets vekst en god indikator på reintallstilpasning i forhold beiteressursene, men dette er ikke en egnet metode for å overvåke reintallstilpasning i forhold til lavbeitene. Reinen vil kunne innta tilnærmet lik mengde lavmasse helt til lavbeitene er nærmest borte, og først da vil dette kunne vises i form av økt dødelighet, lav fruktbarhet og stort tidligtap av kalv. Lavbeitenes tilstand må derfor vurderes ut fra direkte registreringer på lavdekket. Det gjøres både ved hjelp av satelittbilder og feltundersøkelser. Beitekartlegging ved hjelp av satellittbilder gjør det mulig å kartfeste vegetasjonsforholdene over store områder. Ved sammenligning av bilder tatt med års mellomrom får man «tidsstudier» over utviklingen innen et gitt beiteområde. NORUT informasjonsteknologi har på denne måten vist at stående biomasse av lav er dramatisk redusert i Finnmark fra 1973 til 2000. Utviklingen går fram av tabell 3.10. Tabell 3.10 . Lavbeitenes status, som prosentvis fordeling etter slitasjegrad på Finnmarksvidda (distrikt 30 og 31) i 1973, 1980, 1987/1988, 1996 og 2000 målt ved hjelp av satellitt. Som det går fram av tabell 3.10 er det ikke store endringer siden 1996 i det store bildet, men utviklingen går fortsatt i negativ retning. Ser man på de ulike vegetasjonsklassene så er andel slitte lavheier økt og andel eksponerte rabber, blokk- og grusmark økt, særlig i vår- og høstområdene. Det er med andre ord mindre lav på rabbene/ryggene enn tidligere. Disse ryggene blir først tilgjengelig om våren når snøen tiner, og er dermed viktige for reines overlevelse om våren. Feltundersøkelser på vår/høst- og vinterbeitene i Finnmark i 1998 og 1999 viser at den stående lavmassen er betydelig lavere enn den massen som gir maksimal årlig nettotilvekst. Dette er vist tabell 3.11. Det er beitene i Kautokeino som er mest slitt. I Sør-Varanger karakteriseres vinterbeitene som stort sett i godt hold, og lengst sør i Pasvik kunne beitetrykket med fordel vært noe høyere enn det er i dag. Disse data kan ikke uten videre gjøres gjeldende for hele områdene, men gir en god indikasjon på situasjonen. Tabell 3.11 . Gjennomsnittlig gjenvekstgrad (faktisk lavvolum i % av det lavvolum som gir maksimal nettoproduksjon) basert på målinger i ulike felt i beiteområdene (standardavvik). Inngrep, som hver for seg er små og isolert sett av marginal betydning for reindriftsnæringen, er en alvorlig trussel for reindriftens arealgrunnlag. Sakene vurderes enkeltvis, og konsekvensene av den samlete effekten av inngrepene blir ikke tatt i betrakting. Det er en betydelig utfordring å sikre reindriftens arealgrunnlag ved å hindre en fragmentering av reindriftens arealer. Reintallet synes i hovedsak å være i samsvar med ressursgrunnlaget i alle områder unntatt Karasjok reinsogn i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. Minimumsfaktoren synes å være vinterbeitene, som i enkelte områder er så slitt at de vanskelig kan ta seg opp igjen uten at beitepresset reduseres dramatisk. Det er også viktig å være oppmerksom på at reintall ikke alene er avgjørende for beitenes tilstand, men også hvordan beiteressursene brukes. I denne sammenheng er beitetider, og etterlevelse av disse viktig. Det må også legges til at forhold som forstyrrelser, både av mennesker og rovdyr, vanskelige klimatiske forhold, driftsform og bruk av beiteområder har betydning for reinens kondisjon. Disse forhold gir størst negative utslag der reinens kondisjon på forhånd er dårlig. Det er likevel hevet over tvil at beitenes tilstand i enkelte områder er hovedårsaken til den årvisse lave produktiviteten og høye dødeligheten. Reindriftsforvaltningen er i gang med grunnlagsarbeidet slik at Reindriftsstyret kan fastsette øvre reintall for distriktene i Finnmark. For Vest-Finnmark forventes arbeidet å være fullført innen utgangen av 2001, og for Øst-Finnmark i løpet av 1. halvdel av 2002. I likhet med de foregående årene er det i driftsåret 2000/2001 importert reinslakt og levende rein for slakting. Importen har skjedd fra Finland og Sverige. Hovedhensikten med importen har vært å dekke etterspørselen i det norske markedet, samt unngå de negative konsekvenser som vil følge av at reinkjøttet blir borte fra markedet i en lengre periode av året. Slik har tollregimet vært administrert med tanke på at norske forbrukere får jevn tilgang på reinkjøtt. Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriften et rimelig vern mot konkurrerende import. Landbruksdepartementet ved Statens landbruksforvaltning (SLF) kan gi tillatelse til import av reinkjøtt til redusert toll (administrativ tollnedsettelse) dersom markedssituasjonen tilsier det. SLF har opprettet et forum bestående av representanter fra reinsdyrslakterier, Norsk Kjøtt, NRL, Statens næringsmiddeltilsyn og Reindriftsforvaltningen for å innhente relevant informasjon. Eventuell administrasjon av tollsatsene kan skje på bakgrunn av målpris som definert i reindriftsavtalen, eller dersom det er fare for markedsforstyrrelser. Reindriften står overfor store utfordringer. Utfordringer i forhold til rovdyrtap og arealinngrep går igjen i de fleste områder, men det er også betydelige regionale forskjeller. I Finnmark har mangel på klare rammebetingelser m.h.t. reintall og beiteområde resultert i en kritisk ressurssituasjon, særlig i Vest-Finnmark, noe som har hatt stor negativ betydning både for økonomien og sosiale forhold i næringen. Hovedutfordringen blir derfor å få disse rammebetingelsene på plass. For Troms er hovedutfordringen et stort underskudd på vinterbeiter, store rovdyrtap og svak økonomi. For Nordland og Nord-Trøndelag er hovedutfordringene rovdyrtap og arealvern. I Sør-Trøndelag/Hedmark er hovedutfordringen konflikter om den samiske retten til reindrift på privat grunn innenfor reinbeitedistriktene. Tilpasning av reintallet i forhold til beiteressursene har vært tema for reindriftsforhandlingene siden St. meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift og fram til forhandlingene om avtalen for 2000/2001. I avtalen 2000/2001 ble reintallstilpasning tatt ut fordi de økonomiske tiltakene ikke viste seg å være egnet som eneste virkemiddel for tilpasning av reintall til beitegrunnlag. Tilpasningen til beitegrunnlaget vil nå bli gjennomført ved hjelp av lovbaserte virkemidler. Omfanget av det enkelte distrikts ressursbruk skal etter reindriftslovens § 2 fordeles av Reindriftsstyret gjennom fastsetting av distriktsgrenser, beitesoner innenfor distriktsgrensene, beitetider og øvre reintall per distrikt. For tiden foregår arbeid med nye distriktsinndelinger i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms. Arbeidet i Finnmarksområdene forventes sluttført i løpet av 1. halvdel av 2002, mens arbeidet i Troms er lagt på is i påvente av reforhandlinger av den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen. Reindriftsforvaltningen er i gang med grunnlagsarbeidet slik at Reindriftsstyret kan fastsette øvre reintall for distriktene i Finnmark. For Vest-Finnmark forventes arbeidet å være fullført innen utgangen av 2001 og for Øst-Finnmark i løpet av 1. halvdel av 2002. Dette vil gi den totale rammen i forhold til ressurstilgangen, som sikrer en økologisk bærekraft. I forbindelse med dette arbeidet vil også nye beitetider fastsettes. I tillegg er det nødvendig å fordele ressursene innenfor distriktene, dvs. fastsette øvre reintall per driftsenhet. Etter reindriftsloven § 2 kan områdestyret fastsette øvre reintall per driftsenhet. Slik regulering er hittil bare gjennomført i deler av de sørlige reinbeiteområdene, hvor det har vist å gi stabile og forutsigbare rammebetingelser for reindriften. I henhold til reindriftsloven § 8a kan distriktene også selv gjennom distriktsplanen fordele reintallet mellom driftsenhetene. Departementet legger til grunn at det bare er aktuelt for områdestyrene å fastsette øvre reintall per driftsenhet der reinbeitedistriktene selv ikke blir enig om fordeling av reintallet. Hovedhensikten med fastsettelse av øvre reintall per driftsenhet er ikke reintallstilpasning, men å fordele ressursene som sikrer flest mulig utøvere innenfor ressursgrunnlaget, samt å skape trygghet, forutsigbarhet og hindre en framtidig oppbygging av reintallet. Ved fastsetting av øvre reintall per driftsenhet må det også tas hensyn til behovet for et rimelig økonomisk grunnlag for driftsenheten. Den sviktende økonomien i deler av næringen er svært alvorlig. Dette bidrar til å svekke næringens kulturelle bærekraft blant annet ved at reindriftsfamilier er helt avhengig av å hente mesteparten av familiens inntekter utenfor næringen. Det er derfor av avgjørende betydning at det økonomiske grunnlaget reetableres. Det lave gjennomsnittlige antall rein per driftsenhet i enkelte områder, særlig i Karasjok og Troms, og det økende antall driftsenheter med lite rein (>200) gjør det vanskelig å oppnå akseptabelt gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital per driftsenhet selv med en produksjon per rein som i de aller beste områder. I motsetning til andre primærnæringer, er antall personer tilknyttet reindriftsnæringen økt. Høyt antall rein i forhold til beiteressursene i enkelte områder synes ikke å skyldes høyt antall rein per enhet, men altfor mange enheter. I disse områdene vil det ut fra dette ikke være tilrådelig at en fortsatt reintallsreduksjon skal skje gjennom redusert antall rein per driftsenhet. Dette vil svekke det økonomiske grunnlaget ytterligere. Derfor må dette skje ved hjelp av reduksjon i antall driftsenheter. Ressursgrunnlaget gir ikke økonomisk grunnlag for så mange personer i næringen som det er i dag. Innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak for å styrke næringen vil ha en betydelig høyere prioritet enn tidligere. Under årets forhandlinger ble avtalepartene enig om å avsette 12 mill. kroner til innløsning av driftsenheter, noe som er en økning på 8 mill. kroner. Økonomisk grunnlag for de som er, og skal være i næringen anses for å være en forutsetning for å kunne nå de politiske målene. Bedre økonomi per driftsenhet vil kunne bidra til at flere familiemedlemmer kan delta i driften. Dette vil kunne ha positive effekter på bl.a. kvinnenes deltakelse i driften og kunnskapsoverføringen mellom generasjoner. I forbindelse med ansettelse av kvinne- og familiekonsulent i reindriftsnæringen bevilget Kommunal- og regionaldepartementet 900 000 kroner og 1 mill. kroner for henholdsvis 1999 og 2000 til kvinnerettede tiltak. Formålet var å fokusere spesielt på kvinners og familiens stilling i reindriftsnæringen og kvinners betydning for samisk kultur. For å sikre kvinners muligheter innen reindriftsnæringen, og for å se til at de ressurser kvinner representerer kommer næringen til gode, er avtalepartene enige om at denne satsingen videreføres gjennom øremerking av 1 mill. kroner over Reindriftens Utviklingsfond. Midlene forutsettes brukt til tiltak som ikke kan finansieres via eksisterende støtteordninger, men som vil ha en utfyllende effekt i forhold til verdiskapingsprogrammet og verdiskapingssatsingen innenfor RUF og Samisk utviklingsfond (SUF). Forvaltningen av midlene legges under RUF-styret. Under årets forhandlinger ble partene enig om å sette av 7,0 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for reindriften. Formålet med programmet er å øke verdiskapingen i næringen slik at det kommer reineieren til gode. Verdiskapingsprogrammet for reindriften vil gjennomføres i tråd med handlingsstrategier for Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon, men vil ikke begrenses til kun å omfatte matprodukter. Verdiskapingsprogrammet for reindrift organiseres med en styringsgruppe på 5 medlemmer som oppnevnes av Landbruksdepartementet, der 2 medlemmer foreslås av NRL og 1 av Sametinget. Lederen oppnevnes av Landbruksdepartementet i samråd med NRL og Sametinget. Lederen for styringsgruppen i verdiskapingsprogrammet for reindrift blir også medlem i styringsgruppen for verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon. Styringsgruppens ansvar er å gi overordnede prioriteringer og retningslinjer og sikre at det tas hensyn til reindriftens spesielle forhold. Styringsgruppen skal bidra til å utvikle verdiskapingsprogrammet for reindrift slik at intensjonen med programmet sikres. Satsingsområder er en gjennomgang av regelverk som kan være til hinder for økt verdiskaping, mobilisering av nettverk, veiledning, motivering og kompetanseheving. Forvaltningen av programmet legges til SND. SND vil legge dette til SND Troms. Det legges til grunn at verdiskapingsprogrammets regler for støttenivå, egenandel, m.v. fastsettes i forskrifter som avklares med avtalepartene. Reindriftens verdiskapingspotensial ligger i beiteressursene, slik at utfordringene ligger i å optimalisere den biologiske produksjonen basert på beiteressursene og deretter skape størst mulig verdier basert på den biologiske produksjonen. Den store variasjonen i den biologiske produksjonen mellom reinbeiteområder og distrikter viser at det er et betydelig potensiale for økt verdiskaping gjennom optimalisering av driften. Det foreligger betydelige kunnskaper om dette. Utfordringen blir å gjennomføre systematisk arbeid i distriktene for å gjennomføre optimalisering av den biologiske produksjonen basert på lokale forutsetninger, behov og ønsker. Organisering internt i distriktene anses å være en nøkkelfaktor i denne sammenheng. Den spesialisering som har skjedd i reindriftsnæringen, i likhet med i landbruket, har resultert i at primærprodusenten har fått ansvaret for en mindre del av verdiskapingsprosessene fram til sluttproduktet. Reineierens ansvar er etter hvert blitt begrenset til å produsere slaktedyr, som i stor grad leveres levende til sentrale slakterier. Den videre verdiskaping er det andre som tar seg av. Dette har resultert i at mye av tradisjonell kunnskap om bearbeiding av kjøtt og utnytting av bi-produkter er svekket. Et mål for verdiskapingsprogrammet blir å gi reineieren mulighet til å styrke sin økonomi ved at reineieren tar ansvaret for en større del av verdiskapingen fram til sluttproduktet, og at tradisjonell kunnskap som gir produktene en høyere verdi i markedet kommer til anvendelse. Tidligere var slakting i felt vanlig, men dette er redusert til et minimum bl.a. på grunn av offentlige krav til hygiene og avfallshandtering. En viktig oppgave blir derfor å gå gjennom regelverket for å finne løsninger som er forsvarlig i forhold til hygiene og avfallshandtering, og som gir mulighet til slakting i felt- eller mobile anlegg (slaktebuss) uten for høye kostnader. Bruk av slaktebuss er, etter Landbruksdepartementets syn, et godt alternativ både i forhold til hygiene, kostnader og fleksibilitet med hensyn til slakteplasser. Dyrevernmessig er det også avgjort en fordel med slakting i felt- eller mobile anlegg fordi man da unngår transport av levende rein. Dette gir også bedre anledning til å ta vare på bi-produkter som er viktige som råstoff til duoddji-produksjon (samisk handverk) og samisk tradisjonsmat. Verdiskapingsprogrammet for reindrift må også legge til rette for at større volum av reinprodukter av høy kvalitet når markeder med høy betalingsvillighet. Samisk kultur og tradisjon er et sterkt profilelement, og reindriften har store muligheter til å bruke dette for å gi produktene en høyere verdi i markedet. Det blir derfor en utfordring i å revitalisere tradisjonelle bearbeidingsformer av bl.a. matprodukter og presentere disse for markedet. En reindrift der det blir mange små aktører som produserer ulike spesialiteter gir utfordringer i form av markedsføring, logistikk og distribusjon. Derfor er det viktig at det dannes nettverk mellom aktørene som gjør at slike ting kan løses i fellesskap. Mobilisering av nettverk mellom aktørene blir derfor en sentral oppgave. Bearbeiding av matvarer, markedsføring og salg til et moderne marked stiller store krav til kunnskap på ulike felt. Kompetansehevning er derfor et sentralt felt som må ha høy prioritet i verdiskapingsprogrammet. Tap av rein har økt de siste årene. I dag representerer tap av rein en betydelig trussel for næringens eksistensgrunnlag. Reduksjon av tapene er derfor en nødvendighet for næringens framtidige økonomiske og kulturelle bærekraft. Det er særlig tapene til rovvilt som har økt. Det viktigste og mest effektive tiltak i så henseende er en rovviltforvaltning som muliggjør en reindrift uten de store tapene. Mye er allerede gjort fra myndighetens side. Rovviltforvaltning har hatt en betydelig fokus det siste året. Det er imidlertid fortsatt behov for en tett oppfølging, økt kunnskap om samspillet rein-rovvilt og uttak av skadedyr der det er behov. Beitesituasjonen i deler av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark fører til økt dødelighet og er også en betydelig tapsårsak. Det er også grunn til å tro at noe av det store tapet til rovvilt har sammenheng med dette. Reintallstilpasning er derfor et sentralt element også i forhold til å redusere tap av dyr på beite. Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene er et stort problem for reindriftsnæringen. Direkte konsekvenser av inngrep og forstyrrende aktivitet er permanent tap av beiteland som nedbygges eller oppdyrkes, samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier. Indirekte konsekvenser er midlertidig tap eller redusert bruk av omkringliggende beiteland, merarbeid for reineier og stress for reinen. Totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktivitet er oftest større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av beiteområdene, noe som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende «friområder» og trekkleier. Reindrift er en meget arealkrevende næring. Det er ikke uvanlig at reindriften utnytter arealer over flere kommunegrenser. Dette gjør at reindriftsutøverne ofte ikke har tilknytning til kommunene der arealkonfliktene oppstår. Erfaring viser at enkelte kommuner ikke ser det som sin oppgave å ivareta reindriften som utøves innenfor kommunens grenser. Det er derfor viktig å få bevisstgjort planleggernes ansvar på alle nivåer vedrørende den plikt også disse har, etter Grunnloven §110 a og folkerettens regler om urbefolkning og minoriteter, for å ivareta samiske interesser, herunder reindrift. Videre er det et særlig behov for å ivareta reindriftens særverdiområder. Dette kan f.eks være kalvingsland, samlingsplasser og flyttleier. Det er viktig å få synliggjort disse arealene på et tidlig stadium i planleggingsprosessen og få et strengere vern som sikrer disse arealene mot nedbygging og fragmentering. I forbindelse med reindriftsforhandlingene for avtaleåret 1998-99 framsatte Norske Reindriftsamers Landsforbund krav om at myndighetene måtte avklare nærmere hvordan de ville følge opp situasjonen som hadde oppstått i de sør-samiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken høsten 1997. Det ble her uttrykt en klar vilje fra Regjeringens side til å sikre næringsgrunnlaget for den sør-samiske reindriften, og det ble forutsatt at en slik sikring primært skulle skje gjennom leieavtaler. Det vises til St.meld. nr. 18 (1997-98) og St.prp. nr. 49 (1998-99). Den 6. april 1998 krevde Riast/Hylling reinbeitedistrikt med hjemmel i reindriftsloven § 31 ekspropriasjon av beiteretten for rein i de områder som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser fra 1897 og 1997, et areal på om lag 121 kvadratkilometer. På denne bakgrunn ble det oppnevnt et statlig forhandlingsutvalg og et grunneierutvalg. Utvalgene kom fram til en anbefalt avtale 4. februar 2000. Den anbefalte reinbeiteavtalen er forelagt Riast/Hylling reinbeitedistrikt med det resultat at distriktet opprettholder sin ekspropriasjonssøknad. Videre har en vesentlig del av grunneierne gitt tilbakemelding til Landbruksdepartementet om at de ikke ønsker å tilslutte seg den anbefalte avtalen. På bakgrunn av de nevnte forhold finner ikke Landbruksdepartementet på nåværende tidspunkt grunnlag for å viderebehandle denne avtalen, og har derfor valgt å realitetsbehandle ekspropriasjonssøknaden. Den reindriftsavtalen som nå er framforhandlet vil tre i kraft 01.07.2001 og gjelde fram til 30.06.2002. De bevilgningsendringer som avtalen medfører foreslås innarbeidet med halvt utslag i statsbudsjettet for 2001. Partene skal innen 20. august 2001 fastsette målpris for reinkjøtt i slaktesesongen 2001/2002. Det ble for avtaleperioden 2000/2001 gitt en ordinær bevilgning til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) på 33,7 mill. kroner etter at midler til ressursovervåking ble overført til kapittel 1147 post 01 fra 1. januar 2001. For avtaleperioden 2001/2002 foreslås en bevilgning på 49,7 mill. kroner. Denne økningen skyldes avsetning til verdiskapingsprogram for reindriften (7,0 mill. kr), til kvinnerettede tiltak (1,0 mill. kr) og økt avsetning til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av antall driftsenheter og reintall (8,0 mill. kr). Partene ble enig om å sette av 7,0 mill. kroner over RUF til et verdiskapingsprogram for reindriften. Programmet er nærmere omtalt i kap. 4.2.2. Markedsfremmende tiltak inngår i verdiskapingsprogrammet og partene ble enig om at Markeds- og kvalitetsutvalget for reinkjøtt avvikles. Det kan søkes om midler til markedsfremmende tiltak fra RUFs ordinære midler dersom ikke tiltaket faller inn under retningslinjene for verdiskapingsprogrammet. Fra Reindriftens Utviklingsfond er partene videre enige om å avsette 5,0 mill. kroner til forskning og veiledning i 2001. Styret for RUF innvilger søknader etter saksbehandling i reindriftsforvaltningen. Partene ble videre enig om å sette av 12,0 mill. kroner over RUF til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av antall driftsenheter og reintall. Dette er en styrking av ordningen med 8 mill. kroner i forhold til avtalen for 2000/2001. Ordningen kan også brukes til andre strukturtiltak enn innløsning av driftsenheter. Ordningen er styrket fordi en videre reduksjon av antall rein i de områder med overtallighet i forhold til beiteressursene fortrinnsvist må skje ved innløsning av driftsenheter. Midlene avsatt til dette skal derfor brukes målrettet i de områder behovene er størst. Innløsningssum på 450 000 per driftsenhet videreføres fra avtalen for 2000/2001. Det var også enighet om å sette av 1,0 mill. kroner over RUF til kvinnerettede tiltak. Dette er en oppfølging av ordningen som ble finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet i 1999 og 2000. Partene er enige om å videreføre tidligpensjonsordningen for reindriften. Ordningen bidrar til å gjøre det mulig for reindriftsutøvere å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon etter Folketrygden. Dette skal stimulere til tidligere generasjonsoverganger samt til en tilpasning av reintallet og strukturen i næringen. Ordningen er lagt opp etter det samme prinsipp som gjelder for jordbruket, men med nødvendig tilpasning for reindriften. Ordningen forvaltes av Reindriftsforvaltningen. Det avsettes ikke særskilte bevilgninger til ordningen, og kostnadene i avtaleåret 2001/2002 forutsettes dekket over RUF. Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak er lagt inn med 1,5 mill. kroner. De store utfordringer reindriftsnæringen står overfor fordrer en aktiv deltagelse fra næringen selv, og da spesielt i forhold til arbeidet med Verdiskapingsprogrammet for reindriften. Organisasjonstilskuddet til NRL foreslås økt med 0,5 mill. fra 4,8 til 5,3 mill. kroner. Bevilgningen til sykepengeordningen foreslås videreført uendret med 0,6 mill. kroner. Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger, fra 65% til 100% av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Også fødselspenger dekkes med 100% av inntektsgrunnlaget. Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen. Midlene overføres sentralt til Folketrygden. Det ble for avtaleåret 2000/2001 bevilget 42,7 mill. kroner til ulike kostnadssenkende tilskudd ( kap 1151 post 75). For avtaleperioden 2001/2002 foreslås bevilgningen til kostnadssenkende og direkte tilskudd økt med 3,5 mill. kroner til 46,2 mill. kroner. Bevilgningen er beregnet å dekke kostnadene ved ordningene som vil gjelde i slaktesesongen 2001/2002. Nedenfor følger en omtale av fordeling på underposter for kommende avtaleperiode, samt en omtale av endringer i ordningene. Avsetningen til distriktstilskudd opprettholdes med 8 mill. kroner. Distriktstilskuddet skal bidra til å gi reindriftsutøverne økt medansvar for utviklingen av reindriften i bærekraftig retning, herunder tapsforebyggende tiltak ved låste beiter. Egenandel ved tapsforebyggende tiltak reduseres fra 25 000 kroner per driftsenhet til 10 000 kroner for å utløse midler fra avsatt bevilgning over RUF. Ved avsetning til tapsforebyggende fond økes tilskuddet til 150 % av egen avsetning, mot 100% i dag, samt at rammen for avsetningsbeløp endres fra 20% til 25% av totalt distriktstilskudd. Det avsettes 23,6 mill. kroner til ordningen med produksjonstilskudd, som er en økning på 2,6 mill. kroner. Satsen for tilskuddet videreføres med 50 000 kroner per driftsenhet. Ektefelletilskuddet på 50 000 kr per driftsenhet videreføres. Økningen skyldes lettelser i kravene som gjør at flere får tilskudd, mens satsene videreføres. Det generelle kravet for å oppnå tilskudd er at driftsenheten har under 600 rein i vårflokk, eller under evt. fastsatt øvre reintall, oppfyller et minstekrav til dokumentert produksjon (uttak) på 1200 kg, og oppfyller fastsatt produktivitetskrav (kg dokumentert uttak per rein i vårflokk). De vektbaserte slaktekravene tas ut av virkemiddelsystemet. På grunn av særskilt vanskelig situasjon på grunn av produksjonssvikt for driftsenhetene i Karasjok, Kautokeino, distrikt 9 Olggut Corgas i Øst-Finnmark reinbeiteområde og i distriktene Kanstadfjord/Vestre Hinnøy, Tjeldøy, Kongsvikdalen, Grovfjord, Sør-Senja, Nord-Senja, Kvaløy, Ringvassøy, Rebbenesøy, Vannøy og Helligskogen i Troms reinbeiteområde sløyfes produktivitetskravet for disse områdene samtidig som minstekravet til dokumentert produksjon reduseres til 800 kg for driftsenheter med under 400 rein. Disse tiltakene avgrenses til å gjelde for sesongen 2001/2002. Avsetning til kalveslaktetilskuddet opprettholdes med 5,0 mill. kroner. Satsen videreføres med 225 kroner per kalv. Ordningen med tidligslaktetilskudd i Finnmark opprettholdes med 2,0 mill. kroner for kommende avtaleperiode. Tidligslaktetilskuddet for rein i Finnmark opprettholdes med kr 10 per kg slakt, men med følgende endringer for å gjøre ordningen noe mer fleksibel: Distrikter som tar ut slaktedyr innenfor eget sommerdistrikt innenfor lovlig beitetid innvilges tilskuddet, selv om uttaket skjer etter 10. oktober. Distrikter som flytter ut fra sommerbeite og deretter innen 7 dager foretar slakteuttak kan gis dispensasjon. Dispensasjonen må inneholde dato for tidligst innflytting på fellesbeite. For i størst mulig grad å ta hensyn til de mange spesielle forhold for reindriften i Troms og Nordland, videreføres ordningen med det flate tilskuddet på 80 000 kroner per driftsenhet i disse områdene. Det avsettes 5,6 mill. kroner til ordningen for kommende avtaleperiode, som er en økning på 0,6 mill. kroner. Bevilgningen til frakttilskudd settes til 2,0 mill. kroner for kommende avtaleperiode, som er en økning på 0,3 mill. kroner. Økningen skyldes at det er tatt høyde for å vurdere ved regelverksdrøftingene et særskilt tilskudd til feltslakting, eller ved slakting ved mobile slakteanlegg, der transport av levende rein unngås. Det vises for øvrig til vedlegg 3 til proposisjonen som viser fordelingen av avtalens ramme, og fordeling av midlene innenfor post 75 for avtaleperioden 01.07.2001 til 30.06.2002. Punkt 1 omhandler kostnader ved tiltak mot radioaktiv forurensning som en følge av Tsjernobyl-ulykken, og er bygd opp etter samme modell som tidligere år. Dette innebærer at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet som finansieres ved en engangsbevilgning på 3,5 mill. kroner. Disposisjonsbevilgningen utløses først når partene er enige om bestemmelser m.v. for tiltakene. Bestemmelser om tiltak for slaktesesongen 2001/2002 fastsettes i god tid før slaktesesongen skal planlegges og iverksettes, og konklusjonene fra arbeidsgruppen som ble nedsatt i forbindelse med reindriftsavtalen for 1992 legges til grunn ved utformingen av bestemmelsene. Statens dekning av kostnader som følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken har som prinsipielt utgangspunkt det vedtak som Regjeringen fattet om økonomisk skadesløshet 31. juli 1986. Den endelige dekningen av disse kostnadene har vært gjort etterskuddsvis, men det har de siste årene vært gitt en disposisjonsbevilgning for å gi en foreløpig dekning av kostnadene ved gjennomføringen av tiltakene inntil den endelige finansieringen kan avklares. For slaktesesongen 1999/2000 var det 4 555 315 kroner til disposisjon. Forbruket var på 3 569 877 kroner. Disposisjonsbevilgningen for sesongen 2000/2001 var på 4,5 mill. kroner, slikt at det disponible beløpet for sesongen 2000/2001 var på 5 485 438 kroner. Prognosen for slaktesesongen 2000/2001 viser et behov på om lag 4,0 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. I forbindelse med forhandlingene i 1992 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på budsjettstyring og virkning av ulike virkemidler for å redusere tiltakskostnadene. Gruppen anbefalte at en fortsatt anvender tidligslakting som hovedvirkemiddel, men begrenser dette til slakting av kalv. Vomtabletter og fôring bør anvendes når tidligslakting ikke er tilstrekkelig for å unngå kassering av kjøttet. Konklusjonene fra denne arbeidsgruppen har vært lagt til grunn i forbindelse med tiltakspakkene for de fem siste slaktesesongene (1996/1997, 1997/1998, 1998/1999, 1999/2000 og 2000/2001), og vil også være retningsgivende for tiltakene i kommende slaktesesong. Departementet vil, i tråd med tidligere praksis, foreslå at det avsettes en disposisjonsbevilgning for å finansiere iverksetting av en tiltakspakke for slaktesesongen 2001/2002. Kostnadene den enkelte slaktesesong er vanskelig å anslå i forkant. De vil variere etter blant annet forekomsten av sopp. Departementet foreslår en bevilgning på 3,5 mill. kroner. I samsvar med St. prp. nr. 1 (2000/2001) har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen med i alt 83,0 mill. kroner. Bevilgningene til de ulike tiltak på reindriftsavtalen foreslås innarbeidet med halv virkning i statsbudsjettet for 2001. Endringene i avtalen innebærer et økt behov for midler på statsbudsjettet for 2001 med 10 mill. kroner, jfr. vedlegg 3. Avtalen innebærer en økning av post 51 Tilskudd til Reindriftens Utviklingsfond, post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid og post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd. Det fremmes forslag til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 2001 i samsvar med dette. Videre foreslås en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet. Fordelingen av reindriftsavtalens ramme på de ulike poster for 2002 vil bli innarbeidet ved den ordinære framlegging av statsbudsjettet for 2002 (St. prp. nr. 1 (2001-2002)). At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om reindriftsavtalen 2001-2002, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2001. Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om reindriftsavtalen 2001-2002, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2001 i samsvar med et vedlagt forslag. I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende reindriftsavtale for driftsåret 2001/2002, gjeldende fra 1. juli 2001 til 30. juni 2002. Det foreslås at rammen for bevilgningene over Statsbudsjettet for reindriftsavtalen 2001/2002 settes til 103,0 mill. kroner. Dette er en økning på 20 mill. kroner i forhold til avtalen 2000/2001. Den varige fordeling av rammen innarbeides i Statsbudsjettet for 2002 og 50 prosent av rammeøkningen legges inn på statsbudsjettet for 2001. Bevilgningen til Reindriftens Utviklingsfond settes for reindriftsavtalen 2001/2002 til 49,7 mill. kroner mot 33,7 mill. kroner i avtalen for 2000/2001 etter at midler til ressursovervåkning ble overført til kapittel 1147 post 01 fra 1. januar 2001. Det avsettes 46,2 mill. kroner for avtaleåret 2001/2002 til ulike direkte og kostnadssenkende tilskudd, mot 42,7 mill. kroner for avtalen 2000/2001. Produksjonstilskudd: Det avsettes 23,6 mill. kroner til ordningen med produksjonstilskudd. Satsen for tilskuddet videreføres med 50 000 kroner per driftsenhet. Kalveslaktetilskudd: Det avsettes 5 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd. Satsen for tilskuddet videreføres med 225 kroner per kalv. Tidligslaktetilskudd i Finnmark: Det avsettes 2,0 mill. kroner til ordningen med tidligslaktetilskudd for rein i Finnmark. Satsen opprettholdes med kr 10 per kg slakt. Driftstilskudd Troms- og Nordland reinbeiteområde: Det avsettes 5,6 mill. kroner til ordningen med driftstilskudd i Troms og Nordland. Satsen videreføres med 80 000 kroner per driftsenhet. Det avsettes 2,0 mill. kroner til frakttilskudd, som er 0,3 mill. kroner mer enn for avtalen 2000/2001. Reindriftsutøverne skal betale avgift til Folketrygden etter samme sats som lønnsmottakere. Til dekning av avgift til folketrygdfondet, tilsvarende differansen til selvstendig nærings-drivende, avsettes 1,2 mill. kroner som tilsvarer avsetningen over foregående avtale. Avsetningen til organisasjonstilskudd er økt med 0,5 mill. kroner fra 4,8 mill. kroner til 5,3 mill. kroner. Forhandlingsutvalgene er enige om reindriftsavtale for 2001/2002, gjeldende fra 1. juli 2001 til 30. juni 2002. Avtaletekstene er gjennomgått og undertegnet. Det er gjort følgende protokolltilførsler: Partene er enige om at det avsettes en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill kroner til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i slaktesesongen 2001/2002. Disposisjonsbevilgningen utløses først når partene er enige om bestemmelser m.v. for tiltakene. Bestemmelser om tiltak for slaktesesongen 2001/2002 fastsettes i god tid før slaktesesongen skal planlegges og iverksettes. Endelig sluttfinansiering av tiltakene for slaktesesongen 2001/2002 tas opp i forbindelse med forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2002/2003.
maalfrid_3484f2367777511f9067f6db7c43d9b84ebf2b37_1	maalfrid_uio	2,021	no	0.673	der total bruk av faktoren blir og prisen på innsatsfaktoren er. Prisen på produktet som produseres er. Bedriften eier i utgangspunktet enheter av innsatsfaktoren. (a) Hva blir bedriftens profitt? (b) Anta at, finn et uttrykk for den optimale faktorbruken i hvert produksjonsanlegg. (c) Beskriv total faktorbruk som en funksjon av prisen på innsatsfaktoren. (d) For hvilken pris vil bedriften bruke akkurat 300 enheter av innsatsfaktoren? (e) Bruk Lagranges metode til å løse bedriftens profittmaksimeringsproblem når den ikke kan handle med innsatsfaktorer, men bare har de 300 enhetene til disposisjon. Betrakt problemet: Minimer under bibetingelsen (a) Løs problemet først ved innsettingsmetoden. (b) Løs deretter problemet med Lagranges metode. Beregn også Lagrangemultiplikatoren. (c) Finn verdien av i minimum. Uten å løse problemet på nytt, omtrent hva tror du denne verdien hadde blitt om bibetingelsen var?
maalfrid_df29854db4ed69ae36c730aa6cb7938845b5a24f_17	maalfrid_regjeringen	2,021	en	0.909	Program Goal, Objectives and Outcomes Contribute to sustainable development and poverty reduction through protecting natural forests, restoring degraded landscapes and developing the agricultural and forestry sectors and value chain in Lofa County. [180,000 ha] in Foya, Kolahun and Voinjama districts a) Up to 120,000 ha (including oil palm, cocoa, coffee, rice, vegetables) sustainably intensified and diversified b) 60,000 ha of , including plantations, corridors and buffer zones around remaining natural forests [100,000 ha] a) Upto restored and/or conserved in buffer areas (crops as outlined above) [100,000 ha] connecting Foya and Wonegesi PPAs from land-based activities improved for up to 20,000 households - Up to 4000 jobs created through rural enterprises - 2-5MtCO2 of emission reduction.
maalfrid_6be507ea3e8dc52c62fffbc58cac1455f8d456c5_2	maalfrid_havarikommisjonen	2,021	en	0.251	NOTIFICATION ................................................................................................................................. 3 SUMMARY ......................................................................................................................................... 3 1. FACTUAL INFORMATION .............................................................................................. 4 1.1 History of the flight .............................................................................................................. 4 1.2 Injuries to persons ................................................................................................................ 9 1.3 Damage to aircraft ................................................................................................................ 9 1.4 Other damage ....................................................................................................................... 9 1.5 Personnel information .......................................................................................................... 9 1.6 Aircraft information ........................................................................................................... 10 1.7 Meteorological information ............................................................................................... 21 1.8 Aids to navigation .............................................................................................................. 25 1.9 Communications ................................................................................................................ 25 1.10 Aerodrome information ..................................................................................................... 25 1.11 Flight recorders .................................................................................................................. 26 1.12 Wreckage and impact information ..................................................................................... 26 1.13 Medical and pathological information ............................................................................... 26 1.14 Fire ..................................................................................................................................... 26 1.15 Survival aspects ................................................................................................................. 27 1.16 Tests and research .............................................................................................................. 27 1.17 Organisational and management information .................................................................... 27 1.18 Additional information ....................................................................................................... 28 1.19 Useful or effective investigation techniques ...................................................................... 29 2. ANALYSIS ........................................................................................................................ 29 2.1 General ............................................................................................................................... 29 2.2 Technical matters ............................................................................................................... 30 2.3 The flight crew's dispositions ............................................................................................ 31 2.4 Emergency checklists ......................................................................................................... 33 2.5 Improvements after the incident ........................................................................................ 34 2.6 Potential emergency landing in the sea .............................................................................. 34 2.7 The helicopter deck on Yme .............................................................................................. 35 3. CONCLUSIONS ................................................................................................................ 36 3.1 Findings .............................................................................................................................. 36 4. SAFETY RECOMMENDATIONS ................................................................................... 37 APPENDICES ...................................................................................................................................
maalfrid_416176ae4e9cda8b1d67d23643b089aa5e3469cf_0	maalfrid_uio	2,021	en	0.91	The Ordovician sedimentary rocks on the Norwegian island of Smøla have recently been reassessed in detail (Bruton Bockelie 1979); the youngest sedimentary unit considered, the SkjØlberg Limestone Formation (Arenig-Llan vim) has significantly yielded the Bathyurid Pro vince trilobite cf. (Strand) together with a varied assemblage of brachi opods and gastropods. This fauna, which is confined to the upper part of the formation, is locally dominated by silicified specimens of a minute, camerellid brachiopod here assigned to Cooper. The genus was erected by Coop er (1956, p. 602) to contain those camerellids dif feTing from in ha ving a uniplicate ante nor commissure, subparallel dental plates and a short septalium supported by a long septum; thus the stenocamarinids were considered to possess features of both the camerellids and the syntrophids. In North America the genus is recorded with certainty from lower Marmor rocks Cooper 1976) in Alabama, Tennessee and Virgi nia (Cooper 1956); whilst Ross (1967, p. D6) tentatively ascribed specimens of a stenocama rinid to the genus from lower Marmor strata in Nevada. The tentative Baltic record of the genus in rocks of a much younger age (Pirgu Stage (F1c) - low Ashgill equivalent) is less certain. Details of the internat structures of R66musoks 1964 are not known;
maalfrid_255d91431310c5026b61bc86a2953db14ee9f5d6_30	maalfrid_nokut	2,021	no	0.426	https://www.heacademy.ac.uk/sites/default/files/downloads/Deem%20commentary%20on%20Land- Gordon%20report.pdf https://www.heacademy.ac.uk/resource/teaching-excellenceinitiatives-modalities-and-operational-factors https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-7- 20142015/id2005541/ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18- 2014-2015/id2402377/ http://www.nokut.no/no/Fakta/NOKUTs-publikasjoner/Andre-publikasjoner/Notater/Satsing-pautdanningskvalitet--fra-vilje-til-handling/ https://www.ntnu.no/documents/1263030840/1268058549/Innsats+for+kvalitet+- +Forslag+til+et+meritteringssystem+for+undervisning+ved+NTNU+og+UiT+Norges+arktiske+unive rsitet.
maalfrid_029eabdd390aff81372f11816301bbcc8ee2557b_48	maalfrid_nve	2,021	no	0.517	1.1 Biologisk mangfold 5 1.1.1Rødlistearter 5 1.1.2Verdifulle naturtyper 5 1.1.3Karplanter, moser og lav 5 1.1.4Fugl 6 1.1.5Pattedyr 6 1.1.6Fisk og ferskvannsorganismer 6 1.1.7Landskap og INON 6 1.1.8Kulturminner 6 1.1.9Friluftsliv/reiseliv 6 1.1.10Reindrift 7 1.1. 2.1 Bakgrunn 9 2.2 Beliggenhet 9 2.3 Prosjektbeskrivelse 13 2. 3.1 Influensområde 14 3.2 Datagrunnlag 14 3.3 Verdi- og konsekvensvurdering 14 3. 4.1 Biologisk mangfold 16 4.1.1Områdebeskrivelse og naturgrunnlag 16 4.1.2Vegetasjon og naturtyper eksisterende kunnskap 17 4.1.3Vegetasjon og naturtyper feltregistrering 17 4.1.4Fugl og pattedyr 20 4.1.5Fisk og ferskvannsorganismer 21 4.1.6Forhold til vannforskriften 23 4.2 Landskap og INON 24 4.3 Reindrift 25 4.4 Kulturminner 26 4.5 Friluftsliv 26 4.
maalfrid_a6da9810df36722fa3c3976722dfcdda810978d4_89	maalfrid_fhi	2,021	no	0.656	Røiseland, A. & Vabo, S. I. (2008). Governance på norsk: Samstyring som empirisk og analytisk fenomen. Norsk Statsvitenskaplig Tidsskrift, 242). Shammas, V. L., Sandberg S. & Pedersen W. (2013). Trajectories to mid- and higher-level drug crimes: Penal misrepresentations of drug dealers in Norway. British Journal of Criminology. Schafft, Angelika & Spjelkavik, Ø. (2011). Evaluering av kvalifiseringsprogrammet (AFI- rapport 4/2011). Oslo: Arbeids-forskningsinstituttet (AFI). Schafft, A. & Ø. Spjelkavik (2012). Evaluering av prosjektet «Samordning av tiltak for tilbakeføring – fra fengsel tilkvalifiseringsprogram»: Underveisrapport. Oslo: Arbeids-forskningsinstituttet (AFI). Schafft A., Frøyland, K. & Spjelkavik, Ø. (2013). En ny rolle for NAV i fengsel: Evaluering av NAV- prosjektet «Samordning av tiltak for tilbakeføring» (AFI-rapport 12/2013). Oslo: Arbeidsforsknings-instituttet (AFI). Skarðhamar, T. (2002). Levekår og livssituasjon blant innsatte inorske fengsler. Oslo: Universitetet i Oslo. Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Avdeling for kriminologi, Skarðhamar, T. (2003). Inmates social background and living conditions. Journal of Scandinavian Studies in Criminology andCrime Prevention 4, 39–56. Skarðhamar, T. & Telle, K. (2009). Etter avsonet dom – arbeid og risiko for ny fengsling: Livet etter soning – hindrer arbeid tilbakefall? Samfunnsspeilet 23 (4). Skarðhamar, T., og Telle, K. (2009). Life after prison: Therelationship between employment and reincarceration (Discussion papers). Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). Skatvedt, A. & Edland-Gryt, M. (2012). Øyeblikksomsorg – et verktøy for bedring: Evaluering av 24SJU – et lavterskeltilbud til personer med dårlig psykisk helse og rusmiddelproblemer (SIRUS-rapport nr. 4/2012). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
maalfrid_836da4354429412ac56c0eba079e012f2d660a15_171	maalfrid_regjeringen	2,021	en	0.876	Work towards inclusion of DD in a new international climate regime Take early action to achieve cost-effective verifiable emissions reductions Promote conservation of natural forest to maintain their C storage capacity Consistent with Norway's ODA objectives The NICFI Civil Society projects we're looking at started in 2009, so we' • Extent, focus, function and perceived value of Civil society engagement in REDD+ • Target beneficiaries' 1. Research institutions 2. Rights / advocacy focused NGOs 3. Conservation focused NGOs 4. Governance focused NGOs 5. Think Tanks / Policy focused NGOs 1. Parties to the UNFCCC / international policy actors 2. National level actors 3. Sub-national / Provincial actors 4. Local stakeholders /communities 1. REDD+ awareness and understanding 2. Capacity building and training 3. Research and knowledge generating activities (including pilots) 4. Policy advocacy – lobbying 5. Policy advocacy - # Advice provision (supportive of governments) 6. Advocacy on Social and Gender Equity, social and environmental cobenefits 1. International 2. National 3. Sub-national/ Provincial 4.
maalfrid_840b2c8409fa11d00838f7893cbddc31bb05d5f1_34	maalfrid_nibio	2,021	en	0.947	NIBIO is an independent organisation that performs research on behalf of the ministry of agriculture in NIBIO. Because they are independent, there are little stakeholders that will have an influence on the way NIBIO performs its research. A few stakeholders are the ministry of research and farmers. NIBIO has no influence on the practices farmers should perform. But they do have opinions on matters that can lead to discussions with farmers. These "social dilemma's" happen sometimes. For example, the farmer wants a clear ground to prevent weeds to take nutrients that could otherwise be consumed by the crops. This also looks tidier in the agricultural field. This means less vegetation on the soil. Less vegetation however, means that the soil is more prone to succumb to gully erosion. This is where the discussions take place within NIBIO and the farmers. It also raises questions on how much influence weeds have on the crop yield and prevents the removal of weeds more damage than gully erosion? Another important stakeholder is the ministry of agriculture and the Norwegian water authority. These are technically the commissioners of the research that needs to be performed within NIBIO. These authorities only commission the field of research, like "more research what causes eutrophication in the area". NIBIO then proceeds to further specify the research into set projects like the MetFure project to develop a method to quantify and map gully erosion. This ultimately contributes to a better understanding the way gully erosion can be mapped to monitor the problem. Because gully erosion causes the eutrophication of surface waters. At the end of the year, NIBIO submits a report to these authorities that explains what kind of research has been performed.
maalfrid_661a1f1146e4536e66260f77bc49a55e080ed2fa_16	maalfrid_ssb	2,021	no	0.855	I dette kapittelet er inntekt og flytting temaet. Inntekten er for året 2004. Flyttingen er flytting fra bosettingsåret og til og med 31.12.2003. Flyttinger i året 2004 er altså holdt utenfor. Hvorvidt flyktningene har flyttet en eller flere ganger etter at de ble bosatt er ikke tatt hensyn til. Poenget er å skille de som har flyttet fra de som ikke har flyttet fra kommunen de først ble bosatt i. Om det var den første flyttingen eller eventuelle flyttinger nummer to, tre, eller fire som førte flyktningen til kommunen der han fikk sin inntekt i 2004, er ikke tatt hensyn til. I tolkingen av tabellene som viser inntekter etter bosettingsår er det viktig å være klar over at heller ikke her følges den enkelte flyktning fra år til år. Tabellene og figurene gir et øyeblikksbilde av inntekt i 2004, der noen flyktninger har bodd i landet (første bosetting) i et år, noen i to år, tre år, og så videre. Dette gir inntekter etter botid, men vi sammenligner da kohorter, og følger ikke kohorter over tid. Forskjellene i inntekt mellom de som har flyttet og de som ikke har flyttet er generelt størst for de med kortest botid. De som har flyttet har i gjennomsnitt høyere yrkesinntekter og høyere andel yrkesinntekt enn de som ikke har flyttet. Denne forskjellen varierer ikke mye mellom bofaste og flyttere etter botid. For flyktninger med kortest botid er de samlede overføringene betydelig større for bofaste enn for flytterne. Denne forskjellen blir imidlertid borte ved lengre botid. Når det gjelder sosialhjelp, er det betydelig større forskjeller mellom de som har flyttet og de som ikke har flyttet, også for de med lengre botid. De bofaste får i gjennomsnitt høyere utbetalinger enn de som har flyttet. For de som mottar sosialhjelp er det ikke store forskjeller mellom bofaste og flyttere i beløp, men andelen som mottar sosialhjelp som er større blant de bofaste.
wikipedia_download_nbo_Flipper_205724	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.763	'''''Flipper''''' er en amerikansk drama- og eventyrserie for barn og unge som gikk på NBC fra 1964 til 1967. Serien handlet delfinen «Flipper» som holdt til hos parkvokteren Porter Ricks og hans to sønner Sandy og Bud i Florida. Serien ble sendt på NRK fra 1966 på TV3 fra 1988 og på TV 2 fra 1992. Serien følger delfinen ''Flipper'' som holder til hos parkvokteren ''Porter Ricks'' og hans sønner ''Sandy'' og ''Bud'' De bor på hovedkvarteret på ''Coral Key Park''. Sammen med familien Ricks Flipper hjelper til med å beskytte parken og bevare dyrelivet. Han er også flink til å sette fast kriminelle i parken. Han redder dessuten også ''Bud'' fra farlige situasjoner. * Brian Kelly: * Tommy Norden: * Ulla Strömstedt: Flipper 1964.JPG\|Tommy Norden, Luke Halpin og Brian Kelly. Flipper 1964 2. Flipper Halpin Norden 1965. Flipper Brian Kelly 1964. Ulla Stromstedt Flipper 1966.
maalfrid_004fbd6dc94b692eefac9b74098cf2b51d81c7bb_56	maalfrid_ssb	2,021	no	0.412	06031009 1988 1992 Avskårne blomster og -knopper, friske, unnt av syrin, mimosa, genistra, orkideer, anemoner, ranunculus Kg 292-71 06031009 1993 1994 Avskårne blomster og -knopper, friske,unnt av syrin,mimosa,genistra,orkideer,anemoner,ranunculus,gladiolus, aster o.l. Kg 292-71 06031011 1995 2006 Avskårne blomster og -knopper, av syrin, mimosa, genistra,orkideer, anemoner, ranunculus, friske Kg 292-71 06031012 1995 2006 Avskårne blomster og -knopper, av roser, hagenellik, krysantemum, margeritter, freesia og tulipaner, friske Kg 292-71 06031091 1995 2006 Avskårne blomster og -knopper,friske,av gladiolus,aster,astilbe,centaurea,lathyrus,scabiosa,solidaster o.l. Kg 292-71 06031092 1996 2006 Avskårne tulipaner, i tiden 1. juni - 30. april, friske Kg 292-71 06031093 1996 1997 Avskårne liljer, friske Kg 292-71 06031093 1998 2006 Avskårne liljer unnt påske-/pinseliljer, friske Kg 292-71 06031094 1996 2006 Avskårne roser, i tiden 1. april - 31. oktober, friske Kg 292-71 06031095 1996 2006 Avskårne blomster og -knopper, av Krysantemum, i tiden 16. mars - 14. des. el Margeritter, i tiden 1. mai - 31. okt., friske Kg 292-71 06031096 1996 1997 Avskårne blomster og -knopper, friske, av fresia i tiden 1. april - 30. november Kg 292-71 06031096 1998 2006 Avskårne slør, friske Kg 292-71 06031097 1996 1996 Avskårne blomster og -knopper, av Alstroemeria, friske Kg 292-71 06031097 1997 1997 Avskårne blomster og -knopper, friske, av alstroemeria og slør Kg 292-71 06031097 1998 2006 Avskårne blomster og -knopper, friske, av alstroemeria Kg 292-71 06031098 1996 1996 Avskårne blomster og -knopper, av Gypsophila, friske Kg 292-71 06031098 1997 1997 Avskårne blomster og -knopper, av løvmunn, silkeurt, brodiaea, ringblomst, chamalaucium mm (se tolltariffen), friske Kg 292-71 06031098 1998 2006 Avskårne blomster og -knopper, av fresia, i tiden 1. april-30. nov., iris, risp, levkøy, påske- /pinselilje, friske Kg 292-71 06031099 1995 1996 Avskårne blomster og -knopper,friske,unnt av gladiolus,aster,astilbe,centaurea,lathyrus,scabiosa,solidaster o.l., i.e.n. Kg 292-71 06031099 1997 1997 Avskårne blomster og -knopper, i.e.n. Kg 292-71 06031099 1998 2006 Avskårne blomster og -knopper, i.e.n. Kg 292-71 06031110 2007 2009 Avskårne blomster og -knopper av roser, i tiden 1. november - 31. mars, friske Kg 292-71 06031110 2010 ---- # Avskårne blomster og -knopper av roser, i tiden 1. november - 31. mars, friske Kg,stk 292-71 06031120 2007 2009 Avskårne blomster og -knopper av roser, i tiden 1. april - 31.
maalfrid_05aa6f1e6edbf2b075c89a207f42661836e0f285_17	maalfrid_vestlandfylke	2,021	nn	0.405	avgjerande for fysisk og psykisk helse, samstundes som det er samfunnsøkonomisk på lengre sikt. Skader og ulykker er eit betydeleg helseproblem i alle aldersgrupper. Trygge og sunne nærmiljø har god belysning, og er tilrettelagde for å førebyggje kriminalitet og trafikkulykker. Skadeførebyggjande arbeid må òg til på mange andre område enn i trafikken, mellom anna i barnehagar og skular. Andre innsatsområde er fritid, arbeidsliv, heime og i nærmiljøet. Vi treng meir kunnskap om årsaksforhold og tiltak i det skadeførebyggjande arbeidet.
maalfrid_7051899b648ba330dc1674f066b6568e25b1b546_139	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.67	NIBR-rapport 2017:12 Scenefolk 2016 Frivillig scenekunst anno 2016 – tilrettelagt for fremtiden. Årsmelding for foreningen SceneFolk St.meld.nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. St.meld.nr. 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til private organisasjoner. St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle St.meld.nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene. St.prop. nr. 61 (1999-2000) Om prioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 Stortinget (1999) Vedtak Storting 11. mai 1999 Strømsnes, K. og P. Selle (2012) En ny og helhetlig frivillighetspolitikk?. I Selle, P. og K. Strømsnes (red.) Organisasjonene og det offentlige. Har vi fått en ny frivilligehtspolitikk?.Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Teateralliansen (2017) Behov på amatørteaterfeltet.
maalfrid_ef5d77e87ecef10b0c9cf1b89855d9dd0af00c89_15	maalfrid_uio	2,021	en	0.966	view of a developing region should be broadened to include an increased number of measurements based on a variety of factors and concentrations. This will in turn make it difficult to gain an incomplete or inaccurate understanding of the economic status of the region or of the individuals within that region. The United Nations has already begun to utilize a measure noted as the Human Development Index (HDI). This index "is a summary measure of human development" and "measures the average achievements in a country in three basic dimensions of human development," according to the official UN website. The first of these dimensions are "a long and healthy life, as measured by life expectancy at birth". The second is "knowledge, as measured by the adult literacy rate (with two-thirds weight) and the combined primary, secondary, and tertiary gross enrolment ratio (with one-third weight)". The third and last dimension is "decent standard of living, measured by GDP per capita in purchasing power parity terms in US dollars." Before the HDI is calculated, "an index needs to be created for each of these dimensions". This index is formed by using the minimum and maximum values, also called goalposts. The HDI measure is gaining attention in international circles as an indicator of development, but the spectrum that the measurement is able to grasp is still very limited and merits further research. Above all, this measurement provides evidence from a renowned international body that more must be done in the way of measuring development. How will a new model of measuring affect the world's decision making norms? In light of these fresh forms of measurement, new methods for development will become more applicable and apparent. These measures are intended to broaden the perspectives of all observers of development and to rework the way we think of development. Growth does not automatically mean that there is development for the majority of the individuals in a country. The methods presented here place greater emphasis on the idea that development cannot be successfully measured without looking to the distribution within. The ultimate purpose of this new reflection on development measurements is to persuade others that greater accountability is needed in development policies and actions. It also illuminates the possibility that deeper measurements have the ability to change the current view on what merits concentration and on what aids in the development of a region. It brings the figurative statements of 'poverty' and 'inescapable economic situation' to the concrete realm of measurements. In conclusion, this is just the beginning. The growing recognition by economists and civilians alike is already beginning to affect the way the world and its governments do development. We are beginning to develop in better, on a longer term and more holistic ways. We no longer have the excuses that we once had for more simplistic traditional methods of measurement. With the constant progression of technology and the ever shrinking world, it is time for a change. The answers to the questions, such as "What is happening in the real world?","How can we better understand it?" and "What does this say about our actions for development?", should be given by even preliminary views of developing regions. I believe that these new measures, and others like them, can lead the way to spotlighting problem areas in a multitude of subjects. The impact on the individual could become more apparent at a quicker rate since many of these measures are focused on what is going on at the ground level. Not only this, but these measurements could potentially change the perspective of developers, investors, and others in regards to the priorities of economic development and their order of ranking. The theories utilized and the economic activities chosen will have to be taken with a new understanding and scrutiny. A hypothetical government official desperate for investment will have to rethink about how to show signs of a robust economy when the use of unsustainable economic policies that lead to a high growth rate as well as an unhealthy quickening of the region's economic cycle and therefore shortening the distance to its next recession is no longer available to him. The world's vantage point becomes broadened, more inquisitive, telling, and complete as many look for more holistic and deeper ways by which to understand the developing world and to better track the impact of any one player. It is time for the economy to grow with two feet and to leave the days of one crutch, one foot behind. I truly believe that with humble beginnings, new measurements will arise as the world recognizes that what we are doing is simply not good enough. We need new tools to measure development.
maalfrid_1144b9b33e41a4068d864e2fbd0c5f993381048c_57	maalfrid_hivolda	2,021	nn	0.477	Det var 670 elevar med spesialundervising som har svara på spørsmåla og 7804 elevar utan spesialundervisning. Ei utrekning av effektstørrelsen gav resultatet d= 0.02. Det er eit veldig lågt resultat og viser dermed at forskjellen mellom gruppene er liten. Vi kan tolke det som at om eleven har spesialundervisning eller ikkje, har ikkje det noko å seie for relasjonen dei har med læraren sin. Resultata viser at elevar med spesialundervisning har ein gjennomsnittskåre på 505, medan elevane utan spesialundervising har ein gjennomsnittskåre på 503 (Sjå tabell 4.9). Elevane som mottek spesialundervising har eit standardavvik på 98, medan elevane utan spesialundervisning har eit standardavvik på 99. Det viser at dei to elevgruppene har fått resultat som er tilsvarande like. Tabell 4.9 Gjennomsnittskåre for elevar med og utan spesialundervisning Spesialundervisning etter enkeltvedtak Mean N Std. Når ein ser på elevane med og utan spesialundervisning som ei gruppe er det jenter som opplever best relasjon med læraren sin (sjå tabell 4.10). Dei har ein skåre på 504, og standardavvik på 100. Gutane har ein skåre på 496 og standardavvik på 101. Tabell 4.10 Gjennomsnittskåre for kjønn Kjønn Mean N Std. Analyse av forskjellen i opplevd grad av relasjon til læraren sin viser at det er jenter med spesialundervisning som opplever best relasjon til læraren sin (sjå tabell 4.11). Dei har eit gjennomsnitt på 511 og standardavvik på 103. Den gruppa som opplever lågast grad av god relasjon til læraren sin er gutar utan spesialundervising. Dei har eit gjennomsnitt på 500 og standardavvik på 100. Jenter i den ordinære undervisninga har ein skåre på 508, og standardavvik på 98.
maalfrid_aacc67365b5946a0bacf2191f9915f8e2fdea7da_59	maalfrid_ntnu	2,021	no	0.817	delen av myrområdet. Fastmattevegetasjon dominerer, hovedsakelig middelsrik myrvegetasjon, men også mindre partier med ekstremrik myr. Det finnes også store partier med rik mykmatte. Trådstarr og blåtopp ( ) er de vanligste artene i feltsjiktet, men også ulike starrarter som gulstarr, kornstarr og slåttestarr er framtredende, sammen med tepperot, fjellfrøstjerne og bjønnskjegg ( ). Engstarr () er vanlig over store områder i sør. Lokaliteten er relativt lågtliggende, lengst nede i mellomboreal sone, og har store arealer med rik og til dels ekstremrik myrvegetasjon. Det er ingen synlige kulturspor etter slått, men det er få tegn til en begynnende gjengroing. Lokaliteten vurderes som en viktig naturtypelokalitet (B). D02 Slåtte- og beitemyr Oppsøkt: DIØ 11.08. 2011 Myrområde: Sunnsetkjølen, Melhus UTM: NQ 545-553, 979-986 Hoh.: 330-350 m Areal slåttemyr: 42 daa Tilstand: Ingen hevd Verdivurdering: C Lokaliteten ligger lengst vest på Sunnsetkjølen, nordøst for Mørsvatnet, og består av et større myrområde med intermediær fast- og mykmattevegetasjon inkludert mindre flekker middelsrik og ekstremrik fast- og mykmattevegetasjon i østlige deler, og fattigere myrvegetasjon, til dels på løsbunn, i vestlige deler. Trådstarr, flaskestarr, duskull og rome (, , , ) er de mest vanlige artene i feltsjiktet på de rikere delene. På intermediær fastmatte dominerer rome i feltsjiktet, og det er velutvikla torvmosematter (spp.) i botnsjiktet. I rikere vegetasjon dominerer brunmosene i botnsjiktet, spesielt myrstjernemose ( ) med spredte forekomster av rosetorvmose () og andre torvmosearter. Stormakkmose () dominerer i mykmatte. Engstarr og brunskjene ( ) forekommer på flekker med ekstremrikmyr rundt ei lita tjønn. Det er få indikasjoner på slått, og vanskelig å avgjøre om myra i vesentlig grad har vært brukt som slåttemyr. Lokaliteten bærer lite preg av å ha vært slått, men det er relativt store arealer med rik myrvegetasjon og det er registrert en rødlista art (brunskjene NT). Lokaliteten vurderes derfor å ha lokal verdi som slåttemyrlokalitet (C). D02 Slåtte- og beitemyr Oppsøkt: DIØ 11.08. 2011 Myrområde: Sunnsetkjølen, Melhus UTM: NQ 547-551, 987-991 Hoh.: 285-300 m Areal slåttemyr: 21 daa Tilstand: Ingen hevd Verdivurdering: C Lokaliteten ligger lengst vest på Sunnsetkjølen, nordøst for Mørsvatnet og like nord for lokaliteten Storslættet. Den består av større arealer med middelsrik fastmattevegetasjon mellom to ombrotrofe myrmassiv (eksentrisk høgmyr i sør-vest og planmyr i nord). Trådstarr, bukkeblad, blåtopp og tepperot ( ) er de vanligste artene i feltsjiktet på rikmyrdelen, men også kvitlyng, flaskestarr, breiull, jåblom og fjellfrøstjerne ( ) er relativt vanlige. Ujamn overflate tyder ikke på utstrakt bruk som slåttemyr, men relativt store forekomster av blant annet fjellfrøstjerne kan indikere slått. Lokaliteten bærer lite preg av å ha vært slått, men det er relativt store arealer med rik myrvegetasjon. Lokaliteten vurderes derfor kun å ha lokal verdi som slåttemyrlokalitet (C). D02 Slåtte- og beitemyr Oppsøkt: DIØ 11.08. 2011 Myrområde: Sunnsetkjølen, Melhus UTM: NQ 555-560, 980-984 Hoh.: 370-435 m Areal slåttemyr: 23 daa Tilstand: Ingen hevd Verdivurdering: Ingen Denne lokaliteten består av flere rike bakkemyrsig i områdene nord for de to Svarttjønnan. Arealene er trolig for små til å være mye brukt som slåttemyr.
maalfrid_7845ed5daa0e7a9165ffb64ee0a0aeb9a61ec662_56	maalfrid_nve	2,021	no	0.882	redokspotensial, substratsammensetning, vannhastighet, plantedekning og forekomst av elvemusling (tetthet, lengdefordeling).
maalfrid_c362cca46a1c8f1a8ebd2ce4c0016511afc0481d_2	maalfrid_ehelse	2,021	no	0.681	Konkret ønsker direktoratet innspill på: Retningslinjen som helhet. Er anbefalingen tydelig nok? Kommer hensikten godt nok fram? Oppfattes retningslinjen som praktisk nyttig? Innspill sendes til og merkes sak 20/338 Vi ber om at det innspill fortrinnsvis registreres i og sendes til Direktoratet for e-helse. Innspillene vil bli vurdert og innarbeidet i endelig versjon av dokumentet som vil bli publisert på ehelse.no. En oppsummering av de viktigste innspillene vil også bli publisert.
firdafolkeblad_null_null_19690522_64_38_1_MODSMD_ARTICLE6	newspaper_ocr	1,969	no	0.376	Godt driftsår for Y. F. K. Årsrekneskapen syner eit netto overskot pa kr. 360. Ytre Fjordane Kraftlag har ' arsmotet sitt i Askvoll idag. I det! generelle oversynet i årsmeldinga \ heiter det at det okonomiske re- i sultat for 1968 kan karakteriser- I ast som tilfredsstillande med eit' netto overskot pa 361.273.26 j . kroner. Til kapitalforma! er av ' driftsmidlar nytta ca. kr. 640 000 j Avdrag pa lan er betalt med kr. ; 832 547.69. Inntektene pa kraft sal til abonnentar ligg ca. kr. 700.000 over det budsjetterte, me-j dan engroslevering som var bud sjettert med kr. 150.000 berre ut gjorde ca. kr. 10.000 pga. at til siget til magasina låg ein god del under det normale. Dette forte m. la. til at ein i korte periodar har; 'kjøpt samkoyringskraft for tils. j r 80.000. i ande utan større uhell ellei \| driftsavbrot. Vertilhova var ro lege, Øog dei vesentlege driftsav brot skreiv seg frå toreversperio der. Den stabile el-forsyning i distriktet kan også tilskrivast den stadige fornying Øog forsterk ning av fordelingsnettet som blir utfort. To statsstønadsanlegg er full forde i 1968. Det eine til garden i Skarbo i Selje, som tidlegare var ; utan el.forsyning, Øog til K.auene i Flora som hadde utilfredsstil lande forsyning trå privatverk Eit tridje prosjekt var under byg ging Øog nær fullføring ved års skiftet, nem!eg til Terdalen i Flora. Det meste av planleggingsar beidet f. t. er forsterkning Øog om bygging av det gam!e linjenettet forutan utviding av fordelings nettet i bustadstrøk. Det er også utarbeidd framlegg til reserve kabeisamband for Øygarden, plassering av ev. fleste månadene i 1968 hadde nedbor langt under det normaie, berre jan., mars. juni Øog oktober hadde nedbor lik eller over nor malen. I augu.?: var såleis ned boren på Kråkenes 17,4 pst. Øog pa Kinn 7.9 pst. av normalen. — Tilsiget til magasina låg såleis langt under rekordåret 1967. Den samla produksjonen i eig ne anlegg var 36 968 800 kWh. mot 48 505 000 i 1967. Kraftfor bruket til abonnentane innafor eige forsyningsområde var siste aret 121083 560 kWh. som er ein auke pa 4 487 060 kWh e.ler 4.0 pst. i hove til aret for. Talet på abonnentar auka med 211 eller 2.2 pst. siste året Øog er no pa 9693. Samla abonnement er 30 072 kW. Vagsoy kommune med 10 378.8 kW. Pa andreplassar. kjem Flora med 10 066 kW. Stor ste industriabonnenten er Anker lokken Verft A S i F.oro med 1846 560 kWh Nr. 2 e r Kvalheim Å: Co . Måløy med 1 780 200 kWh. Øog nr. 3 Sildefiskernes Fabrikk lag. Flore med 1 546 400 kWh Dei samla inntektene i laget var i 1968 kr. 8 089 459.57. Øog utgifte ne kr. 7 728 186.31.
maalfrid_ead04e930b417c04337d2ed96b36c9070a2568e8_4	maalfrid_kystverket	2,021	no	0.777	Med hjemmel i plan og bygningslovens (PBL) § 12-8 varsles det at Norconsult AS på vegne av Kystverket Sørøst starter arbeidet med detaljregulering for Innseiling Kragerø - Galeioddbåane. Ved gjennomgang av tiltaket etter PBL §2, §3 og §4 stilles det ikke krav til planprogram eller konsekvensutredning. Etter Plan og bygningslovens § 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Kragerø kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Dette innebærer at Kystverket legger reguleringsplan ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunen fremmer så planen til vedtaksbehandling. Planområdet er ca. 113 daa og er avgrenset som vist på kart under: Hensikten med planleggingen er å legge til rette grunnlaget for sprengnings- og utdypingstiltak i farleden i det aktuelle farvannet ved Galeioddbåane mellom Øya og Midtfjordskjær. Tiltakene tar sikte på å utvide farleden og øke dybden til 11,3 m, slik at dypgående fartøyer inntil 10 m kan seile her. Det skal avklares hvilke steder i sjøen i nærheten som kan benyttes til utfylling av rene masser. Området er avsatt til LNF- område i sjø og vassdrag. Det er ingen endring i formål i ny plan. For Kystverket er hovedmålet med tiltaket å etablere en trygg og effektiv innseiling til Kragerø, og i tillegg hindre eller begrense risiko for miljøskade som følge av forurensning. Eventuelle synspunkter som har betydning for planarbeidet kan sendes skriftlig eller på e-post innen til Kystverket med kopi til Kragerø kommune. Adresse: Kystverket v/ Geir Solberg (e-post: Postboks 1502, 6025 Ålesund Kragerø kommune på e-post Kontaktperson: Andreas Høifødt, tlf.35986248. Husk å merke innspillene med . Nærmere opplysninger om planarbeidet kan fås ved henvendelse til Kystverket Sørøst v/ Geir Solberg, tlf.37019748, e-post: . Informasjon om reguleringsplan ligger tilgjengelig på nettsidene til Kystverket og Norconsult AS: og .
wikipedia_download_nbo_Shinano_214939	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.865	'''Shinano''' (信濃川, ''Shinanogawa'') er den lengste elven i Japan. Den renner fra Nagano prefektur til Niigata. Elven er 367 km lang og har et nedbørfelt på 11 900 km² (tredje største i Japan). Den blir kalt '''Chikumaelven''' (千曲川 ''Chikumagawa'') i prefekturet Nagano. Viktige sideelver er Azusa og Takase, som begge har stor vannkraftproduksjon. Elven har sitt utspring i Kobushi-fjellet på grensen til Saitama, Yamanashi og Nagano, og renner videre mot nordøst og møter elven Sai fra Matsumoto. Kawanakajima (川中島), møtestedet for Chikuma og Sai, ligger på et historisk sted hvor slagene ved Kawanakajima fant sted. Deretter svinger elven mot nordøst og munner ut i Japanhavet ved byen Niigata. I 1922 ble Ōkōzukanalen (大河津分水路 ''Ōkōzu Bunsuiro'') bygget for å forsvare Niigata fra flommer og oversvømmelser. Den gjorde det mulig å dyrke store mengder ris rundt byen. Elven er også demmet opp, og Kannagawa vannkraftverk som er landets største vannkraftverk, ligger ved elven. Ved den sørvestre sideelva Uone, helt sør i prefekturet, ligger Okukiyotsu vannkraftverk ved byen Yuzawa.
maalfrid_4768b16cfa1deced8929894e3de3957d024d1e47_7	maalfrid_fiskeridir	2,021	en	0.946	The continental margin north of Svalbard is the northernmost extension of the Barents Sea. The Barents Sea forms an intra-cratonic basin which is bounded by passive margins on its western and northern rims. The area stretches between Novaya Zemlya in the east to the Atlantic margin in the west; and from Spitsbergen and Franz Josef Land in the north, to the coasts of Norway and Russia in the south [ , 1999]. The Barents Shelf consists of a complex series of basins, platforms and highs [ , 2014] () which reflect the interplay through time between major tectonic processes along the western and north-western margins of the Eurasian plate. The area of the present day Barents Sea experienced a drift from the equatorial zone in the mid-Devonian–early Carboniferous up to its present-day High Arctic latitudes, which influenced the deposition of sediments. The evolution includes two major continental collision events and several extensional episodes, of which the latest resulted in sea-floor spreading and continental separation between present day Norway and Greenland to the west and the Lomonosov Ridge and the Norwegian and Russian shelfs to the North. The Caledonian Orogeny between Baltica, Laurentia and Avalonia was governed by the closing of the Iapetus Ocean.
wikipedia_download_nbo_Aslaug Sverdrup Sømme_401146	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.887	'''Aslaug Sverdrup Sømme''' (født 1891 i Bergen, død 1955) var en norsk zoolog og arvelighetsforsker. Hun studerte fire år i London hos William Bateson og disputerte for doktorgraden i 1931 med Kristine Bonnevie som oppponent. Sømme var en av de første kvinner i vitenskapelig stilling ved universitetet da hun ble amanuensis i 1919. Sømme var Bonnevie første student. Sømme var datter av Jakob Sverdrup. Hun var gift med Iacob Dybwad Sømme som hun hadde sønnen Lauritz Sverdrup Sømme med.
maalfrid_0dde8668b1be0f9261a9244f197a0ea49439107a_192	maalfrid_ntnu	2,021	no	0.239	! .. j' 'I C) -Jf § .!!> c !! .. : § 11 E · 2 .. () 2" I" o,, 8 " c ! ? a. c t 8 .. J Cl.- «3 et tt te ti. fJJ o 5 •• '•• •• Fig. 6:20 Prosentpollendiagram Kvennabekken 2. Den grå silhuetten på kurvene markerer 10 xforstørrelse. Stratigrafiske symboler ifølge Troels-Smith (1955). Fig. 6:20 Percentage pollen diagram Kvennabekken 2. The curves are enlarged with afactor of 10 marked by grey silhouettes. Stratigraphic symbols according to Troels-Smith (1955).
maalfrid_62a9a7c3d7935c2ca507c87ea40c58061df76393_49	maalfrid_sdir	2,021	no	0.602	Tilskot til effektive og miljøvennlege hamner skal bidra til å auke effektiviteten i logistikkjeda gjennom tlitak i hamn. Tilskotet kan nyttast til investering i hamneinfrastruktur, tilkomstinfrastruktur og mudring. Tilskotet kan ikkje nyttast til investering i superstruktur, som kraner og bygningar. – Tilskot til investering i effektive og miljøvennlege hamner er eit verkemiddel som skal bidra til meir effektiv sjøtransport, og slik bygge opp under satsinga til regjeringa for å effektivisere godstransporten. Vi i Kystverket er spent på korleis ordninga blir mottatt hos hamnene. Vi håper at ordninga vil munne ut i gode prosjekt med varige resultat, seier kystdirektør Einar Vik Arset i ei pressemelding. I statsbudsjettet for 2019 er det løyvd 50 millionar kroner til denne ordninga. Fristen for å søke er 2. juni 2019, og prosjekta må være ferdig innan 30. november 2019. – Sjølv om det finst avgrensingar for kva type prosjekt som kan søke tilskot, er eg overtydd om at det finst fleire prosjekt som kan vere interessante for ordninga. I 2019 er det særs korte fristar, noko som stiller høge krav til prosjekta, seier seniorrådgivar Øyvind Sandbakk i Kystverket.
maalfrid_636607ff77dbb140c2031c654f9fa30587a5c497_20	maalfrid_arkivverket	2,021	no	0.856	Bergensposten 1 / 2016 19 har vi aldrig prøvet paa at Indføre», skrev en reflektert pedagog hjem til sine overordnede. Ved siden av å administrere hushjelpenes arbeid på misjonsstasjonene, drev fru Larsen skole for «Disse Smaapiger fra Gaardene paa Stationslandet». Zulujentene fikk lære å lese, synge og sy samt husarbeid av fru Larsen. Ekteparet Larsen fikk ingen barn, så stavangerjenta Christine Marie Mathilde Reime (f. 1851) fra Skansegaten hjalp til i dette arbeidet på Marthe Larsens eldre dager da hun var så giktbrudden at hun måtte gå med stokk og krykker. Lars Larsen må ha vært ganske språksterk, for han tilegnet seg raskt zuluenes «klikkespråk» under oppholdet i Zululand, og han kunne dermed føre samtaler og forkynne på zuluenes språk, noe som hjalp til en sjelden grad av fortrolighet med de innfødte. Oppveksten på Nordnes hadde nok bevirket at han hadde tilegnet seg en folkelig måte å omgås vanlige mennesker på og bidratt til at han følte seg hjemme blant dem. Mens de fleste hvite måtte flykte under zuluenes krig mot britene, kunne Larsen bli værende på sin isolerte misjonsstasjon, for ingen zuluer ville finne på å skade den norske misjonspresten og hans frue. Men misjonærkolleger var bekymret for ekteparet Larsen, og tilsynsmannen for de norske misjonærene beordret derfor Larsens å flytte i sikkerhet. Larsen etterkom ordren, men bare for meget kort tid. Så drog han i retur, for ingen hadde gitt ordre om at han ikke fikk flytte tilbake! At Larsen også snakket flamsk, hjalp Maleri av forhandlingene som i 1838 fant sted mellom boere og zuluhøvdingen Dingane som sammen med sine soldater klarte å lokke boerne i en felle og drepe dem. Drapene ble hevnet i slaget ved Blood River samme år. Foto:
wikipedia_download_nbo_Bok_14318	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.866	Fil:Buchladen buecher.JPG\|thumb\|Tysk bokhandel. Fil:HeraclesPapyrus.jpg\|thumb\|Bit av gresk papyrusmanuskript fra 200-tallet med dikt om Herakles. Fil:AndalusQuran.JPG\|thumb\|Koran-tekst i manuskript fra Al-Andalus i Spania fra 1100-tallet. Fil:Gutenberg Bible.jpg\|thumb\|Gutenbergs bibel kom i 1455 og var blant de aller første trykte bøkene i Europa. Teksten var satt med gotisk skrift. Fil:Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644 - framside.jpg\|thumb\|Tittelbladet på den første trykte boka i Norge, almanakken ''Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644'', ble utgitt av Tyge Nielssøn i Christiania i 1643 og trykt med frakturbokstaver. '''Bok''' (av norrønt ''bók'') er en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan ''bok'' også betegne et litterært verk. De eldste nedskrevne tekstene som er bevart, er risset inn i harde materialer, som stein eller keramikk, skrevet på tre- eller bambusstrimler, eller risset inn i bløt leire som er bevart på grunn av gunstige omstendigheter. Slike tekster blir på grunn av mediets begrensning oftest korte. I tillegg til disse vet man at det ble brukt andre medier, som vokstavler. Pergamentruller, og etter hvert papyrusruller, ga en mulighet for å skrive ned lengre tekster, og til å spre disse eller samle dem i biblioteker. I de første århundrer etter Kristi fødsel ble boka, på latin kalt kodeks (''codex''), innført som vanligste medium. Det er uklart akkurat når den oppsto; noen hevder at Julius Cæsar brettet bokrullene han skrev ''Gallerkrigene'' på, slik at de ble en slags bok i trekkspillform i stedet for en normal rull. En bok er betraktelig lettere å transportere og oppbevare enn ruller. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres begrenset, både på grunn av materiellkostnader og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd. I keisertidens Roma var bøker så vanlige at kasserte bøker ble brukt som innpakningspapir i butikkene. En bok utkom normalt i et opplag på 1.000, ettersom avskrivningsarbeidet var satt bort til slaver. Hvert eksemplar var håndskrevet og dermed unikt, og ble nøye kontrollert av korrekturlesere. Forfatteren hadde ingen rettigheter, tjente ingenting på sine utgivelser og var heller ikke herre over bøkenes videre skjebne. Å utgi en bok ble derfor sammenlignet med å «sende en ung hetære til byen», og utgivelsesprosessen kalt «prostitusjon». Den ble foretatt av en ''bibliopola'', som både var forlegger og forhandler. Bøkene hang fremme til gjennomsyn utenfor bokhandlerbodene. Norges eldste bevarte bok er en håndskrevet salmebok, Kvikne-psalteriet, fra mellom 1150 og 1200. På omslaget står det '''''Kvikna kyrkja à mik''''' (Kvikne kirke eier meg). Den er skrevet med en blanding av runer og latinske bokstaver, og innbundet i treverk. I midten av det 15. århundre ble blokktrykking tatt i bruk i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Dette betød at man ved å lage én blokk, kunne lage mange kopier av hver side. Allikevel var det en stor arbeidsinnsats som skulle til for å trykke en hel bok. Omkring 1045 hadde den kinesiske oppfinneren Bi Sheng laget utskiftbare typer. Han satte ned disse typene i former med varm voks, og når voksen var stivnet, kunne han trykke hele siden. I Europa skulle det gå fire århundre til før man utviklet trykking med utskiftbare typer. Johann Gutenberg utviklet metoden i 1450-årene, og i 1455 kunne han begynne masseproduksjon av Bibelen. File:Bookinfo.svg\|thumb\|left\|Delene i en tradisjonell papirbok med perm: 2 - Klaff eller flapp (på smuss-/vareomslag) 3 - Forsatsblad (ark av sterkt papir foran og bak i boka som limer bokblokka til bokbindet) 4 - Perm (bokbind) 5 - Toppsnitt, hode (øverste del av boka) 6 - Forsnitt (bokas forkant, motsatt av ryggen) 8 - Høyreside (rekto, med ulikt sidetall) 9 - Venstreside (verso, med likt sidetall) 8-9 - Oppslag, dobbeltside (to motstående sider i en bok) 10 - Fals (papirbrett) «Innmaten», det vil si den heftede boka uten bind, kalles materie eller bokblokk. * Bokinstitusjoner m.m. * Bokbransjebladet ''Bok og Samfunn'' * http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/codex. * ''Skrift og bok i Norge i tusen år'' * Oppslagsordet «Bog» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk) * Oppslagsordet «Bok» i ''Nordisk familjbok'' fra 1905 (på svensk) * Schøyen-samlingen (manuskripter, historiske bøker m.m.)
maalfrid_0279d84d861e51dc6c76ecfdd6a844c21fc7f654_204	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.456	2017–2018 205 Samferdselsdepartementet 1 Oslo har ikke fylkesveger. Ved tilskuddsberegningen i inntektssystemet legges det for 2017 til grunn et normert fylkesvegnett på 313 km. De fleste fylkeskommunene hadde alt før forvaltningsreformen fast dekke på hele eller store deler av vegnettet. For enkelte fylkeskommuner har andelen fast dekke likevel økt betydelig etter forvaltningsreformen. Også andelen av fylkesvegnettet med tillatt 10 tonn aksellast har økt betydelig. Fylkesveger km Andel av det off. vegnett i pst. Andel fast dekke i pst. Andel tillatt 10 t aksellast i pst. Fylkeskommune 31.12.09 Juni 2017 31.12.09 Juni 2017 31.12.09 Juni 2017 31.12.
maalfrid_c19763af5070a3ae9f7317a563bd50231e0e72a3_5	maalfrid_fylkesmannen	2,021	no	0.62	Marknad: Offensive, framtidsretta og marknadsorienterte på produkt, marknadsføring, sal og IT. Kunnskap: Medlemmane har ei breispektra kunnskap som er den beste i innanfor satsingsområdet, og må framstå som seriøse og truverdige. HMS, Miljø- og kvalitetsdokumentasjon,ryddig og god økonomi, klar identitet. Organisasjons- # utvikling: Norsk Bygdesagforening må vere ein pådrivar for vidareutvikling av dei bygdesagene som ønskjer å bli meir profesjonelle og samstundes vere organisasjon for heile medlemsmassen.
wikipedia_download_nbo_Benton County (Oregon)_66650	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.893	'''Benton County''' er et fylke i den amerikanske delstaten Oregon. Det ligger i den nordvestlige delen av staten og grenser mot Polk County i nord, Lincoln County i vest, Linn County i øst og mot Lane County i sør. Benton Countys totale areal er 1 759 km² hvorav 6 km² er vann. I 2000 hadde fylket 78 153 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Corvallis. Fylket ble grunnlagt i 1847 og har fått sitt navn etter senator Thomas Hart Benton.
maalfrid_4abe42a9cfc2a00ed9c8c5c16e47db74025f4c78_0	maalfrid_hivolda	2,021	no	0.519	Pedagogikk og elevkunnskap 1 Grunnskulelærarutdanning for 1. – 7. trinn Haust og vår 2018– 2019 Ca 1055 28.06. Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T.L. (2010). . (2. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. (kapittel 2, 4 og 6) Engelsen, B. U. (2015). (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (kapittel 1, 2, 4, 5, 6 og 10) Gamlem, S.M.(2015). . Oslo: Gyldendal akademisk. (Kapittel 1,2 og 3) Gjøsund, P. & Huseby, R.(2017). (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm. Iversen, L.L. (2014). (ss. 62-169). Oslo: Universitetsforlaget. Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 3 – 10) Ohnstad, F. O. (2015). . Kristiansand: Høyskoleforlaget. (kap. 1,2 og 3) Postholm, M.B., Haug, P., Munthe, E. & Krumsvik, R.J. (Red.), Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Ikkje kapittel 3 og 6). Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2013). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1 og 6) Thagaard, T. (2013). (4. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (kapittel 4)
maalfrid_53d21da4ca0cb04f998296cc9aba9f0238b94a80_4	maalfrid_ssb	2,021	en	0.945	individual values of and and the population means are defined as ln = + (4) ln = + (5) where and are population means, while and are individual deviations from the means with variances Given (1)-(5) the food expenditure can be written as a function of reported income ln = + ln (6) =() (7) It is assumed that are uncorrelated with (). P&W (p. 27) argue that the correlation coefficient =() is non-negative. All random variables are assumed to be homoscedastic, but for () variances are assumed to differ across occupational groups. A principal assumption in P&W's study is that self-employed underreport income while employees in employment do not. Let the subscript denote the former occupational group, and the latter. The accurate reporting of the employees imply that there are no deviation between true and reported income, which imply that = 1 and The error term in (6) is a composite of three different parts. In order to obtain an independent estimate of the variance of errors in income, P&W introduce a reduced form equation for income: ln (8) = () (9) where and are coefficient vectors, is a vector of identifying instrument variables. The composite error term consists of deviations of actual from permanent income, deviations of actual from reported income, and unexplained variation in permanent income,. Equations (6) and (8) are estimated separately. The variances of the composite error terms (,), denoted ( tween groups of employees, but are assumed constant within each group. Together, the coefficients and composite variances in (6) and (8) forms a (my definition of terms), which are directly identifiable.
hardanger_null_null_19890222_77_14_1_MODSMD_ARTICLE21	newspaper_ocr	1,989	nn	0.607	Kinesisk på norsk, norsk på kinesisk og norsk på svensk. Det er fasiten etter at kinesiske og nordiske folkemusikarar sette kvarandre stem ne på Hardanger Folkemuseum på Utne fredag. Det heile vart eit spanande og interessant møte mellom ulik folkemusikk. Diverre var det svært få som hadde møtt opp, og det spørst om ikkje vinterferien lyt ta noko av skulda for det. Men dei som møtte opp, fekk oppleva ein fin konsert der dei fekk røy na at sjølv om det reint geogra fisk er stor avstand mellom Kina og Norden, er avstanden inga hindring for musikalsk forbrødring. Frå Kina kom Zang Zhulian og Zhou Hui-lin. Som ledd i ei kulturutveksling mellom No reg og Kina er dei båe på Voss Folkehøgskule no i februar. Og dei var ikkje snauare enn at dei introduserte det dei skulle spe la, på norsk. "Pipa" Zang Zhulian spela på det ki nesiske nasjonalinstrumentet "pipa", som er eit strengein strument. Ho spelar både kine sisk folkemusikk og klassisk europeisk musikk på det, og et ter at ho hadde gjeve tilhøyra rane eit innblikk i kinesisk folkemusikk både saman med Zhou Hui-lin og åleine, spela ho "Solveigs song" av Edvard Grieg. At tilhøyrarane vart im ponerte over tonane ho lokka or instrumentet, både vare og kraftfulle, var det ingen tvil om, og ho laut spela ekstra nummer. Zhou Hui-lin er fyrstefioli nist i eit orkester i Peking, og på konserten på Utne spela han kinesisk folkemusikk saman med Zang Zhulian. I tillegg trødde han til med å spela på Hardingfele. Samspel Etter presentasjonen av kine sisk folkemusikk, var det sven sken Hans C. Lisper sin tur. la fyrst og fremst svenske "lei kar" som han kalla det, det vil seia "slåttar" ein Røros-pols i programmet. Lisper er felemakar frå Mal ung, og har i det siste vore på vitjing hjå felemakarar i dis triktet. Vertslandet var presentert ved Leif Rygg frå Voss, og han spela sjølvsagt Hardingfele. Han hadde ei lita avdeling før heile gruppa, som i høvet had de gjeve seg sjølv namnet "Chi ang-Dala-Voss", byrja samspelet, det mest spanande på heile konserten. Dei tre herrane freista fyrst spela på kvar sin fele, men si dan dei var ulikt stemte, høyr dest det ikkje vakkert ut. Leif Rygg meinte det var betre at dei alle spela Hardingfele, og då høyrdest det veldig bra ut. Den einaste som ikkje spela Har dingfele, var Zang Zulian, ho heldt seg til "pipaen" sin. Dei hadde ei avdeling med norsk folkemusikk, så ei med kinesisk folkemusikk - fram leis spela på kombinasjonen "pipa" og Hardingfele - før dei avslutta med ei norsk avdeling. Hans C. Lisper representerte Sverige. Leif 'Rygg frå Voss representerte Noreg.
maalfrid_3ae893907665b5000ab2ea0783e5945819037ff5_4	maalfrid_fylkesmannen	2,021	no	0.972	• For å sikre at kunnskapen som utvikles beholdes i kommunen, er det viktig at ROS-analysen gjennomføres av kommunens egne ansatte!
maalfrid_9501bd533a00573efcecb692b960340c2e866468_8	maalfrid_vetinst	2,021	no	0.791	Lusetelling foran åpent kamera. Forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet kan til intervjuerens store glede konstatere at det ikke er en eneste lus på laksene hentet opp fra lukket merd i anlegget til AkvaFuture i Velfjorden utenfor Brønnøysund. Foto:
maalfrid_257e9c2b9e744bbde75f4ea99b746e5b100af9d0_132	maalfrid_ntnu	2,021	no	0.771	i - 123 - # Gymnocolea inflata (Huds.) Dum. Fem innsamlinger, fra overris1ede kalkberg ved tjønna, skogbunn ved Støvra, myra nord for tjønna, myrene ved Bomo og Murmo. Arten er vanlig i hele landet, og er ifØlge Arnell (1956, s. 94) kalkskyende. Den er imidlertid ikke sjelden i rik karr i Trøndelag. Dette betyr sannsynligvis at den blir mer in different nordover. I skogen nedenfor Støvra ble en spisslobet form funnet fuktig skogbunn, var. acutiloba Kaal. Denne varietetens syste matiske verdi er usikker. Det finnes alle overganger fra runde til spisse lober. Jørgensen (1934, s. 170) og Mårtensson (1955, s. 46) mener at det er en redusert form, muligens oppstått ved tØrke og næringsmangel. Dette stemmer imidlertid ikke med de forhold arten ble funnet under på Bergsåsen. Leiocolea bantriensis (Hook.) Jørg. og furuskog, karsthull, vannsig og Dryas-vegetasjonen. Arten er bundet til kalkholdig substrat. IfØlge Jørgensen (1934, s. 164) opptrer den i Norge dels atlantisk, dels som suba1pin innlandsart. Utbredt over stØrstedelen av landet, mangler i områder med kalkfattige bergarter. Leiocolea hetercolpos (Thed.) skyggefulle nordvendte berg. rundt tjønna. teristiske toppskudd med grokorn. Arten er kalkkrevende. delsen er arktisk-alpin.
maalfrid_ff1f4676f7619e483417ba9773dd743fcaa24657_21	maalfrid_norad	2,021	en	0.971	Evaluation of Norwegian Development Cooperation with the Western Balkans 16 Graph D.2: Expenditures by year by Channel/Type of Agreement Partner (NOK '000) As can be seen in table D.2, the share of funds handled by national actors in BiH is very limited, for a total of NOK 284 million – just under 10% of the total. Of this, almost all went through the public sector, and largely during the period 1998-2003 – the time when Norad was engaged in the Bosnia program (see section 4). Most of this funding was for public infrastructure rehabilitation, especially the water sector, and more recently also for the rebuilding of the Parliament building and some support to the justice sector. The local NGOs have seen a slow increase in the funding that is channelled directly to them, from NOK 3 million/year during 2003-05 to nearly NOK 10 million/year in this last three-year period. Of this, about 60% went to only two organizations, however – the Research and Documentation Centre in Sarajevo, and the United World College in Mostar. The local private sector has received virtually no direct contracts with Norway, though some local firms have been sub-contracted by Norwegian firms and NGOs. How significant this is the team has no way of judging – the "leakage" of Norwegian funding back to Norway has undoubtedly been substantial, so what share of "first round" Norwegian funding that remained in BiH is not at all clear. Overall, there has been a shift from using Norwegian channels to relying a bit more on the multilateral system, and during 1998-2003 period the role of Bosnian actors also increased but then fell again. As shown in graph D.3 below, over the last five years the Norwegian share of funding has fallen from nearly 80% (2004) to just over 60% in 2008 while the multilateral system has remained fairly constant around 15%. Bosnian actors have seen their share rise from only 6% in 2004 to just over 25% four years later. This is encouraging but remains a low ratio when considering that Bosnia is a middle-income country: the problems of absorptive capacity are not nearly as severe as in a number of Norway's poor development partners. What is holding back the increased use of local actors is a mix of concern over corruption;
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19410503_69_33_1_MODSMD_ARTICLE42	newspaper_ocr	1,941	sv	0.297	Stakk kniven i kameraten.
maalfrid_5b2a0c190c4bff288a26b3cff10f5e46c35d961e_20	maalfrid_difi	2,021	en	0.489	Merk datoen – 2. september nordic-techpolitics.
maalfrid_c45daef29b6df00cefe867b2d93ea02e301f55db_258	maalfrid_ssb	2,021	da	0.805	Fractura cranii 5 — vertebræ colli 1 maxillæ inf. . . 1 costm . . . . . . 16 claviculæ . . . . 10 humeri . . . . . 6 Fractura antibrachii 12 Fractura ulnm . . 1 radii . . • . 22 digitorum . . 3 pelvis . . . . . 1 colli femoris . 9 femoris 6 cruris . . • • • 12 tibiæ 4 fibulæ 4 malleolorum . 6 Af kjendes ialt 48 Tilfælde. Deraf er Luxationens Art anført for 46 saaledes : Luxatio humeri 16, eubiti 22, pollicis 2, phalangis 1, maxillæ inf. 4 og ossis coccygis 1. Om Amtets se den almindelige Beretning. Af anføres fra E vj e Distrikt en Defeetus uteri hos ell 23-aarig stærkbygget, velskabt, fyldig Pige med blomstrende, fuldt kvindeligt Udseende ; hun søgte Læge, for0 hun ikke havde faaet Menstruation. (Chr. Bull). Af er af Lægerne udført 73 ; Indikation er og Udfald vil sees af Tabel Side 102. I østre Nedenes Distrikt udførtes 39, i vestre Nedenes 21, i Aamli 4, i Evje 4 og i Sætersdalen 5. Antallet af og sees af Tabel Side 103. For det hele Amt bliver der saaledes et Overskud af 796 Fødte og Forholdet mellem Fødte og Døde 100 : 63,9. Efter Presternes Opgaver døde 11 Kvinder Lægerne har opgivet Dodsaarsag for 10 saaledes : Dystoki 2, Barselkrampe 1, Barselfeber 5, Livmoderblødning 1, Livmoderbristning 1 ; desuden opføres 2 som døde paa Barselseng uden nærmere Angivelse af Dodsaarsag. De var : Deraf Antal Dodsfald. Byer. Bygder. Lungetuberkulose Difteri Alderdomssvaghed Organisk Hjertesygdom Lungebetændelse Kræft Akut Bronkit .............. . . • • Diarré og indenlandsk Kolera Hjernebetændelse Hjerneslag Tabel Side 105 viser de meteorologiske Forhold paa G-aarden Fennefos i Hornnes, Evje Distrikt, ca. 180 m. over Havet efter Optegnelser af Distriktslæge Chr. Bull. Udbyttet af Aarets Host betegnes som omtrent et Middelsaars.
maalfrid_34957be8a864a6fad3d3b9a7e967abd8fe54371e_124	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.812	Kapittel 7 Evaluering av regnskapsloven pitalen, jf. utkastet til endring av § 7-25. Opptjent egenkapital inkluderer, for de foretak hvor dette er aktuelt, fond for vurderingsforskjeller, virkelig verdi fond og fond for verdiendringer. Slike fond vil ikke oppstå dersom små foretak benytter de forenklede reglene for små foretak. I de unntakstilfeller hvor de mer kompliserte reglene benyttes, vil et spesifikasjonskrav av opptjent egenkapital følge av det generelle opplysningskravet i § 7-1. Utvalget finner det derfor ikke nødvendig å foreslå en egen bestemmelse om slik spesifikasjon. Kravene til årsberetning er omtalt i kapittel 16. I dette kapitlet foretas det en oppsummering av utvalgets forslag når det gjelder årsberetningen for små foretak. Behovet for forenklinger for små foretak samt kostnad/nytte betraktninger, er også når det gjelder årsberetningen, av sentral betydning for flere høringsinstanser. Utvalget har vurdert om det er behov for og ønskelig å unnta små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning i sin helhet. Dette er det anledning til etter EØS-retten. Utvalget er imidlertid kommet til at det i forhold til årsberetningen neppe er særlige hensyn som taler for å innføre et unntak for små foretak. Også i små foretak anser utvalget at det er av betydning for brukerne av årsregnskapet at det avgis en separat årsberetning hvor styret gir informasjon på overordnet nivå. Detaljeringsgraden skal kunne tilpasses selskapets størrelse. Utvalget mener at nytteverdien av å utarbeide en årsberetning som regel vil overstige kostnadene ved utarbeidelsen også for små foretak. For å klargjøre hvilket formål som er det sentrale med årsberetningen, foreslås en formålsbestemmelse innledningsvis i § 3-3. Slik bestemmelsen foreslås formulert, kan det ikke utelukkes at foretakene vil måtte gi opplysninger i tillegg til dem som følger av de opplistede kravene i de etterfølgende ledd. For små foretak vil denne forståelsen imidlertid ikke gjelde. Dette fordi bestemmelsen inneholder en uttømmende opplistning av hvilke krav som gjelder for små foretak. Krav i regnskapsloven § 3-3 første ledd til å gi opplysninger om virksomhetens art og hvor den drives, antas ikke å være særlig byrdefull for små foretak og foreslås videreført. Når det gjelder bestemmelsene i § 3-3 annet ledd om forutsetningen om fortsatt drift, foreslås disse videreført med enkelte endringer. Kravet i annet ledd nr. 3 annet punktum foreslås endret slik at det relateres til aksjelovenes § 3-5 om styrets handleplikt. Kravet i annet ledd nr. 4 om å redegjøre for hvordan virkelig verdi er beregnet dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, foreslås endret slik at det blir valgfritt om slik informasjon gis i årsberetningen eller i noter til årsregnskapet. Utvalget foreslår å unnta små foretak fra de utvidede kravene til opplysninger om framtidig utvikling og finansiell risiko som foreslås for øvrige foretak. Utvalget foreslår at det blir valgfritt om informasjon om disponering av overskudd eller dekning av tap gis i årsberetningen eller i årsregnskapet – i tilknytning til resultatregnskapet og/eller som noter, også for små foretak. Små foretak er etter gjeldende rett unntatt fra kravet i § 3-3 åttende ledd om slik informasjon, men Norsk RegnskapsStandard nr. 8 for små foretak krever at små foretak som unnlater å redegjøre for resultatdisponering i årsberetningen, skal gi de tilsvarende opplysningene i tilknytning til resultatregnskapet. Endringen innebærer således ingen realitetsendring for små foretak. I gjeldende regnskapslov er det enkelte bestemmelser som har andre formål enn å gi relevant informasjon om foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling. Det er i den senere tid skjedd en gradvis økning av slike lovkrav. Foruten krav om opplysninger om arbeidsmiljø og påvirkning på ytre miljø, foreligger det nå også krav om opplysninger om likestilling i virksomheten, jf. § 3-3 fjerde ledd (i kraft 1. januar 2003). I tillegg er det i NOU 2002:12 foreslått et ytterligere lovkrav om opplysninger om etnisk diskriminering. Utvalget har vurdert om bestemmelsene i tilknytning til annen informasjon ikke skal gjøres gjeldende for små foretak, eventuelt om de kun skal gjelde i begrenset grad. En rekke høringsinstanser ga uttrykk for at det var ønskelig med en betydelig reduksjon eller fjerning av kravet til slik rapportering for små foretak.
maalfrid_46762eef6725664df7ec032f6abbe6bff74da1e6_131	maalfrid_ptil	2,021	no	0.71	dette avsnittet tar for seg forhold knyttet til den interne forvaltningen av regelverket i statsadministrasjonen. Uenigheten mellom forvaltningsorganene var som nevnt primært knyttet til hvilket regelverk som skulle gjelde for skip og flytende innretninger på norsk sokkel; sokkelstatsjurisdiksjon eller flaggstatsjurisdiksjon. Disse begrepene er juridiske fagtermer i folkeretten og er forklart foran i punkt 5.2.2 og 5.2.3. Både sokkelstatsjurisdiksjon og flaggstatsjurisdiksjon er juridiske kompetansegrunnlag, og kompetansestriden kan i ett nøtteskall beskrives som en strid om hvilke av disse som skulle gis forrangen. Hovedspørsmålet knyttet til kompetansestriden er, i forhold til kommisjonens mandat, om striden kan ha påvirket myndighetenes styring, tilsyn og kontroll av dykkernes forhold i Nordsjøen. Kommisjonen har ikke ansett det som en del av sitt mandat å utrede i hvilken grad de ulike folkerettslige tolkninger og forståelser av henholdsvis sokkelstatsjurisdiksjon og flaggstatsjurisdiksjon kan sies å være riktige eller forsvarlige standpunkter rent juridisk. Kommisjonen vil likevel peke på at det har vært foretatt en rekke politiske valg innenfor rammen av det som kan kalles sikker folkerett. Slike politiske valg kan altså ikke begrunnes med en henvisning til folkeretten, men må forklares med politiske argumenter. Dersom kommisjonen finner at det offentliges styring, tilsyn og kontroll med dykkernes forhold har vært påvirket negativt av kompetansestriden kan man stille spørsmålet om striden kan ha betydning for et eventuelt erstatningsansvar for staten. Kommisjonen drøfter erstatnings- og kompensasjonsspørsmål samlet i punkt 8. Konflikten kan stikkordsmessig oppsummeres slik: 1)Hvilket regelverk skal gjelde på norsk sokkel? 2)Hvilke offentlige organer skal ha ansvaret? 3)Hva skal vedkommende etat ha ansvaret for? Som et eksempel på den første problemstillingen kan nevnes Industridepartementets og Kommunaldepartementets opprinnelige grunnsyn på jurisdiksjonsproblematikken. Industridepartementets utgangspunkt synes opprinnelig å ha vært at kontinentalsokkellovgivningen skulle gjelde for alle faste og flyttbare innretninger på sokkelen og innenfor sikkerhetssonen på 500 meter rundt disse. Som en følge av dette hevdet Kommunaldepartementet at det tilhørende sikkerhetsregelverk også gjaldt for begge typer innretninger. Handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet mente på sin side at skip og alle flyttbare installasjoner var omfattet av sjøfartslovgivningen, og dette syn fikk etter hvert gjennomslag. Eksemplet viser den grunnleggende forskjell det var mellom ulike syn på sokkelforvaltningen, herunder styring, tilsyn og kontroll med dykkernes forhold.
maalfrid_404146d26c4b5e4a498919166b9a8cb9ec3cb5d2_336	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.787	Vedlegg 5 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte Aftenposten, Aftenposten Aften, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. Tre fådagersaviser (Fiskaren, Fiskeribladet og Sagat) eksisterte i 1969 uten å oppfylle aviskriteriene det året. For å få et samlet inntrykk av utviklingen, er det i tabell 5.5 vist hvordan nedleggelser, nyetableringer og skifte av frekvens har vært for forskjellige typer av aviser. Tabellen gir et godt uttrykk for forskjellen mellom den lukkede dagsavisstrukturen og mangfoldet og variasjonen blant fådagersavisene. I den øverste delen av tabellen er det svært få vellykkede nyetableringer, og svært få overganger til annen type. I den nederste delen av tabellen er det mange eksempler på begge deler. I denne beskrivelsen er det aviser som er brukt som enhet. Dette gjør at fådagersavisene fremstår som en svært stor del av den norske avisstrukturen. Hvis vi i stedet ser på opplagstallene, blir forholdet mellom dagsaviser og fådagersaviser et helt annet. Målt som aviser pr. husstand har salget av dagsaviser variert mellom 1,32 i 1969 via 1.48 i 1987 og 1990 til 1,36 i 1999. Salget av fådagersaviser har i stedet vært stabilt rundt et nivå på 0,30. Å beskrive i detalj hva nedleggelsene og nyetableringene har betydd for aviskonsumet, er en svært komplisert oppgave. Det er heller ikke sikkert at arbeidet vil fortelle særlig mer enn det vi allerede vet. Jeg vil derfor nøye meg med å trekke frem noen få tall. Det samlede opplaget for de 191 avisene som utkom i 1969 er anslått til 2.069.000. De 131 avisene som fortsatt eksisterer hadde et samlet opplag på 1.792.000, mens opplaget til de avisene som er nedlagt var 277.000. De nedlagte avisene sto altså for 13 prosent av det samlede opplaget, mot 31 prosent av avistallet. I drift i 1969 Nedlagt 1970- 1999 Nye aviser i drift1999 Overgang fra annen type Overgang til annen type Aviser 1999 i alt Løssalgsaviser 2 - - - - 2 Storbyaviser 5 - - - - 5 Nummer to-aviser, store byer 7 4 - - - 3 Riksspr. meningsbærende aviser 5 - 2 - 1 6 Lokale dagsaviser, ledende 42 2 2 17 1 58 Lokale dagsaviser, nr.
maalfrid_12cd0c8ff7843dfebd12b4464848eb739433d0bd_10	maalfrid_fiskeridir	2,021	no	0.849	Fiskeridirektøren viste til at det har vært enkelte utfordringer, spesielt med lengdegruppen mellom 15 og 21 meter, der tildelt kvote ikke er fisket opp. Her har det de siste årene vært gitt maksimalkvoter. Det foreslås nå å heller gi denne gruppen en overregulering på 5 % fra starten av året. Overreguleringen gis som garantert kvantum (fartøykvoter). Fiskeridirektøren foreslo at fartøy i lukket gruppe under 11 meter hjemmelslengde reguleres med fartøykvoter med samme overregulering som i inneværende år. Etter prognoser for justering etter 2017-fisket blir disse slik: Sjømat Norge sa seg fornøyd med reguleringen av torskefisket i 2017, og da spesielt ordningen med garanterte kvoter for alle lengdegrupper fra årets start. Videre reiste Sjømat Norge spørsmål om det er en reell underutnyttelse i lengdegruppen mellom 15 og 21 meter, eller om det handler om bokføring av fangst. Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag uttrykte støtte til overregulering på 5 % for lengdegruppen mellom 15 og 21 meter. Norges Fiskarlag understreket at det alltid skaper problemer når det må gjøres justeringer underveis i året. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren opprettholder forslagene. Fiskeridirektøren viste til ordningen om samfiske, og foreslo å videreføre denne. Norges Kystfiskarlag var positive til at overreguleringen ble dempet. Norges Kystfiskarlag fremholdt at det ikke bør gis overregulering i det hele tatt hvis det anvendes fartøy over 11 meter, og at det må stilles krav til at det passive fartøyet er rigget og utstyrt for fiske. Kommunenes Sentralforbund (KS) og Sametinget sluttet seg til dette. Kommunenes Sentralforbund (KS) sa at samfiskeordningen har blitt en strukturordning.
maalfrid_52762abfedfd9175671170655488fec44440daf3_87	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.791	87 Ny barnelov Kapittel 8 Bestemmelsen ble føyd til ved lovendring 20. juni 2003 nr. 40. Bestemmelsen samlet flere tidligere bestemmelser om at de forskjellige kategoriene avgjørelser først og fremst skulle rette seg etter hva som var barnets beste. Flere av de tidligere bestemmelsene var inntatt i barneloven ved vedtakelsen i 1981, noe som illustrerer at prinsippet om barnets beste var kjent i norsk rett også før vedtakelsen og ratifikasjonen av FNs barnekonvensjon. Bestemmelsen er nærmere gjennomgått i kapittel 15.2. Utenfor kapitlet om saksbehandlingsregler, som altså gjelder både saksbehandlingen og innholdet i de materielle avgjørelsene om foreldreansvar, flytting ut av landet, hvem barnet skal bo med, og samvær, er det ikke inntatt regler som formulerer prinsippet om barnets beste. Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Ordlyden «alle handlinger som berører barn» antyder at prinsippet om barnets beste har en vid rekkevidde. FNs barnekomité uttaler i sin generelle kommentar nr. 14 at begrepet «handlinger» ikke bare omfatter beslutninger, men også alle gjerninger, atferd, forslag, tjenester, prosedyrer og andre tiltak. I samme generelle kommentar uttaler barnekomiteen at begrepet «berører» skal forstås slik at det omfatter handlinger som både direkte og indirekte berører barn. Barnekomiteen omtaler prinsippet om barnets beste som et tredelt konsept, som inneholder både (1) en selvstendig rettighet for barnet til å få vurdert hva som er barnets beste, og å få dette lagt til grunn som et grunnleggende hensyn, (2) et grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp som innebærer at tolkningen som best tjener barnets beste, skal legges til grunn, og (3) en prosedyreregel som innebærer at beslutningsprosesser som påvirker barn, må inkludere vurderinger av effekter for barn. Barnekomiteen legger til grunn at begrepet «barnets beste» er fleksibelt og må vurderes fra sak til sak. Barnekomiteen uttaler også at begrepet er dynamisk og dermed vil forandre seg over tid. Komiteen har utarbeidet en liste over momenter som kan tas i betraktning ved fastlegging av det konkrete barnets beste. Her inngår blant annet barnets egne synspunkter, barnets identitet, sårbarhet, hensyn til bevaring av familiemiljøet og rett til omsorg og beskyttelse som eksempler på momenter som kan være relevante å ta i betraktning, avhengig av den konkrete saken. Hensynet til barnets beste skal etter barnekonvensjonen være «et grunnleggende hensyn» – «a primary consideration». Av ordlyden kan det utlegges at prinsippet skal bety mye, men ikke nødvendigvis være det eneste eller det mest vektige hensynet. I arbeidsprosessene som ledet frem til barnekonvensjonen, ble ordlyden på ett tidspunkt foreslått å være «the paramount consideration» – «det overordnede hensyn», men dette forslaget fikk ikke gjennomslag som den endelige konvensjonsteksten. Barnekomiteen fremhever at hensynet til barnets beste må løftes i forgrunnen og ikke kan vurderes på samme nivå som alle andre hensyn. Barnekomiteen erkjenner imidlertid at hensynet til barnets beste kan komme i konflikt med andre hensyn, også hensynet til andre personers rettigheter. Dette krever etter komiteens mening en nøye balansering av interessene og et passende kompromiss, dersom det er mulig. Prinsippet om barnets beste er også inntatt i Grunnloven § 104 annet ledd, som også bygger på ordlyden «et grunnleggende hensyn». Lønningutvalget viste til at ved å innta en slik bestemmelse i Grunnloven ville prinsippet synliggjøres på generelt grunnlag. Ordlyden «handlinger og avgjørelser som berører barn», er ment å gi prinsippet anvendelse og da ikke bare begrenset til saker som direkte gjelder barn. Om hvor tungt barnets beste skal veie i de enkelte sakene, uttalte Lønning-utvalget: Det må i den forbindelse presiseres at den vekten som skal legges på barnets interesser, vil 21 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 17. 22 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 19. 23 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 6. 24 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 32. 25 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 11. 26 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 48 flg. 27 Haugli 2020, s. 61. 28 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 37. 29 Generell kommentar nr. 14 (2013), avsnitt 38. 30 Ibid. 31 Dokument 16 (2011–2012), s. 192. 32 Ibid.
wikipedia_download_nbo_Keflavík ÍF_149445	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.836	'''Keflavík Íþrótta- og ungmennafélag''' eller '''Keflavík ÍF''' er en islandsk fotballklubb fra Reykjanesbær som ble grunnlagt 1929. Laget har vunnet den islandske serien i 1964, 1969, 1971 og 1973 samt sølv i 1966 og 1974. Laget har også vunnet cupen 4 ganger, senest i 2006.
wikipedia_download_nno_Mogholsk_136182	wikipedia_download_nno	2,021	nn	0.615	'''Mogholsk''' er eit mongolsk språk som tidlegare vart snakka i Herat i Afghanistan, i landsbyane Kundur og Karez-i-Mulla. Mogholsk vart snakka av den etniske gruppa mogholane, som bestod av 3.000 medlemmar i 1970-åra. Dei nedstamma frå restane av Djengis Khan sin mongolske hær, som var stasjonert i Afghanistan på 1200-talet. På 1970-talet gjorde den tyske språkforskaren Michael Weiers eit feltarbeid på språket. Få personar snakka det, dei fleste av dem passivt og dei fleste var eldre enn 40 år. Det er uvisst om det enno er attlevande talarar av språket. * Michael Weiers: ''Die Sprache der Moghol der Provinz Herat in Afghanistan (Sprachmaterial, Grammatik, Wörterliste)'' * Michael Weiers. 2003. "Moghol," ''The Mongolic Languages''. Ed. Juha Janhunen. Routledge Language Family Series 5. London: Routledge. Pages 248–264.
wikipedia_download_nbo_NM i troppsgymnastikk 1996 (nasjonale klasser)_354318	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.958	:Se også NM i troppsgymnastikk 1996 (Nordisk klasse) '''NM i troppsgymnastikk 1996''' i nasjonale klasser ble arrangert 15. juni 1996, i Oslo. Arrangør var Oslo Turnforening. I konkurranseformen ''nasjonale klasser'' konkurrerer lagene i gymmix (frittstående), tumbling og trampett som separate konkurranser, i motsetning til Euroteam (TeamGym), der det konkurreres sammenlagt. Det var ikke kjønnsinndelte klasser i dette NM, dette ble innført i nasjonale klasser først i 2011.
maalfrid_c2a86e834ceace837be3fce2b788e496d5ea1450_184	maalfrid_ntnu	2,021	no	0.685	Det er en fordel med kunnskaper tilsvarende emne MT8104 Lettmetallelektrolyse 1. Emnet er en videreføring av dette, med vekt på industriell anvendelse. Emnet undervises hvert år. Emnet omfatter mer praktiske anvendelser av teorien for lettmetallelektrolyse og legger hovedvekten på aluminiumelektrolysen. Hovedemnene er: Energibalanse og termokjemi, badkjemi, tilsatsstoffer og badets fysikalsk-kjemiske egenskaper, alumina, egenskaper og løselighet i badet, oksidmating, strømutbytte og energiforbruk, magnetfelt, drift av industrielle celler, prosesskontroll, praktiske forbedringer av prosessen i fortid, nåtid og fremtid. Frivillige øvinger. Pensumlitteratur: K. Grjotheim og H. Kvande: "Introduction to Aluminium Electrolysis - Understanding the Hall-Heroult Process", 2nd Edition, Aluminium Verlag, Düsseldorf, 1993. Muntlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel MUNTLIG EKSAMEN 1/1 D Faglærer: Professor II Morten Sørlie Uketimer: Vår: = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Und.språk: Engelsk Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Kollokvium Emnet vil gi en introduksjon til karbonvitenskap, -teknologien og ?materialer. De viktigste og mest fundamentale områdene vil bli dekket i større dybde. Fra et ingeniørmessig ståsted vil det bli vist hvordan en ved valg av råmaterialer og prosessbetingelser kan gi karbonmaterialene spesifikke egenskaper som dekker store egenskaps- og bruksområder. BSc eller tilsvarende. Emnet undervises annet hvert år, neste gang våren 2007. Emnet gir en gjennomgang av karbonmaterialer som brukes industrielt med spesiell vektlegging på de grunnleggende egenskaper og prinsipper som har gitt karbon dets brede industrielle anvendelighet. Videre foreleses det i nyere områder innen karbonteknologien som er blitt viet stor vitenskapelig interesse. Emner som undervises er bl.a.: råmaterialer, karboniseringsprosessen, grafittisering, karbons ildfastegenskaper, oksidasjonsprosesser, karbonelektroder i metallurgisk og elektrometallurgisk industri, karbonfibre og karbon-karbon kompositter, aktivt karbon, interkalasjonsforbindelser, syntetiske diamanter og fullerener. I slutten av semesteret må hver student presentere et 30 minutters kollovium innen valgte (blant flere oppgitte) emner av pensum i faget. Presentasjonen inngår i eksamensbedømmelsen. Emnet undervises på engelsk. Pensumlitteratur: Utdrag av bøker og tidsskriftartikler. Skriftlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel SKRIFTLIG EKSAMEN 23.05.2007 09.00 70/100 SEMESTERPRØVE 30/100 Faglærer: Professor Martin Ystenes Uketimer: Vår: 3F+1Ø+8S = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bokstavkarakterer Obl. aktiviteter: Ingen Emnet undervises annet hvert år, neste gang våren 2007. Emnet gir en videregående innføring i uorganiske forbindelsers struktur, bindingsforhold og reaktivitet samt eksperimentelle og teoretiske metoder for å studere disse. Emner som inngår er: Intramolekylære og intermolekylære bindinger. MO-teori for molekyler, komplekser og faste stoffer. Syre-base-teori. Hard-soft-konseptet. Kompleksers struktur og bindingsforhold, pi-akseptorligander. Reaksjonsmekanismer. Eksperimentell strukturbestemmelse av uorganiske molekyler: NMR, ESR, NQR, rotasjonsspektre, vibrasjonsspektroskopi, elektroniske og fotoelektroniske spektre, Mössbauer, diffraksjonsmetoder. Frivillige regneøvinger. Pensumlitteratur: E.A.V. Ebsworth, D.W.H. Rankin and S. Cradock:
maalfrid_40928f0fafc72dd6e9fbaa9943fb913e6af49a87_15	maalfrid_nav	2,021	no	0.778	Denne delrapporten er en beskrivende rapport om hvordan Prosjektet NAV Trøndelag har jobbet i utredningsprosjektet. I neste delrapport vil vi se nærmere på gjennomføringsdelen av Prosjekt NAV Trøndelag, og kartlegge og vurdere avgjørelser som fattes der. Basert på erfaringsinnhenting i arbeidet med delrapport 1, vil vi i arbeidet med delrapport 2 ha særlig oppmerksomhet på:
maalfrid_a9c407c4a1f423967987932bd261f8fcd06e8a26_17	maalfrid_regjeringen	2,021	nn	0.66	Dersom ein anbodskonkurranse blir avlyst eller alle anboda blir forkasta, skal Samferdselsdepartementet melde frå om det til dei som har levert anbod, i samsvar med reglane i punkt 2.3. 7.2.1 Kontrakt tildelast som hovudregel det anbodet som for kvart ruteområde eller for kvar tillatne kombinasjon av ruteområde har det lågaste kompensasjonskravet for heile kontraktperioden frå 1. april 2013 til 31. mars 2017. 7.2.2 Dersom tildeling ikkje kan skje etter hovudregelen fordi det ligg føre anbod med identiske kompensasjonskrav, skal kontrakt tildelast det anbodet som tilbyr høgast setetal for heile kontraktperioden. Avgjerda i Samferdselsdepartementet om kven som skal tildelast kontrakt, skal meldast skriftleg til alle deltakarane i rimeleg tid før det blir inngått kontrakt. Kontrakten blir rekna som inngått når begge partar har underteikna. Meldinga skal innehalde ei grunngiving for valet. Avgjerda om kven som blir tildelt kontrakten, blir offentleggjord på nettsidene til Samferdselsdepartementet.
maalfrid_907d2cb9ea339bbc14b41fc9a2e132e68078692f_31	maalfrid_landbruksdirektoratet	2,021	no	0.774	opprettholde kompetanse og verdiskaping i såkornavlen, redusert spredning av frøoverførte sykdommer gjennom omsetning av ikke-sertifisert såkorn og ikke minst økt dyrking av de sortene som virkelig prefereres. FK Agri påpeker at ordningen i dag bidrar til formålet, men ikke i tilstrekkelig grad, fordi ordningen er underfinansiert. FK Agri påpeker at to parallelle ordninger for såkorn er unødvendig komplisert og ikke forenklende, og at det vil medføre en del kostnadsdrivende utfordringer å bygge opp såkornlager på siden av dagens varestrøm. Omsetningsloven definerer rammen for rådets kompetanse. Utgangspunktet for vurderingen er omsetningsloven § 11 første ledd, hvor det heter at avgiftsmidlene som kommer inn iht. omsetningsloven «vert styrde av [Omsetnings]rådet». Pengene «kan berre nyttast etter vedtak» av Omsetningsrådet «til å fremja umsetnaden av vedkomande varor». Spørsmålet er om beredskapslagring av såkorn er et tiltak som «(…) fremja[r] umsetnaden av vedkomande varor». Det er naturlig å forstå lovens ordlyd dithen at tiltaket effektivt må bidra til formålet «å fremja» omsetningen jf. ordet «til» og dette vilkåret må forstås strengt jf. ordet «berre». Ordlyden «kan berre nyttast» er altså streng. Formuleringen tilsier at tiltak som ligger i yttergrensen for lovens ordlyd, dvs. tiltak som ikke klart «fremjar umsetnaden» bare kan omfattes av markedsreguleringen dersom det foreligger klare holdepunkter for en slik tolkning. Det er gode grunner for en streng tolkning. Det er primærprodusentene (bonden) selv som gjennom avgiftsbelagte landbruksprodukter finansierer markedsreguleringen. Lovens formulering sørger f.eks. for at Omsetningsrådet ikke kan utvide ordningen til også å ivareta allmenne samfunnsoppgaver. Beredskapslager av korn og kornprodukter har tidligere vært betraktet som en samfunnsoppgave. Tidligere har Norge hatt ordninger for bl.a. beredskapslagring av korn, mel, kraftfôr og såkorn. Disse lagringene var tidligere regulert i kornforsyningsloven av 22. juni 1928 nr. 27, (§ 13), dvs. en annen lov enn omsetningsloven. Beredskapslagring av såkorn ble etter kornforsyningsloven statlig finansiert, uten bidrag fra omsetningsavgiften. Da kornforsyningsloven ble opphevet i forbindelse med gjennomgangen av den nasjonale beredskapen i St. meld. nr. 17. (2001 – 2002), «Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn», ble det ikke lagt noen føringer om at denne oppgaven skulle overføres til Omsetningsrådet. I dag ivaretas beredskapslagring for såkorn gjennom forskrift om beredskapslagring av såkorn av 30. oktober 2012 nr. 1020. Ordningen finansieres over jordbruksavtalen. Forskriften har som formål «å bidra til tilstrekkelig forsyning av såkorn om våren ved tilskudd til lagring av såkorn mellom kornsesonger». Forskriften er hjemlet i jordloven § 18 som gjennomfører overføringer av tilskudd over jordbruksavtalen, finansiert over statsbudsjettet. Disse omstendigheter tilsier at beredskapslager av såkorn har et annet formål enn å fremme omsetningen i omsetningslovens forstand, nemlig nasjonal beredskap, og at dette også har vært gjeldende politikk over lang tid. Det kan innvendes at å ha beredskapslager for såkorn vil være en forutsetning for å overhode kunne dyrke korn i en krisesituasjon, og at slike beredskapslager dermed (riktignok indirekte) vil bidra til omsetningen i en slik situasjon. Dette argumentet kan imidlertid nyttes for alle innsatsvarer som bidrar til kornproduksjonen, f.eks. diesel, skurtresker osv. Videre må det fastholdes at hovedformålet med beredskapslagre av såkorn, vil være nasjonal beredskap, ikke omsetning. Synspunktet bidrar likevel til at det tolkningsresultatet som direktoratet kommer til nedenfor, er forbundet med noe tvil. Det kan også bemerkes at såkorn ikke er en reguleringsvare. Omsetningen av varen fra primærprodusenter er relativt begrenset.
wikipedia_download_nbo_Teaterbåten_14702	wikipedia_download_nbo	2,021	no	0.967	:''For den amerikanske musikalen «Teaterbåten» fra 1927, se Show Boat'' '''MF «Innvik»''' var en bilferge (og senere '''teaterbåt'''), bygget i 1967 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Fergen gikk i rute for rederiet frem til 1987. Som teaterbåt ble «Innvik» brukt til fremføring av teaterforestillinger i kystdistriktene på Vestlandet. Idéen om en teaterbåt oppstod ved Sogn og Fjordane Teater. Teaterbåten ble en realitet i 1982 mens Anne Gullestad var teatersjef. «Innvik» ble tatt over fra Fylkesbaatane i 1987 og obygd til Norges første teaterbåt. Båten ble brukt i fjordbygdene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal med hovedscene og plass til 150–200 tilskuere. Båten ble eid av lutlaget ''Den norske Kulturbåten'' i Bergen. Rederiet Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane hadde driftsansvaret. Kong Olav deltok ved innvielsen av den fullt utbygde teaterbåten i 1988. Teaterbåten var som arena et godt supplement og alternativ til andre scener i fjordbygdene. Båten var i drift på Vestlandet frem til 2001. I slutten av april 2001 ble den kjøpt av Nordic Black Theatre i Oslo og lagt til kai for godt. Alle sertifikater for sjøveis trafikk var utgått samtidig som hovedmotoren var i tvilsom forfatnıng. MS «Innvik» lå i Bjørvika og ble drevet som kombinert teaterbåt, serveringssted og bed and breakfast-hotell sommerstid fram til 2010. MS «Innvik» ble solgt til nye eiere 31. august 2010. Båten lå deretter på Svestad brygge på Nesodden. 6. desember 2013 ble det meldt at båten sprang lekk og sank ved kai i løpet av natten. «Innvik» sank noen dager senere. Bygget av: Aukra Bruk A/S, Aukra (byggenummer 30) Motor: 2 x 5 sylindret 4-takts enkeltvirkende dieselmotorer. (Bergens Mekaniske Verksted)
maalfrid_b5d7cc22b47f8b89bed86afaed1c0a83b8c47882_23	maalfrid_vetinst	2,021	no	0.802	Piscint orthoreovirus (PRV) er et nakent virus med dobbelttrådet RNA-genom. Det tilhører slekten i familien PRV forårsaker sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos atlantisk laks, og graden av HSMB-lesjoner har vist seg å være relatert til mengde PRV i blodceller (Finstad et al. 2012). PRV er imidlertid ofte til stede i laksen uten at HSMB utvikles. HSMB påvises oftest hos ung laks i sjøvannsfase, men også i ferskvann. Sykdommen gir moderat, men varierende grad av dødelighet, og i kombinasjon med stress og håndtering blir utfallet gjerne mer alvorlig. Både fiskehelsetjeneste og Mattilsynet oppfatter HSMB som et betydelig problem innen norsk lakseoppdrett. HSMB gir store sirkulasjonsforstyrrelser (Lund et al. 2017). Makroskopisk har HSMB-syk fisk gjerne blekt hjerte, væskeansamling i bukhulen, gulaktig eller blodfylt lever, svullen milt og blodopphopninger i fettvev (Veterinærinstituttet 2017). Mikroskopisk ses betennelse og celledød i hjertevev og ofte også i skjelettmuskulatur, i tillegg til stedvis celledød i levervev. PRV infiserer de røde blodcellene (Finstad et al. 2014). PRV kan påvises ved RT-PCR og immunhistokjemi. HSMB diagnostiseres ved histopatologisk påvisning av betennelse i hjertet, eventuelt rød skjelettmuskulatur. PRV er et svært utbredt virus hos oppdrettet og vill atlantisk laks i Norge. Det finnes flere varianter av viruset, PRV2 er beskrevet hos coho (Takano et al. 2016) og PRV3 hos blant annet regnbueørret (Dhamotharan et al. 2018). HSMB er ikke påvist hos villaks, men dette kan skyldes dårlige muligheter for å fange syk fisk som lett blir et bytte for predatorer. En variant, PRV3, er påvist hos regnbueørret med utbrudd først og fremst i settefiskanlegg. HSMB-liknende utbrudd hos regnbueørret er bare observert i ferskvann. PRV er også påvist hos vassild, taggmakrell, sild og lodde (Wiik-Nielsen et al. 2012). PRV er påvist i de fleste andre land som driver med lakseoppdrett, inkludert Irland, Skottland, Canada, Alaska og Chile. I Norge er HSMB en av de vanligste sykdommene hos oppdrettslaks, med ca. 100 tilfeller årlig (Dahle et al. 2018a). Det viktigste reservoaret av PRV finnes antakelig i sjøvann. PRV ser ut til å være et forholdsvis stabilt virus. Det er vist eksperimentelt å smitte effektivt ved kohabitasjon (Finstad et al. 2014). Sekvensering av PRV-isolater tyder på virusspredning over lange distanser og smitteutveksling mellom oppdrettslaks og villaks (Garseth et al. 2013b). Fisk med HSMB er persistente bærere av PRV i lang tid, og kan spre PRV-smitte. Det finnes foreløpig ingen vaksine mot PRV og ingen behandling mot HSMB, men ved å unngå driftstiltak som stresser fisken, kan tapene ved HSMB reduseres (Dahle et al. 2018a). HSMB er ikke en listeført eller meldepliktig sykdom. HSMB er påvist i Skotland, Chile og Canada. Det er stekt assosiert med sykdommen «Jaundice syndrome» hos stillehavelaksene Coho og Chinook, som antas smitte fra atlantisk laks (Olsen et al. 2015). Det er også påvist sykdom hos brunørret i Europa som følge av PRV-3-infeksjon (Ferguson et al. 2005, Di Cicco et al. 2017). Utbrudd av HSMB skjer hele året, og det vil derfor være fare for smitte til vandrende laks og sjøørret rundt oppdrettsanlegg, og fra rømt oppdrettslaks (Kvamme et al. 2017). Sjøørret synes imidlertid å være lite mottakelig for PRV fra laks (Kvamme et al. 2017). Piscint myokardittvirus (PMCV) er et nakent virus med dobbelttrådet RNA-genom og med mange likheter med virus i familien. PMCV forårsaker en alvorlig hjertelidelse kalt hjertesprekk eller kardiomyopatisyndrom (CMS) hos oppdrettslaks i sjø (Haugland et al. 2011, Løvoll et al. 2010).
maalfrid_ed7b4f07b3e36f0ec44cab40beea6f60915464a3_3	maalfrid_kystverket	2,021	no	0.876	2015 har vært et godt år for Kystverket. Vi har løst våre oppgaver og beveget oss i riktig retning. Vi er opptatt av effektivisering og forenkling, og er stolte over å ha utviklet meldingsportalen for skipsfarten, SafeSeaNet Norway. Med denne teknologiske nyvinningen har vi klart å redusere skjemaveldet for skipsfartsnæringen med anslagsvis 245 000 skjemaer i året. Det har tatt noen år med målrettet satsning, men resultatet har blitt bra. At dette arbeidet har gitt oss en utmerkelse, håper jeg vil inspirere alle ansatte til videre innovasjon og videreutvikling av våre tjenester. Dette er et av våre bidrag i dugnaden for omstilling i norsk økonomi. Vi har gjennomført en omorganisering av lostjenesten, og nedlagt et betydelig arbeid med konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten. Videre har vi foretatt en gjennomgang av etaten med tanke på mer effektiv drift. Arbeidet har gitt oss et godt grunnlag for å foreta justeringer innenfor den etablerte organiseringen, og vi er nå fullt i gang med å effektivisere arbeidsprosessene. I så måte inngår arbeid med digitalisering som et naturlig tiltak. I tillegg til det fokus vi har på bedre tjenester for våre brukere, ser vi også at vårt elektroniske saksbehandlingssystem kan få et bedre brukergrensesnitt. Det blir gradvis et mer effektivt verktøy ettersom det integreres tettere med andre systemer, både i og utenfor etaten. Innen sjøsikkerhet har Kystverket lenge vært i front teknologisk og kompetente fagmiljøer sørger for at vi vil være der. Vi har gjort en sjøsikkerhetsanalyse vi nå vil bygge våre framtidige vurderinger på. Vi har en nullvisjon for drepte og hardt skadde i sjøtransporten; mens risikoen for tap av liv i sjøtransport i denne forstand er liten, er den vesentlig høyere for fritidsflåten, i gjennomsnitt 33 hvert år siden 2002. En av anbefalingene Sjøsikkerhetsanalysen gir er derfor å vurdere økt innsats innen forebyggende sjøsikkerhet for å prøve å redusere antall alvorlige ulykker med fritidsbåter. Det er i det hele tatt grunn til å se på om ikke vilkårene for fritidsflåten bør få noe mer av Kystverkets oppmerksomhet. En annen analyse vi har gjort, Bred godsanalyse, har vært med på å gi oss et vesentlig bedre grunnlag for vårt arbeide med transportplanlegging. Vi har vært utfordret av departementet til å øke vår kompetanse på dette området, og vi har tatt utfordringen. Vi ser at noe av antagelsene om forutsetningene for markedets valg av transportløsninger har vært dårlig fundert, og har med dette arbeidet fått et mer realistisk bilde av sjøtransportens muligheter og begrensninger i konkurranse med landtransport. Forutsetningene endres imidlertid over tid, og i den situasjonen vi synes å stå overfor nå, med kraftige utfordringer for norsk og europeisk økonomi, sammen med nye miljøkrav, er det om mulig enda viktigere enn før at forholdene for effektiv sjøtransport legges godt til rette. Vi vil videreutvikle den kunnskap og kompetanse vi har tilegnet oss gjennom dette arbeidet. Mens miljø- og klimakrav kan sette begrensninger på noen områder, skaper de også nye muligheter. Kystverket søker å støtte opp under ny teknologi for å oppnå klimamålene som er satt for transportsektoren, og ser at en balansert tilnærming mellom miljøkrav og tilrettelegging kan bidra til å utvikle de maritime næringer. Klimaendringen i seg selv gir også nye utfordringer. Et aspekt av dette er at samfunnssikkerhet og beredskap må være en integrert del av vår virksomhet for å håndtere kriser på ulike nivå. Et annet aspekt er framtidig trafikk gjennom nordøstpassasjen og mulighet for oljevirksomhet nærmere den mye omtalte iskanten.
maalfrid_e970f8f52eaa5803a585d46f3bc24d450f9891d2_50	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.855	Når sikkerheten er viktigst Kapittel 5 hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser. Det kan for eksempel være å bygge kri tiske elementer i fjellanlegg eller å ha spesielle kri selagerbeholdninger. Det kan hevdes at denne typen tiltak får uheldige konsekvenser for mar kedsposisjonen til de virksomhetene tiltakene ret ter seg mot. I den grad den enkelte virksomhet eller bransjeorganisasjon ikke selv ser nødvendig heten av dette, må myndighetene vurdere å gi pålegg om gjennomføring av nødvendige tiltak. Det kan i tillegg tenkes at enkelte bedrifter ikke er opptatt av å kartlegge og redegjøre for de sam funnsmessige konsekvensene av sin virksomhet. Dette kan skyldes at det er vanskelig å ha oversikt over alle elementer som kan ha innvirkning på samfunnet, og det kan derfor være heftet stor usik kerhet til vurderingene, herunder vurderinger av konsekvensene av bortfall av virksomhetens varer og tjenester. På bakgrunn av ovennevnte har utvalget vur dert virkemidler for å etablere et felles minstenivå på sikkerhet og beredskap både i offentlig og pri vat sektor. Det vises i denne sammenheng til utval gets vurderinger og anbefalinger knyttet til både sektorovergripende virkemiddelbruk og virkemid delbruken innenfor den enkelte sektor. Arbeidet med beskyttelse av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner må baseres på et tett samarbeid mellom offentlige og private aktø rer. For at dette arbeidet skal være effektivt, forut settes gjensidig tillit mellom aktørene. Offentlig privat samarbeid vil kunne være et viktig supple ment til krav stilt i lover og forskrifter, og fylle man gler i de eksisterende systemene. På andre områder vil slikt samarbeid, dersom det fungerer, kunne ivareta samfunnets sikkerhets behov uten at myndighetene vil måtte gå veien om å sette rammevilkår i form av lover og forskrifter. Skal næringslivet ivareta et samfunnsansvar er det viktig at det finnes arenaer for frivillig utfor ming av holdninger og strategier. Lover og forskrif ter har en viktig rolle i forhold til å sikre at alle opp fyller minstestandarder, men myndighetene bør også se potensialet i det frivillige arbeidet som gjø res i næringslivet for å leve opp til samfunnets og bedriftenes egne krav til ansvarlighet. Det vil være ønskelig med økt offentlig-privat samarbeid innenfor flere områder. Det vil blant annet være en fordel å etablere arenaer for infor masjonsutveksling mellom det offentlige og det private. Slike arenaer er blant annet etablert i Stor britannia og Nederland, der det er sektorvise infor masjonsutvekslingsfora mellom offentlige og pri vate aktører innenfor kritisk infrastruktur og kri tiske samfunnsfunksjoner. I slike fora er det natur lig å utveksle informasjon om blant annet trusler, risikoer og sårbarheter. Et annet område hvor det kan være naturlig med et offentlig-privat samarbeid vil være i forhold til arbeid overfor virksomheter med samfunnskritiske oppgaver. Dette kan omfatte samarbeid om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å peke ut en virksomhet som samfunnskritisk og hvordan man kan sikre tjenesteleveranser til disse best mulig. Et slikt samarbeid vil blant annet kunne benyttes i forhold til knapphetssituasjoner (strømbrudd, brudd i vannforsyning mv.), matvareberedskap, bygg- og anleggsberedskap, fordeling av vaksiner, gjenopp retting etter naturkatastrofer og liknende. Det offentlige og private samarbeidet knyttet til utvikling av standarder for sikkerhetsarbeid, er et viktig område. Det er i dag blant annet etablert internasjonale sikkerhetsstandarder innenfor fly trafikk og skipsfart, som alle aktører må forholde seg til. Det kan ikke, og vil heller ikke være fornuftig å garantere 100 % leveransesikkerhet på samfunns kritiske varer og tjenester. Noe risiko må virksom heten leve med. Det bør derfor forutsettes at virk somhetene søker å kartlegge sin egen avhengig het av kritisk infrastruktur og kritiske samfunns funksjoner. Dersom en virksomhet er kritisk avhengig av visse typer varer og tjenester, bør denne søke å etablere tiltak for å redusere egen sårbarhet, for eksempel i form av nødstrømsaggre gat, opplegg for nødvann, kriselager, m.m. I denne forbindelse er det et spørsmål om ansvaret for risikoen kan deles mellom de ulike aktørene. En måte å gjøre det på er å fordele ansvar for risiko på tre nivåer, slik det er anbefalt at det skal gjøres i forhold til strømforsyning i Sverige (HEL-prosjektet). I dette prosjektet er det anbefalt at ansvar for normalrisiko, definert som bortfall av strøm mellom 0 og 6 timer, dekkes av strømkun den. Bortfall av strøm opp til 3 døgn (behov for samordning/alvorlig påkjenning for samfunnet), er et privat offentlig samarbeid – der risiko deles mellom kraftleverandør og det offentlige. Når det gjelder konsekvenser ut over tre døgns strømbort fall, så vil dette være et offentlig (statlig) ansvar. Gjennom en risikodeling vil det være større incen tiv for netteier til å investere i vedlikehold og leve 9 Prosjektrapport Energimyndigheten 2004. Ökad samverkan för den svenska elforsörjingens säkerhet och beredskap. HEL projektet.
maalfrid_3d658eea0d872ac15f2e6a7434efe18bc6b9cdc9_526	maalfrid_nord	2,021	no	0.614	Behandlet av Møtedato Saknr 1 IDF-utvalg ved Nord universitet 2020 21.08.2020 176/20 Se sak 165/20 Saken utsettes til møte i IDF 31.01.20. Arbeidsgiver utarbeider drøftingssak, til arbeidstakerorganisasjonene, i uke 35. Behandlet av Møtedato Saknr 1 IDF-utvalg ved Nord universitet 2020 21.08.2020 177/20 Arne Brinchmann, og konstituert organisasjonssjef Bjarte Toftaker orienterte. Se vedlagte tidsplaner. Bemanningsplaner og kriterier for utvelgelse drøftes i IDF 22.09.20. Behandlet av Møtedato Saknr 1 IDF-utvalg ved Nord universitet 2020 21.08.2020 178/20 Se sak 24/20, 30/20, 55/20, 75/20, 86/20, 111/20, 123/20, 153/20 og 167/20. Saken utsettes til møte i IDF 31.08.20. Behandlet av Møtedato Saknr 1 IDF-utvalg ved Nord universitet 2020 21.08.2020 179/20 Se sak 80/20, 88/20, 113/20, 125/20, 155/20, 168/20 og 179/20. Saken utsettes til møte i IDF 31.08.20.
maalfrid_2709f36b12774df23ec343f4decaef50016e1dab_5	maalfrid_nbsk	2,021	no	0.944	Eleven skal: 1.3.1 kjenne til hvilke interne instrukser som dekkes av IK-systemet 1.3.2 kjenne til de rutiner som er laget for å hindre ulykker og nestenulykker på arbeidsplassen 1.3.3 bevisstgjøres på betydningen av å ha positive holdninger og ta ansvar i forhold til et slikt system 1.3. Eleven skal: 1.4.1 utvikle evnen til å analysere seg selv som kollega og medarbeider 1.4.2 få kunnskap om lederoppgaver under innsats 1.4.3 utvikle forståelse for hva det vil innebære å bli leder 1.4.4 kjenne til hvordan man kan utvikle et godt klima for samarbeid og utvikling 1.4.5 ha kjennskap til de kravene man kan forvente å stille til medarbeidere som får delegert arbeidsoppgaver 1.4.
altaposten_null_null_20110105_43_3_1_MODSMD_ARTICLE149	newspaper_ocr	2,011	no	0.396	09.55 Oddasat - nyheter på samisk (r) 10.10 Distriktsnyheter 13.30 Anne & Ronny møter 8 med vilje (r) 14.10 Solens mat (r) 14.40 Det første steget (r) 15.10 Vulkantrusselen fra Island (r) 16.00 Aktuelt (r) 16.30 Urix (r) 16.50 Tea Party - det nye Ameri ka (r) 17.40 V-cup skiskyting 18.50 Billedbrev (r) Kulturby Berlin. Norsk doku mentar. 19.00 Trav V 65 Bjerke travbane 19.45 Viten om: dinosaurer på Bornholm Da. populærvitenskapelig serie. 20.15 Aktuelt 20.45 Kan ikkje lese, kan ikkje skrive (r) (1) En sjokkerende og gri pende serie om voksne som ikke kan lese og skrive. Mange lever i skam og skjuler proble met sitt for dem rundt seg. Men det er håp. 21.
solabladet_null_null_20161208_25_45_1_MODSMD_ARTICLE31	newspaper_ocr	2,016	no	0.866	Internasjonalt veldedighetsprosjekt som samler inn pengertil bamekreftsaken i Norden. 1800 syklister fordelt på alle nordiske land. 400 personer på service. Ca. 220 syklister i Norge på fem lag. Samlet totalt inn 82 millioner kroner i Norden i 2016, derav seks millioner kroner i Norge. Sponsorer fra firma eazr viktigste grunnlaget for innsamlingen. Pengene går uavkortet til Bamekreftforeningen, og midlene brukes til forskning på barnekreft i Norge. Syklistene som er med dekker alle utgifter seiv. For mer informasjon, sjekk hjemmesiden team-rynkeby.
maalfrid_710931e5cdd1748a3fec55dfb3b28fde33a50b91_64	maalfrid_norad	2,021	en	0.939	Inter-Thematic Evaluation FORUT's 2014-2018 – Multi-Year Programme Volume 2 – Partner Summary Reports Child clubs were introduced within the happy family model in engage children to influence family relationships and it worked well. Created more space for children to have a dialogue with their parents on role sharing within the family. Children got involved in peace building /conflict management within their families which led to reduction in domestic violence. An environment of respect towards mother created by children leading to increased self - esteem within children and women. Involved in challenging and changing the myths and misconception of alcohol, tobacco and other drugs; challenge promotions of alcohol, tobacco and other drug use and to take action to reduce alcohol and tobacco use within their communities. Have not reached children beyond children clubs. Do not have programmes to attract children who are not interested in participating in child clubs. Need to involve other groups beyond child clubs through other mechanisms; Increase programs through schools and dhamma schools; introduce innovative programmes for parents to discuss child club (Life skills) activities/benefits of child engagement. Limited CR and ADD integration in child club activities; Haven't catered to differently abled children; Less focus on child protection issues/needs Below is a list of activities that children have done in the children's clubs: 1.Making aware through hand bills and posters 2.Holding child rights awareness programmes for children 3.Establishing child clubs 4.Awareness creation programmes for parents 5.Musical programmes 6.Camps for youth 7.Programmes on the protection of girl child 8.Drawing the risk map and identifying such places 9.First Aid programmes 10.In order to work more towards child rights and protection awareness creation in other societies in the community 11. 1.Awareness programmes on gender 2.Preparation of handbills and distribute 3.Conducting camps 4.Programme on the rights of girl child 5.Community awareness programmes 6.Through bubble poster 7.Distribution of book marks 8.
maalfrid_9a9963bb59d8711523ec11a1abebed5990b3454b_2	maalfrid_vinmonopolet	2,021	da	0.347	LANGS RHINEN Rhinen er Vest-Europas lengste elv, 1236 kilometer lang. Den har mange sideelver og tilknyttede kanaler og er en viktig transportvei. Her ser vi byen Rüdesheim i vinområdet Rheingau.
maalfrid_a5665eb54f0f1017f86bf3e84c423763eac17f53_1	maalfrid_fylkesmannen	2,021	no	0.835	Fylkesmannen avdekket 4 avvik under kontrollen. Disse er: 1. Norbetong avd Bærums utslippskontroll til grunn/vann har mangler 2. Norbetong avd Bærums håndtering av farlig avfall er mangelfull 3. Norbetong avd Bærum sin håndtering av næringsavfall har mangler 4. Norbetong avd Bærum sin miljørisikovurdering har mangler Det ble videre gitt 2 anmerkninger: 1. Samordning med andre aktører om ytre miljø kan forbedres 2.
maalfrid_80a6468fec23bb333e39c1ddd9eac201ecfe6a88_27	maalfrid_fhi	2,021	no	0.817	and antithrombotic drugs in the period. As extensive use of drugs may increase bleeding risk, it is important to closely monitor these patients. Fewer than 24% of individuals in our cohort were given PPIs and NSAIDs in the period. Individuals who receive PPIs for the treatment of oesophagal and stomach ulcers should not use NSAIDs over a long time period. Prescription of PPIs to prevent side effects of NSAIDs use, however, is in line with guidelines. More than 13% were dispensed glucocorticoids used in many inflammatory diseases. More than 9% received selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) for anxiety and depression. Both of these drugs are shown to cause increased gastrointestinal toxicity in combination with NSAIDs. Data from the Norwegian Prescription Database show that many elderly also receive a number of drugs that may increase the risk of gastrointestinal side effects. NSAIDs should be used with caution in the elderly, especially in individuals with impaired cardiac and renal function. While drugs dispensed from a pharmacy within the same period are not necessarily used together, it still shows that these drug combinations are prescribed. Caution should be shown when individuals in this age group are prescribed drugs since complications of potential harmful combination therapy can be very serious and in some cases life-threatening so these individuals should be closely monitored. i vårt utvalg fikk utlevert både NSAIDs og antitrombotiske legemidler i perioden. Utstrakt bruk av legemidler som kan gi økt blødningsrisiko viser at det er viktig at disse pasientene blir godt fulgt opp. I underkant av 24 % fikk utlevert protonpumpehemmere og NSAIDs i perioden. De individene som får PPIs for behandling av spiserør- og magesår bør ikke bruke NSAIDs over lengre tid. Forskrivning av PPIs for å forebygge eventuelle komplikasjoner av NSAIDs vil imidlertid være i tråd med retningslinjer. I overkant av 13 % fikk utlevert glukokortikoider som brukes ved mange betennelsestilstander, og vel 9 % fikk selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) som brukes ved angst og depresjoner, som begge er vist å kunne gi økt gastrointestinal toksisitet i kombinasjon med NSAIDs. Data fra Reseptregisteret viser at mange eldre også får utlevert legemidler som kan øke risiko for gastrointestinale bivirkninger. NSAIDs skal brukes med forsiktighet hos eldre, særlig hos individer med nedsatt hjerte- og nyrefunksjon. Selv om utlevering av legemidler i samme periode ikke er ensbetydende med samtidig bruk, er det likevel en viktig indikasjon på at det skjer forskrivning av uheldige legemiddelkombinasjoner. Man bør vise stor forsiktighet når legemidler til denne aldersgruppen forskrives siden komplikasjoner av potensiell kombinasjonsbehandling kan være svært alvorlige og i noen tilfeller også livstruende, og disse individene bør få tett oppfølging. Figure 1.5.c: Proportion (%)
maalfrid_fe7db2927356868a9c9b93115e55630c3170b3f0_24	maalfrid_distriktssenteret	2,021	no	0.79	Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i regionen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i regionen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan Gjøvikregionen kommer ut i forhold til landsgjennomsnittet. Figur 22: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Gjøvikregionen i den siste tiårsperioden. Alle tallene viser endring i prosent av sysselsetting i regionen og fratrukket tilsvarende andel på landsbasis. Privat sektor er dekomponert i fire næringstyper. Avviket for hver av de fire næringstypene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt. Veksteffekten viser hvordan næringstypen ville ha bidratt til samlet vekst dersom næringstypens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andelseffekten viser hvordan næringstypen ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis. Differansen mellom vekstimpulsen i privat sektor i Gjøvikregionen og i Norge som helhet i den siste tiårsperioden har vært 8,1 prosentpoeng i Gjøvikregionens disfavør. Vi har sett på utviklingen i de ulike næringstypene i privat sektor i Gjøvikregionen på de forrige sidene, og utviklingen i Gjøvikregionen har blitt sammenliknet med utviklingen på landsbasis. Veksten i basisnæringene, som andel av sysselsettingen, har vært 5,2 prosentpoeng lavere i Gjøvikregionen enn på landsbasis i den siste tiårsperioden. Dette skyldes nok at Gjøvikregionen har mange arbeidsplasser i tradisjonell industri, og det er en bransje som har nedgang på landsbasis. Samtidig har Gjøvikregionen få arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene, en bransje som opplever generell oppgang på landsbasis. Andelen arbeidsplasser i basisnæringene i Gjøvikregionen har vært stor, og den har bidratt positivt, men andelseffekten har ikke vært stor nok til å kunne kompensere for den negative arbeidsplassutviklingen. De regionale næringene har hatt nedgang. Dette skyldes for det meste at andelen arbeidsplasser i de regionale næringene er liten. Men veksten har ikke bidratt positivt heller. Besøksnæringene har hatt en negativ utvikling sammenliknet med landet som helhet. Det skyldes mer en lav arbeidsplassvekst enn at besøksnæringene utgjør en relativt liten andel av sysselsettingen.
maalfrid_e4c5b4dcfb9f1558b66c32efb35ca813c582830b_79	maalfrid_forskningsradet	2,021	no	0.712	NORUT Samfunnsforskning AS. Norges forskningsråd. SIP III skal bidra med grunnleggende kunnskaper om de sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle prosesser som skaper innovasjon og verdiskapning i nærings- og samfunnsliv i perifere naturressursbaserte regioner; nasjonalt og i et internasjonalt perspektiv. Arne Rydningen, NORUT. NORUT. Skattedirektoratet med bistand fra blant andre Preview AS. Skattedirektoratet. Skatteetaten. Juni 2002 - mai 2003 (scenarieprosess). Deretter strategiprosess fra høsten 2003. Utarbeide scenarier for Skatteetaten som skal brukes i etatens strategiprosess. De har besøkt flere miljøer i Norden of Europa. Cecilie Foss, Skattedirektoratet. Skattedirektoratet. NORUT Samfunnsforskning AS. SND, Sparebanken Nord Norge, Statoil, Forskningsparken i Tromsø, Troms Fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Rapporten omhandler ringvirkninger for næringslivet av Snøhvit-utbyggingen på Melkøya utenfor Hammerfest. Mette Ravn Midtgard, NORUT.
maalfrid_90f8e6f7804e369d12d717bd2ebdf27bfde8dfa6_4	maalfrid_regjeringen	2,021	no	0.84	ikke like inngående som for selskaper som blir anbefalt for uttrekk fordi vi mener at virksomheten det var reist spørsmål om, for tiden neppe innebærer brudd på retningslinjene. Rådet har et sekretariat på fem personer som arbeider med å innhente og kvalitets- # sikre dokumentasjon, samt å tilrettelegge beslutningsprosessen for rådet. Hvilke konkrete kilder vi benytter oss av, framgår av kildehenvisninger, blant annet. i form av fotnoter i den enkelte tilrådning. Det er i 2006 lagt mye arbeid i å systematisere innsamlingen av informasjon om selskapene i fondet. Blant annet er det inngått en avtale med den britiske informasjons- # leverandøren EIRiS om å overvåke fondets portefølje med sikte på å identifisere selskaper som kan ha virksomhet i strid med retningslinjene. Ofte er det behov for utfyllende informasjon for å belyse saker utover det man finner i offentlig tilgjengelige kilder. I dette arbeidet benytter rådet kompetente personer i konsulentselskaper, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner, m.v., ofte i det landet der brudd på retningslinjene hevdes å foregå. Rådet legger stor vekt på å sikre kvalitet og konfidensialitet i dette arbeidet. En stor del av Etikkrådets og sekretariatets arbeid setter aldri spor etter seg i offent- # lige dokumenter fordi mange selskaper som undersøkes, av ulike grunner ikke blir fore- # slått utelukket fra fondet. Mange saker blir avsluttet allerede etter foreløpige undersøkelser. Opplysninger som i første runde ikke er nok til at et selskap tas opp til en fullstendig vurdering, kan likevel bli trukket fram igjen hvis en blir kjent med nye forhold senere. Etikkrådet prioriterer de sakene der uttrekk synes mest sannsynlig. Rådet legger vekt på grovheten i forholdet, om et selskap beskyldes for flere uetiske forhold, om det er sannsynlig at atferden vil fortsette, samt muligheten for å kunne dokumentere de forholdene som selskapet er anklaget for. Hensikten er å identifisere selskaper der det er en uakseptabel risiko for at grove brudd på de etiske retningslinjene pågår eller vil skje i framtiden. I året som har gått, har rådet vurdert om lag 70 selskaper. Spørsmålet om selskapers medvirkningsansvar for menneskerettighetsbrudd står sentralt i rådets arbeid og er også en juridisk og etisk aktuell problemstilling i internasjonal forskning. I oktober 2006 avholdt rådet et internasjonalt seminar for å belyse problemstillinger rundt selskapers medvirkningsansvar for menneskerettighetsbrudd. Vi fant stor nytte av å invitere internasjonale eksperter på disse fagfeltene til å diskutere dette spørsmålet med oss. Seminaret er nærmere omtalt senere i årsmeldingen. Vi er glade for den kontakten vi har fått etablert med mange ulike fagmiljøer, fri- # villige organisasjoner og representanter for media og takker for alle spørsmål, kommentarer, innspill og forslag i året som har gått. Gro Nystuen Andreas Føllesdal Anne Lill Gade Ola Mestad Bjørn Østbø (Leder) (sign) (sign) (sign) (sign)
maalfrid_996fbd6ea18d365e062d6f4a29d7c597e4bd03b5_36	maalfrid_banenor	2,021	no	0.642	Tabell 5: Oppsummerende sammenstilling av transportmiddelfordeling og gjennomsnittlig reiselengde (én vei) ved alle reiser som starter i sentrum eller utenfor i de tre bytypologiene. Bilpassasjer og annet er ikke vist i denne tabellene, derfor blir summen lavere enn 100. Transportmiddelfordeling Gjennomsnittlig reiselengde (én vei) Alle reiser Sentrum Utenfor Sentrum Utenfor Typologi 1 FORSTAD Gang 19 % 18 % 1,3 km 2,1 km Sykkel 4 % 4 % 3,5 km 4,1 km Bil (fører) 52 % 57 % 12,4 km 11,4 km Kollektiv 16 % 11 % 17,7 km 16,1 km Totalt/gj.snitt 91 % 90 % 10,6 km 9,8 km Typologi 2 RELATIVT NÆR Gang 28 % 18 % 1,2 km 2,2 km Sykkel 4 % 4 % 2,3 km 3,6 km Bil (fører) 43 % 60 % 13,2 km 11,9 km Kollektiv 13 % 6 % 19,5 km 23,7 km Totalt/gj.snitt 88 % 88 % 9,8 km 10,3 km Typologi 3 LENGER UT Gang 24 % 15 % 1,3 km 2,0 km Sykkel 5 % 6 % 4,9 km 3,7 km Bil (fører) 54 % 63 % 11,2 km 12,1 km Kollektiv 7 % 5 % 25,4 km 29,0 km Totalt/gj. Basert på disse dataene kan vi beregne antall turer med bil og kollektivtrafikk, samt reiselengde med bil og kollektivtrafikk, per bosatt i og utenfor sentrum i de ulike bytypologiene. For å finne antall turer per bosatt per dag med de ulike transportmidlene, multipliserer vi det totale antall turer per person per dag med prosentandelen som benytter det aktuelle transportmiddelet. - Antall turer per bosatt per dag transportmiddel = Antall turer per bosatt per dag totalt * Transportmiddelfordeling transportmiddel Ved å gange antall turer per bosatt per dag med bil, med gjennomsnittlig reiselengde per bilreise, får man gjennomsnittlig reiselengde per bosatt per dag med bil. Vi har beregnet dette for bil og kollektivtrafikk. - Reiselengde per bosatt per dag transportmiddel = Antall turer per bosatt per dag transportmiddel * Reiselengde per reise transportmiddel Disse beregningene er gjennomført for reiser som starter i sentrum eller utenfor, for alle de tre bytypologiene, som vist i tabell 6. 7 I 2013/14 foretok befolkningen i gjennomsnitt 3,26 reiser per person per dag, mens tallet i 2009 var 3,30 reiser per person per dag (Hjorthold mfl. 2014). Ettersom vårt datasett består av sammenslåtte tall fra reisevaneundersøkelsene fra både 2009 og 2013/14, velger vi her å beregne antall daglige turer ut ifra et gjennomsnitt på 3,28 reiser per person per dag. Dette inkluderer, som nevnt tidligere, også arbeidsreiser. Ved å gange prosentandelen i transportmiddelfordelingen med antall gjennomsnittlig reiser per person per dag, får vi gjennomsnittlig antall turer per person per dag med bil (fører) og kollektivtransport.
maalfrid_58b6b0b1780341e684adc3d4811e783778d75498_213	maalfrid_nasjonalparkstyre	2,021	no	0.742	Vi håper på konstruktive innspill som kan bidra til at vi får økt aktivitet og engasjement i faglig rådgivende utvalg de kommende år. Med hilsen Ole Petter Rundhaug Nasjonalparkforvalter Kopi til:
maalfrid_fdcddeed1f287e72384e9b636ea3511a195b7469_6	maalfrid_uio	2,021	no	0.742	Side7 av 8 Lærevansker Stress/ mistrivsel, barn som stilles ovenfor krav som ikke er tilpasset deres alder, evner eller utviklingsnivå. 1. Besvarelsen skal vise at studenten kjenner problemene knyttet til komorbiditet mellom psykiske vansker og rusproblemer. I forhold til den eldste: Mest nærliggende engstelig/unnvikende/avhengig personlighetsvansker, en depressiv og/eller angstpreget lidelse. I forhold til rusmidler: særlig spørsmål om cannabisbruk, eventuelt også bruk av sedativa (benzodiazepiner) I forhold til den yngste: Muligheten for tidlige tegn på psykotisk lidelse bør nevnes, men verken angst eller depresjon er også muligheter. Cannabisbruk bør vurderes, eventuelt også andre illegale rusmidler. I forhold til datteren: Studenten skal være klar over muligheten for utagering på bakgrunn av selvusikkerhet og avhengighetspregete personlighetsvansker En særlig god besvarelse bør nevne forholdet mellom mor og datter som et mulig problem med faren for langvarig utvikling av problemer med angstvansker, alkoholbruk og beroligende midler. 2. En god besvarelse bør vurdere sammenheng mellom mors angstplager og barnas vansker, dels som felles sårbarhet og dels som identifikasjon/læring. Muligheten av medvirkende familievansker bør nevnes. Studenten bør være klar over at en del medikamenter forskrevet for angst og søvnvansker kan bli brukt av barna til rusformål. 3. Studenten bør påpeke behovet for opplysninger om fars situasjon, atferd og rolle. Skolens vurderinger og opplysninger om kameratmiljø er viktig. Mulige tiltak: Mor bør vurderes for psykisk lidelse og behandlingsmulighet – psykologisk behandling. Er det indikasjon for familiesamtaler og hvorledes kan far trekkes mer inn. Har far psykiske vansker eller rusproblemer. I så fall kan behandling av disse være avgjørende. Muligheten for rusmiddelanalyser (spytt/urinprøver/blodprøver) bør drøftes. 4. Instanser: Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Skolens hjelpeinstanser, evt. barnevern hvis alvorlige familievansker med hjelpetiltak, psykolog/familievernkontor. 1. Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2. Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. ps hv l § 3-1 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. 4.
maalfrid_88bfc8a7a8880c072dcc720683f458bacbbdacfe_5	maalfrid_nhh	2,021	en	0.955	We shall make three further assumptions about wellbeing. Two are to focus the problem and the other is crucial. To focus the problem, we shall assume the following intrapersonal condition: : If a resource bundle, x, weakly dominates another resource bundle, y, then for any individual, i, (x,i) ≥W (y,i). This is a very standard assumption made when assessing and applying resourcist theories of advantage. In line with the Rawlsian idea of primary goods, it says that the resources we consider are such that, for all people, if no resources are decreased, then wellbeing is not decreased. We make this assumption, because our goal is to show that liberal resourcism faces a fundamental problem even when this resourcist-friendly condition holds. Thus, we shall restrict our attention to cases where individuals are similar with respect to what increases their wellbeing in the specific sense that, if one resource bundle weakly dominates another (i.e., at least as much of all resources), then the wellbeing of any two individuals is ordinally affected in the same way. This is compatible with their wellbeing being ordinally affected in different ways, when there is no weak resource dominance. It is also compatible with the wellbeing of two individuals being cardinally affected (i.e., how much wellbeing increases) in different ways under any conditions. We also assume: : If, for a given individual, there are two bundles, x and y, such that (x,i) >W (y,i), then there is (1) a bundle x' that is strictly dominated by x, and (2)
wikipedia_download_nno_Kestenholz_76059	wikipedia_download_nno	2,021	nn	0.887	'''Kestenholz''' er ein kommune i distriktet Gäu i kantonen Solothurn i Sveits. Kommunen har innbyggjarar () og eit areal på . Kommunesenteret ligg 450 meter over havet. Kommunen ligg sør i Dünnern. Han består av gatelandsbyen Kestenholz og busetnaden Rain. *''Denne artikkelen bygger på «Kestenholz» frå , den 23. mars 2012.''
maalfrid_55ec90d38cb6d3136076d5c596df46317c54df6c_25	maalfrid_nbim	2,021	no	0.845	dobling av oljeprisen fra sine laveste nivåer. Sykliske deler av aksjemarkedet i både utviklede og fremvoksende markeder gjorde det ikke lenger dårligere enn mindre konjunktursensitive sektorer. De fleste aktivaklassene hadde svakt positive resultater i andre del av året. Aksjemarkedene i fremvoksende markeder hadde best avkastning. Siden begynnelsen av juni speilet markedet fornyet tro på den globale økonomien. Positiv utvikling i Kina og andre store fremvoksende markeder, kombinert med stadige pengepolitiske lettelser, økte investorers etterspørsel etter mer risikable verdipapirer. Sykliske aksjer gjorde det 15–20 prosent bedre enn mindre konjunktursensitive aksjer. Europeiske aksjer ga dårligere avkastning enn både amerikanske aksjer og de fremvoksende markedene. Stadig press på den europeiske banksektoren, politisk usikkerhet som følge av folkeavstemningen om EU- medlemskap i Storbritannia, folkeavstemning om den italienske grunnloven og forestående valg i flere europeiske land påvirket avkastningen i markedet. Utfallet av presidentvalget i USA styrket forventningene om en ekspansiv amerikansk finanspolitikk. Valgresultatet ledet finansmarkedene til å prise inn forventninger om høyere økonomisk vekst og inflasjon, og dermed flere rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner var på slutten av året 20 basispunkter høyere enn ved starten av 2016, og mer enn 100 basispunkter høyere enn bunnpunktet i begynnelsen av juli 2016. Amerikanske aksjer fortsatte å gi god avkastning, ledet av sykliske sektorer og sektorer eksponert mot det amerikanske markedet. Den amerikanske dollaren målt i handelsvekter styrket seg ytterligere, og nominelt handelsvektet nivå var ved utgangen av året mer enn 35 prosent høyere enn bunnivået fra 2011, og tilbake til et nivå vi ikke har sett på 15 år.
maalfrid_d3e6b31ce8e34d018beaa16c643fcbd08828d477_99	maalfrid_nve	2,021	no	0.725	Hovedregionen strekker seg som et belte fra Ryfylket opp til Romsdalsfjorden. Regionen karakteriseres av overgangen mellom kyst, strandflate og bakenforliggende fjell, skogsområder dominert av løvskog, konsentrert jordbruksland, små og store tettsteder. Fra Rullefjellet mot Høgsfjorden. Hølen i venstre billedkant. Fra Høle mot Hølen og Bersagel. Landskapsområdet Hølen omfatter det kystnære landet på begge sider av fjorden fra Bersagel i nord til Lauvik i sør. Fjordflaten danner det naturlige tyngdepunktet i landskapsområdet som har en variert kystlinje med mange små bukter og nes. Innenfor den forholdsvis brede strandflaten reiser landet seg opp til koller og høydedrag opp mot ca 350 moh. Spesielt i de vestlige og nordlige delene av området finnes en del furuskog. Der strandflaten er på sitt bredeste, rundt Bersagel, Ims og Høle, finnes større arealer med jordbruksmark. Store deler av kysten er bebygd. I tillegg til gårdsbebyggelsen finnes det både frittliggende småhus- og hyttebebyggelse. Høle danner et lite tettsted med blant annet skole, idrettsanlegg og butikk. Veier og tekniske anlegg er hovedsakelig lagt i nærheten av strandsonen. Med fjordflaten som tyngdepunkt danner liene og kollene bak strandflaten landskapsområdets karaktergivende avgrensning. Landskapsområdet er for en stor del bebygd eller brukt til transport og infrastruktur, blant annet som del av det viktige sambandet mellom Sandnes og de sørlige delene av Ryfylket. Det har derfor lav estetisk funksjonsverdi.
wikipedia_download_nno_Jorunn Aanderaa_90013	wikipedia_download_nno	2,021	nn	0.587	'''Jorunn Aanderaa''' () er ein norsk forfattar. Ho har studert litteratur og arbeidd som lærar og i bokhandel og forlag. Aanderaa debuterte med diktsamlinga ''Hansen på jorden'' i 1966. Boka har undertittelen ''Et symfonisk dikt'' og inneheld grafisk oppstilt poesi og collage-prega dikt. I 1967 kom ''Tidssignalet'' og i 1969 ''Til''. Sidan kom det ikkje noko ny utgjeving før i 2012, då ''Rat-a-tat-tat!'' kom ut på Flamme Forlag med etterord skrive av Eldrid Lunden. * 1966 – ''Hansen på jorden : Et symfonisk dikt'' * 1967 – ''Tidssignalet : Miniroman'' * 1969 – ''Til : En samling tekster'' * 2012 – ''Rat-a-tat-tat! : Nye og gamle dikt''
maalfrid_e5916c837c7d09619c41a91cab9022c0dbeb008c_6	maalfrid_uio	2,021	no	0.813	«Nr. 1 får ikke anvendelse dersom avgjørelsen a) er nødvendig for å inngå eller oppfylle en mellom den registrerte og en bha, b) er tillatt i henhold til unionsretten eller medlemsstatenes som den bha er underlagt, og der det også er fastsatt egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter [mv], eller c) er basert på den registrertes uttrykkelige .
maalfrid_d340cb4870ecf4da0097ac3cb48c803ead971e52_33	maalfrid_ssb	2,021	da	0.662	27* Man bør erindre, at i værdien for 1812 indgaar ikke sildolje- og guanofabrikker. Heller ikke for 1913 og 1914 er medtat endel værdier, som efter sin natur like godt kunde være medtat som de anførte, men som man ikke har trodd at kunne faa brukbare opgaver over. Dette gjælder saaledes det svære hjellbruk, som findes overalt hvor store torskefiske foregaar, anlæg til tørking av klipfisk, den store mængde av lagerhus i by og paa land, som helt eller delvis tjener til lagring av •fiskevarer. Endvidere den store flaate av transportfartoier av alle slags, som forer salt og fersk fisk paa kysten — brislingmotorkutterne, som forer raastof til hermetikfabrikkerne; jagter, galeaser, jægter, skøjter og slupper, som fører saltfisk fra skreidistrikterne til torkepladserne i Nordland, Trøndelagen o. s. v. og atter fragter den færdige klipfisk til eksportbyerne mens de om sommeren og høsten gjør tjeneste som losji for sildefiskerne. Endelig agndamperne og sildedamperne, en i og for sig betydelig flaate av baade gamle og nye skuter, og saa tilslut den flaate av dampskibe, som en stor del av aaret er optat med at fore fersk fisk (væsentlig sild) fra norske fiskefelter til utenlandske havner. Hvad værdien av alle de nævnte formuesgjenstande kan andra til er naturligvis umulig at si, men man kan vistnok gaa ut fra at den samlede værdi av hele den i fiskeribedriften og dermed sammenhængende bedrifter ikke er under 100 millioner kroner. Som anhang til statistikken over fiskerierne og deres utbytte indtages efterl) tabellerne over utbytte og deltagelse en række oversigter over utførselen av fiskevarer. Disse oversigtstabeller er dels utarbeidet efter handelsstatistikken (Norges Handel), dels efter de i Fiskets Gang trykte data fra de forskjellige toldkamre. I aargangene av Norges Fiskerier indtil 1913 incl. fandtes en tabel over utførselen som i tidens løp var blit noksaa utidsmæssig da en hel del nye og vigtige produkter var opstaat som tabellen ikke tok fornødent hensyn til. Der blev derfor for aarg. 1913 utarbeidet en ny tabel omfattende aarene 1912 og 1913 mens den gamle blev bibeholdt. I nærv. aargang er denne nye tabel utarbeidet for hele aarnekken fra 1905 av og den gamle er sløifet undtagen forsaavidt angaar gjennemsnittene for femaarene 1891-95, 1896-1900 og 1901-1905. Til den gamle tabels »Oversigt« (Résumé) bemerkes, at »Silde- 1) I tidligere aargange fandtes utforselstabellerne like foran »tabelverketa.
maalfrid_7d5c8e22014190ac7f2636dbed02a37a5f087aca_561	maalfrid_ssb	2,021	es	0.2	Nordlands Amt. 9 ,-, ' t•-• vsn LCD CT, ,--1 0 CT, .--.1 a, C• . h ..".° r.:/) in=cr, C' K",..41 1---i 7."--q 0, r. i% in•rki' CO .rIl ICJr--1 /-4r-Ir-i c...,. r-IGI!--I ,i c\i, t.-. cn G, o. 1--1 E' , , S4 0CT,C) c\i C, C, 41",t. PI;-■ 444) ,--. .14 c) Ci )-0 0,1 40 e\-1 ,...., ,-i 06 an o ,-, 42 rtcl; •F.,-''' •''C ..' CC COGI:IN C) Gq r- Gn CC 4, ■..0 ',J. h IDbE• a) . . . p.,) o - x Z x • •. •. . • • • . •. g rf) E o a.) c.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 C:3"
maalfrid_3ea218cc8083ce9cbaabeb36f2e07dec2d948dbc_41	maalfrid_fylkesmannen	2,021	en	0.486	. (Innlandet skole) (Gomalandet skole) (Karihola barnehage)
nordlandsavis_null_null_19641030_71_81_1_MODSMD_ARTICLE9	newspaper_ocr	1,964	no	0.67	Navnet kommer av det latinske novem som betyr ni. 1. november, Helgemesse. Da ventet man flom, Øog det var nødvendig for at ørret en kunne få vann nok til å gyte i bekkene. 11. november var St. Martin eller Mortensdag. Dagen finnes ofte betegnet på primstav en med en gås, «fordi man da nød Gaasesteg». Av brystbeinet i gå sesteken ble det spådd — når brystbeinet var spist rent holdt man det oppmot lyset. De kvite flekkene i det betegnet snø, mens de brune varslet frost Øog kulde. Den forreste del av brystbeinet spådde om vinterværet før jul, den bakerste del etter jul. Jomfru Marias presentasjon el ler Mari.. Offer var den 22., Øog den 23. november var St. Clemens dag etter biskopen i Rom. Dagen er også kalt «Klemet Klyp», for fra nå av «maate en begynde at Knibe paa Maden for Børnene, for at de desbedre skulde skjønne paa Julekosten». Den 25. var Karensmesse. Nå er det på tide å begynneå spinne lysveker til jul. At året nå begyn ner å eldes Øog at det går mot jul ser man også når det gjelder den 30.: Andreasmesse, for da het det at man skulle begynne å fiske ju lefisken — Øog fra denne dag skul le bukkene ikke lenger holdes fra fårene. Av våre diktere var bl. a. Jonas Lie, Olaf Bull Øog Olav Duun no vember barn.
firdafolkeblad_null_null_19730430_68_33_1_MODSMD_ARTICLE27	newspaper_ocr	1,973	nn	0.623	Øystein Hjertenes frå Floro, som studerer ved Handelshøgsku len i Bergen, held no på med det såkalla Handelslærarstudiet. I samband med dette skal han skri va ei større oppgåve, og han har sjølv valt ei todelt: 1) Arbeids måtar og fordeling av arbeid på styret og grupper i idrettslag, og 2) Okonomien i idrettslag. Interessa for dette emnet har Hjertenes fått gjennom lagsar beid (1 Floro og Sandane). Men han vil gjerne ha nærare opp lysningar direkte frå laga. Han har difor vendt seg til 9 idretts lag i Flora med spørjeskjema, som han ynskjer å fa utfylt. Det hastar med opplysningane, seier Hjertenes, og han bed difor om at laga gjev opplysningane så fort som rad er.
maalfrid_08e8f6ae39c04ee0b4af4838deccf5551c86bcfc_12	maalfrid_patentstyret	2,021	no	0.85	1.3 (54) Del til maskin for rengjøring og rensing av metallkomponenter (51) 15-05 (72) Norsk Metalloverflate AS, Storebotn 43, 5309 KLEPPESTØ (50) Designet er i farger. (55) 2.
bruvik_null_null_19721020_21_37_1_MODSMD_ARTICLE2	newspaper_ocr	1,972	nn	0.507	Fram til 1990 vil 2400 menneske berga livet, 31 000 vil unngå al vorlege skader og 110 000 vil unn gå lettare skader, dersom 80 pst. av bilførarane i landet og passa sjerane i framsetet brukar bilbel tet under kdyring. Dei vil spara samfunnet for 900 milionar kro ner i dette tidsromet. Desse bisnelege tala går fram av ein grundig nyttekostnadsana lyse som Transportøkonomisk in stitutt har laga. Rapporten kon kluderer med tre alternativ for å få bruken av bilbelte opp : nomiske sanskjonar og ein kom binasjon av påbod og informa sjon. —Under arbeidet med analysen fann me at det ikkje er realistisk å rekna med at me nokon gong vil få 100 prosent av bilistane i dette landet til ha på bilbeltet for koy ring. Det vil alltid vera folk som ikkje bryr seg om eit påbod, seier sivilingeniør Anders Bolstad som har laga rapporten. Transportøkonomisk Institutt reknar med at kring 20 prosent av bilforarane i landet i dag har bel te fastspent når dei kOyrer. Dette vil ut frå utrekningsgrunnlaget for analysen gje ei innsparing på kring 45 mill. kroner for samfun net, fram til 1990 vil 520 menne ske berga livet på denne måten, 6500 vil unngå alvorleg skade og 24 000 vil unngå å verta lettare skadde i trafikkulukker.
maalfrid_f7658c86427dbab1862ef5559ce25b860c5897c7_10	maalfrid_nve	2,021	no	0.892	inntak lenger inn i dalen, nær grensen til landskapsvernområdet, men disse løsningene har tiltakshaver vurdert å gi for store landskapsinngrep og vil heller ikke gi økt lønnsomhet av betydning selv om produksjonen vil øke.» skriver i sitt brev den 27.4.2016: «Fylkesmannen kan akseptere utbygging av Reinelva under forutsetning av at det pålegges minstevannføring på minimum 5-persentilnivå (sommer 210 l/s, vinter 70 l/s). Om det gis konsesjon, må det stilles vilkår om revegetering av rørgatetrasé og andre områder der det gjøres terrenginngrep. All revegetering må skje med stedegne arter. Det må ikke sås med frø eller frøblandinger av arter som ikke forekommer på stedet. Fortrinnsvis bør torv og plantemateriale fjernes forsiktig og lagres slik at toppdekket kan legges tilbake i etter ferdigstillelse. Det bør forutsettes at fagkompetanse på revegetering benyttes. For fossekall er minstevannføring for å sikre vanndekket areal og bunndyrproduksjon et viktig avbøtende tiltak. Det samme er oppsetting av hekkekasser på egnete steder, slik som i avløpstunell fra kraftverk. Avbøtende tiltak for fossekall som er Norges nasjonalfugl må inngå i vilkår for kraftverk som gis konsesjon. For anleggsperioden må det inngå i vilkårene at det gjøres avbøtende tiltak for å unngå forstyrrelse av stedegent dyreliv, og for å unngå at det settes kjørespor i våtmark og andre sårbare områder. Tidspunkt for anleggsarbeid må også avtales med det berørte reinbeitedistriktet.» (…) «I følge artskart ble det observert fossekall i Sør-Lenangsbotn i april 2011. Det er også registrert to observasjoner av fossekall i Jægervatnet (2009 og 2011). Ut fra elvas beskaffenhet mener Fylkesmannen at det ikke kan utelukkes at fossekall forekommer i Reinelva. Utbygging vil ha negativ effekt på hekkemuligheter og næringstilgang. (…) Av Naturbase fremgår også at det er registrert to forekomster av hagelupin ved veien litt sør for planlagt kraftstasjon. Hagelupin er en fremmed art som ikke ønskes spredt i norsk natur. Eventuell utbygging og revegetering må gjennomføres slik at det ikke bidrar til økt spredning av hagelupin. (…) Elva er, ut fra dette, vurdert å ha liten verdi for fisk og ferskvannsbiologi, og rapporten oppgir at konsekvensen for fisk er liten negativ. Fylkesmannen er ikke uenig i denne vurderingen, men siden søknaden også oppgir at det fiskes litt i elva, og at redusert vannføring kan ha effekter på fiske, kunne det ha vært på sin plass med en mer spesifikk vurdering av hvordan forekomst av fisk faktisk vil bli påvirket. Vil elva være tapt som fiskebekk, eller kan den fortsatt ha et visst potensial? Dette kommer ikke fram i BM-rapport og søknad. (…) Ut fra kjente miljøverdier i Reinelva er det likevel Fylkesmannens vurdering at foreslått minstevannføring bør være tilstrekkelig til å opprettholde et fungerende akvatisk økosystem. Om utbygging medfører at det ikke er mulig å nå miljømålet god økologisk tilstand, må det vurderes om utbygging er forenlig med vannforskriftens § 12.(…) Det som ikke fanges opp av søknaden, er at Lyngen kommune for kort tid siden har lagt kartlegging og verdisetting av friluftsområder ut på høring. Tiltaksområdet omfattes av to områder i denne kartleggingen. Det er områdenummer 18 Sør-Lenangen – Eidstranda, og områdenummer 20 Lenangen lysløype. Begge er gitt høyeste verdi A-viktig.(…)
maalfrid_7332daeb067a3cdf05ab6bcc1176d93ea4297261_253	maalfrid_fylkesmannen	2,021	no	0.938	Tilråding fra BDO var å ha gode prosesser, og da vi har ikke hatt mulighet til å debattere dette tidligere, oversendes saken til kommunestyret uten realitetsbehandling. Votering: Det ble først stemt over forslaget fra Karianne B.Bråthen dette falt med 4 mot 3 st. Det ble deretter stemt over rådmannens innstilling med tillegg foreslått av Jørn Martinussen dette vedtas med 4 mot 3 st. Innstillingen vedtas - Enst 1. Kommunestyre ser positivt på innhenting av nødvendig informasjon og analyser knyttet til spørsmålet om reformprosessen som er iverksatt av KMD. 2. Kommunestyret ber Rådmannen legge relevant informasjon tilgjengelig for politisk behandling og publikum. 3. Kommunestyre ber Ordfører bidra til at det blir gjennomført lokale høringer i form av folkemøter for å innhente innbyggernes synspunkt knyttet til eventuelle grenseendringer.
maalfrid_fd6e8130f5bb966eb9675f96155019fa7f7331e3_5	maalfrid_fylkesmannen	2,021	no	0.865	Hold Norge Rent har utgitt Strandrydderapporten hvert år siden 2011, og rapporten er en av Norges hovedkilder til nasjonal kunnskap om marin forsøpling. Gjennom folkeforskning har frivillige gitt oss store mengder data om forsøpling langs kysten, under vann og langs vassdrag og innsjøer. For 10 år siden hadde Norge svært begrenset kunnskap om forsøplingen langs kysten vår, men i dag kjenner vi både innhold, sammensetting og kilder. For fem år siden hadde vi så å si ingen kunnskap om forsøplingen langs våre vassdrag og innsjøer, men nå er vi også i ferd med å få større innsikt i denne forsøplingen. Det vi fortsatt ikke har kunnskap om er omfanget av forsøplingen og tilsiget. Dessuten har vi fortsatt begrenset kunnskap om årsakene til forsøplingen. For øvrig er kunnskapen om forsøplingssituasjonen i urbane strøk og i norske kommuner meget begrenset, og vi har ingen nasjonal kunnskap om landbasert forsøpling i Norge. Hold Norge Rent er derfor i ferd med å utvide fokuset for vårt arbeid. Vi ønsker å tette kunnskapshullene, og i denne sammenhengen har vi valgt å endre navnet og utvide fokuset for denne rapporten. Og vi har gleden av å ønske velkommen til Rydderapporten! I denne rapporten presenteres all den informasjonen og statistikken som tidligere har dannet grunnlaget for Strandrydderapporten, men i tillegg kommer vi gradvis til å inkludere informasjon og statistikk om forsøpling i innlandet, om landbasert forsøpling, om forsøplingssituasjonen i norske kommuner og årsaker til forsøpling. I tillegg videreutvikler vi den internasjonale delen av rapporten. 2019 var nok et vellykket ryddeår. Miljø engasjementet i samfunnet øker, og dette påvirker også engasjementet rundt frivillig rydding. Særlig unge inspireres av forbilder som Gretha Thunberg og Penelope Lea Jacobus, og Hold Norge Rent opp lever økt interesse for rydding blant barn og unge. I kampen mot førsøpling er innsatsen til de frivillige helt sentralt. Det er innsatsen fra de frivillige som har gjort det mulig for Hold Norge Rent å arbeide systematisk og målrettet med innhenting av kunnskap gjennom folkeforskning i en årrekke. Hold Norge Rents viktigste verktøy mot forsøpling er mobilisering til opprydding av eierløst søppel i samarbeid med våre medlemmer og samarbeidspartnere så vel som offentlige og private aktører, frivillig sektor, friluftsrådene og avfallsbransjen. Gjennom kampanjene Før fuglene kommer, Strandryddeuka, og Hold høsten ren, samt programmet Min bit av Norge (tidligere Adopter en strand), inviterer Hold Norge Rent til dugnad mot forsøpling og til bruk av Ryddeportalen (nå Rydde) som verktøy. Vi er mektig imponert over frivilligheten i Norge, og over det mangfoldet av aktører som har tatt ansvar for lokal og regional mobilisering og koordinering, samt bidratt til å rydde eierløst søppel over hele Norge. Uten denne handlekraften og dugnadsviljen hadde vi ikke oppnådd årets resultater. Hold Norge Rent vil gjerne takke alle som har bidratt til ryddeåret 2019, og vi håper vi snart kan gjenoppta ryddingen slik at også 2020 blir et godt ryddeår.
maalfrid_dc81d8b0f94b3e57673799c9ef117816a21a063b_237	maalfrid_fylkesmannen	2,021	da	0.379	18. juli 2017 0,03 19. juli 2017 0,03 20. juli 2017 0,02 21. juli 2017 0,11 22. juli 2017 0,14 23. juli 2017 0,08 24. juli 2017 0,07 25. juli 2017 0,06 26. juli 2017 0,05 27. juli 2017 0,07 28. juli 2017 0,07 29. juli 2017 0,07 30. juli 2017 0,1 31. juli 2017 0,12 1. august 2017 0,14 2. august 2017 0,4 3. august 2017 0,68 4. august 2017 1,02 5. august 2017 0,98 6. august 2017 0,93 7. august 2017 0,97 8. august 2017 0,99 9. august 2017 1,23 10. august 2017 1,47 11. august 2017 1,18 12. august 2017 1,05 13. august 2017 0,9 14. august 2017 0,73 15. august 2017 0,64 16. august 2017 0,65 17. august 2017 0,64 18. august 2017 0,98 19. august 2017 0,93 20. august 2017 0,86 21. august 2017 0,79 22. august 2017 0,71 23. august 2017 0,64 24. august 2017 0,58 25. august 2017 0,53 26. august 2017 0,47 27. august 2017 0,42 28. august 2017 0,38 29. august 2017 0,34 30. august 2017 0,31 31. august 2017 0,29 1. september 2017 0,26 2.
maalfrid_778c70c18dd04c5f1f54a272cc0c43af4b9d7ee1_46	maalfrid_ssb	2,021	da	0.756	42 1890-91. De i Tabellen medtagne Tilfælde er klassificerede i folgende Grupper : Epidemiske og andre smitsomme Sygdomme. Andre indvortes Sygdomme. Andre chirurgiske Sygdomme og Hudsygdomme Sindssygdomme. K. M. K. M. 22. - 107 191 107 70 18 Bodsfængslet . . Akershus Strafanstalt Trondhjems Strafanstalt Strafanstalten for Kvinder Tilsammen 2713' 364 168 532. 298 M.K. M. K. Det samlede Antal i Beretningerne opgivne Sygedage, det gjennemsnitlige Antal Syge og dette sidste Tals Forhold til det gjennemsnitlige daglige Fangebelæg var folgende: Samlet Antal Sygedage. Det daglige Gjennemsnitsantal udgjør følgende Procent af det gjennemsn. daglige Fangebehag. Gjennemsnitligt Antal Syge pr. Dag. M. K. M. K, Bodsfængslet 658 Akershus Strafanstalt 6 655 Trondhjems Strafanstalt 1 079 Strafanstalten for Kvinder 3 215 1,80 18,23 2,96 8,81 1,15 7,79 2,51 6,02 K. Tilsammen I 8 392 3 215 11 607 22,99 8,81 4,52 6,02 31,804,85. Sygedagenes Antal paa Sygeafdeling eller i Sygecelle og Gjennemsnitsantallet af disse paa hver Syg udgjorde :
maalfrid_d035f542309050b9993b1b8d0c1602015811475f_6	maalfrid_uio	2,021	en	0.894	Main architecture of the Genocide Convention • 'Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide', 9 December 1948, entry into force 12 January 1951. • State responsibility: 'undertake to prevent and to punish' (Article 1). • Individual criminal responsibility: • Individual criminal responsibility: • Preamble (1) and Article 1: 'is a crime under international law'; • Articles 2-3: definition of offences and participation; • Article 4: presupposes enforcement of criminal responsibility + • Article 4: presupposes enforcement of criminal responsibility + no immunity; • Article 6: jurisdictional provision (international jurisdiction or that of territorial state) presupposing enforcement of criminal responsibility. territorial state) presupposing enforcement of criminal responsibility. • ICJ: BiH v. Serbia: a case about state responsibility (ultimately compensation). • ICTY/ICTR: UN v. Mr. X: cases about individual criminal responsibility • ICTY/ICTR: UN v. Mr. X: cases about individual criminal responsibility (ultimately imprisonment).
maalfrid_3b2511ad0804ce276a654693430a794fc610b3d4_5	maalfrid_mattilsynet	2,021	en	0.26	https://www.matportalen. https://www.matportalen.no/uonskedestoffer_i_mat/tema/stoffer_ved_tillaging_av_ma t/mattilsynet_vil_folge_opp_risikovurdering_om_akrylamid https://www.efsa.europa.eu/en/press/news/150604 https://lovdata.
lovdata_cd_40771	lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005	2,021	no	0.752	Ytelsen gis til barnet fyller 18 år. § 9-11. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn1) 1) Endret ved lover av 28.2.97 nr. 20, endringen opphevet ved lov av 19.12.97 nr. 99, i kraft 1.1.98, 18.12.98 nr. 86, og gis virkning også for tilfeller hvor barnet ble sykt før dette tidspunkt, 14.6.02 nr. 22.
altaposten_null_null_20150115_47_10_1_MODSMD_ARTICLE114	newspaper_ocr	2,015	da	0.566	Hun har fått strålende kritik ker av landets presse og Al taposten trillet terningen til seks da hun fremførte stykket i Alta kultursal. - Stort å få en sekser av Al taposten. Den har jeg med på plakaten, ler Olsen, som i år skal turnere med stykket. - Etter Alta skal jeg til Trond heim, Bergen og Drammen i første omgang. Jeg eier stykket seiv - og i så måte så kan jeg spille det hvor jeg vil.

Subsets and Splits

No community queries yet

The top public SQL queries from the community will appear here once available.