id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_ef0d30e7d904a6962a59b4c9430f7d357f6a1a4a_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
en
|
0.168
|
MELKEKYR 11 9 9 9 11 11 12 12 13 12 9 11 10 9 8 ØVRIGE STORFE 16 14 17 21 19 17 19 16 22 22 17 20 18 15 14 AREALTILSKUDD, KORN TIL MODNING 8 8 7 5 23 AREALTILSKUDD, POTETER, GRØNNSAKER, BÆR 1 AREALTILSKUDD, ANNET ØKOLOGISK DREVET AREAL 158 185 183 193 193 186 198 179 207 207 199 199 199 GROVFÔR, ØKOLOGISK AREAL SAMT 2.
|
wikipedia_download_nbo_Lest (skipsvolum)_12154
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.785
|
'''Lest''', på dansk og eldre norsk skrevet «læst», er et gammelt rommål brukt blant annet for å betegne et skips lastevolum. Det har hatt forskjellige verdier til forskjellige tider – og også variert fra land til land. Ordet er det samme som «last». I Norge ble en lest regnet som 12 tønner korn eller 18 tønner kull. En lest kull tilsvarer 2 m³. 1 tønne korn tilsvarte 162 liter. (I Danmark var lesten 22 tønner korn eller 12 tønner kalk eller sand.) '''Commerce-lest''' eller '''kommerse-lest''' var mål på lasteevne. Heller ikke dette lestmålet var standardisert fra land til land. I Norge var en kommerse-lest 2 080-2 300 kg avhengig av skipets størrelse. I Danmark var den 2 050-2 800 kg avhengig av type last. I Sverige og Finland var lesten 2 548 kg og i Nord-Tyskland 3 000 kg. Når skipsstørrelse oppgis i kommerselester, regner man normalt en lest som vel 2 registertonn (2,08). '''Lest''' betegner også en mal fremstilt av tre formet som en fot brukt av en skomaker for å kunne tilpasse sko nøyaktig til kunden uten at vedkommende er til stede under arbeidet. '''Lest''' brukes også ved lestebygging av enkelte lystseilere.
|
maalfrid_f87843c01bdf9226f24ac5ec03add125e53781c2_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.783
|
(6) Som begrunnelse viste tingretten til at et samtykke kunne tilbakekalles, og at det uansett kunne stilles spørsmål ved det opprinnelige samtykket som staten mente forelå. (7) Staten anket til Borgarting lagmannsrett, som 5. juli 2013 avsa kjennelse med slik slutning: (8) Lagmannsretten begrunnet avgjørelsen med at et samtykke som er gitt mens saken er under forvaltningsmessig behandling som en klar hovedregel må kunne trekkes tilbake når saken kommer for domstolene. Dette måtte etter lagmannsrettens syn særlig gjelde i denne saken, hvor det med rette i det minste kunne reises tvil om det var gitt et informert samtykke til forvaltningen om at advokatbetroelser kunne beslaglegges. (9) Staten v/Skatt vest har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens lovtolkning, og det er i korte trekk anført: (10) Et samtykke til føring av bevis etter tvisteloven § 22-5 tredje ledd kan ikke trekkes tilbake når den aktuelle dokumentasjonen allerede er benyttet ved den forvaltningsmessige behandlingen av saken. Hensynene som bærer taushetsplikten gjør seg da ikke lenger gjeldende med særlig styrke. Dersom bevisene ikke føres, vil det medføre begrensninger i rettens avgjørelsesgrunnlag og mulighet til å føre kontroll med forvaltningsvedtak. (11) Staten har nedlagt denne påstanden: (12) Seadrill Norge AS har tatt til motmæle og i korte trekk anført: (13) Statens anke må avvises da den gjelder den konkrete vurderingen av det eventuelle samtykkets omfang. Subsidiært må anken forkastes idet det ikke er gitt noe gyldig samtykke som omfatter bruk av bevisene ved domstolsbehandling. Atter subsidiært foreligger det i alle fall ikke noe samtykke til føring av bilag nr. 155 for tingretten som bevis. (14) Seadrill har nedlagt denne påstanden: (15) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf. tvisteloven § 30-6 bokstav b og c. (16) Seadrill har gjort gjeldende at anken gjelder subsumsjonen og derfor må avvises. Anken gjelder imidlertid spørsmål om forståelsen av tvisteloven § 22-5. Dette kan utvalget prøve. (17) Tvisteloven § 22-5 setter forbud mot å ta imot bevis fra blant annet advokater "om noe som er betrodd dem i deres stilling" såfremt det ikke foreligger samtykke, jf. tredje ledd.
|
maalfrid_696f999fbcd870a84082d12d82ca3a50c25f4ab3_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.954
|
structures shown on the plate, it is decidedly different. Besides the ring-formation the surface of the shale is barren of graptolites, while in the other cases a continuous cover of graptolites is interrupted by smaller "hoies". sediment. The "hoies" were formed on the bottom while its surface was cowered by numerous graptolite rhabdosomes. The origin of the empty spots can hardly be referred to burrowing organisms. In that case o ne would expect the broad. openings to continue as can als through deeper layers of the shale. burrowing form of that size would also have caused a greater disturbance among the light and delicate graptolite stems on the surface. more satisfactory explanation is obtained by assuming that the peculiar arrangement of the graptolites is due to gas-bubbles pene trating the graptolite-cover on the bottom. Gas-bubbles would be form ed in the uppermost layers of the black mud and would be able to penetrate the surface layer by pushing aside the light graptolite stems.
|
maalfrid_ecab7ea033ab26e52e7f8c1da839bea21296d064_1
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.947
|
Sak 4: NAV Agder brukerutvalg sitt årshjul 2020 Årshjulet for NAV Agder Brukerutvalg ble presentert for brukerutvalget. Oppdatert årshjul, etter tilbakemeldinger i utvalget, legges ved referatet. Sak 5: Plangrunnlag for fylkenes arbeids- # og tjenestelinje i 2020 Hilde Høynes fra NAV Agder presenterte plangrunnlaget for fylkenes arbeids- og tjenestelinje i 2020. Plangrunnlaget er vedlagt referatet. Det påpekes at plangrunnlaget er foreløpige styringssignaler for 2020. Sak 6: Serviceklagestatistikk 2. tertial 2019 Dan R. A. Korsvik fra NAV Agder presenterte Serviceklagestatistikken fra 2. tertial 2019. Presentasjonen er vedlagt referatet. Sak 7: Innspill fra brukerorganisasjonene fremover Det er ønskelig med innspill fra organisasjonene på temaer de ønsker belyst eller drøftet i brukerutvalget. Det bes om at saker fra organisasjonene sendes til nestleder i NAV Agder Brukerutvalg: Ole Magne Imeland. Innspill og saker gjennomgås i arbeidsutvalget for vurdering på hvilket nivå de de bør drøftes, i fylkets, eller sentralt brukerutvalg. Kontaktinformasjon til Ole Magne er tilgjengelig på brukerutvalgets side på nav.no eller i vedlagt presentasjon av saken.
|
maalfrid_83bdf1854ff12b843e19d3522141b73493a8e163_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.064
|
____ TOLDSTEDERNE, hvortil indførte: 377 1)---i-6k Madvarer af Dyr: Edike: Farvestoffe: 1 - i •• I0''-'ci?cn ;-4,2, e--;:"..,s, cp g f cd ;' tt4 716 ct ::-1 -4-,3 -4-' '8 1 tx.,,biota.,t"c) c=5., . E.-4 cl.) lb' r co `--d-, i tf) . ,5 p :4 '84 r 5:4 •,--,', . toP.A4 -'4 e'n 0 ,,,, :+:=cå,- i'-; t5 a) 2 -;-' • c ,P.,,i; , .5 " ,ct ' o - tf) ' -,-. P.t .c.) Kjiad: .4.... Farvetrve: Madvarer: 4(,) ''' Pd. 7.4 , - .,° - ) -,-,. cl)0 ,.. -W --, 4-, c,co -.; -li 4`J) -4-s g (a) to V)-.44 ,.5 ce r2.11 5. . Flesk : t'ön E "-' •cir, ;Li -; .a) —4±'cdm .+., cubn tS,. -4j ri) ;-4 -4. r'' 4-; .--,_, ,,,,, a,Fs. t,.;) '8 Pd. Pott.1 Pd. Pd. Pd. Pd. Pd. Pd. Pd. Pd. Pd. 118 4 3 r r 609 34177 111 r r r r r 1 3 r r r r r 1 r r r r r r 12 r r 6 146 r r r 83 .10 r 13 104 1 r r 7006 838 = 1138 265 39751 9490 2168 = 1781 62 851 653 443 1267 51, 284 2832 107 2295 1535 834 4832 = 8 r r r 3439 -,.- = 3762 1125 426 1275 10995 440 r 2141 1304 1546 = 533 17 63 1 4 = = = 15 = = 47 = 13 3 = = --; 24 3 29 62 16 10 = 7 = r r = r = 21 = 8 1 57 4 r = = = = --: 364 199 472 1135 175 417754 16227 r 30 3575 336 1211 1377 1663 316 r 722 3623 1326 17914 2680 1037 5899 5287 2298 4342 r 6060 11187 r • 104 139041 6327 3477 3700 40370 3820 r 1235 7282 3278 r 346 :-.-. .,-. r r r 357270 60000 r r r r r r r r r r r r 2560 r r r 4080 2244 1119 r r r r r 211641 r r r 66028 r r r 4048 r r r r r r 158 99 134447 1850 101 10 95 r r 55 579 171 r 93 102 1371 1299 233 r 351 25 190 144 r 116 8921 r 660 44666 1570 1131 888 12968 4277 r 7321 14463 1188 r 45 Frederikshald . . . Frederiksstad. . . . Sarpsborg . . . . . Moss Dröbak Christiania Drammen Holmestrand . . . Horten Tönsberg Sandefjord Laurvig Skien Porsgrund Brevig Langesund Kragero Österrisöer Tvedestrand . . . Arendal . . . . . . Grimstad Lillesand Christianssand . . Mandal . . . . . . Farsund . . ... . Skudesnwshavn. . Haugesund. Bergen . . . . . . Aalesund Molde Christianssund . . Throndhjem . . . Levanger Namsos Bodö . ..... . Tromsö Hammerfest Vardö Vadsö 1676 13488 5220 101301 r 1 609686 119421 3497 8846 32830 8113 13483 27437 5534 15943 1116 19087 26697 1181 85063 19194 5586 39579 6395 164 424 16 r 4892 68 26 7021 r 34 43 259 " = 44 119 r = = = 2074 r r 6456 18 = 208 2116 33861 1449 7346 r 148123 119097 2457 58269 42356 6248 11817 30299 10107 17089 1087 23931 13386 2674 74979 18341 4496'
|
maalfrid_f7ece5f49bf7cce0df4ddf1621dcee1aedf692e9_50
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.783
|
2016–2017 53 Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 11. mai 2011 om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner b no two members of GREVIO may be nationals of the same State; c they should represent the main legal systems; d they should represent relevant actors and agencies in the field of violence against women and domestic violence; e they shall sit in their individual capacity and shall be independent and impartial in the exercise of their functions, and shall be available to carry out their duties in an effective manner. 5 The election procedure of the members of GREVIO shall be determined by the Committee of Ministers of the Council of Europe, after consulting with and obtaining the unanimous consent of the Parties, within a period of six months following the entry into force of this Convention. 6 GREVIO shall adopt its own rules of procedure. 7 Members of GREVIO, and other members of delegations carrying out the country visits as set forth in Article 68, paragraphs 9 and 14, shall enjoy the privileges and immunities established in the appendix to this Convention. 1 The Committee of the Parties shall be composed of the representatives of the Parties to the Convention. 2 The Committee of the Parties shall be convened by the Secretary General of the Council of Europe. Its first meeting shall be held within a period of one year following the entry into force of this Convention in order to elect the members of GREVIO. It shall subsequently meet whenever one third of the Parties, the President of the Committee of the Parties or the Secretary General so requests. 3 The Committee of the Parties shall adopt its own rules of procedure. 1 Parties shall submit to the Secretary General of the Council of Europe, based on a questionnaire prepared by GREVIO, a report on legislative and other measures giving effect to the provisions of this Convention, for consideration by GREVIO. 2 GREVIO shall consider the report submitted in accordance with paragraph 1 with the representatives of the Party concerned. b. GREVIO kan ikkje ha to medlemmer som er borgarar av same stat; c. medlemmene bør representere dei viktigaste rettssystema; d. medlemmene bør representere relevante aktørar og organ på området vald mot kvinner og vald i nære relasjonar; e. medlemmene skal inneha vervet på vegner av seg sjølve og vere uavhengige og upartiske i utøvinga av sine funksjonar, og dei skal vere tilgjengelege slik at dei kan utføre sine oppgåver på ein effektiv måte. 5. Framgangsmåten for valet av medlemmene i GREVIO skal fastsetjast av Ministerkomiteen i Europarådet etter at den har rådført seg med partane og fått deira samrøystes samtykke, innan seks månader etter at denne konvensjonen tredde i kraft. 6. GREVIO skal vedta sin eigen forretningsorden. 7. Medlemmene av GREVIO og andre medlemmer av delegasjonar som gjennomfører landbesøk i samsvar med artikkel 68 nr. 9 og 14, skal ha dei privilegia og slik immunitet som er fastsette i vedlegget til denne konvensjonen. 1. Partskomiteen skal vere samansett av representantar for konvensjonspartane. 2. Partskomiteen skal samankallast av generalsekretæren i Europarådet. Det første møtet skal haldast innan eitt år etter at konvensjonen trer i kraft, for å velje medlemmene av ekspertgruppa GREVIO. Komiteen skal deretter kome saman når ein tredel av partane, leiaren av partskomiteen eller generalsekretæren ber om det. 3. Partskomiteen skal vedta sin eigen forretningsorden. 1. Partane skal på basis av eit spørjeskjema utarbeidd av GREVIO sende Generalsekretæren i Europarådet ein rapport om lovgivingsmessige og andre tiltak for å gjennomføre fråsegnene i denne konvensjonen, som GREVIO skal vurdere. 2. GREVIO skal vurdere rapporten som er framlagt etter nr. 1 med representantar for den parten det gjeld.
|
altaposten_null_null_20160411_48_67_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 2,016 |
no
|
0.712
|
Maskinentreprenørenes For bund (MEF) etterutdanner an leggsbransjen, slik at flere kan ta fagbrev. Det mangler verken på interesse eller deltakere. MEF holder for tiden fagbrev kurs i Alta for anleggsbransjen. Kurset er beregnet for personer som har lang praksis og som øn sker å ta fagbrev i faget anleggs maskinfører, fjell- og bergverks faget eller veg- og ardeggsfaget. Negård er en av 26 kursdeltake re fra rundt om i Finnmark som etterutdanner seg. Han er over 50 år og har solid bakgrunn, men velger likevel å sette seg på skolebenken. - Fagbrev er viktig både for å friske opp og heve kompetansen man har fått gjennom mange år med praksis. I tillegg vil man også gå opp i lønn i de bedrifte ne som har tariffavtaler, og bare det i seg seiv er jo motiverende. I de bedriftene som ikke har tariffavtaler, er det i alle fall et godt forhandlingsgrunnlag å ha papirene i orden. Seiv om Nergård har rundet de magiske 50 er han ikke skremt av tanken på eksamensnerver. - Skolegang og eksamensner ver, nei det er bare «freskt» og man lærer så lenge man lever, sier han og ler. Distriktssjef Ame Berg i Maski nentreprenørenes Forbund me ner det er viktig for bedriftene å få formalisert kompetansen de har tilgjengelig. - Fagbrev er den høyeste utdan ningen du kan ta innenfor et praktisk yrke. For både bedrifter og for de er ansatte er det for delaktig å få denne kunnskapen ned på papiret. For firmaer som skal ha en sentralgodkjenning er det jo også et krav. De med fagbrev vil også kunne gå inn i rollen som anleggsleder, og da er det greit med den tryggheten i bunnen, som et slikt kurs gir. At også den teoretiske kunn skapen er på plass, mener han.
|
maalfrid_e48b2a1759855c488745c9fd03368e7f7a65ea14_1
|
maalfrid_sjt
| 2,021 |
no
|
0.957
|
I vårt tilsyn i 2013 av Jernbaneverkets (JBV) beredskap ved fare- og ulykkessituasjoner, jf. tilsynsrapportene 2013-03 og 2013-24, ble det konstatert mangler ved beredskapsanalyser og beredskapen generelt. Det ble i tillegg gjennom tilsyn med GSM-R konstatert et forbedringspotensiale når det gjelder å sikre robustheten ved GSM-R-funksjonen, jf. tilsynsrapport 2014-07. Statens jernbanetilsyn (SJT) har fulgt opp JBVs arbeid med beredskapen gjennom tilsynsmøter i 2014, 2015 og 2016. For 2016 har SJT i tillegg fulgt opp beredskapsarbeidet gjennom deltagelse som observatør ved beredskapsøvelser og gjennom revisjon. Gjennom sin sikkerhetsgodkjenning fra 01.01.2017 har Bane NOR (BN) forpliktet seg til å følge opp avvik, pålegg, planer og forutsetninger fra JBVs virksomhet som infrastrukturforvalter. Hovedtema for dette tilsynsmøtet var oppfølging av fremdriften i Bane NORs arbeid med beredskap mot utilsiktede hendelser, herunder også fremdrift og tidsplan for innsatstog, oppfølging av identifiserte tiltak i generisk beredskapsanalyse, verifikasjon av funksjonskrav og ytelsesmål gjennom øvelser samt oppfølging av forbedringstiltak identifisert gjennom øvelser.
|
maalfrid_092bba02ddf9e0526c36a47da3f39a1842f8ddaa_11
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.857
|
HelseOmsorg21-strategiens målbilde og ti satsingsområder – gjennom målrettet forskningsinnsats på helsepolitisk prioriterte områder og ved å bygge kapasitet og kvalitet på fagfelt som er særlig viktige for å møte samfunnsutfordringene på helseområdet – gjennom konkurransearenaer for hele bredden av helseforskning, sentersatsinger og målrettede tiltak for økt internasjonalisering av helseforskningen, spesielt gjennom deltakelse i Horisont 2020 – gjennom styrking av virkemidler for forskningsbasert innovasjon i og for norsk helse- og omsorgsindustri som også bidrar til utvikling av produkter og tjenester til beste for pasienter og folkehelse HelseOmsorg21-strategien har ti brede og tydelige strategiske satsingsområder som er forankret i innspillene fra aktørene og arbeidsgruppene som var involvert i strategiprosessen høsten 2013 (figur 2). For hvert av satsingsområdene gir HelseOmsorg21 anbefalinger og forslag til tiltak. Mange anbefalinger er rettet til Forskningsrådet, alene eller sammen med andre aktører. Forskningsrådet har vurdert disse anbefalingene og vil følge opp de fleste på ulike nivåer og i ulike sammenhenger. Noen tiltak er iverksatt eller vil iverksettes i nær framtid, andre har et lengre tidsperspektiv. Forskningsrådet er gitt sekretariatsrollen for HelseOmsorg21-rådet. Rådet, som består av 30 personer fra næringsliv, sykehus, universitetene og høyskolene, offentlig forvaltning, kommunesektoren og brukerorganisasjoner, skal bidra til en helhetlig og koordinert oppfølging av HelseOmsorg21 gjennom aktivt samspill mellom aktørene. Som sekretariat gis Forskningsrådet særskilte oppdrag knyttet til HelseOmsorg21-strategien av departementene. Et viktig oppdrag er å lede arbeidet med å utvikle HelseOmsorg21 Monitor. Det er et heldekkende monitoreringssystem for forskning, innovasjon, næringsutvikling og utdanning for helse- og omsorgstjenestene. Monitoren skal gi oppdatert informasjon om ressursbruk, resultater og effekter av forskning, innovasjon og næringsutvikling på helsefeltet. Inkludert i oppdraget er å bidra til at analyseverktøyet Health Research Classification System (HRCS) tas i bruk på all offentlig finansiert helseforskning i Norge. Monitoren skal gi departementene og aktørene selv et kunnskapsgrunnlag for prioritering og styring av FoU-midler.
|
maalfrid_b3681d6c216771cb995c71923e18460e44274f6e_11
|
maalfrid_anskaffelser
| 2,021 |
no
|
0.853
|
Hva mener dere er de viktigste miljøhensynene å ta?
|
altaposten_null_null_20140818_45_187_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 2,014 |
no
|
0.878
|
Hun berømmer helsesøstrene i kommunen for å gjøre en god jobb, men sier det er bemannin gen og vikarsituasjonen som har vært problemet. - Rapporten peker på noe som er en utfordring, nemlig å finne kvalifisert personell i kortere vikariater. Det er en stor utfor dring også på andre områder. De med denne typen utdanning er sannsynligvis i fast arbeid, og det gjør det vanskelig, sier Noodt. - Dette er en rapport som blir viktig fakta for oss politikere og rådmannen å ta inn i budsjettar beidet. Det er slike rapporter vi trenger for å forbedre kommu nen, legger Noodt til.
|
maalfrid_c636b1e01a28778b36d699211e804c8b1fc899fe_58
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.84
|
mellom de ulike nivåene, av bakkebyråkrater og overordnede blir her viktig, for å sørge for en optimal løsning av utfordringene med de rammebetingelsene som er gitt. 5.3.10 En utfordring for reforminnføringen Underveis i analysen av dataene våre kom vi frem til en stor utfordring som synes å falle utenfor vår oppgave. Denne utfordringen omhandler samarbeidsrelasjonen mellom primær- # og spesialisthelsetjenesten, hvor deres mangel på koordinerte og samarbeidende tjenester fremgår som en mer overordnet systemutfordring. Dette påvirker også pakkeforløpene: ved at ikke primærhelsetjenesten må rapportere tall på samme måte som spesialisthelsetjenesten i forbindelse med pakkeforløp, er det derav også mulig en føler mindre eierskap til prosjektet. Dette synes å være en utfordring direktorat og departement må løse dersom reformen skal oppleves som et felles prosjekt for helsetjenestene. 5.4 Styrker og svakheter De kritiske suksessfaktorene for implementering fra Helsedirektoratet (2018a) som tidligere er nevnt i kapittel kan sammenholdes med funnene fra dataene som er samlet inn. Dette synliggjør styrker og svakheter ved dagens praksis:
|
maalfrid_46dbde213781ae591a90f14564fee92bdbf03a2b_0
|
maalfrid_ldo
| 2,021 |
no
|
0.798
|
Grunnskole 14 Minoritetselever og spesialpedagogiske tiltak – en gråsone? Arbeidsmarkedet for alle?
|
friheten_null_null_20170429_77_9_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 2,017 |
nn
|
0.676
|
administrasjon (UNMIK). Franskmannen Kouchner vart sjef. Han tok ganske snart, i samarbeid med USA, til å arbeide for ei fullstendig lausriving av Kosovo. Punkt 3 krev at FRY må trekke ut alle militære og paramilitære styrkar og også politiet. I ein note er det sagt at dette skal skje innan sju dagar. Dette var eit av dei få punkta som vart etterlevd. Punkt 9 b) krev demilitarisering av KLA og andre kosovoalbanske grupper Dette fiksa KLA ved å skifte namn til Kosovo Protecting Force. Det kom ingen internasjonale protestar imot det. Punkt 4 i vedlegg 2 fastset utplassering av tryggingsstyrkar (KFOR) - 50.000 personar - med ein vesentleg styrke frå NATO. Dei mislykkast totalt med arbeidet sitt.
|
maalfrid_3325bc04214d21f3dbc01e35a8bbe60318630412_138
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.791
|
307.21 forbigående 307.22 kronisk motoriske 333.3 Tics, organisk betingede 087 Tilbakefallsfeber 087.1 Tilbakefallsfeber overfort ved flått 087.0 Tilbakefallsfeber overfort ved 087.9 Tilbakefallsfeber, i.n.a. 747.4 Tilbakestrømming, pulmonal-venos, delvis 747.4 Tilbakestrømming, pulmonal-venos, anomal total 309 Tilpasningsreaksjoner 309.8 Tilpasningsreaksjoner, annet 309.9 Tilpasningsreaksjoner, i.n.a. V 53.1 Tilpassing av V 53.5 Tilpassing av hjelpemidler for ileostomi og annet utstyr for tarm V 53.0 Tilpassing av hjelpemidler for nervesystemet og spesielle sanseorganene V 53.4 Tilpassing av hjelpemidler for tannregulering V 53.6 Tilpassing av hjelpemidler urinveiene V 53.2 Tilpassing av horeapparat V 53.1 Tilpassing av kontaktlinser V 53.7 Tilpassing av ortopediske hjelpemidler V 53.3 Tilpassing av pacemaker V 52 Tilpassing av protese V 53.8 Tilpassing av rullestol V 53.4 Tilpassing av tannregulering V 53 Tilpassing eller korreksjon av hjelpemidler V 52.4 Tilpassing eller korreksjon av brystprotese V 53.9 Tilpassing eller korreksjon hjelpemidler, annet og uspesifisert V 52.0 Tilpassing eller korreksjon av kunstig overekstremitet eller hele) V 52.1 Tilpassing eller korreksjon av kunstig underekstremitet (del eller hele) Tilpassing eller korreksjon av proteser, spesifiserte V 52.9 Tilpassing eller korreksjon av proteser, uspesifisert V 52.3 Tilpassing eller korreksjon av tannprotese V 52.2 Tilpassing eller korreksjon av øye, kunstig V 45.6 Tilstand etter operasjon av øye og øyets omgivelser V 44 Tilstand med kunstig åpning 311 Tilstand, depressiv, i.n.a. 300.15 Tilstand, dissosiativ 297.9 Tilstand, i.n.a. paranoid 300.4 Tilstand, nevrotisk, Tilstand, usosial, Tilstander av Tilstander av Tilstander moren som ikke har til det aktuelle svangerskapet, påvirker eller nyfødt Tilstander hos som ikke har til det aktuelle svangerskapet, med påvirker og nyfødt, annet Tilstander hos som ikke har til det aktuelle påvirker nyfødt, 629. Tilstander i kjønnsorganene hos kvinnen, 508 Tilstander i luftveiene forårsaket av og uspesifiserte eksterne agens 508.8 Tilstander i luftveiene forårsaket av andre uspesifiserte agens, annet Tilstander i luftveiene forårsaket av uspesifiserte agens, i.n.a. 506 Tilstander i luftveiene forårsaket av kjemisk røyk og 506.9 Tilstander i luftveiene forårsaket av kjemisk røyk og 349 Tilstander i nervesystemet, 530.8 Tilstander i spiserøret, 376.3 Tilstander med exophthalmus, V 44.8 V 44.9 Tilstander med kunstig åpning, uspesifisert 648.9 Tilstander som kompliserer svangerskap, fødsel og barselseng, annet 778 Tilstander som påvirker huden temperaturreguleringen hos ny født 778.8 Tilstander som påvirker raturreguleringen hos annet 778.9 Tilstander som påvirker huden og temperaturreguleringen hos i.n.a. 766 Tilstander som skyldes høy fødselsvekt 765 Tilstander som skyldes kortvarig svangerskap, i.n.a. 765 Tilstander som skyldes lav fødselsvekt, i.n.a. 293.83 Tilstander, affektive, forbigående organisk betingede andre akutte og luftveiene Tilstander, Tilstander, andre, klassifiseres annet sted fødsel seng 701 Tilstander, hypertrofiske og atrofiske i Tilstander, andre i Tilstander, andre 779 Tilstander, foster og nyfødt Tilstander, andre og ubestemte, annet Tilstander, andre og nyfødt, i.n.a. 762.6 Tilstander, navlesnoren, som påvirker nyfødt 294 Tilstander, organisk 294.9 Tilstander, i.n.a. V 45 Tilstander, postoperative 658 Tilstander, andre amnionhule 658.8 Tilstander, amnionhule, annet 658.9 Tilstander, sykelige, amnionhule, i.n.a. 799.8 Tilstander, ubestemte 629 Tilstander, kvinnen 629.9 Tilstander, kvinnen, i.n.a. 349.8 Tilstander, i nervesystemet, annet 349.9 Tilstander, i nervesystemet, i.n.a. 770 Tilstander, hos foster og 770.9 Tilstander, hos foster og Tilstander, Tilstander, tive organisk psykotiske 526.2 Tilstander, cystelignende i kjevene V 45.8 294.
|
maalfrid_f0797c218eeb5512103f4b8d9f13ad789f465231_0
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
en
|
0.566
|
DOK.NR. 20170447-01-R REV.NR.
|
maalfrid_caf6728cdef9bb5ba07eae86cca0f09e46822a3f_46
|
maalfrid_inn
| 2,021 |
en
|
0.945
|
• School environmental clubs should also partner with local and international NGOs or other groups with similar interests or expertise to increase their understanding and garner support. Interested schools are invited to consult the CPCT for further guidance on the establishment of SCP clubs, following CPCT's role in establishing SCP clubs across 41 schools in Dar-es-salaam. The following part provides an example that shows how environmental school cubs can participate in an environmental audit, as part of spreading ESC knowledge. Environmental clubs can develop and carry out an environmental audit, while integrating ESC topics and issues. Environmental audits are assessments that help reveal the most critical problems a place is faced with and a tool to identify ways to reduce or totally solve the harmful environmental risks. This kind of activity exposes students to environmental challenges and their impacts, some of which are triggered by unsustainable consumption practices. It also allows students to seek workable solutions that integrate resource efficiency (e.g. energy and water use) and sustainability principles. Schools should undertake audits in order to comprehend the nature of environmental issues in the school and to look for appropriate and collective approaches to solve them. Environmental audits in schools should be carried out at least twice in year. The process for conducting an environmental audit involves: a) Forming a working group with the following members: i. Head teacher or Deputy Head ii. Committed teachers on environmental issues iii. Selected representative from the community iv. Selected students, specifically from the environmental clubs b) Planning the environmental audit by: i. Setting a purpose of the audit; ii. Preparing the auditing tool that covers all environmental issues, resource mobilization and actions, unsustainable consumption; iii. Collecting, organizing and analyzing relevant information; iv. Preparing an audit report summarising the findings; v. Disseminating the findings through public channels, e.g. community meetings where people will decide on the most critical environmental problems the school faces; and vi. Forming a task force to draw up strategies to work on the priority areas and findings. This process can be summarised as follows: The examples below are issues that could be audited. Most of these issues are in fact ESC topics. Therefore, conducting this kind of audit is key in increasing the learners' understanding of sustainable consumption issues as they relate to lifestyles.
|
altaposten_null_null_20131115_45_265_1_MODSMD_ARTICLE57
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.596
|
ribber ryper. Her er det ingen som lurer på hvor maten i fryse disken på butikken kommer fra. - I barnehagen har vi vår egen kjøkkenhage der vi dyrker gul rot, gressløk, poteter, tomater, agurk, paprika og blomster. Om høsten koser vi oss med innhøs ting av det vi har plantet, fortel ler Søreng.
|
maalfrid_c90dda1463054d1124ccac9f291b5d22519a59cf_24
|
maalfrid_politiet
| 2,021 |
no
|
0.889
|
Vi ser en økning av returer i 2017. 15 personer returnerte i 2015 (3 var medfølgende barn), og 12 personer returnerte i 2016 (ingen medfølgende barn). I 2017 var det mer enn en dobling fra 2016, både i antallet som søkte og returnerte ved programmet. UDI og IOM har samarbeidet om den nærmere rapporteringen til KOM for 2017: Gjennom IOM mottok UDI 37 søknader om assistert retur, , og 5 søknader fra medfølgende barn. De 32 voksne søkerne kom fra 12 forskjellige land: 12 fra asiatiske land, 11 fra østeuropeiske land, 6 fra afrikanske land og 3 fra søramerikanske land. 20 var kvinner og 12 menn. 20 anførte utnytting til arbeid eller tjenester, og 12 anførte utnytting til prostitusjon eller annen seksuell utnytting. 33 returnerte gjennom IOM, og 4 medfølgende barn. 3 voksne og 1 medfølgende barn endte av ulike grunner opp med å ikke returnere, 2 på grunn av avslag på søknaden om assistert retur. Det kan være flere årsaker til økningen av returer i 2017, men både UDI og IOM fremhever økt som en viktig faktor. IOM har de siste årene hatt et betydelig fokus på informasjonsarbeid om returordningen. Sårbare grupper-prosjektet ved IOM gjennomfører årlig ca. 15 møter med aktører på menneskehandelsfeltet, i tillegg til bredere samarbeidsmøter i de største byene med førstelinjetjeneste og organisasjoner som kan komme i kontakt med ofre. UDI informerer også selv om ordningen i ulike kanaler. IOM har rapportert om om ordningen hos aktører og samarbeidspartnere som kan komme i kontakt med antatte ofre. I løpet av 2017 har flere antatte ofre blitt henvist til IOM fra politiet og frivillige organisasjoner, også utenfor Oslo-regionen. Flere har også kontaktet IOM direkte og blitt identifisert som antatte ofre av IOMs veiledere og sårbare grupper prosjektet. IOM videreutvikler også stadig informasjonsarbeidet og har blant annet lagt vekt på funn og anbefalinger fra rapporten (2014). UDI er i med IOM og andre partnere om det er tiltak som kan gjøres for å forbedre informasjonsarbeidet overfor gruppen. Når det gjelder videreutvikling av innholdet i programmet er dette også noe som vurderes i samarbeid med IOM. UDI og IOM gjennomfører årlige monitoreringsreiser for å vurdere hvorvidt programmene fungerer etter hensikten. Utvikling av programmet gjøres på bakgrunn av behov identifisert av IOM, UDI og de returnerte. De økonomiske rammene for programmet er imidlertid satt i JDs rundskriv G-02/2016 Retningslinjer for arbeidet med assistert retur,se vedlegg 1 til rundskrivet punkt 6.4. Returarbeidet er under stadig utvikling. KOM fremhever to som gir økt kunnskap om returstrategier og -tiltak, der også menneskehandel er tematisert:
|
wikipedia_download_nbo_Johann Fabri_473034
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.807
|
'''Johann Fabri''' (også kjent som '''Johannes Fabri''' og '''Johannes Smedh''', født i Tyskland, død 1496) var en pionér innen den svenske boktrykkerkunsten. Han virket i Stockholm mot slutten av 1400-tallet. Fabri innvandret til Sverige fra Nord-Tyskland etter tilkalling fra erkebiskop Jakob Ulfsson av Uppsala. Det var Fabri som utførte det første trykte produkt på svensk, et ettbladstrykk kalt ''Articuli abbreviati''. Han trykkrt også i året 1495 den første boken på svensk, ''Aff dyäffwlsens frästilse'', forfattet av Johannes Gerson. Deretter flyttet trykkeriet tll Mariefreds kloster. Etter Fabris død overtok hustruen Anna Fabri trykkeriet og drev virksomheten videre. Den senere i Uppsala arbeidende Bartholomeus Fabri, var også boktrykker og sønn av Johann og Anna Fabri. Bartholomeus Fabri trykket blant annet ''Statuta Provincialia'' og var i årene 1527-1530 sjef for det kongelige trykker i Stockholm.
|
maalfrid_897f057446e6a394ad5bd128ace0fa255adc30bd_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.806
|
What do you consider to be «naturally occuring settings» for your research observations?
|
maalfrid_0b3fb20aa3e9a766084f146309b6c07c15de92f3_6
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
no
|
0.912
|
Dette er et av mange eksempel på barn som sitter i sandkassa, og hvor interaksjonen ansatt-barn er rettet mot gjentatt fylling av sand i bøtte eller form for å lage sandkaker. I eksempelet benevnes kakelaging, og det brukes et onomatopoetikon for å benevne bankingen på formen. Barna sitter relativt stille, og det er kun hånden og overkroppen som er i bevegelse når de spar. Ingen benevner at løs sand blir til fast kake, eller andre former for samtaler og ordsetting av de erfaringene og gjøremålene barna har i sandkassa. I noen sandkasser synges det eller fortelles historier mens barna spar, men det er sjelden sammenheng mellom det som ytres og handlingen. Materialet i de ulike sandkassene er bøtter, spader, former, siler, biler og i ett tilfelle sandhjul. Tilfanget av materiell er lite variert både i kompleksitet, funksjonalitet, form og farge. I noen få tilfeller er det kommunikasjon knyttet til materialets funksjonalitet; steinene som blir liggende igjen i sila eller sanda som kan tippes av lasteplanet på lastebiler. Noen barn klatrer selv over sandkassekanten. Bevegelseslek i og rundt sandkassa motiveres det ikke til. Bilene blir ikke kjørt rundt i sandkassa. Barna holder seg stort sett i ro nær den ansatte gjennom hele sekvensen, og noen få barn reiser seg og går ut av sandkassa. I dette materialet er huska sammen med sandkassa det mest vanlige lekestedet for denne aldersgruppen. Det er gjerne to husker ved siden av hverandre med to og to barn i hver huske, eller en fugleredehuske som i dette eksempelet der interaksjonene mellom barn og en ansatt er knyttet til huskas rytmiske bevegelse. Huska gir mye sansestimulering, men situasjonen brukes ikke til å åpne opp for å observere og beskrive egen følelse av det å huske, for eksempel av å få og oppleve fart eller vind i ansiktet. Det er lite språklig interaksjon utover en rent bekreftende kommunikasjon med hensyn til å gi fart og å sjekke om barna fryser, men vi hører sang og regler. Mange av videosekvensene viser barn som kun husker og ansatte som gir barna fart.
|
wikipedia_download_nbo_Christian Flindt-Bjerg_120926
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.838
|
'''Christian Flindt-Bjerg''' (født 19. februar 1974) er en tidligere dansk fotballspiller som for tiden trener Thisted Fodbold Club sitt junior elitelag. Tidligere spilte han selv for nevnte klubb (på tredje nivå), samt FC Tirol, Karlsruher SC, Aalborg Boldspilklub, Viking FK, Odd Grenland, Viborg FF og Jetsmark Idrætsforening. Flindt-Bjerg spilte hovedsakelig på midtbanen, og er kjent for sitt følsomme skuddbein. I cupfinalen i 2000 scoret Flindt-Bjerg seiersmålet for Odd Grenland mot nettopp Viking som han hadde forlatt etter internt bråk før sesongen. I 2009 ble han utsatt for en alvorlig motorsykkelulykke, som resulterte i at han måtte legge opp, og at han ikke kan løpe. Christian Flindt-Bjerg er sønn av tidligere Odd Grenland-trener Ove Flindt-Bjerg.
|
maalfrid_fcc6449f791d0a4dd11d90acfcd3ddeb42c204d3_4
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.798
|
Kim Ove Hommen fakultetsdirektør Annhild Fetveit Seksjonssjef Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Tidsplan budsjettprosess 2020 2 Vedlegg 2 - Tabeller og figurer til hoveddokument 3 Vedlegg 3 - Inputskjema - forventede vikarmidler, frikjøp og interntransaksjoner 2020 4 Vedlegg 4 - Bakgrunnsinformasjon - BOA-portefølje 2020-2025 pr.
|
maalfrid_a022be2fd461fc9694aa98bb24945941386c0678_31
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.962
|
Prosjektet får generelt gode tilbakemeldinger fra partnerne som har vært med i prosjektet, og kompetansen til prosjektledelsen vurderes å være god. Oppsummert indikatorer som har bidratt til en fremgang mot målet midtveis er: Faglig kapasitet er generelt er blitt forsterket. Et godt samarbeid mellom fagmiljø og de ulike virksomhetene som er del av tunnelsikkerhetsnæringen. Gjennom arbeidet med å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for tunnelsikkerhet, Cotinus og flere prosjektsøknader er det er forventet at arbeidet vil føre til resultater også etter kapasitetsløft er ferdig. Prosjektets utfordringer har i hovedsak vært knyttet til forventninger og kommunikasjon, noe som har gått igjen i de aller fleste av prosjektene. Foruten den interne kommunikasjon i prosjektet, som nevnt ovenfor, blir det i dette prosjektet påpekt et ønske om enda tydeligere kommunikasjon utad for å synliggjøre arbeidet i prosjektet. Dette påpekes blant annet fra fylke som håper dette kan hjelpe til med å forankre arbeidet i de videre regionale planene. Prosjektet arbeider kontinuerlig med muligheter for å benytte seg av ressurser og virkemidler fra fylke, som eksempelvis VRI kompetansemegling. I det videre arbeid oppfordres det til å fortsette bruken av flere slike virkemidler. For at dette skal fungere godt fremover må fylke benytte sin rolle i prosjektet til å kommunisere om mulighetene som finnes og eventuelle endringer som forekommer aktivt i prosjektet. Videre har vi følgende forslag til forbedringer for siste periode av prosjektet: Tydeligere fordeling av arbeidsoppgaver. Det må settes klare milepæler, tidsfrister og gjøres nødvendige forventningsavklaringer med alle partnerne med i prosjektet. Prosjektledelse bør inviterer arbeidspakkelederne til jevnlige møter der en avklarer forventninger, gjennomgår mål, milepæler, økonomi og leveranser i prosjektet. Legge opp til jevnlige, gjerne korte koordineringsmøter mellom partnere som er involvert i de ulike arbeidspakkene. Prosjektet kan ha fordel av å legge til rette for en større grad involverer styringsgruppen og partnerne i prosjekter når prosjektplan og budsjett revideres. Gode rutiner for innrapportering av resultater og en klar strategi for å spre resultater av arbeidet som gjøres både intern og ekstern.
|
maalfrid_cb6896c09ad25140234580e2b3460f474d6eb36e_3
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021 |
no
|
0.928
|
Gjennom samtalene forstår vi at alle ønsker å nå bilpendlerne for å maksimalisere miljøeffekten av elsykling. Imidlertid framstår dette som et mer langsiktig arbeid, mens personer som har åpenbar praktisk effekt av elsykkel for å kunne fortsette mobiliteten - les velhavende eldre, har vært "early adopters". Et delvis unntak fra dette er Sveits hvor aktiviteten for å nå den "vanlige befolkningen" har vært høyest. Men i de to store elsykkel-landene Tyskland og Nederland har aldersgruppa 55+ bidratt sterkt i begynnelsen av markedets vekst. I det norske prosjektet vil vi være fokusert på å nå bilpendlerne. Men det er intet tap for prosjektets måloppnåelse om vi fanger opp middelaldrende og eldre personer som er i ferd med å bytte transportform fra sykkel til bil. Miljøgevinsten er like stor. Derfor vil vi sannsynligvis ha mer oppmerksomhet på denne aldersgruppe enn tidligere forutsatt. Disse kan være viktige bidragsytere med en kjøpekraft som tidlig kan åpne markedet gjennom økt etterspørsel og dermed bidrar til videre distribusjon. Produktutvalget må i så fall tilpasses preferansene som tilhører eldre syklister. Fra alle kanter var meldingene entydig: Få folk til å teste en elsykkel. Det er det viktigste og mest effektive tiltaket. Noe vi tar til oss og derfor vil forenkle prosjektet gjennom å spisse det ytterligere i den retninga. Gjennomføring av roadshow skal være vår viktigste kompetanse, og det mest verdifulle vi tilfører en norsk elsykkelsatsing. Det eneste spørsmålet er i hvilken sammenheng det skal gjennomføres. Der har erfaringene vært litt ulike. Sveitserne var tydlige på at de hadde liten tro på å gjøre dette i samarbeid med bedrifter og arbeidsplasser. Mens inntrykket var helt annerledes da vi møtte Ton Daggers med erfaring fra Nederland og Tyskland. Dette har litt med bedriftskultur og forholdet arbeidsgiver og arbeidstaker å gjøre. Norge er der nærmere Nederland enn Sveits, antar vi. I Norge kan vi teste ut litt ulike arenaer for roadshowene. Det er også hybridløsninger mellom offentlige torg/tilstelninger og rene bedriftsarrangementer. I Sveits og Tyskland har det vært stor suksess med introduksjon av elsykler i turismeprosjekter. Vi er litt usikre på hvor dette kan passe i Norge. Det kan være like viktig å spinne rundt årsaken til at turisme har vært et fint innsalg for elsykler, det at folk har god tid og er i modus for å utforske nye ting. Arenaer med lignende attributter, er hva vil vil leite etter i Norge. Et norsk prosjekt må ha som hovedhensikt å få flest mulig til å prøve elsykkel gjennom roadshow. Andre kampanjeaktiviteter skal støtte opp under dette, så som nettsider, nettverksmarkedsføring (bruke elsyklistene), sosiale media og media for øvrig. Det er viktig at deltakerne i roadshow ledes videre til elsykkelbutikkene. Vi oppfatter at budskapet utenlands har vært at elsykkel gir deg praktisk egennytte og tilfredsstillende transportopplevelser. Det har vært lite problematisering av budskapet.
|
maalfrid_0f3c6e0833f0f1c427a0d9fe8363a54ae1d39323_1
|
maalfrid_ks
| 2,021 |
no
|
0.825
|
Nettverket møtes på 4 samlinger. Kommunene bidrar med kunnskap om egen organisasjon og egne problemstillinger. KS bidrar med dokumentasjon, metoder og prosessledelse. Deltakende kommuner får besøk i et kommunestyremøte der temaet barnevern/barn og unge er på dagsordenen. Til kommunestyret vil KS stille med prosessveileder og faglig innleder. Opplegget tilpasses den enkelte kommunes behov gjennom dialog i forkant. Erfaringsutveksling og samarbeid mellom kommuner i nettverket gir kunnskap om ulik organisering og ulike måter å møte utfordringer på. Mellom samlingene jobber kommunen med tilstandsrapporten for barnevernet. Samling 1: 8.-9.september 2020—Tromsø Clarion The Edge Samling 2: 10.-11.november 2020—Alta Scandic hotel Samling 3: April 2021 (Dato og sted fastsettes etter oppstart) Samling 4: Oktober 2021 (Dato og sted fastsettes etter oppstart)
|
maalfrid_7b3fdeb9e68a1d59341397e2fffbde60d199a296_44
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.881
|
2006–2007 49 Nærings- og handelsdepartementet vis økt privat finansieringsbidrag. Det statlige tilskuddet utgjør 1 mill. kroner for 2006. Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger i stor grad på samarbeid mellom myndighetene og rederinæringen. Skipstransport er mest effektiv når skipene opereres av rederiene etter normale prosedyrer basert på kontrakter, med statlige lovhjemlede inngrep avgrenset til de mest alvorlige situasjoner. Beredskapsarbeidet er derfor først og fremst basert på at næringen frivillig stiller sin normale transportkapasitet til rådighet til beredskapsoppdrag i krisesituasjoner. I tillegg er det etablert samarbeid om tiltak ved eventuelle trusler mot skip og piratvirksomhet. Tilskuddet skal bidra til å sikre: – drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten for å sikre mest mulig trygg skipstransport i krise- eller krigssituasjon – kontakt og samarbeid mellom myndighetene og rederinæringen for å sikre informasjon og forståelse for beredskapsarbeid i næringen – at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i krisesituasjoner Arbeid med vedlikehold, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten og deltakelse i planlegging og utførende virksomhet innen skipsfartsberedskap nasjonalt og internasjonalt, skal legges til grunn ved vurdering av måloppnåelse. Nærings- og handelsdepartementet har et løpende samarbeid med Norges Rederiforbund om planlegging og gjennomføring av tiltak for skipsfartsberedskap innenfor rammen av tilskuddet. Det ble inngått en revidert samarbeidsavtale mellom departementet og Norges Rederiforbund med virkning fra 1. januar 2006 og gjennomført betydelige omlegginger innenfor beredskapssystemene for skipsfarten. Det foreslås inntil 2,5 mill. kroner som tilskudd til skipsfartsberedskap i 2007. Det er viktig for samfunnet at forsyning og transport av varer opprettholdes i en krisesituasjon. I de tilfeller der forsyningssikkerheten trues av at det private marked for transportforsikring ikke vil være tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem som kan iverksettes raskt. Beredskapssystemet forvaltes av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) med grunnlag i fastsatte retningslinjer. Formålet med tilskuddet er å sikre at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere en beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for å stimulere til skipstransport av varer i en krise- eller krigssituasjon. Sekretariatet skal også kunne bistå departementet med faglige utredninger, råd og utførende arbeid. Det foreslås inntil kr 600 000 som tilskudd til ordningen med statlig varekrigsforsikring i 2007. For øvrig foreslås fullmakten til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen på 1 mrd. kroner videreført, jf. Forslag til vedtak IX, 2. Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og prosjektledere i alle landets fylkeskommuner. Ungt Entreprenørskap har utarbeidet et program for perioden 2006– 09. Organisasjonen har som mål å videreutvikle og øke aktiviteten slik at flere skoler og utdanningsinstitusjoner engasjerer seg i entreprenørskapsopplæring. Ungt Entreprenørskap vil derfor styrke staben i fylkene i programperioden for å øke aktiviteten og kvalitetssikre entreprenørskapsopplæringen i hele utdanningsforløpet. Regjeringen la i 2004 fram en strategiplan for entreprenørskap i utdanningen, «Se mulighetene og gjør noe med dem!». I planen blir det lagt opp til at Nærings- og handelsdepartementet har et ansvar for å gi støtte til organisasjoner som fremmer entreprenørskap i utdanningen. I de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skoler inngår entreprenørskap som en integrert del av planene. Det er også satt i gang et arbeid med revidering av strategiplanen for entreprenørskap i utdanning. Nærings- og handelsdepartementet har samarbeidet med Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet om utvikling av et program for entreprenørskap i skolen. Ungt Entreprenørskap arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.
|
hardanger_null_null_19780527_66_40_1_MODSMD_ARTICLE44
|
newspaper_ocr
| 1,978 |
nn
|
0.569
|
Hardanger Historielag med nytt hefte: Hardanger Historielag har no gjeve ut eit nytt hefte i serien «Hardanger». I dette heftet er det bidrag frå Olav Kolltveit om Hotel Hardanger. Bot olv Helleland skriv om stadnamn i Sørfjorden, Oddmund Vallevik om husmannsrninner frå Ulvik, Jakob Mannsåker om husmannsrninner frå Odda, Tomas Reisæter om Rau hellerhytta, Kolltveit om Keiser Wil helm, dyrevernslag i Jondal og Kvam, soldatbrev frå 1811 og elles diverse. Knut L. Måge skriv om Ola Harding, pioner i USA, Tomas Reisæter om Hardangervidda og Jon Bleie om Knut Hamsun som råka i krangel med hardingane om salmesongen. Jon Bleie fortel: «Knut Hamsun sette Kvammebygdi i kok då han blei for arga på salmesongen. Bygdefolket song dei gamle folketonane slik dei var vane med gjennom generasjonar, medan klokkaren og nokre få med han freista å syngja «rett» etter Lind manns koralar. Disharmonien skurra stygt i øyro til diktarspira. med slik styrke at det ljoma i kyrkja, så klokkaren og Hamsun tapte mann jamningi. Det var då Hamsun sendte lesarbrev til «Søndre Bergenhus Folkeblad» som kom ut på Børve: «Uden at ringeagte den eksisterende Sang i Vikør og Østensjø kirker, må det dog, mit til forholdene her snævre lokalbekjendskab uansett, være mig tilladt at kalde den mildest talt vild». Dermed var lesardebatten i gong. Og då var det den unge Knut Peder sen, seinare Hamsun, fekk råd om korleis han skulle skrive: «For det før ste tror jeg. De bør lægge Dem lidt efter at skrive Stil. Nogle Aars Øvelse i ret og siet og ligefrem skriftlig Udarbeidelse vilde sikkert bekomme Dem særdeles vel. Det kan hænde, det har sin Grund i naragtig Affekta tion, men det kan ogsaa hænde, det har sin Grund i sproglig Übehjælpe lighed: nok er det, at Deres Fremstil ling er nær ved uleselig- største Delen af Folket kan ikke fatte Deres Men ing, og de som fatter den, lønner Deres stilistiske Styltekunster med Latter.» Litt av ein attest til ein komande Nobelpristakar i litteratur!
|
maalfrid_d00052c6cbb51163424814a0d45e2da3adcc777f_45
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021 |
da
|
0.42
|
www.bojo.no Index Braille Box V4 Art nr 700004 HMS nr Ny produksjonsskriver for løse ark. Takket være den gode lydisoleringen er støynivået på nivå med en vanlig blekkskriver, hvilket betyr at Braille Box V4 ikke behøver ekstra lydisolering. • Skrivehastighet 900 sider pr. Duxbury Braille Translator (DBT) Art nr 397138 HMS nr DBT er et meget kraftig redigeringsprogram for punktskrift. Bruk DBT for å hente inn Word-dokumenter – eller dokumenter du har skannet inn eller hentet fra Internett – som du ønsker å skrive ut i punktskrift. Med Duxbury Braille Translator kan du skape meget nøyaktige og avansert punktskrift-dokumenter. Duxbury Braille Translator kan brukes sammen med alle Index punktskrivere.
|
maalfrid_8a11ff8532941f0d7003ac0efd8ecfa725b759d2_23
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
no
|
0.82
|
gjennom Mosseskogen fjernes i 2025 ‒ Tilbakeføring av dagens turvei langs eksisterende jernbanespor ‒ Knyttes til veisystemet regulert i Verket-planen Folkemøte Mosseskogen Vel 22.
|
maalfrid_3e0529626f34c3f6341bfed3cf15c962aab1c180_3
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
no
|
0.763
|
Klasse 6 Isenkramvarer av uedelt metall [jernvare] og deres legeringer; festeanordninger; skruer, bolter, muttere, underlagsskiver, spiker av metall, fordypningspinner; murverksfester, -grep, -nagler; beholdere av metall; lamellplater av metall; pre-fabrikkerte emner; låser av metall; hengelåser av metall; metall - kjeder; smørenippel, klemmer; bokser av metall; verktøyskrin av metall (tomme); skap av metall (unntatt møbler); verktøykasser av metall; arbeidsbenker av metall; stiger laget helt eller hovedsakelig av metall; stillaser, øksestativ; bilramper; metallrekker; deler og tilbehør til de forannevnte varene. Klasse 7 Verktøymaskiner; poleringsmaskiner; skjæreverktøy; gjengeboremaskiner, maskinfester og hurtigspenner; hydrauliske presser; dreiebenker; pumper; jekker; løfteog heise-apparater; mekanisk drevne håndverktøy; mekanisk drevne driller; mekanisk drevne sager; blad for mekanisk drevne sager; kverner; dreiepatroner; støvsugere; deler og tilbehør til de forannevnte varene. Klasse 8 Håndverktøy, håndbetjente; borekroner, møller, planfres, senkebor, spisser for skrutrekkere, skrutrekkere, knipetenger, nøkler [verktøy], skannere, stikkontakter, pipedriver, slagpiper, lakknøkler, grep, hammere, håndsager, håndsagblader; høvler [håndredskap], stangbord [redskap], bor[håndredskap], tegnstifter, driller, stemjern, vinkler[redskap], skråkanter, murskjeer, sparkelkniver, sakser, kniver, meisel, hulltang, skrustikker, klemmer, forskjærskniver, bitetang, senkebor, gjengebor [redskap], trekkjern [verktøy], brotsjer, vindejern, krittsnor, sakser [for klipping av sauer], håndsakser, bøyer, hjørnestykke, avisoleringstang, ledningskuttere, avdrager, syler, pren; spader; greip [gaffelformet redskap], river [redskap], skuffe [redskap], kubein, hakker, håndbetjente slipeverktøy, rivjern, filer, bølge børster, rørlegger verktøy; automotive verktøy; hageredskaper, håndbetjente smørepistoler; oljekanner; verktøy for salg i kilform; slipeskiver; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 9 Vekt og målingsutstyr; mikrometer, kalibreringsmåler, dybdemålere, slangemåler, måleur, vinkelhaker, vinkelmålere, følerblader, krumpassere, nivelleringsmålere [for måling av horisontale plan], parallellklosser, metermål, tegnelinjaler, målebånd, mikroskoper, luper, strømtenger, kalibreringsgranskere, måleglass; elektriske kabler; kabelkveil; elektriske støpsler; elektriske stikkontakter; smeltesikringer; transformatorer; elektriske sveiseapparater; sveiseelektroder; regulatorer; loddebolt; personlig verneutstyr mot ulykker; beskyttelses hjelmer, vernehansker, vernebriller, hørselvern, ansiktsskjermer, sveisemasker og skjermer, pustemasker, filter til pustemasker, vernefottøy for beskyttelse mot skader og ulykker, klær for beskyttelse; skilt; magneter; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 11 Apparater for belysning; lamper, lanterner og lykter; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 12 Gaffeltrucker. Klasse 16 Pensler og applikatorer for maling og tapetsering; malertrau; markeringskritt; avfallsposer; klebebånd; stensiler; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 17 Slanger; sveiseslanger; isolasjonshansker; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 18 Verktøyvesker og verktøy belter/vesker, hovedsakelig av skinn eller imitert skinn. Klasse 20 Beholdere av plast og kasser; stablekasser; stablecontainere; lagringssystem, kasser [ikke av metall], lagringssystemer, myntlagringssytem, åpne lagringssystem, ikke-metalliske oppbevaringsbokser; hyller for oppbevaring; hyllesystemer; bokhyller, pallereoler; møbler; skuffer; hyller, skap; arbeidsstasjoner; oppslagstavler; skilt; skuffeskap, høvelbenker, verktøytavler, redskapsbord [ikke av metall]; stoler, krakker, bord; stativer; skrivebord; traller; stiger[ikke av metall]; fordelingsbeholdere for håndklær; propper[ikke av metall]; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 21 Koster, utenom malerkoster; artikler for rengjøringsformål; børster for rengjøring, børster for rengjøring av beholdere; feiebrett; bøtter; vevde kluter for rengjøring og polering; kluter for rengjøring og polering; stålull for rengjøring; søppelspann; mopper; trakter; håndopererte pumper; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 22 Løftestropper [ikke av metall]; presenninger; deler og tilbehør til de forannevnte varer. Klasse 25 Klær, fottøy, hodeplagg, forkle, votter, hansker, jakker, bukser, skjorter, kjeledresser, boblevester, støvler, sko, gummistøvler, sokker, strømper, deler og tilbehør for de forannevnte varer. (450)2015.01.12 (111) (151) 2015.01.05 (210) 201411606 (220) 2014.10.10 (180) 2024.10.10 (540) (541) (730) AUSTMANN BRYGGERI AS, Bynesveien 48, 7018 TRONDHEIM, Norge (511) Klasse 31 Korn og jordbruks-, hagebruks- og skogbruksprodukter, ikke opptatt i andre klasser; levende dyr; friske frukter og grønnsaker; frø; naturlige planter og blomster, næringsmidler til dyr, malt. Klasse 32 Øl; mineralvann, kullsyreholdig vann og andre ikkealkoholholdige drikker; fruktdrikker og fruktjuicer; saft og andre preparater til fremstilling av drikker. Klasse 33 Alkoholholdige drikker (unntatt øl.). Klasse 43 Beverting og tilbringing av mat og drikke; midlertidig innlosjering. (450)2015.01.12 (111) (151) 2015.01.05 (210) 201400889 (220) 2014.01.22 (180) 2024.01.22 (540) (541) (730) Kongsberg Defence & Aerospace AS, Postboks 1003, 3601 KONGSBERG, Norge (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 28 Spill og leketøy; dataspill. Klasse 37 Bygging av fly og prototyper av fly; bygging av fjernstyrte befordringsmidler og gjenstander. Klasse 40 Bearbeiding av materialer. Klasse 41 Utdannelsesvirksomhet; opplæringsvirksomhet; underholdningsvirksomhet; sportslige og kulturelle aktiviteter. Klasse 42 Vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og utvikling relatert dertil; industriell analyse og forskning; design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer. (450)2015.01.
|
maalfrid_d252b099a905020a7c202634d2f4b7292056bb3e_0
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021 |
no
|
0.606
|
Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbanes mandat er gitt gjennom "Forskrift om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og Postboks 213, 2001 Lillestrøm Telefon: 64 84 57 60 Telefaks: 64 84 57 70 JB RAP: 8/2004 URL: Avgitt: 19. mai 2004 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) har utarbeidet en forenklet rapport for denne jernbaneulykken / alvorlige jernbanehendelsen. En forenklet rapport utarbeides der årsaksfaktorene og feilmekanismene klart fremkommer i forundersøkelsen. I slike tilfeller anses det ikke nødvendig med en dybdeundersøkelse, og den forenklede rapporten belyser de funn som er gjort og fremlegger eventuelle sikkerhetsmessige tilrådninger. Togmateriell: Godstog (Containertog) -forspannlokomotiv: Rc4 1270 (svensk) -hjelpelokomotiv: EL. 14 2176 (norsk) Tognummer: 42511 Operatør: CargoNet AS Dato og tidspunkt: 12. februar 2003 kl. 2011 Hendelsessted: Østfoldbanen km. 136,8, i sporveksel 2 (søndre ende) på Halden stasjon Type hendelse: Avsporing (3 vogner – 2 to-akslete + 1 boggivogn) Type transport: Godstransport Værforhold: Oppholdsvær Lysforhold: Mørkt Føreforhold (skinner): Gode Antall om bord: 2 lokførere, en i hvert lokomotiv Personskader: Ingen Skader på materiell: Omfattende skader på vogner og infrastruktur Lokomotivfører på forspannlokomotiv: Svensk -kjønn/alder: Mann, 56 år -utdanning: Ferdig utdannet lokomotivfører 1978, bestått eksamen i norske trafikksikkerhetsbestemmelser febr. 2001 -erfaring: 25 år Lokomotivfører på hjelpelokomotiv: Norsk -kjønn/alder: Mann, 61 år -utdanning: Aspirant 1962 og autorisert lokfører 1968, erfaring på denne lokomotivtype fra 1970 -erfaring: 35 år Informasjonskilder: alvorlige jernbanehendelser". Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre jernbanesikkerheten. Formålet med undersøkelsene er å identifisere feil eller mangler som kan svekke jernbanesikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådninger. Det er ikke kommisjonens oppgave å fordele skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet en forebyggende sikkerhetsarbeid bør unngås.
|
maalfrid_9db454bffe2e10d9ed0b46bfb20b9acf0e54935f_100
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
sr
|
0.08
|
293 11. r- t- CZ eti IC 0 t- eti 0 00 t- t- t-- 0 CZ 0) o0 cO ICo0 Cl QC eti r. CC) C) C.0 N N Ot C)10 et4 o co oz t- t- o0 o0 CJ CZ C9 co /C aD r- #00 0 Cq in cC, eti CZ aD Ot cr) ,t o E cf) CZ CC 0 CZ o0 0 In CO in CO CZ IC t-cO C'ì t- t- C) QC t- C00 et, t- C)c.0 C C CI C:, QC -44 p•-i CZ 0 t- 0 00 t- eti • GNI C•1 (X) co ICJ N IC C r- et, 0 IC C) r- 0 I CZ C•1 00c c c co 00 C) I (1\1 Cq Cc.0 QC c.0 CZ ©C cO C)eti QC GNI IC 00 c.c: 00 C\I 00 CZ eti cC) t-co oVI Oft Ot o0 00 o0 QC GNI QCC1 Gq. QC CZ o0 cr,Jco itt N C\I 0) c•C IC IC t- c.C, c.C) co -41 c•I CI ci • C) -71.1 ••-, cM-41 00 c•,)t- ■--1 co t- co c0 (191c\I co GNI ,••••, trz C)t- C.Ct GCcoet, IC) ot • co r-IC C cO IC IC coco ot) ' 3) b0 H 'ti I -c•JcM CZ t--,f1•,14 I cZ !--1 I ° CX) cN1 C) IC r c,) c.C)co ir) IC tcs::) tI c.C) •••••+c\1 ••zkl c0 IC c,) • Cq IC I ,. co IC C- C9 00 co eti CJ I itD co ot ot op or) t- IC 10co • QC co c t-- itt io IC IC et4 eh; C:) 00 00 eti . 00 c)C) CZ IC CZ 0 cO ICeti 00 co Ct 00 I-- 00 C) cc C) o0 Cz o0 otr- oD ot t- CJeti cq CZ CA tet4 co et'co o0 GNIO'J IC IC ot 1-- c. "T'd .. • • ,t4 • • • •,-, cd .to . • r.. "--, cL) 'Di cd. • . . ;.-, . rt ,... c1) c)rt P.P.-i i-e+ rzi. p., ;-, ,-, 0 7:1 ;-, be af, 0 ct b10, /2.) al ,;-! 0 ce : i .m z t•jrpct<1.,c37t0OL ;-it"'43,xE 0 ,g '-i-, E .4.S . 7,3' -e '6'3 z cl) E-- •-z:i rt E z '.-, bk P 4, ;-, ;.-, o g t ,b4 C 7,5 "35 P-, 0 75 0 0 eL) o C ts, 0 C) ;... •-. C'
|
maalfrid_ab91546e5af70f5905e76f2fb095f8feed2f02a6_19
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021 |
no
|
0.889
|
Andel driftsanskaffelser over 125. Rent revisjonsbrev fra Riksrevisjonen. Foreligger ikke Ja Nei* Ja Ja * Riksrevisjonen hadde ingen merknader til Forsvarsbyggs årsregnskap for 2013 eller til disponering av bevilgningene. Vår investeringsvirksomhet fikk imidlertid vesentlige merknader til utvalgte disposisjoner innenfor styring og oppfølging av investeringsprosjekter, og for ikke å ha ivaretatt kontrollplikten for å forebygge sosial dumping. Riksrevisjonen gjennomførte også i 2013 et tverrgående prosjekt i sektoren for kontroll av overtidsbruk. Korrigerende tiltak er iverksatt på samtlige av områdene. I samarbeide med andre offentlige byggherrer og Difi har vi utviklet en beste praksis innenfor forebygging og avdekking av sosial dumping. Metodikken er ute på høring og forventes ferdigstilt primo 2016 for implementering i organisasjonen.
|
wikipedia_download_nbo_Cynanchum acutum_462740
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.575
|
'''''Cynanchum acutum''''' er en klatreplante i gravmyrtfamilien. Den er glatt med slyngende vekst, delvis forvedet og kan bli opptil 3 m høy. Bladene er pilformede og har stilk. De duftende blomstene er hvite eller rosa, 8–12 mm og sitter i side- eller endestilte skjermer. Bikronen har 5 lange utvekster. Belgkapslene sitter parvis og er spindelformede, 6,5–13 cm lange og 0,8–1 cm brede. Frøene har 2–3 cm lange hår. Planten vokser i kratt og på elvebredder og saltjord. I middelhavslandene vokser den ofte nært havet. ''Cynanchum acutum'' deles i to underarter der subsp. ''acutum'' vokser i middelhavslandene fra Portugal og Marokko i vest til Irak i øst, og subsp. ''sibiricum'' vokser videre østover til Kina. Denne planten er ofte et plagsomt ugras i frukthager og kornåkre. Den kan også fungere som et reservoar for ''tomato yellow leaf curl virus'', som gjør stor skade på tomat. Stranglewort - Flickr - treegrow. C. acutum-13. C. acutum-14. C. acutum-7. C. acutum-10.
|
maalfrid_f71fa88394fe35f6ab769cf6721aed90fd5e1483_6
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.903
|
We write DIFF for the category ofsmooth manifolds, PL for the category of piecewise-linear manifolds, and TOP for the category of topological manifolds. We generically write CAT for any one of these geometric categories. Let = [0 1] and be two fixed closed intervals in. We will form collars using and stabilize manifolds and polyhedra using. In this section, as well as in Chapter 4, we let ∆=() 1 0 be the standard affine-simplex. By a: ∆we mean a CAT locally trivial family, i.e., a map such that there exists an open cover of ∆and a CAT isomorphism over (= a local trivialization) from() to a product bundle, for each. For to be a CAT bundle a given product subbundle, we also ask that each local trivialization restricts to the identity on the product subbundle. We can always shrink the open cover to a cover by compact subsets , whose interiors still cover ∆, and this allows us to only work with compact polyhedra in the PL case. (a) Let be a compact CAT manifold, with empty or nonempty boundary. We define the() = () of as a simplicial set. Its 0-simplices are the compact CAT manifolds that are-cobordisms on, i.e. are homotopy equivalences. For each 0, a-simplex of() is a CAT bundle: ∆relative to the trivial subbundle: ∆ ∆, such that each fiber =() is a CAT-cobordism on=, for ∆. (b) We also define a CAT-cobordism space()=(), whose 0-simplices are-cobordisms on equipped with a choice of collar, i.e., a CAT embedding : that identifies 0 with in the standard way, and takes [0 1) to an open neighborhood of in. A-simplex of()is a CAT bundle : ∆relative to an embedded subbundle:∆ ∆, such that each fiber is a collared CAT-cobordism on. The map()() that forgets the choice of collar is a weak homotopy equivalence, because spaces of collars are contractible. To ensure that these collections of simplices are really sets, we might assume that each bundle ∆is embedded in ∆ ∆.
|
maalfrid_23e91499654a38a4e913dc12438a79085b3b1253_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.829
|
- Gå inn på internett på nettsiden: qa.landbruksdirektoratet.no - Logg inn som saksbehandler med brukernavn og passord som du får oppgitt fra kursholder. Velg «søknader» –> «hent søknad» Velg søknadsomgangen du får oppgitt fra kursholder Legg inn organisasjonsnummeret du har fått oppgitt fra kursholder Trykk på «registrer søknad» Legg inn dato for del 1, som du har fått fra kursholder, og trykk på «fortsett» Sjekk om driftssenteret er plassert rett ved å trykke på kartmarkøren Legg inn gyldig mobilnummer eller e-postadresse Gå til seksjonen «antall dyr» I seksjon «Antall dyr» kan du registrer et antall i p-kodene 120 Melkekyr og 145 Søyer, og i tillegg i 3 andre p-koder. Du velger selv antallet du vil registrere. Økologiske dyr – registrer et antall i én p-kodene Slakta griser, kyllinger m.v – kryss av for at foretaket søker om tilskudd for slakta dyr Legg inn søknad som foretak (registrering på våren) Legg inn av søknaden som foretak (registrering på høsten)
|
maalfrid_1fd4ce192a97109b057e6daa8ff173ba748777f5_49
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.492
|
Dersom desse plantene forsvinn, vil mange andre artar som er avhengige av dei kunne få redusert overlevingsevne. Viktige grupper i faresona er for eksempel pollinatorar som humler og bier, desse har stor nytte i matproduksjon. Spreiing av svartelista arter er ofte knytt til menneskeleg aktivitet. Registreringane viser at det er ei auke i utbreiing av svartelista arter i vegetasjonsrutene. Dei fleste er registrert i typiske villengruter men òg i beitemark. Av 5 svartelista arter har 4 fått auka utbreiing. Av dei ni raudlista planteartene som blei funne ved førstegongs undersøking av vegetasjonsrutene, var seks i kategorien nær truga, to var sårbare arter medan ein art, krypjonsokkoll, var i raudlistekategorien sterkt truga. Krypjonsokkoll blei funne i to ruter med beitemark.
|
maalfrid_45e5cc8aac30b9851eb3ffef9aff8817aaee3520_35
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.874
|
I forbindelse med Potensial- og barrierestudie – Norske næringsbygg [3] ble formålsdelt energibruk for forskjellige energistandarder beregnet. Tabell 5.3 og 5.4 viser beregnet formålsdeling av energibruken i forretningsbygg med utgangspunkt i de forskjellige versjoner av byggteknisk forskrift, men hvor det er forsøkt å finne mest mulig reelle verdier for alle inputparametere i beregningene med referanse i hva som var vanlig standard for bygg oppført i hver av de aktuelle periodene. Det vil blant annet si at man ikke har forholdt seg til standardverdi for belysning eller minste tillatte luftmengde i kontrollberegninger gitt av NS 3031, men benyttet representative reelle verdier. Merk at tallene som er beregnet henviser til netto energibudsjett iht. NS 3031. Fra TEK 1987 til dagens forskriftskravnivå går spesifikk energibruk ned, i takt med innstrammingene i byggeforskriftene. For tidligere byggeår skyldes lavere energiforbruk i hovedsak at det var lavere ventilasjonsluftmengder og for de eldste byggene var det sågar kun naturlig ventilasjon med beskjeden luftmengde. Romoppvarming 17 20 53 61 72 58 72 142 157 Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 16 20 56 68 83 65 0 0 Oppvarming av tappevann 10 10 10 10 10 10 10 10 10 Vifter (ventilasjon) 19 25 39 48 84 96 26 0 0 Pumper 1 2 4 5 5 5 3 1 1 Belysning 28 28 45 56 56 105 105 105 105 Teknisk utstyr 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Romkjøling 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ventilasjonskjøling (kjølebatterier)
|
maalfrid_8ff0f178fd2641d07ca2b4701e5765ddf40e9a1b_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.835
|
6 2013–2014 Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Belgia, undertegnet i Oslo 23. april 2014 hengig om dette beløpet er høyere eller lavere enn det beløpet som faktisk er betalt i Belgia. Artiklene 23 inneholder bestemmelser om ikke-diskriminering. Artikkel 24 regulerer fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler mellom de kompetente myndigheter i de to stater. Etter punkt 1 kan en skattyter som mener at det er truffet tiltak i den ene eller begge statene som medfører eller vil medføre en beskatning i strid med skatteavtalen, ta dette opp med den kompetente myndighet i den stat hvor han er eller mener seg bosatt. Fristen for å ta opp slike saker er tre år etter at skattyteren fikk den første underretningen om de tiltakene som medfører eventuell avtalestridig beskatning. Den kompetente myndighet som mottar en slik henvendelse kan ensidig løse saken dersom den mener at det lar seg gjøre. I motsatt fall, følger det av punkt 2 at det kan tas kontakt med den kompetente myndighet i den annen stat med sikte på en gjensidig løsning. Etter punkt 3 kan de kompetente myndigheter ved gjensidig avtale også løse vanskeligheter eller tvil om fortolkningen av skatteavtalen. De kan også rådføre seg med hverandre med tanke på å unngå dobbeltbeskatning i de mulige tilfeller som ikke er løst i avtalen. Etter punkt 4 skal de kompetente myndigheter bli enige om nødvendige administrative tiltak for å gjennomføre avtalebestemmelsene, og spesielt om de bekreftelser som må fremlegges av personer hjemmehørende i en av statene, for å oppnå fordeler i den annen stat i form av fritak eller reduksjon av skatt etter avtalen. Punkt 5 angir at de kompetente myndigheter skal kommunisere direkte med hverandre ved anvendelsen av avtalen. Dersom Norge på et tidspunkt etter at avtalen mellom Norge og Belgia er signert, inntar en voldgiftsklausul i en av sine skatteavtaler, skal den norske regjering skriftlig informere den belgiske regjering om dette, og skal innlede forhandlinger med Belgia med henblikk på å inkludere en voldgiftsbestemmelse i den foreliggende avtale. Dette fremgår i avtalens protokoll punkt 10 Artiklene 25 og 26 inneholder enkelte særlige bestemmelser om henholdsvis utveksling av opplysninger og bistand til innfordring. Disse bestemmelsene er i overensstemmelse med OECDs mønsteravtale. Artikkel 27 inneholder særlige regler for medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat. Artiklene 28 og 29 inneholder sluttbestemmelser (ikrafttredelse og opphør). Etter artikkel 28 skal statene underrette hverandre når de nødvendige konstitusjonelle krav for at avtalen kan tre i kraft er oppfylt. Avtalen trer i kraft på datoen for den siste av disse underretninger. Avtalen vil få virkning i begge stater: for kildeskatter: på inntekt som er godskrevet eller betalbar fra og med det inntektsår som følger etter det året da avtalen trer i kraft. For øvrige inntektsskatter: på inntekter for skattbare perioder fra og med det inntektsår som følger etter det året da avtalen trer i kraft. For øvrige skatter: på forfalte skatter hva angår skattbare begivenheter som finner sted fra og med det inntektsår som følger etter det året da avtalen trer i kraft. Avtalen har også en protokoll som utgjør en integrert del av avtalen. Finansdepartementet t i l r å r : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Belgia, undertegnet i Oslo 23. april 2014. Norges Konge, s t a d f e s t e r : Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Belgia, undertegnet i Oslo 23. april 2014 i samsvar med et vedlagt forslag.
|
maalfrid_5194058116af121cab213efd0509452d4ad52d52_130
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.54
|
Metode 1.4.1, april 2018 R211 Feltundersøkelser side 128 Kommentar: NGU sine «Aktsomhetskart for tunnelplanlegging» viser område med sannsynleg djup forvitring. Handbok N500 gir detaljerte krav til geologiske kartleggingstema og målestokk. Handbok V520 er rettleiande for utføringa. Omfanget av forundersøkingane skal tilpassast det aktuelle plannivået med grundig vurdering av resultata før neste planfase. Utførast av geolog eller ingeniørgeolog. Føremålet er å komme fram til sikre tolkingar av stabilitet, lekkasje og sikringsomfang på tunnelnivået og avklare behovet for prøvetaking, grunnboringar, kjerneboringar, geofysiske undersøkingar og eventuelle pumpetestar. Framgangsmåten følger generelle rutinar for geologisk feltarbeid (4.2 og 4.3) og omfattar: - regional strukturgeologi og tektonikk med vekt på ingeniørgeologisk betydning av lineament, storskala foldestrukturar og skyvedekker - påhoggsområde og forskjeringar undersøkast spesielt med vekt på lokalisering og dokumentasjon av bergoverflata, kartfesting av lausmasse (rasmasse, større stein, lause blokker m.m.) og nøyaktig oppmåling av sprekkesoner og sprekkesett - det er nødvendig å innhente informasjon om isforhold, skredfare og drivsnø - bergoverdekning på kritiske stader ved geotekniske, geofysiske og geologiske undersøkingar, inklusive djupforvitring. Det er sett særskilde krav til bergoverdekning i undersjøiske tunnelar (N500) - kartlegging av svakheitssoner, slepper og forkastingar med nøyaktige målingar av strøk og fall fleire stader for sikker lokalisering av svak bergmasse på tunnelnivå - systematiske registrering av bergmassekvalitetar inklusive detaljoppsprekking, sprekkemateriale og estimering av Q-verdiar med kommentarar om innverknaden av overflateforvitring (dagberg) - systematiske og nøyaktige målingar av bergartsgrenser, foliasjon og skifrigheit (strøk og fall) for å avdekke store foldestrukturar og skyvesoner med betydning for tolking av geologien på tunnelnivå - bergmasse som ved sprenging kan gi stor grad av fragmentering (inklusive «sukkerberg»). Ein bør særleg fokusere på svarte skifrar, charnockitt, bergmasse med tettsittande kalkspatårer og djupforvitra berg generelt - bergartar med teikn på forvitring registrerast med tanke på mogleg førekomst av svelleleire på tunnelnivå. Svelleire er gjerne knytta til svakheitssoner, men også til feltspatrike bergartar i djupforvitra område - bergartar som gir høg borslitasje (kvartsitt m.m.) - avdekke eventuelle aggressive grunnforhold - avdekke eventuell asbestproblematikk - eventuelle deponipliktige bergartar med tolking av førekomst og volum på tunnelnivå (sjå 4.6) - hydrogeologiske feltregistreringar med tanke på tunnellekkasje og ytre miljø med lokalisering av område med behov for vasstaps- eller resistivitetsmålingar Kommentar: Stive bergartar, særleg kvartsitt, kan gje svært store lokale tunnellekkasjar. Statens vegvesen har ansvar for handtering av massar i samsvar med Forurensningsloven. Føremålet med miljøgeologisk kartlegging er å vise utbreiinga av bergartar og bergartsvariantar som ved sprenging og massehandtering kan føre til sur avrenning, giftig metallmobilisering, strålefare og skadeleg partikkelavrenning. Det er også nødvendig å påvise førekomst av korttransportert lausmasse danna frå slik berggrunn (sjå R211-1.4.2) og eventuelle førekomstar av karst og andre naturtypar som står på raudlista (Artsdatabanken, Lindgaard og Henriksen, 2011). Feltkartlegging og registreringar i forureinande bergmasse gir saman med analysar grunnlag for å: bestemme totalvolumet og krav til deponiløysingar etablere klassifiseringskriterier planlegge for best muleg praktisk handtering tilpassa anleggslogistikken, inklusive transport og behov for mellomlagring sette i verk tiltak for å avgrense miljøskadeleg avrenning i anleggs- og driftsfasen, i lys av krav til ytre miljøstandard (Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, EU sitt rammedirektiv for vatn) Arbeidet skal gje fagleg grunnlag for søknader til Fylkesmannen, Miljødirektoratet og Statens strålevern. Kartlegginga utførast av miljøgeolog eller geolog under rettleiing av miljøkoordinator. Kommentar: Resistivitetsmålingar og geofysiske målingar frå helikopter og i borehol er nyttige for å finne utbreiinga til sulfidrikt og strålefarleg berg under lausmassar Faren for miljøskadeleg avrenning er avhengig av fleire forhold i bergmassen:
|
maalfrid_dc7cb6081b2508df8d9364cc6bb19cd6ea012a6d_2
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
en
|
0.967
|
Techne Series A: 24(2), 2017 142164 In each of the 6 Karkhanas, a pair of master-apprentice were selected for this study, making a total of 12 participants. However, it must be noted that the Karkhanas include a family as well as a floating population of visitors consisting of peers, shopkeepers, or direct clients. Therefore, at any given point, interactions not only included the selected pair of master-apprentice, but also the impromptu interactions between family members and outsiders. An apprentice was not beholden to imbibe knowledge from the master alone, but was encouraged to gather and synthesise knowledge informally through an environment. Thus, studying a social learning system differs from experimental studies where subjects are not only known explicitly, but even their learning interactions are limited to explicit one to one communication, and not one to many associations. The informal interviews were triggered and shaped by the personal, interpersonal, and community processes of interaction visible and accessible to me as a participant of the community activities. The conversation snowballed into topics as well as actions digging deeper into the relationships between master and apprentice, as they lived, learned, and earned their livelihood under the same roof. With the consent of the participants, some interactions were video recorded (8 sessions of about 2 hours each), while the rest were audio recorded (10 sessions of about approximately 1.15 hours each). Codes emerged from the examination of the content analysis of the transcriptions. I treated my data as a crossdimensional comparison of verbal utterances, with observed actions and processes, and recorded still photographs or videos of in-situ action during the time period 2008-2012. First, I focused on the text- # keywords, phrases and idioms, the "smallest, and as far as reliability is concerned, the safest recording unit for written documents" (Krippendorff 2004, p. 104). Secondly, I inferred open codes of the interactions, actions, activity, content, gestures, space, and time from the data. The selective codes were inclusive of the Master-learner verbal interactions (instructions, rebuke, advice, and encouragement), demonstration of actions (as evident in the images, videos and observation notes), and kind of learning, occurrence of learning in time and space, and bodily gestures (acknowledgement, disapproval, anticipation, and seeking approval). Here, is an instance of the same. (Identity of all craftspeople and community members has been removed in the paper.) Older craftspeople did not make eyebrows. But my teacher made it, so I also make it. Looks beautiful! : 24th May 2011 : Karkhana cum home of the XYZ craftsperson, Khojwa, Varanasi : Craftsperson himself, a colleague from another Karkhana was present. The apprentices (2 sons) had left for a marriage. Women members were in the inside room. (M1) Older craftspeople (Ac1) did not make eyebrows. But my (M2) teacher made it, so (A1, Ac2) I also make it. (E-Ac2) Looks beautiful! Where (M) is Master, (Ac) is Action, (A) is Apprentice, and (E-Ac) is Effect of Action.
|
maalfrid_4720d575805740a89d96cc429048a6bf8ce0fc94_37
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.943
|
Figure 7.2.5.2 illustrates that for all poverty groups of rural households, firewood constitutes the largest share of total energy expenditure. The share spent on paraffin is approximately constant over the quintiles. Since kerosene and electricity mainly are used for lightening and firewood and charcoal mainly are used for cooking the main share of the energy budget goes to cooking. The poorest use about 80 percent of their total energy expenditure to firewood or charcoal, this share is about 62 percent for the wealthiest households. Figure 7.2.5.3 shows that, except the wealthiest, expenditure on charcoal constitutes the highest component of the energy budget for all poverty groups. The 20 percent most wealthy households the largest energy share of their energy budget on electricity. The share spent on electricity increases over the quintiles while the share spent on firewood decreases. The urban households spend in general a larger share of their budget on paraffin and electricity than the rural households; about 25 percent on the average budget for the urban poorest and more than 60 percent for the wealthiest.
|
maalfrid_2b81bfc3978d86fa5fad4e89f79459007bc8f9ec_36
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.225
|
(11) (21) 20110470 (22) 2011.06.01 (24) 2011.06.01 (43) 2011.10.24 (15) 2011.10.24 (45) 2011.11.14 (18) 2016.06.01 (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO (73) Teva Pharmaceutical Industries Ltd, 5 Basel Street, 49131 PETACH TIKVA, Israel (IL) (54) Inhalator (51) 24-04 (72) Krijn Franciscus Marie Zuyderhoult, 2112JL LEIDEN, Nederland (NL) (30) 2011.04.20, EM, 001271878 (55) 1.1 1.2 1.3 1.
|
maalfrid_a35d2efa336a213d195aeecafe23cedd921e9e6a_64
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.879
|
65 Ventetid – et spørsmål om tillit Kapittel 7 Utformingen av gjeldende retningslinjer kan i noen sammenhenger ha bidratt til vansker for praktiseringen i Karanteneutvalget. Kravet om «helt konkret forbindelse» og «særegne forhold» som vilkår for å ilegge karantene kan ha forledet til en lempeligere vurdering for statssekretærer ved Statsministerens kontor, som har et generelt og vidtspennende arbeidsområde, enn for politikere i fagdepartementene, som har et mer spesifikt arbeidsområde. Utvalget mener at en vurdering av overgang til stilling utenfor statsforvaltningen som utgangspunkt må gjøres konkret, i lys av den stilling eller aktivitet det er tale om å tiltre, og den stilling som vedkommende fratrer. Det kan likevel tenkes enkelte aktiviteter som i større grad bør løses ut fra et generelt utgangspunkt. Utvalget drøfter dette særskilt for lobbyvirksomhet mot offentlig forvaltning i 10. Etter gjeldende ordning er avgjørelser som setter begrensninger for å tiltre en stilling utenfor statsforvaltningen etter fratredelse fra en politisk stilling lagt til et eget organ, Karanteneutvalget. Karanteneutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd, men det er ikke gitt nærmere regler om oppnevningen. Det besto opprinnelig av fire medlemmer, men er senere utvidet med et femte medlem oppnevnt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Tre av de opprinnelig oppnevnte medlemmene har bakgrunn som statssekretær i ulike departementer, mens de to øvrige ikke har hatt politiske stillinger knyttet til regjeringen. Tre av medlemmene er jurister, mens de to andre har statsvitenskapelig bakgrunn. Karanteneutvalget må regnes som et uavhengig forvaltningsorgan som ikke kan instrueres i den enkelte sak. Kongen i statsråd – og vel også departementet – kan derimot gi Karanteneutvalget generelle instrukser om vurderingen og behandlingen av saker som det får til behandling, slik det er gjort i de gjeldende retningslinjene (se 7.1). Internasjonalt finner man forskjellige løsninger på hvem som skal treffe slike avgjørelser, som det fremgår av kap. 4. I Storbritannia er avgjørelsen overlatt til vedkommende politiker selv, men det er obligatorisk å innhente råd fra et uavhengig organ, og det er nå fastsatt (i gjeldende Ministerial Code fastsatt av statsministeren i mai 2010) at politikeren er forpliktet til å følge dette rådet. Det betyr at avgjørelsen reelt sett treffes av det uavhengige organet. Utvalget går inn for at avgjørelsen – som nå – skal treffes av et uavhengig organ. Etter vår mening kan det skape unødig uklarhet og usikkerhet om det uavhengige organet bare skal gi råd til politikeren som så selv treffer avgjørelse om å følge rådet. Utvalget foreslår at det gis uttrykkelige regler om organiseringen av det uavhengige organet. Utvalget foreslår at det uavhengige organet kalles Karanteneutvalget eller Ventetidsutvalget, og viser til diskusjonen om valget av betegnelse i 7.3.3.2. Etter utvalgets mening bør medlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd. Organets oppgaver har tilknytning til regjeringens arbeidsvilkår, og det er derfor ikke hensiktsmessig at det blir oppnevnt av Stortinget, eller at oppnevningen forelegges for Stortinget. Det bør heller sikres på annen måte at organet får en tilstrekkelig politisk bredde, som gjør at det kan fungere godt i forhold til politikere med ulik partitilhørighet. Internasjonalt er det eksempler på annen oppnevningsmyndighet. I Storbritannia er oppnevningen lagt til et uavhengig organ og skjer etter søknad basert på offentlig kunngjøring av ledige plasser. Denne oppnevningsprosedyren avviker grunnleggende fra vanlig prosedyre ved oppnevning til verv i kollegiale organer i norsk forvaltning, og utvalget finner ikke grunn til å foreslå en slik løsning. Utvalget antar at Karanteneutvalget – som nå – passende kan bestå av fem medlemmer. Sammensetningen bør reflektere en balanse av medlemmer med erfaring fra politiske stillinger og medlemmer uten slik erfaring. Det har verdi at noen av medlemmene har første hånds kjennskap til politisk arbeid i regjeringsapparatet, og det bør være mulighet for å sikre en viss partipolitisk bredde. Samtidig er det viktig at noen medlemmer ikke har en slik bakgrunn for å kunne gi helt uavhengige innspill til Karanteneutvalgets vurdering. Utvalget foreslår å regelfeste at to eller tre av medlemmene skal ha innehatt en stilling som 39 Omleggingen synes å ha skjedd rett etter avgjørelsen om statssekretær Jan-Erik Larsen (Statsministerens kontor) den 15. oktober 1009, jf. statssekretær Ketil Lindseth (Helse- og omsorgsdepartementet): 4 måneder karantene + 6 måneder saksforbud i First House AS (6. november 2009), statsråd Bjarne Håkon Hanssen – overgang til kommunikasjonsbyrå: 6 måneder karantene + 6 måneder saksforbud i First House AS (17. november 2009), politisk rådgiver Trine Synøve Lie Larsen (Kultur- og kirkedepartementet) – overgang til kommunikasjonsrådgiver i JKL Group AS: 3 måneder karantene + 5 måneder saksforbud (16. desember 2009) og politisk rådgiver Morten Wasstøl (Miljøverndepartementet) – overgang til rådgiver i Rambøll Norge AS: 4 måneder karantene + 5 måneder saksforbud (14. januar 2010) .
|
maalfrid_9ded4ce48055e777b494e4bc11341a8edf549320_0
|
maalfrid_sdir
| 2,021 |
no
|
0.74
|
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet dd.mm 2016 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) §§ 2, 6, 7, 9, 11, 14, 15, 16, 21, 22, 28, 42 og 45, jf. kgl.res 16. februar 2007 nr. 171 og Nærings- og fiskeridepartementets delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. I forskrift 4. desember 2015 nr. 1392 om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften) gjøres følgende endringer: § 7 andre ledd skal lyde: (2) Wire § 7 fjerde ledd skal lyde: (4)Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet skal ha sertifikat fra produsent (verksattest), og være egnet for slepeoperasjon. § 8 tredje ledd skal lyde: (3) Det svake leddet skal ha en bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger FD. § 8 fjerde ledd skal lyde: (4) Øvrig slepeutstyr skal ha en bruddstyrke på minst 30 % over bruddstyrken til det svake leddet. Dersom bruddstyrken til det svake leddet er nøyaktig definert, kan prosentsatsen være lavere. § 8 femte ledd skal lyde: a) svakt ledd med en bruddstyrke slik at det tåler mellom to ganger FD og bruddstyrken til slepeutstyret b) slepeutstyr med bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger FD. § 8 sjette ledd skal lyde: (6) Trekantplater skal dimensjoneres slik at flytegrensen ikke overskrides ved belastning som gir brudd i øvrig slepeutstyr, jf. fjerde ledd. § 8 åttende ledd skal lyde: (8) Slepefester, klyss o.l. skal dimensjoneres med en utnyttelsesfaktor på 0,9, og tilhørende støttestruktur med 0,8, mot materialets flytegrense i forhold til bruddstyrke etter fjerde ledd. Styrkeanalyser skal gjøres for den minst gunstige retningen av slepelinens krefter.
|
maalfrid_b6b67567960149f3cc3826319dbcb57172e526b5_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.768
|
Tabell 2. Kommuner med og uten bevillinger for omsetning av brennevin, vin og øl pr. 15. juni. Byer Herreder I alt 1956 1957 1958 1956 1957 1958 1956 1957 1958 Brennevin, vin og alt slags øl 20 20 21 42 46 48 62 66 69 Vin og alt slags øl 23 23 22 50 53 60 73 76 82 Vin, pilsener- og baierøl 4 4 4 25 26 29 29 30 33 Alt slags øl 2 3 5 23 25 24 25 28 29 Pilsener- og baierøl 5 5 4 93 106 107 98 111 111 Ingen rusdrikkbevillinger 12 11 10 447 424 411 459 435 421 I alt 66 66 66 680 680 679 746 746 745 hadde bevillinger for omsetning av vin og alt slags øl, mens det i 29 herreder ble omsatt vin og øl unntatt eksport- #og bokkol. Av de resterende herredene hadde 24 bevillinger for omsetning av alt slags øl og 107 bevillinger for pilsener- og baierøl. Fra 1957 til 1958 steg tallet på herreder med rusdrikkbevillinger i alle de nevnte gruppene, bortsett fra herreder med omsetning av alt slags øl. Herreder i alt med rusdrikkomsetning gikk i dette tidsrom opp fra 256 til 268. I 1958 var 4 prosent av bybefolkningen bosatt i byer uten bevillinger for omsetning av rusdrikk. Av landbefolkningen bodde 45 prosent i kommuner uten rusdrikkomsetning. Mens de fleste byer har rett til salg og/eller skjenking av drikkevarer med relativt høyt alkoholinnhold, gir bevillingene i herredene for det meste rett til omsetning av mer alkoholfattige drikkevarer. Av folkemengden i byer med rusdrikkomsetning i 1958 bodde vel 2 prosent i byer hvor rusdrikkomsetningen var begrenset til salg og/eller skjenking av øl. Tilsvarende prosenttall for bygdene var 40. I hele landet var det pr. 15. juni 1958 i alt 4 600 utsalg eller forretninger som hadde rett til å selge rusdrikk. De fleste, nemlig 2 665, hadde rett til salg av alt slags øl, mens 1 882 kunne selge øl unntatt eksport- #og bokkøl. Resten av utsalgene tilhørte A/S Vinmonopolet, som hadde 46 utsalg for både brennevin og vin og 7 utsalg for bare vin. Av salgsstedene lå 2 425 eller 53 prosent i byene. Alle brennevinsutsalgene og 6 av de 7 vinutsalg lå i byene. Det samme gjaldt 85 prosent av de forretninger som solgte alt slags øl. Av salgssteder for pilsener- og baierøl var byenes andel 5 prosent. Fra 1957 til 1958 steg tallet på salgssteder for rusdrikk med 77 eller snautt 2 prosent. Denne øking skyldes i første rekke at det i landkommunene var 23 og 27 flere forretninger med rett til salg av henholdsvis alt slags øl og øl unntatt eksport- #og bokkøl. 1 648 restauranter, kaféer og hoteller hadde i 1958 bevillinger for skjenking av rusdrikk.
|
maalfrid_7e93becbf147c892f257df823f00c35a9980e27b_34
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.979
|
Baby cries = overt behavior Baby cries = overt behavior (no mentalising) (no mentalising) is she sad? Upset? Disappointed? Did she expect is she sad? Upset? Disappointed? Did she expect something from me? What did she expect? something from me? What did she expect? (mentalising) (mentalising) most probably she cries because she is disappointed most probably she cries because she is disappointed and expected me to come to her more and expected me to come to her more quickly quickly…(mentalising, linking experience to behavior) …(mentalising, linking experience to behavior)
|
maalfrid_c7b2acb78f0be32babab651ba2f452aa254bdf70_61
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.818
|
steinspranghendelser i fjellsiden. Området er ellers en stor løsmassevifte. Øvre deler av fjellsiden har lite vegetasjon, tilsvarende i øvre del av gjel/bekkeløp. Antagelig kan det gå snøskred i alle gjelene på denne siden av dalen. RAMMS-modellering av snøskred i Tuftagjeli ovenfor Hegg/Nyborg gir skred som går over veien og et stykke ned på jordet (vedlegg E17). Fra Leitesgjeli og sørover et stykke forbi Hegg er det registrert seks historiske hendelser; av typen flomskred/løsmasseskred og steinsprang/-skred. Fra Leitesgjeli er det to hendelser (NGI, 2001) og (SVV, 2004), som begge er knyttet til løsmasse- /flomskredhendelser i nyere tid (skredbane 60 i kart C17). Bekken skal være lagt om med en liten ledevoll etter 2001, men denne ble ikke funnet/oppdaget av NGI under befaringen (Figur 57). Også her er det en stor løsmassevifte nedenfor gjelet. Modellering av snøskred i RAMMS gir skred som også her går over veien og ned på jordene nedenfor. Både i Leitesgjeli og tidligere nevnte Tuftagjeli er dimensjonerende skredtype snøskred. De resterende hendelsene er knyttet til steinsprang og –skred (hendelser 61 – 64 i kart C17) (NGU, skreddatabasen; Brev O. T. Hegg, 2001). På befaring ble det registrert store blokker fra større steinskred ved de historiske hendelsene markert 62, 63 og 64, samt ved Fjelly. Disse stammer sannsynligvis fra de registrerte hendelsene i 1974, 1982 og 1999 (Brev O. T. Hegg, 2001). Dimensjonerende skredtype i dette området er steinskred og –sprang, Bebyggelsen ligger dels innenfor 1/1000-faresonen og dels innenfor 1/100-faresonen. Fra Fjelly og til Bjoråk er det registrert flere store steinskred som har gått til veien eller over veien. Ved Brøyni er det registrert et steinsprang (hendelse 75 i kart C17) (SVV, 2003) og ved Bjoråk er det nevnt i bygdeboken at gården i 1885 "
|
maalfrid_e7b2a347dd6502e168e5f2f044d4a4d9930bcadc_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.925
|
to use when surrendering for compliance purposes. – Holding and Transaction Report: information on amongst others. Kyoto units issued, units acquired from external registries, units transferred to external registries, and units cancelled where this information is considered as publicly available according to EU regulations. – Compliance Status Report: information on the annual verified emissions from the operators, the amount of units surrendered and their compliance status. More information on the accounts in the Norwegian registry, and the users of the different accounts, can be found on the search pages of CITL: . The internet address of the interface to the registry is . The website contains updated information on registry issues in both Norwegian and English. Both Norwegian and foreign individuals and organizations may apply for an account. The online pages to apply for an account are in Norwegian. English speaking organisations and individuals can apply for an account by submitting a complete account application form to the Norwegian Pollution Control Authority. Access to the room where registry hardware is stored is restricted to IT personnel only. The registry servers are located on virtual servers, i.e. our VMware ESX Enterprise server farm. This ensures availability in case of server hardware failures. Registry servers will automatically be moved to a healthy member of the ESX farm if hardware faults are imminent. Full database backup is taken two times daily with transaction logs on a daily four hour schedule. Full file backup is taken on each Friday and incremental file backup once every day between. There is an off-site facility which also has a VMware environment. The registry servers can then be restored from backup medium in a short timeframe, i.e. typically within hours in case of a disaster at the Norwegian Pollution Control Authority's head office. The performance, procedures and security measures of the Norwegian registry was thoroughly tested before the registry began live operations with the ITL. Different functionalities of the registry are tested every week in the ITL test environment, and internal administrative and technical procedures to safeguard the integrity of the registry are tested and revised on a frequent basis.
|
maalfrid_3093960b3bb8de460b8b77b9063b5bb2972c8003_323
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.878
|
bidrar til å framheve de målrettede navigatørenes lesekompetanse på nett. Denne variabelkategorien er vanskelig å plassere tematisk i rammeverket, men er så sentral for studier av nettlesing, at jeg valgte å koble den til stifinning – å nå fram til den nødvendige informasjonen. Kontrollstrategier er sentralt i et av forskningstemaene for studien, beskrive elevers strategier for stifinning, kontroll og reparasjon, og forutsetter hypoteser om lesernes intensjoner med navigasjon som vi ikke har tilgang til. Hvorvidt leseren gjenbesøker sider kan være en indikasjon på kontrollatferd, og jeg har sett etter ulike typer sider som elever gjenbesøker gjennom fire variabler. Flere andre studier har sett på i hvor stor grad elever følger den mest effektive navigasjonsstien, men i denne studien bruker jeg i tillegg seks variabler som kategoriserer denne stien: Er den preget av ingen, lite eller kanskje overdreven kontrollatferd? Forholdet mellom «kontroll» og «overvåking» kan sies å være at det første er et uttrykk for det siste: Den eneste måten vi kan ha tilgang til informasjon om hvorvidt eleven overvåker sin egen navigasjon på, er gjennom de operasjonaliserte kontrollstrategiene. De to aktuelle fasene i selvreguleringen, kontroll og overvåking, innebærer ifølge Pintrich (2005) systematisk tilnærming til leseoppdrag, overvåkning og evaluering og disponering av tid er sentrale områder for selvregulering. Jeg vurderer dette strategiområdet som sentralt i denne studien, og operasjonaliseringen av rammeverket gir god kraft til beskrivelser av variasjon i atferd. Gjenbesøk til nødvendige sider er forbundet med høye prestasjoner, mens gjenbesøk til andre sider ser ut til å være uttrykk for mange ulike forhold. Det kan være at elever gjenbesøker relevante og andre sider for å skaffe seg oversikt, er på vei til en nødvendig side eller fordi de er desorienterte. Men alt i alt har sterke lesere langt flere besøk og gjenbesøk enn svake lesere har, og de går i mye større grad stier med noe kontroll. Det betyr at selv om de kontrollerer, så overdriver de ikke – og de har heller ikke behov for å gå tilbake mange ganger, men lagrer i stedet informasjon. I kapittel 7, der de samme målene brukes for de tre navigatørtypene, finner jeg også at de målrettede navigatørene bruker strategien «noe kontroll» i mye større grad enn elever fra de andre to typene. Navigatører som er passive på grunn av sin inaktivitet, verken gjenbesøker sider eller kontrollerer stier. En av variablene i dette strategiområdet gir små bidrag til beskrivelser av navigasjon, og må revurderes i rammeverket.
|
maalfrid_54f5e7f2280636f9f9b8af9c7a00b8c1d1df8e19_25
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
de
|
0.133
|
1 987 1 989 1 991 1 993 1 995 1 997 1 999 2 001 2 003 Tetthet pr 100 m2 1990:
|
maalfrid_88ba7d4f11961771a76c2591b22fc3033a069afc_188
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.141
|
dépenses, actif et lassif en 189 7 . Recettes. Indt. af Skoler. Revenus des écoles. Bidrag og Gayer. Subventions. Refusioner og Erstatn. Remboursements. Andre Indtægter, Autres receites. Tils. Indtægt. ren Total. Afdrag paa Fordringer. Amortissemess/s. Optagne Laan. .Enzrunts. Totalsum af Indtægt. Total général. No Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 3 736 45 587 341 7 5 2 5 346 281 346 281 1 24 314 77 699 13 581 3 684 395 470 Soo 20 000 416 270 2 9 37 8 17 725 8 729 23 303 228 467 III 10386 238 964 3 94 642 166 491 245 436 562 031 5 957 628 50 314 1 027 357 7 035 299 4 46 548 4 3 11 6 570 159 443 616 20 000 180 059 5 22 082 587 188 8 863 600 000 1 196 051 6 354 62 197 10 352 3 964 148383 8 000 156 383 7 924 9 085 4 094 142 412 12 000 154 4 12 8 20 076 28 250 9 20 428 4 865 363 109 999 4400C) 153 999 10 8 578 26 390 5 305 4 2 73 261 681 - 150 000 411 681 II 558 802 - 46 739 20554! 12 8 903 9 492 2 641 176 4 I782; 157 005 13 24 461 13 127 868 303 919 650 335 000 639 569 1 4 16 68o 1 045 673 204 959 48 800 253 759 1 5 - 104 558 30 7 269 460 448 14 478 I 550 000 984 926 16 6 571 35 862 3960 833 94 674 20 000 114 674 17 015 21 279 21 919 32 940 633 150 - 131 762 764 912 18 11 496 7 813 3 887 2 328 117 038 1 137 53 320 171 495 1 9 54 9 8 5 55 22 8 44 70 7 187 111 1 899 291 311 772 67400 2 278 463 20 So 31 766 5 850 933 171 763 - 198 315 370078 21 757 6 482 Soi 234750 3 104 237 854 22 38 924 36 167 45 978 4021! 927 603 41 392 170 000 995 23 7 1 44 13 466 9 252 2 068 144 116 18 473 562589 24 433 548 647 201 436 640 4 095 118 20 178 959 422 464 823 142 510 022 890 534 54 509 851 124 759 6 183 736 20 818 346 446 641 602 892 384 550 952 225 13 526 985 130 199 3 160 314 16 817 498 460 094 550008 445 849 872 384 1 3 166 573 217 008 1 457 015 54 840 596 43799'
|
maalfrid_efb1aaf3df40be9d9159c2419c3e9e4ace03f225_0
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.569
|
[email protected] tirsdag 18. august 2020 23.12 RME Vedr. RME Høringsdokument nr. 3/2020 Adv-Schjødt-AS-20200309-til-RME-ang-gebyrer.pdf; Pressemelding-29.2.2020-–-Strømnettselskapenes-gebyrer-til-kunder-uten- AMS-måler-er-ulovlige.pdf Hei! Jeg kommer herved med INNSPILL til det aktuelle høringsdokument, som anses spesielt viktig å merke seg. Når det gjelder , er det fra RME foreslått . I den forbindelse er det nødvendig å vise til en rettslig vurdering av 20.05.2019 vedr. , som er gjort av Østby Aarskog Advokatfirma AS, Hamar. Konklusjonen fra advokatfirmaet er at . Uten en gyldig hjemmel har . Se innfelt vedlegg.
|
maalfrid_49141bf56204cd688e3a4a024d3184176f62e7cd_166
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.798
|
169 2006–2007 Om lov om eiendomsmegling medhold av de nevnte bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte. I de tilfellene straffeforfølgning for overtredel ser i forbindelse med eiendomsmegling er iverk satt, er det imidlertid i nyere rettspraksis straffe bud i straffeloven som er anvendt, for eksempel bestemmelsene om underslag. For advokater som driver eiendomsmegling i kraft av advokatbevilling gjelder etter eiendoms meglingsloven § 2-7 tredje ledd i tillegg de gene relle kontroll- og tilsynsreglene for advokater med hjemmel i domstolloven § 225 følgende med tilhø rende forskrifter. Tilsyns- og disipilinærsystemet for advokater består av tre frittstående og uavhen gige organer: Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Advokatbevillingsnemnden og Disiplinærnemn den for advokater. Tilsynsrådet for advokatvirk somhet fører tilsyn med advokaters virksomhet, og dette tilsynet omfatter også advokaters eiendoms meglingsvirksomhet. Dersom noen Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med har opp trådt i strid med regler gitt i eller i medhold av domstolloven eller annen lov, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende advokat en irettesettelse etter domstolloven § 225 tredje ledd. I alvorligere tilfeller kan tilsynsrådet meddele vedkommende en advarsel. Hvis Tilsynsrådet finner at advokatbevillingen bør inndras, fremmes det forslag om dette overfor Advokatbevillingsnemnden. Vedtak truffet av Advokatbevillingsnemnden kan ikke påklages, men kan bringes inn for domstolene ved søksmål. Domstolene kan prøve alle sider av saken. Klager over at en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk, eller for øvrig i strid med domstolloven eller annen lov, kan etter domstollo ven § 227 bringes inn for Disiplinærnemnden. Dis iplinærnemnden kan meddele advokaten iretteset telse eller kritikk, og i alvorlige tilfeller en advarsel. Vedtakene kan ikke påklages. Dersom innklagede advokat er medlem av Den norske Advokatfore ning, skal saken først behandles av foreningens regionale disiplinærutvalg. I to vedtak fra 6. juni 2006, der Kredittilsynet hadde tilbakekalt to foretaksbevillinger i Bergen, og faglig leder var advokat, uttalte Tilsynsrådet at de bare i helt ekstraordinære tilfelle vil reagere i saker hvor advokater har utvist kritikkverdig atferd under utøvelse av annen næringsvirksom het. Vedtakene gjaldt tilfeller der advokatene ikke drev eiendomsmegling i kraft av sin advokatbevil ling, men var ansatt som faglige ledere i eiendoms meglingsforetak. Når det gjelder spørsmålet om hvem som bør være tilsynsmyndighet for eiendomsmegling, mener utvalget at dagens ordning med Kredittilsynet som tilsynsmyndighet fungerer godt. Det foreslås ikke endringer på dette punkt. Ved vurderingen av hva slags reaksjoner det bør være mot overtredelser av eiendomsmeglingslo ven, har Eiendomsmeglingslovutvalget sett hen til utredningen til det såkalte Sanksjonsutvalget, publisert i NOU 2003:15. Sanksjonsutvalget har kommet med generelle forslag til reaksjoner mot mindre alvorlige overtredelser av bestemmelser utenfor straffeloven. Et hovedformål med den plan lagte sanksjonsreformen er å legge til rette for et mer effektivt, fleksibelt og nyansert sanksjonssys tem med mindre bruk av straff. Tanken er at straff generelt bør forbeholdes alvorlige eller gjentatte overtredelser. For mindre alvorlige overtredelser der det likevel er behov for en pønal reaksjon fra samfunnets side, kan sanksjoner ilagt av forvaltnin gen være tilstrekkelig. Slike sanksjoner fra forvalt ningens side er ment som et alternativ til straffefor følgning gjennom rettsvesenet, og vil i følge Sank sjonsutvalget normalt være mer effektive, siden man sparer tid og kostnader. Sanksjonsutvalget har foreslått at forvaltningsloven utbygges med et nytt kapittel med generelle bestemmelser om administrative sanksjoner for å legge til rette for et generelt, helhetlig og fleksibelt sanksjonssystem. Det er foreslått at det gis generelle bestemmelser om sanksjonene overtredelsesgebyr, tilleggsbeta ling, tap av offentlig ytelse, administrativ inndrag ning, administrativt rettighetstap og formell advar sel. Sanksjonsutvalget har også foreslått nye, gene relle regler om saksbehandling, vern mot selvinkriminering, klage, adgang til domstolsprø ving mv. I hovedtrekk kan man si at «administrative sanksjoner» i den betydning Sanksjonsutvalget legger til grunn, er reaksjoner som forvaltningen ilegger, og som har hovedsakelig pønalt formål, og som er «tilbakeskuende». Forvaltningen utøver også en rekke andre tiltak som ofte vil fremstå som negative for den det går ut over, men som ikke anses som sanksjoner etter den terminologien som Sanksjonsutvalget benytter. Disse reaksjonene kal ler Sanksjonsutvalget «andre forvaltningstiltak». Slike andre forvaltningstiltak har hovedsakelig samfunnsbeskyttende formål, og er «fremoverret tet».
|
wikipedia_download_nno_Murray Pond_106576
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
no
|
0.547
|
'''Murray Pond''' er eit tjern 700 meter aust-søraust for Gupwell Pond i Labyrinth i Wright Valley i McMurdo Dry Valleys. Han er den vestlegaste av tre tjern på linje sør for austdelen av Hoffman Ledge. Han vart namngjeven av Advisory Committee on Antarctic Names (US-ACAN) (2004) etter D.F.C. Murray, som var borar for borelaget til New Zealand i løpet av McMurdo Dry Valleys Drilling Project i 1973-76.
|
maalfrid_a6e51b81f4bdd62112f433a101a967269b9658bd_22
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.903
|
HMGB1 can make the DNA sequence accessible to transcription factors, stabilize transcription factors on their targets, promote the recruitment of further interacting proteins, or a combination of any of these features.
|
lovdata_cd_47422
|
lovdata_cd_rundskriv_lovavdeling_2005
| 2,021 |
no
|
0.799
|
Sammendrag: Forvaltningsrett Forvaltningsloven §2. Utlånsreglement ved folkebibliotek - forskrift etter forvaltningsloven? Vi viser til brev 9. november 2001 der Statens bibliotektilsyn ber om Lovavdelingens uttalelse vedrørende forskriftsbegrepet og kommunale utlånsreglement, jf. lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek §4 tredje ledd. På bakgrunn av at ansvaret for folkebibliotekloven ligger hos Kulturdepartementet, har vi innhentet sistnevntes oppfatning med hensyn til spørsmålet som er reist. Det fremgår av svarbrevet 26. november 2001 at Kulturdepartementet antar at utlånsreglementene "vil kunne falle inn under forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven §2 første ledd bokstav c". Det fremgår av brevet at kopi av svaret er sendt Statens bibliotekstilsyn. Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for vår vurdering av hovedspørsmålet i brevet, nemlig om folkebibliotekenes utlånsreglement er å anse som "forskrift" etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (fvl.) §2 første ledd bokstav a jf. bokstav c, se nærmere pkt. 2 nedenfor. Innledningsvis har vi funnet det hensiktsmessig å komme med noen generelle betraktninger om de kommunale folkebibliotekenes utlånsordning, jf. pkt. 1 nedenfor. Etter folkebibliotekloven §4 første ledd er alle kommuner forpliktet til å ha et folkebibliotek som "skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet", jf. §1. Loven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om at bosatte i landet har krav på hjemlån av kommunenes/folkebibliotekenes bøker og annet materiale, men det kan sies å følge implisitt av lovens formål, jf. §1 og Ot.prp. nr. 14 (1985-86) om lov om folkebibliotek s. 21 der det bl.a. heter at ">ibliotekenes lånesamarbeid reguleres gjennom lovgivningen ved at det som hovedprinsipp skal være gratis utlån og fri lånerett til bøker og annet materiale (§1)". Det er videre uttrykkelig bestemt i Statens bibliotekstilsyns "Reglement for folkebiblioteket - veiledende retningslinjer", godkjent av Kulturdepartementet i brev 6. september 1993, ("Reglementet") pkt. 3 bokstav j at folkebibliotekene skal ha et utlånsreglement som ivaretar lånernes rettigheter og plikter. Statens bibliotekstilsyn v/Tone Moseid har per telefon i sakens anledning opplyst at det eksisterer en utlånsordning ved samtlige 434 folkebibliotek i Norge (Nøtterøy og Tønsberg har et felles bibliotek). Det er på denne bakgrunn nærliggende å beskrive folkebibliotekenes virksomhet i denne sammenheng som en lovpålagt serviceytelse i form av gratis utlån av kommunenes/folkebibliotekenes bøker og annet materiale. Det er videre stilt som standardvilkår for låneytelsen at brukeren inngår en avtale med biblioteket. Avtalen gir vedkommende lånerett samtidig som låntakeren påtar seg bestemte forpliktelser overfor biblioteket. Standardavtalens innhold følger av bibliotekets lånereglement, se ovenfor, som låntakeren skal gjøres kjent med, jf. Statens bibliotekstilsyns rundskriv SB 1/99, datert 16. september 1999, s. 2-3. Som det fremgår av sistnevnte rundskriv, inngås avtalen gjennom lånerens underskrift på lånekortet eller på et særskilt innmeldingskort. Slik synes ordningen også å være i praksis. Det nærmere innhold i folkebibliotekenes utlånsreglement varierer i praksis, men i rundskrivet på s. 3-4 er det angitt hvilke momenter som kommunene bør vurdere ved utarbeidelsen av lånereglement. Blant annet skal kommunene vurdere sanksjoner ved brukerens brudd på låneavtalen, typisk oversittelse av lånetiden, i form av gebyr, erstatningsansvar og eventuelt tap av lånerett. Som eksempel følger det av de vedlagte utlånsreglene til Bærum bibliotek at låneren bl.a. må betale gebyr dersom lånetiden overskrides. Det kan neppe være tvilsomt at offentlig servicevirksomhet i form av gratis utlån av kommunenes/folkebibliotekenes bøker og annet materiale faller inn under reglene i forvaltningsloven, jf. fvl. §1, slik at de alminnelige reglene i fvl. kapittel I-III kommer til anvendelse ved kommunenes utarbeidelse av lånereglementet. Det vises i den forbindelse til Frihagen: Forvaltningsrett Bind I, 3. utg., Oslo 1991, s. 356. Etter fvl. §3 første ledd får derimot kapittel VII bare anvendelse i saker som gjelder forskrifter, jf. §2 første ledd bokstav a og c. Fastsettelsen av folkebibliotekenes utlånsreglement er "bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer". Det avgjørende spørsmålet for om utlånsreglementene er forskrifter eller ikke, er imidlertid om det kan sies å dreie seg om en avgjørelse som er truffet "under utøving av offentlig myndighet", jf. §2 første ledd bokstav a. Gjennom dette vilkåret har lovgiver trukket opp en grense mot privatrettslige disposisjoner som f.eks. avtaler om kjøp, salg, leie eller lån. På disse områder stiller forvaltningen "seg ved siden av og på linje med de enkelte borgere eller private rettssubjekt. Statens og kommunenes virksomhet forfølger da andre formål enn når stat og kommune handler og utøver myndighet som offentligrettslig rettssubjekt", jf. Forvaltningskomiteéns uttalelser som er inntatt i Ot.prp. nr. 38 (1964-65) s. 32. Når ordene "det offentligrettslige område" i fvl. §2 ble erstattet med "utøving av offentlig myndighet" ved en lovendring i 1977, var formålet særlig å markere sondringen "mellom de avgjørelser som representerer offentligrettslig myndighetsutøving og de tilfelle hvor det offentliges handlingsgrunnlag i prinsippet er det samme som for private institusjoner (forretningsdrift, serviceytelser)", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 54. Hvorvidt kommunene opptrer privatrettslig eller offentligrettslig når de fastsetter regler (her: lånereglementet) om tildeling av offentlige serviceytelser (her: gratis utlån av bøker m.v.), er et omdiskutert spørsmål i den forvaltningsrettslige litteraturen, og praksis på området er varierende når det gjelder den formelle behandling av ulike "reglementer" som gjelder for statlige og kommunale serviceytelser, jf. Frihagen: Forvaltningsrett Bind I, 3. utg., Oslo 1991, s. 358. Woxholth uttaler at "> forhold til avgjørelser på det området som kan benevnes offentlige tjenesteytelser, er grensene mellom privatrettslige disposisjoner og utøvelse av offentlig myndighet spesielt uavklart. På dette området deler det offentlige ut goder som den private ikke har plikt til å motta. Tildeling av godene kan til dels forutsette betaling fra den privates side, men ofte er det tale om ensidige servicetiltak fra det offentlige", jf. Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer, Oslo 2000, s. 69-70. I Lovavdelingens uttalelse 6. august 1987 (jnr. 837/87 E) ble Televerkets ileggelse av stengningsgebyr som følge av forsinket betaling av telefonregning ikke ansett som offentlig myndighetsutøvelse. Det forelå dermed ikke noe enkeltvedtak. I uttalelsens begrunnelse heter det at ">tengningsgebyret har grunnlag i telefonreglementet. Dette må etter vår mening anses som en standardavtale som inngås med kundene som ledd i Televerkets forretningsvirksomhet. Vi antar at disse avtalene må anses å ha et privatrettslig grunnlag, og at inngåelse og praktisering av en slik avtale ikke kan regnes som offentlig myndighetsutøvelse. Selv om slike standardavtaler utformet av en forvaltningsbedrift som har monopol på sitt område kan tenkes å være underlagt visse offentligrettslige regler (som f eks prinsippene om myndighetsmisbruk), vil ikke reglene om enkeltvedtak i fvl etter vår mening få anvendelse på disse avtalene". Uttalelsen har fått oppslutning i litteraturen, bl.a. uttaler Graver at ">et at Televerket stenger telefonen på grunn av manglende betaling av abonnementet i kraft av et vilkår i avtalen mellom Televerket og den enkelte abonnement, er ingen myndighet som utøves i kraft av statens høyhetsrett, men i kraft av en avtalerettslig forpliktelse som den enkelte har påtatt seg", jf. Hans Petter Graver: Alminnelig forvaltningsrett, Oslo 1999, s. 369. Vår uttalelse fra 1987 gir likevel grunnlag for to merknader: - Uttalelsen tar for det første ikke stilling til om telefonreglementet som sådant er å anse som forskrift etter forvaltningsloven. Etter vår mening vil det neppe her være grunnlag for å skille mellom det å fastsette standardvilkår og det å treffe en avgjørelse på grunnlag av standardvilkårene. Når sistnevnte ikke kan anses som "utøving av offentlig myndighet", kan det vanskelig stille seg annerledes for selve fastsettelsen av standardvilkårene. Vi bemerker for ordens skyld at beslutninger om å ilegge erstatningsplikt/gebyrplikt og eventuelt tap av lånerett på bakgrunn av lånereglementet i enkelttilfelle, neppe er å anse som enkeltvedtak etter fvl. §2 første ledd bokstav a jf. b, jf. Eckhoff/Smith: Forvaltningsrett, 6. utg., Oslo 1997, s. 465-466: "De standardavtaler om tjenester og leveranser som inngås f.eks. av Postverket og kommunale e-verk m.v. er undergitt visse offentligrettslige regler. Men det tas likevel for gitt at fvl.'s regler om enkeltvedtak ikke får anvendelse på de enkelte avtaler som inngås. På avtaler som inngås så formløst og i så store mengder som det her er tale om, passer disse reglene overhodet ikke." - Den andre kommentaren knytter seg til det forhold at uttalelsen omhandler et tilfelle av det offentliges regulære forretningsdrift og ikke levering av mer typiske offentlige tjenesteytelser, typisk gratis utlån av bøker, sosialhjelp og studiestipend. Når det gjelder den offentlige forretningsvirksomheten, er det klare utgangspunktet at standardavtaler for transport, tele, elektrisitetforsyning etc. ikke kan anses som vedtak, jf. Woxholth, det siterte verk, s. 71 der også Lovavdelingens praksis på området er belyst. Når det gjelder avgjørelser i forbindelse med offentlige tjenesteytelser, mener Woxholth at "grensene mellom privatrettslige disposisjoner og utøvelse av offentlig myndighetspesielt uavklart", jf. Woxholth, det siterte verk, s. 69-70. Vi bemerker at myndighetsutøvelsesaspektet kan tenkes å være til stede i tilstrekkelig grad ved begge typer virksomhet, slik at man står overfor et vedtak i lovens forstand, men det vil særlig sjelden foreligge i forbindelse med ren forretningsdrift. Som hovedregel antar vi at standardvilkår for offentlige tjenesteytelser og standardvilkår i forbindelse med offentlig forretningsdrift faller utenfor forskriftsbegrepet, jf. Eckhoff/Smith, det siterte verk, som på s. 547 uttaler at ">et å sette vilkår for leveranse eller tjenesteyting fra f.eks. kommunale e-verk eller vannverk, eller fra postverket eller Norges Statsbaner, kan - i hvert fall som hovedregel - ikke anses som myndighetsutøvelse". Av samme oppfatning er Frihagen som mener at på bakgrunn av avgrensningen mot privatrettslige disposisjoner vil ">tandardvilkår for offentlig tjenesteytelser ... derved gjerne falle utenfor forskriftsbegrepet. I hvor stor grad dette gjelder, er likevel uklart. Således må vi kanskje med Eckhoff, Forvaltningsrett (1982) s. 551 anta at hvor hjemmel i lov er nødvendig for å sette vilkår - f.eks. fordi det bryter for sterkt med likhetsprinsippet - er det naturlig å betrakte bestemmelsen som forskrift. Den omstendighet at en lov har en ellers unødvendig hjemmel til å fastsette standardvilkår, kan derimot ikke i seg selv gi grunnlag for å anse vilkårene som forskrifter", jf. Frihagen: Forvaltningsloven kommentarutgave Bind II, 2. utg., Oslo 1986, s. 848-849 (i petit). På denne bakgrunn legger vi til grunn at standardvilkårene for lån av folkebibliotekenes bøker (lånereglementet) i utgangspunktet faller utenfor forskriftsbegrepet i forvaltningsloven. Det er likevel nødvendig å vurdere mer konkret hvorvidt og eventuelt i hvilken grad det privatrettslige aspektet overskygger det offentligrettslige ved utarbeidelsen av utlånsreglementeter, slik at "handlingsgrunnlag> i prinsippet er det samme som for private institusjoner", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 54. I denne vurderingen vil også momenter som "hvor viktig ytelsene er for borgerne, hvor direkte og avgjørende reglene er for borgernes rettsstilling og i hvilken grad det er naturlig å se det som en regulering av en "rettighet" eller "plikt" i kraft av "offentlig myndighet"", jf. Frihagen: Forvaltningsrett Bind II, 5. utg., Bergen 1992, s. 79, kunne spille inn. 2.4 Foreligger det tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra den alminnelige oppfatningen med hensyn til standardvilkår for offentlige tjenesteytelser? Det er på det rene at i kraft av eierrådigheten og avtalekompetansen, kan det offentlige disponere over bruken av offentlig eiendom ved avtaler. Når de ulike kommuner/folkebibliotek fastsetter et lånereglement som bl.a. gjelder vilkårene for lån av kommunens/folkebibliotekenes bøker, står kommunen/folkebiblioteket i utgangspunktet i samme stilling som private når man benytter seg av privatrettslige virkemidler (sanksjoner mot mislighold i form av erstatningsplikt og tap av lånerett). I den sammenheng siteres følgende uttalelse fra rundskriv SB 1/99 s. 2: "For at biblioteket skal ha rett til å krevja erstatning eller andre sanksjonar ved misbruk av biblioteket sine ressursar, må det inngåast ein avtale med brukarane. Biblioteket/kommunen har eigedomsrett til materialet og lånaren skal respektera dei avgrensingar i bruk som biblioteket set. Lånaren må difor gjerast kjend med dei reglane som gjeld for bruk av biblioteket og kva sanksjonar som kommunen kan setja i verk ved misbruk." Den generelle normeringen og sanksjoneringen, i form av lånereglementet, skjer således ikke ut fra den særlige kompetansen som det offentlige/statsmakten har overfor sine borgere, men derimot ut fra avtalekompetansen og eierrådigheten. I den forbindelse uttaler Graver at ">orutsetningen for at det skal være tale om myndighetsutøvelse, er at forvaltningen ikke har et annet rettsgrunnlag for sine beslutninger", jf. Graver, det siterte verk, s. 369. Graver uttaler videre (s. 370) på bakgrunn av Forvaltningskomiteens innstilling at ">orretningsdrift og service skjer i kraft av den privatrettslige handleevne, og er derfor ikke myndighetsutøvelse. Grunnlaget for kompetansen er eiendomsrett til forskjellige goder, og kompetansen utøves i form av avtaleinngåelser eller gjensidige ytelser fra det offentlige f.eks. i form av tjenester i forbindelse med undervisning, forskning og helsevesen. I den grad slike disposisjoner fører til at borgeren må underkaste seg forvaltningen, er grunnlaget for dette enten en avtale, eller oppfyllelsen av betingelser for å få de nevnte ytelser". Det synes imidlertid å foreligge tre aspekter ved utlånsordningen som kan vies nærmere oppmerksomhet i vurderingen av om det er grunnlag for å gjøre unntak fra det alminnelige utgangspunktet for standardvilkår for offentlige tjenesteytelser, se pkt. 2.3 ovenfor: - Det er som tidligere nevnt lovfestet at utlån fra folkebibliotekene skal være gratis. Det at det foreligger en lovfestet skranke for eierrådigheten, kan etter vår mening likevel ikke sies å utgjøre et argument for at det foreligger "utøving av offentlig myndighet" når kommunene opererer innenfor de fastsatte rammer. Slike rammer for eierrådigheten finnes på en rekke områder, jf. f.eks. avtaleloven §36. - Folkebibliotekene forvalter en sentral samfunnsoppgave som videreformidlere av kunnskap og informasjon, jf. Ot.prp. nr. 14 (1985-86) s. 5. Men selv om det ligger et samfunnsmessig formål bak folkebibliotekenes utlånsvirksomhet som sådan, forfølger sanksjonene mot mislighold av lånereglene, som er nedfelt i utlånsreglementet, andre og privatrettslige formål, nemlig vern om eiendomsretten til bøkene. Beskyttelsen av eiendomsretten skal igjen sikre at fortsatt utlånsvirksomhet er mulig. Til sammenligning er dessuten offentlige serviceytelser som f.eks. forsyning av vann og elektrisitet av stor samfunnsmessig betydning, men fastettelse av vilkår for forsyningen er som tidligere nevnt ikke ansett som utøving av offentlig myndighet. - Sanksjonen "tap av lånerett" vil kunne frata låneren en rettighet han har krav på etter folkebibliotekloven. Det gjelder riktignok med en viss reservasjon; låneren har fortsatt mulighet til å låne bøker m.v. fra andre folkebibliotek. Og uansett må det holdes fast ved at rettighetstapet har et privatrettslig og avtalemessig grunnlag, slik at en eventuell lovhjemmel er overflødig. Tap av lånerett etc. er en misligholdskonsekvens, dvs. et privatrettslig virkemiddel, om enn av mer alvorlig karakter enn ileggelse av gebyr. Dersom utlånsreglementet hypotetisk sett hadde inneholdt regler om hvem som i utgangspunktet har lånerett og disse reglene var fastsatt i kraft av en lovhjemmel, antar vi derimot at det kunne vært riktig å se det slik at utlånsreglementet var fastsatt "under utøving av offentlig myndighet". Avslutningsvis bemerkes at det ikke foreligger noen statlig eller kommunal monopolsituasjon på området for utlån av bøker. Det eksisterer per i dag private bibliotek, som i større eller mindre grad er åpne for allmennheten, og som i sine reglement har sanksjoner som erstatningsansvar og tap av lånerett ved brudd på lånereglement, jf. som eksempel vedlagte utlånsreglement for Handelshøyskolen BIs bibliotekstjeneste fra november 2001. Dette utlånsreglementet bekrefter i betydelig grad at folkebibliotekenes utlånsreglement bygger på privatrettslige beslutninger og benytter privatrettslige virkemidler som faller utenfor vedtaksbegrepet i fvl. §2 første ledd bokstav a. For øvrig mener vi at forskriftsbegrepet uansett ikke bør strekkes så langt at det dekker såpass begrensede bestemmelser som det her er tale om. Det er vanskelig å se noe klart behov for å kreve at fvl. kapittel VII blir fulgt ved utarbeidelsen av utlånsreglementene. Lovavdelingen antar etter dette at kommunenes/folkebibliotekenes utlånsreglement ikke kan regnes som forskrift etter forvaltningsloven. JDLOV-2001-9948 Tingsrett. Strafferett Friluftsloven §11 og §13. Straffeloven §350.
|
maalfrid_7f4d932dc90b5811fa0950fbf4b2a88f8152efec_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
nn
|
0.686
|
14 2018–2019 Endringar i statsbudsjettet 2018 under Arbeids- og sosialdepartementet Inntekter: 76 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som tenester, blir redusert med................................................................................................................... 10 000 000 frå kr 305 000 000 til kr 295 000 000 77 Ortopediske hjelpemiddel, blir redusert med............................................. 50 000 000 frå kr 1 600 000 000 til kr 1 550 000 000 78 Høyreapparat, blir redusert med .................................................................. 15 000 000 frå kr 710 000 000 til kr 695 000 000 79 Aktivitetshjelpemiddel for personar over 26 år, blir auka med .................. 7 000 000 frå kr 49 030 000 til kr 56 030 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir redusert med .................................... 50 000 000 frå kr 72 840 000 000 til kr 72 790 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir redusert med.................................. 150 000 000 frå kr 140 920 000 000 til kr 140 770 000 000 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsløyving, blir redusert med ........ 80 000 000 frå kr 6 180 000 000 til kr 6 100 000 000 2680 Etterlatne 71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir redusert med.................................. 5 000 000 frå kr 835 000 000 til kr 830 000 000 2686 Stønad ved gravferd 70 Stønad ved gravferd, overslagsløyving, blir auka med ................................. 5 000 000 frå kr 189 000 000 til kr 194 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner 3605 Arbeids- og velferdsetaten 04 Tolketenester, blir auka med ......................................................................... 1 920 000 frå kr 2 580 000 til kr 4 500 000 3614 Bustadlåneordninga i Statens pensjonskasse 90 Tilbakebetaling av lån, blir redusert med.................................................... 300 000 000 frå kr 12 300 000 000 til kr 12 000 000 000 3616 Gruppelivsforsikring 01 Premieinntekter, blir auka med.....................................................................
|
maalfrid_efd94505f878874f1181abd5208a496b1488e040_15
|
maalfrid_difi
| 2,021 |
no
|
0.386
|
Bokmål mal: Sluttside Alternativ 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Lysbilde 1: One quiet day at the supermarket. Milan K, Flickr. Brukt i hht. CC BY-NC-ND 2.0 Lysbilde 3: Shopping. Donebythehandsofabrokenartist, Flickr. Brukt i hht. CC BY-ND 2.0 Lysbilde 5: Monopoly Jail. Melissa Hincha-Ownby, Flickr. Brukt i hht CC BY-NC-SA 2.0 Lysbilde 10: Mare Nostrum, EU-kommisjonens nettsider Lysbilde 14:
|
maalfrid_4ace43eaca95285e28cff2eabe7e093dd2e1554c_21
|
maalfrid_fhi
| 2,021 |
no
|
0.816
|
Flere typer forurensninger kan finnes i høyere grad i fuktige innemiljøer. Flere av disse kan tenkes å bidra som årsaksfaktorer ved de sykdomsutfall som beskrives i befolkningsundersøkelser. Dette kan f.eks. være annen biologisk forurensning som husstøvmidd, bakterier, celleveggkomponenter fra muggsopp, flyktige organiske forbindelser produsert av muggsopp og bakterier, virus og endotoksiner. I tillegg kan fuktproblemer bidra til høyere nivåer av enkelte andre kjemiske forurensninger som kan tenkes å forårsake luftveisplager hos følsomme individer. Det har også vært spekulert om hvorvidt det kan være et samspill mellom de enkelte fuktrelaterte biologiske og kjemiske forurensningskomponenter som bidrar til de helseeffekter som ofte rapporteres der det er fuktproblemer. Muggsopp produserer i tillegg flyktige organiske forbindelser (MVOC). For de aller fleste vil konsentrasjonene inne av MVOC være så lave at de ikke utløser uønskede helseeffekter eller bare utløser forbigående irritasjonssymptomer fra slimhinner. Man kan imidlertid ikke utelukke at hos følsomme individer kan MVOC bidra til de plager som disse individene opplever i hus med fukt- og muggsoppproblemer. Det er en klar samvariasjon mellom fuktproblemer og muggsoppforekomst innendørs og risiko for luftveissykdom og allergi i befolkningen. Individer som er atopiske eller allergikere er særlig utsatt for å få plager i fuktige innemiljøer, men også den ikke-atopiske delen av befolkningen rammes. Den økte forekomsten av astma og allergier gjør at antall mennesker som kan være ekstra følsomme for effekten av fukt og muggsopp i innemiljøer også øker. En samlet vurdering av studiene på feltet tilsier at mange mennesker i større eller mindre grad har helseplager knyttet til fuktproblemer eller muggsopp. Forebygging og utbedringstiltak for å redusere innendørs fukt er viktig, fordi dette sannsynligvis kan bedre befolkningens helse. Husstøvmidd har vanligvis ikke vekstmuligheter i skoler. Tidligere studier har imidlertid vist at man likevel finner allergener også i støv på gulv og møbler i klasserom, men mest i tepper (Simpsons et al., 2002; ; Sundell og Kjellmann, 1994; Dybendahl og Elsayed, 1992; Dybendahl et al., 1991). Dette skyldes at allergener blir transportert i klærne hjemmefra til skole og arbeid. I de boliger hvor det er høy forekomst av midd, er midd en av de viktigste årsakene til sensibilisering (allergiutvikling). Dyreallergener er assosiert med mikroskopiske hudrester fra dyret samt spytt og urin. Andre allergener finnes i sekreter fra kjertler nær endetarmsåpningen. Når dyret slikker pelsen kan allergenene feste seg i pelsen og deretter på møbler etc. Dyreallergener kan bli luftbårne og innåndes. Hunder og katter er de vanligste kjæledyrene mennesker kommer i nær kontakt med, men også andre dyr kan gi allergiske reaksjoner. Hvor mye dyreallergener som finnes i hus hvor man har kjæledyr, er avhengig av renholdet, men også forhold som fuktighet og temperatur er av betydning. Dyreallergener kan bringes inn i innemiljøet via klær, slik at allergener kan påvises i innemiljøer der det ikke har vært eller er kjæledyr (Bertelsen et al., 2010; Instanes et al., 2005; Ormstad og Løvik, 2002;
|
maalfrid_ef3cd33fdf2f01693a1fedaed63aa6fa4c532879_127
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
nn
|
0.539
|
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. desember 2014 med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler § 16 og § 22, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. I forskrift 4. november 2010 nr. 1402 om vern av Villsau frå Norskekysten som geografisk nemning gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1. Beskytta produktnemning Villsau frå Norskekysten/Villsau fra Norskekysten. § 2 skal lyde: § 2. Rettmessig brukar Villsau frå Norskekysten PO, Villsaulaget vest og Norsk Villsaulag. § 3 nr. 1 skal lyde: 1.
|
maalfrid_dd6a5b8c39a3fb7cf07ebdae54ce7eaa763063d7_52
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.862
|
lenge, kan resultatet bli en svekkelse av makten. Det er også viktig at dommeren setter sin situasjon inn i et tidsperspektiv. I stedet for bare å se på utfordringer her og nå bør dommeren aktivt sammenligne sin tilnærming med hvordan rettsanvendelsen var før den autoritære tilstanden inntrådte, og med hvordan den vil bli bedømt etter gjeninnføringen av demokratiske tilstander. Det er også viktig med rollemodeller. Derfor er det av stor betydning at dommerheltene fra autoritære regimer oppdages, bringes frem i lyset og blir del av den juridiske allmennkunnskap. Dommere som Lothar Kreyssig i Tyskland i -årene kan inspirere mange flere i andre situasjoner ved å vise at opposisjon er mulig. Det samme er tilfellet med opptredenen til norsk Høyesterett da dommerne la ned sine embeter i protest mot Terboven og NS-myndighetene og med de belgiske dommernes vedvarende protester mot de tyske okkupantenes tiltak for å omdanne belgisk rett. Dommernes situasjon når retten brukes som instrument i en autoritær undertrykkelse av opposisjon og minoriteter, er vanskelig og konfliktfylt. Vår rettsstatlige tradisjon er både en årsak til at makthavere i den vestlige rettstradisjonen bruker rettslige midler for å gjennomføre sin politikk, og en kilde til konflikt mellom dommerens idealer og de krav som rettsreglene setter. Idealer må ofte gi tapt for harde realiteter. Likevel viser historiske erfaringer at rettsstatstradisjonen eksisterer også under diktaturer og autoritære regimer. Den eksisterer i det minste som et press på makthaverne til å legitimere sine tiltak i rettslige former. Den eksisterer også som en del av dommeres samvittighet som gir mange dommere et behov for å rettferdiggjøre det de gjør, som forsvar av rettsstatsverdiene. I den grad rettsstatstradisjonen overlever, bærer den en drøm om at makten kan tøyles. Ved å gi jurister systematisk opplæring i hvordan dette kan realiseres, kan vi gi håp om at det kan bli mer enn en drøm, og at domstolene også i praksis kan fungere som en skranke mot diktaturet.
|
maalfrid_caa70f1eb8e6fb54a08ba8504086e9565338d0a6_11
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.949
|
So far, we have not discussed the mechanisms that may underlie the patterns our analysis has revealed. In this, our exercise is similar to the path-breaking work of Richardson (1960) and the aforementioned articles by Clauset (2018, 2017), Cirillo & Taleb (2016) and Fagan et al. (2018), which mainly focus on modelling battledeaths and uncovering potential trends.A full investigation of mechanisms is beyond the scope of this article. Nonetheless, we will discuss a set of plausible mechanisms that could help explain the change-point our analysis revealed. We base this discussion on existing theoretical work. There exists a large literature attempting to explain the production of wars at the systems level. Of particular relevance are the contributions by Cederman and co-authors. Cederman (2003) builds an agent-based model for war and state formation that reproduces the power law distribution of war. He argues that 'technological change and contextually activated decisionmaking go a long way toward explaining why power laws emerge in geopolitical systems' (Cederman, 2003: 147). As mentioned above, Cederman, Warren & Sornette (2011) find a change-point in 1789, with a subsequent in the severity of war. They discuss potential explanations driving the shift, and argue that it was driven by a revolution in the technology of statecraft, especially in the ability of states to extract resources and organize their militaries. Our analysis identified 1950 and the Korean war as the most likely change-point in the distribution of battledeaths in international wars. A change-point in the period around and following the Korean war fits well with the thesis developed by Pinker (2011: Ch. 5). Here the mechanism underlying the change-point would be the cultural, political and moral shift that took place across especially the Western world. War went from being an appropriate part of statecraft, 'the continuation of policy by other means' (Clausewitz, 1989), to something inappropriate or even evil (Mueller, 1989). This shift began in the post-Korean war world, and is particularly associated with the Vietnam war period. As informal evidence for the argument Pinker (2011) lists a multitude of songs and movies from that period with clear and explicit anti-war themes, themes that were much less present in earlier periods. In addition to this norms-based mechanism, we consider two other mechanisms particularly plausible. The first centers around the development of nuclear weapons. When the USSR conducted its first atomic weapons test in 1949, the two superpowers, the USA and the USSR, created the basis by which war could escalate to a point where the world would face total annihilation. The development of the system of mutual assured destruction led all key actors to fear that low intensity conflict could escalate into thermonuclear war (Kahn, 1965). This restraining effect could operate as a mechanism reducing the intensity of international conflicts. We could label this the 'George Orwell Mechanism'. In his essay 'You and the Atomic Bomb' (October 1945), Orwell predicted that power would be consolidated in the hands of the superpowers due to the atomic bomb, and that these two would perpetually threaten atomic war against each other, without actually risking it. As a result, large-scale wars would end and instead we would see the rise of a new form of smaller wars. The restraining effect of nuclear weapons could by itself be an important mechanism, but this mechanism may have been further strengthened by the system of international governance, and especially the United Nations, which was developed to help defuse conflicts before they escalated out of control (Goldstein, 2011). A second mechanism centers around the role of democracy. Democracies very rarely go to war against each other, a tendency labelled the democratic peace (see e.g. Maoz & Russett, 1993). Moreover, Mitchell, Gates & Hegre (1999) show that the relationship between democracy and war has become more pronounced over time, indicating that democracy could be particularly useful for studying change-points in the history of interstate wars. In the section 'Covariate results' in this article, we do indeed find an increasingly pacifying effect of democracy, though this analysis is only indicative, and the results should be treated with caution. In the period before 1950, democracy seems to have no effect on the number of battle-deaths. After 1950, however, the wars between more democratic countries have become much less violent. The increasing effect of democracy on conflict coupled with a simultaneous increase in the number of democracies in the world could translate into a more peaceful world in the aggregate. The dataset and scripts for the empirical analyses in this article, along with the Online appendix, can be found at http://www.prio.org/jpr/datasets. All analyses were conducted using R v. 3.6.0. 2 This does not mean that the authors make no attempt to explain the patterns they uncover – Clauset (2017) in particular does discuss this. 12 PEACE RESEARCH XX(X)
|
wikipedia_download_nbo_MS «Kong Olav»_168304
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.964
|
Fil:MS Kong Olav (000000).jpg|miniatyr|«Kong Olav» med OVDS' skorsteinsfarger i Solheimsviken i Bergen, våren 1997 etter hurtigrutekarrieren. '''MS «Kong Olav»''' (kallesignal LJRW) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i april 1964. Skipet var byggnummer 433 ved Bergens mekaniske verksteder i Solheimsviken, og kostet 16,5 millioner kroner. MS «Kong Olav» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1964 til 1997. Skipet lå i lang tid i opplag i Burma før hun i 2018 ble hugd opp i Thailand. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Kong Olav» var det 13. nybygget etter krigen. Det var det tredje hurtigruteskipet som ble bygd i Norge etter krigen. Skipet var rederiets tredje hurtigruteskip, og var erstatning for MS «Sanct Svithun» (1950) som forliste på Folda i 1962. Rederiets første hurtigruteskip het DS «Sanct Svithun», og ble senket under krigen. Det Stavangerske Dampskibsselskab valgte derfor å døpe det nye skipet MS «Kong Olav» for å unngå assosiasjoner med de tragiske skjebnene knyttet til «Sanct Svithun»-navnet. «Kong Olav» losser i Bergen i 1986. Skipet ble sjøsatt 15. november 1963, og overlevert rederiet 11. april 1964. Den 11. mai 1964 startet MS «Kong Olav» på sin første rundtur i hurtigruten. I perioden 1968 til 1972 gikk skipet i ekspressrute med avstikker til Svalbard. I april 1978 ble hun solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) for 17,5 millioner kroner. Skipet fikk nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Stokmarknes), men beholdt navnet. I mars 1986 ble fellesrom og 23 av lugarene oppgradert, samt at 4 nye lugarer ble bygd akter på salongdekket. I tillegg ble hovedmotoren overhalt og skipskranen forut ble skiftet ut. Denne moderniseringen kostet 3,75 millioner kroner. 20. april 1987 grunnstøtte hun ved Rørvik på grunn av svikt i strømforsyningen. I januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). På ny fikk skipet nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. 31. juli 1994 grunnstøtte MS «Kong Olav» ved Florø og ble påført stor skade. Den 29. april 1997 ankom MS «Kong Olav» Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten, og ble etter 33 års tjeneste erstattet av det nybygde hurtigruteskipet MS «Nordnorge». Hun ble deretter lagt ut for salg. Den 2. juli 1997 ble det kjent at skipet var solgt til det Honduras-registrerte rederiet Andaman Club Co Ltd i Bangkok, og hun satte kursen sørover uten å skifte navn. Planen var å bruke skipet som hotell- og kasino-skip utenfor Similan Island i Burma, men lugarene og fasilitetene ombord viste seg å være utilstrekkelige til dette formålet. Skipet hadde fremdeles navnet «Kong Olav» på baugen, men lå ubrukt i burmesisk farvann og forfalt. Eieren hadde ikke lagt skipet ut for salg, og forsøk på å kjøpe MS «Kong Olav» for å returnere henne til Norge ble oppgitt i 2013. I februar 2015 ble skipet fotografert i en grunn sideelv til Kra Kanal. I 2018 ble skipet hugget opp. Ved levering var MS «Kong Olav»s tonnasje 2 604 bruttoregistertonn, 1 345 nettoregistertonn, og lasteevnen var 650 dødvekttonn. Lasterommene lå forut og hadde totalt et volum på 708 m³. Lasting og lossing foregikk med skipskranen på framdekket, og lasterommene var beskyttet av en luke. På framdekket var det plass til 4 personbiler. MS «Kong Olav» var det eneste skipet i hurtigrutens etterkrigsflåte som var utstyrt med sidepropell i baugen. Sidepropellen var levert av Liaaen verft, og hadde en ytelse på 400 hestekrefter. Hovedmotoren var en 7 sylindret 2-takts Burmeister & Wain dieselmotor type DM 742-VTBF-90 som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Oppgitt ytelse var 3 325 bhk ved 200 omdreininger i minuttet. Toppfarten ble målt til 17,52 knop, mens normal marsjfart var 15 knop. Skipet var sertifisert for 700 passasjerer i innaskjærsfart, 510 i liten kystfart og 186 i internasjonal fart. Køyekapasiteten var 220 fordelt på 1. og 2. plass (klasse). I likhet med søsterskipet MS «Lofoten» var salongene samlet på ett dekk med 1. plass utkikkssalong plassert forut på båtdekk. Skorsteinen var bare til pynt; eksosen fra motoren ble sluppet ut gjennom aktermasten. * Dag Bakka jr. – ''Hurtigruten, sjøveien mot nord'' (side 170). * Mike Bents hurtigrutesider – MS Kong Olav Besøkt 29. * Bergens Tidende: «Kong Olav» til salgs i Myanmar (publisert 30. desember 2015 Besøkt 7. * Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 29. * Captainsvoyage.com: The return to «Kong Olav» - Beretning og bilder fra privat besøk ombord på MS «Kong Olav» i 2007 Besøkt 29.
|
maalfrid_fc09d28e0214a3efa2102bbfba49a3099bf5065d_149
|
maalfrid_uia
| 2,021 |
no
|
0.513
|
Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig vurdering med karakteren bestått/ikke bestått. Det er krav om 100 % tilstedeværelse i praksis for å få bestått.
|
maalfrid_461d9b80485b8b47850af58193c0aa6ef5ecfa5f_65
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.782
|
2012.09.04 67 En klokke kan måle tiden bedre enn et menneske kan, og et dyr kan ha mange ferdigheter mennesker mangler, men uten fornuft er de likevel intet annet enn ting.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19520201_21_27_1_MODSMD_ARTICLE58
|
newspaper_ocr
| 1,952 |
no
|
0.63
|
Fellesmøtene i Tistedal Lørdag Kl. 19.30 ungdommens store fellesmøte i Pella. Brigader Klungreseth taler, dessuten del tar stedets predikanter. Pella musikkforening, likeså medvir ker sang- 03 mnBiKK-Kretter fra de andre menigheter. Vær alle hjertelig velkommen. NB. Menighetens årsfest holdes søndag den 10. februar.
|
maalfrid_bd90142edf614141ed9eb5cf0e7ec25481a089dd_9
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.538
|
Andel pasienter med diabetes type 2 som fikk målt u-AKR hos fastlege 23 % Antall pasienter med diabetes 2 175 482 Antall pasienter med takst 712 for pasienter med diabetes type 2 siste år.
|
maalfrid_68e8904945bfae5f49f1124b92c549b50678c86b_7
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
en
|
0.153
|
4.1 Mobilisering og skjærfasthet ......................................................................................................... 9 4.2 Plaxis ............................................................................................................................................ 11 5.1 Relevante spenningsparametere ................................................................................................. 12 5.2 Angivelse av spenningsendring .................................................................................................... 13 5.3 Modellering (FEM) ....................................................................................................................... 13 5.4 Grenseverdi for spenningsendring ............................................................................................... 15 5.5 Kriterier og grenseverdier brukt i beregningene ......................................................................... 15 6.1 SLIDE ............................................................................................................................................. 16 6.2 Plaxis ............................................................................................................................................ 23 6.2.1 Udrenert modelleringsprinsipp: udrenert A og udrenert B............................................. 23 6.2.1 Spenningsendring Δog Δ............................................................................................. 25 6.2.2 Grenseverdi for spenningsendring .................................................................................. 26 7.1 Vurdering av beregningskonsept ................................................................................................. 31 7.2 Initialspenninger .......................................................................................................................... 31 7.3 Spenningskriterie ......................................................................................................................... 31 7.4 Grenseverdi for spenningsendring ............................................................................................... 34 7.5 Materialoppførsel ........................................................................................................................ 35 7.6 Problemavhengighet .................................................................................................................... 35 7.7 Begrensninger ..............................................................................................................................
|
maalfrid_a03c0ee469088fc65d13781f84450c852352aaec_324
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
en
|
0.39
|
skip, middel [mg/m/år] 4,41E+01 1,87E+01 1,53E+02 6,47E+01 2,24E+02 9,48E+01 2,46E+02 1,04E+02 8,85E-01 5,57E-01 1,45E+00 9,12E-01 6,71E+02 2,17E+02 7,50E+02 2,42E+02 1,49E+02 6,80E+01 2,08E+02 9,46E+01 4,65E+00 1,43E+00 5,06E+00 1,56E+00 2,24E+02 6,30E+01 2,54E+02 7,15E+01 1,09E+03 3,97E+02 1,22E+03 4,43E+02 1,59E+00 4,70E-01 1,35E+00 3,98E-01 1,07E+00 3,42E-01 1,13E+00 3,60E-01 1,30E+00 4,42E-01 1,16E+00 3,94E-01 3,96E+00 1,10E+00 3,40E+00 9,40E-01 1,23E+01 2,63E+00 1,05E+01 2,24E+00 3,58E+00 9,39E-01 3,21E+00 8,43E-01 1,48E+01 3,77E+00 1,32E+01 3,37E+00 1,13E+01 2,95E+00 1,07E+01 2,80E+00 5,70E+00 1,55E+00 5,33E+00 1,45E+00 8,94E+00 1,99E+00 8,11E+00 1,80E+00 8,20E+00 1,80E+00 7,90E+00 1,73E+00 4,96E+00 1,11E+00 4,61E+00 1,03E+00 7,44E+00 1,75E+00 6,94E+00 1,63E+00 3,20E+00 1,02E+00 3,12E+00 9,96E-01 1,03E+00 3,92E-01 1,06E+00 4,01E-01 3,88E+00 9,51E-01 3,78E+00 9,26E-01 mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! 1,65E-02 1,32E-02 2,38E-02 1,90E-02 2,28E-02 1,24E-02 3,41E-02 1,85E-02 2,02E-02 1,30E-02 1,61E-02 1,04E-02 2,12E-02 1,39E-02 1,85E-02 1,21E-02 1,31E-02 8,86E-03 1,04E-02 7,01E-03 4,76E-03 3,67E-03 3,95E-03 3,04E-03 mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! 2,96E+01 3,72E+00 2,57E+01 3,23E+00 mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0! mangler data mangler data 0,00E+00 #DIV/0!
|
maalfrid_3f5f6c2820b28ef9f40277548c1d31afec26090b_78
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.326
|
Varer i alt Konsumvarer I alt Nærings- og nytelsesmidler Kolonialvarer og tekstilvarer Møbler og innbo Konsumvarer ellers 110,3 124,6 129,7 135,4 112,1 114,8 121,3 116,1 123,1 134,8 133,6 76,0 100,3 126,2 113,2 128,2 133,1 137,2 112,5 116,5 129,7 120,8 138,7 145,1 141,0 90,9 130,5 154,2 102,8 117,6 126,9 141,8 98,2 94,5 113,0 119,0 133,3 147,4 150,3 82,9 96,9 139,2 113,1 129,9 139,4 146,3 100,1 107,4 129,3 127,7 146,7 152,8 153,8 103,2 140,8 155,7 111,8 130,2 138,5 156,2 109,7 105,5 131,6 118,5 135,1 151,1 154,3 87,8 89,5 138,8 117,7 140,5 154,0 157,1 116,6 107,4 131,0 132,4 156,3 166,1 164,1 99,8 150,9 161,9 114,0 135,8 146,8 161,8 106,1 104,5 138,6 125,6 145,0 164,3 172,4 78,8 96,6 158,7 120,0 143,0 155,5 169,0 112,9 115,4 138,3 131,7 161,2 168,8 177,9 98,0 148,4 180,5 119,6 146,4 155,6 177,9 112,9 117,0 155,6 121,4 145,2 164,7 78,1 98,5 155,4 118,4 149,0 160,1 119,4 116,0 151,6 131,6 158,9 166,8 98,5 143,7 180,4 120,2 153,2 164,0 116,7 107,9 170,3 123,9 149,5 170,0 80,0 94,1 168,5 Produksjonsmidler Motorkjøretøy, brensel og drivstoff Kvartal t kvartal 2. » 3. » 4. » t kvartal 2. » 3. » 4. » 1. kvartal 2. » 3. » 4. » 1. kvartal 2. » 3. » 4. » 1. kvartal 2. » 3. » 4. » 1. kvartal 2. » I altRåvarer Jernvarer og Maskiner og utstyr 1. kvartal 112,0 115,3 109,0 110,8 2. » 124,9 126,7 125,9 122,4 a >> 119,0 121,8 123,3 113,1 4. » 125,8 132,8 120,0 122,9 1. kvartal 106,4 118,1101,898,0 2. » 125,3 133,2 128,9 115,2 3. » 114,7 114,8 122,4 109,3 4. » 131,3 130,5 124,9 135,2 t kvartal 111,6 119,6 107,1106,2 2. » 120,2 125,1122,5 113,6 3. » 112,8 116,2 120,6 104,7 4. » 128,6 132,2 120,6 128,9 1. kvartal 108,7 116,196,2 108,1 2. » 124,7 129,6 121,3 120,7 3. » 113,8 117,4 116,5 107,6 4. » 123,8 120,5 117,8 128,9 1. kvartal 114,2 119,8 104,3 114,1 2. » 115,6 119,1115,6 112,1 3. » 108,3 108,1115,8 103,8 4. » 123,4 119,1104,3 135,3 1. kvartal 110,2 109,898,5 115,7 2.
|
maalfrid_409fc43bd26dca92208af28e0a2d178f0b4af5a7_21
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.947
|
(100% fruit juice and diet soft drinks). To measure health preferences, we asked "In general, how important is it to you to stay healthy, for example by maintaining a healthy weight, avoiding diabetes and heart disease, etc.?" Responses to each question were originally on a scale from 0 to 10, which we rescale to between 0 and 1. Finally, we asked gender, age, occupation, and whether the respondent makes the majority of the grocery purchase decisions. In this section, we estimate the price and income elasticities of demand, and. Let denote Homescan SSB purchases (in liters per adult equivalent) by household in quarter. Let denote the average price paid per liter of SSB purchased, and let denote a vector of feature and display variables, whose construction we detail below. is the mean per capita income reported by the Bureau of Economic Analysis (2017) for county in the calendar year that contains quarter, is a vector of quarter of sample indicators, and is a household-by-county fixed effect. We estimate the following regression: ln = ln + ln + + + + (19) with standard errors clustered by county and with ln instrumented in a manner we describe below. Because SSBs are storable, previous purchases could affect current stockpiles and thus current purchases, and Hendel and Nevo (2006b) and others document stockpiling in weekly data. In our quarterly data, however, there is no statistically detectable effect of lagged prices and merchandising conditions on current purchases, and it is statistically optimal to not include lags in Equation (19) according to both the Akaike and Bayesian information criteria. See Appendix E for details. We use county mean income instead of Homescan panelists' self-reported income because we are concerned about measurement error in the within-household self-reported income variation, because there is uncertainty as to the time period for which the self-reported incomes apply, and because variation in income that is not due to variation in labor market conditions is less likely to be exogenous to preferences for SSB; see Appendix F for details. We think of Equation (19) as the reduced form of an instrumental variable (IV) regression with time-varying household income as an endogenous variable and county mean income as an instrument, where the first stage should have a coefficient of one.
|
maalfrid_be71b90a23ee8a1cc30e7386f4398e5cad2d70e5_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.656
|
Det er kommunestyret som har det formelle arbeidsgiveransvaret for de ansatte i en kommune, jf Kommuneloven § 6. Som kollegialt organ ivaretar de sitt ansvar og utøver sin myndighet gjennom vedtak. I praksis vil arbeidsgiveransvaret være delegert fra kommunestyret til rådmannen. I arbeidsmiljølovens § 1-8 (2) er det forutsatt at den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted er å anse som arbeidsgiver. I den daglige driften vil den fullmakten som er gitt til rådmannen helt eller delvis være delegert til kommunalsjefer eller virksomhetsledere. Kommunestyrets overordnede arbeidsgiveransvar overfor kommunens ansatte gjelder også når kommunens egen virksomhet leverer tjenester i konkurranse med private eller ideelle aktører. Den omstilling som konkurransesituasjonen fører med seg, krever at kommunestyret er sitt arbeidsgiveransvar bevisst, herunder i spørsmålet om medvirkning og involvering av tillitsvalgte. KS har utarbeidet et eget hefte om folkevalgtes arbeidsgiveransvar og rolleforståelse mellom folkevalgte og rådmenn. Dersom kommunen velger å konkurranseutsette en kommunal virksomhet og en privat aktør vinner kontrakten, vil reglene om virksomhetsoverdragelse komme til anvendelse overfor de kommunalt ansatte.
|
maalfrid_b65cffade96a81945b131135227888c80fdc4ba8_20
|
maalfrid_usn
| 2,021 |
no
|
0.892
|
2023 er forutsatt startet i perioden 2014–2017. I tillegg har Samferdselsdepartementet definert utbygging av indre InterCity, Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss som bundne prosjekter. Det er også lagt til grunn at Ringeriksbanen skal inngå i InterCity-utbyggingen. Det er gjort rangeringer på grunnlag av fire rammenivåer: Lav Basis Middels Høy ramme Rammene er fordelt på periodene 2018–2021, 2022–2023 og 2024–2029. Stortinget vedtar budsjettet som avgjør hvilke økonomisk ramme som vil gjelde og som vil bestemme hvilke samferdselsprosjekter som har mulighet til å bli realisert. Ringeriksbanen kan fullføres dersom middels eller høy ramme blir vedtatt. I første del av planperioden benyttes investeringsrammene i stor grad til bundne prosjekter for å oppnå optimal framdrift. I tillegg må drift, vedlikehold og forvaltningsoppgaver gjennomføres uavhengig av økonomiske rammer. Det er også lagt til grunn at Nye Veier AS tilføres samme beløp hvert år i planperioden. Til sammen innebærer dette at nye satsinger må vente til siste seksårsperiode. Det er ikke mulig å gjennomføre alle bindinger innen gitt frist i noen av rammenivåene, med den fordelingen per år som er fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dette gjelder først og fremst indre InterCity og Ringeriksbanen. Særlig i de to laveste rammenivåene vil det være svært begrenset aktivitet innenfor programområdene de første seks årene.
|
maalfrid_640d89367e04461f03581b43ad74ac525b263dd9_34
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.879
|
57 prosent av indiske faglærte og spesialister var bosatt i landet per 1. januar 2012, og det er personer med kort botid i Norge. Hele 83 prosent av de bosatte har bodd i landet mindre enn 5 år. Andelen bosatte blant spesialister og faglærte var 54 prosent per 1. januar 2012. I absolutte tall er det snakk om 11 400 personer. 30 prosent av disse var registrert bosatt i Oslo kommune og 10 prosent i Stavanger. Denne analysen baserer seg utelukkende på koder i datagrunnlaget som eksplisitt grupperer arbeidsinnvandrere i kategori "faglært/spesialist". UDI opplyser at det har skjedd en omlegging av kodeverket ved ny lov slik at mange flere nå har koden "ARBTAK" (arbeidstaker), og en betydelig del faglærte kommer som en undergruppe av arbeidstakere (UDI, 2013). Det er en markert nedgang i antall personer fra EU-landene blant faglærte og spesialister, som sannsynligvis har med den nye EU-registreringsordningen å gjøre. Som vi tidligere påpekte, er ikke de nye kodene i EØS-basen så detaljerte som de kodene UDI bruker i registreringer av tillatelser. Av den grunn er det registrert flere faglærte og spesialister fra land utenfor EU enn fra EU-land til tross for den store innvandringen fra EU-land de siste årene. Mesteparten av arbeidsinnvandrerne fra EU-land som registrerte seg gjennom den nye EU-registreringsordningen var gruppert som arbeidstakere fra EØS/EFTA uten videre presisering. Dette betyr i realiteten at tallene som vi presenterte i denne korte beskrivelsen av faglærte/spesialister ikke gir et fullstendig bilde av denne gruppen. For å kunne dele inn arbeidsinnvandrere i mer detaljerte kategorier er det ikke nok å bare se på kodene i datagrunnlaget. Materialet må også deles opp etter de forskjellige innvandringsregimer som førte til forskjellig registrering av arbeidsinnvandrere. I tillegg må man også se på de juridiske reglene for å skille ut faglærte/spesialister. UDI opplyser at det finnes en årlig kvote på 5 000 faglærte/spesialister fra tredjeland som regjeringen har fastsatt. Når det gjelder faglærte/spesialister som registrerer seg gjennom den nye EU/EØS-ordningen så gir ikke kodene tilstrekkelig informasjon om type arbeidsinnvandring.
|
maalfrid_efe249632179574e57a516af1bd5571a759c5ee9_44
|
maalfrid_met
| 2,021 |
en
|
0.435
|
References [47] Stohl, A., Forster, C., Frank, A., Seibert, P., Wotawa, G. (2005) Technical note: The Lagrangian particle dispersion model FLEXPART version 6.2., Atmos. Chem. Phys., 5, 2461-2474. [48] Sturkell E., Einarsson P,Sigmundsson F, Hooper H., Benedikt Ofeigsson B.G., Geirsson H and H. Olafsson (2010) Katla and Eyjafjallajokull Volcanoes. Developments in Quaternary Sciences 13, 5-21. [49] Thordarson T and G. Larsen (2010) Volcanism in Iceland in historical time: Volcano types, eruption styles and eruptive history. Journal of Geodynamics 43 (2007) 118-152. [50] Und´en, P., Rontu, L., J¨arvinen, H., Lynch, P., Calvo, J., Cats, G., Cuaxart, J., Eerola, K., Fortelius, C., Garcia-Moya, J.A., Jones, C., Lenderlink, G., McDonald, A., Mc- Grath, R., Navascues, B., Nielsen, N.W., Ødegaard, V., Rodriguez,E., Rummukainen, M., R¨o¨om, R., Sattler, K., Sass, B.H., Savij¨arvi, H., Schreur, B.W., Sigg, R., The, H. and Tijm,A. (2002) HIRLAM-5 Scientific Documentation, HIRLAM-5 Project. Available from SMHI, S-601767 Norrk¨oping, Sweden. [51] United Kingdom Meteorological Office - Volcano Hazard web-site (2010) http://http://www.metoffice.gov.uk/corporate/pressoffice/2010/volcano.html [52] VAAC London web-site (2010) http://www.metoffice.gov.uk/aviation/vaac/vaacuk vag.html [53] Wikipedia web-site (2010) http://en.wikipedia.org/wiki/ [54] Witham C.S., M. C. Hort, R. Potts, R. Servranckx, P. Husson and F. Bonnardot (2007) Comparison of VAAC atmospheric dispersion models using the 1 November 2004 Grimsv¨otn eruption. Meteorol. Appl. 14: 27-38.
|
maalfrid_bbbd936a6f6c95638da82f19a040cfeee0b49374_7
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
en
|
0.915
|
If the income recipients are employed by different businesses, you must submit one amelding per business per month. The income recipients must be linked to the business they are employed by. Create an a-melding for each business number concerned. Click on the dropdown list to access the business numbers. Select the business number which applies to the a-melding you wish to register. Now register a complete a-melding for each of the business numbers concerned. Fill in the year and month you wish to report for.
|
maalfrid_ca68303d6044fa10098cc88be6bd096bc38ae921_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.883
|
imot dynamiske skjema er arbeidet stoppet opp. For statistikker med store datamengder må det blant annet vurderes i hvor stor grad det blir mulig å gjenbruke ISEE Driller-løsningen og likeledes må man se hva man kan oppnå ved å ta i bruk SELEKT, for mer effektiv revisjon. Dagens IT-løsning for publisering av KOSTRA er gammel og utdatert. Brukerne opplevde ved publiseringen 15. mars 2013 betydelig ustabilitet og heng, og det er startet en utredning for å vurdere en ny KOSTRA-publiseringsløsning. Man skal blant annet undersøke om man kan gjenbruke noen av de rutinene som er blitt etablert i på SSB.no, eller om det må lages en skreddersydd IT-løsning for å dekke brukerbehovene på området. Videre er arbeidet med å fullføre ny datamottaksløsning for banker og finansieringsforetak i initieringsfasen. Den sentrale Lean-gjennomgangen for avdeling 900 starter i slutten av 2014. I statsbudsjettet, kapittel 1620, tilsvarer samlet ramme for SSB 743,4 millioner kroner for 2014. Rammen er fordelt slik på de ulike postene: Post 01 524,9 millioner kroner Post 21 208,3 millioner kroner Post 45 10,2 millioner kroner SSBs samlede driftsinntekter for 2014 er budsjettert med 722 millioner kroner (statsbevilgninger og brukerfinansierte inntekter). I tillegg kommer investeringsbudsjettet på 10,2 millioner kroner. Samlet for postene 01 og 21 budsjetteres det for 2014 med et negativt driftsresultat på 28,5 millioner kroner. Budsjetterte utgifter for posten er på 530,8 millioner kroner. Det budsjetteres med et negativt driftsresultat på 5,9 millioner kroner. Det søkes om overføring av midler fra 2013 til 2014. Dette tilsvarer 18,5 millioner kroner. SSB budsjett for 2014 på brukerfinansierte inntekter er 197,1 millioner kroner. Posten budsjetteres med et negativt driftresultat på 22,6 millioner kroner. Overførte midler fra 2013 til 2014 tilsvarer 39,6 millioner kroner, som SSB søker overført. Det store beløpet til overføring henger sammen med periodisering av innbetalinger og utgifter. Etter kontantprinsippet skal regnskapet vise utgifter og inntekter som er betalt i regnskapsåret. Regnskapet tar ikke hensyn til forpliktelsene som er knyttet til innbetalingene. De brukerfinansierte oppgavene tilsvarer rundt 27 prosent av SSBs totale budsjett. Budsjetterte utgifter for investeringer er 10,2 millioner kroner.
|
maalfrid_8be6bb9ee0c840f3d177236a1b6a0fd73bd982d2_7
|
maalfrid_hivolda
| 2,021 |
nn
|
0.59
|
at ein dermed kunne sleppe å ta opp nye studentar til studiet i sosialpedagogikk hausten 1979, samt at ein samtidig med oppstart av ny utdanning, kunne gi tilbod om ei eittårig påbyggingsutdanning for tidlegare kandidatar for å sikre dei same kompetanse. Rektor ved Distriktshøgskulen, Jan Ove Ulstein, sende 15. februar 1979 brev til det regionale høgskulestyret med von om at KUD ville innstille på sosionomutdanning i Volda frå hausten 1980. Han ber vidare om løyve til å ikkje ta opp studentar til sosialpedagogikk hausten 1979. Men så møtte forslaget motstand frå to ulike hald. Det regionale høgskulestyret i Sogn og Fjordane gjorde vedtak i sak 43/78 om at sosialarbeidarutdanning bør organiserast i sjølvstendige institusjonar. Og ein ser det som rimeleg at slik utdanning blir etablert i Sogn og Fjordane. Vedtaket har nok også sin bakgrunn i at dette fylket så langt knapt har fått etablert studietilbod i høgre utdanning. Motstanden kom også frå sosialhøgskular og sosialarbeidarprofesjonar. FR (Fellesrådet for sosialskulestudentar) gjekk som nemnt 23. mars 1978 mot oppretting av sosionomutdanning ved distriktshøgskulen i Volda. I staden vil dei ha ein eigen sosialskule i fylket. I Sunnmørsposten i oktober 1979 står formannen i NOSO i Møre og Romsdal, Arne Birger Heli, fram: «Nei til sosionomer frå student-ghettoen i Volda». Han viser til NOSO sitt standpunkt om at sosionomutdanning bør skje i eigne sosialskular, og han varslar boikott om det blir aktuelt med slik utdanning. Om slik utdanning blir etablert i Møre og Romsdal eller i Florø (som har blitt aktualisert) betyr ingen ting for rekruttering til vårt fylke, hevdar Heli. Departementet sitt ønskje om å etablere sosionomutdanning i Volda møtte så uventa regionalpolitisk motstand i Stortinget, som i desember 1979 gjorde vedtak om at sosionomutdanninga i staden skulle etablerast i Florø, Sogn og Fjordane. Dermed gjekk lufta ut av ballongen i Volda. Det høyrer med til historia at psykolog Åge Steinset vart tilsett som rektor for å førebu sosialskulen i Florø – som aldri vart realisert. Stortinget sitt vedtak skapte frustrasjon og dramatikk i Volda. Og ekstra dramatisk vart det då Ivar Aasen-huset ved distriktshøgskulen vart råka av brann i desember 1979, samtidig som linjemøte vart sitjande to dagar i intens diskusjon om kva ein no skulle finne på.
|
maalfrid_a7844737963f2331e2777a21005f6b33a5bcf52a_1
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
pt
|
0.115
|
1. Innledning ...............................................................................................................................1 2. Områdebeskrivelse ..................................................................................................................1 3. Bakgrunn .................................................................................................................................3 4. Registreringen .........................................................................................................................3 4.1 Tidligere funn fra nærområdet ..........................................................................................4 5. Hovedundersøkelsen ...............................................................................................................5 5.1 Problemstillinger ...............................................................................................................5 5.2 Metode og forløp ...............................................................................................................5 6. Resultater ................................................................................................................................6 6.1 Mulig tuft ..........................................................................................................................6 6.1.1 Beskrivelse av strukturer ............................................................................................7 6.1.2 Tolkning .....................................................................................................................9 6.2 Steinalderlokalitet .............................................................................................................9 6.2.1 Beskrivelse av profil og lagfølger ..............................................................................9 6.2.2 C dateringer ...........................................................................................................12 6.2.3 Funnmateriale ..........................................................................................................13 6.2.4 Funn - Tolkninger .....................................................................................................15 7. Sammenfattende tolkninger ..................................................................................................16 Litteratur....................................................................................................................................17 Vedlegg A. Fotoliste. Vedlegg B. Liste over vitenskapelige prøver. Vedlegg C. Liste over tegninger. Vedlegg D. Funnliste Vedlegg E. Innmålinger fra Herøy kommune. Vedlegg F. Dateringsresultater.
|
maalfrid_cd0150502856aefa426244054108a4b709abc431_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.897
|
48 2013–2014 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 av at det ikke lenger praktiseres utskriving av gebyrer. Inntekter knyttet til «prosjekt merinnkreving», som ble etablert i juni 2013 ved NAV Innkreving, forventes å øke noe sammenlignet med regnskapet for 2013. «Prosjekt merinnkreving» går ut på at det iverksettes manuell oppfølging av misligholdte saker som ellers bare ville blitt fulgt opp maskinelt. Samlet anslås inntektene på posten til 759 mill. kroner i 2014. Bevilgningen på kap. 5701, post 02 foreslås økt med 189 mill. kroner. Post 03 Hjelpemiddelsentraler mv. Bevilgningen på posten er 36,6 mill. kroner. Inntektene på posten foreslås økt, hovedsakelig som følge av overføring av inntekter på bilområdet som tidligere ble regnskapsført under kap. 2661, post 74. Bevilgningen på kap. 5701, post 03 foreslås økt med 23,4 mill. kroner. Post 73 Refusjon fra bidragspliktige Bevilgningen er på 310 mill. kroner. Anslagene for refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskudd på kap. 2620, post 76 i samme periode. I saldert budsjett er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 39 pst. av utgiftene på kap. 2620, post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene i 2013 å utgjøre om lag 36 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620, post 76. Bevilgningen på kap. 5701, post 73 foreslås redusert med 40 mill. kroner. I Saldert budsjett 2014 lå det til grunn en reduksjon i antallet tiltaksplasser for ledige med 4 000 og en økning i antallet plasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 3 000 sammenlignet med 2013, til hhv. om lag 12 000 og 57 700 plasser. Gjennomføringen hittil i år avviker fra dette, med et høyere antall plasser for ledige og et lavere antall plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Avvikene har sammenheng med at det har vist seg krevende å gjennomføre endringene i tiltaksnivå tilstrekkelig raskt. Det samlede antallet tiltaksplasser er imidlertid om lag som planlagt. Regjeringen legger til grunn at det ikke vil være tilrådelig å gjennomføre et så lavt tiltaksnivå for ledige i andre halvår at gjennomsnittet for 2014 blir på om lag 12 000 plasser. Dette vil kunne kreve inntaksstopp på flere tiltak og i flere fylker og innebære at tiltaksnivået ved utgangen av 2014 blir så lavt at det skaper problemer for tiltaksgjennomføringen for ledige ved inngangen til 2015. Målene om 12 000 og 57 700 tiltaksplasser for hhv. ledige og personer med nedsatt arbeidsevne i 2014 vil derfor ikke bli nådd. I stedet arbeides det mot å nå målene om 12 000 og 57 700 plasser i andre halvår isolert sett, og Arbeids- og velferdsdirektoratet er bedt om en plan som skal sørge for dette. De budsjettmessige konsekvensene av avvikene vil være små, da det totale nivået er om lag som planlagt og gjennomsnittlig månedspris for de to innsatsgruppene er tilnærmet lik. I Innst. 15 S (2013–2014) vedtak 5 Tilsagnsfullmakter, er det lagt til grunn at tilsagnsfullmakten på kap. 634, post 76 skal være 2 590,68 mill. kroner, tilsvarende som i Prop. 1 S (2013–2014). Det korrekte beløpet skal være 2 555,37 mill. kroner, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det fremmes forslag til ny tilsagnsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak. IKT-moderniseringsprogrammet i Arbeids- og velferdsetaten er planlagt gjennomført som tre prosjekter med separat beslutningsprosess for hvert av prosjektene. Prosjekt 1 har en godkjent kostnadsramme på 1,75 mrd. 2012-kroner, inkl. usikkerhetsavsetning. Prosjektet var planlagt å vare fra august 2012 til april 2015. Prosjektet skulle i henhold til opprinnelig plangrunnlag bl.a.
|
firdafolkeblad_null_null_19810709_76_51_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,981 |
nn
|
0.837
|
Trafikken ved Florø Lufthamn har auka frå år til år heilt sidan fly plassen vart teken i bruk for 10 år sidan. 1 dei 10 åra som er gått sidan 1. juli 1971 til 30. juni 1981, har 257 763 passasjerar reist til eller frå Florø. Det er 128 904 som har ko me til Florø med Widerøe sine fly, Øog 128 859 som har reist frå Florø. Skilnaden på ut- Øog innreisande er svært liten. Berre 45 fleire er kom ne til Florø enn som har reist heri frå (kanskje har dei slege seg til her). auka frå 20 743 i 1972 til 34 775 i 1980. Fraktmengda har i same tids rom auka frå 24 581 kg til 87 792 kg. Største auken har likevel vore i postmengda. I 1972 førde flya 47 862 kg medan det vart ført 520 850 kg post i 1980. Berre i før ste halvår 1981 er postmengda med fly kome opp i 276 273 kg. Samla fraktgodsmengde i dei 10 åra som er gått er på 559 189 kg Øog samla postmengde 1 757 416 kg. dette vil skje dersom Widerøe set inn Dash 7-fly i rutetrafikken her. Dessutan vil auka aktivitet på olje sektoren her i Sogn Øog Fjordane vere medverkande til auka trafikk. Florø Lufthamn var ikkje bygd med tanke på så stor trafikk som det den har i dag. Difor må det no vere på sin plass at dei planlagde utvidingsarbeida kan kome i gang, — i første omgang slik samferdsle minister Ronald Bye fann rimeleg. Deretter får ein på nytt ta opp dei ting som noverande samferdslemi nister ikkje kunne gå inn for nett no.
|
maalfrid_89f2ce7e5534fec00f0a467002061ca873bc1e47_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.74
|
Age distribution by counties, rural districts. Per 1,000 population. Bygder i alt . . . . Bygdene i: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder . . . . Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag .. Nord-Trøndelag. - Ved denne sammenlikning må en være merksam på at Aker er regnet med i Akershus i 1946, men ikke i 1950. Med samme grenser for Akershus i 1950 som i 1946, ville forholdstallene ha vært: 0—14 år: 230, 15—29 år: 222, 30—69 år: 498 og 70 år og mer: 50. I perioden 1946—50 økte folkemengden over 15 år med ca. 37 000. Tallet på gifte økte i samme periode med ca. 125 000 og tallet på før gifte med vel 8 000. For ugifte var det en nedgang på ca. 92 000. Tabell i gir en oversikt over de endringer i fordelingen etter ekteskapelig stilling som har funnet sted siden århundreskiftet. Endringene i forholdstallene har vært særlig store mellom tellingene i 1930 og 1946 og mellom 1946 og 1950. Den sterke stigning i tallet på gifte i årene mellom disse tellingene må en se i sammenheng både med den høye giftermålshyppighet en har hatt siden slutten av 1930-årene, og den alderssammensetning folkemengden for tiden har. Utviklingen av tallene for gifte og før gifte sett i forhold til det totale antall personer i de enkelte aldersgrupper går fram av tabell j .
|
maalfrid_a86b4d3ff2959ead5e44472f2147b1f85f4f061e_68
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.871
|
noe, da det er mest fattigmyr i østre deler, mens det er flekkvis en del rikmyrsindikatorer lenger sør og vest for Åsseterhaugen. I hovedsak er det fattige fastmattemyrer og myrkanter her, men med innslag av flere mindre areal med rikmyr og en del intermediær myr. I nordøst er det små partier med tydelig rike myrkanter (V7-4), mens dette er svakere i andre deler. Andelen rikmyr anslås til ikke å være mer enn 10% av arealet. Små partier med fattig mjukmattemyr finnes også. Under kartleggingen i 2002 ble følgende arter funnet; sveltull, fjellfrøstjerne, loppestarr, skogsiv, gulstarr, jåblom, engstarr, hårstarr, fjelltistel, bjønnbrodd, særbustarr, fjelløyentrøst, skogsiv, myrsnelle, nattfiol, trådstarr, sivblom, dvergjamne, breiull og myrkråkefot og to små forekomster av engmarihand. De fleste artene ble gjenfunnet i 2012, men undersøkelsestidspunktet var såpass seint at f.eks. engmarihand ikke ble registrert. I tillegg dette året kan nemnes kystmyrklegg, knegras og myrstjernemose, alle middels kravfulle arter. Fjellfrøstjerne ble bare påvist i nordøstre hjørne. Lokaliteten er i all hovedsak intakt i forhold til fysiske inngrep, men det går en enkel bilveg rett på nordsiden av lokaliteten som kan ha påvirket kantsoner noe der, samt at en liten flekk på oversiden av vegen er inkludert i nordøst. Torvtak sett på nordsiden, men ikke innenfor lokaliteten. Skogen er stort sett i aldersfase innenfor og inntil lokaliteten. Det er plantet litt gran i kantsoner i nord. Det finnes en del myrflater i dette landskapet, med innslag av rikmyr i partier, både vest og sørøst for avgrenset lokalitet. Lokaliteten fikk tidligere verdi viktig - B, og det virker korrekt å opprettholde dette. Den er stor og stort sett intakt, men ikke særlig artsrik eller kalkrik. Det er særlig viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting eller tilplanting med gran. En bør også være restriktiv med bruk av f.eks. motorkjøretøy over myra, spesielt i barmarksperioden og generelt med bruke av tunge maskiner (som skogstraktorer). Ekstensivt tilrettelagt friluftsliv har trolig begrenset effekt på verdiene. Jordal, J. B. 2005. Kartlegging av naturtypar i Nesset kommune. Rapport J. B. Jordal nr. 6-2005. 157 s. + bilete og kart.
|
maalfrid_b6c7db3e71bf8a491c4d6f82dc53592b8a85ff62_12
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.818
|
måltidsituasjonensom domineres av en verbal diskurs, viser episoden i firesetersvognen at de non-verbale handlingene får sette spor og produserer samhandling. Dette viser at den intime avstanden gir bedre mulighetsbetingelse for deltakelse, da de fysiske rammene gjør de voksne mer oppmerksomme på non-verbale handlinger. Jeg anser at firesetersvognen kan være et samtalelandskap, eller et relasjonelt rom, hvor barns initiativ gjennom non-verbale kroppslige handlinger kan føre til deltakelse og erfaring med å gjøre demokrati. Det skal i barnehagen være rom for at de yngste barna med sitt handlende språk blir viktige bidragsytere i fellesskapet (FNs Barnekonvensjon 2003; Rammeplanen 2011). Spørsmålet blir derfor hvordan barnehagen tilrettelegger for dette og hvilke arenaer de yngste barna tilbys. Sammenfatning Etter en hermeneutisk-fenomenologisk reanalyse sitter jeg igjen med fire gjentakende nonverbale handlinger, som jeg tolker som barns språk og initiativ til å ville delta i det kommunikative fellesskapet. 1. handling: Barns kroppslige lydløse handlinger (dra i genseren, blikk, peking), som er et språk som jeg tolker ikke oppdages av fellesskapet når gruppen blir for stor. Den får en annen tilgang i mindre og likeverdige fellesskap, som i firesetersvognen. 2. handling: Nonverbale språk med lyd uten stemme, som i kropp (klasking i bordet). Dette språket oppdages av fellesskapet, men fører ikke til en dialog eller en opprettholdelse av kontakt over tid. 3. handling: Barns stemmer etterfulgt av høyt volum, som gjør seg spesielt gjeldende med tanke på å opprette kontakt med andre i fellesskapet, holde på dialogen og videre få medvirke i fellesskapet uavhengig av størrelse. 4. handling: Barns stemmer som i uttalte lyder, gråt og latter. Dette gjør seg gjeldende i store og mindre kommunikative fellesskap. I mitt materiale gav disse fire nonverbale handlingene ulik tilgang til å gjøre demokrati gjennom medvirkning og deltakelse i fellesskapets dialoger. Analysen av måltidsituasjonen pekte på behovet for alternativer til det å sette barn på tripp-trapp-stoler rundt store spisebord. De yngste barnas basale forutsetninger for nonverbal deltakelse og samhandling vanskeliggjøres av den romlige dimensjonen. Ved å tilpasse møblementet til små kropper hvor kontaktavstanden er «intim»,vil avstanden lettere gi barna muligheter for å bli et subjekt som produserer rommet (Røe 2001). På den måten kan barnehagene skape gode nonverbale sosiokulturelle «samtalelandskaper» (Gehl 2010: 65) under måltidet. Firesetersvognen fremstår i den supplerende annengangsanalysen (Heaton 2004: 41) som noe mer utover det å være et transportmiddel hvor barn er passive. En ny forståelse av firesetersvognen trengte seg frem og jeg oppdaget vognens potensiale for medvirkning og virkeliggjøring av demokrati for små barn. Med bevisste voksne i barne - hagen mener jeg at firesetersvognen kan være en god møteplass med rom for dia - loger i et mindre fellesskap. Vognens kon - struk sjon innbyr til samhandling og fel - les skap der kroppene og ansiktene møtes, og kan være et godt utgangspunkt for meningsskaping og meddelelse av livsverden (Ilje-Lien 2015: 14; Merleau-Ponty (1962/ 1994).
|
maalfrid_797b848b0ca604fc6c422cbd93088d94aa6fee15_90
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
en
|
0.95
|
10 Spring English PhD Students enrolled in the PhD programme at the Faculty of Humanities. Registration for the course can be done in two ways: You may either e-mail your registration request to: by December 1, or between December 1st and December 15th register through the Student Web system. The aim of the course is 1) to give an overview of key topics in theory of science, such as the relationship between science and society, normative issues related to science, and ethical issues in science (including research ethics), and philosophy of science, and 2) to offer students an arena and opportunity to reflect critically upon their own research. The course consists of four parts: 1.4-day seminar in theory of science and ethics. 2.supervision of a paper discussing problems in theory of science and/or ethics relevant for the student's own project. 3.presentation and discussion of the paper. 4.commenting upon 2 papers written by peers. Upon completing the course and the presentation and discussion of the paper, the student is expected to have demonstrated: Knowledge of general problems of theory of science and ethics, and an ability to identify and discuss in detail, problems in theory of science and/or ethics that are directly relevant to the student's project, or to the field of study in which the project belongs. Master's degree, or equivalent. 4-day seminar with lectures, discussions, group and individual assignments. Supervision of paper in groups and/or individually. Discussion of paper with assessment committee members and peers. The presentation of papers takes place within the framework of a seminar consisting of 3 presentations. Each student prepares comments to each of the other two presenters at the seminar. 1. Prepare for (read text compendium) and take part in seminar in the theory of science and ethics at the Centre for the Study of the Sciences and the Humanities (SVT). The course takes place annually in January.
|
maalfrid_a947843ab7a545e811f67631930b0f07712d0070_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.918
|
CESifo The Trade-off between Intra- and Intergenerational Equity in Climate Policy Abstract This paper focuses on two equity dimensions of climate policy, intra- and intergenerational equity, and analyzes the implications of equity preferences on climate policy, and on the production and consumption patterns in rich and poor countries. We develop a dynamic tworegion model, in which each region suffers from local pollution and global warming, but also has an inequality aversion over current consumption allocations. Inequality aversion lifts the consumption path of the poor region, while the rich region must take a greater share of the climate burden. Furthermore, with inequality aversion, the optimal climate policy leads to higher investment in clean capital in the North and in dirty capital in the South, thereby allowing the South to pollute more and develop faster. The optimal policy may even require the poor region to increase emissions relative to the uncoordinated business-as-usual case. Introducing transfers between the regions reinforces these effects. However, loans to poor countries to reduce inequality may result in a debt crisis, and hence, debt remittance may be part of the optimal climate policy. JEL-Code: C630, D310, D630, Q540. Keywords: intragenerational equity, intergenerational equity, inequality aversion, climate policy, economic development, international transfers, debt crisis. May 2013 This paper is funded by the MILJØ2015 program at the Research Council of Norway. We have benefitted from discussions with Geir Asheim, Reyer Gerlagh, Johan Eyckmans, Samuel Fankhauser, Bård Harstad, Haifang Huang, Itziar Lazkano and Emilson C.D. Silva, in addition to comments from participants at the SURED conference in June 2012, the CREE workshop in September 2012, the Annual Meeting of the Norwegian Association of Economists in 2013 as well as a referee and the editor of the journal. The authors are associated with CREE - the Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Energy - which is supported by the Research Council of Norway.
|
maalfrid_b6349aebaef4d0101d6201e0e5dd6829629fe396_34
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.811
|
2018–2019 37 Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.) Bestemmelsen erstatter dagens § 16 annet ledd. § 16 a første ledd første punktum gir hjemmel for å gjennomføre en idømt ubetinget fengselsstraff på inntil 6 måneder, eller den resterende tid frem til forventet løslatelse på inntil 6 måneder, utenfor fengsel med elektronisk kontroll. Med unntak av økningen av domslengden og gjennomføringstiden fra 4 til 6 måneder, videreføres bestemmelsen slik den er. Annet punktum er en videreføring av gjeldene rett etter dagens § 16 annet ledd femte punktum, jf. første ledd tredje punktum. Annet ledd første punktum første alternativ og annet punktum første alternativ viderefører gjeldende rett vedrørende straffegjennomføring med elektronisk kontroll for domfelte som er under 18 år. Første punktum annet alternativ er ny, og pålegger kriminalomsorgen å vurdere om domfelte som er varig soningsudyktig, oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll. Annet punktum annet alternativ er også ny, og unntar domfelte som er varig soningsudyktig fra vilkåret om at den idømte straffen eller resterende tiden frem til forventet løslatelse må være maksimalt 6 måneder. For soningsudyktige domfelte er det, slik som for domfelte under 18 år, ingen begrensning i domslengde ved helgjennomføring eller delgjennomføring med elektronisk kontroll. Med soningsudyktige domfelte menes domfelte som av helsemessige årsaker ikke er i stand til å gjennomføre straff i fengsel, overgangsbolig eller institusjon. Kravet om at soningsudyktigheten er varig, innebærer at domfeltes dårlige helsetilstand må være vedvarende, og at det ikke er utsikter til bedring. Dersom tilstanden kan bedres innen overskuelig fremtid slik at domfelte kan tenkes å kunne gjennomføre straffen på vanlig måte, er ikke vilkåret oppfylt. Tredje ledd viderefører innholdet i dagens § 16 tredje til åttende ledd. Fjerde ledd er nytt, og åpner for at kriminalomsorgen kan bruke digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og eventuelle rusbruk dersom det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Hensikten med bestemmelsen er at kriminalomsorgen skal kunne kontrollere mer effektivt enn i dag at domfelte overholder vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll. En mer effektiv kontroll kan styrke sikkerheten i samfunnet, og legge til rette for at denne straffegjennomføringsformen kan være aktuell for flere domfelte. Det skal reguleres nærmere i forskrift hvilke digitale løsninger som kan benyttes. Bestemmelsen er en kan-regel. Hvorvidt det skal brukes annen teknologi i tillegg til RF-basert teknologi, og i så fall hvilken, vil bero på prioriteringene for kriminalomsorgen og en konkret vurdering av risikoen knyttet til den enkelte domfelte. Bruken av digitale kontrollmidler skal ikke være strengere eller mer omfattende enn det som er nødvendig for å ivareta formålet om effektiv kontroll. Dersom hensynet til sikkerheten kan ivaretas i tilstrekkelig grad ved bruk av mindre inngripende kontrollmidler, skal disse brukes. Kriminalomsorgen skal informere den domfelte om hvilke digitale løsninger som skal tas i bruk i vedkommendes tilfelle, hvilke personopplysninger som behandles som følge av bruken, og hvilke konsekvenser brudd som avdekkes kan medføre, før teknologien tas i bruk. Det er ikke anledning til å foreta hemmelig kontroll ved hjelp av digital teknologi.
|
maalfrid_c0a3f617fefc47f4ddff83f274e79d35be6670fd_31
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.593
|
Randsfjorden er Jevnakers drikkevannskilde. Vanninntaket liger på 30 m dyp på vestsiden av fjorden. Vannutskiftningsforholdenen i Randsfjorden er god. På Toso er det fulldyrket jord nord for E16.
|
maalfrid_511af172d2d882caedcef31f0e413c3ecd8f117f_0
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.644
|
Parsell: 6 Kvalsund kommune Region nord Alta kontorsted Dato: rofil: Dimensjoneringsklasse:H2 Fartsgrense:80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT):
|
maalfrid_59024a487d5709d6be319452af0d1880bb52a2c9_16
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.669
|
Kandidater som har søkt om permisjon fra sin stipendiatstilling hos annen arbeidsgiver, må i tillegg søke om permisjon fra ph.d.-programmet ved den enheten kandidaten er tatt opp ved. I avtaleperioden skal ph.d.-kandidaten årlig levere skriftlige rapporter direkte til fakultetet om fremdriften i ph.d.-utdanningen. Veilederne leverer årlig egen rapport til fakultetet og instituttet. Rapportene skrives på fastsatt skjema og skal behandles konfidensielt når opplysningene tilsier det. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 5.7. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering. Fakultetets ph.d.-kandidater skal fylle ut fakultetets skjema for framdriftsrapportering til fastsatt frist. Framdriftsrapporteringen er dels en kontroll av kandidatens progresjon, og dels et tiltak for å innhente kandidatens erfaringer med og synspunkter på ph.d.- utdanningen. Likeså skal veileder fylle ut fakultetets skjema for framdriftsrapportering til fastsatt frist. Framdriftsrapportene vil kunne være utgangspunkt for en eventuell medarbeider- /oppfølgingssamtale på enhetsnivå. Rapportene inngår i grunnlaget for fakultetets kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen. Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
|
wikipedia_download_nbo_Sulaiman Saibot_516295
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.618
|
'''Sulaiman Saibot''' (født 22. juni 1947) er en malaysisk landhockeyspiller.
|
wikipedia_download_nbo_Leonce Sekama_446016
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.953
|
'''Leonce Sekama''' (født 17. november 1980) er en rwandisk svømmer. Han representerte Rwanda i Sommer-OL 2004 i Athen, der han ble utslått i forsøksheatet i 50 meter fri.
|
maalfrid_6cb470224bda73b76404e7d5a5e804f680363ebf_13
|
maalfrid_hi
| 2,021 |
no
|
0.76
|
Figur 10: Havlokaliteter med stor eksport av smitte til andre havlokaliteter Eksportmønsteret kan også se ut til å henge sammen med strømkartet i figur 1. Dette kan virke rimelig, sterk strøm fører smitten langt og gir lav egensmitte. På den annen side gir sterk strøm mer uttynning av smitten og dødelighet gjør lang transport mindre effektiv. Et spredningsplott av middelstrøm i overflaten versus smitteeksport er vist i figur 11 under. Tyngdepunktet ligger på relativt høy eksport, 120+, og relativt svak strøm (under 20 cm/s). Linjært er det ingen sammenheng, korrelasjonskoeffisienten er 0,05. Sammenhengen kan oppsummeres slik at ved lav strøm er det både høye og lave eksportverdier, mens ved sterk strøm er det ingen lokaliteter med eksport under 60 enheter. Figur 11. Spredningsdiagram av strømstyrke mot luseeksport for havlokaliteter.
|
maalfrid_88ac9a597dac6d80c778131ef82f4f237b1193a8_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.862
|
I alt 62 talenter innen idrett, kunst og kultur i Hedmark og Oppland vil motta stipend på 25.000, eller 50.000 kroner under markeringen i Kirsten Flagstad-salen i Hamar kulturhus lørdag, hvor det også blir underholdning. Silje Marie som driver med søm og musikk, kjent ikke minst for sine kjoler fra 17. maitog og andre arrangement i Kongsvinger, er sammen med bordtennisbrødrene fra Kongsvinger, Lars og Espen Furuberg, årets norgesmester i spyd, Håkon Kveseth og danseren Minda Marie Kalfoss fra Kongsvinger de som har nådd opp for å motta stipend. Det er Sparebanken Hedmark som står bak utdelingen. Totalt skal det deles ut nærmere to millioner kroner. 16 stipend av 50.000 kroner. 46 talenter får 25.000 kroner. Stipendvinnerne er tidligere på dagen invitert til å delta på relevante faglige foredrag der det sikkert er mulig å plukke opp et og annet hint å ta med seg videre. Blant foredragsholderne er Charlotte Mohn Gaustad som skal snakke om mat og helse, samt at det skal tilberedes og spises lunsj. Faren Håvard Neser bygde fjøs til ammekuer på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg begynte familien med høy. Da sønnen Halvor skulle overta, var han fast bestemt på ikke å drive med ku. Men så ble det lagt fram tall som gjorde at han vil satse, og til neste år planlegger han å bygge enda et fjøs like ved Hovelsåsen. – Jeg arbeidet med faren min i mange år, men hadde ikke så mye med fjøset år gjøre. Vi startet med høyproduksjon, og måtte ta et valg. Nå ønsker jeg å utvide kuflokken, sier Halvor Neser, som hadde besøk av andre kjøttprodusenter og Vegard Urset fra Fylkesmannens landbruksavdeling i går. Leder for landbrukskontoret i Åsnes og Våler, Anne Kristine Rossebø, ønsker økt kjøttproduksjon i Solør, og ser på Neser som et godt eksempel på unge folk som blir boende i Solør. Vegard Urset kan fortelle om kraftig underdekning av norskprodusert kjøtt. – Det er mye sikrere å satse på ku, og det er en fin kombinasjon med høy. Jeg var mye med på gården som smågutt, men hadde ei lang pause i tenårene, sier Neser, som bor på bruket og har samboer og to døtre. – Vi planlegger 40–50 kalvinger med framfôring når det nye fjøset er på plass. Vi som allerede bor i distriktet og ikke har flyttet ut, blir ofte glemt. Men vi trives bra, klarer oss og her har vi tenkt å bli, sier Neser, og ser det som en fordel at yngre krefter nå overtar i landbruket. – Det burde også være mulig å få til arbeidsplasser lokalt, ikke bare at vi må importere arbeidskraft, mener Neser. Og innrømmer at det blir lange dager og mye arbeid, men at han trives med å ha det slik. – Dette er en livsstil og noe vi lever for, sier Neser. – Neste år kommer vi til å importere 16000 tonn storfekjøtt. 8600 tonn importeres uten at vi er pålagt det, og skyldes ren underdekning av egenprodusert kjøtt, sier Vegard Urset, prosjektleder for «Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark». Han ønsker at Hedmark skal bli størst på kjøttproduksjon. Målet skal nås gjennom oppfôring av oksekalver hos melkeprodusenter, øke ammekutallet, øke kompetansen hos rådgivere og bønder samt utnytte beiteressursene i fylket. Ønsket er å øke kjøttproduksjonen med 20 prosent innen 2020. – I fjor hadde vi 20.000 kalveslakt. Reduserer vi dette og får mer oppfôring, vil vi være på riktig vei. Vi må ta vare på oksekalvene og fôre dem opp i stedet for å slakte dem, mener Urset.
|
maalfrid_d3512b6071fa50accdc3e007f866b3a51f627164_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.93
|
documentation for the 22nd session of the Task Force on Integrated Assessment Modelling in 1998. Initially these troublesome targets were neglected. The Norwegian Ministry of Environment requested some alternative simulations so that more reasonable targets for Norway could be established. The purpose of this paper is to provide a theoretical discussion as well as to report on the simulation runs on how the compensation mechanism worked in the case of the Norwegian grids. In the theoretical Section 2 we will use a pedagogical version of the RAINS model, as presented in Førsund (1999b), focussing just on a single pollutant (e.g. SO2). However, we believe that the basic principles will be exposed within such a simplified framework. Generalisations can be done more or less straightforwardly. The different gap closure principles used is reviewed, and average accumulated exceedances introduced in the basic model. The compensation mechanism is introduced in Section 3. A theoretical discussion of this mechanism is provided, including showing how conditions for optimality change using the mechanism. The simulation runs using the full RAINS model, of the impact of different levels of targets for Norwegian grids is presented in Section 4, and results in the form of changes in accumulated acidity excesses and costs for the participating countries are reported. Section 5 concludes. The optimisation approach of the RAINS model used for background analyses during the negotiation process of the Oslo Protocol reflects the overall environmental policy objectives by specifying constraints on the maximum deposition. A cost-effective cooperative solution is then obtained by finding a spatial pattern of emissions that minimise total emission control costs over countries as sources, measured in a common currency (Euro) for the countries involved, that meet the specified constraints on deposition. The model version that is used for the simulation studies encompasses emissions of sulphur, nitrogen, ammonia, and volatile organic compounds, and addresses the environmental problems of acidity, eutrophication and ground-level ozone in each grid-cell. In order to bring out the essence of the change from "hard" environmental constraints to "soft"
|
maalfrid_3bcd8e0afa76a73ebdddd3883dd1d8c913a3be17_43
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.513
|
I I I I I I I I I I ! I I I ----- ro I I :;::,,._ I I I I ro '-' II I (1) Q. ' Dokument nr. 20120223-1 Dato Treaksial forsøk: 2012-12-07 Boring: Dybde = Konsolidering-spenninger m Figur nr. Sylinder: po' = kPa (kPa) maks. min. endeli Figur: 12d Del: I = % a.' = - - Tegnet av Test: w, = % o._'
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.