id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_b2974efe7aa4c8b88bf15039887dd04ac49cff13_46
|
maalfrid_nhn
| 2,021 |
no
|
0.714
|
Detaljert funksjonell spesifikasjon e-resept Side 48 av 223 Versjon 2. 1.Annen rekvirent iverksetter endring av legemiddelbehandling. 2.M1, M5 og eventuelt M25.1 sendes til RF i henhold til iverksatte endringer. 3.Multidoseansvarlig leges EPJ spør RF om det har skjedd endringer på multidosepasient (M9.21) 4.RF returnerer info om endring på relevant pasient (M9.22). 5.EPJ gir informasjon til multidoseansvarlig lege om endringer på multidosepasient. 6.Lege går inn på pasient i EPJ 7.EPJ sender M9.11 til RF 8.RF returnerer M9.12 til EPJ (inneholder PLL (M25.1, M25.2 og M25.3) 9.EPJ sender M9.5 til RF 10.RF returnerer M9.6 til RF (resepter i RF) 11.EPJ sender M9.7 til RF dersom lege velger å gjøre det 12.RF returnerer eventuelt M9.8 (utleveringsmeldinger) 13.EPJ sammenstiller mottatt informasjon med lokal informasjon 14.Multidoseansvarlig lege samstemmer legemiddelopplysninger og gjør nødvendige endringer 15.Multidoseansvarlig lege signerer og sender evt. M1 16.Multidoseansvarlig lege signerer og sender unntaksvis M5 17.Multidoseansvarlig lege signerer og sender oppdatert M25.1 18.Pakkesentralsystem sjekker med RF om det er endringer på noen av egne pasienter i RF (M9.21) 19.RF sender liste over pasienter hvor det er skjedd endringer siden oppgitt dato i M9.21 (M9.22). Steg 19 til 27 kan oppstå basert på steg 1 til 2 uten at MD-lege godkjenner (steg 3-17). 20.Pakkesentralsystem presenterer liste over endrede pasienter til bruker 21.Bruker velger en pasient og sjekker endringer 22.Pakkesentralsystem sender forespørsel om PLL (M9.11) til RF. 23.Pakkesentralsystem laster ned PLL (M9.12) for forespurt pasient fra RF 24.Pakkesentralsystem presenterer oppdatert informasjon for bruker 25.Bruker oppdaterer lokal LIB 26.Pakkesentralsystem sender oppdatert M25.2 til RF 27.RF sender M25.2 til multidoseansvarlig lege (Rekvirent behandler M25.2 på samme måte som steg 5 til 17) 28.Bruker av pakkesentralsystem velger kunde det skal pakkes for 29.Pakkesentralsystem sender forespørsel PLL (M9.11) til RF 30.Pakkesentralsystem laster ned PLL (M9.12) for forespurt pasient fra RF 31.Pakkesentralsystem sender forespørsel om nedlasting av resept (M9.3) til RF, for de resepter som er relevante resepter for ekspedering 32.Pakkesentralsystem laster ned resepter (M9.4) fra RF 33.Farmasøyt gjennomfører farmasøytkontroll 34.Pakkesentral pakker valgte legemidler 35.Apotek utleverer legemidler multidosepakket til pasient 36.Pakkesentralsystem sender utleveringsrapport til RF (M10) 37.Pakkesentralsystem sender PLL med pakkeinformasjon til RF (M25.3) 38.RF videresender M25. Likt som sekvens 3.5.3.1 punkt 7-38. Likt som sekvens 3.5.3.1 punkt 18-27. Når apotek oppdager PLL (M25.1) fra annen lege enn multidoseansvarlig lege (og vikar), så kan apotek sende kommentar på overordnet nivå til multidoseansvarlig lege for å få bekreftet endringene før pakking. Når apotek oppdager nye løse resepter i RF (uten PLL) så skal apotek spørre om de skal legges til. Merk: hovedprosess er at multidoseansvarlig lege skal oppdage endringer og håndtere dem før apotek. Dette skjer typisk ved at PLO kommer med endringer til apotek, at periodisk kontroll hos apotek avdekker behov eller ved at en privat kunde selv initierer en endring hos apotek. Likt som sekvens 3.5.3.
|
maalfrid_06358387309e221dba8f078465eb35cd97e30e4c_250
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.858
|
Kapittel 22 Ny offentlighetslov offentlige og de ansatte bare vil gi svært begrenset innflytelse. Det er derimot ikke tilstrekkelig at det offentlige utpeker et antall medlemmer som utgjør et flertall. Har staten og en eller flere kommuner eller flere kommuner til sammen rett til å peke ut alle eller det alt vesentlige av medlemmene, vil loven gjelde for rettssubjektet. Etter bokstav b tredje punktum, vil et rettssubjekt som faller inn under bokstav b første eller annet punktum likevel ikke omfattes av loven i den utstrekning rettssubjektet driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med private. Dersom rettssubjektets virksomhet utelukkende består i næringsvirksomhet som er utsatt for konkurranse fra private, vil rettssubjektet ikke være omfattet av loven. Dersom bare deler av virksomheten er utsatt for konkurranse fra private, vil ikke de konkurranseutsatte deler av virksomheten være omfattet av loven. Med private menes i denne sammenheng alle virksomheter som ikke omfattes av loven. Meningen med kriteriet "direkte konkurranse med private" er å videreføre de retningslinjer som er lagt til grunn i praksis ved bedømmelsen av konkurransemomentets betydning ved helhetsvurderingen som skal foretas etter gjeldende § 1 første ledd første og annet punktum når det skal avgjøres om et selvstendig rettssubjekt omfattes av dagens lov. Det vises for så vidt til beskrivelsen av gjeldende rett under kap. 6.2. Bokstav c omfatter rettssubjekter i saker hvor de treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Denne bestemmelsen viderefører § 1 første ledd tredje punktum i gjeldende lov. Bestemmelsen innebærer at rettssubjekter som ikke er en organisatorisk del av forvaltningen, vil være omfattet av loven for den del av rettssubjektenes virksomhet som består i å treffe enkeltvedtak eller utferdige forskrifter. Eksempel på et rettssubjekt som utøver slik myndighet er Det Norske Veritas. Bokstav d første punktum omfatter rettssubjekter som utfører helse-, sosial- eller utdanningstjenester som det offentlige har et lovpålagt ansvar for å tilby. Bestemmelsen tar sikte på tilfeller der helse-, sosial- og utdanningsoppgaver som det offentlige har et lovpålagt ansvar for, utføres av selvstendige rettsubjekter, herunder private. Eksempler på dette er private grunn- og videregående skoler, private sykehjem, rusmisbrukerinstitusjoner og lignende. Offentlighetsloven vil i slike tilfeller gjelde for den del av virksomheten som består i å utføre slike tjenester, jf. bokstav d annet punktum. Bestemmelsen vil bare gjelde der virksomheten har fått ansvaret for å utføre helse-, sosialeller utdanningstjenester som det offentlige har et lovpålagt ansvar for å tilby. Det er dermed bare i den utstrekning det offentliges ansvar for tjenestene følger av formell lov eller regler gitt i medhold av formell lov, at offentlighetsloven vil gjelde for private rettssubjekter som utfører slike tjenester. Dersom det dreier seg om lovpålagte tjenester innenfor andre områder enn helse-, sosial- og utdanningssektoren, vil ikke loven få anvendelse på private rettssubjekter som utfører tjenestene. Etter bokstav d tredje punktum vil loven likevel ikke gjelde for enkeltpersoner som har fått i oppdrag fra det offentlige å utføre lovpålagte helse-, sosial-, og utdanningstjenester. Loven vil dermed for eksempel ikke gjelde for fastleger som driver i enkeltmannsforetak, støttekontakter mv. Annet ledd inneholder forskriftshjemler. Forskriftshjemlene i annet ledd knytter seg bare til rettssubjekter som omfattes av loven etter første ledd bokstav b til d. Etter annet ledd første punktum kan Kongen gi forskrift om gjennomføringen av loven i virksomheter der bare deler av virksomheten omfattes av loven. Denne forskriftshjemmelen kan for eksempel brukes til å klargjøre grensen mellom hvilke deler av virksomheten som omfattes av loven og hvilke deler som ikke gjør det. Etter annet ledd annet punktum kan Kongen for det første gi forskrift om at enkelte rettssubjekter eller grupper av rettssubjekter som faller inn under første ledd bokstav b til d, likevel ikke skal omfattes av loven når det overveiende antall av virksomhetens dokumenter vil kunne unntas fra offentlighet. Denne bestemmelsen har en viss parallell i § 11 annet ledd i gjeldende lov. Etter annet ledd annet punktum kan Kongen for det annet gi forskrift om at loven likevel ikke skal gjelde for enkelte rettssubjekter eller grupper av rettssubjekter som omfattes av første ledd bokstav b når særlige forhold knyttet til virksomhetens art tilsier at loven ikke bør gjelde. Det er her andre særlige forhold enn at det overveiende antall dokumenter vil kunne unntas, som kan gi grunnlag for å gi slike forskrifter. Bestemmelsen vil for eksempel kunne brukes når det offentlige oppretter stiftelser eller stiftelseslignende organer for å drive virksomhet hvor formålet er at virksomheten skal være fristilt fra offentlige myndigheter. Forskriftshjemmelen vil imidlertid også kunne brukes i andre tilfeller hvor rettssubjektets aktivitet ligger fjernt fra tradisjonell forvaltningsvirksomhet og graden av politisk styring er liten. Annet ledd tredje punktum er en videreføring av § 11 første ledd tredje punktum. Etter bestemmelsen kan Kongen gi forskrift om at visse rettssubjekter som faller utenom oppregningen i bokstav b til d, likevel skal omfattes av loven.
|
maalfrid_696301950e90cdb84ffa946c02dcd558cebecfd3_50
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.837
|
høyere verdi det er på pensjonskapitalbeviset, jo høyere blir også avkastningen etter at kostnadene er dekket. Et gjennomsnittlig pensjonskapitalbevis i dag er på nesten 39 000 kroner. I middelalternativet for kostnader innebærer dette at avkastningen må være ca. 2 pst. for å dekke kostnadene. Til sammenligning vil gjennomsnittlig årlig opptjening ved en stillingsandel på 20 pst. kunne være inntil om lag 2 500 kroner og i inntil 15 000 kroner for medlemmer som slutter innen 12 måneder, under realistiske forutsetninger. Dersom en antar en gjennomsnittlig pris for administrasjon på 450 kroner per medlem og en gjennomsnittlig pris for forvaltning på 0,6 pst. av kapitalen, betaler foretakene i dag samlet i underkant av 1,2 mrd. kroner i året til administrasjon og forvaltning av innskuddspensjonsordninger. Avhengig av utformingen kan et system med egen pensjonskonto innebære kostnadsansvaret for foretakets tjenestepensjonsordning helt eller delvis overføres fra foretaket til medlemmene. For den enkelte kan dette være snakk om ca. 450 kroner i året til administrasjon og ca. 1 pst. av kapitalen i forvaltningsgebyr, gitt at kostnadene for egen pensjonskonto blir om lag som for pensjonskapitalbevis. I dag ser det ut til at foretak med mange ansatte kan få vesentlig lavere pris for administrasjon og forvaltning enn foretak med få ansatte. Det ser videre ut til at prisen per medlem i små ordninger kan være høyere enn for et tilsvarende pensjonskapitalbevis, og med et vendepunkt ved ca. 10 medlemmer. Fordeler ved å unngå doble administrasjonsutgifter og stordriftsfordeler ved kapitalforvaltning kan likevel innebære kostnadsfordeler ved å samle kapital, også i pensjonsordninger med få ansatte. Besparelsen i administrasjonsutgifter kan utgjøre om lag 450 kroner per pensjonskapitalbevis som overføres til en pensjonsordning. I årene fra 2007 til 2015 har beholdningen av pensjonskapitalbevis økt med om lag 125 000 i året. Legges det som et øvre anslag til grunn at det etter innføring av en ordning med egen pensjonskonto, ikke utstedes nye pensjonskapitalbevis, men at kapitalen overføres direkte til konto i ny innskuddspensjonsordning, kan årlig gevinst ligge på om lag 50 mill. kroner første år, 100 mill. kroner neste år osv. I tillegg vil en løsning som samler allerede eksisterende pensjonskapitalbevis, kunne innebære en ytterligere besparelse på ca. 520 mill. kroner i året. Besparelsene avhenger også av prisene i de ordningene som eventuelt overtar pensjonskapitalbevisene. Den avtalen NHO har inngått med en av leverandørene, synes for eksempel å ha vesentlig lavere priser enn det som er vanlig at mindre foretak kan oppnå på egenhånd. Dersom det åpnes for å opprette egen pensjonskonto utenfor foretakets pensjonsordningen, må arbeidsgiver etablere et system for å sørge for innbetaling på rett konto. Egen pensjonskonto kan være et alternativ for medlemmene, men i ytterste 8 Samme forutsetninger som for beregningene i tabell 8.1.
|
maalfrid_9fdb886be236335420cc88f6d980469e5b83a154_63
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.77
|
Oppdragsgiver plikter å sørge for at anskaffelsen så langt som mulig baserer seg på konkurranse, jf. lovens § 5 annet ledd og forskriftens § 3-1 første ledd. Bakgrunnen for kravet er at konkurranser anses som et egnet virkemiddel for å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk i det offentlige, og bidra til økt verdiskapning i samfunnet i samsvar med lovens formål. Kravet til konkurranse gjelder uavhengig av anskaffelsens art og verdi. Oppdragsgiver plikter derfor også «så langt det er mulig» å sikre konkurranse om anskaffelser som følger fremgangsmåten i forskriftens del I, for eksempel for anskaffelser med en verdi under 500 000 kr. Se veilederens kapittel 14.2 om anskaffelser etter forskriftens del I. Kravet til konkurranse gjelder kun «så langt det er mulig». Hovedregelen er altså at konkurranse skal avholdes. I enkelte unntakstilfeller vil oppdragsgiver kunne tildele en kontrakt til en leverandør uten konkurranse, forutsatt at det foreligger hjemmel for dette i anskaffelsesregelverket. Dette vil typisk gjelde der det kun er én leverandør i markedet, og oppdragsgiver kan anskaffe ytelsen direkte fra leverandøren. Dersom anskaffelsen gjelder et ubetydelig beløp, kan forholdsmessighetsprinsippet i visse tilfeller også tilsi at det er tilstrekkelig å kontakte én leverandør. Eksempel: En kommune skal kjøpe inn cateringtjenester til den årlige sommerfesten for ca. 25 000 kr. I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å sjekke (for eksempel) to til tre leverandørers priser og menyer på Internett, gjennom e-post e.l. for å tilfredsstille kravet til konkurranse. KOFA sak 2003/243: En kommune skulle anskaffe bredbåndstjenester. I prosjektbeskrivelsen ble totalverdien anslått til ca. 4,25 mill. kr. Den aktuelle anskaffelsen var ikke omfattet verken av anskaffelsesforskriften eller forsyningsforskriften, kun lov om offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver valgte én leverandør uten å avholde en konkurranse. Klagenemnda kom til at oppdragsgiver hadde brutt det generelle kravet til konkurranse da de ikke vurderte alternative leverandører. Oppdragsgiver skal sikre at alle leverandørene behandles likt gjennom hele anskaffelsesprosessen, jf. lovens § 5 første ledd og forskriftens § 3-1 annet ledd. Dette gjelder blant annet ved valg av prosedyre, utarbeidelse av kunngjøring og konkurransegrunnlag i kvalifiseringsprosessen og tildelingsprosessen. 5 Jf. forskriftens § 2-1 annet ledd bokstav a (se veilederens kapittel 7.3.2), og § 14-4 bokstav c (se veilederens kapittel 7.4.4 ).
|
maalfrid_e4e5ddd06eb20aee91e9ef6b11789a4870bd5567_107
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
nn
|
0.474
|
dei første bedehusa i landet, starta fargeri, bakeri, bondehandel, veveri, spinneri, mølle, sildesalteri og gardsbruk. Han hadde meir enn 30 tilsette. I denne krinsen av vekte (mest haugianarar og herrnhutarar) blei det haugianske synet på opplysning og filantropi sett ut i livet. Barns oppvekstvilkår uroa Haugvaldstad. Han var merksam på problemet med fattige barn, og blei einig med vennene om å starte ein barneheim. I 1834 stifta dei ein skole og oppdragingsanstalt for fattige jenter, . «Hensigten er at opdrage fattige Pigebarn til duelige Tjenestetyende, og, saavidt Stiftelsens Virkekreds naaer, aat søge at fremme Gudsfrygt, Sedelighed, Arbeidssomhed og Tarvelighed.» I 1841 hadde barneheimen 20 jenter. Denne institusjonen har levd vidare, og er i dag den eldste barnevernsinstitusjonen i landet. Reidar Østerhaug har skrive om Josefinestiftelsen, og understrekar at det var ei klar kopling mellom indremisjon og skoledrift for dei haugianske og lekmannskristne stiftarane. Haugvaldstad fekk syn for misjonssaka på ei reise til Hamburg, og stifta i 1842, saman med haugianske venner, . Dette blei den første demokratiske landsdekkande foreininga i Norge. Det nye var at organisasjonen blei styrt av ei forsamling delegatar, utsendingar som representerte lokale foreiningar. Her var reglar for korleis styre og leiing skulle veljast og saker avgjerast. Alle delegatane hadde si rolle definert av kven dei representerte og ut frå kva oppgåve dei hadde i organisasjonen, ikkje ut frå si sivile stilling eller sin sosiale posisjon. I denne organisasjonen stod ikkje prestane over lekfolket. «Sjølv om prestane kunne dominere i Det norske Misjonsselskap, gjorde dei det fordi dei var valde, ikkje på grunnlag av embetet.» Som haugerørsla var den moderne vekkingsrørsla individorientert, og understreka at sann kristentru måtte vise seg gjennom ei markert omvending og eit «heilagt liv». På det organisatoriske planet var det likevel ein klar skilnad. Medan Hauge let sosiale band vere limet i eit laust landsdekkande fellesskap utvikla vekkingskristne i siste delen av 1800-talet verksemda si gjennom moderne demokratiske organisasjonar. Den haugianske venneflokken hadde vore ei relativt fåtaleg gruppe, med sterkast gjennomslag på Austlandet. Den moderne vekkingsrørsla fekk sterkast feste i vest. Ikkje minst knytt til Oftedals forkynning voks ho til å bli den største masserørsla ein til då hadde sett. Store folkemengder kom i rørsle, både 377 §1, Plan for Jofephines Stiftelse, en Opdragelses-Anstalt for fattige Pigebørn i Stavanger,1837 378 Østerhaug 2009 379 Det norske Misjonsselskabs arkiv 1841–1919 (Stavanger), boks 3:3: Konstituenternes namn ved Stiftelsen 1842. Jfr boks 3.2. 380 Try 1985:15 381 Furre 1987:
|
wikipedia_download_nbo_Brann Bataljonen_64023
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.91
|
'''Brann Bataljonen Bergen''' er supporterklubben til Sportsklubben Brann. Den ble stiftet i 2003 av Thorleif Steffensen, Kjell Morten Hjartøy og Bjarte Hjartøy. Bataljonen erstattet dermed Brann Supporter Team (BST), som begjærte seg selv konkurs tidligere samme år. De tre grunnleggerne dannet den nye organisasjonen for å samle supporterne. De ville også jobbe for å gi medlemmene gode tribuneplasser på Brann Stadion og på bortebaner, og andre fordeler. Et annet mål var å legge til rette for at medlemmene skulle kunne komme seg til bortekamper på en rimelig og sikker måte. Forgjengeren BST hadde 1642 medlemmer da den gikk konkurs i 2003. Bataljonen hadde i 2007 litt over 4000 medlemmer. I 2016 hadde medlemstallet vokst til 23000 medlemmer, ifølge supporterklubben selv. Brann Bataljonen hadde faste plasser på Store Stå på Brann stadion, inntil det kom en ny langside-tribune med kun sitteplasser. Nå er Brann Bataljonen flyttet til kortsiden som tidligere var "Hansa-svingen", nå Frydenbø. I september 2011 fikk Bataljonen en avdeling på Østlandet. Den fikk navnet Brann Bataljonen Øst (BBØ). Bataljonen synger en del på kampene, de mest kjente sangene er: ''Byen e'Bergen'' ''Vi e de beste! '' ''Kom igjen Brann!'' ''Vi e Brann!'' ''Vi e Brann Bergens stolthet!'' (synges av Store Stå, mens Hansa-svingen svarer: ''SK Brann Bergens stolthet'') Brann har et sangrituale som alltid gjennomføres før kampene, borte og hjemme. Da synges sangen «Nystemten», også kalt «Bergenssangen». Frem til 2008 ble sangen fremført med forsanger på hjemmekamper, men fra 2008 synges den av supporterne alene, uten forsanger.
|
wikipedia_download_nno_Jan Axel Blomberg_141062
|
wikipedia_download_nno
| 2,021 |
nn
|
0.601
|
'''Jan Axel «Hellhammer» Blomberg''' ( i Trysil) er ein norsk trommeslagar. '''Konsertmusikar'''
|
maalfrid_9aae4482b861bbda1e3c08aef85f06c425aa8ef1_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
fr
|
0.324
|
Under 19 år ................. 337 260 267 212 246 208 230 205 19 år ............................ 8 134 8 159 8 240 8 007 8 233 8 657 8 993 6 832 20 « ............................. 5 120 5 893 6 612 6 768 7 256 7 463 7 322 7 439 21 « ............................. 4 596 4 328 4 836 4 762 4 579 4 925 4 946 4 955 22 « ............................. 2 800 2 809 3 058 3 054 3 146 3 084 3 262 3 065 23 « ............................. 1 757 1 830 2 189 2 067 2 128 2 186 2 244 2 149 24 « ............................. 1 336 1 298 1 571 1 404 1 303 1 374 1 409 1 428 25 « ............................. 1 106 1 052 1 119 1 164 1 031 982 1 033 1 080 26 « ............................. 819 848 941 944 852 844 838 826 27 « ............................. 658 708 814 758 721 766 747 714 28 « ............................. 550 559 658 644 641 606 651 645 29 « ............................. 454 487 535 538 524 547 513 537 30 - 34 år .................... 1 751 1 820 1 944 2 002 1 845 1 879 1 986 2 164 35 år og over ............... 4 243 4 387 4 805 4 742 4 103 4 134 3 785 4 152 1 Nye studenter omfatter alle som tidligere ikke har vært registrert som student ved et universitet eller en høgskole. Under 19 år ......... 205 135 60 - 10 100,0 65,9 29,3 - 4,9 19 år .................... 6 832 3 645 2 618 - 569 100,0 53,4 38,3 - 8,3 20 « ..................... 7 439 3 326 3 178 26 909 100,0 44,7 42,7 0,3 12,2 21 « ..................... 4 955 1 844 2 291 36 784 100,0 37,2 46,2 0,7 15,8 22 « ..................... 3 065 936 1 598 40 491 100,0 30,5 52,1 1,3 16,0 23 « ..................... 2 149 531 1 215 23 380 100,0 24,7 56,5 1,1 17,7 24 « ..................... 1 428 438 728 24 238 100,0 30,7 51,0 1,7 16,7 25 « ..................... 1 080 323 563 14 180 100,0 29,9 52,1 1,3 16,7 26 « ..................... 826 244 450 7 125 100,0 29,5 54,5 0,8 15,1 27 « ..................... 714 217 392 6 99 100,0 30,4 54,9 0,8 13,9 28 « ..................... 645 196 358 3 88 100,0 30,4 55,5 0,5 13,6 29 « ..................... 537 168 263 4 102 100,0 31,3 49,0 0,7 19,0 30 - 34 år ............ 2 164 563 1 182 8 411 100,0 26,0 54,6 0,4 19,0 35 år og over ....... 4 152 964 2 507 31 650 100,0 23,2 60,4 0,7 15,7 1 Nye studenter omfatter alle som tidligere ikke har vært registrert som student ved et universitet eller en høgskole.
|
maalfrid_cd8b17c3d1189aa1b4429262911c135115ef5089_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
de
|
0.253
|
07.07.2019 Abel, Hans Jørgen Oslo 16.04.1934 23.07.2019 Anderson, Sissel Melitta Oslo 24.06.1938 10.07.2019 Andreassen, Arvid Oslo 15.07.1931 27.06.2019 Andresen, John Oslo 06.09.1920 22.06.2019 Andresen, Øystein Oslo 27.04.1940 07.07.2019 Anthonisen, Jarl Oslo 12.08.1943 04.07.2019 Augustson, Ingeborg Olga Oslo 29.08.1921 10.06.2019 Avdagic, Esad Oslo 05.01.1938 10.06.2019 Bache, Per Oslo 21.12.1945 24.07.2019 Backelin, Rigmor Oslo 08.11.1922 15.07.2019 Bahr, Knut Vidar Oslo 31.03.1956 06.07.2019 Baksvær, Martin Oslo 01.10.1926 26.07.2019 Balchen, Martha Oddbjørg Hølmo Oslo 21.01.1944 06.07.2019 Bang, Liv Oslo 17.10.1930 14.07.2019 Behrens, Anne Margit Oslo 02.05.1929 18.07.2019 Belsnes, Tore Oslo 17.02.1945 20.06.2019 Berg, Edle Sofie Oslo 23.03.1923 05.07.2019 Berg, Magnhild Oslo 24.05.1920 09.07.2019 Bergvad, John Arvid Oslo 01.09.1953 17.07.2019 Berntsen, Ingrid Oslo 15.02.1943 12.07.2019 Bjerke, Allis Ursin Oslo 26.02.1948 24.06.2019 Blaadammen, Nils Oslo 29.12.1947 29.06.2019 Bressum, Marit Ragnhilde Oslo 12.10.1920 18.06.2019 Broberg, Jorunn Oslo 22.08.1931 14.07.2019 Bromark, Tom Einar Oslo 02.09.1946 21.06.2019 Brovold, Agnes Kari Oslo 19.06.1930 10.07.2019 Bråthen, Reidun Oslo 20.01.1932 30.06.2019 Bull, Lill Johanne Oslo 23.11.1920 21.06.2019 Børresen, Nina Kristin Oslo 09.01.1976 16.07.2019 Calenius, Gullevi Monica Oslo 09.07.1934 09.07.2019 Cedervall, Finn Oslo 05.09.1937 26.06.2019 Christensen, Guri Oslo 30.04.1922 25.07.2019 Claussen, Ivar Olaf Kildal Oslo 24.10.1922 12.07.2019 Corona, Jose De Loro Oslo 26.04.1934 05.07.2019 Czajkowski, Witold Stanislaw Oslo 06.02.1935 28.06.2019 Dagsloth, Torstein Oslo 25.09.1950 17.07.2019 Dann, Per Clemeth Oslo 20.03.1944 08.07.2019 Dominguez, Ruth Eunise Mendoza Oslo 01.11.1959 28.06.2019 Dyrnes, Valborg Oslo 01.10.1931 19.06.2019 Eik, Reidun Oslo 15.06.1943 23.06.2019 Ekblad, Bård Fritjof Oslo 17.12.1945 19.07.2019 Ekhaugen, Jan Ole Oslo 06.08.1929 09.07.2019 Eklund, Anne Cathrine Oslo 07.02.1935 04.07.2019 Ellingsen, Ruth Oslo 10.11.1922 24.07.2019 Elmblom, Frank Alfred Oslo 16.01.
|
maalfrid_6a6a2e7fef5ec106207a78c68bd850e66b141d30_119
|
maalfrid_banenor
| 2,021 |
no
|
0.746
|
krysse over jernbanen. Det blir stasjon i Stokke sentrum, men variert stoppmønster skal utredes. Det er verdt å merke seg at Jarlsbergkorridoren, som langt på vei tilsvarer eksisterende trasé, inkl. jernbanesløyfe i Tønsberg, ikke foreslås videre utredet. Begrunnelsen fremgår av planprogrammets kapittel 7.1. Mellom Stokke stasjon og Furustad foreslås tre korridorer videre utredet. Torp vestkorridoren planlegges i dagsone fra Stokke sentrum, og går i området mellom Rørkollveien og Tassebekkveien, over Vårnesbekken, til Torp vest. I dette korridoralternativet planlegges det stasjon på Torp i nærheten av eksisterende terminal. Syd for Torp går korridoren med en kombinasjon av skjæring, tunnel og bro mot Unneberg og Øvre Hasle. Unneberg-korridoren sammenfaller i større grad med eksisterende trasé mellom Stokke og Torp, men går noe nærmere lufthavna gjennom Torp øst-området. En permanent stasjon vil ikke bli etablert før flyplassterminalen eventuelt flyttes til østsiden av rullebanen. Nytten av en «matestasjon» på Torp øst skal vurderes opp mot shuttlebuss fra Stokke/Sandefjord. Korridoren fortsetter vest for Bøleveien, over Stangeveien og videre sydover vest for Mjølløst Fra Storåsen/Påskeåsen, nordvest for Unneberg skole, er Torp-vest-korridoren og Unneberg-korridoren sammenfallende. Korridorene fortsetter sydvestover over Unnebergbekken mot Øvre Hasle, og derfra i kulvert/tunnel og videre i tunnel gjennom Mokollen, og i dagsone og bro over Sandefjordsveien fram til ny stasjon i området vest for Sandefjordsveien (langs Peder Bogens gate). Etter ny stasjon fortsetter korridoren i dagsone forbi Virik skole/Gemini mot Furustad. Den tredje korridoren som foreslås utredet mellom Stokke og Furustad, Gokstadkorridoren, er sammenfallende med Unneberg-korridoren frem til Torp øst. Videre sydover følger denne korridoren i stor grad dagens jernbanetrasé frem til dagens stasjonsområde i dagsone. På grunn av jernbanetekniske krav, samt krav til planfrie kryssinger, vil ny stasjon måtte være delvis hevet sammenlignet med dagens stasjon. En utvidelse av dagens stasjonsområde i lengderetning vil være nødvendig. Gokstad-korridoren sammenfaller med øvrige korridorer sydvest for Sandefjordsveien, videre mot Furustad. Det er verdt å merke seg at det tidligere lanserte «Badeparkalternativet» ikke foreslås videre utredet. Det gjør heller ikke en tidligere vist kobling mellom Torp vest og Gokstad-korridoren. Bane NORs begrunnelse for dette fremgår av planprogrammets kapittel 7.3. På den annen side er den tidligere manglende koblingen mellom Torp vest og Stokke sentrum nå medtatt. Mellom Furustad og parsellslutt ved Kleivertunnelen vest for Larvik foreslås to korridorer utredet. Kongegata-korridoren og Indre havn-korridoren. Begge korridorer fordrer tunneler under Hegdalåsen og gjennom store deler av Larvik by. Kongegata-korridoren har den korteste reisetiden, men forskjellen er ikke betydelig. Konsekvensutredning De tema som er relevant for planarbeidet skal konsekvensutredes for de angitte korridorer. Det er det foreliggende planprogrammet som angir de temaene som antas å være relevant for tiltaket.
|
maalfrid_793f1e6aea421154a6da9ce64746a17c45b9507a_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.945
|
avsluttes innen utgangen av 2021, men med de siste to års tildelinger vil prosjektaktiviteten opprettholdes. : Sammenlignet med regnskapet for første tertial i fjor er inntektene 2,4 millioner høyere i år, og nettobidraget er 700 000,- kroner høyere i år. Økningen på inntektssiden skyldes bl.a. forskyvning av NFR-inntekter på et prosjekt på grunn av forsinket oppstart av postdoktor. I tillegg til dette har det kommet inntekter på nye prosjekter med oppstart i 2017. Økningen i nettobidraget kommer delvis av frikjøp på nye prosjekter med oppstart i 2017. : Inntektene i årsprognosen er 2,3 millioner høyere enn i årsbudsjettet. Årsaken til dette kommer av at i årsbudsjettet ble det ikke tatt høyde for at ILOS skulle få tilslag på et EU-prosjekt. Inntekten for dette prosjektet utgjør 0,4 millioner av avviket. Mesteparten av det resterende avviket skyldes at NFR ikke overførte sluttutbetaling i løpet av fjoråret, samt forskyvning av inntekter slik at dette ble ført på årets regnskap. Nettobidraget i årsprognosen for 2018 er 200 000,- kroner høyere enn i årsbudsjettet. De regnskapsførte inntektene er 1 million kroner høyere enn det som er forventet for 1. tertial. Grunnen til dette er etterskuddsbetaling fra finansiør og forskyvning av inntekter. Regnskapsført nettobidrag er 0,2 millioner lavere. Langtidsprognosen viser en gjennomsnittlig inntekt på 13,2 millioner. Sammenlignet med årsprognosen for 2018, kan vi forvente en økning på 1,5 millioner kroner. Gjennomsnittlig nettobidrag i langtidsprognosen er på 4,6 millioner, og sammenlignet med årsprognosen for 2018 kan vi forvente en økning på 0,7 millioner. Dette skyldes oppsvinget i prosjektaktiviteten fremover. Styret godkjenner regnskapsrapporten for 1. tertial 2018.
|
maalfrid_f7a6c5b6e7fc1df150ae60f0205233133b737e93_2
|
maalfrid_nav
| 2,021 |
no
|
0.903
|
Målet med ordningen er å gi økonomisk støtte til frivillige organisasjoner som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering og er representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Tilskuddsordningen skal bidra til at frivillige organisasjoner kan gi sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom muligheten til: Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som opplever fattigdom og står i fare for, eller opplever, sosial ekskludering. Personer fra målgruppen har gjennom organisasjonen arbeidet aktivt mot fattigdom og sosial ekskludering. Organisasjonen har tatt initiativ for å styrke dialogen og samarbeidet med det offentlige og andre samfunnsaktører. Organisasjonen har drevet interessepolitisk arbeid for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Over denne ordningen gis det tilskudd til drift av organisasjoner som drives av sosialt og økonomisk vanskeligstilte og som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering. Det gis også tilskudd til Batteriene, Samarbeidsforum mot fattigdom og Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Det stilles følgende krav til organisasjoner som mottar støtte: a)Organisasjonen må i all hovedsak drives av målgruppen for ordningen,. b)Organisasjonen må være en interesseorganisasjon som arbeider for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering i Norge. c)Organisasjonen må være åpen for alle som tilhører den gruppen organisasjonen tar sikte på å representere. d)Organisasjonen må være demokratisk oppbygd. 1 Batteriene er ressurssentre for egenorganisering, selvhjelp med videre for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge. 2Organisasjoner som ikke er drevet av sosialt og økonomisk vanskeligstilte faller utenfor ordningen. 3 Organisasjoner som hovedsakelig driver humanitært, rehabiliteringsrettet eller tilsvarende arbeid faller utenfor ordningen. Det gis ikke støtte til drift av virksomhet som i hovedsak er tiltaksrettet. 4Organisasjoner for bl.a. personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke faller utenfor ordningen.
|
ruijankaiku_null_null_20010427_7_4_1_MODSMD_ARTICLE94
|
newspaper_ocr
| 2,001 |
no
|
0.864
|
HEINOLA Egentlig begynte det hele med at det var en del karer som terroriserte badstua i svøm mehallen i Heinola ved å holde tempen så høy og så lenge at ingen andre klarte å komme inn i bad stua. Til slutt fikk de portforbud! Dette førte til en artikkel i Ilta- Sanomat hvor de fikk forklare seg - og ideen om en badstu-VM ble utformet høsten 1998. Allerede sommeren etter ble det første ver densmesterskapet arrangert. Bortsett fra finlendere har det vært konkurrenter fra Sverige, Holland, Estland og til og med Sierra Leone. I år skal har noen russere meldt seg på allerede, men ingen nordmenn hittil. Årets konkurranse er i tida 3. - 4. august i Heinola sentrum. Prosjektsjef Sarianna Manselius klassifiserer VM i badstubading i samme kategori som kjerring bæring og myggdreping - uhøyti delige sommerarrangmenter med glimt i øyet, med mange biaktivi teter for hele familien. Åtte-ti tusen tilreisende kom mer til Heinola i løpet av helga. spesielt badstutorg med salg av alle slags badstuprodukter. I fjor var det 60 deltakere, de fleste menn. Konkurransen går ut på at du sitter i en badstu i 100-110 graders varme. En auto mat kaster en halv liter vann på steinene hver 30. sekund. Så skal man se hvem som sitter lengst. - Mennene har sittet 12 minut ter og kvinnene syv, forteller Manselius. Kun noen få av konkurrentene er helt ferske eller har lite erfa ring med badstubading. De fleste tar badstu hver uke og til og med i høyere temperatur. Dommerne sitter bak glasset og følger med. Hvis det er noen som har pro blemer, blir han/hun bedt om å avslutte umiddelbart. - Det har vært konkurrert i bad stu så lenge det har vært badstuer i Finland, mener Manselius. og vil minne om at beskrivelser om dette finner man også i litteratu ren, blant annet i Syv brødre. Hovedpremien på både herre og dameklassen er en gavekort på 2000 FIM og masse ære.
|
maalfrid_c57e1bcd454fe643829552246566c525bc04e2c9_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.855
|
12 2015–2016 Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) Sveriges Försvarsmakt, tilsvarende det norske Forsvaret, har i de siste årene gjennomført store endringer i sitt personellsystem. Verneplikten ble i 2010 gjort hvilende, og ble erstattet av et system med militært tilsatte. Verneplikten er imidlertid ikke opphevet i Sverige, og regjeringen kan ved behov gjeninnføre elementer av verneplikten uten behandling i Riksdagen. Alle svenske ungdommer er fortsatt pliktige til å fylle ut et elektronisk «beredskapsunderlag» fra og med det året de fyl ler 16 år. Dette tilsvarer sesjon del 1 i Norge. De som ønsket kunne deretter inntil 2015 søke frivil lig grunnleggende soldatutdanning av tre måne ders varighet, etterfulgt av verving for videre fag utdanning. Etter fullført fagutdanning kunne man enten fortsette i full tjeneste i inntil to perioder à seks år, eller som vervet reservist i inntil to perio der à 8 år. Personell som ikke ønsket videre utdan ning eller tjeneste etter fullført grunnleggende soldatutdanning, ble dimittert uten videre forplik telser. Det er lag om totalförsvarsplikt (1994: 1809) som regulerer verneplikt i Sverige. Loven er fra 1994, men det er gjort mange endringer i den siden 1994, spesielt i forbindelse med endringene som måtte til for å gjøre verneplikten sovende i 2010. Loven er kjønnsnøytral og inneholder mange av de samme momentene som de norske lovene, men detaljeringsnivået er noe lavere enn for de norske lovene. Blant annet har den en kro nologisk oppbygning sett opp mot forløpet av ver neplikten, egne krigsbestemmelser, bestemmel ser om militærnekting, og den omtaler også straff og erstatningsplikt. I Sverige er Hemvärnet frivil lig og det er bestemmelser på forskriftsnivå i Hemvärnsförordning (1997:146) som angir for mål, plikter og rettigheter i hemvärnet. I juni 2015 vedtok Riksdagen en ny langtids plan for det svenske forsvaret. Det ble som følge av dette også gjort endringer i personellsystemet. Endringene medførte blant annet at den frivillige grunnleggende soldatutdanningen nå også omfat ter den tidligere fagutdanningen. Lengden av den grunnleggende soldatutdanningen er derved økt fra 3 til 9-12 måneder for grunnutdanning (4-7 måneder for hemvärnet), før personellet eventuelt kan søke verving som stadig tjenestegjørende (GSS/K) eller frivillig reservist (GSS/T). Riksda gen innførte videre en ny personellkategori som kan disponeres med verneplikt (GSS/P). Perso nell som ikke ønsker videre tjeneste som frivillig vervet GSS/K eller GSS/T vil nå etter gjennom ført grunnutdanning kunne disponeres i mobilise ringsavdelingene med verneplikt. Det samme gjel der tidligere ansatt personell. Repetisjonsøvelser med vernepliktig personell (GSS/P) ble igjen gjennomført i november 2015, for første gang på mange år. Den svenske regjeringen oppnevnte høsten 2015 en egen «försvarsutredare», som innen høsten 2016 skal fremme ytterligere tiltak for revisjon av det svenske forsvarets personell system. Försvarsmakten har innført et to-befalssystem med inndeling i offiser og spesialistoffiser. Det er bestemmelser på forskriftsnivå, officersförordnin gen (2007:1268), som styrer den grunnleggende offisersutdanningen, rettigheter og plikter, gradssystem og tilsetting i det svenske forsvaret. I til legg gjelder også bestemmelser i mer generelle lover for offentlig ansatte, slik som lag om Anställ ningsskydd (LAS 1982:80) og medbestämmande lagen (MBL 1976:580), sammen med andre sen trale avtaler. Det danske forsvaret har i likhet med den svenske Försvarsmakten gjennomgått store personellmes sige endringer de senere årene. Det er verneplikt for alle menn i Danmark, men kun et fåtall må gjennomføre førstegangstjeneste på inntil 4 måne der. Alle danske menn med fast opphold i landet blir automatisk innkalt det året de fyller 18 år til det som kalles Forsvarets dag. Forsvarets dag erstatter den tidligere ordningen med sesjon. På Forsvarets dag avgjøres om man er egnet til vernepliktstjeneste.
|
maalfrid_1b8490e555bc769062145d54ad86e1e9db125afa_54
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
no
|
0.957
|
retning for bærekraftig utvikling, slik at man ikke gir med den ene hånden og tar med den andre, og i verste fall undergraver norsk politikk. En måte å sikre samstemthet på kan være at statsministerens kontor har overordnet ansvar for at bærekraftsmålene nås og at alle relevante departement og instanser involveres. Utviklingsland og mellominntektsland må sikres rettferdig adgang til teknologi som er miljømessig gunstig, og patentrettigheter bør fjernes for teknologier som er viktige for å nå målene. Norge bør gå aktivt inn i den nyetablerte "Mulltistakeholder Technology Facilitation Mechanism (TFM)", og bidra til at "Føre-var-prinsippet" håndheves på en effektiv måte. Norge bør også jobbe for at tradisjonell kunnskap blir anerkjent, bevart og benyttet. Norge bør opprettholde innsatsen for å beholde moratoriet mot storskala geo-engineering. Mange land mangler gode data, særlig for marginaliserte grupper, eller nøler med å gjøre data og statistikk tilgjengelig eller gi rom for kritiske røster som kan korrigere og supplere offentlig informasjon. Uten dette er det vanskelig å vite om man når målene. Disaggregerte kvalitetsdata må gjøres tilgjengelig. Statistikk-kapasitet bør bygges særlig i u-land. : For å nå bærekraftsmålene trengs samarbeid på tvers – offentlig og privat sektor, sivilsamfunn, akademia, FN og andre. Myndighetene bør tilrettelegge for et slikt åpent og inkluderende samarbeid. Norge og andre land bør i 2016 legge fram strategi og plan for hvordan den skal gjennomføre bærekraftsmålene, sikre finansiering og følge opp denne nasjonalt og internasjonalt, i samarbeid med sivilsamfunnet og andre relevante sektorer. For å kunne vurdere Norges og andre lands fremgang ift bærekraftsmålene trengs et utgangspunkt. Regjeringen må derfor sørge for å etablere en slik baseline. Vi oppfordrer Norge og andre land til å rapportere årlig på hvordan man ligger an og hva som gjøres for å nå målene, både nasjonalt og gjennom blant annet utenriks-, miljø- og næringspolitikken, og gjøre rapportene offentlig tilgjengelig. Sivilsamfunnet er ofte nærmere sårbare grupper og problemene, og kan bidra både som pådrivere, vaktbikkjer og implementerende partnere. Forum for Utvikling og Miljø vil sammen med organisasjoner hjemme og ute fortsatt gi tverrfaglige innspill til norske myndigheter, utarbeide forslag til hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt og dermed mer effektiv, og spre informasjon om bærekraftsmålene. Sammen med Fafo og CICERO har Forum for Utvikling og Miljø i år opprettet et Bærekraftsforum for å styrke kunnskap, debatt og samarbeid om bærekraftsmålene.
|
maalfrid_c606d2920e8a930b75168a74533128753f41c78f_98
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.699
|
Kapittel 5 99 Om lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell nådd. Fravikelse av prosedyrer og standarder vil kunne føre til en aller annen form for rettslig ansvar, f.eks. tap av autorisasjon. Når det inntrer skader som følge av tilsidesettelse av rutiner, vil det være mulig å plassere ansvaret for dette, noe som kan bidra til at nødvendige tiltak treffes for å hindre lignende overtredelser i framtiden. Den informasjonen som ligger i eventuelle skadehendelser kan, og bør, benyttes i den løpende evalueringen som utgjør et sentralt element i kvalitetssikringsarbeidet. Læring fra egenaktiviteter er fundamentalt i kvalitetssikringsarbeidet. Det er også tatt inn en bestemmelse om at behandlingen skal være innenfor allment aksepterte etiske grenser. Dette er særlig aktuelt innenfor smådyrpraksis, hvor behandlingsmulighetene nå er så omfattende at det kan vekke alminnelige etiske reaksjoner om alle muligheter blir tatt i bruk på dyr. Eksempler som kan nevnes er amputasjoner og ikke helbredende behandling av ondartet kreft som bare forsinker sjukdomsutviklingen. Slike etiske skranker er viktige fordi menneskene, og i denne sammenhengen spesielt veterinærene, har plikt til å ivareta dyrenes interesse. Hensynet til dyrenes velferd må gå foran faglige, økonomiske eller andre interesser hos dyrehelsepersonell eller eier. Det vises for øvrig til dyrevernlovens § 5 første og annet ledd som har en tilsvarende bestemmelse om avl og hold av dyr. Det vises også til uttalelse fra Rådet for dyreetikk, avgitt i mars 2000. Når ens egne kunnskaper eller ressurser ikke strekker til, må man, for å sikre en forsvarlig behandling, henvise dyreeier til annet dyrehelsepersonell som har nødvendig kyndighet, ekspertise eller utstyr. Manglende henvisning kan, dersom det oppstår skade, lede til erstatningsansvar for vedkommende dyrehelsepersonell. Behandling av sjukdommer hos dyr går mer og mer i retning av kompliserte metoder og utstyr. Dette krever en spesialisering også blant veterinærer, se kommentar til § 18. En ordning med spesialisering er etablert i regi av Den norske veterinærforening og Landbruksdepartementet. Ut fra dette, og det forhold at det er etablert mange dyreklinikker med avansert behandlingstilbud i tillegg til Norges veterinærhøgskole, mener departementet det bør lovfestes en henvisningsplikt, da man ikke kan forvente at alle veterinærer som driver allmenn praksis skal ha nødvendig erfaring i og utstyr til å håndtere ethvert sjukdomsproblem på forsvarlig måte. I slike tilfeller bør en veterinær ikke gi seg i kast med en behandlingsform hun eller han ikke behersker, men om det er mulig, henvise pasienten til en annen veterinær med nødvendig kyndighet og utstyr. Hva som utløser henvisningsplikten, vil undertiden måtte bero på et skjønn, der pasientens tilstand, den tid som er til rådighet, avstand til annet kvalifisert personell m.v. tas med i vurderingen. Plikten til henvisning vil nødvendigvis falle bort når denne muligheten ikke er tilgjengelig eller det vil være urimelig vanskelig å få behandlet dyret hos en spesialist.
|
maalfrid_c62699b9394363bad53f8801e9c7df9d933c5f0e_118
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.402
|
Eidfjord 2 Ole-Johnny Odland 1984 Eidfjord 3 Nina Eiken 1986 Eidfjord 4 Kari Lægreid 1990 Eidfjord 5 Håvard Sæbø 1999 Øvre Eidfjord 6 Elsa Maria Garatun 1948 Øvre Eidfjord 7 Gunn Hordvik Sandvik 1956 Eidfjord 8 Eirin Sandstå Kvale 1986 Eidfjord 9 Arne Bu 1960 Indre Bu 10 Susann Hotle 1994 Eidfjord 11 Lars Kristian Eidnes 1952 Eidfjord 12 Thomas Hereid Eide 1988 Eidfjord 13 Beathe Melkeråen 1971 Øvre Eidfjord 14 Tom Karsten Garen 1964 Vøringfoss 15 Olav Indgjerd 1964 Øvre Eidfjord 16 Liv Myklatun 1946 Øvre Eidfjord 17 Harald Myklatun 1962 Øvre Eidfjord 18 Erling Ljone 1964 Eidfjord 19 Geir Olmod Sæbø 1966 Øvre Eidfjord 20 Evy Prestegård 1972 Eidfjord 21 Kjell Rune Fyllingslid 1969 Brimnes 22 Leiv Henry Sæbø 1951 Øvre Eidfjord 23 Laila Langeland Hereid 1968 Øvre Eidfjord Side Lister og kandidater 07.06.2019 08:42:
|
maalfrid_3b5d66efeb3ac5021359411f32901fd4733d20bd_88
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.263
|
debt: ADFtests (T=120,Constant+Trend; 5%=-3.451%=-4.04) D-lag t-adf beta Y_1 sigma t-DY_lag t-prob AIC F-prob 4 -3.173 0.97786 0.01076 9.834 0.0000 -9.007 3 -1.318 0.98766 0.01460 2.740 0.0071 -8.405 0.0000 2 -1.012 0.99031 0.01500 0.6632 0.5085 -8.358 0.0000 1 -0.9521 0.99095 0.01497 4.894 0.0000 -8.371 0.0000 0 -0.5377 0.99443 0.01637 -8.200 0.0000 Table 35: ADF test for debt ddebt: ADFtests (T=120, Constant; 5%=-2.891%=-3.49) D-lag t-adf beta Y_1 sigma t-DY_lag t-prob AIC F-prob 4 -2.448 0.79065 0.01109 1.775 0.0785 -8.955 3 -2.222 0.80973 0.01119 -9.135 0.0000 -8.944 0.0785 2 -4.097** 0.56439 0.01464 -2,642 0.0094 -8.415 0.0000 1 -5.766** 0.43828 0.01501 -0.6302 0.5298 -8.373 0.0000 0 -7.302** 0.40486 0.01497 -8.378 0.0000 Table 36: ADF test for the first difference of debt housewealth: ADFtests (T=120,Constant+Trend; 5%=-3.451%=-4.04) D-lag t-adf beta Y_1 sigma t-DY_lag t-prob AIC F-prob 4 -2.973 0.95356 0.02797 7.851 0.0000 -7.097 3 -1.552 0.97027 0.03462 1.269 0.2071 -6.678 0.0000 2 -1.417 0.97295 0.03471 -1.034 0.3032 -6.681 0.0000 1 -1.559 0.97047 0.03472 2.446 0.0159 -6.688 0.0000 0 -1.298 0.97501 0.03545 -6.654 0.0000 Table 37: ADF test for housing wealth dhousewealth: ADFtests (T=120, Constant; 5%=-2.891%=-3.49) D-lag t-adf beta Y_1 sigma t-DY_lag t-prob AIC F-prob 4 -3.387* 0.55913 0.02789 2.976 0.0036 -7.110 3 -2.703 0.64555 0.02882 -7.305 0.0000 -7.052 0.0036 2 -5.543** 0.21684 0.03473 -1.134 0.2593 -6.688 0.0000 1 -7.539** 0.12521 0.03477 1.187 0.2378 -6.693 0.0000 0 -8.717** 0.21173 0.03483 -6.698 0.0000 Table 38:
|
maalfrid_217b64d20400eeaf5b1ebf9c758cc517a9577475_4
|
maalfrid_domstol
| 2,021 |
no
|
0.904
|
De er ikke enige i at innklagede var ukontrollert. De mener det var rett og riktig at klager ble irettesatt. De oppfattet klager som fremprovoserende overfor innklagede. Part – K – har i hovedsak uttalt følgende: Det var D som hadde ordet, da klager tok ordet. Innklagede gav beskjed om at ingen måtte ta ordet utenom tur. Klager fortsatt å ta ordet, selv om D pratet. Innklagede gav da beskjed til klager at det var han som styrte hvem som pratet. Klager gav seg ikke og fortsatte. Innklagede hevet stemmen kraftig, pekte på klager og uttalte at nå var det nok og klager måtte holde munn. Klager føyde seg etter innklagedes krav. Part – L – har i hovedsak uttalt følgende: Etter hans mening har klager skildret situasjonen slik som også han oppfattet den. Innklagede pekte også på klager. Da han omtalte rettsmøtet i ettertid, brukte han ordet uprofesjonell oppførsel om innklagedes irettesettelse av klager. Flere andre parter tok også ordet utenom tur, uten å bli tilsnakket slik som klager. At det var klager som fikk tilsnakk og ikke de andre skyldtes nok at innklagede og klager har hatt en del konfrontasjoner tidligere, både i oppstarten av denne saken og i tidligere jordskiftesaker i Z. Part – M – har i hovedsak uttalt følgende: Hans opplevelse av situasjonen var at innklagede hadde en kraftig reaksjon mot klager og den var omtrent slik klager beskriver. Foranledningen var slik klager beskriver, at klager selv tok ordet utenom tur, i likhet med flere andre parter, han selv inkludert. Saken gjelder veirettigheter til eksisterende vei, og er nokså betent. Det er sterke følelser i sving og de ulike partene har ulike motivasjonsfaktorer. Med det som bakteppe mener han at rettsmøtet foregikk på en ryddig og saklig måte under ledelse av innklagede. Alle parter fikk være tilstede under hele rettsmøtet og gi sine forklaringer. Part – N på vegne av Z kommune - har i hovedsak uttalt følgende: Han møtte for Z kommune i rettsmøtet. Han opplevde hendelsen som klager beskriver omtrent slik det fremgår av klagen. Hendelsen fant sted tidlig i rettsmøtet i forbindelse med presentasjon av partene og fremsettelser av påstander i saken. Innklagede ledet etter hans syn rettsmøtet i en mer uformell stil enn det han har opplevd i andre rettsmøter. Intensjon kan ha vært å skape en hyggelig tone mellom parter som i utgangspunktet virker å ha et ugreit forhold til hverandre. Dette ble ikke vellykket da det medførte at de mest engasjerte partene i saken stadig tok ordet utenom tur. Andre, inkludert han selv, som prøvde å følge normal folkeskikk og rekke opp hånden for å be om ordet, ble oversett av innklagede og fikk aldri ordet. Han tror innklagede innså at han måtte få møtet over i mer ordnede former og det var i denne forbindelse av det oppstod det han vil kalle et munnhuggeri mellom innklagede og klager. Etter dette ledet innklagede resten av rettsmøtet og befaringen på en god måte.
|
maalfrid_a597e087a71c1f45802a0335c0811bbcc8b64b7a_89
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
oc
|
0.145
|
Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Kr. 49 826 456 80 858 415 49 065 937 96 887 891 100 957 162 40 605 5 — 2 565 761 1 715 728 3 348 708 7 415 926 — 035 905 83 424 176 781 665 100 236 599 108 373 088 40 605 55 50 1 ----- 292 701 11 332 033 9 488 397 15 405 759 9 059 799 144 691 328 606 94 756 209 60 115 642 358 117 432 887 185 296 56 270 062 16 000 2 300 846 4 343 000 6 803 425 872 000 — 56 312 606 92 455 363 55 927 062 108 838 933 116 560 887 185 296 1 030 993 2 867 901 1 211 441 2 354 426 3 283 438 9 974 6 764 893 11 538 927 3 618 357 9 035 229 12 572 141 11 533 861 073 5 020 037 3 206 055 3 919 098 3 978 912 — 6 503 676 2 689 886 1 682 776 2 743 645 2 484 599 23 789 6 453 667 5 918 416 3 183 102 5 853 607 4 706 770 7 145 2 406 926 2 306 028 2 887 500 5 014 793 5 237 500 1 188 6 045 525 6 971 297 5 303 046 13 599 518 8 342 156 424 080 1 762 926 — 3 723 106 7 831 551 — -- 30 490 833 39 075 418 21 092 277 46 243 422 48 437 067 53 629 674 825 6 672 537 6 003 237 11 936 035 7 681 811 195 573 31 165 658 45 747 955 27 095 514 58 179 457 56 118 878 249 202 321 800 2 997 101 1 975 500 14 831 569 1 291 634 , — 30 843 858 42 750 854 25 120 014 43 347 888 54 827 244 249 202 , I 24 545 072 44 348 758 29 689 388 53 993 177 59 936 021 -÷- 13 024 — 4 659 496 3 485 160 3 469 724 1 377 988 -÷ 50 882 25 162 948 49 008 254 33 174 548 57 462 901 61 314 009 -÷- 63 906 305 800 –:-- 696 255 2 367 500 -÷- 8 028 144 -±- 419 634 — 25 468 748 49 704 509 30 807 048 65 491 045 61 733 643 -÷.
|
maalfrid_0a7fe8b5e69b27929f505000c0e575cc8cf463b4_10
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021 |
no
|
0.884
|
Kurs "Veileder i næringsutvikling"
|
wikipedia_download_nbo_Kayode Akinsanya_499280
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.95
|
'''Kayode Akinsanya''' (født 9. juni 1976) er en nigeriansk badmintonspiller. Han representerte Nigeria under Sommer-OL 1996 i Atlanta, der han ble utslått i første runde i singel.
|
maalfrid_0ea42e4fdefc8c67a33b5ce653b35fa7481862db_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
da
|
0.765
|
Træsliberier 1892 og 1893.
|
maalfrid_b28545d1ea8f511abfc1e6d2994a2f2a3bdfb345_2
|
maalfrid_nmbu
| 2,021 |
en
|
0.769
|
Business A: Accounting & Finance Module: Finance III Frequency Winter term Duration 1 semester When taught 2./3. semester Credit points 7,5 Time 225 h 1 Structure of the Module No. Courses Type Credit Points Credit hours 1 Financial Econometrics V+Ü 7,5 4 2 Language of instruction English 3 Content of the module This lecture applies modern econometric methods to current questions from the field of finance, risk-management and commodity markets. We will both explore the theoretical dimensions of the models used as well as apply the methods to real-life datasets. 4 Competences Students learn the basic and advanced methods of financial econometrics. They apply the methods using datasets and thereby learn both the application of econometric methods as well as the caveats associated with real-life data, data gathering and data mining. The use of econometric software (R, mathlab) is an essential part of this course. 5 Examinations Written and graded exam covering the entire module (90 minutes) or presentation (30min) based on written case study's expose. The mode of the exam will be assigned at the beginning of the course. 6 Type of Examination Covering the entire module Relating to individual courses 7 Requirements -none- Recommended: Knowledge in statistical and econometrical methods, prior knowledge in finance, e.g. one of the modules. Due to limited PC-capacities you need to apply for this course. 8 Status of the Module Elective Module in the M.Sc. programmes Wirtschaftswissenschaften, WiWi für ein Lehramt am Berufskolleg (Modellversuch), Wirtschaftsmathematik, Wirtschaftsingenieur-wesen, Logistik, Mathematik und Statistik. 9 Module Coordinator Prof. Dr. Peter N.
|
maalfrid_86f2d2a2a9c8475780395d5d09b45d7f0036ea44_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.685
|
Etter tilsynet har vi motteke handlingsplan som synliggjer handlingsaktivitet innan VA- sektoren i 2015 i høve budsjettramme. Vi tek dette til etterretning. I tillegg til gjennomføring av kontrollen, vart det gitt informasjon om ny rettleiar om risikovurdering for ytre miljø i avløpsanlegg: Brevet er elektronisk godkjent og sendast utan underskrift. Sakshandsamar: Ildiko Nordensvan, telefon:
|
nordlandsavis_null_null_19700226_77_9_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 1,970 |
no
|
0.875
|
Forslag om utvidelse av sykehjemsavdelingen ved Korgen Aldersheim med 35 senger. Hemnes kommunestyre vedtok i mø le 26. mai 1966 å bygge ut Korgen Aldersheim Øog en komite ble valgt for a søke kontakt med arkitekt Øog vurdere mulighetene for finanseiering av bygget. Det er innhentet et forslag til utvide Ise av pleieavdelingen med 16 sengeplasser. Dette utvidelsesforsla get er fremmet for det forelå behovs anaiyser for eldreomsorgen i kommu nen. Etter at dette spørsmålet er blitt nærmere vurdert av sosialsjefen, har sosialstyret pa. bakgrunn av sosial sjef ons rapport fattet slikt vedtak: bindelse rned budsjettbehandlingen 1970.Sosialstyret mener at utbyggin gf,n av pleieavdelingen ved Korgen Aldersheim Øo- ominnredningen av ■ sokkeletasjen ved Hemnes gamleheim ■ rnå komme igang våren 1970. Ut fra de opplysninger som forelig . ger, har formannskapet avgitt sådan innstilling: Sykeheimisav&elingen ved Korgen Alders- Øo- sykcheim blir å utbygge med ca. 35 senger. Det forutsettes en rasjonell utnyttol.se av tomten. For mannskapet får fullmakt til å anta. arkitekt/konsulenter. Når prosjektet med kostnadsoverslag Øog finansierings plan foreligger, skal saken forelegges kommunestyret.
|
maalfrid_bc4a1f0d73648a33aebfb84356c2f15189fe4f4e_149
|
maalfrid_khrono
| 2,021 |
no
|
0.883
|
følger med bruken. Det er å anta at lærere ikke bruker slike ressurser slavisk, men setter dem inn i en større pedagogisk sammenheng. Det er likevel grunn til å spørre om ikke lærebøker og ressurser er med å forme hva lærerne gjør, og hva de vektlegger i undervisningen. I 2000 gikk myndighetene bort fra en sentral godkjenningsordning for lære bøker. Begrunnelsen for dette, som en samlet kirke, utdannings og forsknings komité sto bak, var å gi skolene, lærerne, kommunene og fylkeskommunene større muligheter for selv å utforme opplæringen (Meld. St. 28 (2015–2016), 75). Forutsetningen var at forlag, forfattere og fagmiljøer selv skulle sørge for kvalitetskontroll av bøkene. Men det forutsetter også at den enkelte lærer og skolene er i stand til å vurdere bøkene og læremidlene som ledd i et overordnet pedagogisk opplegg, slik at det ikke blir bøkene og læremidlene som styrer undervisningen. Det er uklart hvor godt denne profesjonelle bruken og vurde ringen av læremidlene håndteres blant lærere og i skolen. Departementet har erkjent at lærebøkene står sterkt, men har vært mest opptatt av å sikre kvaliteten på dem. I meldingen framkommer imidlertid et ønske om «å se på tiltak som kan gjøre skolene og lærere mer bevisste på valg og bruk av læremidler. Økt bevisstgjøring skal styrke deres vurderinger av læremidlenes kvalitet». Men er «økt bevisstgjøring» her tilstrekkelig? Vurdering og valg av læremidler må skje i en profesjonell sammenheng der lærerne selv har innflytelse. Det forutsetter faglig, didaktisk og pedagogisk kompetente lærere og sterke profesjonsfelles skap på skolene. Satsingen på IKT i skolen har ført til flere endringer i måten kunnskap og informasjon gjøres tilgjengelig, organiseres og deles på. Utdannings og forskningsdepartementet la i 2004 fram «Program for digital kompetanse 2004–2008», en handlingsplan som varslet en omfattende satsing på IKT innen for hele utdanningssystemet. Fra politisk hold ble det blant annet framholdt at digitaliseringen kunne revolusjonere undervisning og læring i skolen og bidra til en tiltrengt innovasjon (Skagen 2014). Den nye digitale skolehverdagen reiser spørsmålet om hva slags kompetanse hos lærerne som kreves for å kunne håndtere de nye digitale mediene på en kompetent og pedagogisk fruktbar måte. I dag benytter lærere verktøy som interaktive tavler og nettbrett i sin undervis ningspraksis, men også nye digitale samarbeidsplattformer for kommunikasjon, erfaringsutveksling og informasjonsdeling med elever, foreldre, skoleledelse og kollegaer. Tilegnelse, bruk, produksjon og bearbeiding av digital informasjon, digital dømmekraft, operativ bruk av IKT og digital kommunikasjon trekkes gjerne fram som sentrale områder ved digital kompetanse (Egeberg et al. 2012).
|
maalfrid_8fa6f6812131cc278d3a0fc18431fc49270f984e_2
|
maalfrid_statsbygg
| 2,021 |
no
|
0.857
|
ningsarbeid frem mot det endelige stortingsvedtaket om Bjørvika-lokalisering i 1999 som resultat av kulturminister Anne Enger Lahnsteins "fotavtrykksstrategi". Deretter sluttføring av funksjons- og romprogram, fulgt av arkitektkonkurranse og forprosjektering, til nytt stortingsvedtak om forprosjekt og kostnadsramme i 2002. Og endelig seks år med detaljprosjektering og bygging frem til at kulturminister Trond Giske kan lande det hele ved åpningen i 2008. I 1994 la vi i Den Norske Opera (DNO), med styreleder Egil Monn-Iversen i spissen, frem vår "hvitbok", en argumentsamling for nytt operahus og med en beskrivelse av hva vi da ønsket å oppnå med et nytt operahus: • Operahuset skal muliggjøre en virksomhet som kan nå og engasjere et stort og sammensatt publikum, så vel voksne som barn og ungdom, innenlandske så vel som utenlandske besøkende. • Operahuset skal muliggjøre et stort og allsidig repertoartilbud innenfor opera og ballett, musikkog danseteater. Det skal være mulig å kunne tilby vekslende repertoar fra dag til dag. • Operahuset skal muliggjøre en kunstnerisk virksomhet av høyeste standard og gi publikum mulighet for fullverdige opera- og ballettopplevelser. • Operahuset skal muliggjøre at det norske og internasjonale opera- og musikkteaterrepertoar og ballett- og danseteaterrepertoar bevares, formidles, utvikles og fornyes. • Operahuset skal gi gode, rasjonelle og hensiktsmessige arbeidsvilkår for alle yrkesgrupper innen virksomheten og derved fremme institusjonens produktivitet og kunstneriske yteevne. • Operahuset skal gi muligheter for mottakelse av internasjonale opera- og ballettgjestespill. • DNOs riksdekkende virksomhet skal gis ytterligere vekstkraft og utviklingsmuligheter. DNO som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter skal styrkes. • Operahuset skal ha en plassering og en utforming som synes i bybildet og som derved kan markere institusjonens og kunstartenes betydning i nasjonens og hovedstadens kultur- og samfunnsliv. Det er en stor tilfredsstillelse å konstatere at vårt nye operahus ser ut til å kunne oppfylle alle disse mål og ønsker! Norge har omsider fått et fremtidsrettet hus for opera og ballett! Likevel: Det perfekte operahus finnes ikke. Et ballett- og operahus er per definisjon et kompromiss: et kompromiss mellom funksjonalitet og estetisk form. Et kompromiss begrunnet i det faktum at et operahus skal huse flere kunstarter – opera, ballett og musikk, samt en rekke tekniske, håndverksmessige og administrative funksjoner, som hver har sine iboende spesifikke og i hovedsak ulike krav, og som til dels er i konflikt både i forhold til form og funksjon. Det sier seg selv at en patinerer i fargeriet har andre krav til arbeidsstedet enn en sangsolist i sitt øvingsstudio, at en dekorasjonssnekker i verkstedet har andre arbeidsmiljøutfordringer enn en ballettdanser i prøvesalen. Listen kan gjøres svært lang. Man kan hevde at disse utfordringer langt på vei måtte kunne løses dersom vi ser på hvert fag og hver kunstart for seg. Men problemene tårner seg lett når vi må hensyn ta "den tredje faktor", nemlig logistikk og samvirke. Alle disse fag og funksjoner skal integreres og prosseseres sammen frem mot et helhetlig kunstnerisk og opplevelsesmessig resultat. Det er i denne streben mot det sømløse samvirke at friksjon og motstridende funksjonskrav tydeliggjøres. Sterkest kommer dette til uttrykk på det sted i teaterhuset der sannhetens øyeblikk skal åpenbares, igjen og igjen: I overgangen mellom scene og sal, der kunstinstitusjonen møter sin egentlige oppdragsgiver – publikum. Ikke uten grunn har dette området – under prosceniumsåpningen over orkestergraven - fått den uttrykkssterke benevnelsen "krigssonen". Her skal ulike krav fra sangerne, danserne, orkestermusikerne, dirigentene, regissørene, koreografene, scenografene, lyssetterne (for å ha nevnt bare de viktigste…) forenes til et produkt som bærer helhetlig over til publikum, både auditivt og visuelt. At scenen er hjertet i ethvert teaterhus er ubestridelig. Om institusjonen har høy puls eller hvilepuls avhenger av scenens aktivitet og intensitet. Hjertet som metafor på scenen henspiller imidlertid også på en annen sterk funksjonsmessig sammenheng: Alle delfunksjoner ønsker å ligge så nær opp til hjertet, altså scenen, som mulig, enten dette er prøvesalene, garderobene eller verkstedene. I hvert fall burde så å si alle funksjoner – ut fra effektivitets- og logistikkhensyn – ligge på samme plan som scenen. En umulighet selvsagt. Også to andre premisser må trekkes inn, og som i de aller fleste tilfeller bidrar til å forsterke kompromisset: Arealmessige og økonomiske rammer krever vilje og evne til prioritering.
|
maalfrid_0d0eef1bb155d605b1a4cdcf5275bd9f3404692c_10
|
maalfrid_ntnu
| 2,021 |
no
|
0.994
|
Prøvefisket ble gjennomført 13.-16. august 2012. Innsamling av dyreplankton og hydrografi ble gjennomført 15. august 2012. Elver og bekker i Stugusjøen ble undersøkt 20.-21. september 2012 og 2. oktober 2012. Hydrografiske målinger ble tatt på to målepunkter i august (figur 1). Temperaturmålinger ble tatt i dybdeprofil fra overflate til bunn. Siktedyp og innsjøfarge ble målt ved hjelp av Secchiskive uten bruk av vannkikkert. Vannprøvene ble tatt i overflaten på to stasjoner (figur 1). Prøvene ble analysert ved akkreditert laboratorium (Analysesenteret, Trondheim kommune). Vannprøvene ble analysert på følgende parametere: fargetall (410 nm), kalsium, total nitrogen, total fosfor og totalt organisk karbon. I tillegg ble vannets ledningsevne og pH målt ved prøvetaking på begge stasjonene. Innsamling av dyreplankton ble foretatt på to stasjoner (figur 1) i august ved bruk av planktonhåv med diameter 29 cm (gir åpning på 660 cm²) og en maskevidde på 90 μm. På hver av stasjonene ble det tatt tre parallelle vertikale håvtrekk og hvert håvtrekk ble tatt fra 20 meters dyp og opp til overflata. Prøvene ble fiksert på Lugols løsning i felt og seinere gjennomgått under stereolupe på lab. Det ble foretatt artsbestemmelse og lengdemåling av de vanlige artene for biomasseberegning. Biomasseverdiene ble beregnet ut fra kjente regresjoner mellom lengde og tørrvekt. Prøvefisket ble utført med totalt 4 bunngarnserier, en flytegarnserie, samt småmaska bunngarn. Det ble fisket med et ulikt antall garnserier i ulike netter. Figur 1 viser områder for garnsett med bunngarn, bunngarnlenker og flytegarn. Prøvefisket i 2012 omfattet totalt 15 garnnetter med flytegarn, 53 garnnetter med standard bunngarn, 15 garnnetter med finmaska bunngarn samt 2 netter med grovmaska garn på 52 mm (12 omfar). Standard bunngarnserien (KJW-serien) bestod av 7 garn på 1,5 x 25 m med følgende maskevidder i mm (omfar): 45 (14), 39 (16), 35 (18), 29 (22), 26 (24) og 2 x 21 (30). Hver bunngarnserie ble i tillegg supplert med et småmaska garn på 15,5 mm (40) og et på 12,5 mm (50). Det ble i tillegg fisket to netter med ett garn med maskevidde på 52 mm (12), dette ble satt som en del av lenkegarna. Flytegarnserien bestod av 5 garn på 6 x 25 m med maskevidder på 35 (18), 29 (22), 26 (24), 19,5 (32) og 16,5 (38) mm (omfar). Det ble fisket med bunngarn langs østre og vestre bredd av sjøen samt i begge ender (nord og sør) slik at stort sett alle bredder av sjøen ble fisket. Flytegarn ble benyttet i tre netter i sørlige del av sjøen over dypere deler av innsjøen. Bunngarna ble satt tilfeldig fra land enkeltvis eller i lenker for å fiske på dypere vann. Hver lenke bestod av både grov- og finmaskede garn og garna ble satt på 10-37 meters dyp. All fisk ble artsbestemt, veid, og fiskens lengde målt til nærmeste mm fra snutespiss til enden av halespissen naturlig utstrakt (naturlig lengde). Alder for ørret ble bestemt ut fra avlesning av skjell. For røye var analysene av skjell vanskelige med mye uoverensstemmelse mellom alder lest av skjell og otolitter, så her ble otolitter brukt til aldersanalyse. Som uttrykk for vekst ble alder ved lengde benyttet.
|
maalfrid_27200b26f6353b0a9c192208173aed224c14a986_11
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.72
|
RD 97/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte i Tjønnglupen - Bente Skreen 2015/8172 RD 98/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte i Kaldvellglupen - Arnfinn Lauritzen og Ivar Håker 2015/8164 RD 99/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Kongsvoll landskapsvernområde - Bruk av snøskuter ifm. isfiskekonkurranse på Gåvålivatnet - Drivdalen IL 2016/621 RD 100/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP - Åmotsdalen LVO - Transport med snøskuter til hytter 356/1/118-1 ved Flatbekktjønn og 356/1/118-2 ved Urdvatnet - Asbjørn Sletten Stølen og Reidun Synnøve Stølen 2015/8182 RD 101/2016 Delegert vedtak - Dispensasjon - Åmotsdalen landskapsvernområde - Transport av ved fra egen skog og kjøring med snøskuter ifm. hogst på 67/2 - Asbjørn Sletten Stølen og Reidun Synnøve Stølen 2015/8179 RD 102/2016 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde 2016-2020 - Mari Randi Heggvoll 2016/680 RD 103/2016 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Veslvonin 2016-2020 - Inger Mai Loe 2015/7993 RD 104/2016 Delegert vedtak - Dispenasjon - Knutshø landskapsvernområde - Kjøring med snøskuter til Trøasætra 2016-20120 - Per Ole Bjørndal 2016/618 RD 105/2016 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte 2016 - Knut Krokrud 2015/7735 RD 106/2016 Delegert vedtak - Knutshø LVO - dispensasjon - skutertransport til hytte i Orkelkroken 2016-2010 (leiekjører)
|
maalfrid_c20732db1b764a81b588d146aae4d597f6a1ef33_35
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.706
|
Hele den årlige inntektsrammen skal fordeles på nettnivå. OBS! I de tilfeller hvor nettselskapet i eget regionalt distribusjonsnett kun er sin egen kunde i/overfor eget lokalt distribusjonsnett, må nettselskapet justere beløpene i feltene for «Årlige inntektsrammer fordelt på nettnivå» i note 5.1 slik at utgående saldo for mer-/mindreinntekt går i null/blir kr. 0,- på regionalt distribusjonsnett pr. 31.12. i note 5.2 (post 178/299). : Fordel hele den nye rammen i linjen årlig inntektsramme fordelt på nettnivå. Det vil da være avvik mellom årlig inntektsramme lagt inn i programmet fra før og fordelt årlig inntektsramme. NVE må da kontaktes for å overføre/låse rapporten. Under overskriften for nettvirksomheten rapporteres mottatt tariffstøtte, tilknytningsavgift, åpnings-/stengingsgebyrer o.l., opp-/nedkobling byggestrøm, fortjeneste leveringspliktige kraftleveranser, inntekter ved salg av systemtjenester, andel av gebyrinntekter i balanseavregningen og andre inntekter (andre inntekter enn inntekter fra nettleie fra forbrukere). For transmisjonsnettet gjelder andre inntekter også flaskehalsinntekter innenlands og flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser. Feltene vises kun for Statnett SF. Inntekter som tarifferes/inngår i faktisk inntekt, som stenging og åpning av anlegg, opp-/nedkobling byggestrøm m.v., skal føres under Tilknytningsavgift, Åpnings-/stengingsgebyrer o.l. og Opp- /nedkobling byggestrøm på nettnivået inntekten tilhører. Fortjeneste fra leveringspliktige kraftleveranser rapporteres i linjen Fortjeneste leveringspliktige kraftleveranser og oppgis i 1000 kr. Beløpene overføres automatisk til note 5.1 fra note 1.1 for rapportering av post 310 Kraftomsetning. Se note 1.1 ovenfor for detaljer om rapporteringen. Elsertifikatordningen beskrives nærmere under post 391 Andre driftsinntekter/nettjenester (note 7) og post 600 Andre driftskostnader inklusive (note 14). Andre inntekter er inntekter som ikke gjelder inntekter knyttet til nettleie fra forbrukere. Det skal gis forklaring på hva posten "Andre inntekter" gjelder i eget forklaringsfelt. Andre inntekter gjelder inntekter for nettjenester som ikke omfattes av øvrige poster og oppgis i 1000 kr.
|
wikipedia_download_nbo_EM i friidrett innendørs 1979_401631
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.474
|
Det '''10. EM i friidrett innendørs''' ble arrangert 24. og 25. februar 1979 i Wien i Østerrike, i Ferry-Dusika-Hallenstadion. * Maik Richter - 10. Hallen-Europameisterschaften 24.-25.02.1979 in Wien / AUT (resultater) * Todor Krastev - Athletics indoor championships 1979 Vienna AUT Ferry Dusika Halle 24.25.2 (resultater)
|
wikipedia_download_nbo_Timanhøydene_130351
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.864
|
'''Timan''' eller '''Timanhøydene''' (russisk: Тиманский кряж (''Timanskij Krjazj'') er et høydedrag lengst nord i Europeisk Russland. Mesteparten av Timan ligger i Komi-republikken, mens den aller nordligste delen ligger i det autonome området Nenetsk og Arkhangelsk oblast. Høyeste punkt i Timan er 463 moh. Timanhøydene, som ligger vest for de nordlige Uralfjellene, er en del av Den østeuropeiske slette. Det ligger vest for elva Petsjora og deler Det nordrussiske lavland i en vestlig og en østlig del. Timan ender ved Barentshavet i nord. Landskapsbildet i Timanhøydene, som ligger i Taiga- og Tundrabeltene, kjennetegnes av et bakkete og berglendt åsterreng som er blitt slipt og formet av ismassene i istidene. Flere elver har sine kilder i Timanhøydene. De viktigste er Petsjoras sideelv Izjma, Mezen og Vytsjegda, som er en sideelv til Nordre Dvina. Den største byen i det ellers tynt befolkede Timan er Ukhta, som ble grunnlagt på 1930-tallet for å åpne Timan for utvinning av råstoffer. I Timan-området finnes mange forskjellige mineralforekomster − blant annet gass, olje, bauxitt og titanmineraler.
|
wikipedia_download_nbo_Andrija Pavlović_455571
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.715
|
'''Andrija Pavlović''' (født 16. november 1993) er en serbisk fotballspiller som spiller for den danske Brøndby IF.
|
maalfrid_23c61040d1c6e2d2c12592d4a34daebe3d155ca3_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.524
|
Organisering av GS‐ oppstartbedrifter 1. IDEE‐fasen 2. Planleggingsfasen 3. Deltidsfasen 4. Første heltidsfase 5. Konsolideringsfasen 6. Det blir alvor 7. Shakeout fasen 8. Rekruttering 9.
|
maalfrid_376764a93c7607b83a86d6250adac7d826fc73a6_84
|
maalfrid_oslomet
| 2,021 |
en
|
0.967
|
We were a group, here they do one week, which they call … they don't call it integration week, but it could have been, where the trainees in the entire D., so, Madrid, Barcelona, Bilbao, Valencia, Lisbon, go during that initial week, we all go to Madrid, where we have a week of conferences and lectures. (Associate, 26 years old) In one of the firms, the informal position of the coach was created. The coach is not responsible for promoting professional values, but instead labour values, as the distribution of work, problems between members of a team, and others, and it's a clear influence of the business world in the organisation of the law firm (Galanter & Henderson, 2008). Each firm develops its own training method, albeit with many similarities between practices of the same size, that are based on and inspired by the exchange of information and knowledge with international offices, through partnerships and especially through the possibility of accomplishing a secondment of their own lawyers that will subsequently bring back learnings on the mode of organisation and production of legal activities. This practice is highly valued by lawyers, as confirmed by L., an associate in a large national firm: S. went to Skadden, S. is a lawyer here in the office, she went to Skadden for four months to do arbitration, when she returned, she implemented the best, for me, the best in-house training measure of the last … since I have been here, it was during the lunch hour. The training lunches given by litigation to corporate, we have to eat anyway, and litigators train us on important topics where we debate the part of the solicitor and the barrister and have a brainstorming session to see how we can improve clauses, resolve problems, and how to improve the service to the client. The training method incorporates all the types of activities that the lawyer will carry out: how to investigate, how to write procedural documents, how to invoice, how to behave before the client, how to write emails, whom much time is given to carry out a task, partition of a project into small tasks divided by various team members with different hierarchical levels. The training period is very extensive in E., and involves a training period in Portugal, in all the areas, what each area does, what each supporting area does, what software we use, we do a series of specific training and then we have another period of one week in London, where they basically give us the foundations, tell us what is expected of a trainee of E., what type of tasks we will be called upon to do, how these tasks should be done, how the revision of texts should be done, how legal texts should be drawn up, then we have classes of legal English, we have classes in other languages. (Associate) Standard training is the most visible form of assuring that the trainees learn and internalize the firm's work modes and can reproduce them, whether in the manner that they write an email, investigate an issue, write a procedural document, or start the preparation of a contract. Standardisation offers advantages to the organisation, but likewise to the lawyer. 3 Period of permanence in another firm or company for acquiring new professional skills and practices or more closely supporting a client in the implementation of a project.
|
maalfrid_ca43850da9f7e3f278153ab1a138275f9af35452_16
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.831
|
Kart 2.2 viser fordelingen kun for dem med bakgrunn fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, omtalt som EØS etc. Forskjellen mellom dette og det foregående kartet er primært at fordelingen av EØS-innvandrerne er jevnere (mellom 0,9 og 15,1 prosent) enn den er for innvandrerne under ett, og at det her er hele 127 kommuner med høyere andel EØS-innvandrere enn landsgjennomsnittet, mot bare 43 kommuner over snittet da alle innvandrere ble regnet med. Fylkene har ikke veldig store forskjeller, de går fra Oslo med 8,8 prosent til Nord-Trøndelag med 2,7 prosent. I de fleste fylkene er det færre fra EØS etc. enn fra resten av verden, men det er ganske likt i Rogaland og Hordaland, og flertall fra EØS etc. i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Innvandrerne og deres norskfødte barn er som tidligere nevnt særlig konsentrert om Osloregionen (se kart 2.1). Ser vi nærmere på EØS-innvandrerne alene (kart 2.2) finner vi et mønster som ikke er like enkelt å beskrive. Nesten alle kommuner rundt Oslo ligger over landsgjennomsnittet (5,5 prosent), noen til dels godt over, men de høyeste andelene finner vi i småkommuner med ganske perifer beliggenhet. De størst andelene (12,0 til 15,1 prosent) finner vi på kysten i Møre og Romsdal og Trøndelag (Frøya, Sande, Hitra og Stordal), Hasvik (Finnmark), Hemsedal (Buskerud), og med Træna (Nordland) helt på topp. Dette er alle relativt små kommuner, slik at antallet innvandrere der likevel ikke er så stort. De har alle fått dekket et behov for arbeidskraft ved innvandring fra EØS-regionen. I tillegg til dem som er nevnt, er det relativt mange EØS-innvandrere i en rekke kommuner i Hallingdal (og en i Valdres), i Ryfylke og langs kysten videre nordover, med flest i Finnmark. Noen av disse kommunene kommer vi tilbake til når vi skal se på hvilke land som har det største antall innvandrere i kommunene (knyttet til kart 6.1). I likhet med kommunene med flest EØS-innvandrere, er også de med færrest EØS- innvandrere spredt over hele landet, og disse er også ofte ganske små og perifere kommuner. Vi finner mange fra Møre og Romsdal til Troms, og ellers noen enkeltkommuner spredt over hele Sør-Norge. Uten at vi har mulighet til å gå inn på hvilke ulikheter som karakteriserer små kommuner med stor og liten andel EØS- innvandrere, ligger det nær å anta at årsakene til forskjellene er å finne i lokale variasjoner i arbeidskraftsbehovet, og i næringslivets vilje og evne til å rekruttere arbeidskraft fra resten av EØS-området. Dette kan være næringsliv med et arbeidskraftsbehov som ikke så lett lar seg dekke i den sterke konkurransen det er om arbeidskraften i Norge, men som likevel kan konkurrere godt om arbeidskraft i EUs nye medlemsland. Eksempler kan i tillegg til bygningsarbeidere, være arbeidskraft til fiskeindustrien, bussjåfører eller for eksempel kjøttskjærere til bedrifter i Sogn eller skipsrørleggere og andre til verftsindustrien på Mørekysten. I denne gruppen av ganske små kommuner med relativt mange EØS-innvandrere finner vi også kommuner som Fyresdal og Nissedal i Telemark, Bremanger i Sogn og Fjordane og Tolga i Hedmark. Her er det mange fra Nederland og Tyskland som har slått seg ned, trolig tiltrukket av en kombinasjon av fri natur og mulighet til arbeid (se kap 6). Selv om det er 24 kommuner som har større andel EØS-innvandrere enn Oslo, er likevel antallet i Oslo by (vel 53 000) langt større enn i noen annen kommune. Blant de kommunene med større andel enn Oslo, er det ingen som har over 750 EØS-innvandrere. Dette er kommuner med mellom 1 000 og 8 000 innbyggere, i tillegg til Træna med sine 500 bosatte. Bergen har 15 000 EØS-innvandrere (5,8 prosent av folketallet), Stavanger (8,6 prosent) og Bærum (8,3 prosent) har om lag 10 000 hver, men andelen av befolkningen er altså lavere enn Oslos 8,8 prosent. I de ti kommunene med flest EØS-innvandrere bor 43 prosent av alle EØS- innvandrerne, da vi så på alle innvandrere var det over halvparten.
|
maalfrid_33396412f7a6af1ddbd58fecfca8da69460ab417_1
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.782
|
Relativt antall partikler i skallet der partikkelen befinner seg betegnes med =. Vi kan videre bruke likning til ˚a oppdatere posisjon til partikkelen: = Merk at vi har delt gass-skya inn i 100 kuleskall og behandler alle partikler innen et gitt kuleskall p˚a samme m˚ate. Alle partikler innen et gitt kuleskall blir antatt ˚a bli p˚avirket av massen til alle partikler i alle kuleskall p˚a innsiden, men ikke fra det gitte kuleskallet. I det innerste kuleskallet (som er en kule) antar vi at det ikke virker gravitasjonskrefter. N˚ar det etterhvert blir mange partikler her s˚a bryter antakelsen v˚ar sammen. Algoritmen som har blitt brukt i denne artikkelen starter med et sett med utgangsposisjoner og hastigheter for partiklene og utvikler deretter disse posisjonene fremover i tid under p˚avirkning av tyngdekraft. Etter hvert tidssteg s˚a blir ny temperatur og radius for skya beregnet. Totalmassen til gass-skya er 1 solmasse fordelt p˚a 500 partikler. Vi brukte utgangsposisjoner og hastigheter tatt fra tidligere arbeider [] og bruker, som forklart i forrige avsnitt, kinetisk energi til ˚a finne at temperaturen til gass-skya er = 20K. I figur viser vi et histogram av hastighetene til partiklene i, og-retning separat. Vi antar at gassen er ideel noe som betyr at hastighetene skal følge Maxwell-Boltzmann-fordelingen. For ˚a kontrollere at dette stemmer, har vi plottet Maxwell-Boltzmannfordelingen for = 20K p˚a toppen av histogrammene og f˚ar bekreftet at vi har en ideel gass. Vi hadde litt problemer med a f˚a plottet riktig i starten helt til vi inns˚a at histogrammet m˚atte normaliseres slik at integralen under kurven blir 1 p˚a samme m˚ate som Maxwell-Boltzmannfordelingen. For ˚a gjøre beregningene raskere, s˚a velger vi ˚a kjøre simuleringen med kun 50 partikler. Vi kjører s˚a simuleringen i 70.000 tidssteg. I figur ser vi hvordan midlere radius og temperatur til skya utvikler seg med tiden og til slutt stabiliserer seg p˚a en radius som tilsvarer 1.4 ganger solradien. Kelvin som er for lavt til at fusjonsreaksjoner kan sette igang. I figur s˚a viser vi histogrammet til hastighetsfordelingene til partiklene etter simuleringen samt et plott av Maxwell-Boltzmann-fordelingen for temperaturen som partiklene har i siste tidssteg. Vi ser at gassen enda oppfører seg tilnœrmet som en ideel gass. Vi ser at størrelsen p˚a gass-skya og temperaturen har stabilisert seg uten at vi har f˚att dannet en stjerne. ˚Arsaken til dette finner vi n˚ar vi innser at radien p˚a det innerste skallet v˚art likner radien til skya. Som beskrevet over, s˚a beregner algoritmen v˚ar ikke gravitasjonskrefter for partiklene i det innerste skallet. Dermed vil radien aldri kunne krympe videre. Til slutt kjører vi koden p˚a nytt uten friksjonsledd. S˚a lenge det ikke er noe som bremser partiklene, s˚a vil vi tro at de faller innover mot sentrum, men s˚a kommer ut igjen med samme hastighet. Det blir som banebevegelser i et fler-legeme-system. Kanskje vil radien endres litt, men det er ikke gitt at vi f˚ar kollaps til en mye mindre radius. Dette stemmer godt med det som vi ser i simuleringa. I koden har vi gjort flere antakelser og tilnœrmelser som gir urealistiske resultater. Som allerede diskutert over, s˚a vil simuleringen bryte sammen n˚ar alle partiklene er samlet i den innerste kula. Da trenger vi flere skall eller en reskalering hvor skallene blir omdefinert innenfor den nye tettere gass-skya. I dette arbeidet skal vi ikke undersøke dette nœrmere. For ˚a teste at dette virkelig er ˚arsaken til problemet, s˚a kjørte vi simuleringen p˚a nytt med 200 skall istedenfor 100. Da kollapset gass-skyen som ventet til halvparten av radien som vi fant over. Hvis vi ser bort fra disse tilnœrmelsene s˚a m˚a vi undersøke andre tilnœrmelser som vi har gjort: Spesielt lengden p˚a tidssteget i Eulermetoden er det viktig ˚a undersøke om er lite nok. Er tidssteget for stort s˚a vil bevegelsene vœre veldig unøyaktige.
|
maalfrid_fb312b403258131199f6cd14ca152fd9513228ff_56
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021 |
no
|
0.828
|
Riksrevisjonen vil peke på at departementet synes å mangle en strategi for å møte de utfordringene som oppstår når datahastigheten i Nødnett viser seg ikke å tilfredsstille helsesektorens behov for datakommunikasjon og tjenester. Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er svakheter knyttet til funksjonalitet og kvalitet i løsningen. Svakhetene leder blant annet til at ambulansepersonell i gitte tilfeller velger å bruke mobiltelefon ved innmelding av pasienter til akuttmottak og ved konsultasjon av lege. Dette medfører at det formidles sensitive helseopplysninger over mobiltelefon i områder der Nødnett er utbygd. Riksrevisjonen konstaterer at Datatilsynet ikke anser at overføring av sensitive personopplysninger over mobil telefon som tilstrekkelig sikkert i henhold til kravene i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Datatilsynet godtar likevel bruk av mobil telefon som en midlertidig løsning inntil Nødnett er utbygd nasjonalt. Riksrevisjonen registrerer at Helse og omsorgsdepartementet har erfart at det er begrensninger i kapasitet, dekning og hastighet i Nødnett. Departementet er derfor først og fremst opptatt av Nødnett til talekommunikasjon. Riksrevisjonen registrerer videre at departementet på grunn av begrensinger i Nødnett ser behov for at det utvikles systemer for bruk både i Nødnett og andre nett. Riksrevisjonen peker på at løsninger som involverer kommersielle nett gir risiko for at kommunikasjon av viktig helseinformasjon ikke når fram, spesielt når mobilnettet er overbelastet på grunn av stor trafikk eller ved større ulykker og hendelser. Riksrevisjonen er spørrende til at helsetjenesten ikke prioriterer test og utvikling av applikasjoner for å kunne utnytte de tilgjengelige datakommunikasjonstjenestene i Nødnett. Riksrevisjonen konstaterer at Helsedirektoratet ikke er gitt full innsikt i nødnett kontrakten og dermed ikke har en helhetlig oversikt over innfridde funksjonalitetskrav og restanser på helseområdet.
|
maalfrid_0fe8def89f6217994aa116b795a6d781620a32e8_1
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
no
|
0.31
|
1. INNLEDNING OG BAKGRUNN..................................................................................... 4 1.1 Undersøkelse av småbåthavner i Trøndelag............................................................... 4 2. METODE ........................................................................................................................... 5 3. RESULTAT ....................................................................................................................... 6 4. VURDERINGER ............................................................................................................... 7 4.1 Kort vurdering av de utvalgte grunnstoffene ved småbåthavnene............................. 8 4.1.1 Tinn (Sn) ............................................................................................................ 8 4.1.2 Bly (Pb) .............................................................................................................. 8 4.1.3 Kobber (Cu)........................................................................................................ 8 4.1.4 Kvikksølv (Hg)................................................................................................... 9 4.1.5 Sink (Zn), kadmium (Cd), krom (Cr), nikkel (Ni) og arsen (As)....................... 9 4.2 Generelle anbefalinger ............................................................................................... 9 5. LITTERATUR ................................................................................................................. 14 Figur 1. Kart som viser de utvalgte småbåthavnene i undersøkelsen.................................. 5 Figur 2. Pussing med telt (t.v.) og uten (t.h). Det er fare for spredning til et større område .............................................................................................................................. 10 Tabell 1. : Konsentrasjoner av arsen og tungmetaller i overflatejord fra småbåthavner i Sør-Trøndelag rundt Trondheimsfjorden, oppgitt i mg/kg (ppm)..................................... 6 Tabell 2. Konsentrasjoner av arsen og tungmetaller i overflatejord fra småbåthavner i Nord-Trøndelag rundt Trondheimsfjorden, oppgitt i mg/kg (ppm). ................................. 7 Tabell 3. Innhold av utvalgte grunnstoffer i flomsedimenter fra Trøndelag og fra overflatejord i Trondheim. Tall i mg/kg (ppm)..................................................................
|
maalfrid_8b0b4a17f1eeefa956c717ea61abd978e7012f89_228
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.644
|
Kapittel 11 229 Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) Bestemmelsene om listeforslagene og valgstyrets og fylkesvalgstyrets behandling av disse finnes i valgloven §§ 25 og 26. Innleveringsfristen for listeforslag er 31. mars (§ 25 nr. 1 bokstav a), og fristen for å trekke tilbake et listeforslag er 20. april (§ 25 nr. 4). Valgloven § 25 har bestemmelser om hvilke krav som stilles til forslag til valglister som innleveres fra partier eller grupperinger som ønsker å delta ved valget. Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. Partiet eller gruppen utarbeider forslag til valgliste, som deretter skal godkjennes av valgmyndighetene. Det er valgstyret som godkjenner lister til kommunestyrevalget, og fylkesvalgstyret som godkjenner listeforslag til fylkestingsvalget og stortingsvalget. Listeforslagene skal leveres innen 31. mars i valgåret. Et listeforslag anses innlevert når det er kommet henholdsvis valgstyret eller fylkesvalgstyret i hende, for eksempel ved at det er innlevert til valgstyrets eller fylkesvalgstyrets leder. I valgloven er det utrykkelig slått fast at innlevering til post eller telegraf må godtas, jf. valgloven § 25 nr. 1 bokstav a tredje punktum. Tilsvarende gjelder ved tilbakekallelse av listeforslag, jf. valgloven § 25 nr. 4 tredje punktum. Departementet har også antatt at listeforslag som sendes på faks innenfor fristen, er tilstrekkelig til at fristen er overholdt. Men det er en nødvendig forutsetning at liste med original underskrift i tillegg sendes i posten med en gang. Listeforslaget skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken gruppe forslaget går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling, jf. valgloven § 25 nr. 1 bokstav b. Registrerte partier skal bruke partiets registrerte navn i listeoverskriften. Det er ikke adgang til å bruke et annet navn som undertittel, heller ikke lokalavdelingens navn. Det fremgår uttrykkelig av § 25 nr. 2 at det heller ikke er adgang til å ta med tilleggsinformasjon til velgerne om den gruppe som står bak valglisten i forbindelse med listeoverskriften. Hvis flere registrerte partier stiller fellesliste, må alle partienes registrerte navn være med i listeoverskriften. Tilsvarende må det registrerte partiets navn være med i listeoverskriften når partiet stiller liste sammen med en gruppe som ikke er registrert som parti. Det er likevel antatt at valgloven ikke er til hinder for at en fellesliste av flere registrerte partier eller en fellesliste av et eller flere registrerte partier og andre grupper, har med en fellesbetegnelse i listeoverskriften i tillegg til de registrerte partienes navn.
|
firdafolkeblad_null_null_19761004_71_75_1_MODSMD_ARTICLE31
|
newspaper_ocr
| 1,976 |
nn
|
0.671
|
To trauste nitti-åringar. Det var B—98 —9 år sidan han var i Florø sist, fortalde han. Det er no snart på tide å lage eit kart over byen, sa Seim. Riving og bygging hadde endra bybiletet so mykje at det beint fram var vanskeleg å fin ne fram. Han var elles ikkje til hengjar av denne glas- og plastkul turen som no rådde grunnen i bu miljøet.
|
maalfrid_05f0efab2ee44b2ee36407a5a16a13e5bbeb8a99_13
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021 |
en
|
0.271
|
(51) (11) (21) 20084228 (22) 2008.10.09 (30) 2006.05.08, US, 11/430,676 (86) 2007.03.08 (86) PCT/US2007/06021 (24) 2007.03.08 (41) 2008.10.22 (45) 2018.08.20 (73) Microsoft Technology Licensing, LLC, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (72) Michael L Michael, c/o Microsoft Corp, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) William L Scheidel, c/o Microsoft Corp, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) Benjamin Alan Leis, c/o Microsoft Corp, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) Karan Mehra, c/o Microsoft Corp, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) Venkatasubrahmanyam Raman, c/o Microsoft Corp, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) Natalia V Varava, c/o Microsoft Corp, One Microsoft Way, WA98052 REDMOND, USA (US) (54) Å omdanne maskiner til virtuelle maskiner (51) (11) (21) 20110533 (22) 2011.04.07 (30) 2008.10.03, US, 12/245,121 (86) 2009.10.01 (86) PCT/US2009/059160 (24) 2009.10.01 (41) 2011.04.28 (45) 2018.08.20 (73) Baker Hughes, a GE company, LLC, 17021 Aldine Westfield, TX77073 HOUSTON, USA (US) (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (72) Songhua Chen, 2001 Rankin Road, TX77073 HOUSTON, USA (US) Wei Shao, 2001 Rankin Road, TX77073 HOUSTON, USA (US) (54) (51) (11) (21) 20080850 (22) 2008.02.18 (30) 2005.07.19, US, 60/701,001 2005.12.29, US, 11/323,965 (86) 2006.06.21 (86) PCT/EP2006/05971 (24) 2006.06.21 (41) 2008.04.17 (45) 2018.08.20 (73) Fraunhofer-GES zur Förderung der angewandten Forschung EV, Hansastrasse 27C, 80686 MÜNCHEN, Tyskland (DE) Agere Systems Inc, 1110 American Parkway NE, PA18109-9138 ALLENTOWN, USA (US) (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (72) Johannes Hilpert, Herrnhüttestrasse 46, 90411 NÜRNBERG, Tyskland (DE) Karsten Linzmeier, Elise-Spaeth-Strasse 4, 91058 ERLANGEN, Tyskland (DE) Ralph Sperschneider, Debert 75, 91320 EBERMANNSTADT, Tyskland (DE) Christof Faller, Rte de la Maladiere 6, 1022 CHAVANNES- RENENS, Sveits (CH) (54) Konsept for kopling av gapet mellom parametrisk flerkanals audiokoding og matrise-surround flerkanalkoding (51) (11) (21) 20080769 (22) 2008.02.12 (30) 2008.02.11, US, 61/064,004 (24) 2008.02.12 (41) 2009.08.12 (45) 2018.08.20 (73) Institutt for Energiteknikk, Postboks 40, 2027 KJELLER (74) PROTECTOR INTELLECTUAL PROPERTY CONSULTANTS AS, Oscars gate 20, 0352 OSLO, Norge (72) Alexander G Ulyashin, Tennisveien 6C, 0777 OSLO Smagul Karazhanov, Harald Solbergs vei 2, 1064 OSLO Arve Holt, Veslefjellet 33, 2015 LEIRSUND (54)
|
altaposten_null_null_20120612_44_133_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 2,012 |
no
|
0.457
|
Ordfører Laila Davidsen mener sosialistene skviset det nye regi met i kampen om plassene i styret til Alta Kraftlag.
|
maalfrid_41d934d40007ad99759aa812b3affafeb9da7eb8_83
|
maalfrid_nbim
| 2,021 |
no
|
0.815
|
4.13 Konsolidering av datterselskaper Norges Bank har etablert datterselskaper som utelukkende utgjør investeringer som ledd i Norges Banks forvaltning av investe ringsporteføljen til Statens pensjonsfond utland. Det utarbeides konsernregnskap for investeringsporteføljen, med konsolidering av disse datterselskapene. I henhold til årsregnskapsforskrift for Norges Bank § 34, 1. ledd, siste setning, utarbeides det kun konsernregnskap for investeringsporteføljen. Datterselskaper utgjør utelukkende investeringer som ledd i forvaltningen av investeringsporteføljen til Statens pensjonsfond utland, og utelates derfor fra konsolidering i Norges Banks resultat og balanse, i henhold til årsregnskapsforskrift for Norges Bank § 23, 4. ledd. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeidelse av eierinteresser i datterselskaper. Ved utarbeidelse av konsern regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner og mellomværende. Konserninterne poster består av lån og egenkapital finansiering fra investeringsporteføljen til datterselskaper for å finansiere eiendomsinvesteringer i datterselskaper. Utlån gjøres til markedsrenter og er utstedt i datterselskapets funksjonelle valuta. Utover dette inkluderes alle poster i datterselskapet i investe ringsporteføljens totalresultat, balanse og kontantstrømoppstilling. Dette inkluderer drifts og forvaltningskostnader i datterselskapet, som er presentert som Andre kostnader. 4.14 Nærstående parter Norges Bank er eiet av staten og har anledning til å følge unntaksregelen i IAS 24.25 vedrørende opplysninger om transaksjoner med staten som nærstående part. Vedtatte standarder og IFRS og IFRIC fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt Endringer i IAS 12 Inntektsskatt Endringen i IAS 12 innebærer at utsatt skatt på investeringseiendommer målt til virkelig verdi under IAS 40 Investeringseiendom mer i utgangs punktet skal fastsettes basert på en forventning om at eiendelen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Forvent ningen faller bort dersom to nærmere angitte kriterier er oppfylt. Endringen omfatter også en innarbeiding av SIC 21– Inntektsskatt – gjenvinning av ikkeavskrivbare verdiregulerte eiendeler som angir at utsatt skatt på ikkeavskrivbare eiendeler som måles i henhold til verdireguleringsmodellen i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr alltid skal fastsettes basert på en forventning om at eien delen vil bli gjenvunnet ved salg (og ikke bruk). Ikrafttredelsestidspunktet for endringen i IAS 12 er satt til 1. januar 2012, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Norges Bank forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012, under forutsetning av at den blir godkjent av EU. Norges Bank forventer ingen vesentlige effekt på totalresultat eller virkelig verdier av investeringseiendommer i balansen. Endringer i IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som selskapet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Norges Bank forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012 under forutsetning av at den blir godkjent av EU. Det vurderes at endringen ikke vil få vesentlig effekt for bankens noteopplysninger. IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 erstatter klassifikasjons og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre forret ningsmodellen tilsier at de skal føres til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virke lig verdi med verdi endring over resultat (virkelig verdi opsjon), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Alle porteføljer av aksjer, obligasjoner og finansielle derivater hadde på overgangstidspunktet en forretningsmodell som tilsier klassifisering som målt til virkelig verdi også innenfor IFRS 9. Det vurderes slik at dersom forretningsmodellen endres så mye at klassifisering som målt til amortisert kost inntreffer etter IFRS 9, så vil klassifisering innen kategoriene utlån og fordringer eller holde til forfall for finansielle eiendeler, eller andre forpliktelser målt til amortisert kost, også inntreffe etter IAS 39 Finansielle instrumenter: innregning og måling. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Norges Bank forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013, under forutsetning av at den blir godkjent av EU. Implementering av IFRS 9 vurderes ikke å medføre vesentlige endringer i klassifikasjon, innregning eller måling for regnskapsrapporteringen.
|
maalfrid_6f9300b3571e789199ce44de453049ec7ffc8693_77
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
gl
|
0.084
|
t X ' ' _ k - v . '
|
maalfrid_7f4f10b81e6dd22193449d4f5cbb7a715a8bfbe0_41
|
maalfrid_kystverket
| 2,021 |
no
|
0.803
|
713364-RIM-RAP-003 7. juni 2019 Side 42 av 82 livshistorie omtalt. Sjørøya lever i Nordland, Troms og Finnmark, og på Svalbard. Grensa går ved Bindalen i sør, og den er antatt å være bestemt av temperaturer i havet. Arten veier vanligvis mindre enn to kilo, men kan komme opp i fire til fem kilo i enkelte elver. Sjørøya har mange likhetstrekk med sjøørreten. Bestandene består både av fisk som vandrer til havet (anadrom), og individer som blir igjen i vassdraget (stasjonær). Det varierer også mellom vassdragene hvor mange fisk som vandrer, og det blir flere jo lenger nord man kommer. Sjørøya blir, som både laksen og sjøørreten, til smolt før den vandrer ut i sjøvannet. Tidspunktet og antallet som vandrer ut varierer mye. Som regel skjer utvandringen i mai og juni, men også så sent som i månedsskiftet juni-juli på Svalbard. Alderen ved utvandringen er høyest lengst nord i leveområdene. Den er fra ti til tolv år på Svalbard. Oppholdet i sjøen varer vanligvis fra 30 til 50 dager. Arten er også i enda større grad enn sjøørreten knyttet til de nære kystområdene våre, og den vandrer derfor sjelden mer enn 20 til 30 kilometer fra elva hvor den vokste opp. I Tanamunningen vil dette tilsvare at den oppholder seg i nærheten av tiltaksområdet. Under det første oppholdet i salt-/brakkvann vokser den mye, vekten øker med 75 prosent i snitt og lengden med to til fire cm. Dette varierer imidlertid mye mellom vassdragene. Bare 15 til 30 prosent overlever den første sommeren i sjøen. Av individene som er større og eldre, overlever 75- 85 prosent. Etter oppholdet i fjordene vandrer sjørøya tilbake til vassdragene for å overvintre og gyte. Anadrom sik Det fanges sik fra tid til annen i Tanamunningen, og det er trolig en bestand av sjøvandrende sik som beiter i munningsområdet på sommeren. Kunnskapen om forekomst og livshistorie er fraværende, og det er oppfordret til å melde fra om sikfangst i fremtiden. I nasjonal sammenheng er forekomster av anadrom sik av ettersom det er en spesiell form for tilpasning til et liv som veksler mellom fersk-, brakk- og muligens saltvann. Forekomsten regnes som sikker, men det finnes ikke tilgjengelig kunnskap ut over dette. Anadrom sik er også kjent fra elvemunningene til Neidenelva, Munkeelva, Sandeselva, Braselvvassdraget og Pasvikelva (Christensen et al. 2015). Oppsummering for laksefisk Tanamunningens verdi for laksefisk vurderes som . Dette gjelder for alle de omtalte laksefiskartene, ettersom de har ett eller flere vitale habitater i farleden og i Tanamuningen for øvrig. I influensområdet er det også viktige funksjonsområder for andre arter av fisk. Her er det gyte-, nærings-, oppvekst- og overvintringsområder (vitale habitater) samt vandringsruter som sikrer økologisk konnektivitet for mange arter. Noen viktige gyteområder er dokumentert i Fiskeridirektoratets database (jf. figur 4-18). Inntil bedre data foreligger er det imidlertid vanskelig å fremheve noen delområder fremfor andre, og det konkluderes derfor med at hele Tanamunningen og Leirpollen er viktige funksjonsområder for fisk. Det er mange fisk innen gruppene torskefisk, laksefisk og flyndrefisk som fungerer som toppredatorer her. Byttedyr som sil og rauåte fremstår som nøkkelarter i dette økosystemet.
|
wikipedia_download_nbo_Himalayaseder_60188
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.735
|
'''Himalayaseder''' (''Cedrus deodara'') er et bartre i furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli opptil 60 meter høyt, dersom vekstvilkårene er gode. Grenene er vannrette, men henger gjerne litt ytterst. Naturlig utbredelse er i det vestlige Himalaya og sørskråningen til Hindu Kush. Treet er blitt plantet i Mellomeuropa, mest som prydtre i parker. Treet er også blitt plantet på vestlandet i Norge. Vokser helst i fjellet mellom 1400 meter over havet og opp til tregrensen.
|
maalfrid_16122868aa8883a31cb8b3e8e098dbd97889107e_78
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.817
|
•, where sample type and/or ext. coefficient is unknown (produces rough estimate of protein concentration) • (Bovine Serum Albumin, 6.67 L/gm-cm) • (any mammalian antibody, 13.7 L/gm-cm) • (egg white lysozyme, 26.4 L/gm-cm) • ( + MW), user-specified molar ext. coefficient • (1%), user-specified mass ext. coefficient : See for details. : The absorbance value at 750 nm is subtracted from all wavelengths in the spectrum. As a result, the absorbance at 750 nm is zero in the displayed spectra. Also, for micro-volume absorbance measurements and measurements taken with nonstandard (other than 10 mm) cuvettes, the spectra are normalized to a 10 mm pathlength equivalent. • Protein absorbance values are measured at 280 nm using the 750 nm-corrected and normalized spectrum. If Analysis Correction and Dye Correction are not selected, this is the reported A280 value and the value used to calculate protein concentration. • If is selected, the 750-corrected, normalized and analysis-corrected absorbance value at 280 nm is reported and used to calculate protein concentration. • If a Dye is used, the 750-corrected, normalized, analysis-corrected and absorbance value at 280 nm is reported and used to calculate protein concentration.
|
maalfrid_1c67f80d60fdfc7b9aa657b2d68b8ffaa4232f6a_12
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.833
|
Ansvarlig for undervisning «Feil og uheldige hendelser i helsetjenesten» og «Sosial ulikhet og tiltak for svake grupper» Deltar i konsultasjonsundervising og ledelse av videogrupper» Utvikling av nye undervisningselementer: Master i muskel-skjelett sykdommer (Helseøkonomi) Master i manuell terapi (Trygdemedisin) 2. opponent NTNU, Morten Støver, desember 2013 Medlem av betygsnemnd Sahlgrenska, Gøteborg Monica Bertilson desember 2013 Midtveisevaluering: Representant for ALFA i samarbeidet med akademisk allmennmedisin i Malawi, utarbeidelse av NORHED søknad. Lov om behandling av opplysninger ved helsehjelp (pasientjournalloven)
|
maalfrid_d3661eefbcae822f01c1736cbd9cc8b0034e4759_326
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
en
|
0.96
|
Parliamentary elections. Votes and representatives by political party. Socialist People' Source: NOS Storting Election. Notes: Representatives elected total.
|
maalfrid_ee9ece75a2dba3c792b4714f6f85a66618886b48_4
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021 |
no
|
0.911
|
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: 02.01. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/Várnjárgga álbmotmeahccestivra 7/2017 13.01. Det innføres praksis ved at kjørebok for dispensasjon til motorisert ferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark signeres og stemples av forvalter, før oversendelse i post til søker. Kun signerte og stemplede dispensasjoner ansees som gyldige ved kontroll, og det gjøres oppmerksom på dette i dispensasjonen. Forvalter har blitt gjort oppmerksom på at kjørebok for dispensasjon for motorisert ferdsel kan kopieres opp uten at vernemyndigheten kan kontrollere dette. Vedtak med kjørebok legges ut på og kan skrives ut herfra. Det er da en teoretisk mulighet for å skrive ut kjørebok flere ganger slik at man kan kjøre flere ganger enn hva vernestyret har gitt tillatelse til, og uten at dette kan fanges opp av tilsynsmyndigheten. Forvalter anbefaler at man innfører tilsvarende praksis som Vadsø kommune har for sine dispensasjoner, hvor det er krav om at kjøreseddel og kart skal være signert og stemplet av kommunen for at dispensasjonen skal være gyldig. Slik sikres at motorisert ferdsel ikke går utover antall dispensasjoner som styret faktisk har hatt til hensikt å gi.
|
maalfrid_49c7a8397629c480079557f9169a439cf5a0b597_68
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.971
|
……. it was felt by the NDNM that it could not contribute substantially to the knowledge regarding wetland inventory available in South Africa. The cooperation with GRID Arendal, especially on State of Environment reporting is greatly valued by personnel responsible for the respective activities. Similarly, the information exchange with Statistics Norway was found useful, but no closer cooperation materialised in this case, despite the fact that proposals and budgets were prepared from the Norwegian side. Several Norwegian stakeholders expressed the view that environmental activities in South Africa are generally of a considerably higher professional standard as compared to other African countries. Therefore, the need for institutional cooperation appeared to be less. In general terms, all stakeholders expressed the view that the cooperation is of mutual benefit. However, significant concrete benefits could not be identified at the present stage of the programme. The reason may simply be that it is too early for this to become evident. The projects with the most intensive cooperation have just recently really started. The review's opinion is that, if South Africa will have to bear the full cost of cooperation, it may choose other partners that would incur lower costs, even at the expense of quality and the scope of service. Also, it is felt to be unrealistic to expect continuing cooperation "cooking on a small flame" in the longer term. If it is not possible to identify concrete areas of cooperation with defined objectives and intended results, mutual cooperation in the long term will not be realistic. Future cooperation between Norwegian institutions and South African institutions will most likely not be feasible in the absence of donor funding and without project activities. The concept that mutual interest as a driving force would result in long-term cooperation is idealistic rather than realistic. Therefore, the ECP appears not to have contributed significantly to capacity building within DEAT and related institutions, in the sense that a specific management tool was learned by individuals and adopted as the standard in the institution. Only the latter would signify institutional capacity building as opposed to individual training. There appears to be no common understanding amongst the Norwegian partners or their role in capacity building within the ECP, other than on defined tasks agreed to in the BP. Considerable individual exposure and training has been imparted through visits to Norway. In view of relatively high staff turnover in DEAT, the effectiveness of this with regard to institutional capacity building is questionable. The management concept of the eThekwini institutional cooperation project includes a Steering Committee. Its role is not clear. In the perception of the review it should play a strictly supervisory and advisory role to project management but it is foreseen to be assigned with the role of secretariat and reporting. To be the secretariat it would need to be permanently staffed and reporting is normally the task of the joint project management. Capacity building at the project level has generally taken place to a variable extent, depending on the specific project activity. Learning-by-doing has probably been of importance in terms of individual capacity. It is not possible to measure this and the assumption that this would have resulted in improved institutional capacity within DEAT is questionable. During the 30-odd years of Noragric/NLH's institutional collaboration with the African agricultural universities reviewed in this report, the changes within the framework of the collaboration have differed for each of the partnerships. The older partnerships, such as those with Makerere and Sokoine universities, were established during a time when education programmes were of a traditional nature, with a relatively one-way flow of capacity building from North to South. Upon graduation, students from these African universities were almost assured of jobs in the public sector after leaving the university.
|
maalfrid_956d9a1b63c6af83beb53abf5fa7860216738ac9_76
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021 |
no
|
0.877
|
kunnskap og at tilbudet er i befolkningens interesse. For den enkelte som inviteres og som takker ja til tilbudet, dreier det seg om å redusere sin egen risiko for å få tarmkreft, eller å redusere risikoen for å dø av tarmkreft. I prosessen med vurderinger av de alternative metoder og modeller har brukerne fremhevet at kvalitet og effekt av metodene er det sentrale for dem, og at kvaliteten og effekt av tilbudet er sentralt for dem som vil takke ja til screening. Dette synspunktet er støttet av undersøkelser blant bruker- og pasienter i pasientorganisasjonen. Ved innføring av et nasjonalt screeningprogram må det gjøres avveininger mellom hensynet til innføring av et likeverdig tilbud til befolkningen så raskt som mulig og behov før en kontrollert oppbygging av en infrastruktur for screening, med tilstrekkelig kapasitet innen endoskopi og patologi, med liten risiko for uintenderte effekter i en utbyggingsfase. Screeningen vil føre til økt behov for kontroller, oppfølgende undersøkelser og noe økt behov for behandling i en lengre periode, før man på lengre sikt kan forvente redusert behandlingsbehov på grunn av færre avanserte krefttilfeller og redusert forekomst. Ved oppbygging av et nasjonalt screeningprogram i Norge, vil det være behov for en økning av kapasiteten ved sykehusene når det gjelder leger og sykepleiere. Også innen laboratorievirksomhet og merkantilt personell er det behov for økt antall personell. Når det er etablert et nasjonalt program, vil man ha gjort seg flere erfaringer og bygget opp kompetanse i alle regioner. Da vil man ha erfaringer i praksis i alle regionene og et bedre grunnlag for å vurdere eventuell omlegging av programmet. Et screeningprogram genererer store mengder data over tid, og gir gode muligheter for forskning og kvalitetsforbedring. Ulike forskningsstudier kan derfor knyttes til programmet. Forskning kan være både prospektive kontrollerte studier og kohortstudier basert på registerdata. Følgeforskning kan organiseres i tilknytning til screeningprogrammet. Det har vært en utvikling av flere nye screeningmetoder de siste tyve årene, og det vil fortsette å komme ny kunnskap om screening. Et screeningprogram må derfor ha mulighet til å bli endret hvis nye forskningsresultater eller erfaring i programmet tilsier dette. Forskning er omfattet av Helseforskningsloven og det skal være frivillig å delta i forskningsprosjekter. Disse må vurderes etisk og godkjennes av REK.
|
altaposten_null_null_20160617_48_113_1_MODSMD_ARTICLE64
|
newspaper_ocr
| 2,016 |
da
|
0.377
|
- Da venter vi jo på de fantastisk gode, faglige ar gumentene som du mener du har, Jo Inge Hesjevik.
|
wikipedia_download_nbo_Masdalskloven_184308
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.887
|
'''Masdalskloven''' er en fjellformasjon sør for gården Masdal i Ørsta kommune på Sunnmøre. Den særegne formen er lett gjenkjennelig på lang avstand. Fjellet har derfor i stor grad blitt brukt av sjøfarende til å ta med. Øst for Masdalskloven ligger Klovekinn med toppen Klovetinden (949 moh) På vestsida ligger Storehylla. Etter et vandresagn ble Masdalskloven til ved at en lindorm sprengte seg ut av fjellet.''
|
maalfrid_957b5179c7b4d9f890523bee315ec83987ebc88b_725
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
no
|
0.761
|
Jordbruk – allment Lignings-ABC 2011 691 komponenter til produksjonsmaskineriet er inkorporert i bygget, for eksempel innstøpte rør for melkeanlegg. Datamaskin som hovedsakelig er anskaffet av hensyn til virksomheten, behandles som driftsmiddel når det sannsynliggjøres at denne blir nyttet til kvalifiserte oppgaver av betydning for virksomheten, f.eks. føring av hele eller deler av driftsregnskapet. Om hvilken saldogruppe datamaskiner skal inn under, se emnet . Verdi av eierens eget arbeid med tilvirkning av/påkostning på driftsmiddel skal bare i omdisponeringstilfeller regnes som skattepliktig inntekt. Det samme gjelder fortjenesteelementet på ansattes arbeid. Se nærmere i emnet , . Verdien av eierens egen arbeidsinnsats, for eksempel i forbindelse med oppføring av driftsbygning, kan bare aktiveres/inntektsføres dersom arbeidsinnsatsen utøves som ledd i annen virksomhet som eieren driver, for eksempel virksomhet som håndverker. Er verdien av arbeidet skattepliktig inntekt i annen virksomhet, skal den aktiveres som en del av inngangsverdien på driftsmidlet. Om behandling av verdien av eget arbeid på egen bolig, se emnet og . Om deling av inntekt mellom ektefeller, herunder inntekt av jordbruksvirksomhet, se emnet . Det nyttes ofte felles måler for elektrisk kraft brukt privat og i virksomhet. Den delen av kostnadene til elektrisk kraft som vedrører virksomheten, kan føres til fradrag. Andelen av kostnadene som vedrører virksomheten, må vurderes ut fra antatt forbruk, når en tar hensyn til det kraftkrevende utstyret som brukes. Videre kan elektrisk kraft brukt ved skattepliktig utleie av hele eller deler av boligshus føres til fradrag. Om hvordan slikt fradrag skal gjennomføres for utleie i regnskapslignet bolig, se emnet . Strøm til privat bruk er ikke fradragsberettiget. Uttak av ved fra egen skog samt bruk av parafin eller fyringsolje/diesel til oppvarming, må tas inn i vurderingen av om den private andelen av kostnadene til elektrisk kraft anses rimelig. Om elektronisk kommunikasjon, se emnet . Gjennom Landbrukets utviklingsfond kan det etter forskrift 28. januar 2009 nr. 75 om midler til bygdeutvikling gis tilskudd til ulike bygdeutviklingstiltak. Slike tilskudd anses som skattepliktig virksomhetsinntekt. Kostnader fradragsføres på vanlig måte. Etter forskriften § 3 (3) nr. 4 kan det gis tilskudd til personer under 35 år som i forbindelse med overtakelse av landbrukseiendom trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde driften. Etter forskriften § 3 (3) nr. 3 kan det også gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter. Investeringstilskuddene skal nyttes til nedskrivning av investeringene. Etterbetaling (bonus) fra slakterier, meierier o.l., skal inntektsbeskattes hos medlemmene når etterbetalingen (bonus) mv. besluttes utdelt. Nærmere om etterbetaling (bonus), se emnet .
|
maalfrid_8e5f36e5bb6127366496da055906645364310464_6
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.927
|
Today, we are expected to remember a different user name and password for almost every organisation or domain we want to access on the Internet. Identity management seeks to solve this problem by making digital identities transferable across organisational boundaries. The basic idea is that the participating organisations will set up a collaboration (or circle of trust) which involves both identity providers and other service providers. However, there is a risk that identity management may reduce the users' level of privacy: Can the collaborating organisations collect personal information and create a profi le which includes the user's interaction with all collaborators? Who is responsible for the processing of personal data if many organisations collaborate? How can the user make informed decisions and consent to the processing of his data? This report seeks to address these issues from the perspective of European data protection law. Thomas Olsen and Tobias Mahler are research fellows at the Norwegian Research Center for Computers and Law (NRCCL). This report was written in collaboration with the law fi rms Pinsent Masons (UK) and Garrigues (Spain) in the framework of the Legal-IST project (www. legal-ist.org). The project, funded by the European Commission under the 6th framework programme, aimed to support the research in the Information Society Technologies (IST) priority by studying the legal implications of current research initiatives.
|
maalfrid_746aca63c681e8001419d9c71247c8ba645c6c58_25
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.966
|
The understaffed situation was overcome by the involvement of the members and captains of Ponia to help the Nutrition Post Program to run well. However, this triggered an unexpected problem from the members and captains who expected a reward for their work. However, if we look at the basic principle of this Project, the main goal of the Project is to empower local community in managing the Nutrition Post. These local cadres are expected to have roles in eradicating malnutrition and stunting in the targeted villages. From the beginning, YNLM has trained paramedics of Primary Healthcare Unit (Puskesmas) in Senaru and Bayan, and then in return they trained the Posyandu cadres to assist them in stunting rehabilitation and children development. These paramedics become trainer pool and they mentoring the local cadres in managing the Nutrition Post. Unfortunately, because of the earth quake, the focus of Puskesmas has been shifting to handling the community's health post-earth quake and fixing the Puskesmas's infrastructures. As a result, the role of trainer was returned back to YNLM. Therefore, workload of the YNLM's staffs become significantly increased after the earth quake. In addition, it should also be seen in a balanced way that the involvement of captains from local community was a transition from the provision of captains and volunteers recruited in the context of disaster response to selected cadres who become captains in the post 6 months of disaster response phase. This was done by YNLM to encourage local community to get motivated again in their activities and contribute to Ponia's service efforts.
|
maalfrid_1d16c88beea3a0dfb7b378fd6d2630436e59cc89_66
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.743
|
Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2013-2017 Rapporter 2020/39 66 Statistisk sentralbyrå For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å benytte begrepet . Dette innebærer at inntekten justeres ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. En ekvivalensskala gir utrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig person. En slik skala tar hensyn til at en husholdning som består av flere personer har flere utgifter, men også kan nyte godt av stordriftsfordeler som at flere personer deler på utgifter til TV, internett og andre forbruksvarer. Når slike ekvivalensskalaer blir brukt, forutsetter man at hele husholdningsinntekten blir likt fordelt på alle husholdningsmedlemmene. I dette kapittelet har vi benyttet EUs skala for beregning av forbruksvekter. Her får første voksne i husholdningen vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5 mens hvert barn får vekt lik 0,3. En parhusholdning med to barn vil da ha sum forbruksvekter (1+0,5+0,3 +0,3) lik 2,1. Dette betyr at en slik husholdning med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger større enn en aleneboendes inntekt for å ha samme økonomiske velferdsnivå. Den samlede husholdningsinntekten etter skatt divideres i dette tilfellet på 2,1 og alle husholdningsmedlemmer tilordnes samme (ekvivalent)inntekt. Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger og KOSTRA, Statistisk sentralbyrå. 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 2014 2015 2016 2017 2018 Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU)
|
maalfrid_d9be2e867e2c5c096de5cd1bbf16e91969576355_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.858
|
Notat Dato: 01.10.2013 Fra: Morten Johannessen Til: Dette er en tilnærming til behov for videre arbeid med kartlegging, analyser, utredninger og tiltaksplaner i forbindelse med opprettelsen av Jomfruland nasjonalpark. En del av behovene er trolig sammenfallende med Raet nasjonalpark, og kan egne seg for felles gjennomføring. Dette notatet har vært opp i en intern forberedende gruppa hos Fylkesmannen 18.09.2013, i Prosjektgruppa 20.09.2013 og i Referansegruppa 26.09.2013. Naturtypekartlegging på land er av nyere dato og har god kvalitet for store deler av utredningsområdet. Nødvendig supplering gjennomføres i 2013 og blir rapportert tidlig i 2014. Behovet vil da være å bearbeide materialet videre, slik at det blir tilpasset nasjonalparkarbeidet. Det kan kjøpes som tjeneste, men i utgangspunktet har Fylkesmennene kompetanse og kapasitet i egne rekker. Legges inn i virksomhetsplanene for 2014.
|
maalfrid_a630a31180d89552247818d1063f65b6eaff640a_13
|
maalfrid_nhn
| 2,021 |
no
|
0.804
|
2.3.8 Det skal være mulig å endre personopplysninger på pasient. Endringene skal overføres til SFM. Det skal som et minimum være mulig å endre id (se krav 2.3.6 og 2.3.7), navn, adresse. I tillegg skal kjønn kunne endres når PID ikke er oppgitt.
|
maalfrid_9618c38e94e5b737f44609fee6ebb67bd62cb945_21
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021 |
no
|
0.172
|
Fokus på livsstil kan forebygge diabetes ................................................................................................. 3 B-vitaminer – helt eller syndebukk? ........................................................................................................ 4 Nye funn om alternativ behandling ........................................................................................................ 7 Mangler kunnskap om legers empati .................................................................................................... 10 Forskjeller øker uføredødeligheten ....................................................................................................... 13 Beinskjør og hjertesyk ........................................................................................................................... 15 Uføretrygdes med feil diagnose ............................................................................................................ 17 Kunnskap skal gi bedre voldshjelp ........................................................................................................ 19 Vil hjelpe hardcore-røykerne................................................................................................................. 22 Følger elever med pulsmåler og GPS..................................................................................................... 25 Psykisk syke småbarn får ikke hjelp ...................................................................................................... 27 Får bedre helse med internett .............................................................................................................. 29 Slår sammen ekspertisen og deler data ................................................................................................ 32 Mindre helseulikheter blant kvinner? ................................................................................................... 35 Kvalme og redde gravide under lupen .................................................................................................. 37 Smalltalk viktig i rusbehandlingen ......................................................................................................... 40 Skolen kan gjøre slappe barn spreke .....................................................................................................
|
maalfrid_cda18dc1e0acfb64a6971342f4f8900c261c9c6d_2
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
da
|
0.592
|
Der kan ingen tvil herske om, at vi her har for os det nye mineral Den mineralogiske sammensætning av jernmalmen for øvrig er fuldkommen overensstemmende med beskri velse (l. c.) Ertsmineralerne er: og spor av optrær i den kornede erts, dels som uregelmæssige korn dels som krystaller, tavlefor mede efter basis. Av silikater fin des grøn farveløs og en del svagt rosafarvet I præparat av et andet stykke av samme malm kunde jeg ikke opdage spor av høgbomit. Sammen med hornblenden fandtes en del epidot med eiendomlig brun absorptionsfarve, ( epidotortit). Efter det foreliggende synes høgbomit kun leilighetsvis at optræ i Rødsandmalmen. Det ovennævnte haandstykke av den rikt høgbomitførende jernmalm fandtes i en kasse sammen med ertsprøver og berg arter, som for længere tid siden var oversendt museet fra Bergen til uttalelse. Ingen av stykkerne var forsynet med findestedsangivelse; men da kassen var sendt fra Bergen, tør man gaa ut fra, at denne jernmalm findes nogetsteds paa vest landet. Makroskopisk er malmen en noksaa grovkornet, rik mag netitmalm. Paa overflaten er der en hel del smaa groper op til mm. i tvermaal efter utvitrede pyroksenkorn. Paa en side ses med lupe talrike smaa graahvite tavler av et mineral, som mikroskopisk er bestemt til malmen er saaledes en Et enkelt sted sees litt kobberkis i magnetiten. Mineralassociationen er: og litt optrær som nævnt som rundede korn i ertsen, de fleste bestaar av individ, sjeldnere sammenvokset.
|
maalfrid_c544f88d097174e4fff6e4a23a595e1c77aef171_20
|
maalfrid_sdir
| 2,021 |
no
|
0.851
|
Bjarne har vært velferdens kontakt mann i Odda i 35 år. I 1974 startet han og kona Anne Karin velferdsklubb i Odda. Driftsmidlene kom fra Odda kommune, Velferdstjenesten for Han delsflåten, Kristian Jebsens rederi i Bergen og Storesund & Sønners rederi i Haugesund. I lokalet var det kjøkken, oppholdsrom med TV og et bibliotek med norske og engelske bøker. I løpet av et år var det nærmere 1300 men nesker innom, og det er bra i et lokale som rommer maks 30 personer. Arbeids dagen var lang, fra tidlig om morgen til sent på natt alle dager, julaften inkludert . Transporten stod ekteparet Ellingsen for selv. Av gjestene var omlag 80 % fra utlandet – de resterende var mannskap fra norske skip. Underholdningen stod Bjarne for med sitt trekkspill. I tillegg var det bingo og luftgeværskyting. Lokale butikke r sponset med hjemmebakst, mens vaflene stod Anne Karin og døtrene for. Frem til klubben ble nedlagt i 1993 hadde de tatt i mot nærmere 30 000 personer og gjort en formidabel innsats. Russere, tyskere, engelskmenn ble deres venner og de fleste ble gjengangere hver gang skipene ankom Odda. Utallige skipsbesøk er blitt gjort i løpet av 35 år. De siste 15 årene har Bjarne hatt hjemmekontor. Huset hans ligger høyt oppe ,og med en fantastisk utsikt over fjorden vet han nøyaktig hvilke skip som anløper Odda. Til og med i en alder av nesten 82 er skipsbesøk med aviser og bøker blitt en nesten daglig rutine for Bjarne. Selv om han nå legger årene inn vil nok Bjarne fortsatt foreta sine skipsbesøk. Det er ikke få venner han har fått i løpet av alle disse årene. Sjøfartsdirektoratet overrakte en plakett med budskapet: Takk for oppofrende og flott innsats for sjøfolk i 35 år. Til og med på sin siste dag på jobb i en alder av nesten 82 klarte ikke Bjarne Ellingsen å holde seg borte i fra skipsbesøk. Velferdens kontaktmann i Odda ble under en seremoni i byens rådhus gjort stor stas på den 28. april i år, med ordfører, sjøfartsdirektoratet, lokal agent og ikke minst sin kone, barn og barnebarn tilstede. Firmaet vil betjene skip med typiske velferdstilbud som utenlandske aviser, elektronisk nytt fra både Norge og ut landet, innkjøp av telekort og bytte av bokkasser. Odda har årlig anløp av om lag 650 skip, derav 200 norske. Seamen`S Welfare Contact Vilhelm Ravn AS P.O.Box 44, 5751 Odda Tel: + 47 53652900 Email: post@vilhelmravn. Skipsmeklerfirmaet "Vilhelm Ravn as" er Velferdens nye kontakt i Odda. I flere år har de fungert som avlastning og vikar for Bjarne Ellingsen, så dette er ingen nykomlinger innen velferdsarbeid. Som eneste skipsmekler og agent i Odda besøker de alle skip som ankommer stedet med nærliggende havner. VÅRE NYE KONTAKTER I ODDA. Skipsagentfirmaet Vilhelm Ravn AS. Fra venstre: Gerd Line Grønsdal, Gjerd Austrheim, Ove Aase og Johannes Grønsdal. BLE GJORT STAS PÅ. Fra venstre: Per Erik Nielsen fra Sjøfartsdirektoratet, Anne Karin Ellingsen, ordfører i Odda Gard Folkvord og Bjarne Ellingsen med plakett fra Sjøfartsdirektoratet. LOKALET. En yngre Bjarne foran velferdsklubben i Odda på åttitallet. SØRGER FOR UNDERHOLDNING. Bjarne og kokken om bord på "Tourmaline" storkoser seg med trekkspill og gitar. BOKPAKKER. Bjarne og kona Anne Karin sørger for nytt lesestoff til sjøfolk som kommer innom Odda.
|
wikipedia_download_nbo_Humanistisk Samfund_416269
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021 |
no
|
0.852
|
'''Humanistisk Samfund''' er en dansk forening som arbeider for å utbre det humanistisk livssyn samt et sekulært samfunn. Foreningen ble stiftet i august 2008 på Frederiksberg med inspirasjon fra Human-Etisk Forbund og avholder konfirmasjoner, brylluper og begravelser på et ikke-religiøst grunnlag med såkalte ''celebranter'' og ''ceremoniledere''. Humanistisk Samfund er medlem av International Humanist and Ethical Union.
|
altaposten_null_null_20130909_45_207_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 2,013 |
no
|
0.716
|
Altaposten opplyst. Rødts før stekandidat Synnøve Thomas sen skal holde tale og svare på spørsmål, heter det i en melding fra Alta Rød Ungdom.
|
maalfrid_261e816b1fe460b44659c7754798e26dcedc3d43_74
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.471
|
235 44 Mysen Poståpnerier 11 Måløy Poståpnerier 22 Namsos Poståpnerier 54 Narvik Hovedkontoret Narvik H. ... Poståpnerier 39 Nesbyen Poståpnerier 1 Nordfjordeid .. Poståpnerier 31 Notodden Poståpnerier 13 Odda Poståpnerier 3 Orkanger Hovedkontoret Thamshamn Oslo Hovedkontoret Underkontorer Poståpnerier 205 Porsgrunn Hovedkontoret Porsgrunn V.. . Porsgrunn-Herøya Poståpnerier 13 Rena Risør Poståpnerier 11 Rjukan Poståpnerier 8 Røros Poståpnerier 34 Rørvik Poståpnerier 31 Sandefjord Poståpnerier 2 Sandnes Poståpnerier 5 Sandnessjøen . Poståpnerier 84 Sandvika Sarpsborg Hovedkontoret Sarpsborg S. . Poståpnerier 9 Ski Skien Hovedkontoret Skien-Gimsøy Ulefoss Poståpnerier 73 Sortland 8 781 9154 9 014 19 472 14 698 77 512 27 351 27 065 286 37 060 3 963 333 6 451 35 673 20 433 10 410 17 789 5 515 11 069 8144 2 925 588 932 406 554 182 378 264 641 33 238 27 292 4 649 1 297 17 118 9 856 7 527 10 317 18 394 4 999 7 857 24 706 7 416 15 888 52 415 478 14 540 6 169 11 281 68 580 10 626 32 972 30 277 2 695 16 780 6 510 42 538 36 175 872 5 491 67 097 6 601 813 728 481 621 758 467 1 216 098 992 608 5 080 571 1970 936 1946 414 24 522 2 748 277 292 455 8 236 514 312 2 440 976 1 043 411 478 872 789 898 232 937 711 279 431 949 279 330 50 562 049 40 523 096 10 038 953 11 690 149 1 561 308 1 315 544 195 690 50 074'
|
maalfrid_30153c0ccd742e00fc6ae7de1f99a89d081b3744_7
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.833
|
H L L : Forstår visjon og strategi Hvordan selv bidra Deler oppfatning arbeidsform Tillit til strategi og ledelsen Fragmentert Nettverk "Ensidig målorientering" : Vilje – evne til samspill/"
|
maalfrid_440e51b0be0cf192b00d901fb3f055de8ae8b178_20
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.635
|
Ingen signifikant forskjell mellom personer med alkoholmisbruk eller stoffmisbruk, kvinner eller menn De yngste De ugifte/ikke samboende De som startet tidlig med rusmisbruk/rusavhengighet (før 18 år)
|
maalfrid_bdb0e51a851b93c10b1985dc74bdec43541a2d1d_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.953
|
Year-on-year growth in consumer prices measured 1.4 per cent in August this year. In the past year a sharp increase in housing rents has been a main contributor to higher price growth, while price developments of energy commodities and imported consumer goods have worked in the opposite direction. The marked appreciation of the krone over the past couple of years is expected to contribute to low growth in prices of imported goods ahead. On the other hand, the rapid rise in wages may fuel growth in prices of domestically manufactured goods and services. All in all, consumer prices are expected to rise by 1¼ per cent this year and 2¼ per cent next year. Adjusted for tax changes, and excluding energy prices, consumer price inflation is projected at 2½ per cent this year and 2¼ per cent next year. Table 3.1 summarises the macroeconomic projections for 2002 and 2003. The figures are based on the following assessments: - As a technical assumption, the krone's trade-weighted index value in the forecasting period is assumed to equal the average rate for the last six months. In addition, short interest rates are assumed to shadow the implied forward rates. The projections are also based on the fiscal policy programme set out in the National Budget. - Mainland business investment is estimated to fall by 3¾ per cent this year and 1 per cent next year. Investment in transport and other private services is the main factor pushing down investment this year, while manufacturing investment pulls in the opposite direction. This year's growth in manufacturing investment is related to major investment projects in the metals industry. - Petroleum investment is projected to expand by just under 5 per cent this year and by 12 per cent next year, before falling markedly again thereafter. The growth in oil investment this year and next points to higher activity in manufacturing segments that supply the petroleum industry. - The appreciation of the krone and increased international uncertainty have weakened the outlook for export-oriented industries. Compared with the Revised National Budget, projections for traditional merchandise exports are revised downwards both this year and next, to 1½ and 2¾ per cent respectively. The projection for 2003 should be viewed in conjunction with the higher exports resulting from higher production capacity. - Household demand has risen moderately in the first half of the current year, and the growth in house prices has levelled off. Credit growth has, however, remained high, and gross debt as a share of disposable income has increased, although the level is clearly lower than in the end of the 1980s, cf. chart 3.6. In addition, the households' overall financial assets is still at a Wage costs and unemployment. Source: Statistics Norway and Ministry of Finance. Consumer prices. Source: Statistics Norway and Ministry of Finance.
|
maalfrid_bfdc5d0f05b99ec480815ad464c60b9d2ec73db3_17
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
no
|
0.56
|
Konsesjonssøknad f or Melkevoll kraftverk Kraftverket Kraftstasjonensbygget si plassering vert på vestsida av Storelva, på kote ca. Bo, med ein kort avløpskanal som fører vatnet t ilbake t il elveløpet via eksisterande kanal. Arealbehovet t il bygningen blir om lag 6o m2. Bygning en vert eit betongbygg bestå ande av tre rom med slik inndeling: maskinsal, kontrollrom/opphaldsrom/sanitær, høgspent brytar og transformatorrom. Evt . kan t ransformator og brytaranlegg plasserast i eigen trafokiosk plassert nær kraftstasjonsbygget . Dette må nøye vurderast med tanke på estet ikk opp mot bruk av området i framt ida. I utgangspunktet er det tenkt ei løysning med innvendig plassering av t ransformator. Endeleg utforming av bygg og stasjonsarrangement blir teke standpunkt t il under detaljprosjekteringa. knyt ing Det er sendt brev til omradekonsesjonaer Stryn Energi AS angåande t ilknyt ing for Melkevoll kraftverk. ) Dei opplyser at Jøsok AS arbeider med nett kapasitetsplanar for dei og slik det ser ut i dag er der tilstrekkeleg nett kapasitet . St ryn Energi har i desember 2016 bekrefta at kraftverket kan koplast t il deira nett og at det er kapasitet . Produksjonen er tenkt overført t il eksisterande 22 kV nett i området, som vist på arealplankartet . Det skal gravast ned høgspent kabel frå kraftverket t il kraft leidningsmast på andre sida av elva. Lengda på kabelen vert ca. 200 m. Kostnader med en evt . opp gradering grunna kapasitet, vill falle på kraftverket, med ein rett messig del. Resten vert fordelt på andre partar dersom slike finns. 2.2a Hydroio gi og ti lsig (grunnl aget av Normalavlop fradelfelt . Delfelta er teikna opp og arealet rekna ut på kartet i målestokk 1:50 000. NVEs avlopska rt som viser normalavrenni n g for perioden 1982 - 2011, er brukt for a ) fastleggje spe sifikt avløp frå nedbørfeltet . Nedbørfeltet er 51,8 km2 og restfeltet er 1,3 km2.
|
maalfrid_b666928859dfac067f37f9a3c52d9398af9777a1_28
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.963
|
Impact of the programs of capacity-building on the local representatives : impacts on local, municipal and regional governance – main acquirements and impacts on the management of public affairs- on the consideration of gender issues Impact of the establishment of the unit in charge of gender at the CIDST The EISA training does include elaboration of Action Plans for local follow up by the participants, and participants are asked to send the plans to EISA and are encouraged by many of the trainers to contact them. So far EISA has not received a single action plan! Neither EISA nor the trainers met have contacted the participants after the training to hear how their work is going and why they have not sent in Action Plans. This may indicate a serious lack of follow up of the training. The lack of result focus also has a big impact on the pro-poverty focus. A follow up of the action plans would have made it possible to assess the output of the training when it comes to the activities initiated by the participants after the training – and assess whether these might in any way be relevant for local development or pro poor changes – in a short or long term perspective. As the plans are not followed up by EISA, this is unfortunately not possible. The EISA training program in Madagascar is a short term project; it is not a long term organisation. A project is based on a work plan and a budget for a limited period of time – and has often limited possibilities to adjust priorities and activities to new situations. Organisations are generally more flexible, and can more easily adapt to changing local context, conditions and needs. The short term project model may also represent a sustainability challenge. According to the original project document, the sustainability of the training program should be ensured through cooperation between EISA and the Gender Unit in the Ministry of Population, and an exit strategy for the EISA involvement should be developed. This has not been possible due to the political situation, which means that the question regarding the sustainability of the EISA training programme remains unsolved. We underline that this constraint of course lies outside the control of EISA! The responsibility or the program lies with the EISA Head office in Johannesburg, which takes approximately 30% of the total budget. The EISA office in Madagscar has only 2 staff members – both without previous experience in being responsible for running large training programs. The local staff would therefore need systematic in depth guidance by EISA. This may be complicated by the fact the responsible person in EISA SA does not speak French, and that the responsible person in EISA Madagascar is not fully comfortable in complex discussions in English – as would necessarily be needed in this case. The team was informed that there were other EISA staff members who speak French, but this will not necessarily improve the communication between the project manager and project staff.
|
maalfrid_a24ef0e8d1e272cbecf2bbbf3fd4041af9cef765_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.724
|
Omsorgstjenestene dekker i dag hele livsløpet og har tjenestemottakere i alle aldersgrupper med behov for et mangfold av løsninger på botilbud, tjenestetilbud og faglige tilnærminger. Samhandlingsreformen forsterker dette mangfoldet, og gir kommunene nye oppgaver og nye muligheter. Regjeringen vil med utgangspunkt i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg, legge fram en egen melding for Stortinget, som kan legge grunnlaget for en framtidsrettet politikk for de kommunale omsorgstjenestene. Meldingen ses i sammenheng med arbeidet med å utvikle en egen innovasjonsstrategi for hele kommunesektoren. Utviklingen skal skje gjennom nyskaping, utvikling av nye tilbud og nye måter å jobbe på, bl.a. i tråd med samhandlingsreformen. I utformingen av en moderne pårørendepolitikk vil meldingen bli sett i sammenheng med behandlingen av Kaasa-utvalgets NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Samtidig vil meldingen legge vekt på aktiv omsorg, forebygging og rehabilitering i omsorgstjenesten, og utfordre til å ta i bruk ny teknologi og finne nye løsninger og metoder på framtidas omsorgsbehov. Departementet vil foreslå endringer i lovgivningen knyttet til bruk av sporingsteknologi innenfor helse- og omsorgssektoren. Samlet foreslås det 300 mill. kroner i sentral IKT-satsing i 2013, hvorav 146 mill. kroner inngår i beløpet på 900 mill. kroner til utviklingstiltak.. Det er et mål at elektroniske verktøy skal bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelse, kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet. I tillegg er det et mål at pasienten er informert, og i den utstrekning det er mulig, er aktiv deltaker i behandlingen. Det foreslås 30 mill. kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/Helfo. Det foreslås også å øke bevilgningen til utbredelse av elektroniske meldinger med 30 mill. kroner til totalt 50 mill. kroner. I tillegg foreslås det å styrke bevilgningen til den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, med 15 mill. kroner for bl.a å videreutvikle flere og bedre selvbetjeningsløsninger til innbyggerne. Videre foreslås det ytterligere 15 mill. kroner for å styrke standardiseringsarbeidet, forenkle skjemahåndtering og sette i verk sertifiseringsordninger for funksjonaliteten i de viktigste systemene i helse- og omsorgssektoren. En stortingsmelding om IKT i helse- og omsorgssektoren planlegges lagt frem i slutten av 2012. Stortingsmeldingen skal omhandle sentrale tema i tråd med målene i samhandlingsreformen og helsepolitiske mål generelt.
|
maalfrid_2385c7d807bc1b952bf1c03a72226cf57b930da7_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.723
|
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Klima- og miljødepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleire, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Utsetting av saltsteiner til vilt og beitedyr. d) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. e) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. f) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. g) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. h) Vedlikehold av eksisterende traktorveier og stier, andre anlegg og innretninger, i henhold til tilstand på vernetidspunktet. i) Forsiktig bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Utenom eksisterende traktorveier og stier, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt.
|
maalfrid_5d8cf27536211fa2e2a90253afcb94761239032c_2
|
maalfrid_ptil
| 2,021 |
no
|
0.921
|
Under øvelsen 22.3. med «helikopter i sjø» var det ingen synlig diskusjon i 2.linje hvordan 5 PAX (senere 3) savnet personell skulle finnes og reddes, på tross av at MOL sin første prioritet var å redde personell. 2 ½ time ut i øvelsen synker helikopteret med 3 PAX om bord, tilsynelatende uten at helikopteret var forsøkt sikret eller at resterende personell var forsøkt reddet. Det var uklart for 2. linje om helikopteret var forsøkt sikret (av fartøy eller ROV). Tiltak for å sikre helikopteret hadde også i svært liten grad vært diskutert. Det var også uklart for 2.linje om savnet personell satt fast i helikopteret. For øvelsen «fartøy på kollisjonskurs» 5.3. var det uklart om MOLs 2.linje hadde overblikk over situasjonen knyttet til personellkontroll, med tanke på at MOL sin første prioritet var å redde personell: 2.linje kunne ikke gi informasjon om tidslinje for dropp av livbåter 15 minutt før estimert treff. Vi fikk informasjon fra 2.linje om at dette har 1.linje kontroll på. 15 minutter før estimert treff fikk vi opplyst at alt personell var mønstret i livbåter, men at ingen livbåter var droppet. Personell som var mønstret i livbåter ventet på et (1) helikopter. 2.linje kunne ikke gjør rede for estimert ankomsttid til helikopteret. Vi ga tilbakemelding om kritikalitet med hensyn på tidslinje for dropp av livbåter uten at 2.linje oppfattet situasjonen. 5 minutter før estimert treff får vi melding om at evakuering er gjennomført med helikopter. 98 personer er dermed forflyttet fra mønstringssted (livbåt) til helikopterdekk og til annen installasjon offshore i løpet av 10 minutt. Vi er av den oppfatning at det var mangelfull situasjonsforståelse, kunnskap og kompetanse samt kjennskap til prosedyrer i 2.linje beredskapsorganisasjon også i denne definerte fare- og ulykkessituasjonen. Det var utfordrende å få oversikt over sitasjonen slik krisehåndteringssystemet ble brukt og visualisert i 2.linje beredskapsorganisasjon. Det tok lang tid før det ble lagt inn oppdatert informasjon i krisehandteringssystemet. Dette medførte at personell som informerte eksternt (ut av rommet) ikke fikk med seg den nyeste informasjonen. Vi kan ikke se hvordan 2.linje deler og benytter seg av informasjon i beredskapsrommet via krisehåndteringssystemet. For begge øvelsene synes det å være mangel på oppdatert informasjon i systemet. Det er uklart for oss hvordan krisehandteringssystemet brukes proaktivt. Anne Marit Lie F-logistikk & Beredskap (oppgaveleder)
|
maalfrid_380f7dd55639067b89061dc1c02e0de9b74560b9_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
es
|
0.222
|
D r, c) u, c::::, is (N1 c.) N. C\I 0, . .r.- ,- c) ,--- .. < - 1-22' z.,' 2; .• i . • --C — . ti1- c .... ci •_. 5 8v, i i i 5v, 3 8 i v, ., a. 1 1 : • i • •. . . , • ..... Iv tv v) . : ...., ... ,r, ix,CDLC, tr., c.,3 c) N. tc, c\I u..1 z .
|
maalfrid_3eee7a80524efa85cd64e7e80fd48bbe4e5467b5_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.635
|
Faktisk 2002 2005 2008 2010 2011 2012 2014 Kilde: SSB, Beregninger: KMD I dette delkapitlet kommer vi særlig til å se på forhold omkring lokalisering av boliger, arbeidsplasser, areal og transport internt i BA-regionene etter en by-omlandsklassifisering. For byregionene tar vi utgangspunkt i BA-regionene og definerer den største kommunen i regionen som byen. Tvillingbyene Stavanger/Sandnes, Porsgrunn/ Skien og Fredrikstad/Sarpsborg er begge definert som by i sine BA-regioner. Det samme er Sandefjord/Larvik, Ørstad/Volda, Askim/Eidsberg. For øvrige BA-regioner er det kun en by. Norges geografi gjør at det ikke alltid er relevant å snakke om by/omland i alle BA-regioner. De mellomstore byene i Nord-Norge (Tromsø og Bodø) har for eksempel et veldig begrenset pendlingsomland, og for småbyregionene Flora, Ørstad/Volda, Alta og Sør-Varanger er det intet omland. 1. Østviken 648 650 164 40 57 14 1 573 2. Innlandet 87 113 39 40 62 12 353 3. Vest-Viken 287 235 69 32 26 17 666 4. Sørlandet 132 86 15 9 52 5 299 5. Vestlandet 481 260 109 145 124 54 145 29 1 347 6. Trøndelag 185 87 66 45 52 13 448 7. Nord-Norge 123 4 162 53 82 56 481 Hele landet 1313 997 902 622 533 247 420 132 5 166 Kilde: SSB, Beregninger: Kilde: Onsager og Juvkam (2013), Beregninger:
|
solabladet_null_null_20121218_22_94_1_MODSMD_ARTICLE58
|
newspaper_ocr
| 2,012 |
nn
|
0.613
|
Rita Eriksen får Sola kommunes kultuirpris for 2012. (Foto begge bilder: Jofrid Åsland) Som lita jente vart ho plassert midt på bordet i familieselskap. Tiilla song stort sett alltid. Seinare i Ten Sing frå ho var 14-17 år, og så i bandet Vérfast då ho var 16. Eriksen visste tidleg at ho ville verte songar. Lidenskapen for musikk har alltid vore der. Då blodet brusa av adrenalin like etter ein konsert, og dei gode til bakemeldingane hagla, var ho sik ker i si sak. Ho skulle setje tonar til livet. Som vaksen kjenner ho fram leis blodet boble over at ho har fått ei stemmegåve som rører ved folk, som får folk til å kome på konsertar og plukke fram mobi len for å kåre henne til Noregs ultimate underhaldar. - Så heldig eg er som får leve av dette. Sjølv om det kan vere slitsamt med mykje reising, koser eg meg meir enn folk flest på jobb trur eg, seier Eriksen. Karrieren har vore lang og stabil. Imponerande platesal og spele mannspris ligg trygt lagra i his toria om songaren Rita Eriksen. For henne har musikken all tid vore i sjølvskrive høgsete. Ho inviterer ikkje til heime hjå Rita besøk, men er ikkje prinsippfast på at det ikkje kan skje om rette tilbodet kjem. I januar skal ho for fyrste gong vere framsidepike. - Nei, no treng dei ikkje kome. Eg er for gamal, var fyrste tanke som slo inn. Neste tanke i rekka var at det er veldig stas av nokon ville gjere ei større sak på henne. Etter sigeren i NRKs program Stjernekamp har fleire latt seg imponere av den kraftfulle røysta med sola-dialekt. Nyunge Erik sen har tidlegare fått målprisen for sin bruk av nynorsk. - Det kjenst ikkje rett for meg å synge «ikke» eller «jeg». Eg syng helst på dialekten min. Trass i mange år med adres se i hovudstaden kan det ikkje høyrast på ordlyden. Eriksen trur nok ho snakkar litt breiare når ho er heime på Tjora, men er bevisst på at ho ikkje skal knote. Til dags dato er opplevingane med programmet Stjernekamp i haust dei største i Eriksens karrie re. Direktesendt kvar laurdag fekk ho stråle gjennom tv-skjermen. Songaren har landa no. Kvar dagen er tilbake, men framleis hektisk. Midt i ei travel tid med julekonsertar har ho nok å henge fingrane i. - Det er rart kva ein får rid til når ein arbeider under press, kon kluderer Eriksen. I skulealder førte ho alltid inn stilen i siste Rita Eriksen Jiten, og har hel ler ikkje i vaksen alder lært seg å vere tidleg ute. Samstundes er ho oppteken av at det ho leverer skal vere skikkeleg arbeid. - Midt då det kokte som mest under Stjernekamp fann eg mel lom anna ut at eg berre måtte vaske gardinene heime i stova. kunne tenke klart. Jobben vart sjølvsagt større enn planlagt. Det er enkelt å kaste gardiner i vas kemaskinen, men stryking kjem og med på kjøpet.
|
maalfrid_92752355a9bbe6a2b2fc16ac2922d8d40c852c54_3
|
maalfrid_nve
| 2,021 |
en
|
0.318
|
1.1 Background .................................................................................... 6 1.2 Engabreen ..................................................................................... 6 1.3 Previous investigations .................................................................. 7 1.4 Outline ........................................................................................... 2.1 Geodetic mass balance.................................................................. 8 2.1.1 Mapping 25 August 1968 .................................................... 8 2.1.2 Mapping 24 September 2001 .............................................. 9 2.1.3 Mapping 2 September 2008 .............................................. 10 2.1.4 Density assessment ............................................................ 11 2.1.5 Adjustment for change between survey dates ..................... 11 2.1.6 Glacier boundaries .............................................................. 12 2.2 Glaciological mass balance .......................................................... 13 2.2.1 Monitoring program ............................................................. 13 1970-81 - Extensive measurements on the plateau ..................... 13 1982-98 – Index locations ............................................................ 14 1999-2005 – Slightly extended monitoring programme ................ 14 2006-2014 – Reduced monitoring programme ............................. 14 2.2.2 Field measurements ............................................................ 14 2.2.3 Calculations ........................................................................ 18 2.2.4 Glaciological mass balance results 1969-2014 .................... 3.1 Geodetic mass balance................................................................ 23 3.1.1 Mapping 2008 ..................................................................... 23 3.1.2 Mapping 2001 ..................................................................... 24 3.1.3 Mapping 1968 ..................................................................... 25 3.1.4 Elevation change 1968-2001 ............................................... 27 3.1.5 Elevation change 2001-2008 ............................................... 27 3.1.6 Elevation change 1968-2008 ............................................... 28 3.1.7 Mass change ....................................................................... 28 3.2 Glaciological mass balance .......................................................... 29 3.2.1 Ice divide (1970-2014) ........................................................ 29 3.2.2 Correct height-area distributions (1985-2003, 2005-2007) .. 30 3.2.3 Density conversion (1970-1998) .......................................... 30 3.2.4 From contour line method to profile method (1970-1988) .... 30 3.2.5 Results ................................................................................ 4.1 Geodetic mass balance................................................................ 34 4.1.1 Accuracy of DTMs orientation .............................................
|
maalfrid_6499b66d693c4f23f0f5686e59bc990437e9b370_5
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
no
|
0.81
|
behandlingen, henvises pasienten til en student som har kommet lenger i sin studieprogresjon. Studenten får deretter pasienten tilbake, med epikrise. Ved selvevaluering og refleksjon vil studentene gjennom deltagelse i grupper og seminarer og ved hjelp av skriftlige arbeider gradvis tilegne seg selvstendig og kritisk anvendelse av sine kunnskaper og opparbeide en etisk god fremferd overfor pasienter og medarbeidere. Et hovedmål for all undervisning er å integrere holdninger og teoretiske kunnskaper med den manuelle ferdighetstreningen. Det vil fortløpende arbeides med å innlemme forskjellige digitale læringsmidler. All undervisning med unntak av forelesninger er obligatorisk. Studentene vil bli vurdert fortløpende, og progresjonen således evaluert. For nærmere informasjon om fraværsregler for odontologistudiet kan man kontakte Studieseksjonen ved Det odontologiske fakultet eller benytte seg av fakultetets hjemmesider Basiskompetansen for hvert semester/studieår må være dokumentert gjennom prøver, eksamen og måling av ferdighetene på klinikken før studenten kan gå til neste semester/studieår. I henhold til progresjonsreglen, § 7.3 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO, kreves det at studenter avlegger minimum 30 studiepoeng i masterprogrammet i odontologi i løpet av et studieår (to semestre), for å opprettholde studieretten ved programmet. I henhold til § 5.6 i Forskrift om studier og eksamener ved UiO, er det ikke anledning til å fremstille seg til samme eksamen mer enn tre ganger. Ved nedrykk til lavere kull eller dersom en student kommer tilbake fra permisjon gjelder egne retningslinjer. Disse finnes på fakultetets hjemmesider eller kan fås ved å kontakte Studieseksjonen ved Det odontologiske fakultet. I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er det fastsatt mål for hvert studieår, i noen tilfeller presisert for hvert semester. Målene er de kriterier studenten blir vurdert i forhold til, og for odontologi gjelder «The first five years», et styringsdokument for innhold og nivå i tannlegestudiet, vedtatt i 2010 av ADEE (The Association for Dental Education in Europe) . Alle avsluttende, skriftlige fagspesifikke eksamener med karakter/ Avsluttende praktisk/klinisk eksamen i 10. semester med karakter/ Eksterne sensorer bidrar til å sikre kvaliteten på studiet og medvirker til en objektiv vurdering av kandidaten.
|
maalfrid_b3ec22548589032f1e13f0edeefa4493fd0ae42a_14
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021 |
no
|
0.795
|
ROS-analysens hensikt er å avdekke risiko for 3. part i forhold til naturgitt sårbarhet som grunnforhold og rasfare, miljømessige forhold som forurensning, støy, stråling og påvirkning, samt risiko ifm./ for annen virksomhet, viktig infrastruktur og trafikkavvikling. Analysen er en kvalitativ grovanalyse, og tar utgangspunkt i veileder fra DSB: I tillegg er retningslinjer i NS 5814 -, benyttet i prosessen. Hendelser som ikke omfatter 3. person, blir fanget opp prosjektets SHA-plan for bygge- og anleggsfasen. Bakgrunnsinformasjon for analysen er hentet fra planbeskrivelsen, offentlig tilgjengelige kilder, kart, databaser og litteratur som referert til i referanselisten, og innspill fra høringsinstanser i varsel om oppstart av planarbeid. Følgende definisjoner er relevante for ROS-analysen: Kategorier for sannsynlighet og konsekvens er beskrevet i tabell 3-1 og tabell 3-2. Konsekvenskategoriene (tabell 3-2) er delt inn i tre ulike konsekvensområder: Liv og helse (tredjepart), Ytre miljø, og Samfunnsviktige funksjoner/ materiell verdi.
|
maalfrid_4b8be82c17c0826398293669f06bfd3be8ee2cfd_35
|
maalfrid_norad
| 2,021 |
en
|
0.97
|
Evaluation of the Strategy for Norway's Culture and Sports Cooperation with Countries in the South 24 on a medium dark green background. It is probably hard to make it any more difficult for the reader to access the text. The Strategy pamphlet contains a total of 47 pages, the Foreword and the Summary not counted. However, every second page is a picture, and the actual content is thus not more than some 20 pages as there are also several blank pages. However, the length of the publication depends on the content, and while 20 pages may not be much, it may be more than enough if the text is 'wordy' and repetitive. In this text, there are several key arguments that are repeated in chapters 1, 2 and 3. This is a consequence of how culture and sports are treated. After the five-page introduction, there are seven and a half pages devoted to cultural cooperation and five and a half pages devoted to sports. The main theme in the Introduction is to set out the rights-based approach and to connect the Strategy to development. But these themes are then repeated in relation to each sector. Furthermore, each sector chapter also has similar sections on priorities, multilateral cooperation, allocations, as well as reporting and evaluation. These two pictures illustrate some of the problems with the layout of the strategy document; the Foreword is anonymous, but should have a clear and 'weighty' sender, and the summary should have a font and colours that make it easily readable The starting point for a discussion of layout (as well as several other aspects of the Strategy) ought to be the readers. Who are they? Who are the ones that the MFA intends to reach with this publication? The Strategy is a rather expensive publication, on glossy paper and with many photos, but we have not seen any analysis of the 'market'. On the contrary, most of those who have read the Strategy were to be found in MFA, Norad and at Embassies. Very few outside these groups knew about the Strategy or had read it. If the publication were mainly meant for internal use, a cheaper mode of production would have been advisable and equally effective. If the MFA aimed to reach a wider group of readers, something went missing.
|
maalfrid_47e71effda44a543b6030960750843f39a4c004c_9
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021 |
nn
|
0.502
|
Til § 2-6 fjerde ledd: Kravet i om kvittering er viktig for å sikre at salet blir fullstendig registrert. . Det skal takast utskrift sjølv om kunden ikkje ynskjer å ta utskrifta med seg. Kassasystemet må kunne skrive ut kvitteringa på papir, men kan også ha mogelegheit for elektronisk utskrift. Elektronisk utskrift er gjennomført når kvitteringa er sendt frå kassasystemet på ein slik måte at kunden kan ta i mot kvitteringa i elektronisk form, f.eks. på ein smarttelefon eller på Digipost. Dersom kassakvitteringa blir sendt til kunden elektronisk, og det også blir teke ei utskrift på papir, skal ei av kvitteringane merkast "KOPI", jf. § 2-8-6. Forbodet mot utskriftsmogelegheit av meir enn éin kopi av salskvitteringa skal hindre gjenbruk av kvitteringar ved standardiserte sal, eksempelvis ein halvliter øl eller dagens rett. Unntaket for STEB-kvitteringar er innført slik at kassasystemforskrifta ikkje skal hindre oppfyllinga av "forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv." og EU-forordning 2015/1998. I forskrift 18. desember 2016 nr. 1558 om krav til kassasystem gjøres følgende endringer: § 2-6 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikkje vere mogeleg å avslutte sal utan at systemet ei salskvittering. For drivstoff- parkerings- og billettautomatar, samt andre ubetjente automatar som har funksjon til å skrive salskvittering, kan systemet ha ein funksjon som gjer det frivillig for kunden å ta ut salskvittering. Systemet skal ikkje 7 Siste del av merknaden er foreslått i høring 23. mars 2018.
|
maalfrid_1abaaf119aab8227ea538b91d53fedd7806fb433_1
|
maalfrid_uib
| 2,021 |
no
|
0.857
|
for finsiktet telling av arbeidstid, men at individuell fleksibilitet kan opprettholdes ved at både arbeidstaker og -giver kan ha et visst rom for over- og underbruk av arbeidstid fra et år til et neste. kommenterer vekting på forelesninger, og mener at fortsatt bruk av faktor 4 er rimelig for forelesninger. De foreslår faktor 5 ved forelesninger i sammenheng med opprettelse av nye emner. Programstyret peker på behovet for at fakultetet har felles retningslinjer, samtidig som systemet for undervisningstidsregnskap må ta høye for ulikheten i studieprogrammene på fakultetet. Når «tid til forskning» er overskriften på arbeidet med å etablere ordninger for undervisningsregnskap på Fakultet for kunst, musikk og design, så forstå vi dette som en anerkjennelse av betydningen av å fostre gode arbeidsvilkår for de vitenskapelige ansatte med god balanse mellom tid til forskning og tid til undervisning slik prosentinndelingene 46% + 46% + 8% tilsier. Utfordringen i dag er at akademikere generelt opplever økende krav til prestasjon innen forskning samtidig med at institusjonene opplever økt økonomisk press og økende konkurranse i sektoren. Det er med dette som bakgrunn viktig å finne en god nok balanse som gir de vitenskapelige ansatte mulighet til å prestere godt på forskning samtidig som undervisningen ikke blir skadelidende og vi opprettholder høy kvalitet på våre utdanningstilbud. Instituttets vurdering i en situasjon der vi er forespeilet økonomiske utfordringer og nedskjæringer er at vi ikke kan innføre endringer i faktorsystemet som gir økt belastning på den totale undervisningsressursene. Forslaget slik det foreligger per i dag ser ut til å øke ressursene som skal inn i undervisningsregnskapet noe, blant annet ved forslagene om at instituttrådsmedlemmer, programstyremedlemmer og medlemmer fakultetets utvalg skal godgjøres med timer i undervisningsregnskapet. Eksisterende praksis på Griegakademiet er at slike verv normalt vil inngå i de 8% som er avsatt til administrasjon. Unntak er fakultetsstyret og programstyrelederverv. For Griegakademiet vil bare vervene til medlemmer i instituttrådet og programstyret utgjøre en samlet undervisningsressurs tilsvarende 1200 arbeidstimer som da til nå har vært brukt til eksplisitte undervisningsoppgaver. En justering av praksis på GA i henhold til forslaget vil derfor måtte følges av reduksjon i undervisningsmengde hvis dette ikke skal ha budsjettmessige konsekvenser. Instituttet vil foreslå at slike verv normalt inngår i ordinære administrasjonsressursen, men at det gjøres individuelle vurderinger når ansatte har svært stor belastning, eller der de ikke har administrasjonstid (8%) i sin arbeidskontrakt. Vår anbefaling vil imidlertid være at instituttleder her må gjøre skjønnsmessige vurderinger av arbeidsomfang knyttet til verv. Men det er heller ikke ønskelig at det i praksis innføres behov for et eget arbeidstidsregnskap for den administrative (8%) ressursen. Det er helt klart at vi på fakultetet har stor bredde i studieprogram. Det er også svært viktig at fakultetet finner et system som skaper en opplevelse av forutsigbarhet og rettferdighet både for de ulike typene studieprogram, innad i hvert enkelt institutt og på tvers av instituttene. Det er viktig at de felles retningslinjene er utformet slik at de gir retning for praktisering av arbeidstidsregnskap på instituttene, og at de er brukbare og relevante på tvers av ulike typer studieprogram. Samtidig vil det selvsagt være behov for faglige vurderinger og justeringer i praksis knyttet til enkelte institutt og enkelte fagområder.
|
maalfrid_d147be7dbaf7c536c802cfac0ef43e0e8459536d_34
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
nn
|
0.672
|
timar timar timar timar timar timar eller meir Ingen, eg " Folke- og blir av Statistisk Undergitt Oppgåvene er undergitt teieplikt. Ektemake • svigerinne, svoger, svigerbarn, Sambuar tante, niese, nevø Besteforeldre, Dotter, son barnebarn Andre Mor, far Hadde du inntektsgivande arbeid minst timar frå nov. til nov. Arbeid som ulønt familiemedlem blir rekna som arbeid butikk, gardsbruk). Kor mange hadde du heiltids- #deltidsarbeid frå nov. til nov. rettleiinga. Heiltid: Før opp namn og adresse på den der du hadde arbeid tid nov. til nov. Med bedrift meiner vi fabrikk, butikk, gardsbruk, likningskontor e.l. Namn: Gate/veg: Gjer greie for verksemda på så nøye som du kan. Skriv t.d. produksjon av møblar, sal av bilar, bokhandel, jordbruk, utleige av maskiner, arkitektverksemd e.l. Kva for yrke (tittel) hadde du på denne Skriv t.d. heimehjelp, frisør, sjukepleiar, kokk, platesalskonsulent, e.l. Yrke: Korleis er/var du knytt til du nemnde spørsmål Som næringsdrivande - (eigar) familiemedlem utan fast lønn familiebedrift Hadde du inntektsgivande arbeid veka okt. nov. Kva er den vanlege/avtala arbeidstida di veka? timar Otimar timar ▪ timar timar ▪ timar meir Kor mange timar inntektsgivande arbeid du veka okt. nov.? Kvar møtte du på arbeid okt. nov.? rettleiinga. møtte fast på same adressa som eg førte opp spørsmål Eg møtte fast på ein annan stad. Kor mange gonger reiste eller gjekk du heimstaden din til veka okt. nov.? Med heimstad meiner vi adressa på skjemaet. eg bur på (arbeider heime) Kor lang tid brukte du til vanleg heimstaden til veg) veka okt. nov.? Kva for transportmiddel brukte du til vanleg frå heimstaden til veg) veka okt. nov.? Set fleire kryss om 0 Buss ▪ gjekk meir enn min Tog, trikk, Anna min min meir 1.
|
maalfrid_94a907fb56ababd6e0109d68a94689f4ca9f419c_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.208
|
cI P Oa' ti) c.4 Distrikter. F): Smaalenene . Akershus Kristiania Hedemarken Kristians Buskerud Jarlsberg og Laurvik • Bratsberg Nedenoes Lister og Mandal . Stavanger Søndre Bergenhus Bergen Nordre Bergenhus . Romsdal Søndre Tronclhjem Nordre Trondhjem . / B. ÇL B. B. ÇL B. L. B. B. B. L. B. L. B L. B. L. B. L. B. L. B. L. B. L. B. 1 L. B. 10 18 8 2 108 30 4 32 13 31 29 21 24 17 29 11 19 16 13 15 47 4 41 4 22 27 21 31 19 4 18 7 10 18 4 14 3 13 3 1 71 11 3 16 7 16 20 10 15 13 22 5 15 6 4 27 1 26 2 1 18 22 16 21 17 4 16 5 9 10 4 14 Bygderne . IaltByerne Riget .
|
maalfrid_22ba5de545faa0d225b8a65e1cea5eb5e86a4ded_504
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.489
|
37 89 808 2 050 58 850 1 616 26 54 205 531 15 2 2 3 2 38 31 497 139 107 1 39 .1 ' 497 Nr. 9 og 10. Tabell 3. I. De private feste-, forhyrings- #og engagementskontorer i august 1923. M e n n. Kvinner. kontorer.' arbeidere. plasser. plasser. Ledige arbeidere. Ledige plasser. Besatte Plasser. A. De enkelte kontorer. Kristiania (9) . Fredrikstad (2) . Tønsberg (4) . . Sandefjord (3) Bergen (6) ... Trondhjem (2) . Narvik (1) . øvrige byer 2 (5) . • • • • Tilsammen (32) B. Erhvervsgrupper. I. Landbruk, sjøfart og huslig arbeide. 1. Jordbruk og skogdrift . 2. Sjøfart (kun menn) • . 3. Huslig arbeide Derav : a. Tjenere på passasjerskib b. Hotelldrift o. I. . . C. Tjenere for øvrig . . d. Vask og rengjøring . . II. Diverse. 1. Fiskeri (og fangst) . . 2. Industri 3. Handel, forretn.førsel o. 1. 4. Landtransport 5. Ingeniører og teknikere 6. Farmasoiter 7. Sykepleiersker . 8. Ulært arbeide Tilsammen IL Arbeidsformidlingen ved forsorgs- og verneforeningenes kontorer i Kristiania, Bergen og Trondhjem. A. Kontorer. 11 Tilsammen 332022 1111. B. Erhvervsgrupper. Jordbruk og skogdrift Sjøfart Fiskeri Handel og forretn , ngsforsel . Industri Uliert arbeide • • Landtransport Huslig arbeide Tilsammen 10 33202211 211 634 2 1 1 521 1514 2 it i De efter stedsnavnene i parentes tilføiede tall betegner antallet av kontorer. 2 Brevik, Skien, Risør, Lillesand, Kristiansund N.
|
maalfrid_6358a1f7df24c8f5ca895865c991f42ac4f61e7c_75
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.951
|
not be delegated to the electoral committee, cf. the wording of the Act "the municipal council may itself decide". In Recommendation (bill) No. 1 (1993-1994) to the Storting, the Storting's Preparatory Credentials Committee commented as follows: "The Committee has registered that queues of voters have formed from time to time at some polling stations. One way of reducing queues could be to increase the capacity of the polling committees by engaging more people. Another possibility could be to extend voting hours, possibly by holding elections over a two-day period instead of only one day. The Committee is aware that, in many municipalities one day is sufficient based on the local situation, but the Committee is of the opinion that some of the larger municipalities that held elections on Monday only, should consider before the next election whether there could be advantageous to hold elections over a two-day period instead of one day only, or if the disadvantages outweigh the advantages." In municipalities in which elections are to take place on Sunday, the municipal council may determine that one or more polling stations shall not open on Sunday, cf. Section 9- 2 (2). If the municipal council has decided that one or more polling stations shall not open on Sunday, voters who appear on the electoral register in these constituencies and who wish to cast their vote on Sunday, must cast an "alien vote" at one of the open polling stations in the municipality, cf. Section 9-5 (4). If only one polling station is open on Sunday, all eligible voters who do not live in this constituency must cast an "alien vote". This is in accordance with the wording of the Act. These voters cannot therefore be marked off in the electoral register, even if the polling committee in this region has access to the register from all constituencies. If the municipality uses an online electoral register, voters may cast their vote in the same way at all the polling stations in the municipality, cf. Section 9-5a (3). The provisions governing opening hours/voting hours can be found in Section 9-3 (2) of the Election Act. Basically, the electoral committee shall set the opening hours. The municipal council may however, with a majority of at least one-third of committee members, decide to extend the opening hours for the polling stations initially fixed by the electoral committee. However, no polling station may remain open later than 21.00 hours on Monday. On Monday, no votes may be cast later than 21.00 hours. The Act does not contain any other provisions governing voting hours for either Sunday or Monday. When voting hours are to be fixed, the consideration for voters must be of paramount importance. The Ministry assumes that voters will be given reasonable time to cast their votes. Polling stations must remain open within the specified opening hours. Polling stations cannot be closed temporarily, for example for a meal break.
|
maalfrid_ecb43e2b219401108dad67707d8e59949a65ee61_92
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
no
|
0.794
|
som er delvis permittert, mens staten bidrar med noe støtte og sikrer at ansatte fremdeles mottar 80 pst. av lønnen sin (foreløpig er det ingen spesifikke detaljer om hvordan denne kostnadsfordelingen blir). Staten dekker også 80 pst. av inntektene til selvstendig næringsdrivende inntil et tak på £2500 per måned i maksimalt tre måneder. Dette gjelder fra juni til alle selvstendige som tjener opptil £50 000 i året.
|
maalfrid_fe783488cc6aeda3302f24f42ba38ae970e3413e_4
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021 |
fa
|
0.209
|
ﺪﻌﻳ نﺎﺴﻧا ﻞآﺸﺘﻳ ، ﻪﺘﻴﺼﺨﺸﻟ ادﺮﻔﻨﻣﺔﻄﻴﺤﻤﻟا ﺔﺌﻴﺒﻟا لﻼﺧ ﻦﻣ ﺔﺗﺎﻴﺣ لﻼﺧ ﻲﻓ دﺮﻔﻟا ﻞﻜ . ﺪﻋاﻮﻘﻟا ﺮﻐﺼﻟا ﺬﻨﻣ ﻢﻠﻌﺘﻧ ﻦﻳﺮﺧﻻا ﻊﻣ ﺶﻳﺎﻌﺘﻟا ﺔﻴﻔﻴآ ﻢﻠﻌﺘﻧو ﺄﻄﺧ وا ﺢﻴﺤﺻ ﻮه ﺎﻤﺑ ﺔﺻﺎﺨﻟا .ﻪﻴﻓ ﺶﻴﻌﻧ يﺬﻟا ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻊﻣ ﻒﻴﻜﺘﻧ ﻦﺤﻧ. ﻊﻤﺘﺠﻤﻟاو ﺔﻠﺋﺎﻌﻟا ﻲﻓ دﺮﻔﻟا رود ﺔﻳؤﺮﻟ ﺔﻔﻠﺘﺨﻤﻟا قﺮﻄﻟا ﻦﻣ ﺪﻳﺪﻌﻟا كﺎﻨه. ﻚﻟذ ﻰﻠﻋ ﻦﻴﻟﺎﺜﻣ ﺎﻨه ىﺮﻧ: *ﻢهﻻا ﻲه ﺔﻴﺼﺨﺸﻟا تﺎﺒﻠﻄﺘﻤﻟا *ﺔﻴﻌﻴﺒﻃ ءﺎﻴﺷا ﻲه ﻦﻳﺮﺧﻻا ﻰﻠﻋ دﺎﻤﺘﻋﻻا مﺪﻋو ﺔﻴﻟﻼﻘﺘﺳﻻا * * ﺔﻋﺎﻤﺠﻠﻟ ﺔﺟﺎﺤﻟا)ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا( *ﻲﻌﻴﺒﻄﻟا ءﻲﺸﻟا ﻮه لدﺎﺒﺘﻤﻟا دﺎﻤﺘﻋﻻاو ﺔآﺮﺘﺸﻤﻟا ﺔﻴﻟوﺆﺴﻤﻟا * 17 –ﻊﻤﺘﺠﻤﻠﻟ ﻲﻋﺎﻤﺠﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟاو ﻊﻤﺘﺠﻤﻠﻟ يدﺮﻔﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟا ةﺮﻜﻓ ﻦﻣ ﺎﻗﻼﻄﻧا مﺎهاﺮﺑا ﺔﻠﺋﺎﻌﺑ ﻞﺤﻳ نا ﻦﻜﻤﻳ اذﺎﻣ ﺶﻗﺎﻧ . ا ﻪﺟﻮﺘﻟا ﻲﻓ ىﺮﺒﻜﻟا ﺔﻠﺋﺎﻌﻟا ﻰﻟﻮﺘﺗ ﻊﻤﺘﺠﻤﻠﻟ ﻲﻋﺎﻤﺠﻟداﺮﻓﻼﻟ ىﺮﺒﻜﻟا . ﻢﻬﺒﻧﺎﺟ ﻦﻣ داﺮﻓﻻا ىﺪﻟو ىﺮﺒﻜﻟا ﺔﻠﺋﺎﻌﻠﻟ تﺎﻣاﺰﺘﻟاو . ﺾﻌﺒﻟا ﻢﻬﻀﻌﺑ ﺔﻠﺋﺎﻌﻟا داﺮﻓا فﺮﻌﻳ ،ﺾﻌﺒﻟا ﻢﻬﻀﻌﺑ ﻰﻠﻋ ىﺮﺒﻜﻟا ﺔﻠﺋﺎﻌﻟا ﻲﻓ داﺮﻓﻷا ﺪﻤﺘﻌﻳ ﻞآﺎﺸﻤﻟ ﺎهداﺮﻓا ﺪﺣا ضﺮﻌﺘﻳ ﺎﻣﺪﻨﻋ نﻮﻧوﺎﻌﺘﻳو ةﺪﻴﺟ ةرﻮﺼﺑ .ا ﻞآ ةﺮﺳﻻا داﺮﻓا فﺮﻌﻳوﺎﻬﻴﻓ دﺮﻓ ﻞآ روﺪﺑ ﺔﺻﺎﺨﻟا ﺪﻋاﻮﻘﻟ . ءﻲﻃﺎﺧ ﻞﻌﻓ ىﺮﺒﻜﻟا ةﺮﺳﻻا داﺮﻓا ﺪﺣا ﺐﻜﺗرا اذاوةﺮﺳﻻا ﺔﻓﺎآ ﻰﻠﻋ ﻚﻟذ ﺮﺛﺆﻳ نا. ةﺮﺳﻻا ﻞﺒﻗ ﻦﻣ ةﺪﻋﺎﺴﻤﻟا ﻰﻟا ﺔﺟﺎﺤﻟا . ماﺰﺘﻟا ﺎﻀﻳا دﺮﻔﻟا ىﺪﻟ ﻦﻜﻟو ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻦﻣ ةﺪﻋﺎﺴﻤﻟا ﻰﻠﻋ لﻮﺼﺤﻟا ﻲﻓ ﻖﺤﻟا دﺮﻔﻠﻟ ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻲﻓ.ﻠﻟ ﺔﻳﺎﻤﺤﻟا ﻢﻳﺪﻘﺗ ةروﺮﻀﻟا ﺪﻨﻋ ﻊﻴﻄﺘﺴﻳ ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا نأ ﺎﻤآﺔﺻﺎﺨﻟا ﻪﺗﺮﺳا ﻦﻣ دﺮﻔ. ﺎﻣ ءﻲﺸﺑ لﺎﻔﺘﺣﻻا ﺪﻨﻋ وا ﺪﻴﻌﺳ ﺖﻗو ءﺎﻀﻗ دﻮﻳ ﺎﻣﺪﻨﻋ ةﺮﻴﺒﻜﻟا ةﺮﺳﻻا ﻊﻣ دﺮﻔﻟا ﺪﺟاﻮﺘﻳ ﻲﻋﺎﻤﺠﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟا وذ ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻲﻓ ﺎﻣأ . ﻦﻣ ﺢﺒﺼﻳ ﻚﻟﺬﻟو ةﺪﻴﺣﻮﻟا ﺔﻴﻋﺎﻤﺘﺟﻻا ﺔﻜﺒﺸﻟا ﻲه ﺪﻌﺗ ﺾﻌﺒﻟا ﺪﻨﻋو ،ﻢهﻻا ﻲه ةﺮﺳﻷاوةﺮﺳﻻا دﻮﺗ ﺎﻤآ دﺮﻔﻟا ﺶﻴﻌﻳ نا. ﻤها ﻦﻜﻤﺗ لاﻮﻃ ﻲﻓ ﺔﻴﻋﺎﻤﺘﺟﻻا ﺔﻜﺒﺸﻟا ﺮﻴﻐﺘﺗو ،ةﺮﺳﻻا ﺔﻴﻤها ﺲﻔﻨﺑ يدﺮﻔﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟا وذ ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻲﻓ ءﻼﻣﺰﻟاو ءﺎﻗﺪﺻﻻا ﺔﻴ ﻻو تارﺎﻴﺧ ةﺪﻋ دﺮﻔﻠﻟ ﺢﻴﺘﻳ ﻚﻟذو ةﺎﻴﺤﻟا فوﺮﻈﻟ ﺎﻘﻓو ةﺎﻴﺤﻟا ةدﺪﺤﻣ ﺔﻋﻮﻤﺠﻣ ﻰﻠﻋ اﺪﻤﺘﻌﻣﺮﻴﺒآ. 18 - ﺔﻴﻤها ﺶﻗﺎﻧ ﻲﻓ ةﺮﺳﻻاو ﺔﻴﻋﺎﻤﺘﺟﻻاﺔﻔﻠﺘﺨﻤﻟا. نﻮﻜﻳ نا ﻦﻜﻤﻳﻲﻋﺎﻤﺠﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟا وذ ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻲﻓ ةﺮﻴﺒآ ﺔﻴﻤها فﺮﺸﻟﺎﺑ ﺔﻄﺒﺗﺮﻤﻟا ﺪﻋاﻮﻘﻟاو . يﺬﻟا دﺮﻔﻟا ﺪﻘﻔﻳ نا ﻦﻜﻤﻳ ﻞﺨﻳ نا ﺎﻤﺑ ،ﺔﻓﺮﺷ فﺮﺸﻟﺎﺑ ﺔﺻﺎﺨﻟا ﺪﻋاﻮﻘﻟا ﺺﺨﺸﻟا ﺪﻌﻳ ﻼﻓ كﺮﺘﺸﻣ فﺮﺷ ىﺮﺒﻜﻟا ﺔﻠﺋﺎﻌﻠﻟ اﺪﻗﺎﻓ ﺪﻋاﻮﻘﻟا ﻚﻠﺘﺑ ﻦﻜﻟو ﻩﺪﺣو ﻪﻓﺮﺸﻟﺔﻠﺋﺎﻌﻟا . ﻞآو فﺮﺸﻟا ﺪﻋاﻮﻘﺑ لﻼﺧﻻا مﺪﻋ ﺔﻠﺋﺎﻌﻟا ءﺎﻀﻋا ﻦﻣ دﺮﻓ ﻞآ ﻰﻠﻋ ﺔﻴﻤهﻻا ﻦﻣ ﺢﺒﺼﻳ ﻚﻟﺬﻟو ﻦﻣ ﺔﻓﺮﺷءﻲﺷ ﻞآ .ﺎﺴﻨﻠﻟ ﺔﻴﺴﻨﺠﻟا ةﺎﻴﺤﻟا ﻰﻠﻋ ةﺮﻄﻴﺴﻟا لﻮﺣ ﺐﻟﺎﻐﻟا ﻲﻓ فﺮﺸﻟا ﻂﺒﺗﺮﻳتﺎﻨﺒﻟاو ء. ،ﺎﻳرﻮﺤﻣ يدﺮﻔﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟا وذ ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻲﻓ فﺮﺸﻟا ﺢﻠﻄﺼﻣ ﺪﻌﻳ ﻻ ﺐﻜﺗرا اذإو ،ﻪﺴﻔﻧ ﺔﻴﻟوﺆﺴﻣ دﺮﻓ ﻞآ ءﻲﺷ ﺎﻴﺼﺨﺷ ﻪﻴﻠﻋ ﺞﺋﺎﺘﻨﻟا ﻊﻘﺘﻓ ءﻲﻃﺎﺧ. ،ﻲﺠﻳوﺮﻨﻟا ﻊﻤﺘﺠﻤﻟا ﻰﻠﻋ يدﺮﻔﻟا ﻪﺟﻮﺘﻟا ةﺮﻜﻓ ﺮﻄﻴﺴﺗﻤها ةﺮﻜﻓ ترﻮﻄﺗو ﺮﻴﻐﺗو ،ﻦﻴﻳﺮﻴﺧﻷا ﻦﻴﻴﻧﺮﻘﻟا لﻼﺧ ﻲﻓ دﺮﻔﻟا ﺔﻴ رﻮﻄﺘﻟا اﺬﻬﻟ ﺎﻘﻓو ﻲﺠﻳوﺮﻨﻟا نﻮﻧﺎﻘﻟا . دﺮﻔﻟا قﻮﻘﺣ ﻲﻟﺎﺤﻟا ﻲﺠﻳوﺮﻨﻟا نﻮﻧﺎﻘﻟا ﻲﻋاﺮﻳ . ﻲﻓ ﺔﻣﺎه ﺔﻧﺎﻜﻣ دﺮﻔﻠﻟ نا يا نﺎﻜﺴﻟاو ﺔﻄﻠﺴﻟا ﺮﻈﻧ ﻲﻓ ﻲﺠﻳوﺮﻨﻟا ﻎﻤﺘﺠﻤﻟا.
|
maalfrid_e0fda50442cacc5183da973191605bb4fb896865_24
|
maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet
| 2,021 |
no
|
0.833
|
Takk for oppmerksomheten – Lykke til med endringsarbeidet - !
|
maalfrid_0a9421d0bfb7462b6ae93e181d57ba6febcd5e0d_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.868
|
besøkene antakelig vil komme fra Sankt Hans til litt ut i august, i tillegg til forsommeren i forbindelse med hvitveisblomstringen, slik mønsteret er i dag. Hvis det ikke er tilgang på betydelig privat finansiering, er vurderingen at Kragerø kommune må påregne å gå inn med finansiering av etableringen og være deleier. Det vil være naturlig å invitere med Telemark fylkeskommune som blant annet har næringsutvikling og reiseliv som oppgave, og som tidligere har engasjert seg i Hardangervidda nasjonalpark-senter på Skinnarbu i Tinn. Det kan også være at Grenlandskommunene kan ha interesse i et besøkssenter for å styrke regionens samlede attraksjon. Når det gjelder privat finansiering, kjenner ikke forvalter til om det er enkeltpersoner eller bedrifter med hjerte for Kragerø som kan tenke seg å gi inn med penger uten å forvente avkastning, men det kan tenkes. Sparebankstiftelser kan være en mulighet. Miljødirektoratet har gått inn med en liten del av finansiering av andre besøkssentre, blant annet for Færder nasjonalpark. Om direktoratet er villig til det også for Jomfruland, må tas opp med dem når en forstudie foreligger og et konsept avtegner seg. Avhengig av bygning og lokalisering kan det legges til rette for utleie som kan redusere kapital-kostnadene, noe som blant annet er gjort på besøkssentrene for Hardangervidda og Færder nasjonalparker. Styret inviteres til å drøfte temaet i forkant av og behandle saken i etterkant av fellesmøtet.
|
maalfrid_6a36267ebdb6e326104ba95d80d9812af6af013e_95
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021 |
en
|
0.979
|
RCN has used overall strategy formulation since its early days as a way unify the Council, in addition to being a basis for providing research policy advice to government. The overall strategy – (Research for the Future) – was first published in 1995, then revised in 1996 and 1998. It is currently being revised for publication in 2002. Up to 1998, the strategies helped explain what the organisation was about, but had little real effect on priorities. The strategy development process is in each case a drawn-out, internal affair. The main effect of the strategy was that it set the agenda for Norwegian research policy and several of the items in this FFF recurred in the government White Paper. A new FFF is needed because RCN feels the framework conditions for the research council have changed considerably. The aim is that it is both a plan for RCN as well as a strategy of the whole Norwegian Research System, although it is unclear whether this latter objective will be accepted by other actors in the research system. The whole process will have taken 1.5 years. A preparatory phase of half a year (second half of 2000), an internal analytic phase in which the divisions are consulted as well (January toMay 2001) and a strategic phase from June till December 2001. In the preparatory phase, Strategy Division visited the Dutch research council to learn how they had developed their council strategy, checked external documents and divisional strategies to list main challenges of the council and had an external resource group to discuss these challenges. From these sources five topics were selected for further development in the analytic phase. The choice of the topics was approved by the directors meeting. The analytical phase started with discussion notes of about 10 pages on these topics from small groups from within RCN. These notes were edited by the Strategy Departdivision and summarised in 10 questions to the Division Boards. The answers of the divisions were subsequently translated in some options for RCN's strategy. E.g. on " research and policy" the divisions had been asked whether society has a mistrust in R&D and whether that is a reason for a low input in R&D. In the answers the need for good communication about the role of R&D was emphasised. A choosing point induced from that was whether RCN should take the lead in communication on science and be a key actor in the Public Understanding of Science, or not consider it as its own role but as a responsibility for the researchers and research performing organisations. The set of choices was presented in a strategy seminar in the Main Board, which was the first time that Board worked that way. The inclusion of the boards in the internal phase is an improvement over earlier FFFs, which were completely developed within the administration of RCN. At that time, the administration feared that inclusion of the Boards would have led to chaos. Now the Strategy division feels that it is important to include divisional staff and boards in order to create ownership of the outcomes. External groups – notably ministries and research-performing institutions – are expected to be involved only in the last stages of strategy development.
|
maalfrid_2608f6f67a28c7b0796f539905528066273fb112_7
|
maalfrid_uio
| 2,021 |
en
|
0.928
|
Table 2: Session Statistics Session Room Subjects Males Males living with females 1 Small 31 29 6 2 Big 29 27 5 3 Big 65 63 11 4 Big 70 67 21 5 Small 23 22 4 6 Big 107 92 15 7 Small 33 29 7 8 Small 40 38 9 Total 8 sessions 398 367 78 Note: Observations with missing or erroneous information about rooms or candidate number were dropped (15 observations). In all the following tables we restrict the sample to men only, for reasons that are explained in Section 4.In Table 3, we see the raw difference across cases in how they are evaluated as squad leaders. The male candidate is evaluated as better than the female candidate. More information leads to more positive evaluations, but it does not reduce discrimination. There are no statistically significant differences in the background characteristics across the four treatments. As we also present results with the treatments pooled by gender we present the differences across the pooled cases in Table 4, and we see that they are only statistically significantly different with respect to one background variable (mothers education) and only at the 10 percent level. We will present regression results both with and without controlling for the background variables.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19630708_35_153_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 1,963 |
da
|
0.58
|
Fortsetter det varme været hele sommeren, er det kanskje mer enn noensinne aktuelt med de vidbremmende hattene.
|
maalfrid_c060c7667974a367ccf45a72ffb4e837ea02fa66_74
|
maalfrid_ngu
| 2,021 |
fr
|
0.542
|
14,7 191,0 24,9 < 2.3 <2,0 <2,0 7,7 39,2 21,4 < 2.
|
maalfrid_5bcc7137a794977303d981f201de9610ca3bfc9a_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.925
|
Svikten fra utenlandsmarkedet kom i første rekke fra de største markedene, Sverige og Danmark, der om lag hver fjerde overnatting "ble borte". Av de store markedene var det også noen med vekst som USA og Frankrike med en økning på henholdsvis 7 og 8 prosent. Til tross for nedgangen i overnattingstrafikken i desember, har det i 1999 likevel vært noe økning i trafikken sammenlignet med samme periode i 1998. I 1999 var det 16,53 millioner overnattinger mot 16,42 millioner overnattinger i 1998. Både antall norske og antall utenlandske overnattinger har i denne perioden vist samme prosentvise økning med 1 prosent. Utviklingen med færre åpne hoteller, men med større tilgjengelig senge- og romkapasitet, fortsatte til en viss grad i desember 1999. Tallet på senger ble noe redusert. I desember 1999 var det 896 åpne hoteller med 115 582 senger og 54 618 rom, mot 916 hoteller med 115 969 senger og 54 372 rom i desember 1998. En liten nedgang i den tilgjengelige sengekapasiteten kombinert med en noe større nedgang i antall overnattinger, førte til at utnyttingen av hotellenes sengekapasitet ble redusert sammenlignet med desember 1998. Utnyttingen av sengekapasiteten var 27,1 prosent i desember 1999 mot 27,7 prosent i desember 1998. I desember 1999 ble det utleid færre rom enn i desember 1998. Flere tilgjengelige rom, men færre utleide, medførte at utnyttingen av romkapasiteten ble redusert. Reduksjonen i kapasiteten for rom var fra 40,0 prosent i desember 1998 til 39,0 prosent i desember 1999. Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i desember 1999 på 721 kroner mot 694 kroner i desember 1998, en økning på 3,9 prosent. Til tross for en nedgang i trafikken, medførte prisøkningen at losjiomsetningen likevel økte, fra 382 millioner kroner i desember 1998 til 389 millioner kroner i desember 1999.
|
maalfrid_ebdd15a0531304eec1cd9be07ab83a4185078784_12
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021 |
no
|
0.793
|
Side 13 av 25 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2019 På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Lokale mål Resultat for nasjonale prøver på eller over landsgjennomsnittet. Resultatene skal analyseres og det skal vurderes tiltak for å mulig heve nivået. Spredning Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater.
|
maalfrid_df30c11c94dfa4cf7b774d9f0f6e8c647cd2251b_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021 |
no
|
0.559
|
Tabell 6 (forts.). Heltidstilsatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte skoleslag og stillinger. legg overtimer MENN Grunnskoler, kombinerte barne- og ungdomsskoler 4 416 8 922 8 585 118 26 193 Lærere uten godkjent utdanning 10-15 106 6 391 6 152 44 51 144 Lærere og faglærere uten opprykk 13-22 559 8 171 7 772 173 27 199 Lærere og faglærere med opprykk 13-21 741 8 071 7 699 143 23 206 Adjunkter 15-24 1 748 8 832 8 445 114 27 246 Lektorer 18-24 163 9 603 9 189 98 32 284 UndervisningsinspektØrer 21-25 218 9 812 9 656 79 13 64 UndervisningsinspektØrer 22-25 157 10 237 10 049 70 57 61 Rektorer 23-25 80 Grunnskoler, ungdomstrinnet 7 154 9 227 8 820 91 26 290 Lærere uten godkjent utdanning 10-15 74 6 615 6 347 55 15 198 Lærere og faglærere uten opprykk 13-18 480 8 440 7 939 204 33 264 Lærere og faglærere med opprykk 13-19 727 8 271 7 861 120 21 269 Adjunkter 15-24 3 729 9 055 8 608 87 24 336 Adjunkter med opprykk 16-22 428 9 765 9 297 86 43 339 Lektorer 18-27 656 9 877 9 404 70 37 366 UndervisningsinspektØrer 21-25 293 10 102 9 890 75 14 123 UndervisningsinspektØrer 22-25 237 10 252 10 076 66 39 71 Rektorer 23-25 285 10 655 10 539 40 5 71 Rektorer 24-25 109 11 179 11 079 4 20 76 Skoler for spesialundervisning 671 9 277 9 052 44 72 109 Lærere og faglærere med opprykk 14-20 122 8 354 8 110 45 66 133 Adjunkter . 15-21 210 8 849 8 604 53 51 141 Videregående skoler 10 019 10 543 9 447 57 62 977 Studieretning for allmenne fag 4 167 11 126 10 055 83 60 928 Adjunkter 15-21 376 9 485 8 454 71 63 897 Lektorer .
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.