id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_cdf6d23397088592ccf863c107f416824194e56e_65 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.894 | uklarheter som råder når det gjelder dette erstatningstema gjør at det er lite aktuelt for Vegvesenet å framlegge verdiberegninger for skjønnsretten. Istedenfor å prøve å legge fram dokumentasjon på det en mener er en riktig erstatning, bør innsatsen rettes inn mot å unngå for store svingninger i det prisnivå som har etablert seg. Dette kan bl a gjøres ved å vise til inntektsutviklingen i jordbruket. Et noenlunde stabilt prisnivå er ikke minst viktig av hensyn til minnelige forhandlinger. Imidlertid må en være beredt til å ta standpunkt til eventuelle beregninger som blir lagt fram fra grunneiersiden. Trolig er det ikke nok å bare tilkjennegi sitt syn på eventuelle beregninger som framlegges i retten. For å ha muligheter til å vinne fram, er det antakelig nødvendig å legge fram alternative beregninger. En må altså sørge for å ha noe kalkylemateriale i "bakhanda". Dersom en ikke har dette, er det stor sannsynlighet for at kalkyler framlagt av motparten vil bli lagt til grunn av skjønnsretten. Det fins mange eksempler på at dette har skjedd. I enkelte tilfeller har det resultert i bortimot en dobling av prisnivået. Et spørsmål som melder seg er hva slags datamateriale en skal nytte ved beregningene. Det riktigste vil nok være å nytte det materialet som utarbeides av Budsjettnemnda for jordbruket. Det er dette materialet som danner en viktig basis for bøndenes inntekter. Hovedmengden av de data som er relevante er å finne i heftet "Referansebruksberegninger" som Budsjettnemda årlig gir ut. Et hovedstridsspørsmål når det gjelder fastsettelse av bruksverdierstatning, for dyrket mark er hvilke muligheter grunneieren har til å tilpasse seg. |
maalfrid_7ff00982bba84f50696a987baa72f9228225b6eb_45 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.398 | (111) (151) 2010.11.17 (180) 2020.11.17 (210) 201100971 (220) 2011.01.27 (300) 2010.10.26 CH 608018 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Novartis AG, 4002 BASEL, CH (511) Klasse:5 Pharmaceutical preparations, vaccines, pharmaceutical preparations for diagnostic use. 2011.04.20 (450) 2011.05.02 (111) (151) 2010.11.17 (180) 2020.11.17 (210) 201100972 (220) 2011.01.27 (300) 2010.10.26 CH 608016 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Novartis AG, 4002 BASEL, CH (511) Klasse:5 Pharmaceutical preparations, vaccines, pharmaceutical preparations for diagnostic use. 2011.04.20 (450) 2011.05. (111) (151) 2010.12.06 (180) 2020.12.06 (210) 201101138 (220) 2011.02.03 (300) 2010.11.04 FR 10/3.779.729 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Lancôme Parfums et Beauté & Cie, 29, rue du Faubourg Saint-Honoré, 75008 PARIS, FR (511) Klasse:3 Perfumes, toilet water; bath and shower gels and salts for non-medical use; toilet soap; body deodorants; cosmetics particularly face, body and hand creams, milks, lotions, gels and powders; tanning and after-sun milks, gels and oils (cosmetics); make-up products; shampoos; gels, mousses, balms and products in the form of aerosols for hair care and hair styling; hair sprays; hair dyes and bleaching products; hair waving and setting products; essential oils. 2011.04.26 (450) 2011.05. |
maalfrid_0d0708244e4dd2ff7a09afb4742a4e7d5649829f_2 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.52 | Side. Belöb. I. Kassebeholdning. . . (7) 3,382 Spd. 10 Sk. II. Udlaan mod Panteobligationer . . . (7) 189,600 — Udlaan igjennem Laaneog Diskonterings - Kommissionen (8) 155,017 — 110 - IV. Hypothekbankobligationer (8) 255,000 V. Statsobligationer . . (9) 64,400 VI. Jernbaneobligationer . (9) 335,300 Side. Belöb. VII. Tiendefondets Beholdning fra forrige Aar • • • • 998,793 Spd. 27 Sk. VIII. Aarsindtægtens Overskud (13) 3,906 — 93 - 1,002,700 Spd• , Sk. I 1,002,700 Spd. " Sk. Anmærkning : Efterat Tiendeafgiften ifölge Lov om Fisketiende-Fondet af 4de Mai 1872 1 fra Udgangen af Januar Maaned 1874 er ophört at indflyde i Fondet, vil ovennævnte Sum udgjöre Tiendefondets faste Kapital. |
maalfrid_5912e70a70e64d0992f55880be29e145c0039c45_114 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.904 | Credits: 7.5 Period: Autumn Teaching methods: Lectures and colloquiums (not compulsory). The language of teaching is English. Timetable: https://timeplan.medisin.ntnu.no/timetable_show.php Information will be communicated on It's learning. Recommended previous knowledge: Basic knowledge within cell biology and biochemistry/molecular biology. Mode of assessment: 4-hour written examination Letter grades (A-F) Credit reductions due to overlapping courses: BI2013: 7.5 credits MNKBI213: 7.5 credits Host department: Department of Laboratory Medicine, Children's and Women's Health Course coordinator: Post Doctor Ingvild Bjellmo Johnsen After completing the course MOL3005 the student is able to: demonstrate the basic knowledge of immunological processes at a cellular and molecular level; define central immunological principles and concepts; outline, compare and contrast the key mechanisms and cellular players of innate and adaptive immunity and how they relate; understand the principles of central (antibody-based) immunological methods to an extent that he/she can set up a theoretical experiment; elucidate the genetic basis for immunological diversity and the generation of adaptive immune responses; outline key events and cellular players in antigen presentation, and how the nature of the antigen will shape resulting effector responses; identify the main mechanisms of inflammation; understand the principles governing vaccination and the mechanisms of protection against disease; understand how immunodeficiencies related to disease; understand and explain the basis of allergy and allergic diseases. The immune system governs defense against pathogens and is of importance for development of autoimmune diseases, allergy and cancer. The course discusses basic immunology including cellular and molecular processes that represents the human immune system. Subjects to be presented include cells and organs of the immune system, antigen, immunoglobulins and antibody diversity, molecular mechanisms of innate and adaptive immunity, the complement system, antigen presentation, cellmediated effector responses, immunological techniques and select lecture on the immune system in health and disease. |
maalfrid_7c94937ab637486dff4e352cdbd0867c48e90f61_213 | maalfrid_ssb | 2,021 | sv | 0.968 | 208 • (Triuidad) den 27 februari 1880). Till distriktet ankommo under år 1879 från utrikes ort 3 svenska fartyg om tillsammans 1,139 tons i barlast, och afgingo samtliga dessa fartyg med last likaledes till utrikes ort. (södra Australien) den 31 januari 1880. Under år 1879 ankommo till distriktet 11 svenska fartyg om tillsammans 6,799 tons med last och 2 om 544 tons i barlast; af norska fartyg ankommo 6 om 2,566 tons med last och 3 om 1,299 tons i barlast. Af dessa fartyg afgingo 6 svenska om 2,319 tons och 3 norska om 1,174 tons med last samt 5 svenska om 3,141 tons och 4 norska om 1,869 tons i barlast. Utförseln uppgick år 1879 till ett värde af ,t 3,617,150 mot L 4,198,034 år 1878; införselns värde utgjorde år 1879 L 4,211,652 mot L 4,281,402 år 1878. Utförselns aftagande beror dels på den dåliga skörden, dels ock på kopparns och kopparmalmens fallande pris, hvilket haft till följd att flere grufvor lagts ner. Handeln har i allmänhet vant utan lif beroende ph tre efter hvarandra följande dåliga skördar. Nu äro emellertid utsigterna för skörden lofvande, och landtmännen hafva hopp att kunna få ersättning för lidna förluster. Koloniens tillstånd är på det hela taget sundt och visar i alla rigtningar tecken till växande välmaga och rikedom. Trävaruhandeln har vant raft liflig,. oaktadt handeln i allmänhet vant tryckt; laster, som kommit från Ostersjöhamnar, hafva funnit afsättning mom kolonien. Hela affären ligger i händerna på platsens köpmän, och alla försök att ph spekulation sända, ut trävaror skulle misslyckas. Koloniens folkmängd beräknas den 31 december 1879 till 258,787; statsinkomsterna utgjorde samma dr L 1,662,498 och utgifterna L 1,847,256; koloniens hela område, deri inbegripet norra territoriet, utgjorde närmare 600 millioner acres, hvaraf 2,200,000 acres voro odlade; jernviigarnes längd var 558 engelska mil, telegraftrådarna 4,394 mil; antalet får uppskattades till nära 6V2 millioner, boskap V, million, hästar 120,000, svin 100,000. Skörden eger rum under december och januari, och saknar man ännu officiela uppgifter om densammas utfall, men man beräknar att den i medeltal borde vara 12 bushels hvete pr acre, hvilket torde lemna ett öfverskott af 400,000 tons för export. Koloniens skuld utgör 7,908,588, hvilket belopp uteslutande användts till jernvägar, telegrafer och andra offentliga arbeten; ett nytt lån på 3V4 dons börs. |
maalfrid_52588eea4ac21320c8650d93ecff5116c39cba54_15 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.916 | for all real numbers. (a) Compute the determinant, and show that has an inverse if=1 and = 12. (b) Show that the inverse of (when it exists) |
altaposten_null_null_20130906_45_205_1_MODSMD_ARTICLE118 | newspaper_ocr | 2,013 | no | 0.829 | Østlyngen tviler på at han står så mye tilbake for Slevik-spillerne rent fysisk. - Jeg spiller både fotball og inne bandy, noe som fører til flere tre ningsøkter om dagen. Trenings grunnlaget bør være godt nok. Men det spørs om jeg holder like bra nivå som dem rent teknisk og taktisk. Det blir nok den største utfordrin gen, fastslår 14-åringen, som trener med A-laget til Alta innebandyk lubb og spiller kamper for B-laget. - Jeg ble toppscorer for andrela get i fjor, så det nivået har jeg ingen problemer med å takle. I år håper jeg på dispensasjon slik at jeg kan spille i 1. divisjon med A-laget. |
maalfrid_31c4d891b740d82091524ce65192332c23b94527_15 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.832 | det skal skje må de som tar hånd om prosessene bli holdt ansvarlig for produktene. Og de ansvarlige må ha et handlingsrom å bevege seg i, de må ha mulighet for å gjennomføre tiltak de anser vil bedre produktene (Langfeldt, 2008). Som samfunn har vi gått mot en hyperkompleks måte å leve sammen på (Qvortrup, 2001), et polysentrisk samfunn. Svaret på økt kompleksitet i ansvarsrelasjoner er økt kompleksitet i de mekanismer som skal bidra til å regulere dem. For dette formålet vil ansvarsstyring være en riktig styringslogikk. I internasjonal sammenheng ble accountability trukket fram under EUs ministermøte i Lisboa i mars 2000. Ideen bak er at mennesket er den viktigste ressursen vi har, læring er den viktigste prosessen, og kunnskap er vår tids viktigste produktivkraft. Slik kan vi se at globale trekk har virkning på nasjonal skolepolitikk. En skole som lykkes og gir gode elevresultater er en skole med stor kapasitet innen ferdighet, dyktighet og kunnskap og en sterk «internal accountability», en indre ansvarsstyring (Elmore, 2008). Indre ansvarsstyring er graden av sammenheng i organisasjonen rundt normer, verdier, forventninger og prosesser for å få gjort arbeidet. «External accountability», ytre ansvarsstyring, er Elmores begrep for krav og forventninger fra nasjonale myndigheter. Den største svakheten med ansvarsstyring, ifølge Elmore, er at den ytre ansvarsstyringen får for stor plass. Det medfører hovedfokus på testing og kontroll av elevenes læring. Fokuset må heller legges på å bygge kapasitet og utvikle den humane kapitalen, altså folkene som jobber i skolen, for å heve dyktigheten, ferdigheten og kunnskapen skolen trenger. Stoll (2014) fokuserer på det samme, å bygge kapasitet for læring og utvikle folkene som jobber med læring. Jeg velger å bruke ansvarsstyring i betydningen accountability videre i denne studien. Slik jeg forstår det handler ansvarsstyring om ansvar, ledelse, kvalitet, dokumentasjon og myndiggjøring. I skolesammenheng betyr det at rektor må ha et overordnet blikk for helheten, ha et handlingsrom for å utøve det offentlige mandatet skolen har og styre ressursene til beste for helheten. Roald har gjennom forskningsprosjektet ASAP, Achieving School Accountability in Practice, (2008) gått videre på de samme tankene som Elmore (2008). |
maalfrid_02a4993943307899d17a9a727990ccf1189140bf_105 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.89 | 110 2004–2005 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand teren 2003. Beregningene viser at hovedkildene til overskridelseneer utslipp fra veitrafikk og vedfyring, samt langtransportert forurensning. Utslippenefra veitrafikk består av eksosutslipp, asfaltslitasje fra piggdekk og oppvirvling av støv langs veiene. Veitrafikken står for ca.60–70 prosent av bidraget, mens vedfyring og langtransportert forurensning utgjør mellom 15–20 prosent hver. En ny studie basert på analyser av svevestøv fra to målestasjoner i Oslo vinteren 2004 viste at bidraget fra vedfyring lårundt 25 prosent. For Trondheim viser beregninger for 2003 at mer enn 8000 personer var utsatt for konsentrasjoner av luftforurensning over nasjonalt mål forsvevestøv for 2010 jf. figur 9.13. Dettetallet er usikkert og antall personer som eksponeres er sannsynligvis høyere. I Trondheim er hovedkildene til overskridelsene veitrafikk ogvedfyring. Veitrafikk er den klart dominerende kilden, og står for opp mot 80 prosent av bidragene til overskridelsene. I forhold til 2001 viser beregningene en reduksjon av berørte personer på ca.47 prosent. Hovedårsaken er bl.a. en reduksjon i piggdekkandel på ca.20 prosent og at kommunen har gjennomført renhold/ støvdemping som akuttiltak. Ulike værforhold kan også forklare noe av reduksjonen. Beregninger for Bergen viser atrundt 2600 personer i 2003 var utsatt for konsentrasjoner av luftforurensning overnasjonalt mål forsvevestøv. I beregningeneer det tatt utgangspunktien piggfriandel på henholdsvis 70 prosent i Oslo, 59 prosent i Trondheim og 68 prosent for Bergen. Piggfriandelen har stor betydning for beregningsresultatene. Hvis 80prosent eller mer av bilparken i de tre største byområdene kjører piggfritt, viser beregninger at det i framtiden vil bli en vesentlig reduksjon i utslippene avsvevestøv fra veitrafikken i disse områdene. Beregningerviser videre at eksosutslippene av svevestøv vilbliredusert fram mot 2010, som følge av strengere EU-krav til utslipp fra kjøretøy ogdrivstoff. Det er også ventet at bidraget fra langtransportert forurensning vil gå ned som følge av skjerpede krav i EU. Utslippenefra vedfyring vil reduseres noe gjennom ordinær utskifting av eldre ovner. Hvis det ikke iverksettes ytterligere utslippsreduserende tiltak, vil imidlertid vedfyringens relative betydning som forurensningskilde øke fram mot 2010. En forsert overgang til merrentbrennende vedovner eller brukavulike former for renseteknologi vil gi en reduksjon i forurensningene fra vedfyring. Oslo kommune har vurdert at utslippene gjennom slike tiltak kan reduseres med 25 prosent i løpet av få år. Diesel til bruk i anleggsmaskiner utgjør i dag en betydeligandel av dieselforbruket i Norge. Bruk av anleggsdiesel fører til utslipp av PM10, NOx og SO2. Det er estimert at 35–40 prosent av anleggsdieselen anvendes i byer og tettsteder og kan bidra til økt lokal luftforurensning. Skjerpet EU-lovgivning, ved strengereutslippskrav og lavere svovelinnhold i drivstoff til bruk i slike maskiner, vil føre til reduksjon av disse utslippene og en bedring av luftkvaliteten. Framskrivinger viseratkonsentrasjonsnivåene for svevestøv vil bli betydelig lavere i 2010. I Oslo viser fremskrivningene at antall personer utsatt for konsentrasjoner over det nasjonale målet for 2010 vil bli omtrent halvert. Årsakene til dette erblant annet en antatt økning i piggfriandelen, redusert hastighet pådeler av veinettet og redusert utslipp fra veitrafikken som følge av nye krav og forbedret kjøretøyteknologi.Selv om det ventes vekstiveitrafikken i denne perioden, vil effekten av disse tiltakene veie opp fortrafikkøkningen. Selv om framskrivninger viser en betydelig reduksjon avsvevestøvkonsentrasjoner, vil det bli vanskelig å nå det nasjonale resultatmålet for svevestøv i2010 uten at det iverksettes ytterligere tiltak, eller at styrken i de eksisterendetiltakene økes. Utslippene av SO2 er sterkt redusert og ble i perioden 1990–2002 mer enn halvert. |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19490712_78_53_1_MODSMD_ARTICLE13 | newspaper_ocr | 1,949 | nn | 0.54 | Jølster med på interkommunal real skule i Forde. Jølster heradstyre har hatt møte Øog hadde føre m. a. desse saker: Kommunebudsjettet for 1949/50 Formannskapet sitt framlegg til kommunebudsjett for 1949 50 har vore utlagt til ålment etter syn. Det er ikkje kome nokon merknad til framlegget .Fram legget vart lese post for post Øog heradstyret gjorde nokre brigde: M. a. at fylkesskatten vert auka til kr. 72 000. J. Skrede gjorde sovore fram legg om avsetjing av midlar til kyrkje: «Avsetjing til kyrkje i Vassenden Øog Stardalen vert stroke, men sumen som er opp førd av formannskapet vert å setja av til kulturføremål, som skal disponerast etter seinare vedtak». Dette framlegget fekk 10 røys ter mot 14 røyster. Dei 14 røys ta for formannskapet sitt fram legg. Med desse brigde vart fram legget frå formannskapet samr. vedteke. Til byggjenemnd for Heime yrkesskulen vart valde: Kr. Eik ås, A. K. Sandnes Øog byggmeis tar Flaten. Byggjenemnda får pålegg om å få barakka flytt til «Leitet», få utarbeidt teikning Øog finan sieringsplan for skulen heilt ut bygd. Interkommunal realskule i For de. Den kommunevalde nemnda hadde sett opp statutter for ein interkommunal realskule i For de for Gaular, Jølster, Førde Naustdal Øog Vevring, som vart lese Øog vart vedlagd moteboka. Samr. vedtak: Jølster kommu ne går med i skiping av ein in terkommunal realskule i Forde Øog vedtek nemndframlegget til statutter. Politivedtekter for Jolster herad. Samrøystes vedtak: Vedtektene vert i samsvar med departemen tet sine merknader med undan tak av siste lina i § 8: «eller til gjenge for lagslemer eller lik nande». |
maalfrid_5532d20546558e93cac5ac04aca768591a74eeb8_6 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.844 | Øvre Beinhellervatn har i dag normalvannstand på kote 703,7. I utløpet av nedre Beinhellervatn er det en terskel med overløp på kote 703. Mellom de to vannene er det en grusterskel som er tenkt senket med en meter. De to Beinhellervatna skal slås sammen til et magasin med reguleringshøyde 1,5 m; LRV 703,2 og HRV 704,7 og vil ha et magasinvolum på i underkant av 0,3 mill m. I utløpet av nedre Beinhellervatn skal dagens terskel erstattes med en ny overløpsdam; ca 25 m lang og ca 3 m høy med overløp på kote 704,7. Overføringsprosjektet vil gi et bidrag til oppfyllingen av Askjelldalsvatnet, som er inntaksmagasinet til Evanger kraftverk. Driften av Evanger kraftverk kan bli noe endret som følge av mer tilført vann og større tilgang på regulerbar kraft. Stasjonsbygningen var planlagt å være ca. 28 m lang, 9 m høy og 24 m bred plassert ved strandlinja nedstrøms eksisterende tipp. Det var planlagt tre pumper, hver med installert effekt på opptil 2,5 MW, maksimalt 7,5 MW til sammen. Med en slik installasjon ville største slukeevne være 6,6 m/s for ca. 50 m løftehøyde og 4,7 m/s ved ca. 100 m løftehøyde. I revidert planutkast som fulgte med søkers kommentarer til høringsuttalelsene, er pumpekapasiteten nedjustert. Det er nå planlagt to pumper, hver med installert effekt på opptil 1,75 MW, maksimalt 3,5 MW til sammen og en maksimal slukeevne på 2,9 m/s. Grove vurderinger fra søker tilsier at selve pumpestasjonen også kan nedskaleres til ca. 20 m lang, 15 m bred og 7,5 m høy målt fra HRV. Det går i dag en grusvei fra Trefall, forbi Beinhelleren og inn til Askjelldalsvatnet. Ved bygging av ny terskel i Beinhellervatnet vil ca 200 m av denne veien måtte legges inn i en tyngre skjæring på litt høyere nivå. Dette i forhold til å sikre mot flomvannstand. I det samme området er det også planlagt en midlertidig anleggsvei til tunnelmunningen fra overføringen fra Kvanndalselvi. Denne vil gå langs den planlagte kanalen. Tilkomstveien til pumpestasjonen vil følge samme trasé som dagens vei til brakkeriggen ved Beinhellervatnet. Fra brakkeriggen blir det anlagt ca. 100 m med ny permanent vei fram til pumpestasjonen. I forbindelse med plassering av masser etter tunneldrivingen mellom Urdadalen og Kvanndalen er det nødvendig å bygge en ca. 200 m lang faringsveg (svært midlertidig kjøresterkt terreng) for å plassere massene. Overføringstunnelen fra Kvanndalsevi vil medføre om lag 20 000 m med masser. En del av disse massene er planlagt benyttet til fundamentering av pumpestasjonen, veiomlegging og grøfting. Mesteparten av massene vil bli deponert i tilknytning til den eksisterende tippen ved Beinhelleren. Overføringstunnelen fra Urdadalen til Kvanndalen vil medføre om lag 10 000 m med masser. Disse var opprinnelig tenkt brukt til kanalbygging samt at overskuddsmassene skulle deponeres i området ved tunnelpåhugget og langs med kanalen. I revidert planutkast som fulgte med søkers kommentarer til høringsuttalelsene, er massene fra tunneldrivingen tenkt plassert i et skar mellom Urdadalen og Kvanndalen slik at de vil bli minst mulig synlig fra begge dalførene. |
maalfrid_631133676884522d7cc60746136767791d641d23_29 | maalfrid_hvl | 2,021 | nn | 0.543 | eit fundament som HVL bygger universitetsambisjonen på. HVL skal bli eit universitet med arbeidslivsretta profil. Det forpliktar, og gir tydelege signal om innretning når det gjeld kompetanse og medlemmer. Med HVL som dekker tre nærregionar og fem studiestader kan det vere fornuftig å tenke litt nytt når det gjeld innretninga av RSA. Ein viktig premiss for HVL sitt RSA er ambisjonen om å vere ein utviklingsaktør som skal styrke heile Vestlandet. Det peiker i retning av eit institusjonelt RSA som har Vestlandet øvst på agendaen. Som nemnt er det utfordrande at HVL går på tvers av tre fylke og andre regionale samarbeidskonstruksjonar. Samtidig opnar det eit nytt rom og nye moglegheiter. Gjennom eit overordna institusjonelt RSA får HVL høve til: - å binde saman HVL og Vestlandet innad og utad - å bygge god tverrfagleg samhandling på tvers av alle nærregionar og campus - sjå utdannings- og kompetansebehova i vestlandsregionen under eitt - forløyse ein større fagleg kraft i samhandlinga med arbeidslivet for å møte alle omstillings- og endringsbehova som vil komme Det kan og vere klokt å legge opp til møter i RSA der større faglege tematikkar blir det organiserande prinsipp som ivaretek geografi og kompetanse på tvers. Tematikkar vil endre seg, slik at innspel må bli godt «tima» og relevante inn mot alle sider av verksemda vår. Viktige stikkord for tema er signala vi finn i utviklingsavtalen, i fusjonsavtalen og i vår kommande faglege tverrgåande profil og strategi. Noko veit vi allereie då nokre område og satsingar ligg klare: Entreprenørskap, innovasjon, tverrfagleg verksemd, vestlandsk kultur, eit internasjonalt arbeidsliv, eit digitalisert arbeidsliv, eit berekraftig arbeidsliv, eit delingssterkt arbeidsliv med klynger, og eit etisk arbeidsliv. Det unike med HVL er at ein i stor grad bind saman deler av Vestlandet. Å kople inn fylka tettare enn før vil gi oss ein god moglegheit til å vere tett på nærregionane og heile nedslagsfeltet vårt. Eit slikt grep vil og skilje oss frå dei andre institusjonane på Vestlandet. Ut i frå vurderingane over føreslår rektor etableringa av RSA slik: Frå 1.1.2018 oppretter HVL eit institusjonelt RSA med følgjande rolle, mandat, avgrensing og samansetting: RSA er ein strategisk samhandlingsarena kor HVL på overordna nivå skal styrke, vidareutvikle og synliggjere samarbeidet med arbeidslivet om viktige saker og tema med spesiell relevans for Vestlandet innan utdanning, forsking og kompetanse sett i lys av morgondagens internasjonale arbeidsliv og målet om livslang læring. RSA er eit rådgjevande organ for rektor, og medlemmene vert oppnemnt av rektor. |
maalfrid_d65d8db60afd8d96fb0c3a903759f72579ddad6d_2 | maalfrid_hivolda | 2,021 | nn | 0.598 | lekken i ei todelt, hierarkisk regionalforvaltning. I lensvesenet si tid på våre kantar av Europa, det vil seia i dei første 200-300 åra av unionsfelleskapen med Danmark, vart dei tidlegare sysselmennene skifte ut med lensherrar. Som sine næraste underordna sette dei inn futar, som i sin tur tilsette sine eigne assistentar, kalla . Denne overgangen innebar ei derangering – frå det andre til eit nytt, tredje, nivå i den offentlege regionalforvaltninga. Statusfallet hadde ein romleg, lokal dimensjon: Gjennom 1400- og 1500-talet auka talet på desse ombodsmennene jamnt, slik at mest kvar skipreide/kvart tinglag hadde ein lensmann omkring 1600. Med innføring av eineveldet frå 1662 følgde ei ny omlegging i forvaltningsskipnaden: Lena vart skifte ut med amt, med kvar sin amtmann i leiinga. Amtmenn, futar og sorenskrivarar vart kongelege embetsmenn. Feltet for den følgjande lensmannsstudien ligg innafor den ramma som vart etablert ved denne (makt-)politiske omskipnaden. I utgangspunktet følgde det no ei statusendring for bondelensmennene som korresponderte til den som vart dei regionale embetsmennene til del. I denne studien vil det bli vurdert kva som formelt vart forventa av desse funksjonærane gjennom eit drygt hundreår, frå tida omkring midten av 1700-talet til ca 1870, slik det kjem til uttrykk i instruksar, reglement, føresegner og lovtekstar av ulikt slag: Kva vilkår var dei tilsette på, det vil seia kva rettar og arbeidsoppgåver/plikter var føreskrivne i normverket. Kven stod dei til ansvar for i forvaltningssystemet? Kva vederlag og godtgjersle/løn høyrde til ombodet deira? Med dette utgangspunktet blir sentrale element i problemorienteringa vidare å koma under funn med korleis ombodsmennene på varierande vis skjøtta dei mange pliktene sine i den praktiske utøvinga av ombodet; kva handlingsrom ombodet baud på utover dei instruksfeste oppgåvene, kva realkompetanse bondelensmennene såg ut til å rå over. Forutan individuelle kvalifikasjonar har sosioøkonomisk bakgrunn og status i lokalsamfunnet relevans i denne samanhengen. Kva lokalsamfunnsgrupper vart dei rekrutterte frå? Frå bondebefolkninga? I så fall frå kva sjikt eller gruppering av den heterogene bondestanden? Kan ein finna uttrykk for kva kulturelle og sosiale ressursar bondelensmenn forvalta – attåt dei økonomiske? Hadde nokon av dei sosial omgang med sine føresette i det regionale embetsverket utover ombodspraksisen? på kva måte patron-klient-relasjonar kom til uttrykk i tilsetjings- og tilsynssamanhengar. Var kommandolinene mellom nivåa i embetsverket tydelege og prosedyrar regelrett praktiserte på moderne og føreseieleg vis? I kva mon var det opningar for problemløysingar på sjølvstendig, uavhengig grunnlag for bondelensmenn? korleis representantar for lensmannsdynasti eventuelt markerte skilnader frå andre ombodsmenn med omsyn til legitimitet i lokalsamfunnet, til autoritet i yrkespraksis og til lojalitetstilhøve andsynes overordna. På dette problemgrunnlaget er det hovudambisjonen med prosjektet å profilera kulturmøtet mellom embetsmenn og bønder i utvalde regionar i komparativt lys: I den samanliknande studien vil det topografiske hovudfokuset liggja på desse sosialt og økonomisk ulikearta distrikta – i alt seks fogderi i det nordafjelske Noreg: Sunnmøre og Romsdal fogderi i Romsdals amt, Inderøy og Namdal fogderi i Nordre Trondhjems amt og dei to fogderia Salten og Lofoten & Vesterålen i Nordlands amt. Av desse fogderia peika Inderøy og Salten seg ut med sitt rike kjeldetilfang – først og fremst velberga futearkiv. |
maalfrid_8627421d09c9d9e3702669a42bc90207e4311fad_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.744 | Det er plassert en håndholdt og en trådløs mygg-mikrofon med sendere i ladeapparatet på kateteret. Mikrofon bør alltid brukes ved undervisning. Det er viktig å sette mikrofonene med sender tilbake i ladern etter bruk! Dersom siste bruker glemte å avslutte time; Hold fngeren minst på styringspanelet for å danne god kontakt! Trykk ikonet merket "DATA" på styringspanelet, for å starte videoprojektoren. Vent ca. 1 min. Koble videokabelen merket "Laptop" til bærbar maskin, om du skal bruke dette. Start opp bærbar eller stasjonær datamaskin dersom noen feilaktig har slått av denne. På siden av stasjonær maskin er det montert en videoveksler. I posisjon (ikke trykket inn) kommer videobildet fra stasjonær maskin. I posisjon (trykket inn) kommer videobildet fra bærbar maskin. Logg deg ut av stasjonær maskin, men la den stå på! Slå av videoprojektoren ved å trykke "" på styringspanelet. (Hold fngeren i 3-4 sek.) Det tar 2-3 minutter å kjøle ned projektoren før den stopper, og event. kan starte igjen. Ikke start opp videoprojektoren mens denne prøver og avslutte!! Brukernavn: Passord: Kursloc/2 Slå av dvalefunksjonen på din bærbare før du starter! På bærbar PC; velg å ha bilde på både datamaskin og projektor samtidig. Det velges med funksjonstasten "fn"+ F8- eller F5-tasten (merket med skjerm-ikon). Ved repeterende trykk er valget: kun dataskjerm, dataskjerm og projektor eller kun projektor. Velg skjermoppløsning i kontrollpanelet til 1024x768. Dette kan være vanskelig ved panoramaformat. Mac OSX: Dersom du ikke automatisk får et bilde på projektoren, gå til "Display Preferences" og trykk på "Detect Displays". Da skal du få mulighet til å stille inn dataskjerm og projeksert bilde, uavhengig av hverandre. Velg skjermoppløsning 1024x768, på projeksert bilde. Dette kan være vanskelig ved panoramaformat. |
maalfrid_4eabe0e72debed89c392b762b1eeb8d196f8351c_8 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.774 | Resirkuleringsanlegg (sluttbruker) • Kapasitet på RAS (som oftest for lav) • Kunnskapsoppbygning knyttet til drift av biofilteret ved lave temperaturer (begrenset) • Ved bruk av RAS teknologi gir kontroll behov for; CO2, pH, salinitet, ammoniakk, nitrat og nitritt • Grenseverdier og toleranseverdier (er mangelfulle) • Anbefalt optimalt oksygennivå for kongekrabber er satt til å være over 80 % metning (lite dokumentert) • Kongekrabbe er en stenohalin art (relativt begrenset område for salinitet; 32-35 ‰) |
maalfrid_8494e9fff20e73b1dec209db9249cc2976fb8a47_12 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.717 | Søknader om ordinære dagpenger. Kalendermåned november Rapport oppdatert: 02.12.2020 75 Veterinærtjenester 6 0,2% 6 77 Utleie- og leasingvirksomhet 38 0,4% 34 78 Arbeidskrafttjenester 1 207 1,7% 427 79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 68 1,0% 52 80 Vakttjeneste og etterforsking 118 0,9% 61 81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift 501 0,8% 345 82 Annen forretningsmessig tjenesteyting 140 0,9% 69 84 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 137 0,1% 107 85 Undervisning 318 0,1% 251 86 Helsetjenester 269 0,1% 229 87 Pleie- og omsorgstjenester i institusjon 398 0,3% 347 88 Sosiale omsorgstjenester uten botilbud 516 0,3% 415 90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 66 0,7% 43 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 58 0,5% 37 92 Lotteri og totalisatorspill * * * 93 Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 209 0,5% 165 94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner 61 0,2% 52 95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk 11 0,6% 9 96 Annen personlig tjenesteyting 172 0,8% 140 97 Lønnet arbeid i private husholdninger * * * 99 Internasjonale organisasjoner og organer * * * Ukjent Ukjent 14 * * |
maalfrid_20bb0bbfc473fffd76f6eb45007db9dffc845dd5_54 | maalfrid_mareano | 2,021 | en | 0.307 | 4.241 21 23 22.1 21.4 21.7 20.5 18.3 19.1 17.4 13.3 12.5 12 10.6 10.3 4.656 22.7 24.9 23.9 23.1 23.4 22.2 19.8 20.7 18.8 14.4 13.5 13 11.4 11.2 5.111 24.4 26.9 25.7 24.9 25.2 23.9 21.3 22.2 20.2 15.5 14.6 14 12.3 12 5.611 26.1 29 27.6 26.7 27.1 25.7 22.8 23.9 21.7 16.6 15.7 15 13.2 12.9 6.158 27.9 31 29.4 28.6 29 27.5 24.4 25.5 23.2 17.7 16.8 16.1 14.1 13.8 6.761 29.7 33 31.3 30.4 30.9 29.3 25.9 27.2 24.7 18.9 17.9 17.2 15.1 14.7 7.421 31.5 35.1 33.2 32.3 32.8 31.1 27.5 28.8 26.2 20 19 18.2 16 15.6 8.147 33.3 37.1 35.1 34.2 34.7 32.9 29.1 30.5 27.7 21.1 20.1 19.3 16.9 16.5 8.944 35.1 39.1 36.9 36 36.6 34.7 30.7 32.1 29.2 22.3 21.2 20.3 17.8 17.5 9.819 36.9 41.1 38.8 37.9 38.6 36.5 32.3 33.7 30.7 23.4 22.3 21.4 18.8 18.4 10.78 38.7 43.1 40.7 39.8 40.5 38.3 33.9 35.4 32.2 24.6 23.4 22.5 19.7 19.4 11.83 40.6 45.1 42.7 41.7 42.5 40.2 35.6 37.1 33.7 25.8 24.6 23.6 20.7 20.4 12.99 42.6 47.2 44.7 43.8 44.6 42.2 37.3 38.8 35.3 27 25.8 24.7 21.7 21.4 14.26 44.7 49.4 46.9 45.9 46.9 44.3 39.2 40.7 37 28.4 27.1 25.9 22.7 22.5 15.65 47.1 51.7 49.3 48.3 49.3 46.5 41.2 42.7 38.9 29.8 28.5 27.2 23.9 23.7 17.18 49.6 54.3 51.9 50.9 51.9 49 43.5 44.9 40.9 31.4 29.9 28.6 25.1 25 18.86 52.3 57.1 54.7 53.7 54.8 51.6 45.8 47.3 43.1 33 31.5 30.1 26.4 26.3 20.7 55.2 60 57.7 56.7 57.8 54.4 48.4 49.8 45.4 34.8 33.2 31.7 27.8 27.8 22.73 58.3 63.1 60.8 59.8 60.9 57.4 51 52.3 47.8 36.6 34.9 33.3 29.3 29.3 24.95 61.4 66.2 64.1 63.1 64.2 60.4 53.7 55 50.2 38.5 36.7 35 30.8 30.8 27.38 64.7 69.4 67.4 66.4 67.6 63.5 56.5 57.7 52.8 40.5 38.5 36.8 32.3 32.5 30.07 67.9 72.6 70.9 69.8 71 66.7 59.4 60.4 55.4 42.5 40.3 38.6 33.9 34.1 33 71.2 75.8 74.3 73.2 74.3 69.8 62.3 63.2 58 44.5 42.2 40.5 35.5 35.8 36.24 74.5 78.9 77.7 76.6 77.7 73 65.1 65.9 60.7 46.5 44 42.3 37.1 37.5 39.77 77.6 82 81 79.9 80.8 76 67.9 68.5 63.3 48.4 45.8 44.1 38.7 39.1 43.66 80.6 84.8 84.1 83 83.9 78.9 70.5 71.1 65.8 50.4 47.6 46 40.2 40.8 47.93 83.4 87.5 87 86 86.8 81.7 73.1 73.5 68.2 52.3 49.4 47.8 41.8 42.4 52.63 86.1 90 89.8 88.8 89.5 84.3 75.5 75.9 70.6 54.1 51.2 49.6 43.4 44 57.77 88.7 92.3 92.3 91.4 92 86.7 77.8 78.1 72.9 55.9 52.9 51.4 45 45.6 63 90.9 94.3 94.6 93.7 94.2 88.8 79.8 80 75 57.5 54.5 53.1 46.5 47 125 94.5 97.1 97.5 97.7 97.4 92.7 84.7 85.3 81.6 65.4 63.2 62.3 55.6 56.3 250 97.7 98.9 99.1 99.5 99.2 97.4 91.3 94.3 93.4 83.1 85.1 85.4 81.3 81.3 500 98.7 99.3 99.6 99.9 99.7 99 93.6 97.6 97.7 88.7 92.1 93 90 89.3 1000 99.1 99.6 99.8 100 99.9 99.7 94.8 99.2 99.3 90.7 94.3 95.6 92.7 91.8 2000 99.7 99.9 100 100 100 95.2 100 100 92.4 96.1 97.5 95 95 4000 100 100 95.4 93.7 98.4 98. 0.375 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.412 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.452 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0.496 4.1E-05 7E-06 0 0 0 0 0 0 0 0.545 0.001 0.00059 0.00034 0.00021 0.00019 2.9E-05 7.7E-05 0.00012 0 0.598 0.0082 0.0063 0.0047 0.0035 0.0034 0.0013 0.0021 0.0028 0.0007 0.657 0.035 0.032 0.028 0.022 0.023 0.012 0.017 0.021 0.0093 0.721 0.097 0.098 0.092 0.079 0.083 0.054 0.071 0.083 0.054 0.791 0.21 0.22 0.22 0.2 0.21 0.16 0.2 0.22 0.17 0.869 0.39 0.42 0.41 0.39 0.43 0.35 0.43 0.47 0.4 0.953 0.64 0.71 0.7 0.69 0.76 0.65 0.78 0.85 0.77 1.047 0.99 1.11 1.1 1.1 1.23 1.07 1.29 1.39 1.29 1.149 1.44 1.63 1.61 1.65 1.85 1.65 1.97 2.12 1.99 1.261 2 2.28 2.25 2.34 2.63 2.38 2.83 3.03 2.89 1.385 2.67 3.05 3.02 3.17 3.56 3.26 3.88 4.14 3.98 1.52 3.44 3.93 3.89 4.12 4.64 4.29 5.09 5.42 5.24 1.669 4.29 4.9 4.86 5.17 5.85 5.44 6.44 6.86 6.66 1.832 5.2 5.95 5.91 6.31 7.15 6.68 7.9 8.41 8.2 2.01 6.17 7.06 7 7.51 8.51 7.98 9.44 10 9.82 2.207 7.16 8.19 8.13 8.75 9.92 9.33 11 11.7 11.5 2.423 8.19 9.35 9.29 10 11.4 10.7 12.6 13.5 13.2 2.66 9.23 10.5 10.5 11.3 12.8 12.1 14.3 15.2 14.9 2.92 10.3 11.7 11.7 12.6 14.3 13.5 15.9 17 16.7 3.206 11.4 13 12.9 13.9 15.8 15 17.6 18.8 18.5 3.519 12.5 14.2 14.1 15.3 17.4 16.5 19.4 20.7 20. |
maalfrid_b988ea34e9b8f7a6be1cde4979e882e902424642_34 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.631 | Avgrensing av Naustdal tettstad 6, Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Loyvenr. |
maalfrid_090aec6d3fd3568cd3a10e531fdf13a47db7842e_0 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.742 | Tid: Mandag 26. april kl. 13.15-15.15 Sted: Rom 435, HF-bygget Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn, Ingrid Nymoen, Atle Kristiansen, Pauline Hoath, Erling Aadland, Gisle Selnes, Hilde Corneliussen, Tor Trolie, Øystein Johannesen, Nora Vaage, Ranveig Lote. Meldt forfall: Pär Sandin, Helge Dyvik Forfall: Kazima Sjøvoll, Laila Aase Programkoordinatorer Jens Kjeldsen og Ellen Mortensen var ikke til stede, etter avtale. Ingen merknader. Ingen merknader. 1.Oppdatert UUI-mandat etter delegering av myndighet 2.Frist for emneplanendringer (enkeltemner) for våren 2011: 1. september. Dokumentasjon vedlagt. 3.Nye Erasmus-avtaler ved LLE våren 2010. Muntlig orientering. Allerede iverksatt: Università degli Studi di Venezia Ca' Foscari (Humanities) Ruhr-Universität Bochum (Linguistics) Kommer: Université Charles de Gaulle Lille III (Modern EU Languages) Adam Mickiewicz University Poznan 4.Endring i organisering av internasjonalisering (utveksling) ved LLE. Muntlig orientering. Underdirektør ved Utdanningsavdelingen, Ingvild Greve, holdt en presentasjon av Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudia. Presentasjonen redegjorde for en del av vurderingene som var blitt gjort i Samdalutvalget i 2009 og hvilke endringer som var kommet i kjølvannet av innstillingen fra dette utvalget. Noen elementer som Greve trakk frem var større synliggjøring for studentene gjennom synliggjøring av evalueringsresultater på Mi side, mindre fokus på standardisering og rapportering, mer på synliggjøring. |
maalfrid_948f4dd231227bd51956c35d0d5f40dfb3094559_30 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.91 | 31 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte Kapittel 4 komiteen at også bransjen selv hadde et ansvar for å drive fornuftig og rasjonelt. Pressestøtten slik vi kjenner den i dag, var derfor opprinnelig bare ett av mange elementer i en omfattende pakke. Alle virkemidlene Hellerud-komiteen foreslo var begrunnet med målsettingen om å ivareta en differensiert dagspresse. Begrepet «differensiert dagspresse» ble ikke definert nærmere av utvalget, men hensikten var å bevare pressen som den var. Dermed virket Hellerud-komiteens innstilling bevarende, ved at den hadde som målsetting å opprettholde det eksisterende avismønsteret fra 1969. Dette gir seg også til uttrykk ved at Hellerud-komiteen ikke foreslo tiltak for nyetablering eller «fødselshjelp» for nye aviser. På bakgrunn av Hellerud-komiteens innstilling begynte det politiske arbeidet. Stortingsmeldingen (inkludert høringsrunden) ble fremlagt av regjeringen Borten i april 1968 og behandlet av Stortinget i januar 1969. Debatten viste at det var stor oppslutning om tiltak som ville komme alle avisene til gode. Regjeringen utarbeidet deretter et konkret forslag til støtte som ble behandlet av Stortinget i juni 1969. Fra 1970 ble det bevilget støttemidler over statsbudsjettet med sikte på å opprettholde en differensiert dagspresse. Støtten bestod av tre separate tilskuddsordninger: støtte til telekommunikasjon for å utjevne geografiske ulikheter, støtte til de politiske partienes pressekontorer og subsidiering av avispapir. Av den totale støtten på 6,7 millioner kroner var 5,4 millioner papirstøtte. I 1970 ble det for første gang gitt støtte til etterutdanning i bransjen, og året etter ble det vedtatt en mindre sum til forskning. Statens lånekasse for aviser ble opprettet i 1972, men ble senere nedlagt. En forverring av økonomien i store deler av dagspressen, til tross for de nye støttetiltakene, førte til at et nytt statlig utvalg ble nedsatt i 1972, kalt Dagspresseutvalget. Utvalget avga to innstillinger, den første om dagspressens økonomi, den andre om samarbeid i dagspressen. Utvalget foreslo økte bevilgninger til eksisterende tiltak, særlig papirstøtten, som også ble foreslått omlagt og gitt sitt nåværende navn, produksjonstilskudd. Det ble også foreslått en betydelig økning av statens annonsering i dagspressen. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 1974. Som begrunnelse for pressestøtten, viste Dagspresseutvalget til dagspressens rolle i et demokratisk samfunn: «Et aktivt og levende demokrati krever en variert og allsidig sammensatt presse som kan dekke det brede informasjonsbehov både på riksplan og i lokalsamfunnet». Videre het det: «Et demokratisk styresett er i praksis utenkelig uten den meningsbrytning som daglig foregår i pressen både om lokale, nasjonale og internasjonale spørsmål». Ifølge utvalget innebar begrepet «differensiert dagspresse» tre hovednivåer av aviser: De brede dekningsavisene, de mellomstore distriktsavisene, og lokalavisene. Denne definisjonen ble videreført i St.meld. nr. 34 (1975 – 1976), der det ble presisert at det innenfor de to førstnevnte nivåene (nasjonalt og regionalt nivå) i tillegg måtte eksistere «direkte konkurranse mellom aviser som representerer forskjellige politiske grunnsyn». En slik forståelse av begrepet «differensiert dagspresse» står fortsatt sentralt i debatten om pressestøtten i dag. 43 Hellerud-komiteen var delt i sitt syn på papirsubsidier. Et flertall mente støtten burde gå til alle aviser med opplag over 10 000, og til nummer to-aviser med opplag mellom 10 000 og 40 000. Støtten skulle tildele per tonn brukt papir, der støttesummen skulle være 500 kroner per tonn for et forbruk inntil 400 tonn. Hensikten var dermed at de avisene som trengte det mest (nummer to-avisene) skulle få støtte, samtidig som tildelingen skulle skje etter enkle og objektive regler. Et mindretall mente støtten burde gå til alle avisene, men reduseres til 200 tonn. Et siste mindretall argumenterte for ikke å innføre noen papirsubsidier, med den begrunnelse at det ville svekke pressens uavhengighet. 44 St.meld. nr. 58 (1967–1968) Om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse. 45 Fra 1978 ble tilskuddene til etterutdanning og forskning slått sammen. 46 NOU 1973:22 Dagspressens økonomi, NOU 1974:57 Samarbeid i dagspressen. 47 NOU 1973:22, side 12. 48 NOU 1973:22. 49 St.meld. nr. 34 (1975–1976) Om vår dagspresse – økonomi og samarbeid. Videre het det om tredelingen: «De tre hovedtyper av aviser som er nevnt gir til sammen et variert og nyansert avismønster. For at denne varierte avisstruktur også kan sies å være differensiert, må en innenfor de to førstnevnte hovedgrupper ha en direkte konkurranse mellom aviser som representerer forskjellig politisk grunnsyn. Dette betyr at en må se hvert enkelt avisdistrikt for seg, ettersom det i Norge er svært liten avisspredning utenfor eget distrikt. En må forhindre at det inntrer en monopolsituasjon i flere avisdistrikter enn det vi beklageligvis allerede har fått [...] Differensieringsproblemet kan ikke løses ved at en avis har monopol i ett distrikt, mens en avis med et annet politisk grunnsyn har en tilsvarende monopolstilling i et annet distrikt. |
maalfrid_6761205c0d5af6f043dc0c87444fa796b476b68e_5 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.832 | Statlig. NAV for Hedmark og Oppland. Vi er deres brukerutvalg. Bjørn Lien er øverste sjef. Nina Berg er avdelingsdirektør for samfunnskontakt. Haakon Wiig er leder av brukerutvalget. Svarer på telefoner for hele landet: Som personbruker ringer du oftest til 5555 3333. De har også direktelinjer, blant annet for pensjonister og for arbeidsgivere. Oversikt over ulike telefonnummer til NAV finner du Arbeider for at personer med ulike former for funksjonsnedsettelser kan mestre hverdag og jobb og ha et aktivt, selvstendig liv. De skaffer hjelpemidler etter søknad. (Hjelpemidler akutt: På dagen fra Elverum Sykehus, NAV ordner papirer etterpå.) I hver kommune eller felles kontor. Når du har behov for oppfølging, får du en veileder du kan ha dialog med via nav.no. Du kan i tillegg avtale møter med NAV-kontoret. Kontoret har også noe åpent for drop in. (ALS), organisert fylkesvis. Jobber forebyggende sammen med arbeidsgivere for å sikre et inkluderende arbeidsliv. |
maalfrid_41a6d9985c95e78923a9c14849cf96ee5942dae6_34 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.93 | I svært liten grad 0 I liten grad 6 (12) I tilstrekkelig grad 13 (26) I stor grad 23 (45) I svært stor grad 6 (12) Vet ikke 2 (4) I svært liten grad 0 I liten grad 2 (4) I tilstrekkelig grad 31 (61) I stor grad 14 (28) I svært stor grad 1(2) Vet ikke 2 (4) Ja 44 (86) Endrer på innholdet i de ulike temaene 22 (43) Endrer på tiden som brukes 30 (59) Endrer på de pedagogiske verktøyene 22 (43) |
maalfrid_3ce6ed0cbb9c87946202930a029b168e1710f4d9_75 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.107 | Gråtrast Turdus pilaris x Gulsongar Hippolais icterina x Gulsporv Emberiza citrinella x Hagesongar Sylvia borin x Haukugle Surnia ulula x x Havelle Clangula hyemalis DM x Havørn Haliaeetus albicilla DC x Heilo Pluvialis apricaria x Heipiplerke Anthus pratensis x Hettemåse Larus ridibundus x Hornugle Asio otus x x Hubro Bubo bubo V (x) Hærfugl Upupa epops x Hønsehauk Accipiter gentilis V x Jaktfalk Falco rusticolus V x Jarnsporv Prunella modularis x Jordugle Asio flammeus x x Kaie Corvis monedula x Kattugle Stix aluco x Kjernebitar Coccothraustes coccothraustes x Kjøtmeis Parus major x Knoppsvane Cygnus olor x Kongeørn Aquila chrysaetos R x Konglebit Pinicola enucleator x Kornkråke Corvus frugilegus x Krikkand Anas crecca x Krykkje Rissa tridactyla x Kråke Corvos corone ssp. |
maalfrid_699aa8c6f4fbfbee6e7f09b870c99edc3cbda55a_95 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.978 | arbitration after the strike/lockout had lasted for approximately 14 hours. The OFS then went to court and maintained that this was an unlawful intervention in their right to strike. The state won in the Supreme Court, cf. Norwegian Supreme Court Reports 1997, page 580. The OFS then appealed the case to the European Court of Human Rights, arguing that Norway had violated Article 11 of the ECHR and referring, among other things, to developments in the ILO conventions and the European Social Pact as regards protection of the right to strike. Norway argued that the application must be dismissed as being manifestly ill-founded. It argued that the right to strike is not protected by Article 11, first paragraph, and that in any case no violation of the trade union's rights under Article 11, first paragraph, had taken place. Alternatively, it argued that any intervention was justified under ECHR Article 11, second paragraph. The Court dismissed the application as being manifestly ill-founded, cf. Article 35, third paragraph. It referred to the three Norwegian arguments without concluding whether a contravention had taken place pursuant to ECHR Article 11, first paragraph. The third case (Case no. 12750/02, Adele Johansen v. Norway) was based on a case that had previously been brought before the European Court of Human Rights. In 1996, the Court supported Adele Johansen's claim that Norway had not complied with ECHR, Article 8, because contact between her and her daughter was not maintained when the daughter was taken into care in 1989-90. In 2002 Ms Johansen again filed a complaint against Norway for violation of ECHR Article 8. This concerned two matters: firstly, the confirmation of an adoption order by the Borgarting High Court and, secondly, Ms Johansen's claim for parental responsibility and visiting rights with her daughter. Ms Johansen also argued that Norway had violated Article 46 of the ECHR by not complying with the judgment handed down in 1996. The Court rejected the application on two different grounds. Ms Johansen's application concerning the right to parental responsibility and visiting rights with her daughter was rejected because it had not been submitted in time, cf. ECHR Article 35, first paragraph. The Court also pointed out that this part of the case would in any case be rejected because it was manifestly ill-founded, cf. Article 35, third paragraph. The application concerning the adoption order itself was dismissed as being manifestly ill-founded, cf. Article 35, third paragraph. The Court pointed out that the order was proportionate to the best interests of the child and supported the High Court's arguments. With respect to the complaint that Norway had not conformed to the last judgment, cf. Article 46, the Court pointed out that the current case raised new issues upon which a decision had not been made during the first case. This application was therefore rejected as well. The Organization for Security and Cooperation in Europe (OSCE) is an important arena where Norway participates actively in efforts to promote democratic development, the rule of law and respect for human rights. The organization's activities in the Balkans, the rest of Central and Eastern Europe and the CIS are also important for Norway. By far the largest part of Norway's contribution to the work of the OSCE is devoted to measures within what is known as the human dimension. The OSCE member states have committed themselves to the principle that their observance of and development in the fields of human rights, democracy and the rule of law are a common concern. In practice, the OSCE's work in the human dimension is related to monitoring countries' conformity to these values and promoting improvements by providing advice and cooperating directly on projects. Through its missions, the OSCE has a presence in countries and regions where major challenges still exist in terms of developing democratic institutions, the rule of law and respect for human rights, and where few other international organizations are represented. |
maalfrid_42d35b8a12825537c76e59c0159d7dd8344950f7_8 | maalfrid_banenor | 2,021 | en | 0.539 | • 14 Flirt units (110m per unit) • 7 tracks min. 250m length • 7 tracks with catenary • Signalling system: ERTMS • Low voltage system • Telecom system • Facilities: |
maalfrid_7f7a5db5c96c52413f878a9a2625f10aa3999d0c_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.664 | Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86 Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern, 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 Publikasjonen finnes på Internett: www.regjeringen.no Trykk: (2008–2009) Om lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS) mv. |
maalfrid_957a668d9e7e0c558a0bb42ac1d3218640407b6d_48 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.271 | (51) G 01 N 029/02 (21) 2000 6419 (22) 2000.12.15 (41) 2001.06.18 (30) 1999.12.16, US, 464728 (24) 2000.12.15 (71) Halliburton Energy Services Inc, P.O. Box 1431, Duncan, OK 73536, US (72) James Robert Birchak, Spring, TX, US Mark Anton Proett, Missouri City, TX, US Thomas E Ritter, Katy, TX, US Vimal V Shah, Houston, TX, US Curtis M Vickery, Duncan, OK, US (74) Bryns Zacco AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Anordning og fremgangsmåte for overvåking av fluidegenskaper i tvunget vibrasjonsmodus (51) G 01 R 033/02 (21) 1999 6172 (22) 1999.12.13 (41) 2001.06.14 (30) Ingen (24) 1999.12.13 (71) Optoplan AS, Postboks 1963 Moholt, 7448 Trondheim, NO (72) Sverre Knudsen, 7043 Trondheim, NO Dag Thingbø, 7560 Vikhamar, NO Arne Berg, 7082 Kattem, NO (74) Dag Thrane - ABC-Patent, Siving. Rolf Chr. B. Larsen AS, Postboks 6150 Etterstad, 0602 Oslo (54) Fremgangsmåte og system for kalibrering av et fiberoptisk sensorhode (51) G 01 R 033/02 (21) 1999 6172 (51) G 01 V 007/00 (21) 1999 6171 (51) G 01 V 007/00 G 01 V 011/00 G 01 B 021/18 G 05 D 001/06 (21) 1999 6171 (22) 1999.12.13 (41) 2001.06.14 (30) Ingen (24) 1999.12.13 (71) Den norske stats oljeselskap AS, Postboks 300, Forus, 4035 Stavanger, NO The Regents of the University of California, 5th Floor, 1111 Franklin Street, Oakland, CA 94607-5200, US (72) Ola Eiken, 7040 Trondheim, NO Mark Zumberge, San Diego, CA, US John Hildebrand, San Diego, CA, US (74) ABC-Patent, Siviling. Rolf Chr. B. Larsen AS, Postboks 6150 Etterstad, 0602 Oslo (54) Fremgangsmåte for å overvåkning av havbunnens innsynkning og gravitasjonsendring (51) G 01 V 011/00 (21) 1999 6171 (51) A 61 L 027/00 C 08 G 077/20 (21) 2001 1836 (22) 2001.04.10 (41) 2001.06.13 (30) 1998.10.13, SE, 9803481 (86) 1999.10.11 (86) PCT/EP99/07781 (85) 2001.04.10 (24) 1999.10.11 (71) Pharmacia Groningen BV, Postbus 901, NL-9700 AX Groningen, NL (72) Kenneth A Hodd, Caer-Estyn, Wrexham, Wales, GB Sverker Norrby, Leek, NL (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 Oslo (54) Fotoherdbare siloxanpolymerer (51) G 05 B 001/00 (21) 1999 6318 (51) G 05 B 017/00 (21) 1999 6318 (51) G 05 D 001/06 (21) |
maalfrid_0668ba22314499cd6025705e6d036b33ff2641b3_20 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.676 | Disse observasjonene tillegges noe mindre vekt i verdivurderingen, da flere arter er relativt vanlige og kan påtreffes mange steder i influensområdet (for eksempel fiskemåke), mens andre regnes som streifdyr (jerv og gaupe). Det er tatt kontakt med miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen i Oppland og i Møre og Romsdal angående eventuelle artsforekomster unntatt offentlighet. Det er observert ulike arter av rovfugler i influensområdet, men svært få hekkelokaliteter kjent. En hekkelokalitet ligger omtrent 500 meter i luftlinje og ca. 300 meter høyere opp i terrenget enn dagens E136 og vurderes derfor å være utenfor influensområdet. Sør for Bjørnekleiva Engbakkesøte (NT) Vest for Bjørnekleiva Ulvelav (NT) Artskart Øvre Kleiva Dvergforglemmegei (NT) Artskart Nedre Kleiva Vårveronika (NT), dvergforglemmegei (NT), lillabrun rødspore (NT) Artskart Brustua Hengepiggfrø (NT), dvergforglemmegei (NT), gaffelsveve (EN) Artskart Staurset Krattsmeller (NT) Artskart Influensområdet Stær (NT), fiskemåke (NT), hønsehauk (NT), jerv (EN) Artskart, Rovbase GEOLOGISKE FOREKOMSTER Det er ingen verdifulle geologiske forekomster innenfor influensområdet. viser nærmeste avgrensede områder i NGU sin oversikt over verneverdige geologiske forekomster. |
maalfrid_b43f718fa1e081de300fd16c0104935043ccb88f_59 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.261 | (54) Recycling containers (51) 09-09 (72) Heinz Nilsson, Box 39, 28321 OSBY, Sverige (SE) (30) 2016.05.04, EM, 003110246, 1, 2, 3 (55) 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2. |
maalfrid_d9439acb62405bcdc061b94e82f799d0bb034325_3 | maalfrid_met | 2,021 | no | 0.812 | Månedstemperaturen for Norge i juli var 0,9 C høyere enn normalen. Stort sett hadde området sør for Trøndelag og Møre månedstemperatur under normalen, Trøndelag og Møre månedstemperatur nær normalen, mens en fra Nordland og nordover lå over normalen. Størst positive avvik fra normalen var det i de østlige delene av Finnmark, der månedstemperaturen var 4-5C høyere enn normalen. For deler av Finnmark er dette den 4. varmeste juli siden 1900. For store deler av Troms og Finnmark er juli 1960 den varmeste til nå. De største negative avvik med 1-1,5 C hadde en i deler av Telemark og Vestfold samt de sørligste fjellområdene. Høyeste månedstemperatur kom i området med de store positive avvik fra normalene i Finnmark. Rustefjelbma og Alta lufthavn var varmest med 17,1 C (hhv 4,8 C og 3,7 C over normalen), etterfulgt av Karasjok og Kirkenes lufthavn, begge med 16,9 C (hhv 3,8 C og 4,8 C over normalen). Laveste månedstemperatur hadde fjelltraktene i Sør-Norge. Sognefjellhytta var kaldest med 6,0 C (0,3 C over normalen), etterfulgt av Finsevatn med 7,4 C (0,4 C over normalen) og Midtlæger med 7,9 C (0,7 C under). Høyeste maksimumstemperatur kom på Nordreisa - Øyeng med 28,8 C 25. juli, tett fulgt av Saltdal i Nordland og Kvamsøy i Hordaland som målte 28,2 C hhv 30. og 31. juli. De laveste temperaturene ble målt i våre sørligste fjellområder. Lavest er –3,6 C, målt på Hovden-Lundane 8. juli. Dette er ny minimumsverdi for Aust- # Agder for juli. Tidligere minimumsverdi var –0,3 C målt på Bjåen 23. juli 1973. Dagali hadde –2,1 C 8. juli, samtidig som Sande-Lauvkollmyr i Vestfold hadde –0,4 C, som er laveste minimumstemperatur målt i Vestfold i juli. Basert på observasjoner fra værstasjonene er månedsnedbøren for Norge 97 % av normalen. Deler av Troms fikk 200-250 % av normal månedsnedbør. Bardufoss fikk 122 mm (214 % av normalen).De østre delene av Hedmark og deler av Møre og Romsdal fikk bare 25-50 % av normal månedsnedbør for juli. Modalen II i Hordaland fikk mest nedbør av værstasjonene med 154 mm (94 % av normalen), etterfulgt av Takle i Sogn og Fjordane med 152 mm (90 % av normalen). Vest-Torpa i Oppland fikk 141 mm (155 % av normalen). Saltdal fikk minst nedbør av værstasjonene med 20 mm (51 % av normalen), etterfulgt av Lyngør fyr med 29 mm (41 %) og Slettnes fyr, Vinjeøra II og Geilo-Geilostølen, alle med 34 mm (hhv 76 %, 35 % og 47 % av normalen). Flesland målte størst døgnnedbør av værstasjonene med 46,0 mm 18. juli tett fulgt av Bergen - Florida med 44,6 mm samme dag. Magnor og Bardufoss målte 43 mm hhv 5. og 21. juli. På Bardufoss er dette den høyeste døgnsum som er målt på stasjonen om sommeren siden målingene startet her i 1941. |
wikipedia_download_nbo_Coosje van Bruggen_206391 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.48 | Fil:Los Angeles02 flickr.jpg |thumb|upright=1.2| Et hus av Frank Gehry i Los Angeles. Kikkerten er et verk av Claes Oldenburg og Coosje van Bruggen. '''Coosje van Bruggen''' (født 6. juni 1942 i Groningen, Nederland, død 10. januar 2009 i Los Angeles) var en nederlandsk-amerikansk kunstner og skulptør. Hun arbeidet sammen med ektemannen sin Claes Oldenburg og laget enorme skulpturer av hverdagslige ting som sikkerhetsnåler, et stempel, klesklype osv. |
altaposten_null_null_20021121_34_270_1_MODSMD_ARTICLE23 | newspaper_ocr | 2,002 | no | 0.796 | - Min klient hevder han er uskyldig og at han ikke har gjort det han er dømt for. Derfor kommer vi til å anke saken, sier advokat Harald Hauso til Finn mark Dagblad i dag. 33-åringen fikk tre år og to må neder fengsel for alvorlige over grep mot sine mindreårige dø tre. Ifølge advokat Hauso stiller mannen seg uforstående til dommen. Mannen fastholder det han forklarte i retten; ikke har gjort det han ble dømt for. Saken mot mannen ble først henlagt, etter at politiet hadde etterforsket anmeldelsene mot ham. De pårørtes b standsadvokater anket avgjørelsen, og Riksadvo katen bestemte at det skulle tas ut tiltale. |
wikipedia_download_nbo_Welcome to the City_254010 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.518 | '''''Welcome to the City''''' er et musikkalbum med Tornerose, utgitt i 1980. Dette er bandets første plate. # «Prisoners» (Per Fredrik Kjølner) 4: # «A Real Rocker» (Jørn Kalvik) 4: # «People All Over» (Kjølner) 4: # «I'd Rather Know» (Kjølner) 4: # «Gettin' Ready» (Kjølner) 4: # «Welcome to the City» (Kjølner) 4: # «Circumstances» (Kjølner) 4: # «Jack from the Black» (Pytten) 4: # «Him or Me» (Kjølner) 4: # «Down to Me» (Kjølner) 3: # «Keep the Music Living» 3:13 (bonus) # «Rock Is Back» 4:05 (bonus) * Svein Engebretsen - tekniker * |
maalfrid_5eb68070160f618724928c438385d086e18e8509_89 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.968 | The Norwegian University of Life Sciences (NMBU) is located in Ås near Oslo. It was granted university status in 2005, having previously been the Norwegian College of Agriculture. In 2014, it merged with the Norwegian School of Veterinary science and took its current name. It is currently organised in seven faculties. Since 2017, Noragric has been a department in the Faculty of Landscape and Society, having been part of the Faculty of Social Sciences from 2014 to 2016. Units included in the evaluation of political science Dept. of International Environment and Development Studies, Noragric Listed researchers 13 Listed research groups 1 No. of researchers in listed research groups 19 (24 CVs) Other units of the faculty Dept. of Economics and Business Dept. of Landscape Planning (ILP) PhD positions 0/0 1/25 2/26 Total expenditures 34 436 25 887 23 391 Post. 46 Reported qualified candidates are those who meet both formal selection on formal criteria and assessment of fit with respect to requirements to the job. |
maalfrid_d84c78a3358386af0f9a236fe3fa5419be3c8350_18 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.877 | Undersøkelsen av Kasholmen har dokumentert aktiviteter som kan knyttes til flere faser i forhistorien, representert ved flere korte opphold i siste del av eldre steinalder, og store deler av yngre steinalder. Det ble funnet flere råstofftyper, noen lokale og andre som er tilført gjennom langstrakte nettverk. Den typologiske analysen av det slåtte steinmaterialet til senmesolittikum og tidlig- og mellomneolitikum bekreftes av dateringene på ildsted 1 – 3. Samtidig viser strukturer 4 og 5 at det også er aktivitet i tidlig bronsealder, som kanskje kan sees i lys av den begynnende dyrkningsaktiviteten som observeres i både lag B og C. Lokaliteten er noe funnfattig sammenlignet andre funnrike områder langs Ellingsøyfjorden, men med tanke på lokalitetens topografiske kvaliteter så er det naturlig at stedet gir grunnlag for korte opphold. Dette illustreres også ved den lave andelen diagnostiske avslag og mangelen på redskapsinventar på stedets siden kortidsopphold ikke gir rom for noen utstrakt redskapsproduksjon, men heller etterlater mindre avfall fra oppskjerping og diverse retusjarbeid. |
nordlandsavis_null_null_19580207_65_11_1_MODSMD_ARTICLE3 | newspaper_ocr | 1,958 | no | 0.778 | Røntgenbilder mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Et nytt røntgenapparat sam kan ta bilder mens pasienten ligger på operasjonsbordet er blitt konstru ert i Amerika. Med et slikt apparat kan legene i kritiske tilfelle reduse re den tiden de trenger til undersø kelsene før kirurgiske inngrep til tre minutter. Filmen blir fremkalt Øog undersøkt så hurtig at operasjo nen kan begynne etter halvannet minutts forløp. Andre røntgenappa rater måtte man være forsiktig med å bruke i nærheten av eksplosive bedøvelsesmidler. Dessuten trengte man meget lengre tid på å fremkal le bildene. |
maalfrid_a01ae9536bbf268d1e5376b0c8b978e1d5465beb_10 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.819 | Beregningene av næringene helsetjenester, omsorgstjenester og sosialtjenester utenom offentlig forvaltning foregår ved bruk av ulike kilder og metoder. Dette omtales derfor spesifikt for hver enkelt næring. De markedsrettede næringene omtales først; helsetjenester, barnehage- og dagmammatjenester og varig tilrettelagt arbeid. Deretter følger omtale av de ikke-markedsrettede næringene helsetjenester og sosial- og omsorgstjenester. Den markedsrettede helsetjenestenæringen omfatter aktivitet innen SN2007 86 Helsetjenester. Sammen med de offentlige og ikke-markedsrettede helsetjenestenæringene dekker de all helsetjenesteaktivitet i Norge. Skillet mellom markedsrettet og ikke-markedsrettet produksjon gjelder somatiske sykehustjenester, rehabilitering og helsetjenester ellers. De øvrige tjenestene i næringen er i sin helhet markedsrettede, og omfatter allmennleger og spesialister, psykologer, psykiatere, tannleger, fysioterapeuter, kiropraktorer, samt ambulanse- og røntgen- # og laboratorietjenester. Næringen er ikke revidert i hovedrevisjonen 2011. Produksjonen beregnes for hver enkelt næringsaktivitet (i nasjonalregnskapet kalt produkt). Næringen består av ni produkter (se vedlegg A for en fullstendig liste). Hvert produkt representerer en tjeneste eller aktivitet. Somatiske sykehustjenester er ett produkt, tjenester fra allmennleger er et annet, og så videre. Hovedkilden når en skal beregne produksjonen av somatiske sykehustjenester og rehabilitering er regnskap fra private institusjoner innen spesialisthelsetjenesten som ikke har driftsavtale (se punkt 2.7). Ettersom produksjonen er markedsrettet, beregnes den fra inntektssiden, som summen av brutto driftsinntekter. Dette sammenholdes med regnskapsdata fra de statlig eide helseforetak og regionale helseforetak, som viser kjøp av helsetjenester fra private institusjoner. Ideelt sett skal tallene stemme overens, men forskjeller i for eksempel regnskapsføringen gjør at de ikke er identiske. Vi lar regnskapene fra de private institusjonene være styrende for beregningen av produksjonen. Hovedkilden når en skal beregne produksjonen av de øvrige tjenestene i denne næringen er stats- og kommuneregnskapet, samt regnskap fra de statlig eide sykehusene. De viser hvor mye det offentlige har kjøpt av de ulike tjenestene. Disse kjøpene er inntekter for de private aktørene, og verdien av dem antas å tilsvare nivået på den delen av produksjonen som betales av det offentlige. I tillegg bruker vi tilgjengelig informasjon om husholdningenes egenbetaling og årsverk for den relevante yrkesgruppen. Produktinnsatsen og investeringene framskrives med den nominelle veksten i produksjonen. Dette har en svært lite informasjon om, og per dags dato har en ikke funnet et bedre alternativ. Produktinnsatsen utgjør om lag en tredel av produksjonen, mens investeringene tilsvarer om lag 4 prosent. |
maalfrid_bf6dc10968416e01c6653de674d1c1dd1362fc23_65 | maalfrid_ssb | 2,021 | de | 0.127 | 49. Camping sites. Guest-nights, by type of accommodation and county. 1998 1 Tallene omfatter sommersesongen, campingplasser med minst 8 hytter/rom uten overnattinger på sesongkontrakt. Tallene omfatter hele året, campingplasser med minst 8 hytter/rom eller 50 enheter og inkl. overnattinger på sesongkontrakt. 1 The figures cover the summer season, camping sites with at least 8 huts/rooms and excl. guest-nights in seasonal contracts. 2 The figures cover the whole year, camping sites with at least 8 huts/rooms or 50 pitches and incl. guest-nights in seasonal contracts 50. Camping sites. Guest-nights, by type of accommodation and month. 1998 Fylke County I alt Total Sesongkontrakt Seasonal contract Telt/vogn/ bobil Tent/camping caravan Telt Tent Vogn Caravan Bobil Camping caravan Hytte Hut 1990 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 071 767 .. 2 973 338 .. .. .. 2 098 429 1991 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 069 677 .. 2 944 905 .. .. .. 2 124 772 1992 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 822 406 .. 2 746 926 .. .. .. 2 075 479 1993 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 819 115 .. 2 732 907 .. .. .. 2 086 208 1994 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 714 625 .. 2 682 264 .. .. .. 2 032 361 1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 369 916 .. 2 477 203 .. .. .. 1 892 713 1996 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 031 640 .. 2 161 444 .. .. .. 1 870 196 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 101 087 .. 2 306 026 576 809 1 259 812 469 406 1 795 062 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 739 402 .. 1 960 592 530 082 993 728 436 782 1 778 810 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 263 246 2 365 673 2 571 098 668 214 1 355 693 547 192 2 326 475 Østfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 224 239 885 28 295 5 776 17 184 5 335 21 043 Oslo/Akershus . . . . . . . . . . . . . . . . 472 077 118 659 343 658 73 800 221 934 47 924 9 760 Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386 019 121 875 124 563 28 107 84 091 12 365 139 582 Oppland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 803 449 212 631 291 006 68 985 177 519 44 501 299 812 Buskerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 555 508 277 424 138 344 29 165 86 854 22 326 139 740 Vestfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 626 199 486 108 98 451 22 757 66 603 9 092 41 639 Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 409 299 163 176 155 725 42 397 87 982 25 347 90 398 Aust-Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433 156 126 222 189 351 45 659 110 983 32 709 117 583 Vest-Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 201 109 078 82 358 28 963 35 813 17 582 105 765 Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 195 89 211 85 646 33 204 20 549 31 892 108 338 Hordaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 817 76 940 165 733 55 739 62 139 47 855 171 144 Sogn og Fjordane . . . . . . . . . . . . . . 440 992 33 444 185 044 64 738 59 163 61 144 222 503 Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . 448 385 51 900 173 369 38 396 84 918 50 055 223 116 Sør-Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 632 105 702 97 722 23 033 50 440 24 249 126 208 Nord-Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . 210 727 42 273 79 306 13 765 45 493 20 049 89 148 Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 513 067 64 672 201 517 57 018 84 171 60 328 246 878 Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 408 36 625 65 119 19 087 28 318 17 714 86 664 Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Januar January. . . . . . . . . . . . . . . . . 130 114 69 180 19 525 64 18 609 852 41 409 Februar February. . . . . . . . . . . . . . . 153 427 72 895 17 610 117 16 974 519 62 922 Mars March. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 584 70 484 22 795 254 20 369 2 173 67 305 April April . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 003 150 732 36 064 816 33 371 1 877 74 207 Mai May . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 511 897 296 255 103 234 7 873 79 339 16 022 112 408 Juni June . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 149 388 345 240 446 853 92 297 219 001 135 556 357 295 Juli July. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 698 260 673 660 1 207 771 362 859 601 128 243 785 816 828 August August . . . . . . . . . . . . . . . . 1 459 074 379 873 575 252 191 832 254 003 129 417 503 949 September September . . . . . . . . . . 355 742 137 006 80 029 11 100 55 656 13 273 138 717 Oktober October. . . . . . . . . . . . . . . 152 035 60 197 24 604 900 22 070 1 635 67 234 November November . . . . . . . . . . . 120 805 53 720 19 187 51 18 063 1 073 47 898 Desember December . . . . . . . . . . . |
maalfrid_a38dac6bbf267102939cd7d5b48a1bc1967d067a_20 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.841 | Er produktet CE-merket (min 5 mm) og er det merket med teknisk kontrollorgan (4 siffer) 11 av 30 produkter som ble kontrollert hadde manglende CE-merking og/eller var ikke merket med teknisk kontrollorgan. Følger det brukerinformasjon med utstyret? Er navn og adresse til produsent og/eller importøren på produktet? Er det gitt informasjon om oppbevaring, bruk, reng jøring, vedlikehold og ettersyn? Er det brukt korrekt språk i brukerinformasjonen (norsk språk)? Hele 24 av 30 produkter hadde mangler når det g jaldt sporbarhet, brukerinformasjon og norsk språk i veiledning. Risikokartlegging (Internkontrollforskriften § 5 annet ledd pkt 6 og produktkontrolloven § 3) Er det etablert rutiner for risikovurdering av dykkerutstyr (testrapport/egenvurdering, leverandøravtaler)? Finnes egne rutiner for risikovurdering av nytt utstyr som tas inn? Gjennomføres det stikkprøver/testing ? En av tre virksomheter hadde ikke skriftlig system for produktsikkerhet. Avviksbehandlingssystem (Internkontrollforskriften § 5 annet ledd pkt 7, produktkontrolloven § 3 og § 6a) Er det etablert rutiner for iverksetting av tiltak når farlig utstyr er identifisert? Er det utarbeidet rutiner som viser hvordan tilbaketrekking/tilbakekall av utstyr i markedet skal g jennomføres (tiltak overfor forbruker, detaljister, produsent, myndigheter)? Hvordan og av hvem g jøres vurderingen vedrørende omfanget av tilbakekallingen (hvilke tiltak som iverksettes)? Produktkontrolloven § 6b stiller krav om at myndighetene skal informeres om farlige eller ulovlige produkter og forbrukertjenester. Foreligger det rutiner for å sikre at meldeplikten overholdes? Det ble lagt ned midlertidig forbud mot omsetning på totalt 11 av de 30 kontrollerte produkter på grunn av manglende sporbarhet og merking/testing etter regelverket. DSB har fulgt opp virksomhetene med tiltak og alle avvik er rettet opp og midlertidige forbud er opphevet. |
maalfrid_9be6a5f076fdc3a2396065adeb1122a22831fa32_116 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.934 | diversity and at the same time bringing the common heritage to the fore', the same principles which the ECOC initiative is founded on. Indeed, we may imagine this overarching European community as a picture book where Europe is the common denominator between the featured cities. Athens, Sibiu, Stavanger, andWeimar – they all present their unique sides and local contributions to aspects of European history and culture. The fact that they were influenced by some of the same phenomena (for example the Reformation), experienced the same historical events (Second World War), and today aspire to reach the same ideals (democracy), binds them together in ways cities outside 'Europe' cannot, and is evidenced through architecture and local customs. At the same time, the cities are able to rebrand themselves as uniquely positioned in some form or another, as with Guimarães as a vital medieval city in Portuguese history. Contrary to Shore's argument then, European cultural policy as it relates to ECOC aims at this duality between highlighting the local as well as the supranational aspects of culture and history, not simply 'unity' without 'diversity'. Thus, the nationalism of the European Capitals of Culture is based on several aspects. It conveys an ethnic form of nationalism through its promotion of a specifically European heritage, often expressed through the use of traditionally European music, dance, or other forms of art created by European historical figures like Fernando Pessoa and Dante. It also takes advantage of historical periods, both older and more recent, to inspire common European cultural memories. However, ECOC also takes a civic approach by having as a prerequisite of hosting the event that the city in question aspires to uphold democratic and pluralist values, and by the fact that the event itself is meant to promote cultural diversity, intercultural dialogue, and to '[raise] awareness of the value of cultural diversity at local, national and international levels' – not simply on a European 396 'Decision No 445/2014/EU of the European Parliament and of the Council of 16 April 2014 Establishing a Union Action for the European Capitals of Culture for the Years 2020 to 2033 and Repealing Decision No 1622/2006/EC,' 132/1. 397 'Official Journal of the European Communities, C 162, 3 July 1990,' 162/1. 398 'Decision No 445/2014/EU of the European Parliament and of the Council of 16 April 2014 Establishing a Union Action for the European Capitals of Culture for the Years 2020 to 2033 and Repealing Decision No 1622/2006/EC,' 132/1. |
maalfrid_0b67850192b041bdcd81cacaccf74d6bc99c08a4_11 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.595 | American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM-5®). American Psychiatric Pub. Baxter, A. J., Brugha, T. S., Erskine, H. E., Scheurer, R. W., Vos, T., & Scott, J. G. (2015). The epidemiology and global burden of autism spectrum disorders. Psychological Medicine, 45(3), 601–613. https://doi. org/10.1017/S003329171400172X Ben-Sasson, A., & Carter, A. S. (2012). The application of the first year inventory for ASD screening in Israel. Journal of Autism and Developmental Disorders, 42(9), 1906–1916. Brugha, T. S., Spiers, N., Bankart, J., Cooper, S.-A., McManus, S., Scott, F. J., … Tyrer, F. (2016). Epidemiology of autism in adults across age groups and ability levels. The British Journal of Psychiatry : The Journal of Mental Science, 209(6), 498–503. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.115.174649 Bryson, S. E., Zwaigenbaum, L., McDermott, C., Rombough, V., & Brian, J. (2008). The Autism Observation Scale for Infants: scale development and reliability data. Journal of Autism and Developmental Disorders, 38(4), 731–738. Constantino, J. N., Zhang, Y. I., Frazier, T., Abbacchi, A. M., & Law, P. (2010). Sibling recurrence and the genetic epidemiology of autism. American Journal of Psychiatry, 167(11), 1349–1356. Elsabbagh, M., Divan, G., Koh, Y.-J., Kim, Y. S., Kauchali, S., Marcín, C., … Wang, C. (2012). Global prevalence of autism and other pervasive developmental disorders. Autism Research, 5(3), 160–179. Gjevik, E., Eldevik, S., Fjæran-Granum, T., & Sponheim, E. (2011). Kiddie-SADS Reveals High Rates of DSM-IV Disorders in Children and Adolescents with Autism Spectrum Disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 41(6), 761–769. https://doi.org/10.1007/s10803-010-1095-7 Glascoe, F. P., Macias, M. M., Wegner, L. M., & Robertshaw, N. S. (2007). Can a broadband developmental-behavioral screening test identify children likely to have autism spectrum disorder? Clinical Pediatrics, 46(9), 801–805. Helverschou, S.B., Bakken, T.L., & Martinsen, H. (2009). The Psychopathology in Autism Checklist (PAC): a pilot study. Research in Autism Spectrum Disorders, 3, 179 – 195. Helverschou, S. B., Bakken, T. L., & Martinsen, H. (2008). Identifying symptoms of psychiatric disorders in people with autism and intellectual disability: An empirical conceptual analysis. Mental Health Aspects of Developmental Disabilities, 11, 105–115. Hollocks, M., Lerh, J.W., Magiati, I., Meiser-Stedman, R. & Brugha, T.S. (2018). Anxiety and depression i adults with autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis. Psychological Medicine, 49, 559-572. |
ruijankaiku_null_null_20000225_6_2_1_MODSMD_ARTICLE126 | newspaper_ocr | 2,000 | fi | 0.965 | Ruijan kveeniliitto on låhettånyt pååministeri Kjell-Magne Bondevikille kirjeen hanen uuden vuodenpuheensa takia. Bondevik kertoi puheessaan, ettå valtio haluaa perustaa erityisen såa tion saamelaisille, joika joutuivat norjalaistamispolitiikan uhriksL Kirje on kokonaisuudessaan norjaksi tåmån lehden sivulla 3. Tårna on kirjeen suomenkielinen lyhennelma. |
maalfrid_dd0ba23283bd2bc3d64f50deae6508b45fca10da_75 | maalfrid_ehelse | 2,021 | no | 0.756 | tilpasse språket slik at den som leser skal se den termen han eller hun forstår. En felles terminologi er grunnlaget for et økosystem hvor forskjellige terminologier, kodeverk og registervariabler settes i sammenheng med hverandre. Dette bidrar til at informasjon kan gjenbrukes etter at den har blitt registrert én gang, og i tillegg vil de forskjellige terminologiene og kodeverkene benyttes til det formålet de er tiltenkt. Det er to forhold som ligger til grunn for utformingen av tiltakene. Det ene forholdet er at etablering og innføring av felles språk representerer noe helt nytt, ettersom det ikke har eksistert en felles terminologi for helsektoren tidligere. Direktoratet for e-helse må etablere et grunnlag for felles språk i forkant av innføring av felles språk i EPJ og andre løsninger. Det er viktig at direktoratet for e-helse tar en aktiv rolle med å bistå utvalgte innføringsaktiviteter sentralt. Dette for å sikre at språket blir hensiktsmessig anvendt, samt at gevinstene realiseres og at risikoen for uønskede konsekvenser minimeres. Det etableres derfor ressurser som kan bistå med dette. Det andre forholdet er at byggeklossene som etableres må forvaltes – det må etableres prinsipper for en samkjørt forvaltningsmodell. Forvaltningen må sikre nasjonal forankring av lokale implementeringer av felles språk (som for eksempel i Helseplattformen), samt etablere prosesser for harmonisering av registervariabler og administrative og helsefaglige kodeverk. Det må også etableres et redaktøransvar og en styringsmodell med beslutningsstruktur for fastsettelse av hvordan termer i SNOMED CT skal benyttes og som tar ansvar for å videreutvikle terminologien etter behov. Forvaltningen skal knyttes opp til nasjonal styringsmodell for e-helse, herunder portefølje-, arkitektur- og forvaltningsstyring, og samordnes tverrsektorielt mot nasjonale løsninger, prinsipper og føringer. For å oppnå dette resultatmålet er følgende tiltak identifiserte: Følgende leveranser er planlagt for tiltaket: Etablere terminologigrunnlag for felles språk i Norge Etablere verdilister i SNOMED CT, lokalt og nasjonalt Etablere mapping fra SNOMED CT til helsefaglige kodeverk Etablere mapping fra SNOMED CT til helseregistervariabler Etablere mapping fra SNOMED CT til kvalitetsregistervariabler Etablere administrative variabler i norsk versjon av SNOMED CT Implementere systemstøtte for SNOMED CT og et registervariabelbibliotek Følgende leveranser er planlagt for tiltaket: |
maalfrid_b3af92719923f29b4b80e32612921356dd908f6e_3 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | en | 0.147 | A3 Sportsedan 1,4 TFSI 140hk Ambition S tronic B SED 4 4/1395 103/140 7A 345 500 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Attraction B SED 4 4/1798 132/180 6 359 800 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Attraction S tronic B SED 4 4/1798 132/180 7A 373 100 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Ambiente B SED 4 4/1798 132/180 6 374 300 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Ambition B SED 4 4/1798 132/180 6 374 300 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Ambiente S tronic B SED 4 4/1798 132/180 7A 387 600 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Ambition S tronic B SED 4 4/1798 132/180 7A 387 600 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Attr Quat S-tronic B SED 4 4/1798 132/180 7A 412 000 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Ambien. Quattr S-tr. B SED 4 4/1798 132/180 7A 426 500 A3 Sportsedan 1,8 TFSI 180hk Ambit Quattr S-tr. B SED 4 4/1798 132/180 7A 426 500 A3 Sportsedan 1,6 TDI 110hk Attraction D SED 4 4/1598 81/110 6 304 000 A3 Sportsedan 1,6 TDI 110hk Ambiente D SED 4 4/1598 81/110 6 318 500 A3 Sportsedan 1,6 TDI 110hk Ambition D SED 4 4/1598 81/110 6 318 500 A3 Sportsedan 1,6 TDI 110hk Attraction S tronic D SED 4 4/1598 81/110 7A 324 000 A3 Sportsedan 1,6 TDI 110hk Ambiente S tronic D SED 4 4/1598 81/110 7A 338 500 A3 Sportsedan 1,6 TDI 110hk Ambition S tronic D SED 4 4/1598 81/110 7A 338 500 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150hk Attraction D SED 4 4/1968 110/150 6 315 800 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150hk Ambiente D SED 4 4/1968 110/150 6 330 300 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150hk Ambition D SED 4 4/1968 110/150 6 330 300 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150hk Attraction S tronic D SED 4 4/1968 110/150 6A 343 300 A3 Sportsedan 2,0 TDI 184hk Attraction D SED 4 4/1968 135/184 6 353 600 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150hk Attraction quattro D SED 4 4/1968 110/150 6 355 700 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150 hk Ambiente S tronic D SED 4 4/1968 110/150 6A 357 800 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150 hk Ambition S tronic D SED 4 4/1968 110/150 6A 357 800 A3 Sportsedan 2,0 TDI 184hk Ambiente D SED 4 4/1968 135/184 6 368 100 A3 Sportsedan 2,0 TDI 184hk Ambition D SED 4 4/1968 135/184 6 368 100 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150 hk Ambiente quattro D SED 4 4/1968 110/150 6 370 200 A3 Sportsedan 2,0 TDI 150 hk Ambition quattro D SED 4 4/1968 110/150 6 370 200 A3 Sportsedan 2,0 TDI 184hk Attraction Quattr S-tr. D SED 4 4/1968 135/184 7A 411 400 A3 Sportsedan 2,0 TDI 184hk Ambiente Quattr S-tr. D SED 4 4/1968 135/184 7A 425 900 A3 Sportsedan 2,0 TDI 184hk Ambition Quattr S-tr. |
maalfrid_77f8e201f8428139c7d59c79ce098d44cf01f699_118 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.338 | Bergem, Bjørn G., Hervik, Arild og Oterhals, Oddmund (2014): . Rapport /Møreforsking Molde AS nr. 1405. Molde: Møreforsking Molde AS 27 s. Pris: 50,‐ Hervik, Arild; Bergem, Bjørn G. og Bræin, Lasse (2013) Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1404. Molde: Møreforsking Molde AS. 117 s. Pris: 150,‐ Kaurstad, Guri; Witsø, Elisabet og Bachmann, Kari (2014): Rapport / Møreforsking Molde As nr. 1403. Molde: Møreforsking Molde AS 35 s. Pris: 50,‐ Bergem, Bjørn G., Hervik, Arild og Oterhals, Oddmund (2014): . Rapport /Møreforsking Molde AS nr. 1402. Molde: Møreforsking Molde AS 25 s. Pris: 50,‐ Oterhals, Oddmund og Guvåg, Bjørn (2014): Rapport /Møreforsking Molde AS nr. 1401. Molde: Møreforsking Molde AS 29 s. Pris: 50,‐ Rekdal, Jens; Larsen, Odd I; Løkketangen, Arne og Hamre, Tom N. (2013): Rapport/Møreforsking Molde AS nr. 1313. Molde. Møreforsking Molde AS 206 s. Pris: 200,‐ Oterhals, Oddmund; Jünge, Gabriele Hofinger og Johannessen, Gøran (2013): Rapport/Møreforsking Molde AS nr. 1312. Molde. Møreforsking Molde AS 31.s. Pris: 50,‐ Bråthen, Svein: Denstadli, Jon Martin, Eriksen, Knut. S; Thune‐Larsen, Harald og Tveter, Eivind (2013): Rapport/Møreforsking Molde AS nr. 1311. Molde. Møreforsking Molde AS 87 s. Pris: 100,‐ Bremnes, Helge; Heen, Knut Peder og Hervik, Arild (2013): Rapport/Møreforsking Molde AS nr. 1310. Molde. Møreforsking Molde AS 47 s. Pris: 50,‐ Heen, Knut Peder; Bremnes, Helge og Hervik, Arild (2013): Rapport/Møreforsking Molde AS nr. 1309. Molde. Møreforsking Molde AS 63 s. Pris: 100,‐ Kaurstad, Guri; Bachmann, Kari og Oterhals, Geir (2013): Rapport/Møreforsking Molde AS nr. 1308. Molde. Møreforsking Molde AS. 54 s‐ Pris: 100,‐ Bremnes, Helge (2013): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1307. Molde. Møreforsking Molde AS . 55 s. Pris: 100,‐ Oppen, Johan; Oterhals, Oddmund og Hasle, Geir (2013): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1305. Molde. Møreforsking Molde AS. 27 s. Pris: 50,‐ Bergem, Bjørn G.; Bremnes, Helge; Hervik, Arild og Opdal, Øivind (2013): Rapport /Møreforsking Molde AS nr. 1304. Molde. Møreforsking Molde AS. 33 s. Pris: 50,‐ Johannessen, Gøran; Oterhals, Oddmund og Svindland, Morten (2013): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1303. Molde. Møreforsking Molde AS. 33 s. Pris: 50,‐ Rekdal, Jens og Zhang, Wei (2013): Rapport / Møreforsking Molde AS nr. 1302. Molde: Møreforsking Molde AS. 86 s. Pris: |
maalfrid_9eef7e41e129e93e56a02820caa19634df3f672b_8 | maalfrid_khrono | 2,021 | no | 0.845 | samfunnsutviklingen (særlig kriminalitetsbildet) og videreutvikle det i et faglig og akademisk perspektiv. Responsevne: Med tilfredsstillende responsevne menes høyskolens evne til å respondere tilstrekkelig hurtig på utviklingstrekk og endringer i justissektoren, og som vil ha betydning for høyskolens virksomhet. Det kan være behov for endret skalering av utdanningskapasitet, innhold i utdanningen og annen kompetanseutvikling for de to etatene, samt håndtere bestillinger fra departement og direktorater. Studiekvalitet: Studiekvalitet inkluderer eksempelvis faglige, pedagogiske og studieadministrative forhold. Studiekvaliteten skal tilfredsstille de krav som er beskrevet i lov og forskrifter for akkrediterte universitet og høyskoler. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Hans-Jørgen Brucker, KRUS (leder) Nina Skarpenes, PHS Elisabeth Rise, POD Marianne Kylstad Øster, KDI Kjersti Hove, KRUS Jostein Skjørberg, KRUS Elisabeth H. Sæten, PHS (sekretær) Berit Stensbye Sjølie, KRUS (sekretær) I tillegg har Per Roar Solstrand, økonomisjef ved PHS, deltatt i arbeidsgruppen. Innspill til juridiske betraktninger er utarbeidet av Ivar Flø, PHS og Helge E. Hansen, KDI. Arbeidsgruppen har til sammen gjennomført fem arbeidsmøter. Leder av arbeidsgruppe 2 har deltatt på ett av møtene. Både PHS og KRUS har hatt referansegrupper med deltakere fra tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten. Arbeidsgruppens rapport er drøftet med lokale tjenestemannsorganisasjoner før oversendelse til styringsgruppen. Kapittel 2 beskriver dagens rammebetingelser og styringsmodeller for PHS og KRUS. Innledningsvis beskrives den overordnede styringen av PHS og KRUS, felles rammebetingelser for de to høyskolene og felles trekk ved styringsmodellene. Deretter beskrives rammebetingelser og styringsmodellen spesifikt for hver av høyskolene. Kapittel 3 gir en beskrivelse av dagens organisering av PHS og KRUS. Det gis en overordnet beskrivelse av hvordan den faglige aktiviteten er organisert og deretter beskrives de ulike utdanningstilbudene, forskningen og de administrative funksjonene ved høyskolene. I kapittel 4 drøftes styrings- og ledelsesmodell for en ny sammenslått høyskole. Fordeler og ulemper ved ansatt rektor og valgt rektor, universitets- og høyskolelovens regler om styresammensetning og hensyn som må ivaretas drøftes. I kapittel 5 redegjøres det for ulike organisasjonsmodeller for en sammenslått høyskole. Det redegjøres spesielt for organisering av etter- og videreutdanningen jf. oppdragsbrevet, men kapittelet omfatter også en drøfting av organisering av forskningen, og organisering av de administrative funksjonene blir kort beskrevet. |
lovdata_cd_27487 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | no | 0.672 | Forskrift etter konsesjonsloven §7 om nedsatt konsesjonsgrense, Kragerø kommune, Telemark. Fastsatt av Landbruksdepartementet 14. mai 2004 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. §7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. |
maalfrid_c7e2e982161b0319c0a3e3a96ccb11e9824e8c9f_21 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | nn | 0.836 | Eksisterande terreng Ny grøft, tilbakefylling og bergskjering Bergskjering 1 frå ca profil 170 - ca profil 280 (Med høgde over nivå for tilbakefylling) |
maalfrid_5f88b00bc86e0074db2c1fc7e49816308303d179_129 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.14 | 8817 SURNA VED SKJERMOØRA, SURNADAL, M-OG F 05.01.1996 140000.00 1566 ROMSDAL 9311 SØYA VED HH MÅLESTASJON 111.9 (2059-0), SURNADAL, F 06.09.1996 70000.00 1566 MØRE OG ROMSDAL 9302 EROSJONSSIKRING AV UDDUVOLL BRU I GAULA, T 31.07. 1601 TRONDHEIM, SØR-TRØNDELAG 9235 NORDELVA VED LARSGÅRDEN, OSEN, S-TRØNDELAG F 03.01.1996 25000.00 1633 9293 REP. AV FLOMSKADE VED ØYAN I DRIVA, OPPDAL, F 21.06.1996 36000.00 1634 S-TRØNDELAG 4374 ORKLA V/HILSTAD OG KJERSTAD, MELDAL, F 09.02.1996 50000.00 1636 SØR-TRØNDELAG 9308 HITTERELVA VED SMELTHYTTA OG SLAGGHAUGENE, R 19.02.1996 4176000.00 1640 RESTAURERING, RØROS, SØR-TRØNDELAG. 6047 GAULA VED FOLSTADØYEN, MIDTRE GAULDAL, F 29.05.1996 1000000.00 1648 SØR-TRØNDELAG 9237 VOLDSELVA VED VALSTAD, STJØRDAL, N-TRØNDELAG F 09.01.1996 35000.00 1714 9239 GRÅELVA (VOLDSELVA) VED VASSBYGDVEGEN, F 25.04.1996 500000. 9246 LEVANGERELVA VED TREKANTEN, LEVANGER, F 27.03.1996 1800000.0() 8530 VERDALSELV VED EKLE INTERKOMMUNALE F 29.01.1996 1000000. 4897 HELGÅDAL - RØESGRENDA, EROSJON OG SKREDFARE, F 23.07.1996 19800000.00 1721 VERDAL, NORD-TRØNDELAG. 2788 SIKRINGSTILTAK I KORSÅDALSBEKKEN VED F 30.10.1996 2200000. 9399 BIOTOPJUSTERINGSTILTAK I SAMLØPET FMA 25.11.1996 30250. 9310 VOLELVA VED BRÅTEN, INDERØY, N-TRØNDELAG F 30.09.1996 100000.00 1729 5813 NAMSEN VED URSTAD, REPARASJON, GRONG, F 23.05.1996 20000.00 1742 NORD-TRØNDELAG. 9336 SAGBEKKEN VED RYDNINGSODDEN, HØYLANDET, F 02.12.1996 100000. 9309 VASSDALSELV VED VASSDAL, LEIRFJORD, NORDLAND F 30.09.1996 80000.0() 1822 9295 SIKRING MOT RAS OG FLOMSKADE VED BJØRNÅGA, F 26.06.1996 100000. 9296 FORBYGGING MOT AUSTERVEFSNA VED VED F 27.06.1996 90000. 9296 FORBYGGING MOT AUSTERVEFSNA VED VED F 17.09.1996 1420(X). 9279 SAGBEKKEN VED NERLEIR, HEMNES, NORDLAND F 09.10.1996 900000. |
maalfrid_93b102ad992f1acf32af6758a8df7e76a46fc6ae_94 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | nn | 0.492 | 96 2011–2012 for fylkesmannen og kan gje opphav til spenningar. I ei rekkje høve må embetet vege dei ulike rollene opp mot kvarandre. På den andre sida kan dette mangfaldet i fylkesmannsrolla gje fylkesmannen fleksibilitet til – i samarbeid med kommunane – å finne fram til gode løysingar der det kan vere konflikt mellom nasjonale og lokale interesser. Dette krev likevel at fylkesmannen heile tida er tydeleg på kva for rolle embetet har i ulike samanhengar. Fylkesmennene er administrativt underlagde Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet, men utfører oppgåver for ei rekkje av dei andre departementa. Det einskilde departementet har ei direkte ansvarslinje til fylkesmennene i faglege spørsmål. Det er det einskilde departementet eller direktoratet som legg regionale arbeidsoppgåver til fylkesmennene. Det er også desse fagmyndigheitene som har direkte instruksjonsmynde overfor embeta. Handlingsgrunnlaget for dei oppgåvene fylkesmannen utfører, kjem til uttrykk i særlovgjeving, tildelingsbrev og embetsoppdrag. Fylkesmannen har i dag ulik typar sektormynde på områda helse, utdanning, landbruk, miljøvern, samfunnstryggleik og beredskap, barnevern, barnehagar og sosial- og omsorgstenesta. Som sektormyndigheit skal fylkesmannen i dialog med kommunane og fylkeskommunen medverke til å gjennomføre nasjonal politikk på ulike område. Fylkesmannen skal medverke til at kommunane forstår og varetek viktige statlege mål og interesser. Samstundes må kommunane få handlingsrom til å utforme ein eigen politikk på aktuelle område, innanfor rammene av nasjonale mål. Rapportering attende til sentralt nivå om korleis kommunane og sektoren fylgjer opp nasjonale mål og interesser er òg ein viktig funksjon. Når oppgåver og mynde blir delegerte til fylkesmannen, er samordning av statleg politikk eit viktig omsyn som ein må søkje å vareta. Ifølgje skal fylkesmannen medverke til å samordne, forenkle og effektivisere den statlege verksemda i fylket. Ansvaret for samordning femner om oppgåver som ligg både innanfor og utanfor fylkesmannsorganisasjonen. Dette inkluderer også å medverke til at det blir tilstrekkeleg samarbeid og samspel mellom alle offentlege organ i fylket. Fylkesmannen er tildelt ei særleg rolle som samordningsmyndigheit overfor kommunane. Meir konkret inneber kommunesamordning å leggje til rette for at kommuneretta styring i størst muleg grad skal vere konsistent. Samordningsansvaret til fylkesmannen er framstilt i Kommunal- # og regionaldepartementets Innanfor ramma av det kommunale sjølvstyret skal kommunane ha høve til å gjere sjølvstendige politiske prioriteringar. Fylkesmannen må difor også sjå til at den fagbaserte styringa av kommunane ikkje blir sterkare enn det er heimel for i lovgjevinga, eller enn det som kjem fram av politiske vedtak og retningslinjer som Stortinget har gjeve. Rettstryggleiksrolla er mangfaldig og gjennomgåande i den forstand at ho vedkjem dei fleste oppgåver, sektorar, avdelingar og medarbeidarar hos fylkesmannen. Den er viktig for måten ein arbeider på internt i organisasjonen, og for måten ein kommuniserer med omverda på. Det er eit viktig siktemål at ein byggjer inn tilstrekkelege tryggleiksomsyn i alle forvaltningsoppgåver fylkesmannen utfører. Dette gjeld anten det skjer som ledd mellom den sentrale statsforvaltninga og kommunane, eller ved at fylkesmannen opptrer som direkte forvaltningsorgan overfor innbyggjarane og næringslivet i fylket. Sjølv om rettstryggleiksomsyn skal prege oppgåveløysinga til fylkesmannen, er det likevel nokre område som peikar seg ut særskilt. Tilsynsoppgåvene og klagehandsaminga som fylkesmannen utfører overfor kommuneforvaltninga på vegner av staten, utgjer hovudelementa i fylkesmannens rettstryggleiksrolle. Den viktige oppgåva kommunane har som produsent av velferdstenester, utløyser eit behov for å sikre rettstryggleik og likskap for det einskilde individet, og behov for kontroll med at tenester oppfyller dei minstemåla som fylgjer av dei krava som er sette på det einskilde fagområdet. Rollene som er omtala ovanfor, er naudsynte, men ikkje tilstrekkelege som legitimitetsgrunnlag for fylkesmannen. Fylkesmannens legitimitet ligg òg i at embetet evnar å vere eit informasjonsknutepunkt mellom sentral stat og kommunane. I dette ligg òg det å vere talerøyr for fylket sitt overfor sentrale styresmakter, altså bidra til å fremje forståing omkring regionale omsyn og behov. I eit slikt perspektiv er det mulig å hevde at fylkesmannen kan ha ein viss modererande effekt i forhold til sektorkreftene, jf. NIBR-rapport 2009:19 . Agderforskning og IRIS (Leknes og Ellingsen 2006) |
maalfrid_fb45f900b3886f0874216a17fbb0526fcaf63365_88 | maalfrid_kartverket | 2,021 | no | 0.745 | Nr Navn / Rollenavn Definisjon - + Type Restriksjon 1 Objekttype Tørrfallsgrense grense for tørrfallsområde, kurve med dybdeverdi 0.5 m under K0, sjøkartets nullnivå Merknad: Tilsvarer DEPCNT i S-57 Subtype av Dybdekurve 1.1 grense forløp som følger overgang mellom ulike fenomener 1 1 Kurve 1.2 dybde loddrett avstand fra et gitt referansenivå ned til bunnen eller annet objekt [H] 1 1 Dybde Initial Verdi =0,5 1.3 Rolle theDybdeareal 0 1 Dybdeareal 1.4 Rolle theMudretOmråde 0 1 MudretOmråde 1. Nr Navn / Rollenavn Definisjon - + Type Restriksjon 2 Objekttype AvgrensningLandSjø den abstrakte klasse AvgrensningLandSjø uttrykker at grensen mellom hav og land består av Kystkontur, Kystsperre og KystkonturTekniskeAnnlegg Abstrakt 2.1 Rolle theHavflate 1 1 Havflate 2.2 Rolle theLandareal 1 1 Landareal 2.3 Rolle theDybdeareal 1 1 Dybdeareal Rollen er en aggregering 2.4 Rolle theDybdeareal 1 1 Dybdeareal Rollen er en aggregering 2.5 Rolle theDybdeareal 0 N Dybdeareal 2.6 Rolle theIkkeKartlagtSjømåltOmr 1 1 IkkeKartlagtSjømåltOmr Rollen er en aggregering 2.7 Rolle theIkkeKartlagtSjømåltOmr 1 1 IkkeKartlagtSjømåltOmr 2.8 Rolle theMudretOmråde 1 1 MudretOmråde 2. |
maalfrid_acbefbace8b3924bd6b05c582b61d244b524150d_80 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.346 | Rothaermel, Frank T og Stephen Sugiyama (2001). «Virtual Internet Communities and Commercial Success: Individual and Community-Level Theory Grounded in the Atypical Case of Timezone. Com». Journal of Management 27 (3), 297-312. Sandberg, Sveinung og Willy Pedersen (2010). Cannabiskultur. Oslo: Universitetsforlaget Sandberg, Sveinung (2012). «The Importance of Culture for Cannabis Markets Towards an Economic Sociology of Illegal Drug Markets». British Journal of Criminology. Seim, Turid Karlsen (2013). «Djevel: i kristendommen». Store Norske Leksikon. Hentet fra: https://snl.no/djevel%2Fi_kristendommen (Lesedato: 22.06.2015) Shadkam, Mahdi og James O'Hara (2011). Influence of Virtual Communities on Online Consumers' Trust. International Proceedings of Economics Development & Research. Tackett-Gibson, Melissa (2008). «Constructions of Risk and Harm in Online Discussions of Ketamine Use». Addiction Research & Theory 16 (3), 245-257. Templeton, Graham (08.05.2014) «The Silk Road 2.0 is now bigger and better than ever before: What's the FBI to do?». Extreme Tech. Hentet fra: http://www. extremetech.com/extreme/182083-the-silk-road-2-0-is-now-bigger-and-betterthan-ever-before-whats-the-fbi-to-do (Lesedato: 20.05.2014) TOR-Project (2013): Overview Tor Network. Hentet fra: https://www.torproject. org/about/overview.html.en (Lesedato: 12.11.2013) Van Buskirk, Joe, Amanda Roxburgh, Raimondo Bruno og Lucy Burns (2013). «Drugs and the Internet». National Drug and Alchohol Research Centre Sydney (1). Van Hout, Marie Claire og Tim Bingham (2013a). «Silk Road, the virtual drug marketplace: a single case study of user experiences». International Journal of Drug Policy 24, s. 385-391 Van Hout, Marie Claire og Tim Bingham (2013b). «Surfing the Silk Road: a study of users' experiences». International Journal of Drug Policy, 24, s. |
hardanger_null_null_19560404_44_26_1_MODSMD_ARTICLE4 | newspaper_ocr | 1,956 | nn | 0.644 | Norge har i alt 6-7000 skule og folkeboksamlingar. Men det er ringt stell mange stader — for skuld kommunal likesæle. Skralt både med husrom og utstyr. I samband med det store sam rådingsmøte for målsmenn for iolkeboksamlingane, som nyleg har vore i Bergen, blir det frå bibliotekhald på bygdene sagt til Vest-Noregs Pressebyrå, at noko av det viktugaste for fol keboksamlingane utover landet i dag er at det blir sytt for re kruttering til bibliotekaryrket. Slik stoda er no mange stader er det ofte vandt for å få dug lege folk til å ta seg av folke boksamlingane. Dersom det ik kje her blir ei forandring, er det fare for at arbeidet vil stagnera heilt. Men ein kvar kan tenkja seg til kva fylgje dette i tilfelle vil få. Folkeboksamlingane har svært mykje å segja for den kulturelle og sosiale voksteren i bygdene. Og dersom det ikkje blir gjort noko verkeleg positivt for å betra tilhøvi, kan det få store skadeverknader. Arbeidet krev mykje tid. Før i tidl vart arbeidet ved folkeboksamlingane gjort av einskilde idealistar. Hugheilt ofra dei tid og arbeid for saki si skuld. I dag er tlhøvi heilt on norleis. Folkeboksamlingane har vorte større, og talet på lån takarar i det heile aukar kvart år. Arbeidet krev m.a. so mykje t;d at ein ikkje kan venta at folk framleis skal yta det gratis. Utvikling! har dessutan ført med seg at folk har mykje anna dei og skal ha tid til. Det er ingi onnor råd, blir det sagt, enn at dei som steller med folkeboksamlingane får løn lor arbeidet dei gjer på line med andre som gjer arbeid for kom munane. Lønsspørsmålet for fciiblio tekar ane må m.a. takast opp til løysing. Framlegg til departementet No er det so at dette ikkje blir lett for småe kommunar med heller liti råd. Det er folkebok samlingar med budsjett på ik kje meir enn nokre hundrad kroner. Etter det ein veit har By- og Herredsforbundet sagt nei på eit framlegg frå Norsk Boksamlingslag om hjelp. Men det er i føresegner frå departe mentet gjort framlegg om ein timelønsats og om ekstrabeta ling etter ein glideskala. gjenomføra ein tilfredsstillande ordning. Og det er ein kjens gjerning at svært mange kom munar kan gjera mykje, dersom interessa og godviljen blir større. Det er ikkje staten det skortar på. Staten har i årl etter krigen auka munarleg løy vingane til bibliotekstellet. Di for har det på dette område vo re ei god utvikling. Men ein skilde stader står ein diverre mykje til akters, for di kom munane ikkje gjer sin skyldnad Ei plikt etter lovi. Dei reknar med at det no er omllag 6200 folke- og skulebok samlingax i landet. Dvs. 1000 folkeboksamlingar og 5200 sku leboksamlingar. Etter den nye biblioteklovi har kommunane plikt til å syta for folkeboksam lingåne. Like eins skal alle fol keskular på landet etter lovi ha ei boksamling for borni. Den kommunale likesæle har ofte ført til reint syrgjelege til høve. På sume stader har ikkje lolkeboksamlingane ein gong .skikkelege husrom, og utstyret er i skralaste laget. Bibliotek direktør h.v. Arne Kil dal, har fleire vender peikt på dette og halde fram at det er vanske leg å skyna denne likesæla, med di det gjeld eit ålment kultur tiltak, til bate for vokster og folkeopplysning. Det må og koma meir fart i boksamlingsstyri. Desse kan gjera svært mykje for å retta på tilhøvi. Dei må kvart år i god tid senda framlegg om budsjett til kommunestyrt, der det er teke med m.a. ei godtgjering til styraren for folkeboksamlingl. Dei kommunale løyvingane kunde i det heile vore større, om ein i tide sa frå om det som trongst. Heldt det fram slik det no gjer mange stader, vil ein snart bli utan bibliotekarar, og folke lx)ksamlingane blir til inkjes. Sjølvsagt skifter tilhøvi nokso mykje. Og enno er det ein og annan som gjer gratisarbeid. Men det blir færre og færre av dei. Einskilde andre stader i bygdene kan godtgjersla for bibliotekarane dreia seg om nokre tusen kroner. J. M. |
maalfrid_e5591176dca01102d0dee1e94203ff8dc89712e8_1 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.711 | rÕ 1. Metode for fastsettelse av bransjespesifrkk kredittpremie Dagens metode for å fastsette kredittpremie i gieldsleddet i referanserenten er basert på en portefglje av kraftobligasjoner med skyggerating BBB+ eller bedre. Dette foreslås endret til kredittpremie linket til 5-års obligasjoner utstedt av Statnett pluss 25-30 basispunkter. Troms Kraft Nett AS (TKN) mener at en kredittpremie linket til Statnett ikke er representativt for regionale/lokale nettselskap. Statnett er et utypisk nettselskap som er 100 7o eid av den norske stat ved Olje- #og Energidepartementet. Statlig eierskap gir Statnett et stort fortrinn ved rating, og i perioder med et vanskelig lånemarked vil kredittpremien til Statnett ventelig være mindre volatil enn kredittpremien til et regionalt/lokalt nettselskap. Et fast påslag på 25-30 basispunkter vil sannsynligvis ikke fange opp reell kredittpremie for et regionalt/lokalt nettselskap i et lengre tidsperspektiv. TKN foreslår at dagens metode videreføres. Selv om systemet med skyggerating opphørte i 2016, finnes det aktører som kan stipulere kredittpremie for selskaper som tidligere var ratet. TKN kjenner til at både DNB Markets og Nordea Markets stipulerer marginer for utvalgte kraftselskaper. 2. Referanse for rentekostnaden I dag benyttes det 5-års swap som referanserente for rentekostnaden i gieldsleddet. Denne foreslås erstattet med 3M Nibor. Argumentet for forslaget sJmes å være at hovedtyngden av nettselskapenes gield har flytende rente. TKN mener at foreslått endring ikke er representativt for de faktiske forholdene. For det første er det lang levetid på nettaktiva, og dette tilsier at det b¿r legges til grunn en langsiktigreferanserente. Gitt at referanserenten i gieldsleddet skal endres, er 10-års swaprente en mer relevant referanserente enn 3M Nibor. For det andre er det ofte slik at rentesikringer ligger i morselskapet, og ikke i nettselskapet. TKN har sin forholdsmessige andel av rentesikringer utfût i morselskapet, som igien har fastrente på 40-60 Vo av g¡eldsporteføljen. Basert på ovenstående foreslår TKN at 5-års sr'¡/ap beholdes som referanserente i gieldsleddet, alternativt at 10-års swaprente benyttes. 3. Oppsummering Som tidligere nevnt er vårt overordnede utgangspunkt at vi ikke anbefaler noen endringer i rentemodellen. Vi tillater oss også å nevne at forut for endringen i 2012 ble det dokumentert at NVEs daværende praksis knyttet til fastsettelse av referanserente hadde medført at nettselskapene ikke hadde oppnådd rimelig avkastning på kapitalen ref. rapport fra PricewaterhouseCoopers datert 21. oktober 20LL. I rapporten fremgår det at oNVEs referanserente har ligget i nedre del av, og under, intervallet for et markedsmessig krav for selskaper med tilsvarende risiko som nettselskaper i perioden fra 2000 til 2011" Det er også dokumentert at forventning til lav avkastning medførte at nettet ikke ble fornyet i tilstrekkelig grad, ref. rapporten nEt bedre organisert strømnett, utarbeidet på oppdrag fra OED. |
solabladet_null_null_20170928_27_35_1_MODSMD_ARTICLE9 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.71 | Et av de store stridstemaene har vært fortettingsområdet mellom Briggvegen og Havnealleen, der planen erstatter flere ene boliger med blokker. Hvor stort behov det er for blokker her med det første, er nok svært diskutabelt. En av bekymringene som tananger buer uttrykker er at fremtidens Tananger blir på utbyggeres premisser. Vi mener det er kommunen som må først ut med byggeprosjekt på egne tomter. Kommunen eier de største plassene ved kaien, og på bussgarasjen har det lenge vært tenkt tanken om et kulturhus/aktivitetshus. Med tilliggende samlingssteder som torg og spise steder har dette området stort potensial. Det vil også gjøre sentrum mer attraktivt og styrke den lokale handelen. Skibmannsvegen er den naturlige handels plassen som tåler en høyere tomteutnyttelse enn hva kaiområdet gjør. Her har også enkelte gårdeiere planer for sine eiendommer. Skibmannsvegen bør også forsterkes som området man intuitivt oppfatter som bygdas sentrum/handlegate. Blokker og leilighetsbygg på kaiområdet synes unødvendig i overskuelig fremtid. |
maalfrid_8f3906f8a72cbd4bea869a84abb18cee435a0abd_73 | maalfrid_samordnaopptak | 2,021 | no | 0.762 | 8049 BODØ Telefon: 75517200/75517699 - Telefaks: 75517845 - www.uin.no - [email protected] Om muligheter for påbygging til bachelor- og mastergrad og annen videreutdanning, se www.uin. Kunst og håndverk 204 642 GENS Årsstudium 30 alle alle Studiet inneholder fagdidaktikk. Havbruksdrift og ledelse 204 867 GENS Bachelor 15 alle alle Næringsrettet studium med biologi-, økonomi- og ledelsesfag. Praksis inngår i studiet. Historie 204 481 GENS Bachelor 20 åpent åpent Historie, årsstudium 204 179 GENS Årsstudium 30 åpent åpent Religion, livssyn og etikk, deltid 204 626 GENS Årsstudium 30 nytt nytt Deltidsstudium over fire semester. Faglærer i kroppsøving og idrettsfag 204 140 GENS Bachelor 10 alle alle Faglærer i musikk 204 157 MUSUIN Bachelor 15 nytt nytt Førskolelærerutd., Bodø, samlings- og IKT-basert 204 130 GENS Bachelor 30 alle alle Førskolelærerutd., Stokmarknes, samlings- og IKT 204 132 GENS Bachelor 30 nytt nytt Førskolelærerutdanning 204 131 GENS Bachelor 30 alle alle Grunnskolelærer 1-7, nett- og praksisbasert 204 548 LÆRER Yrkesutd 36 alle alle Nett- og praksisbasert. Grunnskolelærer 1.-7. trinn 204 547 LÆRER Yrkesutd 36 alle alle Campusbasert. Grunnskolelærer 5-10, nett- og praksisbasert 204 655 LÆRER Yrkesutd 24 alle alle Nett- og praksisbasert. Grunnskolelærer 5.-10. trinn 204 651 LÆRER Yrkesutd 24 39.3 41.9 Campusbasert. Animal Science 204 427 VETE Bachelor 25 49.9 47.0 Biologi 204 327 REALFA Bachelor 15 åpent åpent Spesialisering innen marin økologi eller molekylær biologi. Praksis kan inngå i studiet. Biologi og kjemi 204 184 REALFA Årsstudium 10 åpent åpent Grunnstudium 204 233 GENS Årsstudium 30 åpent åpent Gir realfagskompetanse innen kjemi og matematikk. I studiet inngår også Ex.phil. og valgfag. Master i havbruk (3+2) 204 711 REALFA Master 5 nytt nytt Femårig løp. Kan avsluttes etter 3 år med graden Bachelor i biologi. Master i marin økologi (3+2) 204 103 REALFA Master 5 nytt nytt Femårig løp. Kan avsluttes etter 3 år med graden Bachelor i biologi. Naturfag, deltid 204 662 GENS Årsstudium 30 nytt nytt Deltidsstudium over fire semester. Journalistikk 204 454 GENS Bachelor 40 43.6 40. Barnevern 204 070 GENS Bachelor 35 alle alle Mat og helse, deltid 204 446 GENS Årsstudium 30 nytt nytt Deltidsstudium over fire semester. Sosialt arbeid 204 080 GENS Bachelor 35 43.2 alle Sosionomutdanning Sosialt arbeid, deltid, Stokmarknes 204 081 GENS Bachelor 30 nytt nytt Sykepleierutdanning, Bodø 204 050 GENS Bachelor 80 36.4 29. Engelsk 204 170 GENS Årsstudium 30 alle alle Studiet inneholder fagdidaktikk. Nordisk språk og litteratur, deltid 204 616 GENS Årsstudium 30 nytt nytt Deltidsstudium over fire semester. Spansk, årsstudium, deltid 204 912 GENS Årsstudium 30 alle alle Deltidsstudium over fire semester. |
maalfrid_b6b92a68fb7e5f73b4ef94dc3a337cf0c75eb1d0_64 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.887 | Tilknytning av nye kunder eller forsterkning til eksisterende kunder i områdekonsesjonærers nett reguleres i leveringsplikten i energiloven § 3-3. Enl. § 3-3 angir ikke innenfor hvilken tidsramme nettselskapet skal gi kunden ønsket tilknytning. NVE legger likevel til grunn at leveringsplikten også innebærer at det kan stilles visse krav til tidsbruk. Leveringsplikten og tilknytningsplikten er en sentral del av monopolreguleringen, og er en nødvendig motvekt til områdekonsesjonærenes monopol. I energilovens forarbeider er hensynet til effektive nettmonopoler og forbrukernes interesser særlig nevnt. Dette kommer hovedsakelig til uttrykk i uttalelsene om omsetningskonsesjonsordningen som er myndighetenes sentrale virkemiddel for å gripe inn overfor nettmonopolet for å ivareta forbrukernes interesser. Hensynet gjør seg også gjeldende i forhold til nettselskapenes utøvelse av leveringsplikten etter enl. § 3-3, og en rimelig tolkning i tråd med lovens formål tilsier at nettilknytninger må utføres innen en viss tid for å være i samsvar med lovgivers intensjon. Ved vurderingen av om leveringsplikten etter enl. § 3-3 er oppfylt, er det relevant å se hen til hva lovgiver har uttalt om tilknytningsplikten i enl. § 3-4 for større forbruk til regional- og sentralnettet. Før enl. § 3-4 trådte i kraft i 2010 var det bare leveringsplikten ved tilknytning av forbruksanlegg på distribusjonsnivå som var lovfestet. Hensikten med den nye bestemmelsen i enl. § 3-4 var å gi produsenter og de som ønsket direkte tilknytning av forbruksanlegg til regional- og sentralnett samme rett til nettilknytning som sluttbrukerne i distribusjonsnettet hadde etter enl. § 3-3. Det følger av forarbeidene til tilknytningsplikten i enl. § 3-4 at nettselskapet plikter å utrede, omsøke og bygge nett «uten ugrunnet opphold», slik at det så snart som mulig blir driftsmessig forsvarlig å koble til forbruket. Etter NVEs vurdering ligger det i uttrykket «uten ugrunnet opphold» et krav om at nettselskap må få på plass nødvendige anlegg og tilknytte nytt forbruk så snart som mulig. Et grunnet opphold vil for eksempel være nødvendig tid til planlegging og bygging av nettanleggene. Siden hensikten med den nye lovbestemmelsen var å innføre samme rett til tilknytning av forbruk på høyere spenningsnivå, og at de samme hensyn gjør seg gjeldende ved tilknytning av forbruk på alle nettnivå, er disse uttalelsene fra lovgiver også relevant ved tolkning av leveringsplikten etter enl. § 3-3. NVE har i tidligere saker vurdert tre uker som rimelig tidsbruk for utarbeidelse av tilbud om anleggsbidrag for tilknytning av en husholdning i distribusjonsnettet. Jf. enlf. § 3-4 plikter nettselskapet å utrede, omsøke og bygge nett «uten ugrunnet opphold», slik at det så snart som mulig blir driftsmessig forsvarlig å koble til forbruket. NVE vurderer at «uten ugrunnet opphold» gjelder for alle aktiviteter som er nødvendig for å sikre tilknytning for kunden. Foruten de aktivitetene som er nevnt i energilovforskriften § 3-4 fjerde ledd, må også følgende aktiviteter fra nettselskap skje uten ugrunnet opphold (listen er ikke uttømmende): svar på henvendelser fra kunder og underliggende nett utredning og svar på spørsmål om tilknytning er driftsmessig forsvarlig søknad om dispensasjon for de tilfellene der nettselskap mener det er grunnlag for unnta 4 Ot. Prp. Nr. 62 (2008-2009) s.37 5 NVEs ref. |
wikipedia_download_nbo_Amtmann Leths gate (Molde)_269826 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.602 | '''Amtmann Leths gate''' er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal. Gaten starter i Parkvegen og går nordøstover. Gaten har fått navn etter amtmann Ludvig Arnoldus Leth (1836-1902) som var amtmann i Romsdal amt fra 1892. I gaten ligger pinsemenigheten SIONs lokaler i Molde, samt nedre del av Molde kirkegård. |
altaposten_null_null_20030407_35_82_1_MODSMD_ARTICLE54 | newspaper_ocr | 2,003 | no | 0.758 | Det er en ung og be stemt dame som nå staker ut kursen for Arbeiderpartiet i Finn mark. Under helgas årskonferanse i Alta forsøkte Helga Peder sen å legge indre stri digheter død. - Jeg føler at vi har lagt FFR-sa ken og opprivende nominasjoner bak oss. Nå ønsker vi å opptre samlet i valgkampen, sier fylkes ordførerkandidat Helga Pedersen. Sjarmerte Sammen med fylkesleder Roger Hansen, stortingsrepresentantene og sentrale partifolk fira hele fyl ket, skrudde hun på sjarmen. De invaderte blant annet kjøpesentre ne med brede smil og sjokolade hjerter i Ap-rød innpakning. Spørsmålet er om velgerne lar seg imponere av søte bestikkelser. - Jeg er optimistisk, men innser at vi har flere vanskelige saker. Per sonlig er jeg opptatt av å skape en klarere profil der vi prioriterer kystflåten og lokale rettigheter i fiskeriforvaltningen. Samtidig vil mitt fokus på trivsel være stort, nemnder rammebetingelsene for kultur. Det høres kanskje pompøst ut, men vi må bh flinkere til å vektlegge verdien av våre natur rikdommer, sier Helga Pedersen som også lar det skinne gjennom at hun har store forventninger til turisme. Rettslig? Fylkesleder Roger Hansen er også ordfører i en fiskeriavhengig kom mune. Til Altaposten gir han uttrykk for at regionale kvoter blir nøkkelen til en struktur som kan styrke vekst og bosetting i Finnmark. - Dagens fiskeriregime er en ulykke for Finnmark. Med Karl-Eirik Schjøtt Pedersen i statsrådstolen fikk vi kvoter, men nå handler det mest om å dalle med trålerflåten, sier Hansen. Han ser ikke bort fra at dagens distriktsfiendtlige fiskeripo litikk til syvende og sist ender i ret ten. - Jeg tror vi skal være vilhg til å se på det meste for å berge Finnmarks viktigste næring, sier Hansen til Alt aposten. Ladet batteriet Under årskonferansen handlet det i stor grad om å lade batteriene foran valget. partiet igjen ville klatre opp på 40 prosent oppslutning. landskapet. Det handlet også om IT, globalise ring, revitalisering og sosialdemo kratiets utfordring i det frie marke det. til slike spørsmål. Natur & Ungdom dukket søndag morgen opp på årskonferansen, pri mært for å protestere mot det såkalte Goliat-feltet. Det ble møtt med godt humør av deltakerne på årskonfe ransen. LEGGER KURSEN: Helga Pedersen vil gjerne bli ny fylkesordfører. Under årskonferansen i Alta ståket hun ut kursen sammen med partikameratene. |
wikipedia_download_nbo_Pullen Park_492593 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.777 | '''Pullen Park''' er en park i Raleigh, Nord-Carolina i USA. Parken ble etablert i 1887, og var den første parken i Nord-Carolina. Parken har mange besøkende hvert år, særlig om sommeren. I parken finnes det historiske CP Huntington miniatyrtog. Fil:Pullen Park Childrens Railroad Oct 2013 Southern 380 Caboose - panoramio. Fil:C.P.HuntingtonTrain. Fil:Pullen Park Carousel. |
maalfrid_3ba44e8b94cd273ac8ac16c383eb076dab65cdd8_13 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.952 | Flipped Teacher Education explores how learning management platforms can create new opportunities to learn in teacher education through a hybrid program design. New scaffolding structures in the Learning Management System (Canvas) enable students to interact with digital learning resources in their preparation before and after class. A number of digital resources have been developed to enhance student understanding of the different topics and subject areas found in the teacher education program, thus affording a learning and teaching approach that frees time for discussion and student involvement as more uni-directional delivery of course material is available regardless of space and time. ProTed's innovative work in this area will be important as UiO and 20 other institutions of higher education will make a transition to the Canvas platform during 2018. Digital learning modules in Professional Digital Competence (PfDK) involve the development of digital learning environment (in Canvas) integrated into student campus courses in Professional Subjects (integrating pedagogy with subject didactics) in the 3rd, 6th and 7th semester in the five year program. These courses are closely integrated in the students' other learning activities through a series of tasks encouraging students to explore how technology can help support pupil learning in their specific field of study, such as Mathematics or English. Students also learn strategies to ensure a successful learning environment in technology rich environments. Coming article: Transformative Agency in Teacher Education: Fostering Professional Digital Competence (Torunn A. Strømme, Andreas Lund, Lisbeth M. Brevik, Greta B. Gudmundsdottir) The VVPL project transforms traditional mentoring in teacher education: Mentoring dialogues with mentor at practice placement will no longer be based on divergent memory or lack of memory of what happened in a specific teaching sequence. The video recording will support a common understanding of the teaching sequence. Experiences in practice placement will merge with campus activities, as students bring their video recorded teaching sequences for common examination between themselves, peers and teacher educators at campus. Mentors from practice placement and teacher educators at campus will collaborate on supervising the students, by making use of students' recorded videos of teaching sequences. Students can become more aware of their own professional development over time by creating a portfolio of their teaching sequences from the beginning to the end of their educational program. Teacher educators can bring practice placement into their teaching in lectures and seminars at campus, to exemplify pedagogical theory and make their teaching more relevant for their students. |
maalfrid_1b2d637aa32001a55a0e18289618a53274c2b33b_53 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.972 | The previous arrangement with earmarked subsidies for bilingual assistance to children in pre-schools with a linguistic minority background was replaced on 1 August 2004. A subsidy for language stimulation aimed at all children of preschool age (1-5 years) was introduced. In 2000, 44 per cent of the children in preschools that spoke a minority language received bilingual assistance. This proportion decreased to 37 per cent in 2003, and increased again to 43 per cent in 2007 (table 3.1). Children with a minority background attending public pre-schools receive a greater extent of language stimulation initiatives than those attending private pre-schools. As with the statistics on pre-schools, the statistics on elementary schools are not individually based. This means there are no accurate fi gures available on how many immigrants and Norwegian-born to immigrant parents are attending elementary school, but elementary school is compulsory in principle. By the beginning of 2008, there were nearly 26 900 immigrants and 29 700 Norwegian-born to immigrant parents between the ages of 6-15 years. This corresponds to 9 per cent of all children in this age group. The percentage of children among immigrants and Norwegian-born to immigrant parents was highest in Oslo, at 32 per cent. The share was 12 per cent in Buskerud and 11 per cent in Østfold. This pattern refl ects the settlement patterns among immigrants and Norwegianborn to immigrants parents in general (see chapter 2.1). Of nearly 616 000 pupils in elementary schools during the school year 2007/2008, only 6 per cent received special training in Norwegian. This proportion has increased steadily in recent years. Back in 1997/1998, only 4 per cent of the pupils received special training in Norwegian (table 3.5). There has been a steady increase during recent years but the number of pupils with special training in Norwegian has not increased in line with the increase in the number of immigrants and Norwegian-born to immigrant parents aged 6-15 years. While the increase in pupils with special training in Norwegian was 60 per cent in this period, the number of immigrants and Norwegian-born to immigrant parents at the age of 6-15 years nearly doubled (increased by 90 per cent). |
maalfrid_d1ffd6c84fd4a5582af1936f97eab16cb06d2a54_10 | maalfrid_nibio | 2,021 | no | 0.495 | Nærings- og fiskeridepartementet Høring - Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale - Bioprospekteringsforskriften - U, 17/02240-2 Høringsuttalelse - Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale - Bioprospekteringsforskriften - U Journaldato: 03.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 02.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Primma Star - Agronomisk vurdering - ugrasmiddel U, 17/02346-2 Agronomisk vurdering av Primma Star U Journaldato: 02.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 28.09.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 52 Skadedyr og ugras /Anette Sundbye Forliksrådet i Grue Påvisning av Dickeya solani i potet - smitte ved forsøk med potetsort P03-35-13 I, 17/02436-7 Krav som følge av Dickeya Solani smitte i potetåkeren til Stemsrud Samdrift ASA U Journaldato: 02.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 39 Forskningsdirektør med stab /Harald Lossius Ås kommune Utredning av avløp - Garderveien 235 gnr/bnr 78/4 - Ås kommune - Kontaktpersoner Anota Johansen Bråthe U, 17/02449-2 Vedrørende søknad om utslipps- og byggetillatelse, avløpsanlegg, Garderveien 235, Ås U Journaldato: 05.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 04.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 53 Grøntanlegg og miljøteknologi /Guro Hensel Bjørge - Skaaraas & Co AS Utredning av avløp - Garderveien 235 gnr/bnr 78/4 - Ås kommune - Kontaktpersoner Anota Johansen Bråthe U, 17/02449-3 Tilsvar på merknad til nabovarsel - Garderveien 235 gnr/bnr 78/4 - Ås kommune - Kontaktpersoner Anota Johansen Bråthe U Journaldato: 05.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 04.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Kvalitetsstyring - Gjennomgang av kvalitetssystemet 2017 X, 17/02588-12 Årlig gjennomgang av delområde P Miljøledelse U Journaldato: 02.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 02.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: |
maalfrid_7fa791e434497a55443ee5eafd70d3b5c19a2cef_14 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.834 | Regulering av arbeidslinjen Ingen grenser for intervensjon i privat sfære? Eksport av likestillingsideologi Likhetsideal versus: |
maalfrid_41e3224142ef58b7a6733a7562a70f76ab7cd8f2_37 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.881 | hvor unge entreprenører, etter en modell, fikk slettet studiegjeld, eventuelt at andre virkemidler øremerkes til ungt entreprenørskap i nord. Innovasjon Norge har en ordning som kan danne utgangspunkt for en slik satsing. (http://www.nyskaperen.no/Fylke/Troms/ Nyheter/Millioner-til-nyskaping-blant-studenter/) • Kunnskapsparkenes erfaringer med traineeordninger for nyutdannete i Nord-Norge bør videreutvikles og bidra til at studenter som utdannes ved de nordnorske institusjonene stimuleres til å ta arbeid i bedrifter og forvaltningen i nord. • Styrke mulighetene for høyere utdanning i Nord- Norge basert på fagbrev, ikke bare formell studiekompetanse, dvs. videreutvikle Y-veien. Utvalget viser til en pågående høring om endringer i fagopplæring, og har forventninger til at endringer på dette området vil innebære forbedringer innen- # for fagopplæring. Ny utvikling i nord vil, i tillegg til forskning og kompetanse på et høyere nivå, også etterspørre fag- # arbeidere på en rekke områder. Videregående opplæring i landsdelen må innrettes slik at den møter de behov næringslivet vil ha for dyktige fagarbeidere. • Læreplanene for grunnskolen må i langt større grad enn i dag fokusere på utviklingen i nordområdene. • På videregående nivå må fagutdanningene tilpasses ny utvikling i nord. • Både innenfor bergverk- og energisektoren vil fagarbeidere etterspørres. Her må fagutdanning på videregående nivå prioriteres. • Det bør eksperimenteres med å finne modeller som bidrar til at relevant utdanning for næringslivet kan skje i nærmere samarbeid mellom videregående skole og høgskole/universitet. Det Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø og de maritime fagskolene i Tromsø og Bodø har fått til gjennom å etablere en felles utdanningsplattform for maritime næringer, kan inspirere andre utdanninger. Den maritime utdanningsplattformen omfatter maritim utdanning fra fagbrev til doktorgradsutdanning. • Det arbeides med fagskole for mineralnæring i Kirkenes og på Fauske, og utvalget mener dette er viktige tilbud som raskt må realiseres. Samfunnet trenger økte kunnskaper, positive holdninger og ferdigheter til å utvikle og skape nye virksomheter i kreative næringer. Det er behov for fleksibilitet med en pågående fagutvikling for å kunne møte viktige samfunnsmessige utfordringer. Utdanning (danning) har en verdi i seg selv, hvor estetiske fag er byggesteiner i andre fag. Studenter søker til universitet og høgskoler for å få bedre kunnskap om, og innsikt i, spørsmål som er i forgrunnen i samfunnsdebatten til enhver tid. Det er behov for nye læringsformer og nye samhandlingsmåter mellom kreative næringer og annet næringsliv. Et mål er å styrke kompetanse og samarbeidsrelasjoner på tvers av fag og næringsmiljøer i nord innenfor kultur, reiseliv, øvrig næringsliv og offentlig forvaltning. Bedrifter og arrangementer får ny kunnskap, utviklet lokalt og utprøvd i samarbeid med studenter, lærere og forskere ved høgskoler og universitet. Studentene bør delta på praksisarenaer (internship), og få erfaringer ut fra de naturgitte for- # utsetningene i nord. Dette vil gi studentene reell arbeidserfaring og bygge nettverk for fremtidig jobb i næringslivet i nord. |
maalfrid_f0309a15da59b50c94a5906e42cbe9c992e918cb_130 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.787 | Luftfartsverket har adoptert ECACsmål om å heve sikkerhetsnivået slik at det totale antallet ulykker ikke øker ved økende trafikk. I planperioden krever dette tiltak i alle deler av luftfartssystemet - både av operasjonell, teknisk og fysisk art. På bakgrunn av at de fleste havarier og luftfartshendelser skyldes menneskelig svikt, må det satses på tiltak som i vid betydning angår menneskelige faktorer. Det liberaliserte luftfartsmarkedet stiller større krav til myndighetenes tilsyn. I 2000 etableres Statens luftfartstilsyn ved at luftfartsinspeksjonen skilles ut fra Luftfartsverket. Den nye etaten får ansvar for et intensivert tilsyn med det totale luftfartssystemet inkludert Luftfartsverkets tjenester og kvalitetssystem. Europeisk luftfartssamarbeid har skapt et omfattende felles regelverk, og norske luftfartsbestemmelser må tilpasses dette. De skjerpede kravene vil kreve investeringer både i flyselskapene og Luftfartsverket. Norge er med i et omfattende europeisk samarbeid for harmonisering av flysikringstjeneste. Det legges vekt på sikrere og mer effektiv lufttrafikkledelse, forbedret flyovervåking og gradvis innføring av satellittnavigasjon. Dette vil føre til betydelige investeringer for Luftfartsverket. Foreløpig er det ikke utarbeidet kostnadsoverslag, da det gjenstår beslutninger om utstyrs- og stedsvalg. Beslutningene vil bli fattet før planperioden begynner, utstyr vil bli installert i perioden 2003-2007. Luftfartsverket skal bruke satellitteknologi for å øke sikkerheten på de regionale lufthavnene. Andre bruksområder må vurderes etter hvert som teknologien utvikles videre. I planperioden vil satellittnavigasjon ennå ikke være godkjent for å brukes uten støtte fra bakkebaserte hjelpemidler, og det kreves derfor fortsatt investeringer i slike hjelpemidler. dig bedres. Noe av effekten kan gå tapt med økt flytrafikk. Innsats mot flystøy i planperioden: • Stille ytterligere krav til luftfartøyenes støyegenskaper (regulering). • Utarbeide optimale støyforebyggende prosedyrer som ivaretar miljø og kapasitet. • Forhindre innebygging av lufthavnene (MD/kommunene). • Avbøtende tiltak hos mottaker (Forurensningsloven). • Operative restriksjoner på fly som støyer mest. • Økonomiske virkemidler/støyrelaterte avgifter. Aktiviteter knyttet til utbygging og drift av lufthavnene kan forurense vann og grunn i nærheten. De mest aktuelle kildene er sanitært og industrielt avløpsvann fra flyavising, baneavising og brannøvelser, samt oljeprodukter, kjemikalier og avfall. Det er viktig at Luftfartsverket utarbeider og forvalter effektive miljøstyringsystemer. 12.3 Sikkerhet og kapasitet Sammenlignet med andre transportmidler for personbefordring i Norge kommer rutefly gunstig ut. Skadde og drepte per million personkilometer gir en risikoverdi på 0,002. Tilsvarende tall for tog, buss og drosje er henholdsvis 0,004, 0,041 og 0,048. Ansvaret for flysikkerhet er delt slik: • Luftfartstilsynet utarbeider forskrifter, utsteder lisenser/driftstillatelser/sertifikater og påser at lufthavner, materiell,- virksomheter og enkeltindivider tilfredsstiller gjeldende forskrifter. • Luftfartsverket tilbyr operativt tilgjengelige lufthavner, flynavigasjonshjelpemidler og lufttrafikktjeneste. • Det enkelte flyselskap/fartøysjefen har det utøvende flyteknisk og flyoperative ansvaret. |
maalfrid_1250e0258b76b4235769d95e71c519de74351f02_58 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.865 | I Omsetningsrådets behandling av budsjett for faglige tiltak 2016 og budsjett for OFM 2016 (jf. OR-saker 87/15 og 88/15) ble det vedtatt at midler til Norsk Gardsosts NM- arrangement i håndverksforedlede meieriprodukter skulle tildeles gjennom OFM, samt at OFM fikk ansvar for at midlene brukes i tråd med formålet. Det søkes også for 2017 om midler til et tilsvarende NM-arrangement under Matstreif, samt at Norsk Gardsost ønsker å streame arrangementet live. Norsk Gardsost fyller 20 år i 2017. I den forbindelse ønsker de å gjennomføre en grundig kartlegging av all småskala melkeforedling for salg i Norge. Det er ikke spesifisert i søknaden hvilke kostnader som skal dekkes av omsetningsavgiften. Norsk Gardsost har levert søknad til OFM på 400 000 kroner fra omsetningsmidlene for 2017. Søknaden er behandlet i OFMs styre 22. september 2016. Styret i OFM ønsker å støtte et tiltak som er med på å sette fokus på mangfoldet av småskalaproduksjonen innen meieriprodukter i Norge, men mener at nivået må ligge på samme nivå som bevilgningen for 2016. Søknaden ble videre behandlet i Tines konsernstyre 26. oktober 2016, som anbefaler på lik linje med OFM at det anvendes 200 000 kroner av omsetningsavgiften på melk til Norsk Gardsost i 2017. I ettertid har OFM mottatt et revidert budsjett fra Norsk Gardsost som er redusert, og der midler fra omsetningsavgiften inngår med 200 000 kroner. Kostnadene til kartlegging er tatt ut, i tillegg til at budsjettet til NM-arrangementet er redusert noe. Vurdering av OFMs budsjett Budsjettforslaget for 2017 øker med 973 000 kroner, tilsvarende 3,4 prosent, sammenlignet med budsjettet for 2016. Om lag 40 prosent av økningen er lagt til personal/drift, mens om lag 60 prosent av økningen gjelder markedsaktiviteter. Personalkostnadene øker med 3,3 prosent i 2017 sammenlignet med 2016. Denne økningen skyldes i hovedsak lønnsvekst, som er satt til 3,0 prosent. Dette er noe over Statistisk sentralbyrås forventede lønnsvekst i 2017, som er på 2,7 prosent. Videre registrerer Landbruksdirektoratet at driftskostnadene øker med 1,2 prosent. Hovedårsaken til økningen kommer av oppgradering av inventar og økte IT-kostnader. Landbruksdirektoratet har ingen kommentarer til dette. Kostnader til markedsaktiviteter økes med 592 000 kroner, eller 3,8 prosent, sammenlignet med revidert budsjett for 2016. På grunn av ny budsjettmal er ikke endringene innenfor de enkelte budsjettpostene i markedsbudsjettet direkte sammenlignbare med året før. Endringen av budsjettmal kommer som følge av at OFM har utarbeidet ny strategiplan for perioden 2017–2020. Hensikten er å tydeliggjøre hvor tiltakene hører hjemme samt tydeliggjøre ansvar. Landbruksdirektoratet anser det som positivt at OFM samkjører strategi, handlingsplaner og budsjettposter, selv om det blir mer krevende å følge den historiske utviklingen i delbudsjettene. Etter Landbruksdirektoratets vurdering omfatter imidlertid den nye budsjettmalen samme innhold som i tidligere budsjettposter. Budsjettmidlene tildeles dessuten OFM som en rammebevilgning, slik at det er opp til OFM å prioritere aktiviteter gitt at disse er i tråd med formålet. Selv om det er vanskelig å sammenligne markedsbudsjettene for 2016 og 2017 direkte, har OFM opplyst at det brukes mer midler til reklame, informasjonsmateriell og innsikt i 2017. Satsning på disse områdene er dessuten i tråd med ny strategisk plan for 2017–2020, som legger opp til et mer kommersielt fokus enn tidligere. Det er også i samsvar med handlingsplanen for 2017, som har stort fokus på innholdsproduksjon og kommunikasjon. |
maalfrid_a2ed26949171b38993e4e750945d96933b7dcb26_63 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.772 | 2016–2017 65 Lov om Bankenes sikringsfond og lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) Reglene om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital utenfor krisehåndtering fremgår av lag om resolution kapittel 6. Finansinspektionen skal skrive ned eller konvertere ansvarlig kapital dersom dette er nødvendig for å forhindre at et foretak må krisehåndteres, jf. lag om resolution 6 kap. 2 §. Dette bryter i utgangspunktet med direktivets ordlyd om at det er krisehåndteringsmyndigheten som skal treffe beslutning om et slikt tiltak, men svenske myndigheter har anført at nedskriving og konvertering utenfor krisehåndtering er å regne som en form for tilsynsmessig oppfølging, og som derfor bør forestås av tilsynsmyndigheten. Muligheten etter innskuddsgarantidirektivet art. 11 nr. 3 for alternative tiltak fra garantiordningen for å forhindre at et foretak blir kriserammet, er ikke gjennomført i svensk rett, med henvisning til at det ikke er behov for et slikt utvidet mandat for ordningen. Krisehåndteringsdirektivets bestemmelse om at forebyggende offentlig støtte ikke skal medføre at et foretak skal anses som kriserammet (direktivet art. 32 nr. 4 bokstav d) er gjennomført i lag om resolution 8 kap. 3 §. I tillegg er det gitt nærmere regler om dette i lag om förebyggande statligt stöd till kreditinstitut. Banklovkommisjonens flertall foreslår i lovutkastet å videreføre elementer fra gjeldende rett i kombinasjon med krisehåndteringsdirektivets regler om tidligtiltak, slik at det er flere situasjoner som etter utkastet skal utløse handling fra foretaket og Finanstilsynet. Et mindretall i Banklovkommisjonen har anført at en i større grad bør følge direktivets krav og system, se omtale nedenfor. Etter utkastet § 20-12 skal et foretak utarbeide en tiltaksplan med utgangspunkt i gjenopprettingsplanen når foretaket må anta at dets stilling er eller vil bli vesentlig svekket som følge av vesentlige endringer i dets finansielle stilling, risikoeksponering, gjeldsgrad eller evne til å oppfylle Finanstilsynets stresstester og opptrappingsplaner. Finanstilsynet kan også gi foretaket pålegg om å utarbeide tiltaksplan dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets soliditet er blitt vesentlig svekket som følge av de samme forholdene. Tiltaksplanen skal etter utkastet uansett klarlegge hvilke tiltak som trengs for å gjenopprette eller sikre betryggende soliditet i foretaket. Banklovkommisjonens flertall viser til at situasjonen som beskrevet i utkastet § 20-12 er ment å dekke brudd eller andre forhold av mindre alvorlig karakter, som det av hensyn til markedsforhold, samfunnsøkonomi og finansiell stabilitet likevel er viktig å adressere og overvinne på et tidlig stadium. Flertallet nevner imidlertid at en skal kunne gripe inn etter denne bestemmelsen når situasjonen er så alvorlig at det ikke er mulig for foretaket å få likviditetslån i markedet. Utkastet § 20-12 bygger på prinsippene bak finansforetaksloven § 21-1, og kravet om en tiltaksplan er basert på direktivet art. 27 nr. 1 bokstav b. Et mindretall i Banklovkommisjonen mener som nevnt at vilkårene for tidlig inngripen bør legges nærmere direktivets bestemmelser, og at utkastet § 20-12 derfor bør utgå til fordel for en omarbeidet og utvidet variant av utkastet § 20-15 i tråd med direktivet art. 27, jf. under. Mindretallet mener for øvrig at begrepet «soliditetssvikt» ikke vil være treffende for det stadiet bestemmelsen gjelder, og at «svekket finansiell stilling» vil være mer presist. Etter utkastet § 20-13 skal en tiltaksplan etter § 20-12 drøftes i samråd mellom foretaket og Finanstilsynet for å avklare om det foreligger behov for tiltak fra foretakets side bl.a. om: a) Endringer i virksomhet, strategi eller risikoeksponering. b) Etablering av skiller mellom ulike risiko- og virksomhetsområder, eller avvikling eller avhending av virksomhet. c) Sanering av gjeld, kapitalnedsettelse og tilførsel av ny likviditet og kapital, herunder konvertering av ansvarlig lånekapital til egenkapital. d) Endring i styret eller ledelsen i foretaket eller i dets styrings- og kontrollordninger. e) Oppdatering av gjenopprettingsplan, og tidsplan for gjennomføring av tiltak. Dersom Finanstilsynet finner at foretakets tiltak ikke er tilstrekkelige til å legge til rette for betryggende virksomhet og soliditet i foretaket, kan Finanstilsynet etter utkastet: a) Fastsette vilkår og retningslinjer for å sikre at videre virksomhet i foretaket vil bli drevet på betryggende grunnlag og for øvrig på forsvarlig måte. b) Pålegge foretaket å fremlegge statusoppgjør. 12 Se kapittel 14 i proposisjon nr. 2015/16:5. 13 Se kapittel 5.5 i proposisjon nr. 2015/16:106. 14 Medlemmene Digranes, Heldal og Kierulf Prytz. |
maalfrid_98606b403e873a84cb95f8b4d581c6a8970c9c7e_17 | maalfrid_luftfartstilsynet | 2,021 | no | 0.887 | Noen tilfeller av manglende B2 staff i organisasjonen sett i forhold til sin Part- 145 approval schedule. |
wikipedia_download_nno_1483 Hakoila_39732 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.782 | '''1483 Hakoila''' er ein hovudbelteasteroide. Han blei oppdaga den 24. februar 1938 av Yrjö Väisälä ifrå Turun observatorio, Turun yliopisto i Turku. * '' 1483 Hakoila - baneparametrar hjå JPL Solar System Dynamics'' |
maalfrid_997b6d623a596d1dfd983bf902bf44065e14dfa9_0 | maalfrid_uia | 2,021 | no | 0.773 | 1.For opptak til grunnutdanninger ved Universitetet i Agder på grunnlag av realkompetanse, gjelder følgende studiespesifikke krav i tillegg til krav i forskrift om opptak til studier og emner ved UiA § 20: Yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektoren, der søker har arbeidet med pasienter, elever, klienter eller yrkeserfaring / aktivitet relatert til idrettsaktiviteter. Kunnskaper i matematikk likeverdig med kravet til generell studiekompetanse. Sykepleie Yrkespraksis innenfor helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor, der søker har arbeidet med pasienter, elever eller klienter. Kunnskaper i norsk og matematikk likeverdig med kravet til generell studiekompetanse med et gjennomsnitt på minimum karakteren 3. |
maalfrid_a50968f99f6284a5edc6383e442d9ff91fe44d99_14 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.971 | "Modern research demands that every special branch shall dig in its own hole. It's not usual for anyone to sort out what comes up out of the holes and try to put it together […] it seemed to me, like doing a puzzle and only using the pieces of one's own color" |
altaposten_null_null_20121015_44_240_1_MODSMD_ARTICLE17 | newspaper_ocr | 2,012 | no | 0.536 | Det er ikke første gang David sen er utsatt for rykespredning. I forbindelse med ordførerval get kom hun i fokus i forbindel se med påstander om triksing med meldekort. - Jeg har ikke vært sykmeldt i forhold til politikervervet, og har selvsagt verken krevd eller fått utbetalt ytelser for denne delen, sa Davidsen da til Alta posten. |
maalfrid_55c32a9c546e01d6d5ead70efa234e7cdc017849_6 | maalfrid_kompetansenorge | 2,021 | no | 0.946 | Bare to av fem kurs ble igangsatt. Frammøtet på de to gjennomførte kursene var dårlig, med kun fem av 22 påmeldte som fullførte 60 % av kurstimene. Tilbyder pekte på at det også på disse kursene var noen deltakere som startet litt ut i kurset og dermed fikk lavere frammøte. De mente oppmøtet skyldes manglende kontakt i oppfølgingen, men også at opplæringen ble lagt til deltakernes fritid. Normalt er det studiekonsulenten i fylket som kobler lærer til pedagogisk ansvarlig i FU Vestlandet for å veilede om hvordan praksisnær opplæring bør forberedes sammen med etterspørrer og gjennomføres, gjerne med utgangspunkt i relevante yrkesprofiler. Til tilsynet mottok vi en generell opplæringsplan for kursene med norsk og data. I dette tilfellet foreligger ingen lokal opplæringsplan og ingen dokumentasjon på kontakt med bedriftene om tilrettelegging av kursene. Den ene læreren har rapportert at deltakerne kunne lite norsk og at kurset fokuserte på muntlige aktiviteter og oppgaver fra tekst- og arbeidsbøker. Deltakerne hadde ulike arbeidstider og fraværet var stort. Den andre læreren sier i sin sluttevaluering at deltakerne representerte ulikt nivå i norsk, hadde svak progresjon og stort fravær. Planlagt kartlegging midtveis og til slutt ble ikke gjennomført. FU Vestlandet mente de to kursene som startet ble gjennomført som rene norskkurs. Det er lærer som fører frammøtelistene. I dette tilfellet fulgte lærer opp fravær overfor deltakerne, men det er usikkert om fraværet ble rapportert til arbeidsgiverne. Mottatte frammøtelister var ført manuelt og summert med frammøte for den enkelte deltaker. Alle deltakere får kursbevis med opplysning om antall gjennomførte timer. I tilsynet fikk vi opplyst at FU Vestlandet fra høsten 2016 har tatt i bruk elektronisk deltakerregistrering via pc eller mobiltelefon. Systemet gir grunnlag for automatisk utskrift av kursbevis og at lærer registrerer sine undervisningstimer. Når det gjelder registrering av fødselsnummer, deler lærer ut Kompetanse Norges skjema ved kursstart. Innsamlede skjema oversendes FU Vestlandet. Vi fikk opplyst at flere deltakere vegrer seg for å oppgi fødselsnummer. Kompetanse Norges vurdering Flere forhold resulterte i betydelige endringer i gjennomføringen av prosjekt B2885. Tilsagnet omfattet 60 deltakere og av 17 registrerte deltakere var det 5 som fullførte. Gjennomført opplæring anses ikke å reflektere deltakernes behov for norsk knyttet til arbeidssituasjonen. Flere av deltakerne hadde høyere utdanning, men alle er rapportert i Kompetanseplussbasen med grunnskole som utdanningsnivå. Vi anser at rapportert utdanningsnivå knyttes til at utdanning fra hjemlandet ikke anses å være direkte relevant for den jobben deltakerne har i Norge. |
maalfrid_fc24204428e9e07d0f3859c224758191997ec691_7 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.415 | Tabell 1: Deskriptiv statistikk for indikatoren for, e års data 2019 Lillehammer Alle sykehus (unnta Lillehammer ) Dør innen 30 dager Overlever 30 dager Dør innen 30 dager Overlever 30 dager Pasienter, antall 238 3.339 10.350 183.748 Pasientforløp, antall 238 3.848 10.350 227.957 Pasientforløp, prosent 5,8% 94,2% 4,3% 95,7% Pasientforløp på to eller flere sykehus 6,3% 9,7% 7% 8,6% Liggedøgn, gj.sni (dager) 4,7 4,2 5,4 4,2 Kjønn: andel kvinner 55% 50,6% 48,3% 47,4% Median, år 82 72 83 71 Alder: < 50 år 1,3% 12,2% 1,7% 12,7% Alder: 50-75 år 29,1% 44,2% 27,4% 49,4% Alder: > 75 år 69,6% 43,7% 71,0% 37,8% Charlson indeks, gj.sni 2,1 1,1 2,2 1,1 Charlson indeks: 0 37,8% 62,8% 38,7% 61,6% Charlson indeks: 1 13,0% 10,5% 11,4% 10,1% Charlson indeks: 2+ 49,2% 26,7% 49,9% 28,4% Tidligere innleggelser, gj.sni 1,6 1,4 1,9 1,5 Tidligere innleggelser: 0 42,9% 50,3% 38,9% 48,2% Tidligere innleggelser: 1-2 32,4% 33,0% 36,0% 33,9% Tidligere innleggelser: 3-5 18,1% 11,9% 17,3% 12,4% Tidligere innleggelser: |
maalfrid_156771737a7437f5f96d75453fc705d5bfe9d68a_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.914 | Vedtatt i styremøtet 22. |
maalfrid_e7dfdbc8be90960b7a09b234e311f0d1cded634b_3 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.98 | Høsten 2015 ble det gjennomført lokalt opptak til åtte norskspråklige disiplinprogram og tre engelskspråklige program. I 2014 ble forsøket med tidligopptak på masterprogrammene i geografi utvidet til også å gjelde masterprogrammene i sammenlignende politikk og samfunnsøkonomi. På bakgrunn av erfaringene fra disse forsøkene åpnet vi for tidligopptak på alle de norskspråklige masterprogrammene i opptaket høsten 2015. Målsettingen med tidligopptaket er å gi tilbud om studieplass tidligere til søkere som allerede kvalifiserer til opptak ved søknadstidspunktet. På denne måten kan fakultetet konkurrere med eventuelle andre institusjoner om disse søkerne. Selv om denne eventuelle effekten av tidligopptaket ikke har blitt evaluert, har de praktiske erfaringene med ordningen vært positive, både fra instituttene og fakultetets side. Fakultetet vil derfor gjerne fortsette med tidligopptak for de norskspråklige programmene også i senere opptak. Det ble ikke gjennomført suppleringsopptak etter svarfristen ved noen masterprogram høsten 2015. På sammenlignende politikk ble det gitt noen flere tilbud rett før svarfristen 3. august. Når det gjelder karakterkrav fikk masterprogrammet i samfunnsøkonomi en grense på 33,33 poeng, mens grensen for de øvrige programmene ble på 30,0 poeng, noe som tilsvarer et rent C-snitt. Tabell 2 nedenfor viser søker og oppmøtetall for de norske masterprogrammene høsten 2015. Det er søkere med programmet som førsteprioritet som er oppgitt i tabellen. Administrasjon og organisasjonsvitenskap 123 53 27 25 Geografi - miljø- og landskapsgeografi 19 13 8 8 Geografi - naturgeografi 15 10 6 6 Geografi - utviklingsgeografi 7 6 4 4 Geografi-Øk. geogr, regional utvikling og planl. * Tallene ble rapportert til DBH 15. oktober. |
maalfrid_64ab4e5ff31ffd6015b22ad89669434f71beead9_12 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.201 | 1023 1350 1278 290 3957 442 182 26 37 28 14 72 5 5 1 49 2 1 199 14 4 30 23 20 - - 4 2 31 11 6 - - 273 7 2 24 7 5 4 - 138 3 9 5 3 - 59 5 86 68 19 2 - 260 26 6 111 88 1 - 382 32 5 12 18 15 81 5 1 28 41 25 4 - 106 13 4 32 50 36 - - 35 17 12 6 2 - 38 8 4 44 26 16 4 - 165 23 3 ' |
maalfrid_262f604e0fa74f653756b9052119d94a5e6431c9_62 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.757 | EMI Group plc, 4, Tenterden Street, London W1A 2AY, England, GB Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 Oslo Apparatus and instruments for recording, reproduction and transmitting sound and/or visual information or recordings; sound and/or visual recordings; (enhanced sound and/or visual recordings); interactive sound and/or visual recordings; sound and/or visual recording media; video games; interactive video software; computer software; interactive computer software; publications provided on line from a database, from the Internet or any other communications network; DVDs; CD ROMs; virtual reality systems; (digital music (downloadable)). Musical entertainment services; promotion, production and distribution services in the field of sound and/or visual recordings and entertainment; music publishing services; recording studio services; information services relating to entertainment and events provided on line from a computer database, from the Internet or any other communications network; provision of digital music (not downloadable). Barrons Europe AG, Landstrasse 25, FL-9494 Schaan, LI Beers, mineral and aerated waters and other non-alcoholic beverages, fruit drinks and fruit juices, syrups and other preparations for making beverages; energy drinks, isotonic beverages, beverages containing caffeine and/or plant extracts in particular extracts of ginseng. LI, 2000.03. |
maalfrid_25dad154c91c0a87edd4a74aeaa88f1670e06f7e_1 | maalfrid_nynorsksenteret | 2,021 | nn | 0.606 | Men i ein samansett tekst er sjølvsagt meir enn berre det reint faglege innhaldet viktig. Kvaliteten på heile den konkrete teksten, her dokumentarfilmen, blir sjølvsagt avgjerande: komposisjon, verkemiddel, bruk av ulike teikn: skrift, bilde, lyd. Og ikkje minst er kvaliteten avhengig av heilskapen i den samansette teksten: korleis dei ulike uttrykka verkar saman eller mot kvarandre i teksten. Er det godt samsvar mellom t.d. forteljestemme og bilde, mellom musikk og bilde? Hit høyrer også spørsmål som: Er den tekniske kvaliteten bra? Er lyd- og bildekvaliteten god nok? Er overgangane gode, klippinga tilfredsstillande gjort? Har eleven lukkast med dramaturgien? Når ein begynner å sjå nærare på denne konkerte Batman-filmen, stig det fram ein svært samansett tekst, bygt opp av element som i sum vert ein spennande montasje, med forteljestemme, musikk, stillbilde, levande bilde (filmklipp), eigenlagde animasjonar, teikningar. Eleven brukar humor og ironi – og han kan stige ut av den jamne flyten i forteljinga med metakommentarar (både om eige arbeid og om konteksten.) I tillegg til tradisjonelle filmanalyse og filmhistoriske poeng, uttrykkjer Batmandokumentaren også meiningar om tid og samfunn, økonomi og kommersialisering, sjanger og skodespelar-prestasjonar. Denne filmen er døme på ei ny type elevproduksjon som gjev norsklærarane fleire utfordringar: - Kva for konkrete kriterium skal leggast til grunn for vurdering av filmen? - Kva er rimeleg nivå for td karakteren fem i vg3 når ein slik film skal vurderast? Til skilnad frå forventa nivå for liknande produkt i vg1, 10. klasse, 7. klasse? - Kvar skal karakteren for ein slik samansett tekst telje med når standpunkt skal setjast? - Korleis gje god undervegsvurdering og rettleiing i prosessen fram mot ferdig produkt – når ein som lærar kanskje har lågare kompetanse i tema og teknologi enn eleven? (dette siste er nok sant i mange tilfelle) Utfordringane gjeld lærars kompetanse i fagfeltet, men like mykje vurderingskriterium og progresjon. Samtidig må det seiast at i arbeidet med å formulere vurderingskriterium er det få område i norskfaget som høver så godt for reelt samarbeid mellom lærar og elevar som nettopp samansette tekstar! Norsklæraren har god kompetanse i tekstlesing og analyse, medan mange elevar har høg kompetanse i multimedial, digital produksjon og i sjangrar som ligg utanfor dei vi tradisjonelt har møtt i skulen. Her, i dette samarbeidet, må utforming av vurderingskriterium starte, men så må sjølvsagt perspektiva utvidast mot nasjonale standardar – mot eit tolkingsfellesskap for vurdering av samansette tekstar. Læreplanen har mange kompetansemål som er nye i høve til tidlegare planar. Vurdering av Batman-arbeidet konkretiserer, som nemnt, i alle fall tre sett av nye mål, knytte til digital kompetanse, samansette tekstar og retorikk. Alle tre nye for mange norsklærarar, men samtidig inspirasjonar til ei fornying av norskfaget. No må det minnast om at samansette tekstar er så mangt – frå ein film som denne dokumentaren om Batman i vg3 til ein PP-presentasjon i eit allmennfag, td samfunnsfag i vg1. Det bør vel også vere skilnad på krava til ein film laga av elevar på Medium og kommunikasjon og ein elev på eit studieførebuande programområde. |
maalfrid_9f0e7046e15d826546b6ba8afaea84d71cc93c6e_197 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.943 | landscapes are created by people. the cork forests of Portugal, the carefully manicured satoyama landscapes of Japan, the lagoons of the northwest Mediterranean and the Great Plains of north America are all examples of productive landscapes that people have developed and maintained over long periods of time. As defined by the World Heritage Committee, a cultural landscape embodies properties that represent the combined works of nature and humans. An organically evolved landscape may result from an initial social, economic, administrative and/or religious imperative; it develops its present form by association with, and in response to, its natural environment. such landscapes are dynamic, reflecting the process of evolution in their form and component features. Cultural landscape may be relict (or fossil) landscapes in which distinguishing features are still visible but evolutionary processes have come to an end at some time in the past. A continuing cultural landscape is one that retains an active role in contemporary society, often associated with a traditional way of life. in a continuing landscape, evolutionary processes are still in progress, and the landscape exhibits significant material evidence of its evolution over time. Cultural capital is the capacity of human societies to deal with ecosystems, biodiversity and natural resources—in short, natural capital. As defined in this volume, cultural capital includes people, groups and local actors, with their diversity of knowledge, capacities and practices, and human activities shaping the land. the activities of these groups enhance the supply of ecosystem services. As defined by the Millennium ecosystem Assessment, ecosystem services are the benefits that people obtain from ecosystems, and include provisioning services such as food; supporting services such as nutrient cycling; regulating services such as water purification; and cultural services such as educational, recreational and spiritual values. the Millennium ecosystem Assessment was a major study of the linkage between ecosystem services and human well-being. As recognised by international initiatives such as the iPBes (intergovernmental science-Policy Platform on Biodiversity and ecosystem services), the role of indigenous and local knowledge is seen to be an essential element in the conservation of biodiversity and ecosystem services. the incorporation of insights from traditional ecological knowledge into international conservation and management is fairly recent, thought to have started with Our common future, the background book prepared for the 1992 rio earth summit, the United nations Conference on environment and Development. this recognition, which gathered speed after 1992, follows from increasing documentation and scientific understandings of cultural landscapes and local and traditional knowledge. the present paper aims to contribute to the understanding of the role of knowledge, in particular local and traditional ecological knowledge, in reconnecting natural and cultural capital. the cultural landscape angle provides insightful illustrations of the linkage between natural and cultural capital. |
maalfrid_ad5a68502aef453494a4c956b7eb1386896824ed_13 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.876 | ND RUTEBILSTATISTIKK 1972 Innledning Rutebilstatistikken for 1972 er nå ferdig bearbeidd. Rutebilstatistikken omfatter alle foretak med en eller flere konsesjoner vanlig rutebildrift, også statsbanenes og sporveienes bussruter. De fleste oppgaver til statistikken innhentes gjennom fylkestrafikksjefen. Oppgavene fra NSB's bilrute blir innhentet gjennom Hovedadministrasjonen for statsbanene, og noen oppgaver blir sendt direkte til Statistisk Sentralbyrå. Som hovedregel er rutebilselskapene regne med under det fylke der hovedkontoret ligger. Trafikkområdets grense vil på grunn a konsesjonene kunne gå på tvers av fylkesgrensen. Telleenhet Som telleenhet er foretak benyttet. Til vanlig faller dette sammen med "fir a" utenfor rute omfatter all trafikk i og utenfor konsesjonsområdet so foregår til turbil- eller drosjetakster (for gods leiebiltakster), samt assistanse kjøring for andre konsesjonsinnehavere. Vonkilometer. Tallet på kilometer som vogne kjører i løpet av året. For kombinerte vogner (vogner registrert for transport av personer og gods) deles kjørte vognkilometer på passasjer- og godstrafikk. Plasskilometer beregnes særskilt for hver vogn (egne og leide) ved å multiplisere tallet på tillatte sitte- og ståplasser med vognkilometer. Passasderkilometer er summen av det antall kilometre passasjerene har reist. Transportevne i tonnkilometer beregnes særskilt for hver vogn (egne og leid ved å multiplisere den registrerte lasteevne i tonn med vognkilometer. Netto tonnkilometer er i prinsippet summen av vekten av de enkelte transport er multiplisert med distansen for hver transport. Utnytting av transportevnen (kapasitetsutnyttingen) er i passasjertrafikken regnet som tallet på passasjerkilometer i prosent av tallet på plasskilometer og i godstrafikken som netto tonnkilometer i prosent av transportevnen i tonnkilometer. |
maalfrid_fae47ef2d5f9bf86b3bcba044aef199dd1089117_879 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.601 | Uddrag af beretning Ira vicekonsul H. v. Stieglitz. |
maalfrid_a67b0be5b3cff48c8ad16872ea598652d93dcb82_3 | maalfrid_vkm | 2,021 | no | 0.465 | as a novel food ingredient 2014. Lycopene (synthetic) (2009/362/EC) authorising the placing of lycopene on the market as a novel food ingredients Søknad 18.07.2008 Initial assessment report (Irland) 06.10.2008 Reasoned objections Spesifikasjonskrav er gitt i vedlegget til 2009/362/EC. Ny vurdering av Lycopene i 2014. Arachidonic acid-rich oil from (2008/968/EC) authorising the placing on the market of arachidonic acid-rich oil from Mortierella alpine as a novel food ingredient Søknad 18.06.1999 Initial assessment report (Nederland) 19.10.2005 Reasoned objections Mengdebegrensningen for bruk av produktet i morsmelk- og tilskuddsblandinger er regulert i bilag I, 5.7 og bilag II, 4.7 i 2006/141/EF . For premature er avgrensingen omtalt i direktiv 2009/39/EF. Varebetegnelsen er "oil from ". Antarctic Krill ( ) (2009/752/EC) authorising the placing on the market of a lipid extract from Antarctic Krill as a novel food ingredient Søknad 29.09.2006 Initial assessment report (Finland) 29.01.2007 Reasoned objections Spesifikasjonskrav er gitt i vedlegget til 2009/752/EC. Varebetegnelsen er Neptune Krill Oil (NKO). Kan brukes i oster, frokost cerealer, kosttilskudd, medisinske næringsmidler og som måltidserstattere ved vektreduksjon. Leaf extract from Lucerne ( ) (2009/826/EC) authorising the placing on the market of a leaf extract from Lucerne () as a novel food or novel food ingredient Søknad 28.02.2000 Initial assessment report (Frankrike) 27.02.2004 Reasoned objections Spesifikasjoner er angitt i vedlegget til 2009/826/EC. Daglig anbefaling er maksimum 10 g. Varebetegnelsen er "Lucerne () protein" eller "Alfalfa () protein". Chia seed ( ) (2009/827/EC) authorising the placing on the market of Chia seed () as a novel food ingredient Søknad 30.06.2003 Initial assessment report (England) 07.05.2004 Reasoned objections Chia (Salvia hispanica) seed kan brukes som ingrediens i brød opp til maksimum 5 %. Spesifikasjoner er angitt i vedlegget til 2009/827/EC. Varebetegnelsen er "Chia () seeds". Frukt pure og konsentrat fra (2010/228/EU) authorising the placing on the market of puree and concentrate of the fruits of as a novel food ingredient Søknad 20.04.2006 Initial assessement report (Belgia) 28.02.2007 Reasoned objections Fruktpure og konsentrat fra (Noni) er sikkert for hele befolkningen. Ferric Sodium EDTA (2010331/EU) authorising the placing on the market of Ferric Sodium EDTA as a Søknad 04.09.2006 Initial assessement report (England) 11.09.2006 Reasoned objections Må ikke overskride 1,9 mg EDTA per kg kroppsvekt per dag. |
maalfrid_8e84c16f99f2bd2b540739aa0b25516dee44f421_877 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.75 | Merkostnader – kost og losji mv. ved overnatting utenfor hjemmet Lignings-ABC 2011/12 843 Får bokføringspliktige skattytere refundert kostnader innenfor virksomheten, skal refusjonsbeløpet inntektsføres i sin helhet i regnskapet og behandles som en del av bruttoinntekten. Om fradrag for faktiske kostnader, se . Refunderer arbeidsgiver den ansattes faktiske kostnader til kost og losji på tjenestereise med overnatting, vil dette ikke føre til noe inntektstillegg dersom skattyteren ville ha hatt krav på fradrag for kostnaden, se . Refunderer arbeidsgiver den ansattes faktiske kostnader til kost og losji i forbindelse med pendleropphold utenfor hjemmet (ikke på tjenestereise), skal vedkommende skattlegges for kostbesparelse i hjemmet med kr 79 per døgn. Om behandling av refusjonstilfellene når arbeidstakeren får 10 % standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved ligningen, se emnet . Godtgjørelse utbetalt til bokføringspliktige skattytere til dekning av merkostnader innenfor virksomheten skal inntektsføres i sin helhet i regnskapet og behandles som en del av bruttoinntekten. Fradrag gis for faktiske kostnader såfremt vilkårene for dette foreligger, se . 11.2.1 Nettometoden, hovedregel Godtgjørelse til dekning av kostnader til kost, småutgifter og/eller losji ved arbeidsopphold utenfor hjemmet med overnatting, herunder borteboertillegg mv., som er utbetalt skattyter som ikke er bokføringspliktig, behandles som hovedregel etter nettometoden, dvs. over-/underskudd beregnes til differansen mellom mottatt godtgjørelse og de fradragsberettigede (mer)kostnadene. Eventuelt overskudd er skattepliktig etter sktl. § 5-11 og inngår i personinntekten uavhengig av om godtgjørelsen er trekkpliktig. Om fradragsrett for underskudd, se nedenfor. 11.2.2 Nettometoden, unntak Nettometoden gjelder ikke for utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost og losji ved pendleropphold utenfor hjemmet og til dekning av besøksreise til hjemmet, dersom skattyter får standardfradrag for utenlandske arbeidstakere ved ligningen for vedkommende inntektsår, jf. FSFIN § 5-11-1 (2). Godtgjørelsen er da skattepliktig arbeidsinntekt med bruttobeløpet. Dette gjelder også for personer som anses skattemessig bosatt i Norge. Se for øvrig emnet . 11.2.3 Underskudd på kostgodtgjørelse Underskudd i den mottatte godtgjørelsen kan bare innrømmes til fradrag når – de faktiske kostnadene som godtgjørelsen skal dekke dokumenteres for hele året, eller – kostnadene beregnes etter laveste sats (hybel-/brakkesatsen). Dette gjelder selv om godtgjørelsen er lavere enn satsene fastsatt av Skattedirektoratet. Ved underskuddsberegningen skal faktiske kostnader ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet. Skattyter gis fradrag for småutgifter etter sats når kostutgiftene er dokumentert med bilag. Fradrag for småutgifter gis ikke når kostnadene er beregnet etter sats (hybel/brakkesatsen). |
maalfrid_58f42e1c0675262aa21d2536e5bd69f44e9ad473_18 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | da | 0.451 | På startsiden kan du se alle tidligere innsendte meldinger under "Leverte meldinger." |
maalfrid_c3faa3ca40a23d32619cc948c3bff5674c5be8fd_14 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.807 | tjenestenivåavtale og tjenestekatalog, skaffe en digital læringsplattform, investere i sentral infrastruktur og tilrettelegge for fylkeskommunene. Om tildelingen på post 74: Midler på kap. 225, post 74 utlyses med utgangspunkt i de mål som er angitt i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. Direktoratet skal fatte vedtak om tilskudd og tildele midlene. Departementet er klageinstans. Det skal settes av en sum på 5 pst. av bevilgningen på posten til å håndtere klagesaker. Følgende føringer gjelder for 2020: - Prosjekter som bidrar til å styrke grunnleggende ferdigheter og/eller arbeidet mot mobbing i bred forstand, skal prioriteres. Om tildelingen på post 75: Følgende organisasjoner skal få grunntilskudd i 2020: - Elevorganisasjonen: 2,905 mill. kroner - FIRST Scandinavia: 11 mill. kroner - Operasjon dagsverk: 0,589 mill. kroner - WorldSkills Norway: 3,909 mill. kroner - Foreningen Norden: 1,152 mill. kroner - Norsk håndverksinstitutt: 6,211 mill. kroner - Interesseorganisasjoner for funksjonshemmede 1,279 mill. kroner - Forandringsfabrikken: 3,528 mill. kroner - Blå Kors, Snakk om mobbing: 3,028 mill. kroner - Teknisk Senter, Flekkefjord: 0,829 mill. kroner - Ungt Entreprenørskap: 0,529 mill. kroner - Blikk AS: 0,229 mill. kroner - NAROM: 16,195 mill. kroner - Friskoleorganisasjoner: 0,805 mill. kroner - Grunntilskudd til kunst- og kulturarbeid i opplæringen: 34,899 mill. kroner - Barnevakten (nettvettprogram til innføring av fagfornyelsen i 2020): 1 mill. kroner - Krafttak for sang: 0,5 mill. Post Betegnelse Tildeling 2020 Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 23 617 Sum 23 617 Visse innenlandske utgifter til flyktninger kan ifølge statistikkdirektivene til OECD bli definert som offentlig utviklingshjelp (official development assistance – ODA). Departementet legger til grunn at en del av bevilgningen på kap. 225 post 64 blir innrapportert som utviklingshjelp, ogtilsvarende beløp blir foreslått bevilget på kap. 3225 post 04. Direktoratet må kreve refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet mot slutten av budsjettåret. |
maalfrid_22e99775d8371dd195493be021a44741973ae45e_31 | maalfrid_inn | 2,021 | de | 0.241 | 32 / 40 1. 2. 3. |
maalfrid_980f4a67c31de39701cc889ebeff145792c716dd_52 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.821 | Satsinga kom i gang frå og med hausten 2013, og kommunane vart våren 2013 invitert til ei kartlegging av kompetansebehov innanfor dei prioriterte områda. Det vil blir gitt tilbod om støtte til skulebasert kompetanseutvikling til alle ungdomsskulane i landet med oppstart anten hausten 2013, 2014, 2015 eller 2016. Det blir viktig at kommunane, ut frå eigne planar og behov, legg opp ein eigen strategi for satsinga. Det bør der klargjerast om og korleis dei vil utnytte tilboda om støtte frå eit høgskulemiljø, og korleis dei legg opp utviklinga av ungdomstrinnet også utanom perioden på tre semester der dei får ekstern bistand. Nesset er sett opp i pulje 3 med oppstart av bistand frå høgskulemiljø frå og med hausten 2015. Tilbod om slik bistand vil gå ut til kommunen frå Utdanningsdirektoratet nær årsskiftet 2014/15. Det er viktig at kommunen og ungdomsskulane alt no kjem i gang med å utvikle ungdomsskulane slik at opplæringa blir meir motiverande og praktisk retta. |
nordlandsavis_null_null_19541005_61_78_1_MODSMD_ARTICLE12 | newspaper_ocr | 1,954 | no | 0.602 | Gudstjeneste i Straumen skole sondag 10. oktober kl. 11 ved soknepresten. Gudstjeneste i Nesna. Hoymesse i Nesna kirke ved sokne prest Aaro Øog sekretær, cand. theol. Leif Mishclsen. Offer til Norges kristeli* ge Student Øog Gymnasiastlag. Kl. 9,45 sondagsskole. Ekteskapslysinger. Ing. Øog stud. merc. Per Sletten, Mo Øog Rode Kors sostcr Else Dropping, Hem nesberget. Anleggsarbeider Harald Johan Olsen Øog Elin Pernille Lund, begge Mo. «Panikk i gatene» hcter lilmt-n som er sått opp på Hem nes kino imorgen kveld. Det skal være en sterk Øog spennende film som er lik, men likevel ulik de ypperste i genren med sin dramatiske tilspissing, kalde realisme Øog myke menneskeskildring. En holt enkelt mesterlig miljo- Øog menne skeskildring Øog strålende foto. Handlin gen skildrer et tilfelle av truende pest 1 forbinnelsc med en kriminalsak. Hoved rollene innehas av Richard Widmark, Paul Douglas Øog Barbara Bel Geddes. Poliomyelitt i Narvik. Dtt skal i det siste være konstatert et tilfelle av poliomyelitt i Narvik, i det en ung gutt er angrepet av sykdommen. Han er innlagt på sykehus. Hvorvidt til fellet er alvorlig eller ikke har en ikk-3 kunnet få avgjort ennå, opplyses det. Sandnessjøen Mannskor nærmer seg 50 år. Som styre i Sandnessjoen Mannskor er på årsmote forleden valgt Thv. Kibs gård formann, Asbjorn Anderssen Øog Helge Johannessen. Koret kan like over nyåret feire sin 50-årsdag Øog i den forbindelse ble ved tatt en framlagt plan for jubileumsåret. Storjemillioner i Lurøy. Etter forlydende har Luroybrukenes deltakelse i årets storjefiske bragt inn til bygden omkring 3 milloner kroner. Det må imidlertid bemerkes at det drei er seg om bruttosummen. Bleikvassli Kapell reknes å være ferdig til overlevering fra byggmester Syvertsen omkring 15. april neste år. Ut fra dette går en fore lobig ut fra at vigsel kan finne sted 5. juni. Ny kai på Kviting. Ekspeditor Joh. Bergh, Kviting, skal bygge nytt dampskibskai. Det skal opp fores av stein Øog blir liggende like ved det nåværende kaianlegg. Til firmaregistret er anmeldt G. Norekvaal som akter å drive handel med forretningekontor i Mosjoen. A/S Fotograf Solvik, hvis formål er å drive fotografforretning, handel med fo toartikler Øog hva dermed står i forbin delse. Firmaet L. Stoklands Eftf., Mosjoen, er slettet av firmaregistret. |
maalfrid_0b7073391e75c46ccd8552486637263dc0e0c654_82 | maalfrid_kartverket | 2,021 | no | 0.543 | Lovlige koder for bygningsreferanse. Lista er ikke fullstendig. Fornminne Objekt fra tiden før reformasjonen (1550-tallet) |
maalfrid_b0262b2850cd62403de61f00fc082511800545d8_83 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.426 | Avinor (2017) Vedtekter for Avinor AS (29. mai 2017) Avinor (u.å.) Avinor: Kvalitetssikring av konseptvalget (KS1) Avinor (u.å.) Avinor: Kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag (KS2) Avinor (u.å.) Avinor: prosjektstyring – konsernfelles prinsipper Riksrevisjonen (2018). Undersøkelse av lønnsomhet og kostnadseffektivitet i Avinor AS, del av Dokument 3:2 (2018–2019), Offentliggjort 06.11.2018 Samferdselsdepartementet (2007). Forskrift om konsesjon for landingsplasser av 11. januar 2007 nr. 40 Samferdselsdepartementet (1993). Luftfartsloven. Lov av 11. juni 1993 nr. |
maalfrid_83b24f5beaa823ebf246bda506a11f9233b033be_26 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.9 | 'Report the unwanted image. Decline the message' In this intra-action with the Instagram template, a boy explains how to manage porn push activity on Instagram, advising "block the user" who sends "nudes" and "decline message" requests. Thus, through creating spaces in which young people were able to discuss ostensibly "taboo" subject matter, and what they find appropriate and inappropriate in very real, material specific ways, through the particular objects of digital dick pics, man masturbation videos, requests to "send nudes" and mass circulated pornography, a transformative environment can be enabled. Whilst the unending, rhizomatic nature of new materialist thinking can make it difficult to conceptualise the limits of what sex education can and should do (see Allen, 2019) we argue phEmaterialism has an ethico-political phem-date (rather than mandate) to enact changes through intra-actions with multiple players and actors and stakeholders in our complex posthuman ecologies (Bradoitti, 2018). Barad's (2007) notion of posthuman response-ability applies to all research and pedagogy" "there is only the ongoing practice of being open and live to each meeting, each intraaction, so that we might use our ability to respond, our responsibility to help awaken, to breathe life into ever new possibilities for living justly" (p. 141). PhEmaterialism calls for a form of feminist guerrilla warfare and "injecting viruses" |
maalfrid_459d99858a85fa35a147a092b2842aba47e13905_161 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.925 | Fylkesmannen og Fylkeskommunen har samarbeidet på mange saksområder i lang tid. Samarbeidet har for en stor del rettet seg mot enkeltsaker/-prosjekter. Erfaringene fra samarbeidet har vært god. Partene ser imidlertid behov for å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid. Partene vil gjennom denne samarbeidsavtalen bidra til økt kvalitet, effektivitet og brukervennlighet i oppgaveløsningen. Mer konkret har vi som mål at et tettere samarbeid skal bidra til å : • forenkle offentlig oppgavefordeling på regionalt nivå. • unngå dobbeltarbeid gjennom rasjonell, faglig og funksjonell arbeidsdeling. • sikre helhetstenkning og involvering av flere fagfelt. • unngå revirtenkning, men fortsatt gjøre det mulig å opptre hver for seg med egne syn. • sikre bedre kvalitet på saksbehandlingen, til det beste for brukerne og for den faglige utviklingen blant de ansatte. Som et vedlegg til avtalen beskrives nærmere seks områder som i første omgang har blitt valgt ut for å konkretisere et tettere samarbeid. Det er beskrevet oppfølgingstiltak for hvert område. Disse vil bli fulgt opp gjennom videre arbeid på enkeltområder med utgangspunkt i avtalen. Partene har også skissert en del områder vi mener kan være aktuelle å gå inn på senere for å utvide samarbeidet utover de temaer vi har prioritert i første omgang. Avtalen er en samarbeidsavtale og innebærer ikke endringer av grenser for myndighet og ansvar. Partene vil evaluere og ev. revidere denne avtalen senest ett år etter inngåelsen. |
maalfrid_44466a720a52b7c299f5e0768a015ca3d2a5005e_9 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.762 | kartleggingsrunde svarer 63 prosent av førskolelærerne at de har et veiledningsopplegg og 66 prosent av barnehageeierne har innført eller har planer om å innføre veiledningsordning. KS er særlig fornøyd med at kommunene og fylkeskommunene som arbeidsgivere har etablert og drifter lokalt tilpassede veiledningsordninger innenfor egne ressurser slik at stadig flere nyutdannede nytilsatte får veiledning. KS er også fornøyd med at det tilbys kompetanseheving for veiledere og at denne finansieres med statlige midler. Kunnskapsdepartementet er på sin side særlig fornøyd med hvordan avtalen har bidratt til å forsterke ordningen "Veiledning av nyutdannede lærere" fra 2003. Avtalen har bidratt til en profesjonalisering av veilederrollen, større utbredelse og en mer systematisk veiledning av nyutdannede pedagoger i barnehage- og skolesektoren. 22. august 2012 til 31.12. Å understøtte partnerskapet mellom stat og kommune i arbeids- og velferdsforvaltningen og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene. For tidlig å vurdere. |
maalfrid_c4c543e47f4297bab6d8dcec64bfd4deb8fab74d_20 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.773 | Side: Dok.n Rev.: Dato 21 av 23 (ICH-11-A-00003) 01A [12.02.2020] jernbanen slik de andre alternativene gjør. Alternativet har også dårligere sporgeometri, grunnet krapp kurvatur kombinert med høy stigning, og kommer dårligst ut på RAMS. Andre forhold: Alternativet er rangert som nest dårligst for andre samfunnsmessige virkninger. Bane NOR alternativ Kambo. Alternativet frarådes fordi det har vesentlig høyere investeringskostnader enn det anbefalte alternativet. I tillegg vil alternativet medføres flere driftskritiske timer på Moss stasjon. Gon er rangert som nummer 1 i den samfunnsøkonomiske analysen. Gon er rangert som nummer 2 for de prissatte konsekvensene, med en differanse i nåverdi på +16 MNOK fra alternativet med lavest nåverdi. Gon er rangert som nummer 2 for de ikke-prissatte temaene. Miljøbudsjett: Dette alternativet slipper ut mer klimagasser enn Løken/høyda, men mindre enn de øvrige. Jernbaneteknisk funksjonalitet: Gon er rangert som nummer 1 for jernbaneteknisk funksjonalitet. Dette alternativet åpner for å bygge om Rygge stasjon til en trespors stasjon, og benytter i dagens løsning dette som et ventespor. Det gir alternativet ytterligere funksjonalitet utover det som kan oppnås av ventesporene lenger sør, og alternativet anses derfor som det beste i denne kategorien. Dersom alternativet Gon bygges uten Rygge stasjon, vil alternativet fortsatt rangeres best på grunn god sporgeometri og kortere avstand til Moss. Andre forhold: Alternativet er rangert som dårligst for andre samfunnsmessige virkninger, men er også det eneste alternativet som muliggjør en ytterligere tilbudsforbedring på jernbanen med flere avganger fra Rygge stasjon. Bane NOR alternativ Gon. Alternativet oppfyller prosjektets resultat- og effektmål, samtidig som det er rangert som best i den samfunnsøkonomiske analysen og for jernbaneteknisk funksjonalitet. Løken/Høyda er rangert som nummer 2 i den samfunnsøkonomiske analysen. Løken/Høyda er rangert som nummer 1 for de prissatte konsekvensene. Alternativet har en nåverdi på 1336 MNOK. Løken/Høyda er rangert som nummer 3 for de ikke-prissatte temaene. Miljøbudsjett: Dette alternativet slipper ut minst klimagasser. Jernbaneteknisk funksjonalitet: Løken/Høyda er rangert som nummer 4 for jernbaneteknisk funksjonalitet. Alternativet bygges med et ventespor, som gir økt funksjonalitet sammenlignet med Kambo. Alternativet har noe dårligere sporgeometri, enn Gon og Kjellerødåsen vest og øst, grunnet krapp kurve og stigning inn til anlegget. Alternativet kommer også dårligere ut på RAMS. |
maalfrid_dadde0f371f1d0f1c47f46ec5d7607e73004f889_33 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.577 | 35 2009–2010 Endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit) Departementet konstaterer at ei overvekt av kom munane og fylkeskommunane som uttalte seg om dette spørsmålet, ikkje ser behovet for at kommu nestyret skal kunne vedta å lukke møte om innstil linga til årsbudsjettet i formannskapet. Også fleire andre høyringsinstansar meiner at slike budsjett møte bør haldast for opne dører. I ei fornya vurdering har departementet lagt stor vekt på at mange av høyringsinstansane mei ner at det er unødvendig med ein heimel som gir kommunestyret høve til lukke møta i formannska pet om innstillinga til årsbudsjettet. Mange kom munar peiker på at dei praktiserer opne møte i heile budsjettprosessen allereie. Departementet meiner at desse utsegnene gjer det tydeleg at det er fullt mogleg å gjennomføre ein forsvarleg bud sjettprosess i kommunane sjølv om også dei føre buande budsjettmøta er opne. Slik departementet ser det, taler dette for at behovet for å lukke dei førebuande budsjettmøta, slik det blei skissert i høyringsnotatet, har vore overvurdert. Departementet viser til at openheit og innsyn i offentleg forvaltning er grunnleggjande demo kratiske verdiar. Som vist i innleiinga til denne proposisjonen medverkar reglane om møteoffent legheit til å skape tillit til kommunal verksemd og til å styrkje lokaldemokratiet. Utarbeidinga av års budsjettet er ei svært viktig sak for innbyggjarane i kommunen. Som det blei peikt på i St.meld. nr. 33 (2008–2009) Eit sterkt lokaldemokrati, er det avgjerande for at lokaldemokratiet skal vere reelt, at innbyggjarane har høve til å få vite kva som skjer i kommunen, kva avgjerder som blir gjorde, korleis dei kom i stand, og kven som står bak dei. Dette gjeld, slik departementet ser det, ikkje minst utarbeidinga av årsbudsjettet. Vala den enkelte politikaren tek i den samanhengen, bør verke inn på om vedkommande får fornya tillit ved neste val. Departementet meiner at dette taler for å gi ålmenta rett til å vere til stades på budsjett møta. Departementet viser også til at utviklinga i den nye lovgivinga, som har vakse fram etter at depar tementet la fram høyringsnotatet om nye reglar for møteoffentlegheit, har gått i retning av meir open heit og innsyn i offentleg forvaltning. Den nye offentleglova er eit eksempel på det. I tillegg har departementet gjennom etikkarbeidet sitt dei sei nare åra sett søkjelyset på behovet for systematisk arbeid for å medverke til ei tillitsskapande forvalt ning og ein høg etisk standard i kommunal verk semd. Samla taler dette i retning av at dersom ein skal gi unntak frå den alminnelege retten kvar og ein har til å vere til stades på møte i folkevalde organ, må det liggje føre tungtvegande grunnar som kan legitimere unntaket. Slik departementet ser det, viser høyringsrunden at det er fullt mogleg å gjen nomføre forsvarlege budsjettprosessar sjølv om møta i formannskapet er opne. Departementet meiner derfor at omsynet til forsvarlege prosessar ikkje lenger er så tungtvegande at det kan legiti mere unntak frå prinsippet om møteoffentlegheit. Departementet har såleis falle ned på at prinsippet om møteoffentlegheit bør få gjennomslag, også i samanheng med handsaminga av innstillinga til årsbudsjettet, og føreslår derfor at gjeldande § 31 nr. 5 blir oppheva. I kommunar og fylkeskommunar med parlamenta risk styreform er det, i samsvar med kommunelo ven § 45 nr. 2, rådet som gir innstilling til årsbud sjettet og økonomiplanen. Rådet avgjer sjølv om møte som gjeld handsaminga av ei slik innstilling, skal vere opne. Sjå nærmare omtale av møteoffent legheit i parlamentarisk styrte kommunar og fyl keskommunar i kapittel 7. |
maalfrid_0d183717b16b510ea12899ac34e0853a33048826_16 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.734 | Sone 2b hvor vassdragsbeltet samlet sett er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet, med stor opplevelsesverdi og vitenskapelig verdi. I områder avmerket som sone 2b på arealplankartet selve vannstrengen lagt ut som jfr. PBL 20-4 nr. 5. For sone 2b områder er det i tillegg definert et vassdragsbelte på begge sider av alle vassdrag med en bredde 100 meter fra strandlinje målt ved gjennomsnittlig flomvannstand. I hht. retningslinjene til arealplanen bør forvaltningen av sone 2b områdene ha som siktemål bevare naturens preg av være uberørt. Alle former for omdisponering av arealer i vassdragsbeltet bør unngås. Vannkvalitet og naturlig vannføring må søkes opprettholdt og alle former for inngrep som reduserer vassdragets verdi må søkes unngått. Kun en liten del av nedbørfeltet berører Sør-Aurdal kommune, som har godkjent kommuneplan fra 1991 (Sør-Aurdal kommune 1991). Alt areal er avsatt som landbmks-, natur- og friluftsområder (LNF). Noen områder er avsatt som bare LNF. med forbud mot fritidsbebyggelse og spredt boligbebyggelse. Noen områder er avsatt som LNF-H, hvor det er mulighet for fritidsbebyggelse etter reguleringsplan, mens de resterende arealer er avsatl som LNF-B, hvor det er niulighet for spredt boligbebyggelse og ewewsbebyggeise, og forbud mot fritidsbebyggelse. Kommunen har godkjent kommuneplan fra 1995, hvor det opereres med i alt fire kategorier av landbmks-, natur- og friluftsområder (LNF) (Nord-Aurdal kommune 1995). Nesten hele den delen av ~ t n a s nedbørfelt som ligger i Nord-Aurdal kommune er klassifisert LNF-2 område Disse områdene inneholder viktige landbmks-, natur-, vilt- og fiiluftsområder, der en eller flere av de nevnte sektorinteresser er representert. Det er forbud mot spredt bolig- og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring og mot ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse, samt fradeling til slike formål, jfr. PBL 20-6, annet ledd. Vassdrag og vassdragsnære områder skal forvaltes etter prinsippene nedfelt i Vassdragsplan for Valdres og kommunale mål for vassdragsforvaltning. I kommuneplanens arealdel inngår vassdragsbelte på 100 meter langs hovedelver, sideelver, større bekker, innsjøer og tjern som LNF-2 der ikke annet er bestemt i godkjent reguleringsplan, jfr. PBL 20-4, femte ledd. Området på grensen mot Etnedal som inkluderer Røssjøen og områdene rundt denne innsjøen er definert som LNF-l område i kommuneplanens arealdel. Dette området inneholder botaniske forekomster, hekkeområder og viltbiotoper mv. av stor betydning i Det er forbud mot spredt bolig- og ewervsbebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring og mot ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse, samt fradeling til slike formål. Sonering av Etnavassdraget i hht. til rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag er foreløpig ikke gjennomført i Nord-Aurdal kommune. Kommunen godkjent kommuneplan fra 1998 (Øystre Slidre kommune 1998). Arealet innenfor Etnas nedbørfelt er avsatt som landbmks-, natur- og friluftsområder (LNF) sone I. Dette er den strengeste av i alt LNF-kategorier med hensyn til utbyggingstiltak som kommunen bmker i sin kommuneplan. I LNF sone 1- #områder er arbeid og tiltak som er nevnt i PBL, 82, 84, 93a 93h og 93j, samt fradeling til slike formål, forbudt. |
maalfrid_3771cf6fc16e5afd483689ef8b9715dd93614efb_32 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.158 | ea) 3 54 18 7 54 18 7 1 1 1 2 2 3 2. 29 1897. Arresttidens Varighed. Landsdele. (Landdistrikter (L.) og Kjobstoeder (K.) lagsognsvis.) 8 49 5 1 20 250 247 9 12 19 43 2 13 7 11 9 14 23 8 102 18 3 15 11 55 8 5 8 1 18 346 98 144 66 111 609 189 359 34 12 5 4 70 23 12 2 4 L. 1 K. |
maalfrid_c1a95ae70aa895f7231085dcddf1cf05f9332330_117 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.58 | Disse beregningene tar utgangspunkt i at første bileier eier bilen i 6 år og kjører 100 000 km, før bilen selges med en restverdi på 40 %. Det er anvendt 7 % rente. Det betyr at halve bilens innkjøpspris avskrives på 6 år med 7 % rente. Årlig avskriving og rente på bundet kapital vil sammen med årlig drivstoffkostnad utgjøre årlig bilkostnad. I tillegg tilkommer forsikring, vedlikehold og reparasjoner og bildekk. Disse kostnadene er antatt å være like for alle bilene. Oljeskiftkostnader er ulike for de ulike biltypene. Alle dagens avgifter og mva. er inkludert i beregningene, men det beregnes en variant for Europa der det på bilene bare ligger inne europeisk mva. og på drivstoffet europeisk drivstoffavgift og mva. Følgende kostnadskomponenter er beregnet for øvrige tiltak innenfor vegtransport: - Investeringskostnader ved tiltaket inkludert 20 % skattekostnad - Drifts- og vedlikeholdskostnader ved tiltaket inkludert tilskudd til kollektivtrafikken - PM10- og NOx-kostnader - Slitasjekostnader for vegdekke - Ulykkeskostnader - Støykostnader - Kjøretøykostnader - Tidskostnader - Trafikantkostnader for kollektivtrafikanter - Helsekostnader for syklister - Transportørkostnader Kostnader og utslippsreduksjoner er beregnet med tre ulike metoder: 1.Med nasjonale og regionale persontransportmodeller, trafikantnyttemodul, samt excelark ("manuelle beregninger") for generaliserte eksterne kostnader (PM10, NOx, støy, slitasje og ulykker) 2.Med en transportmodell utviklet av Urbanet analyse AS 3.Med excelark ("manuelle beregninger") Med de to første metodene framkommer alle kostnadskomponentene nevnt over, mens med den tredje metoden framkommer ikke trafikantnytten. Følgende tiltak er ikke vurdert nærmere: Stenging av bysentra/gater Kjøreforbud, for eksempel for biler som har registreringsnummer som slutter på partall Tungtrafikknett Detaljert vurdering av konkrete kollektivløsninger i bestemte byer I tillegg er det en del tiltak som er vurdert, men hvor det ikke er funnet tilstrekkelig tallmateriale til å oppgi utslippspotensial og/eller kostnader. Disse er beskrevet i kapittel 6. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.