id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_d88ab12946f4e36c8c8f5b300bc53015210ac1e4_166 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.831 | 166 Kapittel 7 Krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektoren pensjonsforetak. Dette kravet innebærer at broforetaket skal behandles på lik linje med de øvrige forsikrings- og pensjonsforetak som omfattes av finansforetaksloven, herunder kravene til avsetninger og ansvarlig kapital. Dette innebærer i sin tur at broforetaket vil måtte skaffes soliditet og evne til å drive virksomheten videre på kort og lang sikt på markedsmessige vilkår. Dette innebærer også at et broforetak med konsesjon som skadeforsikringsforetaket etter finansforetaksloven § 2-14, skal bli medlem av Garantiordningen for skadeforsikring, jf. finansforetaksloven § 20-4 (videreført i lovutkastet § 21-60). I annet punktum er det understreket at broforetakets vedtekter, samt styret og dets godtgjørelse og arbeidsoppgaver, forretningsstrategi og risikoprofil skal være godkjent av myndigheten. Selv om dette også i stor grad vil følge av de virksomhetsreglene broforetaket forutsettes å være underlagt og måtte oppfylle, mener Banklovkommisjonen at dette er særlige viktige forhold for at broforetaket skal kunne virke etter sin hensikt, og således forhold som bør presiseres direkte i lovbestemmelsen. Tredje punktum slår fast at lovutkastet § 21-36 fjerde ledd gjelder tilsvarende. Detteregulerer broforetakets rett til å ha tilgang til og være medlem av ulike systemer og ordninger som er avgjørende for broforetakets videre drift og virksomhet, se bemerkningene til denne bestemmelsen ovenfor. Tredje ledd regulerer overdragelsen av virksomheten fra foretaket under administrasjon til det etablerte broforetaket. Etter første punktum gjelder bestemmelsene i lovutkastet § 21-36 første til tredje ledd ved overdragelse av virksomhet til broforetaket. Dette innebærer at broforetaket enten må ha tillatelse etter finansforetaksloven kapittel 12 til å overta og drive den virksomhet som overdras, eller at myndigheten sørger for at overdragelsen skjer ved at aksjer utstedt av foretaket selges. I det førstnevnte tilfellet vil vederlaget tilfalle foretaket, og i det andre tilfelle vil vederlaget tilfalle eierne av aksjene. Selve overdragelsen eller salget kan foretas uten hensyn til foretakets eiere, fordringshavere og tredjeparter. Ved et salg av utstedte aksjer kan dette skje uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller verdipapirlovgivningen blir overholdt, men reglene om erverv av kvalifisert eierandel i finansforetaksloven kapittel 6 må overholdes. Henvisningen til lovutkastet § 21-36 tredje ledd innebærer videre at det i overdragelsen kan fastsettes at kapitalinstrumenter og andre fordringer uten fortrinnsrett nedskrives. Dersom det er nødvendig kan det også fastsettes at forsikrings- og pensjonsforpliktelser med fortrinnsrett etter lovutkastet § 21-26 nedskrives eller omdannes fra kontraktfastsatte ytelser til ytelser med investeringsvalg. Annet punktum presiserer at dersom bare en del av virksomheten i forsikrings- og pensjonsforetaket blir overdratt til broforetaket, gjelder lovutkastet § 21- 39 første ledd annet punktum. Dette innebærer at gjenværende del skal avvikles ved at gjenværende forsikrings- og pensjonsforpliktelser overføres til et forvaltningsforetak som nevnt i lovutkastet § 21-39 femte ledd. I fjerde ledd er formålet med broforetaket nærmere presisert, og bestemmelsen legger opp til at broforetaket ikke er ment å være noen markedsaktør på lang sikt. Det vesentlige er i første omgang at viktig forsikrings- og pensjonsvirksomhet i det overtatte foretaket eller dets virksomhet opprettholdes, jf. også første ledd. Dernest å legge til rette for salg av broforetaket eller overtatt virksomhet på kommersielle vilkår til en eller flere private parter, jf. første punktum. Et eventuelt overskudd som oppstår ved slik overdragelse vil tilfalle eierne av broforetaket. Foretaket under offentlig administrasjon, dets eiere eller kreditorer vil ikke ha noen rettigheter i denne sammenheng, se likevel lovutkastet § 21-21 femte ledd annet punktum. Annet punktum slår videre fast at broforetaket utøver overtatt virksomhet uten ansvar i forhold til eiere og fordringshavere i foretaket under administrasjon. Det vises for øvrig til at det i lovutkastet avsnitt VIII er inntatt nærmere regler om ulike former for vern for eiere, fordringshavere og motparter som indirekte kan legge visse begrensninger på dette utgangspunktet. Selv om broforetaket vil være underlagt gjeldende aktuelle lover og forskrifter, samt at myndigheten blant annet skal godkjenne broforetakets forretningsstrategi og risikoprofil, jf. annet ledd, viser Banklovkommisjonen til at broforetakets virksomhet og strategi kan være av en slik art at det kan være behov for nærmere regler for virksomheten. En hjemmel for myndigheten til å fastsette nærmere regler for broforetakets virksomhet, er derfor inntatt i femte ledd første punktum. Dette vil også kunne omfatte pålegg om overdragelse som nevnt i fjerde ledd. Slikt pålegg må anses som en sikkerhet for myndigheten for at broforetaket fungerer etter sin hensikt og mest mulig effektivt. Femte ledd annet og tredje punktum regulerer broforetaket etter at det er gjennomført en overdragelse av foretaket og dets virksomhet tilbake til markedet. |
maalfrid_a917771d7538b190a96e24d43edd990cf0d1cede_53 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.885 | 60 2012–2013 Kulturdepartementet Som det framgår av meldingen, vil politikken som er fastlagt med utfasing av garantiinntekt (GI) bli videreført. Ingen nye garantiinntekter vil bli tildelt. Ettersom utfasing av GI-hjemler i første rekke berører etablerte og eldre kunstnere, vil det bli opprettet to nye stipendordninger som har lengre varighet enn ordinære arbeidsstipender. Arbeid med endring av forskrift er igangsatt med sikte på at seniorstipend og stipend for etablerte kunstnere vil bli utlyst høsten 2013, som ledd i ordinær søknadsrunde for 2014. Midler som frigjøres fra GI-ordningen vil danne grunnlag for de nye stipendordningene, og vil i tiden fram til disse er etablert inngå i en styrking av arbeidsstipendene. Forskriften som lå til grunn for ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, ble endret i 2012 som følge av at ordningen ble lagt om til en søknadsbasert ordning med navnet diversestipend for nyutdannede. Med omleggingen vil flere nyutdannede motta midler fra ordningen, og de som har utdannelse fra utlandet vil også kunne søke. Stipendet vil bli utlyst høsten 2012, med tildelinger våren 2013. I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født. Prosjektet "MUNCH 2013" ble opprettet i 2010 og er et samarbeid mellom Munch-museet (Oslo kommune) og Nasjonalmuseet. De to institusjonene har i fellesskap utarbeidet en plan for markeringen. Flere kommuner og instanser er involvert i jubileumsmarkeringen. Tilskuddet til Vestfoldmuseene til forvaltning og formidling av Munchs Hus i Åsgårdstrand, foreslås styrket. Staten kanaliserer sitt bidrag til markeringen gjennom Nasjonalmuseet. I forbindelse med jubileet planlegges det i 2013 omfattende og dels sammenfallende Munchutstillinger i både Oslo og Bergen, samt andre visningssteder i Norge. Kunstverkene som skal lånes ut mellom institusjonene representerer store verdier. For å ivareta museenes forsikringsbehov vedtok Stortinget 15. juni 2012 – jf. Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer – en utvidet fullmakt som innebærer at det kan inngås avtaler om forsikringsansvar for kunstverk både i utenlandsk og norsk eie innenfor ordinær ramme. I forbindelse med Munch 2013 er rammen for fullmakten om dekning av forsikringstilfelle under vurdering. Rikskonsertenes offentlige konsertvirksomhet er lagt om fra 1. juli 2012, jf. omtale i Prop. 1 S (2011– 2012) og Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking. Midlene som har inngått i den offentlige konsertvirksomheten i Rikskonsertene omfordeles til tilskuddsordningene for musikere og arrangører i Norsk kulturråd, og til nye konsertformer i Rikskonsertene. Målet med omleggingen er å nå flere ved å legge til rette for at musikere kan turnere i hele landet, styrke lokale konsertarrangører og å konsentrere Rikskonsertenes virksomhet til mindre steder og andre arenaer, for eksempel arbeidsplasser. Deler av den nye konsertvirksomheten i Rikskonsertene har utgangspunkt i skolekonsertordningen, ved at musikere som allerede turnerer gjennom skolekonsertene, også holder konserter på ulike institusjoner og andre arenaer. Rikskonsertene produserer konserter på arbeidsplasser som en del av Den kulturelle nistepakka, jf. egen omtale ovenfor. Oslo World Music Festival ble skilt ut av Rikskonsertene 1. januar 2012, og er etablert som egen stiftelse. Kulturdepartementet har i 2012 opprettet stiftelsen Music Norway, som skal legge til rette for eksporttiltak og internasjonal profilering av norsk musikk. Stiftelsens arbeid skal være forankret i musikklivets behov og øke interessen for og bruken av norsk musikk i alle sjangrer. Stiftelsen skal videre bidra til økt kunnskap, forskning, kartlegging og analyse av det norske og det internasjonale musikkfeltet. Ansatte i de to virksomhetene Music Export Norway AS og MIC Norsk musikkinformasjon vil i høst få tilbud om ansettelse i Music Norway. Tilskuddet til disse to institusjonene bortfaller fra 1. januar 2013. |
maalfrid_214426d4d241676c5d32705af0b17f10c916e8c5_9 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | en | 0.956 | to be included in the category "participant" in should be established. The criteria may be based on the level of commitment between the participant and the regional project. In our opinion, this will help the regional project in prioritizing and aligning efforts with goals. To avoid unnecessary overlap the regional projects should be encouraged to make use of the business support system, especially the agencies for business development services within the municipal system and Innovation Norway. Innovation Norway provides competence, advisory services, promotional services and network services. |
maalfrid_350a1c370bf38b46715cf1bee46afb7e772c9b74_261 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.773 | 262 2007–2008 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) § 3-5 Statlige planoppgaver og planleggings myndighet Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interes ser i planleggingen. Dette omfatter nasjonale for ventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmel ser og statlig arealplan. Kongen har ansvaret for og ledelsen av planleg gingsvirksomheten på nasjonalt nivå. Departementet har det administrative hoved ansvaret for statens planleggingsoppgaver etter loven og skal arbeide for at de vedtak som treffes nasjonalt blir fulgt opp i den regionale og kommu nale planleggingen. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til regional planlegging i medhold av denne lov blir overholdt. § 3-6 Felles planleggingsoppgaver Statlig og regional myndighet kan starte arbeid med planer etter denne lov på områder der staten, regional planmyndighet og kommunene sammen har ansvar for å løse planoppgaver av regional eller nasjonal betydning, herunder samordnet areal- og transportplanlegging, planlegging av større sam menhengende natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder, samordnet vannplanlegging og kystsoneplanlegging. Kongen fastsetter ved forskrift hvilke oppgaver, områder og myndigheter dette gjelder, herunder at det til planer for større sammenhengende natur og friluftsområder omkring byer og tettsteder kan fastsettes felles planbestemmelser om utøvelse av næringsvirksomhet og om ferdsel. § 3-7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet Etter nærmere avtale mellom partene kan stat lig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen eller regional planmyn dighet om organisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen. Myndigheter med ansvar for større samferd selsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter sam råd med planmyndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjel dende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkom mende plantype. § 4-1 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planpro gram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndig heter på grunnlag av forslag til planprogram vurde rer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndighe ter i denne staten til uttalelse. § 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offent lig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbyg ging og for reguleringsplaner som kan få vesent lige virkninger for miljø og samfunn, skal plan beskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskri velse – konsekvensutredning – av planens virknin ger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, plan beskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskri dende virkninger. |
maalfrid_0bd082887a46786bcf779108691144a2b4c88534_5 | maalfrid_toll | 2,021 | no | 0.819 | Denne posisjonen omfatter tørkede poteter som foreligger som mel, pulver, flak, granuler eller pelleter. Mel, pulver, flak og granuler under denne posisjonen kan fremstilles ved å dampkoke og mose rå poteter og deretter tørke potetmosen til mel, pulver eller granuler eller til tynne plater som skjæres opp i små flak. Pelleter under denne posisjonen er vanligvis fremstilt ved agglomerering av mel, pulver eller av biter av poteter. Produkter som hører under denne posisjonen, kan være forbedret ved tilsetting av meget små mengder antioksidanter, emulgeringsmidler eller vitaminer. Posisjonen produkter som er tilsatt andre stoffer slik at de har fått karakter av potetpreparater. a. Poteter som er bare tørkede, dehydrerte eller evaporerte, men ikke videre tilberedte). b. Potetstivelse). c. Tapiokaerstatninger fremstilt av potetstivelse (). |
wikipedia_download_nbo_Thrissur erkeeparki_264734 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.871 | '''Thrissur erkeeparki''' er et av fem syro-malabariske erkeeparkier i India. Da '''det apostoliske vikariatet Trichur''' og Kottayam ble skilt ut fra Verapoly erkebispedømme i 1887, var det de to første rent syro-malabariske jurisdiksjonene som ble opprettet av den katolske kirke. I sammenheng med en omorganisering i 1896 ble deler av vikariatet Kottayam slått til Trichur, mens det nye vikariatet Ernakulam ble skilt ut. Vikariatet ble opphøyet til eparki i 1923 og til ''Thrissur erkeeparki'' i 1995. 1974 resp. 1978 hadde eparkiene Palghat og Irinjalakuda blitt skilt ut. * Adolphus Edwin Medlycott (apostolisk vikar 1887–1896) * Giovanni Menachery (apostolisk vikar 1896–1919) * Francesco Vazhapilly (apostolisk vikar 1919–1923; epark 1923–1942) * George Alapatt (epark 1944–1970) * Joseph Kundukulam (epark 1970–1995; erkeepark 1995–1996) * Jacob Thoomkuzhy (erkeepark 1996–2007) * Andrews Thazhath (erkeepark 2007–d.d.) * |
maalfrid_3cc54bdf7f4e92de2d0906c4f3e140c05c95afbe_233 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.919 | Utdanningsutvalget tar presentasjon av universitetspedagogikk og merittering til orientering. Studiedirektør orienterer om saken i møtet. Universitetspedagogikk og merittering – orientering til Utdanningsutvalget 28.02. |
solabladet_null_null_20080807_18_27_1_MODSMD_ARTICLE74 | newspaper_ocr | 2,008 | no | 0.852 | Rogaland har landets laveste arbeidsledighet med 1,1 pro sent, og Sola er på et rekordlavt ledighetstall. 72 ledige 32 kvinner og 40 menn som bor i Sola er helt uten arbeid. Det utgjør 0,6 prosent av arbeids styrken. måned og 29 færre enn hva det var i juli i fjor. 11 personer er på tiltak i kommunen. Det er tre mindre enn ved sist telling. Av kommunene i Rogaland er Sola på syvende nederste plass når det gjelder prosent ledige av arbeidsstyrken. Kom muner som Randaberg, Ren nesøy, Bjerkreim, Sulda, Kvits øy og Utsira har prosentvis lavere ledighet; de to siste kom munene uten ledighet i det hele tatt. Etterspørselen ned I juli ble det registrert 2342 ledi ge stillinger i Rogaland. Det var 363 færre utlyste stillinger i juli sammenlignet med juli for ett år siden, noe som utgjør en reduksjon på 13 prosent. Hittil i år har det vært utlyst 26 068 stillinger. Dette er en reduksjon på to prosent sammenlignet med samme peri ode i fjor. - Mens vi ser at etterspørse len etter arbeidskraft totalt sett går noe ned, ser vi at etterspør selen øker betydelig innen helse, pleie og omsorg og aka demiske yrker. Dette kan tyde på at rekrutteringsutfordring ene i offentlig sektor vil øke utover høsten, sier Age J. Hansen, fungerende fylkesdi rektør i NAV Rogaland. NAV-tall fra juli viser 2350 per soner helt uten arbeid i Rogaland. Sammenlignet med juli i fjor er dette en nedgang på 507 per sonen Dette utgjør en reduk sjon på 18 prosent. Arbeidsle digheten utgjør 1,1 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Tallet viser en økning på 0,2 prosent i forhold til forrige måned. sjoner. Unge melder seg som arbeidssokere etter endt skole gang på denne tiden og antall personer som deltar i arbeids markedstiltak reduseres i juli. Ledigheten går ned i nesten alle yrker, bortsett fra bygg og anlegg og blant ledere, hvor den holder seg stabil. Ledigheten går ned innenfor alle alders grupper og vi ser en reduksjon blant både kvinner og menn. Reduksjonen er størst blant kvinner, med 20 prosent. |
maalfrid_6fc67ddc536f11ec5966a06e0337ba15dce77ab6_18 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.364 | Produksjonsmidlenes andel av den samlede innførselsverdi viste en mindre nedgang fra 1955 til 1956. Nedgangen faller nesten i sin helhet på råstoffer og halvfabrikater til jordbruk, industri, handel og transport. Innførselen av forbruksvarer viste samtidig en tilsvarende øking. Også innførselsandelene beregnet etter varenes bearbeidingsgrad viste ubetydelige endringer fra 1955 til 1956. Absolutt sett steg alle varegruppers innførselsverdi inndelt etter bruk og bearbeidingsgrad forholdsvis sterkere enn prisene, slik at de enkelte volumtall dermed viste stigning. I det følgende er i tabellene 11-14 gitt mengde- og verditall for de hovedgrupper av varer og enkeltvarer som normalt er av størst betydning i vår innførsel. Tabell 11 viser innførselen i 1955 og 1956 av de viktigste vareslag innenfor den sammenfattende gruppen «Matvarer, drikkevarer og tobakk». Tabell 11. Endringer i innførselen av matvarer, drikkevarer og tobakk. Changes in imports of food, beverages and tobacco. 1955 1956 Endring 1 000 t. Mill. kr. 1 000 t. Mill. kr. 1 000 t. Mill. kr. Korn og kornvarer 621,2 330,4 665,2 352,9 + 44,0 + 22,5 Hvete 341,1 189,6 343,7 190,4 -1- 2,6 -F 0,8 Bygg 56,8 28,7 65,1 33,4 + 8,3 d- 4,7 Mais 89,2 47,1 58,6 31,1 - 30,6 - 16,0 Rug 38,1 16,9 55,5 28,2 + 17,4 + 11,3 Durra 63,4 25,1 110,4 47,2 + 47,0 -F 22,1 Frukt og grønnsaker 104,2 155,3 111,3 201,0 + 7,1 -F45,7 Appelsiner m v 50,6 62,7 45,5 61,7 - 5,1 - 1,0 Bananer 7,7 9,1 12,6 13,6 + 4,9 + 4,5 Vindruer 0,6 1,1 9,1 19,9 + 8,5 + 18,8 Nøtter og kjerner, unnt. oljenøtter 3,8 22,7 3,9 22,8 + 0,1 + 0,1 Tørket frukt og bær 8,3 18,6 10,0 27,7 -I- 1,7 -F 9,1 Nedlagt frukt m. v. 1,0 3,7 7,9 19,8 + 6,9 -F 16,1 Friske grønnsaker 26,7 28,4 15,4 22,3 - 11,3 - 6,1 Sukker og sukkervarer 132,0 106,0 173,6 147,5 -d- 41,6 d- 41,5 Raffinade 11,3 11,3 15,6 16,6 -F 4,3 d- 5,3 Farin 105,6 86,0 142,9 121,4 -F 37,3 -F 35,4 Kaffe, te, kakao, krydderier 25,5 240,2 27,9 249,9 + 2,4 + 9,7 Kaffe, rd 21,2 204,5 22,1 215,7 d- 0,9 d- 11,2 Kakaobønner 3,4 27,2 4,7 24,2 + 1,3 - 3,0 Förstoffer, i.e.n 99,6 66,0 112,9 75,2 + 13,3 -F 9,2 Oljekaker og -mjøl 82,3 59,7 99,4 69,4 + 17,1 d- 9,7 Drikkevarer, alkoholdige 5,0 20,7 6,2 27,3 + 1,2 d- 6,6 Tobakk og tobakksvarer . 4,4 47,6 4,4 47,8 0,0 -I- 0,2 Andre varer 9,5 23,3 6,9 21,7 - 2,6 - 1,6 Ialt. . |
maalfrid_e84e19c283982db00a94bd535105d36f75465576_1 | maalfrid_nkom | 2,021 | no | 0.736 | Konkret hvilke features som vil være tilgjengelige må avklares mellom Engineeringsavdelingene i Telenor og de respektive ISP-ene. Alle ISP-er vil få tilgang til samme funksjonalitet. Hvilke features som er tilgjengelige vil kunne endre seg over tid avhengig av hva som er tilgjengelig på nodene og evt sikkerhet- og skaleringsbegrensninger. Ved f.eks. softwareoppgraderinger kan det være at ikke alle elementer vil være tilgjengelige i hele nettet samtidig. Telenor vil informere ISP-ene om endringer på API-et. Telenor vil tilstrebe 3 måneders overlapp der ny og gammel funksjonalitet vil være tilgjengelig samtidig. Alle verdier tilgjengelige ved teknisk selvbetjening vil være satt til default-verdier ved nyleveranse. Når vi innfører teknisk selvbetjening så medfører det en endring i tjenesten: Tjenesten vil bli satt opp med så mange parametere som mulig satt som default. Det er opp til ISP i etterkant å endre tjenesten sine egenskaper slik han selv ønsker. Telenors NMS-systemer tilbyr Network Abstraction for alle nordgående systemer. Det vil også gjelde dette API-et. Det betyr at API-et vil eksponere funksjoner, ikke hvordan funksjonen er implementert i nettet. Som en konsekvens av dette så vil API-et være uberørt av evt implementasjonsendringer pga endret utstyr i nettet, hvordan VULA er designet osv så lenge funksjonen fremdeles er tilgjengelig. Telenor vil søke å unngå at endringer i nettet vil påvirke API-et og utløse utvikling på ISP-enes side. Forslag til API-beskrivelse. Forslaget fokuserer på å holde kompleksitet og systemavhengighet på tvers av Telenor og ISP-er til et minimum. Nøkkel for API-kommandoer vil være sambandsnummer (CircuitId). Sambandsnummer til aksesser vil overleveres til ISP-ene på samme måte som i dag. ISP-ene vil kun få tilgang til aksesser som allerede er levert via Service Delivery. API-et vil være synkront. Det vil returnere etter en syntaktisk og semantisk sjekk av data og oppdatering av vår database. I etterkant vil Telenor asynkront oppdatere alle involverte nettelementer. |
altaposten_null_null_20180216_50_20_1_MODSMD_ARTICLE222 | newspaper_ocr | 2,018 | no | 0.634 | ÅPNET FOR HARDT: Finn Hågen Krogh lå an til en god plassering, men møtte veggen og måtte ta til takke med 18. plass på fredagens 15-kilometer. (Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix) - Jeg kjente ikke seiv at jeg startet hardt. I ettertid er jeg nesten litt flau over å ha åpnet så hardt og ha endt så dårlig til slutt, sa Krogh til Eurosport. - Jeg undervurderte ikke løypa, men overvurderte kanskje meg seiv. Åpningsfarten er ofte nøkke len til et godt løp i intervallstart, og der bommet jeg i dag. Men vi får en medalje, og det er bra. |
maalfrid_6cf0ecd5eb3ed57a999c3109c96eb54e350fa8d7_12 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.882 | I forbindelse med ekstern kvalitetssikring av et prosjekt i Statens Vegvesen (SVV) kom ekstern kvalitetssikrer frem til et resultat som lå til 2% lavere enn det SVVs eget KO (kostnadsoverslag) tilsa, uten at det kunne pekes på noen spesielle forhold i kostnadsoverslaget som kan forklare avviket. Det ble i den sammenheng stilt spørsmål ved om det formelverket som SVV støtter seg til var riktig og nøyaktig nok. På bakgrunn av dette ble NTNU forespurt om å gjøre en utreding av validiteten av SVVs formelverk. Vi har angrepet denne problemstillingen fra to vinkler. Vi har benyttet en Monte Carlo simulering for å kontrollregne et faktisk prosjekt og for å bruke denne metoden som fasit for svaret Statens Vegvesen kom frem til ved bruk av sin metode. I tilegg har vi gjennomført en teoretisk gjennomgang av formelverket. En del grunnleggende statistiske begreper som er benyttet i rapporten samt begreper som introduseres i denne rapporten er forklart i Vedlegg-B. Alle grafer i denne rapporten er generert ved hjelp av Gafa. Dette er et verktøy for å analysere gammfordelinger utviklet i forbindelse denne rapporeten. Gafa kan lastes ned fra Concepts hjemmesider (www.concept.ntnu.no). |
maalfrid_902cfc33e9cd1ea416927769b2ab4e4ed5dcbd82_20 | maalfrid_forskningsetikk | 2,021 | no | 0.734 | - Et alvorlig etisk dilemma er i hvilken grad forskningen kan skade en tredje part, dvs. informanter eller medhjelpere. Noen vil hevde at i en konfliktsituasjon vil enhver kontakt med en informant kunne skade personen. Dette kan i praksis bety at man ikke kan gjøre feltarbeid i konfliktområder i det hele tatt. Samtidig er det nettopp i konfliktsituasjoner der det foregår brudd på menneskerettighetene at forskeren bør få mulighet til å snakke med folk. Det vil være sterkt uetisk å ikke få slik kunnskap ut i verden. Åshild Kolås har selv beveget seg i dette vanskelige farvannet, og møtt på utfordringene i tur og orden. Var du forberedt på disse vanskelighetene da du reiste ut for første gang? - Den gangen var det få steder hvor man kunne diskutere slike utfordringer, og man var i stor grad avhengig av at veilederen kunne gi gode råd. I dag er det annerledes, både fordi regelverk og retningslinjer har endret seg, og fordi universitetene er blitt bedre på opplæring, samt at det er mye større fokus på og debatt om etiske problemstillinger. Opplæringen kan fortsatt bli bedre, men med referanse til min historie ovenfor, må det ikke bli slik at viktig forskning stoppes av strengt formalistiske krav. - Samtidig er det klart at som forsker har man et stort ansvar for hver enkelt informants sikkerhet. Målet er at kontakten med informantene skal være ufarlig for dem du snakker med så vel som for lokale samarbeidspartnere og medhjelpere. Og i tillegg har man et stort ansvar for hvordan informasjonen blir brukt, sier Kolås. - Bare det at jeg tar kontakt med en mulig informant, kan få konsekvenser som jeg må tenke nøye igjennom. Den lokale partneren jeg har henvendt meg til, må jeg også tenke på i situasjonen. Jeg må passe på hvordan jeg behandler de menneskene jeg kommer i kontakt med, både når det gjelder hvem jeg snakker med, hva jeg snakker om og hvordan jeg presenterer meg selv og mitt arbeid. Jeg må dessuten passe på å anonymisere alle kilder, siden innsamlede materialer i verste fall kan komme i feil hender, og jeg må hele tiden sikre materialer lagret elektronisk med passord. Også etter at jeg er tilbake i Norge, må jeg tenke nøye igjennom hvordan jeg bruker materialet mitt, og hvilke konsekvenser det kan få i fremtiden. - Et etisk dilemma som jeg opplevde i en intervjusituasjon, har jeg lyst til å nevne. Det illustrerer på en god måte hva som kan skje: Jeg snakker med en person som begynner å fortelle for mye – som slik jeg ser det, kan utsette seg for fare. Da kan jeg gjøre flere ting. Jeg kan stoppe intervjuet, eller jeg kan la personen snakke, men la være å notere. Senere kan jeg la være å bruke stoffet når jeg skriver, eller jeg kan anonymisere slik at det ikke er fare for at vedkommende kan identifiseres. Selvfølgelig kan ikke jeg forhindre at noen forteller meg det de har sett og opplevd av overgrep fra myndigheter eller andre parter i konflikter, men jeg kan la være å bruke all informasjonen jeg får, eller jeg kan omarbeide den slik at informanter beskyttes. Selv om dette strir mot forskningsetiske prinsipper om åpenhet, må jeg her gjøre andre prioriteringer. Jeg må være så varsom og forsiktig jeg kan. Etikken følger meg hele tiden, den ligger bak i hodet. De forskningsetiske og metodiske prinsippene om åpenhet vil ofte komme i motsetning til kravet om å beskytte individet. Men her må menneskeliv gå foran alt, noe annet ville i hvert fall være uetisk, påpeker Kolås. Kolås forteller at det har hendt at hun bevisst har valgt et forskningstema som ikke var av den mest sensitive arten, nettopp for å unngå å måtte gå på akkord med blant annet krav til åpenhet. - Jeg synes ikke det er noe uoverkommelig dilemma at jeg som forsker ikke kan si alt jeg vil. Det er helt galt å stoppe forskning i land i konflikt fordi det er vanskelig. Og det er enda mer feil å la det bli slik at myndigheter i land med totalitært styre skal godkjenne det vi gjør. Vi har ansvar for forskningen, vi har ansvar for informantene, og vi har et ansvar for at verdenssamfunnet får tilgang til kunnskapen vår. Derfor har jeg igjen pakket kofferten – denne gangen med kurs for India, smiler den reiseglade kvinnen. |
maalfrid_5d6c93adb22baa07a8390e3b3530e53390252a0a_1 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.451 | Institusjon: Lovisenberg diakonale høgskole Dato for vedtak: 12.06.2012 Sakkyndige: Nina Skarpenes Sven-Erik Hansén Gunnhild Orten Saksnummer: |
maalfrid_8170f3b625a7f9b4f82fb86da0e2aeae52b9b8f8_33 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.735 | 2015. How much can we gain with increasing model complexity with the same model concepts? Journal of Hydrology, accepted for publication. 2015. Integrating a glacier retreat model into a hydrological model – Case studies of three glacierised catchments in Norway and Himalayan region. Journal of Hydrology, Vol. 527, 656–667 doi:10.1016/j.jhydrol.2015.05.017. Data assimilation and parameter estimation with the ensemble Kalman filter for the HBV hydrological model – computational methods, implementation and numerical experiments. StormGeo, November 2012. 2014. Modelling runoff from glaciered drainage basin using a coupled glacio-hydrological model in a changing climate. Nordic Branch International Glaciological Society, Mýrdalur, Iceland, 30 October-1 November 2014. (red. , 2011): Retningslinjer for flomberegninger, NVE Retningslinjer nr. 4/2011. (2010): Flommen i Nord-Norge mai 2010, NVE dokument 8/2010. Fornyelse av NVEs hydrologiske simuleringssystem. NVE rapport nr 8-2011. Daily snow melt rates in Norway: observations and modelling. A research note for NVE-projects 302H64 and 302H57, December 2012. (2012): Variability in daily snow melt in Norway and estimation of degreeday coefficients for the seNorge snow model, research note 21.06.2012. . A rainfall runoff model parameterized form GIS and runoff data. Hydrol. Process. 28, 4529-4542, DOI: http://dx.doi.org/10.1002/hyp.9968. 2014. Use of a parsimonious rainfall-runoff model for predicting hydrological response in ungauged basins. Hydrological Processes 08/2014; DOI: 10.1002/hyp.10315. 2013. Reducing calibration parameters to increase insight in catchment organization and similarity. Poster presentation at European Geosciences Union, General assembly 2013, 7.-12 April, Vienna, Austria EGU 2013. Equations of catchment flow dynamics parameterized from GIS and runoff. Oral presentation at the International Symposium on Distributed Hydrological Modelling University of Bologna To mark the 70th birthday of Prof. Ezio Todini, 4-6 June, 2013, Bologna, Italy. 2012. Reducing the number of calibration parameters in Rainfall-Runoff Models. Poster presentation at PUB Symposium, October 23-25, 2012, Delft, Netherlands. |
maalfrid_83d20426dd0ff4ecca7d1e0fa13633c0aff7c236_14 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.849 | sites in the Skagerrak is in considerable excess over that to the basins of the Baltic. Sediment cores from Kiel Bight, the Bornholm Basin, and the Gdansk Basin gave dry matter fluxes of and g/cm2 year, respectively (Suess Erlenkeuser Erlenkeuser unpubl. data). The obviously high discharge of particulate mat ter to the Skagerrak is in accordance with the various other aspects of sedimentation, such as the thickness of Holocene deposits (van Weering et al. van Weering the mineralogical composition (Jørgensen et al. Rosenqvist Pederstad et al. and mass balance considerations for the North Sea depositories (Eisma all of which suggest a high mass transport from the North Sea provinces to the Skagerrak. The results of Nittrouer et al. lead us to estimate the effects of grain size distribution on the excess 210Pb concentration in the surface ported and unsupported 10relate to the grain size fractions (sand, silt, clay) in the same pro portion The reconstructed specific ac tivities of the respective grain-size classes turn out to be about the same in cores and Sll-2 (Tab. Correcting the piston cores for small possible losses to cm) of top sediments upon coring would further improve this agree ment. |
maalfrid_c6cc7dfea1c2c574b974464f9fa9ef97d86925e9_12 | maalfrid_hi | 2,021 | en | 0.557 | Fig. 3. F/F "Håkon Mosby", 6. november – 18. desember 2008. Plankton stasjoner (WP-3 (1000µm) nett). (R/V Håkon Mosby, 6 November – 18 December 2008 . Plankton stations, WP-3 (1000µm) nett). (Figure provided by Karen Gjertsen, IMR) |
maalfrid_201cf0f6ef4cc67b546169ea101b6736169f492c_43 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.591 | Coragen - chlorantraniliprole Page 7-6 extractable (unnormalised) 1203 1020 762 Relevance for Norway Yes/No Yes/No Yes/No References Old, J. (2006, DuPont-12787) Old, J. (2006, DuPont-12791) Old, J. (2006, DuPont-12792) Old, J. (2006, DuPont-12793) a Average of monthly minimum and maximum temperature. Substance and application rate Coragen 35 WG, 300 g ai/ha. Coragen 35 WG, 300 g ai/ha. Coragen 35 WG, 300 gai/ha. Coragen 35 WG, 300 gai/ha. Duration (days) 545 539 481 537 soil type Silty clay loam Sandy loam Sandy loam Silt loam Sand (%) 14 81 70 29 Silt (%) 54 6 20 60 Clay (%) 32 13 10 10 pH 8 8.3 5.5 6.4 Org. C (%) 2.6 0.6 0.8 1.6 Average Monthly Temperature Range. (°C) during study period. 2.0-24.4 8.0-25.4 -3.9-19.7 1.8-18.9 Sum precipitation (mm) during study period / monthly average 697.0 2688.4 600.1 1282.2 DT50, days Exhaustive Extract 163 540 361 504 DT90, days Exhaustive Extract 543 1793 1200 1674 Relevance for Norway Yes/No Yes/No Yes References Duncan, P (2006a DuPont-14441) Duncan, P (2006 DuPont-14442) Duncan, P (2006d DuPont-14443) Duncan, P (2006c DuPont-14444) a Average of monthly minimum and maximum temperature. : Summary of field degradation endpoints for chlorantraniliprole Field study Persistence endpoints and PECsoil Modelling endpoints DegT50 (days) DegT90 (days) Kinetic model Normalised DegT50 (days) Climate data from Ås and Værnes. Based on data from 1961-1990. |
nordlandsavis_null_null_19510529_58_39_1_MODSMD_ARTICLE41 | newspaper_ocr | 1,951 | no | 0.9 | En frue i Kirkeveien i Oslo hadde nylig en merkelig opplevelse. Mens hun sått med sin ettermiddagskaffe banket det på ruta flere ganger. Det var en fugl som banket. Hun gikk bort Øog åpnet vinduet, Øog vips fløy den inn i stua Øog satte seg på en stolrygg Øog trippet mot henne da hun gikk bort til den. Hun så at den hinket på et ben Øog tok den opp for å undersøke. Den lot seg villig ta. Den hadde fått foten klint til med noe tjæreliknende stoff, så den var helt stiv. Hun renset Øog vasket fug lens føtter, Øog etter det trippet den bortover bordet for riktig å vise at nå var den all right igjen, før den fløy ut av vinduet. Men nå hendte kanskje det merkeligste, — etter en fem minnutters tid, kom fuglen igjen, denne gang fulgt av sin make Øog de banket begge to på vinduet som for å takke for hjelpen, Øog så seilte de opp i den blå maihimmel. — Det kooperative forbundet i Storbritannia har på landsmøtet i Blackpool besluttet å utelukke med lemmer av kommunistpartiet Øog det konservative parti fra alle konfe ranser. - — Til et «MacArthur-møte» som var tillyst i Metropolitan i New York, som rummer over to tusen mennesker, møtte bare 39 personer! Møtet ble avlyst. |
maalfrid_23aae0844418548ee786536f95e18c12581cece6_1 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.48 | DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Fagrapport naturressurser. Konsekvensutredning E39 Lyngdal vest – Ålgård Dato: 10.12.2018 Versjonsnummer: 01 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region sør Kontaktperson, Statens vegvesen: Torun Lynnebakken Konsulent: Norconsult AS Oppdragsnummer: 5156432 Oppdragsleder: Terje Faanes Utarbeidet av: Arne Kringlen (fagansvarlig) Alv Terje Fotland (kvalitetssikrer) Kontrollert av: Hans Petter Duun Godkjent av: Terje Faanes ISBN: 978-82-7827-068-4 (digital versjon) Forsidefoto: Kjell Inge Søreide. Haukelandsmoen ved sørenden av Hovsvatnet og Lundvatn i bakgrunnen. |
ruijankaiku_null_null_20000225_6_2_1_MODSMD_ARTICLE32 | newspaper_ocr | 2,000 | no | 0.55 | Den 10. februar fikk Tarja Halonen en skriftlig melding fra statsråden at det finske folket hadde valgt henne som ny president. Hun tar tiltrer 1. mars i en høytidelig arrange ment som finner sted i riksdagssalen. Sammen med sin samboer Pentti Arajarvi har hun allerede vært og besøkt sitt nye bolig Mantyniemi. President og fru Ahtisaari invi terte dem til lunsj. Hun har også pakket sine saker på riksdagene. Seiv om hun er utenriks minister ennå, kan hun ikke ta seg av denne jobben. Før 1. mars skal Halonen ha ferie. I sin pressekonferense 7. februar lovte hun å være president for hele folket og holde kon takt med hele landet, bl.a. med å reise mye til distriktet, slik som Ahtisaari har gjort. Hun tror ikke at finsk utenrikspolitikk vil endre noe særlig med henne som president. Hun skal arbeide for menneskerettighetene og skal fortsette Ahtisaaris arbeid for å fremme finsk eksport i den grad det er mulig. Etter tradisjonen skal hun gjøre det første statsbesøket til Sverige, og deretter evt. til Estland og Russland. Det bor 204.917 finske statsborgere utenfor Finland. 22.242 ga sin stemme i president valget på andre runde, litt mer enn på første runde. Valgdeltakelsen ble 10,9. Det betyr at finlendere som bor i Norge, var mer aktive i presidentvalget enn gjennomsnittet. Valgdeltakelsen i Norge var 24,0 på den andre runden. Antall stemmer fra utlandet blir sendt til telling til de valgkretsene de sist har vært registrert i Finland. Mest stemmer kom fra Helsinki, rundt en fjerdedel av alle stemmene fra utlandet. Deretter kommer Uusimaa, Lappi, Oulu, Vaasa, Varsinais-Suomi, Keski-Suomi, Kymi, Hame, Satakunta, Kuopio, Pirkanmaa, Pohjois-Karjala, Mikkeli og Ahvenanmaa. HELSINKI: I slutten av februar skal Martti og Eeva Ahtisaari flytte fra Måntyniemi til bydelen T 6616 i et par steinkast fra Riksdagsbygningen. Etter loven får den avtroppende presidenten leie en bolig fra sta ten for en rimelig penge. Blokkleiligheten er på 300 kvadratmeter med flere soverom og badstuavdeling. Ahtisaari skal ikke pensjonere seg. Han har flere oppdrag i internasjonale organisasjoner, blant annet er han styreleder i øst-vest-institut tet. Han kommer til å reise mye. (Kilde: Selkouutiset 2/2000) Presidentti Martti Ahtisaarelle on myon netty tamanvuotinen Hessenin rauhanpal kinto. Palkinto myonnetåån Ahtisaaren rau hansovittelusta Naton ja serbien valilla Kosovon kriisisså. toteavat perusteluissaan, etta serbijoukkojen vetaytyminen Kosovosta viime vuoden kesakuussa oli oleellisesti Ahtisaaren puo lueettomuuden ja neuvottelutaidon ansiota. Hessenin rauhanpalkinto on suuruudeltaan 150 000 Suomen markkaa. Se luovutetaan kesåkuun puolivålissa Hessenin valtiopai villå. President Martti Ahtisaari er blitt tildelt åretsfredspris i Hessen, for hans innsats i fredsforhandlingene mellom Nato og ser berne i Kosovo. Det heter at Ahtisaaris neutralitet og evnen til å forhandle var en vesentlig årsak til serbisk tilbaketrukking i juni i fjor. Ahtisaari ska få fredsprisen tilsvarende ca 200 000 norske kroner på riksdagene i Hessen i midten av juni. (Suomen Sillan Uutisviikko 8/2000) |
maalfrid_b326d717f632b6d3d627ad8bb8d89a2389ee9907_81 | maalfrid_seniorporten | 2,021 | no | 0.944 | I dette kapittelet ser vi nærmere på utdanningsnivået i ulike fødselskull i landet som helhet de siste ti årene, og for fylkene i perioden 2000-2015. Data om utdanningsnivå er hentet fra Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB). Befolkningens utdanningsnivå har økt kraftig de siste tiårene, og hvert nytt fødselskull oppnår i hovedsak et høyere utdanningsnivå enn forutgående kull. Det er derfor ikke overraskende at vi kan forvente at utdanningsnivået i den eldre delen av befolkningen vil øke sterkt i årene som kommer. Selv om noen tar utdanning i godt voksen alder, fullfører de fleste sine utdanningsløp tidlig i livet. Dette betyr at utdanningsnivået til eldre personer i liten grad endrer seg over livsløpet etter at de har fylt 30-35 år. Dermed kan en sammenlikning av utdanningsnivået i ulike kohorter ved samme alder fortelle oss mye om hva slags utdanningsnivå vi kan forvente at framtidens eldre vil ha. Men etter hvert som tiden går vil sammensetningen av den eldre delen av befolkningen endre seg, ettersom kohorter med generelt høyere utdanning aldres, og eldre kohorter dør. På fylkesnivå, kan også sammensetningen av den eldre befolkningen endres noe over tid på grunn av flytting på tvers av fylkes- og landegrenser. Imidlertid er flytting mindre vanlig etter rundt 50-års alder, og siden vi kun ser på situasjonen fram til 2040, vil dette ha relativt liten betydning. I tillegg til at andelen med høyere utdanning er større i yngre kohorter, er levealderen høyest blant de med høyere utdanning. Over flere tiår har levealdersøkningen også vært klart sterkest i gruppene med høy utdanning (Folkehelseinstituttet 2017b). Dette kan skyldes en seleksjonseffekt. Ettersom det er blitt stadig vanligere å ta lengre utdanning, vil de som tar kort utdanning i økende grad være en negativt selektert gruppe. Med andre ord er det grunn til å tro at de som tar korte utdanninger i dag (for eksempel ved at de ikke fullfører videregående) i gjennomsnitt er en mer ressurssvak gruppe enn personer med korte utdanninger i gjennomsnitt var tidligere, og at dette kan være noe av årsaken til at levealdersforskjellene i utdanning øker (Zajacova og Burgard 2013). I tillegg kan utdanning påvirke folks helse positivt (se for eksempel Adams 2002; Lleras-Muney 2005; Silles 2009). Dette diskuteres mer inngående avslutningsvis i dette kapittelet, samt i kapittel 10. Levealdersforskjellene mellom utdanningsgrupper innebærer uansett at den forventede økningen i utdanningsnivå blant framtidens eldre som skyldes sammensetningen av yngre kohorter, trolig vil forsterkes ved at det er høyere dødelighet i gruppene med lavere utdanning. Figur 5.1 viser registrert utvikling og endring i utdanningsnivå etter alder for landet som helhet fra 2005 til 2015. Andelen med kun grunnskole har gått ned, og andelen med høyere utdanning har økt – også blant eldre. Den samme tendensen er relativt gjennomgående også regionalt. Utgangsnivået er imidlertid noe ulikt i ulike fylker, som vi kommer tilbake til under. |
maalfrid_1fd65620d55388faaa2704186268f579baa0836a_36 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.829 | Effektmål Pålitelighet God måloppnåelse for alle alternativ. Reisetid God måloppnåelse for alle alternativ. Frekvens/ kapasitet God måloppnåelse for alle alternativ. Viktige samfunnsmål Muliggjør en utvikling av kompakte byer og tettsteder som legger grunnlaget for et redusert transportbehov. Vestalternativet vil i større grad legge til rette for en kompakt by og redusert transportbehov med en sentral stasjonslokalisering. Østalternativene vurderes å motvirke samfunnsmålet, og er vurdert dårligere enn nullalternativet der Hamar stasjon opprettholdes som i dag. Gir lavest mulig forurensende utslipp Klimaregnskap for anleggsperioden gjelder utslipp knyttet til bygging, vedlikehold og drift av jernbanen. Utslipp av CO2-ekvivalenter er beregnet noe høyere i alternativ Vest (187 000) enn i alternativ Øst (171 000). Forskjellene vurderes ikke store nok til å rangere alternativene i måloppnåelse. Gir minst mulig inngrep i verdifulle natur-, kultur og landbruksinteresser Alternativ vest gir minst inngrep i nasjonale natur-, kultur og landbruksinteresser. Øst C vurderes som bedre enn Øst A, men forskjellen er ikke stor nok til å vurdere måloppnåelse ulikt. |
maalfrid_839c4a9120d38d42c3d0659c975f929eed8a5392_83 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.764 | Kapittel 8 Ny kompetanse 84 skatteinntekter. Videre kan økt kompetanse være av betydning for det kulturelle og politiske liv. Positive indirekte virkninger ved investeringer i kompetanse kan dermed medføre at private aktørers investeringsbeslutninger fører til lavere investeringsnivå enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Når det er indirekte virkninger forbundet med en investering, er det (i teorien) mulig å forbedre situasjonen gjennom ulike typer politikkinngrep. I eksemplet med perfekt konkurranse er det en sentral forutsetning at lønnen avspeiler individuell produktivitet. I deler av det norske arbeidsmarkedet er det ikke individuell avlønning, men lønnen er i stedet f eks kollektivt bestemt ved sentrale forhandlinger. Når lønnen ikke avspeiler individuell produktivitet, vil det kunne oppstå indirekte virkninger selv om den eneste gevinsten ved investeringer i kompetanse er produktivitetsøkninger hos arbeidskraften. I det følgende vil en drøfte mulige grunner til at den privatøkonomiske avkastningen av utdanning kan være forskjellig fra den samfunnsøkonomiske avkastningen, slik at desentraliserte beslutninger ikke leder til et optimalt omfang av kunnskapsinvesteringer. Drøftingen er basert på en rapport som SNF-Oslo har skrevet på oppdrag fra utvalget (Moen og Riis 1997). I dette avsnittet drøftes i hvilken grad arbeidstakere og arbeidsgiver kan forventes å komme fram til et nivå på kunnskapsinvesteringer i sin virksomhet som ivaretar begge parters interesser. Svaret vil avhenge av hva slags kunnskapsinvesteringer det er snakk om, det vil si om kunnskapen er generell eller spesifikk for virksomheten. Videre vil det avhenge av hvem som tar beslutningene og finansierer investeringene. Dette kan være virksomhetsledelsen, arbeidstakerne, eller begge parter i fellesskap. Svaret vil også avhenge av hvordan lønningene bestemmes, fordi dette avgjør fordelingen av gevinstene ved investeringer i kompetanse. Ved individuell lønnsfastsettelse bestemmes lønningene ved individuelle forhandlinger mellom arbeidstaker og ledelsen i virksomheten. Arbeidstakerens beholdning av humankapital vil påvirke lønnen ved at økt humankapital vil avleires i høyere lønn. Effekten er størst ved investeringer i generell kompetanse som også kan brukes i andre virksomheter, fordi arbeidstakeren da har en sterkere forhandlingsposisjon. Vedforhandlinger på virksomhetsnivå forhandler en fagforening med virksomhetsledelsen. I slike tilfeller er det den gjennomsnittlige eller samlede beholdningen av humankapital i virksomheten som har betydning for lønnsdannelsen. Ved forhandlinger på bransjenivå er det den gjennomsnittlige produktiviteten i bransjen som har betydning for lønnsdannelsen. I en bransje med mange virksomheter vil det dermed være liten sammenheng mellom lønningene og produktiviteten i enkeltvirksomheter. I slike tilfeller vil derfor investeringer i generell eller spesifikk humankapital ha liten betydning for lønnsnivået innenfor den enkelte virksomhet. I mange virksomheter bestemmes lønningene ved forhandlinger både på individuelt, virksomhets- og sektornivå. Ofte forhandles det fram en generell avtale på høyt nivå, men slik at det fremdeles er rom for lokale forhandlinger. Videre kan god innsats på individnivå lønnes ved bonusordninger etc. I tillegg kan individuell lønnsøkning komme i form av stillingsopprykk, noe vi skal komme tilbake til senere. Viktigheten av de tre komponentene vil imidlertid variere mellom virksomheter og sektorer. |
maalfrid_a1b85360dc22f949bcc1d8538e1cd51c14e54050_58 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.962 | Resultatkapitlet bygger på data fra spørreundersøkelsen som omfatter 52 mennesker med medfødt døvblindhet. Først i kapitlet redegjøres det for utfyllingen av spørreskjemaet, og deretter for bakgrunnsdata der det gjøres rede for kjønns- og aldersfordeling, bosettings- og oppholdskommune, syns- og hørselsstatus og diagnoser, herunder ulike syndromer. Her gis det også en redegjørelse for fylkesvis og aldersmessig fordeling av mennesker med medfødt døvblindhet som mottar botilbud hos Stiftelsen Signo. Deretter presenteres kartleggingen av bo- og tjenestetilbudene. Kapitlet avsluttes med analyse av åpne spørsmål om fremtiden og andre tema respondentene har vært opptatt av. Det kom inn til sammen 76 svarskjemaer, som dekket 52 personer. Det var bare 24 skjema som ga tilleggsopplysninger om noen av deltakerne i undersøkelsen. Tabell 1 gir oversikt over utfyller av hovedskjema. |
maalfrid_da8a1449c833437eb23887834a80c5b6521c4e66_306 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.2 | Skurlast. Kr. 28. 1922 . 22. 1921 . 24. og 40. 30.00 30.00 30.00 30 oo 28.50 30.00 32.50 32. m3 . Slipe- #og celluloselast. Gran. Kr. 25.07 3 18.40 3 20.50 24.03 26.62 26.53 25.87 24.51 27.00 27.99 25.67 ••• 22.49 19.69 18. 23.00 17. 27.00 20. 20.0o 16. 26.00 19. 27.00 18. 25.00 20. 25.00 18. 26.00 20.00 27.00 - 27.00 23.00 23.00 Pr. favn ft 24m8 løst Pr. m3 . Pr. favn 2.4 m3 1. m. Gjerdefang. Tommer. Ek, bøk og bjørk. Annen løvved. Ved. Kr Kr. Kr. Kr. Kr. 14.18 29.67 28.40 36.43 28.24 14.60 29.06 25.15 34.07 17.06 35.84 29.87 4 42.89 33.40 40.00 44.59 32.51 11.62 28.85 31.77 39.32 29.32 13.14 29.91 21.00 33.66 28.00 23.43 25.09 38.00 34.16 23.53 31.89 32.35 45 87 31.69 35 00 40.00 48.22 38.00 11.53 22.84 15.36 27.84 21.96 31.02 32.84 35.92 29.34 15.00 30.00 40 00 40.00 40.00 25.00 46.00 32.00 21.16 33.00 43.00 33.00 32.39 43.20 25.80 37.29 47.85 36.62 42 . 22 1 37.22 30.00 24.00 38.96 35.00 17.31 20.00 26.85 20.00 25.00 25.00 28.00 22.00 6.93 48.34 38.80 33.50 40.00 43.50 31.00 38.00 40.00 50.00 40.00 27.00 40.00 37.00 22.00 12.00 30.00 32.00 40.00 30.00 11.00 27.00 31.00 37.00 27.00 12.00 30.00 32.00 40.00 30.00 12.00 35.00 45.00 12.00 32.00 40.00 12.00 32.00 40.00 10.00 28.00 2 21.00 36.00 28.00 20.00 28.00 32.00 20.00 21.00 32.00 21.00 25.00, 25.00 36.00 25.00 25.00 25.00 38.00 36.00 25.00 27.00 36.00 25.00 25.00 34.00 25.00 35.00 34.00 50.00 35.00 35.00 34.00 50.00 35.00 30.00 30.00 40.00 27.00 30.00 30.00 40.00, 27.00 34.02 29.62 29.64 31.00 28.40 29.00 29.99 27.67 30.00 28.00 26.34 41.57 29.41 22.49 25.62 23.70 29.50 14.47 30.00 29.00 30.00 34.00 34.00 25.00 25.00 Furu. Kr. 19.58 18.22 19 .62 19.27 19.04 20.00 19.50 22. |
maalfrid_d471ef463123aff90accf5543d69dcf9a89ec3e1_34 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.911 | grunnet innføring av det nye kravet om masterutdanning som kvalifikasjon. For å bidra til økt rekruttering har det i år blitt brukt budsjetterte midler til særskilte rekrutteringstiltak som annonsering i sosiale medier. Internasjonalisering er en forutsetning for å sikre kvalitet i norsk forskning og høyere utdanning, og for utvikling av gode og internasjonalt orienterte studieprogrammer. For å nå målet om antall kandidater med utvekslingsopphold som del av sin grad ved UiB, så jobbes det aktivt med: pilotprosjekt om opt-out, og videreutvikling av dette til alle studieprogram, der forhåndsgodkjente utvekslingsopplegg integreres i studieplanen ny gjennomgang av avtaleporteføljen, med fokus på sterkere faglig forankring for neste Erasmus programperiode videre arbeid med informasjonstiltak og systematisk kommunikasjon om forventet utveksling fra undervisere til studenter Det settes krav til oppstart av nye mentorordninger i 2019. Følgende arbeid pågår ved UiB: UiB har sammen med Studentsamskipnaden på Vestlandet, Sammen, fått midler fra Helsedirektoratet til å etablere faglig-sosiale mentorordninger for studenter på lavere grad, med oppstart høsten 2019. Prosjektet koordineres på tvers av fakultetene, som innretter lokale varianter med forankring i etablert praksis og faglig egenart. Fakultetene får institusjonell drahjelp til opplæring av mentorer, etablering av felles møteplasser og evaluering. Iverksetting av tiltak for å bygge opp- og opprettholde et inkluderende, trygt og åpent studiemiljø, jf Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) oppfølging av retningslinjer for forebygging og håndtering av konflikter, trakassering, mobbing mellom studenter- og mellom studenter og ansatte styrket satsning på mottaket av nye studenter, klassemottak ved alle fakultet endring av opplæringsopplegget for faddere, mer vekt på rolleforståelse og holdninger og styrket beredskap i fadderuken deltakelse i, og vertskap for, prosjektet «Studenters suksess i høyere utdanning», med tiltak som legger vekt på faglig og sosial integrering Styrking av utdanningskvalitet er et sentralt tema i strategien ved UiB. Antall kandidater som gjennomfører på normert tid på bachelor- og masternivå er nøkkeltallene måloppnåelse vurderes på. Tiltak for å øke gjennomstrømning i studieprogrammene er: nytt kvalitetssystem – mer fokus på kontinuerlig utvikling av kvalitet i studiene involvering av UiB Læringslab i etablering av alle nye studier styrket innsats for rekruttering av studenter gjennom digital kommunikasjon oppfølging av handlingsplan for kvalitet i utdanningen, og jevnlig rapportering om status i Utdanningsutvalget Stortinget har bestemt at universiteter og høgskoler skal ha etablert meritteringsordninger innen 1. juli 2019. Ved UiB har arbeid med pilotering av modell for fremragende undervisning hatt høyt fokus: Meritteringsordningen FUND, Fremragende underviser og undervisningsmiljø, ble innført i juni 2017. Innføringen er et uttrykk for at UiB arbeider systematisk for at innsats i undervisning skal bli verdsatt på lik linje med innsats i forskning. |
maalfrid_6425b9071f74998a236b359c8add65aedadb107e_51 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.971 | La noen bli gode på den Vanskelige samtalen. Utpek en eller noen få spl til å ha samtaler både med pasient og pårørende sammen og hver for seg. Kartlegg hva pass og pårørende har forstått og ønsker å forstå. Kartlegg hva pårørende kan og ønsker å lære. Kartlegg hva pasient ønsker at pårørende skal gjøre og gjøre. |
maalfrid_4df3461a57e34211c44ed1a409457c119f34f523_3 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.66 | Anner, M. (2015). "Social downgrading and worker resistance in apparel Global Value Chains". In Newsome, K., Taylor, P., Bair, J. and A. Rainnie (eds), Palgrave, London: 152-170. (18p.) @Riisgaard, L. and Hammer, N. (2011): "Prospects for Labour in Global Value Chains: Labour Standards in the Cut Flower and Banana Industries". British Journal of Industrial Relations 49 (1): 168-190. (23p.) *Selwyn, B (2012): Chapter 3: "Grape workers: Structural power and associational power". In: Selwyn, B. Workers, state and development in Brazil: Powers of labour, chains of value. Manchester University Press. 77-107. (30p.) Taylor, P., Newsome, K., Bair, J. and Rainnie, A. (2015): "Putting labour in its place: Labour process analysis and global value chains". In Newsome, K., Taylor, P., Bair, J. and A. Rainnie (eds), , Palgrave, London: 152-170. (18p.) 89p. @Bridge, G. (2008): "Global production networks and the extractive sector: governing resource-based development". Journal of Economic Geography 8(3): 389-419. (30p.) @Knutsen, H.M. (2000): "Environmental practice in the commodity chain: the dyestuff and tanning industries compared". International Review of Political Economy, 7: 254-288.(35p.) : Rainnie, A., Herod, A., Mc-Graht-Champ, S. & Pickern, G. (2015): "Wasted commodities, wasted labour? Global production and destruction networks and the nature of contemporary capitalism". In Newsome, K., Taylor, P., Bair, J. & Rainnie (eds), Putting labour in its place. Labour process analysis in global value chains. Palgrave, London: 249-265. (16p.) 81p. |
maalfrid_716f15668a6b38abdd862cfabac20f4ec356c814_3 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.927 | The clinic is part of a hospital – must be in line with institutional goals! Decision making is often related to situations where several factors are unknown; probably relevant in current example. The management may be left with the consideration; what is most likely to happen? Analyze alternatives for the future; it may be necessary to choose between mutually excluding patient groups/treatments? Principles from opportunity costs. Analyze future factors within own control and those who are not. When follow up; measure the course to see if you get where intended, proper adjustments if not. What are relevant deviations from course – what is within acceptable limits? Statistical tools to evaluate? Observe the important balance between economy and quality factors; competence, skill mix, accessibility of services. The crucial principle is to identify those products/services that yield the largest contribution per limiting factor, and this may be related to hours of technical resource, area of production, personnel hours and more. In the actual case: Maximum 100 hours MR scanning/week=restriction, radiologists on demand (not restricted). Full score on this exam question if: Concluded one scarce factor = MR imaging time. "Profit maximizing would be to only do knee patients". But; then discuss quality factors not assessable from economic calculations alone: Is there a sufficient demand to focus only one patient group? Long term competence of staff influenced negatively or positively? Will physicians be willing to do only one type? Reputation doing only one? Several candidates have scored on describing other aspects: • Replacement of equipment? • Outsourcing? • Discontinuation? |
maalfrid_e5eb197089baed20fdafbe1ca36a28faa8a0b1c0_128 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.155 | TABEL, der viser Antallet af Passagerer, som ere med Hurtigtoget Stationer — fra Iste Mai, til 10de September 1873. Total Hovedbanens Stationer ov. Lilllestr. Lillestrom, Fetsund. Blakjer. H aga. Aarnæs, Sæterstøen, Skarnæs. Sander, Kongs vinger Aabogen. Eidsskog. mag_ nor. Char_ 1 tt o en -berg. Hovedbanens Stationer over LillestrOm. ,,1 ,, 2 10 ; ,, 5 32 62 675 1 147 1 730 442 34 8 15 15 14 2 10 5 94 , 1 822 2 172 Lillestrøm. 1 2 a 11 ' 3 36 6 2 1 8 " 2 39 Fetsund. I 2 7 95 3 26 '4 " 102 29 6 3 2 3 152 Blakjer. 11 3 1 .» » 1 Haga. 11 27 4 77 10 1 11 77 71 38 Aarnws. 1 8 64 2 10 '17 » ' 7 71 96 12 72 12 1 Sætersten. 21 6 3 3 1 15 3 1 2 56 Skarnæs. 5 55 36 » 1 77 17 17 2 60 Sander. 1 3 22 71 3. :', 7 i 1 ,, 71. ' 3 62 25 1 1 1 1 77 628 17 1 71 77 65 Kongsvinger. 52 2 " 15 , 71. I. 29 i. 274 5 31 " 4 11 30 66 155 146 601 268 10 3 13 1 30 24 36 441 221 747 .. Aabogen. 7g 'i ' i. 51 10 3 1 5 2 52 Eidsskog. 1 2 1 6 717. 2 59 16 1 » 77 77 71 77 1 30 2 3 61 Magnor. 35 i. 3 39 i. ,, 10 •" 9 4 42 Charlottenberg. 78 174 1 9 7,', i' ,,11 11 23 ?5? 2 10 92 244 252110 2 1 " 11 34 5 12 7 336 ........, Den svenske Banes Stationer over Charlottenberg. 7 'i 1 766 507 2 164 5 1 77 77 77 77 1 90 1 7 2 273 Total. |
maalfrid_1ae01d8389c2a77573415700682fdbba41b72529_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.476 | Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Linda K. |
maalfrid_3dcc2a20aef5b9c6b491144abfb98084048e65a4_3 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.549 | I medhald av punkt 4 og 5 i vedtekter av 10.09.2015 for Stølsheimen verneområdestyre, vert styret konstituert med val av leiar og nestleiar for perioden 2016-2019. Fylgjande er valde: Leiar: Olav Turvoll, Vik kommune Nestleiar: Saksdokument: Brev av 11.09. Forslag til representantar sendt frå kommunar og fylkeskommunar til Miljødirektoratet Brev av 09.02. Vedtekter for Stølsheimen verneområdestyre, revidert 10.09,2015 På bakgrunn av framlegg frå kommunane og fylkeskommunane har Miljødirektoratet oppnemnt fylgjande medlemer for Stølsheimen verneområdestyre for perioden 2016- 2019: Liv Anne Aanesen Tom Kristian Thorsen Modalen kommune Sigbjørn Hauge Bjørg Djukastein Voss kommune Olav Turvoll Marianne Bøthun Vik kommune Frode Merkesvik Inge Brekke Høyanger kommune Karen Marie Hjelmeseter Henrik Oppen Sogn og Fjordane fylkeskommune Inger Ulvund Ståle Hauge Hordaland fylkeskommune Ved oppnemninga av styremedlemane er det teke omsyn til krava i Lov om likestilling mellom kjønna. Leiar og styreleiar i tidlegare styre: 2011 Marta Finden Halset, Vik Gunn Berit Lunde Aarvik, Voss 2012 – 2015 Marta Finden Halset, Vik Hans Erik Ringkjøb, Voss Miljødirektoratet fastsette reviderte vedtekter for Stølsheimen verneområdestyre 10.09.2015. I medhald av vedtektene punkt 4 skal styret sjølv velja leiar og nestleiar: |
maalfrid_96755264f1cb1b0d7b3fe452c1d07e9f0d07f38a_85 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.825 | • Gruppen skal drøfte organisatoriske løsninger for å koble overordnede tekniske og økonomiske vurderinger av nye produksjons- og nettanlegg inn i den konkrete konsesjonsbehandlingsprosessens vurderinger av arealbruk og miljøvirkning. • Alle konsesjonsområder skal belyses separat. Sammensetting: Mandat: Oppgavene knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap vil bli mer omfattende i NVE, blant annet pga. klimaendring. Rollen og forventningene til NVE vil sannsynligvis bli større og tydeligere. De sentrale beredskapsområdene er flom, skred, dambrudd og kraftforsyning, i tillegg til at NVE som etat kan rammes. En utfordring i dag er at NVE har flere beredskapsplanverk, som gir utfordringer ved hendelser som berører flere beredskapsområder samtidig. • Drøfte behovet for en krisestøtteenhet med spisskompetanse på NVEs beredskapsroller som kan yte støtte på tvers av avdelingsgrensene når behovet tilsier det. • Foreslå ulike organisatoriske løsninger for en krisestøtteenhet. • Drøfte hvilken rolle en slik enhet kan ha, størrelse, mandat og hvordan den kan organiseres. • Arbeidsgruppen skal ikke vurdere grenseoppgangen mellom NVE og andre beredskapsmyndigheter knyttet til hendelser. • Arbeidsgruppen gjør seg kjent med arbeidet som pågår om evaluering av vaktordninger. Sammensetting: Mandat: • Gruppen skal drøfte alternative måter å organisere de ulike overvåknings- og varslingstjenester NVE har i dag, og som vi er i ferd med å bygge opp/integrere. • Vurderingen skal omfatte overvåkning og varsling av flom og alle typer skred inkludert store fjell skred. • Behovet for å bygge opp/styrke geologikompetanse i NVE, kontra bruk av ekstern kompetanse/samarbeidspartnere og organisatoriske konsekvenser av dette skal inngå i vurderingen. • Kommunisering av varslene er en viktig del av gruppens vurderinger. • Arbeidet må sees i sammenheng med integrering av nasjonalt senter for overvåkning av store fjellskred. Sammensetting: |
maalfrid_da5c581afc69005648133e74a0fe58733e6ce5db_0 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.959 | No support materials, except for dictionaries that have been submitted to the Faculty of Social Sciences for control, are permitted. Results will be available in Studentweb on December 17 from approximately 3.00 p.m. The results are considered official upon publication in Studentweb and students are responsible for checking their result at this time. If you want an explanation for your grade, you must apply after the result is published. The deadline for appealing your grade is three weeks after the announcement of examination results, or three weeks after an explanation of the grade has been given. Information on procedures for requesting explanations and appeals is available on the course page. This examination paper consists of including this page. The candidate must submit both the original and the copy of their examination answers. NB! Make sure the copy is legible. Remember to write down your candidate number for later use. |
wikipedia_download_nbo_Liste over fotballklubber i Wales_394664 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.678 | '''Liste over fotballklubber i Wales''' inneholder walisiske fotballklubber som er en del av seriesystemet. Caerau (Ely) Goytre (Monmouthshire) Presteigne St. *1 Fra Wales, men spiller i det engelske ligasystemet. *2 Fra England, men spiller i det walisiske ligasystemet. |
wikipedia_download_nbo_Nordbytunnelen_22044 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.94 | '''Nordbytunnelen''' er en tunnel på europavei 6 mellom Frogn og Ås i Viken. Den ble åpnet 1993 og består av to tunnelrør. Den er 3850 meter lang og er dermed den nest lengste veitunnelen i Viken. Belysningen i tunnelen skal oppgraderes i løpet av 2014 og 2015. *Trafikk: 45 800 kjøretøy/dag. *Lastebiltrafikk: *Antall trafikkuhell: *Antall ulykker: |
solabladet_null_null_20171026_27_39_1_MODSMD_ARTICLE107 | newspaper_ocr | 2,017 | no | 0.834 | Seiv om Håland har gjort alt ffa å male til å utføre lett snekker arbeid for kundene sine, er det kanskje beskjæring av særlig hekk han kjenner seg god på. - Det vil alltid være slik at man er god på noe, og kanskje mindre god på noe annet. Hekklipp er min nisje, uten det hadde jeg bukket under. Men jeg er ganske fleksibel overfor kundene. Men jeg setter meg for eksempel ikke til å reparere toalettet, sier han. Som mange andre har han lagt ned mye arbeid i å stable bedriften på bena, og nå er han kommet dit at han kan leve av jobben på heltid. |
maalfrid_200822a074b9e1b9394634cb6cbb4dde9859b543_56 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.884 | 59 2004–2005 A. Om lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. B. Om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart. C. Om lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. Luftfartstilsynet og Havarikommisjonen for sivil luft fart og jernbane mener begge at det ikke er nødven dig å skille mellom luftfartsulykker og luftfartshen delser når det gjelder tidspunktet for vurdering av når undersøkelse skal iverksettes. I stedet foreslår de at tidspunktet for når denne vurderingen skal fo retas bør knyttes til om havarikommisjonen blir kjent med ulykken eller hendelsen gjennom umid delbart varsel, eller senere skriftlig rapport. Havarikommisjonen har uttrykt bekymring for at den nye bestemmelsen om underretning til be rørte vil føre til en informasjonsplikt som havari kommisjonen ikke har kapasitet til å ivareta. Det endelige lovforslaget viderefører havarikommi sjonens plikt til å undersøke luftfartsulykker. Når det gjelder luftfartshendelser har departe mentet vært noe mer i tvil, selv om problemstillin gen ikke har vært drøftet av høringsinstansene. Luftfartshendelser er innbyrdes svært forskjelligar tede. Ikke alle har like stor interesse i arbeidet med å forstå årsakene til luftfartsulykker. En absolutt plikt til å undersøke hendelser kan derfor føre til at ressurser blir brukt på oppgaver som i verste fall kan motvirke lovens formål. På den annen side kan dette problemet reduseres ved at kravene til under søkelsenes omfang og grundighet gjøres fleksible. Departementet har kommet til at havarikommi sjonen selv bør avgjøre om en hendelse skal under søkes. Forslaget til lovtekst legger opp til at det skal foretas en konkret vurdering av undersøkel sesbehovet i hvert enkelt tilfelle, og at det viktigste momentet i denne vurderingen er om undersøkel sen antas å kunne gi ny kunnskap som kan brukes til å forebygge luftfartsulykker. Luftfartstilsynet og havarikommisjonen har kommet med forslag til presiseringer av lovteksten når det gjelder tidspunktet for vurdering av om det er behov for å iverksette umiddelbare undersøkel ser. Departementet er enig i at umiddelbare under søkelser først og fremst er aktuelt når havarikom misjonen mottar direkte varsel i medhold av de ut trykkelige varslingsreglene i lovforslaget. I andre tilfeller bør det være tilstrekkelig at behovet for un dersøkelser vurderes uten ugrunnet opphold. Havarikommisjonen bør selv avgjøre hvilket omfang undersøkelsesarbeidet skal ha, enten det dreier seg om en luftfartsulykke eller en luftfarts hendelse. Også ved denne vurderingen bør det av gjørende være havarikommisjonens foreløpige an tagelser om hvilken lærdom undersøkelsen kan gi med tanke på å forbedre flysikkerheten. Departementet foreslår noen mindre endringer i bestemmelse om underretning til berørte. Blant annet skal underretningen informere de berørte om at de selv må anmode om å få seg forelagt ut kast til undersøkelsesrapport. Ved utformingen av saksbehandlingsreglene er det lagt vekt på at regle ne skal være mest mulig like for luftfarts-, jernbane og sjøfartssektoren. Endelig mener departementet at havarikommi sjonen bør ha full adgang til å foreta nye undersø kelser i saker som tidligere ikke har vært under søkt, eller hvor undersøkelsene er avsluttet. I St.meld. nr. 46 (1999–2000) Nasjonal transportplan 2002–2011, punkt 4.3.4 Ulykkesundersøkelser, foreslår regjeringen bl.a. å omdanne Havarikommi sjonen for sivil luftfart til en havarikommisjon for luftfart og jernbane. Dette er senere fulgt opp ved nødvendige lovhjemler i jernbaneloven, jf. Ot.prp. nr. 73 (2000–2001). Fra 1. juli 2002 ble Havarikom misjonen for sivil luftfarts mandat utvidet til å un dersøke jernbaneulykker og alvorlige jernbanehen delser. Bestemmelsene om undersøkelse av jernbaneu lykker og hendelser i jernbaneloven er i hovedsak utformet som de tilsvarende bestemmelsene i luft fartsloven, med unntak av der det er realitetsfor skjeller som følge av at blant annet undersøkelses objektene er forskjellige. Etter jernbaneloven § 17 er undersøkelsesmyn digheten pålagt å undersøke jernbaneulykker og al vorlige hendelser, selv om det siste uttrykket ikke er brukt i lovteksten. I forskrift 29. januar 2002 om offentlige undersø kelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbane hendelser fremgår det at jernbaneulykke og alvor lig jernbanehendelse innenfor norsk område skal undersøkes. Videre kan Samferdselsdepartementet pålegge havarikommisjonen å foreta undersøkelse av jernbaneulykker eller hendelser som faller uten for rammen av disse bestemmelsene. Forskriften definerer hva som faller inn under begrepene «jernbaneulykke» og «alvorlig jernbane hendelse», jf. nærmere omtale under punkt 5.3.1. I høringsnotatet har departementet lagt opp til å vi dereføre dagens ordning, hvor ulykker og alvorlige hendelser skal undersøkes. Dette gjelder jernbane i tradisjonell forstand, sporvei, tunnelbane, for stadsbane og andre sporbundne transportmidler. |
maalfrid_87cbeac78e445900810c8d1db24dbb7793702874_1 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.873 | Var( ) VC( ) E( ) Z Z Z The variation coefficient is a measure of variation. If Z is the income of a person randomly chosen from a population of income earners, VC(Z) is sometimes taken as a measure of income inequality for the population in question. (i) Show that the VC is invariant for scale transformations, i.e., show that VC( ) VC( ) cZ Z for any constant 0 c . (ii) Let Y be log-normal 2 ( , ) . Show that the variation coefficient, that we will denote by , is 2 = VC( ) 1 Y e (iii) Let Y be gamma distributed, ( , ) , where is the shape parameter and the scale parameter. Show that the variation coefficient is equal to 1/ and, hence, independent of the scale . Let 1 2 , , , n Z Z Z be iid and non-negative rv's with expectation, E( ) i , and variance, 2 Var( ) i . Otherwise we don't know anything about the common distribution of the i explain why it is consistent. Let 1 2 , , , n Y Y Y be iid and log-normally distributed 2 ( , ) . Show that the maximum likelihood estimators (MLE's) respectively. [Compare the log likelihood function with the log likelihood for a normal sample, i.e., study example B in Rice section 8.5 ] What is the MLE for the variation coefficient, VC( ) i ? Derive the moment estimators (MME's) for 2 , , and , based on 1 2 , , , n Y Y Y in question . |
maalfrid_8e738e9ccb5d8a53a94f39b8cb248b8eb0f5c841_66 | maalfrid_folketrygdfondet | 2,021 | no | 0.822 | – vi er utålmodige Folketrygdfondet har klare forventninger til oppdrettsnæringen. Vi tror på næringen og vil bidra med kapital, men det er utfordringer som må løses. Vi er utålmodige. Fordi aksjemarkedet kan være kortsiktig i sine vurderinger og valg, mener Folketrygdfondet at det er en fordel for oppdrettsnæringen med store, aktive og langsiktige eiere. På kort sikt kan lavere vekst være nødvendig for å sikre langsiktig verdiskaping. Vi ønsker også å ta til orde for samarbeid og større enheter i oppdrettsnæringen fordi vi mener dette kan gi grunnlag for bedre løsninger på næringens utfordringer. Fra foredrag av Folketrygdfondets administrerende direktør Olaug Svarva på Cermaqs bærekraftseminar 21. Dialog Marine Harvest Selskapets håndtering av utfordringer som lus, sykdom, rømming, fôr og forurensning Dialog Salmar Selskapets håndtering av utfordringer som lus, sykdom, rømming, fôr og forurensning Dialog Lerøy Selskapets håndtering av utfordringer som lus, sykdom, rømming, fôr og forurensning Dialog Austevoll Selskapets håndtering av utfordringer som lus, sykdom, rømming, fôr og forurensning Foredrag Administrerende direktør Olaug Svarva på Cermaqs bærekraftseminar om Folketrygdfondet syn på oppdrettsnæringen og utfordringer knyttet til bærekraft Høringsuttalelse til Nærings- og fiskeridepartement, sendt 09.01. |
maalfrid_eb3bea3a2fe7bc04f0ebe5f6043a19a97e0b1d17_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.362 | Lovavdelingen 4. oktober 2018 Snr. 1 Innledning ..................................................................................................... 5 1.1 Bakgrunn for høringsnotatet .................................................................... 5 1.2 Sammendrag ........................................................................................... 6 2 Overordnet om utmeldingsavtalen og om norsk avtaleløsning ....................... 7 2.1 Utkastet til avtale mellom Storbritannia og EU (utmeldingsavtalen) ....... 7 2.2 Betydning for Norge og norsk avtaleløsning ........................................... 8 3 Generelt om lovteknisk løsning og prinsipper for gjennomføring i norsk rett10 4 Lovendringsbehov som følge av overgangsperioden..................................... 11 4.1 Generelt ................................................................................................. 11 4.2 EØS-avtalen ........................................................................................... 12 4.3 Andre avtaler ......................................................................................... 13 4.5 Overgangsperiodens lengde ................................................................... 15 5 Borgernes rettigheter –utmeldingsavtalen del II ........................................... 15 5.1 Innledning.............................................................................................. 15 Gjennomgang av generelle bestemmelser i utmeldingsavtalen om borgernes rettigheter .................................................................................... 15 Informasjon om britiske statsborgere i Norge .................................. 17 5.2 Rett til opphold ...................................................................................... 18 Innledning ....................................................................................... 18 Gjeldende rett – rett til opphold for EØS-borgere og deres familiemedlemmer ....................................................................................... 18 Utmeldingsavtalens regler om rett til opphold ................................. 26 Forslaget ......................................................................................... 28 5.3 Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) ................................... 38 5.4 Rett til arbeid og etablering .................................................................... 39 Gjeldende rett ................................................................................. |
maalfrid_b9a6fcaf5954f82741fedfcfbbc809f5d794134f_4 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.839 | 2. Fakultetsstyret slutter seg til dekanens innstilling og tilsetter Anne Borge Johannesen i den utlyste stillingen som instituttleder ved Institutt for samfunnsøkonomi for resten av åremålsperioden, opprinnelig til 31.07.17. 3. Dersom Anne Borge Johannesen ikke tar imot stillingen, skal den lyses ut på nytt.» Anne Larsen Viken ba om å få avklart sin habilitet i saken siden hun er ansatt ved Institutt for samfunnsøkonomi. Styreleder kom til at hun ikke er inhabil. |
maalfrid_d9899c7f1b391ef4324cc0f7f68f8be00b6a8e37_325 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.97 | General law enforcement issues seem to have been given limited attention under the RADP. To the extent that the RADP has improved the standing of individuals and groups, this may have translated into the same people having less problems concerning law enforcement at all levels. To the extent that the programme has de facto marginalized people further, it may have had the opposite effect. |
maalfrid_a913bfeb56c89a3ecf967b3a631789096841cb95_35 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.738 | Ettersom Kongens og departementets myndighet avskjæres, foreslås det at eventuelle søksmål om Mediestøtterådets, Medietilsynets og Medieklagenemndas vedtak rettes mot staten ved den instans som har truffet vedtaket. En tilsvarende regel finnes på kringkastingsfeltet, hvor det fremkommer av loven at eventuelle søksmål mot Medieklagenemndas vedtak rettes mot staten v/ Medieklagenemnda. Bestemmelsene om økonomistyring i staten gjelder alle statlige forvaltningsorganer, også uavhengige forvaltningsorganer. Det innebærer at reglene om rapportering kommer til anvendelse, og at Mediestøtterådet skal levere en årsrapport til departementet, som publiseres offentlig. Denne rapporteringen vil imidlertid følge det vanlige systemet som følger av bestemmelsene, og departementet ser det ikke som hensiktsmessig med en særskilt lovregulering av spørsmålet. Opprettelsen av Mediestøtterådet får både økonomiske og administrative konsekvenser for statsforvaltningen. For det første kommer kostnader knyttet til rådet, i første rekke til honorering av rådsmedlemmene og kostnader forbundet med rådets møtevirksomhet. Hvor store kostnadene blir avhenger av hvor mange rådsmedlemmer som oppnevnes. Det er lagt opp til at det kan oppnevnes inntil syv rådsmedlemmer (inkludert leder og nestleder). I tillegg blir det behov for å tilføre ressurser til Medietilsynet, som skal være sekretariat for rådet. Medietilsynet har foreløpig estimert at det kreves to årsverk for oppgavene som følger av sekretariatsfunksjonen. Lovforslaget krever ikke økte bevilgninger. Opprettingen av Mediestøtterådet og sekretariatsfunksjonen i Medietilsynet dekkes innenfor Kulturdepartementets budsjettrammer. Loven gjelder mediestøtte, og vil derfor i hovedsak ha betydning for mediebransjen. Lovforslaget vil imidlertid ikke påvirke vilkårene for å motta tilskudd etter dagens ordninger. Dagens tilskuddsordninger videreføres uten materielle endringer, jf. redegjørelse for dette i 5.4. Lovforslaget påvirker heller ikke størrelsen på den økonomiske rammen for mediestøtten. Opprettelsen av Mediestøtterådet vil heller ikke påvirke søknadsprosessene 41 Kringkastingsloven § 2-14 andre ledd 42 Bestemmelsene om økonomistyring i staten pkt. 1.5. |
maalfrid_3161026c40939f97ef51cae24ea74b67e3f57b08_18 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.807 | - dambrudd - små dammer kan gi store flommer og ras, jfr Roppatjern i Gausdal 1976 - tette eller underdimensjonerte kulverter Det siste momentet er vanligvis den viktigste årsaken til oversvømmelser i tettbebyggelser. Slike situasjoner kan også føre til langt mer dramatiske hendelser enn lokal oversvømmelse. Et eksempel er en situasjon på Ofotbanen: En tett eller underdimensjonert kulvert under banen ved Katterat førte under en moderat flom i 1959 til at det samlet seg en innsjø på nærmere 1 mill m oppstrøms banen. Vanntrykket og eventuelt begynnende erosjon destabliserte banelegemet, slik at det brøt sammen når toget passerte. Toget sporet av, men unngikk å gå utfor (det er ca 300 m til dalbunnen), og flombølgen førte til store endringer på elvesletta i Rombaksbotn - som var imidlertid fraflyttet langt tidligere. En gjennomført ROS-analyse øker klart mulighetene for å foreta en effektiv overvåkning og gjennomføring av ekstraordinære sikringstiltak. Under Vesle-ofsen var erfaringene nokså varierende - store sett kom beredskapstiltakene sent i gang, men man unngikk alvorlige forurensningsproblemer, muligens mye på grunn av hell. SFT var tidlig i flommen ute med en generell identifisering av utsatte objekter: . (SFT, 1995a) Ikke uventet klarte de operative tjenester som har etablerte vakt og overvåkningstjenester seg bra - f.eks. kraftverk og vannverk. I følge Flomtiltaksutvalget var det vannverkenes fortjeneste at man unngikk alvorlige helseproblemer: (NOU, 1996) Av spesielle sikringstiltak for VA-anleggene kan nevnes: - Vanninntak og vannbehandlingsanlegg må være utformet og dimensjonert for å tåle flommer av en gitt størrelse. - Man må ha en godkjent reserve-vannkilde og teste jevnlig at alle komponenter tilknyttet denne alltid virker. - Brønner må sikres med tette masser rundt brønnrøret og brønntopper med elektrisk utstyr må føres over forventede flomnivåer (dersom dette er økonomisk forsvarlig). - Pumpestasjoner og renseanlegg må bygges i vanntett konstruksjon, eller så må det vurderes om utstyret med maskiner o.l. kan utføres slik at det tåler en kortvarig neddykking. - Elektrisk utstyr må legges over forventet flomnivå, eller det bør kunne demonteres raskt. - Dersom avløpsrenseanlegget ligger for lavt til at utløpet kan renne ut i resipienten under flom, må dette kunne pumpes ut dersom det ellers er mulig å holde renseanlegget i drift. - Dersom overløp på fellessystemer ligger under flomnivå, bør de kunne stenges eller ha en tilbakeslagsventil for å hindre at flomvann trenger inn i avløpsnettet. - Dersom flomvoller etableres rundt en tettbebyggelse må avløpsvannet kunne pumpes over flomvollen. Man må påse at virkningen av flomvollen ikke blir punktert av gjennomgående avløpsledninger. - Utsatte steder bør vegsluk kunne tettes for å hindre at flomvannet trenger ned fra bakkenivået via sluket til avløpsnettet. Vi ser at det etter de store flommen i USA dette tiåret blir lagt stor vekt på informasjon til publikum. Mye av dette er lagt ut på Internet. Det kan nok diskuteres hvor effektivt Internet er som kommunikasjonsmedium i en krisesituasjon - m.a. vil telefonnettet lett bryte sammen, men det kan fungere som et effektivt arkiv hvorfra lokale myndigheter og ressurspersoner lett kan hente informasjon og kopiere opp for lokal distribusjon. Et eksempel på en slik opplysningbrosjyre er gjengitt i vedlegget. |
maalfrid_a5f3ad7bd575325b1b0a51e0c93f98f692e2ab28_130 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.634 | I dette avsnittet presenteres beregninger som viser fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftssystemet når det også tas hensyn til størrelsen på den samlede husholdningsinntekten og størrelsen på husholdningen. Det er i boks 6.2 gjort nærmere rede for hvordan inntekten for den enkelte personen i husholdningen beregnes. Figur 6.4 viser det samlede nivået på skatter og avgifter per person med dagens regler, målt i prosent av den justerte inntekten og fordelt på ulike inntektsgrupper. Befolkningen er rangert etter stigende inntekt i ti like store grupper (inntektsdesiler). Husholdningsmedlemmene i eksempel 1 i boks 6.2 vil for eksempel havne i inntektsgruppe 8, og husholdningsmedlemmene i eksempel 2 vil havne i inntektsgruppe 9. Figuren viser at personer med lave forbruksmuligheter (lav justert inntekt) også har lavere skatte- og avgiftsbelastning enn personer med høye forbruksmuligheter. Mens figur 6.3 illustrerer progressiviteten i skattesystemet som skatt i prosent av skattbar bruttoinntekt, illustrerer figur 6.4 størrelsen på skatter og avgifter i forhold til den justerte inntekten, som altså i større grad er ment å gi et bilde av en persons forbruksmuligheter. Som det framgår av figur 6.4, bidrar avgiftene til å svekke progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet. Dette skyldes delvis at bruttoinntekt benyttes som inntektsbegrep i beregningene. Personer med høy bruttoinntekt betaler en større andel av bruttoinntekten i skatt enn personer med lav bruttoinntekt, og har dermed en mindre andel disponibelt til forbruk. Det er inntekten etter skatt (og sparing) som kan forbrukes, og dermed belastes med avgifter. For en person med høy bruttoinntekt vil dermed avgiftene utgjøre en mindre andel av bruttoinntekten enn for en person med lav bruttoinntekt. Dersom beregningene var basert på inntekt etter skatt (disponibel inntekt), ville avgiftsbelastningen fordelt seg forholdsvis likt i de ulike inntektsgruppene, som andel av inntekten. Beregningene er statiske og fanger dermed ikke opp utviklingen over tid. Studier viser at livsinntekten er mye jevnere fordelt enn årsinntekten, og at antall personer med særlig lav inntekt et enkelt år er langt høyere enn antall personer med særlig lav inntekt over flere år. Den justerte inntekten er ment å gi uttrykk for en persons forbruksmuligheter. En person kan eksempelvis ha lav justert inntekt fordi hennes egen bruttoinntekt er lav, eller fordi hun har forsørgeransvar for andre medlemmer av husholdningen som ikke har inntekt. |
maalfrid_957dc1ef50331bc148ac7eb52b7d82707a904690_8 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.914 | En fordeling av alle observasjonene som ble gjort (304 observerte aktivitetsminutter) er vist i figur 2. Denne figuren viser at i nesten 45 prosent av observasjonene rapporteres det at barnet sitter, at barnet står i nesten 10 prosent av observasjonen, mens i vel 35 prosent av observasjonene (25%+12%+1%) er barnet i aktivitet ved enten å gå, løpe eller hoppe/sprinte. Et sammendrag av hjertefrekvensregistreringene for hvert av de 14 barna (6 gutter og 8 jenter) som hadde registreringer for mer enn 4 timer (medianregistrert tid var 351 min) er vist i figur 3. Gjennomsnittshjertefrekvensen ligger på 124 slag/minutt. For alle barna varier hjertefrekvensen mye gjennom dagen, noe som vises på figuren ved verdien for standardavviket som varierer fra 13,1 til 25,9 slag/min. figuren viser også at det er stor forskjell mellom hjertefrekvensene hos barna. Laveste gjennomsnitts HR er på 113 slag/minutt (barn 14) som også har det laveste standardavviket, mens høyete gjennomsnitts HR er på 142 slag/min (barn 5) et barn med et standardavvik som ligger litt over snittverdien for standardavvikene (beregnet til 17,8 slag/min). Hjertefrekvenskurven for hvert enkelt barn (to kurver er vist i figur 6), viser tydelig at det er perioder der noen barn har lav HR, mens andre ikke har en slik periode med lav HR. Vi ser også at det er store svingninger i HR gjennom dagen og at det er variasjon i barnas høyeste HR-verdier. |
maalfrid_4067e3adbd762d9cdbd6015b439ba97a825d69cb_221 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.585 | lAzegedistril:ter. Tilsvarende Herreder, Flad('- i)ele. deraf , indhold og Bykonutt tiller. kilt.' ,Tilstedev. lndb. 3d ie _De ember 1900. C3 ':.f) r...4 ;.,;'4) E.." 674,11 : 3 107,27; 3. Somlre Osterdalen i Elverum Vaaler A asnes Hof 4. Tryssil Tryssil Drevsjo Kapeldistrikt af Øvre Rendalen Øvre Engerdalen Kapeldistrikt af Ytre Rendalen (i 9 7 6 3 1 3 2 1 1 1 L 1 1 1 1 2 2 51 5 4! 4 1 4 309 66 10 65 6 7 5. Rental en (i. Tonset Ovre Remlalen (I )revs.jo Kapeldistrikt un(lt.). distrikt undtaget). . ! 6 351,11! 10 370 4 - 6, 8 2208,26 3342 1 2 2 1 %) 2063,73 3 197 1' 952,15; 1 2 1 A 11 m. inset A unex til Kvikne med 523 Indbyggere borer til Opdal Degedistrikt ; Del af Tolgen H erred (med .234 Tndb. j horer til Roros Prestegjeld til Roros Liegedistrikt, — vi I ke Distrikter begge tilhorer Sondre Trondh j(nts Amt. 1) Pladeindboldet if Tryssil og Rendalen Distrikter er tilsammen 10 829,6/ km.' sy-nes i det Hele at have været noksaa tilfredsstillende. Af epidemiske Sygdomme forekom fremdeles Skarlagensfeber og Kighoste epidemisk, den førstnævnte Sygdom dog mindre udbredt end Anret forml endvidere var de. akute :Katarrer i A.andednetsorganerne og. akut Diarr6 adskillig hyppigere end i 1900, Influenza og. Lungebetændelse derimod noget sjeldnere. _Det 8nit1ede Antal funneldte epidemiske Sygdmnstilfielde og Dødsfald udgj (wde 9 499 og 330 mod henholdsvis 9 073 og. 353 i 1900. .Dodes Antal udgjorde 1 838 eller 114,4 pro mille af den beregnede, tilsi edeværeyide lliddelfolkeuue.ngde (1 27 DO). A aret forud den 15,8 pro mille. |
maalfrid_d3932d5798bc3909752066f21b57bfa9a556a6a7_3 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.895 | I løpet av 2007 deltok 8 300 personer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Av disse avsluttet eller avbrøt 2833 personer programmet i 2007. Disse utgjør det vi kaller 2007-kohorten, og i denne rapporten har vi sett på hvilket forhold de hadde til arbeidsmarkedet i november 2008. 63 prosent av 2007-kohorten var sysselsatt eller under utdanning i november 2008. 13 prosent var registrert arbeidsledig eller på tiltak, mens 24 prosent hadde annen eller ingen registrering. Tilsvarende tall for dem som gikk ut av programmet i 2006 var henholdsvis 65, 10 og 25 prosent november året etter, og for dem som gikk ut i 2005 var tallene 58, 12 prosent og 30. Andelen som gikk over til utdanning/arbeid var lavere for 2007-kohorten sammenlignet med 2006-kohorten, men det er fordi det er flere kvinner i 2007-kohorten, som trekker ned gjennomsnittet. Ser vi på utviklingen for kvinner og menn separat, så var andelen kvinner som gikk over til arbeid/utdanning 51 prosent for 2007- kohorten, mot henholdsvis 50 og 43 prosent for 2006- og 2005-kohorten. Tilsvarende tall for menn er 75, 76 og 70 prosent. Det er med andre ord små forskjeller mellom 2007- og 2006-kohorten, mens det var færre i 2005- kohorten som gikk over i arbeid/utdanning. Generelt vet vi at med økt botid blir innvandreres og flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet sterkere (Olsen 2008), og dette gjelder også introduksjonsdeltakerne. For 2005- og 2006-kohorten kan vi nå se på utviklingen over tid. Det er særlig kvinner som får en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet over tid. Av kvinner i 2005- kohorten, var 43 prosent i arbeid og/eller utdanning i november 2006, en andel som økte til 57 prosent i november 2008. Mennene har ikke hatt en tilsvarende positiv utvikling, men de startet på et langt høyere nivå enn kvinnene. Rundt syv av ti i 2005-kohorten har vært sysselsatt eller under utdanning både i 2006, 2007 og 2008. Tilsvarende utvikling ser vi for 2006-kohorten. I tillegg til kjønn og botid, har vi sett på følgende bakgrunnsvariable og hvilken betydning de har for introduksjonsdeltakernes tilknytning til arbeidsmarkedet: landbakgrunn, alder, programkommune og hvilke tiltak de har mottatt i programmet. Alder har lite å si for hvorvidt 2007-kohorten er i arbeid eller utdanning i november 2008. Men kjønnsforskjellene er størst blant de yngste. Mens det er 31 prosentpoeng flere menn enn kvinner som er sysselsatt og/eller under utdanning blant dem i alderen 18-25 år, er kjønnsforskjellen 11 prosentpoeng i menns favør i aldersgruppa 45-55 år (hvor det er få deltakere). Videre er det slik at jo flere tiltak de har deltatt i ved siden opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jo bedre resultater har de. Særlig er det mange som har gått ut i arbeid og/eller utdanning blant dem som har hatt arbeid eller privat/offentlig sektor gjennom introduksjonsprogrammet (rundt 8 av 10). Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, og innad i landgruppene er det store forskjeller mellom kvinner og menn. Menn fra Afghanistan er ei gruppe som skiller seg positivt ut (81 prosent over i arbeid/utdanning), mens kvinner fra Irak og Somalia i liten grad har gått ut i arbeid og/eller utdanning (hhv 43 og 34 prosent). Resultatene varierer også sterkt mellom programkommunene. Bærum og Sandnes er eksempler på kommuner som har hatt gode resultater over tid. Karakteristika ved programkommunene og det generelle arbeidsmarkedet beskrives i liten grad, men vi ser at de kommunene hvor sysselsettingen i befolkningen er høyest, er også de kommunene som har best resultater i introduksjonsprogrammet. Er det slik at de som flytter i større grad er uten jobb enn de som blir værende i fylket hvor de var i introduksjonsprogrammet? For å besvare dette spørsmålet, sammenligner vi sysselsettingsstatusen til de som i november 2008 bodde i fylket hvor de hadde gått på introduksjonsprogram i 2007, med dem som ikke bodde i fylket. Menn som hadde flyttet var i større grad sysselsatt eller under utdanning enn menn som ikke hadde flyttet, mens det var motsatt for kvinnene. Dette gjenspeiler trolig at et pars beslutning om å flytte oftere er relatert til mannens mulighet til arbeid, enn kvinnens. Slik var det også for 2006-kullet, men forskjellene mellom de som flyttet og de som ble var langt mindre enn for 2007-kullet. Av de som deltok i introduksjonsordningen hele kalenderåret 2008 var det 16 prosent som samtidig var langtidsmottakere av sosialhjelp. I 2007 var andelen langtidsmottakere av sosialhjelp 19 prosent. |
wikipedia_download_nbo_Monika Wołowiec_494304 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.941 | '''Monika Wołowiec''' (født 14. februar 1976) er en polsk skeletonkjører. Hun representerte Polen under Vinter-OL 2006 i Torino, hvor hun ble nummer 15. |
maalfrid_d75adbc3ef74bcd5a3a940a39f5c79669f9b4230_64 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.864 | We present simulations and characterization of gold coated diffractive optical elements (DOEs) that have been designed and fabricated in silicon for an industrial application of near-infrared spectroscopy. The DOE design is focusing and reflecting, and two-level and four-level binary designs were studied. Our application requires the spectral response of the DOE to be uniform over the DOE surface. Thus the variation in the spectral response over the surface was measured, and studied in simulations. Measurements as well as simulations show that the uniformity of the spectral response is much better for the four-level design than for the two-level design. Finally, simulations and measurements show that the four-level design meets the requirements of spectral uniformity from the industrial application, whereas the simulations show that the physical properties of diffraction gratings in general make the simpler two-level design unsuitable. © 2009 Optical Society of America (230.3990) Micro-optical devices; (300.6190) Spectrometers; (300.6340) Spectroscopy, infrared; (050.1950) Diffraction Gratings; (050.1960) Diffractive lenses; (050.1380) Binary Optics. 1. S. Ura, F. Okayama, K. Shiroshita, K. Nishio, T. Sasaki, H. Nishihara, T. Yotsuya, M. Okano, and K. Satoh, "Planar reflection grating lens for compact spectroscopic imaging system," Appl. Opt., 175-180 (2003). 2. S. Grabarnik, A. Emadi, E. Sokolova, G. Vdovin, and R. F. Wolffenbuttel, "Optimal implementation of a microspectrometer based on a single flat diffraction grating," Appl. Opt., 2082-2090 (2008). 3. R. F. Wolffenbuttel, "State-of-the-art in integrated optical microspectrometers," IEEE Trans. Instrum. Meas., 197-202 (2004). 4. O. Løvhaugen, I.-R. Johansen, K. A. H. Bakke, B. G. Fismen, and S. Nicolas, "Dedicated spectrometers based on diffractive optics: design, modelling and evaluation," J. Mod. Opt., 2203-2222 (2004). 5. E. Noponen, J. Turunen, and A. Vasara, "Electromagnetic theory and design of diffractive-lens arrays," J.Opt. Soc. Am. A, 434-443 (1993). 6. M. C. Hutley, Diffraction gratings, (Academic Press, London, 1982). 7. G. J. Swanson, "Binary optics technology: Theoretical limits on the diffraction efficiency of multilevel diffractive optical elements," Tech. Rep. 914 (Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, Mass., 1991). 8. J. W. Goodman, Introduction to Fourier optics, 2nd ed. (McGraw-Hill, 1996). |
maalfrid_d9b4b5a4817df3f65892ad812be97a071595eb52_2 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.929 | CARIES RISK IN PRESCHOOL CHILDREN 15 teristics of the family and maternal health and lifestyle during pregnancy and early motherhood. The results from the analyses exploring associations between characteristics of the family and caries development in children showed that having caries experience at 5 years of age was associated with: having one or both parents of non-western origin, having had a change in family status from two parents to one parent before 5 years of age, and having mother with low education (Table 1), when controlled for family income, older siblings, child gender and age at dental examination (73). The results exploring association between caries experience in 5-year-old children and maternal health and lifestyle showed that maternal obesity and maternal high intake of sugar and fat during pregnancy were statistically significantly related to caries experience in the child at 5 years of age (Table 1), when controlled for maternal health, smoking and physical activity, and child birth weight, prematurity and age at dental examination (74). In addition to the studies with a prospective design a random sample, 523 5-year-old children, was drawn from the same birth cohort in the Public Dental Services and used in studies with a cross-sectional design. The purpose of these studies was to describe in detail the caries situation in 5-year-old children in Norway, and to study associations between caries experience in children and characteristics of the family such as parental education and national background, and parental oral health behaviours including dental attitudes, dental anxiety, and dental attendance. The results showed associations between caries experience in children and parental education, national origin, tooth brushing habits, frequent sugar consumption, and attitudes to tooth brushing (Table 2), when controlled for parental access to dental care, previous tooth problems, satisfaction with own teeth and attitudes to sweet consumption, and child age at tooth brushing start (78). Dental attendance and behavioural management problems in children were associated with caries experience in children (Table 2), when controlled for parental national background and education, parents having a dentist to go to, and child dental anxiety (79). Children having parents with both non-western background and low education were shown to have a 12 times higher probability of developing caries before 5 years of age than other children in the Norwegian setting (78). In the Norwegian setting, several factors could be expectedtoinfluencetheassociationbetweencharacteristics of the family and development of caries in children. These factors include low caries prevalence in children,higheducationallevelintheNorwegianpopulation and the dental service which offers comprehensive and free dental care to children from an early age. Caries prevalence among children in Norway is low andskewed(8,78),andthemajorityofpreschoolchild- # Multivariate logistic regression analyses of associations between caries experience in children and structural characteristics of the family and maternal health and lifestyle.ProspectivestudiesbasedondatafromtheMoBastudy and the Public Dental Services (n = 1348) (73,74). OR 95% CI Family status from pregnancy to age 5 No change (ref) Change Maternal education High (ref) Low Parental origin Both western (ref) 1.1–3. 1.3–2. 1.6–7.3 Maternal dietary sugar (% of energy intake) < 10 (ref) ≥ 10 Maternal dietary fat (% of energy intake) < 35 (ref) ≥ 35 Maternal BMI Normal (ref) Overweight Obese Maternal education High (ref) Low Parental origin Both western (ref) 1.0–2.5 1.3–4. 2.8–10.6 ref = reference category Multivariate logistic regression analyses of associations between caries experience in children and family characteristics, parental oral health behaviours and attitudes. Cross-sectional studies at child age 5 years (n= 523) (78, 79). OR 95% CI Parental origin Both western (ref) One or both non-western Parental education Both high (ref) One high, one low Both Low Parental tooth brushing frequency Twice a day or more (ref) Once a day or less Parental sugar containing soft drink Once a week or less (ref) Several times a week "It is worth battling the child for tooth brushing" Agree (ref) 2.1 3. 2.5–9. 1.1–4.0 1.6–5. 1.0–4. 1.1–6.9 Missed dental appointments in children No (ref) Yes Behaviour management problems No (ref) Yes Parental education High (ref) Low Parental origin Both western (ref) 1.8–8. 1.0–5. 1.6–4. 2.6–9. |
maalfrid_ff8c95bc3cc1d564fddc975328b48e2211d8645d_112 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.834 | Danmarks Udførsel til Tyskl and i Aaret 1896: Fede va rer. Flæsk og Skinker 46 215 Cnt., Kjød, alle Slags 83 498, Smør (i alm. Emball.) 1 853, Do. (i herm. Daaser) 19 384. Levende Kreaturer. Heste 15 473 Stk., Oxer og Kjør 90 601, Kalve 909, Faar og Lam 160. Fonds og Aktier i 1896: I Aaret 1896 har Omsætningen paa den herværende Bors i nor ske Papirer været hoist ubetydelig, der noteres officielt nu kun et eneste norsk Papir, nemlig: 3 1/2 % norske Hyp. Obligation af 1885-86. Disse Papirer havde i Begyndelsen af Aaret en Kurs af 98 A. 98V2 go medens de ved Udgangen af Aaret 1896 noteredes 96V, A, 98 go, men Omsætning har ikke i al Fald officielt, fundet Sted, ligesaalidt som der er blevet Omsætning bekjendt i andre norske Værdipapirer. Hvad svenske Papirer angaar, da kan Omsætningen i saadanne her paa Børsen vurderes til ca. 200 000 Kr. for Aaret 1896. Dette Belob er udelukkende blevet opkjobt her paa Børsen for svensk Regning og omfatter folgende Papirer : 5 % Goteborg Kom. Obligation af 1869 til en Gjennemsnitskurs af 105 1/2 °Ap 5 Goteborg Kom. Obligation af 1873 til en Gjennemsnitskurs af 109 A, 109 1/2 oh, 4 go Stockholms Kom. Obligation af 1880 til en Gjennemsnitskurs af fra 103 1/2 til 104 oh. I andre svenske Papirer som noteres paa Kjøbenhavns Boy's, nemlig : 3 1/2 (ro Stockholms Kom. Obligation af 1887, 5 9i, Do. Do. af 1869, 3 1/2 Stockholms Hyp. Obligation af 1886, 4/2 (Yo Do. Do., 4 (3 Skaanske Do. Do., har der ikke vitterligt fundet nogen Forretning Sted i Lobet af Aaret 1896, ligesaa lidt som det er muligt at konstatere nogen Kurs paa disse Papirer for det forløbne Tidsrum, da der aldrig saa at sige bar været hverken Kjober eller Sælger i Markedet. Hosten 1896. Ifølge de fra samtlige Amter indkomne Beretninger maa Høsten i 1896 i sin Helhed betegnes som en Middelhost, snarere lidt over end under. Udbyttet har nemlig for Vintersædens 'Vedkommende været særdeles tilfredsstillende, for Høets en god Middelhøst med meget god Kvalitet og for Kartoflerne og de øvrige Rodfrugter et Middelaars Afgrøde. Derimod har Vaarsceden hvad Mængden angaar, ikke naaet at give en Middelhost, medens Kvaliteten har været god. Udbyttet af Bælgsæd, Boghvede og Handels-. planter maa gjennemsnitlig sættes under et Middelsaar. |
maalfrid_0a5e5f7be4f8f0ce9bb1dab0bd9f4f42ce33a042_23 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.915 | Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned siden 1970-tallet, er det fremdeles slik at de fleste dør av hjerte- og karsykdommer. Og det er fremdeles mye som vi ikke forstår når det gjelder utbredelse av hjerte- og karsykdommer og av årsakene til disse sykdommene. Årlig brukes i størrelsesorden to milliarder kroner over trygdebudsjettet til behandling av risikotilstander som høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol, og behandlingsomfanget øker fra år til år. Behandlingskvaliteten av høyt blodtrykk var noe av utgangspunktet for HUNT 1, og ved alle HUNT-undersøkelsene er det målt blodtrykk og det er registrert forekomst av hjerteinfarkt, angina pectoris, og hjerneslag. Ved HUNT 2 og HUNT 3 er det også målt total kolesterol, HDL og triglyserider. En rekke andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er dessuten målt eller registrert ved alle HUNT-undersøkelsene. Ved HUNT 3 er det gjort maksimalt O2-opptak på flere tusen deltakere, noe som bl.a. kan sammenholdes med egenrapportert fysisk aktivitet. Det er etablert et diagnoseregistre for hjertefinfarkt og for blodpropp (venøse tromboser og lungeembolier), og det er gjort assosiasjonsstudier for å forstå mer av mekanismene bak dannelsen av tromboser. • På 1980-tallet hadde de allmennpraktiserende legene funnet de fleste pasientene med høyt blodtrykk, slik at det ikke var nødvendig med spesielle screeningundersøkelser. • Friske som fikk påvist høyt blodtrykk fikk en lett forbigående reduksjon i livskvaliteten, men den normaliserte seg etter kort tid. • Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerneslag hos kvinner • Både nedsatt nyrefunksjon og små mengder protein i urinen (mikroalbuminuri) er uavhengige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. • Dersom de internasjonale retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdommer ble praktisert, ville de alle fleste nordmenn bli klassifisert som høyrisikopasienter. Sammen med de lagrede serumprøvene, som kan analyseres på ei rekke faktorer, og fullblodprøvene som kan gi DNA, er det store muligheter for å studere både hvordan forekomsten av hjerte- og karsykdommene har endret seg over tid og hvordan risikofaktorene har endret seg. Og det gir muligheter for å studere videre på hvilke mekanismer, både miljømessige og genetiske, som ligger bak utvikligen av hjerte- og karsykdommer i moderne tid. |
maalfrid_a52eac639cd3e729abec047a0e841ec112ebde2c_158 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.11 | MALSELV uTm LENGTH Km AREA KM2 R REMARK COD . 192800 684435 34WD183726 -5'S1410 960 2 1140 160853 2 1.5 . 34WDR2150 N . NENE1530 1200 3 1320 070854 4 1.8 1. 34WD82714 EE1260 1110 3 1200 3 .4 . 684850 34WD82634 NEE1290 1110 3 3 .9 . 185540 684810 34W081634 EE1230 1080 3 1140 070854 . |
digibok_2014030748025 | books | 1,896 | da | 0.704 | Olav i Bakken, Grannen hans. Gunhild, Olavs Kona. Møtestad: Ein Bjørkelund nær ved Husom paa Hermanns Gard. Ein Benk midt paa Staden. Sumarkveld. Alle .Medspelande tala i Landsmaalet, so nær som Hermann. Det er daa sant, som dei segja, at Flaaviki er vænaste Heimstaden i Bygdi. Her er nokot til aa trøyta seg etter her. Det er baade denne Bustaden, og so er det denne væne Gjenta, som kjem til aa erva baade Gard og Grunn. Det er tvo store Ting; eg veit mest inkje, kven som er størst; for ei slik Gjenta kunde ein vilja hava, um ho ikkje aatte Skoen paa Foten. Og no vonar eg mest, at eg skal faa henne og. Han Hermann heve ikkje nokot imot di, og so er det Spursmaal um, kvat ho vil sjølv. Ho læst no so, at ho ikkje vil hava meg; men det trur eg ikkje nokot paa; for desse unge Vækjorna skal no altid vera kræsne og vandsame, maa.vita; dei ganga der og venta paa nokot stort, men nåar so det store inkje vil koma, so faa dei nøgja seg med nokot mindre. Og no heve eg gjenget her so lenge og luskat, at Folket trur det er avgjort med oss tvau, og at me er Festarfolk; det trur no heile Grendi, og so vilde det vera Skam, um det ikkje vardt nokot av di. No lyt eg tala med Faer hennar og driva paa, at det kann verda avgjort fyre Aalvora; for elles er det mangt, som kann koma i Vegen, nåar det drygjer for lenge. Men der ser eg, han kjem gangande med same. No lyt eg vera fin. Ja, eg gjekk her og saag ut yver Aakrarne. Eg tykkjer, d'er ein Hugnad aa sjåa paa Grødet, kor vænt og fagert det stend paa Marki. Ja, det kan ikke negtes, her staar et vakkert Grøde. Faa vi nu bare en god Høst, saa vil der blive noget af dette. Det er no allstad vænt med Vokstren i Aar; men so er det daa ingenstad slikt som her; det syner seg der, som er Folk, som kann driva Jordi paa rette Maaten. (Avsides). Eg lyt no gjøla noko-litet. Aa ja, det skulde man tro; men imidlertid har jeg dog ikke seet den Fremgang, som jeg ventede, der maa være noget galt med Jordbunden, hvad det nu kan være. Jeg syntes meget godt om dette en Tid, men nu ønsker jeg næsten, at jeg ikke havde befattet mig dermed. Disse Smaabefordringer due ikke til noget; man burde gjøre noget stort; men dertil behøver man Penge, eller rettere sagt: en Kapital, og saadant er ikke saa let at opdrive. Det er no so med dette Jordbruket. Det vil myket til, og so er det so myki Umsut med di ogso. aa leggja attaat, so vilde de visst ikkje standa uppraadd fyre det. Der er fulla dei, som vilde vera glade og fegne, nåar dei slapp inn i eit slikt Rom. Det var maaske det bedste at lave det saaledes. Jeg har tænkt paa det; men jeg har ikke rigtig bestemt mig endnu. Det er sant, um eg skulde vera so djerv aa spyrja: Heve de tenkt nokot paa det, som me talade um no sidst? Naa, du mener vel dette her med min Datter? Jo, jeg har rigtignok tænkt paa det; men i slige Ting maa man give sig Tid og betænke sig vel. Men du har jo seiv talt med hende; veed du nu, hvad hun seiv synes om det? Eg er ikkje viss paa det; men eg tenkjer no so, at ho vil fyrst høyra, kvat de vil sjølv, og sidan vil ho retta seg etter di. Ja, ja, saa kan vi forhandle denne Sag en anden Gang. Jeg skal tale med hende derom. Det var myket snildt. Og um eg daa torde tenkja so stort, at de vilde telja henne til og leggja eit godt Ord til fyre meg, so skulde eg vera rett inderlege glad. Men no torer eg ikkje hefta dykker lenger denne Gongen. Far vel! (Gjeng). med at tale peent og efterligne os dannede Folk; det viser da altid en vis Respekt for Dannelsen, og saa kan der da være Haab om at lede dem, at paavirke dem, at have Indflydelse paa dem. Trond er nu ogsaa en Klodrian ligesom de andre; og desuden forstaar han ikke at gjøre sig elsket af et Pigebarn. Men det er Ulykken, at jeg netop trænger til en Mand, som har noget at gjøre med, og derfor maa jeg være nedladende og holde gode Miner. Trond faar baade Gaard og Formue; der vilde jeg altsaa være sikker, enten det nu gik saa eller saa med det øvrige, for Exempel med denne Odelssag, som jeg nu faar paa Halsen. Det var da ogsaa et Vovespil af mig at kjøbe denne Gaard uden at være sikker paa, at der ikke fandtes nogen Arving. Rigtignok hørte jeg, at der havde været en Arving; men han var jo borte for længe siden; han havde reist til Amerika, ja han skulde endog være omkommen paa en Reise, blev der fortalt; og saaledes holdt jeg mig ganske tryg. Nu kommer man og fortæller mig, at denne Arving er i Live, og at han endog er hjemkommen for at gjøre sin Ret gjældende. Men han skal ikke glæde sig for tidlig; for det kan nok hænde, at hans Ret er forspildt. Faer, der var ein Mann upp i Garden, som vilde tala med deg. Aa, det er vel ikke noget, som det haster med. Hør ( nu, Inga, jeg tænkte just paa at sige dig noget. dig; han har formodentlig talt med dig ogsaa, og hvad har du da svaret ham? Ja, men det var stygt af dig; det skulde du ikke gjøre. Om det nu ikke var saa ganske rigtig efter dit Tykke, saa skulde du alligevel være høflig og sige noget vakkert, for Exempel, at du behøvede Tid til at betænke dig, eller noget sligt. Ja, men kvi skal ein no fara so og gjøla fyre Folk, nåar ein inkje meiner nokot med di? Ja, ser du: der er mangt, som man ikke skjønner i Ungdommen; men det kommer dog med Aarene; blandt andet lærer man, at et godt Udkomme er altid det fornemste. Da jeg for nogle Aar siden sluttede med Landhandleriet og flyttede hid, mente jeg, at alting nu skulde gaa for sig saa fortræffeligt; men det har desværre ikke gaaet saa godt, som jeg tænkte; det gaar til Atters, eller rettere sagt: det gaar tilbage. Naar vi nu kunde komme i Forbindelse med en Mand, som eier noget, saa kunde vi snart oprette de faldne Sager og være lykkelige paa alle Sider. Og derfor synes jeg, at dette Tilbud ikke er saa ganske at foragte; vi kunde maaske engang angre paa, at vi havde forkastet det. Men kunde det ikkje ogso henda, at me vilde angra paa, at me toko imot det? Naa, du vil ogsaa være klog! Aa jo, det kunde ogsaa være muligt, men det er dog ikke saa sandsynligt. Trond er dog en føielig Person, som man nok altid vilde komme tilrette med. Men sig mig nu engang: synes du da siet ikke om ham? Jeg maa rigtignok tilstaa, at der var en Tid, da ogsaa jeg havde andre Planer. Jeg tænkte nemlig, at du skulde faa en Smule Oplærelse, eller med andre Ord: en Opdragelse, saa at du kunde blive et passende Gifte, eller rettere sagt: et passende Parti, for en dannet Mand. Men Omstændighederne tillod mig ikke rigtig at fuldføre mit Forsæt, eller rettere sagt: at realisere min Idee. Din Moder var død, og saa kunde jeg ikke holde, dig inde længere. Du maatte have Selskab; du kunde ikke leve uden Selskab; og da her nu ikke var andet end bare Bondefolk, saa gik du der og tumlede omkring iblandt dem saa længe, at du blev seiv som en Bondetøs i Snak og Tale og i al din Skik. Aa ja, det er just ikke første Gang, at sligt hænder; det gaar nu saa op og ned med Folk i Verden. Ja, men det, synest eg, er ikkje nokon Skade. Eg tykkjer, det er so undarlegt, nåar eg høyrer framande Folk segja, at her ikkje er nokot Sellskap til aa finna; dei ganga der og gremja seg, at her ikkje er Folk til aa snakka med; og daa er det fullt av Folk paa alla Sidor, og so snilde og vituge Folk, som nokon kann vilja røda med. Aa ja, Barn, du har ikke Adgang til at see noget bedre; derfor synes du, at det er altsammen vel. Men siden du nu er saa vel fornøiet med Bygdeskikken, saa synes jeg netop, at en Mand som Trond ikke er saa ganske åt foragte. Imidlertid vil jeg for det første kun bede dig, at du maa være høflig imod ham og ikke vise ham saa tvært ifrå dig; for Resten behøve vi ikke at haste med nogen Afgjørelse. Men nu maa jeg hjem og see, hvad der er at gjøre. (Gjeng). Jau, det skal vera Hugnad! Men det kann no vera, nåar det ikkje er verre. Eg lyt no freista aa vera lika blid med honom som med andre; men nokot meir kann eg no ikkje lova. Nei, eg heve seet andre Gutar, som eg likar betre. Eg saag endaa ein i Dag, som eg tykte var vænare en alle hine; men det var ein framand, som eg ikkje kjende, og difyre er det ikkje nokot til aa tenkja paa. (Gjeng). Aamund. (Sidan) Inga. Aa, so skulde eg daa vera so lukkeleg, at eg fekk sjåa atter gamle Fødestaden endaa ein Gong! Det er lenge no, sidan sidst eg var her; men so er det og so myket større Hugnad til aa leita upp atter dei gamle Tufterna. Aa, eg er so inderlege glad. (Syng). aldri saag eg slike hyggjelege Ting. Ja, myket hev' men her hev' eg seet del beste. Her heve alt ein vænare Lit 2 ), han gjerer meg so godt i Hjarta; • her er det rett, som alt hadde Vit og kunde baade læ og garta^J. Folket og eg er like som eitt; Her kan eg kjenna Bygder og Bol*) og Berg i so ymsa Rader. Fjøra og Fjell og Himmel og Sol er tekkar' °) en andre Stader. Såart hev' eg saknat Heimen ei Tid, difyr er han no so kjær og so blid. Nei, utor Landet fer eg inkje, men utor Garden? ja det er ei onnor Sak. Stakkars Aamund, du gled deg paa tunt 01. Der er ingen heime, som ventar paa deg, og ingen, som vil sjåa deg helder. Der er komet nytt Folk i Faderhuset; vil du sjåa inn i det, so lyt du tigga um Lov, og det kann henda, at du inkje slepp inn eingong. Det er komet i framande Hender alt det, som du skulde hava; og det kann lett ganga so til, at du aldri fær atter ein einaste Grand, og daa lyt du fara ut-atter lika snaud, som du kom, og kannhenda ein god Mun snaudare. (Gjeng nokot tn sida). No kann det snart vera Tid til aa ganga burt paa Leikvollen og sjåa, um der er myket Folk; for der skulde vera som ei Leikstemna no i Kveld. (Syng). Naar Ungdomen sankast or Bygdi her ned til Gaman og Song etter gamall Sed, til Dans og Sprang paa den grøne Vang, daa fell ikkje Stundi lang. Dei Bygdarfolk, dei Bygdarfolk dei hava so strævall x ) ein Sumars-Bolk. Dei faa ikkje Stund til aa koma i Lag, nåar ikkje det hender ein Heilagdag; Nei, er ho alt burte, og eg fekk ikkje tala med henne? Kvat Gjenta kann no detta vera? Det var ein Song, som eg inkje hadde høyrt, og det var ein ny Tone med.- Det var liksom eit framandt Lag og eit kjendt Lag i Hop, ein Svip av Utlandet og ein Svip av Fødelandet saman-mengde. Nei, det var daa leidt, at eg skulde skræma henne; men eg kunde ikkje tala til henne, fyrr en ho var ferdug med Songen. Aa, det maa vera eit godt Hjarta; det kunde eg merka paa Laget hennar, daa ho song um Borni, kor dei lengta etter Helgi. Sjåa, der finn eg den, eg leitar etter. Eg hadde ei Von um, at du vilde taka Vegen hiit og sjåa paa dei gamle Tufterna. Giv det maa hava hendt i ein heppen Time! Du kann ikkje tru, kor glad eg heve voret sidan i Dag, daa eg saag, at du var heimkomen; for me hadde ikkje høyrt nokot um deg paa lang Tid, og det sidste, som me høyrde, var det, at du skulde vera burtkomen. Det er no so mange Drøsor, som koma inn i Bygderna; det er som Ordtøket lyder: dei ljuga so lenge, til dei tru det sjølve. Det er ikkje annat ventande, en at Folk maa tru slikt, nåar ein er so lenge burte og ikkje fær senda nokor Helsing heim. Eg hadde fulla tenkt aa koma heim-atter fyrr; men det vart ikkje nokot av di. Det er sant, eg kom ikkje til aa spyrja etter det i Stad, kor kom det til, at du vart so lenge burte? Det er snart aa fortelja. Du veit, at det var ei Tid, daa det var myket smaatt fyre Faer min; han hadde havt ymsa Uheppor og var komen i Skuld og Gjeld, og so skulde eg daa ut og tena nokre Pengar, so eg kunde hava nokot til Hjelp fyre baade meg og honom. No var det ikkje nokot til aa tena den Gongen, utan ein kom nokot langt burt; og so foor eg daa sud i Landet, og sidan bar det utanlands; Løn skulde ein faa. Aa ja, det var sant nog; det vardt større Løner, men so vardt det so myket større Utlegg med, at det vardt lenge, fyrr eg tyktest hava nokot til aa fara heim med. Og inkje fekk eg nokon Frettnad heimanfraa helder, fyrr eg [frette det, som eg minst vilde høyra; daa laut eg til aa skunda meg paa Heimvegen, men langt var det, og seint gjekk det, so eg er rædd fyre, at eg er komen alt for seint. Aa ja, det kann vera alt for sant; men so heve du daa Odelsretten til aa stola deg paa. Dei segja, at det skal vera i seinaste Laget med det ogso; d'er no alltid so, at eg heve ei Von, men nokor Vissa heve eg inkje. Ja, lat oss vona det beste daa. Elder er det ikkje so dei segja, at ein skal venta det beste og bu seg mot det verste? Eg heve høyrt det so og, at ein skal venta det verste, til ein ser det beste; og det, segja dei, skal vera det klokaste. Det kann vera det klokaste, men det er ikkje det tekkaste. Men anten det er no so elder so, du, so vilja me ikkje gjera oss nokor Sorg endaa. No i Dag vil eg, at me skal berre hava Moro og sitja saman og røda um alt det, som kann vera til Hugnad. Eg segjer det same. Vera viss paa, at den eine skynar, kvat den andre segjer. Det er lenge no, sidan eg var so heppen. Eg kom ofta i Lag med gildt Folk og hadde ymist Moro med; men det vardt aldri nokot fullkomet Skyn; nåar dei skjemtade og logo, tykte eg ofta, at der var ikkje nokot til aa læja aat; og nåar eg sjølv skulde segja nokot fyndigt og trøysamt 1 ), so var det liksom dei inkje hø3 r rde det elder visste, kvat eg meinte. Her slepp eg aa ottast fyre slikt. Ja, her skal du faa Lov til aa bruka Heimemaalet ditt. Men eg er so forviten til aa høyra, kor det stend til uti den store vide Verdi. Kann du segja meg med nokre faae Ord, kor det ser ut i dei gildaste Bygdom der? Det er snaraste aa segja, at det ser ut som i ei Maurtuva; det kryp og kravlar paa alle Kantar, det strævar og staakar paa alla Sidor; det er ei endelaus Røra, som det stend i Steinbrjotar-Visa. Ja, den Visa heve du vel ikkje høyrt; eg skal kveda henne aat deg, um du vil. Amund (syng). f raa Morgon til Kveld, ja dei træla. Dei stræva, dei stræva, det varer um Alder og Æva. paa Hus og paa Veg og paa Bryggja. All Jordi, trur eg, dei vil jamna; all Malmen, trur eg, dei vil samna Ja dei emna, ja dei emna ~) paa so mangt, som eg inkje veit aa nemna. som Hunden um Beint dei nappast. Dei strida, dei strida; Eg er so forviten til aa høyra, kor det stend til her i Bygdom. Her er vel mange Umskifte no, sidan sidst eg var her. Dei halda paa og snu og brøyta paa alle Ting i andre Land, og so er det Von til, at denne Nyfikna kunde ovra seg 3 ) her i Landet og. Aa ja, eg skulde tru det! Her er Nyfikna nog, og stundom for myket med. For d'er so leidt med di, at det, som er Gagn i, det kjem seinaste, og det, som er berre til Syn og Skin, det kjem alltid fyrst. Eg likar inkje alt, som eg ser. Tale og ymis Aatferd; men eg ser ikkje just, at dei verda visare fyre alt det. Eg høyrer, dei skrøyta av Forfederne vaare og tala fagre Ord um vaare gamle Ættarmerke; men eg er rædd fyre, at skulde det halda fram, som det stemner, so vardt det ikkje stort atter av dei gamle Ættarmerki. Dei tala um Framgang, og det kann vera godt nog; men eg synest no ofta so, at det gjeng fram paa den eine Sida og atter paa den andre; det gjeng i Ring liksom Hespetreet. Eg tenkjer, me kunde gjera lika god Framgang, um me heldt nokot fastare paa gamalt Maal og gamall Bunad. Lat oss ganga fram i det, som godt er, men ikkje ganga so, at me gløyma våar Fedra-Sed, som det stend i Visa. (Syng). Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar (som no ingen kann undrast uppaa); men det munar daa jamt, ja det munar, so det stundom er Hugnad aa sjåa. Lat det ganga fram, lat det siga! Berre eitt eg ynskjer og bed: at me ikkje so høgt maatte stiga, at me gløyma våar Fedra-Sed. Takk skal du hava. Du kann tru, det gjerer godt aa høyra atter dei gamle Tonarne, nåar ein heve voret nokre Aar burte. Hadde me voret fleire saman, so vilde eg, at me skulde setja oss til og kveda gamla Visor, so lenge til me vart trøytte. Eg vardt ikkje litet glad, daa eg gjekk fram med Leikvollen her i Stad og høyrde ei Fela; eg tykte, det drog meg, at eg skulde burt i Leikstemna og dansa. Men eg laut halda meg fraa denne Gongen; for skulde Folk sjåa, at eg er heimkomen, so hadde eg vordet so kringsett av gamle Kjenningar, at eg fekk ikkje snu meg; og no heve eg ikkje Tid til aa røda med deim endaa; for eg heve ymse Ærender, som det hastar med. Det er ventande det, at du heve mange Ærender no baade hjaa Smaafolk og Storfolk, og so gjeng det vel ikkje fort med di helder; det stend ikkje alle ferduge til aa taka imot deg; det kann ganga, som Guten song, daa han gjekk og kravde Pengarne sine: Ein Gong gjeng han og tek seg ein Tur, daa er han for full av Tankar; ein Gong ligg han og tek seg ein Lur, og daa fær du Skam, um du bankar; ein Gong sit han og et' si Steik, og daa kunde Feittet stinnast 1 ); ein Gong sit han i Femkort-Leik, og daa kunde Drykken linnast 2 ). Han heve ikkje spart Humlen, den som bryggjade detta. Ha, Ha! Nei, du Olav, du er daa lika lystig, som du heve voret. Ja-menn er eg so, alt medan ingi Uheppa slær paa. Eg tykkjer, det er stygt, nåar eg ser ymse Folk, som hava berre gode Dagar og endaa kunna ganga so grettne og grinalle, som dei vilde skræma alle Folk ifraa seg. Men det ser eg, at me faa meir Sellskap. (Avsides). Ja, det var no leidt, at ho Inga skulde vera med; for daa faa me ikkje tala um alt, som me vilde. Gunnild. Inga. Olav. Aamund. A a m U I"! d (avsides). Nei, kvar kann den Gjenta vera fraa? Gunnild. No, so skal me raakast her daa; eg hadde mest ei Von um nokot slikt. No var me tenkte paa aa ganga burt paa Leikvollen. (Avsides tii oiav). Men det var galet det, at desse tvau skulde møtast. Skulde ho no spyrja meg, kven han er, so veit eg ikkje kvat eg skal svara. OlaV (til Gunnild). Det er lika eins med meg. Me faa finna paa nokot til aa venda det av med. (Hogt). Eg skulde og hava Hug til aa ganga paa Leikvollen; men so hadde eg so myket no til aa røda med denne Mannen, at eg gløymde alt annat. Han sagde det i Stad, at hadde me voret fleire saman, so skulde me setja oss til og kveda gamla Visor; mange no som fyrr, so skulde eg fulla havt Hug til det same. Aa, du kann vel nokre Stubbar endaa, nåar du berre kjem paa deim. Er dei so trottuge til aa kveda Visor her i Bygdi no, som dei var fyrr? Inga (avsides). Han maa vera her or Bygdi. Aa, det er no so yTnist med di; det sullar og mullar kvar paa si Viis; for eg skal segja deg: me hava ikkje lært aa syngja etter Notar endaa, som dei gjera burt i Storbygdom; der kann dei inkje syngja, utan dei hava Notar; ja du veit kvat eg meiner: d'er nokot som er uppsett paa Papiir med nokre Tverstrik og smaa Klumpar i Endom, mest liksom det, som me kalla Rovetroll. Aamund. Ja, det heve eg seet nog utav. Ja. Og so vil dei ikkje vita av andre Tonar en slike, som er skrivne. Vil du syngja nokot annat en det, som stend paa Setelen, so segja dei, det er Fals og Fusk. Og so skal ein ikkje syngja, utan ein heve nokre fleire med seg; daa skal dei setja i, alle paa ein Gong, og gaula som mest dei vinna. G un nil d. Ja, men det maa vera vænt aa lyda paa. Det kann so vera; men daa høyrer du berre Læta; du høyrer ikkje eit Ord av Songen. Men bruka dei ikkje aa stevjast sume Tider, nåar dei er so i Lag i Bygdi. Aa nei, det er ikkje slikt no som fyrr; for me hava so myket annat til aa gjera no, maa vita. Me skal røda um Regjeringi og um Tingmennerne; me skal døma um ymse Diktarar og Diktarverk og um alt det, som stend i Avisom; me skal vera med i ymse Bulag elder Samlag og læra oss til aa halda Talar og drikka Skaaler og meir slikt. Ja det er sant: d'er reint galet dette, at me ikkje hava nokon Drykk fyre Handi her; for nåar Rett skulde vera, so skulde me ikkje tala eit viist Ord, fyrr me hadde eit Bord framsett og ei Kanna med Puns uppaa, so heit, at det rauk upp med Øyrom; daa fyrsta skulde me faa upp Maalet. Eg tykkjer no so, at eg tenkjer og talar best, nåar eg ikkje ser nokon Drykk. Daa er du lik meg. Aa nei, du Gunnild, eg kann ikkje segja, kor glad eg er ... . (Avsides). Hyss, der hadde eg so nær forsnakket meg. (Hogt). Men me røda um aa stevjast. Det skulde vera Moro aa freista det no med same, nåar berre Kvendfolki vilde vera med. Ja, det skulde vera det gildaste. beste Laget med Kvedingi, nåar ein høyrer baade Mannsmaal og Kvendemaal. Um det, som sviv oss fyrst i Hugen. Du, Inga, skal vera med og svara oss. Ja, men de maa ikkje koma med nokot, som eg ikkje kann svara paa. Lat oss byrja. (Syng). Hava me gløymt vaare gamle Stev, so læra me andre Gongen. (Til inga). Høyr meg, Gjenta, du er so hæv: kom, hjelp oss her med Songen. Aa, mine Visor dei er so faa, eg kann so litet kveda; Aa, her du aldri tarv vera bl]ug: me fylgja so langt, som me lika; her verd no ingen Leik so drjug, at nokon fraa tarv vika. Me møtast her i ein liten Kringa): til Gledskap alle me hika. at kvart eit Andi it er blidt og mildt, og kvart eit Ord er Gaman. Eg likar nokot av same Slag, det kjem inn-paa same Vegen. Eg tykkjer vænt tun eit fagert Lag, det gjerer meg glad og fegen. Og vænast viser no Laget seg, nåar Kvinna er med i Talen. Ei fager Gjenta, so synest meg, er største Pryda i Salen. Der skal de høyra, det er ein Gut, som kveda kann og garta. Giv, me fekk kveda den Kvelden tit! Det gjerer so godt i Hjarta. Men der ser eg, han Hermann kjem og ein Mann og daa er det best, at me tokka oss ut or Vegen; dei kunde hava nokot til aa tala um seg imillom. (Dei ganga). . Dette kunde lettelig blive os en slem Streg i Regningen. Men er du nu vis paa, at Prokuratoren skulde komme til Bøen nu i Aften? Ja det er eg viss paa; for der er tilsagt Hest aat honom. Det var da rigtig saa beleiligt, som det kunde være. (Tek upp eit Brev). Det er sandt: jeg har ikke forseglet Brevet og har ikke seet det rigtig igjennem heller; jeg skrev i saadan Hast, at det vist ikke blev alt rigtigt. Lad mig see! Aa jo, der er just ikke megen Skik paa det. Der staar: »jeg har hørt, at de skulde komme« i Stedet for: jeg har erholdt Underretning om, at de skulde ankomme; saaledes skulde det hedde. Og saa staar der: »for et uventet Tilfælde« i Stedet for: paa Grund af en uforudseet Begivenhed. Og saa dette: »der er lagt megen Omkostning paa Jordens i Stedet for: der er anvendt betydelig Kapital paa Grund-Eiendommen. Og saa staar der: »Halvdelen af den Vidde, som kunde dyrkes« i Stedet for: femti pro Cent af det dyrkbare Areal. Og ligesaa nedenfor: »dobbelt saa god som før«, hvor det skulde hedde: hundrede pro Cent bedre end fornen. Det var simpelt! Det er ikke Spor af Dannelse i det. Jeg veed ikke hvad Prokuratoren vil tænke om sligt. Men jeg har nu ikke Tid til at gjøre det om igjen; det er saavidt, at han ser Meningen, og dermed faar det gaa. Vil du nu gaa og levere ham dette. her ogsaa et Brev om Kjøbet af Gaarden, som han skulde see paa, hvis han har Tid til det. (Giv Trond Brevi). See nu til at snakke peent og ordentligt; ved du nu, hvad du skal kalde ham? Aa fy for Skam! Kan du ikke lære at sige Prokuratoren? Prokuratoren, hører du! Aa, gaa bare og skynd dig; det bliver saa ikke ret alligevel. (Trond gjeng). Disse Bondeklodser kunne dog aldrig lære at tale et ordentligt Sprog. Aa ja, der er da ikke noget at gjøre ved det; de ere saa mange, at man ikke kan faa nogen Skik paa dem; om man tåger een og tugter ham op, saa virker det dog ikke noget paa Mængden. Jeg er seiv næsten bleven til en Bonde igjen; det gaar mig omtrent ligesom min Datter, jeg har i lang Tid maattet omgaaes med bare Bønder, og saa har jeg maattet nedlade mig til at tale simpelt, saa de kunde forståa mig; derved er jeg kommen ud af den rette Maneer, saa at jeg ikke mere kan skrive til en dannet Mand, hvis jeg ikke har god Tid til at studere det ud i Forveien. Nei, det er dog sandt, hvad jeg nylig læste etsteds: Naar en dannet Mand skal bo i en Afkrog og blot omgaaes med udannede Folk, saa vil han om nogen Tid blive ganske rustificeret: ja ganske rigtig; han bliver rustificeret, ganske forrustet ligesom gammelt Jern. (Gjeng). Ja, det er leidt nog; eg heve harmast paa det stundom, eg og. Eg kann ikkje annat en harmast, nåar eg ser, kor Garden er tilstellt. Eg hadde gledt meg til aa sjåa atter den fagre Skogen og dei grøne Vollarne; men det vardt ikkje stor Fagnad med di. Det er so myket, som er umsnutt og umskapat, at ein inkje kann kjenna det atter; og so er det berre slik Umskapnad, som ikkje er nokot Gagn i. Ja, du veit, kor det er med slike Folk: d'er no altsaman galet, det som me hava gjort, og so skal det daa verda umskapat, maa vita. Og so ser eg, det vil ikkje verda nokon Framgang med di; det verd oftare berre Stakkarsdom. Eg maa segja, eg likar det so illa, at eg er mest lika glad anten eg fær nokot av denne Garden elder ei. Det er ikkje den Heimen, som eg hadde i Hugen; Ja, men du tenkjer daa vel aldri aa sleppa det fraa deg soleides vanfreistat? Det var visst det klokaste; so fekk daa kvar hava sitt i Fred. Men eg er nokot tvihugad. D'er vondt aa skilja seg fraa Fødestaden og; d'er mange Minne der, som draga Hugen heimatter. Ja det trur eg vel! D'er ingen Heim slik som Barneheimen. Og so er det no ikkje verre, en at du kann retta paa mangt og myket. Du kann spara ymse unge Tre, som renna upp; du kann taka nye Tre og setja deim, kvar du vil; so heve du Moro av aa sjåa kor dei veksa. D'er ikkje liten Hugnad det! Og difyre vil eg no, at du skal standa paa din Rett og inkje sleppa honom, fyrr en du ser Log og Dom fyre det. Eg lyt freista paa det og sjåa, um der er nokor Von fyre meg. Det var godt aa høyra; det skal du hava Takk fyre. Men det er sant: eg heve ei Ærend til ein Mann, som eg hadde so nær gløymt. Far vel so lenge. Me finnast vel snart atter. (Gjeng). Nei, her lyt eg standa ei Stund til og sjåa paa dei gamle Bjørkerna. Bjørkelunden fekk standa i Fred. Her er den vænaste Staden, som eg heve seet i Dag, og her tykkjer eg, at eg minnest Barndomen best. Aa, kor alt i Verdi er umskiftelegt! Men der ser eg ei Gjenta koma gangande, og det er den same fagre Gjenta, som var med oss her i Stad. Kvar skal eg tru, ho kann vera ifraa? Ho heiter Inga. høyrde eg, og det er det einaste, som eg veit. Ho kjem denne Vegen; ho ser vist ikkje meg. Men no skal eg daa sjåa til aa møta henne likevel. Inga. Aamund. (Sidan) Hermann). God Kveld paa nytt! Det var eit godt Møte. A4en lat meg no ikkje skræma deg, som eg gjorde fyrste Gongen i Dag. Eg tenkjer du er rædd meg endaa. Nei, langt ifraa! Nei, det er sant; me er kjent Folk no, sidan me heldt paa aa stevjast i Stad. Ja, men det vardt so litet av den Leiken; det var berre som eit litet Tiltak, og so vardt det ikkje meir. Nei, det hadde vordet større Moro, nåar det hadde vart noko lenger. Og so trur eg, at det høver ikkje rett til slik ein Sumarkveld; for daa er det so myket vænt og fagert aa sjåa paa Markom, at ein heve ikkje Hug til aa slaa seg til Ro. Det er rett. D'er Vetterkvelden, som høver best. Og so er det so godt, nåar d'er berre gamle Kjenningar saman. Men det er sant: eg sagde, at me var kjent Folk; men det var no ikkje alt so rett, for eg heve endaa ikkje fenget vita, kvar du er ifraa, elder kvar du heve Folket ditt. Eg spurde honom Olav i Stad; men so kom det nokot i Vegen, so eg ikkje fekk nokor Greida paa det. Inga! Inga! A a m u n d (tii inga). Aa ja, me finnast vel snart. (Gjeng). Hermann, Inga. Hvad Slags Kjendskab er det, du har med denne Person? Jeg saae nok, hvem du talte med. Eg veit ikkje nokot um honom, annat en ho Gunnild sagde, at det var ein av Kjenningom deira. Og endda kan du gaa og snakke saa fortrolig med ham? Ja, men han er so inderlege snild til aa snakka med. Stakkels eenfoldige Barn! De største Skjelmer kunne ogsaa være snilde at snakke med. Veed ikke du hvem han er, saa ved nok han hvem du er. Nei, han veit ikkje kven eg er; det var det han spurde um no sidst, og so fekk eg ikkje Tid til aa fortelja det. Naa, det har han ogsaa villet indbilde dig! Jo, det maa være en rigtig Lurendreier. Aa! det var da en ulykkelig Time, da det Menneske kom her paa Land. Men kvat skal no alt detta hava paa seg? Kvat Mann kann det vera, elder kvat heve han med oss? Stakkels Barn! Jeg kvider for at sige dig det. Du faar tidsnok vide det. Vi faar nok alt for god Leilighed til at kjende den Mand, baade jeg og du, desværre. (Gjeng). Nei, no veit eg daa aldri meir, kvat eg skal tru elder tenkja. Eg heve mest kunnat merka, at det var nokot, som ikkje var rett voret. Men kven kunde no tru, at ein Mann kunde vera so snild og endaa vera ein Skarv? Nei, so galet kann det no ikkje vera helder; for daa vilde ikkje han Olav og ho Gunnild hava so god Kjennskap med honom. det vera, kvat Slag det no er; kann henda det er nokot, som inkje dei andre vita. Aa nei, d'er daa syrgjelegt, at ein skal vera nøydd til aa tenkja illa um den, som ein trudde best av alle! (Gjeng). Jeg anker paa, at jeg ikke kom til at tale mere med ham. Det første Bekjendtskab lovede ikke noget godt. Det er en dristig, næsviis Knegt; og saaledes er nu disse Karle, som have været udenlands. De have ingen Respekt for Dannelsen; de indbilde sig at være jævngode med en af os. Men vi faa see til at holde dem nogle Skridt fra Livet. See der kommer han igjen. (Tii Aamund). Naa, du gaar og ser dig omkring. Ja, nu kan du da see, at Gaarden er i en anden Stand, end den var før. Aa ja, men eg vilde no helder, at han skulde vera i same Stand som fyrr. Saa? Det kan jeg tænke! Det skulde være, som han|Faer og han Bestefar havde det. Det var naturligviis galt, at man skulde gjøre et Fremskridt, en liden Afvigelse fra den gamle Slendrian. Man burde endnu en Stund have Leilighed til at glæde sig ved det gamle Svineri. Aa, det var no ikkje alt so galet med det gamle Bruket helder. Veitor, som inkje hadde gjort seg sjølve. Dei gamle hava ogso gjort Framstig og teket mange tunge Tak og aldri gjort nokot Skrøyt av di. Og dei visste aa berga seg med ein liten Gard, so at dei livde av honom og inkje trengde nokor Hjelp ifraa andre Kantar. Det er ikkje alle, som kunna den Kunsten. Naa! Saa blev da ogsaa Levemaaden derefter. Bare Elendighed og Svineri altsammen. Eg heve seet større Svineskap hjaa Folk, som laast vera gildare. Hermann (avsides). Den Karl bliver nok ikke saa let at blæsé fra sig. (Høgt). Det nytter nu ikke stort at ræsonnere om den Ting. Men hvordan tror du nu, at vi skulde forliges om Eiendomsretten? Aa, det laut no vel verda ei Raad med di. Eg vilde ikkje, at nokon skulde lida Urett. Og so laut eg no fyrst høyra, kor du sjølv vilde hava det. Hør engang: jeg liker ikke dette »Du«; vi have ikke drukket Duus med hinanden. Nei, men eg tykte at De sagde Du til meg, og difyre trudde eg, at det skulde so vera. Man maa da vel sige Du til en Bondegut. Ja, ja, det kann so vera. Det kann henda, at nåar ein Bondegut verd Landhandlar, so stig han so høgt upp um Bonden, at han ikkje meir kann hava nokot Samlag med honom. Hvad for noget? Skulde han vide noget om min Herkomst? (Hogt). Hør engang: har du været i Nærheden af Mandal nogen Tid? Ja, eg hev voret der, og eg var kjend med Folk, som var derifraa og. Se saa! Han kjender altsaa min Historie. Ja, da faar jeg nok tale i en anden Tone. (Hogt). Jeg frygter for, at jeg har fornærmet Dem, og i saa Fald maa jeg da bede om Forladelse. Men hør nu engang: jeg vil nævne et vist Tilfælde som til et Exempel. Dersom De traf en indflyttet Mand i Deres Hjembygd, og De saa vidste, at denne Mand paa et andet Sted havde gjort adskillige Dumheder, som dog senere var altsammen forladt og forglemt, hvad vilde De da gjøre med den Historie? De vilde vel ikke fortælle den til enhver, som vilde høre den? Det trur eg ikkje, at eg vilde fåast nokot med 1 ). Det, som var avgjort paa andre Stader, det kom ikkje nokon ved paa min Heimstad; berre Slarv, som var ein Mann til Skade og ingen til Bate. Men det kunde vel henda, nåar eg kom i nokon Strid med Mannen sjølv, at eg vilde lata honom høyra, at eg visste det. Elles var det ikkje nokot til aa drøsa med. Det er sandelig en bedre Karl, end jeg havde tænkt. <H©gt). Det glæder mig at høre, at De har en saadan Tænkemaade, og jeg maa atter bede om Forladelse for, at jeg ikke har modtaget Dem, som jeg skulde. De vil ellers let indsee, at det maatte falde mig lidt fortrædeligt at komme i nogen Tvist om denne Eiendom. A a m u n d. Det kann eg inkje undrast paa. Det vil altsaa være mig en Trøst, at jeg har med en saa fornuftig Mand at bestille. Og forøvrigt faa vi vel først høre, hvad Loven siger om Tingen. A a m u n d. Ja, det verd vel det rettaste, det. Og saa faa vi da tale nærmere om Sagen en anden Gang. Nu for øieblikket har jeg noget at udrette. Far vel saalænge. (Gjeng). Jau, no kom det annat Maal i Bjølla! Eg kann ikkje annat segja, en eg harmast paa all den Skamrøda um vaare Foreldre og all deira Sed og Viis. Og kvat Fyremun hava no slike Folk? Han er komen fraa ein liten Skarvegard, som heiter Saudebakken; difyre skriv han seg Sauenbach. svein nokre Aar og slog stort paa og laante Pengar og sumlade deim burt; og sidan kann det vera meir, som ikkje eg veit. Det kann ikkje hava nokot stort paa seg; men det vilde vera leidt, ura Folk her skulde vita det; for dei vilde neisa honom med di, riaar han kom i Trætta med deim. Men det skal han no inkje ottast fyre. gode Namn. Sjåa der er Mannen atterkomen. God Kveld paa nytt! No heve du vel talat med Husbonden sjølv. Aamund. Aa ja, men elles er ingen Ting avgjort. Nei, det er ikkje aa venta endaa. Men kor kjem du av det med honom? Aa, det var nokot kvast i Fyrstningi, men so vardt det linnare sidan. Aa ja, du heve no seet so mange Slags Folk, at du veit, kor ein skal greida seg. Men det er sant: eg kjenner so'lite til Ungdomen her paa Staden. Her er ei Gjenta, som eg vilde so gjerna høyra nokot um. Olav (læjande). Ei Gjenta? Hyss? Ver ikkje galen, Gut. Sjåa aldri paa nokor Gjenta, fyrr en alt annat er avgjort. Det maa vist vera ho Inga. Aa! det var leidt, at ho skulde vera fest. Ja, men det var no alltid godt aa vita, kvat Folk ein hadde fyre seg. Det var so ja, men du kunde snart faa vita det, du inkje vilde. Det er ein faarleg Ting med desse Kvendi: dei ganga der so fine og blide, som dei vilde lokka Folk inn i Fanget; men er det daa so, at du læt deg draga, so veit du ikkje av, fyrr en du stend so fast, at du kann korkje koma att elder fram. Der er ei gamall Visa um det, som du kanskje ikkje heve høyrt. Lat meg sjåa, kor ho byrjar. (Syng). med uskodd Øyk og kaat, beita i Stormen stride med styrelause Baat, renna i Kapp med Reinen, nåar Raasi 1 ) er tung og vaat det maa ein Galning vera, som so vil fara aat. Ganga og gjera seg fager og fara so fiint og smaatt, løyna sitt rette Lynde 2 ') og svika deg sidan braadt: det hev' eg høyrt so ymse, skal vera Kvende-Haatt. freista dei arme Vækjor-) det hev' eg høyrt so ymse, skal vera Karmanns-Haatt. Ganga so byrg og kræsa 3 ) fyr' Enden paa slikt eit Jag: det hev eg høyrt so ymse, skal vera Kvende-Lag. Gunn il d. og sumla Natt og Dag, koma so heim og dundra og truga med Hogg og Slag: det hev' eg høyrt so ymse, skal vera Karmanns-Lag. Endaa lyt eg no seg ja: åer er so ymse Slag. Raakar ein paa det gode, so ser ein eit annat Drag; møter det gode Hjarta eit Hjarta med same Lag; ja, daa er der ljosa Voner som Sol paa ein Sumardag. Ja, nåar dei rette møtast, so fær det sitt rette Lag. Trutt paa Vegen dei fylgjast alt utan Kiv og Klag. Ungdom og Vænleik vika, men Hjartat slær friske Slag; Det var rett! Det var det, eg vilde venta. Aa ja! Der ligg ikkje Udyr i alle Vegar. Nei, det vilde no verda alt for stridt. Men, det er sant: med alt detta kom me burt ifraa det, som eg vilde spyrja um. Olav (avsides). Eingong lyt han no vita det, anten det so er vel elder illa. (Hogt). Det var so, ja. Var det ikkje ei Gjenta, som du spurde um? Jau, det var den, som var med oss, daa me heldt paa og skulde stevjast. Det var Motparten din. Det var Dotter hans Hermann. Dotter hans? Det hadde eg daa aldri kunnat tru. Nei, det var ikkje so godt aa sjåa helder. Ein kunde snaraste tru, at det var ei Bondetaus; for ho heve havt største Hugen til Bonde-Bunaden, og Faeren heve voret so kjær fyre henne, at han heve låtet henne raada seg sjølv. Eg skulde fortalt det, daa me møttest fyrst i Dag; men eg stod liksom fast med di; for eg kom til aa tenkja so: Her standa no desse tvo «stridande Partarne« so meinlause midt imot kvarannan, og ingen av deim veit, at den eine skal jaga den andre ut. Faa dei no vita aldri so litet, so verda dei rædde kvartannat, og so faa me ikkje meir Moro. Ja, det er eit undarlegt Tilstemne. Eg heve talat med henne seinare ogso; men endaa var eg like klok. Men seg meg no: vita de nokot, um ho er fal endaa? Det var il It aa høyra. Eg likar henne betre en alle andre, som eg heve seet baade heime og burte. Ja, daa var det tregelegt, at det skulde standa so til. Det var harmelegt! (Tii Guntuid). Nei eg heve ikkje likat detta der med honom Trond. G unn il d. Eg likar det ikkje eg helder. Men vil de vita, kvat eg trur? Eg heve eit Tvilsmaal um, at det er ikkje nokor Sanning i det. Det er nok so, at han Trond vil hava henne; men eg trur ikkje, at ho vil hava honom; og er det so, at ho ikkje vil, so verd det ikkje nokot av di. Aa, giv det var so! Men detta er ein Ting, som eg vil vita no i denne Kveld. Eg gjeng beinaste burt i Garden og leitar henne upp. Ja kunde det vera Von med detta, so var det ei stor Lukka. Og det kann eg segja deg, at det er ei Gjenta, som det er verdt aa trøyta seg etter. Det er den snildaste Ungdom, som kann ganga i tvo Skoer. Aa ja, d'er fyrst best. Men no ser eg, at her kjem Folk, og so faa me giva oss utor Vegen. Dei ganga. Kom lad os sætte os her, saa at ikke nogen forstyrrer os. Saa du traf altsaa Prokuratoren? Eg fann honom radt og. Han hadde slik Hast paa seg, at eg hadde so nær vordet for sein. Det var slemt, at han ikke havde Tid til at skrive nogle Ord til mig. Men hvad var det nu, som han sagde om Brevene? Han sagde, at det er ikkje nokot trygt aa lita paa med Jordi; for Ervingen heve endaa sin Rett uspillt, og soframt han ikkje forseinkar seg elder gløymer nokot, so heve han Vinningi. Her rna n n. Men er du nu vis paa, at du forstod ham rigtig? Ja, det er eg viss paa; for det var so greidt og tydelegt, at der kunde ikkje vera nokot Mistak. Naa, det har just ikke noget heldigt Udseende; imidlertid anseer jeg nu ikke Sagen som afgjort endda- Der vil mere til, for jeg giver mig tabt. Men det er sandt: nu skulde vi tale noget nærmere om dette Giftermaalet; jeg har talt om det med min Datter, og jeg formoder, at hun vil føie sig; Ja, men eg tykkjer, det er leidt aa bry og plaaga henne soleides. Naar ikkje Hugen og Hjartat vil den Vegen, so vilde det ikkje vera nokon Hugnad med di. Du har kanskee ikke saa megen Lyst til det nu som før? Det er ikkje fyre den Skuld: eg kann nog hava Lyst; men eg ser, at Gjenta vil ikkje lika det, og difyre heve eg tenkt meg um og sleget det fraa meg. Se saa! Jeg havde just en Mistanke om dette. Der maa være kommet noget nyt i Veien. Dette der om »Hugen« og om »Hjartat« synes mig at være nye Talemaader; det Verset stod ikke i Visen, da jeg hørte den sidst. Men jeg skal saamænd ikke gjøre flere Skridt i den Anledning. Naar jeg ret betænker mig, kan det maaske være nyttigt, at det gik forbi. Og dermed anseer jeg den Sag som afgjort. (Gjeng). Han trur, at det var berre Garden, som eg gjekk og snikte etter; men jau so-menn var det no nokot annat med. Hadde Gjenta likat meg, so hadde det alt voret avgjort longo sidan. Men eg var no ikkje god nok til det, maa vita. Eg var ikkje so spræk og spralande, som eg skulde. Hadde eg voret ein Galning og ein Sprettebasse som ymse andre, so hadde eg vel havt betre Lukka med Gjentom. Men dei kann no gjera, som dei vilja. Dei skal ikkje sjåa nokor Sorg paa meg. (Gjeng). Nei, kvar vardt det daa av denna Vækja, at eg aldri kann finna henne atter? Ikkje er ho heime, og ikkje er ho burte, og ikkje er ho nokonstad. Hadde eg endaa funnet Faeren, so trur eg, at eg vilde taka det paa Enkjemanns Viis og spyrja honom fyrst. Sjåa, der er han med same. No fær eg nøyta meg. (Tii Hermann). Tykk ikkje paa det! Eg kjem vel ikkje til nokor Uro? Aa nei, jeg kan ikke sige det. Det var kanskee noget, som du vilde tale om . . . Aa, om Forladelse! Jeg er saa vant til at sige'»Du« her iblandt Landsfolk. Ja, det er det, som eg helst vil høyra. Og eg vil so gjerna sjølv segja »Du« til den, som eg talar med. Aa ja, det kan vel gaa an paa en Maade. Her er jo mange, som sige »Du« til alle Mennesket - . Ja, det, tykkjer eg, er det greidaste av alt i Hop. ikkje, kor eg skal koma med di. Det kann henda, at det er nokot uhøvelegt; men det var no fyre det fyrste berre eit Spursmaal. Du heve ei Dotter, som er her heime . . . Ja, det er Inga, som du vistnok har seet. Eg heve baade seet henne og talat med henne; men eg var no ikkje so hæv, at eg kjende henne. Eg visste ikkje, kvat Manns Barn ho var, fyrr en no nyst. Maa eg spyrja, um ho er fest elder forlovad? Ja, hun er nok saa. Nei om Forladelse, jeg er saa fuld af Tanker —, nei, hun er nok ikke forlovet. Der har kun været talt om en Forlovelse; men hun vilde ikke rigtig samtykke, og saa blev der ikke noget af. Eg maa segja, eg likar henne so vel, at eg aldri heve tykt so vel um nokor Gjenta fyrr. Og hadde eg kunnat vita, at der var nokor Von fyre meg til aa koma saman med henne, so vilde eg halda det fyre mi største Lukka. Det var noget nyt! (Hogt). Jeg veed ikke, hvad jeg skal sige. Det er noget som jeg ikke har tænkt paa, og slige Ting burde man betænke rigtig vel. Det kunde maaske lade sig gjøre. Jeg vil tale med hende derom, eller kanskee jeg først faar tænke lidt over Tingen, og imidlertid kunde du tale med hende seiv, ja jeg mener bare: saa løselig, saa foreløbig, saa indtil videre. (Ser seg um). Hun er i Nærheden; jeg ser hende der borte. (Aamund gjeng). Naa, der træffer han hende. Det er noget nyt dette; men hvem veed, om det ikke er det bedste? Vistnok blier nu denne Mand ikke saa let at lede eller paavirke, som Trond vilde være; men saa har han da ogsaa store Fortrin fremfor Trond, og saa er der endelig denne Arveret, som her kommer i Betragtning. af dette Jordbrug og vil helst blive det kvit; og paa den Maade kunde vi komme saa peent og pynteligt fra det. Aamund er ikke nogen Hjemfødning; han har lært adskilligt ude i Verden; desuden er han en kjæk og uforfærdet Karl, som altid vil vide at hjælpe sig. Han vil blive en mægtig Mand i Bygden, en liden Høvding, en Potentat. Rigtignok lider jeg ikke denne Bygdeskik; men min Datter lider den meget godt, og det er da Hovedsagen. Og hun synes nok ogsaa meget godt om Personen; det har jeg da seiv baade seet og hørt. Jo, her har jeg ikke andet at gjøre, end at tåge imod og hjælpe til af al Magt. Det var da besynderligt, at jeg ikke skulde komme paa den Tanke før. Da kunde jeg ogsaa have undgaaet adskillig Kiv og Trætte. Naa! der kommer han allerede tilbage. Men hvad betyder det? Han er saa nedslagen. (Tii Aamund). Naa, hvad Svar fik du? Eg fekk Nei. Hermann. Det maa være en Misforstaaelse. Jeg vil tale med hende seiv. Hun er vel ikke gaaet bort? Nei. (Roper). Inga! Inga, kom hid! (Til Inga, medan Aamund gjeng nokot til Sida). Hvad er det, som nu er paakommet? Synes du da ilde om denne Mand? Nei, men eg høyrde, du tykte sjølv so illa um honom. Aa! Nu forstaar jeg. Det var den Gang det. Jeg skal sige dig: jeg kjendte ikke Manden endda. Jeg var bare i siet Humør og meget ærgerlig over, at han skulde komme hjem netop nu paa denne Tid. Han har nu engang Retten til dette Bosted, saa han gjerne kunde jage os ud herfrå, hvis han ellers har Penge til at klare sig med. Men derfor er Manden lige god; det er da ikke nogen Feil, at han er sin Faders Arving. Og saa har jeg siden lært ham bedre at kjende og har derved faaet de bedste Tanker om ham. Det er en kjæk og dygtig Mand, en prægtig Karl. Og jeg har ogsaa fundet, at han har en udmærket god Tænkemaade eller med andre Ord: en ædel, en nobel Karakteer. Inga. Aa! det var ei Synd, at eg ikkje visste det. Hermann. Bi lidt! Jeg skal forklare ham Sagen. Jeg tænker nok, at han kommer igjen. Inga (glad). Ja, men daa vil eg svara Ja. Ja, gjør det, Barn; det er det bedste for os alle sammen. Hvor er han? Naa! (Tii Aamund). Hør nu: det var, som jeg tænkte; det varen Misforstaaelse. det maatte ende med Undergang og ødelæggelse; og saa vidste hun intet videre orn Sammenhængen. Men det var nok ikke saa, at hun havde noget imod Personen; tvertimod: jeg har en liden Mistanke om, at hun har havt et godt øie til dig fra det første hun saa dig. Nei, kann det vera sant! (Tii inga). So det var ikkje so reint av Hjartat, at du svarde Nei? Og so er det meir Von, at det er av Hjartat, nåar du svarar Ja? Man kan da ogsaa see, at dette er af Hjertet. Der er saa gode Mærker, som nogen kan forlange. Jeg maa sige at jeg er ret inderlig glad over dette. Det var et meget godt Raad, eller rettere sagt: en meget heldig Plan. Vi kunde ikke have kommet til nogen bedre Endskab, eller med andre Ord: til et mere fordelagtigt Resultat. Og nu tænker jeg nok, at vi skulle forliges om de øvrige Sager ogsaa. A am un d. Ja, no vonar eg, at me kunna laga det so, at kvar er nøgd paa si Sida. Men no vilde eg berre, at han Olav og ho Gunnild skulde vera her. Ja! (Ser seg um). De er vist ikke langt borte. Jeg syntes jeg saae dem nu i øieblikket begge to. Der er de netop. Kom hid, godt Folk! No, godt Folk, skal de høyra nokot nytt. Fyre ei Stund sidan var det likt til, at her skulde verda ein Strid um Sætet paa denne Bustaden. Eg tyktest hava Retten, og denne Gjenta her tyktest og hava Retten til det. Men no hava me komet til den Endskapen, at me vilja slaa d, esse tvo Rettame saman til ein, og so vilja me setja oss baade paa same Benken og semjast som me kunna. Aa haa! Stend det so til! Jau det kann eg halda med. D'er Gut, som heve Lukka med seg. No, Olav, var eg ikkje sannspaad? Eg tyktest vita, at det skulde ganga so. Ja, kor kunde du vita det? Jau, eg ser det mest paa Augnelaget, nåar d'er Folk, som vil i Hop. Olav (til Hermann). Detta var daa rett ei gledeleg Tidend; det er visst og sant. Eg hadde so god Kjennskap med Faer hans; det var slik Umgang imillom oss, at det var, som det skulde vera same Folket. Difyre er det so, at eg unner denne Mannen so godt. Ja, det er da saa ganske naturligt. Jeg er ogsaa glad over, at Sagen kunde faa en saadan Vending. Olav (til dei andre). Ja, no vil eg vona, at her skal verda morosamt. Aa! eg er so glad og fegen, som eg finge eit heilt Rike. Hadde her voret ein Spelmann og ei Fela, so hadde eg lotet til aa dansa, so gamall som eg er. Men fyrst og fremst so vil eg no kveda. (Syng). No er alt so godt og vel, og ingen treng nm aa sukka. No er Striden tagnad! No er Ervingen komen heim og heime vil han vera. No vil han kjennast ved alle de im, som Kjensla paa honom bera. No skal Frendar finnast og gamle Segner minnast. No skal Frendar finnast o: |
maalfrid_c3be721800f0f009c8b7888054890d26842c8879_22 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.12 | Children in kindergartens, by age and county. 1975-1997 Dekningsgrad 0-5 år Percentage 0 5 years Fylke County I alt Total 0 år year 1 år year 2 år years 3 år years 4 år years 5 år years 6 år years 7 år years Uoppgitt Unknown I alt Total Med oppholdstid 31 timer eller mer pr. uke With weekly atten-dance of 31 or more hours I Prosent Per cent 1975 ......... 30 479 558 1 403 2 335 4 458 6 044 7 218 7 907 556 - 6,0 .. 1980 ......... 78 189 749 2 549 4 484 10 256 14 683 18 930 25 494 1 044 - 16,4 .. 1985 ......... 98 454 773 3 251 6 125 14 136 19 911 24 190 29 819 .. 249 22,5 11,6 1990 ......... 139 350 995 6 517 11 430 22 009 28 345 31 929 37 542 551 32 30,1 19,4 1991 ......... 150 566 1 071 7 908 14 113 25 362 30 754 34 674 36 054 529 101 32,9 21,9 1992 ......... 162 720 1 098 9 538 16 975 29 025 34 741 37 051 33 631 466 195 36,2 24,3 1993 ......... 173 386 974 11 004 19 587 31 643 37 678 40 477 31 253 400 370 39,2 26,3 1994 ......... 182 713 1 105 12 892 21 655 33 619 40 202 42 728 29 789 342 371 41,9 28,0 1995 ......... 188 213 1 139 14 000 23 664 35 164 41 815 44 758 26 854 319 500 44,1 29,4 1996 ......... 192 446 1 248 15 394 25 551 36 560 42 682 46 316 23 916 263 516 46,1 30,4 1997 ......... 184 514 1 580 18 723 29 776 40 794 45 012 47 691 660 .. 278 50,7 33,5 Østfold ...... 7 903 56 695 1 186 1 711 2 065 2 164 26 .. - 43,5 26,9 Akershus ... 20 138 159 1 928 3 051 4 226 5 047 5 659 68 .. - 50,3 40,2 Oslo .......... 23 916 322 3 438 4 393 4 994 5 212 5 304 100 .. 153 61,1 55,7 Hedmark ... 7 450 55 701 1 190 1 582 1 882 2 016 24 .. - 57,1 29,3 Oppland .... 7 111 24 522 1 037 1 599 1 845 2 058 26 .. - 54,7 18,7 Buskerud ... 8 553 77 781 1 398 1 967 2 035 2 252 43 .. - 48,0 30,1 Vestfold .... 7 378 60 596 1 073 1 716 1 874 2 015 44 .. - 45,5 29,4 Telemark ... 6 038 51 502 952 1 445 1 475 1 600 13 .. - 49,8 26,4 Aust-Agder 3 559 35 305 589 784 903 918 12 .. 13 44,3 22,7 Vest-Agder 6 118 49 536 823 1 359 1 587 1 694 20 .. 50 46,2 20,7 Rogaland ... 15 131 128 1 443 2 318 3 327 3 783 4 051 81 .. - 43,6 26,7 Hordaland . 18 041 88 1 719 2 852 4 176 4 535 4 637 34 .. - 47,9 31,5 Sogn og Fjordane .... 5 440 39 531 940 1 265 1 254 1 394 17 .. - 59,1 30,3 Møre og Romsdal .... 9 434 29 756 1 469 2 154 2 451 2 538 37 .. - 48,5 26,2 Sør- # Trøndelag .. 11 553 156 1 238 1 781 2 558 2 809 2 899 50 .. 62 53,1 32,6 Nord- # Trøndelag .. 5 620 34 487 927 1 262 1 427 1 470 13 .. - 53,7 24,7 Nordland ... 10 561 100 1 197 1 817 2 323 2 469 2 624 31 .. - 53,6 38,6 Troms ........ 6 417 82 750 1 116 1 492 1 430 1 528 19 .. - 49,2 38,9 Finnmark ... 4 062 33 584 833 840 914 856 2 .. - 58,2 51,3 Svalbard .... 91 3 14 31 14 15 14 - .. - . . |
wikipedia_download_nbo_Jabal al-Druze_385327 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.722 | Tell Qeni (1803 m) '''Jabal al-Druze''' (arabisk '''جبل الدروز''', ''Druserfjellet''), offisielt '''Jabal al-Arab''' (arabisk '''جبل العرب''', ''Araberfjellet'') er et vulkanområde sør i Syria, i As-Suwayda guvernement. De fleste innbyggerne i denne regionen er arabiske drusere i tillegg til et lite arabisk kristent samfunn. Safaittiske inskripsjoner ble første gang oppdaget i dette området. Området var en selvstyrt stat i det franske mandatet i Syria fra 1921 til 1936, ved samme navn. Tidligere ble navnet ''Jabal al-Druze'' benyttet om et annet område, som ligger i Libanonfjellene. Kart over Jabal al-Druze. Vulkanfeltet Jabal al-Druze, det sørligste i Syria, ligger påi Haurun-Druze-platået i det sørvestlige Syria nær grensen til Jordan. Det mest dominerende fjellet i dette vulkanfeltet er det 1800 meter høye Jabal al-Druze (også transkribert ''Jabal ad Duruz, Djebel Al-Arab, Jabal Druze, Djebel ed Drouz''). Det alkaline vulkanfeltet består av en gruppe av 118 basaltiske vulkaner som var aktive i nedre pleistocen til holocen. Det store sørvestlige platået er fylt med basaltiske lavastrømmer fra vulkaner som strekker seg fra nordvest til sørøst. Dette vulkanfeltet ligger innenfor den nordlige delen av det massive alkaline vulkanfeltet Harrat Ash Shamah (også skrevet ''Harrat Ash Shaam'') som strekker seg fra sørlige Syria til Saudi-Arabia. * Tell Joualine (1732) m. * Tell Sleiman (1703) m. * Tell Qleib (1698) m. * Tell Abou-Hamra (1482) m. * Tell El-Ahmar (1452) m. * Tell Abed-Mar (1436) m. * Tell Khodr-Imtan (1341) m. * Tell Azran (1220) m. * Tell Shihan (1138) m. På arabisk betyd ordet «''tell''» som regel «ås», men i Jabal al-Druze viser «''tell''» heller til en vulkankjegle. |
maalfrid_05ce57f41592e59fe652799b11ac0684b02583cc_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.924 | I forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket gjøres følgende endring: Tilskudd kan innvilges foretak som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 3 eller §4. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i denne forskriftens § 4 og § 5. Tilskudd kan også innvilges eier av landbrukseiendom dersom det foregår en produksjon på landbrukseiendommen som oppfylle vilkårene for tilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. |
maalfrid_f48af06f7d677f8e662833fc2c67d593252f5903_496 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.595 | 348 1909. Side. Juni 17. Loy om foranstaltninger mot indførsel av smitsomme sygdomme 328 August 4. Rundskr. om provisorisk koleralasaret i Tromso 340 November 17. Res. om reglement om forannævnte lov 345 19. Mars 31. Rundskr. 14. Skr. om, at læge, som veivesenet har antat, maa opgi sygdommens art 327 28. Skr. om, at værgeraadet bor gripe ind, hvor barn lider nød paa grund av mangel paa næring 328 Juni 19. Skr. om kjøbmænds salg av etsnatron 334 August 20. Skilsmisseloven 341 September 9. Skr., om bestyrer av sykehus eller fødselsstiftelse kan negte at gi oplysninger, som staar i forbindelse med uegte barns fødsel 343 10. Lov om forandring i margarinloven 343 18. Lov om sykeforsikring 345 Oktober 2. Ski% om Hyper-manganas canals crudus som desinfektionsmiddel 345 Deeember 16. Rundski. om saceharin o. I. April 7. Skr. vedkommende farlighetsresolutionen av 7. november 1908 327 Juli 2. Skr. om do 334 November 17. August 7. Ski. om, hvilken kommune skal kere utgifterne ved en tuberkuløs patients forpleining paa Egra pleiehjem 340 25. Skr. om, at lukket bentuberkulose ikke gaar ind under tuberkuloseloven 342 27. Rundskr. om tidsfristen for anmeldelser efter tuberkuloselovens 3 342 31. Skr. om tilsyn med en tuberkuløs pike, soin handler med brod 343 November 27. Skr. September 14. Skr. |
maalfrid_9d7d170e7b0d37cbf070c466201a66d195b21b82_6 | maalfrid_difi | 2,021 | en | 0.263 | 0,000 0,100 0,200 0,300 0,400 0,500 0,600 0,700 0,800 0,900 1,000 Data availability Data accessibility Government support to the re-use OECD Countries average (2014) |
maalfrid_db1a1c79275bbf86735b88b1da00a861ac91c307_72 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.772 | og kommunene kan vise til at de har tomter som har vært på salg i årevis. Bygdelivsmekleren beretter at dette dreier seg om særdeles dårlig vedlikeholdte hus og skyggetomter på steder der det har vært billig og lite konfliktfylt for kommunen å tilrettelegge. Det er imidlertid ikke dette folk på jakt etter det gode livet på landet vil ha. Attraktive hus derimot går fort unna. «Familier blir kontakta med en gang de eldre kommer på sykehjem for å høre hva som skal skje med huset.», forteller prosjektleder. Men på dette området har mye skjedd, ikke minst takket være prøvebustadpiloten i Øyfjell. Ikke bare er det kommet flere prøvebustadskisser på bordet, men flere av kommunene har nå vakre tomter å tilby. Fyresdal har for eksempel satt i gang en konkurranse blant grunneiere for å få utløst boligtomter. Den grunneieren som kommer opp med den beste tomta får gratis planlegging, det vil i praksis si en premie på kr 150.000. I Kviteseid har et privat firma nylig bygd 12 leiligheter. Ni av dem ble solgt på tre måneder og en er reservert. Dette er et eksempel som viser at attraktive boliger blir fylt, mener bygdelivsmekleren. Nitti prosent av de som henvender seg til bygdelivsmekleren har en drøm om småbruk, og blir skuffet når de som regel ikke kan tilby dette. Dette er vår egen skyld, forteller bygdelivsmekleren. " Når folk spør etter småbruk prøver bygdemekleren å undersøke hvor realitetsorientert de er. Er de klar over at småbruk nesten alltid betyr renovering og storstilt oppussing? Er de klar over at det ikke kan sammenliknes med moderne bygg når det gjelder komfort? Har de penger, har de håndverkkunnskaper, ønsker de å drive næring på gården? Bygdelivsmekleren prøver å overbevise småbruksdrømmerne om at man kan oppleve «det gode liv på landet» selv om man bor i et moderne hus. Naturen ligger rett utenfor stuedøra uansett. Vi får dem til å bryte opp fortellingen om det gode liv i konkrete biter slik at vi kan hjelpe dem på best mulig måte, forteller bygdelivsmekleren. |
maalfrid_ae0ed92d737440a7b51089f62f6d3d6f2e5f5e88_87 | maalfrid_sprakradet | 2,021 | no | 0.811 | samtalene foregår på norsk, har vært helt nødvendig for at mediene har kunnet ha denne funksjonen. Vi tror ikke at dette kommer til å endre seg i overskuelig framtid, og frykter ikke noe domenetap for norskpå dette området. For at den offentlige samtalen skulle foregå på et annet språk enn norsk, måtte det ikke bare være et klart behov for det, publikum måtte også være i stand til å diskutere sine viktigste anliggender på det andre språket. Begge deler ligger langt unna dagens realiteter. Bruk av norsk i offentlige sammenhenger gir seg slik sett selv. Ved å fungere på denne måten bidrar mediene naturligvis til å styrke og videreutvikle norsk. Men norsk omfatter bokmål og nynorsk, foruten et mangfold av talemålsvarianter. Den språklige disiplineringen i mediene, som utestenging av nynorsk fra en del riksdekkende aviser, har i dag negative virkninger på den offentlige samtalen på norsk, jamfør diskusjonen i kapittel 4. Om norsk dominerer i mediene som arena for samtale, slipper de som scene for framvisning stadig til andre språk, særlig engelsk. Det gjelder i første rekke fjernsynet, og det er ikke minst merkbart i reklame, som er et typisk eksempel på framvisning av stoff for et publikum. Men vi finner det også i mange radio- og fjernsynsprogrammer, ikke minst i underholdningsserier, i sportssendinger, ved overføring av konserter osv. Språket fungerer annerledes i offentligheten som scene enn i offentlig samtale. Siden kommunikasjonen går én vei, blir påvirkningen trolig mer utvendig og indirekte. Mest iøynefallende er spredningen av nye ord og uttrykk, ikke minst fra engelsk. Her fanger mediene opp det engelske språkets høye status, og styrker samtidig denne statusen. Til nå er dette langt på vei blitt balansert av at norsk i ulike varianterdominerer i den offentlige samtalen. Likevel må vi ikke undervurdere massemedienes betydning som arena for framvisning av språk og språks status. Det er nødvendig at også norsk er synlig og framtrer som funksjonelt i mediene, også når de fungerer som scene. I denne forbindelse vil vi igjen peke på myndighetenes og ikke minst medienes eget ansvar for å gi nynorskbrukere muligheter for å komme til orde. |
maalfrid_03227e1ea0e89110be54b4909e3231b3e352fc5a_96 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.394 | 1 2 Berles do. 4 for piger i Kristiania Frk. Rollsdo. |
maalfrid_5d6fac63ec5fd33e2c0110607006c23c61d1b1ac_21 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.804 | 23 2015–2016 Endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven m.fl. (utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i a-ordningen) A-opplysningsloven § 3 omhandler de opplysnin gene som skal rapporteres etter a-opplysnings loven. Opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten er angitt slik: «Plikten til å gi opplysninger etter denne lov omfatter opplysninger som skal gis med hjem mel i følgende bestemmelser med tilhørende forskrifter: … b. folketrygdloven §§ …, 25-1 annet ledd og 25-10, jf. § 21-4,» I Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag om å gi Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral til gang til opplysninger i a-ordningen, ble det vist til at oppgavene til Arbeids- og velferdsetatens inn krevingssentral ikke går inn under begrepet «for valtning eller beregning av ytelser» i a-opplys ningsloven § 8 første ledd. I tillegg anførte direk toratet at Innkrevingssentralens oppgaver ikke dekkes av § 21-4 hvoretter opplysninger kan inn hentes for å «kontrollere om vilkårene for ytelser er oppfylt», se punkt 4.1 foran. Departementet bemerket i høringsnotatet at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom hvem som skal få hvilke opplysninger fra registe retog hvilket formål opplysningene kan brukes til (§ 8), og rapporteringsplikten til registeret (§ 3). I forarbeidene til a-opplysningsloven er det forut satt at det ved lovendring kan åpnes for at andre etater enn Arbeids- og velferdsetaten, Skatteeta ten og SSB kan få tilgang til registeret og at de nevnte etatenes tilgang kan utvides utover det de har i dag. Så lenge de aktuelle opplysningene alle rede finnes i a-opplysningsbasen, er det med andre ord tilstrekkelig for utleveringsformål at vil kårene i § 8 er oppfylt, dvs. at det aktuelle orga net/etaten er nevnt i bestemmelsen, at opplysnin gene brukes slik det er angitt i bestemmelsen og at organet har en egen hjemmel til å innhente opp lysningene i særlovgivningen, jf. a-opplysnings loven § 8 fjerde ledd som slår fast at tilgangen til opplysninger er begrenset til de opplysninger organet har hjemmel i lov til å innhente. Departementet mente likevel at det bør skilles mellom Arbeids- og velferdsetaten (og Skattedi rektoratet og SSB) og andre etater, som eventuelt vil bli gitt tilgang uavhengig av rapporteringsplik ten til a-ordningen, som for eksempel Statens pen sjonskasse eller private tjenestepensjonsleveran dører. For de tre førstnevnte «korresponderer» opplysningsplikthjemlene (§ 3) i dag med bestem melsene i § 8 om tilgang til opplysninger. Arbeids- # og velferdsetatens innkrevingssentral er en del av Arbeids- og velferdsetaten, og det synes unaturlig at denne enheten skal behandles «annerledes» i relasjon til a-opplysningsloven enn etaten for øvrig. Det er de samme opplysningene som inn hentes i medhold av bidragsinnkrevingsloven, nemlig opplysninger om inntektsforhold. Å løsrive koblingen mellom hjemlene for rapporteringsplikt og opplysningstilgang for deler av samme etat vil derfor være uheldig, ikke minst av hensyn til for ståelsen av a-ordningssystemet som sådan. Slik § 3 i dag er formulert, med en henvisning til folketrygdloven § 21-4, mente departementet at bestemmelsen i utgangspunktet derfor burde bygges ut med en henvisning til bidragsinnkre vingsloven § 20 som er hjemmelen for Innkre vingssentralens innhenting av opplysninger fra arbeidsgiver, både i forbindelse med innkreving av feilutbetalte ytelser og ved innkreving av underholdsbidrag. I forlengelsen av dette ble det gitt uttrykk for at § 3 på tilsvarende måte bør suppleres med en henvisning til de respektive hjemlene for innhen ting av opplysninger i de aktuelle stønadslovene som etaten administrerer. Dette gjelder de lovene som ikke har en bestemmelse som gir § 21-4 til svarende anvendelse på vedkommende stønads område. |
maalfrid_3d42581f6b915354230cc16364ca65de823c0b80_9 | maalfrid_vetinst | 2,021 | no | 0.755 | tilfeller umulig på grunn av manglende datagrunnlag. Den kvantitative vurderingen vil i alle tilfeller bygge videre på elementer beskrevet i den kvalitative vurderingen, som kan da betraktes som første fase av arbeidet. Et agens defineres som fare dersom det potensielt kan innføres fra eksportland (her Nederland) til Norge via import av drektige purker eller sæd og føre til helsemessige, økonomiske eller miljømessige konsekvenser for dyr eller mennesker i Norge. I WTO/SPS/OIE sammenheng kreves det at disse konsekvenser skal være høyere enn ved handel innenfor samme land/region, enten fordi agens ikke er tilstede, eller det finnes en mildere variant, eller den bekjempes aktivt i importland/region (OIE 2011). Farer blir videre vurdert i fire ledd: Sannsynlighet for at sykdomsagens introduseres ("Release assessment") Sannsynlighet for at norsk svinepopulasjon eksponeres for smitte ("Exposure assessment") Konsekvenser ved eksponering av norsk svinepopulasjon ("Consequence assessment") Totalvurdering av risiko ("Risk estimation") En rekke elementer må finne sted samtidig for at agens introduseres. Hvis et ledd fører til at man kan utelukke risikoen for det angitte smittestoffet ved import omtales den ikke i de følgende ledd. Scenarier for hendelser ved import er illustrert i Figur 1. En vellykket import vil skje hver gang eksportbesetningen er fri for smitte, eller eksportbesetningen er smittet, men utvalget som importeres ikke er smittet, eller utvalget er smittet, men fører ikke til infeksjon av importbesetningen (mengden smittestoff som er importert er ikke tilstrekkelig for at sykdommen etablerer seg via aktuelle smitteveier). Import av sæd vil stanses hvis det påvises infeksjon med PRRSv på seminstasjonen i Nederland eller i den norske importbesetningen. |
maalfrid_7bd5aac90d4e6a34287846d4390e33dc116203b1_108 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.817 | Problemstilling og ønsket løsning Fundamentet for dammen ved Lille Trevassdalsvatnet er avdekket. Betydelig større mengder løsmasser og forvitret fjell er blitt fjernet enn det som var forventet for å få blottlagt fjell av tilstrekkelig kvalitet. Det var på forhånd utført seismiske undersøkelser, men disse viste seg ikke å danne et korrekt bilde av forholdene. Konsekvensen er en nesten fordobling av byggekostnadene for dammen dersom den bygges i en høyde tilsvarende det som er bestemt i konsesjonen (økning fra ca. 10 mill. kr til ca. 19 mill. kr). Anlegget er veiløst slik at all transport av materialer foregår ved hjelp av helikopter. Økningen i mengde vil derfor i ekstra stor grad påvirke byggetiden. For å begrense skadevirkningene både med tanke på byggetid og kostnader ber Småkraft AS om tillatelse til å bygge dammen med HRV 1,4 m lavere enn konsesjonsgitt grense. Med denne endringen vil volumet i inntaksbassenget bli ca. 360 000 m 3 mot konsesjonsgitt ca. 500 000 m 3. Det er forutsatt at Trevassdalsvatnet skal holdes minst 2 m under HRV ved forventet flom. Buffermagasin blir da ved konsesjonsgitt reguleringsgrense ca. 210 000 m 3. Dersom bassenget holdes 2 m under HRV med justert reguleringsgrense vil buffermagasinet bli ca. 130 000 m 3. Dersom bassenget holdes 2,5 under HRV blir buffermagasinet ca. 210 000 m 3. Lille Trevassdalsvatnet vil ha en begrenset flomreduserende effekt pga. det beskjedne volumet i magasinet. Den flomreduserende effekten vil først og fremst være referert til Blåfjellvatnet med 3 mill. m 3 i magasin. Med en aktiv manøvrering av begge magasinene er det fullt mulig å oppnå den flomdempingen som var en forutsetning da konsesjonen ble gitt, også ved redusert HRV i Trevassdalsvatnet. Småkraft AS mener derfor at det er fullt forsvarlig å redusere HRV med 1,4 m. Økningen i byggekostnader vil da kunne begrenses til ca. 5 mill. kr. Høydegrunnlag og reguleringsgrenser En kontroll av høydegrunnlaget har påvist en feil på 5,4 m i forhold til grunnlaget som konsesjonen er basert på for Trevassdalsvatnet og 5,2 m for Blåfjellvatnet. Dette betyr at alle høyder skal plusses på henholdsvis 5,4 m for Trevassdalsvatnet og 5,2 m for Blåfjellvatnet. Korreksjon av konsesjonsgitte reguleringsgrenser for Trevassdalsvatnet pga. endret høydegrunnlag og søknad om redusert HRV gir da følgende: Korreksjon av konsesjonsgitte reguleringsgrenser for Blåfjellvatnet pga. endret høydegrunnlag gir da følgende: Nye hoveddata for magasinene: Trevassdalsvatn Konsesjonsgitt reg. grense (moh.) Endret høydegrunnlag (m) Justert kons.gitt reg. grense (moh.) Ønsket endring i reg. grense (m) Søknad om ny reg. grense (moh.) HRV 723,0 5,4 728,4 -1,4 727,0 LRV 717,0 5,4 722,4 0,0 722,4 NV 716,8 5,4 722,2 0,0 722,2 Magasin (m 3) 500 000 -140 000 360 000 Blåfjellvatnet Konsesjonsgitt reg. grense (moh.) Endret høydegrunnlag (m) Justert konsesjonsgitt reg. grense (moh.) Ønsket endring i reg. grense (m) HRV 877,5 5,2 882,7 0,0 LRV 870,5 5,2 875,7 0,0 NV 871,6 5,2 876,8 0,0 Magasin (m 3) 3 000 000 0 Nat. vannstand kote Øvre reg.grense kote Nedre reg.grense kote Oppdemming m Senkning m Reg. høyde m Mag. vol Mill. m 3 Blåfjellvatn 876,8 882,7 875,7 5,9 1,1 7 3,0 V. |
maalfrid_da84f6d2902d5ec119c833337151633e5f8c3ac2_11 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.618 | Hva slags løsning er vi på jakt etter? |
maalfrid_13d67f8fe53b5ddf596cc64f0e93f77f36002a2e_366 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.796 | Nedenfor er stikkordsmessig oppsummert temaer som er i fokus i flere av de nordiske landenes planrevisjoner. Temaene kan være mer eller mindre fokusert, men alle er trekt fram som viktige i planlovutviklingen. – Integrering av bærekraftbegrepet, i formål og i innholdskrav. Fokus på samordning miljøvern/kulturvern/planlegging, og samordning mellom sektorer – tydelige planpremisser fra staten. – Planlegging som virkemiddel for næringsutvikling, fokus på hvordan planlegging påvirker konkurransevilkår, sammenheng fysiske og økonomiske mekanismer. Krav om effektive prosesser for prosjektutvikling. Tendens til stadig mer prosjektrettet planlegging – krever tydelig offentlig rammestyring, og offentlig fokus på fellesarealer og struktur. – Bedre kobling mellom detaljert fysisk planlegging og samfunnsmessige strukturer, i form av bedre regional og kommunal oversiktsplanlegging knyttet til bl.a. transport, by- og sentrumsutvikling, grøntstruktur med videre. Implementering av prinsippene i anbefalinger vedtatt på CEMAT-konferansen for bærekraftig romlig utvikling («spatial planning»). – Mer målrettet regional planlegging, som redskap for lokal og regional oppfølging av nasjonale mål, og som redskap for regionenes egen utvikling og samspill med kommunene. Vekt på interkommunalt planleggingssamarbeid, for eksempel felles planlegging. – Mer ansvar til kommunene, men også tydeligere nasjonale krav til innhold, og system for nasjonale planpremisser. – Utvikling av system og organer for konfliktavklaringer (domstoler eller lignende). – Spesielle fokus-punkter som går igjen er kjøpesenterplanlegging og by- og tettstedsstruktur, strandsone, energiplanlegging (gjenganger er vindmøller), transportplanlegging, tilrettelegging for boligbygging, landskapsvurderinger, byomdannelse/omstrukturering. – Mer effektiv planlegging, men også fokus på økt rettssikkerhet og bedre medvirkning. – Krav om plankompetanse, ressurser, organisering av ordninger som skal sikre kompetansen. – Gjennomgående er alle de nordiske plansystemene detaljerte i forhold til arealplanleggingen, knyttet til formål, bestemmelser osv. Det utgis i tillegg omfattende forskrifter og veiledere. |
maalfrid_0915546ddbfc53a0764490da24bac89a385577bb_35 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.869 | Prioriteringene innenfor foreslåtte rammer til stamveger er nærmere omtalt i kapittel 13. Fordeling av planrammen til øvrige riksveger omtales nærmere i kapittel 15. Tilskuddet til ferjedriften foreslås økt med 50 mill. kr per år sammenlignet med budsjettet for 2003for å bedre ferjetilbudet. Rammen er også økt noe for å gjennomføre en raskere konkurranseutsetting innenfor ferjedriften, i tråd med Stortingets ønske. Dette gjør det nødvendig med en raskere fornyelse av ferjemateriellet enn det som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2002-2011. Statens vegvesen har per i dag ikke full oversikt over hvilke behov for investeringer i ferjekaier dette vil utløse, og dette må vurderes nærmere i arbeidet med handlingsprogrammet. Det må i den forbindelse vurderes om det skal øremerkes midler til dette formålet. Videre er det satt av midler til å oppfylle krav gitt i EU- direktiv 98/18 om bygging og besiktigelse av eksisterende passasjerskip i innenriks fart, og til reduksjon av NOx-utslippene fra ferjer. Se nærmere omtale av ferjedriften i kapittel 12.4. |
maalfrid_c33cd3be64c3d6dec8cc98217b66a625d495fd60_56 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.676 | FELTREGISTRERINGER BERG OG GRUNNUNDERSØKELSER K3-B6-7 DELOMRÅDE B6 - ÅLESUND Skrentrekke berg Berg i dagen Feltregistreringer Aktsomhetsområder marin leire Interesseområde, Helning >1:15, Høyde >10 m Kartleggingsområde Kvikk leire Bløt leire Leire Friksjonsmasser Ukjent Tolkning av tidligere grunnundersøkelser Antatt kvikkleire/sprøbruddmateriale Antatt ikke kvikkleire/sprøbruddmateriale Tolkning av nye grunnundersøkelser Tegnforklaring Erfaringsmessig er løsmassekartet i flere områder upresist. Derfor er små områder med morene/bart berg etc i noen tilfelle medtatt i aktsomhetsområdene. Fordi det er usikkerheter i de kværterkartologiske kartene kan det ikke utelukkes at det kan påtreffes kvikkleire/sprøbruddmateriale utenfor aktsomhetsområdene. |
maalfrid_a89395528900abb7daea31e9a1ca7731fc46ccc3_57 | maalfrid_bufdir | 2,021 | da | 0.432 | Andelen barn med funksjonsnedsettelser som ikke går på sin nærskole øker jo mer alvorlig vanske barnet har jf. Figur 5.2. Blant barn med milde vansker går samtlige i sin nærskole, mens det er rundt 1 av 4 av de med alvorlige vansker som ikke går på nærskolen. Det er altså flere ulike faktorer som kan påvirke om en går i nærskolen eller ikke og vi skal se de mer i sammenheng med hverandre. Vi kjører derfor en regresjonsanalyse som viser hvordan de ulike faktorene kan påvirke om en går i nærskolen eller ikke. |
maalfrid_a5456b334dda9f0dc6322df713ca50bcf0455cc1_25 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.616 | Aldri 94 Én gang 2 Noen ganger 4 23 Har barnet noen gang blitt behandlet nedlatende eller krenkende ved denne poliklinikken? 45 Mange ganger 0 Aldri 85 Én gang 10 Noen ganger 5 24 Har du noen gang blitt behandlet nedlatende eller krenkende ved denne poliklinikken? 44 Mange ganger 0 Ja, passende antall timer 58 Nei, litt for få timer 32 25 Har der blitt tilbudt et passende antall timer ved poliklinikken de siste tre månedene? 44 Nei, altfor få timer 10 Ikke i det hele tatt 7 I liten grad 17 I noen grad 28 I stor grad 39 26 Får du kontakt med behandlerne utenom avtalt tid? 36 I svært stor grad 9 Nei 31 Ja, men ikke lenge 51 Ja, ganske lenge 10 27 Måtte dere vente for å få et tilbud ved poliklinikken? 45 Ja, altfor lenge 8 Bare én gang 25 2-5 ganger 70 6-12 ganger 5 28 Hvor mange ganger i løpet av de siste tre måneden har dere hatt time ved poliklinikken? 43 Mer enn 12 ganger 0 Nei, aldri 9 Ja, av og til 65 29 Deltar du/dere som foresatt(e) i samtaler ved poliklinikken? 45 Ja, ofte 27 Svært dårlig 0 Ganske dårlig 10 Både/og 16 Ganske god 49 30 Hvor god eller dårlig kjennskap har du til det tilbudet barnet får ved poliklinikken? 45 Svært god 25 Aldri 76 Én gang 11 31 Har barnet vært i kontakt med psykiatrisk poliklinikk før denne konsultasjonsperioden? |
maalfrid_9fa8ba7a13abeeb1135b7586a8f8c99aec731914_24 | maalfrid_ptil | 2,021 | en | 0.979 | A general alarm was activated at 09.33. A number of gas detectors on and immediately outside the drill floor were activated about one minute after the drillstring was raised. This led to local emergency shutdowns (ESDs) of equipment, and mustering was initiated. The riser was immediately refilled with 54 m of fluid. Casing pressure stabilised at 112 bar. Nobody suffered any physical injury during the incident. Mustering to the living quarters was implemented during the incident because of the threat of hydrocarbons (gas) outside. Personnel without emergency response duties mustered to the temporary refuge (TR) in the mess area on the main deck. Pursuant to the alarm instruction, the offshore installation manager (OIM), the barge master, the technical supervisor, the senior tool pusher, the operator's representative (drilling supervisor) and the storekeeper are to muster in the emergency response centre (by the control room). The senior tool pusher and drilling supervisor were in the driller's cabin on the drill floor during the incident and did not muster as planned in the procedure. All personnel on board (POB) were accounted for at 10.02. This process took 28 minutes, compared with the internal requirement of 12 minutes. According to interviewees, this was because representatives from the operator and equipment suppliers did not muster as specified in the plans. M/S , the area standby ship, arrived on location at 11.45. It was informed of the incident and left its position near Oseberg South at 09.40. The BOP was activated by drilling personnel immediately after the observation of a rising fluid column on the drill floor and after the string shot up. First, the AP was closed and the BSR was then activated immediately afterwards. |
maalfrid_0ddf7dd6786b106291b0b6e46f558edfdb0af0ad_1 | maalfrid_xn--miljlftet-o8ab | 2,021 | no | 0.889 | Sak 39/19 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 40/19 Godkjenning av referat fra møte 6/19 Sak 41/19 Oversikt utvikling i trafikk og inntekt i Miljøløftet etter 6. Det var sendt ut et notat i forkant av møtet om utvikling i trafikk og inntekt i Miljøløftet etter 6. april 2019. Kristian Bauge fra Statens vegvesen presenterte saken i møtet. Kristian Bauge påpekte spesielt at selv om gjennomsnittsinntekten ligger på hva som er lagt inn i prognosen så langt, må styringsgruppen være oppmerksom på at antall elbiler fortsatt stiger i samme takt som tidligere og at dette på sikt vil gi redusert gjennomsnittsinntekt i Bypakke Bergen. Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering. |
maalfrid_f99766146a74b1bd1713b2ce3d67d097cf5ad250_22 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.884 | Let be a free, contractible-CW complex. Let:be the collapse map that sends to the non-base point of, and let be its mapping cone, so that we have a (homotopy) cofiber sequence (4.1) of based-CW complexes. The-skeleton of is then the mapping cone of the restricted collapse map , for each 0. We may and will assume that each skeletonis a finite-CW complex. 4.1 For each naive-spectrum let = ( ) be the , and let=( )be the spectrum. For each genuine-spectrum let = () = () and =()= () be defined by first restricting to the-trivial universe. Furthermore, let = [ ()] be the on. This is the spectrum denoted() by B¨okstedt and Madsen [5] and()by Greenlees and May [14]. The Segal conjecture is concerned with the map Γ:induced by ( 1):=()() by passing to fixed points. By smashing the cofiber sequence (4.1) with( 1) and passing to-fixed points, we can embed this map in the following diagram, consisting of two horizontal cofiber sequences: [()] () [ ()] The adjunction counit: and the map( 1) are both-maps and non-equivariant equivalences. By the-Whitehead theorem, both maps 1:() = and 1( 1):() are genuine-equivalences. Hence we have the equivalence indicated on the left. Furthermore, there is an Adams transfer equivalence (4.2) ˜ : (Σ) [()] where ad denotes the adjoint representation of. See [18,II.2] and [14, Part I] for further details. |
maalfrid_a5d63af4efd77a77cea0d1ce883ed77246d74f8b_7 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.971 | 1. Offences reported to the police, by group of offence. 2. Offences reported to the police per population, by county. 3. Crimes investigated per population. 4. Crimes cleared up. 5. Crimes investigated in by police decision 6. Charges for crimes by police decision. Per cent. Charges for crimes by sex. |
maalfrid_94e17129be16dfd08b2add63c48e904ef0e728be_5 | maalfrid_dsb | 2,021 | cs | 0.264 | Smiehta mii sáhttá dáhpáhuvvat doppe gos don orut, mo dutnje ja olbmuide du birra sáhttá čuohcat, ja mo dii ovttas sáhttibehtet gieđahallat dan. Iskka dárbbaša go oktage veahki ja mo don sáhtát veahkehit. Bearráigeahča ahte biergasat maid plánet geavahit heahtedilis, doibmet, ja ahte don dieđát mo daid galgá geavahit. Oahpa álgoheahteveahki ja váldde čielgasa das mo du gielda addá dutnje dieđuid kriissas. |
maalfrid_cd8e600dcd32c9c357782bd3d88c2d099f46bfc3_2 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.805 | Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014–2023, (St. Meld. 26 (2012–13), ble behandlet i Stortinget den 18. juni 2013. Meldingen trekker opp mål og strategier for transportpolitikken. I tillegg beskriver meldingen regjeringens ambisjonsnivå for transportpolitikken fram mot 2023, blant annet gjennom økonomiske rammer for drift, vedlikehold og investeringer i den nasjonale transportinfrastrukturen. Gjennom behandlingen sluttet Stortingets flertall seg i hovedsak til strategiene, de økonomiske rammene og prioriteringene som ligger nedfelt i meldingen. På grunnlag av det har Jernbaneverket utarbeidet et handlingsprogram basert på føringer og prioriteringer i stortingsmeldingen. Handlingsprogrammet er utarbeidet for hele perioden 2014–2023, men det er lagt hovedvekt på de fire første årene (2014– 2017). Handlingsprogrammet er viktig for å sikre helhetlig styring og prioritering av Jernbaneverkets budsjettmidler, både med hensyn til ulike innsatsområder internt i etaten og med tanke på samordning med innsatsen i andre etater der det er felles grense- # snitt eller gjensidig nytte av samtidige tiltak. Det gjelder særlig innenfor programområdene hvor stortingsmeldingen er mindre detaljert, men også innenfor de store infrastrukturprosjektene der det er behov for å koordinere innsatsen med andre aktivitetsområder. Jernbaneverket sender med dette sitt utkast til handlingsprogram til fylkeskommunene, berørte kommuner, togselskapene og en rekke organisasjoner for innspill og kommentarer. Frist for merknader er 20. desember 2013. Vedtatt handlingsprogram offentliggjøres i februar 2014. |
maalfrid_d6ed3a480c7771c8f8652a6dfa19a3980821158c_41 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.811 | 44 2014–2015 Endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) Helse- og omsorgsdepartementet t i l r å r : At deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling). Norges Konge, s t a d f e s t e r : Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) i samsvar med et vedlagt forslag. I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer: § 1-8 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. § 1-8 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. |
maalfrid_efd3bd912fe23293205fdb78cbb46e8a5734c13a_7 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.471 | Fylkesmannen si tilråding juni 2016 side 8 av 13 Kartverket (e-post dagsett 24.05.2016) uttalar følgjande: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår frå 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven § 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjerder etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på . Kartverket føresett at kartet over verneområdet utarbeide og presenterast i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nettstaden som er vist til øver. Vidare føresett vi at vernemyndigheten melder inn namnet (nn) til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e-post - [email protected] . Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 § 12. Kartverket vil påpeke at forslaget til namn på naturreservatet (nn) ikkje finnes i Sentralt stadnamnsregister (SSR), jf. Kartverkets . SSR er Norges nasjonale register for skrivemåten av stadnamn i offentlig bruk. Registeret er oppretta i medhald til § 12 i lov om stadnamn. Når skrivemåten av et stadnamn er vedtatt etter gjennomført namnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåtar av namnet er da avslåtte former og skal ikkje brukas i offentleg samband. Kartverket føresett at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om utviding av naturreservatet. For nærmare informasjon sjå Kartverket ved Matrikkel- og stedsnavnseksjonen kan ev. kontaktast for hjelp med framgangsmåten mv. Det vises også til Språkrådets stedsnavntjeneste - # .» Norges vassdrags – og energidirektorat (brev dagsett 25.05.2016) har følgjande merknader til høyringa: «Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) |
maalfrid_8047eca9c4359c3fc6a0b88628fb35681ef5311c_249 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.83 | Håndbok V220 – Geoteknikk i vegbygging, Kapittel 9 Støttemurer og landkar Side Statens vegvesen, Vegdirektoratet – Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen 9-5 Ved valg av a skal det tas hensyn til graden av byggeplasskontroll i relasjon til overflatenivå. For støttemurer i vegnettet skal det ikke regnes med passivt mottrykk foran muren på grunn av faren for senere grøftegraving langs forkanten og Eurokodens krav er dermed ivaretatt på dette punkt. Når det gjelder sålefundamentering og bidrag fra tyngden av masser over sålenivå i bæreevneberegningen så må normalt kontrollnivå kunne sies å ligge innenfor begrepet "små variasjoner" og dermed være ivaretatt av partialfaktorene for lastvirkninger F og materialfasthet M. Ved fare for erosjon må imidlertid dette vurderes spesielt også i forhold til omfang av eventuell erosjonssikring. h) Når det gjelder forutsetningen om drenerte forhold omtalt i punkt a) så angir NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 krav i denne sammenheng. Hvis den prosjekterte konstruksjonens sikkerhet og brukbarhet avhenger av at drenssystemet er vellykket, skal konsekvensene av brudd i systemet vurderes under hensyntagen til både sikkerhet og kostnader ved reparasjon. En av følgende betingelser (eller en kombinasjon) skal oppfylles: - et vedlikeholdsprogram for dreneringssystemet skal angis, og prosjekteringen skal tillate adkomst for formålet; - både ved sammenlignbar erfaring og bedømmelse av vannet som kommer ut, skal det påvises at dreneringssystemet vil fungere uten vedlikehold. Kravet her er således en tydeliggjøring av behovet for gjennomtenkte og godt dokumenterte dreneringsløsninger. I tradisjonelle bygningskonstruksjoner av betong med krav til rissvidder er det oftest slik at dimensjonerende last ved risskontrollen er en del mindre enn dimensjonerende last i bruddgrensetilstanden. (Følger naturlig av størrelsen på partialfaktorer for lastvirkning). I geotekniske konstruksjoner med jordtrykk som hovedlast vil man lett kunne oppleve at dimensjonerende last ved risskontroll er tilnærmet like stor, eller i enkelte tilfeller større enn dimensjonerende last i bruddgrensetilstanden. Dette henger sammen med at det i bruksgrensetilstanden ofte er små deformasjoner og dermed liten mobiliseringsgrad, som igjen betyr høyt jordtrykk. I bruddgrensetilstanden aksepteres mer deformasjon slik at jordens skjærfasthet mobiliseres i større grad, og jordtrykket blir mindre. Til tross for at lastfaktorene i bruddgrensetilstanden er høyere vil man altså kunne oppleve at snittkreftene ved risskontroll er større enn snittkreftene i bruddgrensetilstand. I kapittel 1.11.1 er krav til prosjekteringsrapport omtalt. I nevnte rapporten skal alle forhold som NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 krever vurdert i tilknytning til prosjekteringen dokumenters også at forhold som ikke er relevante i tilknytning til den aktuelle konstruksjonen, er vurdert. |
maalfrid_1e41dcb981fe33c005da116f1b809df71bbca083_159 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.845 | vgutd Id 101127958439730 Forklaring Andel lærlinger som har bestått videregående opplæring på normert tid som har foreldre med videregående utdanning = Lærlinger som har bestått vgo på normert tid, foreldre m vgutd * 100/ Lærlinger som avsluttet grunnskolen for fem år siden, foreldre med vgutd Teller: Antall lærlinger etter bostedsfylke som har bestått videregående opplæring som har foreldre med videregående utdanning. Data fra SSBs utdanningsstatistikk. Nevner: Antall lærlinger etter bostedsfylke som avsluttet grunnskolen i for fem år siden, som har forledre med videregående utdanning. Data fra SSBs utdanningsstatistikk. Indikatoren viser andel elever som avsluttet grunnskolen våren 1996 og som startet i videregående opplæring samme høst, som har bestått videregående opplæring på normert tid som lærlinger som har foreldre med videregående utdanning, av lærlinger med samme bakgrunn. |
maalfrid_e4a3604230ef24e12e3cc1c438763228e12a005a_71 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.964 | Members of SOL are integrated into MUC's bachelor's as well as master's programmes. The courses are topically related to the three key thematic issues addressed in SOL's research, which is particularly obvious, for example, with respect to Sport Management. SOL focuses on public management topics, particularly with respect to municipalities and regional actors, and on sport management. The research approaches employ direct interaction with practitioners and the integration of practice into research. Apart from this, knowledge dissemination is, for example, documented by workshops with practitioners or by popular publications. The topics addressed by SOL are important with respect to the economy, society etc. which is rather obvious, for example, with respect to research on municipalities and regional public actors, given that an effective and efficient public sector is an important factor for welfare. The impact case 'New Modes of Collaboration in Maritime industries – Marco' describes a collaborative research project between SOL and the maritime industry financed by the RCN. Qualitative research methods such as in-depth interviews and questionnaires are applied. The research findings are subsequently regularly disseminated at workshops and seminars, and at conferences arranged by the industry. While the research has been conducted with the industry and the dissemination activities have been impressive, the impact of the research is not clear from the description. In the case 'Managing and governing football – MANGOVF', researchers from SOL have contributed to the public debate on football as a business and an integrated part of the experience economy during the past 15 years. Beyond increasing common knowledge about the business of sport and football in Norway, education programmes for the industry were developed and completed. The long-term perspective of research and related impact is made clear by this case. SOL addresses a rather broad range of topics within Economic-Administrative research, extending from clustering, innovation and planning in the public sector to sport management. This range leads to some tension with respect to coherence as well as mutual inspiration and learning. Moreover, there seems to be some tension between focusing on publications in internationally reputable journals and intervening in concrete contexts – both of which, however, are in line with MUC's strategic focus. While the latter tension to some extent is a general challenge in research (e.g. the rigour vs. relevance debate), it may be too demanding given the above-mentioned topical diversity of the research group. Assessment of research group: 2 - fair With respect to enhancing the scientific quality as well as the research output in a quantitative sense, SOL's research may benefit from narrowing down its topical diversity. Given the relatively scarce resources in relation to the diversity of the topics studied, it appears appropriate to focus on a few of these topics and to foster cooperation among the group members with respect to those particular topics. The Transport Research Group (TRG) at Molde University College (MUC) is a longstanding research group that has been in existence since 1970. The focus of the group' |
wikipedia_download_nbo_Mast_100720 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.822 | Seilfartøy fra middelalderen med tre master, maleri av Lorenzo Costa (1460–1535) Mast på en fritidsseilbåtFoto: En '''mast''' er en vertikal stang eller stolpe som bærer utstyr som krever høy plassering. Master er kanskje mest kjent fra båter og skip, men på land er master i utstrakt bruk som bærere av strømførende linjer (høyspentmast), radioutstyr (radiomast/antennemast) og til belysning (lysmast). Til forskjell fra stolper, søyler eller tårn, som gjerne er frittstående, har en mast gjerne avstivninger i form av barduner eller stag og vant. Denne artikkelen handler om master på skip og båter. På moderne skip kan en mast brukes til støtte for laste- og losseutstyr (bommer) og som bærer av signaler. Moderne passasjerskip har alltid én og ofte to lave master, formasten og aktermasten. Disse fungerer som fundament for radar og øvrige antenner, for navigasjonslys, lanterner og for føring av signalflagg. Dagens seilbåter for konkurranse- og fritidsbruk har som oftest master i aluminium. En del ekstreme konkurransebåter, joller og seilbrett har master i forskjellige fibermaterialer. Masten er det viktigste enkeltelementet på et seilskip. En mast skal være sterk og samtidig elastisk. Den skal i tillegg ha liten diameter og lavest mulig vekt. På seilskip er masten bærer av rær, bommer og seil. De er tradisjonelt blitt fremstilt av tre (senere av jern). På 1800-tallet begynte man å konstruere master i stål. For å oppnå den nødvendige styrke kan masten (stormasten) på gamle seilskip være satt sammen av deler fra flere enkelttrær som ble holdt sammen med masteringer av jern. Etter at man fikk vannfast lim, kunne master settes sammen av flere deler og forsterkes ved laminering. Høye master kunne være satt sammen av flere seksjoner. Undermasten hadde et mers (plattform) på toppen som også tjente som feste for neste seksjon. Klippere hadde opptil fire masteseksjoner. Forut var seilene på mange skipstyper festet til et baugspryd eller en klyverbom som gjerne er konstruert på samme måte som en mast og har felles funksjoner med en mast, men som ikke regnes som en mast fordi de ikke er vertikale. Forreste mast på seilskip med to eller flere master er som oftest fokkemast, altså en mindre mast foran den største masten, som kalles stormast. Unntak fra dette er galeas, ketch og yawl. På disse tomastede båtene er det forreste mast som er stormast. På andre tomastede seilskip er stormasten som hovedregel aktre mast. Aktre mast kalles ellers gjerne mesanmast etter gaffelseilet som står på denne, og kalles mesan(-seil). På en fullrigger har mesanmasten også råseil, og kan også betegnes jiggermast eller kryssmast. På andre skip har den akterste masten bare gaffelseil. Enkelte skipstyper som f.eks kutter og yawl har en liten mesanmast aktenfor rorstammen. Denne kalles da gjerne papegøyemast. Enkelte brigger, brigantinere og barker ble utstyrt med en ekstra mesanmast aktenom den egentlig mesanmasten. Denne masten (som konstruksjonsmessig kunne være en papegøyemast) ble kalt snaumast og båtene ble gjerne også kalt snau. Den nest akterste masten på skip med fire- eller flere master (i praksis fullriggere og barker) kalles gjerne kryssmast. På skip med tre eller flere master er den aktre masten som regel den miste fordi den får mindre støtte både sideveis av stag og vant (fordi skroget smalner mot hekken) og i lengderetningen akterover (begrenset vinkel for barduner – ingen andre master i den retningen). Den høyeste masten på skip med tre eller flere master er som regel plassert noe aktenfor midtskips fordi skoget på disse skipene har størst stabilitet i dette området. Dette skyldes skogets linjer. Hensikten med å ha flere enn én mast er at hvert enkelt seil kan lages mindre. Det blir lettere å sette og, ikke minst, lettere å berge eller reve i kuling eller storm. I sjøslag med seilskip var det også en fordel med to master fremfor én fordi skipet kunne vendes hurtigere ved hjelp av seilene. Et enkelt stort seil er likevel enda raskere, dersom det er tilpasset vindstyrken. På de største skipene i sagatiden sies det at seilet, som det bare var ett eneste av, kunne være opptil 1000 m² , og masten må da ha vært 30-40 m høy, og fortsatt var den laget av ett eneste tre. * Om skipsmaster, fra ''Store norske leksikon'' |
maalfrid_b4de84073e812ac3eada8d9789ed003087e35afc_8 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.522 | Er behandlingen under dette oppholdet frivillig eller føler du deg tvunget til å motta den? 101 Hekt frivillig 80 Ganske frivillig 10 Både/og 8 Ganske tvunget 2 Helt tvunget 0 Hvordan vil du si din helse er? 108 Svært dårlig 10 Ganske dårlig 35 Både/og 39 Ganske bra 16 Svært bra 0 Alt i alt, hvordan har du det i dag? 108 Svært dårlig 6 Ganske dårlig 20 Både/og 49 Ganske bra 23 Svært bra 2 Hvordan vil du si din helse er? Utmerket 3 Meget god 18 God 38 Nokså god 31 Dårlig 11 Er du kvinne eller mann? Kvinne 74 Mann 26 Hva er din alder? 18-24 år 6 25-44 år 54 45-66 år 40 67 år eller eldre 0 Er du gift/samboende? Ja, gift 38 Ja, samboende 20 Nei 42 Hvilken utdanning har du? Grunnskole 7 Videregående skole 33 Høyskole eller universitet 59 Har du vært innlagt på en psykiatrisk institusjon før denne innleggelsen? |
maalfrid_cd485e0d3e05805e4a57c7fc93999b3d40834323_0 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | no | 0.429 | Dato Navn Kort beskrivelse av endring 17.10.17 Bent-Håvard Sollid Første utgave. 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 2 Komme i gang, bruksanvisning .......................................................................................... 1 3 Vedlikehold ........................................................................................................................ 2 4 Teknisk informasjon ........................................................................................................... 2 4.1 Montering, vanlig madrass ......................................................................................... 2 4.2 Montering, rammemadrass ......................................................................................... 2 4.3 Resirkulering .............................................................................................................. 2 4.4 Tekniske data .............................................................................................................. Dette dokumentet beskriver P114A risteføler som er en føler beregnet for å detektere epilepsi anfall. P114A risteføler er en del av Picomeds utvalg for utstyr brukt til varsling. Den kobles til sengemonitor (P154) som analyserer signalene og eventuelt aktiverer varsling av anfall. I pakken med P114A risteføler følger det og med en bit med skumgummi. Dessuten trengs en sengemonitor som skal varsle videre samt en mottaker som kan motta varsel. Risteføleren er bare en av flere komponenter i et system for epilepsvarsling. Se dokumentasjon for de andre komponentenen for å deaktivering av varsling etc. |
maalfrid_d4db1a5f02e94e6e2cec89e72feb1aae1a8db509_17 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.41 | Care -0.019* -0.033*** -0.002 -0.045** -0.050** -0.075** (0.011) (0.013) (0.021) (0.022) (0.023) (0.032) Male -0.003 -0.011 -0.023 0.023 -0.003 (0.013) (0.020) (0.022) (0.024) (0.013) Capital 0.023 0.005 0.000 0.033 0.023 (0.016) (0.026) (0.030) (0.027) (0.016) High income 0.008 -0.184*** 0.026 0.181*** 0.009 (0.022) (0.050) (0.036) (0.030) (0.022) Low income -0.588*** -0.554*** -0.608*** -0.598*** -0.586*** (0.019) (0.037) (0.030) (0.032) (0.019) High education 0.042*** -0.014 0.071*** 0.035 0.043*** (0.013) (0.022) (0.023) (0.024) (0.013) Low education -0.094*** -0.094** -0.105* -0.110** -0.093*** (0.026) (0.039) (0.057) (0.043) (0.026) Married 0.038*** -0.006 0.090*** 0.034 0.038*** (0.014) (0.021) (0.025) (0.026) (0.014) Age 0.076*** 0.055*** 0.073*** 0.093*** 0.076*** (0.003) (0.006) (0.006) (0.006) (0.003) Age -0.001*** -0.001*** -0.001*** -0.001*** -0.001*** (0.000) (0.000) (0.000) (0.000) (0.000) Sweden 0.130*** 0.132*** (0.014) (0.014) Norway 0.008 0.010 (0.015) (0.015) Observations 6105 6105 1704 2325 2076 6112 Standard errors in parentheses. *** p<0.01, ** p<0.05, * p<0.1. Dependent variable: Employed. Marginal effects after probit regressions.. |
maalfrid_72aa91ab7f632657df5bc2900bb51131999999ec_22 | maalfrid_sprakradet | 2,021 | nn | 0.61 | Dei tilsette i tingretten meiner lovspråket i høgste grad treng modernisering, og at ein del termar er vanskelege å forstå, òg for profesjonelle brukarar. Dei attlevande skildrar lovspråket som komplisert og «ekstremt frustrerande». Dei meiner det er bortkasta tid å prøve å lese på eiga hand, og at ein er «hjelpelaus» utan juristhjelp. Arvemottakarane meiner at lovspråket er tungt og vanskeleg, og peikar på at juridiske ord ofte betyr noko anna enn i daglegtalen. Dei meiner det må vere mogleg å gjere lova mindre komplisert. Eit anna tema i den same undersøkinga er vanskelege ord og uttrykk: Dei tilsette i tingrettane opplever at mange av dei nynorske termane er gammalmodige. Dei attlevande peikar mellom anna på at uskifte og skifte er ord som verkar framande. Arvemottakarane syns òg at skifte er ein vanskeleg term. Arvelova, som er undersøkt ved NTNU, ligg som grunnlag for dokumenta i mi undersøking. Resultata frå denne undersøkinga er derfor relevante for vurderinga av tekstane mine. I 2012 oppretta Stortingets presidentskap ei arbeidsgruppe som, ifølgje mandatet frå presidentskapet, skulle utarbeide språkleg oppdaterte versjonar av Grunnlova på tidsmessig bokmål og nynorsk. Det skulle " |
maalfrid_1b420ed1c658100a4ee4dbce12e7b2f8bc49f18b_16 | maalfrid_npd | 2,021 | en | 0.941 | As regards development of petroleum deposits and facilities, it is the licensees, in practice the operator, who are responsible for conducting an impact assessment process, preparing and presenting an impact assessment (IA). The IA is a part of PDOs and PIOs and therefore constitutes a part of the basis for the authorities' decision to approve a PDO and PIO. The impact assessment is delivered to the MPE no later than when the development plan is submitted, including a summary and review of the consultation statements. HSE questions related to the development are described in the PDO and PIO and are processed in the normal manner by the ASD and the PSA pursuant to provisions in the Petroleum Act and relevant HSE regulations. The IA process can be explained in simple terms as the operator of the relevant field preparing an IA programme that is submitted for consultation. After the consultation, an updated proposed study programme is sent to the MPE for stipulation. The MPE stipulates the study programme after meeting with the operator, where the consultation statements are reviewed. The operator then prepares the actual IA and submits this for consultation. After the consultation process is complete, the operator will summarise any comments and how they will be taken into consideration in the development. The PDO will contain this summary, including the operator's comments concerning the statements made by the consultation bodies. See a more detailed description of the impact assessment process in 4.6. The purpose of IAs is to clarify the effects of a development or an installation and the operation, on the environment, including cultural monuments and cultural environment, natural resources and the society in general. The IA shall ensure that these effects are taken into consideration in the planning of a development or an installation, and when decisions are made regarding whether or not a PDO or PIO is approved and, if so, on what conditions. The IA process is open and shall ensure that players who have an opinion on the development and installation have an opportunity to express their views. The process ensures that the general public is made aware of potential consequences of the measure and possible alternatives other than those put forward by the operator. This also applies with regard to implementation of necessary remedial measures. The consultation process for the IA is therefore an important part of the PDO and PIO process and helps ensure that the authorities have a good basis for making decisions. The consultation bodies must have an opportunity to evaluate the operator's description of the effects the development and/or installation might have. The IA must therefore: |
maalfrid_af6ec79dddab581ff158b0fe90d83c4588f5ac7a_4 | maalfrid_ngu | 2,021 | en | 0.87 | NGU - BULL 428. 1995 & Table 1. Results of the U-Pb isotope analyses of the metatonalite (N041) from the Kjosen Unit. Concentration Atomic ratios Apparent Ages Fraction Wt (mg) (ppm) (rad) 2 0.010 1366 0.004 5034 96 3356 374 4413 0.0248 0.0864 0.0753±3 0.5874±31 0.05655±10 468 0.0755±5 0.5911±37 0. the range 485-500 Ma (Dunning Pedersen 1988, Pedersen Furnes 1991). Field criteria do not allow us to distinguish between the possibility that the tonalite was intruded in the region of the spreading ridge, or the alternative interpretation of a much later emplacement and further away from the ridge setting. The Strupen and Jiekkevarri Units, which form by far the largest outcrop area of the Lyngen Magmatic Complex, need not be the same age as the Kjosen Unit. Their interpreted magmatic character (Fumes Pedersen 1995) also allows for intrusion over an as yet undetermined period of time. The Late Arenig-L1anvirn age for the Kjosen Unit tonalite is similar to the age obtained for the Feoy gabbro which formed in the last stages of the magmatic arc history of the Karmoy Ophiolite Complex of SW Norway (Dunning Pedersen 1988, Pedersen Hertogen 1990). This ophiolite complex has had a protracted magmatic history of some 25-30 Ma. In view of the variable petrological and geochemical character of other units in the LMC it is quite conceivable that this, too, has had a similar long history of magmatic development. A metatonalite in the Kjosen Unit MORB ophiolite, part of the Lyngen Magmatic Complex, has yielded a U-Pb zircon age of 469 ± 5 Ma. This is interpreted as a minimum age for the Kjosen Unit. Both samples gave concordant data (see Fig. 2) that yield an age of 469 ± 5 Ma using the most reliable 206PbJ238U chronometer. This age falls within the interval Late Arenig-L1anvirn in the recently refined time scale of Tucker & McKerrow (1995). & Gunsky (1987) and Corfu & Muir (1989). Results are given in Table The confidence level of errors is quoted at An attempt to analyse U-Pb isotopes in rutile failed. The 469 5 Ma U-Pb zircon age for the teetonised and metamorphosed tonalite is considered to represent the minimum age of formation of the Kjosen Unit MORB ophiolite. Most of the earliest stages of ophiolite development in the Norwegian Caledonides which have been isotopically dated fall in Fig. 2. U-Pb concordia diagram of zircon analyses (1 and 2, Table 1) from the sampled metatonalite in the Kjosen Unit of the Lyngen Magmatic Complex. |
maalfrid_41d1cc490baf20f2ad8fcda3f31733e781cd0720_2 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.246 | Preface…………………………………………………………………………………………………………………………………….…4 Summary……………………………………………………………………………………………………………………………………5 Sammendrag………………………………………………………………………………………………………………………………7 Introduction……………………………………………………………………………………………………………………………..…9 Finances………………………………………………………………………………………………………………………………...…10 Activities……………………………………………………………………………………………………………………………….…11 Administration………………………………………………………...…………………………………………………………….…13 Results………………………………………………………...………………………………………..………………….…………….…14 Overall assessment……………………………………...………………………………………..……………………………….…19 Challenges ahead……………………………………...………………………………………..………………………………….…22 Attachments……………………………………...………………………………………..………………………………………….…24 Popular science web publications…………………………....……..………………………………………….…24 BIOBANK key figures………………………....……..…………………………………………….……………….…28 The BIOBANK work programme………………………....……..………………………………………….... |
maalfrid_34e97fd3610e6b97b051fd20842bb48681a20640_18 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.109 | Handel 1925. . Land. 1 2 1 3 4 1 5 1 6 I. Verdi. II. Procentforhold. 1923. Kr. 1924. Kr. 1925. Kr. 1923. Pct. 1924. Pct. 1925. Pct. (B.Utførsel, forts.) Asia: Hollandsk Ostindia 2 142 297 1 798 624 1 105 123 0.26 0.17 '0.11 - Filippinene 189 455 ' 571 871 524 017 0.02 0.06 0.04 - for øvrig' 2 123 281 1 368 909 1 869 661 0.26 0.12 0.19 Havaii 930 499 1 303 973 1 212 492 0.11 0.12 0.12 New Zealand 756 481 1 458 312 915 358 0.09 0.14 0.09 Australia for øvrig 23 726 909 37 393 219 26 370 375 2.86 3.51 2.51 Grønnland 7 952 6 108 853 - - - Kanada og New Foundland 3 877 790 5 252 535 3 331 896 0.47 0.49 0.32 Amerikas Forenede Stater... ..... 112 149 487 131 549 943 110 553 933 13.50 12.35 10,55 Nord-Amerika for øvrig 82 259 56 317 91 795 0.01 0.01 0.01 Meksiko 745 539 1 497 524 1 125 206 0.08 0.14 0.10 Central-Amerika 560 312 1 287 513 1 272 618 0.07 0.12 0.12 Kuba 9 863 937 11 184 306 18 110 141 1.19 1.05 1.73 Vestindia 592 159 749 330 547 245 0.07 0.07 0,05 Venezuela - 191 125 193 394 - 0.02 0.02 Brasilia 8 820 701 15 401 050 13 266 617 1.06 1.45 1.27 Argentina 8 258 294 14 195 652 17 742 510 0.98 1.33 1.69 Uruguay ' - 981 965 1 173 356 1 975 591 0.12 0.11 0.19 Peru - - 1 222 854 - - 0.12 Chili 4 514 737 6 433 572 7 489 164 0.54 0.60 0.71 Kolumbia - - 263 865 - - 0.02 Syd-Amerika for øvrig 3 006 089 3 286 731 2 750 939 0.36 0.31 0.26 Land ved Sydishavet I 206 411 - -1 0.02 I alt C. Samlet omsetning. 1 Storbritannia og irland 2 547 774 414 658 605 972 617 546 25.31 25.45 Tyskland 386 468 230 415 549 610 386 756 708' 17.78 15.96, 15.94 Sverige 143 211 733 164 297 777 155 007 787 6.59 6.31' 6.39 Danmark 131 806 112 122 491 803 130 012 869 6.06 4.71 5.36 Frankrike 84 983 508 100 426 568 107 843 501 3.91 3.86, 4.44 Nederlandene 79 293 896 103 503 884 102 816 791 3.65 3.98 4.24 Belgia 78 713 685 88 246 917 79 062 805 3.62 3.39 3.26 Italia 28 459 123 54 973 722 48 956 305 1.31 2.11 2.02 Spania og de Kanariske øer 34 957 811 50 225 385 41 617 333 1.61 1.93 1.70 Portugal og Madeira 13 850 138 31 777 892 31 891 458 0.64 1.22 1.31 Russland 10 953 092 41 038 974 24 297 903 0.50 1.58 1.00 Polen og Danzig 7 752 543 8 438 3951 5 494 438 0.36 0.321 0.23 Estland 1 055 565 3 584 842 2 360 168 0.05' 0.14 0.09 Lettland ,.. 2 639 094 1 863 809 1 877 351 0.12 0.07 0.08 Littauen 166 600 10 678 420 593 0.01 - 0.02 Liffland 800 - - - - - Ukraine - - _ _ - - Georgia (Kaukasus) 208 - - - - Island 9 313 899 15 792 832 15 115 325 0.43 0.61 0.62 Finnland 8 751 042 10 740 304 10 449 056' 0.40 0.41 0.43 Svalbard 9 952 891 11 915 494 10 264 016 0.46 0.46 0.42 Schweiz 9 573 109 10 966 319 9 208 897 0.44 0.42 0.38 Tsjekkoslovaki 8 166 703 11 664 411 8 781 164 0.38 0.45 0.36 Rumenia 3 380 646 13 761 807 4 842 590 0.16 0.53 0.20 Østerrike 4 766 848 5 286 068 4 562 745 0.22 0.20 0.19 Grekenland 1 193 180 2 456 793 1 885 720 0.05 0.08 0.08 Herav Asiatisk Tyrki i 1925: 239 200 kr. 2 Herav Irland i 1925 : 4 554 419 kr. |
maalfrid_377196b766e92b244018599a6423ffa17a23c92b_284 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.916 | nr. 90 retter seg mot salg foretatt av nevnte utleiefirma, og ikke mot forsikringsselskapets eventuelle senere salg av kjøretøyet. Skattedirektoratet har i brev av 26. mai 1999 vurdert spørsmål om avgiftsberegning av tilbakeføringsbeløp når tilbakeføringsbeløpene ikke dekkes over ordinær drift. I tilfeller med avtalt leasingperiode på 24 måneder visste leasingselskapet hva tilbakeføringsbeløpet ville bli og la dette inn i det månedlige leiebeløpet. Det månedlige beløpet i slike tilfeller anses som vederlag for en avgiftspliktig ytelse med utleie av bil, og skal i sin helhet belegges med avgift. Det samme gjelder når det i stedet for å fakturere tilbakeføringsbeløpet løpende per måned ble gjort i en sluttfaktura. I tilfeller hvor det var avtalt 36 måneder, men hvor leiekontrakten blir misligholdt før miste leietid er oppfylt, er tilbakeføringsbeløpet som leietaker blir avkrevet i forbindelse med utleiers korreksjonsoppgjør med staten, ikke vederlag for avgiftspliktig ytelse. Beløpet skal derfor faktureres uten avgift. Tilsvarende er det ikke vederlag for en avgiftspliktig ytelse når en leietaker etter krav fra leasingselskapet kompenserer leasingselskapets korreksjonsoppgjør i tilfeller hvor leietaker ønsker å tre ut av leieforholdet etter 24 måneder uten at det foreligger mislighold når avtalt leieperiode er 36 måneder. Når tilbakeføringskravet overdras fra leasingselskapet til leverandøren sammen med kjøretøyet, ble det uttalt at transport av pengefordringer faller utenfor avgiftsområdet, og at det derfor ikke vil påløpe avgift i den forbindelse. § 14 femte ledd fastsetter at det ikke skal betales merverdiavgift ved uttak av produkter fra eget jordbruk med binæringer, skogbruk og fiske til bruk privat eller til formål innen rammen av disse næringer. I forskrift nr. 38 er gitt regler om levering av årsoppgave () og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk (). Ifølge forskriftens § 6 første ledd kan næringsdrivende som i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk produserer og omsetter egne produkter, fra virksomheten avgiftsfritt utta produkter til privat bruk og til formål innen rammen av disse næringer. Det samme gjelder produkter fra virksomhet som nevnt i forskriftens § 2 (utnyttelse av rett til jakt og fiske, jord, torv, sand, grus, stein, sanking av bær, kongler, mose, tang, tare o.l.). Uttrykket «til privat bruk og til formål innen rammen av disse næringer» omfatter uttak til eieren og hans husstand samt kost og naturalavlønning til ansatte (forutsatt at uttak ikke medfører avkorting i lønn). Tilsvarende gjelder uttak av varer til oppfyllelse av forpaktningskontrakter såfremt dette er avtalt på forhånd og ikke medfører avkorting i forpaktningsavgift. Uttak til oppfyllelse av kårkontrakter vil komme inn under fritaket i § 14 femte ledd. Dersom eieren også driver annen type virksomhet utenom primærnæringene, vil uttak til ansatte i disse andre næringene måtte avgiftsberegnes. Det samme gjelder uttak av produkter til bruk i næring utenfor avgiftsområdet. Uttak av produkter til gaver vil være avgiftspliktige såfremt de går ut over det som er vanlig fra privat husholdning. Etter § 14 femte ledd skal det ikke betales avgift ved uttak av produkter fra eget jordbruk mv. Med produkter forstås her uforedlede produkter (kjøttverdien). |
maalfrid_90565b785847bf7e27018a1ee84a9e269f2db9c3_162 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.794 | 1521 Vegetable waxes (other than triglycerides) 1521 10 000 00 - Vegetable waxes 0% 0% 1521 90 - Other 1521 90 100 00 -- Spermaceti, whether or not refined or coloured 0% 0% -- Beeswax and other insect waxes, whether or not refined or coloured 1521 90 910 00 --- Raw 0% 0% 1521 90 990 00 --- Other 0% 0% 1522 00 Degras; 1522 00 100 00 - Degras 0% 0% - Residues resulting from the treatment of fatty substances or animal or vegetable waxes -- Containing oil having the characteristics of olive oil 1522 00 310 00 --- Soapstocks 0% 0% 1522 00 390 00 --- Other 0% 0% -- Other 1522 00 910 00 --- Oil foots and dregs; soapstocks 0% 0% 1522 00 990 00 --- Other 0% 0% 1602 90 - Other, including preparations of blood of any animal 1602 90 100 00 -- Preparations of blood of any animal 0% 0% -- Other 1602 90 310 00 --- Of game or rabbit 0% 0% 1602 90 410 00 --- of reindeer 0% 0% --- other: 1602 90 510 00 ---- containing meat or meat offal of domestic swine 0% 0% ---- other: ----- containing bovine meat or offal : 1602 90 610 00 ------ uncooked, mixtures of cooked and uncooked meat or offal 0% 0% 1602 90 690 00 ------ other 0% 0% ----- other: ------ of sheep or goats: ------- uncooked; mixtures of cooked and uncooked meat or offal : |
maalfrid_e24f5bacdfc3379dd4aff7e75ea70ff9d9806409_208 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.893 | continuously updated representation of self-location that can be used in any environment, irrespective of shape and landmarks. These 'other' cell types, also discovered by the Mosers, include and speed cells (cells with firing rates that increase linearly with running speed, discovered 2015), border cells (cells that fire specifically along geometric borders, discovered 2008), and object-vector cells (cells that fire at specific distances and directions from prominent landmarks in the environment, forming a positional vector code, discovered 2019). The Mosers have also shown how the outputs of the entorhinal circuit are used to form distinct memories in the hippocampus (2004-2013) and they have shown that grid cells have strong innate components (2010). Finally, the Mosers have described how grid cells are organized into discrete modules, in a way that is different from map-like columnar arrangements in sensory cortices (2012). Hafting, T., Fyhn, M., Molden, S., Moser, M.-B., and Moser, E.I. (2005). Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex. , 436, 801-806. Fyhn, M., Hafting, T., Treves, A., Moser, M.-B. and Moser, E.I. (2007). Hippocampal remapping and grid realignment in entorhinal cortex. , 446, 190-194. Solstad, T., Boccara, C.N., Kropff, E., Moser, M.-B. and Moser, E.I. (2008). Representation of geometric borders in the entorhinal cortex. , 322, 1865-1868. Stensola, H., Stensola, T., Solstad, T., Frøland, K., Moser, M.-B. and Moser, E.I. (2012). The entorhinal grid map is discretized. , 518, 207-212. Kropff E, Carmichael JE, Moser M-B, Moser EI (2015). Speed cells in medial entorhinal cortex. , 523, 419-424. , 568,400-404. The discovery of grid cells and their control of population dynamics in the hippocampus has led to a complete revision of established views of how the brain calculates selfposition. Spatial mapping is becoming one of the first non-sensory cognitive functions to be characterized at a mechanistic level in mammalian neuronal networks. With the discovery of a number of functionally specialized spatial cells in the entorhinal cortex, it has become possible to study neural computation at the high end of the cortical hierarchy, quite independently of sensory inputs and motor outputs. The presence of an abstract and easily monitored neural representation at the peak of mammalian cortex has provided direct access to some of the most fundamental operational principles of cell assemblies and microcircuits in the mammalian brain. The research underpinning this breakthrough has been performed in its entirety at the Centre for the Biology of Memory and the subsequent Centre for Neural Computation at NTNU (2002-12 and 2012 – today, respectively). CoE funding has been necessary to conduct the high-risk high-gain research that led to the discoveries. The investigators had the time to investigate brain areas that were terra incognita at the time, they had the funds to afford failures and to take new directions, and they could compete for the best talents in recruitments for young-researcher positions. The best indicator of the impact of the research is the 2014 Nobel Prize in Physiology or Medicine to May-Britt and Edvard Moser. The Nobel Prize is the world's most thorough research evaluation. |
maalfrid_566f0820bca7849b051ef12a3d04f57bb83eb0b7_41 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.465 | 798.70 4.50 Maasoy. 577.40 Nordvaranger. 435.00 Noesseby. 70.50 Polmak. 623.70 Sydvaranger. I 042.50 Talvik. I 160.80 Tanen. 513 ' 7° Vardo herred. 12.00 10 S46. Forsikrede efter Antal barn Masse I Masse TT Klasse 10 12 Præmieindtægt. Amt og kommune Kroner. Gifte Ugifte 8 9 Finmarkens amt (fortsat). 447 37S0 333 s11; |
maalfrid_9919455bcc4160622de15a62ea985e91d8e0ff11_274 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.735 | Har ikke denne gruppen sinnslidelse. Tilstander som ifølge ICD-9 vil falle innenfor 306 gjenfinnes i DSM-III delvis under gruppen somatoforme lidelser (f.eks. hjertenevrose) og psykoseksuelle lidelser (f.eks. funksjonell vaginisme). Den resterende gruppe tilstander vil enten ikke bli oppfattet som noen sinnslidelse hvis det ikke er forbundet med annen psykiatrisk symptomatologi (f.eks. hikke, gjesping), eller tilstanden vil bli oppfattet som en legemlig sykdom hvor psykiske forhold er av avgjørende etiologisk betydning så sant det foreligger vevsskade. Spenningshodepine og hjertekrampe vil bli klassifisert der i DSM-III. Muskel Her kodes forstyrrelser i muskelskjelettsystemet som antas å være psykogent betinget. Eksempelvis psykogent betinget torticollis. Tics skal ikke kodes her (307.21-307.22). DSM-III: Brukes ikke. Antas det å foreligge muskulære forandringer på vevsplan kodes 316. Her kodes ulike symptomer fra luftveiene slik som dyspne, hikke, og hyperventilasjon hvis dette antas å være psykogent betinget og ikke kan tilskrives noen annen sinnslidelse. Det er viktig å utelukke organiske årsaker til slike symptomer. Psykogent betinget astma skal ikke kodes her men under 316 og 493.9. DSM-III: Har ikke denne diagnosen. Hvis pasienten er bekymret på grunn av subjektive symptomer som tolkes som sykdom kan man i DSM-III bruke diagnosen hypokondri. Hjerte-kar-systemet Her kodes hjerte-kar-nevrose og hjertenevrose så sant disse tilstandene ikke kan sies være uttrykk for en hypokondrisk nevrose. Psykogent betinget anfall av hjertebank skal ikke kodes her men under 316 og 427.9. Har ikke denne diagnosen. Aktuelle DSM-III-diagnoser for lignende tilstander vil enten være hypokondri eller psykologiske faktorer av vesentlig etiologisk betydning for en legemlig lidelse. Her kodes psykogent betingede hudforandringer som ikke kan tilskrives noen annen sinnslidelse. Et eksempel er psykogent betinget kløe. Det er viktig å utelukke organiske &raker til kloen. Bade ved dype depresjoner og ved paranoide tilstander kan pasientene beskrive ulike symptomer fra hud og dette er derfor viktige differensialdiagnoser. Foreligger det hudlidelser hvor det kan påvises vevsforandringer slik som eksem eller elveblest, skal man ikke bruke denne diagnosen men 316 og en tilleggskode for den aktuelle hudsykdom hvis psykiske forhold antas å være av vesentlig etiologisk betydning. DSM-III: Finnes ikke. Hypokondri eller atypisk somatoform lidelse kan were aktuelle DSM-III-diagnoser for lignende tilstander. Her skal man klassifisere psykogent betingede mage-tarm-forstyrrelser som ikke kan tilskrives organiske forhold eller annen sinnslidelse. Tilstander som sår på eller irritabel tolvfingertarm skal ikke kodes her men under 316. Bulimi skal ikke kodes her (307.51). |
solabladet_null_null_20140211_23_11_1_MODSMD_ARTICLE95 | newspaper_ocr | 2,014 | no | 0.9 | Hvor blir det av benkene? |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.