id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_9a2deb5ed92d575143b5536980c6600c90b4548d_87 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.203 | GruppeTonn 1000 kr. Gruppe Tonn 1000 kr. GruppeTonn 1000 kr. 117 Frankrike 138 530 288 Tunis 50 131 153 Østerrike 84 123 Italia 300 934 345 Formosa 285 304 238 Egypt 32 141 Sveits 650 1 987 357 Israel 113 125 261 Marokko 44 358 Japan 58 216 280 Sol. Afrika Rep 157 365 Sor Korea 810 1 162 342 China 1 085 Innførsel i alt 1 892 5 209 371 Libanon 20 26 343 Filippinene 80 101 Danmark 15 37 377 Pakistan 65 119 345 Formosa 106 106 Sverige 223 479 381 Singapore 130 137 347 Malaya 46 112 Belgia Lux 18 62 441 Jamaica 620 961 350 Hong Kong 229 127 Nederland 34 127 442 Trinidad Tob 76 107 351 India 790 139 Storbritannia 302 934 443 Br V India 913 1 545 352 Indonesia 46 144 Tyskland V 155 385 473 Haiti 17 26 357Israel 1 201 257 Kongo 200 352 480 Mexico 41 67 383 Thailand 31 267 Rhodesia Nyasal 42 144 482 Nicaragua 25 27 451 Cuba 202 342 China 250 911 490 U S A 337 1 083 480 Mexico 284 347 Malaya 20 36 542 Brasil 22 29 490 U S A 636 351 India 68 184 543 Britisk Guiana 107 113 540 Argentina 684 490 USA 75 292 547 Colombia 15 34 542 Brasil 3 399 540 Argentina 102 426 562 Venezuela 137 314 545 Chile 46 542 Brasil 56 158 547 Colombia 303 561 Uruguay 322 632 557 Peru 46 Utforsel i alt 5 14 Innførsel i ult 74 218 561 Uruguay 80 101 Danmark 3 392 562 Venezuela 110 Innforsel i alt 1 952 3 659 106 Sverige 112 Belgia Lux 5 2 147 551 640 Austral Sambandet 660 New Zealand 39 183 101 Danmark 66 121 117 Frankrike 2 336 103 Finland 47 51 123 Italia 952 106 Sverige 840 1 142 127 Nederland 6 160 Innførsel i alt ..173402 112 Belgia Lux 35 56 131 Polen 104 101 Danmark 135 117 Frankrike 8 51 139 Storbritannia 7 624 103 Finland • • 27 127 Nederland 103 248 141 Sveits 631 106 Sverige 3 015 139 Storbritannia 199 605 142 Tsjekkoslovakia 185 112 Belgia Lux 121 144 Tyskland V 541 746 144 Tyskland 29 343 117 Frankrike 9 137 490 U S A 64 400 151 Tyskland 2 962 123 Italia 810 540 Argentina 22 66 153 Østerrike 241 125 Jugoslavia 446 542 Brasil 16 135 358 Japan 1 509 127 Nederland 706 Utforsel i alt 67 793 107814 445 Canada 306 131 Polen 217 101 Danmark 304 421 483 Panama 45 137 Spania 674 103 Finland 609 1 068 490 U S A 9 519 139 Storbritannia 9 281 106 Sverige2 575 4 054 542 Brasil 795 141 Sveits 31 112 Belgia Lux 140 229 557 Peru 375 142 Tsjekkoslovakia 185 115 Eire 1 067 1 441 Utforsel i alt 56 258 144 Tyskland V 28 055 117 Frankrike 4 417 7 902 101 Danmark 4 404 153 Østerrike 107 123 Italia 105 135 103 Finland 935 249 Frie Stater tidl 125 Jugoslavia 269 487 105 Island •• 71 Fr V Afrika . . 5 695 127 Nederland 338 428 106 Sverige 5 842 254 Guinea Rep 25 251 131 Polen 3 039 4 574 112 Belgia Lux 1 037 358 Japan 69 132 Portugal 42 63 117 Frankrike 681 441 Jamaica 67 458 135 Sovjet30 503 55 939 122 Hellas 52 445 Canada 3 730 137 Spania 119 235 123 Italia 185 480 Mexico 100 139 Storbritannia 6 036 7 328 127 Nederland 895 490 U S A 15 425 141 Sveits 1 055 1 593 131 Polen 314 543 Britisk Guiana 2 680 142 Tsjekkoslovakia 5 767 8 347 132 Portugal 55 Utførsel i alt 26 675 144 Tyskland V 5 549 3 815 133 Romania 1 115 101 Danmark 4 597 151 Tyskland Ø 905 1 686 135 Sovjet 2 676 103 Finland 559 152 Ungarn 268 347 137 Spania 304 106 Sverige 8 450 153 Østerrike 205 311 139 Storbritannia . 18 055 112 Belgia Lux 208 236 Br Øst Afrika 202 202 141 Sveits 284 117 Frankrike 836 261 Marokko 330 493 142 Tsjekkoslovakia 5 772 122 Hellas 124 265 Port Ø Afrika 21 33 144 Tyskland V . |
maalfrid_8aa558ee54150246343700eb5699362d829b05ac_12 | maalfrid_sjt | 2,021 | no | 0.643 | ______________________________________________________________________________________ Nedenfor er listet dokumenter som var av betydning som dokumentunderlag for revisjonen i tillegg til Jernbaneloven med tilhørende forskrifter. PN-00 med flere Håndbok PN Håndbok inklusive utvalgte, relevante funksjonsbeskrivelser og prosedyrer Styringssystem DT Prosedyresamling DT Utvalgte funksjonsbeskrivelser for DTO T-70 A-feilliste for type 93 Rev 0, 20.10. T-gen-741.1 Vedlikeholdsforskrifter for rullende materiell Trykket dekker 6 deler. T-gen- 741.1.1-6. |
maalfrid_1c6dcfe65ffa67b3f906171798ace5e5f4f5b680_48 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.799 | Grunnbevilgning 1,1 8Årsverk totalt 15 SIP 0,8 6 herav kvinner 2 Tilskudd til forvaltningsoppgaver 0,0 0Årsverk forskere totalt 14 Inntekter fra Forskningsrådet eksklusive basisbevilgning 0,0 0 herav kvinner 2 Andre driftsinntekter etter kilde Antall ansatte med doktorgrad 2 Offentlig forvaltning 7,0 54 herav kvinner 0 Næringsliv 3,0 23Ansatte med doktorgrad per forskerårsverk 0,14 Utlandet 1,0 7 Annet 0,1 1 Sum totale driftsinntekter 13,0 100Antall artikler i periodika og serier 0 Driftskostnader 13,3 Artikler i periodika og serier per forskerårsverk 0,00 Driftsresultat (% av driftsinntekter) -0,3 -2 %Antall artikler i antologier 0 Årsresultat -0,2 Antall monografier 0 Egenkapital (% av totalkapitalen) 3,9 47 % http://www.tforsk.no/ Instituttets formål er å utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap i nært samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og andre regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø. Trøndelag Forskning og Utvikling har prioriterte områder innen landbruk og opplevelsesnæring. I tillegg er den tverrfaglig tilnærming regionalt, med aktiviteter innen offentlig sektor, bedriftsutvikling og regional utvikling. I 2007 ble det utarbeidet et strategisk instituttprogram innen opplevelsesnæring. Dette bygger på tidligere strategiske instituttprogram "Mennesket, stedet og nettverkets betydning for innovasjon". Innen opplevelsesnæring har man sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) dannet en forskergruppe. I tillegg til det nevnte strategiske instituttprogrammet, arbeider gruppen med VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon), Interreg. og bedriftsutviklingsprosesser. En betydelig del av virksomheten går mot landbrukssektoren. Verdiskaping i Trebransjen, økonomianalyser for enkeltbruk og utfordringer knyttet til verdikjedene i landbrukssektoren er sentrale tema i FoU-arbeidet. Denne kompetansen vil man utvikle videre, og satser på et strategisk instituttprogram her i neste periode fra 2010. 2007 har vært preget av utviklingen i regionalt samarbeid i Trøndelag. Sør- og Nord Trøndelag fylkeskommune har felles fylkesplan og samhandlingsprogram og utarbeidet en felles søknad for VRI Trøndelag. |
maalfrid_2b4f389f97a051e591d06c1877d3bb5a2f746290_11 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.321 | Tabeller for Aaret 1898. |
firdafolkeblad_null_null_19590810_54_60_1_MODSMD_ARTICLE8 | newspaper_ocr | 1,959 | no | 0.476 | har det vore i elvane på Island i sumar. I Olves-elva aust for Reykjavik har dei fått opptil 1000 lak? i garn i kvart av dei to dog na i veka då garnfisket er tillate. |
maalfrid_7d99a158f90a3f12aa4cc75d7fdaa9ee346369a2_3 | maalfrid_riksantikvaren | 2,021 | no | 0.883 | Omfang: Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiør. Interiør som omfattes av fredningen er opprinnelig interiør i sentralhallen, samt enkelte deler av blokk A og E: Blokk A: Korridorene i 1., 2., 3. etasje, loftet over hele blokk A med konstruksjoner og overlys samt rom for adkomst til stråleluft (i kjeller). Blokk E (administrasjonsfløy): Tidligere korreksjonscelle/straffcelle i kjeller. Fredningen av eksteriør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fredningen av interiør inkluderer konstruksjon, opprinnelig materialbruk og eldre bygningsdeler m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Omfanget av interiørfredningen er markert på plantegninger. Formål: Formålet med fredningen er å bevare bygningen med sine kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier og som del av det opprinnelige anlegget for botsfengslet; i sin tid et anlegg av høy kvalitet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å ta vare på opprinnelig struktur, der denne er intakt, med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Bygningens form og funksjon er resultat av samtidens fengselsvitenskap, og ble oppført i upusset rød tegl i årene 18441851 etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer, en av samtidens mest kjente arkitekter. Arkitektonisk er bygningen en blanding av nygotisk og nyromansk stil. Som landets første og eneste botsfengsel er fengselsbygningen unik. Fengselet besto opprinnelig av en sentralhall og tre fløyer, der hver fløy har celler på hver side av en midtkorridor i tre etasjer. Opprinnelig var det åpent mellom de tre etasjene med adkomst til cellene via et galleri. På den måten kunne en person overvåke alle korridorene (Panoptikonarkitektur). På 1970-tallet ble det lagt helt gulv i hver av cellefløyenes etasjer. I enden av hver fløy var det opprinnelig luftegårder delt inn i "stråler" for individuell lufting. Fra et halvsirkelformet tilbygg på enden av hver fløy var det én dør ut til hver luftestråle. I 1886 ble det oppført en ny fløy for fengselskirken, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. I 1934 ble en fjerde fløy tilbygd i forlengelse av kirken. Bygningen ble administrativt fredet i 1934. |
wikipedia_download_nno_Heiligenschwendi_76419 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.919 | '''Heiligenschwendi''' er ein kommune i distriktet Thun i kantonen Bern i Sveits. Kommunen har innbyggjarar () og eit areal på . Kommunesenteret ligg 1123 meter over havet. Kommunen ligg på ein terrasse ovanom Thunsjøen. *''Denne artikkelen bygger på «Heiligenschwendi» frå , den 25. mars 2012.'' |
maalfrid_5c5aa1582d7a917f88d2ecd0ca744d7a1c6cb7fc_59 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.81 | har den rett som er anerkjent, eksempelvis retten til arbeid, jfr. konvensjonens artikkel 6. Inkorporeringen i menneskerettsloven, innebar ingen endring i dette forholdet. At noe betegnes som en rett i konvensjonen, innebærer ikke i seg selv en individuell rettighet som kan håndheves for domstolene. Dette beror på en konkret tolkning av den enkelte konvensjonsbestemmelse i lys av menneskerettsloven § 2, jfr. Ot. prp. nr. 3 (1998-99) side 63. Uttalelsen av 3. desember 1998 i FNs Economic and Social Council er ikke avgjørende. Lagmannsretten legger uttalelsene i lovforarbeidene til menneskerettsloven til grunn inntil det eventuelt skulle foreligge høyesterettspraksis som tilsier noe annet. Retten til arbeid er formulert slik at konvensjonspartene "anerkjenner retten til arbeid….", jfr. artikkel 6. Bestemmelsen er i proposisjonen benyttet som eksempel på en rettighet som ikke innebærer en individuell rettighet som kan håndheves for domstolene. Artikkel 7 om retten for enhver til rettferdige og gode arbeidsvilkår, herunder trygge og sunne arbeidsforhold, er formulert på tilsvarende måte. Tilsvarende gjelder artikkel 12 om retten til den høyest oppnåelige helsestandard. Lagmannsretten legger derfor til grunn at heller ikke artikkel 7 gir individuelle rettigheter, jfr. Torkel Opsahl: Internasjonale Menneskerettigheter side 67. De påståtte krenkelsene av ØSK artiklene 6 og 7 kan derfor ikke danne noe erstatningsgrunnlag. Anførselen om diskriminering kan ikke føre frem. Diskrimineringsforbudet i EMK gjelder rettigheter som er sikret i konvensjonen. Bestemmelsen får anvendelse først når konvensjonsbrudd er konstatert, jfr. van Dijk m.fl. side 1028. Tilsvarende må gjelde for ØSK artikkel 2 nr. 2, der tilsvarende formuleringer er benyttet. Jørgensen har nedlagt påstand om at det avsies dom om at de anførte konvensjonsbestemmelsene er krenket. Etter lagmannsrettens oppfatning må denne delen av påstanden bli å avvise. Lagmannsretten har under drøftelsen av ansvargrunnlagene konkludert med at det ikke foreligger noen konvensjonskrenkelser. Kravet om en effektiv prøvelsesrett etter EMK artikkel 13 er dermed oppfylt. Noen rettslig interesse i en egen dom utover dette foreligger ikke, jfr. tvistemålsloven § 54. Lagmannsretten må etter dette konkludere med at ingen av de anførte ansvarsgrunnlag fører frem. Staten blir derfor å frifinne. Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til partenes ytterligere anførsler for å avgjøre ankene, heller ikke å redegjøre for de nærmere utregningene av erstatningskravene. Staten har ikke påstått saksomkostninger. Dommen er enstemmig. |
maalfrid_8344d391f99145c36314741b7384aeb72fcb8269_87 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.636 | 88 2019–2020 Endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven mv. (håndheving av innleie- og likebehandlingsreglene og Arbeidstilsynets krav om opplysninger mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 39/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2016/1628 og gjennomføringsrettsakter vedtatt i henhold til nevnte forordning, får anvendelse. Med sikte på å bringe i omsetning, registrere eller ta i bruk traktorer i kategori T2, T4.1 og C2 skal motorene i effektområdet 56–130 kW som oppfyller trinn III B-kravene, anses som overgangsmotorer som definert i artikkel 3 nr. 32 i forordning (EU) 2016/1628. 2) I nr. 6 skal nytt ledd lyde: «Som unntak fra prinsippet som er angitt i annet ledd, gis Kommisjonen myndighet til innen 31. desember 2016 å endre delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 2015/96 slik at: a) utsettelsesperioden som er nevnt i artikkel 11 nr. 4 i delegert forordning (EU) 2015/96, er fire år for EU-typegodkjenning av traktorer i kategori T2, T4.1 og C2, og b) fleksibiliteten som er tillatt i henhold til nr. 1.1.1 i vedlegg V til delegert forordning (EU) 2015/96, økes til 150 % for traktorer i kategori T2, T4.1 og C2 i henhold til den fleksible ordningen nevnt i artikkel 14 i denne delegerte forordning. 1. Med forbehold for artikkel 58 nr. 1–4 i denne forordning oppheves direktiv 97/68/EF med virkning fra 1. januar 2017. 2. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til denne forordning. 1. Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 2. Denne forordning får anvendelse fra 1. januar 2017, med unntak av artikkel 61, som får anvendelse fra 6. oktober 2016. Fra 6. oktober 2016 skal godkjenningsmyndighetene ikke nekte å gi EU-typegodkjenning til en ny motortype eller motorfamilie eller forby at den bringes i omsetning, dersom den aktuelle motortypen eller motorfamilien overholder kapittel II, III, IV og VIII og de delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter som er vedtatt i henhold til denne forordning. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg 14. september 2016. 26 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/96 av 1. oktober 2014 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 167/2013 med hensyn til krav til miljøprestasjon og framdriftsytelse for jordbruks- og skogbrukskjøretøyer (EUT L 16 av 23.1.2015, s. 1).» For Europaparlamentet For Rådet M. SCHULZ I. |
maalfrid_906bf9b7839b4a2d6ccd1b8bf2f0758d6f317b60_20 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.721 | miljøet, men vanntemperaturen i ferskvann og vannføring i vassdrag kan være viktige faktorer (Vøllestad 1992). Sør i Europa er disse åleynglene fargeløse glassål, mens de i Norge ofte er små pigmenterte gulål. Ålen kan vandre langt opp i vassdrag, opptil mer enn 1000 km (Tesch 2003). De kan krype over land i fuktig mose eller fjellskrenter og over betongdammer, spesielt eldre dammer med sprekker der betongen gir friksjon. Åleyngelen er ikke gode svømmere, og beveger seg nær land eller bunn i elver og bekker for å unngå strømsterke partier (Vøllestad 1992). Ålen i Norge antas å tilhøre en felles europeisk bestand. Det betyr at avkom fra ål som vokste opp i ei norsk elv, kan ende opp i Middelhavet eller andre deler av Europa. Det er tidligere funnet genetiske forskjeller mellom ål fra ulike steder i Europa (Wirth & Bernatchez 2001, Maes & Volckaert 2002), men disse forskjellene er små og ustabile over tid. Den nyeste forskningen tyder på en felles europeisk bestand med et felles gyteområde (Palm et al. 2009, Pujolar et al. 2009). At ulike vassdrag ikke har egne bestander av ål, og at avkom ikke nødvendigvis kommer tilbake til foreldrenes oppvekstplass, har konsekvenser for forvaltning av ålen. Dette betyr at negative effekter som eventuelt bare rammer deler av utbredelsesområdet, kan ha betydning for utviklingen av bestanden i hele utbredelsesområdet. Ålen kan derfor ikke forvaltes isolert i de enkelte vassdrag, regioner eller land, men må betraktes som en forvaltningsmessig enhet. Ålen kan i oppvekstfasen oppholde seg i saltvann, brakkvann eller ferskvann. Ved å studere den kjemiske sammensetningen av ålens otolitter, har man vist at noen ål aldri vandrer opp i ferskvann, andre er i ferskvann hele gulålstadiet, mens andre kan vandre mellom ferskvann og saltvann (Tsukamoto et al. 1998, Arai et al. 2006, Daverat et al. |
altaposten_null_null_20120114_44_12_1_MODSMD_ARTICLE152 | newspaper_ocr | 2,012 | no | 0.78 | FinnmarkshaUen er ingen melkeku for Alta kommune. Det er den bestemte oppfat ningen fra rådmann Bjøm- Atle Hansen og hallsjef Tommy Hæggemæs. Sistnevntes konklusjon har vi fått gjennom et leserinnlegg i Altaposten. Her får vi forstå dsen av at Alta kommune nærmest ikke har hatt noe valg, men er tvunget av leieav talen med fylkeskommunen til å hente ut de 300.000 kr fra driftselskapet for hallen. I praksis er det å ta ut utbytte, men kall det gjeme for annet. Innlegget til Hæggemæs bærer preg av å være skrevet med påholden penn, så kan vi alle lure på hvem som har holdt pennen? Hæggemæs er dyktig, og ikke minst lojal - mot Alta kommune som majoritetseier i driftsselska pet. Historien han presente rer står ikke til troende og må oppleves komplett uforståelig av de øvrige aksjeeieme i FinnmarkshaUen AS; klub bene. Fakta er at de betaler 1,2 millio ner i leie per år - og ser samti dig at Alta kommune tar ut 300.060 kr av pengene for å fordele dem ut til gode formål i Alta-samfunnet. Noe som også inkluderer kjøp av tre ningstimer i Nordlyshadet og Høgskolehallen. Det skulle bare mangle at Alta kommune stiller opp for andre idretter enn fotballen, store eller små. Men ingen kan mene at kakelotteri og dugnader igangsatt for å finansiere timeleie i Finnmarkshallen, må til for å sikre småidrettene levelige forhold. Det er en kommunal oppgave. Spørsmålet om hvem som har det verst, fotballklubbene eller Alta svømmeklubb, er irrelevant. Alta kommune bør legge til rette for klubber som aktiviserer og tilrettelegger aktivitet for bam og unge, som skal ha gratis tilgang på treningsfasiliteter. I neste omgang bør det være et mål med økt tilrettelegging for voksenaktivitet. Hva er så fakta rundt kommu nens utgifter på Finnmarkshallen? Hallen ble tatt i bruk i 1996. Finnmarkshallen AS tok opp et lån på 8,5 millioner som sel skapet i sin helhet har økono misk ansvar for, og som nå er betalt delvis ned slik at det gjenstår 3,4 millioner kr. Ytterligere finansiering av Finnmarkshallen; nær 10 mil lioner kr i spillemidler, fylkes kommunalt tilskudd på seks millioner kr og et ekstraordi nært statstilskudd på fem mil lioner kr. Fotballforbundet bidro med to millioner kr gjennom Hall i Nord, og næringslivet i Alta med nær mere 1,2 millioner kr. I tillegg stilte klubbene opp med dug nad for flere hundre tusen kr. Totalt er det de siste 6 årene investert 10 millioner kr i opp gradering av hallen. Alt finan siert med bidrag fra spille midler, kommunen og drifts selskapet. Sistnevnte har der med gjort alle spådommer til skamme om Finnmarkshallen som et stort pengesluk for kommunen. Grovt sett har altså Alta kom mune betalt 10 millioner kr for Finnmarkshallen - eller 13- 14 millioner kr mindre enn kommunen brukte på reno veringen av BUL-hallen. Nå skal altså kommunen, som eier Finnmarkshallen, ha 300.000 kr årlig i leie for hai len. Hvilke andre idrettsan legg i Alta drives gratis for kommunen? For hvilke andre idrettsanlegg krever kommu nen å få tilbakebetalt investe ringskostnadene? Alta kommune har ingen idrettspolitikk. Min påstand er at kommunen handler etter innfallsmetoden, noe som gjør at lag og ulike idret ter behandles forskjellig. Man er totalt uten vyer og det fin nes ingen mål, og slett ingen prioriteringer, som viser hvor man vil. Hvor er hjelpen til lag som drifter lysløyper på dug nad? Eller hvordan forklarer man at syvåringer det ene ste det skal ha gratis trening, mens svømmeklubben og fot ballag må ut med hundretuse ner årlig for å aktivisere bam og unge. Dette rimer dårlig med en kommune som soler seg i glansen av en påstått satsing på bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. |
maalfrid_e1e341804b7aadfe6e0ac795565e6ac9ab947763_52 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.809 | s RS Buskerud 3/95 Emne 46 I Buskerud ble det i 1994 vraket 2 944 personbiler og 195 varebiler mot pant. Tallet vrakede personbiler utgjorde 3,1 prosent av personbilbestanden i fylket pr. 31. desember 1994. Gjennomsnittet for hele landet var 3,2 prosent. Tallet på vrakede varebiler utgjorde 1,5 prosent av bestanden, sammenliknet mot landsgjennomsnittet på 1,7 prosent. Personbilenes gjennomsnittlige alder ved vraking var 17 ar, det samme som landsgjennomsnittet. For varebiler var gjennomsnittsalderen 14 dr, også det samme som landsgjennomsnittet. Hole hadde flest pantede personbiler og Nedre Eiker flest pantede varebiler i forhold til bestanden i gruppene, med henholdsvis 4,1 og 2,7 prosent. Hemsedal hadde færrest pantede personbiler med 1,4 prosent. Flere kommuner hadde ingen pantede varebiler. • Panteordningen for biler vraket mot pant ble innfort 1. mai 1978. Den omfatter person- #og varebiler som var registrert 1. januar 1977 eller som er blitt registrert seinere. Statistisk sentralbyrd har på grunnlag av vrakmeldingene som blir registrert ved Toll- #og avgiftsdirektoratet laget en kommunevis oversikt over pantede bilvrak. Bileierens bostedskommune er brukt som stedfestingsbegrep. Tall for hele landet er gitt i Ukens statistikk nr. 11, 1995. |
maalfrid_4f4e0e301a95101720ace6926bdd29ceeb0a751c_10 | maalfrid_inn | 2,021 | no | 0.84 | Årsverksutviklingen følges jevnlig opp, og ses opp mot økonomisk resultat per fakultet. HINN har i 2018 hatt en nedgang i antall ansatte. Nedgangen skyldes planlagte reduksjoner ved enkelte fakultet, samt at det per 31.12.2018 er ca. 20 årsverk mindre enn budsjettert jf. tabell 4. Som diagram 6 viser er det fortsatt betydelig variasjon i førstekompetanseandelen mellom fakultetene, noe som følges opp i dialog med det enkelte fakultet. Den største endringen i førstekompetanseandel gjennom året er på DNF. Totalt antall årsverk i undervisnings- og forskerstillinger er relativt lavt (ca. 15 årsverk). Dette gjør at små endringer i antall årsverk utgjør en relativt stor endring i %-andel. Det gjøres i tillegg oppmerksom på at det er behandlet kompetanseopprykk som ikke var effektuert pr. 31.12.2018 på flere fakulteter, deriblant DNF. Rekruttering og utvikling av riktig kompetanse, både innretning og kompetansenivå, har stort fokus ved kunngjøringer, og ansettelser og i arbeidet med å tilrettelegge for kvalifisering av høgskolens medarbeidere. |
altaposten_null_null_20080301_40_52_1_MODSMD_ARTICLE35 | newspaper_ocr | 2,008 | no | 0.847 | Det har i lang tid nå pågått en debatt om landbruksdepartemen tets høringsforslag om innstram minger på bo- og driveplilrten. Landbruksminister Terje Riis- Johansen har gått aktivt ut i saken, og har også varslet en mulighet for innføring av boplikt også på utmarks- og fjelleiendommer. Bakgrunnen for regjeringens for slag er den økte fråflyttingen fra distriktene, og økningen i antall übebodde landbrukseiendommer de siste årene. Fråflyttingen fort setter i full fart med Senterpartiet i regjeringskontorene. Da fremstår det for oss i Fremskrittspartiet som merkelig at de ønsker å ta i bruk vir kemidler som bare vil forverre situasjonen, og som vil represen tere et unødvendig inngrep i den private eiendomsretten Boplikten er et urimelig inngrep og et solid overtramp på enkeltmenneskers rett til å bestemme over sin egen eiendom. Dette er også et verdiran i forhold til eieme som ikke får solgt eiendommen sin til markedsvedi. I dag står 35. 000-500 000 nordmenn ønsker å flytte til et småbruk. Vil det ilcke da være naturlig å søke etter en løs ning som faktisk gir disse mennes kene en mulighet til å kunne inves tere tid, kapital og krefter på å ved likeholde et slikt bruk, fremfor å la det stå gjengrodd og forfalle? Fremskrittspartiet ser behovet for en omlegging av de nåværende regler som regulerer landbruks eiendommer. Det er vår klare opp fatning at mye av den negative utviklingen i Distrikts-Norge skyl des det stive regelverket for land brukseiendommer, med bo- og dri veplikt, konsesjonslov, odelslov og priskontroll. Fremskrittspartiet ønsker å myke opp reglene, og gjøre det enklere å investere i landbrukseiendommer, uten å møte kravet om å måtte bo der permanent. Et eksempel er om en familie i Oslo ønsket å kjøpe et lite småbruk. De investerer mye kapital i eiendommen, og den hol des i hevd av andre i bygda. Sigrun Eng fra Arbeiderpartiet uttalte at ved et slikt system «blir det fritt frem for alle, og at det i dag er nok av folk som har penger til å kjøpe seg gardsbruk for å ha eit feri ehus på landet». Men om regje ringens prinsippielle avsky for pri vat kapital og eie skal sperre for dis triktenes mulighet til å seige eien dommer og trekke til seg kapital, markerer det en tragisk lovgivning som kun går utover distriktene. Departementet mente at «målet er at den som eier, skal drive seiv». Fremskrittspartiet mener at målet er at flest mulig landbrukseien dommer blir opprustet og vedlike holdt, uavhengig i om det er eieren seiv eller andre som utfører job ben. FrP mener det må bli enklere å få kjøpt småbruk for å kunne sikre bosetning og økt mangfold på byg dene. Eiendomsretten skal være like mye verdt for gardsbruk som for andre type eiendommer. |
maalfrid_9b55e62ba63702b9e72a29fcf4fca82754d26a3b_10 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.191 | PBL-oppgave: Du bør velge dine foreldre med omhu Kalenderuke 42 08:30-09:15 Anatomi (FOR) Kursgjennomgang, histo Michael Rory Daws Nye auditorium 13 GA01 ALLE 09:30-10:30 (FOR) Gjennomgang av pbl-oppgave uke 8 Lille auditorium GA01 ALLE 12:00-15:00 Ernæring - Introduksjon med lunsj Line Mariann Grønning-Wang Seminarrom 2180 GA01 ERN 08:30-09:15 Anatomi (FOR) Proteiners skjebne 1 Sigbjørn Fossum Lille auditorium GA01 ALLE 09:30-10:15 Anatomi (FOR) Proteiners skjebne 2 Sigbjørn Fossum Lille auditorium GA01 ALLE 10:30-12:00 (PBL) PBL Rom A1.1012 GA02 P1 10:30-12:00 (PBL) PBL Rom A1.1013 GA02 P2 10:30-12:00 (PBL) PBL Rom A1.1014 GA02 P3 10:30-12:00 (PBL) PBL Rom A1.1016 GA02 P4 10:30-12:00 (PBL) PBL Rom A1.1018 GA02 P5 12:15-13:45 (PBL) PBL Rom A1.1018 GA02 P10 12:15-13:45 (PBL) PBL Rom A1.1012 GA02 P6 12:15-13:45 (PBL) PBL Rom A1.1013 GA02 P7 12:15-13:45 (PBL) PBL Rom A1.1014 GA02 P8 12:15-13:45 (PBL) PBL Rom A1.1016 GA02 P9 14:00-15:30 (PBL) PBL Rom A1.1012 GA02 P11 14:00-15:30 (PBL) PBL Rom A1.1013 GA02 P12 14:00-15:30 (PBL) PBL Rom A1.1014 GA02 P13 14:00-15:30 (PBL) PBL Rom A1.1016 GA02 P14 14:00-15:30 (PBL) PBL Rom A1.1018 GA02 P15 09:00-16:00 studiedag ALLE 08:30-09:15 Anatomi (FOR) Endocytose Sigbjørn Fossum Lille auditorium GA01 ALLE 09:30-10:15 Anatomi (FOR) Blæretrafikk Sigbjørn Fossum Lille auditorium GA01 ALLE 10:30-12:15 Anatomi (KURS) Histologikurs Michael Rory Daws Histologisal GA01 P1-5 12:30-14:15 Anatomi (KURS) Histologikurs Michael Rory Daws Histologisal GA01 P6-10 08:30-10:00 (PBL) PBL Rom A1.1012 GA02 P1 08:30-10:00 (PBL) PBL Rom A1.1013 GA02 P2 08:30-10:00 (PBL) PBL Rom A1.1014 GA02 P3 08:30-10:00 (PBL) PBL Rom A1.1016 GA02 P4 08:30-10:00 (PBL) PBL Rom A1.1018 GA02 P5 08:30-10:15 Anatomi (KURS) Histologikurs Michael Rory Daws Histologisal GA01 P11-15 10:15-11:45 (PBL) PBL Rom A1.1018 GA02 P10 10:15-11:45 (PBL) PBL Rom A1.1012 GA02 P6 10:15-11:45 (PBL) PBL Rom A1.1013 GA02 P7 10:15-11:45 (PBL) PBL Rom A1.1014 GA02 P8 10:15-11:45 (PBL) PBL Rom A1.1016 GA02 P9 12:00-13:30 (PBL) PBL Rom A1.1012 GA02 P11 12:00-13:30 (PBL) PBL Rom A1.1013 GA02 P12 12:00-13:30 (PBL) PBL Rom A1.1014 GA02 P13 12:00-13:30 (PBL) PBL Rom A1.1016 GA02 P14 12:00-13:30 (PBL) PBL Rom A1. |
maalfrid_9b2ed9c7319596f8c88cfdc8b4d791e606d7f87e_2 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.926 | Det var i alt 113 800 personer som hadde avgang fra arbeidsrettede tiltak i løpet av hele 2013. Av disse var 53 900 registrert som arbeidssøkere og 59 900 var registrert med nedsatt arbeidsevne (tabell 1). Av arbeids søkerne er det noe flere menn enn kvinner som hadde avgang fra tiltak. For personer med nedsatt arbeidsevne er det noe flere kvinner enn menn som hadde avgang fra tiltak. Dette følger av at det er noe flere kvinner enn menn som deltar på tiltak, samt at det er flere kvinner enn menn som har nedsatt arbeidsevne. Tabell 2 viser hvor mange personer som hadde avgang fra de ulike arbeidsrettede tiltakene i løpet av 2013. Det er stor forskjell på hvor mange personer som hadde avgang fra de ulike tiltakene. For arbeidssøkerne var det flest som hadde avgang fra ordinær arbeidspraksis og AMO-kurs. For personer med nedsatt arbeidsevne var det flest som hadde avgang fra tiltakene arbeidspraksis i ordinær og skjermet virksomhet, samt ordinær utdanning. For begge persongruppene ser vi at det var færre personer som hadde avgang fra tiltaket tidsbegrenset lønnstilskudd. av aktivitetene var å utarbeide statistikk om avgangen fra arbeidsrettede tiltak og hvilken status personene hadde seks måneder senere. Tiltakene som presenteres i denne overgangsstatistikken er hjemlet i «Forskrift om arbeidsrettede tiltak mv». Overgangsstatistikken skiller på om tiltaksdeltakerne er arbeidssøkere eller har nedsatt arbeidsevne. Statistikken publiseres på nav.no. I denne artikkelen presenterer vi et utvalg av de arbeidsrettede tiltakene og vi viser hvem som hadde avgang fra arbeidsrettede tiltak i løpet av 2013 og hvilken status personene hadde etter seks måneder. Statistikken viser også hvilke tiltak personene hadde avgang fra og hvor lenge personene hadde gått på de ulike tiltakene. Overgangsstatistikken sier ikke noe om effekten av arbeidsrettede tiltak. En effektstudie forutsetter et randomisert forskningsdesign med sammenlignbare kontrollgrupper, noe som kan være krevende å gjennomføre. De siste årene har om lag 75 000 personer deltatt på arbeidsrettede tiltak per måned. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjør den største gruppen. I desember 2013 utgjorde de om lag 55 000 personer (74 prosent). |
maalfrid_44fdec630dae8bfa3aa776a1b3f1568f9778e73f_16 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.752 | melkeprodukter; Eggehvite; Eggeplommer; Eggerstatninger; Eggpulver; Eggtoddi; Ekstra jomfruolivenolje for kulinariske formål; Eplepure; Epler, bearbeidet; Eplesmør; Erter, bearbeidet; Erter, hermetiske; Erter, klargjort; Escamole [spiselige maurlarver, bearbeidede]; Extra virgin olivenolje til mat; Falafel; Ferdigkokte supper; Ferdigmiddager som hovedsakelig består av fisk; Ferdigmiddager som hovedsakelig består av fjærkre; Ferdigmiddager som hovedsakelig består av kjøtt; Ferdigmiddager som hovedsakelig består av sjømat; Ferdigmiddager som hovedsakelig består av vilt; Ferdigmåltider basert på kjøtterstatninger; Ferdigretter hovedsakelig bestående av kjøtt, fisk, fjærkre eller grønnsaker; Ferdigsupper; Ferske umodne oster; Ferskener, bearbeidet; Ferskost; Fetaost; Fettholdige blandinger for brødskiver; Fettstoffer for fabrikasjon av spisefett; Fikener, tørket; Fisk [ikke levende] ; Fisk, hermetisert; Fisk, konservert; Fiskebasert mat; Fiskebuljong; Fiskefileter; Fiskegelatin; Fiskekaker; Fiskekroketter; Fiskelim for næringsmidler; Fiskemel som menneskeføde; Fiskemousse; Fiskepølser; Fjærkre [kjøtt] ; Fjærkreekstrakter; Fjærkreerstatninger; Fleskesvor; Fløte [melkeprodukter]; Fløte for drikkevarer; Forhåndskokt miso-suppe; Forhåndskokt stuing; Forhåndstilberedt gryterett; Forretter som primært består av kjøtt, fisk, fjærkre eller grønnsaker; Fritert cottage cheese; Friterte mozzarella-fingre; Frityrstekt fisk og pommes frites; Frityrstekte poteter; Frosne egg; Frosne forretter som hovedsakelig består av kylling; Frosne forretter som hovedsakelig består av sjømat; Frosne grønnsaker; Frossen frukt; Frossenmat i form av forretter som hovedsakelig består av sjømat; Frossenmat som primært består av kjøtt, fisk, fjærkre eller grønnsaker; Frukt, hermetisert; Frukt, konservert; Fruktarrangementer; Fruktbasert fyll for kaker og paier; Fruktbasert fyll for smuldrepai; Fruktbasert pålegg; Fruktbasert snacks; Fruktbiter; Fruktchips; Frukter konservert i alkohol; Fruktgele; Fruktkonserver; Fruktmos; Fruktpasta; Fruktpuré; Fruktsalater; Fruktskall; Fruktsyltetøy; Frysetørrede grønnsaker; Frysetørret kjøtt; Frø fra kokebananer, bearbeidete; Fylte chilipepper; Galbi [grillet kjøttrett] ; Geitemelk; Geitost/brunost; Gelatin; Geleer, spiselige; Gelé; Geléer, syltetøy, kompotter; Gjærede soyabønner [natto]; Gjæret melk til matlagingsformål; Gjæret tofu; Gjæret vegetabilsk mat [kimchi]; Glaserte frukter; Gresskarfrø, bearbeidet; Gresskarfrøolje for mat; Griljerte pølser; Grillede grønnsaker; Grisesylte; Grønne chilipepper; Grønnsaker konservert i olje; Grønnsaker på glass; Grønnsaker, bearbeidet; Grønnsaker, hermetiske; Grønnsaker, kokte; Grønnsaker, konserverte; Grønnsaker, tørkede; Grønnsaksaft for koking; Grønnsaksalater; Grønnsaksbasert krem; Grønnsaksbasert pålegg; Grønnsaksbasert snacks; Grønnsaksbaserte forretter; Grønnsaksbaserte kjøtterstatninger; Grønnsaksbiter; Grønnsaksmousse; Grønnsakspureer; Grønnsaksupper; Guacamole; Guavapasta; Gumbo; Gåse-/andelever; Hakket fruktkjøtt; Hamburgerkjøtt; Hampmelk som melkeerstatning; Hard ost; Hasselnøtter, bearbeidete; Hasselnøttpålegg; Havabbor, ikke levende; Havremelk; Herdede oljer for mat; Hermetisert svinekjøtt med bønner; Hermetiserte fiskeprodukter; Hermetiske linser; Hermetiske oliven; Honningsmør; Hoshi-nori [flak av tørkete sjøgress] ; Hot-dog pølser; Hummer, ikke levende; Hummus [smør av bukkeerter]; Hvalolje for mat; Hvalspekk for mat; Hvit dessertost; Hvit yoghurtost; Hvitløksbaserte smørepålegg; Hvitmuggoster; Hvitost; Hydrerte oljer for mat; Hytteost; Hønseegg; Ikke-melkeholdig fløte; Ingefærsyltetøy; Innpakkede ferdigretter hovedsakelig bestående av kjøtt, fisk, fjærkre eller grønnsaker; Kaffefløte bestående primært av melkeprodukter; Kakaosmør; Kalkun; Kalkunburgere; Kallun [innmat]; Kalvebuljong; Kalvekjøtt; Kandisert ingefær; Kandiserte frukter; Kandiserte fruktsnacks; Kandiserte nøtter; Kanten [tørkete biter av agar gelatin]; Karper, ikke levende; Kaviar; Kefir; Kielbasa; Kikerter, bearbeidet; Kirsebær, bearbeidet; Kjernemelk; Kjøtt; Kjøtt på boks; Kjøtt, bearbeidet; Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; Kjøtt, frossent; Kjøtt, hermetisert; Kjøtt, klargjort; Kjøtt, konservert; Kjøttbasert snacks; Kjøttbaserte mousseer; Kjøttbaserte smørepålegg; Kjøttboller; Kjøttbuljonger; Kjøttdeig; Kjøttekstrakter; Kjøtterstatninger; Kjøttgeleer; Kjøttpateer; Kjøttpålegg, hermetisert; Kjøttskiver; Kjøttvarer [bearbeidet]; Klaret smør; Klippfisk; Knakkpølser; Kokos, bearbeidet; Kokos, klargjort; Kokosfett; Kokosflak; Kokosmelk; Kokosmelk for matlaging; Kokosmelk for matlagningformål; Kokosmelkbaserte drikker; Kokosnøtter, tørkede; Kokosolje; Kokosreker; Kokossmør; Kokte bønner i tomatsaus; Kompotter; Kondensert melk; Konsentrater [buljong]; Konsentrert melk; Konservert, frossen, tørket og kokt frukt og grønnsaker; Konserverte bær; Konserverte bønner; Konserverte pølser; Konserverte soyabønner for bruk i næringsmidler; Konserverte, frosne, tørkede, og kokte frukter og grønnsaker; Krabbekaker; Krabber, ikke levende; Krabberognpasta; Krem; Kremfløte; Kremost; Krempulver [meieriprodukt]; Kreps, ikke levende; Krepsdyr, ikke levende; Kroketter [næringsmidler]; Krydderoljer; Krydrede nøtter; Krydrede sylteagurker; Kråkeboller, ikke levende; Kulturmelk; Kumelk; Kumler (potetbasert dumpling); Kumys [melkedrikk]; Kunstig fløte [erstatninger for melkeprodukter]; Kvedeepler, bearbeidet; Kylling; Kyllingbrystfileter; Kyllingbuljong; Kyllingkroketter; Kyllingmousseer; Kål, bearbeidet; Kålsalat; Laks, ikke levende; Laksekroketter; Lammekjøtt, bearbeidet; Languster [ikke levende]; Lecitin til matlagingsformål; Lever; Leverpostei; Linfrøolje til mat; Linser, tørket; Lyoner; Løker bearbeidet; Løker, hermetiske; Løker, klargjort; Løkringer; Maiskorn, preparerte; Maisolje; Maispølser; Mandelmelk; Mandelmelk for matagingsformål; Mandelmelkbaserte drikker; Mandelsmør; Mandler, bearbeidet; Mango, bearbeidet; Maraskinobær; Margarin; Margarinerstatninger; Marmelade; Mascarpone; Matfett; Matolje; Matoljer og - fett; Melk; Melk og melkeprodukter; Melkebaserte dipper; Melkebaserte drikkevarer; Melkebaserte drikkevarer med sjokoladesmak; Melkebaserte drikkevarer som inneholder frukt; Melkebaserte drikkevarer som inneholder fruktjuice; Melkebaserte drikkevarer som inneholder kaffe; Melkebaserte smørepålegg; Melkeerstatninger; Melkeprodukter; Melkesyrebakteriedrikkevarer; Melkesyredrikkevarer; Milkshake; Miso-suppe i pulverform; Modne oster; Mortadella; Muslinger [ikke levende]; Muslinger, spiselige [ikke levende]; Muslingjuice; Myse [valle]; Nøtt- og frøbaserte snackbarer; Nøttebasert smørepålegg; Nøttebasert snacks; Nøttekjerner; Nøttepynt; Nøtter uten skall; Nøtter, bearbeidet; Nøttesmør; Oksebuljong; Oksekjøtt; Okseruller; Oksestek; Oksetalg for mat; Oliven fylt med paprika og mandler; Olivener fylt med fetaost i solsikkeolje; Olivener fylt med mandler; Olivener fylt med pesto i solsikkeolje; Olivener fylt med rød pepper; Olivener, bearbeidet; Olivener, hermetisert; Olivener, klargjort; Olivener, tilberedt; Olivener, tørket; Olivenolje; Olivenolje for matlaging; Olivenpateer; Olivenpuré; Olje av palmenøtter [spiselige]; Oljeblanding for mat; Omeletter; Oppskårede grønnsaker, hermetisert; Organisk nøtt- og frøbaserte snackbarer; Osteblandinger; Osteerstatninger; Ostefondue; Osteløype; Ostemasse; Ostepulver; Oster; Pagell, ikke levende; Pakket kjøtt; Palmehjerter, bearbeidet; Palmeolje [spiselig]; Panerte og friterte jalapeñopepper; Panerte/friterte kyllingbiter; Papaya, bearbeidet; Paprikaer, bearbeidet; Paprikaer, klargjort; Pastrami; Peanøtter på boks; Peanøttmelk; Peanøttmelk for matlagingsformål; Peanøttmelkbaserte drikker; Peanøttolje for mat; Peanøttsmør; Pektin til matlagingsformål; Pikkels; Pimientos [paprika, etc.], bearbeidet; Pinjenøtter, bearbeidet; Pistasjer, bearbeidet; Pollen preparert for ernæringsformål; Pommes frites; Potetbasert gnocchi; Potetbasert snacks; Potetchips; Potetchips med lite fett; Potetdumpling; Poteter, bearbeidet; |
maalfrid_a5158d90cafd84cf1409ae8f70d1ba5e35df7001_303 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.795 | Realisasjon av tidspart hvor skattyter anses å ha en indirekte eiendomsrett gjennom aksjer, andeler eller lignende, følger de vanlige reglene (eier- og botid) for realisasjon av fritidseiendom såfremt boenheten brukes som egen fritidsbolig, se emnet . Bruksrettsmodellen kjennetegnes ved at eiendommen(e) eies av et selskap («trustee»). Dette selskapet har overdratt en eksklusiv og ugjenkallelig bruksrett til en klubb eller forening. Ved kjøp av en tidspart blir skattyter medlem i klubben eller foreningen. Medlemskap gir en bruksrett til en boenhet i anlegget i en begrenset periode hvert år og tilgang til anleggets utstyr og infrastruktur i samme periode. En betydelig og varig disposisjonsrett til del av fast eiendom kan anses som formue i fast eiendom. Dette gjelder når – den individuelle bruksavtalen gir medlemmet en klar og mangeårig fysisk disposisjonsrett – skattyter har alminnelig juridisk disposisjonsrett over rettighetene – bruksretten gjelder en bestemt boenhet eller innen en bestemt gruppe identiske boenheter Se FIN 3. juli 1992 i Utv. 1992/962. Tidsparter som ikke oppfyller disse vilkårene, behandles etter reglene om rettigheter i fast eiendom, se emnet . Tidsparter organisert etter bruksrettsmodellen anses i utgangspunktet ikke som en egen fritidsbolig, og behandles derfor etter reglene om rettigheter i fast eiendom. Anses bruksretten som formue i fast eiendom, se ovenfor, kommer reglene om realisasjon av egen fritidseiendom til anvendelse, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Anses bruksretten som formue i fast eiendom, og boenheten brukes av eieren som egen fritidsbolig, er fordel ved egen bruk skattefri. Ved utleie av fritakslignet tidspart gjelder særreglene om utleie av fritakslignede fritidsboliger, se emnet , . Forutsetningen for fritaksligning er at eieren over tid benytter boenheten til egen bruk i rimelig omfang, og at boenheten ikke går over til å få karakter av et utleieobjekt. Tidsparter hvor bruksretten skal anses som formue i fast eiendom og hvor boenheten leies ut i et slikt omfang at den ikke oppfyller vilkårene for fritaksligning, skal regnskapslignes. Om regnskapsligning, se emnet . Boligsparing for ungdom (BSU) – Sktl. § 16-10. – FSFIN § 16-10. – Lignl. § 5-9 bokstav b. – Maksimalt årlig sparebeløp er kr 25 000. – Skattefradrag er 20 % av sparebeløpet. – Samlet innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 200 000. – Aldersgrense er 33 år. Boligsparing for ungdom (BSU) |
wikipedia_download_nbo_Janne Formoe_63368 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.597 | '''Janne Miriam Rudolfsen Formoe''' (født 13. juli 1975 i Kristiansand) er en norsk skuespiller. Hun er utdannet ved Statens teaterhøgskole i 1997–2000 og har spilt en rekke roller på norske scener, filmer og tv-serier. Hun debuterte på scenen allerede i juli 1990 i barneshowet ''Kaptein Sabeltann'' i Kristiansand Dyrepark. Janne Formoe er datter av underholdningsartisten Terje Formoe, som særlig er kjent for Kaptein Sabeltann, og startet karrieren som niåring i Kristiansand barne- og ungdomsteater. Janne Formoe var fast skuespiller i Kaptein Sabeltann-forestillingene i Dyreparken i Kristiansand 14 sommere på rad. Hun var programleder i ZTV Norge, i programserien ''Pop TV'' i 1995–1996. I Oslo og Kristiansand hadde hun stor suksess med enkvinneshowet ''Neverending Story'' i 2004. Etter at hun var ferdig med teaterskolen, ble hun engasjert av Teater Ibsen og Trøndelag Teater. I 2003 kom hun til Nationaltheatret. I 2008 deltok hun i TV 2-serien ''Skal vi danse''. I 2010–2012 spilte hun rollen som Mona Lizzie Olsen i ''Hotel Cæsar''. Somrene 2014, 2015 og 2016 var hun medprogramleder i ''Sommer i Dyreparken'' på TV2. Siden 2014 har hun også spilt ''Eva'', en av hovedrollene i den norske komedieserien ''Neste sommer'' på TVNorge. Janne Formoe har siden 2004 hatt et av-og-på-forhold med musikkmanager Jan Fredrik Karlsen. Paret har en datter sammen. * Sunniva i familieforestillingene om Kaptein Sabeltann, har også spilt Miriam av Gral, Dronning Sirikit og Tante Bassa (2018) * Lillemor i familieforestillingen ''Kjell Pell Pottitskrell'' * Diana i Klaus Hagerups bøker om Markus og Diana for Radioteatret. * Fyrstinne Helena i Henrik Ibsens ''Keiser og Gallileer'' * Müller i ''Tiden er vårt hjem'' * Kattrin i ''Mutter Courage'' * Hilde Wangel i ''Byggmester Solness'' * Silke i ''Det kalde barnet'' * Ridefogdens kone i ''Jeppe på Bjerget'' * Frida Foldal i ''John Gabriel Borkman'' * Petrine i ''Reisen til Julestjernen'' * Baktria i ''Bakkantinnene'' * Agent K i ''Erstatterne'' * Ofelia i ''Hamlet'' (Fjæreheia i Grimstad) * Mona Lizzie Olsen i ''Hotel Cæsar'' * Stemmen til Liss i ''Pusur'' og ''Pusur 2'' * Stemmen til Angie i ''Stor ståhai'' * Eva i ''Neste sommer'' * ''Svarte penger, hvite løgner'' (2004) * ''Karsten og Petra'' (2013) * ''Kaptein Sabeltann og Skatten i Lama Rama'' (2014) * ''Fjols til fjells'' (2020) * ''Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga'' (1990) * ''Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike'' (1996) * ''Kjell Pell Pottitskrell (forestilling)'' (1996) * ''Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga'' enkelte forestillinger (1998) * ''Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant'' (2002) * Terje Formoe: ''Til Donald'' (1987) * Kaptein Sabeltann: ''Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga'' (1992) * Knut Gribb: ''En vals med Den grønne redsel og 2 andre hørespill'' (2004) * Klaus Hagerup: ''Markus II: Den hypnotiske Markus • Markus og Julie'' (2004) * Janne Formoe på Nathionaltheatret. |
maalfrid_2f622848fbfd32333e015a8d15a6df450cfc7197_33 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.737 | Omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven og plan- og bygningsloven og hvilken arealbruk det blir omdisponert til. Kommunal forvaltning av landbruks arealer i 2012 (SSB) http://ssb. i kvadratmeter bruksareal basert på byggetillatelser og igangsettelsestillatelse for antall boliger fordelt på bygningstyper som næringsbygg, fritidseiendommer osv. http://ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/ statistikker/byggeareal Statistikk med omtale av innsigelser og tilsyn i byggesaker, byggetillatelser og dispensasjoner for nye bygg i landbruks-, natur- og friluftsområder, bygging langs vassdrag og saksbehandlingstid for reguleringsplaner. http://ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/fysplan I 2011 fortsatte den fallende tendensen for byggeaktiviteten i strandsonen fra 2006, etter en oppgang i 2009. |
maalfrid_e8ac7440be9cc215b324d7b7280c097f9e9733e2_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.477 | Medlemmene i styringsgruppa bør være fordelt både geografisk, og i forhold til kommunestørrelse. Alle medlemmane må ha ein vara. Dersom det ikkje er pågåande utviklingsprosjekt frå både gamle Sogn og Fjordane og Hordaland, skal vi etterstreve å ha representantar i styringsgruppa frå begge fylka. Vi vel ein leiar for styringsgruppa på møtet 4.2.2020, i dette møtet stiller både den «gamle styringsgruppa» og representantane for dei nye utviklingsprosjekta. Fylkesmannen vil fortsette å ha ein støtte- og sekretærfunksjon i styringsgruppa. Leiar og medlemmene av styringsgruppa vert valt for kvart år på det første møtet etter årskiftet. Nettverket bør ha som mål å få til ein balanse mellom kontinuitet og utskifting i kven som sit i styringsgruppa, slik at ein sikrar god leiing og representativ styring av læringsnettverket. 5. Desse aktivitetane arrangerast av nettverket i 2020: den (forslag) Målgruppa er: ein i Førde i mai og ein i Bergen i september, begge arrangementa vil være opne for påmelding frå heile Vestland. Samlingane blir dagssamlingar og målgruppa er dei som ynskjer å søke om stimuleringsmidlar i 2020, både pågåande prosjekt og nye prosjekt oppmodast om å stille. Målgruppe for samlinga er som over, men i tillegg inviterast ressurspersonar frå kommunane som er tenkt inn i nye utviklingsprosjekt. Dersom kommunar går saman om å søke midlar til fagsamlingar på sakshandsamarnivå, vil styringsgruppa støtte opp om arrangementa, og delta med minimum ein representant på samlinga. 1.møte i februar 2020 2.møte i april 2020 Styringsgruppa planlegg og fordelar oppgåvene i styringsgruppemøta og avtalar kven som deltek på dei ulike arrangementa. Representanten frå Fylkesmannen koordinerer arbeidet, skriv referat og sørgjer for god kommunikasjon mellom deltakarane i styringsgruppa. Leiaren for læringsnettverket leiar møta og gjer naudsynte avklaringar med dei andre kommunane dersom der er behov for å fatte avgjerder mellom dei fastsette møta. |
maalfrid_8239089682e0fecd9758053fb746681e9fd13ca5_75 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.904 | Norges andel på 12 pst. Norge vil i juli 2010 overta formannskapet i Østersjørådet for ett år. Gjennom samarbeidet med amerikanske myndig heter, Kongressen, Europakommisjonen, EUs medlemsland og andre europeiske land gjør Det europeiske institutt en betydelig innsats for fremme av transatlantisk dialog i Washington. Instituttets mål er å spre informasjon om betydnin gen av transatlantisk samarbeid. Det har vist stor evne til å kunne treffe et bredt publikum med høyt profilerte innledere og dagsaktuelle tema. Også representanter fra norske myndigheter har gjen nom instituttets arrangementer mulighet til å pre sentere norske synspunkter på ulike spørsmål. Samarbeidet med instituttet er også verdifullt sett fra et norsk synspunkt, fordi det gir inntak i euro peiske prosesser og europeiske samtalepartnere. For 2010 foreslås avsatt 85 000 kroner. Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982, som Norge ratifiserte 24. juni 1996. Konven sjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdom stolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av ver dens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen. Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2008, og har for øyeblikket kun én sak til behandling. Dette er den såkalte «Sverdfisk-saken» mellom Chile og EU, som gjelder spørsmål om bevaring og bære kraftig utnyttelse av sverdfiskbestanden i det sør østlige Stillehavet. I 2008 ble det vedtatt et toårig budsjett, noe som Stortinget samtykket i. For 2010 foreslås derfor avsatt 695 000 kroner til dekning av Norges plik tige bidrag. Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikker hetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot men neskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidli gere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland. ICTY opererer nå med full kapasitet. Domstolen estimerer at de fleste rettssakene vil være behand let i løpet av 2010, men at noen saker først vil være ferdigbehandlet i 2011 og tidlig i 2012. Dette gjel der bl.a. saker mot to tiltalte som nylig ble overført til domstolen. Domstolen er av denne grunn forsin ket i forhold til tidligere estimert sluttdato. Domstolen tar sikte på å sluttføre ankebehandling i 2013. To arrestordrer er fortsatt utestående. Even tuelle arrestasjoner og overlevering av disse perso nene vil føre til ytterligere forsinkelser. Det forutsettes at tiltalte personer blir pågrepet og overlevert til domstolen, men domstolen opple ver fremdeles samarbeidsproblemer med stater i det tidligere Jugoslavia. Domstolen arbeider med å overføre saker, som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå, til nasjonale domsto ler. En forutsetning for overføring er oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssyste mer. Domstolen har iverksatt interne effektivitets tiltak for å implementere avviklingsstrategien. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY, som spiller en viktig rolle for det langsik tige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått soningsav tale med domstolen. Norge har også inngått avtale med domstolen om gjenbosetting av vitner. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide aktivt for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold slik at den kan få fullført sitt mandat. |
maalfrid_656e73e80dd8c63f3fb811331cb2be74055435fd_34 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.958 | De som har besøkt folkebiblioteket siste år ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om biblioteket. Bibliotekbrukerne er gjennomgående fornøyd med tjenestene de har vurdert. Ni av ti (91 prosent) er helt eller delvis enig i at biblioteket har et stort og variert utvalg av aktuelle bøker. Videre er seks av ti (57 prosent) helt eller delvis enig i at biblioteket har et godt tilbud når det gjelder andre medier enn bøker, som for eksempel lydbøker, film og musikk. Respondentene ble også bedt om å vurdere bibliotekets nett-tjenester som f. eks. hjemmesidene, søkemulighetene, mulighetene for å låne og fornye lån på Internett og så videre. Over halvparten av brukerne (54 prosent) oppgav at de er helt eller delvis enig i at disse tjenestene er gode. Det er ikke rett frem å sammenligne disse tjenestene med kartleggingen i 2005 siden svaralternativene er presentert noe ulikt for respondentene (SSB 2006). Likevel synes det rimelig å påstå at folks tilfredshet med tjenesten de ble bedt om å vurdere har holdt seg på samme nivå og i noen grad har økt. F. eks. var det kun fire av ti av bibliotekbrukerne i 2005 som oppgav at de var helt eller delvis enig i at bibliotekets nett-tjenester var gode. 10 år senere er denne andelen økt til 54 prosent. |
maalfrid_a47df5ec4ab8bcfb59790094e56b47c81863f0e2_99 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.343 | Kjører(-s) forbi 96.99 Espa................ 1) Spor 1 onsdag, 1. jan. |
maalfrid_3476d0f173d76075fc918afd280cf11bd6298286_10 | maalfrid_udi | 2,021 | en | 0.951 | service for applicants). The call waiting time for the Information service for applicants was reduced slightly in 2005 (6:39 compared to 7:20 minutes in 2004), while far more emails were answered (13 200 compared to 10 200). The service centre received 21 300 personal inquiries during 2005, while the switchboard received 236 100 calls. The right and obligation to receive tuition in the Norwegian language is a statutory scheme which came into force on 1 September 2005. The scheme includes various groups of newly arrived immigrants and its purpose is to strengthen the opportunities for immigrants to participate in working and social life. The scheme gives immigrants the right and obligation to tuition in both the Norwegian language and social studies. The right and obligation to tuition in the Norwegian language is a further strengthening of the integration work which was started with the Introduction Act, which came into force in all municipalities throughout the country in 2004. The Introduction Scheme, based on the Act, primarily includes newly arrived refugees. In 2005, the UDI met the requirements for information on the right and obligation to receive tuition in the Norwegian language. Persons who fall under the Introduction Scheme or have the right and obligation to receive tuition in the Norwegian language are informed of this in the residence permit decision letter. The National Introduction Register (NIR), which was launched by the UDI in 2005, shall be used to register the participation of immigrants in the Introduction Programme and right and obligation to receive tuition in the Norwegian language. The system shall help the municipalities in their work with Norwegian language tuition and the Introduction Act. In connection with this, the UDI implemented an information and instruction scheme for the municipalities in 2005. KRD's requirement regarding the establishment of a national register of interpreters was met in September 2005. The register was established in connection with the work to improve quality in the fi eld of interpretation. At the end of the year, approximately 250 interpreters with various levels of qualifi cations were registered. The register, which in the longer term will give a countrywide overview of interpreters and their qualifi cations, will safeguard the quality of interpreters used in public service. The register of interpreters is available to everyone through the portal www. tolkeportalen.no. Further development of the register is transferred to the Directorate of Integration and Diversity (IMDi). tion and Diversity (IMDi). |
maalfrid_9eda593f5396cca909cf971066c242b6e6b4dcef_24 | maalfrid_godeidrettsanlegg | 2,021 | en | 0.953 | The World Squash Federation (WSF) is the world governing body for the sport of Squash, recognised by the IOC. The Federation sets the rules of the game, which contain specifications for courts, rackets, balls and clothing. The Federation also sets Accreditation standards for the components and materials used in the construction of Squash courts, notably plaster, panel systems, glass walls, doors, floors and lighting. Accreditation of court components and materials enables the manufacturer to give customers an assurance of quality and standard which comes from an independent authority, known and respected throughout the world. It reassures the architect or specifier of courts that the components and materials meet his requirements. Products bearing the WSF Accreditation mark have an immediate advantage over their competitors. Non-Accredited products may be perfectly good quality and meet the specification, but can they easily prove it? All those involved commercially in selling Squash components and materials need to be assured that the product they are handling meets the specifications and standards set for the sport. They may not be experts in the rules and regulations covering the products but can rely on the fact that the appropriate world authority has endorsed them as meeting the required specifications and standards. The Accreditation scheme is a means by which the WSF exercises control over the development of court components and materials to ensure that the needs of the sport are served in the best possible way. As a non-profit making body the sole concern of the WSF is the wellbeing and development of Squash, and its Accreditation ensures that undesirable or unsafe products can be identified by all those within the sport. Manufacturers of Squash court components and materials may apply to the WSF to have their products inspected and, if they meet certain criteria, confirmed as WSF Accredited Products. All such products may then carry the WSF Accreditation logo on their promotional materials, and be used in product promotion. The WSF carries out inspection and in-use assessment or arranges testing to ensure that products meet the set specifications and technical standards. Where testing is required the WSF will advise on the appropriate measures and the manufacturer is then responsible for providing the necessary evidence of performance or quality. To have products endorsed as "WSF Accredited" manufacturers of court components and materials must: i. Demonstrate that the products meet the appropriate WSF specification for: |
maalfrid_a9763f92ea5d482c2c12073b138f2b30b67b0364_147 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.801 | 149 I velferdsstatens venterom Kapittel 18 av interesse og betydning for behandlingen av en sak etter utlendingsloven, bør tilflyte utlendingsforvaltningen. Det er også et potensial for en videre utvikling av dette behovet, noe som synliggjøres i Politiets utlendingsenhets (PU) høringsuttalelse til lovendringsforslaget. PU påpeker at den avgrensningen som ligger i departementets forslag om at det kun er «eksisterende dokumentasjon og informasjon» som kan utleveres, er problematisk. PU skriver: Som eksempel kan nevnes en situasjon hvor politiet ønsker å vite hvilket navn som står på bagasjemerkelappene til en beboer på mottaket. Etter ordlyden i bestemmelsen vil det ikke være adgang for politiet til å anmode om denne typen opplysninger, da fremskaffelse av disse vil kunne være gjennomføring av «undersøkelse for å fremskaffe ny informasjon». For PU fremstår denne avgrensning som uheldig. PU kan nyttiggjøre seg av en hel del informasjon som ikke er nedtegnet av mottakene, hvor det nødvendigvis er behov for en viss innsats for fremskaffelse. I et større perspektiv kan utviklingen ses i sammenheng med mottakssystemets nåværende forvaltningsmessige plassering på «kontrollsiden» i utlendingsforvaltningen, jf. kapittel 12. Mottakssystemet er under et stadig økende press som verktøy i innvandringsreguleringen. Som nevnt skal et forvaltningsorgan sikre at en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes avgjørelse i saken. Intensjonen bak forslaget til nye bestemmelser om taushetsplikt for mottaksansatte er derfor legitim. Effektivitetshensyn kan også tilsi at personopplysninger bør flyte relativt uhindret mellom mottakene og utlendingsforvaltningen. Spørsmålet blir allikevel om forslaget går for langt, og om det gir de mottaksansatte en rolle de ikke bør ha – som informanter for utlendingsforvaltningen. Å fatte vedtak i en asylsak på feilaktig grunnlag kan medføre stor risiko for den enkelte. Men denne risikoen vil først og fremst knytte seg til at asylgrunnlaget vil bli oppfattet som for svakt, og at søkeren derfor vil få avslag. Det er liten grunn til å tro at en asylsøker ikke vil gi sitt samtykke til å utlevere opplysninger som taler til sin fordel. Det underliggende ønsket bak forslaget synes å være at utlendingsmyndighetene skal få informasjon som eventuelt kan bidra til å avdekke om søkerens historie er «falsk». I den offentlige debatten betyr «å verne om asylinstituttet» å hindre såkalt grunnløse søkere i å komme til landet og å avslå søknader fra dem som ikke fyller vilkårene for beskyttelse, og returnere dem til hjemlandet. Dette er selvfølgelig også et helt legitimt behov fra utlendingsforvaltningens side. Spørsmålet blir allikevel om det å gjøre de mottaksansatte til informanter i asylsaksbehandlingen er et forholdsmessig inngrep i beboernes rett til privatliv. Etter utvalgets oppfatning kan en slik ordning øke risikoen for at det gis avslag på en asylsøknad på feilaktig grunnlag. Dette skyldes i første rekke følgende to forhold: – Så lenge den informasjonen som utleveres fra de mottaksansatte til utlendingsforvaltningen, kan være inntrykksbasert (for eksempel observasjoner av sosial omgang, jf. høringsbrevet s. 10), vil det være knyttet usikkerhet til sannhetsgehalten i den. – Av departementets forslag framgår det ikke at asylsøkeren skal gjøres kjent med hvilke opplysninger som utleveres. Han eller hun gis derfor ikke mulighet til å imøtegå eller korrigere opplysningene (kontradiksjon). Flere av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget til lovregulering av taushetsplikten, har hatt tilsvarende anførsler, herunder Datatilsynet, Barneombudet, Advokatforeningen og Norsk organisasjon for asylsøkere. Flere har også påpekt at forslaget ikke er utredet etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om rett til privatliv. Formålet med mottakssystemet er å gi asylsøkere et midlertidig botilbud mens søknaden om beskyttelse behandles. Det er et mål at asylsøkeres bosituasjon skal være så normal som mulig i en ellers unormal livssituasjon. Og det er en målsetting at mottakene skal være et trygt bosted. I alle fall gjelder dette for de ordinære mottakene. Det er utvalgets vurdering at forslaget om unntak fra taushetsplikt og opplysningsplikt ikke samsvarer med formålet med mottakssystemet, og at det vil være et uforholdsmessig inngrep. Styringsdokumentene for statlig mottak legger videre opp til at de mottaksansatte skal være veiledere og tilretteleggere. Men også i en slik rolle vil det være behov for et visst tillitsforhold mellom ansatte og beboere. Utvalget er bekymret for at det framlagte forslaget til regulering av taushetsplikten vil vanskeliggjøre et slikt tillitsforhold – et tillitsforhold som kan være nødvendig for at de ansatte skal kunne ivareta sin oppgave med å 46 Brev fra Politiets utlendingsenhet til Politidirektoratet av 31.8.2009, vedlegg til brev fra Politidirektoratet til Justis- og politidepartementet av 7.9.2009. |
maalfrid_f03dba2f4a7b1c33ad51dbe2666f4ba74fe56e3e_156 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.845 | SINTEF har kommet med en forslagspakke for å lede vekk vannmengder ved hjelp av overføringstunneler som virkelig monner fra elveleiene i nedre halvpart av Glomma- og Lågenvassdragene, dvs. fra Elverum/Mjøsaområdet til Oslofjorden. Forslagspakken består av en to- og en tretrinns løsning: To-trinns løsning: 1. Overføringstunnel fra Glomma (i Elverumsområdet) til Mjøsa (fire alternativer) 2. Overføringstunnel direkte fra Mjøsa til Oslofjorden Tre-trinns løsning: 1. Overføringstunnel fra Glomma (i Elverumsområdet) til Mjøsa (fire alternativer) 2. Overføringstunnel eller kanalisering fra Mjøsa til Glomma (Eidsvoll - Bingsfoss) 3. Overføringstunnel fra Øyeren til Oslofjorden Traséene for de ulike tunnelalternativene fremgår av vedlegg 8. En overføringstunnel med tilstrekkelig kapasitet fra Øyeren til Oslofjorden vil i praksis kunne eliminere fremtidige flomproblemer i Øyeren og nedre del av Glommavassdraget. SINTEF har foreslått en tunnel på 18 kilometer mellom Nordby ved Øyeren og Nordstrand ved Bunnefjorden i Oslo nærmere utredet. Når flomproblemene i Øyeren kommer under kontroll vil en slik tunnel også gjøre det mulig i større grad å tappe flomvann fra Mjøsa uten at bosettinger og næringsliv ved Øyeren og nedre del av Glommavassdraget blir skadelidende. Tappekapasiteten fra Mjøsa er imidlertid begrenset på grunn av de trange avløpsforholdene i Vorma. Deler av strekningen Mjøsa - Svanfoss har svært vanskelige geotekniske forhold, med stadige utrasninger og forgrenede ravineområder. Det skal være kvikkleire i noen avstand fra elva. Ved en eventuell kanalisering vil det kreves omfattende geotekniske undersøkelser i forbindelse med planleggingen, antakelig med betydelige sikringsarbeider som resultat. Dersom kanalisering av elveløpet fra Mjøsa til Svanfoss medfører større vannføringer ut av Mjøsa enn under 1995-flommen vil det antakeligvis også kreves utvidelser og/eller sikring langs Vorma nedenfor Svanfoss. Selv mindre vannføringer kan, hvis de går over mange døgn, medføre fare for utgravninger og ustabile elvebredder i nedre del av Vorma. For å utnytte de muligheter en overføringstunnel mellom Øyeren og Bunnefjorden gir for å redusere flomproblemene i vassdraget oppstrøms Øyeren, foreslår SINTEF at en overføringstunnel fra Mjøsa til Glomma nedenfor Bingsfoss i Glomma (rett oppstrøms Øyeren) vurderes som et alternativ til kanalisering av Vorma. Som et alternativ til overføringstunnel fra Mjøsa til Øyeren eller kanalisering av Vorma har SINTEF foreslått en tunnel direkte fra Mjøsa til Oslofjorden på ca 60 km nærmere utredet. Når tappekapasiteten fra Mjøsa er ordnet, enten ved bygging av tunnel direkte fra Mjøsa til Oslofjorden eller via Øyeren, åpnes mulighetene for å redusere flomproblemene i Glomma nord for Øyeren. SINTEF har foreslått utredet fire ulike tunneltraséer med lengder fra 25 til 42 kilometer, som kan avlede flomvannføringer i Østerdalen. Korteste vei fra Glomma til Mjøsa er mellom Elverum og Åkersvika ved Hamar (ca 25 kilometer). Flyttes inntaket lenger nord i Østerdalen slik at også Rena-området får glede av tunnelen, øker lengden. |
maalfrid_7e1779636b11f16e9d24c2a3aabfb79dcf5d5e56_11 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.822 | Fagmiljøet oppfyller regelverkets krav til størrelse og kompetanse. Fagskolen har laget en kravspesifikasjon på emnenivå for utdanningen. Det stilles samme krav for formell, digital og pedagogisk kompetanse for alle emnene: «Minimum fagskoleutdanning innen fagområdene; økonomiske og administrative fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, humanistiske og estetiske fag Formell pedagogisk utdanning eller minimum undervisnings- og veiledningserfaring i 2 år Officepakken. Gjennomført NKIs opplæringskurs for nettlærere, Canvas, og Adobe» For yrkeserfaring er det minimum tre års yrkeserfaring, hvor det er listet hvilke bransjer som anses som relevante for hvert av de fem emnene. Det er presisert at de «fagansvarlige deltar i bransjenettverk for å holde seg faglig oppdatert med endringer i bransjen». I tillegg opplyser dere at formell kompetanse kan erstattes med lang relevant yrkesfaring, spesifisert til minimum seks år relevant arbeidserfaring i det emnet personen skal undervise i. Blant undervisningspersonalet må det være personer med formell utdanning på samme nivå som det undervises i. Det vil si at det er innenfor kravet at relevant yrkespraksis erstatter formell utdanning for én eller noen få personer i fagmiljøet, avhengig av fagmiljøets størrelse, men at det likevel må være personer i fagmiljøet med formell utdanning på minst samme nivå som det undervises i. Utdanningen skal blant annet gis på nett, og dere stiller krav om «gjennomført NKIs opplæringskurs for nettlærere». Vi anbefaler at dere presiserer kravene til nettpedagogisk kompetanse i kravspesifikasjonen, ettersom det ikke er opplagt om kurset gir nettpedagogisk kompetanse. Fagmiljøet som er beskrevet i vedlagt tabell oppfyller deres egne krav til kompetanse. Fagmiljøet skal bestå av til sammen to årsverk fordelt på flere stillinger. To av disse årsverkene utgjøres av fast ansatte. Det vil være 30 studenter ved utdanningen i full drift. |
maalfrid_ca0f84f13d4ba8698fff9e04052ebd3f15f2f916_34 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.962 | The fiscal policy assumptions in this Report are based on the central government budgets for 2019 and 2020 and other publicly available information. Petroleum revenue spending, as measured by the structural non-oil deficit, is estimated at 7.6% of trend mainland GDP in 2019 and 2020. The structural deficit has been revised down for both years compared with the September Report, but the projected deficits in 2021 and 2022 are unchanged (Chart 4.C). Substantial revenues from the sale of emission permits reduce the structural deficit in 2019 and 2020, but a noticeable decline in these revenues is expected from 2021. Petroleum revenue spending in 2019 is projected to be equivalent to 2.8% of the value of the Government Pension Fund Global (GPFG) at the beginning of 2019. This percentage appears to decline through the remainder of the projection period as the value of the GPFG has increased substantially since the beginning of the year. Since 2013, public sector demand has increased by 2%-3% annually (Chart 4.D). The most recent national accounts figures suggest that the relatively strong growth in public sector demand will continue in 2019. Growth is set to become markedly higher than assumed in both the September Report and the National Budget for 2020. The projections ahead are based on the assumption that growth in public sector demand will decelerate sharply. The projections are for all intents broadly unchanged from the September Report. The upward revision for 2020 is due to the reclassification of services provided by the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) from the new year as public consumption in the national accounts. This reflects the replacement of the NRK licence fee by tax financing. The projection for private consumption has been revised down correspondingly. Transfers to households are assumed to be consistent with the multi-year projections in the budget, implying faster growth in transfers. Direct and indirect taxes in real terms are assumed to remain unchanged as from 2020. 1 Lower revenues from emission permit sales could alone contribute to increasing the structural deficit by 0.2 percentage point, measured as a share of GDP, between 2020 and 2021. Since permit sales take place in the European market and have little bearing on economic activity in Norway, they have been included as an addition to the normal technical assumption of a 0.1 percentage point increase in the deficit in years for which a budget is not yet available. In 2021, the total deficit thus increases by 0.3 percentage point. The increase in 2022 is 0.1 percentage point, as assumed in the September Report. |
maalfrid_ab5088c44db99c5767ccb58fdad76477379d0547_8 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.901 | NVE vil i det følgende vurdere nettilknytningen av Dalsbotnfjellet vindkraftverk frem til det planlagte koblingsanlegget på Brosviksåta. For vurderinger av den felles nettilknytningen fra Brosviksåta mot Frøyset transformatorstasjon og vurderinger knyttet til systemtekniske forhold, viser NVE til "Bakgrunn for vedtak" for Brosviksåta vindkraftverk. Det omsøkte hovedalternativet for nettilknytning frem til koblingsanlegget på Brosviksåta omfatter en cirka 4 km lang 132 kV kraftledning. Linjetraseen inkluderer et luftspenn på cirka 1,1 km over dalen ved Søre Nordgulvatnet. Dette alternativet forutsetter at både Brosviksåta og Dalsbotnfjellet vindkraftverk får konsesjon. Det er også beskrevet to alternative nettilknytninger, 2a og 2b, som er aktuelle dersom kun Dalsbotnfjellet får konsesjon (se figur 1, side 5). NVE konstaterer at disse alternativene ikke er omsøkt, men virkningene er kortfattet utredet for temaene landskap, kulturminner, biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder og landbruk. Dersom det blir aktuelt å gi konsesjon til Dalsbotnfjellet alene vil NVE kreve ytterligere utredninger, blant annet knyttet til naturmangfold. NVE konstaterer at noen høringsinstanser er kritiske til alternativ 2b av hensyn til naturmangfoldet og inngrepsfrie naturområder. Det omsøkte alternativet som krysser dalen mellom Dalsbotnfjellet og Brosviksåta anses i utredningene som en uheldig løsning. Kryssingen vil kreve mastekonstruksjoner nær platåkanten på begge sider av dalen, og disse vil være synlige i deler av dalføret og fjellplatåene innenfor. Kryssingen vil også medføre visuelle virkninger fra kulturminnet Den Trondhjemske Postvei, og vil sammen med eksisterende kraftledning nede i dalen forsterke de visuelle virkningene langs dette kulturminnet. Etter NVEs vurdering vil de visuelle virkningene av luftspennet mellom Dalsbotnfjellet og Brosviksåta ha begrenset innsyn. Luftspennet som krysser dalgangen mellom Dalsbotnfjellet og Brosviksåta kan øke kollisjonsrisikoen for fugler på trekk, da dalføret for noen arter kan fungere som ledelinje for trekket. I følge utredningene er det først og fremst rovfugler, ryper, lommer, svaner og ender som er utsatt for kollisjonsrisiko. NVE konstaterer at omfanget av fugletrekket gjennom dalen ikke er kartlagt i detalj, men at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til at NVE kan treffe vedtak. NVE konstaterer at det omsøkte luftspennet over dalen ved Søndre Nordgulvatnet i følge tiltakshaver vil få en høyde på cirka 150 meter over vannet. Denne høyden reduserer etter NVEs vurdering kollisjonsfaren for noen arter på trekk. Blant annet vil vannfugler, herunder sangsvaner, normalt fly lavt over vassdragene. Andre artsgrupper, herunder rovfugl, kan trekke noe høyere gjennom dalgangen og gjøre dem noe mer utsatte for kollisjoner. NVE vil derfor vurdere å fastsette vilkår om gjennomføring av forundersøkelser av fugletrekket gjennom dalgangen for å få en indikasjon på omfanget av trekket og de ulike artenes trekkhøyde. Dersom det viser seg at omfanget av fugletrekket og trekkhøyde kan antas å medføre kollisjonsrisiko vil NVE eventuelt sette vilkår om merking av luftspennet. |
maalfrid_e9cec3087037c641e5da7eda761eb44e173ba430_57 | maalfrid_bufdir | 2,021 | no | 0.778 | sykepleierutdanning. Lønnen er ikke god, sier informanten, men den er heller ikke dårlig. Det er også mulig å jobbe mye ekstra i en del yrker, for de som ønsker det. Flere mener at lønnen ikke er et stort problem, men at «problemet» oppstår når man sammenligner den med andre yrker: Når man sammenligner er det jo ikke kjempelønn. Helt grei, men den er jo generelt. Noen kommuner har skrudd opp lønnen helt bevisst! Noen steder fungerer det, andre steder fungerer det ikke. Lønn er imidlertid ikke alt. Det er også viktig å se på organiseringen av hele sektoren, sier en studieleder: Også er det jo den kjempebolken med hvordan helsesektoren faktisk er organisert! Men, det er en stor pakke ... Skape en heltidskultur, det går på lønn, arbeidshverdag. Det er ganske graverende, det som kommer frem når det er sykepleiere som uttaler seg om sin arbeidshverdag … Det er imidlertid også positive aspekter ved sektoren som det er viktig å få frem, og det er jobbsikkerheten: Karrieremuligheter … det er ikke så mye fokus på det. For eksempel: påpeke at man i sykepleien har ekstremt mange muligheter og karrieremuligheter. Det er viktig å få frem mangfoldet, og karrierestigen innenfor sykepleier. Det er flere som peker på behovet for å skape mer positivitet. For å øke rekrutteringen til sektoren kan det være viktig å hindre at alle historiene om dårlige arbeidsforhold er det som får mest oppmerksomhet. For å få til dette må man jobbe aktivt med informasjon og markedsføring, også mot media, fremhever flere respondenter. Et av tiltakene flest informanter nevner er behovet for å få frem mer informasjon om hvor mange valgmuligheter man har innenfor helsefagene, og kanskje spesielt innenfor sykepleie. De ønsker å fremheve spesialiseringer i informasjonsarbeidet mot elever i skolen. Det er et problem, mener mange, at «sykepleier» er noe vagt, som få har et klart forhold til, og som i alle fall ikke fremstår som spesielt spennende. Flere nevner dette: Deretter må man kanskje spesialisere yrket litt. At det blir litt for generelt når man er «sykepleier». Bedre muligheter innenfor yrket – at man kan spesialisere seg og ha mange muligheter. Da blir det litt mer status, og man blir spesialist, og trenger ikke frykte de helt generelle oppgavene. Noen av informantene peker også på behovet for å legge spesielt fokus på spesialiseringer som appellerer til gutter: Jeg ville brukt energi og penger på å rette den informasjonen spesielt mot menn! Det er ikke problem med rekruttering generelt, plassene fylles opp, men hvor mange prosent av de studieplassen tas opp av menn? En spesialisering som allerede er relativt populær for gutter er paramedic, og en av informantene peker på noen mulige årsaker til dette: Paramedic ... de rekrutterer godt. Det er tøff uniform, man er litt kul – som en vekter – store jakker osv., må bære tungt, førstemann ut i søla! I tillegg til å få frem at det finnes mange spesialiseringer er det også viktig å få frem hva sykepleiere faktisk gjør. Nær samtlige informanter påpeker at man må få frem hvor mye ansvar og myndighet sykepleiere faktisk har, og at man har varierte, spennende og utfordrende arbeidsdager. |
maalfrid_25fb975ebc0602cb978af814e36118d9ebdec9f3_61 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.717 | - 62 - 8.8. Samiske kulturminner. på fØlgende steder er det registrert samiske kulturminner: 17b 87b 87e Sted Hognessetran Salmannholet Krokvatnet Kategori Grav Gamme Grav 3 samiske kulturminner er ikke mye i et område som HØylandet som fra gammelt er et samisk bosetningsområde. Vi må derfor regne med at samiske kulturminner er sterkt underrepresentert denne rapporten. Samiske koieeller gammetufter er svært vanskelig å finne i terrenget ettersom de gjerne ligger godt skjult i terrenget og lØpet av ganske få år etter at de har rast sammen går fullstendig ett med terrenget. Leting etter slike tufter er derfor svært tidkrevende. Innenfor rammene av dette prosjektet er det derfor blitt begrenset hva man har kunnet gjØre på dette feltet. I alle fall må man kunne hevde at det er knyttet store arkeologis ke interesser til de samiske kulturminnene innenfor HØylandsvassdragets grenser. Svært få sØr-samiske kulturminner er vitenskapelig gransket. Man mangler elementære opplysninger om kulturminnenes fysiske utforming. Mer omfattende registreringer og granskinger kan bringe for dagen materiale som kan belyse sØr-samenes tilpasning til natur og resusser i gammel tid. Det er f. eks. av stor interesse å bringe på det rene om reinnomadisme har vært den fremherskende tilpasning over lengre tid. Det vil også være av største betydning å finne ut hvordan forholdet mellom samer og bumenn har vært forskjellige tidsperioder. Til samiske kulturminner er det også knyttet juridiske aspekt. Samiske kulturminner kan dokumentere samiske bruksrettigheter over lengre tidsrom. |
maalfrid_c755ed3be4ed6c1519a638beb10ad8ef576f88e3_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.539 | Valgordningene bør være som i dag Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer Q Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelle andre ordninger: tillegg (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) Q Ingen tillegg Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget Det humanistiske verdigrunnlaget Øt De^ orske kirke er en evangel•"sk-luthersk kirke Vet ikke / ønsker ikke å svare Eventuelt annet: |
maalfrid_1119f99d0a8f8add9440a403ab967f7edf109fdf_25 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.924 | 24 Eriksen such as the United Nations is tantamount to submission to alien powers' (§220). The Court runs with a conception of a changing state sovereignty that unfolds more in line with cosmopolitan than with classical Westphalian statist principles. So we are left bewildered. What is there to legitimate in the EU? How to grasp a move beyond intergovernmentalism when the EU is not a state? RECON establishes three models of European democracy (Eriksen and Fossum 2008): (1)Reframing the EU as a functional regulatory regime and reconstituting democracy at the national level; (2) Establishing the EU as a multinational federal state; and (3) Developing a post-national Union with an explicit cosmopolitan imprint The intergovernmental model is extended to what we call audit democracy, adjusting for the existence of supranational institutions which are seen to perform supervisory functions. The first model thus posits that democracy in the EU can operate through a combination of audit democracy at the Union level and representative democracy at the member state level. However, still this model can not ensure a democratic Europe given the magnitude of Communiterized competences, and, as a consequence, 'Brussellization' of preference formation. So Majone may contend (in this volume) that 'under present conditions it is impossible to reduce the democratic deficit without drastically reducing EU competences' (chapter 3 in this voulme). However, in a globalized world, the individual nation state cannot with the help of its own resources alone realize the freedom and welfare of the citizens. The international situation is marked by an intense interdependence between the states. States produce externalities that are not paid for by the producers. The citizens of Europe are in complex ways affected by each other across borders. Interdependence affects the freedom, security and well-being of the subjects. So even if the problem of EU democracy disappears with the scaling down of EU competencies, the problem of democracy does not go away. Democracy is a claim of justice: |
wikipedia_download_nbo_MS «Emma Mærsk»_76301 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.837 | '''«Emma Mærsk»''' ligger på 17.-plass i listen over de største containerskip i verden, størst er MS «Barzan» (2015) med sine 400m. MS «Emma Mærsk» er eid av A.P. Møller-Mærsk A/S. Skipet er bygget på Lindøværftet og navngitt etter Mærsk Mc-Kinney Møllers avdøde hustru. Skipet ble døpt den 12. august 2006 av Ane Mærsk Mc-Kinney Uggla. Rederiet oppgir skipets kapasitet til 15 500 TEU (en TEU svarer til en 20 fots container). Jomfruseilasen avgikk fra Århus den 8. september 2006. Skipet er bygget av Odense Staalskibsværft A/S (ofte kalt Lindøværftet) med nybygningsnummer L 203. Skipet var planlagt levert i juli 2006, men i juni ble det ennå uferdige skipet rammet av brann. Brannårsaken var en sveisegnist, og resultatet ble at overbygget og deler av maskinrommet ble alvorlig skadet. Byggingen ble forsinket et par måneder og kostet et ekstra tresiftret antall millioner, da et nytt styrhus måtte monteres. Skipet er utstyrt med en Wärtsilä 14RT-Flex96c hovedmotor, som yter 108 920 hk. Rederiet understreker at det i konstruksjonen er tatt hensyn til miljøet. For eksempel er skroget under vannlinjen malt med silikonbasert maling, noe som minsker skipets motstand gjennom vannet og sparer 1 200 tonn drivstoff i året. Skipet ble navngitt etter Emma Mc-Kinney Møller, som var skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller livsledsagerske gjennom 65 år. Hun døde i desember 2005. Skipets gudmor er nestformann i rederiets styre, Ane Mærsk Mc-Kinney Uggla, og hun kunne således minnes sin egen mor da hun navnga skipet 12. august 2006. Rederiet har tidligere hatt et skip med samme navn. Dette var et tankskip som var i drift på 1990-tallet. Skipet avgikk fra verftet ved Munkebo den 16. august. Grunnet størrelsen og bunnforholdene i Odense-fjorden ble det buksert baklengs ut av fjorden av åtte slepebåter. Det var da uten last, og dette gjorde at propellen var synlig over havflaten. På tross av dette førte skipets 60 000 tonn til en dypgang på 7 meter. Etter to timers buksering var skipet gått klar av fjorden og kunne tankes opp fra et tankskip, før det begynte på en ukes testseilaser før jomfruturen. Skipet er 397 meter langt og 56 meter bredt, hvilket omtrent tilsvarer fire fotballbaner lagt etter hverandre. Det har en høyde på 100 meter og har 156 907 dødvekttonn. Tross skipets størrelse kan besetningen være så liten som på 13 personer. Offisielt oppgir rederiet at skipet har en kapasitet på 11 000 TEU, men Mærsk er kjent for å oppgi høyst moderate tall. Estimater tilsier at skipet har en kapasitet på 13-15 000 TEU. I denne kapasitet inngår 1 000 40-fots kjølecontainere. Skipet laster 22 containere i bredden og omtrent åtte i høyden. Det foregående største skipet i verden, Xin Los Angeles, har til sammenlikning en tonnasje på 115 000 tonn og en kapasitet på 9 580 TEU, fordelt med 18 containere i bredden. Mærsk-Møller-gruppens hittil største skip lastet 9 120 TEU. Skipet er registrert i Taarbæk nord for København. Skipets kaptein er Henrik Solmer med Michael Thomassen Sort som maskinsjef. Skipet vil inngå i rederiets linjenett mellom Europa og Asia. Jomfruturen gikk fra Århus den 8. september hvor det seilte via Göteborg, Rotterdam og gjennom Suezkanalen til Hongkong. Skipet er det første i en serie av nye skip som Lindøværftet skal levere til rederigruppen. Ytterligere syv skip leveres innen høsten 2007 og serien utvides kanskje til totalt 12 skip. I avtalen ligger mulighet for å bygge skip som er enda større enn ''Emma Mærsk''. Rederiets konkurrent, Hanjin Shipping, har også planer om å gå inn i markedet for containerskip på mer enn 10 000 TEU. Dette rederiets skip vil bli levert av Samsung Heavy Industries. TV-serien Mektige skip som går på Discovery Channel har laget en program, dedikert spesielt Emma. * American Bureau of Shipping (ABS): Emma Mærsk, besøkt 22. |
maalfrid_f3883de6bf445f81e8a62b06a7e6a6358db8b02a_32 | maalfrid_dibk | 2,021 | no | 0.829 | Effektvurderingen er alltid forbundet med noe usikkerhet knyttet til hvor alvorlig den resulterende miljøkonsekvensen vil være for ulike resipienter (for eksempel økosystemer på land eller i vann, eller menneskelig helse). Det er stor variasjon i usikkerhet mellom de ulike miljøpåvirkningskategoriene. Spesielt er LCA-vurderinger av toksisitet (skadevirkning for menneskelig helse eller økosystemer som følge av giftige utslipp) forbundet med høy usikkerhet (Reap, Roman, Duncan, & Bras, 2008). I vurderinger av lokal miljøpåvirkning har sted for utslipp og egenskaper til omgivelsene som påvirker sårbarheten for utslipp stor betydning for resulterende skadevirkning. Fordi det ikke er mulig å ta hensyn til hvor ressursbruk og utslipp forekommer i LCA, er LCA bedre egnet til å vurdere globale miljøeffekter, som klimapåvirkning, enn denne typen lokale effekter. De ulike aktivitetene som inngår i en bygnings livsløp kan deles inn i følgende livsløpsfaser: Produktfase (utvinning av råmaterialer og produksjon av produkter som inngår i bygningen). Gjennomføringsfase (transport av produkter til byggeplass, og selve anleggsfasen). Bruksfase (drift og vedlikehold av bygningen). Sluttfase (riving og avfallshåndtering). Standarden NS-EN 15643-2 definerer følgende moduler per livsløpsfase for bygningers livsløp. NS-EN 15978 definerer systemgrensene for hver livsløpsfase. Dette er vist i Figur 3.2: |
maalfrid_6f3cbd14a88b37fe72f8d2a21fadb67e5cc0fc4a_79 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | fr | 0.402 | 38 810 34 680 30 600 32 200 31 740 33 520 36 810 37 230 vekst: mill. kroner 2 260 -4 130 -4 080 1 600 -460 1 780 3 290 420 prosent 6,2 -10,6 -11,8 5,2 -1,4 5,6 9,8 1,1 21 860 23 460 23 230 22 290 20 860 19 820 21 550 23 260 vekst: mill. kroner 3 380 1 600 -230 -940 -1 430 -1 040 1 730 1 710 prosent 18,3 7,3 -1,0 -4,0 -6,4 -5,0 8,7 7,9 50 720 52 810 54 660 56 250 57 370 58 830 60 670 62 400 vekst: mill. kroner 2 040 2 090 1 850 1 590 1 120 1 460 1 840 1 730 Prosent 4,2 4,1 3,5 2,9 2,0 2,5 3,1 2,9 100 720 102 360 104 330 106 320 108 270 111 140 114 150 117 110 vekst: mill. kroner 1 210 1 640 1 970 1 990 1 950 2 870 3 010 2 960 Prosent 1,2 1,6 1,9 1,9 1,8 2,7 2,7 2,6 6 740 6 600 6 470 6 170 5 760 5 550 5 590 5 600 vekst: mill. kroner -320 -140 -130 -300 -410 -210 40 10 Prosent -4,5 -2,1 -2,0 -4,6 -6,6 -3,6 0,7 0,2 12 230 12 820 12 420 12 570 12 830 13 310 13 780 14 220 vekst: mill. kroner 310 590 -400 150 260 480 470 440 Prosent 2,6 4,8 -3,1 1,2 2,1 3,7 3,5 3,2 14 090 14 690 14 630 14 650 14 810 15 060 15 350 16 220 vekst: mill. kroner 500 600 -60 20 160 250 290 870 Prosent 3,7 4,3 -0,4 0,1 1,1 1,7 1,9 5,7 10 250 10 240 10 930 10 680 11 330 11 470 11 930 11 910 vekst: mill. kroner 790 -10 690 -250 650 140 460 -20 Prosent 8,4 -0,1 6,7 -2,3 6,1 1,2 4,0 -0,2 3 670 3 700 3 720 3 680 3 720 3 700 3 770 3 820 vekst: mill. Total årlig endring i kroner 10 070 2 270 -370 3 820 1 880 5 710 11 200 8 170 Total årlig endring i pst. |
maalfrid_8db851636589b7b6661881271bb1ee32f98dd092_140 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.129 | Nr. Landsdeler 1 2 I 3 I 4 5 I 6 I 7 I 8 I 9 I 10 Antall bruk I året/6 1928-20/6 1929 er der kjøpt Er der på bruket Kraftfôr for kr. Andre fôrslag for kr. Kunstgjødsel for kr. Overtekt gjødselplass med tett bunn? I I Urinkum? Antall brukere som har svart Ja Nei I Ubesvart Ja Nei Ubesvari 58 Ringsaker . . . 1 312 728 686 54 225 190 388 389 747 176 41 1 091 18( 59 Nes . . . . . . 387 395 603 10 551 84 804 110 208 69 34 266 81 60 Fumes . . . . 473 298 895 18 923 64 276 105 246 122 47 276 15( 61 Vang . . . . . 487 397 555 15 458 70 214 139 256 92 77 307 102 62 Loten . . . . 679 266 919 32 390 69 964 158 362 159 83 450 14( 63 Romedal . . . . 658 185 680 24 791 67 052 62 514 82 36 533 K 64 Stange . . . . . 696 495 389 37 380 80 990 76 435 185 60 443 192 65 Sør-Odal . . . . 1 025 155 373 62 524 69 393 160 745 120 38 851 13E 66 Nord-Odal . . . 763 90 944 36 661 38 945 173 473 117 74 550 139 67 Eidskog . . . . 988 114 555 55 436 59 488 251 582 155 45 756 181 68 Vinger . . . . . 698 135 006 44 611 38 553 130 419 149 33 499 16€ 69 Brandval . . . 672 103 388 38 426 40 935 164 433 75 43 524 10b` 70 Grue . . . . 992 206 990 57 097 85 748 366 499 127 42 749 201 71 Hof 541 50 550 38 472 40 631 211 283 47 21 461 5€ 72 Asnes . . . . . 966 76 862 64 316 52 988 275 497 194 54 653 259 73 Våler . . . . . 675 51 843 47 611 29 456 196 413 66 25 525 125 74 Elverum. . . . . 1. 311 138 282 95 389 67 075 415 636 260 72 910 329 75 Trysil . . . . . 969 75 251 91 215 27 962 177 752 40 38 878 53 76 Amot . . . . . 484 66 758 49 673 21 167 133 300 51 23 395 66 77 Stor-Elvdal . . 489 50 230 49 188 22 416 132 288 69 22 388 79 78 Sollia . . . . . 70 9 304 6 193 2 216 43 20 7 3 54 13 79 Ovre Rendal . . 257 11 982 12 512 8 034 79 153 • 25 9 219 29 80 Ytre Rendal . . 242 14 474 18 153 6 781 80 111 51 4 169 69 81 Alvdal. . . . . . 366 58 929 34 736 27 548 251 79 36 8 314 44 82 Foldal . . . . . 281 59 147 65 850 17 220 141 126 14 7 248 26 83 Tynset . . . . 633 93 717 44 011 37 949 340 237 56 21 541 71 84 Tolga . . . 285 69 833 33 774 17 904 231 44 10 12 258 15 85 Os 318 45 755 29 000 10 705 208 80 30 18 280 20 86 Engerdal . . . . 202 36 538 22 478 4 554 98 88 16 16 163 23 87 Kvikne . . . 238 35 204 21 407 11 097 97 113 28 2 174 62 Hedmark fylke . 18 157 4 519 642 1 212 451 1 366 453 5 390 10 139 2 628 1 008 13 925 3 224 88 Dovre . . . 364 71 731 42 688 22 904 101 212 51 5 329 30 89 Lesja 449 60 249 39 845 24 616 179 216 54 6 375 68 90 Skjåk . . 324 50 751 9 121 20 940 71 196 57 3 255 66 91 Lom 339 54 222 14 887 20 876 175 142 22 15 288 36 92 Vågå . . . . 472 54 648 28 947 23 914 105 333 34 12 423 37 93 Sel 256 24 378 20 188 9 559 66 150 40 8 193 55 94 Heidal 206 22 358 22 108 6 919 28 152 26 2 190 14 95 Nord-Fron . . . 629 139 045 38 770 44 176 186 367 76 15 516 98 96 5or-Fron . . . 443 106 752 35 725 15 090 137 249 57 20 360 63 97 Ringebu. . . . . 604 395 529 39 216 43 591 216 318 70 15 528 61 98 Oyer . . . 439 204 885 25 894 25 593 170 239 30 31 369 39 99 Ostre Gausdal . 379 198 392 12 504 38 591 122 217 40 54 273 52 100 Vestre Gausdal . 367 85 121 7 841 23 244 134 175 58 22 269 76 101 Fåberg . . . |
maalfrid_280e44bff72ef25d5d53d7efbdd0f9d5ecb0f92d_14 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.927 | Develop effective mechanisms for identifying innovation opportunities: learn to recognize ideas The same way you develop a skill of assessing a theory or a piece of scientific work, to discover innovation you need to train your sense of searching for in your own work. It's like training a muscle. The more you do it, the faster it will become a natural skill and the better you' |
wikipedia_download_nbo_Oppdal flyplass, Fagerhaug_44558 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.874 | '''Oppdal flyplass, Fagerhaug''' er en flyplass som ligger ved Fagerhaug, ca. 10 km nordøst for Oppdal sentrum i Oppdal kommune i Trøndelag. Flyplassen ligger like inntil E6. Plassen har i mange år vært brukt til seilflyging og fallskjermhopping. NTNU Flyklubb (tidligere NTH Flyklubb) og NTNU Fallskjermklubb er hyppige brukere hele året. Plassen er betydelig utvidet og asfaltert, og brukes også av privatjetfly i tillegg til småfly og seilfly. Rullebanen er 1000 x 18 m. Det er flere oppstillingsplasser for fly. Flyfuel (AVGAS 100LL og Jet A-1) er tilgjengelig. Bakkestasjon er bemannet ved ervervsmessig flyging og ved IFR-flyging. Det kan være stor aktivitet med seilfly og fallskjermhopping, spesielt i helgene. Frekvens 122.95 MHz brukes for kommunikasjon. |
maalfrid_abff0ebfc08cc840e1fb79a95e20d9abafddd357_128 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.486 | 38021 3585; 395II 3787! 3362 Offentlige P o l i t i f o r s e e l s e r : Contrav entio ns. Ulovlig Tilvirkning, Salg eller Udskjænkning af Brændevin, Vin eller Øl). Fabr. et vente illégale d'eau de vie, vin, etc.) Overtrædelse af Tyendelovgivningen. Contraventions des domestiques • Overtrædelse af Skolelovgivningen. Contraventions a la loi de l'instruction publique Overtrædelse af Fiskerilovgivningen. Contraventions à la loi des pèches Betleri. Mendicité, vagabondage Andre Politiforseelser. Autres contraventions 1 6711 1 903! 2 586! 2 774 217! l) Derunder enclel, der egentlig henhører under «andre Politiforseelser la catégorie: autres contraventions. |
maalfrid_6a00159887d004dc298b913e543ef1e4bf994185_160 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.727 | Med større endringer menes for eksempel: Oppdatering som medfører at en vesentlig del av programvaren legges inn med ny versjon (release). Utvidelse som medfører tilkoblinger av nye målepunkt eller sensorer for eksisterende eller nye anlegg. Sammenkobling for samhandling med andre nettverk, system eller prosesser. Virksomheten bør fastsette en form for terskel for når man skal foreta en mer grundig vurdering forut for endringer. Endringer bør vurderes ut fra hvilken innvirkning endringen får for de delene av driftskontrollsystemet som endringen omfatter, innvirkning på driftskontrollsystemet som helhet og for dem som administrerer driftskontrollsystemet. Det bør også vurderes om utstyr og nettverk er korrekt konfigurert for å kunne ta i bruk endringen. Den kan være hensiktsmessig å benytte en form for risikovurderingsprosess når man vurderer endringen. Kontroll med utstyr og dets tilstand er svært viktig for å hindre at det for eksempel kan være en «inngangsport» for skadelig programvare, samt kompromittering av sensitiv informasjon. Trådløse datanett forbys fordi de kan være svært sårbare for blokkering selv om de er sikret. |
maalfrid_8958f027af9558b1c64fb15703cfec903616d1b6_3 | maalfrid_kystverket | 2,021 | no | 0.823 | Side 4 Kystverket foreslår også i § 5 en mindre justering av tjenesteområdet ved Melkøya sør av Hammerfest. Den gjeldende avgrensningen av tjenesteområdet går i dag ved Strømmen. Dette medfører at sjøtrafikksentralen i Vardø har begrensede muligheter til å koordinere skipstrafikken i dette trange farvannet. Kystverket foreslår derfor å flytte grensen på tjenesteområdet sør til Grøtneset (Se figur 4). I § 9 stilles det i dag krav om at søknad om tillatelse skal fremsettes på sjøtrafikksentralenes VHF-kanaler. SafeSeaNet Norway (SSN) brukes i dag til rapportering av en mengde informasjon i forbindelse med skipsanløp, herunder melding om anløp til havn i Norge og bestilling av los. For mange fartøy vil det kunne være en forenkling å kunne fremsette søknad om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområder i forbindelse med rapportering i SSN. Det foreslås på bakgrunn av dette at det i forskriften åpnes for at søknad om tillatelse kan fremsettes gjennom bruk av Kystverkets rapporteringssystem SSN. Kystverket vil utarbeide en løsning for dette. Når det gjelder fartøy med større lengde enn 100 meter eller fartøy med farlig eller forurensende last som skal avgå fra havn, fortøyningsplass eller ankringsområde i tjenesteområdet, er kravet i dag at søknad om bruk av tjenesteområdet skal fremsettes en time før avgang. På dette tidspunktet kan det være mer hensiktsmessig for fartøy å fremsette en søknad på telefon, da skipsbroen ikke nødvendigvis er bemannet. Det foreslås derfor at det for disse fartøyene åpnes for at søknad kan fremsettes ved bruk av telefon. Endringen gjelder kun fremsetting av søknad etter § 9. En slik telefonsamtale vil logges på samme måte som et oppkall på sjøtrafikksentralenes VHF-kanaler. All annen kommunikasjon som seilingstillatelsen fra sjøtrafikksentralen med tidsangivelser og opplysning om seilingsrute vil fortsatt bli gitt på sjøtrafikksentralenes arbeidskanaler før innpassering eller avgang i tjenesteområdene. At søknader fremsettes på telefon vil således ikke påvirke trafikkavviklingen. I §§ 25, 26 og 27 foreslår Kystverket å endre stedsangivelsen i tittelen fra «Glomma» til «Melløs» for å tydeliggjøre hvor paragrafene gjelder. |
lovdata_cd_18715 | lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005 | 2,021 | nn | 0.639 | 2. Rydding av vegetasjon m.v. når det ikkje strir mot føremålet med vernet, eller er i samsvar med godkjent forvaltningsplan. |
maalfrid_3ac6d576895b344b69a21ab5a1dbe25c3bc275f7_8 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.489 | Internkontroll for ytre miljø som bygger på dokumentert miljørisikoanalyse før oppstart 2.3, og internkontrollforskrifta Returnere utfylt ansvarsskjema straks 2.3 Substitusjon av kjemikal jamleg 7, og produktkontrollova § 3a Levering av farleg avfall minst årleg 8, og avfallsforskrifta Ha etablert beredskap mot akutt ureining før oppstart 9 Oversikt over miljøpåverknad frå aktiviteten kontinuerleg 10, og miljøinformasjonslova Gransking av resipient, C-undersøking minst kvart 5. år, neste innan 01.06. Ureiningsforskrifta kapittel 39 inneheld gjeldande regelverk i høve til innkrevjing av gebyr for Fylkesmannen sitt arbeid med løyve etter ureiningslova og oppfølging av dette (tilsyn). Søknaden er løyvearbeid etter ureiningslova som det skal betalast gebyr for. Det vert gitt løyve til to verksemder, som får kvar sitt løyvedokument. Arbeidsmengda for to likelydande løyve på same lokalitet er ikkje vesentleg større enn for eitt løyve. Vi reduserer difor gebyret for kvar søkjar og krev betaling for eitt gebyr til saman, jf. unntak etter ureiningsforskrifta § 39-10. Beløpet vert etter søkjar sitt ønskje fordelt med 50 prosent til kvar, jf. telefonsamtale 12.06.2015. Faktura med innbetalingsblankett vert sendt ut av Miljødirektoratet. Gebyret må betalast innan 30 dagar frå fakturadato. |
maalfrid_f82f2653441389f76889ebc5c9b833bde141348b_10 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.749 | Side 11 av 141 Etter artikkel 22 nr. 4 kan automatiserte avgjørelser ikke bygge på "særlige kategorier personopplysninger", med mindre behandlingen er nødvendig av hensyn til "viktige allmenne interesser" etter artikkel 9 nr. 2 bokstav g og det er innført egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser. Personvernregelverket gjelder ved behandling av enhver opplysning om den registrerte. Den registrerte defineres i forordningen artikkel 4 nr. 1 som en identifisert eller identifiserbar fysisk person. En identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres. Når det skal avgjøres om en fysisk person er identifiserbar, skal det tas hensyn til alle midler som det med rimelighet kan tenkes at den behandlingsansvarlige eller en annen person kan ta i bruk for å identifisere vedkommende direkte eller indirekte, se fortalens punkt 26. I barnehage og skole vil det til vanlig være barnet/eleven som er den registrerte, og de aller fleste personopplysninger vil være om barnet og eleven selv. Det vil også behandles noen personopplysninger om foreldre eller andre med foreldreansvar for barnet og eleven. I noen tilfeller vil det også behandles personopplysninger om personer som ikke er foreldre, men som har den daglige omsorgen for barnet. Opplæringsloven bruker betegnelsen foreldre. I barnehageloven varierer det om det står «foreldre/de foresatte», «foreldrene» eller «foresatte». I juni 2020 ble det vedtatt endringer i barnehageloven, etter forslag i Prop. 96 L (2019–2020), og disse endringene trer i kraft 1. januar 2021. Fra dette tidspunktet vil det i loven gjennomgående bli brukt betegnelsen «foreldre». Endringene er ikke ment å endre gjeldende rett. I dette notatet vil betegnelsen foreldre bli brukt, og vil så sant ikke annet er omtalt, gjelde den som til enhver tid har foreldreansvaret. Ved behandling av personopplysninger i forbindelse med ansettelse av personale i barnehager og i skolen er det rettslige grunnlaget for behandlingen samtykke etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a og eventuelt artikkel 9 nr. 2 bokstav a. For oppfyllelse av arbeidsrettslige forpliktelser er behandlingsgrunnlaget som hovedregel artikkel 6 nr. 1 bokstav b og artikkel 9 nr. 2 bokstav b. Det følger også av personopplysningsloven § 6 at det kan behandles personopplysninger som nevnt i artikkel 9 nr. 1 for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter eller rettigheter. De nevnte behandlingsgrunnlagene krever ikke supplerende rettsgrunnlag i nasjonal rett. Videre vil behandling av personopplysninger i disse tilfellene være nærmere regulert i for eksempel arbeidsmiljøloven. Dette omtales ikke nærmere i høringsnotatet her. Alle som behandler personopplysninger, må ha kunnskap om personvernregelverket og hvilke plikter de har til å ivareta de kravene regelverket stiller. Dette gjelder også krav til personopplysningssikkerhet. Særlig viktig er dette i saker som omhandler barn (personer under 18 år). |
maalfrid_eb7745ddf573023f97ff3aa16519fc1cda359075_74 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.846 | Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av de to enkeltnavnene, men anbefaler å droppe tankestreken og kalle området Raknerud og Gimmingsrud. Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) viser til at Øyeren har en regulering på 2.4 meter, men regner med at det er kjent, slik at det ikke skal være noen konflikt her. Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til at verneplankartetfor området mangler en sti på ryggen fra Sørli som er inntegnet på kart fra Kartverket, og adkomst til hytter ved Øyeren. Østfold Entomologiske Foreningsier at raviner er en lite undersøkt naturtype som det vil være spennende å undersøke nærmere. Uansett er det en naturtype som er i ferd med å forsvinne og at de er viktige å bevare for sin egenverdi. Mer Villmark Nåer fornøyd med at ravineområder, som fylket har mistet så mye av gjennom bakkeplanering, nå foreslås fredet. Naturvernforbundet i Østfold sier at Raknerud-Gimmingsrud er viktig på grunn av områdets rikdom på biologisk mangfold og en god og produktiv skog. De stier som fremgår av Turkart over Trøgstad, vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet, med standard som på vernetidspunktet – jfr. også NOTS` bemerkninger om stier i dette området. Fylkesmannen legger Språkrådets merknader til grunn. Reguleringen av Øyeren har vært kjent for Fylkesmannen. Fylkesmannen i Østfold tilrår reservatforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og viser til forslag til avgrensing og til utkast til vernebestemmelser. slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Raknerud og Gimmingsrud som naturreservat. viser til at området grenser til Øyeren som er reguleringsmagasin i bruk til vannkraftproduksjon. Regulant er Glommens og Laagens Brukseierforening, som i e-post av 6.10.2015 bekrefter at de ikke har innvendinger mot avgrensningen av verneområdet. Departementet slutter seg til Miljødirektoratet og tilrår opprettelse av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat i henhold til vedlagte forskrift og kart. 28. Nytt areal 3990 dekar, hvorav 2890 dekar produktiv skog. Nytt totalareal 9689 dekar. LNF-område i kommuneplanen. En veg går et stykke inn i området i sørøst. Det er tre koier eller hytter i området. Halden kommuneser det som positivt at det inngås avtaler om frivillig vern av skogarealer på denne måten. Det er positivt at det gis visse unntak i vernebestemmelsene, og at det er mulighet for vedlikehold av eksisterende veier som er i bruk på vernetidspunktet. Norges vassdrags – og energidirektorat viser til at Vestfjella naturreservat ligger i Haldenvassdraget, som ble vernet mot kraftutbygging under verneplan I (1973). Hafslund Nettuttaler at de ikke har anlegg som blir berørt av utvidelsen av Vestfjella naturreservat. Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)påpeker at eksisterende forskrift for Vestfjella har ingen bestemmelse om sykling, og den foreslåtte utvidelsen innebærer en ubegrunnet innstramming. Østfold Entomologiske Foreninguttaler at Vestfjella har vist seg å huse sjeldne arter, og en utvidelse av dette reservatet blir tatt godt imot av mange naturinteresserte. Naturvernforbundet i Østfolder godt fornøyd med at Vestfjella i Halden og Aremark ligger inne i forslaget. Dette er et stort sammenhengende område, noe som man hittil ikke har klart å få gjennomført i Østfold. Interessegruppa Mer Villmark Nåer særlig glade for den betydelige utvidelsen av Vestfjella naturreservat som foreslås, men vil påpeke at det i dette landskapet finnes ytterligere areal som de håper Fylkesmannen vil jobbe videre med å forsøke å sikre. |
maalfrid_ab9d0fbe6c24e8c1323bcf8b4d5795ff2c3679c4_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.659 | Nal, ene telling,,Kretser4e (jfr. kart og siste tabell) Krets . Navnet på kretsen S torli le / Rena Lille /Rena /Engan Reitan/Engan/Nesveld Holden/Eidet Vestre Edet 6 Nordre Hessdalen Søndre Hessdalen Merknader til tabellen "Folkemengde ved folketellingene" Ålen blA, eget htrred mellom ved deling av Holtaalefl (senere Haltdalen) herred i Holtaalen og ilen. Folketallet i Roltaalen herred under ett var i 1801-1855: 1801 1825 1835 1845 1855 .... 2 208 selv om dette herred ble skilt ut fra Holtaalen i 1841. Merknad til de to første tabellene på side Forskjellen i tallene på personer i alt og rom i alt mellom disse tabellene skyldes at private husholdninger i bygg for felleshusholdninger er tatt med i den andre men ikke i den første tabellen. |
maalfrid_c3bb7ce32c1b087180b9f729bda8e0d65913e2ae_33 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.938 | assistance can be in the form of human resources dedicated to new technology development. For those firms without funding from owners, interviews show that capital strains can be a significant barrier, particularly for new technology development. In these situations, customers may be hesitant to pay in advance, which means that the supplier needs to take the financial risk. This can be particularly challenging if the company is not successful in securing public financing or risk loans. Figure 7 in chapter 4 shows that most actors in the offshore wind industry have their main business activity in industries other than offshore wind. Interviews show a variation in whether this provides benefits or challenges for diversifying companies in regard to financing and investments in offshore wind activity: • Companies that are able to use existing infrastructures or technical solutions report less need for high capital investments for offshore wind entry. • For some firms, revenues from oil and gas can provide necessary capital to invest in offshore wind, but revenue generation can be challenging during downturns in oil and gas. • For other firms, upturns in oil and gas prices can reduce the incentives to invest in offshore wind. • The non-technological features of international offshore wind markets can provide barriers to entry. • Strong petroleum incentives can challenge the diversification and build-up of the offshore wind industry. • Clearer political priority and direction could help strengthen Norwegian offshore wind. The objective of this report has been to discuss opportunities and challenges for achieving more growth and internationalization in the Norwegian offshore wind industry. To explore this, we have investigated how the characteristics and strategies of Norwegian firms are aligned with international offshore wind markets. Moreover, we have looked at how policy can support an internationally oriented Norwegian offshore wind supply industry. Based on an industry survey and interviews, we show that the majority of Norwegian companies in offshore wind are diversifiers. These companies report that entry into offshore wind is enabled by technological relatedness. In spite of the opportunities to transfer resources from core business areas to offshore wind, we observe several challenges with further diversification to offshore wind. The offshore wind market has specific characteristics that can be dissimilar to those markets from which firms have previous experience. Contract designs, sales processes, and customer relations are examples of such differences. |
maalfrid_1a8baa8e0518bef07ccc0470ae20e86508523974_12 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.551 | Det vart totalt registrert personar frå (minimum) 13 bilar som gjekk ut i terrenget. For 6 av desse bilane har vi ikkje tida for når dei kom attende, og dei 7 siste er . Det er litt ulike åtferdsmønster for dei som stoppar her. Ein bil har to fiskarar som går til Fisketjedne, fem personar (1 bil) badar i Fisketjedne, fem personar (2 bilar) går til elva og tre av dei vidare til tjedne, og tolv personar (6 bilar) går oppover til Fisketjednnuten. Ei av gruppene som går mot nuten har med hund i band. |
maalfrid_9f1ec79c640ecdab9229d839f2eb0ac019021c79_25 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.97 | Firms may submit several applications per year, and projects may span several years. To obtain unique firmyear observations of additionality in order to compare them with the firm-year observations of reported R&D, we weight the different additionality assessments of different projects in the same years with the yearspecific costs share of the actual projects in the same years. In the tables below, we do not report yearspecific assessments of additionality. We have carried out the same analyses by year, and results are very similar across years. Table 5.10 reports self-reported additionality from the firms' applications. Around twelve percent of the firms stated that they would carry out the project regardless of support, while around 17 percent would postpone or drop the project. In table 5.11 we see that at for firms that actually completed a project, there is a larger fraction, around 23 percent, that states that the project would have been dropped without support. However, one should note that the firms and projects behind the two tables are different. Some projects are rejected, and some are not yet finished. There is also some degree of missing information for these variables. Table 5.12 then reports both ex ante and ex post additionality from a balanced sample, i.e. for projects where there is both ex ante and ex post self-assessment. Interestingly, the perceived additionality is larger ex post than ex ante. Fewer firms say that the project would have been carried out anyway, and more firms say that they would have dropped the projects. Comparing small and large firms in table 5.13 (where firms are classified according to the tax deduction rate in SkatteFUNN), we see that there is a slight tendency that self-reported additionality is higher among the smaller firms. Table 5.14 shows that the distribution of grades in Innovation Norway's ex ante evaluation is quite symmetric around the middle alternative 4. In table 5.15, we compare this grading with firms' self-reported ex-post additionality. We see that there is a slight tendency that projects that Innovation Norway believed would be carried out anyway, reports lower additionality ex post. The SkatteFUNN reform was to a large extent motivated by low R&D activity in Norwegian industry and the goal of the government to increase R&D investments in the Norwegian economy from about 1.6 % of GNP to about 3 % of GDP by 2010. |
maalfrid_60d348a28a6c3da4e642672b2a8ece64cbdc14e4_18 | maalfrid_vestlandfylke | 2,021 | en | 0.982 | feeling they experienced by being a vital participating actor in their own educational processes. According to the Finnish students, this boosts their motivation to fulfil their studies. The European Commission supports the European Voluntary Service (EVS) for young people due to its enormous benefits for the young people who participate. These benefits are both concrete – such as improving the volunteer's language skills – and less tangible, for example developing the volunteer's sense of self-worth and self-confidence. The EVS is a learning experience, through which many learning opportunities, both non-formal and informal, are created and recognised (Discover EVS 2019). The EVS is, according to the informants, a quite remarkable concept with many learning experiences created in a complex non-formal learning context. The students firmly agreed that the EVS must be utilised as a learning concept in schools. The EVS opened their eyes to nonformal learning as a way to increase the variety in education. Despite a lack of quality in planning, as well as various negative experiences that the students were confronted with, there was no question as to whether this is a learning concept to implement in schools. Additionally, the EVS programme was an eye-opener on how non-formal learning concepts could, to a large extent, be implemented in schools, as well as in the neighborhood and community in which the school is located. This tribute to the opportunities the students had discovered by experiencing non-formal learning, can be strategically utilised in study planning for the purpose of being implemented in the school´s future curricula and syllabi. The EVS students from Bergen spent half a year preparing and planning the EVS training cycle. They had a memorable experience, but, above all they discovered how important good planning is. They also learned that planning is difficult, and they discovered quite immediately that it is nearly impossible to plan when one is mutually bound to one´s partners and their ability to plan. They learned about language difficulties, as well as language possibilities. Some of them underlined that it is quite fantastic to experience how body language can make a difference in communication. They were simultaneously prepared and not prepared. The most vital experience was how they managed to handle being in transition when they were away, as well as to demonstrate adaptability in situations they had not experienced before. They experienced how to practice language, how to handle patience/impatience, how to stay close to their group and to use their instincts in unpredictable situations. Based on the debriefing process after they returned home, they could summarise many vital factors they will make use of in future preparing processes. Based on these new experiences, the students now argued for strengthening the use of non-formal learning approaches in their youth-worker education. They also provided arguments for implementing more non-formal learning approaches for more vocational training in their school. |
maalfrid_4f2bbc101f21d094a783a3c0ffa0bd5c0bf9942e_7 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.147 | P:\DOKUMENT\HILDE\Stillinger\Tilsettingsråd\RAPPORTER_STYRET\2008\Tilsettinger-rekr-2002-2004-2005-2006-2007-juni2008. |
maalfrid_e055c28c5bcb98f3f03a5ffec2e42fc672bb96fe_46 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.723 | 2019–2020 47 Endringer i lov 14. desember 2012 nr. 81 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg V punkt 2 (forordning (EU) nr. 492/2011) om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakarlova) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 302/2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/589 om et europeisk nettverk for arbeidsformidling (EURES), tilgang til mobilitetstjenester for arbeidstakere og ytterligere integrasjon av arbeidsmarkedene og syv gjennomføringsbeslutninger c) halde fristane som er fastsette i vedlegg II for innlevering av utkast til nasjonale arbeidsprogram, d) gjere utkastet sitt til nasjonalt arbeidsprogram tilgjengeleg for nettverket ved å nytte dei metodane som Det europeiske samordningskontoret har fastsett, e) delta i ei felles gjennomgåing av utkasta til nasjonale arbeidsprogram med sikte på å ferdigstille desse programma og auke det praktiske samarbeidet om yting av støttetenester til arbeidstakarar og arbeidsgjevarar, f) ferdigstille dei nasjonale arbeidsprogramma etter den felles gjennomgåinga, g) ajourføre dei nasjonale arbeidsprogramma når det krevst og gjere ajourføringane tilgjengelege for nettverket ved å nytte dei metodane som Det europeiske samordningskontoret har fastsett, h) rapportere om gjennomføringa av verksemd som er fastsett i dei nasjonale arbeidsprogramma, innan dei fristane som er fastsette i vedlegg II. Det europeiske samordningskontoret skal ha ansvaret for å støtte utvekslinga av opplysningar mellom medlemsstatane om dei nasjonale arbeidsprogramma og den felles gjennomgåinga, særleg ved å a) dele opplysningar som er relevante for artikkel 30 i forordning (EU) 2016/589 og er tilgjengelege på unionsplan, med dei nasjonale samordningskontora som støtte i førebuinga deira av utkast til nasjonale arbeidsprogram, b) utvikle og halde ved lag eit verktøy på ekstranettet til EURES-portalen som gjer malen som er nemnd i artikkel 7, tilgjengeleg for dei nasjonale samordningskontora, saman med andre tilhøyrande opplysningar om korleis malen skal fyllast ut og sendast inn, og gje dei nasjonale samordningskontora høve til å gjennomgå og uttale seg om kvarandre sine utkast til nasjonale arbeidsprogram, c) overvake etterlevinga av dei fristane som er fastsette i vedlegg II for oversending av utkast til nasjonale arbeidsprogram, og av den felles gjennomgåinga og rapporteringa om korleis dei nasjonale arbeidsprogramma er gjennomførte, d) syte for eventuelle andre verktøy og den opplæringa og støtta som trengst for å lette utvekslinga av opplysningar og den gjensidige læringa når det gjeld programplanleggingssyklusen, e) gjere relevante delar av programplanleggingssyklusen tilgjengelege for heile EURES-nettverket på eit særskilt område på ekstranettet til EURES-portalen, med sikte på å skape større klarleik og betre den gjensidige læringa, f) oppmuntre dei nasjonale samordningskontora til å syte for at artikkel 31 og 32 i forordning (EU) 2016/589 vert nytta på ein einsarta måte, g) jamleg melde frå til samordningsgruppa om korleis programplanleggingssyklusen fungerer, og om naudsynt gjere framlegg om endringar av malen og framgangsmåtane. EURES-medlemmer og -partnarar skal medverke til programplanleggingssyklusen for EURES ved å a) leggje fram opplysningar om kva økonomiske midlar og menneskelege ressursar dei har tilgjengeleg, og kva verksemd som skal inngå i det nasjonale arbeidsprogrammet, b) gjennomføre den relevante verksemda som inngår i det nasjonale arbeidsprogrammet, c) leggje fram opplysningar om gjennomføringa av verksemda deira som skal inngå i den nasjonale verksemdsrapporten. 1. Samordningsgruppa skal overvake bruken av artikkel 31 i forordning (EU) 2016/589 nøye og vere eit forum for utveksling av synspunkt og beste praksis med sikte på å betre verkemåten til programplanleggingssyklusen for EURES. 2. Ein gong i året skal samordningsgruppa gjennomgå bruken av denne avgjerda, og denne gjennomgåinga skal utgjere EURES-samordningsgruppa sitt bidrag til kommisjonsrapportane om verksemd og etterfølgjande vurderingar i samsvar med artikkel 33 og 35 i forordning (EU) 2016/589. 3. |
wikipedia_download_nbo_Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball_188087 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.796 | '''Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball''' representerer Trinidad og Tobago i internasjonal fotball. Trinidad og Tobago debuterte den 18. april 1991 med kvinnefotball mot Martinique. Kampen endte uavgjort 1-1. Trinidad og Tobago har aldri vunnet noen mesterskap, men de har en tredjeplass fra CONCACAFs Nord-Amerikamesterskap i 1991 og fjerdeplass i de to påfølgende mesterskap. Deretter har det gått noe dårligere, men de oppnådde en (slags) kvartfinale i 2006-utgaven (under navnet «Gold Cup»). Trinidad og Tobago er sjelden gode nok til å kunne slå fastlandslagene Costa Rica, Mexico eller Panama, enda de har noen uavgjort mot disse i mesterskap. Ettersom Canada og i særklasse USA dominerer i CONCACAF, betyr det at det er unntaksvis at Trinidad og Tobago kommer så langt som forbi gruppespillet. Trinidad og Tobago er imidlertid jevngode med Jamaica og Haiti, og disse tre kjemper tradisjonelt om hegemoniet på De karibiske øyer. |
maalfrid_50a4d4648a00b7d375832402460398d10ca8693d_88 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.757 | Arealbrukskategorien "Viktige ledd i kommunikasjonssystemet" brukes bare for selve veganlegget. Arealet vises med jevn bredde som linjesymbol (f eks hovedveg SOSI ltema 1122), eller evt som flate (f eks SOSI ftema 610), tilpasset utslag av skjæring og fylling mm. Figurene 7.1-3 bygger på disse retningslinjene og Miljøverndepartementets veileder T-1225. Figur 7.1 viser alternative veglinjer med ulik planstatus. Den ene er allerede sikret gjennom tidligere plan, og det er etablert midlertidig byggeforbud etter vegloven § 38. For den andre er det vist mulig vegtrasé i dagen og i tunnel, som viktige ledd i kommunikasjonssystemet, jf PBL § 20-4 nr 6. |
maalfrid_1fa15307c5a21cd98c0b90d60d14fb954dc73922_24 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.906 | ønsker at konsesjonen til Øyfjellet vindkraftverk og andre konsesjoner trekkes tilbake. Bevar Øyfjellet ønsker også primært at vindkraftverket ikke bygges. Britt Thomassen skriver at ««konsesjonen er gitt på feil grunnlag, og kan karakteriseres som ulovlig». Hun mener konsekvensutredningen er mangelfull. I tilleggsklagen fra Motvind fra 7.5.2020 skriver de i tillegg at: «Slik Motvind Norge ser det, er konsekvensene av en konsesjon så alvorlige, omfattende, med store irreversible skader på naturen og store utslipp av karbon fra fjellet, at det ikke kan overlates til nye eiere fra for eksempel multinasjonale selskaper å følge opp, uten at det søkes på nytt fra disse selskapene.» NVE viser til at det er gitt endelig konsesjon til tiltaket gjennom OEDs vedtak fra 16.11.2016. Det er derfor OED som vedtaksorgan som må ta stilling til spørsmål om å trekke tilbake konsesjon eller omgjøring. NVE har likevel valgt å kommentere anmodninger om omgjøring av konsesjon og spørsmål som er stilt om gyldigheten av konsesjonen her. Energiloven § 3-1 og hjemmel for konsesjonen Energiloven § 3-1 bestemmer at: «Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon.» Konsesjonsbehandling i medhold av energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet. Det gis konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, noe som innebærer at fordelene ved tiltaket er vurdert som større enn ulempene, jf. energiloven § 1-2. NVE mener det også kan gis konsesjon til vindkraftverk som ikke utelukkende begrunnes med hensynet til forsyningssikkerhet. Eierskifte NVE viser til at NVE godkjente eierskifte for Øyfjellet vindkraftverk i vedtak 10.12.2019 (NVE ref: 201104174-166) etter anmodning om godkjenning av eierskifte i brev av 06.12.2019. Det foreligger ikke noen offentligrettslige begrensninger med hensyn til utenlandsk eierskap i vindkraft. NVE kan ikke se at det foreligger brudd på krav i energiloven i forbindelse med eierskiftet. Motvind Norge og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har bedt om utsatt iverksettelse av vedtakene. NVE besluttet 08.01.2020 og 18.02.2020 å ikke utsette iverksettelsen av vedtakene på grunn av klagene fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og Motvind Norge. Øyfjellet Wind begjærte delvis utsatt iverksettelse av vedtaket fra 08.04.2020. Begjæringen ble sendt direkte til OED. Anmodningen om delvis utsatt iverksettelse ble tatt til følge av OED i beslutning fra 16.04.2020. Ifølge detaljplan/MTA vil det trolig bli aktuelt med en egen radio/telemast for drift av vindkraftverket. Vi konstaterer at det ved en inkurie ble gitt tillatelse til oppføring av en mobilmast i vedtak om konsesjonsendringer av 18.12.2019uten at tiltakshaver har søkt om dette. |
altaposten_null_null_20110225_43_47_1_MODSMD_ARTICLE29 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.7 | En av partiveteranene, Sigmund Karlsen, viste til at den sittende ordføreren har vært en vinner for Ap gjennom to valg - og brukte fotballterminologien «You never change a winning team» i sin argumentasjon. - Alta er blitt en god plass å bo. Jeg ønsker at utviklingen skal fort sette vil derfor gi min stemme til Geir Ove, fulgte Kristensen opp før Karlsen konkluderte: - Med Geir Ove får vi en stødig gammel snekker til å holde klub ba. |
maalfrid_2708b6f18f32f7e921cbd0e1bb826cb878df718f_79 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.784 | a Nå går det over alle staur og vegger. b Nå går det over alle støvleskaft. c Nå går det over alle snyteskaft. |
maalfrid_b7be42455fa4589453da0c5a8367cfd4d2e10bd2_18 | maalfrid_hjelpemiddeldatabasen | 2,021 | en | 0.844 | press and choose favorite moderefer to 2.7. When e-bike power on, default mode is economic mode, press 0.5s to select mode, economic mode, sports mode and powerful mode will be cyclic in order as following: |
maalfrid_06318713235426bcfbeee8a6cc57864e922d1e82_22 | maalfrid_jernbanedirektoratet | 2,021 | no | 0.965 | Figur 11 Viser når vi forventer at de ulike trendene blir viktig for utviklingstrekket «Økt urbanisering og mobilitet endrer transportbehovet» og hvordan betydningen av trenden vil utvikle seg over tid. |
maalfrid_5157712668c02751bb1bed661ff2065806fad3ce_17 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.929 | Gjenstandene som fremkommer er steinredskaper i form av avslag, skrapere, pilspisser, økser, andre typer redskaper. I tiden frem mot vår tidsregning preges bosettingsmønsteret av økende mobilitet og en intensivering i bruken av innlandsområdene. En stor andel av de automatisk fredete kulturminnene i planområdet bør sees ut fra dette forholdet. I denne perioden viser funn at fangstsamfunnene i Finnmark ble involvert i et byttenettverk med forbindelser helt til Sentral- og Øst-Russland. Kontaktene østover tilførte samfunnene metaller ved kopper, bronse og jern. Helleristninger viser at de hadde kontakt med Syd- Skandinavia. I tiden frem mot vikingtid (800–1066 e.Kr.) ble handelsforbindelsene østover erstattet av større kontakt med norrøne samfunn. Den eldste bevarte øyenvitneskildringen av Finnmark finnes i en rapport fra den nordnorske høvding Ottar til den engelske konge Alfred den store (ca. 849–899). Ottar forteller bl.a. at finnene, dvs. samene, betalte skatt i form av pelsverk og dun til de nordnorske høvdingene. Under Harald Hårfagre (ca. 850–ca. 932) ble skattleggingen av og handelen med samene et kongelig monopol som lå under nordnorske stormenn. Beskrivelser av dette er knyttet til lendmannen Torolv Kveldulvsson. Mot slutten av vikingtiden ble kontakten med Syd-Skandinavia mindre tydelig samtidig som den styrket seg mot øst og fikk et større omfang enn tidligere. Denne handelsnettverket knyttes til skinnhandel med Novgorod ble byttet mot smykker, metaller og tekstiler, og varte frem til 1400-tallet. Først da fisk ble en viktig handelsvare på 1200-tallet, økte norske interesser seg for Finnmark, og nordmenn bosatte seg. Omtrent samtidig begynte en innvandring fra sørøst av kareler, som var skattskyldige til Novgorod. Dermed begynte en mangehundreårig rivalisering om Finnmark mellom Norge og Russland med påfølgende væpnete konflikter med påfølgende fredsavtaler i 1251, 1326 og 1516. På begynnelsen av 1300-tallet lot Håkon 5. bygge festningen Vardøhus, som ble et viktig norsk støttepunkt. Omkring 1530 grunnla den russiske munk Trifon et gresk-ortodokst kloster i Petsjenga, som ble et utgangspunkt for russisk bosetning og herredømme i det gamle norske skattlandet Kola. På 1500-tallet krevde Sverige, som Finland den gang tilhørte, rett til å skattlegge samene langs kysten av Finnmark. |
maalfrid_9c0c9ab1b7300ca4d38427ae461c400ccdb9b76c_3 | maalfrid_domstol | 2,021 | en | 0.926 | (28 March 2019) Mr. Kari Kiesilainen (Director General, Department of Judicial Administration, Ministry of Justice of Finland) 11.00 – 12.00 (CEPEJ Pilot Court) Ms. Minna Leikas (Judge, District Court of Oulu, Finland) A local pilot scheme in Finland (Quality Project of the Courts in the Jurisdiction of the Court of Appeal of Rovaniemi) is said to have a very positive result in court performance measuring and management. The quality targets were set by a committee that included judges, prosecutors and practicing lawyers. According to the international framework for court excellence, 'the quality elements used included a broad range of legal and management issues, such as increased consistency in sentencing, improvements in the preparation of civil cases, enhanced leadership skills in the admission of evidence, improvement in the quality of written judgments, and increasing participation in judicial training'. 12.00 – 13. 13.30 – 15.30: Mr. Admir Suljagic (Director of Secretariat, High Judicial and Prosecutorial Council, BiH) Ms. Helena Tjörnstrand (Judge, Malmö District Court, Sweden) Ms. Natalie Dahlén (Judge, Malmö District Court, Sweden) The presentation of Mr. Suljagic will focus on explaining why, amongst other tools, the delegation of (administrative) tasks to the court staff has proven in the 3The afternoon coffee will be provided during the working session. |
maalfrid_c2117d491e43a8ffa0658e64f6279c34a03dabd0_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.837 | Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. Vi viser til tidligere korrespondanse i denne saken senest brev fra direktoratet av 06.11.09. Bakgrunn Arbeidet med tilpasninger til ny forordning skjer for tiden med stor ressursinnsats både når det gjelder arbeidstimer og budsjettbelastning i direktoratet, slik at vi kan være klare til å tiltre forordningen i mai 2011 og ta i bruk elektronisk løsning i mai 2012. Den usikkerhet som er oppstått på bakgrunn av signaler i sentrale EU/EØS organer når det gjelder tiltredelse av forordningen, skaper utfordringer når det gjelder den strenge prioriteringen av nødvendige tiltak som skal gjennomføres i NAV i 2011. Vi ønsker derfor en nærmere drøfting med departementet angående den usikkerhet som er oppstått. Usikkerhetsvurdering Bakgrunnen for vår vurdering av at usikkerheten nå er høyere enn tidligere er spesielt de drøftinger som fant sted i møtet i EFTA-gruppen 19. okt 2010 angående EFTAs implementering av forordning 883/2004 og gjennomføringsforordningen. Det ble opplyst om at saken om inkorporering er tatt av sakskartet for EØS-kommiteen fordi Rådet nå skal drøfte et forslag fra Storbritania om fortsatt bruk av 1408 med tredjeland - og at EFTA i denne sammenheng er å betrakte som et tredjeland. Det ble også opplyst om mulig forsinkelse på grunn av Liecthensteins prosess for arbeid med sine konstitusjonelle krav. Deres parlament er ikke samlet for behandlinger i februar og mars 2011, så hvis Joint Committee ikke rekker å fatte vedtak før jul, vurderes det som meget usikkert om ikrafttsedelse kan skje fra mai 2011. |
maalfrid_7890b204a59310835dba74583a99e4751e25c435_13 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.685 | Statens vegvesen D2-IC0845a - 14 Fellesdokument driftskontrakt veg med oppstart 2020 2020-02-04 Dersom kontrakten har krav til innrapporteringsfrekvens som er lavere enn tiden på en strekning, skal en strekning avsluttes, sendes inn til ELRAPP, og en ny strekning skal startes. Hver fil skal kun ha data fra ett kjøretøy, dvs samme header-rad (931100) på alle strekninger. Det skal ikke forekomme data fra samme kjøretøy i samme tidsrom i to forskjellige filer. Alle data skal ligge kronologisk sortert på tid. Parallelle tiltak (både brøyting og strøing) skal rapporteres på samme datarad, ikke på to forskjellige eller i forskjellige filer. Materialtype skal kun angis dersom det faktisk pågår strøing, og må samsvare med en kode angitt i ELRAPP. Kun én materialtype skal angis for hver datarad. Forbruk skal rapporteres siden start på hver strekning, og skal følgelig øke kontinuerlig dersom strøing pågår. Forbruk i første datarad (Begin) skal da alltid være 0. Forbruk i siste datarad på strekningen vil da gi totalforbruk for den aktuelle strekningen. Km kjørt skal rapporteres siden start på hver strekning, og skal følgelig øke kontinuerlig. Km kjørt i første datarad (Begin) skal da alltid være 0. Km kjørt i siste datarad på strekningen vil da gi totallengde for den aktuelle strekningen. Felter som ikke innrapporteres skal ikke ha noen vilkårlig verdi, men være tomme. Dette gjelder for eksempel temperatur. For alle data i DAU-filene skal det lagres GPS koordinater. Koordinatene skal registreres som latitude og longitude i radianer (ikke i grader). Punktum skal benyttes som desimalskilletegn. Utstyret skal settes opp til å registrere data om aktuell aktivitet (strøing/brøyting/høvling) minimum for hver 100. meter. Det skal i tillegg også genereres et nytt punkt ved disse tilfellene: Når kjøretøyet stanser og når kjøretøy settes i bevegelse. Når sprederinnstillinger endres (dosering, sprederbredde, spreder på/av, materiale) Når status plog/underliggende skjær/sideplog/tunghøvel endres (oppe/nede). Ved stans skal ikke punkter som skyldes GPS-drift rapporters i DAU-filene. For ytterligere detaljer vedrørende krav og feilmeldinger ved import, se "Systemdokumentasjon ELRAPP Vinterimport-v3.0.0". |
maalfrid_3493c8976df9c63e5828c8828602c71f14af09c6_17 | maalfrid_dfo | 2,021 | no | 0.792 | April 2020 Side 18 av 53 kontospesifikasjonen som ikke skal rapporteres som mellomværende med statskassen. Eksempler på slike balansekontoer er kundefordringer, leverandørgjeld, avsetning for påløpte kostnader og opptjente inntekter. Underkonto 1991 benyttes som motpost ved inntektsføring av bevilgning. Underkonto 1997 og 1998 benyttes av virksomheter som har innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten eller tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten. Dette er gjennomstrømningsposter som presenteres nederst i resultatoppstillingen etter avregninger og disponeringer, jf. SRS 1. Underkonto 1997 er knyttet til innkrevingsvirksomhet som er regnskapsført i kontogruppe 82 til 84. Underkonto 1998 er knyttet til tilskuddsforvaltning som er regnskapsført i kontogruppe 85 og 87. For nærmere informasjon, se forklaring under kontogruppe 82 til 87. Konsekvensen av forenklingen av inntektsføring av bevilgning for bruttobudsjetterte virksomheter er at resultat av periodens aktiviteter er null. Det vil da ikke være noe beløp å avregne i årsavslutningen. Dersom virksomheten er i en situasjon der det er et beløp å avregne skal det gjøres en årsavslutningspostering i kontospesifikasjonen. Nettosummen av kontoklasse 3 til 7 og kontogruppe 80 og 81 skal føres på konto 895 Avregning med statskassen, med motpost på underkonto 1999 Avregning - resultatet av periodens aktiviteter. Dette bør være den siste føringen i kontospesifikasjonen for det aktuelle regnskapsåret. I endelig kontospesifikasjon skal summen av alle resultatkontoer, inklusive årsavslutningsposteringen, være null. Sum eiendeler skal være lik sum statens kapital og gjeld. Konto 193, 194, 195, 197, 198 og 199 klassifiseres som avregnet med statskassen (under statens kapital). Virksomhetsregnskapet utarbeides før saldo på balansekontoene overføres til nytt år. Ved overføring til nytt regnskapsår overføres saldoen på alle balansekontoer, dvs. kontoklasse 1 og 2. Saldo på resultatkontoene overføres ikke til nytt regnskapsår. Saldoen på konto 193, 194, 195, 198 og 199 skal overføres til underkonto 1980 og 1990. Først endres saldoen på underkonto 1980 slik at den blir lik mellomværende med statskassen, men med motsatt fortegn. Dette kan gjøres ved å benytte underkonto 1990 som motpost. Deretter overføres saldo på konto 193, 194, 195, 198 og 199 til underkonto 1990. Etter overføring til nytt år skal summen av underkonto 1980 og 1990 vise samme beløp som regnskapslinjen avregnet med statskassen i balanseoppstillingen per 31.12 året før. Denne kontogruppen benyttes kun av virksomheter som har fullmakt til å opparbeide virksomhetskapital, jf. SRS 1. Nettobudsjetterte virksomheter kan bare opptjene virksomhetskapital fra inntekt fra oppdrag. Det må dokumenteres hvilke kostnader som er knyttet til inntekt fra oppdrag. Resultat av inntekt fra oppdrag skal disponeres til virksomhetskapital etter SRS 10 av desember 2018. |
maalfrid_88b34db9e45cd99985a48e8b365df79dc54cd66f_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.781 | egen fiskerinæring i krise og forslag som kan gi færre arbeidsplasser. Imidlertid er det nok likevel slik at det opplevde behovet for store endringer er mer fremtredende blant de som er bekymret for fremtidige fiskeressurser enn de som har sitt daglige brød fra fiskeriaktivitet. Et betydelig korps av "grønne" NGO-er har heltidsansatte som nå jobber svært tett på medlemmene i Europaparlamentet. Samtidig framstår representanter for fiskere som mer opptatt av å pleie eigne særinteresser, enn å bidra i diskusjoner om ny retning for den felles fiskeripolitikk. De mest sentrale i forslag til nytt fiskerifond (EMFF) er omleggingen fra strukturell støtte (kondemnering, kompensasjonsstøtte til midlertidig stans av fiske, noen begrensede former for investeringsstøtte) til å fokusere fondet mot å støtte fiskere og lokalsamfunn som satser på annen aktivitet enn fiske. EMFF forslaget er således konstruert for å støtte opp forslagene i grunnforordningen. Forslag til totalramme er på 6,5 milliarder euro (over en 7 års periode). Dette er omlag som inneværende periode. Ulike tiltak er imidlertid samlet under EMFF, herunder maritim politikk, datainnsamling, kontroll og overvåkning og tiltak for styrket samarbeid mellom forskning og næring. Midlene avsatt til kontroll og overvåkninger foreslås økt med nesten 40 prosent. Omlag 1 milliard euro avsettes i tillegg EUs til fiskeripartnerskapsavtaler (FPA). Fondet skal være gjeldende fra 2014 til 2020. har hatt en første sondering på ministernivå av innretningen på EMFF. Her fremkom det nokså ulike oppfatninger hvilke innretning fondet skal ha. Fiskerikommissær Maria Damanaki har imidlertid vært tydelig på at subsidiepolitikken må legges kraftig om. Mer substansielle diskusjoner om EMFF vil skje under det kypriotiske formannskapet i høst. Fiskerirådsgruppen jobber fortsatt med denne forordningen. Så langt synes det som om gruppen har realistiske forventninger til størrelsen på fondet, og det er mer et spørsmål om fordeling enn å øke midlene. Det er flere medlemsland som gir uttrykk for at forslaget til totalbudsjett for EMFF er på et riktig nivå og således må gå under radaren for fremtidige kutt. EU skal diskutere totalrammer og fordeling av sitt budsjett for perioden 2014 til 2020 tidlig i 2013. Diskusjonen om fordelingen av fondet går langs to akser. For det første om nøkkelen til fordeling mellom ulike medlemsland er optimal, fordi medlemslandene har ulik utnyttelse egne andeler i inneværende periode. For det andre, om det bør brukes mer eller mindre til for eksempel akvakultur, kontroll og overvåkning samt datainnsamling. Flere medlemsland ønsker fortsatt støtte til kondemnering av fiskefartøy. I er diskusjonene preget av at saksordfører Alan Cadec (MEP, fransk, konservativ) er en varm tilhenger av subsidier. Han presenterte sent i mai et arbeidsdokument der han redegjorde for sitt syn. Her avviser han at det er overkapasitet i flåten, men ønsker likevel midler til kondemnering. Han ønsker også penger til modernisering av fiskefartøy, drivstoffsubsidier, kompensasjonsstøtte til midlertidig stans av fiske, samt støtte til markedsføringstiltak og bearbeiding av fisk. Cadec også har tidligere dominert debatten om fiskerifondet, med workshops og konferanser der deltagerne har vært håndplukket til å legitimere hans ståsted. |
maalfrid_c43bd1c2e678b56f70bac4b28fe005e27ae5b85b_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.547 | Fylkesmannen i Oppland Lunsjseminar, 9.november 2018 Anne-Grethe Myklebust, spesialrådgiver, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging | www.rvtsost. |
firdafolkeblad_null_null_19520609_47_45_1_MODSMD_ARTICLE25 | newspaper_ocr | 1,952 | nn | 0.558 | Det vert lagt for stor vekt på Europa, seier Taft. . USA forsvarar seg om Europa går tapt. Robert Taft uttala no ein dag at han ikkje kunde akseptere på standen til Eisenhower om at det vilde vera livsfarleg for Sam bandsstatane dersom Europa gjekk tapt. Vi vilde likevel kun ne forsvara landet vårt. sa Taft. som la attåt at det er ein tendens til å leggja altfor stor vekt på Europa. Eit oversyn fredag synte at Taft har sikra seg 420 av repre sentantane til det republikanske nominasjonsmøtet, medan Eisen hower har 387. Av demokratane leiar Kefauver med 244, Russel har 86 Øog Harriman 85. 1000 personbilar for 2dre halvår. 3000 soknader berre frå Oslo. Kvoten av personbilar for an dre halvar skal skiftast i juli el ler august. For heile landet vert det skift 1000 kjopelovve. Berre fra Oslo er det kome 3000 sok nader. Kven skai to for seg pris og rasjonoliseringslova ? Fredag skal presidentskapet i Stortinget avgjera kva for ei nemnd som skal ta fore seg pro posisjonen om pris- Øog rasjonali seringslovene. Det har vore tale om den utvida finans- Øog toll nemnda eller kommunalnemnda, men ogso spørsmålet om ei ser nemnd har vore framme. Dansk bergingsbåt til Grønland. Etter det Morgenavisen får opp lyst i Fiskeridirektoratet skal det i år stasjonerast ein dansk ber gingsbåt på Grønland. Den dan ske båten «Skuld» gjekk frå Kø benhavn 2. juni. Båten skal ha stasjon i Færingehamn Øog vert ved stasjonen til ut i oktober. Tilbygget til stortingsbygningen. Presidentskapet skal no ha slutta seg til tilrådinga frå Stor tinget si byggenemnd om eit til bygg til stortingsbygningen,. Den nye fløyen skal innehalda 58 ar beidsrom, 6 grupperom Øog 16 nemndrom, ein statsråd-sal Øog ein foredragssal. 200 rømlingar drivne attende av det aust-tyske folkepolitiet. Dei aust-tyske isoleringstiltak langs grensa mot vest har ført til okonomisk katastrofe for mange huslydar som har hei men sin ved grensa. Ved Fur bach i Nedre Sachsen er 20 hus lydar nekta å dyrka eigedom ane sine av di dei ligg i «tryg gjingsbeltet». 200 rømlingar prøvde torsdag å. ta seg over grensa til Baiarn, men vart drivne attende av folkepolitiet. I Hessen kom 30 huslydar seg over grensa. |
maalfrid_436c2299e3d7e0d9dbda77edb0b4db341c57faa6_37 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.873 | 36 2018–2019 Handelsnæringen – når kunden alltid har nett handelen inn over seg ved utvikling av sine konsepter. Kundene kan for eksempel sjekke konkurrentenes priser på mobiltelefonen samtidig som de er i butikken. Før kundene kjøper en vare på en nettside, henter de ofte frem produktopplevelser eller anbefalinger fra folk i nettverket sitt på sosiale medier. På samme måte som butikkene tilbyr kundene å kjøpe varer på forskjellige måter, er det et stort spenn i hvordan varene distribueres. Kundene kan hente varene i butikk, på ulike hentepunkter eller på postkontkontoret, eller de kan får varene levert hjem på døren. Hvor raskt varene kan bringes til kunden, blir et stadig viktigere konkurranseparameter. Nettbutikker i USA og Kina har etablert abonnementsordninger der kunden betaler et fast beløp i måneden for å få varene levert på døren innen en tidsfrist. Tingenes internett, med ulike sensorer og systemer som snakker sammen, gir muligheter for at hele handelstransaksjonen kan gjennomføres automatisk. Kjøleskap som sender en bestilling på nye varer når det er i ferd med å gå tomt, er et eksempel. Stemmestyrte assistenter, som gjør det mulig å kommunisere med digitale plattformer, tas i bruk på stadig nye områder. Netthandel gjør det enklere å kutte ut tradisjonelle ledd i verdikjeden for å redusere kostnader. Dette gjør varene konkurransedyktige på pris sammenlignet med tilsvarende varer i fysiske butikker. På denne måten kan nye aktører konkurrere mot store aktører innenfor ulike nisjer. Produsenter kan også selge varer direkte til kunden og på den måten konkurrere med detaljister som selger de samme varene. Detaljistene har ofte en helt annen kostnadsstruktur, blant annet på grunn av utgifter til butikklokaler med sentral beliggenhet i byer eller tettsteder. Digital kundeinformasjon er en driver for innovasjon i forretningsmodeller i handelsnæringen. Når kundene bruker digitale handelskanaler, gir de fra seg informasjon om hvem de er, hva de handler, når de handler, og så videre. Virksomheter samler inn og bruker informasjon sømløst mellom ulike kanaler. Informasjonen brukes til å analysere konsumentenes adferd og preferanser. Dette gir grunnlag for å skreddersy markedsføring, priser og kjøpsopplevelser til hver enkelt kunde. I fysiske butikker brukes lojalitetskort for å samle informasjon. Lojalitetskortet kan gjerne være digitalt og koblet opp mot betalingsinformasjon som registreres i kassen. Innenfor dagligvaremarkedet gir for eksempel Kolonial. Nettrooming vil si at forbrukeren søker informasjon om et produkt på internett for så å kjøpe det i en fysisk butikk. Showrooming vil si at forbrukerne prøver eller ser på et produkt i en fysisk butikk for så å kjøpe det på internett. Ifølge PostNord (2017) oppgir nesten halvparten av de nordiske forbrukerne at de benytter seg av nettrooming. Showrooming er ikke like vanlig. Hver tiende person i Norden oppgir at de gjør dette. Kilde: Norrøna er et norsk, familieeid selskap grunnlagt i 1929 som spesialiserer seg på produksjon og salg av friluftslivsprodukter. Siden 2016 har selskapet tatt en rekke grep for å omstille virksomheten i lys av den teknologiske utviklingen og konsumentenes endrede adferd. Kundeservice har utvidet åpningstidene og kompetansen til de ansatte er styrket. I Oslo og Bærum kan pakker leveres innen to timer og sjåføren venter utenfor mens kundene prøver varene og eventuelt returnerer det som ikke passer. I tillegg har selskapet tatt i bruk digitale plattformer for reklamasjon og reparasjon av varer. Norrøna jobber strategisk mot nye og eksisterende kunder og har innført et CRM-system (customer relationship management) som samler inn og analyserer kundedata. De har også opprettet et lojalitetsprogram som gir medlemmer to års ekstra reklamasjonstid og mulighet til å være med på å utvikle neste generasjons Norrøna-produkter. Norrønas omstilling har ført til at flere personer arbeider i selskapet, spesielt innenfor produktutvikling, digitalisering og markedsføring. Norrønas administrerende direktør Jørgen Jørgensen ble av Virke kåret til «Årets Retailer» i 2018. |
wikipedia_download_nbo_Gjenreisningsbyen Kristiansund_33413 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.835 | Fil:Kaibakken 1.JPG|thumb|Kaibakken var et viktig element i gjenreisningsbyen Kristiansund. Fjellene på Tustna er trukket inn av arkitekten som et bevisst motiv i byens hovedgate. Fil:Øvreparken i Kristiansund.JPG|thumb|Øvreparken var et annet viktig element i gjenreisningsbyen. Den har sin akse rettet mot Freikollen. '''Gjenreisningsbyen''' er Kristiansund kommunes tusenårssted. Gjenreisningsbyen utgjør Kristiansund sentrum. I 1992 feiret byen sitt 250-årsjubileum, men til tross for dette er det meste av bebyggelsen i sentrum fra 1940- og 1950-årene. Dette skyldes at i aprildagene 1940 ble Kristiansund sentrum bombet av tyske fly, som et resultat av dette ble tettbebyggelsen på to av de tre øyene totalt ødelagt. Gjenreisingen tok for alvor fatt da krigen var slutt. Planleggingen tok til allerede i 1940 i regi av Brente steders regulering (Steinkjer, Molde, Åndalsnes, Elverum). Bebyggelsen består av en meget sterk konsentrasjon av etterkrigshus «det ikke finnes maken til noe annet sted i Norge». Flere av disse «gjenreisningshusene» har kopier av gamle portaler som preger inngangspartiet. Utviklingen av Gjenreisningsbyen er et samarbeid mellom kommunen, huseierne og reiselivet hvor bevisstgjøring av det spesielle, vedlikehold, holdningsskapende arbeid og overlevering til kommende generasjoner står i fokus. Arkitekt Sverre Pedersen, som ledet arbeidet i ''Brente steders regulering'' regnet reguleringsplanen for Kirkelandet i Kristiansund som ett av sine hovedverk. En annen arkitekt som satte sitt preg på gjenreisingsarkitekturen i Kristiansund var Maja Melandsø som hadde arkitektpraksis i byen 10 år. Kristiansund hovedgate Kaibakken, er sentral i gjenreisningsbyen. * Høringsuttalelse fra Riksantikvaren til Kristiansund kommune 2008 (PDF) |
maalfrid_0c6a5a0ff008a9d0ff5e6ea4067049648c5df78c_3 | maalfrid_statsbygg | 2,021 | no | 0.961 | Det har vært en forutsetning for arbeidet at minnestedet skal tilhøre plassen det ligger på og ikke isoleres fra sin sammenheng. Det har derfor vært viktig å vurdere den eksisterende situasjonen med tanke på hvilke kvaliteter som bør bevares og gis betydning i prosjektet. Noen konkrete forhold ved planområdet har det vært jobbet mye med fordi håndteringen av disse forholdene gir føringer for løsningen av oppgaven. Det er særlig adkomsten ned til kaiområdet og den varierende vannstanden i Tyrifjorden som det har vært viktig å få innlemmet i et helhetlig konsept. Videre har det vært arbeidet med å identifisere noen størrelser og temaer som kan knyttes til selve minnefunksjonen: Tidslinjen for 22. juli-angrepet, Utøya-fergen MS Thorbjørn, vannet i Tyrifjorden og solens gang som uttrykk for tid er gjort til viktige elementer i utformingen av selve minnestedet. Utøyakaia fremstår ganske annerledes i dag enn i 2011. I forbindelse med oppbyggingen av Utøya etter terrorangrepet ble det etablert en større vei ned til kaiområdet. Veien ble anlagt på fyllmasser og trærne i bakken ned mot stranden ble hugget. Odden syd for kaia er det eneste stedet på området som fortsatt oppleves som opprinnelig, naturlig terreng. Knausene som stikker ut i vannet benyttes som bade- og fiskeplass. Odden vurderes som svært verdifull både som rekreasjonsområde og fordi den er uendret siden 2011. Møtet mellom land og vann er en viktig del av tomteopplevelsen. Det var her, fra Thorbjørnkaia, gjerningsmannen ble satt over til øya, det var hit mange overlevende svømte og reddet seg i land og det var her på stranda en av norgeshistoriens største redningsaksjoner fant sted. I dag er strandlinjen noe endret siden 2011, men det oppleves likevel som viktig å opprettholde en gruset vannkant. I bakkant av området som er avsett til selve minnestedet er det en bratt bergvegg i den karakteristiske Ringerikssandsteinen. Veggen bidrar til å gjøre plassen lun og til å skjerme stedet fra fylkesveien. I tillegg til dette konkrete og målbare har bergveggen den egenskap at den minner om knausene på Utøya der flere av leirdeltakerne gjemte seg under angrepet og på denne måten reddet livet. I arbeidet med prosjektet har det vært viktig å bevare bergveggen. Utsikten fra Utøyakaia over til Utøya er også svært viktig for opplevelsen av plassen der minnestedet skal ligge. |
maalfrid_c61c1c64fb3ed813a574e5c20a2c09f8eed843ea_32 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | en | 0.991 | "By school-leaving age, everyone should know what an algorithm is and have some idea of how to construct one." |
maalfrid_78a49f8f73344f69ae2008b4ed263f201465d186_11 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.216 | (51) (11) (21) 20081506 (22) 2008.03.27 (30) 2005.11.10, SE, 0502478 (86) 2006.10.18 (86) PCT/SE2006/01176 (24) 2006.10.18 (41) 2008.08.07 (45) 2017.01.09 (73) Nordiska Balco AB, Älgvägen 4, 35245 VÄXJÖ, Sverige (SE) (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (72) Lars Björkman, Flyxovägen 1, 39477 KALMAR, Sverige (SE) (54) Rammeelement som er innrettet for montering mellom en balkongplate og en takplate til understøttelse av veggelementer. (51) (11) (21) 20061709 (22) 2006.04.18 (30) 2003.09.19, US, 10/666,088 (86) 2004.09.14 (86) PCT/EP2004/52167 (24) 2004.09.14 (41) 2006.06.12 (45) 2017.01.09 (73) Weatherford Technology Holdings, LLC, 2000 St. James Place, TX77056 HOUSTON, USA (US) (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, Norge (72) Don M Hannegan, 3500 Spring Mountain, AR72916 FORT SMITH, USA (US) (54) (51) (11) (21) 20082868 (22) 2008.06.27 (30) 2000.04.28, GB, 0010378.8 (86) 2001.04.02 (86) PCT/GB2001/01512 (62) 20024901, med inndato 2002.10.11 (62) 20024901, med inndato 2002.10.11 (24) 2001.04.02 (41) 2008.06.25 (45) 2017.01.09 (73) Weatherford Technology Holdings, LLC, 2000 St. James Place, TX77056 HOUSTON, USA (US) (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, Norge (72) Rory McRae Tulloch, 20 Ashley Park North, AB16SF ABERDEEN, Storbritannia (GB) (54) Fremgangsmåte for innsetting av et foringsrør i et borehull (51) (11) (21) 20111533 (22) 2011.11.08 (30) 2000.04.17, US, 09/550,721 (86) 2001.04.17 (86) PCT/GB2001/001736 (24) 2001.04.17 (41) 2011.11.08 (45) 2017.01.09 (73) Weatherford Technology Holdings, LLC, 2000 St. James Place, TX77056 HOUSTON, USA (US) (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (72) David Othman Shahin, 9007 Uppercove Creek, TX77064 HOUSTON, USA (US) Gary Thompson, 21334 Park Tree Lane, TX77450 KATY, USA (US) Kevin Leon Gray, 16102 Forest Bend Avenue, TX77588 FRIENDSWOOD, USA (US) Randy Gene Snider, 9727 Sundew Drive, TX77070 HOUSTON, USA (US) John Timothy Allen, 23110 S. Warmstone Way, TX77494 KATY, USA (US) (54) |
maalfrid_5fc385d14290c11d81fd72dc40087167244c9010_37 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.897 | t-statistikk kritisk resultat t-verdi Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 8,73 1,66 Gjennomsnittlig marginaltap SNØ og SNV er like i "høylast dag". for uttak i SNØ er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i SNV i "høy last uttak i SNØ er høyere enn for uttak i SNV i "høylast dag". dag". Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaItap for uttak i 4,47 1,68 Gjennomsnittlig marginaltap SNV og MN er like i "høylast dag". for uttak i SNV er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i MN i "høylast uttak i SNV er høyere enn for uttak i MN i "høylast dag". dag". Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 15,73 1,67 Gjennomsnittlig marginaltap MN og NNS er like i "høylast dag". for uttak i MN er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i NNS i "høylast uttak i MN er høyere enn for uttak i NNS i "høylast dag". dag". Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i -1,36 1,74 : Gjennomsnittlig marginaltap NNS og NNN er like i "høylast dag". for uttak i NNS og NNN er Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for like i "høylast dag". uttak i NNS er høyere enn for uttak i NNN i "høylast dag". Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 7,43 1,66 Gjennomsnittlig marginaltap SNØ og SNV er like i "høylast natt/helg". for uttak i SNØ er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i SNV i "høylast uttak i SNØ er høyere enn for uttak i SNV i "høylast natt/helg" . natt/helg" . Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i -1,3 2,00 Gjennomsnittlig marginaltap SNV og MN er like i "høylast natt/helg". for uttak i SNV og MN er Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for like i "høylast natt/helg". uttak i SNV og uttak i MN er forskjellig fra hverandrei "høylast natt/helg". Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 13,78 1,67 Gjennomsnittlig marginaltap MN og NNS er like i "høylast natt/helg". for uttak i MN er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i NNS i "høylast uttak i MN er høyere enn for uttak i NNS i "høylast natt/helg" . natt/helg" . Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 5,59 1,66 Gjennomsnittlig marginaltap SNØ og SNV er like i "lettlast" . for uttak i SNØ er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i SNV i "lettlast" . uttak i SNØ er høyere enn for uttak i SNV i "lettlast" . Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 2,38 1,67 Gjennomsnittlig marginaltap SNV og MN er like i "lettlast". for uttak i SNV er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaItap for for uttak i MN i "lettlast" . uttak i SNV er høyere enn for uttak i MN i "lettlast" . Nullhypotesen: Gjennomsnittlig marginaltap for uttak i 1,67 Gjennomsnittlig marginaltap MN og NNS er like "lettlast" . for uttak MN er høyere enn Alternative hypotese: Gjennomsnittlig marginaltap for for uttak i NNS "lettlast" . uttak i MN er høyere enn for uttak i NNS i "lettlast" . I kapittel 5 ble det konstatert at det er forskjeller mellom uttaksmarginalene for hvert av områdene i de tre ulike lastsituasjonene. Nedenfor følger detaljer. For Sør-Norge øst er uttaksmarginalene under "høylast natt/helg" høyere enn uttaksmarginalene under "lettlast" og "høylast dag. Uttaksmarginalene for "høylast, dag" og "lavlast" er ikke statistisk forskjellig fra hverandre. Et punkt i Sør-Norge øst som har høye 14 Her har vi foretatt en to-halet test. |
maalfrid_a92387455bf1e21ba0e59d1bf00d82955d4a65c6_0 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.756 | Arthur Schopenhauer Kan Menneskets frie Villie bevises af dets Selvbevidsthed? DKNVS Skrifter 1829-43 Kjetil Steinsholt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Schopenhauer som utidsmessig filosof I mars 1836 brøt Arthur Schopenhauer (1788-1860) en sytten år lang periode med selvpålagt filosofisk taushet. I Frankfurt hadde han fått en forlegger til å trykke 500 eksemplarer av boken Om viljen i naturen. Schopenhauer var så ivrig etter å få sin stemme nok en gang festet på papir at han ga avkall på alle forfatterhonorarer. Boken kom ut etter at han hadde gitt opp håpet om å få publisert en ny utgave at det som han selv betraktet som sitt hovedverk; Verden som vilje og forestilling. Nærmest i desperasjon samlet han en rekke av sine observasjoner om naturvitenskap som egentlig skulle vært et viktig supplement til naturfilosofien som trekkes opp i hovedverket rett og slett for å bli hørt. Men det filosofiske miljøet forholdt seg fortsatt likegyldig, også til hans nye bok. Den fikk 1 DKNVS Skrifter i det 19de Aarhundrede. Tredie Bind. 1829-1843. 100 s. |
maalfrid_4a9851909af815f331cfb67e004d1eb621ad2556_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.82 | Kort om eForvaltning (eGovernment) Forvaltningspolitikken som ramme for IKT- politikken IKT-politikken: grunnleggende mål og rammer Undersøkelse av IKT-styring i praksis. Pensum og bakgrunnsstoff St. meld. 19 (2008-2009) ( Stortingsmelding 17 (2006-2007), kap. 7 Jansen og Schartum (2008), kap. 3, IKT-samordning : Hva legger dere i begrepet elektronisk forvaltning (eForvaltning, eGovernment/EGOV)? Hva forstår dere med forvaltningens IKT- politikk? Hva er sammenhengen mellom forvaltningens IKT-politikk og forvaltningspolitikken? Hva er forvaltningspolitikk og hva er (statens) IKT-politikk? Hvordan utøves denne styringen? Hva er elektronisk (digital) forvaltning (eforvaltning – eGovernment) En vanlig forståelse: Bruk av informasjons- og kommunikasjons-teknologier (IKT) sammen med endringen i organisering til å effektivisere, bruker-orientere og demokratisere offentlig sektor. Dette innebærer både fokus på å Å gjøre arbeidet mer raskere og mer rasjonelt Å forenkle og bedre samhandle med borgerne og næringslivet (brukere) Konkrete eksempler på elektroniske løsninger som vil bli drøftet Samordna opptak (SO): Forenkler søkeprosessen, mer effektiv samhandling mellom utdanningsinstitusjonene, men økt (politisk) styring og kontroll Resultat av 20 år med reformer innen utdanningssektoren Lånekassen (LK) Forenkler og effektiviserer søknadsbehandlingen, bidrar til mer rettferdig behandling (alltid?) og skaper grunnlag for bedre kontroll av låntakerne Resultat av en større omorganisering av LK, samt elektronisk samhandling med mange andre aktører Studentweb Forenkler og standardiserer studentenes kommunikasjons med Universitetet, og samtidig øker universitetets (og lånekassens) kontroll med studentenes studieprogresjon . |
maalfrid_61a3686a04ee3ec1d6e74b93e90c2890f20e6aa3_24 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.775 | 27 2008–2009 Skatte- og avgiftsopplegget 2009 - lovendringer mer å benytte skattemessige formuesverdier per 1. januar i det år rådigheten går over som grunnlag for beregning av arveavgift i saker som gjelder ikke-børsnoterte aksjer. Dette er fordi arveavgiftsmyndigheten normalt ikke vil ha behandlet saken før endelig skattemessig formuesverdi kan innhentes. Dersom den skat temessige formuesverdien per 1. januar det året rådigheten erverves likevel ikke er endelig fast lagt av ligningsmyndighetene når arveavgifts vedtak skal fattes, kan avgiftsmyndighetene i de få sakene dette gjelder foreta en foreløpig be regning av avgift på grunnlag av selskapets opp gaver. Arveavgiften blir i slike tilfeller fastsatt med forbehold om at ligningsmyndighetene godkjenner verdiene, jf. departementets rund skriv av 16. juli 1992 (R-9/92) punkt 3. Med dagens regel i arveavgiftsloven § 11 A kan det gå inntil ett år mellom tidspunktet for verdsettelsen og rådighetservervet. I denne perioden kan det skje endringer eller foretas handlinger som påvirker verdien av aksjer og andeler uten at dette får virk ning for verdsettelsen. Dette åpner for tilpasninger eller omgåelser som kan redusere det totale arveav giftsgrunnlaget. Normalt skal det ikke tas hensyn til endringer i selskapets formuesstilling i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet. Dette gjelder både endringer som skyldes aksjonærenes disposisjoner, slik som kapitalnedsettelser, kapitalforhøyelser, fisjon eller fusjon, og endringer som er forårsaket av utenfor liggende forhold, slik som økt fortjeneste eller mar kedssvingninger på formuesobjekter som eies av selskapet. Enkelte særskilte typetilfeller hvor det har skjedd endringer i tiden mellom 1. januar og rådig hetservervet er imidlertid nærmere behandlet i rundskriv R-9/92 fra Finansdepartementet. Dette gjelder for det første hvor antall aksjer i selskapet er endret i tiden mellom 1. januar og rå dighetservervet uten innbetaling av ny kapital. I disse tilfellene følger det av rundskrivet at selskaps verdiene pr. 1. januar skal fordeles på det antall ak sjer som eksisterer på tidspunktet for rådighetser vervet. For det annet omhandler rundskrivet situasjo nen hvor selskapets formuesstilling er vesentlig forringet i tiden mellom 1. januar og rådighetser vervet, uten at dette skyldes de(n) avgiftspliktige. I disse tilfellene kan avgiftsnedsettelse vurderes et ter søknad. Dokumentasjon for selskapets forringe de formuesstilling og årsakene til dette må vedleg ges søknaden. Selskapets formuesstilling kan også være for bedret i tiden mellom 1. januar og rådighetserver vet som følge av overføringer fra eieren til selska pet. For slike tilfeller vises det i Finansdepartemen tets rundskriv til de ulovfestede reglene om gjen nomskjæring. Gjennomskjæring innebærer at transaksjonen eller deler av den gis andre avgiftsmessige virknin ger for den avgiftspliktige enn det som normalt skulle følge av den. Slik gjennomskjæring kan være aktuell når formuesoverføringen til selskapet antas å ha sammenheng med forestående, avgiftspliktig rådighetsoverføring av aksjene eller andelene i sel skapet, og formuesoverføringen ville blitt avgifts pliktig ved direkte overføring. Reglene om gjennomskjæring er utviklet innen for skatteretten. I Rt. 2006 side 1199 (Nagell-Erichsen) la Høyesterett til grunn at de samme prinsip pene gjelder ved fastsettelse av arveavgift. Om vil kårene for gjennomskjæring uttalte Høyesterett i denne dommen: «Gjennomskjæring kan ikke foretas utelukken de fordi en transaksjon er skattemessig moti vert. Men dersom de skattemessige virkninge ne fremtrer som hovedsaken, kan det være grunnlag for gjennomskjæring. Avgjørelsen be ror på en totalvurdering hvor de sentrale spørs mål er hvilken egenverdi disposisjonen har utover skattebesparelsen, og om det skatterettsli ge resultat ved å følge formen fremtrer som stri dende mot skattereglenes formål. Jeg under streker at lojalitetsvurderingen må foretas på objektivt grunnlag uavhengig av partenes sub jektive forhold. Særregelen i arveavgiftsloven § 11 A om verdsettel se per 1. januar i det år rådigheten til arv- eller gave midler går over, medfører at endringer i verdien fram til rådighetservervet ikke fanges opp. Videre har bestemmelsen en svakhet ved at den gir rom for omgåelser gjennom tilpasninger i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet. Er selskapets formuesstilling forbedret i denne perioden som følge av overføringer fra eieren til selskapet, må dette vurderes med sikte på eventuell gjennomskjæring. Den ulovfestede regel for gjennomskjæring er imidlertid skjønnsmessig, ressurskrevende og i ho vedsak kun egnet til å stanse de klareste og groveste omgåelsene. |
maalfrid_9cd7bf4af87619299b0d69e636f5476c263b24f3_27 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | no | 0.863 | a)Eleven og lærlingen arbeidet ute i dårlig vær uten flyteplagg eller kommunikasjonsmidler. b)Lærlingen klemte foten i døra til maskinromsnedgangen som følge av at en bølge slo mot døra mens han var på vei inn. c)Eleven krysset hoveddekket flere ganger i grov sjø og med betydelig overvann. d)Forulykkede krysset også hoveddekket i grov sjø og uten flyteplagg. Han falt mest sannsynlig over bord som følge av en bølge som slo over dekket. e)Kombinasjonen av sjokkopplevelsen ved å falle over bord og havne i kaldt vann (9 °C), forulykkedes bekledning og mye sjø i området bidro sannsynligvis til å redusere overlevelsesevnen. f)På tross av det var flere momenter underveis i redningsaksjonen som ikke fungerte i henhold til fartøyets prosedyrer lyktes mannskapet i å få den forulykkede relativt raskt tilbake om bord. a)Mannskapet var ikke godt nok trent i å håndtere MOB-situasjoner. b)Rederiet og skipsledelsen hadde ikke etablert dokumenterte retningslinjer eller rutiner for ferdsel på dekk, bruk av kommunikasjonsmidler eller personlig sikkerhetsutstyr ved opphold eller arbeid på dekk. c)Prosedyren for MOB-øvelse var mangelfull sammenlignet med rederiets aksjonsliste ved mann over bord. Øvelsene om bord ble heller ikke utført i henhold til prosedyren. d)MOB-båten hadde ingen redskaper om bord som kunne hjelpe til med å få den forulykkede opp i båten. a)Adkomst til maskinrommet fra innredningen via stormbroa og maskinromsnødutgangen var uegnet og opplevdes som utrygg av mannskapet. b)Endringen av nødutgangen fra maskinrommet i etterkant av ulykken har bedret mannskapets mulighet til sikker adgang til maskinrommet. c)Fartøyet oppfyller ikke kravene i lastelinjekonvensjonen om sikker adkomst til skipets ender. Stormbroa består delvis av en flyttbar gangvei og er derfor ikke i samsvar med kravet om permanent gangvei. |
maalfrid_05e39d6807a224546d9a41b6d5b575cc05291468_145 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.162 | -4 g 74 igv-, '''. |
maalfrid_5dd3a0dcc07db61bef899d7bc35fdf314fc84bf5_25 | maalfrid_riksantikvaren | 2,021 | no | 0.769 | Utettheter ved de innvendige varerammene fører også til kondens. Den varme og fuktige innelufta kommer ut i mellomrommet mellom vinduene. Her blir lufta nedkjølt og den får derved mindre evne til å holde på fuktigheten. Det oppstår gjerne kondens på den ytre kalde glassflaten. Tetting rundt det innvendige varevinduet og karmen forhindrer dette. Ofte kan det også være aktuelt å forbedre/reparere lukkemekanismen. Forbedring av isolasjonsevnen kan gjøres ved å supplere eller bytte ut gammelt glass med nye glass som isolerer bedre. Har man eksisterende koblete eller doble vinduer kan man bytte ut glasset i den innerste ramma med energiglass (enkelt glass med lavemisjonsbelegg) eller med isolerrute (to lag glass med lavemisjonsbelegg og gassfylling mellom). Begge disse alternativene vil bedre vinduets isolasjonsevne vesentlig. Se egen informasjon om dette på neste side. Å sette inn nye varevinduer, eller å utbedre eksisterende varevinduer, er enkle tiltak, som kan være langt enklere og rimeligere enn å skifte hele vinduet. Har man vinduer med gamle isolerruter bør man vurdere å bytte disse ut med moderne ruter med langt bedre isolasjonsevne. Montering av nye innvendige varevinduer kan være et godt alternativ. Noen ganger fungerer de gamle varevinduene dårlig og er kanskje heller ikke originale. Dersom man vil montere isolerruter vil ofte de gamle varevinduene ikke ha plass til dette, eller de er ikke solide nok til å bære slike tyngre glass. Det er flere alternative løsninger for innvendige varevinduer. En løsning som særlig kan være aktuell der det er spesielt fint utformete vinduer med innvendige profiler med mer, er å montere glass uten egen ramme direkte på den gamle ytre ramma. Dette tilsvarer en koblet løsning slik at glasset er hengslet og kan åpnes for vasking. Dette gir ikke en så god isolasjonsevne som tiltakene nevnt over, men kan være et godt alternativ fordi dette blir en lite synlig tilføyelse. Som hovedregel anbefaler Riksantikvaren at opprinnelige eller eldre bevarings- # verdige vinduer bevares framfor å skiftes ut. Dersom de gamle vinduene er tapt eller er så dårlige at det ikke kan forsvares å sette dem i stand, er det viktig at de nye vinduene tilpasses huset og er gode kopier av de opprinnelige vinduene. For bygninger med høy kulturhistorisk verdi bør det lages nøyaktige kopier av de opprinnelige, eventuelt med nye varevinduer. De nye vinduene bør ha samme karm- og rammebredde som opprinnelige vinduer, da vil glassflatearealet bli det samme. Vinduene bør ha samme slagretning og hengsling som de opprinnelige. Gamle vinduer har ofte dryppneser og profiler som gir dem et helt annet preg enn moderne standardvinduers «flatere» inntrykk. Det bør derfor være en selvfølge at slike detaljer gjenskapes tilnærmet slik de var på de gamle vinduene. Glasset bør kittes inn, ikke listes inn slik som det er vanlig i dag. Sprossene bør være gjennomgående, ikke pålimte eller utenpåliggende. Vinduene bør settes i samme liv som de opprinnelige vinduene, det vil si ikke settes lenger ut eller inn i veggen. |
maalfrid_c7f27e8570168911589ef58c6eeda8855ba8e027_3 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.938 | Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har gjennomført en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter (16 år og eldre) som hadde et opphold på sengeposter ved norske somatiske sykehus i tidsperioden september til desember 2012. Oppdragsgiver for undersøkelsen var Helsedirektoratet. I denne rapporten presenteres pasienterfaringsspørsmålene og pasienterfaringsindikatorene for Helse Møre og Romsdal HF. Tall på nasjonalt nivå presenteres i en egen rapport. Resultatene gjengis som beskrivende statistikk. Hovedformålet med rapporten er å gi hvert sykehus og foretak tilgang til sine egne resultater. Disse kan igjen brukes til kvalitetsforbedringsarbeid ved sykehuset. Kunnskapssenteret har valgt å dele inn pasienterfaringene ved sykehuset i fem tabeller. Disse er: 1.Indikatorer som måler pasienterfaringer. 2.Pasientenes erfaringer i løpet av sykehusoppholdet 3.Pasientens erfaringer før innleggelsen på sykehuset 4.Pasientens opplevelse av pasientsikkerhet i løpet av sykehusoppholdet 5.Bakgrunnsspørsmål En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2011. I denne rapporten vil Kunnskapssenteret sammenligne resultatene i 2011 med tilsvarende resultater i 2012. |
firdafolkeblad_null_null_19920629_87_60_1_MODSMD_ARTICLE4 | newspaper_ocr | 1,992 | no | 0.823 | Det startet opp med at småbarns foreldrene i skolekretsen ønsket å starte opp tilsynsordning/leke gruppe for barn under skolepliktig alder. Elevtal let ved vår skole var synkende, Øog vi begynte å beky mcr oss for et eventuelt snevert faglig Øog sosialt miljø ved skolen. Statistikken viste oss at for en periode ville skolen bli udelt, men det ville ta seg opp igjen etter få år. Det er 15 barn under skole pliktig alder i området. Omtrent samtidig kom vi over en artikkel om Askrova Øog Svanøy skoles prosjekt i Flora kommune. Vi tente på denne idés kisse, Øog tok kontakt. Med Askro va's plan i bakhodet, utarbeidet vi i vinter vår egen prosjektplan kali: Helhetlig omsorgs- Øog opplæ ringstilbud. Dristig nok la vi inn studierei se til Askrova som er en del av eitcrutdanningen for oss seiv. Sli pendmidler fra Norsk lærerlag skulle eventuelt finansiere turen. Vi hadde liten tro på den delen av prosjektet, desto større ble gleden da vi fikk melding om at vi var til delt kr. 6000 til studiereise. Tusen takk til de ansvarlige. først sicr ja, følger gjerne andre opp. Vi fikk eiter søknad også del finansiering fra Rana kommune ved skolesiyreadm. Resten heniet vi fra inlerne midler Øog av engen lommebok. Etter den uforglemmelige turen over halve Norges fjell Øog fjorder ankom vi Florø mandag kveld. Temperaturen nærmct seg tropenatt, Øog floraen i vest ble sugd inn ved hvert åndedrag. Hei me rundt skolen oppunder polar sirkelen, lå ennå noen snøskavler Tirsdag morgen møtte vi rektor Monsen med frue, på lur med skyssbålen lii del daglige arbeidet på Askrova. Fra vi hilste goddag på bålen, lii vi sa farvel to dager senere, følte vi oss absolull «hei me» under oppholdet. Gjeslfrihet Øog åpenhei er to stikkord som karaktiserer alle vi møtte. Arbeidslyst, energi Øog arbeidsgle de preget hele skolemiljøet. Ingen tvil om at man der i huset «ville noget», Øog hadde strategier for hvordan skolen skulle utvikle seg. I to hele dager gikk vi rundt Øog forstyrret voksne som barn, sugde til oss pedagogiske, administrative Øog oganisatoriske godbiter. måte. Noen av utfordringene er del for tidlig å kunne gi noen fullgod løsning på. F. eks. hvordan få til en helhctlig organisasjon når per sonalet har ulike lønns- Øog arbeidsvilkår? Vi tenker her på lærer kontra førskolelærer. Det kan heller ikke bli helhet i peda gogikken dersom resursene ligger på ulike budsjettkontoer Øog en opererer med barnehage på den ene siden Øog skolen på den andre. Eller hvordan gi personalet tid til samarbeid Øog planlegging med jevne mellomrom? For små skoler i utkantstrøk er Askrova-modellen meget rele vant, Øog vi håper at en del av de personalpolitiske spørsmål knyt tet til modellen blir drøftet Øog for søkt løst også i regi av Norsk Lærerlag. Til slutt vil vi rette en spesiell hilsen Øog takk til rektor Øyvind Monsen for hans store engasje ment Øog velvillighet i forbindelse med vårt besøk. En resursperson for Flora kommune, spør du oss. |
maalfrid_f347df3db4bf8046cc55e6bf3ec456d71748b10d_10 | maalfrid_hvl | 2,021 | nn | 0.534 | - Studieprogramansvarleg skal setja opp ein rulleringsplan som sikrar at emna i studieprogrammet har ekstern sensur minimum kvart tredje år. - Seinast midtvegs i gjennomføringa av emnet skal emneansvarleg anten gjennomføre referansegruppemøte med minimum to valde studentar som representerer klassa eller organisere møte med heile klassa (med eller utan emneansvarleg til stades). Det skal førast referat frå møta. - Studieprogramansvarleg skal sette opp rulleringsplan for anonyme undersøkingar på emnenivå, som sikrar at desse blir gjennomført minimum kvart tredje år. Emneansvarleg sørger for at planlagde emneevalueringar blir gjennomførte innan ei veke etter siste undervisningsøkt. - Studieprogram- og emneansvarleg kan vidare velje å supplere med andre dialog- og tilbakemeldingsformer med studentar, faglærarar og/eller arbeidsliv/praksisfelt. For kvart einskild emne har emneansvarleg og studieprogramansvarleg tilgang til data om aktivitet og resultat. Kombinert med dialog med studentar, praksisfelt, faglærarar og eventuelle eksterne sensorar i løpet av emnegjennomføringa, dannar dette grunnlag for den avsluttande evalueringa av emnet. Avhengig av studieprogrammet og emnet si eigenart skal studieprogramansvarleg velje om det skal gjennomførast eit avsluttande dialogmøte på studieprogramnivå, eller om emneansvarleg skal skrive ein sluttrapport for emnet. Dersom det er ønskeleg, kan ein velje å gjere begge deler : - Dersom ein vel å gjennomføre dialogmøte kallar studieprogramansvarleg inn til avsluttande dialogmøte på studieprogramnivå (eventuelt på andre nivå dersom det er formålstenleg) der emneansvarlege (og eventuelle andre faglærarar) diskuterer gjennomføring og resultat knytt til emnet, om ein bør gjera endringar i emne- eller studieplan eller sette i verk andre tiltak. Det skal førast referat frå møtet. - Dersom ein vel å ha sluttrapportar for emnet skriv emneansvarleg denne i tråd med mal. Rapporten blir sendt til studieprogramansvarleg. - Emneansvarleg har ansvar for at all dokumentasjon knytt til emnet inneverande studieår skal gjerast tilgjengeleg for studentane på læringsplattforma. - Emnerapport/referat frå dialogmøte skal også bli lagt i system for lagring og formidling av dokumentasjon. 9 Jf. HVL si forskrift for studium og eksamen § 13-3 (2). Dersom eit emne høyrer til fleire studieprogram, avklarar dei studieprogramansvarlege i fellesskap når emnet skal ha ekstern sensor. 10 Jf. UH-lova § 3.9 (1) 11 Form for avsluttande evaluering av emna ved eit studieprogram skal gå fram av sak om val av oppfølgingsform i studieprogramrådet. |
maalfrid_9ecc9d58c1d4cd4593acefde68ed62e7c74684a6_3 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.486 | 9) Hva er de korrekte konfigurasjonene til stereosentrene i på følgende molekyl? 10) Hva blir produktet av følgende Diels-Alder-reaksjon? A) 1,2-dimetyl-4-nitrosykloheks-1-en B) 1,2-dimetyl-4-nitrosykloheks-1-an C) 1,2-dimetyl-3-nitrosykloheks-1-en D) 4,5-dimetyl-1-nitrosykloheks-1-en 11) Hva er reduksjonspotensialet for reduksjon av In til In? A) -0,338 V B) -0,318 V C) -0,570 V D) -0,190 V 12) En galvanisk celle består av to halvceller med Ag,Ag (1.0 M) og Zn,Zn (1.0 M). Hvilken av påstandene under ? A) Zn-elektroden er anoden. B) Elektronene vil gå fra Zn-elektroden til Ag-elektroden C) Reduksjonen skjer på Zn-elektroden D) Zn-elektrodens masse vil gradvis minske når cellen er i bruk. |
maalfrid_1cbeada0d2b2c5cde15853164fd022900a13b85e_6 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.477 | Evaluation of the Development Cooperation between Norway and Nicaragua FMM FOMIN FONDERUNA FONMUNIC FVG GDP GTZ IBRD IDA IDB IDR IFS INEC INIM INTA IS MAGF MINGOB NCA NDF NGO NOK NORAD NPA NVS ODA OECD PAMIC PNDR Fundacién Manolo Morales (Nicaraguan NGO) Multilateral Fund for Investment /(IDB) Fondo de Desarrollo Rural Nacional Fondo de la Musica Nicaraguense (Nicaraguan NGO) Fundaci6n Victimas de Guerra (Nicaraguan NGO) Gross Domestic Product Geshellschaft fur Technische Zusammenarbeit International Bank for Reconstruction and Development (World Bank) International Development Agency (World Bank) Inter-American Development Bank Instituto de Desarrollo Rural Intermediary Financial Credit The Nicaraguan Energy Institute Instituto Nicaraguense de la Mujer Instituto Nicaraguense de Tecnologfa Agropecuaria Import Support Ministry of Agriculture, Cattle and Forestry Ministerio de Gobernacion Norwegian Church Aid (Norwegian NGO) Norwegian Development Fund (Norwegian NGO) Non-governmental Organization Norwegian Kroner Norwegian Agency for Development Cooperation Norwegian Peoples Aid (Norwegian NGO) |
maalfrid_a9167695afc9a6d0e900ec0ab6fe525c89b40403_31 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.905 | – set clearer targets for digitalisation through the National Health and Hospital Plan – continue work relating to the modernisation of the patient record systems – continue developing digital infrastructure and working with ICT security – introduce and develop essential national e-health systems and standards – implement measures to improve the quality and accessibility of medical data – improve the coordination of the health regions' ICT development work – support digitalisation in the municipal health and care service – continue to develop the national instruments for management and coordination in the field of e-health and proposed new e-health legislation (a proposal was sent for consultation in autumn 2019) |
wikipedia_download_nbo_Liste over Playmates of the Year_103192 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | en | 0.819 | Dette er en liste over '''''Playboy'' Playmates of the Year''': * 2015 : *Connie Kreski (Miss January 1968) *Liv Lindeland (Miss January 1971) *Marilyn Cole (Miss January 1972) *Kimberley Conrad (Miss January 1988) *Heather Kozar (Miss January 1998) *Cyndi Wood (Miss February 1973) *Julie Lynn Cialini (Miss February 1994) *Stacy Sanches (Miss March 1995) *Linda Gamble (Miss April 1960) *Lisa Matthews (Miss April 1990) *Brande Roderick (Miss April 2000) *Carmella DeCesare (Miss April 2003) *Marilyn Lange (Miss May 1974) *Kathy Shower (Miss May 1985) *Anna Nicole Smith (Miss May 1992) *Kara Monaco (Miss June 2005) *Sara Jean Underwood (Miss July 2006) *Sharon Clark (Miss August 1970) *Lillian Müller (Miss August 1975) *Dorothy Stratten (Miss August 1979) *Corinna Harney (Miss August 1991) *Christina Santiago (Miss August 2002) *Christa Speck (Miss September 1961) *Angela Dorian (Miss September 1967) *Debra Jo Fondren (Miss September 1977) *Barbara Edwards (Miss September 1983) *Dalene Kurtis (Miss September 2001) *Allison Parks (Miss October 1965) *Marianne Gravatte (Miss October 1982) *Jenny McCarthy (Miss October 1993) *Jodi Ann Paterson (Miss October 1999) *Lisa Baker (Miss November 1966) *Claudia Jennings (Miss November 1969) *Patti McGuire (Miss November 1976) *Monique St. Pierre (Miss November 1978) *Shannon Tweed (Miss November 1981) *Donna Edmondson (Miss November 1986) *Renee Tenison (Miss November 1989) *Ellen Stratton (Miss December 1959) *June Cochran (Miss December 1962) *Donna Michelle (Miss December 1963) *Jo Collins (Miss December 1964) *Terri Welles (Miss December 1980) *Karen Velez (Miss December 1984) *India Allen (Miss December 1989) *Victoria Silvstedt (Miss December 1996) *Karen McDougal (Miss December 1997) *Tiffany Fallon (Miss December 2004) |
friheten_null_null_19520822_12_193_1_MODSMD_ARTICLE19 | newspaper_ocr | 1,952 | no | 0.742 | Landbrukskandidat Bjarne Fes te har fått et viktig og interes sant oppdrag av UNESCO. Han skal til Syria der han skal være landbrukskyndig konsulent ved utbygging av et modern e jord bruksskolevesen. Bjarne Feste Som er født i Al versund i Hordaland, har siden 1947 vært førstesekretær ved Landbruksdepartementets kontor for landbruksforskning. |
maalfrid_cb66bfba16ef4ee7b6d802b0cc2b5a178046e376_4 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.935 | Various observations, both direct and indirect, provide us with an increasingly clear picture of the present-day structures and kinematics of plate tectonics, and enable us to interrogate the dynamics of the plate tectonic system (section " ") and its importance for Earth's evolution and dynamics as a planet (section ""). One key aspect of plate tectonics is the interplay between the almost rigid plate interiors and their almost resistless plate boundaries. While the plate motion is translated through strong plate interiors, it is the weak plate boundary regions that localize the inter-plate deformation and ultimately allow for the plate motion in the first place. All three plate-boundary end-members are crucially dominated by temporally evolving, three-dimensional dynamics. , the origin site of the oceanic plates, are divided horizontally into multiple, almost perfectly straight ridge segments that are laterally offset to neighboring segments via transforms (see). With regard to plate tectonics, an MOR system (e.g.,) initializes the oceanic lithosphere and therefore strongly controls its later evolution. Ridges are rapidly evolving systems characterized by strong lateral gradients in geophysical properties, both normal and parallel to the ridge axis (e.g., ). , the side guides of the oceanic plates, connect spreading ridges with subduction zones (see). While transform faults might stabilize plate motion, they are also an important source of complexity not only, but particularly in relation to, spreading ridges (e.g.,;). Subduction zones, the drivers of the oceanic plates, usually have a curved shape, and accommodate the single-sided vertical sinking of oceanic plates below upper (or overriding) plates (see). The subduction zone is probably the best studied species of plate boundaries, not only due to its importance for plate dynamics but also due to its incredible complexity and diversity (see and references therein). From a bird's eye perspective, about a dozen major plates can be identified on the Earth's surface, bound by obvious surface marks of the plate boundaries (see). A single primary characteristic divides all plates into two classes: Plates that contain some continental parts (e.g., the Eurasia plate), and plates that do not, i.e., are only oceanic (e.g., the Pacific plate). There is no major plate that is purely continental, since it contains at least some small portions of oceanic lithosphere. The continental portions of the lithosphere are distinct in terms of their surface elevation, rendering them to literally stand out. Continental plates are, as a whole, compositionally lighter and have a thicker root extending deeper into the mantle underneath than oceanic plates. Not unlike an iceberg, this makes continents "float" higher on top of the mantle than their oceanic counterparts, including above sea level. The deep roots of continents may invoke a drag effect, which will slow the horizontal motion of plates with significant continental landmasses (). Such plates (i.e., the North American, South American, African, Eurasian, and Antarctic plates) move only 1–4 cm/a, significantly slower than the global average. The continental plates are old; they are resisting portions of the lithosphere and remain at the surface of the Earth. The oldest rocks can therefore be observed on old continental interiors such as the Greenland, Pilbara (Western Australia), and Kaapvaal (South Africa) cratons over 3.5 billion years ago (). When and how these continents formed at the surface is to some extent still unclear. The oceanic portions of the lithosphere tend to hide below the sea level, because oceanic plates are, as a whole, compositionally denser than continents. Plates that are dominated by oceanic lithosphere (i.e., the Pacific, Nazca, Cocos, Philippine Sea, Indian, and Australian plates) tend to be bound by all three plate boundaries, since they are constantly created at spreading ridges, move along their neighboring plates at transform boundaries, and are sinking back into the mantle at subduction zones. Such plates tend to move between about 5 and 10 cm/a, faster than other plates because the pull force from their subducting slabs speeds their motion (). Because the oceanic plates become dense and heavy as they age, and also due to space constraints on Earth, the oceanic plates only reach a maximum age of around 200 My before they subduct and disappear from the surface. The oldest oceanic lithosphere today is around 180 Ma (where Ma stands for millions of years ago), although some older fragments (up to 340 Ma) have been found in the Mediterranean (). Because they are constantly recycled into the planetary interior, oceanic plates are the surface expression of the relentlessly convecting mantle. The surface plates are by no means simply thin, homogenous sheets spanning the surface of the Earth. The plates have variable thickness reaching from almost no thickness at spreading ridges, where they are created, up to about 300 km thickness beneath old continental cratons. |
maalfrid_9a9f3cf14a40c40f62ca099b01e0a509e7000cce_18 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.196 | Jern- og metallvareindustri Maskin-n. teknisk M Elektroindustri . . industri S) t) u) Transindustri port- Diverse middel- industri Kraftf ora syning Eksport b) e) Konsum- Investering d) Vareinnsats i bygg og anlegg e) Vareinnsats ellers 80 67 90 71 78 79 87 84 70 88 85 70 93 65 86 79 87 86 66 90 90 88 70 84 69 87 87 91 85 69 97 91 99 93 91 77 96 95 96 92 81 99 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 110 117 105 100 103 108 106 104 92 112 103 112 112 121 104 108 114 119 107 95 117 107 124 122 132 110 118 122 140 112 98 122 112 137 132 149 119 137 136 153 117 106 130 119 146 142 161 126 147 135 164 121 113 135 122 55 61 53 63 95 95 119 77 52 77 84 129 126 135 111 131 105 141 112 99 129 111 136 136 153 124 113 113 149 123 110 140 121 138 140 162 123 133 126 150 125 112 136 120 143 140 168 126 134 143 152 126 115 140 124 126 127 140 112 129 147 135 112 101 117 114 136 130 147 118 116 149 140 108 105 123 114 150 145 162 127 124 152 155 121 114 137 125 147 140 155 127 133 149 157 123 112 139 125 124 122 135 111 138 135 144 113 98 122 115 134 130 138 116 143 121 151 115 102 131 115 142 141 152 124 151 113 163 121 110 137 119 57 60 56 60 74 103 128 74 50 75 85 151 141 152 125 152 117 157 118 111 138 119 155 149 173 135 176 129 167 127 121 149 127 154 147 183 135 153 141 165 131 121 143 129 158 153 185 136 139 159 162 132 123 147 131 140 129 153 113 146 160 146 117 104 118 119 150 143 165 131 128 164 147 114 115 126 119 161 156 173 135 136 159 177 125 121 131 128 156 156 178 140 148 145 175 133 124 142 132 119 120 126 111 138 135 150 111 96 118 114 129 135 143 117 159 122 157 116 104 129 117 152 168 169 135 164 118 181 133 122 153 129 67 51 62 73 71 98 131 75 58 79 85 155 153 152 122 168 109 163 120 112 145 120 166 161 196 143 179 124 178 134 130 160 132 170 155 192 143 166 136 179 137 130 154 134 173 159 204 145 162 150 173 140 134 156 136 152 143 171 121 144 154r 158r 121 113 131r 122 167 159 185 145 154 164 163 122 129 141 126 b•• •• ••••• ••••• rs•• •• ••• • • ••. |
altaposten_null_null_20020402_34_74_1_MODSMD_ARTICLE53 | newspaper_ocr | 2,002 | no | 0.875 | Nicko Buljo (bildet) har flere talenter. Han synger rock med heavy patos, men avslørte også skuespillertalent da Be aivvas fremførte «Okto» i på sken. Ex-vokalisten i Sagittarius tok seg av oppvarmingen foran In trigue-konserten, men sto også for en strålende tolkning av den samiske billedkunstneren Johan Andreas Savio. Stykket «Okto» er skrevet av Sven Henriksen - og det er alt aværingen Johan Sara jr. som har skreddersydd musikken til Beaivvas-stykket som hadde urpremiere skjærtorsdag. I år er det 100 år siden Savio ble født. Han døde av tuberkolose, bare 36 år gammel. Nicko Buljo sto for meget he derlig innsats i samspill med Ebba Joks og Trond Lie. Da gen etter var det på «han» igjen. Da var Nicko på plass i Buletjavrre med sitt band som blant annet hadde med seg gi taristen til Locomotives. |
maalfrid_15cb7456371f515ef71ab7aaeace45a1ffe72992_7 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.173 | Signifikansnivåer for tohalet t-test (alfa) Df 0.2 0.1 0.05 0.02 0.01 0.001 1 3.078 6.314 12.706 31.821 63.657 636.619 2 1.886 2.920 4.303 6.965 9.925 31.599 3 1.638 2.353 3.182 4.541 5.841 12.924 4 1.533 2.132 2.776 3.747 4.604 8.610 5 1.476 2.015 2.571 3.365 4.032 6.869 10 1.372 1.812 2.228 2.764 3.169 4.587 50 1.299 1.676 2.009 2.403 2.678 3.496 60 1.296 1.671 2.000 2.390 2.660 3.460 80 1.292 1.664 1.990 2.374 2.639 3.416 120 1.289 1.658 1.980 2.358 2.617 3.373 >120 1.282 1.645 1.960 2.326 2.576 3. Signifikansnivåer for kjikvadrattest (alfa) 1 0.45 1.32 2.71 3.84 5.02 6.63 10.83 5 4.35 6.63 9.24 11.07 12.83 15.09 20.52 10 9.34 12.55 15.99 18.31 20.48 23.21 29.59 15 14.34 18.25 22.31 25.00 27.49 30.58 37.70 20 19.34 23.83 28.41 31.41 34.17 37.57 45.31 30 29.34 34.80 40.26 43.77 46.98 50.89 59.70 40 39.34 45.62 51.81 55.76 59.34 63.69 73.40 60 59.33 66.98 74.40 79.08 83.30 88.38 99.61 80 79.33 88.13 96.58 101.88 106.63 112.33 124.84 >100 99.33 109.14 118.50 124.34 129.56 135.81 149. |
maalfrid_63881b323852f5ab88a40119fad23d8422992787_54 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.744 | (111) (151) 2010.12.22 (180) 2020.12.22 (210) 201102671 (220) 2011.03.10 (300) 2010.07.26, EM, 009272121 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (730) JK-Holding GmbH, Köhlershohner Strasse, Gewerbegebiet, 53578 WINDHAGEN, Tyskland (DE) (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306 OSLO (511) Klasse:11 Tanning apparatus, apparatus for irradiating the human body; apparatus for irradiating the human body as a whole or in parts with UV radiation; apparatus for irradiating the human body as a whole or in parts with radiation in the visible range, particularly with radiation in a range activating the collagen generation; all afore-mentioned goods for cosmetic purposes. Klasse:41 Services of operating sport and fitness studios; services of renting and letting for rent sport and fitness studios. Klasse:44 Health and beauty care for humans; services of operating tanning and cosmetic studios and wellness centers; services of renting and letting for rent, tanning and cosmetic studios and wellness centers. 2012.04.18 (450) 2012.04.23 (111) (151) 2011.01.03 (180) 2021.01.03 (210) 201103036 (220) 2011.03.17 (300) 2010.11.05, BX, 1213203 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (730) AC Ryan Holding BV, Weena 1129, 3013AL ROTTERDAM, Nederland (NL) (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO (511) Klasse:9 Media players and media centers for DVD, bluray and HD (high definition); video and audio streamers for HD (high definition) and SD (standard definition); players and recorders for video, audio data and photos; audio and video cables; communication apparatus; electronics apparatus or equipment for reproducing videos; electronics apparatus or equipment for listening audio data; magnetic data carriers; data processing equipment; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; computers; software. 2012.04.12 (450) 2012.04. (111) (151) 2010.11.09 (180) 2020.11.09 (210) 201103044 (220) 2011.03.17 (300) 2010.06.10, IT, MI2010C006211 (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (730) Gianni Versace SpA, Via Manzoni, 38, 20121 MILANO, Italia (IT) (511) Klasse:8 Tableware; cutlery; forks, knives and spoons; sterling silver table forks, knives and spoons; parts and fittings for all the aforesaid goods; domestic fireplace bellows. Klasse:11 Apparatus for lighting, heating, steam generating, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes; fireplaces; decorative water fountains; lamps; parts and fittings for all the aforesaid goods. Klasse:12 Vehicles; apparatus for locomotion by air or water. Klasse:14 Articles made of precious metals and alloys of precious metals with or without precious stones, namely rings, necklaces, bracelets, brooches, earrings, tie clips, cufflinks, diamonds, jewel cases, watches, clocks chronometers, watch cases, costume jewellery, parts and fittings for all the aforesaid goods. Klasse:16 Stationery articles, namely paper, letter paper, writing paper, loose-leaf paper, exercise books, address books and notebooks, numerical and alphabetical inserts, envelopes, card, album, name card paper, file books, writing and marking instruments, namely fountain pens, ball pens, felt-tipped pens, roller pens, markers, marking pens, pencils and pencil leads, refills for pens, erasers, printed matter, periodical publications, books, cliches (stereotypes), leaflets. Klasse:19 Fireplace surrounds, not of metal; floor tiles; wood tile floors; glass tiles; parquet flooring; statuettes of stone, concrete or marble; wall panels; parts and fittings for the aforesaid goods. Klasse:20 Furniture; mirrors (looking glasses); picture frames; chairs; cupboards; cushions; desks; divans; doorknobs, not of metal or glass; figures of bone, ivory, plaster, plastic, wax and wood; furniture handles for doors; magazine racks; office furniture; pillows; parts and fittings for all the aforesaid goods. Klasse:21 Household or kitchen utensils and containers; dinnerware; beverage-ware; glassware; sugar bowls; beer mugs; bottle openers; bowls; candle holders not of precious metal; china ornaments; cookware; corkscrews; soap dispensers; figurines in china, crystal, earthenware, glass, porcelain and terracotta; holders for flowers and plants; perfume atomizers; plates; pots; soap boxes; soap holders; vases; parts and fittings for the aforesaid goods; flower baskets. Klasse:24 Fabric for textile use, fabric of imitation animal skins fabric for boots and shoes, bath linen, bed linen; blankets; curtains; furniture covers; handkerchiefs; kitchen towels. Klasse:27 Carpets, bath mats; rugs, mats and matting, linoleum and other materials for covering existing floors; wall hangings (non-textile). Klasse:35 Advertising; business management; |
maalfrid_43f4146236f3f29c78385fa095b1616bb024416c_0 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.623 | Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Telefon: +47 23 30 12 00 E-post: [email protected] Bankgiro: 7694 05 10879 Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefaks: +47 23 30 12 99 Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Org.nr.: NO 970 018 131 IBAN: NO8876940510879 BIC/SWIFT DNBANOKK Saksbehandler : Liv Minde Vår dato : 11.04 .2013 Vår referanse : 2013/2340 Deres dato : 18.03.2013 Deres referanse : Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Varsling til foreldre når elev i grunnskolen ikke møter på morgenen Vi vi ser til e-post fra Fylkesmannen i Telemark datert 18.03.2013. Fylkesmannen ønsker svar på følgende spørsmål: Hvilke krav kan stilles til skolen om varsling til foreldre dersom eleven ikke møter på skolen om morgenen (og skolen ikke allerede har fått beskjed om fravæ r)? I grunnskolen skal foreldrene få muntlig eller skriftlig varsling om eleven sitt fravær , jf. forskrift til opplæringsloven § 20 -3 fjerde ledd bokstav a. Med fravær siktes det til fravær som foreldrene ikke har levert skriftlig melding eller annen dokumentasjon til skolen om . Dette vil være fravær hvor eleven/foreldrene ikke har dokumentert årsaken til fraværet, jf. rundskriv Udir -7-2010 i merknad til § 20 -3 fjerde ledd bokstav a. For at foreldrene skal kunne ivareta omsorgsplikten sin er det viktig at foreldrene gis informasjon når skolen har grunn til å tro at foreldrene ikke er kjent med at eleven ikke er på skolen. I rundskrivet sier vi at skolen skal varsle foreldrene snarest mulig. Hvor raskt skolen bør varsle foreldrene vil bero på en konkret vurdering. Dette vil bl.a. avhenge av hvilke rutiner skolen har fastsatt, f.eks. om foreldrene skal melde ifra til skolen om sykefravær samme morgen eller i etterkant. For ordens skyld minner vi om at skolene kan velge et mer omfattende samarb eid med foreldrene enn det som er fastsatt i regelverket, noe vi er kjent med at enkelte skoler har valgt. |
maalfrid_649e0d97b26d03baae6a3dc17bf968ffadf11d40_16 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.798 | R A P P ORT SERIE 1973 . l. Løken, Trond: Utgravning av gravrøyser pA Gullvik av RØmmen, Bjugn, Sør-TrØndelag. 2. Altersk j ær,Kurt: Øvre Orkla 1973. Kvikne, Tynset,Hedmark Arkeologisk forprosjekt 3. Al terskjær,Kurt: Abjøra 1973. Bindal,Nordland. Arkeologisk forprosjekt. 4 . Alterskjær,Kurt: øvre Glomma 1973. Røros, Sør-Trøndelag. Arkeologisk forprosjekt. 5. Jonsson,Blrgitta: Utgravning av gravrøys pA Ytre Midsund Møre og Romsdal. 6. Jonsson,Blrgitta: Utgravning av skadet gravhaug pA Nedre Fisknes, Steinkjer,Nord-Trøndelaq. 7 . Jonsson,Blrqitta: Undersøkelse av skjelettqrav etc. på Skei, DØnna , Nordland. |
maalfrid_0f177ae4cae4eadba4f3af1283b42ddfec2a8619_18 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.796 | Importvolum av makrell til Russland fra EU er vesentlig større enn fra Norge (Figur 3.1.12). I 2001 var import fra EU og Norge omtrent lik, men i 2004 var andel fra EU nesten 80 %. EU har dermed tatt en stor markedsandel fra Norge. |
maalfrid_a1103766f6651ee7864a1cdcdc77d3edb139e407_119 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.827 | Massedeponier: Utforming av deponiene må skje slik at de inngår som en del av landskapet omkring. Ved deponier på dyrka mark kan disse arronderes slik at de inngår i en del av dyrka marken. Skjerming av massedeponier ut mot elven, riksvegen og bebyggelsen med vegetasjonsskjerm. Tverrslag og inntak: Minst mulig påhugg lavest mulig ned mot elveløpet. Skjerming med vegetasjon mot omgivelsene. Minstevannsføring: Evaluering av planlagt minstevannsføring ift. landskapsbildet Anleggsveger: Vegene bør legges i terrenget slik at det blir minst mulig terrenginngrep (skjæring og fylling). |
maalfrid_c275e6bfa87d939d194f8c720ac1ffb0e4e401db_0 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.595 | Arkeologisk flatavdekkingsundersøkelse på Svarthaugen, Gnr 29, Berge, Herøy k., Møre og Romsdal (B15862). David N. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.