id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_c73a7f7eb3f2b72a987ba61b40210ee5b7b41eae_81 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.756 | manufacturing processes; artificial sweeteners; chemical additives for food; industrial chemicals; water treatment substances; synthetic fragrance ingredients; chemical additives to polymers; masterbatch compounds; polymers for use in the analysis of biochemicals; biodegradable chemical additives; chemical compositions for use in the manufacture of colours; chemical products for the preparation of perfumes; botanical extracts for use in making cosmetics; plant extracts, other than essential oils, for use in the manufacture of cosmetics. Klasse 2 Caramel [food colorant]; malt caramel [food colorant]; polymer colours; synthetic plastics material pigment concentrates; biodegradable colours. Klasse 3 Extracts of flowers [perfumes]; essential oils and aromatic extracts; herbal extracts for cosmetic purposes. Klasse 7 Industrial robots. Klasse 9 Computer programs; industrial software; science software. Klasse 20 Packaging containers of plastic. Klasse 21 Soap dispensers; perfume vaporizers / perfume sprayers. Klasse 30 Breadcrumbs; powders for making ice cream; seasonings; preparations for stiffening whipped cream; thickening agents for cooking foodstuffs; vanillin [vanilla substitute]. Klasse 42 Engineering services relating to design, installation and testing of chemical tanks and intermediate bulk container (IBC) systems. 2020.03.13 (450) 2020.03. (111) (151) 2018.05.31 (180) 2028.05.31 (210) 201813806 (220) 2018.10.18 (300) 2018.05.10, IT, 302018000016613 (540) (546) (571) The mark consists of a red circle enclosing the words 'BIO' and 'BONO' in white and, at the bottom, a stylized green leaf. The words 'BIO' and 'BONO' are placed on two different lines and the word 'BIO' is in characters bigger than the word 'BONO'; the letter 'I' of the word 'BIO' is surmounted by a white circle intersecting the outline of that red circle. The stylized green leaf partially extends out of the red circle. (730) PROGETTI E SAPORI S.R.L., Via dei Banchi, 6, 50123 FIRENZE, Italia (511) Klasse 29 Almond milk-based beverages. Klasse 30 Candy; caramels [candy]; chocolate; flowers or leaves for use as tea substitutes; marzipan; mayonnaise; noodle-based prepared meals; noodles; pasta; pralines; tea; tea-based beverages; waffles. 2020.03.17 (450) 2020.03.23 (111) (151) 2018.08.02 (180) 2028.08.02 (210) 201813840 (220) 2018.10.18 (540) (541) (571) The trademark includes fantasy word "DIGMA" written in standard letters. (730) Merlion Group Limited, 118 Agias Fylaxeos Street, Christabel House, CY-3087 LIMASSOL, Kypros (511) Klasse 9 Circuit closers; monitoring apparatus, other than for medical purposes; switches, electric; detectors; navigational instruments; electro-dynamic apparatus for the remote control of signals; remote control apparatus; temperature indicators; computer keyboards; couplers [data processing equipment]; light dimmers [regulators], electric; monitors [computer hardware]; |
wikipedia_download_nbo_Oliver Kieffer_491443 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.67 | '''Oliver Kieffer''' (født 27. august 1979) er en fransk volleyballspiller. |
maalfrid_eaefaa29d4cd10370426b88dd9b6a844e45dd031_62 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.929 | SCF evaluated Chromium III in 2000 and they concluded that there were insufficient data to establish a UL for Chromium III (SCF, 2003c). In 2002 an Expert Group on Vitamins and Minerals in UK (EGVM, 2002a) suggested a guideline level (GL) at 9 mg/day. Based on new scientific literature, the Panel on Nutrition, Dietetic Products, Novel Food and Allergy in VKM encouraged a restrictive GL at 1 mg/day for adults (VKM, 2007). They emphasise that further studies are needed to conclude. A TDI or UL value set by internationally recognized expert organs are available for several of the metals (Table 12). No such value has been found for nickel and chromium. For chromium a GL value of 1 mg/day has been used. Tolerable weekly intake (TWI), upper intake level (UL) or other safety limits for heavy metals used in this risk assessment. Cadmium 2.5 EFSA, 2009 Lead 25 JECFA, 2000 Mercury* 5/1.6 JECFA, 2003 Nickel - # - Zinc 25 SCF, 2003a Copper 5** SCF, 2003b Chromium*** - # - 1 VKM, 2007 *Mercury (total)/methylmercury **The UL of 5 mg/day was not considered applicable during pregnancy or lactation due to inadequate data related to this critical life stage. ***Guideline level (GL) 5.1.3.2. Organic contaminants DEHP (Bis(2-ethylhexyl)phthalate): In 2005 the Scientific Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in Contact with Food (AFC) in EFSA re-evaluated bis(2- ethylhexyl)phthalate (DEHP) for use in the manufacture of food contact materials(EFSA, 2005c). Based on all the available toxicological evidence, the Panel concludes that effects on reproduction and development are the most sensitive end-points on which to base the risk assessment. The Panel considers also that the Wolfe and Layton study (2003) was more robust than those underpinning the previous NOAELs based on reproductive toxicity, and that a NOAEL of 5 mg/kg bw/day related to testicular toxicity can be derived from it. Based on the above statement, the Panel allocated a TDI of 0.05 mg/kg bw, based on a NOAEL of 5 mg/kg bw/day and making use of an uncertainty factor of 100 (EFSA, 2005c). Di-butylphthalate (DBP):In 2005 the Scientific Panel on Food Additives, Flavourings, Processing Aids and Materials in Contact with Food (AFC) in EFSA re-evaluated dibutylphthalate (DBP) for use in the manufacture of food contact materials (EFSA, 2005d). Based on all the available toxicological evidence, the Panel concludes that effects on reproduction and development are the most sensitive end-points on which to base the risk assessment for DBP. Previous reviews have identified as pivotal several rat reproduction studies conducted in the last decade, which gave NOAELs or LOAELs in the region of 50 mg/kg bw/day, with the critical effect being on male reproductive development. A developmental toxicity study in the rat (Lee ., 2004), with dietary exposure to DBP during the period from late gestation (gestational day 15) to the end of lactation (postnatal day 21), has shown effects on the development of male and female offspring at lower doses than those found previously, having examined the development of reproductive tissues in considerable detail at various ages postnatally. Based on loss of germ cell development and mammary gland changes at 20 mg/kg in the diet (the lowest tested dose), EFSA noted that a NOAEL could not be established. However, given the reversibility of the effects at all dose levels and especially at the lowest dose level (20 mg/kg feed, which corresponds to 1.5 to 3 mg/kg bw/day) and also given that in several reproductive toxicity studies with longer exposure periods only approximately 30- fold higher NOAELs or LOAELs have been determined, a safety factor of 200, to derive a TDI for DBP based on the LOAEL of 20 mg/kg feed from the Lee (2004) study is considered sufficient. According to the above statement, EFSA allocated a TDI for DBP of 0.01 mg/kg bw, based on a LOAEL of 2 mg/kg bw/day and making use of an uncertainty factor of 200 (EFSA, 2005d). Octylphenol, Octylphenol ethoxylates, Nonylphenols, Nonylphenol ethoxylates and LAS: No safety paramters have been found for these organic contaminants. Establishment of new TDIs has not been within the scope of this assessment, and therefore, a further description of octylphenol ethoxylates, nonylphenols, nonylphenol ethoxylates and LAS has not been performed. PAH: Among the PAHs, there are several mutagenic compounds, and some of them are possible or probable human carcinogens (IARC Group 2A or 2B) (IARC, 1987, SCF, 2002d). Some PAHs bind to the Ah-receptor and may trigger a number of toxicological effects on the immune, reproductive and cardiovascular systems. However, the carcinogenic and genotoxic effect is considered to be the most critical. Benzo[a]pyrene (BaP) has been classified by IARC in Group 2A as one of the most potent carcinogenic PAH compounds. Like several others PAH compounds, when BaP is absorbed, it is metabolised in the liver and other tissues into reactive compounds that can bind to DNA and cause mutations. It is believed that the carcinogenic mechanism occurs primarily by mutations. BaP causes tumours in the stomach and liver, and in combination with other PAHs it causes lung tumours as well as tumours in other organs. JECFA assessed PAHs in February 2005 (JEFCA, 2005) and calculated the margin of exposure (MOE) between the 'benchmark dose lower confidence limit' for 10% incidence (BMDL10) = 100 g/kg body weight/day for tumours in laboratory animals and the estimated intakes. At an estimated intake of 4 (average consumption) and 10 (high consumption) ng BaP/kg body weight/day, margins of exposure of 25 000 and 10 000, respectively, were estimated. JECFA concluded that at the estimated intake levels of BaP, there is little cause for concern for human health. Nonetheless, JECFA recommended that measures should be implemented to reduce PAH contamination in food. EFSA evaluated PAH in food and concluded that the sum of benzo (a)pyrene, chrysene, benz(a)anthracene and benzo(b)fluoranthene (PAH4) were better indicators of the occurrence of carcinogenic PAHs than benzo(a) pyrene alone or the sum of benzo(a) pyrene and chrysene, while PAH8 provided little added value compared to PAH4. |
maalfrid_e15d77eef535a3b320d96eb932514889c0cec217_17 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.369 | Karoline Fægri, studiekonsulent (aug.) Carl Henrik Gørbitz, professor leder Svein Stølen, professor fast vitenskapelig representant Einar Uggerud, professor fast vitenskapelig representant Kim Alex Fredriksen studentrepresentant Siri Trygsland studentrepresentant Tolli Vegge, studiekonsulent (aug.) sekretær uten stemmerett Karoline Fægri, studiekonsulent (aug.) Vertsinstitutt: Fysisk institutt (FI) : Anette Gunnæs, 1. aman. (FI) leder Ola Nilsen 1. aman. (KI) fast vitenskapelig representant Truls Norby, professor (KI) fast vitenskapelig representant NN, post.doc. (FI) vitenskapelig åremålsrep. NN (KI) studentrepresentant NN (FI) studentrepresentant Harald Walderhaug, professor leder Grethe Wibetoe, professor fast vitenskapelig representant Tolli Vegge, studiekonsulent (aug) sekretær uten stemmerett Karoline Fægri, studiekonsulent (aug) |
maalfrid_62a62728318043036201f678ba3a52d7df4cd22e_38 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.946 | The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) has, at the request of the Norwegian Food Safety Authority (NFSA), assessed the risk of L-carnitine (1500 mg/day) and L-carnitine-L-tartrate (2250 mg/day) in food supplements. The present risk assessment is based on previous risk assessments and a literature search. Human tolerance of L-carnitine-L-tartrate up to 3 g/day, equivalent to 2 g/day L-carnitine, has been established in adults (EFSA, 2003). The upper value of 3 g for intake of L-carnitine- L-tartrate would yield 1 g of tartaric acid (the dissociation product from L-carnitine-L- tartrate). One study of L-carnitine on healthy children (6-13 years) with ADHD was identified (Van Oudheusden and Scholte, 2002), and this study did not indicate that children were more sensitive to L-carnitine than adults. No studies were found on adverse effects of L-carnitine- L-tartrate or tartaric acid specifically in children. No studies were found on adverse effects of L-carnitine, L-carnitine-L-tartrate or tartaric acid specifically in adolescents. Safe levels of these substances specifically for children and adolescents based on studies performed in these age groups could, therefore, not be established. In this risk assessment, the same tolerance level as for adults were assumed for children and adolescents (adjusted for body weight) for L-carnitine, L-carnitine-L-tartrate and tartaric acid. VKM concludes that a dose of 1500 mg of L-carnitine per day, which is equivalent to a dose of 2250 mg of L-carnitine-L-tartrate per day, is unlikely to cause adverse health effects in adolescents (14 to <18 years old) and adults (≥18 years), whereas intake at this level in children (10 to <14 years) may represent a risk of adverse health effects. The tartaric acid exposure from this dose of L-carnitine-L-tartrate is unlikely to cause adverse health effects. Adverse effects of L-carnitine or L-carnitine-L-tartrate are occasionally observed in vulnerable groups such as in patients with kidney disease and persons with high plasma values of TMA and TMAO. High plasma L-carnitine levels in subjects with concurrently high TMAO levels have been associated with cardiovascular disease and adverse cardiac events in patients undergoing cardiac evaluation. Adverse effects are suspected in patients with inborn errors of metabolism. Further, interactions with certain types of drugs have been reported. An overview of the conclusions is given in Table 6-1. Estimated exposures unlikely to cause adverse health effects (below the value for comparison) is shown in green, whereas estimated exposures that may represent a risk of adverse health effects (above the value for comparison) is shown in red. |
maalfrid_a39186d59d4bc07b6f7a7a23c5b376d858426a70_50 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.667 | Planen er datert: 15.06.12, sist rev……. Bestemmelsene er datert: 15.06.12, sist rev. … Vedtatt av kommunestyret : **.**.** Planen legger til rette for å etablere nye vendespor ved Eidsvoll stasjon, med tilhørende anlegg, på strekningen Eidsvoll stasjon – Kommesrud. Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. Reguleringsplanen består av et plankart. - Samferdselsanlegg og infrastruktur; jernbane J Jernbane JA Annen banegrunn - Bruk og vern av sjø og vassdrag SN Naturområde i sjø og vassdrag - Kombinerte formål (permanente) J/GT Annen banegrunn (driftsveg) HF Faresone rundt luftledning Anleggsområde for jernbane: Sonen fjernes etter avsluttet anleggsdrift, og arealet får permanent formål naturområde i sjø og vassdrag. |
maalfrid_c498f47c66fb0ff02d95ffb2c7013703fe1b09df_44 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.554 | C. No. 3. (1882.) 19 No. 2. Mængde, Værdi og Toldbeløb af samtlige til Norge i 1882 indførte Varer. immuismie Værdi pr. kg. Told- Tarif- Værdi. beløb. No. Vareslags. Vægt. 2 Kr. 0.08 0.43 0.20 9.16 Rekapitulation. a. Af Jord og Ler b. Glas og Glasvarer C. Andet Arbeide Ialt for 5882 kg. 9 348 437 2 431 127 I 453 467 13 233 031 3 Kr. 791 700 I 034 Soo 291 700 2 118 200 4 Kr. 49 092 67 296 2 083 11847! 22. Metaller, raa og halvforarbeidede. a. Jern. Rujern 8 583 600 0.05 Staal I 628 820 0.35 Stangjern, Bolt- #og Baandjern, Skibsknæer, Smeltestykker etc. 15 964 790 0.15 Jernplader 4 190 810 0.161 Ialt for 1882 29 368 020 0.09 b. Andre Metaller. Kobber og kobberblandede Metaller, raat - i Plader, Blik, Bolte, Klinkringe, Stænger etc ..... . . . . 932 45 0 Zink, raat 2 040 - i Plader, Bolte, Stænger 648 480 Bly, raat 21 830 - i Ruller, Stænger og Plader 237 530 Tin, raat 50 720 - i Ruller, Stænger eller Plader samt raspet 222 440 Andre Metaller, raa s 517 Guld, Sølv, Aluminium-, Platina, presset, upoleret 4 2 083 321 Rekapitulation. a. jern. . . . . .......... b. Andre Metaller lait for 1882 23. Metaller i Arbeide. a. Jernvarer. Søm, Spiger, Dug, Bolte, Skruer etc. . . . Møtrikker, Klinkplader og Klinkringe Bordknive og Gafler med Skafter af Sølv eller Plet; Penneknive, Barberknive . . Sy-, Broder- #og Heklenaale etc Fingerbøller og Syringe, Knive og Gafler, Saxe, Korketrækkere, Laase etc Hægter og Maller, Haarnaale, Knappenaale Penne Etuier med Sy-, Toilet- #og Skrivesager. Perler af andet Metal end Guld, Sølv etc. Staal- #eller anden Metaltraad, hvorunder Virer, Krinolineblanchets etc. - i Arbeide, hvorunder Hatteformer . Staal- og Jerntraad, ogsaa forkobret og forzinket (hvorunder Strenge) 8 662 2 623 10 656 172 6 310 1.301 0.271 0.36i 0.261 0.281 1.6o 2.001 1.50 1 267.00 0.98 0.09 0.98, 0.18 0.34 0.55 6.90 4.60 2.00 6.40 13.60 24.00 5889 2.00 5046 2.40 482 540 0.25 44 218 000 2 379 000 670 500 3 709 400 8 200 I 258 800 700 233 500 5 500 66 500 17 200 I 444 900 2 300 I . 17 300 16 Soo 544 900 4 100 3 800 2 500 520 600 20 839 442! 2 7 8 . 553 280. 8 281 75. 200 281. 507 284. 398 285. 288. 289. I 822; 290. I 3291 294. 27 27 268. 3 1 3. 268. 296. 302. 327. 268. 320. 316. 268. 291. 268. 302. 305. 286. 268. |
maalfrid_015af9fd88bda88cc826cde6222cda57fe55275c_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | es | 0.302 | [email protected] http://jordplan.no http://twitter.com/jordplan http://www.facebook. |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19410607_69_43_1_MODSMD_ARTICLE31 | newspaper_ocr | 1,941 | no | 0.669 | Ny praksis overfor abonnent ene. Det er «Stavanger Aftenblad» som har innledet en ny praksis. Bladet oplyser at det har fått en del opsigelser fra «kommu nalt avlønte personer» på grunn av et innlegg fra en forsorgsun derstøttet. Bladet skriver: «Vi gjør så stor ære på dis se samlede 10 opsigelser, at vi nevner dem på denne plass. Det er nemlig et interessant tidsfenomen at her er kom munefolk som forsøker streik like overfor * Stavanger Aften blad. Eventuelt vil også en of fentliggjørelse av navnene på regne adskillig interesse skul de vi tro, både for offentlighe ten Øog for dem som betaler dem. Det er en meget pussig ting med disse lønnsmottage re, Øog det er at de ikke vil at noen av deres medmennesker skal få utløsning for sin kum mer, mens de seiv gjerne vil nyte denne frihet! |
wikipedia_download_nbo_Nicolai Wergeland_5316 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.68 | '''Nicolai Wergeland''' (døpt '''Niels Vergeland Lassesen''') (født 9. november 1780 i Hosanger, død 25. mars 1848 på Eidsvoll) var en norsk teolog, skribent og Eidsvollsmann. Som en av i alt 14 prester, deltok han i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, hvor han satt i konstitusjonskomiteen. Han møtte forberedt og hadde med seg et grunnlovsforslag i 100 paragrafer. Nicolai Wergeland er opphavsmann til navnet på den lovgivende forsamling i Norge, «Storting». Han er i ettertid kjent som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett, men hadde også selv flere talenter. Han var en engasjert deltaker i samfunnslivet, og kunne være både stridbar, utfordrende og nærtagende. Han deltok i de fleste litterære og kulturpolitiske feider mellom 1814 og 1840. Nicolai Wergeland het opprinnelig Niels Lassesen Vergeland. På farssiden stammet slekta fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. På morssiden hadde han også strileblod og sunnmørsblod i årene. Hans far, Halvor Lassesen, som en tid var klokker i Hosanger, forsøkte seg med forretningsvirksomhet i Bergen uten å ha hell med seg. Han dro så til sjøs, og ingen hørte etter 1785 noe mere til ham. Moren satt igjen med tre uforsørgede barn, Lars Johan, Nils og Ingeborg. Lars og Niels fikk noe hjelp til skolegang av en grandonkel som hadde arbeidet seg opp til infanterikaptein, Niels Olsen Wergeland, på den betingelse at de skulle kalle seg Wergeland (av Verkland, skrevet "Verckeland" på 1600-tallet) og legge vekk "Lassesen". Grandonkelen falt fra i 1792 da Niels var 12 år gammel. Senere latiniserte han fornavnet og kalte seg Nicolai. Fil:Christian Sørenssen by Nicolai Wergeland.png|thumb|Biskop Christian Sørenssen i Kristiansand tegnet av Nicolai Wergeland. Han ble elev ved Bergen katedralskole, og i 1799 ble han dimittert til studier ved universitetet i København, der han tok teologisk embetseksamen med utmerkelse. Han skrev en teologisk avhandling som ble belønnet med gullmedalje og slo seg ned i Kristiansand som adjunkt. I 1807 giftet han seg med Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Ekteparet fikk fem barn: Henrik (1808), Augusta (1810), Harald (1811), Camilla (1813) og Oscar (1815). Henrik Wergeland og Camilla Collett ble begge diktere. Joseph Frantz Oscar Wergeland ble general. Også Harald Nicolai Storm ble tatt opp i familien og vokste opp som barn i huset. Han var sønn av Nicolai Wergelands søster, Ingeborg, som tidlig ble enke. I likhet med Oscar, ble Harald Nicolai Storm Wergeland general. Han oppnådde også å bli statsråd i den norske regjering i Sverige. Senere ble Nicolai Wergelands brordatter, Laura Augusta, som familiemedlem å regne etter at hennes foreldre var døde. Alette Wergeland døde overraskende i 1843. Camilla Collett legger i sine erindringer vekt på farens omhyggelige arbeid for å gi barna en god oppdragelse og utvikle deres åndelige muligheter. Hun gir også en karakteristikk av hans personlighet. Hun skriver bl.a.: «Den strenghed hvormed Fader opdrog os, og det noget stive og seremonielle i hans Væsen, der især i de senere Aar steg til barsk utilgjengelighed, stod igjen i en forunderlig Modsetning til andre Egenskaber. Ubeskrivelig var den Ømhed, han viste, naar der feilede os noget. Han vaagede med os, han kunde sidde utrættelig foran vor Seng og fortælle og synge for os med sin smukke, kraftige Stemme. Det selskabelige Talent, han med rette var bekjendt for fra sine unge Dage i Christiansand, udfoldede sig ogsaa undertiden på en merkelig Maade: det glimrede endog gjennem hans sidste Aars mørke Melankoli! Ingen kunde elskværdigere oplive et Selskab som han. Vore Lege, især de skriftlige, blev først morende og pikante naar han deltog i dem. Stakkels Fader! Det livsvarige Ophold i en Bondebygd, hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, en sige Anerkjendelse, unddraget levende Omgang med sine lige, forbitret og foruroliget ved saameget, som er unødvendigt at paapege her, gav disse hans Væsens lyse, jeg kan sige glimrende Sider mer og mere Plads for Grublen og mørk Afsluttethed. Nicolai Wergeland ble populær i hele landet da han vant konkurransen om det skriftet som argumenterte best for et eget norsk universitet, utlyst av Selskabet for Norges Vel som ble opprettet i 1809. Hans usedvanlig grundige arbeid bar tittelen ''Mnemosyne'' og forelå i 1811. «''Boka åt Wergeland var ein fedrelandsk dåd og ho kjendest slik i samtida. Her var det gjeve klåre ord for kjensler som ålment rørde seg i det norske folket''». Norge hadde arbeidet for et eget universitet siden 1661. Som det het i søknaden fra dette året, stilet til kongen, ville et universitet være «Riget en herlig Beprydelse», folket til «et mærkeligt Nytte og Gavn», og selvsagt til evig ære for kongen. På grunn av snarrådig innsats fra Grev Herman Wedel-Jarlsberg, en av de sentrale skikkelser i Selskabet for Norges Vel, gikk Universitetssaken igjennom i 1811. Grev Wedel var også en sentral skikkelse på Eidsvoll i 1814, føreren for det såkalte Unionspartiet eller Svenskepartiet som også Nicolai Wergeland skulle slutte seg til. I den nye norske regjering etter at unionen med Sverige var kommet i stand, ble Wedel finansminister. Til slutt ble han stattholder. ''Mnemosyne'' ble, ikke helt overraskende, kritisert fra dansk hold spesielt av juristen A.S. Ørsted, men prisoppgaven delte også vannene i Norge. Det var en viktig årsak til at Nicolai Wergeland ikke ble professor i teologi, men ble forbigått av Hersleb og Stenersen, som hadde gode eksamener i likhet med Nicolai Wergeland, men som aldri hadde fått et ord på prent, til forskjell fra Wergeland som i tillegg til ''Mnemosyne'' også hadde en prisbelønnet teologisk avhandling på sin merittliste. I 1812 ble Nicolai Wergeland utnevnt til residerende kapellan i Kristiansand. Der var han i flere år aktiv i Det Dramatiske Selskab som var grunnlagt av hans svigerfar, Henrik Arnold Thaulow. Han ble valgt til å representere Kristiansand som Eidsvollsmann, sammen med grosserer og ridder Ole Clausen Mørch. Hans bolig lå i Dronningens gate 21 (brant i 1892). Nicolai Wergeland møtte meget godt rustet, til og med med ferdigskrevne innlegg. Han var godt orientert om andre lands grunnlover og hadde selv et ferdigskrevet utkast til en grunnlov med 100 paragrafer. Wergeland allierte seg på Eidsvoll med rikfolk som Wedel Jarlsberg, Peder Anker og Jacob Aall i unionspartiet. På Eidsvoll var han en omstridt person både på grunn av sin stil og sin sterke uvilje mot Danmark og den danske prinsen. Han fikk fiender i det såkalte selvstendighetspartiet, som siden hevnet seg ved å holde ham utenfor videre politisk arbeid. Hverken Wergeland eller Mørch ble derfor gjenvalgt til det overordentlige Storting, også kalt «Omframstortinget». Wergeland var en av hovedmennene bak jødeparagrafen som ble tatt inn i Grunnloven på Eidsvoll. Senere arbeidet sønnen Henrik intenst for å få paragrafen opphevet, og sønnen overbeviste faren om å skifte standpunkt i saken. Navnet på den norske nasjonaldforsamling, Stortinget, er laget av Nicolai Wergeland. Nicolai Wergeland ble utnevnt til sogneprest i Eidsvoll kirke i 1816, tiltrådte i 1817 og ble senere prost. Han bodde på Eidsvoll til han døde. Det var en stor skuffelse at han ikke oppnådde å bli biskop, tross sine udiskutable kvalifikasjoner. Det forbitret hans siste år. I sin biografi over Nicolai Wergeland fra 1899, skriver Hjalmar Christensen på denne måten: «Der er et vemodigt drag over slutningen af Nicolai Wergelands liv.» Hans embetdskarriere slo feil, og med kort tids mellomrom mistet han sin hustru og «den søn dvs. Henrik, hvis virksomhed han havde fulgt med så dyb interesse – og ved hvem han hadde gjennomlevet en ny generation. Henrik Wergeland tegnet av sin far i 1825. Nicolai Wergeland forsto tidlig at hans sønn Henrik var en særbegavelse. Forholdet mellom far og sønn Wergeland er et interessant kapittel i norsk kulturhistorie. Nicolai Wergeland var en lærd person, vel orientert i europeisk åndshistorie og behersket fransk godt. Han var vel skikket til på et høyt faglig nivå å levere et forsvar for sønnens tidligste diktning, et svar på Johan Sebastian Welhavens angrepsskrift: ''Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste'' som utkom i 1832. Nicolai Wergelands imøtegåelse ''Rettfærdig Bedømmelse av Henrik Wergelands Poesie og Karakteer'' forelå året etter, i 1833, velskrevet og saklig. Imøtegåelsen ble utgitt på nytt for første gang siden førsteutgivelsen 1995 av ''Det norske språk- og litteraturselskap'', nå utstyrt med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Nicolai Wergelande bidro også til Dæmringsfeiden, da han skrev mot Welhavens sonettekrans ''Norges Dæmring''. Nicolai Wergeland var et skrivende menneske. Han skrev blant annet ''Sandfærdig Berettelse om Danmarks politiske Forbrydelser mod Kongeriget Norge'' som han fikk mye kritikk for. Han skrev og banebrytende litteraturkritiske arbeider utover forsvaret for sønnen, bl.a. hans omtale av Bjerregaards "Blandede Digtninger". Det uavsluttede historiske arbeid ''Christiansands Byes Beskrivelse'' har vært berømmet av fagfolk. Han befattet seg også med salmebokspørsmålet, skrev en egen katekisme, arbeidet med oversettelser av Victor Hugo og utga sine ''Tanker og Bekjendelser'' i 1848. Wergeland forsøkte seg, visstnok med mindre hell, som skjønnlitterær forfatter. Han tegnet og malte også, og hans portretter av Henrik og Camilla er kjente fra mange litteraturhistoriske framstillinger. Han prøvde seg også som komponist og en brudemarsj i tidens stil eksisterer fortsatt. Camilla Collett skriver både hvordan han skjøttet sin prestegjerning med omhu og bidro med egen musikk, for eksempel ved den årlige høst-takkefest: «Kirken var da smykket med broget Løv og Blomster, og det var en Glæde for os, naar vi Dagen forud kunde være med og hjælpe til, binde Kranse, bringe Løv o.s.v. Det blev sunget en Kantate, som han havde komponeret og med en uendelig Møie og Taalmodighed indstuderet med Bondepigerne og Sognets diverse musikalske Individer. Historikeren Arne Bergsgård har skrevet anerkjennende om Nicolai Wergeland. Wergeland var den best kvalifiserte kandidat til professorat i teologi ved Norges unge universitet, men fikk aldri noen stilling ved det universitetet han hadde bidratt til å kjempe fram. Han ble satt utenfor da Omframstortinget ble etablert i 1814, og til tross for sine uomtvistelige kvalifikasjoner, ble han aldri biskop. Eidsvollsmannen Jacob Aall skriver: «Efterverdenen vil dømme anderledes om ham end de fleste af storthinget, og vil ære hans frimodighed mer end de andres skammelige angreb paa ham.» (Sitert i Olav Skavlands bok om Henrik Wergeland s. 14.) * ''Tanker og Bekjendelser'' * ''Rejse fra Havre de Grace til Christiania : indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr,stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader'' * '' Menneskekjærlighed : Lovtale over Menneskekjærlighed og kristelig Barmhjertighed : Prædiken til Højmesse 13 Søndag efter Trinitatis Wergeland'' * '' Bøn for Kongen 18 Febr.'' * ''Sørgetale over Hans Majestæt høisalig Kong Carl Johan, holden i Eidsvold kirke den 28 april 1844'' * ''Den franske Stilist, eller Lexikalsk og grammatikalsk Underviisning i det franske Sprog : med Hensyn til nyeste Brug : en Haandbog for Norske og Danske Wergeland'' * ''Liigtale over Præsteænken Kathrine Rachløw Wolf i Næs Præstegaard : 88 Aar gammel : 14 Junii 1839'' * ''Liktale over Jomf. Grefsen 16 September 1839'' * ''Lærebog i den Evangelisk-Luthersk christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring'' * ''Tale ved Res. Cap. Sigholts Indsættelse i Nannestad 20 Mars 1836'' * ''Tillæg til "Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmring", eller Svar paa "Motiveret Protest imod Forsvaret for det Norske Folk"'' * ''Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmringeller svar paa motiveret protest imod forsvaret for det Norske Folk'' * ''Motiveret protest imod skriftet: "Forsvar for det norske folk" Stenersen, Andreas N.H.'' * ''Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring'' * ''Psalmer om Jesu Christi Lidelse, Død og Begravelse : fra den svenske Psalmebog uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede ; med Tillæg'' * ''Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer : en æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J.S. Welhavens uefterrettelige Kritik i Skriftet "H. Wergelands Digtekunst og Polemik"'', 1833 (Ny utgave 1995 med innledning og kommentarer.) * ''Ligtale over Marthe Mathilde Nielsen 15 Aar gl. : 18 Juni 1832'' * ''Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende'' * ''Smaae Poesier'' * ''Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814'' * ''Liig-Prækener over Bønderfolk i Eidsvold Præstegjeld'' * ''Ligtale over Christopher Amundsen østre Hoel : 60 Aar 18 April 1821'' * ''Bemærkninger over skriftet : "En sandfærdig beretning om Danmarks politiske forbrydelser imod kongeriget Norge fra 995 til 1814. En historisk skisse Falsen, Christian Magnus'' * ''Afskeds-Tale holden for Christiansands Menighed 11te Mai 1817 og efter Ønske udgivet i Trykken'' * ''Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v.'' * ''En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel'' * ''Kong Christian Frederik mishandlet : Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland og hans Flyveblad "Et Ord til Publikum" mod W. Sebbelow Sebbelow, Wincents Lassen'' * ''Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814'' * ''En politisk Tale til det norske Folk'' * ''En Kristelig Opmuntrings- og Formanings-Tale : holden til Aftensang paa Midfaste-Søndag i ChristiansandsDomkirke'' * ''Om den store Synd, at benytte sig af almindelig Nød til sin Berigelse : Tale holden i Christiansand Domkirke'' * ''Guds Veje ere underlige, men vise og gode : Tale, holden i Chsands Domkirke til Aftensang Trinitatis,Søndag 1813'' * ''Tale holden i Nærværelse af Hans Høihed Prinds Christian Frederik, samt Land- og Søe-Militære, og en talrig Folkeforsamling ...'' * ''Sang i Anledning af Hans Høyhed Prinds Christian Frederiks Nærværelse i Christiansand den 14. August 1813'' * ''Slaget ved Lyngøer den 6 Juli 1812 : et Digt'' * ''Cantate til Universitets-Festen den 11. Decb. 1811'' * ''Mnemosyne : et Forsøg paa at besvare den af Det kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge : et Priisskrift Wergeland'' * ''Haldor Smeks Tildragelser efter hans hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel av hans Ungdoms Amouretter : Skreven av ham selv'' * ''Hendricopoedie : kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder :en Lommebog for Forældre'' * ''Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger : et humoristisk Skrift i den yorickske Smag'' * Halvor Fjermeros ''"Op til himmel, ned til Hel" : en biografi om nasjonsbyggeren Nicolai Wergeland'' * Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. * Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. * Ingegerd Nome Frognes: "Nicolai Wergeland. Liv og utvalgte verk". |
maalfrid_d6f1ea287d5d7116448333f408c87f4ebb077dbc_36 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | cs | 0.275 | Guhkebuš áiggi lea Norgga Biibbalsearvi ožžon doarjagiid vai jorgala ja ođasmahttá davvisámegielalaš, oarjelsámegielalaš ja julevsámegielalaš biibbalteavsttaid. Dál lea Boares testameanta ođasmahttojuvvomin davvisámegillii. Doarjja Norgga Biibbalsearvái jotkojuvvo jagi 2010, ja dan lassin lea báhppa ostojuvvon luovus 30 proseantta virggis nannen dihtii prošeavtta návccaid. Bargonávccat leat čohkkejuvvon ođđasit jorgalit Boares testameantta. Ulbmil lea ahte jorgalusa galgá sáhttit geavahit riikarájáid rastá, ja bargojuvvo ovttasráđiid Suoma ja Ruoŧa biibbalservviiguin. Dasto lea unnit prošeakta jođus mas válljejuvvon biibbalteavsttat leat jorgaluvvomin oarjelsámegillii. Ovddasvástideaddjit: Válggat vuosttaš sámi searvegodderáđđái čađahuvvojedje girkoválggain jagi 2009 čavčča Beaivválaš jođiheaddji lea bálkáhuvvon beallevirgái. Lea ráhkaduvvon sierra miellahttoregisttar searvegoddái, masa dál leat 221 miellahtu registarastojuvvon (ođđajagimánus 2011). Dál leat geahččaleamen oaččohit eanebuid dieđihit iežaset searvegotti miellahttun. Juovlamánu 11. b. 2008 mannosaš láhkaásahus nr. 1317 sámi searvegotti ortnega birra oarjelsámi giellaguovllus lea jorgaluvvon oarjelsámegillii. Ovddasvástideaddjit: Sámegielaid liturgiijat galget almmuhuvvot sierra eai ge galgga čohkkejuvvot liturgiijagiehtagirjin. Davvisámegielalaš liturgiijat leat dohkkehuvvon ja galget almmuhuvvot guovvamánus 2011. Julevsámegielalaš liturgiijat sáddejuvvojedje gulaskuddamii čakčat 2009. Dohkkehanproseassa lea čađahuvvomin jagi 2011 giđa mielde ja almmuheapmi galgá leat ovdal jagi 2011 loahpa. Njeallje liturgiija Norgga girku liturgiijain leat jorgaluvvon oarjelsámegillii (allameassoliturgiija, gástaliturgiija, vihahusliturgiija ja hávdádusliturgiija). Dát bargu ii leat vel gárvánan. Joatkevaš bargu oarjelsámegielalaš liturgiijain galgá bisánit jagi 2011 váilevaš bargonávccaid geažil. Bargu oarelgielalaš sálmmaid ovddidemiin joatkašuvvá. Ovddasvástideaddjit: Dábáleamos skovit ja blankeahtat leat jorgaluvvon sámegillii vearromáksiide guđet daid sihtet oažžut. Skovit ja diehtojuohkin sámegillii biddjo maiddái vearroetáhta neahttasiidduide. Geassemánus 2010 biddjojuvvui doibmii ođđa ohcanvejolašvuohta vearroetáhta neahttasiidduide mii álkkásmahttá gávdnat sámegielalaš dokumeanttaid. Vearroetáhta áigu ain lágidit skoviid ja dieđuid sámegillii ja nu ahte daid lea álki gávdnat etáhta ruoktosiiddus. Jagi 2010 mielde álggaha etáhta barggu mas áigu árvvoštallat galgá go eanet neahttasiidduid sisdo- SáMEDIGGI LEA áDDáN DOARJAGA "Bibelboka mi" for 4-åringer" jorgaleapmái davvisá- megillii. Dát lea "Min kirkebok/ Mu girkogirji" ođasteapmi mii ilmmai jagi 1990. Sámediggi háliida ahte girji maid galgá jorgaluvvot julevsámegillii ja oarjelsámegillii. |
maalfrid_561fd781791312a1bc51617eb6cd200097f6722a_133 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.75 | 8.4.2 Barentssekretariatet IKS - direkte tilskudd i Murmansk (BIPO) er et arbeidsredskap og serviceinstitusjon for samarbeidet mellom urfolk og andre aktører i Barents Euro-Arktis region samarbeidet. BIPO har også delansvaret for sekretariat knyttet til Working Group of Indigenous Peoples in the Barents Euro-Arktis Region (WGIP). Tilskuddet har gått til drift av Indigenous Peoples Office/BIPO som Barentssekretariatet har det administrative ansvaret for. Tilskuddet er brukt til drift av kontoret i Murmansk, inkl. lønn, kontorhold, reise og administrasjon av tilskuddet. |
maalfrid_dd458deec4231518f024befdaa9866d60bd19e44_26 | maalfrid_ngu | 2,021 | eu | 0.244 | IC-ANALYSER VANN ANALYSEKONTRAKTNR. 2008. Lora Bh 2, VP2, 4-6m 0,11 1,00 < 0.05 < 0.1 2,08 0,28 4,67 Lora Bh 3, VP2, 6-8m 0,15 0,93 < 0.05 < 0.1 0,74 < 0.2 5,69 Lora Bh 3, VP3, 8-10m 0,21 1,03 < 0.05 < 0.1 1,56 < 0.2 6,67 Lora Bh 4, VP6, 6-8m 0,18 0,59 < 0.05 < 0.1 0,57 < 0.2 1,33 Grøna Bh 1, VP4, 6-8m 0,19 1,02 < 0.05 < 0.1 2,85 < 0.2 2,81 Grøna Bh 1, VP5, 10-12m 0,10 0,62 < 0.05 < 0.1 0,85 0,22 3,00 Grøna Bh 3, VP5, 4-6m 0,08 0,87 < 0.05 < 0.1 0,65 < 0.2 2,25 Grøna Bh 3, VP6, 12-14m 0,10 0,72 < 0.05 < 0.1 0,62 < 0.2 2,73 7491 TRONDHEIM Tlf.: 73 90 40 00 Telefaks: |
maalfrid_8530e4ecfdc270147493642510aa7a6016adddce_30 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.938 | Når det gjelder fadderukene, ble det foretatt endringer i 2016 der blant annet omfanget ble redusert fra to til en uke. I tillegg har høgskolen nå selv ansvar for faglig opplegg både institusjonelt og i den enkelte avdeling. Dette medførte ingen reduksjon i studentparlamentets bevilgning til fadderopplegget som i 2016 var på kr 165 000. Det legges opp til tilsvarende ansvarsfordeling i 2017. Årets opplegg har vært delvis finansiert av sponsormidler og egenbetaling. Parlamentet ønsker å videreføre dette opplegget, men for å kunne sikre at det kan gjennomføres på en god måte uten å være avhengig av så mange sponsorer søkes det om en økning av tilskuddet til . Styret godkjenner dette. Bevilgningen til på disponeres av Avdeling for lærerutdanning. Samlet gir dette følgende øremerkinger: Etter- og videreutdanning lærere 2 000 000 2 000 000 Forkurs 4 108 000 4 220 000 Akademiet 1 992 000 2 242 000 PULS 3 120 000 3 500 000 Studentsamskipnaden 1 368 000 1 335 000 Studentparlamentet 1 660 000 1 730 000 SUM 14 248 000 15 027 000 I tråd med styrets vedtak i sak 77/12 Prinsipper for fordeling av grunnbevilgningen er det opprettet en egen komponent for utvalg både under Utdannings- og FoU-modulen. I tillegg inngår ett utvalg i Infrastrukturmodulen (Arbeidsmiljøutvalget). Fra 2015 er antallet utvalg redusert. I Utdanningsmodulen er det nå to utvalg: Utdanningskvalitetsutvalget Læringsmiljøutvalget Utdanningskvalitetsutvalget har fra 2016 fått utvidet sitt mandat til å omfatte de faglige oppgaver som tidligere ble ivaretatt av Internasjonalt utvalg og E-læringsutvalget. Selv om antallet utvalg dermed er redusert, vil oppgavemengden likevel være uendret. |
maalfrid_da8a1449c833437eb23887834a80c5b6521c4e66_543 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.14 | Aktieindeks. 1923. 1924. 93 96 103 105 101 98 99 97 97 96 90 92 102 103 113 111 406 104 106 110 107 105 Måned. d. Antall konkurser. Gj.sn. pr. md. Januar Februar . • . Mars April Mai Juni Juli August September . Oktober . November . Desember. . 1922. 1923. 1924. 388 288 509 398 513 400 430 362 374 300 371 335 353 309 381 338 322 273 301 305 261 217 268 237 297 256 275 268 281 265 278 240 279 222 254 288 38. Sverige. e. Innførsel. (Mill. kr.) f. Utførsel. (Mill. kr.) 1924. 1922. 1923. 1924. - 1922. 1923. 97.0 111.9 96.0 94.7 76.6 87.8 103.3 61.0 64.9 I 68.9 49.2 87.8 91.0 37.6 49.4 59.0 109.1 108.8 89.7 71.1 60.9 69.1 101.7 114.6 139.5 59.9 61.6 74.4 97.1 110.6 131.9 89.7 104.9 109.2 93.1 83.1 111.1 103.2 108.8 122.6 104.2 112. 112.3 127.0 fl 124.6 105.4 105.4 112.9 113.7 123.8 111.7 125 s 108.9 126.9 123.5 122.6 111.0 124.3 118.2 140.0 122.2 117.6 111.5 129.4 127.9 111.1 110.5 109.1 119.6 124.9 g. Indeks for utenr.h. kvantitative forandr. (1913 100.) Innførsel. 1922. 1923. 1924. 91 2 83.0 52.5 108.1 91.7 74.7 92.3 75.3 95.9 98.6 91.9 106.5 129.5 118.8 103.8 104.9 120.8 108.1 98.3 115.3 125.7 116.3 133.6 129.4 134.6 129.3 137.7 122.0 111 2 148.9 132.4 140.1 141.4 134.3 131.3 117.8 1924. 38. Sverige. a. Riksbankens seddelomlop. (Mill. kr.) b.Registrerte aktieemisjoner. (Mill. kr.) C. 1922. 1923. 1924. 1922. 1923. j 1924. 1922. •■••• 28.6 17.7 563.0 520.2 517.7 17.7 11.0 11.6 109 579.0 544.2 531.0 17.8 11.0 9.3 94 634.5 587.0 557.2 23.3 16.0 8.8 89 582.2 535.5 521.8 14.7 32.2 16.2 100 567.4 538.8 522.7 49.5 10.6 14.7 115 585.4 583.2 529.5 62.6 36.2 27.1 113 551.0 543.3 521.2 35.2 17.0 19.9 113 558.5 560.9 528.2 22.0 18.9 8.0 110 604.6 600.2 512.1 14.4 12.6 7.0 103 568.5 560.5 543.2 15.1 21.3 12.4 98 575.3 567.9 58.9 25.2 90 584.2 572.3 11.5 10.6 96 Måned. Gj,sn. pr. Oktober . . . November . Desember. . . 38. Sverige. W ined . g. Indeks for utenr.h. kvantitative forandr. (1913 ---_--_--100.) h. Produksjon av , rujern. (1000 tonn.) . Produksjon av cellulose. (1000 tonn.) 1921. 1922. 1923. j. Arbeidsledighetsprocent. Utførsel. 1922. 1923. 1924.__ 1922. 1923. 1924. -- 1922. 111923.1924. li.sn. pr. md., 82.3 81.7 - 21.8 23.1 - 48.4 82. 0 - - - - Januar 58.1 82.8 85.5 17.7 21.6 47.8 72.2 60.8 56.7 34.3 20.5 13.6 ebruar . 40.6 66.8 77.3 17.3 6.2 41.8 53.9 64.2 23.1 31.9 19.4 13.2 dars 87.3 85.9 95.2 22.4 9.5 42.9 41.2 80.1 23.1 30.4 18.o 13.8 ..pri1 50.7 55.5 72.3 19.2 10.0 45.8 40.9 67.0 58.1 28.3 14.9 11.5 dai 55.o 70.5 77.7 23.6 11.6 47 •3 41.6 77.3 97.7 22.9 10.7 7.6 [uni85.5 94.4 111.9 20.7 10.0 36 5 38.8 63.1 87.7 20.9 9.8 7.3 I uli 83.5 88.4 95.2 19.5 10.3 40.8 40.7 89.5 102.9 18.2 9.1 6.2 k.ugust 93.4 82.5 97.0 21.6 30.0 42.9 37.2 98.3 116.8 16.7 8.6 6.6 ieptember 94.2 79.5 99 2 22.0 38.6 40.0 41.6 96.8 103.9 15.1 8.0 7.0 Atober . . . . 93.0 79.2 85.1 22.8 41.0 44.7 93.3 110.8 15.5 8.2 qovember 109.1 80.9 26.6 45,7 57.8 101.5 - 17.2 9.1 Desember. . . 108.8 108.4 28.3 42.6 69.8 87.0 - 21.3 14.1 Ved utgangen av hver mined. |
maalfrid_c728347c3bdf899eebf645992eb15e84815e607c_126 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.967 | Figur 150. Gjennomssnittsscore for de medisinske avdelingene på spørsmål 33: "Fikk du informasjon om hva du selv kunne gjøre hvis du fikk tilbakefall eller noe ekstra skjedde etter at du kom hjem?" Vertikal linje er snittet for de medisinske avdelingene. Tabell 78. Gjennomsnitt og standardavvik for hver medisinsk avdeling og medisinske avdelinger samlet i regionen på spørsmål 33: "Fikk du informasjon om hva du selv kunne gjøre hvis du fikk tilbakefall eller noe ekstra skjedde etter at du kom hjem?" N = antall svar på spørsmålet. |
maalfrid_95eb3b4007317405cf7924d7ffe79bfde6e10294_41 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.803 | Vekst i prosent fra samme tidspunkt året Samlet Årslønn Andeler før vekst 1.9/1. |
maalfrid_78001e5a46a9747c87c8c66cc09dfb812b533bf9_71 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.283 | 1636. Dr. Theiss Venen Gel Horse chestnut extract+Calendula extract gel 3g+0,4g/100g Naturwaren 1637. Dr.Theiss Anisol Kapseln Anise oil capsules 100mg N30 Naturwaren OHG Dr.Peter Theiss 1638. Dr.Theiss Arnica Salbe Arnicae tinctura ointment 5g/100g 50g Naturwaren 1639. Dr.Theiss Echinacea Forte Echinacea purpurea (1,5- 2,5:1) oral drops 75,6ml/ 100ml (Ethanolum 90 tūrio % 24,4ml/ 100ml) 50ml Naturwaren 1640. Dr.Theiss Eucalyptus Erkaltungsbalsam-S Eucalypti aetheroleum+ Pini aetheroleum+ Camphora racemica ointment 7,5g+7,5g+5g/100g 50g Naturwaren 1641. Dr.Theiss Gerovital Effervescent Tablets Ferrosi lactas+ Retinolum+ Colecalciferolum+ Thiaminum+ Pyridoxinum+ Riboflavinum+ Acidum ascorbicum+ Tocopherolum+ Nicotinamidum+ Calcii pantothenas+ Cyanocobalaminum+Extr. Crataegi fructus+Extr. Crataegi folium et flores efferv.tab. 3,75mg+ 217IU+ 73IU+ 0,9mg+ 1,35mg+ 1,35mg+ 67,5mg+ 9mg+ 11,25mg+ 6mg+ 1,67µg+ 16mg+ 4mg N10; N20 Naturwaren 1642. Dr.Theiss Grippetrophen Ferrum phosphoricum D8+Gelsemium D6+ Baptisa D4+ Eupatorium perfoliatum D4+ Aconitum D6 drops 20g+20g+ 20g+20g+ 20g/100g 30ml Naturwaren OHG Dr.Peter Theiss 1643. Dr.Theiss Multivitamol Effervescent Tablets Ferrosi lactas+ Retinolum+ Colecalciferolum+ Thiaminum+ Pyridoxinum+ Riboflavinum+ Acidum ascorbicum+ Tocopherolum+ Nicotinamidum+ Calcii pantothenas+ Cyanocobalaminum efferv. tab. 1,5mg+ 27IU+ 45IU+ 0,6mg+ 0,75mg+ 0,75mg+ 45mg+ 4,5mg+ 7,5mg+ 3,75mg+ 0,375µg N10; N20 Naturwaren 1644. Dr.Theiss Rheuma Crėme Capsicain+ Swedish Bitters: Aloe+ Rhubarb roots+ Theriak venez.+ Myrrh+ Angelica roots+ Camphor+ Senna leaves+ Saffron+ Manna and Capsicain cream 25mg+6g: 40mg+40mg+40mg+ 20mg+40mg+40mg+ 20mg+10mg+40mg+ 0,8mg+70mg/100g 30ml; 70ml Naturwaren 1645. Dr.Theiss Spitzwegerich Hustensaft Plantaginis lanceolate herbae extractum fluidum (1:1) syrup 5g/100g 100ml Naturwaren 1646. Driptane 5 mg Oxybutyninum scored tab. 5mg N60 Laboratoi-res Fournier 1647. Droperidolio 0,25% tirpalas injekcijoms Droperidolum solution for injection 0,25% 2ml amp. |
firdafolkeblad_null_null_19620108_57_2_1_MODSMD_ARTICLE23 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.591 | enn det var rekna med i Fiorp. Som lesarane kanskje la merke til sist, nodde ordi". Botnen opp lyst pa eit samvær etter bystyre møtel no ved årsskiftet ,at skat teinngangen i Florp har vore langt betre enn rekna med. for formannskapet om at det pr. 31/12 1961 hadde gatt inn kr. 1 560 213,--. I budsjettet for 1961 var det rekna med 1 360 000, —, so meirinntekta er 200 213 kroner. Over 900 arbeidslause her i fylket. Ved årsskiftet var det i Sogn Øog Fjordane 904 arbeidslause, av dei 131 kvinner. Dette er 590 fleire enn ved månadsskiftet november —desember, men likevel 400 færre enn til same tid i 1960. Florø Øog Måløy har mange led ige kvinnelege hermetikk-f abr.- arbeidarar, men elles er det Eid som toppar lista med 83 arbeids lause. |
maalfrid_6dc5cd0d64f700d9e78d61b28b0f03568d3b25b6_28 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.927 | However, the main missing component in the replication of global production is of course the value of human capital. If it could be argued that Norwegian citizens' own human capital is a proxy for this then combining the market capitalisation portfolio with this personal human capital may not be far away from a representation of total production. This is simply a restatement of the problem of hidden non-financial assets, with human capital being the largest item. 4.20 Once again, although these macro economic aspects can be discussed further, we see no strong argument against the use of a market capitalised benchmark from this standpoint. 4.21 We have stressed the practical aspect of market weights. We will use theories such as CAPM only at a secondary level – to analyse the impact of including or excluding certain assets from the market portfolio. This is in our view a robust way of using such models. 4.22 If modelling is used in this way (ie starting with the market weights and using CAPM to back out the benefits of diversification) then from the perspective of the management of the fund, this "modelling" approach also offers a straightforward asset allocation process. If a new asset class is to be considered then we need only ask: a. What is its weight in the market portfolio?; and b. Is the improvement to the risk and return profile worthwhile? 4.23 In terms of more conventional model based "risk analysis", we will mainly restrict this to an analysis in the next section of the main risk factor exposures in the market portfolio. We consider this approach to be consistent with the fact that even if risk could be modelled accurately over long periods the objectives do not in any event give precise guidance as to what is "acceptable" to within the tolerances required to make such detailed analysis worthwhile. |
maalfrid_f4e7b13b766867a0096f470ed7cb772ef0abec23_2 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.916 | partene skal ha tilgang til dokumentasjonen i saken, og at dokumenter som blir sendt til jordskifteretten, vil bli sendt ut til alle partene". I deres brev av 28. oktober 2016 stilte de spørsmål om dommerens habilitet, og ba om rettens vurdering av dette. De krevde ikke at dommeren skulle vike sete, men ønsket i første omgang en veiledning. Den 14. november 2016 fikk B telefon fra dommeren, som informerte om at slike klager ikke var uvanlig og at de sjelden ble tatt til følge. Han informerte også om at dersom de ville kreve at han skulle vike sete, ville grunnlaget for kravet være så svakt at de måtte påregne å anke til lagmannsretten. De stiller seg undrende til at jordskifteretten tar kontakt over telefon til en av partene, de forventer skriftlige svar fra offentlige myndigheter. Den 16. november 2016 ringte B til Domstoladministrasjonen for å bli informert om klagemuligheter. Han fikk da opplyst at lederen av jordskifteretten skulle vurdere om dommeren skulle vike sete. Dersom jordskifteretten gikk mot deres krav, kunne de klage til Tilsynsutvalget for dommere. Han ble rådet til å vente på svar fra jordskifteretten før klage ble sendt. I jordskifterettens kjennelse legges det til grunn at de har gjort gjeldende at dommeren er inhabil i saken, mens de kun ba om jordskifterettens vurdering av spørsmålet om dommerens habilitet. I kjennelsen virker det videre som at jordskifteretten har misforstått brevet av 28. oktober 2016. Dommerens uttalelse til Tilsynsutvalget er lite forenelig med hvordan rettsmøtet artet seg. Dommeren hadde ikke noen kritiske holdninger til i alt tre usanne påstander fra motparten, og dommeren opptrådte i deres øyne som motpartens advokat. Som part må A ha rett til å forsvare seg mot ignoranse og partiskhet, og det er da forståelig at hun ikke bøyde unna. I sin uttalelse legger dommeren stort ansvar på A. Dette er en lite verdig opptreden av en dommer som har som oppgave å opparbeide tillit til domstolen, veilede og søke enighet mellom partene. Det er rimelig grunn til å tvile på dommerens nøytralitet. Det stemmer heller ikke at et av bevisdokumentene ble kopiert og delt ut til partene i rettsmøtet. Når det gjelder uttalelsen til E anser de denne som lite tillitsvekkende. De viser til at mens E var opptatt med innmåling av grensemerker, observerte E mer enn dommeren ved at han uttaler at også B var pågående og at dette skjedde ved gjentagende anledninger. Samtidig kan ikke E huske hvem som ble avkrevd forsikring, selv om E da var bisitter til dommeren og fullt konsentrert om hva som skjedde i rettssalen. Innklagede – jordskiftedommer/kst jordskifterettsleder C – har i hovedsak vist til følgende: Rettsmøtet 27. oktober 2016 inneholdt partsforklaringer og befaring, samtidig ble forslag til minnelige løsninger drøftet. Samtlige parter var enige om at saken kunne tas opp til behandling i retten, og hva som skulle behandles. Det ble også inngått rettsforlik om grensene mot to av naboeiendommene. I møtet opplyste retten at formålet med møtet kun var å få oversikt over problemstillingene og klargjøre påstandene til partene, og at det derfor ikke var nødvendig å prosedere og belyse innholdet i de ulike dokumentene nærmere før neste rettsmøte. Ved en glipp ble dessverre forsikringen fra motparten, F, uteglemt. Ved neste rettsmøtet, hvor retten skal realitetsbehandle uenigheten mellom partene, vil partene måtte avlegge forsikring på nytt. Hensikten med telefonsamtalen med B den 14. november 2016 var å informere ham om habilitetsspørsmålene mot han som dommer i B brev av 28. oktober. |
wikipedia_download_nbo_Mad minute_390241 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.834 | Fil:The_British_Army_in_the_United_Kingdom_1939-45_H23505.jpg|thumb|right|En britisk sersjantinstruktør i infanteriet instruerer en rekrutt i skyting med SMLE Mk III Lee-Enfield i liggende stilling, 31 August 1942. Fil:Short_Magazine_Lee-Enfield_Mk_1_(1903)_-_UK_-_cal_303_British_-_Armémuseum.jpg|høgre|mini|Lee-Enfield sylinderlåsriflen er kjent for sin glatte sluttstykkegange, og blir ofte assosierert med Mad Minute. '''Mad Minute''' er best kjent som en hurtigskytingsøvelse avledet fra en treningsdrill fra før første verdenskrig i det britiske militæret med Lee-Enfield riflen. Øvelsen het "Practice number 22, Rapid Fire, 'The Musketry Regulations, Part I, 1909" og krevde at det ble skutt minst 15 skudd på figuren "Second Class Figure" på 300 yard (270 m). Øvelsen ble beskrevet slik: "Liggende. Rifle ladd med 4 skudd i magasinet før man ser skivene. Lading fra lomme eller bandolær med 5 skudd etterpå. Ett minutt tillatt." Øvelsen var bare en av flere årlige tester for å klassifisere en soldat som skarpskytter, første- eller andreklasses skytter avhengig av poengene som ble oppnådd. Second Class skiven var en 1,2 x 1,2 m firkant (48 x 48 tommer) med 61 cm indre (24 tommer) og 92 cm ytre sirkel (36 tommer). Siktemerket var en 30 x 30 cm figur (12 x 12 tommer) som representerte en soldat som sikter med en rifle fra en skyttergrav. Poeng ble telt for treff hvor som helst på skiven. Selv om en 12 toms (30,5 cm) skive ofte har blitt nevnt i forbindelse med Mad Minute øvelsen ser dette ut til å være en feil som kommer fra Ian Hogg's bok "The Encyclopedia of Weaponry". Ingen andre kilder nevner en skive på 12 tommer. Ifølge myten med en 12 toms skive ville skivestørrelsen ha tilsvart en 1,11 mrad sirkel (3,82 bueminutt), mens i virkeligheten tilsvarte skiven en 4,5 mrad firkant (15,3 bueminutt) som gjør arealet som teller treff over 15 ganger større. Under slaget om Mons skal mange tyskere ha rapportert om det de trodde var maskingeværild, mens det egentlig var vanlige britiske soldater med sylinderlåsrifler som skjøt med høy skuddtakt. En skisse av Second Class skiven som ble brukt i den opprinnelige Mad Minute klassifiseringsøvelsen. Det 12 tommer store siktepunktet skal forestille silhuetten av en soldat. 3 poeng ble telt for treff i den indre 24 toms sirkelen, 2 poeng for treff innenfor den ytre 36 toms sirkelen og 1 poeng for treff innenfor 48 toms firkanten. Den første kjente Mad Minute rekorden ble satt av majorsersjant Jesse Wallingford i 1908 med 36 treff på en 48 tommer skive på 300 yards (4,5 mrad/ 15,3 bueminutt). Angivelig ble en ny rekord på 38 treff, alle innenfor 24 toms sirkelen på 300 yards (2,25 mrad/ 7,6 bueminutt), satt i 1914 av sersjant Alfred Snoxall, men det er lite dokumentasjon og usikkert om det faktisk skjedde eller var britisk propaganda. Det har vært stor gjenstand for diskusjon om det faktisk er mulig å skyte så raskt og presist med en sylinderlåsrifle. Fil:ISSF 25 meter Precision and 50 meter pistol target.svg|høgre|mini|I Mad Minute konkurransen i Norge i 2015 ble en standard 200 m DFS skive brukt, og det ble regnet med 1 poeng per treff innenfor det sorte området som er 40 cm i diameter og tilsvarer 2 mrad på 200 meter (6,9 bueminutt). Dette gjør faktisk skiven i den norske konkurransen mindre enn i myten om Alfred Snoxall, som angivelig skjøt 36 hits innenfor en 24 toms sirkel (61 cm) på 300 yard (2,22 mrad/ 7,64 bueminutt). En Mad Minute konkurranse ble avholdt i Soknedal i Norge den 30. mai 2015 med flere av de beste stangskytterne i landet. Konkurransen ble kalt "Mad Minute Challenge" og ble skutt på en 40 cm i diameter skive på 200 meter (2 mrad/ 6,9 bueminutt), som gjør skiven mindre enn myten on Alfred Snoxall. Thomas Høgåsseter ble vinner med 36 treff, og gjennomsnittet for de 11 deltakerne var 29 treff. I 2019 satte Inge Hvitås ny verdensrekord med 39 treff under en Mad Minute-konkurranse på Skytterkollen skytebane i Nes i Hedmark. En annen deltager, Jesper Nilsstua skjøt forøvrig 48 skudd, men hadde 38 treff, og kom dermed på andreplass med ett treff mindre enn Hvitås. Tabellene under er basert på sonene i den opprinnelige Second Class figuren (12, 24, 36 og 48 tommer) plassert på 300 yard, og viser den samme relative skivestørrelsen for forskjellige avstander. Vanlige militærkalibre fra den tiden (som .303 British, 6.5×55mm, 8x57mm osv.) er kraftigere og med mindre vindavdrift enn nåtidens moderne militærkalibre (som 5.56 NATO, 7.62x39mm, osv.). Vindavdrift ville derfor knapt vært merkabart på 100 m, lite merkbart på 200 m og fremdeles en svært liten faktor på 300 m. 100 yard (91 m) 200 yard (183 m) 300 yard (270 m) 3,82 moa (1,11 mrad) 4" ''(10 cm)'' 8" ''(20,3 cm)'' 12" ''(30,5 cm)'' 6,75 moa (2 mrad) 7" ''(18 cm)'' 14" ''(35,5 cm)'' 21" ''(53 cm)'' 7,64 moa (2,22 mrad) 16" ''(40,6 cm)'' '''24"''' ''(61 cm)'' 11,46 moa (3,34 mrad) '''36"''' ''(91,4 cm)'' 15,3 moa (4,5 mrad) 16" ''(41 cm)'' 32" ''(81 cm)'' '''48"''' ''(122 cm)'' 1,11 mrad (3,82 moa) 2 mrad (6,75 moa) '''40 cm''' Skiven brukt i den moderne utgaven "Mad Minute Challenge" kun 1 poeng per treff (2015-rekord på 36 treff) 2,22 mrad (7,64 moa) Indre ring av Second Class figuren (3 poeng) 3,34 mrad (11,46 moa) Ytre ring av Second Class figuren (2 poeng) 4,5 mrad (15,3 moa) Ytre firkant av Second Class figuren (1 poeng) Skyting med musketter. Uttrykket ble opprinnelig brukt for å beskrive tiden det tok å lade en muskett i kamper på 18. og 19. hundretallet. Soldater stod skulder mot skulder ovenfor fiendtlige formasjoner på avstander fra 50 til flere hundre meter med relativt upresise og sakteladende musketter. Etter å ha avfyrt et skudd ville hver soldat lade et nytt skudd så raskt som mulig mens fienden gjorde det samme. Grunnet muskettens dårlige presisjon var uttrykket spesielt relevant på korte avstander. I Vietnamkrigen ble uttrykket brukt om en drill med intens automatild for å drive ut inntrengere eller drive tilbake et overfall. Uttrykket brukes fremdeles i militær terminilogi i dag for å beskrive en kort periode med intens automatild. |
maalfrid_b6217f2dacc58966efa75284ade09fcc1cf7bd9a_7 | maalfrid_nhh | 2,021 | no | 0.922 | Mot slutten av 1950-årene var NHH blitt for stor for de opprinnelige lokalitetene og arbeidet med å forme et nytt skoleområde i Breiviken, rett utenfor Bergen sentrum, startet. I 1963 flyttet skolen til sin nye campus, en begivenhet som på mange måter markerte overgangen til en ny periode karakterisert av rask vekst i antall studenter så vel som i faglig stab. Fasilitetene på det nye området innebar nemlig en stor kapasitetsøkning og det årlige opptaket av studenter økte fra 60 til over 200. Totalt var det nå 304 studenter og 67 ansatte. Et viktig trekk ved denne perioden var veksten og utviklingen på den faglige siden. De nye fasilitetene gjorde det mulig å ansette mange nye og talentfulle personer, samtidig som betydningen både av forskning og undervisning ble styrket. Mange dyktige ferdigutdannede dro nå til USA for doktorgradsstudier og kom tilbake til NHH med internasjonal erfaring og et mer forskningsbasert fokus. Vitenskapelig ansatte fikk sjansen til å ta sabbatsår med videre forskning eller studier utenlands, mange nye lærebøker ble gitt ut og antallet publikasjoner i internasjonale tidsskrifter økte betraktelig. En viktig drivkraft bak denne ekspansjonen og internasjonaliseringen innen forskningen var professor Karl Borch. Foreningen for NHH i Bergen bidro også til denne utviklingen ved å gi de ansatte betydelig økonomisk støtte til deltakelse på konferanser og seminarer og til sabbatsår i utlandet. Det var på denne tiden at professor Jan Mossins paper Equilibrium in a Capital Asset Market ble publisert i Econometrica, og Nobelprisvinner Finn E. Kydland dro fra NHH til Carnegie Mellon i USA for å ta sin doktorgrad. |
maalfrid_da75a984f40371abbbd48e02d8bb442ffa26e91a_59 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.329 | Agriculture Forestry Fishery Consumption goods Capital goods Selected model 2Q 2Q 2B 2A 2R brrini 0.4770 0.1086 -0.2521 0.4517 0.1661 (0.0638) (0.0326) (0.0847) (0.0148) (0.0310) bm .a -0.0180 0.0103 0.0258 (0.0122) (0.0061) (0.0222) b n.,/ 1.1421 0.0278 2.9368 1.0279 1.4974 (0.5013) (0.1037) (0.2862) (0.0463) (0.0939) bm k -0.0037 0.0926 0.3143 -0.1197 -0.1398 (0.1376) (0.0657) (0.1691) (0.0214) (0.0583) buu -0.0047 0.0037 -0.0352 (0.0065) (0.0053) (0.0218) b 0.2075 0.0300 0.2017 (0.0633) (0.0156) (0.0621) b u k 0.0493 -0.0123 -0.0539 (0.0499) (0.0126) (0.0438) bu -22.2346 6.3378 -6.0090 -3.0037 -4.0238 (1.5449) (0.6888) (2.6204) (0.1546) (0.3196) bik 9.2626 -0.6361 -2.4375 0.7364 1.1009 (1.4392) (0.1779) (0.3525) (0.0415) (0.1236) bkk 0.2093 2.2272 1.4308 0.2729 0.3416 (0.8036) (0.0965) (0.3701) (0.0463) (0.1218) Tu -0.0029 -0.0090 0.0003 (0.0032) (0.0022) (0.0030) rk "ru -Y1 "rk -0.4263 (0.3547) 0.6478 (0.1059) 0.3572 (0.0546) -0.0362 (0.0469) 0.0006 -0.0001 (0.0003) (0.0001) u., 4.9880 -0.7841 -0.4219 (2.5700) (0.2118) (0.0735) -0.1620 0.0005 (0.0578) (0.0040) FCN 73.0906 48.0535 56.6087 72.2793 74.5887 M 0.7545 -0.6236 0.5142 0.7088 0.8752 U 0.5020 0.0000 0.0000 0.2821 -0.5650 L 0.9643 -0.3797 0.4532 0.9815 0.9872 K 0.8567 0.6002 0.3566 0.9642 0.8957 M 0.7180 0.0936 0.5412 1.2605 1.2127 U 0.5123 0.0000 0.0000 1.6009 0.5095 L 0.6310 0.0509 0.3908 0.4183 1.2099 K 0.8912 0.0495 0.5202 0.7053 0.8343 M 0.0221 0.0254 0.0835 0.0096 0.0059 U 0.0001 0.0000 0.0000 0.0001 0.0010 L 28.3636 161.7800 79.6138 0.4356 0.5470 K 0.1824 0.8440 1.1569 0.0037 0.0178 M 0.6125 0.1524 0.3032 0.7259 0.5853 U 0.0200 0.0000 0.0000 0.0201 0.0363 L 14.1626 5.8065 7.1515 2.4572 3.7491 K 3.8619 1.9861 1.3832 0.4517 0. |
maalfrid_2183769f527e52cdc1644e43b2bbdd8e1d0668c5_26 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.891 | Arild Kormeseth (leder) – KMD Knut Holter - Kartverket Kristin Thoresen - Asker kommune Trine Hagen - Nord-Trøndelag fylkeskommune Tina Williams - Trondheim kommune Fredrik Horjen - Direktoratet for byggkvalitet Martin Fjordholm – KS Vilni Verner Holst Bloch - seksjon for bygg – og tjenestestatistikk, SSB Marte Helliksen Hvamb (sekretær) I fjorårets arbeidsgrupperapport ble det stilt spørsmål ved om det var forsvarlig å opprettholde innsamling av data, produksjon av nøkkeltall og drift av arbeidsgruppen. Bakgrunnen for dette var at informasjon om bruttoareal (BTA) og tilstand opprinnelig skulle bli hentet fra matrikkelen som register, og at dette har vist seg vanskelig på grunn av manglende ressurser i Kartverket til systemtilpasning i matrikkelen, og lav registrering av bruttoareal fra kommunenes side. KMD har finansiert oppdraget under forutsetning av at det er midlertidig, og SSB har i utgangspunktet ikke nytte av dataene som samles inn på det midlertidige skjema til annen statistikkproduksjon. I løpet av det siste året har arbeidsgruppen hatt et mål om å finne fram til et bærekraftig alternativ for arealrapportering og eiendomsforvaltning-statistikken på lang sikt. Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk leverte høsten 2016 sitt notat for en alternativ løsning. DiBK satte i gang ett arbeid med å kartlegge kommunenes FDV-systemer, men meldte i mars fra om at dette arbeidet ikke lenger ble prioritert. Da DiBK trakk seg, gjorde KMD en questback for å kartlegge (fylkes)kommunenes FDV-systemer. I arbeidsgruppemøte 27.06.2017 kom arbeidsgruppen fram til at en vil gå for en løsning i tråd med SSB sitt forslag med å trekke ut bruksareal (BRA) fra matrikkelen. Å trekke ut BTA fra matrikkelen ville vært den mest ideelle løsningen for brukerne av statistikken, men det vil være vanskelig å automatisere dette så lenge det mangler felt for innrapportering av bruttoareal i byggesaksskjema. Utover høsten 2017 fortsetter arbeidet med å kartlegge hva som skal på plass for å knytte BRA i matrikkelen til KOSTRA-funksjoner, samt planlegge strategiarbeid for hvordan kommunene skal få et best mulig grunnlag for å få korrekte og oppdaterte data i matrikkelen. Rapporteringen for 2017 vil foregå med dagens løsning. |
maalfrid_5d8bce6ed92abb039765c8a1d0d69178521ab4b5_89 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.739 | og The percentage persons in groups for vart of the country, residence area and family connections, being holiday-makers in 1973-74 Part of the country Northern and Middle W estern, Southern and Norway Eastern Norway Residence area Densely Sparsely populated populated areasareas P . c . Number FAMILY CONNECTION Unmarried Previously married Married, children under 15 years Married, children 15 years andolder Married, without children See note 1, table 6.2. 2) See note 2, table 6.2. 3) See note 3, table 6.2. 4) See note 4, table 6.2. |
hardanger_null_null_19620217_50_14_1_MODSMD_ARTICLE22 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.827 | Eit spørsmål. |
maalfrid_5ce75b8edc0e4bbe325eae7537e0535eb03685ad_19 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.602 | • «» • Se bort fra en situasjon som er gått over • « » • Hjelpetiltak (se neste bilde) skal prøves eller være vurdert som nytteløst • Mildeste inngreps prinsipp • Jf. EMK art. 8 nr. 2 og EMDs praksis (tilbake til) |
maalfrid_131d72b4ad6d93d1d1cff0fed50d40d4cbefdc29_41 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | en | 0.908 | According to Section 3-19-6 second paragraph first item, the excise duty is calculated on the basis of a source-specific emission factor in cases in which the actual emission is not known. The source-specific factor is determined separately for each individual emission source or separately for a specifically delineated group of emission sources that are assumed to be equal. Quantity of energy product consumed is used in the calculation to determine the taxable quantity of emissions. Taxable undertakings may apply to the appropriate competent technical authority to have the source-specific emission factor determined, cf. Section 3-19-7. The competent authority may provide detailed guidelines on the way in which source-specific factors are to be determined. |
maalfrid_0b76b99f2ed84c50153d49988f9e58228daf4832_10 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | en | 0.307 | 1.2 11.5 1.5 10.8 1.8 15.5 1.5 7.7 10. |
maalfrid_ad847a91f076a5e4655c03c355638c03b32fbd55_3 | maalfrid_met | 2,021 | en | 0.832 | In Norway a modified version (Førland and Kristoffersen, 1989; Førland, 1992; Alexandersson et al 2001) of the British M5-method (NERC, 1975) is used for estimation of extreme precipitation values with long return periods. The basic value for the estimations in Norway is the 24h precipitation with a return period of 5 years, M5, cf. eqs. (2.1) and (2.2). In a Nordic comparison (Alexandersson et al., 2001) it was found that the General Extreme Value (GEV) and M5-methods gave reasonable estimates also for the most extreme values. The Gumbel equation (2.1) (WMO, 1981) was used to calculate extreme precipitation with return period, T, up to 5 years. 1 ln ln 577 .0 6 ) ( (2.1) For return periods larger than 5 years, the equation (2.2) was used (Agersten, 2002) ) ( 1000 5 350 5 ln * 0145 .0 167 .0 ) ( 350 5 25 5 ln 0473 .0 3584 .0 ) ( 25 5 15 5 ln 0294 .0 300 .0 ) ( 15 5 10 219 .0 ) ( 10 5 2 5 ln 0236 .0 165 .0 5.1 5.0 ln exp 5 ) (2.2) where M5 = X(T=5years) (from eq. 2.1). Probable maximum precipitation, PMP, is the extreme precipitation with infinite return period, T=∞. The PMP value can be estimated using (2.2) with the following T values (Førland, 1987) ) ( 5 200 ) ( 10000 ) ( 200 5 125 ) ( 5 4. 62 22503 ) ( 125 5 45 ) ( 5 9. 262 47829 ) ( 45 5 ) The observed precipitation values used in the calculations of the PMP is given for a fixed time period (06 – 06 UTC). However, the design value of precipitation used in flood prediction is given for a hours period. The precipitation for an arbitrary 24 hours period is 'normally' higher than for the fixed 24 hours period. Thus, the M5 value for the fixed one-day period need to be multiplied by a 'one-day to 24-hours factor', in order to achieve the design value. In this study a conversion factor of 1.13 is used, which is an average value based on continuous precipitation measurements (WMO, 1974). Trend lines were calculated fitting a linear model, using the method of least squares, to each of the time series of annual maximum 1-day precipitation. |
maalfrid_8e34ffe6315f18c01ad5d662f98b43268d34cdb9_15 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.913 | Det var tre høgskoler som i 2012 fikk akkreditert studier på ph.d.-nivå for første gang. Dette betyr at det, i tillegg til universitetene og de vitenskapelige høgskolene, nå er ni høgskoler som har rett til å tildele doktorgrad. Ingen institusjoner fikk akkreditering for studier på mastergradsnivå for første gang. To søkere fikk akkreditering av studium for første gang. Dermed har Norge fått to nye høyskoler. De to nye høyskolene fikk akkreditering for studier på bachelornivå. En av høyskolene hadde tidligere tilbudt fagskoleutdanning. For 2013 ventes det en økning i antall søknader om ph.d., mens antall søknader for de øvrige studietypene ventes å ligge omtrent på nivå med 2012. Som omtalt i kap. 3.1.1 er det etablert et eget pilotprosjekt for utvikling av modellen for tilsyn med eksisterende virksomhet. Prosjektet startet med kartlegging og redegjørelse i 2011. Dette resulterte i et program for revidering av akkreditering for seks studier ved fire private høyskoler i 2012. Tre av revideringene gjaldt bachelorgradsstudier som Kunnskapsdepartementet har godkjent ut fra at institusjonene hadde akkreditering for flere mindre studieenheter som samlet utgjorde 180 studiepoeng. Revidering av bachelorstudium i ernæring og bachelorstudium i medisin med underliggende studier, studiested Oslo og Fuengirola (Spania), samt nettstudier viste at utdanningene ikke tilfredsstilte kravene til akkrediterte studier. Atlantis medisinske høyskole fikk frist til 1. juni 2013 for å rette opp de forhold som ikke er tilfredsstillende. Revideringen avsluttes i juli 2013. Revidering av bachelorstudium i bygdeutvikling og studiet husdyrproduksjon (60sp) medvirket til at Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling lag ned studiet i husdyrproduksjon.Akkrediteringen er dermed nullstilt. Akkreditering opprettholdes for bachelorstudiet i bygdeutvikling. Revidering av gestaltterapiutdanningen (120sp) viste at utdanningen ikke tilfredsstilte kravene til akkrediterte studier. Norsk gestaltinstitutt har frist til 1.juni 2013 for å rette opp de forhold som ikke var tilfredsstillende. Revideringen avsluttes i juli 2013. |
solabladet_null_null_20090929_19_60_1_MODSMD_ARTICLE30 | newspaper_ocr | 2,009 | no | 0.799 | Ifølge rådmannen vil fem boli ger ved Hagakrossen måtte rives for å omlegge riksvegen. Etter innkomne merknader fra Statens vegvesen har kom munen tatt med rekkefølge krav som blant annet sier at utbygging i Risavika ikke kan skje før det er dokumentert tilfredsstillende kapasitet for alle trafikanter på riksveg 509. I tillegg kan det ikke tillates oppført nye bygg øst for riks vegen før denne er lagt om og kryss utbedret både ved Schlumberger og i Hagakros sen. |
maalfrid_a2faa4e1d2c1c14c10249e9bca9263709c63a57e_120 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.55 | 2001/40 I. Hauge Byberg, A. Hurlen Foss og T. Noack: Gjete kongens harer- rapport fra arbeidet med å få samboerne mer innpasset i statistikken. 2001. 60s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5008-0 2001/41 E. Engelien og P. Schøning: Friluftsliv og tilgjengelighet- metode for beregning av nøkkeltall. 2001. 23s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5012-9 2001/42 G.M. Pilskog, L. Solheim og K. Ødegård: Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i næringslivet 2000. 2001. 56s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5013-7 2001/43 T. Smith og S.E. Stave: Ressursinnsats, utslipp og rensing i den kommunale avløpssektoren. 2001. 64s. ISBN 82-537-5014-5 2002/1 E. Rønning og S. T. Vikan: Lærernes arbeidsmiljø i 1990- årene. 2002. 60s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5016-1 2002/2 V.V. Holst Bloch: Arealstatistikk for tettstedsnære områder 1999-2000. 2002. 37s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-5375021-8 2002/3 J. Lyngstad og A. Støttrup Andersen: Utvikling i boforhold 1987-1997. Rapport til Boligutvalget. 2002. 40s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5031-5 2002/4 E. Røed Larsen: Boligutgiftene i Norge på 1990-tallet. Systematiske observasjoner av livsfase, geografi og husholdningstype. 2002. 25s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5024-2 2002/5 L. Østby: Demografi, flytting og boligbehov på 1990-tallet. 2002. 48s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5029-3 2002/6 L.S. Stambøl: Qualification, mobility and performance in a sample of Norwegian regional labour markets. 2002. 46s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5033-1 2002/7 A. Finstad, G. Haakonsen og K. Rypdal: Utslipp til luft av dioksiner i Norge - # Dokumentasjon av metode og resultater. 2002. 33s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5040-4 2002/8 A. Finstad, K. Flugsrud og K. Rypdal: Utslipp til luft fra norsk luftfart. 2002. 31s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5047-1 2002/9 A. K. Brændvang og K. Ø. Sørensen: Fylkesfordelt satellittregnskap for turisme. 2002. 40s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5049-8 2002/10 Use of ICT in Nordic enterprises 2000/2001. 2002. 25s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537- 5050-1 2002/11 T. Bye, O. Jess Olsen og K. Skytte: Grønne sertifikater - design og funksjon. 38s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5052-8 2002/12 A. Støttrup Andersen: Yngre på boligmarkedet 1987-1997. 2002. 40s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5064-1 2002/13 A. Sundvoll og I. Kvalstad: SEDA - Sentrale data fra allmennlegetjenesten. Sluttrapport fra pilotprosjektet. 2002. 126s. 210 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5075-7 2002/14 M.I. Kirkeberg, B.A. Holth og A.E. Storrud: Pris, forbruk og inntekt. Økonomiske levekår på Svalbard sammenlignet med fastlandet i 1990 og 2000. 2002. 112s. 210 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5081-1 2002/15 A. Langørgen, R. Aaberge og Remy Åserud: Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner. 2002. 74s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5088-9 2002/16 V.V. Holst Bloch: Brune arealer i tettsteder. En pilotundersøkelse. 2002. 32s. 155 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5097-8 2002/17 Ø. Kleven: Levekår i Longearbyen. En sammenligning mellom Svalbard og fastlandet. 2002. 70s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5106-0 2002/18 N.M. Stølen, T. Køber, D. Rønningen og I. Texmon: Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2020. Modelldokumentasjon og beregninger med HELSEMOD. 2002. 75s. 180 kr inkl. mva. |
maalfrid_15e0d65a14ef2d0c2b1060290e66020c0ab57279_81 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.59 | Trends in the Norwegian Population Current Tax Data Regional Differences in Labour Force Participation Price and Income Effects Environmental Protection Investments in Norwegian Mining and Manufacturing for Analysis Taxes and Alternative Definitions Income Energy Use in Norway Sidetall 49 Pris kr 9,00 ISBN 82-537-0733-9 Inflasjon i en åpen økonomi: En norsk modell Folketelling 1970 General Teacher Training and Occupation An Analysis of Data from Population Census 1. |
maalfrid_8d60ee7fad53f7d3aa8e2ef6d9d01e72d37062f8_10 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.805 | LOKAL KAPITAL OG ARVELIG BOFASTHET rene som har skaffet seg en yrkesfaglig utdanningsbakgrunn (56 mot 43 prosent). Dette skyldes at mange av landbruksfedrene har landbruksutdanning (Rye 2000). Trolig kan dette også forklare at det faktisk er færre blant landbruksungdommene som har fedre som kun har sjuårig folkeskole eller niårig grunnskole. I forhold til mødrenes utdanningsnivå er resultatene mindre tydelige. Det er ikke uventet. En families lokalisering i den sosiale strukturen har tradisjonelt vært bestemt av mannens status, en konsekvens av det maskuline hegemoni som ikke minst er forbundet med bygdenes sosiale og kulturell struktur (f.eks. favoriseringen av menns odelsrettigheter). Uansett er det verdt å merke seg at landbruksungdommene skårer like bra som deres jevnaldringer i forhold til egne karakterer, og det kan virke som at svakere utdanningskapital i hjemmet ikke er et hinder i egen skolehverdag. Samlet sett skårer landbruksungdommene lavere enn andre bygdeungdommer med hensyn til økonomiske og kulturelle ressurser i den sosiale bakgrunnen, slik disse fenomenene vanligvis operasjonaliseres. For artikkelens problemstilling er det imidlertid mer interessant å merke seg at landbruksungdommene besitter andre og mer lokalistiske kapitalressurser fra sine foreldre. Familiens gårdsbruk representerer en lite omsettelig form for økonomisk kapital. Bruket har bare en verdi så fremt man ønsker å være bofast på hjemstedet som voksen. Det samme gjelder kunnskapstilfanget som preger landbruksungdommenes bakgrunn. Mens høyere utdanning ofte representerer abstrakt kunnskap, vil oppvekst på gård bety at man tilegner seg konkrete (og ofte tause) kunnskaper som er gyldige innenfor landbruksfaget. Å vokse opp på gårdsbruk betyr at man tilegner seg kompetanse som er anvendbar så fremt man ønsker å være bofast på hjemstedet. En tredje form for kapital Bourdieu (1986) også diskuterer, er sosial kapital. Kapitalformen betegner aktørenes muligheter til å nyttiggjøre seg sosiale nettverk. Undersøkelsen fanger opp forskjeller i sosial kapital gjennom to indikatorer, ungdommenes og foreldrenes oppvekststed. Som forventet ser man at landbruksungdommene har sterkere røtter i Fjellregionen enn sine jevnaldrende. Bare 11 prosent av landbruksungdommene fortalte at de vokste opp utenfor regionen. Enda færre, knappe tre prosent, fortalte om en oppvekst i by. For de andre bygdeungdommene er de tilsvarende prosentandelene 20 og 11. Det samme mønsteret finner man også for foreldrenes oppvekststed. Mens 15 prosent av landbruksungdommene hadde minst én forelder som vokste opp utenfor Fjellregionen, var det tilsvarende tallet for de andre bygdeungdommene 25 prosent. Begrepet sosial kapital favner bredere enn det disse indikatorene fanger opp. |
maalfrid_11f3e5ef5835db8b85899349350a306228405c79_67 | maalfrid_fhi | 2,021 | en | 0.601 | 93. Donelan-McCall N, Eckenrode J, Olds DL. Home visiting for the prevention of child maltreatment: lessons learned during the past 20 years. Pediatr Clin North Am 2009;56(2):389-403. 94. Yonemoto N, Dowswell T, Nagai S, Mori R. Schedules for home visits in the early postpartum period. Cochrane Database Syst Rev 2013;7:Cd009326. 95. Glavin K, Schaffer MA. A comparison of the Well Child Clinic services in Norway and the Nurse Family Partnership programme in the United States. J Clin Nurs 2014;23(3-4):492-503. 96. Statistisk sentralbyrå. Samer, 2009-2011.[Lest 13.09.2013]. Tilgjengelig fra: . 97. Kommunal- og regionaldepartementet. Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. 2000. (Stmeld nr 15 (2000-2001)). 98. Barlow J, Shaw R, Stewart-Brown S. Parenting programmes and minority wthnic families. Experiences and outcomes. . Oxford: National Children's Bureau; 2004 99. Normann TM. Fattigdomsrisiko - en levekårstilnærming. Statistisk sentralbyrå; 2009. (Rapporter 2009/11). 100. Hesselink AE, Verhoeff AP, Stronks K. Ethnic health care advisors: a good strategy to improve the access to health care and social welfare services for ethnic minorities? J Community Health 2009;34(5):419-429. 101. Home-Start Familiekontakten. Tilgjengelig fra: . 102. Dennis CL, Hodnett E. Psychosocial and psychological interventions for treating postpartum depression. Cochrane Database Syst Rev 2007(4):Cd006116. 103. Bennett C, Underdown A, Barlow J. Massage for promoting mental and physical health in typically developing infants under the age of six months. Cochrane Database Syst Rev 2013;4:Cd005038. 104. Bambra CL, Hillier FC, Moore HJ, Summerbell CD. Tackling inequalities in obesity: a protocol for a systematic review of the effectiveness of public health interventions at reducing socioeconomic inequalities in obesity amongst children. Systems Review 2012;rev..1. 105. IOM. America's uninsured crisis: Consequences for health and health care. Committee on Health Insurance Status and Its Consequences. |
maalfrid_5988c1abe4b1d417dabff2158cac115304832ff7_525 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.711 | 528 Merverdiavgiftshåndboken 13. utgave 2017 utelukkende er fritatt som direkte til eller fra steder utenfor merverdi‑ avgiftsområdet, se . |
maalfrid_cd0f181eea535feca947c8128a30d392e4d4b3be_2 | maalfrid_ks | 2,021 | da | 0.243 | Fylkesutvalg 14. Steinkjer 28. Trondheim 11. Steinkjer 3. Trondheim 24. Steinkjer 14. Trondheim 28. Steinkjer 19. Trondheim 2. Steinkjer 23. Trond-heim 19. Trondheim 8. Steinkjer 29. Trondheim 20. Steinkjer 3. Steinkjer 17. Trondheim 1. Steinkjer 22. Trondheim Hovedutvalg 4.-5. 1.-2 27.-28. Steinkjer 23.-24. Fylkesting 26.-27 Steinkjer 22.-23. Trondheim 17.-18. 14.-15. Steinkjer 16.-17. 11. Steinkjer 2. Steinkjer 22. Steinkjer 17. 11. Namsos 14. Levanger 17. 14. 27. AVLYST 19. 2. 18. |
maalfrid_93260142b4bfef295f331ecbd7e81ff982e84dfa_7 | maalfrid_met | 2,021 | no | 0.618 | Ved hjelp av it-vertøyet DIANA kan meteorologene raskt få en oversikt over den forventede utviklingen framover i tid. Meteorologene kan krysse av for ønskede atmosfæreparametere i menyen og klikke seg framover og bakover i tid. a) e) b) f) c) g) d) |
maalfrid_ae9ee8e3e10aa15b5fa78fd0769163861fef1456_8 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.819 | 3 VANNSTAND Vannstanden i Nærøyfjorden variere som følge av tidevann og værets virkning (stormflo). Stormflo opptrer vanligvis ved sterk vind fra sørvest langs kysten. Figur 3-1 og Tabell 3.1 viser karakteristiske vannstandsnivå i Nærøyfjorden. Tabellen viser at midlere høyvann er 52 cm over middelvann. Landkart-null er ved middelvann, mens sjøkart-null er 104 cm under middelvann. Høyvann med1 års returperiode 119 Høyeste astronomiske tidevann 103 Middel spring høyvann 70 Middel høyvann 52 Middel nipp høyvann 33 Middelvann 0 Middel lavvann -52 Variasjoner i vannstanden som følge av tidevann og værets virkning finner man på Kartverkets «Se havnivå»-sider på Internett [3]. Forventet vannstandsøkning som følg av klimaendringer fram til år 2100 er anslått til 70 cm [4] mens landhevingen i samme periode er anslått til 27 cm. Dette gir en netto vannstandsøkning fram til år 2100 på rundt 40 cm. |
maalfrid_d0f390c2479f133120bee7b7c1ced151c5fac2e2_74 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.862 | Erosjonssikrings-/stabiliseringstiltak i kvi kklei reom råde kr 1. Tiltaket omfatter erosjonssikring og stabiliseringstiltak i et rasutsatt kvikkleireområde hvor det er en del bebyggelse og gårdsbruk. Den første søknaden og planen er fra 1948, og det har vært større og mindre utglidninger og ras nesten årvisst i området.. Bekkeravina er oppfylt med sprengtstein i et ca 2 m tykt lag over en sammenhengende strekning på ca 1450 meter. Stedvis svært dårlige grunnforhold. Bekken er sjø-ørretfØrende, og det ble lagt stor vekt på variert form med strykpartier, terskler og kulper i det ny-formede bekkelØpet. På tersklene ble det påkjØrt gytesubstrat (naturlig elvegrus fra Verdalselva) slik at bekken nå skal kunne fungere som både gyte- og oppvekstområde. Flere stokkand-par kom og slo seg ned i de største kulpene i bekken mens vi jobbet der, og videre utover sommeren så det ut til at de hadde fast tilhold på stedet. Arbeidet med steinkjøring inn i bekken ble utført som vinterarbeid i februar/mars under ypperlige forhold. Legging av stein og forming av lØpet ble gjort i juni/juli. Det er bevisst ikke brukt frø på jordmassene langs bekken, da det er satset på naturlig reetablering av vegetasjon. Det er allerede godt tilgrodd langs sidene! Kostnadsoversla (1997) kr 1,45 mill. Erfaringer: |
maalfrid_6b7630de0973012afa7ece46a8071c094899ed5d_12 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.978 | Bilde 13613 – 13615 fra flybildeprosjektet Sogn 2010 ble anskaffet, dette er digitale flybilder i farge fra Blom Geomatics AS med oppløsning 0,5 m og opptaksdato 5.9. 2010. Flybildene ble kjøpt fra Statens kartverk, og betingelser for bruken framgår av avtaleverket for Norge digitalt (Norge digitalt 2011) der NTNU Vitenskapsmuseet er part. Vegetasjonskartet ble digitalisert i ArcMap, og med bruk av de samme flybildene som ved kartlegging av myrmassiv. Områder med åpen myr ble avgrenset fra skog ved bruk av markslagskart og ortofoto. Nåværende myroverflate ble beregnet på grunnlag av en digital høgdemodell (DEM), og er basert på luftbårne LIDAR-data, anskaffet fra Statens kartverk. Opprinnelig myroverflate ble beregnet i to trinn: 1) interpolering av dybder på gjenstående områder med opprinnelig overflate som vi antar representerer områder hvor det ikke er tatt ut torv; og 2) omregning fra nåværende torvvolum til opprinnelig volum på grunnlag av estimerte endringer i volumvekt som følge av synking. 163 punkter (røde prikker) med manuell måling av torvdybde på Sætremyrane. Avgrensingen av ortofoto følger reservatgrensa slik den gikk før endring av grensa i 2012. Interpolering av dybder ble foretatt i GRASS, et åpen-kilde geografisk informasjonssystem. For å gjøre denne interpoleringen mer realistisk i utkanten av myra, samt i områder hvor myra grenser til skog, ble en torvdybde på 0,2 m brukt for disse arealene. På grunn av stor variasjon i manuelt målte torvdybder ble det interpolerte torvdybdenivået jevnet ut. Nåværende torvdybde ble beregnet som høgdedifferansen mellom nåværende overflate og overgangen til underliggende mineraljord. Høgda på overflata og overgangen til mineraljord ble målt ved bruk av jordbor og GPS på 163 observasjonspunkter (figur 2). Høgda på overgangen til mineraljord ble interpolert mellom observasjonspunktene, mens høgdenivået på overflata er beregnet eksakt ved bruk av LIDAR-data og DEM. Volumet av torva som er tatt ut er beregnet ut fra differansen mellom opprinnelig og nåværende overflate. Karboninnholdet i torv beregnes ved hjelp av følgende formel: |
altaposten_null_null_20130416_45_86_1_MODSMD_ARTICLE57 | newspaper_ocr | 2,013 | no | 0.804 | Tanja Strand Digre kjøpte både varer og bygningen, og blir den første private!- er av bensinstasjo nen på Elvebakken siden Shell åpnet i 1956. - Jeg fikk en god femåring avta le med Shell. Jeg føler at jeg ikke har gjort noe overilt og sover veldig godt om natta, påpeker Digre. Tanja kjøpte varer og Shell-byg get allerede 15. november i fjor. Før det drev hun stasjonen som daglig leder i to perioder. - Jeg har god kjennskap til drifta, tall og hvilke utsikter det er økonomisk for stasjonen. Jeg er ganske forsiktig av meg, og jeg var dérfor trygg på at dette kom til å gå bra da jeg under tegnet papirene. Jeg fikk faktisk tilbud om å overta drifta som franchisedriver for noen år si den, men tilbudet var for dårlig den gangen, så det takket jeg nei til, kommenterer hun. Men nå er bygget kjøpt og avtale om drivstofflevering underteg net med Shell. - Du har Shell som samarbeids partner i dag. Men kan man «risikere» at du bytter leve randør og eksempelvis blir en Esso-stasjon etterfem år? - Ja, det kan være en mulighet dersom jeg ikke lenger er for nøyd med avtalen jeg har med Shell. Per i dag synes jeg avta len med Shell er god. er riktig at jeg seiv nå sitter med alle kortene på hånda, påpeker 43-åringen. Shell var lenge den eneste som holdt nattåpent. I september be stemte Strand Digre at nok var nok. - Jeg er alltid bekymret for om alt går bra med mine ansat te på natta. Sånn sett sover jeg mye bedre nå som stasjonen er stengt de timene vi er i seng. Det hadde sikkert vært mulig å tjene penger ved å holde åpent om natta, men driftsmessig og for min egen skyld, så er det langt mer behagelig å stenge på kvel den, mener hun. - Vi opplever en fin vekst og jeg har derfor ansatt to nye nå nylig. Og nå som sommersesongen og inntoget av turister er på vei, blir det travelt. - Omsetningen dobles og vel så det i sommerhalvåret, røper Tanja som er daglig leder og eier. Det er Digre eiendom, med en aksjekapital på 150.000 kroner, som driver stasjonen hvor 16 ansatte fordelt på cirka fem års verk har sin arbeidsplass. Torsdag denne uken markeres overtakelsen med snorklipping av ordfører Laila Davidsen, gra tis bilvask for alle, billig mat og gåver til de 100 første ungene som stikker innom. - Også regionsjefen i Shell stik ker innom, så opplegget blir det beste, lover hun. På egne bein forsvinner den na turlige støtten fra Shell-konser net. Det kan være utfordrende. - leg må ta alle kostnadene seiv nå. Men vi tar ting litt etter litt. Vi har blant annet investert i ny bilvaskemaskin. Den er montert i bruk. I tillegg har vi gjort noen oppgraderinger i butikken, og mer skal også gjøres. forteller Strand Digre. |
maalfrid_e102d7695a06385dcacfde58fe5984aa76ff36fe_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.739 | I denne forskriften betyr 1. : slaktekylling fra én ukes alder. 2. : kalkun fra én ukes alder. 3. : høne fra 20 ukers alder som produserer egg til konsum eller rugeeggproduksjon. 4. : gris fra 50 kg levende vekt. 5. : gris som har født minst ett kull. 6. : driftsopplegg der en produsent med en besetning av avlspurker (nav) leier ut høydrektige avlspurker til flere produsenter (satellitter) for smågris- eller slaktegrisproduksjon. 7. : driftsopplegg med produksjon av råner til avlsbruk, egenrekruttering av avlspurker og salg av purker til formeringsbesetninger, og hvor produsenten har avtale med offentlig anerkjent avlsorganisasjon. 8. : driftsopplegg med produksjon av purker av blandingsrase for videresalg til bruksbesetninger, og hvor produsenten har avtale med offentlig anerkjent avlsorganisasjon. 9. : avlspurke som er omsatt, slaktet, destruert eller avhendet på annen måte. Drives produksjonen ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller innvilget konsesjon, ilegges standardisert erstatning etter følgende satser i kroner pr. dyr: Dyreslag ≤ 20 % over grensen > 20 % over grensen 1. Slaktekylling 3,5 1,0 2. Kalkun 25 10 3. Verpehøne 100 50 4. Slaktegris 250 100 5. Avlspurke, konvensjonell drift 11 250 6 000 6. Avlspurke i satelitt i purkering 15 000 10 000 7. Avlspurke i nav i purkering 1 600 1 100 Drives produksjonen i to eller flere driftsbygninger, benyttes laveste sats i tabellen i første ledd for det antallet dyr som er produsert over grensen. Ved produksjon av flere dyreslag, beregnes erstatningen forholdsmessig ut fra de enkelte produksjonenes andel av den totale produksjonen. Dersom antallet avlspurker i foretaket har oversteget konsesjonsgrensen for en kortere periode enn ett år, skal erstatningen beregnes forholdsmessig ut fra periodens varighet. Foredlings- og formeringsbesetninger i svinehold må være registrert i Landbruksdirektoratets husdyrkonsesjonsregister for å kunne utrangere det antall avlspurker som fremgår av § 1 første ledd nr. 6 og 7. |
maalfrid_a2e7f6e9dc5a1a573752ab3c5337d270008559cb_15 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.888 | Fakultetsstyret vedtar det fremlagte årsregnskapet for 2019. (Enstemmig vedtatt) D-SAK 1 Strategi og styringsdokumenter Arkivsaksnummer: 2018/13920 Fakultetsstyret stilte spørsmål om forholdet mellom de ulike dokumentene, og særlig mellom UiOs strategi, fakultetets utviklingsplan med universitetsledelsen og fakultetets strategi 2020. Utviklingsplanen peker på konkrete utfordringer som fakultetet må jobbe med, og disse vil også måtte legge føringer på den nye strategien. Samtidig bør fakultetet vurdere om punkter fra strategi 2020 bør videreføres. Fakultetsstyret ønsket et best mulig kunnskapsgrunnlag før vedtak av ny strategi, og ba om korte presentasjoner fra instituttene om deres hovedprioriteringer i møtet 8. juni. Styret ønsket også oversikt over hvor mange stillinger som bindes opp som egenandeler i prosjekter. Fakultetsstyret påpekte at det kan skilles mellom mer internt rettet strategi med vekt på eksempelvis undervisning og gjennomstrømming, og mer utadrettet strategi som vektlegger samfunnsbehov og hvordan vi kan utdanne god praktikere. Det bredt sammensatte arbeidslivspanelet kan brukes for å få til en god balanse mellom disse aspektene. Fakultetsstyret kommenterte at den foreslåtte tidslinjen er litt knapp. Det ble derfor foreslått at strategien vedtas i møtet 7. desember for å sikre tilstrekkelig tid til diskusjon i styret og andre møter, samt arbeid i administrasjonen. O-SAK 3 Evaluering av norsk rettsvitenskap – JUREVAL Arkivsaksnummer: 2019/14037 Jenny Graver og Ragnhild Hennum orienterte om JUREVAL, tidsplanen for evalueringen og hvordan fakultetsstyret vil bli involvert. Forskningsrådet ønsker å involvere institusjonene mer enn ved tidligere fagevalueringer, blant annet gjennom innspill til mandat, indikatorer og medlemmer til evalueringspanelet. Fakultetsstyret kommenterte at fakultetets innspill til mandat bør samsvare med målene i strategien. O-SAK 5 Eventuelt Ingen saker ble tatt opp under eventuelt. |
maalfrid_02db44ca88f04a671499e8b839316100e038e502_37 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.719 | For alternativ 1B er det beregnet et masseunderskudd på om lag 500 000 m. Dette vil det imidlertid være mulig å justere noe ved å redusere fyllingsomfang i videre planlegging. Alternativ 2 har det største masseoverskuddet grunnet tunnel under Skredbufjellet. Det er beregnet til om lag 500 000 m. Alternativ 3 med smal 4-felts veg har et beregnet masseoverskudd på om lag 450 000 m. Gjennom videre optimalisering kan dette trolig reduseres, men noe deponikapasitet vil trolig være nødvendig, både for mellomlagring og permanent deponering av masser. Det er sett på flere mulige massedeponier langs strekningen. For å optimalisere anleggsgjennomføringen anbefales det å innlemme deponi(er) i reguleringsplanen. Foreslåtte deponier utredes i konsekvensutredningen, se figur 3-38, figur 3-39 og figur 3-40. Forslagene har større kapasitet enn det man har behov for, så i reguleringsplanfasen kan man velge de løsningene som gir minst konflikter. I dalsøkk rett sør for Buvannet ved vil det være rom for å plassere ca. 350 000 kubikkmeter. Trengendalsbekken, som ligger i dalbunnen i dette området, må legges om. Dette deponiet er gitt betegnelsen M1. Ved Fjellstul vil det det være rom for å kunne plassere ca. 900 000 kubikkmeter overskuddsmasser på nordsiden av daglinjealternativet. Dette deponiet er gitt betegnelsen M2. Nord for Mølleskotet ligger det et terrengsøkk (Skrumledalen) på nordsiden av daglinjealternativet. Her vil det være rom for å plassere ca. 1 200 000 kubikkmeter med overskuddsmasser. Dette deponiet er gitt betegnelsen M3. Det er beregnet støy for de ulike vegalternativene i programmet Cadna/A. Versjon 2018 er benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode (4). Siden dette er beregninger på et overordnet nivå er det ikke planlagt støytiltak, som f.eks. støyskjermer langs traséene. Behovet for dette vil vurderes nærmere i videre planlegging. Trafikktall er basert på beregninger utført av Statens vegvesen i en tidlig fase, og er noe høyere enn beregnet trafikk i åpningsår. Både for alternativ 0 og utbyggingsalternativene er det beregnet med en ÅDT på 12 000 og en tungtrafikkandel på 15 %. I mer detaljerte beregninger i videre planlegging vil oppdaterte trafikktall med ÅDT på 11 000 benyttes. Bygninger som direkte ligger i de nye traséene er fjernet fra beregningsmodellen. Bygninger som ligger i gråsonen nærme ny veg er ikke fjernet da det på nåværende tidspunkt ikke er helt avklart hvilke bygninger som eventuelt må rives. |
maalfrid_7a047941e33e12caf258b326615a9f07bd0c87e0_3 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.907 | antar at miljømålene vil nås i vannforekomstene Rinna og Surna med de avbøtende tiltakene som er foreslått. Med en minstevannføring i Bulu antar vi at miljømålet for denne vannforekomsten kan oppgraderes fra MSM til GØP for neste planperiode. De foreslåtte tiltakene vil medføre kostnader i form av redusert produksjon og konkrete tiltak. De vesentligste kostnadene er knyttet til redusert produksjon og nytt inntak i Follsjø. En redusert produksjon på 35-36 GWh/år tilsvarer en årlig inntjening på 10-11 mill. kr gitt en kraftpris på 30 øre/kWh. Etablering av nytt inntak i Follsjø er anslått å koste rundt 30 mill. kr. I tillegg vil det påløpe kostnader ved etablering av anordninger for slipp av vannføring fra bekkeinntakene. I gjeldende konsesjon for Folla-Vindølareguleringen fremgår det av vilkårene at reguleringsbestemmelsene kan tas opp til revisjon etter 50 år. Revisjonsadgangen gir primært muligheter til å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av reguleringen, men ved revisjon kan også vilkårene generelt bli modernisert, og uaktuelle vilkår kan bli slettet. Rammene for selve konsesjonen, inkludert reguleringshøyden, er fastsatt og kan ikke endres. Det er bare konsesjonsvilkårene som kan tas opp til revisjon. I samme vassdrag er det ofte gitt flere konsesjoner over tid med forskjellig revisjonstidspunkt. Det kan være hensiktsmessig å forskyve noen revisjoner i tid for å få til en samordnet revisjon for hele vassdraget. Når en revisjon av vilkårene er foretatt, vil det normalt være 30 år til neste revisjonsmulighet. Statkraft Energi as har følgende konsesjoner i Surnavassdraget: 1.Konsesjonen fra 1962 –Folla/Vindølareguleringen Ved kongelig resolusjon av 21 desember 1962 ble det gitt konsesjon til statsregulering av Folla- Vindølavassdragene m.v. i Trollheimen i Møre og Romsdal fylke. Et felt på 107 km overføres fra elven Rinna til Folla. Et felt på 44 km overføres fra elvene Bulu og Lille Bulu til Folla. Et felt på 28 km overføres fra Sprikletjern til Folla (fra kgl.res.1962). 2.Konsesjon fra 8.1.1965 – Planendring Inntaksdammen i Rinna forhøyes med 3,0 m til kt. 443,0 med LRV 440,9. Endring i man.regl. post 1c. 3.Konsesjonen fra 01.07.1966 -Planendring Ved planendring i kgl.res. 01.07.1966 ble i tillegg fire felt fra Vindøla overført til Folla. Dette var Fagerlidalen 48,4 km, Vassdalsbekken 11,2 km, Skrøåbekken 5,8 km og Breiskarbekken 10,6 km. Overføringen og reguleringen av Sprikletjern er tatt ut av opprinnelig reglement. Det har vært avholdt en rekke skjønn i forbindelse med utbygging av Folla-Vindølavassdragene. Skjønnsbehandlingene har foregått siden 1964. I følge Statkraft ble siste skjønn holdt i 1985. Skjønnene omfatter tiltak og/eller erstatninger for ulemper ved reguleringen. |
wikipedia_download_nbo_Ingebrigt Sørfonn_22065 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.734 | '''Ingebrigt Salmund Sørfonn''' (født 27. mai 1950 i Fitjar) er en norsk politiker (KrF). Han satt på Stortinget fra Hordaland fra 1997 til 2009. Han var vararepresentant fra 1983. Sørfonn var ordfører i Fitjar i periodene 1979–1981 og 1986–1987. Han var varaordfører 1982–1985. Sørfonn er utdannet bedriftsøkonom, Bedriftsøkonomisk Institutt 1972, diplomøkonom, Handelshøyskolen BI 1992 og Master of Management, Handelshøyskolen BI 1997. Sørfonn var bankassistent Kvinnherad Sparebank 1968-1969, bokholder Hardanger Sunhordlandske DS 1971-1972, avdelingsleder Stord sosialkontor 1973-1976, avdelingsleder Fitjar trygdekontor 1977-1978, økonomisk sekretær rådmannen i Stord 1979-1982, kontorsjef Sunnhordland kraftlag AS 1982-1985, administrasjonssjef Sunnhordland kraftlag AS 1985-1990, informasjonssjef Sunnhordland kraftlag AS 1992-1994 og personalsjef Sunnhordland kraftlag AS 1994-1996. I perioden 2005-2009 var Sørfonn leder av Israels venner. Per i dag(''d. mai 2011'') arbeider Sørfonn som økonomileder i Indremisjonsforbundet, den samme organisasjon han var styreformann i fra 1995 til 2003. * 2005–2009 medlem av Næringskomitéen. * 2001–2005 andre nestleder av Finanskomitéen. |
wikipedia_download_nbo_Antoine de Paule_237622 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.638 | '''Antoine de Paule''' (født 1551/52 i Frankrike, død 9. juni 1636) var stormester for Malteserordenen fra 10. mars 1623 til sin død. Han var ordenens 56. stormester. Før han ble stormester var de Paule prior ved St. Gilles. På grunn av overbefolkning i Valletta, grunnla han en landsby Paola 5 km unna. Der han bygde sognekirken St. Ubaldesca, oppkalt etter en søster av ordenen. * http://www.cilialacorte.com/grandmasters/Paule.html * http://www.smom-za.org/grandmasters/56. * https://web.archive.org/web/20071224051748/http://www.orderofmalta.org/granmaestri.asp? |
wikipedia_download_nbo_Søramerikansk mesterskap i terrengløp 2009_530741 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.908 | '''Søramerikansk mesterskap i terrengløp 2009''' ble arrangert i Concepción i Chile i 2009. |
maalfrid_596ac83b162df9e40050d96d71ceb169bdf87a1b_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.367 | GULDAL HANS LUDVIG GULDAL INGJERD GULDAL SVEIN GULLIKSEN LIV KATHRINE V HAADEM FINN HANSEN RUT ELISABETH K. |
maalfrid_39bc0941d19facbd26ee00bf52186479627e22dd_32 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.783 | Konsekvensen av et vegtiltak omfatter endring av arealenes kvalitet for å drive friluftsliv på grunn av arealbeslag, endret tilgjengelighet, lokal luftforurensning og støynivå. Omfang og konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv skal vurderes ut fra følgende kriterier: Bruksmuligheter for området Barriere for ferdsel mellom viktige målpunkt Attraktivitet Det er aktuelt å innhente informasjon fra offentlige etater, organisasjoner og ressurspersoner. Ve skole, idrettslag, mv vil bli kontaktet for å kartlegge deres bruk av arealene. Eksisterende kunnskap vil bli systematisert, og supplert med nye opplysninger. Barrierevirkninger og arealforbruk som følge av de ulike alternativene skal vurderes i forhold til boligområder, skole og fritidsaktiviteter. Utrygghet i forhold til trafikk vurderes i forhold til vegens nærområder. Det vurderes om nye vegtiltak og nye bomstasjoner kan ha innvirkning/bryte opp etablerte sammen-henger i nærmiljøene. Gjennomgangstrafikken forbi Hamresanden senter og strandområdene vil kunne bli redusert. Barrierevirkningen mellom boligområder og strandarealer, friluftsområder og nærmiljøfunksjoner vil også kunne bli endret. De ulike alternativene vil bli vurdert utfra dette. Tema naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. En detaljert konsekvensutredning for tema naturmiljø i hht Statens vegvesens håndbok 140 skal utarbeides for traséene med omfangs- og konsekvensvurdering for de aktuelle inngrepene. Metoden i DNs håndbøker vil brukes for kartlegging og verdisetting av naturområder. Naturmiljø skal utredes med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Det skal samles tilstrekkelig informasjon til å oppfylle NML §8, både mhp verdier og inngrepets påvirkning. I silingsprosessen er det allerede utført viktig nytt feltarbeid. Det er allikevel behov for å forsterke beslutningsgrunnlaget på noen områder, både gjennom kvalitetssikring av eksisterende data samt supplerende kartlegginger. Grunnlagsdata som kan belyse eventuell samlet belastning (jf. NML §10) skal samles inn. Vi ser bl.a. at det er behov for å belyse viltområdene i naturbase bedre, inkludert vilttrekk i området (inkludert evt. plassering og utforming av krysningspunkter). Det er også behov for å gjøre en grundigere vurdering av naturverdier knyttet til bekkene i området. Eventuelle forekomster av prioriterte arter og utvalgte naturtyper i hht Naturmangfoldloven må avklares og belyses. Utredningen skal belyse ulike alternativers omfang. Arealbeslag og oppsplitting av naturområder vil trolig være de viktigste elementene i omfangsvurderingen. Det skal også gjøres vurderinger av potensiell forurensning. Påvirkning på registrert naturmangfold i ferskvann og påvirkning av resipienters økologiske tilstand belyses skal belyses tilstrekkelig. |
maalfrid_1e57bfc44371bbd27daea8556013224048203b37_16 | maalfrid_npolar | 2,021 | en | 0.927 | water vapour content. The Hornsund meteorological station is a member of the World Meteorological Organization (WMO). Recently a multiwavelength Elastic (3)/Raman (2) Light Detection And Ranging Radar (LIDAR) instrument for the investigation of polar aerosols and water vapour profiling has been installed at Hornsund. Comparative measurements e.g. with the LIDAR of the French-German Arctic Research Base in Ny-Ålesund (AWIPEV) are possible and should be envisaged. Barentsburg has for a long time been a key meteorological station in Western Svalbard. This station has been working since 1932. The oldest Norwegian Meteorological station in Svalbard ("Spitsbergen Radio") operated during 19121930, just 2.5 km south of Barentsburg. An important focus in the current flagship should be to integrate these two data series in order to utilise the unique dataset for objective and quality analysis of the observed Svalbard climate. Current activities (comparison/intercalibration of standard radiation sensors) are closely connected with joint climate analysis. The Arctic and Antarctic Research Institute, Russia (AARI) has recently carried out joint radiation measurements in Ny-Ålesund and Barentsburg. Russian sensors for measurement of incoming global radiation are still working in Ny-Ålesund since IPY 2007/2009. Additionally, the Institute of Atmospheric Physics (Moscow) and AARI cooperate with the University of Utrecht, The Netherlands in the project "Transfer of heat, mass and impulse by katabatic winds over the glaciers" in Ny-Ålesund (2008 2019). During the polar night, in December and January, when the sun is -10 degrees below the horizon, daytime cusp auroras can be studied by optical devices from Svalbard. There are several research stations in Svalbard performing auroral physics-related studies. The Auroral Station in Adventdalen (Nordlysstasjonen), built in 1978 as a cooperation between the Universities of Tromsø and Alaska, Fairbanks, was the first permanent station. After 30 years of operation a new optical station, the Kjell Henriksen Observatory (KHO), was built. The new observatory is located 12 km from Longyearbyen and is currently the world's largest and best equipped optical station for auroral studies. KHO provides the infrastructure we need to continue optical measurements of the aurora and airglow, and to properly maintain, service, and upgrade the instruments. The new observatory is located close to the EISCAT Svalbard Radar (ESR). The ESR consists of two antennas; the steerable 32 m dish was built in 1996 and a 42 m fieldaligned dish was added in 1999. The ESR measures several parameters related to the ionospheric plasma (electron density, electron and ion temperatures and ion velocity). The Sousy Svalbard Radar (SSR), a "mesosphere-stratosphere-troposphere" |
folkebladetforsognogfjordane_null_null_19430507_2_29_1_MODSMD_ARTICLE26 | newspaper_ocr | 1,943 | nn | 0.542 | EIN MANN FRÅ VOSS «r sett fast for å hatt ulovleg radioapparat. PA VOSS har det vore ulovleg dans ialt 3 gonger i vinter, må sist den 1. mai. Vel 50 ungdomar Øog hus verten blir no drege til ansvar. HJORTEN gjer stor skade på Stord blir det meldt frå eit heradstings møte derfrå. — Det blir no sett arlbeid igang for å få has på skadedyra. DØDSULYKKE PA KARMØY. På Vedayåg på Karmøy er neleg hendt ei dødsulykke. Ba skar Nils Samuelsen arbeidde ombord i eit farty Øog kom bort i svinghjulet på maskina Øog vart så stygt skadd at han døyd de på sjukehuset. Han vor 50 år gamal 1. TJUVERI AV RASJONERINGS KORT. RasjoneringskoTt er gjæve sa ker som rimeleg *er. Rett som det er kjem det melding frå ymsa kantar av landet om tjuveri av rasjoneringskort Øog merker. På Hamar har det nyleg vore kjempesvindel med 3000 lause brødmerker Øog 5000 andre mer ker. Dei skulde brennest, men kom istaden på svartebørsen i Oslo. Ein mann frå Hamar Øog ein frå Oslo er sett fast Øog har tilstått. — I Stavanger var det her ein dagen innbrot på f orsyndngs kojiitoret Øog stole eindel rasjio neringskort. VED VIK FORSYNINGS KONTOR i Sogn er utlyst ledig 2 assi stentstjllinger. GRAVFERD I HØYANGER. Frontkjemper Karl Uno Sundberg vart gravlagt i Høy anger igår. Urna hans kom med båten frå Bergen. Han ofra li vet i kampen mot bolsjevismen. Minnet hans skal leva. REKORD I SKULEBORN. Ein skomakar i Tjeldsund i Nord-Noreg er vel den som har rekorden her i landet iminsto i fast leveranse av skuleborn i heile 51 år. DØDSFALL I MÅLØY. Ein kjent mann i distriktet, gardbrukar Øog fiskar, Mons R. Skram, er død nær 80 år gamal. KYRKJE PA SANDANE. Redningsforenlngen på San dane har teke opp arbeidet for å samle inn pengar til kyrkje på Sandane. 70 ÅR. Ein velkjent mann i Nord fjord, gardbrukar And. Frøyset fyller 70 år den 11. mai. Han' har gjort seg sers kjent som husdyroppdretter. Både hingstar, stutar Øog ikkje minst verer har han stilt ut Øog fått dei høgste preimier for. Av sau har han før selt avlsdyr over heile Vestlandet. DÅRLEG VÅRONNVER har det vore i det siste. Jorda er oppbløtt av alt regnet, så det er vanskeleg å koma ut pa akra-' ne. Serleg vanskeleg er dett der . det er myrlendt. Dei fleste her distriktet har nå sådd det me ste, msn potetene er jamnt over ikkje keme i jorda enda. ' I MORE OG ROMSDAL FYLKE hai- 6A ialt 110 traktorar • som er sikra nødvendig olje til våicmiaibeidet. FOPFATTEREN ERIK LIE er død i Oslo, 74 år gamal. Han var son av Jonas Lie. ■ PA ÅRSMØTET I MÅLØY . MEIERI r.yle3 v art Anders Horn att vald som styrets formann. Herr Hcrn er dessutan styraren av meieriet. TO FORRETNINGER I VERRAN i Trøndelag er bøtelagt for å , ha kjøpt opp fisk utan å vera godkjende av Norges Råfisklag som oppkjøpar, Øog for å ha gje ve falske opplysningar tdl lens mannen i høve fiskeristatistik ken!. NOKO TIL REVEPLAGE. I Aure på Nordmøre har dei - i vinter vore svert plaga av vill rev. Den har gjort stor sikade i hønsegardane. Ifjor sommar kom det faort fleire hundrad sauer, som reven har fått skul da for. Men ein kan også gjera ein skjelm urett, heiter det, Øog det er ikkje sikkert Mikkel har vore å lein© om saufangsta. Ifjor vart det fanga 72 villrev der i bygdene. Og nå er det også sett opp ekstrapremi for å få nedåt enda fleire. FYLKESMANN JENS HUNDSEID fylte 60 år i£år Han er fyl kesmann i Buskerud. Han er godt kjent for sin politiske verksemd gjenom mange år. I mange år var h£in stortings mann, Øog ei tid president i Odelstinget Øog bondepartiets fø rer. Ei tid var han også stats mimsiter Øog sjef for landbruks departementet . 75 DAGERS FENGSEL, 2000 kr. i bot, inndraging av kr. 2500 Øog 10 kr. i saksomkost nader er ein fiskhandlar i Rør vik dømt til av Namdal prisrett. Han hadde teke ulovleg pris for fisk Øog sild. Tidlegare var han to gawger bøtelagt for liknande brot. 5 FISKEHANDLARAR I KRISTIANSANDDISTRIKTET er mulktert med opptil 1000 kr. for å ha seld sild til urime lege prisar. Meirfortenesta er inndrege. FORSYNINGSNEMNDA I STAVANGER har vedteke å yte fiskarar, som skaffar byen fisk, ei premi i form av tobakk. For kvart 100 kg. levande fisk som fiska rane fører til Stavanger, får dei anten 100 sigarettar eller 100 gr. røyktobakk. EI KOLSIGLINGSULUKKE hende nyleg v ed Tusta på Nordmøre. Båten var på veg frå Inderberg i Soleimsundet til Gullstein då e}it vindkast kvelv de båten. Ein mann, 60-åringen Johan Inderberg, drukna, me dan dei andre to vart redda, f EI LETT SNURPENOT, som fangar frå havflata Øog nedover i stor djupne, har ein fiskar, Hj. Jensen i Eidsfjord, konstruert Øog fått patent på. PÅ TJØTTAFJORDEN I HELGELAND hende nyleg ei ulykke, som kosta far Øog son livet. Aleksan der Lisøy (58 år) Øog sonen Karl (21 år) rodde ut for å treppa eii garnlenka, men sidan har ein ikkje sett dei att. Båten vart funnen ilanddriven, so det er vel diverre ikkje t v il om at /båe er drukna. VT YNSKJER IDAG at Florø Turnforening snart vil vakne til liv pany. Det er stor synd at den edle sport turninga skal liggje nede, serleg i ein by som Florø som hadde så mange flinke turnere. , PÅ NØTTERØY la ein katt merke til t.t når i sjøen fell hender det småflynd na ventar i lengste laget før ho flytter seg med den fallande sjøen. Då passar katten på Øog i det siste har han gong etter gong kome heim med flyndre, .s-umtid med annan fisk Øog. FRÅ FISKEFELTET. Det har vore fiska litt sei, torsk Øog småsild i det siste. Mussesesongen har enda ikkje teke til, men verates å ta til midt i månaden, får vi opplyst på hermetikkfabrikken. ' LÆRARSKULANE. Lærarskulerådet vil til håu • sten ta inn 15 nye klassar på • lærarskulane, 5 på 3-års-lina Øog 10 på ei ny 1-års student-line, ingen på 4-års-lina eller 2-års lina. 5-års-klassanie) skal inn på Elverum. Kristiansand (no på . Notodden), Levanger, Nesna Øog Troms lærarskular, medan stu dentklassene skal takast inn slik: 2 på Hamar lærarskule, 1 på kvar av desse skulane: Elve.- ; rum, Kristiansand (no på Not • odden), Stord, Levanger, Nesna Øog Troms. Lærarskulane i Oslo Øog på Hamar er det elles uvisst med. EIT 250-ÅRS MINNE. Det er iår 250 år sidan Cnri stian Schriver døydde. Han var ein av banebrytarane for pie tismen. Dyktig predikant "var han Øog ein forfattar av dei miejst kjende. Boka hans »Sjeleskatt« er mest kjeot Øog var ei tid ei av dei mest lesne andaktsbøker Øo g. så, i vårt land. El onnor av an daktsbøkene hans var »Gott holds tilfeldige andakter* som tpueid rette vart ei folkeibok. Schriver hadde mange store sorger i sitt liv. Han fylgde tre koner til grava Øog tolv born. • Slikt er vel noko sjeldsnyt. Han L var ein from Øog tålmodig mann Øog han la stor vekt på inderleg heit i trueslivet. Schriver var først prest i Steinthal Øog Magde burg. Til sist v art han etter til råding av August Herman Fran che overhoffpredikant Øog skule inspektør i Qvedlingburg. |
wikipedia_download_nbo_Tauca (distrikt)_313070 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.573 | '''Tauca''' er et distrikt i provinsen Pallasca i regionen Ancash i Peru. Distriktets nasjonale statistikkode er 021511 og hovedstaden er Tauca. |
maalfrid_34957be8a864a6fad3d3b9a7e967abd8fe54371e_341 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.678 | Forslaget er omtalt i avsnitt 21. Forslaget er omtalt i avsnitt 3.5.5. Forslaget er omtalt i avsnitt 2.5.3 og kapittel 20. Etter bestemmelsen nr. 2 presiseres det at børsnoterte foretak kan velge å anvende IAS/IFRS i konsernregnskapet for 2004. Utvalget anser at det bør åpnes for en slik adgang. For øvrige regnskapspliktige følger den samme adgangen av utkastet til lovvedtak XI. Forslaget er omtalt i avsnitt 5.1. Forslaget er omtalt i avsnitt 7.5. § 5-8-1 gjennomfører artikkel 42a nr. 3 og 4 i fjerde direktiv. Forskriftsforslaget er noe endret i forhold til forslaget til gjennomføring av nevnte direktivbestemmelser i utvalgets høringsnotat av 20. desember 2002. Endringene er dels av teknisk art og dels av materiell art. § 5-8-1 nr 6 og 7 gjennomfører deler av artikkel 42a nr 4 bokstav c) som ikke var hensyntatt i utvalgets høringsnotat. Henvisningen til "god regnskapsskikk" i § 5-8-1 nr. 7 må forstås som hva som er alment akseptert internasjonalt. Det følger således at § 5-8-1 nr 7 kun omfatter instrumenter som eksplisitt er unntatt fra virkeområdet i IAS 39, jf IAS 39.1. Finansielle instrumenter som nevnt i § 5-8-1 nr 2, 6 og 7 vurderes i samsvar med grunnleggende prinsipper i regnskapsloven kapittel 4 og i den grad det følger av god regnskapsskikk i samsvar med eventuelle andre standarder fra IASB. § 5-8-3 samsvarer med forslaget i utvalgets rapport av 20. desember 2002 og gjennomfører artikkel 42b i fjerde direktiv. § 5-8-4 gjennomfører artikkel 42a nr 2 i fjerde direktiv. |
maalfrid_0e1cfb49c0a80b535066fe3dbe93e9706f93d1a8_32 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.994 | Alle søkere og tilsatte høsten 2017, sortert etter nasjonalitet og utdanningsland. |
maalfrid_69de0880d8c6c2f2069fd01aeb13da4cf2619143_89 | maalfrid_oslomet | 2,021 | no | 0.4 | Bjørnholt 39,3 12,0 15,5 39,3 35,7 25,0 31,0 29,8 Elvebakken 0,0 11,5 8,2 0,0 0,0 0,0 3,3 3,3 Etterstad 0,0 10,8 13,8 0,0 4,6 18,5 6,2 6,2 Kuben 0,0 10,4 7,8 0,0 0,0 0,0 1,3 2,6 Ullern 0,0 3,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tallene er basert på dataene som omfatter alle ordinære søkere med ungdomsrett for skoleåret 2018/2019 som ble tatt inn på Vg1 elektrofag. Bjørnholt 72,6 28,9 33,3 72,6 60,7 42,9 58,3 54,8 Etterstad 3,1 20,0 21,5 3,1 9,2 40,0 10,8 10,8 Elvebakken 1,6 16,4 14,8 1,6 8,2 1,6 8,2 8,2 Ullern 0,0 10,0 10,0 0,0 6,7 3,3 0,0 3,3 Kuben 0,0 18,2 13,0 0,0 0,0 0,0 3,9 6,5 Tallene er basert på dataene som omfatter alle ordinære søkere med ungdomsrett for skoleåret 2018/2019 som ble tatt inn på Vg1 elektrofag. Elvebakken 26,2 13,1 14,8 26,2 26,2 26,2 26,2 26,2 Ullern 10,0 10,0 6,7 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 Kuben 9,1 6,5 2,6 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 Etterstad 1,5 12,3 15,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Bjørnholt 1,2 4,8 6,0 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Tallene er basert på dataene som omfatter alle ordinære søkere med ungdomsrett for skoleåret 2018/2019 som ble tatt inn på Vg1 elektrofag. Elvebakken 57,4 31,1 29,5 57,4 57,4 57,4 57,4 57,4 Ullern 23,3 20,0 30,0 23,3 23,3 23,3 23,3 23,3 Kuben 22,1 11,7 10,4 22,1 22,1 22,1 22,1 22,1 Etterstad 3,1 27,7 21,5 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 Bjørnholt 2,4 13,3 16,7 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 Tallene er basert på dataene som omfatter alle ordinære søkere med ungdomsrett for skoleåret 2018/2019 som ble tatt inn på Vg1 elektrofag. |
maalfrid_24d5cc6890deee91dca383522ba9048f4b7f6de2_34 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.82 | Dette studiet passer for deg som ønsker å utvikle IT-løsninger i samarbeid med dem som skal bruke dem. I studiet lærer du om hele utviklingsprosessen, fra design til programmering, implementering og bruk. Du kan velge å fokusere på en eller flere deler av prosessen: de tekniske sidene og/eller de sidene der menneskene er viktigere og der du trenger kunnskap om samfunn og kultur. Uansett må du være interessert i å lage løsninger som forbedrer folks hverdag og som møter brukernes behov og forventninger. Du vil derfor gjennom studiene jobbe mye utenfor laben og møte brukerne på deres hjemmebane: for eksempel på skolen, på jobben, på fritiden eller hjemme. blir et emne på 20 sp som skal tas over to semestre. Det skal gi opplæring i systemutvikling (spesielt software engineering) kombinert med et stort prosjekt. vil, som dagens INF1500, være et introduksjonskurs til programmet. vil, som dagens INF1510, gi en introduksjon til brukerorientert design. er en ganske fritt valgt 40-gruppe innen et hum-sam-felt. For studenter som ønsker å ta emner utover de obligatoriske, anbefaler vi: forstår sentrale begreper innenfor design, bruk og interaksjon med IT-løsninger. |
maalfrid_942a7c4d75ba2bd27c7773dec8bb08e45a776f5a_2 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.931 | Behandlet av Møtedato Saknr 1 NMBU Forskningsutvalget 15.12.2017 22/17 Forskningsutvalget godkjenner møteinnkalling og saksliste. Møteprotokoll for FU møte 30.11.2017 er godkjent per epost og vedlagt. Forskningsutvalget godkjenner møteinnkalling og saksliste. Møteprotokoll for FU møte 30.11.2017 er godkjent per epost og vedlagt. |
maalfrid_d5cbbe5cad9513826db3508d5dee80e3168cd2c6_35 | maalfrid_nibio | 2,021 | no | 0.347 | 3Registrerte og budsjetterte tall for perioden 2015 – 2018 Tabell 3.1. Sammenligning av årene 2015-2018. Totalkalkylen, registrert regnskap. Mill. kroner Korn, erter og oljefrø 3 492 3 541 3 469 3 287 Poteter 641 816 744 776 Hagebruksprodukter 4 626 5 112 5 022 5 033 Andre planteprodukter 345 333 372 349 Sum planteprodukter 9 105 9 802 9 606 9 445 Melk 9 422 9 486 9 233 9 186 Kjøtt 11 716 12 308 12 627 12 589 Egg 1 042 1 048 1 115 1 142 Ull 128 149 133 134 Pelsdyr 376 301 292 287 Andre husdyrprodukter 137 184 186 193 Sum husdyrprodukter 22 821 23 476 23 586 23 532 Sum pl.- og husdyrpr. 31 926 33 278 33 193 32 977 Kjøreinntekter m.v. 531 554 566 572 Arbeidsinntekter ved invest. 216 248 281 283 Sum andre inntekter 747 801 847 856 Endringer i buskapsverdien 191 219 100 156 Medlemsbonus 203 248 241 231 Sum produksjonsinntekter 33 067 34 546 34 380 34 219 Direkte tilskudd 10 731 10 462 10 285 10 771 Sum inntekter inkl. tilskudd 43 799 45 008 44 665 44 990 Handelsgjødsel og kalk 1 802 1 877 1 584 1 721 Innkjøpt kraftfôr 7 198 7 276 7 418 7 642 Annet innkjøpt fôr 617 574 572 563 Såfrø og planter 940 1 040 1 069 1 054 Energi og smøremidler 2 192 2 232 2 468 2 608 Andre kostnader 5 085 5 221 5 250 5 455 Vedlikehold 2 291 2 352 2 366 2 369 Sum ikke-varige prod.midler 20 123 20 571 20 728 21 412 Leasing av maskiner 1 486 1 560 1 762 1 885 Kapitalslit 6 400 6 644 6 835 6 983 Sum kapitalkostnader 7 886 8 205 8 597 8 868 Sum kostnader 28 009 28 776 29 324 30 280 Vederlag til arbeid og kapital 15 790 16 232 15 341 14 710 Realrente lånt kapital 819 -271 762 757 Vederlag til arb. og egenkap. |
maalfrid_f2d30f50fc85a0a5efe8df86eba9a6a18eb74579_0 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.753 | 1 Inklusive 5 300 tonn avsatt til rekrutteringsordningen 2 Estimert fiske på ferskfiskordning og kystfiskeordningen baseres på beregninger fra Norges Råfisklag 3 Registrert rekreasjonsfiske utgjør 2 158 tonn, men det legges til grunn at hele avsetningen tas 4 Kvoter justert for kvotefleksibilitet, dvs. |
wikipedia_download_nbo_Mellomriksloven_90808 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.886 | '''Mellomriksloven''' er en fellesbetegnelse på det avtaleverk som regulerte de interne handels- og skipsfartsforholdene i Unionen mellom Sverige og Norge. Avtalene, som i Norge var utformet som formell lov (fra 1827), og i Sverige som forordninger, ble inngått i 1815, utvidet i 1825, revidert i 1874 og siste gang fornyet i 1890. Da Sverige, som hadde gått over til en proteksjonistisk politikk i 1888, sa opp avtalene i 1895, med virkning fra 1897, mistet norsk eksportindustri de fordeler den hadde hatt på det svenske markedet. De negative økonomiske konsekvenser dette medførte, antas å ha vært medvirkende i prosessen som endte i unionsoppløsningen i 1905. |
maalfrid_181c0b80ca5b83bedd3e9a752f98090f4d0d704d_21 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.291 | Nordland. (Forts.) Lødingen 219 253 Tysfjorden 140 167 Evindnues 209 229 Ankenæs 171 185 Værø 99 91 Flakstad 143 143 Buksnæs 204 216 Borge .7] 247 3 Gimsø 155 Vaagen 124 120 Hadsel 364 444 Sortland 181 207 Be. . . 198 232 Øksnæs . 4 5 6 De særskilt skyldsatte Ejendomme. Deraf egentlige Jordbrug. Landsdele. 1885. 1885. 1880. Tromso. Kvædfj ord 294 Trondenæs 604 Sand 118 Ibestad . 509 Salangen 185 Trano . 368 Berg . . 131 Lenvik . 347 Hillesø 112 Maalselven 316 Bardodalen 131 Tromsøsundet 529 Balsfj orden 277 Malangen 141 Karlsø 243 Lyngen 417 Skjetvo 313 Nord-Reisen Kvænangen Amtet I 5 198 5 544 Antal. 163 162 Antal. Urevideret Skyld. Nyrevideret Skyld. Daler. 117 72 125 116 72 63 174 137 62 71 201 89 99 54 183 5 949 Mark. 374 741 139 689 200 453 81 538 64 784 146 586 475 275 253 565 202 172 139 I 6 876 Urevideret Skyld. Daler. 1 790 Antal. |
maalfrid_6c73c7e28cf95c1d7d7e2e4ad0065d91f0b84692_8 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.656 | Israndsav setninger. Fig. 2. Kart over Raet i TrØndelag. Etter Sollid og SØrbel 1975. |
maalfrid_158c337f6aeba0343acc8362ad7d225babfc4a66_198 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.898 | Tabell 9.2 viser prosentandeler av elevene som svarer «de fleste timene» eller «alle timene» på de 5 spørsmålene om arbeidsmiljøet i klassen i 2000, 2003 og 2009. I 2000 var spørsmålene rettet mot norsktimene, i 2006 mot matematikktimene og i 2009 igjen rettet mot norsktimene. Tabell 9.2 viser at prosentandelene varierer lite de tre årene. Kun for to av spørsmålene finnes betydelig variasjon. En større andel oppgir at elevene ikke hører etter hva læreren sier de fleste eller alle norsktimene i 2009 sammenlignet med i 2000. Prosentandelen i 2009 er for øvrig den samme som i 2003, knyttet til matematikktimene. Resultatene kan med andre ord tyde på at dette problemet er blitt noe større i norsktimene det siste tiåret. På den annen side tyder resultatene på at problemet med at læreren må vente lenge på at elevene roer seg, er blitt noe mindre i samme periode. Prosentandelen som oppgir at dette skjer i de fleste eller alle norsktimene, har sunket fra 42 prosent i 2000 til 34 prosent i 2009, noe som for øvrig er samme prosentverdi som i 2003, knyttet til matematikktimene. På tross av disse variasjonene kan man oppsummert si at arbeidsmiljøet i norske klasserom, slik det er målt her, synes å være noenlunde det samme hvert av de tre årene, og omtrent en tredel av elevene oppgir at de aktuelle problemene opptrer i de fleste eller alle timene. Det å signalisere forventninger til elevene, er ett av forholdene som særlig trekkes fram når det gjelder lærerens bidrag til elevenes faglige læring (se også Bandura 1997). Begrepet «læringstrykk» kom for alvor inn i norsk offentlighet i forbindelse med departementets arbeid med den første kompetanseberetningen (UFD 2003 a og b). I Stortingsmelding nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring ble det framhevet at lærerne må sørge for tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen, for eksempel ved å stille høye krav til elevene og oppfordre dem til å arbeide mye. Læringstrykk er i utgangspunktet et politisk generert begrep, men Tabell 9.2: Prosentandeler av elevene som svarer «De fleste timene» eller «Alle timene» på spørsmålene som inngår i konstruktet «Arbeidsmiljø» i figur 9.1. |
maalfrid_411c4fc557c034ada41ef90f24353eb5fe7eb4f3_6 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.9 | med at reguleringen ikke synes å ha medført store endringer i de fiskebiologiske forhold. Det sies videre at ørreten aldri har hatt noen stor betydning i innsjøen, noe som antas å skyldes dårlige rekrutteringsforhold, uten at dette skyldes reguleringen. Disse slutningene synes imidlertid å være basert på et meget sparsom materiale innsamlet ved prøvefiske i 1984 samt et tidligere rapportert prøvefiske i Randsfjorden i 1978 og 1979 (Styrvold m.fl., 1981). I Hegge m.fl. (1990) konkluderes det med at ørretbestanden i Randsfjorden er begrenset av rekruttering. Der hevdes det at bestanden kan økes betydelig fra en beregnet årlig avkastning på 0,1 kg/ha til 0,3 kg/ha uten at næringstilgangen blir begrensende. De mener videre det er behov for utsetting av omlag 15 000 stk 2-årige settefisk årlig for å oppnå dette. Fylkesmannen har gjennom flere år forsøkt å samle inn fangstregistreringer fra dreggefiske og garnfiske i Randsfjorden og Dokka-Etna. Innsamling av denne type data har til tider vært vanskelig på grunn av liten rapporteringsvillighet blant fiskerne. For å fremskaffe mer kunnskap om tilslaget på utsettingene samt mer generell kunnskap om randsfjordørretens alders- og størrelsessammensetning, ble det i 2004 gjennomført en oppfølging av tiltakene foreslått i Prosjekt Randsfjordfisk. Dette innebar bl.a. prøvefiske med storruse samt en innsats for å øke datamengden ved fangstrapportering fra dregge- og garnfiskere i Randsfjorden. |
maalfrid_119ca44dd2467b505502cebdd3c59a623b1a53c5_11 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.569 | (111) (151) 2018.07.30 (210) 201716340 (220) 2017.12.05 (180) 2027.12.05 (540) (541) (730) Leon Restaurants Ltd, 4th Floor St, Margarets House, Southwalk Street, GB-SE11TJ LONDON, Storbritannia (740) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 43 Tilveiebringelse av mat og drikke av en hurtigmat restaurant, hurtigmatsutsalg eller uformelt spisested; administrasjon av restauranter, snackbarer, nattklubber og puber. (450) 2018.08.06 (111) (151) 2018.07.30 (210) 201801519 (220) 2018.01.30 (180) 2028.01.30 (540) (546) (730) Himalaya Global Holdings Ltd, 106 Elizabethan square, P O Box 1162, KY-KY1-1102 GRAND CAYMAN, Cayman-øyene (740) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (511) Klasse 3 Kosmetikk, herunder kosmetiske preparater for slankeformål; lotion for kosmetiske formål; kremer for kosmetiske formål; eteriske oljer for kosmetiske formål, sjampoer og hårvann, såper; de forannevnte varer med opprinnelse fra Himalaya-regionen. Klasse 5 Urtelegemidler, farmasøytiske preparater, veterinære preparater, dietetiske stoffer, ernæringstilskuddprodukter for medisinsk bruk; de forannevnte varer med opprinnelse fra Himalayaregionen. Klasse 16 Skrivemateriell; papir; papp; innpakningsmateriale av plast; poser av papir eller plast. Klasse 30 Honning, kaffe og te; de forannevnte varer med opprinnelse fra Himalayaregionen. (450) 2018.08. (111) (151) 2018.07.30 (210) 201707604 (220) 2017.06.12 (180) 2027.06.12 (540) (541) (730) Kansha Limited, P.O. Box 957, Offshore Incorporation Centre, Road Town, VG-TORTOLA, De britiske jomfruøyene (740) ADVOKATFIRMA DLA PIPER NORWAY DA, Postboks 1364 Vika, 0114 OSLO, Norge (511) Klasse 9 Briller; briller (med håndtak); briller for beskyttelse mot støv; 3d briller; brillekjeder; solbriller; brillerammer; brilleglass; kontaktlinser; dykkerbriller; brillefutteraler; brilleetuier; linsebeholdere; koffert for briller; optiske artikler; smartbriller; brillesnor. Klasse 14 Edle metaller og deres legeringer og juvelervarer laget av eller belagt med edle metaller, som ikke er inkludert i andre klasser (inkludert, men ikke begrenset til stenger, barrer, trofeer og emblemer, minnetrofeer, mansjettknapper, esker, smykkeskrin, nøkkelringer (pyntegjenstand eller hempe), øreringer, nøkkelringer, jakkepins [smykker], dekorasjoner, brosjer, klips for krager, slipsklemme, slipsnåler, charms, hengende ornamenter, medaljonger); smykker og smykkeprodukter (inkludert motesmykker); edelsteiner og halvedelsteiner; perler; lommeur; armbåndsur; klokkeremmer; ur- og kronometriske instrumenter; kunstgjenstander av edelmetall; armbånd og halskjeder i lær og lærimitasjon. (450)2018.08.06 (111) (151) 2018.07.30 (210) 201801962 (220) 2018.02.12 (180) 2028.02.12 (540) (546) (730) Idrett MOT Rus, Hønsveien 58 B, 1384 ASKER, Norge (511) Klasse 41 Sportslig og kulturelle aktiviteter (450)2018.08. |
maalfrid_573a5fa7d958bad3be1becf621cc271769e5bd6c_4 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.77 | Sakene i 2017 gjelder personer med opprinnelse fra Somalia (17 prosent), Pakistan (15 prosent), Syria (13 prosent), Irak (8 prosent), Afghanistan (7 prosent), Tyrkia (5 prosent), Eritrea (3 prosent) og øvrige land (27 prosent). At flest saker gjelder personer med bakgrunn fra Somalia og Pakistan sammenfaller med størrelsen på disse gruppene i Norge. Andelen saker som gjelder personer med bakgrunn fra Syria har økt sammenliknet med tidligere år. Dette henger sammen med økningen i antall syriske flyktninger som har blitt bosatt i Norge de senere år. Det er liten endring i hvordan sakene kommer til minoritetsrådgiverne. 50 prosent av sakene kommer fortsatt til minoritetsrådgivere via en annen ansatt i skolen (på samme skole eller en annen skole). Personen som er utsatt tar selv kontakt i 20 prosent av sakene. Seks prosent av sakene kommer via skolehelsetjenesten, og i fem prosent av sakene var det venner av den utsatte som tok kontakt. Førstelinjetjenester som barnevern politi, NAV, krisesentre og andre instanser står for de øvrige henvendelsene. Integreringsrådgiverne (IR) er stasjonert på ambassadene i Ankara (Tyrkia), Amman (Jordan), Islamabad (Pakistan) og Nairobi (Kenya). De er ansatt i UD, som spesialutsendinger med et todelt mandat. 1. Yte bistå til enkeltpersoner som trenger hjelp i utlandet på grunn av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. 2. Kompetanseheving. IMDi har på vegne av Kunnskapsdepartementet det faglige ansvaret for dette arbeidet. Tabellen nedenfor viser antall saker rapportert inn i perioden 2013 til 2017: 5 https://www.imdi. |
maalfrid_a1c512c0d1c35999fa3f5d0e3ac126b454ba2818_22 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.917 | trivielle utforminger som anses vanlige for landsdelen. I tillegg er vegetasjonen i Navitdalen betydelig påvirket av beiting av tamrein. Noen områder har betydelig med vindfelte bjørketrær samt skredrenner med en del læger i. I tillegg er det mye død ved i form av læger og gadd på grunn av bjørkemålerangepene. Denne er hovedsakelig lite nedbrutt, det samme gjelder i rasområdene. Områdene har potensiale for vedboende sopp på sikt og har også i dag noe verdi i denne sammenheng. Det ble hyppig registrert vanlige arter som ildkjuker ( sp.), knuskkjuke (), knivkjuke (Piptoporus betulinus og raggkjuke (Trametes hirsuta). Det ble også registrert noen litt mer krevende arter som labyrintkjuke () og glatt melkekjuke ( ) kan indikere noe høyere verdi i naturtypesammenheng. I så måte kan noen av disse områdene utvikle seg til å bli verdifulle naturtyper. Likevel er skogen av noe skrinnere karakter og ligger opp mot fjellet slik at diversiteten av sopp vil være mindre enn i mer produktiv kontinutitetsskog i lavlandet med innslag av or og selje. Det er tidligere er registrert noen sjeldne og rødlistede karplanter i fjellområdene i Navitdalen knyttet til baserik grunn. Kartlegging av bekkekløfter og fjellområder kan derfor føre til avgrensing av verdifulle naturtyper. Vi registrerte ingen rødlistede arter under kartleggingen i 2011. Basert på dataene som er tilgjengelig i Artskart (www.artsdatabanken.no) har vi forsøkt å gi en oversikt over alle rødlistede arter i verneområdet i tabell 2. Felles for de seks rødlistede karplantene som tidligere er registrert er at de alle er knyttet til habitater i fjellet. Det mest interessante funnet er gaisakattefot (- VU) som ble påvist av Yngvar Mejland i 1936. Lappsanger () har en østlig utbredelse og er registrert flere steder i Kvænangen. Arten er knyttet til nordboreal løvskog. Det foreligger flere kadaverfunn påvist tatt av gaupe og jerv i Navit landskapsvernområde. Navitdalen er leveområde for begge artene. |
maalfrid_ff63c281ef71ba06dd4ae3fc627804a6ea904427_28 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.773 | 1. januar 2015 trer ny uføretrygd i kraft. Uførereformen skal gjøre det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Også dagens uførepensjonister skal overføres til nytt regelverk. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønn. For å kompensere for økt skatt blir den nye uføretrygden høyere enn dagens uførepensjon. Konverteringsprinsippet som Stortinget har sluttet seg til, innebærer at de som mottar 100 prosent uførepensjon fra folketrygden, beholder samme nivå på ytelsen etter skatt. Nye skatteregler kan likevel gjøre at en del uførepensjonister får høyere eller lavere netto inntekt etter skatt, avhengig av hvilke fradrag og andre inntekter de har. I dag skattlegges uførepensjonister med uføregrad på minst 2/3 etter skattebegrensningsregelen. Når alminnelig inntekt (bruttoinntekt fratrukket minstefradrag og rentefradrag med mer) pluss et formuestillegg overstiger en gitt beløpsgrense, skattlegges man med 55 prosent av overstigende inntekt så lenge dette lønner seg framfor vanlige skatteregler. Fra og med 2015 oppheves skattebegrensningsregelen for uføre. Den ble avviklet for AFP- og alderspensjonister fra 2011 og for nye mottakere av overgangsstønad fra 2014. Skattebegrensningsregelen innebærer at uførepensjonister med lav inntekt ikke betaler skatt. Disse får dermed heller ikke utnyttet inntektsfradrag (for eksempel rentefradrag). På den andre siden har personer med noe høyere inntekt en meget høy marginalskatt (55 prosent). Det gir særlig høy verdi av inntektsfradrag. Ved overgang til ordinære skatteregler fra 2015 vil verdien av inntektsfradrag for de aller fleste bli 27 prosent. En gruppe som dermed kan få lavere inntekt etter skatt, er uførepensjonister med store renteutgifter. Oppheving av skattebegrensningsregelen for uføre er en nødvendig og ønskelig del av uførereformen. Regjeringen foreslår likevel å innføre en overgangsordning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag. En overgangsordning vil gi denne gruppen noe tid til å tilpasse seg omleggingen. Overgangsordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag for skattytere som både har mottatt uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd i 2015. Skattefradraget beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt med dagens uførepensjon og ny uføretrygd. Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen, og som har negativ kapitalinntekt. |
maalfrid_42449d8eaf94bc4a264e0001b97392e40e96eeb6_125 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.873 | Arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel ble opprettet våren 1999. Det har vært utarbeidet en rapport hvert år siden. Gjennomføring av forvaltningsreformen i 2010 har økt og vil fremover øke betydningen av KOSTRA-Samferdsel. Statistikk av god kvalitet tilpasset den nye ansvarsfordelingen og signaler om økt satsing innenfor samferdselsområdet, er viktig både for kommunesektoren og staten og ikke minst i dialogen mellom forvaltningsnivåene. Våren 2013 er det gjennomført to møter i arbeidsgruppa for KOSTRA-Samferdsel. Representant Etat Arnold Langaas og Dag Namtvedt SD (Samferdselsdepartementet) Arne Gjerstad NHO Transport Sigurd Steinsund Pedersen KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) Bendix Gunvaldsen, Ellen Bjørnsgaard og Olav Sætre SVV (Statens vegvesen, Vegdirektoratet) Grethe Hjelle Akershus fylkeskommune Turid Åsen Olsgård VBT (Vegforum for byer og tettsteder) Ove Søberg og Ingunn Monsen KS (Kommunesektorens organisasjon) Jørn Kristian Undelstvedt SSB, Seksjon for miljøstatistikk Espen Ottesen Vattekar SSB, Seksjon for offentlige finanser Jan Monsrud SSB, Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk/leder Asbjørn Wethal SSB, Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk/sekretær 1Gunvaldsen deltok i det første møte i arbeidsgruppa (gikk deretter på permisjon), mens Bjørnsgaard deltok i det andre møtet (kom fra permisjon). Vattekar hadde permisjon våren 2013. I stedet var Seksjon for offentlige finanser i SSB representert ved Anni Fretheim på det første møtet og Anne Britt Thorud på det andre. Arbeidsgruppa har forholdt seg til mandatet for 2013 innenfor egne funksjonsområder. Hovedpunktene i mandatet er: Følge utviklingen på sitt område med særlig vekt på å samordne tjeneste- og økonomidata for å sikre kvaliteten på nøkkeltallene. Arbeidsgruppene må videre vurdere og eventuelt gi forslag til endringer i rapporteringens omfang og innretning, ut i fra statens og kommunenes behov for styringsinformasjon, og ut i fra hva slags tilleggsinformasjon som er nødvendig for den offisielle statistikken. Gi forslag om hvilke nøkkeltall og grunnlagsdata som skal publiseres på sitt mandatområde. Sikre en hensiktsmessig og effektiv dataflyt fra kommunene til staten. Ta hensyn til kommunenes oppgavebyrde, ved å sikre at rapporteringsomfanget begrenses og at dobbeltrapportering unngås, herunder vurdere muligheten av å bruke og å kvalitetssikre eksisterende registre. Endringer i rapporteringen fra år til år skal begrunnes, med hensyn til oppgavebyrde, relevans og sammenlignbarhet over tid. Utvikle og vurdere kvalitetsindikatorer i tråd med vedtatt modell for utvikling og fastsetting av slike. |
maalfrid_f4cb0af7cb7fe7b86e8cd00057c825c0d9f27d56_10 | maalfrid_fiskeridirektoratet | 2,021 | no | 0.885 | Aquatec Solutions. Søker har i den sammenheng vist til AKVA Groups produkter for resirkulering. Dette er en altså kommersielt tilgjengelig teknologi som tilpasses og montering i/på en flytende enhet istedenfor på fast grunn på land. Søker oppga i den opprinnelige søknaden at flytting av fisk i utgangspunktet ville foregå pumpefritt ved bruk av «hevert-prinsippet». Dette har søker i ettertid gått bort ifra da det i ettersendt informasjon den 31. oktober 2017 presiseres at eksisterende metoder for flytting av fisk ved bruk av not og brønnbåt legges til grunn, med opsjoner for å se på ulike alternativ. Å benytte eksisterende metoder anses ikke å bidra til prosjektets innovasjonpotenisale. Det er som nevnt presentert en alternativ løsning fra Havyard MMC som tilsynelatende baserer seg på eksisterende teknologi. Det er meget mulig at denne løsningen vil fungere, men den anses ikke å være av en slik karakter at den bidrar til prosjektets innovasjonspotensiale. Elementene ovenfor anses ikke hver for seg å inneha nyhetsverdi eller å innebære betydelig innovasjon. I henhold til retningslinjene for ordningen skal det derimot gjøres en helhetsvurdering av konseptet. Sett i et helhetsperspektiv innebærer Salmon Zero-konseptet kjent utstyr med eventuelle modifikasjoner som er sammensatt på en ny måte. Søker skriver at «…et helt lukket anlegg med produksjon i sjø og tekniske systemer på land finnes ikke i markedet i dag». Dette er heller ikke etter hva Fiskeridirektoratet kjenner til blitt testet ut hittil og vurderes derfor å inneholde et nyhetselement sammenliknet med dagens åpne merder i sjø som er i alminnelig kommersiell bruk. Dette taler for at prosjektet kan innebære betydelig innovasjon. Som søker skriver innledningsvis er Salmon Zero «…et unikt konsept for miljøvennlig, kostnadseffektiv og bærekraftig oppdrett i helt lukkede sjøanlegg med full resirkulering av produksjonsvann og gjenvinning av partikler». Det er dette, kombinert med kontinuerlig produksjon med slakteklar fisk hver fjerde måned uten behov for brakklegging som Fiskeridirektoratetanser å være den overordnede beskrivelsen av konseptets virkemåte. Det er samtidig dette som er det avgjørende i vurderingen av om prosjektet innebærer betydelig innovasjon. Det er enkelte momenter i søknaden som må kommenteres i denne vurderingen. Søker skriver selv at hovedgrunnen til å inkludere to ulike leverandører av oppdrettstanker er å få testet ut både «…betong og kompositt, noe som vil gi ny kunnskap om hvilket materiale som er best egnet, både fra et styrke/konstruksjonsmessig ståsted og med tanke på hva som er best for fisken. Kompositt og betong har også ulike kvaliteter når det gjelder renhold, groe og mikrobiell kontroll, noe som er svært viktige faktorer for effektiv og trygg lukket oppdrett». For en lokalitet med gitte miljølaster må produksjonsenhetene dimensjoneres slik at de oppfyller styrkemessige krav uavhengig av hvilket material de skal bestå av. Valg av materiale er en ingeniørfaglig betraktning som må foretas for å få en løsning som er fysisk mulig å bygge, som oppfyller krav til styrke og funksjon og som er i tråd med økonomien i prosjektet. |
maalfrid_f776b360030e7acf43e24da27e6965c787acb44c_9 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.837 | I Seniortråkk bruker man spørreskjema, samtaler, eventuelt kartleggingsapp og dialogverksted for å kartlegge den eldre del av befolkningens behov og ønsker i sitt nærmiljø. (Tysvær kommune) Sorter innspillene i de som er en del av teknisk nivå, og de som har med menneskelig nivå. Fordel ansvaret for de ulike oppgavene og kom i gang med gjennomføring av de lavthengende fruktene raskt. Planlegg nye sykehjem sammen med andre steder folk møtes, som på Mortensrud i Oslo, hvor biblioteket og sykehjemmet skal dele torg. Mange kommuner starter arbeidet med et folkemøte: Still enkle spørsmål, hør med folk hva som er viktig for dem. Prosesser i utvikling av aldersvennlige lokalsamfunn Foto: OsloMet Foto: Ann-Cathrin Holm, Oslo kommune Foto: Bølgeblikk arkitekter Foto: |
maalfrid_355266bcac5d29dff0ac6f6f00069fc14afcb5ce_32 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.385 | • Paragraf 17 annet ledd: "For misbruken kan den skyldige dømast til å svara ei høveleg skadebot, endå om pengeskade ikkje er valda." • En spesialregel om erstatning. Eieren av den tjenende eiendom har krav på erstatning fra misbrukeren, også for ikke økonomisk tap. Dette er en ganske spesiell regel i norsk rett. Det er ellers et grunnleggende prinsipp i erstatningsretten at bare det økonomiske tap er erstatningsberettiget. – Sml. |
maalfrid_dae0918594260c5b3a18a26b77744c55ba67fd59_150 | maalfrid_himolde | 2,021 | no | 0.99 | Det vil imidlertid være nyttig for studenten i noen grad å trekke inn kunnskap om de institusjoner som danner en distribusjonskjede. Til dette bes studenten støtte seg til : |
maalfrid_1e510541d69967a216c557662669a7198ea64538_142 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.805 | Ordreboken kan gi en viss indikasjon på hvordan markedet kommer til å utvikle seg framover. Figur A 34 viser at man kan forvente en økning av alternative teknologier og drivstoff på nye skip som trolig kommer til å operere i norske farvann. 137 DNV GL (2019). . Rapportnr 2019-0080. Oppdragsrapport for Klima- og miljødepartementet. |
maalfrid_346c46a9d8d93208e20d6462b6c51aa80429fe14_25 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.907 | Omfatter produksjon av strikkede eller heklede ferdigvarer og andre ferdigvarer: pullovere, cardigans, jerseytrøyer, vester og lignende varer Produksjon av stoffer av trikotasje grupperes under 13.91 Produksjon av stoffer av trikotasje Produksjon av strømpevarer grupperes under 14. Omfatter beredning og farging av pelsskinn og omdanning av huder til lær ved garving eller beredning og bearbeiding av lær til produkter til sluttbruker. Omfatter også produksjon av lignende produkter av andre materialer (imitert lær eller andre former for kunstlær), f.eks. gummifottøy, reiseartikler av tekstil mv. Produkter av kunstlær er inkludert her pga. at de produseres på noenlunde samme måte som lærvarer (f.eks. reiseeffekter) og ofte produseres de av samme enhet. Omfatter garving, farging og beredning av huder og skinn, produksjon av semsket, pergamentbehandlet lær, lakklær, metallisert lær, kunstlær, avskraping, ferdigberedning, garving, klipping, rykking og farging av pelsskinn og hårbekledde huder Produksjon av huder og skinn som en integrert del av oppdrett av dyr grupperes under 01.4 Husdyrhold Produksjon av huder og skinn som en integrert del av slakting grupperes under 10.11 Bearbeiding og konservering av kjøtt Produksjon av klær av lær grupperes under 14.11 Produksjon av klær av lær Produksjon av imitert lær som ikke er basert på naturlær grupperes under hhv. 22.19 Produksjon av gummiprodukter ellers og 22. Omfatter produksjon av kofferter, håndvesker o.l. av lær, kunstlær eller et annet materiale, f.eks. plater og folier av plast, tekstilmaterialer, vulkaniserte fibrer av papp eller kartong og hvor det brukes samme teknologi som for lær, produksjon av sadler og seletøy, urremmer av ikke-metallholdig materiale (f.eks. stoff, lær, plast), diverse varer av lær eller kunstlær: drivreimer, pakninger mv., skolisser av lær og ridepisker Produksjon av klær av lær grupperes under 14.11 Produksjon av klær av lær Produksjon av hansker, hatter og luer av lær grupperes under 14.19 Produksjon av klær og tilbehør ellers Produksjon av skotøy grupperes under 15.20 Produksjon av skotøy Produksjon av sykkelseter grupperes under 30.92 Produksjon av sykler og invalidevogner Produksjon av urremmer av edelt metall grupperes under 32.12 Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler Produksjon av urremmer av uedelt metall grupperes under 32.13 Produksjon av bijouteri og lignende artikler Produksjon av linjemontørers støttebelter og andre arbeidsbelter grupperes under 32. Omfatter produksjon av vanlig skotøy av alle slag materialer og produsert etter ulike metoder, herunder støping, produksjon av deler til skotøy som overlær, ytter- og innersåler, hæler mv. og gamasjer og lignende produkter Produksjon av skotøy av tekstiler uten såle grupperes under 14.19 Produksjon av klær og tilbehør ellers Produksjon av deler av tre til skotøy (f.eks. hæler og lester) grupperes under 16. |
maalfrid_6a0ee048c18db171916337145b27649d1752b4d5_269 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.948 | The said practice is understandable in view of the fact that Section 44 starts out from the technical medical psychosis concept, which encompasses a group of more or less defined disorders, and that diagnosing such a disorder requires, in addition to the identification of symptoms in accordance with the diagnostic criteria in ICD-10, a discretionaryclinical medical assessment. Clinical psychiatric or psychological experience is required to establish the aberrations characterised by the symptoms required under the criminal insanity rules. The criteria for establishing a diagnosis are partly vague and discretionary in nature. Since criminal insanity is defined on the basis of medical criteria, and it is in practice determined by experts whether the perpetrator was in a state of psychosis or automatism at the time of committing the act, the implication is that the need for clarification and legal development resulting from the vagueness of the criteria has primarily been met by the court-appointed experts and the Norwegian Board of Forensic Medicine. This means that the specific delineation of criminal insanity has in actual fact been determined by the experts, often referred to as «forensic psychiatry». This role has in practice been further strengthened by way of the mandate formulation and the conclusions of the experts having largely been phrased as a direct question and answer, respectively, as to whether the prerequisites under the Penal Code have been met. One example of such a phrasing of the question from the standard mandate is: «Was the accused at the time of committing the act psychotic, in a state of automatism or intellectually disabled to a high degree? (Section 44 of the Penal Code).» Such duties will be eliminated if the legislative proposal and recommendations of the Committee are implemented. The Committee is of the view that the role of experts shall only be to provide professional psychiatric and psychological assistance to the courts: The psychiatrist and the psychologist will be providers of professional expertise, the legal significance of which will need to be assessed by the courts. The proposal and recommendations of the Committee will make the duties of experts clearer, and counteract the tendency of experts, as encouraged by the legal tradition, to encroach on the field of law. This is necessary because experts have at present too much influence over issues that they neither should solve, nor are particularly well placed to solve. In other words, one main observation of the Committee is that a clearer distinction should be made between medical and legal issues than at present. This perspective supports the general premise that knowledge of the law is in the possession of the courts, and that the courts shall examine and apply the law of their own accord. It is the considered opinion of the Committee that the experts shall not – as stated in a report on the involvement of forensic medicine – express any view with regard to legal concepts, such as for example the term «insane» in Section 44 of the Penal Code as worded prior to the amendment in 2002: «Where the medical model is practised, it becomes the duty of the experts to reply in the affirmative or in the negative to the question of whether there is, for example, mental disease on the part of the observee.» For the alternative «psychotic» in the proposed insanity rule, the evaluations and examinations conducted by psychiatrists and psychologists will continue to be of significant interest. This is because the rule refers to medical conditions – which are symptom-intensive – under 625 Rosenqvist and Rasmussen (2004), p. 88. 626 Official Norwegian Report NOU 2001: 12, p. 55. |
wikipedia_download_nno_John Norem_126508 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.891 | '''John Norem''' () var ein norsk sakførar, høgsterettsadvokat og politikar frå Stavanger. Han var ordførar i Stavanger, stortingsrepresentant for Høgre og fylkesmann i Rogaland. Norem var kjøpmannsson. Han tok i 1912 juridisk embetseksamen og etablerte deretter sakførarforretning i heimbyen, der han arbeidde som sekretær for Vestlandske Hermetikkfabrikkers Forening og De norske Hermetikkfabrikkers Landsforening. Frå 1916 til 1919 var han i tillegg leiar i Hermetikkfabrikkenes Importforening. I 1935 tok han over som styreformann i Rosenberg Mekaniske Verksted. Norem engasjerte seg politisk i og for partiet Høgre. I 1916 vart han vald inn i bystyret i Stavanger, og vart der verande til 1931. Åra 1922-25 var han ordførar. Norem møtte så fyrste gongen på Stortinget nokre veker i 1924 som vararepresentant frå valkrinsen Kristiansand, Mandal, Flekkefjord, Stavanger, Haugesund. Frå 1925 til 1933 representerte han same valkrinsen på Stortinget med fast sete. Alle desse ni åra var han nestformann i Sosialkomiteen. Han var sentralstyremedlem i Høgre frå 1927 til-34. Norem var fylkesmann i Rogaland frå 1932 til 1941 og på ny frå våren 1945 til 1958. Han vart avsett i juli 1941 då han motsette seg Nasjonal Samling sin politikk for å overta kontrollen med kommunane. Norem var kommandør av St. Olavs Orden frå 1952. |
maalfrid_0872205f3e23740da6698fd037d07c2cc105b432_6 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.782 | Det vil alltid være behov for ny kunnskap om effektene av menneskets påvirkning på det marine økosystemet, det være seg: Arealbruk/arealbeslag: Utbygging, fiske med bunntrål, oppdrett, friluftsliv, industri, petroleumsaktivitet, offshore gruvedrift etc. Utslipp fra industri, landbruk og oppdrett: Lokale og langtransporterte miljøgifter, næringssalter, partikler, kjemikalie/medisinbruk etc. Klimaendringer: Hvordan påvirker varmere kyst- og havvann de marine økosystemene, og hvilke andre effekter av klimaendringer kan vi forvente i norske havområder (økt avrenning fra land, endrede sirkulasjonsmønstre, reduksjon i oksygenkonsentrasjoner, osv.)? Havforsuring: Hvordan påvirker havforsuring de marine økosystemene og hvilke prosesser ligger bak påvirkningen? Hvordan vil havforsuring virke sammen med klimarelaterte endringer i marine økosystemer? Forsøpling, mikroplast, nanopartikler og deponering av gruveavfall i marine systemer: Hvordan vil denne typen utslipp/forsøpling/deponering påvirke det biologiske mangfoldet? Spesielt er det et stort behov for å se på samvirke mellom flere av disse påvirkningsfaktorene, og hvilke effekter det har på miljøet. Marin forvaltning er primært regulering av menneskelig påvirkning av det marine miljø. Vi trenger derfor kunnskap om grenseverdier for når forvaltningen bør gå inn og foreta tiltak for å begrense aktuelle påvirkninger. Det er fortsatt behov for forskning på kilder, spredning og effekter av nye og «gamle» miljøgifter, mikroplast og nanopartikler på det marine biologiske mangfoldet, både på individ-, populasjons- og økosystemnivå, samt bioakkumulering og langtidseffekter. Her kommer også effekter av petroleumsaktivitet inn. Det er også viktig å få belyst samvirkende effekter mellom miljøgifter og mellom miljøgifter og annen påvirkning, som for eksempel klima og havforsuring. Temaene forurensning (inklusive mikroplast og nanopartikler) utdypes nærmere under resultatområde 4 Forurensning (4.1 Giftfritt miljø og 4.2 Oljeforurensning). Forskningsbehov knyttet til klimasystemet er dekket i 5.1 Klimasystem og 5.2 Klimavirkninger og tilpasning. Arealbeslag i kystsonen sammen med miljøeffekter av fiskeri- og havbruksaktivitet (i tillegg til endret klima), er sannsynligvis de største påvirkningsfaktorene på marint biologisk mangfold. Her er det da også et stort behov for mer kunnskap om effekter fra disse sektorene. Spesielt er det viktig å få belyst hvordan denne typen arealendringer og arealbeslag påvirker det biologiske mangfoldet i våre kyst- og havområder, og hvordan andre påvirkningsfaktorer fra oppdrett av laks og ørret samt fra arter som er nye i oppdrett, vil påvirke det biologiske mangfoldet. Det er behov for å etablere en bedre forståelse for sammenhengen mellom endret sjøtemperatur, økt avrenning fra land i form av partikler og næringssalter, og effekten dette har på biologisk mangfold i kystøkosystemene gjennom integrert forsknings- og overvåkingsaktivitet. Det er behov for kunnskap om tilstand av havforsuring rundt følsomme arter/habitater, i fjorder og i sårbare nordlige områder. Det er også behov for mer kunnskap om biologiske effekter av havforsuring, og om hvordan havforsuring kan samvirke med klimarelatert og annen menneskelig påvirkning i havet og langs kysten. Kunnskap om marine økosystemers struktur, funksjon, stabilitet og naturlig variabilitet er avgjørende for å kunne skille effekter av menneskelige påvirkninger fra naturlige svingninger. Vi ser ofte i våre daglige forvaltningsoppgaver at vi har for liten kunnskap om marin biodiversitet i våre kyst- og havområder. Dette gjelder alle nivåer, fra genetisk diversitet innen arter til artsmangfold og mangfoldet av naturtyper. |
maalfrid_632e8562612c253397f7701528ae33eb04be4232_37 | maalfrid_met | 2,021 | en | 0.785 | Line (L) Element Range Check Step check Missing value check Format / code check Consistency check Spatial check Comments 1 Precipitation (12 h ) M M (24 h ) P 2 Precipitation (automatic) A VViS 3 Temperature A VViS M Special VViS control program 4 Clouds (N, Nh, CCC) A M 5 Humidity (RH,TD, TW) A VViS M 6 Pressure A M 7 Wind A VViS M 8 Visibility A M A 9 Weather (ww,W1, W2) A M 10 Snow A 11 State of ground 12 Surface temp. VViS 13 Soil temp 14 Sunshine dur. 15 Solar rad. SMHI/ UF,CJ 2000-03-15 A = Automatic Weather Station VViS = Automatic Weather Station belonging to the Swedish Road Company M = Manuel weather station P = Manuel climate station, observation sends by mail. When scanned the scanner is checking the sum against the sum written in the journal. |
maalfrid_9e6dfbb8179f8d97486ebb2ee28561f84614294e_18 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | nn | 0.513 | Verneområdestyret syner til klage datert 6.2.2020 på vedtak fatta av verneområdestyret i møte 13.12.2019 sak 38/19. Verneområdestyret er ikkje samd i at det er gjort sakshandsamingsfeil eller nytta feil lovgrunnlag når det i sak 38/19 vart gjeven pålegg om retting etter naturmangfoldloven § 69. Verneområdestyret syner til vurderinga i saka og oppretthald vedtaket. Med frist for retting satt til 24.4.2022 er finn ikkje verneområdestyret grunn for å gi saka oppsettande verknad etter forvaltningsloven § 42. Saka vert sendt Miljødirektoratet for avgjer. Verneområdestyret syner til klage datert 6.2.2020 på vedtak fatta av verneområdestyret i møte 13.12.2019 sak 38/19. Verneområdestyret er ikkje samd i at det er gjort vesentlege sakshandsamingsfeil eller nytta feil lovgrunnlag når det i sak 38/19 vart gjeven pålegg om retting etter naturmangfoldloven § 69. Verneområdestyret syner til vurderinga i saka og oppretthald vedtaket. Med frist for retting satt til 24.4.2022 er finn ikkje verneområdestyret grunn for å gi saka oppsettande verknad etter forvaltningsloven § 42. Saka vert sendt Miljødirektoratet for avgjer. •Heiplansamlinga 2020 vert på Skinnarbu i Telemark 14. – 15. oktober. Ikkje aktuelt å flytte møte i verneområdestyret dit. •Styretur i juni – planlegging vert lagt på is som følgje av situasjonen med korona. •Ståande tilbod til kommunestyra og fylkestinga om at forvaltningssekretariatet informerer om verneområdeforvaltinga. •Øvingsplanar for den friviljuge redningstenesta – Guro Sødergren og Bjørn Laugaland informerte om pågåande prosess med Politiet Sør-Vest og Fylkesmannen i Agder. Usemje om korleis dei nasjonale retningslinene skal tolkast. •Henry Tendenes tok opp spørsmålet om det er mykje ulovleg snøskuterkøyring frå Rogalandsida og inn i verneområdet, spesielt frå Sirdal. |
wikipedia_download_nno_Super Mario Galaxy 2_46367 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.782 | er eit 3D-plattformspel utvikla av Nintendo EAD Tokyo og publisert av Nintendo på Wii som ein oppfølgjar til ''Super Mario Galaxy''. Det vart annonsert første gong under E3-messa 2009, og vart gjeve ut i Japan og Nord-Amerika mai 2010 og i Europa månaden etter. I likskap med føregangaren finn Super Mario Galaxy 2 stad ute i det ytre rommet, der nivåa er galaksar som inneheld små planetar og verder. Medan spelforma er den same som i ''Super Mario Galaxy'' tilfører oppfølgjaren nye oppgraderingar og utfordringar. I likskap med ''Super Mario Galaxy'' opnar spelet med at Mario vert invitert av prinsesse Peach til ein stjernefestival, ei høgtid der stjernebitar fell ned frå himmelen over Sopperiket. På vegen til slottet finn Mario ein luma på bakken, som straks sprett opp og gjev han evna til å spinne. Kort etter dukkar Bowser opp i kjempestorleik, og går laus på Sopperiket. Etter å ha bortført prinsessa reiser Bowser ut i det ytre rommet for å lage seg ein hær i sentrum av universet nok ein gong. Mario vert sendt etter fienden med hjelp frå lumaer og får snart kontroll over eit romskip. Romskipet har same form som hovudet til Mario og vert kalla romskip-Mario (eng. ''Spaceship Mario''). Det vart laga av ein kraftig, lilla luma (eng. namn ''Lubba'') og får energien sin frå kraftstjerner (eng. ''Power Stars''). Mario reiser til ulike galaksar for å finne kraftstjerner som gjer at romskipet kan reise vidare i verdsrommet, og på vegen møter han Yoshi og ei rekkje andre figurar. Etter å ha samla nok kraftstjerner når romskip-Mario hovudkvarteret til Bowser, som syg til seg energi frå noko som ser ut til å vere ein komet. Mario infiltrerer borga og nedkjempar Bowser. Etter oppgjeret landar Mario på ein liten planet dekt av blomstrar og prinsesse Peach, som rir grandstjerna (eng. ''Grand Star''), kjem ned til Mario og takkar han. Saman reiser dei tilbake til romskip-Mario der alle passasjerane ser på kometen som Bowser saug energi frå. Kometen endrar seg plutseleg til kometobservatoriet frå ''Super Mario Galaxy'', og Rosalina takkar Mario for å ha passa på lumaen som han fann i starten av spelet. Lumaen returnerer til observatoriet, og tek hatten til Mario med seg i farten, før det forandrar seg til ein komet att og reiser vekk. Til slutt returnerer Mario og kompani til Sopperiket, der ei stor kake står framfor slottet til prinsesse Peach og romskip Mario svever i himmelen over. Super Mario Galaxy 2 har fått særs positive kritikkar. GameSpot kalla det ein ny standard for plattformspel og lønna spelet med 10 av 10. IGN gav spelet ein perfekt 10, der omtalaren rosa det for spenstig kontroll, «fantastisk» orkestrert lydspor, staumlinja presentasjon og at det gjev mykje tilbake til spelaren som gjer framsteg i spelet. Dagbladet gav terningkast seks og utmerka det som eit kremeksempel på spelhandverk utført på aller finaste måte. VG rulla terningen til ein femmar, der ein meinte at spelet er ei meir enn verdig forlenging av Super Mario Galaxy, eit hårsbreidd frå seksaren. * ''Super Mario Galaxy 2'' hjå Nintendo. |
maalfrid_54f482349b6828f89ab96c2829ad55ac60d3550b_1 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.829 | Kristiansand, 19. desember 2018 Oxford Research har i samarbeid med Proba samfunnsanalyse evaluert mentortiltaket på oppdrag fra NAV/Arbeids- og velferdsdirektoratet. Evalueringen har blitt gjennomført i perioden april til desember 2018. Hovedformålet med evalueringen er å dokumentere hvordan tiltaket blir brukt, og gjøre vurderinger av tiltaket som virkemiddel. Sjefsanalytiker Tor Egil Viblemo fra Oxford Research har vært prosjektleder. Analytiker Bernhard Weigel har vært prosjektmedarbeider. Fra Proba samfunnsanalyse har Saliha El-Amrani og Helene Berg deltatt. Kristina Åsberg har vært ansvarlig kontaktperson fra oppdragsgivers side. Vi takker for godt samarbeid. En referansegruppe av ulike fagpersoner i NAV har bidratt med nyttige, faglige innspill. Vi takker til alle andre som har bidratt med innspill og kommentarer. En spesiell takk også til de ansatte i fire NAV-kontorer, som har hjulpet evalueringsteamet med både sin innsikt og erfaringer, og praktisk bistand. Konklusjoner og vurderinger i evalueringen står fullt og helt for Oxford Researchs egen regning. |
maalfrid_7040b4d13b1f0148a63f32947b242eceb6f4746b_30 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.931 | Further reading on family learning Aamodt, S. og Hauge, A. M. 2008: Familielæring. Universitetsforlaget. Desforges, C. with Abouchaar, A. 2003: The Impact of Parental Involvment, Parental Support and Family Education on pupil Achievements and Adjustment: A Literature Review. Department for Education and Skills. Whalley, M. 2006: Involving Parents in their Children´s Learning. Paul Chapman Publishing Ltd. Concretisation materials Kindergarten education is based on a holistic view of learning. The framework plan emphasises that learning in kindergarten "takes place in the daily interplay with other people and the local community, and is closely interwoven with play, upbringing and care" (KD 2006a:26-27). Children's learning takes place in both formal and informal situations in kindergarten, and the quality of the interplay between children and adults is essential to children's learning opportunities. Good and close relationships characterised by recognition enable kindergartens to provide good conditions for learning. It is traditional to use materials in various learning situations in kindergarten. These may be educational materials specifically developed to promote a particular type of learning and development, or they may be more ordinary materials found in our surroundings. Many kindergartens use various types of materials in their language stimulation efforts. When we use books, folktales or songs in kindergartens, or when we need to prepare the children for an activity, concretisation enables us to make what we are teaching more accessible to the children. Sandvik and Spurkland (2009) write that the purpose of concretisation is for children to understand the concepts more easily and to receive first-hand experience with them. When we concretise the contents of a book or a folktale for example, we are employing a school of thought from language methodology known as the "direct method". "Typical of this school of thought is to 'bring the world into the classroom' so that the children can understand the concepts more easily and have firsthand experience with them. It is when words are incorporated and experienced in a context that they are best learned and understood" (ibid: 73). Concretisation also means visualizing. We use tangible objects, figures, images, the voice, facial expressions and body language to make what we are teaching clear to the children. This helps to create meaningful contexts that facilitate the children's language learning (Sandvik and Spurkland 2009). For minority language children who will be read to or told a fairy tale in their second language, concretisation is an important aid for them to understand the content and learn new words and concepts. |
maalfrid_4b577fadd9fc229bf9d47361a1ad266aa65b1366_10 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.715 | Skjematisk og innledende oversikt over foreliggende planer for «Jernes Fisk», med klekkeri- # og startfôringshall med både sorterings- og vaksineringsenheter, samt en hall med fire stk 11m produksjonskar for smolt nord på området. Verneplan for vassdrag Leivasselva-vassdraget inngår ikke i «Verneplan for vassdrag». Nasjonale laksevassdrag Vassdraget er ikke anadromt og derfor heller ikke et «Nasjonalt laksevassdrag». Andre planer eller beskyttede områder Det omsøkte tiltaket vil ikke berøre områder vernet etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven. Ingen andre planer foreligger. Inngrepsfrie naturområder (INON) Det aktuelle området er ikke omfattet av «inngrepsfrie naturområder» (INON). Hele vassdraget ligger nærmere enn 1 km fra «tyngre tekniske inngrep» som veier, skogsveier, kraftlinjer og boligområder. |
altaposten_null_null_20181031_50_127_1_MODSMD_ARTICLE59 | newspaper_ocr | 2,018 | no | 0.84 | - Saga skole har mer gangareal og hall en klasseromsareal. For en skyhøy prislapp fikk vi 7 klasserom! - Veldig bra dersom Kautokei no kan få flyplass, bra for alle. Men det er merkelig at de som bedyrer at avstander ikke er noe problem i forhold til plas sering av sykehus, vet bedre når det gjelder andre saker? |
maalfrid_1e72c9f59d923ebd01cbc18fb759ed037192dcfa_43 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.582 | 45 2002–2003 Om lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.) Regler om hvem som skal føre aktoratet i straffesa ker, er gitt i straffeprosessloven § 76. Første ledd gjelder saker ved Høyesterett. Slike saker kan riks advokaten føre selv eller overlate til en statsadvo kat, en advokat med rett til å føre saker for Høyeste rett eller en fullmektig ved riksadvokatembetet. Annet og tredje ledd gjelder saker for lag mannsretten eller tingretten. Det generelle ut gangspunktet er at slike saker blir ført av statsadvo katene, polititjenestemenn som hører til påtalemyn digheten, eller advokater, jf. annet ledd første punktum. Men dersom saken gjelder forbrytelse som et ter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, skal som regel statsadvokaten føre saken, jf. tredje ledd. Det samme gjelder saker der påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av en særreaksjon (tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller forva ring). Paragraf 76 har en særregel som gjelder saker om forseelser for tingretten. Slike saker skal som regel føres av polititjenestemenn som hører til på talemyndigheten, jf. fjerde ledd. Det samme gjelder for forbrytelsessaker som nevnt i påtaleinstruksen § 22–2 annet ledd første punktum, det vil si forbry telsessaker der påtalekompetansen er delegert til politiet. Dagens ordning er med andre ord at der påtale kompetansen ligger til politiet, er det som regel og så politiet som skal føre saken for tingretten. For øvrig ligger det i stor utstrekning til statsadvokaten eller riksadvokaten å føre saken, eller å overlate ak toratet til andre. Den påtalemyndighet som har tatt ut tiltale i saken, må ikke nødvendigvis også føre aktoratet. Men ofte er det hensiktsmessig at den som har tatt ut tiltale, også fører saken for tingretten. Det er grunn til å tro at en slik løsning ofte vil tjene både effektivite ten og kvaliteten i saksbehandlingen. Departemen tet gikk derfor inn for å videreføre ordningen med at politiet skal føre aktoratet for tingretten i saker der politiet har tatt ut tiltalen. Hvilke saker som for tingretten normalt skal fø res av politiet, fremgår i dag av straffeprosessloven § 76 fjerde ledd sammenholdt med påtaleinstruk sen § 24–1 tredje ledd (jf. punkt 6.1). Departemen tet ga i høringsnotatet uttrykk for at dette med fordel kan gå direkte frem av loven og foreslo å endre straffeprosessloven § 76 (og reglene i påtalein struksen tilsvarende). Departementet foreslo heller ingen realitets endringer i § 76 i forhold til hvem som fører aktora tet for lagmannsretten. Her kan statsadvokaten overlate aktoratet til en politijurist, hvis ikke sakens alvor eller karakter fordrer at statsadvokaten selv fører aktoratet. I mange tilfeller der tiltalen er tatt ut av en politijurist, vil det være naturlig at denne får aktoratet overdratt. Domstoladministrasjonen er enig i departementets forslag: «Vi vil i den sammenheng fremheve viktigheten av gode opplæringstiltak i politiet som kan bidra til å sikre god kvalitet på aktoratet i de saker hvor statsadvokaten overlater aktoratet til en politijurist. Særlig er dette vesentlig i de tilfelle ne hvor det blir overlatt til politiet å føre aktora tet i saker som kan medføre fengsel i mer enn seks år og i ankesaker i lagmannsretten.» Rogaland statsadvokatembeter gir uttrykk for at departementets forslag ikke innebærer noen reali tetsendring og slutter seg til forslaget. Også Nord land statsadvokatembeter tiltrer departementets forslag. Det samme gjør Oslo, Troms og Vestfold politi distrikter, og Politiembetsmennenes landsforening sier seg enig med departementet i at den påtalemyn dighet som avgjør spørsmålet om tiltale i saken, normalt også bør føre saken for retten. Riksadvokaten gir uttrykk for at han ikke har be merkninger på dette punktet. |
maalfrid_0c47c9e90237be4d672bb7190d7b5c464193a757_0 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.304 | ARBEIDSTVISTEN MELLOM AKADEMIKERNE OG SPEKTER I FORBINDELSE MED TARIFFREVISJONEN 2016 (HELSEFORETAKENE) |
maalfrid_09d16150cbd1c8ad625c6999076296fc111e040d_1 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.488 | where we use Eq (1) |
maalfrid_a9cd73251c17fcafc65d9d2c9b866ebbe8faae67_29 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.95 | Since 1999 the Norwegian Centre for Human Rights (NCHR) has received funds from Norad to carry out research to further understanding of the degree to which, in modern China, rulemaking in autonomous areas functions as a mechanism to protect minority rights and ensure their effective participation as measured against Chinese and international law. The study was initiated acknowledging that little had been written about the development and implementation of law-making in Chinese autonomous regions from the socio-legal perspective. A socio-legal case study of autonomy in China would be of important theoretical interest to scholars working to further develop and elaborate international standards of minority rights protection. From a Norwegian perspective the research is also seen as a contribution to the knowledge base upon which Norway could draw in furthering its strategy for dialogue engagement in the area of minority rights. To which degree the project has contributed to the wider Sino-Norwegian cooperation in the field of minority rights is also of interest. In the second phase, 2003-2006, the project has focused on ways and means, in the legal and political system for Chinese minorities, to benefit from the development process and to maintain their cultural identity. The project should gain new insight and strengthen the Chinese institution's possibility of carrying out research on minority protection through research cooperation, research visits, meetings and publications. In the first phase NCHR established cooperation with Inner Mongolian Academy of Social Sciences (IMASS) and Law School of Yunnan University (LSYU). In the second phase the cooperation also included the Nationalities Institute of Liangshan Yi Autonomous Prefecture in Sichuan (Liangshan Institute). From 2005, with support from Norad, NCHR extended the scope of the project by establishing cooperation with the Chinese Ethnic Affairs Commission of State Council (SEAC), aiming at policy/law recommendation on Chinese autonomy system for ethnic minorities. The review should concentrate on the research cooperation from 2003 to 2008, comprising the following three agreements: Contract between Norad and NCHR regarding Study of China's Regionale National Automony System, signed December 17 2003. |
maalfrid_15b1abd1053dc10fa6270c57370948f8c19b4842_907 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.153 | 20160796-01-R [ PTU-sondering = 1 : 200 Borhull 5G13016C Posisjon: X 1241743.78 Y 85674.90 Sonde nr: 4761 Dato boret :06.12.2016 Do. to, Figur nr , 20.03. |
maalfrid_4ea39001c9dab5b0f83daaa06cde49170e490f86_1 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | en | 0.162 | 2.1. OMORGANISERINGEN AV FORBRUKERAPPARATET ............................................................................................ 3 2.2. FORBRUKERTILSYNETS TILSYNSARBEID............................................................................................................ 5.1. BEVILGNINGSVEDTAK OG TILDELING .............................................................................................................. 6 5.2. FULLMAKTER ............................................................................................................................................ 6.1. DRIFTSSTØTTE FRA EUS FORBRUKERPROGRAM ................................................................................................ 7 6.2. REGJERINGENS FELLESFØRINGER ................................................................................................................... 7 6.3. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP ........................................................................................................... 7 6.4. DIGITAL SIKKERHET .................................................................................................................................... 8 6.5. DIGITALISERING ........................................................................................................................................ 8 6.6. OPPFØLGING AV SAKER FRA RIKSREVISJONEN .................................................................................................. 7.1. VIRKSOMHETS- OG REGNSKAPSRAPPORTERING ................................................................................................ 8 7.2. RAPPORTERINGSFRISTER ............................................................................................................................. 9 7.3. ØVRIGE RAPPORTERINGSKRAV ..................................................................................................................... |
wikipedia_download_nbo_KGB dans & ballett_234216 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.819 | '''KGB dans & ballett''' (tidligere ''Kristine Glennes Ballettskole''), grunnlagt i 1981 av Kristine Glenne, er en danse- og ballettskole med avdelinger i Asker, Bærum og vestre Oslo. Skolen underviser primært ballett og jazzdans, men tilbyr også moderne dans, teaterdans, funkjazz, hiphop og breakdance. I 2010 åpnet skolen Hip Hop Garasjen, en egen avdeling med undervisning kun innen hiphop-fagene. Undervisningen foregår i aldersgruppene fra 3 år og på alle nivåer. Skolen er kjent for sine forestillinger som settes opp i kommunenes kulturhus og teater. |
maalfrid_9b23c0ce9034085d61a71b6d50634850f3ceeb44_60 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.849 | Alle alternativene for styrking av Forsvaret gir et større volum av operative styrker. Denne volum økningen forutsetter en balansert utvikling av personell, materiell, bygg og anlegg. Økt volum forutsetter større utdanningskapasitet ved Forsvarets skoler, herunder instruktører og eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det forutsetter også tilstrekkelig kapasitet ved avdelingene til å ta mot nyutdannede, i tillegg til nødvendig materiell og EBA i militære leirer. Utfordringen for Forsvaret er at omlag all reservekapasitet er avviklet de siste årene. Tilfang på instruktører, materiell, bygg og anlegg vil være en flaskehals. Vekst i Forsvaret må derfor planlegges nøye, og midlertidige løsninger vil være nødvendige for å sikre fremdriften under en oppbygging. Alle personellkategorier må økes. Utfordringene vil imidlertid variere med de ulike kategoriene. Gjennom dagens veletablerte system for sesjon kan Forsvaret hurtig øke inntaket av vernepliktige mannskaper for å dekke Forsvarets behov. En økning i antall mannskaper kan imidlertid ikke initieres før rekrutt- og fagskoler og de operative avdelingene har tilstrekkelig kapasitet. Dette innebærer også at personlig bekledning, materiell, våpen og forlegninger må være tilgjengelige. Oppbygging av spesialist- og offiserskorpset er imidlertid mer tidkrevende. Det tar tre år å utdanne en offiser. Det tar også tid å utvikle spesialistkompetanse. Offiserer og spesialister trenger flere års erfaring for å fylle sentrale funksjoner i styrkestrukturen. Det blir derfor viktig å bruke alle virkemidler fleksibelt både for å rekruttere og beholde relevant personell i disse kategoriene. Kapasiteten ved Forsvarets utdanningssystem må bli betydelig større, og tilgangen på ledere (befal og offiserer) må sikres før antall spesialister og mannskaper kan økes. Mer personell vil kreve en større beholdning av personlig utrustning og våpen. Disse må anskaffes før antall vernepliktige økes. Når grunnleggende soldatutdanning skilles ut fra operative avdelinger, trengs ekstra materiell til den grunnleggende treningen. Dette gjelder i første rekke avdelingsmateriell og kjøretøyer. Gjeldende langtidsplan bygger opp trenings- og øvingsnivået i de stående avdelingene til å møte NATOs standard (ACO Force Standards). Denne oppbyggingen fullføres og videreføres for alle nye avdelinger. Den aktive reserven trenes og øves jevnlig og i tråd med avdelingens operative ambisjon. Overføring til Heimevernet forenkles ved at alt relevant militært personell skal tilfredsstille Heimevernets krav til enkeltmannsferdigheter. Et større volum i styrkestrukturen vil kreve en økning i bygningsmassen innenfor en rekke områder: forlegning, forpleining, velferd, idrett, garasjering, operative flater og så videre. I dette rådet legges det opp til å utnytte eksisterende baser der tilgangen til skyte- og øvingsfelt er god. Disse basene anbefales utvidet med nødvendig bygg og anlegg. Det må legges vekt på standardløsninger og om nødvendig midlertidige løsninger, for å sikre en hurtig utvidelse av kapasiteten. Forsvarets basestruktur videreføres, med de tilpasninger som er listet i neste punkt. |
maalfrid_8233e963270d7e1f48a2c4d0a2e73a51cb7a8c19_3 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.966 | Confirm you have read the Guidelines pertinent to the Journal to which you are submitting. Click on "" |
maalfrid_7321c782f448e09e3621d37ac07e3e722be85ef6_226 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.767 | I kapittel 3.2.3 gjøres det rede for de internasjonale retningslinjene for rapportering av nasjonale klimagassutslipp. Norge har utviklet en nasjonal beregningsmetodikk for å tilfredsstille kravene til Klimakonvensjonen. Denne metodikken er først og fremst utviklet for å kunne gi utslippsdata på et aggregert nivå. Det er i liten grad utviklet en metodikk for beregning av utslipp på bedriftsnivå eller på aktuelle kvotepliktsnivå. Når kvotesystemet er etablert forutsettes det at Norges utslippsrapport til Klimakonvensjonen utgjør summen av de kvotepliktiges utslipp, samt utslipp fra aktiviteter som ikke omfattes av kvotesystemet. Kontrollmyndigheten bør ha ansvaret for utviklingen av en standardisert beregningsmetodikk på kvotepliktsnivå. Oppgaven kan gjennomføres i samarbeid med og/eller som oppdrag til SSB, som gjennom statistikkloven har en naturlig rolle. Dette vil i såfall være en videreføring av dagens system. Ved utvikling av en standard vil en kunne ta utgangspunkt i dagens utslippsmetodikk, men utvide og tilpasse den slik at en har en spesifikk metode på kvotepliktsnivå. For hver type utslippskilde og kategori kvotepliktig må det beskrives en beregningsmetodikk. Metodikken kan omfatte alt fra hele bransjer til bedriftspesifikke metoder. En kvotepliktig kan være nødt til å bruke flere metoder for å beregne sine utslipp. Metodikken vil enklest kunne beskrives i en manual, sammen med et standard rapporteringsformat, se avsnitt 14.2.2.2. Før standarden for beregningsmetodikk og rapporteringsformat besluttes eller revideres, bør den sendes på høring til alle berørte parter. En offentlig høringsrunde vil kunne omfatte både kvotepliktige og andre aktører med relevant kunnskap eller interesser, så som forskningsinstitusjoner, miljøvernorganisasjoner og bedriftenes organisasjoner. Det forutsettes at en standard metodikk i utgangspunktet følges. De kvotepliktige kan imidlertid se behovet for enkelte tilpasninger etterhvert som standarden utprøves. Slike tilpasningene kan både gjelde valg av metode og valg av faktorer i standarden. Tilpasningene må i begge tilfeller være veldokumenterte og tas opp i rapportene til kontrollmyndigheten. Det er ønskelig at den kvotepliktige gir kontrollmyndigheten melding underveis ved planer om endring av beregningsmetodikk. Det må lages kriterier for når tilpasninger skal kunne skje. Tilpasningen må være i henhold til IPCCs veiledning og framtidige retningslinjer for god praksis vedtatt av Partene under Klimakonvensjonen. Med utgangspunkt i en standard metodikk foreslås det at kontrollmyndigheten i samarbeid med SSB utvikler et standard rapporteringsformat for de kvotepliktige. Det må legges mye arbeid i å utvikle dette rapporteringsformatet slik at alle relevante forhold knyttet til utslippsdata blir avdekket og dokumentert. Formatet må tilpasses type utslippskilde som er aktuell for hver kvotepliktig. |
maalfrid_ba7a4fddd268824f1f4f88cd93111128947086c8_23 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.947 | Figure 7: Status quo bias in The Netherlands, France, Iceland, Sweden, and Norway (Germany currently missing). In any free and fair referendum, three critical dimensions will always vary: The turnout, the size of the majority, and the outcome. Some referendums are close races, with a large minority on the losing side. Some have low turnout. For many of the affected individuals, the outcome is unfavorable. This study discloses that these factors matter for the perceived legitimacy of the specific referendum across borders. All the scenarios proposed to the respondents in the experiment are realistic situations that frequently occur in referendums, and none of them question the legality of the referendum as such. The sizes of the treatment effects may be particular to the issue and the context; referendums about less polarized issues and in other contexts may be regarded differently by the citizens. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.