id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_12ddd7e74d90dfa2ddb59c225cb9d6c6d9871fb4_26 | maalfrid_unit | 2,021 | no | 0.711 | • Utestående bestillinger – Kansellerte alle bestillinger eldre enn 2 år (følger opp hvert år i november) – Suppress from discovery • PO Line status: «Waiting for invoice» – Endret til status «Closed» • Andre PO Line statuser som skapte utfordringer? |
maalfrid_7f34a884f2458566e007a3d8ac70d84ed76b5447_10 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.901 | Konklusjoner Infiltrert vann (grunnvann) er (veldig) viktig i urbanhydrologi, generelt og under flom Regnbed (ganske mange og med tilstrekkelig kapasitet) |
altaposten_null_null_20080220_40_43_1_MODSMD_ARTICLE96 | newspaper_ocr | 2,008 | no | 0.709 | Kunstneren Sigfrid Hernes er lite begeis tret for det eneste utstillingslokalet for kunst i Alta. Tidligere denne måneden ble det klart at Nordnorsken, vandreutstil linga med smakebiter av ny, nord norsk kunst, ikke kommer til Alta. Kunstforeninga er de som vanlig vis har huset utstillinga, men i år har organisasjonen ikke plass i pro grammet. Altakunstneren Sigfrid Hernes har ett arbeid med i utstillinga, og hun er skuffet over at man så langt ikke har klart å finne plass til Nordnorsken. Hun mener at et bedre utstillingslokale ville gjort det lettere å ta i mot Nordnorsken. - Det er heller tragisk at byen Alta kun kan vise til et lite tilfluktsrom som utstillingslokale for kunst. Stedet egner seg kun for små utstil linger, sier Hernes om kunstfor eningas lokaler i Tinghuset og Postens kjeller. |
maalfrid_6aeb10b8665096d0414e319a22018e7ef5ab5ef6_4 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.684 | Hvis dagens ordninger videreføres, blir det først et budsjett ("handlingsrom") på 6% av BNP (mot 2020) men deretter et ("udekket finansieringsbehov") på 3¼% av BNP mot 2060 Mer om dette hos Holmøy og Oestreich Nielsen, jfr. senere forelesning. |
maalfrid_774b0e79904d6f8be07aea7e0b08e997133d9da9_3 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.852 | 23.03.2020 Postmøte 23. – 24. kl 12.00 15/05680 Tilstede: Vigdis Moe Skarstein, Bjørg Tørresdal, Aslaug Mikkelsen, Reidar Bye, Anders Söderholm, Roar Tromsdal, Anne Deinboll, Tor-Helge Allern, Espen Leirset, Sissel Marit Jensen, Emma Svarva Giskås, Jim Simonsen Jenssen, Chanice Sørlie Johansen Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Rektor Hanne Solheim Hansen Protokollfører: Eva Helene Skaiaa Innkallingen ble godkjent. Denne sakslisten ble godkjent. 20/00192-3 Godkjenning av protokoll fra møtet 11. mars 1 20/00193-3 Rektor rapporterer 23. mars 2 20/00949-1 Midlertid forskrift om tillegg til forskrift 31.01.2019 nr. 20/00948-1 Midlertidige endringer av frister i forskrift for ph.d.-graden og forskrift for dr.philos.-graden. 3 Protokoll fra IDF møtet 24. mars ble ettersendt til styret kl 10.50. |
altaposten_null_null_20110512_43_108_1_MODSMD_ARTICLE40 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.883 | Æ kan forstå det at Kongens rolle blir fremtredende i kriser og krig, og kongen seiv va jo imot at en skulle innføre krigskorsmedaljer til dagens moderne kriger vedtatt av politikerne, men nu har jo dess uten alle politikerne også opposi sjonen på høyresiden igjen og igjen påpekt og gjentatt at vi ikke er i krig, hvorfor deler vi da ut krigskorsmedaljer? det er en sak som politikeren har skapt ved å si ja til å delta i krigs handlinger i andre land. Å koffer skal da kongen dele ut medaljen, når dette er en politisk sak og engasjement? Da e det jo riktig at det e statsministeren som utdele medaljene. Uansett standpunkt er det noe pussig ved at det blir mer debatt om hvem som utdeler medaljene, enn selve deltakelsen i disse kri gene. |
maalfrid_bb39e121790ff7eebc4883fc60a3a47b8d16c85d_113 | maalfrid_hivolda | 2,021 | no | 0.598 | Kapittel 5 Kielland i det religiøse felt stilling til konkrete spørsmål, og dels hadde man anledning til å bortsortere agenter man mente falt inn i disse kategoriene. En «fritenker» vil ha lav legitimitet i det religiøse felt. For Kiellands del var det indikasjoner som tydet på at han på dette tidspunktet var brennemerket, både som fritenker og representant for den moderne vantro. At dette for ham vanskeliggjorde å hevde sin stemme i det religiøse feltet, var ikke usannsynlig. Som flere av anmelderne var inne på, hvordan skal en en fritenker makte å sette seg inn i et religiøst sinn? Kielland følger rett og slett ikke reglene i det autonome religiøse felt. Hans såkalte «kristne» karakterer peker seg ut ved nettopp ikke å være kristne, hevder det. Det er jo, synes jeg, et paradoks som virker å ha glippet unna, og det er kritikken som ligger i Kiellands tekst: Et av hans poeng er jo nettopp at den institusjonaliserte religionsutøvelsen skaper prester som Jürges, og der ligger noe av Kiellands ankepunkt, som han altså har fra Kierkegaard. Og de lånte fjærene var iøynefallende nok. Lunde undrer seg om man ikke ønsket å assosiere den kristne Kierkegaard med den fritenkende Kielland (1975:182). Videre vil jeg påstå at et argument som har som premiss at Kielland er eller ikke er kristen, på samme tid er et argument og ikke er et argument. Situasjonen bærer med seg en analogi til denne teksten. På samme måte som jeg, ved å analysere religion og nytte teorier omkring dette, nytter Kielland seg av den observerbare delen av religionen og tanker folk har tenkt før ham. Selv om han nok kan si mye om andre sider ved religionsutøvelse, er det særlig dens sosiale manifestasjon han er opptatt av. Men selvsagt, gjennom vinduene han åpner er det ikke det positive som kommer til syne. Andre strategier for å underkjenne Kielland er at han kommer med gammelt nytt. Langs samme linje følger at Kielland alltid skriver nedsettende om prester etc, og at hans skrifter ikke er annet enn de reneste «agitationsbrochurer». Feltets logikk vil dermed automatisk ekskluderere eventuell kritikk. Selvsagt er det mye riktig i dette. Samtidig er ikke det at noe er sagt før ensbetydende med at det ikke kan eller bør sies igjen. For eksempel kan Gabrieles påstand om selektert tilegnelse av bibelen like gjerne være et tema i dag. Men man kan selvsagt ikke ta stilling til alt alltid. Kielland selv fant anmeldelsene av Sne fulle av «Pjank og Pølsesnak». Alvoret i boken er det ingen som berører, og «alt, hvad jeg hidtil havde gjort var Tilløb eller snarere Kredse om det centrale» og det sentrale, det er Kierkegaard, som han i sin «Ungdom blev vakt af» slik at han «Skulde føre et Slag mod den værste løgn, jeg saa og ser i Verden: |
maalfrid_4ea14d7270bbde5c77fdf52ea26a39c23b158fc3_70 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.939 | underrepresentert i undersøkelsen av nye prosjekter 2013, mens ENERGIX var noe overrepresentert i 2014‐årgangen. |
maalfrid_eeea305f7c72e94d07af4c06d1c8b82ad09230a2_0 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | de | 0.6 | Analysenotat 3/2018 Nr. |
maalfrid_f28e77419b54c379774f5b1a2f87e08aaa1c8e05_8 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.802 | Tabeller med fordeling etter avsenderland kan bestilles fra kundetjenesten for utenrikshandelsstatistikk. Bestetnmelsesland er det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente land varen er bestemt for, sendt direkte eller via annet land uten mellomliggende handelstransaksjoner der. Omlasting underveis endrer ikke forholdet. Landkodene som brukes i tolldeklarasjonene og som grunnlag for statistikken følger den internasjonale standarden ISO-3166, alfa-2-koder. Før omleggingen i 1988 ble det brukt en tresifret landkode. Landkodene brukes også som grunnlag for gruppering av utenrikshandelen etter handelsområder (EU, EFTA, OECD osv.) og for utarbeiding av statistikk over import fra preferanseberettigede land. Den internasjonale GSP-avtalen (Generalized System of Preferences) innebærer handelsfremmende tiltak i form av tollfrihet/tollnedsettelse for import av varer fra land som omfattes av ordningen. Blant GSP-landene er det definert en undergruppe som består av de minst utviklede land (MUL). Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget oppstår ved at det ved tolldeklareringen kan påføres feil opplysninger på grunn av misforståelse e.1., såfremt det ikke fanges opp ved TVINN-kontrollene. Mange innsamlingsfeil blir rettet, men en fullstendig kontroll av et så omfattende datamateriale er ikke mulig. Opplegget for kontroll og revisjon er omtalt i kap. 2.4. De viktigste opplysningene for statistikkformål i tolldeklarasjonene er varekode, mengde, statistisk verdi og land, foruten kodene som nyttes til avgrensningen av statistikkgrunnlaget. Opplysningene regnes gjennomgående å være av god kvalitet. Feilkilder ligger likevel blant annet i feil bruk av varekode og i at mengdeopplysninger kan være unøyaktige, som følge av at de ofte er fremkommet ved beregning og ikke ved direkte måling. For landopplysninger er forveksling av gyldige koder en mulig feilkilde. Ved import kan det videre forekomme at opprinnelseslandet feilaktig får samme kode som avsenderlandet. Det er også ulike feilkilder knyttet bl.a til varer som går inn og ut av tollager, og varer som er gjenstand for bearbeiding i utlandet for retur til Norge eller bearbeiding i Norge for retur til utlandet. Når statistikk fra to eller flere land sammenliknes ved såkalt speilstatistikk, vil det ofte avdekkes uoverensstemmelser mellom tallene av ulike årsaker. For eksempel kan et tredje land der varen kun har vært gjenstand for omlasting/lagring e.l. fremstå som eksportland, istedenfor det egentlige opprinnelseslandet. Fra opplysnings- og abonnementstjenesten for utenrikshandelsstatistikk (Kundetjenesten) kan det bestilles statistikk programmert etter kundens behov. Tabeller kan bestilles som måneds-, kvartals- eller årsabonnement eller engangsoppdrag. For bestilling av publikasjoner, spesialtabeller eller mer informasjon, ta kontakt med E-post: [email protected] Telefon: 21 09 47 52 eller 21 09 47 53 Telefaks: 21 09 00 20 Det kan bl.a. bestilles tabeller som viser - import og eksport etter detaljert vareinndeling - import både etter opprinnelsesland og avsenderland, og eksport etter bestemmelsesland - import og eksport etter transportmåte - import og eksport etter tollsted og fylke (summert over tollsteder) - eksport etter fylke (produksjonsfylke fra og med 1997) Det kan videre bestilles ukentlige tall for eksport av laks, pris og mengde. Varefortegnelsen for utenrikshandelen i følge Det harmoniserte system (HS) foreliggere fra og med 2002 kun på SSBs web-sider. Den norske versjonen av papirpublikasjonen inneholder også koblingen fra HS til SITC. Tabeller og datafiler kan oversendes på papir (post eller telefaks), på diskett eller med e-post. |
maalfrid_9267b49658898c946e8c1f19529e347ca3eb265f_94 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.638 | Fisketrapper i Oppland – status 2002. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 3/03, 49 s. Vassdragsreguleringer og fisk i regulerte vassdrag i Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 12/09, 160 s. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland – Fagrapport 2006. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 4/07, 44 s. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland – Fagrapport 1990. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 9/91, 52 s. Juvenile competitive bottleneck in the production of brown trout in hydroelectric reservoirs due to intraspecific habitat segregation. Regulated Rivers: Research and Management 8: 41-48. Vertical distribution and substrate preference of brown trout in a littoral zone. Environmental Biology of Fishes 36: 17-24. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland – Fagrapport 1989. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 7/90, 46 s. Øyangen. Prøvefiske 11-12/8 88. Resultat og bearbeiding av materialet. Stensil, 9 s. Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge – med et tillæg om krebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. 106 s. + vedlegg. Om fiskens vekstforholde i Hornsjøen og Dævlingen, Gausdal (1924). 4 s. Demographic Strategy in a Brown Trout Population in Western Norway. Zoologica Scripta 6: 255-263. On the methods used in herring investigations. Publ. Circ. Cons. Perm. Int. Explor. Mer. 53: 7- # 174. The length-weight relationship and seasonal cycle in gonad weight and condition in the perch (L.). Journal of Animal Ecology 20: 201-219. Resyme av en del undersøkelser og befaringer vedrørende Volbuelva og Volbufjorden, Øystre Slidre, Oppland fylke. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Fiskerikonsulenten i Øst- Norge. 6 s. + vedlegg. Fiskeribiologisk undersøkelse i Volbuelva og Volbufjorden – Øystre Slidre, Oppland. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Fiskerikonsulenten i Øst- Norge. 5 s. + vedlegg. Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland – Fagrapport 2015. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 4/16, 147 s. Brev fra Oppland Skogselskap til Volbufjordens fiskeberettigede v/O. K. Jørstad, Volbu. Growth rates models. Side 677-743 i: Hoar, W. S., Randall D. J. & Brett, J. R. (red.). Fish Physiology 8. Bioenergics and Growth. Academic Press, New York. Vannforskriften og fisk – forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet, Rapport M22-2013. 60 s. Brev fra Oppland Skogselskap til Heggefjorden Grunneierlag. Fiskeribiologiske undersøkelser i Hornsjøen og Ropptjerna, Gausdal kommune, 1977. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Fiskerikonsulenten i Øst-Norge. 25 s. + vedlegg. |
maalfrid_439f1c390495869f9a9f60338a25fb29849d237f_18 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.925 | Ove Wolfgang (ed), Magnus Askeland, Stian Backe, Jonathan Fagerstrøm, Pedro Crespo del Granado, Matthias Hofmann, Stefan Jaehnert, Ann Kristin Kvellheim, Hector Maranon-Ledesma, Kjetil Midthun, Pernille Seljom, Tomas Skjølsvold, Hanne Sæle, and William Throndsen Prosumers are people who consume some of the goods and services that they themselves produce. The supply of electric energy and flexibility services are two distinct services needed in all power systems. The prosumers considered in this document generate at least one type of power supply, for example through solar panels installed on the roof of their house or by a battery in their basement. At the beginning of 2018, there were more than 1000 customers supplying surplus electricity to the national grid in Norway, and the growth rate is still high. It is difficult to forecast how many prosumers there will be in the future. At least three factors will be important for the future development: Grassroots movements may lead to a considerable increase in the number of prosumers Continued cost reductions for solar panels and batteries The EU goal to achieve nearly zero-energy buildings (NZEBs), especially if it were prioritised over cost-efficiency in Norwegian implementations This position paper presents research from a range of disciplines that mirrors the research carried out in the FME CenSES. The content of the position paper is represented in the following illustration: This document gives a historical and qualitative overview of prosumers, insights into optimisation of prosumers' local energy systems, analysis of relevant regulation and incentives and tariffs, an overview of technical considerations for grid connection for own production, and quantitative simulations of energy system impacts. By contrast, the impacts of prosumers on distribution grid operations and enhancements are not the focus of this position paper. The main findings can be summarised as follows: Existing prosumers in Norway have been motivated more by environmental concerns, technological interests, and self-consumption than by economic incentives. Smart meters have lowered the threshold for becoming a prosumer. Return on investment has been low for prosumers. Currently, batteries are not a cost-effective technology to lower peak electricity demand. It is less expensive to utilise flexibility in ventilation, electric boilers and heating. PV production (i.e. solar panels) in Oslo will reduce the need for transmission grid expansion to the city to a very little extent. A capacity-based grid tariff, which has been suggested by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), will make it less profitable to invest in solar panels, and will give stronger incentive for flexibility. Wind power and PV as types of varying renewable generation are complementary technologies for demand response. Additional amounts of one of them will increase the value of the other. Additionally, demand response will lower the need for backup electricity generation capacity. Different types of varying renewable generation are substitutes. In the EU and the EEA, national regulations for energy solutions in buildings should promote cost-efficiency. NZEBs are promoted, but it is not clear how they should be defined or how they should be handled if they do not become cost-effective. The local distribution system operator (DSO) should be involved in the process when a customer wants to invest in a PV panel to avoid instabilities in the electricity supply for the surrounding area. One of the main barriers for new prosumer business models is the lack or immaturity of regulatory frameworks, which might be a consequence of the lack of experience of large-scale market integration of prosumers. Christian Skar, Stefan Jaehnert, Asgeir Tomasgard, Kjetil Midthun, Marte Fodstad One of the main activities in the research centre FME CenSES is scenario studies in which we analyse transition of the European energy system. This report focuses on the European power system and its transition towards 2050, whereby 90% of the emissions will be removed compared to 2010. Norwegian energy resources can potentially play a role in this transition, both in terms of flexible hydropower, natural gas, and new wind power developments. For the studies, we use the EMPIRE model developed in CenSES to handle both the long-term investment decisions and the operational uncertainty of the power system with large amounts of renewable generation from water, wind and solar PV sources. The model is tailored to determine how short-term uncertainty in inflows, load, and generation will affect the energy mix of the future in a setting in which the European countries cooperate to build a cost-efficient power system. The model has also been used to study the role of carbon capture and storage (CCS) in the European power system in cooperation with the European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP). When discussing the potential for Norwegian value creation, we include a short discussion on previous results from NTNU's and SINTEF's analyses of the value of European cooperation for short-term balancing services and point out relevant results from the HydroBalance project in FME CEDREN. The increase of the renewable share in the European power system puts Norway in a position where it can provide flexible energy to Europe at different time horizons. |
maalfrid_19e36880bbf1a31dc0c472fc54dbd5f03477e8c6_15 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.396 | 51 Alder 105 40 9,75 40 54 Hvor gammel var du da du fikk et rusproblem? |
wikipedia_download_nbo_Presidente Médici (Rondônia)_118096 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.501 | '''Presidente Médici''' er en kommune i delstaten Rondônia i nordregionen av Brasil. * http://www.presidentemedici.ro.gov. |
maalfrid_c9469bf737beb9d375858258f52bbabd84483208_2 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.783 | Side 3 - Innkalling til møte i Det medisinske fakultetsstyre 25. |
maalfrid_88d1ad147b0581cd73449df303727ace4171d023_14 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.603 | gjennomgåande fattig i kommunen. Dei skifrige remsene viser seg som mindre områder med meir kalkkrevjande flora, mellom anna på Magnhildberget, med sin reinroselokalitet, og på Gylfjellet, med fleire mindre områder med kalkkrevjande flora. Opplysningane nedanfor som omhandlar Tingvoll spesielt er henta frå kvartærgeologisk kartblad Stangvik (Follestad 1984), Kristiansund (Follestad & Lebesby 1986) og Tingvoll (Follestad 1989), medan dei generelle skildringane baserer seg på »Norges landformer» av Gjessing (1978). Lausmassar er resultat av forvitring eller erosjon av bergartar. Lausmassane kan delast inn i ulike kategoriar etter transportform og kornstorleik: Ur og blokkmark i bratte li- og fjellsider. I Fløystaddalen, og elles i mange av dei bratte, sørvestvendte skogsliene er det i hovudsak ur/ blokkmark og forvitringsmateriale som dominerer. Dette gjev opphav til varmekjær og dels krevjande flora, som Kansdal – Vulvik og Vulvik – Hagan. Morenemassar er laust steinmateriale som har vorte ført med av ein isbre eller avleira av ein isbre. Massane kan vere frå både botn- og endemorene av isbrear. Tynt morenedekke opptrer på fjell-/ heiformasjonane, medan mektigare morenedekke opptrer i randsoner og på eida mellom fjella/ heiene. Det er generelt mykje tynt humusdekke på fjell, på grensa til bart fjell, i kommunen. Torv og myrdanning opptrer helst på morenemassar, og er difor spreidd ut over heile kommunen. Elvetransportert materiale er enten avsett av breelv, med morenmateriale som opphavsmateriale, eller av elv med morenavsetningar, breelvavsetningar eller marine avsetningar som opphavsmateriale. Materialet har vorte sortert og slipa undervegs i elva. Elveavsetningar av begge typar finst på relativt avgrensa områder rundt dei fleste vassdraga i kommunen, men ingen av vassdraga er særleg store. Marine avsetningar er ei samlenemning på hav- og strandavsetningar, der materialet enten har vorte avsett i sjøen og sidan vorte tørrlagt som fylgje av landheving, eller har vorte avsett som strandavsetningar der bølgjer har bearbeidd massane. Marin grense angjev det høgste punktet der havet stod under isavsmeltinga, og før landhevinga, etter siste istid. Lausmassar som er avsett under marin grense kan ofte ha restar etter skjel og dermed gje jordsmonnet eit visst kalkinnhald. Hav- og strandavsetningar opptrer i tilknyting til buktene i landskapet. I Tingvollvågen opptrer i hovudsak hav-/ fjordavsetningar på nordsida av vågen, og rundt Rimstad i sør. Strandavsetningar opptrer i midtvågen (aust). Ved Vågbøbukta er dei marine avsetningane meir beskjedne, men her opptrer strandavsetningar opp til 60 m.o.h., innafor havaavsetningar, som går opp til rundt 20 m.o.h. På Gyl strekkjer dei marine hav-/ fjordavsetningane seg frå Sandvika og utover til Vikan, og går opp til om lag 80-100 m.o.h. I Torjulvågen går dei marine avsetningane fleire hundre meter innover frå fjorden, og opp til rundt 60 m.o.h. På Aspøya finst marine avsetningar spreidd langs fjorden rundt heile halvøya. Ytterste del av Straumsnes, frå Nålsund og rundt til Rakstang, har spreidde strandavsetningar, der Kvisvika har noko meir enn elles. Strandenglokalitetane ligg på marine avsetningar. |
firdafolkeblad_null_null_19920306_87_23_1_MODSMD_ARTICLE8 | newspaper_ocr | 1,992 | nn | 0.522 | I år vert det ingen marsjerande kvinner Øog offensive parolar å sjå i Florø-gatene på den internasjonale kvinnedagen, 8. mars. I staden skal dagen markerast med eit arrangement på Kyst muséet. Arrangemen tet har fått namnet «Kvinnemangfald» Øog femner både nasjonalt Øog internasjonalt. Mellom anna vert det høve til å sjå Øog høyre av kunst laga av loka le kvinner. Ulike lag Øog organisasjonar for kvinner, eller der kvinner er i fleir tal, skal vise andlet på Kystmusé et på kvinnedagen 8. mars. Ein av organisasjonane som vert med er «Kvinner bli med/nettverk» der 20-30 Flora-kvinner er med. Det te er den lokale varianten av det fylkeskommunale «Etablererfo rum», Øog desse organisasjonane arbeider for å skape arbeidsplas sar, Øog å synleggjere kvinner i arbeidslivet slik at dei kan få kon takt med einannan Øog støtte einan nan. Andre lag Øog organisasjonar som vert å finne med stands på Kystmuseet på søndag er Husflids laget, Krisetelefonen, Amnesty Internasjonal, Helsesportsgruppa, Old Girls, Høgrekvinnene, Ap kvinnene Øog Bondekvinnelaget. Kvinnekunst Omlag ti kvinner, dei fleste frå Florø maleklubb er inviterte til å stille ut bileta sine på kvinneda gen, Øog dei kjem til å halde sal su t stilling i KystmuséeL I tillegg skal lærarar frå Musikkskulen spele. sjølv for dei som ikkje kan vere der heile tida. mt: Appellar Øog internasjonal mat. Chilenske Jimena Vergara skal halde internasjonal appell, der ho vil ta opp Amnesty Internasjonal sin kamp mot kvinnelege fangar som vert seksuelt misbrukte medan dei er i fangenskap. empanadas, Øog kvinner frå Sri Lanka skal lage ein middagsrett, slik at det vert høve til å ta søn dagsmiddagen på KystmuséeL Aslaug Kvamsaas Aa vil Øog halde appell denne dagen, Øog opp mode folk til å støtte CT-aksjo nen. Overskotet av inntektene frå salet i kafeen denne dagen skal gå til CT-aksjonen. imena Vergara skal halde internasjonal appell på Kvinnedagen 8. |
maalfrid_a7d885893f4b045dbfdbec97604923e10a3a43a5_8 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.947 | Only and all unmatched agents engage in random search.A function : [0 1] [0 1] [0 min( )] takes the masses of unemployed workers and vacant firms as its inputs and generates meetings. The probability a worker meets a potential employer is given by = , while the probability of a vacant firm meeting a potential hire is = . These probabilities are time-invariant in the steady-state equilibrium we will consider. . These probabilities reflect our assumption of a linear search technology. Using the quadratic search technology in Shimer and Smith (2000) respectively. Since we obtain the same search technology by simply setting = = 1 in the matching process, it will become clear that our results do not depend on the returns to scale of the matching function. Not all meetings necessarily result in matches. Some meetings are between workers and firms who are unwilling to consummate a match and who prefer to continue the search process. The steady-state pure strategy of a worker of type is to decide which firms to match with, taking all other strategies as given. This strategy is described by a Borel measurable () of firms that a worker type is willing to match with. Symmetrically for firms, the Borel measurable() is comprised of the workers that a firm of type is willing to match with. Matching takes place when both the worker and the firm find it mutually acceptable. For a worker of type, the() consists of firms which accept worker type and are accepted by worker type. Similarly, for a firm of type ,() |
maalfrid_5e9a93eae9f12a47bd531796eb4dca7b1361c40f_25 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.908 | Average hourly earnings adult workers in mining and manufacturing by sex and industry group. Food manufacturing industries Beverage industries Tobacco manufactures Manufacture of textiles Manufacture footwear, other wearing apparel and made -up textile goods Manufacture of wood and cork, excZ. manufacture of furniture. Manufacture furniture and fixtures Manufacture paper and paper products Printing, publishing and allied industries Manufacture leather and leather products Manufacture of rubber products Manufacture of chemicals and chemical products Manufacture of non-metallic mineral products, excl. products of petroleum and coal. Manufacture of metal products, excl. machinery and transport equipment Manufacture electrical machinery, apparatus etc. |
maalfrid_93f8e34974adfca901917492e233a92fd94b2bf1_5 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.783 | Den første ANSA festen. Ble kjente med mange bra mennesker! Så da er det bare en ting å si: Søk deg inn på Pacific Lutheran University! Takk for meg! |
maalfrid_e235e335e6fda32902c1679aa9f24188d269198b_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.687 | Vennligst rett overskriften i tabell 300, side 259, til: |
maalfrid_dde4620012f1e48032e7b3612a7c86ea5ef51297_27 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.82 | 3.3.6 Kjemikalier i brannvannsystemer Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. I brannvannsystemet om bord på Borgland Dolphin benyttes RE-HEALING RF3, 3 % i systemene på helikopterdekket og RE-HEALING RF1, 1 % benyttes på resten av riggen. Det vil være utslipp til sjø ved testing og ved bruk av brannvannanlegget. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktetene er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64. HOCNF for produktene er registert i NEMS Chemicals, og er klassifisert som røde. Riggen tester begge systemene én gang hvert halvår og prøver av brannskummet sendes inn for analyse. Testen gjennomføres iht. Aktivitetsforskriften §§45-47 som beskriver vedlikehold, klassifisering og vedlikeholdsprogram for test av utstyr. |
maalfrid_9c124254c281255a90cfd8b49fb2385fa9e1dcbf_7 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.613 | Intervjuet er den andre formen for datainnsamling som kommer til a dominere feltarbeidet. Det finnes ulike former for intervjuer som gruppeintervjuer og en-til-en intervjuer. Videre er det en ulik grad av strukturering av intervjuene langs et kontinuum der du har sprarreskjemaet i den ene enden, og den uformelle samtalen i den andre enden. Mintz (1979) tar opp problemet med sannhetens mangesidighet i forbindelse med det antropologiske intervju. Han peker pa at man ma gjrare ting mange ganger, pa ulike tidspunkt, og pa ulike steder. Videre bor man fa tak i "andre", bade for a fa informasjon om informanten, og for a fa alternative redegjorelser for temaet. Holy & Stutlich (1983) er opptatt av at man ikke nradvendigvis skal ta det informanten sier for god fisk. Informanten kan vaere lei av antropologens mange detaljerte sporsmal og svare vilkarlig eller misvisende fordi han har mistet interessen i samtalen og helst vil bli ferdig. Informanten kan ogsa svare ut fra et strategisk hensyn som jeg tidligere har vaert inne pa. Videre tar Holy & Stutlich opp antropologens tendens til a stille ledende spersmal. Det kan vaere en fordel a ikke ga rett pa sak, men a forst finne ut av hva folk selv er opptatt av og hvilke begreper de selv bruker. Slik unngar man a tre vare egne begreper ned over hodet pa dem, man har storre sjanse for a holde interessen oppe, og kanskje mindre risiko for a stille ledende sprarsmal. Det er lite fokus pa kvantitative data innenfor antropologien. Men denne typen data kan vaere nyttig for eksempel for a kartlegge endringsprosesser. For min egen del kan det eksempelvis vxre aktuelt a kartlegge hva Kab'awil har oppnadd rent materielt sett med hensyn til tilgang til jord, mens andre mal hos organisasjonen, som "bevisstgjering", kan vaere vanskelig a kvantifisere. Videre gir statistikk muligheten til a analysere variasjoner, ting som folk er uenig om i klassifikatoriske systemer eller hva som er idealer og hva som er praksis blant folk. En av Kab'awils mal er a drive jordbruk med utgangspunkt i "tradisjonelle mayaindianske verdier". Dersom jeg frarst identifiserer hva disse verdiene gar ut pa, kan jeg bruke sporreskjemaundersekelser for a fa en ide om hvorvidt disse verdiene praktiseres i virkeligheten. Slike undersekelser kan ogsa vaere relevante for a skaffe seg en oversikt over statistisk signifikante variasjoner mellom grupper basert pa kjonn, alder eller ulike typer av bakgrunn. Foreliggende statistiske kilder kan ogsa gi god bakgrunnsinformasjon. Flere skriftlige kilder vil bli aktuelle som data. folge med i aviser og tidsskrifter kan gi et bilde av den offentlige debatt og diskurs rundt mitt interessefelt. En annen skriftlig kilde som kommer til a bli aktuell er tekster produsert av mayaindianske intellektuelle. Og til slutt kan man bruke historisk materiale. En grunn til a ga inn i historisk materiale er at mennesket er et produkt av historien og hendelser i fortiden, som for eksempel borgerkrigen i Guatemala, vil ha innvirkning pa natiden. En annen er for a se pa forskjellen mellom den offentlige, dominerende versjonen av historien, og mayaindianske alternative tolkninger. |
wikipedia_download_nbo_Copa América 1942_393518 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.492 | '''Copa América 1942''' eller '''Campeonato Sudamericano de Fútbol de 1942''' (portugisisk: ''Campeonato Sul-Americano de Futebol de 1942'') var den 17. utgaven av Copa América, det søramerikanske mesterskapet i fotball. Det blei organisert av CONMEBOL og arrangert i Montevideo, Uruguay, fra 10. januar til 7. februar 1942. Tilskuerkapasitet: '''65 235''' * Copa América 1942 i rsssf. |
maalfrid_becd6be25175e732a29aca2cd5331f85ea86456f_5 | maalfrid_nlr | 2,021 | no | 0.422 | 4.1 Arealer, avlinger og dyrkingsgrunnlag 4.2 Rammebetingelser 4. 5.1 Økonomi, kompetanse og infrastruktur 5.2 Langsiktige dyrkingstiltak 5. |
maalfrid_5dfc9b8fc5d8d5e3f575c6879d7156e0940cd575_62 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.879 | Gry Haugsnes, DSB Mikael Bergman, SVV Rainer Smedseng, SVV På oppdrag fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er det gjort en oppsummering av bergartstyper i masseuttaket og dess egenskaper i prosjekt Fv78 arm Ømmervatn. Bakgrunnen til dette, er eksplosjonen av slurrybil den 17. desember 2013. Ved befaring av DSB etter ulykken vært det observert porøse steiner liggende spredt ut i omliggende terreng. Befaringen av stedet ble utført den 25. september 2014 av ingeniørgeolog Mikael Bergman. I forkant av ulykken ble det gjort en befaring av stedet den 10. september 2013, for å evaluere berget i området. Dette ble gjort i og med avdekking av løsmasser ned til fjelloverflate. Fra denne befaringen ble det notert en svakhetssone i form av skifer og marmor, som gikk tvers igjennom masseuttaket. Skisse fra befaringen kan ses i vedlegg 2. Denne sonen hadde en bredde på opp imot 30 meter. Resterende masseuttak var i form av bergarten granitt. Fra befaring den 25. september 2014 ble det notert at svakhetssonene var i form av bergarten glimmerskifer med innslag av både kvarts, pyroksen og amfibol mineraler. I masseuttaket var det hovedsakelig bergarter i form av granitt og glimmerskifer. I tillegg finnes det kvarts. Oppdrag: Dok. nr. i Sveis: Oppdragsgiver: Dato: 2014-10-15 Planfase: Arkivkode: Ant. vedlegg: Kommune: Vegnr.: HP: Km: UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Utarbeidet av: Sign.: Kontrollert av: Sign.: |
maalfrid_681d8afb538705bcd2809b7777a1f8e2d12948b2_25 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.82 | Mottatt 23/8-18 Det vises til e-posten den 16. august angående utlysning av en fast vitenskapelig stilling i løpet av høsten 2018. Jeg uttaler meg som kursansvarlige i faget JUS242 Rettergang. De siste årene og frem til og med studieåret 2016/2017 har vi hatt god tilgang på interne undervisningskrefter i faget Rettergang, både når det gjelder forelesere og seminarledere. Fra og med studieåret 2017/2018 har det vært en negativ utvikling, særlig når det gjelder seminarledere. Utviklingen ble beskrevet i innspillet fra Magne Strandberg og undertegnede i notatet av 16. januar 2018 angende utlysning av en fast stilling våren 2018. Tidlig i august ble studiedekan Halvard Fredriksen kontaktet angående problemet med å rekruttere seminarledere i sivilprosess og straffeprosess. Hans arbeid har medført at situasjonen i sivilprosess nå ser vesentlig lysere ut, ved at Miriam Skag og Camilla Bernt går inn som seminarledere i sivilprosess dette studieåret. Behovet for seminarledere i sivilprosess er dermed dekket på kort sikt, og siden de to er fast ansatt og at Strandberg er tilbake neste studieår, ser situasjonen nå lys ut når det gjelder seminarledere i sivilprosess. I straffeprosess er derimot situasjonen fortsatt vanskelig. Som nevnt i notatet av 16. januar er de tidligere seminarlederne Jon Petter Rui og Marlin Johansen ikke akutelle som seminarledere. Pr. dags dato er bare tre seminarledere på plass (Knut Einar Skdvin, Asbjørn Strandbakken og undertegnede), og noen åpebare ytterligere kandidater ikke å foreligge. Som nevnt i notatet av 16. januar har Gert Johan Kjelby som følge av et eksternfinansiert prosjekt ikke undervisningsplikt før i slutten av februar 2022, noe som medfører at han ikke er aktuell som seminarleder i straffeprosess før studieåret 2022/2023. Problemet kan bli løst gjennom den ansettelsesprosessen av stipendiater som pågår, men dette er usikkert. Problemene i straffeprosess (og sivilprosess) er ikke av en slik karakter at en særskilt utlysning innen straffeprosess (eller prosessrett mer generelt) er naturlig. Men i den grad en også i faget JUS241 Strafferett har et rekrutteringsproblem når det gjelder seminarledere, bør behovet i strafferett og straffeprosess ses i sammenheng. Videre er det viktig at fakultetet i sin rekruttering til faste stillinger ha fokus på å rekruttere personer med bred faglig undervisningskompetanse i norsk rett, slik at de som ansettes ved behov kan oppfylle noe av undervisningsplikten i faget JUS242 Rettergang. Bergen, den 23. august 2018 Ørnulf Øyen Mottatt 1/10-18 Bergen, 1.10. |
maalfrid_89e5caa03ab255879983642bf61a17da0b9af813_30 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.39 | SØKNAD OM TILLATELSE ETTER FORURENSINGSLOVEN FOR UDK27 - # FORBEREDENDE ARBEIDER FOR TUNNELENTREPRISENE Side: Dok.nr: Rev: Dato: 31 av 36 ICP-32-A-27535 01C 13.03. Totalfosfor: Svært dårlig Totalnitrogen Svært dårlig Leirelva (012-2383-R) Sterkt modifisert vannforekomst som følge av bekkelukking. Små, moderat kalkrik, humøs. Tarmbakterier Svært dårlig Antatt moderat Utslipp fra punktkilde: stor grad, kommunalt avløpsvann uten rensing. Avløpstilførselen til Stillerud pumpestasjon er større enn ønskelig Avrenning og utslipp fra transport: stor grad. E18 langs store deler av bekken Utslipp fra industri: Dato: 13. desember 2018 Dato: 23. januar 2018 L01-01 L02-01 L01-02 L02-02 µg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 µg/l <0,5 <0,5 <0,05 <0,05 µg/l 5,68 5,06 5,15 4,78 µg/l 2,62 1,47 2,06 1,43 µg/l <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 µg/l 1,22 <0,5 1,28 0,564 µg/l 0,417 <0,2 0,32 <0,2 µg/l 2,83 2,37 <2 <2 µg/l <0,03 <0,03 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0,020 <0,020 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0,010 <0,010 µg/l <0.010 <0. |
folkebladetforsognogfjordane_null_null_19430514_2_31_1_MODSMD_ARTICLE2 | newspaper_ocr | 1,943 | nn | 0.85 | Um vendingsuegen. 3. sundagen etter pås*e. Umvendingsvegen er livsens ytig. For det står skrive: »So hev då Gud late heidningane Øog venda um, so dei karin leva«. Ap.gj. 11, 18. Det Skrifta forma nar til stødt Øog stendig, er at fclk skal umvenda seg — bade dei uumvende Øog delt um v ende: Univ en d deg! Umvend* d 3g!. Av dette kann vne forstå ar um vending er ikkje berre e' eina ste handling, noko ein kann gjera ein gon? for alle, men at det ie)r ein veg. Me um vendar oss ali tid j?RÅ NOKO TIL NOKO. Fyrst um vender me oss frå å vera. verds lege menneske, som ikke bryr seg um G id.> rike, til a b!S Eriuis dyrkarar, frå å vera vantru til å bli truande, frå å skamma oss o v er å vedkjemna oss Kristi namn, til å bita hovudet av skamma, frå vera stolte til å bøygja oss for Gud, frå uhug til å bryta med verda Øog verdslege kameratar til å eegja dei farvel. Osb. Sidan lyt ein umrvenda seg i Cct endelause: til å vera ivrig c>g snøgg — frå dårskap til visdom, osb. Eni&å tilsynsmenn i Guds kyrkjelydar blir foraxnna til å umvenda seg. Apgj. 2, 5 eg 3, 3 Øog 3, 19. Det v ar kjærleiken, glca, varmen, iveren som var for dårleg hjå desse. Gjerning ane visste det. I Rom. 12 står det: »Ver 'brennande 1 åin;da, ten Herren!« Og: »D!ein som er forstandar skal vera det med iver!« Å umvenda seg frå like sæle er å UMVENDA SEG FRÅ ALT DET SOM GJER AT EIN ER LIKESÆL! Og det kann vera både diett eime Øog det an dre. »Sorga etter Gud verkar um veriiding til frelse, som ingen angrar*. 2. Kor. 7, 10. Når eg er sorgfull fordi eg ikkje lever etter Guds ord, då verkar dette at €lg umvender meg frå det som hindrar meg frå å gjera det. Soleis kjem eg fram på vegen. Me veks i all god gjerning v«ed lydnad miat dien stendig au ksmde kunnskapen um Kristus. Sfetefl dette kurana skje. må me stendig fornekta eg drepa, det som hindrar, øydiejleg Øog vill leider oss —: umvenda oss frå det. Ett©r E. S. ved T. S. |
maalfrid_d130ff618ba092d860ab0377dbf268392ec2e1d6_6 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.826 | Administrasjon og ledelse av utdanning* *F.eks. erfaring som undervisningsleder, deltakelse i programråd, andre utvalg vedr. utdanning, emneledelse, mm) Refleksjonsnotatet er et personlig dokument som skal dokumentere søkerens kvalifikasjoner inn mot de fire kriterieområdene. Det skal inneholde underviserens refleksjoner rundt læring og undervisning, basert på egne erfaringer og kunnskaper og med forankring i teorier og forskning innen læring. Notatets totale omfang bør ikke overstige 10 sider. Refleksjonsdelen skrives på engelsk eller norsk Redegjørelsen skal forankres i konkrete og relevante eksempler fra søkerens undervisningspraksis. Utvalget av eksempler skal begrunnes. Eksemplene er det bærende elementet i refleksjonsnotatet idet de i seg selv kan belyse graden av oppfyllelse av mange av kriteriene. Notatet skal gi innsyn i: Refleksjon over det pedagogiske og fagdidaktiske synet som ligger til grunn for undervisnings- og veiledningsarbeidet. Redegjørelse for hvordan personen forstår forholdet mellom læring og undervisning i sin undervisningspraksis. Redegjørelse for hvordan personen har evaluert egen undervisnings- og veiledningspraksis og hvilken betydning denne evalueringen har hatt for personens undervisning og veiledning og utviklingen av denne. Refleksjon over hvordan personen har utviklet synet på læring og undervisningspraksis over tid, og hvordan hun/han vil utvikle sin undervisning i fremtiden (plan for videreutvikling av sin pedagogiske virksomhet og sine kvalifikasjoner, samt hvilke utviklingsområder en ser for seg). |
maalfrid_f6e50cdb1a933bbe33a930c2fc971c2754d0c683_104 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.794 | Vasstrandlia mot Skodje. Den bør også kunne forekomme langs nordsida av hele Ellingsøya, i den grad det er rikelig tilgang på riktig substrat. 3)Olivenfiltlav F. mediterranea (VU) vokser som regel spredt og sparsomt i et storskalalandskap. Funnene i Ålesund er på de to eldste eiketrærne øst i kommunen, ett under Akslenakken og på et tre som står utsatt til ved skogsbilvegen inn mot Magerholmdalen. 4)Sølvpærelav Pyrenula laevigata (NT) er en av representantene for et utvalg av regnskogsarter som finnes i distriktet. Den kan være ganske tallrik i gamle, gjerne soleksponerte hasselkratt som ikke har vært utsatt for hogst. Den er likevel funnet i Vasstrandlia, mest tallrik fra Eitråna og øst til kommunegrensa mot Skodje. 5)Gul pærelav P. occidentalis (NT) er en annen regnskogsrepresentant. Arten ble funnet i 2003 på gammel hassel ved skogsbilvegen som går opp på Brusdalsfjellet, men er aldri blitt registrert i lavdatabasen på Tøyen. 6)Kystdoggnål Sclerophora peronella (NT) er knyttet til råtne deler av stående bjørk spesielt, og er funnet både i Storura og i Vasstrandlia. Aktuelle arter i tillegg er rotnål Microcalicium ahlneri (NT), som er knyttet til nedbørsbeskyttede deler på råtne deler av furugadd. Hasselrurlav Thelotrema suecicum (NT), en av regnskogsartene dette også, er relativt frekvent i hasselrik furuskog i Skodje. I tillegg er det en liten mulighet for funn av kystblåfiltlav Degelia atlantica (VU), som er en sterkt oseanisk art knyttet til bergvegger på ytterkysten (nordgrense på Flemsøya i Haram). Den er nylig funnet i Sula, og bør først og fremst ettersøkes under Sukkertoppen og på Kverveneset. Også kastanjefiltlav Fuscopannaria mediterranea (VU) bør finnes på søreksponerte bergvegger i hasselkratt, da den er funnet både i Skodje og Ørskog. Tidligere rådmann i Ålesund, Knut Skjåstad (pers. medd.), har sett elvemusling Margaritafera margaritafera (VU) i Spjelkavikvassdraget i "sine yngre dager". Denne er trolig utdødd grunnet forurensning og inngrep. Det ble funnet rester av skall i øvre del av vassdraget i 2002, slik at opplysningen anses som troverdig. Båndglanssnegl Oxychilus navarricus (DD) er en lite kjent art som ble funnet i vestskråninga under Fjellstua og på nordsida av Aspøya i 1994. |
maalfrid_b8eb6e40bc13f5b37d9efa23d30fda18f2adba0c_21 | maalfrid_ldo | 2,021 | no | 0.895 | Side 22 av 29 Ombudet vil derfor påpeke viktigheten av at myndigheten må bruke midler på målrettede tiltak for å kvalifisere til og øke tilgangen til arbeidslivet for disse gruppene. Ombudet viser i denne forbindelse til utvalgets vekting av arbeidslivet som en viktig arena for å oppnå likestilling og for å gi den enkelte makt og innflytelse. Uten slike målrettede tiltak kan det være en fare for at minsteytelsen blir en sovepute for offentlige myndigheter. Selv om det kan være komplisert og kostnadskrevende å utforme tiltak som nevnt over, er det likevel viktig med tiltak for å sikre reell tilgang til arbeidsmarkedet. Ombudet viser også til CEDAW-komiteens anbefaling til Norges 8. periodiske rapport, punkt 30 (f), som inneholder en anmodning til Norge om å forbedre tilgangen til arbeidsmarkedet for kvinner med minoritetsbakgrunn gjennom relevant informasjon og opplæring med videre. Omsorgspenger ved nære pårørendes sykdom: Utvalget foreslår at det innføres rett til omsorgspenger i 10 dager for nære pårørende tilsvarende omsorgspenger ved barns sykdom etter folketrygdloven. Ombudet støtter forslaget. Det er viktig med en likestillingspolitikk som legger til rette for at man kan kombinere lønnet arbeid med omsorgsansvar også utenfor småbarnsperioden. I et samfunn der høy yrkesdeltakelse for både kvinner og menn er en viktig verdi, er det viktig at det legges til rette for ulike livssituasjoner og omsorgsforpliktelser. Ombudet vil imidlertid påpeke at all erfaring tilsier at det i stor grad er kvinner som utfører slikt ubetalt omsorgsarbeid i dag. Kvinner har dessuten mer fravær enn menn i forbindelse med omsorg for barn, som lang foreldrepermisjon, deltid og fravær ved barns sykdom. Dette har store likestillingsmessige konsekvenser, både for kvinner og menn. Det er derfor viktig at det legges til rette for at også menn kan benytte seg av denne ordningen, f.eks. gjennom trepartsavtalen. Ombudet vil også understreke at det er nødvendig med evaluering for å måle hvem som benytter seg av denne ordningen og om ordningen kan forsterke eksisterende skjevheter. 3. |
maalfrid_686eab6d13c8a88c82d803e11560953bf0a24017_0 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.757 | 1.0 20.03.2020 RR KnE RR REV. Terraplan AS er engasjert av Asplan Viak ved Per Nyberg til å utføre geotekniske vurderinger i forbindelse med etablering av nytt lakseslakteri på Holmen i Sortland kommune. Det er Snøhetta arkitekter som har ansvaret for søknaden om rammetillatelsen. Foreliggende notat omhandler orienterende geotekniske vurderinger vedrørende grunn- og fundamenteringsforhold basert på tilgjengelig grunnlag i forbindelse med forprosjektet. Det nye slakteriet blir etablert på en sprengsteinsfylling i sjøen. Det er i tillegg planlagt en brygge på sørsiden av eiendommen som delvis etableres på land og i sjøen via peler til berg. Planområdet er markert i rødt i Figur 1 og situasjonsplan er vist i Figur 2. Foreta geotekniske vurderinger vedrørende grunn og fundamenteringsforhold basert på tilgjengelig grunnlag i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Det er i tillegg foretatt overordnet vurdering av lokal- og områdestabilitet og prosjektets gjennomførbarhet med hensyn til stedlige grunnforhold. |
maalfrid_bb2ef8678b53e95b8b85834487c4e9bb1370a755_1 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.831 | kommunikasjonsavdelingen ved teatret for å invitere til samarbeid om formidling og program. Vi har hatt møter og befaringer med formidlingsleder Elisabeth Sødal og formidlingskonsulent Gunhild Aarebrot Kilde, som ser gode muligheter for å samarbeid i teatrets husløse periode. De nevner blant annet program for barn og familier i Kilden, Historisk museums nye formidlingsareal for barn og unge som åpner i 2021. På grunn av usikkerhet omkring muligheten til å gjennomføre publikumsprogram første halvår 2021, er KHM og teatret enige om å planlegge oppstart av dette samarbeidet fra høsten 2021. Andre mulige samarbeidsprosjekter vi har drøftet er felles arkitekturvandringer i sentrum, blant annet med bakgrunn i at institusjoenen har samme arkitekt og mange historiske berøringspunkter. Museet er dessuten interessert i samarbeid om bruk av gode stemmer til audioguider og annen digital formidling av museets innhold. For det tredje har Nationaltheatret de siste årene hatt suksess med sine frokostmøter hvor temaer fra deres spilleplan møter relevante forskere fra Universitetet i Oslo. Det er naturlig at den kommende prosjektgruppen for UiO: Sentrum-satsningen undersøker om vi kan samarbeide omkring dette konseptet. Med bakgrunn i teatrets behov for alternative arenaer i kommende år, inviterte KHMs styreleder og direktør i høst teatrets ledelse på en omvisning i de historiske sentrumslokalen som UiO ønsker å åpne for offentligheten. Både nåværende teatersjef Hanne Tømta og påtroppende sjef Kristian Seltun deltok. Kunsthistoriker Bjørn Vidar Johansen ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) viste frem rom med potensiale for både intime monologer og kammerspill. KHM vil følge opp møtet i 2021 og invitere til mer konkrete samtaler om de muligheter universitetsbygningene langs Karl Johan gir Nationaltheatret til å forbli synlige i sitt rette sentrumsmiljø. Vedtaksforslag: |
maalfrid_f8eb598bb6624e8e0593ea448ecf363b28989ea5_9 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.433 | Med hjemmel i forskrift for vern av Seiland nasjonalpark § 3 punkt 6.3e gir Seiland/Sievju nasjonalparkstyre tillatelse til inntil 15 timer flyging med helikopter under 300 meter og inntil åtte – 8 – landinger med helikopter i perioden 15. september til 10. november 2014 innenfor omsøkt område i Seiland/Sievju nasjonalpark. Tillatelsen gjelder for Reinbeitedistrikt 24B i forbindelse med samling av rein til Rastabynes. Tillatelsen gis på følgende vilkår: I forkant av helikopterflyging plikter reinbeitedistrikt 24B å kontakte Statens naturoppsyn Alta ved Rune Somby på telefon 916 22 282 eller Ken‐Gøran Uglebakken på telefon 916 22 283 for å informere om planlagt flyging innenfor nasjonalparken. Ved flyging innenfor reinbeitedistrikt 24A skal distrikt 24A varsles i forkant av flygingen. Distrikt 24A kan varsles ved leder Mikkel Isaksen Eira på telefon 951 88 304 eller Nils Isak Isaksen Eira på telefon 467 98 600. Det forutsettes at mesteparten av flygingen skjer innenfor eget distrikt. Flyging innenfor distrikt 24 A må holdes på et absolutt minimum for å hindre sammenblanding og konflikt. I etterkant av helikopterflygingen plikter reinbeitedistrikt 24B å kontakte Seiland/Sievju nasjonalparkstyre ved nasjonalparkforvalter (telefon 41 43 44 01) for å informere om årets aktivitet. Denne tillatelsen skal medbringes i felt og fremvises ved kontroll. |
maalfrid_141795fbad9616d1ffaa8af59c62b6b40e60cc10_33 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | en | 0.951 | for using the elevator trim at high engine power or reduced engine power. The commander during the incident in question with LN-DYM had undergone the mentioned simulator training about six months before the incident in Kittilä. 1.17.3.6In the spring of 2012, Norwegian used learning from the Air France accident where an Airbus 330 stalled at high altitude. During the annual simulator training for the period from September 2012 to September 2013, they had selected topics such as: High Altitude, Buffet and Stall Recovery at High Altitude. The focus was thus on Upset Recovery from high altitude and was based on documentation in the Flight Crew Training Manual (FCTM), Flight Crew Operational Manual (FCOM) and Quick Reference Handbook (QRH). 1.17.3.7In June 2012, Boeing issued a Flight Operations Technical Bulletin (FOTB) relating to Upset Recovery. It is worth noting that the content of the FOTB was not news, but rather a reminder of what has been in the FCTM and Quick Reference Handbook (QRH) for quite some time. The bulletin applies to most models of Boeing 737, 747, 757, 767, 777 and 787. The bulletin starts by defining an Upset situation, e.g. when an aircraft has a nose angle of more than +25°. In the bulletin, Boeing writes that such a situation could e.g. occur as a result of the aircraft's systems not functioning correctly. Boeing refers to the handbook for the individual aircraft type, but what is common for them all is that the first measure is to disengage the aircraft's autopilot and autothrottle and manually regain control of the aircraft. 1.17.3.8After the Kittilä incident, Norwegian's training department and operations department chose to focus on Low Altitude Upset Recovery for the simulator period from March 2013 to March 2014. Prior to the mentioned period, the company's chief pilot issued the following Notice to Pilots NG, which reiterates that the first essential measure if the aircraft enters an Upset situation is to: " ". |
maalfrid_ae06067326c2cfaf33194f26cb36dc33abb8bd92_10 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.898 | Prosjektet, som er NFR-finansiert i tre år, startet i juli 2002 og avsluttes i august 2005. (Aina Schiøtz) Dag Bruusgaard leder, og Bård Natvig er sekretær i et EU-prosjekt som skal komme frem til et anbefalt felles datasett for registrering av muskel-skjelettlidelser i alle land i EU/EØS. Sluttrapport innlevert høsten 2003 (Dag Bruusgaard, Bård Natvig). Seksjon for arbeids- og trygdemedisin har i samarbeid med Norsk forening for samfunnshelse engasjert seg i arbeidet med å forberede konferansen som har som tema "Urbanization and Health - New Challenges in Health Promotion and Prevention". Denne årlige konferansen som European Public Health Association arrangerer i Europas storbyer har blant annet som tradisjon å presentere forskning fra områdene trygdemedisin, rehabilitering og yrkesrettet attføring. Konferanserapport planlegges (Gunnar Tellnes, Heidi Lyshol, Helge Nylenna). På bakgrunn av en forstudie ved Oslo legevakt i 2001 ble en dybdestudie om alvorlige ulykker i bygg- og anleggsbransjen igangsatt. 50 personer som ble behandlet ved Oslo legevakt, ble intervjuet vha. et kvalitativt spørreskjema. I halvparten av tilfellene ble åstedsgranskninger gjennomført, noen sammen med en spesialist på arbeidsulykker. Ulykkesbeskrivelsene ble studert i en tverrfaglig sammensatt ekspertgruppe for å identifisere medvirkende årsaker til ulykkene av psykologisk, organisatorisk og strukturell art. En lang rekke forebyggende tiltaksforslag er blitt utarbeidet. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartement og Fondsstyret for de regionale verneombudene i bygge- og anleggsbransjen i Direktoratet for arbeidstilsynet (Hans Magne Gravseth, Johan Lund, Ebba Wergeland). Bare ca. 40% av trafikkulykkesskadene som behandles i helsevesenet blir registrert i politiets trafikkulykkesregister. Dermed er helsevesenet en stor potensiell tilleggskilde for å øke omfanget av data om inntrufne trafikkulykker. En registrering av trafikkulykkesdata fra pasienter som behandles ved Oslo legevakt og på sykehusene i Oslo utvikles. Data skal overføres anonymt til veimyndighetene i Oslo. De skader som er registrert i politiregisteret, blir koblet sammen med data fra helsevesenet om samme ulykke. Kostnader, muligheter og barrierer for et permanent system vil klargjøres. Prosjektet er finansiert av Vegdirektoratet (Johan Lund, Hans Magne Gravseth). |
maalfrid_5028e2a2005691d838529db1d58f26c1115b5791_0 | maalfrid_medietilsynet | 2,021 | no | 0.898 | Svelviksposten Dag Wathne Vår ref.: 15/1118-5/LEK Deres ref.: Dato: 27.10.2015 Medietilsynet viser til sitt brev av 22. september 2015 til Svelviksposten hvor det i henhold til forvaltningsloven § 16 varsles om mulig sanksjon for brudd på valgloven. I e-post av 8. oktober 2015 har Svelviksposten v/ansvarlig redaktør Dag Wathne avgitt uttalelse i saken. Medietilsynet har vurdert saken i lys av uttalelsen, og opprettholder vurderingen av at Svelviksposten har brutt reglene i valgloven om offentliggjøring av valgresultater og prognoser. Medietilsynet opprettholder videre vurderingen av at Svelviksposten skal ilegges sanksjon for forholdet i form av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret settes til kr 100 000,-. I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2015 observerte tilsynet at det på nettsiden svelviksposten.no mandag 14. september kl. 19.38 ble offentliggjort en nyhetssak som inneholdt resultater fra opptellingen av forhåndsstemmer i Svelvik kommune. Resultatet ble illustrert med angivelse av antall stemmer per politiske parti. Medietilsynet mente, etter en foreløpig vurdering, at offentliggjøringen var i strid med valgloven § 9-9, og varslet Svelviksposten om sanksjon i form av overtredelsesgebyr. I sin uttalelse opplyser Svelviksposten at det er korrekt at avisen publiserte en artikkel om resultatet av forhåndsvalget, og at avisen med dette brøt valglovens bestemmelse om at slike resultater ikke kan publiseres før kl. 21.00. Ifølge Svelviksposten skjedde dette ved en feil som oppsto som følge av at ansvarlig redaktør fikk en e-post fra valgansvarlig i Svelvik kommune kl. 18.41, som inneholdt forhåndsstemmene. Ansvarlig redaktør ga deretter beskjed til redaksjonen om at saken skulle publiseres. Dette skjedde kl. 19.38 under tittelen «Høyre 1 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 2 Lov 28. juni 2002 nr. |
maalfrid_98029713f6b7787e305fbecbca1be749f59eea2a_5 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.864 | (38) Den dom Monsen påberoper til støtte for dette synspunktet, Rt. 1981 side 445, der Høyesterett unnlot å anvende den absolutte reklamasjonsfristen i kjøpsloven § 54 ved et salg av fast eiendom, er klart relevant, men om dommen kan bære en så generell tese som den Monsen oppstiller, er det ingen foranledning til å ta stilling til her. Det sentrale moment er under enhver omstendighet at det her er tale om en positivrettslig regulering, som det i hvert fall normalt vil være en lovgiveroppgave å oppstille. (39) I Tverberg, Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, side 476, holdes spørsmålet mer åpent: (42) Ved NS 3430 ble den absolutte reklamasjonsfristen forlenget til 3 år, og i standardene 8405 og 8407 er den absolutte reklamasjonsfristen ytterligere forlenget til 5 år. Fortsatt løper den samme fristen ved mislykket utbedring fra det tidspunkt utbedringen fant sted, men nå med den modifiksjon at reklamasjonsfristen etter en mislykket utbedring likevel ikke skal løpe i mer enn ett år utover den opprinnelige fristen. I kommentarutgavene til disse standardene skriver Marthinussen mfl. (i kommentarutgaven til NS 8407, side 687): (43) Poenget i vår sammenheng er likevel at slike absolutte frister vel etter omstendighetene kan avtales, men vanskelig kan oppstilles av domstolene på fritt grunnlag. |
maalfrid_7a11238135336c724c61f0f383199e8f49612791_6 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.946 | Setninger: Vi måtte unngå å drenere ut grunnvannet eller redusere trykket i det. Særlig krevende er overgangen mellom støttevegg og fjell i åpen byggegrop. Ved åpen byggegrop er bunnoppressing en av de dimensjonerende faktorer. Omfattende omrøring av kvikkleire utenfor tunnelen måtte unngås. |
maalfrid_a56815adbb27e825985ac12984a6b48d05ce11d7_17 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.838 | For å få full uttelling for må induksjonssteget være korrekt utført. Grovt sett er poengene fordelt slik: formulering og antakelse av induksjonshypotesen er verdt omtrent ett poeng og selve gjennomføringen av induksjonssteget er verdt omtrent tre poeng. Det må fremkomme på en tydelig måte hvordan induksjonshypotesen er anvendt. |
maalfrid_8fefc2ac20ce6057bb7f5e08da53a37b7cd71c71_1 | maalfrid_norges-bank | 2,021 | en | 0.888 | Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2016 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. ISSN 1504-2596 (online) ISBN 978-82-7553-931-9 (online) |
maalfrid_4623a723ec9408d7b1ada8ba09436e75f7d05c8a_68 | maalfrid_bufdir | 2,021 | no | 0.868 | bakgrunn, samisk og norske rom, der foreldrene kan eller bruker norsk språk i liten grad, mens barna kan eller ikke kan ha norsk som førstespråk (Schall 2017). Det er ikke mulig for oss å vite sikkert om respondentene forstår «minoritetsspråklig» på akkurat denne måten, men vi må likevel anta at spørsmålene oppfattes som å gjelde både foreldre med innvandrerbakgrunn og minoriteter der foreldrenes morsmål er familiens hverdagsspråk. Vi spurte de ansatte i barnehager og skoler om det var ekstra utfordringer knyttet til språk, religion og kultur i møte med minoritetsspråklige foreldre. I tillegg spurte vi om utfordringer knyttet til disse foreldregruppenes oppfølging av barna. Figur 3.9 viser andelen ansatte i barnehager og skoler som svarte at disse forholdene i stor/noen grad eller i liten grad / overhodet ikke skaper ekstra utfordringer i møte med minoritetsspråklige foreldre. Figuren viser oppfatningen blant dem som har erfaring med denne gruppen, altså er respondenter som svarte «ikke relevant» eller «vet ikke» utelatt fra prosentutregningen. Dette gjaldt mellom 10 og 20 prosent av respondentene på de ulike spørsmålene. I en norsk studie av forholdet mellom foreldre og skolen fra 2000 legger Ericsson og Larsen vekt på at foreldre med innvandrerbakgrunn har ulike forventninger til hva skolen skal bidra med (Ericsson & Larsen 2000:62). De deler foreldrenes innstillinger inn i tre grupper knyttet til hvordan de ser på barnas fremtid: De som ønsker at barna skal beholde sitt morsmål og være opptatt av kultur og religion i foreldrenes hjemland; de som formidler en dobbel tilhørighet – her og der; og foreldre som ønsker maksimal tilpasning til norsk språk og kultur. Innvandrings- og integreringsbildet i Norge har endret seg mye siden den studien ble gjennomført. Like fullt er den en nyttig påminnelse om den variasjonen man kan forvente å finne blant minoritetsspråklige foreldre. |
firdafolkeblad_null_null_19410805_36_58_1_MODSMD_ARTICLE40 | newspaper_ocr | 1,941 | no | 0.567 | Landsmøte i Norsk Søndagsskoleforbund. Ti] i is *»tel ei otgitl on tre årsbe retning om forbundets virk somhet utarbeidet ved generalse kretær Sverre Seim. Forbundets bladvirksomhet er betyde-Ug. — . Norsk Sondagsskoleblad- går nå i sin 42 årgang Øog -Barnas Søn dagsblad i sin 87. Begge redige :es av generalsekretæren. -Søndagsskolesangboken- blev 1939 utgitt i sitt 30 oplag på 38.000 ekspl. Videre har man ut gått -vHjelpemidler i Sondagsskole arbeidet Øog en liten innføring i lei Kort innlednmg til Det nye testamente av professor dr. Olaf Mo o utkom i 4. oplag 1941. samt Lov Øog evangelium j vis for kynneise for barn» av sognepres: Carl Fr. Wisloff. Endelig utgir Forbundet teksthefte for hvert . : <c.ir ..'arbeidet ved en komite. I 1940 var det tilsammen 2410 søndagsskoler i landet med 123.871 barn. 7556 lærere. Fra 1939 har barnetallet gått ned med 10 217 barn. Dett e tall synes svært stort. Mon en må legge merke til at nedgangen ikke minst skyldes den synkende fødselprosent Øog krigen Øog alt som folger med den. Den største nedgang meldes fra Sta vanger krets på hele 1965 barn. Dernest kommer Hedmark med en nedgang på 1295 barn. Videre melder Trøndelag om en nedgang på 1077. Også Romsdal Øog Bergens kretser har nedgang m. fl. Fremgang i barnet alle; ha: Skiensfjorden med 346 barn. Der til har Østfold. V est op. and. Sunn mør. Sogn. Troms. Aust-Finnmark Øog Vest-Fmnmark mer eller min dre fremgang i barnetal'.et. Antal" iærere i søndagsskolen har siden 1936 gått frem ivar høyest i 1939 med 7805 Iærere) med 338. Antal] søndagsskoler har siden 1936 gått f rein med 144. (Også dette tall var på det høyeste i 19391. Realiteter er det altså fremgang : armtal". sondagskoler Øog søndagsskolelæ rere. Til sammen]igning når det gjelder bameantallet kan opply ses at det samlede antall folke skolebarn var i 1935—36 : 369 861 I 1937 —38 var dett e sunket med 16 869 til 352 992. Formann ; Norsk Søndagsskole forbund er sogneprest H. E. R:d dervold. |
maalfrid_dbb639e56ec260f1783819a9171ed545a436dd64_42 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.586 | Brief meeting with REDD Field coordinator ( Mr. Pastory Mwesiga) Mr. Pastory Mwesiga (0786 843925) and Ms .Mary Swai ( 0713 549862) Swai, Boniface Brief meeting with NAFRAC manager in Shinyanga Mr. Minja 3.00‐ 4.00 P.M NFRAC Manager Mr. Minja ( 0755 737466) Consultants , Mary Swai, Boniface 4.00‐ 5.30 P.M 7 Brief meeting with DiSEDC of Kahama district 8.30‐9.30 A.M 14/05/2010 DiSEDC member Frorian Shirima (0784605642/ 0714629080) Leocadia Rwegoshora ( 0754 443792) Consultants, Mary Swai, and Boniface 10.30 A.M ‐ 11.00 A.M Consultants, Mary Swai, and Boniface, Frorian Shirima Visit Tree planting groups , improved stove, REDD pilot project areas 11.00 – 1.00 P.M Lunch 1.00 P.M‐ 1.45 P.M Travel to Chela village 1.45 – 2.30 P.M Visit Chela Village Jatropha farm, Oil pressing activities 2.30‐ 4.00 P.M 8 – (100 Km from Kahama Town) 7.00 A.M – 9.00 A.M 15/05/2010 Frorian Shirima (0784605642/ 0714629080) Consultants / Mary Swai, Boniface Visit charcoal producers and Improved Charcoal Production activities 9.00‐ 11.00 A.M Travel back to Kahama Town 11.00‐ 1.00 P.M Consultants / Mary Swai, Boniface Lunch 1.00 – 2.00 P.M 3.00 – 5.00 P.M 15/05/2010 Consultants Reporting time 7.30 A.M 16/05/2010 Consultants 9.00‐ 10.00 A.M 17/05/2010 Ms. Gisela Ngoo (0718 352373) Mr. Estomih Sawe ( 0754 279868) |
altaposten_null_null_20031220_35_295_1_MODSMD_ARTICLE62 | newspaper_ocr | 2,003 | no | 0.949 | - Ja, så ble dei altså krig igjen allikevel, sa adelsmannen fattet. - Skal vi overgi oss eller holde stillingen, mine herrer? - Men skomakeren var lite lysten på noen overgi velse nå. - Han f ryktet kanskje represalier. - Vi held ut til siste mann, hostet han og vrengte det kvite ut i øynene. - Nå fikk han bare halv pust og snaut nok det! |
maalfrid_a8d0fed26d9de617494edc2d622498b243f3346c_87 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.757 | Vi har studert regionale omstillingsvirkninger som følge av at elektrisitetsprisene for kraftkrevende industri antas å øke. Vi har presentert betingelsene i de statlige kraftkontrakter til bedrifter i kraftkrevende industri og anslått den økonomiske betydning av kontraktene, herunder den prisøkning bedriftene kan bli utsatt for dersom kontraktsbetingelsene i større grad blir markedsbestemte (del 2). Vi har dernest vurdert omstillingsevnen i de regioner der bedriftene er lokalisert; i næringslivet (del 3), i arbeidsmarkedet (del 4) og i offentlig sektor (del 5). Tilsammen har dette gitt oss et utgangspunkt for å vurdere mulige omstillingsvirkninger i de ulike regioner (avsnitt 6). Vi vil understreke at resultatene av analysen må tolkes med forsiktighet. Næringsomstillinger – og de påfølgende samfunnsendringer – er komplekse prosesser, og samfunnsvitenskapene har bare et stykke på vei avdekket et mønster i dem. Mange av de relevante faktorer er dessuten vanskelige å kvantifisere. Og selv i de tilfeller der kvantifisering i prinsippet er mulig, blir analysen begrenset av tilgjengeligheten av data med tilstrekkelig god kvalitet. Et forsøk på å oppsummere omstillingsvirkninger i et lite antall indikatorer, kan derfor bare gi et grovkornet bilde av en komplisert virkelighet. Analysen favner allikevel et bredt spektrum av de relevante faktorer. Det tilgjengelige datamateriale er omfattende og detaljert og det er gjennomgående av god kvalitet. Etter vår mening gir analysen derfor grunnlag for enkelte klare konklusjoner. Den første av disse er at flertallet av bedriftene med statlige kraftkontrakter neppe vil bli tvunget til omstillinger som følge av økt elektrisitetspris alene. Det er flere grunner til dette. For det første er prisen i mange av kontraktene ikke vesentlig lavere enn markedsprisen. Dersom markedsprisen skulle stige – hvilket er sannsynlig – gjør indekseringsklausulene at kontraktprisene i mange tilfeller vil øke raskere, slik at rabatten i fremtiden kan bli enda mindre enn den er nå. For det andre synes mange av bedriftene å kunne tåle selv vesentlige økninger i elektrisitetsprisen. I store deler av kraftkrevende industri er lønnsomheten god og markedsutsiktene relativt lyse. Den andre hovedkonklusjon er at selv om bedrifter skulle omstille som følge av økt elektrisitetspris, vil de regionale virkninger mange steder være relativt små. |
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19500717_79_54_1_MODSMD_ARTICLE16 | newspaper_ocr | 1,950 | nn | 0.412 | Den kommu nistiske trusel. |
maalfrid_8760b3dd5ff9ab84782fbda1e4afa1b9487652a3_1295 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.73 | registrert i Foretaksregisteret, jf. asl./asal. § 12-6 nr. 3 og 4. Tilsvarende gjelder tilleggsvederlag i forbindelse med fusjon og fisjon, jf. asl. § 13-16 første ledd nr. 5 og § 14-8 første ledd og asal. § 13-17 nr. 5 og § 14-8 første ledd. Overføringer til aksjonær mv. som ikke har grunnlag i en forutgående generalforsamlingsbeslutning, beskattes når det har oppstått en ubetinget rett til verdiene. Dette vil normalt være senest når aksjonæren har fått rådighet over verdiene. Gjelder det tjenester, foreligger det en ubetinget rett når aksjonæren gjør bruk av tjenesten. Tilsvarende gjelder hvis utbytte i forbindelse med kapitalnedsettelse utdeles før det er adgang til det etter aksjelovene, jf. ovenfor. Utbytte tidfestes etter de vanlige reglene selv om det kan foreligge en betinget tilbakebetalingsplikt. Om når utbytte er lovlig utdelt eller ikke, se emnet , . Om betydningen av tilbakebetaling av ulovlig utbytte, se emnet , . 4.5.2 Arbeider under utførelse Skatteloven har regler om verdsetting av tilvirkningskontrakter i § 14-5 tredje ledd som gjelder for bokføringspliktige skattytere. Om disse og andre regler som gjelder for arbeider under utførelse, se emnet . 4.5.3 Avkastning av sparedel på livsforsikring Om avkastning av sparedel av kapitalforsikring, se emnet . 4.5.4 Erstatning for løpende inntekt Engangserstatning for løpende inntekt, f.eks. tapt leieinntekt for en begrenset periode, tidfestes i det året den erstatningsutløsende hendelsen finner sted (det året det oppstår en ubetinget rett til erstatning). Er erstatningssummens størrelse ikke endelig konstatert ved inntektsårets utgang, inntektsføres erstatningen etter hvert som erstatningens størrelse avklares. 4.5.5 Kraftforsyning – mer-/mindreinntekt i virksomhet med overføring/distribusjon av kraft (nettvirksomhet) Om tidspunkt for beskatning av mer-/mindreinntekt i virksomhet med overføring/distribusjon av kraft (nettvirksomhet), se emnet , . 4.5.6 Postordresalg Salg ved postoppkrav skal inntektsføres når varen hentes av kunden. Ved postordresalg uten postoppkrav skal inntektsføringen skje når varen er kommet frem til kjøperen, ved vanlig postgang eller på utleveringstidspunktet. Om tidfesting ved bruk av angrerett, se . 4.5.7 Rabatter Det forekommer at rabatter/returprovisjoner mv. som godskrives kjøperen, etter inngått avtale først utbetales i et senere år. I disse tilfellene skal rabatten normalt henføres til det inntektsåret den er opptjent, selv om den først utbetales senere. 4.5.8 Renteinntekter Renteinntekter tidfestes som utgangspunkt i samsvar med realisasjonsprinsippet etter hvert som renteterminen påløper. Om unntak for tidfesting av misligholdte renter på fordring utenfor bokføringspliktig virksomhet, se emnet . 4.5.9 Salg med angrerett Inntektsføring av salgsvederlag kan ikke utsettes selv om det foreligger rett til retur etter bestemmelsene i lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) 21. desember 2000 nr. 105. |
altaposten_null_null_20110112_43_9_1_MODSMD_ARTICLE41 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.768 | Hun vet om flere alvorlige episoder. Ting hun har sett seiv og hørt fra andre, fra naboerog venner. -Skal alle ti stille om alle sakene? Nå må barnever net lære seg nye mater å jobbe på, ellers går det galt med barna, frykter kvinnen Hun mener de må begynne å jobbe mer tverrfaglig og innhente informasjon fra andre instanser, i stedet for å stole på at de som er nærmest barnet sier fra. og da får man vite enda mindre om hvordan barnet har det, sukker hun. En bestemor som føler seg som en idiot, fordi hun ikke har klart å gjøre nok for sitt eget barnebarn. I ste dét må hun se på at barnet ikke har det slik som barn burde ha det. -Det aller viktig ste for meg er at ungen er trygg. Da mener jeg barnevernet må finne ut hvordan de skal få det til, påpeker hun. |
maalfrid_8038a3b640147888379fb71d27d547c6411776f1_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.982 | Sak 7/2018 Godkjenning av protokoll fra møte 16. |
maalfrid_e85e12a142a3d5d7ae19b6e079daa9687cb104fc_2 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.842 | Legen varsler kort om at han/hun har dårlige nyheter 1 Legen gir informasjon om selve ryggmargsskaden på en tydelig og direkte måte, ev også om prognose dersom den pårørende ønsker det. Unødige medisinske termer unngås, faguttrykk forklares. 0: Ingen informasjon 1: Mangelfull og ufullstendig informasjon 2: Gir informasjon, men bruker fremmedord, går for fort fram eller tilsvarende 3: Legen informerer om at behandling og rehabilitering vil bli iverksatt (detaljert kunnskap om hva dette innebærer er ikke nødvendig) 0: Ingen informasjon 1: Mangelfull, utydelig informasjon 2: Legen møter pasientens reaksjon på en empatisk måte, gir adekvat uttrykk for at han/hun forstår at informasjonen er en påkjenning for den pårørende 0: Ingen ivaretakelse av den pårørendes reaksjoner og følelser 1: Summarisk svar på den pårørendes reaksjon (f. eks. "Slik er det dessverre") 2: Viser forståelse, men uten å gi pasienten tid til å uttrykke seg 3: Legen svarer adekvat på pasientens spørsmål om prognose, dvs. et tydelig og korrekt svar, med sensitivitet for pasientens reaksjoner på informasjonen 0: Svarer ikke 1: Mangelfullt og ufullstendig svar 2: Legen spør om pårørende har noen som kan støtte ham her og nå, om det er noen han ønsker å ringe til etc. 0: Spør ikke 1: Spør, men forsikrer seg ikke om at den pårørende kan få støtte 2: Legen gir tilbud om ny samtale litt senere, eventuelt legger til rette for at pasienten har noen å snakke med etter samtalen med lege, f. eks. |
maalfrid_16673d4b9ae46cd1e75dcb62f55c1778c1ea41dd_4 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.909 | I stortingsmeldingen "Hjarte for heile landet" fra 2006 mente regjeringen at det var "ei særleg utfordring for bygdesenter og småbyar å vere attraktive for tilflytting for å påverke flyttestraumane". På denne bakgrunnen, samt suksessen til "Tettstedsprogrammet", opprettet Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 et program i regi av Husbanken rundt tettstedsutvikling i små lokalsamfunn. Programmet ble kalt BLEST som er et akronym for BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder. BLEST-programmet ble startet høsten 2006. Programmet har to typer prosjekt; hovedprosjekt og signalprosjekt. Hovedprosjektene dreier seg om helhetlige prosjekt for større eller mindre steder. Signalprosjektene er mer avgrenset til spesielle tiltak. Hovedprosjektstedene er: Holmestrand sentrum, (Vestfold), Birketveit i Iveland kommune (Aust-Agder), Borhaug (eller Vestbygda) på Lista i Farsund kommune (Vest-Agder), Sand i Suldal kommune (Rogaland), Rosendal i Kvinnherad (Hordaland), Knarvik i Lindås kommune (Hordaland), Leland i Leirfjord kommune (Nordland), Finnsnes i Lenvik kommune (Troms), Birtavarre i Kåfjord kommune (Troms) og Breivikbotn i Haasvik kommune (Finnmark). I tillegg var nettverk av gjenreisningsbyer i Midt-Norge; Namsos, Steinkjer, Åndalsnes (Rauma kommune), Kristiansund og Molde et hovedprosjekt. Signalprosjektene er Bøndsens (Bøndernes hus) i Løten (Hedmark), Solspeilet i Rjukan i Tinn kommune (Telemark), Vangsgata på Vossevangen (Hordaland) og torget i Berkåk, Rennebu kommune (Sør-Trøndelag). I tillegg fikk følgende kommuner også signalprosjektmidler i løpet av programmet; Iveland, Farsund, Suldal, Kvinnherad, Lenvik og Hasvik. Husbankens intensjon har vært å se BLEST i sammenheng med andre statlige prosjekter for stedsutvikling. For å sikre metode- og kunnskapsoverføring gjennomførte Husbanken en midtveis- og en sluttevaluering slik at en kunne formidle erfaringene fra prosjektene i BLEST. Evalueringen skal undersøke om BLEST- programmet og kommunene når sine mål. Metodikken i evalueringen har vært en kombinasjon av case-studier av hovedprosjektene, med dybdeintervju av noen av de mest sentralt involverte personene i prosjektene, inklusive sentrale medarbeidere i Husbanken. Både i midtveis- og sluttevalueringen foretok Asplan Viak en surveyundersøkelse av de mest involverte personene i prosjektene. |
maalfrid_90fb3b5cddf1ec6694290ebaae6b1aab2ef64a2d_20 | maalfrid_havarikommisjonen | 2,021 | en | 0.905 | log. Readings from remote sounding of the ballast tanks can also be taken in the ballast control room. 1.10.2 Procedures for entering enclosed spaces The procedure 'Health, Safety and Environmental Precautions' It is also evident that a shortage of oxygen may occur in holds where oxygen is absorbed or consumed by the cargo. In that connection, appropriate precautions are prescribed. Among other things, the procedure includes requirements for good ventilation and measurement of the oxygen content prior to any person entering such spaces. Separate checklists have also been prepared for use when entering such enclosed spaces states that all enclosed spaces that are not regularly ventilated, such as cargo holds, ballast tanks and cofferdams, can contain toxic or combustible gases or insufficient oxygen to be occupied by people. There is no specific mention of the arrangement for ventilation and dehumidification of the cargo holds or of the passageways on either side. 1.10.3 Procedures for shipping bulk cargoes . General instructions for taking on board/carriage of bulk cargo are included in 'Instruction when loading Bulk Cargo'. The instructions refer to the provisions of IMO's BC Code The management system also includes a checklist 'Deck Checklist prior to loading Bulk Cargo' . Among other things, the procedure stresses the importance of the ship's crew being in no doubt about the physical and chemical properties of the cargo. 1.10.4 Procedures for dehumidification of the cargo holds , for shipping bulk cargoes. Among other things, the checklist requests confirmation that the Material Safety Data Sheets (MSDSs) have been received from the shipper, and that the precautions prescribed in the MSDS for the bulk cargo in question have been understood and are complied with. In the ship's Cargo Handling Manual, the need for ventilation and dehumidification, as well as the use of the ventilation and dehumidifier system, are described in general terms. Among other things, the system is required to be shut down when the cargo hatches are open, and it must be ensured that the ventilation hatches are not blocked by cargo. For further details, the Cargo Handling Manual refers to the instructions of the system supplier. The latter provide a technical description of the structure of the system and how it works. With respect to the dehumidifier system, neither the shipping company's safety management system nor the supplier's user manual provides any detailed instructions concerning, for example, when the ventilation hatches and doors should be opened and closed and the impact that this has on safety. 16 Level 3: Manuals/04 – Shipboard Work Instructions Manual/14 – Health – Safety and Environmental Protection. 17 Level 3: Manuals/04 – Shipboard Work Instructions Manual/17 – Checklists/Logs/Work Permits/Records. 18 Level 3: Manuals/04 – Shipboard Work Instructions Manual/12 – Deck Operations. 19 Code of Safe Practice for Solid Bulk Cargoes. 20 Level 3: Manuals/04 – Shipboard Work Instructions Manual/17 – Checklists/Logs/Work Permits/Records. |
maalfrid_1fb63bb42009393a9a318ca4c3e1a3e07a08f495_66 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.898 | eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det er forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Dette gjelder ikke dersom klageren har opptrådt grovt uaktsomt. Forbudet gjelder også overfor vitner i en klagesak. Det er forbudt å gjøre gjengjeld mot noen som unnlater å følge en instruks som er i strid med § 10. a. utlysning av stilling, b. ansettelse, omplassering og forfremmelse, c. opplæring og kompetanseutvikling, d. lønns- og arbeidsvilkår og e. opphør av ansettelsesforholdet. Første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere. En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om søkerens seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette gjelder likevel ikke opplysninger om søkerens samlivsform dersom: a. innhentingen av opplysningene er begrunnet i stillingens karakter eller b. det inngår i formålet for virksomheten å fremme bestemte religiøse, kulturelle eller politiske syn, og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen. |
maalfrid_bb4eb358118f99cfebd0a8a8708ae1517bf8452f_59 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.718 | Kvinners månedsfortjeneste som andel av menns månedsfortjeneste utgjør i kommunesektoren 93,4 prosent. Det at mange tjenester og stillingstyper er sterkt dominert av enten kvinnelig eller mannlig arbeidskraft, har stor betydning for lønnsforskjeller mellom kjønnene. I kommunesektoren er blant annet 77 prosent av assistentstillingene besatt av kvinner, mens andelen menn i kommunedirektør-/rådmannsstillinger er 69 prosent. Dersom det kontrolleres for slike forskjeller, vil kvinners månedsfortjeneste utgjøre 97,6 prosent av menns månedsfortjeneste (TBSK, 2019). Blant de heltidstilsatte i kommunesektoren med universitets- og høyskoleutdanning utover fire år, er prosentvis datolønnsvekst fra 2013–2018 målt til 13,5 prosent. Dette er høyere enn hva veksten har vært i både industrien, staten og helseforetakene. Kommunalt ansatte med høyere utdanning av varighet opp til og med fire år, har hatt en lønnsvekst på 14,4 prosent. Lønnsveksten for kommunalt sysselsatte med utdanning på videregående skolenivå, var i perioden 2010–2015 14,2 prosent (TBU, 2019). Industri i alt Statsansatte i alt Kommunesektoren Helseforetak I alt 12,4 % 13,5 % 15,8 % 17,2 % Grunnskole 12,7 % 12,6 % 15,9 % 12,5 % Videregående skole 12,6 % 13,7 % 14,2 % 15,9 % Av dette: Fagutdanning 13,1 % 15,8 % 13,9 % 14,4 % Universitet eller høyskole, t.o.m. 4 år 11,8 % 12,6 % 14,4 % 17,9 % Universitet eller høyskole, lengre enn 4 år 9,0 % 10,8 % 13,5 % 10,7 % Industri i alt Statsansatte i alt Kommunesektoren Helseforetak I alt 581 640 594 000 542 760 619 680 Grunnskole 456 600 468 240 427 800 402 720 Videregående skole 552 120 533 640 478 680 474 120 Av dette: Fagutdanning 555 840 539 400 435 720 499 080 Universitet eller høyskole, t.o.m. 4 år 732 120 588 840 560 520 556 680 Universitet eller høyskole, lengre enn 4 år 873 960 651 480 655 680 861 240 Kilde: TBU, 2019. Merk: Månedslønn per dato x 12. Kilde: TBU, 2019. |
maalfrid_09a5ee1a7c40d6a64ecf5e0abc0f5edcbf012313_44 | maalfrid_kystverket | 2,021 | en | 0.696 | DET NORSKE VERITAS Report No: 23916-4 , rev. 01 TECHNICAL REPORT Page 41 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. |
maalfrid_f69a3c594efe8c285bd82aeed790763124f77b5a_6 | maalfrid_udi | 2,021 | en | 0.738 | National EMN Conference "Pathways out of Irregularity", [email protected] Oslo, 10 October 2011 www.icmpd.org, http://research.icmpd. Other Family cases Humanitarian (incl rejected asylum seekers) Asylum seekers War refugees Undocumented migrants/ employment Total number: |
maalfrid_e14e39f3f5e5b3dc2b63a35e5e1cf2cd78f4544c_1 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.961 | The inspiration for these came from a Pakistani economist, Mahbub el Haq, with support not least from Amartya Sen. The simple but crucial insight was that income per capita is an inadequate measure of people's wellbeing. The human development indicators widened the measure of well-being to include also health and education. This had the merit of reducing the excessive focus on income, and drawing attention more to people's health, measured in terms of life expectancy or infant mortality – just to name two examples. In brief, the efforts of the Human Development Report teams made a significant contribution to placing health higher on the national and international agenda. The second initiative I would draw attention to in this connection is the work of the Commission on the Social Determinants of Health. To quote from their report, entitled Closing the gap in a generation: Health equity through action on the social determinants of health': Social justice is a matter of life and death. It affects the way people live, their consequent chance of illness, and their risk of premature death. We watch in wonder as life expectancy and good health continue to increase in parts of the world and in alarm as they fail to improve in others. The report makes creative and very effective use of health indicators to demonstrate how extreme are the health inequities that we face today: at global, national and local levels. |
maalfrid_05548be2eaf5174f0e88589173981d4d5ea08d9c_10 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.875 | befinne seg flere funn lengre inn mot kjernen av den funnførende fonna. Hvorvidt dette også er tilfellet for de øvrige fonnene, beliggende lengre ute på Krynkelenplatået, er mer vanskelig å vurdere men den store snømengden kan være en være en forklaring for at det ikke ble gjort funn på disse. Ytterligere nedsmelting er dermed en faktor det bør tas hensyn til ved framtidige undersøkelser på Krynkelen. Media viste stor interesse for feltarbeidet med et særlig fokus på relasjonen mellom reinfangst, arkeologiske funn og klimaendring og smelting av isfonner. Det ble og fremhevet at undersøkelsen var et viktig tilskudd i utforskningen av den alpine reinfangsten som har foregått i Norddal og på Nord-Vestlandet i forhistorisk tid. Mediedekningen bestod i oppslag i Sunnmørsposten (figur 3 ) og NRK Møre og Romsdal 23. august og Storfjordnytt 2. september. |
maalfrid_a9136f63968e023eee3b37b4d72e9047c7507e31_14 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.879 | Unntakene var delt inn i ulike kategorier: a.ved meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid b.for rusmiddelmisbrukere som oppholder seg eller er under ettervern ved behandlingsinstitusjoner som står på fylkeskommunens helse/sosialplan, og hvor behandlingen og rehabiliteringen strekker seg over flere år c.ved andre sykdomstilstander når den trygdede ved utløp av 52. uke fortsatt er under et aktivt behandlings- eller rehabiliteringsopplegg som gir mulighet for bedring av arbeidsevnen d.ventetid på behandling hos spesialist, ved sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon og det ikke framstår som hensiktsmessig å sette inn andre tiltak i venteperioden e.under aktivisering og arbeidstrening som nevnt i § 3. Fra utgangen av 1993 til utgangen av 1994 falt antall mottakere av rehabiliteringspenger fra 31 661 til 19 760 – en nedgang på 38 prosent. Rundt 70 prosent av nedgangen gjaldt personer som hadde mottatt ytelsen i over ett år. Andelen mottakere med varighet over ett år sank fra 51 prosent i 1993 til 40 prosent i 1994, og fortsatte å synke. Mot slutten av 1990-tallet hadde rundt en tredjedel av mottakerne mottatt ytelsen i over ett år. Spesielt ble hjemmelen i bokstav mye brukt. Forskriften presiserte at det i "slike tilfeller kreves særskilt dokumentasjon for at behandlingsopplegget vil føre til bedring. Det skal foreligge en erklæring fra spesialist, med detaljert beskrivelse av behandlingsopplegg/prognose og tidsangivelse for sannsynlig bedring av arbeidsevnen." I noen tilfeller finnes det ingen adekvat behandling selv om det kan forventes bedring på lengre sikt. Pasienten kunne risikere å miste retten til rehabiliteringspenger selv om vedkommende var for syk for attføring og hadde for god prognose til å få innvilget en uførepensjon. For å bøte på dette var det allerede innført spesialordninger for personer med enkelte diagnoser der det viktigste i en periode var vedlikeholdsbehandling. Trygderetten hadde også i noen kjennelser bidratt til å myke opp praksis, spesielt vedrørende praktiseringen av unntaksbestemmelsenes bokstav . I 2000 foreslo Sandmanutvalget å myke opp adgangen til å gi rehabiliteringspenger utover ett år for å hindre for tidlig uførepensjonering. Utvalget skriver: "Utvidet mulighet til å gå på rehabiliteringspenger lengre enn ett år vil kunne forhindre senere tilståelse av uførepensjon eller utsette overgang til uførepensjon. Forslaget må sees i sammenheng med forslaget om tidsbegrenset uførestønad. Rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad vil i noen grad kunne utfylle hverandre. I forslaget om tidsbegrenset uførestønad er det imidlertid ikke krav om at det skal foregå behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen." Fra og med 1.1.2001 ble unntaksreglene for rehabiliteringspenger utvidet ved at "vedlikeholdsbehandling, egentrening og mestringstiltak ble likestilt med aktiv behandling når det ikke finnes behandlingstilbud, og det er utsikt til bedring av arbeidsevnen på lengre sikt". 8 F08.04.1994 nr 249. Bokstav e ble tilføyd i 1997. 9 Trygdestatistisk årbok og tabell 3.3 i Basisrapport 2000. 10 Dette gjaldt bl.a kronisk utmattelsessyndrom. Kilde: NOU 2000:27, s 174 11 NOU 2000:27, s174. |
maalfrid_cbeaa29b1ccd6ea2c1fe477094c24a33d7883d81_21 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.896 | Forskerne har identifisert utlyste stillinger og sendt to søknader fra fiktive kandidater til hver stilling. «Søkerne» var kvalifiserte for stillingen de søkte på, og hadde lik utdanning og arbeidserfaring. Den eneste forskjellen var at en av søkerne hadde et typisk norsk navn, og den andre et typisk utenlandsk (pakistansk-muslimsk) navn. Resultatene fra begge eksperimenter viser at jobbsøkere med utenlandsk navn blir diskriminert i arbeidslivet, og har mindre sannsynlighet for å bli innkalt til intervju. Begge felteksperimentene er supplert med kvalitative intervjuer med arbeidsgivere. Det siste felteksperimentet har vært en del av et større forskningsprogram finansiert av forskningsrådet om diskriminering i arbeidslivet og er supplert med registerdata, samt intervjudata for å forstå hvordan arbeidsgiverne resonnerer når de bestemmer hvem som skal kalles inn til intervju. Slik får man også større innsikt i hvorfor og hvordan den påviste diskrimineringen forekommer. Det er også gjennomført et felteksperiment for å undersøke Bakgrunnen for dette er det som kalles «kontaktteori»; er de som har mer kontakt med innvandrere også mer positive til innvandring og integrering, og i hvilke kontekster? Dette har det allerede blitt forsket en del på, men først og fremst gjennom spørreundersøkelser. Det har manglet et eksperiment som følger en gruppe personer over tid. Soldater ved en brigade i Nord-Norge ble plassert tilfeldig sammen på ulike rom. Det ble randomisert hvem som skulle bo med en person med innvandrerbakgrunn og ikke. Soldatene ble intervjuet den første dagen, og helt på slutten av en åtte ukers rekruttperiode. Resultatene viste at soldatene som bodde sammen med en person med innvandrerbakgrunn, endret klart syn på innvandreres arbeidsmoral. De endret imidlertid ikke syn på om innvandrere bør ha samme rett til sosiale goder som nordmenn, og om de var positive eller negative til innvandring. De to sistnevnte prosjektene handler ikke om å prøve ut tiltak og undersøke om de har effekt, som de andre eksemplene vi tar for oss her. I disse prosjektene man benyttet randomisering som metode og konstruert eksperimenter for å forekomsten av et fenomen, altså om og i hvilken grad noe forekommer. Diskriminering og holdninger er vanskelig å måle, blant annet fordi det ofte baserer seg på selvrapportering. Randomisering er en metode som kan bidra til å gi oss mer sikker kunnskap, som er viktig for å igangsette effektive tiltak for å forebygge eller begrense forekomsten av diskriminering. |
wikipedia_download_nno_Richard Simonsen_118062 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.593 | Simonsen hadde ankeretappen på 4X400 m stafett og 2. etappe på 4x100 m stafett i svenskelandskampen i 67. '''Richard Simonsen''' () er ein norsk tidlegare friidrettsutøvar som tevla på sprintdistansane. I tida 1967-71 vann han åtte norske meisterskapstevlingar, fire av dei på 400 meter. Han var medlem IL Vestar og til sist av Kristiansands IF. Simonsen var eit naturtalent som med mindre trening suste inn i norsk sprintelite i 1963. Han presterte då 10,6 på 100 m, 21,4 på 200 m og 47,9 på 400 meter, særleg imponerande var tidene på 200 m og 400. Dei neste åra hadde han tidmessig lite framgang, og vart ståande litt i skuggen av Carl Fredrik Bunæs. Våren 1967, medan han studerte til tannlege i USA, forbetra Simonsen persen på 200 m til 21,2 under eit stemne i Minneapolis. Under dem minneverdige landskampen 20.-21. juni 1967, der Noreg med 111 mot 101 poeng vann ein sjeldan siger over Sverige, vann Simonsen både 100 m, 200 m og 400 m, den siste på sterke 47,0 og sprang på ankeretappane Noreg inn til siger på 4 x 400 m og 2. etappe. Der fekk han vist sine evner i kamp mann mot mann, då det «er som stafettløper han har høstet størst berømmelse». I åra fram til 1971 var Simonsen den klare einaren i Noreg på 200 m og 400 m. Han flytta den personlege rekorden på 400 m til 46,7 sekundar i 1970, eitt tidels sekund bakom noregsrekorden til Bunæs. Under EM i friidrett 1971 i Helsinki sprang han Noreg inn til norsk landslagsrekord på 4 x 400 m stafett i kvalifiseringa, og til åttandeplass i finalen. Laget, som bestod av Steinar Mo, Gøte Lundblad, Per Rom og Simonsen, er det einaste mannlege norske stafettlaget som har kvalifisert seg til ein stor meisterskapsfinale. Simonsen la opp etter 1972-sesongen. * 1968: Gullmedalje på 400 m – 48,7, framom Steinar Mo (48,8) * 1969: Gullmedalje på 400 m – 47,3, framom Hans Kristian Sætrum (48,8) |
maalfrid_aa97ec385bc32daf8cbed4b9d2f6421256d3cb28_7 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.939 | 70 / The Energy Journal Copyright 2015 by the IAEE. All rights reserved. 6. http://www.frisch.uio.no/ressurser/LIBEMOD 7. In LIBEMOD the base year (2009) is primarily used to calibrate a number of demand parameters, which are used in the model runs for the 2020 scenarios. In addition, the 2009 capacities are used; the 2020 equilibrium capacity (for example, the pipeline capacity between two countries or the electricity production capacity of a technology in a country) is the sum coal, steam coal, lignite), natural gas, oil, two types of bioenergy (biomass, biofuel) and electricity. These quantities are determined simultaneously with the market-clearing prices of all energy goods as well as the market-clearing prices of transmission services. Whereas there are European markets for natural gas, biomass and electricity in LIBEMOD—these goods are traded between pairs of countries under the restriction that trade cannot exceed the transmission capacity—coal, oil and biofuel are traded in global markets. Each country is represented by a node, and within each country there is transport of all types of energy to all types of users of energy (households, services, industry, transportation and electricity generation), modelled by a constant unit cost that differs between energy users and energy goods. Whereas demand from each group of end users is derived from a nested CES utility function, demand from electricity generation follows from the optimization problem of an electricity supplier. In LIBEMOD there is a number of electricity technologies available for supply; four types of fossil-fuel based electricity (steam coal, lignite, natural gas, oil), three types of hydro (reservoir, run-of-river, pumped storage), biomass power, wind power and solar. The model makes a distinction between power stations that were available in the data year of the model (2009)—these have predetermined capacities that cannot be expanded—and power stations coming online after 2009 because of investments. The electricity efficiency of a pre-existing plant differs between types of technologies and plants. In contrast, for new fuel-based generation capacity electricity efficiency differs only between types of technologies. For renewable electricity technologies, cost of investment (euro/kW) differs between technologies, and the annualized cost of production (euro per kWh) differs between technologies, countries and also within a country. This reflects that sites differ; the number of annual wind hours, for example, differs both within a country and between countries. In LIBEMOD, each generator maximizes profits with respect to how much of the installed capacity to maintain, how much electricity to produce in each time period and how much to invest in production capacity subject to a number of technology restrictions; some of these are common to all technologies, whereas others are technology specific. Income is generated from selling electricity and selling available maintained capacity to a reserve capacity market (the latter is not an option for intermittent power). Power supply is associated with a number of cost elements, reflecting cost of inputs, cost of maintaining the production capacity, start-up costs as well as cost of investment (the latter applies to new generation only). Gas and electricity can be traded between pairs of countries subject to the corresponding international pipeline or transmission capacity, which can be expanded if such investments are profitable and feasible (see discussion below). We assume that all pipelines have a life time of 40 years. Because we do not know the age of each pipeline, we treat all pipelines equally by assuming that each year the capacity depreciates (i.e., physically declines) by 2.5 percent—this is the standard approach in economics. Needless to say, the actual evolvement of the initial stock of pipelines may differ significantly from this rule of thumb. Supply functions for natural gas are derived based on detailed cost information for the biggest gas suppliers to Europe. The parameters in these functions change over time. Imports of LNG or piped gas from other sources are modelled in a more aggregate way. For more modeling details, data and the calibration strategy of LIBEMOD, see Aune et al. (2008) and the LIBEMOD website.LIBEMOD is available in various versions. |
maalfrid_e399fa0d8cc177ef3cd309e289800ed0d8bed2af_227 | maalfrid_ntnu | 2,021 | en | 0.806 | could be found, and the word seems connected to the date]. Adey & Lebednik 1967: 49 mistakenly list collection date as '1883' and list 'Tenur' as a collector]; [Anon.]; [United Kingdom]; Berwick; [no habitat data]; i.1889; [no slides]; [no other collection data]; [no pfa]; [Note: collection listed in Adey & Lebednik 1967: 49 but not found during present study. Compare with entry for B1-1659. Berwick is more likely to be Berwickupon-Tweed England than Berwick County Scotland on the basis of information in Batters 1890a & 1890b and on collections B5-1870 & B5-1968]; [Anon.]; [geographic region uncertain]; [no locality data, but see Note]; on ; 18.viii.1884; [no slides]; [no other collection data]; [no pfa]; [Note: packet marked ' f. ' and 'Laner 18/8 84 Fosl.'. The name f. apparently has not been formally published. Annotation slip inside packet has collection data in an unknown handwriting and is annotated by Foslie on the reverse side with 'Udtaget [= taken out f. (?) paa [= on] '. The part taken out is probably A15-948, listed under . It is unclear whether 'Laner' is a local locality name (possibly Lanes near Tromsø, Norway) or a collector. Adey & Lebednik 1967: 49 list 'Laner' as a collector, but no further information could be found on this name during the present study]; corticiformis, Melobesia. See listing under , the last combination proposed and used by Foslie [originally described as f. (Foslie 1905e: 17) but subsequently (Foslie 1907b: 5) raised to the rank of species, namely ]. , B1-1620 (see below). [Anon.]; South Orkney Islands; Scotia Bay; collection depth: 9-10 fathoms, 'paa [= on] '; vii.1903; slides 953-955; Skotske antarkt. Ekp. "Scotia" [= Scottish National Antarctic Expedition 1902-1904]; pfa: Printz 1929, pl. 2, fig. 11; [Note: of f. Foslie. Additional data — Woelkerling 1993: 67. Box marked ' f. ' and 'Største ekspl. [= largest specimen] pl. 2, fig. 11'. Box cover also annotated to indicate that and also are present. Collection includes three small boxes with fragments used to prepare each slide. Slide 955 marked 'paa [= on] ']; [originally described as (Foslie 1907a: 9) but subsequently (Foslie 1909b: 55) transferred without change in rank into . Name not updated on collection in Foslie herbarium, probably due to Foslie's death on 9.xi.1909]. , B1-1621 (see below). Snodgrass & Heller; Galapagos [Archipelago]; Wenman Island; [no habitat data]; xii.1888 [= 1898 - see Note]; slide 1363 and one unnumbered slide; comm. Farlow, 1907; [no pfa]; [Note: of Foslie. Additional data — Woelkerling 1993: 102. An empty packet in box marked 'Wenman Isl, Galapagos Isl., comm. Farlow (1907), Farl. = Fosl' and 'Thallop. and Musci of the Galapagos Isl.' and 'Fotogr. [= photographed]'. Annotation slip in box is marked 'Herb. W.G. Farlow [], , on , Wenman Isl. Galapagos, Snodgrass & Heller'. Collection includes two photos marked ' '. Collection date incorrectly given as 1888 on box and so recorded in Adey & Lebednik 1967: 49 and Woelkerling 1993: 102. The error stems from a misprint in Farlow (1902: 98 under entry for ) Snodgrass & Heller Galapagos collections date from 1898-1899, as noted in other dated entries in Farlow 1902]; |
maalfrid_5536c848c8806c2397a5fb6efe0872f360658981_4 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.86 | Denne rapporten er laget i tilknytning til reguleringsplan for utvidelse av E39. Det er strekningen mellom Rigekrysset og krysset med Beimyrveien som blir behandlet her. Prosjektet er en parsell på EV 39 Gartnerløkka-Breimyrkrysset, hovedparsell 02, km 1,33 – 2,87. Ev 39 skal ombygges til 4 kjørefelt med parallell gang- og sykkelveg og etablering av nytt planskilt kryss forutsetter at det sprenges nye fjellskjæringer langs størstedelen av eksisterende E39. Vegen er sterkt trafikkert på denne strekningen. Normale skjæringshøyder vil være 10 – 15 meter, men enda høyere der krysset med Breimyrveien skal bygges. Til støtte i arbeidet med å utarbeide forslaget til reguleringsplanen er ingeniørgeologiske forhold behandlet i to foreløpige notater der det er gitt opplysninger om geologi. Dessuten er det blant annet gitt innspill til valg av kryssalternativ og råd om grøftebredder og sprengning/sikring av fjellskjæringene. Denne rapporten behandler derfor bare forhold som er relevante for det endelige forslaget til reguleringsplan. I det meste av dette vegprosjektet vil det måtte sprenges fjellskjæringer på anslagsvis 5 – 15 meters høyde. Uttak av fjellet må gjøres helt inntil eksisterende E39 som her er sterkt trafikkert. Bildet nedenfor viser et område der fjellskjæringen blir på det høyeste, omkring 25 meter. I tillegg er deler av fjellet sterkt oppsprukket og rasfarlig. |
maalfrid_aabeb023b3fc51b83ff659c8c587e981551ff685_1 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.533 | Folgende hefter av Norges Offisielle Statistikk handler om landbruk i de senere hr : VI. 64. Kreaturholdet 30 september 1914 og 1915. "VI. 92. Kreaturholdet 30 september 1916. vi. 104. Jordbruk og fedrift 1911-1915. VI. 167. Areal- #og husdyrtellingen pr. 20 juni 1918. VI. 170. Jordbrukstellingen 1 januar 1918, forste hefte. Kreaturhold. VII. 12. Jr ordbrukstellingen 1 januar 1918, annet hefte. Arealet og dets anvendelse in. v. Oversikt over tellingens resultater. VII. 52. Jordbruk og fedrift 1916-1920. VII. 89. De faste eiendommer i årene 1916-1920. VII. 117. Representativ landbrukstelling 1923. VII. 122. Arbeidslønnen i jordbruket, driftsåret 1923-1924. Fredrikshald E. |
maalfrid_16e647a3e5d5c45f19251cef9f17bc552f46334f_121 | maalfrid_ks | 2,021 | no | 0.914 | det å løfte fram sosialfaglige suksesshistorier på kontormøtet. Men det viktigste kjennetegnet ved disse to casene er at partnerskapet har blitt utviklet gjennom felles satsinger, prosjekter og fokus på bestemte målgrupper. Aktivitetsledertiltaket i Kragerø eller HOLF-prosjektet er konkrete nok til at de kan tas i bruk andre steder, men det betyr ikke at de vil ha samme ønskede effekt når det gjelder å knytte eiere og tjenester sammen i andre kommuner. Trolig er det slik at partnerskapet må fremme sine egne løsninger på egendefinerte problemer, for at de skal utvikle de relasjonene og entusiasmen som vi finner – også blant lokalpolitikere – i Kragerø og Ringerike. |
maalfrid_6a77ac473e458d1a1d4ebb27054d3b6a2bacd290_8 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.381 | Vikja-regionen 1 elv (1982) Korsbrekk-regionen 1 elv (1986) Aureelv-regionen 2 elver (1988) Fætten-regionen 2 elver (1989) Bævra-regionen 1 elv (1989) Valldals-regionen 4 elver (1990) Lakselv-regionen 1 elv (1990) Storelv-regionen 1 elv (1991) Beiarn-regionen 1 elv (1994) |
friheten_null_null_19480920_8_219_1_MODSMD_ARTICLE75 | newspaper_ocr | 1,948 | en | 0.217 | Kl. 1: 1) Åse Marie Hoffart, Eidsvoll Landsgymnas 4.65 m. 2) Åse Kristian sen, Lillehammer 4.62, 3) Bergliot Hind rum, Valler 4.46, 4) Aud Hansen, Oslo Handelsgymn. 4.42, Kl. 2: 1) Hanne Margrethe Juel, Drammen off. 4.58 m, 2) Marit Modal, Tanks 4.50, 3) Åsta Mo, Strinda 4.48, 4) Bergljot Asmussen, Trondheim borg. 4.40, 5) Bippen Aas Wang, Fagerborg 4.29, 6) Silfrid Stokke, Berg 4.23. Kl. 3: 1) Laila Gruehagen, Nes 4.68, 2) Gunvor Grimsrud, Drammen 4.57, 3) Unni Sæther, Stabekk 4.54, 4) Alfhild Tredahl, Haugesund 4.52, 5) Ingerlise Andersen, Fredrikstad 4.40, Kl. 4: Lillian Nygård, Sinsen 4.29, 2) Bjørg Lillesund, Oslo Kat. 4.18, 3) Eva Høgsveen, Lillehammer 4. |
firdafolkeblad_null_null_19541230_49_100_1_MODSMD_ARTICLE28 | newspaper_ocr | 1,954 | nn | 0.584 | Heile folket kjem i panikk for kreft. Ein kjend lækjar i Stockholm seier at det spørsmålet pasient ane stendigt kjem med, er dette : — Dokter, eg har vel ikkje kreft? Eg har vore lækiar i 37 år, seier han, men aldri har folk hatt slik otte for kreft som no. Store, ster ke mannfolk dirrar av nervøsitet, Øog elles rolege Øog vetige kvinner er halvville av otte. Eg er komen til at heile det svenske folket vert gripe av panikk for kreften. Sjølvsagt er kreft ein fælsleg sjukdom, held lækjaren fram, Øog det trengst stendigt opplysning om han. Men opplysningen har vorte ein skræmsel-propaganda. Svensk lækjar meiner at denne otten er farleg. for kreft, som no held på å gjen nomsyra heile folket. Dette er ikkje berre uheppe, det er øyde leggjande. Eg vilde ikkje vera no kon samvetsfull lækjar om eg sa at folk ikkje treng vera redde for kreft. Men eg vil streka under at Sverike har 7 millionar menneske. At kreftsjukdomen krev 16.000 dødsoffer er ille nok, men det bør ikkje føra til at kvart einskilt menneske misser sans Øog samling. Det må setjast ei grense for ot ten, seier den svenske lækjaren. Nye husmorvikarar. No til jul slutta det eit nytt kurs ved Husmorvikarskulen på Voss. Det har vore 25 elevar ved kurset, — frå Sogn Øog Fjordane var det desse : Marta Starheim, Eid, Borgny Strandenes, Fjaler, Signe Bøyum, Balestrand, Herdis Nordpoll, Selje, Elf rid Rognes, Hornindal, Kjellaug Bjørndal, Vevring, Tordis Husefest, Bre manger, Maria Søreide, Gloppen, Sille Marie Hovland, Eikefjord Øog Eldfrid Sølvberg, Innvik. |
maalfrid_cf43a28912aa5f621b74e480236332e7cea1bcb6_80 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.132 | Jernbaner 1894- 95. Tabel III. I 8i82 j 83 I 84 ; 85 , 8687 SS Samlet Trafik. Mouvement total. Godsbefordring. Marchandises. Personbefordring. Voyageurs. Banernes Navn. Reisende) & Personvogne. Désignation des ehemins de fer. Post, Reisegods, Post- & Stoppevogne. Poste, bagage, wagonsposte et-freins. Sum. Total. ego Befordret o Gods Vognvægt r Godspr. Rei- `4-,-tj vogne. sende. -8, VoyageursPoids 1Marchanet voitures moyen discs 8, voyade voiwagons geurs.turespar 0 5marchangeur. '1) voyadiscs. Tonkilometer. Tonne, 0 kilometres. Tonnes, Tonkilometer. Tonnes-kilometres. Smaalensbanen. Heraf Kr.ania-Fr.hald. 49 18 7 47 2 45 257 420 15 400 324 Kongsvingerbanen. Kongsv.-Flisenbanen. I ste Trafikdistrikt. 2 147 1 59 66 734 955 4.81 78 477 942 25 691 409 104 169 351 I1 4 866 117 9 390 137, 7 240 669 27 9 1 9 1 20 3 932 966 16 104 816 16 630 806 31 852 o86 6.7 4.4 5te Trafikdistrikt. 6te Trafikdistrikt. Statsbanerne. Hovedbanen. 0.54 eg 4`.3 ' tv) yi P. v 'a "g,' t), c) "- " zi=4 Ton. o/c, Tonnes. 1.86 26.3 2..6 24.4 I 35 38.8 2.26 24.2 1.27 33. 423 5 o 47 1.19 36. 2.32 22.7 1.56 26.0 34.0 1 .37 38.3 34.7 903 315 2 543 213 12.2 1 639 898 8.4 3 286 049 199 700 358 6.6 42 830 o88 0.81 37 454 976 2 240 089 6 723 790 152 850 152 1 7 903 267 2 423 444 63 386 919 6 320 10,0 8.4 8.5 9.1 0.68 0.82 o.8o 0.75 Kr.ania-Drammenb. 16 109022 Drammen-Skienb. 14 924 79 1 Drammen-Randsfj.b. 8 662 529 2det Trafikdistrikt. 39 696 342 48 547 956.16 039 752 64 587 708 Eidsvold- Selbanen. 1) Rørosbanen. Merakerbanen. 3die & 4de Trafikd. 4.5 1.6o 1.05 1.62 12 650 667 I8 089 556 6 714 753 16 107 5 773 841 22 555 948 31 975 7 65 8 656 279 40 63 2 044 18 990 641 3 898 879 67748 513 18328999 86077512 5 709 493 263 087 277 49 150 212 312 237 489 69 707 043 Tilsammen. Il70753419j242 530 446 5) gennemsnitlig Vægt pr. Person ansat til 75 kg. Poids moyen d'un voyageur calculé is 75 kg. 1) Omfatter Strækningen Eidsvold-Tretten. I.38 5.1 32 947 890 19 028 814 51 97 6 704 5•34' 5,3 26 321 703 16 833 8.0 43 155 5,31 1.923.8 43 948 199 5 844 35 6 49 79 2 555j 1 1.99 3. |
maalfrid_c1a881986cd05fc2aee00f9384130caf4a821298_31 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.567 | Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. (2013). Effects of tree species shift, afforestation and nitrogen fertilization of forests on biodiversity. Status knowledge as basis for evaluation of actions in connection with climate policy. – NINA Rapport 959. 69 pp. Bakhtiari, F., Jacobsen, J.B., Thorsen, B.J., Lundhede, T.H., Strange, N. & Boman, M., (2018). Disentangling distance and country effects on the value of conservation across national borders. , , 11-20. . Bergstrom, J.C., & Taylor, L.O. (2006). "Using Meta-Analysis for Benefits Transfer: Theory and Practice." , , 351-360. . Boadway, R. (2006). Principles of Cost-Benefit Analysis. , 2, 1-44. Brunstad, R. J., Gaasland, I., & Vardal, E. (1999). Agricultural Production and the Optimal Level of Landscape Preservation. , (4), 538–546. . Brunstad, R. J., Gaasland, I., & Vårdal, E. (2005). Multifunctionality of agriculture: An inquiry into the complementarity between landscape preservation and food security. , (4 SPEC. ISS.), 469–488. . Burrascano, S., M. Chytr, T. Kuemmerle, E. Giarrizzo, S. Luyssaert, F. M. Sabatini, and C. Blasi. 2016. Current European policies are unlikely to jointly foster carbon sequestration and protect biodiversity. , , 370–376. Campbell, D., Hutchinson, W. G., & Scarpa, R. (2008). Incorporating discontinuous preferences into the analysis of discrete choice experiments. , (3), 401–417. Carolus, J.F., Hanley, N., Olsen, S.B. & Pedersen, S.M. (2018). A bottom-up approach to environmental cost-benefit analysis. , , 282-295. . Dahlberg, A., Emanuelsson, U. og Norderhaug, A. (2013). Kulturmark og klima – en kunnskapsoversikt. [Cultivated land and climate – Overview of knowledge]. DN utredning 7-2013. Dallimer, M., J.B. Jacobsen, T.H. Lundhede, K. Takkis, M. Giergiczny & B.J. Thorsen. (2015). Patriotic values for public goods: Transnational trade-offs for biodiversity and ecosystem services? , (1), 33-42. |
wikipedia_download_nbo_Alceste (Gluck)_341376 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.736 | '''Alceste''' er en opera i tre akter med musikk av Christoph Willibald Gluck og libretto av Ranieri de' Calzabigi med uroppføring i Wien 26. desember 1767. Gluck omarbeidet musikken til en versjon på fransk som ble uroppført i Paris 23. april 1776. Handligen er basert på Evripides' drama Alkestis. Kong Admetos ligger for døden, men gudene lover å spare ham dersom noen ofrer seg for ham. Dronning Alceste tilbyr seg å gå i hans sted. I mellomtiden friskner Admetos til og forstår at Alceste har ofret seg for ham, og erklærer at han ikke kan leve uten henne. Men offeret er gjort og Alceste stiger ned i dødsriket. Herkules lover å redde begge og kjemper seg ned i Hades. Apollo blir så imponert av Admetus og Alcestis' gjensidige kjærlighet og Herkules' tapperhet at han lar alle leve. * Christoph Willibald Gluck (komponist), Rudolf Gerber (red.): ''Alkestis. Pariser Fassung'' («Alceste»). Bärenreiter, Kassel 1971 (forord til partituret). * Leo Melitz: ''Führer durch die Opern''. Globus-Verlag, Berlin 1914, s. 30. * Horst Seeger: ''Opernlexikon''. Heinrichshofens-Verlag, Wilhelmshaven 1979, ISBN 3-7959-0271-1, s. 22. |
maalfrid_dba48237f0be670644793ab3f9966e16ebea2fa1_0 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | de | 0.218 | NORSK KULTURRÅD Grev Wedels plass 1 Postboks 101 Sentrum, 0102 Oslo T: 22 47 83 30. F: 22 33 40 42 E-post: [email protected] www.kulturrad. |
wikipedia_download_nbo_Allround-NM på skøyter 1974 for herrer_367508 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.648 | '''Allround-NM på skøyter 1974 for herrer''' ble avholdt 2. og 3. mars 1974 på Bossekop stadion i Alta.Teknisk arrangør var Bossekop Ungdomslag. '''7.33,09''' '''15.51,23''' '''177.464''' '''7.46,54''' '''2.07,96''' '''178.547''' '''2.07,24''' '''178.610''' '''7.46,96''' '''16.05,45''' '''16.08,32''' (133.153) (135.777) (136.440) (136.730) (137.720) (138.031) (138.128) (138.152) (138.226) (138.370) (139.409) (141.183) (145.591) * Allround-NM på skøyter 1974 for herrer på YouTube : ( del 1 : 36min 37sek), ( del 2 : 36min 34sek), ( del 3 : 11min 32sek), ( del 4 : 36min 35sek) og ( del 5 : 24min 34sek) og alle klippene er inkludert med kommentarer fra NRKs duo Knut Bjørnsen og Per Jorsett. |
maalfrid_866bc5568f2069a62ced4b8c3bef7144667d8b53_38 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.956 | Student Board is the Student Democracy's highest organ between every Student 1505 Parliament. 1506 The Student Board carries out the daily operations of the Student Democracy and 1507 follows up on the plan of action and decisions made by the Student Parliament. 1508 The Student Board follows up on all of the decisions made by the Student Parliament. 1509 The Student Board is the bridge between the Student Parliament, Student Councils, 1510 University Board, Siås, and NMBU. 1511 The Student Board is an advisory organ for the Student Parliament. The Student Board 1512 will give input on cases at the Student Parliament. 1513 The Student Board will work to strengthen student representation at NMBU. 1514 The Student Board will be available to answer questions on clarification, especially in 1515 regards to the case papers for every Student Parliament. 1516 The Student Board has the responsibility to conduct Student Council dinners before 1517 Student Parliaments. 1518 The Student Board has the responsibility of arranging the Student Parliament's kickoff 1519 conference, as well as the student democracy's fall and spring seminars to ensure 1520 continuity within the student democracy. 1521 Every day there should be an available officer at the Student Board office. 1522 At the beginning of each election period, the Student Board should hold at least one 1523 academic seminar. A kickoff trip with elected members should also be arranged to 1524 ensure continuity. 1525 The Student Board is responsible for creating a good working environment and good 1526 teamwork. 1527 All members of the Student Board have the same authority when it comes to voting 1528 rights. With voting ties, the president of the board can have a double vote. 1529 The Student Board can appoint students to non-decision making committees as 1530 necessary. 1531 The Student Board can appoint students to positions and elections that are outside the 1532 framework for the working year. 1533 board members are responsible for writing a yearly report from their period in the 1534 position, as well as training the incoming board members. The President shall open and conclude Student Parliament meetings. 1538 The President shall represent NMBU students and the Student Democracy up to the 1539 highest leadership, and externally. 1540 The President has the administrative employee responsibility for the other members of 1541 the board, and shall conduct performance reviews at least once a semester. 1542 The President is to take responsibility in unexpected and unforeseen situations. |
maalfrid_a243783e19fbe2280bc163ffa415c6aefc91f044_29 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.971 | of violence among children due to both children's activities such as remedial education and HEART and training of parents to monitor and deal with their children's behavior and the area's psychological impact on their children. The Inclusion for All program refined and elaborated on the existing MoEHE policy on inclusive education and participated with other stakeholders to translate the policy into a strategic plan and an action plan. The mid-term data reveal that Inclusion for All met its midterm target for the Outcome 1 indicator "# of policies, programs, manuals, systems officially adopted by MoEHE that include reference to rights and needs of children with disabilities" and seems to be on track to meet the endline target of 4. In addition, regarding Outcome 1 indicator "% of IE plan implemented," the mid-term report found that the IE plan not finalized until December 2016, leaving implementation to begin in 2017. There was no data available for 2017's progress, and it seems unlikely that the plan would be 100% implemented in its first year after rollout. However, it is not possible to project with certainty, due to the lack of additional quantitative data after 2017. Interviews with representatives from the Counseling Directorate of the MoEHE reflected some impact on policy as a part of the Inclusion for All initiative. One interviewee noted that due to the preliminary success and the significant potential of the talking laptops, their availability would be included in the upcoming strategic plan. Another mentioned that the activities conducted by Save the Children and other implementing partners under the Inclusion for All initiative was successful in working within the Ministry's existing Inclusive Education policy. Both of these indicators relate to the West Bank/Jerusalem schools that fall under the MoEHE system. In Gaza, however, Inclusion for All worked with UNRWA schools rather than the MoEHE, and UNRWA already had an IE policy in place, so this question, as it is worded, is not particularly relevant to the Gaza schools. One school official in Gaza reported a theoretical referral system that is in place, but that "has not been used yet," due to more informal methods of dealing with CwD; the official notes that under the current, informal system, "We are working on solving student issues in cooperation with the school administration and parents directly and continuously." The other three schools in Gaza had no information or comments related to an UNRWA system-wide referral mechanism for CwD. |
maalfrid_82b937a463aa00b7aa5688deea094b35b721ec4c_21 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.119 | Melkesalg. be 9 14 3 13 3 2 3 4 6 3 10 3 1 1929 . 74 — 1928 . 1927 . 71 1926 . 70 1925 . 7:3 13 12 3 4 1 12 8 1 25 11 8 19 8 5 2 2 1 7 8 3 2 18 2 2 8 1 1 8 33 20 2 4 1 2 9 15 3 2 4 9 2 4 1 8 3 5 7 16 4 2 9 2 8 62 41 23 13 18 39 180 63 31 26 16 24 42 156 55 9 22 19 28 40 149 56 11 32 19 34 34 127 49 6 63 14 39 35 96 21 53 1 6 16 1 66 2 21 6 3 196 207 216 231 244 Q. cd-tz) Anton meie - rier i alt. Derav Drevet eieren. Antall meierier med av opgitt driftstid by. land. forpakter. under 5 mnd. 6-8 mnd. 9-11 mnd. 12 mnd. 9 5 40 43 2 1 - - 44 79 8 71 75 4 - - 79 26 2 24 24 2 4 4 1 17 2 50 44 8 9 5 6 32 38 35 37 1 - - 38 24 9 15 21 3 - - 24 10 6 4 10 1 9 5 4 1 5 - - - 5 15 6 9 14 1 2 i - 12 36 8 28 33 3 - - 36 94 5 89 92 2 3 7 2 82 iogn 73 1 72 72 1 21 9 7 36 Vlore 36 6 30 35 1 3 2 4 27 iør-Trondelag 47 2 45 41 6 1 2 - 44 41 3 38 35 6 1 40 gordland 18 2 16 18 2 2 14 11 3 8 8 J 3 - 1929 ....... . 650 75 575 607 43 46 32 22 550 — 1928 645 75 570 596 49 40 36 28 541 — 1927 614 72 542 556 58 19 28 32 535 — 1926 619 69 550 561 58 23 50 44 502 — 1925....... . |
maalfrid_70bf67069bea5e07c4d282e69ce7d68ca9ba9f0b_15 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.639 | Innenfor fokusområdene skal det tilføres noe ekstra. Det kan være en spesiell markering av et element eller et høyere detaljeringsnivå med innslag av kontrastmaterialer. Detaljeringsgrad kommer frem av temasidene i formingsveilederen. |
maalfrid_69b305892d513142c7e7485824e30e1ab7ab0287_17 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.893 | I etterkrigstiden vokste den internasjonale bekymringen over «befolkningseksplosjonen» i de fattige landene. De skandinaviske landene inntok tidlig en pådriverrolle i internasjonal befolkningspolitikk, og argumenterte for at de rike vestlige landene skulle hjelpe de fattige landene i å bekjempe befolkningsveksten. Bistand fikk en nøkkelrolle: økte overføringer skulle finansiere tiltak innen befolkningskontroll og familieplanlegging samt tiltak for å styrke mødre- og barnehelse. Samtidig skulle bevisstheten rundt befolkningsveksten økes ved at internasjonale organisasjoner skulle øke oppmerksomheten om befolkningsproblematikken. Norge støttet blant annet familieplanleggingstiltak i India, Pakistan og Bangladesh, og også i enkelte afrikanske land. Noe av den tidlige skandinaviske støtten til familieplanlegging sprang ut av felles interesser og nært samarbeid mellom kvinnelige aktivister i Skandinavia og Sør- Asia. En annen bakgrunn kan finnes i samarbeidet mellom de skandinaviske bistandsadministrasjonene og amerikanske filantropiske organisasjoner. Bistanden til befolkningstiltak vokste i tillegg frem i en periode da «kvinnebistand» ble en ny utviklingsstrategi; fra henholdsvis 1976 og 1978 i Sverige og Norge, og ble også forbundet med miljøspørsmålet. Oppgaver innen dette temaet kan for eksempel se på norsk politikk i forbindelse med deltakelse ved en av FN-konferansene om kvinner, befolkning og utvikling. For mer bakgrunn om denne tematikken, se for eksempel: Foreslåtte oppgavetemaer: Norge og FNs befolkningskonferanser (Bucuresti 1974, Mexico City 1984, Kairo 1994) Norge og FNs kvinnekonferanser (Mexico City 1975, København 1980, Beijing 1995) 'Kvinnebistand' som bistandsstrategi Miljøvern i bistanden I etterkrigstiden har de sør-asiatiske landene blitt preget av en rekke større, internasjonale prosesser: avkolonisering, kald krig, stormaktspolitikk og økonomiske endringer. India har vært en dominerende makt i regionen og forstår den som sin innflytelsessfære, samtidig som den geografiske nærheten til Kina også har stor betydning, særlig i lys av Kinas økonomiske fremvekst de siste tiårene. India og Kina er verdens to mest folkerike land, og begge ønsker tilgang til ressurser, infrastruktur og handel i Sør-, Sentral- og Øst-Asia for å kunne opprettholde sin egen økonomiske vekst. Forholdet mellom de to 'asiatiske kjempene' India og Kina preger særlig Indias naboland Myanmar, Nepal, Bhutan og Pakistan. Kinas omfattende silkevei-initiativer fra 2015 har skapt fornyet fokus på sensitive historiske temaer som Tibet, Kashmir og den uavklarte grensen mellom Kina og India, og dette gjør det særlig relevant å studere Sør-Asias moderne politiske historie for å forstå bakgrunnen for dagens utvikling. Foreslåtte oppgavetemaer: Arven etter krigen i 1962: indiske medier og Kina India, Kina og Myanmar: et komplisert naboskap i endring? |
maalfrid_d2a706bef4b9684422063e3aaed491f44394dcec_78 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.75 | 2018–2019 79 Finansmarkedsmeldingen 2019 det bryter med prinsippet om at lik risiko reguleres likt. Forslaget er begrenset til kun å gjelde spørsmålet om konsesjonsplikt, og berører f.eks. ikke regler om forbruker- og investorbeskyttelse. Høringsfristen var 14. desember, og det er kommet en rekke høringsmerknader. Departementet vil fastsette nærmere regler i forskrift. Som Finansdepartementet pekte på i Finansmarkedsmeldingen 2018, er manglende regelverksharmonisering en mulig årsak til at markedene for folkefinansiering i Europa i stor grad er fragmenterte. Kommisjonen la i mars 2018 frem forslag til forordning med mål om å bedre tilgangen til finansiering for innovative selskaper, oppstartsselskaper og andre unoterte små og mellomstore bedrifter. Forslaget kom som en del av Kommisjonens handlingsplan for fintech, se boks 3.4. Det ble bl.a. foreslått en årlig maksimal finansiering på 1 mill. euro per prosjekt, og at den europeiske tilsynsmyndigheten ESMA skal være konsesjonsmyndighet og føre tilsyn med tilbyderne. Regelverket, slik Kommisjonen foreslo det, vil ikke påvirke nasjonale reguleringer av folkefinansiering eller annet EU-regelverk, herunder verdipapirmarkedsdirektivet MiFID II, betalingstjenestedirektivet PSD 2 og direktiv om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond AIFMD. Tilbyderne skal kunne velge å drive sin virksomhet under nasjonale regler, eller søke om tillatelse til å tilby tjenester etter EU-forordningen. Europaparlamentet kom i mars 2019 til enighet om forslag til endringer til EU-kommisjonens forslag. Endringsforslaget fra Europaparlamentet baserer seg på forslag fra den økonomiske fagkomiteen i Europaparlamentet (Committee on Economic and Monetary Affairs). Fagkomiteen har bl.a. foreslått at den årlige beløpsgrensen økes fra 1 mill. euro til 8 mill. euro og at folkefinansieringsplattformer må søke om konsesjon fra nasjonale myndigheter, og ikke fra den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten ESMA slik Kommisjonen har foreslått. Parlamentet har også foreslått krav om ansvarsforsikring og krav som skal sikre at plattformenes insentiver sammenfaller med investorenes. Europaparlamentets forslag ligger nå til forhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere. Regelverket justeres slik at usikkerhet rundt enkeltstående tilfeller ikke er et utilsiktet hinder for at lånebasert folkefinansiering får utbredelse i Norge. Finansdepartementet vil følge markedsutviklingen i Norge, og vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere regelverksendringer. Departementet vil følge med på regelverksutviklingen i EU, og hvilke føringer et eventuelt felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering legger for fremtidig norsk regulering av plattformer for finansiell folkefinansiering. Finansdepartementet vil også fortsette å følge utviklingen i land som har innført særskilt regulering av folkefinansiering, som f.eks. Storbritannia. Finansdepartementet redegjorde i fjorårets finansmarkedsmelding for fremveksten av virtuelle valutaer som Bitcoin, og regulatoriske problemstillinger knyttet til slike valutaer og andre virtuelle eiendeler. Departementet viste bl.a. til at den store oppmerksomheten rundt slike valutaer måtte sees i lys av den sterke prisveksten og de store prissvingningene i Bitcoin og andre virtuelle valutaer. Det siste året har prisen på Bitcoin falt betydelig, se figur 3.23. Både i Norge og internasjonalt har tilsynsmyndigheter advart mot investeringer i virtuelle 25 Grensen på 1 000 000 euro samsvarer med prospektpliktgrensen i forordning (EU) 2017/1129. 26 Se kapittel 3.6.6 i Finansmarkedsmeldingen 2018. 27 Internasjonalt har en rekke ulike engelske termer blitt brukt: «digital currency», «digital asset», «cryptocurrency», «crypto asset», «virtual currency» og «virtual asset». |
hardanger_null_null_19560310_44_20_1_MODSMD_ARTICLE5 | newspaper_ocr | 1,956 | nn | 0.813 | RA3KATASTROFEN I NORDLAND. Det rår katastrofestemning i Nordland etter dei veldige snøras som har gått siste dagane og som har kravt, so mangemenneskeliv og gjort so stor materiell skade. Dette biletet er frå Sigerfjorden der verste raset gjekk og kosta 14 menneskeliv. Fire stovehus vart tekne av raset og ein trur at folket er sopte med pa sjøen. |
maalfrid_a65c90043c9ac280048398554e495cef55519130_15 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.859 | Endring i arbeidstakerprosenten fra 1996 til 1997 for flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte etter kjønn. Utvalgte fødeland. Yrkesdeltakelsen blant flyktninger er betraktelig lavere innenfor alle aldersgrupper sammenlignet med totalbefolkningen og innvandrere i alt (se tabell 2.4). Blant flyktninger var økningen arbeidstakerprosenten størst for de i alderen 25-54 ar, mens den for innvandrere generelt og for alle bosatte var størst for de mellom 16-24 år. Totalt ate arbeidstakerprosenten for flyktninger i denne aldersgruppen med 6,5 prosentpoeng siste år. Den sterkeste økningen i arbeidstakerprosenten for dem mellom 25 og 54 år hadde flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia. Minst økning innenfor denne aldersgruppen hadde flyktningene fra Irak og Chile (se figur 2.9). Blant ungdom (16-24 år) økte yrkesdeltakelsen med 5,9 prosentpoeng, mens veksten var på 1,8 prosentpoeng for de eldre arbeidstakerne (55-74 'AO. Arbeidstakerprosenten for alle bosatte, innvandrere i alt og flyktninger .i alt fordelt etter alder. 4. kvartal 1996 og 1997. |
maalfrid_22b85cc351afae18e81c942b4ba2827419b5161f_37 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.926 | konstruksjon, vedlikehold og renovering av eiendom; konstruksjon og renovering av bygninger på bestilling; konstruksjon og renovering av bygninger og andre strukturer. Klasse 42 Softwaretjenester [saas]; dataprogrammering for databehandling; dataprogrammeringstjenester for datalagring; interiør- og eksteriørdesign av bygninger; design av visittkort; design av kunsthåndverk; design av datamaskinvare; design av databaser; design av internettsider; design av nettsider; design av nettportaler; design av hjemmesider og nettsider; design og utvikling av internettsikkerhetsprogrammer; design og utleie av programvare; design og hosting for nettportaler; design og utvikling av dataskjermsystemer; design og utvikling av utdatasystemer; design og utvikling av datamaskinvare; design og utvikling av inndatasystemer; design av hjemmesider og internettsider; design og programmering av nettsteder; design og oppdatering av dataprogramvare; design og skriving av dataprogramvare; design og utvikling av eksterne dataenheter; design og utvikling av hjemmesider og nettsteder; design, programmering og vedlikehold av dataprogramvare; design og utvikling av elektronisk databaseprogramvare; design av spesialtilpasset datamaskinvare og programvare; design av programvare for bruk med trykkeripresser; design av innendørs dekor; design og utvikling av databehandlingssystemer; design og utvikling av nettsider; design, utvikling og programmering av dataprogramvare; design og vedlikehold av hjemmesider på internett; design, opprettelse og programmering av nettsider; design og utvikling av test- # og analysemetoder; design og oppdatering av hjemmesider og nettsider; design og bygging av hjemmesider og nettsteder; design og opprettelse av hjemmesider og nettsteder; design og opprettelse av hjemmesider og nettsider; design og utvikling av datamaskinvare og programvare; teknisk design; byggeteknikk [design]; design og utvikling av ny teknologi for andre; design, installering, oppdatering og vedlikehold av dataprogramvare; design, vedlikehold, utleie og oppdatering av dataprogramvare; design og utvikling av trådløst dataoverføringsutstyr og - instrumenter; design og utvikling av systemprogramvare for datanettverk og dataservere; design, utvikling, installering og vedlikehold av dataprogramvare; design av datamaskinvare og programvare for forretningsanalyse og -rapportering; design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer; design og utvikling av datamaskiner og programvare; design, vedlikehold og oppdatering av dataprogramvare; design og utvikling av trådløst dataoverføringsutstyr; design og opprettelse av hjemmesider og internettsider; design og utvikling av data og programmer for datamaskiner; design av datamaskinvare, programvare og eksterne dataenheter; design av dataprogramvare, datafastvare, datamaskinvare og datasystemer; design og grafisk kunstdesign for opprettelse av nettsider på internett; design og utvikling av dataprogramvare for evaluering og beregning av data; design og utvikling av dataspillprogramvare og kunstig virkelighetprogramvare; design og grafisk kunstdesign for opprettelse av nettsteder; datastyrt grafisk design; arkitekttjenester for design av butikklokaler; arkitekttjenester for design av bygninger; arkitekttjenester for design av kontorbygninger; arkitekttjenester for design av industribygninger; design og utvikling av programvare og maskinvare for behandling og distribusjon av multimediainnhold; design og utvikling av elektroniske gratulasjonskort [ekort]; design og utvikling av systemprogramvare for tilgang og bruk av et nettskybasert datanettverk; grafisk design av promoteringsmateriell; arkitekttjenester for design av forretningsbygg; arkitekttjenester for design av kjøpesentre; oppdatering, design og utleie av programvare; rådgivning innen teknologisk design; opprettelse, design og vedlikehold av nettsteder; opprettelse og design av nettsider for andre; rådgivning i forbindelse med design av nettsider; rådgivning ved design av websider; teknisk design og planlegging av vannrenseanlegg; design og utvikling av dataprogramvare for logistikk, styring av distribusjonsnettverk og e-forretningsportaler; design og utvikling av programvare og maskinvare for konvertering av data- og multimediainnhold fra og til ulike protokoller; design og utvikling av systemer for inndata, utdata, behandling, visning og lagring; rådgivning relatert til design av hjemmesider og internettsider; rådgivning relatert til design av hjemmesider og internettsteder; rådgivningstjenester i forbindelse med planlegging og design av reisebyråer; forskning, utvikling, design og oppgradering av dataprogramvare; rådgivning i forbindelse med design og utvikling av dataprogramvareprogrammer; rådgivning ved design og utvikling av datamaskiner; teknologiske tjenester og forskning og relatert design; rådgivning i forbindelse med opprettelse og design av nettsteder; vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og relatert design; interiørdesigntjenester; rådgivning i forbindelse med design, programmering og vedlikehold av dataprogramvare; rådgivning i forbindelse med design og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi; rådgivning i forbindelse med opprettelse og design av nettsteder for e-handel; rådgivningstjenester i forbindelse med design, utvikling og bruk av datamaskinvare og programvare; fremskaffelse av informasjon om design og utvikling av datamaskinvare og programvare; fremskaffelse av informasjon om design og utvikling av dataprogramvare, systemer og nettverk; fremskaffelse av nettbasert informasjon om design og utvikling av datamaskinvare og programvare; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med design, programmering og vedlikehold av dataprogramvare; designrådgivning; designtjenester i forbindelse med trykksaker; designtjenester; grafiske designtjenester; tekniske designtjenester; forsknings- og designtjenester; datastyrte designtjenester; nettstedbaserte designtjenester; nettbaserte designtjenester; opprette og designe nettsidebaserte registre med informasjon, for andre [IT-tjenester]; industridesign; tegning [industridesign]; emballasjedesign; produktdesign; analyse og evaluering av produktdesign; databasedesign og - utvikling; dataprogrammering og dataprogramvaredesign; programvaredesign og - utvikling; datamaskinvare- og programvaredesign; rådgivning innen dataprogramvaredesign; rådgivning innen motedesign; industriell og grafisk kunstdesign; fremskaffelse av informasjon innen produktdesign; fremskaffelse av informasjon innen dataprogramvaredesign; rådgivnings- og informasjonstjenester i forbindelse med dataprogramdesign; fremskaffelse av informasjon i forbindelse med industridesign; motedesigntjenester; skodesigntjenester; detaljdesigntjenester. (450) 2020.09. |
maalfrid_54c639cc6d87de7130b30a852e4a2ba47cb6d6c5_28 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | nn | 0.497 | Landbruks- og matdepartementet har det øvste ansvaret for Svalbard Globale frøkvelv. Frøkvelvet er bygd inn i permafrosten i fjellet på Svalbard. Frøkvelvet er verdas største sikkerheitslager for frø. Den store internasjonale merksemda frøkvelvet har fått frå media og styresmakter i andre land, har medverka til å auke forståinga for kor viktig det er å ta vare på landbruket sitt biologiske mangfald og medverke til å auke det internasjonale medvitet om Svalbard. Statsbygg eig og forvaltar bygningane til frøkvelvet. Nordisk Genressurssenter (NordGen) står for den faglege drifta. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eig 98,75 pst. av all grunn på Svalbard. Sentrale delar av denne grunnen har sidan 2015 blitt forvalta av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i medhald av leige- og forvaltningsavtala. Nærings- # og fiskeridepartementet forvaltar frå 1. april 2020 all statleg eigd grunn på Svalbard direkte. Departementet har oppretta to nye stillingar i Nærings- og fiskeridepartementet, med fast tilhaldsstad i Longyearbyen. Endringa er provenynøytral. Betalingsforpliktingar som staten ved Nærings- og fiskeridepartementet har til SNSK i medhald av leige- og forvaltningsavtala, har med ny organisering falle bort frå 31. mars 2020. Desse midlane, saman med inntekter frå grunnleiga, dekker kostnadene til stillingane med tilhøyrande infrastruktur i Longyearbyen. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) frå Nærings- # og fiskeridepartementet. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard (DMF) administrerer bergverksordninga for Svalbard, fastsett ved kgl. res. 7. august 1925. DMF forvaltar vidare utfyllande reglar for petroleumsverksemda. Desse reglane regulerer tilgangen til mineralressursane på Svalbard. DMF har ei viktig rolle i samband med konsekvensutgreiingar i saker som gjeld bergverks- og gruvedrift, jf. forskrift 28. juni 2002 nr. 650 om konsekvensutgreiing og avgrensing av planområda på Svalbard. I slike saker skal DMF, i samråd med Sysselmannen, fastsetje utgreiingsprogram og sluttdokument. DMF tildeler utmål, gir råd, rettleiing og oversikt over funn og førekomstar av geologisk art på Svalbard og har tilsyn med opningar av nedlagde gruver. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard skal bidra til auka verdiskaping ved å leggje til rette for ein langsiktig tilgang til ressursar basert på ei forsvarleg og berekraftig utvinning og foredling av mineral i Noreg. Ut frå denne verksemdsideen er eit av hovudmåla at DMF skal syte for at dei geologiske ressursane på Svalbard blir forvalta og utnytta til beste for samfunnet. Dei andre hovudmåla er at DMF skal bruke verkemidla sine slik at forvaltninga av, utvinninga av og arbeidet med mineralressursar er langsiktig, forsvarleg og berekraftig, at verksemda til DMF skal gi god rettleiing til og kommunisere godt med brukarane innanfor verksemdsområdet til etaten, og at verksemda til DMF skal syte for at tidlegare mineralverksemd er forsvarleg sikra, og at det blir gjennomført tiltak for å redusere miljøkonsekvensar av tidlegare mineralverksemd på heimfalne gruveeigedommar underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Dei viktigaste oppgåvene til DMF er saksbehandling og tilsyn. DMF skal informere om miljøregelverket og sjå til at undersøkingar og uttak av mineral blir gjennomførte slik at ein også tek omsyn til ressurs- og miljøaspekta. Sjå elles nærmare omtale av DMF i kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard i Nærings- og fiskeridepartementet sin Prop. 1 S (2020–2021). Regjeringa foreslo i samband med Stortinget si behandling av statsbudsjettet for 2018 at Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) si kolverksemd i Svea og Lunckefjell skulle avviklast, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Stortinget slutta seg til vedtaket, jf. Innst. 8 S (2017–2018). Det vart samtidig bestemt å setje i gang opprydding i området. Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2019–2020), etter forslag frå SNSK og på bakgrunn av tilrådingar frå den eksterne kvalitetssikringa, å dele oppryddinga inn i to fasar, dvs. at Lunckefjell (fase 1) blir gjennomført først og deretter Svea (fase 2). Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 8 S (2019–2020). |
maalfrid_a71aece4b4635a2641c5eb03fb8ba2ae617badbe_20 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.804 | FM lønn inkl. overhead* 13. Informasjonsmateriell (roll-ups) 744 1. |
altaposten_null_null_20080222_40_45_1_MODSMD_ARTICLE76 | newspaper_ocr | 2,008 | no | 0.773 | Både Shock Damage og Red Metal gjennomførte på en utmerket måte og skapte skikkelig liv blant publikum. I tillegg til å godt låtmateriale og tekniske ferdigheter, har begge bandene en fan tastisk scenesjarm. |
maalfrid_1354964cce8a62aecbfd48eaa31304de41aa5f33_89 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.804 | Kapittel 13 Politikerutvalget medlemskap i en pensjonsordning for tilsatte i den offentlige sektoren (pensjonisten får en såkalt differansepensjon). I motsatt fall skjer det ingen avkorting av pensjonen. Den kommer da i tillegg til arbeidsinntekten uten noen form for avkorting. Full uførepensjon utgjør på samme måte som alderspensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Videre fins det, som i folketrygden, regler om medregning av framtidig opptjeningstid. Ut over dette blir uførepensjonen avkortet i forhold til arbeidstakerens tap av inntektsevne. Det gjelder imidlertid ikke, som i folketrygden, noen regler om minstetap av inntektsevnen før retten til uførepensjon inntrer. Full enke- og enkemannspensjon utgjør 60 prosent av den pensjonen den avdøde ville fått som uførepensjon regnet etter hel uførhet, eller som vedkommende mottok som alderspensjonist. Full barnepensjon varierer mellom 20 og 100 prosent av alderspensjonen, avhengig av hvor mange gjenlevende barn det er, og om den ene eller begge foreldrene er døde. Det er nå vedtatt nye regler for enke/enkemannspensjon i lov om Statens Pensjonskasse. Denne skal for etterlatte som er født etter 1. juli 1950 fastsettes som en nettopensjon på 9 % av det pensjonsgrunnlaget avdøde medlemmet hadde. På tilsvarende måte er barnepensjon gjort om til en nettopensjon på 15 % av pensjonsgrunnlaget til avdøde. Enke- og enkemannspensjonen er ervervsprøvd etter bestemmelser som svarer til bestemmelsene om prøving av slik pensjon i folketrygden. Dette gjelder likevel ikke enkepensjon som gis etter en mannlig arbeidstaker som ble medlem i Statens Pensjonskasse før 1. oktober 1976. Disse enkepensjonene gis uten noen form for inntektsprøving. Et viktig prinsipp i pensjonssammenheng er at de samlede pensjonsytelsene som en arbeidstaker har rett til, skal stå i et rimelig forhold til den inntekt som pensjonene skal erstatte. For å unngå overkompensasjon, er det derfor i mange sammenhenger bestemt at de forskjellige ytelsene som pensjonisten har rett til, skal tilpasses hverandre. Tilpassingen – eller samordningen – er regulert i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (lov 6. juli 1957 nr. 26). Det er bare i de tilfellene pensjonisten har rett til ytelser fra mer enn én pensjonsordning som faller inn under samordningsloven, at det skal skje en samordning. I motsatt fall skal det ikke skje noen samordning. Det kan imidlertid tenkes at det i regelverket til forskjellige ordninger er tatt inn en eller flere bestemmelser om at det likevel skal skje en eller annen form for samordning. Det er imidlertid lite vanlig med slike bestemmelser. Et viktig kjennetegn ved samordningen er at den er såkalt beløpsmessig. Det vil si at den ytelsen som skal samordnes, skal reduseres med et samordningsfradrag som helt eller delvis svarer til den eller de ytelsene som ytelsen skal samordnes med. Alternativet til den beløpsmessige samordningen er samordning av selve stønadssystemet, for eksempel slik at ytelser etter en ordning utelukker rett til ytelser fra en annen ordning. Denne formen for samordning er imidlertid lite brukt ved samordning av ytelser fra forskjellige pensjons- og trygdeordninger. |
maalfrid_d2601cecef1427ce6574bb9e60fe96bdd0a2ac04_44 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.588 | Kontrollert Tegningsnr. Prosjektnr. Rev. Tittel Format/Målestokk Tegnet Dato Prosjekt NVE Kvikkleirekartlegging, Eid Grunnundersøkelser bp 1-4 FJ GÖB A4 1:200 385 V02 1-4 0 13.06. |
firdafolkeblad_null_null_19830324_78_24_1_MODSMD_ARTICLE19 | newspaper_ocr | 1,983 | nn | 0.456 | Fylkesutvalet har vedteke at ein klasse grunnkurs handels- og kon torfag ved Flora vidaregåande sku le, skuleåret 1983/84, skal leggjast om (il ein klasse for vidaregåande kurs II rekneskapsline. |
maalfrid_1d280a6c9df10e3aac74459ebb7da204956d7a5f_4 | maalfrid_bioteknologiradet | 2,021 | no | 0.893 | dag. Det kan for eksempel være mikroorganismer med helsyntetiske gener, eller såkalte gen-drivere som er designet for å spre genetiske endringer i store populasjoner av ville planter og dyr. At teknologien er så tilgjengelig, for eksempel som verktøy på hobbylaboratorier der genredigerte organismer kan lages utenfor myndighetenes kontroll (gjørdet-selv-biologi), gjør det også utfordrende å håndheve lovens restriksjoner. Lovene som definerer og regulerer GMO både i Norge, EU og i andre deler av verden, ble utformet da genteknologien var tidlig i utviklingen. Reguleringen er blant annet basert på skillelinjer som er i ferd med å viskes ut av nye teknologier, for eksempel om en genetisk endring kan oppstå naturlig eller ikke, siden genredigering kan brukes til dette også (se BOKS 2). Nå raser debatten om hvordan genteknologi bør reguleres, blant annet om dagens regelverk er velegnet for forskning og ut- # vikling av morgendagens produkter (se sak om planteforedlingsselskapet Graminor på side 10). Bioteknologirådet mener det er viktig å diskutere hvordan vi gjennom lovverket kan legge til rette for å utnytte genteknologiens potensial, samtidig som man ivaretar hensynet til helse og miljø, bærekraft, samfunnsnytte og etikk. |
maalfrid_996dd9f25bd12bc61adc8051cbf615d4bd0000f3_37 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.91 | Også i Oslo og i Groruddalen finner vi de samme ulikhetene i fullføringsgrad mellom jenter og gutter som vi finner på landsbasis, men i Groruddalen er differansen mellom gutter og jenter uten innvandrerbakgrunn veldig liten. I bydelskapitlene ser vi nærmere på forskjell mellom gutter og jenter etter innvandrerbakgrunn i de ulike bydelene. Fullføringsgraden blant jenter i de utvalgte bydelene varierer fra 68 prosent i bydel Grorud til 77 prosent i bydel Søndre Nordstrand. For guttene er variasjonen større: fra 54 prosent i bydel Gamle Oslo til 71 prosent i bydel Bjerke. Bydel Bjerke er den eneste bydelen hvor det er en høyere andel gutter enn jenter som fullfører. I de andre bydelene er det en klar overvekt av jenter som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år, en differanse varierende mellom 7 og 21 prosentpoeng. Vi har sett at andelen som fullfører er vesentlig lavere for innvandrere enn for alle elever. Det er imidlertid ganske store forskjeller i fullføringsgrad etter botid i landet. Når vi ser på botid, gjelder dette kun for personer som selv er innvandrere, og botiden er beregnet pr 2008, det vil si det året de startet i videregående opplæring. I figur 1.21 ser vi at for innvandrere med botid 0-4 år – altså de som har startet videregående omtrent umiddelbart etter ankomst til Norge, er fullføringsgraden omtrent 50 prosent. Det samme gjelder de som har bodd i landet i 5-9 år. De har heller ikke hatt fullt skoleløp i Norge. For gruppen som har kommet som barn og har botid lengre enn 10 år, slik at de fleste har hatt et fullt skoleløp i Norge, er fullføringsgraden høyere, her har over 60 prosent fullført etter fem år. Forskjellene opp til hele befolkningen (71 prosent) er fortsatt der, men vesentlig mindre enn for de nyankomne. Groruddalen og Oslo har omtrent samme fullføringsgrad for de tre innvandrergruppene. Den største forskjellen ser vi for elever uten innvandrerbakgrunn – fullføringsgraden for denne gruppen mye høyere i Oslo samlet enn i Groruddalen og på landsbasis. Det er for få personer til at vi kan vise tall for fullføringsgrad etter botid på bydelsnivå. Ut i fra forskjellene vi ser i fullføringsgrad etter botid for hele landet, Oslo og Groruddalen kan vi anta at bydeler med en høy andel innvandrere med kort botid vil ha en lavere fullføringsgrad enn bydeler hvor det bor flere innvandrere med lang botid. Figur 1.10 (Demografikapitlet) |
maalfrid_0852ae1e2ef0fcf968c5fae797e91f37dba3642d_113 | maalfrid_dsb | 2,021 | no | 0.975 | Videre fikk de spørsmål om fra hvilke situasjoner brannvesenet har erfaring med bruk av de ulike kombinasjonene. Situasjonene foreslått i spørsmålet var førsteinnsats, røykdykking og etterslokking. Sett bort fra kombinasjonene med annet redskap, som kun gjelder 3 respondenter, svarer brannvesenene at de har erfaring med alle kombinasjonene til både førsteinnsats, røykdykking og etterslokking. Andelene som svarer førsteinnsats er imidlertid høyest for alle. |
maalfrid_803b025f50f9c6c588fc5ea2d0790218c505d6b9_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.778 | Spredt bebyggelse langs Rv. 7 begrunnet i streng holdning til nye og/eller utvidet bruk av atkomst til riksvegen. Spredt bebyggelse bolig og næring må lokaliseres slik at den får atkomst via underordnet vegnett, som f.eks. fylkesveg. Innsigelsen er begrunnet i gjeldende fylkesdelplan for byggegrenser og avkjørsler. Rv7 er her gitt streng holdning til nye avkjørsler. Utvidet bruk av eksisterende avkjørsler må ha nytt vedtak etter vegloven. Det er ingen automatikk i at man kan benytte eksisterende adkomster uten endringer eller tilpassinger (evt. også flytting av adkomst). Omfangskriteriene er oppfylt i planen for LNF-spredt, men ikke lokaliseringskriteriene for adkomst. Det må gis rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring av tiltak i Veterenkrysset med Rv. 7 skal inngå i planen ved utbyggingen av Høgdevarde. Nytt næringsområde N1må begrenses til byggeområde Industri og det må gis rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeidelse av atkomst til Rv. 7 i tråd med vegnormalene. Næringsområdet er i konflikt med de nasjonale retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen skal i formidlingen av innsigelsen sikre at den fremstår tydelig og begrunnet fra den statlige etat som fremmer innsigelsen. Innsigelsen fremstår som noe uklar når det gjelder konsekvensene for arealdelens formål og virkning. Fylkesmannen vil ta initiativ overfor Statens Vegvesen for en klargjøring av innsigelsen. Flomfare: NVE har ikke utarbeidet flomsonekart for Hallingdalselva gjennom Flå. I forbindelse med reguleringsplanarbeid er det gjort en flomvurdering blant annet ved Grøslandsmoen. I de områdene der kommunen har tilgang på farekart som her, bør dette tegnes inn som hensynssone i planen. Kommunen bør gå gjennom tidligere planer for å se om det er reelle vurderinger knyttet til flomfare på flere steder. Dette er viktig informasjon å få inn i planen. Kommunen bør så langt det er mulig unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom arealbruk som tilrettelegger for nedbygging av forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene. Tema om ressurser av nasjonal og regional viktighet anbefales konsekvensutredet (KU) i det videre planarbeidet. På bakgrunn av sentrale og regionale føringer om planlegging av fritidsbebyggelse og med vekt på en bærekraftig arealforvaltning, vil Fylkesmannen sterkt fraråde de foreslåtte utbyggingsområdene ved Turufjell. |
haldenarbeiderblad_null_null_19590128_31_23_1_MODSMD_ARTICLE15 | newspaper_ocr | 1,959 | no | 0.757 | Det var i sannhet en veder kvegelse søndag kveld, å kom me fra den bitende norske vin terkulda, inn i Bibliotekets fullpakkede sal hvor dispo nent Ivar Wiger, i samband med Halden Folkeakademi, tok oss med tii Italias sol og som mer. Og dette gl ards han på en overbevisende mats. Han lot til a være svært bsgsistrst for emnet, og fortalte morsomt og instruktivt om de steder turis ter vanligvis besøker nkr de er i Italia. Filmen han viste var til dels meget god, selv om det var ting som med heil kunne vært klip pet vekk. Vi fikk se interessan te opptak fra noen av de kul turminnesmerker landet er sa fantastisk rikt på. Videre pus sige glimt fra et fargerikt fol keliv. Spesielt likte vi scenene fra Campo dei Fiori i Roma. Disponent Wiger skal na takk for at han ga oss et sa nøkternt bilde av Napoli. Byen er nemlig ikke bars «bella» til tross for at tur is tbrosj yrene vet a fortelle oss det. Nn slik konstellasjon av det som italiafarere helst ser, og det som de vender seg bort fra i avsky, er meget verdifull. Den bidrar til a gi et realistisk inn trykk av landet, samtidig som det blir mer balanse i fram stillingen. At foredragsholderen for sa skjødesløst over Firenze, ergret undertegnede en smule. I stedet for a gi noen ek sempler på den vakre rennes sansearkitektur som Medicie nes by er så berømt for, for tapte han seg fullstendig i blomsterorgier og panoramaer fra Fiesole. Som avveksling fra den ba nale «O sole mio» o. 1. som gjerne benyttes ved slike an ledninger, fikk vi høre utdrag fra den italienske musikklite raturs mesterverker. Disponent Ivar Wiger lovte oss 5, komme tilbake med et foredrag om Spania om ikke alt for lenge. Etter søndagens begivenhet, er dette noe vi ser fram til med stor forventning. Vi er da sikker på at skole styrer Jensen & Co. vil sørge for litt bedre plass. Det var nemlig mange som ikke slapp inn. F'. J. |
maalfrid_ce7c0eeab164898dc10b5803a18a88f899802e22_30 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.633 | No. 1 Jens Erik Rindal, Thomas Skaugen: Simulation of precipitation and temperature for generating long synthetic discharge series for use in spring flood scenarios. (22 pp.) No. 2 Jens Erik Rindal, Thomas Skaugen: Manual for generating synthetic series of precipitation and temperature for use in spring flood scenarios. (22 pp.) |
maalfrid_28e7997ac8c5be79204a62d2a6d333719d6e61e3_10 | maalfrid_nord | 2,021 | no | 0.598 | 61/14 29.10. 1. Styret for Universitetet i Nordland tar vedlagte regnskap for 2.tertial 2014 til orientering. 2. Styret tar fremlagte fakultetsvise/avdelingsvise økonomiske status inklusive status for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet til orientering. Pål A. |
solabladet_null_null_20150806_25_27_1_MODSMD_ARTICLE24 | newspaper_ocr | 2,015 | no | 0.866 | En 31-åring fra Sola må i fengsel etter å ha kjørt langt over fartsgrensen i Sør-Trøndelag. Mannen kjørte i 102 kilometer i timen, til tross for at farts grensen på stedet var 60 kilometer i timen. Dette skjedde i begynnelsen av juni i år og 31-åringen møtte i retten i midten av juli. 31-åringen forklarte at han ikke var oppmerksom på at fartsgrensen var satt ned fra 80 kilo meter i timen til 60 kilometer i timen på det aktuelle stedet. Kjøringen medførte ikke noen trafikkfarlige forhold og kjøreforholdene var fine. Sola-mannen ble dømt til 14 dager fengsel og fikk en bot på 8.000 kroner. I tillegg mister han førerkortet i åtte måne der. På grunn av et forverret marked må oljeserviceselskapet med hovedkontor på Sola gjennomføre en kraftig nedbemanning. Saipem tar nedskrivinger på totalt 929 mil lioner euro og skal gjennomføre et kostnadsbesparelseprogram på 1,3 milliarder euro i perioden 2015-2017. Tallene ble lagt frem i selskapets rap port for andre kvartal forrige uke, og det er DN som omtaler dette. Sola Prestegårdveg ble stengt mandag forrige uke ogåpner ikke igjen før 17. august. Arsaken til dette er at entreprenøren skal lage ny omkjøringsvei og legg vann- og avløpskabler i bakken. De som bor i område må derfor kjøre inn og ut i krysset ved Sola Prestegårdveg og Tanangervegen. For de som sykler blir imidlertid veien helt stengt ffem til anleggs arbeidet er ferdig sommeren 2017. Den nye veien for syklister vil bli skiltet. En 24 år gammel kvinne kjørte med over en i promille på Tjelta i sommer. Hun må nå sone 45 dager i fengsel og får en bot på 14.000 kroner. I tillegg mister hun førerkortet i to år. Kvinnen kjørte bil en natt i juni på Tjeltavegen i Sola. Utåndingsprøvene viste en alkoholkonsentrasjon på 0,57 milligram per liter luft. Det tilsvaret litt over en i promille. Kvinnen avga en uforbeholden tilståelse i retten og retten konkluderte med at hun hadde handlet forsettelig. Kvinnen hadde også blitt tatt for oppbevaring av narkotika og er også tidligere straffet for overtredelser av narko tikalovgivningen. Hun ble dømt for dette i samme rettssak. Sola kommune har blitt kåret til landets beste kommune i flere år. - Dette styrker det positive inntrykket folk har av Sola, sier ordfører Ole Ueiand (H). |
maalfrid_31a77446b3779b091a4e7bfc876bf3c0cb70bdb1_52 | maalfrid_ngu | 2,021 | en | 0.83 | This group of deposits (see Figure 36) includes the skarnassociated epithermal zinclead minerali zation at the Andrew deposit (veins with zinc and lead), Keglovic (skarn associated zinc, copper and lead), Keno Hill (silver, lead, zinc), Logan (silver and zinc) and Quartz Lake (not described). |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.