id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_e4219ab8b5b4501e99d7a0c49811820319ccfc67_25 | maalfrid_nav | 2,021 | no | 0.832 | fordi du syns den er hensiktsmessig for å varme middagsmat. Det gis avslag på mikrobølgeovn fordi vi ikke kan se at en slik ovn er nødvendig så lenge du har en vanlig ovn. Klær og sko Du opplyser at familien har hatt en svært knapp økonomisk situasjon i lengre tid, bl.a. på grunn av din tidligere samboers spilleavhengighet. Dette har medført lite penger til klær. Du opplyser at det eldste barnet trenger vinterklær. Løpende stønad til livsopphold er ment å dekke noen utgifter til klær og sko. Du trenger imidlertid å kjøpe inn nødvendige klær nå. I tillegg anses ikke det beløpet som inngår i veiledende sats tilstrekkelig. På denne bakgrunn innvilges kr 1 000 i stønad til klær etter § 18. Opplysning, råd og veiledning Du opplyser at du sliter med søvn, at du er bekymret for barna og at du trenger hjelp for å kunne forsørge og disponere familiens økonomi. Opplysning, råd og veiledning er en tjeneste som skal bidra til å løse sosiale problemer, og du er derfor innvilget denne tjenesten. Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Dette vedtak kan påklages. Klagefristen er 3 uker. Klagen sendes til: NAV Lillevik, Lillevikveien 3, 0001 Lillevik NAV Lillevik vil vurdere saken på nytt. Dersom klagen ikke imøtekommes sendes saken videre til Fylkesmannen som klageinstans, med kopi til klager. NAV Lillevik skal om ønskelig være behjelpelig med å utforme klagen. |
maalfrid_7eb9e3ca038906f8290afc2f25682fc01d7678be_94 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.872 | 93 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Regnskapspliktige som har avvikende regnskapsår etter regnskapsloven, skal skattemessig benytte det avvikende regnskapsåret som inntektsår, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 2 og skatteloven § 14-1 tredje ledd. Av ligningsloven følger det at skattepliktige som har annet regnskapsår enn kalenderår, kan legge et annet år til grunn for ligningen dersom vilkårene for unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret følger kalenderåret er oppfylt. Næringsoppgaven kan likevel ikke omfatte en periode på mer enn 12 måneder. Det følger videre av bestemmelsen i ligningsloven § 4-4 nr. 2 at «[s]katteyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal levere særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret». Av skatteloven § 14-1 tredje ledd følger det at for næringsdrivende regnskapspliktig skattyter med avvikende regnskapsår fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres. Det vil si at et foretak med regnskapsår som løper fra 1. juli år x1 til 30. juni år x2, skal benytte skattereglene som gjelder for år x2, når næringsoppgave og selvangivelse leveres innen 31. mai år x3. Endringer i skatteloven vil ha tilbakevirkende kraft for skattytere som har avvikende regnskapsår. I forbindelse med utvalgets vurdering av avvikende regnskapsår ble det hentet inn synspunkter fra en referansegruppe i Skatteetaten ledet av utvalgsmedlem Rune Tystad. Referansegruppen bekreftet at de innvendinger direktoratet hadde mot økt adgang til avvikende regnskapsår i høringsrunden til NOU 2003: 23, fortsatt har relevans. Skatteetaten benytter pliktige innsendte tredjepartsopplysninger ved ligningen. For regnskapspliktige med regnskapsår som avsluttes på annen dato enn 31.12, vil nytten av slike tredjepartsopplysninger bli svekket. Referansegruppen mener at en utsettelse av endelig skatteoppgjør for skattytere med avvikende regnskapsår kan avhjelpes ved å ha flere innsendingsfrister i løpet av året, for eksempel slik ordningen er i Sverige (se omtale under). Skatteetaten har imidlertid ikke et IT-system som kan håndtere flere innsendingsfrister i dag. Det er planer om et nytt IT-system, men dette vil tidligst kunne tas i bruk i 2022 for næringsdrivende. Det er også enkelte andre utfordringer ved avvikende regnskapsår enn de som ble påpekt av referansegruppen. Dersom det gis større adgang til å velge avvikende regnskapsår, kan dette medføre visse skattemessige tilpasninger, jf. omtalen over. Det er likevel uklart hvor stor effekt dette vil ha. Avvikende regnskapsår kan også medføre merarbeid for de regnskapspliktige ved avstemming av avgiftsgrunnlag for arbeidsgiveravgift mellom regnskapsår og kalenderår, og for skattemyndighetene ved kontroll av avstemmingene. Etter innføringen av elektronisk rapportering av arbeidsgiveravgift på månedsbasis (A-ordningen) vil avstemmingsproblematikken for den regnskapspliktige bli minimal. Det skattemessige inntektsåret i Sverige følger regnskapsåret på samme måte som i Norge. Til forskjell fra Norge kan selvangivelse mv. i oppstartsåret omfatte mer enn 12 måneder, men ikke mer enn 18 måneder. Ifølge Skatteverket får endrede skatteregler i utgangspunktet ikke tilbakevirkende kraft i Sverige. Det betyr at et skattevedtak i desember 2015 normalt vil ha gyldighet for inntektsår som begynner etter dette tidspunktet, for eksempel fra 1. januar 2016 eller senere. Derimot kan skatteregler som er til gunst for skatteyter, fastsettes med tilbakevirkende kraft. Til og med 2012 var den alminnelige innleveringsfristen i Sverige for selvangivelser 2. mai. Dette gjaldt også for de foretak som hadde avvikende regnskapsår. Fra og med 2013 ble det innført en ordning med fire innleveringsfrister for selvangivelsen. Adgangen til å velge avvikende regnskapsår er begrenset til å gjelde juridiske personer i Sverige, dvs. at for eksempel aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan velge avvikende regnskapsår, jf. også omtale over. Ifølge Skatteverket skjer det ingen regelmessig innhenting av tredjepartsopplysninger for denne typen foretak. Slik innhenting er kun aktuell ved bokettersyn mv. Av den grunn ser ikke Skatteverket store utfordringer med økt adgang til avvikende regnskapsår for disse. Når det gjelder andre foretak, slik som ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak mv., opplyser Skatteverket at mye av beskatningen bygger på bruk av tredjepartsopplysninger. For disse er det således ikke tillatt å bruke avvikende regnskapsår. 3 Opplysninger gitt av Roland Åkerblom i Skatteverket. 4 Opplysninger gitt av Roland Åkerblom i Skatteverket. |
maalfrid_baab5bc76126fa32d1f09ebd81c30849e70c9cd1_4 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.49 | Intervju stadfestar at kommunen som barnehagemynde kjenner barnehageeigar sine plikter i barnehagelova, til dømes krav til fagleg innhald i forskrift om rammeplan, krav til foreldremedverknad, krav til politiattest og erklæring om teieplikt ved tilsetting. I og med at Forsand kommune berre har ein barnehage og denne barnehagen er i kommunalt eige, må kommunen utøve rolla som mynde som kontroll med eiga verksemd. Barnehagemynden i kommunen er delegert til rådmannen og vidare til organisasjonssjef i kommunen. For å ivareta meir konkrete oppgåver knytte til denne rolla, har kommunen inngått avtale med ein rådgivar om kjøp av kompetanse. Rådgivaren skal ta hand om funksjonen som skole- og barnehagefagleg ansvarleg og er delegert rolla som mynde på barnehageområdet. I intervju går det fram at behovet for auka kompetanse har vore størst på området for skole, og at oppgåvene på som ligg til barnehagemynden, har vore nedprioriterte den siste tida. Kommunen hadde tidlegare ein rutine der organisasjonssjefen hadde månadlege møte med styrar i barnehagen. Dette er vist til i dokumentet I følgje denne rutinen skulle barnehagemynden i kommunen, ved organisasjonssjefen, . I samband med møta blei mellom anna gått igjennom to gonger i året. Denne rutinen er ikkje følgd det siste året. Kommunen som barnehagemynde skaffar seg noko informasjon om barnehagen og drifta gjennom (tverrfaglege møte der rektor, barnehagestyrar og førebyggande tenester deltar), rådmannen sine møte og gjennom uformell kontakt med styrar. Det blir opplyst i intervju at eventuelle uønskte hendingar i barnehagen blir registrerte i kommunen sitt elektroniske system. Barnehagefagleg ansvarleg kan sjå kva som er varsla og eventuelt ta ut rapport. Det blir opplyst at kommunen mottar få klager frå foreldre. Dokumentasjon Fylkesmannen fekk i samband med tilsyn i 2015, viser at kommunen tidlegare har gjort nokre risikovurderingar. I desse sakene blei tema for tilsyn endra frå eit pedagogisk fokus til ei prioritering av tilsyn med HMS-rutinar på bakgrunn av mange meldingar om avvik knytte til barna sin tryggleik. Fylkesmannen skal i sine tilsyn leggje vekt på rutinar og praksis på tidspunktet for tilsyn. I og med at desse observasjonane gjeld tilsyn tilbake i tid og i tillegg er regulert i forskrifter utanfor barnehagelova, kan vi ikkje leggje vekt på dette ved vår konklusjon. Samanslåing med Sandnes kommune og mogleg avtale om overføring av funksjonar på dette området gjer at Forsand kommune har valt å nedprioritere eigne rutinar for innhenting av informasjon og risikovurdering på barnehageområdet. Kommunen opplever elles drifta av barnehagen som fagleg god og forsvarleg ivaretatt av styrar og har derfor valt å basere seg på denne tilliten i overgangen mot kommunesamanslåing. Kommunen som barnehagemynde har oversikt over barnehageeigar sine plikter etter barnehagelova. Slik funksjonen som barnehagemynde er organisert i dag, blir oppgåvene med å innhente informasjon om barnehagen og gjere ei vurdering av risiko for lovbrot ikkje ivaretatt på ein forsvarleg måte. Kommunen har ikkje klare rutinar for å hente inn informasjon om drifta, og det er ikkje etablert rutinar for risikovurderingar når det gjeld eventuelle brot på eigarpliktene etter barnehagelova. |
maalfrid_4267fb4b56fdee6f07830a8da9ed43c44195e741_7 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.655 | Fastsatt av Finans- og tolldepartementet 15. desember 1989 med hjemmel i lov av 19. juni 1959 nr. 2. Endret 9 nov 1990 nr. 894, 22 des 1994 nr. 1166, 21 des 1995 nr. 1146, 25 nov 2003 nr. 1395, 12 des 2003 nr. 1565, 12 mai 2004 nr. 744 (bl.a tittel). Tollregionen kan uten videre varsel inndra kjennemerke på kjøretøy som avskiltes i medhold av § 5 i lov 19. juni 1959 nr. 2 og etter arbeidsinstruks for Tollvesenets tjenestemenn ved avskilting. Tollregionen kan også gi avskiltningsoppdrag til politi, lensmenn eller annen offentlig myndighet etter Tollog avgiftsdirektoratets nærmere bestemmelse. 0 Endret ved forskrift 12 des 2003 nr. 1565 (i kraft 1 jan 2004). Tollregionen eller den som er gitt avskiltingsoppdrag, har rett til å inndra kjennemerker når kjøretøyet påtreffes. Inndratte kjennemerker skal straks sendes til nærmeste regionvegkontor. 0 Endret ved forskrifter 25 nov 2003 nr. 1395 (i kraft 1 jan 2004), 12 des 2003 nr. 1565 (i kraft 1 jan 2004). 1 Trafikkstasjon Skyldig avgift og renter kan betales til den som foretar inndragningen ved frammøte i forbindelse med inndragningsarbeidet. I tillegg til skyldig avgift og renter, må det betales et gebyr for å forhindre inndragning av kjennemerkene. Gebyret utgjør kr. 900,-. Skyldig avgift, renter og gebyr skal betales kontant og det skal gis kvittering for innbetalt beløp. 0 Endret ved forskrifter 22 des 1994 nr. 1166, 21 des 1995 nr. 1146 (i kraft 1 jan 1996), 12 mai 2004 nr. 744. Regionvegkontoret utleverer inndratte kjennemerker. Kjennemerkene kan bare utleveres dersom skyldig avgift, renter og gebyr er betalt, og dersom eventuell telleravlesning er avgitt. 0 Endret ved forskrift 25 nov 2003 nr. 1395 (i kraft 1 jan 2004), 12 des 2003 nr. 1565 (i kraft 1 jan 2004). Kjøretøyets eier/bruker skal yte den hjelp som er nødvendig for inndragningsarbeidet og ikke hindre utføringen av arbeidet. Toll- og avgiftsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til presisering, utfylling og gjennomføring av denne forskrift. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1990. |
maalfrid_2cd19c1d59c839d907f117fd1054b990f145707a_33 | maalfrid_fiskeridir | 2,021 | no | 0.754 | Definisjon 2000-2017 (utbetalt verdi): Beløp for fisker + Støttebeløp - Lagsavgift - Inndradd fangstverdi + Etterbetaling Fangstverdi vil vere 0 på alle landingssetlar. Det vil også kunne vere sluttsetlar som har verdi 0. Data for siste 12 månader (løpande) er definert som sensitiv informasjon, og er ikkje med i datasettet. Tidspunkt for siste oppdatering av data. Dato og klokkeslett. |
maalfrid_c0a53e803d1b8ddb38d04e2730c867698e356e5b_83 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.783 | Tabell 4.4 Midlere og topp kapasitetsbehov for noen aktuelle tjenester Tjeneste Typisk krav til overføringshastighet Type tjeneste (vanligvis) Telefoni (PSTN) 64 kbit/s Video telefoni 64 kbit/s – 2 Mbit/s Komprimert stemme 10 kbit/s – 100 kbit/s Sann tid/dialog/symmetrisk Internett infotjenester Lav – 25 Mbit/s Elektronisk handel Lav – 8 Mbit/s Ikke sann tid/dialog/asymmetrisk Fjernundervisning Telemedisin 64 kbit/s –8 Mbit/s Sann tid/dialog (a)symmetrisk TV program (fra opptak) 4 – 8 Mbit/s Ikke sann tid/distributiv/ (a)symmetrisk Kilde: NoU 1999:26 Konvergens Enkelte vil også hevde at denne kapasiteten må være symmetrisk, dvs. at nettet må være to-veis, før man kan snakke om reell bredbåndskapasitet. For digitalt fjernsyn vil et nett med kapasitet én vei på 2 Mbit/s være tilstrekkelig for overføring av levende video. Billedkvaliteten vil imidlertid være begrenset ved slik overføring. Fullkvalitetsoverføring av levende video forutsetter en kapasitet på minst 4 Mbit/s. Ved hjelp av såkalt "streaming"-teknologi kan det være mulig å få til overføring av video med høy kvalitet også ved lavere bitrater enn 4 Mbit/s. Per i dag kan imidlertid ikke kvaliteten på streaming-overføringer sammenliknes med tradisjonell kringkasting. Det er regjeringens mål at hele Norge skal ha tilgang til bredbånd innen år 2004. Utbyggingen skal i hovedsak skje i regi av markedsaktørene. Bredbånd blir billigere jo tettere folk bor, og dagens tilbydere av bredbåndstjenester har så langt konsentrert utbyggingen av nettene til de store byene. Markedsaktørene har den senere tid uttrykt skepsis til muligheten av å etablere et riksdekkende bredbåndstilbud på kommersielt grunnlag. Det finnes flere typer infrastruktur som kan gi bredbåndskapasitet. Fiberløsninger er mest aktuelt for bedriftsmarkedet. Fiber gir enormt stor kapasitet, men er samtidig såpass dyrt at det som regel ikke vil være aktuelt for husholdningsmarkedet. Alternativt kan bedrifter basere seg på overføring via lokale radioaksessanlegg. Begrepet radioaksess brukes om et antall ulike trådløse systemer som benytter frekvenser fra 2 til 42 Ghz. Radiosystemene kan håndtere alle viktige typer kommunikasjon om f.eks. telefoni, data, Internett og kringkasting. Et av systemene, som kalles LMDS (Local Multipoint Distribution System - Lokal mikrobølgedistribusjon), har høyere kapasitet enn andre radiosystemer. Mot brukeren kan kapasiteten være opp til 2 Gbit/s og fra brukeren 34 Mbit/s. Rekkevidden er opp mot 5 km. Post og teletilsynet har tildelt 10 tillatelser for bygging av radioaksessnett. Aktørene har til sammen forpliktet seg til ubygging i minst 68 tettsteder innen 4 år. Slike anlegg er under utbygging i de fleste større norske byer. Når det gjelder overføring av digitalt fjernsyn er det primært teknologier for husholdningsmarkedet som er av interesse. Den løsning som foreløpig synes mest nærliggende er oppgradering av det eksisterende telefonnettet. |
maalfrid_8f082887ce1a29e3671edc636a35130a08fc2347_7 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | en | 0.942 | There is no macro level trade off. Transformed food and land use systems can deliver economic growth at the same time as supporting the delivery of all the SDGs, including SDG 2 on zero hunger, environmental targets and the Paris Agreement. The business as usual path, on the other hand, will undermine all SDGs, and be detrimental to food security and nutrition, development and growth. |
friheten_null_null_20161208_74_25_1_MODSMD_ARTICLE65 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.8 | For noen dager siden annonserte ukrainske myndigheter at de 1. og 2. desember aktet å gjennomføre en militærøvelse i Svartehavet der raketter skulle testes utenf or kysten av Krim. Dette utløste en russisk protest som en krenkelse av russisk territorium og som en fare for sivil luftfart. Ukrainerne, som nekter å anerkjenne Krims gjenforening med Russland ved en folkeavstemning i 2014, svarte at militærøvelsen ville bli gjennomført etter planen. Hva kan forklare den ukrainske provokasjonen? Man skulle ha trodd at ukrainske myndigheter ville bestrebe seg på å unngå en tilspissing av forholdet til Russland. Å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina og å finne en løsning på konflikten om Donbass' status er ikke mulig uten russisk hjelp. Krim er tapt. Ukrainsk økonomi er i oppløsning, og en stadig mindre del av den ukrainske befolkning har tillit til den styrende eliten. Ukraina er dessuten isolert. EU har nok med sine egne problemer, og vil ikke bruke oppmerksomhet og penger på Ukraina. Den kommende amerikanske presidenten, Putin-beundreren Donald Trump, har ledende ukrainske politikere sagt så mye stygt om at de knapt kan vente seg noe godt fra ham. Paradoksalt nok er det trolig Kiev-regimets svakhet som forklarer provokasjonen. Ved å fremtvinge en tilspissing av forholdet til Russland vil ukrainske myndigheter tvinge EU og amerikanerne til å ta Ukraina under sine vinger. Det er i så fall et farlig spill som får en til å tenke på utbruddet av krigen mellom Russland og Georgia i 2008. russiske fredsbevarende styrker. Den georgiske presidenten, Mikheil Saakasjvili, kan ha trodd at han kunne tiltvinge seg kontrollen over utbryterrepublikken ved et overraskelsesangrep. En annen - og trolig mer sannsynlig - forklaring er at han ønsket å tvinge de vestlige landene til å oppta Georgia i Nato ved å fremprovosere en konflikt der Russland kunne fremstilles som aggressor. I så fall forregnet Saakasjvili seg kraftig. En krise i forhold til Russland er dertil egnet til å avlede den ukrainske befolkningens oppmerksomhet fra indre problemer som maktkamp i den styrende eliten, fråvær av reformer, korrupsjon og en økonomi i fritt fall. Faktisk kan den såkalte antiterroroperasjonen mot den russiskvennlige befolkningen i Øst-Ukraina og det konfliktfylte forholdet til Russland langt på vei forklares som en avledningsmanøver fra de oligarkiske kreftene som nå som før styrer i Ukraina, slik at de uforstyrret kan kjempe om retten til å utplyndre det som måtte finnes av økonomiske verdier. At den ukrainske militærøvelsen ble annonsert bare noen dager før det bebudede russisk-ukrainsk fransk-tyske utenriksministermøtet om konflikten i Ukraina i Minsk 29 november var knapt tilfeldig. For sivil luftfart utgjør de planlagte ukrainske rakettutskytingene en mulig trussel, ikke minst fordi ukrainsk militært materiell er gammelt og ikke alltid fungerer etter hensikten. passasjerfly over Svartehavet med 78 døde mennesker som resultat. skutt ned over Øst- Ukrainaunder uklare omstendigheter med 298 døde mennesker som resultat. Russiske myndigheter har erklært at de ikke vil la seg provosere av den ukrainske militærøvelsen eller stenge luftrommet over Krim for sivil luftfart. I en situasjon der Kiev regimet tilsynelatende gjør sitt ytterste for å frembringe en konflikt med Russland, vil det imidlertid kunne oppstå farlige situasjoner. Ikke bare for Russland er dagens ukrainske regime et problem. |
maalfrid_612c103bb9c6c486737544951849e369f8549ee2_2 | maalfrid_npd | 2,021 | no | 0.488 | Utnyttelse av tjenester i avtalen () 1. Startdato og sluttdato 2. Starttidspunkt platå 3. Platånivå 4. Varighet platå 5. Totalt volum Unike karakteristikker ved strømmer Utnyttelse av tjenester i avtalen () 6. Startdato og sluttdato 7. Starttidspunkt platå 8. Platånivå 9. Varighet platå 10. Totalt volum Utnyttelse av tjenester i avtalen () 11. Startdato og sluttdato 12. Starttidspunkt platå 13. Platånivå 14. Varighet platå 15. |
maalfrid_86f5932771c40bdade3ae1e007c5ef11a8ff7e2b_25 | maalfrid_ptil | 2,021 | en | 0.913 | result in situations of hazard and accident, is reduced. Cf. on planning and conduct of activities. The following provisions relating to time periods shall apply with regard to manned underwater operations: a) stays at working depth: in the case of diving down to 250 meters, the stay at working depth shall not exceed 14 days. With regard to deeper diving the stay at working depth shall not exceed 10 days, b) the time between saturation periods: the time between saturation periods shall be at least equal to the duration of the preceding saturation period. In the case of diving deeper than 250 meters, the time between saturation periods shall be at least twice the duration of the last saturation period, c) bell run: in the case of diving down to 200 meters, the bell run shall not exceed 8 hours. With regard to deeper diving the bell run shall not exceed 6 hours. If the divers are in the dry in a submerged habitat, the bell run may be extended to 8 hours. A bell run shall be calculated from the time when depressurisation of the lock between the bell and the compression chamber is commenced (and the divers in the bell consequently do not have access to the chamber complex), and until the bell again has been connected to the chamber complex and the pressure in the lock has been equalised (so that the divers again have access to the chamber complex). d) Time in water: in the case of diving down to 200 meters, the diver shall not be in the water more than 4 hours in the course of a twelve hour period. With regard to a three -man bell run the time in the water may be extended to 6 hours provided: 1) the diver returns to the diving bell in the course of the third or fourth working hour in the water for a break of at least 30 minutes with the diving helmet off. The bell break shall be entered in the log, 2) the diver has a "dry day" as standby diver in the bell at least every third day. In the case of diving deeper than 200 meters, the diver shall not be in the water more than 3 hours in the course of a twelve-hour period, e) use of breathing mask: after a maximum of 4 hours, divers using breathing mask in the submerged habitat shall have a rest period in an atmosphere that does not require the use of a breathing mask, f) recompression following submerged operations: After completed saturation period, divers shall have immediate access to therapeutic recompression for a minimum of 24 hours following completed decompression. In the case of surface oriented diving divers shall have immediate access to therapeutic recompression for a minimum of 12 hours following completed decompression, g) work free period for work under increased pressure: divers working in water or working or under increased ambient pressure shall in the course of a twenty-four hour period have a continuous work free period of at least 12 hours. Work and rest periods shall be specified in a shift program and shall be planned at regular hours, h) surface personnel in direct communication with divers in the water: surface personnel in direct communication with divers in the water shall not have this function for more than 4 consecutive hours without a break. Total time for this function shall be limited upwards to 8 hours in the course of a twelve-hour period. |
maalfrid_dfe81bb710006d2a965625a1e3481259866cf675_226 | maalfrid_helsetilsynet | 2,021 | no | 0.529 | kontaktdermatitt kontaktdermatitt kontaktdermatitt kontaktdermatitt kontaktdermatitt allergisk reaksjon som følge av hudkontakt konuser konuser konuser konuser konuser feste for krone/bro LEK – utr LEK – utr LEK – utr LEK – utr LEK – utredningen edningen edningen edningen edningen Lågdos Exponering för Kvicksilver MELISA MELISA MELISA MELISA MELISA memory lymphocyt immunostimulation assay melkemolar melkemolar melkemolar melkemolar melkemolarer erer erer melketannsjeksel mikr mikr mikr mikr mikro-mer o-mer o-mer o-mer o-merkurialisme kurialisme kurialisme kurialisme kurialisme påstått sykdomsbilde ved kvikksølvforgiftning MK MK MK MK MK metall – keramikk monomer monomer monomer monomer monomer stoff der molekylene kan forbinde seg og danne større molekyler; jfr. polymer MSDS MSDS MSDS MSDS MSDS material safety data sheets mutagen mutagen mutagen mutagen mutagen som skader arvestoffet; som fremkaller mutasjon nefr nefr nefr nefr nefrotisk sykdom otisk sykdom otisk sykdom otisk sykdom otisk sykdom nyresykdom NIOM NIOM NIOM NIOM NIOM Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning nocebo nocebo nocebo nocebo nocebo negativ påvirkning av et behandlingsresultat når behandlingen er forbundet med angst, skepsis eller negative forventninger. Er motsatsen til placebo. NOU NOU NOU NOU NOU Norsk Offentlig Utredning NTF NTF NTF NTF NTF Den norske tannlegeforening odontologi odontologi odontologi odontologi odontologi læren om tennene, deres sykdommer og pleie patogenesen patogenesen patogenesen patogenesen patogenesen utviklingen av en sykdom fra dens første begynnelse. PPPPPIXE IXE IXE IXE IXE diagnostisk metode for mikroanalyse av blodlegemer placebo placebo placebo placebo placebo Positiv påvirkning av et behandlingsresultat når behandlingen er forbundet med håp, tro eller positive forventninger. polymer polymer polymer polymer polymer mangeleddet, betegnelse på en type plastmaterialer pr pr pr pr prev ev ev ev evalens alens alens alens alens forekomst pr pr pr pr profylakse ofylakse ofylakse ofylakse ofylakse forebyggelse av sykdom pr pr pr pr proliferasjon oliferasjon oliferasjon oliferasjon oliferasjon tilvekst av vev; celledeling Q QQ QQAL AL AL AL ALYYYYY quality adjusted life years sekundær sekundær sekundær sekundær sekundærkaries karies karies karies karies hull ved siden av en fylling SFT SFT SFT SFT SFT Statens forurensningstilsyn SH-gr SH-gr SH-gr SH-gr SH-grupper upper upper upper upper sulfhydrylgrupper SIFF SIFF SIFF SIFF SIFF Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) somatoform lidelse somatoform lidelse somatoform lidelse somatoform lidelse somatoform lidelse gjentatte legemlige symptomer fra forskjellige deler av kroppen, f.eks. smerte subkutant subkutant subkutant subkutant subkutant under huden tannkavitet tannkavitet tannkavitet tannkavitet tannkavitet "hullet" i tannen TDI TDI TDI TDI TDI Tolerable Daily Intake toksisitet toksisitet toksisitet toksisitet toksisitet giftighet trtrtrtrtremor emor emor emor emor skjelving USDHHS USDHHS USDHHS USDHHS USDHHS United States Public Health Services, Department of Health and Human Services USEP USEP USEP USEP USEPAAAAA United States Environmental Protection Agency VEGA testing VEGA testing VEGA testing VEGA testing VEGA testing diagnoseteknikk WHO WHO WHO WHO WHO Verdens helseorganisasjon VVVVVekt ekt ekt ekt ekt kilogram (kg) kilogram (kg) kilogram (kg) kilogram (kg) kilogram (kg) 1000g gram (g) gram (g) gram (g) gram (g) gram (g) milligram (mg) milligram (mg) milligram (mg) milligram (mg) milligram (mg) 0,001g mikr mikr mikr mikr mikrogram ( ogram ( ogram ( ogram ( ogram (g) g)g) g) g) 0,000 001g = 110g nanogram (ng) nanogram (ng) nanogram (ng) nanogram (ng) nanogram (ng) 0,000 000 001g = 110g picogram (pg) picogram (pg) picogram (pg) picogram (pg) picogram (pg) 0,000 000 000 001g = 110g VVVVVolum olum olum olum olum liter (l) liter (l) liter (l) liter (l) liter (l) milliliter(ml) milliliter(ml) milliliter(ml) milliliter(ml) milliliter(ml) 0,001 liter cubic meter (m cubic meter (m cubic meter (m cubic meter (m cubic meter (m))))) |
maalfrid_b4130c413673fc6484af931f5fca7f4e2165940e_3 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.95 | Tildelingsbrev for Kunsthøgskolen i Oslo – 2010 strategiske områder er prioriterte forskningspolitiske mål, jf. Innst.S.nr. 354(2008-2009) og St.meld.nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning. Det er viktig at forskerutdanningen er effektiv og av god kvalitet. Flere forskerutdannede personer vil bidra til å dekke utdannings- og forskningssektorens og det øvrige samfunns- og næringslivs behov for høykompetent arbeidskraft. Å styrke forskerutdanningen innenfor de matematisk-, naturvitenskapelige- og tekniske- fagene (MNT-fagene) er særlig prioritert. Departementet har fastsatt det overordnede kvalifikasjonsrammeverket for bachelor-, master- # og doktorgradsutdanningene. Målet er bl.a. å gjøre kvalifikasjonene fra de tre nivåene i høyere utdanning tydeligere, gjøre det enklere for studenter og arbeidsgivere å kjenne kompetansen etter fullført utdanning og å fremme livslang læring. Kvalifikasjonsrammeverket forutsetter at institusjonene er oppmerksomme på at studentene skal få et helhetlig læringsutbytte av utdanningen. Internasjonalisering er et mål i seg selv og er et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i og relevansen av norsk høyere utdanning og forskning. Evnen til å tiltrekke seg gode internasjonale samarbeidspartnere vil derfor være avgjørende for institusjonens utvikling. |
maalfrid_38c132f6fea1548ad398468b41a18f4b45995932_48 | maalfrid_hiof | 2,021 | en | 0.877 | This project proposes to develop a system for the design, production and online commercialisation of customisable clothing items. It will develop and test a new production model based on decentralised networked SMEs. This approach will not only interlink critical Mass-Customisation (MC) enabling services, it will also adapt these services to the specific needs and preferences of the target customer groups. It will enable and encourage end consumers to play an active role in designing customised items. Garment design options will be provided in the form of 3D simulated dressed humans. Users will be able to choose a style, change texture and size and do some limited editing on the garment design. An application for users to virtually try on simulated garments will also be developed. The selected product configuration will influence the production scenario. Central to this scenario is the concept of the Virtual Customer Advisor (VCA), which, depending on the profile of the customer, will recommend the optimum product configuration. This recommendation is based either on style preferences, functional requirements (e.g. for protective clothing or sportswear), or issues related to body morphology, physical disability or problem figures. In the upstream part of the chain, this network will introduce the innovative organisational concept of the networked Micro-Factory (MF), directly linked to the concept of User-Centred Production Configuration. The MF concept promotes the idea of decentralised production close to retailers and consumers (giving a proximity advantage). MFs comprise networked small-sized but high-tech MC production sites, as well as sites equipped with automatic knitting machines, or even semi-automatic 3D assembly centres (single-ply cutter + sewing robots). The knowledge-based web services will integrate style expertise, human body expertise and data, material and specific manufacturing knowledge. |
maalfrid_14893878a6afd1ae65de25c2cd81975eb97e3d20_180 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.762 | 184 Kapittel 16 Digital sårbarhet – sikkert samfunn net kan også være mer avhengige av tilgang på kontanter som betalingsmiddel enn andre, så en vurdering av aktiv utfasing av kontanter har flere motstridende faktorer. Full overgang til digitale løsninger og dermed kun elektroniske penger kan ut fra en beredskapsmessig synsvinkel gi økt sårbarhet ut fra dagens status for beredskapsløsningene. Utvalget mener dette er et eksempel på en stor sårbarhet med digitalt utspring som Norge må ha beredskap for. At det eksisterer kontanter, gir i seg selv flere muligheter i en krisesituasjon. Finansdepartementet bør ta initiativ til å se på hvordan dette best kan løses, blant annet gjennom å se til andre lands håndtering av lignende utfordringer. |
maalfrid_0acd58397ddd3fa69f34d7f9c92357be9cf52d50_20 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.466 | Jordbruk, jakt og viltstell 12 91813 19813 49513 65813 35112 900 Skogbruk 593 612 642 629 622 580 Fiske og fiskeoppdrett 5 6726 5125 8625 6325 5396 697 Utvinning av råolje og naturgass 17 12417 52819 71922 63425 30930 072 Bergverksdrift 2 4682 6212 6152 5982 4992 464 Industri 193 609203 705216 681216 989215 655216 899 Kraft- #og vannforsyning 8 0257 6197 5747 8367 6667 428 Bygge- og anleggsvirksomhet 71 17363 01858 78858 16157 63059 691 Varehandel 42 36242 87246 17346 82048 20247 949 Bil- og husholdsreparasjoner 4 9324 6645 0484 9965 0145 304 Hotell- og restaurantvirksomhet 10 68110 92111 40911 95812 89412 719 Utenriks sjøfart 28 10734 99537 04237 19234 14936 258 Rortransport av olje og gass 573 7521 1911 195 9291 693 Transport ellers 29 44631 02036 18336 66139 59542 018 Post og telekommunikasjoner 6 8026 8236 4486 9047 7059 399 Finansiell tjenesteyting og forsikring14 04614 90415 55415 14014 13514 662 Eiendomsdrift. 16 69014 08414 33313 54413 62314 551 Forretningsm. tjenesteyting og utleievirks. 26 04826 56528 09628 10329 97632 320 Offentlig administrasjon og forsvar24 35026 38629 33031 64033 79634 776 Undervisning 6 2096 7317 2217 8768 3729 451 Helse- og sosialtjenester. 14 31415 74016 84319 03220 18220 684 Andre sosiale og personlige tjenester 12 87613 12313 77314 96316 09716 623 Korreksjon for FISIM 133 02033 96433 16033 85932 649 Fastlands-Norge 534 501544 138570 032576 300586 412599 764 1 Verdien av indirekte målte finanstjenester. Jordbruk, jakt og viltstell 13 37513 41913 49513 63513 82713 781 Skogbruk 611 623 642 607 608 551 Fiske og fiskeoppdrett 5 8546 7115 8625 4735 5466 760 Utvinning av råolje og naturgass 18 75118 45119 71921 69124 36428 347 Bergverksdrift 2 6502 7252 6152 5322 4672 401 Industri 207 911206 721216 681218 022222 313228 972 Kraft- og vannforsyning 8 2867 5857 5747 8487 7477 456 Bygge- og anleggsvirksomhet 74 53064 39258 78857 24856 73858 726 Varehandel 44 58243 90246 17345 49946 52746 209 Bil- og husholdsreparasjoner 5 0154 6685 0484 8944 8584 897 Hotell- og restaurantvirksomhet 11 22611 22711 40911 44912 40412 432 Utenriks sjøfart 30 32435 24237 04238 02836 31435 911 Rortransport av olje og gass 627 7911 1911 165 8911 603 Transport ellers 32 45632 38236 18335 38238 23739 783 Post og telekommunikasjoner 6 6776 6246 4487 1598 19010 295 Finansiell tjenesteyting og forsikring14 75914 68715 55414 90814 32014 795 Eiendomsdrift. 17 03214 19014 33313 42813 52114 338 Forretningsm. tjenesteyting og utleievirks. 27 41727 18028 09627 54129 01631 125 Offentlig administrasjon og forsvar25 49226 87329 33031 16132 79533 202 Undervisning 6 6186 9167 2217 7108 3669 405 Helse- og sosialtjenester 14 88415 94816 84318 72520 09720 244 Andre sosiale og personlige tjenester 13 28413 25013 77314 76015 83916 359 Korreksjon for FISIM 134 05133 96432 49331 43328 269 Fastlands-Norge 1 Verdien av indirekte målte finanstjenester. |
maalfrid_cc824f6d2b1fee9241db37b928491a287bacef2a_1 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.631 | NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av . NVE region Midt-Norge Abels gate 9, 7030 TRONDHEIM Tlf: 09575 E-post: |
maalfrid_390104840103052658818d69210ed6f47cd030e5_68 | maalfrid_samordnaopptak | 2,021 | no | 0.655 | Animasjon 223 451 ANIM Bachelor 10 48.5 alle Drama 223 618 GENS Årsstudium 15 alle alle Drama/teater 223 439 GENS Bachelor 12 nytt nytt Kunst og handverk 223 472 GENS Bachelor 20 nytt nytt Kunst og handverk, årsstudium 223 630 GENS Årsstudium 15 alle alle Musikk 223 437 GENS Bachelor 20 34.0 alle Musikk, årsstudium 223 667 GENS Årsstudium 15 alle alle Historie 223 179 GENS Årsstudium 40 alle alle Ordinær undervisning eller nettstudium. Historie, deltid 223 613 GENS Årsstudium 80 alle alle Ordinær undervisning eller nettstudium. Historie, kultur og samfunn 223 481 GENS Bachelor 30 alle alle Studieretningar: Lokalhistorie og kulturarbeid, Medie- og kulturhistorie, Globale og regionale kontrastar og mangfald Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 223 196 GENS Årsstudium 29 alle alle Friluftsliv og kroppsøving 223 440 GENS Bachelor 25 43.9 39.1 Kroppsøving 223 649 GENS Årsstudium 25 46.4 44.6 IKT i læring 223 620 GENS Årsstudium 25 alle alle Allmennlærarutdanning 223 110 ALMLÆR Yrkesutd 96 alle alle Førskulelærarutdanning 223 130 GENS Bachelor 55 32.7 33.4 Fordjupningsfag: Utefag, estetiske fag, organisasjon og leiing Grunnskulens matematikk 223 205 REALFA Årsstudium 30 alle alle Grunnskulens naturfag 223 666 REALFA Årsstudium 30 alle alle Emne i biologi, fysikk og kjemi. Informasjon og media 223 453 GENS Bachelor 27 alle alle Journalistikk 223 454 GENS Bachelor 57 58.1 51.5 Spesialiseringar: Fjernsyn, Radio, Avis Media, IKT og design 223 430 GENS Bachelor 30 alle alle Mediekunnskap 223 663 GENS Årsstudium 30 alle alle Matkultur og helse 223 446 GENS Årsstudium 20 alle alle Sosialt arbeid - Barnevernspedagog 223 070 GENS Bachelor 50 38.7 36.1 Sosialt arbeid - Sosionom 223 080 GENS Bachelor 50 41.9 36.0 Samfunnsvitskap 223 285 GENS Årsstudium 20 alle alle Skuleretta samfunnsfag 223 680 GENS Årsstudium 40 alle alle Engelsk 223 623 GENS Årsstudium 48 alle alle Litteratur og kultur 223 456 GENS Bachelor 30 alle alle Nordisk og engelsk litteratur Norsk (nordisk) 223 210 GENS Årsstudium 40 alle alle Nettstudium med tilbod om samlingar. Norsk (nordisk), deltid 223 211 GENS Årsstudium 80 alle alle Nettstudium med tilbod om samlingar. Språk, kommunikasjon og media 223 455 GENS Bachelor 30 alle alle Nordisk, tysk og engelsk språk Planlegging og administrasjon 223 452 GENS Bachelor 15 alle alle Fordjuping: Regionalt utviklingsarbeid eller Geografisk informasjonssystem (i samarbeid med Høgskolen i Ålesund). |
maalfrid_110ce66147d2c8179b5ebf3c175b0ddb79438ac2_61 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.919 | Assume M is compact without boundary. Intuitively the mean curvature flow of M is defined as follows: We move M a very short time in the direction ofH. Then we get a new manifold, with a newH. Then repeat. More formally: LetV be a vector field defined in a neighbourhood of M and let M flow byV to get a one-parameter family of Mt. AssumeV restricts to the mean curvature field on each Mt. Then this flow is the mean curvature flow. The flow exists for short times, but always collapses in finite time. (Look at a sphere.) |
altaposten_null_null_20110701_43_148_1_MODSMD_ARTICLE112 | newspaper_ocr | 2,011 | en | 0.573 | 06.00 Morgensending 12.35 South Park (r) 13.00 South Park r 13.30 South Park (r) 14.00 Cleveland Show (r) 14.30 Cleveland Show (r) 15. |
maalfrid_7f21323dff33bde2cba5204847767b82f4804eec_94 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.369 | (111) (151) 1987.06.10 (180) 2017.06.10 (891) 2007.06.21 (210) 200711414 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Carl Zeiss AG, Carl-Zeiss-Strasse 22, 73447, OBERKOCHEN, DE (511) 9 Microscopes and their parts. 2008.02.14 (450) 09/08, 2008.02.25 (111) (151) 1987.03.30 (180) 2017.03.30 (891) 2007.05.05 (210) 200711415 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Hans Huber AG Maschinen- und Anlagenbau, Maria- Hilf-Strasse 3-5, 92334, BERCHING, DE (511) 7 Sifters for retaining floating or suspended material, optionally equipped with a device for compacting and compression of materials retained in a grille or sieve, used for mechanical purification of industrial or communal waste water. 11 Fine-grille filtering installations equipped with a retention tray; installations with a very fine grille for retaining used for mechanical purification of industrial or communal waste water; settling tanks for separating materials in suspension. 2008.02.14 (450) 09/08, 2008.02. (111) (151) 1990.02.09 (180) 2010.02.09 (891) 2007.06.22 (210) 200711416 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Trevi - Coliseum SpA, 19/C Zona Industriale, Località Villanova, 32013, LONGARONE (BL), IT (511) 9 Instruments containing eyepieces, spectacles, spectacle cases, spectacle frames, surveyors' levels. 2008.02.14 (450) 09/08, 2008.02.25 (111) (151) 1990.06.01 (180) 2010.06.01 (891) 2007.08.08 (210) 200712320 (220) 2007.10.11 (300) 1989.12.06 FR 1 569 321 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Pierre Fabre Dermo-Cosmétique SA, 45, place Abel Gance, 92100, BOULOGNE, FR (511) 3 Body cream and dermocosmetic product for skins with keratosic tendency. 5 Dermocosmetic product for medical use for skins with keratosic tendency. 2008.02.16 (450) 09/08, 2008.02.25 (111) (151) 1990.06.11 (180) 2010.06.11 (891) 2007.07.30 (210) 200712686 (220) 2007.10.18 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Bulgari SpA, 11, Lungotevere Marzio, 00186, ROMA, IT (511) 9 Eyewear articles, namely spectacles, antiglare spectacles, pince-nez chains, spectacle frames, pince-nez cords, spectacle cases, pince-nez cases, frames for eyeglasses and pince-nez, spectacle lenses. 2008.02.18 (450) 09/08, 2008.02. |
maalfrid_6a3500fec21c157b35b640649546249580e4d0c5_7 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.607 | 14 Har informasjonen du har fått om behandlingen din vært tilfredsstillende? 5 4.4 4 15 Har du hatt innflytelse på behandlingen din? 5 4.2 3.9 16 Opplever du at behandlingen har vært tilpasset dine behov? 5 4.2 3. Har du hatt mulighet til å gi tilbakemeldinger om behandlingen din etter samtaler med behandler? 5 4 4 18 Har du vært med på å velge behandlingen du får nå? 5 4.4 3.7 19 Har du fått hjelp med fysiske plager eller sykdom? 3 3.7 20 Har du fått hjelp med psykiske plager? 3 3.6 21 Har du hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog? 2 3.5 22 Har du hatt tilfredsstillende tilgang til lege? 5 2.6 3. |
maalfrid_906f2753c613ec4864a9420808696ed687073cbb_63 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.799 | BTI er en samhandlingsmodell for tjenester som jobber direkte med barn, unge og deres familie, fra bekymringer til det akutte og/eller sammensatte. Dette svarer ut et behov for å utvikle bedre tverrfaglig samhandling i det praktiske arbeidet direkte opp mot publikum/brukere/klienter/pasienter. BTI er slik å forstå som et verktøy for samhandling i arbeidet med barn og familier, mens SLT er en samordningsmodell som gir en overordnet struktur og systematikk for å arbeide planmessig og koordinert med tverrfaglige kriminalitetsforebyggende innsatser. BTI er ett av mange verktøy i bruk av fagmiljøene som er involvert i SLT. BTI har siden sommer 2019 vært tatt inn som et tiltak i Jasska/Trygg. Narvik kommune hadde på det tidspunkt ikke tilstrekkelig finansiering av det videre implementeringsarbeidet. For å forhindre at dette implementeringsarbeidet stanset, før hele den nye kommunen var involvert i BTI-arbeidet, har Jasska/Trygg finansiert videreføringen av dette implementeringsarbeidet ut 2019, med kr 300 000.- # Dette implementeringsarbeidet bør også fortsette i 2020, da det fortsatt er en del ugjort arbeid opp mot skolene i nye Narvik. Det arbeidet som er påbegynt og utført så langt sees som svært betydningsfullt i sammenheng med utviklingen av en overordnet tenkning, struktur og systematikk som ivaretar helhet og samordning i nye Narvik kommune. Det ble i tidlig fase av vårt arbeid, åpent kommunisert til prosjektleder fra en rekke ulike personer at man savnet et godt barne- # og ungdomsarbeid i kommunal regi, særlig i tilknytning til helgene, og flere pekte på at Ungdomsråd og annen kommunal innsats rundt ungdom var tatt bort for å spare penger. Samtidig så vi tydelig at en god del ungdom rundt Tysfjorden er mottakere av en negativ arv fra foreldre, slekt og annet nært nettverk, der negative forestillinger om «de andre», de som bor på andre siden av fjorden, de som er av annen kultur, har annet livssyn/religion tas opp som en del av gjeldende virkelighetsforståelse. |
maalfrid_445a989cc4a36baef4a0b4d7284c06c08be4a9e5_43 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.383 | Tabell 19. FullfOrte bygg etter brukerens næring og kommune Buildings completed by industry and by municipality Boliger Dwellings Golvflate i bygg for: Floor space in buildings for: Bergverks- Boligdrift m.v. Vareflate Helse- # oghandel, Underveteri- Useful ndustri bank og visning virksomhet floor nærvesen Mining forsik- #EducationOther . 1) space Health andring services activities services manufac- Commerce turin Kommune Municipality Av dette: Leilig- I alt heter Total Of which: Dwelling units RIKET THE WHOLE COUNTRY .. ØSTFOLD Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Hvaler Borge Varteig Skjeberg Aremark Marker Romskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Tune RolvsOy Kråkerøy *** OnsOy Råde Rygge Våler Hob01 AKERSHUS Vestby Ski As Frogn Nesodden ... ..... Oppegård ..... ... Bærum Asker Aurskog-HOland .. 543 312 1) Se note 1 til tabell 1. 1) See note 1 to table 1. |
maalfrid_bbc287fe28f8b1506c3a8a4c71169db2cd2fbe2e_8 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.948 | and likewise ˜ = 2 tan(2) sin + (1 cos) which are also both well-defined everywhere in. In particular, for any we have sin() = 0 and cos() =1 so that ˜() =() and ˜() =(). When we normalize the functions ˜ as in (3), then the common factor2 cancels out and we get functions that agree with for any, ˜() = ˜() ()()2 () The advantage of the is that they are also well-defined over so that we have lim ˜() () +() and the proof is completed by noting that() = and() = (1). Note that the functions are composed of analytic functions and thus areover(). Let us consider again a small open disk around that intersects only the edges and of Ψ so that Ψ decomposes into the two open sets small enough such that does not intersect the infinite straight line through and, which in turn guarantees()= 0 for all Ψ. Dividing both the numerator and the denominator of by then gives = () 1 + for= and = 1 1 + and so it is sufficient to show that()() converges to 0 at for all=. Using the identity tan + tan = sin( +)(cos cos) we have = () with = sin(( +)2) cos(2) cos(2) (12) and since lim() = 0 and lim() = 0 for=, it is sufficient to show that is bounded in absolute value over Ψ for=. As the numerator in this quotient is clearly bounded in absolute value by 1, even though not all terms necessarily converge at, it remains to show that the denominator is bounded away from zero. |
maalfrid_0f489d7dea758c39988c3759d2c49fbfe48f708c_3 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.453 | Introduction ............................................................................................................................................. 5 1: What is "south-south" and "triangular" cooperation? ....................................................................... 7 The origins and evolution of an approach ........................................................................................... 8 The UN and the Buenos Aires Plan of Action ...................................................................................... 8 The World Bank and development finance institutions ...................................................................... 9 The OECD DAC and bilateral donors ................................................................................................. 10 Emerging South powers and development aid ................................................................................. 10 Norway, Triangular and South-South Cooperation ........................................................................... 11 2: What works? Knowledge, gaps and challenges ................................................................................ 13 Real results or development tourism? .............................................................................................. 13 Monitoring and evaluation: The challenge of capturing and sustaining results ............................... 14 Anti-corruption and governance: what role for triangular cooperation? ......................................... 15 3: What are the implications for the Knowledge Bank? ....................................................................... 17 1: Identify purpose, objectives and the added value of triangular cooperation ............................. 18 2: Be prepared for higher transaction costs ...................................................................................... 18 3: Adapt to changing context: emerging powers and expertise in delivering aid ............................. 18 4: Integrate knowledge transfer in development programmes ........................................................ 19 5: Select pilot countries for triangular cooperation .......................................................................... 19 6: Monitor, evaluate and learn.......................................................................................................... 20 Literature ............................................................................................................................................... 21 Annex 1 Terms of Reference ................................................................................................................. |
maalfrid_eee983f5a6847c355d274f1486be4226e27e7d81_212 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.55 | Kommisjonsforordning (EF) nr. 1795/2003 er en endringsforordning av vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1493/1999 (se omtale ovenfor). Forordningen innebærer at for musserende kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder som er produsert etter tradisjonelle metoder og regulert i særlige bestemmelser i medlemslandet, kan medlemslandet tillate at vinen tilsettes ett eller flere vinprodukter som ikke kommer fra det spesifikke området som vinen har sitt navn fra. Det forutsettes at det føres en passende kontroll og at øvrige kriterier i oppfylt. I henhold til forordning (EF) nr. 1795/2003 vil overgangstiden for den nevnte bestemmelsen forlenges med to år fra 31. august 2003 til 31. august 2005. Rettsakten krever endring i forskrift 31.august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. Kommisjonsforordning (EF) nr. 128/2004 er en endringsforordning til forordning (EØF) nr. 2676/90. Forordningen innebærer at metoden for måling av alkoholinnholdet i vin med hydrostatisk vekt er ajourført og validert etter internasjonale anerkjente kriterier. Den nye beskrivelsen av metoden er vedtatt av det Internasjonale vinkontoret (OIV) på generalforsamlingen i 2003. |
maalfrid_b496dbb8881aea11e25150383c30a8f07e577da1_1 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.898 | Beskriv hva som ligger i begrepene omsorg og omsorgssvikt, og beskriv hvorfor kunnskap om disse begrepene er viktig i en barnevernsfaglig kontekst. Redegjør for begrepet fattigdom og sett det i relasjon til barnevernsfaglig arbeid. Bruk eksempler. Beskriv hovedelementene i den systematiske arbeidsmodellen, og vis med minst et eksempel hvordan modellen kan anvendes for å planlegge og gjennomføre aktiviteter for barn og unge. |
maalfrid_e16ee99785721d110e64f463c83628efbd37ab2c_6 | maalfrid_landbruksdirektoratet | 2,021 | no | 0.839 | Graden av sårbarhet er knyttet både til risikoen for å bli utsatt for en uønsket hendelse og de effekter, eller problemer, som slike hendelser fører med seg. Sårbarheten øker hvis risikoen for at hendelsen inntreffer øker, men reduseres hvis vi har mulighet for å sikre oss mot at hendelsen får store negative effekter. Ved en vurdering av sårbarhet er det viktig å se på hvem det er som rammes. Er det Norge som nasjon, eller er det samfunnet på lokalt eller regionalt nivå? Eller er det det enkelte individet, som innbyggere, arbeidstaker eller næringsdrivende? Det kan tenkes at et nivå blir påvirket av en hendelse, mens andre nivåer ikke blir det, for eksempel at samfunnet får problemer, men at dette – i hvert fall på kort sikt, kun har en marginal effekt for de enkelte innbyggerne. Når det gjelder naturskader er det imidlertid mer nærliggende å tro at det enkelte individet og det lokale nivået er betydelig mer sårbare enn landet som helhet. Både Norge som nasjon, offentlig sektor og innbyggerne har blitt svært mye rikere siden 1960, og veksten i økonomien kan forventes å fortsette i overskuelig fremtid, om enn kanskje i et lavere tempo. At vi er blitt rikere betyr på den ene siden at vi har fått flere og dyrere gjenstander som kan ødelegges i en naturulykke. Slik sett kan det sies at vi som følge av økt rikdom er blitt mer sårbare. På den annen side har rikdommen gjort at vi takler naturskader bedre, ved at et gitt skadeomfang betyr relativt mindre økonomisk sett. Dessuten har vi fått helt andre forutsetninger å sikre oss mot naturskader og mot at de får store effekter. Med en bedre økonomi, både offentlig og privat, har man større muligheter til å tegne forsikringer som trår inn hvis en ulykke skjer. Videre har vi bedre råd til å bruke ressurser på å sikre oss både mot at naturskader skal inntreffe og mot at skadene skal bli store dersom ulykken skulle være ute. |
maalfrid_b395a7fe661852a6b10e414a2801832c9f79b963_3 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.864 | nelse har egenverdi, og at den ikke skal underkaste seg det forstandsmessige (Bale 2009: 10). I denne studien definerer vi estetisk aktivitet nettopp utfra noe som taler til sansene og ikke nødvendigvis til fornuften. I vår sammenheng er det altså snakk om hva slags opplevelser bildebøkene skaper. Louise Rosenblatts teorier om lesing har vært et viktig fundament for prosjektet (Rosenblatt 2005). Hun sier at lesing av litteratur handler om å utforske teksten, og at målet ikke er å finne fram til en mening som alle lesere kan enes om. Meningen vil være ulik fra person til person blant annet fordi man møter tekst med ulik forforståelse. Hver enkelt skaper sin mening i tekst og bilde på bakgrunn av sin tidligere erfaringshorisont, og denne nye teksten som skapes er ifølge Rosenblatt selve det litterære verket. Rosenblatt omtaler teorien sin om lesing som «The transactional theory of reading and writing» (2005: 1). I dette ligger det altså at tekstens mening finnes verken i teksten eller i leseren, men i transaksjonen mellom leseren og verket. Både leseren og teksten er vesentlige for transaksjonsprosessen. Rosenblatt uttrykker dette forholdet slik: «The "meaning" does not reside readymade "in" the text or "in" the reader but happens or comes into being during the transaction between reader and text» (2005: 7). Det er interessant å knytte Rosenblatts teorier til hvilke bøker man velger å presentere for barn. Kanskje er det slik at noen bildebøker i særlig grad innbyr til den utforskningen Rosenblatt refererer til? Som tidligere nevnt var vi opptatt av å introdusere nye, moderne bildebøker for de ansatte i barnehagen. Bakgrunnen for dette er en tro på at dette er bøker som stimulerer til samtaler og estetiske opplevelser. Jeg vil i det følgende se nærmere på hva jeg mener med nye, moderne bildebøker. Nye, moderne bildebøker Mangeårige redaktør for bildebøker i Cappelen Damm, Ellen Seip, hevder at verdens beste bildebøker er norske (Pettersen 2015). Dette begrunner hun med de mange prisene norske bildebokmakere har mottatt de siste åra, og hun viser til den anerkjente professoren på feltet, Martin Salisbury, ved Cambridge School of Art som har vist interesse for norske bildebøker. Han mener norske bildebøker er nyskapende og gode. Det som ofte trekkes fram som tegn på den høye kvaliteten er at variasjonen er stor, det er mange ulike uttrykk, og det er bildebokmakere som tør å eksperimentere både med form og innhold. Illustratør og forfatter Harald Nordberg sier til tidsskriftet Vinduet at han ser på bildeboka som landets største galleri for barn, i det ligger det at vi kan betrakte bildeboka som et kunstverk (Vinger 2009). Det betyr at vi også må se etter det som er rart, det som er annerledes, og det som pirrer oss eller gjør oss nysgjerrige. Trine Solstad (2008) hevder at kontemplativ estetikk er en sentral kvalitet ved illustrasjoner i bildebøker. Kontemplasjon handler om dyp tenkning, og estetikk betyr «den som sanser» (2008: 64). Dette innebærer at bildebøker som innbyr til kontemplativ estetikk krever en leser som har evnen til å fordype seg i bildene, og som har tid til å lese langsomt. Slike illustrasjoner kan ikke avkodes bare ved et kjapt blikk, men kjennetegnes ved at nye detaljer og nye forståelser kan oppdages for hver ny lesning av bildene. Illustratør og forfatter Harald Nordberg er opptatt av at barn bør få møte gode bilder. For han kan gode bilder være bilder med en flertydighet i seg som gjør at de kan oppfattes på mange ulike måter (Vinger 2009: 36). Bildebøker med slike bilder kan ikke avkodes på en måte. Barn 37(2) |
maalfrid_5720f045f38d5be9f2cd6644dbc7cac0a863751f_182 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | en | 0.955 | Generally, roundabouts should not be introduced on roads along rural areas. However, close to built-up areas where the through road may be crossed by local roads carrying high traffic volume, the use of roundabouts may be considered. The following factors will influence the choice of providing a roundabout or some other form of control: Roundabouts should not be introduced on roads along rural areas where the design speeds of adjacent sections are 80 km/h or greater. Roundabouts may be introduced if the design speeds of the adjacent sections are: i) less than 60km/h, or ii) less than 80 km/h and the roundabout and approach roads are provided with overhead lighting. High proportions of turning movements favour roundabouts. Roundabouts should generally be used if the major road flow is less than 3 times the minor road flow. Roundabouts are an advantage where peak flows are greater than 1.5 times the average flows due high capacity. Roundabouts generally take more land than fully channelised junctions. The additional land acquisition costs for roundabouts should be balanced with the increased capacity offered and less maintenance cost. Roundabouts regulate traffic flow and should reduce accidents as well as increase capacity. The following features are generally considered necessary for a roundabout to perform safely and efficiently: it must be easily seen and identified when drivers are approaching it; the design must encourage drivers to enter the intersection slowly (<50 km/h) and keep a low speed throughout – this is crucial to safety; the layout must be simple and easy to understand; it must be clearly signed and marked and where possible, lighting should be considered for safety. adequate, but not excessive sight distance, must be provided at all entry points to enable the driver to observe the movements of conflicting vehicles, pedestrians and cyclists. |
maalfrid_5e6603340f86be3630b1c6577ba0f234dcdc5d9b_91 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.618 | Lister og Mandais amt i 1899. dans le département de Lister et Mandal en 1899). Hund (Chiens) E Ged (Espéce caprine) ■—■ Svin (Espéce porcine) deraf cu ,t z Kat (Chats) 4.) " Fjerkræ (Volailles) 4.) 4: |
wikipedia_download_nbo_Bacalar (kommune)_293719 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.647 | '''Bacalar''' (yukatansk maya: ''Bakhalal'') er en kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den blei skilt ut fra Othón P. Blanco kommune 2. februar 2011. Den grenser til José María Morelos kommune og Felipe Carrillo Puerto kommune i nord, Othón P. Blanco kommune i sør, delstaten Yucatán i vest, og Det karibiske hav i øst. Kommunen hadde om lag 23 400 innbyggere i 2011. Arealet er på 7 161 km². Kommunens administrasjonssentrum er byen Bacalar. I kommunen ligger blant annet ruinene av mayabyene Chacchoben og Ichkabal. Den har ei 20,1 km lang kystlinje. Ved folketellinga i 2010 hadde kommunen 57 bebodde steder. De største er de følgende: |
maalfrid_44d4ac4dda6c752b11231c76ef98835de3b24f5b_120 | maalfrid_miljodirektoratet | 2,021 | no | 0.821 | visuelle predatorer, vil et dårligere lysklima kunne svekke tilgangen på mat og forklare den observerte bestandsreduksjonen og den dårlige kondisjonen hos ørretbestanden. Totalresultatet for både 2019 og samlet for alle årene blir , men anses å ha høy usikkerhet fordi vi bare har ett år med data for fisk, og fordi klassegrensene for planteplankton i bresjøer mangler. Data fra andre bresjøer er nødvendig for å kunne utvikle et mer typetilpasset klassifiseringssystem for planteplankton i bresjøer. Bunndyrindeksene, som kun inngår i tilstandsklassifiseringen i 2015, gir dessuten svært sprikende resultat sammenlignet med småkrepsindeksene som ble benyttet i 2016 og 2019. har eller tilstand for alle de undersøkte kvalitetselementene både i 2019 og i årene 2016-2018. Reguleringsindeksen for vannplanter ville gitt tilstand (undersøkelser utført i 2017), men denne er ikke brukt i klassifiseringen fordi klassegrensene er veldig forskjellige for moderat kalkrike og kalkfattige innsjøer, og Mjøsa er nær typegrensen. Bruk av klassegrensene for kalkfattige innsjøer ville ha gitt tilstand. Den relativt store vinternedtappingen av Mjøsa (3 m), samt de omfattende forbygningene langs strandsonen kan godt ha negative effekter på vannplantene, men klassifiseringssystemet for reguleringsindeksen må drøftes nærmere før den kan brukes med sikkerhet i Mjøsa og andre innsjøer som er nær typegrensen kalkfattig/moderat kalkrik. Fiskesamfunnet indikerer tilstand mht effekter av eutrofiering (undersøkelser utført i 2018), men andre fiskeindekser kunne ikke beregnes pga manglende data om referansetilstanden for fisk i Mjøsa. Totalresultatet både for 2019 og samlet for alle årene fra 2016-2019 er angitt med middels usikkerhet fordi vi kun har ett år med data for vannplanter, litorale invertebrater og fisk. Flere av de aktuelle fiskeindeksene kan heller ikke benyttes pga usikkerhet knyttet til klassegrensene eller mangelfull kunnskap om naturtilstanden, noe som også begrunner hvorfor usikkerheten er angitt som middels. Tilstanden for de pelagiske kvalitets-elementene er imidlertid klassifisert med lav usikkerhet, da de stemmer godt overens med de lange tidsseriene som finnes for disse (Lyche Solheim mfl. 2020). Det påpekes at nEQR verdien for planteplankton har blitt redusert fra ca. 0,71 i 2016 og 2017 til 0,64 i 2018 og 2019, og at det var kraftige oppblomstringer av cyanobakterier i strandsonen i Mjøsa i juli 2019. Den mest sannsynlige årsaken til denne forverringen er klimaendringene, som gir varmere vann og trolig større tilførsler av fosfor fra landbruket ved hyppige episoder med styrtregn om sommeren (Lyche Solheim mfl. 2020). har økologisk tilstand med fisk (mort som introdusert høyrisikoart) som utslagsgivende kvalitetselement. Planteplankton fikk imidlertid tilstand i 2015 og i 2019, mens de vannkjemiske eutrofieringsparameterne fikk tilstand begge disse årene. De hydromorfologiske støtteparametere ble også klassifisert til tilstand begge årene. I 2015 var vannplanter utslagsgivende for den samlede tilstanden, og viste tegn på svak eutrofiering i strandsonen begge årene. Det relativt høye humusinnholdet, som gir dårligere lysforhold, kan også gi utslag på trofi-indeksen for vannplanter. Eutrofieringseffekten er dermed usikker. Randsfjorden har høyt artsantall for vannplanter, småkreps og fisk, noe som sannsynligvis skyldes stor habitatdiversitet med det grunne Dokka-deltaet og mer kalkfattig vann i nordenden kombinert med mer kalkrikt og dypt vann i midtre/søndre deler. Klassifiseringen anses å ha middels usikkerhet, da fisk var i tilstand i 2015, men i tilstand i 2019, mens de andre kvalitetselementene var i eller tilstand begge år. har økologisk tilstand med fisk (mort som introdusert høyrisikoart) som utslagsgivende kvalitetselement. De øvrige kvalitetselementene har eller tilstand, både i 2019 og samlet for de tre årene innsjøen har vært overvåket i regi av ØKOSTOR. Tyrifjorden har høyt artsantall for alle de biologiske kvalitetselementene, noe som sannsynligvis skyldes stor habitatdiversitet og en kompleks morfometri med flere grunne områder i vest og nord. |
maalfrid_2c456758f4b3f197c65a94dacca32ff632d5d21f_44 | maalfrid_nhh | 2,021 | en | 0.948 | dispatched in that node, and the equilibrium price in node is. The equilibrium bids coincide with the marginal costs. By submitting a bid equal to their marginal costs the suppliers with a marginal cost lower than the equilibrium price will be dispatched and will sell their production at that price. The prots of the suppliers dispatched in node are represented by the blue area in gure 4.1. The suppliers with a marginal cost higher than the equilibrium price will not be dispatched and they do not have incentives to deviate. The suppliers located in node satisfy the demand in that node minus the electricity that ows from node. Therefore, the equilibrium price in node is set by the last supplier dispatched in that node, and the equilibrium price in node is. The equilibrium bids in node coincide with the marginal cost curve, since nor the suppliers that are dispatched, neither the suppliers that are not dispatched have incentives to deviate. The prots of the suppliers located in node are equal to the orange area in gure 4.1. When the auction is discriminatory, the equilibrium price in each node is set by the last supplier dispatched in each node. Therefore, the equilibrium price in each node is as when the auction is discriminatory. The equilibrium bids are dierent, since now the suppliers that are dispatched sell their production capacity at their own bid. Therefore, the inframarginal suppliers in each node maximize their bid by submitting a bid equal to the equilibrium price in each node. The overmarginal suppliers submits a bid equal to their marginal cost, since if they are disptached they incur in losses (gure 4.2). Suppliers' prots are as in the nodal pricing model. |
wikipedia_download_nno_Zlatograd_144586 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.649 | '''Zlatograd''' (bulgarsk Златоград) er ein by og ein kommune i provinsen Smoljan i Bulgaria. Kommunen omfattar byen Zlatograd og ni andre busetnader. Kommunen har eit areal på 173 km2. Ved folketeljinga i 2011 hadde kommunen 12 321 innbyggjarar, medan sjølve byen hadde 7 183 innbyggjarar. |
maalfrid_f63c269d9e03c0e08d9833cbf42db722b5f66775_2 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.87 | SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ og skal ha følgende sammensetning: to representanter valgt av foreldrerådet to representanter valgt av barnehagens ansatte Styret kan stille med inntil to representanter ved behov. Stiftelsens styre bestemmer selv representantenes funksjonstid. De som møter i SU har taushetsplikt. SU skal møtes minimum to ganger pr. år, evt. flere møter ved behov. Daglig leder som ikke er valgt medlem, møter i SU med tale- og forslagsrett. Stiftelsen skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og SU. SU har rett til å uttale seg før avgjørelser blir tatt. Dette er saker som: Fastsettelse av foreldrebetaling om denne overstiger maksimalgrensen, jfr. § 4 i forskrift om foreldrebetaling i Barnehageloven. Fastsettelse av årsplan for den pedagogiske virksomheten. Forslag til budsjett, driftsendringer, arealutnyttelse. Søknader om dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk bemanning. For at eier skal kunne søke om dispensasjon må en uttalelse fra SU legges ved. Endring av vedtekter. Personalsaker skal ikke ligge under foreldrerådets ansvarsområde. Nedre aldersgrense for oppstart på småbarnsavdelingene er satt til 10 måneder. Barnehageplassen beholdes fram til skolealder. Stiftelsens styre fastsetter opptak etter innstilling fra daglig leder og styreleder. Styremedlemmer som søker plass i barnehagen er inhabile, og skal ved behov ikke være tilstede når opptaket av deres barn bestemmes. |
maalfrid_20f36ad88b6240f9de6db2dfcad6a29c7e67f05b_2 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.776 | Chou, M-H., Jungblut, J., Ravinet, P. and (2017). Higher Education Governance and Policy: An Introduction to Multi-issue, Multi-level, and Multi-actor Dynamics. , 36 (1): 1-15 , Jungblut, J. and M. Elken (2017) Still the main show in town? Assessing political saliency of the Bologna Process across time and space. In 42 (8): 1421-1436. (2015). Concluding comments: when international, European and domestic influences collide. In , 5 (1): 96-106. Jungblut, J., and B. Stensaker (2015). Student perspectives on quality in higher education. In , 5 (2): 157-180. (2014). Universities and Public Contestation during Social and Political Crises: Belgrade University in the 1990s. In 47 (3): 616-619. (2014). Institutionalisation of internal quality assurance: focusing on institutional work and significance of disciplinary differences. In 20 (1): 44-63. (part of the PhD) (2013). When and how does Europe matter? Higher education policy change in Croatia, Serbia and Slovenia. In , (3): 403-423. (part of the PhD) Jungblut, J. and (2013). And now for something completely different? Re-examining hybrid steering approaches in higher education. In , 26 (4): 447-461. (2013). Change of higher education in response to European pressures: Conceptualization and operationalization of Europeanization of higher education. In , 66 (3): 311-324 (part of the PhD) CHAPTERS IN EDITED VOLUMES (forthcoming in 2019). Analysing policy positions of stakeholder organizations in higher education: what, how and why? In Huisman, J. and M. Tight (eds) Bingley: Emerald publishing. Elken, M. and (forthcoming in 2019). The looseness of loose coupling: the use and misuse of "loose coupling" in higher education research. In Huisman, J. and M. Tight (eds) Bingley: Emerald publishing. , Jungblut, J., Chou, M-H., Elken., M. and P. Ravinet (2018). Multi-level, Multi-actor and Multi-issue Dimensions of Governance of the European Higher Education Area, and Beyond. In Curaj, A., Deca, L. and R. Pricopie (eds) Dordrecht: Springer, pp. 321-334. (2018). European level policy dynamics in higher education. In Zahariadis, N. and L. Buonanno (eds) . London: Routledge, pp. 373-379 (2018). Stakeholder organizations and multi-level governance of higher education. In Cantwell, B., Coates, H. and R. King (eds) . Cheltenham: Edward Elgar, pp. 413-430. Junblut, J., Stensaker B. and M. (2018). What kind of quality assurance leads to improved performance and accountability? The views of European students. In Hazelkorn, E., Coates, H. and A.C. McCormick (eds) . Cheltenham: Edward Elgar, pp. 321-331. de Boer, H., File, J., Huisman, J., Seeber, M., and D.F. Westerheijden (2017). Structural reform in higher education: An introduction. In de Boer, H. et al. (eds) London: Palgrave Macmillan, pp. 1-28. Brankovic, J. and (2017). Partial horizontal differentiation in Croatian higher education: How ideas, institutions and interests affect the policy process. In de Boer, H. et al. (eds) London: Palgrave Macmillan, pp. 53-73. de Boer, H., File, J., Huisman, J., Seeber, M., and D.F. Westerheijden (2017). Structural reform in European higher education: concluding reflections. In de Boer, H. et al. (eds) London: Palgrave Macmillan, pp. 269-287. (2016). Contestation over integration and autonomy of universities in the former Yugoslavia: how global and European ideas are used in domestic politics. In Chou, M-H., Kamola, I. and T. Pietsch (eds) . London: Routledge, pp. 111-129. (2014). Quality assurance in Croatia and Serbia: Analysis of changes of policy and internal organizational practices. In Brankovic, J. et al. (eds) Frankfurt: Peter Lang, pp.197-220. |
firdafolkeblad_null_null_19561126_51_92_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,956 | nn | 0.595 | Jordbruket og den raude streken. Det er eit faktum som ingen vil motseta at inntektene i de: van lege jordbruket t.d. pa Vestlandet. ikkje er sterre enn dei synderleg trengst. Og når ein nå opplever midt i all prisauken elles at kjot sen i dag ikkje er meir enn 15 ore hogare enn i 1954 Øog 65 ore : .-.\re enn i fjor. skal ein ikkje undre seg over at bondene tykkjer dette er både merkeleg Øog har meleg. Dei meiner som slik at dei skal ikkje vere aleine om å berge den raude streken. Når ein ser på prisutviklinga el les, vert prispolitikk driven på ein slik mate at produsentane vert s: aar.de i folkemeininga som rota til alt vondt. Mjolkeprisen er eit godt dome pa det. For å berge den raude streken, måtte prisen til forbrukar ned med 8 ore. Øog dette var: då gjort ved auka sub sidiar. Ei stortingsmelding nyleg fortalde kvar desse pengane skul le takast frå. Det vart nedskjering pa fleire budsjett, soleis mindre pengar til sjukehus Øog helsehei mar. mindre til kultur Øog sam ferdsleforemål. Og ein stor part av folkemei ninga seier at dette er bondene si skuld, det er dei som har fått foremoner av dette. Få tenkjer over at desse 8 ora på mjolkeli teren var ei gåve fra riksstyret i lomma pa forbrukaren. Nokon kvar må sjå at det er ei uheldig utvikling nar ei einskild næring på denne måten vert ut hengd som syndebukk, utan å ha noko skuld for utviklinga i det heile. Grunnen til at det har vor te siik. er aleine den at riksstyret skal berga den raude streken. Elles ryk heile greia, Øog ein får nye om dreiningar av pris- Øog lonsspira len oppover. Og det er ei utvikling som ingen er tent med eller yn skjer. Skal ein kome ut or dette ufo ret. kan vi ikkje sja nokon annan vt a ga enn åfå omlegging av sjolve prisindeksen, skriv Sogn Øog Fjordane. Slik utrekningane for denne er no. er det produsentane som vert gjorde til syndebukkar bade fyrst Øog sist. Det ville verte eit mykje sunnare klima i pris og icnspolitikken dersom ei slik omlegging vart gjord. Og for eller seinare vil dette tvinga seg fram. elles endar alt i kaos. |
maalfrid_41916764f55a7b878e4e6d9dbb301fb4f0c131e5_4 | maalfrid_hiof | 2,021 | no | 0.722 | Symptomene skyldes overhydrering på grunn av at nyrene holder tilbake for mye væske. Dette skjer gjennom økt utskilling av renin. Hemming av RAAS ved hjelp av ACE-hemmer (angiotensine converting enyme-hemmer) eller angiotensin-II-reseptorblokkere vil redusere nyrenes reabsorbsjon av natrium og vann. Diuretika vil øke nyrenes utskilling av vann. Redusert væskeinnhold i kroppen og blodet vil redusere venestuvning (ødemer og dyspne) og lette hjertets arbeid, slik at minuttvolumet økes (bedre fysisk yteevne). Aldosteronantagonister (Nordeng og Spigset) er det samme som kaliumsparende diuretika (Wyller), og brukes også ved hjertesvikt. Kreves ikke nevnt. Reduserer væskemengden i kroppen og letter dermed hjertets arbeid. Wyller, V. B. (2019). (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Side 276. Almås, H., Stubberud, D-G. & Grønseth, R. (Red.). (2016). Bind 1, kap 7, side 256 Nordeng og Spigset (2018): . Oslo: Gyldendal Akademisk, side 144-145. |
maalfrid_ea179e1c8856f8d3eb7d47c796277a49292a87bb_4 | maalfrid_udir | 2,021 | no | 0.878 | Planlegging Drift og oppfølging Kommunikasjon og service Elevene skal ha en standpunktkarakter i hvert av programfagene. |
maalfrid_f4b9b0332d20e224e317e33d56fb4478a3f6e976_19 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | da | 0.255 | Tal hekkande par (=reir/ungekull) for dei viktigaste artane i Kvalsteinane naturreservat i perioden 1994-2010. Talet på individ (ind.) er vist dersom det ikkje er gitt noko overslag over hekkebestand. Teljingane er hovudsakeleg gjort i første del av juni eller siste del av mai (2009). Teljingane i 2011 er førebels ikkje publisert. Raudlistestatus er vist etter artsnamnet. Art 1978 1982 1983 1984 1995 2000 2004 2005 2007 2008 2009 2010 Grågås 4 5-10 10 ind. 3-5 4 1 15 ind. 7 ind. Ærfugl 7 reir/par 20 hoer 18 hoer 34 ind., min 4 hoer 30 hoer 14 ind. 7 hoer 6 hoer (3-5 par) (1 par) 2 hoer (2 par) 5 hoer Toppskarv 22 ind. 50 ind. 1 ind. 7 ind. 2 13 ind. 1 ind. 7 ind. Storskarv 3 ind. Tjeld 6 7 17 15 20 35 ind. 21 ind. 10 6 6 9 Vipe 1 ind. Sandlo 1 Småspove Strandsnipe 1-2 Steinvendar 4 1 9 Tjuvjo 1 2 Fiskemåse 5 37 20 2 ind. 12 ind. 5 1 5 ind. 5 Sildemåse 8-10 85 45 12 50 3 ind. 3 ind. 1 ind. 1 Gråmåse 60 80 41 350 350 1 3 30 15 6 ind. 20 Svartbak 10 36 27 70 130 150 ind. Raudnebbterne 60 50 180 Terne ub. 25* 40-50* Teist 6 ind. 2 12 ind. 12 ind. 1 ind. 4 2 6 3 * |
maalfrid_195a1083e2421565bb71ef606d9d0bc1d0333f2f_1 | maalfrid_domstol | 2,021 | no | 0.584 | og behov innenfor rammene av det nye personvernregelverket. Direktørens forslag framgår av vedlagte forslag til rammeverk for personvernombudsordning datert 28. mars 2018. Vedlagte forslag til rammeverk trekker opp rammene for det felles personvernombudets arbeidsområde, oppgaver, rolle og organisering. Rammeverket skal fungere som styringsdokument for personvernombudet, og klargjøre ombudsrollen overfor virksomhetene som omfattes og omverdenen. Rammeverket fokuserer derfor på hovedprinsippene og de mest sentrale spørsmålene i ombudsordningen. Dette gir etter direktørens oppfatning tilstrekkelig klarhet, samtidig som det sikrer fleksibilitet og utviklingsmuligheter på lengre sikt. Direktøren foreslår felles personvernombud for domstolene og Domstoladministrasjonen. Direktøren ønsker å tilby Innstillingsrådet for dommere, Tilsynsutvalget for dommere, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark å delta i ordningen med felles personvernombud. Spørsmålet er allerede drøftet med lederne i Innstillingsrådet og Tilsynsutvalget. Direktøren ber om styrets tilslutning til å gå videre med dette, basert på det konkrete forslaget til rammeverk. Direktøren anslår at funksjonen som personvernombud vil kreve en hel stilling. Personvernombudet vil ha en svært begrenset rolle i forhold til domstolene. Saker som behandles eller avgjøres av domstolene i medhold av prosesslovgivningen, er unntatt det alt vesentlige av personvernlovgivningen, herunder personvernombudets arbeidsområde. Prosesslovgivningen omfatter både sivile saker og straffesaker. Det omfatter også sakstyper som behandles etter spesialprosessen, herunder blant annet jordskifteloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skifteloven og konkursloven. Det som unntas, er den tradisjonelle dømmende virksomheten. Unntaket bidrar til å sikre domstolenes uavhengighet. Behandling av forvaltningssaker og intern administrasjon faller utenfor unntaket, og er omfattet av personvernombudsordningen. Personvernombudet vil også ha en rolle når det gjelder utvikling av IKT-systemer, rutiner og arbeidsmåter, men begrenset til mer grunnleggende personvernløsninger i den generelle utformingen av løsninger og rutiner. Forholdet til den dømmende virksomhet er behandlet i punkt 6 i forslaget til rammeverk. Det følger av forslaget til ny personvernlovgivning at personvernombudet skal være faglig uavhengig, og at ombudet skal rapportere direkte til virksomhetens ledelse. Personvernombudets faglige rolle er derfor nærmere beskrevet i rammeverkets punkt 2, mens punkt 3 har bestemmelser om de organisatoriske forholdene. Personvernombudets rolle og oppgaver er beskrevet i rammeverkets punkt 1 til 4. Forslaget til rammeverk har bestemmelser om personvernombudets oppgaver i punkt 5, ombudets tilgang til informasjon og bistand i punk 7 og forholdet til Datatilsynet og de registrerte i punkt 8. Domstolene og Domstoladministrasjonen må ha et personvernombud når de nye personvernreglene trer i kraft, sannsynligvis 25. mai 2018. Før det tidspunktet må følgelig rammeverket for ordningen være fastsatt, og et personvernombud utpekt. |
maalfrid_31756e546e21add76aa5873d3e5b577ab0c9b44b_122 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.82 | På grunn av forsinket publisering av personellstatistikk fra SSB kan vi i årets rapport ikke presentere tall for samlet personellinnsats i sektoren. Omtalen vil derfor bli avgrenset til utviklingen i personellinnsats i poliklinisk og ambulant virksomhet og hos avtalespesialistene. Det er en politisk målsetting å vri personellinnsatsen innen det psykiske helsevernet fra døgnbasert virksomhet til poliklinisk og ambulant virksomhet. Figur 9.1 viser utviklingen i poliklinisk og ambulant årsverk for perioden 1998-2015. Tallene er framstilt som rater i forhold til antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. Absolutt-tallene som ligger til grunn for figuren er gjengitt i tabell 9.1. For perioden 1998-2015 har det vært en betydelig vekst i den polikliniske og ambulante virksomheten, både i tjenestene for barn og unge og i tjenestene for voksne. Veksten i ambulante årsverk har særlig kommet fra 2009 og utover. I tjenestene for barn og unge har økningen i den ambulante virksomheten avtatt siste år, mens det er fortsatt vekst i tjenestene for voksne. Sist år var det en økning på 1 prosent i årsverksraten for poliklinisk og ambulant personell i tjenestene for barn og unge (35 årsverk). I tjenestene for voksne var veksten 4 prosent (208 årsverk), størst i de ambulante tjenestene med hele 7 prosent økning i raten (71 årsverk). I 2014 utgjorde polikliniske og ambulante årsverk hhv. 56 og 9 prosent av årsverkene i tjenestene for barn og unge. I tjenestene for voksne var andelene 18 og 6 prosent. Figur 9.2 viser regional utvikling i årsverksratene for poliklinikker og ambulant virksomhet innen det psykiske helsevernet for barn og unge over perioden 2011-2015. Figur 9.3 viser den tilsvarende utviklingen i tjenestene for voksne. Heltrukne linjer viser utviklingen ved poliklinikkene, stiplede linjer viser utviklingen for den ambulante virksomheten. 60 Da personellet ofte både arbeider poliklinisk og ambulant, kan det være vanskelig å skille årsverkene fra hverandre. Dette kan medføre noe ulik registrering mellom år, og utvikling bør derfor sees samlet. |
maalfrid_e3b568bdee57d0a6124f3f34556e2d02aa36cf6c_140 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.801 | This research does not provide a reliable indication of the likely effect. The likelihood that the effect will be is very high. This evidence does not provide a good basis for making a decision about whether to implement the intervention. Impact evaluation is very likely to be warranted if it is implemented. *Substantially different: large enough difference that it might have an effect on a decision ** startet i år 2000 som et uformelt samarbeid mellom folk som var interessert i å gjøre noe manglene ved eksisterende systemer for å gradere tillit til dokumentasjonen i helsetjenesten. GRADE working group har utviklet en felles, fornuftig og transparent tilnærming til det å gradere kvaliteten av dokumentasjonen og styrken på anbefalinger. Mange internasjonale organisasjoner har bidratt I å utvikle GRADE og har startet å bruke det. |
maalfrid_a4ce9d1001c1358953f8049290c0df5367d874c1_23 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.914 | Tabellen under viser publikumsfasiliteter for Nationaltheatret og sammenlignbare institusjoner: EKS mener at det prosjektutløsende behov burde vært avledet med grunnlag i behovsanalysen, og etter at alle viktige behov var oppsummert. Det er dermed naturlig å plassere en omtale av det prosjektutløsende behov først etter behovsanalysen. EKS mener KVU-ens definisjon av det prosjektutløsende behov favner for vidt, og dermed legger til grunn et ambisjonsnivå som er for høyt. Definisjonen av det prosjektutløsende behov er: EKS mener historien viser at samfunnsbehovet som utløser planlegging at dette tiltaket til et bestemt tidspunkt må ta utgangpunkt i behovet for rehabilitering. Andre behov har ikke samme tidskritikalitet, og må dermed søkes tilfredsstilt med utgangspunkt i det prosjektutløsende behov. EKS vil i denne KS1-prosessen ta utgangspunkt i at det prosjektutløsende tar utgangspunkt i rehabilitering av Nationaltheatrets bygning. Samtidig vil EKS søke å tilfredsstille identifiserte behov i behovsanalysen, men avgrenset til de som EKS støtter og som er kort beskrevet i resten av dette hovedkapittelet om behovsanalysen. EKS støtter KVU-ens konklusjoner når det gjelder: |
wikipedia_download_nbo_Sortland bygdebok_110012 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.813 | '''''Sortland bygdebok – gård og slekt''''' er et bokverk på fem bind som dekker gårds- og slektshistorien i Sortland kommune i Nordland fra 1600-tallet til ca. 1950. Sortland kommune oppnevnte medlemmer til ei bygdeboknemnd alt i 1964. I 1992 vedtok kommunestyret i Sortland at det skulle utarbeides en gårds- og slektshistorie for Sortland i fem bind. Kommunen inngikk faglig og økonomisk samarbeid med Andøy kommune, og også samarbeid med de andre kommunene i Vesterålen (Bø, Hadsel og Øksnes). Innsamling av kildemateriale ble gjort av privatpersoner, Sortland Historielag, gjennom sommerjobber for ungdom og sysselsettingstiltak. Johan Borgos er forfatter for bygdebokverket. Asmund Andreassen har vært bilderedaktør for de tre første bindene av verket. Bind 1 har illustrasjoner av Karin Hay White, og bind 2-5 er illustrert av Atle Paulsen. Gårds- og slektshistorien forteller historien om gårdene og familiene på dem, så langt det er mulig ut fra de kildene som finnes. Bøkene er delt opp i kapitler for hver gård, med beskrivelse av gården, historien om folket på gården og slektstabeller. Dessuten inneholder bøkene enkle kart over hver gård, en grafisk framstilling av befolkningsutviklingen på gårdene, samt register over alle hovedpersonene i slektshistorien. Bøkene inneholder også mange historiske fotografier. Sortland kommune ga i 1990 ut boka ''Sortlands historie bind 1 – Swartalande''. Den boka tar for seg historien til kommunen og området fram til 1720 e.Kr., og er skrevet av Helge Guttormsen, med bidrag av Per Bøe og Reinhard Mook. *Bind 1, utgitt 2001: Gårdsnummer 10 Lille Rise, gnr. 11 Store Rise, gnr. 12 Holand, gnr. 13 Bø, gnr. 14 Steiro. *Bind 2, utgitt 2005: Gnr. 15 Sortland, gnr. 16 Ånstad, gnr. 17 Bygd, gnr. 18 Sandstrand, gnr. 19 Jennestad, gnr. 20 Breivika, gnr. 21 Vik. *Bind 3, utgitt 2007: Gnr. 34 Hellfjorden, gnr. 35 Melfjorden, gnr. 36 Solum, gnr. 37 Grytting, gnr. 38 Valsnes, gnr. 39 Frøskeland, gnr. 40 Holmstad, gnr. 41 Valfjorden, gnr. 42 Oshaugen, gnr. 43 Sildpollen, gnr. 44 Straumfjordvika, gnr. 45 Straumfjorden. *Bind 4, utgitt 2011: Gnr. 22 Gåsbøl, gnr. 23 Nevernes, gnr. 24 Bogen, gnr. 25 Bremnes, gnr. 33 Holm, gnr. 26 Roksøya, gnr. 27 Stamnes, gnr. 28 Reinsnes, gnr. 29 Liland, gnr. 30 Hognfjord, gnr. 31 Kvalsaukan, gnr. 32 Kringelen, gnr. 1 Strand, gnr. 2 Osvoll, gnr. 61 Kinn, gnr. 62 Finnsæter, gnr. 63 Myrland, gnr. 64 Reinstad, gnr. 65 Godfjordbotn, gnr. 66 Bjørnrå, gnr. 67 Gunnesdal, gnr. 68 Mehus, gnr. 69 Røkenes. *Bind 5, utgitt 2012: Gnr. 3 Kjerringnes, gnr. 4 Sigerfjord, gnr. 5 Ridderset, gnr. 6 Spjutvika, gnr. 7 Brokløysa, gnr. 8 Blokken, gnr. 9 Rødsand. Indre Eidsfjord, gårdene 34-45, dekket i bind 3, ble overført fra Hadsel til Sortland i 1963. Holm, gård 33, ble overført fra Langenes (nå Øksnes) til Sortland samme år. Godfjorden, gårdene 61-69, ble overført fra Kvæfjord i Troms til Sortland i 2000, og var i utgangspunktet ikke planlagt å skulle dekkes av bygdeboka for Sortland, men det ble senere bestemt at Godfjorden skulle tas med likevel. *''Sortland bygdebok – Gård og slekt''. Sortland kommune. ISBN 82-991889-3-8 (hele verket) **''Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 1''. Sortland kommune 2001. **''Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 2''. Sortland kommune 2005. **''Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 3''. Sortland kommune 2007. **''Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 4''. Sortland kommune 2011. **''Sortland bygdebok – Gård og slekt. Del 5''. Sortland kommune 2012. *''Sortlands historie. Bind 1 – Swartalande''. Sortland kommune 1990. * Sortland kommune: Sortland bygdebok, gård og slekt (ikke oppdatert) * Sortland Museum: Nytt bind av Sortland bygdebok! (26. mars 2007) * Sortland kommune: Lansering av Sortland bygdebok. Gård og slekt. Del 5 (13. november 2012) * Johan Borgos: |
maalfrid_ab5d58953f9943042e43f31982a7c26c4596f2cf_3 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.782 | Side: 4 av 85 Versjon: 1. Denne rapporten utreder bruk av opplysninger fra a-ordningen for ajourhold og oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Anbefalte løsninger skal likevel ikke være til hinder for senere bruk i offentlig sektor. Dagens tilsyn med OTP er reaktivt, basert på tips og henvendelser. Tilsynsmyndighet har ikke direkte tilgang på opplysninger om avtalte tjenestepensjonsordninger, og oppfølgingen er basert på dokumentutveksling. Arbeidsgivere rapporterer opplysninger til tjenestepensjon gjennom en egen kanal – tilsvarende opplysninger som rapporteres med høyere kvalitet gjennom a-ordningen. Kombinasjon av reaktivt tilsyn og separat rapportering av inntekt og arbeidsforhold, gir en betydelig risiko for at dagens regelverk ikke etterleves. Målsetningen er å anbefale tiltak som kan øke etterlevelsen, samtidig som næringslivets kostnader til separat rapporteringskanal reduseres. Kvaliteten på opplysninger om arbeidsforhold i a-ordningen bør også kunne bli bedre gjennom at opplysningene legges til grunn for beregning av pensjonssparing. Det er foretatt en interessent- og behovsanalyse, utviklet to alternative konsepter og anbefalt ett av dem. Valget av hvordan tilgjengeliggjøringen fra det offentlige skal gjøres har prinsipielle og strategiske vurderinger ved seg, og er derfor identifisert som et valg mellom konsepter. Konsept 1 er basert på å dele data gjennom etatene med ansvar for respektive opplysninger – NAV for arbeidsforholdsopplysninger og Skatteetaten for inntektsopplysninger. Konsept 2 foreslår en mindre tilrettelagt og mer direkte gjenbruk av offentlig infrastruktur – direkte fra a-ordningen. Begge konseptene er analysert i lys av dimensjonene organisering, regelverk, innhold, økonomi, teknologi og strategi. Analysen gir ikke en umiddelbar preferanse for et av konseptene. Prinsipielt innebærer konsept 1 å innføre offentlige registre som rettighetsregistre for privat pensjon, som betyr at det offentlige påtar seg et større ansvar enn i dag. Konsept 2 medfører at man gir private aktører direkte tilgang på offentlige data med den kvaliteten de har der og da. NAV har domeneansvar for arbeidsforholdsopplysninger og ønsker å styrke Aa-registeret som autoritativt register for dette. Det legges til grunn av NAV også ønsker å ta det større ansvaret som konsept 1 medfører, og utredningen anbefaler derfor en løsning basert på konsept 1. Virkningsanalysen som er gjennomført tilsier at effektene og gevinstene langt overgår anslåtte kostnader. Det fremstår helt klart ulønnsomt å velge nullalternativet. Dersom tiltakene ikke implementeres, er det også risiko for at a-ordningen utfordres som innsamlingskanal, eller for at det oppstår løsninger som ikke i tilstrekkelig grad er regulert. Nullalternativet anbefales ikke. Det er anslått store effekter på etterlevelse, og det anskueliggjøres et større mulighetsrom. Finans Norge anslår 1.000-2.000 mill. kr per år i økt pensjonssparing basert på kvalitetsheving i datagrunnlaget. SSB anslår at 50.000-90.000 arbeidstakere kan være uten rettmessig pensjonssparing, og kan få opprettet dette, gitt en mer effektiv utøvelse av tilsyn. Det er ikke en del av utredningen å konkludere på fremtidig ansvar og oppgaveløsning hos tilsynsmyndighet. Det tas forbehold knyttet til hva slags arbeidsgivere som befinner seg bak tallene, men de gir uansett en viss pekepinn. I ren gevinst anslår Finans Norge besparelser på 820 mill. kr per år etter noen års innføring. NAV og SSB anslår 5-7 % kvalitetsforbedring på arbeidsforholdsopplysninger i aordningen, dersom disse legges til grunn for sparing. Det forutsettes at både offentlige og private virksomheter har de nødvendige hjemlene og at nødvendige avtaler med behandlingsansvarlige og databehandlere inngås. Det er beskrevet hvordan dette kan innrettes i en hensiktsmessig forvaltningsmodell. Rapporten skisserer mulig løsningsarkitektur på et overordnet nivå, og peker på en del risikoreduserende tiltak som anbefales dersom tiltaket innføres. Gitt beslutning, kan et prosjekt gjennomføres allerede fra 2020. Mulig gjennomføring fra 2021 er også beskrevet, med hva det har å si for kostnader og risiko. |
maalfrid_90504a71fff635ff7a0d0e8573637a7ce09ecf79_651 | maalfrid_ssb | 2,021 | fr | 0.14 | Tabell 12 (forts.). Spania Sveits Storbrit. og Tsjekko-Vest-Øst- N.-Irl. slovakia Tyskland Tyskland Innf. Utf. Innf. Utf. Innf. 1 Utf. Innf. Utf. Innf. I Utf. Innf. Utf. - - - - - - - - - - 175 391 8 330 2 962 409 7 965 20 466 575 5 313571 - 42 40 749 372 38 - - 2 16 624 - 5 4 266 400 105 844 - 4 353 - 23 961 195 32 834 36 26574 411 - 1 133 910 12 68 1 254 - 97 40 4 602 53 0771 548 802 78 - 5271 797 153 - - 2 45 015 3 1 - 15 2031 057 0 10 462 - 125 754 79 237 - 98 - 627 57 9 - - 1 472 24 331 7 6 667 - 1 645 4 417 9 636555( 0 1 998 162 3 992 30 - 225 152 4 541 6 4 368 282 22 1 846 14 - - - 1 585 90 9 11- 46 98 12 297 3 655 10 657 35 861342 289 14 48127: 8 - 14 - - -- 91 - - - 1 293 53 193 - 818 35 - 139 138 121 30 904- 2 840 6 139 - 16 007 21 293 533 - 125 43 31 6452 054 - 27 25 280 4 808 1 005 1 523 - - 3 299 1 529 1 922 160 14 697 9 085 30 463 331 641 6 839 27 992 542 2 637 11 060 - 288 18 591 -- - - 645 78 72 065 2 26 1 687 - 2 753 2 884 150 83 1 - 1 383 1 391 283 - - - 271 603 735 28 95 13 - 42 563 9 653 23 7 299 991 2 723 44 760 22 2 641 - 8 097 15 657 26 836 - 314( 1 284 825 38 062 52 279 993 519 363 6 099 89 673 6 277 5 721 2 79 - - 3 309 - - - 42- - 19 1 9 245 1 453 3 623 94 5 761 10 985 1 163 8 621 - 90 6 968 1 652 5 951 271 85 - 4 250 659 69 18 - 5 065 144 1 069 35 54 047 22 5 ] 15 328 10 511 81 3 379 - 27 - - 1 113 403 3 174 - 108 1 206 45 769 9 723 2 607 340 47 201 42 669 8 372 720 14] 15 56 7 920 340 97 631 2 - 11 891 2 472 80 ] 7 - 22 986 2 584 2 144 491 645 - 18 522 2 765 130 541 28 2 743 14 976 55 35 1 - 9 806 2 663 48 62` 0 1 261 7 074 113 287 573 265 1 243 8 815 70 408 171 55] 189 1 97 327 3 560 20 588 610 7 822 9 113 038 4 132 5 336 39 77 15 22 188 2 066 1 190 115 1 276 1 28 143 1 245 1 761 14 5 13 922 521 684 73 304 3 8 239 2 449 3 1 789 1 892 169 703 442 777 6 319 29 056 3 758 6 092 142 729 333 778 3 866 135 230 37 621 7 008 5 157 198 1 285 120 60 886 24 101 849 53( 52 1 627 201 780 17 972 40 338 2 573 3 607 36 246 144 18 228 3 095 54- 14 641 77 697 2 449 15 065 598 515 9 151 703 5 118 467 - 2 990 194 948 14 850 458 125 10 908 47 651 751 21 691 4 877 1( - - 1 622 703 33 14 168 - 7 101 1 058 31 - 0596 1 091 36 331 431 836 2 969 13 - 8 - 334 168 46 5 103 - 2 947 11 566 - 33 46 18 208 4 366 2 191 301 5 544 155 46 665 4 253 3 128 2:: 44 - 4 864 109 3 620 160 1 827 60 10 949 270 22 - 56 2 21 820 358 18 779 129 519 1 40 830 635 1 021 58 259 16 889 4 837 3 168 594 2 665 60 41 711 6 492 5 907 7f - - 200 359 8 - - - 30 18 - - 100 141 43 967 1421198 1299065 137 425 62 484 58 948 49 694 1840359 777 739 53 164 55 68; |
maalfrid_6da353cd5e450d19444ad836ded1c2aac70cbebd_183 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.921 | Kapittel 9 184 Nasjonal transportplan 2002-2011 nadseffektiv risikohåndtering - som trolig er større desto mer risiko som overføres - og kostnadene ved dyre anbud og høy risikopremie. Ulike modeller for overføring av risiko fra offentlig til privat sektor er i stor grad avhengig av oppgjørsform. Det kan skilles mellom tre hovedformer for oppgjør: Faste årlige bidrag over statsbudsjettet, bompenger og skyggebompenger. Til disse tre hovedformene kan det knyttes ulike forutsetninger om betaling etter trafikkmengden, blant annet ved ulike satser og terskelverdier. Skyggebompenger innebærer at godtgjørelsen til utbyggeren gjøres avhengig av bl.a. faktisk registrert trafikkmengde og at betalingen foretas årlig over statsbudsjettet. Ved faste, årlige bidrag over statsbudsjettet bærer staten all risiko knyttet til trafikkutvikling, mens bompengefinansiering og skyggebompenger medfører at større deler av risikoen overføres til utbyggeren. Utbyggeren kan i begrenset grad påvirke den generelle trafikkutviklingen, og bør derfor heller ikke dekke risiko forbundet med denne. Isolert sett tilsier dette at utbyggerens inntekter bør være uavhengig av trafikken. En ordning med skyggebompenger vil imidlertid gi sterke incentiver til å opprettholde framkommeligheten, og internasjonalt nyttes ofte ulike varianter av skyggebompenger. Trafikkavhengig oppgjør vil også automatisk gi incentiver til å øke vegens tilgjengelighet ved å redusere byggeperioden og raskere ta vegen i bruk. Dette hensynet kan imidlertid også ivaretas gjennom det faste bidraget, ved først å starte betalingen når vegen er klar for trafikk, eller ved å legge inn i kontraktene andre bonusordninger knyttet til å holde vegen åpen og tilgjengelig for trafikk. Overføring av risiko gjennom bompenger og skyggebompenger - slik at utbyggerens inntekter fra et prosjekt øker ved økende trafikk - kan ha som resultat at tilbyder med mest optimistisk trafikkprognose legger inn et gunstigere bud enn de andre utbyggerne, alt annet likt. Dette kan være uavhengig av om den samme utbyggeren kan bygge og drive vegen til lavest forventet kostnad. En ordning med skyggebompenger og/eller bompenger kan dermed redusere muligheten for at den mest kostnadseffektive utbyggeren vinner oppdraget. Dette er blant annet bakgrunnen for at myndighetene både i England og Finland har valgt utforminger av skyggebompengene slik at staten og utbyggeren deler på trafikkrisikoen. Dersom oppgjøret er avhengig av trafikkutvikling og trafikkomfang, vil utbyggerens inntekter være avhengig av både den økonomiske politikken generelt og miljø- og/eller samferdselspolitiske tiltak spesielt, i tillegg til en lang rekke forhold utenfor både myndighetenes og utbyggerens kontroll. Virkemidler for å redusere trafikkveksten, for eksempel vegprising, miljøavgifter eller konkurrerende transportmuligheter, vil kunne oppfattes som avtalebrudd. Dersom oppgjøret baseres på faste, trafikkuavhengige årlige bidrag, er utbyggerens inntekter uberørt av slike forhold. Det er flere argument som taler for at betalingen utbyggeren mottar bør være uavhengig av trafikkomfang. En slik modell kan innebære at utbyggeren mottar faste, årlige beløp, og disse beløpene inngår i anbudskonkurransen. En modell med faste årlige bidrag over statsbudsjettet forhindrer ikke at det også kan etableres bompengeinnkreving på strekningen. |
maalfrid_5be75ecbe57ebf63a2524dfe06ca22ad1878969b_96 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.478 | Avfall av eller fra (forts.): beredt pelsskinn 43.02 beryllium 77.04 blikk 73.03 bly 78.01 bløtgummi 40.04 bomull 55.03 bryggerier og 1, rennerier 23.03 bust 05.02 cermets 81.04 dyrehår edelt metall 71.11 elfenbein fisk 05.05 fotografisk film 39.03 glass 70.01 glimmer gull og gullegeringer71.11 hamp 57.01 hardgummi 40.15 horn (gevirer m.v.) 05.09 huder og skinn, rå . 05.15 hvalbarder o.l. indisk hamp 57.04 jern eller stål jern- og stålframstillingen jute 57.03 kakao 18.02 kokosfibrer 57.04 kopper 74.01 kork 45.01 lin 54.01 lær 41.09 magnesium 77.01 manilahamp 57.02 menneskehår 05.01 molybdén 81.02 muslingskall 05.12 nikkel 75.01 næringsmiddel strien ....... kap. 23 papir 47.02 plast 39 01-39 03 platina og platinametaller 71.11 rami 54.02 silke 50.03 sink 79.01 sisal 57.04 skilpaddeskall 05.11 slakt 02.02, 02.04, 16.02, 23.01 stopejern 73.03 sukkerframstillingen 23.03 svinebuSt syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .... sOlv og sOlvlegeringer71 11 tagl 05.03 tantal 81 03 tauverk 63.02 tinn 80.01 torium 81.04 tre 44.01 uran 81.04 ull 53.03, 53.04 vegetabilske tekstilfibrer 57 04 wolfram 81 01 Avfallsfett 15 06 Avfallsolje 15.04 Avfallstran 15 04 Aviser 49 02 Avispapir 48.01 Avokatpærer 08.01 Avstandsmålere 90.14 Avtagningspapp (hardpapp) 48 01, 48.07 Avtrykk 99. Avtrykksmasse til dental bruk 34.07 Azider 28.57 Azoforbindelser 29.28 Azoksyforbindelser 29.28 Badebukser og badedrakter: av trikotasje 60.05,60.06 av andre tekstilstoffer .. 61.01,61.02 Badehetter 65.06 Badekar av jern eller stål 73.38 Badekar, keramiske 69.10 Badmintonballer 97 06 Badmintonrackets 97.06 Bagasjevogner 86 05 Bagasse 23.03 Bajonetter 93.01 Bakepulver, tilberedt 21.06 Bakerimaskiner 84.30 Bakeriovner, ikke elektriske 34.14 Bakker av tre 44.27 Bakverk, fint 19.08 Bakverk, uten sukker m v 19.07 Balata, naturlig 40.01 (se tolltariffens kap 40, note 8.) Baljer av plast 39.07 Baljer av tre 44.22 Baller 97.06 Ballistitt 36.01 Ballonger (luftfart0y)88 01 Ballonger, deler til 88.03 Ballonger av glass 70.10 Ballotini (glasskorn) 70.19 Balsamer, naturlige 13.02 Balsamterpentin 38.07 Bambus til kurvmaker arbeid 14.01 Bananer 08.01 Bandolærer av lær, kunstlær 42.03 Bandyballer 97 06 Banegummi 40.06 Barberblad (også emner) 82.11 Barberhovler og -kniver 82.11 Barberkrem 33.06 Barbermaskiner med' 85.07 82.11 34.01 05.09 28.42 28.30 28.38 84 47 84.31 06.02 60.03 Barnesykler .. 87.10, 97.01 tolltariffens kap. se 87, note 3) BarneundertOy 61 04 Barnevogner 87.13 BarneyttertOy 61.02 Barometre 90.23 Barrer av jern73 01 Barter, kunstige 67.04 Barytt 25.11 Basalt 25.16 Baser, andre uorganiske 28.28 Basilikum 12.07 Bast 14.01 Battens 44.05 Batterier, galvaniske 85.03 Batterikull 85.24 Batterilykter, bærbare 85.10 Baufilblad 82.02 Bauxitt 26.01 Bauxitt, aktivert 38.03 Bearbeidingsmaskiner for huder, skinn og lær 84.42 Beauvaistepper 58.03 Begonia 06.01 Begre: av plast 39.07 av papir og papp 48.16 Beholdere . av aluminium 76.09, 76.10, 76.16 av bly 78.06 av glass 70.10 av glass for termosflasker 70.12 av jern eller stål 73.22, 73.23, 73.40 keramiske 69.09 av kopper 74.19 av plast 39.07 av sink 79.06 Bein, halvfabrikata og varer av 95.05 Bein, rå eller enkelt bearbeidd 05.08 Beinfett og beinolje 15.06 Beinlim 35.03 Beinm2,01 05.08 Beinskinner og artikler for behandling av beinbrudd 90.19 Beinsvart 38.03 Beisemidler: for metaller 38.13 for såkorn 38.11 tilberedte, ikke for metaller 38.12 Bek av steinkulltjære 27.08, 68.08 Bek, vegetabilsk 38.09 Bekblandinger 27 06 Bekkener 92.06 Bekkoks 27.08 Bekledningsvevnader ay. - bomull 55.09 - endelOse, syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 51.04 - korte, syntetiske eller kunstige tekstilfibrer 56.07 - lin, rami 54.05 - silke 50.09 - ull, fine dyrehår 53.11 Belgfrukter: friske, kjølte 07.01 mjøl av 11.04 tOrkede, avskallede skrelte, splittede07.05 Belter: kirurgiske 90.19 av lær, kunstlxr 42.03 av tekstil 61.11 BeltetransportOrer 84.22 Belysningsartikler: av glass 70.14 av plast 39.07 av uedelt metall 83.07 av tre 44.27 Belysningsartikler, se også lamper Belysningsmålere 90.25 Benkebeslag av rustfritt stål 73.38 Booker 94.01 Beaker av stein, keramiske materialer kap. 66 eller 69 (se tolltariffens kap. 94, note 1.c.) Benklær, herre-, gutte- # 61.01 'Bensen (bensol) 29.01 Bensin ........ 27.10 Bensin (til fyrtapy) 36.08 (se tolltariffens kap. 36, note 2.1)0 Bensoater 29.14 Bensoesyre 29.14 Bensol 27 07, 29.01 Bensololjer 27.07 Bensylcellu1ose 39.03 Bentonitt 25.07 Beredningsmaskiner for huder, skinn og lær 84.42 Bergbor 82.05 Bergboremaskiner, selvroterende, for hånd 84.49 Bergboremaskiner, selvroterende, pneumatiske 84.23 Bergborstal, hult 73.10 Bergborstål, hult, legert 73.15 Berlokker 21.12 (se tolltariffens kap. 71, note 8.a) Beryllium og varer derav 77.04 Beskjæresakser 82.13 Beskyttelsesbriller 90.04 Beskyttelsesbrilleinnfatninger og deler 90.03 Beslag for salmakerarbeider, kofferter o.1 83.02 Betongbearbeidingsmaskiner (verktOymaskiner) 84.46 Betongblandere 84.56 Betongleggemaskiner 84.59 Betongstampere, pneumatiske 84.23 Betongstampere, pneumatiske, for hand 84.49 Betongvarer 68.11 Betongvibratorer, pneumatiske, for hånd 84.49 Betrekklerret av jute 57.10 Bevergjel 05.14 Beverskinn .. 43.02, 43.03 Bidétskaler, keramiske 69.10 Bijouterivarer av edelt metall eller plettert med edelt metall 71.12 andre 71.16 (se tolltariffens kap. 71, note 8. og 10.) Bilbensin 27.10 Bildeler 87.06 Bildekk 40.11 Bilder 49.01 (se tolltariffens kap. 49, note 3.b. og c.) innebygd elektromotor Barbermaskiner elektriske) |
maalfrid_72777e7eeac6aaffeaacc7b649bf25a5c314bcae_159 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.736 | 44089093 1988 2001 Subgroup of: 440890 Veneer sheets and sheets for plywood, whether or not spliced, and other wood, sawn lengthwise, sliced or barked, whether or not planed, san Kg,cubmet 634-12 44089093 2002 2015 Subgroup of: 440890 Sheets for veneering, incl. those obtained by slicing laminated wood, for plywood or for other similar laminated wood and other wood, sawn l Kg,cubmet 634-12 44089094 1988 1995 Subgroup of: 440890 Veneer sheets and sheets for plywood, whether or not spliced, and other wood, sawn lengthwise, sliced or barked, whether or not planed, san Kg,cubmet 634-12 44089099 1988 2001 Subgroup of: 440890 Veneer sheets and sheets for plywood, whether or not spliced, and other wood, sawn lengthwise, sliced or barked, whether or not planed, san Kg,cubmet 634-12 44089099 2002 2015 Subgroup of: 440890 Sheets for veneering, incl. those obtained by slicing laminated wood, for plywood or for other similar laminated wood and other wood, sawn l Kg,cubmet 634-12 44091010 1988 ---- # Subgroup of: 440910 Coniferous wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V- # Kg,sq.met 248-30 44091020 1988 ---- # Subgroup of: 440910 Coniferous wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V- # Kg 248-30 44091091 1988 ---- # Subgroup of: 440910 Coniferous wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V- # Kg,cubmet 248-30 44091092 1988 ---- # Subgroup of: 440910 Coniferous wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V- # Kg,cubmet 248-30 44092010 1988 2001 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg,sq.met 248-50 44092011 2002 2006 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg,sq.met 248-50 44092019 2002 2006 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg,sq.met 248-50 44092020 1988 2001 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg 248-50 44092021 2002 2006 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg 248-50 44092029 2002 2006 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg 248-50 44092090 1988 2002 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg 248-50 44092091 2003 2006 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg 248-50 44092099 2003 2006 Subgroup of: 440920 Wood, incl. blocks, strips and friezes for parquet flooring, not assembled, moulded, grooved, tongued, rebated, bevelled, friezed, rounded Kg 248-50 44092100 2007 ---- # Bamboo, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed beaded, mou Kg 248-50 44092201 2017 ---- # Subgroup of: 440922 Tropical wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed beaded, moulded, rounded or the like" along any of its edges, ends or faces, whether Kg,sq.met 248-50 44092209 2017 ---- # Subgroup of: 440922 Tropical wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed beaded, moulded, rounded or the like" along any of its edges, ends or faces, whether Kg 248-50 44092910 2017 ---- # Subgroup of: 440929 Wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed beaded, moulded, rounded or the like" along any of its edges, ends or faces, whether or not p Kg,sq.met 248-50 44092911 2007 2016 Subgroup of: 440929 Wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed bea Kg,sq.met 248-50 44092919 2007 2016 Subgroup of: 440929 Wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed bea Kg,sq.met 248-50 44092920 2017 ---- # Subgroup of: 440929 Wood, incl. strips and friezes for parquet flooring, not assembled, continuously shaped "tongued, grooved, rebated, chamfered, V-jointed beaded, moulded, rounded or the like" |
maalfrid_629710d3491a2fcba0bf9bfe6349e1b5fb8ae661_69 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.387 | Tabell M. Y rkesvalg. ;,.5 T.,, , .5 ii, :r...,;:i Tj cD,0 cl -;2? ''' riA Ei a, 0, ii, ri ,.. e..• fi, ra_ ,. 8) "... b.0 0 — ''' . 46' t5 1- . t.: ang. opgir ofte sjøfart. Blandt dem som ikke har hatt arbeide er almindeligste ønsker anleggs- og bygningsarbeide, sjøfart, handel og metallindustri. Uaktet gruppen sjøfart er liten blandt de ungc (5.4 pct.), er sjøfart det arbeide en stor del ønsker sig (14.4 pct.).. For piker er der foretatt en lignende fordeling. Den gir følgende resultat: |
altaposten_null_null_20010710_33_154_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 2,001 | no | 0.72 | Statens strålevern kom måndag et termiddag tilbake fra et møte i Russland om hevingen av «Kursk». Strålevernet er ifølge TV 2 redd det ikke blir tatt nok hensyn til forurensningsfaren un der det vanskelige hevingsarbei det. - Det viser seg at vurderingene av eventuelle miljøkonsekvenser ikke er ferdigstilt fra russisk side. Det begynner å haste veldig, sier Per Strand i Statens strålevern. Han ønsker mer åpenhet fra rus serne. - Det må ikke legges lokk på noe. Vi trenger å ha en ekstrem åpenhet rundt hevingen, slik at det ikke kan sås tvil om eventuelle funn, sier han. undersøkelser av faren for radio aktive utslipp. noen garantier for at norske ek sperter får følge hevingen. I dag lekker det ikke radioaktiv forurensning fira übåtvraket. |
maalfrid_b7645633261f5c9fe28f3785be64d902caaa3b6b_9 | maalfrid_ptil | 2,021 | no | 0.8 | Det var mangelfull vinterisering, beskyttelse og plassering av utvendige gassdetektorer. Under befaring i uteområder ble det observert at det var mangelfull vinterisering og beskyttelse av gassdetektorer. Gassdetektoren ved ventilasjonsinntak var ikke plassert i luftstrømmen. Det var mangelfull indikasjon av vanntette ventiler i HVAC-systemet på kontrollpanelet for vanntette lukningsmidler. Under befaringen i kontrollrommet om bord ble det observert at vanntette ventiler i HVAC-systemet ikke var indikert på kontrollpanelet for vanntette lukningsmidler. Disse ventilene var koblet opp mot «close all-function» på dette kontrollpanelet. Det var manglende ergonomisk tilrettelegging for manuell håndtering av utløsersystem og skilting i vanntåke- og inergenrom. Under befaringen om bord ble det observert at det var vanskelig tilkomst til å operere inergenflasker på bakre rekke. Det ble også observert at det ikke var tydelig merking av flasker og ventiler for enkel operering i en beredskapssituasjon. Jan Erik Jensen beredskap (oppgaveleder) Bjarte Rødne logistikk Sveinung Iversen Sdir (bistand, beredskap) |
maalfrid_d1e62fb9693172582ad05aef9066d6c25aaa7bc9_5 | maalfrid_nbim | 2,021 | en | 0.739 | Table 1-2 The fund' Royal Dutch Shell PLC UK 19,814 HSBC Holdings PLC UK 18,982 Nestlé SA Switzerland 18,123 Vodafone Group PLC UK 14,781 Novartis AG Switzerland 13,947 BP PLC UK 13,695 Telefonica SA Spain 11,667 Total SA France 11,018 BHP Billiton PLC UK 10,805 GlaxoSmithKline PLC UK 10,562 Table 1-3 The fund' United States of America U.S. 136,622 UK government UK 91,768 Federal Republic of Germany Germany 65,155 Japanese government Japan 51,322 Italian Republic Italy 51,226 French Republic France 49,158 Kingdom of Spain Spain 23,207 European Investment Bank Supranational 23,163 Fannie Mae U.S. Market value (billions of krone) Market value of equity holdings 1,758 1,664 1,730 1,644 1,581 Market value of fixed-income holdings 1,150 1,128 1,033 996 967 Market value of fund 2,908 2,792 2,763 2,640 2,549 Inflow of new capital * 49 35 19 36 49 Return 199 -155 103 84 325 Change due to movements in krone -132 149 0 -28 -211 Total change in fund 116 29 123 92 163 * The inflows shown in this table differ slightly from those in the financial reporting (see note 3) due to differences in the treatment of management fees. Management costs (percent) Estimated transition costs 0.00 0.00 0.00 0.00 0.01 Annualised management costs 0.10 0.10 0.10 0.14 0.15 Changes in value since inception (billions of krone) |
maalfrid_80ddd7f67ab6381318008689fbfb0ac640ef422c_63 | maalfrid_ssb | 2,021 | es | 0.127 | Tabel 25. Opgave over, fra hvilke Herreder de Spedalske var, der henlaa i Stiftelser ved Udgangen af 1895. (Forts.). Herreder. Tilsammen. Deraf St. Jørgens Hospital. Pleiestiftelsen No. 1. Reitgjerdet. Md. Kv. 1 Md. Kv. Md. Kv , Md. Kv. Borgund..... . . . 1 - 1 - - i - - Molde 2 - - - - i - 1 Bolsø 1 1 - - - 1 - - - Aure ..., 4 1 - - 1 - 3 1 Trondhjem 3 2 1 - - - 2 1 Strinden 1 1 - - - - 1 - Byneset 1 - i - - - - - 1 Børsen ,-, 2 - - - - 1 2 Selbu - 1 - - - - - 1 Hitteren 3 2 1 - - i - 1 1 Frøien 3 2 1 - - - 2 1 Hevne 2 1 1 - - - - 1 1 Ørlandet og Bjugn . . 5 1 4 - - - - 1 4 Stadsbygden . . . . . . 2 1 1 - - - 1 1 Aa 2 1 1 - - - - 1 1 Bjornor 3 1 2 - - 2 Stjørdalen 1 - 1 - - - - 1 Frosten 3 i 2 - - - - i 2 Leksviken . ...... 1 1 - - - - - 1 - Levanger 2 2 - - - - - 1 2 - Inderoen . . . . . . . . . 1 1 - - - I 1 - Beitstaden 2 1 1 - - - - 1 1 Namsos 3 3 - _ _ - 3 ,. Overhallen . . . . . . . 1 - - - - - 1 Fosnes 2 - i 2 - - - - - 2 Kolvereid 6 2 4 - - - - 2 4 Nærø 6 4 2 - - - - 4 2 Leka 1 - 1 - - - - - 1 Bindalen 2 1 i - - - - 1 1 Bronno 1 1 - - - - 1 - Alstahaug 1 1 - - - 1 - - - Tjøtta 2 2 - - - 2 - - - Nesne 2 1 1 - - 1 - - 1 Hemnes 1 - 1 - - 1 - - Lure) 4 3 1 - - 1 Rode . . . . . . . . . . . |
maalfrid_154d79e5886ea5a0acd0fd5572173ea5444d99aa_12 | maalfrid_uib | 2,021 | en | 0.85 | nous share ˜ [0 1] of industries using the modern technology. Thereby the wage rate(˜) can be obtained from the full employment condition = ˜[(˜) +] + (1 ˜)(˜) as (˜) = 1 ˜+ 1 ˜ (˜ + 1 ˜) (1 ˜) 0 (12) (13) is assumed to ensure full employment at positive wages(˜) 0 for all values of ˜. In this section, we first show under which conditions multiple equilibria exist in our model. We then establish a sufficient condition under which the multiplicity of equilibria results in a poverty trap. Finally, it is demonstrated that opening up for free trade does not substitute for a Big Push, that would be necessary to break the vicious circle of poverty. Proposition summarises the different types of equilibria and establishes a straightforward condition under which a multiplicity of equilibria exists. For() with ¯() 2[ + 2(1 +)] three types of equilibria exist: no industrialisation, complete industrialisation, and incomplete industrialisation. For() there is in addition a parameter range leading to multiple equilibria, in which the possibilities of complete and incomplete industrialisation co-exist. See Appendix. From Eq. (), the profit gain from modernisation is more likely to be positive if firms using the modern (traditional) technology have (low) operating margins(˜), high (low) sectoral expenditure multipliers(˜), and a sufficiently small fixed labour requirement. Under the parameter constraint imposed by inequality (), the wage rate(˜) in Eq. () |
maalfrid_157b989192f5f0dcb5458ea73a4c3516a4da8741_40 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.781 | kritisk til å ta imot flere av de ulike typene innvandrere. Dette kan tyde på en såkalt kurvelineær sammenheng, der de yngste og de eldste er mer positive til innvandring enn dem som befinner seg midt i livet. Figur 2.7 bekrefter dette. Figuren viser predikert gjennomsnittscore basert på lineær regresjonsanalyse (OLS) for alle årskull mellom 20 og 85 år på spørsmålet om å ta imot flere eller færre asylsøkere for kvinner og menn. Personer under 20 år og over 85 år vises ikke, siden antallet respondenter er få i ytterkantene. Høy plassering i figuren betyr at man ønsker å ta imot flere asylsøkere, mens lav plassering betyr at man ønsker å ta imot færre. Prikkene viser predikert gjennomsnittscore, mens det skraverte feltet viser estimatenes feilmarginer. Når det er overlapp mellom de skraverte feltene, er forskjellene i snittscore statistisk signifikante. Smileformen på kurvene i grafen bekrefter en kurvelineær tendens, der de middel aldrende er mest kritiske til asylinnvandring. De yngste og de aller eldste er mest positive. Videre viser figuren (2.7) at det er særlig middelaldrende menn (i femtiårene) som er de mest skeptiske. |
maalfrid_b04e1b61c90df5b10b5644a0452f14bb510b6982_25 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.559 | Fond er passiva-postar som viser kor mykje kommunane har sett av til seinare års drifts- og kapitalføremål, og dei svarer såleis i utgangspunktet til dei likvide midla på aktivasida, men også her kan ein ta med ein del av atterhaldet som vi nemnde i førre avsnitt. Ein viss storleik på fonda gjer kommunane i stand til å møta uventa situasjonar. Ein skil mellom fire typar fond: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfondet er finansiert av netto driftsresultat. Det kan fritt nyttast til dekking av utgifter i både drifts- og investeringsrekneskapen. Ubundne investeringsfond kan nyttast fritt til dekking av utgifter i investeringsrekneskapen, medan dei bundne fonda pr. definisjon er midlar som er avsett til bestemte føremål i drifts- eller investeringsrekneskapen. Bindinga er grunna i lov eller forskrift. I figur 7.5 er kommunane sortert etter summen av dei frie fonda. Jf. også tabellen på neste side. Sokndal og Forsand hadde frie fond tilsvarande 52 og 51 % av dei totale driftsinntektene. Grafen viser også at Rogalands-kommunane relativt sett har lågare avsetningar til fond enn landet under eitt. Skilnaden kjem i hovudsak av at ubundne investeringsfond utgjer 6,6 % for landet, mot 2,4 % for Rogaland. I ein del fylke har kommunar selt aksjar i energiverk og sett av inntektene på ubundne investeringsfond. Her i fylket gjeld dette berre Sokndal. Haugesund, Stavanger og Time har minst fondsmidlar i høve til driftsinntektene. Mest i kroner har Sandnes med 518 mill. kr, deretter kjem Hå med 325 og Karmøy med 312 mill. kr. Fem kommunar, Haugesund, Stavanger, Time, Hjelmeland, og Randaberg hadde ved utgangen av 2014 disposisjonsfond på under 2 % av dei totale driftsinntektene. |
altaposten_null_null_20110520_43_114_1_MODSMD_ARTICLE39 | newspaper_ocr | 2,011 | no | 0.921 | HOPPER I DET: Det er ingen som trenger å melde seg på for å delta på dametreningen TiTo, det er bare å møte opp klokken 21.00 og betale 20 kroner per gang.(Foto: Torill Josefsen) |
maalfrid_8a4fc1299d4506758a893edf040e31e3282244b7_67 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.814 | Fire kommuner har ikke begrunnet hvorfor de ikke har avkortet i tilskudd ved noen av søknadsomgangene. I tillegg er det tre kommuner som bare har rapportert ved den ene søknadsomgangen. De fleste avkortingene gjelder manglende/mangelfull gjødslingsplan. Redegjørelse fra kommunen for avkorting av tilskudd (kopi av brev som er sendt til søker) 117 19 Redegjørelse fra kommunen i saker hvor det ikke avkortes selv om det er avdekket avvik som ville medført merutbetaling (begrunnelse i PT4100B) Innenfor regionalt kartsamarbeid og arealressurskart skal det gis en oversikt over: Hvilke tiltak som er gjennomført for å ivareta landbruksinteressene i det regionale kartsamarbeidet. Eventuelle kommuner i fylket som ikke har ajourført AR5 og sendt nye jordregisterfiler til Landbruksregistreret (Lreg). Eventuelle utfordringer kommunene har med ajourføring av arealressurskart (AR5). Fylkesmannen sendte brev til alle kommuner våren 2016 der det ble orientert om gjeldende rutiner og satt en frist for overføring av arealtallene i AR5 til Landbruksregisteret. Videre er alle kommuner bedt om å utarbeide egne vedlikeholdsrutiner for ajourhold av AR5, og oversende disse til Fylkesmannen. a. Hvilke tiltak er gjennomført for å ivareta landbruksinteressene i det regionale kartsamarbeidet. Ved utgangen av året manglet to vedlikeholdsrutiner, hvorav én ble oversendt i 2017. En kommune har meldt tilbake at den ikke ser behov for noen rutine på området. b. Eventuelle kommuner som ikke har ajourført AR5 og sendt nye jordregisterfiler til Landbruksregisteret (Lreg). Av 22 kommuner har 6 ikke ajourført AR5, mens 14 ikke har sendt nye jordregisterfiler til LREG i 2016. c. Eventuelle utfordringer kommunene har med ajourføring av arealressurskart (AR5) Kommunene som ikke har ajourholdt AR5 i 2016 er bedt om å gi en begrunnelse for dette. Kommunene peker på manglende kapasitet som hovedbegrunnelse. I forvaltningskontrollene i 2016 ble kommuner som mangler ajourhold prioritert for kontroll, og manglen ble tydelig fremholdt i kontrollrapportene. De aktuelle kommuner har innskjerpet rutinene i ettertid. Driftsregnskapet kapittel 0525 post 01 for 2016 viser kr 93 867 991 i utgifter, jf. bevilgningsrapport. Mindreforbruket for 2016 for kapittel/post 0525.01 og 3525.02 ble kr 1 948 891 som ga et akkumulert mindreforbruk på kr 3 364 891 som søkes overført til neste år på kapittel/post 0525.01. Investeringer på FRI-området (IKT) ga et mindreforbruk på ePhorte investeringer på kr 263 700. I tillegg ble det brukt kr 615 000 mindre til drift av ePhorte sentralisering på grunn av forsyving i implementeringsplanen. Det er i tillegg vært vakanser som nå er besatt på miljøvern-, beredskaps-, helse- og sosialområdet. ASD: Generell økt satsing på fagområdet. BLD: Tidligere eksternfinansiert har nå arbeidet på barnevernområdet og er belastet kap/post 0525.01 med kr 151 000. HOD: Det er overført en stilling fra kap/post 072101 til 052501 (kr 644 000). JD: Det ble i 2015 belastet kr 546 000 av utgiftene på vergemålsområdet på kap/post 0525. |
maalfrid_a9db9d613832294932fc4b7092b6fc12e5ca43d4_237 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.853 | 240 Kapittel 11 Mellom effektivitet og personvern tet utgjør som nevnt ovenfor i kommentaren til § 8-2 grunnstammen i inngrepsvilkåret. Det vil derfor ikke være forsvarlig å fingere forsett for å bruke metoder overfor utilregnelige som ikke ha forsett. I forslaget er heller ikke immunitet til hinder for metodebruk. (1) Med offentlig sted forstås sted, rom eller anlegg som det på tidspunktet for politiets tiltak er alminnelig adgang til mot eller uten betaling. Det omfatter også offentlig tilgjengelige registre eller nettsider. (2) Med privat lukket sted forstås privat eiendom utendørs med innsyn fra et offentlig sted. Ut fra et integritetssynspunkt er det forskjell på om politiet holder seg i det offentlige rom eller om de trenger seg inn i den private sfære. Utkastet sondrer mellom "offentlig sted" og "privat lukket sted". (1) definerer "offentlig sted". Vilkåret tilsvarer innholdet i straffeloven § 7, og omfatter foruten sted også rom eller anlegg som det er alminnelig adgang til. Det inkluderer gater, parker, garasjer, muser, teater, butikker, idrettsplasser og lignende. Men det er et vilkår at det er "alminnelig" adgang dit. Det spiller ingen rolle om det avkreves betaling for å komme inn. I utgangspunktet spiller det heller ingen rolle om det er adgangsbegrensning. Men et møte som bare er åpent for særskilt inviterte, vil ikke tilhøre det offentlige rom. Det gjelder selv om kriteriet er medlem av en forening. Enkelte steder som for eksempel en restaurant, vil bare være alminnelig tilgjengelig i åpningstidene. Det avgjørende tidspunkt for å avgjøre om slike rom er alminnelig tilgjengelig, er tidspunktet for når tiltaket settes inn. Privat lukket rom er rom som faller utenfor definisjonen av offentlig sted. Privat lukket rom omfatter for det første rom i boliger. Det samme gjelder rom i fritidsboliger og i bygninger som inneholder arbeidsplass. Er det først en bolig, en fritidsbolig eller et arbeidssted omfattes alle rom i bygningen. Inn under privat lukket rom går også hotellrom og andre rom for privat opphold og overnatting. (2) definerer "privat lukket sted". Det er privat eiendom utendørs som er lukket slik at det ikke er alminnelig tilgjengelig, men som i det konkrete tilfelle kan observeres fra det offentlige rom. Typisk vil dette kunne være gårdsplass, hager og balkonger. (1) Politimesteren eller sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste kan gi tillatelse til at det anvendes uriktig identifikasjonspapirer når det er strengt nødvendig og av stor viktighet for tjenesten. (2) Offentlig myndigheter plikter på begjæring fra politimester eller sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste å utstede slike papirer. (3) Alle skal bevare taushet om at det er begjært uriktige legitimasjonspapirer og om papirene. (4) Ved bruk av uriktig legitimasjonspapirer skal det hos politiet foreligge dokumentasjon om behovet og om bruken. Bestemmelsen åpner for bruk av fiktive identitetspapirer, og plikt for offentlige myndigheter til å bistå med fremskaffelse slike papirer. Bruk av uriktig legitimasjonspapirer er i prinsippet straffbart etter straffeloven § 182, men det har vært lagt til grunn at bestemmelsen skal tolkes innskrenkende i forhold til politiets bruk av fiktive identitetspapirer (rettsstridsreservasjonen), se kapittel 7.5.1.5. (1) angir vilkårene for at politiet kan bruke uriktig legitimasjon. Bruk av uriktig legitimasjon må være strengt nødvendig for tjenesten. Det er et strengt vilkår som innebærer at tjenestehandlingen ellers ikke lar seg gjennomføre, eller vil utsette tjenestemannen for fare. Dessuten må anvendelsen av legitimasjonen inngå i en tjenestehandling som er av stor viktig for tjenesten. (2) pålegger offentlige myndigheter å medvirke til å utstede de nødvendige papirer. Politimesterens begjæring om papirene utløser plikten. Vedkommende myndighet kan ikke overprøve behovet. Politimesterens begjæring behøver ikke være begrunnet, men det skal ifølge (4) foreligge dokumentasjon om begjæringen hos politiet. (3) pålegger alle som kommer i kontakt med en begjæring om uriktig legitimasjonspapirer taushetsplikt. De skal bevare taushet både om at det er begjært slike papirer, og det nærmere innhold av papirene. (4) skal sikre at behovet for å bruke uriktig legitimasjon er vurdert, og notoritet over bruken. (1) Politiet kan iverksette systematisk eller langvarig spaning formålsbestemt for å løse oppgaver etter §§ 2-1 (b) og 2-2 (1). Politiet kan herunder anvende optisk utstyr. (2) Spaningen kan gjennomføres på offentlig sted. Spaningen kan også rettes mot privat lukket sted dersom spaneren befinner seg utenfor. |
maalfrid_46c55c63d7e4ab62fe2533f6b4f989b36af83497_0 | maalfrid_inn | 2,021 | no | 0.406 | Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2007). På skattejakt i fortellingsuniverset: Fortelling i religionene (s. 5-47). Bergen: Fagbokforlaget. (42 sider) Sødal, H. K. (Red.). (2016). Religions- og livssynsdidaktikk: En innføring (4. utg., s. 11-182). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (171 sider) Bibelen: 1 Mosebok 1-22; 37-50; 2 Mosebok 1-20; Salme 13; 23; 51; Matteusevangeliet 1-2; 5-7; Lukasevangeliet 1-2; 4; 15; 22-24; Apostelgjerningene 1-2; 9; 13-20; (ca. 100 sider). Kjørven, O. K. & Lindboe, I. M. (2005). Det nye testamente: En innføring i utvalgte tekster (s. 20-68, 76-145, 167-188). Bergen: Fagbokforlaget. (127 sider) Kvalvaag, R. W. (2003). Fra Moses til Marley: Det gamle testamentets teologi og virkningshistorie (s. 15-50, 119-156, 169-185). Bergen: Fagbokforlaget. (88 sider) Sødal, H. K. (Red.). (2009). Kristendommen II: Tro og tradisjon (2. utg., s. 165-272). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (107 sider) Horsfjord, V. (2017). Religion i praksis (s. 103-121). Oslo: Universitetsforlaget (19 sider). Rian, D. & Eidhamar, L.G. (1999). Jødedommen og islam (2. utg., s. 11-108, 119-122). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (100 sider) Brøntveit, E. & Duesund, K. (2010). Visjon og valg: Om filosofi, etikk og livssyn (s. 15-110; 149-157). Bergen: Fagbokforlaget. (103 sider) Børresen, B. & Malmhester, B. (2004). La barna filosofere: Den filosofiske samtale i skolen (s. 15-96). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (81 sider) Brøntveit, E. & Duesund, K. (2010). Visjon og valg: Om filosofi, etikk og livssyn (s. 247-259, 289-311). Bergen: Fagbokforlaget. (34 sider) Hareide, D. (2011). Hva er humanisme (s. 11-160). Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider) |
maalfrid_5803ee9e028c254b5abf5bf5128073b2f6081153_8 | maalfrid_nmbu | 2,021 | en | 0.96 | The forestland tenure changes in Tanzania can be traced in three periods namely pre-colonial, colonial and the period after independence. In this paper, the pre-colonial period is regarded as the period from where people started agriculture and settled in clans and chiefdoms up to the time of colonialism. The colonial period started in the late1880s to 1961 when Tanganyika got its independence. There is not much written information on the state of the environment (Ylhäisi, 2003) and on forest management and policy for the pre-colonial times in Tanzania (Holmes, 1995). This period, was characterised by forest management through traditional institutions, low populations and minimal forest resources exploitation. People lacked technological capacity and markets to overexploit natural resources and thus their impact on the environment in general was low (Malimbwi & Munyanziza, 2004). The main anthropogenic impact on forest formations during pre-colonial times was probably modification of large savanna areas by fire (Harris, 1980). Due to low population the impact of shifting cultivation and grazing on the environment was quite limited. In Tanzania, like in other African countries, uncultivated land was owned communally before colonialism and people used forests extensively for their livelihoods. The forests were the sources of food, medicines, clothes, water and place for spiritual activities (CFA, 2007). Hunting was a fundamental activity for many cultures as it contributed significantly to the community's food supply. Management and use of forest resources was controlled through customary institutions including beliefs, taboos and customs. In some African societies, local leaders were instituting management practices including issuing permission for trees to be cut for specific purposes (Grundy, 1990). Small scale commercial exploitation of forests and woodlands for timber in Tanzania started early in the 18 century when the Arabs came to Tanzania and specific tree species were selectively harvested (Malimbwi & Munyanziza, 2004). In many ways the people lived in a subsistence economy, and Ylhäisi (2003) for example, claim that they still do today. This is however, debatable. Many economists would insist that Tanzania peasants today are fully incorporated into the worldeconomy through international markets for raw materials that they produce, and agriculture inputs and consumables they purchase. There is also a functioning market for unskilled labour in Tanzania. |
maalfrid_474597b5db8eadd236f00081494e9e15c339dcc3_24 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.871 | The Liberal Archipelago: A Theory of Diversity and Freedom (Oxford: Oxford University Press, 2003), especially Ch. 3. 26. Roger Scruton, The Meaning of Conservatism, 2nd edn. (London: Macmillan, 1984), p. 120. 27. See on this Robert Nisbet, Conservatism: Dream and Reality (Minneapolis: University of Minnesota Press, 1986). 28. Scruton, Meaning of Conservatism, p. 202. Scruton adds: 'They can no more resist the "why"? of reason, than a parent can resist the withering reproaches of his child'. 29. Charles Taylor, 'The Politics of Recognition', in Multiculturalism: Examining the Politics of Recognition, edited by Amy Gutmann (Princeton: Princeton University Press, 1994). 30. Patrick Dodson and Frank Brennan, 'The Way Forward', Eureka Street 7(1): 27. 31. Brennan makes this point very bluntly: 'Now I've been forewarned; I've already got into trouble for saying that it's easy for Victorians to talk about reconciliation in the wake of Wik. I'm fairly unapologetic because it is easy for Victorians to talk about reconciliation in the wake of Wik. In places like the Western Lands area of NSW this land is a tinderbox. Reconciliation is a dirty word. People do not come to meetings like this and sit silently and say, "what can we learn?" People are very afraid. People are full of mistrust. The battle-lines are drawn'. See ibid., p. 30. 32. The Council for Aboriginal Reconciliation itself has been severely criticized by other Aborigines for being an overly compliant body, bending to the wishes of the government. 33. In cases in which communities are small enough that members of one can associate directly with all the members of the other, I would say that the members are also the agents — assuming that there is no disagreement among members. 34. For an especially helpful discussion of this point, with illustrative examples, see Robert E. Goodin, Protecting the Vulnerable: A Reanalysis of our Social Responsibilities (Chicago: University of Chicago Press, 1985), pp. 134–44. 35. See Young, Justice and the Politics of Difference. I have criticized this view in Chandran Kukathas, 'Liberalism, Multiculturalism and Oppression', in Political Theory: Tradition and Diversity, edited by Andrew Vincent (Cambridge: Cambridge University Press, 1997), pp. 132–53, especially 141–9. But see also Iris Marion Young, 'Deferring Group Representation', in Ethnicity and Group Rights, edited by Ian Shapiro and Will Kymlicka, NOMOS XXXIX (New York: New York University Press, 1997), pp. 349–76. 36. Richard Mulgan, 'A Race Relations Lesson from Across the Tasman', Australian Quarterly 68(2): p. 85. 37. Ibid., p. 84. 38. I am assuming that this is true of all animals except human beings. 39. Here I am with Hobbes rather than with Rousseau. There is no such thing as a general will; there are only particular wills, which are incapable of aggregation. The 'will of the people' is, at best, a highly questionable metaphor. 40. Barry Hindess, Politics and Class Analysis (Oxford: Blackwell, 1987), p. 110. 41. Goodin, Protecting the Vulnerable, p. 138. 42. C.D. Rowley, The Destruction of Aboriginal Society (Ringwood: Penguin, 1974), p. 96. 43. Ibid., p. 102. |
maalfrid_c31ec83d622efa0d29a73c99c9446834bd65aca2_103 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.812 | 104 Kapittel 10 Med los på sjøsikkerhet Farledsbevisordning klasse 2 er ment å gjelde for fartøy som ikke kvalifiserer for farledsbevisordning klasse 3, samt for fartøy mellom 100 meter og 150 meter. Farledsbevisprøveregimet forenkles ved å innføre representative prøver. Farledsbevisordning klasse 1 skal gi navigatører med særskilt lang erfaring eller særskilt god kjennskap til leden mulighet til å få farledsbevis med utvidede rettigheter. Navigatører med slikt farledsbevis vil få adgang til å føre større fartøy enn maksgrensen for farledsbevis klasse 2. Dessuten kan farledsbeviset benyttes i farvann med lokale begrensninger på bruk av ordinært farledsbevis. Utvalgets mindretall viser til sin innstilling i forhold til lospliktens generelle grense som mindretallet anbefaler hevet fra 70 til 90 meter. Behovet for en forenklet farledsbevisordning fram til fartøyslengde på 90 meter bortfaller dermed. Utvalget mener at håndteringen av de lokale begrensningene i forbindelse med innføringen av ny lospliktforskrift i januar 2011 har vært uheldig. Det ble da innført begrensninger i farvann som tidligere ikke var underlagt slike begrensninger. Innstrammingen medførte at farledsbevisinnehavere som tidligere hadde seilt i disse ledene i en årrekke ikke lenger fikk seile uten los. Dette var en svært dramatisk inngripen i en etablert praksis, og medførte store konsekvenser. Sett i lys av normal forvaltningspraksis er det svært spesielt at Kystverket fratok erfarne farledsbevisinnehavere en rettighet uten at det var gjennomført høring, risikovurdering eller at nødvendig informasjon om endringene ble gitt i henhold til alminnelig forvaltningsskikk. Utvalget mener at det må være adgang til å sette grenser for bruk av farledsbevis i farvann der det er utfordrende å navigere større fartøy. Fartøy som er opp mot grensen av det som går i farleden, vil representere en høyere risiko i farleden enn mindre fartøy. Det er derfor naturlig å sette strengere krav til kompetansen på broen på disse fartøyene enn på mindre fartøy. Det innebærer at navigatørene på fartøyene enten må kunne pålegges strengere krav for å få farledsbevis, i tråd med forslagene i kapittel 10.4.3, eller at de må ta los. Grensedragningene mellom når fartøy kan gå på vanlig farledsbevis og når det må stilles strengere krav må, etter utvalgets oppfatning, være basert på systematiske vurderinger gjort med utgangspunkt i objektive kriterier. Utvalget mener videre at regulering av begrensninger for bruk av farledsbevis bør gis i en forskrift. Dette vil sikre at næringen involveres i høringsprosessen, samt at begrensningene gjøres tilstrekkelig kjent. Utvalget mener at de navigatører som før ny forskrift hadde adgang til å seile på farledsbevis i de berørte farvann må gis denne rettigheten tilbake, under forutsetning av at de har opprettholdt sin farvannskunnskap. Rapporten fra DNV om lokale begrensninger er ikke ferdigstilt, og utvalget har dermed ikke hatt mulighet til å vurdere rapportens endelige konklusjoner. Utvalget mener at arbeidet med fastsettelse av lokale begrensninger må prioriteres. Utvalget anbefaler at det snarest nedsettes en arbeidsgruppe som vurderer behovet for lokale begrensninger, der næringen er representert. Vurderingene må baseres på objektive kriterier. Utvalget anbefaler at den ferdigstilte DNV-rapporten tas med som vurderingsgrunnlag ved fastsettelse av de lokale begrensningene. |
maalfrid_4444003ae002eeca8d381f4f7d17a39f15db2561_17 | maalfrid_forskningsradet | 2,021 | no | 0.812 | Side 15 av 22 Områdeutviklingen må foregå uten at det går på akkord med brukernes trivsel, komfort og mobilitet, samt andre hensyn man må ta i et komplekst områdebilde. Kommunene har svært ambisiøse klima- og energiplaner de arbeider med å realisere, blant annet gjennom offentlige innkjøp. Forskning på områdeutviklingen vil måtte være utpreget tverrfaglig, der ny kunnskap innen energi- og byggteknologi må ses i sammenheng med samfunnsmessige rammebetingelser. FME-et Zero Emission Neighbourhood (ZEN) vil være en sentral plattform for ny kunnskapsutvikling innen dette området i årene fremover. ZEN vil bidra med verdifull kjennskap til forskningsfronten og være oppdatert på eventuelle nye og endrede utfordringer som forskningen må håndtere. Dette temaområdet spiller en sentral rolle i å nå ENERGIX' mål om å bidra til en bærekraftig utnyttelse og effektiv bruk av nasjonale fornybare energiressurser. Det vil også bidra til reduksjon av nasjonale klimagassutslipp, samt øke fleksibiliteten i lokale energisystemer. Et godt samspill mellom forskningsmiljøer, næringsliv og det offentlige vil være vesentlig for områdesatsingen, noe som vil styrke innovasjonen både i næringslivet og i offentlig sektor. utvikler nye løsninger som bidrar til å realisere myndighetenes ambisjoner og krav for energieffektive nye bygninger. Disse må være kostnadseffektive, energifleksible, brukervennlige, og godt tilpasset den enkelte bruker og beboers behov. utvikler nye løsninger for en funksjonell og kostnadseffektiv energioppgradering av eksisterende bygningsmasse utvikler løsninger for planlegging, prosjektering og smart drif av byer og områder, med en mer energieffektiv bygningsmasse og fleksibel energiinfrastruktur er tverrfaglige, kombinerer fagområder og kobler områdene bygg-, energi- og IKT-fag sterkere sammen. Videre må næringsaktører, kommuner og forskermiljøene etablere gode samarbeidskonsortier. |
maalfrid_300ce83e1fbb3c9c60f5f1339c52a737134fc4cd_3 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.698 | Det er ikke kommet inn merknader til forslagene knyttet til § 19, § 24 og § 40. Når det gjelder § 49 viser Norsk havneforening til at de anser dette som en materiell endring og ikke som en ren teknisk endring. Norsk havneforening er ikke enig i den foreslåtte endringen, og det vises til at deres syn er i samsvar med uttalelser som tidligere er avgitt i forbindelse med arbeidet med havne- og farvannsloven. De tekniske endringene som foreslås i § 19, § 24 og § 40 bør gjennomføres for å sikre at språket i loven i størst mulig grad blir presist og korrekt. Standpunktet til Norsk Havneforening er ikke nærmere begrunnet. Departementet er fortsatt av den oppfatning at dette er en teknisk justering. Da det er kommet en innsigelse mot å anse dette som en teknisk justering, mener departementet likevel det vil være riktig at dette blir utredet nærmere før det foreslås en lovendring. |
maalfrid_613947304681f8ef1d5fcfd34481dd07dc16c952_5 | maalfrid_kulturradet | 2,021 | no | 0.963 | I arbeidet med verkstedene la vi spesielt vekt på å bruke kilder som omhandlet Trøndelags historie og som enten var skrevet av eller omhandlet ungdom, og vi benyttet metoder fra dramapedagogikk, kreativ skriving, historie- og arkivfag. Vi dro vi ut til skolene med et team på fem: dramaturg og forfatter, som sto for den kunstneriske ledelsen, og tre ansatte ved Arkivsenteret som dokumenterte arbeidet ved å ta opp lyd, fotografere, filme og notere, samtidig som de bisto med presentasjon av arkivmaterialet i en historisk kontekst og hjalp elevene med oppgaver gjennom dagen. Kildematerialet som ble brukt – nytt og gammelt – var utgangspunkt for skoleverkstedet, og i utviklingsfasen, som besto av 3 "utprøvingsverksteder", fikk vi innspill til blant annet hvilke kilder og tema som fanget interessen hos de unge, og om kildene hadde noen dramaturgisk verdi. Den kulturelle skolesekken i Nord Trøndelag skaffet referansegrupper i form av skoleklasser til utprøvingen, og resultatene tok vi med oss inn i utarbeidelsen av det "ferdige" verkstedet, og senere i en teaterforestilling. Gjennom verkstedet fikk ungdommene prøve hvordan det er å arbeide kreativt med en historisk kilde. En stort mengde arkivmateriale fra institusjonene ved Arkivsenteret – hundrevis av dokumenter og andre kilder − ble brukt som det første grunnlaget for arbeidet. Etter at vi hadde gått igjennom materialet og gjort et utvalg vi trodde kunne fenge skoleelevene, satt vi igjen med noen titalls kilder som vi samlet etter tema i mapper. Elevene i utviklingsverkstedet tok så utgangspunkt i denne lille mengden arkivmateriale da de begynte å jobbe med stoffet. Materialet besto blant annet av kopier av håndskrevne dokumenter, bildemateriale og trykt materiale. Utfordringen var å finne "råmateriale" tilpasset målgruppen, slik at kildene kunne sees og bli forstått på nye måter. Arbeidet i verkstedene dreide seg om å sette seg inn i historiske kilder via metoder som drama og kreativ skriving, og å prøve og forstå historiske personer gjennom å bygge kontekst rundt dem. Med innlevelse og forståelse av en annen tid, fikk elevene mulighet til å fordype seg i enkeltskjebner. Elevene fikk erfare at det trengs mer enn bare harde fakta for å leve seg inn i en annen tid og skape noe om denne tiden. De fikk også innblikk i hvordan en forfatter og dramaturg arbeider. Dette ga elevene et innblikk i de prosessene som ligger bak det å skape fortellinger. Vi ville ikke formidle én sannhet om det historiske materialet, men bidra til kritisk refleksjon og innlevelse som skulle være med å skape forståelse og større interesse. For å oppnå forståelse var det nødvendig å knytte bånd mellom fortid, nåtid og framtid. Vi har erfart at gjenkjennelse er viktig for å få ungdommene til å gå videre i sine betraktninger. Ved å legge vekt på innlevelse og empatiske metoder oppnådde vi å få elevene interessert i de historiske kildene. Måten vi nærmet oss det historiske materialet på, gjorde elevene interessert både i hva en kilde er, hvordan den er laget og hvordan den blir lagret. Gjennom arbeidet med fortellinger engasjerte vi dem aktivt i å se kilden fra ulike synsvinkler, noe som brakte temaene kildekritikk og bevaring av kilder naturlig på banen. Dette ble kildekritikk i praksis. Ungdommene, som var fra forskjellige steder i Trøndelag – fra by og bygd – var aktivt skapende i verkstedet. Alle skrev ned historier som på ulikt vis belyste deres opplevelse av arbeidet med kildene og av eget liv. Til sammen forfattet de ca. 1 000 tekster hvor de reflekterte rundt det historiske materialet og fortalte sine egne selvbiografiske historier. Historiene ble samlet inn og er plassert i Statsarkivet hvor de blir tatt vare på for ettertiden. Før elevtekstene ble trygt forvart på Dora ble de imidlertid brukt til å utvikle en teaterforestilling som utgjorde fase 2 av Vendepunkt. Sammen med det arkivmaterialet som ble valgt etter grundig research, la ungdommenes fortellinger premissene og grunnlaget både for manus til teaterstykket og selve forestillingen. Ungdommenes deltagelse i verkstedet og dokumentasjonen av dette ble avgjørende for at vi kunne forstå ungdommene og se kildene med et nytt blikk. Materialet som ble skapt av elevene fortalte oss mye om dagens ungdomskultur, og vi fikk et innblikk i de unges forståelse av seg selv i egen tid og deres synspunkter på endring. Denne nye innsikten brukte vi så til å utvikle manus og en forestilling som andre ungdommer over hele Trøndelag kunne relatere til og ha utbytte av. Teaterforestillingen Vendepunkt hadde som kunstnerisk hovedmål å undersøke ungdoms kraft til å endre. Fortellinger om mennesker som står overfor ulike valg i livet ble hentet fram fra arkivene på Dora, og ungdommen selv bidro gjennom tekstene og erfaringene fra verksted-prosjektet. |
maalfrid_5c66a65d05b0a87b51b19637a81ab2b785fc7d76_275 | maalfrid_uio | 2,021 | it | 0.627 | D.4.109 908 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Viterbo. Piazza del comune. Lato destro di sarcofago NR D.4.110 922 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Frammenti NR D.4.111 910 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Particolare di sarcofago NR D.4.112 911 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Frammenti inseriti NR D.4.113 865 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Frammenti marmorei murati nel cortile NR D.4.114 909 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Frammenti NR D.4.115 920 Viterbo Palazzo Gentili 1938-1939 Viterbo. Piazza del Comune. Lato sinistro di sarcofago NR D.4.118 2307 Fratelli Alinari Volterra Museo Guarnacci Cornicione e formella. R D.4.119 2308 Fratelli Alinari Volterra Museo Guarnacci Archetto. R D.4.120 2309 Fratelli Alinari Volterra Museo Guarnacci Cornicione. R D.4.121 2310 Fratelli Alinari Volterra Museo Guarnacci 1933 Volterra. Museo Guarnacci. Formella. R D.4.122 2316 Fratelli Alinari Zadar Museo di San Donato Frammento di recipiente in pietra. R D.4.123 2311 Fratelli Alinari Zadar Museo di San Donato Capitello da Arbe. R D.4.124 2317 Fratelli Alinari Zadar Museo di San Donato Capitello da Arbe. R D.4.125 2312 Fratelli Alinari Zadar Museo di San Donato Sarcofago. R D.4.126 2314 Fratelli Alinari Zadar Museo di San Donato Portale e frammenti. R D.4.127 2315 Fratelli Alinari Zadar Museo di San Donato Cancello presbiteriale. |
wikipedia_download_nbo_Jorge Larrionda_55037 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.781 | '''Jorge Luis Larrionda Pietrafesa''' (født 9. mars 1968 i Montevideo) er en fotballdommer fra Uruguay. Han har blant annet dømt Copa América, OL, VM-kvalifisering, U-20 VM og U-17 VM. Han var én av dommerne i VM 2006 i fotball. Dette var hans første VM på A-landslagsnivå. Under fotball-VM 2006 dømte han fire kamper. I gruppespillkampen mellom og gav han tre røde kort. Han dømte også den ene semifinalen. Den var mellom og , og Larrionda dømte et straffespark som Zinedine Zidane scoret på. I åttendedelsfinalen i VM 2010 i Sør-Afrika mellom England og Tyskland, kom han i voldsom fokus. På stillingen 2-1 til Tyskland smeller Frank Lampard et skudd i tverrligger og ned. Dommeren dømmer ikke scoring, men reprisene viser at ballen var ca. en halv meter innenfor. En stor dommerskandale som førte til enorme reaksjoner. Tyskland vant til slutt kampen 4-1. Etter kampen fikk dommeren beskyttelse av elitestyrker for å unngå rasende engelske fotballfans. Denne store feilen gjorde at Larrionda og de to assistentdommerne hans ble sendt hjem noen dager senere. |
maalfrid_d57bdf0576bbef0f1f4edf01b7173736f5e8e9c5_7 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.947 | Konsesjonsbehandling etter energiloven utløses når en ny juridisk enhet igangsetter eller overtar konsesjonspliktig virksomhet. Omorganiseringer som endring av selskapsform, fisjon og fusjon utløser som hovedregel konsesjonsplikt. Omsetningskonsesjonen er en av flere konsesjoner som kan være aktuelle. I behandling av omorganiseringsaker vurderes det om endringen er i tråd med intensjonene i energiloven om mer rasjonelle enheter og mindre vertikal integrasjon. Dette innbefatter en vurdering av om omorganiseringen fremmer en selvstendig drift av nettvirksomheten og bidrar til å lette monopolkontrollen. Ved overdragelse av fast eiendom til en ny juridisk enhet må det betales dokumentavgift i forbindelse med overskjøtingen. I forbindelse med Stortingets behandling St.prp. nr. 1 for 1986-1987 ble det innført en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslåinger av energiverk. Refusjonsordningen ble gjennom behandling av St.prp. nr. 82 for 1990-1991 utvidet til også å omfatte omdanneiser av kommunale bedrifter til aksjeselskap (AS). Ordningen ble ytterligere utvidet i St.prp. nr. 1 for 1996-1997 til å gjelde konserndannelser og oppsplitting av virksomheter. Ordningen med refusjon av dokumentavgift ble innført for å redusere kostnadene ved omorganiseringer som myndigheten betraktet som ønskelige. Siden ordningen ble innført har det skjedd omfattende organisasjonsendringer innenfor sektoren. Ordningen med refusjon av dokumentavgift ble opphevet fra og med 1999. Dette medførte et stort antall søknader før årsskiftet. En del av disse var omorganiseringer som allerede var gjennomført, men søknadsfristen førte også til fremskyndeise aven del planlagte endringer. Refusjonssakene har blitt behandlet av Olje- og energidepartementet og NVE i forbindelse med konsesjonsbehandling. |
maalfrid_9291ed2f0ccdfc7e549a058483b7e59b2241d973_4 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.88 | mapper og strømmingsdata) på og mellom elektroniske innretninger, herunder servere og andre digitale lagringsenheter, datamaskiner, nettbrett, e-lesere, tv-er, monitorer, kameraer, elektronisk tilbehør, telefoner, skrivere, makuleringsmaskiner, kalkulatorer, lyd- bilde- # og andre dataoppptaksenheter, skriveinstrumenter, kontor- og hjemmekontorutstyr, Internett-tilgangsenheter, biler, audio- og videoavspillingsenheter, musikkinstrumenter, sikkerhetssystemer, displayer, projektorer, skannere, radioer, navigasjonssystemer, satellitt- og bakkekommunikasjonsinnretninger, spillsystemer, fjernkontroller, belysning, fly, transportkjøretøy, klesplagg, møbler; tilveiebringelse av software, herunder dataprogrammer og elektroniske innretninger for å tilrettelegge for produktivitet, kreativitet, underholding og kommunikasjon, herunder telefoni, over ett eller flere elektroniske nettverk inkludert, men ikke begrenset til Internett, ved hjelp av én eller flere maskinvare og/eller programvareplattformer; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikkenedlastbar software, herunder dataprogrammer og elektroniske innretninger for å sende, motta og spore digitale data over et nettverk, herunder Internett; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikke-nedlastbar software, herunder programvare og elektroniske innretninger for å samkjøre og dele informasjon så som kalendere, kontakter, gjøremål og prosjektledelse og arbeidsflytinformasjon med flere brukere via et nettverk, herunder Internett; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikke-nedlastbar software, herunder dataprogrammer og elektroniske innretninger for å publisere og dele informasjon, så som kalendere, kontakter, gjøremål og prosjektledelse og arbeidsflytinformasjon med flere brukere via et nettverk, herunder Internett; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikke-nedlastbar software, herunder programvare og elektroniske innretninger for å samle, redigere, organisere og bokmerke data og informasjon via et nettverk, herunder Internett; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikke-nedlastbar software, herunder programvare og elektroniske innretninger for ekstrahering og tagging av metadata, fjerndatahåndtering, tilveiebringelse av web-basert tilgang til applikasjoner og/eller tjenester via en nettoperativsystem eller nettportalbrukergrensesnitt via et nettverk, herunder Internett; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikke-nedlastbar software, herunder programvare og elektroniske innretninger som er lastet med eller arbeider med slik programvare herunder innretninger med innebygde prosessorer for applikasjonsvirtuelle maskiner, prosessvirtuelle maskiner og plattformuavhengige maskiner; tilveiebringelse av midlertidig bruk av ikkenedlastbar software, herunder programvare til bruk i sky-baserte miljøer, herunder softwareutviklingsverktøy og applikasjonsprogrammeringsbrukergrensesnitt (API-er) til bruk som brukergrensesnitt av softwarekomponenter for å kommunisere med hverandre, for organisering av digitalt innhold på faste og trådløse innretninger for tilveiebringelse, oppdatering, manipulering, modifisering, organisering, lagring, sikkerhetskopiering, synkronisering, sending og deling av data, dokumenter, filer, informasjon, tekst, foto, bilder grafikk, musikk, audio, video og multimediainnhold; tilveiebringelse av ikke-nedlastbar software for synkronisering av datafiler, mapper data og informasjon innenfor et samkjørt (collaborative) arbeidsmiljø; tilveiebringelse av utleie av databehandling og datalagrning, herunder databaseservere og webservere; tilveiebringelse av vertstjenester (hosting) online-samfunn for og til støtte for dataprogrammering og utvikling av software for organisering av digitalt innhold for faste og innretninger for tilveiebringelse, oppdatering, manipulering, modifisering, organisering, lagring, sikkerhetskopiering, synkronisering, sending og deling av data, dokumenter, filer, informasjon, tekst, foto, bilder grafikk, musikk, audio, video og multimediainnhold; tilveiebringelse av vertstjenester (hosting) for andres nettsteder med teknologi som setter brukere i stand til å få tilgang til lagrede data, dokumenter, filer, informasjon, tekst, foto, bilder grafikk, musikk, audio, video og multimediainnhold; tilveiebringelse av dataprogramvareutvikling innenfor applikasjoner for mobiltelefoner, mobile kommunikasjonsenheter, nettbrett, e-lesere, kameraer, elektronisk tilbehør; tilveiebringelse av datatjenester, herunder ASP-tjenester (application service provider) for tredjeparter med sikker fjern-hosting av operativsystemer og dataapplikasjoner; tilveiebringelse av midlertidig bruk av online ikke-nedlastbar software som setter brukere i stand til elektronisk å sende og spore overføring av brukergenererte digitale filer, informasjon, tekst, foto, bilder grafikk, musikk, audio, video og multimediainnhold til andre via et globalt datanettverk; tilveiebringe, opprette og vedlikeholde nettsteder med teknologi som setter brukere i stand til å få tilgang til lagrede data, dokumenter, filer, informasjon, tekst, foto, bilder grafikk, musikk, audio, video og multimediainnhold; tilveiebringelse og betjening av søkemotorer for innsamling av data via kommunikasjonsnettverk og på globale datanettverk; tilveiebringelse av datatjenester, herunder tilveiebringelse av et sikkert "virtuell databehandling"-miljø som kan nås via Internett for autoriserte brukere, herunder vertstjeneste (hosting) av software og dataapplikasjoner for andre på servere for sikker tilgang for brukere; tilveiebringelse av SAAS-tjenester (software as a service) for ekstrahering og tagging, metatada, fjerndataorganisering, tilveiebringelse av webbasert tilgang til applikasjoner og/eller tjenester via et nettoperativsystem eller portalbrukergrensesnitt via et nettverk, herunder Internett; lagring av elektroniske medier, herunder data, dokumenter, filer, informasjon, tekst, foto, bilder, grafikk, musikk, audio, video, mapper og alle andre former for innhold som kan lagres elektronisk. (450) 2013.07. |
maalfrid_fcbd515eabb49c74dcfff78e8b60d7e68807b291_85 | maalfrid_moreforsk | 2,021 | no | 0.747 | 92 Kap. 4 Estimering av modeller ‐ transportmiddel Den første bolken i tabellen viser tids‐ og kostnadskoeffisientene. I begge disse modellene inngår reisetid (1) generisk og koeffisientene har korrekt fortegn og er statistisk meget signifikant. Reisekostnadene (2) er spesifisert med skattefradrag på 40 %, med kilometer‐ satsene 1.4 kr/km i 2005 og 1.5 kr/km i 2009, og også disse har korrekt fortegn og er statistisk presist estimert. I modellen spesifisert uten deflasjon med inntekt (M6316GV5_ARB), er tidsverdien for ombordtid 150 kr/time, og den varierer med størrelsen på inntekten i den andre. I modell M6416GV5_ARB øker tidsverdien fra 144 kr/time ved inntekt på kr 300000 per år til 204 kr/time ved en inntekt på kr 600000 per år. Ved inntekter på kr 400000 og kr 500000 per år, blir tidsverdiene på hhv. 166 kr/time og 186 kr/time. Tidsverdiene er altså noe høyere i modellen spesifisert med reisekostnader dividert med kvadratroten av inntekt. Det er imidlertid den første modellen, som er spesifisert uten inntekt, som statistisk sett er best. De to modellene i tabellen er også estimert med transportmiddelspesifikke reisetids‐ koeffisienter, som altså gir transportmiddelspesifikke tidsverdier. Tidskoeffisienten for kollektivtrafikk få da den høyeste tallverdien, og dermed også den høyeste tidsverdien. Statistisk sett er imidlertid modellene med transportmiddelspesifikke tidsverdier dårligere bestemt enn de to vist i tabellen over. Den neste bolken med koeffisienter i tabellen dreier seg om kollektivtransport. Den første koeffisienten «bbt_tps3_» (3) dreier seg om stort reisefølge. Hvis det er 3 eller flere som reiser sammen, så øker sannsynligheten for at kollektivtransport blir valgt som transport‐ måte ifølge denne koeffisienten. Koeffisienten «bbt_NVD» (4) er tilknyttet en variabel som er 1 hvis reisen foregår på normale virkedøgn (virkedager minus sommerferie, 220 dager per år). Som vi ser vil sannsynligheten for å reise med kollektivtransport da være høyere enn for reiser gjennomført i de resterende døgn i året. Koeffisienten «bbt_3544» (5) er tilknyttet en variabel som er 1 hvis personen er mellom 35 og 44 år. Disse har en noe høyere tilbøyelighet til å reise med kollektivtransport enn andre aldersgrupper. Koeffisienten «bbt_ov0» (6) er tilknyttet en variabel som er 1 hvis reisen ikke omfatter overnattinger. Mellomlange arbeidsreiser uten overnatting gir høyere sannsynlighet for at kollektivtransport blir valgt enn reiser med overnatting. I disse to modellene inngår total ventetid (7) transformert ved kvadratroten. Da blir ulempen avhengig av ventetiden i seg selv, men ved 15 minutters total ventetid blir vekten i forhold til ombordtid på rundt 2.5 i begge modeller, ved 30 minutters total ventetid blir vekten rundt 1.75 i begge modeller, og ved en times ventetid blir vekten på ca. 1.25. Koeffisienten «bbt_aud» (8) viser ulempen ved tilbringerdistanse (målt i 60 km). Verdien på denne koeffisienten i forhold til kostnads‐ koeffisienten gir en generalisert kostnad for tilbringerdistanse på ca. 10‐12 kr/km i disse modellene. Den neste bolken i tabellen er spesifikk for bilførere. Den første er et konstantledd (9). Koeffisienten «bilf_tid_M» (10) er tilknyttet en variabel som gir lavere verdsetting av reisetid blant menn hvis de velger å reise som bilfører. Som Tabell 3.13 indikerer er mellomlange arbeidsreiser først og fremst utbredt blant menn. 77 % av alle mellomlange arbeidsreiser gjennomføres av menn, og 82 % av alle mellomlange arbeidsreiser med bil gjennomføres av menn. I tillegg er menns reiselengder for mellomlange arbeidsreiser en del lengre enn kvinners. Dette gir seg også utslag i modellene ved at tidsverdiene nesten halveres for menn, på mellomlange arbeidsreiser med bil som fører. |
maalfrid_5f2a8b2b2db75c73d70c5f7da2dc3850b72fe3fc_144 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.823 | Resultatfunksjonen "konsekvens" er definert innenfor en skala fra -10 til +10, og inneholder 9 variabler som vist i figur 2-56. Medlemskapsfunksjon for resultatet "konsekvens". Fuzzymaskinen er definert med 13 kjøreregler som vist i figur 2-57. Kjørereglene settes ved hjelp av if…then…else - betingelser og logiske operatorer. Kjørereglene for "vår" fuzzymaskin. |
hardanger_null_null_19631019_51_77_1_MODSMD_ARTICLE8 | newspaper_ocr | 1,963 | nn | 0.523 | Den 12. oktober d. å. hadde Ullensvang skulestyre møte. Det møtte 9 representantar. Dessu tan var ordføraren og forman nen i skulerådet med på møtet Då var m. a. føre: Rundskriv. a. Statens Pensjonskasse mel der i skriv dagsett 26. august 1963 at frå 1. juni 1962, skal læ rarane i folke- og framhaldssku len ha innskots- og pensjons grunnlag lik den løn dei får ut betalt — avgrensa i løni i nor malposten. Nedste grensa for rett til medlemskap i Kassa er 50 pst. av løni i normalposten. b. Kyrkjedepartementet ved skuledirektøren skriv 17. septem ber 1963 at lærarane ikkje har krav på å lesa høgre timetal enn normalposten — jamvel om dei er tilsette med større timetal. c. Om godkjenning av rompro gram for folkeskulebygg. Kyr kjedepartementet skriv 6. sep tember 1963 at heretter skal sku ledirektøren og fylkesskulesty ret godkjenna programmi — utan å leggja dei fram for de partementet. Ved vurderingi skal dei i hovuddragi halda seg til dei normer som er oppsett i «Plan legging og bygging av skulehus.» Spesialromi med innreiding skal som før leggjast fram for konsu lentane i departementet. Vøla av lærarbustaden på Sekse. Skuld vatn som seig inn i søre kjellarrom, fann ein det best å venta med å leggja golv i romet då ein bygde huset. No er vatnet veitt bort, og kjellaren er stort sett turr. vedteke å leggja ned tregolv i ro met. Krinsformannen vart vald til å få arbeidet gjort. Ein skal og få elt skåp i romet. Ymse innkjøp. Det vart vedteke å kjøpa ei øvingsmatte til Jåstad skule, 2 stolar til Opedal skule og ny stong for seneteppet ved same skulen. Etter oppmoding av handarbeidslærarinna vart det vidare vedteke å kjøpa 2 stryke brett og 2 speglar i handarbeids romi ved Vikebygd og Opedal skular. Skyss til tannlækjar. Lærar Johannes Helleland vart vald til å ordna med skyss for skuleborni i Vikebygd til tann lækjarkontori på Utne eller Lofthus. Skuletannrøkt. |
maalfrid_1e8911617f7934e6d75d9f9409ec08b0a70f1ccb_59 | maalfrid_giek | 2,021 | no | 0.825 | Utestående garantiansvar var ved årsslutt 89,3 milliarder kroner, mot 81,9 milliarder kroner ved utgangen av 2013. En viktig årsak til økningen er en sterkere dollarkurs. Kursen økte fra 6,08 ved årsslutt 2013 til 7,43 kroner per dollar ved årsslutt 2014. 70 prosent av porteføljen er garantert i amerikanske dollar. Porteføljen vokser i norske kroner når kronen svekkes, og binder dermed opp mer av garantirammene. Samtidig øker GIEKs inntekter ved høyere dollarkurs fordi inntektene fortløpende veksles til kroner. Av det samlede utestående ansvar på 89,3 milliarder kroner var 88,2 milliarder kroner innenfor alminnelig garantiordning, tilsvarende 99 prosent. 0,5 milliarder kroner var innenfor byggelånsordningen og 0,4 milliarder kroner innenfor u-landsordningen. De resterende 0,2 milliarder kroner var innenfor gamle ordninger som er under avvikling. Samlet garantiansvar inklusive forpliktende tilbud om garantier (bundet under rammen) var ved utgangen av året 130 milliarder kroner. GIEK utstedte 163 nye garantier for 21,4 milliarder kroner i 2014 på søknader mottatt i 2014 og tidligere, mot 19,9 milliarder kroner fordelt på 180 søknader i 2013. 97 prosent av garantiansvaret er långivergarantier. Det er utstedt garantier på alle ordninger unntatt kraftgarantiordningen. I 2014 mottok GIEK 205 søknader om garantier på til sammen 39,9 milliarder kroner, mot 41,7 milliarder kroner og 213 søknader i 2013. Antall søknader var stigende i tredje tertial, mens kronebeløpet har gått ned sammenlignet med 2013. I 2014 er det kommet flere søknader som er aktuelle for u-landsordningen, hovedsakelig innen fornybar energi. Ny risiko for definerte importører i Ukraina ble fra 1. mai 2014 garantert under u-landsordningen. Garantipremier og gebyrinntekter fra alle ordninger i 2014 var 1,5 milliarder kroner, på samme nivå som i 2013. Garantiporteføljen inneholder en rekke offshorefartøyer og -installasjoner knyttet opp mot oljefelt med utvinningskostnader mellom 20 og 70 USD per fat. Mange av disse fartøyene er beskjeftiget på langsiktige kontrakter for anerkjente oljeselskaper, og vurderes derfor å ha relativt god gjeldsbetjeningsevne i dagens situasjon. Det er også en fordel i et mer presset marked at fartøy finansiert av GIEK er relativt nye og moderne. GIEKs eksponering mot offshore olje- og gassnæringen innebærer en betydelig eksponering og risiko mot selskaper med aktivitet i Nordsjøen, Latin-Amerika og Vest-Afrika. Brasil er det enkeltmarkedet hvor det har vært mest aktivitet dette tiåret. Det er derfor et sentralt marked for GIEKs kunder innen offshore- og spesielt dypvannsvirksomhet. Eksponeringen på Brasil utgjør 20 prosent av porteføljen. Det er fortsatt høy grad av kontraktsdekning i garantiporteføljen og et fåtall nye mislighold. Nedgangen i oljeselskapenes investeringer i 2015 vil redusere både muligheten for å få beskjeftigelse og prisen som kan oppnås for oppdragene. Dersom oljeprisen er vedvarende lav inn i 2016, vil markedssituasjonen kunne gi en nedgang i etterspørsel etter nye garantier. I årsrapporten 2013 ble det oppgitt nye garantier for 24,2 milliarder kroner fordelt på 182 garantier for 2013, se note 22 for forklaring på avviket. 9 I årsrapporten 2013 ble det oppgitt søknader for til sammen 53 milliarder kroner i 2013, se note 22. |
maalfrid_0862c356aa4ff45f009177d43344554f22680897_177 | maalfrid_nibio | 2,021 | no | 0.769 | 2013-03-04 // 09:34 kornpris, for eksempel 2,20 kr/kilo, gir ikke spesielt store utslag på tersklene. Prisene på skadedyrmiddel er betydelig lavere i Danmark enn i Norge. Det er også utviklet en temperaturmodell, som ut fra antall døgngrader, med basis 3 grader, i april til medio mai, angir et forventet tidspunkt for første angrep (10 prosent angrepne strå) av bladlus i vårkorn og høsthvete. Prognosene blir løpende justert på bakgrunn av de aktuelle temperaturforholdene om våren. Verken i bekjempelsestersklene eller i prognosene er nytteorganismene tatt med som noen direkte faktor. Andersen, A. 2003. . Grønn kunnskap e. Vol. 7 nr. 104. Oppdatert 13. |
maalfrid_805ac8af8d95f031a97b99d6297657a976a043a8_2 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.733 | Det er utarbeidet tre konseptvalgutredninger for strekningen Skei – Valsøya. E39 Skei – Ålesund E39 Ålesund – Bergsøya E39 Bergsøya - Valsøya Dette overbygningsdokumentet er en sammenstilling av de viktigste konklusjonene for de tre KVU-ene. I tillegg omfatter overbygningsdokumentet en mer helhetlig tilnærming til strekningen Skei-Valsøya enn det som har vært mulig i de enkelte KVU-ene. Overbygningsdokumentet skal sammen med de tre KVU-ene danne grunnlag for Regjeringens konklusjon om videre planlegging. Prosjektgruppa har bestått av Andre Moltubakk, Jan Stavik og Jon Arne Klemetsaune fra Statens vegvesen, region midt og Kjell Kvåle fra region vest. Styringsgruppa har bestått av Ketil Strand, Statens vegevesen region midt, Paal Fosdal, region vest, samt Ulf Haraldsen fra Vegdirektoratet. Konsulentfirmaet Rambøll har bistått i arbeidet ved å skrive overbygningsdokumentet. Oppdragsleder for Rambøll har vært Erik Spilsberg. I tillegg har Øyvind Lervik Nilsen og Linn Kristin Hassel bidratt til dokumentet. Møre og Romsdal Fylkeskommune (Plan og Analyseavdelingen) har bidratt med kart og figurer til rapporten. |
maalfrid_ed819b28601634989053bee231020ade89fb5ae3_17 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.864 | 1877. Transport Kr. 56,551.86 C. Andre Udgifter . - 2,038.63 Summa Udgift Kr. 58,590.49 Anmærkning. Udgiften fordeler sig saaledes: Sognepræsten til Hof i Solöer, Bidrag af Nettoudbyttet af angst i Præstegaardens Skov til Anskaffelse af Brænde for Aaret 1876. .......................... Sorenskriver Norgren, Bidrag af Udbyttet af Hugst i Sorenskriverembedsgaarden Nysteds Skov til Indkjöb af Ved for Aaret 1877 Sognepræsten til Söndre Land, Bidrag i Henhold til Skovlovens § 67 som Erstatning for det i Aarene 1875 og 1876 indkjöbte Brænde Forskjellen mellem Taxtværdien, Kr. 72, for en ældre, som Folge af et Veianlwg nedlagt Vei paa Hole Prwstegaard og Taxtværdien, Kr. 24.20, for af Prwstegaarden exproprieret Grund til den nye Vei Erstatning til Leilænding Johan Gundersen for Frafaldelse af Fordring paa Fæsteret til en Plads under den Nedre Stördalens Præstegaard tilliggende Eiendom Folvig for Tiden fra 22de November 1876 til 30te Juni 1877, i Henhold til Kgl. Resolution af 12te Mai 1877 Erstatning en Gang for alle til Kjöberen af nysnævnte Eiendom for midlertidigt Afsavn af ovennævnte Plads, i Henhold til samme Resolution Rest paa Udskiftningsomkostninger vedkommende Gaarden Nordre bye i Ringebo hvilke Omkostninger Kjöberen ved Salgskonditionerne ikke er paalagt at udrede. Kr. 280.00 - 64.63 - 320.00 - 47.80 - 146.00 - 1,140.00 - 40.20 Kr. 2,038. |
maalfrid_7f0166785306e9e0daf4d3ce77049b104b034ba6_86 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.641 | (111) (151) 2012.01.09 (180) 2022.01.09 (210) 201202911(1108932) (220) 2012.03.22 (300) 2011.07.12, FR, 11 3 845 855 (540) (541) Merket er et (730) Parfums Christian Dior, 33, avenue Hoche, FR-75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse:3 Perfumery. Klasse:4 Perfumed candles. 2012.09.05 (450) 2012.09.10 (111) (151) 2011.12.13 (180) 2021.12.13 (210) 201202913(1108948) (220) 2012.03.22 (300) 2011.10.11, EM, 010328862 (540) (541) Merket er et (730) ABATEC Electronic AG, Oberregauer Str. 48, AT-4844 REGAU, Østerrike (511) Klasse:9 Apparatus and instruments for conducting, switching, converting, storing, regulating or controlling electricity, the aforesaid goods exclusively in relation to sanitary and sauna installations and infrared applications or wellness applications in general. Klasse:11 Apparatus for lighting, heating, steam generating, cooking, refrigerating, drying, ventilating, water supply and sanitary purposes. Klasse:20 Furniture, mirrors, picture frames; goods (not included in other classes) of wood, cork, reed, cane, wicker, horn, bone, ivory, whalebone, shell, amber, mother-of-pearl, meerschaum and substitutes for all these materials, or of plastics, the aforesaid goods exclusively in relation to to sanitary and sauna installations and infrared applications or wellness applications in general. Klasse:42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research services; design and development of computer hardware and software, the aforesaid services exclusively in relation to sanitary and sauna installations and infrared applications or wellness applications in general. 2012.09.04 (450) 2012.09. (111) (151) 2012.01.02 (180) 2022.01.02 (210) 201202915(1108971) (220) 2012.03.22 (300) 2011.12.27, EM, 010528181 (540) (546) Merket er et (730) AstraZeneca AB, SE-15185 SÖDERTÄLJE, Sverige (511) Klasse:5 Pharmaceutical preparations and substances for the prevention and/or treatment of cardiovascular diseases. 2012.08.31 (450) 2012.09.10 (111) (151) 2011.12.26 (180) 2021.12.26 (210) 201202917(1108988) (220) 2012.03.22 (300) 2011.07.05, BX, 1228575 (540) (541) Merket er et (730) 3E NV, Vaartstraat 61, BE-1000 BRUSSEL, Belgia (511) Klasse:9 Scientific, nautical, surveying, photographic, cinematographic, optical, weighing, measuring, signalling, checking (supervision), life-saving and teaching apparatus and instruments; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; apparatus for recording, transmission or reproduction of sound or images; magnetic data carriers, recording discs; automatic vending machines and mechanisms for coin-operated apparatus; cash registers, calculating machines, data processing equipment and computers; fireextinguishing apparatus. Klasse:42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research services; design and development of computer hardware and software. 2012.08.31 (450) 2012.09. |
maalfrid_db9b31f0ba140420e1d998b5779cabffcc453806_107 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.889 | påfølgende hjerte-lungeredning (HLR) innen 10 minutter. iii. Forventet hjertestans – pasienter i intensivavdeling med skader som ikke er forenlig med liv, og hvor behandling derfor vil bli avsluttet. iv. Hjertestans etter at hjernedød er inntruffet v. Hjertestans under sykehusopphold. Det største problemet med DCD er at organene får et tidsrom uten sirkulasjon (iskemi) uten samtidig å være nedkjølt (varm iskemi). Det øker risikoen for nedsatt eller manglende funksjon etter transplantasjon. Organtransplantasjon fra DCD omfatter først og fremst nyrer. Nyretransplantater viser på kort sikt (7-14 dager) forsinket funksjon etter transplantasjon. Dette innebærer en viss periode med dialyse innledningsvis. Nyretransplantasjoner fra DCD har en feilfrekvens (transplantat som aldri fungerer) på 5-15 % mot 3-5 % for transplantasjon fra donorer med opprettholdt sirkulasjon. På lengre sikt gir ikke transplantasjon fra DCD noen forskjell i funksjonstid og resultatene fem år etter transplantasjon, er like gode uavhengig av om transplantatene kommer fra donorer med sirkulasjon eller DCD. Behandling kategori I, II og V er å fortsette HLR inntil transplantasjonsteamet ankommer, for så å avslutte HLR. Man skal ha et opphold på et definert antall minutter (dette varierer fra 2 til 20 minutter i de forskjellige europeiske land) for å forsikre seg om at døden har inntrådt. Etter oppholdet injiseres et antikoagulerende middel (heparin) inn i aorta gjennom et dobbelt-lumen (DBTL) kateter via femoral arterien, etterfulgt av 20 liter kald perfusjonsløsning. Uttak av organer kan deretter foretas så snart samtykke er avklart, og det ikke er andre forhold som er til hinder for uttak. Kategori III og IV er kontrollerbare i den forstand at organdonasjon kan planlegges før hjertet stopper og iskemitiden i varm tilstand kan minimeres. Det er imidlertid bare kategori III som kan planlegges. Hvis det er aktuelt å bruke lever og lunger, blir donor vanligvis tatt direkte inn i operasjonsrommet straks etter hjertestans. Etter et opphold på et definert antall minutter igangsettes en prosess for uttak av organer. Dersom det bare er nyrer som skal tas, kan også et DBTL-kateter innføres dersom pårørende ønsker å ta farvel med avdøde. Flere steder i verden brukes også kateter i lysken som kobles til en hjertelungemaskin 5 minutter etter at pasienten er erklært død med varig sirkulasjonsstans. Kateteret inneholder en okklusjonsballong som blåses opp for å hindre resirkulasjon av hjertet. Hjertelungemaskinen brukes for å optimalisere organfunksjonen. De etiske implikasjonene ved DCD er at det i mange tilfeller er svært knapt med tid til å innhente samtykke fra pårørende. Det har vært diskutert om det er greit å starte forberedelsesprosessen (bruk av DBTL-kateter) før samtykket innhentes. Donorer i kategori III er fortsatt i live, men vil dø på grunn av at behandlingen avsluttes, og vil deretter bli donor. I slike situasjoner er det viktig å sikre prosedyrer for at behandlingen avsluttes av hensyn til pasienten selv. Vurderingen om pasienten kan bli donor, må komme etter beslutningen om å avslutte behandlingen. Argumentene for å gjeninnføre DCD er at tilgangen på donorer med opprettholdt sirkulasjon er synkende. Behandlingen av alvorlig hjerneskade er bedre enn tidligere, og færre pasienter oppfyller følgelig kriteriene til hjernedød. Samtidig øker etterspørselen etter organer for transplantasjon. Oslo universitetssykehus, Ullevål har fått godkjennelse for forskningsprosjektet En viktig bakgrunn for forskningsprosjektet er å kunne gi tilbud om donasjon til potensielle donorer som ikke kan bli donorer etter gjeldende praksis. Det er heller ikke alle som evner å forstå eller å akseptere, at en pasient er død når vedkommende fortsatt puster og hjertet slår. I slike tilfeller kan det være lettere å akseptere donasjon når respiratoren skrus av, slik at varig hjerte- og åndedrettsstans kan inntre. I tillegg til dette kan DCD donasjon også være lettere å gjennomføre for helsepersonell. De slipper å introdusere begrepet hjernedød for pårørende, og prosedyrene for å trekke tilbake behandling er noe de er trent i. Prosedyrene i forskningsprosjektet er følgende: |
maalfrid_3f8fa4ae3f9da3c034038eb05245906c79936c65_3 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | no | 0.655 | som allerede er i bruk kan benyttes til flere dyr er positivt. Det kan forenkle både innkjøp og lagerhold hos fôrindustrien. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- # Når forordningene foreligger som EU-forordninger og er publisert på Official Journal, må de først innlemmes i EØS-avtalen og deretter fastsettes i forskrift for å være gjeldende rett i Norge. For disse rettsaktene kan dette ventes våren 2021, og norske virksomheter vil dermed få samme bestemmelser på fôrområdet ikke lenge etter EU-landene. Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Svaret må merkes med saksnr. 2020/217027 Høringsfrist: 22.01. |
maalfrid_c6ff5ccfc01bb2d3e5824884934e33ba3096eb4b_24 | maalfrid_nokut | 2,021 | no | 0.903 | medisinsk og helsefaglig forskning) og Clinicaltrials.gov ved intervensjonsstudier. Vi finner denne endringen tilfredsstillende. Tydeliggjøre at det ikke blir et krav at studenter må dra andre steder for å utføre tester og/eller analyser til sine forskningsprosjekt. I den opprinnelige søknaden var det noe uklart om miljøet hadde mulighet til å tilby alle studenter oppgaver ved sin egen institusjon, eller om noen studenter kunne bli pålagt å dra andre steder for å få gjennomført adekvate analyser til sin masteroppgave. I den reviderte søknaden svares det slik: «Det er ikke en forutsetning at studentene reiser på utvekslingsopphold ved andre institusjoner. Forskningsinfrastrukturen på Lillehammer tilfredsstiller de fleste behov for datainnsamling og behandling i våre prosjekter, som definert av TrainsOME-biobanken». Denne redegjørelsen finner vi tilfredsstillende. Høyskolen må vise at emnet Vitenskapsteori og etikk er dekket av person(er) med relevant kompetanseprofil og med førstestillingskompetanse. I den reviderte søknaden er CV for emneansvarlig i vitenskapsteori og etikk vedlagt. Vedkommende er førsteamanuensis og leder for seksjon for filosofi ved HiL. Vedkommende kan også vise til lang erfaring med undervisning i vitenskapsteori og etikk på masternivå. Vi vurderer derfor at personen har relevant og tilfredsstillende kompetanse. |
maalfrid_cf41332773f38647388a5b110e3fc56988993f05_21 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.761 | Number of teams/associations Operating grants, total. Choral and musical societies ..................................... 3 818 3 508 57 262 58 522 Theatres and associations of dancing groups .............. 667 721 17 234 15 189 Voluntary associations working for children and youths 4 118 18 176 46 109 2 153 012 Athletic clubs/rifle clubs ............................................. 6 008 5 677 223 311 238 349 Other associations ................................................... 5 341 6 040 45 717 75 289 1 Form 17 was changed in 2007 and figures are not comparable with previous years. 2 Basis of calculation for operating grants changed in 2007. Figures for 2007 are taken from municipal accounts, function 231/470. Source: Statistics Norway. |
maalfrid_24776a67b500b649dd29d98f1d16043ab22070b4_120 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.215 | (11) (21) 20130581 (22) 2013.04.04 (15) 2013.04.04 (24) 2013.04.04 (43) 2013.10.04 (15) 2013.11.05 (45) 2013.11.25 (18) 2018.04.04 (73) Blancpain SA, Le Rocher 12, CH-1348 LE BRASSUS, Sveits Richard W Chapman, Somerville, NJ, US-, USA (54) Watch (51) 10-02 (72) Alan Apprederisse, Av. du Léman 48, 1005 LAUSANNE, Sveits (CH) (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1. |
maalfrid_2cfaf5df4895b33bd69d8e00f6c95db3f1fd42a4_5 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.98 | Collaboration Penalty 18 NOK each in that round. The next part differed between the Alphabetical and First Author treatment. Subjects in both treatments were shown a table containing the nicknames of four candidates, the names of the candidates' partners in each quiz in Part 1 and each candidate's joint score with their partners. The candidates were randomly selected for each subject. In the First Author treatment, subjects observed a table where the members of each pair of which a candidate had been a part, were listed per contribution. That is, the one who obtained the most correct answers was listed first. Subjects in the Alphabetical treatment observed pairs listed alphabetically according to nicknames. Based on this information, subjects were asked to choose two of the four candidates as team members. These would earn money for them in the following math quiz (quiz 6). For each correct answer in the following quiz, a subjects would get 1 NOK. Each correct answer provided by their teammates would earn the subject 3 NOK. Thus, if a subject had 10 correct answers and her teammates had 5 and 20 correct answers, she would get 85 NOK. Subjects then had 60 seconds to solve as many exercises as possible in quiz 6. Part 3 was similar to Part 2 except that the subjects were asked to pick only one team member, and we presented each subject with information on four, randomly selected candidates' individual scores from the quizzes in Part 1. After picking a teammate, the subjects performed a math quiz (quiz 7). As before, they got 60 seconds to solve as many exercises as possible. The payment scheme was equal to that in Part 2: 1 NOK per correct answer provided by themselves and 3 NOK per correct answer given by the teammate. In Part 4, the subjects were shown the nicknames of three others. We gave them no information about previous performance of the three candidates, only nicknames were displayed. Each subject was then instructed to guess which candidate had performed best and worst in the quiz in Part 3. They were rewarded 10 NOK per correct answer they provided. We conducted the experiment in the spring and fall of 2017 at the University of Oslo. The subject pool consisted of 86 female and 62 male undergraduate students that were affiliated with different faculties and departments. Overall, we conducted eight sessions, each consisting of 16-22 subjects. In four of the sessions we implemented the Alphabetical treatment and in the other four we implemented the First Author treatment. The experiment was computerised and programmed in Z-tree (Fischbacher, 2007). 3See Figure B.1 in the Supplementary Material. 4Prior to the quiz we asked the subjects questions regarding a toy table to see whether they understood how to retrieve information and the listing of the individuals within each pair. |
maalfrid_144233ab781f245c88e28108d47ecbe78b7d4a2a_15 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.801 | En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i IT-behandlingen mm. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. Enslige forsørgere blir definert på bakgrunn av opplysninger hentet fra Rikstrygdeverket. Ifølge Rikstrygdeverket har enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn under 18 år, rett til utvidet barnetrygd, dvs. barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet. Samboere med særkullsbarn (barn som bare den ene av samboerne er mor/far til) har ikke rett til å få utvidet barnetrygd dersom samboerne har levd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene. Det kan likevel forekomme at noen enslige forsørgere med utvidet barnetrygd lever sammen med en annen person i et ekteskapslignende forhold. Dette kan for eksempel skyldes at mottakerne av utvidet barnetrygd har gitt uriktige opplysninger til trygdekontoret, eller at en eventuell samboer ikke har bodd i husholdningen i 12 av de siste 18 månedene. Som del av konsistenskontrollen har det blitt oppdaget at om lag 1900 enslige forsørgere med utvidet barnetrygd også er klassifisert som tilhørende en av de tre familietypene som benyttes i den offisielle familiestatistikken. De fleste av disse var å finne i familietypen "samboere med felles barn". Dette kan igjen skyldes noen av de faktorene som er nevnt over. I slike tilfeller har en latt den offisielle familiestatistikken få forrang ved at disse personene har blitt fjernet fra klassifiseringen som enslig forsørger, og beholdt i familiestatistikken. Inntektsstatistikk for personer og familier består av flere ulike statistikkilder der noen publiseres som egne statistikker. Dette gjelder for eksempel selvangivelsesstatistikken og skattestatistikken. I forbindelse med publisering av disse statistikkene blir det gjennomført ulike konsistenskontroller for å avdekke eventuelle logiske brister. For selvangivelsesstatistikken blir det, for eksempel, kontrollert at delpostene stemmer med sumpostene. På grunn av at registeret har så stort omfang både når det gjelder antall observasjoner og beløpsfelt, er det likevel ikke praktisk mulig å gjennomføre alle konsistenskontrollene på individnivå. For flere av de oppgitte variablene er det også umulig å kontrollere mot andre statistikkilder. Ingen. Totaltelling av alle bosatte i Norge. Det kan oppstå feil i registreringen av inntekter i de grunnlagsdata vi mottar (f.eks. fra skattemyndighetene og trygdeetaten), som ikke fanges opp ved konsistenskontroller. Det er imidlertid ikke oppdaget systematiske feil ved de ulike inntektskomponentene. Inntektsstatistikken har gjennomgått flere endringer opp gjennom årene. Inntektsbegrepet har endret seg over tid som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre. Likevel er inntektsårene 1993-2003 sammenlignbare. Inntektsbegrepene er tilnærmet identisk med Inntekts- # og formuesundersøkelsen for husholdninger (IF). IF er en utvalgsundersøkelse, i motsetning til Inntektsstatistikken for personer og familier som er en fulltelling, og kan i tillegg gi tall for husholdningsenheten. Utvalgsundersøkelser vil ha større usikkerhet når det gjelder å gi tall for små grupper eller mindre geografiske områder. Selvangivelsen er grunnlaget for all inntektsstatistikk for personer i Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesstatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen, og opplysningene innhentes for alle personer i landet. Statistikken ble først tilgjengelig for årgangen 1993. http://www.ssb.no/emner/05/01/inntpf/ http://www.ssb.no/english/subjects/05/01/inntpf_en/ Bokmål (NOS, Norges offisielle statistikk) Bokmål (DS, Dagens statistikk på internett) Engelsk (DS) Økonomi og levekår for ulike grupper, 2004, Rapporter 2004/28, Statistisk sentralbyrå. Alice Steinkellner (2003): Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2001. Dokumentasjon av datagrunnlag og produksjonsprosess. Notater 2003/72. Kirkeberg, Epland, Hagesæther og Steinkellner (2003): Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000, Rapporter 8/2003, Statistisk sentralbyrå. Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2002. NOS D310. |
bruvik_null_null_19601216_9_46_1_MODSMD_ARTICLE1 | newspaper_ocr | 1,960 | nn | 0.571 | Kommunen vil oreigna grunn til bensinstasjon og parkeringsplass. I haust har det vore ført tingin gar mellom representantar for kom munen og oppsitjarane på Dalegår den om kjøp av eit areal ovafor jernbanestasjonen som det er mei ninga å leggja ut til bensinstasjon og parkeringsplass. Bøndene har ik kje vore villiege til å selja tomt, men har gjeve kommunen tilbod om å få leiga arealet under Dalegården si sameige, omlag 19 dekar frå Hjelmeland sitt hus til jernbaneun dergangen, for 4000 kroner året. Det gjeld 4,5 dekar av Dalegården si felles eige ovanfor jernbanestasjonen. Nemnda som har hatt denne saka, rår til at kommunen søkjer å få or eigna turvande grunn av nemnde område. Etter arkitekt Tvilde sitt kart skulle det gjelda eit areal på 4,5 dekar. Nemnda har freista få ei minneleg ordning med bøndene, men utan resultat. Onsdag vedtok heradstyret etter tilråding frå formannskapet at kommunen skal søkja departemen tet om løyve til å oreigna desse 4,5 dekar. |
firdafolkeblad_null_null_19640824_59_64_1_MODSMD_ARTICLE7 | newspaper_ocr | 1,964 | nn | 0.814 | frå Jan Mayen til sjuke hus i Oslo. Den 17 år gamle Rolf Grønne vik frå Nærøy ved Florø er inn lagd på sjukehus i Oslo etter ska der han pådrog seg ved Jan Mayen. Grønnevik, som var på fiske med snurpefartyet «Nord øen», fekk stygge skader då han fekk eine foten mellom dorryen Øog snurpefartyet. Ulukka bar til då Nordøen søkte hamn ved Jan Mayen torsdag. Til all lukke gjekk det eit charterfly til Oslo same dagen Øog ved hjelp frå forsvaret yart Grønnevik send med Øog inn lagd på sjukehus. Siger for A Øog B-landslaget Landskampane i fotball mot Finland torsdag gav gode resultat til Noreg. Nordmennene vann bå de A- Øog B-landskampen, båe med 2 —o, men tapte ungdomslands landskampen med 2 — l. MO-GJENTENE (senior) vart sonemeistrar i handball i Sunnfjord. Dei skal no møte sonemeistrane i Nordfjord. I ein kamp tysdag vann Mo over Førde med J>—4. |
maalfrid_7bcd771a2b770893b34190dd46c77f9c39c8c511_45 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.895 | If has the unique product property (upp), has no non-trivial units for any integral domain. Left orderable groups have upp. This includes torsion-free abelian groups, free groups and braid groups. Upp groups are torsion-free. Higman proved if has no non-trivial units, has no non-trivial units. |
maalfrid_caabb5afb453ed1a9728b94cec87146d114ecb8f_46 | maalfrid_uio | 2,021 | da | 0.927 | Der er altså langt mere på spil end indholdet i læseplanerne, når det drejer sig om at gøre undervisningen i naturfagene inkluderende både for piger og drenge. Det kommer jeg nærmere ind på i de følgende afsnit. Eleverne blev spurgt om deres holdning til naturfagene. Et af spørgsmålene lød: "Jeg kan bedre lide naturfagene end de fleste andre fag". De danske elever er blandt dem, der har mest forbehold over for skolefagene i ROSE-undersøgelsen. |
maalfrid_5cc21be6b45b5ac7185cb336de3f620fed5f12da_57 | maalfrid_imdi | 2,021 | no | 0.736 | langs de dimensjonene vi ber dem vurdere. Dette er et signal om at kartleggingsarbeidet har et forbedringspotensial. Noe av den informasjonen kommunene trenger for å planlegge den første tiden i introduksjonsprogrammet, er relativt enkel å få grep om. Her bidrar kartleggingsarbeidet før bosetting positivt. Andre aspekter ved deltakernes erfaring, kapasitet og motivasjon kan være mer krevende å favne og her er kommunenes erfaringer med den informasjonen de får, mer delt. Kartleggingsarbeidet kan dermed ses som en prosess, der generelle kartleggingsverktøy før bosetting fungerer som et utgangspunkt, men ikke som en fasit. |
maalfrid_7ec30e0032a0b8762892f7d24cd647a5541e1e81_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.831 | settes i stand til å ivareta sitt kontrollansvar. Som nevnt innledningsvis er kontrollutvalget satt til å kontrollere en stadig mer kompleks forvaltning på kommunestyrets vegne, og det er viktig med kunnskap både om kommunal forvaltning og om kontrollutvalgets oppgaver. Det er viktig at kommunen legger til rette for at kontrollutvalgets medlemmer får tilstrekkelig opplæring. Dette kan gjøres enten ved å gjennomføre slik opplæring i utvalget eller ved å gi mulighet for kontrollutvalgsmedlemmer til å delta på kurs, konferanser og lignende knyttet til kontrollutvalgsarbeid. Det finnes flere nasjonale konferanser om kontrollutvalgsarbeid. I tillegg kan det arrangeres regionale møteplasser for kontrollutvalg (se eksempel under). Kontrollutvalget kan arrangere egen opplæring ved å engasjere for eksempel sekretariat, revisjon eller andre fagpersoner til å ta opp aktuelle tema som er tilpasset utvalgets behov. Kontrollutvalgene i Nordlandkommunene Hemnes, Grane, Vefsn, Rana, Nesna, Lurøy og Hattfjelldal arrangerer en årlig felles samling. Disse kontrollutvalgene har felles sekretariat, og det er sekretariatet som arrangerer samlingen. Eksterne foredragsholdere og ansatte fra de ulike kommunene inviteres til å holde foredrag. I 2015 var tema for samlingen blant annet saksbehandlingsregler, roller og ansvar til aktørene i egenkontrollen. Fellessamlingen har til hensikt å være et forum der sentrale aktører i kommunens egenkontroll kan få faglige oppdateringer, utveksle synspunkter og bli bedre kjent med hverandres roller, oppgaver og utfordringer. Kontrollutvalgsmedlemmer, ordførere, rådmenn, revisjon og sekretariat er invitert til å delta. Kontrollutvalgsmedlemmene uttrykker at de har godt utbytte av samlingene. Kursdokumentasjonen legges ut på nettsidene til kontrollutvalgssekretariatet i etterkant. 32 prosent av utvalgsmedlemmene i Nordland mener at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring. Enda flere uttrykker behov for mer opplæring, særlig i starten av utvalgsperioden. Noen tema som kontrollutvalgsmedlemmer i Nordland ønsker mer opplæring i: • Regler for årsregnskap og årsmelding. • Kontrollutvalgets rolle, rettigheter og plikter, samt forholdet til kommunestyret. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre en årlig vurdering av hvilke områder kontrollutvalgsmedlemmene ønsker mer kunnskap om. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne (kommuneloven § 77 nr. 1). |
maalfrid_70933d4a886c745cb87898eb7b875e7dfcf9dffe_10 | maalfrid_uia | 2,021 | en | 0.958 | QGIS is a user friendly Open Source Geographic Information System (GIS) licensed under the GNU General Public License. QGIS is an official project of the Open Source Geospatial Foundation (OSGeo). It runs on Linux, Unix, Mac OSX, Windows and Android and supports numerous vector, raster, and database formats and functionalities. (QGIS, n.d.) In the project QGIS was used for classifying terrain types such as sand, rocks and coastal bare rock in the dataset. This was needed to generate more data in order to train Enkai. Each member received an area on the map to tag and classify, before combining the files and feeding the information to Enkai. At first it was difficult to learn the intricacies of QGIS as a tool. QGIS is fairly complex and many of the features included in the system are not immediately obvious in their use. Our first attempts at generating terrain markers were ineffective and did not achieve anything of note. After contacting the NCA, we were given guidelines on how to approach QGIS in an efficient manner. |
maalfrid_c1ccc87a71e893276f7e0f09b7343318386cfd6e_2 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.833 | ytterligere et insentiv for samarbeid om fellesfag og tverrfaglighet, gjennom at tildelingen for studiepoengproduksjon tilfaller emneproduserende avdeling, mens den strategiske studieplasstildelingen (basis) tilfaller studieprogrameier. Dette gjør at inntektene deles når enhetene samarbeider om å tilby felles emner til ulike studieprogram. HiÅ har utviklet egne moduler for fordeling av midler til laboratorieutstyr og drift av laboratorier. Tildelingen gjennom disse modulene skjer i dag skjønnsmessig. Modellen legger opp til at midlene skal fordeles med bakgrunn i informasjon fra leiestedsmodellen, med vekting av størrelsen på avdelingenes avsetninger. Modulene har ikke blitt ferdig implementert som følge fusjonsprosessen. Budsjettrammene til sentraladministrative enheter ved HiÅ er resultatavhengige. 20 % av uttellingen for studieproduksjon og 40 % av styrets strategiske studieplasstildeling tilfaller de sentraladministrative enhetene samlet. Intern fordeling mellom ulike administrative enheter skjer ved realbudsjettering innenfor den samlede rammen. Tidligere HiGs interne budsjettfordelingsmodell bygger i stor grad på KDs finansieringsmodell, og bestemmer avdelingens driftsrammer. Modellen er bygd opp rundt modulene utdanning og forskning, og en basis- og resultatdel. Basisbevilgningen er historisk bestemt. Basisbevilgningen øker hvis man mottar nye studieplasser over Statsbudsjettet. Den økte basisbevilgningen fordeles slik at 50 prosent går til fagavdelingen som mottar plassen, og resten går til fellesfunksjoner. Utdanning resultat videreføres som 90 prosent av KDs satser for studiepoengproduksjon. Forskning resultat går uavkortet til avdelingene basert på samme prinsipper som i KDs RBO. Den strategiske komponenten er 10 prosent av utdanning resultat. Gamle NTNUs inntektsfordelingsmodell (IFM) er betydelig mer detaljert enn KDs modell, men insentiver peker i samme retning, og bestemmer fakultetenes driftsrammer. På overordnet nivå er IFM og KDs modell like, ved at begge har moduler for utdanning og forskning, fordelt på en basis- og resultatdel. Basisbevilgningen til utdanning er modellert på studieprogramnivå, ved å definere normerte tilbudte studiepoeng som tar høyde for størrelsen og bredden på studieprogrammet, og som bestemmer størrelsen på basisbevilgningen. Basisbevilgningen varierer ikke, og man får verken økt/redusert basisbevilgning for opprettelse/nedleggelse av studieprogram. I tillegg til den normerte basisbevilgningen, får fakultetene deler av sin basisbevilgning til utdanning som et tilskudd til infrastruktur. Utdanning resultat er bygd opp rundt satser for kontakttid og evalueringstid som deretter multipliseres med studiepoengproduksjonen. Satsene er satt på studieprogramnivå, og skal gjenspeile forskjeller i undervisningsintensitet mellom studieprogram. I tillegg får fakultetene uttelling for ferdige masterkandidater gjennom en stykkpris. Forskningsrammen, som er summen av forskning basis og resultat, er definert som summen av timer produsert av vitenskapelige stillinger (eksl. rekrutteringsstillinger) i utdanningssiden i modellen multiplisert med en timesats. Forskning basis ligger fast og justeres for pris- og lønnskompensasjon. Denne fordeles ved en vekting av undervisningstimer av vitenskapelige stillinger fra utdanningssiden i modellen, og en andel av faktisk ansatte førstestillinger. Forskning basis inneholder i tillegg et tilskudd til infrastruktur. Forskning resultat likner på KDs RBO, og dimensjoneres som forskningsrammen minus forskning basis. Selv om metoden for fordeling likner på KDs RBO, har IFM flere indikatorer som f.eks. nyskaping og tverrfaglig veiledning av doktorgradskandidater, og vektingen mellom indikatorene er annerledes. |
maalfrid_4841ed78f5329da572872de28b7913fc5f0353b3_3 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.909 | (Penn State University and University of Copenhagen): . We will discuss recent joint work with Marius Dadarlat relating so-called almost flat K-theory classes (after Connes-Gromov-Moscovici) with a notion of "K-theoretic" quasidiagonality for C-algebras, which aims to try to "see" the K-theory of a group C-algebra using approximately multiplicative maps. (University of Copenhagen): . Each bimodule over rings and gives, via tensor product, a functor between the categories of modules over and. Thanks to work of Rieffel, Haagerup, and others, similar constructions are available when and are C-algebras, and when one considers categories of Hilbert space representations, Hilbert C-modules, or operator modules. I shall discuss the question of adjointability of these tensor product functors, and give an application to the representation theory of real reductive groups. This is joint work with N. Higson and P. Clare. (University of Copenhagen and University of Toronto): . A (very) brief survey will be given of recent progress in the classification of separable amenable C-algebras. There has been progress both in the general theory (with striking results by Matui and Sato), and in the study of examples. (A number of different constructions have been shown to give rise to C-algebras that are not only amenable but amenable to classification!). (University of Copenhagen): . Blackadar's conjecture states that Kirchberg algebras (with the UCT) are semiprojective precisely when their-groups are finitely generated. The forward implication is easy to establish, and the backward implication was proved by Spielberg under the added assumption that the-groups in question are free. I will discuss a new approach to some of the open cases, such as the tensor product of by itself. (University of Copenhagen): . In the talk, I will give an introduction to the three Thompson groups and , and discuss some recent result obtained in collaboration with Søren Haagerup, Maria Ramirez-Solano and Kristian Knudsen Olesen. It is a long standing open problem whether the Thompson group is amenable, or equivalently whether its group von Neumann algebra() isomorphic to the hyper- finite II-factor. Paul Jolissaint has proved that is inner amenable and() has property Γ. In a recent work with Kristian Knudsen Olesen, we prove that and are not inner amenable and() and( ) does not have property Γ. We also prove that if the reduced C*-algebra and Søren Haagerup we use extensive numerical computations to test the amenability problem for by estimating the norms of certain elements of cannot detect whether or not is amenable, but the results we have obtained suggest that the most likely outcome is that is non-amenable. |
altaposten_null_null_20051223_37_298_1_MODSMD_ARTICLE63 | newspaper_ocr | 2,005 | no | 0.737 | Sykepleier Pekka Lapinoja er ikke vant til så fine julegåver fra hjemlandet som den han mottok i går på sykestua. Det var god julestemning og ikke minst juleglede på sykestua på helsesenteret da Bjørn Berg og fly ger Kristian Nergård fra Lufttransport stilte opp med 5.000 kroner i julegave. Pengene kan brukes til hva det måtte være av utstyr. - Det er godt å kunne gi en slik gave i førjulstida, sier Bjørn Berg til Altaposten. Glad finlender Det var Pekka Lapinoja som tok imot pengene på vegne av sykes tua. Han var rask til å finne ut hva julegaven kanskje kan brukes til da vi ba han tenke høyt på hva sykestua trenger. - Det er mye vi kunne hatt behov for å skifte ut av utstyr. Men nye blodtrykksmålere kan jo være bra. De vi har begynner å bli litt slitte, sier finlenderen som for tiden er avdelingsleder på stua. -1 Finland er vi ikke så vant til å få slike gåver fra bedrifter. gir litt aV sitt overskudd i gåver, gjerne til helseinstitusjoner, er veldig bra. Påskjønnelse Bjørn Berg innrømmer at seiv om det er bedriften Lufttransport AS og ikke ham personlig som gir gåven, føles det likevel godt. - Vi startet i fjor med å gi en like dan gave til sykehuiset i Kirkenes. Nå ble sykestuaher ved helsesen teret trukket ut og forosser det fint å kunne deléut Htt påskjøn nelse til dem som står på for job ben dem gjør, sier Bjørn Berg. Med seg på overrekkelsen hadde han flyger Kristian Nergård som er Lufttransports mest erfarne fly ger ved basen i Alta. GODE PENGER: Bjørn Berg (t.v.) og Kristian Nergård fra Lufttransport stilte i går opp på sykestua på helsesen teret med en sjekk på 5.000 kroner. Sykepleier Pekka Lapinoja var glad for påskjønnelsen. |
maalfrid_568abb1155d7bcd673cfc5949f2281dc2c863ebe_11 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.802 | • Ikke kunngjorte vedtak § 35 første (1) b: • «Ikke er kommet frem eller offentlig kunngjort», jf. fvl § 35 første ledd bokstav b – Fri omgjøringsadgang til skade dersom vilkårene er oppfylt. • Hva innebærer «kommet fram» og «offentlig kunngjøring»? – Underretningen må komme fra vedtaksorganet. – Også kunngjøringen må komme fra vedtaksorganet, typisk pressemelding o.l. |
maalfrid_9f9b1b07d78899925a709da80171d5dc410adc4c_154 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.586 | Legedistrikter Tilfelle innført i året M. K. Tils. Tub. i andre I org. Utgått alt Døde Tilfelle under tilsyn pr./i2 1950 Tils. Tilfelle innlagt på sykehus etter tub.lovens § 6 N o r d - T r ø n d e l a g . Meråker Hegra Stjørdal Leksvik Frosta Skogn Levanger Verdal Verran Inderøy Stod Snåsa Beitstad Grong Namsskogan Lierne Overhalla Namsos Klinga Fosnes Flatanger Vikna Leka Kolvereid N o r d l a n d Mosjøen stadslegedistr. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.